Kjønns- og likestillingsperspektivet i budsjettet

Kulturområdet

Kultur- og kirkedepartementet har siden 2006 endret rapporteringsrutinene for å få bedre oversikt over likestillingsdimensjonen når det gjelder aktiviteten i kulturinstitusjoner og fordeling av stipend og andre støtteordninger. Nedenfor følger oversikt over hovedtallene.

Underliggende virksomheter på kulturområdet

De underliggende virksomhetene på kulturområdet¹ rapporterte følgende tall for 2008 (tall i parentes gjelder 2007):

Garantiinntekter og kunstnerstipend

Det ble i juli 2007 gjort endringer i forskriften om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere. De tidligere stipendene reise-/studiestipend, vikarstipend, etableringsstipend og materialstipend ble slått sammen til et diversestipend med et videre formål. Diversestipend kan bl.a. omfatte støtte til etablering, reiser, studier, fordypning, materialer, utstyr, markedsføring, konsulentbistand osv.

Fordelingen av nye tildelte stipend og garantiintekter under kap. 321 viser for 2008 følgende kjønnsprofil (tall i parentes gjelder 2007):

Fordelingen av midler som ble tildelt til nye stipend og garantiinntekter i 2008, viser følgende mønster (tall i parentes gjelder 2007):

Innkjøpsordningene i Norsk kulturråd

Kulturrådets innkjøpsordninger for litteratur kan gjøres rede for i et likestillingsperspektiv. Opplysningene under viser prosentadel kvinnelige og mannlige forfattere representert i innkjøpte titler i Kulturrådets innkjøpsordninger for skjønnlitteratur og sakprosa i perioden 2006-2008:

Fond for lyd og bilde

I Fondet for lyd og bilde kan likestillingsdimensjonen gjøres rede for ved å se på medlemmer og varamedlemmer i fagutvalgene. For 2008 viser fagutvalgene følgende kjønnsfordeling (tall i parentes gjelder 2007):

Kunst i offentlige rom – KORO

Kjernen i KOROs virksomhet er å skape kunst ved å gjennomføre utsmykkingsprosjekter i statlige bygg og virksomheter. KORO gir også tilskudd til og kvalitetssikrer utsmykkingsprosjekter hvor kommune eller fylkeskommune er tilskuddspart.

I KOROs virksomhet kan likestillingsperspektivet belyses ved å se på kjønnsfordelingen blant kunstneriske konsulenter og kunstnere. KORO hadde i 2008 228 aktive prosjekter. Kjønnsfordelingen blant kunstneriske konsulenter var slik:

Blant de kunstnere som i 2006-2008 mottok utbetaling i statlige prosjekter, var fordelingen på antall kunstnere og utbetalt beløp slik:

Teatrene og Den Norske Opera

Fra og med 2006 har departementet mottatt rapport fra scenekunstinstitusjonene på kap. 324, post 01, 70 og 71 om hvordan årsverk fordeler seg på kjønn i ulike stillingskategorier. For 2008 er kjønnsfordelingen på 1 893 rapporterte årsverk slik (tall i parentes gjelder 2007):

Styresammensetningen for de samme scenekunstinstitusjonene samt Peer Gynt Stemnet, som fra 2008 har status som knutepunktinstitusjon på scenekunstkapitlet, viser følgende kjønnsfordeling i 2008 (tall i parentes gjelder 2007¹):

Orkestrene m.m.

Når det gjelder orkestrene og Det Norske Blåseensemble under kap. 323, post 70 og 71, er det for 2008 rapportert inn i alt 529 årsverk som viser følgende kjønnsprofil:

Styresammensetningen i 2008 for de samme institusjonene samt knutepunktinstitusjonene som fikk støtte over kap. 323, post 72, viser følgende tall i prosent (tall i parentes gjelder 2007¹):

Museene

De museer som får tilskudd over kap. 328 post 01¹ og 70 og Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, rapporterer om kjønnsfordelingen blant årsverk fordelt på ulike stillingskategorier. For 2008 viser 2270 fordelte årsverk² følgende mønster(tall i parentes gjelder 2007):

De samme museenes styrer viser for 2008 følgende kjønnsfordeling (tall i parentes gjelder 2007):

Blant de museene som stiller ut og erverver kunst, får departementet oversikt over hvordan kvinnelige og mannlige kunstnere er representert i utstillinger og nyervervelse. Tall i parentes gjelder 2007:

Filmområdet

Underliggende virksomheter på film- og medieområdet

Virksomhetene rapporterte følgende tall for 2008:

Totaltallene for virksomhetene innenfor film- og medieformål viser en overvekt av kvinner. I Norsk filminstitutt dominerer også kvinnene på ledernivå.

Filmbransjen

Regjeringen har i St.meld. nr. 22 (2006-2007) Veiviseren satt som mål at kvinneandelen i nøkkelposisjoner (manuskript, regi og produsent) skal være minst 40 pst. innen utgangen av 2010. Dette gjelder både kort-, dokumentar- og langfilmproduksjon. Begrunnelsen er et rettferdighetsprinsipp om like muligheter for kvinner og menn og at en bedre kjønnsbalanse i norsk filmproduksjon vil øke mangfoldet og bidra til at norsk film blir ytterligere forbedret. Stortinget har ved behandlingen av meldingen sluttet seg til dette, jf. Innst. S. nr. 277 (2006-2007).

Norsk filminstitutt kartlegger graden av likestilling i norsk filmproduksjon og filmbransje de siste årene og utarbeider hvert år en oversikt over kjønnsfordelingen i nøkkelposisjoner innenfor norsk filmproduksjon.

Andelen kvinner i nøkkelroller i filmproduksjoner med tilskudd fra Norsk filminstitutt i 2008 var:

Tabellen viser en relativt god kjønnsfordeling når det gjelder kortfilm og dokumentarfilm. Menn er fremdeles dominerende i nøkkelposisjoner innen langfilm. I 2008 gikk ca. 51 pst. av samlet tildeling for året til dokumentarfilmer med kvinner i nøkkelposisjoner, mens tallene for kort- og langfilmer var hhv. 36 pst. og 27 pst.

I de nye filmforskriftene er det lagt vekt på at tildelingene over tid skal bidra til å oppnå målet om likestilling i filmbransjen.

Departementet anbefaler at det innføres ytterligere kvotering hvis ikke målet om minst 40 pst. av hvert kjønn i nøkkelposisjoner i norsk filmproduksjon er nådd innen utgangen av 2010.

Idrettsområdet

Kultur- og kirkedepartementet støtter opp om likestillingsarbeidet innenfor idretten. Sentrale verdier for norsk idrett er frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd. Likestilling mellom kjønnene er spesielt ivaretatt i lov for Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). I § 2-4 heter det bl.a.:

”Ved valg/oppnevning av representanter til årsmøte/ting, samt medlemmer til styre, råd og utvalg mv. i NIF og NIFs organisasjonsledd skal det velges kandidater/representanter fra begge kjønn.”

Idrettens likestillingsarbeid er også skissert i ”Idrettspolitisk dokument - Tingperioden 2007-2011”, kapittel II Idrettens aktivitetspolitikk, punkt 1.6 Toleranse og likeverd.

NIF har i flere sammenhenger vektlagt arbeidet med likestilling innenfor idrettsorganisasjonen. Dette har gitt seg uttrykk både i form av prioritering av aktiviteter for jenter og kvinner og gjennom arbeid for en jevnere kjønnsfordeling blant trenere og tillitsvalgte.

Undersøkelser viser at barn og ungdom med innvandrerbakgrunn, og da spesielt jenter, i mindre grad er medlemmer av idrettslag enn gjennomsnittet i befolkningen for øvrig. Inkludering av innvandrerjenter i idretten prioriteres gjennom departementets ordning med tilskudd til inkludering i idrettslag.

På anleggsområdet benyttes alle typer anlegg av begge kjønn. Det er anleggseier, i første rekke kommunene, som fordeler trenings- og brukstid. Gjennom departementets anleggspolitiske programmer er det satt inn ekstra spillemidler til utbygging av rideanlegg. Dette er en anleggstype som i stor grad benyttes av jenter.

Departementet har gitt tilskudd til en treningssamling for norske og utenlandske jentehoppere. Samlingen ble avholdt i september 2008. Det er også avsatt midler til stipender til norske jentehoppere.

Den norske kirke

Kirkerådet vedtok i 2008 en strategiplan for kjønn og likestilling i Den norske kirke 2009–2014. Kirkemøtet har satt som overordnet mål at kjønns- og likestillingsperspektivet skal innarbeides på alle nivåer og felter i kirken. Det arbeides for å fremme en jevn kjønnsfordeling i kirkens råds- og embetsstruktur og i kirkelige stillinger for øvrig.

Underliggende virksomheter på kirkeområdet

De underliggende virksomhetene på kirkeområdet rapporterte følgende tall for 2008:

Av 84 faste medlemmer i bispedømmerådene for perioden 2006 til 2009 er 43 kvinner og 41 menn. Dette inkluderer de elleve biskopene, hvorav fire kvinner og syv menn. Av Kirkerådets 15 faste valgte medlemmer er seks kvinner og ni menn. Kvinneandelen i presteskapet har vært stigende de siste årene. Ca. 23 pst. av prestene i Den norske kirke er kvinner. Til sammenligning var kvinneandelen i 1998 ca. 12 pst. Det er imidlertid store forskjeller mellom bispedømmene. Høyest er kvinneandelen i Oslo, Borg, Hamar og Nidaros bispedømmer, hvor mellom 30 og 35 pst. av prestene er kvinner. I bispedømmene på Sør- og Vestlandet er andelen kvinnelige prester fortsatt lav (under 15 pst.). Ved utgangen av 2008 var 19 av landets 107 proster kvinner. Andelen kvinnelige proster er dermed lavere enn kvinneandelen i presteskapet som helhet. Det er et mål for bevilgningene til presteskapet at det skal motiveres og legges til rette for at flere kvinner søker tjeneste som menighetsprester og til lederstillinger i kirken. Kjønnsfordelingen i presteskapet er nærmere omtalt under kap. 341. Blant øvrige kirkelige tilsatte er andelen kvinner hhv. 35 pst. for kirkemusikere, 68 pst. for kateketer og 72 pst. for diakoner. Andelen kvinner i stillinger som kirkeverge/daglig leder i kirkelige fellesråd er 41 pst.

Trosopplæringsreformen

Målet med trosopplæringsreformen er å utvikle et systematisk og bredt anlagt opplæringstilbud for alle døpte barn i Den norske kirke. Kirkerådet er gitt i oppdrag å foreta en kjønns- og likestillingsvurdering av reformen og midlene som bevilges. Likestillingsmålet for reformen er at midlene skal komme alle til gode, uten skjevfordeling. Reformen må da sikres mot strukturell og geografisk ujevnhet og mot indirekte favorisering av et av kjønnene. Likestillingsperspektivet vil bli ivaretatt i videreføringen av reformen, jf. ellers omtalen under kap. 340 og ”Rapport 2008”.

Frivillighetsområdet

Undersøkelser viser at i de fleste organisasjonstyper deltar menn mer enn kvinner. Det finnes imidlertid for lite systematisert kunnskap om kjønnsforskjeller innenfor de ulike deler av frivillig sektor, og denne problemstillingen vil være en del av Regjeringens forskningsprogram innenfor frivillighet.

Arbeidet med likestilling i departementet

Målsetting

Det er et mål for Kultur- og kirkedepartementet å opprettholde en god kjønnsbalanse i de ulike stillingskategoriene. Kultur- og kirkedepartementet legger også vekt på å utjevne lønnsforskjeller mellom kjønnene.

Kjønnsfordeling

Det er 145 fast ansatte i departementet, og kvinneandelen er 62 pst. Fordelingen av mannlige og kvinnelige ansatte varierer imidlertid mellom de ulike avdelingene og stillingskategoriene.

Flere kvinner er de siste årene rekruttert inn i topplederstillinger, og kjønnsfordelingen på dette nivå er nå relativt jevn. Departementet har sju toppledere, hvorav tre er kvinner - en departementsråd og to ekspedisjonssjefer. Det er fire mannlige ekspedisjonssjefer. To av seks nestledere er kvinner. Kvinneandelen blant mellomlederne er 43 pst.

De to største gruppene av medarbeidere er seniorrådgivere og rådgivere. Blant seniorrådgivere er andelen kvinner økt til 48 pst. mot fjorårets 37 pst. Mange kvinnelige rådgivere har den senere tiden fått opprykk til seniorrådgivere. Blant rådgiverne er kvinneandelen 74 pst.

Stillingsgruppene seniorkonsulent, førstekonsulent, konsulent og førstesekretær er kvinnedominerte.

Lønn

I gjennomsnitt tjener mannlige ansatte mer enn kvinnelige ansatte i følgende stillingskategorier:

• seksjonsledere: kr 14 400

• underdirektører: kr 4 000

• seniorrådgivere: kr 24 000

• rådgivere: kr 16 800

Kvinnelige førstekonsulenter avlønnes i gjennomsnitt kr 2 000 høyere per år enn mannlige førstekonsulenter.

Det er tilnærmet lik avlønning mellom kvinner og menn i stillingsgruppen nestleder.

Deltid

Det er ansatt seks kvinner i deltidsstillinger. To har 90 pst. stilling, tre har 80 pst., og én har 50 pst. stilling. Fem kvinner arbeider i redusert stilling for en periode.

Tiltak for å fremme likestilling

Departementet vil sette i gang tre sentrale tiltak for å oppnå bedre kjønnsbalanse i ulike stillingskategorier og dermed bidra til å utjevne lønnsforskjeller mellom kjønnene.

Det er påvist lønnsforskjeller mellom mannlige og kvinnelige ansatte i fire stillingsgrupper. Det lokale forhandlingssystemet blir brukt bevisst for å utjevne lønnsforskjeller mellom kvinner og menn.

Et annet tiltak for bedre kjønnsbalanse og likelønn i departementet vil være å ansette både kvinner og menn som er kvalifiserte i ulike stillingsgrupper og i alle avdelinger. I ledergruppen er kvinneandelen blant mellomlederne relativt høy. Dette vil utgjøre et godt rekrutteringsgrunnlag for framtidige toppledere i departementet.

Et tredje tiltak vil være å skape bedre interne avansementsmuligheter for å jevne ut lønnsforskjellene mellom kjønnene. Viktige virkemidler vil være å gi kvinnelige ansatte kvalifiserende arbeidsoppgaver og tilbud om etterutdanning.

Formålet med avtalen

Formålet med avtalen er å planlegge og gjennomføre tiltak i statlig sektor med sikte på å redusere sykefraværet, beholde og rekruttere personer med nedsatt funksjonsevne og å øke den reelle pensjonsalderen.

Oppfølging av avtalen

Oppfølging av avtalen i underliggende virksomheter

Kulturområdet

Følgende underliggende virksomheter på kulturområdet er IA-bedrifter: Norsk Kulturråd, KORO, Rikskonsertene, Riksteatret, Nasjonalbiblioteket, Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek og Arkivverket.

Virksomhetene legger spesielt vekt på tett oppfølging av sykemeldte og har gjennomført flere tiltak for å redusere sykefraværet og få sykemeldte raskere tilbake i jobb der det er mulig. De fleste melder om egne handlingsplaner og tilrettelegging av arbeidsoppgaver. Bl.a. har Rikskonsertene gjennomført dialogmøter sammen med NAV og behandlende lege. Nasjonalbiblioteket har arrangert kurs i oppfølging av sykefravær, og Norsk kulturråd har gjennomført vernerunder med fysioterapeut for å kartlegge behov for fysisk tilrettelegging av arbeidsplassen. KORO og Riksteatret har avtale om bedriftshelsetjeneste.

KORO har utarbeidet en egen handlingsplan der det bl.a. er lagt spesiell vekt på tiltak for å beholde eldre medarbeidere. Riksteatret har i samarbeid med de tillitsvalgte utarbeidet en seniorpolitikk og melder om eldre arbeidstagere som er ved god helse og har lavt sykefravær.

Arkivverket får jevnlig henvendelser fra NAV, attføringsbedrifter og enkeltpersoner med nedsatt funksjonsevne som trenger arbeidspraksis for å kunne prøve ut arbeidsevnen. Både Riksarkivet og statsarkivene ønsker å bidra til rekruttering av medarbeidere med nedsatt funksjonsevne, og flere av institusjonene har gitt tilbud om arbeidstrening i 2008. Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek har flere arbeidsplasser tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne. Tre av disse er tilrettelagt for ansatte med synshemminger.

ABM-utvikling, Språkrådet og Norsk lokalhistorisk institutt har ikke inngått IA-avtale. For de tre virksomhetene begrunnes dette i hovedsak med lavt sykefravær, god praksis når det gjelder å rekruttere og beholde personer med nedsatt funksjonsevne samt at den faktiske pensjonsalderen er høy.

Film- og medieområdet

Virksomhetene på film- og medieområdet har sluttet seg til avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) og arbeider i tråd med avtalens intensjoner og målsetting.

Medietilsynet har vært IA-virksomhet siden 2006 og opprettet et eget arbeidsmiljøutvalg i 2007. HMS-rutiner og internkontroll var prioriterte oppgaver for arbeidsmiljøutvalget i 2008. Tilsynet arbeider systematisk med tilrettelegging av det fysiske arbeidsmiljøet for å forebygge skader og belastninger som kan føre til sykefravær. Medietilsynet har lavt langtidsfravær, men opplevde en markant økning av korttidsfraværet andre halvår i 2008. Virksomheten vil innføre tids- og fraværsmodulen i nytt personalsystem SAP i 2009 og vil da få bedre oversikt over ulikt fravær og årsakene til fraværet.

Sykefraværet i Norsk filminstitutt er i stor grad knyttet til langtidssykdom. Virksomheten har fra 2009 bl.a. inngått avtale om bedriftshelsetjeneste og støtte til treningsavgift som tiltak for å redusere sykefraværet.

Den norske kirke

Virksomhetene i Den norske kirke har sluttet seg til avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) og arbeider i tråd med avtalens intensjoner og målsetting. Endringene i organiseringen av prestetjenesten (prostereformen), med større muligheter for individuell tilpasning, er med på å bedre prestenes arbeidssituasjon og er en viktig faktor i arbeidet med å forebygge sykefravær. Sykefraværet blant prestene var i 2008 lavere enn gjennomsnittet for andre yrkesgrupper i staten.

Seniorpolitikk er en integrert del av personalpolitikken i alle bispedømmer. En relativt stor andel av presteskapet tilhører gruppen eldre arbeidstakere. Mer enn en tredjedel er over 56 år, og 14 pst. er passert 62 år. Flere av bispedømmene har arbeidet med å tilrettelegge tjenesten og tilpasse arbeidsoppgaver for eldre arbeidstakere innen prestetjenesten.

Oppfølging av avtalen i departementet

I Kultur- og kirkedepartementet følges IA-avtalen bl.a. opp gjennom jevnlig rapportering til Arbeidsmiljøutvalget (AMU) der ledelse og medarbeidere sammen arbeider med spørsmål knyttet til departementets sykefravær. Videre er det utformet en handlingsplan om Kultur- og kirkedepartementet som en inkluderende arbeidsplass. Denne vektlegger bl.a. tilrettelegging og forebygging samt tettere oppfølging av sykemeldte.

Beskrivelse og mål

Kultur- og kirkedepartementets miljøarbeid og virkemidler omfatter følgende felter:

• Den norske kirke

• Museene

• tilskudd til idrettsanlegg og bygninger for kultur og idrett

• estetisk kvalitet i omgivelsene

Selv om en bærekraftig utvikling i første rekke avhenger av strukturer som gjør økologisk forsvarlig atferd rasjonelt for de enkelte samfunnsaktørene, er det også nødvendig å fremme engasjement og bevissthet om miljøspørsmål i befolkningen.

Problemstillingene knyttet til miljø, rettferd og solidaritet har blitt særlig aktualisert gjennom klimadebatten og rapportene fra FNs klimapanel. Kirken har hatt et engasjement for feltet gjennom tiår, men utfordres på ny gjennom de registrerte klimaendringene og den oppmerksomhet problemkomplekset har fått. Det er viktig at kirken fortsetter det arbeidet som i dag begynner å bli godt etablert på lokalplan, samtidig som området vies oppmerksomhet på sentralt kirkelig hold.

Vern av våre kirkebygg og kirkegårder må også inkluderes i miljøperspektivet. De utgjør en viktig del av vår kulturarv, samtidig som de er i bruk som menighetskirker og lokale samlingspunkt. Flertallet av landets kirker er enten fredet eller vernet og skal forvaltes med dette for øye. Opplysningsvesenets fond eier og forvalter en betydelig eiendoms- og bygningsmasse, deriblant mange fredede og verneverdige bygninger. Flere gamle prestegårdseiendommer er beholdt i fondets eie ut fra kulturhistoriske hensyn.

Museenes gjenstandsbaserte bevarings- og formidlingsarbeid bidrar til å spre kunnskap om og opplevelse av sammenhenger og endringer i de natur- og kulturbaserte miljøer som omgir oss. Mange museer forvalter kulturminner i form av bygninger og anlegg, og flere kulturminner er organisert som museer. Over Kultur- og kirkedepartementets budsjett gis det nå driftstilskudd direkte til vel 80 museer i det nasjonale museumsnettverket. Norsk kulturråds fagutvalg for kulturvern gir tilskudd til prosjektbasert arbeid innen kulturvern.

Ved oppføring av kulturbygg er høy arkitektonisk kvalitet er et mål. For å oppnå høy arkitektonisk kvalitet må prosjektene ta hensyn til bl.a. form, funksjonalitet, bærekraftige og energiøkonomiske løsninger og byggets forhold til omgivelsene. Kultur- og kirkedepartementet gir investeringstilskudd til nasjonale kulturbygg. Midlene gis til nybygg, ombygging og modernisering. Byggeprosjektene skal dekke behovet for forsvarlig areal, økt funksjonalitet og/eller økt sikkerhet. Bygningene skal ha høy arkitektonisk kvalitet. De av byggeprosjektene som gjennomføres av Statsbygg må tilfredsstille Statsbyggs krav til miljødokumentasjon.

Fra overskuddet fra statlige spill (spillemidlene) blir det gitt tilskudd til kulturhus og andre bygg for kulturvirksomhet. Midlene forvaltes av fylkeskommunene. I retningslinjene for forvaltningen av midlene stiller departementet krav om at prosjektene som mottar tilskudd, må gis en god estetisk utforming i samsvar med bygningenes funksjon og med respekt for bygde og naturgitte omgivelser.

I forbindelse med søknad om tilskudd fra spillemidlene til anlegg for idrett og fysisk aktivitet skal det gjennomføres en idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av planer for idrettsanlegget. For større anlegg er det departementet som utfører denne godkjenningen. Ved idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av et idrettsanlegg skal estetiske og miljømessige forhold tillegges vekt i tillegg til idrettsfunksjonelle forhold. De temaer som søkeren skal redegjøre for, er miljøstyring, materialvalg, energi, avfall, transport og naturinngrep.

Rapport 2008

Kirken har lenge engasjert seg i miljøsaken. Dette arbeidet ble intensivert på Kirkemøtet i 2007, der det ble vedtatt å gjennomføre en tiårig bærekraftsreform i kirken. I 2008 ble dette vedtaket fulgt opp gjennom etableringen av det økumeniske samarbeidsprosjektet: ”Skaperverk og bærekraft: Et felles kirkelig tiår for endring i kirke og samfunn”. Den norske kirke samarbeider med Norges Kristne Råd og Kirkens Nødhjelp om dette prosjektet. Gjennom samarbeidet vil kirken arbeide for at miljøsaken preger kirken på alle plan, samt arbeide for å få til en forpliktende, rettferdig og ambisiøs internasjonal klimaavtale.

Miljøsaken er allerede sentral i mye av kirkens virksomhet. 85 menigheter er nå sertifisert som grønne menigheter, og 36 er sertifisert som miljøfyrtårn. Dette representerer en stor økning fra 2006, da det kun var tre grønne menigheter og 12 menigheter som var sertifisert som miljøfyrtårn i landet.

Miljøsaken integreres også i stadig større grad i arbeidet med diakoni og trosopplæring. Hvert år arrangeres skaperverkets dag i menighetene, og mange menigheter arbeider med miljø og rettferd i dåp og konfirmasjonsundervisning. I Ringsaker menighet får for eksempel konfirmantene mulighet til å velge å være naturkonfirmanter. Da foregår konfirmasjonsundervisningen ute, gjennom aktiviteter som pilgrimsvandring, klatring, kanopadling og fjelltur. Aktivitetene i naturen blir knyttet opp til samtaler om sentrale tema innen kristen tro, som forholdet til Gud, medmennesker og skaperverk. Et annet eksempel på lokale tiltak er folkemøtet arrangert av Førde menighet i samarbeid med sparebanken og Sunnfjord energi. Her ble forskere fra Universitet for miljø og biovitenskap invitert til å snakke om energibruk og bioenergi.

Sjømannskirken har tatt initiativ til etableringen av et eget klimafond som skal bidra til grønnere sjømannskirker, samt å øke bevisstheten om miljøspørsmål i Sjømannskirken. I 2008 øremerket de 250 000 kroner i fondet til CO₂-nøytraliserende tiltak på sjømannskirkene, som installasjon av varmepumper, etterisolering og skifte av oppvarmings- eller avkjølingskilder som kan redusere utslipp.

Kirkebyggene og kirkegårdene er en del av vår felles kulturarv og utgjør et viktig område innen kulturminnevernet. Det er kommunene og den lokale kirke som har ansvaret for å ivareta de verdiene som kirkene og kirkegårdene representerer. I de senere år er det lagt større vekt på å bedre vedlikeholdssituasjonen for kirkebyggene. Den statlige rentekompensasjonsordningen for istandsetting av kirkebygg ble etablert gjennom statsbudsjettet for 2005. Den samlede investeringsrammen under ordningen er på 2,5 mrd. kroner.

Bevaring og formidling av kulturminner har vært en sentral del av museenes virksomhet i 2008. Som eksempel kan nevnes Svalbard Museum i Longyearbyen, et natur- og kulturhistorisk museum som arbeider for å synliggjøre den tette forbindelsen mellom hav og land, natur og kultur. Museet mottok Europarådets museumspris for 2008 for sin formidling av natur- og kulturhistorie. Flere museer arbeider også med bygningsvern og kulturlandskap. Det er etablert museumsnettverk for kulturlandskap (30 museer), bygningsvern (27 museer) og håndverk (16 museer).

Departementet har i 2008 behandlet 207 søknader om idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av større idrettsanlegg hvor miljømessige forhold har blitt vurdert.

For bruk i planarbeidet for etablering av idrettsanlegg brukes det to veiledere:

• ”Miljøhensyn ved bygging og rehabilitering av idrettsbygg”

• ”Miljøriktige idrettsbygg”

Disse veilederne retter seg mot byggherrer, bl.a. kommuner og idrettslag, deres rådgivere og entreprenører som skal planlegge, prosjektere og gjennomføre bygging eller rehabilitering av idrettsbygg.

Miljø og klima var et viktig tema under idrettsanleggskonferansen som Kultur – og kirkedepartementet arrangerte i Stavanger i juni 2008. Blant temaene som ble belyst var:

• Himmel og hav – om klima i endring

• Idretten - en miljøsinke?

• Hva betyr estetikk for miljøet?

• Prosjekt Hvit Vinter

Prosjekt Hvit Vinter er skiidrettens engasjement i miljø- og klimaspørsmål. Kultur- og kirkedepartementet støtter prosjektet med kr 100 000 per år i fire år – fra og med 2008 til og med 2011.

De siste årene har interessen for arkitektur og design økt betraktelig. Det er nå behov for å tydeliggjøre fagfeltenes rolle i samfunnet: Bærekraft, universell design, mangfold, helse, nærings- og stedsutvikling er stikkord. I samsvar med Norsk Forms virksomhetsplan og tilskuddsbrev for 2008 har prosjekter innenfor fire følgende satsingsområder vært prioritert: Oppvekst og omgivelser, Helse og omgivelser, Miljø og forbruk, Design uten grenser. For perioden 2011-2015 vektlegges Design og samfunn.

Formålet innenfor satsningsområdet Miljø og forbruk var å rette oppmerksomheten på miljø og forbruk samt å synliggjøre våre fagfelt i den politiske debatten om miljø- og klimautfordringer. Nedenfor nevnes to eksempler på arbeid innen feltet:

Økodesign som strategi i bærekraftig utvikling

Formålet har vært å gjennomføre et nyskapende miljøprosjekt i Uganda, et land hvor industribedrifter ikke tar miljøhensyn. Resultatet ble en nyskapende og miljøvennlig emballasje for oljeselskapet Mogas Oil. Den nye emballasjen er volumeffektiv i transport med lavere transportkostnader og miljøbelastninger. Det ble også utviklet markedstilpassede størrelser som fører til at flere oljekanner blir samlet inn og dermed kan gjenvinnes. Hundre prosent materialutnyttelse er sikret, dvs. at alt restmateriale går tilbake i produksjonen.

Fjernsynsserie, 5 på 12

Det ble innledet et samarbeid med NRK TV med sikte på å utarbeide en fjernsynsserie, 5 på 12, om reduksjon av klimautslipp knyttet til forbruksprodukter og bygde omgivelser. En rekke idémøter resulterte i et konsept for en tv-serie for barn om hvilke produkter vi kan klare oss uten. Ideen ble imidlertid avvist av NRK Super. Norsk Form vil arbeide videre med utvikling av ideen rettet mot barn og aktiviteter i DogA.

Kunst i Offentlige rom – KORO har mål, policy og tiltak for miljøledelse. KORO innarbeidet miljøhensyn og miljøkrav i kunstprosjekter som institusjonen har ansvar for, bl.a. krav om begrensning av miljøbelastninger, reduksjon i bruk av helse- og miljøskadelige stoffer, miljøbevisst materialbruk, og krav om å motvirke tap eller skade på verneverdig kulturminner. KORO har også lagt vekt på miljøvennlig drift av egne lokaler.

Handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser

Kultur- og kirkedepartementet innførte miljøledelse som en del av det løpende lederansvaret i departementet f.o.m. 2003. Dette innebærer at ledere og medarbeidere i departementet forplikter seg til å ta miljøhensyn i sitt daglige virke, og at departementet benytter etablerte ordninger for kildesortering og returordninger for kopi- og datautstyr i regjeringskvartalet.

I Kultur- og kirkedepartementets tildelingsbrev for 2009 til underliggende virksomheter er det forutsatt at alle virksomhetene følger opp handlingsplanen og rapporterer om oppfølgingen av miljøarbeidet i årsrapporten for 2009.