Del 1
Innledende del

1 Hovedinnledningen

1.1 Verdigrunnlag og politisk utgangspunkt på Justisdepartementets ansvarsområde

Regjeringen arbeider for et velfungerende velferdssamfunn der fellesskap, verdiskapning og rettferdighet utgjør grunnverdiene. Justispolitikken skal bygge opp under dette arbeidet, hvor trygghet og rettsikkerhet står sentralt. Angrepene 22. juli 2011 mot regjeringskvartalet og på Utøya var et angrep på demokratiet, ansatte i statsadministrasjonen og uskyldige ungdommer på politisk sommerleir. Regjeringen svarte på angrepene med et løfte om «mer demokrati og mer åpenhet». Trygghet for befolkningen og for samfunnskritiske institusjoner er av avgjørende betydning for å verne om disse verdiene. Under punkt 1.11 redegjøres det nærmere for angrepene 22. juli 2011 og bevilgningsmessige konsekvenser for 2011 og 2012, samt for iverksatte og planlagte tiltak for ytterligere å verne om og styrke vårt åpne samfunn og demokrati.

Etter 2005 har Regjeringen foretatt en betydelig styrking av justissektoren. Tiltak som skaper økt trygghet har vært særlig prioritert. Bevilgningene foreslås videreført og økt ytterligere i 2012, i tråd med Regjeringens målsetninger i Regjeringens politiske plattform for 2009-2013. For å nå målet om redusert kriminalitet er det fortsatt behov for økt satsing innenfor politi- og lensmannsetaten. For 2012 foreslås det å videreføre det rekordhøye opptaket ved Politihøgskolen. Sammen med ansettelse av flere politiutdannede i hele landet vil det gi økt politikraft og bidra til å forebygge bedre, reagere raskere og oppklare mer kriminalitet. Det foreslås videre å styrke politiets beredskapsevne samt Politiets sikkerhetstjeneste, og det er tatt høyde for økte utgifter til politi- og påtalemyndighet i forbindelse med etterforskningen av angrepene 22. juli. Satsingen på IKT i politi- og lensmannsetaten foreslås videreført og styrket i 2012. Arbeidet med resultatreformen videreføres for å legge til rette for en målrettet og effektiv bruk av politiets ressurser. Det foreslås også å ytterligere intensivere innsatsen for barn som er ofre for kriminalitet gjennom etablering av et nytt statens barnehus i Ålesund.

Regjeringen har gjennomført flere tiltak for å styrke rettighetene for dem som har vært utsatt for vold. Voldsoffererstatningsordningen skal bidra til at kriminalitetsofre ikke påføres økonomisk skade. Det er viktig at søknader om voldsoffererstatning behandles raskt. Blant annet som følge av angrepene 22. juli 2011 foreslår Regjeringen en betydelig styrking av saksbehandlingskapasiteten for behandling av søknader om voldsoffererstatning og økte bevilgninger som følge av flere erstatningsutbetalinger.

Å forebygge kriminelle handlinger sikrer færre ugjerninger, ofre, overgripere og pårørende, og vil alltid være mer verdifullt enn å straffe i etterkant. I samarbeid med skoler og lokalsamfunn skal det jobbes målrettet med tiltak som retter seg mot både generelle holdninger og enkeltpersoner som trenger bistand for å holde seg på rett side av loven. En tilpasset og raskt igangsatt straffegjennomføring legger til rette for redusert kriminalitet gjennom færre tilbakefall etter soning. Personer som har begått kriminalitet skal motiveres til et liv fritt for kriminalitet etter gjennomført straff. Særlig oppmerksomhet skal gis til unge lovbrytere. Regjeringen har derfor foreslått å innføre en ny straffereaksjon særlig tilpasset ungdom, kalt ungdomsstraff, jf. Prop. 135 L (2010-2011) Endringer i straffeloven, straffeprosessloven, straffegjennomføringsloven, konfliktrådsloven m.fl. (barn og straff). Regjeringen vektlegger at kriminalomsorgen utføres på en måte som gir trygghet både for samfunn, ansatte og innsatte.

Formålet med de vedtatte endringene i vergemålsloven er å skape økt rettsikkerhet for dem som ikke i alle livets spørsmål har forutsetninger for å handle på egenhånd, og samtidig sørge for at vergemålet skjer med respekt for den enkelte persons verdighet og integritet. For 2012 foreslår Regjeringen ytterligere forberedelser for iverksettelse av den nye vergemålsloven, med sikte på at den nye loven kan tre i kraft 1. juli 2013. Det tas også sikte på å innføre en egen representantordning for enslige mindreårige asylsøkere fra samme tidspunkt.

Regjeringen vil føre en helhetlig beredskapspolitikk og styrke samfunnssikkerheten. Stortinget har etter forslag fra Regjeringen, jf. Prop 100 S (2010-2011) Fullføring av utbygging og drift av Nødnett i hele Fastlands-Norge og Innst. 371 S (2010-2011), vedtatt landsdekkende utbygging av det nye digitale radiosambandet til nød- og beredskapsetatene, Nødnett, som følges opp i budsjettforslaget for 2012. Regjeringen har også foreslått å videreføre prosessen som skal gi Norge nye redningshelikoptre, jf. Prop. 146 S (2012-2011) Anskaffelse av nye redningshelikoptre mv. i perioden 2013-2020. Arbeidet med anskaffelsen av inntil 16 nye helikoptre videreføres i 2012, og skal sikre rask tilstedeværelse ved ulykker og kriser i hele landet og på Svalbard. På Svalbard foreslås det også å starte opp arbeidet med rensing av kullkraftverket i Longyearbyen.

Regjeringen vil føre en konsekvent, rettferdig og rettssikker flyktning- og asylpolitikk, og tilrettelegge for en balansert og kontrollert innvandring. Alle som søker om beskyttelse i Norge skal få en grundig og individuell behandling av sine søknader. Det er avgjørende for innvandringspolitikkens legitimitet at personer uten lovlig opphold returnerer til hjemlandet så raskt som mulig, helst frivillig, men om nødvendig med tvang. I budsjettforslaget for 2012 videreføres den økte innsatsen de senere årene knyttet til returarbeid og hurtig og rettssikker saksbehandling.

Årets budsjettforslag bygger opp under Regjeringens målsetninger for justissektoren og bidrar på en helhetlig og langsiktig måte til å sikre samfunnets verdier.

1.2 Hovedmål for justissektoren

De grunnleggende verdiene på Justisdepartementets ansvarsområde er konkretisert gjennom følgende hovedmål:

1. Redusert kriminalitet.

2. Økt trygghet og samfunnssikkerhet.

3. Helhetlig og konsekvent innvandrings- og flyktningpolitikk.

4. Helhetlig og konsistent politikk for polarområdene.

5. God konfliktløsning.

6. En mer effektiv justissektor.

7. God rettssikkerhet for individer og grupper.

8. Gode og tilgjengelige rettslige rammevilkår for innbyggerne, næringslivet og det offentlige.

Hvert hovedmål utdypes med et sett av delmål som er gjengitt under kategoriomtalene.

1.3 Politi og påtalemyndighet

1.3.1 Satsinger og budsjettprofil

De siste årenes satsinger for å redusere kriminaliteten og sørge for et trygt samfunn har gitt resultater, men samtidig gjenstår utfordringer – ikke minst synliggjort i etterkant av terrorangrepene i regjeringskvartalet og Utøya. I budsjettforslaget for 2012 har Regjeringen prioritert å styrke helikopterberedskapen, beredskapstroppen, Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Kripos, i tillegg til økt bemanning i politidistriktene og IKT. Videre foreslås bevilgningene økt for å ivareta merbehov som følge av terrorangrepene. Regjeringen fortsetter også sin bredt anlagte satsing på å forbygge og bekjempe kriminalitet. I budsjettforslaget opprettholdes opptaket til Politihøgskolen på et høyt nivå, noe som vil sikre at politiet får politiutdannede som vil bidra til å forebygge bedre, reagere raskere og oppklare mer kriminalitet. I tillegg foreslås politiets bevilgning økt til å ansette nyutdannede fra Politihøgskolen. Flere polititjenestefolk gir en ytterligere økning av politikraften. Forslag om økt bevilgning til utskifting av politiets omfattende og gamle systemportefølje vil også bidra til å sette politiet bedre i stand til å løse sine oppgaver.

Regjeringen foreslår i 2012 å øke bevilgningene til politi og påtalemyndigheten med om lag 696 mill. kroner. Av dette er 237,5 mill. kroner kompensasjon for lønns- og prisstigning. Bevilgningen er nedjustert som følge av overføring av Rettsmedisinsk institutt fra Universitetet i Oslo til Nasjonalt folkehelseinstitutt. I tillegg er det foretatt noen tekniske justeringer.

Regjeringen foreslår i budsjettforslaget for 2012 bl.a. å øke bevilgningen med

• 98,68 mill. kroner mer til etterforskning og iretteføring av terrorangrepene på Utøya og i Regjeringskvartalet under kap. 441 Oslo politidistrikt.

• 46,44 mill. kroner mer til PST, herav 7,04 mill. kroner til helårsvirkningen av åtte nye årsverk opprettet i 2011 og 39,4 mill. kroner for å styrke spaningsseksjonen i PST, livvakttjenesten og til en avansert søkemotor for åpent nett

• 54,7 mill. kroner mer under kap. 441 til styrket helikopterberedskap og utstyr til beredskapstroppen i Oslo politidistrikt.

• 15,28 mill. kroner mer under kap. 440 til å styrke Kripos kapasitet i forhold til internettrelatert og annen alvorlig kriminalitet.

Det er et overordnet mål for Regjeringen å sikre at etaten har tilstrekkelig bemanning og kompetanse for de oppgaver som skal utføres. Politidirektoratet la i 2008 fram rapporten Politiet mot 2020 – Bemannings- og kompetansebehov i politiet. Politidirektoratet og politiets organisasjoner var enige om å anbefale en målsetting om to polititjenestemenn per 1 000 innbyggere innen 2020. Regjeringen følger som tidligere år også i budsjettforslaget for 2012 opp anbefalingen og foreslår å øke bevilgningene til Politihøgskolen med om lag 32,7 mill. kroner for å kunne videreføre det rekordhøye opptaket til Politihøgskolen på 720 studenter også i 2012. For å legge til rette for at politihøgskolestudentene som blir ferdig utdannet sommeren 2012 skal kunne tilbys jobb i etaten, foreslår Regjeringen å øke bevilgningene til politiet med 88,9 mill. kroner. Dette muliggjør tilsetting av 202 årsverk, henholdsvis 161 årsverk under kap. 440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten og 41 årsverk under kap. 441 Oslo politidistrikt.

Selv om det foreslås økt bevilgning slik at studentene skal kunne få arbeid i etaten, vil ikke dette medføre at alle studentene blir tilbudt jobb med en gang de er ferdig utdannet. Det vil ta noe tid før det blir ledige begynnerstillinger, men erfaringsmessig har 93-95 pst. av studentene jobb i etaten ett år etter fullført utdanning. Studentene vil også måtte søke ledige stillinger over hele landet, slik nyutdannede med annen utdanningsbakgrunn ofte må gjøre. Beregninger over hvor mange som går av med pensjon eller slutter av andre årsaker bygger på statistikk over alder og erfaringstall. Dersom avgangen blir lavere enn beregnet, kan det føre til at det tar noe lenger tid før alle studentene har fått jobb i etaten.

Bevilgningene til politiet er videre foreslått økt med 49,34 mill. kroner til dekning av helårsvirkningen av å ansette politihøgskolestudenter som ble ferdig utdannet sommeren 2011.

Politiet har de senere årene hatt store utgifter til bl.a. arbeidet med nye straffesakssystemer og IKT-infrastruktur. I budsjettforslaget for 2012 foreslår Regjeringen å øke bevilgningen med 80 mill. kroner til IKT-tiltak i politiet, herunder til å fornye straffesakssystemene i politiet. Politiet har en omfattende systemportefølje som har blitt utviklet og anskaffet over lang tid. En fornying av dagens straffesakssystemer vil omfattes av ordningen med ekstern kvalitetssikring av store statlige investeringsprosjekt. Politidirektoratet har på denne bakgrunn igangsatt arbeidet med en konseptvalgutredning som grunnlag for den eksterne kvalitetssikringen. Midlene foreslås bl.a. benyttet til ferdigstilling av konseptvalgutredningen for nye straffesakssystemer, investeringer og driftsutgifter knyttet til ny IKT-infrastruktur, ny programvareplattform og informasjonssikkerhet. Bevilgningen skal også dekke økte driftsutgifter og utviklingskostnader knyttet til gamle systemer.

Det er besluttet å gjennomføre EUs datalagringsdirektiv i norsk rett, jf. Prop. 49 L (2010-2011) og Innst. 275 L (2010-2011)). Det ble i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2011 bevilget 6,9 mill. kroner til arbeidet med å innføre datalagringsdirektivet og politiregisterloven, jf. Prop. S 120 (2010-2011), jf. Innst. 420 S (2010-2011). I budsjettforslaget for 2012 foreslås det til sammen å bevilge 14,8 mill. kroner til implementeringsarbeidet, herunder 4 mill. kroner til politiet på kap. 440, post 01, 7 mill. kroner til domstolsbehandling om begjæringer om utlevering av trafikkdata, 1,5 mill. kroner på kap. 466, post 01 til advokatvaktordning ved Oslo tingrett, 0,8 mill. kroner til forskriftsarbeid i Justisdepartementet på kap. 400, post 01 og 1,5 mill. kroner til Datatilsynet på kap. 1570, post 01, jf. omtale i Fornyings- og administrasjonsdepartementets Prop. 1 S (2011-2012). I tillegg er helårseffekten av årsverket som ble opprettet ifm. revidert nasjonalbudsjett innarbeidet i budsjettforslaget på kap. 1570, post 01.

1.3.2 Sentrale utviklingstrekk og hovedutfordringer

Regjeringen vil ha et nært og sterkt politi som er i stand til å forebygge bedre, reagere raskere og oppklare mer. Politiet er styrket bl.a. med økte budsjetter, bedre bemanning gjennom ny arbeidstidsavtale og nye stillinger og rekordopptak ved politihøgskolen. I perioden 2005-2011 er budsjettet økt med om lag 4 mrd. kroner (nominelt), tilsvarende 48,8 pst.

Det er behov for å fortsette, forsterke og forbedre innsatsen for mer trygghet og mindre kriminalitet. For å bekjempe kriminalitet i alle sine former trenger vi et betydelig politi med evne til å løse et bredt spekter av oppgaver: Fra å bekjempe grenseoverskridende og organisert kriminalitet til å være tilgjengelig i nærmiljøet. Kriminalitetsbekjempelse handler også om å sikre tilliten til samfunnets institusjoner.

Terrorangrepene på Utøya og i regjeringskvartalet vil innebære en svært stor utfordring i 2011 og 2012. For å ivareta de kostnadene som nå anslås å følge av terrorhandlingene og begrense konsekvensene for den øvrige kriminalbekjempelsen, foreslår Regjeringen å øke bevilgningene til politiet og påtalemyndigheten. Terrorangrepene har også synliggjort behov for bedre beredskap og tiltak for å forebygge at slike handlinger skal kunne skje igjen. Politidirektoratet og Politiets sikkerhetstjeneste har iverksatt evalueringer av politiets håndtering av terrorangrepene. Regjeringen har oppnevnt en egen kommisjon som skal foreta en gjennomgang og evaluering for å trekke lærdom av angrepene på regjeringskvartalet og Utøya. Hensikten er at det norske samfunnet skal kunne stå best mulig rustet til å avverge og møte eventuelle fremtidige angrep, samtidig som en tar vare på sentrale verdier i det norske samfunnet, som åpenhet og demokrati.

Regjeringen har i perioden saldert budsjett 2005-2011 økt budsjettet for politi og påtalemyndighet med om lag 48,8 pst. Bevilgningen er økt fra 8,2 mrd. kroner til 12,2 mrd. kroner (4 mrd. kroner nominelt). Økningen har bl.a. gått til:

• Økt studentopptak fra 360 studenter i 2006 til rekordhøye 720 studenter i 2010 og 2011. I perioden 2006-2011 blir det tatt opp 1 608 flere politistudenter ved Politihøgskolen enn i perioden 2000-2005.

• Generell styrking av politiets driftsbudsjett, herunder midler til ansettelse av nyutdannende politihøgskolestudenter og til mer enn 460 sivile stillinger. Ny særavtale om arbeidstidsbestemmelser i politiet fra 1. oktober 2009 representerer en ressursøkning på anslagsvis 230 årsverk. Per 1. mars 2011 var det 1 689 flere årsverk i politi og påtalemyndighet enn da regjeringen tiltrådte høsten 2005.

• Økt og utvidet bruk av DNA i etterforskningen. Politibudsjettet er siden 2006 styrket med 117,8 mill. kroner til DNA-reformen. Reformen innebærer flere stillinger og et opplegg for sentral finansiering av DNA-analyser, noe som frigjør ressurser i det enkelte politidistrikt.

• Politiets, og ikke minst Økokrims kapasitet knyttet til økonomisk kriminalitet er styrket. Bl.a. ble økoteamene i budsjettet for 2011 styrket med ti årsverk fordelt på åtte politidistrikter.

• Styrking av Politiets sikkerhetstjeneste til flere stillinger, økte investeringer og arbeidet med å forebygge terror og ivareta livvakttjenesten.

• Etablering av statens barnehus i Oslo, Bergen, Hamar, Kristiansand, Trondheim, Tromsø og Stavanger.

• Som oppfølging av voldtektsutvalgets forslag (NOU 2008:4 Fra ord til handling) er det etablert en voldtektsgruppe ved Kripos.

• Innenfor utlendingsfeltet i politiet er det etablert et nasjonalt ID-senter (NID). Måltallet for tvangsmessige retur av utlendinger uten lovlig opphold er økt til om lag 4 600. Arbeid med oppgradering og utvidelse av politiets lukkede utlendingsinternat på Trandum med 50 plasser pågår.

• Innsatsen mot kriminalitet som begås av mobile kriminelle gjenger er styrket. Kripos, Utrykningspolitiet, Oslo politidistrikt og Østfold politidistrikt er sentrale i denne innsatsen.

• Styrking av Spesialenheten for politisaker for å sikre at kvaliteten på arbeidet opprettholdes og at saksbehandlingstiden holdes nede.

• Regjeringen har i egen proposisjon høsten 2011 foreslått å øke bevilgningene til politi og påtalemyndigheten med 185 mill. kroner for å dekke merutgiftene i 2011 som følge av angrepene i regjeringskvartalet og på Utøya.

1.4 Redning og beredskap

1.4.1 Satsinger og budsjettprofil

Trygghet og sikkerhet for innbyggerne er betinget av at samfunnssikkerhetsarbeidet er prioritert i både offentlig og privat sektor. Ingen sektor kan alene forebygge, redusere, hindre eller håndtere fremtidens samfunnssikkerhetsutfordringer. Regjeringen arbeider for en helhetlig beredskapspolitikk og for styrket samfunnssikkerhet. For å bedre samfunnets samlede beredskap mot tilsiktede og utilsiktede hendelser, er det av avgjørende betydning å styrke beredskapen og håndteringsevnen i tråd med St.meld. nr. 22 (2007-2008) Samfunnssikkerhet – Samvirke og samordning.

Trygghet innebærer at samfunnet har gode beredskapsordninger, og det nye digitale radiosambandet til nød- og beredskapsetatene, Nødnett, er blitt et svært viktig bidrag for å sikre denne tryggheten. Etter forslag fra Regjeringen vedtok Stortinget 9. juni 2011 enstemmig at Nødnett skal bygges i hele Norge. Investeringen i nytt digitalt radiosamband over hele landet er en av de største satsingene på samfunnssikkerhet noen gang. Det nye nødnettet gir bedre kommunikasjon mellom politi, brannvesen og helsepersonell og dermed raskere hjelp til publikum ved ulykker og kriser. Nødnettet er avlyttingssikkert og gir brukerne høy dekningsgrad. Ved å skifte ut gammelt utstyr og nyttiggjøre mulighetene i ny teknologi, styrkes samfunnets evne til å bekjempe organisert kriminalitet og til å håndtere store ulykker, naturkatastrofer og mulige terrortrusler.

Videre har Regjeringen foreslått å videreføre prosessen som skal gi Norge nye redningshelikoptre, gjennom anskaffelse av inntil 16 nye helikoptre. Kostnadsrammen for dette og tilknyttede infrastrukturanskaffelser er foreslått til 16,8 mrd. kroner. Saken er til behandling i Stortinget, jf. Prop. 146 S (2010-2011) Anskaffelse av nye redningshelikoptre mv. i perioden 2013-2020. For å sikre anskaffelsens fremdrift foreslås prosjektorganisasjonen styrket med 50 mill. kroner. I tillegg er bevilgningen som følge av økte vedlikeholdskostnader for dagens redningshelikoptre foreslått økt med 40 mill. kroner i 2012. Dette vil til sammen forbedre redningshelikoptertjenestens evne til å løse samfunnsoppgaver som søk, redning, luftambulanse og andre viktige oppgaver, herunder bistand til politiet.

1.4.2 Sentrale utviklingstrekk og hovedutfordringer

Hovedutfordringen innenfor redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap er å sikre god beredskap gjennom forebyggende arbeid, samtidig som uønskede og alvorlige hendelser håndteres på en effektiv og god måte. Risiko- og trusselbildet samfunnet står overfor er bredt og sammensatt. Samfunnet vil møte utfordringer knyttet til klima og klimaendringer, pandemi, bortfall av kritisk infrastruktur, ulykker med farlige stoffer, terror og annen sikkerhetstruende aktivitet samt utfordringer i nordområdene.

Samfunnssikkerhetsarbeidet skal ivareta befolkningens trygghet og sikre sentrale samfunnsfunksjoner og verdier. Utover satsing på nødnett og helikopter har regjeringen iverksatt en rekke tiltak for å styrke samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet.

I Regjeringens felles politiske plattform fremgår det at Regjeringen vil legge økt vekt på bruk av øvelser på alle nivåer. Øvelsene skal legge til grunn nasjonale risiko- og sårbarhetsvurderinger som er i tråd med det risikobildet som fremgikk i St.meld. nr. 22 (2007-2008) og det nasjonale risikobildet som ble fremlagt i 2011. For å sikre en helhetlig og systematisk tilnærming til øvelser har Justisdepartementet gitt DSB i oppdrag å utarbeide en nasjonal rammeplan for sivile nasjonale øvelser. Neste rammeplan skal dekke perioden 2012-2016. DSB utarbeider videre årlige nasjonale øvingskalendere som viser en oversikt over planlagte og avholdte øvelser. Direktoratet avholder også en årlig sivil nasjonal øvings- og beredskapskonferanse. Fullskalaøvelsen SkagEx 2011, som ble avholdt 7. og 8. september 2011 i ytre Oslofjord, øvde en større skipsulykke, herunder bl.a. redning og oljevernberedskap. Øvelsen involverte en rekke rednings- og beredskapsetater fra både Norge, Danmark og Sverige.

Sivilforsvaret er en statlig forsterkningsressurs som bistår nød- og redningsetatene ved store ulykker og spesielle hendelser som bl.a. store branner, flom, ras, oljeutslipp og søk etter savnede personer. Justisdepartementet har igangsatt et arbeid med tilpasning og omstilling av Sivilforsvaret i tråd med St.meld. nr. 22 (2007-2008) og Innst. S. nr. 85 (2008-2009).

Foruten bevilgningen til Nødnett, er bevilgningen til redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap i perioden 2006-2011 økt med om lag 402 mill. kroner til følgende tiltak:

• Styrking av redningshelikoptertjenesten, herunder opprettelse av ny redningshelikopterbase i Florø og etablering av døgnkontinuerlig tilstedevakt med lege ved alle seks basene

• Styrket bevilgningen til vedlikehold for dagens redningshelikoptre

• Økt bevilgningen til investeringer og uniformer i Sivilforsvaret

• Styrking av de frivillige organisasjonene i redningstjenesten gjennom bl.a. en dobling av tilskuddet fra Justisdepartementet. Videre har departementet tegnet en yrkesskadeforsikring for de frivillige i tillegg til at satsene for refusjon av utgifter har økt med 35 pst.

• Opprettelse av Nasjonalt redningsfaglig råd, der sentrale aktører innen redningstjenesten deltar

• Utbygging av nytt felles digitalt radiosamband for nød- og beredskapsetatene i hele landet og opprettelse av Direktoratet for nødkommunikasjon.

• Deltakelse i EUs Handlingsprogram for sivil beredskap og Samordningsmekanismen for sivil krisehåndtering.

• Etablering av en sentral krisestøtteenhet (KSE). Siden 2008 har KSE hatt fast oppdatering av beredskapsbildet hver fredag i samarbeid med de relevante myndighetsaktørene.

• Tilleggsbevilgning i forbindelse med skogbrannen i Froland sommeren 2008.

• Opprettelse av et utvalg i 2008 som har foretatt en gjennomgang av rasulykken i Ålesund.

• Utvidet ordningen med Redningsinnsats til sjøs (RITS) fra fire til syv brannvesen i kommuner langs kysten.

• Oppnevnte to utvalg som skal gjennomgå henholdsvis brannsikkerheten til særskilte risikogrupper og samlet utdanningsbehov i brannvesenet, jf. oppfølging av St.meld. nr. 35 (2008-2009).

• Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til investeringer i sivilforsvarsmateriell med 30 mill. kroner i 2011, særlig til ny innsatsbekledning, jf. proposisjonen om økte bevilgninger i 2011 til å håndtere konsekvensene av angrepene.

• Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Krisestøtteenheten (KSE) med 7,4 mill. kroner i 2011 til erstatning av utstyr som ble ødelagt som følge av terrorangrepet av regjeringskvartalet, slik at det kan etableres et operativt situasjonssenter for KSE i Justisdepartementets nye, midlertidige lokaler.

• Etter angrepet i regjeringskvartalet bistod Sivilforsvaret politiet. Regjeringen foreslår i den forbindelse å øke bevilgningen i 2011 med 4. mill. kroner for å dekke Sivilforsvarets merutgifter.

• Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap med 20,8 mill. kroner for dekning av merutgifter i forbindelse med arrangementene på Utøya.

1.5 Kriminalomsorg

1.5.1 Satsinger og budsjettprofil

Kriminalomsorgen skal gjennomføre straff på en måte som bygger opp under formålet med straffen, som tilrettelegger for en kriminalitetsfri tilværelse etter gjennomført straff, og på en måte som gir trygghet både for samfunn, ansatte og innsatte.

Som lovet i Soria Moria-erklæringen har Regjeringen styrket kriminalomsorgen. I perioden 2006 til 2011 er bevilgningen til kriminalomsorgen økt med over to mrd. kroner til økt kapasitet, mer bemanning og bedre innhold i straffegjennomføringen. Satsingen på kriminalomsorgen i løpet av regjeringsperioden, bl.a. gjennom etablering av flere fengselsplasser og økt bruk av straffegjennomføring i samfunnet, førte til en kraftig nedgang i soningskøen fram til høsten 2009. Fra høsten 2009 førte imidlertid økt politikraft og en forsterket innsats mot vinningskriminelle til en økning i antall varetektsinnsatte. I tillegg til en økning i den gjennomsnittlige sittetiden både på varetekt og dom og et økt antall utenlandske innsatte medførte dette en økning i soningskøen.

Regjeringen har satt i gang flere tiltak for å håndtere det høye antallet innsatte. I perioden fra 2006 til første halvår 2011 har antallet dommer økt med 1 573, tilsvarende 33 pst. I tillegg kommer økt bruk av varetekt. I samme periode er det etablert eller under etablering soningskapasitet tilsvarende 870 plasser, hvorav 657 er fengselsplasser. Dette utgjør en økning på om lag 20 pst. Bruken av alternative straffereaksjoner og alternative straffegjennomføringsformer har også økt under den nåværende Regjeringen, særlig som følge av innføringen av elektronisk kontroll, som i 2012 vil tilsvare 215 fengselsplasser.

Kriminalomsorgens sentrale forvaltning har under utarbeidelse en kapasitetsplan som skal vurdere fremtidig kapasitet og enhetsstruktur. I tillegg har Regjeringen igangsatt en utredning av alternative konsepter for fengselskapasitet i Vestfold, Telemark, Buskerud og Agderfylkene.

I 2012 foreslås det bevilget 60 mill. kroner under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett til videre arbeid med oppføring av et aktivitetsbygg ved Oslo fengsel. Aktivitetsbygget vil gi alle innsatte ved fengselet et aktivitetstilbud, og det tas sikte på at bygget kan tas i bruk i 2013.

Regjeringen ønsker at utlendinger som begår kriminalitet skal kunne pågripes, pådømmes og sendes ut av landet så raskt som mulig og har derfor intensivert arbeidet med at utenlandske innsatte raskt skal kunne overføres til hjemlandet for fortsatt straffegjennomføring. For å sikre en mer effektiv uttransportering, vil en eksisterende avdeling ved Ullersmo fengsel omgjøres til en avdeling som primært skal være forbeholdt utenlandske innsatte som skal utvises. Det skal tilbys et innhold under straffegjennomføringen som er tilpasset denne gruppen innsatte.

Justisdepartementet arbeider også med å følge opp tiltakene fra St.meld. nr. 37 (2007-2008) Straff som virker – mindre kriminalitet – tryggere samfunn. Tiltakene i stortingsmeldingen skal på ulike måter bedre forholdene for innsatte og domfelte, for på den måten å bidra til bedre tilbakeføring til samfunnet etter endt straffegjennomføring. Et av de mest sentrale elementene i Stortingsmeldingen er lanseringen av tilbakeføringsgarantien. I løpet av 2011 vil det bli tilsatt 25 tilbakeføringskoordinatorer som skal koordinere arbeidet som skjer i regi av kriminalomsorgen med det andre etater bidrar med. Innføringen av tilbakeføringsgarantien vil pågå frem til 2013.

For å sikre tilstrekkelig sikkerhet i tilknytning til fengslingen av den siktede etter angrepene 22. juli 2011, er det iverksatt flere tiltak i kriminalomsorgen. På denne bakgrunn foreslås en bevilgning på 4,8 mill. kroner til kriminalomsorgen i 2012.

1.5.2 Sentrale utviklingstrekk og hovedutfordringer

Regjeringens satsing på å etablere flere fengselsplasser og å øke bruken av alternative straffegjennomføringsformer har ført til en raskere iverksettelse av straff og varetekt og en reduksjon i soningskøen fram til 2009. Med bakgrunn i politiets økte innsats, særlig knyttet til vinningskriminelle, har behovet for fengselsplasser, ikke minst til varetekt, økt. Hovedutfordringene er fortsatt knyttet til tilstrekkelig kapasitet og å sikre god og nok bemanning, i tillegg til å redusere tilbakefall til kriminalitet etter endt straffegjennomføring.

I perioden 2006-2011 har bevilgningen knyttet til kriminalomsorgen økt med om lag to mrd. kroner. Økningen har bl.a. gått til:

• Etablering av 649 nye fengselsplasser, i tillegg er åtte ekstra plasser under etablering

• Utbygging av alternative straffereaksjoner, bl.a. etablering av prøveprosjekt for straffegjennomføring med elektronisk kontroll tilsvarende 215 fengselsplasser

• Etablering av et landsdekkende tilbud med ti rusmestringsenheter. I tillegg er tre under etablering. I alt er det opprettet 148 plasser og flere behandlingsplasser i institusjon (§ 12-soning). Det er også etablert et stifinnerprosjekt for kvinner med rusproblemer ved Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt. I tillegg har økte bevilgning under Helse- og omsorgsdepartementets budsjett til rusbehandling også kommet innsatte med rusproblemer til gode

• Økning i aspirantopptaket ved Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) for å sikre tilstrekkelig rekruttering og bemanning

• Generell styrking av driftsbudsjettet for å sikre en fortsatt høy kapasitetsutnyttelse og samtidig ivareta arbeidsmiljø og trygghet til innsatte og ansatte

• Økt tilskudd til frivillig virksomhet, herunder økt tilskudd til WayBack, Kirkens sosialtjeneste og Foreningen for Fangers Pårørende. Dette bidrar bl.a. med sosiale nettverk som virker forebyggende på tilbakefall til kriminalitet.

• Arbeid med å bedre forholdene for unge innsatte, bl.a. gjennom etablering av ungdomsenhet i Bergen og drift av forsterket tilbud til unge innsatte under 18 år i Oslo

• Bedre soningsforhold gjennom avvikling av flermannsrom ved Åna fengsel

• Styrking av friomsorgskontorene

• Om lag 80 mill. kroner i økt bevilgning på Helse- og omsorgsdepartementet, Kulturdepartementet, Fornyings- administrasjons og Kirkedepartementet og Kunnskapsdepartementets budsjetter, særlig for å styrke utdanningstilbudet for de innsatte, men også for å ivareta helse- og kulturtilbudet ved opprettelse av de nye fengselsplassene. Det er etablert opplæringstilbud i alle fengslene som skal ha et slikt tilbud, og alle fengsler med mer enn 25 innsatte skal i løpet av 2011 ha et bibliotektilbud.

• Arbeid med oppføring av nytt aktivitetsbygg ved Oslo fengsel.

• Fengselseiendommene er innlemmet i den statlige husleieordningen, noe som har profesjonalisert eiendomsforvaltningen og lagt til rette for et verdibevarende vedlikehold av statens eiendomsmasse. I denne forbindelse er det bevilget midler til husleie og vedlikehold av fengslene.

• Håndtering av sikkerheten rundt den siktede etter angrepene 22. juli 2011.

1.6 Domstoler og konfliktløsning

Hovedutfordringen er å sikre innbyggerne god tilgang til domstolene og sørge for rask saksavvikling. Tilgjengelige, effektive domstoler med avgjørelser av høy kvalitet er vesentlig for den enkeltes rettssikkerhet. Det er viktig med effektiv ressursbruk i domstolene og satsing på alternative tvisteløsningsmekanismer som konfliktråd.

Som en viktig del av rettspleien tilbyr konfliktrådene mekling, tilrettelagte møter og stormøter mellom parter i konflikt som følge av et straffbart forhold eller sivile uoverensstemmelser av rettslig eller utenomrettslig art. Oppfølgingsteam er en frivillig reaksjonsform for ungdom som har begått alvorlige eller gjentatte lovbrudd. Det foreslås å øke bevilgningen til konfliktrådene i 2012 med 8,7 mill. kroner til etablering av åtte nye oppfølgingsteam. Regjeringen har også foreslått å innføre en ny straffereaksjon særlig tilpasset ungdom, kalt ungdomsstraff.

Justisdepartementet nedsatte i august 2010 en arbeidsgruppe for å vurdere endringer i konfliktrådsloven og andre lovendringer for å legge til rette for økt bruk av konfliktråd i rettspleien. Arbeidsgruppen skulle også vurdere behovet for en generell modernisering av konfliktrådsloven. Arbeidsgruppens rapport ble levert Justisdepartementet september 2011.

For 2012 foreslås bevilgningen til domstolene økt med sju mill. kroner til dekning av domstolenes utgifter til behandling av begjæringer om utlevering av teletrafikkdata. Dette er en sakstype som er vedtatt overført til domstolene som en del av implementeringen av datalagringsdirektivet. Merbevilgningen skal dekke utgifter til etableringen av en vaktordning ved Oslo tingrett.

Sakene i Høyesterett har over tid blitt mer ressurskrevende. For å kunne opprettholde driften på et tilfredsstillende nivå, og for å bygge om Høyesteretts hus for å gi plass til flere kontorer, foreslås bevilgningen til Høyesterett økt med 3,4 mill. kroner.

Jordskiftedomstolene står ovenfor et generasjonsskifte og rekrutteringssituasjonen er allerede svært vanskelig. For å sikre at utlyste stillinger besettes, foreslås det å øke bevilgningen til jordskiftedomstolene med 10 mill. kroner til økt lønn for jordskiftedommerne.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til domstolene med om lag 2,7 mill. kroner i 2011 til dekning av merutgifter i forbindelse med terrorangrepene 22. juli 2011.

Straffesaken vil påføre domstolene ekstraordinære utgifter. Justisdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte på et senere tidspunkt.

Bevilgningen til domstolene og konfliktrådene er i perioden 2006-2011 økt med om lag 235 mill. kroner til blant annet følgende tiltak:

• Styrket bemanning i domstolene for å sikre fortsatt rask saksbehandling. Bevilgningsøkningen legger til rette for at domstolene skal kunne tilpasse bemanningen til en periode med økt saksinngang.

• Bygging av nye lokaler for Gulating lagmannsrett samt lokalprosjekter i forbindelse med sammenslåing av tingretter.

• Forberedende tiltak i forbindelse med ikrafttredelsen av den nye tvisteloven 1. januar 2008, og midler til investeringer i blant annet videokonferanseutstyr.

• Styrking av jordskiftedomstolene.

• Styrking av bevilgningen til Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark.

• Styrking i forbindelse med Høyesteretts kjennelser om ankesiling.

• Høyesterett er styrket med en ny høyesterettsdommerstilling.

• Styrking av konfliktrådene for økt bruk av stormøter, opprettelse av flere oppfølgingsteam og utprøving av ungdomsstraff.

1.7 Fornærmede og pårørende, ofre for kriminalitet

Regjeringen er opptatt av å forebygge og bekjempe alle former for vold. Det er viktig å sikre ofre for vold nødvendig hjelp og beskyttelse samt styrke behandlingstilbudet til voldsutøvere. Ved å forebygge bedre, oppklare mer, reagere raskere og rehabilitere bedre, vil Regjeringen bidra til et tryggere og mer rettferdig samfunn. Voldelige handlingsmønstre kan endres, og behandling av overgriper kan ha en forebyggende effekt. Som en del av regjeringens arbeid mot vold i nære relasjoner er det etablert et landsdekkende hjelpe- og behandlingstilbud til voldsutøvere. Stiftelsen Alternativ til vold (ATV) sitt behandlingstilbud utgjør en viktig del av det samlede tilbudet. Ansvaret for den statlige bevilgningen til ATV er fra 2011 overført til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Arbeidet med å beskytte barn har høy prioritet. Regjeringen har siden 2007 etablert syv Statens barnehus. Tilbudet er tilgjengelig i alle helseregioner og således landsdekkende. Landets åttende Statens barnehus skal opprettes i Ålesund i løpet av 2012.

Samtidig har Justisdepartementet oppnevnt en arbeidsgruppe som gjennomgår regelverket for dommeravhør og observasjon av barn og psykisk utviklingshemmede i straffesaker.

Utvalget som la fram en utredning i januar 2008, NOU 2008: 4 Fra ord til handling, fremmet en rekke forslag for å styrke situasjonen for voldtektsofre, herunder etablering av en ny landsdekkende spesialenhet i politiet med ansvar for seksualisert vold. Som følge av dette er det opprettet en fast voldtektsgruppe på Kripos. I 2012 skal voldtektsgruppen ved Kripos styrkes med fire nye årsverk. Gruppen er etter dette tilført 16 årsverk.

Politiet har gjennomført en rekke tiltak for å styrke arbeidet mot vold i nære relasjoner de senere årene. For å sikre at tiltakene er godt innrettet, gjennomfører Politihøgskolen en evaluering som skal ferdigstilles sommeren 2012. Evalueringen vil danne grunnlag for en videreutvikling av politiets arbeid.

For å dimensjonere tiltakene på området på en god måte er det vesentlig å ha god kunnskap om omfanget. En omfangsundersøkelse om vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep startet opp i 2010. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) gjennomfører undersøkelsen på oppdrag fra Justisdepartementet, og hvor innsamling av data finner sted høsten 2011.

Voldsoffererstatning skal bidra til at voldsofre får dekket økonomisk tap og får oppreisning. Det er i dag mange voldsutsatte som venter på behandling av sin søknad om voldsoffererstatning. Terrorangrepene 22. juli 2011 vil medføre et enda større trykk på voldsoffererstatningsordningen. Det er behov for å styrke voldsoffererstatningsmyndighetene for å kunne håndtere den store saksmengden. Det foreslås derfor at bevilgningen til Kontoret for voldsoffererstatning økes med 25 mill. kroner og at bevilgningen til Statens sivilrettsforvaltning økes med 5 mill. kroner i 2012. I tillegg foreslås bevilgningen til selve erstatningsutbetalingene økt med 185 mill. kroner.

Totalt er det i perioden 2006-2011 satt av om lag 100 mill. kroner til innsatsen for fornærmede, pårørende og volds- og kriminalitetsofre. Bevilgningen i perioden er bl.a. benyttet til følgende tiltak:

• Etablering av et landsdekkende tilbud med Statens barnehus.

• Endringer i voldsoffererstatningsloven med virkning fra 1. januar 200 8 som bl.a. innebar liberalisering av anmeldelseskravet og at flere handlinger omfattes av loven.

• Styrking av voldsofrenes stilling gjennom økning av maksimumsbeløpet for utbetaling av voldsoffererstatning fra 20 G (grunnbeløpet i folketrygden) til 40 G med virkning fra 1. januar 2009.

• Økt støtte til Alternativ til Vold (ATV) som nå er et landsdekkende tilbud.

• Styrking av fornærmedes stilling og rettigheter i straffeprosessen. Fornærmede og etterlatte har bl.a. fått utvidet rett til informasjon og kontradiksjon gjennom hele straffesaksbehandlingen, utvidet rett til bistandsadvokat, bedre kontakt med politi og påtalemyndighet, utvidet rett til å være til stede i rettsmøter og flere rettigheter i forbindelse med gjenåpning av straffesaker.

• Ansvaret for rådgivningskontorene for kriminalitetsofre (RKK) er overført fra politiet til Kontoret for voldsoffererstatning. Det er også opprettet flere rådgivningskontor i perioden. I tillegg er det etablert et prøveprosjekt med gratis støttetelefon for kriminalitetsofre.

• Opprettelse av den faste voldtektsgruppen på Kripos.

• Økt bruk av stormøter og tilrettelagte møter i konfliktrådet i voldssaker.

1.8 Rettssikkerhet og rettshjelp

Regjeringen la frem St.meld. nr. 26 (2008-2009) Om offentleg rettshjelp i 2009. Meldingen angir retningen for den offentlige rettshjelpspolitikken i årene fremover. Regjeringens målsetting er at fremtidens rettshjelpsordning skal bidra til raskere og bedre rettshjelp til flere. En rask og effektiv avklaring av juridiske problemer vil bidra til at flere konflikter blir løst så tidlig som mulig, til beste både for den enkelte og for samfunnet.

I St.meld. nr. 26 (2008-2009) tas det til orde for å etablere en førstelinjetjeneste der alle, uavhengig av inntekt og formue, får tilgang til gratis førstegangskonsultasjon hos advokat eller rettshjelper. Videre er det et mål at flere skal kunne få rettshjelp etter den offentlige rettshjelpsordningen. Regjeringen igangsatte i 2010 et pilotprosjekt for å prøve ut en førstelinjetjeneste. Prosjektet vil videreføres ut 2012. Det legges opp til underveis- og hovedevaluering som kan danne grunnlag for en eventuell beslutning om landsdekkende førstelinjetjeneste.

Bevilgningen til tiltak innenfor rettssikkerhet og rettshjelp har i perioden 2006-2011 blitt styrket med om lag 83 mill. kroner, bl.a. til følgende tiltak:

• Igangsetting av pilotprosjekt med etablering av førstelinjetjeneste rettshjelp i to fylker.

• Inntektsgrensen for å motta rettshjelp er oppjustert fra 230 000 kroner til 246 000 kroner for enslige, og fra 345 000 kroner til 369 000 kroner for ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi.

• Bedring i rettshjelpstilbudet for utsatte grupper og lavterskeltilbudet for rettshjelpssøkende.

• Økning av bevilgningen til Spesialenheten for politisaker for å få redusert saksbehandlingstiden.

• Etablering av tinglysingsprosjekt i forbindelse med arbeidet med å overføre tinglysing i fast eiendom fra domstolene til Statens kartverk.

• Skanning av pantebokarkivet.

• Økning av bevilgningen til Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker som følge av et større sakstilfang enn forventet, samt flere omfattende saker

• Statens sivilrettsforvaltning har fått økt sin bevilgning for å redusere saksavviklingstiden i saker om rettferdsvederlag.

1.9 Svalbard

1.9.1 Satsinger og budsjettprofil

Nordområdene er i Politisk plattform for flertallsregjeringen 2009-2013 utpekt som det viktigste strategiske satsingsområdet i utenrikspolitikken, og det er i den forbindelse utarbeidet en egen nordområdestrategi. Svalbard er en viktig del av nordområdene, og en fortsatt satsing på Svalbard vil bidra til å markere vår tilstedeværelse i nordområdene.

Regjeringen la våren 2009 frem en ny stortingsmelding om Svalbard (St.meld. nr. 22 (2008-2009) Svalbard, jf. Innst. S. nr. 336 (2008-2009)). Meldingen gir en helhetlig gjennomgang og vurdering av norsk svalbardpolitikk sett opp mot målene, prioriteringene og virkemidlene som gjelder spesielt for Svalbard. Det legges opp til en fortsatt stabil og forutsigbar myndighetsutøvelse på øygruppen, og det legges til rette for et fortsatt robust samfunn i Longyearbyen.

Regjeringen vil også bidra til mer miljøvennlig strømforsyning til Longyearbyen og i 2012 starte bygging av renseanlegg for avgassene ved Longyearbyen kullkraftverk. Det foreslås å bevilge 14,6 mill. kroner til igangsettelse av prosjektet, og anlegget planlegges ferdigstilt i 2014.

1.9.2 Sentrale utviklingstrekk og hovedutfordringer

Regjeringen legger vekt på at det rettslige rammeverket for Svalbard skal være mest mulig likt fastlandet. Flere forhold, særlig det faktum at Longyearbyen utvikles i retning av tilsvarende lokalsamfunn på fastlandet gjør dette ønskelig. Spesielle forhold gjør at det likevel vil være behov for en særskilt vurdering av om og på hvilken måte lover gjøres gjeldende på Svalbard. Bl.a. må velferds- og rettighetslovgivning vurderes i lys av Svalbardtraktatens statuering av en lik rett til adgang og opphold på øygruppen for borgere av traktatparter. Longyearbyen skal heller ikke være et livsløpssamfunn eller ha et tjenestetilbud på nivå med fastlandskommuner.

Bevilgningen til tiltak på Svalbard har i perioden 2006-2011 blitt økt med om lag 70 mill. kroner, bl.a. til følgende tiltak:

• I 2007 ble tilskuddet til Svalbard økt med 20 mill. kroner til etablering av en reservekraftløsning i Longyearbyen.

• Tilskuddet er styrket med 5,5 mill. kroner i perioden som følge av at rutinene for prisjustering av Svalbardbudsjettet er lagt om.

• I 2009 ble bevilgningen styrket med 1 mill. kroner for å utbedre sysselmannens bolig.

• Svalbardbudsjettet ble i 2009 også styrket med 1,4 mill. kroner for å videreføre feltinspektørtjenesten i 2009.

• I 2010 ble Svalbardbudsjettet styrket med 10 mill. kroner til henholdsvis Sysselmannens drifts- og transportbudsjett, rehabilitering av sysselmannsboligen, samt til Longyearbyen lokalstyre for å møte utfordringer innen skole- og barnehage sektoren.

• I 2011 ble svalbardbudsjettet styrket med 18,1 mill. kroner, hvorav 11,2 mill. kroner var en rammeoverføring fra Kunnskapsdepartementet i forbindelse med at Longyearbyen Lokalstyre fullt ut overtok det økonomiske ansvaret for barnehagedriften.

• I tillegg kommer satsinger og tiltak på Svalbard på andre departementers budsjettområder.

1.10 Beskyttelse og innvandring

1.10.1 Satsinger og budsjettprofil

Regjeringens hovedmål for kategori 06.90 Beskyttelse og innvandring er en helhetlig og konsekvent innvandrings- og flyktningpolitikk og en effektiv justissektor. Regjeringen vil ha en balansert og kontrollert innvandring, og føre en rettferdig, rettssikker og konsekvent flyktning- og asylpolitikk som bygger på internasjonale konvensjoner og forpliktelser. Utlendingsforvaltningen skal være samordnet, effektiv og serviceorientert, og kunne håndtere store svingninger i antall søknader om opphold. Det er nødvendig med systematisk kunnskapsinnhenting som grunnlag for politikkutvikling og forvaltning.

Regjeringen er opptatt av økt effektivitet, bedre service og samtidig sikre god kvalitet i saksbehandlingen i utlendingsforvaltningen. EFFEKT-programmet, et investeringsprogram for felles IKT-systemløsninger, støtter opp under dette arbeidet og foreslås videreført i 2012.

Utenlandske borgere som søker beskyttelse i Norge, skal få en grundig og individuell behandling av sine søknader. Det er derfor viktig å øke saksbehandlingskapasitet i perioder hvor antall søknader går opp. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen med 14,1 mill. kroner til økt saksbehandlingskapasitet i Utlendingsdirektoratet (UDI).

Regjeringen tar sikte på å innføre ny representantordning for enslige mindreårige asylsøkere med virkning fra 1. juli 2013. Representantordningen vil styrke enslige mindreåriges rettslige stilling. Som et midlertidig tiltak fram til ny representantordning er innført, foreslår Regjeringen å styrke dagens vergeordning med en mill. kroner i 2012.

Oppholdskort for personer som innvilges oppholdstillatelse skal erstatte dagens oppholdsetiketter. Det tas sikte på utstedelse av oppholdskortene innen 20. mai 2012, og Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen til UDI med 14,4 mill. kroner i 2012 til innføring og utstedelse av oppholdskort. Det legges opp til at merutgiftene til utstedelse, samt drift og vedlikehold av systemløsninger skal finansieres ved hjelp av økte gebyrer.

1.10.2 Sentrale utviklingstrekk og hovedutfordringer

I perioden 2006-2010 er det bl.a. gjennomført følgende satsinger og tiltak:

• Styringsforholdene og samhandlingen mellom departement og direktorat er klargjort og forbedret, bl.a. som følge av granskningen av UDI i 2006.

• Fra våren 2008 iverksatte Regjeringen en rekke innstrammingstiltak for å redusere antall asylsøkere uten behov for beskyttelse, noe som har bidratt til at antall asylsøkere nesten er halvert fra første halvår 2009 til første halvår 2010. Per 1. september 2011 er tallene på nivå med utviklingen i 2010.

• Ny utlendingslov ble vedtatt av Stortinget våren 2008, og ny lov og forskrift trådte i kraft med virkning fra 1. januar 2010.

• Kompensasjonen som gis til vertskommuner for asylmottak er de siste årene økt betydelig.

• Bevilgningen til enslige mindreårige asylsøkere har økt betydelig de siste årene for å kunne gi denne gruppen et tilpasset tilbud.

• I 2009 ble bevilgningen økt med 26,5 mill. kroner til opprettelse av en ny forsterket avdeling for asylsøkere i mottak med behov for tettere oppfølging pga. psykiske problemer m.m. Bemanningen ble også økt ved eksisterende forsterkede avdelinger.

Siste år er det oppnådd følgende resultater:

• Saksbehandlingskapasiteten i UDI og Utlendingsnemnda (UNE) har økt betydelig, samtidig som det er lagt vekt på å sikre god kvalitet i saksbehandlingen. Siden 2007 har Regjeringen satset på innføring av elektronisk saksbehandling i utlendingsforvaltningen, EFFEKT-programmet. Dette er et sentralt tiltak for å effektivisere utlendingsforvaltningen og bedre brukerservicen.

• Arbeidet med retur og reintegrering har blitt styrket betydelig de siste årene for å øke antall frivillige returer og uttransporteringer med tvang. I 2010 returnerte til sammen 1 444 med assistert frivillig retur, en økning på 425 personer fra 2009. Måltallet for 2011 er 1 700 frivillige assisterte returer. I løpet av første halvår har 900 personer returnert frivillig med IOM, en økning på 42 pst. fra samme periode i 2010.

• Saksbehandlingstiden for asylsaker i UDI har gått betydelig ned det siste året, fra median saksbehandlingstid på 197 dager i 2010 til 107 dager per 31. juli 2011. Saksbehandlingstiden i UDI for de fleste typer oppholdssaker har også gått ned.

• Norge og Russland undertegnet i november 2010 avtalen om grenseboerbevis. Når avtalen trer i kraft, vil trafikken over grensen forenkles for beboerne i grensenære områder på begge sider.

• Norge deltar i EUs samarbeid om Yttergrensefondet fra og med 2010. Yttergrensefondet skal bidra til å styrke og forbedre kontrollen og overvåkingen av de ytre grensene samt det felles visumarbeidet.

Situasjonen på utlendingsfeltet i 2011 er særlig preget av følgende forhold:

• Ut fra folketallet har Norge de siste fem årene hatt høy innvandring, både sammenliknet med tidligere år og sett i en europeisk sammenheng. I 2010 var nettoinnvandringen av utenlandske borgere 42 600, en økning på litt over 4 000 fra 2009, men likevel noe under rekordnivået i 2008. 64 pst. av den totale innvandringen av utenlandske borgere kom fra EU-land. I de to første kvartalene av 2011 har innvandringen fortsatt å øke.

• Det har vært store svingninger i asylsøkertallene de siste årene med 2009 som siste toppår med over 17 200 søkere. Ut fra folketallet har Norge i flere år fått en uforholdsmessig stor andel av asylsøkerne som har kommet til Europa. Antallet søkere i første halvdel av 2011 var omtrent på samme nivå som i tilsvarende periode i 2010. Prognosen er 11 000 søkere i 2011 og 2012.

• De dramatiske hendelsene i Nord-Afrika i 2011 synes så langt ikke å ha hatt særlig betydning for antall asylsøkere i Norge. Det har kommet noe flere søkere fra landene i Nord-Afrika, men tallene er fortsatt små. Sultkatastrofen i landene på Afrikas Horn har ført til at mange fra de hardt rammede områdene flykter, både internt i de berørte landene og til naboland. Det kan få ringvirkninger og på sikt bidra til et økende antall asylsøkere fra regionen.

• Kombinasjonen av konflikter og omveltninger i nærområdet, store økonomiske problemer i flere europeiske stater og innstramminger i innvandrings-, asyl- og flyktningpolitikken, kan føre til økt antall personer som ønsker opphold i Norge.

• Erfaringene viser at antall søknader om opphold og asyl kan variere betydelig på relativt kort tid. Dette stiller store krav til omstillingsevne, kompetanse og kapasitet i alle deler av utlendingsforvaltningen, både i politiet, utenrikstjenesten, Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda. I tillegg stilles det krav til en rekke myndigheter i forbindelse med etablering og nedbygging av mottakstilbud, bosettings- og integreringsarbeid. Styring av og ressursfordeling til de ulike virksomhetene i utlendingsforvaltningen må derfor ses i sammenheng.

For kommende år vil Regjeringen framheve følgende hovedutfordringer på de delene av utlendingsfeltet som Justisdepartementet har ansvar for:

• Utlendingsforvaltningen har et høyt antall saker til behandling. Innenfor flere sakskategorier er saksbehandlingstiden for lang med den følge at man har større restanser enn ønskelig. Organisering og arbeidsmetoder i utlendingsforvaltningen må videreutvikles for å sikre rask og korrekt behandling av utlendingssaker og redusere antall ubehandlede saker.

• Det er viktig å verne om asylinstituttet og motvirke at dette bevisst utnyttes av personer som ikke har behov for beskyttelse. Norsk asylpraksis skal i hovedtrekk samsvare med praksis i andre sammenlignbare land, og ta hensyn til utviklingen på EU-nivå.

• Et betydelig antall asylsøkere som har fått avslag på sin asylsøknad og andre utlendinger uten lovlig oppholdsgrunnlag, velger å oppholde seg ulovlig i Norge. Denne situasjonen forsterker behovet for en målrettet utlendingskontroll og ytterligere effektivisering av returarbeidet.

1.11 Terrorangrepene 22. juli 2011

1.11.1 Innledning

Den 22. juli 2011 vil prege Norge som nasjon i lang tid. Åtte mennesker mistet livet i bombeeksplosjonen i regjeringskvartalet. 69 døde som følge av angrepene på Utøya. Mange mennesker ble skadd og enda flere ble berørt som ofre eller pårørende. I tillegg medførte terrorhandlingene betydelige materielle skader. Regjeringen har understreket at hat og terror skal møtes med mer demokrati, mer åpenhet, men aldri naivitet.

Det har i etterkant av angrepene 22. juli vært et stort behov for informasjon både hos berørte enkeltpersoner og media. Justisdepartementet vil med dette gi en foreløpig redegjørelse knyttet til angrepene som rammet regjeringskvartalet og Utøya den 22. juli 2011. Formålet med redegjørelsen er å gi et bredere beslutningsgrunnlag for Stortingets arbeid med statsbudsjettet 2012 og lovgivers vurdering av eventuelle behov for lovendringer før 22. juli-kommisjonen har sluttført sitt arbeid, og evalueringene som er igangsatt i Politidirektoratet (POD) og PST er ferdigstilt.

Redegjørelsen er basert på den informasjonen Justisdepartementet har innhentet frem til 21. september 2011. Det er igangsatt en omfattende etterforskning. Mange spørsmål om hendelsesforløpet knyttet til angrepene vil først være klarlagt når endelig dom foreligger.

I det følgende vil Justisdepartementet orientere kort om angrepene 22. juli, bistand til ofre, pårørende og etterlatte og nasjonale minnemarkeringer, mandat for kommisjonens uavhengige gjennomgang, rammene for politiets og PSTs evaluering, terrorberedskaps- og samfunnssikkerhetsarbeidet forut for 22. juli og tiltak som er iverksatt eller under arbeid for styrket samfunnssikkerhet og terrorberedskap etter angrepene.

1.11.2 Angrepene 22. juli

Fredag 22. juli ca. kl. 15:30 om ettermiddagen ble regjeringskvartalet i Oslo rammet av en kraftig eksplosjon. Eksplosjonen medførte tap av menneskeliv, skadede personer og store materielle ødeleggelser. Ca. kl. 17:30 mottok Nordre Buskerud politidistrikt og Oslo politidistrikt meldinger om skyting på Utøya. Mange liv gikk tapt i angrepet, og en rekke personer ble skadet.

Nordre Buskerud politidistrikt ledet politiets aksjon på Utøya, med bistand fra Oslo politidistrikt herunder beredskapstroppen. Politidirektoratet gav i løpet av kvelden Oslo politidistrikt ansvaret for å koordinere den operative innsatsen i de to berørte politidistriktene. Riksadvokaten besluttet at Oslo politidistrikt skulle ha ansvaret for etterforskingen av begge angrepene.

I angrepene ble det trukket på betydelige ressurser fra Oslo og Nordre Buskerud politidistrikter, omliggende politidistrikter, Kripos, UP, flere brannvesen, helsevesen, Sivilforsvaret, Forsvaret, frivillige og andre aktører. Innkalling av mannskaper fra Politireserven ble fortløpende vurdert for bruk i Oslo til bl.a. vakthold, men ut fra utviklingen i situasjonen ble det ikke funnet påkrevd på grunn av tilstrekkelig tilgang på andre mannskaper. I tillegg var flere nødmeldingssentraler i Osloområdet (110, 112 og 113) involvert.

Politiet iverksatte bl.a. en omfattende sikring av flere objekter, særskilt avpatruljering og vakthold, samt gjeninnførte kontroll av indre Schengengrense. Det ble også iverksatt luftromsrestriksjoner over Utøya.

Helse Sør-Øst RHF utløste katastrofealarm med mobilisering av tilgjengelig personell og ressurser i aktuelle helseforetak, og delegerte ansvaret for koordinering til Oslo Universitetssykehus HF. Pasienter ble fordelt til ulike sykehus og legevakt etter type og alvorlighet på skade. Også spesialist- og kommunehelsetjenesten mobiliserte ressurser.

Det var to «Sea-King» redningshelikopter i Oslo om kvelden 22. juli, ett kom fra Rygge og ett fra Ørlandet flystasjon. Et av helikoptrene var plassert i Oslo for å øke luftambulansekapasiteten. Det andre helikopteret fraktet Forsvarets bombegruppe til Oslo og var deretter til disposisjon for politiet.

I akuttfasen prioriterte kommunene etablering og drift av kriseteam og telefonnummer for berørte, kontakt og aktiv oppfølging av de direkte berørte personer og familier. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress deltok aktivt i både Helsedirektoratets og tjenesteapparatets faglige håndtering av katastrofen.

For å unngå forsinkelser i politiets ressurstilførsel fra Forsvaret, da justisministeren oppholdt seg utenfor Oslo, ga justisministeren assisterende departementsråd fullmakt til å akseptere og videresende alle politiets bistandsanmodninger om operativ og håndhevelsesbistand til Forsvarsdepartementet. Forsvaret gav en betydelig bistand til politiet gjennom omfattende styrker til objektsikring (vakthold rundt bl.a. Regjeringskvartalet, Stortinget og Slottet), helikopterstøtte, eksplosiv ryddetjeneste, samt bistod med materiell og utstyr. I tillegg hevet Forsvaret sin beredskap for å kunne understøtte politiet ytterligere ved behov, bl.a. ved Forsvarets spesialkommando.

Regjeringens kriseråd ble sammenkalt tidlig på ettermiddagen. Kriserådet skal ikke ha ansvaret for operativ ledelse, men overordnet strategisk koordinering samt frembringe bekreftet informasjon til Regjeringen. Regjeringens kriseråd avholdt to møter utover kvelden, og statsministeren og ansvarlige statsråder ble holdt orientert om utviklingen.

Under håndteringen av angrepene 22. juli inntok Justisdepartementet rollen som lederdepartement, og Regjeringens krisestøtteenhet (KSE) understøttet arbeidet. KSE har mobile løsninger og infrastruktur som gjør det mulig å operere fra flere steder. KSE har øvet på å ivareta sin funksjon bl.a. i Forsvarsdepartementet, og enheten flyttet raskt inn i lokaler i Forsvarsdepartementet etter eksplosjonen i regjeringskvartalet. KSE har siden vært kontinuerlig operativ fra lokalene i Forsvarsdepartementet, men vil etter hvert flytte inn i Justisdepartementets midlertidige lokaler i Nydalen.

Nasjonalt sikkerhets- og beredskapsarbeid

Det overordnede prinsippet som ligger til grunn for alt nasjonalt sikkerhets- og beredskapsarbeid er prinsippet om ansvar, nærhet og likhet.

Ansvarsprinsippet innebærer at den etat som har ansvar for et fagområde i en normalsituasjon, også har ansvaret for å håndtere ekstraordinære hendelser på området.

Likhetsprinsippet betyr at den organisasjon man opererer med til daglig skal være mest mulig lik den organisasjon man har under kriser.

Nærhetsprinsippet innebærer at kriser organisatorisk skal håndteres på et lavest mulig nivå.

I en krisesituasjon er det etablert en ordning hvor det utpekes et lederdepartement som bl. a. har ansvaret for å utarbeide overordnede situasjonsrapporter, identifisere og vurdere behov for tiltak på strategisk nivå, påse at nødvendige tiltak innenfor eget ansvarsområde blir iverksatt, og ivareta nødvendig koordinering med andre departementer og etater og sørge for at det blir gitt koordinert informasjon til media og befolkningen.

I mindre alvorlige krisesituasjoner vil samordningen mellom departementene kunne ivaretas av lederdepartementet alene. I mer komplekse krisesituasjoner er det imidlertid behov for styrket koordinering mellom departementene. I slike situasjoner trer Regjeringens kriseråd i funksjon.

Regjeringens kriseråd består av følgende faste medlemmer; regjeringsråden ved Statsministerens kontor, departementsråden i Justisdepartementet, departementsråden i Forsvarsdepartementet, departementsråden i Helse- og omsorgsdepartementet og utenriksråden i Utenriksdepartementet.

Krisestøtteenheten (KSE) skal bidra med støttefunksjoner til lederdepartementet og Regjeringens kriseråd.

Bistand til pårørende og etterlatte, og nasjonale minnemarkeringer

I Oslo ble det opprettet et pårørendesenter på Stovner politistasjon 22. juli. Dette ble senere avviklet og flyttet til Ullevål sykehus og Rikshospitalet. På kvelden 22. juli ble det også opprettet et pårørendesenter på Sundvollen hotell under ledelse av Nordre Buskerud politidistrikt med bistand fra UP, Kripos, helsefaglig og annet personell. Det ble også opprettet et nasjonalt telefonnummer for pårørende.

Stortinget arrangerte en minnesamling den 1. august. I samråd med de politiske partiene på Stortinget besluttet regjeringen å arrangere en nasjonal minneseremoni søndag 21. august 2011. Kulturdepartementet hadde hovedansvaret for denne seremonien. I tillegg er det gjennomført flere arrangementer på Utøya for både etterlatte, overlevende og pårørende etter tragedien 22. juli. Arrangementene knyttet til Utøya ble planlagt og gjennomført under ledelse av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Arrangementene for de etterlatte og pårørende ble gjennomført i godt samarbeid mellom alle aktører på tvers av sektorer og mellom det offentlige, frivillige og næringslivet. Ca. 500 personer deltok direkte i planleggingen og gjennomføringen.

Foruten DSB og politiet, var ansatte fra helsesektoren, Sivilforsvaret, Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Forsvaret, Redningsselskapet og Arbeiderpartiet involvert i arbeidet med arrangementene. I tillegg deltok et stort antall personer fra lokale myndigheter, lokalt næringsliv og privatpersoner i arbeidet.

Det ble gjennomført en minnemarkering for ansatte ved regjeringskvartalet 8. august, og det ble også gjennomført en samling for de etterlatte og berørte i regjeringskvartalet lørdag 20. august. Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet hadde ansvaret for dette.

Helsepersonell var til stede under samtlige arrangementer.

Regjeringen besluttet at staten skulle gi et tilskudd til dekning av utgifter i forbindelse med gravferd og minnesamvær for terrorofrene. Det ble utbetalt 100 000 kroner til hver familie til dekning av gravferd og minnesamvær. Regjeringen har også tatt initiativ til en midlertidig tilskuddsordning som på en rask måte skal dekke reise- og oppholdsutgifter som pårørende og etterlatte har hatt som en direkte følge av terrorhandlingene 22. juli 2011.

22. juli-kommisjonen

I samråd med de politiske partiene på Stortinget, oppnevnte Regjeringen ved kongelig resolusjon 12. august 2011 en kommisjon for å gjennomgå angrepene på regjeringskvartalet og Utøya den 22. juli 2011 (22. juli-kommisjonen).

Kommisjonen er gitt følgende oppgave:

«Hensikten med kommisjonens arbeid er å foreta en gjennomgang og evaluering for å trekke lærdom fra hendelsene med sikte på at det norske samfunnet skal kunne stå best mulig rustet til å avverge og møte eventuelle fremtidige angrep, samtidig som en tar vare på sentrale verdier i det norske samfunnet som åpenhet og demokrati.

Kommisjonen skal kartlegge alle relevante sider ved hendelsesforløpet og kan foreta de undersøkelser den mener er nødvendige. Det inngår ikke i kommisjonens arbeid å ta stilling til straffeansvar eller annet rettslig ansvar i forbindelse med hendelsene, ei heller å vurdere politiets og påtalemyndighetenes etterforskning av anslagene. Det inngår heller ikke i kommisjonens arbeid å anslå det økonomiske omfanget av skader eller tap som følge av hendelsene.

På denne bakgrunn bes kommisjonen om å se nærmere på samfunnets og myndighetenes evne til:

• å avdekke planer om og avverge angrep

• å beskytte seg mot og redusere konsekvensene av angrep

• å håndtere situasjonen under og etter slike hendelser, herunder ivaretakelse av skadede og pårørende. Kommisjonen bes også se hen til at mange av de berørte var unge.

Kommisjonen skal fremme forslag om de tiltak den mener er nødvendige for å få en bedre fremtidig beredskap. Kommisjonen står fritt til å vurdere andre forhold og tiltak som gjennomgangen viser at det er behov for. De økonomiske og administrative konsekvensene av tiltak skal, så langt det er hensiktsmessig og mulig innenfor tidsfristen for kommisjonens arbeid, utredes i samsvar med reglene i utredningsinstruksen.

Kommisjonen kan innhente opplysninger fra ulike kilder, herunder tjenestemenn i departementene, politiet, helsevesen, brannvesen, direktorater mv.

Det forutsettes at kommisjonen tar i mot synspunkter fra alle pårørende som ønsker det. Tilsvarende gjelder synspunkter fra andre personer som direkte ble berørt av hendelsene. Kommisjonen kan innhente ekstern kompetanse til bruk for kommisjonens arbeid.

Kommisjonen gis frist til 10. august 2012. Kommisjonen kan anmode om utsatt frist dersom dette er ønskelig av hensyn til kommisjonens arbeid, for eksempel dersom det er hensiktsmessig å avvente domsavsigelse fra førsteinstans behandling av rettssak mot gjerningsmannen eller resultatet av andre evalueringer eller undersøkelser før den avgir sin rapport. Kommisjonen kan avgi delutredninger før den avgir sin endelige rapport.

Kommisjonen skal være uavhengig av regjeringen (Kongen i statsråd) og Statsministerens kontor i sitt arbeid. Kommisjonen skal avgi rapport til statsministeren.»

Politiets evalueringer

Politidirektoratets evaluering

Politidirektøren har besluttet å gjennomføre en omfattende evaluering av politiets håndtering av angrepene 22. juli i regjeringskvartalet og på Utøya. Det vises til mandat fra politidirektøren av 18. august 20111 om «formål, mandat og øvrige rammer for evaluering av politiets innsats». Evalueringsarbeidet er gitt følgende mandat:

Oppdraget er å evaluere politiets håndtering som følge av handlingene i Oslo og på Utøya, og derigjennom vurdere politiets kapasitet og kompetanse til å håndtere alvorlige, omfattende og komplekse hendelser. Det skal utarbeides en evalueringsrapport med anbefalinger om tiltak som kan bidra til å styrke politiets innsatsevne. De sentrale spørsmålene i evalueringen vil være knyttet til:

• I a) Varsling og situasjonsrapportering

  • alle nivå internt, og eksternt

  • intern informasjon til ikke-involverte egne ansatte

  • læringspunkter

• I b) Organisering, planverk, ledelse og samordning

  • organisering i politidistrikt og særorgan på alle nivå; strategisk, operasjonelt og taktisk, og i Politidirektoratet på strategisk og operasjonelt nivå mhht. linje/stab/linje, samt rådgivere og liaisoner mellom politienheter på taktisk nivå (politidistrikt og særorgan) og operasjonelt nivå (Politidirektoratet)

  • mellom politiet og eksterne beredskapsaktører (på alle nivå)

  • mellom politiet og frivillige

  • kapasitet (personell og materiell) og kompetanse blant egne, andre egne og underlagte innsatsstyrker

  • responstid for egne, andre egne og underlagte innsatsstyrker

  • samband og informasjonssikkerhet, herunder nødnett versus analogt samband og skjermingsverdig og annen taushetsbelagt informasjon

  • notoritet

  • HMS: Personalomsorg på alle nivået og sikkerhet på taktisk nivå i gjennomføringsfasen for politiets innsatspersonell, samvirkende beredskapsaktørers personell samt frivillige

  • læringspunkter

• II) Evakuerte og pårørende

  • organisering og ledelse i politidistrikt, særorgan og Politidirektoratet av disse funksjonene

  • gjennomføring med registrering og informasjon i tilknytning til pårørendetelefon, pårørendesenter, pårørendevarsling, pårørendekoordinator og pårørendekontakter

  • samvirke og samordning i pårørendesenter og i pårørendes og andre berørtes hjemkommuner

  • HMS: Personalomsorg på alle nivåer og sikkerhet på taktisk nivå i gjennomføringsfasen (politiets innsatspersonell, samvirkende beredskapsaktørers personell samt frivillige)

  • læringspunkter

• III) Informasjon og mediehåndtering i politidistrikt, særorgan og Politidirektoratet

  • tilgjengelighet

  • budskap

  • medieanalyse

  • ansvar

  • samordning

  • bistand

  • HMS

  • læringspunkter

Evalueringsarbeidet ble påbegynt i uke 35 i 2011. Endelig rapport skal foreligge i uke 9 i 2012.

Politiets sikkerhetstjenestes (PST) evaluering

Sjef PST har besluttet å gjennomføre evaluering at PSTs arbeid både før og etter 22. juli 2011 og har opprettet to arbeidsgrupper til dette arbeidet.

Den ene evalueringsgruppa skal klarlegge hvorfor PST ikke var i stand til å avverge terroraksjonen 22. juli og foreta en foreløpig vurdering av om PST innenfor dagens rammer kunne gjort noe annerledes forut for terroraksjonen. Det vil være spesielt fokus på hva PST har gjort, hvorfor PST har håndtert saken slik, og hvorvidt noe kunne ha vært gjort annerledes.

Dette vil blant annet innebære en gjennomgang og vurdering av:

1. PSTs håndtering av «Project Global Shield»

2. Styringsdokumenter

3. Beslutningsprosessene vedrørende prioriteringer

4. Arbeidsprosesser

5. Informasjonsflyten i analysesammenheng.

Den andre evalueringsgruppa skal kartlegge hvordan terroraksjonen 22. juli og tiden etterpå ble håndtert i PST og foreslå tiltak til forbedringer for å sikre en best mulig ivaretakelse av den totale beredskapen ved eventuelle nye hendelser.

Evalueringen skal ha fokus på PSTs rolle i en krisesituasjon, herunder hvilke planverk som foreligger og om det ble handlet i tråd med planverket. Områder som vil kunne omfattes av evalueringen er varslingsrutiner, beredskapsorganiseringen, trusselvurderingene, livvakttjenesten og mediehåndteringen.

Denne evalueringen planlegges sluttført medio februar 2012.

1.11.3 Styrket samfunnssikkerhet og terrorberedskap etter 11. september 2001

Innledning

Regjeringen har som en av sine viktige oppgaver å bekjempe alle trusler mot vårt demokrati og sikre befolkningens trygghet. PST og det øvrige politiet er sentrale aktører for å sikre nasjonens og befolkningens sikkerhet.

Regjeringen har en klar forventing om at politiet, herunder PST, utfører sine oppgaver effektivt, og med høykvalitet. Det vesentligste for disse etater er å avverge at det utføres terrorhandlinger på norsk jord. Det gjelder særlig for sikkerhetstjenesten som har dette som sin høyeste prioriterte oppgave. Regjeringen er opptatt av å ha en sikkerhetstjeneste og et politi som jobber målrettet med å forebygge og avverge av terror på norsk jord. Kampen mot terror er en kontinuerlig prosess.

Bevilgninger til sikkerhetstiltak 2001-2005

Etter terroraksjonene i USA 11. september 2001 ble bevilgningene til sikkerhetstiltak økt betydelig. I 2001 og 2002 ble det samlet gitt tilleggsbevilgninger under Justisdepartementets budsjett på i overkant av 300 mill. kroner, derav om lag 160 mill. kroner til politiet til ulike sikkerhetstiltak knyttet til livvakt, ambassadevakthold, utstyrsanskaffelser m.m., jf. St.prp. nr. 7 (2001-2002), St.prp. nr. 1 (2001-2002) tillegg nr. 4 og St.prp. nr 54 (2001-2002). Ut fra en ny vurdering av situasjonen ble det i 2003 gitt en tilleggsbevilgning på ytterligere 85 mill. kroner til sikkerhetstiltak, St.prp. nr. 83 (2002-2003) og i 2005 ble det gitt tilleggsbevilgninger på om lag 50 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 76 (2004-2005) og St.prp. nr. 65 (2004-2005).

Sårbarhetsutvalget

Sårbarhetsutvalget avleverte sin rapport i 2000 (NOU 2000: 24 Et sårbart samfunn) som ble behandlet i St. meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet - Veien til et mindre sårbart samfunn, jf. Innst. S. nr. 9 (2002-2003). Et av de mest sentrale forslagene til Sårbarhetsutvalget var en bedre samordning av samfunnets sikkerhets- og beredskapsfunksjoner, herunder å etablere et eget sikkerhetsdepartement. Sårbarhetsutvalgets rapport ble fulgt opp bl.a. ved ytterligere å styrke denne rollen, herunder ved organisatoriske endringer. De viktigste funksjoner som utvalget foreslo lagt til et eget sikkerhetsdepartement, er i dag samlet i Justisdepartementet. Justisdepartementet er tillagt et samordnings- og tilsynsansvar for samfunnssikkerhet ihht. kgl.res. 3. november 2000.

Sårbarhetsutvalgets rapport ble fulgt opp ved flere tiltak for å styrke samfunnssikkerhetsarbeidet. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ble etablert i 2003. Videre ble Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) tillagt en faglig rapporteringslinje til Justisdepartementet. Regjeringen etablerte Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) i 2007.

Ved opprettelsen av Politidirektoratet 1. januar 2001 ble den faglige og administrative ledelse av politiet styrket. Politidirektoratet skal imidlertid bare i helt spesielle situasjoner gripe inn i operativ virksomhet. Dette kan for eksempel gjelde i saker av vesentlig nasjonal betydning, eller hvor det er helt nødvendig av hensyn til gjennomføringen av en politioperasjon. Slik inngripen kan skje ved at politidirektøren enten bruker sin instruksjonsmyndighet, selv overtar ansvaret for politioperasjonen, eller overlater ansvaret for denne til en annen politimester eller til sjefen for et særorgan.

Ved Politireform 2000 ble antall politidistrikter redusert fra 54 til 27 med virkning fra 1. januar 2002. Ett av målene med politireformen var å få mer robuste politidistrikter som skulle gjøres i stand til å håndtere større saker og hendelser. Videre ble det som en del av politireformen etablert operasjonssentraler i alle politidistriktene. Dette innebærer at alle politidistriktene har en døgnoperativ tjenesteenhet som kan motta henvendelser fra publikum og styre den operative tjenesten i politidistriktet. Politireformen innebar at alle politidistriktene har UEH-enheter (utrykningsenheter) med minimum et lag. Dette er personell som gjennomgår ytterligere opplæring i å håndtere skarpe oppdrag med våpen. For å sikre at politipersonell som skal delta i operativ virksomhet, herunder væpnede oppdrag, har nødvendig kompetanse, blir det gjennomført årlig 40 timers opplæring med etterfølgende godkjenningsprosedyre.

PST - budsjett

Skiftende regjeringer har styrket PST både økonomisk- og bemanningsmessig for å kunne håndtere mer komplekse saksforhold bl.a. knyttet til terror.

Bevilgningen til PST er, siden Regjeringen Stoltenberg II tiltrådte i 2005, nominelt økt med 61 pst., fra 240 mill. kroner i 2005 til 386 mill. kroner i 2011. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2009 ble PST styrket med 25 mill. kroner, og i revidert nasjonalbudsjett 2010 med 20 mill. kroner. I revidert nasjonalbudsjett 2011 ble PST styrket med 5,3 mill. kroner til bl.a. økt etterforskning og spaningskapasitet samt til nødvendige investeringer. I tillegg foreslår regjeringen å øke bevilgningen til PST med 21,9 mill. kroner i 2011 som en direkte oppfølging av angrepet 22. juli, jf. egen proposisjon som er fremmet med forslag om økte bevilgninger i 2011 til å håndtere de umiddelbare konsekvensene av angrepene I budsjettforslaget for 2012 foreslås det å styrke PST med 46,4 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2011.

De økte bevilgningene er bl.a. anvendt til kontraterrorarbeidet, anskaffelse av nødvendig utstyr samt til opprettelse av flere årsverk til livvakttjenesten.

Terrorlovgivning og etterforskningsmetoder

Gjennom det siste tiåret har vi sett en utvikling innen terrorlovgivningen. Før 2001 var det ingen straffebestemmelser som direkte rettet seg mot terrorisme. Bakgrunnen var at man anså norsk straffelovgivning for allerede å inneholde konkrete straffebud som rammet alle de typer av handlinger som terrorister kan tenkes å utføre, som drap, kidnapping eller fremsettelse av trusler. Vi hadde også straffebestemmelser som rammet allmennfaglige forbrytelser, som å volde ulykker.

I kjølvannet av terrorangrepet mot USA 11. september 2001 ble det raskt utarbeidet en provisorisk anordning som inneholdt regler om finansiering av terrorhandlinger samt frysing av formuesgoder med tilknytning til terrorhandlinger. I årene etter ble det vedtatt ulike endringer i både straffeloven og straffeprosessloven som tok sikte på å ramme ulike sider ved terrorisme. Den typiske situasjonen en hele tiden hadde for øyet var terrorisme utført ved et samarbeid mellom flere involverte aktører, noe bl.a. endringen som kriminaliserte inngåelse av terrorforbund viser (strl.1902 § 142 a c Ot. prp. nr. 61 (2001-2002) og Innst. O. nr. 70 (2001-2002). Også endringer i reglene i straffeprosessloven om romavlytting og identifisering av kommunikasjonsanlegg (strpl. § 216 m og § 216 d.2.ledd bokstav c, se Ot.prp. nr. 60 (2004-2005) og Innst. O. nr. 113 (2004-2005)) viser at en fokuserte på å ramme planlegging og utførelse av handlinger i et samarbeid mellom gjerningspersonene.

Flere lovendringer i denne perioden ble også vedtatt for å oppfylle Norges internasjonale forpliktelser. Selv om graden av nykriminalisering på dette grunnlaget var beskjedent, hadde likevel mer spesialiserte og eksplisitte straffebestemmelser den fordelen at de i større grad synliggjorde straffansvaret for terrorhandlinger og terrorrelaterte handlinger.

Terrorbestemmelsene i straffeloven 1902 ble i det vesentlige videreført i straffeloven 2005 da terrorkapitlet ble vedtatt i 2008. På enkelte punkter ble straffansvaret utvidet i 2005-loven, særlig ved at det som ledd i gjennomføringen av en Europarådskonvensjon ble innført forbud mot oppfordring, rekruttering og opplæring til terrorhandlinger (strl. 2005 § 136, c Ot.prp. nr. 8 (2007-2008) og Innst. O nr. 29 (2007-2008). Tilsvarende endringer ble vedtatt i 2008 i straffeloven 1902, slik at de to lovene ble sammenfallende også på dette punktet (strl. 1902 § 147 c, se Ot.prp. nr. 79 (2007-2008) og Innst. O. nr. 15 (2008-2009)). Tilbake står særlig to forskjeller: Definisjonen av terrorhandling er noe snevrere i straffeloven 2005 enn i straffeloven 1902, ved at det stilles strengere subjektive vilkår. På den annen side er den øvre strafferammen for grove terrorhandlinger fengsel inntil 30 år i 2005-loven, mens den er fengsel inntil 21 år i 1902-loven (som ikke skiller mellom terrorhandlinger og grove terrorhandlinger). Tredveårsgrensen er ikke inntatt i 1902-loven, og blir først gjeldende når den nye straffeloven settes i kraft.

Justisdepartementet arbeider med å følge opp Metodekontrollutvalgets utredning NOU 2009:15 Skjult informasjon - åpen kontroll som omhandler politiets etterforskningsmetoder og behandling av informasjon i straffesaker. Det er viktig å komme frem til løsninger som balanserer samfunnets behov for å avverge og avdekke kriminalitet på en effektiv måte med hensynet til borgernes rettssikkerhet og personvern.

Departementet har dessuten i noe tid arbeidet med et høringsnotat som tar opp spørsmålet om en ytterligere kriminalisering av handlinger som kan være forberedelse til terrorhandlinger. Lovendringer på terrorlovgivningens område har hittil hovedsakelig hatt for øye handlinger med flere involvert og hvor den typiske forberedelsen skjer i et samarbeid mellom disse. Handlingen 22. juli 2011 aktualiserer spørsmålet om hvorvidt eksisterende lovgivning i tilstrekkelig grad rammer forberedelseshandlinger når det bare er én gjerningsperson inne i bildet, såkalt soloterrorisme. Per i dag er det ikke mulig å si når høringsnotatet vil bli lagt frem. Departementet vil bruke den tiden som kreves for å gå dypt inn i de dilemmaer en slik nykriminalisering reiser.

Stortinget har vedtatt at datalagringsdirektivet skal gjennomføres i norsk rett, jf. Prop. 49 L (2010-2011), jf. Innst. 275 L (2020-2011). Lovendringene skal tre i kraft innen 1. juli 2012. Data er et avgjørende verktøy for at politiet skal kunne forbygge og bekjempe alvorlig kriminalitet som terror. Endringene i ekomloven innebærer at teletilbyderne pålegges å lagre kommunikasjonsdata i seks måneder. Endringene i straffeprosessloven regulerer nærmere vilkårene for at politiet skal kunne benytte data i etterforsking av straffesaker. Utlevering av trafikkdata kan bare skje etter beslutning fra retten. Hovedvilkåret for at politiet skal gis tilgang, er at det foreligger skjellig grunn til mistanke om et straffbart forhold som kan medføre fire års fengsel eller mer. Det kreves dessuten at data antas å ha vesentlig betydning for etterforskingen.

PST har etablert en særskilt Åpne kilder-enhet (open source intelligence) som ledd i sin informasjonsinnhenting. Regjeringen vil øke innsatsen på dette området og foreslår derfor å bevilge 20 mill. kroner til dette arbeidet i 2012. PST kan behandle opplysninger som det tilligger tjenesten å utføre, jf. politiloven kapittel III A. Slike opplysninger kan behandles inntil de har vært undergitt kontroll som sikrer at det er et legalt registreringsgrunnlag for opplysningen. Opplysningen skal deretter slettes hvis det ikke er rettslig grunnlag for å registrere disse for videre oppfølging.

Samarbeid mellom politi, sikkerhetstjenester og andre aktører

PST er helt avhengig av et nært og tillitsfullt samarbeid med andre aktører - både nasjonalt og internasjonalt - for å lykkes. Nasjonalt er det et nært samarbeid og informasjonsutveksling med det øvrige politi. Samarbeid og informasjonsutveksling med andre nasjonale aktører, som for eksempel Nasjonal sikkerhetsmyndighet, utlendingsmyndighetene og tollmyndighetene, er også av avgjørende betydning. For å styrke PSTs internasjonale arbeid ble det i 2010 opprettet en stilling som spesialutsending for PST i Brussel. Stillingen inngår i personalet ved ambassaden i Brussel, men er faglig underlagt sjef PST. Hovedoppgavene er knyttet til kontakt med samarbeidende lands spesialutsendinger, samt å følge pågående arbeid i EU på PSTs arbeidsområder.

I januar 2008 ble det opprettet et særskilt samarbeid mellom PST og Etterretningstjenesten, gjennom etableringen av en felles analyseenhet. I tillegg er det daglig kontakt og et nært samarbeid mellom PST og Etterretningstjenesten.

Bevilgninger knyttet til det øvrige politiet

Regjeringen har styrket politiets og påtalemyndighetens budsjetter. Bevilgningen (inkludert PST) har økt fra omlag 8,2 mrd. kroner i saldert budsjett 2005 til omlag 12,2 mrd. kroner i saldert budsjett 2011, en nominell økning på om lag 4 milliarder kroner (48, 8 pst). Oslo politidistrikt, som har ledet det operative- og etterforskningsmessige knyttet til angrepene ved Regjeringskvartalet og Utøya 22. juli, har fra 2005 til 2011 fått økt sitt budsjett fra 1,4 mrd. kroner til 1,9 mrd. kroner, det vil si en nominell økning på ca. 500 mill. kroner.

En av de største utfordringene i justissektoren de senere årene har vært å øke bemanningen i politi- og lensmannsetaten. Politidirektoratet har på oppdrag fra Justisdepartementet utredet politiets bemannings- og kompetansebehov fram mot år 2020. Regjeringen har i de siste års budsjettforslag lagt opp til en vesentlig styrking av politibemanningen ved å øke opptakene til Politihøgskolen, legge til rette for ansettelse av nyutdanna og øke antallet sivile stillinger i etaten, i tråd med anbefalingene i bemanningsrapporten Politiet mot 2020. Opptaket til Politihøgskolen (PHS) er siden 2006 doblet fra 360 til 720 studenter i 2010 og 2011, bl.a. ved å etablere politiutdanning i Kongsvinger og i Stavern. I perioden 2006-2011 blir det tatt opp 1 608 flere politistudenter ved PHS enn i perioden 2000-2005. Sammen med en betydelig styrking av antallet sivile stillinger i etaten, og særavtale om nye arbeidstidsbestemmelser i 2009, er den samlede politikraften styrket. Tall fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet viser at det per 1. mars 2011 var 1689 flere årsverk (politiutdannede + påtalemyndighet + sivile) i politi og påtalemyndigheten enn da regjeringen tiltrådte høsten 2005. Det har også skjedd en betydelig styrking av politikraften ved at sivilt personell har overtatt oppgaver som tidligere ble utført av politiutdannet personell.

Oslo politidistrikts beredskapstropp er et nasjonalt bistandsorgan. I tillegg til å bistå politidistriktene direkte ved konkrete aksjoner, bistår enheten politidistriktene med polititaktiske råd både på operasjonelt og strategisk nivå. Når beredskapstroppen utfører bistandsoppdrag utenfor Oslo politidistrikt er troppen underlagt den stedlige politimesteren. Beredskapstroppen er styrket med 20 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett for 2011 for å anskaffe utstyr til beredskapstroppen. Det foreslås å øke bevilgningen med 25 mill. kroner i 2012 for ytterligere utstyrsanskaffelser.

I 2007 utgav Politidirektoratet Politiets beredskapssystem del 1 (PBS I) som senere er revidert og utgitt i ny form 1. juli 2011.

Politihøgskolens utdanningstilbud innenfor sivil krisehåndtering

Politihøgskolen har en rekke utdanningstilbud på flere nivå innenfor området sivil krisehåndtering.

Stabskurs har vært avholdt for 11 politidistrikt siden 2008. På disse kursene møter politimesteren med sin operative stab. Redningsledelsen deltar på deler av kurset og på øvelser. Politihøgskolen tilbyr årlig studier for operasjonsledere og innsatsledere med plass til 24 studenter på hvert kurs. Det tilbys annet hvert år studie i beredskapsplanlegging med 24 studieplasser.

Politihøgskolen har grunnkurs for krise- og gisselforhandlere, sist gjennomført i 2006. Det gjennomføres årlige repetisjonskurs. Annet hvert år tilbys grunnkurs i bekjempelse av terrorhandlinger og kurs i livvakttjeneste tilpasset de behov som finnes for innsatspersonell2 i kategori 1 og 2 ved Oslo politidistrikt og PST. Årlig avvikles to kurs med 72 kursplasser for innsatspersonell i kategori 3 som skal inn i politidistriktenes Utrykningsenheter (UEH).

Politihøgskolen leder nasjonal politioperativ referansegruppe. Denne gruppen utarbeider program (fagplan) for årlig trening av innsatspersonell i politidistriktene. Politihøgskolen planlegger å tilby studier i strategisk analyse og strategisk kriseledelse.

Politiets øvelser mv.

Fra 2007 har Politidirektoratet gjennomført en større samvirkeøvelse hvert år (øvelse TYR) for å styrke politidistriktenes evne til krisehåndtering med øvingsmål redningstjeneste, naturkatastrofer og organisert kriminalitet/terror mv.

I mai 2011 iverksatte Politidirektoratet arbeid med en risiko og sårbarhetsanalyse for å kartlegge politiets innsatsevne for å håndtere ulike hendelser og situasjoner. Politiets evalueringsrapport om angrepene 22. juli vil sammen med 22. juli-kommisjonens rapport vil være viktig bidrag til denne analysen.

Som et hjelpemiddel for offentlige og private virksomheter, la Politidirektoratet, PST og Nasjonal sikkerhetsmyndighet høsten 2010 frem veilederen Sikkerhets- og beredskapstiltak mot terrorhandlinger. Veilederen fokuserer på sikkerhetsplanlegging mot terrorhandlinger, men rådene som gis vil også være til nytte i arbeidet med å forebygge annen kriminalitet og sikkerhetstruende virksomhet. Anbefalingene i veilederen bygger på erfaringer og praksis nasjonalt og internasjonalt.

Som en oppfølging av Øvelse Oslo 2006 etablerte Politidirektoratet i samarbeid med Forsvaret i 2007 en fast liaison fra Forsvaret til Politidirektoratet. 1. januar 2011 etablerte Politidirektoratet en med politiliaison ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH).

1.11.4 Styrket arbeid med samfunnssikkerhet

Innledning

Justisdepartementet er tillagt en samordningsrolle for å sikre en helhetlig og koordinert beredskap. Stortinget har behandlet tre stortingsmeldinger om samfunnssikkerhet og beredskap siden 2002: St.meld. nr. 22 (2007-2008) Samfunnssikkerhet. Samvirke og samordning, jf. Innst. S nr. 85 (2008-2009), St.meld. nr. 39 (2003-2004) Samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid, jf. Innst. S nr. 49 (2004-2005) og St.meld. nr. 17 (2001–2002) Samfunnssikkerhet. Veien til et mindre sårbart samfunn, jf. Innst. S nr. 9 (2002-2003). Med dette har departementet fulgt opp forsvars- og justiskomiteens merknad, jf. St.meld. nr. 17 (2001–2002) og Innst. S. nr. 9 (2002–2003), om parallell behandling av langtidsplaner for militært forsvar og sivil beredskap. Gjennom en slik parallell behandling sikres en god balanse mellom militær og sivil beredskap.

Stortinget har også behandlet St.meld. nr. 35 (2008-2009) Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver, jf. Innst. 153 S (2009-2010) samt St.meld. nr. 37 (2004-2005) Flodbølgekatastrofen i Sør-Asia og sentral krisehåndtering, jf. Innst. S nr. 265 (2004-2005).

Tiltak

Som oppfølging av St.meld. nr. 37 (2004-2005), ble den sentrale krisehåndteringen styrket ved presisering og klargjøring av ansvaret for krisestyring i lederdepartementet, styrket krisekoordinering gjennom opprettelsen av Regjeringens kriseråd (RKR) og etablering av Krisestøtteenheten (KSE). KSE skal bidra med støttefunksjoner til lederdepartementet og RKR i deres krisehåndtering. RKR skal ivareta og sikre en overordnet strategisk koordinering, samt frembringe bekreftet informasjon til Regjeringen.

Som ledd i oppfølgingen av St.meld. nr. 22 (2007-2008) og Innst. S nr. 85 (2008-2009) har Justisdepartementet igangsatt arbeidet med tilpasning og omstilling av sivilforsvaret. Behovet for å investere i nytt utstyr i sivilforsvaret er bl.a. aktualisert gjennom angrepene 22. juli. Regjeringen har i egen proposisjon foreslått å øke bevilgningen til investeringer i sivilforsvarsmateriell med 30 mill. kroner i 2011. Styrkingen skal særlig gå til innsatsbekledning, men også til utstyr som øker mobiliteten og tilstedeværelsen i distriktene og bedrer evnen til å håndtere store hendelser.

Redningshelikopter

Regjeringen fremmet for Stortinget i juni 2011 Prop. 146 S (2010-2011) Anskaffelse av nye redningshelikoptre mv. i perioden 2013-2020. Regjeringen foreslår i proposisjonen å gå til anskaffelse av inntil 16 nye, moderne allværs-, søk- og redningshelikoptre i 10-20 tonns klassen til Fastlands-Norge. Kostnadsrammen for dette og tilknyttede infrastrukturanskaffelser er foreslått til 16,8 mrd. kroner. Redningsambisjonen for de nye helikoptrene er å kunne redde 20 mennesker innen for en radius på 150 nm fra grunnlinjen. Anskaffelsen innebærer en betydelig investering i redning og beredskap i Norge og vil på vesentlige områder forbedre redningshelikoptertjenestens evne til å løse samfunnsoppgaver som søk, redning, luftambulanse og andre viktige oppgaver. Helikoptrene skal anskaffes som flerbrukshelikoptre, som også skal kunne gi bistand til politiet.

Sivile øvelser

I 2006 ble Øvelse Oslo gjennomført i form av fullskalaøvelse hvor scenario var bygget opp rundt terrorhandlinger i hovedstaden. Øvelse Oslo involverte operativt, strategisk og politisk nivå.

Nylig ble Øvelse SkagEX11 gjennomført som en fullskalaøvelse, der scenariet var en skipsulykke med påfølgende oljekatastrofe. For å sikre en helhetlig og systematisk tilnærming til øvelser, har Justisdepartementet gitt DSB i oppdrag å utarbeide en nasjonal rammeplan for sivile nasjonale øvelser. Neste rammeplan skal dekke perioden 2012-2016. DSB utarbeider årlige nasjonale øvingskalendere som viser en oversikt over planlagte og avholdte øvelser. Øvingskalenderen er internettbasert og er bygget på opplysninger innsendt fra kommunalt, regionalt og sentralt nivå, samt aktuelle aktører. Departementene forventes å delta i eller arrangere jevnlige og tilpassede øvelser, herunder øvelse CMX (NATO-Øvelsen Crisis Management Exercise), øvelse SNÖ (Sivil Nasjonal Øvelse) og øvelse Barents Rescue.

Erfaringer fra Justisdepartementets tilsyn med departementene i sivil sektor viser at øvelser er et viktig bidrag til vår krisehåndteringsevne. Justisdepartementet ønsker også fremover å gi sivile øvelser høy oppmerksomhet. Øvelsene kan gjennomføres i forskjellige formater hvor bl.a. øvingsformål er styrende for valg av form. Øvelsene skal legge til grunn nasjonale risiko- og sårbarhetsvurderinger som er i tråd med det risikobildet som fremgikk i St.meld. nr. 22 (2007-2008) og det nasjonale risikobildet som DSB la frem i 2011, jf. Nasjonal sårbarhets- og beredskapsrapport 2011.

Nødnett

Justisdepartementet har det overordnede ansvaret for etableringen av et nytt digitalt radiosamband til nød- og beredskapsetatene, Nødnett. Stortinget vedtok 18. desember 2006 igangsetting av første utbyggingstrinn av nytt digitalt nødnett, jf. St.prp. nr. 30 (2006-2007) og Innst. S. nr. 104 (2006-2007). Nytt Nødnett er etablert på det sentrale Østlandet. Utbyggingen av Nødnett, som er del av samfunnets kritiske infrastruktur i hele landet, er en betydelig satsing på økt samfunnssikkerhet. Stortinget vedtok 9. juni 2011 at Nødnett skal bygges ut for hele Fastlands-Norge innenfor en samlet kostnadsramme for trinn 2 på 4,7 mrd. kroner, jf. Prop. 100 S (2010-2011) og Innst. 371 S (2010-2011). Dette vil gi nød- og beredskapsetatene i Norge et nytt og moderne radiosamband både i deres daglige arbeid for publikum og ved større ulykker og kriser.

Politiets anmodning om transportstøtte (helikopterbistand) fra Forsvaret

Justisministeren og forsvarsministeren har startet et arbeid med å gjennomgå retningslinjene som Hovedredningssentralen skal benytte når de vurderer politiets anmodning om helikopterbistand. Det er viktig for å sikre at politiets bistandsbehov gis høy prioritet, og at tidsbruken ved behandlingen av anmodningen blir kortest mulig.

Redningshelikopterberedskapen som opereres av Forsvaret og disponeres av redningstjenesten er en viktig ressurs for transportstøtte til politiet. 330 Skvadronen har fem avdelinger plassert i Banak, Bodø, Ørland, Sola og Rygge. Siden september 2009 opererer skvadronen Florø som detasjement, det vil si at det ikke er fast mannskap på denne basen, men at mannskap fra andre avdelinger deler på vaktbelastningen.

Hovedredningssentralen styrer i dag bruken av redningshelikoptrene som nå nesten utelukkende brukes til det som defineres som rednings- og luftambulanseoppdrag, hvorav redningsoppdrag har førsteprioritet. Det er imidlertid ikke bare disse oppdragene som i snever forstand bidrar til å sikre liv og helse. En rekke politioperasjoner er også svært viktige for folks liv og helse, og må klart inngå i de vurderinger som gjøres når støtte skal gis prioritet. Dette gjelder særlig tidskritiske politioperasjoner knyttet til alvorlig kriminalitet, som f.eks. Utøya.

Instruks om Forsvarets bistand til politiet gitt ved kgl.res 28. februar 2003 (Bistandsinstruksen) vil bli vurdert justert for å forenkle prosedyrene for anmodning om bruk av redningshelikopter til transportstøtte for politiet i akutte situasjoner, for å sikre bistand til politiet når det er nødvending med transportstøtte.

I perioden 1. oktober 2011-1. august 2012 vil det bli etablert en militær helikopterberedskap med Bell 412 helikoptre på Rygge flystasjon som etter anmodning kan yte administrativ transportbistand til politiet i akutte situasjoner. Stortinget vil bli orientert om en ev. videreføring av denne ordningen på egnet måte.

1.11.5 Videre arbeid for å styrke samfunnssikkerhet og terrorberedskap

Budsjettmessige prioriteringer

Som en direkte oppfølging av angrepene 22. juli 2011 foreslår Regjeringen å øke bevilgningene med til sammen 356,1 mill. kroner i 2012 under Justisdepartementet, jf. nærmere omtale under respektive programkategorier. Av dette er 163,8 mill. kroner til politi og påtalemyndighet, herunder 95 mill. kroner knyttet til etterforskning av angrepene, 29,7 mill. kroner til bedret politihelikopterberedskap, 30 mill. kroner til PST og 9,1 mill. kroner til påtalemyndigheten

Angrepene ventes å medføre at mange søker om voldsoffererstatning, og Regjeringen foreslår å bevilge 30 mill. kroner til å øke kapasiteten for behandling av søknader om slik erstatning i 2012. Dette vil bidra til at søknader som følge av angrepene 22. juli 2011 behandles raskere enn de ellers ville ha blitt, uten å fortrenge behandlingen av andre søknader. Tiltaket vil også bidra til en betydelig reduksjon i nåværende antall ubehandlede saker. Økningen av saksbehandlingskapasiteten vil også medføre økte utgifter til utbetaling av voldsoffererstatning. Utgiftsøkningen anslås til 150 mill. kroner.

Justisdepartementet ble hardt rammet av angrepet i regjeringskvartalet. For å sikre et fortsatt høyt aktivitetsnivå i departementet i 2012 foreslår Regjeringen å øke Justisdepartementets driftsutgifter med 7,5 mill. kroner.

Regjeringen foreslår videre å øke bevilgningen til kriminalomsorgen med 4,8 mill. kroner for å gjennomføre varetektsfengslingen av den siktede på en sikker måte. Det er ikke avklart hvordan rettssaken mot den siktede vil bli gjennomført.

Utover forslagene på 356,1 mill. kroner som er direkte knyttet til angrepene foreslås det å øke bevilgningen i 2012 til beredskapstroppen i Oslo politidistrikt med 25 mill. kroner for ytterligere utstyrsanskaffelser. Bevilgningen til PST foreslås økt med ytterligere 16,4 mill. kroner til bl.a. økt bemanning og spaningskapasitet. Det foreslås å øke bevilgningen til PHS med 32,7 mill. kroner til videreføring av det rekordhøye opptaket på 720 studenter. Det foreslås også å bevilge tilsammen 138,2 mill. kroner til politiet til dekning av helårsvirkningen av å ansette politihøgskolestudenter som ble ferdig utdannet sommeren 2011 og legge til rette for å kunne tilby jobb til studentene som uteksamineres sommeren 2012. Det foreslås å øke bevilgningen med om lag 1,5 mrd. kroner i 2012 for å videreføre arbeidet med utvikling og drift av nytt landsdekkende nødnett. Regjeringen foreslår også å øke bevilgningen med 50 mill. kroner til å videreføre prosessen for anskaffelse av nye redningshelikoptre, og med 40 mill. kroner til å styrke vedlikeholdet av dagens redningshelikoptre. Videre foreslås det å øke bevilgningen under Justisdepartementet med 13,3 mill. kroner til innføring av EUs datalagringsdirektiv i norsk rett i 2012.

Regjeringen foreslår for øvrig i egen proposisjon å øke bevilgningen under Justisdepartementet med til sammen 281,2 mill. kroner i 2011 for å håndtere de umiddelbare konsekvensene av angrepene.

Meld. St. nr. 7 (2010-2011)

Regjeringen presenterte i 2010 Meld. St. nr. 7 (2010-2011) Kampen mot organisert kriminalitet. Meldingen gir en bred oversikt over dette kriminalitetsproblemet, både internasjonalt og i vårt land. I tillegg beskriver meldingen på hvilke måter norske myndigheter har søkt å forebygge og oppklare slik kriminalitet.

Videreutvikling av politi- og lensmannsetaten

Justisdepartementet har startet et arbeid som bl.a. skal gjennomgå politiets oppgaver og organisering - Resultatreformen - videreutvikling av politi- og lensmannsetaten. En sentral del av arbeidet vil være spørsmål om beredskap, bemanning, responstid, organisering og utstyr.

Angrepene 22. juli har vist at det også er behov for å vurdere kapasitet, organisering og andre spørsmål knyttet til driften av operasjonssentralene. Dette vil bli vurdert i det videre arbeidet med Resultatreformen – videreutvikling av politi- og lensmannsetaten, med sikte på å få enda mer målrettet og effektiv bruk av politiets ressurser.

Stortingsmelding om Samfunnssikkerhet

Det vurderes å legge fram en ny helhetlig stortingsmelding om samfunnssikkerhet og beredskap i 2012.

Våpenlovgivningen

Den 18. juni 2010 ble det nedsatt et regjeringsoppnevnt utvalg som skal gjennomgå gjeldende våpenlovgivning og fremme forslag til ny våpenlov eller nødvendige endringer i eksisterende våpenlovgivning. Departementet mener at utvalgets mandat også omfatter de forhold som terrorsaken har reist. Departementet har også gjennom sin representant i utvalget tydeliggjort dette overfor utvalget.

Av utvalgets mandat fremgår det bl.a. at formålet med utredningen er å få en våpenlov tilpasset dagens samfunnssituasjon og fremtidens utfordringer, bl.a. i forhold til kriminalitet og teknologiutvikling. Erverv, oppbevaring og tilbakekall av våpentillatelser er sentrale tema for utvalget å vurdere. Utvalget skal legge frem sitt arbeid for Justisdepartementet innen 1. desember 2011.

Handlingsplanen «Felles trygghet – felles ansvar»

Den 1. desember 2010 la regjeringen frem en handlingsplan, kalt Felles trygghet – felles ansvar, for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme, som i ytterste konsekvens kan føre til terror. Handlingsplanen har som formål å sikre en helhetlig tilnærming til forebygging samt å øke kunnskapen på området, for på den måten å sikre at forebyggingen blir effektiv og målrettet. Med et bedre samarbeid mellom ulike aktører på et tidlig stadium legges det også til rette for en bredere og mer effektiv forebygging, og dermed økt trygghet. Tiltakene i handlingsplanen følges opp.

Øvrig relevant beredskapsarbeid

I 2001 vedtok Stortinget å opprette helikoptertjenesten med virkning fra 1. september 2003, jf. St meld nr. 51 (2000-2001), jf. Innst. S. nr. 155 (2001-2002). I forbindelse med Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett i 2007, jf. St.prp. nr. 69 (2006-2007) og Innst. S. nr. 230 (2006-2007), ble de opprinnelige rammebetingelsene for helikoptertjenestens beredskap endret. Justisdepartementets har i brev 21. august 2007 gitt Politidirektoratet i oppdrag å organisere en effektiv ressursstyring og prioritering med sikte på en best mulig polititjeneste samlet sett. Beredskapsnivået fastsettes med utgangspunkt i innsats mot kriminalitetsbekjempelse, oppdragstyper, oppdragsmengde, innsatsområder, tid på døgnet mv. Også vurdering av reservehelikopterløsning inngår i fastsettelsen av beredskapsnivå ut fra kost-/nyttevurderinger.

Politihelikopteret, som er etablert som en enhet i Oslo politidistrikt, kan i hovedsak bidra ved bl.a. følgende oppdragstyper; oversikts- eller observasjonsplattform ved alvorlige ulykker og væpnede aksjoner, spaning ved mistanke om alvorlig kriminalitet, statsbesøk eller andre VIP-besøk og grensekontroll. Politihelikopteret er ikke en erstatning for andre politiressurser, men er et supplement. Bevilgningen til politihelikopterberedskap foreslås økt med 29,7 mill. kroner i 2012.

Som en del av Oslo politidistrikts hundetjeneste er det organisert en bombegruppe med spesialhunder. Disse benyttes på nasjonalt nivå. Oslo politidistrikt har spesiell kompetanse og særskilt utstyr i form av et såkalt mobilt innsatskonsept (MIK). Konseptet benyttes når det fryktes voldelige demonstrasjoner med opptøyer og skadeverk. Hensikten er å forhindre at seriøse aktørers markeringer blir ødelagt, og å hindre skadeverk. De enkelte politidistrikt kan anmode Oslo politidistrikt om bistand fra MIK-konseptet. Flere politidistrikt har i de senere år blitt tildelt pansrede kjøretøy til bruk i forbindelse med særskilte oppdrag. Krise- og gisselforhandlertjenesten har blitt omorganisert og er nå etablert i Oslo politidistrikt. Den representerer politiets spisskompetanse ved forhandlinger i terror- gissel- og kidnappingssituasjoner.

1.11.6 Avslutning

Til tross for at store deler av regjeringskvartalet ble påført så store skader at lokalene er ubrukelige for en lang periode som følge av bombeeksplosjonen 22. juli 2011, har departementene vært i stand til å fungere ved å etablere seg i midlertidige lokaler. Justisdepartementet tok rollen som lederdepartement, og Regjeringens kriseråd ble raskt innkalt. Krisestøtteenheten etablerte seg i lokaler til Forsvarsdepartementet. Departementet var aldri satt ut av funksjon.

Det er legitimt å stille spørsmål rundt hvordan politiets aksjon og redningsarbeidet ble gjennomført. Samtidig er det betimelig å gi honnør til dem som var i aksjon fra nødetatene, og til andre offentlige ansatte og frivillige som gjorde en formidabel innsats under svært vanskelige forhold.

De erfaringene som nå gjøres som følge av angrepene 22. juli 2011, vil sette sitt preg på arbeidet med å forebygge og bekjempe terror i særdeleshet og styrket samfunnssikkerhet i sin alminnelighet i tiden framover. Det er viktig at arbeidet med krisehåndtering er bredt forankret basert på samarbeid på tvers av fagmiljøer, for på den måten best å kunne utnytte de til enhver tid tilgjengelige ressurser.

1.12 Anmodningsvedtak i stortingssesjonen 2010-2011

• Vedtak nr. 173, 11. april 2011

• Vedtak nr. 477, 12. april 2011

Vi viser til nærmere omtale under kategoriomtalene og i del III.

1.13 Utgifter fordelt på kapitler

1.14 Inntekter fordelt på kapitler