2 Innledning

Det siste året er det blitt rettet stor oppmerksomhet mot ulovligheter innenfor fiskerinæringen, både i forhold til fartøysiden og i forhold til landsiden. Det har dreiet seg om påstander om både alvorlige og omfattende overtredelser av regelverket. En del forhold er avdekket gjennom kontrollinstansenes arbeid, og reagert mot. En del forhold står fortsatt som påstander.

Verken myndigheter eller næring vil kunne leve med at overtredelser kan foregå upåtalt. Man vil heller ikke kunne leve med påstander om omfattende ulovlighter, selv om det bare forblir påstander. Slike påstander, i det omfang som har fremkommet i det siste, kan stille en hel næring i miskreditt.

Fiskeridepartementet har ansvaret for at alt norsk fiske, og utenlandsk fiske i farvann under norsk fiskerijurisdiksjon, utøves i samsvar med norske lover og forskrifter. Fiskeridirektoratet, Kystvakten og fiskesalgslagene står for den utøvende del av kontrollarbeidet, med særlig toll- og skattemyndighetene som viktige samarbeidspartnere.

«Farvann under norsk fiskerijurisdiksjon» er et begrep som nyttes ofte. Det omfatter her området innenfor fiskerigrensen på 12 nautiske mil fra grunnlinjene ved fastlandet og det indre farvann ved fastlandet, videre territorialfarvannet ut til 4 nautiske mil og indre farvann ved Svalbard og Jan Mayen, samt Norges økonomiske sone, fiskevernsonen ved Svalbard og fiskerisonen ved Jan Mayen.

De havområdene som Norge forvalter, til en viss grad i fellesskap med andre land for så vidt gjelder enkeltbestander, omfatter noen av verdens mest produktive kyst- og havområder. Med visjonen «Verdier fra havet - Norges fremtid» er det satt ambisiøse mål for den nasjonale betydning som fiskeri- og havbruksnæringen skal ha i fremtiden.

De levende marine ressurser er fornybare, men ikke uuttømmelige. Disse ressursene er det norske samfunnets fellesarv. Forvaltet på en god måte, vil de evigvarende gi positive bidrag til fellesskapet. Høsting og annen virksomhet må derfor utøves og reguleres både med et kortsiktig og et langsiktig tidsperspektiv, det vil si på en måte som både utvikler næringen i dag og som sikrer ansvarlighet og langsiktig bærekraftighet for fremtiden.

Fangst av yngel, utkast av småfisk og omskriving av fangst er i strid med regelverket. Det store flertall av de næringsdrivende innenfor norsk fiskerinæring er seriøse utøvere av en lang og stolt yrkestradisjon. Slike enkelthandlinger fra et mindretall undergraver imidlertid flertallets tiltro til og aksept av de reglene som er satt.

Videre er det slik at uregistrert uttak av fiskebestandene svekker det vitenskapelige grunnlaget for bestandsvurderingene, som ligger til grunn for de årlige kvotefastsettelsene.

Det må også tas i betraktning at Norge eksporterer opp mot 95 % av produksjonen fra fiske og oppdrett. Markedet spiller en betydningsfull rolle, også i norsk ressursforvaltning. Det er en særlig styrke at norske fiskeprodukter kan markedsføres ikke bare som rene og sunne matvarer, men også at miljøhensyn er ivaretatt i produksjonen og at fiske og fangst foregår innenfor rammene av naturens bærekraft, innenfor de fastsatte kvoter og med metoder som for øvrig er etisk forsvarlige.

Når en bærekraftig utnytting av fiskeriressursene er en overordnet målsetting, sier det seg selv at det er tvingende nødvendig å holde kontroll med uttaket av fisk. En forbedret ressurskontroll vil komme fiskerne og næringen til gode. Næringens lønnsomhet på sikt er avhengig av et godt forvaltnings- og kontrollregime.

Fiskeriministeren holdt 3. mai 2001 en redegjørelse for Stortinget om ulovligheter, kontroll og tiltak i fiskerinæringen. Redegjørelsen følger som trykt vedlegg til denne proposisjonen.

Her er det gjort nærmere rede for situasjonen i fiskeriet og med kontrollen i redegjørelsens punkt 2. Videre er det i punkt 3 gjort rede for kontrollinstansene Fiskeridirektoratet, Kystvakten og fiskesalgslagene, deres hovedoppgaver og ressursbruk, mens punkt 4 inneholder nærmere opplysninger om omfanget av kontroll. I punkt 6 er det gitt en vurdering av omfanget av ulovligheter. Innledningen i dette punktet er som følger:

«Ulovlighetene kan altså ta mange former. Det ligger i sakens natur at det er umulig å ha sikre fakta om størrelser med hensyn til regelstridig overfiske og andre brudd på fiskerilovgivningen. Tilgjengelige opplysninger og de slutninger vi kan trekke på dette grunnlaget antyder likevel klart at omfanget er uakseptabelt stort og at ressurskontrollen må styrkes både for å sikre ressursgrunnlaget, hindre økonomisk kriminalitet og rette opp inntrykket av fiskerinæringen.»

Redegjørelsen inneholder videre en oversikt i punkt 7 over gjennomførte tiltak for å styrke ressurskontrollen. I sammenheng med de tiltakene som foreslås her i denne proposisjonen, bør det være nevnt at et av disse allerede iverksatte tiltakene er at Fiskeridirektoratet er instruert om å ta i bruk en lovhjemlet adgang til midlertidig eller permanent å trekke tilbake et fartøys rett til å drive ervervsmessig fiske eller en fiskekjøpers rett til å ta mot fisk i førstehånd («administrative sanksjoner»).

I redegjørelsens punkt 8 omhandles ytterligere tiltak som vil bli gjennomført fra Regjeringens side. Her heter det innledningsvis:

«Regjeringens klare mål er en god og kostnadseffektiv ressurskontroll som sikrer kontroll med ressursuttaket. Det er viktig at vi har et kontroll- og sanksjonssystem som avspeiler at kostnadene ved å bryte regelverket overstiger eventuelle gevinster av slik aktivitet.

Legitimitet for reguleringer, øvrige forvaltningstiltak og kontroll er vesentlig for at næringen skal holde sin virksomhet innenfor satte rammer. Uten at næringsutøverne finner lover og regler rimelige og forståelige vil en god ressursforvaltning være uoppnåelig. Det er derfor viktig at alle ledd i næringen både finner reguleringene og kontrollen rimelig, samt har tiltro til at de andre delene av næringen også er lovlydige.

Derfor må den økte innsatsen settes inn både til havs for å få bukt med utkast av småfisk, og på land for å få bukt med kvoteomgåelser.»

De tiltakene som er tatt opp i redegjørelsen, er tiltak på flere plan. Det dreier seg blant annet om administrative tiltak som å styrke koordineringen mellom Fiskeridirektoratet, Kystvakten og salgslagene, og å utnytte de mulighetene som moderne teknologi gir til en bedre og mer effektiv kontroll. Det dreier seg videre om ressursmessige tiltak som å styrke Fiskeridirektoratets kontrollbemanning, og det dreier seg om å endre lover og regler for å legge til rette for en bedre kontroll.

De lovendringer som legges frem i denne proposisjonen, har således det til felles at de på ulike måter og direkte eller indirekte skal bidra til å styrke ressurskontrollen og en bærekraftig forvaltning av de levende marine ressursene.

Det kan gjennom proposisjonen bli skapt et inntrykk av at alle problem kan løses ved lover og regler, og nitid kontroll med disse overholdes. Dette er ikke et riktig inntrykk. Det dreier seg først og fremst om en holdning til det å høste av levende ressurser, og en holdning til det å høste med et langsiktig perspektiv. Fiskeriministerens redegjørelse ble avsluttet med følgende:

«Jeg begynte denne redegjørelsen med å peke på at Norge har ansvaret for noen av verdens største og mest produktive kyst- og havområder, og at med visjonen «Verdier fra havet - Norges framtid», har vi satt oss ambisiøse mål for den nasjonale betydning fiskeri- og havbruksnæringen skal ha i fremtiden.

I tillegg er det etisk høyverdig å drive produksjon av mat. Moderne livsførsel har dessverre gjort det nødvendig å gjenta dette.

Norsk fiskeri- og havbruksnæring har et enestående utgangspunkt. Men dette kan vi skusle bort hvis vi ikke sammen - myndigheter, næringsorganisasjoner, næringsutøvere og samfunnet for øvrig - skikker oss godt i vårt hushold av havet. Havet, kysten, fisken og de øvrige rikdommer det levende marine miljøet tilbyr gir oss enorme muligheter.

Derfor må vi ha en god ressursforvaltning. Derfor må vi ha en effektiv ressurskontroll. Derfor må vi ha en aktiv holdning til lov- og regelbrudd. Derfor er arbeidet med å fremme ei næring som i alt og ett jobber sammen for å fremme våre felles mål, særdeles viktig. Derfor må vi ta et krafttak nå.»

Dette bør ligge til grunn også ved helhetsvurderingen av de forslag som fremmes her.