2 Utvidelse av fedrekvoten med 1 uke

2.1 Om fedrekvoten

Fedrekvoten innebærer at en andel av stønadsperioden for fødsels- og adopsjonspenger er reservert for far. Fedrekvoten utgjør i dag 4 uker av stønadsperioden. Som hovedregel faller ukene bort dersom far ikke benytter dem.

Retten til fedrekvote ble innført med virkning fra 1. april 1993, jf. Ot. prp. nr. 13 (1992-93). Siktemålet var å få flere fedre til å ta aktivt del i omsorgen i barnets første leveår. Helt siden 1977 har fedre hatt mulighet til å dele fødsels- og adopsjonspengeperioden med mor. Få benyttet seg av denne muligheten; bare 2-3 prosent av fedrene tok ut fødsels- og adopsjonspenger på begynnelsen av 90-tallet.

Innføringen av fedrekvoten medførte en betydelig økning i fedres uttak av fødselspenger, og andelen som benytter fedrekvoten har økt gradvis siden 1993. I 2004 benyttet nær 90 prosent av fedrene som hadde rett til fedrekvote seg av denne retten.

Innføringen av fedrekvoten i 1993 skjedde i kombinasjon med en forlengelse av stønadsperioden til dagens varighet på 42 uker med 100 prosent dekning eller 52 uker med 80 prosent dekning. Et mål med fedrekvoten var at denne også skulle påvirke diskusjonen hjemme om hvordan permisjonen som helhet skulle deles og føre til at fedre på sikt tok en lengre del av permisjonen. Dette har skjedd i mindre grad enn forventet. Andelen fedre som tar ut mer enn 4 uker har likevel over tid vært svakt økende. I 2004 var det 16,6 prosent av fedrene med fedrekvoteuttak som tok ut mer enn 4 uker av stønadsperioden.

2.2 Gjeldende rett

Reglene om fedrekvote er regulert i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) kap. 14, henholdsvis i § 14-10 for fødselspenger og i § 14-19 for adopsjonspenger.

Stønadsperioden for fødselspenger er totalt 52 uker med redusert dagsats (80 prosent dekningsgrad) eller 42 uker med full dagsats (100 prosent dekningsgrad) jf. folketrygdloven § 14-7. Det følger av folketrygdloven § 14-10 at 4 av disse ukene er forbeholdt far. Ukene bortfaller som hovedregel når far ikke benytter dem.

Etter § 14-10 første ledd er det en forutsetning for rett til fedrekvote at både mor og far fyller vilkårene for rett til fødselspenger. I tillegg er det et vilkår at mors yrkesaktivitet i hennes opptjeningstid har svart til minst halv stilling. Fars rett til fedrekvote er altså forutsatt av mors yrkesaktivitet før fødselen.

Fars lønnskompensasjon under fedrekvoten beregnes ut fra hans inntekt etter reglene i folketrygdloven § 14-5 første ledd jf. kap. 8. Far ble gitt rett til lønnskompensasjon under fedrekvoten ut fra egen stillingsandel fra 1. januar 2005 jf. Ot. prp. nr. 7 (2004-2005). Tidligere ble fars lønnskompensasjon redusert tilsvarende mors stillingsandel når hun jobbet deltid 50-75 prosent.

Det følger av § 14-10 tredje ledd at det ikke stilles vilkår om at mor er i arbeid, under utdannelse mv. når far tar ut fedrekvoten. Far kan altså ta ut fedrekvoten selv om mor er hjemmeværende, i motsetning til hva som gjelder ved annet fedreuttak jf. § 14-9 fjerde ledd. Fedrekvoten kan imidlertid som hovedregel ikke tas ut de første seks ukene etter fødselen jf. § 14-9 første ledd.

Etter § 14-10 tredje ledd kan fedrekvoten tas ut samtidig med at mor tar ut graderte fødselspenger inntil 50 prosent. Dette innebærer at foreldrene kan ta ut inntil 150 prosent fødselspenger til sammen under fedrekvoten.

Det følger av Ot. prp. nr. 13 (1992-93) at fedrekvoten kan tas ut som gradert uttak. Fedrekvoten må altså ikke nødvendigvis tas som sammenhengende heltidspermisjon.

Fedrekvoten kan ikke tas ut som tidskonto jf. § 14-22 annet ledd bokstav c. Dette betyr at fedrekvoten må være avviklet innenfor den ordinære stønadsperioden som er maksimalt 49 uker etter fødselen med redusert dagsats eller 39 uker med full dagsats.

Hovedregelen etter § 14-10 første ledd er at stønadsperioden blir tilsvarende kortere hvis far helt eller delvis lar være å ta ut fedrekvoten. Ukene kan bare overføres til mor hvis det gis unntak etter bestemmelsene i § 14-10 fjerde til sjette ledd. Dette gjelder der uttak av fedrekvote anses å gi urimelige utslag; enten ved fars sykdom eller ved nærmere angitte tilfeller der far anses å ha særlige vanskeligheter med å være borte fra arbeidet. Reglene praktiseres strengt. I 2003 ble det gitt dispensasjon fra fedrekvoten i om lag 1 400 tilfeller. Antall fedrekvoteuttak var samme år om lag 33 200.

Fedrekvoten tilfaller mor etter bestemmelsene i § 14-8 fjerde ledd. Dette gjelder etter bokstav a) hvis far ikke har rett til fødselspenger; bokstav b) hvis mor er alene om omsorgen for barnet eller bokstav c) det er gjort unntak fra fedrekvoten. Bokstav a) omfatter tilfellene der far ikke har rett til fedrekvote fordi han ikke har opptjent rett til fødselspenger og der far ikke har rett til fedrekvote fordi mor har arbeidet mindre enn 50 prosent stilling i opptjeningstiden, se § 14-10 første ledd.

Tilsvarende gjelder ved adopsjon etter folketrygdloven §§14-14 flg. Ved adopsjon kan imidlertid fedrekvoten tas ut de første seks ukene etter omsorgsovertakelsen jf. § 14-19.

Barne- og familiedepartementet sendte i 2004 ut et høringsnotat om forslag til forenklinger i fødsels- og adopsjonspengeregelverket. Det ble der foreslått enkelte endringer i reglene om fedrekvote; at fedrekvoten skal kunne tas ut i de første seks ukene etter fødselen, at fedrekvoten skal inkluderes i en ordning med fleksibelt uttak av fødsels- og adopsjonspenger og å snevre inn unntaksreglene. Departementet arbeider med en odelstingsproposisjon om oppfølgingen av disse forslagene.

2.3 St. meld. nr. 29 (2002-2003) Om familien - forpliktende samliv og foreldreskap

I St. meld. nr. 29 (2002-2003) Om familien - forpliktende samliv og foreldreskap ble det skissert endringsforslag på fødsels- og adopsjonspengeområdet som bygger på likestilling av foreldrene som omsorgspersoner, valgfrihet for familien og hensynet til et enklere regelverk. Som en langsiktig målsetting ble det angitt en likestilt fødselspengeordning der hver av foreldrene gis rett til fødselspenger på basis av egen opptjening, uavhengig av den andres tilpasninger både før og etter fødselen.

Forslaget om at fedre som i dag kommer inn under ordningen med fedrekvote skal gis rett til fødselspenger under fedrekvoten basert på egen stillingsandel, ble fremlagt som første skritt i retning av en mer likestilt fødselspengeordning. Dette forslaget ble gjennomført med virkning fra 1. januar 2005 jf. St.prp.nr. 1 (2004-2005) og Ot. prp. nr. 7 (2004-2005).

Et annet forslag var å utvide fedrekvoten i form av en forlengelse av den samlede permisjonstiden.

2.4 Innst. S. nr. 53 (2003-2004) og B. innst. S. nr. 2 (2004-2005)

Ved behandlingen av St. meld. nr. 29 (2002-2003) støttet komiteens flertall jf. Innst. S. nr. 53 (2003-2004), forslaget om utvidet pappapermisjon:

«Flertallet understreker at en utvidelse av fedrekvoten ikke må gå på bekostning av mors rettigheter og merker seg at det foreslås en gradvis utvidelse av pappapermisjonen.»

I B. innst. S. nr. 2 (2004-2005) uttalte komiteen

«at det er nødvendig at fars permisjon etter fødselen blir utvidet. Dette er et viktig skritt i retning av et likestilt foreldreskap, og viktig for barnets rett til tidlig tilknytning til begge foreldre.»

2.5 Departementets vurderinger og forslag

Fedres omsorgsdeltakelse i barnets første leveår er viktig både for tidlig å etablere god kontakt mellom far og barn og for likestilling mellom foreldrene. Økt fedreuttak av fødselspenger kan skape et godt grunnlag for foreldrenes omsorgsfordeling også når barna blir større.

Erfaringene med fedrekvoten viser at denne har hatt positiv effekt både i forhold til fordelingen mellom mor og far og i forhold til arbeidslivet. Ca 90 prosent av fedrene som har rett til fedrekvoten benytter seg i dag av denne. Foreldrene har etter dagens regler også gode muligheter til å fordele en større del av fødselspengeperioden seg imellom. Denne muligheten benyttes i langt mindre utstrekning; bare 16,6 prosent (2004) av fedrene tar ut mer enn fedrekvoten på 4 uker. Nyere forskning viser at en sentral årsak til dette er arbeidsgivers holdning og fedres dedikasjon til arbeidet. I følge forskerne Brandth og Kvande trenger fedrene hjelp til å sette grenser overfor arbeidsgiver, og da hjelper kun øremerkede permisjonsordninger 1.

Departementet foreslår på denne bakgrunn å utvide fedrekvoten med en uke, slik at denne til sammen utgjør fem uker. Forslaget vil ventelig medføre at fedreuttaket vil øke tilsvarende. Det er også et mål at utvidelsen kan gi holdningsmessig støtte til foreldre som ønsker en ytterligere fordeling av stønadsperioden.

Departementet foreslår at utvidelsen av fedrekvoten gjennomføres som en forlengelse av den samlede permisjonstiden. En annen løsning, der fedrene pålegges å ta ut en større del innenfor dagens permisjonslengde, ville redusere foreldrenes valgfrihet og kunne oppleves som en reduksjon i etablerte rettigheter. Familier der far ikke benytter fedrekvoten, ville i så fall få en kortere stønadsperiode enn i dag. Dette ville være uheldige konsekvenser. Etter departementets oppfatning bør foreldrene beholde muligheten til å fordele en tilsvarende del av stønadsperioden som i dag ut fra individuelle vurderinger av familiens beste, og uten risiko for å miste større deler av permisjonstiden. Forslaget om å utvide fedrekvoten som en forlengelse av den samlede permisjonstiden sikrer familiens valgfrihet på samme måte som i dag.

Forslaget innebærer en forlengelse av familiens stønadsrett i barnets første leveår med en uke til 53 uker med 80 prosent dekning og 43 uker med 100 prosent dekning. Dette er en viktig forbedring av fødsels- og adopsjonspengeordningen, og den første forlengelsen av stønadsperioden siden fedrekvoten ble innført i 1993.

Stønadsperioden etter fødselen eller omsorgsovertakelsen vil etter forslaget utgjøre inntil 50 uker med redusert dagsats (80 prosent inntektskompensasjon) eller inntil 40 uker med full dagsats (100 prosent inntektskompensasjon). Dersom far ikke benytter fedrekvoten, slik at ukene faller bort, vil den lønnede permisjonen være som i dag, dvs. inntil 45/35 uker etter fødselen.

Forslaget medfører ingen andre endringer i reglene for fedrekvoten. Utvidelsen på en uke gjelder fedre som oppfyller dagens vilkår for rett til fedrekvote jf. § 14-10 første ledd og § 14-19 første ledd. Fedre som ikke har rett til fedrekvote omfattes følgelig ikke. Forslaget får heller ingen konsekvenser for fars rett til fødsels- og adopsjonspenger basert på selvstendig opptjening etter § 14-9. Det vil altså ikke bli flere fedre enn i dag som gis rett til fedrekvote.

Utvidelsen av stønadsperioden går til mor hvis far ikke har rett til fødsels- og adopsjonspenger, hvis mor er alene om omsorgen for barnet eller hvis far har unntak fra fedrekvoten jf. vilkårene i folketrygdloven § 14-8 fjerde ledd og § 14-17 annet ledd. Familiene som ikke vil omfattes av forslaget er familier der far ikke benytter seg av retten til fedrekvote og familier der bare far har opptjent rett til fødselspenger.

Det vises til forslag til endringer i folketrygdloven §§ 14-7, 14-8, 14-9, 14-10, 14-16, 14-18 og 14-22.