Post 01 Driftsutgifter

Departementets hovedoppgaver er knyttet til utvikling og gjennomføring av den statlige politikken på kultur-, medie-, idretts- og frivillighetsfeltet.

Bevilgningen skal dekke departementets egne lønns- og driftsutgifter. Posten er pris- og lønnsjustert.

Opptrappingen av Kulturløftet er i rute.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som departementet får i merinntekter under kap. 3300, post 01 Ymse inntekter, jf. forslag til vedtak II, nr. 1.

Post 21 spesielle driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter til utvalg for gjennomgang av tros- og livssynspolitikken samt utvalgets sekretariat.

Rapport 2009

På kulturområdet var de viktigste administrative arbeidsoppgavene:

• oppfølging av kulturløftet med basis i regjeringserklæringen

• nytt kulturråd er oppnevnt etter nye regler for oppnevning og sammensetning som innebærer at antall medlemmer er redusert til ti med fire nummeriske varamedlemmer som i sin helhet oppnevnes av Kongen

• prøveordningen med kulturkort for ungdom ble videreført

• behandling av klager over enkeltvedtak fattet av Norsk kulturråd og Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere

• oppfølging av Løken-utvalgets rapport Forenklet, samordnet og uavhengig. Om behov for endringer i tilskuddsforvaltningen for kunst- og kulturfeltet og tilhørende høringsrunde

• oppfølging av St.meld. nr. 32 (2007-2008) Bak kulissene

• oppfølging av St. meld. nr. 10 (2007-2008) Knutepunkt - Kriterium for knutepunktstatus og vurdering av gjennomføring av knutepunktoppdraget

• oppfølging av St. meld. nr. 21 (2007-2008) Samspill – et løft for rytmisk musikk

• utvidelsen av Den kulturelle skolesekken til den videregående skole fortsatte i 2009

• gjennomgang av Rikskonsertene. Difis rapport av gjennomgangen Nye tider – nye takter? En gjennomgang av Rikskonsertene ble sendt på bred høring.

• forsøksprogrammet for rekruttering av kvinner til ledende stillinger innenfor scenekunst, musikk, film og TV, Kunstens kvinner, ble sluttført og evaluert.

• oppfølging av forhandlinger om nye overenskomster i orkesterselskapene

• i 2009 kom forsøksordningen for profesjonalisering av kor i gang. Forsøksordningen ble evaluert i løpet av året.

• arbeid med endring av regelverk for statlig forsikring av gjenstander som lånes fra utlandet til utstillinger i Norge avsluttet

• oppfølging av Telemarksforsking-Bøs rapport Kunstnernes aktivitet, arbeids- og inntektsforhold, 2006 og tilhørende høringsrunde

• arbeid med regjeringens plandokument ”arkitektur.nå”

• videreføring av arbeidet med kulturutvekslingsfondet med Polen

• oppfølging av kulturløftet med basis i regjeringserklæringen

• oppfølging av St. meld. nr. 35 (2007-2008) Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk, som ble lagt fram i juni 2008

• arbeid med og oppfølging av St. meld. nr. 23 (2008-2009) Bibliotek. Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid, som ble lagt fram i april 2009

• arbeid med og oppfølging av St. meld. nr. 24 (2008-2009) Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv, som ble lagt fram i april 2009

• arbeid med og oppfølging av St. meld. nr. 49 (2008-2009) Framtidas museum. Forvaltning, forskning, formidling, fornying, som ble lagt fram i august 2009

• oppfølging av rapporten Evaluering av Bokavtalen fra Telemarksforskning

• igangsetting av arkitektkonkurranse med sikte på et nybygg på Vestbanen for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

• løpende behandling av byggesaker på kulturfeltet – husleiefinansierte prosjekter, tilskudd til nasjonale kulturbygg og spillemidler til kulturbygg

• byggearbeider for det nasjonale pop og rock-senteret Rockheim pågikk hele 2009

• Kulturminneåret ble gjennomført

• oppfølging av museumsreformen

De viktigste administrative arbeidsoppgavene på medieområdet var:

• framleggelse av stortingsmelding om NRK-plakaten, jf. St.meld. nr. 18 (2008-2009) NRK-plakaten - dekning av valg og Innst. S. nr. 237 (2008-2009)

• framleggelse av odelstingsproposisjon om endringer i kringkastingsloven, jf. Ot.prp. nr. 81 (2008-2009) Om lov om endringer i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting og Innst. O. nr. 77 (2008-2009)

• arbeid med utkast til endringer i film- og videogramloven, jf. Prop. 102 L (2009–2010) Endringar i lov 15. mai 1987 nr. 21 om film og videogram, lagt fram 26. mars 2010 og Innst. 274 L (2009-2010)

• oppfølging av St.meld. nr. 14 (2007-2008) Dataspill, har bl.a. ført til en tilskuddordning til lansering av dataspill

• arbeid med forskrifter om tilskudd til filmformål. Forskrift om tilskudd til audiovisuelle produksjoner og forskrift om tilskudd til manuskriptutvikling og utdanningsrettede tiltak trådte i kraft 1. januar 2010.

• arbeid med forslag om endringer i kringkastingsloven og -forskriften om regelen som gjelder abonnentvalg i kabelnett – høringsrunden førte til at det ble nedsatt en arbeidsgruppe som skal utrede behovet for tiltak som kan sikre økt valgfrihet og mangfold for tv-seerne. Gruppen legger fram sitt arbeid høsten 2010

• arbeid med en stortingsmelding om digital radio, der det skal drøftes om myndighetene bør innta en mer aktiv rolle for å fremme digitalisering av radiomediet, ble igangsatt

• arbeid med behandling av klager på tildeling av lokalradiokonsesjoner førte til at departementet opphevet Medietilsynets konsesjonstildelinger i 20 konsesjonsområder, konsesjonene i disse områdene ble lyst ut på nytt sammen med åtte konsesjoner på frekvenser som tidligere var forbeholdt NRK Klassisk. Departementet mottok til sammen 46 klager på Medietilsynets tildelingsvedtak etter reutlysning og NRK Klassisk-utlysningen. I fem av sakene kom departementet til at tilsynets vedtak måtte oppheves. I de øvrige sakene opprettholdt departementet tilsynets vedtak

• departementet har oppnevnt et mediestøtteutvalg som skal foreta en helhetlig vurdering av bruk av tilskuddsordninger og andre økonomiske virkemidler på medieområdet, og som skal inkludere en gjennomgang av pressestøtten og nullsatsen for moms på aviser. Utvalget skal avgi sin innstilling i løpet av 2010

• departementet har oppnevnt et medieansvarsutvalg som skal foreta en samlet vurdering av reglene om plassering av ansvar for ytringer i mediene, og som skal avgi sin innstilling våren 2011

Departementets viktigste oppgaver på idrettsområdet var:

• forvaltning av overskuddet fra Norsk Tipping AS til idrettsformål

• fordeling av tilskudd til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg i kommunene, herunder fordeling av ”sysselsettingspakken” samt oppfølging av departementets anleggspolitiske program

• dialog med Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) om søknad og rapportering samt om forbundets økonomi

• videreføring av tilskuddsordningen til lokale idrettslags arbeid for barn og ungdom og tilskuddsordningen til inkludering i idrettslag

• arbeid innenfor antidopingfeltet

• forsknings- og utviklingsarbeid

• oppfølging av det elektroniske systemet for idrettsanleggsregistrering

• kvalitetssikring av Norges Fotballforbunds planer om arrangement av europamesterskapet i fotball i 2016, EURO 2016, i lys av behov for statlig tilskudd

De viktigste administrative arbeidsoppgavene på frivillighetsfeltet, tros- og livssynsfeltet og kultur og samfunnsfeltet var:

• Oppfølging av St.meld. nr. 39 (2006-2007) Frivilllighet for alle

• Ny merverdiavgiftskompensasjonsordning til frivillige organisasjoner

• Ulike tilskuddsordninger og andre løpende saker på frivillighetsfeltet, herunder oppfølging og kontroll av tilskudd til frivilligsentraler

• Arbeid med løpende saker på tros- og livssynssamfunnsområdet

• Tildeling av midler fra Den kulturelle spaserstokken

• Arbeid med saker i tilknytning til kultur og næring

• Arbeid med norsk-russisk handlingsplan for kultursamarbeid i nordområdene

De viktigste administrative oppgavene på lotteri- og pengespillområdet var:

• ny fordelingsnøkkel for overskuddet fra Norsk Tipping AS (tippenøkkelen) ble iverksatt fra 1. januar 2009

• det ble fra mars 2009 åpnet for at spillere på Norsk Tippings spill kan fordele 5 pst. av det de spiller for til en frivillig organisasjon i sitt lokalmiljø (grasrotordningen)

• det ble fastsatt en ny forskrift om fordeling av Norsk Tippings overskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner som trådte i kraft 12. juni 2009

• det ble vedtatt forbud mot å oppstille bingoautomater, med ikrafttredelse fra 2010

• det ble iverksatt arbeid med å innhente en ekstern vurdering av ressurssituasjonen i Lotteri- og stiftelsestilsynet

• på bakgrunn av Riksrevisjonens Dokument 3:14 (2008-2009) Riksrevisjonens utvidede revisjon av Norsk Tipping AS ble det bestilt en ekstern vurdering av departementets eierstyring av Norsk Tipping AS

• på bakgrunn av en ekstern økonomigjennomgang av Norsk Tipping AS fastsatte departementet i november 2009 sine forventninger til Norsk Tippings videre tiltak for effektivisering av driften

Programkategori 08.40 Den norske kirke er overført til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet fra 2010, jf. Prop. 1 S Tillegg 3 (2009-2010). Resultatrapport for 2009 er omtalt i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjettproposisjon for 2011.

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter i forbindelse med seminarer, konferanser m.m., jf. kap. 300, post 01.

Post 70 Tilskudd til tros- og livssynssamfunn, overslagsbevilgning

Tilskuddsordningen for tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke har hjemmel i lov, jf. lov 13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymist anna og lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn.

Satsene for statlig og kommunalt tilskudd fastsettes på grunnlag av de årlig budsjetterte utgiftene til Den norske kirke etter fradrag for inntekter og visse utgifter, herunder merutgifter som følge av fredede eller vernede kirkebygg og utgifter til kirkegårder, krematorier og gravkapeller. Nettoutgiftsbeløpet deles på antall medlemmer i Den norske kirke. Det framkomne utgiftsbeløpet pr. medlem av Den norske kirke utgjør satsen for beregning av tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn.

Utvandrede medlemmer av Den norske kirke, som i 2010 utgjør ca. 140 000 personer, har vært utelatt fra medlemstallet ved fastsettelse av sats for statstilskudd til andre tros- og livssynssamfunn. Det er noe usikkert om samtlige av de utvandrede personene er norske statsborgere og dermed medlem av Den norske kirke i henhold til kirkeloven. Kulturdepartementet vil søke å få dette avklart med tanke på at medlemmer av Den norske kirke bosatt utenlands skal inngå i fastsettelsen av tilskuddssatsen fra 2012.

Retten til å kreve tilskudd forbeholdes tros- og livssynssamfunn som med sin lære eller virksomhet ikke er i strid med rett og allment akseptert moral i vårt samfunn. Tros- og livssynssamfunnene skal benytte tilskuddene til hhv. religiøse og livssynsmessige formål. Samfunnene skal hvert år sende regnskap til Fylkesmannen. Fylkesmannen rapporterer videre til departementet.

Tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke kan ikke kreve tilskudd for personer som tilhører Den norske kirke eller som et annet tros- eller livssynssamfunn er berettiget til tilskudd for. Samtlige tros- og livssynssamfunn må oppgi fødselsnummer for medlemmene det kreves tilskudd for. Krav om innsending av fødselsnummer har hjemmel i lov 13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymist anna og lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn. Brønnøysundregistrenes kontroll av fødselsnummer gir grunnlag for korrekt beregning av tilskuddene. Det kontrolleres bl.a. for dobbeltmedlemskap mellom flere tros- og livssynssamfunn, inkludert Den norske kirke.

Det foreslås en økning på posten på 36,5 mill. kroner slik at det totalt foreslås bevilget 194,2 mill. kroner i 2011.

Post 75 Tilskudd til private kirkebygg, kan overføres

Formålet med bevilgningen er å gi trossamfunn utenfor Den norske kirke og private stiftelser og frivillige organisasjoner innenfor Den norske kirke anledning til å kjøpe eller bygge kirkebygg med lavere egenfinansiering. Det blir gitt tilskudd per kvadratmeter til nybygg, kjøp av lokaler eller utvidelse av lokaler. Det er regler for største og minste tilskuddsareal.

Bevilgningen foreslås videreført på samme nivå som i 2010.

Post 76 Tilskudd til råd for tro og livssyn

Regjeringen ser det som viktig å bidra til å fremme dialog og samarbeid mellom tros- og livssynssamfunnene både lokalt og nasjonalt, jf. også omtale under kap. 315, post 79. Tilskuddene til de tre rådene for tro og livssyn foreslås derfor økt. Tilskuddet til Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn foreslås økt med kr 65 000 og blir etter dette 1,840 mill. kroner, inkludert 0,4 mill. kroner til lokale dialogtiltak. Tilskuddet til Norges Kristne Råd foreslås økt med kr 70 000 og blir etter dette 2,145 mill. kroner. Tilskuddet til Islamsk Råd Norge foreslås økt med kr 25 000 og blir etter dette kr 525 000. Det er også satt av midler til drift av Brønnøysundregistrenes system for kontroll av fødselsnummer som legges til grunn for utbetaling av tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke, jf. omtale under post 70.

Det foreslås bevilget totalt i underkant av 5,4 mill. kroner i 2011.

Rapport 2009

Mål 1:

Føre en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk og aktivt fremme tros- og livssynsmessig virksomhet

Rapport

I 2009 ble det utbetalt om lag 162,5 mill. kroner i statlig tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke. Det ble utbetalt tilskudd for om lag 430 000 medlemmer. Satsen som ble brukt for beregning av statstilskuddet til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke utgjorde i 2009 kr 375 per medlem.

Det ble bevilget 10,7 mill. kroner til tilskudd til privateide kirkebygg i 2009, hvorav 0,9 mill. kroner var overført fra 2008. Kultur- og kirkedepartementet mottok 24 søknader om tilskudd, hvorav 19 oppfylte tilskuddskravene. Det ble til sammen utbetalt 10,5 mill. kroner til trossamfunn som fikk innvilget arealtilskudd i 2009.

Mål 2:

Fremme dialog, samarbeid og samhandling mellom tros- og livssynssamfunnene både lokalt og nasjonalt

Rapport

Det ble i 2009 utbetalt tilskudd til tre råd for tro og livssyn. Norges Kristne Råd mottok et tilskudd på 2 mill. kr. Tilskuddet til Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn var på 1,7 mill. kr, inkludert en videreføring av 0,4 mill. kroner til lokale dialogtiltak. Islamsk Råd Norge mottok et tilskudd på 0,5 mill. kr. De tre rådene bidrar aktivt til dialog og samarbeid mellom tros- og livssynssamfunn i Norge.

Post 71 Kultur og næringsprosjekter

Kunst og kultur har stor verdi i seg selv. Samtidig har satsing på kultur betydning for andre samfunnsområder når det gjelder bl.a. innovasjon, næringsutvikling og arbeidsplasser.

Forum for Kultur & Næringsliv er en kunnskapsformidler og en møteplass for aktører innen kultur- og næringsliv og vil bidra til å gjennomføre tiltak for å utvikle og formidle ny kunnskap om samspillet mellom kultur og næringsliv. Tilskuddet til Forum for Kultur & Næringsliv foreslås videreført på samme nivå i 2011 som i 2010.

Kulturdepartementet vil også styrke erfaringsgrunnlag og kunnskapsutvikling på kultur og næringsfeltet gjennom pilotprosjekter. Disse tiltakene og prosjektene kan gi innsikt i de muligheter et godt samspill mellom kultur og næring kan gi og kan bidra til mer kunnskap om utviklingspotensialet innenfor dette feltet.

Det foreslås avsatt 1 mill. kroner til videreføring av et pilotprosjekt i Tromsø kommune. Kommunen har etablert et fond for næringsutvikling rettet mot kulturnæringer med sikte på å tilføre ny kunnskap og erfaring om kulturnæringer og om offentlige satsninger i forhold til disse. Pilotprosjektet får tilskudd fra Kulturdepartementet over tre år, og første bevilgning ble gitt i 2009. Pilotprosjektet avsluttes i 2011.

Kultur og næringsfeltet er sammensatt og omfatter flere ulike aspekter og relasjoner som på ulike måter påvirker departementets engasjement i saksfeltet. Kultur kan i seg selv være et produkt som omsettes i markedet, kultur kan inngå som innsatsfaktor i tradisjonell næringsvirksomhet, og kultur kan inngå i bredere samfunnsutvikling og i internasjonal profilering. Således finnes også tiltak innenfor andre deler av Kulturdepartementets budsjett som har betydning for kultur og næringsbasert utvikling.

Post 72 Kultursamarbeid i nordområdene

Regjeringen slår i Soria Moria-erklæringen fast at nordområdene er et av de viktigste strategiske satsningsområdene for Norge. Den overordnede målsettingen for regjeringens nordområdestrategi er å skape bærekraftig vekst og utvikling i nord. Kulturfeltet og kultursamarbeid over grensene er viktig. Regjeringens politikk er en bred nasjonal satsing på bosetting, arbeid, verdiskaping, utdanning, kultur og kontakt over grensene i nord.

Med Mulighetenes landsdel - handlingsplan for kultur i nordområdene som Kultur- og kirkedepartementet la fram i september 2009, presenterte departementet en rekke tiltak for en fortsatt utvikling av kulturfeltet i Nord-Norge og for kultursamarbeid over grensene i nordområdene. Kulturdepartementet vil:

• videreutvikle eksisterende kulturinstitusjoner og kulturaktiviteter i Nord-Norge

• fortsette arbeidet for å styrke samisk kultur og nasjonale minoriteter

• fortsette kultursamarbeidet med Russland

• videreføre sitt engasjement også i annet internasjonalt kultursamarbeid i nordområdene

Det er også utarbeidet en norsk-russisk handlingsplan for kultursamarbeid i nordområdene. Handlingsplanen har til hensikt å fremme utvikling og styrking av de vennskapelige forhold og tillit mellom folkene i de to land og uttrykker et ønske om å gi nye impulser til det bilaterale samarbeidet innen kunst og kultur. I tråd med handlingsplanen er det etablert et treårig samarbeidsprogram som angir områder som vies særlig oppmerksomhet i programperioden. I den første programperioden (2010-2012) fokuseres det på samarbeid innenfor musikk, film og bibliotek, samt på barn og unges kunst- og kultursamarbeid og urfolks kunst og kultur. Utviklingen av prosjektene skjer i samarbeid med Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner. Det skal i henhold til handlingsplanen også etableres felles nettbaserte informasjonstiltak med informasjon på norsk og russisk om kulturaktiviteter og samarbeidstiltak.

Kulturprogrammet Barentskult har som målsetting å bidra til realisering av større kunst- og kulturprosjekter i norsk og russisk del av Barentsregionen. Programmet skal stimulere gode, nyskapende kunst- og kulturfaglige prosjekter og skal involvere både norske, russiske og andre nasjoners kunstnere. Barentskult finansieres i dag av Barentssekretariatet, de tre nord-norske fylkeskommunene, Utenriksdepartementet og Kulturdepartementet. Det foreslås en økning på 0,5 mill. kroner til Barentskult slik at total bevilgning blir 3 mill. kroner fra Kulturdepartementet.

Pikene på Broen er et kunst- og kulturutviklingsselskap i Kirkenes. De skaper arenaer for samhandling mellom kunst, kultur og næring i Barentsområdet, og relasjoner mellom Norge og Russland står sentralt i virksomheten. Det foreslås en økning i driftstilskuddet med 0,25 mill. kroner slik at total bevilgning i 2011 blir på 1,5 mill. kroner. Det forutsettes at fylkeskommunale og kommunale myndigheter deltar i finansieringen av tiltaket.

Samovarteatret arbeider med teater i hele Barentsområdet. Teatret har utviklet et samarbeidsnettverk over hele regionen. Det foreslås at tilskuddet til virksomheten økes med 0,2 mill. kroner til 1,2 mill. kroner. Det forutsettes at fylkeskommunale og kommunale myndigheter deltar i finansieringen av tiltaket.

I utviklingen av kultursamarbeid i nordområdene er fylkeskommunene viktige aktører. Det gjennomføres mange norsk-russiske samarbeidsprosjekter på regionalt nivå. Kulturdepartementet foreslår avsetninger på til sammen 1,5 mill. kroner til tre satsingsområder, ett i hvert fylke, i tråd med det treårige norsk-russiske samarbeidsprogrammet for 2010-2012 som er omtalt over.

Norge har ved Kulturdepartementet i mai 2010 undertegnet et Memorandum of Understanding som deltaker i Den nordlige dimensjons Kulturpartnerskap (NDPC). Kulturdepartementet vil ha ansvaret for oppfølgingen av NDPCs handlingsplan.

Total bevilgning på posten er i underkant av 9,3 mill. kroner i 2011.

Post 75 Kultur i inkluderende arbeidsliv

Det er en viktig målsetting for Regjeringen å gi plass til alle som kan og vil arbeide. Det er et mål å redusere sykefravær, å få flere med redusert arbeidsevne inn i arbeidslivet og å få folk til å stå lenger i arbeid. Hovedarenaen for arbeidet med inkluderende arbeidsliv (IA) er arbeidsplassen, og hovedaktørene er arbeidsgiver og arbeidstaker. Kultur kan være et godt virkemiddel for å skape et godt arbeidsmiljø og bidra til mindre sykefravær og frafall i arbeidslivet.

Kulturdepartementet foreslår et tilskudd på 2,3 mill. kroner til Arbeidslivets Kulturseilas – AKS. Dette er et kulturprogram for bedrifter og organisasjoner i Vestfold. Kulturprogrammet har som mål å fremme kreativitet, trivsel og samhold på arbeidsplassen. Formålet med tilskuddet er økt trivsel og gode arbeidsmiljø og medvirke til økt nærvær og mindre sykefravær.

Bevilgningen på posten er totalt 5,3 mill. kroner i 2011.

Post 76 Den kulturelle spaserstokken

Gjennom Den kulturelle spaserstokken skal eldrefå et kulturtilbud som holder høy, profesjonell kulturfaglig kvalitet. Den kulturelle spaserstokken er en oppfølging av St.meld.nr. 25 (2005 – 2006) Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer, fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Gjennom økt samarbeid mellom kultursektoren og omsorgssektoren skal det legges til rette for og utvikles gode kunst- og kulturprosjekter for eldre innenfor et mangfold av sjangre og uttrykk. Midlene skal nyttes til profesjonell kunst- og kulturformidling av høy kvalitet etter modell fra Den kulturelle skolesekken.

Det er kommunene som har anledning til å søke. Tilskuddet skal ikke komme til erstatning for kommunale tilskudd til eksisterende eller planlagte satsninger eller tiltak som allerede er sikret finansiering. Det stilles krav om rapportering fra kommunen. Ordningen ble etablert i 2007. I 2009 fikk Trondheim kommune 500 000 kr i tilskudd for å evaluere ordningen med bakgrunn i de erfaringer som nå er gjort. Evalueringen vil gi grunnlag for å vurdere ønsker og behov for videre utvikling av ordningen.

I 2010 utgjorde tilskuddet til Den kulturelle spaserstokken i alt 28 mill. kroner, med hhv. 14 mill. kroner fra Helse- og omsorgsdepartementet og 14 mill. kroner fra Kulturdepartementet. Tilskuddet foreslås videreført i 2011. Av Kulturdepartementets tilskudd skal 1 mill. kroner gå til Norsk Pensjonistforbunds arbeid med kultur, og kulturtiltak for å bidra til økt livskvalitet og bedre helse for eldre.

Post 79 Ymse kultur og samfunnsformål

Bevilgningen skal dekke tilskudd til ymse kultur og samfunnsformål.

Under denne posten foreslås det bevilget 1,6 mill. kroner til kunst og kultur i Groruddalen. Formålet med bevilgningen er å øke deltakelse innen kunst og kultur blant barn og unge som i dag i liten grad deltar i slike aktiviteter. Det skal legges spesielt vekt på å rekruttere nye grupper, som unge jenter med innvandrerbakgrunn og barn og unge fra familier med lav inntekt.

I 2011 vil bevilgningen bl.a. også dekke arbeid med å tilrettelegge for livssynsnøytrale seremonirom. Enkelte utredningsoppgaver m.v. for departementet vil bli dekket over denne posten. I tillegg er det nødvendig for departementet å kunne disponere midler for å dekke uforutsette behov som måtte oppstå i budsjetterminen. Det foreslås en bevilgning på 4,6 mill. kroner over posten.

Rapport 2009

Mål 1:

Styrke og videreutvikle kulturbasert næringsutvikling lokalt og regionalt og bidra til å utvikle kunnskapsgrunnlaget på kultur- og næringsfeltet

Rapport

Total bevilgning til kultur- og næringsprosjekt var i 2009 på 5,5 mill. kroner.

Gjennom en økning av tilskuddet til Forum for Kultur & Næringsliv ble det gitt bidrag til deres arbeid for å styrke kunnskapen på kultur og næringsfeltet og spre informasjon om aktører og aktiviteter på området. Forum for Kultur & Næringsliv er en møteplass og informasjonskanal for aktører i kultur- og næringsliv.

Det ble gjennomført ulike aktiviteter og tiltak for å fremme innkjøp av kunst i næringslivet. Forum for Kultur & Næringsliv har stått for gjennomføring av dette. Disse tiltakene er i tråd med anbefalinger som ble gitt i en rapport høsten 2008 til departementet.

Det er gitt tilskudd på 1 mill. kroner til drift av et kulturnæringsfond i Tromsø for næringsutvikling rettet mot kulturnæringer i regionen. Dette pilotprosjektet avsluttes i 2011.

Som del av oppfølgingen av handlingsplanen for kultur og næring ble det iverksatt en gjennomgang av hvordan Innovasjon Norge og Norsk kulturråd møter utfordringer kulturnæringene i Norge står overfor. Rapporten ble sluttført våren 2010.

Mål 2:

Styrke kultursamarbeidet med Russland

Rapport

Total bevilgning til kultursamarbeid i nordområdene var på 5 mill. kroner i 2009.

I januar 2009 signerte kulturministrene i Norge og Russland en norsk-russisk handlingsplan for kultursamarbeid i nordområdene. Denne skal fremme utvikling og styrking av de vennskapelige forhold og tillit mellom folkene i de to land. Som en del av denne, er det utarbeidet et treårig norsk-russisk samarbeidsprogram der fokusområder er samarbeid innen biblioteksektoren, musikk, film, barne- og ungdomskultur og urfolkskultur. Fra 2010 gjennomføres årlige kulturdager vekselvis i de to land. Det er også oppnevnt et norsk-russisk kulturforum. En norsk-russisk nettbasert informasjonstjeneste er under etablering. Styrkingen av kultursamarbeidet med Russland blir sett i sammenheng med andre nordområdeprosjekter i regi Barentsrådet, Nordisk Ministerråd og utviklingen av Den Nordlige Dimensjons Kulturparnerskap.

Kultur- og kirkedepartementet la fram Mulighetenes landsdel – handlingsplan for kultursamarbeid i Nordområdene i september 2009. Handlingsplanen inneholder en rekke tiltak for fortsatt utvikling av kulturfeltet i Nord-Norge, det norsk-russiske kultursamarbeidet og annet internasjonalt kultursamarbeid med nedslagsfelt i Nordområdene.

Departementet har bidratt til kulturprogrammet Barentskult, sammen med Utenriksdepartementet og fylkeskommunene i Nordland, Troms og Finnmark. Departementet har også gitt tilskudd til Pikene på broen og til Samovarteateret.

Mål 3:

Styrke arbeidet for å bruke kultur for å bedre helse- og arbeidsevne og inkludering i arbeidslivet

Rapport

Over kap. 314, post 75 Kultur i inkluderende arbeidsliv ble det utbetalt 5 mill. kroner i prosjekttilskudd for å fremme økt leselyst i arbeidslivet. Hovedformålet var å ta i bruk kulturelle aktiviteter for å stimulere til økt trivsel, økt leselyst og mer lesing blant voksne i arbeidslivet. Midlene ble gitt som del av en nasjonal, helhetlig lesepolitikk med sikte på å styrke lesekompetansen i hele landet. Midlene ble tildelt Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), KS som er kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, HSH som er hovedorganisasjonen for handel og tjenester og Landsorganisasjonen i Norge (LO).

Mål 4:

Gi eldre et bredt og profesjonelt kulturtilbud

Rapport

Tilskuddet til Den kulturelle spaserstokken utgjorde i alt 20,4 mill. kroner i 2009, 10,4 mill. kroner fra Kultur- og kirkedepartementet og 10 mill. kroner fra Helse- og omsorgsdepartementet. Alle landets kommuner ble invitert til å søke om midler til gjennomføring av Den kulturelle spaserstokken. I alt 235 søknader ble mottatt fra kommuner over hele landet med en samlet søknadssum på vel 43 mill. kroner. Søknadene viste et omfattende engasjement og stor bredde i kulturtiltak for eldre. Det ble gitt tilskudd til 230 kommuner i alle landets fylker til ulike typer arrangementer og tiltak innen ulike kulturområder.

Post 70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

Det foreslås en økning på 212,3 mill. kroner til ordningen for merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner. Den totale bevilgningen vil utgjøre 608,6 mill. kroner for 2011.

Forskrift om merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner ble fastsatt av Kulturdepartementet 7. juni 2010 i medhold av Stortingets budsjettvedtak. Formålet med ordningen er å kompensere for kostnader som frivillige organisasjoner har til merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester.

Målgruppen for ordningen er frivillige organisasjoner som innfrir vilkårene for registrering i Frivillighetsregisteret, jf. frivillighetsregisterloven §§ 3 og 4, avgrenset til:

1. demokratiske ikke-økonomiske foreninger

2. tros- og livssynsorganisasjoner som ikke omfattes av punkt a

3. alminnelige stiftelser, jf. Stiftelsesloven § 4 tredje ledd, der frivillig innsats utgjør en viktig del av stiftelsens virksomhet. Det er stiftelsens egenaktivitet som danner grunnlag for vurderingen av om det drives virksomhet som faller inn under ordningen. Utdeling av midler til frivillig virksomhet tilfredsstiller i seg selv ikke kravet til frivillig virksomhet.

For å kunne søke om kompensasjon for kostnader til merverdiavgift på varer og tjenester må søker være registrert i Frivillighetsregisteret. Det gis ikke kompensasjon for merverdiavgiftskostnader i følgende virksomhet:

1. virksomhet som er organisert av det offentlige, herunder forvaltningsvirksomhet som er delegert til frivillige organisasjoner og virksomhet som er organisert privatrettslig, men som det offentlige står bak

2. nærings-, yrkes- og arbeidslivsorganisasjoner, fagforeninger, borettslag og partipolitiske organisasjoner.

Tilskuddsordningen skal gi kompensasjon for merverdiavgift etter søknad fra frivillige organisasjoner innenfor den rammen Stortinget har bevilget for det enkelte år. Dersom bevilgningen ikke rekker til full kompensasjon, vil den prosentvise avkortningen være lik for alle innvilgede søknader. Maksimalt kompensasjonsbeløp beregnes av Lotteri- og stiftelsestilsynet etter beregningsmodell fastsatt av departementet.

Ordningen skal være administrativt håndterbar for frivillig sektor og staten. På bakgrunn av dette er det utarbeidet en forenklet ordning der totale driftskostnader knyttet til den frivillige og ikke fortjenestebaserte delen av virksomheten etter fradrag for kostnader som ikke kommer inn under ordningen, er utgangspunkt for beregning av kompensasjon. Etter ønske fra deler av frivillig sektor er det også mulig å søke om kompensasjon basert på dokumenterte merverdiavgiftskostnader.

Sentralleddet har ansvaret for oppfølging av egne underledd og skal sørge for at det foreligger revisjonsrapport på søknadsgrunnlaget, samt annen relevant dokumentasjon i henhold til forskrift om merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner.

Sentralleddet kan påregne et administrasjonstilskudd for å dekke kostnader til koordinering og tilrettelegging ved søknadsprosessen og videreformidling av midler til regional- og lokalledd. For 2011 kan dette tilskuddet maksimalt utgjøre 1 pst. av tildelte midler til organisasjonen.

Lotteri- og stiftelsestilsynets kontrollprosedyrer vil være basert på kontroll av innsendt dokumentasjon og stikkprøver etter avsluttet tildeling. I forbindelse med stikkprøver i etterkant av tildeling av midler vil det bli lagt særlig vekt på kontroll av lokal- og regionalledds dokumentasjon av søknadsdata, herunder om det enkelte underledd tilfredsstiller kravene for å komme innenfor ordningen. Den som har søkt om eller mottatt kompensasjon, må kunne gi innsyn i underlagsdokumentasjon for kompensasjonskravet.

Ordningen vil bli evaluert i 2012 etter tildelingsrunden i 2011. Det vil bli foretatt en gjennomgang av ordningen etter 2010 for å vurdere behovet for justeringer. Kulturdepartementet vil fortsatt ha et samarbeid med frivillig sektor i videre oppfølging av ordningen.

Innenfor foreslått bevilgning vil det bli avsatt midler til administrasjon av ordningen.

Post 71 Tilskudd til frivilligsentraler

Formålet med bevilgningen er å legge til rette for økt deltakelse, lokalt engasjement og å skape gode vilkår for frivillig innsats lokalt. Bevilgningen skal dekke det statlige tilskuddet til eksisterende frivilligsentraler, opprettelse av nye sentraler og kompetanseutvikling.

Frivilligsentralene skal være lokalt forankrede møteplasser, som er åpne og inkluderende for alle som har lyst til å delta innen frivillig virksomhet. Sentralene skal initiere, mobilisere og samordne frivillig aktivitet på lokalt plan. Aktivitetene skal legges opp i tråd med lokale forutsetninger med vekt på tverrfaglig samarbeid med frivillige organisasjoner, lag/foreninger og det offentlige. Frivilligsentralen skal være en støttespiller for å skape gode levende lokalmiljø og koordinere lokalt engasjement, nærmiljøutvikling og et kulturelt mangfold.

I St.meld. nr. 39 (2006–2007) Frivillighet for alle heter det at Regjeringen vil legge til rette for fortsatt utvikling av frivillighetssentraler til sektorovergripende nærmiljøsentraler og stimulere til etablering av nye sentraler.

Det foreslås en økning på 6,1 mill. kroner til frivilligsentralene i 2011. Dette dekker helårsvirkningen for nyopprettede sentraler i 2010, videreutvikling av sentralene som samhandlingsarena for lokalt frivillig virke, samt andre prosjekter bl.a. i regi av departementet.

Post 72 Tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge

Formålet med tilskuddsordningen Frifond er å stimulere barn og unges aktivitet og deltakelse lokalt, gjennom frivillige organisasjoner samt frittstående grupper og foreninger som ikke er medlem av noen større organisasjon. Ordningen skal bedre rammebetingelsene for frivillige organisasjoners og gruppers medlemsbaserte virke på lokalt nivå. Tilskuddet skal nå ut til et bredt spekter av organisasjoner, frittstående grupper og foreninger med ulike formål og aktivitetsgrunnlag. Både organisasjonene og de frittstående gruppene og foreningene, må arbeide etter demokratiske prinsipper, ha et allmennyttig siktemål, ha kulturaktivitet som en del av sin virksomhet, og arbeide for og med barn og unge under 26 år i lokalmiljøet.

Midlene fordeles til de tre paraplyorganisasjonene Norsk musikkråd, Norsk teaterråd og Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner i lys av erfaringstall fra foregående år. I tillegg til midlene over statsbudsjettet vil ordningen tilføres midler fra overskuddet til Norsk Tipping AS, som ventelig vil utgjøre om lag 125 mill. kroner til fordeling i 2011. Spillemidlene vil bli fordelt mellom paraplyorganisasjonene i samme forhold som midler til ordningen over statsbudsjettet. 70-95 pst. av de totale midlene skal fordeles til lokallag gjennom sentralledd og anslagsvis 5-30 pst. til lokallag og grupper uten sentralledd.

Det er paraplyorganisasjonenes ansvar å fordele midlene videre, behandle eventuelle klager, samt rapportere til departementet om bruken av midlene på lokalt nivå. Det fastsettes fra statens side ikke detaljerte kriterier for den videre fordelingen av midlene utover de generelle føringene i tilskuddsbrevene. Kontroll og oppfølging av tilskuddsordningen fra statens side vil gjelde paraplyorganisasjonenes forvaltning av midlene.

Tilskuddsordningen har tidligere blitt styrket for å stimulere til økt innsats i arbeidet med integrering og inkludering. Det legges til grunn at de tre paraplyorganisasjonene følger opp dette arbeidet i 2011. Bevilgningen foreslås videreført på samme nivå som i 2010.

Post 73 Tilskudd til sekretariat for frivillige organisasjoners interessepolitiske virksomhet

Frivillige organisasjoners interessepolitiske arbeid, nettverksbygging og erfaringsutveksling er viktige bestanddeler i et demokrati. Tilskuddet gis til Frivillighet Norge, og midlene skal brukes til drift av et sekretariat, som skal bistå medlemsorganisasjonene når det gjelder bl.a. myndighetskontakt og organisasjonsdrift.

En forutsetning for bevilgningen er at Frivillighet Norge er bredt sammensatt og at medlemskapet er åpent for alle frivillige organisasjoner som driver frivillig virke på ikke-kommersiell/ikke-offentlig basis i Norge. Tilskuddet inkluderer også midler til utdeling av en årlig frivillighetspris. Bevilgningen foreslås videreført på samme nivå som i 2010.

Post 74 Frivillighetsregister, kan overføres

Frivillighetsregisteret ble etablert 1. januar 2009. Foreninger, stiftelser og aksjeselskap som er selvstendige rettssubjekter har en rett til å registrere seg under forutsetning av at de driver frivillig virksomhet og at virksomheten ikke er fortjenestebasert. Formålet med Frivillighetsregisteret er å forbedre og forenkle samhandling mellom frivillig virksomhet og offentlige myndigheter. Frivillighetsregisteret skal bidra til å styrke og bevare grunnlaget for frivillig virksomhet og øke kunnskap om frivillig sektor. Ansvar for drift av Frivillighetsregisteret er lagt til Brønnøysundregistrene, jf. Ot.prp.nr. 55 (2006-2007) Om lov om register av frivillig virksomhet.

Nødvendig bevilgning til drift av registeret er innarbeidet i Nærings- og handelsdepartementets budsjettforslag for 2011 og dekkes av tilsvarende inntekter, ved gebyr.

Registrering i Frivillighetsregisteret er et krav for deltakelse i grasrotandelordningen, jf. nærmere omtale under kap. 3305, post 01 Spilleoverskudd fra Norsk Tipping AS. Videre er registrering i Frivillighetsregisteret et krav for å kunne søke om merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner, jf. nærmere omtale under post 70. Det er etablert et brukerforum for Frivillighetsregisteret som skal sikre en systematisk dialog mellom Brønnøysundregistrene og representanter fra frivillig virksomhet. Bevilgningen foreslås videreført på samme nivå som i 2010 og skal dekke nødvendig videreutvikling, bl.a. knyttet til merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner.

Post 77 Forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor

Å styrke kunnskap og forskning om frivillig sektor er en av regjeringens hovedstrategier i frivillighetspolitikken. Forskningsprogrammet ”Virtuelt senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor” må sees i denne sammenheng. Målene for forskningsprogrammet er å øke og utvikle kunnskapen om frivillig sektors betydning i samfunnet, bidra til å utvikle en helhetlig statlig frivillighetspolitikk og å styrke frivillig sektor gjennom økt forskningsbasert kunnskap. Programmet dekker følgende hovedtemaer; perspektiver på deltakelse, endringsprosesser i frivillig sektor og påvirkningsfaktorer knyttet til finansieringsordninger og andre rammevilkår. Forskningsresultater formidles fortløpende i form av rapporter og konferanser. Bevilgningen foreslås videreført på samme nivå som i 2010.

Post 79 Ymse frivillighetsformål

Bevilgningen skal dekke tilskudd til bl.a. Frikanalen, satellittregnskap, arbeid med forenkling av tilskudd til frivillig sektor og lokale dialogprosjekt m.v., jf. St.meld. nr. 39 (2006-2007) Frivillighet for alle.

Det foreslås et driftstilskudd på 2 mill. kroner i 2011 til Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og driftsstøtte til Frikanalen som sikrer et økonomisk grunnlag for kanalen i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister i forbindelse med valg. I de påfølgende år legges det opp til at Frikanalen skal motta en årlig driftsstøtte på 1 mill. kroner.

For å få økt kunnskap om frivillig sektors samfunnsøkonomiske betydning har Statistisk sentralbyrå utarbeidet et satellittregnskap, som et tilleggsregnskap til det ordinære nasjonalregnskapet. Satellittregnskapet inneholder informasjon om frivillig sektors bidrag til BNP, den økonomiske aktiviteten innen sektoren og verdiberegninger av frivillig arbeid og dugnadsinnsats. Det legges til grunn at satellittregnskapet drives på løpende basis.

Det foreslås å videreføre 1 mill. kroner til lokale dialogprosjekt på tros- og livssynsområdet. Formålet er å bidra til dialog og samarbeid lokalt på tvers av religioner og livssyn.

I tillegg er det nødvendig for departementet å kunne disponere midler for å dekke uforutsette behov som måtte oppstå i budsjetterminen. Enkelte utredningsoppgaver m.v. for departementet vil bli dekket over denne posten.

Post 80 Holmenkollen nasjonalanlegg

I mai 2006 ble Oslo kommune og Norges Skiforbund tildelt VM på ski i nordiske grener 2011, som avholdes 23. februar til 6. mars 2011. For å tilfredsstille de krav som stilles til et moderne skianlegg, måtte idrettsanleggene i Holmenkollen bygges om og fornyes. Departementet og Oslo kommune inngikk i september 2006 en avtale om at staten ville bidra med 100 mill. kroner til nasjonalanlegg for nordiske grener i Holmenkollen. Beløpet fordeles med 80 mill. kroner fra spillemidler til idrettsformål og 20 mill. kroner over statsbudsjettet. Tilskuddet går til oppgradering av idrettsanlegg i Holmenkollen i forbindelse med VM på ski, nordiske grener i 2011 og etterbruk.

Beløpet på 10 mill. kroner til Holmenkollen nasjonalanlegg i 2011 er en videreføring av bevilgningen i 2010.

Post 82 Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

Det ble i 2010 opprettet en ny rammestyrt ordning for kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg.

Ordningen er søknadsbasert, og kompensasjon gis innenfor den rammen Stortinget bevilger for det enkelte år. Bevilgningen dekker også utgifter knyttet til forvaltning av ordningen. Ordningen omfatter søkere som oppfyller vilkårene for å motta spillemidler til idrettsanlegg med unntak av kommuner/fylkeskommuner og kommunale foretak. Det må foreligge en godkjent spillemiddelsøknad før det kan søkes om kompensasjon.

Ordningen gjelder idrettsanlegg hvor byggearbeidene er igangsatt fra og med 1. januar 2010. Anlegget må være ferdigstilt og revisorkontrollert regnskap må foreligge før søknad om kompensasjon sendes. Det kan søkes om kompensasjon for merverdiavgift knyttet til de anleggselementer som er berettiget til tilskudd fra spillemidlene. Ordningen forvaltes av Lotteri- og stiftelsestilsynet, med Lotterinemnda som klageinstans. Bestemmelsene for ordningen fastsettes av Kulturdepartementet.

Det foreslås en bevilgning på 60 mill. kroner til kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg.

Rapport 2009

Mål 1:

Sikre frivillighetens uavhengighet og mangfold

Rapport

For 2009 ble det bevilget 4,4 mill. kroner over statsbudsjettet til drift av sekretariat til Frivillighet Norge, som bistår medlemsorganisasjonene med bl.a. organisasjonsdrift og myndighetskontakt i tillegg til å bidra til økt bevissthet om inkludering av innvandrere og andre underrepresenterte grupper. Arbeidet med inkludering ble styrket med 1 mill. kroner i 2009. Antall medlemsorganisasjoner i 2009 var 231.

Mål 2:

Legge til rette for at alle kan delta i frivillig arbeid

Rapport

Kulturdepartementet har forvaltningsansvar for det statlige tilskuddet til eksisterende frivillighetssentraler og til opprettelse av nye sentraler. I 2009 ble det opprettet 26 nye sentraler. For første gang ble det opprettet en frivillighetssentral utenfor Norges grenser, i Costa Blanca Nord i Spania. Ved utgangen av året var det 335 frivillighetssentraler. Alle sentralene avgir en årlig aktivitetsrapport. Rapportene er et viktig bidrag for å få kunnskap om ulike former av lokal frivillighet, samhandlingsarenaer og utfordringer på lokalt plan.

Frivillighetssentralene gjennomgår jevnlige evalueringer. I 2009 ble det foretatt en kartlegging av statlige krav til innrapportering med fokus på seks statlige tilskuddsordninger, der i blant tilskudd til frivillighetssentraler. Rapporten viser at ingen av de intervjuede frivillighetssentralene ser på søknads- og rapporteringskravene knyttet til ordningen som noen stor belastning. Krav til innrapportering av antall frivillige timer og antall frivillige har blitt endret bl.a. på bakgrunn av foreslåtte forenklingstiltakene i rapporten.

For å legge til rette for videreutvikling av frivillighetssentralene ble det gitt tilskudd til kompetanseutvikling gjennom nettverksbygging på lokalt og regionalt nivå, og til planlegging og gjennomføring av til sammen fire regionskonferanser i ulike deler av landet.

For å styrke arbeidet med inkludering og fattigdom i de tradisjonelle frivillige organisasjonene ble 1 mill. kroner overført til Frivillighet Norge. 1,7 mill. kroner ble omdisponert til post 74. 1 mill. kroner ble gitt til Leser søker bok, i forbindelse med arbeidet for å styrke lesekompetansen i hele landet og Leseåret 2010.

Mål 3:

Sørge for bedre vilkår for frivillig virke lokalt

Rapport

I alt 541 organisasjoner søkte i 2009 om midler fra merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner mot 472 i 2008. Av disse fikk totalt 500 organisasjoner tildelt 189 mill. kroner i kompensasjon, derav 369 organisasjoner etter dokumentert ordning og 131 etter sjablonordning. Året før fikk 433 søkere tildelt 181,1 mill. kroner. Det var således en økning fra 2008 til 2009 på om lag 8 mill. kroner. Kompensasjonen tildeles i etterkant, og tildelingen i 2009 gjaldt kompensasjon for 2008.

Statstilskuddet til frivillig virksomhet for barn og unge (Frifond) utgjorde 43 mill. kroner i 2009. I tillegg utgjorde tilskuddet fra spillemidler fra overskuddet til Norsk Tipping 125 mill kroner. Til sammen var tilskuddet til Frifond på 168 mill. kroner.

Midlene er fordelt til de tre paraplyorganisasjonene Norsk musikkråd, Norsk teaterråd og Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) etter forslag til prosentvis fordeling fra organisasjonene i lys av erfaringstall fra foregående år.

Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) og Norsk musikkråd har til administrasjon av ordningen benyttet 1 pst. av tilskuddet som er viderefordelt til organisasjoner (Frifond organisasjon) og 10 pst. av tilskuddet som er viderefordelt til frittstående grupper (Frifond barn og unge/Frifond musikk). Norsk teaterråd har til administrasjon av ordningen benyttet 10 pst. av tilskuddet som viderefordelt til frittstående grupper (Frifond teater). I tillegg til de ordinære administrasjonsutgiftene har de tre paraplyene benyttet deler av den avsatte rammen på inntil 2 mill. kroner til fornying av administrasjonssystemene.

Til sammen har 15 873 lag og grupper med barn og unge mottatt tilskudd til kulturaktiviteter på lokalt nivå. 121 sentralledd har mottatt tilskudd til fordeling til lokallag i sin organisasjon, hvorav 105 sentralledd har mottatt tilskudd fra LNU, og 16 sentralledd har mottatt tilskudd fra Norsk musikkråd. Sentralleddene har benyttet maksimalt 5 pst. i administrasjon for fordeling av tilskudd til lokallag.

Det har vært gjennomført flere evalueringer av Frifond ordningen. I 2009 utarbeidet Agenda Utredning & Utvikling rapporten Evaluering av Frifond. Hensikten med rapporten var å belyse i hvilken grad målene for ordningen blir nådd og hvilke resultater ordningen gir. Rapporten ser nærmere på betydningen av de overordnede rammene og eksisterende retningslinjene, tildelingsnivåets betydning, og hvordan effektene av Frifond kan måles lokalt i forhold til aktivitet og deltakelse. Evalueringen viser at tilskuddet når ut til det lokale nivå og bidrar til et bredt spekter av lokale aktiviteter, men at det er vanskelig å gi konkrete mål for effektene bl.a. fordi Frifond ofte er en av flere kilder til finansiering av lokal aktivitet. Rapporten inneholder en rekke forslag til endringer som vil bli fulgt opp av departementet i samråd med de tre paraplyene som forvalter ordningen.

For å stimulere til økt innsats i arbeidet med integrering og inkludering har LNU i 2009 fulgt opp prosjektet Frifond for alle. Resultatene fra dette arbeidet er bl.a. flere søknader fra minoritetsorganisasjoner - og grupper som arbeider for og med barn og unge, og barn og unge med minoritetsbakgrunn som ikke deltar i de etablerte organisasjonene.

Mål 4:

Øke kunnskapen og oppmerksomheten om frivillighetens rolle og betydning for samfunnet

Rapport

Forskningsprogram på sivilsamfunn og frivillig sektor skal øke og utvikle kunnskapen om frivillig sektors betydning og rolle i samfunnet, bidra til å videreutvikle en helhetlig frivillighetspolitikk og styrke frivillig sektor gjennom økt forskningsbasert kunnskap. Virtuelt senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor startet i slutten av 2008 og er et tverrfaglig forskningssamarbeid. I 2009 kom den første rapporten, Frivillighet, innvandring og integrasjon, en kunnskapsoversikt. Senteret arrangerte i tillegg seminarer og brukerkonferanser. De økonomiske rammene for programmet var i 2009 i overkant av 7 mill. kroner.

Frikanalen ble åpnet i 2009 med faste sendetider. I løpet av året har kanalen sendt mellom 400 og 500 forskjellige innslag med informasjon om aktiviteter og hendelser i regi av frivillige organisasjoner. Kanalen skal bidra til å sikre at samtlige politiske partier som stiller lister til lokale og nasjonale valg skal kunne slippe til på kanalen før valget. Fire politiske partier benyttet seg av denne muligheten i 2009.

I samarbeid med Statistisk sentralbyrå (SSB) ble det i 2009 satt i gang et arbeid for å utarbeide et satellittregnskap for frivillig sektor som tallfester verdiskapingen og sysselsettingen i sektoren.

Mål 5:

Samordne og utvikle statlig frivillighetspolitikk

Rapport

Frivillighetsregisteret ble åpnet for elektronisk registrering 1. desember 2008. Frivillighetsregisteret ble etablert for å forbedre og forenkle samhandlingen mellom frivillig virksomhet og offentlige myndigheter og å legge til rette for det offentliges politikk overfor frivillig virksomhet, men uten at dette går ut over den frivillige virksomhetens selvstendige stilling. Registeret finansieres ved gebyr. For 2009 dekket Norsk Tipping innmeldingsavgift i Frivillighetsregisteret for alle frivillige organisasjoner som deltok i grasrotandelsordningen, jf. nærmere omtale under kap. 3305, post 01 Spilleoverskudd fra Norsk Tipping AS. Ved utgangen av 2009 var det 16 364 registrerte enheter i Frivillighetsregisteret.

Innsamlingsregisteret ble etablert i 2009 og var åpent for registrering fra 1. juli. Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge er registerfører og kontrollorgan for Innsamlingsregisteret, jf. Lov om registrering av innsamlinger.

Sysselsettingsmidler til idrettsanlegg

Under post 81 Idrettsanlegg ble det i 2009 bevilget et ekstraordinært tilskudd til idrettsanlegg på 250 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 37 (2008-2009) Om endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid. Midlene ble tildelt til nybygg og rehabilitering av ordinære idrettsanlegg. Idrettsanleggene har en lokal forankring i kommunale planer for idrett og fysisk aktivitet. Sysselsettingsmidlene ble fordelt gjennom Kulturdepartementets tilskuddsordning til idrettsanlegg, og i tråd med dette overført til fylkeskommunene for videre utbetaling.

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 77

Norsk kulturråd forvalter Norsk kulturfond samt tilskudd til en rekke faste tiltak. Norsk kulturråds administrasjon er også tillagt sekretariatsfunksjonene for Fond for lyd og bilde og Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere.

Bevilgningen til styrking av samarbeidet mellom Den norske kirke og det øvrige kulturliv er fra 2011 overført til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

I tråd med St. meld. 20 (2009-2010) Omorganisering av ABM-utvikling er Norsk kulturråd fra 2011 tillagt nye oppgaver og roller. Dette gjelder ansvar for oppgaver på museums- og arkivfeltet. Det er i denne sammenheng overført driftsmidler tilsvarende om lag 40 årsverk til Norsk kulturråds administrasjon, herunder også stillinger knyttet til sekretariatet for Den kulturelle skolesekken, jf. kap. 325, post 01 Driftsutgifter og under post 77 Prosjekt- og utviklingstiltak på museums- og arkivfeltet. Det er lagt inn midler til styrking av rådets arbeid og til omstillingskostnader som følge av omorganiseringen.

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter for Norsk kulturråd, inkludert sekretariatsfunksjonene samt en del kostnader knyttet til utredninger, kulturstatistikk og andre oppgaver i departementets regi.

En felles internettportal for tilskudd fra ulike kilder som Norsk kulturfond, Fond for lyd og bilde og Fond for utøvende kunstnere er under utvikling. Portalen må tilpasses Kulturrådets nye, samlede ansvarsområde. Utviklingstakten for portalen blir derfor noe endret. Samordning av administrasjonen for Fond for utøvende kunstnere med administrasjonen for Norsk kulturråd vil bli vurdert i forbindelse med samlokalisering av den resterende delen av ABM-utvikling med Norsk kulturråd.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Norsk kulturråd får i merinntekter under kap. 3320, post 01 Ymse inntekter og regnskapsførte inntekter under kap. 3320, post 03 Refusjon, jf. forslag til vedtak II, nr. 1.

Post 21 Forskning og utredning

Posten omfatter i hovedsak midler til utredninger, kunnskapsoppsummeringer og forskning. Kulturfeltet har i de siste fem årene vært kjennetegnet av økt ressurstilførsel, et økt aktivitetsnivå og større mangfold av kulturuttrykk. Dette, sammen med endringer på andre samfunnsområder, stiller nye krav til kunnskap om kulturfeltet, både som handlingsgrunnlag for aktørene i kulturlivet, for dem som utformer og iverksetter kulturpolitikken, for alle som bruker det store mangfoldet av kulturaktiviteter og for samfunnet ellers. Behovet for kunnskap er stort og spenner bredt, og kunnskap om kulturpolitikkens konsekvenser i samfunnet er etterspurt i økende grad. Kulturdepartementet har et mål om å etablere et grunnlag for mer systematisk bruk av forskning og utvikling i politikkutformingen. Som et ledd i dette, skal det utarbeides en forskningsstrategi for hele departementet. Det tas også sikte på å utrede kulturfeltet. Målet er å få overordnet kunnskap om effekter av den kulturpolitikken som har vært ført i perioden omfattet av Kulturløftet. Kulturdepartementet skal også foreta en vurdering av de viktigste utfordringene som kulturpolitikken står overfor i årene framover. Det foreslås å sette av 3,5 mill. kroner til formålet i 2011.

Post 51 Fond for lyd og bilde

Fondet skal fremme produksjon og formidling av innspillinger av lyd- og filmopptak og fordeles til beste for rettighetshavere innenfor musikk, scene og film. Tiltak som stimulerer utviklingen av en levende barne- og ungdomskultur og kulturelt mangfold skal vektlegges ved tildelinger fra fondet.

Fond for lyd og bilde er en kollektiv kompensasjon til rettighetshavere for lovlig kopiering av deres verker til privat bruk. Det er avsatt midler til en kompensasjonsordning med individuell fordeling til rettighetshavere som er omtalt under kap. 337 Kompensasjon for kopiering til privat bruk, post 70 Kompensasjon.

Post 52 Norges forskningsråd

Posten omfatter bevilgninger til prosjekter på kulturområdet under Norges forskningsråd. Et femårig kulturforskningsprogram er iverksatt for perioden 2008-2012. Programmets mål er å styrke langsiktig, grunnleggende kulturforskning som kan bidra til kunnskap om hvordan kulturelle fenomener tilskrives verdi og hvordan kulturell verdi endres, forskyves, overføres og tilegnes. Prosjektene har relevans for både kunstfeltet og for arkiv, bibliotek og museum.

Post 53 Sametinget

Midler til samiske tiltak under Kulturdepartementets budsjett er i hovedsak samlet under post 53 Sametinget. Bevilgningen skal dekke tilskudd til følgende formål: samiske musikkfestivaler, samiske kunstnerstipend og stipendkomitévederlag, utstillingsvederlag til samiske kunstinstitusjoner, Beaivváš Samiske Nasjonalteater, stedsnavntjenesten og oppfølging av samisk språklov, Sametingets bibliotek og mobilbibliotektjeneste, tidsskriftet Nuortanaste og samiske museer.

Bevilgningen under post 53 overføres til og blir disponert av Sametinget. For 2011 foreslår departementet en bevilgning på 67,4 mill. kroner til Sametinget.

I tillegg kommer midler til Riddu Riđđu-festivalen under kap. 323, post 72, midler til Samisk bibliografi under kap. 326, post 01, driftsbevilgning til samisk arkiv under kap 329, post 01, støtte til samiske filmproduksjoner under kap. 334, post 73 og tilskudd til samiske aviser under kap. kap. 335, post 75.

Det er også foreslått 5,0 mill. kroner i tilskudd til byggeprosjektet ved Senter for nordlige folk (tidligere Ája Samisk senter), jf. kap. 320, post 73. Statsbygg har igangsatt forprosjekteringen av nye lokaler for Saemien Sijte i Snåsa. Arkitektkonkurransen er gjennomført.

Post 55 Norsk kulturfond - ettårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 56

Fondet har som formål å stimulere skapende virksomhet innenfor litteratur og kunst, verne om kulturarven og formidle kulturgodene til så mange som mulig. I arbeidet med å forvalte Norsk kulturfond legger Norsk kulturråd vekt på å støtte nyskapende kunst og stimulere nye kunstneriske uttrykksformer, nye formidlingsmåter og kulturelt mangfold. Viktige forsøks- og utviklingsprosjekter skal evalueres.

Tilskudd fra Norsk kulturfond bevilges fra 2011 til prosjekter under post 55 Norsk kulturfond – ettårig prosjekttilskudd og under ny post 56 Norsk kulturfond – flerårig prosjekttilskudd, jf. omtale under programkategoriomtalen.

For å sikre nødvendig fleksibilitet kan midler som ikke nyttes under post 55, nyttes under post 56. Tilsvarende kan midler som ikke nyttes under post 56, nyttes under post 55.

Institusjoner og virksomheter med fast årlig tilskudd skal som hovedregel ikke søke Norsk kulturråd om tilskudd.

Avsetningen til allmenne kulturformål under Norsk kulturfond er samlet foreslått med 66,7 mill. kroner, hvorav 22,2 mill. kroner som følge av overføring fra andre poster. Midlene skal nyttes til tverrfaglige satsinger og ymse prosjekter innenfor avsetningene til kulturbygg, rom for kunst, forskning og utvikling, barne- og ungdomskultur og andre formål.

Under denne posten gis det ettårig tilskudd til prosjekter. Avsetningen er beregnet til 44,5 mill. kroner.

Post 56 Norsk kulturfond - flerårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 55

Jf. omtale under post 55.

Under denne posten gis det tilsagn om tilskudd til prosjekter for flere år. Tilskudd til tiltak som for 2011 blir bevilget under post 56 gis samme beløpsmessige nivå til og med 2012, jf. vedlegg 2, eller ut den perioden det er gitt tilsagn for. Avsetningen er beregnet til 22,2 mill. kroner.

Post 73 Nasjonale kulturbygg, kan overføres

Under denne posten gis det tilskudd til bygninger og lokaler for institusjoner og tiltak som har en nasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon. Prosjektene kan være ombygging av eksisterende bygning og/eller nybygg. Byggeprosjektene skal dekke behov for forsvarlig areal og funksjonalitet og/eller økt sikkerhet. Bygningene skal ha høy arkitektonisk kvalitet.

I behandlingen av søknader om tilskudd blir det krevd redegjørelse for hvordan tiltaket ivaretar formålene for budsjettposten, det kulturfaglige grunnlaget for byggeprosjektet, samarbeidet med andre institusjoner som ivaretar formålet, og eventuelle aktiviteter ut over hovedformålet.

Søknader om tilskudd skal omfatte bl.a. prosjektmateriale, investeringsbudsjett, finansieringsplan med tilsagn om finansiering, framdriftsplan og likviditetsplan. Nye institusjoner skal i tillegg redegjøre for styring og organisering. Gjennomførings- og fullfinansieringsansvaret skal være dokumentert. Organiseringen av byggherrefunksjonen vurderes i hvert enkelt tilfelle. Søkerne skal også sende inn utgifts- og inntektsbudsjett for framtidig finansiering av driften av institusjonen eller tiltaket, inkludert utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold av den nye bygningen.

Tilskuddene vil variere med prosjektenes størrelse og type. Hovedregelen vil være at den maksimale tilskuddsandelen er 1/3 av den delen av prosjektet som er i samsvar med de ovenfor nevnte målene for posten. For prosjekter som har krav på refusjon av merverdiavgift, skal tilskuddsandelen beregnes med utgangspunkt i de tilskuddsberettigede prosjektkostnadene fratrukket merverdiavgift.

Bevilgningsforslag 2011

Kulturdepartementet foreslår for 2011 en bevilgning på 163,0 mill. kroner. I tillegg foreslår departementet en tilsagnsramme på 623,8 mill. kroner utover bevilgningen for 2011, jf. forslag til vedtak III.

Senter for nordlige folk (tidligere Ája Samisk Senter)

Utvidelsen av senteret med lokaler for museum og samisk bibliotek er igangsatt. Prosjektet ferdigstilles slik at det åpnes for publikum sommeren 2011. Prosjektrammen på 22,0 mill. kroner inkluderer utgifter til utstillinger og utstyr. Det gjenstår å bevilge 5,0 mill. kroner til prosjektet.

Kilden Teater- og Konserthus

Byggeprosjektet gjennomføres av Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet IKS. Arealet for Kilden inkludert verkstedbygg er planlagt til 15 874 kvm. brutto. Bygget vil inneholde lokaler for bl.a. Agder Teater, Kristiansand Symfoniorkester og Opera Sør. Kostnadsrammen er 1 645 mill. kroner i prisnivået juli 2010. Rammen for det statlige tilskuddet er 408,0 mill. kroner. Byggingen er igangsatt og vil være ferdig i løpet av 2011. Planen er å åpne Kilden for publikum i 2012. Det foreslås 64,0 mill. kroner i byggetilskudd i 2011.

Nytt konserthus i Stavanger

Byggeprosjektet gjennomføres av Nytt konserthus i Stavanger IKS. Arealet for konserthuset er planlagt til 13 800 kvm. brutto. Det vil inneholde lokaler for bl.a. Stavanger Symfoniorkester. Kostnadsrammen er på 1 225 mill. kroner. Rammen for det statlige tilskuddet er 250,0 mill. kroner. Byggingen er igangsatt og skal etter planen være ferdig våren 2012. Planen er å åpne konserthuset for publikum i september 2012. Det foreslås 39,0 mill. kroner i tilskudd i 2011.

Norsk Bergverksmuseum

Et nytt bygg på 3 300 kvm. for å ivareta arbeidsmiljøkrav og sikkerhet og for å gi riktige lys- og klimaforhold i bevaringen og formidlingen av gjenstander, foto og arkiver, planlegges av Statsbygg. Vinnerne av en begrenset plan- og designkonkurranse blir invitert til konkurranse med forhandlinger om prosjekteringskontrakt. Resultatet av konkurransen implementeres i arbeidet med reguleringsplanen. Skisseprosjektet starter i løpet av høsten 2010. Departementet vil komme tilbake med opplysninger om kostnadsramme, tilskuddsramme og framdriftsplan etter at forprosjektet er behandlet. For 2011 foreslås 2,0 mill. kroner i tilskudd.

Science Center Østfold

Science Center Østfold Eiendom AS har ansvaret for gjennomføring og fullfinansiering av prosjektet. Kostnadsrammen for vitensenteret og kontorseksjon som skal leies ut er 180,1 mill. kroner. Rammen for det statlige tilskuddet er 40,0 mill. kroner. Byggingen av vitensenteret er igangsatt. Det skal etter planen ferdigstilles i mai 2011 og åpnes for publikum i august 2011. Det foreslås 18,0 mill. kroner i tilskudd i 2011.

Kulturkvartalet i Bodø

Bodø kommune er byggherre for et nytt kulturkvartal med konsert- og teaterhus, visningsrom for billedkunst, blackboks, kultur- og ungdomskafé og bibliotek. De fire første hoveddelene er planlagt til 11 721 kvm. brutto. Konsert- og teaterhuset skal ha lokaler for bl.a. Nordnorsk Opera og Symfoniorkester. Bibliotekdelen skal i sin helhet finansieres av Bodø kommune. Den delen av prosjektet som inngår i beregningsgrunnlaget for statstilskudd har en kostnadsramme på 637,0 mill. kroner i prisnivået april 2010. Rammen for det statlige tilskuddet er 161,0 mill. kroner.

Arkitektkonkurransen er gjennomført og skisseprosjektet er ferdig. Forprosjektet skal etter planen være ferdig i november 2010. Planlagt byggestart er april 2011 og ferdigstillelse årsskiftet 2013/2014. Planen er å åpne bygget for publikum i mai 2014. For 2011 foreslås 25,0 mill. kroner i tilskudd.

Aust-Agder kulturhistoriske senter

Aust-Agder kulturhistoriske senter forvalter og formidler 13 fredede/verneverdige bygninger med uteområder, 45 000 gjenstander, 7 000 hyllemeter arkiv; 50 000 bøker, 400 000 fotografier og 4 000 kart. Senteret legger vekt på å samle kildetyper som har kulturell eller forskningsmessig verdi, eller som ivaretar administrative, rettslige eller velferdsmessige dokumentasjonsbehov for innbyggerne i Aust-Agder. Senteret er organisert som interkommunalt selskap som eies av Aust-Agder fylkeskommune og samtlige kommuner i Aust-Agder.

Aust-Agder kulturhistoriske senter mangler hensiktsmessige lokaler for rasjonell og effektiv løsning av sine oppgaver. Aust-Agder fylkeskommune har planleggings- og gjennomføringsansvaret for et nybygg på ca. 12 000 kvm. brutto. Størstedelen av bygget skal disponeres til magasiner og utstillinger. I tillegg vil det inneholde rom for formidling og andre publikumsfunksjoner, administrasjonslokaler, fagtekniske funksjoner, verksted og rom for driftstekniske funksjoner. Forprosjektet er ferdig. Anbud på gjennomføring kan sendes ut i løpet av februar 2011. På dette grunnlaget planlegges byggestart til medio september 2011 og ferdigstillelse høsten 2013 slik at bygningen kan tas i bruk av senteret i desember 2013.

Prosjektet er budsjettert til 325,5 mill. kroner inkl. mva. og 260,4 mill. kroner ekskl. mva. Det interkommunale selskapet får kompensert for mva. I beregningsgrunnlaget for tilskudd fra staten inngår de delene av prosjektet som er i samsvar med målene for budsjettposten Nasjonale kulturbygg minus mva. Kulturdepartementet foreslår at statstilskuddet fastsettes til 1/3 av dette beregningsgrunnlaget, dvs. 86,8 mill. kroner. Tilskuddet er fast og vil derfor ikke bli justert med endringer i prisnivå eller prosjektkostnader. Tilskuddet vil måtte fordeles over flere år. De øvrige kostnadene til prosjektet dekkes av eierne (156,2 mill. kroner) og Aust-Agder kulturhistoriske senter med lån på 17,4 mill. kroner. Fylkeskommunen har opplyst at senteret vil betjene lånet med innsparte midler ved avvikling av dagens leieforhold. Med det foreslåtte tilsagnet fra staten vil prosjektet være finansiert og dermed klart for gjennomføring. For 2011 foreslås 10 mill. kroner i tilskudd.

Investeringsplan for nasjonale kulturbygg

I St.meld. nr. 49 (2008–2009) Framtidas museum, pekte departementet på behovet for museumslokaler som har en gjennomgående høyere standard enn mange museer har i dag. I tillegg mangler noen av teatrene egnede lokaler for teatervirksomheten. Hvert år mottar departementet et stort antall søknader om tilskudd fra kapittel 320, post 73 Nasjonale kulturbygg. Søknadsbeløpene er langt større enn de årlige bevilgningene på denne budsjettposten. Dette innebærer at de fleste søknadene ikke blir innvilget. I Innst. 14 S (2009–2010) bemerket stortingskomiteens flertall, medlemmene fra AP, SP og SV, følgende:

”Dette flertallet ber Regjeringen komme tilbake i statsbudsjettet for 2011 med en investeringsplan for nasjonale kulturbygg. Denne planen må i tillegg til bevilgningsforslag for 2011 omfatte en oversikt over hvilke nasjonale kulturbygg som kan prioriteres de nærmeste årene etter 2011.”

Investeringsplanen skal gi Stortinget opplysninger om flerårige konsekvenser av både tidligere vedtak om tilskudd til kulturbygg og bevilgningsforslag for det kommende budsjettåret.

Kulturdepartementet har to hovedtyper av økonomiske virkemidler for realisering av byggeplaner: enten investeringstilskudd eller driftstilskudd. Driftstilskudd kan bidra til finansiering av husleie eller betjening av byggelån. Investeringstilskudd gis over statsbudsjettets kapittel 320 Allmenne kulturformål, post 50 Norsk kulturfond, Rom for kunst (18,2 mill. kroner i 2010) og post 73 Nasjonale kulturbygg (157,9 mill. kroner i 2010) og gjennom overskuddet fra statlige spill, jf. kapittel 5 i denne proposisjonen. Investeringsplanen for nasjonale kulturbygg begrenser seg til bevilgninger på kap. 320 post 73 Nasjonale kulturbygg. Driftstilskudd bevilges enten som en del av det ordinære driftstilskuddet eller som et særskilt årlig tilskudd. Konsekvenser for de aktuelle driftsbudsjettene av prosjekter som finansieres med husleie eller lån, vil komme noe senere enn beslutningen om igangsetting av prosjektet.

Tilskudd til byggeprosjektene gis vanligvis over flere år og i samsvar med framdriften i prosjektene. I de aller fleste tilfellene gir departementet tilsagn om tilskudd ut over budsjettåret slik at det samlede tilskuddet fra denne posten blir avklart. Kulturdepartementet har hittil prioritert tilskudd til allerede vedtatte prosjekter for å sikre framdriften i disse, framfor tilskudd til nye prosjekter. For å kunne bidra til at andre høyt prioriterte og realiserbare prosjekter kan gjennomføres har det likevel vært nødvendig å fordele gitte tilsagn om tilskudd over flere år enn det framdriften i prosjektene skulle tilsi. Dette gjelder bl.a. tilsagn som er gitt til Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet og Nytt konserthus i Stavanger. Denne prioriteringen vil departementet også følge i budsjettforslagene de nærmeste årene. Departementet har hittil gitt tilsagn om 698 mill. kroner i tilskudd etter 2010 til vedtatte prosjekter. Den alt vesentligste delen av tilskudd til nasjonale kulturbygg de nærmeste årene vil gå til prosjekter som allerede har fått tilsagn om tilskudd etter 2010. Tilskudd til Kilden Teater og Konserthus for Sørlandet, Nytt konserthus i Stavanger og Kulturkvartalet i Bodø vil prege bevilgningen på posten de nærmeste årene. I tillegg gjenstår det å bevilge tilskudd til Science Center Østfold. Når de økonomiske rammene for den planlagte utbyggingen ved Norsk Bergverksmuseum er klare, vil departementet foreslå en løsning på hvordan dette prosjektet kan realiseres innenfor de årlige bevilgningene på posten. I vurderingen av tilskudd til nye prosjekter vil departementet ta utgangspunkt i følgende prinsipper:

1. Prosjektet er forankret blant prioriteringer i meldinger eller proposisjoner som er behandlet av Stortinget.

2. Prosjektet er tilstrekkelig planlagt, og er realiserbart.

3. Ansvaret for øvrig finansiering er sikret.

4. Ansvaret for gjennomføring, fullfinansiering og framtidig drift er dokumentert.

5. Framtidig finansiering av driften av institusjonen eller tiltaket, inkludert utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold av den nye bygningen, er avklart.

I St.meld. nr. 49 (2008-2009) Framtidas museum, opplyste departementet at ordningen med tilskudd til nasjonale kulturbygg vil bli innrettet slik at museumsprosjekter kan bli vurdert forutsatt at den resterende delen av finansieringen ordnes regionalt og lokalt. Stortinget stilte seg bak dette, jf. Innst. 161 S (2009-2010). Med utgangspunkt i dette og de overfor nevnte prinsippene for prioritering av nye prosjekter, har departementet prioritert ett nytt prosjekt: utbygging ved Aust-Agder kulturhistoriske senter. Tilskuddsbehov til dette prosjektet vil få konsekvenser for bevilgningsbehovet de nærmeste årene etter 2011.

Størrelsen på tilskudd til prosjekter som prioriteres de nærmeste årene etter 2011 er avhengig av bl.a. status i realiseringene av prosjektene og de årlige bevilgningene på budsjettposten til nasjonale kulturbygg. Med disse forbeholdene er det anslåtte tilskuddsbehovet for prosjekter som prioriteres etter 2011 slik:

Statlige kulturbygg og andre kulturbygg som vil få konsekvenser for driftsbudsjetter

Bygg for statlige kulturinstitusjoner finansieres enten under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets kap. 2445 Statsbygg, eller av private utbyggere. Enkelte byggeprosjekter for ikke-statlige institusjoner finansieres under kap. 2445 Statsbygg eller av private utbyggere. Husleie for slike prosjekter vil måtte dekkes innenfor bevilgningene på de budsjettkapitlene som blir berørt fra det tidspunkt husleien løper. Departementet vil komme tilbake med bevilgningsforslag når dette blir aktuelt.

Følgende byggeprosjekter er igangsatt av Statsbygg for statlige institusjoner:

Følgende planer er igangsatt for ikke-statlige institusjoner:

Molde Kulturbygg AS har ansvaret for nytt teater- og jazzhus i Molde. Statsbygg har ansvaret for planleggingen av de andre prosjektene.

Post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, kan overføres

Under denne posten gis det tilskudd til drift på områdene allmenne kulturformål, billedkunst og kunsthåndverk, musikk og scenekunst, litteratur, arkiv og kulturvern, jf. omtale under programkategoriomtalen.

Posten er økt med 90,6 mill. kroner hvorav 85,3 mill. kroner som følge av omplassering av tiltak, jf. kategoriomtalen.

Norsk kulturråd har fullmakt til å disponere innenfor den bevilgede rammen, men med en viss stabilitet fra år til år for de enkelte tiltakene. Som en overgangsordning skal enkelttilskudd som for 2011 blir gitt under post 74 gis minst samme beløpsmessige nivå til og med 2012.

Oversikt over tiltak det foreslås midler til for 2011 under denne posten og hvilke beløp det ble avsatt til disse i 2010 følger som trykt vedlegg, jf. vedlegg 1.

Tilskuddet til følgende virksomheter er økt:

• Trondheim Jazzorkester, 0,25 mill. kroner

• Cosmopolite, 0,35 mill. kroner

• Tilskudd til kjøp av musikkinstrumenter for skolekorps, 0,25 mill. kroner.

Det er lagt inn tilskudd til følgende nye tiltak:

• Nordic Light - International Festival of Photography, 0,5 mill. kroner.

Det er i tillegg foreslått et tilskudd til Strunkeveko i Valdres.

Post 75 Kulturprogram, kan overføres

Norge deltar i EUs kulturprogram, Culture Programme 2007-2013, jf. St.prp. nr. 45 (2006-2007) og Innst. S. nr. 179 (2006-2007).

Programmet fremmer et felleseuropeisk kulturområde gjennom utvikling av kulturelt samarbeid mellom kunstnere, kulturarbeidere og kulturinstitusjoner og skal stimulere til framvekst av europeisk medborgerskap.

Programmet omfatter hele kulturfeltet. Gjennom norsk deltakelse i EUs kulturprogram får norske aktører anledning til samarbeid med aktører fra alle medlemslandene i EU- og EFTA-landene samt fra kandidatland til medlemsskap i EU.

Norsk kulturråd er kulturkontaktpunkt for EUs kulturprogram med ansvar for informasjon og søknadshjelp til norske kulturaktører. Norge deltar også med en representant i forvaltningskomiteen for programmet.

EØS/EFTA-landenes finansielle bidrag til EUs kulturprogram fastsettes i henhold til EØS-avtalens artikkel 82. Bidraget skal dekke Norges andel av EØS/EFTA-landenes bidrag til EUs budsjett for programkostnader for Kulturprogrammet i det fjerde året av programperioden. De årlige utgiftene innenfor rammen av Norges samlede bidrag til programmet vil variere. Det tas forbehold om EUs endelige budsjettvedtak og endringer i utgiftene som følge av valutasvingninger.

Post 77 Prosjekt- og utviklingstiltak på museums- og arkivfeltet, kan nyttes under post 01

Denne posten skal dekke et variert spekter av samarbeids- og prosjekttiltak innenfor museums- og arkivfeltet. Midlene kan brukes både til egeninitierte prosjekter og til å støtte tiltak i regi av andre aktører.

Hoveddelen av midlene blir utlyst av Norsk kulturråd. En forutsetning for støtte er at midlene går til prosjekter som er nyskapende og har overføringsverdi til større grupper av institusjoner.

Områder som vil bli særlig prioritert er:

• nye former for samarbeid innenfor museums- og arkivsektoren og på tvers av forvaltningsgrenser

• samarbeid mellom arkiv, bibliotek og museer

• formidling i form av kompetanseoppbygging

• nye metoder og bruk av nye medier

• bevaring, herunder kompetanseoppbygging og samarbeidstiltak innenfor sikring og bevaring, ny bruk av digital teknologi i bevaring, tilgjengeliggjøring og formidling av kunnskaps- og opplevelseskilder og utvikling av metoder for bevaring

• tilgjengeliggjøring og formidling av digitalt skapt informasjon

• dokumentasjon og formidling av minoritetskulturer og det multikulturelle samfunn.

Kulturrådet skal gjennom dette følge opp St.meld. nr. 49 (2008-2009) Framtidas museum. Midlene til utviklingsprosjekter i museumsfeltet vil i stor grad kanaliseres til et kompetanseutviklingsprogram for museene.

Departementet bevilget i 2010 1 mill. kroner til videreføring av den interaktive formidlingstjenesten Digitalt fortalt, som en oppfølging av St.meld. nr. 24 (2008-2009) Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv. Denne tjenesten skal videreføres i 2011.

Fra og med budsjettåret 2007 har ABM-utvikling disponert midler til digitaliseringsformål innenfor museums- og arkivfeltet. Disse midlene er videreført også i budsjettet for 2011 for Norsk kulturråd.

Post 78 Ymse faste tiltak

Det er foretatt en gjennomgang av den postmessige plasseringen av ulike faste tiltak, jf. programkategorien. Dette innebærer at enkelte tilskudd er flyttet til kap. 320, post 74 eller ny post 56 under kap. 320, 323 og 324. Oversikt over tiltak det foreslås midler til for 2011 under kap. 320, post 74 følger som eget vedlegg 1. Oversikt over tiltak det foreslås midler til for 2011 under 56-postene følger som eget vedlegg 2.

Som følge av omplassering av tiltak, er 16,8 mill. kroner overført til andre kapitler og poster.

Oversikt over tiltak det foreslås midler til for 2011 under denne posten følger som trykt vedlegg, jf. vedlegg 3.

USF Verftet er i ferd med å gjennomføre et prosjekt som vil skape en kvalitativt bedre og mer framtidsrettet konsertarena for rytmisk musikk. For å sette institusjonen i stand til å realisere og drifte dette, foreslås et driftstilskudd på 2,25 mill. kroner. Tiltakets gjennomføring forutsetter lokal/regional medfinansiering.

Det er videre lagt inn tilskudd til følgende nye tiltak:

• Ressurs- og kompetansesenter for countrymusikk, Breim (Norsk Country Treff), 0,5 mill. kroner

• Scene Finnmark, 1,0 mill. kroner

Post 79 Til disposisjon, kan nyttes under post 01

Bevilgningene på kulturbudsjettet utenom denne posten er i sin helhet bundet til bestemte mottakere eller tilskuddsordninger. Det er imidlertid nødvendig for departementet å kunne disponere midler for å dekke uforutsette behov av særskilt karakter som oppstår i budsjettåret. Eksterne søknader om enkelttilskudd og prosjektstøtte vil normalt bli oversendt Norsk kulturråd for behandling.

Post 82 Nobels Fredssenter

Nobels fredssenter skal gjennom dokumentasjon, utstillinger, forelesninger, konferanser og andre aktiviteter for barn og voksne formidle informasjon om Alfred Nobel, Nobels fredspris og fredsprisvinnerne, aktuelle konflikter og internasjonal fredsinnsats. Hoveddelen av driftsutgiftene, utstillinger og fornyelse av disse, særskilte arrangementer og andre aktiviteter forutsettes dekket ved andre inntekter.

Post 84 Pilegrimssatsing

Pilegrimstradisjonen i Norge er en del av vår kulturarv, med røtter tilbake til middelalderen. For å stimulere arbeidet med å fornye og utvikle pilegrimstradisjonen er det fra posten gitt tilskudd til etablering og drift av fem regionale pilegrimskontorer fra 2010. Kontorene er lokalisert til Oslo, Gran, Hamar, Hundorp og Dovre og skal gi informasjon og veiledning om pilegrimsvandring, arrangere fellesvandringer og bidra til utvikling av leden og vandringen i sin region. Det vises ellers til omtalen under kap. 1590, post 71 vedrørende Nidaros pilegrimsgård, som er en del av pilegrimsatsingen.

Rapport 2009

Mål 1:

Legge til rette for at alle kan få tilgang til og delta i et mangfold av ulike kunst- og kulturtilbud av høy kvalitet

Rapport

Kulturrådgivere

Det ble for 2009 satt av 5 mill. kroner under denne posten med formål å styrke samarbeidet mellom Den norske kirke og det øvrige kulturliv. Bevilgningen er en oppfølging av kirkens kulturmelding Kunsten å være kirke fra 2005 og er benyttet til å styrke bispedømmenes og Kirkerådets kompetanse og koordinerende rolle på området. I løpet av 2010 vil alle bispedømmer ha en regional kulturrådgiverstilling. Se ellers nærmere omtale i FADs budsjettproposisjon under kap. 1590.

Samiske kulturformål

I 2009 bevilget Kultur- og kirkedepartementet 62,0 mill. kroner til Sametinget til kulturformål, jf. kap. 320 Allmenne kulturformål, post 53 Samiske kulturformål. For mer informasjon vises det til Meld. St. 22 (2009-2010) Sametingets virksomhet 2009.

Det vises ellers til rapportering under de ulike fagkapitlene.

Mål 2:

Bidra til igangsetting av nyskapende og eksperimentelle prosjekter

Rapport

Norsk kulturfond

Innledning

Norsk kulturråd har som mål å utvikle kunstens rolle og rom i offentligheten, styrke produksjon, formidling og dokumentasjon av vår tids profesjonelle kunst- og kulturuttrykk, og heve kvaliteten på kunst og kultur for og blant barn og unge.

Antallet søknader til Norsk kulturfond var om lag 6 600 i 2009 hvorav 43 pst. eller 2 900 søknader ble innvilget. Avsetningen utgjorde 38 pst. av samlet søknadssum. Justert for innkjøpsordningene for litteratur utgjorde tildelinger 28 pst. av søknadssum. For 2008 mottok Kulturrådet vel 6 050 søknader hvorav 2 660 eller 44 pst. mottok tilskudd. Tildelingene utgjorde 37 pst. av søknadsbeløpet til fondet som helhet. Tilsvarende tall for 2007 var 40 pst. Justert for innkjøpsordningene for litteratur var tildelingsprosenten 26,8 pst. i 2008 og 24,2 pst. i 2007.

Under kap. 320 Allmenne kulturformål gis det tilskudd til tverrfaglige satsinger, herunder rom for kunst, barne- og ungdomskultur, forskning og utvikling og andre formål. For omtale av tiltak innen billedkunst, litteratur, musikk, scenekunst og kulturvern vises det til det enkelte fagkapittel.

Rom for kunst

Norsk kulturråd har i 2009 prioritert tilskudd til produksjons- og formidlingsarenaer innenfor scenekunst, billedkunst, musikk, litteratur og tverrkunstneriske områder.

Ved vurdering av prosjektene er det lagt vekt på kunstnerisk og kulturfaglig kvalitet. Videre har lokal/regional forankring, gjennomføringsevne, og hensiktsmessige og nyskapende arkitektoniske løsninger vært vektlagt.

Det ble i 2009 søkt om tilskudd til 123 prosjekter hvorav 60 fikk tilskudd. Tilsvarende tall for 2008 var 114 prosjekter og 66 tildelinger. For 2007 ble det søkt om tilskudd til 92 prosjekter og 43 fikk tilskudd.

Forskning, utredning og evaluering

Hovedmålet for virksomheten er å produsere og formidle forskningsbasert kunnskap til Norsk kulturråd og til kunst- og kulturfeltet samt å utvikle Kulturrådet som rådgivende organ. Viktige delmål er å bidra til et grundig og reflektert kunskapsgrunnlag, utvikle relevante begreps- og analyseverktøy og å gjøre kunnskap om kulturfeltet tilgjengelig for offentligheten.

Alle faste støtteordninger og budsjettavsetninger skal evalueres med jevne mellomrom. Utviklings- og forsøksprosjekter som har mottatt støtte på mer enn 1 mill. kroner evalueres for å gi kunnskap om resultater og erfaringer fra forsøksprosjekter og flerårige programmer der Kulturrådet har bidratt med finansiering. Det er initiert og produsert forskningsbaserte utredninger og evalueringer av ulike typer og format i 2009.

Barne- og ungdomskultur

Målet er å bidra til at alle barn og unge i Norge skal få oppleve nyskapende kunst og kultur av høy kvalitet. Et viktig satsingsområde i 2009 har vært videreføring av den flerårige satsingen ”Kunstløftet”. Som en del av dette prosjektet gis det støtte til nyskapende kunstproduksjoner for barn og unge og til formidling av slike prosjekter. Fra den øvrige prosjektstøtten gis det i hovedsak tilskudd til prosjekter der barn og unge selv er deltakere. Tiltak som stimulerer kulturelt mangfold vektlegges.

Kulturrådet mottok totalt 374 søknader hvorav 146 fikk tilskudd. Tilsvarende tall for 2008 var 259 søknader og 170 tildelinger. For 2007 ble det mottatt 242 søknader hvorav 121 ble innvilget.

Tildelingene i 2009 utgjorde 26,8 pst. av samlet søknadssum. Tilsvarende tall for 2008 og 2007 var hhv. 28 pst. og 26 pst.

Andre formål

Avsetningen nyttes til tiltak som faller utenfor eller går på tvers av de etablerte fagområdene billedkunst, litteratur, musikk, scenekunst og kulturvern og til egeninitierte prosjekter og satsingsområder. I 2009 mottok Kulturrådet 102 søknader hvorav 38 fikk tilskudd. For 2008 og 2007 ble det gitt tilskudd til hhv. 36 og 52 prosjekter.

Antall bevilgninger relatert til kulturelt mangfold i kunst- og kulturlivet var 19 for 2009. Kulturrådet initierte et nytt toårig tiltak ”Samtidens kunstscene – seminarrekke/temamøter 2010–2011”.

Mål 3:

Bidra til å fremme produksjon og formidling av innspillinger i lyd og bilde

Rapport

Fond for lyd og bilde

Bevilgningen til Fond for lyd og bilde for 2009 var på 27,2 mill. kroner, mens tildelinger fra fondet i 2009 har vært på 29,3 mill. kroner. Differansen skyldes tilbakeføring av midler fra ikke fullførte prosjekter tidligere år.

Fondet mottok 3 377 søknader i 2009. Avsetningen ble fordelt på 582 prosjekter. Samlet søknadssum var på 293,9 mill. kroner. Det gir en tildelingsprosent på 9,9. Sammenlignbare tall for 2008 var 607tildelinger og en tildelingsprosent på 10,6.

Andel av samlet støtte rettet mot barn og unge og kulturelt mangfold var hhv. 12,2 pst. og 10,1 pst. Sammenlignbare tall for 2008 var 19 pst. og 17,4 pst.

Midlene til Fond for lyd og bilde er de siste tre år fordelt på følgende måte:

Mål 4:

Bidra til oppføring av kulturbygg som har en nasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon

Rapport

Nasjonale kulturbygg

Statsbygg fikk i oppdrag å ivareta byggherreansvaret for byggeprosjektene ved Østsamisk museum, Norsk Industriarbeidermuseum, Senter for nordlige folk og Norsk Bergverksmuseum. Til den nye museumsbygningen for Østsamisk museum ble det utredet en løsning for å sikre tilstrekkelig vannmengde og -trykk for drift av bygningens sprinkelanlegg. Arbeidet med museets basisutstilling ble videreført. Museet skal etter planen åpne for publikum i løpet av høsten 2010. Ombyggingen av den tidligere reservekraftstasjonen ved Norsk Industriarbeidermuseum ga rom for en ny utstilling om industriarbeideren, som ble åpnet i mai 2010. Utbyggingen ved Senter for nordlige folk i Kåfjord omfatter tilbygg og tilpasning i eksisterende lokaler til fast museumsutstilling, temporære utstillinger og samisk bibliotek. Arkitekt med rådgivergruppe ble valgt etter åpen konkurranse. Konkurranse om totalentreprisen ble gjennomført i 2009. Byggingen er igangsatt. Statsbygg utarbeidet i 2009 byggeprogram for utbyggingen ved Norsk Bergverksmuseum.

Ombygging av eksisterende lagerbygning til funksjonelle lokaler for Rockheim, det nasjonale opplevelsessenteret for pop og rock, ble videreført. Senteret åpnet for publikum i august 2010. Byggingen av Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet ble startet ved årsskiftet 2008/2009. Kilden vil gi funksjonelle lokaler for bl.a. Agder Teater, Kristiansand Symfoniorkester og Opera Sør. Våren 2009 startet byggingen av nytt konserthus i Stavanger. Konserthuset vil gi gode vilkår for alle musikksjangre og sceniske uttrykk. Det stilles høye akustiske krav spesielt til orkestersalen. Lokalene skal brukes av bl.a. Stavanger Symfoniorkester. Hamsunsenteret, som ble åpnet for publikum i august 2009, har lokaler for formidling av Knut Hamsuns liv og forfatterskap.

Sysselsettingsmidler til kulturformål

Under post 72 Lokale og regionale kulturbygg ble det i 2009 bevilget et ekstraordinært tilskudd på 70 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 37 (2008–2009) Om endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid. Midlene ble gitt som tilskudd til 31 museer og 4 andre kulturinstitusjoner over hele landet til bygningsmessig vedlikehold, istandsetting, rehabilitering og nybygg. Under kap 73 Nasjonale kulturbygg ble det bevilget 8,35 mill. kroner til planlegging av nytt bygg for Norsk Bergverksmuseum. Av dette ble 8,0 mill. kroner stilt til disposisjon for Statsbygg til programmering av bygget.

Norges forskningsråd

Programmet var i 2009 inne i første fulle driftsår, der alle prosjektene som ble innvilget i første tildelingsrunde kom i gang. 2009 var samtidig en igangsettingsfase, med siste tildelingsrunde til prosjekter. Antall og type prosjekter i 2009 var 12 forskerprosjekter og 2 postdoktorstipend. Det ble utarbeidet en kommunikasjons- og formidlingsstrategi, som skal bidra til en økt formidling fra programmet og å styrke kulturforskningens samfunnsrelevans.

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter ved Norsk kulturråd, jf. kap. 320, post 01.

Post 03 Refusjon

Posten gjelder refusjon fra EU i forbindelse med Norsk kulturråds arbeid som kontaktpunkt for EUs kulturprogram, jf. kap. 320, post 01.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke utgiftene til statsstipendiater samt enkelte andre driftsutgifter. Departementet fremmer forslag om nytt statsstipend til Kirsten Bråten Berg og Per Haave.

Post 72 Stipend basert på gjennomført kunstutdanning, overslagsbevilgning

Bevilgningen under posten går til stipend basert på gjennomført kunstutdanning. Stipendet tildeles alle studenter som er berettiget til studiefinansiering fra Statens lånekasse for utdanning og som uteksamineres fra de utdanningsinstitusjonene som omfattes av Forskrift om stipend basert på gjennomført kunstutdanning. Stipendet utgjør 26,6 pst. av den årlige basisstøtten som studenter i fulltidsutdanning kan få gjennom Lånekassen, multiplisert med antall år i det normerte studieløpet for den respektive utdanningen. Studenter som tar avkortet utdanningsløp, kan også på nærmere vilkår og etter særskilt søknad, tildeles avkortet stipend.

Statens kunstnerstipend, som er sekretariat for Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere, administrerer ordningen. Statens kunstnerstipend baserer stipendtildelingen på innsendte opplysninger fra de aktuelle utdanningsinstitusjonene og fra Statens lånekasse for utdanning.

Et forslag til endring av Forskrift om stipend basert på gjennomført kunstutdanning med sikte på å inkludere flere utdanninger i ordningen, har vært på høring. Ordningen er til vurdering i departementet.

Post 73 Kunstnerstipend m.m., kan overføres

Bevilgningen under denne posten går til arbeidsstipend, arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere, diversestipend, æresstipend/-lønn, stipend for eldre fortjente kunstnere samt fire stipend til nordiske forfattere.

256 ordinære arbeidsstipend og 167 arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere videreføres fra 2010. Det foreslås i tillegg opprettet 10 nye arbeidsstipend med virkning fra 1. juli 2011, slik at det fra dette tidspunkt samlet blir 266 ordinære arbeidsstipend. Arbeidsstipendets størrelse foreslås økt fra kr 186 000 til kr 190 000.

Stipendkomiteene innstiller antall stipend og stipendbeløp innenfor de rammene som er gitt og de maksimumsbeløpene som departementet har fastsatt for diversestipend.

To æresstipend og én æreslønn à kr 200 000 utbetales i 2011.

Det er regnet med 281stipend for eldre fortjente kunstnere. Stipendet er på kr 20 000.

Bevilgningen dekker også vederlag til de ulike stipendkomiteene som gir sakkyndig innstilling om fordeling av midlene til Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere.

Post 74 Garantiinntekter, overslagsbevilgning

Gjennom garantiinntektsordningen gis kunstnere tilsagn om inntekt fram til pensjonsalder, under forutsetning av at kunstneren opprettholder sin kunstneriske aktivitet. Maksimal garantiinntekt tilsvarer lønnstrinn 1 i statens lønnsregulativ og utbetales til de som ikke har egeninntekt som overstiger fribeløpet. For kunstnere som har hatt høyere egeninntekt, reduseres utbetalingen av garantiinntekten med 65 pst. av den del av egeninntekten som overstiger fribeløpet.

Antall garantiinntekter foreslås redusert med fire fra 2011. Det vil bli videreført garantiinntekt til 499 kunstnere.

Post 75 Vederlagsordninger

Posten omfatter bibliotekvederlag, visningsvederlag, utstillingsstipend og vederlag for framføring av musikk i gudstjenester og seremonier i Den norske kirke og øvrige trossamfunn.

Bibliotekvederlag

Staten betaler et årlig kollektivt vederlag for utnyttelse av verk som er utgitt her i landet og som disponeres til utlån i offentlige bibliotek. Ordningen er regulert i lov av 29. mai 1987 nr. 23 om bibliotekvederlag. Bibliotekvederlaget er et kulturpolitisk tiltak som skal stimulere forfattere, komponister, fotografer og billedkunstnere til skapende arbeid. Vederlaget fordeles til godkjente fond som forvaltes av kunstnerorganisasjoner innenfor de områdene loven omfatter. Fondene fordeler vederlaget videre til opphavsmenn, i første rekke som stipend etter søknad. Fondene tildeler midler etter retningslinjer godkjent av departementet. Fordelingen mellom fondene avtales mellom de forhandlingsberettigede kunstnerorganisasjonene. Gjeldende avtale om bibliotekvederlag ble inngått november 2007 for perioden 2008-2011.

Visningsvederlag

Staten betaler årlig et kollektivt vederlag for offentlig visning av norsk og samisk billedkunst, fotografisk kunst og kunsthåndverk i offentlige eller offentlig støttede institusjoners eie. Ordningen er regulert i lov av 28. mai 1993 nr. 52 om vederlag for visning av billedkunst og kunsthåndverk m.v.

Vederlaget fordeles til godkjente fond som forvaltes av opphavsmannsorganisasjoner innenfor de områder loven gjelder. Avtalen om visningsvederlag gjelder for perioden 2008-2010 og vil deretter fornyes automatisk for ett år av gangen inntil den sies opp skriftlig.

Utstillingsstipend

Norsk kulturråd administrerer ordningen som skal gi billedkunstnere, kunsthåndverkere og fotografer bedre betingelser i deres arbeid med utstillinger og heve kvaliteten og styrke profesjonaliteten i utstillingsvirksomheten i kommuner og fylkeskommuner.

Vederlag for musikk brukt i gudstjenester m.m.

Det inngås årlig avtale mellom Kulturdepartementet og TONO om vederlag for framføring av musikkverk med eller uten tekst som skjer i Den norske kirke og øvrige trossamfunn. Vederlaget omfatter framføring ved alle gudstjenester og seremonier, jf. bestemmelsene i åndsverkloven om at en rettighetshaver har krav på et vederlag av den ansvarlige når et verk gjøres tilgjengelig for allmennheten.

Rapport 2009

Mål 1:

Legge forholdene til rette for at enkeltkunstnere skal kunne bidra til et mangfoldig og nyskapende kunstliv

Rapport

Statsstipendiater

Ved inngangen til 2009 var det 36 aktive stipendiater i statsstipendiatordningen. To stipendiater gikk ut av ordningen i løpet av året. Én stipendiat hadde permisjon. I tillegg mottok ni stipendiater over 67 år et fast stipendbeløp i henhold til tidligere ordning.

Stipendiatene avgir årlig rapport om sitt arbeid til departementet.

Stipend basert på gjennomført kunstutdanning

Stipend basert på gjennomført kunstutdanning tildeles uteksaminerte kunststudenter fra en rekke høyere norske kunstutdanningsinstitusjoner. Totalt antall tildelinger i 2009 var 195. Stipendbeløpet var på kr 22 610 multiplisert med antall år i det normerte studieløpet.

Kunstnerstipend og garantiinntekter

236 ordinære arbeidsstipend og 167 arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere ble videreført for 2009. Stipendbeløpet for begge stipendtypervar kr 186 000. I 2009 ble det bevilget omlag 13,8 mill. kroner til diversestipend.

Det ble videreført garantiinntekter til 503 kunstnere.

Mål 2:

Sikre opphavsmenn vederlag for offentlig bruk av åndsverk gjennom de kollektive kulturpolitisk baserte vederlagsordningene

Rapport

Vederlag

I 2009 ble det utbetalt 82,1 mill. kroner i bibliotekvederlag. Gjeldende avtale mellom staten og 23 kunstnerorganisasjoner om bibliotekvederlag for perioden 2008-2011 ble inngått i november 2007 etter mekling hos Riksmeklingsmannen. Avtalen fastsetter et vederlag for 2008 med en årlig økning på 4 pst. i perioden 2009-2011.

I 2009 ble det fordelt 35,9 mill. kroner som visningsvederlag til godkjente fond. Fordelingen av vederlagsmidlene fra fondene foretas av de forhandlingsberettigede organisasjonene.

Det ble overført 1,7 mill. kroner i vederlag til TONO i 2009 for framføring av musikk ved gudstjenester og seremonier i Den norske kirke og øvrige trossamfunn.

I 2009 ble det utbetalt i underkant av 4,1 mill. kroner til Norsk filmvederlagsfond.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter til Kunst i offentlige rom (KORO). KORO er statens fagorgan for kunst i offentlige rom, og planlegging, gjennomføring og kvalitetssikring av kunstprosjekter i offentlige rom er kjernen i virksomheten. KORO arbeider for mangfold og nyskapning i kunstproduksjonen, som når et bredt sammensatt publikum i byer og distrikter over hele landet.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som institusjonen får i merinntekt under kap. 3322, post 01 Ymse inntekter, jf. forslag til vedtak II, nr. 1.

Post 50 Kunst i offentlige rom

Bevilgningen skal benyttes til produksjon av kunst i kommunale og fylkeskommunale bygg, herunder offentlige uterom samt til innkjøpsordningen for leiebygg og eldre statsbygg. Midler til kunstproduksjon i statlige bygg tildeles hovedsakelig av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet gjennom Statsbygg og kommer i tillegg til rammen under post 50. I tillegg kommer bl.a. byggeprosjekter som finansieres over Kulturdepartementets budsjett under kap. 320, post 73, der midler til kunstproduksjon blir avsatt som en del av kostnadsrammen.

Departementet fremmer forslag om at KORO får fullmakt til å gi tilsagn om tilskudd til kunstproduksjon for inntil 16,1 mill. kroner ut over bevilgningen i 2011, jf. forslag til vedtak III.

Post 55 Norsk kulturfond

Postene omfatter midler til ulike tiltak innenfor feltet, bl.a. prosjektstøtte innenfor billedkunst og kunsthåndverk, midler til kunst og ny teknologi, midler til kulturelle endringsprosesser og samtidskunst, utstyrsstøtte i fellesverksteder, kunstfestivaler og utstillingsstøtte til kunstnere i etableringsfasen.

Bevilgningen er foreslått økt med til sammen 3,8 mill. kroner.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Tilskuddet skal dekke driftsutgifter for knutepunktinstitusjonen Nordnorsk Kunstnersenter (NNKS) og Lofoten internasjonale kunstfestival (LIAF). LIAF fases nå inn som en del av NNKS sin virksomhet, men organiseres med egen kunstfaglig virksomhet. Det er en forutsetning for tilskuddet at LIAF arrangeres i henhold til fastlagte planer.

Post 73 Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Nasjonalmuseet skal være landets fremste institusjon for samling, bevaring, dokumentasjon, forskning og formidling av billedkunst, kunsthåndverk, arkitektur og design. Nasjonalmuseets kjerneansvar består i å være en nasjonal kunnskapsbank og en serviceinstitusjon for de visuelle kunstartene i hele landet. Museet skal ta vare på kulturarven innenfor sine fagområder og være en nyskapende møteplass for opplevelse, forståelse og ivaretakelse av de visuelle kunstartene. Museets aktivitet skal rette seg mot et mangfold av målgrupper i hele Norge og i utlandet. Dette innebærer bl.a. at museet skal ha den mest representative samlingen av historiske og samtidige verk innen kunst, arkitektur og design med tilknytning til Norge, i tillegg til å samle sentrale internasjonale verk. Det innebærer også et ansvar for landsdekkende formidlingsprogrammer, for å være en drivende kraft og et kompetansesenter for det nasjonale museumsnettverket, og for å innta en aktiv rolle i de internasjonale museumsnettverkene.

Nasjonalmuseet samarbeider med Kulturetaten i Oslo kommune om forberedelse til feiringen av Munch-jubileet i 2013.

Nasjonalmuseets viktige samfunnsoppgave kan ikke løses på en tilfredsstillende måte uten at det blir gitt bedre bygningsmessige rammevilkår. Derfor ga Kultur- og kirkedepartementet Statsbygg i oppdrag å invitere til en åpen, internasjonal plan- og designkonkurranse våren 2009 med sikte på et nytt, samlet museumsanlegg for Nasjonalmuseet på Vestbanen i Oslo. Målet med konkurransen er å etablere et profilert museumsanlegg av internasjonal betydning som gir museet fleksible, hensiktsmessige rammevilkår med tanke på sikring, bevaring og formidling av samlingene. Det nye bygget skal ha et arkitektonisk uttrykk som markerer museets posisjon som samfunnsinstitusjon. Med en brutto arealramme på 54 000 kvm. representerer nybygget en økning av det samlede funksjonsarealet med 60 pst. sammenlignet med nåværende situasjon. Konkurransen ble avsluttet i april 2010 og juryen rangerte tre vinnere. Statsbygg gjennomfører forhandlinger med alle tre vinnerne. Etter avsluttede forhandlinger skal det gjennomføres et forprosjekt som skal danne grunnlaget for et forslag til Stortinget om bindende kostnadsramme for prosjektet. I 2011 skal det gjennomføres et omfattende arbeid med forprosjektet. Det er avsatt 160 mill. kroner over kap. 2445 på Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett.

Post 75 Offentlig rom, arkitektur og design

Midlene under denne posten skal i hovedsak dekke driften av Norsk Form og prosjekter institusjonen har ansvaret for. Midlene skal også gå til oppfølging av arkitektur.nå, regjeringens plandokument for den norske arkitekturpolitikken. Bevilgningen under posten omfatter også tilskudd til stiftelsen ROM for kunst og arkitektur, designtreffet BeyondRisør samt til enkelte andre tiltak og prosjekter innenfor feltet offentlig rom, arkitektur og design.

Norsk Form og Norsk Designråd som er samlokalisert i Norsk Design- og Arkitektursenter (DogA), utgjør sammen en arena for formidling av og debatt om design, samtidsarkitektur, byplanlegging og byutvikling. Det legges til grunn at de to institusjonene videreutvikler samarbeidet.

Departementet foreslår en samlet bevilgning på 32,1 mill. kroner under denne posten. Dette inkluderer midler til oppfølging av plandokumentet om den norske arkitekturpolitikken. Norsk Form har en sentral rolle i oppfølgingsarbeidet, i samråd med Kulturdepartementet og de øvrige 12 departementene som har samarbeidet om dokumentet.

Det foreslås en økning på 1,9 mill. kroner, bl.a. til følgende arkitekturtiltak:

• Norsk Forms arbeid med ByLab: 0,6 mill. kroner

• styrking av norsk deltakelse i Europan Norge: 0,2 mill. kroner

• samarbeid mellom unge og erfarne arkitekter, Wild Card-ordning: 0,2 mill. kroner

Post 78 Ymse faste tiltak

Under denne posten er det ført opp midler til ulike faste tiltak innenfor feltet formidling av billedkunst og kunsthåndverk. Oversikt over tiltak det foreslås midler til for 2011 under denne posten følger som trykt vedlegg 3.

Det er foretatt en gjennomgang av den postmessige plasseringen av ulike faste tiltak, jf. programkategorien. Dette innebærer at enkelte tilskudd er flyttet til kap. 320, post 74 eller ny post 56 under kap. 320, 323 og 324. Oversikt over tiltak det foreslås midler til for 2011 under kap. 320, post 74 følger som eget vedlegg 1. Oversikt over tiltak det foreslås midler til for 2011 under 56-postene følger som eget vedlegg 2.

Det er lagt inn følgende økninger i bevilgningsforslaget for 2011:

• Bergen Kunsthall: 1,1 mill. kroner til styrking av den faglige virksomheten

• Vestfossen Kunstlaboratorium: 0,3 mill. kroner til å styrke institusjonen som nasjonalt og regionalt senter for samtidskunst

Departementet er kjent med at Bergen kommune planlegger en samtidskunstfestival (triennale) i Bergen med hovedvekt på billedkunst.

Styret i stiftelsen Kunstnernes Informasjonskontor (KIK) har vedtatt opphevelse av stiftelsen med enstemmig vedtak på grunn av endrede forutsetninger for driften. Tilskuddet til KIK bortfaller derfor fra 2011.

Inngåelse av avtale om forsikringsansvar

Ordningen med statlig forsikringsansvar i forbindelse med større utenlandske utstillinger har stor kulturpolitisk betydning. Ordningen innebærer at Kongen kan inngå avtaler om forsikringsansvar i forbindelse med større utenlandske utstillinger innenfor en totalramme for nye og gamle garantier. Ordningen sparer norske institusjoner for utgifter til forsikringspremie, hvilket innebærer at det kan arrangeres store og interessante utenlandske utstillinger i Norge. Det er stor interesse for ordningen, som gir norske museer og gallerier mulighet til å vise store utenlandske utstillinger av høy kvalitet. Departementet foreslår at rammen for det samlede forsikringsansvaret i 2011 settes til 4 000 mill. kroner, jf. forslag til vedtak IV. Dette er en videreføring av rammen for 2010.

ABM-utvikling administrerer ordningen. Forslag om forsikringsansvar på over 10 mill. kroner må avgjøres av Kongen. Forsikringsansvar under 10 mill. kroner avgjøres av Kulturdepartementet.

Utstillingsinstitusjonene har et egenandelsansvar på 0,2 mill. kroner. Departementet har ikke fått krav om utbetaling så lenge ordningen har eksistert.

Rapport 2009

Mål 1:

Sikre at flest mulig får tilgang til, kunnskap om, forståelse og opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur av god kvalitet

Rapport

Kunst i offentlige rom (KORO) er Norges største produsent av kunst i offentlige rom. KOROs formål er å legge til rette for, og stimulere til at kunst blir et vesentlig element i offentlige bygg og rom. Gjennom arbeidet innenfor hovedområdene – kunstproduksjon, kunstforvaltning og kunstformidling og som kompetansesenter, skal KORO stimulere til økt interesse for kunst i offentlige rom. Dette skjer bl.a. gjennom forvaltning av tre ulike ordninger som skal sikre at det skapes kunst i statlige bygg, for statsinstitusjoner i leiebygg, i kommunale og fylkeskommunale bygg og i offentlige uterom.

KOROs kunstprosjekt gjennomføres normalt i rom og områder der mange ferdes. Denne lavterskel tilnærmingen til publikum bidrar til at kunst når ut til folk i by og bygd over hele Norge. Valget av de offentlige rom som arena for kunsten ivaretar og oppfyller statens og regjeringens politikk og satsinger på området.

KORO legger stor vekt på formidling av kunnskap og informasjon om kunst i offentlige rom. Ved bruk av trykksaker og lærings- og formidlingsprogrammer overfor utvalgte grupper bidrar KORO til å sikre publikum et stabilt og mangfoldig kunst og kulturtilbud med vekt på kunstnerisk og faglig kvalitet. KORO deltar i utviklinger av internasjonale nettverk innenfor fagfeltet.

På billedkunstområdet er de overordnede målene for Norsk kulturråd å styrke kvaliteten og mangfoldet i samtidskunsten, og å styrke formidlingen slik at den profesjonelle kunsten når et større publikum og får en tydeligere plass i offentligheten.

Samlet avsetning under Norsk kulturfond utgjorde i 2009 19,8 mill. kroner. Avsetningen i 2008 var på 16,1 mill. kroner. Av 754 søknader i 2009 ble det gitt tilskudd til 269 prosjekter. For 2008 var tallet 684 søknader og 256 tilskudd. Tilsvarende tall for 2007 var 676 søknader og 219 tilskudd. Tildelingene i 2009 utgjorde 19 pst. av samlet søknadsbeløp. Tilsvarende tall for 2008 og 2007 var hhv. 16 pst. og 19 pst.

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design er landets fremste institusjon for samling, bevaring, dokumentasjon, forskning og formidling av billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur. Museet skal sikre at flest mulig får tilgang til, forståelse for og opplevelse av visuell kunst av god kvalitet og målrette arbeidet for en bedre dokumentasjon, sikring og bevaring av samlingene. 2009 var det sjette driftsåret for Nasjonalmuseet.

Museet fikk et nytt styre i slutten av 2008 og en ny direktør og ny organisasjonsmodell i 2009. Ved utgangen av 2009 hadde Nasjonalmuseet 134 ansatte, 119 fast ansatte og 15 personer i engasjements- og vikarstillinger. Omregnet i årsverk disponerte museet 126 årsverk i 2009 sett i forhold til 151 årsverk i 2008. Nedgangen skyldes at museet i 2009 avviklet vakthold med egne ansatte da vaktholdet gikk over til et eksternt vaktselskap. Nasjonalmuseets utstillingsarenaer i Oslo var i 2009 i Universitetsgt. 13, St. Olavs gate 1, Bankplassen 4 og Bankplassen 3 samt Kunsthallen på Tullinløkka.

Utstillingsaktiviteten var høyere i 2009 enn i 2008. Ved visningsstedene ble det, i tillegg til fem samlingsutstillinger, vist 20 skiftende utstillinger i Oslo. Utover aktiviteten i Oslo turnerte 36 utstillinger innenfor det landsdekkende formidlingsprogrammet (33 i Norge og tre i utlandet). 20 av vandreutstillingene var tilknyttet det nasjonale skolenettverket, og disse hadde ca. 45 448 besøkende. 13 av vandreutstillingene var tilknyttet det nasjonale gallerinettverket, og hadde 71 522 besøkende. Tre utstillinger finansiert av Utenriksdepartementet ble tatt til utlandet i 2009. Nasjonalmuseets besøkstall økte med nesten 10 pst. fra året før. Det samlede besøkstallet for Nasjonalmuseet i 2009 var 685 627. Visningsstedene i Oslo hadde 568 657 besøkende, sammenlignet med 530 107 året før. Det landsdekkende programmet hadde 116 970 besøkende i 2009, mot 103 117 i 2008.

Nordnorsk Kunstnersenter (NNKS) ble etablert i 1979 og fikk fra 1995 status som knutepunktinstitusjon med ansvar for formidling av billedkunst og kunsthåndverk i Nord-Norge. NNKS er en kunstnerstyrt institusjon eid av Nordnorske bildende kunstnere og Norske kunsthåndverkere Nord-Norge.

Tilskudd til Lofoten Internasjonale kunstfestival (LIAF) overføres gjennom NNKS. Det har vært dialog om nærmere konsolidering og samarbeid med LIAF, og LIAF er nå formelt lagt inn som en egen avdeling under NNKS. Den gamle stiftelsen LIAF er under avvikling og NNKS har fra høsten 2009 tatt over forpliktelser, oppgaver og organisering av ”nye LIAF”. LIAF er organisert med egen kunstnerisk ledelse, men ligger juridisk og økonomisk under NNKS.

NNKS opplevde nær en dobling av besøkstallet fra 2008 til 2009. 10 205 personer besøkte senteret i 2009. Økningen skyldes først og fremst flytting inn til Svolvær sentrum og samlokalisering med Lofoten kulturhus.

NNKS mottar driftsstøtte fra Kulturdepartementet, Finnmark, Troms og Nordland fylkeskommune og Vågan kommune.

Stiftelsen Norsk Form er en formidlings- og prosjektinstitusjon og arena for tverrfaglighet, innovasjon, debatt og nettverksbygging for fagfeltene arkitektur, design, by- og stedsutvikling. Norsk Form skal i et bredt samfunnsmessig perspektiv øke forståelsen for arkitektur og design og arbeide for kvalitet og nytenkning i utviklingen av omgivelser og produkter. Stiftelsen utviklet i 2009 sitt samarbeid med partnere nasjonalt og internasjonalt, herunder departementer, kommuner, offentlige etater, privat næringsliv, utdanningsinstitusjoner, gallerier og museer i Norge og utlandet, frivillige organisasjoner, norske utenriksstasjoner etc.

Arbeidet med internasjonal profilering av Norsk Forms ansvarsområder ble prioritert. Stiftelsen administrerte også i 2009 Utenriksdepartementets tilskuddsordning for presentasjon av norsk design og arkitektur i utlandet.

Mål 2:

Sikre at det samles inn, forskes på og bevares et kvalitativt godt utvalg av objekter innenfor billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur

Rapport

Resultatene av FoU-aktiviteten i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i 2009 ble formidlet gjennom store utstillinger og publikasjoner innen alle av museets fire samlingsområder. Alle de seks fagfeltene som inngår i Nasjonalmuseets forskningsfelt, har arbeidet med utkast til fireårige handlingsplaner for perioden. Planene vil ferdigstilles i 2010.

Samlet innkjøp av kunst i 2009 utgjorde 6,7 mill. kroner, mot 16,9 mill. kroner i 2008. Arbeidet med å bedre dokumentasjonen av samlingene ble videreført i 2009. På slutten av året ble museets tre eksisterende baser sammenslått til én felles samlingsdatabase (Primus). Arbeidet med å fotografere samlingene digitalt og bygge opp et digitalt bildearkiv er godt i gang, men det er fortsatt store restanser.

Et prioritert område for Norsk kulturråd på billedkunstfeltet har i 2009 bl.a. vært kunst og digital teknologi samt forskning og bevaring.

Mål 3:

Styrke produksjon, kunstnerisk bredde og nyskapning av kunst i offentlige rom

Rapport

Siden etableringen i 1976 har KORO produsert bortimot 6000 kunstprosjekt i statlige bygg over hele landet og i tillegg gitt tilskudd til nærmere 700 fylkeskommunale og kommunale bygg og uterom.

KORO engasjerte i 2009 ca 150 kunstkonsulenter og hadde oppdrag til ca 120 kunstnere.

I 2009 hadde KORO 212 prosjekter gående. Av disse prosjektene var 64 i statlige bygg, herav 2 prosjekter under innkjøpsordningen for leiebygg/eldre statsbygg. 111 prosjekter var i kommunale og fylkeskommunale bygg og 37 i offentlige uterom. De fleste kunstprosjektene omfatter mer enn ett kunstverk, og antallet varierer mellom 1 – 100 verk per prosjekt. Samlede utbetalinger til kunstprosjekter i regi av institusjonen var i 2009 38 mill. kroner, uendret fra året før. Utbetalinger til kunstprosjektene kan variere mye fra år til år, avhengig av fasen det konkrete prosjekt befinner seg i.

Aktivitetsøkningen har vært størst innen ordningen for fylkeskommunale og kommunale bygg/offentlige uterom med 50 nye prosjekter. Samtidig hadde KORO arbeidsintensive faser i en rekke pågående prosjekter i samarbeid med bl.a. Statsbygg.

KORO fikk i 2007 et nytt oppdrag fra Forsvarsbygg på 14,0 mill kroner, der kunstrammen i 2008 ble utvidet til 23,6 mill kroner. Ved årsskifte 2008/2009 var samlet gjenstående budsjett for statlige kunstprosjekter i arbeid nær 60 mill kroner.

Det ble i 2009 registrert 20 avsluttede prosjekter under ordningen for statlige bygg, 21 under ordningen for kommunale og fylkeskommunale bygg og 19 prosjekter for kunst i offentlige uterom. Ordningen for kunst til statlige leiebygg og eldre statsbygg ble utlyst med en ramme på 5,0 mill kroner i desember 2008. Ordningen er til nå utlyst annethvert år. Neste utlysning er 2010.

KORO utarbeidet i 2009 en ny standard kunstnerkontrakt som ivaretar både statens og kunstnernes interesser i de offentlige kunstprosjektene. Kontrakten benyttes fra 2010 i alle KOROs kunstprosjekter, og foreligger som åpen mal til gratis avbenyttelse også for andre produsenter av kunst – offentlige som private.

Et prioritert område for Norsk kulturråd på billedkunstfeltet har i 2009 bl.a. vært kunstens plass i den offentlige samtalen, kunstproduksjon og kunstformidling og en internasjonal kunstarena.

Stiftelsen Norsk Form hadde fire satsingsområder i 2009:

• Design og samfunn

• Lokalmiljø og offentlig rom

• Innsikt og undervisning

• Profilering og policy.

Blant de viktigste aktivitetene innen satsingsområdet Design og samfunn var videreutvikling av prosjektet ”Design uten grenser” i samarbeid med Norad og Fredskorpset, der design brukes til å bedre levekårene i den tredje verden. Under satsingsområdet Lokalmiljø og offentlig rom ble det bl.a. arbeidet med å ferdigstille veilederen for barn og unges arealbruk, som skal være et redskap for kommunene ved planlegging og utvikling av byer og tettsteder. Arbeidet innen det tverrfaglige kommunenettverket for omsorgssektoren ble videreført med særlig vekt på planlegging av omsorgsboliger. Under satsingsområdet Innsikt og undervisning ble det lagt vekt på å gi økt kunnskap om arkitektur og design til fagfolk, skoleelever og det allmenne publikum. Det ble arrangert bl.a. utstillinger, verksted for barn og unge, lærerkurs i arkitektur og design, aktiviteter i Villa Stenersen etc. Utviklingen av regjeringens plandokument arkitektur.nå sto sentralt under satsingsområdet Profilering og policy, der Norsk Form deltok aktivt i utarbeidelsen.

Norsk Form arbeidet for at kulturelt mangfold skal ivaretas i alle aktiviteter.

Mål 4:

Bedre sikrings- og bevaringsforholdene av kunstsamlingene i henhold til nødvendige oppdaterte sikrings- og bevaringsplaner

Rapport

Kunstverkene som KORO produserer i statlige bygg, blir forvaltet gjennom skriftlige avtaler som inngås med brukeretatene og ved registrering i institusjonens database og billedarkiv. I forbindelse med omorganisering og flytting av statlige virksomheter, er det en stor utfordring å følge opp kunstens tilstand og plassering. Forvaltning av kunsten vil være et prioritert område innenfor ressursene institusjonen disponerer.

I 2009 la Nasjonalmuseet ned store ressurser i arbeidet med samlingene. Nasjonalmuseet hadde ved utgangen av 2009 et totalt fellesmagasinareal på ca. 8 000 kvm. fordelt på syv ulike magasiner i tillegg til magasinet på Arkitekturmuseet. Det ble i 2009 gjennomført vesentlige endringer og utbedringer av museets magasinløsninger.

Nasjonalmuseets nåværende bygningsmessige situasjon er svært utilfredsstillende med tanke på de nasjonale verdiene institusjonen forvalter. Forholdene i de nåværende bygningene gjør det vanskelig for museet å ivareta oppgavene knyttet til sikring, bevaring og formidling på en god måte. I 2009 ble det arbeidet videre med byggeprosjektet Nasjonalmuseet på Vestbanetomta. Statsbygg fikk i oppdrag å utarbeide et ferdig forprosjekt. Som første ledd i denne prosessen ble det gjennomført en åpen, internasjonal arkitektkonkurranse. Fase 1 av konkurransen ble avsluttet i september 2009, og av 237 innsendte forslag valgte juryen ut seks utkast til å delta i fase 2, som ble avsluttet våren 2010.

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder i hovedsak inntekter knyttet til prosjekter i regi av Kunst i offentlige rom (KORO), jf. kap. 322, post 01.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter for Rikskonsertene.

Rikskonsertenes utgiftsramme for 2011 er på 167,4 mill. kroner.

Rikskonsertene har i samarbeid med fylkeskommunene ansvaret for skolekonsertordningen. Alle kommuner får tilbud om skolekonserter for sine grunnskoleelever. Midlene til skolekonserter fra spilloverskuddet fra Norsk Tipping skal erstattes med midler over statsbudsjettet i forbindelse med innføring av Den kulturelle skolesekken til den videregående skolen i tråd med St.meld. nr. 8 (2007–2008) Kulturell skulesekk for framtida og Innst. S. nr. 200 (2007–2008). I 2009 ble den første delen av midlene innfaset. For 2011 blir en ny del innfaset. Det tas sikte på å innfase resten av spilloverskuddet til skolekonserter i 2012.

Rikskonsertene er også produsent og leverandør av konserter til konsertarrangører over hele landet og bestiller årlig en rekke nye verk fra skapende kunstnere og engasjerer et stort antall musikere fra alle deler av landet og fra utlandet.INTRO-programmenelanserer unge norske utøvere innenfor klassisk musikk, jazz og folkemusikk.

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) leverte på oppdrag fra Kulturdepartementet rapporten Nye tider – nye takter? En gjennomgang av Rikskonsertene i august 2009. På bakgrunn av rapporten og den påfølgende høringsrunden ønsker regjeringen å avgrense den offentlige konsertvirksomheten i Rikskonsertene slik at den i større grad konsentreres om det tilbudet som ikke dekkes av andre konsertarrangører. For 2011 omdisponeres 3 mill. kroner fra Rikskonsertene til tilskuddsordningen for arrangører under Norsk kulturfond, jf. omtale under post 55. Ansvaret for programmeringen av offentlige konserter blir dermed i større grad desentralisert, ved at midlene kanaliseres direkte til konsertarrangører. Det vil bli igangsatt en prosess i dialog med Rikskonsertene med sikte på å avklare Rikskonsertenes framtidige rolle som produsent og leverandør av offentlige konserter, herunder også Rikskonsertenes rolle som festivalarrangør.

Rikskonsertene utfører også internasjonale representasjons-, rådgivnings- og operative oppgaver innen musikkfeltet i samarbeid med Utenriksdepartementet. Det gjennomføres bl.a. programmer i det sørlige Afrika, Palestina, Nepal og India.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Rikskonsertene får i merinntekter under kap. 3323, post 01 Ymse inntekter, jf. forslag til vedtak II, nr 1.

Post 55 Norsk kulturfond - ettårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 56

Bevilgningen gjelder ulike tilskuddsordninger og avsetninger til musikk under Norsk kulturfond, herunder tilskuddsordning for arrangører, tilskuddsordning for musikere, tilskuddsordning for musikkfestivaler, tilskuddsordning for musikkensembler, kirkemusikk, innkjøpsordning for musikk, andre formål (omfatter prosjektstøtte til musikktiltak, herunder bl.a. musikkdramatikk og bestillingsverk) og enkelttiltak.

Avsetningen til Norsk Kulturfond er økt med 31,3 mill. kroner, herunder 22,4 mill. kroner til tiltak som tidligere var plassert under andre avsetninger.

Tilskudd til Norsk kulturfond bevilges fra 2011 til prosjekter under post 55 Norsk kulturfond – ettårig prosjekttilskudd og under ny post 56 – flerårig prosjekttilskudd, jf. programkategoriomtalen.

For å sikre nødvendig fleksibilitet kan midler som ikke nyttes under post 55, nyttes under post 56. Tilsvarende kan midler som ikke nyttes under post 56, nyttes under 55.

Tilskuddsordningen for arrangører foreslås styrket med 5 mill. kroner, herunder 3 mill. kroner omdisponert fra Rikskonsertenes offentlige konsertvirksomhet, jf. omtale under post 01. Det vises til forsøksordningen Kulturrådet har satt i gang for arrangører innen samtidsmusikk og klassisk musikk. Økningen blir gitt for å styrke ordningen og til å utvide arrangørordningen til å gjelde for alle musikksjangre.

Som oppfølging av St.meld. nr. 21 (2007–2008) Samspill – Et løft for rytmisk musikk ble innkjøpsordningen for musikk styrket med 3 mill. kroner i 2009 for å øke antallet innkjøpte fonogram og for å utvikle et system for innkjøp og distribusjon av digitale musikkfiler tilpasset bibliotekenes formidling. Innkjøpsordningen ble i 2010 styrket med ytterligere 2,5 mill. kroner for å styrke arbeidet med en framtidsrettet ordning for innkjøp og distribusjon av digitalisert musikk. Departementet har gitt Norsk kulturråd og Nasjonalbiblioteket i oppdrag å komme med forslag til løsninger i samarbeid med bransjeorganisasjonene IFPI og FONO. For 2011 foreslås avsatt 3 mill. kroner innenfor innkjøpsordningen for musikk med sikte på å iverksette en prøveordning for digital distribusjon av musikk.

Under denne posten gis det ettårig tilskudd til prosjekter. Avsetningen er beregnet til 135,2 mill. kroner.

Post 56 Norsk kulturfond, flerårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 55

Under denne posten gis det tilsagn om tilskudd til prosjekter for flere år.

Avsetningen er beregnet til 22,4 mill. kroner.

Tilskudd til tiltak som i 2011 blir bevilget under post 56, gis samme beløpsmessige nivå til og med 2012 eller ut den perioden det er gitt tilsagn for, jf. programkategoriomtalen.

Oversikt over tiltak det foreslås midler til for 2011 under denne posten, og hvilke beløp det ble avsatt til disse i 2010, følger som trykt vedlegg 2.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Bevilgningen under denne posten omfatter tilskudd til Oslo-Filharmonien og til Stiftelsen Harmonien i Bergen. Staten dekker hele det offentlige driftstilskuddet til disse to orkestrene.

Tilskuddet til Oslo-Filharmonien er økt med 10,56 mill. kroner, herunder 6,9 mill. kroner til økte kostnader i forbindelse med endringer i overenskomstene, jf. omtale i programkategorien.

Orkesterselskapene har plikt til å la NRK sende, gjøre opptak av og produsere konserter på samme vilkår som tidligere.

Fordeling av bevilgningen:

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

Bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til de institusjonene som er ført opp i tabellen nedenfor.

Kristiansand Symfoniorkester, Agder Teater og Opera Sør flytter 1. september 2011 inn i nytt felles teater- og konserthus, jf. omtale i programkategorien. Tilskuddet til Kristiansand Symfoniorkester er økt med 4,55 mill. kroner og skal dekke økte driftsutgifter og styrke den kunstneriske aktiviteten i nytt hus.

Tilskuddet til Nordnorsk Opera og Symfoniorkester er økt med 3,1 mill. kroner.

Trondheim Symfoniorkester og Stavanger Symfoniorkester har plikt til å la NRK sende, gjøre opptak av og produsere konserter på samme vilkår som tidligere.

Fordeling av bevilgningen:

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Bevilgningen under denne posten omfatter de institusjonene som er ført opp i tabellen nedenfor.

Departementet har innledet arbeidet med periodiske evalueringer av knutepunkter, jf. omtale i programkategorien. Molde International Jazz Festival og Olavsfestdagene i Trondheim vil bli evaluert i løpet av høsten 2010 og våren 2011. Departementet vil også utrede muligheten for å opprette et knutepunkt for countrymusikk. Departementet ønsker i den forbindelse innspill fra ulike aktører, og vil invitere til dette.

Tilskuddet til Førde Internasjonale Folkemusikkfestival er økt med 0,6 mill. kroner.

Notodden Blues Festival hadde negativ egenkapital ved årets begynnelse, og institusjonen har informert departementet om at den trolig vil få et betydelig underskudd også i 2010. Departementet har denne situasjonen under særskilt observasjon. Utbetaling av tilskuddet til Notodden Blues Festival forutsetter at man finner en løsning for videre drift.

Fordeling av bevilgningen:

Post 74 Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge

Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge omfatter Musikk i Nordland, Musikk i Troms, Musikk i Finnmark og Nordnorsk Jazzsenter. Staten dekker 75 pst. og regionen 25 pst. av det offentlige tilskuddet til Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge.

Det er en forutsetning at Landsdelsmusikerordningen samarbeider med Nordnorsk Opera og Symfoniorkester om formidling av symfonisk musikk i landsdelen.

Post 78 Ymse faste tiltak

Under denne posten er det ført opp midler til ulike faste tiltak på musikkområdet.

Oversikt over tiltak det foreslås midler til for 2011 under denne posten følger som trykt vedlegg 3.

Det er foretatt en gjennomgang av den postmessige plasseringen av ulike faste tiltak, jf. programkategorien. Dette innebærer at enkelte tilskudd er flyttet til kap. 320, post 74 eller ny post 56 under kap. 320, 323 og 324. Oversikt over tiltak det foreslås midler til for 2011 under kap. 320, post 74 følger som eget vedlegg 1. Oversikt over tiltak det foreslås midler til for 2011 under 56-postene følger som eget vedlegg 2.

Nye lokaler for Riksscenen for nasjonal og internasjonal folkemusikk, joik og folkedans ble ferdigstilt i 2010, og virksomheten er under oppbygging. Det er lagt inn 2,56 mill. kroner til økt produksjon og formidling. Det er en forutsetning for tilskuddet at Riksscenen utnytter kapasiteten i lokalene gjennom egen og annen egnet virksomhet.

Det er satt av 1,5 mill. kroner for 2011 til en satsing på korfeltet, jf. omtale i programkategorien. Midlene vil bli fordelt senere.

Rapport 2009

Resultatrapporten omfatter aktivitets- og økonomiske resultater for de institusjonene som er omfattet av mål- og resultatstyringen, dvs. Rikskonsertene, orkestre med status som nasjonale institusjoner, region-/landsdelsinstitusjoner og festspill/festivaler med status som knutepunktinstitusjoner. Aktivitetstallene for 2009 er levert av Rikskonsertene og Norsk teater- og orkesterforening på oppdrag fra Kulturdepartementet. I tillegg er det rapportert om tildelinger under Norsk kulturfond.

Mål 1:

Gjøre musikk av høy kunstnerisk kvalitet tilgjengelig for flest mulig

Rapport

Rikskonsertene

I 2009 gjennomførte Rikskonsertene 10 011 konserter fordelt på 318 offentlige konserter, 9 061 skolekonserter og 632 barnehagekonserter. Det samlede besøket var på 1 298 824 publikummere. Repertoaret omfattet klassisk musikk, jazz, viser, pop, rock, norsk folkemusikk og verdensmusikk. En rekke produksjoner representerte møter mellom flere sjangre.

Rikskonsertenes skolekonsertordning er landsomfattende og involverer om lag 800 musikere på turné hvert år. Kommunene mottar to konserter eller tilsvarende per år til sine grunnskoler. Rikskonsertene har det helhetlige ansvaret for ordningen. På grunnlag av avtaler mellom Rikskonsertene og den enkelte fylkeskommune produseres rundt 60 pst. av konsertene regionalt.

2007 var startåret for Hele Norge synger, Rikskonsertenes treårige profilprosjekt. I 2009 ble det avholdt 88 konserter i 33 kommuner for anslagsvis 20 000 publikummere totalt.

Formidlingen av offentlige konserter er basert på samarbeid med konsertmottakere over hele landet.

Tiltak for barn og unge har et stadig større omfang i Rikskonsertenes internasjonale virksomhet, både i form av utvekslingsprosjekter i samarbeid med Utenriksdepartementet og i ulike nettverk.

Tilskuddsinstitusjonene

I 2009 spilte orkestrene 775 konserter for et totalt publikum på 388 216. Publikum på billetterte arrangementer var på 308 376, jf. tabell 8.10 og 8.11.

Festivaler og festspill har i større grad enn orkestrene åpne arrangementer der det bare kan gis anslag over publikumsbesøk. For å gi et mest mulig korrekt bilde av publikumstallet, har departementet i tabell 8.12 for knutepunktinstitusjonene valgt å oppgi samlet publikumstall for arrangementer der det utstedes billetter. Totalt antall publikum på 259 285 for 2009 er også publikum med fribilletter og sponsorbilletter, dvs. billetter som inngår i markedsføring eller er betalt på annet vis.

Festivalene og festspillene hadde til sammen 1 542 arrangementer i 2009. Arrangementene kan omfatte andre sjangre enn musikk, bl.a. teater og dans.

Institusjonene avgir også en utvidet rapport om sin virksomhet til departementet, som inngår i en samlet vurdering av institusjonens måloppnåelse.

Mål 2:

Fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse.

Rapport

Tilskuddsinstitusjonene

De ulike institusjonene på musikkfeltet arbeider kontinuerlig med å utvikle sin kunstneriske egenart og har ulike strategier for videreutvikling og fornyelse. Institusjonene rapporterer årlig om dette og om hvordan de arbeider for å utvikle et allsidig repertoar.

Norsk kulturfond

Hovedmålet på musikkområdet under Norsk kulturfond er å støtte skapende og utøvende virksomhet på et høyt kunstnerisk nivå. Videreutvikling av ulike kunstarenaer har vært et viktig satsingsområde de seneste årene.

I forbindelse med St.meld. nr. 21 (2007–2008) Samspill – Et løft for rytmisk musikk ble det utviklet nye mål for tilskudd til rytmisk musikk:

Å legge til rette for og utvikle et mangfold av norsk rytmisk musikk som er anerkjent for høy kvalitet, preget av musikalsk bredde, mangfold og nyskaping og som når et stort publikum i Norge og internasjonalt. Dette skal nås gjennom:

• et godt konserttilbud over hele landet

• god tilgang på innspilt musikk av høy kvalitet

• styrket kompetanseutvikling og kvalitet.

Avsetningen til musikk under Norsk kulturfond omfatter flere tilskuddsordninger.

Ordningen for musikkfestivaler gir tilskudd til festivaler som arrangeres årlig eller annet hvert år med minst to dagers varighet, og som mottar offentlige tilskudd fra egen region. I fordelingen av midler prioriterer Kulturrådet festivaler som har offentlige konserter som sitt primære virkeområde, og som har et styre som er ansvarlig for drift og en organisasjon som sikrer kontinuitet.

Tilskuddsordningen for musikkensembler har som målsetting å gi grupper og ensembler innen ulike sjangre utviklingsmuligheter og profesjonelle kunstneriske betingelser for produksjon og formidling.

Tilskuddsordningen for kirkemusikk skal bidra til å utvikle kirken som konsert- og kunstarena, samt vitalisere og fornye profesjonelt musikkarbeid og konsertproduksjon i kirken.

Innkjøpsordningen for fonogram er fra 2009 videreført som innkjøpsordning for musikk.

Det er iverksatt to sjangerovergripende ordninger for rytmisk musikk: tilskuddsordning for musikere og tilskuddsordning for arrangører, jf. St.meld. nr. 21 (2007–2008) og Innst. S. nr. 295 (2007–2008).

Formålet med ordningen for musikere er økt turnévirksomhet og konsertproduksjon samt å styrke rammevilkårene for musikere, særlig innen pop og rock. Målgruppen er profesjonelle utøvere.

Formålet med ordningen for arrangører er å sikre drift og programmering av klubber og scener for rytmisk musikk. Målgruppen er konsertarrangører og scener, inkludert regionale kulturhus med et rytmisk konserttilbud.

I 2009 mottok Norsk kulturråd 2 588 søknader på musikkområdet hvorav 1 106 mottok tilskudd. Tildelingene utgjorde 29,6 pst. av søknadsbeløpet i 2009. Tilsvarende tall for 2008 var 2 249 søknader og 886 tilskudd. Tildelingene utgjorde 28 pst. av søknadsbeløpet i 2008. Tildelingsprosenten i 2007 og 2006 var hhv. 28 pst. og 26 pst. av søknadsbeløpet.

Innenfor avsetningen til andre musikkformål er det i 2009 gitt tilskudd til 77 utviklingsprosjekter. Det er videre gitt tilskudd til 57 innspillingsprosjekter. Ni kor har mottatt tilskudd under forsøksordningen for profesjonalisering av kor. Kulturrådet har videre gitt tilskudd til 138 bestillingsverk, hvorav 19 verk for barn og unge. Fem av sju søknader om tilskudd til bestillingsverk der prosjektet kan sies å ha en flerkulturell karakter, har fått støtte.

Økonomiske nøkkeltall for tilskuddsinstitusjonene

Harmonien i Bergen, Kristiansand Symfoniorkester, Tromsø Symfoniorkester, Nordnorsk Opera og Symfoniorkester, Festspillene i Bergen og Notodden Blues Festival hadde negativt årsresultat i 2009. Oslo-Filharmonien, Nordnorsk Opera og Symfoniorkester og Notodden Blues Festival hadde negativ egenkapital per 31.12.09, jf. tabell 8.15.

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder Rikskonsertenes inntekter fra offentlige konserter, skolekonserter, barnehagekonserter og prosjektvirksomhet m.m., kap. 323, post 01.

Post 01 Driftsutgifter

Riksteatret viser et bredt repertoar med 10–12 oppsetninger årlig på 74 faste spillesteder over hele landet. Repertoaret omfatter teaterforestillinger, herunder figurteater og forestillinger for barn og unge samt danseforestillinger. Riksteatrets produksjoner er dels egenproduserte og dels oppsetninger som er produsert i samarbeid med eller innkjøpt fra andre teatre og frie grupper.

Bevilgningen skal dekke utgifter for Riksteatret utenom turnévirksomheten samt visse fellestiltak.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Riksteatret får i merinntekter under kap. 3324, post 01 Ymse inntekter, jf. forslag til vedtak II, nr. 1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen skal dekke utgifter til Riksteatrets turnévirksomhet.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Riksteatret får i merinntekter under kap. 3324, post 02 Billett- og salgsinntekter. Videre kan ubrukte merinntekter regnes med ved utregning av overførbart beløp på posten, jf. forslag til vedtak II, nr. 2.

Post 55 Norsk kulturfond - ettårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 56

Avsetningen til scenekunst under Norsk kulturfond er samlet foreslått med nærmere 99,4 mill. kroner og skal nyttes til ordningene for fri scenekunst - teater og dans, basisfinansiering av frie scenekunstgrupper, ny norsk dramatikk og annen scenetekst, koreografi og formidling m.m. Avsetningen til Norsk kulturfond er økt med 21,9 mill. kroner, herunder 15,5 mill. kroner til tiltak som tidligere var plassert under andre avsetninger.

Tilskudd fra Norsk kulturfond bevilges fra 2011 til prosjekter under post 55 Norsk kulturfond - ettårig prosjekttilskudd og under ny post 56 Norsk kulturfond - flerårig prosjekttilskudd, jf. omtale under programkategoriomtalen.

For å sikre nødvendig fleksibilitet kan midler som ikke nyttes under post 55, nyttes under post 56. Tilsvarende kan midler som ikke nyttes under post 56, nyttes under post 55.

Under denne posten gis det ettårig tilskudd til prosjekter. Avsetningen er beregnet til 83,9 mill. kroner.

Det er lagt inn 3 mill. kroner til styrking av ordningen for basisfinansiering for frie scenekunstgrupper og 1 mill. kroner til styrking av pilotprosjekter som skal bidra til å utvikle profesjonelle dansemiljøer rundt om i landet.

Post 56 Norsk kulturfond - flerårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 55

Jf. omtale under post 55 over.

Under denne posten gis det tilsagn om tilskudd til prosjekter for flere år. Avsetningen er beregnet til 15,5 mill. kroner.

Tilskudd til tiltak som i 2011 blir bevilget under post 56 gis samme beløpsmessige nivå til og med 2012, jf. programkategoriomtalen.

Oversikt over tiltak det foreslås midler til for 2011 under denne posten og hvilke beløp det ble avsatt til disse i 2010 følger som trykt vedlegg 2.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til de institusjonene som er ført opp i tabellen nedenfor. Staten dekker hele det offentlige driftstilskuddet til disse institusjonene.

Tilskuddet til Den Norske Opera & Ballett er økt med 48,2 mill. kroner, herunder 14,5 mill. kroner til økte kostnader i forbindelse med endringer i overenskomstene, jf. omtale under programkategorien og 20 mill. kroner til økt husleie som gjelder vedlikehold. Departementet vil ta initiativ til en nærmere gjennomgåelse av de langsiktige behov for verdibevarende vedlikehold for bygg, teaterteknisk utrustning og brukerutstyr i et samarbeid med Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Statsbygg og Den Norske Opera & Ballett.

Tilskuddet til Nationaltheatret er økt med 6,8 mill. kroner inkl. 2 mill. kroner til pensjonskostnader. Med dette er teatret kompensert for økte pensjonskostnader som følge av nye beregningsparametre på linje med de øvrige teater- og musikkinstitusjonene.

Det er lagt inn 0,75 mill. kroner til prosjektet Det Multi Norske i Det Norske Teatret, jf. programkategoriomtalen.

Fordeling av bevilgningen:

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

Bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til de institusjonene som er ført opp i tabellen nedenfor.

Agder Teater flytter i september 2011 inn i nytt felles teater- og konserthus med Kristiansand Symfoniorkester og Opera Sør, jf. omtale i programkategorien. Tilskuddet til Agder Teater er økt med 5,8 mill. kroner til bl.a. økte driftsutgifter og styrking av den kunstneriske aktiviteten i nytt hus.

Tilskuddet til Nord-Trøndelag Teater er økt med 2,4 mill. kroner.

Tilskuddet til Teater Ibsen er økt med 1,6 mill. kroner, bl.a. i forbindelse med innflytting i midlertidige lokaler. Tilskuddet til Teatret Vårt er økt med 2,4 mill. kroner til bl.a. videreføring av barneteatersatsingen i Ålesund.

Det er lagt inn en økning av tilskuddet til Carte Blanche på 0,9 mill. kroner.

Fordeling av bevilgningen:

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til Peer Gynt-stemnet.

Post 73 Region- og distriktsopera

Bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til de operatiltakene som er ført opp i tabellen nedenfor.

Opera Sør flytter i september 2011 inn i nytt felles teater- og konserthus med Kristiansand Symfoniorkester og Agder Teater, jf. omtale i programkategorien. Tilskuddet til Opera Sør er økt med 0,6 mill. kroner til bl.a. økte driftsutgifter og styrking av den kunstneriske aktiviteten i nytt hus.

Tilskuddet til Opera Østfold er økt med 0,6 mill. kroner.

Det er en forutsetning for det statlige driftstilskuddet til operatiltakene at det ordinære offentlige driftstilskuddet fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf, forslag til vedtak V, nr. 4.

Fordeling av bevilgningen:

Post 78 Ymse faste tiltak

Oversikt over tiltak det foreslås midler til for 2011 under denne posten følger som trykt vedlegg 3.

Det er foretatt en gjennomgang av den postmessige plasseringen av ulike faste tiltak, jf. programkategorien. Dette innebærer at enkelte tilskudd er flyttet til kap. 320, post 74 eller ny post 56 under kap. 320, 323 og 324. Oversikt over tiltak det foreslås midler til for 2011 under kap. 320, post 74 følger som eget vedlegg 1. Oversikt over tiltak det foreslås midler til for 2011 under 56-postene følger som eget vedlegg 2.

Tilskuddet til Dansens Hus er økt med 1,5 mill. kroner. Tilskuddet til Brageteatret er økt med 1,3 mill. kroner til bl.a. styrking av teater for ungdom.

Det er lagt inn en økning i tilskuddet til BIT Teatergarasjen i Bergen, til Black Box Teater i Oslo og til Teaterhuset Avant Garden i Trondheim. Tilskuddet til Nordic Black Theatre i Oslo er økt med 0,5 mill. kroner.

Det er lagt inn en økning på 1,4 mill. kroner til Norsk teaterråd til bl.a. gjennomføring av den internasjonale amatørteaterfestival og -kongress, Tromsø Dialog 2011. Tilskuddet til Danse- og teatersentrum er overført fra kap. 320, post 74 og økt med 0,3 mill. kroner.

Rapport 2009

Rapporten omfatter aktivitets-, publikums- og økonomiresultater for de scenekunstinstitusjonene som er omfattet av mål- og resultatstyringen, dvs. Riksteatret, Den Norske Opera & Ballett, Carte Blanche og teatre med status som nasjonale institusjoner og region-/landsdelsinstitusjoner, Peer Gynt-stemnet, samt for Beaivváš Sámi Teáhter, som mottar offentlig tilskudd gjennom Sametinget av bevilgningen under kap. 320 Allmenne kulturformål, post 53 Samiske kulturformål. Aktivitetstallene for 2009 er levert av Riksteatret og Norsk teater- og orkesterforening på oppdrag fra Kulturdepartementet.

Mål 1:

Et profesjonelt tilbud av teater-, opera-, danseforestillinger og andre scenekunstuttrykk over hele landet

Rapport

Riksteatret

I 2009 spilte Riksteatret 515 forestillinger på turné samt 134 forestillinger/prøveforestillinger i Oslo. I tillegg hadde Riksteatret 26 andre arrangementer i forbindelse med Hamsunåret og oppsetningen Dråpen. Forestillingene var fordelt på 12 produksjoner med et samlet publikum på 121 168. For 2008 var de tilsvarende tallene 541 turnéforestillinger og 136 forestillinger/prøveforestillinger i Oslo fordelt på 13 produksjoner med et samlet publikum på 136 897. I 2009 var åtte oppsetninger egenproduksjoner, mens fem var produsert i samarbeid med andre teatre, kunstinstitusjoner og frie grupper. Hålogaland Teater og Beaivváš Sámi Teáhter var hovedsamarbeidspartnere i 2009.

Riksteatret legger vekt på tett samarbeid med arrangørene for å sikre profesjonaliteten i formidlingsarbeidet og derved styrke publikumsoppslutningen. Etterspørselen etter Riksteatrets tilbud viser at det blir stadig mer attraktivt å være arrangør for teatret.

Scenekunstinstitusjonene

For den enkelte institusjon kan aktiviteten, publikumsoppslutningen og det økonomiske resultatet variere betydelig fra et år til annet.

Den samlede produksjonsaktiviteten i 2009 var i alt 6 997 forestillinger fordelt på 416 produksjoner, jf. tabell 8.17. Den samlede publikumsoppslutningen i 2009 var lavere enn i 2008. Totalt var det omlag 1 380 000 besøkende, jf. tabell 8.17. Publikum på billetterte arrangement utgjorde omlag 1 319 000.

For 2009 rapporteres det om et publikumsbesøk på turnéforestillinger på 290 507 fordelt på 2 060 forestillinger, jf. tabell 8.19. Riksteatret stod for 29,7 pst. av institusjonenes turnétilbud og 36,8 pst. av publikumsbesøket i 2009, mens region-/landsdelsinstitusjonene og Beaivváš Sámi Teáhter stod for 70,3 pst. av turnéforestillingene og 63,2 pst. av publikumsbesøket på disse forestillingene.

Den Norske Opera & Ballett rapporterer om 367 ulike arrangementer, forestillinger og konserter og et samlet publikumsbesøk på 275 534 for 2009. Det anslås at om lag 2 millioner mennesker har besøkt operataket og -huset i løpet av 2009. For å gjøre opera og ballett tilgjengelig for et bredt publikum, harDen Norske Opera & Ballett inngått en transmisjonsavtale med NRK som innebærer inntil to helaftens TV-produksjoner og inntil seks helaftens radioproduksjoner per kalenderår. I 2009 ble det gjort tv-opptak av to deler av et helaftens ballettprogram og samtidig tv- og radiosending av én opera og én konsert.

Mål 2:

Høy kvalitet gjennom utvikling og fornyelse

Rapport

Norsk kulturfond

Norsk kulturråd forvalter midler til produksjon og formidling av scenekunst utenfor de faste institusjonene.

For scenekunstfeltet er det i 2009 lagt særlig vekt på å nå målene om økt scenekunst i offentligheten, scenekunst for og blant barn og unge, kulturelt mangfold, sjangermangfold og internasjonalisering. I tildelingene ble det lagt vekt på flerårige prosjekter, sjangerspredning, nyrekruttering og geografisk spredning.

Fordelingen av tilskudd historiske spill ble flyttet fra Norsk kulturråd til Norsk teaterråd. Fordelingen av midler til produksjon og formidling i Den kulturelle skolesekken ble i 2009 samlet i Norsk scenekunstbruk. Ordningen for formidling av scenekunst (tidligere gjestespillordningen) ble åpnet for tilskudd til turnéer og tilskudd til gjestespill for forestillinger under produksjon.

På scenekunstområdet ble det i 2009 behandlet 975 søknader, hvorav 332 eller 34 pst. fikk tilskudd. Forholdet mellom søknadssum og tildelinger var 21,8 pst. For 2008 var antallet 926 søknader og 293 tildelinger. For 2007 mottok Norsk kulturråd 991 søknader, hvorav 295 fikk støtte. Forholdet mellom søknadssum og tildeling i 2008 og 2007 var hhv. 25 pst. og 19,6 pst.

I 2009 ble det gitt tilskudd til 54 prosjekter med barn og unge som målgruppe. Tilsvarende tall for 2008 var 56 prosjekter.

Med tilskudd fra Norsk kulturråd ble det i 2009 vist 2 364 forestillinger innen scenekunst, hvorav 868 var danseforestillinger. 1 798 forestillinger var for barn og unge. Tilsvarende tall for 2008 var 2 288 forestillinger innen scenekunst og 745 danseforestillinger. 1 397 forestillinger var for barn og unge. Disse forestillingene fikk produksjonstilskudd fra Norsk kulturråd i 2009 og tidligere år.

Under Mangfoldsåret i 2008 ble det gitt tilskudd til 56 prosjekter. I 2009 mottok Norsk kulturråd færre søknader, og 28 prosjekter fikk tilskudd.

Scenekunstinstitusjonene

Institusjonene på scenekunstfeltet arbeider kontinuerlig med å utvikle sin kunstneriske egenart og har ulike strategier for videre utvikling og fornyelse. Institusjonene rapporterer årlig om dette og om hvordan de arbeider for å utvikle et allsidig repertoar som omfatter både norske og utenlandske samtidsuttrykk.

Institusjonene avgir en utvidet rapport om sin virksomhet til departementet som inngår i en samlet vurdering av institusjonenes måloppnåelse.

Økonomiske nøkkeltall

15 av 19 institusjoner fikk positivt årsresultat i 2009. Alle institusjoner hadde ved utgangen av 2009 positiv egenkapital, jf. tabell 8.22.

Resultatregnskapet Den Norske Opera & Ballett for 2009 viser et overskudd på 25,4 mill. kroner. Overskuddet er høyere enn forventet og skyldes bl.a. høyere aktivitet enn planlagt og stram kostnadsstyring. Den Norske Opera & Ballett har ved utgangen av 2009 en fri egenkapital på 7,9 mill kroner. Operaens totalbudsjett tilsier at egenkapitalen fortsatt bør bygges opp som sikkerhet mot periodiske svingninger.

Det Norske Teatret fikk et overskudd på 15,4 mill. kroner i 2009. Det samlete udekkete tapet på 7,6 mill. kroner fra 2007 og 2008 er dekket inn og det er satt av midler til gjennomføring av vedlikehold og rehabilitering.

Institusjonene avgir en utvidet rapport om sin virksomhet til departementet som inngår i en samlet vurdering av institusjonenes måloppnåelse.