Del 1
Innledning

1 Kulturløftet gjennomføres

Kunst, kultur, idrett og frivillighet gjør samfunnet rikere og er avgjørende for menneskers livskvalitet, fellesskap og utvikling. Gjennom målrettede tiltak og en generell styrking av kunst-, kultur- og frivillighetsformål på statsbudsjettet gjennomfører Regjeringen Kulturløftet. Bevilgningene til kunst- og kulturformål gis et betydelig løft også i 2010. Målet er at 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål innen 2014. Med det framlagte budsjettet er vi i rute med opptrappingen av Kulturløftet.

Kulturløftet hever kulturens status som samfunns- og politikkområde. Regjeringen har en visjon om at Norge skal være en ledende kulturnasjon som legger vekt på kultur i alle deler av samfunnslivet. Kunst og kultur har stor verdi i seg selv. Samtidig har satsing på kultur stor betydning for andre samfunnsmål som næringsutvikling og arbeidsplasser, integrering og inkludering, helse, læring og kreativitet.

1.1 Innholdet i Kulturløftet II og hovedsatsinger i 2010

I 2005 gikk det rødgrønne regjeringsalternativet AP, SV og SP til valg på at det skulle gjennomføres et Kulturløft fram til 2014. De fleste av løftene er nå gjennomført og nedenfor presenteres derfor et oppdatert Kulturløft, Kulturløftet II, for perioden 2010-2014.

Hovedinnholdet i Kulturløftet II omfatter følgende satsinger fram til 2014:

1. 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kultur innen 2014 Økningen skal komme alle kunstformer og sjangre til del. Det skal tilstrebes en jevnere fylkesvis fordeling av kulturmidlene. Stortingsmeldinger og handlingsplaner fra perioden 2005-2009 skal følges opp. Vi vil styrke kulturforskningen.

2. Kulturskole for alle barn som ønsker det Det skal gjennomføres et kulturskoleløft slik at alle barn som ønsker det får et kulturskoletilbud av god kvalitet til en rimelig pris. Dette skal sikres ved statlige stimuleringsmidler og en solid kommuneøkonomi. Utvikling av et mer omfattende kulturskoletilbud i tilknytning til SFO/skole skal utredes. Det skal være rom for ulik organisering av kulturskolen. Det skal legges til rette for synliggjøring av kulturskolen, og for talentutvikling.

3. Gi frivilligheten et løft Satse 1 mrd. kroner på momskompensasjon for frivilligheten og sikre forutsigbare rammebetingelser gjennom Norsk Tipping og grasrotandelen. Gjøre det enklere for frivillige organisasjoner å skaffe egne inntekter. Vi vil samarbeide med de frivillige organisasjonene om inkludering og folkehelsearbeid. Det frivillige kulturlivet skal styrkes. Antall frivilligsentraler skal økes vesentlig.

4. Styrke bibliotekene og norsk språk Styrke bibliotekene som arenaer for leselyst, læring og kulturopplevelser. Bidra til et kvalitets- og kompetanseløft i bibliotekene gjennom utviklingstilskudd og modellbibliotek og bruk av ny teknologi. Innkjøpsordningene for litteratur skal styrkes. Etablere en norsk Språkbank. Sikre nynorsken gode kår. Gjøre 2010 til et nasjonalt leseår.

5. Støtte opp om den norske filmsuksessen Målet er at Norge skal bli ledende i Norden på film, TV-drama og dokumentar, og at 25 pst. av kinomarkedet skal bestå av norske filmer. Norsk film skal hevde seg internasjonalt. Det skal satses på filmmiljøer i regionene. Målet er at kvinner skal inneha minst 40 pst. av nøkkelposisjonene i norsk film.

6. Satsing på norsk musikk i alle sjangre Sikre et godt og variert konserttilbud over hele landet. Bidra til at det utgis mer norsk musikk. Støtteordningene for musikk skal styrkes og utvikles. Det skal etableres en digital innkjøpsordning som gjør musikk tilgjengelig via bibliotekene. Vi skal styrke orkestrene og ensemblene og fullføre etableringen av Nordnorsk Symfoniorkester. Styrke kor og korps, bl.a. gjennom dirigentutvikling.

7. Satse på dans Støtte opp om den positive utviklingen i norsk dans bl.a. gjennom å styrke tilskuddsordningen for dans. Det skal satses på talentutvikling innen dansekunsten. Det skal være en bred satsing på mange ulike danseuttrykk over hele landet. Nasjonalballetten skal styrkes.

8. Et godt teater og operatilbud i hele landet Vi vil sikre et godt teatertilbud, bl.a. gjennom å styrke institusjonsteatrene, den frie scenekunsten og teaterfestivalene. Barne- og ungdomsteater og amatørteater skal få et løft. Region- og distriktsoperaene skal styrkes. Den Norske Opera skal ha internasjonal kvalitet og bidra til et operatilbud i hele landet.

9. Satse på arkitektur, billedkunst og kunsthåndverk Styrke norsk arkitektur og stedsutvikling ved å følge opp den nasjonale handlingsplanen for arkitektur. Satse på billedkunst og kunsthåndverk bl.a. gjennom å utvikle visningsarenaene. Styrke stipendordningene og legge særlig til rette for unge kunstnere. Det skal satses på kunst i offentlige rom.

10. Ta vare på norsk kulturarv Styrke kulturformidlingen gjennom museene, bl.a. ved digitalisering av kulturarven. Sørge for at folkemusikk, folkedans og håndverkstradisjonene har gode vilkår. Formidlingen av kirkekultur skal styrkes. Kultur skal stå sentralt i Grunnlovsjubileet 2014.

11. Kultur hele livet Tredoble satsingen på den kulturelle spaserstokken og gjøre satsingen permanent. Styrke den kulturelle skolesekken og sette i gang et pilotprosjekt med et profesjonelt kulturtilbud i barnehagen. Innføre kulturkort for ungdom i alle fylker som ønsker det. Gi flere et tilbud om kultur på arbeidsplassen.

12. Sikre mangfold, likeverd og likestilling Legge til rette for at kunst og kulturlivet gjenspeiler mangfoldet i det norske samfunnet og følge opp erfaringer og tiltak fra Mangfoldsåret. Arbeide for likestilling på alle områder i kulturlivet. Motarbeide sjangersjåvinisme og sørge for likeverd mellom kunstformer og sjangre.

13. Samisk kultur Samisk kultur skal bevares og videreutvikles. Gjennomføre et samisk kulturløft ved å øke kulturbevilgningen til Sametinget. Samisk språk skal styrkes.

14. Bedre kunstnernes levekår Vi vil bedre kunstneres levekår, med hovedvekt på inntektsvilkår og velferdsordninger. Forbedre stipendsystemet og støtte etableringen av en danse- og teaterallianse. Sikre kunstnernes rettigheter til egne åndsverk. På basis av dette bruke mulighetene som ny teknologi gir.

15. Øke den lokale kulturinnsatsen Vi vil være pådrivere for lokal innsats på kulturområdet, bl.a. gjennom fortsatt styrking av kommuneøkonomien. Sørge for gode kulturarenaer i hele landet, gjennom å øke bevilgingen til kulturbygg. Bidra til at kulturlovens forpliktelser følges opp. Desentralisere beslutninger og redusere byråkrati slik at mer penger går til aktivitet.

16. Internasjonal kulturinnsats Legge til rette for økt kulturutveksling mellom Norge og andre land. Det skal støttes opp om kulturarbeidet i nordområdene og om den norsk-russiske kultursamarbeidet. Kultur skal brukes aktivt i norgesprofilering.

17. Satse på næringsutvikling og kultureksport Det skal stimuleres til kultur- og næringsprosjekter og økte private bidrag til kultur. Utvikle potensialet i koblingen mellom kultur, næring og reiseliv. Legge til rette for at flere kunstnere skal kunne leve av egen kunst. Det skal legges til rette for at mer av norsk kultur kan eksporteres til utlandet.

Kultur- og kirkedepartementets budsjettramme foreslås økt med 790,3 mill. kroner, eller 9,3 pst. i forhold til saldert budsjett for 2009.

Det foreslås en samlet nominell økning på 812,0 mill. kroner til oppfølging av Kulturløftet. Dette inkluderer 40,0 mill. kroner til kulturskolesatsing under Kunnskapsdepartementet, 25,0 mill. kroner til prosjektering av nytt bygg til Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design under Fornyings- og administrasjonsdepartementet og en økning i bevilgningen til kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål under Utenriksdepartementets budsjett på 8,0 mill. kroner. Dette innebærer at kulturbudsjettet er økt med om lag 2,7 mrd. kroner i perioden 2006-2010.

Hovedsatsinger og oppfølgingen av Kulturløftet i 2010 er:

• 200,0 mill. kroner til ny momskompensasjonsordning for frivillig sektor

• 40,0 mill. kroner til kulturskoler under Kunnskapsdepartementet

• 58,0 mill. kroner i økning til språk, litteratur og bibliotek

• 50,5 mill. kroner i økning til film

• 91,0 mill. kroner i økning til musikk

• 93,2 mill. kroner i økning til teater og dans

• 61,2 mill. kroner i økning til opera

• 22,8 mill. kroner i økning til samfunns- og frivillighetstiltak

• 18,4 mill. kroner i økning til billedkunst, kunst i offentlige rom, arkitektur og design m.m.

• 14,4 mill. kroner i økning til kunstnerformål

• 75,8 mill. kroner i økning til museer og kulturvern

• 22,2 mill. kroner i økning til arkiv

• 16,1 mill. kroner i økning til nasjonale kulturbygg

• 10,0 mill. kroner til Holmenkollen nasjonalanlegg

• 25,0 mill. kroner til prosjektering av nytt bygg til Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design under Fornyings- og administrasjonsdepartementet

• 8,0 mill. kroner i økning til kultur-, norgesfremme- og informasjonstiltak under Utenriksdepartementet

I tillegg har regjeringen flere andre endringer som øker rammen for kultur og frivillighet, bl.a. gjennom skatteendringer. I budsjettet for 2010 legges det opp til endringer i momsreglene som har stor betydning for museene og idretten. Samlet betyr dette en satsing på godt over 1 mrd. kroner.

1.2 Kulturløftet hittil

Regjeringen har økt kulturbudsjettet med om lag 2 mrd. kroner i perioden 2006-2009. I tillegg kommer sentrale kulturmidler som kanaliseres utenfor Kultur- og kirkedepartementets budsjett, bl.a. gjennom overføring av midler fra Norsk Tipping og Fond for utøvende kunstnere og bedre rammebetingelser gjennom skatteendringer. Økningene kommer til uttrykk gjennom store satsinger innenfor et bredt spekter av kulturlivet.

Oppfølgingen av Kulturløftet i perioden 2006-2009 kan oppsummeres slik:

1. 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kultur Kulturløftet er i perioden 2005-2009 gjennomført i samsvar med Soria Moria-erklæringen. Bærebjelken i Kulturløftet er målet om at kulturbudsjettet i 2014 skal utgjøre 1 pst. av statsbudsjettet. Med den rødgrønne regjeringen er satsing innen kultur og frivillighet for første gang like forpliktende og håndfast som satsingen på andre samfunnssektorer. I denne perioden er kultursatsingen økt med nær 2 mrd. kroner. Det innebærer at kulturbevilgningenes andel av statens utgifter er økt fra 0,78 pst. i Bondevik-regjeringens siste budsjettforslag til 0,86 pst. i 2009. I budsjettforslaget for 2010 fortsetter opptrappingen.

2. Innføring av kulturlov Kulturlov ble innført fra 1. august 2007. Det er en generell lov som stadfester statens, fylkeskommunens og kommunens ansvar for kulturvirksomhet og gjør det til en plikt å sikre at flest mulig har adgang til et mangfoldig kulturtilbud. Departementet har i 2009 bevilget prosjekttilskudd til Norsk kulturforum, som i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund vil gjennomføre informasjons- og veiledningsarbeid om loven.

3. Bedre levekår for kunstnere Den økte kultursatsingen på nær 2 mrd. kroner har gitt flere oppdrag til både fast ansatte og frilanskunstnere og derfor resultert i bedre levekår. Telemarksforskning i Bø har gjennomført en bredt anlagt undersøkelse av kunstneres aktivitet, arbeids- og inntektsforhold. Rapporten forelå i juni 2008 og er senere sendt på høring. Som oppfølging av rapporten opprettet departementet i 2009 15 nye arbeidsstipend, og stipendets størrelse ble økt med kr 10 000 til kr 186 000. På oppdrag fra Norsk Skuespillerforbund og Norske Dansekunstnere har Rambøll Management i mars 2009 utarbeidet ”Utredning om opprettelse av en skuespiller- og en danseallianse i Norge etter svensk modell” – med tilskudd fra Kultur- og kirkedepartementet. I utredningen ble det foreslått å opprette en skuespiller- og danseallianse som skal gi faste ansettelsesforhold til erfarne og etablerte skuespillere og dansere.

4. Kulturskole for alle barn som ønsker det Målet er at tilbudet skal bygges ut, og at alle barn i Norge som ønsker det, skal få tilbud i kulturskolen med rimelig egenbetaling. Kommuneøkonomien er vesentlig styrket i perioden. Regjeringen mener det likevel er vanskelig å se for seg at målet om kulturskole for alle barn som ønsker det, kan nås uten at noen statlige virkemidler tas i bruk. Det arbeides med ulike modeller for å få til en slik satsning og realisere målet.

5. Støtte opp om den norske filmsuksessen Kulturløftet var den første konkretiseringen av de store ambisjonene for norsk film. 25 langfilmer i året og 25 pst. markedsandel for norske filmer på kino var blant målene. Kulturløftet innebar det endelige gjennomslaget for filmen som fullverdig og likeverdig kunstområde. Filmsatsingen har vært fulgt opp med konkrete bevilgningsøkninger og tiltak hvert eneste år i regjeringsperioden. Siden regjeringsskiftet høsten 2005 er budsjettrammene til film- og medieformål økt med 157 mill. kroner, hvorav økningen til produksjon alene utgjør 113,5 mill. kroner. Samtidig har Film & Kino overtatt en rekke oppgaver som styrker filmsektoren med ytterligere om lag 20 mill. kroner, bl.a. til cinematekene, filmfestivaler og arbeid blant barn og unge. Det er gjennomført et arbeid med å justere tilskuddsordningene slik at de blir mer effektive og målrettede. Nytt regelverk er godkjent av ESA og vil tre i kraft 1. januar 2010. Regjeringens ambisiøse mål om 25 langfilmer i året og 25 pst. markedsandel er i ferd med bli nådd. Bevilgningene til de regionale filmvirksomhetene har økt med 22,9 mill. kroner siden 2005, og Film & Kino har avsatt ytterligere 3 mill. kroner til de regionale filmsentrene i 2009. Den kraftige økningen har ført til langt bedre rammer for de regionale filmsentrenes viktige satsing på produksjon av kortfilm og dokumentarfilm i hele landet. Det har også vært en økt satsing på dataspill.

6. Satsing på norsk musikk Samlet er musikkfeltet økt med 318,2 mill. kroner, hvorav 50,7 mill. kroner til tilskuddsordninger under Norsk kulturfond. Rikskonsertenes bevilgning er økt med 45,4 mill. kroner, inkl. kommunenes egenbetaling for skolekonserter og delutfasing av bevilgning til skolekonserter av spillemiddeloverskuddet fra Norsk Tipping. Tilskuddet til orkestrene er samlet økt med 88,1 mill. kroner. For å få et løft for opera og orkestermusikken i Nord-Norge er Nordnorsk Opera og Symfoniorkester etablert med utgangspunkt i opera- og musikkmiljøene i regionen. Det er i perioden gitt knutepunktstatus til fire nye musikkfestivaler. Regjeringen framla i desember 2007 St.meld. nr. 10 (2007–2008) Knutepunkt. Kriterium for knutepunktstatus og vurdering av gjennomføring av knutepunktoppdraget. Regjeringen har lagt fram St.meld. nr. 21 (2007–2008) Samspill – Et løft for rytmisk musikk. Tilskudd til rytmisk musikk (jazz, rock og folkemusikk) er samlet økt med 47,5 mill. kroner i perioden. I perioden er det arbeidet med etablering av nasjonale scener for jazz og folkemusikk, folkedans og joik. Samlet er det lagt inn 11,9 mill. kroner til disse. Det nasjonale senteret for formidling av norsk pop- og rockhistorie etableres i Trondheim. Til investeringer i utstillinger og innhold er det bevilget 90 mill. kroner. Til utvikling og planlegging av senteret er bevilgningen i perioden økt med 22,5 mill. kroner.

7. Et løft for dansekunsten Gjennom Kulturløftet har dansekunsten i Norge fått langt bedre rammebetingelser enn tidligere. I perioden er det en samlet økning på i alt 106,3 mill. kroner. Fra 2006 er det etablert en egen tilskuddsordning for dans under Norsk kulturfond med en bevilgning på 16 mill. kroner, som er økt til 20,3 mill. kroner i 2009. Nasjonalballetten er landets største formidler av klassisk ballett. Den Norske Opera & Ballett har i regjeringsperioden fått en økning på 147 mill. kroner. Om lag 40 pst. av driftsbudsjettet går til Nasjonalballetten. Dansens Hus åpnet vinteren 2008. Tilskuddet til virksomheten, som fra 2003 foregikk på ulike steder i Oslo, økte med 24,1 mill. kroner i perioden 2006-2009. Tilskuddet i 2009 er 30,1 mill. kroner.

8. Økt satsing på scenekunst – ny støtteordning for faste grupper Midler til scenekunstformål, inkludert opera og dans, er i perioden 2006–2009 økt med totalt 430,2 mill. kroner. I juni 2008 ble St.meld. nr. 32 (2007–2008) Bak kulissene lagt fram. I meldingen presenteres et bredt spekter av tiltak med sikte på økt kvalitet og styrket publikumstilbud landet rundt. De nasjonale teatrene er økt med 58,7 mill. kroner i perioden, mens region- og landsdelsteatrene er økt med 75,5 mill. kroner. Nord-Trøndelag teater fikk status som region-/landsdelsinstitusjon fra 2008, og samme år fikk Peer Gynt-stemnet som eneste institusjon på scenekunstfeltet status som knutepunktinstitusjon. Diverse scenekunstformål har i perioden 2006–2009 fått en økning på nærmere 40 mill. kroner. Den Norske Opera & Ballett flyttet inn i nytt operahus i Bjørvika med åpning 12. april 2008. Det er i perioden 2006–2009 lagt inn en økning av driftstilskuddet på 147,3 mill. kroner. Region- og distriktsopera rundt om i landet er styrket med 24,7 mill. kroner.

9. Økt satsing på det frivillige arbeidet Økt satsing og bedre arbeidsbetingelser for frivilligheten har vært et av den rødgrønne regjeringens kjerneprosjekter. Kultur- og kirkedepartementet koordinerer regjeringens frivillighetspolitikk. Mange departementer har gjennomført tiltak på dette området. Frivillighetsformål under Kultur- og kirkedepartementets budsjett har økt med ca. 127 mill. kroner i denne regjeringsperioden, samtidig som det er gjennomført tiltak som reduserer byråkrati, skattebyrde og administrative kostnader for frivilligheten. Det er opprettet 81 nye frivilligsentraler, og tilskuddet til Frifond og Frivillighet Norge er økt. Videre er det etablert et frivillighetsregister, et innsamlingsregister og et forskningsprogram på sivilsamfunn og frivillig sektor. Det er også satt i gang arbeid med utvikling av et satellittregnskap for frivillig sektor samt et forenklingsprosjekt som kartlegger krav til rapportering og informasjon fra frivillige organisasjoner. Det er bevilget tilskudd til Frikanalen og gitt støtte til inkluderings- og fattigdomstiltak for å øke kultur- og organisasjonsdeltakelse blant underrepresenterte grupper. Regjeringen varslet i juni 2009 en ny, rammestyrt momskompensasjonsordning for frivilligheten. Regjeringen legger opp til at ordningen skal tre i kraft fra 1. januar 2010, og at den skal trappes opp med 1 mrd. kroner fram til 2014. Frivillighet Norge og Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité har deltatt i et utvalg som har arbeidet med detaljene i den nye ordningen. Denne momskompensasjonen utgjør den største satsingen på frivilligheten over statsbudsjettet noen gang. Gjennom endringer i skattereglene har en rekke lag og organisasjoner fått lavere skatter og avgifter ved at grensen for hvor mye en enkeltperson kan motta i lønn uten å måtte skatte av det, og grensen for å betale arbeidsgiveravgift, er hevet. Tippenøkkelen for fordeling av spilleoverskuddet er endret, og utbetalingen fra Norsk Tipping er f.o.m 2009 1 mrd. kroner høyere enn i 2005. I 2008 og 2009 er det videre utbetalt 1,4 mrd. kroner ekstra fra Norsk Tipping som kompensasjon for bortfallet av automatinntekter etter at forbudet mot gevinstautomatinntekter ble innført. F.o.m. 2009 regner man med at lokale lag og foreninger i tillegg vil motta om lag 200 mill. kroner fra den nye grasrotandelsordningen under Norsk Tipping.

10. Utvidet kulturell skolesekk – kulturkort for ungdom Den kulturelle skolesekken er fra 2003 blitt tilført store midler fra spilleoverskuddet fra Norsk Tipping. Spillemidlene til Den kulturelle skolesekken utgjør i 2009 i alt 167 mill. kroner. Siden opprettelsen i 2001 har ordningen vært rettet mot elever i grunnskolen, men i skoleåret 2007–2008 startet arbeidet med å utvide ordningen til også å gjelde elever i videregående skole. Målsettinger og prinsipper for satsningen er nedfelt i St.meld. nr. 8 (2007–2008) Kulturell skulesekk for framtida og Innst. S. nr. 200 (2007-2008). Kulturkort for ungdom er nå på plass som prøveordning i ti fylker. Formålet er å få ungdom til å benytte seg oftere av kulturtilbudene og å rekruttere nye publikummere. Fylkeskommunene forutsettes å medvirke økonomisk i ordningen. De har ansvar for administrasjon, utforming og gjennomføring. Bevilgningen over statsbudsjettet i 2009 er 3,9 mill. kroner. Ordningen er evaluert i 2009, og evalueringen er til høring.

11. Styrking av det norske språk – økt satsing på norsk litteratur I St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining – Ein heilskapleg norsk språkpolitikk har regjeringen lagt grunnlaget for en ny og mer offensiv språkpolitikk. Det største enkelttiltaket som skal realiseres, er oppbygging av en norsk språkbank. Innkjøpsordningene for litteratur under Norsk kulturfond er økt med til sammen 27,5 mill. kroner, hvorav 11,5 mill. kroner i 2009. Innkjøpsordningen for ny norsk sakprosa ble opprettet i 2006, og etter prøveperiode på tre år ble den gjort permanent i 2009, med en bevilgning på nær 14 mill. kroner. Tilskuddet til fengselsbibliotekene er siden 2005 økt med om lag 12,6 mill. kroner. Den internasjonale Ibsenprisen på 2,5 mill. kroner ble første gang delt ut i 2008. I tillegg deles det ut stipendier på til sammen 1 mill. kroner til ulike Ibsen-prosjekter. I perioden 2006–2009 er bevilgningen til Nasjonalbiblioteket økt med 51,2 mill. kroner, herav 25 mill. kroner i 2009, der digitalisering utgjør en vesentlig del, bl.a. til oppbygging av pop- og rockarkiv og til innsamling og bevaring av den nasjonale filmarven som fra 2008 er overført fra Norsk filminstitutt til Nasjonalbiblioteket. Departementet framla i april 2009 St.meld. nr. 23 (2008–2009 Bibliotek og St.meld. nr. 24 (2008–2009) Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv.

12. Økt utsmykking av offentlige rom Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom er samlet styrket med 118,2 mill. kroner i perioden 2006–2009. Bevilgningene til utsmykkingsordningene under KORO – Kunst i offentlige rom er økt med 12,4 mill. kroner fra 2005. Tilskuddet til Norsk Form er styrket med 2 mill. kroner, og det er lagt inn en samlet økning på 4 mill. kroner til tiltak innenfor arkitekturfeltet. Et dokument om arkitekturpolitikken, et samarbeidsprosjekt mellom 13 departementer, ble framlagt i august 2009. Planleggingen av utbyggingsprosjektet for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design har vært en sentral oppgave. Vestbanen blir stedet for et nytt bygg for Nasjonalmuseet. En åpen, internasjonal arkitektkonkurranse ble utlyst 30. mars med innleveringsfrist 12. juni 2009 for fase 1 av konkurransen. Innen primo september 2009 skal juryen velge ut fire til seks forslag som blir invitert til å gå videre til fase 2. Juryen vil kåre vinnere i mars 2010.

13. Gode vilkår for samisk kultur Statlig støtte til samisk kultur blir i hovedsak overført til og disponert av Sametinget. I 2009 er overføringen til samiske kulturformål på nær 83,6 mill. kroner, en økning på 38 mill. kroner i denne regjeringsperioden. I 2007 ga regjeringen et investeringstilskudd på 20 mill. kroner til Østsamisk museum i Neiden, og i 2009 2,5 mill. kroner til inventar og produksjon av utstillinger. I 2008 og 2009 er det bevilget til sammen 9,7 mill. kroner til prosjektering og byggestart av Aja Samisk Senter. I løpet av 2009 har Samisk arkiv, fra 2005 en avdeling i Arkivverket, flyttet inn i nye lokaler i Samisk vitenskapsbygg i Kautokeino. Riddu Riððu Festivála, en internasjonal urfolksfestival med hovedvekt på musikk, fikk fra 2009 status som knutepunktfestival. Tilskuddet til samiske aviser ble økt med i alt 8 mill. kroner i 2008 og 2009.

14. Norge som flerkulturelt land Mangfoldsåret 2008 markerte det kulturelle mangfoldet som en vesentlig dimensjon i kulturpolitikken. I 2008 ble det bevilget 36,2 mill. kroner til tiltak med tilknytning til kulturelt mangfold. Disse midlene er videreført i 2009, og det ble i tillegg lagt inn en økning på 22 mill. kroner til tiltak som fremmer kulturelt mangfold. Departementet har igangsatt et følgeprosjekt der målet er å belyse planleggingen, gjennomføringen og kortsiktige effekter av det norske markeringsåret for kulturelt mangfold. Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) er engasjert. Prosjektet startet opp våren 2008, og rapport vil bli avgitt våren 2010.

15. Satsing på lokale kulturbygg – og en ny kulturbåt Budsjettrammen for nasjonale kulturbygg er økt fra 4,3 mill. kroner i Bondevik-regjeringens siste budsjettforslag til 141,7 mill. kroner i budsjettet for 2009. I tillegg er posten økt med 78,4 mill. kroner som en del av regjeringens tiltakspakke for økt sysselsetting. Investeringsmidler til lokale kulturhus gis til nybygg, ombygging og modernisering. Ordningen finansieres av overskuddet fra Norsk Tipping. Spillemidlene utgjorde i 2008 i alt 124,7 mill. kroner, fordelt med 49,7 mill. kroner til den desentraliserte ordningen til kulturhus og 75 mill. kroner til regionale møteplasser og formidlingsarenaer for kultur. Prosjektene fordeler seg geografisk over hele landet. Forslaget om en kulturbåt for hele kysten er utredet. Konklusjonen er at interessen for kulturbåt er begrenset, og at regjeringen derfor ikke går videre med forslaget.

Museums- og andre kulturvernformål og arkiv

Bevilgningen til det nasjonale museumsnettverket er økt med 280 mill. kroner, en økning på 59 pst. fra 2005. Fra tidligere ca. 340 museer er det nå vel 70 konsoliderte enheter som utgjør det nasjonale museumsnettverket. Konsolideringene har gitt en mer robust økonomisk og administrativ basis for det enkelte museet og bredere og sterkere fagmiljøer. En stortingsmelding om endringene i museumssektoren ble lagt fram i august 2009, St.meld. nr. 49 (2008–2009) Framtidas museum. Forvaltning, forskning, formidling, fornying. I Kultur- og kirkedepartementets budsjett ble det avsatt i alt 10,9 mill. kroner i forbindelse med Kulturminneåret 2009. Bevilgningen til Arkivverket har i perioden 2006–2009 økt med 62 mill. kroner til nær 246 mill. kroner.

Internasjonalt samarbeid

Regjeringens satsing på internasjonalt kultursamarbeid har lagt vekt på styrking av samarbeid mellom Kultur- og kirkedepartementet og Utenriksdepartementet (Utenriksdepartementets kultursatsing ble styrket med 13,2 mill. kroner), av EU/EØS-arbeid og av bilateralt samarbeid med en rekke land. Kultur- og kirkedepartementet og Utenriksdepartementet samarbeider om å profilere og løfte fram norsk kultur i utlandet. Dette gjør departementene i samarbeid med en rekke organisasjoner, bl.a. OCA, NORLA, MEN og Norsk Form. Bilateralt samarbeid er også styrket, især med det første treårige programmet for norsk-russisk kultursamarbeid 2010-2012, samt norsk-kinesisk og norsk-egyptisk kultursamarbeid. I tillegg ble et kulturutvekslingsfond med Polen etablert i 2008 med ca. 35 mill. kroner, hovedsakelig finansiert av norske EØS-midler. Norges innsats i kultursamarbeid i regi av internasjonale organisasjoner er også intensivert gjennom EUs kultur- og medieprogrammer, Europarådet, UNESCO og når det gjelder eksport og import av kulturgjenstander.

Likestilling

Kultur- og kirkedepartementet har gitt tilskudd til gjennomføring av lederutviklingsprogrammet Kunstens kvinner som er gjennomført i 2008 og 2009. Programmet skal evalueres etter avslutning i september 2009. I tråd med St.meld. nr. 32 (2007-2008) Bak kulissene, jf. Innst. S. nr. 157 (2008-2009) vil departementet som en forutseting for statstilskuddet kreve at scenekunstinstitusjonene utarbeider strategier for å sikre at kvinner og menn får like muligheter til kunstfaglige, tekniske og administrative posisjoner. Departementet vil følge dette opp i forbindelse med tilskuddsbrev for 2010.

Forenkling – mer demokrati, mindre byråkrati

Et utvalg ledet av Lene Løken leverte sin sluttrapport ”Forenklet, samordnet og uavhengig – Om behov for endringer i tilskuddsforvaltningen for kunst- og kulturfeltet” i juni 2008. Etter en bred høring arbeider departementet med oppfølging av en rekke forslag. Som ledd i dette ble St.prp. nr. 65 (2008–2009) Endring av reglene om oppnevning og sammensetning av Norsk kulturråd lagt fram i mai 2009 med behandling i Stortinget i juni 2009. Det er videre igangsatt et prøveprosjekt for å utvikle felles internettportal for tilskudd fra Norsk kulturråd, Fond for lyd og bilde og Fond for utøvende kunstnere. Antall statlige styrerepresentanter til regionale institusjoner er redusert. Ellers er en rekke tilskuddsordninger blitt desentralisert, og på det rytmiske feltet er det opprettet tre nye sjangerovergripende tilskuddsordninger. For symfoniorkestrene i Trondheim, Bergen og Stavanger er det avtalt endringer i overenskomstene som medfører mer fleksibel utnyttelse av ressursene. Departementet vil arbeide videre med den budsjettmessige plasseringen av tiltak som mottar tilskudd fra Norsk kulturfond, fra kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturfond, og fra budsjettpostene 78 Ymse faste tiltak.

1.3 Oppfølging av Kulturmomsutvalgets utredning

Kultur- og kirkedepartementet viser til Prop. 1 S (2009-2010) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, hvor Regjeringens arbeid med oppfølging av Kulturmomsutvalget er omtalt, og en skisse til omlegging av merverdiavgiftsregelverket på kultur- og idrettsområdet er presentert.

Regjeringen legger opp til at det innføres merverdiavgiftsplikt på 8 pst. på inngangspenger til utstillinger i museer og gallerier som samtidig får full fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelser til bruk i slik virksomhet. Ordningen vil omfatte museer både utenfor og innenfor statsbudsjettet. For museer som får tilskudd over Kultur- og kirkedepartementets budsjett, har Kulturmomsutvalget basert på 2006-tall anslått at avgiftsplikt med 8 pst. kan innebære en avgiftslettelse på 110 mill. kroner per år. Dette vil utgjøre en lettelse påløpt på vel 50 mill. kroner i 2010 forutsatt at reformen gjennomføres per 1. juli. Det vises også til omtale under kap. 328 Museums - og andre kulturvernformål, post 70 Det nasjonale museumsnettverket.

Det legges videre opp til at utvidelsen av merverdiavgiftsplikten på 8 pst. skal omfatte inngangspenger til fornøyelsesparker og opplevelsessentra.

Det er ikke aktuelt å foreslå at billetter til musikkfestivaler, konserter og fri scenekunst som stand-up omfattes av avgiftsplikten. Et viktig premiss for det videre arbeidet er at også annen scenekunst, som etter gjeldende rett er unntatt fra avgiftsplikten, fortsatt skal holdes utenfor merverdiavgiftssystemet, jf. Prop. I S (2009-2010) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Når det gjelder idrettsområdet, kjennetegnes dette av at tilbudene er basert på en stor grad av frivillig innsats. Som det fremgår av Finansdepartementets Prop. 1 S (2009-2010), har Finansdepartementet blant annet på grunn av innspill i høringen kommet til at idrettslag som i hovedsak er basert på frivillige/ulønnede aktiviteter, fortsatt bør unntas fra merverdiavgiftsplikt. Målet om at den frivillige delen av idretten skal skjermes, nås ikke dersom en minstegrense for registrering settes på et så lavt nivå som kr 300 000 slik Kulturmomsutvalget har foreslått. I arbeidet legges det derfor opp til en særskilt avgrensning for idretten, som skal sikre at bare den mest profesjonelle delen av idretten, blir omfattet av merverdiavgiftsutvidelsen med en sats på 8 pst. Dette gjelder bl.a. aktører som driver treningssentre og golfanlegg samt de deler av idretten som har stor publikumstilstrømning og store billettinntekter. Ulike skjermingsalternativer vil bli vurdert.

Mange idrettslag som har store anleggskostnader, ønsker fradragrett for inngående merverdiavgift. En slik fradragsrett vil følge av en avgiftsplikt for omsetning. Det arbeides derfor videre med å utforme et fleksibelt system for idrettslag som vil bli omfattet av skjermingen. En nærliggende løsning kan være å tillate en frivillig registrering som innebærer merverdiavgiftsplikt med 8 pst. for de nye tjenestene og tilhørende fradragsrett. Det må imidlertid stilles krav til en eventuell frivillig registreringsordning for å unngå at idrettslag går ut og inn av merverdiavgiftsregisteret fra et år til et annet avhengig av hva som til enhver tid er lønnsomt.

Det legges opp til en ny høringsrunde i saken, og Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med et konkret lovforslag slik at utvidet avgiftsplikt kan innføres fra 1. juli 2010.

På usikkert grunnlag er det foreløpig anslått at forslaget på kultur- og idrettsområdet kan gi et provenytap for staten på om lag 500 mill. kroner på årsbasis. Ved iverksettelse fra 1. juli blir således provenytapet 250 mill. kroner, som motsvares av en tilsvarende gevinst for kultur- og idrettssektoren. Enkelte virksomheter som vil bli avgiftspliktige fra 1. juli 2010, og som skal iverksette utbygginger og store investeringer, vil få fradragsrett fra 1. juli. Behovet for overgangsordninger vil bli vurdert. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med et konkret lovforslag slik at utvidet avgiftsplikt kan innføres fra 1. juli 2010.

Kultur- og kirkedepartementet viser for øvrig til Finansdepartementets omtale i Prop. 1 S (2009-2010) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Når det gjelder Regjeringens satsning på frivillig sektor, ble det i St.prp. nr. 1 (2008-2009) Skatte-, avgifts- og tollvedtak varslet at en ønsker å trappe opp støtten til frivillig sektor med opp mot 1 mrd. kroner over noen år. Som ledd i arbeidet varslet Regjeringen i juni 2009 en generell og rammestyrt ordning for merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner. Ordningen skal tre i kraft 1. januar 2010 og skal trappes opp med 1 mrd. kroner fram til 2014. Kultur- og kirkedepartementets skisse til løsning omtales under programkategori 08.15 Samfunns- og frivillighetsformål og kap. 315 Frivillighetsformål, post 70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner.

1.4 Overordnede mål, utfordringer og prioriteringer i budsjettforslaget for 2010

1.4.1 Kulturpolitikken

De 17 punktene i Kulturløftet II, jf. pkt. 1.1, danner grunnlaget for kulturpolitikken i perioden 2010–2014. De overordnede målene for kulturpolitikken vil være å legge til rette for at alle kan få tilgang til et bredt spekter av ulike kunst- og kulturtilbud av kunstnerisk og faglig kvalitet, og å sikre den materielle og immaterielle kulturarven fra fortid og samtid som uerstattelig kilde til innsikt, identitet og opplevelse. Kunsten og kulturens egenverdi er en grunnleggende premiss for budsjettets innretning. Kulturfeltet skal dessuten speile Norge som et flerkulturelt samfunn.

Kulturpolitikkens viktigste oppgave er å legge til rette for at alle kan oppleve et mangfold av ulike kulturtilbud og kunstneriske uttrykk og delta i et aktivt kulturliv. Den skapende kunsten bidrar til fornyelse og utvikling for samfunnet og enkeltmennesker ved formidling av et mangfold av kunstopplevelser. Tilgang til kunst- og kulturopplevelser og muligheten til å uttrykke seg gjennom kunst og kultur skal ikke være avhengig av geografi eller sosiale skillelinjer. Markedet alene kan ikke utvikle et godt kunst- og kulturtilbud. Offensivt offentlig engasjement er nødvendig, ikke minst for å sikre bredde og mangfold.

De ulike kunstområdene gir oss personlige opplevelser, gjenkjennelse og nye perspektiver, anerkjennelse og mening, uro og refleksjon, alvor og glede, historisk tilhørighet og ambisjoner for framtiden. Et mangfold av kunstuttrykk og kunstopplevelse gjør samfunnet rikere. Det er derfor et hovedmål for kulturpolitikken å bidra til gode vilkår for å skape, formidle og oppleve skapende kunst.

Det skal legges til rette for å bedre kunstnernes arbeidsvilkår. Det er et mål at flere kan leve av sitt kunstneriske arbeid. En viktig del av dette er å utløse det store næringspotensial som fins innenfor kunst- og kulturfeltet. Det er viktig å sikre opphavsmenns og utøveres rettigheter på kulturfeltet.

De nasjonale og regionale kulturinstitusjonene er viktige kulturformidlere. Det er viktig at disse utvikles og fornyes for å tiltrekke seg publikum. Regjeringen styrker også de frie gruppene på scenekunstfeltet. Regjeringen legger til rette for en satsing på norsk musikk med økt støtte til en rekke tiltak innenfor ulike sjangre. Oppbygging og videreutvikling av regionale kompetansemiljøer på kulturfeltet vil øke mangfoldet og den sjangerovergripende nyskapingen i Norge. Samtidig vil de regionale miljøene kunne skape nye arbeidsmuligheter for kunstnere i distriktene.

Regjeringen legger til rette for at barn og unge skal ha tilgang til et kunst- og kulturtilbud som er likeverdig med det de voksne får. Å forstå kunst og kultur er en læringsprosess. Det skal legges til rette for at barn og unge utvikler kulturforståelse – og står rustet til å møte og mestre utfordringene i samfunnet.

Norge er et lite språkområde, og det norske språket er under konstant press. Det er behov for en offensiv språkpolitikk, slik at norsk forblir det foretrukne språk i alle deler av norsk samfunnsliv. Skriftkulturen er bærebjelken i norsk samfunns- og kulturliv.

Regjeringen vil peke på det verdifulle mangfoldet som ligger i det å ha to norske skriftkulturer. Nynorsk og bokmål er formelt likestilt, men reelt har nynorsk likevel vanskeligere vilkår. Det er derfor særlig viktig å sikre nynorsk gode utviklingsmuligheter. Det er nødvendig med en målrettet utvikling av litteraturpolitikken for å sikre nyskaping, mangfold og geografisk spredning innenfor både fag- og skjønnlitteratur.

Som ledd i å nå målene for kulturpolitikken har regjeringen fremmet flere stortingsmeldinger. Meldingene trekker opp utfordringer på de ulike feltene og peker på en rekke konkrete tiltak. Oppfølging av disse meldingene, som alle er behandlet i Stortinget i 2008 og 2009, er prioritert i budsjettforslagene:

St.meld. nr. 8 (2007–2008) Kulturell skulesekk for framtida, jf. Innst. S. nr. 200 (2007–2008).

St.meld. nr. 10 (2007–2008) Knutepunkt. Kriterium for knutepunktstatus og vurdering av gjennomføring av knutepunktoppdraget, jf. Innst. S. nr. 168 (2007–2008).

St.meld. nr. 21 (2007–2008) Samspill. Et løft for rytmisk musikk, jf. Innst. S. nr. 295 (2007–2008).

St.meld. nr. 32 (2007–2008) Bak kulissene, jf. Innst. S. nr. 157 (2008–2009).

St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk, jf. Innst. S. nr. 184 (2008–2009).

St.meld. nr. 23 (2008–2009) Bibliotek. Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid, jf. Innst. S. nr. 320 (2008–2009).

St.meld. nr. 24 (2008–2009) Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv, jf. Innst. S. nr. 313 (2008–2009).

Kulturarven er en uerstattelig kilde til innsikt, identitetsbygging og opplevelse. Vi forvalter vår kulturarv på vegne av kommende generasjoner. Derfor er det vårt ansvar at den ikke forringes. Det er viktig å sikre en god museumsstruktur som kan ivareta det brede spekteret av faglige oppgaver et museum må dekke, jf. også St.meld. nr. 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap og oppleving og Innst. S. nr. 46 (2000-2001).

21. august 2009 la regjeringen fram en stortingsmelding om endringene i museumssektoren, St.meld. nr. 49 (2008–2009) Framtidas museum. Forvaltning, forskning, formidling, fornying. Etter en reformperiode med vekt på restrukturering av museumslandskapet legges det nå opp til satsing på utvikling av kvalitet og profesjonalitet i museene med særlig vekt på museenes samfunnsrolle.

13 departementer har deltatt i et samarbeidsprosjekt, ledet og koordinert av Kultur- og kirkedepartementet, om utforming av et dokument som skal angi hovedutfordringer på arkitekturfeltet, skissere visjoner og målsettinger med arkitekturpolitikken og formulere tiltak som skal være med på å styrke feltet. Et siktemål er også å bedre koordinere arbeidet som utføres i ulike departementer og underliggende etater knyttet til arkitektur. Dokumentet ble framlagt i august 2009.

I budsjettforslaget for 2010 legges det opp til en omfattende satsing på kunst og kultur. Dette omfater bl.a. følgende hovedprioriteringer under kap. 320-329:

1.4.2 Film- og mediepolitikken

Regjeringen mener at pressefrihet og godt fungerende medier er en avgjørende forutsetning for ytringsfrihet, rettsikkerhet og et levende demokrati. Statens oppgave er å legge til rette for en velfungerende offentlig dialog. Dette ble i 2004 grunnlovsfestet ved innføringen av det såkalte infrastrukturkravet i ytringsfrihetsbestemmelsen i Grunnloven, jf. § 100, 6. ledd:

”Det paaligger Statens Myndigheter at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig samtale.”

Regjeringens overordnede målsetting på medieområdet slik det er nedfelt i Soria Moria-erklæringen, er å sikre ytringsfrihet, rettssikkerhet og et levende demokrati. Dette utrykkes gjennom følgende overordnede mål:

• mangfold og kvalitet i norske medier

• en sterk allmennkringkasting

• mangfold i medieeierskap

• styrket norsk filmproduksjon

• likestilling på medieområdet

• modernisering av samfunnet gjennom digitalisering

De overordnede målene for mediepolitikken er utdypet i St.meld. nr. 30 (2006-2007) Kringkasting i en digital framtid, jf. også St.meld. nr. 22 (2006-2007) Veiviseren.

For å styrke utvikling av norske dataspill la Regjeringen fram St.meld. nr. 14 (2007-2008) Dataspill. Meldingen inneholder bl.a. forslag om tilskudd til lansering av norske spill og styrking av ordningen for å få utviklet flere norske spill.

Mediene har et klart ansvar for selv å ivareta sin demokratiske funksjon. Dette gjelder spesielt i redaksjonelle spørsmål, der staten av prinsipielle grunner ikke skal gripe inn.

Regjeringen vil stimulere til mangfold og kvalitet i norske medier. Dette er nødvendig for at mediene skal kunne tilby troverdig informasjon som ivaretar behovene til alle grupper i vårt samfunn. Norskprodusert innhold som reflekterer norsk språk, kultur, identitet og norske samfunnsforhold, er viktig i denne sammenhengen. Norge er blitt et flerkulturelt samfunn. Det er derfor viktig at også minoritetene har et godt medietilbud. Funksjonshemmedes behov skal også ivaretas. Det er i tillegg fortsatt en sentral oppgave å beskytte barn og unge mot skadelig medieinnhold og gi dem et attraktivt norskspråklig tilbud.

Regjeringen vil legge til rette for et mangfold i medieeierskap og tilstrekkelige økonomiske rammebetingelser og sørge for at et velfungerende medieetisk system er på plass. Regjeringen la derfor fram Ot.prp. nr. 19 (2007-2008) Om lov om redaksjonell frihet i media, som lovfester prinsippene i redaktørplakaten.

På presseområdet vil Regjeringen gjennom pressestøtten bidra til å opprettholde mangfoldet i avisutgivelser, både når det gjelder verdiforankring, geografi og innhold. Den mest sentrale målsettingen er å sørge for at det blir utgitt dagsaviser, samiske aviser og publikasjoner på minoritetsspråk. Innenfor denne hovedmålsettingen er det et viktig mål å opprettholde grunnlaget for at det blir utgitt lokalaviser og regionale aviser som både kan fungere som lokale/regionale informasjonsmedier, og som samtidig er alternativer til de store riksavisene.

På kringkastingsfeltet er det Regjeringens mål å ha et best mulig allmennkringkastingstilbud i fjernsyn og radio. NRK må sikres som allmennkringkaster. NRKs rolle som formidler av kultur, språk og nasjonal identitet må videreføres. NRKs distriktskontorer skal ha gode utviklingsmuligheter. I lokalradio og lokalfjernsyn bør det være et bredest mulig tilbud, samtidig som disse mediene kan opprettholdes som ytringsmedier også for smale grupper i samfunnet. Det er vesentlig å sikre at hele befolkningen får tilgang til digitale fjernsynssendinger med et bredt og kvalitativt godt tilbud, samtidig som det også gis tilgang til nye tjenester.

Som et ledd i å nå målene på kringkastingsfeltet har regjeringen fremmet to meldinger og en odelstingsproposisjon for Stortinget i 2008 og 2009:

• St.meld. nr. 18 (2008-2009) NRK-plakaten - dekning av valg

• St.meld. nr 6 (2008-2009) NRK-plakaten – NRKs samfunnsoppdrag

• Ot.prp. nr 81 (2008-2009) Om lov om endringer i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting

I Kulturløftet II er det slått fast at Regjeringen skal støtte opp om den norske filmsuksessen. Målet er at Norge skal bli ledende i Norden på film, fjernsynsdrama og dokumentar, og at 25 pst. av kinomarkedet skal bestå av norske filmer. Norsk film skal hevde seg internasjonalt. Det skal satses på filmmiljøer i regionene. Videre er det et mål at kvinner skal ha minst 40 pst. av nøkkelposisjonene i norsk film.

Målene for filmområdet ble gjennomgått i St.meld. nr. 22 (2006-2007) Veiviseren. Stortinget sluttet seg til disse gjennom behandlingen av Innst. S. nr. 277 (2006-2007). Hovedmålet er et mangfold av film- og fjernsynsproduksjoner basert på norsk språk, kultur og samfunnsforhold, og som er anerkjent for høy kvalitet, kunstnerisk dristighet og nyskapning, og som utfordrer og når et stort publikum i Norge og internasjonalt. Dette skal nås gjennom styrket produksjon, solid publikumsoppslutning, kvalitet, mangfold og filmkultur for alle.

TV2 har i henhold til konsesjonsvilkårene for perioden 1. januar 2002–31. desember 2009 innbetalt et fast årlig beløp til norsk filmproduksjon. Bidraget i 2009 utgjorde 29 mill. kroner.

I St.meld. nr. 30 (2006-2007) Kringkasting i en digital framtid varsler Regjeringen at man fortsatt ønsker en kommersiell kringkaster med allmennkringkastingsprofil, noe som fortsatt kan innebære innbetaling av vederlag. Dette arbeider departementet videre med.

Budsjettforslaget for 2010 inneholder bl.a. følgende hovedprioriteringer under kap. 334:

• 40,5 mill. kroner i økning til filmproduksjon over post 50

• 5,0 mill. kroner i økning til regional filmsatsing

• 4,9 mill. kroner i økning til oppgradering av publikumslokaler og kinosaler i Filmens hus

1.4.3 Samfunns- og frivillighetspolitikken

Det frivillige Norge

Regjeringen la i St.meld. nr. 39 (2006–2007) Frivillighet for alle fram en bred gjennomgang av forholdet mellom staten og frivillig sektor og foreslo en ny og helhetlig frivillighetspolitikk. Regjeringen fikk tilslutning fra Stortinget, jf. Innst. S. nr. 104 (2007-2008).

Det overordnede målet for Regjeringens frivillighetspolitikk er å støtte aktivt opp under utviklingen av et levende sivilsamfunn. Regjeringen vil sikre en helhetlig frivillighetspolitikk gjennom:

• bedre rammebetingelser for frivillig sektor

• økt fokus på ressurser til lokal aktivitet og ”lavterskelaktivitet”

• økt oppmerksomhet om inkludering og integrering

• styrket kunnskap og forskning

Frivillighetspolitikken skal bidra til å tydeliggjøre frivillig sektor som en selvstendig sektor i samfunnet. Regjeringen understreker betydningen av at sektoren har en betydelig grad av egenfinansiering slik at frivilligheten kan utvikle seg på egne vilkår, styrt av frivilligheten selv.

For Regjeringen er det viktig å opprettholde et mangfold av frivillige organisasjoner og sammenslutninger for å legge til rette for en bred folkelig deltakelse i det frivillige organisasjonsliv. Frivillige organisasjoner er en nøkkel til sosiale fellesskap og aktiv deltakelse.

Tilskudd til frivillige organisasjoner og sammenslutninger sees i sammenheng med de sektorpolitiske målene de er tenkt å realisere. Derfor er det fortsatt et sektorpolitisk ansvar for frivillig virksomhet i de enkelte departementer, mens Kultur- og kirkedepartementet har det overordnede samordningsansvaret.

Frivillighetsregisteret ble etablert 1. januar 2009 og skal bidra til å spare både organisasjonene og det offentlige for unødig byråkrati og dobbeltarbeid samt gi systematisk informasjon om frivillig sektor til bruk i politikkutforming og forskning.

Det er etablert et forskningsprogam ”Virtuelt forskningssenter for sivilsamfunn og frivillig sektor”. Programmets mål er å øke og utvikle kunnskapen om frivillig sektors betydning og rolle i samfunnet, bidra til å videreutvikle en helhetlig frivillighetspolitikk og styrke frivillig sektor gjennom økt forskningsbasert kunnskap. Det legges til grunn en tverrfaglig og helhetlig strategi, et mål om å utvikle kompetanse- og kunnskapsmiljøer og sterk vektlegging av formidling av forskningsresultatene. Det er et særlig behov for økt kunnskap om betydningen av kultur og frivillighet for helse og livskvalitet.

Gjennom en endring av pengespilloven, jf. Ot.prp. nr. 11 (2008-2009), ble det fra 1. mars 2009 åpnet for at spillere hos Norsk Tipping kan gi fem prosent av spillinnsatsen direkte til en lokal frivillig organisasjon. Lokale organisasjoner som skal kunne motta en slik grasrotandel, må være registrert i Frivillighetsregisteret og i tillegg oppfylle kravene i forskrift om grasrotandel. I 2009 regner man med at lokale lag og foreninger vil motta ca. 200 mill. kroner i støtte gjennom grasrotandelsordningen.

Ny momskompensasjonsordning

Regjeringen har besluttet å innføre en ny ordning for momskompensasjon til frivillige organisasjoner. Ordningen trer i kraft 1. januar 2010 og skal trappes opp med en milliard kroner fram til 2014.

Det er nedsatt et utvalg som har arbeidet med forslag til innretning av den nye ordningen. Frivillighet Norge og Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité har deltatt i utvalget, som Kultur- og kirkedepartementet har ledet, jf. nærmere omtale av ordningen under programkategori 08.15 Samfunns- og frivillighetsformål.

Kultur og næring

De kulturpolitiske målsettingene er basert på kulturens egenverdi. Samtidig arbeider regjeringen på flere områder for å utnytte det potensialet kulturfeltet har til å bidra positivt til utvikling av andre samfunnsområder. I flere sammenhenger kan kulturfeltet bidra til innhold og dynamikk i næringsvirksomhet og næringsutvikling. Kulturnæringene gir viktige bidrag til norsk økonomi. Kulturen er en viktig innsatsfaktor i flere tradisjonelle næringer og kan gi grunnlag for utbytterikt samarbeid mellom kunstnere, kulturinstitusjoner og bedrifter. Kultur er viktig også i den bredere samfunnsutviklingen, både for lokal og regional utvikling og for profileringen av Norge internasjonalt.

Departementet ser det som viktig å bidra til å utnytte og videreutvikle de mulighetene som ligger i et godt samspill mellom kultur og næring, og tydeliggjør dette i årets budsjettforslag.

Nordområdene

Regjeringens nordområdestrategi fastslår at nordområdene er regjeringens viktigste strategiske satsingsområde i årene som kommer. I Nye byggesteiner i nord videreutvikles innsatsen. Folk-til-folk-samarbeid har en naturlig plass i denne satsningen og kulturen en sentral rolle.

Departementet har utdypet og konkretisert kulturfeltets rolle og bidrag til regjeringens nordområdestrategi i en handlingsplan for kultur i nordområdene. Handlingsplanen presenterer en rekke ulike tiltak og aktiviteter i Nord-Norge, i det norsk-russiske kultursamarbeidet og i annet internasjonalt kultursamarbeid i nordområdene.

Tro og livssyn

Statens fremste oppgave i tros- og livssynspolitikken skal være å styrke og beskytte tros- og livssynsfriheten. I Norge har staten i tillegg en målsetting om å føre en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk og å aktivt fremme tros- og livssynsmessig virksomhet. Videre er det en målsetting at offentlige myndigheter skal bidra til å fremme dialog og samarbeid mellom tros- og livssynssamfunnene både lokalt og nasjonalt. Åpenhet og samtale fremmer gjensidig forståelse og bidrar til respekt for ulikheter og for felles verdier som samfunnet skal bygge på.

Budsjettforslaget for 2010 inneholder bl.a. følgende hovedprioriteringer under kap. 310, 314 og 315:

• 200,0 mill. kroner i økning til en ny momskompensasjonsordning for frivillig sektor

• 14,8 mill. kroner i økning til trossamfunn m.m.

• 4,0 mill. kroner i økning til nordområdesatsing

• 4,0 mill. kroner i økning til Den kulturelle spaserstokken (i tillegg til 4,0 mill. kroner under Helse- og omsorgsdepartementets budsjett)

• 10,8 mill. kroner i økning til nye frivilligsentraler

• 2,0 mill. kroner i økning til frivillighetsregistret

• 2,0 mill. kroner i økning til forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor

• 10,0 mill. kroner til Holmenkollen nasjonalanlegg

2 Kirkepolitikken

Kristen tro og religion har gjennom tusen år vært med på å forme og opprettholde tradisjoner, kultur og verdier i det norske samfunnet. Kirken har hatt en avgjørende betydning for den historiske påvirkningskraften som kristendommen har hatt og fortsatt har i Norge. Den norske kirke er en viktig bærer av den kristne kulturarven og spiller en betydelig rolle som verdiformidler og verdiinstitusjon. Et overordnet mål for kirkepolitikken er å legge til rette for at Den norske kirke kan videreføres og utvikles som en åpen og inkluderende folkekirke. Den norske kirke skal være en landsdekkende, lokalt forankret kirke, med plass for ulike religiøse behov og teologiske retninger.

St.meld. nr. 17 (2007-2008) Staten og Den norske kirke, som bygger på det brede kirkeforliket som de politiske partiene på Stortinget sluttet seg til 10. april 2008, innebærer at det er lagt til rette for å gjennomføre endringer i relasjonene mellom staten og Den norske kirke. Forliket tar hensyn til det økende livssynsmessige mangfoldet som preger det norske samfunnet, samtidig som det er enighet om at Den norske kirke skal ha en særskilt forankring i lovverket. Avtalen inneholder forslag om endringer i grunnlovsbestemmelsene som i dag regulerer statskirkeordningen. Avtalepartene er enige om at det igangsettes en prosess hvor partenes felles mål er at utnevning av biskoper og proster overføres fra kirkelig statsråd til kirkelig organ som kirkemøte eller bispedømmeråd.

Den politiske avtalen bygger på at det skal gjennomføres en demokratireform i Den norske kirke, som skal sikre kirkens organer sterkere demokratisk legitimitet og forankring hos kirkens medlemmer. Reformen gjennomføres i forbindelse med de kirkelige valgene i 2009 og 2011. Gjennom forsøk med ulike valgordninger, som bl.a. inneholder etablering av reelle valgmuligheter, økt bruk av direktevalg og kirkevalg samtidig med offentlige valg, skal det legges til rette for økt deltakelse og engasjement omkring de beslutningsprosesser som angår folkekirkens framtid. Demokratireformen skal bidra til at endringene i statskirkeordningen ikke svekker kirkemedlemmenes tilhørighet til og innflytelse over Den norske kirke.

Båndene som er utviklet mellom folk og kirke, er et resultat av at kirkens trosgrunnlag, verdier og tradisjoner er blitt overlevert til stadig nye generasjoner. Kunnskap om egen tro og religiøs identitet framstår som like viktig i dagens flerkulturelle samfunn som det var i tidligere tider. Ved å fostre barn og ungdom som er trygge på egen identitet, gis det grobunn for respekt og toleranse i møte med de som har en annen tro eller et annet livssyn. Reform av kirkens trosopplæring har de senere år vært et prioritert område i arbeidet med å videreutvikle Den norske kirke som folkekirke. I løpet av de seks årene som er gått siden reformen ble iverksatt, er det i svært mange menigheter lagt ned et betydelig arbeid for å utprøve og utvikle et bredt og systematisk opplæringstilbud. Bl.a. med bakgrunn i erfaringene fra disse menighetene skal Kirkemøtet høsten 2009 ta stilling til en ny plan for trosopplæring i Den norske kirke. Målet er at et slikt opplæringstilbud skal være på plass i alle landets menigheter i løpet av de kommende år.

Kirkepolitikken skal understøtte Kirkemøtets mål og strategier for Den norske kirke. Ved siden av gjennomføringen av demokrati- og trosopplæringsreformen har Kirkemøtet for de nærmeste årene gjort vedtak om særlige satsingsområder for utviklingen av diakoni, kirkemusikk og kultur, gudstjenesteliv og samisk kirkeliv. I møte med et samfunn og en verden i rask endring skal Den norske kirke stimuleres til kontinuerlig fornyelse. Departementet ser den betydelige reformperioden som kirken er inne i, som viktig for å øke engasjementet blant kirkens medlemmer og dermed for kirkens framtid som en åpen og inkluderende kirke.

Kirkens tjenester skal være tilgjengelig i lokalsamfunn over hele landet. Prestetjenesten skal utvikles videre og være tilpasset menighetenes behov for geistlig betjening. Med bakgrunn i den politiske avtalen 10. april 2008 vil finansieringen av kirken fremdeles være basert på offentlige bevilgninger, med hovedfinansiering over kommunebudsjettene. En styrket kommuneøkonomi er det viktigste bidraget for en styrket kirkeøkonomi og for ivaretakelse av kirkebyggene. Organisasjonsutvikling, reformer og forsøks- og utviklingsarbeid skal underbygge Den norske kirke som lokal menighetskirke.

Budsjettforslaget for 2010 inneholder følgende hovedprioriteringer:

• 20,0 mill. kroner i økning til trosopplæringen

• 2,0 mill. kroner i økning til prestetjenesten for styrket rekruttering

• 5,0 mill. kroner til tiltak for å styrke pilegrimstradisjonen i Norge, jf. kap. 320, post 84

• 1,0 mill. kroner i økning som følge av utvidelsen av antallet medlemmer til bispedømmerådene og Kirkemøtet

• 1,75 mill. kroner i økning til 5 nye kulturrådgivere i bispedømmene, jf. kap. 320, post 01

• 1,0 mill. kroner i økning i tilskuddet til kirkemusikk, jf. tilskuddsordningen under kap. 323, post 55

• videreføring av 10 mill. kroner til sentrale tiltak for sikrings- og dokumentasjonsarbeid vedrørende kirkebyggene

3 Idrettspolitikken

En hovedutfordring i den statlige idrettspolitikken er å stimulere til økt aktivitet, både innen bredde- og toppidrett. Det er et mål for departementet å legge til rette for at flest mulig kan drive idrett og fysisk aktivitet.

De statlige midlene skal først og fremst komme den frivillige, medlemsbaserte idretten til gode samt stimulere til og legge til rette for utøvelse av egenorganisert fysisk aktivitet. De viktigste virkemidlene er tilskudd til anleggsutbygging og tilskudd til aktivitet i idrettslagene. På denne måten skal departementet bidra til å legge til rette for økt aktivitet både innen bredde- og toppidrett. Primære målgrupper for den statlige idrettspolitikken er barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år).

Departementet ønsker videre å bidra til et etisk og faglig kvalifisert toppidrettsmiljø slik at toppidretten fortsatt kan være en kulturell identitetsskaper i det norske samfunnet.

Departementet er opptatt av økt inkludering og deltakelse, og å motvirke alle former for diskriminering innenfor idretten. Det er viktig at alle i størst mulig grad gis muligheter til å delta i organisert idrett, uavhengig av bl.a. kjønn, etnisitet, funksjonsevne, seksuell legning og økonomi. Departementet vil ivareta hensynet til likestilling gjennom både aktivitetstilbud og tilgjengelighet til anlegg.

Tilgjengelighet til idrettsanlegg er en viktig forutsetning for mulighet til å drive fysisk aktivitet. Departementet legger stor vekt på å sikre god planlegging og prioritering innenfor anleggssektoren. Anlegg i lokalmiljøet som stimulerer og tilfredsstiller barns behov for fysisk aktivitet i organiserte eller egenorganiserte former, prioriteres. Når det gjelder ungdom, er det et mål å utvikle anlegg som tilfredsstiller ungdommens behov for utfordringer og variasjon. Ungdom må gis mulighet til å medvirke i utformingen av anlegg. Det er av stor verdi at anleggene fungerer som gode sosiale møteplasser i lokalsamfunnene.

Søknadssummen fra kommunene for 2009 viser at det er vilje lokalt til å prioritere idrettsanlegg. Samspillet mellom idrettslag, kommuner og staten er avgjørende for å få til en vellykket anleggsutbygging. Lokal politisk prioritering er en forutsetning for tilskudd fra spillemidlene.

Departementet har gjennom det anleggspolitiske programmet for 2007-2010 vektlagt bl.a. anleggsutbygging i pressområder, ekstra tilskudd til kostnadskrevende anlegg og tilskudd til utstyr.

Som ledd i regjeringens tiltakspakke er det i 2009 fordelt 250 mill. kroner over statsbudsjettet til idrettsanlegg i kommunene, jf. St.prp. nr. 37 (2008-2009) Om endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid.

I Soria Moria-erklæringen understrekes viktigheten av fri tilgang til natur og bedre tilrettelegging for fysisk aktivitet. Tilskudd fra spillemidlene til idrettsformål til anlegg for friluftsliv i fjellet og tilskuddet til friluftslivstiltak for barn og ungdom, er derfor økt.

Idrett er gitt bred omtale i St.meld. nr. 39 (2006-2007) Frivillighet for alle. Her framkommer det bl.a. at det ved hjelp av tilskudd fra spillemidlene til idrettsformål skal sikres fortsatt gode rammebetingelser for den frivillige, medlemsbaserte idretten. Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) har tatt initiativ til en økt satsing på folkehelse og fysisk aktivitet. På denne bakgrunn har NIF mottatt tilskudd til folkehelseprosjekter gjennom fordelingen av spillemidler for 2009 og fra Helse- og omsorgsdepartementet. Det overordnede målet for denne satsingen er å bidra til økt fysisk aktivitet i befolkningen gjennom tilrettelagte og tilpassede tilbud samt å nå inaktive grupper.

Spillemidler til aktivitetsrettede formål blir i første rekke kanalisert gjennom NIF. Medlemstall for 2008 viser at NIF er den største frivillige organisasjonen i Norge. Statens overordede mål med tilskuddet til NIF er:

• bidra til å opprettholde og utvikle NIF som en frivillig medlemsbasert organisasjon

• bidra til å opprettholde og utvikle et godt aktivitetstilbud gjennom den organiserte idretten

• bidra til å bevare og sikre NIF som en åpen og inkluderende organisasjon og til at idrettslagene framstår som arenaer for meningsdannelse og verdifulle rammer for sosialt fellesskap

De ovennevnte målene er i første rekke knyttet til virksomheten i idrettslagene. Det er lagene som står for idrettsaktiviteter og som er arena for den frivillige innsatsen innenfor idretten. Det er en forutsetning at de organisasjonsledd som mottar tilskudd, retter sin virksomhet inn mot idrettslagenes behov.

Tildelingen av spillemidler til NIF deles inn i fire rammetilskuddsposter: grunntilskudd til NIF sentralt og regionalt, grunntilskudd til særforbund, tilskudd til aktivitet for barn og ungdom samt tilskudd til toppidrett.

Tilskudd til lokale lag og foreninger er en annen viktig kanal for fordeling av spillemidler til aktivitetsrettede formål. Intensjonen med tilskuddsordningen er å støtte opp om og stimulere til økt aktivitet i den lokale medlemsbaserte idretten. Det er lagenes primæraktiviteter som skal støttes. Tilskuddet blir fordelt av idrettsrådet i den enkelte kommune.

Departementet har utvidet ordningen med tilskudd til inkludering i idrettslag (tidligere Storbyprosjektet).

Kultur- og kirkedepartementet har et særlig ansvar for å legge til rette for at grupper med spesielle behov gis et tilbud om idrett og fysisk aktivitet. I den forbindelse støtter departementet NIF i det pågående arbeidet med integrering av funksjonshemmede i de enkelte særforbund.

Fra 2008 er hoveddelen av departementets støtte til forskning på idrettsfeltet knyttet til tre sentre med høy kompetanse innenfor sine fagfelt. Det gis grunnstøtte til Senter for idrettsskadeforskning ved Norges idrettshøgskole (NIH), til Forskningssenter for trening og prestasjon ved NIH og til Senter for idrettsanlegg og teknologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Kultur- og kirkedepartementet fordeler i samråd med aktuelle parter også prosjektmidler til forskning, utredning og evaluering knyttet til andre aktuelle forskningsområder og -temaer på idrettsfeltet.

Antidopingarbeid er en sentral oppgave innenfor idrettspolitikken. Den uavhengige stiftelsen Antidoping Norge har som formål å bekjempe doping ved å fremme en ærlig og dopingfri idrett. Antidoping Norge mottar spillemidler til sin virksomhet rettet mot dopingbekjempelse innenfor den organiserte idretten. I samsvar med regjeringens mål om å intensivere antidopingarbeidet er tilskuddet til dette arbeidet økt.

Gjennom årlige finansielle bidrag til det internasjonale antidopingorganet World Anti-Doping Agency (WADA) og bidrag til UNESCOs fond for bekjempelse av doping medvirker departementet til en styrking av det internasjonale antidopingarbeidet.

Departementet har også generell internasjonal kontakt på idrettsområdet. Norsk innflytelse og gjensidig utvikling ivaretas gjennom flere bilaterale samarbeidsavtaler på idrettsområdet samt gjennom representasjon i internasjonale fora som Europarådet og International Anti-Doping Arrangement (IADA).

4 Forslag til kultur- og kirkebudsjett

4.1 Programkategori 08.10 Administrasjon m.m.

Programkategorien omfatter departementets administrasjonsutgifter og utgifter til spill- og lotteriforvaltningen.

Departementet foreslår en bevilgning på i alt 181,3 mill. kroner i 2010. Dette er en økning på 2,6 mill. kroner eller 1,5 pst. sammenliknet med saldert budsjett for 2009.

4.2 Programkategori 08.15 Samfunns- og frivillighetsformål

Programkategorien omfatter tilskudd til tros- og livssynssamfunn, tilskudd til frivillige organisasjoner og frivillighetssentraler m.m. og tilskudd til ulike kultur- og samfunnsprosjekter.

Departementet foreslår en bevilgning på i alt 785,3 mill. kroner i 2010. Dette er en økning på 247,8 mill. kroner eller 46,1 pst. sammenliknet med saldert budsjett for 2009.

4.3 Programkategori 08.20 Kulturformål

Programkategorien omfatter bevilgninger til billedkunst, kunsthåndverk, arkitektur, design, kunstnerformål, musikk- og scenekunstformål, språk-, litteratur- og bibliotekformål, museumsformål, kulturvern, arkivformål, kulturbygg samt allmenne kulturformål.

Departementet foreslår en bevilgning på i alt 5 876,8 mill. kroner i 2010. Dette er en økning på 463,0 mill. kroner eller 8,6 pst. sammenlignet med saldert budsjett for 2009.

4.4 Programkategori 08.30 Film- og medieformål

Programkategorien omfatter bevilgninger til filmformål, pressestøtte og midler til drift av statlige virksomheter på film- og medieområdet.

Departementet foreslår en bevilgning på i alt 978,7 mill. kroner i 2010. Dette er en økning på 35,8 mill. kroner eller 3,8 pst. sammenliknet med saldert budsjett for 2009.

4.5 Programkategori 08.40 Den norske kirke

Programkategorien omfatter driftsbevilgninger til Kirkerådet, bispedømmerådene, presteskapet, Det praktisk-teologiske seminar, Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider samt tilskudd til kirkelige formål, bl.a. trosopplæring og Sjømannskirken. Også Opplysningsvesenets fond hører inn under kategorien.

Departementet foreslår en bevilgning på i alt 1 449,8 mill. kroner. Dette er en økning på 41,2 mill. kroner eller 2,9 pst. sammenlignet med saldert budsjett for 2009.

5 Fordeling av spilleoverskudd til kultur- og idrettsformål utenfor statsbudsjettet

Den nye tippenøkkelen for fordeling av spilleoverskuddet fra Norsk Tipping ble iverksatt fra 2009. Spilleoverskuddet fra 2008 til fordeling i 2009 ble fordelt med 45,5 pst. til idretttsformål, 36,5 pst. til kulturformål og 18 pst. til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner som ikke er tilknyttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komté (NIF). Samtlige spillemidler til idrettsformål og samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner skal fordeles av Kongen. Av midlene til kulturformål fordeles 2/3 av Stortinget og 1/3 av Kongen. Av midlene som fordeles av Kongen, skal om lag 40 pst. gå til å realisere Den kulturelle skolesekken over hele landet, om lag 30 pst. til Frifond og om lag 30 pst. til investeringer og vedlikehold av lokale/regionale kulturelle møteplasser.

5.1 Fordeling av spilleoverskudd til kulturformål

Av spilleoverskuddet i Norsk Tipping AS for 2008 er 416,7 mill. kroner i samsvar med Stortingets vedtak avsatt til kulturformål og fordelt ved kongelig resolusjon 29. mai 2009.

Tabellen nedenfor viser fordelingen i 2009 på de tre hovedområdene:

Den kulturelle skolesekken er et nasjonalt program for kunst og kulturformidling til barn og unge og omfatter alle kunst- og kulturuttrykk: musikk, scenekunst, film, litteratur, kulturarv, visuell kunst eller en kombinasjon av disse.

Gjennom behandlingen av St.meld. nr. 8 (2007-2008) Kulturell skulesekk for framtida sluttet Stortinget seg til forslaget om å endre fordelingsmodellen for å finansiere utvidelsen av Den kulturelle skolesekken til videregående opplæring. Overgangen til ny fordelingsmodell er i gang. Over en periode på to-tre år blir de sentrale spillemidlene og den delen av de lokale midlene som har gått til vitensentrene, overført til fylkeskommunene. Disse midlene samt den delen av de lokale midlene som har gått til en prøveordning i videregående opplæring, skal benyttes til å finansiere utvidelsen av ordningen. Midler til sentrale tiltak og vitensentrene skal sees i sammenheng med de ordinære bevilgningene over statsbudsjettet.

I 2009 vil midlene til Den kulturelle skolesekken i grunnskolen utgjøre 122 mill. kroner. Midlene blir fordelt etter en fordelingsnøkkel der variablene elevtall, avstander og kulturell infrastruktur inngår. En tredjedel av midlene forvaltes av fylkeskommunene til regionale formidlingsordninger, en tredjedel fordeler fylkeskommunene videre til kommunene etter fordelingsnøkkelen for kvalitetsutviklingsmidler i grunnopplæringen, og den siste tredjedelen fordeles av fylkeskommunene slik det er mest hensiktsmessig i de enkelte fylkene. Fra 2008 er det åpnet for at alle kommuner eller flere kommuner i et interkommunalt samarbeid kan få tildelt hele sin relative andel av fylkets midler. Av midlene til lokale tiltak blir det benyttet 3 mill. kroner til videreføring av satsingen på de regionale vitensentrene.

I 2009 vil midlene til Den kulturelle skolesekken i videregående opplæring utgjøre 25,5 mill. kroner. Midlene fordeles etter søknad fra fylkeskommunene.

I 2009 vil spillemidler til sentrale tiltak og vitensentre utgjøre til sammen 19,5 mill. kroner, og fordelingen av disse midlene tilsvarer fordelingen i 2008. Rikskonsertene vil motta 9,5 mill. kroner til skolekonsertordningen, og vitensentrene vil motta 3 mill. kroner. De resterende 7 mill. kroner går til å videreføre satsingen innenfor områdene scenekunst, visuell kunst og film som kunstform.

Kulturbyggmidlene fordeles med 40 pst. til den desentraliserte ordningen for tilskudd til kulturhus og 60 pst. til ordning for tilskudd til regionale møteplasser og formidlingsarenaer for kultur. Tilskuddsandelen utgjør for begge ordningene maksimalt 1/3 av prosjektkostnadene. Fylkeskommunene får tildelt rammer for viderefordeling av tilskudd til kulturhus, mens departementet fordeler midler til regionale møteplasser og formidlingsarenaer for kultur. Departementet gir også overordnede premisser for kulturbyggmidlene som delegeres. Fylkeskommunene fastsetter egne retningslinjer, definerer hvilke prosjekter som omfattes av ordningen, og prioriterer prosjekter som får støtte.

Som en del av forvaltningsreformen, jf. St.meld. nr 12 (2006-2007) Regionale fortrinn – regional framtid, skal fylkeskommunene fra 2010 få utvidet ansvar for forvaltningen av spillemidler til kulturbygg. Departementet vil likevel etter 1. januar 2010 ha ansvaret for forvaltning av spillemidler til byggeprosjekter som har fått tilsagn før 1. januar 2010 om tilskudd fra ordningen for regionale møteplasser og formidlingsarenaer for kultur. Etter hvert som midlene som er knyttet opp til tilskuddsordningen for regionale møteplasser og formidlingsarenaer for kultur fristilles fra pågående prosjekter, vil midlene fra 2010 og senere år bli kanalisert inn i den desentraliserte ordningen for kulturhus, slik at fylkeskommunene dermed får det samlede forvaltningsansvaret for spillemidler til kulturbygg.

I 2009 utgjør spillemidler til Frifond til sammen 125 mill. kroner. I tråd med erfaringstall og forslag til fordelingsnøkkel fra de tre paraplyorganisasjonene fordeles midlene med 67,5 pst. til Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), 26 pst. til Norsk musikkråd og 6,5 pst. til Norsk teaterråd.

5.2 Fordeling av spilleoverskudd til idrettsformål

Det er for 2009 fordelt totalt 1 558,4 mill. kroner fra Norsk Tipping AS til idrettsformål. I henhold til § 10 i lov om pengespill m.v. skal 45,5 pst. av overskuddet til Norsk Tipping AS gå til idrettsformål. Tabellen nedenfor viser fordelingen av spilleoverskuddet til idrettsformål i 2009, fordelt ved kongelig resolusjon 24. april 2009.

6 Samfunnssikkerhet og beredskap

Kultur- og kirkedepartementet har en begrenset rolle i samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet sammenlignet med flere andre departementer. Det er lite sannsynlig at departementet vil få rollen som lederdepartement i en krisesituasjon, men hvert enkelt departement har et selvstendig ansvar for å utarbeide planer som sikrer at lederdepartementets funksjoner kan ivaretas.

Tilsynet med samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i Kultur- og kirkedepartementet ble utført i oktober 2008 av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap på vegne av Justis- og politidepartementet. Departementet har som et resultat av tilsynet iverksatt nødvendige tiltak for å følge opp funnene og forbedringspunktene i rapporten på en hensiktsmessig måte.

7 Kultur- og kirkedepartementets styring og kontroll av tilskudd

Departementet arbeider løpende med å sikre en effektiv og minst mulig administrativ belastende forvaltning både for tilskuddsforvalter og tilskuddsmottakere. Det er Økonomiregelverket som danner de formelle rammer rundt tilskuddsforvaltningen, og som departementet vil være bundet av i den løpende forvaltningen. Kultur-og kirkedepartementet ba i oktober 2008 Senter for økonomistyring (SSØ) om å gjennomføre en evaluering av departementets administrative opplegg for tilskuddsforvaltningen, herunder spesielt om departementets opplegg for styring, kontroll og oppfølging er tilfredstillende sett opp mot rammene og kravene i Økonomiregelverket. Bakgrunnen for dette var også at styrings- og kontrollopplegget har virket tilnærmet uendret siden det ble etablert i 1997. I forbindelse med fastsettelse av et nytt økonomiregelverk for staten i 1996 foretok Kultur- og kirkedepartementet en gjennomgang av tilskuddsporteføljen og foreslo innført et gradert styrings og kontrollsystem for tilskuddsforvaltningen, jf. St.prp. nr. 1 (1996-97). Stortinget hadde ingen merknader til dette.

I forbindelse med iverksettingen av det reviderte økonomiregelverket (1. januar 2004) foreslo Kultur- og kirkedepartementet i store trekk å videreføre ovennevnte graderte styrings- og kontrollsystem, jf. St.prp. nr. 1 (2004-2005) og St.prp. nr. 1 (2007-2008).

En betydelig del av Kultur- og kirkedepartementets bevilgninger er ikke definert som tilskuddsordninger. Disse bevilgningene disponeres som tilskudd til enkeltinstitusjoner og legges fram for Stortinget i den årlige budsjettproposisjonen. Disse faller derfor ikke inn under normalprosedyren i Økonomiregelverket. Det graderte styringssystemet ble inndelt i følgende tre ulike styringstyper:

Styringstype 1: Tilskudd til institusjoner som inngår i funksjonsdelingssystemet, og aksjeselskaper der staten eier mer enn 50 pst.

Styringstype 2: Tilskuddsordninger

Styringstype 3: Enkelttilskudd som ikke inngår i styringstype 1

Inndelingen av det graderte tilskuddssystemet ble basert på risiko- og vesentlighetsvurderinger ved at de store tilskuddsbevilgningene til sentrale kulturintitusjoner for gjennomføring av regjeringens kulturpolitikk ble plassert i styringstype 1 og undergitt en sterkere styrings- og kontrollintensitet enn de beløpsmessig mindre enkelttilskudd som forvaltes etter styringstype 3. Størrelsen på tilskuddene for denne gruppen varierer, men de fleste tilskuddene er relativt små. For denne gruppen blir det i hovedsak ikke stilt spesifikke resultatmål, og målsettingen med disse tilskuddene er ofte ikke annet enn å gi generell støtte til formålet. Styringstype 2 gjelder tilskuddsordninger der styrings- og kontrollopplegg fastsettes ved egne regelverk for hver enkelt tilskuddsordning.

SSØ avga rapport 15. juni 2009. SSØs vurdering er at departementets administrative opplegg for tilskuddsforvaltning i all hovedsak ivaretar de formelle krav som stilles i Økonomiregelverket.

SSØ peker på noen forslag til forbedringer som kan bidra til en mer effektiv tilskuddsforvaltning. I den forbindelse vises det bl.a. til at det graderte styrings- og kontrollsystemet ble etablert i 1996-97. Risikobildet kan ha endret seg etter dette, og spesielt kommenteres at for styringtype 3 er SSØs inntrykk at det har skjedd endringer både når det gjelder omfang av tilskudd (antall og beløp), antall mottakere og formål/innretning på de tilskudd som forvaltes. SSØ anbefaler derfor at departementet vurderer dagens inndeling i de tre styringstypene basert på en oppdatert risiko- og vesentlighetsvurdering, herunder om det er behov for å gjøre justeringer av hvilke tilskudd/tilskuddsmottakere som er definert i de respektive styringstypene.

Departementet vil foreta en slik gjennomgang av styringstype 3 og komme tilbake til dette i budsjettforslaget for 2011.

SSØ viser også til at tilskuddene i styringstype 3 i hovedsak er øremerkede tilskudd som legges fram for Stortinget i den årlige budsjettproposisjonen. SSØ peker i den forbindelse på at Bestemmelsene i Økonomiregelverket pkt. 6.4.2.a) er tenkt brukt i situasjoner der tilskuddsbevilgningen tar sikte på en eller noen få navngitte tilskuddsmottakere, mens normalprosedyren i regelverket er ment brukt i situasjoner der en tilskuddsbevilgning skal fordeles til mange søkere.

Bruk av regelverkets normalprosedyre i større grad vil innebære mindre øremerkning av tilskuddsbevilgningene på enkeltinstitusjoner i de årlige budsjettforslag. Departementet mener ut fra kulturpolitiske hensyn at enkelttilskudd innen styringtype 3 fortsatt bør forelegges Stortinget i de årlige budsjetter.

SSØ tar også opp noen spørsmål knyttet til enkeltordninger under styringstype 2. Departementet vil gjennomgå dette og komme tilbake til saken i forslaget til statsbudsjett for 2011.

8 Oversikt over budsjettforslaget for 2010