Del 3
Omtale av særlige tema

5 Informasjonssaker

5.1 Evaluering av avdelingsbefalsordningen

Avdelingsbefalsordningen ble evaluert i 2008, jf. Innst. S. nr. 234 (2003–2004) til St.prp. nr. 42 (2003–2004) «Den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005–2008». Arbeidet har vært gjennomført som en inkluderende prosess, der Forsvarsstaben og ulike deler av Forsvaret har vært involvert. Videre har arbeidstagerorganisasjonene deltatt gjennom regulære kontaktfora og særskilte arbeidsmøter.

Sluttrapporten konkluderer med at det er god rekruttering til ordningen, og at avdelingsbefal anses å tilføre kritisk kompetanse til Forsvaret. Avdelingsbefalet selv opplever ordningen som en sterk forbedring ift. korttidsengasjementer, med gode rutiner for tilsetting og forvaltning. Det påpekes imidlertid at kompetanseheving, karriereplan og lønnsutvikling ikke er satt godt nok i system. Systemer for dette synes nødvendig for å beholde flere avdelingsbefal lengre samt øke avdelingsbefalets kompetanse. Økt fokus på innholdet i ordningen vil også bidra til styrket anerkjennelse for avdelingsbefalet. I den forbindelse anbefales det i rapporten å endre betegnelsen fra avdelingsbefal til spesialistbefal. Rapporten anbefaler videre at ordningen markedsføres som egen merkevare overfor ungdom i utdanning, vernepliktige, elever under befalsutdanning og befal som har forlatt Forsvaret. Rapporten anbefaler også å videreføre dagens aldersgrense, samt beholde etablerings- og utdanningsbonus på inntil to årslønner.

Rapporten understreker at fastsatte måltall for antall avdelingsbefal må oppfylles, med en gradvis økning av antallet i årene fremover, samt at antall befal på kortidskontrakt begrenses til det strengt nødvendige. Videre anbefales det at befal som har fullført plikttjeneste etter grunnleggende befalsutdanning, og som anses som kompetente, bør tilbys avdelingsbefalskontrakt. Dette for å sikre at den betydelige utdanningsinvesteringen som allerede er foretatt i det enkelte befal ikke går tapt. For å oppnå en slik utvikling må Forsvaret redusere inntaket av personell i andre personellkategorier, for å holde seg innenfor det totale årsverksforbruk som er lagt til grunn i langtidsplanen. Rapporten er til behandling i Forsvarsdepartementet.

5.2 Genderperspektivet i operasjoner

Med genderperspektivet menes å forstå og ta høyde for at kvinner og menn i et konfliktområde opplever og erfarer konflikten forskjellig. Kvinner og menn innehar ofte ulik informasjon og situasjonsforståelse, hvilket krever at militære operasjoner må tilpasses disse realitetene. Det kan gjøres bl.a. gjennom mer systematisk kontakt med grupper av begge kjønn, tilpassede daglige patruljer samt målrettede tiltak. Det ligger en betydelig operativ gevinst i mer tilpasset tilnærming. Det å fokusere på hele lokalbefolkningen i et operasjonsområde gir effekt i form av bedre situasjonsforståelse, aksept, styrkebeskyttelse, beskyttelse av menneskerettigheter og samfunnsutvikling.

I tråd med regjeringens strategi for helhetlig militær og sivil innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan vil Norge styrke arbeidet med å implementere FNs Sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet. Arbeidet skjer nasjonalt og internasjonalt, bl.a. i rammen av Nordic Supportive Defence Structures (NORDSUP). Målsettingen om å innarbeide et genderperspektiv i Forsvarets virksomhet og i alle militære operasjoner, ligger fast. I første omgang betyr dette i planleggingen, gjennomføringen og evalueringen av norske operasjoner i Afghanistan. I 2009 kom den første militære rådgiver innenfor gender på plass i Norges Provincial Reconstruction Team (PRT) Meymaneh i Afghanistan. I tillegg arbeides det med å implementere genderkapasitet på taktisk nivå.

For å starte implementeringen av FNs Sikkerhetsrådsresolusjon 1325 i sine operasjoner, har NATO gjennomført en studie for å identifisere hvorvidt og hvordan FNs Sikkerhetsrådsresolusjon 1325 blir omgjort til praksis i PRTene i Afghanistan. Sverige, Finland, Norge og Nederland har gjennomført studien, bl.a. ved observasjon av det norske PRTet. Konklusjoner og anbefalinger er oppsummert i et policydokument samt en forskningsrapport. Anbefalingene går langs tre linjer: Behov for økt genderperspektiv i hele ISAF-operasjonen (International Security Assistance Force), økt grad av ledelsesansvar og behov for ekspertkompetanse om gender i felt. Med bakgrunn i denne studien vil Forsvarsdepartementet fortsette arbeidet med å styrke genderperspektivet i operasjoner i utlandet i 2010.

5.3 Byrdefordeling ved beordring til tjeneste i utlandet

I St.meld. nr. 34 (2008–2009) «Fra vernepliktig til veteran. Ivaretakelse av personell før, under og etter deltakelse i utenlandsoperasjoner» understrekes behovet for å sikre personellet tilstrekkelig hjemmetid mellom utenlandsoppdrag. Regjeringen har merket seg Stortingets målsetting om at ingen må beordres til ny tjeneste i utlandet før de har vært hjemme minst dobbelt så lenge som siste tjenesteperiode, jf. Innst. S. nr. 298 (2008–2009).Unntaksvis bør det likevel utvises fleksibilitet. Dette kan være av hensyn til personellets ønsker, karriereplaner og livssituasjon, samt Forsvarets behov for kritisk kompetanse i et gitt tidsrom. Slike unntak fra hovedregelen forutsetter villighet fra personellets side. Som et tiltak for å redusere belastningen, særlig på Hærens personell, har Forsvaret dessuten i større grad valgt å benytte personell fra de øvrige forsvarsgrenene for å ivareta stillinger i utenlandsoperasjoner som ikke krever spesiell landmilitær kompetanse.

5.4 Tiltak vedrørende verneplikt

Forsvarsdepartementet arbeider med flere prosesser vedr. verneplikt og grunnleggende befalsutdanning. I St.prp. nr. 48 (2007–2008) «Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier» la regjeringen opp til at sesjonsordningen skal videreutvikles, samt at det skal innføres sesjonsplikt for kvinner. Dette ble operasjonalisert i Ot.prp. nr. 41 (2008–2009). Ordningen er en kvalitetsreform som har til hensikt å bedre seleksjon og rekruttering, samt få et større mangfold blant de vernepliktige. Forsvarsdepartementet anser ny to-delt sesjonsordning som det viktigste statushevende tiltaket for vernepliktige på kort sikt.

I St.prp. nr. 48 (2007–2008) viste regjeringen til at ordningen med vernepliktig akademisk befal (VAB) skal sikre rekruttering av tilstrekkelig akademisk kompetanse innenfor nisjeområder, og at den skal være et fleksibelt alternativ til ordinær førstegangstjeneste for personell som har høyere akademisk kompetanse. En arbeidsgruppe nedsatt av Forsvarsdepartementet har foreslått at ordningen bør omfatte flere yrkesgrupper, samt rekrutteringsfremmende tiltak som kan øke VAB-ordningens omdømme i akademiske miljøer og gjøre ordningen mer attraktiv, spesielt for kvinner. Rapporten fra arbeidsgruppen er til behandling i departementet.

Forsvarsdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe som har sett på statushevende tiltak for lærlinger. Blant de foreslåtte kortsiktige tiltak er å forenkle forvaltningen og klargjøre skillet mellom første og annet års lærlinger. Langsiktige tiltak forventes ferdig utredet ila. 2010. Rapporten fra arbeidsgruppen er til behandling i departementet.

Basert på rapporten fra en arbeidsgruppe vurderer Forsvarsdepartementet en rekke ulike statushevende tiltak for vernepliktige for å heve førstegangstjenestens status, ivareta Forsvarets, samfunnets og den enkelte vernepliktiges behov, medvirke til rekruttering til Forsvaret, styrke omdømmet til verneplikten, og bidra til å utvikle hensiktsmessige ordninger for bedre oppfølging av mannskaper under og etter førstegangstjenesten. Enkelte av tiltakene som ikke er kostnadskrevende kan iverksettes raskt, mens øvrige tiltak vil bli vurdert nærmere ila. 2010.

5.5 Forskning iht. St.meld. nr. 36 (2006–2007)

Det ble i 2008 igangsatt to forskningsprosjekter med utspring i St.meld. nr. 36 (2006–2007) «Økt rekruttering av kvinner til Forsvaret». Prosjektene er omtalt i St.prp. nr. 1 (2008–2009), del III, 6.6 Forskning iht. St.meld. nr. 36 (2006–2007).

Det ene prosjektet innebærer forskning på årskull for bedre å rekruttere og beholde både kvinner og menn i tjeneste i Forsvaret. Forskningsprosjektet ledes av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Første forskningsrapport er utarbeidet, og omhandler nåværende og historisk arbeid med å heve kvinneandelen i Forsvaret, og med å inkludere både kvinner og menn i den militære profesjonen. Prosjektet inneholder flere underprosjekter.

Det andre forskningsprosjektet omhandler forskning på kultur og holdninger i Forsvaret. Forsvarsdepartementet ga i 2008 Northern Research Institute (NORUT) i oppdrag å gjennomføre en pilotstudie som grunnlag for videre forskning, med særlig fokus på kvinner i Forsvaret og rekruttering av kvinner til Forsvaret. Rapporten etter pilotstudien identifiserer områder av betydning for kulturen i Forsvaret som det kan forskes videre på. Rapporten inneholder også forslag til plan for videre forskning som kan inngå i et program med varighet frem til 2012.

5.6 Drift av Forsvarets veteransenter – Bæreia

Til glede for veteraner etter operasjoner i utlandet var Forsvarets veteransenter på Bæreia i full drift fra 1. august 2009. Senteret benyttes av veteraner og deres familier som velferds- og rekreasjonssenter. Det er videre lagt til rette for gjennomføring av aktiviteter relatert til periodene før, under og etter operasjoner i utlandet. Veteransenteret administreres av Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon og Forsvarets veteranadministrasjon gir faglige direktiver for ivaretagelse av veteranene under rekreasjonsopphold ved senteret.

5.7 Havovervåking i nordområdene

Norge har, med bidrag fra allierte og NATO, investert betydelig i systemer og kompetanseutvikling for å fremskaffe tilfredsstillende evne til overvåking, i den hensikt å ivareta norske og allierte interesser, deriblant i nordområdene. NATO ivaretar kontinuerlig overvåking av norsk luftrom og tilstøtende områder gjennom det integrerte luftforsvarssystemet. Forsvaret får gjennom NATOs systemer en styrket evne til overvåking av utvalgte aktiviteter i sjøterritoriet og utvalgte geografiske områder i havområdet hvor Norge har jurisdiksjon. Denne evnen er under kontinuerlig forbedring gjennom utvikling og implementering av konseptet Maritime Situational Awareness i NATO, nasjonalt og med andre relevante samarbeidspartnere.

Det er mange nasjonale og internasjonale aktører med et vidt spekter av interesser som driver overvåking. Det er et sammensatt og meget komplekst område med informasjon som spenner fra ugradert tilgjengelig informasjon til sensitiv informasjon som kan ha nasjonale eller internasjonale sikkerhetspolitiske konsekvenser dersom den skulle komme på avveie. Det er et stort potensial for mer samarbeid om overvåking både internt i Norge og over landegrensene. Norge har som ambisjon å arbeide for et mer samordnet system for innhenting og deling av nasjonale maritime overvåkingsdata. Målsettingen må være at alle relevante nasjonale samarbeidspartnere skal bidra til andre etaters informasjonsbehov med ikke-sensitive data, som igjen vil bidra til bedre myndighetsutøvelse og forvaltning av norske ressurser.

På denne bakgrunn vurderes et tverrdepartementalt prosjekt som skal bedre evnen til maritim overvåking, særlig i nord; helhetlig overvåking og varsling i nordområdene (HOV), også omtalt som I-Nord eller Barents Watch. Forsvaret vil være en betydelig bidragsyter til systemet.

5.8 Oppbyggingen av sikkerhetsstrukturen i Afghanistan

International Security Assistance Force (ISAF)

ISAF er en NATO-ledet operasjon i Afghanistan som ble etablert av FNs sikkerhetsråd den 20. desember 2001. ISAFs mandat var i begynnelsen avgrenset til å skape sikkerhet i og rundt Kabul. FN utvidet i oktober 2003 mandatet til å gjelde hele Afghanistan og ISAF overtok frem til høsten 2006 gradvis fra koalisjonsoperasjonen Enduring Freedom (OEF) ansvaret for hele Afghanistan. Hovedoppgaven til ISAF er å assistere afghanske myndigheter i å ivareta sikkerhet og stabilitet i landet. Høsten 2009 ble ISAFs strategiske hovedkvarter (ISAF HQ) i Kabul omorganisert for å tilrettelegge for bedre strategisk koordinering med afghanske myndigheter, FN (UNAMA) og de andre internasjonale aktørene i Kabul. Sjefen for ISAF (COM ISAF) er samtidig sjef for de amerikanske styrkene i Afghanistan (COM USFOR-A). Dette ivaretar behovet for god koordinering mellom ISAF og OEF. Under COM ISAF er det etablert et nytt operasjonelt ISAF-hovedkvarter (ISAF Joint Command – IJC) med ansvar for den daglige utøvende ledelsen av ISAF-operasjonen. Det er samtidig videreført et spesialstyrkehovedkvarter direkte under COM ISAF og det er etablert en ny treningskommando – NATO Training Mission Afghanistan (NTM-A).

NTM-A ble besluttet opprettet under NATO-toppmøtet i april 2009 og innebærer at NATO får et vesentlig utvidet ansvar for å trene og mentorere afghanske sikkerhetsstyrker, herunder det afghanske politiet (ANP). Sjefen for NTM-A vil samtidig være sjef for den eksisterende og omfattende amerikanske treningsinnsatsen – Combined Security Transition Command – Afghanistan (CSTC-A). Dette ivaretar en god koordinering mellom ISAF og CSTC-As samlede innsats overfor den afghanske hæren (ANA) og politiet (ANP). NTM-A vil samtidig samordne sin innsats ift. det eksisterende internasjonale koordineringsorganet for politiet (International Police Coordination Board).

United Nations Assistance Mission in Afghanistan (UNAMA)

UNAMA ble etablert 28. mars 2002 gjennom FN-resolusjon 1401. UNAMA har som oppdrag å gi politisk og strategisk rådgivning for fredsarbeidet i landet og støtte Afghanske myndigheter i deres strategi for å gjenoppbygge landet. I tillegg koordinerer UNAMA FNs bistandsprogrammer i Afghanistan.

EU Police Mission Afghanistan (EUPOL)

EUPOL ble etablert i juni 2007 for en periode på minimum tre år. Misjonen har som mål å etablere et effektivt sivilt politisystem etter internasjonale standarder. Dette gjøres gjennom mentorering, rådgivning og trening av politi på region- og provinsnivå samt rådgivning til innenriksministeriet.

5.9 Nærområdeinitiativet

NATO har i en årrekke hatt sterkt fokus på pågående operasjoner, NATO Response Force (NRF) og andre kapasitetsinitiativ som er rettet mot å bedre alliansens evne til å kunne gjennomføre operasjoner på strategisk avstand. Dette har vært en nødvendig og riktig satsing som må videreføres. Satsingen ute har også hatt den effekt at NATO har rettet svært mye av sin oppmerksomhet og ressurser mot operasjoner i fjerne områder. De siste års endringer i de sikkerhetspolitiske omgivelser, understreker imidlertid betydningen av at NATO også har evne og struktur til å møte sikkerhetsutfordringene, i sitt nærområde.

I lys av disse utviklingstrekkene har man fra norsk side fremmet det såkalte nærområdeinitiativet. Initiativet foreslår en rekke konkrete tiltak for å øke fokuset på sikkerhetsspørsmål i og rundt alliansens medlemsland, og bygger på to hovedpilarer. For det første er hensikten med initiativet å påpeke behovet for å prioritere hele bredden av NATOs oppgaver og dermed sikre alliansens relevans også på eget og tilliggende geografiske områder. I tillegg er det et behov for å styrke alliansens profil i medlemslandene, for på den måten å synliggjøre at NATO tar sin oppgave som kollektiv forsvarsorganisasjon på alvor.

I det norske initiativet er det foreslått å gjenopprette geografiske ansvarsområder for NATOs ulike kommandoer, styrke NATO-dimensjonen i militære øvelser som den norske Cold Response, styrke forsvarsplanleggingen i NATO og medlemslandene, øke etterretnings- og analysesamarbeidet, samt styrke transformasjonskommandoens rolle i hele dette arbeidet. NATOs kommandostruktur bør i tillegg knyttes tettere til de nasjonale fellesoperative hovedkvarterene og derigjennom etablere bedre innsikt i sikkerhetsutfordringene i ulike deler av alliansen. NATO kan på denne måten bli mer involvert i militære øvelser som i dag arrangeres innenfor en nasjonal eller flernasjonal ramme, men som ikke har det samme NATO-stempelet som for noen tiår siden. Dette vil gjøre alliansen bedre i stand til å forstå og møte sikkerhetsutfordringer i de alliertes egne nærområder, noe som er viktig i seg selv, og som i tillegg vil kunne bidra til å øke forståelsen for NATOs operasjoner i fjerne områder.

Fra regjeringens side vil initiativet bli fulgt opp i NATOs ulike organer, samt i den pågående prosessen knyttet til utarbeidelse av et nytt strategisk konsept for alliansen.

5.10 Norges samarbeid med det europeiske forsvarsbyrå (EDA)

Det europeiske forsvarsbyrået (European Defence Agency – EDA) ble opprettet av EU i 2004 for å «støtte medlemsstatene og Ministerrådet i arbeidet med å forbedre forsvarskapabiliteter innenfor krisehåndtering og understøtte den europeiske sikkerhets- og forsvarspolitikk (ESDP)». EDA har fire arbeidsområder: Kapabilitetsutvikling, forskning og teknologiutvikling, materiellsamarbeid, industrisamarbeid og markedsutvikling.

Norge inngikk samarbeidsavtale med EDA i 2006, og er fortsatt eneste tredjeland med slik avtale. Avtalen gir Norge anledning til å delta som fullverdig partner i EDAs prosjekter og programmer innenfor byråets virksomhetsområder. Den gir imidlertid ikke anledning til å delta i byråets policy- eller strategiarbeid, heller ikke i tidligfasene av prosjekter og programmer hvor målsettinger og rammer fastsettes. Basert på samarbeidsavtalen deltar Norge som fullverdig partner i flere av EDAs prosjekter og programmer.

Den daglige kontakten med byrået ivaretas av den norske EU-delegasjonen. Videre møtes Norge, EDAs administrasjon og medlemsland samt EU-kommisjonen, til halvårlige møter i en egen konsultativ komité. I tillegg inviteres Norge til byråets styremøter når prosjekter, programmer eller initiativer hvor Norge deltar behandles.

Norge har siden 1. oktober 2008 deltatt i EDAs Code of Conduct on Defence Procurement, et regime for økt åpenhet og konkurranse om deltagerlandenes anskaffelser av forsvarsmateriell. 1. juli 2009 ble regimet utvidet med EDAs Code of Conduct on Offsets, som har til hensikt å harmonisere deltagerlandenes gjenkjøpspraksis. Deltagelse i regimet gir norsk industri muligheter til å delta i konkurransen om kontrakter på linje med øvrige deltagende lands industri.

5.11 Etablering av et nytt avtaleverk mellom Forsvaret og Avinor

Forholdet mellom Forsvaret og Avinor AS er regulert gjennom et eget avtaleverk. Avtaleverket er under reforhandling. Nytt avtaleverk skal bidra til en helhetlig, langsiktig og bærekraftig opprettholdelse av nødvendig flyplasskapasitet, samt videreføre det langsiktige og strategiske samarbeidet mellom Forsvaret og Avinor AS. Det overordnede målet er å sikre effektiv bruk av felles samfunnsmessige ressurser innenfor gjeldende regelverk. Forsvaret trenger ikke lenger eie så store areal på lufthavnene som tidligere, samtidig som Avinor AS trenger mer areal som følge av økt trafikk og nye myndighetspålagte krav.

6 Sektorovergripende miljøpolitikk

Forsvarssektorens system for miljøstyring skal bidra til at miljø- og samfunnsansvar veier tungt i alle plan- og beslutningsprosesser. Sentralt i miljøstyringssystemet er kontinuerlig forbedring av miljøpåvirkningen og forebygging av forurensning. Arbeidet med tredjeparts miljøsertifisering av deler av virksomheten videreføres i 2010. Erfaringer med miljøvernoffiserer tilknyttet Forsvarets deltagelse i operasjoner i utlandet skal evalueres.

Miljø- og samfunnsansvar i forsvarssektorens anskaffelser

Det er gjennomført tiltak for å forbedre sektorens kompetanse på miljø- og samfunnsansvar ved anskaffelser, relatert både til etiske hensyn og til miljøhensyn. Kompetansen innenfor dette området videreutvikles. Handlingsplanen for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser videreføres i 2010. Det er økende oppmerksomhet innenfor sektoren for å stille etiske og miljømessige krav, og leverandører skal stimuleres til å miljøtilpasse leveranser ifm. kjøp av materiell, varer og tjenester. Det skal legges vekt på å fremme miljø- og energieffektivitet, og forsvarssektoren skal være en aktiv bruker av miljømessig gode løsninger. Forsvarets tre Debio-godkjente kjøkken har siden 2008 realisert målet om 15 pst. forbruk av økologisk mat. Arbeidet med å øke andelen økologisk mat i Forsvaret videreføres i 2010.

Bevaring av naturens mangfold og friluftsliv

Naturmangfoldet i forsvarssektorens forvaltningsområder er kartlagt og danner grunnlaget for kunnskapsbasert forvaltning og integrering av hensynet til naturverdiene. Årlig overvåking og oppdatering skjer etter en systematisk metode gjennom oppsynssystem for biologisk mangfold. Arbeidet med flerbruksplaner i skyte- og øvingsfelt videreføres i 2010. Prosjekter for tilbakeføring og miljøsanering av Hjerkinn skytefelt og 14 andre skyte- og øvingsfelt fortsetter med bl.a. fjerning av infrastruktur, avløpssikring og revegetering.

Deltagelsen i det interdepartementale nasjonale programmet for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold (2003–2010) videreføres i 2010.

Bevaring og bruk av kulturminner

Kulturminnevern reflekteres ved planlegging og gjennomføring av militære aktiviteter, og ved utbyggings-, videreutviklings- og oppryddingstiltak. Ved større øvelser utarbeider Forsvaret øvingskart med miljøinformasjon, bl.a. informasjon om kulturminner, slik at skade på kulturminner unngås.

Rent hav og vann og et giftfritt samfunn

Program grunnforurensning, som ble avsluttet i 2008, har fremskaffet oversikt over hvilke forurensningsstoffer som renner ut fra alle aktive skyte- og øvingsfelt via bekker og elver. Arbeidet med å redusere avrenning av tungmetaller fra skyte- og øvingsfelt og tiltak for miljøsanering i forurenset grunn og i sjøsedimenter videreføres i 2010.

Forsvarssektorens virksomheter skal ha kontroll med bruk, håndtering og avhending av helse- og miljøfarlige kjemikalier. Det vil aktivt arbeides for å erstatte helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige stoffer.

Det skal i 2010 gjennomføres kildesortering av alle typer avfall med mål om at andelen blandet avfall skal reduseres. I tillegg vil det legges vekt på å øke andelen av avfall som går til gjenvinning.

Et stabilt klima og ren luft

Klimautfordringene har høy oppmerksomhet i forsvarssektoren. Hovedutfordringen er å oppnå betydelige og samtidig kostnadseffektive reduksjoner i utslipp av klimagasser. Kystvaktens tre nye gassdrevne fartøy i Barentshav-klassen, som er under levering, vil ha 90 pst. lavere utslipp av nitrogenoksider og 25 pst. lavere utslipp av karbondioksyd sammenlignet med tilsvarende dieseldrevne fartøyer. Nordkapp-klassen er ombygd med tanke på å redusere utslipp av nitrogenoksider, og får også betydelige reduksjoner i forbruk av drivstoff og utslipp av klimagasser.

Arbeidet med energiøkonomiserende tiltak og en planmessig overgang fra bruk av fossil energi til fornybar energi i bygningsmassen videreføres i 2010. Det vil gjennomføres ENØK-tiltak over hele landet hvor eksisterende varmesentraler basert på fossilt brensel bygges om til varmesentraler basert på mer miljøvennlige og kostnadseffektive systemer som varmepumper og biobrensel. Energiledelsesprogrammet og ENØK-tiltakene vil redusere energiforbruket med 90 GWh årlig, konvertere 75 GWh til fornybar energi og redusere forsvarssektorens utslipp av klimagasser. Disse tiltakene bygger opp under regjeringens klimapolitiske målsettinger uttrykt i St.meld. nr. 34 (2006–2007) «Norsk klimapolitikk». Tiltakene vil gi reduserte kostnader til oppvarming.

Det stilles skjerpede forbruks- og utslippskrav til sektorens administrative kjøretøyer og det skal aktivt legges til rette for en overgang til ladbare kjøretøyer.

7 Oppfølging av § 1a i likestillingsloven

7.1 Oppfølging av likestillingsloven § 1a i Forsvarsdepartementet

Pr. 31. desember 2008 arbeidet det 216 menn og 100 kvinner i Forsvarsdepartementet. Dette tilsvarer en noe økt kvinneandel på 31,6 pst. mot 30,2 pst. i 2007. Kvinneandelen blant sivilt ansatte var 45,3 pst. i 2008 mot 42,2 pst. i 2007. På militær side utgjorde kvinneandelen 5,4 pst. mot 6,7 pst. i 2007.

Departementet består av fire avdelinger som i varierende grad har en balansert fordeling mellom kvinner og menn, både på saksbehandlernivå og ledernivå. På avdelinger med fagområder hvor rekrutteringsgrunnlaget er godt ift. både menn og kvinner, rekrutterer departementet stadig flere kvinner.

Til sammen var det seks kvinnelige ledere i FD ved utgangen av 2008. Det var kun én kvinne blant departementets syv toppledere. Totalt på ledernivå (departementsråd, assisterende departementsråd, militær assisterende departementsråd og ledere med personalansvar for avdeling og seksjon) var kvinneandelen i 2008 på 14,3 pst. som er uendret fra 2007.

Hvert år utarbeider Forsvarsdepartementet interne lønns- og personalstatistikker. Disse gir en oversikt over likheter og forskjeller mellom menn og kvinner ift. bl.a. stillingskategori og lønn. Lønnsmessig er det ingen store forskjeller mellom kvinner og menn i de forskjellige stillingskategoriene. Når man ser på kategorien saksbehandlere er gjennomsnittslønnen høyere for mannlige saksbehandlere (ltr. 65,5 mot ltr. 60,2). Dette skyldes at offiserene i FD, som i hovedsak er menn, har høyere lønn enn de sivile saksbehandlerne.

Likestillingsarbeid inngår som en naturlig del av, og integreres i, den daglige virksomheten i Forsvarsdepartementet. Likestillingsutfordringene er vektlagt i Forsvarsdepartementets personalpolitiske retningslinjer og departementet arbeider aktivt med å få til en jevnere kjønnsfordeling mellom saksbehandlere og ledere. Bevisstgjøring av ledere med personalansvar og stadig fokus på utfordringene departementet står overfor, særlig for å øke antall kvinnelige ledere, gjør at man er mer oppmerksom på likestillingsaspektet både ved nyrekruttering og interne ansettelser. Det arbeides særlig bevisst med å rekruttere kvinner innenfor de områdene hvor kvinneandelen er lav. Gjennom Forsvarsdepartementets totalt 14 eksterne sivile stillingsutlysninger i 2008, ble det ansatt seks kvinner, hvorav én kvinnelig underdirektør.

7.2 Oppfølging av likestillingsloven § 1a i Forsvaret

Forsvaret har en målsetting om å øke kvinneandelen blant befal og vervede. Ved utgangen av 2008 var kvinneandelen 8,3 pst. Dette er en økning på 0,8 prosentpoeng ift. 2007. I 2009 ble det iverksatt et pilotprogram for karriere- og personlig utvikling for kvinner i Forsvaret. Arbeidet med å ruste opp bygningsmasse og tilpasse utstyr til kvinner fortsetter i 2010.

Sesjon er blant de viktigste tiltakene for å øke kvinneandelen. I St.prp. nr. 48 (2007–2008) «Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier» ble det lagt opp til en endring og forbedring av sesjonsordningen. Fra 2010 blir det innført pliktig sesjon for både kvinner og menn. Dette vil sikre at alle kvinner i det aktuelle årskullet får tilgang til informasjon om Forsvaret, og gi en mulighet for at de best skikkede og mest motiverte kan rekrutteres til Forsvaret. Dette vil kunne bidra til at Forsvaret i større grad gjenspeiler mangfoldet og likestillingen i samfunnsutviklingen. Ved pliktig sesjon også for kvinner forventes det at kvinneandelen i førstegangstjenesten øker, og på lengre sikt gi utslag på kvinneandelen i Forsvaret generelt, da førstegangstjenesten er hovedrekrutteringsmekanismen for Forsvaret.

Arbeidet med forskning på årskull, samt på kultur og holdninger i Forsvaret vil fortsette i 2010. Dette gjøres for å få mer kunnskap om motivasjon for tjeneste og hvilke holdninger som er rådende i Forsvaret. Hensikten er å få bedre tiltak for å rekruttere og beholde flere kvinner i Forsvaret, og avdekke evt. beskrankninger som bidrar til det motsatte.

Regjeringens handlingsplan for gjennomføring av FNs Sikkerhetsrådsresolusjon 1325 (2000) om kvinner, fred og sikkerhet ble lagt frem i 2006. Handlingsplanen har som mål å styrke kjønnsperspektivet i Forsvarets virksomhet, og det arbeides med å innarbeide dette i evaluering av operasjoner og operasjonsplanlegging, trening og utdanning.

Forsvarsdepartementet arbeider med bevisstgjøring av holdninger vedr. mangfold i forsvarssektoren. Dette arbeidet fortsetter i 2010. En egen stilling som koordinator for mangfold og likestilling i Forsvarsstaben er etablert for å styrke arbeidet for likestilling og økt mangfold. Skoleplasser ved Forsvarets skoler er reservert for kvalifiserte kvinnelige søkere og opptakskravene til Forsvarets skoler er under revisjon. Kvinner som gjennomfører en befalsutdanning skal få tilbud om systematiske lederutviklingsprogrammer og personlige utviklingsprogrammer tidlig i karrieren. Flere kvinner i Forsvaret vil gi et bedre forsvar. Det vektlegges at kvinneandelen i Forsvaret skal øke for at Forsvaret i større grad skal dra nytte av de talenter og evner som finnes i den kvinnelige delen av befolkningen. Målet om å rekruttere flere kvinner til Forsvaret står fast.