2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Gjeldende regler

Ordningen med høyere avskrivningssats for investeringer i driftsmidler knyttet til utbygging av gassfelt basert på bygging av nytt storskala nedkjølingsanlegg for gassen (LNG), ble innført ved lov 21. desember 2001 nr. 111, jf. Ot.prp. nr. 16 og Innst. O. nr. 2 (2001-2002). Proposisjonen ble fremmet av Regjeringen Stoltenberg på bakgrunn av den planlagte utbyggingen av Snøhvitfeltet. Lovendringen ble utformet som en generell lovregel for investeringer som tilfredsstiller kravet om tilknytning til nytt storskala LNG-anlegg. Det fremgår av proposisjonen at en slik lovregel var vurdert til ikke å stride mot EØS-avtalens statsstøttebestemmelser. På denne bakgrunn ble avskrivningsreglene ikke notifisert til EFTAs overvåkingsorgan (ESA) som mulig statsstøtte.

Ved brev av 11. desember 2001 klaget Miljøstiftelsen Bellona saken inn for ESA, og ba om at det gjøres en nærmere vurdering av forholdet til EØS-avtalens regler om statsstøtte, jf. avtalens artikkel 61 (1). ESA har på denne bakgrunn igangsatt en foreløpig undersøkelse som vil munne ut i en beslutning om enten å finne de forhold som er påklaget forenlig med EØS-avtalen, eller å igangsette en formell undersøkelsesprosedyre. ESA har orientert Finansdepartementet om at den foreløpige vurdering er at gjeldende avskrivningsregler for LNG-baserte gassfeltutbygginger innebærer statsstøtte etter EØS-avtalens artikkel 61 (1) og ikke kan unntas etter artikkel 61 (3). Det vil derfor måtte åpnes formell undersøkelsesprosedyre hvis ikke lovreglene endres.

2.2 Korrespondansen med EFTAs overvåkingsorgan (ESA)

Ved brev av 20. desember 2001 ba ESA på bakgrunn av den mottatte klage fra Miljøstiftelsen Bellona om en redegjørelse, med all relevant informasjon og dokumentasjon, som er nødvendig for å vurdere om det ville foreligge elementer av statsstøtte i forbindelse med Snøhvit/LNG-prosjektet. Det ble særlig bedt om begrunnelsen for utsagnet i Ot.prp. nr. 16 (2001-2002) om at «Endringene er vurdert og funnet å være i samsvar med statsstøttereglene i EØS-avtalen».

Brevet ble besvart ved Finansdepartementets brev av 8. februar 2002 til overvåkingsorganet. Kopi av brevet er inntatt som vedlegg 1 til proposisjonen. I brevet fastholder og begrunner departementet standpunktet om at de vedtatte avskrivningsreglene for LNG-baserte gassfeltutbygginger ikke innebærer statsstøtte etter EØS-avtalens artikkel 61 (1). På bakgrunn av Bellonas klage ble det også gitt en redegjørelse for petroleumsskattelovens regler om og praksis for grensedragningen mellom land- og sokkelskatteregimet der gass føres til land i rørledning for prosessering eller videre behandling ved landterminal.

Ved brev av 18. mars 2002 til norske myndigheter meddeler ESA at endringen i petroleumsskatteloven, etter overvåkingsorganets foreløpige vurdering, kan inneholde statsstøtte i den nevnte artikkelens forstand. Overvåkingsorganet ber om nærmere opplysninger og beregninger som viser den økonomiske betydning av de endrede regler i forhold til Snøhvit-prosjektet, herunder betydningen av og begrunnelsen for å la LNG-anlegget på Melkøya omfattes av petroleumsskatteregimet. ESA viser videre til EØS-avtalens regler om unntak for regionalstøtte, som på nærmere vilkår kan komme til anvendelse for det tilfelle at et skatterettslig tiltak innebærer statsstøtte etter hovedbestemmelsen i artikkel 61. Norske myndigheter inviteres til å fremlegge opplysninger og kommentarer til dette, som kan gi overvåkingsorganet grunnlag for å vurdere om unntaksbestemmelsene kan komme til anvendelse. Det uttales videre at overvåkingsorganet vil åpne formell undersøkelsesprosedyre uten nærmere varsel dersom norske myndigheter ikke svarer innenfor en nærmere angitt frist.

Overvåkingsorganets brev besvares av Nærings- og handelsdepartementet i brev av 19. april 2002. Kopi av brevet følger som vedlegg 2 til proposisjonen. Brevet besvarer ESAs spørsmål og anmodning om tilleggsopplysninger angående avskrivningsreglene og LNG-anleggets forhold til petroleumsskatteregimet, og inneholder dessuten argumentasjon som understøtter standpunktet om at det ikke foreligger statsstøtte etter EØS-avtalens artikkel 61 (1). I tillegg fremlegges opplysninger og anførsler med sikte på at overvåkingsorganet også vurderer anvendelse av avtalens unntaksregler om regionalstøtte i forhold til Snøhvit-prosjektet. På subsidiært grunnlag anfører departementet at alle kriterier for anvendelsen av EØS-avtalens artikkel 61 (3) c er oppfylt, og at den skattemessige behandling som loven og myndighetene legger opp til overfor Snøhvit-prosjektet, derfor er forenlig med EØS-avtalen.

Etter at blant annet Snøhvit-saken var diskutert på fast kontaktmøte mellom ESA og norske myndigheter den 24. april 2002, fant myndighetene behov for å gi overvåkingsorganet ytterligere utfyllende opplysninger om investeringene i og sysselsettingsvirkningene av Snøhvit-prosjektet fordelt på de aktuelle år, med henvisning til EØS-avtalens artikkel 61 (3) c og ESAs retningslinjer for regionalstøtte. Dette ble meddelt i brev av 30. april 2002 fra Nærings- og handelsdepartementet til ESA, som følger som vedlegg 3 til proposisjonen. I brevet ble det også redegjort for den avgjørende betydning en rask avklaring av saken har for realiseringen av Snøhvit-utbyggingen. Rettighetshaverne har opplyst i brev av 23. april 2002 til Nærings- og handelsdepartementet at de etter vanskelige forhandlinger har oppnådd utsettelse til 31. mai 2002 med å løfte de endelige forbehold overfor gasskjøperne i salgskontraktene som er en forutsetning for utbyggingen av Snøhvit. Ifølge rettighetshaverne kan fortsatt uklarhet om de skattemessige rammebetingelser etter denne datoen føre til at det kommersielle grunnlaget for prosjektet bortfaller.

2.3 Møtet mellom finansministeren og ESA 16. mai 2002

Under finansministerens møte med ESA i Brussel 16. mai 2002 ble det meddelt at avskrivningsreglene for LNG-baserte gassfeltutbygginger i petroleumsskatteloven § 3 b, etter ESAs vurderinger så langt, innebærer statsstøtte etter EØS-avtalens artikkel 61 (1). Med uendrede skatteregler vil overvåkingsorganet åpne formell undersøkelsesprosedyre med sikte på en endelig behandling og avgjørelse av dette spørsmålet. Fra ESAs side ble det redegjort for ulike statsstøtteregler, blant annet hvilke muligheter som finnes for at statsstøtte kan anses forenlig med EØS-avtalen. I den forbindelse ble det vist til ESAs tidligere avgjørelse om godkjenning av et regionalt støttekart for Norge.

Finansministeren tok ESAs meddelelse til etterretning og varslet at det ville bli fremmet et lovforslag for Stortinget der det geografiske virkeområdet for avskrivningsreglene avgrenses i samsvar med virkeområdet for reglene om regional støtte.