Status og fremdrift i pågående prosjekter over 500 mill. kroner

Gråfjell – Regionfelt Østlandet

Prosjektet Regionfelt Østlandet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 232 (2001–2002) til St.prp. nr. 55 (2001–2002). I regionfeltet øves skarpskyting, manøvrering og samvirke mellom enheter fra ulike våpengrener.

En mindre del av Regionfelt Østlandet ble tatt i bruk i 2005. Angrepsfelt sør ble åpnet i mai 2007. I 2010 vil bygge- og anleggsarbeidene i hovedsak omfatte ferdigstillelse av artilleristandplass og trinn to i bygg for skytefeltadministrasjon. Med unntak av arbeidet med videreføring av angrepsfelt nord og noen kortholdsbaner, vil bygge- og anleggsarbeidene avsluttes i 2010.

I grunnervervet for Regionfelt Østlandet er kontantoppgjøret avsluttet. Det pågår en jordskifteprosess for de partene som ønsker makeskifte som erstatningsform. Etter planen skal dette være avsluttet i 2010. Deretter kommer etterfølgende skjønn og evt. ankebehandling.

Prosjekter over 100 mill. kroner

I tabell 4.2 er det gitt en oversikt over prosjekter med kostnadsramme over 100 mill. kroner og forventet utbetaling i 2010.

Generelt

Kapitlet omfatter Forsvarets operative hovedkvarter, Forsvaret høgskole, Forsvarets sanitet og Forsvarets informasjonsinfrastruktur.

Forsvarets operative kommandostruktur

Forsvarets operative kommandostruktur ledes av sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) og utgjør forsvarssjefens utøvende operative ledd. I tråd med Innst. S. nr. 318 (2007–2008) til St.prp. nr. 48 (2007–2008) ble FOH etablert på Reitan 1. august 2009. Resterende aktivitet vil flyttes fra Stavanger og den organisatoriske oppbyggingen på Reitan ferdigstilles i 2010.

Sjef FOH leder det operative hovedkvarteret, er rådgiver for forsvarssjefen i operative spørsmål, og utøver, på vegne av forsvarssjefen, operativ kommando over tildelte styrker for å løse pålagte oppdrag i Norge og i utlandet. Dette innebærer bl.a. ansvar for å koordinere øvingsvirksomheten i Forsvaret, herunder et spesielt ansvar ifm. planlegging og gjennomføring av fellesoperative øvelser og tilrettelegging for utenlandsk trening og øving i Norge.

Øvelser og trening

Alliert treningssenter er opprettet for å tilrettelegge for utenlandske enheter som trener i Norge. Senteret er underlagt FOH og har hovedsete på Porsangmoen, med dedikert infrastruktur på Åsegarden og Evenes. Center of Excellence/Cold Winter Operations (COE/CWO) er akkreditert til NATO og ledes fra FOH. Senteret er etablert på Terningmoen.

Øvelse Cold Response 2010 er Forsvarets høyest prioriterte øvelse i 2010. Øvelsen er en fellesoperativ og multinasjonal øvelse med deltagelse fra allierte og partnerland og gjennomføres i Nord-Norge. Cold Response 2010 gjennomføres for å vedlikeholde og videreutvikle viktig kompetanse i Forsvarets operative ledelse og hos våre styrker når det gjelder planlegging og gjennomføring av fellesoperasjoner innenfor en flernasjonal ramme.

Forsvarets høgskole

Forsvarets høgskole (FHS) skal i 2010 fortsette utviklingen av en integrert kompetanseorganisasjon med vekt på oppgavene akkreditert utdanning, forskning og utvikling, og formidling. FHS har ansvaret for koordinering av all utdanningsvirksomhet i Forsvaret. Med utgangspunkt i det økte fokus på sikkerhetspolitiske og militærstrategiske spørsmål knyttet til Asia generelt, og Kina spesielt, legges det opp til økt kompetansebygging på dette området. FHS videreutvikler sin kompetanse innenfor erfaringshåndtering, genderperspektivet i konflikter og militær støtte til sikkerhetsreform. Kompetanse innenfor disse områdene vil være gjensidig forsterkende og relevansen for Forsvaret sikres ved tilknytning til undervisning, doktrineutvikling, forskning og operasjoner. Dette innbefatter også oppfølging av FNs Sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner, krig og sikkerhet.

Voksenopplæringen, som en del av Forsvarets høgskole, skal være en brobygger mellom tiden før, under og etter tjenesten i Forsvaret, og kompenserer for tap av utdanning og yrkespraksis som følge av lovbestemt førstegangstjeneste. Aktivitetsnivået til voksenopplæringen tilpasses behovet i 2010.

Forsvarets sanitet

Forsvarets sanitet yter helse- og veterinærtjenester til Forsvarets personell og avdelinger i tjeneste nasjonalt og i operasjoner i utlandet. Arbeidet med videreutvikling av Forsvarets medisinske kapasiteter fortsetter i 2010. Forsvarets sanitet vil i 2010 levere sanitetskapasiteter til operasjoner i utlandet (Tsjad, Afghanistan og Afrikas horn). Det er derfor viktig at evnen til utholdenhet videreutvikles. Sammen med berørte fagdepartement har Forsvarsdepartementet i 2009 arbeidet med å vurdere muligheter for et utdypet samarbeid og samordningsgevinster mellom Forsvaret og det sivile helsevesen. Utredningsarbeidet er planlagt sluttført ila. høsten 2009. Samarbeidet innenfor militærmedisin mellom Norge, Serbia og Makedonia videreføres. Så langt har dette samarbeidet resultert i at Makedonia støtter det norske feltsykehuset i Afghanistan med medisinsk personell og at Serbia tilsvarende støtter det norske FN-sykehuset i Tsjad.

Nasjonal militærmedisinsk poliklinikk vil i 2010 videreføre psykiatrikapasiteten for å følge opp veteraner fra operasjoner i utlandet det første året etter hjemkomsten.

Forsvarets informasjonsinfrastruktur

Sjef for Forsvarets informasjonsinfrastruktur (sjef INI) er etablert for å ivareta en enhetlig og helhetlig ledelse og styring av Forsvarets samlede ressurser innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Dette vil styrke, bedre kontrollen med og øke effektiv utnyttelse av IKT-ressursene. Sjef INI skal også bidra til å styre utviklingen mot et nettverksbasert forsvar.

For å sikre tilfredsstillende driftsstabilisering av Felles integrert forvaltningssystem – økonomiprosjektet (FIF 2.0) settes det av ekstra midler i 2010.

Nasjonal enhet for å støtte deployering av norske styrker nasjonalt og internasjonalt (KKIS-enhet) vil i 2010 videreføre den oppbygging som fant sted i 2009 for å ivareta deployering, etablering, drift, overvåking og beskyttelse av IKT-løsninger for norske avdelinger, spesielt ved operasjoner i utlandet.

Generelt

Forsvarets ledelses- og kommandostruktur er blitt endret i tråd med Innst. S. nr. 318 (2007–2008) til St.prp. nr. 48 (2007–2008). Som følge av dette har plasseringen av avdelinger under kapitlene 1720 og 1725 blitt justert, jf. forklaringene under kapittel 1720.

Kapittel 1725 omfatter Forsvarsstaben, Forsvarets mediesenter, Forsvarets Forum, Forsvarets sikkerhetstjeneste, Vernepliktsverket, Forsvarets personelltjenester, Forsvarets lønnsadministrasjon, Forsvarets regnskapsadministrasjon, Forsvarets materielltilsyn, Feltprestkorpset, Forsvarets militærgeografiske tjeneste og Forsvarets skole i etterretning og sikkerhet.

Forsvarsstaben

Forsvarsstaben har, på vegne av forsvarssjefen, gjennomførings- og oppfølgingsansvaret for de oppdrag etaten pålegges. Forsvarsstaben er tilført hovedtyngden av de operasjonsfunksjonene som lå i Forsvarsdepartementet for å styrke evnen til helhetlig planlegging, styring og oppfølging av den daglige virksomheten, herunder også planlegging og styring av operativ virksomhet, inkl. planlagte og pågående operasjoner.

Avdelinger under Forsvarsstaben

Forsvarets personelltjenester vil i 2010 legge vekt på tiltak for å rekruttere personell med riktig kompetanse til Forsvaret og fokusere på å øke kvinneandelen blant militært personell.

Vernepliktsverket (VPV) har det koordinerende ansvaret for rekrutteringsvirksomheten i Forsvaret og rekrutterer kvinner og menn til tjeneste og utdanning i hele totalforsvaret. I tillegg har VPV ansvaret for å forvalte alle vernepliktige mannskaper og befal. VPV gjennomfører innledende søknadsbehandling og har ansvar for felles opptak og seleksjon til Forsvarets grunnleggende utdanninger. I 2010 vil det bli lagt vekt på videre implementering av ny, todelt sesjonsordning og pliktig sesjon for kvinner.

For øvrige avdelinger under kapitlet, vil aktiviteten i 2010 videreføres på 2009-nivå.

Overordnede oppgaver

Hæren produserer avdelinger og personell for bruk både nasjonalt og i utlandet i fred, krise og krig. I 2010 vil Hæren være løpende engasjert i oppdrag nasjonalt og stille bidrag til operasjoner i utlandet, hovedsaklig i Afghanistan. Hærens bidrag til operasjoner i utlandet omfatter hele spennet fra regulære stridsoppdrag til vakt og sikring, overvåking, opplæring og andre støttefunksjoner. Ambisjonen videreføres på 2009-nivå.

Hæren har vært en vesentlig bidragsyter til operasjoner i utlandet. Pga. operasjonenes art, har Hærens personell over tid hatt en større belastning enn personell fra de øvrige forsvarsgrenene. Av den grunn har Forsvaret i større grad valgt å benytte personell fra de øvrige forsvarsgrenene til å ivareta stillinger i operasjoner i utlandet som ikke krever spesiell landmilitær kompetanse. Dette bidrar til en bedre spredning av så vel kompetanse som belastning.

Kjernen i Hærens virksomhet er evnen til å gjennomføre taktiske samvirkeoperasjoner i hele konfliktspennet i en fellesoperativ ramme. Brigaden er rammeverket for å levere bidrag til pågående operasjoner i utlandet, og samtidig utdanne og stille godt trente styrker tilgjengelig for nasjonal innsats, for beredskap for krise og krig, eller daglig innsats som ved grensevakten og Hans Majestet Kongens Garde. Trening og øving er en forutsetning for å kunne delta i nasjonal beredskap og stille avdelinger til operasjoner i utlandet.

Organisasjon og styrkestruktur

Hærens organisasjon vil bli videreført i 2010 med konsentrasjon til de to geografiske tyngdepunktene Indre Troms og Østerdalen. I tråd med langtidsplanen er generalinspektøren for Hæren med tilhørende stab flyttet fra Oslo til Bardufoss.

Hærens nye ledelse er organisert sammen med kompetanse, miljø og funksjoner fra underliggende nivåer for å skape et tydelig, robust og ansvarlig ledelsesnivå for den underlagte virksomheten. Som følge av dette tiltaket er Hærens styrker (HSTY) lagt ned som eget organisasjonsledd i Hæren, jf. St.prp. nr. 1 (2008–2009). Hærens transformasjons- og doktrinekommandos (TRADOK) virkeområde vil endres til å i større grad ivareta en våpenskolerolle for Hæren, og konsentreres om å støtte opp med fagkompetanse, utdanning, trening og utvikling av troppeartene og brigaden. I denne forbindelse vil TRADOK endre navn til Hærens våpenskole og ledelsen flyttes fra Linderud leir til Østerdal garnison pga. nærhet til underlagte avdelinger.

Hærens krigsskole videreføres på Linderud.

En robust og bærekraftig brigadekommando videreutvikles som høyeste taktiske kommandonivå i Hæren. 2. bataljon på Skjold fortsetter utviklingen mot en lettpansret oppsetning og jegerutdanningen etableres på Setermoen. Porsangmoen vil i 2010 avvikles som garnison for Hæren.

Grensevakten videreføres og videreutvikles som en moderne, effektiv organisasjon for grenseovervåking og vil utføre sine oppgaver i samsvar med de krav som stilles til Schengen-avtalens yttergrense og Norges forpliktelser iht. Grenseavtalen av 1949.

Hans Majestet Kongens Garde videreføres i Husebyleiren i Oslo.

Hærens investeringer vil fortsatt primært være rettet mot modernisering av brigadens avdelinger, jf. kapittel 1760, post 45.

Forsvarets kompetansesenter for logistikk og operativ støtte (FKL) videreutvikles og styrkes. FKL har som oppgave å støtte styrkeproduksjonen innenfor logistikk og støttekapasiteter, forvaltningssystemer og virksomhetsprosesser, samt produsere operative leveranser til Forsvaret. Forsvarsdepartementet legger vekt på at FKL videreføres som en samlet enhet lokalisert og organisert i samsvar med langtidsplanen.

Ila. 2010 vil Hæren overta vedlikeholds- og støttefunksjoner fra Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO). Hæren vil bli gitt et mer helhetlig ansvar for sin virksomhet, herunder også støttefunksjoner knyttet til basedriften. Logistikkbasene vil bli videreutviklet. Oppsetningsansvaret vil overføres som følge av at en vesentlig del av styrkebrønnen for ressursene til logistikkbasene vil bli overført til forsvarsgrenene. Hæren vil i tillegg overta oppsetningsansvaret for de fellesressursene som understøtter logistikkbasene. De fellesoperative aspekter vil bli tillagt vekt, slik at ressursene i størst mulig grad benyttes på tvers av forsvarsgrenene.

Personell, utdanning og kompetanse

Overføring og mottak av vedlikeholds- og støttefunksjoner fra FLO er en sentral oppgave i 2010. Det vil bli lagt stor vekt på å videreutvikle den nylig omstilte ledelses- og styringsstrukturen i Hæren, samtidig som store deler av støttesystemene er under omstilling. I tillegg skal grunnproduksjonen og leveransene opprettholdes på et relativt høyt nivå også i 2010.

Hæren rekrutterte svært godt til grunnleggende utdanninger i 2009, både mht. soldater og befal. Dette arbeidet vil bli videreført i 2010. Samtidig vil utdanningsinstitusjonene fortsette arbeidet med å samordne utdanningen mellom nivåene og mellom grenstabene for å legge til rette for en effektiv ressursbruk og høynet kvalitet.

Hæren vil i 2010 fokusere ytterligere på tiltak for å opprettholde nyrekruttering på dagens nivå, men med et tydeligere fokus på markedsføring mot og rekruttering av kvinner. Det er videre viktig å opprettholde nødvendig rekruttering for å opprettholde kvaliteten ved Hærens hurtige reaksjonsstyrker, Forsvarets spesialkommando/ Hærens jegerkommando og avdelinger som rekrutterer til operasjoner i utlandet.

Overordnede oppgaver

Sjøforsvaret skal styrkeprodusere og stille maritime kapasiteter til beredskap og innsats i hele spekteret fra fred til væpnet konflikt, nasjonalt og internasjonalt. Sjøforsvarets kapasiteter skal hevde suverenitet og suverene rettigheter, utøve myndighet og støtte opp om norske interesser. Tilstedeværelsen av Sjøforsvarets styrker skaper stabilitet, troverdighet og forutsigbarhet i samarbeid med statens øvrige myndigheter og etater. Aktiviteten i Sjøforsvaret vil også i 2010 prioriteres til å understøtte nordområdesatsingen.

Gjennom deltagelse i Cold Response og gjennomføring av egne øvelser i 2010, vil Sjøforsvaret vise tilstedeværelse og bygge kompetanse i samvirke med andre forsvarsgrener og i løsning av egne oppgaver.

Andre halvår 2010 vil ett mineryddingsfartøy stå på beredskap som del av NATO Response Force (NRF). Den totale øvings- og seilingsaktiviteten i Sjøforsvaret vil bli opprettholdt på tilsvarende nivå som i 2009, men med en økt aktivitet innenfor MTB-våpenet, som mottar nye fartøyer ila. året.

Organisasjon og styrkestruktur

Generalinspektøren for Sjøforsvaret med stab ble i 2009 lokalisert til Haakonsvern orlogsstasjon. Ila. 2010 forventes samtlige Fridtjof Nansen- og Skjold-klasse fartøyer å være satt i drift eller under innfasing. Oppgradering av minerydderne forventes sluttført, mens oppdatering av undervannsbåter vil pågå. Marinens jegervåpen videreutvikles gjennom en gradvis oppbemanning. Sjøforsvarets struktur er planlagt styrket med anskaffelse av nytt logistikkfartøy etter inneværende langtidsperiode, jf. Stortingets behandling av Innst. S. nr. 370 (2008–2009) til St.prp. nr. 70 (2008–2009) «Investeringar i Forsvaret».

Gjennom økningen i antall overflatefartøyer vil Sjøforsvarets operative kapasitet øke ila. 2010, selv om ikke alle de nye fartøyene har full operativ kapasitet før de er fullt utrustet, testet og besetningene utdannet. I den forbindelse er innfasingen av NH-90 helikoptre og nytt sjømålsmissil spesielt viktig.

Personell, utdanning og kompetanse

Også i 2010 vil Sjøforsvaret arbeide med å videreutvikle kompetansen som kreves i den nye strukturen gjennom tiltak som bl.a. rekruttering, kompetanseutvikling, omskolering, samt målrettede tiltak for å beholde stadig tjenestegjørende personell. Personellstrukturen vil i 2010 bli vurdert ytterligere med tanke på å sikre en struktur som er balansert over tid mht. antall, kompetanse- og alderssammensetning. Innføringen av avdelingsbefal skjer gradvis etter hvert som ressurser frigjøres og personell utdannes.

Sjøforsvarets skoler ivaretar utdanningsbehovet til hele Sjøforsvaret, inkl. Kystvakten. Virksomheten er modernisert, rettet inn mot ny struktur, og tilpasset gjeldende befalsordning. Behovet for spesial- og fagkompetanse øker i den nye strukturen. Dette vil nødvendiggjøre økt erfarings- og kompetansenivå, og styrket kontinuitet på lavere nivå, noe som er vesentlig for å realisere avdelingsbefalsordningen i Sjøforsvaret. Samlingen av utdanningsvirksomheten i Bergen øker muligheten til å skape og opprettholde et moderne utdanningstilbud basert på et solid kompetansegrunnlag innenfor alle relevante områder.

Øving og trening i Sjøforsvaret i 2010 skal videreutvikle alle elementer i Sjøforsvaret. Evnen til å lede og operere i en sammensatt maritim styrke vil bli vektlagt med fortsatt fokus på Norwegian Task Group (NORTG). Konseptet skal videreutvikles rundt ledelseselementet, kampsystemene og integrert logistikk. Dette vil gjøre NORTG i stand til å etablere og holde begrenset sjøkontroll under nasjonal krisehåndtering, og øke evnen til å støtte relevante bidrag til operasjoner i utlandet. Trening og øving av nye og oppgraderte strukturelementer vil være et viktig bidrag til å etablere og opprettholde fartøyene på et tilfredsstillende operativt nivå, herunder spesielt øving og trening tilknyttet testing og kvalifisering av Fridtjof Nansen- og Skjold-klasse fartøyer. Marinejegerkommandoen har nylig stilt betydelige bidrag til operasjoner i utlandet og vil i 2010 fokusere på å gjenoppta normal aktivitet med tanke på beredskap og fremtidige operasjoner.

Overordnede oppgaver

Luftforsvarets hovedoppgave er å styrkeprodusere luftmilitære kapasiteter til egen og Forsvarets fellesoperative styrkestruktur, og å stille styrker på kontinuerlig beredskap for luftovervåking, myndighetsutøvelse og suverenitetshevdelse. Deler av den luftoperative strukturen er tilgjengelig på kort varsel for operasjoner hjemme og ute. Luftforsvaret bidrar også i 2010 til operasjoner i utlandet, bl.a. med helikopterbidraget (Norwegian Aeromedical Detachment – NAD) i Afghanistan. Luftforsvaret viderefører også i 2010 oppdrag mht. ressurs- og miljøoppsyn over havområdene, samt søke- og redningsoperasjoner.

Trening og øving i Luftforsvaret i 2010 vil ha fokus på løsning av oppdrag i nordområdene, der evnen til bl.a. å håndtere evt. krenkelser på en troverdig måte opprettholdes. Luftforsvaret vil derfor prioritere ressurser til kampflysystemene og maritime overvåkingsfly. Disse systemene er mest kritiske for nasjonal suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse. I tillegg prioriterer Luftforsvaret produksjon til de nye C-130J transportflyene og støtte til operasjoner i utlandet.

Organisasjon og styrkestruktur

Generalinspektøren i Luftforsvaret med tilpasset stab er i 2009 midlertidig lokalisert til Rygge flystasjon. Endelig lokalisering vil bli vurdert og sett i sammenheng med Luftforsvarets fremtidige basestruktur. Luftforsvarets fremtidige basestruktur blir vurdert i lys av innføring av nye kampfly og evt. organisatoriske endringer vil bli forelagt Stortinget på hensiktsmessig måte.

Nedvalget av nytt kampfly ble foretatt i 2008 og Luftforsvaret vil forberede innfasingen av de nye kampflyene F-35. Gjennom oppgraderinger vil F-16 fortsatt videreutvikles som kampflysystem, inntil fremtidige kampfly er operative. Innføring av nye transportfly av typen C-130J og NH-90 helikoptre prioriteres i 2010. Lynx-helikoptrene utfases i takt med innfasingen av NH-90. Det utredes lokalisering av et tilpasset detasjement med NH-90 fra helikopterhovedbasen på Bardufoss flystasjon for å understøtte fregattvåpenet og Kystvakten i Sør-Norge, med nødvendig geografisk nærhet til de aktuelle fartøyene, i tråd med Stortingets behandling av Innst. S. nr. 318 (2007–-2008) til St.prp. nr. 48 (2007–2008). Regjeringen kommer tilbake til Stortinget om saken på dertil egnet vis ila. 2010.

Ila. 2010 vil Luftforsvaret overta enkelte vedlikeholds- og støttefunksjoner fra Forsvarets logistikkorganisasjon. Mottaket av disse er en sentral oppgave i 2010. Luftforsvaret vil bli gitt et mer helhetlig ansvar for sin virksomhet, herunder også støttefunksjoner knyttet til basedriften. Logistikkbasene vil bli videreutviklet. Oppsetningsansvaret for logistikkbasene vil overføres som følge av at en vesentlig del av styrkebrønnen for ressursene til logistikkbasene vil bli overført til forsvarsgrenene.

Personell, utdanning og kompetanse

Luftforsvaret vil arbeide med å styrke luftmilitær fagkompetanse på alle nivå, samt styrkeprodusere tilstrekkelig personell til den operative strukturen og til Forsvarets logistikkorganisasjon. Luftforsvaret vil fortsette rekruttering av avdelingsbefal, og det vil være fokus på å videreutvikle og beholde alle kategorier personell, herunder personell med spesial- og fagkompetanse.

Luftforsvaret forventer å fylle utdanningsbehovene i 2010 gjennom ordinær befalsskoleutdanning, grunnleggende befalskurs og direkterekruttering av personell med befalsutdanning til fagutdanning.

Overordnede oppgaver

HV skal ha evne til å beskytte viktig infrastruktur, støtte nasjonal krisehåndtering, forsterke militær tilstedeværelse i landet etter behov, og støtte det sivile samfunnet basert på det moderniserte totalforsvarskonseptet. HV har et territorielt ansvar og skal kunne forsterke annen militær virksomhet i utsatte områder. Videre skal HV ivareta andre typer spesielle oppdrag, så som forsterket grensevakt, styrkebeskyttelse, sikring av nasjonale styrker og mottak av allierte forsterkninger. HV har også en rolle ifm. samfunnssikkerhet og bistand ved kriser, og skal etter anmodning kunne yte bistand til sivile myndigheter iht. bistandsinstruksen. Det er en forutsetning at Forsvarets bistand er forenlig med Forsvarets primære oppgave og at sivilt personell og/eller materiell ikke strekker til. Dette omfatter i første rekke vakthold og sikring av viktige objekter og infrastruktur. HV skal ved behov ha rask reaksjonsevne og kunne opprettholde oppgavene over tid.

Trening og øving i HV skal danne grunnlag for konsept- og organisasjonsutvikling, og materiellanskaffelser. HV skal gjennomføre trening av innsatsstyrken og deler av forsterknings- og oppfølgingsstyrkene. Dette innebærer at om lag 90 pst. av innsatsstyrken skal trene 15 dager (soldater) og 20 dager (befal), mens den delen av forsterknings- og oppfølgingsstyrkene som øves skal trene fire dager (soldater) og seks dager (befal). Gjennom implementering av forutsetningene i kvalitetsreformen legger regjeringen med dette til rette for å nytte inntil 34 mill. kroner til trening av forsterknings- og oppfølgingsstyrkene. Dette vil gi trening av ca. 20 pst. av forsterknings- og oppfølgingsstyrkene mot ambisjonen på 50 pst. årlig ila. 2012.

Selv om militære kapasiteter har prioritet, vil HV i tilknytning til øvelsene gjennomføre noe trening rettet mot fylker og sivile beredskapsetater. Dette vil være med på å sikre tilstedeværelse over hele landet.

Organisasjon og styrkestruktur

Generalinspektøren for Heimevernet med stab er flyttet fra ledelsesbygget på Akershus festning og lokalisert til nye lokaler i Oslo.

HV vil fortsatt være mobiliseringsbasert og organisert i elleve distrikter med innsats-, forsterknings- og oppfølgingsstyrker. Kvalitetsreformen videreføres med vekt på rask reaksjon med godt trente og godt utstyrte styrker med totalt 45 000 personell. Disse er fordelt på inntil 5 000 i innsatsstyrken, ca. 25 000 i forsterkningsstyrken og ca. 15 000 i oppfølgingsstyrken, alle med tilstedeværelse i alle landsdeler. Innsatsstyrkestrukturen vil være etablert ved inngangen til 2010.

HVs skole- og kompetansesenter videreføres på Dombås med en normal kursproduksjon tilpasset endringene i HVs struktur. Utdanning av befal og mannskaper til HVs struktur vil bli ivaretatt gjennom forsvarsgrenene, og gjennom en egen HV utdanningsenhet for befal på Porsangmoen.

Sjøheimevernet videreføres og videreutvikles med en gruppe i hver landsdel.

Ila. 2010 vil HV overta støttefunksjoner fra Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO). HV vil dermed bli gitt et mer helhetlig ansvar for sin virksomhet, herunder også støttefunksjoner knyttet til basedriften.

Personell, utdanning og kompetanse

Produksjonen av befal i forsvarsgrenene skal i all hovedsak også tilfredsstille HVs behov for befal i den operative strukturen. HVs befalsutdanning rettes spesielt inn mot behovet tilknyttet innsatsstyrkene. Kompetanseutvikling vil fortsette som tidligere i regi av HVs skole- og kompetansesenter på Dombås. For å opprettholde kompetansenivået og fortsette kvalitetsreformen, videreutvikles trening og øvelser. Krisehåndtering vil også i 2010 være i fokus. Samarbeidet med sivile myndigheter, som politi, fylke og kommuner, er i denne sammenhengen viktig.

Regjeringen vil fortsette ordningen med frivillige heimevernssoldater for deltagelse i forsvarsgrenenes operasjoner i utlandet. Gjennom kvalitetsreformen har HV i dag relevante kapasiteter som også er etterspurt i operasjoner i utlandet. Rekruttering av frivillige HV-soldater til enheter som kan løse oppdrag i utlandet, innenfor det oppgavespekteret HV er forutsatt å kunne løse nasjonalt, vil bidra til å redusere slitasjen på personell i de øvrige forsvarsgrenene og gi HV verdifull kompetanse. HV vil ha ansvaret for organisering av rekrutteringen, mens all trening forut for deployering gjennomføres i regi av den forsvarsgren eller fellesinstitusjon HV støtter.

Overordnede oppgaver

FLO er Forsvarets viktigste interne leverandør av logistikktjenester og har det overordnede forvaltningsansvaret for Forsvarets materiell. I dette ligger et ansvar for både anskaffelse, drift og vedlikehold av Forsvarets materiell og for understøttelse av pågående operasjoner og styrkeproduksjon hos forsvarsgrenene og fellesinstitusjoner.

Organisasjon og styrkestruktur

Den nye, overordnede innretningen av Forsvarets logistikkvirksomhet medfører endring i Forsvarets logistikkorganisasjon, jf. del I, 1. Hovedmål og prioriteringer. Store deler av FLOs nåværende virksomhet vil i 2010 overføres til andre virksomheter i Forsvaret. Dette gjelder drift- og produksjonsmiljøer innenfor FLO/Avdeling for informasjons- og kommunikasjonstjenester (FLO/IKT), FLO/Produksjon (FLO/P)og de regionale støttefunksjoner. FLO vil gjennomgå en omstrukturering for å redusere oppgavespekteret og kraftsamle sine ressurser mot anskaffelse og styring av Forsvarets materiell og forsyninger. Forsvarets tunge verksteder vil forbli i FLO. Første til tredje linjes vedlikehold (bruker- og avdelingsvedlikeholdet) som understøtter Hæren og Luftforsvaret vil bli overført til de respektive forsvarsgrener. Forsvarsgrenene vil dermed bli gitt et mer helhetlig ansvar for sin virksomhet, herunder også støttefunksjoner knyttet til basedriften. Logistikkbasene vil bli videreutviklet. Oppsetningsansvaret vil bli overført til de tre forsvarsgrenene som følge av at den vesentlige del av styrkebrønnen for ressursene til logistikkbasene vil bli overført til forsvarsgrenene. Hæren vil i tillegg overta oppsetningsansvaret for de fellesressursene som understøtter logistikkbasene. De fellesoperative aspekter vil bli vektlagt, slik at ressursene i størst mulig grad benyttes på tvers av forsvarsgrenene.

Muligheter for logistisk understøttelse av operasjoner videreutvikles bl.a. i samarbeid med NAMSA (NATO Maintenance and Supply Agency) gjennom et partnerskapsprogram hvor også Partnership for Peace (PfP)-nasjoner kan delta. Intensjonen er å etablere en planleggingscelle under NAMSAs organisasjon som direkte støtter opp under klarlegging og tilveiebringelse av de enkelte nasjoners/medlemmers behov for logistisk understøttelse ved operasjoner.

Personell, utdanning og kompetanse

FLOs behov for kompetanse og utdanning vil som følge av omstruktureringen i langt større grad være rettet mot personell med høyere utdanningsnivå. Dette for å fortsatt kunne ivareta behov for økt investeringsevne, fagmyndighet og ivaretagelse av eierskapsforvaltning. I 2010 er det en prioritert oppgave for FLO å rekruttere og beholde personell som bidrar til å sikre en struktur som er balansert ift. antall, kompetanse-, alders- og gradssammensetning. Spesiell fokus vil bli rettet mot å ivareta behovene til pågående og fremtidige operasjoner i utlandet, og økt investeringsevne. Det er en målsetting at bemanningen skal være tilpasset brukernes behov og krav, samtidig som driften av FLO innrettes på en mest mulig effektiv måte.

Materiellinvesteringer generelt

Investeringsaktiviteten i 2010 vil bli rettet inn mot investeringer som understøtter strukturen vedtatt ved behandlingen av langtidsplanen for 2009–2012, jf. Innst. S. nr. 318 (2007–2008) til St.prp. nr. 48 (2007–2008).

Regjeringen vektlegger også i 2010 gjennomføringen av en rekke store investeringer for å videreføre moderniseringen av Forsvaret. Imidlertid har regjeringen ut fra en helhetlig vurdering funnet det hensiktsmessig å sette av noe mindre til investeringer enn det nivået langtidsplanen legger opp til, for å sikre nødvendig drift til høyt prioriterte oppgaver, bl.a. behovet for økt støtte til innføringen av Forsvarets felles integrerte forvaltningssystem. For å kunne følge opp ambisjonene i den vedtatte langtidsplanen legger regjeringen opp til å øke avsetningen til materiellinvesteringer i de to siste årene av planperioden.

Hoveddelen av investeringsmidlene i 2010 vil gå med til å videreføre prosjekter der leveransene allerede er påbegynt.

Programområdet sjøsystemer vil også i 2010 kreve betydelige midler og da særlig i tilknytning til leveransene av Fridtjof Nansen-klasse fregatter og Skjold-klasse missiltorpedobåter og deres våpensystemer. Det er videre planlagt med utbetalinger til Forsvarets nye enhetshelikopter, samt utbetalinger til anskaffelse av nye torpedoer som erstatter dagens Stingray MOD O.

Anskaffelsen av nye transportfly til Luftforsvaret vil også 2010 bli den største investeringen innenfor luftsystemer. Videre fortsetter oppgraderingen av F-16 kampfly, herunder anskaffelse av nye kortholdsmissiler og hjelmmontert sikte.

Innenfor landsystemer vil det i 2010 bli vesentlige utbetalinger ifm. anskaffelse av landbasert indirekte ildstøtte (artilleri), hvilket markerer oppstarten på det bilaterale samarbeidsprosjektet med Sverige. Prosjektet utvikler seg til å bli et viktig foregangsprosjekt i det forsterkede nordiske materiellsamarbeidet. For øvrig vil det være fortsatt aktivitet for å forbedre sikkerheten for personell i operasjoner i utlandet og landstyrkenes evne til å operere under ulike forhold.

Investeringer innenfor programområdet logistikksystemer vil også i 2010 rettes inn mot å anskaffe etableringsmateriell og sanitetsutstyr, hovedsakelig til operasjoner i utlandet.

Den største investeringen i programområdet nettverksbaserte forsvarssystemer vil være Primærsamband ISTAR.

Innenfor programområdet spesialstyrker og soldatsystemer utgjør anskaffelse av panserbekjempelse middels rekkevidde den klart største investeringen.

For en ytterligere gjennomgang av de største investeringene (kategori 1) henvises til omtalen i påfølgende tekst.

Totalporteføljen (post 45)

Prosjektene er organisert innenfor ulike programområder. Innenfor det enkelte programområde vil omsetningen variere fra år til år i takt med at prosjekter avsluttes og nye igangsettes. Det vil også bli brukt midler på tilrettelegging av fremtidige investeringer. Her er aktiviteter som internasjonalt materiellsamarbeid, forprosjektering og forskning og utvikling viktige. En oversikt er gitt i tabell 4.13.

Ila. budsjettåret kan det bli nødvendig å endre leverings- og betalingsplaner som følge av usikkerhet som alltid vil være til stede i den årlige gjennomføringen. Oversikten over kontrakter og utbetalinger i 2010 er derfor foreløpig, og vil kunne bli justert gjennom budsjettåret. Regjeringen legger til grunn at endringer i rammen for prosjektene som forårsakes av pris- og valutaendringer ikke krever særskilt godkjenning av Stortinget.

Kategori 1-prosjekter – nye prosjekter for godkjenning

Forsvarsdepartementet legger ikke frem noen nye kategori 1-prosjekter for godkjenning i denne proposisjonen.

Kategori 1–prosjekter – godkjenning av endring av omfang og kostnadsrammer

Forsvarsdepartementet legger ikke frem noen kategori 1-prosjekter med endring av omfang og kostnadsramme for godkjenning i denne proposisjonen.

Kategori 1- prosjekter – status og fremdrift

2513 Logistikk- og støttefartøy

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 370 (2008–2009) til St.prp. nr. 70 (2008–2009) «Investeringar i Forsvaret». Prosjektet omfatter anskaffelse av et nytt logistikk- og støttefartøy til understøttelse av Forsvarets maritime kapasiteter. Et havgående logistikk- og støttefartøy vil gi Forsvarets maritime kapasiteter en betydelig økt operativ tilgjengelighet og evne til tilstedeværelse over tid. Fartøyet er planlagt levert etter inneværende langtidsperiode. Med innfasing av nytt logistikk- og støttefartøy vil dagens to logistikkfartøyer, KNM Tyr og KNM Valkyrien, fases ut. Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er 1 589 mill. kroner.

2756 Taktisk Data-Link-16

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 220 (2003–2004) til St.prp. nr. 54 (2003–2004). Prosjektet omfatter anskaffelse av Taktisk Data-Link-16 (Link-16) til overføringer av felles situasjonsbilde mellom Forsvarets taktiske enheter. Anskaffelsen er sentral i utviklingen av et nettverksbasert forsvar. Anskaffelsen omhandler Link-16 terminaler til F-16 kampfly og NASAMS luftvernsystem. Videre anskaffes det et antall mobile og deployerbare kommunikasjonsmoduler med Link-16 kapasitet som kan benyttes av Hærens avdelinger i Norge og Forsvarets avdelinger i operasjoner i utlandet. Det etableres i tillegg et fast Link-16 bakkenettverk i tilknytning til Ørland hovedflystasjon for trening på nettverksbaserte operasjoner, også i samarbeid med allierte.

Hovedleveransen av Link-16 terminaler er avsluttet. Et mindre antall terminaler, ifm. vedlikeholds-/støttekonsept for Link-16, blir levert ila. 2009.

Kontrakt for etablering av Link-16 bakkeinfrastruktur (bakkenettverk) ble inngått i april 2006 med THALES Norway. Bakkenettverket skal etter planen være operativt ultimo 2009.

Kontrakt for integrasjon av Link-16 til Hæren, samt andre beslutningsstøttesystemer, ble inngått primo 2009, med leveranse første kvartal 2010.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er 1 049 mill. kroner.

2812 Økonomiprosjektet i LOS-programmet i Forsvaret

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 87 (2006–2007) til St.prp. nr. 20 (2006–2007). Økonomiprosjektet skal gi Forsvaret en komplett elektronisk basert løsning for virksomhetsstyring, herunder full understøttelse for forsyningstjeneste, inkl. horisontal samhandel, lagerhold og materiellregnskap. Prosjektet vil gi Forsvaret elektronisk understøttelse av et fullstendig intern- og eksternregnskapssystem iht. økonomiregelverket i staten, og legger grunnlaget for en mer effektiv vertikal styring og horisontal samhandel.

Prosjektets løsning ble i hovedsak implementert i juni 2008, og regnskapet for 2008 ble avlagt ved bruk av det nye elektroniske systemet, benevnt FIF 2.0. Planen var å implementere de utestående delene av prosjektet ila. høsten 2008. Som informert om i St.prp. nr. 70 (2008–2009), måtte imidlertid Forsvaret utsette disse leveransene til 2009. Restleveransene er nå overlevert til driftsfasen og prosjektet er i ferd med å avsluttes. Det forventes at termineringsrapporten for prosjektet blir ferdigstilt ila. 2009.

Det har vært en stor utfordring for Forsvaret å innføre den nye elektroniske forvaltningsløsningen, og det arbeides svært målrettet med å få stabilisert driften av systemet. Teknisk sett fungerer løsningen tilfredsstillende, men det er fremdeles behov for å kvalitetssikre data i systemet, øke kompetansen hos brukerne og gjøre enkelte endringer i prosessene basert på de erfaringer man får gjennom driften. Spesielt gjelder dette innenfor forsyningsdelen av systemet. Forsvaret har etablert en detaljert tiltaksplan for å rette opp de identifiserte svakhetene.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er 589 mill. kroner og gjennomføringskostnadene (post 01) 188 mill. kroner.

2814 Logistikkprosjektet i LOS-programmet i Forsvaret

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 317 (2007–2008) til St.prp. nr. 55 (2007–2008). Logistikkprosjektet skal gi Forsvaret en fullstendig logistikkløsning for prosesser innenfor materiellinvestering, konfigurasjonsstyring, vedlikehold og avansert forsyning. Sammen med tidligere leveranser i LOS-programmet i Forsvaret (inkl. leveranser fra Program Golf), vil Forsvaret etter gjennomføringen av prosjektet ha en komplett elektronisk basert løsning for virksomhetsstyring innenfor økonomi og logistikk.

Regjeringen informerte i St.prp. nr. 70 (2008–2009) om nødvendigheten av å utsette gjennomføringen av prosjektet med bakgrunn i innføringen av FIF 2.0, samt at relevante erfaringer fra Økonomiprosjektet vil bli brukt ifm. planlegging og gjennomføring av Logistikkprosjektet. Basert på den lange tiden som har gått siden Forsvaret mottok tilbud på leveranser til programmet, samt de endringer som nå er identifisert ift. Logistikkprosjektets gjennomføring, har Forsvaret konkludert med at det skal avholdes ny konkurranse om levering av prosjektets løsning. Kontrakt med leverandør forventes derfor først inngått sent i 2010 og prosjektet forventes avsluttet i 2013.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er 540 mill. kroner og gjennomføringskostnader (post 01) 176 mill. kroner.

5026 Pansrede spesialkjøretøy – brukt materiell

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1995–1996) til St.prp. nr. 1 (1995–1996). Prosjektet skulle tilføre Hærens mekaniserte avdelinger brukte pansrede spesialkjøretøy av typen M-113 innen 2007. Leveransene er imidlertid forsinket grunnet tekniske utfordringer og lang leveringstid på hovedkomponenter. Vognleveransene er dermed planlagt avsluttet medio 2011. Det er så langt produsert og levert 230 vogner i prosjektet, mens 58 vogner gjenstår.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er, etter en korrigering av tidligere justeringer gjort for endringer i kroneverdi, 1 060 mill. kroner.

5036 Panserbekjempelse – middels rekkevidde

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2001–2002) til St.prp. nr. 1 (2001–2002). Panserbekjempelse middels rekkevidde er et supplement til eksisterende panserbekjempende våpensystemer med kort og lang rekkevidde. Forsvarsdepartementet viser til tidligere omtale av prosjektet, jf. St.prp. nr. 1 (2006–2007), hvor det fremkommer at man skulle vurdere prosjektets innhold og fremdrift. Prosjektet videreføres innholdsmessig som planlagt, men er forsinket ift. opprinnelig fremdriftsplan. Forsinkelsen skyldes forhold hos leverandøren. Dialog med leverandør er avsluttet, og Forsvaret mottar ammunisjon som tilfredsstiller justerte krav. Prosjektet er planlagt avsluttet i 2012. Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er 1 035 mill. kroner.

5060 Brukte stridsvogner av type Leopard 2

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2000–2001) til St.prp. nr. 1 (2000–2001).

Prosjektet omfatter anskaffelse av 52 brukte stridsvogner av typen Leopard 2 fra Nederland. Vognene har bedre ytelse mht. beskyttelse og ildkraft enn de Leopard 1-stridsvognene som Hæren hittil har disponert, og skal erstatte et tilsvarende antall eldre vogner av denne typen. Avtale ble inngått med Nederland i 2001. Vognene er levert, og har vært under innfasing fra 2003. Det har vært forsinkelser i leveransene av delsystemer. Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er 1 507 mill. kroner.

5439 Landbasert, indirekte ildstøtte

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 370 (2008–2009) til St.prp. nr. 70 (2008–2009). Prosjektet omfatter anskaffelse av inntil 24 hjulgående, selvdrevne artilleriskyts, ammunisjonshåndteringssystemer, logistikk og en viss mengde moderne ammunisjon. De nye skytsene skal erstatte eldre og vedlikeholdskrevende materiell av typen M109. Anskaffelsen planlegges gjennomført i samarbeid med Sverige. Prosjektet utvikler seg til å bli et viktig foregangsprosjekt i det forsterkede nordiske materiellsamarbeidet. Leveranser er planlagt i perioden 2011–2013.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er 1 866 mill. kroner.

6026 Nye sjømålsmissiler (NSM) – utvikling

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1994–1995) til St.prp. nr. 1 (1994–1995). Prosjektet omfatter utvikling av et missilsystem for Fridtjof Nansen-klasse fregatter og Skjold-klasse missiltorpedobåter. Siste test av missilet i utviklingsfasen ble gjennomført i januar 2009. Testen demonstrerte at missilet er i stand til å fly over store avstander og finne målet. Testen viste også at det er behov for ytterligere tester av enkelte funksjoner i missilet. Disse testene vil bli gjennomført som del av den tekniske evalueringen av ferdigprodusert missil.

Utviklingsfasen av NSM har vist at det er mulig å produsere et norsk unikt fremtidsrettet missil til bruk mot overflatefartøyer. Utviklingsfasen vil nå bli avsluttet og enkelte restaktiviteter overført til prosjekt 6027 Nye Sjømålsmissiler – anskaffelse.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er (post 45) 2 144 mill. kroner.

6027 Nye sjømålsmissiler – anskaffelse

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 287 (2006–2007) til St.prp. nr. 78 (2006–2007). Prosjektet omfatter anskaffelse av nye sjømålsmissiler (NSM) med tilhørende utstyr som vil utgjøre Forsvaret hovedvåpen for overflatekrigføring på Fridtjof Nansen-klasse fregatter og Skjold-klasse missiltorpedobåter. Hovedkontrakt og interim vedlikeholdskontrakt er inngått med Kongsberg Defence & Aerospace AS. Missilene er planlagt levert i perioden 2010 til 2014. Ved årsskiftet 2008/2009 ble NSM valgt av Polen som fremtidig missil til bruk i deres kystforsvar. Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er 3 590 mill. kroner.

6088 Nye fregatter

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 207 (1998–1999) til St.prp. nr. 65 (1998–1999) «Forsvarets investeringer». Hovedkontrakt for utvikling, design og levering av fem fartøyer med tilhørende våpensystem og kommando- og kontrollsystem ble inngått med spanske Empresa Nacional Bazan (senere Izar, nå Navantia). De fire første fartøyene er overtatt. Det fjerde fartøyet, KNM Helge Ingstad ble overtatt 29. september 2009. Femte fartøy, KNM Thor Heyerdahl ble sjøsatt 10. februar 2009 og er planlagt overlevert i desember 2010. For de to siste fartøyene utgjør leveringsdatoene ca. ett års forsinkelse. For de tre første fartøyene har Forsvaret fått kompensasjon for forsinket levering gjennom forbedret kvalitet, økt ytelse eller tilleggstjenester.

De leverte fartøyene gjennomfører nå en rekke tester og opptrening av mannskaper. KNM Fridtjof Nansen deltar i den EU-ledede anti-piratoperasjonen Atalanta utenfor kysten av Somalia. I den forbindelse har det vært nødvendig med noen oppdragsspesifikke mindre tilpasninger av fartøyet. Dette gjelder i hovedsak bedret kapasitet for nærforsvar, tilpasning av fartøyet til å håndtere bordingsbåter og utstyr til å ta vare på evt. fanger. Se for øvrig nærmere omtale av oppdraget under kapittel 1792 Norske styrker i utlandet.

Fregattprosjektet ble opprinnelig vedtatt med en kostnadsramme på 12 240 mill. kroner. Fregattprosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er 18 147 mill. kroner, og gjennomføringskostnadene (post 01) er 771 mill. kroner. Det har så langt ikke forekommet kostnadsoverskridelser i prosjektet. Rammen er økt flere ganger, ut over det som lå i det opprinnelige anskaffelsesvedtaket, gjennom Stortingets godkjenning av tilleggskapasiteter til fregattene. Prosjektet er også kompensert årlig som følge av prisjusteringer. Det siste tillegget vedr. behov for oppgradering av våpensystemet Aegis, vedtok Stortinget gjennom behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2008–2009) til St.prp. nr. 1 (2008–2009).

Relaterte prosjekter til fregattanskaffelsen

I St.prp. nr. 65 (1998–1999) ble det orientert om relaterte prosjekter til fregattprosjektet, men som ikke var en del av fregattprosjektets ramme. Dette var Enhetshelikopter av type NH-90, Nye sjømålsmissiler (NSM) og utvikling av overflate-til-luft missil Evolved Sea Sparrow Missile (ESSM). Selve anskaffelsen av ESSM er gjennomført som en del av fregattprosjektets ramme. I tillegg er det under anskaffelse nye lettvektstorpedoer. Felles for nye helikoptre, NSM og lettvektstorpedoer er at de anskaffes til flere plattformer, og derfor gjennomføres som egne prosjekter. Det er derfor vanskelig å anslå eksakt hvor stor andel av disse anskaffelsene som kan knyttes til fregattene. En skjønnsmessig andel av anskaffelseskostnadene (kapittel 1760, post 45) for de relaterte prosjektene, basert på antallet enheter som kan tilordnes fregattanskaffelsen, er vist i tabellen under.

Kostnadsanslagene tar utgangspunkt i de vedtatte, prisjusterte kostnadsrammene, som er inkl. usikkerhetsavsetning, og representerer derfor en maksimal kostnad for prosjektene.

6300 Skjold-klasse missiltorpedobåter

Prosjektet ble vedtatt av Stortinget ved behandling av Innst. S. nr. 11 (2003–2004) til St.prp. nr. 82 (2002–2003) «Bygging av Skjold-klasse missiltorpedobåter». Prosjektet omfatter anskaffelse av fem nye Skjold-klasse missiltorpedobåter og tilpasning av forseriefartøyet KNM Skjold, samt anskaffelse av våpensystemer, løsninger for logistikk og opplæring. Fartøyene var opprinnelig planlagt levert i 2008 og 2009. Pga. utfordringer med bl.a. fremdriftsmaskinen er prosjektet blitt forsinket. Det er forventet at første fartøy blir levert i 2009, og at de resterende fartøyene blir levert i 2010.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er 5 301 mill. kroner.

6345 Videre oppdatering av Ula-klassen undervannsbåter

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2008–2009) til St.prp. nr. 1 (2008–2009), og omfatter oppdatering og oppgradering av bl.a. sensor- og våpensystemer på Ula-klassen. Dette har til hensikt å gjøre Ula-klassen operativt tilgjengelig til etter 2020. Prosjektet skal forbedre sikkerheten under dykking, forbedre navigasjonssikkerhet, forbedre sikkerheten om bord generelt for å kunne tilfredsstille gjeldende krav i samsvar med nasjonale og internasjonale regelverk, samt oppfylle sentrale NATO-krav. Prosjekt 6345 er planlagt gjennomført i perioden 2010–2016. Prosjektet er i planleggingsfasen og de høyest prioriterte delanskaffelsene er lyst ut for prekvalifisering av evt. tilbydere.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er 1 485 mill. kroner.

6401 Erstatning av Stingray Mod 0

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 62 (2007–2008) til St.prp. nr. 22 (2007–2008), og omfatter anskaffelse av nye lettvektstorpedoer. Kontrakt ble inngått tidlig i 2009 og samarbeidsavtale mellom Norge og Storbritannia om vedlikehold og lagring av torpedoene er under utarbeidelse. Torpedoene skal iht. kontrakt leveres i perioden 2010–2012. Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er 1 727 mill. kroner.

7017 Strategisk lufttransportkapasitet – anskaffelse

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 317 (2007–2008) til St.prp. nr. 55 (2007–2008). Prosjektet innebærer norsk deltagelse i et multinasjonalt program for strategisk lufttransportkapasitet som anskaffer tre Boeing C-17 Globemaster III transportfly. Flyene anskaffes gjennom en avtale mellom deltagernasjonene og amerikanske myndigheter (Foreign Military Sales). Første fly ble levert i juli 2009, og de to siste flyene leveres høsten 2009. Prosjektet vil gi Norge tilgang på en strategisk lufttransportkapasitet for frakt av personell og stor/tung last over store avstander ifm. støtte til operasjoner i utlandet og humanitære oppdrag.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er, etter justering også for valutakurs, 1 009 mill. kroner. Prosjektet ble godkjent basert på en valutakurs USD 1 lik NOK 5,17, jf. St.prp. nr. 55 (2007–2008).

7102 Nye kortholdsmissiler og hjelmmontert sikte

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2001–2002) til St.prp. nr. 1 (2001–2002). Prosjektet skal anskaffe nye kortholdsmissiler og et hjelmbasert siktesystem til F-16 jagerfly. Våren 2003 ble det europeiske missilet IRIS-T valgt. Missilene skal benyttes med et avansert hjelmbasert siktesystem som inngår i prosjektet. Integrasjon og testing av IRIS-T er gjennomført, og våpenet inngår nå som en del av bestykningen for våre F-16 jagerfly. Leveranse av missiler og hjelmsikter vil etter planen fortsette i 2010. Prosjektet er planlagt avsluttet innen 2011. Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er 1 507 mill. kroner.

7189 Strukturoppdatering P-3 Orion maritime overvåkningsfly

Prosjektet ble vedtatt av Stortinget ved behandlingen av Innst. S. nr. 226 (2005–2006) til St.prp. nr. 72 (2005–2006) og endret ved behandlingen av Innst. S. nr. 121 (2006–2007) til St.prp. nr. 37 (2006–2007). Prosjektet omfatter utskifting av vinger og horisontale haleflater på de seks maritime overvåkningsflyene av typen P-3 C/N Orion. Kontrakt ble inngått i 2007, og utskifting av vinger og haleflater på det første flyet ble igangsatt i 2009 og fortsetter i 2010. Det er beregnet at siste fly er ferdig oppdatert primo 2014. Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er 970 mill. kroner.

7512 F-16 elektronisk krigføringsmateriell

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1997–1998) til St.prp. nr. 1 (1997–1998), og omfatter elektronisk krigføringsmateriell (EK) til alle F-16 kampfly med nødvendige støtte- og kontrollsystemer. Leveranser av jammepod og opphengsmekanismer ble sluttført i 2005, mens styringssystemet er under levering. Prosjektet planlegges avsluttet i 2010. Den prisjusterte kostnadsrammen (post 45) er 954 mill. kroner.

7611 NASAMS II

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1999–2000) til St.prp. nr. 1 (1999–2000), og omfatter en systemteknisk oppgradering av NASAMS. Prosjektet gjennomgikk senere en fornyet vurdering av omfang og kostnader, for å bli bedre tilpasset struktur og materiell som blir brukt av våre allierte. Det reviderte prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 232 (2001–2002) til St.prp. nr. 55 (2001–2002). Nødvendige kontrakter er inngått. Både levering og kostnader er iht. plan, og materiellet er overført til bruker. Prosjektet planlegges terminert i 2009. Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er 1 119 mill. kroner.

7660 Enhetshelikopter til Forsvaret

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2000–2001) til St.prp. nr. 1 (2000–2001). Prosjektet omfatter levering av 14 NH-90-helikoptre til Kystvakten og Fridtjof Nansen-klasse fregatter. Kontrakt ble inngått med franske NATO Helicopter Industries (NHI) gjennom et felles nordisk anskaffelsesprogram – Nordic Standard Helicopter Programme (NSHP). Helikoptrene skulle opprinnelig vært levert i perioden 2005–2008, men er blitt vesentlig forsinket. Forsinkelsen er i hovedsak leverandørbetinget og skyldes forsinkelse i utvikling og sertifisering av helikopteret i det europeiske NH-90-programmet. Regjeringen informerte i forrige budsjettproposisjon om at det første helikopteret til Kystvakten vil komme i 2010 og at første helikopter til fregattene ville komme i 2011, men at denne tidsplanen var beheftet med stor usikkerhet. Planen er nå at Forsvaret vil ta imot fire helikoptre i en såkalt Initial Operational Capability (IOC)-versjon fra sommeren 2010 med opsjon på ytterligere to. Disse helikoptrene oppfyller ikke alle kontraktuelle krav, men tilfredsstiller oppstart av initiell operativ og teknisk evaluering, samtidig som Forsvaret starter trening av mannskaper på helikoptrene og de aktuelle fartøyene.

Regjeringen informerte i forrige budsjettproposisjon om forstudien for mulig etablering av et nasjonalt kompetansesenter i Norge. Studiearbeidet pågår og er forventet ferdig i slutten av 2009. Studien tar for seg mulig samarbeid innenfor logistikk, vedlikehold og trening for enkelte av de helikoptertypene som opereres i Norge i dag, både militære og sivile. Forsvarsdepartementet vil først ta stilling til hensiktsmessigheten av å være med på en videre utvikling av et nasjonalt kompetansesenter når studien er ferdig, og grunnlaget er vurdert opp mot andre muligheter nasjonalt og internasjonalt.

Kontrakten på helikoptrene kom i stand som et nordisk samarbeidsprosjekt, og Sverige og Norge har inngått en avtale om logistikkstøtte de første fem årene. Det er nå i det nordiske programmet startet opp et arbeid for å se på videre understøttelse av helikoptrene i levetiden. Det er gjennomført markedsundersøkelse og det planlegges med en nordisk forespørsel til industrien i første halvdel av 2010.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er 6 145 mill. kroner.

7806 Nye transportfly – anskaffelse

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 287 (2006–2007) til St.prp. nr. 78 (2006–2007). Prosjektet omfatter anskaffelse av fire nye transportfly av typen C-130J. Forsvaret har inngått avtale med amerikanske myndigheter om en såkalt Foreign Military Sales-anskaffelse. Det er etablert en avtale om industrielt samarbeid (gjenkjøpsavtale) med leverandøren, Lockheed Martin Aeronautics. Avtalen sikrer industrien i Norge verdiskapning tilsvarende anskaffelseskostnaden. I tillegg sikrer avtalen gjenkjøp for alle tilleggsanskaffelser, oppgraderinger, vedlikehold mv. knyttet til transportflyflåten i en 20-årsperiode, såkalt livsløpsavtale. Leveransen av flyene er planlagt i perioden 2008 til 2010. Første fly ble levert i november 2008 og andre fly i juni 2009. De to siste planlegges levert i 2010. Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 3 911 mill. kroner.

Prosjekter som avsluttes

5112 Multi-rolle radio

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1993–1994) til St.prp. nr. 1 (1993–1994). Prosjektet omfattet utvikling og anskaffelse av en ny generasjon enhetlige VHF-radioer til Hæren. I tillegg ble samme radio anskaffet til Luftforsvaret, samt i et begrenset omfang til Sjøforsvaret. Målsettingen med prosjektet anses oppnådd. Kostnadsrammen for prosjektet var 2 366 mill. kroner (2007-kroner) og ble gjennomført til en kostnad av 2 295 mill. kroner (2007-kroner). Prosjektet ble terminert i 2008 og vil ikke bli omtalt videre overfor Stortinget.

Forskning og utvikling

Utgiftene til de fleste av Forsvarsdepartementets forsknings- og utviklingsaktiviteter dekkes over materiellinvesteringskapitlet. En vesentlig del av forsknings- og utviklingsaktivitetene er direkte knyttet til gjennomføringen av materiellprosjekter. Aktivitetenes innretning og omfang følger derfor av de investeringsbeslutninger som treffes. Den øvrige forskning og utvikling styres i hovedsak direkte av Forsvarsdepartementet, i faglig dialog med kompetansemiljøer i de underliggende etater.

Fremtidige prosjekter

2078 Sensorer for militær luftromsovervåking

Regjeringen informerte Stortinget i St.prp. nr. 1 (2008–2009) om et fremtidig prosjekt Sensorer for militær luftromsovervåking. Hensikten med prosjektet er å fremskaffe militære sensorsystemer til overvåking av nasjonalt og tilstøtende luftrom, jf. omtalen i St.prp. nr. 1 (2008–2009). Arbeidet med å ferdigstille styringsdokumenter samt ekstern kvalitetssikring har tatt lengre tid enn planlagt. Forsvardepartementet planlegger nå å legge prosjektet frem for Stortinget for godkjenning høsten 2011.

6346 Undervannskapasitet etter 2020

Det er igangsatt en konseptuell studie vedr. undervannskapasitet etter 2020. Formålet er å finne det samfunnsøkonomisk beste alternativet for en evt. videreføring av den kapasiteten undervannsbåtene i dag representerer. Den konseptuelle studien er forventet ferdig i 2010. Regjeringen vil komme tilbake til denne saken med en evt. anbefaling på et senere tidspunkt.

8007 Sikker tilgang til romsegment (satellitt) for satellittkommunikasjon for Forsvaret

Regjeringen informerte i St.prp. nr. 1 (2007–2008) og St.prp. nr. 1 (2008–2009) om et prosjekt for å fremskaffe en kapasitet for sikker tilgang til satellittkommunikasjon (SATCOM) for Forsvaret. En slik kapasitet vil gi Forsvaret en robust og sikker tilgang til militær satellittkommunikasjon frem til 2027. Forsvarsdepartementet har utredet to ulike løsninger for prosjektet. Den ene løsningen er basert på et internasjonalt samarbeid, der Forsvaret inngår i et materiellsamarbeid med en internasjonal aktør om anskaffelse av en felleseid satellitt. Den andre løsningen er basert på et nasjonalt interdepartementalt samarbeid som er planlagt å dekke andre nasjonale behov i tillegg til Forsvarets. Forsvarsdepartementet planlegger å legge prosjektet frem for godkjenning i Stortinget ila. høsten 2009.

Nye kampfly

Regjeringen la 19. desember 2008 frem St.prp. nr. 36 (2008–2009) om «Nye kampfly til Forsvaret». I proposisjonen ble det redegjort for den omfattende prosessen som lå til grunn for regjeringens valg og det ble fremmet forslag om å innlede en forhandlingsprosess for anskaffelse av F-35 Lightning II Joint Strike Fighter (F-35).

Stortinget ga gjennom behandlingen av Innst. S. nr. 299 (2008–2009) til St.prp. nr. 36 (2008–2009), den 8. juni 2009, sin tilslutning til at det skal innledes en forhandlingsprosess om kjøp av nye kampfly til Forsvaret av typen F-35. I forhandlingsprosessen skal ambisjonsnivået for kampflyvåpenet, slik dette er omtalt i langtidsproposisjonen for Forsvaret for perioden 2009–2012, legges til grunn. Norge er det første landet utenfor USA som foretar et slikt nedvalg, noe som gir Norge en gunstig forhandlingsposisjon overfor produsentene av flyet og tilstrekkelig tid til å forberede innfasingen av vårt nye kampfly før F-16-flåten må fases ut.

Flernasjonalt samarbeid

For et lite land som Norge er internasjonalt samarbeid knyttet til nye kampfly viktig. I den videre forhandlingsprosessen vil Forsvarsdepartementet derfor ha fokus på det potensialet som ligger i et flernasjonalt samarbeid på kampflysiden. Dette inkluderer bl.a. mulighetene for et slikt samarbeid både hva gjelder selve anskaffelsen, samt på den logistikk- og vedlikeholdsmessige siden for å oppnå stordriftsfordeler og kosteffektive løsninger. Regjeringen vil arbeide systematisk for at norske kompetansemiljøer blir en del av det globale vedlikeholdssystemet knyttet til F-35 og at viktige deler av vedlikeholdet blir foretatt i Norge. Det vil også være fokus på muligheten for felles styrkeproduksjon og operasjoner med de andre partnerne i det internasjonale F-35-programmet.

Målet for det flernasjonale samarbeidet er å bidra til at ambisjonsnivået for en fremtidig kampflykapasitet oppfylles. Eksisterende samarbeidsløsninger for dagens kampflyvåpen videreføres for den nye kapasiteten der det er naturlig og hvor det samtidig resulterer i ønskede synergieffekter.

Industrielle muligheter

Industrideltagelsen i det internasjonale F-35-programmet bygger på prinsippet om at industri og forsknings- og utviklingsmiljøer i de respektive deltagernasjonene skal få anledning til å konkurrere seg til oppdrag direkte rettet mot utvikling og produksjon av flyene. Et slikt best value-program avviker fra tradisjonelle gjenkjøpsavtaler, men regjeringen har den samme ambisjonen for industriell deltagelse i F-35-programmet som det er for andre store forsvarsanskaffelser. Erfaringene fra F-16-programmet, som heller ikke var et tradisjonelt gjenkjøpsprogram, viser at anskaffelsen har hatt svært omfattende ringvirkninger for norsk sivil og militær høyteknologisk industri. Det er identifisert et betydelig potensial for slik norsk deltagelse ifm. F-35-programmet og flere norske bedrifter er allerede i gang med produksjon til F-35. Regjeringen har videre fått gjennomslag for at det ifm. F-35-anskaffelsen kan forhandles om industrikontrakter utenfor selve F-35-rammen. Dette åpner for norsk deltagelse på et langt bredere felt enn hva vi tidligere har hatt anledning til. F.eks. vil maritim sektor, rakettmotorteknologi og andre høyteknologiske områder der norsk forsvarsindustri har kompetanse i verdensklassen, komme i betraktning.

I arbeidet med kampflyanskaffelsen har regjeringen hele tiden lagt vekt på at en investering i denne størrelsesorden skal gi gode muligheter for industrien i Norge.

I det videre arbeidet i F-35-programmet vil det derfor bli lagt opp til en systematisk oppfølging av industriplanen knyttet til F-35, for ytterligere å konkretisere og sikre de mulighetene som er klarlagt. Det vil bli jobbet fortløpende med å identifisere flere muligheter både med hovedleverandøren og dennes underleverandører, og hvor resultatene skal bidra til å styrke og videreutvikle norsk forsvarsindustri.

Mulige leveranser for norsk industri, og særlig integrasjon av norskutviklede systemer, eksempelvis Joint Strike Missile (JSM) og 25 mm ammunisjon (APEX), skal følges spesielt opp både operativt og industrielt.

Kostnader

Norge undertegnet 31. januar 2007 produksjonsavtalen for F-35. Også de åtte andre partnerlandene som deltar i utviklingen av flyet, Australia, Canada, Danmark, Italia, Nederland, Storbritannia, Tyrkia og USA, har undertegnet denne avtalen. Avtalen er ikke en beslutning om kjøp, men legger grunnlaget for en fremtidig anskaffelse, drift og videreutvikling av F-35 forutsatt endelig beslutning i de enkelte land. I 2010–2011 vil de samlede norske investeringene ved deltagelsen i produksjonsavtalen være i underkant av 300 mill. kroner.

I tillegg vil det påløpe kostnader i denne perioden knyttet til den daglige driften av programmet, iverksetting av nødvendige studier knyttet til operative og logistikkmessige spørsmål, samt kostnader knyttet til tidligere års inngåtte avtaler relatert til både Eurofighter (11 mill. kroner) og JAS Gripen (40 mill. kroner).

Ut over disse kostnadene er det identifisert utgifter knyttet til aktiviteter for utvikling og integrasjon av de norske produktene JSM og 25 mm ammunisjon, og til videre arbeid med integrasjon av bremseskjerm. Det er så langt benyttet ca. 85 mill. kroner (hvorav Australia har bidratt med ca. 20 mill. kroner) til forstudier relatert til muligheten for å integrere JSM på F-35. Videre er første fase i utviklingen av JSM startet opp innenfor en kostnadsramme på i underkant av 260 mill. kroner. Dette omfatter kontrakter med både Kongsberg Defence & Aerospace og Lockheed Martin Aeronautics. Forsvarsdepartementet vil komme tilbake med ytterligere informasjon om utviklingen i disse prosjektene på en egnet måte.

Kostnadene og de aktivitetene som her omtales har vært inkludert i det underlaget (levetidskostnadene) som regjeringen og Stortinget har basert sine beslutninger på.

Utfasing av F-16

I St.prp. nr. 36 (2008–2009) ble det redegjort for anbefalt utfasingsperiode for dagens F-16 fly. I det videre arbeidet legges det til grunn at optimal utfasingsperiode er mellom 2016–2020.

Basevalg

I St.prp. nr. 48 (2007–2008) ble det lagt opp til at en lokalisering av de nye kampflyene først skulle avklares i lys av valget av kampflykandidat. For at kampflyvåpenet skal kunne ivareta sine oppgaver i hele konfliktspekteret, fra daglig fredsoperativ virksomhet til høyintensive stridshandlinger, er det viktig at det etableres en base- og støttestruktur som understøtter kampflyenes operasjoner på en mest mulig effektiv måte, samtidig som det dras nytte av kampflyenes egenskaper ift. hurtighet og rekkevidde.

Et kostnadsanslag for infrastruktur er med i beregningen av de totale levetidskostnadene for kampflyanskaffelsen og det er tatt høyde for alle aktuelle basealternativer. Forsvarsdepartementet er i gang med å vurdere lokaliseringen av de nye kampflyene og vil vurdere en rekke faktorer. Dette omfatter bl.a. støy, operative forhold, trenings- og infrastrukturbehov, styrkeproduksjon, logistikk og støttebehov, samt distrikts- og regionalpolitiske konsekvenser. Med kampflyenes sentrale rolle i løsningen av Forsvarets oppgaver vil de operative hensyn være tungtveiende. Det skal likevel gjennomføres en grundig og helhetlig vurdering av lokaliseringsspørsmålet, slik at alle vesentlige konsekvenser er klarlagt før en beslutning fattes. Regjeringen vil legge anbefalingen om lokaliseringen av de nye kampflyene frem for Stortinget på en egnet måte i 2010.

Videre prosess

Til å lede det videre arbeidet med kampflyanskaffelsen er det etablert et eget kampflyprogram, benevnt F-35-programmet, i regi av Forsvarsdepartementet. Programmet vil, som i forrige fase, være et integrert program bestående av ressurspersoner fra Forsvarsdepartementet, Forsvarets logistikkorganisasjon, Luftforsvaret og Forsvarets forskningsinstitutt. Programmet vil arbeide nært med Nærings- og handelsdepartementet og andre berørte departementer, samt med norsk industri.

Arbeidet fremover vil være innrettet på en forberedelse av kontraktsforhandlinger, tilrettelegging for mulige norske løsninger og produkter for integrering på flyet, slik som JSM og ammunisjon, samt oppfølging og videreutvikling av den eksisterende industriplanen. I tillegg vil arbeidet med å få til et best mulig flernasjonalt samarbeid stå sentralt sammen med en enda tettere oppfølging av det internasjonale F-35-programmet.

Overordnede oppgaver

Kystvaktens hovedfunksjon er suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse. I tråd med regjeringens nordområdesatsing prioriteres Kystvaktens aktivitet til de nordlige havområdene. Ila. de siste årene er bevilgningene til Kystvakten vesentlig styrket, både til økt drift og for å kunne gjennomføre en betydelig modernisering av strukturen. Satsingen videreføres i 2010, samtidig som det forventes resultater av moderniseringen i form av økt tilstedeværelse og ivaretagelse av Kystvaktens primæroppgaver, spesielt i nordområdene.

For fiskeriene innebærer ressursforvaltningen kontroll gjennom effektiv overvåking, relevant tilstedeværelse og jevnlige inspeksjoner i alle områder der det foregår fangst og fiske. «Nasjonal strategisk risikovurdering», utarbeidet av Fiskeridirektøren, gir rammer for og prioritering av innsats og ressurskontroll tilknyttet fiskeriene. Disse kommer også til anvendelse for Kystvakten, som prioriterer overfiske i Barentshavet, dumping av fisk, uregistrerte landinger og problemer tilknyttet bi-fangst. I tillegg yter Kystvakten viktige bidrag til redningsberedskap, sjøsikkerhet, oljevernberedskap og til andre sivile etater og institusjoner.

Organisasjon og styrkestruktur

Moderniseringen av Kystvakten fortsetter i 2010, og innfasing av tre nye spesialbygde havgående kystvaktfartøyer forventes ferdigstilt ila. 2010. Kystvakten vil i perioden 2009–2012 ha en struktur på 14 moderne fartøyer. Ytterligere ett havgående fartøy vil bli fremskaffet i slutten av planperioden for å nå målsettingen om en struktur på 15 fartøyer. Fire av de ni havgående fartøyene er helikopterbærende og har derfor potensial for et betydelig dekningsområde. Potensialet vil først kunne utnyttes fullt ut når de nye NH-90 helikoptrene er innfaset og operative. Fartøyene som opererer i kystnære farvann vil i 2010 være utstyrt med mindre, hurtiggående patruljefartøyer som kan operere ut fra moderfartøy for å øke fleksibilitet og rekkevidde, samt redusere reaksjonstid når hendelser inntreffer.

Fornyelsen av kystvaktfartøyene gir multi-rolle fartøyer som hver for seg har betydelig bedre egenskaper og kapasiteter enn fartøyene som erstattes, særlig økt overvåkingskapasitet og mobilitet, noe som vil forsterkes ytterligere ved innføring av NH-90 helikoptre. Denne moderniseringen anses nødvendig for at Forsvarets og Kystvaktens primære oppgaver innenfor tilstedeværelse, suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse i havområdene under norsk jurisdiksjon skal kunne ivaretas.

Fiskeri- og kystdepartementet har ansvaret for den statlige slepebåtberedskapen. Kystvakten har, som en midlertidig ordning, hatt fartøyer knyttet til slepebåtberedskapen i Nord-Norge siden 2003, senest med ett fartøy i 2009. Ansvaret for den stående statlige slepebåtberedskapen vil fra 2010 i sin helhet bli overtatt av Fiskeri- og kystdepartementet slik at Kystvakten vil være fristilt fra denne oppgaven. Kystvakten vil fortsatt bidra til den nasjonale beredskapen gjennom deltagelse i kystberedskap og aksjonsledelse (KYBAL).

Personell, utdanning og kompetanse

Sjøforsvarets utdanningssystem skal også ivareta Kystvaktens personellbehov. Det foregår utveksling av personell mellom Kystvakten og andre deler av Sjøforsvaret, slik at Kystvakten innenfor utdanning, trening og øving må ses i sammenheng med kapittel 1732 Sjøforsvaret. Utdanning, trening og øving i Kystvakten vil også i 2010 fokusere på å videreutvikle kompetansen med tanke på å håndheve norsk jurisdiksjon og løse Kystvaktens oppgaver. Kystvaktens kompetanse er også etterspurt utenfor Forsvaret når det gjelder engasjement utenfor landets grenser.

Kystvakten gjennomfører jevnlig øvelser for å opprettholde en tilfredsstillende kompetanse i fredstid, kriser og krig. Derfor deltar og bidrar Kystvakten også i fellesoperative øvelser og annen trening med enheter i og utenfor Forsvaret.

Oppdrag og organisering

Luftforsvaret utdanner, trener og bemanner nødvendige besetninger for å sikre en tilfredsstillende redningshelikoptertjeneste. Tolv Sea King-helikoptre organisert i 330 skvadron støtter redningstjenesten på permanent basis. Hovedoppgaven for 330 skvadron i fredstid er å utføre søke- og redningsoppdrag så hurtig og sikkert som mulig.

I tillegg til ivaretagelse av redningstjeneste, skal helikoptrene også i 2010 inngå i statens luftambulansetjeneste og kunne yte transportstøtte ifm. krisehåndtering i norske områder.

Faglig og budsjettmessig ansvar for tjenesten tilligger JD, som setter krav til beredskap og tilgjengelighet. JD fastlegger, sammen med Helse- og omsorgsdepartementet, bruk av 330 skvadron til luftambulansetjenester.

Søke- og redningsoppdrag innenfor norsk myndighetsområde utføres etter oppdrag fra hovedredningssentralene. Det samme gjelder for luftambulanseoppdrag. Militære oppdrag utføres etter oppdrag fra Forsvarets operative hovedkvarter og koordineres ved behov med hovedredningssentralene eller JD.

Tilstedevakt

Det vil ved inngangen til 2010 være tilstedevakt på redningshelikopterbasene Banak, Bodø, Ørland, Sola og Rygge, samt ved detasjementet i Florø. Tilstedevakt betyr at mannskap og lege er til stede døgnet rundt ved basene, og således økes redningsberedskapen vesentlig. Forsvaret har på vegne av JD etablert og påtatt seg driftsansvaret for tilstedevakten, mens kostnadene i sin helhet dekkes over JDs budsjett.

Overordnede målsettinger

Deltagelse med militære bidrag i flernasjonale operasjoner i utlandet er et sentralt element i vår sikkerhets- og forsvarspolitikk og tjener flere målsettinger. For det første demonstrerer den vår vilje til å ta ansvar for å sikre stabilitet og menneskerettigheter i konfliktrammede områder. Videre tjener den vår egen sikkerhet ved å hindre at konflikter sprer seg og evt. utvikler seg til trusler i våre nærområder. Dette bidrar dessuten til at vi opprettholder et godt samarbeid med FN, sentrale NATO-allierte, og andre nærstående land, noe som i siste instans også styrker Norges sikkerhet. Slik deltagelse vil også bidra til å utvikle Forsvarets operative evne, herunder evne til militært samvirke med allierte og andre samarbeidspartnere. Styrkeproduksjon til flernasjonal krisehåndtering og opprettholdelse av beredskap til NATO er utfordrende. Særlig logistikk, sambandsstøtte og sanitet er nødvendige, men sårbare kapasiteter. Det vil også i 2010 være fokus på å tilpasse vilkårene for personell i operasjoner i utlandet, slik at tjenesten er attraktiv og innebærer minst mulig belastning for personellet og deres familier. Dette innebærer å i større grad fordele rekrutteringen til utenlandsoperasjoner på alle forsvarsgrener og fellesinstitusjoner, i den hensikt å redusere den høye belastningen på Hæren. Det er i den forbindelse avsatt midler til en uavhengig tilsynstjeneste for Forsvarets helsetjenester i utlandet.

Afghanistan

NATOs stabiliseringsoperasjon i Afghanistan, International Security Assistance Force (ISAF), vil også i 2010 være hovedsatsingsområdet for Norges militære engasjement i utlandet, jf. del III, 5. Informasjonssaker. Et stabilt Afghanistan er viktig for internasjonal fred og sikkerhet, og dermed også for Norge. Norges militære hovedinnsats i Afghanistan finner sted i Faryab-provinsen i Nord-Afghanistan, hvor Norge har lederansvaret for Provincial Reconstruction Team (PRT) Meymaneh. Norsk engasjement i nord vil omfatte hoveddelen av denne enheten, samt offiserer til den regionale kommandoen i Mazar-e Sharif og den norske kontingentledelsen.

For å oppnå et stabilt Afghanistan er det av avgjørende betydning at det legges en helhetlig strategi til grunn, der både politiske, militære, humanitære og utviklingsmessige virkemidler inngår. Denne tilnærmingen vil regjeringen videreføre i 2010. En helt sentral del av den helhetlige innsatsen i Afghanistan er å bygge afghansk kapasitet og eierskap, med sikte på gradvis overføring av større ansvar til afghanske myndigheter, såkalt «afghanisering». Målet er å sette afghanske myndigheter i stand til å utøve sin autoritet over hele landet. NATOs hovedrolle ift. å styrke afghansk eierskap er rettet mot å trene og støtte den afghanske hæren, samt å bidra med støtte til treningen av politiet. ISAF har videre en rolle knyttet til å støtte afghanske myndigheter sentralt og i provinsene for å styrke deres posisjon og innflytelse. I tråd med regjeringens Faryab-strategi utgitt i juni 2009, vil regjeringen aktivt legge til rette for en gradvis overføring av ansvaret for sikkerheten i Faryab-provinsen til afghanske myndigheter. Som en del av denne strategien er det avgjørende å styrke mentoreringen av den afghanske hæren (ANA) og det afghanske politiet (ANP). Norge har siden våren 2006 bidratt til et flernasjonalt treningslag (OMLT) på korps- og brigadenivå for å støtte treningen av den afghanske hærledelsen i Nord-Afghanistan, og vil videreføre dette arbeidet i 2010. Norge økte denne innsatsen betydelig ved deployering av ett treningslag (OMLT) for en afghansk infanteribataljon i januar 2009. Regjeringen har besluttet å videreføre dette bidraget til sommeren 2010. Det planlegges videre å opprette norsk Police Mentoring Team (PMT) i Faryab. Teamet vil operere i tilknytning til PRTet og trekke på støtte derfra.

Norge vil i 2010 videreføre PRT Meymaneh med hovedsakelig tilsvarende innretning som i 2009. Det vil imidlertid foretas tilpasninger, slik at vår innsats i størst mulig grad samordnes med ISAFs strategi om å overføre lederansvaret for sikkerhet til afghanske sikkerhetsstyrker så snart sikkerhetssituasjonen tillater det. I denne sammenheng planlegges det med at norske styrker gradvis skal konsentrere sin innsats rundt trening, rådgivning og samarbeid med afghanske sikkerhetsstyrker, mens afghanerne selv får hovedansvaret for militære operasjoner. Som del av denne tilpasningen planlegges den norske infanterienheten i PRT Meymaneh terminert fra medio 2010.

Det norske helikopterbidraget (NAD) er en viktig kapasitet som brukes til medisinsk evakuering. Regjeringen har besluttet å videreføre dette bidraget til oktober 2010.

Ifm. oppbyggingen av afghansk kapasitet til å ivareta sikkerheten i landet ble det i 2009 besluttet at Norge skal delta med et begrenset antall instruktører og økonomisk støtte til etablering og drift av en tyskledet ingeniørskole for den afghanske hæren (ANA) i Mazar-e-Sharif. Denne støtten planlegges videreført i 2010.

Norge stiller med offiserer i ISAF-hovedkvarteret. Bidragene understøtter NATOs prioriteringer i retning av økt tilstedeværelse i provinsene og ute blant den afghanske befolkning.

Norge vil i 2010 videreføre arbeidet med å styrke FN som det koordinerende organ for den samlede internasjonale innsatsen. Norge legger vekt på å støtte arbeidet til FNs spesialutsending til Afghanistan, samt bidra til at mandatet til FNs misjon i Afghanistan United Nations Assistance Mission in Afghanistan (UNAMA) konsolideres. På NATOs toppmøte i april 2008 vedtok alliansen en politisk-militær plan for hvordan alliansen bedre kan bidra til at den militære innsatsen støtter opp om en helhetlig tilnærming i Afghanistan. Planen konkluderer med sterk støtte til denne styrkede, FN-ledede samordningen. Norge vil arbeide aktivt i NATO for å sikre at tiltakene gjennomføres. Som ledd i arbeidet med å samordne norsk innsats for Afghanistan, vil Forsvarsdepartementet i 2010 videreføre og styrke det nære samarbeidet med Utenriksdepartementet og Justis- og politidepartementet.

Under NATO-toppmøtet i 2009 ga regjeringen tilsagn for 2010 om 20 mill. USD til NATOs støttefond til den afghanske hæren. Dette vil være et viktig bidrag til strategien om å styrke afghanernes evne til å ivareta landets sikkerhet og stabilitet.

Balkan

Den NATO-ledede operasjonen Kosovo Force (KFOR) har som hovedoppgave å bidra til å stabilisere Kosovo og støtte FN-administrasjonen United Nations Mission in Kosovo (UNMIK). Det er nå enighet i NATO om at sikkerhetssituasjonen tillater en gradvis nedtrapping av KFOR-styrken fra ca. 16 000 personell til ca. 2 000. Nedtrappingen vil foregå under tett politisk kontroll over en periode på ca. to år fra medio 2009. Norge vil i 2010 videreføre deltagelsen i KFOR med stabsoffiserer.

Ifm. Kosovos selvstendighetserklæring har NATO påtatt seg nye oppgaver. Disse omfatter bl.a. støtte til oppbyggingen av sivile styringsorganer og Kosovos nye sikkerhetsstyrker. Regjeringen vil vurdere ytterligere økonomiske bidrag til NATOs støttefond for Kosovo. Norge vil også videreføre et antall stabsoffiserer ved NATO HQ Sarajevo.

Afrika og FN

FN overtok den militære operasjonen i Tsjad fra EU 15. mars 2009. United Nations Mission in the Central African Republic and Chad (MINURCAT) har en autorisert styrke på 5 200 soldater og 300 politi. Situasjonen i østre Tsjad og nordøstre del av Den sentralafrikanske republikk (SAR) er nært knyttet til utviklingen i Darfur i Sudan, som fortsatt er rammet av en av verdens mest alvorlige humanitære kriser. Flyktninger og opprørsgrupper krysser grensene mellom landene, og den vanskelige situasjonen i Darfur har derfor også store konsekvenser for stabiliteten i nabolandene. Hovedformålet med FN-operasjonen vil være å bidra til sikkerhet for flyktninger, internt fordrevne og hjelpetrengende blant lokalbefolkningen, samt for de humanitære hjelpearbeiderne. Tallet på hjelpetrengende nærmer seg 1,2 mill. Av disse er 290 000 flyktninger fra Darfur i Sudan og 180 000 internt fordrevne i Tsjad.

Norge stiller med et feltsykehus til FN-operasjonen i Tsjad og SAR frem til mai 2010. Et norsk feltsykehus til operasjonen i Tsjad er en kritisk kapasitet av stor betydning for FN. Flere andre vestlige land har satt nærvær av et moderne feltsykehus som betingelse for selv å delta med styrker.

Det norske feltsykehuset startet deployering 26. mars 2009 og oppnådde full operativ kapasitet 30. juni 2009. Sykehuset skal primært understøtte MINURCAT, men vil samtidig benytte ledig kapasitet til å behandle sivile. Det tas sikte på å gjøre dette i tett samarbeid med det lokale sykehuset og at sivile pasienter utelukkende blir behandlet etter henvisning fra det sivile sykehuset. I tillegg til feltsykehuset har Norge tilbudt et brønnborelag på inntil 15 personell. Enheten vil bli samlokalisert med feltsykehuset og stilt til disposisjon for MINURCAT frem til mai 2010. Norge bidrar også med tre stabsoffisersstillinger til operasjonen.

Det planlegges med å videreføre norsk deltagelse i 2010 i FN-operasjonen United Nations Mission in Sudan (UNMIS) i Sør-Sudan med et antall stabsoffiserer og militærobservatører. UNMIS vil i tiden fremover få en meget viktig oppgave med å overvåke partenes etterlevelse av fredsavtalen, basert bl.a. på avholdelse av valg i 2010 og folkeavstemning i 2011 om Sør-Sudans fremtidige status.

NATOs hurtigreaksjonsstyrke (NRF)

NRF vil bestå av en kjernekapasitet som hurtig kan rykke ut for å løse ulike innledende oppgaver, men som vil kunne forsterkes hvis mer omfattende sikkerhetsutfordringer skal løses. Norge har bidratt med viktige styrkebidrag til samtlige NRF-kontingenter. I 2010 vil Norge delta i NRF med stabspersonell, et transportskip og et mineryddefartøy.

NATOs ambisjon om kontinuerlig å ha en full NRF-styrke på beredskap har vært utfordrende. Dette skyldes i stor grad tilgjengelighet på styrker som følge av NATOs pågående operasjoner. NATO arbeider med å revidere NRF-konseptet. Bl.a. vurderes tiltak som skal gi en bedre og mer forutsigbar generering av styrker. Videre er NRF tiltenkt flere oppgaver relatert til kollektivt forsvar av medlemslandenes territorium.

Operasjon Atalanta

Norge har fra august 2009 deltatt med en Fridtjof Nansen-klasse fregatt i EUs maritime operasjon (operasjon Atalanta) utenfor Somalia. Hensikten med operasjonen er å beskytte internasjonal skipstrafikk og humanitære forsyninger til Somalia mot den økende piratvirksomheten i området. Planlagt varighet for det norske fregattbidraget er seks måneder. Regjeringen følger problemet med piratvirksomhet nøye og vil vurdere videre norsk deltagelse i anti-piratoperasjoner fortløpende. Den norske fregatten er stilt til disposisjon for operasjon Atalanta frem til februar 2010.

Nordisk innsatsstyrke i EU

EU har opprettet et antall innsatsstyrker for militær krisehåndtering. EUs innsatsstyrkekonsept er utarbeidet i nært samarbeid med FN, og EU tar sikte på å benytte styrkene til aktivt å støtte opp under FNs krisehåndteringsevne. Innsatsstyrkene ble erklært fullt operative fra 1. januar 2007, med to innsatsstyrker på beredskap til enhver tid. Det er besluttet at Nordic Battle Group (NBG) skal på beredskap igjen i 2011 og Norge har gitt tilsagn om deltagelse med inntil 150 personell.

Øvrige

Det planlegges også for 2010 med å opprettholde det norske nærværet ved enkelte andre operasjoner i utlandet med utgangspunkt i 2009-nivået. Dette omfatter et mindre antall militære observatører og stabsoffiserer i United Nations Truce Supervision Organization (UNTSO) i Midt-Østen og Multinational Force and Observers (MFO) i Sinai. Norge innehar sjefsstillingene både i UNTSO og MFO, sistnevnte frem til 1. mars 2010. I tillegg vil Norge bidra med en militær ekspert innenfor sikkerhetssektorreform til United Nations Mission in the Democratic Republic of Congo (MONUC).

Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon

Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon (FAKT) består av Forsvarets kommandantskap, Forsvarets museer og Forsvarets musikk. Hensikten med denne organiseringen er å styrke, samordne og effektivisere kulturvirksomheten i Forsvaret. I tillegg er FAKT et av forsvarssjefens virkemidler for å ivareta, utvikle og synliggjøre det moderne Forsvaret og den militære profesjonsidentiteten. FAKT har ansvaret for seremoni- og tradisjonsforvaltning i Forsvaret og tilbyr et bredt spekter av tiltak og aktiviteter, både internt i Forsvaret og overfor publikum, gjennom kommandantskapene, museene og musikken. Åtte festninger har egen kommandant. Kommandanten er forsvarssjefens øverste representant og har bl.a. som oppgave å holde festningene i militær hevd og profilere Forsvaret på den enkelte festning og i lokalområdene. I tråd med St.meld. nr. 33 (2008–2009) og St.meld. nr. 34 (2008–2009) skal det legges vekt på økt militær bruk av festningene, eksempelvis ifm. seremonielle markeringer for personell i operasjoner i utlandet, i tillegg til den utstrakte sivile bruk og aktivitet som finner sted på disse kulturarenaene.

Forsvarets musikk

Regjeringen har prioritert Forsvarets musikk, og bevilgningene til Forsvarets musikk er styrket med 21,5 mill. kroner over de siste fire år. Korpsene står for et allsidig og bredt musikkuttrykk, stor fleksibilitet og evne til å møte et bredt publikum i hele landet. Forsvarets musikk representerer en historisk kulturarv som Forsvaret viderefører inn i fremtiden, i tillegg til å gi et verdifullt kulturtilbud til befolkningen.

I St.meld. nr. 33 (2008–2009) «Kultur å forsvare – om kulturvirksomheten i Forsvaret frem mot 2020» legges det opp til å videreutvikle forsvarsmusikkens satsinger både innenfor publikumsrettede tilbud og de interne seremonielle aktivitetene i Forsvaret. I dette ligger det bl.a. å dekke behovet for militær musikk i Forsvaret og å delta i nasjonale høytider, forsvarsministerens og forsvarssjefens årlige festkonserter, fyrverkerikonserter, militære parader, avslutningshøytideligheter og ulike musikkaktiviteter for militære styrker i utlandet. Musikken er viktig både når det gjelder å bygge profesjonsidentitet og ansattes tilhørighet til egen organisasjon, og å synliggjøre Forsvarets rolle i samfunnet. Dagens korpsstruktur med fem profesjonelle musikkorps videreføres, bestående av Forsvarets stabsmusikkorps (Oslo), Kongelige Norske Marines Musikkorps (Horten), Forsvarets musikkorps Vestlandet (Bergen), Luftforsvarets musikkorps (Trondheim) og Forsvarets musikkkorps Nord-Norge (Harstad). I tråd med St. meld. nr. 33 (2008–2009) vil regjeringen prioritere en trinnvis, moderat opptrapping av besetningen i korpsene, med særlig prioritert til de minste, i siste halvdel av inneværende langtidsperiode.

Forsvarets museer

Forsvarets museumsvirksomhet har en sentral rolle i å synliggjøre militærvesenets betydning i samfunnet som en viktig del av vår nasjonale kulturarv. Museene skal bidra til å formidle forsvarshistorien og gjenspeile den rollen og de verdier Forsvaret representerer i dag.

I St.meld. nr. 33 (2008–2009) legges det vekt på at museumsvirksomheten skal være relevant og i pakt med tiden. I 2010 og fremover skal det legges vekt på å modernisere formidlings- og publikumsaktiviteten, og gjøre samlingene mer tilgjengelige bl.a. ved ytterligere digitalisering, og å øke samarbeidet med sivile museer når det gjelder formidling. Regjeringen er opptatt av å synliggjøre den viktige innsatsen som er gjort i oppdrag utenfor Norges grenser. Forsvarets museer er derfor bedt om å arbeide videre med ideen om en utstilling om fredsbevarende operasjoner – gjerne i samarbeid med andre aktører. Regjeringen anser at med dagens museer i Forsvaret, og de arealer som Forsvaret disponerer, ligger det godt til rette for å arbeide med innhold og formidling av temaet.

Nasjonale festningsverk

I samsvar med St. meld. nr. 33 (2008–2009) legges det vekt på å utvikle de nasjonale festningsverkene til å bli attraktive arenaer for næringsvirksomhet, samtidig som de skal være gode formidlere av kultur og arenaer for rekreasjon. Bruk og utvikling skal forsterke festningenes egenart og karakter, og det militære særpreget skal ivaretas. Anleggene skal utvikles i samarbeid med kommuner, sivile kulturinstitusjoner, lag og foreninger. Som ansvarlig for forvaltingen av festningene skal Forsvarsbygg bidra til at denne målsettingen nås.

Tilskuddet til nasjonale festningsverk skal sammen med leieinntekter fra offentlige og private brukere av festningene dekke Forsvarsbyggs kostnader for å ivareta festningsverkene. Tilskuddet er forutsatt å dekke merkostnader til opprettholdelse av verdien ved festningsverk som ikke er i Forsvarets egen bruk, merkostnader til opprettholdelse av verdien av nasjonale festningsverk som er i Forsvarets bruk og spesielle objekter som ikke er dekket av husleieordningen eller som på annen måte ikke er inntektsbringende, f.eks. utomhusarealer og festningsmurer.

For 2010 foreslås det avsatt 31 mill. kroner til dette formålet som er en reduksjon på 23 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2009. Sett i sammenheng med økningen på kap. 1710, post 46, vil forslaget innebære at de nasjonale festningsverkene får en samlet reell økning på 11,5 mill. kroner i 2010.

Stiftelsen Akershus festning for kunst og kultur

Stiftelsen Akershus festning for kunst og kultur gjennomfører en rekke kulturarrangementer på festningen. Stiftelsen arbeider kontinuerlig med å utvikle nye program, bl.a. innenfor rammen av den kulturelle skolesekken, og bruken av bygninger og utearealer. Stiftelsens formål er å styrke kulturell virksomhet på Akershus festning og området rundt, der koordinering og samarbeid med andre kulturinstitusjoner står sentralt. Departementets støtte til stiftelsen videreføres i 2010 på 2009-nivå med 1,7 mill. kroner. Posten er tilført 0,1 mill. kroner ved rammeoverføring fra Kultur- og kirkedepartementet som i sin helhet går til Stiftelsen Akershus festning for kunst og kultur.

Nordland Røde Kors Krigsminnemuseum

Som nasjonalt og internasjonalt opplærings- og dokumentasjonssenter skal Nordland Røde Kors krigsminnemuseum formidle kunnskap om krigen 1940–1945, med særlig vekt på Nord-Norge. Museet har de senere år mottatt et årlig tilskudd på 0,3 mill. kroner. I 2009 ble Nordland Røde Kors Krigsminnemuseum og Nordnorsk fredssenter slått sammen til Narvik-senteret. Den nye stiftelsen påtar seg et hovedansvar for dokumentasjon og formidling av hele landsdelens krigs-, okkupasjons- og fangehistorie. Oppgaven er forankret i et samarbeid og nettverk med de lokale/regionale museer og institusjoner i landsdelen som dokumenterer og formidler sine nærområder. Stiftelsen samarbeider med Russland for en videreutvikling og dokumentasjon av krigshistorien i nordområdene/Barentsregionen. Forsvarsdepartementet viderefører støtten på 0,3 mill. kroner også i 2010.