4 Departementets vurdering

4.1 Krav til læringsmiljøet

Departementet legger vekt på at elever som går på folkehøyskole, har samme status som studenter ved universiteter og høgskoler i den forstand at disse utdanningene ikke er rettighetsfestet. Viktigheten av elevenes læringsmiljø, og hensynet til likhet og konsekvens i lovverket taler for at folkehøyskoleloven får tilsvarende læringsmiljø- og tilsynsbestemmelser som universitets- og høgskoleloven.

Departementet har ikke hjemmel i lov 6. desember 2002 nr. 72 om folkehøyskoler til å fastsette læringsmiljøbestemmelsene i form av forskrifter, som tre av høringsinstansene anmoder om.

Elevene er gitt medvirkning i arbeidet med læringsmiljøet ved folkehøyskolene ved den lovfestede representasjonen i styret, jf. folkehøyskoleloven § 2f. og gjennom lovfestet elevråd ved hver skole, jf. folkehøyskoleloven § 2g. Etter departementets syn ivaretar forslaget til bestemmelse elevenes medvirkning tilstrekkelig.

Etter departementet vurdering knyttes høringsinstansenes forslag om å erstatte «styret» med «skolen» i høringsforslagets § 5a 1. ledd, 2. punktum, til administrative forhold ved den enkelte skole. Da forslaget til endring etter departementets syn ikke innebærer noen realitetsendring når det gjelder styrets overordnete ansvar, samtidig som elevmedvirkningen sikres, slutter departementet seg til forslaget.

Forslaget til lovbestemmelser angir konkrete kriterier for vurderingen av det fysiske arbeidsmiljøet. For noen av kriteriene kan det oppstå tolkingsspørsmål med hensyn til hva som er akseptabel standard i henhold lovens krav. Ved vurderingen av hva som er forsvarlig standard, kan det være relevant å sammenligne med retningslinjer som er fastsatt for læringsmiljøet i grunnskoler og videregående skoler, jamfør forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. og tilhørende veileder. I praktiseringen må det likevel tas hensyn til at dette regelverket er fastsatt med utgangspunkt i bestemmelsen som ikke er fullt ut samsvarende med de foreslåtte bestemmelsene i folkehøyskoleloven.

Utdannings- og forskningsdepartementet er enig i at fravær av mobbing og trakassering er en viktig del av det psykiske arbeidsmiljøet. Likestillingslovens forbud mot seksuell trakassering gjelder også for utdanningsinstitusjoner. Den foreslåtte generelle bestemmelsen i folkehøyskoleloven gir studentene vern også mot andre former for trakassering.

4.2 Tilsyn med læringsmiljøet

Departementet viser til at Arbeidstilsynet allerede har tilsyn med store deler av arealene på folkehøyskolene, og at Arbeidstilsynet derfor bør ha gode muligheter for på en effektiv måte å utvide tilsynet til også å omfatte de resterende arealer ved skolene. Gjennomføring av læringsmiljøkravene kan imidlertid ikke baseres på kontroll alene. Det er de enkelte virksomhetene som har ansvaret for å etterleve kravene og å nå målene for læringsmiljø. Arbeidstilsynet skal medvirke til at virksomhetene tar sitt ansvar på alvor og arbeider systematisk og målrettet med læringsmiljøet. Hovedvirkemiddelet for Arbeidstilsynet er tilsyn med virksomhetens systematiske helse,- miljø- og sikkerhetsarbeid (internkontroll). Tilsynet risikobaseres, og rettes således først og fremst mot bransjer med stor risiko for helseskade eller stor potensiell gevinst for mange arbeidstakere.

Begrepet velferd inngår i to sammenhenger i forslaget til ny bestemmelse. I § 5a 1. ledd heter det at styret skal arbeide for å bedre velferden på lærestedet. Arbeidstilsynet skal ikke føre tilsyn med styrets håndtering av denne bestemmelsen, jamfør § 5a 3. ledd, der Arbeidstilsynets tilsynsoppgaver begrenses til kravene i § 5a 2. ledd. Velferd er i tillegg nevnt som et av kriteriene for å vurdere det fysiske og psykiske arbeidsmiljøet, som Arbeidstilsynet skal føre tilsyn med, jf. § 5a 2. ledd. Det er imidlertid ikke elevvelferd i seg selv som omfattes av tilsynet, men velferdsmessige forhold skal være et kriterium i vurderingen av det fysiske og psykiske arbeidsmiljøet ved lærestedet. Arbeidstilsynets tilsyn vil ikke omfatte velferdsmessige forhold knyttet til elevenes fritidstilbud utenfor skolen.

Når det gjelder psykisk arbeidsmiljø, legger departementet til grunn at kjerneområdet for Arbeidstilsynets tilsyn vil være lærestedenes ivaretaking av psykiske krav til arbeidsmiljøet som del av det systematiske helse,- miljø- og sikkerhetsarbeidet, spesielt med henblikk på mobbing og trakassering relatert til studiesituasjonen. Arbeidstilsynet vil ikke ha kapasitet eller kompetanse til å gå inn som konfliktløsere i enkeltsaker, eller anvise konkrete løsninger ved personkonflikter eller i andre typer arbeidsmiljøsaker. Arbeidstilsynet kan imidlertid undersøke forholdene rundt en konflikt. Slike undersøkelser kan munne ut i pålegg til lærestedet om å ta konkret ansvar for å løse saken. I andre tilfeller kan utfallet bli pålegg om tiltak for generell forbedring av det systematiske helse-, miljø og sikkerhetsarbeidet.

På noen områder fører også andre etater tilsyn med hjemmel i særlover. Arbeidsdelingen mellom Arbeidstilsynet og andre tilsynsmyndigheter må løses på samme måte som ved tilsvarende forhold i arbeidslivet.

4.3 Forskriftshjemmel

Likhet og konsekvens i lovverket taler for at forskriftshjemlene i folkehøyskoleloven gis på samme måte som tilsvarende bestemmelser i fagskoleloven og universitets- og høyskoleloven. Av hensyn til systematikken i folkehøyskoleloven foreslår imidlertid departementet at forskriftshjemmel knyttet til læringsmiljø fastsettes i folkehøyskoleloven § 6, der lovens øvrige forskriftshjemler er fastsatt. Gjeldende § 6 lyder:

«Departementet kan gi nærmere forskrifter om kursordning, internat, kvalifikasjonskrav for undervisningspersonalet og kontroll.»

Departementet foreslår følgende nye bestemmelse:

«Departementet kan gi nærmere forskrifter om kursordning, internat, kvalifikasjonskrav for undervisningspersonalet, kontroll og læringsmiljø.»