5 Administrative og økonomiske konsekvenser
5.1 Krav om politiattest for helsepersonell og sosialpersonell
5.1.1 Administrative konsekvenser
Slik det er i dag, utstedes politiattestene av politiet. Politiregisterutvalget påpeker i NOU 2003:21 s. 253 at utstedelse av politiattester krever forholdsvis store ressurser av politiet. Ansettende myndigheter vil etter omstendighetene kunne oppleve noe forsinkelse som følge av at politiattest må innhentes før ansettelse kan finne sted. Departementet antar imidlertid at dette ikke vil utgjøre et stort problem.
5.1.2 Økonomiske konsekvenser
Innen helsetjenesten
I 2004 var det 3 150 årsverk i skolehelse- og helsestasjonstjenesten, fordelt på 217 leger, 237 fysioterapeuter, 1 834 helsesøstre, 271 jordmødre, samt 591 annet personell. Totalt er det ca. 3 900 fastleger i kommunehelsetjenesten, i overkant av 2 000 helsesøstre og ca. 600 jordmødre.
Tar en utgangspunkt i at alle fastleger (ca. 3 900) og samtlige i skolehelsetjenesten og helsestasjonstjenesten skal fremlegge politiattest, vil dette utgjøre ca. 7 100 politiattester (forutsatt nytilsettinger). I denne beregningen er det tatt høyde for at 10 % av årsverkene i skolehelse- og helsestasjonstjenesten (etter at antall legestillinger er trukket fra) er deltidsstillinger.
Antall årsverk av tannleger og tannpleiere i den offentlige helsetjenesten var i 2004 ca. 1 400. Departementet legger i sin beregning nedenfor til grunn at nærmere 100 % av tannpleiere og tannleger i Den offentlige tannhelsetjenesten må fremlegge politiattest (forutsatt nytilsettinger).
Ved somatiske sykehus samt private sykehus med driftsavtale var det i 2004 ca. 56 000 årsverk i pasientrettet virksomhet. Antall avtalte årsverk med helseforetakene blant privatpraktiserende legespesialister var ca. 740. Dersom en tar utgangspunkt i at 60 % av personellet yter helsehjelp til barn eller utviklingshemmede innebærer dette at ca. 34 000 personer ved et eventuelt jobbskifte må fremlegge politiattest.
I institusjoner og poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge var det i 2004 ca. 2 600 årsverk i pasientrettet virksomhet. Departementet legger til grunn at kravet om politiattest vil omfatte alle som arbeider innen det psykiske helsevern for barn og unge.
Dersom en tar utgangspunkt i tallene ovenfor og i at helsepersonell som arbeider med barn eller utviklingshemmede har en årlig rotasjonsrate på 10 %, vil dette innebære krav om ca. 4 600 politiattester per år.
I 2004 innvilget Statens autorisasjonskontor 15 247 søknader om autorisasjon (herunder 2 052 fra de nordiske land, 592 fra EØS-land og 888 fra land utenfor EØS-området). Dersom en tar utgangspunkt i at 60 % av disse vil få tilbud om stillinger innen helsetjenesten hvor politiattest avkreves, innebærer dette at det må utskrives 9 150 politiattester.
Det fremgår av NOU 2003:21 Kriminalitetsbekjempelse og personvern at Politiregisterutvalget legger til grunn en kostnad på kr 200 per politiattest, eventuelt noe mer på grunn av økende etterspørsel etter slike attester.
Dersom en legger til grunn at det vil avkreves 13 800 politiattester til en kostnad på kr 200 per stk, beløper de samlede kostnadene innen helsetjenesten seg til i underkant av kr 2 800 000 per år.
Innen sosialtjenesten
Det er ikke mulig å tallfeste sosialpersonell på samme måte som helsepersonell. Det har sammenheng med flere forhold, herunder at det ikke er autorisasjon av sosialpersonell, og at det i sosialtjenesten ikke foreligger lovpålagte stillinger. Det er også slik at innenfor sosialtjenesten, inklusive pleie og omsorgssektoren, jobber ulike yrkesgrupper: sosialpersonell, ufaglærte og helsepersonell. På denne bakgrunn har vi funnet det nødvendig å ta utgangspunkt i de aktuelle brukergruppene: barn og utviklingshemmede som mottar sosiale tjenester fra kommunene.
De fleste barn får ikke sosiale tjenester. I praksis vil det være barn med funksjonshemminger og utviklingshemmede barn som får tjenester fra kommunene.
Det foreligger ikke tall for hvor mange funksjonshemmede barn som mottar tjenester fra kommunene. Anslaget vil derfor måtte bero på et skjønn. Vi vet imidlertid at ca. 1 000 barn får hjemmetjenester i form av praktisk bistand og opplæring og hjemmesykepleie, nesten 5 000 barn har støttekontakt og ca. 6 000 har avlastning. Samme barn kan motta praktisk bistand og opplæring, støttekontakt og avlastning. Vi legger til grunn at det er knyttet en person til hver tjeneste, mao. 12 000. Vi legger videre til grunn at hver av dem yter tjenester til 2 barn. Dersom anslagsvis 10 % av disse bytter jobb hvert år, vil det innebære 600 nye politiattester i året.
Det var i 2003 i alt 14 848 utviklingshemmede over 16 år. Vi tar utgangspunkt i at alle får sosiale tjenester. Det er samtidig klart at det er stor variasjon i mengden tjenester den enkelte får, fra noen timer i uken til heldøgnstjenester.
Mange av stillingene knyttet til tjenesteyting til utviklingshemmede vil være deltidsstillinger, og erfaringsmessig vil det være en del turnover. Et anslag kan være at ca. en person per tjenestemottaker vil bytte jobb hvert år. Det vil være dette antallet det er aktuelt å kreve politiattest fra hvert år, mao. 14 848 personer.
Dersom en legger til grunn at det vil avkreves 15 450 politiattester fra sosialpersonell til en kostnad på kr 200 per stk., innebærer dette en kostnad innen sosialtjenesten på kr 3 090 000 ved innføring av kravet om politiattest.
Samlede kostnader innen sosial og helsetjenesten
Med utgangspunkt i departementets anslag ovenfor, beløper de samlede kostnader for å finansiere krav til politiattest innen helse- og sosialtjenesten seg til i underkant av kr 6 000 000 per år.
Kostnadene ved innføringen av et krav om politiattest for helse- og sosialpersonell vil bli fulgt opp i den ordinære budsjettprosessen.
Det gjøres oppmerksom på at ovenfor nevnte beregninger ikke omfatter elever og studenter i utdanningsinstitusjoner. Under gjennomføring av praksisstudier vil legestudenter, sykepleierstudenter, fysioterapistudenter etc. etter omstendighetene kunne komme i situasjoner med barn eller utviklingshemmede hvor seksuelle overgrep kan finne sted. Det vises til punkt 2.6.5.3 og omtalen av forskrift om opptak til universiteter og høyskoler.
5.2 Tilbakekall av rekvireringsrett
Forslaget vil ikke føre til vesentlige endringer i Statens helsetilsyns praksis, og vil derfor ikke innebære økonomiske eller administrative konsekvenser.
5.3 Endringer i autorisasjonstittelen farmasøyt
Forslaget til lovendring fører til at tittelen «farmasøyt» ikke lenger blir brukt som en selvstendig tittel slik den blir i dag i henhold til helsepersonelloven. Departementet er av den oppfatning at autorisasjon av helsepersonell er en offentligrettslig akt. Tittelen/autorisasjonen er dermed ikke en vernet ervervet rett for det enkelte helsepersonellet. Lovendringen blir derfor foreslått gjort gjeldende også overfor de som i dag er autoriserte som farmasøyter.
Forslaget til lovendring fører dermed til at Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) må gå igjennom tidligere autorisasjonsvedtak for å skille mellom de to gruppene av farmasøytisk personale. Forslaget om lovendring får derfor i en overgangsperiode visse konsekvenser for arbeidsmengden i SAFH.
I utgangspunktet betaler den som søker om autorisasjon et gebyr for å få behandlet søknaden sin hos SAFH. Per dags dato er gebyret på kroner 670. Departementet er av den oppfatning at det vil fremstå som urimelig at de som allerede har fått tildelt autorisasjon, og betalt gebyr for dette, skal påføres utgifter ved at autorisasjonstittelen endres. Det må dermed påregnes en økonomisk kostnad for SAFH i forbindelse med utstedelse av nye autorisasjonsdokumenter for de som allerede innehar autorisasjon som farmasøyt.
Farmasøyter fikk rett til autorisasjon da helsepersonelloven trådte i kraft 1. januar 2001. Fra dette tidspunkt har SAFH autorisert 3 162 farmasøyter. Av disse har 2 774 utdanning fra Norge og 388 er utdannet utenfor Norge. Med utdanning utenfor Norge menes utdanning fra annet nordisk land, utdanning fra EØS og utdanning fra land utenom EØS.
Utstedelse av autorisasjon skjer hovedsakelig på grunnlag av fremlagt vitnemål, og SAFH vil derigjennom kunne skille mellom de som har femårig universitetsutdanning og treårig høyskoleutdanning.
Norskutdannede farmasøyter har autorisasjon på bakgrunn av universitets- eller høyskoleeksamen, og dette vil i de fleste saker gå frem av søknadspapirene til vedkommende. Farmasøyter med utdanning fra annet nordisk land vil være autorisert i medhold av helsepersonellovens § 48 tredje ledd jf. § 52 jf. Nordisk overenskomst om felles arbeidsmarked for visse yrkesgrupper innen helsevesenet og veterinærer. Alle de nordiske landene har yrkesgrupper tilsvarende den norske femårige universitetsutdannelsen, og alle, unntatt Danmark, har yrkesgruppe tilsvarende den norske reseptarutdanningen.
Farmasøyter med utdanning fra EØS-området kan enten være autorisert i medhold av rådsdirektiv 85/833/EØF, og vil da i utgangspunktet ha oppfylt kravet om minst fem års universitetsutdanning, eller de kan være autorisert etter det generelle direktivet 89/48/EØF (reseptarutdanning på høyskolenivå).
Tilsvarende grenseoppgang må gjøres for personer med autorisasjon på bakgrunn av utdanning fra land utenom EØS. I perioden 1. januar 2001 til 31. desember 2005 har det blitt autorisert til sammen 70 farmasøyter med utdanning fra land utenom EØS. SAFH har i vurderingen av disse sakene foretatt en jevngodhetsvurdering i forhold til dagens norske reseptarutdanning. Ved en lovendring må disse sakene underlegges en helt ny vurdering ettersom det må vurderes hvilken av de to farmasøytiske utdanningene vedkommende har en jevngod utdanning med. Til denne vurderingen må det innhentes ekspertise fra universitetene som utdanner farmasøyter, og dette vil innebære økonomiske kostnader for SAFH. Departementet antar at det vil koste kr 1 500 per sak, (anslagsvis 2 til 3 timer per sak). Til sammen vil vurderingen av utdannelsen til farmasøyter med utdanning fra land utenom EØS medføre en merkostnad på kr 105 000.
Tidsmessig antar departementet at SAFH gjennomsnittlig vil bruke en time per sak, til sammen ca 3 200 timer. Dette utgjør to årsverks arbeid for SAFH. Samlet lønnskostnad til to medarbeidere blir kr 1 120 000.
I tillegg kommer kostnader til porto. Departementet antar det må påregnes ca tre utgående brev per sak, og det vil til sammen utgjøre ca. 9 500 utgående brev. Dette gir en samlet portokostnad på ca. 115 000.
Samlet sett vil forslaget til lovendring medføre en merkostnad på kr 1 340 000 for Statens autorisasjonskontor for helsepersonell. Dette beløpet tas innenfor Helse- og omsorgsdepartementets rammer.
Departementet legger til grunn at lovforslaget ikke kommer til å føre til endringer i antall søknader om autorisasjon. Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) kommer ikke til å bli tillagt nye oppgaver i så måte. Departementet kan heller ikke se at saksbehandlingen blir mer arbeidskrevende ved lovendringen, verken i samband med søknader med norsk utdanning eller i forbindelse med søknader fra personer med utenlandsutdanning.