3 Bakgrunnen for dagens styremodell

Om styremodellen og sammensetningen av Domstoladministrasjonens styre heter det følgende i Ot.prp. nr 44 (2000–2001) side 79 flg:

«Justisdepartementet foreslår at man velger en modell med et styre for domstoladministrasjonen med selvstendig ansvar, langt på vei i tråd med den danske modellen. Etter Justisdepartementets vurdering bør imidlertid styret i Norge ikke i like stor grad som i Danmark settes sammen med sikte på at alle arbeidstakergrupper i domstolene skal være representert. Utgangspunktet bør være at domstoladministrasjonen ikke skal styres etter en korporativ modell. Styret bør derfor ikke settes sammen på grunnlag av oppnevnelser foretatt av de enkelte fagforeningene.

7.11.4 Styrets sammensetting og prosedyre for oppnevning

Det følger av hensynene bak opprettelsen av et styre at medlemmene samlet må besitte både innsikt og engasjement i samfunnsmessige problemstillinger, så vel som høy domstolfaglig og domstoladministrativ kompetanse.

I styret bør det sitte representanter valgt nettopp på grunnlag av deres brede samfunnsmessige innsikt og engasjement. Disse anses som allmennhetens representanter, og bør ikke samtidig ha bakgrunn fra rettsvesenet. Som allmennhetens representanter må man tilstrebe utnevning av personer som nyter tillit hos folk flest ved at de har personlige egenskaper og faglig innsikt.

Ønsket om bred domstolkompetanse i styret gjør at det må sitte dommere i styret. Det er viktig at den praktiske domstolerfaring er tungt representert i et slikt styre, som skal spille en aktiv rolle i det administrative arbeidet og utviklingsarbeidet overfor domstolene. Det er ønskelig at dommerrepresentantene har erfaring fra ulike typer domstoler. Ønsket om at dommerrepresentantene i styret skal ha høy domstolfaglig kompetanse, kombinert med innsikt og engasjement i administrative og utviklingsorienterte oppgaver ved domstolene, må være det sentrale ved personutvelgelsen. Dette hensynet er etter Justisdepartementets vurdering viktigere enn at samtlige tre instanser er representert, selv om det i utgangspunktet er positivt med styrerepresentasjon fra ulike instanser.

Selv om det som hovedregel bør oppnevnes tre dommere som medlemmer av styret, bør det åpnes opp for at Kongen kan erstatte ett av de tre dommermedlemmene med en annen særlig kvalifisert representant for domstolene. En slik representant skal i så fall være en ansatt i domstolene som ikke er dommer, men som forutsettes å kunne tilføre styret for domstoladministrasjonen verdifulle impulser i forhold til administrasjon av domstolene generelt. Kongen vil i forbindelse med den enkelte oppnevning stå fritt til å velge om det skal oppnevnes tre dommere i styret, eller om ett av de tre medlemme skal være en annen representant for domstolene.

Videre er det ønskelig med representasjon fra brukersiden i form av to advokater. Det kan være privatpraktiserende advokater, advokater ansatt i næringslivet eller advokater fra offentlig forvaltning. Justisdepartementet legger til grunn at også ansatte advokater hos Regjeringsadvokaten og påtalemyndighetens aktorer kan oppnevnes som styremedlem. De advokater som oppnevnes bør besitte prosedyreerfaring fra retten, for å kunne se domstolene fra prosessfullmektigenes og partenes ståsted.

Justisdepartementet foreslår at styret oppnevnes med til sammen syv medlemmer. Størrelsen fremstår som et kompromiss mellom ønsket om å ha et styre som ikke er større enn at det kan fungere operativt, effektivt og ubyråkratisk, samtidig som det er viktig å ha god bredde i erfaringsbakgrunn og kompetanse blant medlemmene. Det anses også som et poeng å unngå at en enkelt gruppe skal ha flertall i styret. Når det tas i betraktning at man her har å gjøre med et styre for den sentrale domstoladministrasjonen kan det ikke være en avgjørende innvending at styret etter Justisdepartementets forslag vil ha et flertall av representanter som er juridisk utdannet.

Justisdepartementet foreslår på denne bakgrunn at styret for domstoladministrasjonen settes sammen av:

• To representanter for allmennheten

• Tre dommere, dog slik at det kan oppnevnes én annen særlig kvalifisert representant for domstolene i stedet for en av dommerne

• To advokater

Domstolkommisjonens flertall har foreslått at styret settes sammen med de samme personene som skal sitte i Innstillingsrådet, jf. nedenfor i kapittel 8. Justisdepartementet anser ikke dette som hensiktsmessig. Arbeidsmengden for Innstillingsrådet alene taler imot en slik løsning. Både arbeidet i styret og i Innstillingsrådet vil kunne bli relativt tidkrevende, med korte frister. Det er også behov for ulik kompetanse i disse organene. Styret for domstoladministrasjonen bør i større grad enn Innstillingsrådet og Tilsynsutvalget, jf. kapittel 8 og 11, settes sammen av personer med en bred samfunnspolitisk og domstolsfaglig bakgrunn, med erfaring fra styrearbeid og med kompetanse og interesse for administrativt arbeid og utviklingsarbeid. I Innstillingsrådet må det i sterkere grad vektlegges interesse og kompetanse innen rekruttering og personalutvelgelse, selvfølgelig i kombinasjon med samfunnsinnsikt og domstolfaglig kompetanse. Justisdepartementet foreslår derfor at det oppnevnes ulike personer til styret og til Innstillingsrådet.

Når det gjelder oppnevningen av dommerrepresentantene i styret kan det være aktuelt å motta forslag fra eksempelvis domstolene og Den norske Dommerforening. Ved oppnevningen av advokatrepresentantene kan det tilsvarende vurderes om det bør innhentes forslag fra de organisasjoner som representerer de aktuelle gruppene. Justisdepartementet understreker imidlertid at regjeringen uansett står fritt i sitt valg av personer til styret. Tilsvarende prinsipper bør gjelde i forhold til Innstillingsrådet og Tilsynsutvalget for dommere.

Justisdepartementet foreslår at de to representantene for allmennheten velges av Stortinget, og at de øvrige styremedlemmene oppnevnes av regjeringen. Etter departementets oppfatning vil dette bidra til å gi styret maksimal tillit utad, samtidig som det bidrar til å skape en god balanse mellom statsmaktene.

Oppnevningsperioden bør være fire år, med mulighet for gjenoppnevnelse/gjenvalg èn gang.»