1 Innledning og sammendrag

1.1 Innledning

Det er Regjeringens mål å forvalte petroleumsressurssene slik at de gir høyest mulig verdiskaping og bidrar til å sikre velferd og sysselsetting. Konsesjonspolitikken, skattleggingen av petroleumssektoren og statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) er viktige virkemidler i den samlede forvaltningen av petroleumsressursene. Petroleumssektoren bidrar til store inntekter for staten, og investeringene i petroleumsvirksomheten er svært høye og gir betydelige ringvirkninger til fastlandsøkonomien. Det er derfor viktig at skattesystemet for denne sektoren er godt utformet.

Regjeringen legger stor vekt på å trekke inn en stor del av overskuddet på sokkelen til fellesskapet. Det er flere grunner til dette. For det første skyldes det at den ekstraordinære avkastningen i petroleumssektoren skriver seg fra ressurser som tilhører det norske samfunnet. Det er ikke rimelig at denne avkastningen skal tilfalle selskapene, herunder utenlandske selskaper og eiere. For det andre kan en stor del av den ekstraordinære avkastningen i prinsippet trekkes inn uten å gi effektivitetstap i økonomien og kan derved gi grunnlag for et lavere nivå på øvrige, vridende skatter. En tredje grunn er at med internasjonale kapitalmarkeder og mobile skattegrunnlag må en større del av skattebyrden bæres av de mer immobile faktorene hvorav naturressurser utgjør en helt immobil del.

Gjennom skattesystemet og SDØE vil Regjeringen sikre at en stor andel av inntektene fra petroleumsvirksomheten tilfaller fellesskapet. Den foreslåtte restruktureringen av SDØE innebærer at skattesystemet i framtiden vil bli et viktigere instrument enn tidligere for å hente inn den ekstraordinære avkastningen i utvinningsvirksomheten.

Regjeringen legger i denne proposisjonen fram forslag til enkelte endringer i petroleumsskatteloven. Forslagene bygger på petroleumsskatteutvalgets innstilling (NOU 2000: 18), høringsuttalelsene til denne, samt merknader til brev av 6. april 2001 fra Finansdepartementet med forslag til mulige endringer i petroleumsskattesystemet.

1.2 Sammendrag

Nedenfor gis en kort oppsummering av de forslagene som fremmes i denne proposisjonen.

Endret fordelingsregel for finansielle poster

For selskaper som har aktivitet på norsk kontinentalsokkel og utenfor, for eksempel i utlandet, fordeles (netto) gjeldsrenter i dag mellom de to skattedistriktene avhengig av nettoinntekten før skatt i de to distriktene, altså henholdsvis utvinningsinntekten på norsk sokkel og utvinningsselskapenes inntekt fra annen virksomhet. Denne fordelingsregelen fører til at en for stor del av gjeldsrentene blir fordelt til sokkelskatteregimet. Dette skyldes både at avkastningen før skatt som oftest vil være høyere på sokkelen enn i annen virksomhet, og at inntekten fra annen virksomhet er lav fordi det sjelden betales utbytte fra datterselskap til sokkelselskapet. Gjeldsrentene kan dermed trekkes fra mot en skattesats på 78 prosent i stedet for mot 28 prosent i landskatteregimet.

Dagens regel fører til at sokkelselskapet har lavere finansieringskostnader enn andre selskaper ved virksomhet utenfor sokkelen. Regelen gir sterke skattemotiver til å legge annen virksomhet inn i sokkelselskapet. Regelen gjør investeringer, etableringer eller oppkjøp lønnsomme bedriftsøkonomisk, som ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomme.

Departementet foreslår å endre fordelingsreglene for fordeling av finansielle poster. Den nye regelen innebærer at et utvinningsselskaps samlede finansielle kostnader (gjeldsrenter etc.) fordeles mellom sokkelskattedistrikt og landskattedistrikt etter skattemessig nedskrevet verdi av driftsmidlene i de to skattedistriktene. Regelen justeres imidlertid slik at det ikke er nødvendig for et utvinningsselskap som har virksomhet utenfor norsk sokkel, å ha maksimal gjeld etter «tynn kapitaliseringsregelen» for å få maksimale rentefradrag mot sokkelen.

Fremføring av underskudd med rente

I dag vil § 10-behandling skattemessig likestille selskaper i og utenfor skatteposisjon ved kjøp av utvinningstillatelser som ikke er på letestadiet. Det er ikke tilfelle når selskapene blir tildelt lisens. Når et selskap vurderer å søke konsesjon på norsk sokkel, har det betydning hvor lang tid det forventes å gå før selskapet kommer i skatteposisjon og derved får trukket fra sine utgifter. Utsiktene til å bære utgifter uten å få skattemessige fradrag eller å få fradrag først langt fram i tid, gir selskaper som allerede har skattepliktig inntekt på sokkelen et fortrinn. Tilsvarende kan nye selskaper la være å gå inn på norsk sokkel.

Departementet foreslår derfor å gi adgang til å fremføre underskudd med rente. Forslaget vil i større grad likestille selskaper i og utenfor skatteposisjon ved vurderingen av nye leteprospekter og utbygginger på sokkelen. Fremføring med rente vil også ha betydning for etablerte selskaper i den utstrekning de tidvis faller ut av skatteposisjon.

Fremføring av underskudd med rente vil også bidra til at skattesystemet behandler overskudd og underskudd på en symmetrisk måte. Å fremføre underskuddet, fremfor at det kommer til fradrag umiddelbart, kan ses på som en sikker investering for selskapene. Det betales ikke skatt av renten på underskuddsfremføring. Fremføringsrenten skal settes til selskapenes alternative avkastning for en slik «investering», som er risikofri rente redusert med skattesatsen for alminnelig inntekt.

Den nye regelen innebærer en skattemessig symmetrisk behandling av overskudd og underskudd. Forslaget vil stimulere nye aktører til å delta på sokkelen og gjøre skattesystemet mer robust i perioder med lave oljepriser.

Overføring av underskudd ved opphør av virksomhet

Det kan tenkes situasjoner der selskapene ikke får fradrag for underskudd fordi de ikke kommer i tilstrekkelig inntektsposisjon til å absorbere underskuddene. Det kan for eksempel skje dersom et nytt selskap på sokkelen investerer i et prosjekt som viser seg å være ulønnsomt, eller der selskapene ikke rekker å utnytte de fremførte underskuddene før konsesjonstiden utløper.

Departementet foreslår at slike gjenstående underskudd tillates overført ved realisasjon av virksomhet og fusjon.

En slik regel vil innebære større sikkerhet for selskaper som ønsker å etablere seg på sokkelen.

Ikke lenger adgang til å trekke fra landunderskudd

Etter gjeldende regler kan inntil halvparten av underskudd i landvirksomhet trekkes fra mot inntektene fra sokkelen. For å skjerme petroleumsskatteinntektene foreslår departementet å fjerne muligheten til å føre halvparten av underskudd fra landvirksomhet i Norge til fradrag i grunnlaget for alminnelig skatt på sokkelen.

Aktivering av renter

Departementet foreslår at det innføres en lovbestemt begrensning i adgangen til å aktivere renteutgifter som kostpris for driftsmiddel som avskrives etter petroleumsskatteloven § 3 b. For å oppnå nødvendig sammenheng i regelverket bør fordelingen av finansposter mellom sokkel og land skje før renteaktivering. Derved vil det underliggende kausalitetskravet som ligger til grunn for rentefordelingen, også få effekt for aktiveringsadgangen.