6 Økonomiske og administrative konsekvenser

Innfasing av biometriske persondata i form av et elektronisk lagret ansiktsfoto i passet vil ikke medføre vesentlige endringer for den enkelte passøker ved søknad om pass. For passøkerstedene, politistasjoner og utenriksstasjoner vil det måtte påregnes noen kostnader til opplæring av personell.

De økonomiske konsekvenser er i det vesentlige knyttet til at de nye passene med en elektronisk brikke blir dyrere å produsere enn eksisterende pass. Videre må det påløpe kostnader til teknisk utstyr for datafangst på passøkerstedene (fotoskannere m.v.), samt utvikling av sentrale løsninger for elektronisk overføring og lagring av data.

Innenfor vedtatt budsjettramme for 2005 har Justisdepartementet avsatt 24 mill. kr. til dekning av disse kostnadene. For 2006 er det anslått at merkostnadene knyttet til investeringer og økte produksjonskostnader blir 48 mill. kr. Arbeidet med anbud og kontraktsforhandlinger for oppstart av utstedelse av de nye passene vil snart være avsluttet.

Utenriksdepartementets utgifter knyttet til innføring av biometriske data i politipass vil relatere seg til utstyr for datafangst av biometriske data, kommunikasjonskostnader, bygningsmessige kostnader, opplæringsutgifter og personellkostnader. Disse utgiftene ses for øvrig i sammenheng med innføring av biometriske data i visum. Utenriksdepartementets kostnader knyttet til innføring av biometri i pass og visum anslås til 16 mill. kroner i 2005 og om lag 66 mill. kroner i 2006.

I tillegg vil innføring av biometri ha administrative og økonomiske konsekvenser for produksjon av diplomat-, spesial- og tjenestepass.

De økonomiske konsekvensene vil bli fulgt opp i forbindelse med fremleggelse av de årlige statsbudsjetter. De administrative rutiner ved selve passøkerbehandlingen vil, med unntak av en overgang av datafangst ved hjelp av teknisk utstyr, ikke bli vesentlig endret. På sikt vil man vurdere mulighetene for å åpne for at publikum, så langt råd er, får utført sine passtjenester på nett.

Innfasing av biometrisk informasjon i norske pass tar primært sikte på å gi norske reisende et passtilbud som følger den internasjonale utvikling, og i første omgang for å møte kravet fra USA om fortsatt visumfri innreise for passinnehaver med pass utstedt etter 26. oktober 2005. På sikt vil imidlertid også Norge måtte legge opp til utplassering av leserutstyr på grenseovergangssteder for lesing og kontroll av reisedokumenter basert på biometriske kontrollelementer fra reisende fra land utenfor Schengen-området, herunder reisende med visum til Norge.