Del 3
Særlige tema

3 Sektorovergripende miljøvernpolitikk

Arbeidet med miljøvern innenfor Justisdepartementets ansvarsområde gjelder i hovedsak lovgivningsarbeidet, kriminalitetsbekjempelse, forebyggende arbeid på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet og koordinering av Regjeringens politikk i polarområdene.

3.1 Lovarbeid

I 2012 vil miljøspørsmål stå sentralt i prosjekter knyttet til arbeidet i Den internasjonale skipsfartsorganisasjonen (IMO).

3.2 Politi- og lensmannsetaten

Det forventes at omfanget av miljøkriminalitet vil øke i tiden fremover ettersom presset på naturen øker i takt med den økonomiske velstanden. Samtidig har flere områder blitt vernet de senere år. Samtidig har forvaltningskontrollen økt. Dette vil igjen kunne føre til økt antall straffesaker.

Økokrim har utarbeidet en trusselvurdering for 2011-2012. De har vurdert forurensningskriminalitet som den største miljøtrusselen mot samfunnet. Det dreier seg om utslipp eller nedgravd avfall fra næring. I tillegg er arbeidsmiljø- og naturkriminalitet ansett som store utfordringer. Sistnevnte knytter seg til biologisk mangfold hvor de viktigste områdene for politiet knytter seg til oppdrettsfisk, ulovlig fiske, store rovdyr, bevaring av habitater og spredning av fremmede arter.

Politi- og lensmannsetaten har en sentral rolle i arbeidet med å redusere miljøkriminalitet. Dette skjer gjennom forebyggende tiltak, samordning av oppsynsvirksomhet som utføres med politimyndighet og ved rask etterforskning og iretteføring av brudd på miljølovgivningen. Politidistriktenes miljøkoordinatorer er av stor betydning i dette arbeidet.

Samarbeid mellom politiet og miljøforvaltningens forskjellige kontrollorgan er et kjerneelement i en effektiv og god bekjempelse av miljøkriminalitet. Sentralt miljøforum og fylkesmiljøforum, som begge ledes av politiet, legger til rette for dette. Hummeraksjon og aksjoner mot ulovlig motorferdsel i utmark er blant resultatene fra foraene, og i Vestfold har fylkesmiljøforumet utarbeidet en felles virksomhetsplan.

Økokrim har et særskilt ansvar for miljøkriminalitet, og er politiets og påtalemyndighetens kompetansesenter på området. Økokrim har en viktig funksjon både gjennom etterforsking og iretteføring i særlige alvorlige og prinsipielle saker, og som veileder og bistandsorgan for politidistriktene. På miljøfeltet er det godt nettverk på tvers av politidistrikter og virksomheter. Dette styrkes av politiets miljøprosjektrom, som er opprettet og administreres av Økokrim. Samhandling og kompetanseheving fremmes også gjennom Politihøgskolens ulike miljøkurs og utgivelse av fagtidsskrift og avholdelse av årlige miljøseminar i regi av Økokrim. Økokrim har også fått i oppdrag å avholde seminar om arbeidsmiljøkriminalitet. Dette for å bygge videre på den kompetansehevingen som skjedde i forbindelse med Økokrims utgivelse av håndbok om etterforskning og påtalebehandling av denne typen kriminalitet.

Politidirektoratet deltar aktivt i Fiskeriforvaltningens analysenettverk (FFA), en tverrfaglig gruppe sammensatt av fagpersoner fra Politidirektoratet, Økokrim, Fiskeridirektoratet, Kystvakten, Kystverket, Toll- og avgiftsdirektoratet og Skattedirektoratet. Gruppen har bidratt for å få utarbeidet rapporten «Transnational organized crime in the fishing industry» fra FNs organ for bekjempelse av organisert kriminalitet (UNODC). Den har også vært aktiv for å få gjennom UNODC’s resolusjon «Combating the problem of transnational organized crime committe at sea». FFA fortsetter sitt arbeid for å få styrket det nasjonale og internasjonale samarbeidet i kampen mot fiskerikriminalitet.

Økokrim har i flere år vært involvert i internasjonalt politisamarbeid knyttet til bekjempelsen av miljøkriminalitet, både gjennom Interpol, Europol og Baltic Sea Task Force. Trendanalyser viser at miljøkriminalitet er grensekryssende og må sees i sammenheng med annen organisert kriminalitet. Et internasjonalt nettverk er således sentralt både for å få kunnskap om trender og utviklingstrekk samt ved etterforsking av konkrete saker.

Miljøkriminalitet følges opp overfor politidistriktene gjennom pålegg i disponeringsskrivet og styringsdialogen med politidistriktene gjennom året. Miljøkriminalitet er en del av den kriminalitetsbekjempelsen som distriktene skal ivareta.

Tverrfaglig samarbeid med blant annet kontrollorganene er sentralt for bekjempelsen av miljøkriminalitet. Fylkesmiljøforum fyller en viktig funksjon i denne sammenheng. Politiet skal samarbeide med aktuelle samarbeidspartnere om å bekjempe ulovligheter i fiskeindustrien. Økt kompetanse og bevisstheten rundt aktuelle trusler er sentralt.

Det enkelte politidistrikt og særorgan skal som en integrert del av de ordinære planprosesser følge opp de retningslinjer som er gitt for miljøledelse i statlige virksomheter (grønn stat). Politiets data- og materielltjeneste (PDMT) har fått i oppdrag å ivareta felles miljøkrav og utarbeide en overordnet energiplan for å nå etatens felles miljømål som et redusert energibehov på 20 pst. PDMT vil i henhold til fullmakt fra Politidirektoratet iverksette aktuelle tiltak overfor politidistriktene og særorganene med egne mål, tiltak og rapporteringsrutiner. I 2011 skal alle politidistrikt og særorgan utarbeide egne lokale energiplaner i overordnet miljø- og energiplan som er utarbeidet av PDMT.

PDMT har ansvar for rådgivning overfor politidistriktene og særorganene innenfor eiendom, bygg- og anlegg. I de anskaffelser hvor PDMT støtter virksomhetene, vektlegges energieffektivitet i bygg.

Politidistriktene og særorganene kan foreta innkjøp fra rammeavtaler inngått av PDMT på vegne av etaten. I den grad miljøhensyn ikke er tatt hensyn til i gamle avtaler, blir dette tatt inn ved inngåelse av nye avtaler så fremt dette er forenlig med de tekniske krav som stilles til de produktene som skal benyttes av politiet.

3.3 Samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har oppmerksomheten særlig rettet mot forebyggende arbeid. DSB skal gjennom forebyggende arbeid redusere risikoen for tap av liv, skade på helse, miljø, viktige samfunnsfunksjoner og materielle verdier. Samordning og samarbeid mellom ulike aktører og sektorer i samfunnet er nødvendig for å lykkes i dette arbeidet.

3.4 Svalbard

St.meld. nr. 22 (2008-2009) Svalbard, jf. Innst. S. nr. 336 (2008-2009) slår fast at målet om å bevare Svalbards særegne villmarksnatur ligger til grunn for miljøvernpolitikken på Svalbard. Lov om miljøvern på Svalbard av 1. juli 2002 med tilhørende forskrifter ivaretar dette målet.

En stor del av Sysselmannen på Svalbard sin virksomhet er knyttet til miljøvernrelatert arbeid. I Sysselmannens organisasjon er det samlet både politifaglig og miljøvernfaglig ekspertise. Dette gir gode muligheter for en effektiv etterforsking av miljøkriminalitet og til et godt faglig informasjonsarbeid.

Økende turisme og ferdsel på Svalbard viser at det er behov for å holde oppsyn med og avdekke eventuelle overtredelser av bestemmelsene om vern av Svalbards natur- og kulturmiljø. Oppgavene vil bli flere med tanke på å forebygge, etterforske og oppklare forurensings-, fauna- og kulturminnekriminalitet.

Klimaendringer i Arktis kan skape nye miljøutfordringer på Svalbard. Det vil kunne medføre store endringer i de fysiske miljøforholdene og få konsekvenser for arter og økosystemer i området. Forventede reduksjoner i sjøisens utbredelse vil påvirke miljøet ved at området blir lettere tilgjengelig, og det vil kunne gi en aktivitetsøkning med økt internasjonal skipstrafikk. Et varmere polhav vil bl.a. kunne medføre at fiskeriaktiviteten flytter nordover. Svalbard og Longyearbyen vil dermed få økt betydning som base for rednings- og forurensningsberedskap.

Sysselmannen har ansvaret for oljevernberedskapen i området. Lange avstander og arktisk klima gjør det vanskelig å håndtere oljeutslipp i området. Forebyggende tiltak for å unngå slike hendelser er derfor svært viktig. Forslaget som nå er fremmet om en hjemmel i svalbardmiljøloven for å fastsette et generelt tungoljeforbud i forskrift er viktig i så måte.

Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) har pålagt Longyearbyen lokalstyre et rensekrav på kullkraftverket i Longyearbyen fra 1. juli 2012. Det foreslås at det i svalbardbudsjettet bevilges 14,6 mill. kroner som en oppstartsbevilgning til bygging av renseanlegget. Renseanlegget er kostnadsberegnet til 73,1 mill. kroner og vil kunne stå ferdig i 2014. Bygging av renseanlegget vil innfri rensekravene fra Klif.

4 Likestilling

Under den enkelte kategoriomtale er det tatt inn en generell omtale av likestilling i sektoren. Nedenfor redegjøres det nærmere for noen områder innenfor Justisdepartementets område som Justisdepartementet vil se nærmere på hva gjelder kjønns- og likestillingsperspektivet.

4.1 Likeverdig straffegjennomføring for kvinner og menn

Det er et mål at kvinner og menn skal ha likeverdige forhold under straffegjennomføring. Den enkelte skal få tilbud om programmer og andre egnede tiltak tilpasset deres behov for hjelp. Det er en målsetting i kriminalomsorgen at kvinner og menn skal få de samme tilbudene.

Kriminalomsorgen har i dag tre rene kvinnefengsler med til sammen 103 plasser ved Bredtveit, Sandefjord og Ravneberget fengsler. Seks andre fengsler har til sammen 53 kvinneplasser i egne avdelinger eller øremerkede plasser for kvinner (Skien, Stavanger, Sandeid, Bergen, Trondheim og Verdal fengsler). For å sikre at kvinner har mulighet til å gjennomføre straff nær hjemstedet, vil det fortsatt tilbys plasser for kvinner i fengsler som ellers har mannlige innsatte. Kvinner som ønsker det, skal imidlertid tilbys straffegjennomføring i egne fengsler, eller på avdelinger som muliggjør skjerming fra mannlige innsatte. Forvaringsdømte kvinner mottas på Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt. Til tross for at det er få forvaringsdømte kvinner skal de likevel ha tilbud som er likeverdige med det de mannlige forvaringsdømte får. Departementet vil vurdere tiltak for å bedre tilbudet for forvaringsdømte kvinner på Bredtveit. I 2008 åpnet en ny åpen avdeling under Bredtveit fengsel som vil gi kvinner som har gjennomført lange dommer, et godt tilbud den siste delen av straffegjennomføringen.

Særskilte tilbud overfor kvinner, blant annet kvinneprogrammet VINN, har gitt positive erfaringer. Programmet er et tilbud for kvinner i fengsel eller kvinner som gjennomfører samfunnsstraff. Programmet tar opp tema som rus, vold, sedelighet og livsmestring og har som målsetting at deltakerne skal utvide sine kunnskaper, få selvinnsikt og sosiale ferdigheter som hjelper dem til å finne fram til alternativer til kriminalitet.

Kvinnelige innsatte og domfelte har ofte en opphoping av levekårsproblemer. De oppsøker helsetjenesten oftere enn mannlige innsatte og domfelte, mange har dårlig fysisk og psykisk helse og mange er rusavhengige. Straffegjennomføring etter § 12 innebærer at straffen gjennomføres i behandlings- eller omsorgsinstitusjon. Målgruppen for § 12 er domfelte og innsatte med rusproblemer, lettere psykiske problemer, atferdsforstyrrelser, tilpasningsproblemer eller særlige omsorgsbehov. Andelen kvinner som gjennomfører straff etter § 12 er noe høyere enn andelen menn. Regjeringen har opprettet totalt ti rusmestringsenheter, hvorav Ravneberget er et kvinnefengsel, Stavanger har plasser for kvinner mens Bodø fengsel også tar imot kvinnelige innsatte. I tillegg er tre rusmestringsenheter under etablering. Regjeringen har etablert et stifinnerprosjekt for kvinner ved Bredtveit fengsel- og forvaringsanstalt, slik at kvinner kan tilbys et tilsvarende tilbud som det som gis til menn.

4.2 Rekrutterings-/tilsettingspolitikken i politiet

Antall ansatte i politi- og lensmannsetaten per 31. desember 2010 var 13 403. Av disse var 5 524 kvinner og 7 879 menn, hvilket gir en kvinneandel på 41 pst. mot 40 pst. i 2009. Det var totalt 3 220 søkere til Politihøgskolen i 2010. Av disse var 1 093 kvinner og 2 127 menn. Det ble tatt opp 720 studenter. Av disse var 252 kvinner (35,0 pst.) og 468 menn. Dette er en nedgang i kvinneandelen på 4,4 prosentpoeng i forhold til 2009 (39,4 pst.). Målet er 40 pst. kvinnelige studenter. Av de 720 politistudentene som ble tatt opp ved Politihøgskolen i 2011 var 36 pst. kvinner.

Mål

Kjønnslikestilling er en viktig del av politi- og lensmannsetatens personalpolitikk. Utfordringen er særlig å rekruttere flere kvinner til lederstillinger. Måltallene er 20 pst. kvinnelige ledere i polititjenestemannsstillinger, 25 pst. kvinnelige ledere i juriststillinger og 50 pst. kvinnelige ledere i administrative stillinger innen utløpet av 2013. Andelen kvinnelige nyansatte i lederstillinger var 33 pst. i 2010, hvilket vil si at måltallet om 30 pst. er nådd. Andelen kvinner i lederstillinger har økt med en pst. fra 2009 til 2010. Andelen kvinnelige ledere i tjenestemannstillinger har økt fra 14 til 16 pst., andelen kvinnelige ledere i juriststillinger har økt fra 24 til 25 pst., mens andelen kvinnelige ledere i administrative stillinger er redusert fra 55 pst. til 54 pst.

Tiltak

Det har i perioden vært satt inn flere tiltak på likestillingsområdet, bl.a. kjønnsfordeling ved uttak til etter- og videreutdanning og på lederopplæringkurs/programmer i regi av POD. Nettverket for kvinnelige ledere er videreført. Politidistriktene rapporterer at de oppfordrer kvinner til å søke lederstillinger. Mentorprosjektet i Søndre-Buskerud, Vestfold og Telemark politidistrikter følges opp i 2011. For å nå målet om likestilling, er det viktig å ha bevisshet rundt kjønnsfordeling generelt, samtidig som moderat kjønnskvotering etter gjeldende regler blir praktisert.

4.3 Tilrettelegging for enslige kvinner i asylmottak

I 2008 utga Amnesty International en rapport med tema vold mot kvinner i asylmottak. I rapporten fremgikk det at ingen kjenner til omfanget av vold mot kvinner i norske asylmottak, og at bl.a. den fysiske utformingen av mottakene gjør kvinnene utrygge og utsatte for overgrep. En arbeidsgruppe i UDI leverte i desember 2008 en rapport med en vurdering av hvorvidt sikkerheten til kvinner i asylmottak er godt nok ivaretatt, og kom med forslag til tiltak som skal styrke kvinners sikkerhet i mottak. Som en oppfølging av dette ble det i forbindelse med Regjeringens tiltakspakke, jf. St.prp. nr. 37 (2008-2009) og Innst. S. nr. 139 (2008-2009), bevilget 30 mill. kroner til ombygging av mottak slik at enslige kvinner blir bedre skjermet og at forholdene legges bedre til rette for beboere med funksjonshemming. Per 31. desember 2010 var 46 slike prosjekter avsluttet.

4.4 Likestilling internt i departementet

Kjønnsfordelingen totalt i Justisdepartementet viser 66 pst. kvinner og 34 pst. menn. Det har vært en marginal økning i kvinneandelen siden 2010, og skjevheten i fordelingen opprettholdes dermed.

Toppledernivået speiler kjønnsfordelingen totalt i departementet med en kvinneandel på 60 pst. På mellomledernivå utgjør kvinner 62 pst. av avdelingsdirektørene. I spesialistgruppen utgjør kvinneandelen 61 pst. (lovrådgivere, seniorrådgivere og tidligere ledere uten personalansvar), og i saksbehandlergruppen er kvinneandelen steget til 73 pst. (rådgivere, førstekonsulenter og seniorkonsulenter). Kontorpersonalgruppen består hovedsakelig av kvinner.

Samlet gjennomsnittlig lønn i departementet er lønnstrinn 62 for kvinner og lønnstrinn 68 for menn. Hovedforklaringen på lønnsforskjellen er den høye andelen kvinner i de lavere stillingskategoriene.

Overtidsstatistikken for 2011 viser at det er godt samsvar mellom andelen kvinner i departementet og andelen kvinner som arbeider overtid. 40 pst. menn og 60 pst. kvinner menn jobber overtid. Det er til sammen 9 pst. av de ansatte som har redusert stilling og 6 pst. av de deltidsansatte er menn.

5 Bemanningsoversikt¹

6 Anmodningsvedtak

6.1 Om oppfølging av anmodningsvedtak fra stortingssesjonen 2010-2011

Vedtak nr. 173, 11. april 2011

«Stortinget ber Regjeringen om å legge avtalen som den ligger i Innst. 275 L (2010-2011) til grunn for sitt arbeid med dette sakskomplekset.»

Svar: «Justisdepartementet har igangsatt arbeid med sikte på å oppfylle de krav som er nedfelt i denne avtalen. Stortinget vedtok i april 2011 at EUs datalagringsdirektiv skal implementeres i norsk lovgivning. Loven skal tre i kraft senest 1. juli 2012. Denne tiden trengs for å få på plass de forutsetninger for ikrafttredelse som følger av avtalen.

Som et ledd i implementeringen av EUs datalagringsdirektiv vil domstolene i 2012 få ansvaret for behandlingen av begjæringer om utlevering av teletrafikkdata. Dette er en ny sakstype for domstolene. Som følge av dette foreslås bevilgningen til domstolene økt til dekning av utgifter til kompetansehevende tiltak og til etableringen av en vaktordning ved Oslo tingrett, som skal behandle begjæringer som kommer inn utenfor domstolenes ordinære åpningstid.

Endringene i Ekomloven og straffeprosessloven for å implementere datalagringsdirektivet i norsk rett er vedtatt av Stortinget. Lovgivningen åpner for at politiet kan avlytte kommunikasjon på telefoni og over data-nettverk. Kommunikasjonsteknologien utvikler seg svært raskt, og politiet må være i stand til å monitorere kommunikasjon uavhengig av teknologi. Vedtaket vil sikre politiet tilgang til trafikkdata og være en viktig kilde for å kunne oppklare alvorlig kriminalitet. Prosjektet ved Kripos for å etablere en fremtidsrettet, nasjonal løsning for kommunikasjonskontroll videreføres.

Teleoperatørene har en plikt til å legge til rette for offentlige myndigheters tilgang til data, mens staten må dekke merkostnadene som følger av tilbydernes driftskostnader når tilretteleggingsplikten oppfylles. Justisdepartementet og Samferdselsdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe med mandat å utarbeide en ny modell for fordeling av kostnadene mellom staten (ved politiet) og ekombransjen. Arbeidsgruppen har frist til 31. desember 2011.

Etterforskning av IKT-kriminalitet krever både kompetanse og mulighet for sporing og sikring av beviser i elektroniske medier. Dette gir politiet fortsatt mulighet til å sikre beviser ved alvorlig IKT-kriminalitet. I løpet av 2012 vil politiet ha på plass systemer som sikrer nødvendig tilgang til beviser hos aktuelle leverandører av kommunikasjonstjenester.

Stortinget vedtok 28. mai 2010 Regjeringens forslag til ny lov om politiets og påtalemyndighetens behandling av opplysninger (politiregisterloven), jf. Ot.prp. nr. 108 (2008-2009) og Prop. 12 L (2009-2010). Lovens hensikt er å styrke personvernet samtidig som loven skal bidra til at politiet og påtalemyndigheten kan løse sine oppgaver på en effektiv måte.

Politiregisterlovens iverksetting er avhengig av at tilhørende forskrift (politiregisterforskriften) er vedtatt, og vil tre i kraft senest 1. juli 2012, samtidig med endringene knyttet til gjennomføring av EUs datalagringsdirektiv i norsk rett. Ikrafttredelse er utsatt fra 1. april til 1. juli 2012 på grunn av vanskelige arbeidsforhold og noe redusert aktivitet i departementet etter terrorangrepet 22. juli. Politiets IKT-systemer må fornyes slik at de kan håndtere nye krav til logging og sporing etc. som følger av ny politiregisterlov. Iverksetting av politiregisterlovens § 17 kravet til sporbarhet, utsettes til etter 2012 i påvente av fornying av politiets IKT-systemer.

Departementet skal besørge at det nedsettes et arbeid for å lovregulere nødrettsuthenting av trafikkdata.

Datatilsynet vil bli styrket for å kunne ivareta kontrollansvaret som er forutsatt etter politiregisterloven.»

Vedtak nr. 477, 12. april 2011

«Stortinget anmoder Regjeringen om å informere på egnet måte om hvilke tiltak den har iverksatt for oppfølging av justisministerens redegjørelse 17. november 2010 om spørsmål knyttet til mulig ulovlig overvåking av norske statsborgere.»

Svar: «I Prop. 120 S (2010-2011) ble Stortinget orientert om ulike forhold knyttet til sikkerhetstiltak ved den amerikanske ambassaden i Oslo. Som ledd i den videre oppfølging av saksforholdet har Justisdepartementet i brev av 12. april 2011 til henholdsvis Politidirektoratet og Politiets sikkerhetstjeneste klargjort og presisert rutiner og forventninger til at departementet får tilstrekkelig og rettidig informasjon fra underlagte ledd, både knyttet til konkrete hendelser og løpende oppgaver.

Videre har Justisdepartementet gjennom brev til Riksadvokaten, Politidirektoratet, Politiets sikkerhetstjeneste og Generaladvokaten bedt om at det ved nytilsettinger vurderes om embets- og tjenestemenn innenfor de aktuelle virksomhetene rutinemessig bør ha karanteneklausuler i sine kontrakter, der embetets eller stillingens karakter tilsier det. Departementet har også bedt om at de embets- og tjenestemenn som allerede er i tjeneste forespørres om å undertegne et slikt tillegg i sine arbeidskontrakter, dersom arbeidets karakter tilsier det. Politidirektoratet og Politiets sikkerhetstjeneste er i tillegg bedt om å utarbeide felles retningslinjer/mal for bruk av arbeidsavtalen som verktøy.

Virksomhetene skal også vurdere behovet for å supplere de generelle «Etiske retningslinjer for statstjenesten» med egne retningslinjer tilpasset den enkelte virksomhets behov.»

7 Tekniske endringer i kontostrukturen og bruk av stikkordet kan overføres

Det er tidligere gitt 5 mill. kroner årlig over kap. 440, post 01 i stimuleringstiltak til kommunene til etablering og videreføring av SLT-modellen (Samordnede lokale tiltak). Fra 2012 foreslås det opprettet en ny post 60 Tilskudd til kommuner til SLT-tiltak hvor dette tilskuddet budsjetteres.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett ble det opprettet et nytt kap. 476 Førstelinjerettshjelp med tilhørende post 01 Driftsutgifter i forbindelse med pilotprosjektet for å prøve ut en ny førstelinjetjeneste rettshjelp.

Det foreslås å opprette en ny tilskuddspost på kap. 490 Utlendingsdirektoratet og omdisponere 14 mill. kroner fra kap. 490, post 21 til post 71 Tilskudd til aktivitetstilbud for barn i mottak mv. Disse midlene vil bli kunngjort og behandles som tilskuddsordning som fordeles etter søknad det enkelte år.

Under Justisdepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49

1. Jordskiftedomstolenes sideutgifter ble første gang budsjettert i statsbudsjettet for 2004. Bevilgningsbehovet er usikkert. Bevilgningen ble derfor gjort overførbar.

2. Refusjon som bevilges under posten tildeles etter søknad. Det vil ikke være noen søknadsfrist. Av den grunn er det vanskelig å anslå tidspunkt for utbetalinger, og bevilgningen foreslås derfor gjort overførbar.

3. Det er svært vanskelig å anslå årlige utbetalinger på posten siden dette avhenger av antall og omfang av ulykker med omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag. Siden det er vanskelig å lage en prognose for dette, foreslås bevilgningen gjort overførbar.

4. Bevilgningen skal bl.a. nyttes til analyser, forskning og utredninger. Det er vanskelig å forutse hvor lang tid eksterne forsknings- og utredningsarbeid kan ta. Bevilgningen foreslås derfor gjort overførbar.

5. Bevilgningen går bl.a. til departementets særskilte garantiordning for bobehandling i bo der det foreligger mistanke om økonomisk kriminalitet. Det er svært vanskelig å forutsi når gitte tilsagn til videre bobehandling kommer til utbetaling, også gitt at man pådrar staten forpliktelser utover inneværende budsjettår.

6. Bevilgningen skal bl.a. nyttes til analyser, utredninger og støtte til deltakelse for norske forskere i et stort tverrfaglig EU-prosjekt. Det er bl.a. vanskelig å forutse hvor lang tid eksterne forsknings- og utredningsarbeidete kan ta. Bevilgningen foreslås derfor gjort overførbar.

7. Bevilgningen dekker både individuell økonomisk støtte og tilskudd til prosjekter. Det er vanskelig å anslå tidspunkt for utbetaling og bevilgningen foreslås derfor gjort overførbar.

8. Bevilgningen dekker bl.a. reiseutgifter for overføringsflyktninger, familiegjenforente (med personer som har fått asyl) og for flyktninger som vender tilbake til hjemlandet. Det er vanskelig å anslå tidspunktet for utbetalingene og bevilgningen foreslås derfor gjort overførbar.