6 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 5 a 1. ledd

Forslaget legger ikke opp til krav om lovpålagt utvalg eller elevorgan for behandling av læringsmiljøspørsmål. Etter gjeldende regler er elever sikret representasjon i styret, se folkehøyskoleloven § 2 bokstav f. Styret kan opprette råd eller organ, der læringsmiljøspørsmål kan behandles, se § 2 bokstav g. Elevene kan således gjennom deltakelse i disse fora ha anledning til å påvirke arbeidet med, og utformingen av læringsmiljøet ved skolen. Kravet om å tilrettelegge for elever med særskilte behov gjelder særlig for de folkehøyskoler som mottar særtilskudd for å tilby spesielle opplegg for funksjonshemmede.

Til § 5 a 2. ledd

Bestemmelsen innebærer at skolene skal innrette sitt læringsmiljøarbeid slik at elevene er best mulig sikret mot skader på liv og helse. Arbeidet med å sikre et godt fysisk og psykisk arbeidsmiljø må drives systematisk, og gis nødvendig oppmerksomhet, prioritet og budsjettildelinger. Elevene har rett til å medvirke i dette arbeidet, jf. 1. ledd.

Begrepet «læringsmiljø» omfatter alle faktorer som kan påvirke elevene i en undervisningssituasjon. Skolene har imidlertid kun ansvar for de elementer av læringsmiljøet som med rimelighet kan anses å være innenfor skolens kontrollsfære. Innholdet i kravet om «fullt forsvarlig» læringsmiljø må fastsettes i lys av teknisk og sosial utvikling i samfunnet, og arten av det aktuelle skoletilbud og undervisningsopplegg.

Bestemmelsen konkretiserer hvilke krav som skal stilles til det fysiske arbeidsmiljø. Kravene i 2. ledd bokstav a-i er fastsatt som funksjonsbestemmelser. Dette innebærer at skolene kan finne hensiktsmessige og kostnadseffektive løsninger som tilfredsstiller lovens krav. Det kan gjøres lokale vurderinger av hva som vil være tilfredsstillende standarder ved den enkelte skole og for det enkelte skoletilbud, jf. det som er sagt ovenfor om innholdet i kravet om «fullt forsvarlig» læringsmiljø.

Bestemmelsen om universell utforming i 2. ledd bokstav i innebærer et krav om en utforming og sammensetning av omgivelsene (det fysiske læringsmiljø) på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og særskilt utforming. Begrepet universell utforming finnes også i universitets- og høgskoleloven § 44, og skal i utgangspunktet forstås på samme måte. Det vises til Ot.prp. nr. 40 (2001-2002).

Elevene kan etter bestemmelsen ikke kreve de samme individuelle tilpasninger som en arbeidstaker har krav på etter arbeidsmiljøloven. Dette har bakgrunn i den grunnleggende forskjellen i relasjonen mellom elev og skole på den ene siden, og arbeidstaker og arbeidsgiver på den andre siden.

I forskrift av 17. juni 1977 nr. 9383 bokstav C pkt. V, fastsatt i medhold av arbeidsmiljøloven § 3 nr. 2 a, står det at «arbeid som utføres som praktisk opplæring av elever og studenter i institusjoner som har undervisning eller forskning som formål, skal når arbeidet foregår under forhold som kan innebærer fare for liv og helse, være underlagt tilsyn etter lovens Kap. I, Kap. II, Kap. III, Kap. IV og Kap. VI.» Fordi elever som gjennomfører praktisk opplæring allerede er omfattet av deler av arbeidsmiljøloven, er det ikke foreslått egne bestemmelser om giftige og helsefarlige stoffer og lignende i folkehøyskoleloven.

Skolene er forpliktet til å overholde en rekke andre bestemmelser om arbeidsmiljø, herunder plan- og bygningsloven § 74, likestillingsloven § 8a og forskrift 25. april 2003 nr. 486 om miljørettet helsevern. Styrets ansvar for at skolene drives i overensstemmelse med de lover og forskrifter som gjelder, fremgår av § 5a 1. ledd. Elevene kan gjennom sin representasjon i styret medvirke til at dette ansvaret blir fulgt.

Folkehøyskoler skiller seg særlig fra andre utdanningstilbud ved at elevene bor på internat, og internat inngår som en integrert del av opplæringen. Med lokaler menes også internatdelen.

Til § 5 a 3. ledd

Arbeidstilsynet skal føre tilsyn med både de fysiske og de psykiske krav til læringsmiljøet, jf. § 5a 2. ledd. De psykiske krav til læringsmiljøet må forstås på en noe annerledes måte enn tilsvarende begrep i arbeidsmiljøloven § 12, av den grunn at elevene har en annen tilknytning til skolene enn arbeidstakere har til arbeidsplassen i arbeidsmiljølovens forstand. Kjerneområdet for de psykiske krav vil være forhold knyttet til typiske mobbe- og trakasseringssaker relatert til skolesituasjonen.