3 Høringen
3.1 Departementets høringsbrev
I høringsbrev av 11. mars 2005 foreslo departementet for det første en særskilt hjemmel i passloven for elektronisk lagring av biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk i passet. Dette i samsvar med kravene etter EU forordningen av 13. desember 2004.
For det annet foreslo departementet en hjemmel for at den biometriske informasjonen også skulle kunne lagres i en ekstern database (sentralt passregister), med nærmere angivelse av til hvilke formål den lagrede biometrisk informasjonen kunne benyttes til. Her ble det foreslått at den registrerte biometriske informasjon, foruten å skulle kunne benyttes til kontroll av passet og personen ved grensekontroll, eventuelt for ny utstedelse av pass, også kunne benyttes ved utstedelse av andre identitetsbeviser dersom innehaveren samtykket i dette. Det ble ellers foreslått at lagring av fingeravtrykk i passregisteret kun skulle skje kryptert, og slik at det fra den lagrede informasjonen ikke skulle være mulig å kopiere eller gjenskape fingeravtrykksmønsteret. Disse spørsmål vil imidlertid ikke bli behandlet i denne proposisjonen, idet det her vil være behov for ytterligere utredninger og forberedelser.
For det tredje foreslo departementet en bestemmelse om rett for den enkelte til innsyn i den registrerte informasjonen, samt en plikt til å slette biometrisk personinformasjon innhentet og lagret for personalisering (utstedelse) av passet så snart passet er overlevert eller oversendt passinnehaver, samt at biometrisk personinformasjon innhentet til bruk ved passkontroll (grensekontroll) skal slettes så snart kontrollen er avsluttet gjennom verifisering av passet mot passinnehaver.
Endelig foreslo departementet en hjemmel for Kongen til å bestemme at passlovens regler om bruk av biometrisk personinformasjon også skal kunne gjøres gjeldende for pass utstedt med hjemmel i henholdsvis lov 3. mai 2002 nr. 13 om utenrikstjenesten (diplomatpass mv.) og lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingspass mv.)
Ved brev av 08. april 2005 ba departementet høringsinstansene i første omgang kun å uttale seg om forslaget til elektronisk lagring av ansiktsbilde i passet, idet hjemmel for bruk av fingeravtrykk, samt lagring og bruk av biometrisk informasjon i ekstern database, ikke ville bli forelagt Stortinget i denne omgang. I samme brev forlenget man fristen for å kommentere de sistnevnte spørsmål med ytterligere ca. 2 måneder.
3.2 Høringsinstansene
Høringsbrevet ble sendt til følgende adressater:
Akademikerne
Akademikernes Fellesorganisasjon (AF)
Amnesty International Norge
Antirasistisk Senter
Barneombudet
Datatilsynet
Den norske Advokatforening
Den norske Bankforening
Den norske Dataforening
Den norske Dommerforening
Departementene
Det juridiske fakultet, UiO
Det juridiske fakultet, UiB
Det juridiske fakultet, UiTø
Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD)
Det norske Menneskerettighetshuset
En verden
Finansieringsselskapenes Forening
Flyktningerådet
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Forsvarergruppen av 1977
Generaladvokaten
IKT-Norge
Institutt for kriminologi, UiO
Institutt for medier og kommunikasjon, UiO
Institutt for medievitenskap, UiB
Institutt for menneskerettigheter, UiO
Institutt for rettsinformatikk, UiO
Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)
Kommunenes Sentralforbund
Kontor og Datateknisk Landsforening
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Likestillingsombudet
NGO-forum for menneskerettigheter
Norges Bank
Norges forskningsråd
Norges Juristforbund
Norges Kristelige Juristforbund
Norges Lensmannslag
Norges Politisjefforening
Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS)
Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI)
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Nye Kriminalpolitisentralen
Politidirektoratet
Politiembetsmennenes Landsforening
Politiets fellesforbund
Politiets sikkerhetstjeneste
Politihøgskolen
Regjeringsadvokaten
Rettspolitisk forening
Riksadvokaten
Riksarkivet
Sametinget
Senter mot etnisk diskriminering
Sivilombudsmannen
Sparebankforeningen i Norge
Statsadvokatenes forening
Statstjenestemannsforbundet
Statstjenestemannskartellet
Straffelovrådet
Teknologirådet
Toll- og avgiftsdirektoratet
Vegdirektoratet
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
ØKOKRIM
Samtlige høringsinstanser ble også invitert til høringsmøte som ble avholdt den 04. april 2005.
3.3 Hovedinntrykket fra høringsrunden
Et klart flertall av høringsinstansene hadde enten ikke merknader, eller har ikke uttalt seg. Instansene som gav realitetsmerknader gav i hovedsak merknader til den skriftlige omtalen.
Datatilsynet har som konklusjon til høringsuttalelsen gitt følgende kommentar:
«Foreslåtte endringer i passloven ny § 6 bærer inntrykk av å være mangelfullt utredet og begrunnet. Innføringen av elektronisk lagring av biometrisk personinformasjon er ikke tilstrekkelig innebygd, spesielt ut fra et sikkerhetsmessig synspunkt. Viktige elementer som sikkerhet, integritet, ekthet og fortrolighet er ikke behandlet og redegjort for, noe man må forvente når det innføres et nytt regime som antas å vare i årtier. Forslaget til ny § 6 er så mangelfullt utredet at det ikke bør legges frem for Stortinget. Datatilsynet vil derfor fraråde en hastebehandling til Stortinget på grunnlag av ny høringsfrist fredag 15. april 2005.»
Departementet vil vise til omtale under pkt. 5.1.3 og 5.1.4. Når Datatilsynet ellers begrunner sin oppfatning av at lovbehandlingen i Stortinget bør utsettes, har man åpenbart oversett at forslaget om en egen hjemmel for å lagre biometri i passet er motivert ut fra regjeringens ønske om å gi norske reisende et tilbud om fortsatt visumfri innreise når USA fra 26. oktober i år innfører kravet om biometri. Det er for øvrig korrekt når Datatilsynet peker på at fristen for implementering av biometri i EU/Schengen-borgeres pass etter Rådsforordning (EF) nr. 2252/2004 er i løpet av 2006.
Departementet vil også understreke at man senere vil komme tilbake til Stortinget med spørsmål om hjemmel for lagring av biometrisk informasjon i sentral database (passregister). Slik lagring er ikke foreslått i denne proposisjon.
Datatilsynet har videre hatt kommentarer til den tekstmessige omtale. Dette er så langt som mulig blitt tatt hensyn til. Likeså er kommentarene til lovforslaget omhandlet under 5.1.3 og 5.1.4.
Moderniseringsdepartementet har hatt kommentarer til den tekstmessige omtale. Dette er så langt som mulig blitt tatt hensyn til.
Barne- og familiedepartementet og Samferdselsdepartementet tilkjennegav sin støtte til det fremlagte forslaget.