Del 3
Omtale av særlige tema

7 Oppfølging av ekspertgruppen som har vurdert oppgave- og ansvarsfordeling i arbeids- og velferdsforvaltningen

Departementet nedsatte i februar en ekspertgruppe som skulle se nærmere på arbeidsdelingen og samhandlingen mellom NAV-kontorene og forvaltningsenhetene. Gruppen har kommet med to delrapporter. Den første ble avgitt 30. april i år og ga en deskriptiv analyse av forholdene i Arbeids- og velferdsetaten og inneholdt bl.a. en gjennomgang av dagens arbeidsdeling mellom NAV-kontorene og forvaltningsenhetene. Rapporten ble omtalt i Prop. 125 S (2009-2010).

I sluttrapporten skulle ekspertgruppen:

• beskrive utfordringer i lys av gjeldende arbeidsdeling, samhandling og foreliggende planer når det gjelder oppgaveløsning og måloppnåelse i NAV-kontor og forvaltningsenheter, både på kort og lengre sikt. Det skal i den forbindelse vurderes i hvilken grad slike utfordringer er knyttet til at omstilling fortsatt pågår.

• vurdere mulige endringer i dagens fordeling av arbeidsoppgaver/ vedtaksmyndighet, kompetanse og bemanning mellom NAV-kontor og forvaltningsenheter, herunder samhandlingen mellom disse. Gruppa kan også vurdere om endringer i lov/forskrift kan bidra til enklere og mer effektiv oppgaveløsning i NAV.

I delrapport 1 sa ekspertgruppen seg «enig i hovedtrekkene i de vurderinger som er gjort ved etableringen av forvaltningsenhetene, men vil komme tilbake til detaljer vedrørende oppgave- og ansvarsfordelingen». Etter ekspertgruppens vurdering er det i hovedsak fire argumenter for ikke å gjøre betydelige endringer i den grunnleggende strukturen mellom NAV-kontor og forvaltningsenheter:

• Den betydelige oppgaveporteføljen som ligger i Arbeids- og velferdsetaten (56 statlige ytelser) gjør det ikke mulig å bygge opp variert spesialistkompetanse ved alle NAV-kontor. Dette understrekes ytterligere ved at flere av ytelsene er meget komplekse.

• En spesialisering av etaten ved hjelp av forvaltningsenheter er en avgjørende forutsetning for at NAV-kontorene skal kunne ha det nødvendige fokus på individuell veiledning og oppfølging av brukerne med sikte på arbeid og aktivitet, som er kontorenes hovedformål.

• Det kan for ytelser med stort volum hentes ut stordriftsfordeler i saksbehandlingen dersom prosedyrene understøttes av gode IKT-løsninger.

• Betydelige endringer i arbeidsfordelingen mellom NAV-kontorene og forvaltningsenhetene nå vil gi en ny periode med økte restanser i etaten.

Ekspertgruppen har lagt fram en strategi som etter deres vurdering kan bidra til høyere måloppnåelse i arbeids- og velferdsforvaltningen. Strategien er oppsummert gjennom fire stikkord:

• Oppgavefokusering – rendyrke innsatsen på NAV-kontorene mot arbeid og aktivitet.

  • Gruppen anbefaler at den kommunale oppgaveporteføljen i NAV-kontorene reduseres og at det er én leder, enten kommunal eller statlig, ved NAV-kontorene. Gruppen foreslår at en i første omgang forsøker å oppnå dette gjennom reforhandling av lokale avtaler. Gruppen foreslår videre en forskningsbasert evaluering av samordningsgevinster og -ulemper ved ulik organisering av sosialtjenestene og at det på bakgrunn av denne bør foretas en ny gjennomgang av NAV-kontorenes oppgaveportefølje.

• Diversifisering – kanalisere brukerne inn til NAV gjennom ulike kanaler avhengig av deres behov.

  • På kort sikt anbefales det at telefoniområdet styrkes gjennom etablering av kundesentre for alle fylker og at tjenesteinnholdet gradvis utvides til å omfatte råd og veiledning til bruker.

  • På lengre sikt påpekes behovet for en betydelig utbygging av internettbaserte selvbetjeningsløsninger. Dette forutsetter imidlertid betydelige IKT-messige investeringer. Ved en større IKT-modernisering vil det også være mulig å tilrettelegge for å gjennomføre enklere saksbehandling ved kundesentrene.

• Arbeidsdeling og forenkling – bedre samhandlingen og saksflyten mellom NAV-kontorene og forvaltningsenhetene.

  • Gruppen har i sluttrapporten vurdert seks ytelser og foreslår ingen endringer for ytelsene dagpenger og arbeidsavklaringspenger.

  • For ytelsene sykepenger, uførepensjon, stønad til enslige forsørgere og barnebidrag er det foreslått flere endringer eller presiseringer i arbeidsdelingen. Det forslås dels å flytte oppgaver til NAV-kontorene og dels en mer sentralisert behandling. Forslagene for sykepenger og enslige forsørgere innebærer også å vurdere deler av regelverket som vil innebære lovendringer.

• Effektivisering – bedre ressursutnyttelsen og ressursfordelingen i Arbeids- og velferdsetaten og i NAV-kontorene.

  • Gruppen anbefaler at tjenesteområder og interkommunalt samarbeid blir hovedmodellen for tjenestene i NAV-kontoret i områder med små kommuner og lite befolkningsunderlag. Tjenesteområder vil si at på statlig side har leder av et NAV-kontor fått et ansvar overfor andre NAV-kontorer.

  • Gruppen anbefaler at Arbeids- og velferdsetaten utvikler en ny modell for ressursfordeling til fylkene.

  • Gruppen påpeker at IKT-modernisering og kompetanseutvikling er viktige rammebetingelser for en effektiv arbeids- og velferdsforvaltning og god arbeidsdeling

Høringsuttalelser

Ekspertgruppens sluttrapport har blitt sendt til uttalelse til brukerorganisasjoner, ansattes organisasjoner og andre berørte. I alt er det mottatt 17 uttalelser. I all hovedsak er det tilslutning til gruppens anbefaling om ikke å gjøre grunnleggende endringer i forholdet mellom NAV-kontor og forvaltningsenheter. KS uttaler blant annet at «Dersom utredningens beskrivelse og årsaksanalyse er riktig, (…), deler KS synet på at betydelige endringer nå i grunnleggende struktur i arbeidsdelingen mellom lokalkontor og forvaltningsenheter, kan bli uheldig». KS uttaler imidlertid at «Rapporten burde likevel vært klarere på et utgangspunkt om at beslutninger, vedtak og oppfølging av ytelser som har arbeids- og aktivitetskrav(…), bør være en oppgave for lokalkontorene (…).» «LO synes det er fornuftig at en ikke rokker ved hovedprinsippene ved dagens organisering, og at det foreslås en ny gjennomgang når det foreligger mer kunnskap og evalueringer om virkningene av dagens organisering». Fellesorganisasjonen (FO) og Samarbeidsforumet for funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) har begge kommet med motforestillinger til gruppens rapport. SAFO mener at «gruppen foreslår noen grunnleggende veivalg bort fra NAV-reformens intensjoner», mens FO viser til at det er «uheldig at ingen personer med sosialfaglig kompetanse har deltatt i arbeidet» og at «rapporten ikke bør gi vesentlige føringer for kommunale NAV-tjenester». Både SAFO og FO ønsker at flere oppgaver skal ligge i NAV-kontorene. Arbeids- og velferdsdirektoratet uttaler at de i hovedsak slutter seg til de anbefalte tiltakene fra ekspertgruppen.

Når det gjelder de fire ulike strategiene som ekspertgruppen har foreslått, er det en stor grad av tilslutning til forslagene under diversifisering, arbeidsdeling samt forenkling og effektivisering. I flere av uttalelsene vektlegges imidlertid at økt bruk av telefon og internettløsninger ikke må gå ut over de brukerne som ikke klarer å betjene disse kanalene og er avhengig av personlig oppmøte på NAV-kontoret. Angående de mer detaljerte forslagene om endring i arbeidsdeling har flere av arbeidstakerorganisasjonene i Arbeids- og velferdsetaten, samt LO, pekt på at Arbeids- og velferdsdirektoratet er i ferd med å gjennomgå arbeidsdelingen mellom de ulike enheter involvert på uføreområdet og at dette arbeidet bør sluttføres før det gjennomføres endringer for saksbehandlingen. Flere har påpekt at økt bruk av tjenesteområder ikke må skape et nytt nivå i Arbeids- og velferdsetaten slik at organiseringen blir mer kompleks. Gruppens omtale av behov for IKT-modernisering og kompetanseutvikling får bred tilslutning.

Uttalelsene knyttet til gruppens anbefalinger om oppgavefokusering er delte. Flere deler problembeskrivelsen om at en bred kommunal oppgaveportefølje kan redusere fokuset på arbeid og aktivitet. De fleste understreker likevel at hvilke kommunale tjenester, ut over minimumsløsningen, som skal inngå i NAV-kontoret, fortsatt må avgjøres lokalt. Noen av arbeidstakerorganisasjonene i Arbeids- og velferdsetaten ønsker imidlertid en lovfestet avgrensning av kommunale tjenester i NAV-kontoret. Flere viser til at gruppen mangler forskningsmessig dokumentasjon for å komme med anbefalinger på dette området og at spørsmålet om kommunale oppgaver lå utenfor gruppens mandat.

Når det gjelder ekspertgruppens anbefaling om én leder ved NAV-kontoret er det i hovedsak tilslutning til dette, men at det fortsatt bør være opp til partene lokalt å fastsette lederspørsmålet. Noen ønsker en lovfesting av enhetlig ledelse. Flere høringsinstanser framhever imidlertid at muligheten til todelt ledelse har vært viktig i startfasen av reformen.

Departementets vurdering

Både ekspertgruppens gjennomgang og flertallet av høringsuttalelsene gir sin tilslutning til at det er hensiktsmessig å beholde en organisering av Arbeids- og velferdsetaten med NAV-kontor og forvaltningsenheter. Departementet er enig i at det ikke er grunnlag for å gjøre grunnleggende endringer i forholdet mellom NAV-kontor og forvaltningsenheter, men at det er viktig å få på plass de tilpasninger og justeringer som er nødvendige for at dagens modell skal kunne fungere etter intensjonene.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har ansvaret for å fastsette arbeidsdelingen mellom NAV-kontor og forvaltningsenheter. Ekspertgruppens forslag er justeringer som Arbeids- og velferdsdirektoratet dels er i ferd med å gjennomføre og dels vil vurdere. Direktoratet opplyser at de alt er i ferd med å følge opp forslagene om å desentralisere til NAV-kontorene enkelte oppgaver knyttet til forvaltningen av sykepengeordningen. Dagens behandling av uføresaker i Arbeids- og velferdsetaten er svært kompleks. Det gjør det også vanskelig å ha oversikt over hvilke konsekvenser endringer vil få. For å sikre at endringene får den ønskede effekt, vil direktoratet derfor prøve ut mulige endringer på uførefeltet i mindre skala før de eventuelt gjøres landsdekkende. Ekspertgruppens forslag om en mer sentralisert behandling av barnebidragssaker må utredes ytterligere før eventuell iverksetting.

Ekspertgruppen har kommet med to forslag som vil innebære lovendringer og som departementet nå vil vurdere nærmere. Det ene gjelder forslaget om å oppheve ordningen med forhåndsgodkjenning av utenlandsopphold ved sykmelding og det andre gjelder å vurdere regelverket for enslige forsørgere.

Gruppen anbefaler at brukerne i økende grad skal kunne kontakte etaten via telefon og internett. Dette er i tråd med det framtidsbildet som også ble tegnet i St.prp. nr. 46 (2004-2005) om de gevinster som kan ligge i å videreutvikle elektroniske tjenester og kanaler. Økt bruk av telefon og internett vil være enklere for mange brukere. Samtidig skal fortsatt NAV-kontoret være «det ene» kontaktpunktet som alle brukere skal kunne henvende seg til, og fortsatt gi én dør inn til det samlede virkemiddelapparatet i arbeids- og velferdsforvaltningen. I dag kan for eksempel mottakere av dagpenger og arbeidsavklaringspenger sende inn elektroniske meldekort. Gjennom etablering av nye, brukertilpassede og effektive kontaktkanaler som brukerne selv velger å benytte seg av, vil NAV- kontorene bli avlastet og ressurser frigjort til oppfølging av de brukerne som krever særskilt bistand. Arbeids- og velferdsetaten har i dag kundesenter for telefonhenvendelser som dekker fem fylker. I de øvrige fylkene er det telefonimottak (unntatt Oslo og Akershus). Arbeids- og velferdsetaten vil gradvis, i tråd med anbefalingen fra ekspertgruppen, etablere kundesentre som dekker alle fylker. Etableringen av kundesentre skal tilpasses innenfor etatens driftsbudsjett og omstillingsevne. For øyeblikket foreligger det ikke en detaljert plan for etablering av nye kundesentre. Å videreutvikle Arbeids- og velferdsetatens selvbetjeningsløsninger må ses i sammenheng med moderniseringen av IKT-systemene i etaten.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har ansvaret for å fordele ressursene internt i etaten. Direktoratet har, i tråd med ekspertgruppens forslag, opplyst at de vil sette i verk et arbeid for å videreutvikle etatens ressursfordelingsmodell slik at den blir bedre tilpasset dagens organisering av tjenestene. Departementet ser positivt på dette arbeidet.

Ekspertgruppen anbefaler økt bruk av interkommunalt samarbeid og tjenesteområder på steder hvor NAV-kontorene har lavt befolkningsunderlag. Dette er modeller som er i bruk i dag, og kommunene og Arbeids- og velferdsetaten kan vurdere lokalt om det er grunnlag for en økt bruk av slike løsninger. Gjennom å høste erfaringer med ulike modeller for samarbeid mellom NAV-kontorer vil det dannes et bedre grunnlag for å videreutvikle løsninger som kan sikre gode og effektive lokale løsninger. Departementet vil i tillegg vise til Kommunal- og regionaldepartementets høring av en samkommunemodell. Ved den videre behandlingen av dette forslaget vil departementet vurdere nøye om samkommunemodellen kan utvikles slik at det kan være en ny hensiktsmessig samarbeidsform for flerkommunale NAV-kontorer.

Ekspertgruppen har pekt på ulike aspekter ved partnerskapet som kan ha betydning for hvor godt NAV-kontorene fungerer. Å videreutvikle partnerskapet mellom kommune og stat må etter departementets vurdering skje i en dialog mellom staten og kommunene, både sentralt og lokalt.

Departementet deler ekspertgruppens vurdering av at det er ønskelig med én leder av NAV-kontorene. Det synspunktet ligger til grunn for de muligheter for delegasjon av fullmakter mellom stat og kommune som arbeids- og velferdsforvaltningsloven gir. Samtidig har adgangen til todelt ledelse vært viktig ved etableringen av NAV-kontorene. Departementet er innstilt på å drøfte med KS og Oslo kommune et forslag om å lovfeste at det skal være én leder med fullt faglig og administrativt ansvar ved NAV-kontorene.

Ved etablering av NAV-kontorene har kommunene selv kunnet velge hvilke tjenester utover de lovbestemte minimumstjenester de ville legge til NAV-kontorene. I rammeavtalen mellom staten og KS om ny arbeids- og velferdsforvaltning som ble inngått i 2006 som underlag for etablering av NAV-kontorene sies det som rettledning for vurderingen av dette at det bør gjelde: «kommunale tjenester som har et selvhjelpsperspektiv og bredt arbeidsrettet fokus». Ekspertgruppen viser til erfaringer som kan indikere at en bred oppgaveportefølje kan redusere kontorets oppmerksomhet om arbeid og aktivitet. Gruppen foreslår en forskningsbasert evaluering som grunnlag for en vurdering av hva som er en hensiktsmessig portefølje. Departementet vil vise til at det gjennom det igangsatte evalueringsprogrammet i regi av Norges forskningsråd utarbeides et mulig underlagsmateriale for en slik evaluering. NAV-reformen bygger på den forutsetning at organiseringen av kontoret på en hensiktsmessig måte kan tilpasses de lokale forhold i den enkelte kommune. Det er etter departementets vurdering derfor riktig å beholde en mulighet for variasjon slik som dagens ordning legger opp til. Det forhindrer ikke at staten og kommunene på en systematisk måte kan gå gjennom de erfaringer og den forskningsbaserte kunnskap man har, for å se om det kan være grunnlag for justeringer.

I rammeavtalen mellom KS og Arbeids- og inkluderingsdepartementet som ble inngått i 2006 er det forutsatt at det skal skje et forpliktende og systematisk samarbeid mellom staten og kommunesektoren som likeverdige parter om utvikling av NAV-kontoret. Formålet er å bruke organisering og det totale virkemiddelapparatet på en måte som i størst mulig grad fremmer målene for NAV-reformen. Rammeavtalen utløp 31. desember 2009, men intensjonen i avtalen er bekreftet i en felleserklæring mellom Arbeidsdepartementet og KS datert 30. april 2010. Arbeidsdepartementet og Arbeids- og velferdsdirektoratet vil med utgangspunkt i avtalen og felleserklæringen invitere kommunesektoren og KS til et nærmere samarbeid om utvikling av NAV-kontoret. Det kan være aktuelt å nedfelle dette i en egen rammeavtale mellom KS og Arbeidsdepartementet. Viktige elementer som bør inngå i en samlet prosess mellom de to partene vil være de spørsmål som er omtalt av ekspertgruppen knyttet til kommunal oppgavebredde, utvikling av et styringssystem for NAV-kontorene basert på felles mål- og resultatindikatorer, ett vs to avtaleverk for ansatte i NAV-kontorene og opplegg for en forskningsbasert evaluering av kommunal oppgavebredde for NAV-kontoret.

8 Handlingsplan mot fattigdom. Rapport og status

Regjeringen la sammen med statsbudsjettet for 2007 fram en handlingsplan mot fattigdom. Handlingsplanen inngår sammen med bl.a. St.meld. nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering, St.meld. nr. 16 (2006-2007) …og ingen stod igjen – Tidlig innsats for livslang læring, St.meld. nr. 20 (2006-2007) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller, innsatsen for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen og Opptrappingsplan for rusfeltet i en samlet politikk for sosial utjevning, inkludering og fattigdomsbekjempelse. Se omtale av Regjeringens innsats mot fattigdom i del I og resultatområde 2 Arbeid og velferd, delmål 6 Bedre levekårene for de vanskeligst stilte.

Handlingsplan mot fattigdom omfatter tiltak under flere sektordepartementers budsjettområder. Foruten tiltak på Arbeidsdepartementets budsjettområde er det iverksatt tiltak under Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og politidepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

På bakgrunn av forslag i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) og St.prp. nr. 66 (2005-2006) ble den særlige innsatsen mot fattigdom styrket med 533,8 mill. kroner i 2006. Handlingsplanen mot fattigdom er fulgt opp med tiltak og en styrking av innsatsen på 710 mill. kroner i statsbudsjettet for 2007, 391 mill. kroner i statsbudsjettet for 2008, 1 277 mill. kroner i statsbudsjettet for 2009 og 1 028,6 mill. kroner i statsbudsjettet for 2010. Tiltak iverksatt tidligere år er i hovedsak videreført. De årlige bevilgningene til tiltak mot fattigdom er i perioden 2006-2010 økt med 3,9 mrd. kroner ut over det som lå i Bondevik II-Regjeringens budsjettforslag for 2006.

I det følgende gis en kortfattet statusrapportering på tiltak mot fattigdom som er iverksatt eller styrket i perioden 2006-2010 knyttet til handlingsplan mot fattigdom. For en mer utførlig rapportering vises det til budsjettproposisjonen for det enkelte departement. Det vises også til trykt vedlegg til St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet: Handlingsplan mot fattigdom – status 2008 og styrket innsats.

Den særlige innsatsen mot fattigdom er knyttet til handlingsplanens tre delmål:

• Alle skal gis muligheter til å komme i arbeid.

• Alle barn og unge skal kunne delta og utvikle seg.

• Bedre levekårene for de vanskeligst stilte.

Delmål: Alle skal gis muligheter til å komme i arbeid

Kvalifiseringsprogram for utsatte grupper

Ansvarlig: Arbeidsdepartementet

Et kvalifiseringsprogram med tilhørende kvalifiseringsstønad ble innført fra 1. november 2007. Kvalifiseringsprogrammet har blitt faset inn i takt med etableringen av NAV-kontor og ble landsdekkende fra 1. januar 2010. Fra 1. januar 2008 til utgangen av 2009 var det registrert i overkant av 13 800 søknader og fattet i overkant av 11 300 vedtak om innvilgelse. Ved utgangen av 2009 var det i underkant av 8 500 deltakere i programmet. Fra 1. januar 2008 til utgangen av mai 2010 var det registrert i overkant av 17 400 søknader om deltakelse og fattet i overkant av 13 700 vedtak om innvilgelse av program. Antall deltakere i programmet var pr. 31. mai 2010 i underkant av 9 000. Om lag halvparten av deltakerne som hadde gjennomført programmet ved utgangen av 2009 gikk til ordinært arbeid, utdanning eller andre arbeidsrettede tiltak. For de som gjennomførte programmet i løpet av 1. tertial 2010 var andelen noe lavere. Bevilgningen til dekning av kommunale merkostnader knyttet til kvalifiseringsprogrammet er i 2010 styrket som følge av at flere kommuner skal tilby ordningen. Det vises til nærmere omtale under kap. 621, post 62 i denne proposisjonen.

Statlige arbeidsmarkedstiltak inngår som sentrale elementer i kvalifiseringsprogrammet. Arbeids- og velferdsetaten har et bredt spekter av tiltak som omfatter bl.a. oppfølging, kvalifisering og arbeidstrening.

Landsomfattende arbeidsmarkedssatsing for å motvirke fattigdom

Ansvarlig: Arbeidsdepartementet

Det ble i 2003 igangsatt en satsing på målrettede arbeidsmarkedstiltak for utvalgte målgrupper i 31 kommuner. Satsingen ble senere utvidet med flere kommuner og flere tiltaksplasser, og ble i løpet av 2006 gjort landsomfattende. Målgruppen er langtidsmottakere av sosialhjelp, ungdom mellom 20-24 år og enslige forsørgere som har sosialhjelp som hovedinntekt, innvandrere med behov for bistand for å komme i arbeid, og personer som mottar legemiddelassistert rehabilitering. Fra og med 2. halvår 2007 ble også innsatte i fengsel inkludert. Det var i 2009 øremerket omlag 5 500 plasser i arbeidsmarkedstiltak til de aktuelle målgruppene samt til deltakere i kvalifiseringsprogram. Dette inkluderer 145 tiltaksplasser til personer som mottar legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Ved utgangen av 2009 var det registrert i overkant av 6 126 personer i satsingen, hvorav 2 425 personer på arbeidsmarkedstiltak. I tillegg kommer 3 597 deltakere i kvalifiseringsprogram som deltok på arbeidsrettede tiltak i statlig regi. Ved utgangen av 2009 var det også registrert 281 personer i LAR, hvorav 135 deltok på arbeidsmarkedstiltak.

Det er stor grad av overlapp mellom målgrupper i kvalifiseringsprogrammet og satsingen på målrettede arbeidsmarkedstiltak. Begge henvender seg til langtidsmottakere av sosialhjelp og andre som står langt fra arbeidsmarkedet. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn at arbeidsmarkedssatsingen fases ut i 2011. Personer som pr. 1. januar 2011 er registrert som deltakere skal sikres et fortsatt tilbud innenfor satsingen. Den særskilte satsingen på målrettede arbeidsmarkstiltak overfor personer som mottar legemiddelassistert rehabilitering videreføres i 2011. Det er i 2010 til sammen avsatt om lag 5 500 plasser til arbeidsmarkedssatsingen og kvalifiseringsprogrammet. Antall plasser økes til om lag 5 700 i 2011.

Styrking av opplæringen innenfor kriminalomsorgen

Ansvarlig: Kunnskapsdepartementet

For innsatte er det et stort behov for å styrke realkompetansen for bedre å kunne mestre livet etter soning. Antall fengselsplasser er de siste årene økt og bevilgningene til opplæring i kriminalomsorgen er styrket tilsvarende. Det gis nå opplæringstilbud ved 51 fengsler. Bevilgningen ble økt i 2010 som en konsekvens av etablering av nye Halden fengsel. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2010-2011) for Kunnskapsdepartementet.

Styrke tilbakeføringen av innsatte og domfelte til samfunnet

Ansvarlig: Justis- og politidepartementet m.fl.

For å bedre levekårene til innsatte ved løslatelse, har Regjeringen innført en tilbakeføringsgaranti. Tilbakeføringsgarantien innebærer at alle innsatte skal ha bolig, være i arbeid eller opplæring og ved behov motta helsetjenester og sosiale tjenester når de løslates. Arbeidet med å implementere tilbakeføringsgarantien i kriminalomsorgen og andre etater har vært høyt prioritert i 2010 og prosjektet videreføres i 2011. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2010-2011) for Justis- og politidepartementet.

Det ble i 2009 i et samarbeid mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet og Kriminalomsorgens sentrale forvaltning igangsatt et treårig nasjonalt forsøk som har som formål å finne fram til modeller som sikrer innsatte kontinuitet, integrerte tjenesteforløp og tettere individuell oppfølging i overgang fra fengsel til frihet. Det skal som ledd i gjennomføringen av forsøket prøves ut metoder for å gjøre innsatte som har rett til kvalifiseringsprogram motivert for å benytte seg av programmet ved løslatelse. Syv lokale fengsler og NAV-kontorer har blitt valgt ut til å delta, og alle har i 2010 kommet godt i gang med arbeidet. NAV-kontoret i kommunen hvor fengselet ligger planlegger oppstart av kvalifiseringsprogram og andre arbeidsrettede tiltak i samarbeid med den kommunen som den innsatte skal løslates til. Forsøket skal evalueres.

Som et ledd i Regjeringens innsats for å styrke tilbakeføringen av straffedømte til samfunnet leder Fylkesmannen i Hordaland etter oppdrag fra Kunnskapsdepartementet prosjektet Tilbakeføring gjennom utdanning og arbeid i Rogaland og Troms. Prosjektet er et samarbeid mellom utdanningsmyndighetene, kriminalomsorgen, Arbeids- og velferdsetaten, kommunene og frivillige organisasjoner.

Ca. en tredjedel av alle som settes i fengsel mangler bolig, og enda flere er uten bolig når de løslates. Arbeid med å skaffe bolig før løslatelse er sentralt i Regjeringens tilbakeføringsgaranti. Om lag 80 kommuner har inngått samarbeidsavtaler med kriminalomsorgen om hjelp til bolig ved løslatelse fra fengsel. Husbanken har i en periode gitt kompetansemidler til boligkonsulenter i en del fengsler. Dette er kompetansemidler som avsluttes, men det arbeides for å etablere liknende stillinger i andre fengsler fra 2010.

Styrking og utvidelse av program for basiskompetanse i arbeidslivet

Ansvarlig: Kunnskapsdepartementet

Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) skal medvirke til å styrke grunnleggende lese-, skrive-, regne- og IKT-ferdigheter blant voksne arbeidstakere og arbeidssøkende slik at færre faller ut av arbeidslivet og flere kan ta del i opplæring og utdanning. Gjennom programmet kan bedrifter og offentlige virksomheter søke om tilskudd til opplæring i lesing, skriving, regning og IKT for sine ansatte. Opplæringen skal så langt det lar seg gjøre være knyttet til den enkeltes arbeidsplass og arbeidsoppgaver. Programmet blir forvaltet av Vox. I programperioden 2006-2010 er det gitt tilskudd til i alt 565 prosjekter og rundt 11 800 arbeidstakere har startet opplæring gjennom programmet. Programmet er styrket og foreslås ytterligere styrket i 2011 som et ledd i innsatsen mot fattigdom. Det vises til nærmere omtale i Prop. 1 S (2010-2011) for Kunnskapsdepartementet.

Lovendring om voksnes rett til utdanning

Ansvarlig: Kunnskapsdepartementet

Stortinget vedtok våren 2008 å utvide retten til videregående opplæring for voksne, jf. Ot.prp. nr. 40 (2007-2008). Bakgrunnen for dette var at en økende gruppe voksne falt utenfor voksenretten, da denne bare gjaldt voksne født før 1978 og som ikke har fullført videregående opplæring. Gjennom lovendringen har alle voksne over 25 år rett til opplæring.

Delmål: Alle barn og unge skal kunne delta og utvikle seg

Helhetlig skoledag, gratis leksehjelp

Ansvarlig: Kunnskapsdepartementet

På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet gjennomfører Utdanningsdirektoratet et prosjekt for å utvikle og prøve ut ulike modeller for en skoledag med god sammenheng mellom skole og skolefritidsordning (SFO). Modellene skal inneha elementene daglig fysisk aktivitet, skolemat, leksehjelp og kulturelle aktiviteter, samt styrke kvaliteten i SFO og se på bedre samarbeid og ressursutnyttelse i en helhetlig skoledag hvor SFO støtter opp om skolens læring og læringsmiljø. Seks kommuner deltar i prosjektet som skal vare ut 2012.

For å bidra til bedre læring gjennom tidlig innsats innførte Regjeringen et tilbud om 8 uketimer gratis leksehjelp fordelt på 1. til 4. trinn fra og med høsten 2010. Dette er et målrettet tiltak for elever og foreldre som ønsker ekstra støtte i læringen. Bevilgningen videreføres med helårsvirkning for 2011. Stortinget vedtok 14. juni 2010 endringer i opplæringsloven og privatskoleloven om leksehjelp. Kommunen er ansvarlig for leksehjelp og velger hvordan leksehjelpen skal organiseres. Det totale omfanget av leksehjelp på 1.-4. årstrinn skal til sammen være minimum 8 timer hver uke. Hvert årstrinn skal ha minimum en time leksehjelp per uke. Kommunen avgjør hvordan de resterende timene fordeles mellom trinnene. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2010-2011) for Kunnskapsdepartementet.

Økt gjennomføring av videregående opplæring

Ansvarlig: Kunnskapsdepartementet

Av elever som starter videregående opplæring gjennomfører og består rundt 70 pst. opplæringen etter fem år. Både samfunnsmessige og personlige konsekvenser av lav gjennomføring av videregående opplæring er store. I statsbudsjettet for 2010 ble det bevilget midler til tiltak for økt fullføring i videregående opplæring. Det er fordelt midler til tettere oppfølging av elever i videregående opplæring med svake resultater på prøver, utprøving av et nytt praktisk fag på ungdomstrinnet, utprøving av tilpassede opplæringsmodeller for voksne arbeidsledige som skal begynne på videregående opplæring i ledighetsperioden og oppfølging av ungdom utenfor arbeid og opplæring. Sistnevnte tiltak gjelder utviklingsarbeid i fem fylkeskommuner for perioden 2010-2013, et samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet og Arbeidsdepartementet. Det skal forsøkes ut modeller for tettere samhandling og oppfølging av unge mellom 16 og 19 år, som står utenfor videregående opplæring og arbeid. Videre har Kunnskapsdepartementet lansert satsningen «Ny GIV» for å få flere til å fullføre. I prosjektet som skal gå frem til 2013 skal departementet samarbeide tett med fylkeskommunene. Tiltakene for å øke gjennomføringen av videregående opplæring vil være sentrale i dette prosjektet. Bevilgningen til tiltak for økt gjennomføring av videregående opplæring foreslås styrket i statsbudsjettet for 2011. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2010-2011) for Kunnskapsdepartementet.

Økt barnetillegg i attførings- og rehabiliteringsytelsene

Ansvarlig: Arbeidsdepartementet

Barnetillegget for mottakere av attføringspenger og rehabiliteringspenger ble økt med 10 kroner pr. barn pr. dag, fra 17 kroner til 27 kroner, fra 1. januar 2006. Barnetillegget for tidsbegrenset uførestønad ble gjort behovsprøvd fra 1. juni 2006. Fra 1. mars 2010 ble rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad erstattet med arbeidsavklaringspenger. Det standardiserte barnetillegget på 27 kroner pr. barn pr. dag ble videreført for hele gruppen. Det ble imidlertid gitt overgangsregler som gir tidligere mottakere av tidsbegrenset uførestønad kompensasjon for bortfallet av det behovsprøvde barnetillegget ut vedtaksperioden, men ikke lenger enn til utgangen av 2012.

Kompetanse- og utviklingstiltak for å forebygge og redusere fattigdom blant barn, unge og barnefamilier

Ansvarlig: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Arbeidsdepartementet

Siden 2004 er det gitt tilskudd til kompetanse- og utviklingstiltak for å forebygge og redusere fattigdom blant barn og unge som er i kontakt med barnevernet. En tilsvarende satsing ble iverksatt i 2005 overfor barn, unge og barnefamilier som er i kontakt med sosialtjenesten. Formålet er å forebygge og redusere fattigdom og sosial eksklusjon blant barn og unge ved å styrke det sosiale og forebyggende arbeidet i kommunene, utvikle nye tiltak overfor målgruppen, styrke samarbeid og samhandling lokalt og sentralt, bl.a. mellom barnevernet og sosialtjenesten, og å styrke og utvikle kunnskap og kompetanse blant aktørene i lokalsamfunnet. 29 kommuner har deltatt i satsingen knyttet til barnevernet. I 2009 søkte 21 av de 29 kommunene knyttet til barnevernet om midler. Midlene gikk til tiltak direkte rettet mot barn og unge. Kommunene har hovedsakelig søkt om midler til ferie- og fritidsaktiviteter, sommerjobb til unge, utstyrslager, leksehjelp og kompetansehevingstiltak. Satsingen knyttet til barnevernet ble avsluttet i 2009. Fafo og NOVA har evaluert satsingen. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2010-2011) for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Bevilgningen til tiltak i sosialtjenesten ble styrket i 2007 og 2008. I 2009 fikk 69 kommuner/bydeler tilskudd til kompetanse- og utviklingstiltak i sosialtjenesten, hvilket er 13 kommuner/bydeler flere enn i 2008. Det er rapportert om 180 igangsatte tiltak. Blant tiltakene er fritidsaktiviteter til barn og ungdom (tilskudd til dekning av kontingenter, fritidsutstyr, turer, turneringer i ulike lag/foreninger, aktivitetshelger for ungdom mv.), aktiviteter knyttet til skolegang (tilskudd til dekning av turer/arrangementer i skolens regi, leksehjelp, aktivitetstilbud etter skoletid og åpen skole i sommerferien), tiltak som alternative aktiviteter til ungdom som dropper ut av videregående skole (praksisplasser, tett oppfølging) og økonomisk bidrag til barnefamilier (møbler, utstyr, sko, klær, julemat, konfirmasjon, dåp, skoleutstyr, fritidsutstyr, ferie, transportutgifter). Det anslås at om lag 11 000 barn og unge har vært omfattet av tiltakene i 2009. Fafo og NOVA har evaluert satsingen. Det vises til omtale av evalueringen under kap. 621, post 63 i denne proposisjonen. Midlene til formålet videreføres i 2011.

Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn

Ansvarlig: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Den særskilte satsingen rettet mot barn, unge og familier berørt av fattigdomsproblemer gjennom tilskuddsordningen Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn er videreført i 2010. Midlene er i 2010 fordelt på 184 tiltak i de 23 bykommunene som er omfattet av ordningen. Det er gitt støtte til ferie- og fritidstiltak for barn, unge og familier som er berørt av fattigdomsproblemer, tiltak som kan bidra til arbeidsmarkedstilknytning for unge med liten eller mangelfull utdanning og tilskudd til mer langsiktige og samordnende tiltak som motvirker marginalisering av barn og unge berørt av fattigdomsproblemer. En evaluering foretatt av Fafo og NOVA viser at tilskuddsordningen har bidratt til at kommunene har fått større bevissthet og kompetanse om barnefattigdom og betydningen av å etablere sosiale møteplasser, mestringsarenaer og kvalifiseringsarenaer for utsatte barn og unge. Evalueringen viser at kommunene samarbeider bedre lokalt med ulike deler av hjelpeapparatet, private organisasjoner og bedrifter, og at ordningen bidrar til at kommunene kan gi flere barn og unge et bedre tilbud lokalt. Den særskilte satsingen rettet mot barn, unge og familier berørt av fattigdomsproblemer innenfor tilskuddsordningen videreføres i 2011. Se nærmere omtale i Prop 1 S (2010-2011) for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Tiltak for ungdom i risikosoner – satsingen Unge utenfor

Ansvarlig: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Arbeidsdepartementet

Satsingen Unge utenfor har som formål å motvirke marginalisering og utestenging fra utdanning og arbeidsliv gjennom å utvikle modeller for og kunnskap om samarbeidsformer, arbeidsmåter og tiltak som kan fremme et tydeligere og mer koordinert tiltaksapparat. Målgruppen er risikoutsatte ungdommer i alderen 15-25 år (med særlig fokus på gruppen 16-19) som ikke befinner seg i opplæring eller arbeid. Tiltaket er videreført i 2010.

Som et ledd i satsingen ble det i perioden 2008-2010 gjennomført et utviklingsarbeid rettet mot målgruppen i åtte kommuner/bydeler. Utviklingsarbeidet har bidratt til at ungdom i målgruppen har fått direkte hjelp og oppfølging, og det er etablert arbeidsformer og tiltak som har gjort at ungdommene i større grad får den oppfølgingen de trenger. Utviklingsarbeidet har bidratt til å synliggjøre hvilke utfordringer ungdommene står overfor i møte med skole, arbeidsliv og hjelpeapparat. Utviklingsarbeidet ble avsluttet i 2010. Arbeidet er dokumentert i en eksempelsamling utgitt av departementet som er sendt alle landets kommuner. Erfaringer fra utviklingsarbeidet danner sammen med relevant forskningsarbeid en bred kunnskapsbase for hvordan ungdom i målgruppen kan fanges opp og gis tilrettelagt og koordinert oppfølging.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet vil videreføre den særskilte satsingen rettet mot ungdom i alderen 15-25 år som står utenfor opplæring og arbeidsliv i 2011. Det videre arbeidet vil omfatte strategier for å styrke implementeringen av tilrettelagte tiltak overfor ungdom i denne målgruppen. Arbeides ses i sammenheng med utviklingsrettet arbeid som pågår overfor tilsvarende målgruppe på barnevernsområdet og andre tilgrensende satsinger på statlig og regionalt nivå. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2010-2011) for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Utsatte unge 17-23 år i overgangsfaser

Ansvarlig: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har i samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet gjennomført et utviklingsarbeid, Utsatte unge 17-23 år i overgangsfaser. Åtte kommuner har deltatt fra 2006 til 2009. Formålet er å hjelpe utsatte unge mellom 17 og 23 år inn i en selvstendig voksentilværelse. Prosjektet ble avsluttet i 2009. NOVA har foretatt en underveisevaluering og en sluttevaluering. Resultatene viser at kommunenes tiltak i løpet av prosjektperioden har blitt mer målrettede. Satsingen har også ført til nye og bedre samarbeidsrutiner mellom etatene omkring utsatt ungdom. Videre har svært mange sett behov for tidligere intervensjon. Alle kommunene har opprettet en form for losfunksjon, dvs. tett individuell oppfølging av en voksenperson. Ifølge NOVA har slike tiltak vært de mest vellykkede med hensyn til måloppnåelse. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet vurderer hvordan ordningen vil videreføres i 2011. Se omtale i Prop. 1 S (2010-2011) for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Tiltak for ungdom i risikosoner – Nordlandsprosjektet – Ungdom i svevet

Ansvarlig: Arbeidsdepartementet

Det ble i 2008 igangsatt et utviklingsarbeid overfor barn og unge i risikosoner. Målgruppen er ungdom 14-25 år som står i fare for eller har falt ut av videregående opplæring, utvikler kriminell adferd, tester ut rusmidler og minoritetsungdom. Formålet med satsingen er tjenesteutvikling i arbeids- og velferdsforvaltningen gjennom modellforsøk og utviklings- og kompetansetiltak. Det fokuseres på utvikling av virkemidler, kjeding av tiltak gjennom samarbeid mellom arbeids- og velferdsforvaltningen og videregående opplæring, oppfølgingstjenesten og kommunale aktører. Det legges vekt på helhetlig og tett individuell oppfølging av ungdommer med sammensatte utfordringer, tidlig innsats, koordinering og samarbeid. Deler av bevilgningen er tildelt Nordlandsprosjektet – Ungdom i svevet, som omfatter 9 kommuner og 15 ulike delprosjekter. Prosjektet er et samarbeid mellom Helsedirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, og ledes av Fylkesmannen i Nordland. Det fokuseres bl.a. på samordning og koordinering av tjenester og samarbeidsmodeller mellom sosialtjenesten og barnevern, koordinering av boligoppfølging overfor unge som bor på hybel, kartlegging og oppfølging ved iverksetting av tiltak, alternative læringsarenaer for å redusere fravær, øke arbeidsinnsats m.m., foreldremedvirkning og foreldresamarbeid og aktivitetstilbud og møteplasser for ungdom med rus- og psykiatriproblematikk. Prosjektet startet i 2007 og varer ut 2010. Det er med utgangspunkt i lokalt arbeid overfor målgruppen og lokale utfordringer også igangsatt utviklingsarbeid i 11 andre kommuner/bydeler. Midlene videreføres i 2011.

Tiltak for barn med psykisk syke og/eller rusmiddelavhengige foreldre

Ansvarlig: Helse- og omsorgsdepartementet

Det er iverksatt tiltak for barn med psykisk syke og/eller rusmiddelavhengige foreldre. Tiltakene har som formål å gi tidligere hjelp til barna, styrke veiledning og kompetanseheving i tjenestene, gi langsiktig oppfølgning av barna, øke forskningsaktiviteten, spre erfaringer og stimulere frivillige organisasjoner til tiltak.

Endringer i helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven om oppfølging av barn som pårørende har fra 2010 styrket barnas rettsstilling og medvirker til at mindreårige barn av psykisk syke, rusmiddelavhengige, alvorlig somatisk syke eller skadde pasienter får bedre oppfølging når foreldrene mottar helsehjelp. Helsepersonell har fått plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som pårørende, og helseinstitusjoner skal i nødvendig utstrekning ha barneansvarlig personell med ansvar for å fremme og koordinere helsepersonells oppfølging av barna. Helsedirektoratet har i 2009 utarbeidet et rundskriv til lovendringene om barn som pårørende og informasjonsbrosjyre for barn.

Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2010-2011) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Delmål: Bedre levekårene for de vanskeligst stilte

Tiltak overfor rusmiddelavhengige

Ansvarlig: Helse- og omsorgsdepartementet

Tiltak for rusmiddelavhengige er styrket som et ledd i innsatsen mot fattigdom. I 2006 ble det bevilget midler til styrking av legemiddelassistert rehabilitering (LAR), tannhelse for rusmiddelavhengige og helsetjenester i fengsler. I 2008 ble kapasiteten i LAR styrket ytterligere, og det kommunale arbeidet, spesialisthelsetjenesten, avrusnings- og akuttkapasiteten og fylkesmennenes arbeid for rusmiddelavhengige ble styrket som et ledd i dette. I 2009 ble det som en del av Opptrappingsplanen på rusfeltet bevilget midler til en styrking av tilskuddene til utvikling av kommunale tjenester, styrking av Gatehospitalet i Oslo, økt kapasitet innen LAR, styrking av tverrfaglig spesialisert behandling i spesialisthelsetjenesten og finansiering av etablering av nye rusmestringsenheter i fengsler. I 2010 er det bevilget midler til en styrking av tilskuddene til utvikling av kommunale tjenester, økt kapasitet innen LAR, styrking av tverrfaglig spesialisert behandling i spesialisthelsetjenesten og finansiering av etablering av nye rusmestringsenheter i fengsler. Med en styrking av LAR og øvrig tverrfaglig spesialisert behandling i perioden har et betydelig større antall rusmiddelavhengige fått tilbud om behandling. Det kommunale rusmiddelarbeidet er gjennom perioden blitt styrket. Tilskudd til Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo er med bakgrunn i situasjonen for de mest hjelpetrengende rusmiddelavhengige videreført i 2010. Bevilgningen til tiltak overfor rusmiddelavhengige videreføres og styrkes i 2011. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2010-2011) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Økning av satsnivået i de statlige veiledende retningslinjene for utmåling av stønad til livsopphold

Ansvarlig: Arbeidsdepartementet

Satsene i de statlige veiledende retningslinjene for stønad til livsopphold er gjort gjenstand for en årlig prisjustering. De veiledende retningslinjene ble økt med 5 pst. ut over ordinær prisstigning fra 1. januar 2007 og økt med ytterligere 5 pst. ut over ordinær prisstigning fra 1. januar 2009.

Styrking av bostøtten

Ansvarlig: Kommunal- og regionaldepartementet

Boutgiftstaket i bostøtteordningen ble hevet med 10 000 kroner i 2006 for bostøttemottakerne i de åtte største byene i landet. Boutgiftstaket ble hevet på nytt i forbindelse med innføringen av ny bostøtteordning 1. juli 2009. I 2007 ble det innført månedlige vedtak i bostøtten. Bostøtten ble styrket i 2008 for å inkludere deltakere i kvalifiseringsprogrammet i personkretsen. Fra 1. juli 2009 er det foretatt en omfattende omlegging av bostøtteregelverket. Person- og finansieringskrav er opphevet og boligkravene modernisert. Det er innført likebehandling av alle med lav inntekt uavhengig av om denne inntekten er en trygdeytelse eller f.eks. lønnsinntekt. Inntektsgrensene er hevet slik at spesielt barnefamilier kommer bedre ut. Kravene til formue er innskjerpet noe slik at ordningen blir mer målrettet mot de husstandene som trenger økonomisk støtte mest. Totalt 122 900 husstander fikk bostøtte i april 2010. Dette er vel 17 000 flere enn i april i 2009. I gjennomsnitt fikk hver husstand utbetalt 2 190 kroner i bostøtte, noe som er en økning på 9 pst. siden samme periode året før. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2010-2011) for Kommunal- og regionaldepartementet.

Varig bolig fremfor bruk av hospits og andre midlertidige botilbud

Ansvarlig: Arbeidsdepartementet

Det har i perioden 2007-2009 vært gjennomført forsøksprosjekter i de fire storbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, samt i fem andre kommuner med utfordringer knyttet til bruk av midlertidig botilbud. Formålet er å utvikle metoder og tiltak for oppfølging av personer som oppholder seg i midlertidig botilbud slik at disse kan få tilbud om varig bolig. Det går fram av en oppsummeringsrapport at alle kommuner har kommet langt med utprøving av systemer for kartlegging av behov og metoder for brukermedvirkning. Noen kommuner har også funnet fram til effektive metoder for framskaffelse av boliger på det private utleiemarkedet. Bevilgningen til formålet inngår fra 2010 i tilskudd til boligsosialt arbeid. Det vises til nærmere omtale under kap. 621, post 63 i denne proposisjonen.

Reduksjon i gebyrer for tvangsforretninger

Ansvarlig: Justis- og politidepartementet

Statens gebyrer for ulike tvangsforretninger ble redusert i 2007. Inntektene fra slike gebyrer ble satt ned med til sammen 230 mill. kroner i forhold til nivået i 2006.

Styrking av lavterskeltilbudet for rettshjelpssøkende

Ansvarlig: Justis- og politidepartementet

Tilskudd til rettshjelpsvirksomhet som retter seg spesielt mot vanskeligstilte grupper med særlig rettshjelpsbehov ble styrket i 2007 og 2008. Flere aktører har kunnet tilby gratis rettshjelp. Flere kommuner, krisesentre og Dixisentre (sentre for voldtektsutsatte) har fått mulighet til å tilby gratis advokatvakt til beboere og brukere. Støtten til bl.a. studentrettshjelpstiltakene, Rettshjelpskontoret Indre Finnmark, OMOD og NOAS er også videreført fra foregående år. Gatejuristen i Oslo, Tromsø og Bergen, og Rett på gata i Trondheim har fått tilskudd. Gatejuristen driver oppsøkende rettshjelpsvirksomhet blant rusmiddelavhengige med en betydelig innsats fra frivillige. Det er også gitt midler til oppstart av nye gatejurister i Kristiansand og på Hamar.

I St. meld. nr. 26 (2008-2009) Om offentleg rettshjelp tok Regjeringen til orde for en rekke tiltak for å forbedre rettshjelpsordningen. Et av tiltakene er en førstelinjetjeneste der alle kan få inntil en times gratis juridisk rådgivning hos advokat eller rettshjelper. Tilbudet skal gjelde uavhengig av sakstype, med unntak av straffesaker og saker som har sitt utspring i næringsvirksomhet. For å prøve ut alternative modeller for en førstelinjetjeneste ble det i 2010 igangsatt et pilotprosjekt i Buskerud og Rogaland. Prosjektet vil bli evaluert underveis i prosjektperioden, og det tas sikte på å foreta en sluttevaluering i 2012. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2010-2011) for Justis- og politidepartementet.

Regulering av inntekts- og formuesgrensene for fri rettshjelp

Ansvarlig: Justis- og politidepartementet

Fra 1. januar 2009 ble inntektsgrensene for fri rettshjelp hevet fra 230 000 kroner til 246 000 kroner for enslige og fra 345 000 kroner til 369 000 kroner for ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi. Dette gjør at flere omfattes av rettshjelpsordningen.

Frivillig arbeid

Ansvarlig: Arbeidsdepartementet og Kulturdepartementet

Bevilgningene til frivillig arbeid ble styrket i 2008 og 2009 som et ledd i å styrke og videreutvikle dialogen og samarbeidet med frivillige organisasjoner som arbeider mot fattigdom og sosial eksklusjon. Det ble i 2008 etablert et kontaktutvalg mellom regjeringen og representanter for sosialt og økonomisk vanskeligstilte og et samarbeidsforum for organisasjonene som deltar i kontaktutvalget. Batteriet, som er et landsdekkende ressurssenter i regi av Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo, er sekretariat for samarbeidsforumet. Det er etablert fire nye «Batterier» utenfor Oslo, i Bergen, Trondheim, Bodø og Kristiansand. Det ble i 2008 etablert en tilskuddsordning for tilskudd til drift av organisasjoner som arbeider mot fattigdom og sosial eksklusjon og til prosjekter/aktiviteter i regi av frivillige organisasjoner. Formålet er å styrke mulighetene for egenorganisering, selvhjelpsaktiviteter, brukerinnflytelse og interessepolitisk arbeid. I 2010 er det gitt driftsstøtte til 14 organisasjoner og tilskudd til 19 prosjekter innenfor tilskuddsordningen. Tilskudd til aktivisering og arbeidstrening i regi av frivillige organisasjoner ble styrket i 2009. I 2010 er det gitt tilskudd til totalt 38 prosjekter innenfor ordningen. Det vises til nærmere omtale under kap. 621, post 70 i denne proposisjonen.

Det er bevilget midler til inkluderings- og fattigdomstiltak for å øke kultur- og organisasjonsdeltakelse blant grupper som er underrepresenterte. Tilskuddet til frivilligsentraler er styrket. I 2009 ble det gitt tilskudd til 26 nye frivilligsentraler og i 2010 er det bevilget midler til etablering av 20 nye frivilligsentraler. Det har i perioden blitt gitt tilskudd til etablering av over 100 nye sentraler. Samlet antall sentraler vil i 2010 være 355. Se omtale i Prop. 1 S (2010-2011) for Kulturdepartementet.

Utvidelse av fylkesmannens tilsynsansvar

Ansvarlig: Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet

På bakgrunn av forslag i Ot.prp. nr. 103 (2008-2009) Om lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen er fylkesmannens tilsynsansvar utvidet til også å omfatte tilsyn med økonomisk stønad og kvalifiseringsprogram/kvalifiseringsstønad fra 1. januar 2010. Bevilgningene til fylkesmannsembetene er styrket som et ledd i dette.

9 Likestillingsomtale

Likestilling internt i Arbeidsdepartementet

Likestillingslova pålegger offentlige myndigheter en målrettet og planmessig pådriverrolle for likestilling på alle samfunnsområder.

Arbeidsgiver skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene innenfor sin virksomhet (aktivitetsplikten), samt redegjøre for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling mellom kjønnene internt i virksomheten (utrednings-/rapporteringsplikten).

Organisering

Den enkelte avdeling i Arbeidsdepartementet har ansvaret for å ta hånd om kjønnsperspektivet på sine respektive fagområder, og internt i egen avdeling. For interne fellesfunksjoner som kompetanseutvikling, rekruttering og saksbehandlingsrutiner har Administrasjons- og utviklingsavdelingen et særskilt ansvar i forhold til pådriver- og koordineringsansvar.

Arbeidsdepartementet er også representert med én person i en tverrdepartemental embetsmannsgruppe i regi av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD), som jobber for og med likestilling.

Statistiske data

Per 1. august 2010 er det 205 ansatte i Arbeidsdepartementet. Kvinneandelen pr. 1. august 2010 er på 60 pst.

3 av 10 personer i departementets administrative toppledergruppe (departementsråd, assisterende departementsråd, ekspedisjonssjefer, prosjektdirektør, samt kommunikasjonssjef) er kvinner. Blant avdelingsdirektørene er andelen kvinner 50 pst. I saksbehandlergruppen er kvinneandelen forholdsvis høy: blant seniorrådgivere 61,5 pst., 66 pst. blant rådgivere og 73,3 pst. blant førstekonsulenter. Samlet sett ligger gjennomsnittslønnen for menn 3,4 lønnstrinn høyere enn for kvinner.1 En av forklaringene på dette er den høye andelen kvinner i lavest lønnede stillinger, det vil si førstekonsulenter. Lønnsnivået mellom kvinner og menn i denne stillingsgruppen er imidlertid på samme nivå. I tillegg er noe av forklaringen også lønnforskjeller på rådgiver- og seniorrådgivernivå.

Når det gjelder overtid viser tidligere statistikk en tendens til at menn jobber noe mer overtid enn kvinner. Av den totale overtiden på årsbasis for 2009, utgjorde arbeidet overtid for menn 56,6 pst. og for kvinner 43,3 pst. For første halvår 2010 viser statistikken samme tendens. Menn arbeidet noe mer overtid og enn kvinner. I relative tall er fordelingen så å si uendret.

Utviklingen i sykefraværet i departementet blir nøye fulgt opp hvert kvartal. Utviklingen viser generelt at sykefraværet gradvis har gått ned. I første kvartal 2010 var den totale sykefraværsprosenten (egenmeldt og legemeldt) på 4,4 pst. Departementet har et lavt legemeldt sykefravær. Generelt har kvinner hatt et høyere sykefravær enn menn (merk kvinneandel på 60 pst.).

Når det gjelder uttak av omsorgspermisjon hos menn, det vil si delt fødselspermisjon mellom far og mor, ser vi en tendens til at menn i større grad velger å ta ut lengre permisjon (ut over 10 uker) enn tidligere.

Likestillingstiltak i Arbeidsdepartementet

Det er et uttalt mål for Arbeidsdepartementet å bedre den interne kjønnsbalansen. Dette ivaretas bl.a. gjennom rekrutteringsprosessen ved ledige stillinger. Det ses på kjønnsbalanse både i den enkelte avdeling, og for hele departementet. Samlet sett har Arbeidsdepartementet en kjønnssammensetning hvor kvinner er overrepresentert. Ved tidligere gjennomgang av eksternt kunngjorte stillinger viser tendensen at andelen menn i søkermassen er langt færre enn kvinner. Departementet forsøker derfor så langt det lar seg gjøre, å bedre på dette uten at det kommer i konflikt med kvalifikasjonsprinsippet ved nytilsettinger.

Arbeidsdepartementet ønsker å bedre kompetansen på å integrere kjønnsperspektivet i virksomhetens arbeid, og har derfor rådgivende personale tilgjengelig for fagavdelingene og ledelsen spesielt med tanke på rekruttering, og også i forhold til lønnsvurderinger. I forkant av lokale lønnsforhandlinger blir avdelingsledelsene oppfordret til å gjøre en konkret vurdering av eventuelle lønnsforskjeller som ikke kan forklares med kompetanse, dyktighet og erfaring. Lønnsforskjeller som ikke kan forklares med annet enn kjønn søkes justert ved første anledning.

Arbeidsdepartementet gjennomfører jevnlig en beskrivelse/analyse av likestilling i departementet for oppfølging og evaluering av likestillingsarbeidet i departementet. Denne gir grunnlag for iverksetting av eventuelle konkrete tiltak dersom departementet finner utilsiktede og uønskede forskjeller i departementet.

10 Miljøprofil – sektorovergripende tiltak

Arbeidsmiljø og sikkerhetsområdet – miljøprofil

Innledning

Arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetenes innsats har en positiv og forebyggende effekt på det ytre miljø. Vern av arbeidstakere mot eksponering for helsefarlige kjemikalier, som er et av fokusområdene for arbeidsmiljømyndighetene, bidrar generelt til større kunnskap om og bevissthet knyttet til bruk, oppbevaring og destruksjon av kjemikalier. Substitusjonsprinsippet bidrar til at helsefarlige kjemikalier skiftes ut med mindre farlige produkter. Fokus på støy som en helseskadelig faktor i arbeidslivet, bidrar til at det generelle støynivået i og omkring bedrifter reduseres, samtidig som det utvikles teknologi og materialer som bidrar til en generell støyreduksjon. Generelt vil arbeidsmiljømyndighetenes aktivitet med å utvikle en robust sikkerhetskultur, hvor det legges vekt på en systematisk oppfølging av helse, miljø og sikkerhet, bidra til at virksomheter blir bedre rustet til å ivareta sine miljøutfordringer. Forsknings- og utviklingsarbeid med utspring i arbeidslivet, enten det dreier seg om kjemikalier, støy eller andre områder vil kunne ha overføringsverdi til annet miljøarbeid.

Det må imidlertid erkjennes at det i enkelte tilfeller kan oppstå motstridende interesser i forholdet mellom beskyttelse av arbeidstakere og ytre miljø. Særlig har man sett dette i enkelte sammenhenger hvor målrettede miljøtiltak har ført til en økt risiko for eksponering blant arbeidstakere. På samme måte kan tiltak for vern av arbeidstakere føre til økte utslipp til miljøet. Kjennskap til at det foreligger slike muligheter for motstridende interesser gjør at en effektiv forvaltning forutsetter en god koordinering, hvor både helsemessige og miljømessige data innarbeides i risikovurderinger og tiltak.

Innenfor petroleumsvirksomheten har Petroleumstilsynet gjennom sin rolle som sikkerhetsmyndighet en funksjon som blant annet retter seg direkte mot ivaretakelse av det ytre miljø. Petroleumstilsynet stiller gjennom sitt regelverk krav til robust design, herunder krav til barrierer mot forurensning og andre uønskede hendelser, sikker drift og beredskap for forurensing ved utslipp. Petroleumstilsynet arbeider med å utrede risikoer som introduseres ved CCS (Carbon capture and storage) og lukke kunnskapshull på sikkerhets- og arbeidsmiljøområdet slik at CCS kan gjennomføres på en forsvarlig måte.

Petroleumstilsynets regelverk og krav er preget av at det er ulike hensyn som skal ivaretas; hensynet til liv, helse og materielle verdier, og i like stor grad hensynet til å forebygge skader på ytre miljø. Dette gjør at Petroleumstilsynet på myndighetssiden er sentrale i arbeidet for å beskytte det ytre miljøet mot forurensning fra petroleumsvirksomhet.

Arbeidsdepartementets miljøarbeid vil primært berøre følgende resultatområder:

• Rent hav og vann og et giftfritt miljø

• Et stabilt klima og ren luft, herunder området reduksjon av støy

Miljøutfordringer i petroleumsvirksomheten

Omtalen av miljøutfordringene er avgrenset til:

• Forebygging av forurensing ved å hindre akutte utslipp til sjø og luft, og å redusere regulære utslipp til sjø og luft

• Ulykkesbekjempelse ved kilden

Aktørbildet på norsk sokkel, med bl.a. mange små aktører med begrenset kapasitet, kunnskap og erfaring med norsk regelverk samt StatoilHydro som en dominerende aktør, utfordrer strategiene for oppfølging av virksomheten.

Uforutsette hendelser som skyldes design/utforming eller drift/operasjon kan medføre akutte/utilsiktede utslipp i de samme kategoriene. Av akutte utslipp er det de store utslippene av olje og gass i forbindelse med en ukontrollert utblåsing, rørledningsbrudd eller ved kollisjon med tankfartøy som innebærer størst fare for miljøet.

Akutte utslipp

Olje

I 2009 var det 147 akutte utslipp av olje, hvorav fire var større enn én kubikkmeter. Totalt volum olje fra akutte utslipp i 2009 var 114 kubikkmeter. De siste seks årene har antall utslipp vist en svakt økende tendens, mens det var en markert nedgang før 2002.

Kjemikalier

I 2009 var det 162 akutte utslipp av kjemikalier, en økning sammenlignet med de siste årene. Det samlede volumet på 13 052 kubikkmeter var betydelig høyere i 2009 sammenlignet med tidligere år. Et av utslippene, en lekkasje av slurryfisert kaks fra en injeksjonsbrønn på Veslefrikkfeltet, utgjorde hele 97 pst. av dette volumet. Utslippsmengden er beregnet til 48,5 kubikkmeter olje og 12 619 kubikkmeter kjemikalier. 94 pst. av disse kjemikaliene er i grønn og gul kategori, mens 348 kubikkmeter er i rød kategori og 1,6 kubikkmeter i svart kategori. Utslippsmengden er beregnet ved å anta at alt som er injisert i den aktuelle brønnen kan ha lekket ut. Utlekkingen har sannsynligvis pågått siden 1997, men hele utslippsvolumet er angitt for 2009. Dette er i henhold til vanlig praksis for akutte utslipp.

Myndighetene og oljenæringen er enige om at antall akutte utslipp har stabilisert seg på et for høyt nivå. Oljeselskapene jobber for å redusere antallet.

Regulære utslipp

Kjemikaliebruk er nødvendig for å sikre en forsvarlig operasjon i petroleumsvirksomheten, men representerer samtidig en utfordring både med hensyn til det ytre miljø og til helse og arbeidsmiljø.

Etter at målet om null utslipp av olje og miljøfarlige stoffer til sjø kom i 1997, er utslippene av kjemikalier i svart kategori redusert fra 228 tonn til knapt 1 tonn i 2009. Utslipp av kjemikalier i rød kategori er redusert fra 3933 tonn til 32 tonn i samme periode. Mer enn 99 pst. av alle miljøfarlige kjemikalier er fjernet i løpet av de siste ti årene. Foruten disse kjemikaliene som er regulert av «miljøregelverket» er det fortsatt et stort antall ulike kjemikalier i bruk innen petroleumsvirksomheten. Mulige motstridende interesser i forhold til sikkerhet og beskyttelse av arbeidstaker og ytre miljø, fordrer en god koordinering hvor både helse-, sikkerhets- og miljøaspekter integreres i risikovurdering og tiltak. Nye renseteknologier for produsert vann har ført til, og vil føre til ytterligere reduksjon av oljeutslipp i forbindelse med produsert vann. Gjennomsnittlig konsentrasjon i 2009 var 11 milligram per liter. Dette er en liten økning fra 2008 da konsentrasjonen var 10,5 milligram per liter. Totalt ble 1500 tonn olje sluppet til sjø med produsert vann i 2009. Driftsstans ved et slikt anlegg vil medføre økt risiko for akutte utslipp av urenset, produsert vann.

Mål for arbeidet med disse utfordringene

Petroleumstilsynet skal bidra til å forebygge forurensing til sjø og til luft fra petroleumsvirksomheten ved å underbygge nasjonale miljømål og klimapolitikken.

Rapport om oppnådde resultater i 2009

Følgende aktiviteter har vært prioritert i 2009:

• Mobilisering av petroleumsnæringen med hensyn til utfordringene knyttet til brønnintegritet og forankringsproblemer

• Gjennomføring av et kjemikalieprosjekt med bl.a. kartlegging og kunnskapsformidling om eksponering og risiko

• Iverksatt arbeidet med å utvide RNNP (Utvikling av risikonivået i petroleumsvirksomheten) til også å omfatte risiko knyttet til akutte utslipp. Samarbeid med øvrige miljøforvaltningsetater for å overvåke utviklingen.

• Videreføring av faglig samarbeid med UiS, IRIS, KLIF og OD med tanke på en samordnet utvikling av en helhetlig modell for styring av miljørisiko i Petroleumsvirksomheten. Gjennom blant annet arbeid knyttet til utbyggingsløsninger og tildelingskriterier har Petroleumstilsynet bidratt til å konkret befeste at ulykkesforebygging må bli mer ambisiøs i områder der konsekvensene av en ulykke på ytre miljø er alvorligere enn ellers. Det vil si at forebyggende tiltak står i forhold til mulige konsekvenser på ytre miljø

• Iverksatt tiltak etter gransking og gjennomgang av hendelser med risiko knyttet til akutt oljeutslipp til sjø.

Aktuelle tiltak på kort og lang sikt for å løse og forebygge miljøproblemer og hvordan foreslåtte tiltak i 2010 vil kunne bidra til dette

Nedenfor angis de mest sentrale tiltakene i Petroleumstilsynets arbeid for å løse og forebygge miljøproblemer:

• Videreutvikling og forvaltning av HMS-regelverket slik at krav til teknologi, operasjoner og virksomhetsstyring i petroleumssektoren underbygger nasjonale og regionale miljømål og klimapolitikk

• Ha oversikt over, og følge opp at beslutningsprosessene i petroleumsnæringen integrerer hensynet til energiledelse i øvrige sikkerhets- og styringshensyn, samt styrke anvendelse av beste tilgjengelige teknologi og beste operasjonspraksis

• Anvende resultatene fra miljødelen av RNNP (modell og metode for vurdering av risikonivå i petroleumsvirksomheten), regelverksarbeid og tilsyn

• Aktivt samarbeid med øvrige miljøforvaltningsetater i forbindelse med utvikling og oppfølging av helhetlige forvaltningsplaner for Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen.

• Utrede risikoer som introduseres ved CCS (Carbon capture and storage) og lukke kunnskapshull på sikkerhets- og arbeidsmiljøområdet slik at CCS kan gjennomføres på en forsvarlig måte. Holde oversikt over utviklingen av aktuelle CCS-prosjekter og relevant regelverksarbeid knyttet til CCS.

11 Samfunnssikkerhet og beredskap

Arbeidsdepartementets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap tar utgangspunkt i de mål, oppgaver og prioriteringer som beskrives i St. meld. nr. 22 (2007-2008) Samfunnssikkerhet, samvirke og samordning, jf. Innst. S. nr 85 (2008 – 2009).

Arbeidsdepartementet har ansvar for å følge opp krav og forventninger i lovverk, avtaler og andre styrende dokumenter for samfunnssikkerhet og beredskap innen arbeids- og velferdsområdet, inkludert for arbeidsmiljø- og sikkerhet. Det overordnede målet er å forebygge uønskede hendelser innen vår sektor slik at departementet på en god måte er i stand til å håndtere ulike typer kriser, samt å minimere følgene av krisehendelser dersom de likevel skulle oppstå. Etater og tilknyttede virksomheter har et selvstendig ansvar for at samfunnssikkerhet og beredskap inngår som en integrert del av arbeidet i egen sektor og organisasjon.

Fokus fremover

Med utgangspunkt i det overordnede målet for samfunnssikkerhet og beredskap har departementet et særlig fokus på:

• at kriseplanene for departementet er robuste og et godt grunnlag for å sikre fortsatt virksomhet og tjenesteyting ved håndtering av ulike typer av krisesituasjoner.

• i samarbeid med etatene å videreutvikle et best mulig kunnskapsgrunnlag om sektorens risiko og sårbarheter, relevante krisescenarier, samfunnskritiske funksjoner, samt kapasitet og kompetanse i forhold til å ivareta krisehåndtering

• å videreutvikle samhandlingen med andre departement med hensyn til håndtering av grenseflater i ansvarsområder i ulike faser av en krisesituasjon, herunder kommunikasjons- og mediehåndteringen. Arbeidsdepartementet har på grunnlag av dette gjennomført og deltatt i relevante beredskapsøvelser, og vil videreføre dette arbeidet i 2011. Vi har også tatt i bruk krisestøtteenhetens beslutningsstøtte- og loggføringssystem (KSE-CIM).

• å etablere gode arenaer for læring og gjensidig erfaringsoverføring. Dette gjelder blant annet i forhold til å overføre beredskaps- og krisehåndteringserfaringer fra petroleumsområdet til andre områder innen departementets sektoransvar med mindre krisehåndteringserfaring.

Sosial- og trygdetjenester

Arbeids- og velferdsetaten er gitt ansvar for å kunne tilby sosial- og trygdetjenester også etter at en krise eller katastrofe har inntruffet i fredstid og ved krig. Det må derfor være en høy grad av sikkerhet og kompetansedeling mellom personellet i og rundt etatens IT-systemer, for å sikre:

• utbetaling av samfunnskritiske ytelser

• driftssikkerheten knyttet til de sentrale IT-systemene

• at sikkerhets- og beredskapspersonell øves og læres opp

• at leverandører av varer og tjenester er leveringsdyktige, og at informasjonssikkerheten er tilfredsstillende iht. kravene i personopplysningsloven

For å forebygge eventuelle krisehendelser er Arbeids- og velferdsetaten og Statens pensjonskasse bedt om å gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser, oppdatere og vedlikeholde krise- og beredskapsplanverket, samt gjennomføre sikkerhets- og beredskapsøvelser.

Petroleumsvirksomheten

Petroleumstilsynet har myndighetsansvaret for at petroleumsvirksomheten til en hver tid har en effektiv beredskap med sikte på å møte fare- og ulykkessituasjoner som kan medføre tap av menneskeliv eller personskade, forurensning eller stor materiell skade. Tilsyn med virksomheter og samarbeid med andre myndigheter på helse, miljø eller sikkerhetsområdet (HMS) skal sikre en tilfredsstillende beredskap for fare- og ulykkessituasjoner.

Ved en HMS-hendelse på sokkelen er operatør ansvarlig for å iverksette nødvendige tiltak og rapportere til Petroleumstilsynet. Petroleumstilsynet har etablert en beredskapsvaktordning som kan varsle videre til andre involverte myndigheter og sikre effektiv oppfølging av eget ansvarsområde under krisesituasjoner. Dette omfatter formidling av informasjon til Arbeidsdepartementet, som har det overordnede ansvar for at Petroleumstilsynet forvalter sine oppgaver.

For nærmere omtale av petroleumsvirksomheten, vises til resultatområde 4 Arbeidsmiljø og sikkerhet samt programkategori 09.40 Arbeidsmiljø og sikkerhet, kap. 642 petroleumstilsynet.

12 Grunnbeløp, særtillegg og stønader som Stortinget fastsetter

Pensjonene og opptjente rettigheter sikres ved en årlig regulering av folketrygdens grunnbeløp. Fra 1. mai 2010 økte grunnbeløpet fra 72 881 kroner til 75 641 kroner. Dette er en økning på 3,79 pst. Det gjennomsnittlige grunnbeløpet økte med 3,77 pst. fra 2009 til 2010. Den ordinære satsen for særtillegget ble fra samme tidspunkt økt fra 97 pst. til 100 pst. av grunnbeløpet. Satsen ble økt fra 79,33 pst. til 94 pst. fra 1. mai 2008 og videre til 97 pst. fra 1. mai 2009. Dermed er opptrappingsplanen for særtillegget partene ble om i trygdeoppgjøret 2008 gjennomført. Minstepensjonen for enslig økte 1. mai 2010 fra 143 568 kroner til 151 272 kroner, dvs. med 7 704 kroner pr. år og for ektepar fra 265 272 kroner til 279 864 kroner, dvs. med 14 592 kroner pr. år. Fra 2009 til 2010 økte den gjennomsnittlige pensjonen på årsbasis med 5,36 pst. for enslig minstepensjonist og 5,49 pst. for ektepar med minstepensjon.

Minstesats for særtillegg til pensjonist med ektefelle som har tilleggspensjon høyere enn særtillegget etter ordinær sats tilsvarer 74 pst. av grunnbeløpet. Samlet særtillegg og tilleggspensjon for ektefellene skal likevel ikke være mindre enn to ganger ordinær sats.

En minstepensjonist med ektefelletillegg for ektefelle over 60 år får samme særtillegg som ektepar der begge har minstepensjon (200 pst. av G), dvs. to ganger ordinær sats.

Grunnbeløpet fastsettes på grunnlag av forventet lønnsvekst i inneværende år og eventuell justering for avvik mellom forventet og faktisk lønnsvekst for foregående år. I trygdeoppgjøret 2009 ble det lagt til grunn en forventet lønnsvekst på 4,0 pst. Før årets trygdeoppgjør beregnet Statistisk sentralbyrå lønnsveksten for 2009 til 4,5 pst. Et avvik på 0,5 pst. ble dermed lagt grunn i trygdeoppgjøret. I kvartalsvise nasjonalregnskapstall for 2. kvartal 2010 er lønnsveksten for 2009 nedjustert til 4,2 pst. De nye reglene for regulering av alderspensjon fra folketrygden innbærer en styrking av indekseringen som allerede i betydelig grad ligger i dagens retningslinjer. Det vises til protokollen fra årets trygdedrøftinger der framgår at Regjeringen, i god tid før neste års trygdeoppgjør, vil imøtekomme organisasjonenes ønske om et eget møte om prosessen rundt de årlige reguleringene.

a. Grunnbeløpet

Følgende pensjonsytelser fastsettes i forhold til grunnbeløpet:

Fra 1. januar 2011 innføres fleksibelt uttak, levealdersjustering og ny regulering av alderspensjon. Nivået på grunnpensjon og særtillegg som kommer til utbetaling (og pensjonstillegg, som erstatter særtillegg for nye pensjonister) vil også avhenge av uttaksalder og regulering av pensjonen. For alderspensjonister tilsvarer fullt ektefelletillegg og barnetillegg henholdsvis 25 pst. og 20 pst. av minste pensjonsnivå (minste pensjonsnivå tilsvarer 1. januar 2011 to ganger grunnbeløpet).

b. Særtillegget

Etter folketrygdloven § 3-3 ytes det særtillegg til personer som får:

• alderspensjon etter kapittel 19,

• uførepensjon etter kapittel 12,

• overgangsstønad og pensjon til gjenlevende ektefelle etter kapittel 17,

• overgangsstønad eller pensjon til tidligere familiepleier etter kapittel 16 og

• pensjon til foreldreløst barn etter kapittel 18

Særtillegget er først og fremst beregnet på dem som pga. alder eller av andre årsaker ikke har kunnet tjene opp tilleggspensjon. Særtillegget blir redusert eller faller bort i den utstrekning det ytes tilleggspensjon fra folketrygden, jf. folketrygdloven § 3-3. Fra 2011 blir særtillegget for nye alderspensjonister erstattet av et pensjonstillegg. Dette er en teknisk omlegging og vil ikke påvirke størrelsen på alderspensjon.

Andre stønader som Stortinget fastsetter størrelsen av¹:

13 Standardiserte nøkkeltall for nettobudsjetterte virksomheter – STAMI

Finansdepartementet har i samråd med berørte departementer etablert nye prosedyrer for innrapportering av nettobudsjetterte virksomhetenes kontantbeholdning pr. 31. desember med virkning for statsregnskapet for 2009. Det ble i tilknyting til budsjettproposisjonen for 2010 utarbeidet tre standardtabeller med nøkkeltall for STAMI:

Utgifter og inntekter etter art: Formålet med tabellen er å vise virksomhetenes brutto utgifter og inntekter basert på kontantprinsippet og artsinndelt etter samme prinsipper som gjelder for de bruttobudsjetterte virksomhetene

Inntekter etter inntektskilde: De fleste nettobudsjetterte virksomheter har flere inntektskilder og formålet med tabell 2 er å gi en oversikt over de ulike inntektskildene

Andre inntekter enn basisbevilgningen er i hovedsak forskningsbidrag, bl.a. fra Norges forskningsråd, knyttet direkte til konkrete prosjekter. Dette utgjør ca 10 pst. av de totale inntekter.

Virksomhetens kontantbeholdning pr. 31. desember i perioden 2008 – 2009 med spesifikasjon av formål kontantbeholdningen skal benyttes til

Foruten avsetninger til arbeidsgiveravgift, feriepenger og arbeidsgivers pensjonsinnskudd, inneholder kontantbeholdningen konkrete utgiftsforpliktelser i form av forskuddsinnbetalte forskningsbidrag i de enkelte prosjekter, samt andel av tidligere års bevilgning som i fremtidige år vil medgå til anskaffelse av vitenskapelig utstyr samt til dekning av periodevis høyere kostnader, herunder også NOA samt den nye arbeidsmedisinske satsingen.