7 Høringsinstansenes syn

7.1 Generelle merknader

Finansnæringens hovedorganisasjon og Sparebankforeningen avga felles uttalelse, og uttrykte blant annet at banknæringen er meget positiv til at det nå legges til rette for etablering av rettsvern for pant i skrog m.v. fra tidspunktet for overlevering fra verkstedet/verftet i utlandet og til ankomst ved det norske verftet. Slikt rettsvern vil bedre posisjonen til byggelånsbankene og gi den nødvendige beskyttelse mot konkurrerende kreditorer ved en eventuell konkurs i det norske verftet i slepeperioden. Verdien på slike skrog kan fort komme opp i 50 millioner kroner. Muligheten for etablering av tilfredsstillende sikkerhet i slepeperioden vil øke bankenes evne til å finansiere slike prosjekter til konkurransedyktige betingelser. Det ble også uttalt at problemstillingen blir stadig mer aktuell ettersom et økende antall skrog nå bygges ved utenlandske skipsverft. Banknæringen sluttet seg i all hovedsak til departementets utkast til lovtekst. Eksportfinans sluttet seg til høringsuttalelsen utarbeidet av banknæringen.

Skipsregistrene kunne i all hovedsak slutte seg til de foreslåtte endringer, under forutsetning av at forholdet til skipsbyggingskonvensjonen blir avklart.

Kredittilsynet, Garantiinstituttet for eksportkreditt, Rederienes Landsforening og Landsorganisasjonen i Norge - LO støttet høringsforslaget.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Justis- og politidepartementet, Utenriksdepartementet, Sjøfartsdirektoratet, og Norges Rederiforbund uttrykte at de ikke hadde merknader eller motforestillinger mot forslaget.

7.2 Omfanget av registreringen og pantet

Sjøfartsdirektoratet, FNH/Sparebanken, Eksportfinans, Norges Rederiforbund, GIEK og Skipsregistrene ga sin tilslutning til forslaget om at registreringen og pantet ikke bare skulle omfatte skrog, men også hovedmaskineri og større seksjoner av skroget. Som støtte for at alle disse faktorer skulle omfattes, ble det blant annet vist til at verdimessig vil disse kunne utgjøre sammenlignbare størrelser som selve skroget.

Sjøfartsdirektoratet uttalte at registreringen og pantet bør ha samme omfang som dagens ordning.

Advokatforeningen uttrykte støtte til at skrog og større seksjoner skulle omfattes, men uttalte seg ikke eksplisitt om hovedmaskineri.

Ingen høringsinstanser ga uttrykk for at de var i mot at alle de nevnte komponentene bør omfattes av pantet.

7.3 Tidspunkt for rettsvernsvirkning

Kredittilsynet, Sjøfartsdirektoratet og Norges Rederiforbund støttet en løsning som innebar at det i utgangspunktet stilles krav om slettelsesattest, men at faktisk leveringstidspunkt kunne være skjæringstidspunkt dersom registrering ikke er mulig.

Advokatforeningen mente at det bør være tidspunkt for levering og aksept av skroget som i utgangspunktet danner skjæringspunktet for innlemmelsen av skroget i panteretten som er registrert i Norge, men med det kumulative vilkåret at slettelsesattest må foreligge i de tilfellene hvor skroget faktisk er registrert i et utenlandsk byggregister, for på den måten å unngå potensielle prioritetskonflikter.

Skipsregistrene uttalte at «[v]ed å knytte rettsvirkning til slettingsattest eller ikke-registreringsattest fra utenlandsk skipsregister, vil en oppnå å fastslå rettsverntidspunktet ved et klart og utvetydig autorisert dokument. Det vil også være i overensstemmelse med sjølovens ellers ufravikelige krav om slettelsesattest som vilkår for registrering i norsk skipsregister. Etter den i høringsbrevets nevnte omlegging av registreringspraksis i 2006, ble kravet til slettingsattest ikke ansett å gjelde for skrog som innføres i norsk byggeregister.» Videre påpekte Skipsregistrene at «[i] mange tilfeller vil en ikke klare å få utstedt slettingsattest samtidig med levering fra verft. Det vil også kunne oppstå tvil om registrering i et gitt byggeland er mulig eller fra hvilket register en slik attest skal utstedes. Det kan for eksempel eksistere flere lokale registre eller registre for forskjellige kategorier skip. Det kan derfor i praksis være vanskelig å oppnå rettsvern før slepet er påbegynt. Vi antar at de beste grunner taler for å legge rettsvernstidspunktet til leveringstidspunktet som normalt vil kunne bli greit fastslått ved standard leveringsdokumentasjon og byggebrev. Det vil ellers som før påhvile partene å fremskaffe nødvendig dokumentasjon for eier- og panteforhold, herunder eventuell slettingsattest.»

FNH/Sparebankforeningen, GIEK og Eksportfinans uttalte at de også ønsker at leveringstidspunktet skal være det avgjørende tidspunkt for rettsvernsvirkningen. Det ble blant annet vist til at det kan være tidskrevende og uforutsigbart å oppnå slettelsesattest, samt at en kan i stor grad avhjelpe en mulig prioritetskonflikt gjennom leveringsdokumentasjon.