6 Arbeidsdepartementets budsjettforslag for 2011

Resultatområde 1 Administrasjon og utvikling

1. Innledning

Det overordnede målet for politikken på Arbeidsdepartementets ansvarsområde er å bidra til arbeid, velferd og et inkluderende samfunn gjennom å ta i bruk og utvikle de virkemidler en samlet sosialpolitikk, arbeidsmarkedspolitikk og arbeidsmiljø- og sikkerhetspolitikk gir.

For å kunne utføre departementets oppgaver på en god måte er det behov for forskningsbasert kunnskap på departementets ansvarsområder. Forskningsvirksomheten på departementets ansvarsområde er omtalt under kap. 601.

Det er gitt en nærmere redegjørelse for utfordringer, mål og strategier, på politikkområdene Arbeidsdepartementet forvalter, under resultatområdene:

• 2. Arbeid og velferd

• 3. Pensjoner

• 4. Arbeidsmiljø og sikkerhet

I tillegg gis en rapport og en redegjørelse for status innenfor det aktuelle politikkområdet. I del III gis en nærmere redegjørelse om følgende tema:

• Handlingsplan mot fattigdom rapport og status

• Likestilling

• Miljøprofil – sektorovergripende tiltak

• Samfunnssikkerhet og beredskap

• I tillegg redegjøres det for grunnbeløp, særtillegg og stønader som Stortinget fastsetter. Del III inneholder også nøkkeltall fra regnskapet til Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), i tråd med prosedyrer fastsatt av Finansdepartementet. Budsjettforslaget for STAMI (kap. 643) omtales under resultatområde 4 i del II.

Programkategori 09.00 Administrasjon mv.

Utgifter under programkategori 09.00 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 09.00 fordelt på postgrupper

Resultatområde 2 Arbeid og velferd

1. Innledning

I det følgende gis en oversikt over arbeids- og velferdspolitikken. Først presenteres sentrale utfordringer på politikkområdet (jf. avsnitt 2 nedenfor). Deretter presenteres de overordnede målene for arbeids- og velferdspolitikken (jf. avsnitt 3 nedenfor). Utfordringene omtales på bakgrunn av samfunnsmessige utviklingstrekk, jf. punkt 3 Sentrale utviklingstrekk i del I, og de overordnede målene. Målene for arbeids- og velferdspolitikken er strukturert som hovedmål og delmål. Under hvert delmål gjennomgås status på området, og det redegjøres for strategier framover.

Etter resultatområdeomtalen følger omtale av de enkelte budsjettkapitlene under følgende programkategorier:

• Programkategori 09.10 Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken

• Programkategori 09.20 Tiltak for bedrede levekår

• Programkategori 09.30 Arbeidsmarked

• Programkategori 29.20 Enslige forsørgere

• Programkategori 29.50 Inntektssikring ved sykdom og uførhet

• Programkategori 29.60 Kompensasjon for merutgifter ved nedsatt funksjonsevne

• Programkategori 29.90 Diverse utgifter

• Programkategori 33.30 Arbeidsliv

Arbeidsdepartementet har ansvar for utformingen av arbeids- og velferdspolitikken, og skal sikre at den gjennomføres på en god måte. Politikkområdet arbeid og velferd omfatter også pensjonspolitikken, som er skilt ut som et eget resultatområde 3 Pensjoner.

Arbeids- og velferdsetaten har ansvaret for gjennomføringen av sentrale deler av arbeids- og velferdspolitikken på statlig side. Arbeids- og velferdsdirektoratet leder Arbeids- og velferdsetaten og ivaretar også oppgaver som direktorat for kommunale sosiale tjenester på levekårsområdet. Gjennom etableringen av NAV-kontor, er statlige og kommunale virkemidler knyttet til arbeid, trygd og sosiale tjenester samlet i en felles forvaltning.

Det er gitt en nærmere redegjørelse for status og utfordringer knyttet til Arbeids- og velferdsetatens virksomhet under omtalen av kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten.

2. Utfordringer i arbeids- og velferdspolitikken

I det følgende gjennomgås de viktigste utfordringene i arbeids- og velferdspolitikken, jf. også resultatområde 3 Pensjoner. I denne proposisjonen redegjøres det for sentrale utviklingstrekk innenfor politikkområdet arbeid og velferd. I avsnitt 3 nedenfor gis en omtale av målene for arbeids- og velferdspolitikken. Målene for arbeids- og velferdspolitikken er ambisiøse. Disse målene, sammenholdt med utviklingstrekk på arbeids- og velferdsområdet, gir en rekke krevende utfordringer for arbeids- og velferdspolitikken.

Arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Sammenliknet med andre land har Norge lav arbeidsledighet og en høy andel sysselsatte blant de som er i yrkesaktiv alder, men samtidig mottar et betydelig antall personer helserelaterte ytelser. En sentral utfordring er derfor at en høy andel personer i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidslivet.

Finanskrisen og det etterfølgende økonomiske tilbakeslaget førte til en nedgang i sysselsettingen og en økning i arbeidsledigheten. Fall i sysselsettingen og økning i ledigheten, samtidig som befolkningsveksten har vært relativt sterk, har bidratt til betydelig nedgang i yrkesdeltakelsen. De aller fleste som blir ledige kommer relativt raskt tilbake i arbeid. Noen blir imidlertid langtidsledige og vil etter hvert kunne trekke seg ut av arbeidsmarkedet. Økt ledighet kan dermed over tid føre til redusert arbeidstilbud og utstøting fra arbeidslivet. Som redegjort for i del I har langtidsledigheten økt betydelig etter 2008.

Antall personer på helserelaterte ytelser øker, men andelen av befolkningen mellom 18-67 år som mottar helserealterte ytelser har vært om lag uendret siden 2004. Aldring av befolkningen i yrkesaktiv alder tilsier isolert sett flere uføre, og bidrar i relativt stor grad til å forklare økningen i uføreytelser en har sett de senere årene. Uføreandelen er høyest for de eldre aldersgruppene, men veksten de siste årene har vært sterkest for de yngste. Samlet sett er andelen som mottar uføreytelser, eller er fraværende på grunn av sykdom, stor. I tillegg til tapet for den enkelte, reduseres verdiskapingen i økonomien.

Enkelte grupper har også særlige utfordringer på arbeidsmarkedet. Det har vært en betydelig økning i gruppen personer med nedsatt arbeidsevne. De fleste med nedsatt arbeidsevne kommer fra langtidssykefravær. Det er sammenheng mellom lengden på den passive stønadsperioden og varig utstøting fra arbeidslivet. Dette kan skyldes seleksjon, men det er også grunn til å anta at lange perioder med trygdeytelser fører til redusert motivasjon og mestringsevne, og som følge av dette redusert arbeidsevne. En betydelig utfordring for arbeids- og velferdspolitikken er derfor å øke yrkesdeltakelsen blant personer som mottar helserelaterte ytelser, slik at de i større grad blir i stand til å utnytte sin arbeidsevne og bruke sine ressurser i arbeidslivet.

Innvandrere er en sammensatt gruppe. Mange deltar i arbeids- og samfunnsliv på lik linje med befolkningen for øvrig, men sett under ett er sysselsettingen blant innvandrere lavere og ledigheten høyere. Dette bidrar til levekårsforskjeller.

Det er særlig de unge og arbeidsinnvandrerne som har blitt berørt av sysselsettingsnedgangen og økningen i ledigheten. Høye ungdomskull innebærer både økt etterspørsel etter skoleplasser, lærlingplasser og inngangsjobber i arbeidsmarkedet. Med liten vekst i sysselsettingen er det en fare for at mange unge ikke finner en plass i arbeidslivet hvor de kan få utnyttet sin kompetanse. Arbeidsinnvandrere som blir værende her etter at de er blitt ledige, vil kunne ha vansker med å finne seg ny jobb da mange har svake norskkunnskaper.

Personer med nedsatt funksjonsevne har betydelig lavere yrkesdeltakelse enn den øvrige befolkningen. Tall fra Statistisk sentralbyrå tyder på relativt større avgang fra sysselsetting blant personer med nedsatt funksjonsevne enn blant arbeidstakere som ikke har nedsatt funksjonsevne. Samtidig er det en stor gruppe funksjonshemmede som er utenfor arbeidslivet, men som sier de ønsker jobb. Det avspeiler at personer med nedsatt funksjonsevne møter utfordringer og hindringer i forhold til arbeidslivet. Det er en viktig utfordring å fremme et arbeidsliv bedre tilpasset personer med redusert funksjonsevne.

Personer med lavinntekt har gjennomgående svakere arbeidsmarkedstilknytning og lavere utdanning enn andre. For å forebygge fattigdom og utjevne økonomiske og sosiale forskjeller, er det sentralt å legge til rette for at personer som står utenfor arbeidsmarkedet kan få en stabil tilknytning og inntekt. Mange har behov for omfattende bistand og oppfølging knyttet til manglende kvalifikasjoner, helseproblemer og/eller sosiale problemer. Personer som mottar sosialhjelp i ung alder har større problemer på arbeidsmarkedet senere i livet enn andre grupper. En viktig utfordring for arbeids- og velferdspolitikken er å bidra til å få flere av stønadsmottakerne i arbeid, og dermed også redusere langtidsmottak av sosialhjelp og bedre levekårene for den enkelte.

3. Mål for arbeids- og velferdspolitikken

Flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad er et hovedmål for Regjeringens politikk. Deltakelse i arbeidslivet er viktig for den enkelte fordi arbeid innebærer inntekt, tilhørighet og selvrealisering. Videre er høy yrkesdeltakelse viktig for å sikre velferdssamfunnet, utjevne økonomiske og sosiale forskjeller og hindre fattigdom. Samtidig skal de som står utenfor arbeidslivet, sikres en rimelig levestandard gjennom inntektssikringsordningene.

Målstruktur for arbeids- og velferdspolitikken

Målstrukturen over er ikke et målhierarki i tradisjonell forstand, det vil si at delmålene ikke tilordnes ett og bare ett hovedmål. I de fleste tilfeller vil delmålene understøtte flere av hovedmålene.

Nedenfor er det først gitt en kortfattet samlet gjennomgang av hovedmålene i arbeids- og velferdspolitikken. Deretter gis en rapport og redegjørelse for strategier og tiltak knyttet til det enkelte delmål på politikkområdet.

Hovedmål i arbeids- og velferdspolitikken

Arbeids- og velferdspolitikken skal bidra til et velfungerende arbeidsmarked med høy yrkesdeltakelse. Høy yrkesdeltakelse og god utnyttelse av arbeidskraften er en forutsetning for høy verdiskaping som muliggjør opprettholdelse og videreutvikling av velferdssamfunnet. Deltakelse i arbeidslivet er også den viktigste sikringen mot fattigdom og er viktig for enkeltindividets selvrespekt og mulighet for selvrealisering.

Arbeids- og velferdspolitikken skal gi økonomisk trygghet vedå sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter i forbindelse med bl.a. sykdom, arbeidsledighet, midlertidig svikt i arbeids- og inntektsevnen, uførhet, alderdom og ved aleneomsorg for barn. Inntektssikringsordningene skal samtidig bidra til utjevning av inntekt og levekår over den enkeltes livsløp og mellom grupper av personer, og bidra til at den enkelte skal kunne forsørge seg selv og klare seg best mulig til daglig. For flere av inntektssikringsordningene er det derfor viktig at ytelsen er utformet slik at den stimulerer stønadsmottakerne til å komme i arbeid.

Tiltak som fremmer deltakelse i arbeidsmarkedet og inntektssikringsordningene gir viktige bidrag til Regjeringens mål om å bekjempe fattigdom og utjevne økonomiske og sosiale forskjeller. Arbeids- og velferdspolitikken skal i samspill med andre politikkområder, bl.a. utdanningspolitikken, integrerings- og inkluderingspolitikken, barne- og familiepolitikken, boligpolitikken og helse- og rusmiddelpolitikken, bidra i den samlede innsatsen mot fattigdom.

Det er også et mål at arbeids- og velferdspolitikken bidrar til et inkluderende samfunn som sikrer alle muligheter til deltakelse. Regjeringen vil føre en politikk som har som mål at enkeltgrupper ikke skal ha dårligere levekår og lavere samfunnsdeltakelse enn befolkningen for øvrig. Det skal legges til rette for at alle, ut fra sine forutsetninger, får like muligheter til å skaffe seg gode levekår.

En helhetlig, effektiv og brukerorientert arbeids- og velferdsforvaltning skal bidra til hovedmålene i arbeids- og velferdspolitikken. Arbeids- og velferdsforvaltningen skal møte det enkelte mennesket med respekt, bidra til sosial og økonomisk trygghet og fremme overgang til arbeid og aktivitet.

Delmål 1 Flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad

Regjeringen vil føre en aktiv arbeids- og velferdspolitikk som skal bidra til høy yrkesdeltakelse og forebygge langvarig ledighet og utstøting fra arbeidslivet. En nærmere beskrivelse av innsatsen for å få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad gis i det følgende. For mer informasjon om utviklingen på arbeidsmarkedet, se avsnittet om sentrale utviklingstrekk i del I.

Rapport og status

Et hovedmål for Regjeringen er å bidra til høy sysselsetting og lav arbeidsledighet. For å oppnå dette har regjeringen ført en aktiv arbeidsmarkedspolitikk. Arbeids- og velferdsetaten har en rekke virkemidler som skal bidra til å styrke mulighetene på arbeidsmarkedet for de som har problemer med å få eller beholde arbeid. Det er gitt en nærmere redegjørelse for gjennomføringen av disse tiltakene under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak.

For å heve kvaliteten på den arbeidsrettede bistanden, og gjøre den mer tilrettelagt til den enkeltes behov, ble det 1. februar 2010 innført en lovfestet rett til å få en behovs- eller arbeidsevnevurdering. Alle som henvender seg et til NAV-kontor, og som ønsker eller trenger det, skal få vurdert behovet for bistand for å få eller beholde arbeid.

Personer som har behov for en mer omfattende vurdering, har rett til en arbeidsevnevurdering. Formålet med vurderingen skal være å kartlegge den enkeltes ressurser og barrierer for å komme ut i arbeidslivet, og å avklare bistandsbehov og rett til livsoppholdsytelse. Personer med bistandsbehov skal delta i utformingen av en konkret plan (aktivitetsplan) for å komme i arbeid. Personer med nedsatt arbeidsevne som har behov for arbeidsrettede tiltak skal få tilbud om hensiktsmessige tiltak så raskt som mulig, uten at det oppstår unødig ventetid. På grunn av brudd i statistikken fra Arbeids- og velferdsdirektoratet foreligger ikke oppdatert informasjon om ventetid for å komme på tiltak 1. halvår 2010, men ny statistikk vil etter planen komme på plass i løpet av året.

Fra 1. mars 2010 ble rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad erstattet av arbeidsavklaringspenger. Målgruppen er den samme som for de tre tidligere ytelsene. Arbeidsavklaringspengene skal sikre inntekt for personer som har fått sin arbeidsevne nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte, mens de får aktiv behandling, deltar på arbeidsrettede tiltak eller får annen oppfølging med sikte på å skaffe eller beholde arbeid. Det nye regelverket skal legge til rette for tidligere og tettere oppfølging slik at flere raskere kommer tilbake i arbeid eller arbeidsrettet aktivitet. Ytelsesmottakerne har plikt til selv å bidra aktivt i prosessen med å komme i arbeid. Det skal fastsettes tidspunkter der Arbeids- og velferdsforvaltningen, sammen med mottakeren, skal vurdere om den fastlagte oppfølgingen gir den ønskede progresjonen. Det vises for øvrig til omtale under kap. 2651 Arbeidsavklaringspenger.

Det er nedsatt et offentlig utvalg som skal gjennomgå og vurdere hvilken plass skjermede virksomheter skal ha i den samlede virkemiddelbruken overfor personer med redusert arbeidsevne, og foreslå tiltak som kan bidra til økt overgang til arbeid for personer med nedsatt arbeidsevne. Utredningen vil foreligge innen utgangen av 2011.

Arbeids- og velferdsforvaltningen har gjennomført en betydelig innsats overfor personer med psykiske lidelser, bl.a. som ledd i oppfølgingen av Opptrappingsplan for psykisk helse, og gjennom Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse (2007–2012). Et sentralt tiltak i strategiplanen er tettere oppfølging av den enkelte fra veilednings- og oppfølgingsloser som er etablert ved flere NAV-kontor. Det er lagt vekt på metodeutvikling knyttet til igangsatte tiltak både for personer med tunge og lettere lidelser. Brukermedvirkning og samarbeid mellom arbeids- og velferdsforvaltningen og helsetjenesten er styrket. Det samme gjelder samarbeidet med partene i arbeidslivet.

Kvalifiseringsprogrammet har fra 2010 eksistert som et tilbud i alle landets kommuner. Programmet retter seg mot personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne som har ingen eller svært begrensede ytelser i folketrygden. Målet er å bidra til at flere i kommer i arbeid. I 2010 ble det avsatt om lag 5 500 tiltaksplasser til innsats under kvalifiseringsprogrammet og arbeidsmarkedssatsingen jf. Handlingsplan mot fattigdom. For en nærmere beskrivelse av kvalifiseringsprogrammet, se omtale under kap. 621, post 62.

Ungdom, langtidsledige, innvandrere og personer med nedsatt arbeidsevne er utsatte grupper på arbeidsmarkedet. Flere av disse vil ha behov for arbeidsrettet bistand, og skal prioriteres ved inntak til arbeidsmarkedstiltak. For ungdom og personer med særlig lange ledighetsperioder har Arbeids- og velferdsetaten etablert garantiordninger som skal sikre tilbud om utvidet oppfølging eller tiltak. Garantiene har i 2009 og i 1. halvår 2010 vist seg vanskelige å innfri. Det er gitt en nærmere rapportering på oppfølgingen av utsatte grupper og gjennomføringen av garantiordningene under av kap. 634. Arbeidsmarkedstiltak.

Dagpengemottakere

For å bedre de økonomiske ytelsene under arbeidsledighet, er det foretatt endringer i dagpengeregelverket i forbindelse med tidligere statsbudsjett. I forbindelse med finansuroen innførte Regjeringen i løpet av 1. halvår 2009 flere midlertidige regelendringer på dagpenge- og permitteringsområdet. Bakgrunnen for endringene var å bedre konkurransevilkårene til norske, konjunkturutsatte bedrifter, og å gjøre det enklere for bedriftene å holde på kompetanse i en periode med lavere etterspørsel etter arbeidskraft. For en nærmere omtale, se delmål 3.

Strategier og tiltak

Høy yrkesdeltakelse er et viktig mål for Regjeringen i 2011. Gjennom arbeidsmarkedspolitikken skal personer som har problemer med å få eller beholde arbeid gis tilbud om arbeidsrettet bistand som er tilpasset deres behov, og kan bidra til raskere overgang til arbeid. Systematiske arbeidsevnevurderinger og et bredt spekter av arbeidsrettede virkemidler er viktige verktøy for arbeids- og velferdsforvaltningen i møte med brukerne. Velferdspolitikken skal støtte opp under deltakelse i arbeidslivet, og samtidig sikre verdige levekår for de som står midlertidig eller varig utenfor arbeidsmarkedet. En av de største utfordringene regjeringen står overfor er å øke yrkesdeltakelsen blant personer som mottar helserelaterte ytelser, slik at de i større grad blir i stand til å utnytte sin restarbeidsevne og nyttiggjøre sine ressurser i arbeidslivet.

Arbeidsmarkedstiltak skal benyttes for å styrke den enkeltes muligheter til å få et varig fotfeste på arbeidsmarkedet. Dette gjelder særlig de som har nedsatt arbeidsevne og behov for omfattende bistand, men også mange ledige vil kunne nyttiggjøre seg tiltak som omfatter kvalifisering, arbeidstrening og oppfølging.

Basert på bestemte forutsetninger om priser og tiltakssammensetning gir den foreslåtte bevilgningen under kap. 634, post 76 rom for om lag 71 200 tiltaksplasser i 2011. Dette tiltaksnivået er om lag 3 800 plasser lavere enn i 2010, noe som blant annet har sammenheng med en mer stabil situasjon på arbeidsmarkedet. Innenfor de gitte rammer må Arbeids- og velferdsetaten finne fram til de tiltak som er mest hensiktsmessige. På samme måte som i 2009 og 2010 vil departementet i styringsdialogen med Arbeids- og velferdsetaten fastsette et minimumsnivå for tiltaksnivået. Dette vil gi noe mer fleksibilitet i tiltaksgjennomføringen, og muligheter for å tilpasse tiltakene til den enkeltes behov. Det vises til nærmere omtale av arbeidsmarkedstiltakene under kap. 634.

Blant ledige med behov for arbeidsrettet bistand skal langtidsledige, ungdom og innvandrere prioriteres ved inntak til arbeidsmarkedstiltak. Personer med nedsatt arbeidsevne som har behov for arbeidsrettet bistand, skal få tilbud om nødvendige og hensiktsmessige tiltak så raskt som mulig, uten at det oppstår unødig ventetid. Målet er å bedre mulighetene for overgang til arbeid, og å hindre utstøting fra arbeidslivet.

Regjeringen vil fortsatt legge til rette for at personer som rammes av ledighet formidles raskt til arbeid, slik at en unngår lengre ledighetsperioder. Dette gjelder ikke minst for unge mennesker som er i starten av sin yrkeskarriere. Det er betydelige utfordringer knyttet til ungdom i aldersgruppen 16-19 år som verken er i videregående opplæring eller i arbeid. Det legges derfor opp til en felles, forsterket innsats i regi av Kunnskapsdepartementet og Arbeidsdepartementet rettet mot ungdom som faller ut av videregående opplæring og blir stående utenfor arbeid og utdanning. Satsingen innebærer at Kunnskapsdepartementet styrker innsatsen innenfor oppfølgingstjenesten, og at Arbeids- og velferdsetaten bistår oppfølgingstjenesten ved å tilby målgruppen hensiktsmessige arbeidsrettede virkemidler. Ungdomsgarantien for ungdom under 20 år videreføres i 2011. Det samme gjelder oppfølgingsgarantien for arbeidsledige i alderen 20-24 år. Garantien skal motivere til aktiv jobbsøking og egenaktivitet for de som har vært ledige i de siste tre månedene eller lenger. Regjeringen viderefører også i 2011 tiltaksgarantien som skal sikre tilbud om arbeidsmarkedstiltak for 20-24 åringer som har vært sammenhengende ledige i seks måneder eller mer.

I 2011 vil Arbeidsdepartementet, i samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet, gjennomgå garantiordningene for ungdom med sikte på en bedre innretning og gjennomføring. Arbeidsdepartementet har satt i gang et prosjekt som skal kartlegge Arbeids- og velferdsetatens arbeid med oppfølgingsgarantien for ungdom 20-24 år og registreringsrutinene knyttet til oppfølgingsarbeidet. Formålet er å få en bedre forståelse av gjennomføringen av garantiordningene, og hva som kan gjøres for å sikre bedre måloppnåelse. Resultatene fra prosjektet vil kunne styrke grunnlaget for en bedre måloppnåelse under oppfølgingsgarantien, og vil også kunne gi kunnskap som kan bidra til en bedre gjennomføring av tiltaksgarantien for ungdom i alderen 20-24 år.

Avtalen mellom Arbeidsdepartementet og KS om styrket samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten og utdanningsmyndighetene i fylkeskommuner og kommuner er forlenget ut 2010. Målet er å få flere i arbeid eller utdanning gjennom effektiv samordning av partenes samlede virkemidler. Arbeidsdepartementet vil i løpet av høsten 2010 ta opp drøftinger med KS og berørte departementer om behovet for en videreføring av avtalen.

Langtidsledighetsgarantien som skal gi tilbud om tiltak til personer som har en arbeidssøkerperiode på to år eller mer, og har vært sammenhengende ledige i seks måneder eller mer, videreføres i 2011. Når ledighetsperiodene vedvarer, øker behovet for aktivisering og opplæring for å forhindre varig utstøting fra arbeidsmarkedet. Regjeringen legger stor vekt på å forebygge og motvirke langvarig ledighet, og vil følge den videre utviklingen under garantiordningen nøye for å legge til rette slik at flere i målgruppen kan motta hensiktsmessig bistand fra arbeids- og velferdsforvaltningen.

Personer med nedsatt arbeidsevne vil ofte ha behov for arbeidsrettet bistand for å komme i jobb. Regjeringen ser det som særlig viktig å komme tidlig i gang med tilpassede tiltak for de som har nedsatt arbeidsevne og trenger målrettet oppfølging med sikte på å komme tilbake til arbeidslivet. Arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne kan benytte hele spekteret av arbeidsrettede tiltak og tjenester i Arbeids- og velferdsetaten.

Strategiplan for arbeid og psykisk helse (2007-2009) skal blant annet legge til rette for at personer med psykiske lidelser blir inkludert i arbeidslivet. Innsatsen videreføres i 2011.

Regjeringen har besluttet å utarbeide en sysselsettingsstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne. Arbeidet bygger bl.a. på delmål to i avtalen om et inkluderende arbeidsliv, som innebærer å øke sysselsettingen blant personer med nedsatt funksjonsevne. Strategiplanen vil bli utarbeidet i et nært samarbeid med både partene i arbeidslivet og funksjonshemmedes organisasjoner. Arbeidet med planen starter høsten 2010 og fortsetter i 2011. Målgruppen for strategiplanen vil være personer med nedsatt funksjonsevne som av ulike grunner står utenfor arbeidslivet, men som ønsker arbeid.

Regjeringen foreslår å øke antall plasser som er avsatt til gjennomføring av kvalifiseringsprogrammet og arbeidsmarkedssatsingen knyttet til Handlingsplan mot fattigdom til om lag 5 700 i 2011. Innenfor dette nivået vil satsingen på tiltaksplasser under kvalifiseringsprogrammet styrkes til fordel for arbeidsmarkedssatsingen, som gradvis fases ut. Det vises til nærmere omtale under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak.

Dagpengemottakere

I løpet av regjeringsperioden til Stoltenberg II er det foretatt flere endringer i dagpenge- og permitteringsregelverket, jf. omtale under delmål 1 og delmål 3.

For å bedre kvinnelige arbeidstakeres rettigheter i forbindelse med graviditet og fødsel foreslår Regjeringen at foreldrepenger, svangerskapspenger og svangerskapsrelaterte sykepenger regnes med som arbeidsinntekt i kvalifiseringsgrunnlaget til dagpenger med virkning fra 1. januar 2011.

Gjennom den nye alderspensjonen og den seniorpolitiske innsatsen legges det til rette for at flere skal arbeide lenger.

Eldre bør ikke gjennom særregler stimuleres til å tilpasse seg passive ytelser før pensjoneringsalder. Regjeringen foreslår at særreglene for dagpengemottakere over 64 år avvikles med virkning fra 1. januar 2011. Særreglene beholdes i en overgangsperiode på ett år for personer som per 1. januar 2011 mottar dagpenger, og som har fylt 63 år.

For en nærmere omtale av budsjettmessige konsekvenser vises det til omtale under kap. 2541 Dagpenger.

Delmål 2 Et inkluderende arbeidsliv

Å skape et mer inkluderende arbeidsliv basert på enkeltmenneskets ressurser og verdighet er et av Regjeringens viktigste mål. Et inkluderende arbeidsliv innebærer både å skape et arbeidsliv som forebygger helseskader og utstøting, og at forholdene legges til rette for personer som midlertidig eller varig har fått nedsatt funksjonsevne eller arbeidsevne.

Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv er videreført og videreutviklet i samarbeid med partene i arbeidslivet. Arbeidet med oppfølging av avtalen og andre tiltak for å forebygge utstøting og fremme inkludering har høy prioritert. Alle de tre delmålene i IA-avtalen er videreført.

Regjeringens innsats for et inkluderende arbeidsliv skal støtte opp under virksomhetenes forebyggende innsats. Tett oppfølging av sykmeldte både i regi av virksomhetene og Arbeids- og velferdsetaten er sentralt for å oppnå et inkluderende arbeidsliv. Tiltak for å øke pensjoneringsalderen, slik at eldre arbeidstakere kan opprettholde yrkesaktiviteten lengre, inngår i arbeidet for å forebygge utstøting fra arbeidslivet.

Gjennom delmål 2 i IA-avtalen er det satt fokus på å få sysselsatt flere med nedsatt funksjonsevne. Innsatsen har imidlertid i liten grad bidratt til å øke inkluderingen av personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet. Regjeringen har derfor besluttet å utarbeide en sysselsettingsstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne. Strategiplanen vil bli utarbeidet i et nært samarbeid med både partene i arbeidslivet og funksjonshemmedes organisasjoner.

Regjeringens innsats for å øke rekrutteringen av funksjonshemmede i arbeidslivet og omtale av sysselsettingsstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne er omtalt mer detaljert under delmål 1.

Nedenfor følger en nærmere beskrivelse av Regjeringens satsing i samarbeid med arbeidslivets parter for å fremme et mer inkluderende arbeidsliv.

Rapport og status

Regjeringen videreførte i desember 2006 avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv for perioden 2006-2009. En partssammensatt arbeidsgruppe vurderte høsten 2009 måloppnåelsen innen IA-avtalen. Denne konkluderte med at sykefraværet for 2. kvartal 2009 var høyere enn for 2. kvartal 2001, at sysselsettingsfrekvensen for personer med nedsatt funksjonsevne ikke hadde økt, men at forventet pensjoneringsalder for personer over 50 år hadde økt med 6 måneder.

På bakgrunn av den kraftige økningen i sykefraværet høsten 2009 ble Regjeringen enig med partene i arbeidslivet om å forlenge IA-avtalen fram til 1. mars 2010, slik at alle partene kunne vurdere en noe bredere virkemiddelpakke. Arbeidsdepartementet nedsatte 27. november 2009 en faglig ekspertgruppe som skulle vurdere mulige administrative tiltak som kunne bidra til å snu utviklingen i sykefraværet. Ekspertgruppen avleverte sin rapport 3. februar 2010 og foreslo at tiltak for aktivisering, nærvær og gradering av sykefravær burde være en hovedstrategi framover. Gradert sykmelding skulle være hovedregelen ved sykefravær, og sykmeldte skulle følges opp tettere og tidligere enn før.

Regjeringen og partene i arbeidslivet ble 24. februar 2010 enige om å videreføre og videreutvikle samarbeidet for å øke inkluderingen og forebygge utstøting og frafall fra arbeidslivet. I tillegg til ny IA-avtale ble det undertegnet en egen protokoll med en rekke tiltak som skal gjelde for hele arbeidslivet og bidra til å redusere sykefraværet. I grove trekk omfatter dette bl.a. tiltak for faglig støtte og veiledning og opplæring for sykmeldere, tidligere innsats overfor sykmeldte, bedre tilrettelegging fra arbeidsgiveres side og medvirkning fra arbeidstakere. De tre delmålene på nasjonalt nivå fra tidligere IA-avtaler er videreført. Sykefraværsmålet i IA-avtalen er fortsatt å redusere sykefraværet med 20 pst. sammenlignet med nivået i 2. kvartal 2001. Dette innebærer at sykefraværet på nasjonalt nivå ikke skal overstige 5,6 pst. Målet om økt sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne er videreført. Videre inneholder avtalen fortsatt en målsetning om å øke yrkesaktivitet for arbeidstakere over 50 år. Dette målet er nå konkretisert til en seks måneders økning i IA-perioden.

Regjeringens oppfølging av IA-avtalen er forankret i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd ledet av arbeidsministeren. Videre er det opprettet en partssammensatt oppfølgingsgruppe. Det er etablert et omfattende og aktivt samarbeid mellom berørte myndigheter og partene for å iverksette og følge opp disse tiltakene, både på sentralt, regionalt og lokalt nivå.

Det er vedtatt en egen handlingsplan for oppfølging av IA-avtalen som beskriver hvordan de ulike tiltakene skal følges opp.

Strategier og tiltak

Den nye IA-avtalen er blitt mer målrettet og stiller tydeligere krav til aktivitet og rapportering. Avtalen bygger på det man vet virker; tett oppfølging av den sykmeldte fra sykmelder, Arbeids- og velferdsetaten og arbeidsgiver, samt økt tilrettelegging for nærvær. I tillegg understrekes i større grad betydningen av forebyggende innsats og systematisk HMS-arbeid i virksomhetene. Arbeidet med å skape et mer inkluderende arbeidsliv må bl.a. utvikles i samarbeid med partene i arbeidslivet og forankres på den enkelte arbeidsplass.

Regjeringen vil bidra til å forebygge sykefravær og fokusere på at alle som kan, skal ha mulighet til å bruke sine ressurser i arbeidslivet.

Regjeringen følger opp tiltakene i ny IA-avtale og protokoll av 24. februar 2010. For å sikre en bedre og mer effektiv sykefraværsoppfølging med vekt på tidligere intervensjon i sykmeldingsperioden, tettere oppfølging av den sykmeldte og aktiv bruk av sanksjoner overfor alle aktører som ikke følger opp, arbeides det med forslag til endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven. Det tas sikte på at forslagene legges frem for Stortinget våren 2011 og kan tre i kraft 1. juli 2011. Samtidig er det etablert et samarbeid mellom helsemyndighetene, arbeidsmyndighetene og berørte fagmiljøer for å utarbeide faglig støtte/veiledning i sykmeldingsarbeidet. Det skal også innføres et system for regelmessige tilbakemeldinger til sykmelder om egen sykmeldingspraksis, sammenlignet med andre, og stilles krav om obligatorisk opplæring i sykmeldingsarbeid for alle som skal sykmelde.

Regjeringen har stor tro på at disse tiltakene vil bidra til å redusere sykefraværet, øke inkluderingen av personer med nedsatt funksjonsevne og bidra til at eldre arbeidstakere fortsetter i yrkesaktivitet.

Oppfølging av tiltakene i ny IA-avtale og protokoll av 24. februar 2010 medfører at det er behov for å avsette midler til oppfølging av tiltak. Dette omfatter bl.a. administrative konsekvenser av forslag til lovendringer, gjennom økt deltakelse fra sykmelder i dialogmøter, etablering av nytt dialogmøte 3 og styrking av arbeidslivssentrene. Videre er det behov for midler til utvikling av sykmelders rolle (systematisk tilbakemelding til sykmelder, obligatorisk opplæring av sykmelder og utvikling av faglige veiledere for sykmelder). Det er som følge av forslag til lovendringer også behov for å sette av midler til oppfølging av sykmelders rolle. Dette omfatter administrative midler til rådgivende legetjeneste og Arbeids- og velferdsetatens oppfølging overfor sykmelder. Endelig er det viktig å ha et sterkt fokus på IA-arbeidet. Det skal avholdes en årlig nasjonal IA-konferanse samt gjennomføres informasjonstiltak.

Regjeringens seniorpolitikk skal føre til at eldre blir oppfattet som en ressurs for arbeidslivet og samfunnet. Målet er å få flere til å stå lenger i arbeid og dermed øke den reelle pensjoneringsalderen som har vært relativ stabil de siste årene.

Regjeringen følger en bred strategi for å fremme høy yrkesaktivitet blant seniorene. Det legges vekt på et bærekraftig pensjonssystem som et sentralt grunnlag for seniorpolitikken. Samtidig er seniorarbeidet på arbeidsplassene, spredning av kunnskap om seniorene som viktig arbeidskraftressurs, livslang læring og innsats bl.a. gjennom arbeidsmiljøpolitikken for å motvirke diskriminering og utstøting fra arbeidslivet nødvendig for å få gode resultater i seniorpolitikken. Regjeringen har gjennom mange år bevilget midler til Statens seniorråd og Senter for seniorpolitikk (SSP) Disse institusjonene har som oppgave å fremme interessene til seniorene. Det vises til omtale under kap. 601, post 72 Tilskudd til Senter for seniorpolitikk med mer og kap. 605, post 01 Driftsutgifter. Det vises til St.meld. nr. 6 (2006-2007) Om seniorpolitikk for en bred gjennomgang av seniorpolitikken.

Arbeids- og velferdsetaten har sammen med arbeidsmiljømyndighetene et omfattende oppdrag på myndighetssiden i innsatsen for et mer inkluderende arbeidsliv, innenfor IA-avtalens tre delmål. Etaten har ansvar for å følge opp sykmeldte i tråd med bestemmelser i folketrygdloven og i samhandling med arbeidsgiver og sykmeldende behandler. Etaten forvalter IA-virkemidler som kan understøtte oppfølgingen og tilretteleggingen på arbeidsplassen. I tillegg forvalter etaten arbeidsrettede tiltak som også kan benyttes overfor sykmeldte. NAV arbeidslivssenter er etatens ressurs- og kompetansesenter for et mer inkluderende arbeidsliv og bistår IA-virksomheter i deres innsats for å forebygge og følge opp sykmeldte.

Det vises for øvrig til nærmere omtale under kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten, resultatområde 4 Arbeidsmiljø og sikkerhet og kap. 640 Arbeidstilsynet.

Alle parter i IA-avtalen har ansvar for å bidra til at målene innen avtalen blir nådd. Regjeringen vil rapportere på status for tiltakene i handlingsplanen. Samarbeidet med partene i arbeidslivet vil bli fulgt tett opp i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd og oppfølgingsgruppen.

Delmål 3 Virksomheter med ledige jobber får dekket sitt behov for arbeidskraft

Et overordnet mål i arbeids- og velferdspolitikken er å legge til rette for et høyt tilbud av arbeidskraft. Et høyt tilbud av arbeidskraft er nødvendig for å oppnå høy verdiskaping. Arbeidsmarkedet er i stadig endring. Det innebærer også at kompetansebehovene endres over tid. Selv i en situasjon med arbeidsledighet vil det være bedrifter som sliter med å få tak i arbeidskraft med ønsket kompetanse.

God og lett tilgjengelig informasjon om ledige stillinger og god rekrutterings- og formidlingsbistand fra Arbeids- og velferdsetaten er en forutsetning for at arbeidssøkere raskt kan komme i arbeid, og for at arbeidsgivere skal få god tilgang på arbeidskraft. Arbeids- og velferdsetaten skal gi rekrutteringsbistand til arbeidsgivere som ber om det.

Arbeids- og velferdsdirektoratet lager oppdaterte databaser over ledige stillinger og ledige personer. Informasjonen gjøres tilgjengelig på www.nav.no, og er gratis for både arbeidssøkere og arbeidsgivere.

Rapport og status

De siste to årene med nedgangskonjunktur har ført til at mangelen på arbeidskraft er mindre i dag enn hva den var under høykonjunkturen fra 2005 til 2008.

Arbeids- og velferdsdirektoratet kartlegger regelmessig bedriftenes rekrutteringsproblemer. I årets undersøkelse, som ble gjennomført blant 14 000 virksomheter i perioden februar og mars 2010, oppga 24 pst. av bedriftene at de har rekrutteringsproblemer, og 11 pst. av bedriftene svarte at rekrutteringsproblemene er av en slik art at bedriften har færre ansatte enn de ellers ville hatt.

I forbindelse med finansuroen innførte Regjeringen i løpet av 1. halvår 2009 flere regelendringer på dagpenge- og permitteringsområdet for å bedre konkurransevilkårene til norske konjunkturutsatte bedrifter samt gjøre det lettere for bedriftene å holde på kompetanse i en periode med lavere etterspørsel etter arbeidskraft. Antall dager med bedriftens lønnsplikt (arbeidsgiverperiode) ble redusert fra ti til fem dager ved minst 40 pst. permittering, maksimal periode med dagpenger under permittering ble utvidet fra 30 til 52 uker, og kravet til arbeidstidsreduksjon for rett til dagpenger under permittering ble senket fra 50 til 40 pst.

Overgangsordningene knyttet til regelverket for arbeidsinnvandring for personer fra land i Øst-Europa som ble medlem av EU i 2004, ble opphevet fra mai 2009 med unntak for Romania og Bulgaria. I oktober 2009 ble kravet om oppholdstillatelse for EØS- og EFTA-borgere erstattet med en enklere registreringsordning. Etter fem år med lovlig opphold vil EØS-borgere få varig oppholdsrett. Familiemedlemmer får også bedre rettigheter. Endringene som gjelder EØS- og EFTA-borgerne er ledd i gjennomføringen av et EU-direktiv om fri personbevegelse (jf. Ot.prp. nr. 72 (2007 -2008)) med sikte på å gjøre det enklere å utøve retten til fri bevegelse mellom EØS-land. Disse regelendringene har gjort det enklere å rekruttere arbeidskraft fra EØS-området.

En ny utlendingslov med tilhørende forskrift trådte i kraft i januar 2010. Loven legger til rette for enklere rekruttering av utenlandsk arbeidskraft, bl.a. gjennom ordningen med økt ansvar til arbeidsgiverne ved rekruttering av faglærte og høyt kvalifisert arbeidskraft.

Det nye regelverket har gjort det mulig å sette krav om at vedtak skal fattes innen 8 uker i 2010 etter at saken er mottatt i UDI. Når nytt dataverktøy er på plass i 2011, vil det nye regelverket gjøre det mulig å stille krav om at vedtak skal fattes innen 4 uker etter at søknaden er mottatt i UDI. Det meste av rekrutteringen av utenlandsk arbeidskraft fra land utenfor EØS gjelder faglært arbeidskraft. Kvoten på 5 000 tillatelser til arbeidstakere som er faglærte har ikke medført noen reell begrensing i 2009. I 2009 ble det utstedt om lag 2 600 nye tillatelser til faglærte.

Arbeids- og velferdsetaten samarbeider med de andre europeiske arbeidsmarkedsetatene og EU-kommisjonen gjennom EURES (EURopean Employment Services). EURES har som oppgave å bistå arbeidsgivere med å skaffe arbeidskraft fra utlandet, og arbeidssøkere som søker arbeid i utlandet. Offentlige virksomheter benytter EURES i rekrutteringsarbeidet i større grad enn private bedrifter. Rekrutteringsbyråer er viktige samarbeidspartnere.

For å bidra til bedre saksbehandlingsprosedyrer mellom berørte faginstanser og redusere saksbehandlingstidene, etablerte Regjeringen i 2009 felles informasjons- og saksbehandlingskontor i Stavanger og Kirkenes, med representanter fra de mest berørte instansene. Etableringen skjedde på grunnlag av erfaringene med det felles servicekontoret som allerede var etablert i Oslo, samt det lokale behovet for felles samhandlingspunkter i disse områdene.

Det vurderes en egen nettportal som inngang til all relevant informasjon som gjelder arbeidsinnvandring og tjenesteimport, samt etablering av pilotprosjekt ved enkelte utenriksstasjoner, jf. St. meld. nr. 18 (2007-2008) Arbeidsinnvandring.

Strategier og tiltak

Regjeringens hovedstrategi er å mobilisere innenlandske arbeidskraftsressurser. Det effektive tilbudet av arbeidskraft bestemmes av hvor mange personer som søker jobb, og hvor intensivt og effektivt de søker. Jo større tilbud av arbeidskraft, jo lettere er det for virksomhetene å rekruttere. Regjeringen viderefører inntil videre i 2011 endringene i dagpenge- og permitteringsregelverket, innført i forbindelse med finansuroen i løpet av 1. halvår 2009.

Arbeidsmarkedspolitikken har en viktig oppgave med å frembringe, bearbeide og gjøre informasjon lett tilgjengelig for aktørene i arbeidsmarkedet. Stillingsmarkedet er under endring ved at flere større bedrifter og virksomheter utlyser ledige stillinger på egne nettsider. Konsekvensen vil kunne være nedgang i stillinger utlyst gjennom trykte medier. Ledige stillinger på nettsider vil gjøre det vanskeligere å holde oversikten over det samlede stillingsmarkedet. Arbeids- og velferdsetaten har utviklet en nettløsning for innhenting av ledige stillinger som kun utlyses på bedriftenes nettsider, men nettløsningen må videreutvikles for å bli et enda bedre tilbud.

Som supplerende strategi for å dekke arbeidskraftbehovet legges det fortsatt til rette for arbeidsinnvandring gjennom EØS-arbeidsmarkedet.

For nærmere omtale om den aktive arbeidsmarkedspolitikken og arbeidsrettede tiltak, se delmål 1 Flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad.

Delmål 4 Bidra til at personer med nedsatt funksjonsevne kan ha en aktiv hverdag

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har ansvaret for koordineringen av politikken overfor personer med nedsatt funksjonsevne. Flere departementer har ansvar for tiltak innen sin sektor. Arbeidsdepartementet har ansvaret for politikkutformingen og virkemidler innen hjelpemiddelområdet. Videre har Arbeidsdepartementet ansvaret for tiltak som skal bidra til høy yrkesdeltakelse og forebygge utstøting fra arbeidslivet jf. omtale under delmål 1 og 2 foran.

Gjennom delmål 2 i IA-avtalen er det satt fokus på å få sysselsatt flere med redusert funksjonsevne. Regjeringen har besluttet å utarbeide en sysselsettingsstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne. Regjeringens innsats for å øke rekrutteringen av funksjonshemmede i arbeidslivet og omtale av sysselsettingsstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne, samt en nærmere beskrivelse av innsatsen for å få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad er omtalt mer detaljert under delmål 1.

Nedenfor følger en nærmere beskrivelse av Regjeringens satsing for å bidra til at personer med nedsatt funksjonsevne kan ha en aktiv hverdag.

Rapport og status

Bilstønadsområdet er et krevende område som stiller store krav til saksbehandlingskompetanse. På bakgrunn av de manglene som har blitt avdekket i Arbeids- og velferdsetatens forvaltning av ordningen, jf. Riksrevisjonens dok. Nr. 3:6 (2006-2007), har den vært gjenstand for særskilt oppfølging. Organiseringen av bilområdet i Arbeids- og velferdsetaten er fortsatt under endring. Det er opprettet fem bilsentre på landsbasis, som skal håndtere både vedtaks- og formidlingssiden i forhold til stønad til bil. Disse er opprettet i Oslo, Trondheim, Stavanger, Bergen og Tromsø, og er lagt i tilknytning til hjelpemiddelsentralen. Enn så lenge er disse kun operative på vedtakssiden med unntak av Bilsenter Midt-Norge (Trondheim) som både er operativ på vedtaks- og formidlingssiden. Ved valg av lokalisering av bilsentrene ble det lagt avgjørende vekt på at disse skulle ligge i befolkningstette områder med gode kommunikasjonsmuligheter og hotellkapasitet. Den endrede organiseringen forventes å gi større og mer robuste kompetansemiljøer, som vil gi brukerne et bedre og mer likeverdig tilbud.

Tidligere Sosial- og helsedirektoratet utarbeidet rapporten «Å høre og bli hørt – Anbefalinger for en bedre høreapparatformidling» i 2007. Gjennomføringen av en rekke forbedringstiltak er igangsatt. En endelig samarbeidsavtale mellom de regionale helseforetakene og Arbeids- og velferdsetaten kom på plass i 2010. Det er nå nedsatt en arbeidsgruppe bestående av representanter fra de regionale helseforetakene, Arbeids- og velferdsetaten, hørselssentralene og private avtalespesialister som bl.a. skal se på rutiner for rekvisisjon og refusjon. Arbeidsgruppen skal ferdigstille sitt arbeid innen november 2010.

Høreapparatomsorgen har en kompleks og krevende organisering og det er nedlagt et betydelig arbeid både på departements- og direktoratsnivå når det gjelder å forbedre samhandling, rutiner og kontroll. Arbeids- og velferdsetaten har allerede satt i verk omfattende tiltak på en rekke områder for å bedre nøkkelkontroller som skal sikre tilstrekkelig dokumentasjon med bl.a. inngående faktura og utbetaling på området, og det vil bli vurdert om det er behov for ytterligere tiltak som kan gi tilstrekkelig god internkontroll og regnskapskvalitet på området.

Det tas sikte på å sluttføre arbeidet med å gjøre de nødvendige endringer i forskrift om stønad til høreapparat og tinnitusmaskerer i 2. halvår 2010.

Strategier og tiltak

Regjeringens mål er å legge til rette for at personer med nedsatt funksjonsevne skal sikres likeverdige levekår, livskvalitet og aktive, selvstendige liv på linje med den øvrige befolkningen. Gjennom ulike virkemidler og tiltak, herunder et landsdekkende system av hjelpemiddelsentraler, vil Regjeringen bidra til inkludering av mennesker med nedsatt funksjonsevne i skole, utdanning og arbeids- og dagligliv. Regjeringen legger til grunn en bred forståelse av hvilke virkemidler samfunnet stiller til rådighet. Løsningene for den enkelte kan variere fra tolkehjelp, førerhund og rullestol, til transportordninger og kontantytelser. Regjeringens innsats gjennom arbeidsmarkedspolitikken skal bidra til at personer som har problemer med å få eller beholde arbeid gis tilbud om arbeidsrettet bistand som er tilpasset deres behov og kan bidra til raskere overgang til arbeid. Et sentralt bidrag i dette er arbeidet med en sysselsettingsstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne. Målet er å øke sysselsettingsandelen i denne gruppen. For nærmere omtale se delmål 1.

Hjelpemiddelsentralene skal sørge for en likeverdig og helhetlig problemløsning for brukere med varige, funksjonelle hjelpebehov av teknisk eller ergonomisk art. Hjelpemiddelsentralene skal også bidra med rådgivning og veiledning overfor førstelinjetjenesten, som primært vil være helse- og pleie- og omsorgstjenesten i kommunene, men også fylkeskommunene (videregående skoler), de statlige helseforetakene, bedriftshelsetjenesten og i noen grad arbeidsgivere. Hjelpemiddelsentralene og førstelinjetjenesten skal innenfor sine respektive ansvars- og kompetanseområder samarbeide om å finne helhetlige løsninger for den enkelte bruker. Hjelpemiddelsentralene skal behandle søknader innen rimelig tid og utføre reparasjoner av hjelpemidler så raskt som mulig.

Regjeringen nedsatte våren 2008 et offentlig utvalg som skulle foreta en bred gjennomgang av forvaltning, organisering og finansiering på hjelpemiddelområdet og i lys av innføringen av en ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV-reformen), komme med forslag med sikte på en mer brukerorientert og effektiv hjelpemiddelforvaltning. NOU 2010: 5 Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering – et helhetlig hjelpemiddeltilbud ble avgitt i mai 2010. Utvalgets innstilling er sendt på høring med høringsfrist 15. oktober 2010. Regjeringen vil, bl.a. på bakgrunn av innspill som framkommer i høringen, ta stilling til den videre oppfølgingen av NOU 2010: 5.

Delmål 5 Et økonomisk og sosiale bærekraftig pensjonssystem

Status og strategier knyttet til målet om et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem er nærmere redegjort under resultatområde 3 Pensjoner.

Delmål 6 Bedre levekårene for de vanskeligst stilte

Alle skal, uavhengig av økonomisk og sosial bakgrunn, ha like muligheter, rettigheter og plikter til å delta i samfunnet. Arbeids- og velferdspolitikken står, i samspill med andre politikkområder, sentralt i Regjeringens arbeid for å redusere ulikheter i levekår, utjevne økonomiske og sosiale forskjeller og bekjempe fattigdom.

Rapport og status

Regjeringen oppnevnte i 2008 Fordelingsutvalget for å se på utviklingen i økonomiske forskjeller over tid, hvilke faktorer som påvirker fordelingen og hvilke tiltak som kan bidra til en jevnere fordeling. Fordelingsutvalget overleverte sin innstilling (NOU 2009: 10) til Finansdepartementet i mai 2009. Inntektsforskjellene i Norge har økt over de siste 20 årene. Andelen med vedvarende lavinntekt har holdt seg noenlunde stabil, men antall personer med lavinntekt øker fordi befolkningen øker. Økningen i lavinntektsgruppen i de senere år har særlig funnet sted blant innvandrere med ikke-vestlig landbakgrunn og blant barnefamilier. Fordelingsutvalget har sett på tiltak som kan bidra til å forhindre at økonomiske forskjeller forsterker seg over tid, herunder at fattigdom går i arv. En stabil arbeidstilknytning er den viktigste enkeltfaktoren som kan hindre at personer har lav inntekt over tid. Utvalget fremhever betydningen av tidlig innsats rettet mot barn i førskolealder for å bedre de framtidige utdannings- og yrkesmulighetene til barn i lavinntektsfamilier. Utvalget peker bl.a. på tiltak som gratis og obligatorisk kjernetid i barnehager, tiltak for økt fullføringsgrad i videregående skole og tiltak for å inkludere flere i arbeidslivet. Fordelingsutvalgets innstilling har vært på en bred høring.

Regjeringen la sammen med statsbudsjettet for 2007 fram en handlingsplan mot fattigdom. Handlingsplan mot fattigdom er rettet inn mot tre delmål: at alle skal gis muligheter til å komme i arbeid, at alle barn og unge skal kunne delta og utvikle seg og å bedre levekårene for de vanskeligst stilte. Handlingsplanen omfatter tiltak under flere sektordepartementers budsjettområder. Handlingsplanen mot fattigdom er fulgt opp med tiltak og styrkinger i de årlige statsbudsjettene. De årlige bevilgningene til de særlige tiltakene mot fattigdom er i perioden 2006-2010 økt med 3,9 mrd. kroner ut over det som lå i Bondevik II-Regjeringens budsjettforslag for 2006. Handlingsplan mot fattigdom inngår sammen med bl.a. St.meld. nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering, St.meld. nr. 16 (2006-2007) … og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring, St.meld. nr. 20 (2006-2007) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller, Opptrappingsplan for rusfeltet og innsatsen for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen i en samlet politikk for utjevning av økonomiske og sosiale forskjeller, for inkludering og fattigdomsbekjempelse.

Regjeringen har innført et kvalifiseringsprogram, som er et landsomfattende tilbud fra 1. januar 2010. En samordnet arbeids- og velferdsforvaltning gir et bedre utgangspunkt for bistand til personer som er i utkanten av arbeidsmarkedet og som har behov for både statlige og kommunale tjenester. Den arbeidsrettede innsatsen overfor innvandrere er styrket, gjennom arbeidsmarkedstiltak, norskopplæring og introduksjonsprogrammet.

Offentlige velferdsordninger og gratis og rimelige fellesgoder er viktig for å sikre inkludering av utsatte barn og unge. Regjeringen har gjennomført en stor barnehagereform. Et godt utbygd pedagogisk barnehagetilbud gir barn gode og mer likeverdige oppvekst- og læringsvilkår. Regjeringen iverksetter tiltak for å redusere sosiale forskjeller i skole- og utdanningssystemet. Det er i 2010 innført et tilbud om 8 timer gratis leksehjelp etter obligatorisk skoletid på 1.-4. trinn. Det iverksettes tiltak for økt gjennomføring av videregående opplæring. Det er som et ledd i den særskilte innsatsen mot fattigdom iverksatt kompetanse- og utviklingstiltak for å forebygge og redusere fattigdom og sosial eksklusjon blant barn i vanskeligstilte familier og tiltak overfor ungdom i risikosoner.

Det er iverksatt en rekke tiltak for å bedre levekårene og mulighetene for de vanskeligst stilte. Kommuneøkonomien er styrket, og det er gitt statlige tilskuddsmidler til forsøks- og utviklingsvirksomhet. Dette gir kommunene mulighet til å spille en mer aktiv rolle i arbeidet med å forebygge og bekjempe fattigdom. I 2009 ble det gjennomført en omfattende omlegging av bostøtteordningen som har bidratt til at flere husstander mottar bostøtte. Det er iverksatt en forsterket innsats mot bostedsløshet, bl.a. gjennom tilskudd til oppfølgingstjenester i bolig og tiltak overfor personer i midlertidige botilbud slik at disse får tilbud om varig bolig. Tiltak for rusmiddelavhengige er styrket. Samarbeidet og dialogen med frivillige organisasjoner er styrket som et ledd i innsatsen mot fattigdom, bl.a. er det etablert et kontaktutvalg mellom Regjeringen og representanter for sosialt og økonomisk vanskeligstilte.

I del III, punkt 8 gis en kortfattet statusrapportering på tiltak mot fattigdom som er iverksatt eller styrket i årene 2006-2010 knyttet til handlingsplan mot fattigdom. Tiltakene har bidratt til bedre levekår, økt livskvalitet og bedre muligheter for mange enkeltpersoner og familier. På lengre sikt er målet at flere skal komme i arbeid og dermed også øke egne inntekter og selvforsørgelse. Det er fortsatt behov for en særlig innsats overfor enkelte utsatte grupper i tillegg til den brede og langsiktige innsatsen for å forebygge fattigdom og levekårsproblemer og utjevne økonomiske og sosiale forskjeller.

Strategier og tiltak

En økonomisk politikk som legger til rette for høy sysselsetting, stabil økonomisk vekst og bærekraftige velferdsordninger er fundamentet i Regjeringens politikk for å bekjempe fattigdom og utjevne økonomiske og sosiale forskjeller.

Den nordiske velferdsmodellen kjennetegnes av forholdsvis stor omfordeling gjennom skattesystemet, universelle velferdsordninger, en aktiv arbeidsmarkedspolitikk og fleksibilitet på arbeidsmarkedet. Velferdsmodellen har bidratt til en jevnere inntektsfordeling og en lavere andel med lavinntekt i Norge sammenliknet med andre land. Regjeringen vil bygge videre på den nordiske modellen, fornye og videreutvikle velferdsordningene og bidra til et arbeidsliv der alle kan delta.

Regjeringen har et bredt forebyggende perspektiv på innsatsen mot fattigdom. Regjeringen legger vekt på å gjøre noe med forhold som bidrar til å skape og opprettholde fattigdom innenfor oppvekstmiljø og utdanningssystem, innenfor arbeidsmarked og arbeidsliv og innenfor velferdsordningene. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2011 en fortsatt styrking av barnehage og skole. Regjeringen styrker kommuneøkonomien i 2011. Dette gir kommunene bedre rammebetingelser for å yte velferdstjenester.

Regjeringen vil som en oppfølging av Fordelingsutvalgets innstilling (NOU 2009: 10) legge fram en stortingsmelding om fordelingspolitikken våren 2011. Regjeringens strategi for å forebygge og bekjempe fattigdom vil inngå som en del av meldingen. Problemstillinger knyttet til barn og unge vil bli spesielt vektlagt.

Regjeringen kombinerer et bredt forebyggende perspektiv med tiltak for å redusere fattigdom og bedre levekårene for de vanskeligst stilte. De målrettede tiltakene som er iverksatt som et ledd i Regjeringens handlingsplan mot fattigdom videreføres i hovedsak i 2011. Tiltakene er knyttet til de tre delmålene i handlingsplanen om at alle skal gis muligheter til å komme i arbeid, at alle barn og unge skal kunne delta og utvikle seg og å bedre levekårene for de vanskeligst stilte. Se omtale av tiltakene i del III, punkt 8.

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2011 satsinger innenfor tiltaksområder som er spesielt viktige i innsatsen mot fattigdom. Dette gjelder:

• Styrking av tiltak for rusmiddelavhengige.

• Tiltak for økt fullføring i videregående opplæring.

• Styrking av program for basiskompetanse i arbeidslivet.

• Bedre ordning for studenter med nedsatt funksjonsevne.

• Endringer i reglene om bidragsforskott og gebyr ved fastsettelse og endring av bidrag.

Styrking av tiltak for rusmiddelavhengige

(Helse- og omsorgsdepartementet, 100 mill. kroner)

Regjeringen foreslår å styrke Opptrappingsplanen for rusfeltet med 100 mill. kroner i 2011. Det foreslås å styrke kommunalt rusarbeid med 70 mill. kroner. En styrking av kommunale tjenester vil bidra til å redusere behovet for langvarige og kostnadskrevende tjenester, forhindre innleggelser i spesialisthelsetjenesten og bidra til bedre livskvalitet for den enkelte. Det foreslås 20 mill. kroner til tverrfaglig spesialisert behandling. Spesialisthelsetjenesten mottar et økende antall nyhenviste til rusbehandling, ventetidene har økt og andel fristbrudd er fortsatt betydelig. Behandlingskapasiteten må økes for å sikre forsvarlige tjenester. I tillegg foreslås det 5 mill. kroner til etablering av to nye rusmestringsenheter og 5 mill. kroner til forebyggende tiltak.

Tiltak for økt fullføring i videregående opplæring

(Kunnskapsdepartementet, 175 mill. kroner)

Det er behov for en omfattende satsing for å bedre gjennomføringen av videregående opplæring. Regjeringen foreslår at det bevilges midler til tiltak innenfor følgende områder: styrke kvaliteten på ungdomstrinnet og tilrettelegge overgangen fra ungdomstrinn og videregående opplæring, yrkesretting av videregående opplæring og økt tilskudd til lærlinger med særskilte behov og styrke oppfølgingstjenesten i dialog med fylkeskommunene og utvikle et bedre samarbeid med arbeids- og velferdsforvaltningen om målgruppen for oppfølgingstjenesten.

Styrking av program for basiskompetanse i arbeidslivet

(Kunnskapsdepartementet, 10 mill. kroner)

Regjeringen ønsker å bedre muligheten til opplæring på arbeidsplassen og bidra til å kvalifisere folk til et yrkesliv som stadig endres. Det foreslås en styrking av Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) med 10 mill. kroner i 2011. Dette er en videreføring av styrkingen som ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2010.

Bedre ordning for studenter med nedsatt funksjonsevne

(Kunnskapsdepartementet, 14,1 mill. kroner)

For å bidra til å nå målet om like muligheter til utdanning foreslår Regjeringen å bedre studiefinansieringen for studenter med nedsatt funksjonsevne. For studenter som på grunn av nedsatt funksjonsevne ikke er i stand til å ta arbeid ved siden av utdanningen eller i sommerferien foreslås det å gi et ekstra månedlig stipend, samt å utvide støtteperioden til 12 måneder. Det foreslås videre at hele basisstøtten gis som stipend ved forsinkelse i utdanningen ut over ett år når det er dokumentert at forsinkelsen skyldes studentens nedsatte funksjonsevne og studenten ikke har fullfinansiering fra folketrygden. Tiltakene har en budsjetteffekt på om lag 14,1 mill. kroner i 2011.

Inntektssikring for forsørgere med lav inntekt – endringer i reglene om bidragsforskott og gebyr ved fastsettelse og endring av bidrag

(Arbeidsdepartementet)

Fra 2011 foreslås endringer i reglene om bidragsforskott og gebyr ved fastsettelse og endring av bidrag, slik at reglene i økt grad blir innrettet mot de mest vanskeligstilte. Forslagene er en oppfølging av St.meld. nr. 19 (2006-2007) Evaluering av nytt regelverk for barnebidrag. Det foreslås å øke inntektsgrensen for rett til maksimalt forskott fra 170 900 kroner per år, til 217 200 kroner. Inntektsgrensen økes betydelig og likestilles med grensen for når bidragspliktig etter barneloven er fritatt fra å betale bidrag. Dette er en betydelig forbedring sammenlignet med det som ble forutsatt i St.meld. nr. 19 (2006-2007). Økningen av inntektsgrensen for rett til fullt forskott vil styrke økonomien til forsørgere med lav inntekt og samtidig trygge barnets forsørgelse der den bidragspliktige ikke kan eller vil betale. Forslaget er også omtalt under kap. 2620 post 76 og kap. 5701 post 73. Samtidig foreslås det at inntektsgrensen for gebyrfritak for behandling av søknad om fastsettelse og endring av underholdsbidrag heves til samme nivå. Denne endringen vil komme både bidragsmottakere og bidragspliktige til gode. Se nærmere omtale under kap. 3605, post 06. Det foreslås også oppheving av bestemmelsen om begrenset behovsprøving for forskottsmottakere med barn uten oppgitt far mv. Regelen foreslås opphevet for å likebehandle alle forskottsmottakere. Forslaget omtales også under kap. 2620, post 76. Samlet sett vil tiltakene føre til en viss innsparing.

Forsøksordningen med gratis kjernetid i barnehage vil bli videreført og utvidet i 2011. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2010-2011) for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Delmål 7 Tjenester og informasjon tilpasset brukernes behov

En brukerrettet arbeids- og velferdsforvaltning berører en rekke ulike sider ved relasjonen mellom forvaltningen og den enkelte bruker. Brukerne skal bl.a. bli møtt med service og respekt samt god informasjon og tilgjengelighet. Arbeids- og velferdsforvaltningen skal også ivareta brukermedvirkning, både på individnivå og systemnivå. Det skal legges vekt på å gi et likeverdig tilbud til alle, uavhengig av brukernes bakgrunn. Mangfoldsperspektivet skal ivaretas i møtet med brukerne og i utformingen av publikumsrettede tjenester.

Rapport og status

Brukermedvirkning, i betydning brukerens innflytelse på egen sak, er en gjennomført metodisk tilnærming på individnivå gjennom arbeidsevnevurderingene, jf. omtale under delmål 1. På systemnivå ivaretas brukermedvirkning gjennom arbeidet i det sentrale brukerutvalget og ved at det er jevnlig kontakt mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet og de fylkesvise brukerutvalgene.

Arbeids- og velferdsforvaltningen har siden den ble opprettet i 2006 vært gjennom en krevende reformperiode. Dette har bl.a. ført til stort arbeidspress for de ansatte, lange saksbehandlingstider og redusert tilgjengelighet per telefon. Servicen overfor brukerne har derfor samlet sett vært noe svakere enn forventet. For å fange opp brukernes vurderinger og erfaringer med Arbeids- og velferdsetatens tjenesteyting, gjennomføres det jevnlige brukerundersøkelser. Arbeids- og velferdsdirektoratet gjennomførte en brukerundersøkelse blant personbrukere våren 2010. Resultatene viser at brukertilfredsheten er på om lag samme nivå som i brukerundersøkelsen som ble gjennomført våren 2009, men brukertilfredsheten var noe svakere sammenlignet med brukerundersøkelsen som ble gjennomført høsten 2009. Tilsvarende viser en brukerundersøkelse blant arbeidsgivere at tilfredsheten blant arbeidsgivere i 2010 er på om lag samme nivå som i 2009, men betydelig under nivået i 2008.

Internettsiden nav.no er hovedkanalen for informasjonsformidling til arbeids- og velferdsforvaltningens brukere, og er ett av landets mest besøkte nettsider. På nettsiden er det bl.a. samlet informasjon om forvaltningens tjenester og ytelser, herunder informasjon om arbeidsliv, sosiale tjenester, helse, familie og pensjon. I dag er det selvbetjeningsløsninger der arbeidsledige og brukere med arbeidsavklaringspenger selv kan registrere CV-opplysninger og jobbønsker. 7 av 10 av arbeidssøkere registrerer selv egne kompetanseopplysninger. Arbeidsgivere kan også registrere ledige stillinger i Arbeids- og velferdsetatens stillingsbase gjennom bruk av selvbetjeningsløsninger.

Arbeids- og velferdsforvaltningens lokaler planlegges og bygges slik at de er med på å sikre tilgjengelighet for alle brukergrupper, og det tas spesielt hensyn til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det legges vekt på at NAV-kontorene skal tilfredsstille krav til universell utforming. Ifølge Arbeids- og velferdsdirektoratet har fylker som ikke oppfyller alle krav på området, laget en plan for utbedring av manglene.

Strategier og tiltak

I arbeidet for å nå målet om god informasjon og tilgjengelighet, legges det vekt på at flere brukere skal kunne innhente informasjonen på nav.no og benytte selvbetjeningsløsningene i stedet for å oppsøke et NAV-kontor eller henvende seg per telefon eller e-post. Dette vil kunne frigjøre ressurser til bedre og tettere oppfølging av brukere som har behov for dette.

Brukerne skal motta effektiv, kompetent og brukervennlig service og det skal legges til rette for at stadig flere brukere kan ta i bruk moderne teknologi i sin kommunikasjon med forvaltningen, slik at deres individuelle behov løses så raskt og enkelt som mulig. For å gjøre det enkelt for brukerne og for at tjenestene skal kunne tilpasses brukernes behov, har etaten iverksatt en rekke tiltak, som for eksempel videreutvikling av internettsidene nav.no og bedret tilgjengelighet på telefon.

Brukere av arbeids- og velferdsforvaltningens tjenester har ulik bakgrunn når det gjelder språk, kultur og erfaring. Dette stiller krav til utforming og tilpasning av forvaltningens tjenester. Arbeids- og velferdsetaten vil ha særskilt oppmerksomhet rettet mot behovet for oversetting av sentral informasjon og bruk av tolk, herunder for fremmedspråklige og døve.

Delmål 8 Rett stønad til rett tid

Den enkeltes rettigheter til stønader gjennom trygdelovgivningen og andre sosiale overføringsordninger, skal forvaltes på en god og effektiv måte.

Rapport og status

Samlet antall saker som lå til behandling (tidligere omtalt som restanser, omfatter både ubehandlede saker og saker under behandling) i Arbeids- og velferdsetaten økte fra 2007 og fram til våren 2009. Deretter har antall saker som har ligget til behandling, gått ned. Hittil i 2010 har nivået i all hovedsak vært uendret på i underkant av 135 000 saker1. Samlet tilgang i 2009 var på anslagsvis 3,5 mill. saker. Flere saker er kompliserte og krever lengre saksbehandlingstid. Antall saker til behandling, for NAV-kontorene og forvaltningsenhetene, er per august på om lag samme nivå som da etaten satte i gang omfattende omstillinger. Unntaket er NAV Internasjonalt, der antall saker til behandling økte kraftig mot slutten av 2009. Dette skyldes pålegg om registrering av saker om unntak fra norsk trygd. Disse ble tidligere som hovedregel ikke registrert, før de ble behandlet. NAV Internasjonalt har i løpet av våren og sommeren 2010 bygget ned antall saker til behandling.

Styrkingen av Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning i 2008 og 2009, i tillegg til en rekke tiltak som etaten har satt i verk for å heve effektiviteten i ytelsesforvaltningen, har bidratt til at antall saker som har ligget til behandling har gått ned, jf. også omtale under kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten.

Ved revisjonen av regnskapet for 2008 ble det avdekket at Arbeids- og velferdsetaten hadde betydelige utfordringer med å sikre rett ytelse til den enkelte mottaker. Arbeids- og velferdsdirektoratet har derfor gitt arbeidet med å utforme, innføre og følge opp grunnleggende rutiner i ytelsesforvaltningen prioritet. Dette arbeidet er omfattende og det er behov for å gå skrittvis frem. Medio september 2010 er det, ifølge Arbeids- og velferdsdirektoratet, etablert kontroller på stønadsområder som samlet representerer 90 pst. av utbetalingene fra Arbeids- og velferdsetaten, jf. også omtale under kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten.

Arbeids- og velferdsetaten har hatt oppmerksomhet på arbeidet med å forebygge og avdekke feilutbetaling og misbruk av ytelser gjennom flere kontrolltilltak basert på risikovurderinger. Det har bl.a. vært foretatt en samkjøring av data fra ulike registre, og det har vært samarbeidet med skatteetaten og andre offentlige etater. 1 435 personer ble anmeldt for trygdemisbruk for til sammen 159 mill. kroner i 2009. Det er 10 pst. flere enn året før.

Pr. 31. august 2010 er det anmeldt om lag 600 personer. Dette er en reduksjon i antall anmeldelser på hhv 40 pst. og 25 pst. sammenlignet med samme periode i 2009 og 2008. Nedgangen i anmeldte saker i 2010 kommer som følge av at etaten har prioritert å redusere saksbehandlingstider i ytelsesforvaltningen. Etaten har iverksatt flere forebyggende tiltak, og etterkontrollene for å avdekke misbruk er effektivisert. Dette kan gi grunnlag for å avdekke flere misbruk og gi grunnlag for flere anmeldelser fremover.

De fleste anmeldelsene dreier seg om svindel av dagpenger, attføringsytelser, sykepenger, enslig forsørgerstønad og uførepensjoner. Etaten har utviklet gode maskinelle kontroller for å avdekke svindel vedrørende dagpenger og attføringsytelser. I 2011 vil slike kontroller bli implementert på flere områder, bl.a. sykepenger og arbeidsavklaringspenger.

De fleste enkeltvedtak som fattes av Arbeids- og velferdsetaten kan påklages internt i etaten. Etter at den interne klageadgangen er uttømt kan vedtakene, med noen mindre unntak, ankes inn for Trygderetten. Det vises til omtale av Trygderetten under kap. 606 Trygderetten. Arbeids- og velferdsetatens klage- og ankebehandling og Trygderettens avgjørelser gir viktige bidrag i etatens arbeid med å bedre kvaliteten i saksbehandlingen.

Strategier og tiltak

Arbeids- og velferdsdirektoratet har satt i verk en rekke tiltak for å redusere saksbehandlingstidene. Viktige tiltak har vært opprettelsen av sentrale team for å bygge ned antall saker til behandling, effektiviseringsprosjekter og prosjekter for å bedre kvalitet og læring på tvers av enheter og fylker.

For å bedre internkontrollen i ytelsesforvaltningen, skal rutinene for nøkkelkontroller i saksbehandlingen gradvis utvides til flere stønadsområder gjennom 2010 og fremover, basert på vurderinger av risiko og vesentlighet. Det vil fortsatt legges vekt på å følge opp implementeringen og etterlevelse av manuelle kontroller i saksbehandlingen i Arbeids- og velferdsetaten som ledd i en betydelig forsterket internkontroll. Arbeidet med å bedre internkontrollen i Arbeids- og velferdsetaten er et langsiktig arbeid og vil måtte gjennomføres i faser. Det vil derfor ta tid før internkontrollen i ytelsesforvaltningen er tilfredsstillende.

Departementet legger til grunn at det ikke vil være mulig å etablere kontroller som kan sikre at det ikke skjer feil i saksbehandling eller utbetaling, men toleransen for feil må være lav i saker som gjelder enkeltpersoners livsopphold eller inntektsgrunnlag.

En viktig forutsetning for høy kvalitet og effektiv og tilfredsstillende kontroll i ytelsesforvaltningen er modernisering av Arbeids- og velferdsetatens IKT-systemer. Dette moderniseringsarbeidet vil være omfattende, og det vil ta tid innen en kan høste gevinster i form av høy kvalitet og tilfredsstillende kontroll i ytelsesforvaltningen. Innen et modernisert IKT-system er på plass, vil økt kvalitet i saksbehandlingen kreve et større innslag av manuelle kontroller. Dette vil kunne redusere produktiviteten i ytelsesbehandlingen. Omfang og innretning av kontroller vil derfor baseres på en vurdering av risiko og vesentlighet for å sikre balanse mellom krav til effektivitet og kvalitet i saksbehandlingen.

Arbeidsdepartementet legger vekt på at de disposisjoner som gjøres gjennom forvaltningen av folketrygdens ytelser skal være i samsvar med gjeldende regelverk. Departementet har bedt Arbeids- og velferdsdirektoratet om å igangsette et arbeid med å utvikle metoder for å måle og følge opp feil, samt etablere helhetlige krav for kvalitet i forvaltningen av folketrygdens ytelser. Det vil i den forbindelse bli lagt vekt på å utvikle målbare kriterier for kvalitet, slik det for eksempel er utviklet for Statens pensjonskasse. Dette arbeidet vil danne grunnlag for et kvalitetssystem for Arbeids- og velferdsetaten som vil omfatte kvalitetsindikatorer, fastsettelse av kvalitetsmål, samt måling og rapportering av kvalitet i saksbehandlingen for hele etaten. På bakgrunn av det store antall ytelser Arbeids- og velferdsetaten forvalter og som er svært ulike bl.a. når det gjelder kompleksitet, er det behov for å gå skrittvis fram i dette arbeidet.

For de kommunale tjenesteområdene i arbeids- og velferdsforvaltningen er det fra 2010 lovfestet en plikt for kommunene til å føre internkontroll. Samtidig er det innført statlig tilsyn ved fylkesmannen. Med dette gjelder et krav om internkontroll og tilsyn for alle kommunale sosiale tjenester, både i og utenfor NAV-kontorene. Arbeidsdepartementet forventer at disse tiltakene vil bidra til bedre tjenester og økt rettssikkerhet for brukerne.

Arbeids- og velferdsetatens arbeid med å forebygge og avdekke trygdemisbruk vil bli styrket i 2011. Etter planen vil det bli gjennomført et FOU-oppdrag om misbruk av sykepengeordningen. Et viktig formål er å undersøke eventuelle mørketall om misbruk av ordningen med sikte på å iverksette tiltak for å bekjempe trygdemisbruk. På sikt vil dette bidra til bedre og mer målrettet innsats i arbeidet for å forebygge og avdekke trygdemisbruk.

Delmål 9 Effektiv drift og god gjennomføring av reformer

NAV-reformen innebærer en ny organisering av arbeids- og velferdsforvaltningen. Samtidig med NAV-reformen er det gjennomført flere endringer i de virkemidlene Arbeids- og velferdsetaten har tilgjengelig. Her redegjøres for den organisatoriske gjennomføringen av NAV-reformen samt innføringen av arbeidsavklaringspenger fra 1. mars 2010. For status om gjennomføring av pensjonsreformen, herunder IKT-pensjonsprosjektet, vises det til resultatområde 3 Pensjoner.

Rapport og status

Arbeids- og velferdsforvaltningen har siden den ble opprettet i 2006 vært gjennom en omfattende og krevende reformperiode med bl.a. pensjonsreformen og utskillelse av helserefusjoner til helseforvaltningen. Reformoppgavene har i all hovedsak vært gjennomført i henhold til tidsplanen som har vært lagt fram. Samtidig med de organisatoriske endringene er det gjennomført endringer i arbeids- og velferdsforvaltningens virkemidler, herunder innføring av kvalifiseringsprogram med tilhørende stønad, endringer i tiltaksregelverket, innføring av arbeidsavklaringspenger og arbeidsevnevurderinger, nye regler for oppfølging av sykmeldte og pensjonsreformen.

Gjennom 2008 og inn i 2009 viste det seg at gjennomføringen av NAV-reformen samtidig med en kraftig vekst i arbeidsledigheten, førte til sviktende måloppnåelse på sentrale områder. Arbeids- og velferdsetatens sviktende måloppnåelse var primært knyttet til ytelsesforvaltningen, manglende tilgjengelighet og mangelfull oppfølging av personer som mottok helserelaterte ytelser, jf. omtale under kap. 605.

Den organisatoriske delen av NAV-reformen er nå i det vesentlige på plass. Ved utgangen av 2010 vil det være etablert 456 NAV-kontorer. Det siste NAV-kontoret vil bli etablert i Kristiansand i 2011. Ved NAV-kontorene er det felles ledelse ved nær 91 pst. av kontorene og delt ledelse ved de øvrige kontorene. I Oslo, Bergen og Stavanger er det valgt delt ledelse. Utenom disse byene er det 15 kontorer med delt ledelse. I de NAV-kontorene som har enhetlig ledelse, er vel 72 pst. av lederne statlig ansatt mot 28 pst. kommunalt ansatt.

Som følge av Stortingets behandling og vedtak i forbindelse med Ot.prp. nr. 4 (2008-2009), ble retten til behovs- og arbeidsevnevurderinger og arbeidsavklaringspenger innført. Retten til arbeidsevnevurdering ble innført fra 1. februar 2010 og regelverket om arbeidsavklaringspenger fra 1. mars 2010. Arbeids- og velferdsetaten var godt forberedt på innføringen av arbeidsavklaringspenger og har i all hovedsak lyktes med å sikre brukerne de ytelsene de har krav på. Samtidig ble det innført krav om å melde fra om forhold som har betydning for retten og størrelsen på ytelsen ved hjelp av meldekort for mottakere av arbeidsavklaringspenger. Erfaringer så langt tyder på at implementeringen av arbeidsavklaringspenger, herunder innføring av nye meldekortrutiner, fungerer tilfredsstillende. 74 pst. av alle som har plikt til å sende meldekort sender disse via Internett. 6 pst. av mottakerne av arbeidsavklaringspenger har fått fritak fra å sende meldekort.

Strategier og tiltak

Departementet nedsatte i februar en ekspertgruppe som skulle se nærmere på arbeidsdelingen og samhandlingen mellom NAV-kontorene og forvaltningsenhetene. Det er i del III gitt en bred omtale av ekspertgruppens forslag og hvordan den skal følges opp.

Det er en forutsetning for å realisere målene med NAV- reformen at de ansatte i arbeids- og velferdsforvaltningen, gis nødvendig opplæring og kompetanse slik at forvaltningens oppgaver kan løses med god kvalitet. En sentral utfordring for arbeids- og velferdsforvaltningen vil være å videreutvikle kompetansen fra de tidligere etatene/sosialtjenesten til et mer integrert fagmiljø i NAV-kontoret med hovedfokus på å gi bistand til å komme i jobb gjennom veiledning, avklaring, oppfølging og arbeidsevnevurdering. Også ytelsesforvaltningen må sikres god kvalitet. En utredning av Rambøll Management: «Utredning av hvordan tilbud innenfor høyere utdanning kan bidra til å dekke langsiktige kompetansebehov i arbeids- og velferdsforvaltningen» fra januar 2010, peker bl.a. på behov for et tettere samarbeid mellom arbeids- og velferdsforvaltningen og universitets- oghøgskolesektoren. Kunnskapsdepartementet skal legge frem en stortingsmelding om utdanning for velferdstjenestene i 2011. Meldingen skal bidra til utvikling av en samlet nasjonal kunnskapspolitikk for fremtidens helse- og sosialutdanninger, legge grunnlag for å oppdatere innhold i utdanningene og bidra til helhetlig og effektiv styring, organisering og struktur. Kunnskapsdepartementet vil samarbeide med Arbeidsdepartementet og andre berørte departementer om meldingen.

Både utredningen fra Rambøll Management og rapporten som ble utarbeidet av ekspertgruppen som vurderte oppgave og ansvarsfordelingen i arbeids- og velferdsforvaltningen, peker på behovet for å utvikle en helhetlig strategi for kompetanse- og medarbeiderutvikling som ivaretar både rekruttering, faglig utvikling, fastholdelse av kompetente medarbeidere og god lederopplæring i arbeids- og velferdsforvaltningen. Departementet vil ta et initiativ overfor Arbeids- og velferdsdirektoratet for å følge opp arbeidet med å utvikle en slik helhetlig strategi for arbeids- og velferdsforvaltningen.

Arbeids- og velferdsdirektoratet gjennomfører i et samarbeid med Helsedirektoratet et fem-årig forsøk (HUSK) hvor formålet er å styrke praksisbasert forskning og kunnskapsbasert praksis. Se delmål 6 og kap. 621, post 63 for nærmere omtale.

I St. prp. nr. 46 (2004-2005) Ny arbeids- og velferdsforvaltning, ble det lagt til grunn at endringene innen IKT-området i arbeids- og velferdsforvaltningen skulle gjennomføres i to faser: En basisplattform (felles teknologisk infrastruktur) for IKT-løsninger skulle være tilgjengelig ved etableringen av den nye arbeids- og velferdsforvaltningen i fase 1. Fase 2 innebærer en utvikling av en mer fullverdig og integrert IKT-løsning i form av en helhetlig systemløsning for saksbehandling for hele eller store deler av arbeids- og velferdsforvaltningen. Arbeids- og velferdsetatens IKT-systemer er i hovedsak videreført fra tidligere trygdeetaten og Aetat. Disse imøtekommer ikke dagens krav til funksjonalitet. Det er også enkelte svakheter med informasjonssikkerheten knyttet til de gamle systemene. På oppdrag fra Arbeidsdepartementet har Arbeids- og velferdsdirektoratet startet et forprosjekt om IKT-modernisering i etaten. Planverket for IKT-moderniseringen skal kvalitetssikres i tråd med Finansdepartementets kvalitetssikringsregime. IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdsetaten vil være et langsiktig prosjekt. Stortinget vil bli orientert om framdriften mv. på egnede tidspunkter.

Programkategori 09.10 Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken

Utgifter under programkategori 09.10 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 09.10 fordelt på postgrupper

Programkategori 09.20 Tiltak for bedrede levekår

Utgifter under programkategori 09.20 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 09.20 fordelt på postgrupper

Programkategori 09.30 Arbeidsmarked

Utgifter under programkategori 09.30 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 09.30 fordelt på postgrupper

Programkategori 29.20 Enslige forsørgere

Utgifter under programkategori 29.20 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 29.20 fordelt på postgrupper

Programkategori 29.50 Inntektssikring ved sykdom og uførhet

Utgifter under programkategori 29.50 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 29.50 fordelt på postgrupper

Kategorien omfatter utgifter til sykepenger, arbeidsavklaringspenger og ytelser til uføre. Under sykepenger inngår sykepenger, omsorgs- og pleiepenger, tilskudd til tilretteleggingstiltak, samt utgifter til feriepenger av sykepenger etter reglene i folketrygdlovens kapittel 8 og 9. Under arbeidsavklaringspenger inngår arbeidsavklaringspenger, tilleggsstønader og legeerklæringer. Arbeidsavklaringspenger er innført fra 1. mars 2010 og erstattet rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Arbeidsavklaringspenger reguleres i kapittel 11 i folketrygdloven. Under ytelser til uføre inngår uførepensjon, foreløpig uførepensjon og menerstatning ved yrkesskade etter folketrygdlovens kapittel 12 og 13.

Kap. 2650 Sykepenger

				(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Regnskap 2009	Saldert budsjett 2010	Forslag 2011
70	Sykepenger for arbeidstakere m.v., overslagsbevilgning	32 092 195	32 840 000	31 980 000
71	Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning	1 846 219	1 970 000	1 830 000
72	Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom m.m., overslagsbevilgning	513 052	570 000	555 000
73	Tilskudd til tilretteleggingstiltak mv., kan overføres	273 783	273 406	281 880
75	Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning	1 610 618	1 860 000	1 790 000
	Sum kap. 2650	36 335 867	37 513 406	36 436 880

• Overført fra 2009 til 2010:

• Post 73: 56 438 000 kroner

Innledning

Formålet med sykepenger er å gi kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt som følge av sykdom eller skade. Gjennom ordningene med omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger gis det stønad ved barns og nære pårørendes sykdom.

Hovedtrekkene i regelverket

Sykepenger kan ytes sammenhengende i inntil ett år. Arbeidstakere får en kompensasjon på 100 pst. av inntektsgrunnlaget fra første dag, begrenset oppad til seks ganger folketrygdens grunnbeløp. Sykepenger i de første 16 kalenderdagene ytes av arbeidsgiver (arbeidsgiverperioden). Selvstendig næringsdrivende har rett til sykepenger fra 17. dag med en kompensasjon på 65 pst. av inntektsgrunnlaget basert på pensjonsgivende årsinntekt. De har adgang til å tegne tilleggsforsikring i folketrygden etter ulike alternativer når det gjelder kompensasjonsnivå og ventetid. Omsorgs-, pleie- og opplæringspenger beregnes på samme måte som sykepenger, dvs. 100 pst. opp til 6 G. Det kan gis støtte til tilretteleggingstiltak i IA-virksomheter.

Rapport

Utgiftsutvikling

Folketrygdens totale utgifter til sykepenger var på 36 336 mill. kroner i 2009. Det tilsvarer en økning på 15,7 pst. sammenlignet med 2008.

I 2009 ble det utbetalt sykepenger for 12,6 dager pr. sysselsatt lønnstaker totalt, se figuren nedenfor. Det er en økning på 7,7 pst. fra 2008. Dersom det justeres for gradert sykefravær i statistikken over antall sykepengedager, har det vært en økning fra 9,6 dager i 2008 til 10,5 dager i 2009. Dette tilsvarer en vekst på 9,4 pst.

Arbeids- og velferdsdirektoratet

Arbeidstakere

Økningen i utgiftene til sykepenger til arbeidstakere var på 16,0 pst. fra 2008 til 2009. Dette skyldes i hovedsak en økning i antall sykepengetilfeller og en sterk vekst i inntektsgrunnlaget. 96 pst. av utgiftene (30 845 mill. kroner) gjelder sykepenger ved egen sykdom etter arbeidsgiverperioden. Fra 2008 til 2009 er utgiftene til sykepenger til arbeidsledige økt med 30,5 pst. til 411,8 mill. kroner. Dette har sammenheng med utviklingen på arbeidsmarkedet. Refusjon til ordningen for kronisk syke var på 480,1 mill. kroner i 2009, som tilsvarer en økning på 21,7 pst. fra 2008.

Sykepengeutgifter på post 70 Arbeidstakere mv. etter formål (mill. kroner)

	2008	2009	Endring i pst.
Sykepenger ved egen sykdom etter arbeidsgiverperioden	26 668,6	30 845,0	15,7
Forsikringsordning for frilansere	0,6	0,7	17,1
Sykepenger til yrkesaktive midlertidig ute av inntektsgivende arbeid	123,2	145,9	18,4
Sykepenger til arbeidsledige	315,6	411,8	30,5
Refusjon til ordningene for
– Små bedrifter	21,5	22,8	5,7
– Kronisk syke	394,5	480,1	21,7
– Tilskudd ved arbeidsreiser	7,0	7,7	9,4
– Gravide	78,0	121,9	56,4
– Opplæringspenger ved omsorg for funksjonshemmet barn	50,6	53,0	4,8
– Pleiepenger ved pleie av nær pårørende i livets sluttfase	3,0	3,3	12,3
Sum	27 662,7	32 092,2	16,0

Selvstendige næringsdrivende

Utgiftene til sykepenger til selvstendig næringsdrivende var 1 846 mill. kroner i 2009. Dette tilsvarer en vekst på 17,3 pst. i forhold til 2008.

Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom mv.

Utgiftene til omsorgs- og pleiepenger økte med 15,9 pst. til 513 mill. kroner i 2009. Av dette utgjorde utgiftene til omsorgspenger nær 17 mill. kroner. Dette tilsvarer en økning på 33,2 pst. fra 2008. Utgiftene til pleiepenger var på 497 mill. kroner, og dette innebærer en økning på 15,4 pst. fra 2008. Økningen i utgiftene har sammenheng med en økning i antall sykepengedager pr. sysselsatt.

Tilretteleggingstilskudd og refusjon av bedriftshelsetjeneste

For å bidra til å nå målene i Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble tiltakene tilretteleggingstilskudd og refusjon av bedriftshelsetjenester igangsatt i 2002. De totale utgiftene til tilretteleggingstiltakene var 274 mill. kroner i 2009 og 260 mill. kroner i 2008.

Utgiftsutviklingen i 2010

Etter 1. halvår 2010 er det regnskapsført 14 265 mill. kroner i sykepenger til arbeidstakere. Dette tilsvarer en nedgang i utgiftene på 0,5 pst. i forhold til utgangen av 1. halvår 2009. Utgiftsreduksjonen skyldes nedgang i antall sykepengetilfeller og vekst i andelen graderte tilfeller.

Etter 1. halvår 2010 er det regnskapsført 872 mill. kroner i sykepenger til selvstendig næringsdrivende. Dette er en nedgang på 4,6 pst. i forhold til utgiftene etter 1. halvår 2009. Utgiftene til omsorgs- og pleiepenger var på 229 mill. kroner etter 1. halvår 2010, hvilket tilsvarer en reduksjon på 1,4 pst. i forhold til samme periode i 2009.

Mottakere av sykepenger – Sykefraværsutviklingen

Utviklingen i sykefraværet måles som antall tapte dagsverk pga. sykdom i pst. av alle avtalte dagsverk for arbeidstakere. Sykefraværsstatistikken publiseres kvartalsvis av SSB og Arbeids- og velferdsdirektoratet. Statistikken oppgir totalt sykefravær, som består av legemeldt og egenmeldt sykefravær.

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet og Statistisk sentralbyrå.

Det totale sykefraværet økte i perioden fra 2000 til 2003. Etter et kraftig fall i sykefraværet gjennom siste halvdel av 2004 og inn i 2005, økte fraværet gjennom 2006. Gjennom 2007 og begynnelsen av 2008 var sykefraværet relativt stabilt, før det igjen begynte å øke i 2. kvartal 2008 og gjennom hele 2009. I 3. og 4. kvartal 2009 økte sykefraværet med hhv. 11,0 og 7,4 pst. sammenliknet med tilsvarende kvartaler i 2008. Det egenmeldte fraværet har vært stabilt rundt 1 pst. gjennom hele IA-perioden. Nedgangen i sykefraværet i 2004 kom etter regelverksendringer som ble innført med sikte på raskere vurdering av aktive tiltak og økt bruk av gradert sykmelding. Det er godt dokumentert at regelendringene førte til endringer i legenes sykmeldingspraksis. Fra 2008 til 2009 har det totale sykefraværet (årsgjennomsnitt) økt fra 7,0 til 7,5 pst., noe som tilsvarer en økning på 7,1 pst.

Sykefraværet i 2009 var på 9,3 pst. for kvinner og 6,1 pst. for menn. Mens fraværet vanligvis har økt mest blant kvinner, var økningen i 2009 størst blant menn. Dette har sammenheng med at det er flest menn sysselsatt i de næringene som har hatt størst økning i sykefraværet. Blant kvinner var økningen i fraværet 4,5 pst. sammenlignet med 2008, og for menn var økningen 8,9 pst.

Oppbrukt sykepengerett

Pr. november 2009 var det i alt 43 194 personer som hadde brukt opp sykepengeretten. Dette er en økning på 9,6 pst. fra tilsvarende måned i 2008. Overgang til andre folketrygdytelser og tilbakeføring til arbeid i 2008 og 2009 fremgår av tabellen nedenfor.

Antall personer med oppbrukt sykepengerett og fordeling av disse på overgang til uføreytelser, rehabiliteringspenger, yrkesrettet attføring og annet. Tall pr. november¹.

	2008	2009
Personer med oppbrukt sykepengerett	39 407	43 194
Prosentvis fordeling:
Overgang til uføreytelser	17,7	14,9
Overgang til rehabiliteringspenger	47,6	50,8
Overgang til yrkesrettet attføring	11,7	12,4
Andre (inkl. tilbakeføring til arbeid)	23,0	21,9

¹ På grunn av omlegging til arbeidsavklaringspenger benyttes novembertall.

Det er generelt store variasjoner i sykefraværet og det er svært sammensatte forklaringer på variasjonen. Følgende faktorer kan påvirke sykefraværet:

1. Arbeidsmarkedet (sysselsetting, arbeidsmiljø og omstillingsprosesser)

2. Sykelighet

3. Demografi

4. Endringer i lov og regelverk

5. Administrative forhold (praktisering av regelverk, legers sykemeldingspraksis, restanser)

6. Endringer i normer og holdninger

Sykefraværsutviklingen hittil i 2010

Sykefraværet økte sterkt i andre halvdel av 2009, men har hatt en markant nedgang i første halvdel av 2010. I 2. kvartal 2010 var sykefraværet 6,3 pst. mot 7,1 pst. i 2. kvartal 2009. Dette innebærer en nedgang på 10,7 pst. sammenliknet med samme kvartal året før. I 2. kvartal 2010 var sykefraværet for menn 5,0 pst., mens det for kvinner var 8,0 pst. Nedgangen i fraværet har vært stor både for kvinner (-9,5 pst.) og menn (-12,2 pst.) det siste året. De tre næringene hvor nedgangen i totalt sykefravær var størst i 2. kvartal var bygg- og anleggsvirksomhet (-16,9 pst.), informasjon og kommunikasjon (-15,3 pst.) og overnatting og serveringsvirksomhet (-13,6 pst.). Andelen med graderte sykepenger økte markant i 1. kvartal 2010, og har fortsatt å øke i 2. kvartal. Andelen graderte sykefraværstilfeller var 22,5 pst. i 2. kvartal 2010, og dette er den høyeste registrerte andelen siden den første IA-avtalen ble inngått.

Budsjettforslag for 2011

Følgende prognoser er lagt til grunn ved fastsetting av budsjettforslaget for 2011:

Post 70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning

På bakgrunn av utviklingen i sykefraværet hittil i år, legges det nå til grunn forutsetninger om en reduksjon i det trygdefinansierte sykefraværet på 7 pst. på årsbasis i 2010, sammenliknet med 2009. For 2011 legges det til grunn en nullvekst i sykefraværet i forhold til det gjennomsnittlige nivået i 2010. I tillegg til sykefraværet påvirkes sykepengeutgiftene av sysselsettingsutviklingen og lønnsveksten. I budsjettforslaget for 2011 er det lagt til grunn en svak nedgang i sysselsettingen i 2010 og en økning på 0,6 pst. i 2011. Videre er det lagt til grunn en økning i sykepengegrunnlaget (lønnsvekst blant sykmeldte) på 3,25 pst. i 2010 og i 2011.

Det foreslås bevilget 31 980 mill. kroner for 2011.

Post 71 Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning

Det foreslås bevilget 1 830 mill. kroner for 2011.

Post 72 Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom m.m., overslagsbevilgning

Det foreslås bevilget 555 mill. kroner for 2011.

Post 73 Tilskudd til tilretteleggingstiltak mv., kan overføres

Det foreslås bevilget 281,88 mill. kroner for 2011.

Post 75 Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning

Det foreslås bevilget 1 790 mill. kroner for 2011.

Kap. 2655 Uførhet

				(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Regnskap 2009	Saldert budsjett 2010	Forslag 2011
70	Grunnpensjon, overslagsbevilgning	19 230 404	19 820 000	20 655 000
71	Tilleggspensjon, overslagsbevilgning	29 911 672	31 270 000	33 190 000
72	Særtillegg, overslagsbevilgning	1 918 650	1 904 000	2 087 000
73	Foreløpig uførepensjon, overslagsbevilgning	21 768	40 000
74	Tidsbegrenset uførestønad, overslagsbevilgning	9 072 502	1 705 000
75	Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning	98 354	100 000	110 000
76	Yrkesskadetrygd gml. Lovgivning, overslagsbevilgning	72 875	70 000	72 000
	Sum kap. 2655	60 326 225	54 909 000	56 114 000

Innledning

Formålet med uføreytelsene er å sikre inntekt til personer som har fått inntekts- eller arbeidsevnen varig nedsatt pga. sykdom, skade eller lyte. Fra 2004 har man hatt en todelt ordning bestående av tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon. Fra 1. mars 2010 ble tidsbegrenset uførestønad, sammen med attføringspenger og rehabiliteringspenger, erstattet av arbeidsavklaringspenger. Det vises til omtale under kap. 2651 Arbeidsavklaringspenger.

Hovedtrekkene i regelverket

For å ha rett til uførepensjon, må inntekts- eller arbeidsevnen være varig nedsatt med minst 50 pst. pga. sykdom, skade eller lyte. Det er videre krav om at søkeren skal ha gjennomgått hensiktsmessig behandling og hensiktmessige arbeidsrettede tiltak. Hvis uførheten skyldes yrkesskade, gjelder særregler. Ytelsen beregnes etter samme prinsipp som alderspensjon. Personer som blir uføre før fylte 26 år pga. en alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er klart dokumentert, får tilleggspensjon beregnet på grunnlag av medregnede pensjonspoeng på 3,5 årlig.

Mottakere av uførepensjon kan gis et barnetillegg pr. barn på maksimalt 40 pst. av folketrygdens grunnbeløp. Barnetillegget er behovsprøvd mot uførepensjonistens og ektefelle/samboers inntekt.

Foreløpig uførepensjon er en midlertidig ytelse som kan innvilges i ventetiden før vedtak om uførepensjon. Det forventes ikke utbetalinger under denne posten i 2011.

Menerstatning fra folketrygden gis når en yrkesskade fører til varig medisinsk invaliditet på minst 15 pst., og utmåles i forhold til graden av invaliditet. Yrkesskadetrygd gis for skadetilfeller som inntraff før 1. januar 1971, og som er meldt før 1. januar 1990.

Resultatrapport 2009

Utgiftsutviklingen

Utgiftene til uføreytelser økte med 6,8 pst. eller 3,8 mrd. kroner fra 2008 til 2009. Totalt var utgiftene i 2009 på 60 326 mill. kroner, hvorav tidsbegrenset uførestønad utgjorde 9 073 mill. kroner.

Utgiftsveksten kan i stor grad forklares med en økning i antall uføre, noe som bl.a. henger sammen med den demografiske utviklingen. I tillegg har nye uførepensjonister et høyere pensjonsgrunnlag enn de som har avgang fra ordningen. I forbindelse med trygdeoppgjøret for 2009 ble folketrygdens grunnbeløp økt med 3,7 pst. i 2009, samt at særtillegget for uførepensjonister, minsteytelsen for tidsbegrenset uførestønad og ytelsene til unge uføre ble økt.

Arbeids- og velferdsdirektoratet og Statistisk sentralbyrå.

Utviklingen i antall mottakere av uføreytelser3

Siden 2001, se figur 6.3, har andelen av befolkningen som mottar uføreytelser økt fra 10 til 11 pst. Dette tilsvarer 60 875 personer. Fra og med 2006 har andelen vært relativt stabil på 11 pst. Den demografiske utviklingen med en økende andel eldre i befolkningen, forklarer i stor grad økningen i antall uføre. Utviklingen vil også kunne påvirkes av regelverksendringer, utviklingen i de andre helserelaterte ytelsene og utviklingen på arbeidsmarkedet.

Antall nye mottakere av uføreytelser i løpet av året og prosentvis endring fra året før. 2004, 2007, 2008 og 2009

År	Antall nye mottakere av uføreytelser			Prosentvis endring fra året før
	I alt	Menn	Kvinner	I alt	Menn	Kvinner
2004	30 133	13 567	16 566	4,5	1,3	7,3
2007	29 955	13 052	16 903	-2,7	- 5,2	-0,8
2008	30 317	13 055	17 262	1,2	0,0	2,1
2009	33 318	14 166	19 152	9,9	8,5	10,9

Utviklingen i antall nye mottakere av uføreytelser (både tidsbegrensede og varige) må også ses i sammenheng med økningen i beholdningen av søknader i Arbeids- og velferdsetaten i perioden 2007 – 2009. Dette har forbigående ført til en reduksjon i antall nye mottakere. Fra 2008 til 2009 øker antall nye uføre med om lag 3 000 personer, tilsvarende en økning på 9,9 pst. Økningen skyldtes i hovedsak reduksjonen av beholdningen av uføresaker under behandling i etaten.

Utvikling i antall uføre etter kjønn og alder

Antall uføre økte med om lag 7 000 fra november 2008 til utgangen av 2009. Målt som andel av befolkningen som mottar uføreytelser (18-67 år) er andelen 11 pst., tilsvarende som i 2008. Det er flere kvinner enn menn blant mottakerne av uføreytelser. I de yngste aldersgruppene er andelen menn marginalt høyere. I aldersgruppene over 30 år er uføreandelene markert høyere for kvinner enn for menn. Det er spesielt for de eldste aldersgruppene at kjønnsforskjellene er store.

Utviklingen i antall uføre under 30 år

Siden 2001 har antall uføre under 30 år økt med 3 609 personer. Økningen har vært størst i aldersgruppen 20-24 år der antall mottakere har økt fra 2 429 personer ved utgangen av 2001 til 4 066 personer ved utgangen av 2008. Uføre under 30 år, som andel av befolkningen i samme aldersgruppe, har økt fra 3 til 4 pst. i perioden 2001 til 2009.

Avslagsfrekvens

Søknader om uføreytelser og avslagsfrekvens. 2004, 2007, 2008 og 2009.

År	Søknader -registrert på NAV-kontor1	Antall avslag	Avslagspst.2
2004	41 971	10 752	24,8
2007	46 242	6 280	14,4
2008	53 691	5 958	11,9
2009	54 670	7 598	12,2

¹ Antall søknader er her justert for antall søknader som er registrert som henlagt/bortfalt på NAV -kontorene. Søknader henlegges/bortfaller bl.a. pga. feil eller at de trekkes tilbake.

² Avslagsprosenten beregnes på grunnlag av behandlede saker.

Avslagsprosenten for uføreytelser var 12,2 pst. i 2009, mot 11,9 pst. i 2008. En del av nedgangen over tid kan forklares med at stadig flere av de som søker har gått ut stønadsperioden på tidsbegrenset uførestønad, og mange av disse fyller vilkårene for uførepensjon. 2004 var et unntaksår mht. avslagsprosent. Den høye avslagsprosenten dette året har sammenheng med innføringen av tidsbegrenset uførestønad og endret praktisering av reglene. Frem til november 2004 ble inngangsvilkårene for tidsbegrenset uførestønad praktisert strengt og mange fikk avslag fordi de var i et behandlingsopplegg. I november 2004 ble det foretatt en justering av praksis som innebar en lemping av kravene. Det ble derfor gitt en rekke avslag på krav om uføreytelser dette året som senere ble omgjort.

Antall uførepensjonister som går ned i uføregrad

Sett i forhold til det totale antallet uførepensjonister er det en svært liten andel av uførepensjonistene som får redusert sin uføregrad i løpet av et år. I løpet av 2009 gjaldt dette 1 694 personer. Dette er en mindre økning i forhold til 2008 hvor 1 606 personer gikk ned i uføregrad. Mange av de som prøver seg i arbeid har inntekt innenfor friinntekten på 1G, og får dermed ikke endret uføregrad ved økt arbeidsinnsats.

Antall uførepensjonister som har fått redusert uføregrad i løpet av 2009

	Ny uføregrad
Gammel uføregrad	Antall	Under 50	50	51-99
Under 50	41	41	-	-
50	133	133	-	-
51-79	329	101	46	182
80-99	299	20	17	262
100	892	55	30	807
I alt	1 694	350	93	1 251
Gammel uføregrad	Antall	Under 50	50	51-99

Andel uførepensjonister med arbeidsinntekt

24,7 pst. av uførepensjonistene med 100 pst. uførepensjon i 2008, hadde arbeidsinntekt ved siden av pensjonen. Det er relativt sett flere menn enn kvinner som har arbeidsinntekt, og menn har i tillegg en høyere inntekt enn kvinner.

Andel av de som har hatt hel uførepensjon hele året som har hatt arbeidsinntekt i samme år. 2003, 2006, 2007 og 2008¹

Inntektsintervall i G	0-0,5 G	0,5-0,8 G	0,8 G eller mer	I alt
2003	15,4	3,6	5,1	24,1
2006	14,3	3,6	5,3	23,2
2007	14,8	3,8	5,7	24,4
2008	15,2	3,9	5,6	24,7
Inntektsintervall i G	0-0,5 G	0,5-0,8 G	0,8 G eller mer	I alt

¹ Av registertekniske årsaker er denne tabellen for forutgående år, dvs. 2008.

Yrkesskadetrygd, gammel lovgivning

Yrkesskadetrygden har avtakende betydning, fordi den bare omfatter skader inntruffet før 1971. I 2009 utgjorde utgiftene 73 mill. kroner, mot 74 mill. kroner i 2008.

Vurdering av yrkesskadesystemet

Spørsmålet om reglene for økonomisk kompensasjon ved yrkesskader og yrkessykdommer er for tiden til vurdering i Arbeidsdepartementet. I dag er det en lovfestet obligatorisk yrkesskadeforsikring der det utbetales erstatninger i tillegg til folketrygdens ytelser ved yrkesskade. Som en oppfølging av NOU 2004:3 arbeider departementet med et forslag om å slå sammen de to yrkesskadeordningene til en arbeidsskadeforsikring. Arbeidsdepartementet hadde i 2007 på høring et nytt forslag om organisering av ny yrkesskadeordning, som bl.a. innebærer at det opprettes en frittstående og uavhengig arbeidsskadeenhet i offentlig regi som skal avgjøre krav om erstatning ved arbeidsskade. Forslaget er nærmere utdypet og konkretisert, og har vært på ny høring i 2009.

I NOU 2008:11 Yrkessykdommer har et medisinsk ekspertutvalg foreslått endringer i dagens yrkessykdomsliste. Innstillingen har vært på høring sammen med det utdypede forslaget til ny organisering av yrkesskadeområdet.

Arbeidsdepartementet arbeider nå med oppfølging av høringene.

Utviklingen i 2010

Ved utgangen av juni 2010 mottok om lag 299 600 personer uførepensjon, mot 294 800 personer ved utgangen av juni 2009, en økning på 1,6 pst.

I løpet av de seks første månedene av 2010 fikk 15 000 nye personer uførepensjon, mot 12 000 personer første halvår 2009, dvs. en økning på 25,0 pst. fra 2009 til 2010, mens det fra 2008 til 2009 var en økning på 8,2 pst. Den kraftige økningen i 1. halvår 2010 må ses i sammenheng med innføringen av arbeidsavklaringspenger hvor tidsbegrenset uførestønad inngår og nedbygging av restanser for søknader om uførepensjon i Arbeids- og velferdsetaten.

Budsjettforslag for 2011

Følgende prognoser er lagt til grunn ved fastsetting av budsjettforslaget for 2011.

	2009	2010	2011
Antall uførepensjonister med grunnpensjon pr. 31.12.	296 210	301 980	307 020
Antall uførepensjonister med tilleggspensjon pr. 31.12.	285 988	293 525	298 730
Antall uførepensjonister med særtillegg pr. 31.12.	56 377	58 280	58 333
Gjennomsnittlig grunnpensjon, inkl. etterbet., kroner	65 195	66 960	67 785
Gjennomsnittlig tilleggspensjon, inkl. etterbet., kroner	104 438	109 500	111 955
Gjennomsnittlig særtillegg, inkl. etterbet., kroner	33 788	35 840	36 055

Beløpene i tabellen er basert på gjennomsnittlig G for det enkelte år.

Post 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning

Det foreslås bevilget 20 655 mill. kroner for 2011.

Post 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning

Det foreslås bevilget 33 190 mill. kroner for 2011.

Post 72 Særtillegg, overslagsbevilgning

Det foreslås bevilget 2 087 mill. kroner for 2011.

Post 73 Foreløpig uførepensjon, overslagsbevilgning

Det forventes ikke utgifter i 2011.

Post 74 Tidsbegrenset uførestønad, overslagsbevilgning

Tidsbegrenset uførestønad er fra 1. mars 2010 erstattet av kap. 2651, post 70 Arbeidsavklaringspenger.

Post 75 Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning

Det foreslås bevilget 110 mill. kroner for 2011.

Post 76 Yrkesskadetrygd gml. lovgivning, overslagsbevilgning

Det foreslås bevilget 72 mill. kroner for 2011.

Programkategori 29.60 Kompensasjon for merutgifter ved nedsatt funksjonsevne mv.

Utgifter under programkategori 29.60 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 29.60 fordelt på postgrupper

Programkategori 29.90 Diverse utgifter

Utgifter under programkategori 29.90 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 29.90 fordelt på postgrupper

Programkategori 33.30 Arbeidsliv

Utgifter under programkategori 33.30 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 33.30 fordelt på postgrupper

Kap. 2541 Dagpenger

				(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Regnskap 2009	Saldert budsjett 2010	Forslag 2011
70	Dagpenger, overslagsbevilgning	9 748 571	13 140 000	12 900 000
	Sum kap. 2541	9 748 571	13 140 000	12 900 000

Allmenn omtale

Dagpenger under arbeidsledighet skal gi økonomisk trygghet ved inntektsbortfall på grunn av arbeidsledighet og samtidig stimulere til å komme tilbake i arbeid. Personer som har tapt arbeidsinntekt og fått arbeidstiden redusert, kan ha rett til dagpenger under arbeidsledighet dersom de oppfyller kravet om tidligere arbeidsinntekt av en viss størrelse. Utformingen og praktiseringen av dagpengeregelverket er en del av den aktive arbeidsmarkedspolitikken ved at det stilles krav om å være reell arbeidssøker. Dette forutsetter aktivitet og mobilitet hos den arbeidsledige. Oppfyller de ikke lovens krav, kan dagpengene falle bort for en periode. Arbeidstakere som permitteres, kan på bestemte vilkår og i en avgrenset periode motta dagpenger. Det legges vekt på en rask behandling av dagpengesøknader og en rask utbetaling av dagpenger.

Rapport

Vekst i antall dagpengemottakere

I 2009 mottok gjennomsnittlig 61 200 personer dagpenger, noe som er en vekst på 116 pst. sammenliknet med 2008. Veksten i antall dagpengemottakere og -utbetalinger skyldes både lavkonjunkturen som har gitt flere arbeidsledige, og endringer i dagpenge- og permitteringsregelverket. Sterkere vekst i antall dagpengemottakere enn i den generelle arbeidsledigheten må ses i sammenheng med nedbemanninger og permitteringer som følge av redusert aktivitet i økonomien i forbindelse med finansuroen. Antall dagpengemottakere økte mot slutten av 2008, og veksten var sterk i 1. halvår 2009. I 2. halvår 2009 var utviklingen mer stabil, og i 1. halvår 2010 var det gjennomsnittlig om lag 73 700 dagpengemottakere. Dette er en vekst på 15 100, eller 26 pst., sammenliknet med samme periode i 2009.

Utgiftene til dagpenger var i 2008 tilnærmet 4,4 mrd. kroner, mens utgiftene var om lag 9,7 mrd. i 2009. I 1. halvår 2010 summerte utgiftene over dagpengekapitlet seg til 6,8 mrd. kroner. Dette er en økning i utgiftene på 43 pst. sammenliknet med 1. halvår 2009.

Tabellen nedenfor viser omfang og sammensetning av dagpengemottakere for 2008, 2009 og 1. halvår 2010.

Gjennomsnittlig antall dagpengemottakere 2008 – 1. halvår 2010

	2008	2009	1.halvår 2009	1. halvår 2010
Helt ledige ikke permitterte	16 303	31 095	28 896	37 738
Helt ledige permitterte	1 529	7 781	8 511	8 940
Delvis ledige ikke permitterte	6 595	9 924	9 565	12 037
Delvis ledige permitterte	1 032	6 388	6 546	7 097
Andre (inkl. tiltaksdeltakere)	2 829	5 969	5 079	7 923
Sum	28 288	61 157	58 597	73 735

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet

Regelverket for dagpenger under permittering ble i løpet av 1. halvår 2009 tilpasset et svekket arbeidsmarked ved flere endringer, blant annet for å sette bedriftene i stand til å holde på viktig kompetanse i en midlertidig nedgangskonjunktur.

Gjennomsnittlig mottok dagpengemottakere dagpenger i 20 uker i 2009, mot 17 uker i 2008. Flertallet av dagpengemottakerne er helt ledige arbeidssøkere. I 2009 var det gjennomsnittlig 38 900 personer i denne gruppen (inkl. helt permitterte). I 1. halvår 2010 var det i gjennomsnitt 46 700 helt ledige dagpengemottakere. Dette utgjør 61 pst. av alle registrerte helt ledige. Antallet delvis ledige dagpengemottakere (inkl. delvis permitterte) har også vokst fra 1. halvår 2009 til 1. halvår 2010, jf. tabell ovenfor om gjennomsnittlig antall dagpengemottakere.

Færre permitterte

Etter omslaget på arbeidsmarkedet høsten 2008 oppsto en kraftig vekst i antall permitterte, men fra et lavt nivå. Svikt i etterspørselen som følge av finansuro i verdensøkonomien, rammet bygg og anlegg og industrien sterkest, og det er her permitteringer forekommer hyppigst. Omfanget av permitteringer økte med om lag 11 600 personer (446 pst.) fra 2008 til 2009, fra 2 600 til 14 200 personer i gjennomsnitt. Veksten var sterkere blant helt permitterte enn blant delvis permitterte. Fra 1. halvår 2009 til 1. halvår 2010 har veksten i antall permitterte vært svakere. Antall permitterte dagpengemottakere økte med 1 000 personer fra 1. halvår 2009 til 1. halvår 2010, til 16 000 personer i 1. halvår 2010. De siste månedene inneværende år, fram til august, har det vært nedgang i antall permitterte sammenliknet med samme periode i 2009.

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet

Forlenget ventetid/tidsbegrenset bortfall av retten til dagpenger

I 2009 innvilget Arbeids- og velferdsetaten totalt om lag 125 700 søknader om dagpenger. Av disse fikk om lag 10 100 vedtak om forlenget ventetid. Forlenget ventetid fastsettes dersom stønadssaker innenfor de siste seks månedene før vedtakspunktet har sagt opp eller sluttet i arbeidsforhold uten rimelig grunn, er avskjediget på grunn av forhold som vedkommende selv har vært årsaken til, eller uten rimelig grunn har nektet å motta tilbud om arbeid. Antall vedtak med forlenget ventetid økte med 30 pst. fra 2008 til 2009. Dette må sees i sammenheng med veksten i antall dagpengemottakere.

Det ble fattet om lag 4 100 vedtak om tidsbegrenset bortfall av retten til dagpenger i 2009, mot om lag 3 600 i 2008. Om lag 1 500 personer mistet midlertidig retten til dagpenger fordi de nektet å møte til konferanse hos Arbeids- og velferdsetaten, og 1 200 personer mistet dagpengene fordi de nektet å delta på tilbudt tiltak.

Budsjettforslag for 2011

Post 70 Dagpenger, overslagsbevilgning

Dagpengebevilgningen for 2010 er redusert til 12 200 mill. kroner etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett. For 2011 foreslås en dagpengebevilgning på i alt 12 900 mill. kroner. Til grunn for forslaget ligger utsikter til en svak økning i arbeidsledigheten i 2011 sammenliknet med 2010.

Foreldrepenger, svangerskapspenger og svangerskapsrelaterte sykepenger regnes i dag ikke med som «arbeidsinntekt» som kan kvalifisere til dagpenger. Etter gjeldende rett er det bare arbeidsinntekt i form av lønn i et ansettelsesforhold som kan gi rett til dagpenger. Gjeldende regler er til ugunst for kvinner som er reelle arbeidssøkere, men som ikke har hatt mulighet for å tjene opp tilstrekkelig arbeidsinntekt på grunn av svangerskap og fødsler. For disse kan kravet i gjeldende regelverk oppleves som forskjellsbehandling. Regjeringen er opptatt av på alle måter å bidra til at arbeid kan kombineres med omsorgsperioder for barn. For å forbedre kvinnelige arbeidstakeres rettigheter i forbindelse med graviditet og fødsel foreslås det derfor at foreldrepenger, svangerskapspenger og svangerskapsrelaterte sykepenger regnes med som arbeidsinntekt i kvalifiseringsgrunnlaget til dagpenger med virkning fra 1. januar 2011. Regelendringen gir økte kostnader anslått til 69 mill. kroner over kap. 2541, post 70 i 2011.

For dagpengemottakere over 64 år gjelder flere særregler iht. folketrygdloven § 4-17:

1. Dagpengemottakere over 64 år kan fortsette å motta dagpenger inntil de fyller 67 år. Ved mottak av dagpenger fra fylte 62 år, kan de dermed motta dagpenger i til sammen fem år, dvs. inntil tre år lengre enn andre dagpengemottakere. Maksimal dagpengeperiode er ellers 104 uker (52 uker ved inntekt under 2G).

2. Dagpengemottakere over 64 år har et minste beregningsgrunnlag på 3G. Andre dagpengemottakere har pga. kravet om minsteinntekt, i praksis et minste beregningsgrunnlag på 1,5G.

3. Dagpengemottakere over 64 år får oppregulert sitt beregningsgrunnlag i tråd med de årlige justeringer i grunnbeløpet. Dette gjelder ikke andre dagpengemottakere.

4. Dagpengemottakere over 64 år kan få inkludert inntekt av nylig avsluttet selvstendig næringsvirksomhet i beregningsgrunnlaget for dagpengene, og inntekt fra næringsvirksomheten teller også med i kvalifikasjonsgrunnlaget (§ 4-4). Dette gjelder ikke andre dagpengemottakere.

5. Kravet til minste arbeidsinntekt for rett til dagpenger gjelder bare ved første gangs søknad om dagpenger etter fylte 64. Ellers må kravet til minste arbeidsinntekt iht. folketrygdloven § 4-4 alltid være oppfylt.

Gjennom den nye alderspensjonen og den seniorpolitiske innsatsen legges det til rette for at flere skal arbeide lenger. Den reelle pensjoneringsalderen har de siste årene vært økende, dog med en viss reduksjon i 2009, noe som kan ha sammenheng med redusert etterspørsel etter arbeidskraft etter finanskrisen. Det har vært en positiv utvikling i arbeidsgivers generelle holdning til eldre arbeidstakere fra 2003 til 2009, jf. Seniorpolitisk barometer 2009. Dagens særregler for dagpengemottakere over 64 år innebærer at man i yttertilfellet kan gå på dagpenger fra man er 62 til man er 67 år, altså i fem år.

Ved innføringen av pensjonsreformen etableres en mulighet i privat sektor til å ta ut fleksibel alderspensjon fra 62 år, gitt tilstrekkelig opptjening av pensjonsrettigheter. Særreglene i dagpengeregelverket kan føre til uheldige tilpasninger til dette regelverket. Det vises til nærmere omtale i del I punkt 2.2.8 av forholdet mellom ny alderspensjon og rettigheter til andre trygdeytelser.

Etter en samlet vurdering foreslår Regjeringen en avvikling og utfasing av særreglene, slik at dagpengeregelverket for personer over 64 år blir likt det som gjelder for øvrige dagpengemottakere. Det foreslås at særreglene avvikles med virkning fra 1. januar 2011. Særreglene beholdes i en overgangsperiode på ett år for personer som pr. 1. januar 2011 mottar dagpenger, og som har fylt 63 år. Det er grunn til å tro at det overveiende flertallet av de som berøres av at særreglene avvikles, vil ha rett til alderspensjon fra folketrygden. Regelendringen innebærer at det ikke vil komme nye dagpengemottakere inn under særreglene i 2011. Nye dagpengemottakere vil få stønad etter de ordinære vilkårene, dvs. i inntil to år.

Departementet vil be Arbeids- og velferdsetaten sørge for at den gruppen som berøres, får tidlig og kvaliffisert oppfølging med sikte på overgang til arbeid. Departementet vil følge konsekvensene av utfasingen av særreglene nøye og vil be etaten om å rapportere særskilt på utviklingen, med særskilt fokus på den gruppen som ikke kommer over i arbeid eller har rett til pensjon før fylte 67 år.

Endring i regelen anslås å gi økonomisk innsparing først i 2012.

Resultatområde 3 Pensjon

1. Innledning

Pensjonssystemet skal sikre inntekt i alderdommen, ved uførhet og ved tap av forsørger. Regjeringen har over noen år arbeidet med å reformere folketrygdens alderspensjon, og viktige endringer trer i kraft 1. januar 2011. Reformen av folketrygdens alderspensjon medfører behov for tilpasninger i en rekke andre ordninger, herunder folketrygdens uføre- og etterlattepensjon, AFP og tjenestepensjonsordningene i offentlig og privat sektor.

De omfattende endringene i pensjonssystemet som foretas gjennom pensjonsreformen har gjort det hensiktsmessig å skille ut pensjoner som et eget resultatområde slik at en får tydeliggjort status og strategier for pensjonspolitikken. Nedenfor presenteres først sentrale utfordringer på pensjonsområdet. Deretter gjennomgås status for gjennomføringen av pensjonsreformen. Avslutningsvis presenteres hoved- og delmålene for pensjonspolitikken. Under de aktuelle delmålene gjennomgås kort status på området og strategier framover. Etter resultatområdeomtalen følger omtale av relevante budsjettkapitler under programkategoriene 29.70 Alderdom, 09.50 Statens pensjonskasse, 09.60 Kontantytelser og 29.80 Forsørgertap og eneomsorg for barn mv.

Arbeidsdepartementet har ansvar for folketrygdens pensjoner og for store deler av den øvrige lovgivningen på pensjonsområdet, herunder offentlig tjenestepensjon og privat og offentlig AFP.

Arbeidsdepartementet har tre underliggende virksomheter som administrerer pensjonsordninger, Arbeids- og velferdsetaten, Statens pensjonskasse og Pensjonstrygden for sjømenn.

Arbeids- og velferdsetaten har ansvaret for utbetalinger av pensjon fra folketrygden. Etaten har forberedt gjennomføringen av pensjonsreformen i flere år. Arbeids- og velferdsetatens arbeid med pensjonsreformen er omtalt nedenfor, mens status og utfordringer knyttet til etatens virksomhet mer generelt er omtalt under kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten.

Statens pensjonskasse (SPK) administrerer tjenestepensjonsordningen for statsansatte og store deler av undervisnings- og forskningssektoren, se programkategori 09.50.

Pensjonstrygden for sjømenn yter alderspensjon til sjømenn, i hovedsak i alderen 60-67 år. Ordningen finansieres ved avgifter fra sjømenn og rederier, samt ved tilskudd fra staten, se programkategori 09.60 kap. 664.

2. Utfordringer i pensjonspolitikken

Dagens pensjonssystem står overfor store utfordringer som følge av at levealderen i befolkningen stadig øker og det blir relativt færre yrkesaktive til å finansiere framtidens pensjoner.

I 1980 var forventet levealder for menn 72 år og for kvinner 79 år. I 2009 hadde menns og kvinners forventede levealder økt til henholdsvis 79 år og 83 år. Forventet levealder anslås å øke videre til 86 år for menn og 89 år for kvinner i 2050. I tillegg har gjennomsnittlig avgangsalder fra arbeidslivet gått ned over tid. Som følge av at flere tar høyere utdanning kommer dessuten mange senere ut i yrkeslivet enn tidligere. Gjennomsnittlige pensjonsutbetalinger fra folketrygden har økt blant annet som følge av at stadig flere har full opptjening (40 år), og fordi nye kvinnelige pensjonister har hatt høyere yrkesaktivitet og pensjonsopptjening enn kvinner i tidligere generasjoner.

Antall yrkesaktive pr. pensjonist har sunket fra nær 4 da folketrygden ble etablert i 1967 til om lag 2,6 i dag. Med en videreføring av dagens pensjonssystem er det anslått at dette forholdstallet kan reduseres ytterligere til 1,8 i 2050.

Kombinasjonen av en økende andel eldre og høyere gjennomsnittlige pensjoner, vil føre til en sterk økning i pensjonsutgiftene i folketrygden. Dersom dagens system ble videreført, er det anslått at utgiftene til alders-, uføre- og etterlattepensjoner i folketrygden kan dobles fra om lag 9 pst. av verdiskapingen i fastlandsøkonomien i dag, til 18 pst. i 2050.

I tillegg til de statsfinansielle utfordringene er det en del svakheter i pensjonssystemet. I dagens alderspensjon i folketrygden er det liten sammenheng mellom inntekt over yrkeskarrieren og den pensjonen man får, og pensjonssystemet gir til dels tilfeldige pensjonsmessige utslag. Det kan oppleves som urimelig at personer med flere år i arbeidslivet kan ende opp med samme pensjon som personer uten tidligere arbeidsinntekt. Muligheten til å gå av med pensjon før den ordinære pensjonsalderen i folketrygden på 67 år er ulikt fordelt. Ordningen med avtalefestet pensjon gir mulighet til tidligavgang for de som omfattes, men er utformet slik at en får samme pensjon ved avgang ved 62 år som om en hadde stått i arbeid til 67 år og gir dermed svake insentiver til å stå i arbeid etter 62 år.

3. Status for (gjennomføring av) pensjonsreformen

Arbeidet med å reformere dagens pensjonssystem har pågått siden 2001. Hovedutfordringen i arbeidet med pensjonsreformen har vært å utforme et pensjonssystem for framtiden som både er økonomisk og sosialt bærekraftig. Det er lagt stor vekt på at pensjonssystemet må stimulere til at en arbeider lenger når levealderen i befolkningen øker. Gjennom vedtak i mai 2005 og april 2007 klargjorde Stortinget hovedtrekkene i det nye pensjonssystemet. Regjeringen har i forlengelsen av pensjonsforlikene fulgt opp med forslag til nødvendige lovendringer.

Ved lov 5. juni 2009 nr. 32 om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon) ble det vedtatt nye regler for opptjening og beregning av alderspensjonen som blant annet innebærer at alle år i arbeid gir økt pensjon. Videre kan alderspensjon tas ut fra 62 år, og kombineres med arbeid uten avkorting, men den enkelte må selv bære kostnadene ved valg av alder for uttak av pensjon. Endringene innebærer også et den enkelte må arbeide noe lenger for samme pensjon når befolkningens levealder øker, og at pensjoner under utbetaling reguleres noe svakere enn lønnsveksten i samfunnet. Fleksibelt uttak av alderspensjon trer i kraft fra 1. januar 2011.

Folketrygdens alderspensjon er bærebjelken i pensjonssystemet og de øvrige pensjonsordningene er tilpasset denne. Det har derfor vært nødvendig å justere de øvrige ordningene til ny alderspensjon i folketrygden.

Ved endringslov 11. desember 2009 nr. 112 er det gjort nødvendige tilpasninger i reglene om etterlattepensjon fra folketrygden.

Gjennom lov 19. februar 2010 nr. 5 (AFP-tilskottsloven) er avtalen om AFP i privat sektor fra lønnsoppgjøret 2008 lovfestet.

Nødvendige tilpasninger fra 2011 angående forholdet mellom dagens uførestønad og ny fleksibel alderspensjon i folketrygden er gjort ved endringslov 4. juni 2010 nr. 17. Reglene skal gjelde fram til ny uførestønad trer i kraft. Arbeidsdepartementet tar i løpet av 2010 sikte på å fremme et lovforslag om ny uføreytelse og alderspensjon til personer som har mottatt uførepensjon som en oppfølging av NOU 2007: 4 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre.

Lovverket for de private tjenestepensjonsordningene skal tilpasses nye regler om opptjening og fleksibelt uttak av alderspensjon i folketrygden. Banklovkommisjonen avga 5. mai 2010 en rapport til Finansdepartementet med forslag til kortsiktige tilpasninger. Rapporten ble sendt på høring med høringsfrist 23. juli 2010, og siktemålet er at endringene kan tre i kraft fra 1. januar 2011, det vil si fra samme tidspunkt som innføringen av fleksibel alderspensjon i folketrygden. Finansdepartementet tar sikte på å følge opp forslagene i en lovproposisjon i høstsesjonen. Banklovkommisjonen arbeider videre med de langsiktige tilpasninger i lovverket for de private tjenestepensjonsordningene til nye opptjeningsregler i folketrygden.

I tariffoppgjøret i offentlig sektor i 2009 ble det inngått avtale om AFP i offentlig sektor og offentlig tjenestepensjon. Denne avtalen innebærer at eksisterende regler for offentlig tjenestepensjon (bruttoordningen) og AFP i offentlig sektor skal videreføres med nødvendige tilpasninger til innføring av fleksibel alderspensjon i folketrygden fra 2011 og med de tilpasninger som følger av Stortingets vedtak fra mai 2005.

Reglene for offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor er endret ved lovene 25. juni 2010 nr. 28 og 29. Endringene skal gjelde fra 1. januar 2011 og gjelder fullt ut for årskull til og med 1953. Lovene vil bli fulgt opp med tilpasninger i offentlig tjenestepensjon for yngre årskull.

Arbeidsdepartementet sendte 5. juli 2010 ut forslag til midlertidig tilpasning i tidligpensjonsordningene for sjømenn og fiskere til ny fleksibel alderspensjon i folketrygden fra 1. januar 2011. Det foreslås at sjømannspensjon og fiskerpensjon skal kunne ytes fullt ut ved siden av alderspensjon fra folketrygden uten samordning. Videre foreslås det at pensjon under utbetaling skal reguleres på samme måte som alderspensjonen i folketrygden. Departementet vil i samarbeid med redernes, sjømennenes og fiskernes organisasjoner sette i gang en større gjennomgang av de to tidligpensjonsordningene med sikte på å finne fram til en varig løsning tilpasset pensjonsreformen.

I henhold til Stortingets anmodningsvedtak av 10. desember 2009, jf. Innst. 83 S (2009-2010) fra Stortingets presidentskap skal regjeringen fremme forslag til ny lovgivning om pensjonsordninger for stortingsrepresentanter, regjeringens medlemmer, høyesterettsdommere, sivilombudsmannen og riksrevisor, basert på de retningslinjer som er trukket opp i innstillingen, jf. også utredningen fra Pensjonsutvalget, Dokument 19 (2008-2009).

Regjeringen tar sikte på å fremme en lovproposisjon med visse justeringer i pensjonsløsningene for høyesterettsdommere, sivilombudsmannen og riksrevisor, samt nødvendige tilpasninger av eksisterende ordninger for stortingsrepresentanter og statsråder til endret alderspensjon i folketrygden, slik at reglene kan vedtas og tre i kraft fra 1. januar 2011. Det tas videre sikte på å fremme en lovproposisjon om ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer våren 2011.

Arbeids- og velferdsetaten skal legge til rette for en god innfasing av nye pensjonsregler og gi god informasjon og veiledning om nytt regelverk til brukerne. I 2011 kan fem ekstra årskull ta ut alderspensjon fra folketrygden etter nye fleksible uttaksregler. Mange har derfor mulighet til å ta ut pensjon fra samme tid og vil ha et stort behov for informasjon og veiledning. Valg av tidspunkt for uttak av pensjon har stor betydning for den enkeltes årlige inntekt som pensjonist, og er derfor en svært viktig beslutning.

En svært viktig utfordring i 2011 for Statens pensjonskasse er å iverksette tilpasningene i regelverket for offentlig tjenestepensjon på en effektiv måte og med god kvalitet. Målsettingen er rett stønad til rett tid til brukerne og at det ytes god service gjennom veiledning og informasjon.

Pensjonstrygden for sjømenn gjennomfører administrative forberedelser til nytt regelverk. Det er et mål at brukerne får rett stønad til rett tid, og at brukerne får god informasjon og veiledning.

4. Mål for arbeids- og velferdspolitikken og pensjonspolitikken

Pensjonspolitikken er en del av arbeids- og velferdspolitikken. Det innebærer blant annet at politikken på pensjonsområdet skal bidra til å realisere de overordnede målene for arbeids- og velferdspolitikken. Disse overordnede målene er operasjonalisert gjennom følgende målstruktur:

Målstruktur for arbeids- og velferdspolitikken

Målstrukturen over er ikke et målhierarki i tradisjonell forstand, det vil si at delmålene ikke tilordnes ett og bare ett hovedmål. I de fleste tilfeller vil delmålene bidra til flere av hovedmålene. Det vises til resultatområde 2 for nærmere omtale av målstrukturen.

Mål for pensjonspolitikken

Pensjonspolitikkens primære bidrag til de overordnede målene i arbeids- og velferdspolitikken er å sikre økonomisk trygghet for den enkelte i alderdommen. Dette skjer dels gjennom en god minstesikring, og dels gjennom en inntektsavhengig pensjon som står i forhold til arbeidsinntekten.

Pensjonspolitikken skal også bidra til et velfungerende arbeidsmarked med høy yrkesdeltakelse. Et mål med pensjonsreformen er å åpne for en fleksibel og individuell tilpasset overgang mellom arbeid og pensjon. Det skal lønne seg å arbeide, og uttaksreglene er derfor nøytralt utformet. Den som venter med uttak av pensjon får en høyere årlig pensjon som følge av at en kan forvente å motta pensjonen over færre år. De nye opptjeningsreglene i folketrygdens alderspensjon stimulerer også til arbeid fordi alle år i arbeid gir pensjonsopptjening.

Det er et mål at pensjonspolitikken skal bidra til et inkluderende samfunn som sikrer alle muligheter til deltakelse. Mulighetene for og ønskene om å fortsette lenge i arbeid vil variere mellom ulike personer. Et system med fleksibel pensjonsalder og der den enkelte fritt kan kombinere arbeid og pensjon, gir bedre muligheter for å delta i arbeidslivet etter egne ønsker og behov enn dagens system med en fast pensjonsalder.

Pensjonssystemet bidrar til å bekjempe fattigdom og utjevne økonomiske og sosiale forskjeller. Folketrygden gir blant annet en god minstesikring til personer uten eller med lav tidligere arbeidsinntekt. Minstepensjonen har økt sterkt i de senere årene. Samtidig er det etablert gode ordninger for pensjonsopptjening ved omsorg for egne barn, eldre, syke og funksjonshemmede, samt ved arbeidsledighet.

For at befolkningen skal få god informasjon om pensjonssystemet og pensjonsreformen, er det viktig med en helhetlig, effektiv og brukerorientert arbeids- og velferdsforvaltning. Det er et mål at flest mulig skal gjøre bruk av Arbeids- og velferdsetatens nettjenester for å skaffe informasjon og beregne egen pensjon, samt søke om pensjon. Nettjenestene skal også gi informasjon om verdien av andre pensjonsordninger enn folketrygden som AFP og tjenestepensjoner. De som ikke kan eller vil benytte nettjenestene, skal få tilsvarende informasjon ved å henvende seg til Arbeids- og velferdsetaten.

Nedenfor gis en nærmere omtale av status samt strategier og tiltak knyttet til:

• Delmål 1. Flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad

• Delmål 5. Et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem

• Delmål 6. Bedre levekårene for de vanskeligst stilte

• Delmål 7. Tjenester og informasjon tilpasset brukernes behov

• Delmål 8. Rett stønad til rett tid

• Delmål 9. Effektiv drift og god gjennomføring av reformer

Dette er delmålene som er relevante på pensjonsområdet. For omtale av status, strategier og tiltak for de øvrige delene av arbeids- og velferdspolitikken vises det til resultatområde 2.

Delmål 1 Flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad

Det er Regjeringens mål at pensjonssystemet skal stimulere til arbeid. Ved at flere står lenger i arbeid bidrar dette til å sikre finansieringsgrunnlaget for videreføring og videreutvikling av våre velferdsordninger. Gjennom pensjonsreformen er det vedtatt et pensjonsregelverk som legger til rette for en fleksibel og individuelt tilpasset overgang mellom arbeid og pensjon. De nye uttaksreglene innebærer at den enkeltes årlige pensjonsutbetalinger blir høyere jo lenger en venter med å ta ut pensjon.

Rapport og status

I 2009 mottok om lag 651 000 personer alderspensjon fra folketrygden. Dette er en økning i underkant av 10 000 personer siden 2008. En stor del av alderspensjonistene kommer fra andre pensjonsordninger før de går over på folketrygdens alderspensjon ved 67 år. Blant nye alderspensjonister i 2008 hadde 40,7 pst. vært uførepensjonister og 22,7 pst. vært AFP-pensjonister, mens 21,8 pst. var yrkesaktive før de ble alderspensjonister. De siste årene har det vært en svak nedgang i andelen nye alderspensjonister som var tidligere uføre- eller AFP-pensjonister og en svak økning i andelen nye alderspensjonister som var tidligere yrkesaktive.

Antallet AFP-pensjonister er påvirket både av demografiske forhold, situasjonen på arbeidsmarkedet, normdanning og av endringer i regelverket. Det har vært en viss økning i antall AFP-pensjonister de siste årene som skyldes kraftig vekst i befolkningen i den aktuelle alderen. AFP-pensjonister som andel av befolkningen mellom 62 og 67 år har imidlertid ligget stabilt på mellom 18 pst. og 19 pst. de siste årene.

I folketrygden var det tidligere regler for avkorting av alderspensjon mot arbeidsinntekt for aldersgruppen 67-70 år. For blant annet å stimulere til økt yrkesaktivitet etter 67 år, har avkortingsreglene gradvis blitt fjernet i løpet av perioden 2008-2010. Endringene i regelverket for kombinasjon av pensjon og arbeidsinntekt har bidratt til en viss økning i yrkesaktivitet for den aktuelle aldersgruppen.

Strategier og tiltak

Ettersom det blir en større andel eldre i befolkningen, vil yrkesaktiviteten blant eldre bli stadig viktigere i årene som kommer. For blant annet å stimulere til høy yrkesaktivitet er det fra 1. januar 2011 vedtatt omfattende endringer i pensjonssystemet. Innføringen av nøytrale uttaksregler i folketrygdens alderspensjon for aldersgruppen 62-75 år innebærer at årlig pensjon øker jo senere pensjonen tas ut, og de nye reglene gir en sterk stimulans til å fortsette i arbeid sammenliknet med dagens ordning.

Det blir også mulig å kombinere arbeid og pensjon uten avkorting av pensjonen, noe som legger til rette for en gradvis avtrapping av yrkesaktiviteten og en fleksibel overgang til pensjonstilværelsen etter den enkeltes ønsker og behov. Dette vil ventelig føre til at flere velger å fortsette noe i arbeid framfor å pensjonere seg helt. Det er viktig at pensjonsreformen følges opp med en aktiv seniorpolitikk for å sikre eldres muligheter til å delta i arbeidslivet. Overgangen fra dagens alderspensjon i folketrygden med en fiksert pensjonsalder på 67 år til en ny alderspensjon med mulighet for uttak av pensjon fra 62 år i folketrygden får fra 1. januar 2011 effekt for årskull fra og med 1943-kullet. Dette betyr at personer fra totalt seks årskull kan ta ut alderspensjon fra folketrygden i 2011. Dette vil trolig føre til at veksten i antall alderspensjonister vil øke i 2011 og i de nærmeste årene, selv om det nye alderspensjonssystemet på lengre sikt ventes å øke yrkesdeltakelsen blant eldre.

Under lønnsoppgjøret i privat sektor i 2008 ble partene enige om en ny, tilpasset AFP-ordning. AFP gjøres om fra en tidligpensjonsordning for de mellom 62 og 67 år, til en supplerende pensjonsordning til den nye fleksible alderspensjon i folketrygden. Den nye ordningen er basert på de samme prinsippene som i folketrygdens alderspensjon, slik at den årlige pensjonen blir høyere jo senere det tas ut. Ny AFP kan i likhet med alderspensjon fra folketrygden kombineres med arbeidsinntekt uten avkorting. Den nye AFP-ordningen i privat sektor understøtter dermed arbeidsinsentivene i ny alderspensjon i folketrygden.

Under lønnsoppgjøret i offentlig sektor i 2009 valgte partene å videreføre dagens AFP som en tidligpensjonsordning for aldersgruppen 62-66 år. Det innebærer at årlig pensjon ikke påvirkes av når den tas ut, og pensjonen avkortes mot arbeidsinntekt. Offentlig ansatte vil dermed ha svakere stimulanser til å fortsette i arbeid etter 62 år enn ansatte i privat sektor.

Fra 2011 innføres det også levealdersjustering av alderspensjonen for nye årskull. Levealdersjusteringen innebærer at nye årskull må arbeide noe lenger enn tidligere årskull for å få samme pensjon i forhold til inntekten hvis levealderen fortsetter å øke. Siden levealdersjusteringen innføres gradvis for nye årskull, vil effekten på yrkesaktiviteten blant eldre trolig øke over tid.

Nye opptjeningsregler for alderspensjon i folketrygden som fases gradvis inn fra og med 1954-kullet bidrar også til å øke arbeidsinsentivene ved at alle år med arbeid gir pensjonsopptjening.

Delmål 5 Et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem

Regjeringens mål om et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem skal bidra til å styrke finansieringen av framtidens pensjoner, slik at både dagens og kommende generasjoner sikres forutsigbare pensjoner. I tillegg må pensjonssystemet ha en god likestillings- og fordelingsprofil. Det er viktig at pensjonssystemet oppleves som rettferdig av den enkelte, og at det har god oppslutning i befolkningen.

Rapport og status

Da alderspensjonen i folketrygden ble etablert i 1967, var det om lag 4 yrkesaktive bak hver pensjonist, mens forholdstallet i dag er 2,6. Uten den vedtatte pensjonsreformen er det antatt at dette forholdstallet ville synke til 1,8 i 2050. Med en slik utvikling ville finansieringsbyrden for kommende generasjoner bli uforholdsmessig høy. På denne bakgrunn er det arbeidet med å reformere pensjonssystemet siden Pensjonskommisjonen ble opprettet av Regjeringen Stoltenberg I i 2001. I de siste årene har dette kommet til uttrykk gjennom avtaler i arbeidslivet og en rekke regelverksendringer på pensjonsområdet.

Ved lov 5. juni 2009 nr. 32 om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon) er det vedtatt nye regler for opptjening og beregning av alderspensjonen i folketrygden. Viktige endringer er:

• Nøytralt fleksibelt uttak av alderspensjon i aldersgruppen 62-75 år for nye alderspensjonister fra 1. januar 2011

• Levealdersjustering av alderspensjonen for nye alderspensjonister med virkning fra 2011

• Ny regulering av alderspensjon under utbetaling for alle alderspensjonister fra 1. mai 2011

• Ny modell for opptjening av alderspensjon som innføres gradvis fra og med 1954-kullet.

I privat sektor er AFP gjort om til et livsvarig påslag til folketrygdens alderspensjon. På samme måte som for alderspensjonen, blir årlig ytelse høyere jo senere den tas ut.

I offentlig sektor videreføres gjeldende tjenestepensjon og AFP, men med nødvendige tilpasninger til de vedtatte endringene i folketrygden fra 2011. Pensjonene får samme regulering som folketrygdens alderspensjon. Videre skal offentlig tjenestepensjon levealdersjusteres som i folketrygden. De tariffestede ordningene i kommunal sektor og helseforetak ble avtalt justert tilsvarende i tariffoppgjøret i vår.

Innføringen av obligatorisk tjenestepensjon fra 2006 innebærer at alle får en pensjon i tillegg til folketrygden. Tjenestepensjon kan dermed få økt betydning i framtiden, og den vil bli jevnere fordelt i gruppen av alderspensjonister. Personer som har opptjent tjenestepensjon i bare noen få år vil imidlertid få utbetalt relativt beskjedne beløp pr. år.

Strategier og tiltak

Levealdersjusteringen er sammen med ny regulering av pensjon under utbetaling de viktigste tiltakene for å gjøre pensjonssystemet økonomisk bærekraftig på sikt.

Levealdersjusteringen innebærer at når levealderen i befolkningen øker, må en arbeide noe lenger for å få samme årlige pensjon, fordi opparbeidede pensjonsrettigheter da skal fordeles på lengre levetid som pensjonist. Alternativt vil pensjonen for et gitt uttakstidspunkt bli noe lavere ettersom yngre årskull forventes å leve lenger. Levealdersjusteringen innføres parallelt med fleksibelt uttak av alderspensjonen.

Levealdersjusteringen innføres gradvis for årskullene fra og med 1943-kullet. Den gradvise innfasingen innebærer at de første årskullene som kan ta ut pensjon etter at pensjonsreformen er trådt i kraft, i noen grad vil skjermes for effekten av den sterke økningen i levealderen de siste årene. Fra og med 1963-kullet vil levealdersjusteringen få full effekt.

De økonomiske effektene av levealdersjusteringen vil være små på kort sikt, og levealdersjusteringen er isolert sett anslått å redusere utgiftene til folketrygdens alderspensjon med 27 mill. kroner i 2011. Effektene vil gradvis øke over tid forutsatt at forventet levealder fortsetter å øke.

Stortinget vedtak om ny regulering innebærer at alderspensjonen under utbetaling fra 2011 vil reguleres med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 pst. Ny regulering er isolert sett anslått å redusere folketrygdens utgifter til alderspensjon i 2011 med 560 mill. kroner.

Etter nye opptjeningsregler skal inntektspensjonen avhenge av inntekten fra 13 til 75 år, og alle opptjeningsår teller med. Den enkelte vil hvert år tjene opp pensjonsrettigheter tilsvarende 18,1 pst av pensjonsgivende inntekt. All inntekt teller med, fra første krone og opp til et tak på 7,1G. Nye opptjeningsregler trådte i kraft 1. januar 2010 og innføres gradvis for årskull fra og med 1954-kullet. Utbetaling av pensjon som er delvis opptjent etter nye opptjeningsregler vil dermed først skje i 2016 når 1954-kullet fyller 62 år og kan ta ut pensjon etter nye fleksible uttaksregler. De nye opptjeningsreglene er i gjennomsnitt anslått å være noe gunstigere enn dagens opptjeningsregler når en ser bort fra levealdersjusteringen og ny regulering.

En viktig del av arbeidet med pensjonsreformen har vært å sikre at pensjonssystemet fortsatt skal ha en god fordelings- og likestillingsprofil. I tillegg til å videreføre en god minstesikring er det flere andre elementer i ny alderspensjon som bidrar til en god fordelingsprofil. Taket for opptjening av inntektspensjon på 7,1G bidrar til at personer med lave og midlere inntekter får høyere kompensasjonsgrad i alderspensjonen enn de med høye inntekter.

Omsorgsopptjening bidrar til at de som er helt eller delvis ute av arbeidslivet i en periode for å ta seg av barn eller eldre syke og funksjonshemmede kompenseres for dette i pensjonssystemet. Den årlige garanterte omsorgsopptjeningen i forbindelse med ulønnet omsorgsarbeid ble hevet fra 4G til 4,5G fra 2010 og gjelder både i dagens og ny alderspensjon fra 2010.

Også pensjonsopptjeningen for dagpengemottakere er forbedret. I dag får man pensjonsopptjening på grunnlag av utbetalte dagpenger. I ny alderspensjon vil en få pensjonsopptjening basert på tidligere inntekt, noe som er en klar forbedring.

Pensjonsreformen er en stor og omfattende reform som berører en rekke ulike ordninger. I Ot. prp. nr. 37 (2008-2009) Om lov om endringer i folketrygden (ny alderspensjon) heter det at «Regjeringen vil sørge for en fortløpende evaluering av pensjonsreformen for å vurdere om den virker etter hensikten.»

Arbeidsdepartementet har på denne bakgrunn satt i gang en forskningsbasert evaluering av pensjonsreformen, og legger opp til at evalueringen får en samlet ramme på om lag 56 mill. kroner for perioden 2011-2018. Evalueringen organiseres under Norges forskningsråd for å sikre best mulig faglig kvalitet og uavhengighet i gjennomføringen.

Delmål 6 Bedre levekårene for de vanskeligst stilte

Også pensjonssystemet er sentralt i Regjeringens arbeid for å redusere ulikheter i levekår, utjevne sosiale og økonomiske forskjeller og bekjempe fattigdom. Et av målene for folketrygdens alderspensjon er å sikre en rimelig levestandard og å unngå fattigdom for pensjonister som har hatt ingen eller lav arbeidsinntekt tidligere i livet.

Rapport og status

Minstesikringen i dagens alderspensjon i folketrygden er ivaretatt gjennom minstepensjonen. Denne har vært økt en rekke ganger opp gjennom årene. I perioden 2008-2010 ble det igjen gjennomført en betydelig opptrapping av folketrygdens minstepensjon ved økning av satsen for særtillegget. I 2008 økte minstepensjonen for enslige fra 1,79G til 1,94G, og videre til 1,97G i 2009 og 2G i 2010. Fra 1. mai 2010 utgjør den årlige minstepensjonen 151 272 kroner for enslige og 139 932 kroner for gifte.

Minstepensjonen har økt langt sterkere enn lønnsveksten i årene 2008 og 2009, noe som har bidratt til en meget god inntektsutvikling og bedre levekår for pensjonistene med lavest inntekter.

I 2009 utgjorde minstepensjonister om lag 29 pst. av alle alderspensjonister i folketrygden. Andelen minstepensjonister har blitt redusert over tid som følge av at nye alderspensjonister gjennomgående har høyere opptjent tilleggspensjon enn tidligere årskull. En økning i minstepensjonen bidrar på den annen side isolert sett til at andelen pensjonister med minstepensjon øker fordi flere med lav tilleggspensjon vil få pensjonen supplert med særtillegg. Antall minstepensjonister økte derfor fra 2007 til 2008, men har imidlertid blitt noe redusert fra 2008 til 2009.

Det er fortsatt en langt høyere andel kvinner enn menn med minstepensjon som følge av at kvinner gjennomgående har hatt en svakere tilknytning til arbeidslivet og lavere pensjonsopptjening. Blant kvinner som nå blir alderspensjonister er det stadig flere som har vært yrkesaktive, og andelen minstepensjonister blant kvinner forventes derfor å gå ned også i årene framover.

Strategier og tiltak

Ordningen med en god minstesikring videreføres i ny alderspensjon i folketrygden gjennom en garantipensjon. Garantipensjonen avkortes med 80 pst. mot inntektspensjonen, slik at alle som har hatt pensjonsopptjening gjennom arbeid eller på annen måte vil få høyere pensjon enn de som aldri har hatt noen form for pensjonsopptjening. På lang sikt er det dermed anslått at stadig færre bare vil få garantipensjon.

Delmål 7 Tjenester og informasjon tilpasset brukernes behov

Gjennom pensjonsreformen øker den enkeltes valgmuligheter i overgangen mellom arbeid og pensjon. Pensjonssystemet åpner for helt eller delvis uttak av pensjon mellom 62 og 75 år. I tillegg kan arbeid kombineres med pensjon uten avkorting. God informasjon og tilrettelegging er en forutsetning for at den enkelte skal kunne ta beslutninger tilpasset egne behov. Regjeringen er opptatt av det legges til rette for tilstrekkelig informasjon og veiledning.

Rapport og status

Arbeidsdepartementet har tre underliggende virksomheter som administrerer pensjonsordninger, Arbeids- og velferdsetaten, Statens pensjonskasse og Pensjonstrygden for sjømenn.

Arbeids- og velferdsetaten skal sette brukernes behov i sentrum og ha fokus på brukerretting både på individnivå og systemnivå. Brukerne skal møtes med service og respekt, samt god informasjon og tilgjengelighet. Det skal legges vekt på å gi et likeverdig tilbud til alle, uavhengig av brukernes bakgrunn. En sentral oppgave for etaten i 2011 vil være å gi god informasjon om pensjonssystemet og pensjonsreformen.

Stadig flere har tilgang til og kompetanse på bruk av nettjenester. For at den enkelte skal kunne få best mulig informasjon om egen pensjon, har Arbeids- og velferdsetaten utviklet pensjonsportalen Din pensjon på internett. Et viktig element i portalen er en pensjonskalkulator som gir den enkelte mulighet til å beregne nivået på pensjonen ved ulike tidspunkt for uttak. Det er også mulig å søke om pensjon elektronisk. Portalen innhenter i tillegg informasjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger, og fra private ordninger gjennom et samarbeid med Norsk Pensjon, noe som bidrar til at den enkelte kan få en samlet framstilling av egne pensjonsrettigheter. Arbeids- og velferdsetaten har videre lansert nettsiden deterdinpensjon.no der publikum finner informasjon om ny alderspensjon samlet på et sted.

Personer som ikke benytter nettjenester kan henvende seg til Arbeids- og velferdsetaten ved telefon eller oppmøte, og få den samme informasjonen der. For å sikre best mulig kvalitet i informasjons- og veiledningsarbeidet har Arbeids- og velferdsetaten etablert en midlertidig saksbehandlingsenhet NAV Ny pensjon.

Arbeids- og velferdsetaten har i perioden mars til mai 2010 sendt ut informasjon til årskullene 1944-1948 som er de første som kan ta ut fleksibel alderpensjon fra 2011. Parallelt med utsendelsen av informasjon har det vært arrangert informasjonsmøter rundt om i landet der publikum får en introduksjon til hovedtrekkene i det nye regelverket. Det gjennomføres også en informasjonskampanje i ulike medier for å øke kunnskapen om pensjonsreformen.

Søknadsfristen for å være sikret at pensjonen faktisk blir utbetalt fra 1. januar 2011 var 1. august 2010, men Arbeids- og velferdsetaten behandler de søknadene som kommer inn fortløpende. Pr 1. september 2010 hadde det kommet inn 12 293 søknader om alderspensjon for årskullene 1944-1948. Av disse hadde 81 pst. søkt om full pensjon, og 45 pst. av søkerne hadde søkt elektronisk.

Statens pensjonskasse (SPK) skal drive målrettet informasjon til medlemmer og medlemsvirksomheter om rettigheter og plikter. SPK skal årlig gjennomføre kunde- og medlemsundersøkelser for å måle utviklingen av servicenivået over tid.

I SPK viste kundeundersøkelsen i 2009 at 85 pst. av bedriftskundene (arbeidsgivere) var fornøyde med servicenivået i SPK. Dette er 5 pst. høyere sammenlignet med 2008. Kundeundersøkelsen viste videre at 58 pst. av medlemmene (enkeltpersoner) var fornøyde med servicenivået i SPK. Resultatene for pensjonister og lånekunder (aktivt forhold til SPK) lå imidlertid betydelig høyere.

I 2009 mottok personservice i SPK 165 000 henvendelser, og 84 pst. kom via telefon. I løpet av 2009 gikk gjennomsnittelig ventetid for telefonhenvendelser om pensjon ned fra 51 til 36 sekunder. Videre holdt SPK 76 kurs og foredrag om offentlig tjenestepensjon for medlemsvirksomhetene og 39 pensjonsforberedende kurs for ansatte.

I 2009 lanserte SPK den første tegnspråklige presentasjonen om pensjonsreformen på spk.no. SPK ble også nominert til Klarspråkprisen i 2009.

Pensjonstrygden for sjømenn skal sette brukernes behov i sentrum. Det gjelder blant annet service, informasjon, tilgjengelighet og kompetanse og et godt tilpasset tjenestetilbud.

Strategier og tiltak

For å gjøre det enklere for brukerne og for at tjenestene skal tilpasses brukernes behov, har Arbeids- og velferdsetaten iverksatt en rekke tiltak, som for eksempel utvikling av internettsidene nav.no og bedret tilgjengelighet på telefon. Det er et mål at stadig flere brukere kan ta i bruk moderne teknologi i sin kommunikasjon med etaten, slik at deres individuelle behov løses så raskt og enkelt som mulig.

SPK skal i løpet av 2010 tilby en detaljert pensjonskalkulator, hvor årskullene 1943-1953 kan finne ut hvordan ulike valg vil slå ut for den enkelte. Alle medlemmer av SPK med oppsatte rettigheter skal ha mottatt rettighetsbrev innen utgangen av 2012, fordelt med 1/3 på det enkelte år (200 000 medlemmer i 2010). Hendelsesbasert premie for de premiebetalende virksomhetene i SPK iverksettes innen 1. januar 2011.

Krav om pensjon fra Pensjonstrygden for sjømenn kan ventes avgjort innen to måneder (etter utsendt forhåndsinformasjon).

Delmål 8 Rett stønad til rett tid

Den enkeltes rettigheter til pensjoner skal forvaltes på en god og effektiv måte, og rett pensjon skal utbetales til rett tid.

SPK skal utbetale korrekt pensjon til rett tid. SPK skal oppfylle utbetalingsgarantien som sikrer at medlemmene får sin pensjon første måned etter siste lønning. Av utbetaling av nye pensjoner skal minimum 96 pst. være korrekte ved første gangs utbetaling. For endrede pensjoner er kravet at minimum 94 pst. skal være korrekte ved første gangs utbetaling.

Rapport og status

Ved revisjon av regnskapet for 2008 ble det avdekket at Arbeids- og velferdsetaten hadde betydelige utfordringer med å sikre rett ytelse til den enkelte mottaker. Arbeids- og velferdsdirektoratet har derfor gitt arbeidet med å utforme, innføre og følge opp rutinene i ytelsesforvaltningen prioritet. Dette arbeidet er omfattende og det er behov for å gå skrittvis frem. Medio september 2010 er det, i følge Arbeids- og velferdsdirektoratet, etablert kontroller på stønadsområder som samlet representerer 90 pst. av utbetalingene fra Arbeids- og velferdsetaten, jf. også omtale under kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten.

SPKs resultat i 2009 for nye pensjoner var en rettprosent på 97,2. Resultatet for endrede pensjoner viste en rettprosent på 94,6. SPKs samlede rettprosent har steget fra 95,5 i 2008 til 95,9 i 2009. I tillegg ble utbetalingsgarantien innfridd i 2009. SPK har i 2009 sendt ut 156 000 kvalitetssikringsbrev til medlemmene som et ledd i å øke kvaliteten i grunnlagsdataene. Dette er viktig med sikte på å forbedre rettprosenten ytterligere fra dagens nivå.

Strategier og tiltak

De disposisjoner som gjøres gjennom forvaltningen av folketrygdens ytelser skal være i samsvar med gjeldende regelverk. Departementet har derfor bedt Arbeids- og velferdsdirektoratet om å igangsette arbeid med å utvikle metoder for å måle og følge opp feil, samt etablere helhetlige krav for kvalitet i forvaltningen av folketrygdens ytelser. Det vil i den forbindelse bli lagt vekt på å utvikle målbare kriterier for kvalitet.

I løpet av 2010 skal grunnlagsdataene til alle medlemmer av SPK (720 000 medlemmer) være ferdig kvalitetssikret.

Delmål 9 Effektiv drift og god gjennomføring av reformer

Pensjonsreformen er en av de største reformene siden folketrygden ble innført i 1967. Arbeids- og velferdsetaten har ansvaret for gjennomføringen. Pensjonsprogrammet er et av Norges største IKT-prosjekter noensinne.

Statens pensjonskasse startet i 2008 et omfattende investeringsprogram (PERFORM), for å fornye dagens IT-plattform og iverksette maskinell støtte for regelverksendringene i pensjonsreformen, avtale om offentlig tjenestepensjon og samordningsregelverket.

Rapport og status

Som følge av Stortingets behandling og vedtak i forbindelse med pensjonsreformen, etableres det nye IKT-løsninger for håndtering av nytt regelverk på pensjonsområdet. Arbeids- og velferdsetaten innførte i desember 2008 et nytt IKT-system for saksbehandling og utbetaling av pensjoner. Parallelt med innføring av systemløsningen har etaten etablert en ny organisering og nye arbeidsprosesser på pensjonsområdet. Arbeids- og velferdsdirektoratet har opplyst at det i perioden etter innføringen av det nye IKT-systemet har vært enkelte innkjøringsproblemer knyttet til saksbehandlingen på pensjonsområdet. Det er blant annet identifisert feil i systemet som har ført til feil i beregning av pensjoner for enkelte grupper. Systemet og internkontrollen på pensjonsområdet har i 2009 ikke vært av tilstrekkelig god kvalitet, slik at noen pensjonister ikke har fått korrekte pensjonsutbetalinger. Det har bl.a. forekommet saksbehandlingsfeil i enkeltsaker som ikke er fanget opp av etatens systemer for internkontroll før utbetaling. Over tid vil feilene bli identifisert og brukerne få utbetalt rett beløp.

Et overordnet mål med investeringsprogrammet (PERFORM) i SPK er å sikre korrekte og rettidige ytelser til kunder og medlemmer og sørge for en kostnadseffektiv innføring av reformen i SPK både med tanke på investering og senere drift. Ved sluttføring av programmet (31. desember 2012) skal 95 pst. av SPKs pensjonsytelser behandles maskinelt. Det er lagt til grunn at pensjoner etter nytt regelverk skal behandles maskinelt fra 1. januar 2011, og at investeringsprogrammene skal være sluttført innen 31. desember 2011.

Strategier og tiltak

Arbeids- og velferdsetaten jobber med å rette opp feilene på pensjonsområdet, herunder de systemtekniske årsakene til feilberegningen. Det arbeides med å etablere en helhetlig internkontroll på pensjonsområdet som skal sikre rett utbetaling av pensjoner, jf. Prop. 125 S (2009-2010) og Prop. 1 S (2009-2010), jf. også omtalen av arbeidet med å etablere en helhetlig internkontroll i Arbeids- og velferdsetaten under resultatområde 2, delmål 8 og kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten.

Utviklingen av IKT-løsningene og endringene på pensjonsområdet er komplekst og krevende. I all hovedsak har selve utviklingen av IKT-løsningene likevel gått etter planen. IKT pensjonsprogrammet vil pågå helt frem til pensjonsreformen trer i kraft i 2011. Siste leveranser i dette programmet er planlagt avsluttet i løpet av 1. halvår 2011. Det er en stram tidsplan for den gjenstående delen av gjennomføringen av fase 3, og det er fortsatt risiko ved gjennomføringen av et så omfattende IKT-prosjekt.

Utviklingen av nye IKT-systemer i Statens pensjonskasse legger til rette for økt digitalisering av arbeidsprosessene, elektronisk utveksling av data med Statens pensjonskasses samarbeidspartnere og flere og bedre elektroniske tjenester til medlemmer og medlemsvirksomheter.

Departementet gjennomførte i 2010 ny kvalitetssikring (KS2) av investeringsprogrammet (PERFORM). Kostnadsrammen for PERFORM ble vedtatt av Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2010 til 1 287 mill. kroner (2010-kroner), jf. romertallsfullmakt. Styringsrammen ble fastsatt til 1 006 mill. kroner (2010-kroner).

Statens pensjonskasse benytter store linjeressurser i arbeidet med PERFORM. Denne kostnaden er en del av de samlede prosjektkostnadene. Dette skaper behov for å erstatte de linjeressursene som blir brukt i arbeidet med PERFORM for å sikre god drift av dagens system og tjenester.

Forslag til midlertidige tilpasninger i pensjonstrygden for sjømenn som skal gjelde fra 1. januar 2011 ble sendt på høring 5. juli 2010, og vil bli fulgt opp med et lovforslag. Pensjonstrygden for sjømenn må iverksette eventuelle endringer i regelverket.

Programkategori 09.50 Pensjoner m.v. under Statens pensjonskasse

Utgifter under programkategori 09.50 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 09.50 fordelt på postgrupper

Inntekter under programkategori 09.50 fordelt på kapitler

Allmenn omtale

Kategorien omhandler både den administrative driften av Statens pensjonskasse og de ytelsene som ordningene til Statens pensjonskasse gir rett til. Statens pensjonskasse er en forvaltningsbedrift. Det går et klart skille mellom pensjons- og forsikringsordningene og det administrative apparatet i virksomheten som forvalter og administrerer ordningene. Det vises til nærmere omtale under kap. 2470.

Statens pensjonskasse forvalter norges største tjenestepensjonsordning. Ytelsene fra Statens pensjonskasse omfatter:

• Alderspensjon.

• Uførepensjon.

• Enke- og enkemannspensjon.

• Barnepensjon.

I tillegg administrerer Statens pensjonskasse:

• Gruppelivsforsikring.

• Erstatning ved yrkesskade.

• Vartpenger.

• Pensjoner av statskassen.

• Førtidspensjon.

• Avtalefestet pensjon (AFP).

• Boliglån.

Statens pensjonskasse administrerer også egne pensjonsordninger for blant annet apotekvirksomhet, statsråder, stortingsrepresentanter, kunstnerlig personale ved Den norske opera og ballett samt følgepersoner i utenrikstjenesten.

Statens pensjonskasse er en statsgarantert kasse til dekning av de pensjoner som etter lov om Statens pensjonskasse eller andre lover skal utbetales av kassen. Dette gir staten ansvaret for å finansiere de pensjonene som blir tjent opp. Verdien av opptjente rettigheter er i 2010 estimert til om lag 339 mrd. kroner.

Medlemmer og regelverk

Staten har siden 1917 hatt en lovhjemlet tjenestepensjonsordning for sine embets- og tjenestemenn og for skoleverket. Pr. 31. desember 2009 var om lag 950 000 medlemmer knyttet til pensjonsordningene som Statens pensjonskasse administrerer. Av disse er det om lag 230 000 pensjonister og 290 000 yrkesaktive medlemmer, mens 430 000 har rett til såkalt oppsatt pensjon, dvs. at de tidligere har opparbeidet seg pensjonsrettigheter i Statens pensjonskasse, men at de for tiden ikke er ansatt i en medlemsvirksomhet.

Medlemskap er obligatorisk for statsansatte (ansatte i staten som juridisk enhet), som utgjør om lag halvparten av de 290 000 yrkesaktive medlemmene. De yrkesaktive medlemmene kan deles inn i fire hovedgrupper med hensyn til arbeidsgiver:

• Statsforvaltningen, Stortinget og domstolene (52 pst.).

• Skoleverket i kommunal og fylkeskommunal sektor (36 pst.).

• Selskap/foretak (9 pst.).

• Stiftelser/organisasjoner m.v. (3 pst.).

Tjenestepensjonsordningen i staten er utformet som en bruttoordning. Alderspensjon fastsettes ved at det først beregnes brutto alderspensjon, som ved full opptjeningstid (30 år), utgjør 66 pst. av pensjonsgrunnlaget (sluttlønn), opp til en inntekt på 12 G. Ved kortere tjenestetid enn 30 år og når gjennomsnittlig deltidsprosent er lavere enn 100 pst., reduseres pensjonen forholdsmessig. Bruttopensjonen samordnes deretter med alderspensjon fra folketrygden. Regelverket innebærer at pensjonisten er garantert en samlet pensjon på minst 66 pst. av sluttlønnen (bruttogarantien) ved full opptjeningstid. De detaljerte samordningsreglene er utformet slik at alle alderspensjonister i praksis får utbetalt mer enn bruttogarantien på 66 pst. i samlet pensjon ved full opptjeningstid.

Alderspensjon fra Statens pensjonskasse avkortes mot arbeidsinntekt fra stilling som gir opptjening av pensjonsrettigheter i offentlig tjenestepensjonsordning. Dersom arbeidsinntekten kommer fra privat sektor (ikke-medlemspliktige stillingsforhold), avkortes imidlertid ikke pensjonen fra Statens pensjonskasse.

Uførepensjonen i Statens pensjonskasse beregnes i store trekk som alderspensjon, men det regnes normalt med tjenestetid fram til stillingens aldersgrense. Samordningsreglene er de samme som for alderspensjon. Uførepensjon avløses av alderspensjon ved stillingens aldersgrense, det vil si at dette i de fleste tilfeller skjer ved 70 år.

Pensjon til gjenlevende ektefelle beregnes på grunnlag av den avdødes opptjening i Statens pensjonskasse og eventuelle andre offentlige tjenestepensjonsordninger. Samordningsreglene for enke- og enkemannspensjon fra Statens pensjonskasse er under utfasing. Dette skyldes at det ble innført et nettosystem for pensjon til gjenlevende ektefeller fra 1. januar 2001, der pensjonen utgjør 9 pst. av avdødes pensjonsgrunnlag. Avhengig av den gjenlevendes alder og når den avdøde ble medlem i Statens pensjonskasse, ytes det fortsatt samordningspliktige bruttopensjoner på 39,6 pst. av avdødes pensjonsgrunnlag. Pensjon til gjenlevende ektefelle etter bruttoordningen skal som utgangspunkt prøves mot den gjenlevendes faktiske eller forventede arbeidsinntekt og eventuell egen tjenestepensjon, men det finnes grupper som er unntatt fra slik behovsprøving.

Barnepensjon ytes til gjenlevende barn under 20 år som ble forsørget av et medlem som dør. Pensjonen beregnes på bakgrunn av avdødes pensjonsgrunnlag. Fra 1. januar 2001 beregnes barnepensjon som en nettoytelse, der pensjonen ved full opptjeningstid utgjør 15 pst. av avdødes pensjonsgrunnlag i pensjon per barn. Full opptjeningstid oppnås for gjenlevende barn dersom avdøde hadde full opptjening ved bortgang eller ville ha fått det som alderspensjonist.

I staten gjelder avtalefestet pensjon (AFP) alle tilsatte som er omfattet av hovedtariffavtalen. For en del fristilte statlige virksomheter og andre private virksomheter som er medlem av Statens pensjonskasse gjelder det særskilte tariffavtaler som omfatter AFP. Pensjonsalderen i AFP-ordningen er nå 62 år. Vilkåret om minst 10 år med poengopptjening i folketrygden etter fylte 50 år (tariffavtalenes gjennomgående vilkår) gjelder ikke for medlemmer av Statens pensjonskasse, som har krav om 10 års medlemskap etter fylte 50 år.

AFP i Statens pensjonskasse fra 62 til 65 år består av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller et særtillegg som beregnes etter reglene i folketrygdloven (folketrygdberegnet AFP). Fra 65 år beregnes AFP som an alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen, det vil si at pensjonen utgjør 66 pst. av pensjonsgrunnlaget, ved full opptjeningstid.

Dersom pensjonisten har pensjonsgivende inntekt etter uttaket av AFP, skal pensjonen reduseres med samme prosentandel som den nye pensjonsgivende inntekten utgjorde av tidligere pensjonsgivende inntekt. Det gjelder likevel et toleransebeløp på 15 000 kroner, slik at AFP ikke avkortes dersom den pensjonsgivende inntekten er under dette beløpet. I Statens pensjonskasse gjelder disse avkortingsreglene i hele perioden med AFP.

Ny offentlig tjenestepensjonsordning

I tariffoppgjøret i offentlig sektor i 2009 ble det inngått avtale om AFP i offentlig sektor og offentlig tjenestepensjon. Denne avtalen innebar at eksisterende regler for offentlig tjenestepensjon (bruttopensjon) og AFP i offentlig sektor skulle videreføres med nødvendige tilpasninger til innføring av fleksibel alderspensjon i folketrygden fra 2011 og med de tilpasninger som følger av Stortingets vedtak fra mai 2005.

Reglene for offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor ble endret ved lovene 25. juni 2010 nr. 28 og 29. Endringene skal gjelde fra 1. januar 2011 og gjelder fullt ut for årskull til og med 1953. Disse årskullene får folketrygdens alderspensjon i sin helhet opptjent og beregnet etter dagens regler, men med fleksibelt uttak, levealdersjustering og ny regulering fra 2011. Det følger av avtalen fra 2009 at det skal gis en individuell garanti for opptjente rettigheter i de offentlige tjenestepensjonsordningene pr. 1. januar 2011 som sikrer årskullene til og med 1958-kullet en pensjon på 66 pst. av pensjonsgrunnlaget ved 67 år og 30 års opptjening.

Levealdersjustering i offentlig tjenestepensjon

Både offentlig tjenestepensjon og folketrygden skal levealdersjusteres. For 1943-kullet er forholdstallet satt til 1,0 ved fylte 67 år. Det vil si at dette årskullet ikke omfattes av levealdersjusteringen. Forholdstallet for de som er født i 1953 er anslått til 1,053. 1953-kullet forventes med andre ord å leve lenger enn 1943-kullet, og må derfor fordele den totale pensjonsutbetalingen over en noe lengre periode. Forholdstallene blir beregnet ut fra gjennomsnittet av dødelighetsratene for eldre årskull de siste ti årene før fastsettingstidspunktet. Forholdstallene er like for kvinner og menn.

Mulighet for å kompensere

Det nye regelverket gir anledning til å kompensere for levealdersjusteringen ved at medlemmer kan fortsette i stillingen etter fylte 67 år. Det betyr at alle har mulighet til å oppnå en pensjon som tilnærmet er beregnet etter gammelt regelverk, uten levealdersjustering. Dette innebærer at ansatte må arbeide utover fylte 67 år uten å ta ut pensjon.

Ny regulering

I dag reguleres opparbeidede pensjonsrettigheter og pensjoner med folketrygdens grunnbeløp, som igjen reguleres i takt med inntektsutviklingen for lønnstakerne. I den nye tjenestepensjonsordningen skal pensjon under utbetaling reguleres etter gjennomsnittlig lønnsvekst fratrukket en fast faktor på 0,75 pst.

Overføringsavtalen

Pensjonsytelsene blir samordnet med ytelsene fra folketrygden og andre offentlige tjenestepensjonsordninger. Samordningen med de andre offentlige tjenestepensjonsordningene skjer i hovedsak gjennom Overføringsavtalen. Overføringsavtalen er inngått mellom Statens pensjonskasse og andre leverandører av offentlige tjenestepensjonsordninger i kommunale pensjonskasser, livsforsikringsselskap og lovfestede pensjonsordninger, og skal sikre at medlemmenes pensjon ikke blir påvirket når de skifter arbeidsgiver i offentlig sektor. Overføringsavtalen stiller blant annet krav om at det skal være et felles pensjonsprodukt og at pensjonene skal reguleres på samme måte som i Statens pensjonskasse. Dette sikrer de ansatte årlig regulering av opptjente pensjonsrettigheter også etter et skifte fra statlig til privat sektor. Statens pensjonskasse er koordinerende organ for Overføringsavtalen, og håndhever blant annet regelverket for oppgjør mellom pensjonsordningene.

Premiebetaling i Statens pensjonskasse og synliggjøring av statens pensjonskostnader

Hovedprinsippet for statlige virksomheter (bruttobudsjetterte) er at de ikke betaler arbeidsgiverpremie. Statlige nettobudsjetterte virksomheter (50 pst.) betaler imidlertid arbeidsgiverpremie til Statens pensjonskasse, mens de bruttobudsjetterte ikke betaler premie. Blant de ikke-statlige medlemsvirksomhetene er premiebetaling et hovedprinsipp. En rekke ideelle organisasjoner, religiøse organisasjoner og arbeidslivorganisasjoner utgjør videre et unntak fra hovedregelen, da de kun betaler medlemsinnskudd og AFP-premie.

Samlet sett blir det ikke betalt premie (verken arbeidsgiverpremie eller medlemsinnskudd) for om lag 30 pst. av den yrkesaktive medlemsmassen. De resterende 70 pst. som det blir betalt premie for, kan deles inn i fire hovedkategorier:

• Bare medlemsavgift (1 pst.).

• Bare medlemsavgift og AFP-ordning (1 pst.).

• Full premiebetaling uten bruk av fiktive fond/forsikringstekniske oppgjør (58 pst.). Gruppebasert oppfølging som hovedprinsipp.

• Full premiebetaling med bruk av fiktive fond/forsikringstekniske oppgjør (10 pst.). Individuell oppfølging.

Oppfølging med bruk av fiktive fond innebærer at en simulerer avsetning av pensjonsmidler. Bakgrunnen for denne ordningen er ønsket om å kunne få en mest mulig korrekt aktuariell premieoppfølging av medlemsvirksomhetene. Medlemsvirksomhetene betaler til enhver tid det pensjonsordningen koster, og en unngår at virksomhetene enten får overdekning eller blir subsidierte. En slik målsetting er blant annet uttrykt i St.meld. nr. 33 (1993-1994) Om medlemskap i Statens pensjonskasse, jf. Innst. S. nr. 159 (1993-1994). Ordningen muliggjør at Statens pensjonskasse kan foreta forsikringstekniske oppgjør.

Ordningen med fiktive fond har til nå bare blitt benyttet til å følge opp om lag 100 virksomheter. Dette skyldes blant annet at det er mer ressurskrevende å følge opp virksomhetene med slike fond. En har derfor prioritert denne typen oppfølging særskilt der dette har vært sett på som viktig ut fra konkurransehensyn. Den nye forsikringstekniske systemløsningen til Statens pensjonskasse (systemet for beregning av forsikringstekniske avsetninger), implementert av Statens pensjonskasse i 2010, gjør det mulig med en mer effektiv og automatisert oppfølging av de fiktive fondene. Frem til nå har en bare benyttet premier som er fastsatt på forhånd. Fra 2011 er det lagt opp til å innføre såkalte hendelsesbaserte premier for noen aksjeselskap som har egne fiktive fond. Det vises til nærmere omtale under kap. 612, post 01.

I Statens pensjonskasses medlemsdatabase finnes det detaljert informasjon om opptjente pensjonsrettigheter til hvert medlem. Dette vil blant annet være relevant kostnadsinformasjon for statlige virksomheter som velger å føre periodisert virksomhetsregnskap i tillegg til kontantregnskapet. Departementet vil i 2011 gjennomgå premiesystemet for statlige virksomheter i Statens pensjonskasse.

Hovedutfordringer og utviklingstrekk

En viktig utfordring for Statens pensjonskasse i 2011 er å iverksette pensjonsregelverket for ny offentlig tjenestepensjon på en effektiv måte og med god kvalitet til brukerne.

Statens pensjonskasse har siden 2008 arbeidet med å fornye sine IKT-systemer med sikte på å kunne iverksette pensjonsreformen fra 1. januar 2011. Arbeidet har vært organisert i et eget investeringsprogram, PERFORM (pensjon for framtiden), som skal sluttføres i løpet av 2011.

Ved ombygging av eksisterende og utvikling av nye IKT-systemer i Statens pensjonskasse blir det lagt til rette for økt digitalisering av arbeidsprosessene, elektronisk utveksling av data med Statens pensjonskasses samarbeidspartnere, samt flere og bedre elektroniske tjenester til medlemmer og medlemsvirksomheter. Minimum 95 pst. av Statens pensjonskasses pensjonsytelser skal behandles maskinelt når PERFORM sluttføres pr. 31. desember 2011.

Kostnads- og styringsrammen til investeringsprogrammet ble revidert i ifm. revidert nasjonalbudsjett 2010, jf. Prop. 125 S (2009-2010), og utgjør henholdsvis 1 287 mill. kroner (kostnadsramme) og 1 006 mill. kroner (styringsramme).

I tillegg til investeringsprogrammet PERFORM har Statens pensjonskasses kostnader til løpende drift økt som følge av forberedelser til og gjennomføringen av pensjonsreformen. Det vises til nærmere omtale under kap. 2470, post 24.

Hovedmål i 2011

Resultatmål og prioriteringer til det enkelte hovedmål er nærmere omtalt under kap. 2470 Statens pensjonskasse.

Programkategori 09.60 Kontantytelser

Utgifter under programkategori 09.60 fordelt på kapitler