2 Bakgrunnen for lovforslaget

Domstoladministrasjonen ble opprettet 1. november 2002, jf. kgl.res. 7 mai 2002 nr. 421 og nytt kapittel 1A i domstolloven som ble tilføyd ved lov 15. juni 2001 nr. 62.

Domstoladministrasjonen ledes av et styre som i henhold til gjeldende ordlyd i domstolloven § 33 a (dvs. bestemmelsen slik den lyder før den ikke ikrafttrådte lovendringen 20. februar 2004) skal bestå av syv personer: tre dommere og to advokater oppnevnt av Kongen, og to medlemmer valgt av Stortinget. Den ene dommeren kan byttes ut med en representant for de andre tilsatte i domstolen, jf. § 33 a første ledd annet punktum. Denne adgangen er benyttet, slik at det pr. i dag er to dommere og en annen ansatt i domstolene i styret.

Som følge av Stortingets beslutning om at administrasjonen av jordskifterettene skal flyttes fra Landbruksdepartementet til Domstoladministrasjonen (Besl.O.nr. 42 (2003–2004) jf. Ot.prp.nr. 106 (2002–2003)) ble domstolloven § 33 a endret ved lov 20. februar 2004 nr. 7 slik at det ene dommermedlemmet i styret byttes ut med en jordskiftedommer eller en jordskifteoverdommer.

Det er ikke nødvendigvis gitt at Domstoladministrasjonens styre skal ha jordskiftefaglig kompetanse selv om Domstoladministrasjonen overtar det administrative ansvaret for jordskifterettene. Et samlet Løkenutvalg foreslo at styret skulle ha slik kompetanse i NOU 2002: 9 Jordskifterettenes stilling og funksjoner. Flertallet av høringsinstansene støttet forslaget eller hadde ingen merknader. Den norske Dommerforening var imidlertid mot forslaget. Også Justisdepartementet og Domstoladministrasjonen var opprinnelig i mot forslaget, bl.a. fordi forarbeidene til domstolloven legger vekt på å forhindre et for stort og tungdrevet styre samt at det også er advart mot en korporativ modell der alle arbeidstakergrupper i domstolene er representert, jf. Ot.prp. nr. 44 (2000–2001) s. 79. Justisdepartementet kom imidlertid etter fornyet vurdering til at jordskifte(over)rettene bør være representert i styret, jf. Ot.prp. nr. 106 (2002–2003) s. 55. Departementet er fortsatt av denne oppfatning.

Ved lovendringen 20. februar 2004 nr 7, ble hovedvekten lagt på hensynet til styrets størrelse samt at en enkelt gruppe ikke skal ha flertall i styret. I et brev i forkant av lovendringen – 12. november 2003 – fra landbruksministeren til Stortinget, bl.a. i anledning et forslag om utvidelse til ni styremedlemmer som ble satt fram under høringen i næringskomiteen, viste landbruksministeren bl.a. til Ot.prp. nr. 44 (2000–2001) side 80 andre spalte:

«Størrelsen fremstår som et kompromiss mellom ønsket å ha et styre som ikke er større enn at det kan fungere operativt, effektivt og ubyråkratisk, samtidig som det er viktig å ha god bredde i erfaringsbakgrunn og kompetanse blant medlemmene. Det anses også som et poeng å unngå at en enkelt gruppe skal ha flertall i styret.»

Landbruksministeren uttalte videre at en utvidelse til ni styremedlemmer vil innebære «en endring av intensjonen bak antall styremedlemmer i gjeldende rett», og videre at «Uavhengig av antall styremedlemmer bør balansen mellom domstolsansatte og ikke-domstolsansatte ikke endres».

Justisdepartementet var på den tiden av samme oppfatning som landbruksministeren. Justisdepartementet ser i ettertid at en slik løsning har store svakheter, og at den er vanskelig forenlig med andre, etter departementets syn svært viktige hensyn som også fremheves i Ot.prp. nr 44 (2000–2001), særlig hensynet til bred domstolsfaglig kompetanse i styret. Dersom dagens praksis med å bytte ut den ene dommeren med en representant for de andre tilsatte i domstolen, jf. § 33 a første ledd annet punktum, skal fortsette, vil lovendringen 20. februar 2004 innebære at bare ett av styrets syv medlemmer er en dommer fra de alminnelige domstolene. Dette finner departementet svært lite heldig, tatt i betraktning at man her har å gjøre med et styre for den sentrale domstoladministrasjon. Det er også vanskelig forenlig med de opprinnelige intensjonene bak styresammensetningen. Det vises bl.a. til departementets uttalelser i Ot.prp. nr 44 (2000–2001) side 80:

«Det følger av hensynene bak opprettelsen av et styre at medlemmene samlet må besitte både innsikt og engasjement i samfunnsmessige problemstillinger, så vel som høy domstolfaglig og domstoladministrativ kompetanse.

(…) Ønsket om bred domstolkompetanse i styret gjør at det må sitte dommere i styret. Det er viktig at den praktiske domstolerfaring er tungt representert i et slikt styre, som skal spille en aktiv rolle i det administrative arbeidet og utviklingsarbeidet overfor domstolene. Det er ønskelig at dommerrepresentantene har erfaring fra ulike typer domstoler (…)

Selv om det som hovedregel bør oppnevnes tre dommere (…), bør det åpnes for at Kongen kan erstatte ett av de tre dommermedlemmene med en annen særlig kvalifisert representant for domstolene.”

Lovendringen 20. februar 2004 har også blitt sterkt kritisert av Den norske Dommerforening. I brev 29. september 2004 til justisministeren uttaler Dommerforeningen bl.a. følgende om lovendringen:

«Skal man opprettholde dagens ordning med to representanter for dommerne, kan de øvrige tilsattes representant ikke gjenvelges. Dommerforeningen antar at det ikke er ønskelig.

Dommerforeningen må be om at antall dommerrepresentanter i styret tas opp til ny vurdering. Vårt prinsipale syn er at det skal være tre dommerrepresentanter, en fra hver instans. Det er uakseptabelt med færre enn to representanter.»

På denne bakgrunn har departementet funnet det nødvendig å fremme forslag om ny endring av domstolloven § 33 a.

Et høringsnotat med forslag til ny endring av domstolloven § 33 a ble sendt på høring 16. februar 2005 med høringsfrist 30. mars 2005. Adressater for høringen var:

Departementene

Riksadvokaten

Regjeringsadvokaten

Fylkesmennene

Politidirektoratet

Domstoladministrasjonen

Høyesterett

Lagmannsrettene

Tingrettene

Jordskifterettene/jordskifteoverrettene

Kommunenes Sentralforbund

Den Norske Advokatforening

Den norske Dommerforening

Datatilsynet

Følgende høringsinstanser avga høringsuttalelse:

Finansdepartementet

Landbruks- og matdepartementet

Høyesterett

Hålogaland lagmannsrett

Frostating lagmannsrett

Gulating lagmannsrett

Borgarting lagmannsrett

Agder lagmannsrett

Eidsivating lagmannsrett

Oslo tingrett

Asker og Bærum tingrett

Bergen tingrett

Stavanger tingrett

Frostating jordskifteoverrett

Sør-Rogaland jordskifterett

Nedre Telemark jordskifterett

Lofoten og Vesterålen jordskifterett

Sunnfjord og Ytre Sogn jordskifterett

Nordfjord jordskifterett

Tekna (etatsforeningen i jordskifterettene)

Domstoladministrasjonen

Kommunenes Sentralforbund

Den norske Dommerforening

Den Norske Advokatforening

Tjenestemannsorganisasjonene i Domstoladministrasjonen (Akademikerne og Parat)

Følgende instanser hadde ikke merknader til forslaget eller opplyste at de ikke avga uttalelse:

Utenriksdepartementet

Olje- og energidepartementet

Miljøverndepartementet

Nærings- og handelsdepartementet

Moderniseringsdepartementet

Helse- og omsorgsdepartementet

Fiskeridepartementet

Samferdselsdepartementet

Barne- og familiedepartementet

Forsvarsdepartementet

Riksadvokaten

Politidirektoratet

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Vestfold

Solør tingrett

Datatilsynet