6 Departementets vurdering

De fleste høringsinstanser er positive til høringsforslaget. Finansnæringen representert ved Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) og Sparebankforeningen trekker frem at forslaget vil eliminere den rettslige usikkerheten og derigjennom bidra til gunstigere finansiering av OPS-selskap og redusere kostnadene for vegprosjekter gjennomført etter OPS-modellen.

Justisdepartementet og Konkursrådet stiller spørsmål ved behovet for lovendringen. Norveg­finans påpeker at långiverne normalt vil ha samme interesse som boet, nemlig å sikre seg best mulig økonomisk gjennom å oppfylle avtalen billigst mulig. Novegfinans er også usikre på om lån­giverne er kompetansemessig bedre egnet enn boorganer til å påta seg ansvaret for å oppfylle OPS-avtalen.

Samferdselsdepartementet har følgende merknader til Justisdepartementets uttalelse:

Det er i høringsuttalelsen for det første vist til at OPS-selskapets långivere, som regelmessig vil ha panterett i OPS-selskapets krav på vederlag mot staten, etter gjeldende rett har tilstrekkelig vern for så vidt angår panteretten i det vederlaget som OPS-selskapet har opparbeidet før konkursåpningen. Denne del av vederlaget vil være omfattet av fordringspantet.

Departementet er enig i dette, men vil peke på at vederlagsstrukturen og kontrakts­reguleringen i OPS-avtalene fører til at det vederlag som OPS-selskapet etter disse avtalene eventuelt har opparbeidet ved konkursåpningen, kan være svært lavt i forhold til pantekravet (lånet som er ydet til OPS-selskapet). Et av formålene med forslaget er å bidra til redusert risiko for långiverne ved at de sikres at til dels betydelige vederlagskrav som opparbeides etter konkursåpningen, også vil kunne omfattes av panteretten.

I høringsuttalelsen er det for det andre pekt på at det gjelder begrensninger for boets rett til inntreden i en langsiktig kontrakt, at det «ligger i sakens natur at et konkursbo vil eksistere i kortere tid», og at det «må være nokså uaktuelt» at et konkursbo trer inn i en kontrakt og fortsetter drift og vedlikehold av et veganlegg over lengre tid.

Departementet vil bemerke at det etter gjeldende rett er uklart hvilke begrensninger som gjelder for boets rett til å tre inn i langsiktige kontrakter, jf. proposisjonens punkt 3. Av de grunner som det vises til i punkt 4, er det derfor behov for en rettsavklaring for de aktuelle tilfeller. Hvorvidt slik inntreden praktisk sett er aktuell eller ikke, er dessuten usikkert. Som følge av vederlagsstrukturen i OPS-kontraktene vil boet, og dermed kreditorfellesskapet, ved slik inntreden kunne opptjene et vederlag som er vesentlig høyere enn kostnadene ved den kontraktsoppfyllelsen som fører til vederlagsopptjening. Boet har derfor et sterkt incitament for å tre inn. Departementet minner dessuten om at en i norsk praksis har sett eksempler på konkursboer som har pågått i et tosifret antall år – hvilket det i alle fall rent formelt ikke er noe i veien for.

I høringsuttalelsen er det for det tredje antydet at formålet med lovforslaget synes å være å sikre långiver i en situasjon hvor det etter en trepartsavtale utpekes en erstatter for OPS-selskapet. Departementet vil understreke at det ikke er tilfelle. Spørsmålet om boet har inntredelsesrett eller ikke, påvirker långivernes mulighet til å påberope sine rettigheter etter en trepartsavtale, men er uten betydning hvis en erstatter allerede er utpekt (forutsetningsvis med bindende virkning også overfor boet). Situasjonen hvis en erstatter er utpekt, påvirkes derfor ikke av lovforslaget.

Samferdselsdepartementet er enig med finansnæringen når det gjelder behovet for å fjerne usikkerhet om hvorvidt et OPS-selskaps konkursbo kan tre inn i en OPS-avtale.

Usikkerheten bør fjernes av hensyn til at staten som kontraktspart bør ha hevingsrett. Bare på den måte kan staten sikre seg styring med at den som i praksis utfører arbeidet på vegen har den nødvendige kompetanse.

Usikkerheten bør også fjernes for å bidra til gunstigere finansiering av OPS-prosjekter. En institusjon som European Investment Bank (EIB) har eksempelvis satt som betingelse for å yte lån som forutsatt i OPS-prosjekt E39 Lyngdal – Flekkefjord at denne usikkerheten i norsk lovgivning fjernes. En lovendring er en forutsetning for at EIB vil yte gunstige lån i kommende OPS-prosjekt som for eksempel E 18 Grimstad – Kristiansand.