Del 1
Innledende del

1 Hovedmål og prioriteringer

1.1 Mål og oppgaver i forsvarssektoren

Regjeringens forsvarspolitiske hovedmål er et forsvar som er i stand til å møte utfordringene i raskt skiftende omgivelser, og verne om Norges sikkerhet, interesser og verdier. Stortinget behandlet 19. juni 2008 den nye langtidsplanen for Forsvaret for perioden 2009–2012, jf. Innst. S. nr. 318 (2007–2008) til St.prp. nr. 48 (2007–2008) «Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier». Stortingets behandling av den nye langtidsplanen viser at det fortsatt er bred politisk enighet om hovedlinjene i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk, noe som er viktig i en tid hvor rammebetingelsene endrer seg raskt.

Forsvaret er et av statens viktigste sikkerhetspolitiske instrumenter. I en verden i endring vil mye av hovedbegrunnelsen for Forsvaret være å bidra til det grunnleggende ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet, samt å beskytte og fremme våre interesser og verdier. Norge står i dag overfor betydelige utfordringer både i våre nærområder og internasjonalt.

I våre nærområder står vi overfor økende ufordringer som følge av både vår geopolitiske plassering og våre strategiske ressursinteresser. Nordområdene er av stor militærstrategisk betydning, og utfordringer knyttet til ressursforvaltning, uavklarte jurisdiksjonsspørsmål og miljøfaktorer kan også ha betydning for sikkerhets- og forsvarspolitikken. Alle disse forholdene bidrar til å øke oppmerksomheten om nordområdene. Nordområdene er av denne grunn regjeringens viktigste strategiske satsingsområde. Dette skal reflekteres også i den videre utviklingen av Forsvaret. Forsvarets mest sentrale rolle er å bidra til å sikre norsk suverenitet, og forebygge og håndtere sikkerhetsutfordringer i våre nærområder, for derigjennom å bidra til ivaretagelse av vår sikkerhet, interesser, verdier og til regional stabilitet. Dette tilsier også vekt på nasjonale oppgaver som suverenitetshevdelse og evne til krisehåndtering, bl.a. gjennom militær tilstedeværelse.

Globaliseringsutfordringene er samtidig det klareste uttrykk for at norsk sikkerhet og internasjonal sikkerhet i dag henger meget nært sammen. Landegrenser gir ikke sikkerhet ift. nye grenseoverskridende trusler. Norge har dessuten mange interesser som vi deler med andre, inkl. å bidra aktivt til å fremme en FN-ledet verdensorden, multilateralisme, respekt for menneskerettighetene, og motvirke internasjonal terrorisme og spredning av masseødeleggelsesvåpen. Som en integrert del av det internasjonale samfunn må Norge derfor ivareta sine interesser i nært samvirke med andre. Signifikante norske bidrag til arbeidet for internasjonal fred og sikkerhet er ikke bare et supplement til vår nasjonale sikkerhet, men en forutsetning for å kunne ivareta denne. Ivaretagelsen av våre samlede interesser og verdier skjer følgelig i dag gjennom Forsvarets aktive deltagelse både hjemme og ute i fredsoperasjoner i samarbeid med allierte og partnere.

Utfordringene sett under ett krever at Forsvaret må være i stand til å løse et bredt spekter av oppgaver både hjemme og ute. Forsvaret skal, innenfor sitt ansvarsområde, og i samarbeid med andre nasjonale myndigheter, bidra til å oppfylle følgende forsvarspolitiske målsettinger:

• alene og sammen med allierte sikre norsk suverenitet, norske rettigheter, interesser og verdier, samt bevare norsk handlefrihet mot militært og annet press,

• gjennom deltagelse i flernasjonale fredsoperasjoner forankret i et klart og utvetydig folkerettslig grunnlag og internasjonalt forsvarssamarbeid, bidra til fred, stabilitet, håndhevelse av internasjonal rett og respekt for menneskerettighetene, samt forebygge bruk av makt fra stater og ikke-statlige aktører mot norsk og internasjonal sikkerhet,

• sammen med allierte bidra til kollektivt forsvar av Norge og andre allierte iht. våre allianseforpliktelser, og til å møte ulike typer anslag og angrep for å sikre norsk og kollektiv sikkerhet,

• bidra til å ivareta norsk samfunnssikkerhet, redde liv og begrense konsekvenser av ulykker, katastrofer, anslag og angrep fra statlige og ikke-statlige aktører.

Langtidsplanen beskriver videreutviklingen og oppbyggingen av Forsvaret for å oppfylle disse forsvarspolitiske målsettingene. Forsvaret skal være et moderne, fleksibelt og alliansetilpasset sikkerhetspolitisk virkemiddel. Den operative strukturen skal utvikles og styrkes med vekt på å kunne bidra til å håndtere utfordringene i nordområdene. Det skal videre være en god balanse mellom reaksjonsevne og utholdenhet slik at Forsvaret er best mulig i stand til å håndtere oppgavene hjemme, samtidig som Forsvaret er engasjert i operasjoner i utlandet. Forsvarets virksomhet skal fortsatt baseres på et nært samarbeid med sivile myndigheter og på verneplikten som et fundament for Forsvaret. Det grunnleggende i langtidsplanen er økt operativ evne og en balanse mellom oppgaver, struktur og ressurstilgang. Arbeidet med å videreføre langtidsplanen vil fortsatt ha høyeste prioritet. Planen legger opp til et betydelig økonomisk løft for Forsvaret i perioden.

Forsvarets oppgaver er innrettet for å kunne håndtere utfordringer i våre nærområder – norsk territorium og tilstøtende områder, og da spesielt i nord – til sjøs, på land og i luften. Evnen til overvåking og etterretning, suverenitetshevdelse og episode- og krisehåndtering er grunnleggende og bestemmende for utformingen av forsvarsstrukturen. Nordområdene er det viktigste satsingsområdet, og Forsvarets tilstedeværelse og evne til suverenitetshevdelse i nord vil derfor bli prioritert. Samtidig er evnen til å bidra til kollektivt forsvar hjemme og ute, og deltagelse i fredsstøttende operasjoner, av stor betydning og følgelig også bestemmende for dimensjoneringen og utformingen av forsvarsstrukturen. Regjeringen legger opp til et aktivt internasjonalt engasjement og prioriterer FN-ledede operasjoner. Summen av de dimensjonerende oppgavene forutsetter et forsvar med tilstrekkelig kvalitet, hvor bl.a. et godt øvings- og treningsnivå, evne til å samvirke med allierte, god reaksjonsevne, utholdenhet, egenbeskyttelse, strategisk mobilitet og deployerbarhet er avgjørende.

Regjeringen vil opprettholde et forsvar som er forankret i samfunnet, som et grunnlag for å bevare forsvarsviljen og dermed forsvarsevnen.

Personell og kompetanse skal vies stor oppmerksomhet de kommende år. Forsvaret skal være en attraktiv og trygg arbeidsplass også i fremtiden. Gjennom personellpolitikken skal grunnlaget legges for å rekruttere, beholde og videreutvikle både militære og sivile medarbeidere med høy motivasjon og riktig kompetanse tilpasset Forsvarets behov og oppgaver. Regjeringen vil i 2010 således legge stor vekt på å videreføre arbeidet med tiltak som kan bidra til å ivareta og videreutvikle personellet, også slik at andelen kvinner i Forsvaret kan øke. Videre skal personell og deres familier gis nødvendig oppfølging før, under og etter tjeneste i utlandet.

1.2 Den videre utvikling av Forsvaret 2009–2012

Hovedprioriteringer i perioden

2010 er det andre året i langtidsplanen 2009–2012. Regjeringen vil i 2010 fortsette arbeidet med å gjennomføre de tiltak Stortinget har sluttet seg til, jf. Innst. S. nr. 318 (2007–2008) til St.prp. nr. 48 (2007–2008).

Følgende hovedprioriteringer gjelder i oppfølgingen av langtidsplanen for forsvarssektoren for inneværende periode:

• styrke aktivitet og tilstedeværelse i nordområdene som det viktigste strategiske satsingsområdet. Målsettingen er først og fremst å ivareta norsk suverenitet, forebygge konflikter og sikre stabilitet,

• bidra til internasjonal fred og stabilitet, basert på en FN-ledet verdensorden, gjennom aktive bidrag til samarbeid og operasjoner i regi av FN, NATO og EU,

• innenfor rammen av det moderniserte totalforsvarskonseptet, ha evne til aktivt og nært samvirke med sivil sektor og generelt kunne bidra til samfunnssikkerheten,

• videreutvikle og forbedre verneplikten som et fundament for Forsvarets virksomhet og utvikling,

• videreutvikle personalpolitikk og ledelse, i tråd med utviklingen i samfunnet, slik at det legges til rette for at sektoren kan løse sine oppgaver og videreutvikles, samtidig som medarbeiderne ivaretas på en god måte.

Økonomiske rammer og forutsetninger

De økonomiske rammene skissert i langtidsplanen for perioden 2009–2012 innebærer en betydelig satsing på forsvarssektoren. Det legges opp til en gradvis opptrapping av forsvarsrammen fra 2008–nivået på 31,54 mrd. kroner til et nivå som ligger 800 mill. 2008-kroner høyere.

Saldert budsjett 2009 ga en økning i bevilgningen til forsvarssektoren. Budsjettet ble styrket med 620 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2008. Av disse var 400 mill. kroner direkte rettet mot satsinger i langtidsplanen. Dessuten ble budsjettet til operasjoner i utlandet betydelig styrket sammenlignet med saldert budsjett 2008, bl.a. for å kunne opprettholde et høyt nivå på de norske bidragene til operasjonen i Afghanistan. I tillegg ble forsvarsbudsjettet for 2009 ytterligere styrket ifm. behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for å muliggjøre Norges deltagelse i FN-operasjonen i Tsjad og i EUs maritime operasjon utenfor Somalia.

En grunnleggende forutsetning for den videre omstillingen av forsvarssektoren vil fortsatt være å omdisponere midler fra lavere til høyere prioritert virksomhet. Sammen med den bevilgningsmessige økningen vil dette bidra til å opprettholde et nødvendig drifts- og investeringsnivå, og å gjenskape nødvendig balanse mellom struktur, aktivitet og ressurser. Ressursene skal gå til trening og øving, samt strukturell fornyelse innenfor andre deler av den operative strukturen. I tillegg er det nødvendig å investere i infrastruktur for å sikre den videre omstillingen av Forsvaret.

De interne ressursfrigjøringstiltakene omfatter bl.a.:

• avvikling av baser og annen infrastruktur iht. forutsetningene i langtidsplanen. Om lag 375 mill. kroner vil bli frigjort når tiltakene fullt ut er implementert, hvorav om lag 275 mill. kroner forventes frigjort ved utgangen av 2012. Isolert til base- og støttevirksomheten vil dette tiltaket innebære at om lag 300 årsverk frigjøres og i overkant av 185 000 kvm bygningsareal avhendes,

• effektivisering av interne prosesser i forsvarssektoren tilsvarende et krav på minimum 0,5 pst. årlig. Det er et mål om varig å frigjøre 150 mill. kroner hvert år i perioden 2009–2012, totalt 600 mill. kroner i 2012. Den enkelte etatsleder er gitt ansvar for og myndighet til å initiere og gjennomføre effektiviseringen.

I tillegg baserer langtidsplanen seg på et årlig materiellinvesteringsnivå som ligger 1,6 mrd. kroner lavere enn det som var lagt til grunn i forrige planperiode. Det reduserte materiellinvesteringsnivået følger dels av de endringer som Stortinget har vedtatt for den operative strukturen og ambisjonsnivået knyttet til konkrete deler av strukturen, og dels en bevisst prioritering der det ikke planlegges med å ha høyest teknologisk nivå på alle områder.

Bemanningen i Forsvaret er planlagt å øke noe for å sikre en bedre personellmessig dekning innenfor utvalgte områder og dessuten tilstrekkelig utholdenhet ifm. deltagelse i operasjoner i utlandet. Samlet sett legges det opp til at antall årsverk i Forsvaret økes til omlag 16 900 innen utgangen av 2012. Det er planlagt en ytterligere oppbygging etter 2012 med ca. 500 årsverk til om lag 17 400 årsverk når full effekt av base- og interneffektiviseringstiltakene er oppnådd. Den største økningen vil skje innenfor personellkategorien avdelingsbefal.

Langtidsplanen legger opp til en fortsatt betydelig og omfattende utskifting og modernisering av Forsvarets materiell. Samlet legges det opp til at ca. 31 mrd. kroner investeres i materiell i langtidsperioden, noe som utgjør om lag 24 pst. av forutsatt forsvarsramme.

Organisatoriske endringer som skal gjennomføres i planperioden samt et fortsatt betydelig behov for fornyelse av eiendom, bygg og anlegg (EBA) i forsvarssektoren, medfører at årlig avsetning til EBA-investeringer planlegges økt fra ca. 1,5 mrd. kroner til 1,65 mrd. kroner – med en total ramme på 6,4 mrd. kroner, ila. planperioden.

Status i det første gjennomføringsåret

For 2009 har regjeringen fortsatt styrkingen av tilstedeværelsen i nord. Dette gjaldt først og fremst Sjøforsvaret og Kystvakten, men også Hæren og Luftforsvaret. Gjennomføringen av øvelse Cold Response 2009 har medført økt nasjonal og alliert tilstedeværelse, og operativ aktivitet i nordområdene. Videre har det i 2009 vært et betydelig høyere antall flyvninger med maritime patruljefly, samt en markert økning i Marinens tilstedeværelse i nordområdene. Antall fartøyer i Kystvakten er midlertidig lavere i 2009 som følge av innføringen av en modernisert fartøystruktur med flere nye fartøyer. Når nye helikoptre er på plass vil Forsvaret være i stand til å overvåke større havområder enn tidligere. Kystvaktens kapasitet vil totalt sett forbedres som følge av moderniseringen, kompetanseoppbygging innenfor myndighetsutøvelse og samarbeid mellom etatene.

Regjeringen viderefører i 2010 det høye nivået på den militære deltagelsen i Afghanistan. Regjeringen ønsker å øke Norges militære bidrag til FN-operasjoner, og først og fremst prioritere operasjoner i Afrika. Våren 2009 ble det derfor etablert et norsk bidrag til FN-operasjonen i Tsjad med et feltsykehus (Norwegian Deployable Hospital – NDH) og et brønnborelag. Norge etablerte i august 2009 også et bidrag – en Fridtjof Nansen-klasse fregatt – for deltagelse i EUs maritime operasjon (Atalanta) utenfor Somalia i seks måneder.

Utviklingen av Hæren fortsetter med spesiell vekt på tiltak for å opprettholde nyrekruttering på dagens nivå. Videre er styrkingen av utvalgte felleskapasiteter innenfor sanitet, vannrens, samband og informasjons- og kommunikasjonsteknologi startet for å bedre evnen til relevant operativ og forsyningsmessig støtte til enheter i operasjoner.

Forsvarets operative hovedkvarter ble etablert i Bodø 1. august 2009. Innenfor feltet informasjonsinfrastruktur vil det pågå organisatoriske endringer som vil være gjennomført senest innen utgangen av 2009. Sommeren 2009 ble generalinspektørene og deres stabsfunksjoner etablert utenfor Forsvarsstaben. Generalinspektørene for Hæren, Sjøforsvaret og Heimevernet ble permanent etablert hhv. på Bardufoss, i Bergen og i Oslo. Generalinspektøren for Luftforsvaret ble midlertidig etablert på Rygge i påvente av endelig valg av fremtidig kampflybase.

I 2009 har utviklingen innenfor kompetanse- og personellstrukturen blitt bedret. Tilrettelegging for å øke kvinneandelen i Forsvaret foregår gjennom bl.a. arbeidet med å innføre pliktig sesjon for kvinner. Personellpolitikken legger videre vekt på økt mangfold, styrking av veteranenes rettigheter, samt arbeidet med å sikre en bedre oppfølging av den enkelte ansatte og deres familie. Regjeringen følger opp handlingsplanen for holdninger, etikk og ledelse, og arbeider med å legge til rette for en god og forsvarlig økonomistyring og forvaltning.

I 2009 arbeides det videre for å få til en mer effektiv logistikkunderstøttelse i Forsvaret med klarere styrings- og ansvarslinjer og etablering av en mindre og enklere logistikkorganisasjon. Dette vil bl.a. innebære at sjef Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) kan konsentrere seg om sine kjerneoppgaver med vekt på materiellforvaltning.

I 2009 har driftsstabilisering av Felles integrert forvaltningssystem, Økonomiprosjektet (FIF 2.0), blitt vektlagt. Dette anses som kritisk viktig, spesielt for å sikre fremtidig forsyningssikkerhet på reservedeler og dermed også økt materielltilgjengelighet. Et driftsstabilt FIF 2.0 er viktig for å opprettholde materielltilgjengelighet for styrkeproduksjon, slik at man unngår lavt kompetansenivå i deler av styrkestrukturen over tid. Dette arbeidet er også prioritert i 2010.

Utfordringer i det videre arbeidet med langtidsplanen 2009–2012

Arbeidet med å videreutvikle Forsvaret er krevende. Flere forhold er avgjørende for å realisere den vedtatte langtidsplanen. Sentralt i denne sammenheng er bl.a. evnen til interneffektivisering parallelt med gjennomføring av struktur- og basetiltakene. Videre har Forsvaret de første årene i planperioden kostnader bl.a. knyttet til de base- og organisasjonsgrep som det er lagt opp til i langtidsplanen.

Målene i langtidsplanen ligger fast og er styrende for den videre utviklingen av forsvarssektoren. Slik langtidsplanen redegjør for, er det utfordringer knyttet til gjennomføring av planlagt operativ aktivitet, samtidig som investeringene i strukturen skal følges opp. I tillegg legger det høye operative nivået og arbeidet med å møte krav til kvalitet og sikkerhet press på Forsvarets evne til å gjennomføre omstillingstiltak og interneffektivisering. Det vil derfor ta tid før Forsvaret kan ta ut de planlagte effektene av disse tiltakene, og dette bidrar til å gjøre årene 2009 og 2010 utfordrende mht. aktivitetsnivå.

For å realisere oppbyggingen som ligger i langtidsplanen kreves det derfor klare prioriteringer og en målrettet innsats. Etablering og opprettholdelse av en balanse mellom budsjett og virksomhet står sentralt. I denne sammenheng er målrettet ledelse og styring viktig, spesielt for å sørge for at et bærekraftig driftsnivå legges til grunn og bærekraftige organisatoriske løsninger etableres.

Implementeringen av den vedtatte langtidsplanen vil pågå i flere år fremover. Evt. avvik av vesentlig karakter knyttet til enkelttiltak og planen som helhet, samt hensynet til den mer langsiktige ivaretagelsen av de vedtatte forsvarspolitiske målsettingene, vil bli håndtert i tråd med den videreutviklede langtidsplanleggingsmodellen som regjeringen redegjorde for i St.prp. nr. 48 (2007–2008).

1.3 Økonomiske rammer for 2010

Regjeringens budsjettforslag for 2010 legger opp til et forsvarsbudsjett med en utgiftsramme på 34 930,9 mill. kroner og en inntektsramme på 1 225,6 mill. kroner.

1.4 Hovedprioriteringer i 2010

Regjeringens forslag til forsvarsbudsjett for 2010 følger opp forutsetningene i den vedtatte langtidsplanen for Forsvaret for perioden 2009–2012, jf. Innst. S. nr. 318 (2007–2008) til St.prp. nr. 48 (2007–2008). Regjeringen foreslår å styrke den samlede ressursrammen til Forsvaret i 2010 med 1 472,6 mill. kroner. Dette innebærer en reell økning med 395,2 mill. kroner (1,18 pst.) sammenlignet med saldert budsjett 2009. Av disse vil 100 mill. kroner være direkte rettet mot den budsjettmessige opptrappingen i vedtatt langtidsplan. Allerede ila. de to første årene av langtidsperioden foreslår således regjeringen å tilføre 500 mill. kroner av bevilgningsøkningen på 800 mill. 2008-kroner som forutsatt i langtidsplanen. Dessuten foreslås det å styrke budsjettet til operasjoner i utlandet med 220 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2009, bl.a. for å opprettholde et høyt nivå på de norske bidragene til operasjoner i Afghanistan og gjennomføre bidraget til FN-operasjonen i Tsjad. Videre foreslås det å øke forsvarsbudsjettet med 50 mill. kroner for å dekke utgifter til en ny særskilt kompensasjonsordning til forsvarspersonell som har pådratt seg psykiske belastningsskader etter internasjonale operasjoner. Budsjettforslaget legger for øvrig opp til å fortsette arbeidet med å frigjøre ressurser gjennom nedleggelser og sammenslåinger av baser og effektiviseringstiltak iht. langtidsplanen, og reduserte utgifter til personell som ble innvilget sluttpakke under omstillingen i perioden 2002–2005. Målet i 2010 er å frigjøre ca. 290 mill. kroner. Planlagt intern ressursfrigjøring vil, sammen med den forutsatte bevilgningsmessige økningen i vedtatt langtidsplan, bidra til å sikre et nødvendig driftsutgiftsnivå, herunder ressurser til trening og øving, strukturell fornyelse av operativ struktur og nødvendige infrastrukturinvesteringer.

Driftsbudsjettet

Regjeringens forslag innebærer et samlet driftsbudsjett på 25 214,3 mill. kroner i forsvarssektoren og er en økning på 1 304 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2009. Dette utgjør en reell styrking på 455 mill. kroner (1,9 pst.), hvorav den vesentligste delen av økningen målrettes mot implementering og gjennomføring av den vedtatte langtidsplanen, bl.a. ved å styrke ressursgrunnlaget for operativ aktivitet og styrkeproduksjon.

For 2010 vil regjeringen særlig vektlegge følgende forhold:

• norsk militær tilstedeværelse i nord. Dette er et sentralt sikkerhetspolitisk virkemiddel som skal bidra til å opprettholde stabilitet og forebygge ulike krisesituasjoner, og er en del av regjeringens nordområdesatsing. Suverenitetshevdelse og overvåking skal fortsatt være blant Forsvarets høyest prioriterte oppgaver. Evnen til myndighetsutøvelse til havs skal bedres ved innfasing av nye fartøyer og materiell. Videre vil aktivitet i Hæren og Luftforsvaret i nord bli prioritert og grensekontroll mot Russland vil bli opprettholdt. Utvikling av Forsvarets operative hovedkvarter utenfor Bodø fortsetter,

• videreføre på et høyt nivå norske bidrag til internasjonal fred og stabilitet, basert på en FN-ledet verdensorden. Dette gjøres gjennom aktive bidrag til samarbeid og operasjoner i regi av FN, NATO og EU. Norges bidrag til operasjoner i utlandet skal i størst mulig grad søkes gjennomført gjennom operativt samarbeid med andre lands styrkebidrag. Slikt samarbeid vil bidra til å redusere kostnader samtidig som evnen til å stille bidrag økes,

• prioritere utviklingen av Hæren og felleskapasiteter med spesiell vekt på å videreføre kompetansen som er bygget opp ila. 2009 innenfor kritiske områder som er nødvendige i operasjoner hjemme og ute. Videre vil trening av Heimevernet øke, herunder trening og øving av deler av forsterknings- og oppfølgingsstyrken,

• som en vesentlig del av evnen til forsvar av eget territorium, legge til rette for allierte øvelser og trening i Norge, samt sikre mottak av allierte styrker. Ved alliert forsvar på eller utenfor norsk territorium, vil de norske styrkene inngå i en større NATO-styrke. Norsk militær aktivitet og tilstedeværelse er også et premiss for at allierte styrker kan øve i nordområdene, for derved å hurtig kunne settes inn ved en gitt krisesituasjon. Militær tilstedeværelse i nordområdene, som operativ leveranse, skal derfor fortsatt gis høy prioritet og gjennomføring av en større felleoperativ øvelse i Nord-Norge med alliert deltagelse vil ha prioritet også i 2010,

• i tråd med Innst. S. nr. 295 (2008–2009) til St.meld. nr. 33 (2008–2009) «Kultur å forsvare. Om kulturvirksomheten i Forsvaret frem mot 2020», legge opp til å synliggjøre og videreutvikle kulturvirksomheten i Forsvaret,

• prioritere arbeidet med å fortsette styrkingen av personellpolitikken og videreutviklingen av Forsvarets øverste ledelse. Tilrettelegging for økt kvinneandel og mangfold i Forsvaret, følge opp veteranenes rettigheter og sikre en bedre oppfølging av den enkelte ansatte og deres familie er priorterte innsatsområder. Handlingsplanen for holdninger, etikk og ledelse videreutvikles og følges opp i 2010,

• videreføre arbeidet med å ytterligere styrke økonomistyringen og forvaltningen. I 2010 vil arbeidet med å driftsstabilisere Felles integrert forvaltningssystem (FIF 2.0) bli prioritert,

• det skal legges til rette for en mer effektiv logistikkunderstøttelse i Forsvaret med klarere styrings- og ansvarslinjer, og arbeidet med dette fortsetter i 2010,

• gjennomføre vedtatte basetiltak og forutsatt interneffektivisering, samt andre tiltak som bidrar til intern ressursfrigjøring i sektoren.

Norske styrker i utlandet

Det legges opp til at Forsvaret viderefører omfattende bidrag til operasjoner i utlandet. Afghanistan vil fortsatt være Norges hovedinnsatsområde. Hovedfokuset blir å styrke afghanernes egen evne til å ivareta stabilitet og sikkerhet. Norsk innsats vil konsentreres rundt Provincial Reconstruction Team (PRT), Police Mentoring Team (PMT) og Operational Mentoring and Liaison Team (OMLT) i Faryab-provinsen i Nord-Afghanistan. Videre vil Norge bidra med 20 mill. US dollar til NATOs støttefond for den afghanske hæren (ANA Trust Fund).

Regjeringen har hatt som ambisjon å øke norsk deltagelse i FN-operasjoner, med særlig vekt på Afrika. Dette realiseres nå ved at Norge viderefører bidraget med et feltsykehus og et brønnborelag til den FN-ledede operasjonen United Nations Mission in the Central African Republic and Chad (MINURCAT) i Tsjad frem til mai 2010. Ambisjonen om et felles nordisk styrkebidrag til en FN-ledet operasjon, iht. de nordiske forsvarsministrenes beslutning i mai 2008, ligger fast, og arbeidet med å realisere dette fortsetter.

Det vises til del II, kapittel 1792 Norske styrker i utlandet for nærmere omtale av regjeringens forslag til økt prioritering av og bidrag til operasjoner i utlandet.

Hæren

I tråd med målsettingen om å styrke Forsvarets operative evne, er Hæren betydelig styrket de senere årene. Regjeringens forslag for 2010 innebærer en videreføring av det nivået som er nådd etter fortsatt oppbygging også i 2009, samt en fortsatt innfasing av pansrede kjøretøyer. I Hæren vil evne til å stille med styrker nasjonalt og til operasjoner i utlandet bli prioritert. Først og fremst gjelder det operasjoner i Norge og leveranser til NATOs International Assistance Security Force (ISAF)-operasjon i Afghanistan, men også stabsoffiserer til andre bidrag i utlandet. Bl.a. vil budsjettmidler bli prioritert til å sikre lengre trenings- og utdanningstid forut for deployering i utlandet og derved øke tilgangen til godt trente styrker tilgjengelig for innsats nasjonalt og internasjonalt. Hæren vil i 2010 forberede deltagelse i NATO Response Force første halvår 2011.

Nasjonale oppdrag som grensevakt og vakthold av kongehus vil bli videreført på 2009-nivå. En robust og bærekraftig brigadekommando vil bli etablert som høyeste taktiske kommandonivå i Hæren. Flytting av jegerkompaniet til Setermoen vil bli fullført i 2010. Klargjøring av bidrag til en nordisk EU-innsatsstyrke (Nordic Battle Group) i 2011 vil bli gjennomført med allerede eksisterende styrkestrukturer. Forsvarets spesialkommando/Hærens jegerkommando videreutvikles. Det vises til del II, kapittel 1731 Hæren for nærmere omtale av regjeringens bevilgningsforslag for Hæren.

Sjøforsvaret

Sjøforsvarets budsjett styrkes ytterligere i 2010 for å dekke utgifter som følger av innfasing og driftsetting av den nye fartøystrukturen. Innfasing av Fridtjof Nansen-klasse fregatter og Skjold-klasse missiltorpedobåter vil gi et svært moderne og styrket sjøforsvar. Aktivitet innenfor MTB-våpenet vil bli økt i 2010 med prioritet til nordområdene. I tillegg forbereder Sjøforsvaret mottak av nye NH-90 helikoptre. Norge bidrar med en fregatt til EUs maritime operasjon Atalanta. Dette bidraget planlegges avsluttet tidlig i 2010. Operasjonen har som oppgave å beskytte sivil skipstrafikk og humanitære forsyninger til Somalia mot piratvirksomhet. Det vises til del II, kapittel 1732 Sjøforsvaret for nærmere omtale av regjeringens bevilgningsforslag for Sjøforsvaret.

Luftforsvaret

I Luftforsvaret vil innfasing og aktivitet knyttet til nye transportfly (C-130J) bli prioritert og flytimeproduksjonen for dette systemet økes i 2010. De to siste av fire transportfly er planlagt innfaset i 2010 og Luftforsvaret vil derved få økt transportflykapasitet. Regjeringen har lagt opp til å forlenge helikopterbidraget i Afghanistan (Norwegian Aeromedical Detachment – NAD) med ett år frem til oktober 2010 for å opprettholde sikkerheten til norske styrker i Afghanistan. Luftforsvaret vil i 2010 utvide testprogrammet med NH-90 maritime helikoptre. For kampfly og øvrige systemer vil det bli en videreføring av flytimeproduksjonen sammenlignet med 2009-nivået. Det vises til del II, kapittel 1733 Luftforsvaret for nærmere omtale av regjeringens bevilgningsforslag for Luftforsvaret.

Heimevernet

Kvalitetsreformen i Heimevernet vil bli videreført med vekt på rask reaksjon med godt trente og godt utstyrte styrker med totalt 45 000 personell. Innsatsstyrken vil, slik som i 2009, bli prioritert. I 2010 vil det, som forutsatt i langtidsplanen, også bli lagt til rette for å trene deler av forsterknings- og oppfølgingsstyrken. Det vises til del II, kapittel 1734 Heimevernet for nærmere omtale av regjeringens bevilgningsforslag for Heimevernet.

Kystvakten

Som et ledd i nordområdesatsingen og suverenitetshevdelse, er bevilgningene til Kystvakten økt i de senere år. I 2010 styrkes Kystvaktens budsjett ytterligere for å ivareta driften av nye fartøyer. Fartøystrukturen er under modernisering, og ila. 2010 vil Kystvakten motta nok et nytt fartøy i Barentshav-klassen, og dermed seile 14 fartøyer mot 13 ved inngangen til 2010. Kystvaktens kapasitet forbedres som følge av moderniseringen. Ivaretagelsen av Kystvaktens oppgaver må også ses i sammenheng med Forsvarets øvrige kapasiteter som overvåking og etterretning, maritim luftovervåking og andre fartøyer. Det vises til del II, kapittel 1790 Kystvakten for nærmere omtale av regjeringens bevilgningsforslag for Kystvakten.

Felleskapasiteter

Støtte til operative leveranser vil bli prioritert i 2010. De operative bidragene i operasjoner i utlandet vil være understøttet i form av kommando-, kontroll- og informasjonssystemer, sanitet og logistikk.

Forsvarets sanitet vil i 2010 levere sanitetskapasiteter til operasjoner i utlandet (Tsjad, Afghanistan og Afrikas horn). Det arbeides videre med strategier for å sikre rekruttering av medisinsk fagpersonell i samarbeid med sivil sektor og andre land. Samarbeidet innenfor militærmedisin mellom Norge, Serbia og Makedonia vil bli videreført. Nasjonal militærmedisinsk poliklinikk vil i 2010 fortsatt bygge opp psykiatrikapasiteten for å følge opp veteraner fra tjeneste i operasjoner i utlandet i det første året etter hjemkomsten. Det vises til del II, kapittel 1720 Felles ledelse og kommandoapparat for nærmere omtale av regjeringens bevilgningsforslag for Forsvarets sanitet.

Innenfor Forsvarets informasjonsinfrastruktur (INI) legges det opp til en styrking av utviklingen av nettverksbaserte systemer og viktig informasjonsinfrastruktur. I 2010 styrkes Felles integrert forvaltningssystem (FIF 2.0) for å videreføre driftsstabiliseringen av dette. Bevilgningen til nasjonal strategisk enhet for å støtte deployering av norske styrker nasjonalt og internasjonalt (KKIS-enhet) vil bli styrket i 2010 for å kunne videreføre nivået etter oppbyggingen som har funnet sted ila. 2009. Den økte bemanningen bedrer evnen til å ivareta deployering, etablering, drift, overvåking og beskyttelse av IKT-løsninger for norske avdelinger, spesielt ved operasjoner i utlandet. Det vises til del II, kapittel 1720 Felles ledelse og kommandoapparat for nærmere omtale av regjeringens bevilgningsforslag for INI.

For Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) foreslås i 2010 et styrket budsjett for å sikre understøttelse av operasjoner i utlandet, videreutvikle de regionale tjenester og funksjoner, samt dekke kostnader ifm. innføring av nytt forvaltningssystem. Det vises til del II, kapittel 1740 Forsvarets logistikkorganisasjon for nærmere omtale av regjeringens bevilgningsforslag for FLO.

FLO vil gjennomgå en omstrukturering for å redusere oppgavespekteret. Som informert om i St.prp. nr. 48 (2007–2008), jf. Innst. S. nr. 318 (2007–2008) og St.prp. nr. 1 (2008–2009), ble det i 2008 foretatt en helhetlig gjennomgang av Forsvarets logistikkvirksomhets fremtidige innretning. Arbeidet ble gjennomført i to faser. Den første fasen, som omfattet de fleste organisasjonsendringene knyttet til FLO, herunder materiellforvaltningen, forsyninger, IKT driftstjenester, basedrift og Forsvarets materielltilsyn, ble redegjort for i St.prp. nr. 1 (2008–2009). Som omtalt i forsvarsbudsjettet for 2009 omhandlet den andre fasen i hovedsak base- og garnisonsvedlikeholdet i Hæren og Luftforsvaret. Første til tredje linjes vedlikehold (bruker- og avdelingsvedlikeholdet) som understøtter Hæren og Luftforsvaret vil bli overført til respektive forsvarsgrener. Vedlikehold som ikke naturlig faller inn under disse forsvarsgrenene, vil bli overført til største bruker. Oppsetningsansvaret for logistikkbasene overføres til Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret, som følge av at den vesentlige del av styrkebrønnen for ressursene overføres til forsvarsgrenene. Forsvarets tunge verksteder har ikke vært omfattet av arbeidet og vil forbli i FLO.

Forsvaret vil gjennomføre de ulike omstillingstiltakene som følger av den endrede innretningen av logistikkvirksomheten, i en prosess med flere steg. Første steg er en organisatorisk omstrukturering med fokus på å kraftsamle FLOs ressurser mot anskaffelse og styring av Forsvarets materiell og forsyninger. I tillegg gjennomføres de øvrige organisatoriske endringene som følge av den endrede innretningen. Det er lagt opp til at den konkrete utformingen av fremtidig organisering skjer i samarbeid med de ansattes organisasjoner ila. høsten 2009, i samsvar med lov- og avtaleverk. Ny organisasjonsstruktur planlegges etablert i 2010. Deretter vil det bli gjennomført internrettede omstillingstiltak for å tilpasse og harmonisere funksjoner til de nye organisatoriske innretningene i forsvarsgrenene, og i øvrige berørte enheter. Innenfor FLOs verkstedorganisasjon vil arbeidet med ytterligere å redusere innleie av arbeidskraft til fordel for fast tilsatte fortsette.

De personellmessige konsekvensene av omstillingen er relativt små, da omstillingen i hovedsak innebærer en annen organisatorisk tilknytning innenfor Forsvaret for de som berøres av endringene. Økonomisk vil omstillingen føre til et behov for overføringer av ressurser mellom de enkelte kapitlene. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til budsjettmessige justeringer når den nye innretningen av logistikkvirksomheten er fremforhandlet og organisasjonsstrukturen etablert.

Samlet vil endringene tilknyttet Forsvarets logistikkvirksomhet rendyrke fremtidens FLO mot oppgavene knyttet til materiellinvestering, systemstyring og fagmyndighetsansvar, mens forsvarsgrenene vil få et mer helhetlig ansvar for styrkeproduksjon og operative leveranser.

Øving og trening

Opprettholdelsen av en nasjonal kompetanse i ledelse og planlegging av fellesoperative og multinasjonale operasjoner er avgjørende for Forsvarets evne til å gjennomføre effektive operasjoner. I 2010 vil Forsvaret derfor legge særlig vekt på øving av Forsvarets operative ledelse/operative hovedkvarter, planlegging og gjennomføring av fellesoperativ øving i multinasjonal kontekst, samt øving og samtrening med sivile myndigheter. Trening og øving for deltagelse i besluttede og pågående operasjoner vil bli gitt høyeste prioritet, herunder lengre trenings- og utdanningstid forut for deployering i utlandet og derved bedre muligheter for godt trente styrker tilgjengelig for innsats nasjonalt og internasjonalt.

Øvelser og annen relevant militær tilstedeværelse i Nord-Norge, sammen med utenlandsk militært nærvær, skal være med å understøtte nasjonal satsing på nordområdene. Vinterøvelsen Cold Response, som gjennomføres i Nord-Norge med deltagelse av nasjonale, allierte og partnerlands avdelinger, anses å være av særlig betydning. Samtidig er norsk deltagelse på øvelser i utlandet viktig for å sikre flernasjonale og profesjonelle øvingsrammer for norske styrker.

Følgende virksomhet og fellesoperative øvelser vil bli prioritert i 2010:

• Cold Response: Planlegging og gjennomføring av fellesoperative operasjoner, herunder øving av nasjonalt og alliert samvirke,

• Gemini: Samarbeid med sivile institusjoner om kontraterroroperasjoner,

• Gram: Øve Forsvarets operative ledelse i nasjonal krise- og episodehåndtering.

Konseptutvikling og eksperimentering (Concept Development & Experimentation – CD&E) er et viktig verktøy for utviklingsaktiviteten i NATO og Forsvaret. CD&E vil, der det er naturlig, bli innarbeidet som en del av øvings- og treningsvirksomheten.

Dedikert nasjonal vertslandsstøtte til utenlandsk trening og øving skal være med på å legge forholdene best mulig til rette for slik virksomhet. Dette inkluderer trening og øving av innmeldte kapasiteter til NATO, samt drift av kompetansesentret for vinteroperasjoner Centre of Excellence – Cold Weather Operations. Alliert treningssenter har siden 2009 vært samlet i et nytt konsolidert treningssenter med hovedsete og infrastruktur på Porsangmoen, og en underavdeling med infrastruktur i Åsegarden, samt dedikert infrastruktur på Evenes. Dette innebærer at hovedtyngden av landbasert alliert trening nå er samlet i Nord-Norge.

Operativ ledelse

Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) skal være fullt operativt på Reitan ila. 2010. Krisehåndtering vil bli ivaretatt som tidligere, også i overgangsfasen i 2010 før FOH er fullt ut operativt. Det vises til del II, kapittel 1720 Felles ledelse og kommandoapparat for nærmere omtale av regjeringens bevilgningsforslag for FOH.

Redningshelikoptertjenesten

Forsvarets andel av budsjettet for Redningshelikoptertjenesten vil bli videreført på 2009-nivået. Faglig og budsjettmessig ansvar for tjenesten tilligger Justis- og politidepartementet, som dekker 90 pst. av de budsjetterte kostnader til operativ og teknisk drift, og setter krav til beredskap og tilgjengelighet. Justis- og politidepartementet fastlegger, sammen med Helse- og omsorgsdepartementet, bruken av 330 skvadron til luftambulansetjenester. Tilstedevakt på redningshelikopterbasene Banak, Bodø, Ørland, Sola og Rygge, samt ved detasjementet i Florø, vil bli videreført. Det vises til del II, kapittel 1791 Redningshelikoptertjenesten for nærmere omtale av regjeringens bevilgningsforslag for Redningshelikoptertjenesten.

Norges tilskudd til NATOs driftsbudsjett

Norges bidrag til driftsbudsjettene i NATO og bidrag til materiellsamarbeid innenfor rammen av det forsvarspolitiske samarbeidet i EU vil bli videreført, mens bidraget til den norske andelen av kostnader til bruk og drift av C-17 strategiske transportfly i det multinasjonale samarbeidet for strategisk lufttransportkapasitet økes. Det vises til del II, kapittel 1719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet, post 78 Norges tilskudd til NATOs driftsbudsjett for nærmere omtale av regjeringens bevilgningsforslag til tilskudd til NATO m.m.

Øvrige driftsområder

For øvrig foreslår regjeringen en reell driftsøkning på 12 mill. kroner som i all hovedsak benyttes til å styrke vedlikehold av vernede bygg som ikke har leietagere, samt økte kostnader til utenlandsstillinger. I tillegg vil Nasjonal sikkerhetsmyndighet få en reell økning på 2 mill. kroner som knyttes til Norges deltagelse i det europeiske satellittnavigasjonsprogrammet Galileo. Dette er en del av Norges deltagelse i utbyggingen av dette programmet og hvor de øvrige utgiftene dekkes over budsjettet til Nærings- og handelsdepartementet. Forsvarsdepartementets driftsbudsjett, basisbevilgning til Forsvarets forskningsinstitutt og Forsvarsbyggs virksomhet vil i all hovedsak bli videreført på samme reelle nivå i 2010 som i 2009.

Investeringsbudsjettet

Regjeringen vektlegger også i 2010 gjennomføringen av betydelige investeringer for å videreføre moderniseringen av Forsvaret. Den totale investeringsrammen er 9 716,6 mill. kroner og fordeler seg med 7 668,9 mill. kroner til materiellinvesteringer og 2 047,6 mill. kroner til investeringer i eiendom, bygg og anlegg. Infrastrukturinvesteringene, som skal gjøres tidlig i langtidsperioden og som er en forutsetning for nødvendige strukturtiltak og materiellinvesteringer, gjennomføres som planlagt.

Materiellinvesteringsrammen for 2010 foreslås økt med 230 mill. kroner. Dette innebærer en reell økning på ca. 65 mill. kroner i 2010 sammenlignet med 2009. For å kunne følge opp ambisjonene i langtidsplanen, legger regjeringen opp til å øke avsetningen til materiellinvesteringer i de to siste årene av planperioden.

Regjeringen vektlegger også i 2010 gjennomføringen av en rekke store investeringer for å videreføre moderniseringen av Forsvaret. Hoveddelen av investeringsmidlene vil i 2010 gå med til å videreføre prosjekter der leveransene allerede er påbegynt.

Programområdet sjøsystemer vil også i 2010 kreve betydelige midler og da særlig i tilknytning til leveransene av Fridtjof Nansen-klasse fregatter og Skjold-klasse missiltorpedobåter og deres våpensystemer. Det er videre planlagt utbetalinger til Forsvarets nye enhetshelikopter samt utskifting av dagens torpedoer.

Anskaffelsen av nye transportfly til Luftforsvaret vil også i 2010 bli den største investeringen innenfor luftsystemer. Videre fortsetter oppgraderingen av F-16 kampfly, herunder anskaffelse av nye kortholdsmissiler og hjelmmontert sikte. Dessuten oppgraderes maritime patruljefly P-3 Orion, for å bedre flyenes kapasitet til å operere bl.a. i nordområdene.

Innenfor landsystemer vil det i 2010 bli vesentlige utbetalinger ifm. anskaffelsen av landbasert, indirekte ildstøtte (artilleri). Dette markerer oppstarten på samarbeidsprosjektet med Sverige. Prosjektet utvikler seg til å bli et viktig foregangsprosjekt i det forsterkede nordiske materiellsamarbeidet. For øvrig vil det fortsatt være aktivitet knyttet til å forbedre sikkerheten for personell i operasjoner i utlandet og landstyrkenes evne til å operere under ulike forhold.

Investeringer innenfor programområdet logistikksystemer vil fortsatt rettes inn mot å anskaffe etableringsmateriell og sanitetsutstyr, hovedsakelig til operasjoner i utlandet.

Innenfor programområdet spesialstyrkerogsoldatsystemer utgjør anskaffelse av panserbekjempelse middels rekkevidde den klart største investeringen.

Det vises til del II, kapittel 1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold for nærmere omtale av regjeringens forslag til materiellinvesteringsbudsjett.

Bevilgningen til eiendom, bygg og anlegg (EBA) vil bli videreført på om lag samme nivå som i 2009. Som et viktig ledd i den omfattende nordområdesatsingen, vil regjeringen styrke Hærens virksomhet i Indre Troms. Det gjennomføres derfor store investeringer i EBA for å understøtte den økte aktiviteten i dette området. Videre vil bevilgningen i 2010 i stor grad bli benyttet til:

• tiltak for å oppgradere og fornye eksisterende EBA og infrastruktur slik at disse oppfyller nye og endrede krav i lover og forskrifter,

• en rekke EBA-prosjekter som er påkrevd ifm. regjeringens økte satsing på anskaffelse av nytt materiell,

• å videreføre allerede igangsatte prosjekter som i hovedsak vil omfatte bygging av forlegninger, administrasjons- og stabsanlegg samt utdannings- og øvingsanlegg.

For nærmere omtale av de enkelte investeringsprosjektene innenfor EBA vises det til del II, kapittel 1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg. Når det gjelder Norges bidrag til investeringer i NATO-infrastruktur i Norge og i utlandet, hvor utgiftene i 2010 reduseres netto med 127 mill. kroner, vises det til redegjørelsen i del II, kapittel 1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg (postene 44, 48 og 75).

Samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver

Regjeringen legger vekt på styrket samfunnssikkerhet. Innenfor rammen av totalforsvarskonseptet skal Forsvaret, som en av sine oppgaver, yte støtte til samfunnssikkerhet. Det er en forutsetning at Forsvaret bidrar med utgangspunkt i tilgjengelige kapasiteter, kompetanse og de ressurser som er etablert for å løse Forsvarets dimensjonerende oppgaver. Forsvarets bidrag til samfunnssikkerhet kommer også til syne gjennom daglig løpende virksomhet, som bl.a. kystvakt, grensevakt, luftovervåking, redningstjeneste, eksplosivryddetjeneste samt Heimevernet.

Totalforsvar og sivilt-militært samarbeid

Totalforsvaret omfatter den gjensidige støtten mellom Forsvaret og sivile myndigheter i forebygging av kriser, beredskapsplanlegging, krisehåndtering og konsekvenshåndtering. Utviklingen det siste tiåret har ført til økt vekt på samfunnssikkerhet, herunder Forsvarets bistand til sivile myndigheter. Forsvaret kan på forespørsel yte bistand til politiet iht. bistandsinstruksen (instruks for Forsvarets bistand til politiet). Det er en forutsetning at Forsvarets bistand er forenlig med Forsvarets primære oppgave og at politiets eget personell og/eller materiell ikke strekker til. Forsvaret vil fortsatt være helt avhengig av bred sivil støtte knyttet til håndtering av sikkerhetspolitiske kriser og dersom krig truer. Slik støtte trengs ved håndtering av sikkerhetspolitiske kriser nasjonalt, ved mottak av allierte styrker, og når Forsvaret skal kunne bidra til kollektivt forsvar og sikkerhet i utlandet. Totalforsvarskonseptet gir en best mulig utnyttelse av samfunnets samlede ressurser, og evne til å forebygge og håndtere kriser i hele krisespekteret. Konseptet vil bli videreutviklet i 2010. Forsvarsdepartementet skal, i samarbeid med Justis- og politidepartementet og andre berørte departementer, fortsette det felles arbeidet med å gjennomgå og oppdatere gjeldende ordninger og mekanismer innenfor totalforsvaret og sivilt-militært samarbeid. Dette revisjonsarbeidet vil bli videreført i 2010. Det vil som en oppfølging av dette bli foretatt en nødvendig oppdatering av totalforsvarsplanverket.

CBRN-vern

Forsvaret arbeider med å reorganisere og videreutvikle sine kapasiteter for effektivt å kunne beskytte personell og materiell mot virkningen av kjemiske, biologiske og radiologiske midler, samt atomvåpen (CBRN-vern). Dette gjennomføres for at Forsvaret skal kunne møte CBRN-vernutfordringer på norsk territorium og for å ha en tilstrekkelig beredskap mot CBRN-hendelser som kan ramme forsvarspersonell i operasjoner i utlandet. Det er planlagt anskaffelse innenfor personlig CBRN-vern i perioden 2010–2016. Videre vil arbeidet med å forbedre de nasjonale kapasitetene innenfor varsling, deteksjon og rapportering av CBRN-hendelser bli prioritert. Dette arbeidet koordineres med NATOs virksomhet der det er relevant. Forsvarets forskningsinstitutt har en omfattende forskningsaktivitet, inkl. internasjonalt samarbeid, innenfor hele fagområdet CBRN-vern.

Personellpolitikken

Forsvaret skal være en attraktiv og trygg arbeidsplass, slik at en både kan beholde og rekruttere i konkurransen om arbeidskraft. Å ta vare på den enkelte medarbeider og dennes familie er et satsingsområde for Forsvaret. De familiepolitiske tiltakene skal utvikles innenfor rammen av livsfasepolitikken. Eksempelvis skal det etableres fleksible overgangsordninger til pensjonsalder, og boligpolitikken skal anvendes som et sentralt personellpolitisk virkemiddel. Det legges videre opp til at familiepolitikken i stor grad skal utøves på lokalt nivå.

Arbeidet med å oppnå en personellstruktur som skal bidra til å gi Forsvaret økt operativ evne, har høy prioritet. Det innebærer i hovedsak en videre økning i 2010 av antall avdelingsbefal og vervet personell. For oppnå denne økningen må det skapes nødvendig rom i organisasjonen. Personellstrukturen vil bli styrt mot den langsiktige målsettingen for 2012 som er fastsatt i langtidsplanen.

For å møte de mange kravene til kompetanse i Forsvarets operasjoner og aktiviteter, og for å videreutvikle organisasjonen, legger regjeringen sterk vekt på å bedre kjønnsbalansen i sektoren slik St.meld. nr. 36 (2006–2007) «Økt rekruttering av kvinner til Forsvaret» legger opp til. I denne satsingen inngår bl.a. fokus på rekruttering av kvinner til Forsvarets utdanninger på alle nivå samt ulike tiltak for å beholde kvinner lenger. Med ny sesjonsordning, der langt flere kvinner vil møte Forsvaret, forventes en bedre rekruttering av kvinner.

Forsvarets nye organisasjonsplaner vil bli implementert i 2010. Dette kan medføre behov for å justere Forsvarets personell- og gradsstruktur slik at en oppnår en best mulig tilpasning til organisasjonens behov. En viktig målsetting i dette arbeidet er å sikre økt kontinuitet innenfor de ulike spesialistområdene og større gripbarhet, spesielt mot behovene i operasjoner i utlandet. Arbeidet med organisasjonsplanene vil også synliggjøre, og derigjennom bidra til den pågående prosessen med å gjøre sivile stillinger mer tilgjengelige for disponering til operasjoner i utlandet. Det er videre en målsetting å vurdere sivile stillinger opp mot behovene for særskilt kompetanse innenfor områder som krever større grad av kontinuitet, f.eks. i forvaltningsfunksjoner.

For at tilpasningen av disponeringssystemet skal omfatte en større del av befal på lavere gradsnivå, og for å få en helhetlig disponeringsform for hele avdelingsbefalskorpset, legges det opp til en videre justering av befalsordningen, slik at disponering av befal på gradsnivå løytnant og lavere får større innslag av beordring, i tråd med St.prp. nr. 48 (2007–2008). For å sikre personellet forutsigbarhet vil tilpasningen av disponeringssystemet følges av normalavansement fra sersjant/kvartermester til løytnant. Årsstigen i normalavansementet fastsettes av Forsvarsdepartementet etter forslag fra Forsvaret i dialog med befalsorganisasjonene.

Regjeringen la i mai 2009 frem St.meld. nr. 34 (2008–2009) «Ivaretakelse av personell før, under og etter deltakelse i utenlandsoperasjoner». Arbeidet med å følge opp og implementere forslagene i stortingsmeldingen fortsetter i 2010. Ambisjonene i meldingen vil bli konkretisert gjennom en handlingsplan som skal utarbeides i tett samhandling mellom involverte departementer, etater og veteran- og arbeidstagerorganisasjonene. Det settes av midler til forprosjekt for forskning og utvikling på psykiske belastningsskader og fremoverskuende studier av personell som deltar i operasjoner i utlandet.

Regjeringen satser på å bedre veteranens rettigheter og kår. Det etableres en særskilt kompensasjonsordning for forsvarspersonell som, etter operasjoner i utlandet, har pådratt seg psykiske belastningsskader i perioden 1978 og frem til 1. januar 2010. Ordningen er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 67 (2008–2009) «Om lov om endringer i lov av 2. juli 2004 nr. 59 om personell i Forsvaret (styrking av rettighetene til veteraner etter internasjonale operasjoner)» hvor den særskilte kompensasjonsordningen begrenses oppad til 35 G, og graderes etter skadelidtes varige uførhet. Kostnadene anslås til ca. 130 mill. kroner fordelt over anslagsvis tre år. Regjeringen foreslår å sette av 50 mill. kroner til dette formålet i 2010. De endelige utgiftene knyttet til erstatningsordningen vil først bli fastsatt når kravene er behandlet.

Oppfølgingen av FNs Sikkerhetsrådsresolusjon 1325 (2000) om kvinner, fred og sikkerhet og Regjeringens handlingsplan (2006) er en prioritert oppgave og skal fortsette i 2010. Dette vil gi en bredere tilnærming til gjennomføringen av operasjoner og dermed skape grunnlag for at innsatsen gir best mulig resultater.

Verneplikten

Det er bred politisk enighet om at verneplikten er det bærende elementet i Forsvarets operative virksomhet og i kontakten med befolkningen, noe som klart kom frem ifm. behandlingen av den nye langtidsplanen i Stortinget. Gjennom verneplikten får Forsvaret en stabil tilgang av godt egnet personell på tvers av sosiale og kulturelle skillelinjer. Dette mangfoldet bidrar til forankring, legitimitet, og ny og ytterligere kompetanse for å kunne løse oppgavene.

Forsvarets behov skal være styrende for førstegangstjenesten, både når det gjelder antall innkalte til tjeneste og praktiseringen av ordningen. Gjennomsnittlig antall inne til førstegangstjeneste i 2010 vil være omtrent på samme nivå som i 2009. Mannskapene i forsvarsgrenene har tolv måneders førstegangstjeneste.

Ny sesjonsordning, med todeling av klassifikasjonsprosessen og sesjonsplikt for både kvinner og menn, skal ha høyere kvalitet enn ved dagens ordning. Gevinsten over tid vil være betydelig for alle parter. Forsvaret søker en bedre fordeling av vernepliktsstyrken, noe som vil kunne gi redusert frafall før og under førstegangstjenesten. Den vernepliktige vil få raskere tilbakemelding på fordelingen, og vil med større sannsynlighet få innfridd sitt ønske om tjenestested. Dette vil også ha en gunstig virkning for Forsvarets omdømme og folkelige forankring.

Kulturvirksomheten i forsvarssektoren

Regjeringen la i 2009 frem St.meld. nr. 33 (2008–2009) «Kultur å forsvare. Om kulturvirksomheten i Forsvaret frem mot 2020». Meldingen gir en helhetlig gjennomgang av virksomheten som pågår innenfor de nasjonale festningsverkene, forsvarsmuseene og Forsvarets musikk, men omtaler også regjeringens ambisjoner for krigsminnesmerkene. I meldingen foretas det også en helhetlig vurdering av hvordan Forsvarets kulturinstitusjoner kan utvikles videre og brukes som levende og fremtidsrettede kulturarenaer, samtidig som de ivaretar nasjonens historie og Forsvarets behov og særegne tradisjoner.

I tråd med Innst. S. nr. 295 (2008–2009) til St.meld. nr. 33 (2008–2009) vil det iverksettes tiltak som innebærer en synliggjøring og videreutvikling av kulturvirksomheten i forsvarssektoren. Regjeringen har hatt et særlig fokus på å styrke forsvarsmusikken og den årlige bevilgningen til Forsvarets musikk er styrket med 21,5 mill. kroner over de siste fire årene. I 2010 vil det høye nivået fra 2009 bli videreført for å følge opp intensjonene i St.meld. nr. 33 (2008–2009).

I budsjettene for 2008 og 2009 er det bevilget til sammen 178 mill. kroner for å starte opp det nødvendige utbedringsarbeidet på festningene basert på de gjennomførte tilstandsanalysene. I tillegg er det i samme periode bevilget 104 mill. kroner til den løpende årlige forvaltningen av festningsverkene. I 2010 foreslås bevilgningen til det ekstraordinære vedlikeholdet av festningsverkene økt med 35 mill. kroner ift. saldert budsjett 2009. Dette tilsvarer en reell økning på 11,5 mill. kroner.

2 Sikkerhetspolitiske rammer og norske hovedprioriteringer

2.1 Hovedprioriteringer og målsettinger i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk

Norges grunnleggende sikkerhetspolitiske interesser tar utgangspunkt i forsvaret av vår territorielle integritet og politiske suverenitet. Disse interessene omfatter beskyttelse av Norges territorium, befolkning, kritisk infrastruktur og sentrale samfunnsfunksjoner. Forsvaret må samtidig, i samarbeid med allierte og partnere, kunne bidra til internasjonal sikkerhet gjennom bl.a. fredsoperasjoner og konfliktløsning. Bruken av militære virkemidler må ses i nær sammenheng med andre sivile virkemidler for å sikre en helhetlig tilnærming som best bidrar til varig stabilitet og oppfyllelse av politiske målsettinger.

Forsvaret skal løse et vidt spekter av oppgaver, både i fred, krise, væpnet konflikt og krig. Forsvarets oppgaver deles inn i nasjonale oppgaver, som i utgangspunktet må kunne løses nasjonalt, og oppgaver som løses i samarbeid med allierte og andre samarbeidspartnere. Forsvaret har også en støttende rolle i en del oppgaver der andre sivile myndigheter har primæransvaret. Forsvarets oppgaver er således tredelt:

2.2 Militær-politisk utvikling

2.2.1 Nærområdene og Russland

Den overordnede målsettingen for regjeringens satsing i nord er å sikre fortsatt stabilitet og bærekraftig utvikling. Dialog og samarbeid lokalt og regionalt er en forutsetning for å sikre at nordområdene forblir en stabil og trygg del av Europa. Samtidig er utfordringene i våre nærområder også et resultat av hovedutfordringene globalt. Økt konkurranse om strategiske råvarer, usikkerhet tilknyttet miljø- og klimautfordringer, og nye geopolitiske utviklingstrekk, gjør at nordområdene i dag er gjenstand for økende internasjonal oppmerksomhet. Utfordringene i nord vil kunne ha forsvars- og sikkerhetspolitiske konsekvenser, og dette setter også nye krav til utformingen av våre militære styrker. For å ivareta norske interesser i nord styrkes Kystvaktens aktivitet. Dette er i samsvar med de signaler som gis i «Nye byggesteiner i nord», regjeringens oppfølging av nordområdestrategien. I dette dokumentet ble det også vist til behovet for å styrke og videreutvikle grensevakten ved garnisonen i Sør-Varanger for å kunne ivareta overvåkingen av den norsk-russiske grensen på en mer effektiv måte. Dette er viktig for å opprettholde en troverdig evne til suverenitetshevdelse langs vår felles grense med Russland. En løsning med å organisere grenseovervåkingen med utgangspunkt i to større grensestasjoner vil innebære konsentrasjon av kompetanse og reduksjon av antallet administrative oppgaver. Regjeringen tar derfor sikte på ila. 2010 å starte arbeidet med å bygge en eller begge de nye grensestasjonene. Et viktig element i «Nye byggesteiner i nord» vil dermed komme på plass ila. få år.

Norges forhold til Russland er godt. Samtidig er utviklingen av russisk utenrikspolitikk preget av stadig sterkere tradisjonell stormaktspolitikk. Dette kommer også til uttrykk i den russiske militære aktiviteten i nord, som har økt de siste årene. Dette ser vi i form av gjenopptagelse av patruljering med langtrekkende bombefly langs norskekysten og også større russisk maritim aktivitet i nord. Dette økte militære nærværet utgjør ikke en militær trussel mot Norge, men det understreker områdets militærstrategiske betydning.

13. mai 2009 publiserte det russiske sikkerhetsrådet landets nye sikkerhetsstrategi. Dette dokumentet avløser det nasjonale sikkerhetskonseptet fra 1997 og skal gjelde til 2020. Strategien er vidtfavnende og legger til grunn et sterkt utvidet sikkerhetsbegrep. Trusselbildet som omtales er vidt og strategien gjenspeiler i stor grad gjeldende russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk, preget av ønsket om å gjenreise Russland som stormakt både regionalt og internasjonalt. De strategiske kjernefysiske styrkene er gitt høy prioritet, men også reform av de konvensjonelle russiske væpnede styrker står fortsatt sentralt. Dette innebærer bl.a. overgang til mindre, mer mobile og anvendbare styrker, og med et langt større innslag av vervede avdelinger på høyere beredskap. En ny russisk militærdoktrine er også ventet i 2009.

Russland er imidlertid hardt rammet av den globale finanskrisen. Et råvarebasert økonomisk system gjør Russland svært sårbar for svingninger i råvarepriser, og under finanskrisen har dette gitt følbare og negative utslag. Dette vil ha konsekvenser, både for den videre økonomiske vektsten og for den videre moderniseringen av Russlands militære styrker. Den negative økonomiske utviklingen og et synkende befolkningstall utgjør store utfordringer for det russiske samfunn. Disse faktorer gjør at det er usikkerhet knyttet til den videre utviklingen i Russland.

En effektiv håndtering av utfordringene i nord kan bare foregå gjennom et godt samarbeid med Russland. Fra norsk side har vi over lang tid utviklet en god dialog og et konstruktivt samarbeid med vår nabo i øst, bl.a. gjennom årlige bilaterale tiltaksplaner og møter mellom våre lands militære ledere. Kystvakten har likeledes et godt samarbeid med relevante russiske samarbeidspartnere. Ett av de mest sentrale virkemidler som norske myndigheter har til rådighet for å understøtte sine overordnede sikkerhetpolitiske mål i nord, er Forsvaret. Forsvarets innsats i nordområdene er en del av normaltilstanden, og uttrykker Norges langsiktige interesser og prioriteringer. Det er viktig at det norske militære nærværet i nord er preget av forutsigbarhet og konsistens. Samtidig har det vært viktig å ha en multilateral ramme omkring samarbeidet, bl.a. innenfor NATO. Regjeringen vil videreføre denne brede tilnærmingen.

Nordområdene har igjen kommet på NATOs dagsorden, ikke minst takket være at Norge har tatt en aktiv pådriverrolle for dette. Vi ser det som positivt at NATO engasjerer seg ift. utviklingen i nord med sikte på en synlig alliert tilstedeværelse i regionen. I regjeringens nordområdestrategi vises det til betydningen av alliert nærvær i nord, bl.a. gjennom deltagelse i trening og øvelser. Utenlandsk trening og deltagelse i øvelser i våre nordlige områder er viktig, både som et bidrag til regional stabilitet, og fordi det bidrar til at allierte og partnere blir bedre kjent med forholdene i nord. Det er fortsatt stor interesse blant allierte land og partnerland for å delta i disse øvelsene, noe oppslutningen om øvelse Cold Response illustrerer.

North Atlantic Coast Guard Forum (NACGF)1, som ble etablert i 2007, er et viktig samarbeidsforum i nord for å effektivisere det grenseoverskridende samarbeidet mellom de ulike lands kystvakter. I tillegg til å styrke samarbeidsrelasjonene med allierte og nordiske land, ser vi at NACGF ift. Russland kan utfylle det gode kystsamarbeidet mellom våre to land. Samarbeidet vil kunne berøre områder som narkotikatrafikk, miljøvern, fiskeriovervåking, illegal innvandring, sjøsikkerhet og sjøovervåking. Norge, som er en av de 18 opprinnelige medlemsstatene, prioriterer kjerneoppgavene til Kystvakten, dvs. fiskeriovervåking, søk og redning, og miljø. Norge, ved Kystvakten, vil ha formannskapet i 2009/2010.

Det er i dag også økende oppmerksomhet rundt Arktis. Dette skyldes ikke minst klimaendringene, som åpner for økt transport og utnyttelse av ressursene i området. På sikt kan dette også ha sikkerhetspolitiske implikasjoner. Potensialet for samarbeid vil øke, men også potensialet for interessemotsetninger. USA offentliggjorde nylig en revidert strategi/plan for nordområdene. Canada har også utarbeidet sin egen nordområdestrategi/nordområdeplan, hvor særlig suverenitetshevdelse og tilstedeværelse er viktige elementer. Russland lanserte i mars 2009 sin arktisstrategi. Strategien stadfester Russlands rolle som en stormakt i Arktis, og at denne regionen anses som landets viktigste strategiske ressursbase.

2.2.2 Internasjonal utvikling

Internasjonalt står Norge overfor et komplekst sikkerhetspolitisk bilde i stadig endring. Innsettelsen av president Obama i januar 2009 har allerede ført til et klimaskifte internasjonalt. Obama-administrasjonen har varslet en omprøving av amerikansk politikk på en rekke områder. Vi ser en mer aktiv og inkluderende amerikansk utenrikspolitikk både mht. form og innhold. Dette vil ventelig føre til en styrking av det transatlantiske samarbeidet og forhåpentligvis også en bedring i forholdet til øvrige stormakter som Russland og Kina. Samtidig vil den globale krisen i verdensøkonomien også kunne få betydning for USAs utenrikspolitikk. USA er i dag i stor grad overbelastet militært og har begrenset kapasitet til å engasjere seg militært flere steder samtidig.

Det internasjonale bildet omfatter samtidig en rekke utfordringer, med potensielle konsekvenser også for oss. Globaliseringsprosessen fortsetter. Internasjonal terrorisme representerer en vedvarende utfordring. Spredning av masseødeleggelsesvåpen og ballistisk våpenteknologi utgjør en voksende trussel med potensielt meget alvorlige konsekvenser for regional stabilitet i Midt-Østen og Asia, men også globalt. Irans og Nord-Koreas aktiviteter mht. utvikling av masseødeleggelsesvåpen er i denne sammenheng særlig urovekkende.

Vi ser i dag en økt konkurranse på global basis om en rekke viktige strategiske ressurser og råvarer, som olje, gass, metaller, korn, fisk og rent vann. Dette kan representere en kilde til økt rivalisering mellom stater. I verste fall kan det også bidra til konflikt, spesielt i områder uten gode regimer for konflikthåndtering. I vårt nærområde kan de globale klimaendringene bli lett synlige i form av bl.a. nedsmelting av polisen, nye transportruter og stigende havnivå. Den globale finanskrisen vil også kunne få betydning for de internasjonale maktforholdene.

Vi ser dessuten endringer i selve det geopolitiske mønsteret. USA vil fortsatt være den viktigste militære, politiske og økonomiske stormakten. Fremveksten av stormakter med globale ambisjoner som India og Kina gjør likevel at vi går mot et mer multipolart system. I samme retning trekker revitaliseringen av Russland som en regional stormakt, med ønske om å etablere interessesfærer. Dette ser vi tendenser til gjennom Collective Security Treaty Organization (CSTO) under ledelse av Russland. Vi ser også fare for og tegn til utfordringer mot staters territorium. Utfordringer knyttet til inter-etniske og religiøse konflikter fortsetter, og disse konfliktene kan i mange tilfeller kun løses gjennom inngripen fra det internasjonale samfunn.

2.3 Militær-politiske relasjoner og samarbeid

2.3.1 FN – multilateralisme og globalt engasjement

Utfordringene ute og hjemme understreker at det i utformingen av norsk sikkerhetspolitikk er viktig å legge et multilateralt og institusjonsbasert system til grunn, med FN som den viktigste pilaren. Norske sikkerhetsinteresser er knyttet til utviklingen av en internasjonal rettsorden bygget på FN.

FN disponerer i dag et bredt spekter av virkemidler innenfor konfliktløsning, som omfatter alt fra humanitære, via utviklingsmessige, diplomatiske og økonomiske til militære virkemidler. Gjennom Sikkerhetsrådet utferdiger FN mandater for internasjonale fredsoperasjoner. I dag er mer enn 100 000 FN-personell engasjert i 18 fredsoperasjoner verden over, hvorav ni foregår i Afrika. Regjeringen har en overordnet målsetting om å øke norsk militær deltagelse i FN-ledede operasjoner, spesielt i Afrika. I FN-operasjonen i Tsjad og Den sentralafrikanske republikk (SAR) stiller Norge i dag med et feltsykehus, i tillegg til et brønnborelag.

Det knyttes store forventninger til FNs evne til og rolle innenfor konfliktløsning, samarbeid og uvikling. Samtidig står FN overfor betydelige utfordringer. Det er fortsatt et gap mellom globale styringsutfordringer og FN-systemets kapasitet og evne til problemløsning. Dagens operasjoner er også langt mer komplekse og ser annerledes ut enn for 15–20 år siden. FN har møtt betydelige utfordringer i operasjoner i Kongo og Sudan, knyttet bl.a. til tilgjengelige ressurser og mangelfullt samtykke fra partene i konfliktene. En annen utfordring er manglende oppslutning fra vestlige land med hensyn til å stille tropper til FN-ledede operasjoner. De nye signalene fra Washington om at USA vil bidra mer til FN-ledede operasjoner i Afrika er på denne bakgrunn viktig. Fremveksten av nye stormakter forsterker behovet for institusjonelle reformer for bedre å reflektere endringene i de nye globale maktstrukturer.

FN har gjennom de siste årene forsøkt å tilpasse organisasjonen til disse nye utfordringene. FNs tusenårserklæring legger føringer for omfattende reform av FN-systemet. Man har også iverksatt interne reformer for å bedre organisasjonens evne til å planlegge og gjennomføre fredsoperasjoner, og Norge har tatt en lederrolle i arbeidet med å videreutvikle konseptet for flerdimensjonale og integrerte fredsoperasjoner. Der hvor FN ikke selv har ressurser til å gjennomføre fredsoperasjoner har organisasjonen derfor i mange tilfeller gitt mandat til operasjoner som gjennomføres av et mindre antall medlemsland, eller regionale organisasjoner som NATO, EU og Den afrikanske union (AU). Dette har bidratt til å øke organisasjonens troverdighet som politisk og militær aktør, samt gitt legitimitet til regionale organisasjoners arbeid for fred og sikkerhet.

FNs fremtidige rolle vil i stor grad avhenge av at organisasjonen har evne til å virke samlende når felles normgrunnlag utfordres. Utfordringene øker også gjennom et trusselbilde i endring, som stiller økte krav til FNs evne til kollektiv handling. Dagens hovedutfordringer kan best løses i tråd med det som også er sentrale norske sikkerhetspolitiske mål, jf. pkt. 2.1, og hvor FN fortsatt vil spille en viktig rolle.

2.3.2 NATO og transatlantiske relasjoner

Norge baserer sin forsvars- og sikkerhetspolitikk på NATO og transatlantisk samarbeid. Vi har derfor en grunnleggende interesse av å underbygge og forsterke dette samarbeidet. NATOs artikkel 5 representerer den grunnleggende sikkerhetsgarantien for Norge, og Atlanterhavspakten gir en multilateral ramme omkring transatlantisk sikkerhetssamarbeid og konsultasjon som er av stor betydning for Norge.

NATOs toppmøte i Strasbourg/Kehl i april 2009 markerte alliansens 60-årsdag, og resulterte også i en rekke beslutninger og nye føringer for det videre arbeid. Albania og Kroatia ble tatt opp som fullverdige medlemmer av NATO, og Frankrike gjeninntrådte formelt i NATOs integrerte forsvarssamarbeid og militære struktur. Erklæringen om alliansens sikkerhet ble også vedtatt, der Norges prioriteringer knyttet til å få større fokus på NATOs kjerneoppgaver og nærområder er reflektert, jf. nærområdeinitiativet omtalt under del III, 5. Informasjonssaker. Toppmøtet ga også mandat for å starte arbeidet med å revidere NATOs strategiske konsept. Dette dreier seg i høy grad om NATOs fremtidige fokus og oppgaver. Etter planen skal dette arbeidet ferdigstilles innen det neste toppmøtet i alliansen, som er berammet høsten 2010 eller våren 2011. Norge deltar aktivt i dette arbeidet.

NATO har gjennom de siste årene vist betydelig evne til omstilling. Samtidig er det stort behov for videre reform av alliansen for å gjøre den mer effektiv, samt forbedre alliansens evne til å møte aktuelle og fremtidige utfordringer. Toppmøtet la derfor ytterligere føringer på å fortsette moderniseringen og effektiviseringen av NATOs militære organisasjon, kommandostruktur og militære kapasiteter. Frankrikes gjeninntreden i NATOs integrerte forsvarssamarbeid og militære strukturer vil være positivt for alliansens samlede operative evne og for dens videre omstilling. NATO Response Force (NRF), alliansens primære uttrykningsstyrke, vil fortsette å spille en viktig rolle i omstillingen av alliansens forsvarskapasiteter. I tillegg foretas justeringer i NRF-konseptet, slik at styrkens tilgjengelighet forbedres. Fra norsk side er det viktig å videreføre NRF som en alliert reaksjonsstyrke som det kan trekkes på ved behov.

Utvidelsen av NATO har vært en suksess, spesielt ift. å skape stabilitet i NATOs nærområder. Prinsippet om at NATOs dør står åpen for nye land som er kvalifisert, står fast. Samtidig har situasjonen i Ukraina og Georgia økt utfordringene ift. den videre utvidelsesprosess, spesielt mht. tempoet i prosessen. Norge vil fortsette å legge vekt på å styrke samarbeidet med NATO-partnere og potensielle fremtidige medlemsland, med hovedfokus på å støtte reform av forsvarssektoren i landene.

Alliansen viderefører også arbeidet med å bygge partnerskap og samarbeid med ikke-allierte land. Det legges vekt på å videreføre samarbeidet med partnere innenfor alle samarbeidsfora, inkl. Euro-Atlantic Partnership Council, partnerskap for fred, Middelhavsdialogen og Istanbul Cooperation Initiative. Samtidig styrker alliansen samarbeidet med strategiske partnere som Australia, New Zealand, Japan og Sør-Korea. Det legges også vekt på å videreføre det strategiske samarbeidet med EU og FN. Disse partnerskapene bidrar til å sementere NATOs rolle som en global sikkerhetsaktør og understøtter NATOs operasjoner, særlig i Afghanistan der en rekke ikke-allierte land yter betydelige bidrag.

Forholdet mellom NATO og Russland er inne i en utfordrende fase, preget av til dels økende motsetninger. Utfordringene kommer til uttrykk i en rekke saker, som missilforsvar, avtalen om konvensjonell rustningskontroll, Kosovos uavhengighet, fortsatt NATO-utvidelse og synet på etableringen av interessesfærer. Konflikten i Georgia i august 2008 og den russiske anerkjennelsen av utbryterrepublikkene Abkhasia og Sør-Ossetia har ytterligere bidratt til det kjølige klimaet. Etter presidentskiftet i USA har begge parter signalisert at man ønsker å fokusere på de områdene hvor man har felles interesser. Et skritt i riktig retning er overenskomsten mellom Obama og Medvedjev sommeren 2009 om en oppfølging av START-avtalen om reduksjon av atomvåpenlagrene. Dagens START-avtale utløper i desember 2009 og målet for en evt. ny avtale vil være å redusere de to landenes lagre av strategiske atomvåpen ytterligere. Norge deler målsettingen om å redusere ytterligere avhengigheten og beholdningene av kjernevåpen, og vi ønsker å bruke NATO som et instrument i denne sammenheng. Det blir også viktig å legge forholdene til rette for å gjenoppta forhandlingene om Avtalen om konvensjonelle våpen i Europa (Treaty on Conventional Forces in Europe – CFE).

International Security Assistance Force (ISAF)-operasjonen i Afghanistan, som Norge har deltatt i siden etableringen i 2002, fortsetter å være NATOs og Norges viktigste utfordring og største internasjonale engasjement også i 2010, jf. del III, 5. Informasjonssaker. Utfordringene i Afghanistan er både av militær og ikke-militær art, og det er en økende erkjennelse av at man nå må legge større vekt på den sivile innsatsen. I tråd med dette er det foretatt visse endringer i NATOs strategiske tilnærming i Afghanistan, med særlig vekt på en helhetlig og integrert tilnærming (Comprehensive Approach), et langsiktig engasjement, økt afghansk lederskap og eierskap, samt en bred regional tilnærming, hvor også Pakistan inngår. Som ledd i den nye strategiske tilnærmingen i Afghanistan gjennomgår også ISAF en betydelig omorganisering. En ny kommandostruktur med et strategisk hovedkvarter i Kabul vil etableres, samtidig som man oppretter et operativt hovedkvarter som vil bli ansvarlig for den daglige operasjonen av ISAF. Hensikten med omorganiseringen er å styrke koordineringen mellom ISAF og andre aktører, deriblant FN (United Nations Assistance Mission in Afghanistan – UNAMA), samt å samordne innsatsen mellom de ulike ISAF-styrkene og støtten til afghanerne. Under NATO-toppmøtet ga regjeringen tilsagn om 20 mill. USD til NATOs støttefond til den afghanske hæren i 2010, som et viktig bidrag til strategien om å styrke afghanernes egen evne til å ivareta landets sikkerhet og stabilitet.

Piratvirksomhet er en økende trussel mot det internasjonale samfunnet. Spesielt utenfor kysten av Somalia utgjør dette en betydelig trussel mot både internasjonal skipsfart og humanitære forsyninger til Somalia. Flere nasjonale og flernasjonale maritime operasjoner for å bekjempe piratvirksomheten er iverksatt. Norge deltar i den EU-ledede operasjonen Atalanta. I etterkant besluttet også NATO å stille sin stående maritime styrke (Standing NATO Maritime Group 1 – SNMG 1) for ytterligere å forsterke det internasjonale nærværet i området.

2.3.3 EU

Utviklingen av EUs sikkerhets- og forsvarssamarbeid (European Security and Defence Policy – ESDP) har vært preget av stor dynamikk de seneste årene, spesielt når det gjelder å styrke EUs rolle innenfor krisehåndtering. Under det franske EU-formannskapet har man oppnådd fremdrift på flere viktige områder, herunder kapasitetsutvikling, men også innenfor operasjoner. EUs første maritime militære operasjon, Atalanta i Adenbukten, ble igangsatt i desember 2008. I tråd med regjeringens hovedprioriteringer er det besluttet at Norge skal delta i operasjonen med en Fridtjof Nansen-klasse fregatt for en seks-måneders periode fra august 2009.

I EU er det en økende erkjennelse av at Europas militære evne må styrkes betydelig. Ett eksempel på dette er samarbeidet innenfor rammen av det fransk-britiske helikopterinitiativet, hvor også Norge har bidratt økonomisk. Helikopterinitiativet er organisert i samarbeid mellom EU og NATO, slik at NATO har hovedansvar for oppgraderingssiden, mens EUs forsvarsbyrå (European Defence Agency – EDA) skal stå for treningsdelen. Basert på den samarbeidsavtalen Norge inngikk med EDA i 2006, deltar Norge som fullverdig partner i flere av EDAs prosjekter og programmer.

Tross fremgang er det fortsatt utfordringer knyttet til videreutviklingen av ESDP. Forslaget i Lisboa-traktaten om å etablere et såkalt permanent strukturert samarbeid på forsvars- og sikkerhetspolitisk område i EU er lagt på is inntil man får en politisk avklaring av traktatens videre skjebne. En annen utfordring ligger i den uløste konflikten mellom Tyrkia og Kypros/Hellas, som setter en begrensning mht. hvor tett og dypt NATO-EU-samarbeidet kan utvikles videre.

Sammenlignet med NATO har EU fortsatt klare begrensninger når det gjelder hvilke militære virkemidler organisasjonen har til disposisjon. EUs generelle betydning som sikkerhetspolitisk aktør har imidlertid allerede økt, og på sikt vil EU kunne utvikle seg til å bli en viktigere sikkerhetspolitisk aktør. Dette skyldes det brede spekter av både sivile og militære virkemidler som EU rår over. Fra norsk side legges det vekt på å arbeide aktivt for å fremme samarbeid innenfor områder som øvelser og trening, politisk og strategisk dialog, forsvarsplanlegging, kapasitetsutvikling og krisehåndtering.

2.3.4 Norden og Baltikum

Det eksisterer et bredt samarbeid på forsvarssiden mellom de nordiske landene. I dagens sikkerhetspolitiske situasjon ligger forholdene godt til rette for å utvide dette samarbeidet ytterligere. Sverige og Finland samarbeider stadig tettere med NATO gjennom alliansens partnerskapsprogrammer og gjennom deltagelse i NATO-operasjoner. Det nordiske samarbeidet utgjør et meget godt supplement til samarbeidet i NATO og med nære allierte, men uten at det kan erstatte alliansens betydning for norsk sikkerhet.

Videre bidrar de nordiske lands ulike tilknytninger til EU og NATO til at den nordiske dialogen blir en viktig innfallsport for Norges forhold til EU. Et nordisk forsvarssamarbeid på tvers av institusjonell forankring er fremtidsrettet og ønskes velkommen både i NATO og EU. Det nordiske samarbeidet kan gi betydelig merverdi i form av økt operativ evne og større kostnadseffektivitet.

Det nordiske forsvarssamarbeidet er i stadig utvikling og omfatter en rekke samarbeidsområder og fora. NORDCAPS (Nordic Coordinated Arrangement for Peace Support) fungerer som et instrument for å koordinere og samordne nordiske bidrag til fredsbevarende operasjoner, samt som en ramme for nordiske bidrag til sikkerhetssektorreform. Et Norden som samarbeider tettere i forsvars- og sikkerhetspolitikken, vil gjøre oss i stand til å samlet sett gi enda større bidrag til fredsoperasjoner.

Det nordiske forsvarssamarbeidet omfatter også materiellsektoren gjennom NORDAC (Nordic Armaments Cooperation). Helikopter, stormpanservogner, artillerilokaliseringsradarer og pansrede hjulgående personellkjøretøy, er eksempler på systemer som har vært gjenstand for et kostnadseffektivt nordisk innkjøpssamarbeid.

Det nordiske samarbeidet om kapabilitetsutvikling, NORDSUP (Nordic Supportive Defence Structures), ble etablert i november 2008. Hensikten med samarbeidet er å redusere kostnadene knyttet til støttevirksomhet for det enkelte land ved å etablere flernasjonale løsninger. NORDSUP bygger på den norske og den svenske forsvarsjefens mulighetsstudie fra august 2007 og den trilaterale norsk-svensk-finske oppfølgingsrapporten fra juni 2008. Rapportene vurderer en rekke potensielle områder for flernasjonalt samarbeid i en nordisk ramme, bl.a. innenfor styrkeproduksjon, logistikk og forskning og utvikling. Over 40 konkrete tiltak er nå under iverksetting eller til nærmere vurdering.

2.4 Sikkerhet i våre nærområder og globalt

I sum tilsier dagens sikkerhetspolitiske utfordringer at nordområdene fortsatt vil være en hovedutfordring i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Forsvarets tilstedeværelse vil derfor være en viktig del av regjeringens nordområdesatsing. Det legges særlig vekt på synlig militært nærvær med relevante kapasiteter for å ivareta suverenitetshevdelse, myndighetsutøvelse, overvåking, etterretning og evne til krisehåndtering. Dette vil være et direkte bidrag til stabiliteten og sikkerheten i nord.

Samtidig er mange av dagens utfordringer grenseoverskridende og sammensatte. Det tradisjonelle skillet mellom nasjonal og internasjonal sikkerhet er langt på vei visket ut. Norsk sikkerhet er derfor i økende grad knyttet til internasjonal sikkerhet og ikke kun begrenset til våre nærområder. Et sentralt element i vår sikkerhets- og forsvarspolitikk er deltagelse med militære bidrag i flernasjonale operasjoner i utlandet. Deltagelse i slike operasjoner demonstrerer vår vilje til å ta ansvar for å sikre stabilitet og menneskerettigheter i konfliktrammede områder. Deltagelse i operasjoner i utlandet tjener vår egen sikkerhet ved å hindre at konflikter sprer seg og evt. utvikler seg til trusler mot Norge. Samtidig bidrar slik deltagelse til å understøtte organisasjoner som er av stor betydning for norsk sikkerhet, så som FN og NATO. Dette øker igjen vår evne til militært samvirke med allierte og andre samarbeidspartnere, noe som i siste instans også styrker Norges sikkerhet.

NATO utgjør fortsatt grunnstenen i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Organisasjonen fungerer som det sentrale forum for transatlantisk sikkerhetssamarbeid og ivaretar den kollektive sikkerheten av medlemslandenes territorier. Norsk sikkerhet er fortsatt i stor grad knyttet til vårt nære samarbeid med USA, samtidig som betydningen av europeiske allierte er økende. EUs relative betydning som sikkerhetspolitisk aktør er økende. EUs evne til å opptre samlet utad er de senere år blitt vesentlig styrket. EU-ledede operasjoner har vært EUs mest konkrete virkemiddel for å bidra til internasjonal stabilitet og utvikling. Dette har gitt EU selvstendig evne til å gjennomføre begrensede krisehåndteringsoperasjoner, innenfor, så vel som utenfor Europa. Norge, som en del av Europa, har derfor sterk interesse av å knytte seg nært opp til EU på det sikkerhets- og forsvarspolitiske området.

3 Rapport for virksomheten 2008

3.1 Forsvarsdepartementet

Ny langtidsplan for forsvarssektoren «Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier» gjeldende for perioden 2009–2012 ble lagt frem av regjeringen 28. mars 2008, og vedtatt i Stortinget 19. juni 2008, jf. St.prp. nr. 48 (2007–2008) og Innst. S. nr. 318 (2007–2008). Den nye langtidsplanen legger grunnlaget for en balanse mellom oppgaver, struktur og ressurser i Forsvaret gjennom et økonomisk løft og intern ressursfrigjøring. Regjeringen har med dette gått videre med den omfattende og nødvendige omleggingen av Forsvaret som ble startet opp av regjeringen Stoltenberg I for perioden 2002–2005, jf. Innst. S. nr. 342 (2000–2001) til St.prp. nr. 45 (2000–2001), og videreført i langtidsplanen for 2005–2008, jf. Innst. S. nr. 234 (2003–2004) til St.prp. nr. 42 (2003–2004). Det er bred politisk enighet om hovedlinjene i den videre utviklingen av forsvarssektoren.

Hovedprioriteringene for 2008 var å ytterligere forbedre operativ evne, videreføre effektiviseringen av logistikk- og støttevirksomheten, vri ressurser mot materiellfornyelse og operativ virksomhet, ivareta tilstedeværelse og aktivitet i nordområdene, samt forbedre evne til å vedlikeholde bidrag til internasjonal krisehåndtering over tid. Forsvarsdepartementet fulgte også i 2008 opp forsvarssektoren systematisk gjennom overordnede mål og resultatkrav. Forsinkelser knyttet til bl.a. leveranse av nytt materiell resulterte i at deler av den planlagte strukturen ikke fullt ut ble etablert innen utgangen av langtidsperioden. For nærmere omtale av gjennomføringen av og resultatene for langtidsplanen 2005–2008, vises det til pkt. 3.5 Forsvarsomstillingen 2005–2008.

Regjeringen besluttet 20. november 2008 å gå inn for at dagens F-16 erstattes med nye kampfly av typen F-35 Lightning II. I den forbindelse ble St.prp. nr. 36 (2008–2009) i desember 2008 fremmet til Stortinget, der regjeringen bl.a. ba om tilslutning til å starte en forhandlingsprosess for fremskaffelse av F-35. Dette ble vedtatt i Stortinget våren 2009, jf. Innst. S. nr. 299 (2008–2009). Disse forhandlingene er nå innledet.

I 2008 ble Nordic Supportive Defence Structures (NORDSUP) etablert av de nordiske forsvarsministre som et forum for nordisk samarbeid innenfor styrkeproduksjon, logistikk og støttefunksjoner for å møte utfordringene knyttet til kostnader og kompleksitet. Med bakgrunn i et norsk-svensk samarbeidsprosjekt ble kontrakt for utvikling av artillerisystemet Archer undertegnet 19. desember 2008. Utviklingskontrakten inneholder en opsjon på en serieleveranse av inntil 24 kanoner.

Forsvarsdepartementet etablerte i 2008 «Strategi for de næringspolitiske aspekter ved Forsvarets anskaffelser», jf. St.meld. nr. 38 (2006–2007) og Innst. S. nr. 117 (2007–2008). Formålet med strategien er bl.a. å styrke norsk industris deltagelse i internasjonalt materiellsamarbeid, og norske bedrifters evne til å levere hensiktsmessig materiell og tjenester til Forsvaret. Innenfor denne bredere industripolitiske satsingen, er gjenkjøp et viktig virkemiddel. Gjenkjøpsordningen innebærer at utenlandske leverandører av forsvarsmateriell må etablere industrielle samarbeidsprosjekter i Norge tilsvarende anskaffelseskostnaden. Dette innebærer årlig en verdiskapning i norsk industri som tilsvarer anslagsvis 2 mrd. kroner.

Forsvarsdepartementet arbeidet i 2008 for å styrke rettighetene og erstatningsvernet for veteraner, bl.a. gjennom å lovfeste et objektivt erstatningsansvar og rett til helsemessig oppfølging fra Forsvaret i inntil ett år etter endt utenlandstjeneste. Loven ble lagt frem og vedtatt i Stortinget våren 2009, jf. Ot.prp. nr. 67 (2008–2009) og Innst. O. nr. 113 (2008–2009).

Forsvarsdepartementet gjennomførte i 2008 et omfattende utredningsarbeid når det gjelder fremtidig innretning av Forsvarets logistikkvirksomhet. Arbeidet ble gjennomført i to faser. Hovedformålet var å etablere en mindre og enklere logistikkorganisasjon med redusert kompleksitet, der virksomhet skulle rettes mer direkte mot forsvarsgrenenes behov. Forsvarsdepartementet besluttet tidlig i 2009 på bakgrunn av fase 2 av utredningen, at vesentlige deler av verkstedvedlikeholdet som FLO har ansvar for, skal overføres til Hæren og Luftforsvaret, jf. del I, 1. Hovedmål og prioriteringer for nærmere omtale av fremtidig innretning av Forsvarets logistikkvirksomhet.

3.2 Økonomiske rammer

Stortinget vedtok en utgiftsramme for forsvarsbudsjettet for 2008 på 31 540,2 mill. kroner. Endringer gjennom året gjorde at budsjettet ble økt til 32 657,2 mill. kroner, dvs. en økning på om lag 1 117 mill. kroner. Årsaken til dette var bl.a. tilleggsbevilgninger på 180 mill. kroner relatert til utgifter til Forsvarets spesialstyrkeenhet som ble satt inn i Afghanistan fra mars 2008 og 82 mill. kroner til påløpte merutgifter i forbindelse med det planlagte norsk-svenske ingeniørbidraget til FNs fredsoperasjon African Union/United Nations Hybrid operation in Darfur (UNAMID) i Sudan. Videre ble det tilleggsbevilget 25 mill. kroner til delvis dekning av uforutsette kostnader i forbindelse med videreføring av den statlige slepebåtberedskapen i Nord-Norge ut 2008. I tillegg til dette tilkom lønns- og soldatkompensasjoner på 551,5 mill. kroner, økte inntekter på 270,5 mill. kroner og dekning av Forsvarets utgift til støtte under skogbrannen i Froland på 8 mill. kroner. De bevilgningsmessige endringer er vist i detalj i tabell 3.1 Bevilgningsmessige endringer.

Ut over nevnte bevilgningsendringer hadde forsvarssektoren til disposisjon overførte midler fra 2007, mindreforbruk på enkelte kapitler på 2 066,1 mill. kroner. Av dette utgjorde 203 mill. kroner overføringer på driftspostene, og 1 863 mill. kroner overføringer på investeringspostene.

3.3 Forsvarets måloppnåelse

Forsvarsdepartementet benyttet strategisk målstyring for å styre og følge opp utviklingen i de overordnede mål som var satt for perioden 2005–2008 slik det fremgår av Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004), og de premisser og vedtak som er gjort gjennom Stortingets behandling av årlige proposisjoner. Målene er gruppert innenfor fire hovedområder – leveranser, økonomi, interne prosesser samt mennesker, læring og utvikling.

3.3.1 Leveranser

Strategiske sektormål innenfor leveranseområdet for 2008 var å utarbeide, bidra til å skaffe tilslutning til og gjennomføre forsvarspolitikken, og øke den operative evnen. Den vedtatte strukturen i langtidsplanperioden 2005–2008, ble i all hovedsak realisert i tråd med de mål som var satt. Omstillingen så langt har gitt et moderne innsatsforsvar som er relevant ift. den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i nærområdene, samtidig som Forsvaret kan yte substansielle bidrag til internasjonal fred og sikkerhet.

Årlig avgir forsvarssjefen en vurdering av Forsvaret operative evne. I denne vurderingen er operativ evne definert som den til enhver tid tilgjengelige strukturs evne til å løse Forsvarets oppgaver ift. et nødvendig og realistisk ambisjonsnivå. Den operative evnen ble i stort videreført på samme nivå fra 2007 til 2008. At den ikke ble ytterligere forbedret skyldes i første rekke store materielle fornyelsesprogrammer, herunder utskiftinger av fartøyer i Sjøforsvaret (fregatter, missiltorpedobåter), forsinkede leveranser av materiell (NH-90 helikoptre), utskifting av Luftforsvarets C-130 Hercules transportfly og oppgradering av P-3C Orion maritime patruljefly.

Betydelige deler av forsvarsstrukturen har fått en forbedret operativ evne i perioden, f.eks. Kystvakten, kampflyene og Telemark bataljon. De øvrige deler av strukturen vil få økt operativ evne etter hvert som nye og oppgraderte kapasiteter blir fullt operative, slik som fregatter, missiltorpedobåter, maritime patruljefly og C-130J transportfly.

Kvaliteten på de styrker Forsvaret stiller til nasjonal og internasjonal krisehåndtering er forbedret og det er levert styrkebidrag med god operativ evne både til daglige operasjoner nasjonalt og til operasjoner i utlandet.

For nærmere omtale av utviklingen i Forsvarets operativ evne i perioden 2005–2008, se pkt. 3.5 Forsvarsomstillingen 2005–2008.

Operasjoner og beredskap nasjonalt

Operasjoner og daglig virksomhet nasjonalt

Med operasjoner nasjonalt menes i denne sammenheng fredsoperativ virksomhet knyttet særlig til suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse. Evnen til å gjennomføre slike operasjoner var i 2008 meget god til god, på en skala fra meget god til mindre god. Virksomheten var imidlertid preget av enkelte mangler som følge av endringer i strukturen og forsinket levering av nytt materiell.

Forsvarets overvåking av norsk jurisdiksjonsområde ble utført av et vidt spekter av kapasiteter, med prioritet til virksomheten i nord. Samarbeid med andre statlige etater bidro til bedre situasjonsoversikt og dermed mer kosteffektiv bruk av Forsvarets ressurser.

Hærens evne til forebygging og håndtering av episoder og kriser ble noe forbedret ila. 2008, bl.a. som følge av endret innkallingsmønster med krav til en gitt reaksjonstid for deler av Brigade Nords styrker de siste seks måneder av tjenestetiden. Brigadens evne til operativ beredskap ble imidlertid begrenset bl.a. pga. avgivelse av befal og spesialister til løpende operasjoner og av noe materiellmessige mangler.

HM Kongens Garde og Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) løste sine oppdrag på en god måte. Grensevakten hadde imidlertid noen utfordringer knyttet til krav i Schengenavtalen vedrørende tilgjengelighet av helikopter for hurtig innsetting av lokale forsterkninger/overvåkingsressurser.

Heimevernets oppbygging av ny organisasjon og struktur gjennom kvalitetsreformen fortsatte i 2008, og strukturen ble vurdert som delvis operativ. Utfordringene var knyttet til forsinkelser på materiellinvesteringer, rekruttering til innsatsstyrker samt et lavt treningsnivå av mannskapene i forsterknings- og oppfølgingsstyrkene.

Kystvakten ivaretar i hovedsak suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse i norsk økonomisk sone, fiskerisonen ved Jan Mayen og fiskerivernsonen ved Svalbard og tilstøtende farvann. Evnen til myndighetsutøvelse var god, men med begrensninger som følge av redusert tilgjengelighet av helikopter. Kystvakten ivaretok slepebåtberedskapen i Nord-Norge med to fartøyer i 2008.

Marinens virksomhet var preget av innfasing av nye fregatter og missiltorpedobåter. Nødvendige aktivitetsreduksjoner iverksatt for at Forsvaret skulle overholde budsjettrammen, medførte redusert øvingsaktivitet ift. planlagt aktivitet og dermed også redusert tilstedeværelse langs kysten.

Luftforsvaret løste i 2008 oppdragene på en god måte. Økning i russisk flyvning til vestlig luftrom og generelt høyere luftaktivitet i nord, førte til flere identifiseringer av slik type aktivitet av norske fly. I 2008 gjennomførte norske kampfly et betydelig antall identifiseringer av fremmed flyaktivitet. Tilgjengelighet på bl.a. transportfly og maritime fly var lavere enn i 2007 pga. utskifting og oppgraderinger. Forsvaret mottok i 2008 det første av fire nye C-130J transportfly. Kapasiteten for maritim overvåking og tilstedeværelse i nordområdene var i 2008 forbigående noe lavere enn opprinnelig planlagt pga. oppgradering av de maritime patruljeflyene og vedlikehold av aldrende Lynx kystvakthelikoptre, i påvente av nye maritime helikoptre.

Totalforsvar, beredskap, sivilt-militært samarbeid og Forsvarets bidrag til ivaretagelse av samfunnssikkerhet

Totalforsvarskonseptet og de underliggende sivil-militære ordninger og mekanismer skal bidra til en mest mulig hensiktsmessig krisehåndtering i hele krisespekteret. Forsvarsdepartementet og Justis-og politidepartementet besluttet i 2008 en felles gjennomgang av disse ordningene, med oppstart i 2009.

Basert bl.a. på erfaringer fra gjennomføring av øvelser, ble det i 2008 foretatt en betydelig revisjon og oppdatering av «Beredskapssystem for forsvarssektoren». Revisjonen var koordinert med sivil sektor, og vil bidra både til styrket totalforsvar og økt samfunnssikkerhet ifm. håndtering av større kriser i fremtiden.

Felles analyseenhet mellom Politiets sikkerhetstjeneste og Etterretningstjenesten ble operativ 1. januar 2008. Dette ble gjort for å styrke samarbeidet mellom de to etatene.

Forsvarssektoren bidro bredt til ivaretagelsen av den totale samfunnssikkerheten i 2008. Foruten de mer permanente og generelle oppgavene, som redningstjeneste, kystvakt o.l., bidro samtlige forsvarsgrener med støtte til det sivile samfunn. Eksempler på slik støtte var leteaksjoner, omfattende støtte til håndteringen av skogbrannene i Os, Råde og Froland, samt støtte til sivile vaktmannskaper ifm. ras på Otta i Nord-Gudbrandsdalen. Videre støttet Forsvaret politiet med uskadeliggjøring av eksplosiver.

Forsvarets støtte til sivile myndigheter i andre land ble videreført i 2008, med hovedfokus på Afghanistan.

Forskning innenfor forsvarssektorens forskningsmiljø har også betydning for det samlede samfunnssikkerhetsarbeidet. Forskningen søkes rettet mot krisehåndtering og forebygging, med utgangspunkt i det foreliggende trusselbildet.

Konvensjonen om klaseammunisjon

Som resultat av en forhandlingsprosess hvor Norge sto sentralt ble det i mai 2008 vedtatt en internasjonal konvensjon som forbyr klaseammunisjon som forårsaker uakseptable humanitære skadevirkninger. Norge har vært tidlig ute med iverksettelsen av konvensjonen, bl.a. ved at det i 2008 ble startet opp et forarbeid for destruksjon av den norske beholdningen av denne type ammunisjon, og ved at selve destruksjonsprosessen startet i april 2009. Parallelt med dette er arbeidet med å vurdere alternative ammunisjonstyper som vil være i overensstemmelse med konvensjonen startet.

CBRN-vern

Det ble i 2008 arbeidet for å forbedre og videreutvikle Forsvarets vern mot kjemiske, biologiske og radiologiske midler, samt atomvåpen (CBRN-vern). Som del av dette fastsatte Forsvarsdepartementet et nytt overordnet regelverk for forsvarssektorens CBRN-vern. Forsvarets forskningsinstitutt sluttførte i 2008 en større modernisering og oppgradering av sitt verifikasjonslaboratorium for kjemiske stridsmidler.

Objektsikring

Forsvaret planla og øvde i 2008 på sikring av objekter som vil være viktige i krise og krig. Sikkerhetslovens regler for forebyggende objektsikkerhet ble endret i 2008 og et arbeid med utfyllende forskrifter ble startet opp.

Operasjoner i utlandet

Forsvarets bidrag til flernasjonale operasjoner i utlandet, med et årlig gjennomsnitt på ca. 770 personell, var også i 2008 på et høyt nivå. Hovedinnsatsområdet var Afghanistan. Forsvaret deltok også med personell til FN-operasjoner i Afrika, Midt-Østen og Kosovo, den EU-ledede operasjonen Althea i Bosnia Herzegovina samt i NATO-operasjoner. Forsvaret bidro også med en offiser til Organisasjonen for samarbeid og sikkerhet i Europas misjon i Georgia.

Regnskapsførte merkostnader direkte knyttet til Norges deltagelse i militære operasjoner i utlandet i 2008 var på ca. 1 315 mill. kroner. Dette var en økning på ca. 117 mill. kroner fra 2007. I Afghanistan bidro Norge til den NATO-ledede International Security Assistance Force (ISAF)-styrken med mandat fra FNs sikkerhetsråd. Norske bidrag var konsentrert om tre hovedelementer: et Provincial Reconstruction Team (PRT) i Meymaneh i Faryab-provinsen i hele 2008, en utrykningsstyrke for nordregionen, basert i Mazar-e-Sharif i første halvår, og et spesialstyrkebidrag i Kabul-området i perioden april til desember.

Fire norske kampfly, med nødvendige støttefunksjoner, gjennomførte på vegne av NATO luftovervåking (Air Policing) i Baltikum med base i Litauen fra medio desember 2007 til medio mars 2008.

Norge deltok i NATOs Operation Active Endeavour (OAE) med en ubåt i perioden medio februar til juni, som del av den pågående innsatsen mot internasjonal terrorisme og spredning av masseødeleggelsesvåpen.

Fra august 2008 deltok Norge med fem Civil-Military Cooperation (CIMIC)-personell i FNs operasjon i Libanon (United Nations Interim Force in Lebanon – UNIFIL). Personellet inngikk i en italienskledet CIMIC-gruppe for en periode på ett år. I tillegg deltok Norge med et antall stabsoffiserer og observatører i Kosovo Force (KFOR) og United Nations Mission in Kosovo (UNMIK) i Kosovo, United Nations Truce Supervision Organization (UNTSO) i Midt-Østen, United Nations Mission in Sudan (UNMIS) i Sudan, United Nations Mission in Ethiopia and Eritrea (UNMEE) i Etiopia (til operasjonen ble terminert 31. juli 2008) samt med sjef og fem stabsoffiserer i Multinational Force and Observers (MFO) i Sinai.

Hurtige reaksjonsstyrker

Norge bidro med ett fartøy i Standing NATO Mine Counter Measures Group 1 i andre halvår i 2008.

NATO Response Force

Styrker fra Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og fellesinstitusjoner var på beredskap for NATO Response Force (NRF), herunder maritime overvåkingsfly og fartøyer for minerydding, samt kapasiteter for elektronisk krigføring, maritim koordinering av sivil skipstrafikk og strategisk sjøtransport.

Strategisk sjø- og lufttransport

Norge deltok i 2008 aktivt i videreutviklingen av de flernasjonale kapasitetene innenfor strategisk sjø- og lufttransport, og utnyttet aktivt disse kapasitetene gjennom:

• Movement Coordination Centre Europe (MCCE) i Eindhoven i Nederland med 21 medlemsnasjoner. For 2008 ga senteret Norge alene en innsparing på ca. 30 mill. kroner vedrørende strategisk sjø- og lutftransport ift. ikke å ha hatt denne tilgangen,

• Multinational Implementation Arrangement (MIA) med åtte medlemsnasjoner, som i 2008 besto av elleve transportskip (RO-RO),

• Strategic Airlift Interim Solution (SALIS). NATO Maintenance and Supply Agency (NAMSA) fremforhandlet på vegne av 17 deltagernasjoner en kontrakt for å sikre tilgang til såkalt outsized cargo lufttransportkapasitet fra januar 2006. Kontrakten innebærer at nasjonene har tilgang på strategisk lufttransport gjennom to fly av typen Antonov 124-100.

Norge fortsatte i 2008 det multilaterale samarbeidet i NATO for å skaffe alliansen strategisk lufttransportkapasitet gjennom anskaffelse av tre strategiske transportfly av typen Boeing C-17. Flyene vil operere fra flybasen i Papai Ungarn og avdelingen vil være fullt operativ fra 2011.

Øvelser og alliert trening i Norge

Prioritet ble i 2008 lagt på øvelser og trening for sikring av kongehuset, for grensevakten, Kystvakten, Heimevernets innsatsstyrker og nasjonal kommandostruktur, samt for internasjonale leveranser til FN, ISAF, NRF og Nordic Battle Group. Det ble vektlagt å koordinere forsvarsgrenvise aktiviteter for å oppnå synergieffekter. Bidrag til operasjoner i utlandet og styrkeregisteret i NRF ble tilstrekkelig øvingsmessig prioritert.

Vinterøvelse Cold Response og offshoreøvelse Gemini ble ikke gjennomført, som omtalt i St.prp. nr. 1 (2008–2009). Dette var innarbeidet som del av budsjettforslaget for 2008, bl.a. for å prioritere innføring av Økonomiprosjektet i Forsvaret. Som erstatning for Cold Response ble det gjennomført tre mindre øvelser i samme område og periode som øvelsen skulle funnet sted. Det ble på denne måten bl.a. lagt til rette for understøttelse av britisk marineinfanteri, slik at de fikk ivaretatt sitt øvings-/sertifiseringsbehov. Det ble videre holdt en større øvelse for spesialstyrker med betydelig allierte bidrag, særlig fra USA. Øvelse Hammerfest ble gjennomført som en skrivebordsøvelse med deltagelse fra bl.a. politiet, Forsvaret og oljeindustrien. Øvelse Taurus hadde fokus på taktisk trening på offshoreobjekter.

I øvelsene ble det generelt lagt til rette for nasjonal og alliert eksperimentering for å fremme utviklingen av nye operasjonskonsepter, samt innføring av nytt materiell, som Fridtjof Nansen-klasse fregatter.

Det ble lagt stor vekt på å øve sivilt-militært samarbeid, herunder øving av beslutningstaging og krisehåndtering.

Forsvaret, ved Landsdelskommando Nord, deltok i planleggingen av redningsøvelsen Barents Rescue 2009 (Murmansk), som inngår i en øvingsserie under Barentssamarbeidet. Videre deltok Heimevernet i sivil-militære samvirkeøvelser regionalt og lokalt gjennom hele året.

Norge deltok med stabsoffiserer på flere av øvelsene i NATO til støtte for pågående og fremtidige operasjoner, samt trening og øvelse av deployerbare styrker. Hensikten var å bidra til sertifiseringen av NRF-hovedkvarterene, samt bringe kompetanse tilbake til Norge.

Interessen for å trene og øve i Norge er høy blant våre nærmeste allierte, med Storbritannia og Nederland som de største aktørene. Omfanget av utenlandsk trening og øving i Norge i 2008 var noe høyere enn i 2007.

Centre of Excellence for Cold Weather Operations (COE–CWO) ved Fellesoperativt hovedkvarter i Stavanger har arbeidet med å etablere, koordinere og operere et nettverk av ulike militære og sivile avdelinger og organisasjoner med kompetanse i å operere under vinterforhold. Ila. 2008 tilbød senteret NATO og partnerland en utvidet kursportefølje innenfor kaldværsoperasjoner. På Forsvarets vinterskole på Elverum var kursene for befal og avdelingssjefer samt skredvarsling fulltegnet. Evalueringen fra deltagerne var svært positiv, og interessen for kursene er betydelig og økende. I vinterperioden (januar til april) hadde de allierte treningssentrene ved Voss og Harstad samt Bardufoss flystasjon, tilnærmet fullt belegg.

3.3.2 Økonomi

Det strategiske sektormålet innenfor økonomi innebærer en helhetlig og målrettet bruk av tildelte budsjettmidler. Mer konkret omfatter dette å oppnå økt kostnads- og resultateffektivitet, herunder unngå bruk av ressurser til lavt eller ikke prioriterte formål eller virksomhet. Regnskapsstatus for 2008 var meget tilfredsstillende med kun minimale avvik både innenfor drift og investering ift. bevilgning. Forsvaret viste god økonomikontroll og styring til tross for store utfordringer bl.a. i tilknytning til implementeringen av Økonomiprosjektet.

Fokuset i den strategiske målstyringen innenfor økonomiområdet er å skape balanse mellom vedtatt forsvarsstruktur, aktivitetsnivå og bevilgede ressurser i den flerårige perioden. Det har vært utfordrende å balansere aktiviteten opp mot bevilgning. Samtidig har høyere årsverksforbruk og en lavere takt på interneffektivisering, gitt et høyere driftsutgitsnivå i 2008 enn forutsatt i langtidsplanen for 2005–2008.

3.3.3 Interne prosesser

De strategiske sektormålene innenfor interne prosesser var for 2008 kostnadseffektiv styrkeproduksjon og logistikk tilpasset operativt ambisjonsnivå, og forsvarlig forvaltning. Forsvaret arbeidet i 2008 med å forbedre evnen til effektiv ressursbruk og gevinstrealisering, for å bidra til en best mulig tilpasset og effektiv understøttelse av den operative virksomheten.

Det ble også i 2008 nedlagt et betydelig forbedringsarbeid innenfor forsvarlig forvaltning. I gjennomføringen av virksomhetsåret 2008 var innfasingen av Felles integrert forvaltningssystem, Økonomiprosjektet (FIF 2.0), med løsninger for økonomi, styring og forsyning, særlig krevende for Forsvarets organisasjon. Det ble lagt ned et omfattende arbeid i forberedelse av innfasingen, bl.a. i form av opplæring, heving av datakvalitet og forbedring av fakturaflyt. Imidlertid var det nødvendig å igangsette et større arbeid for å sikre tilfredsstillende funksjonalitet. Etter innfasingen i juni 2008 har det vært arbeidet med bl.a. stabilisering, utbedring av feil og videre opplæring.

Struktur- og organisasjonsutvikling

Hæren fortsatte i 2008 utviklingen med fokus på oppbygging av de operative kapasiteter og bedring av personellutholdenheten. I Sjøforsvaret ble KNM Otto Sverdrup, som den tredje fregatten av Fridtjof Nansen-klassen, levert og den nye tørrdokken på Haakonsvern ble åpnet. 21. MTB-skvadron ble lagt ned og de siste fartøyene av Hauk-klassen missiltorpedobåter ble faset ut. KNM Horten ble tatt ut av strukturen, etter å ha blitt benyttet for kursing og klargjøring av besetninger til de nye Fridtjof Nansen-klasse fregattene. I 2008 ble det første nye transportflyet av typen C-130J levert til Luftforsvaret og C-130E/H tatt ut av strukturen. Sjøheimevernet etablerte ny organisasjon. Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon (FAKT) ble opprettet og er en samling av Forsvarets ulike kommandantskap, museer og musikk under felles ledelse.

Materiell- og infrastruktur

Materiellinvesteringer

Materiellinvesteringene (post 45) i Forsvaret skal bidra til å tilpasse fremtidig struktur til nye oppgaver og utfordringer, samt skape forbedringer i eksisterende struktur der dette er nødvendig. Omfang og fremdrift tilpasses de til enhver tid gjeldende økonomiske rammer og strukturplaner. Ved behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2007–2008) ble det bevilget 7 693 mill. kroner til materiellinvesteringer.

Status og fremdrift i de enkelte kategori 1-materiellprosjektene er omtalt under prosjektbeskrivelsene i del II, kapittel 1760, post 45.

De største anskaffelsene til Hæren i 2008 var pansrede kjøretøyer, inkl. bl.a. lette pansrede patruljekjøretøy av typen Iveco, kommando-, kontroll- og informasjonssystemer samt bro- og fergemateriell. Det ble også anskaffet et større antall nye håndvåpen.

De største anskaffelsene til Sjøforsvaret var nye Fridtjof Nansen-klasse fregatter, Skjold-klasse missiltorpedobåt og nytt sjømålsmissil. I tillegg kjøpte Forsvaret det innleide kystvaktskipet KV Harstad.

De største anskaffelsene til Luftforsvaret var nye transportfly, samt tilgang til strategisk lufttransport gjennom NATO (C-17 initiativet). Det ble videre foretatt oppgradering av maritime overvåkingsfly, samt oppdatering av kampflyvåpenet, herunder oppgradering og modernisering av F-16 og anskaffelse av nye våpen.

Innfasing av nye håndvåpen og beskyttelsesvester i Forsvaret ble startet opp i 2008.

Innenfor fellesområdet ble det startet opp flere prosjekter som skal bidra til en mer nettverksorientert infrastruktur. Nødvendige utskiftinger og oppgraderinger i stamrutenettet (hovedveiene i datanettet) ble prioritert for å sikre tilstrekkelig pålitelighet og kapasitet. Utrulling av Forsvarets informasjonssystem for høygradert nivå ble videreført. Anskaffelsesprosjekt for taktisk radio, som forbedrer interoperabilitet i operasjoner i utlandet, ble startet opp i 2008.

Innenfor logistikkområdet ble det anskaffet en kirurgisk enhet samt vannrensemateriell. Videre ble det anskaffet motmidler for improviserte sprenglegemer. Det ble i tillegg anskaffet diverse logistikkmateriell til avdelinger som tjenestegjør i Afghanistan.

I LOS-programmet i Forsvaret ble hoveddelen av Økonomiprosjektets løsning satt i drift sommeren 2008 som en del av innføringen av et felles integrert forvaltningssystem. Aktiviteten i 2008 var derfor preget av forberedelser til innføringen, samt å gi nødvendig støtte til å stabilisere driftssatt løsning. Det ble i tillegg jobbet med å få levert utestående deler av løsningen.

Nybygg og nyanlegg

Forsvarsbygg ferdigstilte i 2008 en rekke prosjekter, bl.a. tørrdokken på Haakonsvern, hangar for redningshelikopter i Bodø og nye kjøreløyper langs den norsk-russiske grensen.

Forsvarsbygg nådde kravene om reduksjon av prosjektkostnadene i investeringsprosjekter med 249 mill. kroner akkumulert pr. 2008, ift. målet på 223 mill. kroner for perioden 2005–2008.

I 2008 ble det investert i nasjonalfinansiert eiendom, bygg og anlegg for ca. 1 742 mill. kroner (post 47). Dette var lavere enn tilgjengelig ramme. En viktig årsak til dette var at investeringsprosessene var preget av et fortsatt stramt leverandørmarked og at det i en del tilfeller tok lengre tid enn forventet å få igangsatt nye prosjekter.

Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider

Ugifter til gjennomføring av fellesfinansierte investeringsprosjekter i Norge, som over tid dekkes av NATO gjennom tilsvarende inntekter, utgjorde (inkl. overføringer) 296 mill. kroner (post 48). I tillegg var nasjonale utgifter i tilknytning til fellesfinansierte prosjekter tilgodesett med (inkl. overføringer) 209 mill. kroner (post 44). Bygningsarbeidene for nytt Joint Warfare Centre gikk iht. plan, og ligger innenfor godkjent kostnadsramme. Lav fremdrift i tre NATO-prosjekter førte til både utgifts- og inntektsreduksjon for de fellesfinansierte investeringspostene.

Forskning og utvikling (FoU)

FoU-aktivitetene bevilget over forsvarsbudsjettet er innrettet mot tilpasning av teknologi for militære formål, utvikling av konsepter for militære operasjoner og understøttelse av og tilretteleggelse for investeringer. Den største delen av FoU-innsatsen har vært knyttet til pågående og fremtidige materiellanskaffelser. FoU-aktiviteter utgjør også grunnlaget for forskningsbasert undervisning ved Forsvarets skoler. Forsvarets forskningsinstitutt utfører en vesentlig del av FoU-aktivitetene.

I 2008 var forskningsinnsatsen bl.a. rettet inn mot å støtte arbeidet med anskaffelse av nye kampfly, utarbeidelse av langtidsplanen 2009–2012, jf. St.prp. nr. 48 (2007–2008), samt støtte til implementering og videreutvikling av den vedtatte forsvarsstrukturen. Det ble også, med støtte fra Forsvarsdepartementet, startet opp forskning knyttet til operasjonene i Afghanistan. Hovedfokus er erfaringshåndtering i Forsvaret og samordning mellom ulike sektorer ift. den norske innsatsen i Afghanistan. I 2008 ble det også startet opp forskning vedrørende årskullene. Hensikten med denne forskningen er å identifisere målrettede rekrutteringstiltak for å motivere både kvinner og menn til tjeneste i Forsvaret.

Næringssamarbeid og samarbeid med andre offentlige virksomheter nasjonalt og internasjonalt

Forsvaret videreførte i 2008 næringssamarbeidet og annet samarbeid med offentlige virksomheter nasjonalt og internasjonalt, for å fremskaffe og opprettholde ulike kapabiliteter som kreves for å ivareta pålagte oppgaver. Næringslivet bidro i alt fra kompliserte og integrerte prosesser innenfor materiellutvikling, produksjon og drift, til mer enkle materiell-, vare-, og tjenesteleveranser. Eksport av forsvarsmateriell og tjenester fra norsk industri utgjorde i 2008 om lag 4 mrd. kroner. Dette tilsvarer en økning på ca. 17 pst. fra 2007, og er høyere enn noe tidligere år.

Forsvaret deltok også aktivt i flernasjonale materiellprosjekter, inkl. oppfølging av det nordiske samarbeidet i Nordic Armaments Cooperation (NORDAC). Som del av anskaffelsen av nye transportfly ble det bl.a. etablert en avtale om industrielt samarbeid med leverandøren. Avtalen sikrer norsk industri verdiskapning tilsvarende anskaffelseskostnaden.

I arbeidet med kampflyanskaffelsen har regjeringen hele tiden lagt vekt på at en investering i denne størrelsesorden skal gi gode muligheter for industrien i Norge. Videre ble Nordic Supportive Defence Structures (NORDSUP) etablert av nordiske forsvarsministre som et forum for nordisk samarbeid innenfor styrkeproduksjon, logistikk og støttefunksjoner for å møte utfordringene knyttet til kostnader og kompleksitet.

3.3.4 Mennesker, læring og utvikling

Strategiske sektormål innenfor mennesker, læring og utvikling var riktig kompetanse, på rett plass, til rett tid og i rett omfang, en organisasjonskultur preget av ansvarlighet, læringsevne og endringsvilje, og medarbeidere med økt trivsel og motivasjon og målrettet anvendelse av ny teknologi.

Arbeidet med å endre sammensetningen av personellkorpset ble videreført i 2008. I hovedsak var målsettingen å oppnå en ytterligere økning av antall avdelingsbefal og vervede og en tilsvarende reduksjon av kontraktsbefal og sivile. For avdelingsbefalet var det en positiv økning i 2008. For de øvrige personellkategoriene, og det totale årsverksforbruket, ble ikke målene nådd slik det var forutsatt i langtidsplanen for 2005–2008. Det gjelder spesielt reduksjonen av antall sivile. Ifm. langtidsplanarbeidet for perioden 2009–2012 ble det foretatt analyser som viste at Forsvarets personellbehov var større enn det som tidligere var lagt inn som plantall for perioden 2005–2008. Det var derfor nødvendig å begynne dreiningen mot den nye strukturen allerede i 2008.

Det ble i St.prp. nr. 1 (2007–2008) åpnet opp for mer fleksibel og målrettet anvendelse av bonusordningen for avdelingsbefal, ved at etablerings- og utdanningsbonusen også kan anvendes mens avdelingsbefalet er inne til tjeneste. Det har imidlertid vært naturlig å se bonusordningen for avdelingsbefal i sammenheng med en helhetlig evaluering av hele avdelingsbefalsordningen. Det vises til del III, 5. Informasjonssaker.

Krigsskoleutdannet personell fikk fra 2008, i tråd med St.prp. nr. 1 (2007–2008), fast tilsetting som yrkesbefal etter endt og bestått tre-årig grunnleggende offisersutdanning.

Forsvarsdepartementet iverksatte arbeidet med å utrede ordningen for vernepliktig akademisk befal (VAB-ordningen). Den planlagte reguleringen av vernepliktig akademisk befals avlønning ble iverksatt i 2009.

Målet om å øke antall kvinner i Forsvaret har sammenheng med behovet for kompetanse og økt mangfold i organisasjonen. St.meld. nr. 36 (2006–2007) «Økt rekruttering av kvinner til Forsvaret» fremmet en rekke tiltak for å øke kvinneandelen. Tiltak knyttet til meldingen ble reflektert i Forsvarets virksomhet i 2008. I 2008 var 11,5 pst. av de som fullførte grunnleggende befalsutdanning kvinner. Dette danner et godt grunnlag for fremtidig økt andel kvinnelig befal. Selv om det er et godt stykke igjen til tilfredsstillende kvinneandel, kan det registreres en positiv utvikling mht. kvinneandelen i Forsvaret. Ved utgangen av 2008 var andelen kvinner blant befal og vervede 8,3 pst. mot 7,5 pst. i 2007. Forsvaret fortsatte i 2008 sitt arbeid med oppfølging av tiltakene i handlingsplanen for holdninger, etikk og ledelse. Det ble særlig lagt vekt på forsvarlig forvaltning av personell og ressurser, samt utvikling av et helhetlig konsept for lederopplæring og -utvikling.

I 2008 deltok i overkant av 2 000 elever på høgskole- eller universitetskurs i regi av Voksenopplæringen i Forsvaret. Den største opplæringsaktiviteten i regi av voksenopplæringen finner sted på områder som faller inn under fag i den videregående skole. I alt ble det i 2008 avlagt i underkant av 6 000 eksamener eller offentlig godkjente prøver av personell som gjennomfører førstegangstjeneste. I tillegg har noe over 7 000 personer deltatt på fellesorienteringer som er gitt om yrkesvalg og studier. Om lag 1 700 personer ble av voksenopplæringen gitt individuell veiledning ifm. karriereplanlegging, valg av yrker eller studier.

Avvikling av den særlige ordning for sjømenns vernepliktsforhold ble i 2008 utsatt. Tiltaket vil bli sett i sammenheng med revidering av forskrift om fritaksordningen og en ny forskrift til Vernepliktsloven. Dette arbeidet vil bli sluttført ila. 2010.

Det var i 2008 en betydelig økt søknadsmasse til grunnleggende befalsutdanning. Også antall kvinnelige søkere økte sterkt. Utdanningskvotene på dette utdanningsnivået økte markant, noe som vil bedre rekrutteringsgrunnlaget både til avdelingsbefal og til krigsskolene. Antallet søkere til krigsskolene lå på omtrent samme nivå som i 2007.

Det var også i 2008 fokus på å ivareta personell før, under og etter deltagelse i operasjoner i utlandet. Flere tiltak for å styrke veteranenes rettigheter og oppfølgingen av disse ble gjennomført eller startet opp. Det ble avsatt økte ressurser på veteranområdet, bl.a. til flere årsverk, nye familietilbud og såkalte «lavterskelordninger», som sosiale samlinger og kameratstøtteordninger. Videre ble arbeidet med St.meld. nr. 34 (2008–2009) «Fra vernepliktig til veteran» påbegynt, jf. Innst. S. nr. 298 (2008–2009). Denne meldingen ivaretok også Stortingets anmodning i vedtak nr. 594 av 19. juni 2008.

I januar 2008 besluttet regjeringen å etablere et velferds- og rekreasjonssenter for Forsvarets veteraner på Bæreia ved Kongsvinger, jf. omtale under del III, 5. Informasjonssaker. Veteransenteret ble overtatt av Forsvaret i juni 2008, og skal være en arena der veteraner kan samles, dele sine erfaringer, delta i familieaktiviteter og arrangere gjensynstreff og aktiviteter i regi av de frivillige veteranorganisasjonene. I tråd med regjeringens satsing på psykisk helse, fortsatte styrkingen av psykologi-/psykiatrikapasiteten i Forsvarets sanitet gjennom Nasjonal militærmedisinsk poliklinikk og Forsvarets stressmestringsteam.

Familiepolitiske tiltak ses i sammenheng med livsfasepolitikk og med ivaretagelse av personell ifm. operasjoner i utlandet. Forsvaret drev i 2008 en aktiv familiepolitikk og en rekke tiltak ble gjennomført, herunder bl.a. familiedager og -samlinger, samlivskurs, samt oppfølging av familien når et familiemedlem er i utenlandstjeneste.

Verneplikten

Forsvarets behov (rekvirert styrke) var i 2008 på 10 276. Totalt 34 014 personer ble klassifisert på sesjon i 2008. Av disse var 3 187 kvinner. Det møtte 13 113 til tjeneste 1. dag. Første dag med utdanning hadde Forsvaret 10 151 mannskaper til militær opplæring, herav 803 kvinner. I 2008 ble ca. 4 250 vernepliktige overført for disponering og tjenestegjøring i Heimevernet, av disse var ca. 290 kvinner. En viktig milepæl i arbeidet med statusheving av verneplikten ble nådd 1. januar 2008. Da ble dimisjonsgodtgjøringen økt til 25 000 kroner. Pr. 1. juli samme år ble dimisjonsgodtgjøringen ytterligere hevet til 26 850 kroner. Samtidig ble tjenestetillegget hevet fra 130 til 140 kroner, hvilket utgjør en økning på 7,3 pst. Forsvaret etablerte i 2008 et kontaktsenter som har til hensikt å være et kontaktpunkt mellom Forsvaret og de vernepliktige. Senteret har fått svært mange henvendelser og anses å være et godt virkemiddel for å kommunisere med vernepliktige mannskaper.

3.4 Forsvarsbygg, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Forsvarets forskningsinstitutt

3.4.1 Forsvarsbygg

Forsvarsbygg sluttførte i 2008 tilstandsanalyser av gjenværende del av eiendom-, bygg- og anleggsmassen (EBA-massen) slik at tilstanden for alle bygg og anlegg i Forsvarsbyggs portefølje nå er kontrollert. Tilstanden for hele porteføljen er således kjent og vil danne et godt grunnlag videre for å måle utviklingen i tilstandsgrad. Om lag 20–25 pst. av EBA-massen skal gjennomgås i 2009 med tanke på å fastslå utviklingen i tilstandsgraden. Gjennomsnittlig teknisk tilstand vurderes å være relativt god, selv om det er avdekket et betydelig vedlikeholdsbehov.

I 2008 gjennomførte Forsvarsbygg en ytterligere effektivisering basert på avtalte priser for tjenesteytelsene forvaltning, løpende drift, vedlikehold, utvikling og renhold. Stortingets krav til effektivisering og rasjonalisering av Forsvarsbyggs eiendomsforvaltning med 20 pst. innen utgangen av 2006 og ytterligere minimum 10 pst. innen utgangen av 2008 ble nådd. Forsvarsbygg har i tillegg effektivisert virksomheten ytterligere for å kompensere for økte kostnader knyttet til bl.a. lønnsvekst og betydelig prisstigning på materiell og tjenester.

Tilstandsanalysen som ble gjennomført ved alle nasjonale festningsverk i 2007 viste at det foreligger et stort udekket vedlikeholdsbehov ved festningene og at mange festningsmurer er i kritisk forfatning. På denne bakgrunn, og med utgangspunkt i regjeringens målsetting om at fredede og fredningsverdige kulturminner og kulturmiljøer skal være sikret «ordinært vedlikeholdsnivå» innen 2020, ble det vedtatt omgruppert 66 mill. kroner innenfor forsvarsrammen i 2008 for å få til en rask oppstart av arbeidet med dette vedlikeholdet.

I 2008 oppnådde Forsvarsbygg et netto resultat på 182,0 mill. kroner ved avhending og salg av grunneiendommer, og det ble avhendet ca. 83 400 kvm. Det gjenstår fremdeles å avhende ca. 400 000 kvm som er utrangert tidligere. Avhendingsobjektene har endret noe karakter og krever nå gjennomgående mer tilrettelegging for sivil bruk. Nettoresultat ble derfor lavere enn i 2007, men høyere enn budsjettert.

3.4.2 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) videreutviklet i 2008 sin tilsynsmetodikk. Målet er at tilsynsfokuset skal løftes til overordnet nivå og at tilsynsrapportene skal oppfattes som nyttige verktøy for sikkerhetsarbeidet i virksomhetene. Basert på tilsynsvirksomheten utarbeidet NSM rapporten «Rapport om sikkerhetstilstanden i 2008».

I desember 2008 ble Norges første nasjonale «cyberøvelse» avholdt, IKT’08. Øvelsen ble ledet i samarbeid mellom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og NSM. NSM hadde det IKT-faglige ansvaret i øvelsen.

NSM har fått ansvaret for å produsere og vedlikeholde et oppdatert IKT-trusselbilde og ga i 2008 ut flere situasjonsrapporter og varsler. Koordineringsgruppen for IKT-trusselbildet med representanter fra NSM, Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Etterretningstjenesten, er etablert slik det er forutsatt i St.meld. nr. 22 (2007–2008) «Samfunnssikkerhet. Samvirke og samordning», jf. Innst. S. nr. 85 (2008–2009).

NSM påbegynte i 2008 arbeidet med å utvikle en nasjonal cyber defence-strategi. Det ble videre gjennomført høringer av forslag til endringer i forskriftsverket til sikkerhetsloven.

3.4.3 Forsvarets forskningsinstitutt

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) økte i 2008 omsetningen med 3 pst., et resultat av instituttets økning i oppdragsforskning. Basisbevilgningen, som i 2008 utgjorde om lag 22,5 pst. av FFIs inntekter, finansierer grunnlagsstudier og forskningsstrategiske programmer. I 2008 utgjorde oppdragsforskningen rundt 62 pst. av FFIs samlede aktivitetsnivå. Oppdragene ble gitt innenfor et bredt spektrum av fag- og kompetanseområder, bl.a. knyttet til fremskaffelse av nytt materiell. FFI ga også i betydelig grad råd om valg av teknologiløsninger og operasjonskonsepter.

FFI utførte også i 2008 forvaltningsoppdrag for Forsvarsdepartementet. Forvaltningsoppdragene omfattet støtte til utarbeidelsen av den nye langtidsplanen, jf. St.prp. nr. 48 (2007–2008), og deltagelse i internasjonale vitenskapelige og teknologiske fora, herunder representasjon for Norge i forskningsprogrammer og forskningssamarbeid knyttet til NATOs Research and Technology Organisation. Forvaltningsoppdragene utgjorde i 2008 noe mer enn 2 pst. av den samlede omsetningen ved FFI.

Oppdrag fra sivile kunder i inn- og utland utgjorde i 2008 rundt 10 pst. av aktivitetene ved FFI.

Kvaliteten på FFIs aktiviteter måles bl.a. ved antall publikasjoner i tidsskrifter med referee-ordning pr. forskerårsverk (0,22 i 2008 mot 0,17 i 2007), antall foredrag på konferanser med utvelgelseskomité pr. forskerårsverk (0,29 i 2008, det samme som i 2007) samt kundetilfredshet, som måles for alle prosjekter som avsluttes. Karakterene for kundetilfredshet gis i skalaen 1 til 6, der 6 er beste karakter. FFI oppgir i sin årsrapport at den gjennomsnittlige brukertilfredshet for 2008 var 4,8 (5,2 i 2007).

3.5 Forsvarsomstillingen 2005–2008

Langtidsperioden 2005–2008 videreførte den modernisering av Forsvaret som ble påbegynt i planperioden 2002–2005. Frem mot 2008 skulle Forsvaret videreutvikles som et effektivt sikkerhetspolitisk virkemiddel, som kunne løse summen av sine oppgaver på en troverdig måte, både hjemme og ute, iht. Innst. S. nr. 234 (2003–2004) til St.prp. nr. 42 (2003–2004) «Den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005–2008».

For å realisere disse målene har det vært lagt opp til en betydelig ressursforskyvning fra logistikk- og støttestrukturen til operativ virksomhet og materiellinvesteringer. Med vekt på de presiseringer om forsvarspolitikken som fremgår av Soria Moria-erklæringen, er omstillingen av forsvarssektoren fulgt opp i tråd med langtidsplanens målsettinger.

3.5.1 Måloppnåelse

En samlet vurdering av forsvarsomstillingen 2005–2008 viser at hovedresultatene innenfor de fleste områder er positive.

Forsvaret har blitt mer relevant og fått økt operativ evne ved at større deler av strukturen har blitt mer anvendbar og deployerbar for oppdrag i hele Forsvarets oppgavespekter. Forsvaret har gjennomgått en betydelig fornyelse i løpet av perioden 2005–2008, og det vurderes at utviklingen innenfor store deler av strukturen er i tråd med de mål som Stortinget sluttet seg til ved behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003–2004) til St.prp. nr. 42 (2003–2004), og justeringer gjort underveis i perioden.

Forsvaret har gjennomgående hatt god operativ evne til operasjoner i utlandet og har vært forberedt til å bidra i fredsoperativ virksomhet nasjonalt. Forsinkelser knyttet til materiellinnfasing, redusert tilgjengelighet pga. oppgradering av materiell, et generelt høyere aktivitetsnivå knyttet til operasjoner i utlandet enn forutsatt og lavere øvingsnivå enn planlagt har derimot gitt en noe redusert utvikling knyttet til evnen til nasjonal episode- og krisehåndtering.

Kombinasjonen av forbedringer på en rekke områder og en forbigående reduksjon av operativiteten på andre områder gjør at helhetsinntrykket ikke endres. Dette skyldes at forholdene som bidrar til økt operativitet er varige, mens forhold som svekker operativiteten har en midlertidig karakter.

Forbedring av organisasjonen har gjort det mulig å etablere en effektiv styrkeproduksjon, logistikk- og basestruktur. Tilgjengelighet og relevans i støtten til den operative virksomheten har dermed økt. Organiseringen av styrkeproduksjonen er mer effektiv ved at større deler av dagens utdannings- og kompetansesentre er integrert i styrkeproduksjonsavdelingene, og ved at det ble etablert nye styrkeproduksjonsaktiviteter knyttet til sentrale felleskapasiteter.

3.5.2 En mer anvendbar og deployerbar styrkestruktur

En rekke strukturelementer har fått bedre kvalitet. Dagens kampflyvåpen har en helt annen evne til å møte utfordringene enn det som var tilfelle på 1990-tallet, da store deler av kampflyparken manglet våpen og var nokså ensidig innrettet mot luft-til-luft rollen. Det er gjort omfattende materiellmessige oppgraderinger de senere år, slik at kampflyene nå kan operere både om dagen og natten, forsvare seg mot angripende fly, samt observere og evt. levere våpen presist mot bakkemål til støtte for landstyrker.

Hæren har i perioden fått forbedret operativ evne til å håndtere kriser i fredstid, ved bl.a. differensiert innkalling av soldater og innføring av krav til reaksjonstid for halvparten av utdanningsavdelingene i Brigade Nord. Hæren har gjennom hele perioden levert bidrag til operasjoner i utlandet, og styrkeprodusert godt trente styrker tilgjengelig for innsats hjemme og ute. Etablering av de hurtige innsatsstyrkene, slik som Telemark bataljon og etterretningsbataljonen, har kraftig forbedret reaksjonsevnen ift. operasjoner nasjonalt og i utlandet. Videre er det i perioden startet opp omfattende fornyelse av personlig bekledning og håndvåpen til den enkelte soldat. Antall fast ansatte i Hæren har økt med mer enn 40 pst. siden årsskiftet 2005/2006. I all hovedsak er dette personellet tilknyttet operative avdelinger eller operativt etterspurte nisjekapasiteter.

I Sjøforsvaret innfases nye fregatter av Fridtjof Nansen-klassen og missiltorpedobåter av Skjold-klassen, samtidig med at øvrige fartøyer er oppgradert. Kystvakten har fått tilført syv fartøyer i perioden 2002–2008, herunder Nornen-klasse fartøyer til indre kystvakt. Moderniseringen og kvalitetshevingen av Kystvakten, gjennom tilførsel av nytt, moderne materiell og personell, og generell økonomisk styrking, har gitt Kystvakten økt kapasitet. Den er i dag bedre i stand til å løse sine oppgaver på en god måte, også der andre myndigheter er tillagt primæransvaret (f.eks. oljevernberedskap og annen ulykkesberedskap). Kystvaktens aktive tilstedeværelse har i hele perioden vært viktig for å utøve norsk myndighet, og for å håndtere større og mindre episoder, både i norsk territorialfarvann og i norske jurisdiksjonsområder.

Kvalitetsreformen i Heimevernet har økt HVs tilgjengelighet og relevans ift. oppgavene. Heimevernets nye struktur, med innsats-, forsterknings- og oppfølgingsstyrker gir et svært godt utgangspunkt for en kosteffektiv ressursutnyttelse og økt relevans ift. de mest sannsynlige oppgavene. Mot slutten av perioden anses innsatsstyrkene å være tilnærmet realisert ift. de krav som er satt i langtidsplanen.

Videre har spesialstyrkenes kvalitet og meget gode operative evne vært demonstrert ved deltagelse i operasjoner i utlandet.

Utviklingen innenfor deployerbar logistikk og kommando-, kommunikasjons- og informasjonssystemer har vært svært nødvendig for Forsvarets evne til å opprettholde et høyt aktivitetsnivå både hjemme og ute gjennom hele perioden.

Evne til både strategisk og taktisk forflytning har også blitt videreutviklet. Norge har i perioden støttet alliansens arbeid med å identifisere flernasjonale løsninger ift. strategisk lufttransport, og man er nå i ferd med å etablere en multinasjonal strategisk transportflykapasitet i form av tre C-17 transportfly. Avtale med sivile kontraktører om strategisk sjøtransport er videreført i hele perioden. Nasjonalt ble det besluttet å anskaffe fire nye taktiske transportfly av typen C-130J, og denne kapasiteten forventes gradvis operativ i 2009–2012.

Forsvaret gjennomfører trening integrert i den daglige tjenesten både innenfor og utenfor normal arbeidstid. Trening og øving av styrker som skal delta i operasjoner i utlandet har i hele perioden vært prioritert. Innenfor deler av Forsvaret har derimot øvingsnivået i perioden 2005–2008 vært lavere enn ønskelig. Dette gjelder særskilt årene 2007 og 2008, hvor man i tråd med budsjettforslaget for 2008 ikke gjennomførte den fellesoperative øvelsen Cold Response, bl.a. for å prioritere innføringen av Økonomiprosjektet i Forsvaret. Øvelsen ble imidlertid gjennomført i 2009. Reduksjonene i øvingsaktivitet har bl.a. hatt sammenheng med manglende utstyr pga. forsinkelser knyttet til modernisering og fornying, redusert økonomisk handlefrihet og personellmessige utfordringer. Reduksjoner på øvingssiden har påvirket alle forsvarsgrener.

3.5.3 Sterk vektlegging av personellområdet

Forsvaret har iverksatt viktige tiltak for å nå de personellpolitiske målene vedtatt for langtidsperioden 2005–2008, herunder avdelingsbefalsordningen, ny utdanningsmodell som er harmonisert med sivil utdanning, disponeringsplikt til operasjoner i utlandet og bedre ivaretagelse av familiene når et familiemedlem er i tjeneste i utlandet.

I hele perioden har det vært en sterk vektlegging av behovet for stabil og forutsigbar tilgang på personell. Hæren har derfor gjennomgått en betydelig personellmessig styrking i perioden. Økningen i Hæren har vært knyttet til både yrkesbefal og befal på lavere gradsnivå, i all hovedsak personell tilknyttet operative avdelinger eller etterspurte nisjekapasiteter.

Omleggingen av Forsvaret har tydeliggjort et behov for å øke kompetanse, spesialisering, erfaring og profesjonalitet på lavere nivå og blant yngre befal. For å imøtekomme dette, ble avdelingsbefal etablert som en egen personellkategori. Avdelingsbefalsordningen har vist seg særlig viktig for operative avdelinger og ordningen har bidratt til å skape mer kontinuitet, og derigjennom bedre anvendbarhet og økt sikkerhet.

Det har videre vært et mål for perioden at en større andel av Forsvarets avdelinger skulle kunne delta i operasjoner både nasjonalt og utenlands som en integrert del av Forsvarets grunnleggende oppgaver. Både hær-, sjø-, luft- og felleskapasiteter har blitt benyttet i operasjoner i utlandet. Det synes videre som om Forsvarets personell gjennomgående ser tjeneste i operasjoner i utlandet som en naturlig del av tjenesten. Familiepolitikk for personell i operasjoner i utlandet er dessuten styrket i perioden.

For vernepliktige er det innført studiepoeng og dimisjonsgodtgjørelsen er betydelig økt i tråd med langtidsplanen 2005–2008.

Det har videre vært en positiv utvikling i kvinneandelen i perioden og andelen har økt til 8,3 pst. Det langsiktige målet er satt til 20 pst. kvinneandel innen 2020.

Forsvaret nådde ikke målet om 15 000 årsverk ved periodens slutt. Dette har sammenheng med at Forsvaret ikke ville kunne klare å løse sine fremtidige oppdrag, herunder økt deltagelse i operasjoner i utlandet med den personellrammen som var satt. St.prp. nr. 48 (2007–2008) angir 17 000 årsverk som målet ved utgangen av 2012. Med 16 400 årsverk ved utgangen av 2008 er Forsvaret godt innenfor denne rammen. Forsvarets personellsammensetning ift. alder, grad og type årsverk (militære/sivile) vil derimot fortsatt måtte justeres for å få et bedre samsvar med strukturens behov.

3.5.4 Høyt internasjonalt engasjement

Forsvaret har i hele perioden hatt god operativ evne til operasjoner i utlandet. Tilbakemeldingene fra våre allierte er at Forsvaret leverer styrkebidrag med gjennomgående god kvalitet. Bidrag til nye og pågående operasjoner i utlandet har gjennom hele perioden 2005–2008 holdt et høyere aktivitetsnivå enn forutsatt i langtidsplanen for samme periode. Videre har utviklingen vist at engasjement ute stiller krav til større kontinuitet og evne til opprettholdelse av styrken over tid ift. den ambisjon som St.prp. nr. 42 (2003–2004) la til grunn, hvor hurtig reaksjon og deployering skulle kombineres med relativt rask tilbaketrekking fra operasjonsområdet. Dette har nødvendiggjort større rotasjon og deltagelse fra alle forsvarsgrener, samt evne til kontinuerlig tilpasning til operasjoner hjemme og ute. Forsvaret har hatt fokus på å spre rekrutteringen til operasjoner i utlandet i den hensikt å redusere den høye belastningen på Hæren.

Norsk deltagelse i NATO Response Force (NRF) har vært en sentral faktor ift. å ivareta Norges allianseforpliktelse gjennom hele perioden. Det har derfor vært lagt opp til norsk deltagelse i alle NRF-kontingenter i perioden. Det ble ved periodens start, som del av NATOs styrkeplanlegging, planlagt med oppbygging mot NATO beredskapsoppdrag til en økt andel av den operative struktur i forsvarsgrenene og i fellesenheter. Dette ga et betydelig løft som har bidratt til å gjøre større deler av styrkestrukturen deployerbar.

Operasjonenes kompleksitet, sammen med økende sikkerhetsutfordringer i operasjonsområdene, har gitt press på både krav til styrkeproduksjon og valg av materiell. Det har derfor vært nødvendig å iverksette tiltak underveis for å styrke bemanningen innenfor operative enheter for å kunne ivareta alle oppgavene, samt opprettholde bemanningsnivå innenfor logistikk- og støttevirksomheten for å sikre nødvendig understøttelse. Det er særlig spesialistmiljøene innenfor sanitet, ingeniør, logistikk og samband som har vært under press som følge av et ambisjonsnivå som har ligget over forutsatt nivå i planperioden. Dette har også påvirket status for flere av felleskapasitetene. Disse kapasitetene er i hovedsak etablert iht. plan, men innretningen har blitt tilpasset behovet i pågående operasjoner, og nødvendige justeringer underveis har redusert kapasitetens evne til å levere selvstendige styrkebidrag. Nivået på deltagelse i operasjoner i utlandet har således medført en merbelastning for både materiell og personell. Like fullt har disse oppdragene gitt meget verdifull og relevant trening og kompetanse for Forsvaret og således bidratt til å utvikle den operative evne i positiv retning.

3.5.5 Betydelig materiellfornyelse

I perioden 2005–2008 ble det lagt vekt på å prioritere materiellfornyelse og nødvendig oppgradering. Sjøforsvaret har i perioden vært midt i en fornyelsesprosess hvor nye overflatefartøyer er under innfasing. Selv om den nye fartøystrukturen i perioden ikke fullt ut var utrustet iht. planen, var fartøyene like fullt tilgjengelig for å løse en rekke oppgaver. Den operative evnen vil ytterligere bli betydelig styrket som følge av innfasingen av nye maritime helikoptre og nytt sjømålsmissil. De største anskaffelsene til Luftforsvaret har vært i luftvernsystemet NASAMS II, samt oppdatering av kampflyvåpenet gjennom modernisering av F-16 og anskaffelse av nye våpen. Det ble videre foretatt en oppgradering av P-3 Orion-flyene.

De største anskaffelsene til Hæren har vært knyttet til et taktisk treningssystem, panserbekjempelsesvåpen med middels rekkevidde og stridsvogn Leopard 2. I tillegg ble det investert i kommandoplassmateriell, stormpanservogner og pansrede spesialkjøretøy. Det ble også anskaffet et mindre antall lette pansrede patruljekjøretøy og nye håndvåpen. Innenfor Heimevernet har materiellinvesteringene vært innrettet mot å fremskaffe nytt soldat- og avdelingsutstyr, herunder nye våpen og håndvåpenbeskyttende vest. Det er også iverksatt flere prosjekter som skal bidra til en mer nettverksorientert infrastruktur, herunder sikker tilgang til satellittkommunikasjon. Innenfor området informasjonsinfrastruktur ble første løsning for Battlefield Management System (BMS) tatt i bruk i Afghanistan. Dette er et system for identifisering og sporing av egne styrker, noe som bedrer sikkerheten i operasjoner. Utrulling av Forsvarets informasjonssystem for høygradert nivå ble igangsatt. Innenfor logistikkområdet ble det anskaffet en kirurgisk enhet samt vannrensemateriell for å dekke behovet ift. operasjoner i utlandet. Videre ble det anskaffet motmidler for improviserte eksplosiver. Endringer i sikkerhetssituasjonen i Afghanistan ga et behov for hurtig anskaffelse av lette pansrede kjøretøy.

3.5.6 Økonomiske målsettinger

I hele perioden har man hatt et stort fokus på intern ressursfrigjøring i forsvarssektoren. Stortinget sluttet seg til en rekke tiltak som skulle bidra til å frigjøre midler, særlig innenfor logistikk- og støtteområdet. Med bakgrunn i årlige rapporter er det vurdert at om lag 1,9 mrd. 2008-kroner er frigjort ved utgangen av 2008. Kravet på 2,2 mrd. 2008-kroner anses derfor i stor grad realisert.

Materiellinvesteringsnivået i 2008 lå ca. 1,7 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i St.prp. nr. 42 (2003–2004) og utgjorde om lag 24 pst. av totalbudsjettet mot planlagt 29 pst. Det var i perioden utfordringer knyttet til gjennomføringen av flere store materiellinvesteringsprosjekter, primært grunnet omfattende leverandørforsinkelser. Dette resulterte i forsinkelser i realiseringen av materiell og utstyr til strukturen. Samtidig var det en forbedring av gjennomføringsevnen for materiellinvesteringer ila. perioden. Samlet for perioden ble alle bevilgede midler til materiellinvestering benyttet.

Det faktiske nivået for investeringer i eiendom, bygg og anlegg (EBA) var ved utgangen av 2008 høyere enn målsettingen i St.prp. nr. 42 (2003–2004). Det var et større behov enn forutsatt både for gjenanskaffelse av EBA og for EBA relatert til materiellinvesteringer. Det ble også prioritert å forsere gjennomføringen av enkelte EBA-prosjekter for å nå målsettingene for den vedtatte omstillingen og dermed sikre den forventede effektivisering. Ser man dette sammen med det stramme leverandørmarkedet, var konsekvensen et behov for høyere bevilgninger til EBA-investeringer enn planlagt.

Det samlede driftsutgiftsnivået for perioden 2005–2008, jf. salderte budsjetter, viser en flat utvikling. Ved utgangen av 2008 lå det totale driftsutgiftsnivået i sektoren om lag 0,4 mrd. 2004-kroner over det planlagte nivået, inkl. merutgifter til operasjoner i utlandet og omstillingstiltak. Dersom man kun ser på drift ekskl. operasjoner i utlandet og omstillingstiltak, skulle effektiviserings- og innsparingstiltakene muliggjøre en reduksjon i driftsutgiftene, slik at nivået i 2008 skulle ligge 0,9 mrd. 2004-kroner lavere enn 2004-nivået. En slik nedgang i driftsutgifter forutsatte både at oppdrag og intern ressursfrigjøring fullt ut ble gjennomført som beskrevet i St.prp. nr. 42 (2003–2004). Økt driftsutgiftsnivå kan i all hovedsak forklares med et høyere årsverksforbruk enn planlagt.

Målsetting om dreining av 2 mrd. 2004-kroner fra logistikk og støtte til operativ virksomhet og materiellinvesteringer ble i betydelig grad oppnådd. Dreiningen skulle i hovedsak finne sted som følge av en personelldreining gjennom reduksjoner innenfor logistikk, støtte, kompetansesentra og skoler mot en økning på operativ side. Det kan vises til en styrking innenfor operativ drift på opp mot 1,4 mrd. kroner gjennom en betydelig økning i operative årsverk og styrkingen av materielldriften. Målsettingen om å styrke operativ drift med minimum 1,4 mrd. kroner anses følgelig nådd, mens styrking av materiellinvesteringer ikke ble gjennomført som forutsatt.

3.5.7 Oppsummering

Med bakgrunn i ovenstående, er den samlede vurdering av perioden at hovedresultatene innenfor de fleste områder er positiv. Forsvaret er blitt mer relevant og fått økt operativ evne ved at større deler av strukturen er blitt mer anvendbar og deployerbar for oppdrag i hele Forsvarets oppgavespekter.