Del 3
Omtale av særlege tema

3 Sektorovergripande miljøvernpolitikk

Det er ei kontinuerleg oppgåve for styresmaktene og sørgje for at det samla offentlege verkemiddelapparatet blir innretta mot å nå nasjonale miljøvernpolitiske mål og at det gir positive miljøeffektar. Miljøarbeidet i kvart departement skal skje med utgangspunkt i sektorovergripande miljømål som blir utarbeidd av Miljøverndepartementet innanfor regjeringa sine fire miljøpolitiske resultatområde; bevaring av naturens mangfald og friluftsliv, bevaring og bruk av kulturminne, reint hav og vatn og eit giftfritt samfunn, eit stabilt klima og rein luft.

Miljøomsyn og langsiktig ressursforvaltning er ein integrert del av arbeidet til Landbruks- og matdepartementet. Departementet si miljøsatsing omfattar mellom anna vern om jordbruksareal og kulturlandskap, ivaretaking av biologisk mangfald og kulturminne, bruk og vern av dei genetiske ressursane, bioenergi og auka satsing på miljøvennleg landbruksproduksjon med omsyn til m.a. opplevingar og friluftsliv.

Arbeidet med å bidra til å løyse klimautfordringane og sikre nok og trygg mat til ei voksande befolkning står også ein sentralt i departementet sitt miljøarbeid. St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen gir ein omfattande og grundig gjennomgang av mogelege klimatiltak i landbruket i tråd med regjeringa si klimamelding og klimaforliket på Stortinget. Tiltaka i meldinga har eit potensial for reduksjonar på 1,1 millionar tonn CO₂-ekvivalenter innan 2020. Oppfølging av meldinga er nærmare omtalt under kat. 15.30 Næringsutvikling, ressursforvaltning og miljøtiltak.

Eit anna viktig styringsdokument på miljøområdet er departementet sin miljøstrategi for perioden 2008-2015. Strategien legg vekt på korleis departementet kan styrkje og utvikle miljøinnsatsen i landbruket, og med dette følgje opp regjeringa sin miljøpolitikk. Miljøarbeidet i landbruks- og matsektoren er nærmare omtalt under kat. 15.20 Forsking og innovasjon, kat. 15.30 Næringsutvikling, ressursforvaltning og miljøtiltak, og under kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

Miljø- og samfunnsansvar i offentlege anskaffingar

Landbruks- og matdepartementet har innført miljøleiing og det er utarbeidd ein kortfatta handlingsplan. Hovudmålsetjinga er at departementet skal gjennomføre sine oppgåver med ein så liten miljøpåverknad som mogleg. Omsynet til miljøet skal sikrast i planlegging og utføringa av alle departementet sine innkjøps-, drifts- og produksjonsaktivitetar. I handlingsplanen er det spesielt fokusert på avfall, transport, energi og innkjøp. Landbruks – og matdepartementet vil bruke Direktoratet for forvaltning og IKT sine miljøkriteri i anskaffingar der verktøy for dette er etablert, og elles følgje opp bruk av desse på område der departementet deltek i fellesavtalar i regjeringskvartalet. Vidare vil Landbruks- og matdepartementet som ein del av «Depsak2» – fellesløysning for arkiv- og saksbehandlingssystem – i aukande grad utveksle filer elektronisk. I dag er det særleg ved høyringssaker at opplysningar blir distribuera elektronisk. Ved flytting til nye lokalar i 2012 vil det bli lagt vekt på tekniske tiltak for å redusere mengda av papirutskrifter, for slik å redusere bruken av papir. Det er etablert fleire møterom til bruk for telefonkonferansar, noko som er med på å redusere reiseverksemda. Strakstiltaka retta mot bruksutstyr (PC, skjermar og skrivarar) foreslått i rapporten frå interdepartemental arbeidsgruppe for Smart-IKT er vidareformidla til dei underliggjande verksemdene, med oppmoding om å sikre at slike tiltak er gjennomført. Departementet har tatt i bruk alle delar av dei returordningane for avfall som er i regjeringskvartalet. Landbruks- og matdepartementet er òg ein pådrivar overfor eksterne tenesteleverandørar når det gjeld miljøomsyn.

4 Ressursbruk i landbruks- og matforvaltninga

I samband med Dokument nr. 8:43 (2007-2008) og Innst. S. nr. 183 (2007-2008) slutta Stortinget seg til at Landbruks- og matdepartementet skulle gjere greie for utviklinga i talet på årsverk i landbruks- og matforvaltninga. I tabellane under gis ei omtale av status per 1.1.2010.

Det var totalt 158 årsverk i Landbruks- og matdepartementet per 1.1.2010. Dei seinare åra har det spesielt vore ein auke i oppgåvemengda på det internasjonale arbeidet, arbeidet knytt til klimautfordringar i sektoren og på matområdet.

Mattilsynet, Statens landbruksforvaltning, Reindriftsforvaltninga, samt oppgåver på landbruksområdet som blir utført av Fylkesmannen og Innovasjon Norge, utgjer per 1.1.2010 til saman 1 997 årsverk. Av desse er om lag 78 pst. av årsverka lokalisert utanfor Oslo. I tillegg til den desentraliserte strukturen i Mattilsynet, Reindriftsforvaltninga, Fylkesmannen, og Innovasjon Norge, kjem dei årsverka som er i kommunane si landbruksforvaltning.

Mattilsynet har arbeidd målretta for å auke effektiviteten. Dei siste åra er bruken av tid til intern administrasjon redusert slik at det er frigjort ressursar til tilsyn, rettleiing og regelverksutvikling. Mattilsynets hovudkontor har seks kontorstader. Regionkontora i Akershus, Hedmark, Rogaland, Hordaland og Nordland har òg seksjonar knytt til hovudkontoret. Styringssystemet i Mattilsynet har ikkje vore lagt opp for fylkesvis rapportering eller rapportering på aktivitetar innan ulike sektorar. Det er derfor gjennomført eit omfattande manuelt arbeid for å få det nødvendige talgrunnlaget.

Talet på årsverk i Statens landbruksforvaltning har vore stabilt. Statens landbruksforvaltning har ei sentral rolle i arbeidet med fornying og forenkling for næringsutøvarane i landbruket. Det er lagt ned ein stor ressursinnsats på IKT-området i Statens landbruksforvaltning dei siste åra for å gjere det enklare for bønder, skogeigarar og næringsmiddelindustri å kommunisere med verksemda. Denne satsinga har òg gjort det mogleg for ytre landbruksforvaltning (Fylkesmannen og kommunane) å forvalte dei landbrukspolitiske verkemidla meir effektivt. Ved gjennomgangen av talmaterialet fordelt på kategoriar, jf. tabell 4.2, har Statens landbruksforvaltning oppdaga enkelte feil i dei tala som blei rapportert for årsverkfordelinga i 2008 og omtalt i Prop. 1 S (2009–2010).

I Reindriftsforvaltninga er det totalt 55 årsverk. Talet har vore relativt stabilt dei siste åra, men syner no ein nedgong på om lag 5 årsverk frå 2007 til 2010.

Fylkesmannen er ein viktig regional aktør på landbruks- og matområdet. Finansieringa av Fylkesmannen sine oppgåver på landbruksområdet er over kap. 1510 Fylkesmannsembeta under Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementet. Ved fylkesmannsembeta var det i 2009 336,4 årsverk knytt til landbruks- og matområdet. Ein syner elles til omtale av fylkesmannsembeta i Prop. 1 S (2010-2011) frå Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementet.

Innovasjon Norge forvaltar verkemiddel og lån med rentestøtte til tradisjonelt landbruk og nye næringar. Finansieringa av Innovasjon Norge sine administrative oppgåver på landbruks- og matdepartementet sine område er frå 2011 ført over frå Nærings- og handelsdepartementet til Landbruks- og matdepartementet, sjå omtale under kap. 1150.

Kommunane har ansvar for eit breitt spekter av oppgåver på landbruksområdet frå forvaltning av landbrukslovgjevinga og dei økonomiske verkemidla til nærings- og utviklingsarbeid. Finansiering av oppgåvene inngår i kommunane sitt inntektssystem. Reduksjon i talet på årsverk innanfor landbruksforvaltninga i kommunane ser ut til å halde fram, men utviklinga mellom fylka er varierande. Departementet er framleis oppteke av at kommunane har kompetanse og kvalitet i løysinga av landbruksoppgåvene i kommunane. Fylkesmannen vil følgje opp dette i dialogen med kommunane. I tabellane under er årsverka i Mattilsynet, Statens landbruksforvaltning, Reindriftsforvaltninga, og landbruksrelaterte oppgåver hos Fylkesmannen og Innovasjon Norge splitta opp på ulike fagområde. Dei merkantile ressursane er anslagsvis fordelt på dei ulike fagområda. Kommunane inngår ikkje i denne oversikta. Det skiljast på fagområda Reindriftsforvaltninga, Statens landbruksforvaltning, Fylkesmannen og Innovasjon Norge rapporterar på, og fagområda Mattilsynet rapporterar på. Bakgrunnen for dette er oppgåvene sin karakter, og at Mattilsynet har ansvaret for oppgåver frå fleire sektorar.

Om lag 28 pst. av ressursane i forvaltninga er retta mot tradisjonelt jordbruk som husdyr- og planteproduksjon, investeringar i produksjonsbygg og produksjonsutstyr og kontroll med tilskottsforvaltninga.

Om lag 18 pst. av ressursbruken er retta mot nye næringar som omfattar investeringar knytt til nye næringar i og i tilknyting til landbruket innan mat, økologisk matproduksjon og forbruk, trevirke, bioenergi, reiseliv og opplevingsproduksjon, Inn på tunet og annan grøn vare- og tenesteproduksjon.

Fagområdet areal- og samfunnsplanlegging omfattar oppgåver knytt til kommunale og fylkeskommunale arealprosessar og forvaltning av landbrukslovgjevinga, og utgjer 14 pst. av ressursane.

Ressursar knytt til omsetning, marknadstiltak og importvern utgjer 15 pst.

Forvaltningsoppgåver knytt til skogbruk, mellom anna tiltak for å auke avverkinga, utgjer om lag 9 pst. av ressursane.

Forvaltningsoppgåvene knytt til reindrift utgjer 8 pst. av ressursane.

Oppgåver knytt til miljøretta arbeid utgjer 8 pst. av ressursane og omfattar mellom anna forureining frå landbruket, oppretthalding av kulturlandskapet, førebyggande arbeid knytt til rovvilt m.m.

Fagområdet landbruk omfattar ressursar som rettar seg mot landbruksproduksjon. Dette gjeld mellom anna tilsyn med plantehelse, dyrehelse, dyrevelferd, plantevernmiddel og fòr til landdyr, samt overvakingsprogram knytt til dyrehelse. 25 pst. av årsverka i Mattilsynet er innretta mot dette fagområdet.

Fagområdet akvakultur og sjømat omfattar Mattilsynet sitt arbeid innan akvakultur og i høve til sjømatsverksemdene. Det gjeld mellom anna tilsyn med sjømatverksemder, fiskehelse og fiskefôr, samt overvakingsprogram knytt til fiskehelse og sjømat. 12 pst. av årsverka er innretta mot dette fagområdet.

Fagområdet næringsmiddel unntatt sjømat omfattar tilsyn retta mot mellom anna næringsmiddel, næringsmiddelindustri, inkl. serveringsbedrifter og drikkevatn, samt overvakingsprogram knytt til zoonosar. 57 pst. av årsverka er innretta mot dette fagområdet.

Fagområdet internasjonalt arbeid og regelverksutvikling omfattar Mattilsynet sitt arbeid med utvikling av regelverk, deltaking i internasjonale fora m.m. 6 pst. av årsverka er innretta mot dette fagområdet.

5 Fornying, organisasjons- og strukturendringar i statsforvaltninga

Det har dei siste åra vore gjennomført fleire større organisatoriske endringar i forvaltninga innan sektoren. Formålet har m.a. vore å leggje til rette for ei tenleg rolle- og oppgåvefordeling mellom departementet og dei ulike forvaltningsområda og -nivåa, og samtidig sørgje for ei effektiv og brukarretta forvaltning på landbruks- og matområdet. Vidare har departementet, for å møte utfordringane innan FoU-sektoren nasjonalt og internasjonalt, sett i gang fleire tiltak for fornying av kunnskapsinstitusjonane på landbruks- og matområdet.

Det er eit hovudmål å fornye og utvikle landbruks- og matforvaltninga på ein måte som gir størst mogleg grad av måloppnåing og tillit hos innbyggjarane, samtidig som dei tilsette har arbeidsplassar som er utfordrande og utviklande og som gir tryggleik og deltaking i arbeidssituasjonen. Intensjonen er at omstilling og IKT-utvikling skal gi gevinst i den enkelte verksemd, for brukarane og for forvaltninga samla sett. I tråd med St.meld. nr. 19 (2008-2009) Ei forvaltning for demokrati og fellesskap og regjeringa sitt fornyingsarbeid vil ein arbeide vidare for å styrkje, fornye og utvikle landbruks- og matforvaltninga.

6 Likestilling

Likestilling i landbrukssektoren

Næringslivet er avhengig av nyskaping og at ein tek i bruk mangfaldet av ressursar. Det er eit uttrykt mål i landbrukspolitikken at kvinner og menn skal ha like høve til å drive næringsverksemd innanfor landbruk og i tilknytte næringar.

Kvinner har i lengre tid blitt prioriterte ved tildeling av pengar til bygdeutvikling, og kvinner har i det seinare markert seg positivt innanfor etablering av nye næringar i landbruket og økologisk landbruk. Det er òg verdt å merke seg at kvinner i landbruket i dag har lengre utdanning og større lønnsinntekt utanfor garden enn menn.

Strategi for likestilling i landbruket utarbeida av Landbruks- og matdepartementet kom i 2007 og omfattar heile landbrukssektoren. Strategien har eit mål om 40 pst. kvinneleg representasjon når det gjeld eigarskap, næringsutøving og deltaking i styrande organ i landbrukssektoren.

Delen kvinnelege, personlege gardbrukarar i 2009 var 14,3 pst. Tala har dei siste åra vore nokolunde stabile. Om lag kvar tredje skogeigedom blir drive i kombinasjon med jordbruk. Kvar fjerde skogeigar er kvinne, og av skogeigarane med positiv næringsinntekt frå skogbruket er om lag 15-16 pst. kvinner.

Av Innovasjon Norge sine midlar til bygdeutvikling gjekk om lag 42 pst. av tilskotta og 41 pst. av låna med rentestønad til kvinner i 2009, medan tala var 29 pst. og 22 pst. i 2005. Departementet har bedt Innovasjon Norge prioritere kvinner som målgruppe generelt, og arbeide for ein vesentleg auke i delen som går til kvinner innanfor aktuelle program og tenester. Innovasjon Norge er òg bedt om å arbeide for ein auka del kvinner i styrer og leiing for verksemder som tek imot støtte.

Handlingsplan for meir entreprenørskap blant kvinner frå 2008 er ei felles satsing frå sju departement. Målet er at vesentleg fleire kvinner skal bli entreprenørar og at delen kvinner skal vere 40 pst. innan 2013. Departementet har bedt Innovasjon Norge om å bidra til å nå dette målet. Innovasjon Norge er aktivt oppmoda om å skaffe fram statistikk og materiale som set lys på likestillingsarbeidet.

Likestilling i landbruks- og matforvaltninga

Likestillingslova stiller krav til alle verksemder om å rapportere om status i arbeidet med likestilling. Nedanfor følgjer tala for Landbruks- og matdepartementet (juli 2010). Underliggjande verksemder rapporterer i sine årsrapportar.

Departementet har ei relativt jamn kjønnsfordeling, 56,5 pst. kvinner og 43,5 pst. menn. Det er noko ulikskap mellom avdelingane.

Departementet har gjennom dei siste åra hatt stor merksemd på å ha ei relativ lik kjønnsfordeling blant leiarar. Per august 2010 er kvinnedelen i leiarstillingar med personalansvar på 58 pst. I 2000 var talet kvinnelege leiarar 22 pst.

Toppleiargruppa i departementet har ein kvinnedel på 29 pst., ein kvinneleg ekspedisjonssjef er p.t. i permisjon. Innanfor dei andre stillingskategoriane er kvinnedelen som følgjer; spesialrådgjevar 0 pst., seniorrådgjevar 47,8 pst., rådgjevar 59,4 pst., førstekonsulent 75,9 pst. og konsulent 93 pst.

Det blei ikkje gjennomført lokale lønnsforhandlingar i 2009. Lønnsforhandlingar etter Hovedtariffavtalen pkt. 2.3.4 blei i 2009 gjennomført for 17 personar. 9 av desse gjaldt kvinner.

I løpet av 2009 blei det tilsett 13 personar i Landbruks- og matdepartementet. 6 av desse var kvinner.

5 tilsette blei i 2009 tildelt kompetansestipend, av desse var 2 kvinner og 3 menn.

Det er for tida 20 tilsette som arbeider deltid, og 15 av desse er kvinner. Når det gjeld overtid blei det i 2009 arbeidd 3 248 timar overtid. 58 pst. av overtidstimane blei utført av menn.

7 Omtale av tilsetjingsvilkår for leiarar i heileigde statlege verksemder

Statskog SF

Staur Gård AS

8 Standardiserte nøkkeltal for forvaltningsorgan med særskilde fullmakter (nettobudsjetterte verksemder)

Frå og med statsbudsjettet for 2010 vil departementet i budsjettproposisjonane presentere standardiserte nøkkeltal for forvaltningsorgan med særskilte fullmakter (nettobudsjetterte verksemder) som departementet har ansvaret for. Dette gjeld følgjande verksemder:

• Veterinærinstituttet

• Bioforsk

• Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF)

• Norsk institutt for skog og landskap

Hensikta med nøkkeltala er i første rekke å forbetre Stortinget og regjeringa sin kontroll og innsyn ved å presentere same type informasjon som blir gitt for dei bruttobudsjetterte verksemdene i dei ordinære oppstillingane i statsbudsjettet og statsrekneskapen. Framstillinga er basert på kontantprinsippet for gjeldande budsjettår, samt rekneskapstala for dei tre siste åra.

Nærmare omtale av status for den enkelte verksemd går fram av kap. 1137 post 51.

Kort beskriving av tabellmaterialet

Tabell 1 gir ei oversikt over utgifter og inntekter etter art: Formålet med tabellen er å vise verksemdas brutto utgifter og inntekter basert på kontantprinsippet og artsinndelt etter same prinsipp som gjeld for dei bruttobudsjetterte verksemdene.

Tabell 2 gir ei oversikt over inntekter etter inntektskjelde: Dei fleste nettobudsjetterte verksemder har fleire inntektskjelder og formålet med tabell 2 er å gi ein oversikt over dei ulike inntektskjeldene.

Tabell 3 gir ei oversikt over verksemdas kontantbehaldning per 31. desember med spesifikasjon av dei formål kontantbehaldningane skal nyttast til: Formålet med tabellane er å vise dei samla overføringane til neste budsjettår og samansetninga av overføringane.

Veterinærinstituttet

Bioforsk

Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking (NILF)

Norsk institutt for skog og landskap