Del 2
Budsjettforslag
Programkategori 08.10 Administrasjon m.m. (kap. 300–305)
Utgifter under programkategori 08.10 fordelt på kapitler
(i 1 000 kr) | |||||
---|---|---|---|---|---|
Kap. | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 | Pst. endr. 09/10 |
300 | Kultur- og kirkedepartementet | 118 207 | 116 484 | 118 303 | 1,6 |
305 | Lotteri- og stiftelsestilsynet | 61 500 | 62 146 | 62 970 | 1,3 |
Sum kategori 08.10 | 179 707 | 178 630 | 181 273 | 1,5 |
Utgifter under programkategori 08.10 fordelt på postgrupper
(i 1 000 kr) | |||||
---|---|---|---|---|---|
Post- gr. | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 | Pst. endr. 09/10 |
01-01 | Driftsutgifter | 176 477 | 177 814 | 180 431 | 1,5 |
21-23 | Spesielle driftsutgifter | 3 230 | 816 | 842 | 3,2 |
Sum kategori 08.10 | 179 707 | 178 630 | 181 273 | 1,5 |
Programkategorien omfatter Kultur- og kirkedepartementets administrasjonsutgifter og utgifter til Lotteri- og stiftelsestilsynet.
Pengespill- og stiftelsesområdet
Det overordnede målet for norsk lotteri- og pengespillpolitikk er å sikre at pengespill og lotterier avholdes i betryggende former under offentlig kontroll med sikte på å forebygge negative sosiale konsekvenser av lotterier og pengespill, samtidig som det legges til rette for at lotterier og pengespill kan være en inntektskilde for samfunnsnyttig og humanitært arbeid, idrett og kultur.
Det overordnede målet for norsk politikk innen stiftelsesområdet er å skape trygghet og tillit til stiftelser som organisasjonsform. Stiftelsene er samlet sett en betydelig bidragsyter til formål av ideell, humanitær, kulturell, sosial, utdanningsmessig, økonomisk og annen art.
Tilstandsvurdering
Fra 1. januar 2009 ble Norsk Tippings nye spillterminaler satt i ordinær drift, etter at Kultur- og kirkedepartementet i 2008 vedtok spilleregler og oppstillingsvilkår for terminalene og Norsk Tipping gjennomførte en testperiode, jf. Ot.prp. nr. 44 (2002-2003) og Innst. O. nr. 124 (2002-2003) om enerett for Norsk Tipping til spillterminaldrift.
Den endringen i tippenøkkelen som Stortinget gikk inn for i 2003, ble iverksatt fra 2009, jf. omtalen under kap. 3305, post 01 Spilleoverskudd fra Norsk Tipping AS. Den nye fordelingsnøkkelen innebærer at Norsk Tippings overskudd blir fordelt med 45,5 pst. til idrett, 36,5 pst. til kultur og 18 pst. til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner som ikke er tilknyttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komitè (NIF). De organisasjonene som mottok automatinntekter i 2001, får dermed en årlig andel av Norsk Tippings overskudd. Totalt blir 3 425 mill. kroner fordelt til ulike formål via den nye tippenøkkelen i 2009.
Stortinget vedtok i desember 2008 regjeringens forslag til endringer i pengespilloven § 10 som legger til rette for å gi en andel til et lokalt formål ved spill på Norsk Tippings spill. Denne grasrotandelsordningen ble iverksatt 1. mars 2009, jf. omtalen av denne ordningen under programkategori 08.15 Samfunns- og frivillighetsformål. I 2009 regner man med at lokale lag og foreninger vil motta ca. 200 mill. kroner i støtte gjennom grasrotordningen.
Staten fikk medhold i dom fra Oslo tingrett i oktober 2008, i et søksmål fra en utenlandsk pengespilloperatør om lovligheten av den samlede norske pengespillreguleringen. Dommen er rettskraftig.
Kultur- og kirkedepartementet er i dialog med bl.a. britiske myndigheter for å begrense reklame i utenlandsbaserte TV-kanaler som henvender seg til et norsk publikum, men som er i strid med norske regler. EF-domstolen har i tillegg 8. september 2009, i en dom om portugisisk pengespillregulering, gjort det klart at EU-retten ikke er til hinder for nasjonale regler som forbyr pengespill på Internett uten nasjonal tillatelse.
I mai 2009 vedtok Regjeringen en ny handlingsplan mot spillproblemer, etter evaluering av den forrige handlingsplanen, som gjaldt fra 2005-2009. Hovedmålsettingen er at spillproblemer skal forebygges og at skader som følge av spilleavhengighet skal begrenses. Den nye handlingsplanen skiller seg fra den forrige ved at tiltak for å øke kunnskapsgrunnlaget om avhengighet av dataspill er tatt inn, jf. St.meld. nr.14 (2007-2008) Dataspill.
I henvendelsene til Hjelpelinjen for spilleavhengige er fortsatt poker det spillet som omtales oftest. Poker som pengespill er ikke tillatt i Norge. De fleste henvendelsene om dette spillet er fra personer som spiller det via internettsidene til utenlandske pengespilloperatører. I desember 2008 vedtok Stortinget endringer i lotteri- og pengespillovgivningen som forbyr betalingsformidling for pengespill som ikke har norsk tillatelse, jf. Ot.prp. nr 80 (2007-2008). En forskrift til å presisere dette forbudet ble sendt på høring i april 2009. Lovendringene vil tre i kraft samtidig med forskriftene når de er vedtatt.
Stiftelsestilsynet har i 2009 fortsatt utviklingen av det nye stiftelsesregisteret, som skal være klart for å gjøres offentlig tilgjengelig via Internett i løpet av året. Registeret vil bli et verktøy for å framskaffe statistikk og informasjon om de registrerte stiftelsene. Fra nyttår 2009 har Stiftelsestilsynet utført en rekke stikkprøvekontroller for å forsikre seg om at kapitalen i stiftelsene blir forvaltet forsvarlig og til beste for stiftelsenes formål.
Utfordringer og strategier
Den største utfordringen på lotteri- og pengespillområdet i 2010 vil være å vitalisere Norsk Tippings spillformidling med nye forsvarlige spilltilbud, samt å følge opp forbudet mot privatdrevne bingoautomater som skal iverksettes 1. januar 2010. Norsk Tippings spillterminaler skal fra samme tidspunkt utplasseres i bingohallene, til erstatning for de tidligere bingoautomatene. Dette tiltaket er i tråd med gjeldende pengespillpolitikk, om å sikre et attraktivt, samfunnsmessig forsvarlig og godt kontrollert spilletilbud som ikke medfører negative sosiale konsekvenser.
En rekke land i Europa har økt fokus på spilleavhengighet på grunn av økende forekomst av slike problemer, bl.a. i forhold til spill på Internett. Samtidig har Storbritannia og flere mindre jurisdiksjoner i Europa gjennomført liberale regelverk for slik spillformidling. EU-kommisjonen har åpnet saker mot en rekke EU-land med påstand om at deler av deres pengespillregulering er i strid med EU-retten. Departementet vil fortsette samarbeidet med de andre nordiske landene, samt med spillemyndigheter i andre land, om å følge og vurdere den videre utvikling av EU-retten på dette området.
Stiftelsestilsynet vil i 2010 ha utfordringer med å oppdatere og drive et funksjonelt og offentlig tilgjengelig stiftelsesregister med alle landets stiftelser innregistrert. Arbeidet med tilsyn og kontroller for å sikre at stiftelser drives og forvaltes i tråd med regelverket og stiftelsenes formål vil fortsette.
Kap. 300 Kultur- og kirkedepartementet
(i 1 000 kr) | ||||
---|---|---|---|---|
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
01 | Driftsutgifter | 118 207 | 116 484 | 118 303 |
Sum kap. 300 | 118 207 | 116 484 | 118 303 |
Budsjettforslag 2010
Post 01 Driftsutgifter
Departementets hovedoppgaver er knyttet til utvikling og gjennomføring av den statlige politikken på kultur-, medie-, kirke-, idretts- og frivillighetsfeltet.
Bevilgningen skal dekke departementets egne lønns- og driftsutgifter.
Opptrappingen av Kulturløftet er i rute. Arbeidet med oppfølging av ulike stortingsmeldinger under Kultur- og kirkedepartementets ansvarsområde vil bli videreført i 2010.
Posten kan overskrides med inntil samme beløp som departementet får i merinntekter under kap. 3300, post 01 Ymse inntekter, jf. forslag til vedtak II, nr. 1.
Rapport 2008
På kulturområdet var de viktigste administrative arbeidsoppgavene:
arbeid med oppfølging av kulturløftet med basis i regjeringserklæringen
arbeid med oppfølging av St.meld. nr. 10 (2007-2008) Knutepunkt - Kriterium for knutepunktstatus
framleggelse og oppfølging av St.meld. nr. 21 (2007-2008) Samspill som ble lagt fram i april 2008
framleggelse og oppfølging av St.meld. nr. 23 (2007-2008) Språk bygger broer som ble lagt fram i mai 2008
framleggelse og oppfølging av St.meld. nr. 32 (2007-2008) Bak kulissene som ble lagt fram i juni 2008
arbeid med St.meld. nr. 23 (2008-2009) Bibliotek (Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid) ble igangsatt
arbeid med St.meld. nr. 24 (2008-2009) Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv ble igangsatt
arbeid med St. meld. nr. 49 (2008-2009) Framtidas museum ble igangsatt
sluttføring av KS1-prosessen og videreutvikling av utbyggingsprosjektet for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
arbeidet med landsvernsplan for hele kultursektoren ble fullført
løpende behandling av byggesaker på kulturfeltet - husleiefinansierte prosjekter, tilskudd til nasjonale kulturbygg og spillemidler til kulturbygg
arbeid knyttet til bygg for det nasjonale pop og rock-senteret Rockheim pågikk hele 2008
arbeid med gjennomføringen av Mangfoldsåret 2008
Den kulturelle skolesekken ble utvidet til den videregående skole
videreføring av arbeidet med museumsreformen
oppfølging av arbeidet med Den internasjonale Ibsenprisen, som ble etablert i 2007
arbeidsgruppens rapport om endringer i kulturminneloven § 23 om utførsel av kulturgjenstander ble fulgt opp med lovendring, jf Ot.prp. nr. 49 (2007-2008) Om lov om endringer i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner. Forskrift om utførsel og innførsel av kulturgjenstander ble også endret og tilpasset arbeidsgruppens forslag
arbeid med endring av regelverk for statlig forsikring av gjenstander som lånes fra utlandet til utstillinger i Norge avsluttet
arbeid med oppfølging av Telemarksforsking-Bøs rapport Kunstnernes aktivitet, arbeids- og inntektsforhold, 2006 og tilhørende høringsrunde
arbeid med oppfølging av Løken-utvalgets rapport Forenklet, samordnet og uavhengig. Om behov for endringer i tilskuddsforvaltningen for kunst- og kulturfeltet og tilhørende høringsrunde
videreføring av prøveordningen med kulturkort for ungdom
behandling av klager over enkeltvedtak fattet av Norsk kulturråd og Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere
gjennomgang av Rikskonsertene
forsøksprogrammet for rekruttering av kvinner til ledende stillinger innenfor scenekunst, musikk, film og TV, Kunstens kvinner, ble startet opp.
nytt Kulturråd er oppnevnt etter nye regler for oppnevning og sammensetning som innebærer at antall medlemmer er redusert til ti med fire nummeriske varamedlemmer som i sin helhet oppnevnes av Kongen
arbeid med oppfølging av forhandlinger om nye overenskomster i orkesterselskapene
De viktigste administrative arbeidsoppgavene på medieområdet var:
framleggelse av stortingsmelding om dataspill, jf. St.meld. nr. 14 (2007-2008) Dataspill og Innst. S. nr. 79 (2008-2009)
framleggelse av ny stortingsmelding om NRK-plakaten, jf. St.meld. nr. 6 (2008-2009) NRK-plakaten – NRKs samfunnsoppdrag og Innst. S. nr. 145 (2008-2009)
arbeid med forskrift om tilskudd til filmfestivaler - forskriften trådte i kraft 23. mai 2008
arbeid med utkast til endringer i forskrift om tilskudd til samiske aviser – endringen trådte i kraft 13. juni 2008 med virkning for tildeling av pressestøtte for 2008
arbeid med utkast til endringer i lov om film og videogram – unntak fra ledsagerregelen og hjemmel til å fastsette regler om plikt til å opplyse om Medietilsynets vurderinger i forbindelse med markedsføring av kinofilm. Høringen ga ikke grunnlag for å følge opp saken videre.
arbeid med å ta inn en formulering i NRK-plakaten som bl.a. sier at NRKs dekning av politiske valg skal være bred og balansert, jf. St.meld. nr. 18 (2008-2009) lagt fram 13. mars 2009
arbeid med forslag til endringer i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting om bl.a. økt uavhengighet for Medietilsynet på kringkastingsfeltet, forbud mot reklame på NRKs tekst-tv-sider, hjemmel for kontroll av abonnentregistre mot NRKs register over lisensbetalere og forhåndsgodkjenning av NRKs nye medietjenester, jf. Ot.prp. nr. 81 (2008-2009) lagt fram 24. april 2009
arbeid med EU-programmet Sikrere Internett 2009-2013 og utarbeidelse av stortingsproposisjon om norsk deltakelse i programmet, jf. St.prp. nr. 44 (2008-2009) lagt fram av Utenriksdepartementet 6. mars 2009
arbeid med utkast til tre forskrifter om tilskudd til filmformål, høringsrunden er avsluttet og forskrift om tilskudd til audiovisuelle produksjoner vil tre i kraft fra 1. januar 2010
arbeid med forslag om endringer i kringkastingsloven og -forskriften om regelen som gjelder abonnentvalg i kabelnett – høringsrunden er avsluttet og saken er under arbeid i departementet
arbeid med behandling av 34 klager på tildeling av lokalradiokonsesjoner
deltakelse i internasjonalt arbeid, herunder samarbeid med EU, Europarådet og Wipo
De viktigste administrative arbeidsoppgavene på kirkens område var:
St.meld. nr. 17 (2007-2008) Staten og Den norske kirke
oppfølging av kirkeforliket 10. april 2008 og Bakkevigutvalgets innstilling Styrket demokrati i Den norske kirke
videreføring av trosopplæringsreformen
videreføring av prostereformen
Ot. prp. nr. 60 (2007-2008) Om lov om endring i lov 7. juni 1996 om Opplysningsvesenets fond
Departementets viktigste oppgaver på idrettsområdet var:
forvaltning av overskuddet fra Norsk Tipping AS til idrettsformål
fordeling av tilskudd til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg i kommunene, samt oppfølging av departementets anleggspolitiske program
dialog med Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) om søknad og rapportering samt om forbundets økonomi
videreføring av tilskuddsordningen til lokale idrettslags arbeid for barn og ungdom og tilskuddsordningen til inkludering i idrettslag
arbeid innenfor antidopingfeltet
forsknings- og utviklingsarbeid
oppfølging av det elektroniske systemet for idrettsanleggsregistrering
kvalitetssikring av NIFs søknad om statsgaranti ved eventuelle olympiske og paralympiske leker i Tromsø i 2018
De viktigste administrative arbeidsoppgavene på frivillighetsfeltet var:
oppfølging av St.meld.nr. 39 (2006-2007) Frivillighet for alle
etablering av Frivillighetsregisteret
etablering av forskningsprogrammet ”Virtuelt senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor”
ulike tilskuddsordninger og andre løpende saker på frivillighetsfeltet , herunder oppfølging og kontroll av tilskudd til frivillighetssentraler
arbeid med løpende saker på tros- og livssynssamfunnsområdet
tildeling av midler fra Den kulturelle spaserstokken
arbeid med saker i tilknytning til kultur og næring og nordområdene
Departementets viktigste oppgaver på lotteri- og pengespillområdet var:
fastsettelse av spilleregler og oppstillingsvilkår for Norsk Tippings spillterminaldrift
iverksetting av kostnadsgjennomgang av Norsk Tippings drift
arbeid med utkast til forskrift om fordeling av andelen av Norsk Tippings overskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner som hadde automatinntekter i 2001
framleggelse av lovforslag om at spillere hos Norsk Tipping kan gi inntil 5 pst. av innsatsen (grasrotandelen) til en lokal forening eller organisasjon registrert i Frivillighetsregisteret, jf. Ot.prp. nr. 11 (2008-2009)
oppfølging av søksmål fra en utenlandsk pengespilloperatør mot staten om den samlede norske pengespillreguleringen, jf. Oslo tingretts dom 6. oktober 2008
evaluering av Handlingsplanen mot pengespillproblemer
fastsettelse av ny regulering for lotterivirksomhet om bord på norske skip i rute mellom norsk og utenlandsk havn, jf. forskrift 10. desember 2008 nr. 1531 om lotteri på norske ruteskip, iverksatt 1. januar 2009
framleggelse av lovforslag om forbud mot betalingsformidling for pengespill uten norsk tillatelse, jf. Ot.prp. nr. 80 (2007-2008)
Kap. 3300 Kultur- og kirkedepartementet
(i 1 000 kr) | ||||
---|---|---|---|---|
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
01 | Ymse inntekter | 63 | 66 | |
16 | Refusjon av foreldrepenger | 2 496 | ||
18 | Refusjon av sykepenger | 1 333 | ||
Sum kap. 3300 | 3 829 | 63 | 66 |
Post 01 Ymse inntekter
Posten gjelder inntekter i forbindelse med seminarer, konferanser m.m., jf. kap. 300, post 01.
Kap. 305 Lotteri- og stiftelsestilsynet
(i 1 000 kr) | ||||
---|---|---|---|---|
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
01 | Driftsutgifter | 58 270 | 61 330 | 62 128 |
21 | Spesielle driftsutgifter | 3 230 | 816 | 842 |
Sum kap. 305 | 61 500 | 62 146 | 62 970 |
Kapitlet omfatter den statlige virksomheten Lotteri- og stiftelsestilsynet, jf. omtalen under programkategoriinnledningen.
Mål for 2010
Det legges til grunn følgende mål for Lotteri- og stiftelsestilsynets virksomhet:
sikre et forsvarlig lotteri- og pengespilltilbud i Norge
sikre en forsvarlig fordeling av inntekter fra lotterier og pengespill
sikre lovlig forvaltning av stiftelser
Budsjettforslag 2010
Post 01 Driftsutgifter
Bevilgningen under denne posten skal dekke lønns- og driftsutgiftene for Lotteri- og stiftelsestilsynet. Bevilgningen skal også dekke tilsynets utgifter til kjøp av tjenester hos Brønnøysundregistrene, til drift av Hjelpelinjen, Lotterinemnda og utredningstjenester i regi av departementet m.m. Videre skal bevilgningen dekke kostnader til en ekstern gjennomgang og evaluering av tilsynets virksomhet på bakgrunn av at tilsynet i løpet av 2010 har fungert i 10 år.
Utgiftene til lotterirelaterte oppgaver skal i sin helhet dekkes ved refusjon og gebyrer som pålegges driftsleddet i spill- og lotterimarkedet, jf. kap. 3305, postene 02 Gebyr-lotterier og 03 Refusjon. Løsning av arbeidsoppgaver etter stiftelsesloven skal dekkes fullt ut av avgifter og gebyrer etter stiftelsesloven, jf. kap. 3305, post 04 Gebyr-stiftelser og kap. 5568, post 71 Årsavgift-stiftelser.
Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Lotteri- og stiftelsestilsynet får i merinntekter under kap. 3305, post 03 Refusjon, jf. forslag til vedtak II, nr. 1.
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Bevilgningen under denne posten dekker utgiftene ved Lotteri- og stiftelsestilsynets oppdragsvirksomhet. Bevilgningen kan bare nyttes i samme omfang som det kan skaffes inntekter.
Posten kan overskrides med inntil samme beløp som tilsynet får i merinntekter under kap. 3305, post 07 Inntekter ved oppdrag, jf. forslag til vedtak II, nr. 1.
Rapport 2008
Mål 1:
Forvalte det norske lotterimarkedet
Rapport
Fra 2008 overtok Lotteritilsynet de lotterioppgavene som politietaten tidligere håndterte. Dette medførte en stor økning i antallet søknader om lotteritillatelser til tilsynet, bl.a. saker om tillatelser til bingo og lokale lotterier. 2008 var også det første året etter innføring av forbudet mot privatdrevne gevinstautomater i 2007, at Lotteritilsynet fordelte kompensasjon til de samfunnsnyttige og humanitære organisasjonene som tidligere hadde automatinntekter.
Mål 2:
Føre tilsyn og kontroll med det norske lotteri- og pengespilltilbudet
Rapport
I 2008 startet Lotteritilsynet utviklingen av kontrollsystemet for Norsk Tippings spillterminaler, som skal settes i drift fra 2009. Lotteritilsynet har fortsatt arbeidet med å hindre ulovlig markedsføring av pengespill her i landet. Tilsynet har også forhåndsvurdert og stanset flere andre typer ulovlige pengespill, bl.a. sms-konkurranser i ulike medier og ulike nettauksjoner.
Mål 3:
Bidra til forsvarlig utvikling av lotteri- og pengespilltilbudet i Norge
Rapport
Handlingsplanen mot pengespillproblemer ble vedtatt i 2005 for en treårsperiode. Tiltakene i handlingsplanen er i stor grad finansiert ved avsetninger fra Norsk Tippings spilleoverskudd, jf. pengespilloven § 10 andre ledd. Av tiltak som ble iverksatt i henhold til planen i 2008, kan nevnes framleggelsen av en ny befolkningsundersøkelse av spilleatferd og spilleproblemer. Undersøkelsen ble utført av SINTEF Helse på oppdrag av Lotteritilsynet. Konklusjonene er at tallet på nordmenn med alvorlige spilleproblemer holder seg stabilt, men at det skjer en dreining i problemspilling i retning nettspill og de raskeste spillene, som odds og hestespill. Hjelpelinjen for spilleavhengige har vært et permanent tilbud fra 1. januar 2005. Telefontjenesten blir utført av tilsatte ved Sykehuset Innlandet HF Sanderud, mens Lotteritilsynet er prosjektansvarlig for gjennomføring og budsjett. Hjelpelinjen mottok i 2008 985 seriøse anrop. På Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområde har det også vært gjennomført tiltak i henhold til Handlingsplanen i 2008, som bl.a. opplæring av sosial- og helsepersonell om spilleproblemer.
Som tidligere, har Lotteritilsynet i 2008 vurdert alle forslag til nye og endrede pengespilltilbud i forhold til om tilbudene vil gi økt risiko for pengespillproblemer og om kontrollmulighetene er forsvarlige.
Mål 4:
Føre tilsyn og kontroll med stiftelser for å sikre lovlig drift og styrke tilliten til stiftelser
Rapport
Fra 1. januar 2007 var alle stiftelser pliktige til å være registrert i stiftelsesregisteret som føres av Stiftelsestilsynet. Tallet på stiftelser i registeret var 8 530 ved utgangen av 2008. På forvaltningsområdet for stiftelser har arbeidet med nyregistreringer og omdanninger etter stiftelsesloven blitt prioritert også i 2008. Tilsynsarbeidet for stiftelser ble intensivert i 2008. Det kom inn 168 nye tilsynssaker, og ved utgangen av året var 204 saker til behandling. Tilsynsaktiviteten i 2008 har ført til at vesentlige beløp (ca kr 100 mill.) har blitt ført tilbake til de respektive formålene for stiftelsene.
Kap. 3305 Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser
(i 1 000 kr) | ||||
---|---|---|---|---|
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
01 | Spilleoverskudd fra Norsk Tipping AS | 833 333 | 833 333 | 833 333 |
02 | Gebyr-lotterier | 5 205 | 4 485 | 4 540 |
03 | Refusjon | 40 875 | 42 842 | 38 949 |
04 | Gebyr-stiftelser | 195 | 163 | 235 |
07 | Inntekter ved oppdrag | 2 978 | 816 | 842 |
16 | Refusjon av foreldrepenger | 528 | ||
17 | Refusjon lærlinger | 82 | ||
18 | Refusjon av sykepenger | 442 | ||
Sum kap. 3305 | 883 638 | 881 639 | 877 899 |
Post 01 Spilleoverskudd fra Norsk Tipping AS
I 2010 skal spilleoverskuddet fra Norsk Tipping fordeles i henhold til den tippenøkkelen som Stortinget vedtok i 2003. Spilleoverskuddet skal fordeles med 45,5 pst. til idrettsformål, 36,5 pst. til kulturformål og 18 pst. til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner som hadde inntekter fra gevinstautomater i 2001, utenom idrettsorganisasjoner. Samtlige spillemidler til idrettsformål og samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner skal fordeles av Kongen. Av midlene til kulturformål skal 2/3 fordeles av Stortinget og 1/3 av Kongen.
På samme måte som for spillemidler til idrettsformål og samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner, må tildelingen av spillemidler til kulturformål utenfor statsbudsjettet fordeles ved kongelig resolusjon etter at det enkelte års spilleoverskudd er fastsatt i forbindelse med Norsk Tippings årsmøte. Den resterende delen av spilleoverskuddet til kulturformål i 2010 blir inntektsført i statsbudsjettet etter at Norsk Tipping AS’ regnskap for foregående spilleår er godkjent i årsmøtet. Utgifter til kulturformål blir på samme måte som for andre statsutgifter, bevilget over statsbudsjettet. Det er ikke direkte sammenheng mellom utgiftene til kulturformål og størrelsen på de årlige spilleoverskuddene fra Norsk Tipping AS.
I tillegg til det ordinære spilleoverskuddet, legger departementet opp til å tilføre midler fra Norsk Tippings investeringsfond slik at samlet overskudd til fordeling via tippenøkkelen blir 3 425 mill. kroner i 2010. Dette gir en fordeling til idrettsformål på 1 558,4 mill. kroner, til kulturformål 1 250,1 mill. kroner og til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner, utenom idrettsorganisasjoner, på 616,5 mill. kroner.
Det er lagt til grunn at de 10 største humanitære organisasjonene (10 H) som hadde automatinntekter i 2001, hver får tildelt en fast prosentandel av de 18 pst. til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner. Det ble ved kongelig resolusjon 12. juni 2009 fastsatt en forskrift om fordelingen av midlene til 10H og de øvrige samfunnsnyttige og humanitære organisasjonene som hadde automatinntekter i 2001, jf. forskrift 12. juni 2009 nr. 640 om tilskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner fra spilleoverskuddet til Norsk Tipping.
Grasrotandelsordningen ble iverksatt 1. mars 2009, jf. omtalen av denne ordningen under programkategori 8.10 Administrasjon m.m. og 08.15 Samfunns- og frivillighetsformål. I 2009 regner man med at lokale lag og foreninger vil motta ca. 200 mill. kroner i støtte gjennom grasrotordningen.
Departementet vil avsette inntil 0,5 pst. av spilleoverskuddet for 2009 til fordeling i 2010 til forskning, informasjon, forebygging og behandling av spilleavhengighet. Fordeling av de avsatte midlene mellom ulike tiltak vil bli fastsatt av Kongen, jf. pengespilloven § 10 annet ledd.
Post 02 Gebyr - lotterier
Posten gjelder inntekter fra gebyrer for bl.a. behandling av søknader om godkjenning og autorisasjon av aktører i lotterimarkedet, jf. kap. 305, post 01.
Post 03 Refusjon
Posten gjelder refusjoner for utgiftene ved kontroll av spillene til Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS, jf. kap. 305, post 01. Refusjonsbeløpet fra Norsk Rikstoto foreslås satt til 2,2 mill. kroner og fra Norsk Tipping til 36,7 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 3,9 mill. kroner på posten, jf. økningen under kap. 3305, post 04 og kap. 5568, post 71. Samlet gir dette en mer kostnadsriktig finansiering av hhv. lotteriområdet og stiftelsesområdet under Lotteri- og stiftelsestilsynet.
Post 04 Gebyr - stiftelser
Posten gjelder registreringsgebyret som stiftelser må innbetale ved første gangs registrering i stiftelsesregisteret, jf. § 3 i forskrift 21. desember 2004 nr 1793 om stiftelsesloven. Årsavgiften for stiftelser blir inntektsført under kap. 5568, post 71 Årsavgift-stiftelser. Gebyrinntektene skal sammen med årsavgiften for stiftelser dekke kostnader ved drift av Lotteri- og stiftelsestilsynets virksomhet etter stiftelsesloven, herunder driften av stiftelsesregisteret. Gebyrinntektene foreslås økt med 72 000 kroner. Den foreslåtte økningen skal dekke økte lønns- og administrative kostnader ved Lotteri- og stiftelsestilsynets arbeid på stiftelsesområdet, herunder utvikling og drift av stiftelsesregisteret. Justis- og politidepartementet vil gjennomføre økningen gjennom økning av gebyrsatsene.
Post 07 Inntekter ved oppdrag
Posten gjelder inntekter i forbindelse med oppdragsvirksomheten ved Lotteri- og stiftelsestilsynet, jf. kap. 305, post 21.
Kap. 5568 Sektoravgifter under Kultur- og kirkedepartementet
(i 1 000 kr) | ||||
---|---|---|---|---|
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
71 | Årsavgift-stiftelser | 15 377 | 13 840 | 18 404 |
72 | Inntektsuavhengig vederlag TV2 | 28 085 | 28 956 | |
Sum kap. 5568 | 43 462 | 42 796 | 18 404 |
Kapitlet omfatter årsavgift fra stiftelser. Det inntekstuavhengige vederlaget fra TV2 avvikles f.o.m. 2010.
Budsjettforslag 2010
Post 71 Årsavgift-stiftelser
Posten gjelder den årlige avgiften alle stiftelser registrert i stiftelsesregisteret må betale i henhold til § 4 i forskrift 21. desember 2004 nr 1793 om stiftelsesloven. Inntekten fra avgiften anslås til 18,4 mill. kroner, som er en økning på 4,6 mill. kroner. Den foreslåtte økningen skal dekke økte lønns- og administrative kostnader ved Lotteri- og stiftelsestilsynets arbeid på stiftelsesområdet, herunder utvikling og drift av stiftelsesregisteret. Inntektene fra årsavgiften skal sammen med gebyret for registrering av stiftelser, jf. kap. 3305, post 04 Gebyr-stiftelser, dekke kostnadene ved Lotteri- og stiftelsestilsynets virksomhet etter stiftelsesloven, jf. kap. 305, post 01. Justis- og politidepartementet vil gjennomføre økningen gjennom økning av avgiftssatsene.
Programkategori 08.15 Samfunns- og frivillighetsformål (kap. 310–315)
Utgifter under programkategori 08.15 fordelt på kapitler
(i 1 000 kr) | |||||
---|---|---|---|---|---|
Kap. | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 | Pst. endr. 09/10 |
310 | Tilskudd til trossamfunn m.m. | 156 447 | 158 261 | 173 027 | 9,3 |
314 | Kultur og samfunn | 25 940 | 34 276 | 32,1 | |
315 | Frivillighetsformål | 309 233 | 353 271 | 577 963 | 63,6 |
Sum kategori 08.15 | 465 680 | 537 472 | 785 266 | 46,1 |
Utgifter under programkategori 08.15 fordelt på postgrupper
(i 1 000 kr) | |||||
---|---|---|---|---|---|
Post- gr. | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 | Pst. endr. 09/10 |
70-89 | Overføringer til private | 465 680 | 537 472 | 785 266 | 46,1 |
Sum kategori 08.15 | 465 680 | 537 472 | 785 266 | 46,1 |
Programkategorien omfatter tilskudd til tros- og livssynssamfunn, tilskudd til private kirkebygg, tilskudd til kultur og samfunn og tilskudd til frivillige organisasjoner og frivilligsentraler m.m.
Frivillighetsfeltet
Omfanget av frivillig organisering og frivillig innsats i Norge er svært høyt i internasjonal sammenheng. Vi finner en høy deltakelse, enten den måles i formelt medlemskap, aktivt medlemskap eller frivillig arbeid. Utbredelsen av lokalt foreningsliv og aktiv deltakelse viser at frivillige organisasjoner er en større og viktigere del av sivilsamfunnet i Norge enn de fleste andre land. Gjennom omfattende frivillig innsats og tjenesteproduksjon yter frivillig sektor betydelige bidrag til samfunnet av økonomisk, menneskelig og samfunnsmessig karakter. Frivillige organisasjoner har spilt en betydelig rolle i utviklingen av demokratiet og oppbyggingen av det norske samfunnet. Et viktig kjennetegn ved tradisjonelle norske frivillige organisasjoner er at de aller fleste har hatt en formell demokratisk oppbygning med basis i lokale foreninger. Det norske organisasjonssamfunnet har tradisjonelt vært integrert, i den forstand at vi finner de samme organisasjonene på det lokale og nasjonale nivået, og ikke todelt, der lokale og nasjonale organisasjoner har separate liv, slik vi i større grad finner det i andre europeiske land og i USA.
Organisasjonssamfunnet er en avspeiling av samfunnet rundt og i varierende grad også en samfunnsomformende kraft. Dette henger bl.a. sammen med at det er svært enkelt å stifte – og legge ned – en organisasjon, og at de fleste mennesker i Norge på en eller annen måte er knyttet til frivillige organisasjoner. Tendensen i alle de nordiske landene er nå at de samfunnsrettede organisasjonene taper terreng. Over halvparten av alt frivillig arbeid i Norge foregår i kultur- og fritidsorganisasjoner. Lenge har økningen i ”her-og-nå” organiseringer kompensert for frafall av medlemmer i de tradisjonelle organisasjonene. Fritids- og aktivitetsorienterte organisasjoner har kommet og gått i et omfang som tidligere ikke var vanlig i det norske organisasjonssamfunnet. De første tendensene til nedgang i organisasjonsmedlemskap kom rundt tusenårsskiftet. Ett av feltene med kraftigst nedgang på 1990–tallet var organisasjoner for barn og unge, og medlemmenes gjennomsnittsalder økte innen så godt som alle organisasjonstyper. Det er også en nedgang i andelen av befolkningen med aktive medlemskap, en nedgang som er størst i den yngste aldersgruppen. Samtidig som andelen aktive medlemmer går ned, ser det ut til å skje en økning i andelen av befolkningen som har arbeidet frivillig. Men samtidig som andelen av befolkningen som deltar øker, har det ikke vært en økning i frivillige årsverk, noe som tyder på at den enkelte bidrar med mer tidsavgrenset innsats. Frivillig arbeid uten medlemskap i en frivillig organisasjon var inntil nylig en fremmed tanke i det norske sivilsamfunnet med unntak av veldig lokal og uformell aktivitet. Frivillighetssentralene var tidlig en eksponent for frivillig arbeid uten organisasjonstilknytning. Mange tradisjonelle organisasjoner legger i dag vekt på å rekruttere ”totimersfrivillige” og framhever at medlemstilknytning ikke er påkrevd. Undersøkelser viser at unge frivillige legger mye mindre vekt på å være medlemmer av organisasjoner de jobber for sammenliknet med eldre. Det organiserte sivilsamfunnet i Norge fungerer i økende grad som en arena for sosial aktivitet og utfoldelse av personlige interesser, og i minkende grad som mellomliggende strukturer mellom borger og politisk system. Gradvis vil disse utviklingstrekkene kunne gjøre det norske organisasjonssamfunnet mindre unikt og mer likt det europeiske organisasjonssamfunnet.
Utfordringer og satsinger
Regjeringen støtter aktivt opp under utviklingen av et levende sivilsamfunn gjennom et nært samspill med frivillige organisasjoner og ved å støtte og legge til rette for frivillig engasjement. Etableringen av et frivillighetsregister må sees i sammenheng med den betydningen frivillige organisasjoner har i det norske samfunnet.
En særlig utfordring er at rekrutteringen til frivillig sektor ser ut til å være noe skjevere enn tidligere. Det kan tyde på at det som tidligere har vært et kjennetegn ved de norske frivillige organisasjonene, en bred rekruttering, er i ferd med å svekkes noe. Det er av stor betydning å øke kunnskapen om sivilsamfunn og frivillig sektor for bedre å forstå hvordan denne delen av samfunnet fungerer.
En sentral strategi i regjeringens frivillighetspolitikk er å legge til rette for bedre generelle rammevilkår for sektoren. En rekke tiltak av betydning for frivillig sektor er allerede iverksatt eller under utarbeiding.
Den endringen i tippenøkkelen som Stortinget gikk inn for i 2003, ble iverksatt fra 2009, jf. omtalen under kap. 3305, post 01 Spilleoverskudd fra Norsk Tipping AS. Den nye fordelingsnøkkelen innebærer at Norsk Tippings overskudd blir fordelt med 45,5 pst. til idrett, 36,5 pst. til kultur og 18 pst. til samfunnsnyttige eller humanitære organisasjoner som ikke er tilknyttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komitè (NIF). De organisasjonene som mottok automatinntekter i 2001, får dermed en årlig andel av Norsk Tippings overskudd. Totalt blir 3 425 mill. kroner fordelt til ulike formål via den nye tippenøkkelen i 2009.
Stortinget vedtok i desember 2008 regjeringens forslag til endringer i pengespilloven § 10 som legger til rette for å gi en andel til et lokalt formål ved spill på Norsk Tippings spill. Denne grasrotandelsordningen ble iverksatt 1. mars 2009. I 2009 regner man med at lokale lag og foreninger vil motta ca. 200 mill. kroner i støtte gjennom grasrotandelsordningen.
Det ble etablert et frivillighetsregister 1. januar 2009. Ett sentralt formål med etableringen av registeret er å forbedre og forenkle samhandlingen mellom frivillig virksomhet og offentlige myndigheter. Foreninger, stiftelser og aksjeselskap som er selvstendige rettssubjekter har en rett til å registrere seg under forutsetning av at de driver frivillig virksomhet og at virksomheten ikke er fortjenestebasert. Frivillighetsregisteret vil i 2010 bli videreutviklet.
Frivilligsentralene har gjort det enklere for mange å delta i frivillig arbeid og er viktige møtesteder for frivillig innsats, deltakelse og tilhørighet i nærmiljøet. De har stor bredde i aktiviteter innen kultur-, fritids- og nærmiljøfeltet. Sentralene går nye veier for å engasjere folk til lokal frivillig innsats. En aktiv og inviterende holdning kombinert med konkrete oppgaver knyttet til de frivilliges ønsker og interesser har gitt resultater. Mange sentraler fungerer også som møteplass for andre grupper enn de som normalt deltar i frivillige organisasjoner. Frivilligsentralene har som mål å samarbeide med de positive kreftene som finnes lokalt: ulike lag og foreninger, menigheter, offentlige myndigheter og enkeltpersoner. Sentralene er eid og drevet av frivillige organisasjoner, foreninger, andelslag, stiftelser eller kommuner. I 2010 er det gitt en økning på 10,8 mill. kroner til frivilligsentralene slik at det er rom for å åpne 20 nye sentraler.
Frifond er en tilskuddsordning rettet mot barn og unge, og formålet er å stimulere til aktivitet og deltakelse på lokalt nivå. Ordningen er en viktig del av regjeringens satsing på aktivitetsskaping blant barn og unge i frivillige organisasjoner og i frittstående grupper og foreninger. Fordelingen av Frifond-midler skjer gjennom tre paraplyorganisasjoner, Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, Norsk musikkråd og Norsk teaterråd. Dette bidrar til at midlene fordeles med utgangspunkt i de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonenes egne premisser, jf. også omtale av fordelingen av spilleoverskudd til kulturformål under pkt. 5.1 i innledningen til denne proposisjonen.
Kultur- og kirkedepartementet har inngått avtale om investerings- og driftsstøtte til Frikanalen. Avtalen sikrer et økonomisk grunnlag for kanalen i oppstartsårene samt 1 million kroner i permanent årlig driftsstøtte. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister i forbindelse med valg.
Regjeringen har som mål å styrke kunnskapen om sivilsamfunnet og frivillig sektors betydning og rolle i samfunnet, bidra til å videreutvikle en helhetlig frivillighetspolitikk og styrke frivillig sektor gjennom økt forskningsbasert kunnskap. Forskning bidrar til økt kunnskap og forståelse av sivilsamfunn og frivillig sektor og er derfor et prioritert område i regjeringens frivillighetspolitikk. Det er etablert et eget forskningsprogram Sivilsamfunn og frivillig sektor som finansieres av Kultur- og kirkedepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Behovet for å styrke forskningsinnsatsen er stort. De sentralene forskningsområdene innen forskningsprogrammet er endringer i frivillige sektor, perspektiver på deltakelse, herunder hvordan nye deltakelsesformer utfordrer den mer tradisjonelle og mer hierarkisk organiserte frivilligheten, og hvordan offentlige styringsvirkemidler påvirker frivillig sektor.
Det er i 2009 påbegynt et arbeid for å etablere et satellittregnskap for frivillig sektor. Et satellittregnskap er et tilleggsregnskap til nasjonalregnskapet, der formålet er å belyse en gitt sektor som er dårlig dekket i det ordinære nasjonalregnskapet. Satellittregnskapet vil gi betydelig økt kunnskap om den økonomiske betydningen av frivillig sektor. Dette arbeidet videreføres i 2010.
Regjeringen slo i Soria-Moria erklæringen fast at ”For å sikre rekruttering av aktive og tillitsvalgte, er det nødvendig å redusere det administrative arbeidet i organisasjonene og frigjøre mer tid til aktivitet”. Dette ble konkretisert i St.meld. nr. 39 (2006-2007) Frivillighet for alle, som tiltak under kap. 23 Statlige tilskudd. I 2009 ble det gjennomført en kartlegging av statlige krav til innrapportering fra frivillige organisasjoner og frivilligsentraler. Kartleggingen fokuserte på seks statlige tilskuddsordninger tilhørende fem ulike departement. Den generelle tendensen er at det overordnede nivået på rapporteringskravene ikke oppfattes som overdrevet. Ettersom mange organisasjoner forholder seg til flere tilskuddsordninger, gir imidlertid kartleggingen av disse enkeltordningene ikke svar på omfanget av den totale belastningen for organisasjonene. Arbeidet med forbedrings- og forenklingstiltak vil bli videre fulgt opp i 2010.
Ny ordning for momskompensasjon til frivilligheten
Regjeringen har besluttet å etablere en merverdiavgiftskompenasjonsordning for frivillige organisasjoner over statsbudsjettet for 2010. Følgende prinsipper legges til grunn for ordningen:
den skal omfatte både vare- og tjenestemoms
den skal knyttes til registrering i frivillighetsregisteret
den skal være frivillig
den skal være reelt tilgjengelig for både små og store organisasjoner, samt organisasjoner som ikke er omfattet av statlige støtteordninger eller mottar spillemidler
det skal ikke stilles krav om momspliktig omsetning
ordningen skal tre i kraft fra 1. januar 2010
dagens merverdiavgiftskompensasjon av tjenestemoms innlemmes i den nye ordningen
alle gjeldende unntak/fritak som eksisterer for frivilligheten i Lov om merverdiavgift, tilhørende forskrifter, rundskriv og annet regelverk – skal opprettholdes
ordningen skal være administrativ håndterbar for frivillig sektor og for staten
ordningen innfases jevnt med oppfølgingen av kulturløftet og skal samlet trappes opp med en milliard kroner i resten av kulturløftets periode 2010 – 2014 utover den tidligere ordningen med merverdiavgiftskompensasjon som følge av merverdiavgiftsreformen av 1. juli 2001
Tilskuddsordningen er nærmere beskrevet under kap. 315, post 70.
Kultur og næring
En stadig større del av økonomien knyttes til varer og tjenester som skal gi opplevelse og skape identitet. I denne utviklingen er kulturnæringene sentrale, og samspillet mellom kultursektoren og næringslivet har derfor fått økt oppmerksomhet de senere år. Kulturnæringene gir viktige bidrag til norsk økonomi, kulturen er en viktig innsatsfaktor i flere tradisjonelle næringer, og kultur er viktig både for lokal og regional utvikling og for profileringen av Norge internasjonalt. Saksområdet er bredt, med offentlige og private, små og store aktører innenfor ulike næringer og kulturfelt. Det er et kontinuerlig behov for å følge utviklingen og bidra til å utvikle og spre kunnskap om feltet og aktørene i Norge og internasjonalt. Her har gode møteplasser og nettverk en viktig funksjon. Innsatsen for å utnytte potensialet i skjæringsfeltet mellom kultur og næringsliv må skje i samarbeid på tvers av sektorer og fagområder, i samspill mellom kultursektor og næringsliv og mellom offentlige og private aktører.
Nærings- og handelsdepartementet utarbeidet i 2007 i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet og Kultur- og kirkedepartementet en handlingsplan for kultur og næring, jf. St.meld. nr. 22 (2004–2005) Kultur og næring. Handlingsplanen skal møte utfordringene på dette feltet gjennom ulike tiltak som berører flere departementers ansvarsområder. Handlingsplanens tiltak er finansiert over budsjettene til Nærings- og handelsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Kultur- og kirkedepartementet, Utenriksdepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Flere av tiltakene gjennomføres i et samspill mellom aktører i det kulturpolitiske, næringspolitiske og distrikts- og regionalpolitiske virkemiddelapparatet. Handlingsplanen inneholder konkrete næringsutviklingstiltak, tiltak for å styrke kulturbasert næringsutvikling, satsninger i forhold til utlandet, kunnskapsformidling og utvidelse av kunnskapsgrunnlaget bl.a. gjennom forskning og ulike utredninger.
Det finnes flere definisjoner på og avgrensninger av kulturnæringene. I handlingsplanen tas det utgangspunkt i egenskapene ved produktene som produseres for å definere dette, og kulturelle produkter defineres som produkter med formål å kommunisere med/til konsumenten. Kulturnæringene defineres som næringer som framstiller kulturelle produkter. Under flere kapitler på Kultur- og kirkedepartementets budsjett gis det tilskudd til tiltak som bidrar til å understøtte kulturbasert næringsutvikling.
Kultursamarbeid i nordområdene
Regjeringen slår i Soria Moria-erklæringen fast at nordområdene er et av de viktigste strategiske satsningsområdene for Norge. Den overordnede målsettingen for regjeringens nordområdestrategi er å skape bærekraftig vekst og utvikling i nord. Kulturfeltet og kultursamarbeid over grensene er viktig: Regjeringens politikk er en bred nasjonal satsing på bosetting, arbeid, verdiskaping, utdanning, kultur og kontakt over grensene i nord.
Med Mulighetenes landsdel - handlingsplan for kultur i nordområdene som Kultur- og kirkedepartementet la fram i september 2009 ønsker departementet å synliggjøre, sikre og styrke kulturlivet og kulturfeltets bidrag til utvikling i nordområdene. Handlingsplanen skal bidra til at kulturløftet også understøtter og medvirker til at målene for Regjeringens nordområdestrategi blir nådd. Det skjer gjennom en rekke bidrag til kulturliv og til kultursamarbeid i de tre nordligste fylkene, gjennom en styrking av det norsk-russiske kultursamarbeidet og gjennom styrking av kultursamarbeidet i andre internasjonale fora med nedslagsfelt i nordområdene.
Samarbeidet med Russland er sentralt. Det er utarbeidet en norsk-russisk handlingsplan for kultursamarbeid i nordområdene. Handlingsplanen har til hensikt å fremme utvikling og styrking av de vennskapelige forhold og tillit mellom folkene i de to land, og uttrykker ett ønske om å gi nye impulser til det bilaterale samarbeidet innen kunst og kultur. I tråd med handlingsplanen skal det etableres treårige samarbeidsprogrammer som angir områder som vies særlig oppmerksomhet i programperioden. I den første programperioden (2010-2012) fokuseres det på samarbeid innenfor musikk, film og bibliotek, samt på barn og unges kunst- og kultursamarbeid og urfolks kunst og kultur. Utviklingen av prosjektene vil skje i samarbeid med Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner. Det skal i henhold til handlingsplanen også etableres felles nettbaserte informasjonstiltak med informasjon på norsk og russisk om kulturaktiviteter og samarbeidstiltak.
Den kulturelle spaserstokken
Den kulturelle spaserstokken er en oppfølging av St.meld. nr. 25 (2005–2006) Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer fra Helse- og omsorgsdepartementet. Den kulturelle spaserstokken skal gi eldre et bredt og profesjonelt kulturtilbud og er basert på at kommunene kan søke departementet om midler til relevante prosjekter og tiltak. Gjennom økt samarbeid mellom kultursektoren og omsorgssektoren skal det på denne måten legges til rette for og utvikles gode kunst- og kulturprosjekter lokalt for eldre. Midlene til Den kulturelle spaserstokken bevilges fra både Helse- og omsorgsdepartementet og Kultur- og kirkedepartementet.
Tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke
Tros- og livssynsfriheten er en grunnleggende menneskerettighet. Retten til ”fri religionsutøvelse” er nedfelt i Grunnloven. Dette er ytterligere utdypet i lov om trudomssamfunn og ymist anna, som ble vedtatt i 1969. I henhold til § 1 i denne loven har alle rett til å drive religiøs virksomhet alene eller sammen med andre og å etablere trossamfunn når rett og sømmelighet ikke blir krenket. Norge er dessuten forpliktet gjennom Europarådets konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene, FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter og FNs internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter til å ivareta tros- og livssynsfriheten.
Tros- og livssynsfriheten innebærer at den enkelte har rett til å tro det han eller hun vil, til å gi uttrykk for og leve i tråd med sin tro, til å skifte tro, og til å ha et livssyn som innebærer ikke å ha en religiøs tro. Tros- og livssynsfriheten omfatter også en kollektiv rett til å komme sammen om religiøse og livssynsmessige formål, til å delta i religiøse ritualer sammen med andre, og til å organisere et felles religiøst liv.
Statens fremste oppgave i tros- og livssynspolitikken er å styrke og beskytte tros- og livssynsfriheten. I Norge har staten i tillegg en målsetting om å føre en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk og aktivt fremme tros- og livssynsmessig virksomhet. Dette er et uttrykk for at tro og livssyn blir ansett som et fellesgode i samfunnet. Videre er det en målsetting at offentlige myndigheter skal bidra til å fremme dialog og samarbeid mellom tros- og livssynssamfunnene i Norge. Åpenhet og samtale fremmer gjensidig forståelse og bidrar til respekt for ulikheter og for felles verdier som samfunnet skal bygge på.
De siste tiårene har det norske samfunnet gjennomgått store endringer. Det er blitt et økt kulturelt og religiøst mangfold. Ca. 80 pst. av befolkningen tilhører Den norske kirke, men både antall tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke og antall personer som tilhører disse samfunnene, er økende. I 2008 var det vel 400 000 tilskuddsberettigede medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke og i overkant av 600 tros- og livssynssamfunn. Av de ca. 400 000 medlemmene i tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke er 55 pst. medlemmer i kristne trossamfunn, 20 pst. i islamske trossamfunn og 19 pst. medlemmer i livssynssamfunn. Den romersk-katolske kirke representerer den største kristne trosretningen utenfor Den norske kirke, med mer enn 50 000 medlemmer. Human-Etisk Forbund er det største livssynssamfunnet, med ca. 80 000 medlemmer i 2008. Det er i tillegg en tendens til større mobilitet av medlemmer mellom ulike tros- og livssynssamfunn.
Livssynssamfunn med mer enn 500 medlemmer og trossamfunn utenfor Den norske kirke kan kreve et årlig tilskudd per medlem fra staten og fra kommuner hvor det bor medlemmer av samfunnet, som omtrent tilsvarer de offentlig budsjetterte utgiftene til Den norske kirke justert for medlemstall. Dette sikrer en stor grad av økonomisk likebehandling av tros- og livssynssamfunn i Norge.
Som oppfølging av St.meld. nr. 17 (2007-2008) Staten og Den norske kirke, jf. Innst. S nr. 287 (2007-2008) har Kultur- og kirkedepartementet initiert en gjennomgang av gravferdsforvaltningen som blant annet kartlegger kommunenes tilrettelegging for andre gravferdstradisjoner enn kristne. Hensikten med gjennomgangen er å gjøre tilpasninger som ivaretar disse gruppene. Departementet har i tillegg startet arbeidet med en utredning med sikte på lovfesting av et kommunalt ansvar for at det finnes livssynsnøytrale seremonirom til bruk ved gravferd og ekteskapsinngåelse.
Hovedprioriteringer 2010
200 mill. kroner i økning til en ny momskompensasjonsordning for frivillig sektor
14,8 mill. kroner i økning til tilskudd til trossamfunn m.m.
10,8 mill. kroner i økning til nye frivilligsentraler
2,0 mill. kroner til styrking av forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor
2,0 mill. kroner i økning til videreutvikling av frivillighetsregisteret
4,0 mill. kroner i økning til satsing på kultur i nordområdene, herunder norsk-russisk kultursamarbeid
4,0 mill. kroner i økning til Den kulturelle spaserstokken
10,0 mill. kroner til Holmenkollen nasjonalanlegg.
Kap. 310 Tilskudd til trossamfunn m.m.
(i 1 000 kr) | ||||
---|---|---|---|---|
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
70 | Tilskudd til tros- og livssynssamfunn, overslagsbevilgning | 142 244 | 143 408 | 157 698 |
75 | Tilskudd til private kirkebygg, kan overføres | 8 894 | 9 804 | 10 118 |
76 | Tilskudd til råd for tro og livssyn | 5 309 | 5 049 | 5 211 |
Sum kap. 310 | 156 447 | 158 261 | 173 027 |
Kapitlet omfatter tilskudd til:
trossamfunn etter lov 13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymist anna
livssynssamfunn etter lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn
privateide kirkebygg
Norges Kristne Råd
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn
Islamsk Råd Norge
prosjekter for å styrke interreligiøs dialog
Mål for 2010
Det legges til grunn følgende mål:
føre en aktivt støttende tros- og livssynspolititikk og aktivt fremme tros- og livssynsmessig virksomhet
fremme dialog og samarbeid mellom tros- og livssynssamfunnene både lokalt og nasjonalt.
Budsjettforslag 2010
Post 70 Tilskudd til tros- og livssynssamfunn, overslagsbevilgning
Tilskuddsordningen for tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke har hjemmel i lov, jf. lov 13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymist anna og lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn.
Satsene for statlig og kommunalt tilskudd beregnes på grunnlag av de årlig budsjetterte utgiftene til Den norske kirke etter fradrag for inntekter og visse utgifter, herunder merutgifter som følge av fredede eller vernede kirkebygg og utgifter til kirkegårder, krematorier og gravkapeller.
Tildeling av tilskudd forutsetter at samfunnet med sin lære eller virksomhet ikke er i strid med rett og allment akseptert moral i vårt samfunn. Tros- og livssynssamfunnene skal benytte tilskuddene til hhv. religiøse og livssynsmessige formål. Samfunnene skal hvert år sende regnskap til fylkesmannen. Fylkesmannen rapporterer videre til departementet.
Tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke kan ikke kreve tilskudd for medlemmer som samtidig tilhører Den norske kirke eller for medlemmer som et annet tros- eller livssynssamfunn er berettiget til tilskudd for. I henhold til lov 13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymist anna og lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn kan det kreves fødselsnummer for alle tilskuddsberettigede medlemmer av tros- og livssynssamfunn, jf. Ot.prp. nr. 9 (2003–2004) Om lov om endringar i lov 13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymist anna og lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn og Innst. O. nr. 24 (2003–2004).
Brønnøysundregistrenes kontroll av fødselsnummer gir grunnlag for korrekt beregning av tilskuddene. Det kontrolleres for dobbeltregistreringer i det enkelte tros- eller livssynssamfunn, og for dobbeltmedlemskap mellom flere tros- og livssynssamfunn, inkludert Den norske kirke. Dobbeltmedlemskap byr på utfordringer for forvaltningen av tilskuddsordningen fordi det gjør det vanskelig å få korrekt oversikt over tilskuddsberettigede medlemmer, bl.a. fordi opplysninger om medlemskap i tros- livssynssamfunn regnes som sensitive personopplysninger. Kultur- og kirkedepartementet har igangsatt en gjennomgang av relevante bestemmelser i lovverket på dette området, som skal bidra til en effektiv og korrekt forvaltning av gjeldende tilskuddsordning.
Det foreslås en økning på posten på 14,3 mill. kroner slik at det totalt foreslås bevilget 157,7 mill. kroner i 2010.
Post 75 Tilskudd til private kirkebygg, kan overføres
Formålet med bevilgningen er å gi trossamfunn utenfor Den norske kirke og private stiftelser og frivillige organisasjoner innenfor Den norske kirke anledning til å kjøpe eller bygge kirkebygg med lavere egenfinansiering. Det blir gitt tilskudd per kvadratmeter til nybygg, kjøp av lokaler eller utvidelse av lokaler. Det er regler for største og minste tilskuddsareal.
Bevilgningen foreslås videreført på samme nivå som i 2009.
Post 76 Tilskudd til råd for tro og livssyn
Regjeringen ser det som viktig å bidra til å fremme dialog og samarbeid mellom tros- og livssynssamfunnene både lokalt og nasjonalt, jf. også omtale under kap. 315, post 79. Tilskuddene til Norges Kristne Råd og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn foreslås derfor økt med kr 75 000 hver. Tilskuddet til Norges Kristne Råd blir etter dette 2,075 mill. kroner og til Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn 1,775 mill. kroner inkludert en videreføring av 0,4 mill. kroner til lokale dialogtiltak. Videre foreslås det å videreføre tilskuddet til Islamsk Råd Norge på 0,5 mill. kroner. Det er også satt av midler til drift av Brønnøysundregistrenes system for beregning av tilskuddsbeløp til tros- og livssynssamfunn, jf. omtale under post 70.
Det foreslås bevilget totalt 5,2 mill. kroner i 2010.
Rapport 2008
Tilskudd til tros- og livssynssamfunn
I 2008 ble det utbetalt om lag 142 mill. kroner i statlig tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke. Det ble utbetalt tilskudd for om lag 412 000 medlemmer for 2008 samt etterutbetalt tilskudd for 2007 for om lag 15 000 medlemmer. Satsen som ble brukt for beregning av statstilskuddet til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke utgjorde i 2008 kr 335 per medlem.
Tilskudd til private kirkebygg
Det ble bevilget 9,8 mill. kroner til tilskudd til privateide kirkebygg i 2008. Kultur- og kirkedepartementet mottok 31 søknader om tilskudd, hvorav 22 oppfylte tilskuddskravene. Det ble til sammen utbetalt 8,9 mill. kroner til de ulike trossamfunnene som fikk innvilget arealtilskudd i 2008.
Kap. 314 Kultur og samfunn
(i 1 000 kr) | ||||
---|---|---|---|---|
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
71 | Kultur og næringsprosjekter | 5 500 | 5 676 | |
72 | Kultursamarbeid i nordområdene | 5 000 | 9 000 | |
75 | Kultur i inkluderende arbeidsliv | 5 000 | 5 160 | |
76 | Den kulturelle spaserstokken | 10 440 | 14 440 | |
Sum kap. 314 | 25 940 | 34 276 |
Kapitlet omfatter midler til kultur og næring, videreutvikling av det norsk-russiske kultursamarbeidet og annet internasjonalt kultursamarbeid i nordområdene, fremme av kulturens betydning for å realisere et inkluderende arbeidsliv og tilskuddsordningen Den kulturelle spaserstokken.
Mål for 2010
Det legges til grunn følgende mål:
styrke og videreutvikle kulturbasert næringsutvikling lokalt og regionalt og bidra til å utvikle kunnskapsgrunnlaget på kultur- og næringsfeltet
styrke kultursamarbeidet med Russland og kultursamarbeid over grensene i nordområdene generelt
styrke arbeidet for å bruke kultur for å bedre helse- og arbeidsevne og inkludering i arbeidslivet
gi eldre et bredt og profesjonelt kulturtilbud
Budsjettforslag 2010
Post 71 Kultur og næringsprosjekter
Regjeringens handlingsplan for kultur og næring fra 2007 inneholder en rekke tiltak for å utnytte potensialet for verdiskaping som ligger i skjæringsfeltet mellom kultur og næring. Kultur- og kirkedepartementet viderefører og styrker arbeidet med å følge opp handlingsplanens tiltak på departementets område også i 2010.
Forum for Kultur & Næringsliv er en viktig kunnskapsformidler og en sentral møteplass for aktører innen kultur- og næringsliv og vil bidra til å gjennomføre tiltak for å utvikle og formidle ny kunnskap om samspillet mellom kultur og næringsliv. For 2009 ble det bevilget 1 mill. kroner til gjennomføring av tiltak for å stimulere næringslivet til å kjøpe inn mer kunst av samtidige kunstnere. Departementet har ønsket å nyttiggjøre seg Forum for Kultur & Næringslivs kompetanse, og forumet har disponert disse midlene i 2009. For 2010 foreslås 1 mill. kroner bevilget til en styrking av Forum for Kultur & Næringslivs generelle arbeid, herunder å videreutvikle tiltak som kan stimulere næringslivet til å kjøpe inn mer kunst av samtidige kunstnere. Det foreslås et tilskudd på 2,5 mill. kroner i 2010 til Forum for Kultur og Næringsliv i 2010.
Kultur- og kirkedepartementet vil også styrke erfaringsgrunnlag og kunnskapsutvikling på kultur og næringsfeltet gjennom iverksettelse av pilotprosjekter. Disse tiltakene og prosjektene kan gi innsikt i de muligheter et godt samspill mellom kultur og næring kan gi og kan bidra til mer kunnskap om utviklingspotensialet innenfor dette feltet.
Det foreslås avsatt 1 mill. kroner til gjennomføring av et pilotprosjekt i Tromsø kommune. Kommunen har etablert et fond for næringsutvikling rettet mot kulturnæringer med sikte på å tilføre ny kunnskap og erfaring om kulturnæringer og om offentlige satsninger i forhold til disse. Pilotprosjektet får tilskudd fra Kultur- og kirkedepartementet over tre år, og første bevilgning ble gitt i 2009.
Kultur og næringsfeltet er sammensatt og omfatter flere ulike aspekter og relasjoner som på ulike måter påvirker departementets engasjement i saksfeltet. Kultur kan i seg selv være et produkt som omsettes i markedet, kultur kan inngå som innsatsfaktor i tradisjonell næringsvirksomhet, og kultur kan inngå i bredere samfunnsutvikling og i internasjonal profilering. Således finnes også tiltak innenfor andre deler av Kultur- og kirkedepartementets budsjett som har betydning for kultur og næringsbasert utvikling.
Post 72 Kultursamarbeid i nordområdene
Regjeringen slår i Soria Moria-erklæringen fast at nordområdene er et av de viktigste strategiske satsningsområdene for Norge. Den overordnede målsettingen for regjeringens nordområdestrategi er å skape bærekraftig vekst og utvikling i nord. Kulturfeltet og kultursamarbeid over grensene er viktig. Regjeringens politikk er en bred nasjonal satsing på bosetting, arbeid, verdiskaping, utdanning, kultur og kontakt over grensene i nord.
Med Mulighetenes landsdel - handlingsplan for kultur i nordområdene som Kultur- og kirkedepartementet la fram i september 2009, presenterer departementet en rekke tiltak for en fortsatt utvikling av kulturfeltet i Nord-Norge, landet for øvrig og for kultursamarbeid over grensene i nordområdene. Kultur- og kirkedepartementet vil:
videreutvikle og styrke eksisterende kulturinstitusjoner og kulturaktiviteter i Nord-Norge
arbeide for å styrke samisk kultur og nasjonale minoriteter
styrke kultursamarbeidet med Russland
legge til rette for at det blir skapt møteplasser, nettverk og utveksling over den norsk-russiske grensen
videreføre sitt engasjement i internasjonalt kultursamarbeid i nordområdene
Det er også utarbeidet en norsk-russisk handlingsplan for kultursamarbeid i nordområdene. Handlingsplanen har til hensikt å fremme utvikling og styrking av de vennskapelige forhold og tillit mellom folkene i de to land og uttrykker et ønske om å gi nye impulser til det bilaterale samarbeidet innen kunst og kultur. I tråd med handlingsplanen skal det etableres treårige samarbeidsprogrammer som angir områder som vies særlig oppmerksomhet i programperioden. I den første programperioden (2010-2012) fokuseres det på samarbeid innenfor musikk, film og bibliotek, samt på barn og unges kunst- og kultursamarbeid og urfolks kunst og kultur. Utviklingen av prosjektene vil skje i samarbeid med Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner. Det skal i henhold til handlingsplanen også etableres felles nettbaserte informasjonstiltak med informasjon på norsk og russisk om kulturaktiviteter og samarbeidstiltak.
Kulturprogrammet Barentskult har som målsetting å bidra til realisering av større kunst- og kulturprosjekter i norsk og russisk del av Barentsregionen. Programmet skal stimulere gode, nyskapende kunst- og kulturfaglige prosjekter og skal involvere både norske, russiske og andre nasjoners kunstnere. Barentskult finansieres i dag av Barentssekretariatet, de tre nord-norske fylkeskommunene, Utenriksdepartementet og Kultur- og kirkedepartementet. Det foreslås å styrke Kultur- og kirkedepartementets deltakelse i programmet ved å øke tilskuddet med 1,5 mill. kroner til 2,5 mill. kroner.
Pikene på Broen er et kunst- og kulturutviklingsselskap i Kirkenes. De skaper arenaer for samhandling mellom kunst, kultur og næring i Barentsområdet, og relasjoner mellom Norge og Russland står sentralt i virksomheten. Det foreslås en økning i driftstilskuddet med 0,75 mill. kroner slik at total bevilgning i 2010 blir på 1,25 mill. kroner. Det forutsettes at fylkeskommunale og kommunale myndigheter deltar i finansieringen av tiltaket.
Samovarteatret arbeider med teater i hele Barentsområdet. Teatret har utviklet et samarbeidsnettverk over hele regionen, som samarbeider i teatrets internasjonale produksjoner. Det foreslås at tilskuddet til virksomheten økes med 0,25 mill. kroner til 1 mill. kroner. Det forutsettes at fylkeskommunale og kommunale myndigheter deltar i finansieringen av tiltaket.
I utviklingen av kultursamarbeid i nordområdene er fylkeskommunene viktige aktører. Det gjennomføres mange norsk-russiske samarbeidsprosjekter på regionalt nivå. Kultur- og kirkedepartementet foreslår avsetninger til tre slike satsningsområder, et i hvert fylke. Det foreslås tilskudd på 0,5 mill. kroner til utvikling av en norsk-russisk bibliotektjeneste i Kirkenes, 0,5 mill. kroner til filmsamarbeid knyttet til bl.a. Tromsø Internasjonale Film Festival samt 0,5 mill. kroner til etablering av en norsk-russisk møteplass for jazz knyttet til musikkmiljøet i Nordland og Arkhangelsk.
Det foreslås totalt en økning på 4 mill. kroner på denne posten som vil omfatte oppfølging av norsk-russisk handlingsplan for kultursamarbeid i nordområdene, gjennomføring av regionale samarbeidsprosjekter mellom de tre nordligste fylkene og de nordvestlige regioner i Russland samt ulike kulturtiltak i Nordområdene i tråd med handlingsplanen for kultur i nordområdene.
Post 75 Kultur i inkluderende arbeidsliv
Det er en viktig målsetting for Regjeringen å gi plass til alle som kan og vil arbeide. Det er et mål å redusere sykefravær, å få flere med redusert arbeidsevne inn i arbeidslivet og å få folk til å stå lenger i arbeid. Hovedarenaen for arbeidet med inkluderende arbeidsliv (IA) er arbeidsplassen, og hovedaktørene er arbeidsgiver og arbeidstaker. Kultur kan være et godt virkemiddel for å skape et godt arbeidsmiljø som kan øke trivselen på arbeidsplassen.
Kultur- og kirkedepartementet vil ha en dialog med Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet og med aktører i kultur- og arbeidsliv. Det vil bli gitt støtte til prosjekter som kan gi erfaringer og økt kunnskap om bruk av kultur for å styrke innsatsen for et inkluderende arbeidsliv. Det foreslås å videreføre 5 mill. kroner til dette arbeidet i 2010 over Kultur- og kirkedepartementets budsjett.
Post 76 Den kulturelle spaserstokken
Gjennom Den kulturelle spaserstokken skal eldre få et kulturtilbud som holder høy, profesjonell kulturfaglig kvalitet. Den kulturelle spaserstokken er en oppfølging av St.meld.nr.25 (2005 – 2006) Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer, fra Helse- og omsorgsdepartementet. Som en videre oppfølging av avtalen om konkretisering av Omsorgsplan 2015 mellom Kristelig Folkeparti, Venstre og regjeringspartiene i Stortingets helse- og omsorgskomité, foreslår Regjeringen en økning i 2010.
Gjennom økt samarbeid mellom kultursektoren og omsorgssektoren skal det legges til rette for og utvikles gode kunst- og kulturprosjekter for eldre innenfor et mangfold av sjangre og uttrykk. Midlene skal nyttes til profesjonell kunst- og kulturformidling av høy kvalitet etter modell fra Den kulturelle skolesekken.
Det er kommunene som har anledning til å søke. Tilskuddet skal ikke komme til erstatning for kommunale tilskudd til eksisterende eller planlagte satsninger eller tiltak som allerede er sikret finansiering. Det stilles krav om rapportering fra kommunen.
Ordningen ble etablert i 2007. Det vil bli satt i gang et arbeid for å evaluere ordningen med bakgrunn i de erfaringer som nå er gjort. En slik evaluering vil gi grunnlag for å vurdere ønsker og behov for videre utvikling av ordningen.
Det foreslås en økning på 4 mill. kroner til Den kulturelle spaserstokken i 2010 over Kultur- og kirkedepartementets budsjett. En tilsvarende økning foreslås over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett slik at det samlet foreslås en bevilgning på om lag 28 mill. kroner for 2010. Av Kultur- og kirkedepartementets tilskudd skal 1 mill. kroner gå til Norsk Pensjonistforbunds arbeid med kultur, og kulturtiltak for å bidra til økt livskvalitet og bedre helse for eldre.
Rapport 2008
Den kulturelle spaserstokken
Tilskudd til ordningen ble bevilget over kap. 320, post 78 i 2008. Tilskuddet til Den kulturelle spaserstokken utgjorde i alt 15 mill. kroner for 2008, 10 mill. kroner fra Kultur- og kirkedepartementet og 5 mill. kroner fra Helse- og omsorgsdepartementet. Alle landets kommuner ble invitert til å søke om midler til gjennomføring av Den kulturelle spaserstokken. I alt 196 søknader ble mottatt fra kommuner over hele landet med en samlet søknadssum på vel 38 mill. kroner. Søknadene viste et omfattende engasjement og stor bredde i kulturtiltak for eldre. Det ble gitt tilskudd til 178 kommuner i alle landets fylker til ulike typer arrangementer og tiltak innen ulike kulturområder. Kommunene er pålagt å rapportere på gjennomførte tiltak.
Forum for kultur og næringsliv
Tilskuddet til Forum for kultur og næringsliv ble bevilget over kap. 320, post 78 i 2008.
Kap. 315 Frivillighetsformål
(i 1 000 kr) | ||||
---|---|---|---|---|
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
70 | Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner | 185 008 | 196 345 | 396 345 |
71 | Tilskudd til frivilligsentraler | 81 425 | 90 584 | 101 338 |
72 | Tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge | 30 000 | 43 000 | 44 376 |
73 | Tilskudd til sekretariat for frivillige organisasjoners interessepolitiske virksomhet | 3 301 | 3 424 | 4 134 |
74 | Frivillighetsregister, kan overføres | 3 000 | 1 132 | 3 132 |
75 | Tilskudd til inkluderings- og fattigdomstiltak | 4 000 | 3 128 | |
77 | Forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor | 4 654 | 6 654 | |
79 | Ymse frivillighetsformål | 6 499 | 10 132 | 8 856 |
80 | Holmenkollen nasjonalanlegg | 10 000 | ||
Sum kap. 315 | 309 233 | 353 271 | 577 963 |
Kapitlet omfatter midler til kompensasjon for merverdiavgift på varer og tjenester, tilskudd til frivilligsentraler, tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge (Frifond), tilskudd til sekretariat for frivillige organisasjoners interessepolitiske virksomhet (Frivillighet Norge), tilskudd til etablering av et frivillighetsregister, tilskudd til forskning, midler til ymse frivillighetsformål samt midler til Holmenkollen nasjonalanlegg. Det vises for øvrig til omtale under del I pkt. 5 fordeling av spilleoverskudd til kultur- og idrettsformål utenfor statsbudsjettet.
Mål for 2010
Det legges til grunn følgende mål:
bedre rammebetingelser for frivillig sektor
økt fokus på ressurser til lokal aktivitet og ”lavterskelaktivitet”
økt oppmerksomhet om inkludering og integrering
styrket kunnskap og forskning
Budsjettforslag 2010
Post 70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner
Det foreslås en økning på 200 mill. kroner til en ny kompensasjonsordning for merverdiavgift for frivillige organisasjoner. Den tidligere kompensasjonen for merverdiavgift på tjenester er innlemmet i den nye ordningen. Den totale bevilgningen vil utgjøre 396 mill. kroner for 2010. Ordningen trer i kraft fra 1. januar 2010.
Målet for den nye ordningen er å kompensere for utgifter som frivillige organisasjoner har til merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester.
I Soria Moria-erklæringen heter det at:
”Regjeringen vil utrede muligheten for en varig ordning for momskompensasjon for frivillige organisasjoner”.
I desember 2006 ble det oppnevnt et utvalg for å vurdere merverdiavgiftsregelverket på kultur- og idrettsområdet. Om oppfølging av utvalgets utredning (NOU 2008:7) vises det til omtale i Finansdepartementets Prop. 1 S Skatte-, avgifts- og tollvedtak (2009-2010).
I St. prp.nr.1 (2008-2009) heter det at:
”Regjeringen vil øke satsningen på frivillig sektor i årene framover. (…) Regjeringen ønsker å trappe opp støtten med opp mot 1 mrd. kroner over noen år.”
International Research Institute i Stavanger (IRIS) gjennomførte i 2008 en kartlegging av inntekter og utgifter i frivillige organisasjoner på oppdrag fra Kultur- og kirkedepartementet. I rapporten viser IRIS bl.a. til at:
”I gjennomsnitt for alle virksomheter utgjør merverdiavgiftspliktige utgifter omtrent 35 prosent av samlede driftskostnader.”
Kultur- og kirkedepartementet har hatt løpende dialog med frivillig sektor om merverdiavgiftskompensasjon og nedsatte i juni 2009 et utvalg med deltakelse fra Frivillighet Norge og Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité som har arbeidet med detaljene i ordningen.
For organisasjoner som tilhører en sentralorganisasjon skal søknaden fremmes av organisasjonens sentrale ledd på vegne av hele organisasjonen. Kompensasjon for merverdiavgiftsutgifter skal fordeles forholdsmessig i organisasjonen. Sentralleddet er ansvarlig for innrapportering av tall fra underliggende ledd i forbindelse med søknad om kompensasjon for merverdiavgiftsutgifter.
I den foreslåtte ordningen vil det bli stilt krav om at søkere er registrert i Frivillighetsregisteret. Det arbeides for at sentralleddene på sikt skal kunne ta ut dokumentasjon fra Frivillighetsregisteret til bruk ved utarbeidelsen av en samlet søknad. Videre er det et siktemål at sentralleddene skal kunne initiere utbetaling av mottatt kompensasjon til alle organisasjonsledd i tråd med adresse og kontonummer oppført i Frivillighetsregisteret. Det er videre en målsetting at Frivillighetsregisteret på sikt skal kunne utveksle organisasjons- og regnskapsdata med sentralleddenes medlemsregistre, slik at lokallagenes fremtidige rapportering ikke oppleves som dobbeltregistrering. Dette vil kreve en fastsatt standard for identifikasjon og sikkerhet knyttet til datautveksling.
Det legges til grunn at ordningen skal være administrativ håndterbar for frivillig sektor og staten, og det er derfor lagt opp til en enkel sjablonordning. På bakgrunn av ønske fra deler av frivillig sektor om at det også må være mulig for organisasjoner å søke om kompensasjon på bakgrunn av dokumenterte merverdiavgiftsutgifter, vil forslag til en forenklet sjablonmodell og en tosporet modell (både en sjablon og en dokumentert ordning) bli sendt på høring til organisasjonene sammen med spørsmål knyttet til målgruppe. Nedenfor følger en nærmere beskrivelse av de to modellene.
Forenklet sjablonordning: Totale driftskostnader etter fradrag for kostnader som ikke kommer inn under ordningen er utgangspunkt for beregning av kompensasjon. Totale driftskostnader hentes direkte fra regnskapet og vil være bekreftet av revisor gjennom den ordinære revisjonsberetningen. Det legges opp til at fradragspostene som sentrale og regionale ledd har skal kontrolleres og attesteres av revisor. Kompensasjonsbeløp før avkorting er: totale driftskostnader etter fradrag i hele organisasjonen multiplisert med 35 pst. multiplisert med 20 pst. (estimerte gjennomsnittlige merverdiavgiftskostnader). Lotteri- og stiftelsestilsynets kontrollprosedyrer vil være basert på kontroll av innsendt dokumentasjon fra søker, samt stikkprøver av lokallagenes søknadsgrunnlag og sentralleddets viderefordeling.
Tosporet modell (forenklet sjablon og dokumentert): Tilskuddsmottakere må i en dokumentert ordning pålegges å levere regnskap med dokumentasjon for faktiske utgifter, og det må stilles krav om attestasjon av revisor. Søkere må kunne dokumentere faktiske merverdiavgiftsutgifter. Denne dokumentasjonen sammen med revidert godkjent årsregnskap må være en del av søknaden om kompensasjon. En dokumentert ordning vil ha betydelige merkostnader både for den enkelte organisasjon og for tilskuddsforvalter.
Det vil bli gitt kompensasjon etter søknad innenfor den rammen Stortinget har bevilget for det enkelte år. Dersom bevilgningen ikke rekker til full kompensasjon, vil den prosentvise avkortingen være lik for alle. Kompensasjonen tildeles i etterkant, og budsjettforslaget for 2010 vil være kompensasjon for allerede påløpte utgifter til merverdiavgift.
Ordningen vil bli administrert av Lotteri- og stiftelsestilsynet, med Lotterinemda som klageinstans. Det nære samarbeidet med frivillig sektor knyttet til tjenestemomskompensasjonsordningen vil bli videreført i ny ordning. Innenfor foreslått bevilgning vil det bli avsatt midler til administrasjon av ordningen.
Det vil bli fastsatt retningslinjer i tråd med Økonomiregelverket i staten som vil bli sendt på høring til frivillig sektor. Ordningen vil bli evaluert så snart tildeling for 2010 er gjennomført.
Post 71 Tilskudd til frivilligsentraler
Formålet med bevilgningen er å legge til rette for økt deltakelse, lokalt engasjement og å skape gode vilkår for frivillig innsats lokalt. Bevilgningen skal dekke det statlige tilskuddet til eksisterende frivilligsentraler, til opprettelse av nye sentraler og kompetanseutvikling. Frivilligsentralene kan eies av kommuner, frivillige organisasjoner, foreninger, andelslag eller stiftelser.
Frivilligsentralene er en møteplass og samhandlingsarena for frivillighet i lokalmiljøet og finnes over hele landet. Sentralene skal bidra til å samordne den frivillige innsatsen som privatpersoner og frivillige organisasjoner i kommunen utfører, og dermed fremme og styrke det frivillige arbeidet. Frivilligsentralene skal ha en universell utforming og være et kontaktsenter for alle som ønsker å delta i frivillig virksomhet uansett alder, kjønn, økonomisk status og etnisk tilhørighet. Frivilligsentralen skal være en støttespiller for å skape gode levende lokalmiljø og koordinere lokalt engasjement, nærmiljøutvikling og et kulturelt mangfold.
I St.meld. nr. 39 (2006–2007) Frivillighet for alle heter det at Regjeringen vil legge til rette for fortsatt utvikling av frivillighetssentraler til sektorovergripende nærmiljøsentraler og stimulere til etablering av nye sentraler. Regjeringen foreslår en økning på 10,8 mill. kroner til frivillighetssentralene i 2010. Dette vil gi rom for å justere tilskuddsnivået til de 340 eksisterende sentralene med kr 10 000 og å opprette 20 nye sentraler i 2010, samt midler til å videreutvikle sentralene som samhandlingsarena for lokalt frivillig virke.
Post 72 Tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge
Formålet med tilskuddsordningen Frifond er å stimulere barn og unges aktivitet og deltakelse på lokalt nivå, gjennom frivillige organisasjoner samt frittstående grupper og foreninger som ikke er medlem av noen større organisasjon. Intensjonen er at tilskuddet skal nå ut til et bredt spekter av organisasjoner og frittstående grupper og foreninger med ulike formål og aktivitetsgrunnlag. Både organisasjonene og de frittstående gruppene og foreningene, må arbeide etter demokratiske prinsipper, ha et allmennyttig siktemål, og arbeide for og med barn og unge under 26 år i et lokalmiljø.
Midlene fordeles gjennom de tre paraplyorganisasjonene Norsk musikkråd, Norsk teaterråd og Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner i lys av erfaringstall fra foregående år. I 2009 ble midlene fordelt med 67,5 pst. til Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, 26 pst. til Norsk musikkråd og 6,5 pst. til Norsk teaterråd. I tillegg kommer midler fra overskuddet til Norsk tipping AS som ventelig vil utgjøre om lag 125 mill. kroner til fordeling i 2010. Spillemidlene vil bli fordelt mellom paraplyorganisasjonene i samme forhold som midler til ordningen over statsbudsjettet. 70-95 pst. av de totale midlene skal fordeles til lokallag gjennom sentralledd og anslagsvis 5-30 pst. til lokallag og grupper uten sentralledd.
Det er paraplyorganisasjonenes ansvar å fordele midlene videre, behandle eventuelle klager, samt å rapportere til departementet om bruken av midlene på lokalt nivå. Det fastsettes fra statens side ikke detaljerte kriterier for den videre fordelingen av midlene utover de generelle føringene i tilskuddsbrevene. Kontroll og oppfølging av tilskuddsordningen fra statens side vil gjelde paraplyorganisasjonenes forvaltning av midlene.
Det er gjennomført en evaluering av ordningen for å få mer kunnskap om hvorvidt målene for ordningen blir oppnådd og hvilke resultater ordningen gir. Denne vil bli fulgt opp i 2010. Tilskuddsordningen har blitt styrket for å stimulere til økt innsats i arbeidet med integrering og inkludering. Det legges til grunn at de tre paraplyorganisasjonene følger opp dette arbeidet i 2010.
Det foreslås på denne bakgrunn en bevilgning på 44,4 mill. kroner.
Post 73 Tilskudd til sekretariat for frivillige organisasjoners interessepolitiske virksomhet
Frivillige organisasjoners interessepolitiske arbeid, nettverksbygging og erfaringsutveksling er viktige bestanddeler i et demokrati. Tilskuddet går til Frivillighet Norge, og midlene skal brukes til drift av et sekretariat, som skal bistå medlemsorganisasjonene når det gjelder bl.a. myndighetskontakt og organisasjonsdrift.
En forutsetning for bevilgningen er at organet er bredt sammensatt og at medlemskapet i Frivillighet Norge er åpent for alle frivillige organisasjoner som driver frivillig virke på ikke-kommersiell/ikke-offentlig basis i Norge. Tilskuddet inkluderer også midler til utdeling av en årlig frivillighetspris.
For 2010 foreslås en økning i driftstilskuddet til Frivillighet Norge på 0,7 mill. kroner slik at total bevilgning i 2010 er 4,1 mill. kroner. I tillegg vil det kunne vurderes prosjekttilskudd fra andre poster til Frivillighet Norge.
Post 74 Frivillighetsregister, kan overføres
Frivillighetsregisteret ble etablert 1. januar 2009. Foreninger, stiftelser og aksjeselskap som er selvstendige rettssubjekter har en rett til å registrere seg under forutsetning av at de driver frivillig virksomhet og at virksomheten ikke er fortjenestebasert. Formålet med Frivillighetsregisteret er å forbedre og forenkle samhandling mellom frivillig virksomhet og offentlige myndigheter. Frivillighetsregisteret skal bidra til å styrke og bevare grunnlaget for frivillig virksomhet og øke kunnskap om frivillig sektor. Ansvar for drift av Frivillighetsregisteret er lagt til Brønnøysundregistrene, jf. Ot.prp.nr. 55 (2006-2007) Om lov om register av frivillig virksomhet.
Nødvendig bevilgning til drift av registeret er innarbeidet i Nærings- og handelsdepartementets budsjettforslag for 2010 og dekkes av tilsvarende inntekter, ved gebyr.
Registrering i Frivillighetsregisteret er et krav for deltakelse i grasrotandelordningen, jf. nærmere omtale under kap. 3305, post 01 Spilleoverskudd fra Norsk Tipping AS. Videre vil registrering i Frivillighetsregisteret være et krav for å kunne søke om merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organsiasjoner, jf. nærmere omtale under post 70. Dette innebærer at det må påregnes kostnader knyttet til videreutvikling av Frivillighetsregisteret, og det foreslås en økning på 2 mill. kroner til dette i 2010.
Post 75 Inkluderings- og fattigdomstiltak
Samfunnsdeltakelse er utdannings- og statusbetinget. Alle grupper i befolkningen deltar ikke i like stor grad i det frivillige organisasjonssamfunnet. Høyinntekts- og høystatusgrupper er overrepresentert blant aktive i organisasjonslivet. Det er videre dokumentert store forskjeller i befolkningen når det gjelder deltakelse i kulturlivet. Personer med lav inntekt bruker i langt mindre grad enn andre offentlig finansierte kunst- og kulturtilbud. Barn fra inntektsfattige husholdninger deltar i mindre grad i aktiviteter i fritiden enn andre barn og unge. En sentral utfordring er å involvere de som i dag i liten grad deltar.
Det foreslås 3,1 mill. kroner til tiltak for å styrke arbeidet med inkludering og fattigdom. Inkluderingsbegrepet omfatter alle grupper og individer som faller utenfor fellesskapet. Formålet med bevilgningen er å øke lokal kultur- og organisasjonsdeltakelse blant grupper som er underrepresenterte og å skaffe mer kunnskap om dette saksfeltet.
Post 77 Forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor
Å styrke kunnskap og forskning om frivillig sektor er en av regjeringens fire hovedstrategier i frivillighetspolitikken. Derfor er det etablert et forskningsprogram, ”Virtuelt senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor” Programmets mål er å øke og utvikle kunnskapen om frivillig sektors betydning og rolle i samfunnet, bidra til å videreutvikle en helhetlig frivillighetspolitikk og styrke frivillig sektor gjennom økt forskningsbasert kunnskap. Det legges til grunn en tverrfaglig og helhetlig strategi, et mål om å utvikle kompetanse- og kunnskapsmiljøer og sterk vektlegging av formidling.
Det er igangsatt et arbeid knyttet til en kunnskapsoversikt om livskvalitet. Kunnskapsoversikten skal bygge på aktuelle og relevante arbeider i norsk og nordisk sammenheng, i tillegg til internasjonale studier.
Det foreslås en økning på 2 mill. kroner til Virtuelt senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor i 2010.
Post 79 Ymse frivillighetsformål
Bevilgningen skal dekke tilskudd til bl.a. Frikanalen, satellittregnskap, arbeid med forenkling av tilskudd til frivillig sektor, forberedelser til Frivillighetsåret og lokale dialogprosjekt m.v., jf. St.meld. nr. 39 (2006-2007) Frivillighet for alle.
Det foreslås et driftstilskudd på 3,5 mill. kroner i 2010 til Frikanalen. Kultur- og kirkedepartementet har inngått avtale om investerings- og driftsstøtte til Frikanalen. Avtalen sikrer et økonomisk grunnlag for kanalen i oppstartsårene samt 1 mill. kroner i permanent årlig driftsstøtte. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister i forbindelse med valg. Departementet legger opp til å gi Frikanalen 3,5 mill. kroner i driftsstøtte for 2010 og 2 mill. kroner i 2011. I de påfølgende år legges det opp til at Frikanalen skal motta en årlig driftsstøtte på 1 mill. kroner.
For å få økt kunnskap om frivillig sektors samfunnsøkonomiske betydning er det i 2009 satt i gang et arbeid med å utarbeide et satellittregnskap, som et tilleggsregnskap til det ordinære nasjonalregnskapet. Statistisk sentralbyrå utarbeider dette. Formålet er å få økt kunnskap om sivilsamfunnet og frivillig sektor generelt og om frivillig sektors betydning i økonomisk forstand. Satelittregnskapet skal inneholde informasjon om frivillig sektors bidrag til BNP, den økonomiske aktiviteten innen sektoren og verdiberegninger av frivillig arbeid og dugnadsinnsats. Det legges til grunn at satellittregnskapet drives på løpende basis etter at det er etablert, og det er satt av 1 mill. kroner til dette arbeidet i 2010.
Det foreslås å videreføre 1 mill. kroner for å styrke lokale dialogprosjekt på tros- og livssynsområdet.
I tillegg er det nødvendig for departementet å kunne disponere midler for å dekke uforutsette behov som måtte oppstå i budsjetterminen. Enkelte utredningsoppgaver m.v. for departementet vil bli dekket over denne posten.
Post 80 Holmenkollen nasjonalanlegg
I mai 2006 ble Oslo kommune og Norges Skiforbund tildelt VM på ski i nordiske grener i 2011. For å tilfredsstille de krav som stilles til et moderne skianlegg, må idrettsanleggene i Holmenkollen bygges om og fornyes.
Kultur- og kirkedepartementet og Oslo kommune har inngått avtale om at staten vil bidra med tilskudd på 100 mill. kroner til nasjonalanlegg for nordiske grener i Holmenkollen. Beløpet skal fordeles med 80 mill. kroner fra spillemidler til idrettsformål og 20 mill. kroner over statsbudsjettet. Tilskuddet vil gå til oppgradering av idrettsanlegg i Holmenkollen i forbindelse med VM på ski, nordiske grener i 2011 og etterbruk.
I tillegg er det gitt tilsagn om 10 mill. kroner fra spillemidlene til nødvendig oppgradering av skiskytteranlegget i Holmenkollen. Totalt er det gitt tilsagn om 110 mill. kroner fra staten til anleggene i Holmenkollen.
Det foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner til Holmenkollen nasjonalanlegg i 2010.
Rapport 2008
Mål
For 2008 ble det lagt til grunn følgende mål:
sikre frivillighetens uavhengighet og mangfold
legge til rette for at alle kan delta i frivillig arbeid
sørge for bedre vilkår for frivillig virke lokalt
øke kunnskapen og oppmerksomheten om frivillighetens rolle og betydning for samfunnet
samordne og utvikle statlig frivillighetspolitikk.
Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner
I alt 472 organisasjoner søkte i 2008 om midler fra ordningen mot 448 i 2007. Av disse fikk totalt 433 organisasjoner tildelt 181,6 mill. kroner i kompensasjon, derav 306 organisasjoner etter dokumentert ordning og 127 etter sjablonordning. Året før fikk 404 søkere tildelt 183,3 mill. kroner. Det var således en reduksjon fra 2007 til 2008 på om lag 2 mill. kroner. Kompensasjonen tildeles i etterkant, og tildelingen i 2008 gjaldt kompensasjon for 2007.
Tilskudd til frivilligsentraler
Kultur- og kirkedepartementet har forvaltningsansvar for tilskuddsordningen til landets frivilligsentraler. I 2008 ble det opprettet 18 nye sentraler og ved utgangen av året var det 315 frivilligsentraler. Alle sentralene avgir en årlig aktivitetsrapport. Rapportene er et viktig bidrag for å få kunnskap om ulike former av lokal frivillighet, samhandlingsarenaer og utfordringer på lokalt plan.
Frivillighetssentralene gjennomgår jevnlige evalueringer, og i 2008 kom rapporten ”Alle til lags, Frivillighetssentralen i nærmiljøet”, utført av Institutt for Samfunnsforskning. I St.meld.nr. 39 (2006-2007) Frivillighet for alle heter det at frivillighetssentralene i fremtiden skal fungere som sektorovergripende nærmiljøsentraler, og hensikten med rapporten var å drøfte hva dette innebærer for dagens sentraler. Et knippe sentraler ble undersøkt. I henhold til rapporten er alle de undersøkte frivilligsentralene tilknyttet nærmiljøet og har sosialt integrerte aktiviteter. Koordinering av aktiviteter på tvers av organisasjonsgrenser forekommer imidlertid ikke så ofte, og bare noen få sentraler står for tilretteleggende tiltak i frivillig sektor.
Når det gjelder kompetanseutvikling for frivilligsentraler, arbeider departementet med nettverksbygging, regionkonferanser og dialog med eier/styrerepresentanter.
Tilskudd til frivillig virksomhet (Frifond)
For 2008 ble det bevilget 30 mill. kroner over statsbudsjettet til Frifond. I tillegg utgjorde tilskuddet fra spillemidler 125 mill. kroner.
Midlene er i 2008 fordelt mellom paraplyorganisasjonene med 67,5 pst. til Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), 26 pst. til Norsk musikkråd og 6,5 pst. til Norsk teaterråd.
LNU fordelte om lag 94 mill. kroner til 100 nasjonale organisasjoner med til sammen 9 867 lokallag (Frifond organisasjon). Under Frifond barn og unge (lag og grupper som ikke er tilknyttet en landsomfattende organisasjon) mottok LNU 1 917 søknader om støtte. 803 søknader fikk støtte på til sammen 12,4 mill. kroner.
Norsk musikkråd fordelte i 2008 om lag 33,8 mill. kroner til 16 organisasjoner, med 3 047 lokallag (Frifond organisasjon). Under Frifond musikk (lag og grupper på musikkområdet som ikke står tilknyttet noen landsdekkende organisasjon) mottok Norsk musikkråd 2 318 søknader om støtte. 1 077 fikk innvilget støtte på til sammen om lag 5,7 mill. kroner.
Norsk teaterråd mottok 656 søknader i 2008. Av disse fikk 449 lag og grupper midler på til sammen 9,9 mill. kroner. Disse lagene og gruppene organiserer om lag 25 000 barn og unge under 26 år.
Tilskudd til sekretariat for frivillige organisasjoners interessepolitiske virksomhet.
I 2008 var det 186 medlemmer i Frivillighet Norge, en økning på 37 medlemmer fra 2007. Sekretariatet har løpende kontakt med myndighetene, er saksbehandler for styret og for nettverks- og arbeidsgruppene. Sekretariatet tilbyr rådgivning og veiledning til medlemsorganisasjoner om myndighetskontakt, organisasjonsdrift og rammevilkår.
I 2008 ble det gitt tilskudd til en toårig prosjektstilling for å øke bevisstheten i de tradisjonelle norske frivillige organisasjonene om inkludering av innvandrere. Frivillighet Norge deler på oppdrag fra Kultur- og kirkedepartementet ut en nasjonal frivillighetspris.
Tilskudd til etablering av frivillighetsregister
Frivillighetsregisteret ble åpnet for elektronisk registrering 1. desember 2008.
Virtuelt senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor
Forskningsprogrammet er en oppfølging av St.meld. nr. 39 (2006-2007) Frivillighet for alle. Programmet har som mål å øke og utvikle kunnskapen om frivillig sektors betydning og rolle i samfunnet, bidra til å videreutvikle en helhetlig frivillighetspolitikk og styrke frivillig sektor gjennom økt forskningsbasert kunnskap. En tverrfaglig, helhetlig og langsiktig strategi legges til grunn, og det er et mål å bidra til å utvikle kompetanse- og kunnskapsmiljøer gjennom forskningsprogrammet. Programmet startet høsten 2008 og igangsatte tre forskningsprosjekter i tillegg til etablering av senteret, referansegruppe, nettside, kunnskapsbank, seminarer med mer. De økonomiske rammene for programmet var i 2008 om lag 6 mill. kroner finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet, og Kunnskapsdepartementet.
Programkategori 08.20 Kulturformål (kap. 320-0329)
Programkategorien omfatter bevilgninger til billedkunst, kunsthåndverk, arkitektur, design, kunstnerformål, musikk- og scenekunstformål, språk-, litteratur- og bibliotekformål, museums- og andre kulturvernformål, arkivformål, kulturbygg og allmenne kulturformål.
Utgifter under programkategori 08.20 fordelt på kapitler
(i 1 000 kr) | |||||
---|---|---|---|---|---|
Kap. | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 | Pst. endr. 09/10 |
320 | Allmenne kulturformål | 513 875 | 594 926 | 609 687 | 2,5 |
321 | Kunstnerformål | 345 064 | 363 862 | 378 236 | 4,0 |
322 | Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom | 343 189 | 378 892 | 407 799 | 7,6 |
323 | Musikkformål | 708 472 | 807 070 | 901 686 | 11,7 |
324 | Scenekunstformål | 1 254 679 | 1 358 133 | 1 524 623 | 12,3 |
325 | Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer | 128 651 | 130 193 | 137 014 | 5,2 |
326 | Språk-, litteratur- og bibliotekformål | 651 284 | 705 594 | 755 739 | 7,1 |
328 | Museums- og andre kulturvernformål | 756 494 | 809 353 | 873 980 | 8,0 |
329 | Arkivformål | 252 722 | 265 811 | 288 047 | 8,4 |
Sum kategori 08.20 | 4 954 430 | 5 413 834 | 5 876 811 | 8,6 |
Utgifter under programkategori 08.20 fordelt på postgrupper
(i 1 000 kr) | |||||
---|---|---|---|---|---|
Post- gr. | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 | Pst. endr. 09/10 |
01-01 | Driftsutgifter | 1 067 635 | 1 012 849 | 1 065 401 | 5,2 |
21-23 | Spesielle driftsutgifter | 72 967 | 102 652 | 110 506 | 7,7 |
30-49 | Nybygg, anlegg m.v. | 24 051 | 27 277 | 31 114 | 14,1 |
50-59 | Overføringer til andre statsregnskap | 436 962 | 495 955 | 547 247 | 10,3 |
70-89 | Overføringer til private | 3 352 815 | 3 775 101 | 4 122 543 | 9,2 |
Sum kategori 08.20 | 4 954 430 | 5 413 834 | 5 876 811 | 8,6 |
Departementet foreslår en bevilgning for 2010 på i alt 5 876,8 mill. kroner. Dette er en økning på 463,0 mill. kroner eller 8,6 pst. sammenlignet med saldert budsjett for 2009.
Kulturløftet
Punktene i Kulturløftet, jf. Hovedinnledningen, angir kulturpolitikkens hovedretning og satsinger. Det viktigste punktet er at 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål innen 2014.
Kulturløftet hever kulturens status som samfunns- og politikkområde. Regjeringen har en visjon om at Norge skal være en ledende kulturnasjon som legger vekt på kultur i alle deler av samfunnslivet. Kunst og kultur har stor verdi i seg selv. Samtidig har satsing på kultur stor betydning for andre samfunnsmål som næringsutvikling og arbeidsplasser, integrering og inkludering, helse, læring og kreativitet.
Tilstandsvurdering – utfordringer og strategier
Departementet satte i oktober 2007 ned et utvalg ledet av Lene Løken, med mandat til å gjennomgå tildeling av statstilskudd til kulturformål. Utvalget leverte i juni 2008 sin sluttrapport til Kultur- og kirkedepartementet. Løkenutvalgets rapport har vært til bred høring, og departementet arbeider med å følge opp utvalgets anbefalinger og innspill fra høringsrunden.
Som et ledd i dette arbeidet ble St. prp. nr. 65 (2008-2009) Endring av reglene om oppnevning og sammensetning av Norsk kulturråd lagt fram i mai 2009. Endringene innebærer at Norsk kulturråd blir et kunst- og kulturfaglig organ der alle medlemmene oppnevnes av regjeringen. Halvparten av medlemmene som ble oppnevnt fra 1. juli 2009 sitter til 31. desember 2009. Den andre halvparten sitter i to og et halvt år, til 31. desember 2011. Antallet oppnevnte i Kulturrådet er redusert, slik at rådet nå har 10 medlemmer. Dette er i tråd med Løkenutvalgets anbefalinger.
Det er også satt i gang et prøveprosjekt for å utvikle en felles internettportal for tilskudd fra ulike kilder som Norsk kulturråd, Fond for lyd og bilde og Fond for utøvende kunstnere. Når det gjelder kunstnerområdet, vil forslagene fra Løkenutvalget bli vurdert sammen med oppfølgingen av Telemarksforsking-Bøs undersøkelse av inntekts- og arbeidsforhold for kunstnere. Undersøkelsen som er gjennomført på oppdrag fra Kultur- og kirkedepartementet, ble lagt fram i juni 2008. Kunstnerundersøkelsen gir en kartlegging, beskrivelse og analyse av arbeids- og inntektsforhold for yrkesaktive kunstnere gjennom en landsomfattende representativ undersøkelse. Rapporten fra kunstnerundersøkelsen har vært på høring. Rapporten og innspill i høringsrunden vil være viktig grunnlag for departementets videre arbeid med kunstnerpolitikken. I denne forbindelse vil det også bli vurdert om garantiinntektsordningen og de ulike stipendordningene er hensiktsmessige virkemidler for å bidra til å nå målene for den statlige kunstnerpolitikken.
Norsk Skuespillerforbund og Forbundet Norske Dansekunstnere har med midler fra Kultur- og kirkedepartementet fått utredet opprettelse av en skuespiller- og en danserallianse i Norge etter svensk modell. I utredningen foreslås det å opprette en felles skuespiller- og danserallianse med statlig tilskudd. I 2010 vil departementet arbeide videre med disse forslagene.
Regjeringen legger til rette for at barn og unge skal ha tilgang til et kunst- og kulturtilbud som er likeverdig med det de voksne får, og i november 2007 la Regjeringen fram St.meld. nr. 8 (2007-2008) Kulturell skulesekk for framtida. Å forstå kunst og kultur er en læringsprosess. Det skal legges til rette for at barn og unge utvikler kulturforståelse – og står rustet til å møte og mestre utfordringene i samfunnet.
Formålet med et kulturkort for ungdom er å få ungdom til å benytte seg oftere av kulturtilbudene og å rekruttere nye publikummere. Kulturkortet skal gi ungdom billigere billetter til et bredt spekter av kulturarrangementer. Prøveordningen ble iverksatt fra 2006 med Rogaland, Østfold og Nord-Trøndelag som deltakere. Den er senere utvidet til 10 fylkeskommuner, med Buskerud, Aust- og Vest-Agder, Hordaland, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nordland i tillegg til de tre første. Fylkeskommunene har selv ansvaret for administrasjon, utforming og gjennomføring av prøveordningen. Målgruppe, bredden i kulturaktiviteter som inngår i kulturkortet, kortløsning, priser m.m. varierer fra fylkeskommune til fylkeskommune. IRIS – International Research Institute of Stavanger – har på vegne av Kultur- og kirkedepartementet kartlagt og evaluert prøveordningen med kulturkort for ungdom. Rapporten er sendt på høring til de deltakende fylkeskommunene. Videre satsing på kulturkort for ungdom vil bli vurdert med bakgrunn i rapporten og høringsuttalelsene.
Kunst- og kulturinstitusjoner med et betydelig offentlig tilskudd – med unntak av institusjoner innenfor det nasjonale museumsnettverket og arkivverket – inngår i det funksjonsdelingssystemet som ble etablert på midten av 1990-tallet. I dette systemet er institusjonene kategorisert i nasjonale institusjoner, region-/landsdelsinstitusjoner og knutepunkt. Regjeringen la i desember 2007 fram en stortingsmelding om knutepunktene, St.meld. nr. 10 (2007-2008) Knutepunkt – Kriterium for knutepunktstatus og vurdering av gjennomføring av knutepunktoppdraget. Meldingen gir knutepunktbegrepet et fornyet innhold ved å presisere kulturansvaret og oppdraget som følger av det offentlige tilskuddet til virksomheter med status som knutepunkt. Stortinget behandlet meldingen i mars 2008, jf. Innst. S. nr. 168 (2007-2008).
Som ledd i oppfølgingen av St.meld. nr. 10 (2007-2008) Knutepunkt og Innst. S. nr. 168 (2007-2008) tar departementet i 2010 sikte på å sette i gang periodisk evaluering av knutepunktfestivaler. Evalueringene skal bidra til kunstnerisk så vel som økonomisk og administrativ utvikling for knutepunktene. Videre skal evalueringene være et redskap for det offentlige til å vurdere om det enkelte knutepunktet oppfyller knutepunktoppdraget. Evalueringene vil således gi et supplement til dagens rapporteringsopplegg med vekten på kvantitative data. For å kunne foreta sammenliknende vurderinger bør hovedtrekkene i evalueringsopplegget være felles. Samtidig bør evalueringene tilpasses den enkelte festivals egenart. Departementet vil igangsette et pilotprosjekt med evalueringer i 2010. Erfaringene fra pilotprosjektet vil også gi grunnlag for utforming av evalueringsopplegg for scenekunst- og musikkinstitusjoner, jf. St.meld. nr. 32 (2007-2008) Bak kulissene og Innst. S. nr. 157 (2008-2009).
Regjeringen la i april 2008 fram en stortingsmelding om rytmisk musikk, St.meld. nr. 21(2007-2008) Samspill – Et løft for rytmisk musikk. Meldingen omfatter pop, rock, jazz, folkemusikk og verdensmusikk samt alle undersjangre. Med meldingen har regjeringen ønsket å legge til rette for at rytmisk musikk likestilles med andre musikkuttrykk hva gjelder anerkjennelse og betydning. Meldingen legger opp til en satsing som er framtidsrettet, og som sikrer gode vilkår for utøvere og for arrangører og sikrer et mangfoldig tilbud av rytmisk musikk med høy kvalitet til flest mulig. Stortinget behandlet meldingen i juni 2008, jf. Innst. S. nr. 295 (2007-2008). Departementet startet den budsjettmessige oppfølgingen av meldingen med St.prp. nr. 1 (2008-2009) og følger dette opp ytterligere for 2010 med styrking av tilskuddsordningene for arrangører og musikere, for musikkfestivaler, musikkensembler og kirkemusikk og for innkjøp av norsk musikk. Spilleoppdrag, konserter og turneer i utlandet for norske musikere og ensembler øker i omfang. Departementet vil i samarbeid med Music Export Norway og andre miljøer arbeide videre for å styrke dette området.
Rikskonsertene har ansvar for skolekonsertordningen i samarbeid med fylkeskommunene og tilbyr også konserter for et bredt publikum gjennom ulike arrangører. En rapport om Rikskonsertenes virksomhet fra Direktoratet for forvaltning og IKT – DIFI er sendt til bred høring.
Korvirksomhet er lite profesjonalisert i Norge. En forsøksordning for profesjonalisering av kor er under evaluering, og departementet vil ta stilling til videre satsing på dette feltet på bakgrunn av evalueringen.
Musikkmiljøene i Nord-Norge og tilbudet til publikum vil bli betydelig styrket gjennom Nordnorsk Opera og Symfoniorkester AS som ble etablert i juni 2009. Selskapet skal produsere og formidle opera og symfonisk musikk og det legges opp til omfattende turneer i landsdelen. I denne forbindelse er også tilskuddet til Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge økt. Symfoniorkestrene i Trondheim, Bergen og Stavanger har inngått nye overenskomster med musikerne som sikrer større fleksibilitet og dermed et bedre tilbud til publikum. De tre orkestrene er kompensert for økte kostnader som følge av de nye overenskomstene ved en økning av statstilskuddet.
Det frivillige musikklivet er styrket bl.a. gjennom etablering av tilskuddsordningen for musikkutstyr og økte midler til tilskuddsordningen for landsomfattende musikkorganisasjoner. Det er også etablert en ordning for kjøp av instrumenter til skolekorps som fra 2009 beløper seg til 10 mill. kroner. Norges Musikkorps Forbund, Norsk musikkråd og Norges Korforbund har lagt fram forslag om en nasjonal dirigentlønnsordning som skal komme det frivillige musikklivet til gode. Departementet vil arbeide videre med forslaget.
Regjeringen la i juni 2008 fram en stortingsmelding om scenekunst, St.meld. nr. 32 (2007-2008) Bak kulissene. Hovedfokus for stortingsmeldingen er tilgjengelighet til og finansiering av scenekunsten i Norge. Målet er et profesjonelt scenekunsttilbud i alle fylker. Scenekunst er en fellesbetegnelse for flere kunstarter. Viktige tema for meldingen er bl.a. fornyelse, mangfold og likestilling. Departementet startet den budsjettmessige oppfølgingen av meldingen med St.prp. nr. 1 (2008-2009), og den blir fulgt opp ytterligere for 2010 bl.a. gjennom budsjettmessig styrking av scenekunstinstitusjoner innenfor opera, dans og teater over hele landet. Tilskuddsordninger for dans og annen fri scenekunst er styrket, og det er lagt ytterligere til rette for visning og formidling av ferdige produksjoner. Satsingen på dans er også utvidet med tilskuddsmidler til å utvikle profesjonelle dansmiljøer rundt omkring i landet. Satsingen inkluderer også frivillig teatervirksomhet
Det er behov for en ny, helhetlig arkitekturpolitikk. Bygninger, byer og tettsteder møter nye utfordringer knyttet til klimaendringer, vekst og transformasjon. Dette har medført behov for ny kunnskap og kompetanse både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Regjeringen la i august 2009 fram et plandokument for norsk arkitekturpolitikk, der visjonen er at god arkitektur skal bidra til høy livskvalitet, og gi attraktive, funksjonelle og universelt utformede byggverk og omgivelser. God arkitektur skal uttrykke felles kultur og identitet. Arkitekturen skal bidra til velferd, bærekraft og verdiskaping, og inspirere til å bevare og berike. Arkitekturpolitikken skal innrettes mot helhet og sammenheng i våre fysiske omgivelser. I det arkitekturpolitiske dokumentet beskrives tre hovedutfordringer for arkitekturfeltet:
bærekraft- og klimautfordringen
endrings- og transformasjonsutfordringen
kunnskaps- og innovasjonsutfordringen
På bakgrunn av disse er det avledet følgende seks innsatsområder for regjeringens arkitekturpolitikk:
miljø- og energivennlige løsninger skal prege arkitekturen
byer og tettsteder skal utvikles med arkitektur av god kvalitet
staten skal ivareta kulturmiljø og bygningsarv
kunnskap, kompetanse og formidling skal løfte arkitekturen
staten skal være et forbilde
norsk arkitektur skal være synlig internasjonalt
Arkitekturfeltet er komplekst og sektorovergripende, og en betydelig del av statens sektormyndigheter blir dermed viktige aktører i arbeidet for å fremme god arkitektur. Det arkitekturpolitiske dokumentet er resultat av et samarbeidsprosjekt mellom 13 departementer, der Kultur- og kirkedepartementet har ledet og koordinert arbeidet i 2009. Sentrale underliggende institusjoner og etater, fagmiljøer og ressurspersoner har vært involvert i prosessen. Dokumentet skal bidra til god koordinering og samarbeid på tvers av forvaltningsgrenser for å effektivisere og styrke den samlede innsatsen. Dette er starten på et arbeid som skal følges opp og videreutvikles. Offentlige myndigheter skal jevnlig drøfte oppfølgingen i dialog med fagfeltet. Det skal arrangeres konferanser om temaet. Målet skal være å vurdere status, diskutere videre strategier og inspirere til videre arbeid innen arkitekturfeltet.
Norge er et lite språkområde, og det norske språket er under konstant press. Det er behov for en offensiv språkpolitikk, slik at norsk forblir det foretrukne språk i alle deler av norsk samfunnsliv. Skriftkulturen er bærebjelken i norsk samfunns- og kulturliv.
St.meld. nr. 35 (2007-2008) Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk ble lagt fram i juni 2008.
Kultur- og kirkedepartementet vil i 2010 starte innfasing av tiltakene som foreslås i bibliotekmeldingen og digitaliseringsmeldingen og vil komme tilbake med videre oppfølging i senere budsjettproposisjoner.
Regjeringen la i april fram en stortingsmelding som gir en nasjonal strategi for digital bevaring, tilgjengeliggjøring og formidling av samlingene i arkiv, bibliotek og museer, St.meld. nr. 24 (2008-2009). Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv er kulturpolitisk oppfølging av begrepet om den digitale allmenning, etablert i St.meld. nr. 17 (2006-2007) Eit informasjonssamfunn for alle. Digitaliseringsstrategiens hovedmål er å ta vare på kulturarv for kommende generasjoner, å fremme demokrati og identitet ved å gi flest mulig tilgang til et bredt spekter av kilder til kunst, kultur og kunnskap, og å fremme opplevelse, læring og kunnskap ved å legge til rette for aktiv formidling, informasjonstilpasset ulike målgrupper. Blant tiltakene er samarbeid mellom Arkivverket og Nasjonalbiblioteket om langtidslagring av digitalt materiale, utvikling av system for tilgjengeliggjøring av vernet materiale innenfor opphavsrettslige rammer, bruk av tverrgående, digitale standarder i samlingsforvaltningen, felles søketjeneste for arkiv, bibliotek og museer samt utvikling av innovative formidlingstjenester til glede for et bredt publikum.
Regjeringen foreslår at det i 2010 bevilges midler til oppfølging av digitaliseringsmeldingen. Midlene skal gå til digitalisering ved Nasjonalbiblioteket og deres samarbeid med Arkivverket om etablering av et system for langtidslagring, videreføring av tilgjengeliggjøringsprosjektet Bokhylla.no, utvikling av nasjonalt biblioteksøk som byggesten i en samlet søketjeneste for arkiv, bibliotek og museer, digitalisering av privatarkiv, videreføring av den interaktive formidlingstjenesten Digitalt fortalt og sikring av Norsk kulturråds infrastruktur for distribusjon av innkjøpte elektroniske bøker til bibliotekene.
Regjeringen la i april fram St.meld. nr. 23 (2008–2009) Bibliotek. Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid. Målet med meldingen er å utvikle robuste og omstillingsdyktige bibliotek som kan tilby alle gode og fleksible bibliotektjenester. Hovedmønsteret i oppgavefordelingen på bibliotekfeltet vil ikke bli endret, men departementet vil i samråd med andre relevante departementer vurdere om det kan være tjenlig med en nærmere samordning eller sammenslåing av bibliotekoppgaver i Nasjonalbiblioteket og ABM-utvikling, eventuelt om det kan være en løsning å overføre bibliotekoppgaver til Nasjonalbiblioteket. Blant tiltakene er det foreslått å prøve ut en mer fleksibel organisering av folkebibliotektjenestene og å prøve ut samarbeidsmodeller for eksempel etter vertskommunemodellen. Det er foreslått en frivillig ordning med samarbeidsavtaler mellom staten og fylkeskommunene. Videre varsles det revisjoner av folkebibliotekloven, pliktavleveringsloven og åndsverksloven, og harmoniseringer mellom Kultur- og kirkedepartementet og Kunnskapsdepartementets lovverk på bibliotekfeltet. Nasjonalbiblioteket vil etablere en tjeneste med felles søk i alle bibliotekkatalogene og en ordning med brukerinitiert fjernlån. Nasjonalbiblioteket har også iverksatt en prøveordning med frikjøp av vernet, digitalisert materiale. 2010 vil bli et nasjonalt leseår som start på et leseløft i perioden 2010-2014. En ordning med modellbibliotek vil bli iverksatt. Det er foreslått en satsing på forskning, kunnskapsutvikling og kompetanseheving.
I 2010 foreslår regjeringen en budsjettmessig oppfølging av bibliotekmeldingen. Dette omfatter midler til gjennomføring av et leseår i 2010 som start på et leseløft i perioden fram mot 2014, økning av innkjøpsordningene under Norsk kulturråd, driftstilskudd knyttet til Norsk Forfattersentrums status som nasjonal aktør for litteratur i Den kulturelle skolesekken, midler til bibliotekutvikling og en ordning med modellbibliotek, kompetanseutvikling i bibliotekene, midler til nytt fengselsbibliotek i Halden samt økning i driftsmidlene til Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek og Leser søker bok.
Arkivverket har de siste årene opplevd en sterk økning i arbeidsmengden, bl.a. som følge av omfattende omstillinger i offentlig sektor, nødvendig kartlegging av bevaringsverdig elektronisk arkivdanning, oppfølging av arkivloven m.m. Det har de siste årene vært nødvendig å prioritere oppgraderinger av de bygningsmessige rammevilkårene for Arkivverket. Dette har i betydelig grad gått på bekostning av andre prioriterte mål og oppgaver for etaten, bl.a. utfordringer knyttet til sikring av elektronisk arkivmateriale for ettertiden. Det er derfor lagt inn en generell styrking av Arkivverket i budsjettet for 2010.
En statusrapport om bevarings- og formidlingssituasjonen for privat og offentlig arkivmateriale av lokalt og regionalt opphav ble lagt fram i juni 2007. Kartleggingen viser bl.a. at bevarte og tilgjengelige arkiv i for liten grad representerer en helhetlig og representativ samfunnsdokumentasjon. Viktige samfunnssektorer er for svakt dokumentert og det er store regionale skjevheter. Det er bl.a. sikret for lite materiale fra de større bedriftsarkivene og det er gjort lite med sikte på å kunne ta hånd om elektroniske privatarkiver. I budsjettforslaget for 2010 er det foreslått å opprette en tilskuddsordning for privatarkiver som skal avhjelpe denne situasjonen.
I den nylig framlagte St.meld. nr. 49 (2008-2009) Framtidas museum. Forvaltning, forskning, formidling, fornying presenteres en statusrapport for museene med tilskudd fra Kultur- og kirkedepartementet. Siden museumsreformen startet i 2001, har sektoren endret seg på flere områder. En gjennomgripende strukturreform har integrert over 300 tidligere enheter i omkring 80 konsoliderte museer i et nasjonalt museumsnettverk. Innenfor det nasjonale nettverket er 24 faglige nettverk etablert, der museene utvikler samarbeid og ny kunnskap. Formidlingsaktiviteten har økt betydelig og antall besøkende har økt med 30 pst. til 5,9 mill. i 2008. Antall årsverk har økt med over 20 pst. og et flertall melder om økt profesjonalisering av de administrative funksjonene. De konsoliderte enhetene har med større faglig tyngde kunnet prioritere forskning og inngå i forskningssamarbeid med aktører utenfor museumsfeltet. Museene står imidlertid fortsatt overfor store utfordringer. Det er stort etterslep innen samlingsforvaltningen, 55 pst. av gjenstandssamlingene er vurdert å være i ”ikke tilfredsstillende” eller ”dårlig” stand. Det er et stort behov for bedre magasiner og utbygging av konserveringstjenester. Når det gjelder fysiske rammevilkår generelt, melder 95 pst. av museene om store behov for rehabilitering og nye bygg. Departementet ønsker en fortsatt satsing på museene og meldingen foreslår en rekke tiltak der et overordnet mål er å styrke museenes faglige profil. Det understrekes at institusjonene må selv bære hovedansvaret for å styrke den interne faglige aktiviteten. Fra statlig side vil det bli lagt vekt på tiltak som styrker samarbeid mellom institusjonene. ABM-utvikling vil få en aktiv rolle og skal bl.a. initiere kompetanseprogram, evalueringer og samordning av fellestiltak. Videre utvikling av digital samlingsforvaltning og digital formidling vil stå sentralt og de faglige nettverkene vil være viktige plattformer for samordning og videre utvikling.
UNESCO-konvensjonen om vern av immateriell kulturarv ble ratifisert av Norge 17. januar 2007, jf. St.prp. nr. 73 (2005-2006) Om samtykke til ratifikasjon av UNESCOs konvensjon av 17. oktober 2003 om vern av den immaterielle kulturarven. Konvensjonen legger grunnlaget for en mer systematisk innsats for å dokumentere og fremme immaterielle kulturuttrykk som dans, musikk, tradisjonell håndverkskunnskap m.m. i Norge, men også gjennom internasjonale prosjekter i samarbeid med bl.a. utviklingsland.
Kultur- og kirkedepartementet har gitt ABM-utvikling i oppgave å lage en overordnet oversikt over aktuelle fagmiljøer og kulturarvsområder som dekkes av konvensjonen. Dette gjøres gjennom en omfattende utredning i samarbeid med fagpersoner, fagmiljøer, organisasjoner, utøvere og andre. Utredningen skal resultere i en oversikt over forvaltningen av den immaterielle kulturarven i Norge på overordnet nivå. I tillegg omhandler utredningen definisjoner av begreper og forslag til hvilke områder som skal tilregnes den immaterielle kulturarven i Norge samt en oversikt over eksisterende dokumentasjon. Det skal også gis en oversikt over udekkede felt, historisk og i vår egen samtid, hvor det er nødvendig med særskilte tiltak samt immateriell kulturarv med særlig vernebehov. For å ivareta et bredt spekter av interesser er det oppnevnt en referansegruppe for utredningen.
I St.prp. nr. 1 (2008-2009) ble det avsatt 1 mill. kroner til arbeid med oppfølging og videreutvikling av feltet tradisjonelt håndverk i tråd med UNESCO-konvensjonen om immateriell kulturarv. Midlene er tildelt Norsk Handverksutvikling på Maihaugen og skal benyttes til følgende tiltak på tradisjonelt håndverksfeltet:
videreutvikling av nettverksbyggingen på feltet, herunder Norsk Handverksutviklings nav-funksjon
gjennomføring av opplærings- og dokumentasjonsprosjekter på kritiske områder
gjennomføring av tverrfaglige seminarer og prosjekter med tanke på videre metodikkutvikling
Arbeidet skal skje i tråd med UNESCO-konvensjonen om immateriell kulturarv og i tett samarbeid med ABM-utvikling, med sikte på god samordning og fordeling av oppgaver og ansvar.
En åpen, internasjonal plan- og designkonkurranse om nytt, samlet museumsanlegg for Nasjonalmuseet på Vestbanen i Oslo er under gjennomføring, Målet med konkurransen er å etablere et profilert museumsanlegg av internasjonal betydning som gir museet fleksible, hensiktsmessige rammevilkår med tanke på sikring, bevaring og formidling av samlingene. Det nye bygget skal ha et arkitektonisk uttrykk som markerer museets posisjon som samfunnsinstitusjon.
Bevilgningen til samisk kultur er vesentlig styrket de siste årene. Midler til samiske kulturformål overføres til og forvaltes av Sametinget, og for 2010 foreslås bevilgningen til Sametinget økt med 3,36 mill. kroner, jf. kap. 320, post 53 Samiske kulturformål. Til sammen er bevilgningen til samiske kulturformål økt med over 33 mill. kroner siden 2005.
Det foreslås et tilskudd til samiske aviser på 22,3 mill. kroner i 2010, jf. kap. 335, post 75. Riddu Riđđu-festivalen ble gitt knutepunktstatus fra 2009. I 2010 er det foreslått et tilskudd på 1,55 mill. kroner til festivalen, jf. kap. 323, post 72. I forbindelse med at Samisk arkiv flytter inn i nye lokaler er det foreslått en økning av driftsbevilgningen til Arkivverket på 2,2 mill. kroner og investeringsmidler på 1,1 mill. kroner, jf. kap. 329, postene 01 og 45.
Det er også foreslått tilskudd til byggeprosjektet ved Ája Samisk senter, jf. kap 320, post 73.
For en bredere omtale av samisk kulturpolitikk vises det til St.meld. nr. 28 (2007-2008) Samepolitikken og St.meld. nr. 43 (2008-2009) Om Sametingets virksomhet i 2008.
Forslaget om en kulturbåt for hele kysten er utredet. Konklusjonen er at interessen for kulturbåt er begrenset, og at regjeringen derfor ikke går videre med forslaget.
Hovedprioriteringer 2010
Budsjettforslaget for 2010 innebærer en økning på 463,0 mill. kroner under programkategori 08.20.
Det er lagt inn økninger bl.a. til følgende kulturformål:
Språk, litteratur og bibliotek: 58,0 mill. kroner
10,7 mill. kroner i økning til litteraturtiltak under Norsk kulturfond, herunder 7,3 mill. kroner til oppfølging av bibliotekmeldingen og 1,0 mill. kroner til oppfølging av digitaliseringsmeldingen
14,6 mill. kroner til tiltak for oppfølging av bibliotekmeldingen og digitaliseringsmeldingen, i tillegg til økningene under Nasjonalbiblioteket, Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek, Norsk kulturfond, bibliotektjeneste i fengsel og digitalisering av privatarkiv
22,6 mill. kroner i økning til Nasjonalbiblioteket, herunder 10 mill. kroner til oppfølging av digitaliseringsmeldingen og 5,5 mill. kroner til arbeidet med norsk språkbank
1,2 mill. kroner i økning til Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek jf. bibliotekmeldingen
2,5 mill. kroner i økning til bibliotektjeneste i fengsel jf. bibliotekmeldingen
2,3 mill. kroner i økning til Språkrådet
1,2 mill. kroner i økning til Det Norske Akademis store ordbok
0,5 mill. kroner i økning til Noregs Mållag
2,4 mill. kroner i økning til andre tiltak innenfor området
Musikk: 91,0 mill. kroner
39,0 mill. kroner i økning til orkestrene
10,2 mill. kroner i økning til Nordnorsk Opera og Symfoniorkester
3,6 mill. kroner i økning til musikkfestivaler som har knutepunktstatus
11,3 mill. kroner i økning til ordninger under Norsk kulturfond, bl.a. til musikkensembler og innkjøpsordning for musikk
2,0 mill. kroner i økning til kompetansesentre for rytmisk musikk
13,4 mill. kroner i økning til Riksscene for folkemusikk, joik og folkedans
2,9 mill. kroner i økning til profilering av norsk musikk i utlandet
8,6 mill. kroner i økning til andre musikktiltak
Teater og dans: 93,2 mill. kroner
26,0 mill. kroner i økning til de nasjonale teatrene
28,9 mill. kroner i økning til de regionale teatrene
2,3 mill. kroner i økning til ymse dansetiltak
3,9 mill. kroner i økning til ordninger under Norsk kulturfond
1,0 mill. kroner i samlet økning til Akershus Teater
3,3 mill. kroner i samlet økning til Brageteatret
3,0 mill. kroner i samlet økning til Østfold Teater
5,4 mill. kroner i økning til Dramatikkens Hus
19,4 mill. kroner i økning til andre teatre og scenekunsttiltak
Opera: 61,2 mill. kroner
54,0 mill. kroner i økning til Den Norske Opera & Ballett
7,2 mill. kroner i økning til region- og distriktsoperatiltak
Billedkunst, kunst i offentlige rom, arkitektur og design m.m.: 18,4 mill. kroner
3,0 mill. kroner i økning til Kunst i offentlige rom
4,8 mill. kroner i økning til formål under Norsk kulturfond
1,3 mill. kroner i økning slik at det samlet sett foreslås en økning på 4,5 mill. kroner til oppfølging av plandokument om den norske arkitekturpolitikken
9,3 mill. kroner i økning til andre kunst- og kunstformidlingstiltak
Kunstnerformål: 14,4 mill. kroner
5,0 mill. kroner i økning til kunstnerstipend
1,4 mill. kroner i økning til garantiinntekter
7,4 mill. kroner i økning til vederlagsordninger
0,6 mill. kroner i økning til statsstipendiater og stipend basert på gjennomført kunstutdanning
Museer og kulturvern: 75,8 mill. kroner
63,1 mill. kroner i samlet økning til museer i det nasjonale museumsnettverket
11,2 mill. kroner i økning til Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
1,5 mill. kroner i økning til andre tiltak på området
Arkiv: 22,2 mill. kroner
18,9 mill. kroner i økning til Arkivverket
2,0 mill kroner til digitalisering av privatarkiv jf. digitaliseringsmeldingen
1,3 mill. kroner i økning til andre tiltak på området
Nasjonale kulturbygg: Økning 16,1 mill. kroner. Bevilgningsforslag i 2010: 157,9 mill. kroner som foreslås fordelt slik:
64,0 mill. kroner til teater- og konserthus for Sørlandet
39,0 mill. kroner til konserthus i Stavanger
15,0 mill. kroner til Hamsunsenteret
10,0 mill. kroner til konsert- og teaterhus i Bodø
9,5 mill. kroner til Aulestad
7,3 mill. kroner til Aja Samisk Senter
6,0 mill. kroner til Science Senter i Østfold
5,0 mill. kroner til Rockheim
2,1 mill. kroner til Norsk Bergverksmuseum
Allmenne kulturformål, bl.a.:
3,4 mill. kroner i økning til samiske kulturformål under Sametinget
3,3 mill. kroner i økning under Norsk kulturfond
5,0 mill. kroner til Pilegrimssatsning
Pensjonskostnader
Tilskudd til økte pensjonskostnader for institusjoner på musikk- og scenekunstfeltet
Norsk Regnskapsstiftelse innførte i 2007 ny regnskapsstandard for beregninger knyttet til ytelsesbaserte pensjonsordninger. Endringene i beregningsparametrene har betydelige konsekvenser for kulturinstitusjonenes resultatregnskaper gjennom økte årlige pensjonskostnader.
Norsk teater- og orkesterforening (NTO) og Arbeidsgiverforeningen Spekter har gjennom firmaet AON Grieg beregnet hvilken effekt de nye beregningsparametrene har for institusjonene på musikk- og scenekunstområdet i 2009 sammenholdt med de tidligere parametrene i 2006. Beregningene er foretatt ut fra grunnlagsdata for pensjon hentet ut fra forsikringsselskapene i 2009. Mange institusjoner har allerede innført ny standard, mens de resterende vil måtte innføre denne senest i 2010.
De økte pensjonskostnadene er en vesentlig årsak til den betydelige økningen som foreslås i tilskuddene til institusjonene for 2010.
Departementet legger til grunn at økte pensjonskostnader grunnet de nye beregningsparametrene vil være løst for institusjonene med de tilskuddene som foreslås i 2010.
Forutsetninger for statlig tilskudd
Det er en forutsetning for statlig tilskudd at tilskuddsinstitusjoner har kontinuerlig drift og kan vise til virksomhet i samsvar med de fastsatte målene. Det er videre en forutsetning at institusjonene følger de lover og regler som gjelder for arbeidslivet.
Finansieringen av region-/landsdelsinstitusjonene og knutepunktinstitusjonene, jf. kap. 322, kap. 323, kap. 324 og kap. 328, er delt mellom staten og regionen. Det er en forutsetning for statstilskuddet at regionen bevilger sin andel, jf. forslag til vedtak V, nr. 1, 2 og 3. Vilkårene for statlig tilskudd til drift av disse institusjonene blir fastsatt etter samråd med de regionale bidragsyterne. Ytterlige vilkår for driftstilskudd må godkjennes av departementet.
Institusjonene må sikre at driften er økonomisk forsvarlig, herunder at likviditeten i institusjonene er god, at bygninger og utstyr blir vedlikeholdt, og at det blir avsatt tilstrekkelige midler til fri egenkapital som sikkerhet mot uforutsette kostnads- og inntektssvingninger.
Det vil ikke bli gitt statlig støtte til gjeldssanering. Et eventuelt årsunderskudd må dekkes gjennom overføringer fra fri egenkapital eller over driftsbudsjettet i påfølgende budsjettår. I særskilte tilfeller kan det gis anledning til å dekke inn årsunderskuddet over en lengre tidsperiode enn ett år. Departementet vil i den sammenheng skjerpe kravene til institusjonenes økonomistyring og kontroll.
Institusjonene skal målrette virksomheten og utvikle styringssystemer som sikrer god kunstnerisk, faglig og publikumsmessig måloppnåelse, og som gir god ressursforvaltning. Reduksjon i tilskuddet vil bli vurdert dersom disse kravene ikke ivaretas på en tilfredsstillende måte.
Viktige hensyn som skal ivaretas i institusjonene
Barn og unge
Det er et mål å gi alle barn og unge et kulturtilbud som er likeverdig med det de voksne får. Alle tilskuddsinstitusjonene bør derfor utvikle former og formidlingstiltak særlig rettet mot denne gruppen. Slik vil det tilrettelegges for at barn og unge får opplevelser og kunnskap som kan danne grunnlag for deres egne kreative aktiviteter og kulturforståelse.
Egeninntekter
Alle tilskuddsmottakere skal utnytte sitt egeninntektspotensiale og må aktivt arbeide for å utvikle sine inntektskilder. Det er derfor viktig at institusjonene sikrer finansieringen av sin virksomhet også gjennom andre bidrag enn det offentlige tilskuddet. Departementet vil følge opp dette i dialog med den enkelte virksomhet.
Likestilling
Tilskuddsinstitusjonene skal sikre en jevn rekruttering av kvinner og menn. Dette er et viktig siktemål både når det gjelder ledende, kunstneriske, faglige, administrative og tekniske stillinger. Også ved sammensetning av styrer, råd og utvalg må likestillingsperspektivet hensyntas.
Mangfold
Det er en forutsetning at institusjoner som mottar tilskudd skal legge vekt på de perspektiver og utfordringer som knytter seg til kulturelt mangfold. Mangfoldsåret 2008 har markert det kulturelle mangfoldet som en vesentlig dimensjon i kulturpolitikken. Det legges til grunn at institusjoner skal gjenspeile det kulturelle mangfoldet som finnes i det norske samfunnet.
Kultur- og mediebruk blant innvandrerbefolkningen
I forbindelse med den ordinære kultur- og mediebruksundersøkelsen i 2008, trakk SSB, på oppdrag fra Kultur- og kirkedepartementet, et tilleggsutvalg blant innvandrerbefolkningen i Norge. Hensikten var bl.a. å skaffe et statistisk grunnlag for å sammenlikne innvandrerbefolkningens bruk av ulike kultur- og medietilbud med kultur- og medievanene til den norske befolkningen generelt. Tilleggsutvalget består av personer med innvandrerbakgrunn fra 9 til 59 år, som har minst tre års botid i Norge. Det ble forutsatt at de som deltok i undersøkelsen behersker det norske språket. SSB opererer med følgende tre hovedgrupperinger: (i) personer med bakgrunn fra Asia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS m.fl., (ii) personer med bakgrunn fra EU/EØS, USA, Canada, Australia m.fl., og (iii) hele befolkningen i Norge. Det skilles i tillegg mellom personer som selv har innvandret til Norge (”innvandrer”) og norskfødte personer med innvandrerforeldre.
Nedenfor gjengis i korte trekk noen av undersøkelsens funn på det som gjelder kulturbruk. For resultater som gjelder mediebruk, vises det til programkategori 08.30 Film- og medieformål, tilstandsvurdering. Av plasshensyn er det kun tatt inn én overordnet tabell her. For en fullstendig framstilling vises det til SSBs endelige rapport, ”Kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn”.
Tabell 9.1 Andel som har brukt ulike kulturtilbud siste 12 mndr. (2008) etter landgruppe og alder 9-59 år (i pst.):
Befolkningen i Norge | Innvandrerbakgrunn fra Asia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS | Innvandrere fra EU/EØS, USA, Canada, Australia | |
---|---|---|---|
Kino | 76 | 65 | 76 |
Idrettsarrangement | 58 | 43 | 46 |
Folkebibliotek | 51 | 57 | 56 |
Museum | 43 | 40 | 51 |
Teater/musikal/revy | 54 | 30 | 46 |
Kunstutstilling | 40 | 28 | 45 |
Konsert | 63 | 49 | 62 |
Ballett-/danseforestilling | 14 | 14 | 18 |
Opera/operette | 5 | 4 | 10 |
Kulturfestival | 34 | 35 | 27 |
Tros-/livssynsmøte | 38 | 43 | 39 |
Antall svar | 1 623 | 825 | 219 |
Kilde: Kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn. SSB
Kino er det kulturtilbudet som har høyest antall brukere i alle landgrupper, og uavhengig av landbakgrunn er det krim og action som blir sett av flest. Gruppen med innvandrerbakgrunn fra Asia/Afrika m.fl. går i størst grad på tros- og livssynsmøter. De bruker også folkebibliotekene i størst grad, men det kan påpekes at det er betydelig låneaktivitet på biblioteket blant alle de tre gruppene. Befolkningen i Norge skiller seg ut som den gruppen som i størst grad har vært på idrettsarrangement og teater/musikal/revy.
Kulturbruken ser ut til å være nokså likt fordelt aldersmessig i de ulike landgruppene. Både blant befolkningen i Norge og blant dem med innvandrerbakgrunn fra Asia/Afrika m.fl. er det gruppen barn og unge fra 9 til 15 år som har høyest andel kulturbrukere på flest områder. Blant befolkningen i Norge er det en klarere sammenheng mellom utdanning og kulturbruk enn blant gruppen med bakgrunn fra Asia/Afrika m.fl. Det er større forskjell mellom de to gruppene blant høyt utdannede enn lavt utdannede. Lavt utdannede har et noenlunde likt kulturbruksmønster på tvers av landbakgrunn.
Gruppen med bakgrunn fra Asia/Afrika m.fl. har til felles med befolkningen i Norge generelt, at når de først går på museum, så besøkes folkemuseer og kunstmuseer mest. På kunstutstillinger er det i størst grad maleriutstillinger som blir besøkt. På idrettsbanen ser alle landgruppene mest fotball. De med bakgrunn fra Asia/Afrika m.fl. velger i større grad folke-/etnisk musikk enn befolkningen i Norge når de går på konserter. Denne gruppen går også mer på festivaler med folkemusikk enn andre, når de går på kulturfestival. De med bakgrunn fra Asia/Afrika m.fl. går mer på musikaler og barneteater enn befolkningen i Norge, når de først går på teater/musikal/revy.
Undersøkelsen viser at det ikke i særlig grad blir pekt på mangel på kulturtilbud i noen av gruppene. Personer i gruppen med innvandrerbakgrunn fra Asia/Afrika m.fl. deltar mindre i egen kulturaktivitet enn personer innenfor de andre gruppene, både når det gjelder musikk og idrett. Andelen personer som aldri har benyttet de ulike kulturtilbudene er størst blant de med bakgrunn fra Asia/ Afrika m.fl.
I underkant av halvparten av personene i SSBs utvalg oppga at de for det meste snakker norsk hjemme. Andelen som snakker mest norsk hjemme blant gruppen med bakgrunn fra Asia/ Afrika m.fl. er 40 pst., og andelen blant gruppen med bakgrunn fra EU/EØS m.fl. er 55 pst. De aller fleste i begge grupper synes det er ”ganske lett” eller ”svært lett” å lese norske aviser, oppfatte nyheter på norsk radio og å snakke med nordmenn på gaten.
Kap. 320 Allmenne kulturformål
(i 1 000 kr) | ||||
---|---|---|---|---|
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
01 | Driftsutgifter | 48 210 | 53 322 | 59 351 |
51 | Fond for lyd og bilde | 26 075 | 27 222 | 28 722 |
52 | Norges forskningsråd | 4 287 | 4 476 | 4 619 |
53 | Samiske kulturformål | 53 543 | 61 993 | 65 353 |
55 | Norsk kulturfond | 39 631 | 39 901 | 43 187 |
73 | Nasjonale kulturbygg, kan overføres | 79 969 | 141 767 | 157 900 |
74 | Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, kan overføres | 140 815 | 178 375 | 164 581 |
75 | Kulturprogram, kan overføres | 10 501 | 9 056 | 9 346 |
78 | Ymse faste tiltak | 40 533 | 29 794 | 31 275 |
79 | Til disposisjon, kan nyttes under post 01 | 8 958 | 24 667 | 15 000 |
82 | Nobels Fredssenter | 21 353 | 24 353 | 25 353 |
83 | Stavanger europeisk kulturhovedstad | 40 000 | ||
84 | Pilegrimssatsing | 5 000 | ||
Sum kap. 320 | 513 875 | 594 926 | 609 687 |
Kapitlet omfatter Norsk kulturråd, Norsk kulturfond og Fond for lyd og bilde. Videre omfatter kapitlet bevilgninger til kulturbygg, Nobels Fredssenter, deltakelse i EUs kulturprogram, prosjekter på kulturområdet under Norges forskningsråd, samiske kulturformål, ulike faste tiltak og departementets disposisjonspost for ulike engangstiltak.
Mål for 2010
Det legges til grunn følgende mål:
legge til rette for at alle kan få tilgang til og delta i et mangfold av ulike kunst- og kulturtilbud av høy kvalitet
bidra til igangsetting av nyskapende og eksperimentelle prosjekter
bidra til å fremme produksjon og formidling av innspillinger i lyd og bilde
bidra til oppføring av kulturbygg som har en nasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon
I tillegg til ovennevnte mål, vises det til viktige hensyn – bl.a. tiltak rettet mot barn og unge, ivaretakelse av likestilling og mangfoldsperspektiv – som forutsettes ivaretatt av alle kulturinstitusjoner, jf. omtale under programkategori 08.20 Kulturformål.
Det foreslås bevilget til sammen 430,8 mill. kroner til Norsk kulturfond fordelt slik:
(i 1 000 kr) | |||
---|---|---|---|
2008 | 2009 | 2010 | |
Kap. 320 Allmenne kulturformål, post 55 Norsk kulturfond | 39 631 | 39 901 | 43 187 |
Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlige rom, post 55 Norsk kulturfond | 16 076 | 19 829 | 24 579 |
Kap. 323 Musikkformål, post 55 Norsk kulturfond | 93 743 | 114 969 | 126 277 |
Kap. 324 Scenekunstformål, post 55 Norsk kulturfond | 56 910 | 61 485 | 77 419 |
Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål, post 55 Norsk kulturfond | 125 120 | 139 114 | 149 826 |
Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål, post 55 Norsk kulturfond | 8 838 | 11 227 | 9 522 |
Sum | 340 318 | 386 525 | 430 810 |
Budsjettforslag 2010
Post 01 Driftsutgifter
Norsk kulturråd forvalter Norsk kulturfond samt tilskudd til en rekke faste tiltak. Norsk kulturråds administrasjon er også tillagt sekretariatsfunksjonene for Fond for lyd og bilde og Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere. Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter for Norsk kulturråd, inkludert sekretariatsfunksjonene samt en del kostnader knyttet til utredninger, kulturstatistikk og andre oppgaver i departementets regi. Det er lagt inn 1,3 mill. kroner til økte honorarsatser for råds- og utvalgsarbeid og 4 mill. kroner til utvikling av en felles internettportal for tilskudd fra ulike kilder som bl.a. Norsk kulturfond, Fond for lyd og bilde og Fond for utøvende kunstnere, jf. St.meld. nr. 21 (2007-2008) Samspill – Et løft for rytmisk musikk. I tråd med denne meldingen vil departementet også arbeide videre med at samordningen av administrasjonen for Fond for utøvende kunstnere med administrasjonen for Norsk kulturråd blir fullført i 2010.
Det ble for 2009 satt av 5 mill. kroner under denne posten med formål å styrke samarbeidet mellom Den norske kirke og det øvrige kulturliv. Bevilgningen er en oppfølging av kirkens ”kulturmelding” Kunsten å være kirke fra 2005 og er benyttet til å styrke bispedømmenes og Kirkerådets kompetanse og koordinerende rolle på området. Det er foreslått en økning på 1,75 mill. kroner for 2010, jf. omtale under kap. 340, Kultursatsing og kirkemusikk.
Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Norsk kulturråd får i merinntekter under kap. 3320, post 01 Ymse inntekter og regnskapsførte inntekter under kap. 3320, post 03 Refusjon, jf. forslag til vedtak II, nr. 1.
Post 51 Fond for lyd og bilde
Fondet skal fremme produksjon og formidling av innspillinger av lyd- og filmopptak og fordeles til beste for rettighetshavere innenfor musikk, scene og film. Tiltak som stimulerer utviklingen av en levende barne- og ungdomskultur og kulturelt mangfold skal vektlegges ved tildelinger fra fondet.
Fond for lyd og bilde er en kollektiv kompensasjon til rettighetshavere for den lovlige kopiering av deres verker til privat bruk. Det er avsatt midler til en kompensasjonsordning med individuell fordeling til rettighetshavere som er omtalt under kap. 337 Kompensasjon for kopiering til privat bruk, post 70 Kompensasjon.
Det ble i Ot.prp. nr 46 (2004-2005) Om endringer i åndsverksloven varslet at departementet vil vurdere nødvendige endringer i Forskrift om tilskudd fra Fond for lyd og bilde for å inkludere rettighetshavere til tekst, fotografi og billedkunst. Denne gruppen rettighetshavere er ikke omfattet av den individuelle ordningen. Ny forskrift om tilskudd fra Fond for lyd og bilde, som inkluderer rettighetshavere til tekst, fotografi og billedkunst, trer i kraft 1. januar 2010. Fondet er i den forbindelse økt med 1,5 mill. kroner.
Post 52 Norges forskningsråd
Posten omfatter bevilgninger til prosjekter på kulturområdet under Norges forskningsråd. Et nytt femårig kulturforskningsprogram ble iverksatt i 2008 for perioden 2008-2012.
Programmet skal bidra til å få fram grunnleggende forskning som kan belyse problemstillinger knyttet til kulturell verdsetting – hvordan kulturelle uttrykk og fenomener tilskrives verdi og hvordan de omformes og bestrides gjennom dynamiske prosesser. Dette har stor relevans både for kunstfeltet og for arkiv, bibliotek og museum.
Post 53 Samiske kulturformål
Midler til samiske tiltak under Kultur- og kirkedepartementets budsjett er i hovedsak samlet under post 53 Samiske kulturformål. Bevilgningen skal dekke tilskudd til følgende formål: samiske musikkfestivaler, samiske kunstnerstipend og stipendkomitévederlag, utstillingsvederlag til samiske kunstinstitusjoner, Beaivváš Sámi Teáhter, stedsnavntjenesten og oppfølging av samisk språklov, Sametingets bibliotek, mobil bibliotektjeneste og samiske museer.
Bevilgningen under post 53 overføres til og blir disponert av Sametinget. Til styrking av samisk kultur foreslås en økning på 3,4 mill. kroner for 2010.
I tillegg kommer midler til Samisk bibliografi under kap. 326, post 01, midler til samiske filmproduksjoner under kap. 334, post 73 med en foreslått økning til Samisk filmsenter i Kautokeino på 0,5 mill. kroner, midler til Riddu Riđđu Festivála under kap. 323, post 72 og midler til samiske aviser under kap. 335, post 75.
Videre er det foreslått en økning på 3,3 mill. kroner til drift og utstyrsinvestering for Samisk arkiv, jf. kap. 329, postene 01 og 45. Det er også foreslått tilskudd til byggeprosjektet ved Ája Samisk senter, jf. kap. 320, post 73.
I hht. St. meld. nr. 32 (2007-2008) Bak kulissene og Stortingets behandling, jf. Innst. S. nr. 157 (2008–2009) foreslås at Kultur- og kirkedepartementet kan overdra statens aksjeandel i Beaivváš Sámi Teáhter på 40 000 kroner vederlagsfritt til Sametinget i 2010, jf. forslag til vedtak VII.
Beaivváš Sámi Teáhter ønsker å leie lokaler i et teaterhus som planlegges oppført i Kautokeino. Det er lagt til grunn at Sametinget har ansvaret for prioritering mellom aktuelle kulturbyggprosjekter for samiske institusjoner, og at en som hovedregel finansierer byggeprosjektene gjennom husleietilskudd fra Sametinget, jf. Innst. S. nr. 191 (2008-2009). Sametinget vil derfor ta stilling til prioritering av dette prosjektet i forhold til lokaler for det samiske senteret Várdobáiki i Evenes/Skånland og andre planlagte samiske kulturbygg.
Post 55 Norsk kulturfond
Fondet har som formål å stimulere skapende virksomhet innenfor litteratur og kunst, verne om kulturarven og formidle kulturgodene til så mange som mulig. I arbeidet med å forvalte Norsk kulturfond legger Norsk kulturråd vekt på å støtte nyskapende kunst og stimulere nye kunstneriske uttrykksformer, nye formidlingsmåter og kulturelt mangfold. Viktige forsøks- og utviklingsprosjekter skal evalueres.
Midler til Norsk kulturfond bevilges under de relevante fagkapitlene på post 55 Norsk kulturfond. Avsetningene omfatter i hovedsak midler til definerte tilskuddsordninger innenfor de respektive fagområdene.
Departementet legger til grunn at institusjoner og virksomheter som mottar fast årlig statstilskudd selv tar ansvar for å skape rom innenfor sine budsjetter for tiltak som kan fremme forsøk og utvikling i egen virksomhet. Som hovedregel skal slike virksomheter derfor ikke kunne søke Norsk kulturråd om tilskudd.
Tabellen under viser avsetningen til tverrfaglige satsinger og ymse prosjekter under kap. 320 Allmenne kulturformål i 2009 og hva som foreslås bevilget til disse formålene i 2010:
(i 1 000 kr) | ||
---|---|---|
2009 | 2010 | |
Kulturbygg – rom for kunst | 16 185 | 18 185 |
Forskning og utvikling, egne initiativ samt formidling | 2 178 | 2 248 |
Barne- og ungdomskultur | 14 780 | 15 780 |
Andre formål | 6 758 | 6 974 |
Sum | 39 901 | 43 187 |
Avsetningen til kulturbygg – rom for kunst er økt med 2 mill. kroner. Avsetningen til barne- og ungdomskultur er økt med 1 mill. kroner.
Post 73 Nasjonale kulturbygg, kan overføres
Under denne posten gis det tilskudd til bygninger og lokaler for institusjoner og tiltak som har en nasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon. Byggeprosjektene skal dekke behovet for forsvarlig areal, økt funksjonalitet, og/eller økt sikkerhet gjennom planlegging, ombygging og/eller nybygg. Bygningene skal ha høy arkitektonisk kvalitet.
I behandlingen av søknader om tilskudd blir det krevd redegjørelse for hvordan tiltaket ivaretar formålene, det kulturfaglige grunnlaget for byggeprosjektet, samarbeidet med andre institusjoner som ivaretar formålet og eventuelle aktiviteter ut over hovedformålet.
Søknader om tilskudd skal redegjøre for eieransvar og driftsfinansiering. Nye institusjoner skal i tillegg redegjøre for styring og organisering. Gjennomførings- og fullfinansieringsansvaret skal være dokumentert. Organiseringen av byggherrefunksjonen vurderes i hvert enkelt tilfelle.
Tilskuddene vil variere med prosjektenes størrelse og type. Hovedregelen vil være at den maksimale tilskuddsandelen er 1/3 av den delen av prosjektet som er i samsvar med de ovenfor nevnte målene for posten. For prosjekter som har krav på refusjon av merverdiavgift, skal tilskuddsandelen beregnes utifra tilskuddsberettigede prosjektkostnader fratrukket merverdiavgift.
Bevilgningsforslag 2010
Kultur- og kirkedepartementet foreslår for 2010 en bevilgning på 157,9 mill. kroner. I tillegg foreslår departementet en tilsagnsramme på 698,0 mill. kroner utover bevilgningen for 2010, jf. forslag til vedtak III.
( i mill. kroner) | |||||
---|---|---|---|---|---|
Prosjekter | Vedtaks- år | Samlet tilskudd | Tidligere bevilget | Forslag 2010 | Gjenstår til senere år |
Ája Samisk Senter | 2006 | 22,0 | 9,7 | 7,3 | 5,0 |
Rockheim – nasjonalt senter for pop og rock | 2007 | 95,0 | 90,0 | 5,0 | |
Kilden Teater- og konserthus for Sørlandet | 2005 | 408,0 | 27,0 | 64,0 | 317,0 |
Nytt konserthus i Stavanger | 2005 | 250,0 | 20,0 | 39,0 | 191,0 |
Hamsunsenteret | 2007 | 32,0 | 17,0 | 15,0 | |
Aulestad | 2008 | 17,5 | 8,0 | 9,5 | |
Norsk Bergverksmuseum 1 | 2009 | 8,4 | 2,1 | ||
Science Center Østfold | 40,0 | 6,0 | 34,0 | ||
Kulturkvartalet i Bodø | 161,0 | 10,0 | 151,0 | ||
Sum | 157,9 | 698,0 |
1 Tilskuddsrammen er ikke fastsatt.
Ája Samisk Senter
Statsbygg er byggherre. Prosjektet omfatter nye lokaler for museumsvirksomheten og det samiske biblioteket. Prosjektet skal gjennomføres innenfor en ramme på 22 mill. kroner i tilskudd fra departementet. Budsjettrammen omfatter utgifter til utstillinger og utstyr. Ája Samisk Senter har ansvaret for utstillinger og utstyr. Etter planen skal byggingen igangsettes i løpet av 2009 og være ferdig vel ett år etter byggestart. Det foreslås 7,3 mill. kroner til prosjektet i 2010.
Rockheim – nasjonalt senter for pop og rock,
Det nasjonale opplevelsessenteret for pop og rock, Rockheim, skal åpnes for publikum i mars 2010. Senteret ligger i det gamle mellageret på Brattørkaia i Trondheim. Ved hjelp av digital formidlingsteknologi og interaktivitet skal senteret formidle norsk pop- og rockhistorie. Av det samlede nettoarealet på 3 325 kvm. vil halvparten være formidlingslokaler. I tillegg skal senteret innholde en konsertscene, kafé, mediatek, butikk, verksteder m.m. Barn og ungdom vil få egne undervisningsrom i senteret. Investeringene i det virtuelle innholdet, utstillinger, attraksjoner og utstyr har en ramme på 95 mill. kroner. Det gjenstår å bevilge 5 mill. kroner.
Kilden Teater- og konserthus for Sørlandet
Teater- og konserthuset for Sørlandet skal bygges og eies av selskapet Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet IKS, som eies av Kristiansand kommune og Vest-Agder fylkeskommune. Utbyggingen er delt i tre delprosjekter: infrastruktur, parkeringshus og teater- og konserthuset Kilden. Arealet for Kilden inkludert verkstedbygg er planlagt til 15 635 kvm. brutto. Bygget vil inneholde lokaler for bl.a. Agder Teater, Kristiansand Symfoniorkester og Opera Sør. Byggingen er igangsatt og vil være ferdig i løpet av 2011. Planen er å åpne Kilden for publikum i 2012. Kostnadsrammen er 1 587 mill. kroner. Rammen for det statlige tilskuddet er 408 mill. kroner. Det foreslås 64 mill. kroner i byggetilskudd i 2010.
Nytt konserthus i Stavanger
Konserthuset skal bygges og eies av selskapet Nytt konserthus i Stavanger IKS, som eies av Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune. Arealet for konserthuset er planlagt til 13 800 kvm. brutto. Konserthuset vil inneholde lokaler for bl.a. Stavanger Symfoniorkester. Byggingen er igangsatt og skal være ferdig i løpet av 2011. Planen er å holde åpningskonsert i april 2012. Kostnadsrammen er på 1 225 mill. kroner. Rammen for det statlige tilskuddet er 250 mill. kroner. Det foreslås 39 mill. kroner i tilskudd i 2010.
Hamsunsenteret
Hamsunsenteret på Hamarøy skal formidle Knut Hamsuns liv og forfatterskap. Senteret inneholder utstillingsarealer, bibliotek, lesesal, kafé og auditorium. Arealet er 2 270 kvm. brutto. Nordland fylkeskommune er byggherre. Bygningen ble åpnet for publikum til 150-årsjubileet for Knut Hamsuns fødsel i august 2009. Utstillingene vil være ferdig våren 2010, og hele senteret med utstillinger skal åpnes for publikum i juni 2010. Kostnadsrammen er på 142 mill. kroner. Rammen for det statlige tilskuddet er 32 mill. kroner og omfatter tilskudd til bygget og utstillinger. Det foreslås at den resterende delen av statstilskuddet, 15 mill. kroner, bevilges i 2010.
Aulestad
Utbedring av skadene på hovedhuset på Aulestad, Karoline og Bjørnstjerne Bjørnsons hjem, er igangsatt. Maihaugen har ansvaret for forvaltning og vedlikehold av den statlige eiendommen. Kostnadene til prosjektet er anslått til 17,5 mill. kroner. Kultur- og kirkedepartementet legger til grunn at hovedbygningen skal være i god stand innen Bjørnson-markeringen i 2010. Det foreslås 9,5 mill. kroner til sluttføring av arbeidene i 2010. For øvrig pågår det også omfattende restaurering av de øvrige bygningene på Aulestad. Disse arbeidene dekkes av spillemidler og tiltaksmidler.
Norsk Bergverksmuseum
Norsk Bergverksmuseum mangler egnede kontorlokaler og lokaler for bevaring og formidling av deler av gjenstandssamlingen, herunder Norges Banks samling av mynter mv., foto og arkiv, jf. omtale i St.prp. nr. 37 (2008-2009). Statsbygg har fått i oppdrag å planlegge nytt bygg på 3 300 kvm. for å ivareta arbeidsmiljøkrav, sikkerhet, og gi riktige lys- og klimaforhold i bevaringen og formidlingen av gjenstander, foto og arkiver. Byggeprogrammet vil foreligge høsten 2009. Når dette er behandlet, vil Statsbygg utlyse konkurranse om rådgivings- og arkitekttjenester. Kultur- og kirkedepartementet legger til grunn at Norsk Bergverksmuseum organiseres sammen med andre museum i samsvar med målene for museumsreformen, jf. St.meld. nr. 49 (2008-2009) Framtidas museum. Det foreslås 2,1 mill. kroner til videre prosjektering i 2010. Departementet vil komme tilbake med opplysninger om kostnadsramme, tilskuddsramme og framdriftsplan etter at forprosjektet er behandlet.
Science Center Østfold
Det planlegges nytt vitensenter i Sarpsborg. Målet for senteret er å skape økt interesse og forståelse for teknologi og realfag; utdype og engasjere publikum for å gi nye opplevelser, innsikt og holdninger innen disse fagområdene; og skape en spennende møteplass for kommunikasjon, samarbeid og utvikling. I tillegg til å være et opplevelsessenter med interaktive utstillinger, skal senteret ha ansvar for kursvirksomhet, dramatisering og multimediaformidling, og være møteplass for små og store arrangementer. Romprogrammet er på 6 326 kvm. brutto. Byggingen kan etter planen igangsettes i 2010 og sentret kan ferdigstilles i 2011.
Investeringsbudsjettet er på 215 mill. kroner. Resterende finansiering skal dekkes med tilskudd fra lokale og regionale myndigheter, næringslivet og sponsorbidrag.
Science Center Østfold AS eies nå av Sarpsborg kommune, men eiersammensetningen vil bli endret fram til realiseringen. Under forutsetning av at Science Center Østfold AS tar ansvaret for å gjennomføre og fullfinansiere senteret innenfor en kostnadsramme med 40 mill. kroner i statlig investeringstilskudd, foreslås 40 mill. kroner i samlet statlig tilskudd, hvorav 6 mill. kroner foreslås i 2010.
Kulturkvartalet i Bodø
Bodø kommune har planlagt utvikling av et nytt kulturkvartal med konsert- og teaterhus, visningsrom for billedkunst, blackboks, kultur- og ungdomskafé og bibliotek. De fire første hoveddelene er planlagt til 8 700 kvm og bibliotekdelen til 5 900 kvm. Bibliotekdelen skal i sin helhet finansieres av Bodø kommune.
Etter planen kan prosjekteringen igangsettes i 2009 og byggingen foregå fra 2011 til årsskiftet 2013/2014. I prisnivå 2008 er kulturkvartalet anslått til 904 mill. kroner. I finansieringsplanen er det ført opp 200 mill. kroner fra Nordland fylkeskommune og 543 mill. kroner fra Bodø kommune. Det støtteberettigete grunnlaget, som også omfatter andel av parkeringskjeller og utomhustiltak, utgjør 483 mill. kroner eks. mva. i 2008-priser. Bodø kommune er byggherre og har ansvaret for fullfinansiering av prosjektet. Det foreslås til sammen 161 mill. kroner i investeringstilskudd, hvorav 10 mill. kroner foreslås i 2010.
Søknader som vurderes for tilskudd etter 2010
Tilskudd til nasjonale kulturbygg i perioden etter 2010 vil avhenge av bl.a. status i planlegging og finansiering, realiserbarhet, tilskuddsbehov og størrelsen på bevilgningene i det enkelte år i perioden. Kultur- og kirkedepartementet gjør oppmerksom på at planene som er listet opp under dette punktet varierer i graden av bearbeiding og avklaring, fra ideer via prosjekter i utrednings- eller planleggingsfasen til prosjekterte tiltak. Først når nødvendig informasjon om prosjektet og dokumentasjon av ansvar foreligger, vil departementet i forbindelse med den årlige budsjettbehandlingen ta stilling til om det skal foreslås tilskudd
Listen under er derfor å anse som illustrasjon på hvilke typer tiltak som ønsker statlig finansiering. I alfabetisk rekkefølge foreligger følgende ideer og planer:
Institusjon | Tiltak |
---|---|
Agder naturmuseum og botaniske hage | Påbygg for bl.a. magasiner og utstillinger |
Akershusmuseet | Nytt museum/trebåtsamling i Asker |
Aust-Agder kulturhistoriske senter | Nytt museumsbygg i Arendal |
Bok- og blueshus, Notodden | Lokaler for utstillinger, auditorium, bibliotek, musikkstudio, m.v. |
Den Nationale Scene, Bergen | Nye verksted- og prøvelokaler |
Fredrikstad Museum | Ombygging av ”Tøihuset” til museum |
Gamle Tou bryggeri, Stavanger | Utbygging av senter for produksjon og formidling av kunst og kultur |
Halti, Nordreisa | Kvenkultursenter |
Hamar kommune | Nytt kulturhus |
Haraldshaugen, Haugesund | Nytt sørvissenter |
Helgeland Museum | Nytt besøkssenter på Vega |
Horisont | Kulturlokaler i eksisterende bygning i Oslo |
Ibsen/Hamsun-senter, Grimstad | Nytt litteraturhus |
Jærmuseet | Nytt industrihistorisk museum i Sandnes |
Jærmuseet | Utstilling i Garborgsenter i Time |
Longyearbyen kulturhus | Kulturhus på Svalbard |
Maihaugen, Lillehammer | Magasin for arkiv, bibliotek og museer i Oppland |
Mandal kommune | Nytt kulturhus |
Museer i Hedmark | Fellesmagasin for museer i Hedmark |
Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim | Tilbygg for tekstilkunst |
Nordmøre Museum, Kristiansund | Nytt regionmagasin |
Norsk Folkemuseum, Oslo | Istandsetting av og utstillinger i eksisterende bygning |
Norsk Folkemuseum | Verksted og lager |
Norsk Luftfartsmuseum, Bodø | Ny luftfartsutstilling |
Norsk Teknisk Museum | Nytt fellesmagasin for museer i Oslo og Akershus |
Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum | Ombygging av lokaler i Odda til museumsformål og arkiv |
Os kommune | Nytt kulturhus og galleri |
Porsgrunn kommune | Nytt kulturhus |
Preus museum | Ombygging av eksisterende lokaler i Horten til museumsformål |
Rogaland Teater, Stavanger | Ombygging av eksisterende teaterhus |
Romsdalsmuseet, Molde | Nytt museumsbygg med bl.a. utstillingsrom og magasiner |
Saviomuseet, Kirkenes | Nytt museumsbygg |
Stavanger Museum | Ny administrasjonsbygning |
Sunnfjord Museum, Førde | Utvidelse med bl.a. magasiner |
Telemark Museum, Skien | Nybygg med bl.a. utstillinger, bibliotek, auditorium og kontorer |
Telemark og Vestfold Regionteater, Skien | Nye lokaler i ombygde industrilokaler |
USF Verftet, Bergen | Ombygging av eksisterende kulturlokale |
Varanger museum IKS, Vadsø museum – Ruija kvenmuseum | Nytt museumsbygg i tilknytning til bibliotek |
Vestnorsk Bergkunstsenter Ausevik, Flora | Nytt bergkunstsenter |
Gjennom de ordinære budsjettsøknadene er Kultur- og kirkedepartementet kjent med foreløpige planer om investeringstiltak ved en rekke kulturinstitusjoner. Dette gjelder planer og ideer som må utvikles mer eller vurderes nærmere før de kan presenteres i investeringsplanen. Listen over inneholder heller ikke søknader til kulturhus som må vurderes innenfor den delen av spillemidlene som blir forvaltet av fylkeskommunene.
Statlige kulturbygg
I tillegg til prosjekter som omfattes av investeringsplanen bevilges det midler under Fornyings- og administrasjonsdepartementets kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen og kap. 2445 Statsbygg, til statlige arkiv og bibliotek, og til enkelte ikke-statlige museer. Følgende kulturbygg gjennomføres eller planlegges:
Arkiv
Departementet har gitt Statsbygg i oppdrag å bygge nytt magasin for Statsarkivet i Bergen og bygge om eksisterende bygning.
Statsbygg har videre igangsatt planlegging av ny arkivbygning for Statsarkivet i Hamar.
Bibliotek
Nasjonalbiblioteket planlegger tre byggeprosjekter i Rana:
ombygging av eksisterende bygning til lokaler for digitalisering
nytt automatlager for depotbiblioteket
nye magasiner i fjell.
I forbindelse med opptrapping av digitaliseringsarbeidet i Nasjonalbiblioteket har institusjonen presentert et behov for å få på plass funksjonelle lokaler i Rana for denne virksomheten. Statsbygg har skissert et mindre byggeprosjekt med en ramme på ca. 35 mill. kroner.
En av basisfunksjonene for Nasjonalbiblioteket er oppbevaring og fjernutlån av eldre bøker som andre bibliotek ikke har plass til. Denne virksomheten bidrar til effektiv ressursbruk i det norske biblioteksystemet. I 2003 ferdigstilte Statsbygg et automatlager for denne virksomheten. Kapasiteten i automatlageret er nå brukt opp, og automatlageret må derfor utvides.
Utgivere eller importører av dokumenter i ulike formater som blir gjort allment tilgjengelig har ifølge lov om avleveringsplikt plikt til å avlevere et visst antall for bevaring og bruk til forskning og dokumentasjon. Nasjonalbiblioteket har ansvaret for bl.a. bevaring av dokumenter som blir avlevert. Ett eksemplar blir oppbevart i sikringsmagasin i fjellet i Rana. Hallen for dette fjellmagasinet er bygd med tanke på utvidelse av magasinet. Kapasiteten i det eksisterende magasinet er nå oppbrukt. Framtidige avleveringer av fysisk materiale, digitalt materiale og konvertert digitalt materiale fordrer derfor en snarlig utvidelse av dette magasinet.
Nasjonalmuseet for kunst
Våren 2009 ga Kultur- og kirkedepartementet Statsbygg i oppdrag å invitere til en åpen, internasjonal plan- og designkonkurranse med sikte på et nytt, samlet museumsanlegg for Nasjonalmuseet for kunst på Vestbanen i Oslo. Målet med konkurransen er å etablere et profilert museumsanlegg av internasjonal betydning som gir museet fleksible, hensiktsmessige rammevilkår med tanke på sikring, bevaring og formidling av samlingene. Det nye bygget skal ha et arkitektonisk uttrykk som markerer museets posisjon som samfunnsinstitusjon. Med en brutto arealramme på 54 000 kvm. representerer nybygget en økning av det samlede funksjonsarealet med 60 pst. sammenlignet med nåværende situasjon. Museets utstillingsareal vil bli doblet, og magasin- og verkstedfunksjonene vil få en arealøkning på 70 pst. Første del av arkitektkonkurransen er gjennomført. Det vises for øvrig til omtale av Nasjonalmuseet under kap. 322, post 73.
Eidsvollsbygningen
Det er behov for å rehabilitere Eidsvollsbygningen til slik den framsto da grunnlovsforsamlingen trådte sammen i 1814. Statsbygg har registrert bygningens tekniske tilstand, gjennomført historiske og konservatortekniske undersøkelser, registrert brukerfunksjoner og gjennomført mulighetsstudier. På dette grunnlag har Statsbygg fått i oppdrag å utarbeide forprosjekt for rehabilitering av hovedbygningen og de to paviljongene, og istandsetting av parken. Tiltakene skal være ferdige før 2014.
Musea i Sogn og Fjordane, avdeling Norsk reiselivsmuseum
For Musea i Sogn og Fjordane, avdeling Norsk reiselivsmuseum skal Statsbygg bygge nytt museum i Balestrand, annet byggetrinn. Første byggetrinn er finansiert av Balestand kommune og Sogn og Fjordane fylkeskommune. Kommunen og fylkeskommunen skal finansiere 12 mill. kroner av kostnadene for annet byggetrinn. Byggingen skal starte høsten 2010 og ferdigstilles vinteren 2012.
Saemien Sijte
Saemien Sijte i Snåsa har musealt ansvar for den sørsamiske kulturen. I den forbindelse har institusjonen behov for utvidelse av lokalene med bl.a. en ny permanent utstilling. I tillegg planlegges kontorer som kan leies ut til andre samiske institusjoner. Prosjektet skal finansieres av Nord-Trøndelag fylkeskommune og Snåsa kommune i tillegg til statlige bevilgninger over Statsbyggs budsjett. Kultur- og kirkedepartementet har gitt Statsbygg i oppdrag å utarbeide forprosjekt med kostnadsramme, finansieringsplan og framdriftsplan på bakgrunn av et romprogram på netto 1 449 kvm., som omfatter funksjoner for Saemien Sijte og som Kultur- og kirkedepartementet kan gi husleietilskudd til. Første del av arkitektkonkurransen er gjennomført. Det tas sikte på å starte byggingen i 2011.
Nordvestsamisk museumssiida, Samisk kunstmuseum
Sametinget har gitt Statsbygg i oppdrag å utarbeide byggeprogram for kunstmuseum for Nordvestsamisk museumssiida. Planene omfatter ombygging av eksisterende bygning i Karasjok og netto 1011 kvm. nybygg. Programmet omfatter utstillinger, kafé, auditorium, kontorer og magasiner.
Post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, kan overføres
Under denne posten er det ført opp midler til tiltak på områdene allmenne kulturformål, billedkunst og kunsthåndverk, musikk og scenekunst. Oversikt over tiltak det foreslås midler til for 2010 under denne posten, følger som trykt vedlegg, jf. vedlegg 1. Forvaltningsansvaret for tilskudd til tiltakene på denne posten er lagt til Norsk kulturråd.
Avsetningen til kompetansesentra for rytmisk musikk er økt med 2 mill. kroner til 5 mill. kroner til Rytmisk kompetansenettverk i nord, VRAK Vestlandets Regionale Kompetansenettverk, Sørnorsk kompetansenettverk for rytmisk musikk og Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk og til minst to nye kompetansesentra fra 2010. Det er avsatt et tilskudd til Union Scene på 1 mill. kroner. Departementet vil drøfte med regionale myndigheter om tilskuddet fra 2010 kan inngå i tilskuddet til Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk. Det forutsettes at regionen bidrar med minimum 40 pst. av samlet offentlig tilskudd til regionale kompetansesentra for rytmisk musikk.
Utstyrsordningen for musikk foreslås videreført med 30 mill. kroner. For 2009 ble det innenfor ordningen avsatt 10 mill. kroner til en særskilt satsing på mindre øvingslokaler (musikkbinger). Interessen fra kommunene for øvingslokalene har vært stor og er langt på vei dekket gjennom avsetningen for 2009. For 2010 er det satt av midler for å gi rom for søknader om tilskudd til musikkbinger som ikke kan imøtekommes i 2009 og nye søknader.
Tilskudd til opplæring som for 2009 ble gitt fra musikkutstyrsordningen, er overført til tilskuddsordningen for landsomfattende musikkorganisasjoner til opplæringsformål. Tilskuddet til Norsk Folkemusikk- og danselag er også overført til denne tilskuddsordningen. Det er lagt inn 0,5 mill. kroner til styrking av tilskudd til folkemusikkorganisasjonene i forbindelse med det pågående organiseringsarbeidet. Tilskuddsordningen er også gitt en generell økning på 1 mill. kroner som gir en samlet økning på 5,7 mill. kroner.
I tråd med St.meld. nr. 21 (2007-2008) Samspill – Et løft for rytmisk musikk og Stortingets behandling, jf Innst. S. nr. 295 (2007-2008) har departementet arbeidet videre med den framtidige organiseringen av arbeidet for å styrke profileringen av norsk musikk i utlandet.
Samstemt! som består av FONO, Landslaget for Spelemenn, Norsk Folkemusikk- og danselag, Norsk jazzforum, Norsk Rockfobund, GramArt og Ny Musikk, har i innspill til statsbudsjett for 2010 tatt til orde for å styrke Music Export Norway AS til et ressurssenter for norsk musikkeksport med kompetanse på eksport av norsk musikk i alle former. Samstemt! foreslår at det i arbeidet med profilering av norsk musikk i utlandet i tillegg til satsing på musikk med et kommersielt potensial, også satses ytterligere på det smalere kunst- og kulturbaserte musikkfeltet. Organisasjonene FONO og IFPI Norge har utarbeidet et forslag med en modell for utviklingen av næringsaspektet ved eksport av norsk musikk som tar utgangspunkt i et styrket Music Export Norway. Det ble også gitt en rekke innspill til dette arbeidet på departementets seminar om utfordringer og muligheter for norsk musikkeksport i 2007.
Den internasjonale satsingen på musikkområdet skal samordnes og styrkes med tilrettelegging både for næringsmessig eksport og internasjonal profilering. På bakgrunn av alle innspillene har departementet konkludert med at Music Export Norway skal være operatør for dette arbeidet, og tilskuddet er i denne sammenheng økt med tilnærmet 3 mill. kroner til 6 mill. kroner. Kultur- og kirkedepartementet vil følge opp arbeidet med utenlandsprofilering av norsk musikk og vil også vurdere om ansvaret for fordeling av andre tilskuddsordninger kan overføres til Music Export Norway.
Tilskuddet til Ungdomssymfonikerne er økt med 1 mill. kroner, bl.a. til oppstart av et prosjekt som innebærer utvidet virksomhet basert på todelt orkesterdrift. Dagens orkester på omlag 100 musikere videreføres, og det planlegges å etablere et nytt orkester – Nye Ungdomssymfonikerne – på om lag 50 musikere som skal danne kjernen i det store orkesteret og stå for det meste av turnévirksomheten.
Ungdommens kulturmønstring (UKM Norge) har i 2009 vurdert alternative organisasjonsformer, men har i notat til departementet konkludert med videreføring som fylkeskommunalt foretak og at vedtektene bør endres slik at fylkeskultursjefkollegiet oppnevnes som nasjonalt fagråd, med rett til å nominere styremedlemmer. UKM Norge vil arbeide for å inngå partnerskap med alle fylkeskommunene. Tilskuddet til UKM Norge er økt med 0,5 mill. kroner til bl.a. utviklingsprosjekter i regi av lokale UKM-arrangører.
Tilskuddet til følgende tiltak er økt:
Nordic Black Theater: 0,5 mill. kroner
Vestnorsk jazzsenter: 0,5 mill. kroner
Norsk nettverk for Teknologi, Akustikk og Musikk (NOTAM): 0,5 mill. kroner
Birka: 0,5 mill. kroner til nettbasert markedsføring av kunsthåndverk
Danse- og teatersentrum: 0,25 mill. kroner
Du Store Verden!: 0,35 mill. kroner
historiske spill/friluftspill: 0,3 mill. kroner
Det er lagt inn midler til NonStopfestivalen i Moss.
Midler til tilskuddsordningen for basisfinansiering av frie scenekunstgrupper innen dans og annen scenekunst er fra 2010 bevilget under kap. 324 Scenekunst, post 55 Norsk kulturfond.
Tilskuddet til Det Åpne Teater som for 2009 ble bevilget under denne posten er fra 2010 omdisponert og inngår i tilskuddet til Dramatikkens Hus, jf. kap. 324 Scenekunstformål, post 78 Ymse faste tiltak.
Post 75 Kulturprogram, kan overføres
Norge deltar i EUs kulturprogram, Culture Programme 2007-2013, jf. St.prp. nr. 45 (2006-2007) og Innst. S. nr. 179 (2006-2007).
Programmet fremmer et felleseuropeisk kulturområde gjennom utvikling av kulturelt samarbeid mellom kunstnere, kulturarbeidere og kulturinstitusjoner og skal stimulere til framvekst av europeisk medborgerskap.
Programmet omfatter hele kulturfeltet. Gjennom norsk deltakelse i EUs kulturprogram får norske aktører anledning til samarbeid med aktører fra alle medlemslandene i EU- og EFTA-landene samt fra kandidatland til medlemsskap i EU.
Norsk kulturråd er kulturkontaktpunkt for EUs kulturprogram med ansvar for informasjon og søknadshjelp til norske kulturaktører. Norge deltar også med en representant i forvaltningskomiteen for programmet.
EØS/EFTA-landenes finansielle bidrag til EUs kulturprogram fastsettes i henhold til EØS-avtalens artikkel 82. Bidraget skal dekke Norges andel av EØS/EFTA-landenes bidrag til EUs budsjett for programkostnader for Kulturprogrammet i det fjerde året av programperioden. De årlige utgiftene innenfor rammen av Norges samlede bidrag til programmet vil variere. Det tas forbehold om EUs endelige budsjettvedtak og endringer i utgiftene som følge av valutasvingninger.
Post 78 Ymse faste tiltak
Posten omfatter midler til en rekke faste tiltak. Oversikt over tiltak det foreslås midler til for 2010 under denne posten følger som trykt vedlegg til denne proposisjonen, jf. vedlegg 2.
Tilskudd til kulturkort for ungdom er videreført for 2010, jf. omtale i programkategorien.
Tilskuddet til Stiftelsen Akershus Festning for kunst og kultur er rammeoverført til Forsvarsdepartementets budsjettområde med kr 100 000 for samordning med Forsvarets øvrige midler til virksomheten.
Tilskuddet til Fellesrådet for kunstfagene i skolen er økt for bl.a. å innpasse tilskudd til Musikk og Ungdom som tidligere ble utbetalt gjennom Norsk musikkråd.
Tilskuddet til Norsk kulturforum er økt med 0,2 mill. kroner.
Post 79 Til disposisjon
Bevilgningene på kulturbudsjettet utenom denne posten er i sin helhet bundet til bestemte mottakere eller tilskuddsordninger. Det er imidlertid nødvendig for departementet å kunne disponere midler for å dekke uforutsette behov av særskilt karakter som oppstår i budsjettåret. Eksterne søknader om enkelttilskudd og prosjektstøtte vil normalt bli oversendt Norsk kulturråd for behandling.
Post 82 Nobels Fredssenter
Hoveddelen av driftsutgiftene, utstillinger og fornyelse av disse, særskilte arrangementer og andre aktiviteter, forutsettes fremdeles dekket ved andre inntekter.
Tilskuddet er økt med 1 mill. kroner i forhold til 2009.
Post 84 Pilegrimssatsing
Siden tidlig på 1990-tallet har mange aktører vært involvert i et arbeid med revitalisering av pilegrimstradisjonen i Norge. Kultur- og kirkedepartementet har gjennom en utredning og en etterfølgende høring i 2009 kartlagt de aktuelle utfordringene innenfor pilegrimsarbeidet. De erfaringene som er høstet, viser at det er behov for en samordnet strategi på området. Arbeidet med å utvikle en slik strategi skjer i et samarbeid mellom Kultur- og kirkedepartementet, Miljøverndepartementet og Landsbruks- og matdepartementet. Et overordnet mål for strategien er å understøtte fornyelse og utvikling av pilegrimstradisjonen i Norge. For å bidra til dette er det planlagt opprettet fem regionale pilegrimskontorer (Oslo, Gran, Hamar, Dovre og Sør-Fron) i 2010. Kontorene skal formidle informasjon og veiledning om pilegrimsvandring, arrangere fellesvandringer og bidra til utvikling av veien og vandringen i sin region. Det er foreslått 5 mill. kroner til de fem kontorene og andre tiltak innenfor pilegrimssatsingen.
Rapport 2008
Mål
For 2008 ble det lagt til grunn følgende mål:
legge til rette for at alle kan få tilgang til et stabilt mangfold av ulike kunst- og kulturtilbud av kunstnerisk og faglig kvalitet
sikre den materielle og immaterielle kulturarven fra fortid og samtid som uerstattelig kilde til innsikt, identitet og opplevelse.
Rapport
Norsk kulturfond
Innledning
Ved siden av innkjøpsordningene for litteratur og fonogram går fondsmidlene i hovedsak til prosjekter etter søknad. I tillegg tar Norsk kulturråd selv initiativ til prosjekter. I tildelingene er det lagt særlig vekt på å støtte nyskapende kunst, nye kunstneriske uttrykksformer og å stimulere til nye formidlingsmåter for kunst og kultur.
For perioden 2006-2009 har Norsk kulturråd hatt som mål å utvikle kunstens rolle og rom i offentligheten, styrke produksjon, formidling og dokumentasjon av vår tids profesjonelle kunst- og kulturuttrykk, og heve kvaliteten på kunst og kultur for og blant barn og unge.
Antallet søknader til Norsk kulturfond var 6 052 i 2008, hvorav 2 664 eller 44 pst. mottok tilskudd. Tildelingene utgjorde 37 pst. av søknadsbeløpet til fondet som helhet. Tilsvarende tall for 2007 og 2006 var 40 pst. og 36 pst. Justert for innkjøpsordningene for litteratur var tildelingsprosenten 26,8 pst. i 2008, 24,2 pst. i 2007 og 26,4 pst. i 2006.
Tabell 9.2 Post 55 Norsk kulturfond – avsetning til de ulike kunstområdene 2008-2009:
(i 1 000 kr) | ||
---|---|---|
2008 | 2009 | |
Kap. 320 Allmenne kulturformål | 39 631 | 39 901 |
Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlige rom | 16 076 | 19 829 |
Kap. 323 Musikkformål | 93 743 | 114 969 |
Kap. 324 Scenekunstformål | 56 910 | 61 485 |
Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål | 125 120 | 139 114 |
Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål | 8 838 | 11 227 |
Sum | 340 318 | 386 525 |
Under kap. 320 Allmenne kulturformål gis det tilskudd til tverrfaglige satsinger, herunder rom for kunst, barne- og ungdomskultur, forskning og utvikling og andre formål. For omtale av tiltak innen billedkunst, litteratur, musikk, scenekunst og kulturvern vises det til det enkelte fagkapitel.
Mangfoldsåret 2008
I anledning Mangfoldsåret ble Norsk kulturfond styrket med 10 mill. kroner i tillegg til at prosjektsøknader med en mangfoldsdimensjon ble prioritert innenfor fondets ordinære avsetninger. Den særskilte avsetningen i 2008 ble fordelt med 3 mill. kroner til musikktiltak, 3 mill. kroner til scenekunst, 1 mill. kroner til billedkunst og kunsthåndverk, 1 mill. kroner til rom for kunst og 2 mill. kroner til barne- og ungdomskultur. Avsetningen til innkjøpsordningen for oversatt litteratur ble i tillegg styrket med 2 mill. kroner.
Antallet prosjekter som knyttet seg til videreutvikling av det kulturelle mangfoldet var 219 prosjekter i 2008 med en samlet tilskuddsum 31,5 mill. kroner. I tillegg ble det kjøpt inn sju titler fra de største minoritetsspråkene i Norge under innkjøpsordningen for oversatt skjønnlitteratur. Antallet prosjekter i 2007 var 164 med en samlet tildeling på 20,6 mill. kroner. Tilsvarende tall for 2006 var 152 prosjekter med en samlet tildeling på 14,5 mill. kroner.
Rom for kunst
Norsk kulturråd har prioritert tilskudd til bygg og rom for produksjon og formidling av profesjonell kunstnerisk virksomhet innenfor scenekunst, billedkunst/design, kunsthåndverk, litteratur og musikk.
Det ble i 2008 søkt om tilskudd til 119 prosjekter, hvorav 66 fikk tilskudd. Tilsvarende tall for 2007 var 92 søknader og 43 tilskudd. For 2006 mottok Kulturrådet 88 søknader. Av disse fikk 37 tilskudd.
Særlige satsingsområder er prosjekter med vekt på infrastruktur for uavhengige produksjoner/prosjektbasert kunst, nye uttrykk og medier, samt tverrfaglige og sjangeroverskridende prosjekter. Det ble i 2008 gitt tilskudd til sju prosjekter som bidrar til kulturelt mangfold i kunst- og kulturfeltet.
Barne- og ungdomskultur
Målet er å bidra til at alle barn og unge i Norge skal få oppleve nyskapende kunst og kultur av høy kvalitet. Utviklingsarbeidet har i 2008 vært igangsetting av den flerårige satsingen ”Kunstløftet”.
I behandlingen av søknader har tiltak rettet mot det å stimulere til kulturelt mangfold i anledning Mangfoldsåret vært særlig prioritert. Av 359 søknader i 2008 fikk 170 prosjekter tilskudd. Av disse var 40 relatert til kulturelt mangfold. Kulturrådet mottok totalt 242 søknader i 2007, hvorav 121 mottok støtte. Antallet søknader i 2006 var 238, hvorav 103 mottok tilskudd.
Tildelingene i 2008 utgjorde 28 pst. av samlet søknadssum. Tilsvarende tall for 2007 og 2006 var henholdsvis 26 pst. og 28 pst.
Forskning, utredning og evaluering
Målet for virksomheten er å bidra til at Kulturrådet kan løse oppgaven som rådgivende organ i kulturspørsmål på et grundig og reflektert kunnskapsgrunnlag, levere begreps- og analyseverktøy som er egnet til å belyse kulturfeltet, stimulere til kritisk refleksjon over feltets virke- og tenkemåter og gjøre kunnskap og innsikter om kulturfeltet tilgjengelige for offentligheten.
Alle faste støtteordninger og budsjettavsetninger skal evalueres med jevne mellomrom. Prosjekter som har mottatt støtte på mer enn 1 mill. kroner evalueres for å gi kunnskap om resultater og erfaringer fra forsøksprosjekter og flerårige programmer der Kulturrådet har bidratt med finansiering. Det er initiert og produsert forskningsbaserte utredninger og evalueringer av ulike typer og format i 2008.
Andre formål
Avsetningen nyttes til tiltak som faller utenfor eller går på tvers av de etablerte fagområdene billedkunst, litteratur, musikk, scenekunst og kulturvern og til egeninitierte prosjekter og satsingsområder. I 2008 ble det gitt tilskudd til 36 prosjekter. Tilsvarende tall for 2007 og 2006 var tilskudd til henholdsvis 52 og 40 prosjekter. Tiltak som bidrar til synliggjøring og fremme av kulturelt mangfold i kunst- og kulturlivet har vært særlig vektlagt i behandling av søknader. Når det gjelder egeninitierte tiltak i 2008, har Kulturrådet prioritert å sikre videreføringen av forsøksprosjektene På sporet av den tapte samtid og Museale forstyrrelser framfor å sette i gang nye initiativer.
Tabell 9.3 Norsk kulturråds fordeling av midler i 2008 til ulike formål:
2008 | |
---|---|
Kulturbygg, rom for kunst | 15 185 |
Forskning og utvikling, egne initiativer samt formidling | 2 086 |
Barne- og ungdomskultur | 13 780 |
Andre formål | 8 580 |
Sum | 39 631 |
Fond for lyd og bilde
Bevilgningen til Fond for lyd og bilde for 2008 var på 26,1 mill. kroner, mens tildelinger fra fondet i 2008 var på 28,5 mill. kroner. Differansen skyldes tilbakeføring av midler fra ikke fullførte prosjekter.
Midlene ble i 2008 fordelt på 607 prosjekter. Samlet søknadssum til fondet var på vel 268 mill. kroner. Sammenlignbare tall for 2007 var 546 prosjekter og samlet søknadssum var på vel 245 mill. kroner.
Andel av samlet støtte rettet mot barn og unge og kulturelt mangfold var henholdsvis 19 pst. og 17,4 pst. Sammenlignbare tall for 2007 var 16,6 pst. og 8 pst. I forbindelse med mangfoldsåret er også forholdet mellom antall søknader og innvilgete tilskudd innenfor den gruppen søknader som retter seg mot kulturelt mangfold undersøkt, og tallene for 2007 og 2008 er på henholdsvis 28,6 pst. og 35,1 pst.
Midlene til Fond for lyd og bilde er de siste tre år fordelt på følgende måte:
Tabell 9.4 Fond for lyd og bilde – fordeling av midler 2006-2008:
(i 1 000 kr) | |||
---|---|---|---|
2006 | 2007 | 2008 | |
Fonogramproduksjon | 5 559 | 6 561 | 6 915 |
Video/film | 6 240 | 7 386 | 7 796 |
Musikk | 3 508 | 4 155 | 4 373 |
Tekst | 1 554 | 1 847 | 1 900 |
Scene | 2 633 | 3 112 | 3 285 |
Til disposisjon for styret | 4 110 | 3 573 | 4 195 |
Sum | 23 604 | 26 634 | 28 464 |
Samiske kulturformål
Bevilgningen til samiske kulturformål under kap. 320, post 53 økte med 6,1 mill. kroner i 2008. Totalt har bevilgningen økt med 21,4 mill. kroner i perioden 2006-2008. Formålet med økningen er å bedre Sametingets mulighet til å drive en aktiv kulturpolitikk.
Nasjonale kulturbygg
For 2008 ble det lagt til grunn følgende mål:
byggeprosjektene skal dekke behovet for forsvarlig areal, økt funksjonalitet, og/eller økt sikkerhet gjennom planlegging, ombygging og/eller nybygg.
bygningene skal ha høy arkitektonisk kvalitet
Museumsbygningen for Tana og Varanger museumsiida, avdeling Østsamisk museum ble ferdig i 2008. Arealene ble utformet med vekt på fleksibilitet i bruken. Rom for temporære utstillinger vil også kunne brukes til undervisning og kulturarrangementer. Arbeidet med utstillingene er igangsatt. Museet vil åpne for publikum når utstillingene er på plass. Ombyggingen av den tidligere reservekraftstasjonen ved Norsk Industriarbeidermuseum vil gi rom for nye utstillinger. Byggeprosjektet ferdigstilles i 2009, og museet vil deretter etablere ny utstilling i rommet. Utbyggingen ved Ája Samisk Senter vil gi arealer for fast museumsutstilling, temporære utstillinger og samisk bibliotek. Ombyggingen av den kommunale lysverkbygningen til lokaler for Bergen Kunstmuseum ble ferdig i 2003 og blir nå brukt som kunstmuseum. Planleggingen av og arbeidet med utvikling av utstillinger og attraksjoner i Rockheim, det nasjonale opplevelsessenteret for pop og rock, ble igangsatt.
Gjennom konkurranser om byggeoppdragene søker en å ivareta målet om høy arkitektonisk kvalitet.
Stavanger europeisk kulturhovedstad
Stavanger og omegn var utpekt av EU til å være europeisk kulturhovedstad i 2008 sammen med Liverpool. Tilskuddet i 2008 var på 40 mill. kroner.
Programmet for Stavanger2008 har vært mangfoldig og nyskapende. Året har bestått av 160 forskjellige prosjekter som har medført mer enn 1100 arrangementer. Det har vært et utfordrende og engasjerende år, rikt på opplevelser. Stavanger2008s samarbeid med de eksterne prosjekteierne har i all hovedsak fungert bra, og prosjektene er med noen få unntak blitt levert som forventet og i henhold til kontrakt. Stavanger2008 har selv hatt ansvar for en del større prosjekter, som gjestekompaniene Inbal Pinto Dance Company, Muziekteater Transparant, OKT/Vilnius City Theatre og Handspring Puppet Company. Andre egne produksjoner har vært Bandaloop i Byrkjedalen, Tryst på Engøyholmen, utstillingen A World of Folk i Sandnes og Mot Himlaleite i Sauda.
Det har vært et viktig mål for Stavanger2008 at Kulturhovedstadsåret skulle avspeile nasjonale prioriteringer og Norges internasjonale interesser innen kulturfeltet. Kulturhovedstadens motto og visjon, ”Open Port”, gjorde Stavanger2008 til et viktig bidrag i det nasjonale Mangfoldsåret. En rekke samarbeidsprosjekter har også bekreftet den nasjonale dimensjonen.
Stavanger2008 har koblet høy kunstnerisk kvalitet med bred folkelig involvering. Gjennomføringen av de enkelte prosjektene i løpet av året har vært preget av stort lokalt engasjement og deltakelse. I tillegg til ansatte medarbeidere har Stavanger2008 hatt 470 frivillige som har bidratt med til sammen 16 800 arbeidstimer.
Selskapet Stavanger2008 IKS vil i løpet av 2009 bli oppløst.
Kap. 3320 Allmenne kulturformål
(i 1 000 kr) | ||||
---|---|---|---|---|
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
01 | Ymse inntekter | 188 | 98 | 101 |
03 | Refusjon | 271 | ||
16 | Refusjon av foreldrepenger | 101 | ||
18 | Refusjon av sykepenger | 693 | ||
Sum kap. 3320 | 1 253 | 98 | 101 |
Post 01 Ymse inntekter
Posten gjelder inntekter ved Norsk kulturråd, jf. kap. 320, post 01.
Post 03 Refusjon
Posten gjelder refusjon fra EU i forbindelse med Norsk kulturråds arbeid som kontaktpunkt for EUs kulturprogram, jf. kap. 320, post 01.
Kap. 321 Kunstnerformål
(i 1 000 kr) | ||||
---|---|---|---|---|
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
01 | Driftsutgifter | 15 133 | 16 210 | 16 320 |
72 | Stipend basert på gjennomført kunstutdanning, overslagsbevilgning | 11 186 | 14 891 | 15 368 |
73 | Kunstnerstipend m.m., kan overføres | 100 024 | 107 244 | 112 244 |
74 | Garantiinntekter, overslagsbevilgning | 101 514 | 101 787 | 103 165 |
75 | Vederlagsordninger | 117 207 | 123 730 | 131 139 |
Sum kap. 321 | 345 064 | 363 862 | 378 236 |
Kapitlet omfatter statsstipend, stipend basert på gjennomført kunstutdanning, stipend og garantiinntekter til kunstnere og vederlag til stipendkomiteene. I tillegg omfatter kapitlet bibliotekvederlag, visningsvederlag, utstillingsstipend og vederlag for framføring av musikk i gudstjenester og seremonier i Den norske kirke og øvrige trossamfunn.
Mål for 2010
Det legges til grunn følgende mål:
legge forholdene til rette for at enkeltkunstnere skal kunne bidra til et mangfoldig og nyskapende kunstliv
sikre opphavsmenn vederlag for offentlig bruk av åndsverk gjennom de kollektive kulturpolitisk baserte vederlagsordningene
Budsjettforslag 2010
Post 01 Driftsutgifter
Bevilgningen skal dekke utgiftene til statsstipendiater. Departementet fremmer forslag om nytt statsstipend til Lars Borgersrud og Elias Akselsen.
Post 72 Stipend basert på gjennomført kunstutdanning, overslagsbevilgning
Bevilgningen under posten går til stipend basert på gjennomført kunstutdanning. Stipendet tildeles alle studenter som er berettiget til studiefinansiering fra Statens lånekasse for utdanning og som uteksamineres fra de utdanningsinstitusjonene som omfattes av Forskrift om stipend basert på gjennomført kunstutdanning. Stipendet utgjør 26,6 pst. av den årlige basisstøtten som studenter i fulltidsutdanning kan få gjennom Lånekassen, multiplisert med antall år i det normerte studieløpet for den respektive utdanningen. Studenter som tar avkortet utdanningsløp kan også på nærmere vilkår og etter særskilt søknad tildeles avkortet stipend.
Statens kunstnerstipend, som er sekretariat for Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere, administrerer ordningen. Statens kunstnerstipend baserer stipendtildelingen på innsendte opplysninger fra de aktuelle utdanningsinstitusjonene og fra Statens lånekasse for utdanning.
Et forslag til endring av Forskrift om stipend basert på gjennomført kunstutdanning med sikte på å inkludere flere utdanninger i ordningen har vært på høring. De utdanningstilbud departementet hittil har vurdert som aktuelle for inkludering i ordningen, hadde ikke ordinære avgangsstudenter i 2009.
Post 73 Kunstnerstipend m.m., kan overføres
Bevilgningen under denne posten går til arbeidsstipend, arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere, diversestipend, æresstipend/-lønn, stipend for eldre fortjente kunstnere samt fire stipend til nordiske forfattere.
236 ordinære arbeidsstipend og 167 arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere videreføres fra 2009. Det foreslås i tillegg opprettet 20 nye ordinære arbeidsstipend.
Stipendkomiteene innstiller antall stipend og stipendbeløp innenfor de rammene som er gitt og de maksimumsbeløpene som departementet har fastsatt for diversestipend.
To æresstipend og én æreslønn à kr 200 000 utbetales i 2010.
Det er regnet med 281 stipend for eldre fortjente kunstnere. Stipendet er på kr 20 000.
Bevilgningen dekker også vederlag til de ulike stipendkomiteene som gir sakkyndig innstilling om fordeling av midlene til Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere.
Post 74 Garantiinntekter, overslagsbevilgning
Gjennom garantiinntektsordningen gis kunstnere tilsagn om inntekt fram til pensjonsalder, under forutsetning av at kunstneren opprettholder sin kunstneriske aktivitet. Maksimal garantiinntekt tilsvarer lønnstrinn 1 i statens lønnsregulativ og utbetales til de som ikke har egeninntekt som overstiger fribeløpet. For kunstnere som har hatt høyere egeninntekt, reduseres utbetalingen av garantiinntekt med 65 pst. av den del av egeninntekten som overstiger fribeløpet.
Det er lagt inn midler til videreføring av garantiinntekt til 503 kunstnere.
Post 75 Vederlagsordninger
Posten omfatter bibliotekvederlag, visningsvederlag, utstillingsstipend og vederlag for framføring av musikk i gudstjenester og seremonier i Den norske kirke og øvrige trossamfunn.
Bibliotekvederlag
Staten betaler et årlig kollektivt vederlag for utnyttelse av verk som er utgitt her i landet og som disponeres til utlån i offentlige bibliotek. Ordningen er regulert i lov av 29. mai 1987. Bibliotekvederlaget er et kulturpolitisk tiltak som skal stimulere forfattere, komponister, fotografer og billedkunstnere til skapende arbeid. Vederlaget fordeles til godkjente fond som forvaltes av kunstnerorganisasjoner innenfor de områdene loven omfatter. Fondene fordeler vederlaget videre til opphavsmenn, i første rekke som stipend etter søknad. Fondene tildeler midler etter retningslinjer godkjent av departementet. Fordelingen mellom fondene avtales mellom de forhandlingsberettigede kunstnerorganisasjonene. Gjeldende avtale om bibliotekvederlag ble inngått november 2007 for perioden 2008-2011.
Visningsvederlag
Staten betaler årlig et kollektivt vederlag for offentlig visning av norsk og samisk billedkunst, fotografisk kunst og kunsthåndverk i offentlige eller offentlig støttede institusjoners eie. Ordningen er regulert i lov av 28. mai 1993.
Vederlaget fordeles til godkjente fond som forvaltes av opphavsmannsorganisasjoner innenfor de områder loven gjelder. Avtalen om visningsvederlag gjelder for perioden 2008-2010 og vil deretter fornyes automatisk for ett år av gangen inntil den sies opp skriftlig.
Utstillingsstipend
Norsk kulturråd administrerer ordningen som skal gi billedkunstnere, kunsthåndverkere og fotografer bedre betingelser i deres arbeid med utstillinger og heve kvaliteten og styrke profesjonaliteten i utstillingsvirksomheten i kommuner og fylkeskommuner.
Vederlag for musikk brukt i gudstjenester m.m.
Det inngås årlig avtale mellom Kultur- og kirkedepartementet og TONO om vederlag for framføring av musikkverk med eller uten tekst som skjer i Den norske kirke og øvrige trossamfunn. Vederlaget omfatter framføring ved alle gudstjenester og seremonier, jf. bestemmelsene i åndsverkloven om at en rettighetshaver har krav på et vederlag av den ansvarlige når et verk gjøres tilgjengelig for allmennheten.
Rapport 2008
Mål:
For 2008 ble det lagt til grunn følgende mål:
legge forholdene til rette for at enkeltkunstnere skal kunne bidra til et mangfoldig og nyskapende kunstliv
Rapport
Statsstipendiater
Ved inngangen til 2008 var det 37 aktive stipendiater i statsstipendiatordningen. Fire stipendiater gikk ut av ordningen i løpet av året. Én stipendiat hadde permisjon. I tillegg mottok ni stipendiater over 67 år et fast stipendbeløp i henhold til tidligere ordning.
Stipendiatene avgir årlig rapport om sitt arbeid til departementet.
Stipend basert på gjennomført kunstutdanning
Stipend basert på gjennomført kunstutdanning tildeles uteksaminerte kunststudenter fra en rekke høyere norske kunstutdanningsinstitusjoner. Totalt antall tildelinger i 2008 var 199. Stipendbeløpet var på kr 21 652 multiplisert med antall år i det normerte studieløpet.
Kunstnerstipend og garantiinntekter
221 ordinære arbeidsstipend og 167 arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere ble videreført for 2008. Stipendbeløpet for begge stipendtyper var kr 176 000. I 2008 ble det bevilget nærmere 13,1 mill. kroner til diversestipend.
Det ble videreført garantiinntekter til 507 kunstnere.
Tabell 9.5 Fordeling av stipend- og garantiinntekter i 2007 og 2008 på de ulike kunstnergruppene:
Antall | Antall | (i 1000 kr) | ||||
---|---|---|---|---|---|---|
Garanti-inntekter2007 | Garanti-inntekter 2008 | Arbeids-stipend 1 2007 | Arbeids-stipend 1 2008 | Diverse-stipend 2007 | Diverse- stipend 2008 | |
Billedkunstnere | 267 | 267 | 103 | 103 | 2 521 | 2 521 |
Kunsthåndverkere | 98 | 98 | 49 | 49 | 1 620 | 1 620 |
Skjønnlitterære forfattere | 39 | 39 | 55 | 55 | 1 451 | 1 451 |
Barne- og ungdomsbokforfattere | 10 | 10 | 8 | 8 | 528 | 528 |
Dramatikere | 2 | 2 | 7 | 8 | 465 | 465 |
Oversettere | 2 | 2 | 6 | 6 | 381 | 381 |
Faglitterære forfattere | 3 | 3 | 2 | 2 | 73 | 73 |
Musikere/sangere/dirigenter | 20 | 20 | 30 | 31 | 1 250 | 1 529 |
Komponister | 12 | 12 | 13 | 13 | 313 | 383 |
Populærkomponister | 1 | 1 | 13 | 14 | 499 | 611 |
Skuespillere | 10 | 10 | 20 | 20 | 624 | 763 |
Sceneinstruktører | 2 | 2 | 5 | 6 | 192 | 235 |
Scenografer | 2 | 2 | 4 | 5 | 166 | 166 |
Teatermedarbeidere | 51 | 51 | ||||
Dansekunstnere | 21 | 21 | 24 | 24 | 598 | 731 |
Kritikerlagene | 1 | 1 | 97 | 97 | ||
Journalister | 58 | 58 | ||||
Fotografer | 9 | 9 | 12 | 12 | 344 | 344 |
Filmkunstnere | 2 | 2 | 14 | 14 | 431 | 527 |
Arkitekter | 3 | 3 | 1 | 65 | ||
Interiørarkitekter | 3 | 3 | 60 | 60 | ||
Diverse andre | 1 | 1 | 15 | 11 | 460 | 294 |
Folkekunstnere | 6 | 6 | 204 | 204 | ||
Sum | 507 | 507 | 388 | 388 | 12 451 | 13 092 |
1 Gjelder både arbeidsstipend og arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere
Vederlag
Hovedmålet for vederlagsordningene har vært å sikre opphavsmenn vederlag for offentlig bruk av åndsverk.
I 2008 ble det utbetalt 78,6 mill. kroner i bibliotekvederlag. Gjeldende avtale mellom staten og 23 kunstnerorganisasjoner om bibliotekvederlag for perioden 2008-2011 ble inngått i november 2007 etter mekling hos Riksmeklingsmannen. Avtalen fastsetter et vederlag for 2008 med en årlig økning på 4 pst. i perioden 2009-2011.
I 2008 ble det fordelt 33,1 mill. kroner som visningsvederlag til godkjente fond. Fordelingen av vederlagsmidlene fra fondene foretas av de forhandlingsberettigede organisasjonene.
Det ble overført 1,6 mill. kroner i vederlag til TONO i 2008 for framføring av musikk ved gudstjenester og seremonier i Den norske kirke og øvrige trossamfunn.
I 2008 ble det gitt tilskudd på til sammen 3,8 mill. kroner til utstillingsstipend som ble fordelt av Norsk kulturråd.
Kap. 3321 Kunstnerformål
(i 1 000 kr) | ||||
---|---|---|---|---|
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
16 | Refusjon av foreldrepenger | 113 | ||
Sum kap. 3321 | 113 |
Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom
(i 1 000 kr) | ||||
---|---|---|---|---|
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
01 | Driftsutgifter | 11 212 | 13 003 | 14 003 |
50 | Kunst i offentlige rom | 12 739 | 15 739 | 17 743 |
55 | Norsk kulturfond | 16 076 | 19 829 | 24 579 |
72 | Knutepunktinstitusjoner | 3 595 | 4 745 | 5 198 |
73 | Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design | 222 343 | 233 589 | 244 824 |
75 | Offentlig rom, arkitektur og design | 25 151 | 28 969 | 30 268 |
78 | Ymse faste tiltak | 52 073 | 63 018 | 71 184 |
Sum kap. 322 | 343 189 | 378 892 | 407 799 |
Kapitlet omfatter den statlige virksomheten Kunst i offentlige rom (KORO) (tidligere Utsmykkingsfondet for offentlige bygg), stiftelsen Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design og knutepunktinstitusjonen Nordnorsk kunstnersenter. Disse institusjonene har ansvar for formidling av billedkunst, kunsthåndverk og/eller design og arkitektur. Videre omfatter kapitlet avsetning til billedkunst og kunsthåndverk under Norsk kulturfond og en rekke mindre institusjoner og tiltak som formidler billedkunst og kunsthåndverk. Innenfor kapitlets område faller også utstillingsvederlag og tiltak rettet mot offentlig rom, arkitektur og design.
Mål for 2010
Det legges til grunn følgende mål:
sikre at flest mulig får tilgang til, kunnskap om, forståelse og opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur av god kvalitet
sikre at det samles inn, forskes på og bevares et kvalitativt godt utvalg av objekter innenfor billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur
styrke produksjon, kunstnerisk bredde og nyskapning av kunst i offentlige rom
bedre sikrings- og bevaringsforholdene av kunstsamlingene i henhold til nødvendige oppdaterte sikrings- og bevaringsplaner
I tillegg til ovennevnte mål vises det til viktige hensyn – bl.a. tiltak rettet mot barn og unge, ivaretakelse av likestilling og mangfoldsperspektiv – som forutsettes ivaretatt av alle kulturinstitusjoner, jf. omtale under programkategori 08.20 Kulturformål.
Budsjettforslag 2010
I 2010 er bevilgningen til billedkunst, kunst i offentlige rom, arkitektur og design økt med 28,9 mill. kroner. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design har i perioden 2006-2010 fått en økning på 75,5 mill. kroner, og har nå en samlet budsjettramme på 244,8 mill. kroner.
Post 01 Driftsutgifter
Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter til Kunst i offentlige rom (KORO). KORO er statens fagorgan for kunst i offentlige rom, og planlegging, gjennomføring og kvalitetssikring av kunstprosjekter i offentlige rom er kjernen i virksomheten. KORO arbeider for mangfold og nyskapning i kunstproduksjonen, som når et bredt sammensatt publikum i byer og distrikter over hele landet.
Bevilgningen er foreslått økt med 1 mill. kroner, bl.a. til styrking av administrasjons- og økonomistyringsfunksjonene.
Posten kan overskrides med inntil samme beløp som institusjonen får i merinntekt under kap. 322, post 01 Ymse inntekter, jf. forslag til vedtak II, nr. 1.
Post 50 Kunst i offentlige rom
Bevilgningen skal benyttes til produksjon av kunst i kommunale og fylkeskommunale bygg, herunder offentlige uterom samt til innkjøpsordningen for leiebygg og eldre statsbygg. Midler til kunstproduksjon i statlige bygg tildeles av Fornyings- og administrasjonsdepartementet gjennom Statsbygg og kommer i tillegg til rammen under post 50. I tillegg kommer byggeprosjekter som finansieres over Kultur- og kirkedepartementets budsjett under kap. 320, post 73, der midler til kunstproduksjon blir avsatt som en del av kostnadsrammen.
Bevilgningen foreslås økt med 2 mill. kroner til generell styrking av kunstordningene. Økningen er en del av oppfølgingen av arkitektur.nå, regjeringens plandokument for norsk arkitekturpolitikk, jf. programkategoriomtalen.
Departementet fremmer forslag om at KORO får fullmakt til å gi tilsagn om tilskudd til kunstproduksjon for inntil 15,6 mill. kroner ut over bevilgningen i 2010, jf. forslag til vedtak III.
Post 55 Norsk kulturfond
Posten omfatter midler til ulike tiltak innenfor feltet, bl.a. prosjektstøtte innenfor billedkunst og kunsthåndverk, midler til kunst og ny teknologi, midler til kulturelle endringsprosesser og samtidskunst, utstyrsstøtte i fellesverksteder og utstillingsstøtte til kunstnere i etableringsfasen.
Bevilgningen under posten er foreslått økt med til sammen 4,75 mill. kroner, herunder om lag 4,1 mill. kroner til ymse tiltak (tidligere prosjektstøtte) innenfor billedkunst og kunsthåndverk. Det er fra 2010 satt av 0,75 mill. kroner under ymse tiltak til en prøveordning over tre år for å kunne gi støtte til kunstnerstyrte visningssteder.
(i 1 000 kr) | ||
---|---|---|
Fordeling 2009 | Forslag 2010 | |
Ymse tiltak (tidligere prosjektstøtte BK) | 11 149 | 15 621 |
Kunst og ny teknologi | 2 600 | 2 683 |
Kulturelle endringsprosesser og samtidskunst/Mangfoldstiltak | 2 400 | 2 477 |
Utstyrsstøtte fellesverksteder | 1 280 | 1 321 |
Utstillingsstøtte – kunstnere i etableringsfasen | 1 400 | 1 445 |
Kunstfestivaler | 1 000 | 1 032 |
Totalt | 19 829 | 24 579 |
Post 72 Knutepunktinstitusjoner
Tilskuddet skal dekke driftsutgifter for knutepunktinstitusjonen Nordnorsk Kunstnersenter og Lofoten internasjonale kunstfestival (LIAF). Det er en forutsetning for tilskuddet at Nordnorsk Kunstnersenter og LIAF inngår et tett samarbeid, bl.a. med hensyn til tekniske og administrative løsninger. Den økonomiske støtten til LIAF kan falle bort dersom det ikke settes fortgang i samarbeidet. Tilskuddet kan videre avkortes dersom LIAF ikke avholdes som planlagt i 2010.
I samsvar med planen som ble lagt fram i St.meld. nr. 8 (2007-2008) Kulturell skulesekk for framtida, skal spillemidler fra Den kulturelle skolesekken innfases på statsbudsjettet som en del av det ordinære tilskuddet. Dette tilsvarer en økning på kap. 322, post 72 på i alt 0,3 mill. kroner.
Post 73 Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
Nasjonalmuseet skal være landets fremste institusjon for samling, bevaring, dokumentasjon, forskning og formidling av billedkunst, kunsthåndverk, arkitektur og design. Nasjonalmuseets kjerneansvar består i å være en nasjonal kunnskapsbank og en serviceinstitusjon for de visuelle kunstartene i hele landet. Museet skal ta vare på kulturarven innenfor sine fagområder og være en nyskapende møteplass for opplevelse, forståelse og ivaretakelse av de visuelle kunstartene. Museets aktivitet skal rette seg mot et mangfold av målgrupper i hele Norge og i utlandet. Dette innebærer bl.a. at museet skal ha den mest representative samlingen av historiske og samtidige verk innen kunst, arkitektur og design med tilknytning til Norge, i tillegg til å samle sentrale internasjonale verk. Det innebærer også et ansvar for landsdekkende formidlingsprogrammer, for å være en drivende kraft og et kompetansesenter for det nasjonale museumsnettverket, og for å innta en aktiv rolle i de internasjonale museumsnettverkene.
Bevilgningsforslaget på 244,8 mill. kroner i 2010 innebærer en økning på over 11 mill. kroner. Om lag 1,5 mill. kroner av disse midlene gjelder restinnfasingen av spillemidler fra Den kulturelle skolesekken til det ordinære statsbudsjettet, i samsvar med planen som ble lagt fram i St.meld. nr. 8 (2007-2008) Kulturell skulesekk for framtida.
Nasjonalmuseets viktige samfunnsoppgave kan ikke løses på en tilfredsstillende måte uten at det blir gitt bedre bygningsmessige rammevilkår. Derfor ga Kultur- og kirkedepartementet Statsbygg i oppdrag å invitere til en åpen, internasjonal plan- og designkonkurranse våren 2009 med sikte på et nytt, samlet museumsanlegg for Nasjonalmuseet på Vestbanen i Oslo. Etter at resultatet foreligger våren 2010, vil Statsbygg fullføre et forprosjekt, som vil bli gjenstand for ekstern kvalitetssikring. Stortinget sluttet seg til dette ved behandlingen av St.prp. nr. 67 (2008-2009) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2009, i forbindelse med kjøpet av tomt på Vestbanen fra Oslo kommune, jf. Innst. S. nr 355 (2008-2009). Innenfor rammebevilgningen i 2010 er det lagt til rette for at museet oppretter en egen prosjektlederstilling med oppgave å sikre en best mulig ivaretakelse av brukermedvirkningen i byggesaken. Det vises for øvrig til omtale av Nasjonalmuseets utbyggingsprosjekt under kap. 320, post 73.
Nasjonalmuseet har i samarbeid med Kulturetaten i Oslo kommune skissert et opplegg for å forberede feiringen av Munch-jubileet i 2013. Staten ønsker å legge til rette for et slikt samarbeid, og foreslår derfor å øremerke 0,75 mill. kroner til dette formålet på kap. 322, post 73 i 2010.
Post 75 Offentlig rom, arkitektur og design
Midlene under denne posten skal i hovedsak dekke driften av Norsk Form og prosjekter institusjonen har ansvaret for. Midlene skal også gå til oppfølging av arkitektur.nå, regjeringens plandokument for den norske arkitekturpolitikken, jf. programkategoriomtalen. Bevilgningen under posten omfatter også tilskudd til stiftelsen ROM for kunst og arkitektur, designtreffet BeyondRisør samt til enkelte andre tiltak og prosjekter innenfor feltet offentlig rom, arkitektur og design.
Norsk Form og Norsk Designråd som er samlokalisert i Norsk Design- og Arkitektursenter (DogA), utgjør sammen en arena for formidling av og debatt om design, samtidsarkitektur, byplanlegging og byutvikling. Det legges til grunn at de to institusjonene videreutvikler samarbeidet.
Departementet foreslår en samlet bevilgning på 30,3 mill. kroner under denne posten. Det er lagt inn 4,5 mill. kroner under denne posten til oppfølging av plandokumentet om den norske arkitekturpolitikken. Norsk Form vil ha en sentral rolle i oppfølgingsarbeidet, i samråd med Kultur- og kirkedepartementet og de øvrige 12 departementene som har samarbeidet om dokumentet. Midlene er fordelt som følger:
Norsk Forms arbeid med ByLab: 2,5 mill. kroner
videreutvikling av Norsk Form og DogA som formidlingsarena: 1 mill. kroner
Europan Norge: 0,5 mill. kroner
samarbeid mellom unge og erfarne arkitekter - Wild Card-ordning: 0,5 mill. kroner.
I tillegg foreslås midler til Kunst i offentlige rom som et ledd i oppfølgingen av arkitektur.nå, jf. omtale under kap. 322, post 50.
Post 78 Ymse faste tiltak
Under denne posten er det ført opp midler til ulike faste tiltak innenfor feltet formidling av billedkunst og kunsthåndverk. Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til i 2010 under denne posten, følger som trykt vedlegg, jf. vedlegg 2.
Det er lagt inn følgende økninger i bevilgningsforslaget for 2010:
Bergen Kunsthall: 1 mill. kroner til styrking av den faglige virksomheten
Bomuldsfabriken Kunsthall: 0,5 mill. kroner til generell styrking av virksomheten
Kunstkritikk.no (Norsk Kritikerlag): 0,1 mill. kroner til generell styrking av driften
Kunstnernes Informasjonskontor (KIK): 0,1 mill. kroner til generell drift
Nettsted for unge kunstnere, Trafo.no: 0,5 mill. kroner til bl.a. videreutvikling av tekniske løsninger
Norsk Billedhoggerforenings Skulpturkontor: 0,2 mill. kroner til generell styrking av virksomheten
Norske Billedkunstnere (NBK): 0,5 mill. kroner til gjennomføring av stipendbehandling og drift av Høstutstillingen
Norske Grafikere: 0,2 mill. kroner til formidling og utvikling av eget tidsskrift for grafikk
Norske Kunstforeninger: 0,5 mill. kroner til en generell styrking av organisasjonen
Norske Kunsthåndverkere: 1 mill. kroner til å styrke utenlandsformidlingen
Norske Tekstilkunstnere: 0,2 mill. kroner til styrking av organisasjonen
SKINN - Samorganisasjonen for Kunstformidling i Nord-Norge: 0,5 mill. kroner til å styrke rollen som kunstformidlingsaktør i Nord-Norge
Tegnerforbundet: 0,2 mill. kroner til styrking av organisasjonen (Tegnebiennalen)
Unge Kunstneres Samfund: 0,5 mill. kroner til generell styrking av organisasjonen
Vestfossen Kunstlaboratorium: 0,25 mill. kroner til å styrke institusjonen som nasjonalt og regionalt senter for samtidskunst
EXPO 2010: 1 mill. kroner til norsk kulturpresentasjon under verdensutstillingen i Shanghai i 2010
Departementet er kjent med at Bergen kommune planlegger en samtidskunstfestival i Bergen med hovedvekt på billedkunst. Første Bergensbiennale er planlagt gjennomført i 2011. Kultur- og kirkedepartementet er positiv til at en slik festival blir arrangert, og vil komme tilbake til saken i forbindelse med budsjettet for 2011.
Inngåelse av avtale om forsikringsansvar
Ordningen med statlig forsikringsansvar i forbindelse med større utenlandske utstillinger har stor kulturpolitisk betydning. Ordningen innebærer at Kongen kan inngå avtaler om forsikringsansvar i forbindelse med større utenlandske utstillinger innenfor en totalramme for nye og gamle garantier. Ordningen sparer norske institusjoner for utgifter til forsikringspremie, hvilket innebærer at det kan arrangeres store og interessante utenlandske utstillinger i Norge. Det er stor interesse for ordningen, som gir norske museer og gallerier mulighet til å vise store utenlandske utstillinger av høy kvalitet. Departementet foreslår at rammen for det samlede forsikringsansvaret i 2010 settes til 4 000 mill. kroner, jf. forslag til vedtak IV. Dette er en videreføring av rammen for 2009.
ABM-utvikling administrerer ordningen. Forslag om forsikringsansvar på over 10 mill. kroner må avgjøres av Kongen. Forsikringsansvar under 10 mill. kroner avgjøres av Kultur- og kirkedepartementet.
Utstillingsinstitusjonene har et egenandelsansvar på 0,2 mill. kroner. Departementet har ikke fått krav om utbetaling så lenge ordningen har eksistert.
På bakgrunn av spørsmål om tolkning og praktisering av regelverket, har Kultur- og kirkedepartementet foretatt en gjennomgang av regelverket. Nytt regelverk ble fastsatt med virkning fra 1. februar 2009.
Rapport 2008
Mål
For 2008 ble det lagt til grunn følgende mål:
å legge til rette for at alle kan få tilgang til et stabilt mangfold av ulike kunst- og kulturtilbud av kunstnerisk og faglig kvalitet
å øke utsmykking av offentlige rom og styrke billedkunsten
Rapport
Kunst i offentlige rom (KORO)
KORO er Norges største produsent av kunst i offentlige rom. Gjennom arbeidet innenfor hovedområdene, kunstproduksjon, kunstforvaltning og kunstformidling, og som kompetansesenter, skal KORO stimulere til økt interesse for kunst i offentlige rom. Dette skjer bl.a. gjennom forvaltning av tre ulike ordninger som skal sikre at det skapes kunst i statlige bygg, for statsinstitusjoner i leiebygg, i kommunale og fylkeskommunale bygg og i offentlige uterom.
KOROs kunstprosjekt gjennomføres normalt i rom og områder der mange ferdes. Dette bidrar til at kunst når ut til et stort publikum over hele Norge. Siden etableringen i 1976 har KORO produsert nærmere 6 000 kunstprosjekter i statlige bygg over hele landet og i tillegg gitt tilskudd til nesten 700 fylkeskommunale og kommunale bygg og uterom.
KORO engasjerte i 2008 ca. 140 kunstkonsulenter og hadde oppdrag til ca. 140 kunstnere.
I 2008 hadde KORO 228 prosjekter gående. Av disse prosjektene var 81 i statlige bygg, herav 10 prosjekter under innkjøpsordningen for leiebygg/eldre statsbygg. 126 prosjekter var i kommunale og fylkeskommunale bygg og 30 i offentlige uterom. Samlede utbetalinger til kunstprosjekter i regi av institusjonen var i 2008 38 mill. kroner. Dette utgjør en økning på 35 pst. fra året før. Utbetalinger til kunstprosjektene kan variere mye fra år til år, avhengig av fasen det konkrete prosjekt befinner seg i.
Aktivitetsøkningen har vært størst innen ordningen for fylkeskommunale og kommunale bygg/offentlige uterom med 60 nye prosjekter. Samtidig hadde KORO arbeidsintensive faser i en rekke pågående prosjekter i samarbeid med Statsbygg og andre statlige byggherrer. Ved årsskiftet 2008/2009 var samlet gjenstående budsjett for statlige kunstprosjekter i arbeid nær 90 mill. kroner.
Det ble i 2008 registrert 23 avsluttede prosjekter under ordningen for statlige bygg, 26 under ordningen for kommunale og fylkeskommunale bygg og 13 prosjekter for kunst i offentlige uterom. Ordningen for kunst til statlige leiebygg og eldre statsbygg ble utlyst med en ramme på 5,0 mill. kroner i desember 2008. Ordningen er til nå utlyst annethvert år.
Kunstverkene som KORO produserer i statlige bygg, blir forvaltet gjennom skriftlige avtaler som inngås med brukeretatene og ved registrering i institusjonens database og billedarkiv. I forbindelse med omorganisering og flytting av statlige virksomheter, er det en stor utfordring å følge opp kunstens tilstand og plassering. Forvaltning av kunsten er et prioritert område innenfor ressursene institusjonen disponerer.
Norsk kulturfond
På billedkunstområdet er de overordnede målene for Norsk kulturråd å styrke kvaliteten og mangfoldet i samtidskunsten, og å styrke formidlingen slik at den profesjonelle kunsten når et større publikum og får en tydeligere plass i offentligheten.
Prioriterte områder i 2008 har vært kunstens plass i den offentlige samtalen, kunstproduksjon og kunstformidling, en internasjonal kunstarena, kunst og digital teknologi samt forskning og bevaring.
Samlet avsetning utgjorde i 2008 16,1 mill. kroner. Avsetningen i 2007 var på 14,4 mill. kroner. Av 684 søknader i 2008 ble det gitt tilskudd til 256 prosjekter. For 2007 var tallet 676 søknader og 219 tilskudd. Tilsvarende tall for 2006 var 677 søknader og 235 tilskudd. Tildelingene i 2008 utgjorde 16 pst. av samlet søknadsbeløp. Tilsvarende tall for 2007 og 2006 var hhv. 19 pst. og 20 pst.
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
Tabell 9.6 Økonomiske nøkkeltall for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i 2008
(i 1 000 kr) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Statstilskudd (KKD) | Andre inn- tekter | Drifts-kost- nader | Drifts-resultat | Års-resultat | Egen-kapital | Antall årsverk | |
Nasjonalmuseet | 222 343 | 24 580 | 241 344 | 5 580 | 9 227 | 76 695 | 151 |
Kilde: Institusjonens årsrapport/årsmelding og årsregnskap
Tabell 9.7 Antall besøkende i 2006-2008 ved Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
Antall besøkende | |||
---|---|---|---|
2006 | 2007 | 2008 | |
Nasjonalmuseet | 618 609 | 586 437 | 633 224 |
Som landets fremste institusjon for samling, bevaring, dokumentasjon, forskning og formidling av billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur, skal Nasjonalmuseet sikre at flest mulig får tilgang til, forståelse for og opplevelse av visuell kunst av god kvalitet og målrettet arbeide for å bedre dokumentasjon, sikring og bevaring av samlingene.
Ved utgangen av 2008 hadde Nasjonalmuseet 154 fast ansatte og utførte 151 årsverk. Nasjonalmuseets utstillingsarenaer i Oslo var i 2008 i Universitetsgt. 13, St. Olavs gate 1, Bankplassen 4 og i Kunsthallen på Tullinløkka. I tillegg åpnet museet den 6. mars 2008 en ny utstillingsarena for arkitektur på Bankplassen 3. Ved disse visningsstedene ble det, i tillegg til seks samlingsutstillinger, vist 13 skiftende utstillinger. Utover aktiviteten i Oslo turnerte 28 utstillinger innenfor det landsdekkende formidlingsprogrammet (25 i Norge og 3 i utlandet). 16 av vandreutstillingene var tilknyttet det nasjonale skolenettverket, og disse hadde ca. 43 312 besøkende.
Det samlede besøkstallet for Nasjonalmuseet i 2008 var 633 224. Visningsstedene i Oslo hadde 530 107 besøkende, sammenlignet med 523 827 året før. Denne oppgangen er bl.a. knyttet til høye besøkstall ved det nye arkitekturmuseet. Det landsdekkende programmet hadde 103 117 besøkende i 2008, mot 62 610 i 2007.
Museet rapporterer om en samling på totalt 175 390 gjenstander. Av disse kom 2 554 gjenstander til i 2008. Samlet innkjøp av kunst i fjor utgjorde 16,9 mill. kroner, mot 8,6 mill. kroner i 2007.
Arbeidet med å bedre dokumentasjonen av samlingene ble videreført i 2008. Bl.a. ble det utviklet en logistikk for strekkodemerking, samt at museet nå har foretatt en konvertering fra tidligere samlingsdatabaser og kun benytter én felles database (Primus).
Nasjonalmuseets nåværende bygningsmessige situasjon er svært utilfredsstillende med tanke på de nasjonale verdiene institusjonen forvalter. Forholdene i de nåværende bygningene gjør det vanskelig for museet å ivareta oppgavene knyttet til sikring, bevaring og formidling på en god måte. Sikring og bevaring av samlingene har hatt gjennomgående høy prioritet i 2008, og det har blitt gjennomført en rekke tiltak for å bedre museets sikrings- og bevaringsforhold. Bl.a. flyttet museet deler av samlingen inn i nye, midlertidige magasinlokaler på ca. 3000 kvm. Selv om tiltakene representerer forbedringer, er de bygningsmessige utfordringene av en slik art at museet kun kan få tilfredsstillende formidlings-, sikrings- og bevaringsforhold når planene om et nytt museumsanlegg realiseres.
Arbeidet med å konkretisere museets utbyggingsprosjekt pågikk i hele 2008. Statsbygg, Kultur- og kirkedepartementet og Nasjonalmuseet samarbeidet nært for å utarbeide funksjonsanalyse og romprogram for et nybygg og forberede en plan- og designkonkurranse. I mai inngikk Statsbygg en avtale om kjøp av arealer på Vestbanetomten, som ble vurdert som velegnet for oppføring av et samlet nybygg for museet. Det ble deretter igangsatt en ekstern tilleggsutredning for å vurdere Vestbanealternativet opp mot løsningene som tidligere var utredet i Tullinløkka-området. Målet med utredningsarbeidet, som ble ferdigstilt i 2009, var å finne den løsningen som gir Nasjonalmuseet de beste bygningsmessige rammevilkårene med hensyn til høy sikkerhet for samlingene og fleksible forhold for en offensiv og mangfoldig formidlingsvirksomhet.
Nordnorsk Kunstnersenter
Nordnorsk Kunstnersenter (NNKS) ble etablert i 1979 og fikk fra 1995 status som knutepunktinstitusjon med ansvar for formidling av billedkunst og kunsthåndverk i Nord-Norge. NNKS er en kunstnerstyrt institusjon eid av Nordnorske bildende kunstnere og Norske kunsthåndverkere Nord-Norge. Nylig har NNKS flyttet inn i Lofoten kulturhus. Dette gir et potensial for en mangedobling av besøkstallet.
Tilskudd til Lofoten Internasjonale kunstfestival (LIAF) overføres gjennom NNKS. Det har vært dialog om nærmere konsolidering og samarbeid med LIAF i 2008, og det arbeides videre med dette i 2009. Konstruktivt samarbeid ble også gjennomført i forbindelse med ”artist in residence-program”, og LIAF har fått hjelp til en del administrative funksjoner i løpet av 2008.
NNKS mottar driftsstøtte fra Kulturdepartementet, Finnmark, Troms og Nordland fylkeskommuner og Vågan kommune.
NNKS hadde i 2008 et negativt driftsresultat på 0,22 mill. kroner som skyldes gjennomføringen av Nordnorsk Triennale 2008, en stor utstilling som presenterte 16 billedkunstnere/kunsthåndverkere som har tilknytning til Nord Norge. Hovedproduksjonen for utstillingen ble belastet i 2008.
Norsk Form
Stiftelsen Norsk Form er en formidlings- og prosjektinstitusjon som skal være arena for tverrfaglighet, innovasjon, debatt og nettverksbygging for fagfeltene design, arkitektur, by- og stedsutvikling. Norsk Form skal i et bredt samfunnsmessig perspektiv øke forståelsen for arkitektur og design og arbeide for kvalitet og nytenkning i utviklingen av omgivelser og produkter.
Det var særlig tre forhold som fikk betydning for Norsk Forms prioriteringer i 2008: Økt internasjonal interesse for norsk arkitektur og design, lav kvalitet i nye byboligprosjekter og behov for å løse designutfordringer for det offentlige Norge. Målrettet formidling av mineryddingsutstyret i regi av Norsk Forms prosjekt Design uten grenser førte til flere høythengende priser og stor internasjonal oppmerksomhet, og Detour – utstillingen over nasjonale turistveger – ble i 2008 sett av over 70 000 besøkende i Paris, Brüssel, Stockholm, London, Bologna og Bratislava. Samtidig satte Norsk Form fokus på nye boligprosjekter med dårlige planløsninger og lite funksjonelle uterom, noe som førte til bred debatt og mediedekning. I Statens designkonkurranse 2008 var et helhetlig og tillitsvekkende valgutstyr et av flere kriterier når designerne skulle gi form til valgurner, stemmeavlukker og ny visuell profil som skal benyttes ved framtidige valg i Norge.
Norsk Form gjennomførte også en mengde tiltak relatert til Mangfoldsåret 2008. I tillegg til utstillinger og kveldsmøter, ble det utført en publikumsundersøkelse for å kartlegge hvordan DogA kan tiltrekke seg et mer mangfoldig publikum, prosjektet Future City Game ble gjennomført med deltagere satt sammen på tvers av kulturell bakgrunn og byromsstuntet Byrom i et portrom problematiserte hvem byen er til for. I tillegg deltok Norsk Form i Mangfoldsnettverket.
Norsk Form samarbeidet i 2008 med departementer, kommuner, offentlige etater, privat næringsliv, utdanningsinstitusjoner, frivillige organisasjoner etc. Norsk Form administrerte Utenriksdepartementets tilskuddsordning for presentasjon av norsk design og arkitektur i utlandet og forvaltet Kultur- og kirkedepartementets tildeling av regionale design- og arkitekturmidler der seks av totalt 68 søkere ble innvilget midler. Norsk Form koordinerte bruken av Villa Stenersen.
Kap. 3322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom
(i 1 000 kr) | ||||
---|---|---|---|---|
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
01 | Ymse inntekter | 100 | 103 | |
18 | Refusjon av sykepenger | 97 | ||
Sum kap. 3322 | 97 | 100 | 103 |
Post 01 Ymse inntekter
Posten gjelder i hovedsak inntekter knyttet til prosjekter i regi av Kunst i offentlige rom (KORO), jf. kap. 322, post 01.
Kap. 323 Musikkformål
(i 1 000 kr) | ||||
---|---|---|---|---|
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
01 | Driftsutgifter | 137 465 | 156 942 | 159 297 |
55 | Norsk kulturfond | 93 743 | 114 969 | 126 277 |
70 | Nasjonale institusjoner | 185 436 | 199 394 | 221 259 |
71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 156 790 | 174 992 | 219 154 |
72 | Knutepunktinstitusjoner | 52 120 | 60 795 | 64 409 |
74 | Landsdelsmusikere i Nord-Norge | 14 163 | 16 163 | 17 163 |
78 | Ymse faste tiltak | 68 755 | 83 815 | 94 127 |
Sum kap. 323 | 708 472 | 807 070 | 901 686 |
Kapitlet omfatter den statlige virksomheten Rikskonsertene, avsetning til musikk under Norsk kulturfond, tilskudd til to nasjonale symfoniorkestre, fem region-/landsdelsorkestre og elleve festspill/festivaler med status som knutepunktinstitusjoner. Kapitlet omfatter også tilskudd til faste tiltak på musikkområdet. I tillegg bevilges det midler til musikkformål over kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd.
Mål for 2010
Det legges til grunn følgende mål:
gjøre musikk av høy kunstnerisk kvalitet tilgjengelig for flest mulig
fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse
I henhold til St.meld. nr. 21 (2007–2008) Samspill – Et løft for rytmisk musikk, jf. Innst. S. nr. 295 (2007–2008), er målet for tilskudd til rytmisk musikk å legge til rette for og utvikle et mangfold av norsk rytmisk musikk som er anerkjent for høy kvalitet, preget av musikalsk bredde, mangfold og nyskaping og som når et stort publikum i Norge og internasjonalt. Dette skal nås gjennom:
et godt konserttilbud over hele landet
god tilgang på innspilt musikk av høy kvalitet
styrket kompetanseutvikling og kvalitet
I tillegg til ovennevnte mål vises det til viktige hensyn – bl.a. tiltak rettet mot barn og unge, ivaretakelse av likestilling og mangfoldsperspektiv – som forutsettes ivaretatt av alle kulturinstitusjoner, jf. omtale under programkategori 08.20 Kulturformål.
Budsjettforslag 2010
Budsjettforslaget for 2010 innebærer en økning på 91 mill. kroner totalt til musikkformål. Med budsjettforslaget for 2010 vil musikkformål samlet ha fått en økning på 409 mill. kroner i løpet av årene 2006–2010.
Post 01 Driftsutgifter
Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter for Rikskonsertene.
Rikskonsertenes utgiftsramme er økt til 159,3 mill. kroner.
Rikskonsertene har i samarbeid med fylkeskommunene ansvaret for skolekonsertordningen. Alle kommuner får tilbud om skolekonserter for sine grunnskoleelever. Det er planlagt utfasing av midlene fra spilloverskuddet fra Norsk Tipping til skolekonserter i forbindelse med innføring av Den kulturelle skolesekken til den videregående skolen i tråd med St.meld. nr. 8 (2007–2008) Kulturell skulesekk for framtida og Innst. S. nr. 200 (2007–2008). I 2009 ble den første delen av midlene utfaset. Det tas sikte på å utfase resten av spilloverskuddet til skolekonserter i 2011.
Rikskonsertene er også produsent og leverandør av konserter innenfor alle musikksjangrer til konsertarrangører over hele landet. Rikskonsertene, som skal legge til rette for kunstnerisk og formidlingsmessig utvikling og nyskaping, bestiller årlig en rekke nye verk fra skapende kunstnere og engasjerer et stort antall musikere fra alle deler av landet og fra utlandet. INTRO-programmene lanserer unge norske utøvere innenfor klassisk musikk, jazz og folkemusikk. Rikskonsertene utfører også internasjonale representasjons-, rådgivnings- og operative oppgaver innen musikkfeltet i samarbeid med Utenriksdepartementet og NORAD. Det gjennomføres bl.a. programmer i det sørlige Afrika, Palestina, Nepal og India.
Difi – Direktoratet for forvaltning og IKT har på oppdrag fra Kultur- og kirkedepartementet gjennomgått Rikskonsertenes virksomhet. Rapporten Nye Tider – nye takter? En gjennomgang av Rikskonsertene er sendt på bred høring. Departementet vil vurdere oppfølgingen av rapporten bl.a. på bakgrunn av høringen.
Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Rikskonsertene får i merinntekter under kap. 3323, post 01 Ymse inntekter, jf. forslag til vedtak II, nr 1.
Post 55 Norsk kulturfond
Bevilgningen under denne posten gjelder tilskudd ført opp i tabellen nedenfor. Tabellen viser avsetningen til de ulike ordningene og til andre formål.
Tilskuddsordningen for musikkensembler er økt med 4 mill. kroner, herunder 2 mill. kroner som er overført fra kap 320, post 55 til forsøk med profesjonalisering av kor. I perioden 2007–2009 er det bevilget i alt 4 mill. kroner til forsøk for profesjonalisering av kor. Forsøket er under evaluering. Departementet vil komme tilbake til satsing på kor bl.a. på bakgrunn av evalueringen.
Som videre oppfølging av St.meld. nr. 21 (2007–2008) Samspill – Et løft for rytmisk musikk er innkjøpsordningen for musikk økt med 2,5 mill. kroner for å styrke arbeidet med en framtidsrettet ordning for innkjøp og distribusjon av digitalisert musikk. Arbeidet med etableringen av en slik ordning vil bli videreført i 2010 basert på erfaringer fra bl.a. Danmark og i samarbeid med relevante aktører.
Tilskuddsordningene for musikere og for arrangører er økt med 2 mill. kroner hver.
Tilskuddsordningen for musikkfestivaler og tilskuddsordningen for kirkemusikk er økt med 1 mill. kroner hver.
Fordeling av bevilgningen:
(i 1 000 kr) | ||
---|---|---|
2009 | 2010 | |
Tilskuddsordning for arrangører | 10 000 | 12 000 |
Tilskuddsordning for musikere | 10 000 | 12 000 |
Tilskuddsordning for musikkfestivaler | 29 562 | 30 562 |
Tilskuddsordning for musikkensembler | 18 189 | 22 189 |
Tilskuddsordning for kirkemusikk | 5 562 | 6 562 |
Innkjøpsordning for musikk | 16 412 | 18 912 |
Andre formål | 25 244 | 24 052 |
Sum | 114 969 | 126 277 |
Avsetningen under Andre formål omfatter prosjektstøtte til musikktiltak, herunder bl.a. musikkdramatikk og bestillingsverk.
Post 70 Nasjonale institusjoner
Bevilgningen under denne posten omfatter tilskudd til Stiftelsen Oslo-Filharmonien og til Stiftelsen Harmonien i Bergen. Staten dekker hele det offentlige driftstilskuddet til disse to orkestrene.
Orkesterselskapene har plikt til å la NRK sende, gjøre opptak av og produsere konserter på samme vilkår som tidligere.
Tilskuddet til Oslo-Filharmonien er økt med 10 mill. kroner. Tilskuddet til Stiftelsen Harmonien i Bergen er økt med 11,9 mill. kroner, herunder 5,2 mill. kroner til økte kostnader i forbindelse med inngåelse av nye overenskomster, jf. omtale i programkategorien. Midler til økte pensjonskostnader inngår i tilskuddet til de to orkestrene, jf. omtale i programkategorien.
Fordeling av bevilgningen:
(i 1 000 kr) | ||
---|---|---|
2009 | 2010 | |
Oslo-Filharmonien | 107 921 | 117 921 |
Stiftelsen Harmonien | 91 473 | 103 338 |
Sum | 199 394 | 221 259 |
Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner
Bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til de institusjonene som er ført opp i tabellen nedenfor.
Nordnorsk Opera og Symfoniorkester AS ble i juni 2009 stiftet av kommunene Tromsø og Bodø. Selskapet er etablert ved at virksomhetene til Stiftelsen Tromsø Symfoniorkester, Bodø Sinfonietta KF, Stiftelsen Opera Nord og Stiftelsen Musikkteater i Bodø er overført til selskapet. Stiftelsestilsynet har gitt tillatelse til dette på visse vilkår. Nordnorsk Opera og Symfoniorkester AS skal drive symfoniorkesteret Nordnorsk Symfoniorkester, kjerneensemblene Tromsø Kammerorkester og Bodø Sinfonietta, samt produsere og formidle opera og musikkteater av høy kunstnerisk kvalitet i landsdelen. Nordnorsk Opera og Symfoniorkester skal samarbeide med Forsvarets Musikkorps Nord-Norge, Landsdelsmusikerne og andre profesjonelle musikermiljøer i regionen. Tilskudd som for 2009 ble bevilget over post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner til Tromsø Symfoniorkester og over post 78 Ymse faste tiltak til Bodø Sinfonietta og til Nordnorsk Symfoniorkester, samt over kap. 324 Scenekunstformål, post 73 Region- og distriktsopera til Opera Nord og til Musikkteater i Bodø, er overført til det nye selskapet.
Tilskuddet til alle region-/landsdelsinstitusjonene er foreslått økt:
Trondheim Symfoniorkester: 11,5 mill. kroner, herunder midler til økte pensjonskostnader og 3,6 mill kroner til økte kostnader som følge av endrede overenskomster, jf. omtale i programkategorien. 4,5 mill. kroner av økningen er øremerket Musikkteateret i Trondheim. Tilskuddet til Musikkteatret ble for 2009 bevilget under kap. 324 Scenekunstformål, post 73 Region- og distriktsopera
Stavanger Symfoniorkester: 6,6 mill. kroner, herunder midler til økte pensjonskostnader og 3,4 mill. kroner til økte kostnader i forbindelse med endrede overenskomster, jf. omtale i programkategorien
Nordnorsk Opera og Symfoniorkester: 10,2 mill. kroner, herunder midler til økte pensjonskostnader, jf. omtale i programkategorien, og til nye musikerstillinger og turneer i landsdelen. 1,9 mill. kroner er øremerket opera- og musikkteatervirksomheten i selskapet
Kristiansand Symfoniorkester: 1,8 mill. kroner, herunder midler til økte pensjonskostnader, jf. programkategorien
Det Norske Blåseensemble: 1,3 mill. kroner
Trondheim Symfoniorkester og Stavanger Symfoniorkester har plikt til å la NRK sende, gjøre opptak av og produsere konserter etter samme vilkår som tidligere.
Fordeling av bevilgningen:
(i 1 000 kr) | ||
---|---|---|
2009 | 2010 | |
Trondheim Symfoniorkester | 53 748 | 65 250 |
Stavanger Symfoniorkester | 53 199 | 59 815 |
Stiftelsen KSO - Kristiansand Symfoniorkester | 36 463 | 38 280 |
Nordnorsk Opera og Symfoniorkester | 36 323 | |
Tromsø Symfoniorkester | 13 396 | |
Det Norske Blåseensemble anno 1734 | 18 186 | 19 486 |
Sum | 174 992 | 219 154 |
Post 72 Knutepunktinstitusjoner
Bevilgningen under denne posten omfatter de institusjonene som er ført opp i tabellen nedenfor.
Tilskuddet til Stiftelsen Horisont/Mela er økt med 1 mill. kroner. Tilskuddet til Olavsfestdagene i Trondheim og til Ultima – Oslo Contemporary Music Festival er begge økt med 0,5 mill. kroner. Tilskuddet til Notodden Blues Festival er økt med 0,25 mill. kroner.
Fordeling av bevilgningen:
(i 1 000 kr) | ||
---|---|---|
2009 | 2010 | |
Festspillene i Bergen | 17 030 | 17 575 |
Festspillene i Nord-Norge | 11 335 | 11 698 |
Olavsfestdagene i Trondheim | 7 809 | 8 309 |
Molde International Jazz Festival | 5 067 | 5 229 |
Førde Internasjonale Folkemusikkfestival | 4 000 | 4 128 |
Ultima - Oslo Contemporary Music Festival | 4 289 | 4 789 |
Festspillene i Elverum | 2 000 | 2 064 |
Notodden Blues Festival | 2 065 | 2 315 |
Øyafestivalen | 1 700 | 1 754 |
Stiftelsen Horisont/Mela | 4 000 | 5 000 |
Riddu Riđđu Festivála | 1 500 | 1 548 |
Sum | 60 795 | 64 409 |
Post 74 Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge
Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge omfatter Musikk i Nordland, Musikk i Troms, Musikk i Finnmark og Nordnorsk Jazzsenter. Staten dekker 75 pst. og regionen 25 pst. av det offentlige tilskuddet til Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge.
Tilskuddet til Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge er økt med 1 mill. kroner. Det er en forutsetning at Landsdelsmusikerordningen samarbeider med Nordnorsk Opera og Symfoniorkester om formidling av symfonisk musikk i landsdelen, jf. post 71, og at tilskuddsøkningen også kommer det rytmiske musikkfeltet til gode.
Post 78 Ymse faste tiltak
Under denne posten er det ført opp midler til ulike faste tiltak på musikkområdet.
Tilskuddet til Nordnorsk Symfoniorkester og til Bodø Sinfonietta er fra 2010 lagt inn i tilskuddet til Nordnorsk Opera og Symfoniorkester, jf. post 71.
Tilskuddet til Riksscenen – scene for nasjonal og internasjonal folkemusikk, joik og folkedans er foreslått økt til 18 mill. kroner for 2010. Tilskuddet gir rom for å etablere Riksscenen i nye lokaler i Schous Kulturbryggeri i Oslo. Riksscenen er etablert som en stiftelse av Norsk Folkemusikk- og Danselag, Landslaget for Spelemenn, Juoigiid Searvi, Noregs Ungdomslag og Samspill International Music Network. Riksscenen har som formål å være en møteplass for aktører innenfor sektoren og publikum. De nye lokalene gir grunnlag for forsterket satsing på publikumsbygging.
Tilskudd til Musikk og Ungdom som for 2009 ble bevilget gjennom tilskuddet til Norsk musikkråd er fra 2010 overført til tilskuddet til Fellesrådet for kunstfag i skolen, jf. kap. 320 Allmenne kulturformål, post 78 Ymse faste tiltak.
Tilskuddet til Rådet for folkemusikk og folkedans er økt med 1 mill. kroner, bl.a. til prosjektet Bygda Dansar. Tilskudd som tidligere ble fordelt av Rådet til turnévirksomhet og andre tiltak, skal fra 2010 sees i sammenheng med den faglige virksomheten.
Tilskuddet til BIT 20 Ensemble er økt med 0,25 mill. kroner. Det er en forutsetning for statstilskuddet at det regionale tilskuddet ikke blir redusert, og at det utgjør minimum 40 pst. av det totale offentlige tilskuddet.
Følgende tilskudd er økt:
Cikada og Oslo Sinfonietta: 0,25 mill. kroner
Det Norske Kammerorkester: 1 mill. kroner
Dissimilis: 0,2 mill. kroner
Vestfold Festspillene: 0,25 mill. kroner
Kammermusikkfestivalen i Stavanger (ICMF): 0,25 mill. kroner
Oslo Kammermusikk Festival: 0,25 mill. kroner
Risør Kammermusikkfest: 0,25 mill. kroner
Trondheim Kammermusikkfestival: 0,25 mill. kroner
Nasjonal jazzscene: 0,5 mill. kroner
Trondheim Jazzorkester: 0,25 mill. kroner
TrondheimSolistene: 0,25 mill. kroner
Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til for 2010 under denne posten følger som trykt vedlegg, jf. vedlegg 2.
Rapport 2008
Mål
For 2008 ble det lagt til grunn følgende mål:
legge til rette for at alle kan få tilgang til et stabilt mangfold av ulike kunst- og kulturtilbud av kunstnerisk og faglig kvalitet
styrke norsk musikk
Rapport
Resultatrapporten omfatter aktivitets- og økonomiske resultater for de institusjonene som er omfattet av mål- og resultatstyringen, dvs. Rikskonsertene, orkestre med status som nasjonale institusjoner, region-/landsdelsinstitusjoner og festspill/festivaler med status som knutepunktinstitusjoner. Aktivitetstallene for 2008 er levert av Rikskonsertene og Norsk teater- og orkesterforening på oppdrag fra Kultur- og kirkedepartementet.
Rikskonsertene
I 2008 gjennomførte Rikskonsertene 9 652 konserter fordelt på 333 offentlige konserter, 8 674 skolekonserter og 645 barnehagekonserter. Det samlede besøket var på 1 291 561 publikummere. Repertoaret omfattet klassisk musikk, jazz, viser, pop, rock, norsk folkemusikk og verdensmusikk. En rekke produksjoner representerte møter mellom flere sjangrer. Et fast tilbud av familiekonserter ble introdusert.
Rikskonsertenes skolekonsertordning er landsomfattende og involverer ca. 800 musikere på turné hvert år. Kommunene mottar to konserter per år til sine grunnskoler. Rikskonsertene har det helhetlige ansvaret for ordningen. På grunnlag av avtaler mellom Rikskonsertene og den enkelte fylkeskommune produseres rundt 60 pst. av konsertene regionalt.
2007 var startåret for Hele Norge synger, Rikskonsertenes treårige profilprosjekt. I 2008 ble det avholdt 81 konserter i 35 kommuner for anslagsvis 20 000 publikummere.
Formidlingen av offentlige konserter er basert på samarbeid med konsertmottakere over hele landet.
Tiltak for barn og unge har et stadig økende omfang i Rikskonsertenes internasjonale virksomhet, både i form av utvekslingsprosjekter i samarbeid med Utenriksdepartementet og i ulike nettverk.
Tabell 9.8 Antall konserter per fylke fordelt etter type konserter:
2006 | 2007 | 2008 | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Fylke | Skole-kons. | Barne-hage-kons. | Off. kons. | Skole-kons. | Barne-hage-kons. | Off. kons. | Skole-kons. | Barne-hage-kons. | Off. kons. |
Østfold | 355 | 13 | 426 | 16 | 9 | 451 | 24 | 19 | |
Akershus | 808 | 12 | 833 | 11 | 771 | 14 | |||
Oslo | 554 | 52 | 579 | 65 | 579 | 43 | |||
Hedmark | 208 | 23 | 7 | 339 | 19 | 5 | 364 | 20 | 12 |
Oppland | 350 | 139 | 12 | 338 | 157 | 7 | 307 | 160 | 8 |
Buskerud | 468 | 20 | 34 | 490 | 62 | 23 | 447 | 49 | 20 |
Vestfold | 384 | 23 | 407 | 14 | 334 | 22 | |||
Telemark | 330 | 86 | 23 | 343 | 102 | 15 | 340 | 100 | 16 |
Aust-Agder | 253 | 60 | 20 | 215 | 83 | 19 | 190 | 60 | 13 |
Vest-Agder | 345 | 20 | 10 | 351 | 22 | 12 | 373 | 20 | 10 |
Rogaland | 484 | 142 | 35 | 800 | 89 | 28 | 714 | 88 | 27 |
Hordaland | 1 083 | 28 | 1 073 | 21 | 968 | 18 | |||
Sogn og Fjordane | 268 | 60 | 9 | 336 | 64 | 7 | 250 | 64 | 11 |
Møre og Romsdal | 605 | 11 | 586 | 14 | 537 | 27 | |||
Sør-Trøndelag | 464 | 40 | 23 | 493 | 4 | 28 | 492 | 18 | |
Nord-Trøndelag | 316 | 60 | 3 | 270 | 62 | 5 | 280 | 60 | 9 |
Nordland | 659 | 18 | 572 | 2 | 19 | 590 | 15 | ||
Troms | 463 | 22 | 457 | 15 | 469 | 19 | |||
Finnmark | 212 | 5 | 188 | 14 | 218 | 12 | |||
Svalbard | 5 | 4 | 1 | ||||||
Sum | 8 614 | 650 | 360 | 9 100 | 682 | 332 | 8 674 | 645 | 333 |
Kilde: Rikskonsertene.
Norsk kulturfond
Hovedmålet på musikkområdet er å støtte skapende og utøvende virksomhet på et høyt kunstnerisk nivå. Videreutvikling av ulike kunstarenaer har vært et viktig satsingsområde de seneste årene. I 2008 mottok Norsk kulturråd 2 249 søknader, hvorav 886 mottok tilskudd. Tildelingene utgjorde 28 pst. av søknadsbeløpet i 2008. Tilsvarende tall for 2007 var 2 325 søknader og 783 tilskudd, og tildelingene utgjorde 28 pst. av søknadsbeløpet. Tilsvarende tall for 2006 var 1 942 søknader, 557 ble innvilget med totalt 26 pst. av søknadsbeløpet.
Innenfor avsetningen til andre musikkformål er det i 2008 gitt tilskudd til 108 utviklingsprosjekter. For 2007 var antallet 70 prosjekter. Det ble i tillegg gitt tilskudd til 57 innspillinger. I 2007 ble det gitt tilskudd til 64 innspillinger av musikk. Det er gitt tilskudd til ni kor under Forsøksordningen for profesjonalisering av kor. Forsøket er under evaluering. Kulturrådet har videre gitt tilskudd til 125 bestillingsverk, hvorav ti verk for barn og unge. To av fire søknader om tilskudd til bestillingsverk der prosjektet kan sies å ha en flerkulturell karakter har fått støtte. Det samlede beløpet bevilget i Mangfoldsåret 2008 til prosjekter innenfor det flerkulturelle musikkområdet beløp seg til 5,4 mill. kroner fordelt på 57 prosjekter.
Tabell 9.9 Innvilgede søknader fra tilskuddordninger under Norsk kulturfond 2006–2008:
2006 | 2007 | 2008 | |
---|---|---|---|
Musikkfestivaler | 66 | 80 | 79 |
Musikkensembler | 94 | 109 | 100 |
Innkjøpte fonogram | 130 | 157 | 189 |
Kirkemusikk | 31 | 24 | 66 |
Turné- og arrangørstøtte for rock og populærmusikk | 160 | 178 | 184 |
Kilde: Norsk kulturråd
Tabell 9.10 Norsk kulturråds fordeling av midler i 2008 til ulike formål:
2008 | |
---|---|
Tilskuddsordning for musikkfestivaler | 27 562 |
Tilskuddsordning for musikkensembler | 15 189 |
Tilskuddsordning for kirkemusikk | 5 328 |
Innkjøpsordning for nye norske fonogrammer | 13 412 |
Turne- og arrangørstøtte for rock og populærmusikk | 9 031 |
Andre formål | 23 221 |
Sum | 93 743 |
Kilde: Norsk kulturråd
Tilskuddsinstitusjonene
Harmonien i Bergen og Kristiansand Symfoniorkester hadde negativt årsresultat i 2008. Oslo-Filharmonien har negativ egenkapital per 31.12.08. Stiftelsen Horisont/Mela fikk et underskudd på 1,2 mill. kroner i 2008 og egenkapitalen er tapt. Notodden Blues Festival hadde også negativt årsresultat i 2008, jf. tabell 9.11.
Olavsfestdagene i Trondheim hadde et negativt årsresultat på 8,2 mill. kroner for 2008. Vel 7,9 mill. kroner av underskuddet ble dekt inn ved gjeldsettergivelse fra kreditorer og et egenkapitalinnskudd på 1 mill. kroner fra Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Per 31.12.08 hadde Olavsfestdagene negativ egenkapital med omlag 1,1 mill. kroner. Departementet har stilt som krav at positiv egenkapital skal gjenopprettes i 2009.
I 2008 spilte orkestrene 726 konserter for et totalt publikum på i underkant av 351 000. Publikum på billetterte arrangementer utgjorde nærmere 272 000, jf. tabell 9.12 og 9.13.
Festivaler og festspill har i større grad enn orkestrene åpne arrangementer der det bare kan gis anslag over publikumsbesøk. For å gi et mest mulig korrekt bilde av publikumstallet, har departementet i tabell 9.14 for knutepunktinstitusjonene valgt å oppgi samlet publikumstall for arrangementer der det utstedes billetter. Totalt antall publikum på 271 922 inkluderer også publikum med fribilletter og sponsorbilletter, dvs. billetter som inngår i markedsføring eller er betalt på annet vis.
Festivalene og festspillene hadde samlet 1 697 arrangementer i 2008. Arrangementene kan omfatte andre sjangrer enn musikk, bl.a. teater og dans.
Institusjonene avgir også en utvidet rapport om sin virksomhet til departementet, som inngår i en samlet vurdering av institusjonens måloppnåelse.
Tabell 9.11 Økonomiske nøkkeltall for tilskuddsinstitusjonene i 2008:
Institusjon | Statlig driftstilskudd | Reg. driftstilskudd | Andre inntekter | Driftskostnader | Driftsres. | Års-resultat | Egenkap. per 31.12.08 | Antall årsverk |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Oslo-Filharmonien | 99 265 | 30 027 | 130 146 | -854 | 875 | -5 438 | 119 | |
Stiftelsen Harmonien | 86 171 | 13 857 | 103 137 | -3 109 | -1 420 | 12 635 | 112 | |
Trondheim Symfoniorkester | 48 447 | 20 754 | 6 233 | 75 775 | -341 | 349 | 6 945 | 94 |
Stavanger Symfoniorkester | 45 898 | 19 671 | 16 620 | 77 380 | 4 808 | 5 395 | 6 166 | 89 |
Kr.sand Symfoniorkester | 33 063 | 14 170 | 3 265 | 51 448 | -950 | -637 | 1 625 | 61 |
Tromsø Symfoniorkester | 12 396 | 5 313 | 1 985 | 19 675 | 18 | 151 | 173 | 25 |
Det Norske Blåseensemble | 16 986 | 7 280 | 944 | 25 236 | -26 | 91 | 3 167 | 33 |
Festspillene i Bergen | 15 530 | 10 363 | 19 397 | 45 291 | -1 | 786 | 3 891 | 13 |
Festspillene i Nord-Norge | 10 835 | 4 644 | 6 087 | 21 903 | -337 | 107 | 5 127 | 7 |
Molde Int. Jazz Festival | 4 567 | 3 046 | 18 695 | 25 878 | 430 | 1 697 | 7 060 | 6 |
Førde Int. Folke-musikkfestival | 3 228 | 2 153 | 3 682 | 8 906 | 157 | 275 | 1 101 | 4 |
Olavsfestdagene i Trondheim | 6 309 | 4 206 | 14 182 | 32 906 | -8 209 | -8 197 | -1 085 | 6 |
Ultima – Oslo Contemporary Music Festival | 3 789 | 2 500 | 6 269 | 12 605 | -47 | 93 | 470 | 5 |
Festspillene i Elverum | 1 732 | 1 374 | 3 366 | 6 289 | 184 | 225 | 48 | 2 |
Notodden Blues Festival 1 | 1 304 | 869 | 10 766 | 16 823 | -3 884 | -3 758 | 807 | 4 |
Øyafestivalen | 1 565 | 1 043 | 39 216 | 40 618 | 1 206 | 1081 | 1 779 | 25 |
Stiftelsen Horisont/Mela | 3 000 | 2 000 | 4 871 | 11 075 | -1 246 | -1 223 | -581 | 3 |
Sum | 394 085 | 99 386 | 199 462 | 705 091 | -12 201 | -4 110 | 43 890 | 608 |
1 Driften av Notodden Bluesfestival var for 2008fordelt på to selskaper; Foreningen Notodden Blues Festival 1.1.–31.10.08og Stiftelsen Notodden Blues Festival 1.11.–31.12.08. De oppgittetallene vedrører Foreningen Notodden Blues Festivals virksomhet.Regnskap for de to siste månedene i 2008 vil inngå i regnskapetfor Stiftelsen Notodden Blues Festival for perioden 1.11.08–31.12.09.Statens tilskudd til Notodden Blues Festival for 2008 var kr 1 565000.
Kilde: Institusjonenes årsregnskap 2008 og budsjettsøknader for 2010.
Tabell 9.12 Antall konserter og publikum i orkesterselskapene 2006–2008:
Totalt antall konserter | Totalt antall publikum | |||||
---|---|---|---|---|---|---|
2006 | 2007 | 2008 | 2006 | 2007 | 2008 | |
Oslo-Filharmonien | 96 | 90 | 89 | 93 120 | 99 175 | 90 000 |
Stiftelsen Harmonien | 121 | 109 | 90 | 81 759 | 105 574 | 80 153 |
Trondheim Symfoniorkester | 93 | 88 | 110 | 58 260 | 51 627 | 55 145 |
Stavanger Symfoniorkester | 94 | 128 | 126 | 64 739 | 72 755 | 68 890 |
Kristiansand Symfoniorkester | 137 | 159 | 172 | 29 484 | 43 740 | 32 110 |
Det Norske Blåseensemble | 56 | 81 | 74 | 18 024 | 21 891 | 12 340 |
Tromsø Symfoniorkester | 52 | 66 | 65 | 13 721 | 11 358 | 12 016 |
Totalt | 649 | 721 | 726 | 359 107 | 406 120 | 350 654 |
Kilde: Norsk teater- og orkesterforening.
Tabell 9.13 Spesifikasjon av publikumstallene i orkesterselskapene 2008:
Antall publikum på billetterte arrangement | Antall publikum med ordinære billetter | Antall publikum med fri- og sponsorbilletter | |
---|---|---|---|
Oslo-Filharmonien | 87 000 | 81 900 | 5 100 |
Stiftelsen Harmonien | 72 518 | 67 005 | 5 513 |
Trondheim Symfoniorkester | 32 032 | 29 367 | 2 665 |
Stavanger Symfoniorkester | 40 269 | 37 702 | 2 567 |
Kristiansand Symfoniorkester | 27 993 | 25 331 | 2 662 |
Det Norske Blåseensemble | 8 140 | 7 076 | 1 064 |
Tromsø Symfoniorkester | 4 238 | 2 770 | 1 468 |
Totalt | 272 190 | 251 151 | 21 039 |
Kilde: Norsk teater - og orkesterforening.
Tabell 9.14 Antall arrangementer og publikum i knutepunktinstitusjonene 2006–2008: 1
Totalt antall arrangement | Antall publikum på billetterte arrangementer | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
2006 | 2007 | 2008 | 2006 | 2007 | 2008 | ||
Festspillene i Bergen | 194 | 275 | 327 | 40 233 | 33 401 | 32 035 | |
Festspillene i Nord-Norge | 149 | 150 | 193 | 15 320 | 16 023 | 24 518 | |
Olavsfestdagene i Trondheim | 135 | 116 | 291 | 43 117 | 46 179 | 48 958 | |
Molde Int. Jazz Festival | 141 | 136 | 132 | 27 801 | 29 889 | 30 173 | |
Førde Int. Folkemusikkfestival | 102 | 98 | 102 | 14 295 | 13 000 | 13 000 | |
Ultima – Oslo Contemp. Music Festival | 47 | 82 | 128 | 9 392 | 11 662 | 14 370 | |
Festspillene i Elverum | 36 | 45 | 42 | 10 306 | 10 150 | 8 740 | |
Notodden Blues Festival | 80 | 95 | 23 000 | 16 668 | |||
Øyafestivalen | 260 | 83 460 | |||||
Stiftelsen Horisont/Mela 2 | 127 | 0 | |||||
Totalt | 804 | 982 | 1 697 | 160 464 | 183 304 | 271 922 |
1 For enkelte institusjoner kan tallene inkludereformidling i samarbeid med andre kulturaktører.
2 Melafestivalen er gratis for publikum. Totalt antall publikumi 2008 er stipulert til om lag 350 000.
Kilde: Norsk teater - og orkesterforening.
Kap. 3323 Musikkformål
(i 1 000 kr) | ||||
---|---|---|---|---|
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
01 | Ymse inntekter | 28 280 | 32 404 | 33 441 |
16 | Refusjon av foreldrepenger | 402 | ||
18 | Refusjon av sykepenger | 1 303 | ||
Sum kap. 3323 | 29 985 | 32 404 | 33 441 |
Post 01 Inntekter ved Rikskonsertene
Posten gjelder Rikskonsertenes inntekter fra offentlige konserter, skolekonserter, barnehagekonserter og prosjektvirksomhet m.m., kap. 323, post 01.
Kap. 324 Scenekunstformål
(i 1 000 kr) | ||||
---|---|---|---|---|
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
01 | Driftsutgifter | 136 038 | 58 430 | 59 213 |
21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 59 624 | 66 101 | |
55 | Norsk kulturfond | 56 910 | 61 485 | 77 419 |
70 | Nasjonale institusjoner | 688 861 | 749 154 | 829 208 |
71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 255 175 | 278 175 | 307 029 |
72 | Knutepunktinstitusjoner | 2 550 | 2 662 | 3 512 |
73 | Region- og distriktsopera | 32 640 | 43 640 | 42 924 |
75 | Dans | 36 923 | 43 491 | 45 803 |
78 | Ymse faste tiltak | 45 582 | 61 472 | 93 414 |
Sum kap. 324 | 1 254 679 | 1 358 133 | 1 524 623 |
Kapitlet omfatter den statlige virksomheten Riksteatret, avsetning til scenekunst under Norsk kulturfond, fire nasjonale institusjoner, tretten region-/landsdelsinstitusjoner, en knutepunktinstitusjon, åtte region- og distriktsoperatiltak, Dansens Hus og en rekke faste tiltak. Tilskudd til tre operatiltak er på grunn av organisasjonsmessige endringer fra 2010 foreslått bevilget under kap. 323 Musikkformål, post 71 Region- og landsdelsinstitusjoner. I tillegg bevilges det midler til scenekunstformål over kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd.
Mål for 2010
Det legges til grunn følgende mål, jf. St.meld. nr. 32 (2007–2008) Bak kulissene og Innst. S. nr. 157 (2008–2009):
et profesjonelt tilbud av teater-, opera-, danseforestillinger og andre scenekunstuttrykk over hele landet
høy kvalitet gjennom utvikling og fornyelse
nå hele befolkningen
større mangfold
effektiv ressursutnyttelse
I tillegg til ovennevnte mål, vises det til forutsetninger for statlig tilskudd og viktige hensyn som forutsettes ivaretatt av alle kulturinstitusjoner, jf. omtale under programkategori 08.20 Kulturformål.
Budsjettforslag 2010
Budsjettforslaget for 2010 innebærer en økning på 154 mill. kroner totalt til scenekunstformål. Med budsjettforslaget for 2010 vil scenekunstformål samlet ha fått en økning på 584 mill. kroner i løpet av årene 2006–2010.
Post 01 Driftsutgifter
Riksteatret viser et bredt repertoar med 10–12 oppsetninger årlig på 74 faste spillesteder over hele landet. Repertoaret omfatter teaterforestillinger, herunder figurteater og forestillinger for barn og unge samt danseforestillinger. Riksteatrets produksjoner er dels egenproduserte og dels oppsetninger som er produsert i samarbeid med eller innkjøpt fra andre teatre og frie grupper.
Bevilgningen skal dekke utgifter for Riksteatret utenom turnévirksomheten samt visse fellestiltak.
Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Riksteatret får i merinntekter under kap. 3324, post 01 Ymse inntekter, jf. forslag til vedtak II, nr. 1.
Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres
Bevilgningen skal dekke utgifter til Riksteatrets turnévirksomhet.
Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Riksteatret får i merinntekter under kap. 3324, post 02 Billett- og salgsinntekter. Videre kan ubrukte merinntekter regnes med ved utregning av overførbart beløp på posten, jf. forslag til vedtak II, nr. 2.
Riksteatrets billett- og salgsinntekter har de senere årene vært høyere enn budsjettert. Inntektene foreslås derfor økt med 6 mill. kroner, jf. kap. 3324, post 02. Budsjettrammen under kap. 324, post 21 er økt tilsvarende.
Post 55 Norsk kulturfond
Bevilgningen under denne posten gjelder tilskudd ført opp i tabellen nedenfor.
Tilskudd til basisfinansiering for etablerte scenekunstgrupper er overført fra kap. 320, post 74 og styrket med 3 mill. kroner. Tilsagn om tilskudd gis for inntil fire år og kan fornyes på bakgrunn av søknad. Tilskuddsordningen for fri scenekunst er økt med 1,5 mill. kroner, og tilskuddsordningen for dans er økt med 1 mill. kroner. I tråd med St.meld. nr. 32 (2007–2008) Bak kulissene og Stortingets behandling, jf. Innst. S. nr. 157 (2008–2009), har et forslag om endring av forskriften om støtteordningen for fri scenekunst, slik at den åpner for tilskudd til visning av ferdige produksjoner og enkelte andre justeringer, vært på alminnelig høring. Ny forskrift vil bli fastsatt på bakgrunn av høringsrunden.
Tilskuddsordningen for gjestespill har endret navn til tilskuddsordningen for formidling av scenekunst og er økt med 0,5 mill. kroner.
I alt 3,5 mill. kroner er omdisponert til tilskudd til Dramatikkens Hus, jf. post 78, herunder 2,6 mill. kroner fra tilskuddsordningen for ny norsk dramatikk og annen scenetekst og 0,9 mill. kroner fra avsetningen til refusjon for oppsetninger av ny norsk og samisk dramatikk som er avviklet fra 2010.
Det er lagt inn 1,1 mill. kroner under avsetningen til Andre formål til pilotprosjekter som skal bidra til å utvikle profesjonelle dansemiljøer rundt om i landet. Norsk kulturråd skal fordele midlene etter kontakt med aktuelle miljøer. Det kan gis tilsagn om midler for inntil tre år. For å sikre forankring, forutsettes regional medfinansiering med 40 pst. av det offentlige tilskuddet.
Andre formål omfatter også tilskuddsordningen for koreografi og midler til annen prosjektstøtte.
Fordeling av bevilgningen:
(i 1 000 kr) | ||
---|---|---|
2009 | 2010 | |
Tilskuddsordningen for fri scenekunst | 26 111 | 27 611 |
Tilskuddsordningen for dans | 20 313 | 21 313 |
Tilskudd til basisfinansiering av frie scenekunstgrupper | 15 000 | |
Tilskuddsordningen for ny norsk dramatikk og annen scenetekst | 3 921 | 1 446 |
Tilskuddsordningen for formidling av scenekunst | 4 608 | 5 108 |
Andre formål | 6 532 | 6 941 |
Sum | 61 485 | 77 419 |
Post 70 Nasjonale institusjoner
Bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til de institusjonene som er ført opp i tabellen nedenfor. Staten dekker hele det offentlige driftstilskuddet til disse institusjonene.
Tilskuddet til de nasjonale institusjonene er økt, bl.a. for å dekke økte pensjonskostnader, jf. omtale i programkategorien.
Tilskuddet til Den Norske Opera & Ballett er økt med 54 mill. kroner. Med årets tilskuddsøkning har departementet fullført den omforente opptrappingsplanen for å styrke den kunstneriske virksomheten i det nye operahuset, lagt inn midler til økte kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold av operahuset og til helårsdrift av stipendiatordningen for sangsolister og repetitører som blir igangsatt høsten 2009. Det er videre lagt inn midler til økte pensjonskostnader, jf. omtale i programkategorien.
Tilskuddet til Nationaltheatret er økt med 11 mill. kroner, bl.a. for å sikre godt og systematisk vedlikehold av Nationaltheaterbygningen og til økte pensjonskostnader.
Fordeling av bevilgningen:
(i 1 000 kr) | ||
---|---|---|
2009 | 2010 | |
Den Nationale Scene | 90 623 | 96 623 |
Den Norske Opera & Ballett | 386 368 | 440 422 |
Det Norske Teatret | 128 077 | 137 077 |
Nationaltheatret | 144 086 | 155 086 |
Sum | 749 154 | 829 208 |
Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner
Bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til de institusjonene som er ført opp i tabellen nedenfor.
Det er lagt inn en økning av tilskuddet til Agder Teater, Carte Blanche, Haugesund Teater, Hedmark Teater/Teater Innlandet, Hordaland Teater, Hålogaland Teater, Nordland Teater, Rogaland Teater, Sogn og Fjordane Teater, Teater Ibsen, Teatret Vårt og Trøndelag Teater til økte pensjonskostnader, jf. omtale i programkategorien.
Tilskuddet til Hedmark Teater/Teater Innlandet er økt med 6 mill. kroner bl.a. i forbindelse med etableringen av Teater Innlandet. Teater Innlandet skal tilby scenekunst til et bredt publikum i Hedmark og Oppland og stimulere profesjonell teatervirksomhet og amatørteatervirksomhet i fylkene.
Tilskuddet til Rogaland Teater er økt med 4 mill. kroner, hvorav 1,4 mill. kroner er til styrking av arbeidet med å bygge opp et nasjonalt kompetansesenter for barne- og ungdomsteater.
Tilskuddet til Trøndelag Teater er økt med 4 mill. kroner.
Tilskuddet til Hålogaland Teater og Nordland Teater er begge økt med 2,5 mill. kroner.
Tilskuddet til Agder Teater er økt med 2 mill. kroner.
Tilskuddet til Teatret Vårt er økt med 1,9 mill. kroner, hvorav 1 mill. kroner til etablering av en filialscene for barneteater i Ålesund. Barneteatret skal utvikles i samarbeid med Jugendteatret i Ålesund.
Tilskuddet til Teater Ibsen er økt med 1,5 mill. kroner, bl.a. til utvidet virksomhet i Vestfold.
Tilskuddet til Haugesund Teater og Sogn og Fjordane Teater er begge økt med 1,5 mill. kroner.
Tilskuddet til Carte Blanche er økt med 0,8 mill. kroner, bl.a. til styrking av den internasjonale turnévirksomheten.
Tilskuddet til Hordaland Teater er økt med 0,4 mill. kroner.
Fordeling av bevilgningen:
(i 1 000 kr) | ||
---|---|---|
2009 | 2010 | |
Agder Teater | 17 633 | 19 633 |
Carte Blanche | 19 253 | 20 030 |
Haugesund Teater | 7 162 | 8 662 |
Hedmark Teater/Teater Innlandet | 12 688 | 18 688 |
Hordaland Teater | 8 787 | 9 229 |
Hålogaland Teater | 38 598 | 41 098 |
Nordland Teater | 19 907 | 22 407 |
Nord-Trøndelag Teater | 7 342 | 7 577 |
Rogaland Teater | 42 893 | 46 893 |
Sogn og Fjordane Teater | 14 261 | 15 761 |
Teater Ibsen | 19 305 | 20 805 |
Teatret Vårt | 16 431 | 18 331 |
Trøndelag Teater | 53 915 | 57 915 |
Sum | 278 175 | 307 029 |
Post 72 Knutepunktinstitusjoner
Bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til Peer Gynt-stemnet. Det er lagt inn et tilskudd på 3,5 mill. kroner til Peer Gynt-stemnet i 2010.
Post 73 Region- og distriktsopera
Bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til de operatiltakene som er ført opp i tabellen nedenfor.
Tilskuddene til Opera Nord og Musikkteater i Bodø er fra 2010 lagt inn i tilskuddet til Nordnorsk Opera og Symfoniorkester, jf. kap. 323 Musikkformål, post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner.
Musikkteater i Trondheim er fra 2009 fusjonert inn som en avdeling i Trondheim Symfoniorkester og tilskuddet er fra 2010 lagt inn i tilskuddet til Trondheim Symfoniorkester, jf. kap. 323, post 71.
Det er lagt inn tilskudd til OscarsborgOperaen med 1 mill. kroner forutsatt at det totale regionale tilskuddet til virksomheten for 2009 videreføres i 2010.
Tilskuddet til Opera Østfold og Operaen i Kristiansund er begge økt med 1 mill. kroner.
Tilskuddet til Opera Nordfjord, Opera Sør, Ringsakeroperaen og Steinvikholm musikkteater er alle økt med 0,5 mill. kroner.
Det er en forutsetning for det statlige driftstilskuddet til operatiltakene at det ordinære offentlige driftstilskuddet fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. forslag til vedtak V, nr. 4.
Fordeling av bevilgningen:
(i 1 000 kr) | ||
---|---|---|
2009 | 2010 | |
Den Nye Opera | 12 320 | 14 513 |
Opera Nordfjord | 2 391 | 2 891 |
Opera Sør | 3 576 | 4 076 |
Opera Østfold | 1 000 | 2 000 |
Operaen i Kristiansund | 11 524 | 12 524 |
OscarsborgOperaen | 1 000 | |
Ringsakeroperaen | 2 461 | 2 961 |
Steinvikholm Musikkteater | 2 459 | 2 959 |
Sum | 43 640 | 42 924 |
Post 75 Dans
Bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til de tiltakene som er ført opp i tabellen nedenfor.
Det er lagt inn en økning på 0,5 mill. kroner til CODA Oslo International Dance Festival til styrking av driften og gjennomføring av CODA-festivalen hvert annet år.
Tilskuddet til Danseinformasjonen er økt med 0,3 mill. kroner bl.a. til styrking av statistikkarbeidet.
Fordeling av bevilgningen:
(i 1 000 kr) | ||
---|---|---|
2009 | 2010 | |
Bårdar Danseteater, turné med avgangsklassen | 347 | 358 |
CODA Oslo Int. Dance Festival | 1 000 | 1 500 |
Danseinformasjonen | 3 369 | 3 669 |
Dansens Hus | 30 151 | 31 116 |
Oslo Danse Ensemble | 1 260 | 1 560 |
PRODA profesjonell dansetrening | 1 925 | 1 987 |
Rom for Dans | 1 500 | 1 548 |
Stellaris DansTeater | 3 939 | 4 065 |
Sum | 43 491 | 45 803 |
Post 78 Ymse faste tiltak
Posten omfatter midler til ulike faste tiltak.
Tilskuddet til Brageteatret er økt med 3,3 mill. kroner og tilskuddet til Østfold Teater er overført fra kap. 320, post 74 og økt med 3 mill. kroner til styrking av scenekunstvirksomheten i Østfold. Med denne økningen i tilskuddet til Brageteatret og Østfold Teater vil departementet innlede en prosess med tanke på status som region-/landsdelsinstitusjoner for de to teatrene, herunder at regionens finansieringsandel settes til minimum 30 pst. av det offentlige tilskuddet.
Tilskuddet til Dramatikkens Hus, som for 2009 ble gitt under kap 320, post 74, foreslås økt til 11,5 mill. kroner for 2010. Det Åpne teater inngår fra 2010 i Dramatikkens Hus, og tilskuddet som for 2009 ble bevilget under kap 320, post 74 er omdisponert til Dramatikkens Hus. I tilskuddet til Dramatikkens Hus inngår også 3,5 mill. kroner omdisponert fra kap 324, post 55, jf. omtale under posten. Det legges til grunn at Norsk kulturråds støtte til utvikling av scenetekst skjer bl.a. ut fra en samordning med Dramatikkens hus.
Tilskuddet til Norsk scenekunstbruk er økt med 4,9 mill. kroner, herunder 3,6 mill. kroner til utfasingen av spillemidler som med dette er gjennomført.
Det er lagt inn en økning på 2,3 mill. kroner til Norsk teaterråd bl.a. til forberedelse av internasjonal amatørteaterkongress i 2011, til styrking av det nettbaserte manusbiblioteket Dramas og medlemsorganisasjonenes virksomhet.
Det er lagt inn en økning på 1 mill. kroner til Akershus Teater.
Tilskuddet til BIT Teatergarasjen er økt med 1 mill. kroner til festivalene Meteor og Oktoberdans.
Tilskuddet til Teater Manu er økt med 0,6 mill. kroner.
Tilskuddet til Den Unge Scenen er økt med 0,25 mill. kroner, bl.a. til å innlemme Hordaland i prosjektet.
Tilskuddet til Teaterhuset Avant Garden er økt med 0,25 mill. kroner.
Tilskuddet til Black Box Teater er økt med 0,2 mill. kroner.
Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til i 2010 under denne posten følger som trykt vedlegg, jf. vedlegg 2.
Rapport 2008
Mål
For 2008 ble det lagt til grunn følgende mål:
å legge til rette for at alle kan få tilgang til et stabilt mangfold av ulike kunst- og kulturtilbud av høy kunstnerisk og faglig kvalitet
Rapport
Rapporten omfatter aktivitets-, publikums- og økonomiresultater for de scenekunstinstitusjonene som er omfattet av mål- og resultatstyringen, dvs. Riksteatret, Den Norske Opera & Ballett, Carte Blanche og teatre med status som nasjonale institusjoner og region-/landsdelsinstitusjoner, samt Peer Gynt-stemnet. Oppnådde resultater ved Beaivváš Sámi Teáhter, som mottar offentlig tilskudd gjennom Sametinget av bevilgningen under kap. 320 Allmenne kulturformål, post 53 Samiske kulturformål, skal fra rapporteringen for 2008 inngå i årsrapporten i den årlige budsjettproposisjonen slik at resultatene blir sett i sammenheng med de øvrige scenekunstinstitusjonene med fast årlig støtte, jf. St.meld. nr. 32 (2007–2008) Bak kulissene og Innst. S. nr. 157 (2008–2009). Aktivitetstallene for 2008 er levert av Riksteatret og Norsk teater- og orkesterforening på oppdrag fra Kultur- og kirkedepartementet.
Riksteatret
I 2008 spilte Riksteatret 541 forestillinger på turné samt 136 forestillinger/prøveforestillinger i Oslo. Forestillingene var fordelt på 13 produksjoner med et samlet publikum på 136 897. For 2007 var de tilsvarende tallene 492 turnéforestillinger og 110 forestillinger/prøveforestillinger i Oslo fordelt på 11 produksjoner med et samlet publikum på 153 923. Åtte oppsetninger var egenproduksjoner, mens fem var produsert i samarbeid med andre teatre, kunstinstitusjoner og frie grupper. Rogaland Teater var hovedsamarbeidspartner i 2008.
Riksteatret legger vekt på tett samarbeid med arrangørene for å sikre profesjonaliteten i formidlingsarbeidet og derved styrke publikumsoppslutningen. Etterspørselen etter Riksteatrets tilbud viser at det blir stadig mer attraktivt å være arrangør for teatret.
Tabell 9.15 Antall forestillinger per fylke fordelt etter type produksjoner:
2006 | 2007 | 2008 | ||||
---|---|---|---|---|---|---|
Fylke | Egenprod. | Samarb.-prod. | Egenprod. | Samarb.-prod. | Egenprod. | Samarb.-prod. |
Østfold | 5 | 3 | 5 | 3 | 8 | 3 |
Akershus | 5 | 3 | 7 | 3 | 12 | 1 |
Hedmark | 16 | 11 | 15 | 7 | 13 | 9 |
Oppland | 20 | 15 | 19 | 11 | 20 | 15 |
Buskerud | 16 | 14 | 20 | 12 | 22 | 12 |
Vestfold | 14 | 15 | 14 | 9 | 17 | 14 |
Telemark | 15 | 14 | 17 | 13 | 19 | 10 |
Aust-Agder | 12 | 13 | 15 | 7 | 13 | 11 |
Vest-Agder | 13 | 10 | 15 | 9 | 16 | 9 |
Rogaland | 18 | 18 | 20 | 12 | 51 | 53 |
Hordaland | 5 | 3 | 6 | 5 | 7 | 4 |
Sogn og Fjordane | 13 | 12 | 12 | 17 | 22 | 4 |
Møre og Romsdal | 19 | 18 | 15 | 58 | 30 | 8 |
Sør-Trøndelag | 10 | 6 | 16 | 12 | 21 | 7 |
Nord-Trøndelag | 17 | 12 | 23 | 14 | 24 | 9 |
Nordland | 20 | 15 | 17 | 22 | 27 | 8 |
Troms | 12 | 14 | 9 | 15 | 19 | 7 |
Finnmark | 10 | 7 | 11 | 7 | 15 | 1 |
Sum 1 | 240 | 203 | 256 | 236 | 356 | 185 |
1 I 2008 kommer i tillegg 136 prøvevisninger/ordinære forestillinger i Oslo.
Kilde: Riksteatret.
Norsk kulturfond
Norsk kulturråd forvalter midler til produksjon og formidling av scenekunst utenfor de faste institusjonene.
Særskilte innsatsområder i 2008 har vært scenekunst og offentlighet, scenekunst for og blant barn og unge, kulturelt mangfold, sjangermangfold, produksjon og formidling samt internasjonalisering. I tildelingene ble det lagt vekt på flerårige prosjekter, sjangerspredning, nyrekruttering og geografisk spredning.
På scenekunstområdet ble det i 2008 behandlet 926 søknader, hvorav 293 eller 32 pst. fikk tilskudd. Forholdet mellom søknadssum og tildelinger var 25 pst. For 2007 var antallet 991 søknader og 294 tildelinger. For 2006 mottok Norsk kulturråd 817 søknader, hvorav 295 fikk støtte. Forholdet mellom søknadssum og tildeling i 2007 og 2006 var hhv. 19,6 pst. og 22,3 pst.
I 2008 ble det gitt tilskudd til 56 prosjektet med barn og unge som målgruppe. Tilsvarende tall for 2007 var 12 prosjekter.
Med tilskudd fra Norsk kulturråd ble det i 2008 vist 2 288 forestillinger innen scenekunst, hvorav 745 var danseforestillinger. 1 397 forestillinger var for barn og unge. Tilsvarende tall for 2007 var 1 158 forestillinger innen scenekunst, 326 danseforestillinger og 865 forestillinger for barn og unge. Disse forestillingene fikk produksjonstilskudd fra Norsk kulturråd i 2008 og tidligere år.
Arbeidet med å sikre kulturelt mangfold ble intensivert i 2008. Det ble gitt tilskudd til 56 prosjekter. Antall tilskudd i 2007 var 23.
Tabell 9.16 Innvilgede søknader fra tilskuddsordninger under Norsk kulturfond 2006–2008:
2006 | 2007 | 2008 | |
---|---|---|---|
Tilskuddsordningen for fri scenekunst – teater | 66 | 72 | 54 |
Tilskuddsordningen for fri scenekunst – dans | 44 | 45 | 31 |
Tilskuddsordningen for ny norsk dramatikk og annen scenetekst | 38 | 14 | 43 |
Tilskuddsordningen for gjestespill | 60 | 52 | 57 |
Historiske spill/friluftspill | 23 | 16 | 21 |
Tabell 9.17 Norsk kulturråds fordeling av midler i 2008 til ulike formål:
( i 1000 kr) | |
---|---|
2008 | |
Tilskuddsordning for fri scenekunst – teater | 23 111 |
Tilskuddsordningen for fri scenekunst – dans | 18 313 |
Tilskuddsordningen for ny dramatikk og annen scenetekst | 3 621 |
Tilskuddsordningen for gjestespill | 3 608 |
Andre formål | 8 257 |
Sum | 56 910 |
Tilskuddsinstitusjonene
For den enkelte institusjon kan aktiviteten, publikumsoppslutningen og det økonomiske resultatet variere betydelig fra et år til annet.
10 av 19 institusjoner fikk negativt årsresultat i 2008. Alle institusjoner, med unntak av Den Norske Opera & Ballett, hadde ved utgangen av 2008 positiv egenkapital, jf. tabell 9.18.
Den Norske Opera & Ballett flyttet ved årsskiftet 2007/2008 inn i det nye operahuset i Bjørvika. Operahuset ble offisielt åpnet 12. april 2008. Den Norske Opera & Ballett fikk i 2008 et underskudd på 15,1 mill. kroner, hvorav 11,5 mill. kroner er engangskostnader som kan knyttes til avvikling av leieforholdet av Folketeaterbygningen. Den ordinære driften ga et underskudd på 3,6 mill. kroner på grunn av at energi- og driftskostnader i det nye operahuset ble høyere enn forutsatt i 2008.
Det Norske Teatret fikk et underskudd på 6,2 mill. kroner i 2008 og har et samlet udekket tap på 7,6 mill. kroner. Teatret har lagt en plan for å dekke dette inn innen utgangen av 2010.
Den samlede produksjonsaktiviteten i 2008 var høyere enn i 2007, og det ble vist i alt 7 118 forestillinger fordelt på 405 produksjoner, jf. tabell 9.19.
Den samlede publikumsoppslutningen i 2008 var høyere enn i 2007. Totalt var det omlag 1 456 000 besøkende, jf. tabell 9.19. Publikum på billetterte arrangement utgjorde omlag 1 395 000. Tre nye institusjoner som det rapporteres for fra 2008 stod for til sammen 12 oppsetninger, 198 forestillinger og en publikumsoppslutning på 56 450. I tillegg hadde Peer Gynt-stemnet 44 arrangementer.
For 2008 rapporteres det om et publikumsbesøk på turnéforestillinger på 318 031 fordelt på 1 901 forestillinger, jf. tabell 9.21. Riksteatret stod for 28,5 pst. av institusjonenes turnétilbud og 35,2 pst. av publikumsbesøket i 2008, mens region-/landsdelsinstitusjonene og Beaivváš Sámi Teáhter stod for 71,5 pst. av turnéforestillingene og 64,8 pst. av publikumsbesøket på disse forestillingene.
For å gjøre opera og ballett tilgjengelig for et bredt publikum, har Den Norske Opera & Ballett inngått en transmisjonsavtale med NRK som innebærer inntil to helaftens TV-produksjoner og inntil seks helaftens radioproduksjoner per kalenderår. Åpningsforestillingen i det nye operahuset ble direktesendt i NRK/TV for et seertall på 729 000. TV-dokumentaren om byggingen av operahuset hadde 393 000 seere. Fem forestillinger ble tatt opp av NRK Radio, og hadde 140 000 lyttere.
Institusjonene avgir en utvidet rapport om sin virksomhet til departementet som inngår i en samlet vurdering av institusjonenes måloppnåelse.
Tabell 9.18 Økonomiske nøkkeltall for tilskuddsinstitusjonene i 2008:
(i 1 000 kr) | |||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Institusjon | Statlig driftstilskudd | Reg. drifts- tilskudd | Andreinntekter | Driftskostnader | Driftsres. | Årsresultat | Egenkap. per 31.12.08 | Antall årsverk | |
Agder Teater1 | 16 133 | 7 867 | 7 575 | 32 236 | -661 | -1 438 | 2 891 | 45 | |
Beaivváš Sámi Teáhter2 | 15 415 | 873 | 16 291 | -3 | 24 | 392 | 17 | ||
Carte Blanche | 17 753 | 7 609 | 1 896 | 28 039 | -781 | -257 | 2 244 | 30 | |
Den Nationale Scene | 85 623 | 30 2093 | 114 103 | 1 729 | 3 308 | 7 838 | 161 | ||
Den Norske Opera & Ballett | 346 138 | 132 549 | 483 272 | -4 585 | -15 129 | -7 097 | 564 | ||
Det Norske Teatret | 121 721 | 37 857 | 166 973 | -7 395 | -6 194 | 19 474 | 210 | ||
Haugesund Teater | 6 162 | 2 742 | 7 083 | 17 208 | -1 221 | -1 076 | 647 | 14 | |
Hedmark Teater | 10 688 | 4 757 | 3 701 | 18 613 | 533 | 700 | 868 | 25 | |
Hordaland Teater | 7 787 | 3 502 | 3 471 | 15 229 | -469 | -404 | 959 | 10 | |
Hålogaland Teater | 36 598 | 15 685 | 10 139 | 60 100 | 2 322 | 3 626 | 11 256 | 73 | |
Nationaltheatret | 135 379 | 49 6934 | 183 974 | 1 098 | 1 511 | 22 734 | 241 | ||
Nord-Trøndelag Teater | 5 842 | 5 453 | 2 063 | 16 185 | -2 827 | -2 832 | 5 | 11 | |
Nordland Teater | 18 907 | 8 103 | 3 815 | 27 923 | 2 902 | 306 | 3 064 | 28 | |
Peer Gynt-stemnet | 2 550 | 845 | 23 899 | 31 403 | -4 109 | -4 361 | 5 658 | 11 | |
Rogaland Teater | 38 893 | 18 410 | 28 820 | 94 620 | -8 497 | -6 829 | 24 723 | 107 | |
Sogn og Fjordane Teater | 13 261 | 5 684 | 1 444 | 21 011 | -622 | -490 | 119 | 23 | |
Teater Ibsen | 17 805 | 7 631 | 3 370 | 28 697 | 109 | 307 | 946 | 30 | |
Teatret Vårt | 14 931 | 6 400 | 3 115 | 24 035 | 411 | 550 | 3 266 | 26 | |
Trøndelag Teater | 50 415 | 21 606 | 21 538 | 93 224 | 335 | 1 376 | 10 907 | 165 | |
Sum | 946 586 | 132 542 | 1 080 227 | 1 473 136 | -21 731 | -27 302 | 110 889 | 1 791 |
1 Agder Teater driver også kulturhuset for Kristiansand kommune. Tallene for Agder Teater gjelder bare teaterdriften så nær som årsresultat, egenkapital og årsverk, hvor kulturhusdriften er inkludert.
2 Beaivváš Sámi Teáhter får fast årlig driftstilskudd fra Sametinget og Kautokeino kommune som i 2008 utgjorde hhv 14,6 mill. kroner og 0,8 mill. kroner.
3 Den Nationale Scene fikk i 2008 i tillegg et tilskudd på 2 mill. kroner fra kap. 320 Allmenne kulturformål, post 73 Nasjonale kulturbygg til utbedringer av teaterbygningens tak.
4 Nationaltheatret fikk i 2008 i tillegg et tilskudd på 0,5 mill. kroner øremerket Den Internasjonale Ibsenprisen fra kap. 326 Språk,- litteratur- og bibliotekformål, post 76 Ibsenpris m.m.
5 Nord-Trøndelag Teater er organisert som en fylkeskommunal virksomhet.
Kilde: Institusjonenes årsregnskap for 2008 og budsjettsøknader for 2010.
Tabell 9.19 Hovedtall for virksomheten ved Riksteatret og tilskuddsinstitusjonene 2006–2008:
Totalt antall oppsetninger | Totalt antall forestillinger | Totalt antall publikum | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
2006 | 2007 | 2008 | 2006 | 2007 | 2008 | 2006 | 2007 | 2008 | |
Agder Teater | 24 | 43 | 34 | 346 | 285 | 302 | 53 157 | 39 120 | 43 461 |
Beaivváš Sámi Teáhter | 6 | 77 | 6 372 | ||||||
Carte Blanche | 9 | 9 | 9 | 69 | 98 | 61 | 20 709 | 20 027 | 14 697 |
Den Nationale Scene | 39 | 19 | 36 | 635 | 572 | 742 | 113 701 | 100 085 | 142 035 |
Den Norske Opera & Ballett | 40 | 29 | 22 | 192 | 191 | 183 | 138 913 | 135 761 | 187 333 |
Det Norske Teatret | 54 | 20 | 59 | 948 | 977 | 984 | 199 852 | 190 026 | 175 064 |
Haugesund Teater | 41 | 38 | 38 | 217 | 213 | 149 | 39 027 | 41 570 | 29 170 |
Hedmark Teater | 13 | 18 | 11 | 229 | 163 | 206 | 22 431 | 17 568 | 17 762 |
Hordaland Teater | 10 | 13 | 25 | 279 | 268 | 347 | 43 221 | 41 025 | 53 668 |
Hålogaland Teater | 7 | 19 | 22 | 122 | 328 | 500 | 30 580 | 65 963 | 62 352 |
National-theatret | 80 | 51 | 57 | 1 037 | 709 | 771 | 244 333 | 198 442 | 212 365 |
Nord-Trøndelag Teater | 6 | 121 | 20 078 | ||||||
Nordland Teater | 16 | 16 | 25 | 291 | 259 | 277 | 28 386 | 29 214 | 25 656 |
Peer Gynt-stemnet 1 | 30 000 | ||||||||
Riksteatret 2 | 10 | 11 | 13 | 512 | 602 | 677 | 97 254 | 156 923 | 136 897 |
Rogaland Teater | 13 | 19 | 15 | 633 | 706 | 744 | 116 522 | 129 370 | 144 253 |
Sogn og Fjordane Teater | 9 | 12 | 10 | 284 | 157 | 186 | 20 855 | 16 936 | 17 987 |
Teater Ibsen | 16 | 9 | 9 | 309 | 213 | 134 | 31 622 | 21 011 | 16 653 |
Teatret Vårt | 6 | 10 | 8 | 353 | 276 | 282 | 37 923 | 39 451 | 31 861 |
Trøndelag Teater | 21 | 29 | 23 | 618 | 488 | 485 | 142 780 | 114 053 | 108 229 |
Sum | 408 | 365 | 428 | 7 074 | 6 505 | 7 228 | 1 381 266 | 1 356 545 | 1 475 893 |
Sum justert for gjestespill 3 | 402 | 357 | 405 | 7 016 | 6 462 | 7 118 | 1 358 512 | 1 351 913 | 1 456 492 |
1 Tallene for Riksteatret inkluderer prøvevisninger samt ordinære forestillinger i Oslo og oppsetninger som ble formidlet fra andre teatre/frie grupper.
2 Knutepunktet Peer Gynt-stemnet hadde 44 arrangementer i 2008 for et samlet publikum på 30 000. Antall publikum på billeterte arrangement var 25 000.
3 Når teatrene gjestespiller hos hverandre, rapporterer begge institusjoner om tilknyttede resultater. I 2008 dreide dette seg om til sammen 23 oppsetninger med 110 forestillinger og et publikumstall på 19 401.
Kilde: Norsk teater- og orkesterforening og Beaivváš Sámi Teáhter.
Tabell 9.20 Spesifikasjon av publikumstallene ved Riksteatret og tilskuddsinstitusjonene 2008:
Antall publikum billetterte arrangement | Antall publikum ordinære billetter | Antall publikum fri- og sponsor-billetter | |
---|---|---|---|
Agder Teater | 35 230 | 31 953 | 3 277 |
Beaivváš Sámi Teáhter | 5 724 | 5 076 | 648 |
Carte Blanche | 14 697 | 13 431 | 1 266 |
Den Nationale Scene | 140 990 | 126 756 | 14 234 |
Den Norske Opera & Ballett | 178 846 | 161 001 | 17 845 |
Det Norske Teatret | 135 903 | 123 127 | 12 776 |
Haugesund Teater | 29 170 | 25 904 | 3 266 |
Hedmark Teater | 16 674 | 15 494 | 1 180 |
Hordaland Teater | 53 668 | 52 128 | 1 540 |
Hålogaland Teater | 61 676 | 56 059 | 5 617 |
Nationaltheatret | 212 365 | 190 161 | 22 204 |
Nord-Trøndelag Teater | 20 078 | 19 047 | 1 031 |
Nordland Teater | 22 958 | 18 010 | 4 948 |
Peer Gynt-stemnet | 25 000 | 23 700 | 1 300 |
Riksteatret | 131 405 | 119 063 | 12 342 |
Rogaland Teater | 137 854 | 118 313 | 19 541 |
Sogn og Fjordane Teater | 17 987 | 16 837 | 1 150 |
Teater Ibsen | 14 971 | 13 289 | 1 682 |
Teatret Vårt | 31 861 | 28 702 | 3 159 |
Trøndelag Teater | 107 791 | 98 762 | 9 029 |
Sum | 1 394 848 | 1 256 813 | 138 035 |
Kilde: Norsk teater- og orkesterforening og Beaivváš Sámi Teáhter.
Tabell 9.21 Scenekunstinstitusjonenes turnévirksomhet i Norge 2006–2008:
Antall forestillinger | Publikumsbesøk | |||||
---|---|---|---|---|---|---|
2006 | 2007 | 2008 | 2006 | 2007 | 2008 | |
Agder Teater | 54 | 56 | 59 | 4 717 | 4 875 | 5 331 |
Beaivváš Sámi Teáhter | 22 | 948 | ||||
Carte Blanche | 20 | 48 | 22 | 7 463 | 8 441 | 6 100 |
Den Nationale Scene | 14 | 5 | 23 | 1 038 | 386 | 1 665 |
Den Norske Opera & Ballett | 35 | 45 | 19 | 14 658 | 17 589 | 4 025 |
Det Norske Teatret | 58 | 21 | 47 | 20 353 | 1 629 | 3 839 |
Haugesund Teater | 39 | 186 | 9 | 4 324 | 4 397 | 4 854 |
Hedmark Teater | 191 | 117 | 150 | 17 831 | 14 269 | 12 682 |
Hordaland Teater | 102 | 64 | 6 | 10 875 | 8 723 | 19 794 |
Hålogaland Teater | 35 | 128 | 95 | 3 740 | 20 984 | 20 100 |
Nationaltheatret | 83 | 31 | 67 | 17 760 | 8 526 | 20 733 |
Nord-Trøndelag Teater | 102 | 17 363 | ||||
Nordland Teater | 147 | 154 | 139 | 15 515 | 16 232 | 13 186 |
Riksteatret | 443 | 492 | 541 | 77 733 | 129 482 | 111 954 |
Rogaland Teater | 70 | 6 | 191 | 7 244 | 3 231 | 27 774 |
Sogn og Fjordane Teater | 263 | 135 | 159 | 19 169 | 13 800 | 15 360 |
Teater Ibsen | 249 | 108 | 80 | 26 841 | 9 578 | 7 931 |
Teatret Vårt | 178 | 148 | 129 | 21 197 | 28 598 | 20 586 |
Trøndelag Teater | 4 | 41 | 2 208 | 3 806 | ||
Sum | 1 985 | 1 744 | 1 901 | 272 666 | 290 740 | 318 031 |
Kilde: Norsk teater- og orkesterforening og Beaivváš Sámi Teáhter.
Kap. 3324 Scenekunstformål
(i 1 000 kr) | ||||
---|---|---|---|---|
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
01 | Ymse inntekter | 32 800 | 100 | 103 |
02 | Billett- og salgsinntekter m.m. | 19 900 | 25 900 | |
15 | Refusjon arbeidsmarkedstiltak | 2 | ||
16 | Refusjon av foreldrepenger | 424 | ||
18 | Refusjon av sykepenger | 1 485 | ||
Sum kap. 3324 | 34 711 | 20 000 | 26 003 |
Post 01 Ymse inntekter
Posten omfatter ymse inntekter.
Post 02 Billett- og salgsinntekter
Inntektene gjelder salg av billetter og program m.m., jf. kap. 324, post 21. Inntektene har i de senere år vært høyere enn budsjettert. Inntektene foreslås derfor økt med 6 mill. kroner. Bevilgningen under kap. 324, post 21 er økt tilsvarende.
Kap. 325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer
(i 1 000 kr) | ||||
---|---|---|---|---|
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
01 | Driftsutgifter, kan nyttes under post 73, kan nyttes under kap. 326 post 01 | 64 808 | 65 291 | 66 131 |
21 | Spesielle driftsutgifter | 36 941 | 35 000 | 36 120 |
73 | Prosjekt- og utviklingstiltak, kan nyttes under post 01 | 26 902 | 26 902 | 34 763 |
78 | Ymse tiltak | 3 000 | ||
Sum kap. 325 | 128 651 | 130 193 | 137 014 |
Kapitlet omfatter drifts- og prosjektmidler til det felles faglig-administrative samordnings- og utviklingsorganet for arkiv-, bibliotek- og museumsfeltet, ABM-utvikling - Statens senter for arkiv, bibliotek og museum (ABM-utvikling).
Mål for 2010
Det legges til grunn følgende mål:
bidra til at arkiv, bibliotek og museum blir styrket som aktive og aktuelle samfunnsinstitusjoner
fremme læring og kunnskaps- og kulturformidling
fremme utvikling av digitalt innhold og tjenester
fremme utvikling og sikring av samlinger
fremme samhandling og nytenkning innenfor organisasjons- og nettverksbygging
I tillegg til ovennevnte mål vises det til viktige hensyn – bl.a. tiltak rettet mot barn og unge, ivaretakelse av likestilling og mangfoldsperspektiv - som forutsettes ivaretatt av alle kulturinstitusjoner, jf. omtale under programkategori 08.20 Kulturformål.
Budsjettforslag 2010
Post 01 Driftsutgifter
Posten skal dekke lønns- og driftsutgifter til ABM-utvikling.
ABM-utvikling ble etablert i 2003 for å fremme en helhetlig tenkning rundt arkiv, bibliotek og museum. Statens bibliotektilsyn, Riksbibliotektjenesten og Norsk museumsutvikling gikk inn i virksomheten. ABM-utvikling driver aktivt, strategisk utviklingsarbeid for å samordne, effektivisere og styrke arkiv-, bibliotek- og museumsfeltet. Målet er at institusjonene og sektorene skal settes bedre i stand til å løse faglige oppgaver og til å møte nye utfordringer i samfunnet samt arbeide med hele spekteret av funksjoner innenfor arkiv, bibliotek og museum. ABM-utvikling arbeider dessuten på tvers av faglige sektorgrenser og ivaretar departementsovergripende samarbeidsoppgaver i tilknytning til arkiv-, bibliotek- og museumsfeltet.
Regjeringen la i april 2009 fram de to meldingene St.meld. nr. 24 (2008–2009) Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv og St.meld. nr. 23 (2008–2009) Bibliotek. Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid, jf. omtale under programkategori 08.20 Kulturformål. Begge meldingene omhandler arkiv-, bibliotek- og museumsspørsmål og bl.a. ABM-utviklings oppgaver. I digitaliseringsmeldingen slås det fast at ABM-utvikling skal ha koordinerende og tilretteleggende oppgaver for digitaliseringsarbeid for museer og privatarkiv utenfor Arkivverket. Ifølge bibliotekmeldingen vil departementet i samråd med andre relevante departement vurdere om det kan være tjenlig med en nærmere samordning eller sammenslåing av bibliotekoppgaver i Nasjonalbiblioteket og ABM-utvikling, eventuelt om det kan være en løsning å overføre bibliotekoppgaver til Nasjonalbiblioteket. I bibliotekmeldingen er det videre foreslått å prøve ut en mer fleksibel organisering av folkebibliotektjenestene og å prøve ut samarbeidsmodeller for eksempel etter vertskommunemodellen. Det er også foreslått en frivillig ordning med samarbeidsavtaler mellom staten og fylkeskommunene, og en ordning med modellbibliotek vil bli iverksatt. Det er også foreslått en satsing på forskning, kunnskapsutvikling og kompetanseheving. 2010 vil bli et nasjonalt leseår som start på et leseløft i perioden 2010-2014.
ABM-utvikling arbeider til enhver tid med interne og eksterne prosjekter som reflekterer hovedsatsingsområdene. Prosjektmidler tildeles etter søknad eller til prosjekter initiert av ABM-utvikling. ABM-utvikling forvalter også faste tilskuddsordninger på kap. 326, 328 og 329 samt midler knyttet til oppdragsvirksomhet.
Posten kan overskrides med inntil samme beløp som ABM-utvikling får i merinntekter under kap. 3325, post 01 Ymse inntekter, jf. forslag til vedtak II, nr. 1.
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Bevilgningen under denne posten skal dekke oppdragsvirksomhet ved ABM-utvikling. Bevilgningen kan bare benyttes i samme omfang som det kan skaffes inntekter.
Posten kan overskrides med inntil samme beløp som ABM-utvikling får i merinntekter under kap. 3325, post 02 Inntekter ved oppdrag, jf. forslag til vedtak II, nr. 1.
Post 73 Prosjekt- og utviklingstiltak
Denne posten skal dekke et variert spekter av samarbeids- og prosjekttiltak innenfor arkiv-, bibliotek- og museumsområdet.
Prosjektmidler er en viktig forutsetning for at ABM-utvikling skal fungere etter hensikten. Midlene kan brukes både til egeninitierte prosjekter og til å støtte tiltak i regi av andre aktører.
Hoveddelen av midlene blir utlyst av ABM-utvikling. En forutsetning for støtte er at midlene går til prosjekter som er nyskapende og har overføringsverdi til større grupper av institusjoner.
Områder som vil bli særlig prioritert, er samarbeid mellom arkiv, bibliotek og museer, nye former for samarbeid innenfor de enkelte sektorene og på tvers av forvaltningsgrenser, formidling i form av kompetanseoppbygging, nye metoder og bruk av nye medier, bevaring, herunder kompetanseoppbygging og samarbeidstiltak innenfor sikring og bevaring, ny bruk av digital teknologi i bevaring, tilgjengeliggjøring og formidling av kunnskaps- og opplevelseskilder, utvikling av metoder for bevaring, tilgjengeliggjøring og formidling av digitalt skapt informasjon, dokumentasjon og formidling av minoritetskulturer og det multikulturelle samfunn. Videre kan det gis støtte til vitensentre. Vitensentre er interaktive tilbud til barn og unge som skal gi mulighet til læring gjennom eksperimenter og erfaring.
I St.meld. nr. 23 (2008-2009) Bibliotek tas det til orde for, i fellesskap med Kunnskapsdepartementet, å legge til rette for at 2010 blir et nasjonalt leseår, som starten på et leseløft i perioden 2010-2014. Siktemålet skal være en styrking av leseglede og lesekompetanse hos barn, unge og voksne. Regjeringen foreslår å bevilge 6 mill. kroner til gjennomføring av denne satsingen i 2010. ABM-utvikling er utpekt som sekretariat for tiltaket og vil utvikle det i samarbeid med relevante fagmiljøer og aktører. Målsettingen er en nasjonal, helhetlig lesepolitikk med sikte på å styrke lesekompetansen i hele landet.
Departementet foreslår å bevilge 1 mill. kroner til videreføring av den interaktive formidlingstjenesten Digitalt fortalt i 2010, som en oppfølging av St.meld. nr. 24 (2008-2009) Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv.
Fra og med budsjettåret 2007 har ABM-utvikling disponert midler til digitaliseringsformål. Disse midlene er videreført også i budsjettet for 2010. Det skal imidlertid presiseres at disse forutsettes benyttet til museums- og privatarkivformål. Digitaliseringsoppgaver på bibliotekområdet skal, slik det er konkludert i St.meld. nr. 24 (2008-2009), ivaretas av Nasjonalbiblioteket. Likeledes skal digitaliseringsoppgaver i tilknytning til statlige arkiver ivaretas av Arkivverket.
Rapport 2008
Mål
For 2008 ble det lagt til grunn følgende mål:
sikre den materielle og immaterielle kulturarven fra fortid og samtid som uerstattelig kilde til innsikt, identitet og opplevelse
Rapport
For ABM-utviklings del innebærer dette å bidra til at arkiv, bibliotek og museum blir styrket som aktive og aktuelle samfunnsinstitusjoner.
I 2008 hadde ABM-utvikling et budsjett til drift samt prosjekt- og utviklingstiltak på 91,7 mill. kroner. I tillegg forvaltet ABM-utvikling faste tilskuddsordninger på til sammen 72,7 mill. kroner, spillemidler for 1,7 mill. kroner og 36,9 mill. kroner knyttet til oppdragsvirksomhet (Nordbok-sekretariat og konsortieavtaler).
ABM-utvikling fordelte i 2008 38,3 mill. kroner i prosjektmidler. Midlene ble fordelt slik:
(i mill. kr) | |
---|---|
Prosjekt for hele abm-sektoren | 6,0 |
Prosjekt for arkivsektoren | 3,0 |
Prosjekt for arkiv- og museumssektoren | 1,7 |
Prosjekt for arkiv- og biblioteksektoren | 0,1 |
Prosjekt for biblioteksektoren | 15,8 |
Prosjekt for museumssektoren | 11,7 |
Sum | 38,3 |
For å nå målet om å styrke arkiv, bibliotek og museum som aktuelle samfunnsinstitusjoner, arbeidet ABM-utvikling med fire prioriterte arbeidsområder i 2008:
Fremme læring, kunnskaps- og kulturformidling
ABM-utvikling støttet en rekke satsinger innen kunnskapsformidling i 2008.
Mye av oppmerksomheten ble i 2008 rettet mot Mangfoldsåret, bl.a. ble det gitt økonomisk støtte til 18 mangfoldsprosjekter.
Prosjekter som tar opp aktuelle samtidsspørsmål og kontroversielle tema, har vært prioritert. BRUDD og Hot Spot, som begge er initiert av ABM-utvikling, er videreført. Det er de vanskelige og marginaliserte historiene som fremheves, og formidlingen er problemorientert og kritisk. Hensikten er å gjøre arkiv-, bibliotek- og museumsinstitusjoner mer samfunnsaktuelle og -relevante, aktive og kritiske. Ett eksempel er en Hot Spot om tuberkulosesmittede barn på sanatorium, som fikk mye positiv omtale.
Fremme utvikling av digitalt innhold og tjenester
Arkiv, bibliotek og museum har i stor grad hatt data lagret i små, lokale databaser. Dette har gjort det vanskelig å utvikle nye og gode tjenester på Internett. I 2008 bevilget derfor ABM-utvikling midler til arbeidet med nasjonale fellesløsninger for de tre sektorene. I arkivsektoren ble pengene brukt til utvikling av en sentral databaseløsning, basert på arkivløsningen Asta. I samarbeid med Nasjonalbiblioteket arbeides det med et felles biblioteksøk. Museene fikk midler for å utvikle sentrale løsninger for gjenstander, foto og kunst i museene, basert på programvaren Primus.
ABM-utvikling tok initiativ til og bevilget midler til å få i gang planarbeid om abm-samarbeid og nettbasert formidling i 2008. Ti fylker søkte og Vestfold, Møre og Romsdal og Nordland ble valgt ut etter samtaler med alle søkerne. Målsettingen med planarbeidet er at abm-institusjoner, ulike forvaltningsnivå og brukere i regionen utvikler gode samarbeidsmodeller og digitale tjenester.
I 2008 ble det arbeidet videre med ABM-søk, en søketjeneste på tvers av sektorene. En pilot for ABM-søk ble avsluttet i 2008.
ABM-utvikling drifter nettstedet Kulturnett.no, den offisielle portalen til norsk kultur på nett. Kulturnettet hadde i 2008 i snitt 90 000 besøk per måned.
Fremme utvikling og sikring av samlinger
For å fremme utvikling og sikring av samlinger, igangsatte ABM-utvikling en rekke prosjekter. En firedel av privatarkivene i Norge befinner seg i museene. ABM-utvikling og Riksarkivaren satte derfor i gang prosjektet «Privatarkiv i museene». Prosjektets hovedmål er at privatarkiv i konsoliderte museum skal få bedre oppbevaringsforhold, og bli mer tilgjengelige for brukerne. I 2008 er det gjennomført pilotprosjekt i fire fylker.
I flere år har ABM-utvikling arbeidet med en landsomfattende tilstandsvurdering av museumssamlinger. I 2008 ble arbeidet fullført. Målet med vurderingen har vært å informere om status og behov for registrering, sikring og bevaring på lokalt, regionalt og nasjonalt plan. Sluttrapporten vil danne grunnlaget for videre satsing på samlingsforvaltning i flere år framover.
ABM-utvikling avsluttet arbeidet med en standard for katalogisering av kulturhistoriske gjenstander i 2008. Den endelige standarden, basert på høringsinnspill, ble publisert som ABM-skrift #48: Standard for gjenstandskatalogisering.
Fremme samhandling og nytenking innenfor organisasjons- og nettverksbygging
En av ABM-utviklings kjerneoppgaver er å bidra til økt samhandling og samordning mellom de tre sektorene. Tverrsektorielt samarbeid kan bidra til nytenkning innen fagfeltet.
Mange kommuner er uten fagutdannet biblioteksjef. Gjennom et tett samarbeid mellom flere nabokommuner – med biblioteket i en av kommunene som «vert» – kan disse bibliotekene hjelpe hverandre til å imøtekomme dagens og framtidens krav til utvikling av bibliotekene i kunnskapssamfunnet. Tre samarbeidsprosjekt fikk derfor midler fra ABM-utvikling for å utrede biblioteksamarbeid mellom flere kommuner innenfor vertskommunemodellen.
I 2008 ble det for første gang hentet inn statistikk om norske arkiv. Dette var et pilotprosjekt der tretti arkiv deltok. Fra 2009 vil det bli hentet inn statistikk fra alle norske arkiv, også fra bibliotek og museum med arkivmateriale.
Museumsreformen er inne i en sluttfase. I 2008 ble arbeidet med å få i gang nye konsolideringsprosesser intensivert.
ABM-utvikling startet i 2008 opp igjen lederutviklingskurset for ledere i arkiv, bibliotek og museum. Av 33 søkere fikk 21 tilbud om plass. Kurset blir avsluttet i 2009.
Kap. 3325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer
(i 1 000 kr) | ||||
---|---|---|---|---|
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
01 | Ymse inntekter | 2 251 | 1 670 | 1 723 |
02 | Inntekter ved oppdrag | 36 941 | 35 000 | 36 120 |
16 | Refusjon av foreldrepenger | 705 | ||
18 | Refusjon av sykepenger | 414 | ||
Sum kap. 3325 | 40 311 | 36 670 | 37 843 |
Post 01 Ymse inntekter
Posten gjelder inntekter ved ABM-utvikling, jf. kap. 325, post 01.
Post 02 Inntekter ved oppdrag
Posten gjelder oppdragsinntekter ved ABM-utvikling, jf. kap. 325, post 21.
Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål
(i 1 000 kr) | ||||
---|---|---|---|---|
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
01 | Driftsutgifter | 384 049 | 405 080 | 428 591 |
21 | Spesielle driftsutgifter | 2 654 | 887 | 915 |
45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 17 370 | 20 548 | 23 103 |
55 | Norsk kulturfond | 125 120 | 139 114 | 149 826 |
73 | Noregs Mållag | 2 517 | 3 017 | 3 517 |
74 | Det Norske Samlaget | 11 090 | 13 090 | 13 509 |
75 | Språkteknologi, Norsk Ordbok m.v. | 14 843 | 16 996 | 18 645 |
76 | Ibsenpris m.m. | 4 834 | 4 767 | 4 920 |
78 | Ymse faste tiltak | 88 807 | 102 095 | 112 713 |
Sum kap. 326 | 651 284 | 705 594 | 755 739 |
Kapitlet omfatter de statlige virksomhetene Nasjonalbiblioteket, Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek og Språkrådet. Kapitlet omfatter også avsetning til litteratur under Norsk kulturfond og tilskudd til Det Norske Samlaget, Noregs Mållag og til andre formål og institusjoner på feltet, bl.a. Norsk Forfattersentrum, Norsk barnebokinstitutt, Senter for norsk skjønn- og faglitteratur i utlandet (NORLA) og Leser søker bok.
Mål for 2010
Det legges til grunn følgende mål:
å sikre det norske språkets posisjon som et fullverdig, samfunnsbærende språk i Norge
å sikre og bevare pliktavlevert materiale og andre samlinger, og gjøre samlingene og informasjonen om disse tilgjengelige
å produsere og låne ut folkebiblioteklitteratur og studielitteratur i lyd- og blindeskrift
å fremme utvikling av digitalt innhold og tjenester
å sikre nyskaping, bredde og spredning av norsk fag- og skjønnlitteratur.
Kultur- og kirkedepartementet vil i tillegg bidra til kvalitetsheving og kompetanseutvikling i bibliotekene samt bidra til å styrke bibliotekene som arenaer for leselyst, læring og kulturopplevelser.
I tillegg til ovennevnte mål vises det til viktige hensyn – bl.a. tiltak for barn og unge, ivaretakelse av likestilling og mangfoldsperspektiv – som forutsettes ivaretatt av alle kulturinstitusjoner, jf. omtale under programkategori 08.20 Kulturformål.
Budsjettforslag 2010
Budsjettforslaget for 2010 innebærer en økning på drøyt 50 mill. kroner til språk-, litteratur- og bibliotekformål. Språk-, litteratur- og bibliotekfeltet har fått en samlet økning på 214 mill. kroner i løpet av årene 2006-2010.
Post 01 Driftsutgifter
Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter for de statlige virksomhetene Nasjonalbiblioteket, Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek og Språkrådet. Bevilgningen til Nasjonalbiblioteket inkluderer økte midler bl.a. til etablering og drift av en norsk språkbank, og bevilgningen til Språkrådet er økt som ledd i en pågående prosess med å gi institusjonen et utvidet og dermed et mer helhetlig språkpolitisk ansvars- og arbeidsområde, jf. regjeringens språkmelding, St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining – Ein heilskapleg norsk språkpolitikk.
Posten kan overskrides med inntil samme beløp som virksomhetene får i merinntekter under kap. 3326, post 01 Ymse inntekter, jf. forslag til vedtak II, nr. 1.
Fordeling av bevilgningen:
(i 1 000 kr) | ||
---|---|---|
2009 | 2010 | |
Nasjonalbiblioteket | 332 726 | 355 310 |
Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek | 44 545 | 45 705 |
Språkrådet | 25 309 | 27 576 |
Nasjonalbiblioteket
Nasjonalbiblioteket er en av de viktigste kildene til kunnskap om Norge, nordmenn og norske forhold, her og i utlandet. Virksomheten omfatter oppbygging, bevaring og tilgjengeliggjøring av samlinger av svært forskjellig karakter innen alle medietyper. Aktiviteten omfatter depotsamling for fjernlån og gjenbruk, arkivsamling, mikrofilming av aviser, innsamling, bevaring og formidling av lyd- og bildemedier, restaurering og konservering, digitalisering og utvikling i tilknytning til digitalt bibliotek. Nasjonalbiblioteket startet i 2006 realisering av sin strategi for digitalisering av hele samlingen.
En av Nasjonalbibliotekets viktigste oppgaver er forvaltning av lov om avleveringsplikt for allment tilgjengelige dokumenter av 9. juni 1989 nr. 32, som trådte i kraft 1. juli 1990. Formålet med loven er å sikre avlevering av dokumenter med allment tilgjengelig informasjon til nasjonale samlinger, slik at vitnemål om norsk kultur og samfunnsliv blir bevart og gjort tilgjengelig som kildemateriale for forskning og dokumentasjon. Tidligere omfattet pliktavlevering bare trykte dokumenter som bøker og tidsskrifter. I dag blir dette for snevert. Skal ettertiden få med seg bredden av informasjon i dagens samfunn, må man også bevare radio- og tv-opptak, plater og film, elektroniske dokumenter som cd-rom og disketter samt Internett-dokumenter.
Regjeringen la i april 2009 fram de to meldingene St.meld. nr. 24 (2008-2009) Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv og St.meld. nr. 23 (2008–2009) Bibliotek. Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid, jf. omtale under programkategori 08.20 Kulturformål. Stortinget har sluttet seg til forslagene i meldingene, jf. Innst. S. nr. 320 (2008-2009). I digitaliseringsmeldingen slås det fast at Nasjonalbiblioteket er hovedaktør i digitaliseringsarbeidet på bibliotekfeltet, med eneansvar for nasjonale bibliografiske standarder og digital løsning for å søke på tvers av alle bibliotek. Nasjonalbiblioteket skal i samarbeid med Arkivverket ha ansvaret for langtidslagring av digitalt kulturarvsmateriale. Digitaliseringsmeldingen slår også fast at Nasjonalbiblioteket skal ha ansvaret for å finne løsninger på opphavsrettslige problemstillinger i tilknytning til digital bruk av vernet materiale. Ifølge bibliotekmeldingen vil Kultur- og kirkedepartementet i samråd med andre relevante departementer vurdere om det kan være tjenlig med en nærmere samordning eller sammenslåing av bibliotekoppgaver i Nasjonalbiblioteket og ABM-utvikling, eventuelt om det kan være en løsning å overføre bibliotekoppgaver til Nasjonalbiblioteket.
Kultur- og kirkedepartementet vil i 2010 starte innfasing av tiltakene som foreslås i meldingene og vil komme tilbake med videre oppfølging i senere budsjettproposisjoner.
Nasjonalbiblioteket vil ellers få et utvidet arbeidsområde som følge av regjeringens språkmelding, St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining – Ein heilskapleg norsk språkpolitikk. Her ble det varslet at regjeringen i løpet av de nærmeste årene vil bygge opp en norsk språkbank, dvs. en teknologisk infrastruktur i form av digitaliserte språkressurser til bruk i så vel kommersiell produktutvikling som ikke-kommersiell språkforskning. I budsjettproposisjonen for 2009 ble det gjort rede for at det var behov for en grundigere behandling av spørsmålet om språkbankens organisasjons- og tilknytningsform. Etter nærmere vurderinger har departementet kommet til at det er ønskelig å organisere språkbanken som en integrert del av en eksisterende statlig virksomhet. I Nasjonalbiblioteket vil språkbanken kunne etableres og drives innenfor rammen av et relevant høyteknologisk og juridisk kompetansemiljø. I samråd med Språkrådet har departementet derfor gitt Nasjonalbiblioteket i oppdrag å utarbeide en plan for etablering av språkbanken. På grunnlag av Nasjonalbibliotekets tilbakemelding har departementet i bevilgningsforslaget for 2010 lagt inn i alt 8 mill. kroner til etablering av språkbanken og til å påbegynne et videre arbeid med innsamling og oppbygging av de språkressurser som skal inngå i banken.
Til sammen foreslås bevilgningen til Nasjonalbiblioteket etter dette økt med om lag 22,5 mill. kroner i 2010. Utenom det som gjelder språkbanken, omfatter økningen bl.a. midler til digitalisering av samlingene ved Nasjonalbiblioteket, videreføring av prosjektet Bokhylla.no og utvikling av nasjonalt biblioteksøk. Som beskrevet i digitaliseringsmeldingen, skal et nasjonalt biblioteksøk inngå som byggesten i en samlet søketjeneste for arkiv, bibliotek og museer. Departementet forutsetter at tjenesten utvikles i et nært samarbeid med Arkivverket og relevante instanser på museumsfeltet. Økningen skal dessuten dekke kostnader i forbindelse med avviklingen av FIAF-kongressen i 2010. FIAF er The International Federation of Film Archives.
Nasjonalbiblioteket har det koordinerende ansvaret for de nasjonale jubileumsmarkeringene i henhold til oppdrag fra Kultur- og kirkedepartementet. I 2010 vil Nasjonalbiblioteket koordinere Bjørnsonjubileet i forbindelse med 100-årsmarkeringen for Bjørnstjerne Bjørnsons død.
Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek
Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) produserer og låner ut allmenn litteratur og studielitteratur til blinde, synshemmede og andre lesehemmede. Virksomheten ble bygd opp av Norges Blindeforbund og Vestlandske Blindeforbund og ble overtatt av staten i 1989.
Fordelingen av midler mellom Nasjonalbiblioteket og NLB kan bli noe justert som følge av at Nasjonalbiblioteket utfører oppgaver som ligger under ansvarsområdet til NLB.
Det foreslås å øke bevilgningen til NLB med 1,2 mill. kroner i 2010 for å styrke virksomheten.
Språkrådet
Språkrådet er statens fagorgan i språkspørsmål og skal særlig arbeide med å styrke det norske språkets status i nåtid og framtid og med å forvalte de to offisielle norske språknormalene. Språkstyrkingsarbeidet skal etter vedtektene omfatte både norsk språk generelt og den nynorske målformen spesielt.
I språkmeldingen legger regjeringen opp til å etablere språkpolitikk som et helhetlig, sektorovergripende politikkområde med kulturpolitisk forankring. I tråd med dette ble det i meldingen foreslått å gi Språkrådet et utvidet og dermed mer helhetlig språkpolitisk ansvars- og arbeidsområde. Meldingen foreslo å styrke Språkrådet langs tre akser.
For det første skal Språkrådet ivareta funksjonen som nasjonalt samordningsorgan for utvikling og tilgjengeliggjøring av norsk terminologi. For det andre skal Språkrådet engasjere seg i et mer aktivt og initierende språkstyrkingsarbeid over et bredt felt. Med de ressurser Språkrådet er tilført i 2009, arbeides det nå aktivt langs begge disse aksene.
For 2010 foreslås en økning av bevilgningen til Språkrådet på ca. 2,2 mill. kroner. I tillegg til en ytterligere styrking langs de to nevnte akser vil dette også gjøre det mulig å utvide Språkrådets arbeidsområde ved å gi institusjonen et språkpolitisk ansvar også for andre språk enn norsk.
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Posten dekker utgiftene ved oppdragsvirksomhet. Bevilgningen kan bare benyttes i samme omfang som det kan skaffes inntekter.
Posten kan overskrides med inntil samme beløp som eventuelle merinntekter under kap. 3326, post 02 Inntekter ved oppdrag, jf. forslag til vedtak II, nr. 1.
Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
Bevilgningen gjelder Nasjonalbibliotekets investeringer. Bevilgningen skal i hovedsak dekke oppgraderinger og utskiftinger av den tekniske infrastrukturen, inkludert digitalt sikringsmagasin. Som ledd i oppfølgingen av St. meld. nr. 24 (2008-2009) Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv foreslår departementet at det bevilges 2 mill. kroner til investeringer knyttet til etablering av et system for langtidslagring av digital kulturarv i samarbeid med Arkivverket.
Post 55 Norsk kulturfond
For 2010 foreslås følgende økninger til litteraturformål under Norsk kulturfond:
innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur for voksne: 3 mill. kroner
innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur for barn og unge: 1 mill. kroner
innkjøpsordningen for oversatt skjønnlitteratur for barn, unge og voksne: 0,5 mill. kroner
innkjøpsordningen for ny norsk sakprosa: 2,5 mill. kroner
støtte til periodiske publikasjoner: 1 mill. kroner
produksjonsstøtte til nynorsk litteratur: 0,5 mill. kroner
produksjonsstøtte til tegneserier: 0,5 mill. kroner
støtte til litteraturfestivaler: 0,25 mill. kroner
utvikling av infrastruktur for distribusjon av innkjøpte e-bøker til bibliotekene: 1 mill. kroner.
Fordeling av bevilgningen
(i 1 000 kr) | ||
---|---|---|
Fordeling 2009 | Forslag 2010 | |
Innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur for voksne | 41 860 | 44 860 |
Innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur for barn og unge | 27 554 | 28 554 |
Innkjøpsordningen for oversatt skjønnlitteratur for barn, unge og voksne, inkludert oversetterbonus | 12 657 | 13 157 |
Innkjøpsordningen for ny norsk faglitteratur for barn og unge | 7 675 | 7 921 |
Produksjonsstøtte til bildebøker for barn og unge | 1 416 | 1 461 |
Produksjonsstøtte til klassikere | 871 | 899 |
Produksjonsstøtte til nynorsk litteratur | 2 530 | 3 030 |
Produksjonsstøtte til tegneserier | 1 865 | 2 365 |
Innkjøpsordningen for ny norsk sakprosa | 13 930 | 16 430 |
Støtte til litteraturfestivaler | 1 634 | 1 884 |
Støtte til periodiske publikasjoner | 22 656 | 23 656 |
E-bøker | 1 000 | |
Andre tiltak | 4 466 | 4 609 |
Totalt | 139 114 | 149 826 |
Departementet kan etter anbefaling fra Norsk kulturråd foreta mindre justeringer mellom avsetningene på post 55.
Post 73 Noregs Mållag
Bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til Noregs Mållag. Tilskuddet går til arbeidet med å styrke nynorsk skriftkultur på alle samfunnsfelt. Tilskuddet til Noregs Mållag for 2010 foreslås økt med 0,5 mill. kroner til 3,5 mill. kroner.
Post 74 Det Norske Samlaget
Bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til Det Norske Samlaget. Tilskuddet går til arbeidet med å styrke nynorsk språk, litteratur og kultur og skal bidra til et bredere tilbud av bøker utgitt på nynorsk. Tilskuddet omfatter også midler til Allkunne AS til produksjon av artikler om nynorsk kulturhistorie på Internett.
I 2010 er det foreslått et tilskudd til Det Norske Samlaget på 13,5 mill. kroner. Departementet legger til grunn at Samlaget selv skaper rom for produksjonsstøtte til nynorsk litteratur innenfor sine budsjetter, og Samlaget skal derfor ikke kunne søke Norsk kulturråd om midler fra denne avsetningen.
Post 75 Språkteknologi, Norsk Ordbok 2014 mv.
Bevilgningsforslaget under denne posten er i hovedsak knyttet til det leksikalske dokumentasjonsprosjektet Norsk Ordbok 2014. Prosjektet får tilskudd fra departementet og Universitetet i Oslo. Arbeidet med ordboken er trappet betydelig opp siden 2002 og følger en nøyaktig plan for å sikre at verket i tolv bind foreligger komplett i jubileumsåret 2014, jf. nærmere omtale i språkmeldingen, St.meld. nr. 35 (2007–2008), kap. 8.3.5. Det foreslås et tilskudd på nær 14,7 mill. kroner til Norsk Ordbok 2014 i 2010.
Posten dekker også tilskudd til arbeidet med en revidert, oppdatert og utvidet utgave av ordbokverket Norsk Riksmålsordbok. Tittelen på dette reviderte dokumentasjonsprosjektet er Det Norske Akademis store ordbok. Siktemålet er at den nye utgaven skal gjøres elektronisk tilgjengelig.
For å sikre en sterkere framdrift i arbeidet og dermed bidra til at prosjektet kan gjennomføres i et faglig forsvarlig omfang innen 2014, foreslår departementet et tilskudd til prosjektet på nær 4,0 mill. kroner i 2010. Dette er en økning på om lag 1,2 mill. kroner fra året før. For øvrig viser departementet til nærmere omtale i språkmeldingen, jf. St.meld. nr. 35 (2007–2008), kap. 8.3.6.
Post 76 Ibsenpris m.m.
Den internasjonale Ibsenprisen er på 2,5 mill. kroner og skal stimulere til kritisk debatt om vesentlige samfunnsmessige og eksistensielle tema. Prisen utdeles årlig for å honorere en enkeltperson, organisasjon eller institusjon innenfor kunst og kultur som har gjort en ekstraordinær innsats i Ibsens ånd. Bevilgningen omfatter videre stipendier til ulike Ibsen-prosjekter verden over samt reisestøtte, til sammen 1,0 mill. kroner. I tillegg gis det 0,5 mill. kroner i tilskudd til Skien internasjonale Ibsenkonferanse. Bevilgningen på posten dekker også administrative kostnader.
Post 78 Ymse faste tiltak
Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til i 2010 under denne posten, følger som trykt vedlegg, jf. vedlegg 2.
I St.meld. nr. 23 (2008-2009) Bibliotek. Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid utpekes Norsk Forfattersentrum som nasjonal aktør for litteratur i Den kulturelle skolesekken. Som nasjonal aktør for litteratur skal Norsk Forfattersentrum medvirke til å styrke og utvikle litteraturformidlingen i Den kulturelle skolesekken. Ansvaret vil innebære å styrke nettverk, og å medvirke til samarbeid, kompetanseutvikling og kvalitetsutvikling på litteraturfeltet. Tilskuddet foreslås økt med 2 mill. kroner i 2010.
I samsvar med bibliotekmeldingen skal det stimuleres til utviklingstiltak og samarbeidsløsninger i biblioteknettverket lokalt og regionalt, der målet er å prøve ut ulike organisasjonsmodeller og gi rom for kreativ og fleksibel utprøving med basis for eksempel i vertskommunemodellen. For å videreutvikle bibliotekene som offentlige møtesteder og synliggjøre folkebibliotek med god funksjon, møtestedsfunksjon og gode partnerskap, skal det også opprettes en ordning med modellbibliotek. Samtidig skal det etableres frivillige samarbeidsavtaler om bibliotekutvikling mellom staten og fylkeskommunene. Det foreslås en bevilgning på 3 mill. kroner til dette formålet i 2010.
I bibliotekmeldingen tas det til orde for å styrke og utvikle den samlete kompetansen i bibliotekene. Det pekes på informasjonskompetanse, kompetanse på bibliotek som arena og møtested i et flerkulturelt samfunn og innsikt i de digitale utfordringene. Det bevilges 1 mill. kroner til kompetanseutvikling i bibliotekene i 2010.
Leser søker bok er en sammenslutning av over 20 organisasjoner som arbeider for å gjøre litteratur tilgjengelig for alle. Leser søker bok gir faglige råd og økonomisk støtte til utvikling, produksjon og tilgjengeliggjøring av tilrettelagt litteratur. For 2010 foreslås det et statstilskudd til Leser søker bok på 5,5 mill. kroner, en økning på 0,5 mill. kroner.
Bjørnsonfestivalen vil ha økt aktivitet knyttet til gjennomføring av 100-årsmarkeringen for Bjørnstjerne Bjørnsons død i 2010. Departementet foreslår å øke tilskuddet til festivalen med 0,25 mill. kroner i 2010.
Bjørnstjerne Bjørnson-akademiet er et litteraturakademi i skjæringspunktet mellom dikterkunst og samfunnsengasjement. Akademiet gis et driftstilskudd i 2010 på 0,4 mill. kroner.
Under denne posten foreslår departementet også avsatt 2,5 mill. kroner til oppfølging av tiltak som er omtalt i språkmeldingen, jf. St.meld. nr. 35 (2007–2008). Fordelingen av dette beløpet vil departementet ta stilling til etter nærmere vurdering underveis i oppfølgingsarbeidet. I tillegg kommer at et beløp på 0,5 mill. kroner som i 2009 var avsatt på denne posten, er videreført som en del av bevilgningsforslaget til Nynorsk kultursentrum under kap. 328, post 70. Dette må ses i sammenheng med det tiltaket som i språkmeldingen er omtalt som Vinjefondet, og som skal ha som formål å styrke nynorsk journalistikk og annen publisistisk virksomhet på nynorsk. Departementet har gitt Nynorsk kultursentrum i oppdrag å forvalte denne ordningen.
Disse midlene til oppfølging av språkmeldingen kommer i tillegg til styrkingen av Språkrådet og de midler til etablering og oppbygging av en norsk språkbank som er lagt inn i bevilgningsforslaget til Nasjonalbiblioteket, jf. omtale under post 01, og økningen av tilskuddet til Det Norske Akademis store ordbok under post 75.
Tilskuddet på 3 mill. kroner til fagprosjektet Henrik Ibsens skrifter videreføres i 2010. Departementet tar sikte på et samlet tilskudd på 15 mill. kroner til prosjektet fram til og med 2010. Universitetet i Oslo har bekreftet at fagprosjektet vil bli gjennomført etter gjeldende planer med et slikt tilskudd fra departementet.
Bibliotektjeneste i fengsler inngår i arbeidet med rehabilitering av domfelte, og soningsfanger låner i gjennomsnitt langt flere bøker enn befolkningen for øvrig. Gjennom fengslene holder Justisdepartementet lokaler og inventar, mens Kultur- og kirkedepartementet dekker utgifter til lønn og utlånsmedier. Kultur- og kirkedepartementet ønsker å fortsette arbeidet med en generell opptrapping av tjenesten. Nytt fengsel åpnes i Halden våren 2010. Som følge av dette økes tilskuddet til bibliotektjeneste i fengsler med 2,5 mill. kroner.
Det er i biblioteksmeldingen foreslått at ansvaret for drift og finansiering av bibliotektjenester i helseinstitusjoner på sikt overføres til helsevesenet. I budsjettet for 2010 vil dette imidlertid bli videreført som før.
Det er foreslått en økning på 100 000 kroner til Landsforbundet for kombinert syns- og hørselshemmede/døvblinde for å styrke arbeidet med informasjonstiltak for medlemmene.
Rapport 2008
Mål
For 2008 ble det lagt til grunn følgende mål:
å legge til rette for at alle kan få tilgang til et stabilt mangfold av ulike kunst- og kulturtilbud av kunstnerisk og faglig kvalitet
å sikre den materielle og immaterielle kulturarven fra fortid og samtid som uerstattelig kilde til innsikt, identitet og opplevelse
å styrke og fremme norsk språk og litteratur.
Rapport
Nasjonalbiblioteket
Nasjonalbiblioteket bidrar til å styrke språklig og kulturell identitet gjennom å sikre og bevare pliktavlevert materiale og andre samlinger og ved å gjøre samlingene og informasjon om disse tilgjengelige.
I 2008 har Nasjonalbiblioteket i digitaliseringsprogrammet prioritert digitalisering av bøker, aviser, foto, håndskrifter, radio og truede lyd- og videoformat. Det er i løpet av året digitalisert totalt ca. 8 millioner bok- og avissider. Av bøkene som er digitalisert, er alle bøker som ikke lenger er opphavsrettslig vernet gjort gratis tilgjengelig på NBdigital. Det samme gjelder bøkene som er en del av Nordområdeprosjektet. Bøkene kan søkes opp både ved hjelp av metadata og gjennom fulltekstsøk. 156 000 boksider ble lest fra NBdigital i 2008, noe som tilsvarer 3 000 sider per uke. Dette er en økning på 20 pst. i forhold til 2007.
Statistikken for pliktavlevering viser at det papirbaserte materialet er på om lag samme nivå som i 2007. Avlevering av lydfestinger har økt med over 25 pst., som en følge av intensivert oppsporing og oppfølging. Høsten 2008 inngikk Nasjonalbiblioteket en rammeavtale med Den norske forleggerforeningen om digital avlevering av forlagslitteratur (bøker og tidsskrift). Samtidig tegnet Nasjonalbiblioteket avtale med tre forlag om digital avlevering av deres produksjon. Digital filbasert pliktavlevering av NRKs tre fjernsynskanaler NRK1, NRK2 og NRK3 ble satt i drift i august 2008. Aftenposten og Adresseavisen ble i sin helhet avlevert i digital form i bevaringskvalitet i 2008. Totalt utgjorde dette nesten 150 000 sider. Det ble i 2008 etablert et opplegg for automatisert etterbehandling av de digitalt avleverte avisene. De digitalt avleverte avisene gjøres tilgjengelig i Nasjonalbibliotekets lesesaler dagen etter utgivelse.
Det norske internettdomenet .no ble høstet inn to ganger i 2008. Totalt ble det høstet inn mer enn 1 milliard filer. Nedlastingen gjøres under en midlertidig konsesjon fra Datatilsynet. I tillegg til den fullstendige innhøstingen ble det gjort avgrensede innsamlinger knyttet til mangfoldsåret og finanskrisen. Det ble videre gjort daglig nedlasting av 8 nettaviser i hele 2008. Nasjonalbiblioteket arbeidet også i 2008 aktivt i IIPC (International Internet Preservation Consortium) for å etablere felles løsninger innen dette området internasjonalt.
På grunn av digitaliseringsprogrammet og den digitale avleveringen vil behovet for digital lagringskapasitet i det digitale sikringsmagasinet (DSM) være sterkt økende også i tiden framover.
I 2008 har besøkstallet holdt seg stabilt fra 2007, mens bruken av samlingen har hatt en økning på rundt 20 pst. Både digitale utlån og utlån av fysiske verk øker.
I samarbeid med Riksarkivet og Eidsvoll 1814 hadde Nasjonalbiblioteket det nasjonale ansvaret for Wergelandsjubileet, noe som gjenspeilet seg i utstillinger og arrangementer. I tillegg ble Wergeland-bibliografien ferdigredigert.
I 2008 ble Norsk filminstitutts arkiver overdratt til Nasjonalbiblioteket. Det har vært arbeidet med integrering av filmområdet i Nasjonalbibliotekets organisasjon, ved en reorganiseringsplan.
Norsk kulturfond
Målet er å sikre et bredest og best mulig tilbud av nye bøker innenfor gitte sjangre, av allmenne kulturtidsskrift og nye norske tegneserier. Tilskuddene til litteraturformål er i stor grad knyttet til innkjøpsordninger for litteratur, hvorav ordningene for innkjøp av ny norsk skjønnlitteratur til voksne, barn og unge utgjør de største avsetningene. I 2008 mottok Norsk kulturråd 321 søknader om tilskudd utenfor innkjøpsordningene. Av disse mottok 274, eller 85 pst., støtte. Tilsvarende tall for 2007 var 306 søknader, hvorav 224, eller 73 pst., mottok støtte.
Tabellen under viser innkjøp i 2008 sammenlignet med innkjøp i 2007 og 2006.
Tabell 9.22 Innkjøpsordningene for litteratur – antall innkjøpte titler i 2006-2008:
2006 | 2007 | 2008 | |
---|---|---|---|
Innkjøpsordningen for skjønnlitteratur - voksne | 216 | 205 | 218 |
Innkjøpsordningen for skjønnlitteratur – barn/unge | 121 | 128 | 134 |
Innkjøpsordningen for oversatt skjønnlitteratur | 70 | 70 | 93 |
Innkjøpsordningen for faglitteratur barn/unge | 19 | 20 | 25 |
Innkjøpsordningen for sakprosa | 50 | 49 | 46 |
Av 93 titler under ordningen for oversatt skjønnlitteratur, ble sju titler oversatt til norsk fra de største minoritetsspråkene i Norge.
I 2008 satte Norsk kulturråd i gang en prøveordning med innkjøp av 14 kulturtidsskrift til spredning i norske folkebibliotek. I tillegg ble 46 tidsskrift tildelt produksjonsstøtte fra fondet. Seks av disse representerte et minoritetsperspektiv i tema- og språkvalg. Innkjøpsordningen for oversatt skjønnlitteratur, innkjøpsordningen for sakprosa og bildebokstøtten fikk revidert avtale- og regelverket i 2008.
Under avsetningen til litteraturfestivaler ble det gitt tilskudd til 27 festivaler. Tilsvarene tall for 2007 var 14 litteraturfestivaler og lignende arrangement. Under avsetningen til ymse publikasjoner ble det gitt støtte til 11 uke- og månedsaviser.
Flere av støtteordningene ble gjennomgått i 2008 med tanke på nye delingskriterier, søknadsfrister og/eller krav til innsendt materiale. Kriteriene for tildeling av produksjonsstøtten for nynorsk litteratur er blitt mer differensiert med bl.a. grunnstøtte til innkjøpte, nynorske barne- og ungdomsbøker.
Tabell 9.23 Norsk kulturråds fordeling av midler i 2008 til ulike formål:
2008 | |
---|---|
Innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur for voksne | 38 860 |
Innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur for barn og unge | 25 554 |
Innkjøpsordningen for oversatt skjønnlitteratur for barn, unge og voksne, inkludert oversetterbonus | 10 657 |
Innkjøpsordningen for ny norsk faglitteratur for barn og unge | 6 675 |
Produksjonsstøtte til bildebøker for barn og unge | 1 356 |
Produksjonsstøtte til klassikere | 834 |
Produksjonsstøtte til nynorsk litteratur | 3 190 |
Produksjonsstøtte til tegneserier | 1 565 |
Innkjøpsordningen for ny norsk sakprosa | 10 430 |
Støtte til litteraturfestivaler | 1 565 |
Støtte til tidsskrift/ymse publikasjoner | 20 156 |
Andre tiltak | 4 278 |
Totalt | 125 120 |
Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek
Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) produserer og låner ut allmenn litteratur og studielitteratur i lyd- og blindeskrift.
I 2008 ble det inngått en ny lydbokavtale mellom staten og rettighetshaverne. Avtalen gir NLB rett til å framstille et ubegrenset antall eksemplarer av egenproduserte lydboktitler, og bidrar dermed til økt tilgjengelighet til lydbøkene i NLBs samlinger.
Utlån av folkebiblioteklitteratur i lydbokformat økte med 17 pst. i 2008, mens utlånet av blindeskriftbøker økte med 27 pst. Produksjon av folkebiblioteklitteratur, produsert med talesyntese eller ved innlesning, har økt med 92 pst. Ca. halvparten av økningen skyldes daglig utgivelse av Aftenposten, produsert med talesyntese.
Utlån av studielitteratur har økt med 33 pst. i 2008, mens produksjonen av studielitteratur i lydbokformat økte med 45 pst. til 517 titler. Andelen studielitteratur som produseres med talesyntese har økt, og produksjonstiden har gått ned. I samarbeid med Nasjonal pådriver har NLB tatt initiativ til et samarbeid mellom universitets- og høgskolesektoren for å styrke lærestedenes tilbud til studenter med behov for tilrettelagt litteratur.
I samarbeid med Talboks- och punktskriftbiblioteket i Sverige har NLB i 2008 arbeidet med utviklingen av en ny norsk talesyntese, som vil føre til vesentlig bedre kvalitet på studielitteratur, tidsskrifter og aviser som produseres ved hjelp av slik teknologi.
NLB og Blindes trykkerier har prøvd ut nye metoder for produksjon og distribusjon av bl.a. noveller og nyhetsbrev i blindeskrift. NLB har ansvar for tilrettelegging før trykking, og Blindes trykkerier står for trykking og distribusjon.
En brukerundersøkelse gjennomført blant NLBs lånere i 2008, viser stor grad av tilfredshet med tilbudet, både med hensyn til utvalg og kontakt med førstelinjetjenesten.
Språkpolitikk
En omfattende stortingsmelding om en ny og mer offensiv språkpolitikk ble lagt fram i juni 2008, jf. St.meld. nr. 35 (2007-2008) Mål og meining – Ein heilskapleg norsk språkpolitikk (språkmeldingen). Meldingen legger opp til å etablere språkpolitikk som et sektorovergripende politikkområde med tydelig kulturpolitisk forankring. Det innebærer at Kultur- og kirkedepartementet skal ha et overordnet språkpolitisk fagansvar, men at også de andre departementene må ta språkpolitiske hensyn når de utformer og gjennomfører sin egen sektorpolitikk. Språkrådet vil få en tydeligere rolle å spille som operativt faglig-administrativt samordningsorgan for språk og språkbruk i alle deler av samfunnet.
Det overordnede målet for den mer systematiske språkpolitikken som skisseres i meldingen – å sikre det norske språkets posisjon som et fullverdig, samfunnsbærende språk i Norge – viderefører og presiserer tidligere målformuleringer, og arbeidet med å styrke det norske språkets status i nåtid og framtid har siden 2006 vært den vedtektsfestede hovedoppgaven for Språkrådet. Etter at en mangeårig organisatorisk omdanningsprosess var fullført i 2007, har Språkrådet i 2008 arbeidet både med å videreføre tidligere aktiviteter og med å etablere og konsolidere nye tjenester og initiere og gjennomføre prosjektbaserte tiltak over et vidt spekter.
Rapporten for 2008 synes å indikere at det er en særlig utfordring for Språkrådet å vri virksomheten i retning av mer initierende og utadrettede aktiviteter basert på strategiske prioriteringer samtidig som man skal stå til tjeneste og svare på forespørsler og initiativ som kommer utenfra. Det sistnevnte må likevel betraktes som en uunnværlig del av det overordnede språkstyrkingsarbeidet og er et uttrykk for at Språkrådet både fyller en viktig informasjons- og rådgivingsfunksjon overfor et språkinteressert publikum, og at mange andre aktører i samfunnet føler et selvstendig språkpolitisk ansvar.
En såkalt omdømmeundersøkelse som ble gjennomført i 2008, viste da også at et klart flertall oppfatter Språkrådet som ”nyttig” og ”profesjonelt”. Et annet resultat fra undersøkelsen var at hele 43 pst. i aldersgruppen 15-24 år sa seg enig i påstanden om at engelsk er et bedre språk enn norsk. Dette understreker alvoret i de utfordringer som er nærmere drøftet i språkmeldingen, og betydningen av et sterkere holdningsskapende arbeid for å skape større forståelse for verdien av norsk språk.
Når arbeidet med de språkpolitiske målene skal vurderes, må det tas i betraktning at det i stor grad gjelder å påvise effekter som dreier seg om ulike sider ved samspillet mellom språk og samfunn. Dermed vil de språkpolitiske effektene av Språkrådets arbeid være avhengig av at institusjonen er i stand til påvirke andre aktører i samfunnet. Til dels vil de språkpolitiske målene også stå i et konkurranseforhold til andre samfunnsmål, av og til i direkte motsetning til disse.
Det at målene for Språkrådet må forfølges i et komplekst samspill med andre samfunnsmål, gjør også at risikoen for manglende resultater ikke er noe som Språkrådet alene har herredømme over. På denne bakgrunn har Språkrådet i 2008 startet arbeidet med et planverk som skiller mellom ytre og indre risikofaktorer. Med dette som utgangspunkt vil Språkrådet arbeide videre med å systematisere og strukturere målformuleringer og risikovurderinger. Dette må også ses i sammenheng med at det i språkmeldingen ble varslet at Språkrådet som et ledd i etableringen av et permanent språkpolitisk oppfølgingsregime ville få i oppgave å utarbeide en årlig språkpolitisk tilstandsrapport.
Kap. 3326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål
(i 1 000 kr) | ||||
---|---|---|---|---|
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
01 | Ymse inntekter | 11 817 | 7 099 | 7 326 |
02 | Inntekter ved oppdrag | 2 654 | 887 | 915 |
15 | Refusjon arbeidsmarkedstiltak | 69 | ||
16 | Refusjon av foreldrepenger | 1 349 | ||
18 | Refusjon av sykepenger | 3 989 | ||
Sum kap. 3326 | 19 878 | 7 986 | 8 241 |
Post 01 Ymse inntekter
Posten gjelder inntekter ved Nasjonalbiblioteket, Språkrådet og Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek, jf. kap. 326, post 01.
Post 02 Inntekter ved oppdrag
Posten gjelder inntekter i forbindelse med oppdragsvirksomheten ved Nasjonalbiblioteket, jf. kap. 326, post 21.
Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål
(i 1 000 kr) | ||||
---|---|---|---|---|
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
01 | Driftsutgifter | 36 888 | ||
21 | Arkeologiske og andre oppdrag | 24 510 | ||
45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 3 447 | ||
55 | Norsk kulturfond | 8 838 | 11 227 | 9 522 |
70 | Det nasjonale museumsnettverket | 636 178 | 743 691 | 807 813 |
78 | Ymse faste tiltak | 46 633 | 54 435 | 56 645 |
Sum kap. 328 | 756 494 | 809 353 | 873 980 |
Kapitlet omfatter tilskudd til museer i det nasjonale museumsnettverket, jf. post 70, ymse faste tiltak på museums- og kulturvernområdet, jf. post 78 og avsetninger til kulturvern under Norsk kulturråd, jf. post 55.
Budsjettforslaget for 2010 innebærer en økning på 63,1 mill. kroner til museene i det nasjonale museumsnettverket.
Mål for 2010
Det legges til grunn følgende mål:
forvaltning
museenes samlinger skal sikres og bevares best mulig for ettertiden og gjøres tilgjengelig for publikum og for forskning, bl.a. gjennom gode sikrings- og bevaringsforhold samt prioritering og koordinering av samlingene
forskning
forskning og kunnskapsutvikling ved museene er et nødvendig faglig grunnlag for innsamling, dokumentasjon og formidling og skal sikres gjennom økt forskningssamarbeid, både i museumsnettverket og mellom museene og forskningsmiljøer i kunnskapssektoren
formidling
museene skal nå publikum med kunnskap og opplevelse og være tilgjengelig for alle, bl.a. gjennom målrettet tilrettelegging for ulike grupper og aktuell formidling som fremmer kritisk refleksjon og skapende innsikt
fornying
museene skal være oppdaterte og aktuelle i alle deler av sin virksomhet, være solide institusjoner og ha en aktiv samfunnsrolle gjennom faglig utvikling, nytenking og profesjonalisering og gjennom utvikling av digital forvaltning og formidling
I tillegg til ovennevnte mål vises det til viktige hensyn – bl.a. tiltak rettet mot barn og unge, ivaretakelse av likestilling og mangfoldsperspektiv – som forutsettes ivaretatt av alle kulturinstitusjoner, jf. omtale under programkategori 08.20 Kulturformål.
Budsjettforslag 2010
Post 55 Norsk kulturfond
Under denne posten er det avsatt midler til prosjektbasert arbeid innen kulturvern. Det forutsettes at avsetningen også skal kunne gå til kulturhistoriske film- og videoopptak. Bevilgningen for 2010 er justert for ekstraordinær bevilgning til Kulturminneåret 2009.
Post 70 Det nasjonale museumsnettverket
Bevilgningen under denne posten gjelder ordinært driftstilskudd til museer i det nasjonale museumsnettverket.
Etableringen av det nasjonale museumsnettverket er et resultat av den reformen som ble skissert i St.meld. nr. 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap og oppleving, jf. Innst. S. nr. 46 (2000-2001). En oppdatert gjennomgang av forutsetningene for reformen og den videre utviklingen av nettverket ble gitt i St.meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014, jf. Innst. S. nr. 155 (2003-2004). Grunnlaget for den nasjonale nettverksorganiseringen er institusjonell konsolidering på regionalt nivå. Dette innebærer at en rekke små og mellomstore museer er gått sammen i større enheter, noe som både gir en mer robust økonomisk-administrativ basis og bredere og sterkere fagmiljøer. Det er samtidig lagt vekt på å bevare og styrke det lokale engasjementet og den lokale deltakelsen i kulturvernet.
Museumsreformen har i hovedsak fungert etter forutsetningene som en viktig og nødvendig kvalitetsreform for sektoren. Stimuleringsmidlene for å fremme konsolideringsprosessene har vist seg å fungere godt. Samlet har både fylkeskommunene og kommunene økt driftsstøtten til museene i reformperioden, i enkelte fylker i betydelig grad. Dialogen mellom de enkelte aktørene og forvaltningsnivåene fungerer også tilfredsstillende. Reformen har medført en positiv trend med økt politisk interesse lokalt og regionalt. Samtidig har reformen forsterket dialogen mellom museene og har ført til mange initiativ til fellesløsninger.
Det er også i løpet av 2009 igangsatt og videreført konsolideringsprosesser, bl.a. i Hedmark, Østfold og Rogaland. Departementet legger til grunn at disse prosessene fullføres. I 2010 vil det da være 71 enheter i det nasjonale museumsnettverket.
I løpet av 2009 vil de viktigste strukturendringene være avklart. Det vil imidlertid fortsatt være ønskelig med ytterligere konsolideringer i enkelte fylker og regioner. Følgelig vil departementet se positivt på og legge til rette for at flere enheter i det nasjonale museumsnettverket finner sammen i fruktbare konsolideringer også etter 2009. Reformen har ført til mye fokus på organisasjonsutvikling, ledelse, økonomi og juss, og det vil fortsatt være behov for å legge vekt på disse feltene i kjølvannet av reformen. Kultur- og kirkedepartementet forventer samtidig, etter en reform med etablering av sterkere fagmiljøer, en vitalisert diskusjon om museenes samfunnsrolle, innhold og relasjon til publikum. Hovedfokus fra 2010 vil være en generell profesjonalisering og faglig kvalitetsheving av museene, med sikte på at de skal framstå som aktive og aktuelle samfunnsinstitusjoner. Det vil særlig legges vekt på integrering av samlingsarbeid og formidling, variert utstillingsvirksomhet, initiativer til forskning og utvikling av prosjekter. Det legges til grunn at museene deltar i utviklingstiltak i regi av ABM-utvikling, og at de er aktive deltakere i nasjonale museumsnettverk.
I den nylig framlagte St.meld. nr. 49 (2008-2009) Framtidas museum. Forvaltning, forskning, formidling, fornying. presenteres en statusrapport for det nasjonale museumsnettverket når det gjelder faglig aktivitet, økonomi og konsolidering og det vises til endringer i løpet av reformperioden 2001-2008. Bl.a. har formidlingsaktiviteten økt betydelig og antall besøkende har økt med 30 pst. til 5,9 mill. i 2008. Antall årsverk har økt med over 20 pst. og et flertall melder om økt profesjonalisering av de administrative funksjonene. De konsoliderte enhetene har med større faglig tyngde kunnet prioritere forskning og inngå i forskningssamarbeid med aktører utenfor museumsfeltet. Museene står imidlertid fortsatt overfor store utfordringer. Det er stort etterslep innen samlingsforvaltningen; 55 pst. av gjenstandssamlingene er vurdert å være i ”ikke tilfredsstillende” eller ”dårlig” stand. Det er et stort behov for bedre magasiner og utbygging av konserveringstjenester. Når det gjelder fysiske rammevilkår generelt, melder 95 pst. av museene om store behov for rehabilitering og nye bygninger. Meldingens overordnede mål er å styrke museenes faglige profil. Et overordnet perspektiv er også utviklingen av museenes samfunnsrolle. Det legges til grunn at museene selv har hovedansvaret for å styrke den faglige aktiviteten og utvikle sin samfunnsrolle. Fra statlig side vil det bli lagt vekt på tiltak som styrker samarbeid mellom institusjonene. ABM-utvikling vil ha en aktiv rolle som samordner og pådriver. ABM-utvikling skal bl.a. initiere kompetanseprogram, evalueringer og samordning av fellestiltak. Videre utvikling av digital samlingsforvaltning og digital formidling vil stå sentralt og de faglige nettverkene vil være viktige plattformer for samordning og videre utvikling. Departementet avventer Stortingets behandling av meldingen.
I budsjettet for 2009 ble det avsatt 35,5 mill. kroner til konsolideringsprosesser, jf. tabell i St.prp. nr. 1 (2008-2009) s. 126. Vestfoldmuseene, Musea i Sogn og Fjordane og Museene i Sør-Trøndelag er etablert. Østfoldmuseene og Hedmark fylkesmuseum er i etableringsfasen og tar sikte på at enhetene er etablert 1. januar 2010. En ny enhet der Rogaland Kunstmuseum og Stavanger museum inngår, skal etter planen etableres 1. januar 2010. I Akershus gikk Fetsund Lenser og Akershus fylkesmuseum sammen i den nye enheten Akershusmuseet fra og med 1. januar 2009. Eidsvoll 1814 ble konsolidert med Norsk Folkemuseum fra 1. juli 2009. Follo museum står foreløpig utenfor Akershusmuseet, men vurderer nå integrering. Det er på nåværende tidspunkt uklart om konsolideringsprosessen mellom Mjøsmuseet og Vitensenteret Innlandet blir fullført.
Det var også avsatt 5 mill. kroner til andre konsolideringsinitiativ som oppstod i løpet av 2009. Disse ble fordelt til følgende museer som har inngått regionale konsolideringer: Randsfjordmuseene, Jærmuseet, Museumssenteret i Hordaland, Museet Midt, Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Helgeland Museum og Museum Nord.
Fylkeskommunene, vertskommuner og kommuner som nyter godt av museenes kompetanse, formidling og andre tjenester, har et grunnleggende delansvar for finansieringen av museene. Forutsetningen vil normalt være at regionen skal dekke minst 40 pst. av det samlede offentlige driftstilskuddet. Det legges opp til nær kontakt mellom staten, fylkeskommunene og de aktuelle kommunene i forvaltning av museene.
I forbindelse med utredningen om tradisjonelt håndverk, ble det avsatt 1 mill. kroner i budsjettet for 2009 på kap. 328, post 78. Disse midlene er fordelt til Norsk handverksutvikling som mottar sitt tilskudd gjennom Maihaugen. Midlene inngår dermed i Maihaugens tilskudd for 2009 og videreføres i 2010.
Som det framgår av punkt 1.3 i hovedinnledningen, legges det opp til at museene blir en del av merverdiavgiftssystemet med en sats på 8 pst. og full fradragrett for inngående merverdiavgift. Ifølge Kulturmomsutvalgets beregninger vil dette være økonomisk fordelaktig for museumssektoren samlet sett.
Museenes økonomi forbedres vesentlig gjennom både økte bevilgninger og innlemmingen i merverdiavgiftssystemet. Alt sett under ett legger departementet til grunn at museene får tilstrekkelige rammevilkår til å håndtere økte pensjonskostnader.
Budsjettøkning i 2010
Noen museer har i 2010 behov for økte driftsmidler i forbindelse med åpning av nye bygg og økt aktivitet i tilknytning til disse. Dette gjelder bl.a. Valdresmusea og Museumssenteret i Hordaland. Nye konsoliderte enheter har behov for ytterligere styrking av organisasjon og aktivitet, bl.a. foreslås større økninger til Musea i Sogn og Fjordane, Vestfoldmuseene og Akershusmuseet. Likeledes økes det samlede tilskuddet til Østfoldmuseene og Hedmark fylkesmuseum. Sandbeck-stiftelsen vil inngå i fylkesmuseet i Hedmark og departementet legger til grunn at fylkesmuseet ivaretar stiftelsens aktivitet også med lokalt og regionalt bidrag. I 2010 åpnes det nye nasjonale opplevelsessenteret for pop og rock i Trondheim. Rockheim er en integrert del av Museene i Sør-Trøndelag, og driften av dette teknologisk avanserte formidlingskonseptet forutsetter en betydelig styrking av driftstilskuddet. Økningen til Museene i Sør-Trøndelag er også knyttet til styrking av aktiviteten og at Nordenfjeldske kunstindustrimuseum blir en del av den konsoliderte enheten i 2010. Tilskuddet til Museene i Sør-Trøndelag i 2010 omfatter dermed også Nordenfjeldske kunstindustrimuseum. Sør-Trøndelag fylkeskommune har varslet at fylkeskommunens tilskudd til museumsvirksomhet i 2010 vil bli utbetalt til én mottaker, Museene i Sør-Trøndelag. Dermed bortfaller også grunnlaget for statlig tilskudd til Rørosmuseet. Følgelig er de statlige tilskuddsmidlene som tidligere har gått til Rørosmuseet nå lagt inn i tilskuddet til Museene i Sør-Trøndelag.
Sør-Troms Museum har inngått konsolideringsavtale med skonnerten Anna Rogde og tilskuddet økes derfor noe. Kunstmuseene i Bergen får en økning som i 2010 skal anvendes til Ole Bull-jubileet. Forvaltningen av Vinje-fondet er lagt til Nynorsk kultursentrum og midlene til dette (0,5 mill. kroner) er lagt inn i tilskuddet til Nynorsk kultursentrum. Nordnorsk kunstmuseums tilskudd er økt med kr 504 000 til kompensasjon for husleieøkning knyttet til byggrelaterte tiltak som det ble gitt bevilgning til i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 37 (2008-2009) Om endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid.
Andre museer har søkt om økt tilskudd til tiltak som styrker forvaltning, forskning og formidling. Med utgangspunkt i dette foreslås økninger til Norsk Folkemuseum, Norsk Teknisk Museum, Oslo Museum, Henie Onstad kunstsenter, Drammens museum for kunst og kulturhistorie, Hardanger og Voss museum, Jærmuseet, Bymuseet i Bergen, Haugalandmuseene, Museet Midt, Museum Nord og Nordnorsk Kunstmuseum.
Innfasing av spillemidler fra Den kulturelle skolesekken til museer
I samsvar med planen som ble lagt fram i St.meld. nr. 8 (2007-2008) Kulturell skulesekk for framtida, skal spillemidler fra Den kulturelle skolesekken innfases på statsbudsjettet som en del av det ordinære tilskuddet til en rekke museer. Første halvdel ble innfaset i 2009, andre halvdel innfases i 2010. Dette gjelder følgende museer: Lillehammer Kunstmuseum (kr 301 000), Rogaland Kunstmuseum (kr 301 000), Sørlandets Kunstmuseum (kr 301 000), Museene i Sør-Trøndelag/Trondheim Kunstmuseum (kr 301 000), Jærmuseet (kr 724 000), Norsk Teknisk Museum (kr 724 000) og Mjøsmuseet/Vitensenteret Innlandet (kr 483 000). Det forutsettes at Vitensenteret Innlandet konsolideres med Mjøsmuseet for å få del i midlene fra statsbudsjettet.
Fordeling av bevilgningen, årsverk og besøkstall:
(1000 kr) | ||||
---|---|---|---|---|
Museum | Årsverk 2008 | Besøk 2008 | Bevilget 2009 | Forslag 2010 |
Punkt Ø | 9,8 | 43 203 | 8 999 | 9 287 |
Østfoldmuseene | 65,3 | 106 986 | 18 302 | 20 302 |
Akershusmuseet | 83,0 | 149 894 | 12 888 | 13 888 |
Follo museum | 9,2 | 19 900 | 2 994 | 3 090 |
Henie Onstad kunstsenter | 18,6 | 73 000 | 8 730 | 9 330 |
Norsk Folkemuseum | 172,8 | 435 481 | 83 346 | 87 009 |
Oslo Museum | 37,2 | 89 932 | 7 797 | 8 297 |
Norsk Sjøfartsmuseum | 41,0 | 58 368 | 1 226 | 1 265 |
Norsk Teknisk Museum | 52,0 | 207 548 | 23 874 | 25 874 |
Hedmark fylkesmuseum | 137,8 | 279 076 | 44 750 | 47 750 |
Gudbrandsdalsmusea | 7,6 | 11 394 | 2 401 | 2 478 |
Lillehammer Kunstmuseum | 12,9 | 23 303 | 6 792 | 7 310 |
Maihaugen | 94,0 | 193 249 | 41 237 | 42 557 |
Mjøsmuseet | 18,3 | 85 077 | 5 125 | 5 772 |
Randsfjordmuseene | 19,4 | 14 557 | 5 958 | 6 149 |
Valdresmusea | 21,4 | 40 468 | 7 150 | 7 650 |
Blaafarveværket | 38,5 | 150 847 | 6 689 | 6 903 |
Drammens museum for kunst og kulturhistorie | 16,3 | 33 646 | 5 420 | 6 420 |
Hallingdal museum | 10,6 | 11 244 | 2 942 | 3 036 |
Kunstnerdalen Kulturmuseum | 20,2 | 53 703 | 2 210 | 2 281 |
Norsk Bergverksmuseum | 27,0 | 78 135 | 12 904 | 13 317 |
Eiker og Lågendalen museum | 14,8 | 49 280 | 4 359 | 4 498 |
Hringariki | 6,6 | 8 170 | 1 266 | 1 307 |
Preus museum | 11,4 | 11 834 | 9 158 | 9 451 |
Vestfoldmuseene | 83,0 | 142 120 | 18 741 | 21 841 |
Norsk Industriarbeidermuseum | 13,0 | 29 060 | 9 474 | 9 777 |
Telemark Museum | 26,3 | 98 319 | 10 038 | 10 359 |
Vest-Telemark museum | 19,6 | 50 943 | 3 766 | 3 887 |
Aust-Agder kulturhistoriske senter | 30,1 | 17 897 | 6 310 | 6 512 |
Grimstad bys museer | 6,7 | 26 014 | 1 251 | 1 291 |
Næs Jernverksmuseum | 6,4 | 10 103 | 1 935 | 1 997 |
Setesdalmuseet | 9,6 | 14 399 | 3 275 | 3 380 |
Agder naturmuseum og botanisk hage | 13,1 | 90 381 | 3 172 | 3 274 |
Sørlandets Kunstmuseum | 13,9 | 28 438 | 7 322 | 7 857 |
Vest-Agder-museet | 42,5 | 77 797 | 12 816 | 13 226 |
Dalane folkemuseum | 8,8 | 39 715 | 2 528 | 2 609 |
Haugalandmuseene | 18,5 | 33 525 | 2 784 | 3 284 |
Jærmuseet | 43,1 | 160 045 | 10 891 | 12 391 |
Ryfylkemuseet | 11,5 | 11 707 | 3 402 | 3 511 |
Stavanger Museum/Rogaland kunstmuseum | 41,0 | 111 044 | 13 642 | 14 380 |
Baroniet Rosendal | 19,0 | 53 919 | 1 130 | 1 166 |
Bymuseet i Bergen | 62,5 | 125 050 | 11 321 | 12 821 |
Hardanger og Voss museum | 65,2 | 37 602 | 7 766 | 8 266 |
Kunstmuseene i Bergen | 90,0 | 218 094 | 14 288 | 17 245 |
Museum Vest | 21,8 | 105 287 | 5 632 | 5 812 |
Museumssenteret i Hordaland | 34,7 | 27 098 | 9 175 | 9 675 |
Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum | 18,0 | 10 326 | 2 946 | 3 040 |
Bergens Sjøfartsmuseum | 12,0 | 24 042 | 2 088 | 2 155 |
Sunnhordland Museum | 8,5 | 10 416 | 2 499 | 2 579 |
Musea i Sogn og Fjordane | 47,8 | 127 029 | 20 001 | 21 501 |
Nordmøre museum | 29,5 | 71 155 | 5 762 | 5 946 |
Nynorsk kultursentrum | 13,6 | 20 647 | 10 090 | 10 929 |
Romsdalsmuseet | 17,0 | 60 119 | 4 985 | 5 145 |
Kulturkvartalet | 29,9 | 25 404 | 5 835 | 6 022 |
Sunnmøre Museum | 41,6 | 73 957 | 11 183 | 11 541 |
Museene i Sør-Trøndelag | 136,3 | 294 390 | 69 175 | 93 911 |
Museet Midt | 32,0 | 59 951 | 7 481 | 7 981 |
Stiklestad Nasjonale Kultursenter | 53,8 | 164 432 | 18 769 | 19 370 |
Helgeland museum | 41,7 | 66 249 | 12 881 | 13 293 |
Museum Nord | 53,0 | 99 373 | 11 161 | 12 161 |
Norsk Luftfartsmuseum | 29,7 | 40 836 | 10 577 | 10 915 |
Salten Museum | 40,1 | 52 276 | 11 292 | 11 653 |
Midt-Troms Museum | 13,0 | 11 361 | 3 557 | 3 671 |
Nord-Troms museum | 7,8 | 3 714 | 2 487 | 2 567 |
Nordnorsk Kunstmuseum | 5,2 | 19 532 | 13 669 | 15 173 |
Perspektivet Museum | 7,0 | 20 131 | 2 829 | 2 920 |
Sør-Troms Museum | 14,5 | 27 296 | 7 228 | 7 728 |
Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark | 17,6 | 33 315 | 4 548 | 4 694 |
Varanger museum | 24,3 | 31 420 | 6 934 | 7 156 |
Verdensarvsenter for bergkunst - Alta Museum | 18,0 | 56 068 | 2 705 | 2 792 |
Svalbard museum | 4,2 | 29 344 | 1 089 | 1 124 |
Sum | 2 549,5 | 5 217 052 | 742 691 | 805 749 |
I bevilgningen for 2009 kommer i tillegg 2 mill. kroner av de avsatte midlene til konsolideringsprosesser som per september 2009 ikke er fordelt. Disse vil bli fordelt innen utgangen av 2009 og videreføres på posten i 2010. I bevilgningen for 2009 inngår 1 mill. kroner som var avsatt til oppfølgingen av utredningen om tradisjonelt håndverk på kap. 328, post 78 i 2009. Disse er tildelt Norsk handverksutvikling og inngår i tilskuddet til Maihaugen. Midlene videreføres i forslaget for 2010.
Post 78 Ymse faste tiltak
Bevilgningen under denne posten omfatter ymse tiltak på museums- og kulturvernområdet. Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til i 2010 under denne posten, følger som trykt vedlegg, jf. vedlegg 2.
Det er lagt inn følgende økninger i bevilgningsforslaget for 2010:
Norges Husflidslag: 2 mill. kroner til styrking av driften
Norsk Skogfinsk Museum: 0,35 mill. kroner til styrking av driften
Skibladner – Oplandske Dampskibsselskap: 0,2 mill. kroner til styrking av driften
Norges Kulturvernforbund: 0,1 mill. kroner til styrking av driften
Landslaget for lokalhistorie: 0,1 mill. kroner til styrking av det organisatoriske apparatet
Norsk ICOM: kr 50 000 til styrking av driften
Emanuel Vigelands Museum: kr 50 000 til styrking av driften
I tillegg foreslås det en økning på 2 mill. kroner til tilskuddsordningen for sikringstiltak ved museene.
Evaluering av status for arbeidet med Skværriggerrapporten
På vegne av Kultur- og kirkedepartementet har ABM-utvikling i 2009 gjennomført en evaluering av status for oppfølgingen av hovedkonklusjonene fra Skværriggerutvalgets innstilling av 2002. Hovedkonklusjonene til Skværriggerutvalget var at det måtte arbeides for å oppnå helårsdrift for alle skutene samt at staten måtte ta et økonomisk ansvar ved å finansiere en betydelig del av nødvendig ekstraordinært vedlikeholdsarbeid og etablere en langsiktig støtte til framtidige arbeider. Evalueringen fra ABM-utvikling viser at Skværriggerrapportens mål om helårsdrift nå til dels er oppfylt. Videreføring av seilskipstradisjonene skjer på bred front, selv om det fortsatt er behov for nytenkning og utvikling på enkelte områder. Hva gjelder det økonomiske ansvaret, slo Skværriggerrapporten fast at det i tillegg til det ordinære statstilskuddet til drift og vedlikehold, var et behov for 38,6 mill. kroner fra staten til ekstraordinær opprustning av de tre seilskutene. I tillegg til det årlige driftstilskuddet har skværriggerne siden 2003 nå mottatt et tilskudd på til sammen 43 mill. kroner fra Kultur- og kirkedepartementet for å dekke ekstraordinært vedlikehold.
Evalueringen fra ABM-utvikling viser likevel at Fullriggeren Sørlandet har et vedlikeholdsbehov som tilsier en økning i tilskuddet. Det foreslås derfor en økning på 0,5 mill. kroner i fast driftstilskudd til Fullriggeren Sørlandet. I tillegg foreslås avsetningen til ekstraordinært vedlikehold av de tre skværriggerne Christian Radich, Statsraad Lehmkuhl og Sørlandet økt med 1,5 mill. kroner til 3 mill. kroner. Avsetningen fordeles likt mellom de tre skværriggerne.
Innfasing av spillemidler fra Den kulturelle skolesekken til vitensentre
I samsvar med planen som ble lagt fram i St.meld. nr. 8 (2007-2008) Kulturell skulesekk for framtida, skal spillemidler fra Den kulturelle skolesekken innfases på statsbudsjettet som en del av det ordinære tilskuddet til de som tidligere mottok spillemidler. Første halvdel ble innfaset i 2009, andre halvdel innfases i 2010. Midlene videreføres under kap. 328, post 78 til følgende vitensentre: Bergen Vitensenter (kr 483 000), Nordnorsk Vitensenter (kr 483 000), Midtnorsk Vitensenter (kr 724 000).
Rapport 2008
Mål
For 2008 ble det lagt til grunn følgende mål:
å legge til rette for at alle kan få tilgang til et stabilt mangfold av ulike kunst- og kulturtilbud av kunstnerisk og faglig kvalitet
å sikre den materielle og immaterielle kulturarven fra fortid og samtid som uerstattelig kilde til innsikt, identitet og opplevelse
Rapport
Norsk kulturfond
Innenfor avsetningen til kulturvern hadde Kulturrådet i 2008 som mål å stimulere prosjektbasert arbeid med bevaring, dokumentasjon og formidling av materiale som gir grunnlag for økt kunnskap om kultur og levemåter i Norge. Norsk kulturråd hadde også som mål å dokumentere og formidle endringsprosesser og den historiske dimensjonen i samfunnsutviklingen fram til i dag. Kunstprosjektet ”Museale forstyrrelser” ble etablert i 2007. Målet er å skape nye kunstverk og tiltak som inviterer til refleksjon rundt historie, kulturarv og kulturarvinstitusjoner.
I 2008 ble det behandlet 189 søknader hvorav 85 prosjekter mottok støtte. Søknadstallet for 2007 var 175 søknader, hvorav 80 fikk tilskudd. I 2006 var antallet søknader 290 og antallet tildelinger 166.
I 2008 ble det gitt tilskudd til 29 prosjekter relatert til kulturelt mangfold. Det utgjorde tilnærmet 51 pst. av den totale avsetningen til kulturvern. I 2007 var 30,5 pst. av bevilgningene relatert til kulturelt mangfold og 17 prosjekter mottok tilskudd. Tilsvarende tall for 2006 var 19,1 pst. av bevilgningen og 26 prosjekter.
Museene
Alle referanser til rapportering og statistikk gjelder de 103 museene i Kultur- og kirkedepartementets budsjett for 2008. Tall for hele museumssektoren er publisert av SSB og ABM-utvikling.
Museenes inntekter på totalt 2,1 mrd. kroner i alt fordelte seg slik i 2008: egeninntekter (26 pst.), driftstilskudd Kultur- og kirkedepartementet (42,3 pst.), fylkeskommunalt driftstilskudd (10,7 pst.), kommunalt tilskudd (12,3 pst.), andre fylkeskommunale og kommunale tilskudd (2,5 pst.) og andre offentlige tilskudd (6,2 pst.) Museenes kostnader på totalt 2,1 mrd. kroner fordelte seg slik: varer og tjenester (6,8 pst.), lønns- og pensjonskostnader (50,8 pst.), avskrivninger (2,4 pst.), husleie, drift, vedlikehold lokaler (18,1 pst) og andre driftskostnader (21,9 pst.) Innbyrdes forhold mellom hhv. inntektstypene og kostnadstypene har endret seg lite de siste tre årene. Hvis en ser på pensjonskostander isolert, har disse imidlertid steget fra 55,7 mill. kroner i 2005 til 87,5 mill. kroner i 2008, tilsvarende 57 pst. Dette er en utvikling departementet vil følge med på.
Museumsreformen
Museumsreformen tar utgangspunkt i St.meld. nr. 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap og oppleving, med en grundig oppdatering i St.meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014. Reformens mål er å etablere sterkere fagmiljøer som vil styrke museene som aktive og aktuelle arenaer for kunnskap og opplevelse. Samfunnsrolle, brukerperspektiv, dialoginstitusjon og selvstendig handlingsrom er andre viktige grunntrekk i den museumspolitikken som ligger til grunn for reformen.
De fleste av museene har vært gjennom dyptgripende endringer, stimulert av økte statlige tilskudd på nærmere 300 mill. kroner i permanente driftsmidler i perioden 2002–2009 når disse er justert i henhold til konsumprisindeksen til 2009-kroner. Reformen berører struktur og organisasjon og dermed også personale, i en sektor som i liten grad har vært vant til omstruktureringer. Det er oppnådd betydelige resultater i tråd med intensjonene i abm-meldingen og kulturmeldingen, og stimuleringsmidlene har i hovedsak fungert som forutsatt.
ABM-utvikling har etablert omfattende kontakt med øvrige forvaltningsnivåer og med museumsmiljøene, og har gjennomført møter i alle fylker hvert år. Inntrykket fra møtene i 2008 er at de nye enhetene står fram med økt grad av målrettet, museumsfaglig diskusjon samt sterkere bevissthet om organisasjonsutvikling.
Faglige museumsnettverk
Etableringen av faglige museumsnettverk er en viktig del av museumsreformen, for bedre faglig samordning og samarbeid. Nettverkene tar utgangspunkt i temaer, funksjoner og/eller metoder. Innen utgangen av 2008 var det etablert i alt 24 faglige museumsnettverk:
Nettverk | Hovedansvarlig museum |
---|---|
Arbeiderkultur | Norsk Industriarbeidermuseum |
Bergkunst | Verdensarvsenter for bergkunst – Alta museum |
Bergverk | Norsk Bergverksmuseum |
Botaniske hager (nytt i 2008) | Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo |
Bygg | Ryfylkemuseet |
Drakt og tekstil (nytt i 2008) | Valdresmusea |
Fiskeri- og kystkultur | Museum Vest |
Herregårder | Fredrikstad Museum |
Håndverk | Maihaugen |
Kulturlandskap | De Heibergske Samlinger – Sogn Folkemuseum |
Kunst | Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design |
Kvinnehistorie | Kvinnemuseet – Museene i Glåmdal |
Landbruk | Norsk landbruksmuseum |
Litteratur | Nynorsk kultursentrum |
Luftfart | Norsk Luftfartsmuseum |
Magasin og bevaring | Trøndelag Folkemuseum |
Medisinsk historie | Norsk Teknisk Museum |
Minoriteter og kulturelt mangfold | Oslo Museum |
Musikk og musikkinstrumenter | Ringve |
Samisk kultur | Riddo Duottar Museat |
Samtid | Maihaugen |
Sjøfart | Norsk Sjøfartsmuseum |
Skog | Norsk Skogmuseum |
Teknologi- og industrihistorie | Norsk Teknisk Museum |
ABM-utvikling har en koordinerende rolle i utviklingen av nettverk og vurderer løpende nye etableringer. Høsten 2008 arrangerte ABM-utvikling et møte med alle museene som er tildelt ansvar for nettverkene. I følge rapport fra museene for 2008 deltar 101 av de 103 museene i Kultur- og kirkedepartementets budsjett i ett eller flere faglige museumsnettverk. På spørsmål om ”hvor mange nettverk museet er tilknyttet” er det samlete tallet 282.
Besøk, formidling og tilgjengelighet
Museene under Kultur- og kirkedepartementets budsjett hadde i 2008 et samlet besøk på 5,88 millioner, som er en liten nedgang fra 2007 da antall besøkende var 5,94 mill. Det er likevel over tallet for 2006 på 5,46 mill.
69 pst. av museene oppgir å ha vedtatt en generell formidlingsplan. I alt 79 pst. av museene hadde åpent til faste tider hele året. Antall åpningsdager var omtrent på samme nivå som i 2007, mens antall åpningstimer har økt.
9 pst. av museene rapporterte om gratis adgang for alle besøkende hele året, mens 74 pst. hadde gratis adgang på enkeltdager eller deler av året.
Formidling til barn og unge og samarbeid med skolen er en sentral utfordring for museene. Det var 73 pst. av museene som rapporterte om vedtatte planer for formidlingstiltak for barn og unge. Det nasjonale tiltaket Den kulturelle skolesekken har gitt en rekke museer muligheten til å utvikle undervisningstilbud i samarbeid med grunnskolen. I rapporteringen om personer som har deltatt i organisert undervisning ved museene, ser vi at 731 000 barn og unge deltok, herav 341 000 i tiltak knyttet til Den kulturelle skolesekken. Dette er en økning på hhv. 7 og 16 pst. når vi sammenlikner med 2007.
Rundt 27 pst. svarte ”ja” og 60 pst. ”delvis” på spørsmål om tilrettelegging for funksjonshemmede. Dette er en liten økning i forhold til 2007, da 26 pst. svarte ja og 56 pst. svarte delvis.
I 2008 ble det rapportert om 1 210 basisutstillinger, 67 av disse var nye. Dette er en liten økning fra 2007. Rapporteringen gir imidlertid et bilde av at museene i større grad satser på utvikling av temporære utstillinger. Tallet for disse var 910, og 716 av disse var nye i 2008. Det ble produsert 195 vandreutstillinger.
Drøyt 60 pst. av museenes i alt 4 517 kulturhistoriske bygninger er tilrettelagt for publikum.
71 pst. av museene bidro med gjenstander, og 67 pst. bidro med fotografier til utstillinger ved andre museer. I tillegg lånte 61 pst. av museene ut gjenstander og 80 pst. lånte ut fotografier til andre institusjoner enn museer.
Utvikling av informasjonsteknologien gir utfordringer både med hensyn til formidling til publikum som besøker museet, og til publikum som bruker museenes tilbud på Internett. Totalt rapporterte museene om i alt 130 egne internettutstillinger. Totalt antall besøk på museenes hjemmesider var ca. 8,7 millioner; en liten økning fra året før.
93 pst. av museene registrerer samlingene elektronisk. Imidlertid er tallet for tilgjengelige samlingskataloger på nett lavt, kun 7 pst. svarer et klart ”ja” på dette spørsmålet, mens 28 pst. svarer ”delvis”. Tabellen nedenfor viser andelen av antall gjenstander og fotografier som er registrert digitalt og med foto blant museene i Kultur- og kirkedepartementets budsjett i 2008.
Tabell 9.24 Andelen gjenstander og fotografier som er registrert digitalt og med foto:
Antall gjenstander totalt | Antall registrert i elektronisk format | Registrert i elektronisk format i pst. | Antall registrert med digitalt foto | Registrert med digialt foto i pst. | |
---|---|---|---|---|---|
Kunsthistoriske gjenstander | 256 804 | 150 840 | 58,7 | 56 597 | 22 |
Kulturhistoriske gjenstander | 2 799 526 | 1 087 470 | 38,8 | 415 843 | 15 |
Arkeologiske gjenstander | 87 680 | 47 677 | 54,4 | 14 015 | 8 |
Naturhistoriske gjenstander | 170 367 | 104 291 | 61,2 | 2 025 | 2 |
Fotografier | 20 966 925 | 1 998 208 | 9,5 | 488 480 | 15 |
Oversikten viser ingen økning fra 2007 i andel elektronisk registrering, noe som tilsier at det gjenstår et viktig arbeid for å digitalisere og tilgjengeliggjøre en langt større andel av kulturarven. Fra 2006 ble krav om foto lagt inn i kriteriene for tilfredsstillende registrering. For 2008 måtte museene rapportere antall gjenstander som var ”registrert med digitalt foto av gjenstand/objekt”. Tabellen viser at det gjenstår mye arbeid på dette området. Utviklingen av elektronisk registrering i Primus med tilgang til samlingene på nett og prosjektet ABM-søk legger et godt grunnlag for en videre prioritering av dette arbeidet.
Minoriteter og kulturelt mangfold
Norge har gjennom internasjonale avtaler og konvensjoner påtatt seg forpliktelser overfor den samiske urbefolkningen og de nasjonale minoritetene. Noen museer arbeider bevisst med disse utfordringene, mens andre arbeider med nyere minoritetsgrupper og med å etablere kontakt med relevante miljøer. For museene har dette arbeidet to hovedmål:
å legge til rette for at minoritetene selv kan bevare, utvikle og uttrykke sine kulturer
å få fram og formidle kunnskaper om minoritetene og det kulturelle mangfoldet til alle.
Museenes rapportering viser stor aktivitet i Mangfoldsåret 2008. 94 pst. av museene rapporterte om iverksettelse av konkrete tiltak som gjenspeiler kulturelt mangfold. Det ble rapportert om tiltak knyttet til intern bevisstgjøring, kompetanseutveksling, rekruttering, målgruppefokusering, etablering av samarbeidsrelasjoner og programprofil. Godt over halvparten av museene rapporterte om tiltak som vil strekke seg ut over 2008, som utstillingsprogram, rekruttering eller samarbeidsrelasjoner, hvorav en tredjedel eksplisitt påpeker at kulturelt mangfold integreres i langsiktige strategier. Som ledd i mangfoldsåret utlyste ABM-utvikling midler knyttet til prosjekter innen kulturelt mangfold. Det kom inn i overkant av 40 søknader, om lag halvparten fikk støtte på til sammen 3,3 mill. kroner.
Et viktig bidrag på dette feltet er det nasjonale museumsnettverket for minoriteter og kulturelt mangfold med Oslo Museum som ansvarlig. Målet med nettverket er å styrke arbeidet med minoriteter og kulturelt mangfold i museene, legge til rette for nasjonal arbeidsdeling, utvikle strategier for produksjon og spredning av kunnskaper og ta initiativ til ulike typer prosjekter. I nettverket deltar museer som arbeider med samisk kultur, med nasjonale minoriteter og med nyere minoriteter. I overkant av 20 museer deltar i nettverket, som er åpent for alle interesserte. Et viktig initiativ i mangfoldsåret var oppstarten av et prosjekt for rekruttering av minoriteter i museene.
Ved siden av mangfoldsnettverket ble det i 2007 etablert et nasjonalt museumsnettverk for samisk kultur. Sametinget har overordnet ansvar for nettverket, med RiddoDuottarMuseat som hovedansvarlig museum.
Forskning
46 pst. av de 103 museene i Kultur- og kirkedepartementets budsjett rapporterte om vedtatte planer for forskning i 2008, mens tallet for innsamlingsplaner var 61 pst. Disse tallene er omtrent på samme nivå som året før. Dette understreker behovet for en økt bevissthet om disse oppgavene. På spørsmål om ”antall større publikasjoner” rapporteres det om 211, dvs. noe mindre enn i 2007.
For å bidra til en økt forståelse for kulturarvens og kulturvernets betydning for samfunnet, har Norsk kulturråd, Riksantikvaren og ABM-utvikling etablert samarbeid om forskning og formidling.
Det er først og fremst de største museene som har tilrettelagt for forskningsaktivitet. Ved flere av museene under Kultur- og kirkedepartementet arbeider master- og doktorgradsstipendiater med forskningsprosjekter i tilknytning til samlingene.
Samlingsforvaltning
Formidlingen og kunnskapsutviklingen baserer seg på det materielle grunnlaget som samlingene representerer. Dette betinger at samlingene forvaltes på en god og gjennomtenkt måte, med planer for utvikling av samlingene og oversikt over samlingenes tilstand, omfang og kvalitet. Det er behov for å utvikle museenes samlingsplaner, og for å se samlingsarbeidet tettere integrert med forsknings- og formidlingsarbeidet.
Ved museene under Kultur- og kirkedepartementets budsjett var det i 2008 totalt 3,3 millioner gjenstander, 4 517 kulturhistoriske bygninger og 21 millioner fotografier. Rapporteringen viser en gjennomsnittlig tilvekst av kunsthistoriske, kulturhistoriske og naturhistoriske gjenstander på ca. 2,5 pst. i 2008. Den største tilveksten ligger i fotografier. Her har to museer overtatt store private fotosamlinger og har til sammen en anslått tilvekst på ca. 5 millioner fotografier. Omtrent halvparten av samlingene er ikke tilfredsstillende registrert. Dette viser at det gjenstår mye arbeid med å bedre oversikten over samlingene.
73 pst. av museene rapporterte om tiltaksplaner for å komme à jour med registreringen. Flertallet av de konsoliderte museene bruker programvaren Primus i dette arbeidet, noe som legger et godt grunnlag både for samarbeid mellom museene samt for arbeidet med søk på tvers av museenes samlinger.
I rapporteringen for 2008 oppgir 63 pst. av museene at de har vedtatte planer for bevaring. Den landsomfattende tilstandsregistreringen av museenes samlinger i regi av ABM-utvikling i samarbeid med de enkelte fylkeskommunene ble avsluttet i 2008.
Gjennom tilskuddsordningen til sikringstiltak ved museene er det i perioden 1984-2008 gitt til sammen ca. 115 mill. kroner i statlige bevilgninger. I 2008 ble om lag 6,8 mill. kroner fordelt til sikringstiltak ved museene. 73 pst. av museene oppgir at de har vedtatte planer for sikring. Tallene for brann og tyveri holder seg lavt; 9 museer melder om brann eller branntilløp, 10 melder om tyveri eller forsøk på tyveri.
Kompetanseheving
Et sentralt punkt i videre utvikling av sektoren er styrking av den museumsfaglige kompetansen. Samtidig har museumsreformen ført til økt oppmerksomhet på utvikling av museene som gode organisasjoner. Det arrangeres en rekke kurs og seminarer på disse feltene, i regi av Norges Museumsforbund, museumsnettverkene og ABM-utvikling. En vesentlig del av ABM-utviklings prosjektmidler går til denne type kompetansehevende tiltak.
I samarbeid med 10-12 museer har ABM-utvikling siden 2003 drevet museumsprosjektet BRUDD, et prosjekt om vanskelige og marginale historier og om kritisk formidling. Målet er å stimulere museene til å formidle problematiske temaer og diskutere hvilke metoder som kan brukes for å få dette til. Det er også etablert et samarbeidsprosjekt med arkiv, bibliotek og museer for bruk av Hot Spot, en formidlingsmetode for å kunne reagere raskt på aktuelle problemstillinger og vise abm-institusjonene som viktige samfunnsaktører. I 2008 ble det gjennomført fem Hot Spot’er.
I samarbeid mellom Høgskolen i Oslo og ABM-utvikling er det etablert en utdanning i museumsformidling, der de første kandidatene ble uteksaminert i 2006. Utdanningen ble videreført i 2008, med fokus på samlingsforvaltning. Målgruppen er ansatte i arkiv, bibliotek, museer og andre institusjoner som driver kulturformidling.
Lederutviklingsprogrammet i regi av ABM-utvikling ble videreført i 2008, med et nytt kull på 21 ledere fra abm-sektoren. Det er samtidig viktig at institusjonene selv ivaretar kompetansebygging av personalet i sterkere grad. Kun 37 pst. rapporterer om vedtatte planer for utvikling av personalets kompetanse.
Organisering
Av de 103 institusjonene som rapporterte var 78 stiftelser, 8 aksjeselskap, 9 interkommunale selskap (IKS), 3 kommunale virksomheter, 2 foreninger, 1 BA-selskap, 1 fylkeskommunal og 1 ”annet”. Dette gir et bilde av en sektor i tråd med kulturmeldingens signaler om selvstendige institusjoner med lovregulert organisasjonsform.
Kap. 3328 Museums- og andre kulturvernformål
(i 1 000 kr) | ||||
---|---|---|---|---|
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
01 | Ymse inntekter | 3 105 | ||
02 | Inntekter ved oppdrag | 25 267 | ||
16 | Refusjon av foreldrepenger | 538 | ||
18 | Refusjon av sykepenger | 313 | ||
Sum kap. 3328 | 29 223 |
Kap. 329 Arkivformål
(i 1 000 kr) | ||||
---|---|---|---|---|
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
01 | Driftsutgifter | 233 832 | 244 571 | 262 495 |
21 | Spesielle driftsutgifter | 8 862 | 7 141 | 7 370 |
45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 3 234 | 6 729 | 8 011 |
78 | Ymse faste tiltak | 6 794 | 7 370 | 10 171 |
Sum kap. 329 | 252 722 | 265 811 | 288 047 |
Kapitlet omfatter de statlige virksomhetene Arkivverket og Norsk lokalhistorisk institutt. Kapitlet omfatter ellers tilskudd til Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, Landslaget for lokal- og privatarkiv, stiftelsen Asta (standardisert datasystem for elektronisk katalogisering) og Misjonsarkivet.
Mål for 2010
Det legges til grunn følgende mål:
sørge for at arkiver som har vesentlig kulturell eller forskningsmessig verdi, eller som ivaretar administrative, rettslige eller velferdsmessige dokumentasjonsbehov, blir bevart og gjort tilgjengelig
bedre tilgangen til arkivmateriale gjennom digitalisering
bevare og tilgjengeliggjøre den elektroniske kulturarven
fremme lokal- og regionalhistorisk arbeid i hele landet
I tillegg til ovennevnte mål vises det til viktige hensyn – bl.a. tiltak rettet mot barn og unge, ivaretakelse av likestilling og mangfoldsperspektiv – som forutsettes ivaretatt av alle kulturinstitusjoner, jf. omtale under programkategori 08.20 Kulturformål.
Budsjettforslag 2010
Budsjettforslaget for 2010 innebærer en økning på 22,2 mill. kroner til Arkivformål. Arkivverkets driftsbevilgning er økt med 82,9 mill. kroner i perioden 2006-2010.
Post 01 Driftsutgifter
Posten skal dekke lønns- og driftsutgifter for Arkivverket og Norsk lokalhistorisk institutt.
Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Arkivverket får i merinntekter under kap. 3329, post 01 Ymse inntekter, jf. forslag til vedtak II, nr. 1.
Arkivverket
Arkivverket ledes av Riksarkivaren og består av Riksarkivet, åtte statsarkiv og Samisk arkiv. Riksarkivarens myndighet er hjemlet i arkivloven – lov 4.12.1992 nr. 126 om arkiv. Loven med forskrifter trådte i kraft i 1999. De viktigste oppgavene til Arkivverket er å ta vare på arkivmateriale fra statlige virksomheter, gjøre det tilgjengelig for bruk, føre tilsyn med arkivarbeidet i staten, fylkeskommuner og kommuner og bidra til bevaring av privatarkiv. Arkivverkets visjon er å være døråpner til historien.
Arkivverket oppbevarer til sammen vel 209 000 hyllemeter arkivmateriale. Her finnes sentrale kilder for så vel norgeshistorien som lokalhistorien, og materiale som dokumenterer privatpersoners rettigheter og interesser. Riksarkivet har ansvaret for arkivene etter sentrale statlige myndigheter og nasjonalt viktige privatarkiv fra bedrifter, organisasjoner, institusjoner og enkeltpersoner. Statsarkivene oppbevarer tilsvarende materiale fra regionalt og lokalt nivå. Det er statsarkiv i Oslo, Hamar, Kongsberg, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Samisk arkiv holder til i Kautokeino. Arkivverkets kildenettsted er digitalarkivet.no.
Det tradisjonelle arkivmaterialet på papir krever store oppbevaringsarealer og binder betydelige utgifter til drift, særlig husleie og energi. Materialet er stort sett 25-30 år gammelt når det kommer til Arkivverket. Derfor vil det være økende behov for lagringsplass i lang tid framover. Sentrale deler av det papirbaserte materialet, planlagt til 10 pst., skal digitaliseres for å bli lettere tilgjengelig. Departementet har gitt Statsbygg i oppdrag å bygge nytt magasin for Statsarkivet i Bergen og bygge om eksisterende bygning.
Den overgangen til elektronisk arkiv som finner sted i forvaltningen nå, skaper behov for utvidelse av etatens digitale lagringskapasitet fordi dette materialet deponeres i Arkivverket etter kort tid. Men her ligger hovedutfordringene på et annet plan. For at informasjonen ikke skal gå tapt eller bli verdiløs, må materialets integritet, autentisitet og lesbarhet opprettholdes fullt ut gjennom alle skiftninger i teknologi. Det krever metodeutvikling og omfattende arbeidsprosedyrer.
Driftsbevilgningene til Arkivverket for 2010 foreslås økt med 17,2 mill. kroner. Økningen skal bl.a. dekke økte driftskostnader og husleie i Samisk arkiv i Samisk vitenskapssenter (2,2 mill. kroner) og husleie for fjellmagasinene ved Riksarkivet/Statsarkivet i Oslo (4,4 mill. kroner). Den resterende økningen skal gå til styrking av Arkivverkets faglige virksomhet.
I tillegg til dette er det under Helse- og omsorgsdepartementets budsjett foreslått bevilget 10 mill. kroner for 2010 til etablering av Norsk helsearkiv som interimsorganisasjon. Norsk helsearkiv skal ha som formål å sikre forsvarlig oppbevaring og tilgjengeliggjøring av eldre, bevaringsverdige pasientarkiver fra spesialisthelsetjenesten. Det er foreslått at Norsk helsearkiv lokaliseres til Tynset og organiseres som en egen enhet innenfor Arkivverket. Helse- og omsorgsdepartementet vil imidlertid ha ansvaret for etablering og oppbygging av enheten, som ved full drift ha 15–20 arbeidsplasser.
Norsk lokalhistorisk institutt
Norsk lokalhistorisk institutt har som oppgave å fremme lokal- og regionalhistorisk virksomhet i Norge. Instituttet gir råd og veiledning på alle trinn av arbeidet med by- og bygdebøker og andre lokalhistoriske skrifter. Instituttet er ansvarlig for nettstedet lokalhistorie.no og publiserer kilder og håndbøker, litteratur- og kildeoversikter, spørrelister og andre hjelpemidler for lokalhistorikere.
Driftsbevilgningen til Norsk lokalhistorisk institutt for 2009 foreslås økt med 0,5 mill. kroner. Denne økningen er å anse som en oppfølging av St.meld. nr. 24 (2008-2009) Nasjonal strategi for bevaring og formidling av kulturarv og forutsettes benyttet til en videreutvikling av nettstedet lokalhistoriewiki.no.
Fordeling av bevilgningen:
(i 1 000 kr) | ||
---|---|---|
2009 | 2010 | |
Arkivverket | 239.248 | 256 448 |
Norsk lokalhistorisk institutt | 5.323 | 5 823 |
Post 21 Særskilte driftsutgifter
Bevilgningen under denne posten dekker utgiftene ved Arkivverkets oppdragsvirksomhet. Bevilgningen kan bare benyttes i samme omfang som det kan skaffes inntekter.
Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Arkivverket får i merinntekter under kap. 3329, post 02 Inntekter ved oppdrag, jf. forslag til vedtak II, nr. 1.
Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
Bevilgningen under denne posten går til inventar og utstyrsinvesteringer i Arkivverket. Det er lagt inn 1,1 mill. kroner til investeringer i utstyr ved Samisk arkiv.
Post 78 Ymse faste tiltak
Posten omfatter driftstilskudd til Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, Landslaget for lokal- og privatarkiv, stiftelsen Asta (standardisert datasystem for elektronisk katalogisering) og Misjonsarkivet. Tilskuddet til Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek er foreslått økt med 0,5 mill. kroner. Tilskuddet til Landslaget for lokal- og privatarkiv er foreslått økt med 0,25 mill. kroner. Det er også foreslått å etablere en tilskuddsordning for privatarkiver, konsentrert om digitaliseringsarbeid. Det er foreslått at det skal bevilges 2 mill. kroner til denne tilskuddsordningen, som skal administreres av ABM-utvikling.
Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til i 2010 under denne posten, følger som trykt vedlegg, jf. vedlegg 2.
Rapport 2008
Mål
For 2008 ble det lagt til grunn følgende mål:
sikre den materielle og immaterielle kulturarven fra fortid og samtid som uerstattelig kilde til innsikt, identitet og opplevelse.
Rapport
For Arkivverkets del innebærer dette å sørge for at arkiver som har vesentlig kulturell eller forskningsmessig verdi, eller som ivaretar administrative, rettslige eller velferdsmessige dokumentasjonsbehov, blir bevart og gjort tilgjengelig. Arkivverket skal også øke tilgjengeliggjøring av arkivmateriale gjennom digitalisering.
Riksarkivets organisasjonsstruktur ble endret i 2008 slik at den er bedre tilpasset de faglige utfordringer i form av forventninger fra publikum, omstillinger i offentlig forvaltning og forvaltningens overgang til elektronisk arkivering. Arkivverket har lagt stor vekt på å utvikle sin interne kontroll og økonomistyring.
Forbedring av tilgangen til arkivmateriale gjennom digitalisering
Ved utgangen av 2008 var 65 pst. av Arkivverkets bestand registrert i elektroniske katalogsystem, først og fremst informasjonssystemet Asta. Arkivverket deltok i utarbeidelsen av kravspesifikasjon for en sektorovergripende arkivportal. Den nasjonale Samkatalogen for privatarkiv omfattet over 15 000 privatarkiv.
På Arkivverkets kildenettsted Digitalarkivet åpnet brukerne til sammen nær 180 millioner sider med digitalt materiale i 2008, en økning på 17 pst. fra 2007. Etter at kirkebøkene for hele landet var digitalisert og gjort tilgjengelig, ble en ny brukertjeneste for tinglyste eiendomsdokumenter åpnet. Det ble skannet 7,6 millioner dokumentsider, i hovedsak fra mikrofilm, 37 pst. mer enn året før. Omtrent 1,5 pst. av etatens bestand er nå tilgjengelig i digital form. Blant nettutstillingene som ble produsert i 2008, var flere knyttet til Wergeland-jubileet og Mangfoldsåret.
Bevaring og tilgjengeliggjøring av den elektroniske kulturarven
I 2008 kom en ny versjon av Noark-standarden, Noark 5. Den gir Arkivverket et bedre redskap til å føre kontroll med og være premissgiver for den digitale arkivdanningen i offentlig forvaltning. Et nytt verktøy for testing av uttrekk (avleveringer av elektronisk materiale) er klargjort for bruk. 27 nye uttrekk ble godkjent i 2008, men behovet er langt større. Arkivverket er i 2008 kommet langt med planer for oppbygging og innføring av nytt elektronisk magasin. Lagringssystemet med tilhørende prosedyrer skal sikre det digitale materialets lesbarhet og autentisitet. Lagringsløsningen er fleksibel og skalerbar.
Mottak og behandling av papirbasert arkivmateriale
Arkivverket tok i 2008 imot 3 893 hyllemeter arkivmateriale fra statsforvaltningen, 19 pst. mindre enn i 2007. Manglende magasinkapasitet i Oslo og Bergen er hovedforklaring på nedgangen. Anslagsvis har statsforvaltningen 73 000 hyllemeter avleveringsmodent materiale i 2008. Omfanget vil minske en del når det gjennomføres bevaringsvurdering. Riksarkivaren fattet 26 bevarings- og kassasjonsvedtak for papirbasert og elektronisk skapt materiale i 2008. Den interne arbeidsmetodikken for dette er videreutviklet, men det er en utfordring å få forvaltningen til å sette av tilstrekkelige ressurser til å utarbeide bevaringsforslag for sine fagsaker.
Tabell 9.25 Fordeling av avleverte papirbaserte arkiver fra statsforvaltningen:
Antall hyllemeter | ||
---|---|---|
2007 | 2008 | |
Riksarkivet | 1.801 | 689 |
Statsarkivene | 3.017 | 3.204 |
Totalt | 4.818 | 3.893 |
Tiltak for private og kommunale arkiver
Arkivverket tok imot 817 hyllemeter privatarkiv i 2008, mot 578 i 2007 og 1162 i 2006. Befaring hos private arkivskapere stimulerer til at privatarkiv blir bevart. Det ble foretatt 140 befaringer i 2008. Arkivverket samarbeidet med ABM-utvikling i et prosjekt som tar sikte på å høyne kvaliteten på privatarkivarbeidet i museene. De fleste statsarkivene fungerer som fylkeskoordinerende institusjon i det regionale privatarkivarbeidet. Rundt 65 pst. av kommunene deltar nå i interkommunale samarbeidsordninger, IKA-er, som innebærer enten konsulenthjelp, oppbevaringsordninger eller begge deler. I 2008 er tilbudene forbedret i Akershus, Oppland, Troms og Finnmark.
Tabell 9.26 Fordeling av avleverte papirbaserte arkiver med privat proveniens:
Antall hyllemeter | ||
---|---|---|
2007 | 2008 | |
Riksarkivet | 341 | 111 |
Statsarkivene | 237 | 706 |
Totalt | 578 | 817 |
Formidlingstiltak og individuell service til brukere
På oppdrag fra Kulturdepartementet hadde Riksarkivet, sammen med Nasjonalbiblioteket og Eidsvoll 1814, ansvar for å gjennomføre den nasjonale markeringen av 200-årsjubileet for Henrik Wergelands fødsel. I riksarkivbygningen ble det holdt fire større arrangementer som var meget godt besøkt, det ble produsert én stor og flere mindre utstillinger, og det ble utgitt en bok om Wergeland som riksarkivar. Alle typer arrangementer, omvisninger og undervisningsopplegg i Arkivverket i 2008 samlet totalt ca. 4000 deltakere. Antall skriftlige forespørsler om opplysninger fra arkivene var i overkant av 23 000 i 2008, omtrent som året før. I dette materialet dominerer eiendoms- og velferdsspørsmål. Antall besøkende på lesesalene var 18 500, 10 pst. færre enn i 2007. Nedgangen kommet av at stadig mer materiale blir tilgjengelig gjennom Digitalarkivet.
Kap. 3329 Arkivformål
(i 1 000 kr) | ||||
---|---|---|---|---|
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
01 | Ymse inntekter | 8 037 | 1 559 | 5 050 |
02 | Inntekter ved oppdrag | 8 862 | 7 141 | 7 370 |
15 | Refusjon arbeidsmarkedstiltak | 540 | ||
16 | Refusjon av foreldrepenger | 1 267 | ||
17 | Refusjon lærlinger | 28 | ||
18 | Refusjon av sykepenger | 2 259 | ||
Sum kap. 3329 | 20 993 | 8 700 | 12 420 |
Post 01 Ymse inntekter
Posten gjelder i hovedsak inntekter fra salg av kildepublikasjoner, fotokopier og transkripsjoner av arkivmateriale i Arkivverket, jf. kap. 329, post 01.
Post 02 Inntekter ved oppdrag
Posten gjelder oppdragsinntekter i Arkivverket, jf. kap. 329, post 21.
Programkategori 08.30 Film- og medieformål (kap. 334-337)
Utgifter under programkategori 08.30 fordelt på kapitler
(i 1 000 kr) | |||||
---|---|---|---|---|---|
Kap. | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 | Pst. endr. 09/10 |
334 | Film- og medieformål | 563 442 | 603 150 | 627 498 | 4,0 |
335 | Pressestøtte | 299 690 | 301 895 | 311 306 | 3,1 |
336 | Informasjonsberedskap-kringkasting | 1 000 | |||
337 | Kompensasjon for kopiering til privat bruk | 36 312 | 37 910 | 39 910 | 5,3 |
Sum kategori 08.30 | 900 444 | 942 955 | 978 714 | 3,8 |
Utgifter under programkategori 08.30 fordelt på postgrupper
(i 1 000 kr) | |||||
---|---|---|---|---|---|
Post- gr. | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 | Pst. endr. 09/10 |
01-01 | Driftsutgifter | 139 501 | 134 554 | 137 021 | 1,8 |
21-23 | Spesielle driftsutgifter | 8 707 | 7 308 | 7 542 | 3,2 |
50-59 | Overføringer til andre statsregnskap | 322 233 | 356 337 | 367 857 | 3,2 |
70-89 | Overføringer til private | 430 003 | 444 756 | 466 294 | 4,8 |
Sum kategori 08.30 | 900 444 | 942 955 | 978 714 | 3,8 |
Programkategorien omfatter statlige virksomheter og tilskuddsordninger m.m. på film- og medieområdet.
Departementet foreslår en bevilgning for 2010 på totalt 978,7 mill. kroner. Dette er en økning på 35,8 mill. kroner eller 3,8 pst. sammenliknet med saldert budsjett for 2009. Økningen skyldes forventet lønns- og prisvekst og midler til oppfølging av Kulturløftet.
Regjeringens overordnede målsetting på medieområdet slik det er nedfelt i Soria Moria-erklæringen, er å sikre ytringsfrihet, rettssikkerhet og et levende demokrati. Dette uttrykkes i følgende mål:
mangfold og kvalitet i norske medier
en sterk allmennkringkasting
mangfold i medieeierskap
styrket norsk filmproduksjonen
likestilling på medieområdet
modernisering av samfunnet gjennom digitalisering
Målene er nærmere utdypet under pkt. 1.3.2.
Tilstandsvurdering
Internasjonale forpliktelser på medieområdet
Internasjonalt regelverk, avtaler og støtteordninger legger viktige rammevilkår for Regjeringens mediepolitikk. Dette gjelder både kringkastings- og filmpolitikken, samt opphavsretten. Mest sentral er EØS-avtalen, som har stor betydning for mediesektoren og mediepolitikken i Norge. Avtalen har som formål å sikre like konkurransevilkår og fri flyt av bl.a. medietjenester over landegrensene innen EØS-området. Dermed legger EØS-avtalen føringer for nasjonal lovgivning og myndighetsutøvelse på feltet og setter flere skranker for utformingen av nasjonale tilskuddsordninger. EU har også ulike støtteordninger som Norge deltar i. Disse har som formål å styrke bl.a. europeisk språk og kultur. EØS-avtalen gir samtidig hvert land stor grad av frihet til å bevare og utvikle mediepolitikken i samsvar med egne tradisjoner og verdier.
EØS-avtalens fjernsynsdirektiv er gjennomført i kringkastingsloven. Et endringsdirektiv ble vedtatt i desember 2007. Direktivet opprettholdes som et minimumsdirektiv og utvides til å omfatte alle audiovisuelle medietjenester uavhengig av hvordan og på hvilke plattformer de distribueres. Dette betyr at også ikke-lineære tjenester (for eksempel klikkefilm) omfattes. Endringsdirektivet skal gjennomføres i norsk regelverk i 2009.
EØS-avtalens statsstøtteregler forbyr som hovedregel offentlig støtte til næringsvirksomhet. Formålet med reglene er å sikre at markedsaktørene stilles overfor forutsigbare og like konkurranse- og rammevilkår i hele EØS-området. Dersom legitime hensyn rettferdiggjør støtte, kan EFTAs overvåkningsorgan (ESA) godkjenne støttetiltak som i utgangspunktet ikke er tillatt. ESA har godkjent flere norske støtteordninger på mediesektoren.
Også andre internasjonale organisasjoner gir rammebetingelser for nasjonal regulering på medieområdet. Dette gjelder først og fremst FNs opphavsrettsorganisasjon WIPO, Verdens handelsorganisasjon WTO, Europarådet og UNESCO. Norge deltar dessuten i tiltak i regi av Nordisk Ministerråd for å fremme nordisk språk og kultur. UNESCO-konvensjonen om kulturelt mangfold fra 2005, som nå er ratifisert av 99 land i tillegg til EU, omfatter også medieområdet.
Norge deltar i EUs medieprogram MEDIA 2007 (varighet 2007-2013) for fremme av den europeiske audiovisuelle industrien. Norge deltar også i det nye EU-programmet Safer Internet (2009-2013), som har som mål å fremme sikker bruk av Internett og annen kommunikasjonsteknologi blant barn og ungdom. Programmet skal også motvirke ulovlig og skadelig innhold. For å nå målet legger programmet særlig vekt på praktisk informasjon til barn, foreldre, omsorgspersoner og lærere.
Norge har i 2009 tiltrådt den europeiske konvensjonen om samproduksjon av film. Norsk tiltredelse vil gjøre det enklere for norske filmprodusenter å samarbeide med filmprodusenter i Europa. Dette vil være et viktig bidrag til finansiering av større filmproduksjoner og til internasjonalisering av norsk filmbransje.
Gjennom Europarådet er Norge medlem av Det Europeiske Audiovisuelle Observatoriet samt filmstøtteordningen EURIMAGES, som gir tilskudd til europeiske samproduksjoner. Nordisk Ministerråd har i mange år drevet Nordisk Film- og TV-fond, der Norge bidrar via departementet, NRK og TV 2. Siden 2006 har Ministerrådet også hatt en tilskuddsordning for dataspill - Nordisk dataspillprogram. Programmet skal stimulere til produksjon av flere dataspill for barn og ungdom, basert på nordisk språk og kultur.
Økonomisk utvikling i presse og kringkasting
2008 var året da en hel verden ble rammet av finanskrise. Etter en lang periode med sterk økonomisk vekst, startet konjunkturnedgangen for fullt i siste halvdel av 2008. Verdiene på Oslo børs sank med nærmere 65 pst. fra toppen i mai til bunnen i november. I nedgangstider blir annonsemarkedene særlig hardt rammet. Annonsene er den viktigste inntektskilden til medieselskapene (med unntak av NRK – som finansieres gjennom kringkastingsavgiften). Annonseinntektene utgjør om lag halvparten av inntektene til selskapene. Mediebransjen er derfor spesielt konjunkturutsatt og har opplevd et kraftig inntektstap som følge av finanskrisen. Imidlertid var det først på slutten av 2008 at tapene for alvor begynte å materialisere seg. Siden økonomien i første del av 2008 var svært god, leverte flere av de store selskapene likevel solide årsresultat.
Når det gjelder avisbransjen sett under ett, sank driftsoverskuddet med 44 pst. fra 2007 til 2008, til 721 mill. kroner. Det svekkede resultatet skyldes at kostnadene økte, mens inntektene stagnerte. Blant avisene som mottar pressestøtte fra staten har økonomien blitt sterkt svekket i 2008. Totalt var overskuddet (inkl. produksjonstilskudd) på 39 mill. kroner i 2008, mot 102 mill. kroner i 2007. Det er særlig de større nummertoavisene som hadde svake resultater.
NRK er den økonomisk sett dominerende aktøren blant kringkastingsvirksomhetene i Norge, med om lag halvparten av den totale omsetningen i bransjen. Blant de private kringkasterne går det et skille mellom nasjonale og lokale kringkastere. De nasjonale kringkasterne preges av få og store aktører. Størstedelen av deres inntekter kommer fra reklame. Samlet sett har denne delen av markedet vist gode resultater de siste årene, spesielt fjernsyn. Konkurransen i fjernsynsmarkedet blir imidlertid stadig hardere. I tillegg rammes aktørene av det reduserte reklamemarkedet.
24 fjernsynsselskaper hadde konsesjon til allment bakkesendt lokalfjernsyn i 2008. Bransjen har i mange år vært preget av svak driftsøkonomi, og 2008 var et spesielt svakt år. Samlet driftsunderskudd var på knappe 56 mill. kroner, dvs. en forverring tilsvarende 22,5 mill. kroner sammenliknet med 2007. 19 konsesjonærer gikk med underskudd, mens bare fire gikk med overskudd. Én fjernsynsstasjon stod alene for mer enn 20 mill. kroner av det samlede underskuddet. Situasjonen for lokalfjernsynsselskapene har forverret seg ytterligere i første halvår av 2009. Dette har resultert i at flere selskaper har lagt ned eller trappet ned virksomheten.
Lokalradioenes driftsresultat i 2008 var noe svakere enn i 2007. Det var de kommersielle lokalradioene som sto for resultatsvekkelsen. De ikke-kommersielle radioene fikk imidlertid et noe bedre resultat i 2008 enn året før.
Mangfold i norske medier
Nordmenn har i dag tilgang til et større antall norske og utenlandske medier enn noen gang tidligere. Dette har bl.a. sammenheng med at de fleste tradisjonelle medier har etablert mer eller mindre avanserte nettjenester, og at stadig flere har tilgang til Internett via bredbånd.
Papiravisene har fortsatt en sterk posisjon i Norge selv om 2008 er det tiende året på rad med opplagsnedgang. Avisopplaget ble redusert med 2,8 pst. fra 2007 til 2008. Dagbladet og VG står alene for 42 pst. av nedgangen. Lokalavisene er i mindre grad rammet av opplagsnedgangen. Avisene tilknyttet Landslaget for Lokalaviser viste en tilbakegang på bare 0,3 pst. fra 2007 til 2008 – etter 16 år med framgang. Det utgis fortsatt mange aviser i Norge, jf. tabellen nedenfor. Disse kommer ut på hele 185 forskjellige steder i landet.
Tabell 9.27 Antall aviser etter type:
År | 1969 | 1987 | 2002 | 2007 | 2008 |
---|---|---|---|---|---|
Løssalgsaviser | 2 | 2 | 2 | 2 | 2 |
Storbyaviser 1 | 4 | 4 | 4 | 4 | 4 |
Nummertoaviser, store byer | 7 | 5 | 3 | 3 | 3 |
Riksspredte meningsbærende aviser | 5 | 6 | 6 | 6 | 6 |
Lokale dagsaviser, ledende | 42 | 56 | 57 | 56 | 56 |
Lokale dagsaviser, nummerto | 24 | 14 | 3 | 2 | 2 |
Lokale 2-3-dagersaviser | 72 | 86 | 76 | 79 | 81 |
Lokale ukeaviser | 27 | 28 | 50 | 62 | 63 |
Nasjonale fådagersaviser | 7 | 14 | 16 | 13 | 8 |
Samiske aviser | 2 2 | ||||
Aftenposten Aften | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 |
Alle avistyper | 191 | 216 | 217 | 228 | 228 |
1 Aftenposten, Bergens Tidende, Adresseavisen og Stavanger Aftenblad
2 De samiske avisene Ávvir og Ságat er regnet som dagsaviser i 2008 selv om de var fådagersaviser mer enn halve året. For tidligere år er de regnet som nasjonale fådagersaviser.
Kilde: ”Avisåret 2008”, Sigurd Høst, Høgskulen i Volda / Møreforskning Volda
De største eieraktørene innenfor trykt presse er Schibsted, Edda Media og A-pressen. Schibsted er klart størst med ca. 32,2 pst. av dagspresseopplaget i 2008. Videre følger A-pressen med 17,9 pst. og Edda Media med 13,2 pst. Integrasjonen mellom Adresseavisen ASA og Harstad Tidende Gruppen medførte at Norge i 2008 fikk et nytt stort konsern for dagspresse. Polaris Media ASA er Norges fjerde største aviskonsern, med 5,9 pst. av dagspresseopplaget.
Ved utgangen av 2008 hadde vi tilgang til 14 norske fjernsynskanaler i tillegg til NRKs 11 regionale sendinger og 23 lokale kanaler. Antallet nasjonale fjernsynskanaler er dermed mer enn tredoblet i perioden 2000 til 2008. Radiotilbudet besto i 2008 av 13 riksdekkende radiokanaler i tillegg til NRKs 16 regionale kanaler og 240 lokalradioer.
På fjernsyn er NRK den klart største aktøren, mens TV 2 er størst av de kommersielle kanalene. Samtidig så man i 2008 at små kanaler økte seeroppslutningen på bekostning av de store.
NRK er også klart størst på radio, og Modern Times Group (MTG) er den største av de kommersielle radioeierne gjennom sitt eierskap i P4. SBS Radio, som eier The Voice og Radio 1, kjøpte i mars 2008 77 pst. av aksjene i Kanal 24 AS fra TV 2. De nye eierne skiftet navn på radiokanalen til Radio Norge. Kanalen har etter eierskiftet generert økt lytteroppslutning.
TNS Gallups Forbruker & media- undersøkelse for 20081 viser at VG.no er største norske redaksjonelle nettsted, med 1,4 millioner daglige lesere. Videre følger dagbladet.no med 943 000 og aftenposten.no med 500 000 daglige lesere. VG.no passerte sin respektive papirutgave med hensyn til antall lesere i 2007, og dagbladet.no gjorde det samme allerede i 2006. I 2008 ser vi at avstanden mellom lesertall på nett og papir for disse to avisene blir større, og at trenden således forsterkes. For Aftenpostens del har fortsatt papirutgaven flere lesere enn nettutgaven, men avstanden blir mindre år for år.
Vår nye mediehverdag
Overgang til digital teknologi har de senere årene vært et fellestrekk for hele mediesektoren. Den teknologiske utviklingen har ført til digitalisering av alle ledd, fra produksjon og distribusjon til publikums mottakerutstyr. Dette har bl.a. medført at skillene mellom de ulike mediebransjene har blitt mindre tydelige. Selskapene i mediebransjen er ikke lenger rendyrkede aktører innenfor én medienisje, men opererer gjerne innenfor flere distribusjonsplattformer, som for eksempel papiravis, nettavis, nett-tv og radio, på samme tid.
Tilbudet av medieinnhold til publikum blir stadig større. Flere nye medieaktører blir etablert som følge av at digitaliseringen senker kostnadene ved produksjon og distribusjon. En innholdsleverandør kan ved hjelp av digital teknologi distribuere sitt innhold over flere ulike plattformer og dermed konkurrere i flere markeder.
Folks bruk av de ulike medieformene har også endret seg. Framvekst av nye mediekanaler øker konkurransen om publikums tidsbruk. Bruk av Internett, mobiltelefoni og andre nye medier har økt kraftig de siste årene.
Ny teknologi og nye programformater åpner på en helt annen måte enn tidligere for interaktivitet, men også for andre former for publikumsdeltakelse i mediene. En konsekvens av dette er at publikum i stadig større grad deltar i programmer, f.eks. gjennom såkalt ”sms-tv” og ”virkelighetsfjernsyn”. Framveksten av ulike sms-tjenester gir for eksempel seerne tilbud om å si sin mening i debattprogrammer, være med i avstemminger eller delta i spørrekonkurranser mv. Dette kan bidra til deltakelse og engasjement blant seerne, samtidig som det kan være en alternativ inntektskilde for kringkasterne. Med andre ord involveres publikum i stadig større grad i produksjonen av digitalt medieinnhold. Internett har blitt en arena for brukerprodusert innhold og direkte brukerdeltakelse.
Internasjonalt har nettsteder som YouTube de siste årene åpnet for at brukerne selv kan legge ut og laste ned egenproduserte videoer. YouTube ble lansert i 2005, og ble i løpet av kort tid en av verdens mest populære nettsider. Sosiale medier som MySpace, Facebook og Twitter har senere bidratt til at folk deler informasjon og videoer med hverandre. I Norge eksploderte bruken av Facebook på nyåret i 2007, og i januar to år senere var det registrert over 1,5 millioner norske profiler på Facebook. Våren 2009 overtok Twitter som det nye sosiale mediet, men tjenesten har foreløpig vist seg å ha liten utbredelse sammenliknet med store aktører innenfor sosiale medier. 6 pst. av de som benytter Internett i Norge besøkte Twitter månedlig eller oftere i mai og juni 2009.
Bredbåndsutviklingen gjør at Internett i tiltakende grad blir en plattform for audiovisuelle tjenester. På Internett utfordres de tradisjonelle kringkasterne av andre aktører, for eksempel avishusene. Flere av de store avisene, samt andre aktører, tilbyr nett-tv som også inkluderer eget redaksjonelt innhold. Svært mange radiostasjoner er i dag tilgjengelige som nettradio. Nettradio gjør tilgangen til radiokanalene helt annerledes enn tradisjonell radio, der frekvenser legger store begrensninger på hvilke radiokanaler som kan høres hvor. Tilbudet til lytterne blir derfor mye større enn på FM-radio og dab-radio (Digital Audio Broadcasting).
Framveksten av nye medietjenester gir publikum større muligheter til å velge tid og sted for sitt mediekonsum, f.eks. ved å laste ned innhold fra Internett, ved å benytte seg av bestillingstjenester eller ved bruk av personlige videoopptakere. Utvikling av mobile mottakere gjør det også mulig å høre radio, se fjernsyn og lese nettaviser mv. på mobiltelefonen.
Bestillingsprogram er en samlebetegnelse for et vidt spekter av tjenester, der brukeren enten laster ned et program fra en katalog – slik at en digital kopi blir lagret i seerens mottakerboks før avspilling – eller spiller av direkte fra en tjener slik at innholdet ses/høres samtidig som tjenesteleverandøren sender det ut. Bestillingsprogram skiller seg fra for eksempel tradisjonelle kringkastingstilbud ved at brukeren har full kontroll over det nedlastede programmet. Brukeren kan selv bestemme når han vil se/høre programmet og kan fritt spole fram og tilbake.
Utbredelsen av bredbånd har ført til at stadig flere benytter seg av muligheten til å laste ned ulike programmer direkte fra Internett. Digitaliseringen av sendernettene og utvikling av dekoderbokser som støtter teknologi for å bestille programmer, vil i tiden framover legge til rette for økt bruk av denne typen tjenester.
Det er nå et mangfold av aktører som tilbyr bestillingsprogrammer i Norge. Flere aktører har i en årrekke tilbudt film via Internett. Tradisjonelle tilgangsleverandører er i ferd med å lansere bestillingsprogrammer på kabel og satellitt.
Mediebruk
Framveksten av nye medier og medieplattformer har medført store endringer både på mediemarkedet og i publikums mediebruk. Som omtalt ovenfor er tendensen at medietilbudet øker, ikke minst fordi digital teknologi åpner for publisering over flere plattformer. I stedet for å erstatte de tradisjonelle mediene, ser det ut til at det økte tilbudet fører til økt samlet mediebruk. Figurene nedenfor viser utviklingen i hvilke massemedier som brukes og hvor mye tid som brukes på de ulike.
Internettbruken har lenge vist den største endringen i mediebruk. Tiden brukt på Internett en gjennomsnittsdag er mer enn tredoblet siden 2000. 71 pst. av befolkningen i alderen 9-79 år brukte Internett en gjennomsnittsdag i 2008, mot 66 pst. i 2007. Økningen gjelder særlig kvinner. Internett har dermed for tredje år på rad en større andel daglige brukere enn radio. Tiden vi brukte på Internett økte fra 62 minutter til 65 minutter per dag fra 2007 til 2008. Sju av ti hadde i 2008 tilknytning til Internett via bredbånd hjemme. Dette er like stor andel som året før.
Innenfor de tradisjonelle mediene har mediebruken holdt seg relativt stabil i Norge. I tidsbruk er fjernsyn fremdeles det dominerende massemediet. Ifølge Norsk mediebarometer 2008 utgjør fjernsynsseing 37 pst. av den totale tiden som brukes på massemedier.
Ifølge TNS Gallups tv-meterundersøkelse var det rekordhøy fjernsynsseing i 2008. Økningen i fjernsynsseing skjedde innenfor alle aldersgrupper. En forklaring er at fjernsynstilbudet har økt det siste året. Digitalisering av distribusjonen utnytter frekvensressursene langt bedre enn analogt fjernsyn, og det er dermed blitt plass til flere tilbydere. Publikums fjernsynsseing fordeler seg på langt flere kanaler enn tidligere. En fjerdedel av all fjernsynsseing i Norge i 2008 var på norske og utenlandske nisjekanaler. NRK1 og TV 2s hovedkanal mistet markedsandeler.
Avislesingen har hatt en betydelig nedgang i Norge sett over noe tid. Mens 77 pst. leste avis en gjennomsnittsdag i 2000, var andelen 68 pst. i 2008. Vi brukte i gjennomsnitt 27 minutter på avislesing per dag i 2008. Sammenliknet med 2000 er dette en nedgang på 7 minutter2.
Nedgangen i avislesingen rammer mange dagsaviser, men VG og Dagbladet står for det meste av tilbakegangen til de 11 største dagsavisene i Norge i 2008. De to løssalgsavisene har hatt flere lesere på nett enn på papir de tre siste årene. Det vises for øvrig til omtale av avisenes lesertall under overskriften ”Mangfold i norske medier”.
Avisene er en viktig nyhetskilde, men også i de andre mediene er nyheter en viktig del av innholdet. Både på fjernsyn og radio er nyhetssendingene de programmene som flest får med seg i løpet av en dag. 58 pst. av fjernsynsseerne så nyheter en gjennomsnittsdag i 2008. Tilsvarende tall for radio var 53 pst. Internett er også et viktig nyhetsmedium. 59 pst. av brukerne brukte Internett til å lese nyheter3 .
De digitale mediene har en stor plass i barn og unges hverdag. En undersøkelse av barns medievaner utført av TNS Gallup våren 2008, viser at 65 pst. av alle 3-13 åringer har tilgang til Internett på rommet sitt. 44 pst. er daglig på Internett, og de bruker i gjennomsnitt 33 minutter på nettet per dag. Det var stor forskjell på de yngste og eldste barna i undersøkelsen. 12-13-åringene brukte Internett om lag én time daglig. Samtalegrupper og spill var de to vanligste nettaktivitetene.
På oppdrag fra Kultur- og kirkedepartementet gjennomførte SSB i 2008 en kartlegging av kultur- og mediebruken blant personer med ulik innvandrerbakgrunn. Resultatene fra undersøkelsen gjør det mulig å sammenlikne innvandrerbefolkningens bruk av ulike kultur- og medietilbud med kultur- og medievanene til den norske befolkningen generelt. De to gruppene som sammenliknes med den norske befolkningen, er innvandrere fra Afrika/Asia, Latin-Amerika m.fl. og innvandrere fra EU/EØS m.fl. Noen av hovedfunnene er følgende:
Fjernsyn og Internett er de mest brukte mediene uansett landgruppe.
Innvandrere fra Afrika/Asia m.fl. bruker i minst grad radio og papiraviser.
Barn og unge med bakgrunn fra Afrika/Asia bruker mye tid til fjernsyn og Internett sammenliknet med samme aldersgrupper blant den norske befolkningen.
Hvorvidt man snakker norsk eller sitt opprinnelige/foreldres morsmål i hjemmet gjør liten forskjell i mediebruken. Derimot viser funnene tydelig at de som synes det er svært lett å oppfatte nyheter på norsk radio og fjernsyn har et høyere mediebruk.
De to innvandrergruppene ser mindre på NRK og TV 2 enn den norske befolkningen. Det er de med innvandrerbakgrunn som har bodd lenge i Norge som ser mest på NRK.
Fremdeles framgang for norske filmer
2008 var et rekordår for norsk film på kino, med et samlet besøk på over 2,7 millioner. Dette er 49 pst. mer enn året før. Oppslutningen om norsk film har økt i flere år, og vi må tilbake til midten av 1970-årene for å finne tilsvarende kinobesøk på norske filmer. Norsk film sto i 2008 for 22,4 pst. av besøket på kinoene. Det var 22 norske kinopremierer, med Max Manus og Kautokeino-opprøret som de største publikumsvinnerne.
Det gode besøket på norske filmer i 2008 har bidratt vesentlig til at norske kinoer har fått et godt resultat. Besøksøkningen på norske filmer utgjør 80 pst. av den samlede økningen på kino i 2008. Samlet kinobesøk var i 2008 på 11,9 millioner, en økning på 9,7 pst. fra 2007. Over tid ligger besøket på kino i Norge relativt stabilt omkring 11-12 millioner årlig.
Deltakelse på internasjonale filmfestivaler kan ses som et tegn på kvaliteten i norsk film. I 2008 har flere norske filmer gjort seg bemerket internasjonalt. Til sammen vant 33 norske produksjoner 49 priser på internasjonale filmfestivaler.
Dataspill
Det norske markedet domineres av importerte spill – hovedsakelig fra USA, Japan og enkelte europeiske land. I motsetning til andre medier er salget av dataspill stadig stigende. Omsetningen av pc- og konsollspill fra distributør til butikk har en økning på 12,6 pst., fra 593 mill. kroner i 2007 til vel 668 mill. kroner i 2008.
De norske spillprodusentene blir stadig mer profesjonelle, og det er i ferd med å etablere seg et relativt stabilt miljø av utviklere. Spillutviklerne har nå organisert seg i Produsentforeningen sammen med film- og fjernsynsprodusentene. Den største aktøren er fremdeles FUNCOM, som ga ut spillet Age of Conan i 2008. Med 1,2 millioner solgte kopier, var Age of Conan det tredje mest solgte PC-spillet i verden dette året.
Norske dataspill holder en stadig høyere kvalitet. Det norske spillet Englekræsj vant prisen for beste barnespill under Nordic Game Awards i Malmø, der det norske selskapet Tumbleweed også tok prisen for beste nye talenter.
Markedssituasjonen for norskspråklige spill er likevel vanskelig. Det er en utfordring å konkurrere med utenlandske titler om hylleplass i forretningene. Utenlandske titler har også meget store markedsføringsbudsjetter.
Overgang til digital distribusjon
Digitalisering av kino
Norge ligger langt framme i digitalisering av kinoene. Digitaliseringen medfører at alle kinoer som vil vise film i framtiden må investere i digitale projektorer, og at film etter hvert kun vil bli levert i digital form. Deler av utgiftene til digitaliseringen vil bli dekket av det offentlige gjennom Norsk kino- og filmfond, som administreres av de kommunale kinoenes organisasjon Film & Kino. Film & Kino koordinerer en felles digitalisering av så godt som alle norske kinoer.
Film & Kino har framforhandlet avtaler med sentrale filmprodusenter, slik at tilgangen på film vil bli sikret. Film & Kino vil høsten 2009 sende ut anbud på leveranse av teknisk utstyr. Utskifting av teknisk utstyr ventes å starte i november 2009, og 2010 vil bli det første året i implementeringen av digitalt kinoutstyr i Norge.
Digitalisering av fjernsyn
Distribusjon av fjernsynssignaler til forbrukerne skjer hovedsakelig på fire måter: via satellitt, kabel, bakkenett eller bredbånd. Snart er samtlige av disse fullt ut digitaliserte.
Norges televisjon AS (NTV) fikk i 2006 konsesjon til å bygge ut og drive et digitalt bakkenett for fjernsyn. Det digitale bakkenettet ble lansert i 2007, og innen utgangen av 2008 hadde samtlige fylker dekning fra nettet. Avvikling av analoge fjernsynssignaler vil være sluttført innen utgangen av 2009. NRKs generalforsamling har fastsatt hvilke vilkår som må være oppfylt for at NRK kan avvikle sine analoge sendinger. Formålet er å sikre en mest mulig smidig teknologisk overgang og sikre seerne en digital merverdi.
NTV er forpliktet til å bygge ut et nett som dekker minst 95 pst. av befolkningen, inklusive samtlige satellittskygger (dvs. områder som ikke har dekning fra satellitt). Med det digitale bakkenettet ferdig utbygd har hele befolkningen tilgang til et digitalt fjernsynstilbud på minst én plattform.
Det digitale bakkenettet erstatter det analoge nettet. Frekvensutnyttelsen vil bli kraftig forbedret som følge av digitaliseringen. Flere kringkastere kan dermed nå ut til hele befolkningen. Dette medfører at forbrukerne får et større tilbud av fjernsynskanaler på alle plattformer. NTV tilbyr betalingsfjernsyn gjennom et eget selskap, RiksTV. NRKs tre fjernsynskanaler og alle radiokanalene sendes ukodet og er gratis tilgjengelige i nettet. Lokalfjernsyn og Frikanalen er også en del av gratistilbudet, samt TV 2 fram til 2010. Tall fra RiksTV viser at ved årsskiftet 2008/2009 hadde selskapet 320 000 kunder. I underkant av 50 pst. av disse kundene har valgt enkeltkanaler, det vil si gratistilbudet. Digital teknologi åpner også for nye funksjoner. Seerne får tilgang til ekstratjenester som elektronisk programguide (EPG) og supertekst-tv, og ny teknologi gir mulighet til å tilby tilrettelagte tjenester for bl.a. syns- og hørselshemmede. Digitaliseringen gjør det også mulig å tilby bedre lyd-, bilde- og signalkvalitet. Våren 2009 hadde 16 pst. av norske husstander personlig videoopptaker (PVR) med elektronisk programguide (EPG).
Digitalisering av radio
Digitaliseringen av radio gjør at de samme radiosendingene er tilgjengelige via flere ulike distribusjonsplattformer, for eksempel nettradio, dab-radio (Digital Audio Broadcasting) og det digitale bakkenettet for fjernsyn. Ifølge Digitalradio Norge har 98 pst. av befolkningen i dag tilgang til en digital radioplattform. Digitalisering av radio gir digital merverdi i form av integrering av flere medier, nye tjenester, flere spesialkanaler og økt kanalmangfold i distriktene. Utenfor de store byene er kanaltilbudet på FM relativt begrenset.
Departementet arbeider med en stortingsmelding om digital radio, jf. omtale under.
Utfordringer og strategier
I det følgende beskrives de viktigste satsingsområdene på medieområdet i 2010.
Film
I St.meld. nr. 22 (2006-2007) Veiviseren er det lagt opp til en offensiv satsing på norsk film i tråd med Soria Moria-erklæringen og Kulturløftet. De fleste av tiltakene i meldingen ble gjennomført i 2008.
På bakgrunn av forslagene i meldingen har departementet utarbeidet nye forskrifter for tilskudd til audiovisuelle produksjoner. ESA godkjente forskriftene våren 2009. De nye forskriftene gir regler bl.a. for et nytt etterhåndstilskudd som skal avløse billettstøtten og en ny pakkefinansiering av spillefilm. Forskriftene trer i kraft 1. januar 2010.
Siden regjeringsskiftet høsten 2005 er budsjettrammen på kap. 334 Film- og medieformål økt med 181,4 mill. kroner, hvorav økningen til produksjon (post 50) alene utgjør 155 mill. kroner. I tillegg til dette har Film & Kino, gjennom Norsk kino- og filmfond, overtatt ansvar tilsvarende 21,7 mill. kroner i perioden. For 2010 utgjør dette tilskudd til filmfestivaler, filmklubber, tiltak rettet mot barn og unge, tilskudd til teksting av norske filmer på kino samt cinematekene i Bergen, Trondheim og Tromsø og de nye digitale cinematekene i Kristiansand, Stavanger og Lillehammer.
Satsingen på film øker med 50,5 mill. kroner i 2010. Økningen gir rom for en generell styrking av produksjonsmidler til film og dataspill, økning i midlene til regionale filmtiltak og ombygging av publikumslokaler og oppgradering av kinosaler i Filmens hus.
TV 2 AS har i henhold til konsesjonsvilkårene for perioden 1. januar 2002 – 31. desember 2009 innbetalt et fast årlig beløp til norsk filmproduksjon. Bidraget i 2009 utgjorde 29 mill. kroner. I St.meld. nr. 30 (2006-2007) Kringkasting i en digital framtid varsler Regjeringen at man fortsatt ønsker en kommersiell kringkaster med allmennkringkastingsprofil, noe som fortsatt kan innebære innbetaling av vederlag. Dette arbeider departementet videre med.
Departementet la i mars 2008 fram St.meld. nr. 14 (2007-2008) Dataspill. Dataspill har blitt et sentralt kulturuttrykk, men også ut fra et økonomisk perspektiv er mediet viktig. Som en oppfølging av meldingen vil det i løpet av 2010 bli innført en ny tilskuddordning til lansering av interaktive produksjoner. Regelverket vil bli endret i tråd med dette. Tilskuddene til spillutvikling vil bli styrket, og Norge vil arbeide for en fortsatt satsing på det nordiske dataspillprogrammet.
Film & Kino fikk i forbindelse med St.meld. nr. 22 (2006-2007) Veiviseren hovedansvaret for tiltak rettet mot barn og unge. Film & Kino har i samarbeid med Norsk filminstitutt utarbeidet en handlingsplan for filmsatsingen på barn og unge. Handlingsplanen inneholder forslag til en rekke tiltak rettet mot barn og unge i ulike aldersgrupper. Ansvaret for utførelsen av tiltakene er fordelt på nasjonale, regionale og lokale aktører.
Det blir stadig mer kostbart å produsere film. Derfor er det også viktig å legge til rette for utenlandske investeringer i norske filmproduksjoner. En norsk tilslutning til Europarådets konvensjon for samproduksjon av film vil være et viktig bidrag til å sikre norske filmprodusenter tilgang til europeiske tilskuddsordninger. Konvensjonen har ikke vært undertegnet fra norsk side ettersom de norske tilskuddsordningene har diskriminert europeiske produksjoner. Etter at ESA godkjente tilskuddsordningene våren 2009, kunne konvensjonen undertegnes, jf. også omtale over.
Film har også en sentral plass i Regjeringens nordområdestrategi, og det gis tilskudd til en rekke tiltak på området. Bl.a. er det i 2009 gitt tilskudd til et Internasjonalt samisk filmsenter, og Tromsø internasjonale filmfestival har fått tilskudd til samarbeidsprosjekter med Russland.
Presse
Pressestøtten skal bidra til å opprettholde et mangfold av aviser – geografisk, med ulik verdiforankring og innhold. De økonomiske virkemidlene – pressestøtte og momsfritaket – bidrar til å opprettholde grunnlaget for at det kan komme ut et mangfold av aviser i Norge.
Avisene opererer tradisjonelt på to markeder (publikumsmarkedet og annonsemarkedet) og lever av å bringe innhold til publikum og publikum til annonsører. Vi ser nå en bevegelse fra papir til nett, både på lesermarkedet og annonsemarkedet. Avisenes tradisjonelle forretningsmodell utfordres ved overgangen til digital formidling.
På Internett har allmenne nyhetsaviser få muligheter til å ta betalt fra leserne for redaksjonelt innhold, så lenge tilsvarende innhold er gratis tilgjengelig fra andre kilder bare ett klikk unna. På nett står avisene dermed igjen med kun ett økonomisk ben å stå på – annonsemarkedet. Det gjør inntektssiden til avisene mer konjunkturutsatt. I tillegg har annonsefinansierte medier en tendens til å bevege seg mot massemarkedet der inntektsmulighetene er størst. På nett er det derfor større risiko for at innhold som ikke genererer reklameinntekter vil bli nedprioritert eller forsvinne.
Avisenes posisjon på annonsemarkedet blir også utfordret. Den tradisjonelle koblingen av redaksjonelt stoff og annonser i en pakke blir mindre nødvendig og mindre naturlig på nett, hvor man ser at tjenester uten redaksjonelt innhold, som FINN.no og søkeordannonsering, tar store deler av annonsemarkedet.
Dette utfordrer avisenes tradisjonelle forretningsmodell, og det utfordrer den mediepolitikken som er utformet med utgangspunkt i denne forretningsmodellen. På et tidspunkt vil det bli nødvendig å vurdere om driftstilskudd til papiraviser er den beste måten å sikre mediemangfoldet for framtiden. På bakgrunn av dette vil departementet oppnevne et mediestøtteutvalg som vil få i oppdrag å foreta en helhetlig gjennomgang av bruk av økonomiske virkemidler på medieområdet. Gjennomgangen skal i utgangspunktet være plattformnøytral, men vil omfatte pressestøtten og nullsatsen for moms på aviser.
Kringkasting
Fra 2010 vil samtlige av NRKs fjernsynskanaler distribueres digitalt og alle husstander vil kunne motta hele NRKs fjernsynstilbud. NRK har i løpet av de siste to årene innført en ny digital produksjonsflyt for alle redaksjoner. NRK har også omorganisert og effektivisert virksomheten, og produserte i 2008 4000 flere fjernsynstimer enn i 2007. Utfordringen for NRK framover er bl.a. knyttet til utvikling av høy-definisjonsfjernsyn (HD), distribusjon av multimedieinnhold på Internett, rettighetsklareringer samt ytterligere tilrettelegging for døve og hørselshemmede.
Kultur- og kirkedepartementet har nedsatt en partssammensatt arbeidsgruppe som skal utrede behovet for ulike tiltak som kan tilrettelegge for og sikre økt valgfrihet og mangfold for fjernsynsseerne. Et sentralt vurderingstema for arbeidsgruppen er å vurdere om distributører bør pålegges å tilby fjernsynskanaler enkeltvis, som et supplement til dagens kanalpakker.
Digitaliseringen av radiomediet ble behandlet i St.meld. nr. 30 (2006-2007) Kringkasting i en digital framtid. Departementet la den gang tre prinsipper til grunn:
Digitaliseringen av radiomediet bør være aktørstyrt med hensyn til teknologivalg.
Det vil ikke bli fastsatt noen måldato for avvikling av FM-sendinger før minst halvparten av norske husholdninger har skaffet seg digitale radioer.
Den endelige avviklingen av FM-sendingene kan ikke skje før hele befolkningen har tilgang til et digitalt radiotilbud og det digitale radiotilbudet representerer en merverdi for lytterne.
Stortinget sluttet seg til disse prinsippene.
Det har skjedd en betydelig utvikling internasjonalt etter at stortingsmeldingen ble behandlet. Både Storbritannia og Frankrike har tatt aktive skritt for å bidra til å digitalisere radiomediet. NRK har orientert departementet om at store deler av det eksisterende FM-nettet er i ferd med å nå slutten av sin levetid og at en videreføring av FM-nettet utover 2014 vil innebære betydelige investeringer i vedlikehold og oppgradering. På bakgrunn av dette arbeider departementet med en stortingsmelding om digital radio. I meldingen vil departementet bl.a. drøfte om myndighetene bør bidra mer aktivt til digitalisering av radiomediet.
Rammebetingelser på medieområdet
Den raske teknologiske utviklingen stiller krav til reguleringen av medieeierskap. I St.meld. nr. 30 (2006-2007) Kringkasting i en digital framtid la departementet derfor til grunn at det er behov for en gjennomgang av medieeierskapsloven. Regulering av eierskap i elektroniske medier og vertikal integrasjon vil ha særlig fokus ved en kommende gjennomgang av loven.
Departementet har oppnevnt et utvalg som skal utrede regulering av ansvarssystemet på medieområdet, inkludert regler om strafferettslig redaktøransvar, erstatningsansvar, medvirkeransvar, referatprivilegier, kildevern, anonymitetsrett og etterforskningsforbud. Utvalget skal også vurdere behovet for lovregler eller tjenester som kan sikre enkeltmenneskers personvern i møte med media. Ifølge mandatet skal utvalget avgi sin utredning innen 1. oktober 2010.
1. juli 2009 trådte flere endringer av kringkastingsloven i kraft, jf. lov 19. juni 2009 nr. 92 Lov om endring i lov 4. desember 1992 nr.127 om kringkasting. Stortinget vedtok en hjemmel for forhåndsgodkjenning av innlemming av nye medietjenester i NRKs allmennkringkastingsoppdrag og en hjemmel for kontroll av abonnementsregistre opp mot NRKs register over betalere av kringkastingsavgiften. Videre ble en begrensning av departementets instruksjonsmyndighet overfor Medietilsynet i visse saker lovfestet. Det gjelder for det første ved Medietilsynets utarbeiding av allmennkringkastingsrapporter. For det andre skal departementet ikke kunne instruere Medietilsynet i vurderingen av om en ny tjeneste fra NRK skal innlemmes i allmennkringkastingsoppdraget, og dermed finansieres gjennom kringkastingsavgiften. Unntaket fra reklameforbudet for NRKs tekst-tv-sider ble også opphevet, men denne lovendringen trer først i kraft 1. januar 2010.
EU har vedtatt et revidert fjernsynsdirektiv med utvidet virkeområde. Direktivet opprettholdes som et minimumsdirektiv, og det utvides til å omfatte alle audiovisuelle medietjenester, uavhengig av hvordan og på hvilke plattformer de distribueres. Dette betyr at også ikke-lineære tjenester (f. eks. klikkefilm) omfattes. Departementet har sendt ut et høringsnotat med forslag til gjennomføring av direktivet i norsk rett.
Opphavsrett
Det er en forutsetning for et godt og variert kulturliv at opphavsmenn, utøvende kunstnere og produsenter kan leve av sin skapende innsats. Åndsverkloven sikrer opphavsmannen økonomisk utbytte av sine åndsverk og er en viktig grunnstein i kulturpolitikken. Loven skal balansere ulike sett av hensyn. På den ene siden skal den verne opphavsmannens grunnleggende behov for å kunne leve av sitt arbeid. På den andre siden skal loven fremme samfunnets interesse i tilgang til kultur: ved privat bruk, i undervisningen og på biblioteket. Det er samtidig i samfunnets interesse at skapende innsats vernes. Vi etterspør stadig nye kulturuttrykk: bøker, filmer, fjernsynsserier, teater og musikk. En aktiv kulturpolitikk kombinert med opphavsretten sikrer at vi får et variert kulturtilbud. Balansen i opphavsretten må opprettholdes; dette er en prioritert oppgave for Regjeringen.
Åndsverkloven er teknologinøytral og gjelder også på Internett. Det er likevel klart at digitalisering og distribusjon i nettverk har gitt opphavsretten nye utfordringer som må løses. Det er i dag svært mange som utveksler film- og musikkfiler på Internett og laster ned til eget bruk. Retten til privatbrukskopiering er en viktig del av åndsverkloven, og rettighetshaverne får kompensasjon, jf. kap. 337, post 70. Selv om det er lov å dele åndsverk med den nærmeste familie- og vennekrets, er det liten tvil om at svært mye av fildelingen og nedlastingen er ulovlig og ikke kompenseres. Regjeringen støtter derfor rettighetshaverne i deres arbeid mot ulovlig fildeling og piratkopiering. Samtidig må de lovlige alternativene på Internett styrkes og videreutvikles slik at tilbudet av lovlig materiale på Internett kan bli bredere enn i dag. Mange som laster ned ulovlig uttaler at de er villige til å betale for bedre og lovlige alternativ4.
Åndsverkloven skal i 2010 gjennomgås og gjøres enklere tilgjengelig for alle brukere av loven. Både språkbruk og oppbyggingen av loven skal vurderes på nytt. Det skal også vurderes enkelte endringer av regelverket på bakgrunn av utviklingen siden den siste større revisjonen i 2005.
Det viktigste formålet med revisjonen av åndsverkloven er å opprettholde balansen mellom rettighetshavernes og brukernes interesser og sikre at denne balansen kommer klart og tydelig fram.
Hovedprioriteringer 2010
Budsjettforslaget for 2010 inneholder bl.a. følgende hovedprioriteringer under kap. 334:
40,5 mill. kroner i økning til filmproduksjon over post 50
5,0 mill. kroner i økning til regional filmsatsing
4,9 mill. kroner i økning til oppgradering av publikumslokaler og kinosaler i Filmens hus.
Kap. 334 Film- og medieformål
(i 1 000 kr) | ||||
---|---|---|---|---|
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
01 | Driftsutgifter | 139 501 | 134 554 | 137 021 |
21 | Spesielle driftsutgifter | 8 707 | 7 308 | 7 542 |
50 | Filmfondet, kan nyttes under post 71 | 292 232 | 327 381 | 367 857 |
51 | Audiovisuelle produksjoner | 28 305 | 28 956 | |
71 | Filmtiltak m.m., kan overføres, kan nyttes under post 50 | 18 705 | 19 346 | 24 101 |
72 | Knutepunktinstitusjoner | 6 217 | ||
73 | Regional filmsatsing | 20 479 | 37 296 | 42 296 |
75 | Medieprogram, kan overføres | 20 588 | 21 851 | 23 351 |
78 | Ymse faste tiltak | 25 099 | 24 458 | 24 216 |
79 | Til disposisjon | 3 609 | 2 000 | 1 114 |
Sum kap. 334 | 563 442 | 603 150 | 627 498 |
Kapitlet omfatter driftstilskudd til de statlige virksomhetene Medietilsynet og Norsk filminstitutt. Kapitlet omfatter også tilskudd til filmproduksjon, regional filmsatsing, kontingent for å delta i internasjonale programmer og andre tiltak på film- og medieområdet.
Mål for 2010
Regjeringen har gjennom Kulturløftet forpliktet seg til å følge opp den norske filmsuksessen de senere årene. Målene for filmområdet ble gjennomgått i St.meld. nr. 22 (2006-2007) Veiviseren. Stortinget sluttet seg til disse gjennom behandlingen av Innst. S. nr. 277 (2006-2007).
Målsettingen er et mangfold av film- og fjernsynsproduksjoner basert på norsk språk, kultur og samfunnsforhold, som er anerkjent for høy kvalitet, kunstnerisk dristighet og nyskapning, og som utfordrer og når et stort publikum i Norge og internasjonalt.
Det legges til grunn følgende mål på filmområdet:
styrket produksjon
gjennomsnittlig minst 25 langfilmer i året, av dette fem dokumentarer og fem barne- og ungdomsfilmer
et sterkt produksjonsmiljø, med økt talentutvikling, profesjonalitet og kontinuitet i alle deler av produksjonen
en økonomisk solid bransje gjennom effektive og målrettede tilskuddsordninger, økte private investeringer og økte markedsinntekter
solid publikumsoppslutning
minst 3 mill. besøkende på norske filmer, tilsvarende 25 pst. av kinomarkedet
15 pst. norsk andel av dvd-markedet og klikkefilmmarkedet
eksport av norsk film og fjernsynsdrama doblet innen 2010
kvalitet og mangfold
et mangfold i uttrykksform, produksjonskostnad og målgrupper, basert på sterke filmmiljøer i alle landsdeler
40 pst. kvinner/menn i nøkkelposisjoner innen 2010
norske kort- og langfilmer, dokumentarer og fjernsynsdrama skal konkurrere om viktige internasjonale priser
filmkultur for alle
sikre den norske filmarven og gjøre den tilgjengelig på alle plattformer
et bredt filmtilbud i fjernsyn, biblioteker og digitale kinoer i hele landet
en sterk posisjon blant barn og unge som filmpublikum og filmskapere, både i skole og fritid
Der det ikke eksplisitt framgår av målene, er disse ikke tidsavgrenset og må således ses på som langsiktige mål. Det vil også være naturlig å måle resultater for flere av målene som gjennomsnitt over flere år.
Budsjettforslag 2010
Økningen på kap. 334 Film- og medieformål utgjør i 2010 24,3 mill. kroner. Økningene er nærmere omtalt under de enkelte postene nedenfor.
Post 01 Driftsutgifter
Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsmidler til Medietilsynet og Norsk filminstitutt. Enkelte utredningsoppgaver mv. kan også bli dekket over denne posten.
Medietilsynets driftsbevilgning er styrket med 1,6 mill. kroner. 1 mill. kroner av dette er øremerkede midler til digitalt opptakssystem. Videre skal økningen også benyttes til Medietilsynets arbeid for trygg mediebruk. Bevilgningen er redusert med 1,5 mill. kroner som følge av at Medietilsynets informasjonstiltak overfor publikum om overgangen til digitalt fjernsyn er gjennomført.
Bevilgningen til Norsk filminstitutt styrkes med om lag 4,9 mill. kroner. Økningen skal brukes til ombygging av publikumslokalene i Filmens hus, og til oppgradering av kinosalene i Filmens hus.
Posten kan overskrides med inntil samme beløp som virksomhetene får i merinntekter under kap. 3334, post 01 Ymse inntekter, jf. forslag til vedtak II, nr. 1.
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Bevilgningen under denne posten omfatter oppdragsvirksomhet ved Norsk filminstitutt. Bevilgningen kan bare nyttes i samme omfang som det kan skaffes oppdragsinntekter.
Posten kan overskrides med inntil samme beløp som virksomhetene får i merinntekter under kap. 3334, post 02 Inntekter ved oppdrag, jf. forslag til vedtak II, nr. 1.
Post 50 Filmfondet, kan nyttes under post 71
Norsk filminstitutt forvalter de statlige tilskuddsordningene til audiovisuelle produksjoner i henhold til gjeldende forskrifter.
I tråd med målene for filmområdet og Kulturløftet II foreslås bevilgningen til produksjon av film økt. Det foreslås en bevilgning på 367,9 mill. kroner, en økning på 40,5 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2009.
TV 2 AS har i henhold til konsesjonsvilkårene for perioden 1. januar 2002 – 31. desember 2009 innbetalt et fast årlig beløp til norsk filmproduksjon. Bidraget i 2009 utgjorde 29 mill. kroner. I St.meld. nr. 30 (2006-2007) Kringkasting i en digital framtid varsler Regjeringen at man fortsatt ønsker en kommersiell kringkaster med allmennkringkastingsprofil, noe som fortsatt kan innebære innbetaling av vederlag. Dette arbeider departementet videre med.
Departementet tar sikte på at det innenfor bevilgningen gis en økning på om lag 3 mill. kroner til oppfølging av St.meld. nr. 14 (2007-2008) Dataspill.
I tråd med forslagene i St.meld. nr. 22 (2006-2007) skal departementet fastsette hovedfordelingen av midler mellom de ulike ordningene etter forslag fra styret i Norsk filminstitutt. Fordelingen vil bli fastsatt i de årlige tildelingsbrevene til Norsk filminstitutt.
Post 71 Filmtiltak m.m., kan overføres, kan nyttes under post 50
Bevilgningsforslaget under posten omfatter tilskudd til:
manuskriptutvikling – midlene forvaltes av Norsk filminstitutt
lokalkringkastingsformål – midlene forvaltes av Medietilsynet
Bevilgningen kan også nyttes til utredningsoppgaver og liknende innenfor film- eller kringkastingssektorene. Posten er økt med 3 mill. kroner for 2010 som følge av økte kostnader i forbindelse med at det er nedsatt nye utvalg på mediefeltet.
Post 73 Regional filmsatsing
Bevilgningen omfatter tilskudd til ulike regionale filmtiltak.
St.meld. nr. 22 (2006-2007) slår fast at den regionale filmsatsingen er en del av den samlede nasjonale filmpolitikken. Videre slår Kulturløftet II fast at det skal satses på filmmiljøer i regionene. Regjeringen følger opp dette med å foreslå en ytterligere styrking av posten med 5 mill. kroner for 2010.
De regionale filmsentrene skal benytte de statlige tilskuddene til produksjon av kortfilm og dokumentarfilm, kompetansehevende tiltak lokalt og tiltak for barn og unge. Et regionalt filmsenter må ha et etablert filmmiljø i regionen og lokal/regional politisk oppslutning.
I 2009 ble virksomheten til det nyopprettede Internasjonalt samisk filmsenter (ISF) startet opp i Kautokeino. Departementet ser positivt på etableringen og bevilget 1,5 mill. kroner til senteret i 2009.
Fra og med 2008 er det innført en fireårig prøveordning med statlige tilskudd til regionale filmfond. Det er en forutsetning for de statlige tilskuddene til regionale fond at regionene bidrar med minst like mye lokale/regionale fondsmidler. De statlige midlene kan ikke nyttes til støtte av langfilmer som får produksjonstilskudd fra Norsk filminstitutt.
De statlige tilskuddene til filmsentre og filmfond skal ikke nyttes til drift.
Midlene til de regionale filmsentrene og fondene vil i 2010 fortsatt bli fordelt fra departementet. Det vil bli vurdert om fordelingen skal gjøres av Norsk filminstitutt fra og med 2011, på bakgrunn av instituttets faglige vurdering.
Økningen på posten på 5 mill. kroner skal fordeles i løpet av 2010 etter en nærmere vurdering av de ulike regionale filmtiltakene, bl.a. i forhold til størrelse på region, antall innbyggere, aktivitetsnivå innenfor kjerneområdene og særskilte satsninger overfor barn og unge.
Fordeling av midlene til regional filmsatsning i 2008, 2009 og 2010
(i 1000 kr) | ||||
---|---|---|---|---|
2008 | 2009 | 2010 | ||
Filmsentre | ||||
Nordnorsk filmsenter1 | 6 217 | 8 217 | 8 217 | |
- produksjonstilskudd | 3 428 | 5 428 | ||
- driftstilskudd 2 | 2 789 | 2 789 | ||
Vestnorsk filmsenter | 4 479 | 6 479 | 6 479 | |
Midtnorsk filmsenter | 2 500 | 4 000 | 4 000 | |
Østnorsk filmsenter | 1 000 | 2 000 | 2 000 | |
Filmkraft Rogaland filmsenter | 1 000 | 2 000 | 2 000 | |
Sørnorsk filmsenter | 1 000 | 2 000 | 2 000 | |
Mediefabrikken i Akershus3 | 600 | 600 | 600 | |
Internasjonalt samisk filmsenter (ISF) | 1 500 | 1 500 | ||
Sum | 16 796 | 26 796 | 26 796 | |
Filmfond | ||||
Film3 | 2 500 | 2 500 | 2 500 | |
FUZZ | 2 500 | 2 500 | 2 500 | |
Midtnorsk filmfond | 1 000 | 1 000 | 1 000 | |
Filmkraft Rogaland filmfond | 2 000 | 2 000 | 2 000 | |
FilmCamp filmfond | 2 500 | 2 500 | 2 500 | |
Sum | 10 500 | 10 500 | 10 500 | |
Ufordelt 2010 | 5 000 | |||
Totalt | 27 296 | 37 296 | 42 296 |
1 Tilskuddet for 2008 ble bevilget under post 72.
2 Nordnorsk filmsenter fikk som eneste regionale filmvirksomhet støtte til drift fram til 2009, fordi filmsenteret hadde status som knutepunktinstitusjon.
3 Tilskuddet for 2008 ble bevilget under post 78.
Post 75 Medieprogram, kan overføres
Bevilgningen dekker kontingenten til norsk deltakelse i EØS-avtalens Medieprogram MEDIA 2007. Programmet skal stimulere til utvikling av den europeiske audiovisuelle industrien.
Bevilgningen dekker også Norges deltakelse i programmet Safer Internet, som skal legge til rette for tryggere bruk av Internett, spesielt for barn. Programmet skal også bidra til å motvirke ulovlig og skadelig innhold.
Som følge av økt medlemskontingent for programmene er posten økt med 1,5 mill. kroner. Det tas forbehold om EUs endelige budsjettvedtak og endringer i utgiftene som følge av valutasvingninger.
Post 78 Ymse faste tiltak
Denne posten dekker ulike faste tiltak innenfor film- og medieområdet, bl.a. medlemskap i internasjonale programmer. I tillegg dekker posten diverse utviklings- og forsøkstiltak innenfor området. Enkelte utredningsoppgaver for departementet samt honorarer mv. på feltet kan også bli dekket over denne posten.
Det ble i 2009 bevilget midler til Internasjonalt tegnefilmforum i Stavanger. Posten er redusert med 0,5 mill. kroner som følge av at tiltaket var et engangstiltak.
Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til i 2010 under denne posten følger som trykt vedlegg, jf. vedlegg 2.
Post 79 Til disposisjon
Departementet må kunne disponere midler for å dekke uforutsette behov av særskilt karakter som oppstår i budsjettåret.
Rapport 2008
Mål 1:
Styrket produksjon
Rapport
I 2008 hadde 22 norske langfilmer premiere. Av disse var tre barnefilmer, tre dokumentarfilmer og to ungdomsfilmer. Norsk filmproduksjon er dermed nær målene om 25 filmer i året, hvorav fem kinodokumentarer og fem barne- og ungdomsfilmer. Disse målene er gjennomsnittsmål over flere år, og måloppnåelsen må følges over tid.
Norsk filminstitutt (NFI) har flere tilskuddsordninger som gir rom for å satse på talentutvikling. Innen ordningene for kortfilm og dokumentarfilm er det satt av midler til talenter under vignetten ”Nye veier”. I 2008 ga NFI produksjonstilskudd til 21 prosjekter innen Nye veier til kortfilm og elleve prosjekter innen Nye veier til dokumentar. Disse tilskuddene gir nye og etablerte talenter mulighet til kunstnerisk fordypning.
NFI gir tilskudd til utvikling og produksjon av lang og kort fiksjonsfilm, dokumentar, fjernsynsdrama og interaktive produksjoner/spill. NFI gir også tilskudd direkte til produksjonsselskapene for utvikling av en ”pakke” med fiksjons- og dokumentarfilmer. Seks selskaper fikk i 2008 denne typen tilskudd.
Mål 2:
Solid publikumsoppslutning
Rapport
Norske filmer ble i 2008 sett av om lag 2,7 millioner tilskuere og utgjorde 22,4 pst. av det totale kinopublikummet. Publikumsoppslutningen ligger med andre ord nær målet om 3 millioner tilskuere og 25 pst. markedsandel.
På dvd-markedet anslås markedsandelen til om lag 5 pst. Målet er en markedsandel på 15 pst. Det ble solgt om lag 1 million eksemplarer av norske filmer på dvd i 2008, av totalt 20 millioner solgte dvd-eksemplarer.
Når det gjelder målet om at eksporten av norsk film skal dobles innen 2010, tar filmmeldingen utgangspunkt i 2005-tallene. Den samlede eksportverdien av kinofilm i 2005 var 16,2 mill. kroner. Eksporten har økt både i 2006 og 2007, og utgjorde i 2007 21,7 mill. kroner. Det synes sannsynlig at målet kan nås.
Mål 3:
Kvalitet og mangfold
Rapport
Målet om variasjon i uttrykksform og målgrupper defineres av Norsk filminstitutt dels som variasjon i sjanger og dels som variasjon i tilskuddform. Av 14 tildelte produksjonstilskudd ble det gitt tilskudd til ti dramafilmer, én thriller og tre skrekkfilmer i 2008. Sju spillefilmer fikk tilskudd etter konsulentvurdering og sju etter markedsvurdering. Fire filmer var rettet mot barn, tre mot ungdom og sju mot voksne.
Av 14 spillefilmer har halvparten produksjonskostnader mellom 17 og 20 mill. kroner, men det gis støtte til enkelte – i norsk sammenheng – kostbare filmer og enkelte lavbudsjettfilmer.
Det er et mål å ha sterke filmmiljøer i hele landet. Den sterke økningen i tilskuddene til regionale filmtiltak har ført til økt aktivitet over hele landet. Dette gjelder spillefilm, dokumentarfilm, kortfilm og interaktive produksjoner. Av de 22 langfilmene som hadde premiere på kino i 2008 var det ti filmer hvor handlingen helt eller delvis var lagt til steder utenfor Oslo/Akershus
Målsettingen om minimum 40 pst. kvinner i nøkkelposisjonene manus, regi og produsent skal nås innen utgangen av 2010. Målet er nådd for dokumentarfilm og nesten for kortfilm – jf. tabell nedenfor.
Tabell 9.28 Andel kvinner i nøkkelposisjonene manus, regi og produsent i 2008.
(i pst.) | ||||
---|---|---|---|---|
Manusforfatter | Regissør | Produsent | Total | |
Kortfilmer | 37 | 34 | 39 | 36 |
Dokumentarfilmer | 55 | 51 | 48 | 51 |
Langfilmer | 25 | 24 | 32 | 27 |
Kilde: Norsk filminstitutt
For langfilm er tallene for 2008 fremdeles for lave. Norsk filminstitutt vil gjennomgå virkemidlene de har for å endre dette bildet. Arbeidet vil ikke bli knyttet til en bestemt tilskuddsordning, men vil fokusere på kvinner i alle sammenhenger, fra idé til ferdig film.
Når det gjelder internasjonale priser har konkurransen blitt hardere. Internasjonalt produseres stadig flere filmer med god kvalitet. I alt har 33 norske produksjoner vunnet 49 priser på internasjonale festivaler i 2008 – men norske filmer nådde ikke opp i konkurransen på de største festivalene.
Mål 4:
Filmkultur for alle
Rapport
Det er Nasjonalbiblioteket som har ansvaret for å samle inn og bevare den norske filmarven. Norsk filminstitutt har et formidlingsansvar. NFI utga i 2008 en rekke filmer på dvd – totalt salg av disse var 18 282 dvd-eksemplarer. I tillegg formidles en rekke filmer som klikkefilm via filmarkivet.no.
Cinemateket arrangerer åpne publikumsvisninger av klassisk film samt samarbeid med eksterne partnere. Cinemateket i Oslo samarbeider også med cinematekene i Bergen, Trondheim og Tromsø samt de nye digitale cinematekene i Kristiansand, Lillehammer og Stavanger.
Film & Kino har hovedansvaret for tiltak rettet mot barn og unge, og overtok fra 1. april 2008 tilskudd til Den kulturelle skolesekken.
Kap. 3334 Film- og medieformål
(i 1 000 kr) | ||||
---|---|---|---|---|
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
01 | Ymse inntekter | 12 969 | 11 776 | 10 153 |
02 | Inntekter ved oppdrag | 8 707 | 7 308 | 7 542 |
16 | Refusjon av foreldrepenger | 1 842 | ||
18 | Refusjon av sykepenger | 1 116 | ||
70 | Gebyr | 20 433 | 15 500 | 15 500 |
Sum kap. 3334 | 45 067 | 34 584 | 33 195 |
Post 01 Ymse inntekter
Posten gjelder inntekter fra salg og distribusjon av film, video og dvd, inntekter fra Cinemateket og Filmmuseet samt inntekter knyttet til mediedesken i MEDIA 2007. I tillegg omfatter posten inntekter fra egenandeler for kurs og diverse andre inntekter ved Norsk filminstitutt samt Medietilsynets inntekter knyttet til SAFT-prosjektet, jf. kap. 334, post 01.
Inntektene fra virksomheten i Norsk filminstitutt og Medietilsynet har av flere grunner gått ned de siste årene. Kap. 3334 post 01 reduseres derfor med 2 mill. kroner.
Post 02 Inntekter ved oppdrag
Posten gjelder inntekter fra oppdragsvirksomheten ved Norsk filminstitutt, jf. kap. 334, post 21.
Post 70 Gebyr
Inntektene under denne posten omfatter følgende to ordninger:
gebyr for registrering og merking av videogram, som fastsettes årlig av Stortinget, jf. § 10 i lov om film og videogram
gebyr for forhåndskontroll av kinofilm, som fastsettes av Kultur- og kirkedepartementet, jf. § 4 i lov om film og videogram
Det foreslås at gebyret for merking og registrering av videogram settes til kr 0,60 per videogram i 2010, jf. forslag til vedtak VI, nr. 1. Samlet inntektsanslag under kap. 3334, post 70 blir etter dette 15,5 mill. kroner.
Avgift til Norsk kino- og filmfond
Norsk kino- og filmfond mottar avgifter fra kino- og videobransjen, jf. lov om film og videogram § 3. Stortinget fastsetter satsene for registrering av video som skal omsettes i næring.
I 2008 utgjorde inntektene fra avgiften 89,6 mill. kroner, hvorav 19,5 mill. kroner kom fra kinoene og 70,1 mill. kroner fra video- og dvd-omsetning.
Avgiften foreslås videreført på samme nivå som i 2009, med kr 3,50 per videogram, jf. forslag til vedtak VI, nr. 2.
Kap. 335 Pressestøtte
(i 1 000 kr) | ||||
---|---|---|---|---|
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
52 | Norges forskningsråd | 1 696 | ||
71 | Produksjonstilskudd | 264 310 | 264 452 | 272 914 |
73 | Anvendt medieforskning og etterutdanning | 11 577 | 13 086 | 13 505 |
75 | Tilskudd til samiske aviser | 18 877 | 21 627 | 22 319 |
76 | Tilskudd til minoritetsspråklige publikasjoner | 1 487 | 987 | 769 |
77 | Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark | 1 743 | 1 743 | 1 799 |
Sum kap. 335 | 299 690 | 301 895 | 311 306 |
Kapitlet omfatter midler til produksjonstilskudd til dagsaviser, medieforskning og etterutdanning, støtte til samiske aviser, støtte til minoritetsspråklige publikasjoner og distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark.
Mål for 2010
Pressestøtten er et sentralt virkemiddel for å oppnå målene på medieområdet, jf. omtale i hovedinnledningens pkt. 1.3.2.
Det legges til grunn følgende mål:
produksjonstilskuddet skal bidra til å opprettholde et mangfold av avisutgivelser i hele landet og stimulere til lokal aviskonkurranse
tilskuddet til samiske aviser og samiskspråklige avissider skal legge til rette for demokratisk debatt, meningsdanning og språkutvikling i det samiske samfunnet
tilskuddet til minoritetsspråklige publikasjoner skal bidra til framvekst av publikasjoner for språklige minoriteter og til utvikling av redaksjonell kvalitet i disse publikasjonene
tilskuddet til anvendt medieforskning og etterutdanning skal legge til rette for økt kunnskap om og kvalitet i norske medier
Av hensyn til pressens redaksjonelle frihet bør staten i minst mulig grad gripe aktivt inn i pressemønsteret. Det er derfor ikke fastsatt resultatmål på disse områdene.
Budsjettforslag 2010
Økningen på kap. 335 Pressestøtte utgjør i 2010 9,4 mill. kroner.
Post 71 Produksjonstilskudd
Produksjonstilskudd til avisene er, i tillegg til fritak for merverdiavgift, det viktigste virkemiddelet for å opprettholde mangfoldet i avisutgivelser, både geografisk og når det gjelder innhold og verdiforankring.
Produksjonstilskuddet forvaltes av Medietilsynet. Tildeling skjer etter forskrift om produksjonstilskudd til dagsaviser, som er fastsatt av Kultur- og kirkedepartementet. Forskriften fastsetter kriterier for fordeling av tilskudd til nummertoaviser med opplag under 80 000, og nummerénaviser og aleneaviser med opplag under 6 000.
Posten foreslås videreført på samme nivå som for 2009 justert for forventet prisstigning.
Post 73 Anvendt medieforskning og etterutdanning
Bevilgningen på denne posten går til Rådet for anvendt medieforskning, tilskudd til etterutdanning i mediebransjen via Institutt for journalistikk samt tilskudd til særskilte prosjekter i regi av Mediebedriftenes Landsforbund og Landslaget for lokalaviser.
Rådet for anvendt medieforskning fremmer forslag til fordeling av midlene til forskning. Medietilsynet fordeler midlene. Departementet forutsetter at Rådet for anvendt medieforskning fortsatt fokuserer på barn og unges mediebruk. I tillegg bør Rådet prioritere forskning på mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn.
Landslaget for Lokalavisers prosjekt Ung & engasjert skal stimulere til aktiv deltakelse i samfunnsdebatten og økning av valgdeltakelsen gjennom å rekruttere barn og ungdom til å bli faste lesere og brukere av lokalavisen. Regjeringen mener det er viktig å stimulere barn og unges samfunnsdeltakelse, og foreslår å videreføre støtten til prosjektet med 1 mill. kroner også i 2010.
Post 75 Tilskudd til samiske aviser
To samiske dagsaviser, Ávvir og Ságat, mottok produksjonstilskudd i 2008. Ávvir ble i august 2008 utvidet til daglig utgivelse (dvs. fem utgaver per uke). Ságat økte i april 2008 antall utgivelser fra tre til fire per uke, og fra 1. oktober 2008 har avisen hatt daglig utgivelse.
Bevilgningen for 2010 foreslås videreført fra 2009 justert for forventet prisstigning.
Post 76 Tilskudd til minoritetsspråklige publikasjoner
Posten omfatter bevilgninger til tilskudd til minoritetsspråklige publikasjoner, regulert i forskrift fastsatt av Kultur- og kirkedepartementet. Midlene fordeles av Medietilsynet i tråd med forskriften.
I 2008 mottok fire publikasjoner (på bosnisk, kinesisk og italiensk) til sammen om lag 1,2 mill. kroner i tilskudd. Bevilgningen for 2010 foreslås redusert med 0,2 mill. kroner som følge av at det er færre publikasjoner i ordningen.
Post 77 Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark
Bevilgningen omfatter det særskilte distribusjonstilskuddet til avisene i Finnmark. Bevilgningen foreslås videreført på samme nivå som for 2009 justert for forventet prisstigning. Ti aviser omfattes av ordningen.
Rapport 2008
Mål 1:
Pressestøtten skal bidra til å opprettholde mangfoldet i avisutgivelser, både i verdiforankring, geografi og innhold
Rapport
Ved utgangen av 2008 ble det utgitt 228 ulike aviser i Norge. Dette er like mange som året før. Avisene ble utgitt på 185 forskjellige steder. Fem steder har konkurrerende dagsaviser, 15 steder har annen form for lokal konkurranse, mens på 165 steder blir det bare utgitt én avis5.
Avisenes samlede opplag er anslått til 2,76 millioner i 2008. Det er en nedgang på 81 000 (2,8 pst.) sammenliknet med 2007. 2008 er dermed det tiende året på rad med opplagsnedgang. I likhet med tidligere år var det også i 2008 løssalgsavisene VG og Dagbladet som sto for den største nedgangen.
Medietilsynet gjennomfører årlige undersøkelser av den økonomiske situasjonen i dagspressen. Tallene for 2008 omfatter 208 aviser. I alt 134 aviser mottok produksjonstilskudd. Økonomien i avisene som mottar produksjonstilskudd ble vesentlig svekket fra 2007 til 2008. Disse avisene hadde et samlet underskudd før støtte på 222 mill. kroner i 2008. Etter støtte utgjorde overskuddet 39 mill. kroner, mot 102 mill. kroner i 2007. Det er særlig de større nummertoavisene som hadde svake resultater.
Mål 2:
Pressestøtten skal sørge for at det blir utgitt dagsaviser, samiske aviser og publikasjoner på minoritetsspråk
Rapport
To samiske dagsaviser, Ávvir og Ságat, mottok produksjonstilskudd i 2008. Etter en vesentlig økning av pressestøtten i 2007 og 2008 utvidet begge aviser til daglig utgivelse (dvs. fem utgaver per uke) i 2008. I tillegg mottok publikasjonen Nuorttanaste et øremerket tilskudd på 250 000 kroner, og Lokalavisa Nordsalten mottok 378 000 kroner til produksjon av avissider på lulesamisk.
Ti aviser i Finnmark mottok til sammen om lag 1,7 mill. kroner i distribusjonstilskudd i 2008.
I underkant av 1,2 mill. kroner ble fordelt på fire minoritetsspråklige publikasjoner i 2008. Publikasjonene ble utgitt på kinesisk, bosnisk og italiensk. Medietilsynet avsatte dessuten ca. 330 000 kroner til stipender i 2008, i tråd med § 10 i forskrift om tilskudd til minoritetsspråklige publikasjoner. Midlene gikk til kompetanseoppbygging for enkeltpersoner i regi av Institutt for journalistikk.
Mål 3:
Det er et viktig mål å opprettholde grunnlaget for at det blir utgitt lokalaviser og regionale aviser som både kan fungere som lokale/regionale informasjonsmedier, og som samtidig er alternativer til de store riksavisene
Rapport
Ikke siden 1940 har det blitt gitt ut flere aviser i landet enn i 2008. De aller fleste av disse er lokalaviser. Siden pressestøtten ble innført i 1969 har antallet lokale to-tre-dagersaviser økt fra 72 til 81. I samme periode har antall lokale ukeaviser økt fra 27 til 63. Sju nye aviser ble startet i løpet av 2008. Samtlige var ukeaviser, og tre av avisene ble startet på steder som ikke hadde avis fra før.
Kringkasting
Mål for 2010
Målet på kringkastingsområdet er å opprettholde et sterkt allmennkringkastingstilbud. NRK må derfor sikres stabile og forutsigbare rammevilkår.
Forslag til kringkastingsavgift for 2010
Kringkastingsavgiften foreslås økt med kr 92 til kr 2 254 ekskl. merverdiavgift, jf. forslag til vedtak V, nr. 3. Dette utgjør kr 2 434 inkl. merverdiavgift (8 pst.). Forslaget innebærer en økning på 4,2 pst.
Etter NRKs beregninger vil kompensasjon for pris- og lønnsvekst innebære en økning i kringkastingsavgiften med kr 62. NRK ber om ytterligere kr 30 utover pris- og lønnsvekst for å dekke kostnader til økning av aktiviteter eller nysatsinger. Dette gjelder oppgradering av distribusjon av multimedieinnhold på Internett, drift av NRKs skoleportal, rettighetsklarering for "Åpent arkiv"/skoleportalen og døvetolk/teksting for døve og hørselshemmede. NRK ber også om en særskilt økning av kringkastingsavgiften i 2010 i forbindelse med Eurovision Song Contest i 2010.
Kultur- og kirkedepartementet legger til grunn at den foreslåtte økningen av kringkastingsavgiften vil gi NRK kompensasjon for lønns- og prisvekst. I tillegg bør økningen gi grunnlag for noe aktivitetsøkning, særlig med vekt på NRKs skoleportal. Regjeringen legger ikke opp til særskilt økning til Eurovision Song Contest.
Siden 1998 er det lagt til grunn at kringkastingsavgiften bør økes tilsvarende forventet pris- og lønnsvekst. Eventuelle økninger utover dette må vurderes og begrunnes særskilt. Departementet vil peke på at endringen av kringkastingsloven § 8-5 som trådte i kraft 1. juli 2009, gir NRK innsyn i distributørenes abonnentregistre. Dette vil ventelig redusere andelen seere som ikke betaler kringkastingsavgift og sikre NRK økte inntekter allerede fra første termin 2010. På dette grunnlag antar departementet at denne økningen vil kunne bidra til å finansiere nye tiltak som NRK ønsker dekket. Dersom tilgangen til abonnentregistre ikke skulle gi en inntektsøkning for NRK, vil dette inngå i vurderingen i forbindelse med fastsettelsen av kringkastingsavgiften for 2011.
Departementet ser det som et grunnleggende prinsipp at kringkastingsavgiften ikke skal finansiere aktiviteter som faller utenfor NRKs samfunnsoppdrag. Dette følger for øvrig også av EØS-avtalens statsstøtteregler. Den første linjen i tabellen nedenfor viser NRKs bruttokostnader ved å produsere allmennkringkastingstilbudet. Nettokostnadene framkommer ved at eventuelle andre inntekter enn kringkastingsavgiften trekkes fra bruttokostnadene. Inntekter fra kringkastingsavgiften skal tilsvare NRKs nettokostnader. Eventuelle avvik vil forekomme dersom NRKs kostnader over- eller undervurderes, eller hvis antall avgiftsbetalere varierer fra år til år.
Tabell 9.29 Tall for NRK AS i perioden 2003-2010 (tallene for 2009-2010 er budsjetterte tall):
(i mill. kr) | |||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | 2003 | 2004 | 2005 | 2006 | 2007 | 2008 | 2009 | 2010 | |
Brutto kostnader allmennkringkasting | 3 365 | 3 527 | 3 618 | 3 801 | 4 092 | 4 341 | 4 434 | 4 642 | |
Andre inntekter fra allmennkringkastingsoppdrag | -60 | -186 | -56 | -77 | -66 | -60 | -59 | -59 | |
Kommersielle inntekter | -112 | -105 | -115 | -144 | -127 | -122 | -122 | -125 | |
Utbytte fra datterselskaper | |||||||||
Netto kostnader allmennkringkasting | 3 192 | 3 234 | 3 446 | 3 579 | 3 899 | 4 158 | 4 253 | 4 459 | |
Kringkastingsavgift1 | 3 217 | 3 334 | 3 455 | 3 581 | 3 739 | 4 078 | 4 258 | 4 461 | |
Overskudd / underskudd | 25 | 100 | 9 | 2 | -160 | -80 | 5 | 2 | |
Resultat i pst. av brutto kostnader | 0,8 | 3,1 | 0,3 | 0,1 | (3,9) | (1,8) | 0,1 | 0 |
1 Inntekter fra kringkastingsavgiften og tilleggsavgifter, inkasso m.v.
Rapport 2008
For 2008 var Regjeringens mål å beholde NRK som reklamefri allmennkringkaster finansiert via kringkastingsavgiften samt å videreføre NRKs rolle som formidler av kultur, språk og nasjonal identitet. Det var også et mål å gi NRKs distriktskontorer gode utviklingsmuligheter.
NRK AS hadde i 2008 totalt om lag 4,3 mrd. kroner i inntekter. Fordelingen framgår av tabellen nedenfor.
Antall betalere av kringkastingsavgiften viser en økning på 40 000 fra desember 2007 til desember 2008, og antallet var ved utgangen av 2008 på 1,9 millioner. NRK legger til grunn at det er ca. 10 pst. av husstandene som ikke betaler kringkastingsavgift, men som like fullt er avgiftspliktige.
Regnskapet for NRK AS (morselskapet) viser et underskudd i 2008 på 80,5 mill. kroner, og konsernet fikk et underskudd på 131,7 mill. kroner.
Kringkastingsavgiften ble i statsbudsjettet for 2009 vedtatt økt med kr 124, jf. Budsjettinnst. S. nr. 2 (2008-2009). Departementets forutsetning for økning av avgiften for 2009 var at økningen skulle kompensere for forventet pris- og lønnsvekst. Den skulle også bidra til å dekke økte pensjonskostnader som følge av overgang til ny regnskapsstandard.
Medietilsynet har ansvar for å føre tilsyn med om NRK etterlever allmennkringkastingsforpliktelsene. Tilsynet utarbeider hvert år en allmennkringkastingsrapport. Denne rapporten danner grunnlaget for generalforsamlingens vurdering av om NRK oppfyller allmennkringkastingsoppdraget. Departementet gir i den årlige budsjettproposisjonen til Stortinget en redegjørelse for Medietilsynets merknader i allmennkringkastingsrapporten samt hvordan generalforsamlingen har fulgt opp dette.
Medietilsynet konkluderte i allmennkringkastingsrapporten for 2008 med at NRK gjennom sitt programtilbud langt på vei ivaretar de overordnede krav til virksomheten på en tilfredsstillende måte. Tilsynet hadde likevel enkelte merknader til NRKs oppfyllelse av oppdraget. Dette gjaldt følgende:
daglige norskspråklige radiosendinger til barn under 12 år
radiotilbudet til barn
sendinger for den samiske befolkningen på fjernsyn i helgene
jevnlige radioprogrammer for barn på samisk
jevnlige radioprogrammer for unge på samisk, ettersom tilbudet kun tilbys regionalt og på dab-radio
omfang og bredde i programtilbudet til nasjonale minoritetsgrupper spesielt
andelen nynorsk i radio og fjernsyn
Medietilsynets allmennkringkastingsrapport om NRK for 2008 ble behandlet på NRKs generalforsamling 29. juni 2009. Kultur- og kirkeministeren ga som NRKs generalforsamling uttrykk for generell tilfredshet med NRKs etterlevelse av allmennkringkastingsforpliktelsene. Statsråden noterte seg imidlertid merknadene som gjelder NRKs programtilbud, og forventer at dette blir fulgt opp av NRK på en tilfredsstillende måte.
Tabell 9.30 NRKs inntekter i 2008:
(i mill. kr) | ||
---|---|---|
NRK AS | Konsern | |
Inntekter fra kringkastingsavgiften | 4 078 | 4 077 |
Annen driftsinntekt | 202 | 273 |
Totalt | 4 279 | 4 351 |
Et av målene på kringkastingsområdet er å opprettholde et sterkt allmennkringkastingstilbud. NRK var markedsleder både i radio- og fjernsynsmarkedet gjennom 2008. Oppslutningen om fjernsynstilbudet sank noe, mens for radio var oppslutningen relativt stabil. Bruken av tilbudet på nett økte. Oppslutningen er innenfor de målsettinger NRK selv har fastsatt.
Kap. 336 Informasjonsberedskap – kringkasting
(i 1 000 kr) | ||||
---|---|---|---|---|
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
70 | Informasjonsberedskap | 1 000 | ||
Sum kap. 336 | 1 000 |
Rapport 2008
Gjennom en forskriftsendring våren 2007 ble det slått fast at NRK selv skal dekke kostnadene med informasjonsberedskap, jf. forskrift om virksomheten i Norsk rikskringkasting under beredskap og i krig av 6. oktober 1989 nr. 4154.
Bevilgningen for 2008 ble således disponert i sin helhet av TV 2. Midlene ble nyttet til investering i utstyr som skal bidra til å styrke TV 2s beredskap i en krisesituasjon.
Kap. 337 Kompensasjon for kopiering til privat bruk
(i 1 000 kr) | ||||
---|---|---|---|---|
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
70 | Kompensasjon | 36 312 | 37 910 | 39 910 |
Sum kap. 337 | 36 312 | 37 910 | 39 910 |
Mål for 2010
Åndsverkloven gir adgang til å kopiere åndsverk til privat bruk. Etter loven § 12 skal opphavsmennene gis en rimelig kompensasjon gjennom årlige bevilgninger over statsbudsjettet. Bevilgningen over kap. 337 skal gi kompensasjon til rettighetshavere for privat kopiering av lydopptak og film.
Budsjettforslag 2010
Post 70 Kompensasjon
Posten gjelder kompensasjonsordning for kopiering av åndsverk til privat bruk. Ordningen skal gi kompensasjon til rettighetshaverne for lovlig kopiering til privat bruk. Kompensasjonsordningen her må ses i sammenheng med kompensasjonsordningen til kollektive formål gjennom Fond for lyd og bilde. Det er disse to bevilgningene som samlet utgjør kompensasjon til rettighetshaverne for den privatbrukskopieringen som er tillatt etter åndsverkloven.
I 2009 ble det bevilget 37,9 mill. kroner til kompensasjon for kopiering til privat bruk. Regjeringen foreslår øke bevilgningen på posten med 2 mill. kroner i 2010.
Rapport 2008
Kompensasjonsordningen ble innført i 2005. Fordelingen skjer som et tilskudd til rettighetshaverorganisasjonen Norwaco. Norwaco representerer 34 organisasjoner for rettighetshavere. De 34 medlemsorganisasjonene omfatter ca. 37 000 individuelle rettighetshavere, dvs. opphavsmenn, utøvende kunstnere og produsenter. Norwaco fordeler tilskuddet til sine medlemsorganisasjoner etter en avtalt fordelingsnøkkel. Medlemsorganisasjonene fordeler deretter midlene videre til sine enkelte medlemmer. Beløpet fordeles også til rettighetshavere innen EØS-området, i kraft av gjensidighetsavtaler som Norwaco forhandler fram.
Norwaco innhenter statistikk og opplysninger som er relevante for fordelingen mellom rettighetshavergrupper. Utgangspunktet for fordelingen har vært årlige undersøkelser over omfanget av hvilke åndsverk som faktisk kopieres og fra hvilke kilder. I 2008 ble undersøkelsen foretatt gjennom hele året, og kartla som tidligere år omfanget av kopiering av bl.a. musikk, lydbøker, radioprogram, musikkvideoer, film/fjernsynsserier samt andre fjernsynsprogram og lydproduksjoner.
Programkategori 08.40 Den norske kirke (kap. 340–342)
Programkategorien omfatter de statlige bevilgningene til Den norske kirke, som i det vesentlige gjelder driftsbevilgninger til de regionale og sentralkirkelige organene, til prestetjenesten, biskopene og Det praktisk-teologiske seminar. Kategorien omfatter også tilskudd til kirkelig virksomhet, bl.a. til kirkens trosopplæring, Sjømannskirken og døvemenighetene, foruten utgifter til det bygningsmessige vedlikeholdet av Nidaros domkirke og driften av Erkebispegården. Også Opplysningsvesenets fond hører inn under kategorien.
Utgifter under programkategori 08.40 fordelt på kapitler
(i 1 000 kr) | |||||
---|---|---|---|---|---|
Kap. | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 | Pst. endr. 09/10 |
340 | Kirkelig administrasjon | 539 204 | 538 984 | 570 597 | 5,9 |
341 | Presteskapet | 843 967 | 819 255 | 828 078 | 1,1 |
342 | Nidaros domkirke m.m. | 50 926 | 50 398 | 51 133 | 1,5 |
Sum kategori 08.40 | 1 434 097 | 1 408 637 | 1 449 808 | 2,9 |
Utgifter under programkategori 08.40 fordelt på postgrupper
(i 1 000 kr) | |||||
---|---|---|---|---|---|
Post- gr. | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 | Pst. endr. 09/10 |
01-01 | Driftsutgifter | 1 051 553 | 1 018 481 | 1 032 855 | 1,4 |
21-23 | Spesielle driftsutgifter | 40 869 | 31 606 | 32 618 | 3,2 |
70-89 | Overføringer til private | 341 675 | 358 550 | 384 335 | 7,2 |
Sum kategori 08.40 | 1 434 097 | 1 408 637 | 1 449 808 | 2,9 |
Departementet foreslår en bevilgning på i alt 1 449,8 mill. kroner for 2010. Dette er en økning på 41,2 mill. kroner eller 2,9 pst. sammenlignet med saldert budsjett for 2009.
Tilstandsvurdering
Staten og Den norske kirke – demokratireformen
De sju politiske partiene på Stortinget inngikk 10. april 2008 en avtale om hvordan forholdet mellom staten og Den norske kirke skal reguleres rettslig i framtiden. Avtalen, som gjelder ut stortingsperioden 2009-2013, lå til grunn for St.meld. nr. 17 (2007-2008) Staten og Den norske kirke, jf. Innst. S. nr. 287 (2007-2008). Med bakgrunn i denne avtalen er det fremmet forslag til endringer i alle de sju grunnlovsparagrafene som i dag omhandler statskirkeordningen, jf. Dokument nr. 12:10 (2007-2008).
Gjennomføringen av det brede forliket i Stortinget vil representere de mest omfattende endringene i statskirkeordningens rammeverk siden 1814. Grunnloven § 2, som i dag sier at ”Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion”, er foreslått opphevet og erstattet av en ny verdiparagraf: ”Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv. Denne Grundlov skal sikre Demokratiet, Retsstaten og Menneskerettighederne.”
Grunnloven § 16, som i dag anses å være et uttrykk for det kongelige kirkestyret, er foreslått erstattet med en ny paragraf. Den nye paragrafen har en ordlyd som markerer Den norske kirke som folkekirke og kirkens særlige stilling overfor staten. Forslaget til ny § 16 inneholder en bestemmelse om at kirkens ordning skal reguleres i egen lov og at alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje.
Avtalen forutsetter at dagens offentlige finansieringsordninger for Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn skal videreføres, at staten fortsatt skal lønne og ivareta arbeidsgiveransvaret for biskoper og prester, og at den sentrale og regionale kirkeadministrasjonen fortsatt skal være en del av statsforvaltningen.
Endringene i relasjonene mellom stat og kirke skal gjennomføres på en måte som imøtekommer behovet for kontinuitet. Kirkemedlemmenes tilhørighet til Den norske kirke skal ivaretas, og det skal legges til rette for at kirken fortsatt kan fylle sin rolle som folkekirke, som verdi- og tradisjonsbærer og formidler av den kristne tros- og kulturarven.
De omfattende endringene i Grunnloven som den politiske avtalen beskriver, hviler på at det skal gjennomføres en demokratireform i Den norske kirke. Demokratireformen er beskrevet i avtalens første punkt, der det heter:
”Avtalepartene er enige om at det igangsettes en prosess hvor partenes felles mål er at utnevning av biskoper og proster overføres fra kirkelig statsråd til kirkelig organ som kirkemøte eller bispedømmeråd.
I samarbeid med Den norske kirke skal det gjennomføres en demokratireform, slik også Kirken har tatt til orde for, slik at kirkens organer får en sterkere demokratisk legitimitet og forankring hos kirkemedlemmene. Reformen gjennomføres med utgangspunkt i Bakkevigutvalgets innstilling. Reformen skal inneholde etablering av reelle valgmuligheter, økt bruk av direktevalg og kirkevalg samtidig med offentlige valg. Det bør gjennomføres forsøk med ulike ordninger som evalueres i samarbeid med kirkens organer, før Stortinget vedtar endelig ordning for valg til Kirkemøte og Bispedømmeråd. Det legges til grunn at en tilfredsstillende demokratireform ut fra overnevnte forhold, er gjennomført i Den norske kirke i løpet av 2011.”
Bakkevigutvalgets innstilling Styrket demokrati i Den norske kirke, som avtalen refererer til, ble lagt fram våren 2008. Sentralt i innstillingen står forslag om å prøve ut nye regler for de kirkelige valgene i 2009 og 2011. Bakkevigutvalgets innstilling ble fulgt opp gjennom vedtak av Kirkemøtet 2008 om nye valgregler for utprøving ved valgene i 2009. Valgordninger for nye kirkelige valg i 2011 skal vurderes i lys av erfaringene fra kirkevalgene i 2009. Etter endring i kirkeloven våren 2009, jf. Innst. O. nr. 57 (2008-2009) og Ot.prp. nr. 34 (2008-2009), ble det åpnet for utprøving av nye valgregler. Samtidig med endringen i kirkeloven ble det gitt en tilleggsbevilgning på 68 mill. kroner til gjennomføring av demokratireformen og valgene i 2009, jf. Innst. S. nr. 183 (2008-2009) og St.prp. nr. 39 (2008-2009).
Folkekirken
Gjennom tusen år har kirken vært med å prege norsk kultur, historie og samfunnsliv. Det har vært tette bånd mellom statsmakt og kirke. Lokalt og nasjonalt har kirkelige tradisjoner og seremonier preget dagligliv og høytid. Selv om Den norske kirke betegnes som statskirke, framstår kirken for medlemmene og for folk flest som lokal. Inntrykket av kirken vil for mange være preget av personlige opplevelser av gudstjenester, kirkelige handlinger eller annen menighetsaktivitet. Kirkebyggene står som lokale samlingssteder for markering av høytid, glede og sorg. Sammen med kirkegårdene representerer de viktige identitetsbærere i lokalsamfunnet.
Oppslutning og deltakelse
De aktuelle endringene i statskirkeordningen er nær knyttet til sentrale utviklingstrekk i samfunnet. De siste tiårene er det norske samfunnet i økende grad kjennetegnet ved et kulturelt, religiøst og livssynsmessig mangfold. I 1960 hadde Den norske kirke en medlemsoppslutning tilsvarende 96 pst. av befolkningen. Ved årsskiftet 2008/2009 var 81 pst. registrert som medlemmer. Selv om andelen kirkemedlemmer i befolkningen har vært synkende gjennom de siste tiårene, har medlemstallet vært relativt stabilt. 7 000 personer meldte seg ut av Den norske kirke i 2008. I 2007 var det 8 300 utmeldinger.
Ved siden av den fortsatt høye medlemsprosenten er det i stor grad deltakelsen og oppslutningen omkring kirkens ritualer og høytider som bekrefter kirkens karakter av folkekirke. Oppslutningen om kirkelige handlinger (dåp, konfirmasjon, vigsel og gravferd) viser også høy grad av stabilitet og kontinuitet. Det ble i 2008 utført 42 600 dåpshandlinger i Den norske kirke, som er 400 færre enn i 2007. Andelen døpte av alle fødte barn falt med 0,7 pst. sammenlignet med året før. 41 660 ble konfirmert i kirken i 2008, som er 850 færre enn i 2007. I forhold til antallet 15-åringer det året, falt andelen kirkelige konfirmasjoner med 0,8 prosentpoeng. Det ble i 2008 utført 11 300 vigsler i Den norske kirke. I tillegg kommer 1 300 vigsler utført utenlands i sjømannskirkene. Andelen kirkelige vigsler utgjorde ved dette ca. halvparten av alle inngåtte ekteskap. I 2008 ble det registrert 38 800 gravferder i Den norske kirke. Andelen kirkelige gravferder i forhold til antall døde holder seg stabilt på noe over 90 pst.
Figur 9.5 viser at medlemsandelen og oppslutningen om Den norske kirke varierer mellom Oslo og landet for øvrig. Bl.a. som følge av økt innvandring, er det kulturelle og religiøse mangfoldet større i hovedstadsområdet enn i resten av landet. Tendensene i Oslo skiller seg derfor markert fra andre områder i landet.
Det ble avholdt 63 500 gudstjenester i Den norske kirke i 2008, med i alt 6,3 mill. besøkende. Gjennom de senere år er det registrert en viss nedgang i antallet gudstjenester, og også en svak nedgang i den gjennomsnittlige gudstjenestedeltakelsen. I 2008 var det i snitt 100 besøkende ved gudstjenestene på søn- og helligdager. Størst oppslutning hadde gudstjenestene på julaften, som samlet 600 000 besøkende. I tillegg til gudstjenestene og de kirkelige handlingene er det en mangfoldig og omfattende aktivitet i Den norske kirke, som samler stor deltakelse. Menighetene rapporterte i 2008 bl.a. om aktivitet i over 2 000 kor, med i alt 46 000 medlemmer. Det ble arrangert mer enn 8 000 konserter og andre kulturelle arrangement i kirkene, som samlet nær 850 000 deltakere. I tillegg kommer en rekke tiltak innen trosopplæring, barne- og ungdomsarbeid, diakonale tiltak, ulike former for misjons- og foreningsarbeid m.m.
Kirkeøkonomien
Den norske kirke består av nær 1 300 sokn som alle har et menighetsråd. I kommuner med flere sokn er det et kirkelig fellesråd, som ivaretar økonomiske og administrative oppgaver på vegne av soknene. Kommunene har det finansielle ansvaret for drift og vedlikehold av kirker, kirkegårder og andre lokalkirkelige utgifter. Staten finansierer prestetjenesten og de regionale og sentralkirkelige organene. I 2008 ble det over kommunebudsjettene bevilget ca. 2,2 mrd. kroner til dekning av lønns- og driftsutgifter i den lokale kirke. Overføringene til kirkelige formål over statsbudsjettet var på ca. 1,4 mrd. kroner.
Fellesrådenes økonomiske situasjon uttrykker langt på vei den økonomiske situasjonen for Den norske kirke. I tabell 9.31 er utviklingen i fellesrådenes økonomi fra 2006 til 2008 framstilt på bakgrunn av regnskapstall som er innrapportert til Statistisk sentralbyrå.
Tabell 9.31 De kirkelige fellesrådenes inntekter og utgifter 2006-2008 (i 1 000 kr)
(i 1 000 kr) | |||
---|---|---|---|
2006 | 2007 | 2008 | |
Driftsinntekter | 2 787 000 | 3 040 000 | 3 291 000 |
Investeringsinntekter | 302 000 | 560 000 | 586 000 |
Driftsutgifter | 2 704 000 | 2 900 000 | 3 181 000 |
Investeringsutgifter | 381 000 | 662 000 | 778 000 |
Netto driftsresultat 1 | 73 000 | 146 000 | 119 000 |
Kommunale overføringer 2 | 1 927 000 | 2 057 000 | 2 174 000 |
Statlige overføringer, drift | 240 000 | 264 000 | 265 000 |
1 Netto driftsresultat framkommer som differansen mellom driftsinntekter og -utgifter samt finansinntekter og -utgifter. Netto finansinntekter var i 2008 på 9 mill. kroner. Refusjonsbeløp for merverdiavgift på investeringsutgifter, ca. 108 mill. kroner i 2008, føres som driftsinntekt og inngår i driftsresultatet.
2 Verdien av finansielle overføringer fra kommunene, kommunal tjenesteyting og nettoutgifter for kirkegårdsdrift ført i kommuneregnskapet inngår i totalbeløpet. Enkelte steder føres driftsutgifter og -inntekter ved kirkegårdsdriften i kommuneregnskapet. Nettoutgiftene ved dette, som var 35,5 mill. kroner i 2007 og 53 mill. kroner i 2008, er inkludert her og i beløpene for driftsinntekter og -utgifter.
Det framgår av tabellen at fellesrådenes samlede inntekter økte med 277 mill. kroner fra 2007 til 2008, dvs. med 7,7 pst. Driftsinntektene økte med 251 mill. kroner eller 8,3 pst. Tilsvarende tall i 2007 var 253 mill. kroner og 9,1 pst. Investeringsinntektene økte i 2008 med 26 mill. kroner. Av de samlede investeringsinntektene på 586 mill. kroner utgjorde overføringene fra kommunene 474 mill. kroner. Tilsvarende tall i 2007 var 560 mill. kroner og 508 mill. kroner.
Fellesrådenes samlede utgifter økte med 397 mill. kroner fra 2007 til 2008, dvs. med 11,1 pst. Økningen i driftsutgifter var på 281 mill. kroner eller 9,7 pst. Tilsvarende tall for 2007 var 196 mill. kroner og 7,2 pst. Investeringsutgiftene økte i 2008 med 116 mill. kroner. Av de samlede investeringsutgiftene i 2008 var 559 mill. kroner relatert til kirkebyggene, mens tilsvarende tall for 2007 var 415 mill. kroner. Som det framgår av tabellen, har den totale bruken av midler økt betydelig fra 2006 til 2008. I 2006 utgjorde fellesrådenes totale utgifter (drifts- og investeringsutgiftene) i overkant av 3 mrd . kroner. I 2008 har de totale utgiftene økt til nærmere 4 mrd. kroner.
Netto driftsresultat, som viser driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, var for fellesrådene på 146 mill. kroner i 2007 og 119 mill. kroner i 2008. Netto driftsresultat angir hvor mye som kan avsettes til finansiering av investeringsutgifter og framtidig drift, og er et uttrykk for fellesrådenes økonomiske handlefrihet. Korrigert for refusjonsbeløpet for merverdiavgift på investeringsutgifter, som føres som driftsinntekt, ville driftsresultatet vært på 68 mill. kroner i 2007 og 11 mill. kroner i 2008.
Overføringene fra kommunene er den viktigste finansieringskilden for fellesrådene. I 2007 økte de kommunale overføringene for finansiering av fellesrådenes driftsutgifter med 6,8 pst., mens lønns- og prisutviklingen for kommunesektoren fra 2006 til 2007 var 4,4 pst.6 Veksten i de kommunale overføringene i 2008 var på 5,7 pst., mens lønns- og prisveksten for kommunesektoren er beregnet til 6,4 pst. I 2008 utgjorde de kommunale overføringene 66,1 pst. av fellesrådenes driftsinntekter, mens de i 2007 utgjorde 67,7 pst.
De statlige overføringene til fellesrådene var omtrent uendret fra 2007 til 2008. I overføringene på 265 mill. kroner inngår bl.a. tilskuddet til diakoni og undervisning (jf. kap. 340, post 71), det generelle driftstilskuddet til fellesrådene (jf. kap. 340, post 72) og tilskuddet til trosopplæring (jf. kap. 340, post 75). De statlige overføringene utgjorde 8,7 pst. av fellesrådenes driftsinntekter i 2007 og 8,1 pst. i 2008.
Det framgår av tabellen at fellesrådenes driftsutgifter i 2008 hadde en større økning enn driftsinntektene. Fordelt på kommunestørrelse viser regnskapstallene at inntektsøkningen de to siste årene fordeler seg noe ulikt mellom fellesrådene i små og større kommuner. De kommunale overføringene til fellesrådene i kommuner med færre enn 5 000 innbyggere (233 fellesråd) økte med 9,4 pst. Den samlede veksten i de kommunale overføringene til kirkesektoren var på 12,9 pst. Lønns- og prisstigningen for kommunesektoren for de to siste årene har vært på 11,1 pst. For fellesrådene i de minste kommunene var det en nedgang i de statlige overføringene, bl.a. som følge av reduksjonen i det generelle driftstilskuddet bevilget over kap. 340, post 72. Fellesråd i kommuner med færre enn 5 000 innbyggere har ellers hatt en lavere vekst i sine faste lønnsutgifter de to siste årene (10,2 pst.) enn øvrige fellesråd (16,8 pst.). Den kirkelige arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen KA har konstatert at årsverkstallet for fellesråd i kommuner med færre enn 5 000 innbyggere gikk noe ned fra 2006 til 2008, dvs. fra ca. 800 til 770.
Den betydelige økningen i fellesrådenes investeringsutgifter som fant sted i 2007, og som i hovedsak har gått til oppgradering og rehabilitering av kirkebygg og kirkegårder, er ytterligere forsterket i 2008. Økningen var på 281 mill. kroner i 2007 (74 pst.) og 116 mill. kroner i 2008 (18 pst.). Veksten representerer en fordobling i løpet av to år. Økningene i de årlige vedlikeholds- og investeringsutgiftene overfor kirkebyggene må ses i sammenheng med de senere års styrking av kommuneøkonomien og de særlige tiltakene som har vært rettet mot kirkebyggene, jf. omtalen under kap. 340, post 72 og figur 9.6.
Utfordringer og strategier
Kirkeforliket og demokratireformen
Et overordnet mål for kirkepolitikken er at Den norske kirke skal opprettholdes og videreutvikles som en åpen, inkluderende og demokratisk folkekirke. Den politiske avtalen 10. april 2008 om det framtidige forholdet mellom stat og kirke peker fram mot løsere bånd mellom stat og kirke. Avtalen gjelder ut stortingsperioden 2009-2013. I avtaleperioden skal det igangsettes en prosess hvor målet er at ”utnevning av biskoper og proster overføres fra kirkelig statsråd til kirkelig organ som kirkemøte eller bispedømmeråd”. Et sentralt element i denne prosessen er gjennomføringen av demokratireformen, som har som mål å gi kirkens organer en sterkere demokratisk legitimitet og forankring hos kirkemedlemmene. Kirkevalgene i september 2009 ble tilrettelagt i lys av dette hovedmålet. Erfaringene fra valgene vil nå bli gjennomgått og evaluert, og skal bl.a. tjene som grunnlag for de kirkelige valgene i 2011. En bred og forskningsbasert evaluering vil foreligge i 2010.
Under arbeidet med demokratireformen har det vært reist spørsmål om å styrke presesfunksjonen i Bispemøtet. Bakkevigutvalget tok til orde for dette, for eksempel ved å opprette et tolvte bispeembete. Spørsmålet om å styrke presesfunksjonen ble omtalt i Ot.prp. nr. 34 (2008-2009), jf. Innst. O. nr. 57 (2008-2009).
Med bakgrunn i kirkeforliket vil departementet i avtaleperioden dessuten arbeide med spørsmål om tilpasninger av gravferdslovgivningen for bedre å ivareta minoritetshensyn.
Folkekirken
Oppfølgingen av kirkeforliket og endringene i forholdet mellom staten og Den norske kirke vil i årene framover ha stor betydning for utviklingen av kirkeordningen og kirkelovgivningen. Selv om kirkeordningen og lovgivningen er av vesentlig betydning for kirkens daglige arbeid og virksomhet, er det i første rekke i kirkens og menighetens møte med den enkelte – under gudstjenester, dåp, vigsler og gravferd, under sørgesamtaler, på konfirmantsamlinger, i barne- og ungdomsarbeidet – at kirken utfordres som folkekirke. Perspektiver og overordnede mål som Den norske kirke har for sitt arbeid, er nylig formulert i et visjonsdokument for Den norske kirke 2009-2014 som Kirkemøtet 2008 gjorde vedtak om. Her framheves bl.a.: Å ta vare på kirkens tro og tradisjon og tolke dem inn i samtidens språk, kulturer og erfaringer; drive menighetsutvikling preget av fornyet gudstjenestefeiring, trosopplæring og diakoni; kalle, oppmuntre og veilede mennesker til kirkelig utdanning, tjeneste og frivillig arbeid; møte andre tros- og livssynssamfunn med åpenhet, respekt, dialog og vitnesbyrd.
I tilknytning til visjonsdokumentet vedtok Kirkemøtet å prioritere følgende satsingsområder i perioden 2009-2014: Diakoni, Kirkemusikk og kultur, Barn og unge, Gudstjenesteliv og Samisk kirkeliv. Foruten trosopplæringsreformen og gudstjenestereformen omfatter satsingsområdene bl.a. opptrapping av kirkens engasjement for miljøvern og rettferdig forbruk, kirkelig kultursatsing og nye planverk for diakoni og kirkemusikk i menighetene.
Gudstjenestereformen ble påbegynt ved Kirkemøtets vedtak i 2003. Det var da 25 år siden den nåværende høymesseordningen ble innført. Under reformarbeidet har det vært satset på en åpen prosess som bygger på menighetenes erfaringer. Både underveis i arbeidet med de nye liturgiene og i høringsfasen har utprøving av materialet vært en viktig del av prosessen. Etter planen skal arbeidet med reform av kirkens gudstjenesteordning sluttføres på Kirkemøtet i 2010. Det er tatt sikte på at den nye gudstjenesteordningen trer i kraft fra 1. søndag i advent 2011.
Trosopplæringsreformen
Siden 1969, etter endringene i grunnskoleloven og den senere utviklingen av kristendomsfaget i skolen, har ikke lenger skolen hatt ansvaret for opplæringen av de døpte. Kirkens ansvar for å etablere et eget trosopplæringstilbud ble da forsterket. Gjennom trosopplæringsreformen er målet å utvikle et bredt og systematisk trosopplæringstilbud til alle døpte fram til 18-årsalderen. Reformen ble iverksatt fra 2004, med bakgrunn i Innst. S. nr. 200 (2002-2003) og St.meld. nr. 7 (2002-2003) Trusopplæring i ei ny tid. Opplæringen skal legge til rette for at alle som er døpt, får kunnskap om, erfaring med og forståelse av hva dåpen og troen innebærer. Trosopplæringen i kirken, på samme måte som tros- og livssynsopplæringen i andre tros- og livssynssamfunn, skal stimulere til identitetsbygging og forståelse av egen kultur og tradisjon. Kjennskap og trygghet i forhold til eget livssyn er en viktig forutsetning for toleranse og respekt for andres tro og livssyn.
Tidsperspektivet for gjennomføringen av reformen er ti år. Med bakgrunn i de erfaringer som ble vunnet etter reformens første fem år, er reformen fra 2009 gått over i en gjennomføringsfase, dvs. at reformen over tid skal innføres varig i alle landets menigheter. Trosopplæringsreformen og gjennomføringen av reformen i tråd med de mål som er satt, er blant de viktigste utfordringene kirken og menighetene står overfor i årene framover. Nærmere omtale av reformen er gitt under kap. 340, jf. post 75 og ”Rapport 2008”.
Kirkens lokale organisering og økonomi
Gjennom hele kirkens historie har kirken vært bygget på menighetene. Menighetene i Den norske kirke er organisert i geografisk bestemte sokn, som er den rettslige grunnenheten i Den norske kirke. Den norske kirke består i dag av nær 1 300 sokn. Det er stor variasjon med hensyn til soknenes størrelse, målt i medlems- og befolkningstall. Rundt en tredjedel av soknene har færre enn 1 000 medlemmer.
De utfordringer som er knyttet til den lokale kirkeøkonomien og kirkeforvaltningen, har nær sammenheng med kirkens organisering i et stort antall sokn, med nær 1 300 menighetsråd, 430 kirkelige fellesråd og 1 620 kirker med tilhørende kirkegårder. Kirkens lokale organisering og de utfordringer den lokale kirkeforvaltningen står overfor, er omtalt relativt utførlig i St.meld. nr. 17 (2007-2008) Om staten og Den norske kirke. En hovedutfordring i tiden framover er å utvikle og utprøve samarbeids- og organisasjonsformer som kan bidra til å styrke kirkeforvaltningen særlig i små kommuner, der det økonomiske ressursgrunnlaget for kirken er beskjedent og sårbart, jf. gjennomgangen av kirkeøkonomien ovenfor. Det har lenge pågått forsøks- og utviklingsarbeid på området, bl.a. for å prøve ut nye samarbeidsformer på tvers av sokne- og kommunegrenser. Dette arbeidet vil fortsette, med systematiske evalueringer og erfaringsinnhenting. Også den nye organiseringen av prestetjenesten (prostereformen) og gjennomføringen av trosopplæringsreformen, forventes å gi verdifulle erfaringer for den videre organisasjonsutviklingen i kirken.
Overfor kirkebyggene er innsatsen for istandsetting og bedret vedlikehold økt betydelig de seneste år. Rentekompensasjonsordningen for kirkebyggene er fortsatt et viktig stimuleringstiltak.
En velfungerende prestetjeneste som er nærværende i alle lokalsamfunn, er blant de viktigste forutsetningene for å opprettholde Den norske kirke som en landsdekkende kirke. Arbeidet med å tilpasse prestetjenesten til lokale forhold og menighetenes behov skal videreføres i tråd med intensjonene i prostereformen.
Gjennom de senere årene er rekrutteringssituasjonen i presteskapet blitt vanskeligere. Styrket rekruttering er en prioritert oppgave framover.
Hovedprioriteringer 2010
Budsjettforslaget for 2010 inneholder følgende hovedprioriteringer:
20 mill. kroner i økning til trosopplæringen
2 mill. kroner i økning til prestetjenesten for styrket rekruttering
5 mill. kroner til tiltak for å styrke pilegrimstradisjonen i Norge, jf. kap. 320, post 84
1 mill. kroner i økning som følge av utvidelsen av antallet medlemmer til bispedømmerådene og Kirkemøtet
1,75 mill. kroner i økning til 5 nye kulturrådgivere i bispedømmene, jf. kap. 320, post 01
1 mill. kroner i økning i tilskuddet til kirkemusikk, jf. tilskuddsordningen under kap. 323, post 55
videreføring av 10 mill. kroner til sentrale tiltak for sikrings- og dokumentasjonsarbeid vedrørende kirkebyggene
Kap. 340 Kirkelig administrasjon
(i 1 000 kr) | ||||
---|---|---|---|---|
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
01 | Driftsutgifter | 163 535 | 154 479 | 159 476 |
21 | Spesielle driftsutgifter | 33 994 | 25 955 | 26 786 |
71 | Tilskudd til kirkelige formål | 181 349 | 190 050 | 195 835 |
72 | Tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene | 40 000 | 10 000 | 10 000 |
73 | Tilskudd til virksomheten ved Nidaros domkirke | 3 000 | 3 000 | 3 000 |
74 | Tilskudd til Oslo domkirke | 1 000 | 1 000 | 1 000 |
75 | Trosopplæring, kan overføres, kan nyttes under post 01 | 111 957 | 150 000 | 170 000 |
76 | Tilskudd til forsøks- og utviklingstiltak i kirken, kan overføres | 3 774 | 4 000 | 4 000 |
79 | Til disposisjon, kan overføres | 595 | 500 | 500 |
Sum kap. 340 | 539 204 | 538 984 | 570 597 |
Kapitlet omfatter driftsutgifter til Kirkerådet, bispedømmerådene og biskopene, foruten tilskudd til kirkelige formål, bl.a. tilskudd til Sjømannskirken og døvemenighetene. Midler til reform av kirkens trosopplæring er budsjettert under kapitlet, jf. post 75.
Med bakgrunn i St.prp. nr. 39 (2008-2009), jf. Innst. S. nr. 183 (2008-2009), ble det under ny post 70 Demokratireformen i Den norske kirke bevilget 68 mill. kroner til gjennomføring av demokratireformen og de kirkelige valgene i 2009.
Mål for 2010
Den norske kirke skal være en landsdekkende, lokalt forankret kirke, som inviterer mennesker i alle aldre og livssituasjoner til tro og fellesskap. Kirken skal bidra til å styrke lokalsamfunn, målbære menneskeverdet og utfordre til solidaritet.
Bevilgningene under kapitlet skal understøtte Kirkemøtets mål for Den norske kirke som en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke. Til dette hører bl.a. at kirkens gudstjenesteliv skal fornyes og utvikles etter de mål som Kirkemøtet og Kirkerådet fastsetter.
Departementet vil særlig peke på følgende mål for bevilgningene til Kirkerådet, bispedømmerådene og biskopene i 2010:
videreføring av demokratireformen i Den norske kirke, herunder evaluering av kirkevalgene i 2009, jf. den politiske avtalen 10. april 2008 om forholdet mellom staten og Den norske kirke, St.meld. nr. 17 (2007-2008) Staten og Den norske kirke og Innst. S. nr. 287 (2007-2008). Målet for demokratireformen er at kirkens organer får en sterkere demokratisk legitimitet og forankring blant kirkemedlemmene.
videreføring av trosopplæringsreformen i samsvar med de retningslinjer og forutsetninger som gjelder for reformen, jf. St.meld. nr. 7 (2002-2003) Trusopplæring i ei ny tid og Innst. S. nr. 200 (2002-2003). Målet er et systematisk og sammenhengende tilbud om trosopplæring for alle døpte fram til fylte 18 år. Tilbudet skal være lokalt forankret, tilpasset ulike alderstrinn og tilrettelagt slik at det når ut til bredden av alle døpte.
det skal legges til rette for lokalt forsøks- og utviklingsarbeid, bl.a. gjennom økt samarbeid på tvers av menighets- og kommunegrenser, slik at kirkens organisering og forvaltning er funksjonell, kostnadseffektiv og brukerorientert. Tilsvarende mål gjelder for Kirkerådets og bispedømmerådenes egen organisasjon og forvaltning.
For bevilgningene til andre kirkelige formål vises det til den enkelte tilskuddspost, jf. postene 71-79.
Budsjettforslag 2010
Post 01 Driftsutgifter
Posten skal dekke driftsutgiftene for landets elleve bispedømmeråd og biskoper, utgiftene til Kirkemøtet og Bispemøtet. Liturgisk senter, lokalisert til Erkebispegården i Trondheim, finansieres også over posten.
Under posten er budsjettert en økning på ca. 1 mill. kroner til dekning av merutgifter ved utvidelsen av antallet medlemmer til bispedømmerådene og Kirkemøtet. Det vises ellers til budsjettforslaget under kap. 320, post 01 der det er innarbeidet midler til ytterligere fem stillinger for kulturrådgivere i bispedømmene.
Posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3340, post 01, jf. forslag til vedtak II, nr. 1.
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Bevilgningen under denne posten dekker utgiftene til ulike prosjekter og tiltak i regi av de kirkelige rådene som finansieres ved eksterne midler. Bevilgningen kan bare nyttes i samme omfang som det kan skaffes inntekter.
Posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3340, post 02, jf. forslag til vedtak II, nr. 1.
Post 71 Tilskudd til kirkelige formål
Bevilgningen under denne posten gjelder tilskudd til de formål som er ført opp i tabellen:
(i 1 000 kr) | ||
---|---|---|
2009 | 2010 | |
Sjømannskirken | 62 900 | 64 900 |
Døvekirkene | 9 200 | 9 300 |
Kristent Arbeid Blant Blinde | 300 | 300 |
Stiftelsen Kirkeforskning | 5 400 | 5 550 |
Diakoni, undervisning og kirkemusikk | 107 800 | 111 250 |
Kirkens ressurssenter mot vold og overgrep | 1 950 | 2 000 |
Samisk bibeloversettelse | 1 400 | 1 400 |
Nidaros pilegrimsgård | 1 100 | 1 135 |
Sum | 190 050 | 195 835 |
Tilskudd til Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet
På vegne av Den norske kirke skal Sjømannskirken ivareta den kirkelige betjeningen av nordmenn i utlandet. Dette danner bakgrunnen for statstilskuddet, som skal dekke personalkostnader for prest, assistent og husmor ved utestasjonene, og en andel av Sjømannskirkens administrasjonskostnader i Norge.
Det statlige tilskuddet til Sjømannskirken i 2008 ga dekning for 109 årsverk, hvorav 8 årsverk ved den hjemlige administrasjonen. Tilskuddet utgjorde kr 550 000 per årsverk. I tillegg til statstilskuddet blir Sjømannskirkens virksomhet finansiert bl.a. med bidrag fra lag og foreninger, tilskudd fra oljeselskap og rederinæringen og gjennom gavebidrag og innsamlingsaksjoner. Sjømannskirkens hovedregnskap, som inkluderer alle personalutgiftene, viste i 2008 samlede utgifter på noe over 140 mill. kroner. I tillegg kommer utgifter ved utestasjonene. Arbeidet ved utestasjonene (sjømannskirkene) er det sentrale i Sjømannskirkens virksomhet, samtidig som den ambulerende tjenesten i ulike regioner har fått økt betydning i senere år. I 2008 hadde Sjømannskirken 32 faste stasjoner og en rekke ambulerende tjenester. Sjømannskirken er til stede på alle kontinenter i mer enn 80 land.
For 2010 foreslås en prisjustert videreføring av tilskuddet for 2009. Det er i budsjettforslaget lagt til grunn samme antall årsverk som i 2009 (109 årsverk). Tilskuddet per årsverk vil etter dette øke fra kr 577 000 i 2009 til kr 595 000 i 2010.
Tilskudd til døvekirkene
Det kirkelige arbeidet for døve skjer med utgangspunkt i døvemenigheter i Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim og Møre. I tillegg til disse er det etablert menighetsutvalg i Tromsø, Vestfold og Agder. Det statlige tilskuddet skal bl.a. bidra til at gudstjenester for døve kan avholdes, at andre kirkelige tjenester kan ytes og at det er tilstrekkelig administrativ hjelp for Døvekirkenes fellesråd, som er et fellesråd for alle døvemenighetene.
Bestemmelsen i kirkeloven som regulerer kommunenes økonomiske ansvar overfor kirken, gjelder ikke for døvemenighetene. Finansieringen av det kirkelige arbeidet for døve skjer i hovedsak gjennom tilskudd fra staten. Tilskuddet under posten forvaltes av Døvekirkenes fellesråd. I 2008 utgjorde statstilskuddet 92 pst. av de samlede inntektene for fellesrådet. Utover dekning av lønns- og personalkostnader for 9,1 årsverk ble midlene i hovedsak nyttet til dekning av istandsettings- og vedlikeholdsutgifter for døvekirkene i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim, og til dekning av renter og avdrag på lån som ble tatt opp i forbindelse med at døvemenigheten fikk egne lokaler i Kroken kirke i Tromsø. Elleve døveprester, en diakon og en kateket for døve budsjetteres under kap. 341, post 01.
Bevilgningsforslaget under posten representerer i hovedsak en prisjustert videreføring av bevilgningen i 2009 etter at det er tatt hensyn til reduserte renteutgifter på lånet til Kroken kirke.
Tilskudd til Kristent Arbeid Blant Blinde
Tilskuddet til Kristent Arbeid Blant Blinde (KABB) gis som generell driftsstøtte til utgivelse av kristen litteratur m.v. for blinde og svaksynte. For 2010 foreslås det en driftsstøtte på kr 300 000. Til bibliotekdrift mottar KABB dessuten statstilskudd fra Kultur- og kirkedepartementet over kap. 326.
Tilskudd til Stiftelsen Kirkeforskning
Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO) ble opprettet etter vedtak av Kirkemøtet i 1993 for å drive forsknings-, utrednings- og utviklingsarbeid innenfor fagfeltene kirke, religion og livssyn. Stiftelsen har stor frihet i å definere forskningsområder og utredningsoppgaver som skal prioriteres. Ved siden av det statlige driftstilskuddet finansieres virksomheten ved oppdragsvirksomhet og gjennom samarbeidsavtaler med andre kirkelige institusjoner. Samlede inntekter for KIFO i 2008 var på 6,2 mill. kroner, hvorav statstilskuddet utgjorde 5,2 mill. kroner. For 2010 foreslås en prisjustert videreføring av bevilgningen i 2009.
Tilskudd til diakoni, undervisning og kirkemusikk
Målsettingen med tilskuddet er å stimulere til innsats innen kirkelig undervisning og diakoni i menighetene i Den norske kirke. Det er bispedømmene som disponerer tilskuddet under posten, som i hovedsak anvendes som tilskudd til de kirkelige fellesrådene til dekning av lønnsutgifter for kateketer og diakoner. I 2008 ytes det fra denne posten tilskudd til ca. 135 kateketstillinger og 155 diakonstillinger. En mindre del av tilskuddet skal bidra til å styrke det kirkemusikalske arbeidet ved landets domkirker. Minst 1 mill. kroner av bevilgningen skal nyttes til dette formålet. Bevilgningsforslaget under posten representerer en prisjustert videreføring av bevilgningen i 2009.
Tilskudd til Kirkens ressurssenter mot vold og overgrep
Kirkens ressurssenter mot vold og overgrep ble stiftet i 1996 med bakgrunn i vedtak i Kirkerådet. Senteret ble de første årene i hovedsak finansiert gjennom bidrag fra Kirkerådet, Stiftelsen Lovisenberg og Norges KFUK–KFUM. For å styrke ressurssenterets finansieringsgrunnlag har det vært gitt statstilskudd til senteret siden 2003. Tilskuddet fra staten er i perioden økt fra kr 700 000 i 2003 til 1,9 mill. kroner i 2008. I 2008 svarte statstilskuddet til 47 pst. av senterets samlede inntekter. Foruten statstilskuddet finansieres senteret gjennom Kirkerådets tildeling fra tilskuddet fra Opplysningsvesenets fond til felleskirkelige tiltak, tilskudd fra KFUK-KFUM og Stiftelsen Lovisenberg med i alt 1,3 mill. kroner (2008).
Kirkerådet har framholdt at Kirkerådets tilskudd fra Opplysningsvesenets fond over tid bør falle bort, mot at tilskuddet over statsbudsjettet økes tilsvarende. Etter departementets syn bør dagens finansieringsmodell videreføres. En samfinansiering som i dag, med vesentlige bidrag fra flere samarbeidspartnere, bekrefter og sikrer senteret dets særlige kirkelige forankring.
Tilskudd til samisk bibeloversettelse
Fra denne posten har det gjennom flere år vært gitt tilskudd til Det norske Bibelselskap til oversettelse av bibelske tekster til lule-, sør- og nordsamisk. I hovedsak går tilskuddet til oversettelse av Det gamle testamente til nordsamisk. Arbeidet er tidkrevende. En hovedutfordring har vært manglende tilgang på kvalifiserte oversettere. En språkkyndig prest er fra 2009 gitt tjenestefri med lønn i halv stilling for å styrke kapasiteten. Utgiften dekkes over kap. 341, post 01 og kommer i tillegg til tilskuddet til Bibelselskapet fra post 71.
Nidaros pilegrimsgård – nasjonal pilegrimssatsing
Nidaros pilegrimsgård ble åpnet i mai 2008. Pilegrimsgården tar i mot pilegrimer som kommer til Nidaros og drives som et ressurs-, kompetanse- og retreatsenter. Etableringen av Nidaros pilegrimsgård innebærer en styrking av Trondheim og Nidaros som et kirkelig tyngdepunkt, og vil være viktig for å videreutvikle pilegrimstradisjonene både ved Nidaros domkirke og i landet for øvrig. Pilegrimsgården er etablert som en stiftelse, der Nidaros bispedømmeråd sammen med flere andre kirkelige og offentlige instanser er stiftere. Pilegrimsgården driftes gjennom offentlige tilskudd og brukerbetalinger, og det er tilsatt daglig leder. Driften dekkes bl.a. gjennom tilskudd fra stat, kommune og fylke, fordelt med 60/20/20.
For å understøtte fornyelse og utvikling av pilegrimstradisjonen i Norge, er det planlagt opprettet flere regionale pilegrimskontorer. Det vises til nærmere omtale under kap. 320, post 84.
Post 72 Tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene
Det har fra denne posten gjennom flere år vært avsatt midler til sentrale tiltak til fordel for kirkebyggene og kirkenes forvaltning. Det generelle driftstilskuddet til fellesrådene fra posten ble avviklet fra 2009. Midlene til sentrale tiltak, som i hovedsak forvaltes av den kirkelige arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen KA, har vært øremerket til etablering av en sentral forsikringsordning for kirkebyggene, oppbygging og drift av en nasjonal kirkebyggdatabase, brann- og innbruddsforebyggende tiltak, energiøkonomiseringstiltak og forskningsbasert dokumentasjonsarbeid om kirker.
KA har bygget opp betydelig kapasitet og kompetanse innen kirkebyggfeltet. KA er arrangør av nasjonale kirkebyggkonferanser og bistår kirkeverger og andre i konkrete spørsmål om forvaltningen av kirkebyggene. Det er etablert et nært samarbeid mellom KA, Riksantikvaren, NIKU og andre fagmiljøer på området.
Bevilgningen til sentrale tiltak i 2008 ble særlig benyttet til den sentrale forsikringsordningen for kirkebygg, etablert i 2005, og til brann- og innbruddsforebyggende tiltak for kirkene. Ca. 1 200 kirker inngår nå i forsikringsordningen med en samlet forsikringssum på ca. 25 mrd. kroner. Grunnkapitalen i ordningen økte fra vel 48 mill. kroner ved utgangen av 2007 til 63 mill. kroner ved utgangen av 2008. Som følge av lavt skadeomfang har det vært mulig å bygge opp betydelig grunnkapital i ordningen. Statstilskuddet ble avviklet i 2009. Ordningen har bl.a. medført lavere forsikringspremie for fellesrådene.
Arbeidet med brann- og innbruddsforebyggende tiltak for kirkebyggene har også i 2008 vært et prioritert område. I kirkebyggdatabasen som driftes av KA, er kirkebygg registrert og dokumentert. Databasen er også et verktøy for fellesrådene i den daglige bygningsforvaltningen. I 2008 ble inventarmodulen i databasen videreutviklet for å tilfredsstille internasjonale standarder for registrering av kunst- og kulturminnegjenstander. Slike registreringer sammen med fotografiske bilder av kunst- og kulturminnegjenstander forebygger kunst- og kulturkriminalitet og vil bl.a. være verdifulle for etterforskning etter stjålne gjenstander. Det er ellers gjennomført en rekke tiltak i form av kurs, konferanser og utvikling av materiell for å gi økt kunnskap om forebyggende tiltak.
KA har nylig satt i gang et omfattende prosjekt der alle kirkebygg vil bli undersøkt og dokumentert med hensyn til brann- og innbruddssikkerhet. Tyveriet av Cranach-maleriet fra Larvik kirke og de siste store kirkebrannene (Våler kirke og Rødøy kirke) har ellers bidratt til å øke oppmerksomheten omkring brann- og innbruddsforebyggende tiltak i kirkene. Hendelsene understreker betydningen av det arbeidet som KA i samarbeid med fagmiljøer utfører på området.
Departementet foreslår at det i 2010 som for 2009 gis et samlet tilskudd til sentrale tiltak i regi av KA rettet inn mot kirkebyggene. Det vil ligge til KA å prioritere bruken av midlene på tiltak, i samråd med departementet og fagmiljøene på området. Det samlede tilskuddet foreslås satt til 9 mill. kroner i 2010. Det særskilte tilskuddet på 1 mill. kroner til NIKU foreslås opprettholdt i 2010. Midlene til NIKU skal i hovedsak nyttes til videreføring av det forsknings- og dokumentasjonsarbeidet overfor kirkene som tidligere ble gjennomført innen rammen av bokprosjektet ”Norges kirker”.
Kirkebyggenes istandsettings- og vedlikeholdsbehov
Det økonomiske ansvaret for bygging, drift og vedlikehold av kirkebyggene ligger til kommunene. Nær 1 000 av landets 1 620 kirker er fredet eller har en vernestatus som kulturhistorisk verdifulle kirker. Selv om mange kirker er godt vedlikeholdt og funksjonelle som menighetskirker, er tilstanden for mange av kirkene også preget av mangelfullt vedlikehold, med et betydelig istandsettingsbehov. Riksantikvaren beregnet i 2004 at istandsettingsbehovet for de nærmere 1 000 kulturhistorisk verdifulle kirkene var på rundt 3,2 mrd. kroner. Den kirkelige arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen KA beregnet istandsettingsbehovet for de øvrige kirkene til rundt 2 mrd. kroner. KA har i tillegg kostnadsberegnet behovet for ombygging og oppgradering av alle kirker til vel 3 mrd. kroner. I St.meld. nr. 41 (2004-2005) Om økonomien i Den norske kirke ble kirkebyggenes vedlikeholdssituasjon og etterslepet i kirkenes vedlikeholds- og oppgraderingsbehov nærmere gjennomgått, jf. også omtalen av kirkebyggene i St.meld. nr. 17 (2007-2008) Staten og Den norske kirke. KA gjorde en undersøkelse av kirkebyggenes tilstand i 2005/2006. Undersøkelsen viste at kirkebyggene har varierende grad av vedlikeholdsmangler. Enkelte kirkebygg er tilfredsstillende vedlikeholdt, andre kirker preges av manglende vedlikehold over lang tid. Ca. en tredjedel av kirkene hadde vedlikeholdsmangler av vesentlig omfang. En ny undersøkelse av KA om vedlikeholdstilstanden for kirkebyggene påbegynnes i 2009, sammen med en ny landsomfattende kontroll av bl.a. brann- og innbruddssikkerheten i alle kirkebygg.
De senere år er det fra statens side iverksatt flere tiltak for å stimulere til god forvaltning og vern av kirkebyggene. Tiltakene er basert på at kirkebyggene er et ansvar for lokalsamfunnet, slik det har vært fra gammelt av. Uklarheter i ansvarsfordelingen mellom staten og kommunene på dette området vil kunne svekke den samlede innsatsen på feltet. Gjennom en betydelig styrking av kommuneøkonomien, kombinert med tiltak spesielt rettet mot kirkebyggene, har det vært lagt til rette for å styrke den lokale innsatsen. Gjennom rentekompensasjonsordningen for istandsetting av kirkebygg, som ble etablert i 2005, kompenserer staten for renteutgiftene ved investeringer til istandsetting av kirker, inventar og utsmykking innenfor en bestemt investeringsramme. Investeringsrammen under ordningen har vært utvidet flere ganger, og er nå på 2,5 mrd. kroner. Per 1. september 2009 er 1,9 mrd. av rammen trukket opp og det er gitt rentekompensasjon til prosjekter som omfatter 504 kirker i 252 kommuner. Fredete og verneverdige kirker har prioritet innenfor ordningen, og nær 70 pst. av prosjektene gjelder kirker i denne kategorien. Ordningen administreres av Husbanken og budsjetteres under Kommunal- og regionaldepartementet, jf. kap. 582, post 61.
I 2007 ble det etablert en tilskuddsordning for de eldste kirkene, med finansiering fra Opplysningsvesenets fond. I 2007 og 2008 ble det gitt tilsagn om tilskudd til 16 kirker med et samlet beløp på 10 mill. kroner. Med bakgrunn i Opplysningsvesenets fonds økonomiske situasjon gis det inntil videre ikke tilsagn fra fondet om tilskudd til nye istandsettingsprosjekter. De aktuelle kirkene omfattes fullt ut av rentekompensasjonsordningen for kirkebygg.
Riksantikvaren har siden 2004 hatt et eget program for istandsetting av alle stavkirker. Stavkirkeprogrammet går fram til 2015. Ved utgangen av 2008 var 14 av 28 stavkirker ferdig istandsatt. I perioden 2004-2009 er det brukt 60 mill. kroner under ordningen, og i tillegg anvendes rundt 7 mill. kroner per år til brannsikring av stavkirker. Over Riksantikvarens tilskuddspost til vern og sikring av fredete bygg og anlegg er det tildelt 16 mill. kroner til kirker, kirkekonservering og eldre kirkegårdsanlegg i perioden 2004-2009. Røros kirke har over Riksantikvarens tilskudd til anlegg under ”World Heritage List” mottatt tilskudd på totalt 12,8 mill. kroner i perioden 2004-2009.
Fra Kulturminnefondet er det i perioden 2003-2008 tildelt i alt 1,6 mill. kroner til kirker. Bestemmelsen i fondets vedtekter om privat medfinansieringsandel på minimum 30 pst. er ellers under revisjon og vil i tilfelle kunne åpne for økte tildelinger til kirkebygg.
I tillegg til disse tiltakene, er det bevilget betydelige tilskudd til oppbygging av den nasjonale kirkebyggdatabasen, til den sentrale forsikringsordningen for kirkebyggene, og til brann- og innbruddsforebyggende tiltak, energiøkonomiseringstiltak og forskningsbasert dokumentasjonsarbeid om kirker. Bevilgning til slike sentrale tiltak videreføres i 2010, jf. ovenfor.
Kirkeregnskapene viser at vedlikeholdsinnsatsen overfor kirkebyggene har hatt en vesentlig vekst de seneste årene, jf. kategoriomtalen. Av figur 9.6 framgår at løpende vedlikeholdsutgifter har hatt en forholdsvis jevn vekst i perioden. Økningen i vedlikeholdsutgiftene fra 2004 til 2008 har likevel vært høyere enn prisveksten. For utgifter til nybygg og istandsetting av kirkebygg har det vært en særlig stor økning de to siste årene. For 2008 var investeringsutgiftene knyttet til kirkebyggene på 559 millioner. 67 av fellesrådene hadde da bygge-/rehabiliteringsprosjekter med utgifter på minst 1 mill. kroner. Til sammenlikning var det 33 fellesråd i 2005 som hadde bygge-/rehabiliteringsprosjekter med utgifter på minst 1 mill. kroner.
Post 73 Tilskudd til virksomheten ved Nidaros domkirke og post 74 Tilskudd til virksomheten ved Oslo domkirke
Tilskuddet under disse postene skal gå til den kirkelige virksomheten ved Nidaros domkirke og Oslo domkirke, dvs. til tiltak som vedkommende kommuner ikke har et lovfestet ansvar for. Statstilskuddene har bakgrunn i Nidarosdomens karakter som nasjonalhelligdom, og i at Oslo domkirke har enkelte riksdekkende oppgaver. Målsettingen med begge tilskuddsordningene er å styrke den kirkelige og musikalske aktiviteten ved domkirkene. Det er hhv. Nidaros og Oslo bispedømmeråd som forvalter tilskuddene. Tilskuddet under postene foreslås videreført på samme nivå som i 2009, dvs. med 3 mill. kroner til Nidaros domkirke og 1 mill. kroner til Oslo domkirke.
Post 75 Trosopplæring, kan overføres, kan nyttes under post 01
Reform av trosopplæringen i Den norske kirke ble igangsatt fra 2004 med bakgrunn i Innst. S. nr. 200 (2002-2003) og St.meld. nr. 7 (2002-2003) Trusopplæring i ei ny tid. Reformens mål er at kirken kan tilby en systematisk og sammenhengende trosopplæring til alle døpte fram til fylte 18 år. 315 timer er lagt til grunn som en veiledende dimensjoneringsnorm for opplæringsomfanget fra dåpen til 18-årsalderen. Tidsperspektivet for reformens gjennomføring er ti år. I St.meld. nr. 7 (2002-2003) ble det anført et budsjettmål på 250 mill. kroner til reformen.
På grunnlag av de systematiske evalueringer som er gjort etter den femårige forsøks- og utviklingsfasen, som ble avsluttet i 2008, er reformen nå inne i en gjennomføringsfase. Målet er at reformen i løpet av årene framover varig innføres i alle landets menigheter. Gjennomføringsmodellen innebærer at nye menigheter innlemmes i reformen områdevis, dvs. samtidig i alle menighetene i samme prosti. Hvor mange menigheter og områder (prostier) som hvert år innlemmes i reformen, bestemmes av de årlige bevilgningene til reformen. Kirkerådet, i samarbeid med bispedømmene, foretar utvelgelsen av menigheter og prostier. Mens tildeling av tilskudd tidligere var basert på prosjektsøknader fra menighetene, baseres tildelingen nå på andre kriterier, i hovedsak etter antallet døpte i aldersgruppen 0-18 år. Evalueringen av de første årene av reformen ble nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2008-2009), sammen med omtalen av overgangen til gjennomføringsfasen,
I august 2009 er 25 av landets 106 prostier innlemmet i reformens gjennomføringsfase, og 45 pst. av landets menigheter mottar tilskudd til trosopplæringen. Ny plan for trosopplæring i Den norske kirke skal behandles av Kirkemøtet 2009. Et planutkast har vært på bred høring. Under ”Rapport 2008” nedenfor er det gitt en bredere omtale av reformen.
Trosopplæringsreformen er en nasjonal reform med lokal forankring. Kirkerådet er gitt ansvaret for reformens gjennomføring og å fordele bevilgningen på bispedømmer, menigheter og reformtiltak for øvrig.
Fra trosopplæringsreformen ble igangsatt i 2004, er bevilgningene til reformen trappet opp med rundt 25 mill. kroner hvert år. Den foreslåtte bevilgningsøkningen på 20 mill. kroner i 2010 innebærer en fortsatt betydelig opptrapping av reformen. Bevilgningen for 2010 skal i hovedsak benyttes som tilskudd til trosopplæring i menighetene. Deler av midlene vil også nyttes til regionale og nasjonale metode- og utviklingsprosjekter, mentorordning, kompetansenettverk, forskning og evaluering, informasjonstiltak og til sekretariatsoppgaver for Kirkerådet og bispedømmerådene.
I reformens forsøksperiode var det etablert et sentralt prosjektsekretariat under Kirkerådet. Sekretariatet ble avviklet ved utgangen av 2008, og fra 2009 ble fem av stillingene i sekretariatet gjort faste under Kirkerådet. Fire midlertidige stillinger som ble opprettet under forsøksperioden, avvikles i 2009. Som følge av bispedømmerådenes økte ansvar for reformens gjennomføring, med oppgave å forestå utvelgelse og oppfølging av menighetene, tildele tilskudd m.m., ble det innarbeidet et halvt årsverk til hvert bispedømmeråd i 2009. Oppgavene er betydelige, og det foreslås at stillingene utvides til hele stillinger fra 2010.
Foruten bevilgningsøkningen på 20 mill. kroner under post 75, kommer i tillegg 1,5 mill. kroner som i 2003 ble bevilget under kap. 341, post 01 og som siden er videreført under denne posten. Lønn og driftsmidler til Kirkerådet og bispedømmerådene i forbindelse med reformen inngår i bevilgningsforslaget under post 75. Utgiftene vil bli utgiftsført under post 01.
Post 76 Tilskudd til forsøks- og utviklingstiltak i kirken, kan overføres
Bevilgningsforslaget under posten gjelder tilskudd til lokalt forsøks- og utviklingsarbeid. Formålet med bevilgningen er å legge til rette for lokalt forsøks- og utviklingsarbeid som kan gi en mer funksjonell og kostnadseffektiv organisering, økt samarbeid på tvers av menighets- og kommunegrenser og en mer samordnet lokal ledelse av kirkens virksomhet. Tilskuddet under posten forvaltes av Kirkerådet i samarbeid med den kirkelige arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen KA. Bevilgningen i 2009 var på 4 mill. kroner, som i det vesentlige er nyttet til lokale organisasjonsutviklingsprosjekter.
Kirkeforvaltningen i de minste kommunene står overfor særlige utfordringer. Tilskuddet under posten skal i særlig grad innrettes mot de deler av kirkeforvaltningen som er svakest utbygd, med vekt på tiltak og forsøk som stimulerer til samarbeid mellom fellesråd i små kommuner. Tilskuddet vil ellers kunne anvendes til andre typer tiltak og forsøk som kan bidra til en mer hensiktsmessig organisering av kirkeforvaltningen, jf. forsøkshjemmelen i kirkeloven § 5, og ellers til rådgivning, evaluering og erfaringsspredning på området. Som i 2009 og tidligere år er 1 mill. kroner av bevilgningen avsatt til kompetanseutviklingstiltak for kirkelig ansatte og medlemmer av fellesråd og menighetsråd. Deler av bevilgningen i 2010 vil kunne nyttes til opplæring av nyvalgte bispedømmeråd.
Tilskuddet foreslås videreført på samme nivå som i 2009, dvs. med 4 mill. kroner.
Post 79 Til disposisjon, kan overføres
Bevilgningen blir disponert til mindre tiltak eller prosjekter som det gjennom året oppstår behov for å gi tilskudd til.
Rapport 2008
Mål
I St.prp. nr. 1 (2007-2008) ble det trukket opp følgende mål for bevilgningene til Kirkerådet, bispedømmerådene og biskopene:
gjennomføre Kirkemøtets vedtak og ivareta felleskirkelige oppgaver for øvrig
utvikle kirkens trosopplæring og støtte det miljøskapende og forebyggende arbeidet blant barn og unge
styrke kirkens diakonale og sosiale arbeid
fremme samarbeid mellom kirkens organer, med frivillige organisasjoner og mellom kirke og samfunn
bidra til dialog og samhandling med andre kirke-, tros- og livssynssamfunn
stimulere til utfoldelse av kunst og kultur innen kirken
legge til rette for økt deltakelse og styrking av det kirkelige demokratiet
ha en organisering, kompetanse og kapasitet som er brukerorientert og tilpasset oppgavene
Rapport
Kirkemøtet
Kirkemøtet 2008 behandlet bl.a. følgende saker:
Visjonsdokument for Den norske kirke 2009-2014
St.meld. nr. 17 (2007-2008) Staten og Den norske kirke
Særskilte regler for de kirkelige valg 2009 (demokratireformen)
Trosopplæringsreformen. Styringsgruppas rapport for forsøks- og utviklingsfasen 2003-2008: ”Når tro deles”
Bærekraft og skaperverk. Økumenisk prosjekt for endring av kirke og samfunn 2007 – 2017
Kyrkjene i Midtausten og vårt ansvar
Plan for kyrkjemusikk
Kirkemøtets visjonsdokument er omtalt foran under innledningen til programkategorien. Andre saker er omtalt under avsnittene nedenfor.
Trosopplæringsreformen
Ved utløpet av reformens femårige forsøks- og utviklingsfase i 2008 var det satt i gang forsøk med et utvidet trosopplæringstilbud i 479 menigheter. Dette tilsvarer i underkant av 40 pst. av alle menigheter. I tillegg var det etablert 78 regionale og nasjonale utviklingsprosjekter i regi av frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner, utdanningsinstitusjoner og andre fagmiljøer innen kirken. En bred gjennomgang av erfaringene fra forsøksperioden ble gitt i St.prp. nr. 1 (2008-2009)
I de første fem årene var reformen ledet av en sentral styringsgruppe og et prosjektsekretariat i Kirkerådet. Styringsgruppas sluttrapport ”Når tro deles” ble lagt fram for Kirkemøtet i 2008, og danner grunnlaget for reformens videreføring.
Trosopplæringsreformen har engasjert bredt og stimulert til økt grad av samarbeid mellom menighetene i Den norske kirke. Over 80 pst. av alle menighetene søkte i løpet av forsøksperioden om midler fra reformen.
Reformen retter seg mot 800 000 barn og unge, dvs. alle døpte medlemmer av kirken som er mellom 0 og 18 år. Ca. 200 000 av målgruppen er hjemmehørende i de 25 prostiene der reformen nå er under gjennomføring. Omtrent samme antall er hjemmehørende i de menigheter som ble innlemmet i reformen under forsøksfasen, men som ikke er lokalisert i de 25 prostiene. Ca. halvparten av hele målgruppen er dermed hjemmehørende i menigheter som i 2009 mottar tilskudd til opplæringstilbud.
Alle menigheter som mottar tilskudd, rapporterer om iverksatte tiltak, antall deltakere, bruk av materiell, om samarbeidsparter osv. Rapportene samles i en ressursbank som i august 2009 omfattet 4 200 tiltaksrapporter. Ressursbanken legger til rette for erfaringsdeling og ideutveksling. I 2008 ble det gjennomført ca. 1 300 tiltak. Disse hadde en oppslutning på rundt 30 pst., målt som andel av døpte i det årskull tiltaket retter seg mot. Tilsvarende tall i 2006 og 2007 var hhv. 25 og 29 pst. Gudstjenestene er blant de tiltakene som har høyest oppslutning. Rundt 60 pst. av alle døpte fireåringer får hvert år utdelt en 4-årsbok fra sin menighet.
Der det ansettes lønnede medarbeidere, utløses frivillig medarbeiderskap. Til hvert tiltak er det knyttet i snitt 5,5 frivillige medarbeidere. Opplæringstilbudene er mange steder kommet i stand gjennom et samarbeid med de frivillige kristne barne- og ungdomsorganisasjonene.
Enkelte tiltak gjennomføres som nasjonale tiltak. I 2008 ble alle menighetene oppfordret til å invitere alle elleveåringer til å overnatte i kirken natt til 1. søndag i advent. LysVåken-arrangementet ble gjennomført i 500 menigheter. I alt 10 000 elleveåringer i disse menighetene deltok på arrangementet, dvs. ca. en tredjedel av alle inviterte elleveåringer.
Utviklingen av samisk trosopplæring er prioritert i reformen. Samisk kirkeråd har en sentral rolle i utviklingen av en trosopplæring basert på samisk kultur, tradisjon og språk. I 2009 ble det etablert en nettside for samisk trosopplæring.
Trosopplæringsreformen skal inkludere alle døpte, uansett livssituasjon og funksjonsevne. Det er gitt særskilte tilskudd til trosopplæring for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging, bl.a. til utvikling av materiell, pedagogiske opplegg og digitale ressurser for arbeidet blant døve/hørselshemmede, blinde/svaksynte og utviklingshemmede.
Reformen har medført en betydelig stillingsvekst i kirken, i hovedsak til profesjoner innen kirkelig undervisning, diakoni, kirkemusikk og teologi. Siden reformen ble iverksatt, er det med bakgrunn i reformen opprettet rundt 200 nye årsverk i menighetene. Rekrutteringen til stillingene har gjennomgående vært tilfredsstillende.
Kjønnsperspektivet er et tverrgående perspektiv i reformen. Opplæringstilbudene skal ikke favorisere ett av kjønnene, og det skal tilstrebes jevn kjønnsfordeling blant de ansatte og blant de frivillige medarbeiderne. I 2008 var det ca. 55 pst. jenter blant deltakerne. Kvinneandelen blant de tilsatte var 55 pst. Blant de frivillige medarbeiderne var kvinneandelen 65 pst.
Alle menigheter som tildeles midler fra reformen, mottar veiledning og hjelp gjennom en mentorordning. I august 2009 er det inngått avtale med ca. 150 mentorer, som ofte er tilknyttet høgskoler eller andre kompetansemiljøer. Mentorene har en viktig funksjon for læring og erfaringsdeling i reformen og er ressurspersoner i utviklingen av kompetansenettverk for trosopplæringen.
Gjennom regionale og nasjonale utviklingsprosjekter initieres fag- og forskningsprosjekter, metode- og materiellutvikling. I alt 110 slike prosjekter har blitt igangsatt siden 2004.
Det gjennomføres hvert år en rekke konferanser og konsultasjoner. En nasjonal trosopplæringskonferanse for alle medarbeidere som er involvert i reformen, ble arrangert i 2008 med 1 200 deltakere. En slik nasjonal opplæringskonferanse skal holdes årlig.
Forslag til en nasjonal plan for trosopplæringen i Den norske kirke skal til behandling av Kirkemøtet i november 2009. Utkastet til plan har i løpet av våren 2009 vært på høring i et bredt utvalg av menigheter og andre faginstanser i Den norske kirke. Planverket, som særlig bygger på erfaringene fra forsøksperioden, er en kombinasjon av forpliktende rammeplan og ressursdokument som skal stimulere arbeidet med å utvikle lokale opplæringsplaner. Planen skal bl.a. angi læringsmål og rammer for trosopplæringens innhold, regulere godkjenningsordninger for de lokale opplæringsplanene m.v.
I løpet av perioden 2004-2008 er det bevilget til sammen 389 mill. kroner til reformen. Av disse bevilgningene er ca. 80 pst. fordelt som tilskudd til opplæringstilbud i menighetene. De øvrige midlene har vært nyttet til sentral ledelse av reformen, regionale og nasjonale utviklingsprosjekter, ulike informasjonstiltak og til forskning og evaluering. Trosopplæringsreformen har siden den ble iverksatt vært under kontinuerlig evaluering.
Gudstjenestereformen
Arbeidet med reform av kirkens gudstjenesteliv er ført videre i 2008. Forslag til nye liturgier, ny tekstbok, ny salmebok og ny liturgisk musikk er sendt ut for prøving og høring i et utvalg menigheter. Endringene som er foreslått i høringsmaterialet, inneholder to hovedelementer: Det er utviklet nytt materiale for gudstjenestene, og ansvaret for utformingen av den konkrete liturgien foreslås lagt til menighetene. Ved dette legges det til rette for større fleksibilitet, mer involvering fra flere deltakere og stedegengjøring av gudstjenestefeiringen. I praksis innebærer dette at kirkens leke medlemmer får større innflytelse og blir mer involvert i utformingen av gudstjenestelivet.
Diakoni, kirke og samfunn
Ny plan for diakoni i Den norske kirke ble vedtatt av Kirkemøtet i 2007 og gjort gjeldende fra 1. januar 2008. Planen danner grunnlaget for utviklingen av diakoniplaner i bispedømmene og i menighetene. Det foreligger foreløpig ikke evalueringer eller oversikter over antallet menigheter som har tatt det nye planverket i bruk.
Fram mot 2017 har Kirkerådet tatt initiativ til et økumenisk samarbeidsprosjekt om bærekraft og skaperverk. Prosjektet, som skal realiseres i samarbeid med Norges Kristne Råd og Kirkens Nødhjelp, skal mobilisere til kirkelig engasjement omkring de utfordringene som miljø-, klima- og rettferdsproblemene stiller oss overfor. Gjennom et økumenisk fellesskap ønsker Den norske kirke å være en bidragsyter til bærekraftige samfunn lokalt, nasjonalt og globalt og å arbeide for oppslutning omkring en internasjonal, forpliktende, rettferdig og ambisiøs klimaavtale.
Den norske kirke har i 2008 også vært engasjert i spørsmål knyttet til flyktningpolitikk og migrasjonsspørsmål, ikke minst gjennom deltakelse i Flyktningenettverket i Norges Kristne Råd. Også i forhold til religionsspørsmål og økumenisk arbeid har Den norske kirke vært sterkt engasjert i 2008. Mellomkirkelig råd har hatt særlig oppmerksomhet mot kirkene i Midtøsten. Kirkemøtet 2008 uttalte seg i solidaritet med kristne i Midtøsten, og til deres arbeid for fred og forsoning i området. Arbeidet med religionsdialog her hjemme har også vært videreført i 2008. Gjennom flere år er det bygget kontakt mellom kirken og muslimer på lederplan. Dette har åpnet for og stimulert til tilsvarende kontakt i menighetene. Mellomkirkelig råd har gjennom prosjektet ”Religionsmøte og menigheten” søkt å gi veiledning og bistand til menighetene i dette arbeidet.
Kultursatsing og kirkemusikk
Den kirkelige kulturmeldingen ”Kunsten å være kirke” fra 2005 understreker behovet for et sterkere samarbeid mellom kirken og kulturlivet for øvrig. Som en oppfølging av kirkens kulturmelding ble det over kulturbudsjettet i 2009, jf. kap. 320, post 01, bevilget 5 mill. kroner til å styrke kirkens kontakt og samarbeid med det øvrige kulturliv. I 2009 er det i bispedømmene opprettet seks regionale kulturrådgiver, foruten en kulturrådgiver i Kirkerådet, med oppgave bl.a. å inspirere og veilede til samarbeid mellom kirken og det øvrige kulturliv. Kirkerådets og bispedømmenes rådgivere er også i gang med å bygge opp søknadskompetanse og nettverksbygging på kulturområdet. Det er for eksempel etablert kontakt med aktører, institusjoner og festivaler innen kulturlivet, og det tas sikte på å initiere tiltak og prosjekter innenfor Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle spaserstokken, men også innen Norsk kulturråds støtteordninger. Som eksempler på innsatsområder hvor bispedømmene ønsker å styrke sin kulturfaglige kompetanse, kan nevnes dramaturgiske uttrykk, ungdomskultur og integrering, kirkemusikk, samisk og kvensk kultur.
Plan for kirkemusikk ble vedtatt av Kirkemøtet 2008. Planen framhever mangfoldet i de kirkemusikalske tradisjoner i salmesang og liturgi, og har som mål å styrke formidlingen av både tradisjonell og ny kirkemusikk. Kvalitet, bredde og samarbeid mellom amatører og profesjonelle er kjernebegreper i planverket.
Demokratireformen
Med bakgrunn i kirkeforliket 10. april 2008 mellom de politiske partiene på Stortinget, St.meld. nr. 17 (2007-2008) Om staten og Den norske kirke og Bakkevigutvalgets innstilling Styrket demokrati i Den norske kirke, påbegynte Kirkerådet høsten 2008 arbeidet med demokratireformen og forberedelsene til de kirkelige valgene i 2009. Regler for de kirkelige valgene i 2009 ble behandlet av Kirkemøtet 2008. Lovgrunnlaget og de økonomiske rammene for kirkevalgene ble fremmet i Ot.prp. nr. 34 (2008–2009), jf. Innst. O. nr. 57 (2008–2009), og i St.prp. nr. 39 (2008–2009), jf. Innst. S. nr. 183 (2008–2009).
Kirkerådet og bispedømmerådene har gjort en omfattende innsats i forberedelsene og gjennomføringen av valgene i 2009. I forbindelse med valgene ble det lagt vekt på et bredt informasjonsopplegg. Alle stemmeberettigede mottok en personlig henvendelse med valgkort og informasjon om valgene. Valgopplegget stilte store krav til den lokale gjennomføringen av valgene. Til bispedømmerådsvalget var valgdeltakelsen på ca. 10 pst. Til menighetsrådsvalget var valgdeltakelsen noe høyere, ca. 12 pst. Ved menighetsrådsvalget i 2005 var valgdeltakelsen på 4,2 pst. En bred og forskningsbasert evaluering av valgene i 2009 vil foreligge i 2010.
Kirkeforvaltning og lokal organisasjonsutvikling
Den sentrale kirkeadministrasjon i Kirkerådet og den regionale kirkeadministrasjon i bispedømmene har omfattende oppgaver med stor spennvidde, der forvaltningsoppgaver av personalpolitisk og praktisk-økonomisk karakter trekker betydelige ressurser. I bispedømmene er forvaltningsoppgavene overfor prestetjenesten særlig krevende. De rekrutteringsutfordringer som prestetjenesten står overfor, har hatt en særlig oppmerksomhet i bispedømmene i 2008. Det samme gjelder de felleskirkelige utfordringer og satsingsområder som gjelder for alle bispedømmer, jf. bl.a. trosopplæringsreformen og gudstjenestereformen.
De omfattende oppgavene som bispedømmerådene har ansvaret for, fordrer oppmerksomhet på oppgaveprioritering og oppgaveorganisering. Flere av bispedømmerådene har gjennom de senere år gjort endringer i sin interne organisering, interne arbeidsdeling og ledelse. Et elektronisk arkiv- og saksbehandlersystem og et nytt lønns- og personalsystem (SAP) er innført ved alle kontorer.
I samarbeid med den kirkelige arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen KA har Kirkerådet i 2008 søkt å stimulere til forsøk og utviklingsarbeid som kan gi en mer hensiktsmessig organisering av den lokale kirkeforvaltningen. I 2008 er det bl.a. godkjent forsøksordninger i Sandefjord, Værøy, Røst og Bodø. Det er også godkjent en rekke forsøk med felles menighetsråd for to eller flere sokn.
Kap. 3340 Kirkelig administrasjon
(i 1 000 kr) | ||||
---|---|---|---|---|
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
01 | Ymse inntekter | 17 266 | 10 738 | 11 082 |
02 | Inntekter ved oppdrag | 33 974 | 25 955 | 26 786 |
16 | Refusjon av foreldrepenger | 247 | ||
18 | Refusjon av sykepenger | 3 272 | ||
Sum kap. 3340 | 54 759 | 36 693 | 37 868 |
Post 01 Ymse inntekter
Posten gjelder bl.a. inntekter fra salg av materiell som Kirkerådet og bispedømmerådene produserer, og inntekter fra Opplysningsvesenets fond til dekning av administrative utgifter til felleskirkelige tiltak i regi av Kirkerådet og bispedømmerådene, jf. kap. 340, post 01.
Post 02 Inntekter ved oppdrag
Posten gjelder inntekter fra tidsbegrensede prosjekter og tiltak i regi av de kirkelige rådene som helt eller delvis finansieres av private eller offentlige institusjoner. Posten gjelder dessuten inntekter fra Opplysningsvesenets fond til felleskirkelige tiltak i regi av Kirkerådet og bispedømmerådene, jf. kap. 340, post 21.
Kap. 341 Presteskapet
(i 1 000 kr) | ||||
---|---|---|---|---|
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
01 | Driftsutgifter | 837 092 | 813 604 | 822 246 |
21 | Spesielle driftsutgifter | 6 875 | 5 651 | 5 832 |
Sum kap. 341 | 843 967 | 819 255 | 828 078 |
Kapitlet omfatter bevilgninger til prestetjenesten og til driften av Det praktisk-teologiske seminar, inkludert Kirkelig utdanningssenter i nord. Under kapitlet hører også bevilgninger til Bispemøtet.
Mål for 2010
Presteskapet
Bevilgningene til prestetjenesten har som mål at alle menigheter i Den norske kirke skal ha fast geistlig betjening, slik at tjenesten er nærværende i alle lokalsamfunn. Alle sokn skal være betjent av en eller flere prester. Prestenes oppgave er å holde gudstjenester og forrette ved kirkelige handlinger, delta i dåps- og konfirmasjonsopplæring, utøve sjelesorg, forestå syke- og hjemmebesøk, og ellers utføre forkynnende og menighetsbyggende arbeid.
Ovennevnte mål skal nås gjennom:
prestetjenesten skal være tilpasset lokale forhold og utfordringer
prestene skal stimuleres til å utvikle kunnskaper, ferdigheter, holdninger og motivasjon for tjenesten
det skal motiveres og legges til rette for at flere kvinner søker tjeneste som menighetsprester og innehar lederstillinger i kirken
prestene skal ha gode arbeidsvilkår
bispedømmerådet, biskopen og prostene skal sørge for god ledelse av prestetjenesten og tilrettelegge for et positivt samvirke mellom prestene, kirkens valgte organer og andre kirkelige tilsatte
Det praktisk-teologiske seminar
Et mål med bevilgningen til Det praktisk-teologiske seminar er at seminaret gir grunnutdanning av teologiske kandidater i praktisk-teologi. Også etterutdanning av prester inngår i målet. Formålet med grunn- og etterutdanningen i praktisk teologi er at deltakerne tilegner seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gir motivasjon og forutsetninger for prestetjeneste i Den norske kirke.
Budsjettforslag 2010
Post 01 Driftsutgifter
Bevilgningen under posten skal dekke lønn og andre driftsutgifter for prestetjenesten. I tillegg dekkes driften av Det praktisk-teologiske seminar og Kirkelig utdanningssenter i nord. Av bevilgningen dekkes også administrative utgifter til Bispemøtet.
Rekrutteringssituasjonen for prestetjenesten er blant de viktigste utfordringene i tiden framover. Det er en felleskirkelig utfordring å stimulere og legge til rette for økt rekruttering. For å sikre tilfredsstillende rekruttering på kort og lengre sikt må det arbeides bredt på mange områder og i ulike sammenhenger. Menighetene, de kirkelige utdanningsinstitusjonene, kirkens sentrale og regionale organer har hver for seg et ansvar for å arbeide målrettet med spørsmålet.
Departementet ser de senere års gjennomføring av prostereformen, prestenes beredskapsavtale og regulerte fridagsordninger, prestenes økte begynnerlønn og den betydelig innsatsen for vedlikeholdet av presteboligene, som viktige tiltak i et rekrutteringsperspektiv. I tillegg til de generelle rammebetingelsene for prestetjenesten vil rekrutteringsspørsmålet også ha sammenheng med kirkens generelle oppslutning, ikke minst blant barn og unge, og på hvilken måte og i hvilket omfang barn og unge stimuleres og motiveres til kirkelig tjeneste. I et langsiktig perspektiv vil departementet særlig peke på den betydning som trosopplæringsreformen vil ha for framtidig rekruttering, både til prestetjenesten og til annen kirkelig tjeneste.
I revidert budsjett for 2009, jf. St.prp. nr. 67 (2008-2009), ble det bevilget 2 mill. kroner til tiltak for å styrke rekrutteringen i særlig vanskeligstilte områder. De konkrete tiltakene som nå iverksettes i enkelte prostier i Nidaros, Sør-Hålogaland og Nord-Hålogaland bispedømmer, vil gi verdifulle erfaringer for det videre rekrutteringsarbeidet. Etter oppdrag fra departementet gjennomfører Stiftelsen Kirkeforskning en utredning om rekrutteringssituasjonen, rekrutteringsutfordringene og aktuelle rekrutteringstiltak. Siste del av utredningen vil foreligge om kort tid og vil danne et viktig grunnlag for det videre arbeidet på feltet. For å holde oppe en styrket innsats i rekrutteringsarbeidet, foreslås det i budsjettet for 2010 en økning på 2 mill. kroner. Fengselspresttjenesten er ellers styrket i forbindelse med åpningen av nye Halden fengsel.
Posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3341, post 01, jf. forslag til vedtak II, nr. 1.
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Post 21 gjelder lønn og driftsmidler til stillinger som finansieres av andre enn staten. I hovedsak gjelder posten utgifter til sykehjemsprester i Oslo. Utgiftene refunderes fra Oslo kommune. Bevilgningen kan bare nyttes i samme omfang som det kan skaffes inntekter. Disse budsjetteres under kap. 3341, post 02.
Posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3341, post 02, jf. forslag til vedtak II, nr. 1.
Rapport 2008
Mål
I St.prp. nr. 1 (2007-2008) ble det trukket opp følgende mål for bevilgningene til prestetjenesten:
sikre menighetene og det enkelte kirkemedlem regelmessig geistlig betjening
tilpasse prestetjenesten til lokale forhold og utfordringer
utvikle kunnskaper, ferdigheter, holdninger og motivasjon for tjenesten hos den enkelte prest
motivere og tilrettelegge for flere kvinner til tjeneste som menighetsprester og i lederstillinger i kirken
styrke ledelsen av prestetjenesten, samordningen mellom prestene og kirkens valgte organer og samvirket mellom prestene og andre kirkelig tilsatte
sikre gode arbeidsvilkår for prestene
Rapport
Betjenings- og rekrutteringssituasjonen
Det fremste målet med bevilgningene til presteskapet er å sikre menighetene og det enkelte kirkemedlem regelmessig geistlig betjening. Skal Den norske kirke opprettholdes som en landsdekkende folkekirke, må det i alle landets menigheter finnes et regelmessig gudstjenesteliv, og alle kirkemedlemmer ha tilgang til kirkelige handlinger som dåp, konfirmasjon, vigsel og gravferd i kirken de sokner til.
Prestedekningen, målt som antallet kirkemedlemmer per prest, har over tid blitt stadig bedre. I 2008 var det ca. 1 350 prestestillinger i bispedømmene, noe som svarer til vel ett sokn og 2 875 kirkemedlemmer per prestestilling. For 10 år siden var antallet kirkemedlemmer per prestestilling ca. 3 300.
I bykommunene er soknene som regel betjent av flere prester, mens prestene i kyst- og landkommuner gjerne skal betjene flere sokn. I Oslo bispedømme var det i 2008 ca. 2,2 prestestillinger per sokn, mens det til sammenligning var 0,8 prestestillinger per sokn i Hamar og Møre bispedømmer. Hver av prestene i bykommuner har som regel ansvar for å betjene flere kirkemedlemmer enn prester i distrikts- og kystkommuner. I Borg og Stavanger bispedømmer, som dekker områder med relativt høy befolkningskonsentrasjon, var det i 2008 i overkant av 3 400 kirkemedlemmer per prest. I Nord-Hålogaland bispedømme var det til sammenlikning 2 200 medlemmer per prest.
Det ble i 2008 gjennomført 117 000 gudstjenester og kirkelige handlinger (vigsler og begravelser). Hver prest tjenestegjorde i gjennomsnitt ved ca. 85 gudstjenester og kirkelige handlinger. Dette tallet var høyere for en del år siden, noe som særlig har sammenheng med at antallet gudstjenester har vært synkende, samtidig som antallet prestestillinger har økt.
Tallene for medlemstall per prestestilling og antallet gudstjenester og kirkelige handlinger per prestestilling, illustrerer prestedekningen og prestenes arbeidsbelastning. Samtidig må reiseavstander og kommunikasjonsforhold, sammen med antall sokn per prestestilling, medregnes dersom prestedekningen og prestenes arbeidsbelastning i ulike deler av landet skal sammenliknes.
Målet om at menighetene skal ha regelmessig geistlig betjening, innebærer at prestetjenesten skal være nærværende og tilgjengelig i alle lokalsamfunn. Sett under ett har menighetene i 2008 blitt betjent i samsvar med dette målet.
De siste årene har rekrutteringen til prestestillinger blitt svakere. Bispedømmene melder om færre søkere til utlyste stillinger og noe svakere tilgang til vikarer. Denne utviklingen synes forsterket i 2008, først og fremst i de nordligste bispedømmene og i enkelte kyst- og landkommuner ellers i landet. Rett i underkant av 100 faste prestestillinger stod ubesatte mot slutten av 2008, noe som tilsvarer en vakanse i prestestillingene på ca. 7 pst. Noe av vakansen skyldes naturlig turnover i stillinger, men flere steder har prestestillinger blitt stående ledige etter gjentatte utlysninger og over lengre tid. I Nord- og Sør-Hålogaland bispedømmer var det i 2008 en vakanse i stillinger på godt og vel 10 pst. Ledighet i prestestillinger har gjennomgående vært dekket opp gjennom vikarløsninger. Flere bispedømmer har rapportert om en generelt stram budsjettsituasjon og behov for tilpasninger av aktivitet for å unngå budsjettoverskridelser.
Søkningen til prestestillinger har også tidligere år vært vanskelig. Til forskjell fra tidligere år synes situasjonen i dag å peke i retning av mer vedvarende rekrutteringsutfordringer. En rapport fra Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO) viser at mangelen på prester kan ventes å bli forsterket i årene som kommer, i første rekke fordi det i dag er en relativt stor andel eldre prester i tjeneste. Mer enn en tredjedel (36 pst.) er over 56 år og 14 pst. er eldre enn 62 år. Aldersavgangen vil derfor stige vesentlig i årene som kommer. Samtidig har antallet søkere til teologistudiet og antall uteksaminerte ved de tre praktisk-teologiske seminarene vært synkende i senere år. I 2003 ble det uteksaminert 55 kandidater fra de praktisk-teologiske seminarene. I 2005 var tallet 70, mens det i 2008 ble uteksaminert 47 kandidater.
Prostereformen og kompetanseutvikling
I 2004 ble det gitt nye bestemmelser om prestetjenesten. De nye bestemmelsene, som senere er blitt benevnt som prostereformen, innebar at prostiet ble fastsatt som prestens tjenestedistrikt. De organisatoriske rammene for prestetjenesten ble med dette betydelig endret, da det er i overkant av 100 prostier mot tidligere ca. 630 prestegjeld. Færre og større tjenestedistrikter innebærer at prestene nå inngår i et bredere og tettere arbeidsfellesskap enn før, og det er lagt til rette for mer spesialisering og samarbeid innen prostiet.
Gjennomføringen av prostereformen har gått over tid. Ved utgangen av 2008 regnes reformen som gjennomført i alle bispedømmer. Nær alle prester har nå prostiet som tjenestedistrikt. Prostenes ledelse av prestetjenesten er styrket i samsvar med målet for reformen, og det har vært gjennomført flere nasjonale og regionale samlinger for prostene for å øke lederkompetansen i prostekollegiet. Erfaringene fra reformen er overveiende positive. Det vil i tiden framover arbeides videre med å utnytte de muligheter som reformen har gitt for bedre arbeidsdeling, lokale tilpasninger, spesialisering m.v.
Bispedømmene bruker gjennomgående betydelige midler på kompetanseutvikling innen presteskapet, med regionale variasjoner. Alle bispedømmer har planer for kompetanseutvikling, og det er etablert et masterstudium i erfaringsbasert praktisk teologi som tjener som rammeverk for presters etter- og videreutdanning.
Likestilling
Andelen kvinnelige prester i Den norske kirke har hatt en jevn stigning de siste årene. I 2008 var ca. 23 pst. av prestene kvinner. Til sammenligning var kvinneandelen for ti år siden 12 pst. Fortsatt er det til dels store regionale variasjoner mellom bispedømmene når det gjelder kvinneandelen i presteskapet. Høyest er andelen i Oslo, Borg, Hamar og Nidaros bispedømmer, hvor mellom 30 og 35 pst. av prestene er kvinner. I bispedømmene på sør- og vestlandet er andelen kvinnelige prester fortsatt lav (under 15 pst.).
Fire av elleve biskoper er kvinner. Av landets 108 proster, inklusive døveprosten og feltprosten, er 19 kvinner. Andelen kvinner blant proster er lavere enn kvinneandelen i presteskapet som helhet.
Det vises ellers til den særskilte likestillingsomtalen i proposisjonen del III.
Samordning og samvirke
Presteskapet er representert i alle kirkens organer, dvs. i menighetsråd, kirkelige fellesråd, bispedømmeråd, Kirkerådet og Kirkemøtet. Prestene har sitt tilsettingsforhold i bispedømmerådene. Alle andre kirkelig tilsatte har fellesrådet som arbeidsgiver. Det arbeides kontinuerlig med å komme i møte samordningsbehovet mellom de to arbeidsgiverlinjene og å fremme samvirket mellom råds- og embedslinjen i kirken. Bispedømmerådene har sammen med den kirkelige arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen KA og Bispemøtet i perioden 2006-2008 gjennomført et lederutviklingsseminar for proster og kirkeverger i alle bispedømmene (”Sammen om å lede”). Målsettingen har vært å bidra til et tettere og bedre samarbeid mellom prostene og kirkevergene. I bispedømmene arrangeres det jevnlige møter mellom bispedømmets ledelse og de lokale kirkevergene. I 2008 var det flere steder formaliserte forsøk med samordnet ledelse innen et prosti., bl.a. i Byåsen prosti i Trondheim, i Asker og Sandefjord.
Arbeidsvilkår
Det har de senere år vært gjennomført flere generelle tiltak for å bedre prestenes arbeidssituasjon. Økt begynnerlønn, ny organisering av prestetjenesten med større muligheter for individuell og lokal tilpasning (prostereformen), innføring av en beredskapsordning for prestene og økt innsats mot presteboligene har vært viktige tiltak. I hvert bispedømme er det tilsvarende satt i gang ulike tiltak for å bedre prestenes arbeidssituasjon, bl.a. systematisk arbeidsveiledning.
Sykefraværet blant prester er lavt, sammenlignet med andre yrkesgrupper. I 2008 var sykefraværsprosenten for prestene på landsbasis 4,8 pst. Dette er godt under gjennomsnittet for staten og arbeidslivet for øvrig, som hadde en sykefraværsprosent på hhv. 5,6 og 6,8 pst. i 2008. Sykefraværet blant prestene har gått ned med 1,4 prosentpoeng siden 2003.
Døvepresttjenesten, fengselspresttjenesten og studentpresttjenesten
I bevilgningen til prestetjenesten inngår den geistlige betjeningen av døve. Døvepresttjenesten er organisert under Oslo biskop og døveprosten, som tilrettelegger for gudstjenestetilbud m.m. for døve og tegnspråklige over hele landet. I 2008 var det 14 faste årsverk innen døvepresttjenesten, fordelt på 11 faste prestestillinger, to kateketer og en diakon. Det er en kontinuerlig utfordring å rekruttere og beholde kvalifiserte prester til døveprestjenesten. I tillegg til døvepreststillingene er det i bispedømmene opprettet rundt 45 spesialpreststillinger. Flesteparten av disse prestestillingene er tilknyttet fengselsprest- og studentpresttjenesten. Selv om disse prestene er tilsatt og lønnes av bispedømmene, inngår de i et arbeidsfellesskap med andre profesjonsgrupper ved fengsels- og studieinstitusjonene. I forbindelse med at antallet soningsplasser ved fengslene er økt gjennom de senere år, er fengselspresttjenesten styrket i flere av bispedømmene.
Det praktisk-teologiske seminar og Kirkelig utdanningssenter i nord
Det praktisk-teologiske seminar (PTS) og Kirkelig utdanningssenter i nord (KUN) skal gi praktisk-teologisk grunnutdanning for teologiske kandidater. Institusjonene gir også etter- og videreutdanning. PTS har innrettet deler av sin fagutvikling mot trosopplæring og gudstjenesteliv, mens KUN vektlegger stedegen identitet, samisk kultur og tverrfaglig samarbeid. Begge institusjonene melder om nedgang i antall uteksaminerte studenter. PTS og KUN uteksaminerte 15 kandidater i 2008, mot 25 i 2003 og 13 i 2005.
Kap. 3341 Presteskapet
(i 1 000 kr) | ||||
---|---|---|---|---|
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
01 | Ymse inntekter | 17 701 | 13 131 | 13 551 |
02 | Inntekter ved oppdrag | 6 880 | 5 651 | 5 832 |
16 | Refusjon av foreldrepenger | 4 913 | ||
18 | Refusjon av sykepenger | 20 093 | ||
Sum kap. 3341 | 49 587 | 18 782 | 19 383 |
Post 01 Ymse inntekter
Posten gjelder bl.a. refusjoner for utgifter til ulike typer samlinger, etterutdanningstiltak m.v. som bispedømmene arrangerer for prestene, og refusjoner for utgifter til stillinger som enkelte bispedømmeråd har opprettet i samarbeid med kirkelige fellesråd og andre institusjoner eller organisasjoner, jf. kap. 341, post 01.
Post 02 Inntekter ved oppdrag
Posten gjelder bl.a. inntekter i forbindelse med sykehjemsprestetjenesten i Oslo kommune og inntekter ved kurs og andre arrangementer, jf. kap. 341, post 21.
Kap. 342 Nidaros domkirke m.m.
(i 1 000 kr) | ||||
---|---|---|---|---|
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
01 | Driftsutgifter | 50 926 | 50 398 | 51 133 |
Sum kap. 342 | 50 926 | 50 398 | 51 133 |
Kapitlet omfatter bevilgninger til Nidaros domkirkes restaureringsarbeider, som har ansvaret for Nidaros domkirke og Erkebispegården i Trondheim. Kapitlet omfatter også bevilgninger til vedlikehold av utenlandske krigsgraver i Norge. Fra kapitlet dekkes dessuten lønn til departementets kirkegårdskonsulent, som er faglig rådgiver på kirkegårdsområdet.
Mål for 2010
Nidaros domkirkes restaureringsarbeider
Målet for statens ansvar overfor Nidaros domkirke og Erkebispegården er å sikre at bygningene bevares, utvikles og formidles som levende byggverk. Oppgaven for Nidaros domkirkes restaureringsarbeider (NDR) er å forvalte Nidaros domkirke og Erkebispegården i tråd med dette, i samarbeid med brukere, kirkelige instanser og antikvariske myndigheter.
Dette skal nås gjennom:
NDR skal ivareta et planmessig vedlikehold av Nidarosdomen og Erkebispegården, basert på forskning og anerkjente konserveringsmetoder, og gjennom en effektiv organisasjon med høy faglig kompetanse.
NDR skal forestå formidling av bygningenes historie.
NDR skal videreutvikles som et nasjonalt kompetansesenter for restaurering av verneverdige bygninger i stein
Utenlandske krigsgraver i Norge
De utenlandske krigsgravene og krigskirkegårdene i Norge skal holdes i hevd og forvaltes med den orden og verdighet som deres egenart tilsier.
Budsjettforslag 2010
Post 01 Driftsutgifter
Bevilgningene under posten skal dekke utgifter til antikvarisk vedlikehold av Nidaros domkirke og forvaltning og drift av Erkebispegården. Det er Nidaros domkirkes restaureringsarbeider som forvalter anleggene. Også utgifter til vedlikehold av utenlandske krigsgraver i Norge dekkes over posten, foruten lønn til departementets kirkegårdskonsulent.
Budsjettforslaget for 2010 representerer i hovedsak en videreføring av bevilgningsnivået i 2009.
Posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3342, postene 01 og 04, jf. forslag til vedtak II, nr. 1.
Rapport 2008
Nidaros domkirkes restaureringsarbeider
Mål
I St.prp. nr. 1 (2007-2008) ble det trukket opp følgende mål for bevilgningen til Nidaros domkirkes restaureringsarbeider:
målet for statens ansvar overfor Nidaros domkirke og Erkebispegården er å sikre at bygningene bevares, utvikles og formidles som levende byggverk.
Rapport
I samsvar med målet skal NDR forestå et planmessig vedlikehold av Nidarosdomen og Erkebispegården og formidle Domkirkens og Erkebispegårdens verdi som historiske bygninger. Det foreligger en langsiktig restaureringsplan for Nidarosdomen. Selve gjenreisningen av Domkirken, som ble igangsatt i 1869, regnes som avsluttet, men det utføres et kontinuerlig antikvarisk vedlikehold. De siste årene har innsatsen ved Domkirken i særlig grad handlet om restaurering av korets søndre fasade og tårn. Arbeidet, som ble påbegynt i 2003, ventes avsluttet i 2010. I 2008 ble ellers ytterveggen på nordøstre hjørne i Erkebispegården restaurert, de utvendige trappene på Bispefløyen ble satt i stand, ventilasjonskanalene innvendig ble renset, det ble lagt ny avløpsledning til Regalieutstillingen og det ble gjennomført tilstandsregistrering av takene i anlegget.
Artilleribygningen, en fredet trebygning i Erkebispegården, ble i 2007 og 2008 undersøkt for skader. Det ble da registrert betydelige sopp- og råteskader, og bygningen er delvis fraflyttet. Som erstatningslokale ble det i 2008 påbegynt rehabilitering av Schirmersgate 5, som tidligere bl.a. har vært benyttet til lagerformål. Schirmersgt. 5 skal benyttes til kontorer for NDR og NDRs formidlingsavdeling og vil være ferdig for innflytting i 2009. Artilleribygningen og tilstøtende lokaler er bl.a. gjennom drenering av området sikret mot skadeforverring.
NDR skal være et nasjonalt kompetansesenter for restaurering av verneverdige bygninger i stein. Det legges stor vekt på å holde oppe og videreutvikle håndverksmiljøet ved NDR. I samarbeid med Høgskolen i Sør-Trøndelag er det utviklet et fireårig studium på universitetsnivå i teknisk bygningsvern og restaurering. Første studieår 2008/2009 deltok 18 studenter fra NDR og 28 studenter totalt.
NDR har drifts- og forvaltningsansvar for et areal på ca. 34 000 kvm, hvorav bygningsarealet utgjør i underkant av 17 000 kvm. Både Riksregalieutstillingen, Domkirken og Besøkssenteret ved domkirken hadde en liten tilbakegang i besøkstallet i 2008, mens museet hadde en mindre økning. I 2008 ble det registrert 310 000 besøkende i Nidarosdomen, mot 313 000 i 2007. Ved Riksregalieutstillingen ble det registrert 32 000 besøkende mot 37 000 året før, mens museet hadde 50 000 besøkende i 2008 mot 42 000 i 2007. Fra 2007 til 2008 gikk antallet besøkende ved Besøkssenteret ned med 54 000 til 242 000. I Besøkssenteret er det etablert butikkvirksomhet, hvor omsetningen økte med 12 pst. fra 2007 til 2008. Endringen i besøkstall antas å henge sammen med det nasjonale turistmarkedet og den internasjonale økonomiske utvikling.
Det er et mål for formidlingen å utvikle og tilrettelegge tilbud for ulike målgrupper, som turister og andre på regulær omvisning, opplæringstilbud for skoleklasser og tilrettelegging av utstillinger. Det er økende forespørsel til NDR om eksterne oppdrag, og i 2008 ble det bl.a. gjort større glassarbeider på den katolske kirken i Drammen og på Tingvoll kirke, i tillegg til restaureringsoppdrag på Vår Frue kirke i Trondheim og Trondheim rådhus. Verkstedenheten ved NDR hadde i 2008 eksterne oppdrag som utgjorde rundt 7,5 pst. av den samlede innsatsen, målt i tidsbruk.
I 2008 var det 67 ansatte ved NDR, som utgjør 58 årsverk. Av alle ansatte er 52 pst. kvinner og rundt 12 pst. har minoritetsbakgrunn. Hvert år engasjeres det rundt 50 guider og verter i forbindelse med formidlingsvirksomheten.
Utenlandske krigsgraver i Norge
Forvaltningen av utenlandske krigsgraver i Norge skjer på grunnlag av avtaler med de berørte land og i nært samarbeid bl.a. med disse landenes myndigheter. Krigskirkegårdene på Tjøtta og i Botn driftes av departementets krigsgravtjeneste. Vedlikeholdet på de øvrige vel 100 steder der det er krigsgraver, ivaretas oftest etter avtale med de stedlige kirkegårdsmyndighetene. Departementets krigsgravtjeneste fører regelmessig tilsyn med krigsgravene gjennom inspeksjonsreiser.
Norge ivaretar ansvaret for vedlikeholdet av de ca. 28 000 utenlandske krigsgravene fra andre verdenskrig som finnes i landet. Rundt 12 700 sovjetere som falt i Norge under siste verdenskrig er gravlagt her, hvorav ca. 2 700 er registrert ved navn. På bakgrunn av tysk og russisk dokumentasjon fra krigen som nå gjøres offentlig tilgjengelig, har departementet iverksatt et arbeid med å skaffe kunnskap om identiteten til de ca. 10 000 hittil ukjente sovjetiske falne som er gravlagt i Norge. Falstadsenteret har fått tilskudd til å iverksette et prosjekt som sikter mot å utarbeide et mer komplett register over sovjetiske krigsgraver i Norge. Prosjektet skal sluttføres innen utgangen av 2010. De fleste av de sovjetiske falne er gravlagt på Tjøtta internasjonale krigskirkegård i Alstahaug kommune. Den videre grav- og navnemerkingen på kirkegården vil bli fulgt opp så snart identifiseringsarbeidet er gjennomført.
Kap. 3342 Nidaros domkirke m.m.
(i 1 000 kr) | ||||
---|---|---|---|---|
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
01 | Ymse inntekter | 14 810 | 15 175 | 15 661 |
04 | Leieinntekter m.m. | 3 136 | 2 293 | 2 366 |
15 | Refusjon arbeidsmarkedtiltak | 37 | ||
16 | Refusjon av foreldrepenger | 167 | ||
17 | Refusjon lærlinger | 212 | ||
18 | Refusjon av sykepenger | 398 | ||
Sum kap. 3342 | 18 760 | 17 468 | 18 027 |
Post 01 Ymse inntekter
Posten gjelder i hovedsak salgs- og billettinntekter og refusjon for oppgaver som Nidaros domkirkes restaureringsarbeider utfører for andre, jf. kap. 342, post 01.
Post 04 Leieinntekter m.m.
Posten gjelder i hovedsak inntekter fra utleie i Erkebispegården, jf. kap. 342, post 01.
Opplysningsvesenets fond
Opplysningsvesenets fond har sin opprinnelse i kirkelige eiendommer fra middelalderen som tjente til prestenes underhold. Fondet ble opprettet ved lov i 1821 med hjemmel i Grunnloven. Store deler av kirkegodset er avhendet, men fondet har fortsatt et stort antall eiendommer fordelt på alle fylker, hvorav flest i Hedmark, Oppland og Nordland. Fondet har en betydelig finanskapital tilkommet ved salg av eiendom og aktiv forvaltning av salgssummene. Siden 1990 er det solgt eiendommer for rundt 855 mill. kroner.
Opplysningsvesenets fond eier 439 preste- og bispeboliger. Samlet eier fondet mer enn 1 500 bygninger, hvorav 320 er fredet. Fondet er en av landets største eiere av kulturhistoriske eiendommer. Skog- og utmarksarealer i fondets eie utgjør 859 000 dekar, hvorav 57 pst. er produktiv skog. Nær halvparten av skog- og utmarksarealene er i Hedmark, Oppland og Nordland. Antall festekontrakter under Opplysningsvesenets fond er rundt 8 500. Rundt 80 pst. av disse, eller ca. 7 000 tomter, er til boligformål. De øvrige er næringstomter eller tomter til offentlige formål. Fondet eier også 35 prestegårder og 128 jordleiebruk.
Verdien av fondets eiendommer er ved siste årsskifte anslått til 4,3 mrd. kroner, fordelt med 1,4 mrd. kroner på presteboliger, 1,3 mrd. kroner på festetomter, 1 mrd. kroner på jord- og skogbrukseiendommer inkl. prestegårdene og 600 mill. kroner på kontoreiendommer og eiendommer som inngår i eiendomsutviklingsprosjekter. Verdien av finanskapitalen var 1,4 mrd. kroner ved årsskiftet 2008/2009. Samlet verdi av fondets eiendeler ved siste årsskifte er etter dette beregnet til 5,7 mrd. kroner, som er 800 mill. kroner lavere enn året før. Nedgangen er en følge av nedskrivning av verdien på festetomter til boligformål som følge av tomtefesteinstruksen, og betydelige tap på verdipapirer på grunn av konjunkturnedgangen.
Fondet har tjenesteavtaler med Statskog SF og NORSKOG innenfor eiendomsforvaltningen og kjøper tjenester fra nasjonale og internasjonale finansinstitusjoner og meglerhus innen finansforvaltningen.
Siden 2001 har forvaltningen av Opplysningsvesenets fond vært tillagt et forvaltningsorgan med eget styre oppnevnt av departementet. Nytt styre ble oppnevnt i januar 2009.
Grunnloven § 106 og lov 7. juni 1996 om Opplysningsvesenets fond setter rammer for anvendelsen av fondets midler. Fondet skal komme Den norske kirke til gode. Avkastningen skal dekke fondets utgifter og kan ellers legges til kapitalen, til disposisjonsfond eller gis til kirkelige formål. Sentrale retningslinjer for forvaltningen er nedfelt i ulike stortingsdokumenter, jf. særlig St.meld. nr. 64 (1984-1985) og Ot.prp. nr. 68 (1995-1996).
Rapport 2008
Fondets årsresultat i 2008 var negativt med 139,7 mill. kroner, inklusive inntekter ved salg av eiendom, mot et tilsvarende positivt resultat i 2007 på 214 mill. kroner. Resultatet for 2008 var 341 mill. kroner svakere enn resultatet for året før når inntekter ved salg av eiendom holdes utenfor.
Netto inntekter fra eiendomssalg var på 85 mill. kroner i 2008, som er 12,7 mill. kroner lavere enn i 2007. Salgsinntektene fordeler seg med 64 mill. kroner på innløsning av festetomter, 14 mill. kroner på presteboliger og 6,5 mill. kroner på jordbrukseiendommer. Driftsresultatet av eiendomsforvaltningen inklusiv salg av eiendom utgjorde 32 mill. kroner og var negativt med nær 53 mill. kroner ved fradrag for inntekter ved salg av eiendom. Driftsresultatet utenom eiendomssalg var 10 mill. kroner svakere i 2008 enn året før. Netto økning i driftskostnader er i hovedsak relatert til økt ressursinnsats i vedlikeholdet av bygninger, særlig presteboliger. Det negative driftsresultatet skyldes særlig utgiftene ved presteboligene, som har store driftsutgifter samtidig som det er et tariffregulert nivå på leieinntektene som følge av prestenes boplikt. Subsidieelementet for fondets boliger i forhold til estimert markedsleie er beregnet til 30 mill. kroner for 2008.
Inntekter fra tomtefeste (festeavgifter) var 59 mill. kroner i 2008, som er 8 mill. kroner mer enn året før. Økningen skyldes oppregulerte festeavgifter for tomter til næringsformål og til offentlige formål. Rundt 48 pst. av inntektene fra tomtefeste kommer fra kategorien boligformål. Det ble i 2008 innløst festetomter for ca. 55 mill. kroner, som er 13 mill. kroner lavere enn i 2007. Det ble gjennomført 195 innløsningssaker i 2008, mot 493 i 2007 og 636 i 2006. Nedgangen antas å ha sammenheng med tomtefesteinstruksen som gir gunstigere innløsningsvilkår enn tomtefesteloven, og som tok til å gjelde for Opplysningsvesenets fond fra 1. januar 2009.
Inntekter fra forvaltning av finansielle eiendeler (verdipapirer) har gitt gode resultater for fondet gjennom årene. I perioden 2005–2007 var årsresultatet samlet på 780 mill. kroner, hvorav 455 mill. kroner ble overført til kapitalfondet (bundet egenkapital) og 233 mill. kroner til disposisjonsfond (fri egenkapital). Differansen på 92 mill. kroner ble anvendt som finansielt tilskudd til kirkelige formål.
Netto finansinntekter innbefatter renteinntekter, aksjeutbytte, valutagevinst og -tap, og gevinster og tap ved salg av verdipapirer. Fondet hadde ved årsskiftet urealiserte gevinster knyttet til valutaposter på 103 mill. kroner. Renteinntektene i 2008 var på 23 mill. kroner, som er 4 mill. kroner høyere enn i 2007. Som følge av finanskrisen ble fondet i 2008 påført et betydelig tap på verdipapirer, i alt 381 mill. kroner, jf. omtalen i St.prp. nr. 67 (2008-2009). Netto 173 mill. kroner av dette er realiserte tap og 208 mill. kroner er urealiserte tap, dvs. nedskrivning av bokførte verdier. Netto finansinntekter var negativt med 172 mill. kroner, mot et positivt resultat på 158 mill. kroner i 2007. Fondet tjente etter dette 330 mill. kroner mindre på verdipapirforvaltningen i 2008 enn året før.
Markedsavkastningen på porteføljen var negativ med 24 pst. med en sammenlignende indeks (referanseindeks) på -27,6 pst., noe som innebærer at fondets avkastning var noe bedre enn referanseindeksen. Tilsvarende tall for 2007 var 7,3 og 11,9 pst.
Bokført verdi av finansielle anleggsmidler og investeringer var på 1,5 mrd. kroner ved årsskiftet 2008/2009. Porteføljens kursreserve var ved årets utgang negativ med 90 mill. kroner. Kursreserve er forskjellen mellom markedsverdi og anskaffelseskost. Den negative kursreserven skyldes tap på verdipapirene og valutatap på de utenlandske investeringene.
Fordelingen i aktivaklasser ved årsskiftet var 23 pst. på obligasjoner, 25,6 pst. på finansielle eiendomsandeler, 11,5 pst. på aksjer, 30 pst. på hedgefond og private equity (investeringer i ikke-børsnoterte selskaper) og 10 pst. på andre poster, herunder gevinst på valutaposter. Andelen som er investert i aksjer ble redusert mot slutten av 2007 og begynnelsen av 2008. Rundt 48 pst. av porteføljen var plassert i utenlandske verdipapirer. Ingen enkeltinvestering utgjorde mer enn 2,7 pst. av porteføljens markedsverdi og fondet har lagt vekt på å ha en relativt stor andel investert i papirer som om nødvendig kan frigjøre likviditet innen rimelig tid. Egenkapitalinstrumenter utgjorde 62,2 pst. av verdipapirporteføljen og renteinstrumenter 37,8 pst. Aktivaklasser som ga størst tap i 2008, var norske og utenlandske aksjer, eiendomsandeler i Norge og obligasjoner, mens plasseringer i private equity (dvs. utenom børsene), råvarer, renter og internasjonale eiendomsinvesteringer ga mindre tap og bidro til å dempe det negative resultatet for 2008.
For å oppnå bedre likviditetsmessig fleksibilitet er fondet gitt midlertidig adgang til å etablere kassekreditt eller annen form for trekkrettighet i norske banker på inntil 150 mill. kroner. Rettigheten er foreløpig ikke benyttet.
Administrasjons- og forvaltningskostnader for fondet var på 87 mill. kroner i 2008, mot 91 mill. kroner i 2007. Posten omfatter forvaltningsorganets utgifter på 36 mill. kroner og for øvrig betaling til tjenesteleverandører som Statskog, NORSKOG og finansforvaltere. Eksterne utgifter ved finansforvaltningen var 14,2 mill. kroner, tilsvarende 1 pst. av finansformuen.
I 2008 ble det anvendt 129 mill. kroner på investeringer, drift og vedlikehold av presteboligene. Det ble da gjort en ekstraordinær innsats for å komme i møte etterslepet i vedlikehold, i hovedsak basert på kontrakter inngått i 2007. Beløpet fordelte seg med 57 mill. kroner på drift og vedlikehold og 72 mill. kroner på investeringer. I tillegg brukte fondet 19 mill. kroner til kjøp av nye boliger. Fondet solgte boliger for omtrent samme beløp, dvs. 20 mill. kroner. I perioden 2003–2008 er 281 presteboliger rehabilitert.
Skog- og utmarksforvaltningen ga driftsinntekter på 25 mill. kroner, som er en økning fra 2007 på 1,5 mill. kroner. Det ble avvirket 54 200 kubikkmeter tømmer i 2008. Inntektene fra utmarkssektoren har økt med nesten 80 pst. fra år 2000 og kommer fra utleie av jakt- og fiskerettigheter, salg av grus og mineraler etc. Salg av skogarealer var marginalt i 2008, noe som bl.a. har bakgrunn i at fondet sikter mot å bygge opp trekapital i skogene og øke verdien av eiendommene med sikte på langsiktig avkastning.
Forpaktnings- og jordleiebrukene gir stabile driftsinntekter i størrelsesorden 9 mill. kroner i året. Det ble solgt denne type eiendommer for 6,5 mill. kroner i 2008. Driftskostnadene hadde en økning på 3,4 mill. kroner. Flere forpakterboliger har vært gjenstand for rehabilitering i 2008.
I forretningsområdet som gjelder eiendomsutvikling, inngår om lag 6 000 dekar. Anslått verdi av prosjektene er i størrelsesorden 500-600 mill. kroner. I 2008 ble det solgt eiendommer for 2,7 mill. kroner, mot 11 mill. kroner i 2007. Nedgangen i salget har bakgrunn i finanskrisen.
Tabellen nedenfor viser resultatregnskapet for Opplysningsvesenets fond i 2007 og 2008.
Tabell 9.32 Resultat for Opplysningsvesenets fond 2007 og 2008:
(i 1 000 kr) | ||
---|---|---|
2007 | 2008 | |
Salgsinntekt eiendom | 98 183 | 85 471 |
Andre salgsinntekter | 9 957 | 5 519 |
Annen driftsinntekt | 98 614 | 107 522 |
Av- og nedskrivning varige driftsmidler | -11 409 | -13 128 |
Refusjon forvaltningsorganet | -32 865 | -36 446 |
Annen driftskostnad | -106 365 | -116 336 |
Driftsresultat, inkl. salg av eiendommer | 56 115 | 32 602 |
Renteinntekter og aksjeutbytte | 86 491 | 105 283 |
Gevinster og tap verdipapirer | 59 248 | -173 069 |
Nedskrivning av andre finansielle omløpsmidler | -208 102 | |
Annen finanskostnad | 12 275 | 103 560 |
Netto finansinntekter | 158 014 | -172 328 |
Årsresultat | 214 129 | -139 726 |
Disponering av årsresultatet: | ||
Avsetning av netto salgsinntekter til kapitalfondet | 98 183 | 85 471 |
Finansielt utbytte til Den norske kirke | 44 825 | 63 073 |
Inntektsføring tidligere avsatt til kirkelige formål | -25 500 | -25 500 |
Til / fra disposisjonsfond og bufferfond | -220 200 | |
Fra kapitalfondet | 96 621 | -42 570 |
Sum disponert | 214 129 | -139 726 |
Det negative årsresultatet, avsetning av salgsinntekter til kapitalfondet og finansielt utbytte til kirkelige formål ga en samlet underdekning på 288 mill. kroner, som ble dekket ved fondets frie egenkapital på 246 mill. kroner og ved at 42 mill. kroner ble belastet kapitalfondet. Den frie egenkapitalen (disposisjonsfond og bufferfond) var dermed tapt ved inngangen til 2009. Bruken av fri egenkapital og kapitalfondet for å dekke inn tap ble gjort også i 2002, da fondet som følge av fallet i finansmarkedene hadde et betydelig negativt resultat, jf. omtale i St.prp. nr. 65 (2002-2003).
I overensstemmelse med § 5 i loven om fondet, er inntekter ved salg av eiendom på 85 mill. kroner lagt til kapitalfondet. Kapitalfondet, som er fondets urørlige grunnkapital, er på 1,98 mrd. per 1. januar 2009.
Finansielt utbytte til kirkelige formål utgjorde 63 mill. kroner i 2008 og fordelte seg med 24,6 mill. kroner som tilskudd til felleskirkelige tiltak, 28,2 mill. kroner i netto utgiftsrefusjon til kommunene for å holde presteboliger, 1,1 mill. kroner som tilskudd til demokratireformen, 1,1 mill. kroner som tilskudd til istandsetting av middelalderkirker og 8 mill. kroner til anskaffelse av nytt medlemsregister i Den norske kirke. Indirekte tilskudd til kirken, beregnet som differansen mellom prestenes husleie og en kalkulert markedsleie, verdien av rentesubsidierte lån og ikke-fakturerte IT-tjenester overfor kirkelige virksomheter, er beregnet til 44,5 mill. kroner i 2008. Dette er en økning på 11 pst. fra 2007.
Opplysningsvesenets fond utarbeider hvert år en årsrapport med informasjon om fondets virksomhetsområder, årsregnskapet og disponeringer. Fondets regnskap revideres av Riksrevisjonen.
Utfordringer, strategier og mål
Fondets formål er å bevare og forvalte verdiene til beste for Den norske kirke. Forvaltningen skal skje på en forretningsmessig og etisk forsvarlig måte.
Den finansielle bæreevnen for Opplysningsvesenets fond avhenger i stor grad av finansinntektene, som varierer med finansmarkedenes utvikling. Oppbygging av fri egenkapital gjennom avsetninger til disposisjonsfond for å kunne sikre en jevn drift også i år med svake finansinntekter, har stått sentralt de seneste årene. Som følge av finanskrisen og fondets resultat i 2008, er den frie egenkapitalen tapt ved inngangen til 2009. Forholdet er omtalt i revidert budsjett for 2009, jf. St.prp. nr. 67 (2008-2009) der det på bakgrunn av fondets økonomiske situasjon ble fremmet forslag om bevilgninger over statsbudsjettet for å komme situasjonen i møte. Dersom finansmarkedene utvikler seg fortsatt positivt i 2009 og fondets finansinntekter øker, forutsettes det at resultatforbedringer og et eventuelt overskudd i 2009 skal avsettes for oppbygging av fri egenkapital. I samråd med styret for fondet er departementet i gang med å gjennomgå fondets rammeverk og vurdere mulighetene for endringer eller tilpasninger som på sikt kan bidra til større stabilitet og forutsigbarhet.
Fondets sentrale virksomhet er lokalisert i Oslo. Departementet har bedt styret foreta en vurdering av spørsmålet om eventuell flytting av aktiviteter ut av Oslo.
Ordningen med tilskudd fra fondet til istandsetting av de eldste kirkene (middelalderkirker og kirker bygget før 1650) ble stilt i bero fra 2009 på grunn av fondets økonomiske situasjon, jf. St.prp. nr. 67 (2008-2009). Disse kirkene omfattes dermed av rentekompensasjonsordningen for istandsetting av kirkebygg, jf. kap. 582, post 61 på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.
Fondet har som mål gjennom finansielle investeringer å bidra til utvikling i noen av verdens fattige områder. Bl.a. er det gitt bindende tilsagn om utvidet engasjement i et større plantasjeskogprosjekt i Mosambik. Nye prosjekter vurderes fortløpende.
Eiendomsutvikling med målsetting om å bidra til verdiskaping gjennom utvikling av fondets jord- og skogbrukseiendommer, er et eget forretningsområde. Totalt er det identifisert 80 prosjekter der omregulering og mulig alternativ utnyttelse av arealer er antatt å ha et ikke uvesentlig inntjeningspotensial. Fondet er noe avventende med å igangsette nye prosjekter slik markedet har utviklet seg, og det er ferdig regulerte arealer til en verdi av ca. 55 mill. kroner som ikke er solgt.
Forvaltningen av skog- og utmarksområder skal søke å oppnå stabil avkastning, langsiktig verdioppbygging og samtidig utgjøre en bærekraftig forvaltning. Inntektene er økende fra utleie av jaktterreng og fiskerettigheter, og salg av grus og mineraler, pyntegrønt og juletrær gir stabile inntekter. Fondet skal bidra til vern av skog, og store deler av fondets skoger er i dag underlagt verneprosesser initiert av Direktoratet for Naturforvaltning.
Prestegårdene i fondets eie er forpaktningsbruk som drives uavhengig av eventuell prestebolig på eiendommen. Etter en omfattende salgsprosess over flere år har fondet beholdt 35 prestegårder, primært av kirke- og kulturhistoriske grunner. Økte avkastningskrav innenfor jordbruket og behovet for modernisering og investeringer krever nye vurderinger av hvorvidt eiendommene fortsatt kan være selvstendige bruk. For de 128 jordleiebrukene leies dyrkbar jord ut som tilleggsjord til nabobruk. Alternativ utnyttelse av jordleiebrukenes arealer er vurdert i et eget prosjekt for identifisering av eiendommer som kan gi avkastning ved omregulering til andre formål eller inntekter ved salg. Salg av jordleiebruk er sannsynlig i årene framover.
Utbygging av småskala vannkraftverk er et relativt nytt forretningsområde for fondet, og er et eksempel på alternativ utnyttelse av fondets ressurser. På fondets arealer er det kartlagt mer enn 100 vassdrag, hvorav 13 er konsesjonssøkt og ytterligere 22 vurderes aktuelle for søknad. Det er gitt tre konsesjoner til prosjekter der fondet er deltaker, og det forventes 3-5 nye konsesjoner i 2009. Utbyggingsprosjekter har en lang tidshorisont før det genereres inntekter.
Fondet har et stort antall festetomter til boligformål, nærings- og offentlige formål. Nær halvparten av kontraktene gjelder boligformål. Tomtefesteinstruksen fastsatt ved kgl. res. 14. september 2007 trådte i kraft for Opplysningsvesenets fond fra 1. januar 2009 og medfører at fondet vil få reduserte festeinntekter og betydelig lavere innløsningssummer enn det som følger av tomtefestelovens regler. Gjennom de seneste endringer i tomtefesteloven, jf. Innst. O. nr. 97 (2008-2009) og Ot.prp. nr. 42 (2008-2009), er innløsningstapet for Opplysningsvesenets fond beregnet til 1,4-1,65 mrd. kroner.
En av fondets hovedoppgaver er å holde bolig for prestene, som er underlagt boplikt. Vedlikehold og istandsetting av presteboligene er blant de viktigste innsatsområdene for fondet, og et betydelig antall boliger har blitt rehabilitert de seneste årene. Innenfor rammen av en forsvarlig forvaltning av fondets økonomiske ressurser er det en prioritert oppgave å komme i møte det rehabiliterings- og moderniseringsbehov som fortsatt kjennetegner mange boliger.
Fondets innsats for bevaring av bygninger med kulturhistorisk verdi vil fortsette. Det er utarbeidet en kulturminnestrategi, med målsetting om at fondet skal være en kompetent, anerkjent og dynamisk forvalter og formidler av egne kulturminner. For fredede bygninger skjer rehabiliteringen i nært samarbeid med vernemyndighetene.
Tilskudd til felleskirkelige tiltak
Kirkerådet disponerer et årlig tilskudd fra Opplysningsvesenets fond til felleskirkelige tiltak. Disponeringen skjer i henhold til retningslinjer vedtatt av Kirkemøtet. Den norske kirkes kontingenter til økumeniske organisasjoner dekkes av tilskuddet og utgjorde 4 mill. kroner i 2008. I 2008 ble ellers 8 mill. kroner av tilskuddet benyttet av Kirkerådet og bispedømmerådene til egne prosjekter, inklusive administrasjon. For 2010 er det budsjettert med 25,5 mill. kroner som tilskudd til felleskirkelige tiltak, dvs. samme beløp som tidligere år. Med bakgrunn i fondets økonomiske situasjon er det ikke grunnlag for å øke tilskuddet.
Kirkerådet inngikk i 2008 en kontrakt om nytt medlemsregister for Den norske kirke. Investeringskostnaden var beregnet til vel 20 mill. kroner, som etter forutsetningene skulle dekkes av Opplysningsvesenets fond, jf. St.prp. nr. 1 (2008-2009). På grunn av fondets økonomiske situasjon er resterende del av anskaffelsesutgiftene, 13 mill. kroner, dekket over statsbudsjettet for 2009, jf. St.prp. nr. 67 (2008-2009).
Forvaltningsorganet for Opplysningsvesenets fond
Til å forestå forvaltningen av Opplysningsvesenets fond og dets eiendeler, ble det fra 2001 opprettet et forvaltningsorgan med eget styre. Forvaltningsorganet for Opplysningsvesenets fond er en nettobudsjettert virksomhet, da utgiftene i sin helhet dekkes av fondet. Finansdepartementet har i samråd med berørte departementer etablert nye prosedyrer for innrapportering av nettobudsjetterte virksomheters kontantbeholdning per 31.desember med virkning for statsregnskapet for 2009. Det er i tilknytning til budsjettproposisjonen for 2010 utarbeidet to standardtabeller med følgende nøkkeltall for Forvaltningsorganet for Opplysningsvesenets fond:
Tabell 1: Utgifter og inntekter etter art
Formålet med tabellen er å vise virksomhetens brutto utgifter og inntekter basert på kontantprinsippet og artsinndelt etter samme prinsipper som gjelder for de bruttobudsjetterte virksomhetene.
Tabell 1 Utgifter og inntekter fordelt på art:
(i 1 000 kr) | ||
---|---|---|
Utgifter/inntekter | Regnskap | Regnskap |
2007 | 2008 | |
1. Utgifter | ||
Driftsutgifter | ||
Lønnsutgifter | 25 247 | 28 499 |
Varer og tjenester | 7 318 | 7 947 |
Sum driftsutgifter | 32 565 | 36 446 |
Investeringsutgifter | ||
Investeringer, større nyanskaff. og vedlikehold | ||
Sum investeringsutgifter | ||
Overføringer fra virksomheten1 | ||
Utbetalinger til andre statlige regnskaper | ||
Andre utbetalinger | ||
Sum overføringsutgifter | ||
Finansielle aktiviteter | ||
Kjøp og salg av aksjer og andeler | ||
Andre finansielle utgifter 2 | ||
Sum finansielle utgifter | ||
Sum utgifter | 32 565 | 36 446 |
2. Inntekter | ||
Driftsinntekter | ||
Inntekter fra salg av varer og tjenester | ||
Inntekter fra avgifter, gebyrer og lisenser | ||
Refusjoner | ||
Andre driftsinntekter | ||
Sum driftsinntekter | ||
Investeringsinntekter | ||
Salg av varige driftsmidler | ||
Sum investeringsinntekter | ||
Overføringer til virksomheten3 | ||
Inntekter fra statlige bevilgninger | ||
Andre innbetalinger | ||
Sum overføringsinntekter | ||
Finansielle aktiviteter | ||
Innbetalinger ved salg av aksjer og andeler | ||
Andre finansielle innbetalinger 4 | ||
Sum finansielle inntekter | ||
Sum inntekter | 0 | 0 |
1 Omfatter eventuelle utbetalinger til kommuner/fylkeskommuner og private, tilbakebetaling av virksomhetskapital til overordnet departement, samt utbetaling til statskassen av innkrevde skatter/avgifter og renter.
2 Omfatter f. eks. utbetalte leiboerinnskudd
3 Omfatter eventuelle utbetalinger til kommuner/fylkeskommuner og private, innbetalt virksomhetskapital fra overordnet departement, samt innbetalinger til virksomheten av innkrevde skatter/avgifter og renter.
4 Omfatter f. eks. utbetalte leiboerinnskudd.
Tabell 2 Virksomhetens kontantbeholdning per 31. desember i perioden 2007-2008 med spesifikasjon av formål kontantbeholdningen skal benyttes til
Formålet med tabellen er å vise de totale overføringer til neste budsjettår og sammensetningen av overføringene.
Tabell 2 Virksomhetens kontantbeholdning per 31. desember i perioden 2007-2008:
(i 1 000 kr) | ||
---|---|---|
Regnskapspost | Regnskap | Regnskap |
2007 | 2008 | |
Kontantbeholdning | ||
Beholdning på oppgjørskonto i Norges Bank | 4 156 | 6 055 |
Beholdning på andre bankkonti, andre kontantbeholdninger og kontantekvivalenter | ||
Sum kontantbeholdning | 4 156 | 6 055 |
Avsetninger til dekning av påløpte kostnader som forfaller i neste budsjettår: | ||
Feriepenger m.v. | 1 962 | 2 418 |
Skattetrekk og offentlige avgifter | 1 765 | 2 326 |
Gjeld til leverandører | ||
Gjeld til oppdragsgivere | ||
Annen netto gjeld/fordring som forfaller i neste budsjettår | 429 | 1 311 |
Sum til dekning av påløpte kostnader som forfaller i neste budsjettår | 4 156 | 6 055 |
Avsetninger til dekning av planlagte tiltak der kostnadene helt eller delvis vil bli dekket i framtidige budsjettår | ||
Prosjekter finansiert av Norges forskningsråd | ||
Større påbebynte flerårige investeringsprosjekter finansiert av grunnbevilgn. fra fagdepartementet | ||
Konkrete påbegynte, ikke fullførte prosjekter finansiert av grunnbevilgn. fra fagdepartementet | ||
Andre avsetn. til vedtatte, ikke igangsatte formål | ||
Konkrete påbegynte, ikke fullførte prosjekter finansiert av bevilgn. fra andre departementer | ||
Sum avsetninger til planlagte tiltak i framtidige budsjettår | ||
Andre avsetninger | ||
Avsetn. til andre formål/ikke spesifiserte formål | ||
Fri virksomhetskapital | ||
Sum andre avsetninger | ||
Langsiktid gjeld (netto) | ||
Langsiktig forpliktelse knyttet til anleggsmidler | ||
Annen langsiktig gjeld | ||
Sum langsiktig gjeld (netto) | ||
Sum netto gjeld og forpliktelser | 4 156 | 6 055 |
Fotnoter
http://www.tns-gallup.no/?did=9078676 Avisbarometeret 2009
Norsk mediebarometer 2008, SSB
Norsk mediebarometer 2008, SSB
Undersøkelse utført for STIM (Svenske Tonsättares Internationelle Musikbyrå); februar 2009: ”Pirater, fildelare och musikanvändare. En undersökning om förutsättningarna för nya musiktjänster på internet” (februar 2009) STIM, se også http://www.stim.se/stim/prod/stimv4.nsf/alldocuments/4D6D4B7EEC3E1D96C12575700036EEDB
”Avisåret 2008”, Sigurd Høst, Høgskulen i Volda, Møreforskning Volda.
Rapport fra Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi, april 2009.