Del 1
Innledning

1 Kulturløftet gjennomføres

Kunst, kultur, idrett og frivillighet gjør samfunnet rikere og er avgjørende for folks livskvalitet. Gjennom målrettede tiltak og en generell styrking av kunst-, kultur og frivillighetsformål på statsbudsjettet gjennomfører regjeringen Kulturløftet. Målet er at 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål innen 2014. Med det framlagte budsjettet er vi i rute med opptrappingen av Kulturløftet.

Kunst og kultur har en stor egenverdi. Regjeringen vil legge vekt på å stimulere tiltak som bidrar til økt kvalitet på kulturfeltet. Kunstneriske vurderinger skal derfor i større grad legges til grunn for prioriteringene.

Satsing på kultur har også stor betydning for andre samfunnsmål som næringsutvikling og arbeidsplasser, integrering og inkludering, helse, læring og kreativitet. Regjeringen har en visjon om at Norge skal være en ledende kulturnasjon som legger vekt på kultur i alle deler av samfunnslivet.

Kulturløftet har hevet kulturens status som samfunns- og politikkområde, og bidratt til å gjøre kunst og kultur tilgjengelig for stadig flere, både som deltakere og publikum. Men fortsatt er det store forskjeller i kulturbruken. Regjeringen jobber for at alle som ønsker det skal få muligheten til å delta. Utjamning av sosiale forskjeller på kulturområdet vil også gi oss et mer mangfoldig kulturliv, og bidra til at flere får muligheten til å utvikle seg som kulturarbeidere og kunstnere.

1.1 Kulturløftet II og hovedsatsinger i 2011

1.1.1 Innholdet i Kulturløftet II

Hovedinnholdet i Kulturløftet II omfatter følgende satsinger fram til 2014:

1. 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kultur innen 2014 Økningen skal komme alle kunstformer og sjangre til del. Det skal tilstrebes en jevnere fylkesvis fordeling av kulturmidlene. Stortingsmeldinger og handlingsplaner fra perioden 2005-2009 skal følges opp. Vi vil styrke kulturforskningen.

2. Kulturskole for alle barn som ønsker det Det skal gjennomføres et kulturskoleløft slik at alle barn som ønsker det får et kulturskoletilbud av god kvalitet til en rimelig pris. Dette skal sikres ved statlige stimuleringsmidler og en solid kommuneøkonomi. Utvikling av et mer omfattende kulturskoletilbud i tilknytning til SFO/skole skal utredes. Det skal være rom for ulik organisering av kulturskolen. Det skal legges til rette for synliggjøring av kulturskolen, og for talentutvikling.

3. Gi frivilligheten et løft Satse 1 mrd. kroner på momskompensasjon for frivilligheten og sikre forutsigbare rammebetingelser gjennom Norsk Tipping og grasrotandelen. Gjøre det enklere for frivillige organisasjoner å skaffe egne inntekter. Vi vil samarbeide med de frivillige organisasjonene om inkludering og folkehelsearbeid. Det frivillige kulturlivet skal styrkes. Antall frivilligsentraler skal økes vesentlig.

4. Styrke bibliotekene og norsk språk Styrke bibliotekene som arenaer for leselyst, læring og kulturopplevelser. Bidra til et kvalitets- og kompetanseløft i bibliotekene gjennom utviklingstilskudd og modellbibliotek og bruk av ny teknologi. Innkjøpsordningene for litteratur skal styrkes. Etablere en norsk Språkbank. Sikre nynorsken gode kår. Gjøre 2010 til et nasjonalt leseår.

5. Støtte opp om den norske filmsuksessen Målet er at Norge skal bli ledende i Norden på film, TV-drama og dokumentar, og at 25 pst. av kinomarkedet skal bestå av norske filmer. Norsk film skal hevde seg internasjonalt. Det skal satses på filmmiljøer i regionene. Målet er at kvinner skal inneha minst 40 pst. av nøkkelposisjonene i norsk film.

6. Satsing på norsk musikk i alle sjangre Sikre et godt og variert konserttilbud over hele landet. Bidra til at det utgis mer norsk musikk. Støtteordningene for musikk skal styrkes og utvikles. Det skal etableres en digital innkjøpsordning som gjør musikk tilgjengelig via bibliotekene. Vi skal styrke orkestrene og ensemblene og fullføre etableringen av Nordnorsk Symfoniorkester. Styrke kor og korps, bl.a. gjennom dirigentutvikling.

7. Satse på dans Støtte opp om den positive utviklingen i norsk dans bl.a. gjennom å styrke tilskuddsordningen for dans. Det skal satses på talentutvikling innen dansekunsten. Det skal være en bred satsing på mange ulike danseuttrykk over hele landet. Nasjonalballetten skal styrkes.

8. Et godt teater og operatilbud i hele landet Vi vil sikre et godt teatertilbud, bl.a. gjennom å styrke institusjonsteatrene, den frie scenekunsten og teaterfestivalene. Barne- og ungdomsteater og amatørteater skal få et løft. Region- og distriktsoperaene skal styrkes. Den Norske Opera skal ha internasjonal kvalitet og bidra til et operatilbud i hele landet.

9. Satse på arkitektur, billedkunst og kunsthåndverk Styrke norsk arkitektur og stedsutvikling ved å følge opp den nasjonale handlingsplanen for arkitektur. Satse på billedkunst og kunsthåndverk bl.a. gjennom å utvikle visningsarenaene. Styrke stipendordningene og legge særlig til rette for unge kunstnere. Det skal satses på kunst i offentlige rom.

10. Ta vare på norsk kulturarv Styrke kulturformidlingen gjennom museene, bl.a. ved digitalisering av kulturarven. Sørge for at folkemusikk, folkedans og håndverkstradisjonene har gode vilkår. Formidlingen av kirkekultur skal styrkes. Kultur skal stå sentralt i Grunnlovsjubileet 2014.

11. Kultur hele livet Tredoble satsingen på den kulturelle spaserstokken og gjøre satsingen permanent. Styrke den kulturelle skolesekken og sette i gang et pilotprosjekt med et profesjonelt kulturtilbud i barnehagen. Innføre kulturkort for ungdom i alle fylker som ønsker det. Gi flere et tilbud om kultur på arbeidsplassen.

12. Sikre mangfold, likeverd og likestilling Legge til rette for at kunst og kulturlivet gjenspeiler mangfoldet i det norske samfunnet og følge opp erfaringer og tiltak fra Mangfoldsåret. Arbeide for likestilling på alle områder i kulturlivet. Motarbeide sjangersjåvinisme og sørge for likeverd mellom kunstformer og sjangre.

13. Samisk kultur Samisk kultur skal bevares og videreutvikles. Gjennomføre et samisk kulturløft ved å øke kulturbevilgningen til Sametinget. Samisk språk skal styrkes.

14. Bedre kunstnernes levekår Vi vil bedre kunstneres levekår, med hovedvekt på inntektsvilkår og velferdsordninger. Forbedre stipendsystemet og støtte etableringen av en danse- og teaterallianse. Sikre kunstnernes rettigheter til egne åndsverk. På basis av dette bruke mulighetene som ny teknologi gir.

15. Øke den lokale kulturinnsatsen Vi vil være pådrivere for lokal innsats på kulturområdet, bl.a. gjennom fortsatt styrking av kommuneøkonomien. Sørge for gode kulturarenaer i hele landet, gjennom å øke bevilgingen til kulturbygg. Bidra til at kulturlovens forpliktelser følges opp. Desentralisere beslutninger og redusere byråkrati slik at mer penger går til aktivitet.

16. Internasjonal kulturinnsats Legge til rette for økt kulturutveksling mellom Norge og andre land. Det skal støttes opp om kulturarbeidet i nordområdene og om det norsk-russiske kultursamarbeidet. Kultur skal brukes aktivt i norgesprofilering.

17. Satse på næringsutvikling og kultureksport Det skal stimuleres til kultur- og næringsprosjekter og økte private bidrag til kultur. Utvikle potensialet i koblingen mellom kultur, næring og reiseliv. Legge til rette for at flere kunstnere skal kunne leve av egen kunst. Det skal legges til rette for at mer av norsk kultur kan eksporteres til utlandet.

1.1.2 Gjennomgående prioriteringer i budsjettforslaget for 2011

Kunst og kultur har stor verdi i seg selv. Kunst, kultur, idrett og frivillighet gjør samfunnet rikere og er avgjørende for menneskers livskvalitet, fellesskap og utvikling. Gode kulturopplevelser gir livskvalitet, inspirasjon, refleksjon og skaper samhørighet. Det er en viktig kulturpolitisk oppgave å legge til rette for at alle kan oppleve et mangfold av kulturtilbud og kunstneriske uttrykk og delta i et aktivt kulturliv. Skapende kunst bidrar til fornyelse og utvikling for samfunnet og for enkeltmennesker. Tilgangen til kunst- og kulturopplevelser og muligheten til å uttrykke seg gjennom kunst og kultur skal ikke være avhengig av geografi eller sosiale skillelinjer.

Samtidig har satsing på kultur betydning for andre samfunnsmål som næringsutvikling, arbeidsplasser og stedsutvikling, integrering og inkludering, helse, læring og kreativitet.

Regional spredning av kultur

Regjeringen er opptatt av at hele landet skal ta del i Kulturløftet. Det er derfor foreslått tiltak som innebærer en styrking av ulike deler av kulturlivet i alle fylker.

Mange museer fordelt på en rekke fylker foreslås styrket i 2011. Museer med et stort antall kulturhistoriske bygninger er særskilt prioritert. Behovet for økte ressurser til vedlikehold og istandsetting er stort.

Kulturinstitusjonene er avhengige av å ha hensiktsmessige lokaler for virksomheten. Tilskuddene under kap. 320 post 73 Nasjonale kulturbygg går til prosjekter i sju forskjellige fylker. I Rogaland bygges nytt konserthus i Stavanger. Arealet for konserthuset er planlagt til 13 800 kvm. brutto. Det vil inneholde lokaler for bl.a. Stavanger Symfoniorkester. I Kristiansand i Vest-Agder bygges Kilden Teater- og Konserthus. Bygget vil inneholde lokaler for bl.a. Agder Teater, Kristiansand Symfoniorkester og Opera Sør. For øvrig foreslås støtte til investeringer ved museer og lignende i Troms, Nordland, Aust-Agder, Buskerud og Østfold.

Kulturens betydning for inkludering og fattigdomsbekjempelse

I europeisk sammenheng er kulturbruken i Norge gjennomgående på et relativt høyt nivå, og Norge har en stor og aktiv kultursektor. Forskning viser at det er sosioøkonomiske forskjeller i bruk og deltakelse, og at de med høyt utdannings- og inntektsnivå deltar mest. Særlig barn i lavinntektsfamilier og barn med innvandrerbakgrunn deltar i mindre grad i kultur- og fritidsaktiviteter.

Regjeringen har som mål å bekjempe fattigdom og utjevne økonomiske og sosiale forskjeller og ønsker å skape et inkluderende samfunn som omfatter alle. Dette krever en bred og langsiktig innsats. Regjeringen kombinerer et bredt forebyggende perspektiv med innsats som kan bidra til å redusere fattigdom og bedre situasjonen for dem som er rammet.

Regjeringen vil bidra til økt oppmerksomhet om sosiale forskjeller knyttet til kultur og frivillighet. Under flere kapitler på departementets budsjett gis det tilskudd til tiltak som kan bidra til økt deltakelse og inkludering blant grupper og personer som er underrepresenterte.

1.1.3 Hovedsatsinger 2011

Kulturdepartementets budsjettramme foreslås økt med 655,8 mill. kroner, eller 8,4 pst. i forhold til saldert budsjett for 2010. Korrigert for rammeoverføringer til andre departementer på til sammen 50,6 mill. kroner øker rammen med 706,4 mill. kroner eller 9,0 pst.

Det foreslås en samlet nominell økning på 614,1 mill. kroner til oppfølging av Kulturløftet. Dette inkluderer en økning i bevilgningen til kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål under Utenriksdepartementets budsjett på 3,0 mill. kroner. Dette innebærer at kulturbudsjettet er økt med om lag 3,3 mrd. kroner i perioden 2006-2011.

Hovedsatsinger i budsjettforslaget for 2011:

• 212,3 mill. kroner til ny merverdiavgiftskompensasjonsordning for frivillig sektor

• 60,0 mill. kroner til ny merverdiavgiftskompensasjonsordning ved bygging av idrettsanlegg

• 36,5 mill. kroner til tros- og livssynssamfunn

• 11,8 mill. kroner i økning til samfunns- og frivillighetstiltak

• 7,6 mill. kroner i økning til billedkunst, kunst i offentlige rom, arkitektur og design m.m. I tillegg økes tilskuddet til kunstmuseene med 2,4 mill. kroner

• 48,1 mill. kroner i økning til musikk

• 101,6 mill. kroner i økning til teater, dans og opera

• 26,4 mill. kroner i økning til språk, litteratur og bibliotek

• 52,5 mill. kroner i økning til museer og kulturvern

• 10,0 mill. kroner til nytt bygg til Aust-Agder kulturhistoriske senter

• 14,0 mill. kroner i økning til arkiv

• 5,1 mill. kroner i økning til nasjonale kulturbygg

• 21,5 mill. kroner i økning til dokumentar, fjernsynsdrama og kinofilm

• 4,0 mill. kroner i økning til regionale filmsentre

• 2,0 mill. kroner til innkjøpsordning for dataspill til bibliotekene

• 3,0 mill. kroner i økning til kultur-, norgesfremme- og informasjonstiltak under Utenriksdepartementet

1.2 Overordnede mål, utfordringer og prioriteringer i budsjettforslaget for 2011

1.2.1 Kulturpolitikken

De 17 punktene i Kulturløftet II, jf. pkt. 1.1.1 danner grunnlaget for kulturpolitikken i perioden 2010–2014. De overordnede målene for kulturpolitikken vil være å legge til rette for at alle kan få tilgang til et bredt spekter av ulike kunst- og kulturtilbud av kunstnerisk og faglig kvalitet, og å sikre den materielle og immaterielle kulturarven fra fortid og samtid som uerstattelig kilde til innsikt, identitet og opplevelse. Kunsten og kulturens egenverdi er en grunnleggende premiss for innretningen av budsjettet. Kulturfeltet skal dessuten speile Norge som et flerkulturelt samfunn.

Det er en viktig kulturpolitisk oppgave å legge til rette for at alle kan oppleve et mangfold av ulike kulturtilbud og kunstneriske uttrykk og delta i et aktivt kulturliv. Skapende kunst bidrar til fornyelse og utvikling for samfunnet og for enkeltmennesker ved at et mangfold av kunstopplevelser formidles. Det er viktig at tilgangen til kunst- og kulturopplevelser og muligheten til å uttrykke seg gjennom kunst og kultur ikke er avhengig av geografi eller sosiale skillelinjer. Markedet alene kan ikke utvikle et godt kunst- og kulturtilbud. Offensivt offentlig engasjement er nødvendig, spesielt når det gjelder å sikre bredde og mangfold.

De ulike kunstområdene gir oss personlige opplevelser, gjenkjennelse og nye perspektiver, anerkjennelse og mening, uro og refleksjon, alvor og glede, historisk tilhørighet og ambisjoner for framtiden. Samfunnet blir rikere ved et mangfold av kunstuttrykk og kunstopplevelser. Det er derfor et hovedmål for kulturpolitikken å bidra til gode vilkår for å skape, formidle og oppleve skapende kunst.

Det er et mål at flere kunstnere kan leve av sitt kunstneriske arbeid. Kunstnernes arbeidsvilkår må bedres. Det store næringspotensialet som fins innenfor kunst- og kulturfeltet må utløses. Det er viktig å sikre opphavsmenns og utøveres rettigheter på kulturfeltet.

De nasjonale og regionale kulturinstitusjonene er sammen med de frie gruppene viktige kulturformidlere. For at disse skal kunne tiltrekke seg publikum er det viktig at de utvikles og fornyes. Regionale kompetansemiljøer på kulturfeltet øker mangfoldet og den sjangerovergripende nyskapingen i Norge. De regionale miljøene er med på å skape nye arbeidsmuligheter for kunstnere i distriktene.

Å forstå kunst og kultur er en læringsprosess. Det må legges til rette for at barn og unge utvikler kulturforståelse – og står rustet til å møte og mestre utfordringene i samfunnet. Barn og unge må derfor ha tilgang til et kunst- og kulturtilbud som er likeverdig med det de voksne får.

Museene er arenaer for kunnskap og opplevelse og bidrar til at alle kan få tilgang til både materiell og immateriell kulturarv. Museene skal ha en solid faglig profil der forvaltning av samlingene blir forsvarlig ivaretatt. Det er samtidig viktig at museene har en aktiv samfunnsrolle og utvikler formidlingsformer for samlet sett å nå et bredest mulig publikum.

Eidsvollsbygningen skal underlegges en omfattende restaurering. Arbeidet skal være ferdigstilt før grunnlovsjubiléet i 2014.

Regjeringen har startet arbeidet med en stortingsmelding om kultur, inkludering og deltakelse. Hovedtilnærmingen i meldingen er kultur som ressurs i utviklingen av velferdssamfunnet. Primæroppgaven for kulturpolitikken er å legge til rette for et mangfold av kulturuttrykk og gode rammevilkår for kultur- og frivilligaktiviteter. Meldingen vil drøfte hvordan man mer systematisk kan vektlegge og utvikle virkemiddel og tiltak som gjør den formelle tilgjengeligheten til en realitet også for de som i mindre grad benytter kulturtilbud eller deltar i kulturaktiviteter. Arbeidet skjer i dialog med berørte departementer.

Med utgangspunkt i St.meld. nr. 23 (2008-2009) Bibliotek. Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid har departementet satt i gang en omorganisering av ABM-utvikling. Fra 1. juli 2010 har Nasjonalbiblioteket overtatt ansvaret for de fleste bibliotekoppgavene ABM-utvikling har ivaretatt og arbeidet med konsortieavtaler er foreslått overført til nytt organ under Kunnskapsdepartementet fra 2011. Den resterende delen av ABM-utvikling som omfatter de statlige oppgavene på arkiv- og museumsfeltet, skal samorganiseres med administrasjonen i Norsk kulturråd fra 1. januar 2011.

Formålet med omorganiseringen er å klargjøre roller og ansvar på statlig nivå og legge til rette for et bedre og mer målrettet arbeid med framtidas digitale utfordringer på arkiv-, bibliotek- og museumsfeltet. Det er gjort nærmere rede for dette i Meld. St. 20 (2009-2010) Omorganisering av ABM-utvikling.

Norge er et lite språkområde, og det norske språket er under konstant press. Regjeringen ser det som viktig å ha en offensiv språkpolitikk, slik at norsk forblir det foretrukne språk i alle deler av norsk samfunnsliv.

Skriftkulturen er bærebjelken i norsk samfunns- og kulturliv, og regjeringen vil peke på det verdifulle mangfoldet som ligger i det å ha to norske skriftkulturer. Nynorsk og bokmål er formelt likestilt, men reelt har nynorsk likevel vanskeligere vilkår. Det er derfor særlig viktig å sikre nynorsk gode utviklingsmuligheter. For å sikre nyskaping, mangfold og geografisk spredning innenfor både fag- og skjønnlitteratur er det nødvendig med en målrettet utvikling av litteraturpolitikken.

Endring av reglene for sammensetning og oppnevning av Norsk kulturråd ble gjennomført i 2009. Fra 2011 legges det opp til å klargjøre ansvarsdelingen mellom det politiske nivået ved regjeringen og Stortinget og Norsk kulturråd som kollegialt organ, og det foreslås i denne sammenheng utvidede fullmakter til Norsk kulturråd som kunst- og kulturfaglig organ.

Som ledd i å nå målene for kulturpolitikken har regjeringen de siste årene fremmet flere stortingsmeldinger. Meldingene trekker opp utfordringer på de ulike feltene og peker på en rekke konkrete tiltak. Oppfølging av disse meldingene, som alle er behandlet i Stortinget, står sentralt også i budsjettet for 2011:

• St.meld. nr. 8 (2007–2008) Kulturell skulesekk for framtida, jf. Innst. S. nr. 200 (2007–2008).

• St.meld. nr. 10 (2007–2008) Knutepunkt. Kriterium for knutepunktstatus og vurdering av gjennomføring av knutepunktoppdraget, jf. Innst. S. nr. 168 (2007–2008).

• St.meld. nr. 21 (2007–2008) Samspill. Et løft for rytmisk musikk, jf. Innst. S. nr. 295 (2007–2008).

• St.meld. nr. 32 (2007–2008) Bak kulissene, jf. Innst. S. nr. 157 (2008–2009).

• St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk, jf. Innst. S. nr. 184 (2008–2009).

• St.meld. nr. 23 (2008–2009) Bibliotek. Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid, jf. Innst. S. nr. 320 (2008–2009).

• St.meld. nr. 24 (2008–2009) Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv, jf. Innst. S. nr. 313 (2008–2009).

• St.meld. nr. 49 (2008–2009) Framtidas museum. Forvaltning, forskning, formidling, fornying, jf. Innst. 161 S (2009–2010).

Dokumentet ”arkitektur.nå” ble framlagt i august 2009 som resultat av et samarbeidsprosjekt der 13 departementer deltok. Dokumentet angir hovedutfordringer på arkitekturfeltet, skisserer visjoner og målsettinger med arkitekturpolitikken og formulerer tiltak som skal være med på å styrke feltet. Oppfølgingen av dokumentet vil stå sentralt også i 2011.

Hovedprioriteringer 2011

Budsjettforslaget for 2011 innebærer en økning på 277,3 mill. kroner under programkategori 08.20. Korrigert for rammeoverføringer til andre departementer blir økningen 327,9 mill. kroner.

Det er lagt inn økninger bl.a. til følgende kulturformål:

Billedkunst, kunst i offentlige rom, arkitektur og design m.m.: 7,6 mill. kroner

• 3,8 mill. kroner i økning til visuelle kunstformål under Norsk kulturfond

• 1,9 mill. kroner i økning til arkitektur og design

• 1,9 mill. kroner i økning til andre kunst- og kunstformidlingstiltak

Musikk: 48,1 mill. kroner

• 9,6 mill. kroner i økning til musikkformål under Norsk kulturfond

• 25,9 mill. kroner til orkestrene

• 12,6 mill. kroner til andre musikktiltak

Teater, dans og opera: 101,6 mill. kroner

• 6,9 mill. kroner i formål under Norsk kulturfond

• 48,2 mill. kroner til Den Norske Opera & Ballett

• 14,8 mill. kroner i økning til de nasjonale teatrene

• 20,0 mill. kroner i økning til de regionale teatrene

• 2,3 mill. kroner i økning til region- og distriktsoperatiltak

• 9,4 mill. kroner i økning til andre teatre og scenekunsttiltak

Språk, litteratur og bibliotek: 26,4 mill. kroner

• 19,2 mill. kroner i økning til Nasjonalbiblioteket, herunder bl.a. 3 mill. kroner til digitaliseringsformål

• 2,2 mill. kroner i økning til Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek

• 5,0 mill. kroner i økning til litteraturtiltak under Norsk kulturfond

Museer og kulturvern: 52,5 mill. kroner

• 52,5 mill. kroner i samlet økning til museer i det nasjonale museumsnettverket. Økningen skal bl.a. gi rom for en særlig satsing på bygningsvern

Arkiv: 14,0 mill. kroner

• 14,0 mill. kroner i økning til Arkivverket, herunder bl.a. 3 mill. kroner til digitaliseringsformål

Nasjonale kulturbygg: Økning 5,1 mill. kroner. Bevilgningsforslag i 2011: 163,0 mill. kroner, som foreslås fordelt slik:

• 5,0 mill. kroner til Senter for nordlige folk, Kåfjord

• 64,0 mill. kroner til Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet

• 39,0 mill. kroner til nytt konserthus i Stavanger

• 2,0 mill. kroner til Norsk Bergverksmuseum

• 18,0 mill. kroner til Science Senter Østfold

• 25,0 mill. kroner til konsert- og teaterhus i Bodø

• 10,0 mill. kroner til Aust-Agder kulturhistoriske senter

I tillegg foreslås det bevilget følgende midler til kulturbygg under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett:

• 160,0 mill. kroner til prosjektering av nytt bygg til Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design – en økning på 135 mill. kroner i forhold til 2010

• 54,5 mill. kroner til restaurering av Eidsvollsbygningen

1.2.2 Medie-, film- og pengespillpolitikken

Pressefrihet og godt fungerende medier er en avgjørende forutsetning for ytringsfrihet, rettsikkerhet og et levende demokrati. Statens oppgave er å legge til rette for en velfungerende offentlig dialog. Dette ble i 2004 grunnlovsfestet ved innføringen av det såkalte infrastrukturkravet i ytringsfrihetsbestemmelsen i Grunnloven, jf. § 100 sjette ledd:

”Det paaligger Statens Myndigheter at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig samtale.”

Regjeringens overordnede målsetting på medieområdet, slik det er nedfelt i Soria Moria-erklæringen, er å sikre ytringsfrihet, rettssikkerhet og et levende demokrati. Dette utrykkes gjennom følgende overordnede mål:

• mangfold og kvalitet i norske medier

• en sterk allmennkringkasting

• mangfold i medieeierskap

• styrket norsk filmproduksjon

• likestilling på medieområdet

• modernisering av samfunnet gjennom digitalisering

Mediene har et klart ansvar for selv å ivareta sin demokratiske funksjon. Dette gjelder spesielt i redaksjonelle spørsmål, der staten av prinsipielle grunner ikke skal gripe inn.

Regjeringen vil stimulere til mangfold og kvalitet i norske medier. Dette er nødvendig for at mediene skal kunne tilby troverdig informasjon som ivaretar behovene til alle grupper i vårt samfunn. Norskprodusert innhold som reflekterer norsk språk, kultur, identitet og norske samfunnsforhold, er viktig i denne sammenhengen. Norge er blitt et flerkulturelt samfunn. Det er derfor viktig at også minoritetene har et godt medietilbud. Behovene for personer med nedsatt funksjonsevne skal også ivaretas. Det er i tillegg fortsatt en sentral oppgave å beskytte barn og unge mot skadelig medieinnhold og gi dem et attraktivt norskspråklig tilbud.

Regjeringen vil legge til rette for et mangfold i medieeierskap og tilstrekkelige økonomiske rammebetingelser og sørge for at et velfungerende medieetisk system er på plass. Prinsippene i redaktørplakaten er derfor lovfestet.

Med utgangspunkt i statens infrastrukturkrav bør hovedmålet med økonomiske virkemidler på medieområdet være å opprettholde et medie- og kulturmangfold som kan sikre befolkningen bred tilgang til nyheter og samfunnsdebatt av høy kvalitet og redaksjonell standard. Det gjennomføres nå en helhetlig vurdering av bruk av økonomiske virkemidler på medieområdet i det såkalte mediestøtteutvalget, jf. nærmere omtale under programkategori 08.30. Utvalget skal avgi sin innstilling innen 1. januar 2011.

På kringkastingsfeltet er det Regjeringens mål å ha et best mulig allmennkringkastingstilbud i fjernsyn og radio. NRK må sikres som allmennkringkaster. NRKs rolle som formidler av kultur, språk og nasjonal identitet må videreføres. NRKs distriktskontorer skal ha gode utviklingsmuligheter. I lokalradio og lokalfjernsyn bør det være et bredest mulig tilbud, samtidig som disse mediene kan opprettholdes som ytringsmedier også for smale grupper i samfunnet. Det er vesentlig å sikre at hele befolkningen får tilgang til digitale fjernsynssendinger med et bredt og kvalitativt godt tilbud, samtidig som det også gis tilgang til nye tjenester.

For filmområdet er hovedmålet et mangfold av film- og fjernsynsproduksjoner basert på norsk språk, kultur og samfunnsforhold og som er anerkjent for høy kvalitet, kunstnerisk dristighet og nyskapning, og som utfordrer og når et stort publikum i Norge og internasjonalt. Dette skal nås gjennom styrket produksjon, solid publikumsoppslutning, kvalitet, mangfold og filmkultur for alle.

I Kulturløftet II er det slått fast at Regjeringen skal støtte opp om den norske filmsuksessen. Målet er at Norge skal bli ledende i Norden på film, fjernsynsdrama og dokumentar, og at 25 pst. av kinomarkedet skal bestå av norske filmer. Norsk film skal hevde seg internasjonalt. Det skal satses på filmmiljøer i regionene. Videre er det et mål at kvinner skal inneha minst 40 pst. av nøkkelposisjonene i norsk film.

Det overordnede målet for norsk lotteri- og pengespillpolitikk er å sikre at lotterier og pengespill avholdes i betryggende former under offentlig kontroll med sikte på å forebygge negative sosiale konsekvenser av lotterier og pengespill, samtidig som det legges til rette for at lotterier og pengespill kan være en inntektskilde for samfunnsnyttig og humanitært arbeid, idrett og kultur.

Det overordnede målet innen stiftelsesområdet er å skape trygghet og tillit til stiftelser som organisasjonsform. Stiftelsene er samlet sett en betydelig bidragsyter til formål av ideell, humanitær, kulturell, sosial, utdanningsmessig, økonomisk og annen art.

Budsjettforslaget for 2011 inneholder følgende hovedprioriteringer under kap. 334:

• 21,5 mill. kroner i økning til dokumentar, fjernsynsdrama og kinofilm

• 4,0 mill. kroner i økning til regionale filmsentre.

• 2,0 mill. kroner til innkjøpsordning for dataspill til bibliotekene

• 1,5 mill. kroner til Norges deltakelse i MEDIA Mundus-programmet, statistikk på medieområdet m.m.

1.2.3 Samfunns- og frivillighetspolitikken

Det frivillige Norge

Regjeringen la i St.meld. nr. 39 (2006–2007) Frivillighet for alle fram en bred gjennomgang av forholdet mellom staten og frivillig sektor og foreslo en ny og helhetlig frivillighetspolitikk. Regjeringen fikk tilslutning fra Stortinget, jf. Innst. S. nr. 104 (2007-2008).

Det overordnede målet for Regjeringens frivillighetspolitikk er å støtte aktivt opp under utviklingen av et levende sivilsamfunn. Regjeringen vil sikre en helhetlig frivillighetspolitikk gjennom:

• bedre rammebetingelser for frivillig sektor

• økt fokus på ressurser til lokal aktivitet og ”lavterskelaktivitet”

• økt oppmerksomhet om inkludering og integrering

• styrket kunnskap og forskning

Frivillighetspolitikken skal bidra til å tydeliggjøre frivillig sektor som en selvstendig sektor i samfunnet. Regjeringen understreker betydningen av at sektoren har en betydelig grad av egenfinansiering slik at frivilligheten kan utvikle seg på egne vilkår, styrt av frivilligheten selv.

For Regjeringen er det viktig å opprettholde et mangfold av frivillige organisasjoner og sammenslutninger for å legge til rette for en bred folkelig deltakelse i det frivillige organisasjonsliv. Frivillige organisasjoner er en nøkkel til sosiale fellesskap og aktiv deltakelse.

Tilskudd til frivillige organisasjoner og sammenslutninger sees i sammenheng med de sektorpolitiske målene de er tenkt å realisere. Derfor er det fortsatt et sektorpolitisk samordningsansvar for frivillig virksomhet i de enkelte departementer, mens Kulturdepartementet har et overordnet ansvar.

Regjeringen har etablert en tilskuddsordning for kompensasjon av merverdiavgift til frivillige organisasjoner. Formålet med ordningen er å kompensere for kostnader som frivillige organisasjoner har til merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester.

I Soria Moria-erklæringen slår regjeringen fast at ”For å sikre rekruttering av aktive og tillitsvalgte, er det nødvendig å redusere det administrative arbeidet i organisasjonene og frigjøre mer tid til aktivitet”. Arbeidet med forenklingstiltak for frivillig sektor vil bli fulgt opp i 2011.

Frivillighetsregisteret skal bidra til å spare både organisasjonene og det offentlige for unødig byråkrati og dobbeltarbeid samt gi systematisk informasjon om frivillig sektor til bruk i politikkutforming og forskning.

Regjeringen har etablert et forskningsprogam ”Virtuelt senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor”. Programmets mål er å øke og utvikle kunnskapen om frivillig sektors betydning og rolle i samfunnet, bidra til å videreutvikle en helhetlig frivillighetspolitikk og styrke frivillig sektor gjennom økt forskningsbasert kunnskap. Departementet legger til grunn en tverrfaglig og helhetlig strategi, et mål om å utvikle kompetanse- og kunnskapsmiljøer og sterk vektlegging av formidling av forskningsresultatene.

Fra 2009 ble det åpnet for at spillere hos Norsk Tipping kan gi fem pst. av spillinnsatsen direkte til en lokal frivillig organisasjon. Lokale organisasjoner som skal kunne motta en slik grasrotandel, må være registrert i Frivillighetsregisteret og i tillegg oppfylle kravene i forskrift om grasrotandel. I 2010 regner man med at lokale lag og foreninger vil motta ca. 250 mill. kroner i støtte gjennom grasrotandelsordningen.

Kultur og næring

Kulturnæringene er vekstnæringer som bidrar direkte til nasjonaløkonomien gjennom sysselsetting og produksjon, og omtrent 4 pst. av landets sysselsatte er ansatt i kulturnæringene. I tillegg kan kulturaktører og kulturnæringer gi bidrag til tradisjonelle næringer gjennom sin kulturkompetanse og kreativitet og ved å bidra med innhold i ulike produkter.

Satsning på kultur og kulturbasert næringsutvikling kan spille en viktig rolle i lokal og regional utvikling og omstilling. Kulturbudsjettet er viktig for utviklingen av kulturnæringer. Under flere kapitler på Kulturdepartementets budsjett gis det tilskudd til tiltak som bidrar til å understøtte kulturbasert næringsutvikling. Det settes i tillegg av midler til enkelte kulturnæringssatsinger og støtte til tiltak for å bidra til økt samarbeid mellom kulturinstitusjoner og næringsliv.

Nordområdene

Regjeringens nordområdestrategi fastslår at nordområdene er regjeringens viktigste strategiske satsingsområde i årene som kommer. I Nye byggesteiner i nord som er neste trinn i nordområdesatsingen, videreutvikles innsatsen. Folk-til-folk-samarbeid har en naturlig plass i denne satsningen og kulturen en sentral rolle.

Departementet har utdypet og konkretisert kulturfeltets rolle og bidrag til regjeringens nordområdestrategi i en handlingsplan for kultur i nordområdene. Handlingsplanen presenterer en rekke ulike tiltak og aktiviteter i Nord-Norge, i det norsk-russiske kultursamarbeidet og i annet internasjonalt kultursamarbeid i nordområdene.

Tro og livssyn

Statens fremste oppgave i tros- og livssynspolitikken skal være å styrke og beskytte tros- og livssynsfriheten. I Norge har staten i tillegg en målsetting om å føre en støttende tros- og livssynspolitikk og fremme tros- og livssynsmessig virksomhet, bl.a. gjennom årlige tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke. Videre er det en målsetting at offentlige myndigheter skal bidra til å fremme dialog og samarbeid mellom tros- og livssynssamfunnene både lokalt og nasjonalt. Åpenhet og samtale fremmer gjensidig forståelse og bidrar til respekt for ulikheter og for felles verdier som samfunnet bygger på.

Budsjettforslaget for 2011 inneholder bl.a. følgende hovedprioriteringer under kap. 310, 314 og 315:

• 212,3 mill. kroner i økning til merverdiavgiftskompensasjonsordning for frivillig sektor

• 60 mill. kroner til merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

• 36,5 mill. kroner i økning til tilskudd til trossamfunn

• 6,1 mill. kroner i økning til frivilligsentraler

• 5,7 mill. kroner i økning til kultur og samfunnsformål

1.3 Regjeringens samlede satsing i perioden 2005 – 2011 på frivillig sektor, idrett og kultur gjennom forbedringer i merverdiavgiftssystemet

Regjeringen har i perioden 2005 – 2011 samlet sett styrket frivillig sektor, idrett og kultur gjennom forbedringer i merverdiavgiftssystemet med betydelige beløp fordelt på følgende ordninger og endringer i merverdiavgiftsregelverket:

Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

Daværende Kultur- og kirkedepartementet (KKD) overtok i 2005 det overordnede samordningsansvaret for frivillig sektor, mens det sektorpolitiske ansvaret fortsatt ligger i de enkelte departementene. Et sentralt element i den nye ansvarsfordelingen var at midler til kompensasjon for merverdiavgift på tjenester ble overført fra Finansdepartementet til KKD. Ordningen har vært et viktig element i Regjeringens satsing på frivillig sektor. Regjeringen varslet i Prop. 1 S Skatte-, avgifts- og tollvedtak (2009-2010) å trappe opp støtten til frivillig sektor med 1 mrd. kroner over noen år. Som ledd i arbeidet varslet Regjeringen videre i juni 2009 en generell og rammestyrt ordning for merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner. Ordningen trådte i kraft 1. januar 2010 og trappes opp med 1 mrd. kroner i perioden fram til 2014.

I perioden 2005-2011 har bevilgingen til merverdiavgiftskompensasjon økt med 469,3 mill. kroner. Samlet sett har Regjeringen for perioden 2005-2011 avsatt 1 882,6 mill. kroner til ordningen. Stortinget bevilget en økning på 200 mill. kroner til kompensasjon av merverdiavgiftskostnader for frivillige organisasjoner i 2010. Regjeringen foreslår i 2011-budsjettet en ytterligere styrking med 212,3 mill. kroner, slik at den totale bevilgningen for 2011 utgjør 608,6 mill. kroner. Den tidligere ordningen for kompensasjon av merverdiavgift på tjenester er innlemmet i den nye ordningen.

Kulturdepartementet har hatt løpende dialog med frivillig sektor om merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner. I juni 2009 ble det nedsatt et utvalg med deltakelse fra Frivillighet Norge og Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité. Dette utvalget har kommet med innspill til den nye ordningen. Departementet har videreført samarbeidet med frivillig sektor i utarbeidelsen av forskriften for ordningen. Ordningen forvaltes av Lotteri- og stiftelsestilsynet.

Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg fra 1. juli 2010

I revidert statsbudsjett 2010 ble det opprettet en ny rammestyrt ordning for kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg. Ordningen skal være søknadsbasert, og kompensasjonen gis innenfor den ramme Stortinget bevilger for de enkelte år. Ordningen omfatter alle som oppfyller vilkårene for å motta spillemidler til idrettsanlegg, med unntak av kommuner/fylkeskommuner og kommunale foretak, og den gjelder idrettsanlegg hvor byggearbeidene er igangsatt fra og med 1. januar 2010.

Stortinget ga sin tilslutning til Regjeringens forslag og bevilget 50 mill. kroner til ordningen i revidert statsbudsjett 2010. Regjeringen foreslår i 2011-budsjettet en ytterligere styrking med 10 mill. kroner slik at den totale bevilgningen for 2011 utgjør 60 mill. kroner. Samlet i 2010 og 2011 er det avsatt 110 mill. kroner til ordningen.

Utvidet avgiftsplikt på kultur- og idrettsområdet fra 1. juli 2010

Stortinget ga i juni d.å. sin tilslutning til Regjeringens forslag i Prop. 119 LS (2009-2010) til utvidelse av merverdiavgiftsplikten på kultur- og idrettsområdet med virkning fra 1. juli 2010.

De fleste aktørene som blir omfattet av den utvidede avgiftsplikten vil komme godt ut. Samlet sett vil alle sektorer få en positiv økonomisk effekt av endringen, men den kan slå noe ulikt ut avhengig av den enkeltes økonomiske situasjon. I proposisjonen er den samlede helårsvirkningen/gevinsten av utvidet merverdiavgiftsplikt på kultur- og idrettsområdet anslått til 335 mill. kroner.

Innenfor kultur- og fritidsområdet er det i hovedsak museer, fornøyelsesparker og opplevelsessentre som vil bli omfattet av den utvidede avgiftsplikten. Dette innebærer at inngangspenger til museer, gallerier, fornøyelsesparker og opplevelsesparker blir merverdiavgiftspliktig med en sats på 8. pst., mens dagens unntak for scenekunst videreføres. Samtidig gis det full fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelser til bruk i slik virksomhet. I proposisjonen er den samlede avgiftslettelsen av utvidet merverdiavgiftsplikt for museer anslått til 235 mill. kroner.

Det er videre innført avgiftsplikt for adgang til idrettsarrangementer for de aktørene som har størst publikumstilstrømning. Dette vil gjelde de to øverste divisjonene i fotball for menn og den øverste divisjonen i ishockey for menn. Samtidig vil aktører med over 3 mill. kroner i årlige billettinntekter fra idrettsarrangement være omfattet av den utvidede avgiftsplikten. Den samlede avgiftslettelsen for aktører som omfattes av denne utvidede avgiftsplikten er anslått til 90 mill. kroner.

2 Idrettspolitikken

En hovedutfordring i den statlige idrettspolitikken er å stimulere til økt aktivitet, både innen bredde- og toppidrett. Det er et mål for Kulturdepartementet å legge til rette for at flest mulig kan drive idrett og fysisk aktivitet. Barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år) er primære målgrupper i statens idrettspolitikk.

De statlige midlene skal først og fremst komme den frivillige, medlemsbaserte idretten til gode samt stimulere til og legge til rette for utøvelse av egenorganisert fysisk aktivitet. De viktigste virkemidlene er tilskudd til anleggsutbygging og tilskudd til aktivitet i idrettslagene. På denne måten vil departementet bidra til å legge til rette for økt aktivitet både innen bredde- og toppidrett.

Departementet ønsker videre å bidra til et etisk og faglig kvalifisert toppidrettsmiljø, slik at toppidretten fortsatt kan være en kulturell identitetsskaper i det norske samfunnet.

Departementet er opptatt av økt inkludering og deltakelse, og av å motvirke alle former for diskriminering innenfor idretten. Det er viktig at alle i størst mulig grad gis muligheter til å delta i organisert idrett, uavhengig av bl.a. kjønn, etnisitet, funksjonsevne, seksuell legning eller økonomi. Departementet vil ivareta hensynet til likestilling både gjennom aktivitetstilbud og gjennom tilgjengelighet til og tilrettelegging av anlegg.

Tilgjengelighet til idrettsanlegg er en viktig forutsetning for mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet. Departementet legger stor vekt på å sikre god planlegging og prioritering innenfor anleggssektoren. Anlegg i lokalmiljøet som stimulerer og tilfredsstiller barns behov for fysisk aktivitet i organiserte eller egenorganiserte former, prioriteres. Når det gjelder ungdom, er det et mål å utvikle anlegg som tilfredsstiller ungdommens behov for utfordringer og variasjon. Brukerne må gis mulighet til å medvirke i utformingen av anlegg. Det er av stor verdi at anleggene fungerer som gode sosiale møteplasser i lokalsamfunnene.

Søknadssummen fra kommunene for 2010 viser at det er vilje lokalt til å prioritere idrettsanlegg. Samspillet mellom idrettslag, kommuner og staten er avgjørende for å få til en vellykket anleggsutbygging. Lokal politisk prioritering er en forutsetning for tilskudd fra spillemidlene.

Departementet har gjennom det anleggspolitiske programmet for 2007-2010 vektlagt anleggsutbygging i pressområder, ekstra tilskudd til kostnadskrevende anlegg og tilskudd til utstyr.

Regjeringen har etablert en rammestyrt ordning for kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg. Ordningen omfatter alle som oppfyller vilkårene for å motta spillemidler til idrettsanlegg, med unntak av kommuner, fylkeskommuner og kommunale foretak.

Det er imidlertid et betydelig etterslep på tilskudd av spillemidler til idrettsanlegg. Søknadsmengden som ligger til grunn for fordeling av spillemidler til idrettsanlegg har økt vesentlig over mange år.

Spillemidler til aktivitetsrettede formål blir i første rekke kanalisert gjennom Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). Medlemstall for 2009 viser at NIF er den største frivillige organisasjonen i Norge. Statens overordede mål med tilskuddet til NIF er:

• bidra til å opprettholde og utvikle NIF som en frivillig, medlemsbasert organisasjon

• bidra til å opprettholde og utvikle et godt aktivitetstilbud gjennom den organiserte idretten

• bidra til å bevare og sikre NIF som en åpen og inkluderende organisasjon og til at idrettslagene framstår som arenaer for meningsdannelse og verdifulle rammer for sosialt fellesskap

De ovennevnte målene er i første rekke knyttet til virksomheten i idrettslagene. Det er lagene som står for idrettsaktiviteter og som er arena for den frivillige innsatsen innenfor idretten. Det er en forutsetning at de organisasjonsledd som mottar tilskudd, retter sin virksomhet inn mot idrettslagenes behov.

Tildelingen av spillemidler til NIF deles inn i fire rammetilskuddsposter: grunntilskudd til NIF sentralt og regionalt, grunntilskudd til særforbund, tilskudd til aktivitet for barn og ungdom samt tilskudd til toppidrett.

NIF mottar tilskudd til folkehelseprosjekter, både gjennom fordelingen av spillemidler for 2010 samt midler fra Helse- og omsorgsdepartementet. Det overordnede målet for denne satsingen er å bidra til økt fysisk aktivitet i befolkningen gjennom tilrettelagte og tilpassede tilbud samt å nå inaktive grupper.

En annen viktig kanal for fordeling av spillemidler til aktivitetsrettede formål er gjennom ordningen tilskudd til lokale lag og foreninger. Intensjonen med tilskuddsordningen er å støtte opp om og stimulere til økt aktivitet i den lokale medlemsbaserte idretten. Det er lagenes primæraktiviteter som skal støttes. Tilskuddet blir fordelt av idrettsrådet i den enkelte kommune.

Lokale idrettslag mottar også betydelige midler fra grasrotandelen som ble innført i 2009. Grasrotandelen gir et viktig bidrag til lagenes aktivitetstilbud for barn og ungdom.

Departementet opprettholder ordningen med tilskudd til inkludering i idrettslag, og vil foreta en gjennomgang og vurdering av måloppnåelsen for denne ordningen.

Departementet har et særlig ansvar for å legge til rette for at grupper med spesielle behov gis et tilbud om idrett og fysisk aktivitet. I den forbindelse støtter departementet NIFs arbeid med integrering av funksjonshemmede i de enkelte særforbund.

Hoveddelen av departementets tilskudd til forskning på idrettsfeltet er knyttet til fagmiljøer med høy kompetanse. Det gis grunnstøtte til Senter for idrettsskadeforskning ved Norges idrettshøgskole (NIH), til Forskningssenter for trening og prestasjon ved NIH og til Senter for idrettsanlegg og teknologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Departementet fordeler i samråd med aktuelle parter også prosjektmidler til annen forskning, utredning og evaluering på idrettsfeltet.

Antidopingarbeid er en sentral oppgave innenfor idrettspolitikken. Den uavhengige stiftelsen Antidoping Norge har som formål å bekjempe doping ved å fremme en ærlig og dopingfri idrett. Antidoping Norge mottar spillemidler til sin virksomhet rettet mot dopingbekjempelse innenfor den organiserte idretten. I samsvar med regjeringens mål om å intensivere antidopingarbeidet er tilskuddet til dette arbeidet økt.

Gjennom årlige finansielle bidrag til det internasjonale antidopingorganet World Anti-Doping Agency (WADA) og bidrag til UNESCOs fond for bekjempelse av doping medvirker departementet til en styrking av det internasjonale antidopingarbeidet.

Departementet har også generell internasjonal kontakt på idrettsområdet. Norsk innflytelse og gjensidig utvikling ivaretas gjennom flere bilaterale samarbeidsavtaler på idrettsområdet samt gjennom representasjon i internasjonale fora som Europarådet og International Anti-Doping Arrangement (IADA).

Departementet har deltatt aktivt i arbeidet i Europarådets utvidete delavtale for idrett (EPAS). Gjennom dette engasjementet drøftes sentrale europeiske idrettspolitiske problemstillinger som idrettens autonomi, manipulering av idrettsresultater, ulovlig spillvirksomhet, korrupsjon og ”trafficking” av unge idrettsutøvere. Gjennom EPAS arrangeres også de europeiske idrettsministermøtene.

Regjeringen vil i løpet av 2011 legge fram en melding om idrettspolitikk for Stortinget. Meldingen vil anlegge et bredt perspektiv, dra opp målsettinger og vurdere virkemiddelbruk for en samlet statlig idrettspolitikk de kommende år. Politikken vil ta utgangspunkt i oppdatert kunnskap om norsk idrett og de behov befolkningen har for tilrettelegging for idrett og fysisk aktivitet. I arbeidet med meldingen legges det opp til en bred dialog, og det inviteres til innspill fra sentrale aktører på idrettsfeltet, som idretts- og friluftslivsorganisasjoner samt kommuner og fylkeskommuner.

3 Forslag til kulturbudsjett

Utgifter fordelt på programkategorier

Korrigert for rammeoverføringer til andre departementer på til sammen 50,6 mill. kroner, viser rammen en økning på 9,0 pst.

3.1 Programkategori 08.10 Administrasjon

Programkategorien omfatter departementets administrasjonsutgifter.

Departementet foreslår en bevilgning på i alt 113,0 mill. kroner i 2011. Dette er en reduksjon på 54,4 mill. kroner eller 32,5 pst. sammenliknet med saldert budsjett for 2010. Reduksjonen skyldes at bevilgningen til Lotteri- og stiftelsestilsynet er flyttet fra programkategori 08.10 Administrasjon til programkategori 08.30 Film- og medieformål.

3.2 Programkategori 08.15 Samfunns- og frivillighetsformål

Programkategorien omfatter tilskudd til tros- og livssynssamfunn, tilskudd til frivillige organisasjoner og frivillighetssentraler m.m. og tilskudd til ulike kultur- og samfunnsprosjekter.

Departementet foreslår en bevilgning på i alt 1 105,4 mill. kroner i 2011. Dette er en økning på 320,1 mill. kroner eller 40,8 pst. sammenliknet med saldert budsjett for 2010.

3.3 Programkategori 08.20 Kulturformål

Programkategorien omfatter bevilgninger til billedkunst, kunsthåndverk, arkitektur, design, kunstnerformål, musikk- og scenekunstformål, språk-, litteratur- og bibliotekformål, museumsformål, kulturvern, arkivformål, kulturbygg samt allmenne kulturformål.

Departementet foreslår en bevilgning på i alt 6 154,1 mill. kroner i 2011. Dette er en økning på 277,3 mill. kroner eller 4,7 pst. sammenliknet med saldert budsjett for 2010. Korrigert for rammeoverføring til andre departementer og omorganisering av ABM-utvikling blir økningen 327,9 mill. kroner.

3.4 Programkategori 08.30 Medieformål

Programkategorien omfatter bevilgninger til filmformål, pressestøtte og midler til drift av statlige virksomheter på film-, medie- og pengespillområdet.

Departementet foreslår en bevilgning på i alt 1 091,6 mill. kroner i 2011. Dette er en økning på 112,9 mill. kroner eller 11,5 pst. sammenliknet med saldert budsjett for 2010. Økningen inkluderer bevilgningen til Lotteri- og stiftelsestilsynet som er flyttet fra programkategori 08.10 Administrasjon til programkategori 08.30 Medieformål.

4 Fordeling av spilleoverskudd til kultur- og idrettsformål utenfor statsbudsjettet

Den nye tippenøkkelen for fordeling av spilleoverskuddet fra Norsk Tipping ble iverksatt fra 2009. Spilleoverskuddet fra 2009 til fordeling i 2010 ble fordelt med 45,5 pst. til idrettsformål og 36,5 pst. til kulturformål. I tillegg ble 18 pst. fordelt til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner som ikke er tilknyttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). Samtlige spillemidler til idrettsformål og samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner fordeles av Kongen. Av midlene til kulturformål fordeles 2/3 av Stortinget og 1/3 av Kongen. Av midlene som fordeles av Kongen, skal om lag 40 pst. gå til å realisere Den kulturelle skolesekken over hele landet, om lag 30 pst. til Frifond og om lag 30 pst. til investeringer og vedlikehold av lokale og regionale kulturelle møteplasser.

4.1 Fordeling av spilleoverskudd til kulturformål

Av spilleoverskuddet i Norsk Tipping AS for 2009 er 416,7 mill. kroner i samsvar med Stortingets vedtak avsatt til kulturformål og fordelt ved kongelig resolusjon 4. juni 2010.

Tabellen nedenfor viser fordelingen i 2010 på de tre hovedområdene:

Den kulturelle skolesekken er et nasjonalt program for kunst og kulturformidling til barn og unge og omfatter alle kunst- og kulturuttrykk: musikk, scenekunst, film, litteratur, kulturarv, visuell kunst eller en kombinasjon av disse.

I 2010 er midlene til Den kulturelle skolesekken fordelt med 122,5 mill. kroner til grunnskole, 35 mill. kroner til videregående skole og 9,5 mill. kroner til sentrale tiltak (Rikskonsertene).

På bakgrunn av Stortingets behandling av St.meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014, er tilskudd til kulturbygg hittil fordelt med 40 pst. til den desentraliserte ordningen for tilskudd til kulturhus og 60 pst. til ordning for tilskudd til regionale møteplasser og formidlingsarenaer for kultur, jf. Innst. S. nr. 155 (2003-2004).

Midlene som i 2010 går til ordningen for regionale møteplasser og formidlingsarenaer for kultur blir fordelt til prosjekter som har fått tilsagn før 1. januar 2010. Det gis ikke tilsagn om tilskudd til nye prosjekter under denne ordningen. Etter hvert som de vedtatte tilsagnene til regionale møteplasser og formidlingsarenaer blir fulgt opp, vil tilsvarende midler bli kanalisert inn i den desentraliserte ordningen for kulturhus, slik at fylkeskommunene dermed får det samlede forvaltningsansvaret for spillemidler til kulturbygg.

I 2010 utgjør spillemidler til Frifond til sammen 125 mill. kroner. I tråd med erfaringstall og forslag til fordelingsnøkkel fra de tre paraplyorganisasjonene, fordeles midlene med 69 pst. til Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), 24,5 pst. til Norsk musikkråd og 6,5 pst. til Norsk teaterråd.

4.2 Fordeling av spilleoverskudd til idrettsformål

Det er for 2010 fordelt totalt 1 558,4 mill. kroner fra Norsk Tipping AS til idrettsformål. I henhold til § 10 i lov om pengespill m.v. skal 45,5 pst. av overskuddet til Norsk Tipping AS gå til idrettsformål. Tabellen nedenfor viser fordelingen av spilleoverskuddet til idrettsformål i 2010, fordelt ved kongelig resolusjon 7. mai 2010.

5 Samfunnssikkerhet og beredskap

Departementene har ansvar for at statlig sektor som helhet ivaretar et målrettet og effektivt beredskapsarbeid. Kulturdepartementet har ansvar for å ivareta samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet på egen sektor. Dette innebærer at departementet skal:

• ha oversikt over risiko og sårbarhet i egen sektor

• ha definerte mål for beredskapsarbeidet

• ha planer for krisehåndtering

• øve og evaluere

• sørge for at arbeidet er forankret i organisasjonen

• følge opp beredskapsarbeidet i sektoren

Kulturdepartementets beredskapsarbeid er en integrert del av departementets mål- og virksomhetsstyring. Departementet har etablert målstruktur, planer og styringssystemer for beredskapsarbeidet som ledd i arbeidet med å ivareta ovennevnte oppgaver.

6 Kulturdepartementets styring og kontroll av tilskudd

Bakgrunn og historikk

Kulturdepartementet arbeider løpende med å sikre en effektiv og minst mulig administrativ belastende forvaltning både for tilskuddsforvalter og tilskuddsmottakere, og samtidig sikre en mest mulig målrettet og sikker bruk av statens midler. Regelverk for økonomistyring i staten (økonomiregelverket) danner de formelle rammer rundt tilskuddsforvaltningen.

I forbindelse med fastsettelse av et nytt økonomiregelverk for staten i 1996 foretok Kulturdepartementet en gjennomgang av tilskuddsporteføljen og foreslo innført et gradert styrings- og kontrollsystem for tilskuddsforvaltningen, jf. St.prp. nr. 1 (1996-97). Her veide man bl.a. prinsippet om armlengdes avstand og forsiktighet med statlig styring på kulturområdet opp mot en forsvarlig tilskuddsforvaltning i tråd med økonomiregelverkets bestemmelser. Stortinget hadde ingen merknader til opplegget, ut over å kommentere at man sluttet seg til betraktningene om styring:

”… at det verken er ønskelig eller praktisk mulig å fastsette presise resultatkrav for alle ansvarsområder til departementet.”.

En betydelig del av Kulturdepartementets bevilgninger defineres ikke som tilskuddsordninger, men er enkelttilskudd til institusjoner og organisasjoner og legges fram for Stortinget i den årlige budsjettproposisjonen.

Det graderte styringssystemet fra 1997 ble inndelt i følgende tre styringstyper:

Styringstype 1:

Tilskudd til institusjoner som inngår i funksjonsdelingssystemet, og aksjeselskaper der staten eier mer enn 50 pst.

Styringstype 2:

Tilskuddsordninger

Styringstype 3:

Enkelttilskudd som ikke inngår i styringstype 1

Departementet fikk i 2008-2009 gjennomført en evaluering av departementets tilskuddsforvaltning i regi av Senter for statlig økonomistyring (SSØ). Stortinget ble orientert om dette i Prop. 1 S (2009-2010).

Nytt opplegg for styring, oppfølging og kontroll av tilskudd

Departementet har på bakgrunn av rapporten fra SSØ foretatt en risiko- og vesentlighetsvurdering av tilskuddsporteføljen, og foreslår ut fra denne et justert opplegg for styring, oppfølging og kontroll av tilskudd. Et opplegg for styring, oppfølging og kontroll må ivareta dagens krav til tilskuddsforvaltning og sikre best mulig måloppnåelse og effektiv bruk av statens midler på området. Samtidig er det viktig å unngå belastende administrative rutiner for mottakerne.

Et mål- og resultatstyringssystem på kulturområdet forutsetter at både den kvalitative og kvantitative dimensjon er ivaretatt. Innenfor kultur- og mediepolitikken er det helt sentralt å ivareta den kunstneriske og politiske autonomien hos tilskuddsmottakere og institusjoner. Dette setter grenser for utforming av mål og resultatkrav på kunst- og kulturområdet, og er nærmere behandlet i St.prp. nr. 1 (1996-97).

Det foreslås å innrette tilskuddsforvaltningen innenfor tre styringsnivåer, med ulik grad av styringsintensitet.

Departementet beholder funksjonsdelingsinstitusjonene i en gruppe for seg, i styringsnivå 1. I tillegg plasseres Nasjonalmuseet her, ut fra tilskuddets størrelse.

I tråd med SSØs anbefalinger har man videre trukket en rekke tilskuddsmottakere ut fra den tidligere styringstype 3, fordi de ut fra bl.a. tilskuddets størrelse bør innlemmes i mål- og resultatstyringssystemet. For å unngå et for stort spenn i styringsnivå 1, foreslås det opprettet et nytt mellomnivå, styringsnivå 2. Av samme grunn er institusjonene under kap 328, post 70 Det nasjonale museumsnettverket plassert i styringsnivå 2.

Tilskuddsordninger i tidligere styringstype 2 vil heretter bli plassert innenfor det av de tre styringsnivåene som er aktuelt ut fra en risiko- og vesentlighetsvurdering og ut fra ordningens egenart.

Innenfor både styringsnivå 1 og 2 er det tale om uensartede grupper, bl.a. med tanke på tilskuddets størrelse og mottakerens egenart. Det vil derfor være nødvendig med en viss grad av individuell vurdering innenfor rammene av mål- og resultatstyringssystemets og økonomiregelverkets rammer, både med tanke på målformuleringer og kriterier, og med tanke på oppfølging og kontroll.

Departementets portefølje omfatter en lang rekke tilskudd som gis på mer generelt grunnlag, ofte med en begrenset størrelse på beløpet. Departementet vil normalt ikke ha annen målsetting med tilskuddet enn å gi generell støtte til formålet. I tillegg gis det tilskudd til en rekke institusjoner og organisasjoner som av prinsipielle grunner ikke skal underlegges statlig styring, ut fra hensyn til ytringsfrihet, trosfrihet, kunstnerisk frihet og andre sentrale demokratiske prinsipper. Disse tilskuddene vil det ikke være formålstjenlig eller kostnadseffektivt å følge opp i samme grad som de øvrige, verken når det gjelder formulering av mål eller oppfølging og kontroll. Disse er plassert i styringsnivå 3, som i stor grad tilsvarer prinsippene i den tidligere styringstype 3, jf. St.prp. nr. 1 (1996-97).

Det videre arbeid og framdrift

Departementet har lagt til grunn at det finnes ulike former for risiko innenfor tilskuddsforvaltningen.

Elementer i risikovurderingen kan f.eks. være:

• tilskuddets størrelse

• mottakers administrative kompetanse og kapasitet

• endringer i ansvarsforhold, utskifting av sentralt personale

• andre endringer i rammebetingelser

Det vil jevnlig bli foretatt risikovurderinger for tilskuddsforvaltningen, bl.a. i tilknytning til departementets overordnede virksomhetsplan. Der en slik vurdering indikerer høy eller økt risiko, vil departementet alltid iverksette en høy grad av oppfølging og kontroll. Tilsvarende, dersom en risiko- og vesentlighetsvurdering indikerer lav eventuelt lavere risiko, vil departementet utøve lavere grad av oppfølging og kontroll. Dette kan f.eks. skje ved at en i større grad bruker stikkprøvekontroller enn det som ellers ville vært tilfelle.

Der det er mulig eller hensiktsmessig vil det bli foretatt planmessige evalueringer. Disse vil bli inkorporert i departementets overordnede virksomhetsplan.

I SSØ-rapporten ble det avdekket svakheter ved noen tilskuddsordninger. Departementet vil i det videre arbeid se nærmere på disse, og kommer tilbake til saken i budsjettproposisjonen for 2012.

Etter denne omleggingen vil styringssystemet bli utformet i tråd med følgende skisse:

Styringsnivåer innenfor Kulturdepartementets budsjett

7 Oversikt over budsjettforslaget for 2011

Utgifter fordelt på kapitler

Korrigert for rammeoverføringer til andre departementer på til sammen 50,6 mill. kroner viser rammen en økning på 9,0 pst.

I tillegg til de midlene som foreslås bevilget under Kulturdepartementets budsjett, blir det også foreslått 54,5 mill. kroner til rehabilitering av Eidsvollsbygningen og en økning i bevilgningen til prosjektering av nytt bygg til Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design på 135 mill. kroner under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

Det vil også bli fordelt spillemidler til kulturformål på om lag 416,7 mill. kroner og til samfunnsnyttige eller humanitære organisasjoner på om lag 616,5 mill. kroner i 2011 utenfor statsbudsjettet. Disse midlene vil, i likhet med spilleoverskuddet til idrettsformål, bli fordelt av Kongen.

Utgifter fordelt på postgrupper

Inntekter fordelt på kapitler

Oversikt over poster med stikkordet ”kan overføres”, utenom 30-49 poster:

Når stipendperioden for enkelte stipendmottakere blir endret bl.a. ved permisjoner, blir bevilgningsbehovet på kap. 321, post 73 redusert i en budsjettermin. Behovet vil øke tilsvarende i senere budsjettermin.

Bevilgningene til kontingenter for departementets deltakelse i EUs kultur- og medieprogrammer bygger på anslag og varierer som følge av valutasvingninger.

For de øvrige postene blir det gitt tilskudd til prosjekter og formål som trenger lang planleggings- og gjennomføringstid. Tilskuddene til disse prosjektene blir normalt utbetalt over flere år.

Antall årsverk under Kulturdepartementet per 01.03.2010: