1 Proposisjonens hovedinnhold

Helse- og omsorgsdepartementet legger med dette frem forslag til lovendringer slik at personell som skal yte helse- og sosialtjenester til barn eller personer med utviklingshemming skal avkreves politiattest. Formålet med lovendringen er å forebygge seksuelle overgrep mot barn og utviklingshemmede. Med barn menes barn og unge under 18 år.

Videre i proposisjonen legger departementet frem forslag til endringer i saksbehandlingsprosedyrene ved tilbakekall av rekvireringsrett for helsepersonell som har slik rekvireringsrett i Norge på bakgrunn av tilsvarende rett i annet land.

Proposisjonen inneholder også forslag til lovendringer i autorisasjonstittelen farmasøyt.

1.1 Krav om politiattest

Kravet om politiattest omtales i kapittel 2 i proposisjonen. Kravet om politiattest gjelder ved stillinger, arbeidsforhold etc. der helse- og sosialpersonell ved utøvelsen av sitt arbeid kan komme i situasjoner med barn eller personer med utviklingshemming hvor seksuelle overgrep kan finne sted.

Innholdet i lovforslaget omtales nærmere i punkt 2.6. I tilknytning til formålet drøftes også hvilke straffbare handlinger som bør fremgå av attesten. Departementet foreslår at politiattesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt, ilagt forelegg eller er dømt for brudd på straffeloven §§ 192, 193, 194, 195, 196, 197, 199, 200 annet ledd, 201 bokstav c, 203 og 204a (seksualforbrytelser og barnepornografi).

Lovforslagets krav om plikt til å fremlegge politiattest, gjelder politiattest utstedt i Norge.

Lovforslaget innebærer at personell som er ilagt forelegg eller er dømt for overtredelser av ovenfor nevnte bestemmelser om seksualforbrytelser og barnepornografi i straffeloven, skal være utelukket fra å arbeide med barn eller personer med utviklingshemming.

Forslaget er langt på vei harmonisert med gjeldende relevante lover og forskrifter i andre sektorer (asylmottak, barnehager, barnevern og skoler).

Lovforslaget innebærer at det inntas en ny bestemmelse i helsepersonelloven om at politiattest skal avkreves ved tilbud om stilling, ved inngåelse av avtale etter kommunehelsetjenesteloven § 4–2 første ledd, tannhelsetjenesteloven § 4–2 første ledd og spesialisthelsetjenesteloven § 2–1a fjerde ledd, samt ved melding om åpning, overtagelse og inntreden i privat virksomhet. Videre foreslås at dagens hjemmel i strafferegistreringsforskriften til å utstede politiattest i forbindelse med tilsetting av personer som skal yte tjenester til mindreårige etter sosialtjenesteloven § 4–2 bokstav a til d videreføres i sosialtjenesteloven, gjøres obligatorisk og utvides til også å omfatte personer med utviklingshemming.

Departementet foreslår å synliggjøre kravet om politiattest i tjenestelovgivningen ved å ta inn nye bestemmelser i kommunehelsetjenesteloven, tannhelsetjenesteloven og i spesialisthelsetjenesteloven, som henviser til de nye bestemmelsene i helsepersonelloven.

1.2 Tilbakekall av rekvireringsretten

I kapittel 3 legger departementet frem forslag til lovendringer slik at Statens helsetilsyn kan anvende en forenklet saksbehandlingsprosedyre ved tilbakekall av rekvireringsrett for legemidler i gruppene A og B for helsepersonell som har slik rekvireringsrett i Norge på bakgrunn av tilsvarende rett i annet land, men hvor den opprinnelige retten har mistet sin gyldighet.

1.3 Endringer i autorisasjonstittelen farmasøyt

I kapittel 4 legges frem forslag til lovendringer slik at tittelen for den helsepersonellgruppen som i dag blir kalt farmasøyt, blir erstattet med to ulike titler basert på utdanningsnivå. I dag kan både en femårig universitetsutdanning på mastergradsnivå i farmasi og en treårig høyskoleutdanning i farmasi på bachelorgradsnivå kvalifisere til autorisasjonstittelen farmasøyt, jf. helsepersonelloven § 48 første ledd bokstav f.

Departementet foreslår at femårig universitetsutdanning i farmasi skal kvalifisere til autorisasjonstittelen provisorfarmasøyt, og at autorisasjonstittelen blir reseptarfarmasøyt for treårig høyskoleutdanning. Departementet fremmer dette lovforslaget for at titlene skal synliggjøre forskjellene på den kompetansen som oppnås ved de to utdanningene.

1.4 Administrative og økonomiske konsekvenser

Administrative og økonomiske konsekvenser av henholdsvis kravet om politiattest for helsepersonell og sosialpersonell, endringer i saksbehandlingsprosedyrene ved tilbakekall av rekvireringsrett samt endringer i betegnelsen farmasøyt omtales i kapittel 5, under punktene 5.1, 5.2 og 5.3.

Departementet anslår at de samlede kostnader for å finansiere krav til politiattest innen helse- og sosialtjenesten vil beløpe seg til i underkant av kr 6 000 000 per år. Dette vil bli fulgt opp i den ordinære budsjettprosessen.

Endringer i saksbehandlingsprosedyrene ved tilbakekall av rekvireringsrett vil ikke innebære økonomiske eller administrative konsekvenser.

Endringer i autorisasjonstittelen farmasøyt antas samlet sett å medføre en merkostnad på kr 1 340 000,- for Statens autorisasjonskontor for helsepersonell. Dette beløpet tas innenfor Helse- og omsorgsdepartementets rammer.