8 Departementets vurdering

8.1 Omfang

I høringsbrevet ble det uttalt at gjeldende regel i § 43 første og annet ledd inkluderer skrog, hovedmaskineri til skipet og større seksjoner av skipet. Dette taler for å velge samme løsning for det som ennå ikke er ankommet norsk verft. På den annen side er det slik at større seksjoner ofte ikke lar seg registrere i utenlandsk byggeregister, og dette kunne tale i retning av å inkludere bare skrog. Dersom en bare inkluderer skrog kunne man også unngå avgrensningsspørsmål.

Som nevnt over i punkt 7.2, ble det uttrykt bred støtte til at alle de nevnte komponenter skal omfattes av registreringen og pantet. Det ble blant annet fremhevet at verdien av hovedmaskineri kan komme opp i tilsvarende verdi som selve skroget.

Nærings- og handelsdepartementet slutter seg til høringsinstansenes syn.

8.2 Rettsvernsvirkning

I høringsbrevet ble det vist til at det i dag ikke kreves mottatt slettelseserklæring for skrog fra utlandet som er ankommet norsk verft. Det ble stilt spørsmål om en ønsker samme løsning for skrog i slepefasen, eller om det bør innføres krav om slettelseserklæring eller annen dokumentasjon. Videre ble det reist spørsmål om rettsvern for pant i skrog under slep skal gjøres avhengig av at slettingsdokument og adkomstdokument skal være godkjent og arkivert ved Skipsregistrene. Et krav om slettelsesattest, der det er mulig, ville etter departementets oppfatning kunne være en god løsning både i forhold til å unngå prioritetskonflikter og av notoritetshensyn. En kunne tenke seg en løsning hvor det knyttes rettsvernsvirkning til tidspunkt for registrert sletting i utenlandsk byggeregister, der det finnes et slikt, og leveringstidspunkt hvor skroget ikke er registrert. Dette ble da også foreslått i høringsrunden.

I høringsbrevet ble det også vist til at en eventuell endring av sjølovens regler og norsk rett for øvrig om prioritetsrekkefølge neppe ville kunne løse spørsmål om prioritetskonflikt fullt ut i forhold til utenlandske regler, da det så vidt departementet er kjent med ikke finnes harmonisert internasjonalt regelverk på området. God dokumentasjon vil kunne minske uklarhet med hensyn til når rettsvern oppstår. Prioritetskonflikt må eventuelt løses etter internasjonale privatrettslige regler. Det er imidlertid slik at prioritetskonflikter som måtte oppstå ved en endring, ikke adskiller seg vesentlig fra potensielle konflikter som allerede kan oppstå med dagens praksis.

I lys av høringsrunden, er det departementets vurdering at et krav om slettelsesattest normalt ville vært den beste løsning, men at en for denne aktuelle situasjon bør velge en annen løsning. Som understreket av flere høringsinstanser, er det upraktisk å kreve slettelsesattest, noe som også ville kunne redusere betydningen av lovendringen. Leveringstidspunktet kan på sin side normalt dokumenteres og denne løsningen vil være i tråd med gjeldende praksis. Departementet foreslår derfor at det ikke stilles krav om slettelsesattest, men partene anbefales fortsatt å innhente slettelsesdokumentasjon fra utenlandsk register.

Departementet foreslår enkelte lovtekniske endringer i forhold til lovforslaget som ble sendt på høring, bl.a. å harmonisere ordlyden i §§ 31 og 43 samt presisere at faktisk levering fra det utenlandske verftet må ha funnet sted. Uttrykket «verft» er dessuten foreslått erstattet med «verksted», som er terminologien loven ellers benytter.