Programkategori 06.10 Administrasjon

Utgifter under programkategori 06.10 fordelt på postgrupper

Utgifter under programkategori 06.10 fordelt på kapitler

1 Innledning

Justisdepartementet ivaretar rollen som faglig sekretariat for politisk ledelse, rollen som etatsleder for en rekke etater og rollen som forvaltningsorgan. Departementet er organisert med åtte avdelinger, en informasjonsenhet, et dokumentasjonssenter og et internasjonalt sekretariat.

Under denne kategorien utdypes enkelte viktige områder som lovarbeid, internasjonalt engasjement og utviklings- og effektiviseringsarbeid. Under omtalen av de øvrige programkategoriene og i hovedinnledningen redegjøres det nærmere for det arbeidet departementet utfører.

Overordnet styring av underliggende virksomheter innebærer en omfattende oppgave for departementet. I justissektoren er det om lag 22 985 årsverk fordelt på ulike typer virksomheter som hver for seg stiller ulike krav til departementets ledelse.

Som en del av departementets etatslederrolle ligger også et ansvar for å ta initiativ til utviklings- og effektiviseringstiltak, og et ansvar for den faglige gjennomføringen og oppfølgingen av tiltakene. Gjennomføringen av denne type tiltak er av betydning for å realisere de målene som Regjeringen og Stortinget har satt for virksomhetene i justissektoren. Dette er igjen viktig for en effektiv utnyttelse av ressursene og de tjenester sektoren skal yte til samfunnet.

Departementets rolle som forvaltningsorgan er todelt. Justisdepartementet har et forvaltningsansvar for om lag 170 lover. I et samfunn i stadig utvikling er det viktig at lovverket til enhver tid er oppdatert for å sikre at ønsket effekt blir oppnådd og sentrale hensyn ivaretatt. Departementet er dessuten overordnet klageorgan i forvaltningssaker.

Justisdepartementet har en samordnings- og tilsynsrolle på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet. Videre har departementet også ansvar for forebyggende sikkerhetstjeneste og Nasjonal sikkerhetsmyndighet i sivil sektor.

Justisdepartementet har ansvaret for å samordne norsk politikk i polarområdene (Svalbard, Jan Mayen og bilandene i Antarktis), og er leder av Det interdepartementale polarutvalg og nestleder i den norske delegasjonen til de årlige møtene i Antarctic Treaty Consultative Meeting (ATCM). I tillegg har departementet ansvar for å utarbeide Svalbardbudsjettet.

2 Hovedutfordringer og budsjettmessige prioriteringer

Hovedutfordringen er å legge til rette for at justissektoren kan realisere hovedmålene for 2012, jf. punkt 1.3 i hovedinnledningen. Det er sentralt for departementet å få etablert gode og forpliktende samarbeidsløsninger på tvers av sektorer og med private og frivillige organisasjoner for å forebygge og bekjempe kriminaliteten på bred front.

Bombeeksplosjonen i regjeringskvartalet 22. juli medførte blant annet at Justisdepartementets lokaler og det aller meste av utstyret der ble ødelagt. Regjeringen har som følge av dette foreslått å øke bevilgningen til Justisdepartementet på kap. 400, post 01 med 27,6 mill. kroner i 2011 for å dekke merutgifter til tilrettelegging av nye midlertidige lokaler, særlig til anskaffelse og installering av IKT- og sikkerhetsrelatert utstyr, jf. proposisjonen med forslag om økte bevilgninger i 2011 i tilknytning til angrepene. I budsjettforslaget for 2012 foreslår Regjeringen å øke bevilgningen til departementet med 7,5 mill. kroner for å legge til rette for et fortsatt velfungerende departement med høyt aktivitetsnivå.

3 Mål og delmål

3.1 Gode og tilgjengelige rettslige rammevilkår for innbyggerne, næringslivet og det offentlige

3.1.1 Videreutvikle den sentrale privatretten

Det er vedtatt en ny vergemålslov, jf. lov 26. mars 2010 nr. 9. Loven vil erstatte umyndiggjørelsesloven fra 1898 og vergemålsloven fra 1927. Et viktig siktemål er å bedre ivareta rettssikkerheten og integriteten for personer under vergemål. Loven gir Norge et moderne regelverk på vergemålsområdet som også gjør at Norge kan ratifisere FNs konvensjon om funksjonshemmedes rettigheter. Loven innebærer videre at oppgavene til dagens kommunale overformynderier overføres til fylkesmannsembetene. Regjeringen har etablert et prosjekt som forbereder ikrafttredelsen av den nye loven. For nærmere omtale, se programkategori 06.60.

Justisdepartementet arbeider med en proposisjon om en ny skiftelov, som vil avløse lov 21. februar 1930 om skifte. Siktemålet med lovarbeidet er å bevare og videreutvikle en hensiktsmessig og fleksibel behandlingsmåte ved skifte av dødsbo og ved samlivsbrudd. Lovarbeidet omfatter også en ny lov om forsvunne personer, som vil avløse lov 23. mars 1961 nr. 1 om forsvunne personer. Arbeidet er en oppfølging av NOU 2007: 16 Ny skiftelovgivning.

Justisdepartementet arbeider med en proposisjon om bruk av tilstandsrapport ved salg av bolig i forbrukerforhold. Arbeidet er en oppfølgning av NOU 2009: 6 Tilstandsrapport ved salg av bolig. Siktemålet med arbeidet er å gjøre det tryggere å kjøpe og selge bolig samt å begrense forbrukernes risiko og antall tvister i forbindelse med bolighandel.

I Prop. 148 L (2011-2012) har Justisdepartementet fremmet forslag om å redusere kravet til minste tillatte aksjekapital fra 100 000 kroner til 30 000 kroner. Forslaget er en oppfølging av utredningen Forenkling og modernisering av aksjeloven.

Et lovutvalg har utredet nye regler om utmåling av personskadeerstatninger, med sikte på en større standardisering av utmålingen. Utredningen vil bli sendt på høring.

Det er nedsatt et lovutvalg som skal fremme forslag om en ny arvelov. Samfunnet har endret seg betydelig siden gjeldende arvelov ble forberedt på 1960-tallet, bl.a. ved større mangfold, endrede familiemønstre, økt levealder mv. Siktemålet vil være å utforme en tidsriktig arvelov som er tilpasset dagens samfunn. En rekke arveoppgjør har internasjonale aspekter. Utvalget vil også se på regler om dette. Utvalget skal avgi sin utredning innen 1. juni 2013.

I april 2011 sendte departementet på høring et forslag om endringer i reglene om håndheving av det industrielle rettsvern (patentloven, kretsmønsterloven, planteforedlerrettsloven, designloven og varemerkeloven). Formålet med forslagene er å styrke rettighetshavernes stilling ved rettighetskrenkelser for å bedre rammevilkårene for etablering og investering i kunnskapsbaserte virksomheter, innovasjon og merkevarebygging.

3.1.2 Videreutvikle den sentrale forvaltningslovgivning

Innbyggernes rett til innsyn i forvaltningens saksdokumenter er et fundamentalt prinsipp i vårt demokrati. For å styrke denne retten vedtok Stortinget i mai 2006 en ny offentlighetslov (offentleglova), som trådte i kraft 1. januar 2009. Loven gir økt innsyn i forvaltningen og i selskap mv. som forvaltningen har dominerende innflytelse i. Ved Prop. L 125 (2010-2011) er det fremmet forslag om at retten til innsyn ikke skal gjelde fødselsnummer og nummer med tilsvarende funksjon. Lønnsoppgaver skal også kunne unntas fra innsyn, men bruttoutbetalingene skal det fortsatt kunne kreves innsyn i.

Forvaltningsloven har vært i kraft i om lag 40 år, og det er opparbeidet betydelig erfaring med anvendelse av loven. Samtidig har samfunnet utviklet seg, og den offentlige virksomheten er blitt mer kompleks. Det er derfor naturlig å ha oppmerksomhet mot spørsmål om behov for justeringer. Fordi forvaltningsloven har stor rekkevidde og betydning og har virket godt, er det imidlertid vesentlig at eventuelle endringer er nøye gjennomtenkt. Departementet arbeider videre med spørsmål om utvikling av forvaltningsloven.

Justisdepartementet arbeider videre med oppfølgingen av Samerettsutvalgets utredning NOU 2007: 13 Den nye sameretten i nært samarbeid med Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Utredningen inneholder flere lovforslag knyttet til samiske rettigheter til land og vann i tradisjonelle samiske områder sør for Finnmark samt en del forslag som også gjelder Finnmark. Høringen ble avsluttet våren 2009.

Justisdepartementet arbeider også videre med oppfølgingen av NOU 2009: 9 Lov om offentlige undersøkelseskommisjoner, der det foreslås en egen lovregulering for ad hoc granskningskommisjoner oppnevnt av Kongen.

Departementet vil også fortsette arbeidet med å følge opp utredningen fra Sanksjonsutvalget NOU 2003: 15 Fra bot til bedring. Utredningen omhandler bl.a. spørsmål om hvilke typer lovbrudd som bør være gjenstand for administrative sanksjoner fremfor ordinær straffeforfølging, og inneholder forslag til generelle regler om forvaltningens behandling av saker der det kan være aktuelt å ilegge en administrativ sanksjon. Formålet med utredningen har vært å bidra til et mer nyansert og effektivt sanksjonssystem for overtredelse av en del lovbestemmelser utenfor straffeloven.

En ny utlendingslov trådte i kraft 1. januar 2010. Utlendingsdirektoratet er gjennom tildelingsbrev mv. pålagt å rapportere om erfaringene med flere av de endringene som ble gjennomført med den nye loven. Departementet vurderer med grunnlag i rapporteringene om det nye lovverket har hatt den virkningen som var tilsiktet, og legger særlig vekt på å fange opp eventuelle utilsiktede konsekvenser av lovendringene.

Et utvalg har vurdert hvordan klagesaksbehandlingen på utlendingsfeltet bør organiseres for best å ivareta behovet for politisk styring, rettssikkerhet, effektivitet og legitimitet. Utvalget la frem sin innstilling 29. november 2010, NOU 2010: 12 Ny klageordning for utlendingssaker. Utvalget har foreslått at Utlendingsnemnda blir Klageinstansen for utlendingssaker med to klart adskilte avdelinger; Flyktningnemnda og Utlendingsklage. I forslaget fra utvalget fremgår det at Flyktningnemnda skal behandle alle asylsaker der klager har fått lov til å bli i Norge mens klagen behandles. Alle andre saker skal behandles i Utlendingsklage, etter den ordinære ordningen for behandlingen av klager i norsk forvaltning. Utredningen ble sendt på høring 15. mai 2011, og høringsfristen er 1. oktober 2011. Etter at høringen er avsluttet vil departementet starte arbeidet med å vurdere hvilke av endringsforslagene som eventuelt bør følges opp videre.

3.1.3 Sørge for at personvernhensyn blir tilstrekkelig vektlagt i rettspolitiske spørsmål

Et utvalg har på oppdrag fra Justisdepartementet vurdert om inngripende skjult metodebruk er så effektiv som lovgiverne forutsatte da reglene ble innført, og om personvern og rettssikkerhet i tilstrekkelig grad er ivaretatt. Utredningen NOU 2009: 15 Skjult informasjon – åpen kontroll er avgitt til Justisdepartementet, og var på høring våren 2010. Departementet vurderer forslagene i NOUen.

Justisdepartementet er godt i gang med etterkontroll av personopplysningsloven. Et høringsbrev vedlagt tre rapporter og ett høringsnotat om forslag til endringer i personopplysningsloven har vært på høring i 2010. De nevnte rapportene er Utredning av behov for endringer i personopplysningsloven, Utredning om fødselsnummer, fingeravtrykk og annen bruk av biometri i forbindelse med lov om behandling av personopplysninger § 12, og rapport om reglene om fjernsynsovervåking, jf. personopplysningsloven kapittel VII.

Departementet tar sikte på å fremme en proposisjon i løpet av 2012, men fremdriften kan påvirkes av EUs arbeid med å reformere personverndirektivet, som den norske loven bygger på.

3.1.4 God lovstruktur, et godt lovteknisk og tilgjengelig regelverk

Justisdepartementet har et overordnet ansvar for å bidra til et enkelt, oversiktlig og sammenhengende lovverk med god lovstruktur. Med unntak av skattelover blir alle lovforslag forelagt Lovavdelingen i Justisdepartementet til lovteknisk gjennomgåelse. Departementet gir også råd til andre departementer i deres arbeid med lovforberedelse. Det er en sentral målsetting at regelverket skal være oppdatert og dekke de reelle behovene.

Justisdepartementet har de siste årene lagt ned et betydelig arbeid med enkeltstående, men tildels omfattende lovreformer på strafferettens og straffeprosessens område, senest Prop. 141 L (2009-2010) med forslag til en rekke endringer i straffeprosessloven. Innenfor sivilprosessen har arbeidet med en ny tvistelov stått sentralt, jf. Ot.prp. nr. 51 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 74 (2005-2006). Tvisteloven trådte i kraft 1. januar 2008, jf. nærmere omtale under programkategori 06.20. Departementet vil fortsatt prioritere arbeidet med den sivilrettslige lovgivningen, og har påbegynt arbeidet med å evaluere om tvisteloven har ledet til de resultatene som lovforslaget ble begrunnet med. Det er gjennomført en midtveis-evaluering, og hovedevalueringen vil gjennomføres som planlagt i 2011-2012. Det vil etter planen bli sendt på høring forslag til justeringer av tvisteloven i 2013, inkludert en analyse av hvilke gevinster som er oppnådd med den nye loven.

Utviklingen i EU gjør det nødvendig å styrke innsatsen med norske bidrag til og gjennomføring av fremtidig europeisk kontraktrettslovgivning og selskapsrett. Stigende mobilitet over landegrensene reiser stadig oftere spørsmål om hvilket lands lov som skal gjelde for et rettsforhold og hvilket lands domstoler som skal kunne avgjøre tvisten.

De omfattende omleggingene av tinglysingsvesenet gjør det fortsatt aktuelt å forberede en revisjon av tinglysingsloven.

3.1.5 Andre sentrale oppgaver

Det kreves omfattende økonomiske og administrative forberedelser før straffeloven 20. mai 2005 nr. 28 kan settes i kraft. Det er bl.a. en forutsetning at politiets IKT-systemer fornyes. For ytterligere omtale, se programkategori 06.40.

Departementet har 30. april 2010 fremmet forslag om endring av domstolloven, slik at lekdommerutvalgene kan suppleres mellom valgperiodene dersom særlige grunner tilsier dette, jf. Prop. 116 L (2009-2010). Bakgrunnen er at det i flere lagmannsretter er for få lekdommere. Lovforslaget er vedtatt av Stortinget og satt i kraft.

Stortinget vedtok 28. mai 2010 Regjeringens forslag til ny lov om politiets og påtalemyndighetens behandling av opplysninger (politiregisterloven), jf. Ot.prp. nr. 108 (2008-2009) og Prop. 12 L (2009-2010). For nærmere omtale av lovforslaget og ikrafttredelse, se programkategori 06.40.

Departementet fremmet 24. juni 2011 en lovproposisjon som følger opp NOU 2008: 15 Barn og straff. Blant annet foreslås det en ny straffereaksjon særlig tilpasset barn som har begått alvorlige straffbare handlinger. For nærmere omtale, se programkategori 06.70.

Departementet sendte i juni 2010 på høring forslag til endring av lov om erstatning fra staten for personskade voldt ved straffbar handling m.m. (voldsoffererstatningsloven). Den foreslåtte endringen er ment å tilpasse loven bedre til uskyldspresumpsjonen1 i Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 6 nr. 2.

3.2 En mer effektiv justissektor

3.2.1 Et effektivt internasjonalt samarbeid

Internasjonale forpliktelser legger føringer for hva regjeringen kan iverksette av nasjonal politikk. Samarbeid på de internasjonale arenaene er derfor viktig for hele justissektoren, både innenfor strafferettens, de sivilrettslige og rednings- og beredskapsmessige områdene. Justisdepartementet deltar som følge av dette i flere internasjonale organisasjoner og fora hvor internasjonal politikk og internasjonalt lovverk utarbeides. I tillegg til dette har ulike bilaterale forhandlinger vært prioritert i 2011, og det ble inngått avtale om soningsoverføring med Latvia og Litauen. Fra før er det inngått tilsvarende avtale med Romania.

Regjeringen slår fast i den politiske plattformen for flertallsregjeringen at Norge skal ta et ansvar utover landets grenser. Departementet legger vekt på å legge til rette for å styrke det operative samarbeidet mellom aktørene i justissektoren, og i å bistå tredjeland i forbindelse med kriser eller for å bygge opp en bærekraftig justissektor.

Det nordiske og det nordisk-baltiske samarbeidet

I 2010 anmodet justisministrene de nordiske rikspolitisjefene å undersøke behovet og mulighetene for et styrket operativt, metodisk og analytisk samarbeid i kampen mot mobil vinningskriminalitet. Oppfølgingen av dette arbeidet ble diskutert på viserikspolitisjefsmøte sommeren 2011. Det skal nedsettes en arbeidsgruppe under ledelse av svensk politi for å følge opp denne henvendelsen.

For å oppnå en mest mulig ensartet lovgivning i de nordiske landene, samarbeider Norge også med de nordiske landene innenfor andre rettsområder, som for eksempel i det nordiske lovsamarbeidet – i første rekke på privatrettens område. I 2012 har Norge formannskapet i dette arbeidet, og skal blant annet arrangere det nordiske justisministermøtet sommeren 2012.

Norge har et veletablert nordisk samarbeid på asyl- og flyktningeområdet, bl.a. gjennom Nordisk samråd på høyt nivå om flyktningspørsmål (NSHF).

Norge deltar også i den nordisk-baltiske Task Force on Organised Crime, og fra 2013 vil Norge overta formannskapet i gruppen.

Ivaretakelse av norske interesser overfor EU

EUs dagsorden på det justis- og innenrikspolitiske feltet har i 2011 i stor grad vært knyttet til situasjonen i Nord-Afrika, og de utfordringer dette har medført for Europa. Norges Europa-politikk ligger fast. Dette innebærer at Norge også fremover støtter opp under EØS-avtalens prinsipp om fri bevegelighet for personer, varer og tjenester samt at Schengen-avtalens prinsipp om at det ikke skal være hindringer for indre grensepasseringer i form av kontroll av reisende fortsatt er førende.

Gjennom de avtaler Norge har med EU på justis- og innenriksfeltet har politi- og påtalemyndighet tilgang til politi- og rettslig samarbeid. Dette samarbeidet fungerer raskt og gir gode resultater. Avtalene sikrer også at Norge kan følge med, delta i og få informasjon om trender, analyser og forskning som foregår på feltet.

EUs strategiske femårsprogram, Stockholm-programmet, har tiltak som er relevante for Norge. Det er behov for et tett samarbeid i Europa om kontroll av ytre grenser, håndtering av flyktningestrømmer og utviklingen av samarbeidet med sentrale opprinnelses- og transittland. EUs yttergrensekontrollbyrå (Frontex) spiller en sentral rolle i dette arbeidet. Frontex sitt mandat er under endring. Endringen medfører en utvidelse av mandatet og større forpliktelse for Schengenstatene, inkludert Norge, til å delta med utstyr og/eller mannskap i fellesoperasjoner. Frontex’ økte aktivitet som følge av migrasjonssituasjonen og utvidelse av mandatet, vil også medføre økte kostnader for Norge.

Nye kontrollsystemer er under utvikling i EU, og Norge vil delta i et nytt Schengen-relevant IT-byrå som etter planen skal bli operativt i 2012. De første kostnadene til Norge for IT-byrået vil derfor sannsynligvis påløpe i 2012.

Norges deltakelse i Schengen-samarbeidet innebærer at hvert enkelt medlemsland utfører grensekontroll på vegne av alle medlemslandene. For å bekjempe grenseoverskridende kriminalitet, terrorisme og illegal innvandring er det viktig at grensekontrollen i det enkelte medlemslandet holder høy kvalitet. En viktig sak for Norge i 2012 blir oppfølging av evalueringen (inspeksjonen) av Norges overholdelse av Schengen-forpliktelsene, som fant sted i 2011. Rapportene peker på flere mangler, bl.a. manglende ressurser i grensekontrollen. I budsjettet for 2011 ble politiets arbeid med utlendingskontroll på territoriet styrket. I Schengensamarbeidet vil det bli etablert et nasjonalt koordineringssenter som en del av EUROSUR-arbeidet, se nærmere omtale under programkategori 06.40.

Justissektoren er et prioritert område under EØS-finansieringsmekanismene for perioden 2009-2014. Under Justisdepartementets ansvarsområde vil det være programmer på områdene asyl og migrasjon, klimatilpasning, vold i nære relasjoner, kriminalomsorg, Schengen-tilpasning og bekjempelse av organisert kriminalitet samt domstolsreform. Det er inngått avtaler om programsamarbeid om asyl- og migrasjonsspørsmål med Hellas og samarbeid innen kriminalomsorg og straffesakskjeden i Litauen, Latvia, Bulgaria og Polen.

Aktiv støtte til Europarådets arbeid

Europarådet vil også i 2012 være en viktig all-europeisk-organisasjon for Norge, både fordi Norge ikke er medlem av EU og fordi Europarådet har et bredere nedslagsfelt med sine 47 medlemsland. Norge deltar derfor aktivt i ulike fora, bl.a. for å ivareta Norges interesse i at ferdigforhandlede minstestandarder knyttet til grunnleggende menneskerettigheter for sårbare grupper ikke forringes når nye konvensjoner fremforhandles. Norge har videre hatt ledervervet i ekspertgruppen som fremforhandler EUs tiltredelsestraktat til den Europeiske menneskerettskonvensjonen.

Regjeringen støtter opp om generalsekretærens arbeid med å reformere Europarådets arbeid slik at det er organisasjonens kjerneområder som prioriteres. Regjeringen vil også fremover støtte arbeidet med å legge til rette for tiltak som kan bidra til at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i fremtiden klarer å håndtere kombinasjonen av etterslepet i sakene sammen med en mer kontrollert tilstrømming av nye saker, hvor de åpenbart grunnløse sakene som anlegges får en hurtigere avklaring. Norge vil fortsatt delta aktivt i Europarådets antikorrupsjonsorgan Group of States Against Corruption (GRECO). I 2012 vil GRECOs fjerde evalueringsrunde om forebygging av korrupsjon med hensyn til parlamentsmedlemmer, dommere og påtalemyndighet bli særlig prioritert.

Norge har i mai 2011 hatt Europarådets torturkomité (CPT) på et tidagers periodisk besøk. En viktig oppgave i 2012 blir også å følge opp denne komiteens merknader, som mottas i desember 2011.

Et styrket FN

Regjeringen slår i den politiske plattformen for flertallsregjeringen fast at det er i norsk interesse at vi har en FN-ledet verdensorden. FN har en nøkkelrolle når det gjelder å ivareta en rettslig basert verdensorden, og UNODC (United Nations Office on Drugs and Crime) er den eneste globale arena for forebygging og bekjempelse av kriminalitet.

For å støtte opp under Regjeringens politikk deltar Norge aktivt i arbeidet i statspartskonferanser og andre relevante prosesser for oppfølging av hhv. korrupsjonskonvensjonen og konvensjonen mot grenseoverskridende organisert kriminalitet med tilleggsprotokoller. Norge deltar også i arbeidet med oppfølging og etablering av overvåkningsmekanismer som skal følge opp medlemslandenes gjennomføring av disse konvensjonene og tilleggsprotokollene.

Statspartsmøtene, møtene i kriminalitets- og narkotikakommisjonene samt de femårige kongressene vil fortsatt være viktige møtearenaer for oppfølging av FN konvensjonene, den globale kriminalitetsutviklingen og utviklingen av nye kriminalitetsformer.

Norge vil også i 2012 være aktive i andre FN-organer, som f.eks. sjøfartsorganisasjonen IMO og arbeidet med internasjonale konvensjoner om ansvaret til sjøs og andre sentrale sjørettslige spørsmål f.eks. knyttet til søk og redning til sjøs. Norge er dessuten medlem av UNCITRAL (United Nations Commission on International Trade Law) i perioden 2007-2013 og koordinerer og ivaretar også de nordiske interessene i dette arbeidet. Norge har i tillegg et godt samarbeid med FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR). For mer informasjon knyttet til migrasjon og flyktninger vises det til programkategori 06.90.

Demokratiutvikling og institusjonsbygging

Regjeringen understreker i den politiske plattformen for flertallsregjeringen at Norges bidrag til fredsbygging og utvikling av sårbare stater og til beskyttelse av sivile og respekt for de humanitære prinsippene i væpnet konflikt skal styrkes. Internasjonale fredsoperasjoner er derfor i økende grad rettet mot sikkerhetssektorreform i konfliktområder. Bidrag fra justispersonell er viktig for å skape en demokratisk og bærekraftig utvikling.

Det er besluttet at inntil én pst. av politistyrken kan avgis til slike oppdrag. Medio 2011 deltar 62 politirådgivere i ulike oppdrag i Afghanistan, Sør Sudan, Darfur, Liberia, Haiti, Hebron, Kosovo og Serbia. I tillegg bidras det til trening av afrikansk politipersonell til deltakelse i internasjonale oppdrag gjennom FN og AU (African Union) gjennom Training for Peace programmet i Afrika.

Justisdepartementets beredskapsgruppe Styrkebrønnen hadde medio 2011 til sammen 14 rådgivere i oppdrag i henholdsvis Aserbajdsjan, Georgia og Moldova. Oppdragene er knyttet til reformprosesser som ledd i utvikling av rettsstat og demokrati, herunder bistand til utvikling av uavhengige domstoler og bruk av internasjonale menneskerettsinstrumenter på alle nivåer i rettskjeden. Fra slutten av 2011 vil det bli sekondert to fengselsbetjenter til FN (UNODC) i Nairobi, Kenya.

Norge vil fortsatt legge til rette for deltakelse med norsk sivilt politi- og styrkebrønnpersonell til sivil krisehåndtering, fredsbevaring, reformprosesser og demokratioppbygging gjennom FN, EU, OSSE og bilaterale avtaler.

Internasjonalt arbeid innen samfunnssikkerhet og beredskap

Samfunnssikkerhet får stadig økende oppmerksomhet i EU, og norske interesser, forpliktelser og bidrag følges aktivt opp. Særlig vil EUs program for beskyttelse av kritisk europeisk infrastruktur samt revisjon av storulykkedirektivet være sentralt i tiden som kommer. Norge har siden 2007 deltatt i samarbeid om sikkerhetsforskning i Europa gjennom EUs 7. rammeprogram som avsluttes i 2013. De viktigste samarbeidsområdene er beskyttelse av kritisk infrastruktur, grensekontroll, bedre operativ håndtering, samarbeid om krisehåndtering, terrorisme, juridiske og etiske problemstillinger ved sikkerhetsløsninger. Gode resultater er oppnådd for norske forskningsinstitusjoner, i overkant av EUs gjennomsnitt. Det er viktig at norske brukerinteresser fremdeles deltar sammen med partnere fra forskningsinstitusjonene for å få en riktig forståelse av utfordringer og de beste teknologiske og organisatoriske løsninger.

For ytterligere omtale av samfunnssikkerhet vises det til programkategori 06.50.

Samarbeidet med Russland

Justisdepartementet har siden slutten av 1990-tallet samarbeidet med ulike russiske myndigheter innenfor kriminalomsorg, politi og redning og beredskap. En rekke ulike avtaler ligger til grunn for dette samarbeidet. Innen rammen av samarbeidsavtalen som ble undertegnet 27. april 2010 mellom Den russiske føderasjons Riksadvokat og Justisdepartementet, er det i 2011 fremforhandlet et operasjonelt samarbeidsprogram hvor også det norske Riksadvokatembetet inngår. Programperioden løper ut i 2013. Samarbeidsprogrammet omfatter problemstillinger som unge lovbrytere, samarbeid for å bekjempe økonomisk kriminalitet og UUU-fiske (ulovlig, urapportert og uregulert fiske). Den 28. februar 2011 ble avtalen om grensepasseringsstedet Storskog-Boris Glebsk undertegnet i Oslo.

Annet internasjonalt arbeid

Justisdepartementet har som målsetting å bidra til et mer effektivt strafferettssystem internasjonalt. Departementet er i den forbindelse sentralmyndighet for anmodninger om rettslig bistand til og fra Norge. I 2010 behandlet departementet 726 rettsanmodninger i sivile saker og 447 i straffesaker. Det er registrert en jevn økning i antallet rettsanmodninger i straffesaker siden 2005. Departementet er også sentralmyndighet for saker om utlevering av lovbrytere til og fra Norge. Dette innebærer bl.a. at departementet sender og mottar formelle utleveringsbegjæringer samt fatter vedtak om hvorvidt begjæringen om utlevering fra utlandet skal etterkommes. Det ble registrert 130 utleveringssaker i 2010, en økning på ca. 37 pst. siden 2009. Justisdepartementet mottar også anmodninger om bistand fra internasjonale straffedomstoler, bl.a. fra Den internasjonale straffedomstolen (ICC) og Den internasjonale straffedomstolen for det tidligere Jugoslavia (ICTY). Dette kan være anmodninger om bistand til forkynning, lokalisering av personer, bevisopptak, beslag, utlevering, anmodninger om å overta videre straffeforfølgning og anmodning om gjenbosetting av vitner.

Barnebortføringer

Økt internasjonalisering fører til at stadig flere familier har tilknytning til flere land. Dette medfører en stadig økende risiko for at barn blir utsatt for ulovlig barnebortføring over landegrensene. Justisdepartementet er sentralmyndighet etter en Haag-konvensjon og en Europaråds-konvensjon om barnebortføring, og samarbeider med andre departementer og andre land for å løse disse sakene. Det arbeides kontinuerlig med tiltak som tar sikte på å fremme raskere retur av ulovlig bortførte barn. Justisdepartementet leder og er sekretariat for en interdepartemental gruppe som koordinerer regjeringens arbeid i barnebortføringssaker. I 2010 ble det registrert 30 tilfeller av bortføring av barn ut av Norge og 21 bortføringer til Norge etter Haag-konvensjonen. Dette er en økning på ca. 24 pst. fra året før. I tillegg ble 13 barn bortført til land vi ikke har et konvensjonssamarbeid med. Disse sakene søker Utenriksdepartementet å bistå med å løse gjennom diplomatisk samarbeid. For ytterligere omtale av barnebortføring, se programkategori 06.70.

3.2.2 Økt samhandling

Det er nødvendig med en god samordning innad i justissektoren og med andre i forvaltningen for å sikre en helhetlig tilnærming og best mulig måloppnåelse. Departementet vil forsterke innsatsen for en bedre samordning innad i justissektoren.

For å få en god og effektiv saksbehandling i straffesakskjeden er det nødvendig med et godt samspill mellom de ulike aktørene. Ut fra en slik intensjon ble Forum for samhandling i straffesakskjeden etablert. Forumet ledes av Justisdepartementet, og består av representanter fra alle aktørene i straffesakskjeden. I forumet utveksles bl.a. erfaringer og informasjon. I tillegg skal forumet foreslå tiltak til forbedringer.

Departementet har i 2011 etablert en tverretatlig arbeidsgruppe med formål å forbedre tolketjenestene i justissektoren. Bakgrunnen er at tolketjenestene er preget av mangelfull tilgang på tolker, mangelfull kvalitetssikring av tolketjenester, store og økende utgifter samt behov for oppdatering av regelverk.

Sakkyndige har en fremtredende og viktig rolle i mange rettssaker. Det er viktig at de sakkyndige har høy kompetanse på sine fagfelt, i tillegg til god forståelse for den særlige rollen de har i en rettssak. Justisdepartementet har i 2011 nedsatt en intern arbeidsgruppe som kartlegger bruken av sakkyndige og vurderer reformbehov.

Det er iverksatt en rekke tiltak for å effektivisere saksbehandlingen og bedre samhandlingen i justissektoren i saker om utvisning og soningsoverføring av straffedømte utlendinger. Tiltakene omfatter frister og forenklede saksbehandlingsrutiner for å motvirke liggetid og forventes å forkorte saksbehandlingstiden betydelig i Norge. Etter mønster av EUs rammebeslutning om soningsoverføring er det videre nylig inngått bilaterale soningsoverføringsavtaler med Romania, Litauen og Latvia som vil effektivisere prosedyrene for overføring. For å sette disse avtalene i kraft og samtidig gjøre det lettere å inngå soningsoverføringsavtaler med andre land, har Regjeringen i Prop. 82 LS (2010–2011) foreslått å utvide rammene for å inngå bilaterale avtaler med andre land om overføring av domfelte. For flere detaljer, se omtale under programkategori 06.30.

IKT-strategi for justissektoren 2011-2015 ble vedtatt i juni 2011. Effektiv samhandling gjennom deling, gjenbruk og sammenstilling av informasjon på tvers av virksomheter er utpekt som en av de IKT-strategiske hovedmålene i strategiperioden. For ytterligere omtale av IKT i justissektoren, se punkt 3.2.3.

Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) er regjeringens organ for langsiktig og prinsipiell kriminalpolitisk tenkning. KRÅD skal fremme samarbeidet mellom myndigheter, næringsliv og organisasjoner samt gi veiledning om kriminalitetsforebyggende strategier og konkrete tiltak. Oppmerksomheten skal i hovedsak rettes mot tiltak for barn og unge. For ytterligere omtale av KRÅD og forebyggende arbeid generelt, se programkategori 06.40.

3.2.3 Sentrale virkemidler for Justisdepartementet

Organisering

God ledelse, organisering, kompetanseutvikling og arbeidsformer er sentralt for å sikre oppmerksomhet mot kjerneoppgavene på justisområdet. Det legges vekt på å undersøke hvordan ulike forbedringstiltak virker, slik at eventuelle nye tiltak blir basert på kunnskap og erfaring.

En mindre omorganisering er gjennomført i departementet i 2011 med hensikt å styrke noen av departementets sentrale støttefunksjoner, som IKT-funksjonen, statistikkproduksjon og internkontroll knyttet til anskaffelser. Det er også gjennomført kompetansehevende tiltak for sentrale medarbeidere innen offentlige anskaffelser.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

Virksomhetene i justissektoren forvalter og gjør bruk av store mengder informasjon. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er et strategisk virkemiddel for å kunne gjennomføre en kunnskapsbasert justispolitikk og -forvaltning. En effektiv og helhetlig kriminalpolitikk som skal bidra til at det forebygges bedre, oppklares mer, reageres raskere og rehabiliteres bedre, krever ulik kunnskap om kriminalitet på mange ulike nivåer. I dagens IKT-løsninger er informasjonshenting og sammenstilling av informasjon svært tungvint og i mange tilfeller ikke mulig på grunn av manglende harmonisering. Utnyttelse av teknologien må veies opp mot hensyn til rettsikkerhet, personvern og rikets sikkerhet. En god balanse mellom de ulike hensynene er nødvendig for å opprettholde og styrke tilliten til justissektoren. Justisdepartementet vil videreføre arbeidet med en koordinert IKT-utvikling basert på en samhandlingsarkitektur som legger til rette for deling, gjenbruk og sammenstilling av informasjon på tvers av virksomheter. Fornyingen og oppgraderingen er omfattende, og vil måtte gjennomføres over en lengre periode. Det meste av satsingen vil ligge innen politiets og kriminalomsorgens område.

IKT-strategi for justissektoren 2011-2015 ble vedtatt i juni 2011. Strategien er i tråd med Regjeringens IKT-politikk, og skal i særlig grad understøtte følgende av Regjeringens hovedmål for justissektoren: Redusert kriminalitet, økt trygghet og samfunnssikkerhet, en mer effektiv justissektor og god rettssikkerhet for individer og grupper. Effektiv samhandling, god informasjonssikkerhet og god styrings- og beslutningsinformasjon er utpekt som IKT-strategiske hovedmål i strategiperioden. For nærmere omtale av IKT-utviklingsprosjekter i justissektoren vises det til de respektive programkategorier.

Personalpolitikk

Personalpolitikken skal bidra til at Justisdepartementet og underliggende virksomheter til enhver tid har riktig bemanning og kompetanse for å nå de fastsatte mål og resultater. Justisdepartementet fastsetter i sin personalpolitikk de mål, strategier og verdier som skal gi styring og retning i det personalpolitiske arbeidet.

Departementet vil fortsette med å følge opp tiltakene i personalpolitikken og informasjon fra medarbeiderundersøkelser og lederevalueringer for å sikre motiverte og engasjerte medarbeidere som trives. Aktivitetene skal bidra til å mobilisere og utvikle de menneskelige ressursene, legge til rette for fleksible arbeidsformer, sikre nettverk og arenaer for kunnskapsdeling og dialog samt å videreutvikle Justisdepartementet som en attraktiv arbeidsplass.

Helse, miljø og sikkerhet (HMS) og inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen)

Departementets overordnede mål for helse, miljø og sikkerhet er å forebygge ulykker, miljø- og helseskader og legge grunnlag for et godt arbeidsmiljø og lavt sykefravær.

Arbeidsmiljøutvalget i departementet arbeider for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og behandler saker etter Arbeidsmiljøloven § 7-2. Hovedverneombud og verneombudene ivaretar medarbeideres interesser i saker som angår arbeidsmiljøet.

Justisdepartementets forskningsinnsats

Forskningsbasert kunnskap er nødvendig for å kunne utføre Justisdepartementets oppgaver på en god måte. Forskningsvirksomheten skal både bidra til langsiktig og målrettet kunnskapsoppbygging innen departementets ansvarsområde og legge grunnlaget for kunnskapsbaserte beslutninger. Dette oppnås gjennom støtte til programmer i regi av Norges forskningsråd, oppdragsforskning bestilt av departementet og forsknings- og kunnskapsinnhenting i Justisdepartementets underliggende og tilknyttede virksomheter.

Forskningsprogrammer i regi av Norges forskningsråd

Justisdepartementet har de siste årene tildelt midler til ulike programmer i Forskningsrådet. I tillegg har departementet tildelt midler til ulike forskningsprosjekter som er relevant for justissektoren. Justisdepartementet vil fortsatt bidra med midler til temabaserte program i regi av Forskningsrådet for å styrke forskningen på rettsvitenskapelige temaer, internasjonal migrasjon og innvandring til Norge. Dette er temaer som retter seg direkte mot Justisdepartementets sektoransvar.

Justisdepartementet har siden 2009 bidratt til finansiering av programmet Velferd, arbeid og migrasjon (VAM), som omfatter forskningstemaer av stor betydning for Justisdepartementet, bl.a. konsekvenser av økt rettsliggjøring, problemstillinger knyttet til marginalisering og kriminalitet og migrasjon. Forskningsrådet har innenfor VAM-programmet igangsatt en spesialisering for ytterligere å styrke forskningen på innvandringen til Norge og innvandringsregulering.

Programmet Europa i endring sikter mot å stimulere grunnleggende forskning om kulturelle, politiske og økonomiske endringsprosesser i Europa. Forskningen skal gi ny innsikt og styrke kunnskapsgrunnlaget for politiske tiltak. Justisdepartementet har siden oppstarten av programmet i 2007 bidratt med midler.

Justisdepartementet har siden 2006 også tildelt midler til Forskningsrådets satsing på internasjonal polarforskning. Forskningsrådet avholdt en avslutningskonferanse i juni 2010, der over 2 000 polarforskere deltok. Dette ble den største internasjonale konferansen om polarforskning noen sinne.

I 2006 igangsatte Forskningsrådet et forskningsprogram på samfunnssikkerhets- og beredskapsfeltet (SAMRISK) som Justisdepartementet bidro med midler til. Temaer i programmet var bl.a. organisert kriminalitet, naturkatastrofer, sårbarhet i viktige samfunnsfunksjoner, forebygging av uønskede hendelser og krisehåndtering. Programmet ble avsluttet med en sluttkonferanse i juni 2011.

Ulike prosjekter under SAMRISK har blant annet sett på organisering av sikkerhet i forbindelse med kritisk infrastruktur, konsekvenser for kommunal planlegging av klimaendringer og planlegging og gjennomføring av krisehåndtering og granskning av ulykker. I sluttrapporten pekes det på behov for videre forskning innen disse temaene og også på temaer særlig relatert til erfaringene etter angrepene 22. juli når det gjelder voldelig ekstremisme, overvåking og medias rolle, herunder sosiale medier.

Oppdragsprosjekter og utredninger

Justisdepartementet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har vært samarbeidspartnere i serien av forskningsprosjekter Beskyttelse av samfunnet (BAS), som har vært gjennomført ved Forsvarets forskningsinstitutt siden 1994. BAS-prosjektene er helhetlige studier om sårbarhet i kritisk infrastruktur og samfunnskritiske funksjoner.

Prosjektet BAS 6 analyserte nasjonal beredskap og sivilmilitært samarbeid. Det ble utviklet 20 scenarioer og gjennomført analyser av sivilmilitært samarbeid og beredskap ved et utvalg av scenarioene. BAS 6-prosjektet avdekket flere utfordringer koblet til omstillingene i forsvarssektoren og offentlig sivil sektor. Prosjektet identifiserte avvik mellom behov for beredskapsressurser og tilgang til beredskapsressurser, uklare roller i tilknytning til strategisk kriseledelse samt fragmentert kunnskap og situasjonsforståelse hos ulike myndigheter involvert i krisehåndteringen.

I 2011 har Justisdepartementet tildelt midler til BAS 7. Forskningen i BAS 7 er relevant for oppfyllingen av Regjeringens mål om styrket samfunnssikkerhet og god balanse i forholdet mellom militær og sivil beredskap og om øvelser på alle nivåer i forvaltningen.

Justisdepartementet har de senere årene gjennomført flere prosjekter for å styrke kunnskapen om restorative justice2 og konfliktråd. Departementet planlegger å sette i gang en evaluering av tiltak 22 og 23 om tilrettelagt dialog i saker med vold i nære relasjoner fra Regjeringens handlingsplan Vendepunkt.

Justisdepartementet igangsatte i 2010, i samarbeid med andre departementer, en omfangsundersøkelse av vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep. Undersøkelsen fortsetter i 2012.

Justisdepartementet har tidligere forpliktet seg til å bidra med to mill. kroner til DNA-forskning i perioden 2008-2010, og disse midlene er nå tildelt. Det er tildelt midler til prosjektet Sakkyndighet ved bruk av DNA-bevis i straffesaker ved Universitetet i Bergen i 2009 og 2010. Formålet med prosjektet er å utrede hvordan rettsgenetikernes sakkyndighetsrolle ved tolkning og presentasjon av DNA-bevis for strafferettspleien kan kvalitetssikres best mulig, men likevel mest mulig kostnadseffektivt. Et av de gjenstående prosjektene, som ble tildelt midler i 2011, er en evaluering av DNA-bevis og DNA-registerets betydning i etterforskning og straffeprosess. Prosjektet gjennomføres i regi av Politihøyskolen.

Innenfor migrasjonsfeltet vektlegger Justisdepartementet prosjekter som kan utvikle flyktning- og innvandringspolitikken, målrette virkemidler og legge til rette for god mål- og resultatstyring. Justisdepartementet bidrar til prosjekter som gir kunnskap om nasjonale og internasjonale migrasjonsstrømmer samt deres årsaker og virkninger. I 2010 utarbeidet Institutt for samfunnsforskning en større kunnskapsstatus på feltet. For flere detaljer om forskning på migrasjonsfeltet, se omtale under programkategori 06.90.

Evalueringer

Justisdepartementet foretar en rekke evalueringer for å få kunnskap om effekten av ulike tiltak. I 2011 har Justisdepartementet bl.a. satt i gang evaluering av to tiltak i handlingsplanen Vendepunkt, om tilrettelagt dialog i saker med vold i nære relasjoner. Justisdepartementet har også satt i gang en evaluering av Statens barnehus i samarbeid med Politidirektoratet. Det planlegges også en evaluering av virkningene av lovforbudet mot kjøp av seksuelle tjenester, med den hensikt å kunne utforme gode og målrettede tiltak for å hjelpe prostituerte ut av prostitusjon.

Kriminalomsorgen gjennomfører ulike prosjekter for å lette tilbakeføringen til samfunnet etter endt soning. Justisdepartementet planlegger å evaluere noen av disse prosjektene, bl.a. kvalifiseringsprogrammet, der formålet er å bidra til at flere kommer i arbeid.

Statistikkproduksjon

Justisdepartementet har de siste årene hatt en rammeavtale med Statistisk sentralbyrå (SSB) om statistikkproduksjon. Hensikten er å sikre tilfanget av statistikk innenfor justissektorens ansvarsområder. Departementet tar sikte på å inngå en ny rammeavtale med SSB i 2011.

Programkategori 06.20 Rettsvesen

Utgifter under programkategori 06.20 fordelt på postgrupper

Utgifter under programkategori 06.20 fordelt på kapitler

1 Innledning

Programkategori 06.20 omfatter Høyesterett, lagmannsrettene, domstolene i første instans, jordskiftedomstolene, forliksrådene, Finnmarkskommisjonen, Utmarksdomstolen for Finnmark og Domstoladministrasjonen.

Domstolenes organisering

Domstolene er et av samfunnets viktigste organer for konfliktløsning. Domstolene behandler straffesaker og tvistesaker som bringes inn for avgjørelse. I tillegg til den dømmende virksomhet utfører domstolene i første instans også forvaltningspregede oppgaver som f.eks. vigsler og skifte. Domstolene er uavhengige i sin dømmende virksomhet, men er administrativt underlagt Domstoladministrasjonen.

Høyesterett er landets øverste domstol, og består av to avdelinger og Høyesteretts ankeutvalg.

Landet er inndelt i seks lagdømmer som hvert har en lagmannsrett.

Domstolene i første instans varierer i størrelse fra enedommerembeter med én fast dommer og én dommerfullmektig, til store kollegiale domstoler. Oslo tingrett er den største med til sammen 102 dommere og dommerfullmektiger. Det er totalt 65 tingretter og ett byfogdembete.

Jordskiftedomstolene er fellesbetegnelsen for 34 jordskifteretter (førsteinstans) og fem jordskifteoverretter (ankeinstans). Jordskiftedomstolene er særdomstoler som behandler saker etter reglene i jordskifteloven. Jordskiftedomstolene har også oppgaver innenfor landmåling, kartbehandling, skogvurdering og jordskifte. Jordskiftedomstolene varierer i størrelse fra enedommerembeter med én fast dommer, til kollegiale domstoler, hvor Sør-Trøndelag jordskifterett er den største med til sammen åtte dømmende årsverk.

Forliksrådene er en del av rettspleien på nivået under tingrettene, og er meklingsinstitusjoner med begrenset domsmyndighet. Det er forliksråd i alle kommuner, og forliksrådsmedlemmene oppnevnes av kommunestyrene. Det administrative ansvaret for forliksrådene ligger til Justisdepartementet. Sekretariatsfunksjonen for forliksrådene utføres av politi- og lensmannsetaten. Fylkesmennene fører tilsyn med forliksrådets virksomhet.

Domstoladministrasjonen

Domstoladministrasjonen har det administrative ansvaret for de alminnelige domstolene, jordskiftedomstolene, Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark.

Domstoladministrasjonen er organisert som et uavhengig statlig organ og ledes av et styre.

Samhandlingen mellom Stortinget, regjeringen, Justisdepartementet og Domstoladministrasjonen er regulert gjennom lovfestede rammebetingelser for Domstoladministrasjonens virksomhet.

Rammebetingelsene følger fire hovedprinsipper, jf. Ot.prp. nr. 44 (2000–2001) Om lov om endringer i domstolloven m.m. (den sentrale domstoladministrasjon og dommernes arbeidsrettslige stilling) og Innst. O. nr. 103 (2000–2001):

1. Justisdepartementet skal ikke i fremtiden ha alminnelig instruksjonsmyndighet over domstolene i administrative spørsmål i kraft av å være utøvende makt etter Grunnloven § 3.

2. Gjennom Stortingets behandling av budsjettproposisjonen gis sentralt fastsatte retningslinjer for de ansvarsområder som er lagt til Domstoladministrasjonen.

3. Styring av Domstoladministrasjonen skjer ved lov, forskrift eller plenarvedtak i Stortinget på vanlig måte etter forslag fra regjeringen.

4. Regjeringen skal ved kongelig resolusjon kunne instruere Domstoladministrasjonen i administrative enkeltsaker.

Retningslinjene, jf. pkt. 2, skal være generelle og på overordnet nivå, og skal sikre samfunnets innflytelse på hvilke hovedretninger arbeidet til Domstoladministrasjonen skal ta. Regjeringens instruksjonsmyndighet, jf. pkt. 4, er forutsatt brukt i unntakstilfeller.

2 Generelle utviklingstrekk og hovedutfordringer

En hovedutfordring er å sikre innbyggerne god tilgang til domstolene og sørge for rask saksavvikling. Tilgjengelige, effektive domstoler med avgjørelser av høy kvalitet er vesentlig for den enkeltes rettssikkerhet. Det er viktig med effektiv ressursbruk i domstolene og satsing på alternative tvisteløsningsmekanismer som konfliktråd.

I 2010 var gjennomsnittlige saksbehandlingstider for både tvistesaker og straffesaker i første instans innenfor Stortingets målsettinger. Disse gode resultatene kommer selv om det i de senere årene har vært en vekst i antall innkomne tvistesaker og sakene ser ut til å bli mer arbeidskrevende.

I jordskiftedomstolene har beholdningene gått ned, men saksavviklingstiden er fortsatt lang. Samtidig står jordskiftedomstolene foran et generasjonsskifte på dommersiden, da mange jordskiftedommere forventes å gå av med pensjon de nærmeste årene. Antall søkere til ledige dommerstillinger i jordskiftedomstolene er svært lav, og til flere av de utlyste stillingene har det ikke vært kvalifiserte søkere. En sentral årsak til den vanskelige rekrutteringssituasjonen er at det utdannes for få jordskiftekandidater, og at erfarne jordskiftekandidater er ettertraktet arbeidskraft også utenfor jordskiftedomstolene. For å sikre at utlyste stillinger besettes av kvalifiserte jordskiftedommere foreslår regjeringen å øke bevilgningen til jordskiftedomstolene med 10 mill. kroner til økt lønn for jordskiftedommerne.

Regjeringen foreslår at bevilgningen til domstolene økes med sju mill. kroner til utgifter til etablering av en vaktordning ved Oslo tingrett for behandling av begjæringer om utlevering av teletrafikkdata.

Sakene i Høyesterett har over tid blitt mer ressurskrevende. For å kunne opprettholde driften på et tilfredsstillende nivå, og for å bygge om Høyesteretts hus for å gi plass til flere kontorer, foreslås bevilgningen til Høyesterett økt med 3,4 mill. kroner.

Domstolenes arbeidsoppgaver stiller krav til velfungerende IKT-løsninger. Den tekniske plattformen og saksbehandlingssystemet må vedlikeholdes og fornyes for å sikre god brukskvalitet og effektive arbeidsformer. Domstoladministrasjonen har igangsatt et arbeid med å vurdere fremtidige saksbehandlingsløsninger i domstolene.

For perioden 2009-2012 peker Domstoladministrasjonens strategiske plan på følgende utviklingsområder i domstolene: kompetanse, styring og organisering, synlighet og åpenhet, teknologianvendelse, regelverksutvikling, sikkerhet og beredskap. Arbeidet med disse områdene skal bidra til at domstolene kan realisere de verdier og mål som er satt for deres virksomhet.

Domstoladministrasjonen er sammen med Oslo tingrett i gang med å planlegge gjennomføringen av straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011. Behandlingen av denne saken vil påføre domstolene ekstraordinære utgifter i 2012. Justisdepartementet vil i samarbeid med Domstoladministrasjonen vurdere disse utgiftene og komme tilbake til Stortinget på egnet måte på et senere tidspunkt.

3 Generelle retningslinjer for Domstoladministrasjonens virksomhet

Justisdepartementet foreslår følgende generelle retningslinjer for Domstoladministrasjonens virksomhet for 2012:

• Domstoladministrasjonen skal følge opp målsetningene om en effektiv saksavvikling med høy kvalitet, herunder særskilt følge opp domstoler som ikke er innenfor målene om saksavviklingstid.

• Domstoladministrasjonen skal arbeide for en god utnyttelse av tildelte budsjettrammer for domstolene og sørge for at domstolenes oppgaver løses innenfor budsjettrammen.

• Domstoladministrasjonen skal bidra til å videreutvikle hensiktsmessige samarbeidsformer med Justisdepartementet, og med aktørene i rettspleien, herunder kriminalomsorgen. Dette omfatter også samarbeid om IKT-strategiske spørsmål.

• Faglig høyt kvalifiserte dommere med bred erfaring er av sentral betydning for en god kvalitet i rettspleien. Domstoladministrasjonen skal tilrettelegge for kompetansetiltak som understøtter virksomheten i domstolene. Domstoladministrasjonen skal fortsette arbeidet med å utvikle god og profesjonell ledelse samt tilrettelegge for et godt arbeidsmiljø.

• Domstoladministrasjonen skal legge til rette for en god, kjønnsmessig balansert og bred rekruttering til domstolene, og legge vekt på å øke andelen dommere med flerkulturell bakgrunn.

• Domstoladministrasjonen skal delta i forberedelsen av lovrevisjoner som angår domstolene, spesielt ved vurderingen av praktiske, administrative og ressursmessige konsekvenser av lovendringer, herunder utarbeidelse og gjennomføring av evalueringer og gevinstrealiseringsplaner.

• Domstoladministrasjonen skal legge til rette for gjennomføring av vedtatte lovendringer.

• Domstoladministrasjonen skal tilrettelegge for at mennesker med nedsatt funksjonsevne sikres tilgang til domstolene.

• Domstoladministrasjonen skal legge til rette for at domstolenes IKT-systemer har en teknisk plattform med tilfredsstillende kapasitet og kvalitet, og sikre domstolene egnede systemløsninger som bidrar til effektiv saksbehandling, åpenhet og rettssikkerhet. Domstoladministrasjonen skal legge til rette for elektronisk dokument- og informasjonsutveksling med aktører utenfor domstolene, og effektiv bruk av geografisk informasjonsteknologi (GIT) i jordskiftedomstolene.

• Domstoladministrasjonen skal i tråd med økonomiregelverkets krav til risikostyring og intern kontroll i statlige virksomheter sørge for at dette er en integrert del av mål- og resultatstyringen, og skal identifisere, vurdere, håndtere og følge opp risiko for Domstoladministrasjonens og domstolenes virksomhet.

• Domstoladministrasjonen skal innenfor sitt ansvarsområde sette justisministeren i stand til å besvare henvendelser fra Stortinget, Riksrevisjonen, Sivilombudsmannen m.fl.

• Domstoladministrasjonen skal utarbeide og utvikle statistikk fra domstolene som gir nødvendig informasjon for forvaltning, samhandling og utvikling av lovverket, domstolene og justissektoren for øvrig.

4 Mål og delmål

4.1 God rettssikkerhet for individer og grupper

4.1.1 Avgjørelser med høy kvalitet og til rett tid

Resultater og tilstandsvurdering

Målene for saksavviklingen i domstolene er angitt som gjennomsnitt for henholdsvis straffesaker og tvistesaker.

I tillegg til de generelle målene angir straffeprosessloven egne frister for saksavviklingen i visse straffesaker, bl.a. i tilfeller med unge lovbrytere og hvor tiltalte er undergitt varetekt. Dette er omtalt nærmere nedenfor.

En arbeidsgruppe nedsatt av Domstoladministrasjonen har evaluert dagens målsettinger for saksavviklingstider, og foreslått nye målsettinger for domstolene i første instans. Det tas sikte på en prøveperiode i 2012 og 2013. Domstoladministrasjonen vil fortsatt rapportere på Stortingets fastsatte målsettinger for saksavvikling i domstolene. Når prøveperioden er utløpt og de nye målsettingene er evaluert, vil Justisdepartementet vurdere å foreslå nye målsettinger for domstolenes saksavvikling.

Saker i jordskiftedomstolene har stor variasjon i kompleksitet og arbeidsmengde, og de fleste saker krever at det blir utført teknisk arbeid og befaring på barmark. Dette er faktorer som medfører til dels store variasjoner i saksavviklingstiden.

Høyesterett

I 2010 kom det inn 928 sivile saker til Høyesterett mot 960 i 2009. Gjennomsnittlig behandlingstid for sivile saker målt fra ankeutvalgets henvisning og til Høyesteretts avgjørelse, var 4,8 måneder i 2010. Antallet ikke avgjorte saker ved årets slutt var 31 mot 32 saker i 2009.

Det kom i 2010 inn 1 104 straffesaker mot 1 054 i 2009. Gjennomsnittlig behandlingstid for straffesaker målt fra ankeutvalget tillot saken fremmet til Høyesteretts avgjørelse, var 2,6 måneder i 2010. Antallet ikke avgjorte saker ved årets slutt var 19 saker mot 11 saker i 2009.

Høyesterett behandlet i 2010 en sak i storkammer og fire saker i plenum.

Lagmannsrettene

Antall innkomne sivile anker over dom økte fra 2009 til 2010. Det behandles færre saker enn det kommer nye saker inn, noe som har resultert i en beholdningsvekst på 20 pst.

Det kom inn flere straffesaker til lagmannsrettene i 2010 enn i 2009, og beholdningen av straffesaker fortsetter å øke. Spesielt høy er veksten i saksinngang og beholdningen av begrensede anker i meddomsrett.

Statistikk fra de siste årene viser at gjennomsnittlig saksbehandlingstid har gått ned. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for anke over dom i sivile saker er innenfor Stortingets målsetting på seks måneder. For straffesaker har det vært en liten økning i saksbehandlingstiden fra 2009 til 2010.

Det er variasjoner i gjennomsnittlig saksbehandlingstid mellom lagmannsrettene. For anke over dom i sivile saker varierer saksbehandlingstiden fra 3,8 måneder (Hålogaland lagmannsrett) til 7,3 måneder (Borgarting lagmannsrett). I fagdommersaker varierer saksbehandlingstiden fra 2,7 måneder (Eidsivating lagmannsrett) til 6,4 måneder (Gulating lagmannsrett) i 2010. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for begrenset anke i meddomsrett varierer fra 2,7 måneder (Eidsivating lagmannsrett) til 4,9 måneder (Borgarting lagmannsrett), og fra 4,2 måneder (Eidsivating lagmannsrett) til åtte måneder (Gulating lagmannsrett) for bevisanke i meddomsrett. I lagrettesaker varierer saksbehandlingstiden fra 4,2 måneder (Hålogaland lagmannsrett) til 6,6 måneder (Gulating lagmannsrett).

Tingrettene

Domstolene opplevde en stor vekst i antall innkomne tvistesaker fra 2008 til 2009, og saksinngangen har stabilisert seg på et høyt nivå med 15 901 innkomne saker i 2010. I 2010 ble det behandlet flere tvistesaker enn det kom inn, noe som har bidratt til at beholdningene er redusert fra 2009.

Når det gjelder straffesakene, har de siste årenes økning i antallet innkomne og behandlede enedommersaker fortsatt i 2010. Beholdningen er litt lavere etter 2010 enn etter 2009.

Antall innkomne og behandlede meddomsrettssaker øker fra 2009 til 2010. Antall saker i beholdning øker med 11 pst. fra 2009 til 2010, og er på det høyeste nivået siden 2005.

Siden 2008 har førsteinstansdomstolene samlet vært innenfor Stortingets mål om saksbehandlingstid på seks måneder. Også i 2010 var det stor variasjon i saksbehandlingstid mellom tingrettene i tvistesaker, fra 2,8 måneder (Sør-Østerdal tingrett) til 7,5 måneder (Alstahaug tingrett og Søre Sunnmøre tingrett).

Saksbehandlingstiden for enedommersaker har endret seg lite, og har de siste årene vært innenfor Stortingets mål for saksbehandlingstid på en måned. For enedommersakene var gjennomsnittlig saksbehandlingstid 0,5 måneder både i 2009 og 2010. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid varierer fra 0,2 måneder (Eiker, Modum og Sigdal tingrett) til 0,8 måneder (Øvre Romerike tingrett) i 2010.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for meddomsrettssakene har økt, men er fortsatt innenfor målsettingen på tre måneder. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for meddomsrettssakene var 2,5 måneder i 2009 og 2,7 måneder i 2010. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid varierer fra 1,1 måned (Nord-Østerdal tingrett) til 4,6 måneder (Sandefjord tingrett) i 2010.

Andelen domstoler med gjennomsnittlig saksbehandlingstid innenfor Stortingets målsetting i 2010 er (2009-tall i parentes): 93 pst. (93 pst.) i tvistesaker, 100 pst. (97 pst.) i enedommersaker og 77 pst. (85 pst.) i meddomsrettssaker.

Rettsmekling

Rettsmekling ble fra 2006 et tilbud ved alle tingretter og lagmannsretter, og ble lovfestet ved innføring av tvisteloven i 2008. Det vises for øvrig til nærmere omtale under punkt 4.3.1. Av sakene som ble avgjort i 2010 er det avholdt rettsmeklingsmøter i 1 926 saker i førsteinstans og 91 saker i andreinstans, totalt 2 017 saker.

Henholdsvis 1 164 saker i førsteinstans og 44 saker i andreinstans er registrert med resultat «hevet ved forlik etter rettsmekling» i 2010. Totalt utgjør dette 1 208 saker. Tallene viser at over halvparten av de saker der det er benyttet rettsmekling resulterer i forlik. I 2009 ble det meklet i totalt 2 104 saker. Av disse ble 1 269 registrert med resultat «hevet ved forlik etter rettsmekling». Gjennomsnittlig saksavviklingstid for saker som ble rettsmeklet og avgjort i førsteinstans i 2010 var 5,4 måneder, mot 5,1 måneder i 2009.

Jordskiftedomstolene

Jordskifteoverrettene avsluttet 51 saker i 2010. Det kom inn 49 nye saker. Beholdningen av ikke avgjorte saker ved årsskiftet var 25 saker. Gjennomsnittlig alder (ventetid og saksbehandlingstid) på avsluttede saker var 10 måneder i 2010.

Jordskifterettene avsluttet 1 183 saker i 2010 mot 1 094 saker i 2009. Det kom inn 1 096 nye saker. Beholdningen av ikke avgjorte saker var 1 567. I 2010 var gjennomsnittsalderen for avsluttede saker 1,7 år, i 2009 var den 1,8 år. I 2010 var det 10 713 parter mot 10 025 i 2009.

Areal i skiftefelt var 174 660 daa i 2010 mot 1 452 967 daa i 2009. Grunnen til det høye tallet i 2009 er en enkeltsak i Nord-Trøndelag som alene omfattet ca. 1,3 mill. daa. Det ble registrert bruksordning for 785 km² i 2010 mot 480 km² i 2009. Det ble fastlagt, avmerket og innmålt 1 982 km grenser i 2010 mot 1 780 km i 2009, mens antallet innmålte grensepunkter var 19 428 km i 2010 mot 16 648 km i 2009. Videre tok jordskifteretten stilling til problemstillinger som omfattet 299 km veg i 2010 mot 253 km i 2009. Det var en økning i antall parter i avsluttede saker i 2010 i forhold til 2009.

Strategier og tiltak

Saker med lovbestemte frister

Straffeprosessloven § 275 angir frister for saksavviklingen i straffesaker. Om ikke særlige forhold er til hinder, skal hovedforhandling berammes senest to uker etter at saken kom inn til tingretten, eller anke til lagmannsretten er henvist til ankeforhandling. Hovedforhandling skal i alle saker avholdes så snart som mulig. I saker der den siktede var under 18 år da forbrytelsen ble begått eller er varetektsfengslet når saken berammes, gjelder særskilte frister for oppstart av hovedforhandlingen. Dersom ikke særlige forhold er til hinder, skal hovedforhandling i disse sakene være påbegynt innen seks uker etter at saken kom inn til tingretten, og innen åtte uker etter at anke til lagmannsretten er henvist til ankeforhandling.

Det kan være forhold som tilsier at fristene må overskrides for å sikre forsvarlig behandling av saken i retten. I tillegg vil en rekke praktiske forhold kunne medføre at frister overskrides. Det kan for eksempel være sykdomsforfall hos parter eller andre sentrale aktører, uteblivelse (vitner, tiltalte osv.), vanskeligheter med å få tak i aktorer, forsvarere og sakkyndige.

Av sakene som ble berammet i 2010, ble 78 pst. av sakene i tingrettene berammet innen 14 dager. Tilsvarende tall for lagmannsrettene er 64 pst.

Av prioriterte saker med oppstart hoved-/ankeforhandling i 2010 ble 60 pst. startet innen seks uker i tingrettene og 36 pst. startet innen åtte uker i lagmannsrettene.

Dommeravhør og observasjon av barn

I straffesaker om seksuelle overgrep skal som hovedregel avhør av barn under 16 år foretas av dommer utenfor rettsmøte (dommeravhør) eller ved observasjon av barnet. Regjeringen har siden 2007 etablert en landsdekkende ordning med syv statlige barnehus, hvor dommeravhør kan gjennomføres. Se nærmere omtale av barnehusene under programkategori 06.40 Politi og påtalemyndighet. Dommeravhør kan også benyttes ved avhør av vitner med psykisk utviklingshemming, og i saker om andre straffbare forhold enn seksuelle overgrep.

Avhør av barn gir spesielle utfordringer, og det er viktig å få til best mulig avhør. Reglene for dommeravhør og observasjon av barn ble evaluert i 2004, og evalueringsrapporten har vært på høring. Med bakgrunn i evalueringsrapporten og høringsuttalelsene samt de erfaringer som er gjort etter etablering av barnehus, har Justisdepartementet oppnevnt en ekstern arbeidsgruppe som gjennomgår regelverket for dommeravhør og observasjon av barn, herunder vurderer hvilke regler som bør gjelde for psykisk utviklingshemmede. Arbeidsgruppen skal utarbeide konkrete forslag til forskriftsendringer og eventuelt nødvendige lovendringer, og skulle etter planen levere en rapport høsten 2011. Arbeidsgruppens frist for innlevering vil imidlertid bli utsatt slik at deres vurderinger kan ses i sammenheng med den pågående evalueringen av barnehus. Arbeidsgruppen tar sikte på å levere sin rapport sommeren 2012.

Lekdommere

Lekdommerinnslaget i straffeprosessen er et viktig bidrag til rettssikkerhet og domstolenes tillit i samfunnet. Meddommerne har samme ansvar og myndighet i saken som fagdommeren, og er på samme måte som fagdommeren bundet av de rettsregler som gjelder på området. Tjeneste som meddommer eller lagrettemedlem er en viktig og ansvarsfull samfunnsoppgave.

Det er lovfestet at lekdommerutvalgene skal ha en sammensetning som best mulig representerer alle deler av befolkningen. Derfor må kommunene ved valg av medlemmer til lekdommerutvalgene tilstrebe at disse gjenspeiler mangfoldet i samfunnet. Det er et mål at andelen lekdommere med innvandrerbakgrunn økes, jf. mål for inkludering i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets Prop. 1 S (2011–2012). I lekdommerutvalgene som gjelder for perioden 1. mai 2008 til 1. januar 2013 har 3,7 pst. av lekdommerne innvandrerbakgrunn. Av disse har 1,8 pst. bakgrunn fra land utenfor Europa og Nord-Amerika. Dette er en økning fra perioden 2004-2008 da andelen var henholdsvis 2,8 pst. og én pst.

Domstoladministrasjonen har evaluert valget av lekdommere i 2008. I 2012 skal nye lekdommerutvalg etableres, og Domstoladministrasjonen gjennomfører derfor et prosjekt i 2010-2011 som skal etablere en god løsning for å innberette og motta utvalgene fra kommunene.

Juryordningen

Regjeringen nedsatte i mai 2010 et utvalg for å vurdere juryordningen. Utvalgets hovedspørsmål har vært om dagens juryordning bør videreføres og i tilfelle i hvilken form. Utvalget leverte sin utredning 17. juni 2011. Utvalget tilrår at skyldspørsmålet bør grunngis i alle ankesaker. Utvalget er delt i spørsmålet om hva slags domstolssammensetning som bør behandle de saker som i dag går for jury/lagrette. Den ene halvparten av utvalget går inn for å videreføre en lagretteordning. Den andre halvparten av utvalget går inn for at sakene behandles i meddomsrett. Utredningen ble sendt på en bred høring i august 2011 med høringsfrist 1. mars 2012.

Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark

Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark skal utrede bruks- og eierrettigheter til den grunnen som Finnmarkseiendommen overtok ved finnmarkslovens ikrafttredelse 1. juli 2006. Finnmarkskommisjonens administrasjon ligger i Tana. Domstoladministrasjonen har det overordnede administrative ansvaret for Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark.

Kommisjonen har siden desember 2008 påbegynt utredningen av tre felt, i tillegg er to felt fastsatt og kunngjort. Per mars 2011 er det igangsatt eller kunngjort utredning av i alt fem felt. Kommisjonen har fått utført og igangsatt sakkyndige tematiske utredninger som gjelder hele Finnmark og som vil være del av grunnlaget for vurderingene i forbindelse med rapportene i de ulike feltene. Kommisjonen har dessuten avholdt folkemøter i forbindelse med utredningsfeltene og åpne informasjonsmøter om kommisjonens arbeid. Kommisjonen tar sikte på å avgi rapport for det første utredningsfeltet i løpet av 2011. Rapporten fra det andre feltet planlegges ferdigstilt tidlig i 2012. Justisdepartementet og Domstoladministrasjonen arbeider med å etablere Utmarksdomstolen for Finnmark, slik at domstolen er operativ til å behandle de første kravene om rettslig prøving av Finnmarkskommisjonens første utredningsrapport.

Regjeringen mener at Finnmarkskommisjonens kartlegging av rettigheter er av stor betydning for den samiske befolkningen og andre brukere av Finnmark. Det er viktig med god fremdrift i arbeidet. Domstolenes bevilgning er styrket med til sammen 16,4 mill. kroner til å dekke utgiftene til Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark. Bevilgningsøkningen er videreført og prisjustert for 2012.

Innstillingsrådet for dommere

Etter reglene i Grunnloven og domstolloven utnevnes dommere og jordskiftedommere av Kongen i statsråd på grunnlag av innstilling fra Innstillingsrådet for dommere. Innstillingsrådet er et uavhengig og frittstående råd.

Innstillingsrådet består av sju medlemmer; tre dommere fra de alminnelige domstoler, én advokat, én jurist ansatt i det offentlige og to medlemmer som ikke er jurister. Når Innstillingsrådet behandler saker som gjelder utnevnelse eller konstitusjon av jordskifteoverdommere og jordskiftedommere, deltar én dommer fra jordskiftedomstolene og én jordskiftekandidat i stedet for henholdsvis én dommer og én jurist ansatt i det offentlige. Innstillingsrådet har en viktig og arbeidskrevende oppgave med å intervjue og innstille gode kandidater til dommerembeter.

Domstoladministrasjonen har ansvaret for Innstillingsrådets sekretariat og deltar i Innstillingsrådets møter og intervjuer.

I 2010 har det blitt utnevnt til sammen 31 dommere i faste stillinger i de alminnelige domstoler og en i jordskiftedomstolene. Av disse 32 er sju utnevnt til lederstillinger (seks i de alminnelige domstolene og en i jordskiftedomstolene). I perioden 2003-2009 lå antall utnevninger til faste dommerstillinger i de alminnelige domstoler i gjennomsnitt på 37,9 stillinger.

Innstillingsrådet har i 2010 vurdert 345 søknader til faste stillinger og konstitusjoner og gjennomført 193 intervjuer. Av alle som ble utnevnt i de alminnelige domstolene var 68 pst. kvinner og 32 pst. menn. Av de seks som ble utnevnt i lederstillinger i de alminnelige domstolene, var tre kvinner. Gjennomsnittsalder ved utnevning var 45 år. Den som ble utnevnt i jordskiftedomstolene var mann.

Tilsynsutvalget for dommere

Tilsynsutvalget for dommere er et uavhengig og frittstående disiplinærorgan som behandler klager på dommere. Ordningen gjelder også for midlertidige dommere, herunder dommerfullmektiger i de alminnelige domstolene og jordskiftedommerfullmektiger i jordskiftedomstolene. Utvalget består av to representanter for allmennheten, én advokat, to dommere fra de alminnelige domstoler og en jordskiftedommer. Domstoladministrasjonen er sekretariat for utvalget.

Tilsynsutvalget kan etter klage eller på eget initiativ treffe vedtak om disiplinærtiltak dersom en dommer overtrer de plikter som stillingen medfører eller for øvrig opptrer i strid med god dommerskikk. Utvalget kan ilegge to former for disiplinærtiltak; advarsel, som normalt bare vil benyttes dersom dommerens forhold ligger nær opp til straffbare tjenesteforsømmelser, og kritikk, som er den vanligste reaksjonsformen. Utvalget kan også gi generelle uttalelser om hva som omfattes av begrepet «god dommerskikk» i forbindelse med klagesaksbehandlingen.

I 2010 mottok Tilsynsutvalget 125 klagesaker, 27 flere enn i 2009. Av disse var 12 klager rettet mot dommere i jordskiftedomstolene. Det ble truffet i alt 88 vedtak i 2010, hvorav 49 vedtak ble truffet av utvalgets leder alene eller annet medlem etter delegering. 39 vedtak ble truffet av et samlet utvalg.

I 2010 ble 44 klager realitetsbehandlet. Samtlige klager gjaldt forhold i tjenesten. 41 klager gjaldt dommeratferd, seks klager gjaldt sen saksbehandling og to gjaldt administrative forhold. En og samme klage kan gjelde flere forhold. Det ble gitt disiplinærreaksjon i seks tilfeller, alle i form av kritikk. Fire av sakene der det ble gitt kritikk gjaldt dommeratferd og to sen saksbehandling.

Informasjonssikkerhet

Planmessig arbeid for å bedre informasjonssikkerheten er nødvendig for å balansere mellom krav til beskyttelse av sensitiv informasjon og prinsippene om åpenhet i domstolene. God informasjonssikkerhet er viktig for den enkeltes rettssikkerhet og tilliten til domstolene, og Domstoladministrasjonen arbeider løpende med dette.

Bruk av sakkyndige

Sakkyndige har en fremtredende og viktig rolle i mange rettssaker. Det er viktig at de sakkyndige har høy kompetanse på sine fagfelt, i tillegg til god forståelse for den særlige rollen de har i en rettssak.

Det er de siste årene gjennomført flere tiltak på dette området, jf. omtale i Prop. 141 L (2009-2010) Endringer i straffeprosessloven mv. Som oppfølgning av NOU 2007: 7 stilles det med virkning fra 10. desember 2010 krav om skriftlig mandat når retten eller påtalemyndigheten oppnevner sakkyndige. 1. september 2011 ble det innført regler om at påtalemyndigheten, når den ønsker sakkyndig bistand fra en institusjon opprettet for å yte rettsmedisinske tjenester, må rette henvendelsen til institusjonen og ikke til en bestemt person.

Justisdepartementet har for øvrig nedsatt en intern arbeidsgruppe som kartlegger bruken av sakkyndige og vurderer reformbehov.

Kompetanseutvikling

Domstoladministrasjonen vedtok i desember 2010 en kompetansestrategi for perioden 2011-2015. Et kompetanseråd og ulike fag- og arbeidsgrupper vil i samarbeid med Domstoladministrasjonen sikre helhet, faglighet og brukermedvirkning i kompetansearbeidet.

Domstolene og Domstoladministrasjonen tilstreber å ha en kultur preget av kontinuerlig læring og forbedring. Domstoladministrasjonen utarbeidet i 2010 et verktøy for en brukerundersøkelse som den enkelte domstol kan benytte i eget utviklings- og forbedringsarbeid. På sikt vil det bli utviklet nasjonale bruker- og medarbeiderundersøkelser som kan gi grunnlag for forbedringsaktiviteter og kompetansetiltak.

Likestilling og mangfold

Det er fortsatt behov for å bedre kjønnsbalansen i domstolene. I Domstoladministrasjonens rekrutteringspolitikk for dommere og domstolledere er det blant annet tiltak for å rekruttere flere kvinner. Per 31. desember 2010 var 36 pst. av dommerne i de alminnelige domstolene og om lag 26 pst. av domstollederne kvinner. I jordskiftedomstolene var om lag 11 pst. av dommerne kvinner og om lag 10 pst. av domstollederne kvinner. Av dommerfullmektigene var 56 pst. kvinner, mens det i saksbehandlerstillingene var flertall av kvinner.

Domstoladministrasjonen arbeider også med tiltak for å øke andelen medarbeidere med innvandrerbakgrunn og andelen medarbeidere med nedsatt funksjonsevne.

Datalagringsdirektivet – vaktordning ved Oslo tingrett

Som et ledd i implementeringen av EUs datalagringsdirektiv vil domstolene i 2012 få ansvaret for behandlingen av begjæringer om utlevering av teletrafikkdata, som er en ny sakstype for domstolene. Som følge av dette foreslås bevilgningen til domstolene økt med sju mill. kroner til etableringen av en vaktordning ved Oslo tingrett, som skal behandle begjæringer som kommer inn utenfor domstolenes ordinære åpningstid.

4.2 En mer effektiv justissektor

4.2.1 Effektive og serviceorienterte domstoler

Resultater og tilstandsvurdering

En effektiv og serviceorientert rettspleie krever god utnytting av ressursene innenfor rammene av en forsvarlig saksbehandling. Domstolene skal tilrettelegge sin virksomhet slik at parter, profesjonelle aktører, publikum og media møter serviceorienterte og utadrettede domstoler som gir god informasjon til publikum.

Førsteinstansdomstolene har over tid utviklet seg i retning av rendyrkning av dømmende virksomhet. Domstolene utfører fortsatt en rekke forvaltningsoppgaver av ikke dømmende karakter, som for eksempel vigsler, notarialbekreftelser og skifte-/bobehandling. Domstoladministrasjonen har startet et arbeid for å vurdere hva som bør være domstolenes fremtidige oppgaver.

Strategier og tiltak

Strukturendringer

Etableringen av Inntrøndelag tingrett med virkning fra 1. januar 2011 sluttførte strukturendringene i førsteinstansdomstolene som Stortinget vedtok i 2001. Antall førsteinstansdomstoler er redusert fra 92 til 66. Domstoladministrasjonen gjennomførte i 2010 en evaluering av strukturendringene. Etter Domstoladministrasjonens oppfatning viser evalueringen at strukturendringene har vært en svært positiv reform for domstolene og deres brukere. Evalueringen ble oversendt Stortinget og Justisdepartementet i november 2010.

Ifølge Domstoladministrasjonens evaluering har strukturendringene i førsteinstansdomstolene gjennom etablering av større dommerkollegier bidratt til flere domstoler med et sterkere fagmiljø. Domstoladministrasjonen antar at dette har betydning for arbeidet med kompetanseutvikling og rekrutteringsarbeid i domstolene. Sammenslåing av mindre domstoler til større enheter gir redusert bemanningsmessig sårbarhet. Partene vil dermed i større grad unngå omberamminger av saker og andre forsinkelser.

Forliksrådene

Forliksrådene er viktige samfunnsinstitusjoner med lange tradisjoner og sterke posisjoner i lokalsamfunnene i landet. Alle kommuner har forliksråd og medlemmene velges av kommunestyrene for fire år av gangen. Hvert forliksråd består av tre lekdommere og like mange varamedlemmer.

Forliksrådene muliggjør en rimelig og hurtig tvisteløsning som står i forhold til sakens betydning. Det er et mål å opprettholde forliksrådene som en rimelig, effektiv og desentralisert tvisteløsningsmekanisme.

I tvistesaker om formuesverdier der tvistesummen er mindre enn 125 000 kroner er forliksrådsbehandling som utgangspunkt obligatorisk før saken kan bringes inn for tingretten. En stor andel av sakene får sin endelige løsning gjennom behandlingen i forliksrådet. Mange steder i landet gir forliksrådene et langt mer desentralisert tvisteløsningstilbud enn det tingrettene kan gi. Sakene i forliksrådene undergis en enkel og rask behandling.

Forliksrådene behandlet 129 802 saker i 2010. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2010 var 84 dager.

Det avholdes årlige kurs for forliksrådsmedlemmene hvor temaene er gjennomgang av regelverk og opplæring i mekling og meklingsteknikk. Det forventes at økt kompetanse vil bidra til økt effektivitet i forliksrådene, både gjennom at flere saker løses ved mekling og at forliksrådene blir satt i stand til å behandle øvrige saker mer effektivt.

Domstolenes saksbehandlingssystemer

Domstolenes saksbehandlingssystemer må vedlikeholdes og fornyes løpende. Dessuten må de tilpasses nye arbeidsformer, elektronisk samhandling og forventninger fra aktører og samarbeidspartnere om økt tjenestetilbud.

Det er igangsatt et omfattende arbeid med å beskrive fremtidige saksbehandlingsløsninger i domstolene. Det videre arbeidet med å skaffe egnede saksbehandlingssystemer skal sees i sammenheng med videreutviklingen av eksisterende system. Det pågående utredningsarbeidet skal klargjøre hvordan det beste fra nåværende system kan gjenbrukes i en felles plattform for saksbehandling i alle domstoler. Målet er å oppnå fleksibel og bærekraftig teknologi og arkitektur, samtidig som kravene til funksjonalitet og kvalitet blir oppfylt.

Elektronisk samhandling

Elektronisk samhandling mellom domstolene og de andre aktørene i justissektoren vil effektivisere saksbehandlingen. Domstoladministrasjonen arbeider blant annet med elektronisk løsning for innsending av prosesskriv i sivile saker, tilgjengeliggjøring av saksinformasjon i sivile saker og mottak og behandling av salærkrav. Utprøving i domstolene er planlagt i 2012.

Domstoladministrasjonen vil videreføre arbeidet med å modernisere samhandlingsløsningen i straffesaker opp mot politi, påtale og kriminalomsorg. Arbeidet startet i 2010. Den nye løsningen innebærer utveksling av strukturert informasjon mellom aktørene i straffesaker, og skal foruten å bidra til mer effektiv informasjonsutveksling også legge til rette for økt gjenbruk av informasjon. På sikt vil dette bidra til bedre rapportering, statistikk og analyse fra domstolene.

Videokonferanser i domstolene

Videokonferanser kan brukes både i sivile saker og i straffesaker. I sivile saker reguleres bruken av fjernavhør og fjernmøter av tvisteloven. I straffesaker trådte nye generelle regler i kraft 1. september 2011 (lov 10. desember 2001 nr. 76 og forskrift om fjernmøter og fjernavhør i straffesaker). Den viktigste endringen er at det ikke lenger kreves samtykke fra siktede for å kunne bruke videokonferanse ved rettsmøter om fengslingsforlengelse. Samtykkekravet begrenses til å gjelde rettsmøter om fengslingsforlengelser i saker hvor siktede sitter i fullstendig isolasjon. Den siktede kan likevel kreve fysisk oppmøte i rettsmøter om fengslingsforlengelser dersom det er mer enn 90 dager siden forrige gang siktede hadde rett til fysisk oppmøte ved rettsmøte om videre fengsling.

Fjernmøteteknologi er i ferd med å bli et reelt, og i mange tilfeller godt, alternativ til fysisk fremmøte i domstolen. Mange domstoler trekker også fram at utstyret gjør det lettere å bruke barnehusene for avhør.

Bruk av fjernmøteteknologi er betinget av at både domstolene og andre aktører innenfor justissektoren har nødvendig teknisk utstyr. Ved inngangen til 2011 hadde 38 domstoler tilgang på videokonferanseutstyr.

Funksjonelle lokaler

Domstolenes lokaler har varierende standard, både for kontorer, rettssaler og med hensyn til sikkerhetsmessige forhold. Flere domstoler har de siste årene fått nye lokaler som følge av strukturendringene i de alminnelige domstolene.

Rana tingrett overtok sommeren 2010 nye, moderne og funksjonelle lokaler.

Nye Inntrøndelag tingrett flyttet inn i et utvidet Steinkjer tinghus i desember 2010. Nord-Trøndelag jordskifterett ble i mars 2011 samlokalisert med den nye tingretten.

I 2009 ble det igangsatt ombygging og rehabilitering av lokalene for Asker og Bærum tingrett. Disse ferdigstilles i oktober 2011.

Nye lokaler for Gulating lagmannsrett ble ferdigstilt sommeren 2011.

Domstoladministrasjonen arbeider med planlegging av nye tinghus i Stavanger, Drammen og Molde. Disse tinghusene planlegges med tanke på samlokalisering av jordskiftedomstoler og alminnelige domstoler.

Universell utforming

For at domstolene skal være et reelt konfliktløsningsalternativ for alle grupper i befolkningen, må rettslokalene gis en utforming som ivaretar ulike behov. Eksisterende lokaler er i varierende grad tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne. I nye tinghus og lokaler settes det krav om funksjonalitet for alle brukere. Både bygningene og utearealet skal kunne brukes på lik linje av alle.

De siste årene er det investert i utstyr for trådbundet overføring av lyd i rettssaler. I 2005 ble det laget en gjennomføringsplan for tilrettelegging for hørselshemmede. Det er nå 63 tingretter som har utstyr for overføring av lyd i minst én rettssal. De resterende tre tingrettene får lydanlegg for hørselshemmede i løpet av 2011.

I 2011 har Domstoladministrasjonen også arbeidet med å tilpasse nettstedet www.domstol.no for svaksynte.

Organisasjonsutvikling, ledelse og arbeidsprosesser i domstolene

De siste årene er det gjennomført en rekke tiltak i domstolene med sikte på god og effektiv drift. Flere av disse tiltakene har også hatt klare målsettinger om å opprettholde eller øke kvaliteten i domstolenes arbeid.

Styrking av lederkompetansen er viktig for domstolenes utviklingsarbeid. Domstollederne er den mest sentrale ressursen for måloppnåelse og samordning i domstolene. Lederutviklingen skal bidra til å sikre måloppnåelse og kontinuerlig forbedring og utvikling i domstolene.

Domstoladministrasjonen har lenge tilbudt grunnleggende lederutvikling for domstollederne. I 2010 ble det igangsatt en videreutvikling av domstollederprogrammet, og ved utløpet av 2011 skal alle domstolledere i de alminnelige domstolene og halvparten av domstollederne i jordskiftedomstolene ha gjennomført første del av det videregående domstollederprogrammet. Programmet videreføres i 2012.

I 2008 ble det igangsatt en forsøksordning med moderat spesialisering innenfor den enkelte domstol (spesialisering innenfor sakstype, prosessform eller stadium i saksbehandlingen). Forsøksordningen, som skal pågå i om lag tre år, videreføres i 2012 og har som målsetting å måle effekt av spesialisering, f.eks. kvalitet, arbeidsmiljø og produktivitet. Fem tingretter og én lagmannsrett deltar i forsøksordningen.

Helse, miljø og sikkerhet (HMS)

Gjennom systematisk HMS-arbeid skal domstolene og Domstoladministrasjonen jobbe for et fysisk og psykisk godt arbeidsmiljø som fremmer trivsel, helse og gir en meningsfylt arbeidssituasjon for alle i virksomheten.

Domstoladministrasjonen vil fortsette arbeidet med å bidra til å utvikle domstolenes evne til å planlegge å håndtere ulike grader av kriser og alvorlige hendelser. Arbeidet med sikkerhetshåndboken for domstolene ble sluttført sommeren 2011.

Serviceutvikling, informasjon og kommunikasjon

Domstolene skal møte publikum, aktører og media på en profesjonell måte. Domstoladministrasjonen og domstolene arbeider med holdningsskapende tiltak for å bevisstgjøre og heve kompetansen til de ansatte i domstolene i de ulike situasjonene der de møter domstolens brukere.

For å bedre informasjonen til vitner som er innkalt til hovedforhandling i straffesaker er det laget en brosjyre: Til deg som skal vitne i retten i en straffesak.

Alle alminnelige domstoler og flertallet av jordskiftedomstolene har egne nettsteder. Sammen med www.domstol.no og www.jordskifte.no er disse sentrale i kommunikasjonen med domstolenes brukere, aktører og innbyggerne generelt. Årlig har www.domstol.no over fire millioner sidevisninger.

Det er etablert elektroniske pressesider med flere tiltaler og rettsavgjørelser. Domstoladministrasjonen har i samarbeid med Den norske Dommerforening etablert Dommernes mediegruppe. Gruppen gir kommentarer, bakgrunn og intervjuer om domstoler og rettssaker.

Rettens dag er en årlig begivenhet initiert av Europarådet, som skal fremme forståelsen for hvordan rettsapparatet fungerer. Flere norske domstoler har avholdt slike arrangement i løpet av de siste årene. Arrangementene er godt besøkt av publikum.

En rekke aktører som media, offentlige organer og forskere henvender seg til domstolene med spørsmål om både enkeltsaker og om saksavvikling generelt. Arbeidet med nye verktøy for rapportering, statistikk og analyse er startet og vil fortsette i årene framover. Dette vil bl.a. lette sammenstilling av den informasjonen som etterspørres. Kvalitetssikring av informasjon foretas løpende.

Vitnestøtte

Hensikten med vitnestøtteordningen er at vitner skal føle seg godt ivaretatt når de kommer til retten for å avgi forklaring. Vitnestøtten er en frivillig ordning som først og fremst gir medmenneskelig støtte, og dernest praktisk informasjon og veiledning. Vitnestøttene møter vitnet med vennlighet, medfølelse og respekt. Vitnestøttevirksomheten skal bidra til at vitnet kan konsentrere seg om det viktigste – nemlig forklaringen. En god vitneforklaring bidrar til å sikre rettssikkerheten.

I løpet av 2011 tilbys det vitnestøtteordning i 33 av landets alminnelige domstoler. Vitnestøttevirksomheten er i all hovedsak et samarbeid med Røde Kors. Erfaringene fra innføringen av vitnestøtteordningen har så langt vært svært positiv. I 2010 arrangerte Domstoladministrasjonen og Røde Kors fagseminar om vitnestøtteordningen. Dette var første steg i en evaluering av ordningen som Domstoladministrasjonen gjennomfører i 2011.

Etisk regelverk for dommere

I likhet med noen andre nordiske og europeiske land, er det innført skriftlige profesjonsetiske prinsipper for dommere i Norge. Ved utarbeidelse av disse prinsippene er det tatt utgangspunkt i domstolloven § 55 tredje ledd, som lyder: «En dommer er uavhengig i sin dømmende virksomhet. En dommer skal utføre sin dommergjerning upartisk og på en måte som inngir alminnelig tillit og respekt.»

De etiske prinsippene for dommeratferd ble vedtatt i oktober 2010 av Den norske Dommerforening, Teknas etatsforening for jordskifterettene og Domstoladministrasjonen, og er utarbeidet i samarbeid mellom disse. Prinsippene gjelder for alle fagdommere i de alminnelige domstolene og i jordskiftedomstolene, både i og utenfor den dømmende virksomhet.

Prinsippene har som formål å fremme at dommerne opptrer på en måte som skaper tillit til domstolene og deres avgjørelser. Prinsippene skal også gi opplysning om hva som er god dommerskikk.

4.3 God konfliktløsning

4.3.1 Økt bruk av ulike meklingsformer

Resultater og tilstandsvurdering

God konfliktløsning i domstolene tilsier at ulike konfliktløsningsmetoder må utvikles og tas i bruk. Domstolenes struktur og organisering må også fortløpende vurderes for å sikre et best mulig domstolsapparat.

Det vises for øvrig til omtale av meklingsformer som forliksråd og konfliktråd under henholdsvis punkt 4.2.1 Effektive og serviceorienterte domstoler og programkategori 06.70.

Strategier og tiltak

Evaluering av tvisteloven

Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven), trådte i kraft 1. januar 2008. Hovedformålet med reformen er å gi en mer effektiv og tilgjengelig sivil rettspleie, med raskere og billigere tvisteløsning for partene, jf. Ot.prp. nr. 74 (2005-2006) Om lov om endringer i tvisteloven (endringer i straffeprosessloven og andre lover) kap. 4.3.

Justisdepartementet og Domstoladministrasjonen har i samarbeid utarbeidet et opplegg for evaluering av loven med utgangspunkt i hovedmålene for reformen. Evalueringsarbeidet har pågått i 2011 og vil fortsette i 2012. Evalueringen vil omfatte statistikk også fra 2011 slik at man har et tilstrekkelig fundament for å vurdere om loven virker etter intensjonene, og for vurderingen av om målsettingene med loven innfris.

I 2011 er det også iverksatt en undersøkelse om sakskostnader i sivile saker før og etter tvisteloven. Videre vil det gjennomføres spørreundersøkelser rettet mot advokater, dommere og parter i sivile rettstvister. Justisdepartementet vil også innhente innspill fra Domstoladministrasjonen, Advokatforeningen og andre aktører i sivilrettspleien for å få innspill til konkrete vurderingstemaer. Som en del av dette vil departementet i samarbeid med Samarbeidsutvalget for forliksråd og namsmenn dessuten søke å få klarlagt hvilke erfaringer forliksrådene har med den nye tvisteloven. Evalueringen av tvisteloven vil munne ut i en evalueringsrapport og et høringsnotat med påfølgende lovarbeid i 2012.

Ny jordskiftelov

Landbruks- og matdepartementet hadde forslag til ny jordskiftelov på høring i 2009 og 2010, og arbeider nå med å følge opp høringsinnspillene og utarbeide et endelig lovforslag.

Rettsmekling

Rettsmekling er en ordinær del av prosessen i tvistesaker. Rettsmekling skal medføre en raskere, billigere og mer skånsom løsning av tvister. Partene selv får et ansvar for løsning av konflikten gjennom mekling og forlik.

Landbruks- og matdepartementet fastsatte i 2007 forskrift om rettsmekling i saker som gjelder grensegang og rettsutgreiing etter jordskifteloven. Rettsmekling er etablert som en forsøksordning for jordskiftedomstolene, og gjelder fra forskriften trådte i kraft 1. april 2007 fram til 31. mars 2012. I jordskiftedomstolene er det ofte ingeniørene som blir oppnevnt som rettsmeklere.

Barnelovssaker

I saker om foreldreansvar, samvær mv. etter barneloven kan retten mekle mellom partene, eventuelt vise partene til mekling hos godkjent mekler eller andre med innsikt i slike saker. Dommeren kan på et tidlig stadium la seg bistå av en barnefaglig sakkyndig for å medvirke til meklingen. Den sakkyndige kan også veilede foreldrene ved praktisering av avtale i en prøveperiode.

Justisdepartementet deltar også i en interdepartemental arbeidsgruppe som ledes av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Arbeidsgruppen vurderer om det er behov for lovendringer for å sikre at barnets beste blir ivaretatt der barn blir utsatt for vold og/eller overgrep fra bosteds- eller samværsforelder.

Narkotikaprogram med domstolskontroll

Narkotikaprogram med domstolskontroll ble etablert som prøveprosjekt i 2006 i Oslo og Bergen. Prosjektet er en utprøving av alternativ straffereaksjon for rusmiddelbrukere som er dømt for narkotikarelatert kriminalitet. Prosjektperioden er forlenget til ut 2014. Det vises for øvrig til omtale under programkategori 06.30.

Programkategori 06.30 Kriminalomsorg

Utgifter under programkategori 06.30 fordelt på postgrupper

Utgifter under programkategori 06.30 fordelt på kapitler

1 Innledning

Kriminalomsorgen gjennomfører idømt straff og stiller varetektsplasser til disposisjon for politiet. Kategorien består av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF), seks regionadministrasjoner, fengslene og friomsorgskontorene, to sentre for narkotikaprogram med domstolskontroll, Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) og Kriminalomsorgens IT-tjeneste (KITT). KSF er integrert i Kriminalomsorgsavdelingen i Justisdepartementet og driftsutgifter til KSF budsjetteres under kap. 400 Justisdepartementet.

Domfelte har, med de begrensninger som følger av straffegjennomføringen, samme rett til tjenester og tilbud, og de samme forpliktelsene og ansvar som befolkningen for øvrig. Kriminalomsorgen skal legge forholdene til rette for at oppfølgingen under straffegjennomføring og ved løslatelse planlegges i samarbeid med ansvarlige myndigheter og særlig den kommunen den løslatte skal bosette seg i. Kriminalomsorgen skal sikre at kvinner og menn får et likeverdig tilbud under straffegjennomføringen.

2 Generelle utviklingstrekk

Regjeringen har, som lovet i Regjeringens politiske plattform for 2009-2013, styrket kriminalomsorgen. I perioden 2006-2011 er bevilgningen til kriminalomsorgen økt med over to mrd. kroner til økt kapasitet, mer bemanning og bedre innhold i straffegjennomføringen. Satsingen på kriminalomsorgen medførte bl.a. en kraftig nedgang i soningskøen frem mot 2009.

Fra høsten 2009 har det imidlertid igjen vært en økning i soningskøen. Økt politikraft, mer effektive etterforskningsmetoder og høyere oppklaringsprosent har medført flere varetektsinnsatte. Gjennomsnittlig antall varetektsinnsatte økte med over 70 pst. fra 2006 til 2010, og i 2010 var det til tider over 1 000 varetektsinnsatte i fengslene. Det forventes at antall varetektsinnsatte vil forbli høyt de nærmeste år. De siste årene har det også vært en utvikling i retning av en gjennomsnittlig lengre sittetid både for varetektsinnsatte og domsinnsatte og en økning i antall utenlandske innsatte, jf. omtale under punkt 3.1.1. Økningen i bruken av varetekt, gjennomsnittlig sittetid og et økt antall utenlandske innsatte har medvirket til en økning i soningskøen, og 22. september 2011 var soningskøen for ubetinget fengselsstraff på 1 233 dommer.

Regjeringen har satt i gang flere tiltak for å håndtere det høye antallet innsatte, og sikre en hurtig iverksettelse av straffegjennomføring og varetekt. Kriminalomsorgen har holdt en jevnt høy kapasitetsutnyttelse. Etter forslag fra Regjeringen i Prop. 120 S (2010–2011) Tilleggsprioriteringer og omprioriteringer i statsbudsjettet 2011, ble kriminalomsorgens driftsbudsjett økt midlertidig med ti mill. kroner for å styrke bemanningen og øke tryggheten for innsatte og tilsatte i fengslene i 2011.

Kapasiteten i kriminalomsorgen er i tillegg økt betydelig under den nåværende Regjeringen, tilsvarende om lag 870 plasser fra 2006 til 2011. Det er etablert eller under etablering 657 nye fengselsplasser. KSF har under utarbeidelse en kapasitetsplan som skal vurdere framtidig kapasitet og enhetsstruktur. I tillegg har Regjeringen igangsatt en utredning av alternative konsepter for fengselskapasitet i Vestfold, Telemark, Buskerud og Agderfylkene, jf. omtale under punkt 3.1.1.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2011 ble det bevilget seks mill. kroner til å innføre straffegjennomføring med elektronisk kontroll i Agderfylkene og Akershus. Planen er å etablere 60 plasser i de nevnte fylkene. I 2012 vil det videreføres en kapasitet tilsvarende 35 fengselsplasser, og den samlede kapasiteten på elektronisk kontroll blir med dette 215 plasser.

Regjeringen ønsker at utlendinger som begår kriminalitet skal kunne pågripes, pådømmes og sendes ut av landet så raskt som mulig. For å sikre en mer effektiv uttransportering vil Regjeringen omgjøre en eksisterende avdeling ved Ullersmo fengsel til en avdeling som primært skal være forbeholdt utenlandske innsatte som skal utvises.

3 Mål og delmål

3.1 Redusert kriminalitet

3.1.1 Hurtig iverksettelse av straffegjennomføring og varetekt

Resultater og tilstandsvurdering

Det er helt sentralt for bruk av straff som virkemiddel at straffegjennomføringen kommer raskt etter pådømmelse. Dette er viktig både for straffens allmennpreventive og individualpreventive formål og av hensyn til ofrene for lovbruddene. Kriminalomsorgen har en målsetting om at straffegjennomføring skal påbegynnes senest 60 dager etter at rettskraftig dom er mottatt.

Soningskøen for både ubetinget fengselsstraff og samfunnsstraff ble betydelig redusert under flertallsregjeringen frem mot høsten 2009. I juni 2006 var soningskøen for ubetinget fengselsstraff på 2 791 dommer. I juni 2009 var denne redusert til kun 368 dommer.

Mot slutten av 2009 førte den økte innsatsen i politiet til en økning i antall varetektsfengslinger. Denne utviklingen har fortsatt i 2010 og så langt i 2011. Varetektsinnsattes andel av antall fengselsdøgn har økt fra 18 pst. i 2006 til 28 pst. i 2010, og første halvdel av 2011 var det i gjennomsnitt 988 varetektsinnsatte i fengslene.

I perioden fra 2006 til 2010 har det også vært en utvikling i retning av lengre sittetid, både for varetektsinnsatte og for domssonere. Tabell 2.7 gir en oversikt over gjennomsnittlig sittetid i varetekt og på dom fra 2006 til første halvår 2011. Økningen i antall varetektsinnsatte og økt sittetid i varetekt har medført et behov for ca. 160 flere plasser fra 2006 til 2010. Samtidig har antall domssonere og gjennomsnittlig økt sittetid på dom, medført et behov for ca. 485 flere plasser, en samlet økning på ca. 650 plasser fra 2006 til 2010.

Samtidig har det også vært en økning i antall utenlandske innsatte. I 2006 gjaldt 12 pst. av alle nyinnsettelser utlendinger, en andel som økte til 24 pst. i 2010.

Politiet kan holde pågrepne personer i arrest i inntil tre dager før vedkommende må fremstilles for retten for varetektsfengsling. Til tross for at varetekt skal prioriteres har økningen i antall varetektsinnsatte, økningen i gjennomsnittlig sittetid og økningen i antall utenlandske innsatte medført mangel på tilstrekkelig varetektskapasitet, særlig i østlands- og vestlandsområdet. I 2009 ble 81 pst. innsatt senest tre døgn etter pågripelse. I 2010 sank andelen til 73 pst. og i første halvår av 2011 har andelen sunket til 70 pst. Økningen i antall varetekter, antall utenlandske innsatte og økningen i den gjennomsnittlige sittetiden førte også til en økning i soningskøen fra høsten 2009. Per 22. september 2011 var soningskøen på 1 233 dommer. I 130 av disse sakene var domfelte under vurdering for elektronisk kontroll.

Regjeringen har satt i gang flere tiltak for igjen å redusere soningskøen. Blant de viktigste tiltakene som er satt i gang er en økning i straffegjennomføringskapasiteten, økt bruk av straffegjennomføring i samfunnet og en intensivering av arbeidet med overføring av utenlandske innsatte til fortsatt straffegjennomføring i hjemlandet.

Økt kapasitet for varetekt og straffegjennomføring

I perioden 2006 til 2011 er det etablert soningskapasitet i kriminalomsorgen tilsvarende om lag 870 fengselsplasser. Det er opprettet og under etablering 657 nye fengselsplasser, inkludert 251 plasser ved Halden fengsel. I tillegg vil innføringen av elektronisk kontroll medføre 215 ekstra plasser i løpet av 2011.

I løpet av 2011 er driften ved Bjørgvin fengsel gjort permanent og fengselet er innlemmet i den statlige husleieordningen. Regjeringen har også arbeidet for å øke bruken av overgangsboliger. For å etablere overgangsbolig i Østfold er den åpne avdelingen ved Halden fengsel etablert som overgangsbolig med 24 plasser. Kapasiteten på overgangsboliger er med det økt med om lag 75 pst. i perioden 2006 til 2010.

Det er etablert en ny forvaringsavdeling ved Trondheim fengsel med ti plasser. I tillegg er det igangsatt et forprosjekt for modernisering av Ullersmo fengsel og det arbeides med utbedringer ved Kongsvinger fengsel avdeling G og St. Torfinn ved Hedmark fengsel. I 2012 foreslås det bevilget 60 mill. kroner under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett til videre arbeid med oppføring av et aktivitesbygg ved Oslo fengsel. Aktivitetsbygget vil gi alle innsatte ved fengselet et aktiviseringstilbud, og det tas sikte på at bygget kan tas i bruk i 2013. Samtidig er det foretatt stengninger av små og mindre funksjonelle fengsler og gjennomført utbedringer på enkelte av fengslene. Bl.a. er flermannsrommene ved Åna fengsel, som har vært en belastning for både innsatte og tilsatte, erstattet med enkeltceller. Den samlede netto tilveksten i fengselskapasiteten fra 2006 til 2011 er på 551 plasser. I tillegg kommer antall døgn som gjennomføres i alternative straffegjennomføringsformer og straffereaksjoner, jf. omtale under.

I tillegg til den økte straffegjennomføringskapasiteten, har kriminalomsorgen holdt en høy kapasitetsutnyttelse i fengslene. I 2010 var den gjennomsnittlige kapasitetsutnyttelsen på 95,5 pst. Første halvdel av 2011 var den gjennomsnittlige kapasitetsutnyttelsen på 95,8 pst. På grunn av den høye kapasitetsutnyttelsen ble kriminalomsorgens driftsbudsjett økt midlertidig med ti mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett for 2011. For bl.a. lettere å kunne stille varetektsplasser til rådighet for politiet, sørge for et godt innhold i straffegjennomføringen og øke sikkerheten for tilsatte og innsatte, har Justisdepartementet på sikt som målsetting å redusere den gjennomsnittlige kapasitetsutnyttelsen i fengslene til 90 pst.

Prøveprosjektet med elektronisk kontroll som en ny alternativ straffegjennomføringsform startet opp i 2008 i seks fylker, og i april 2011 startet ordningen opp i Hordaland fylke. Med bakgrunn i de positive erfaringene med prøveprosjektet med elektronisk kontroll og hensynet til prinsippet om likebehandling, ble det i revidert nasjonalbudsjett for 2011 bevilget seks mill. kroner til å utvide ordningen til Akershus og Agderfylkene. Planen er å etablere en kapasitet tilsvarende 60 plasser i de nevnte fylkene. I 2012 vil det videreføres en kapasitet tilsvarende 35 fengselsplasser, og den samlede kapasiteten på elektronisk kontroll blir med dette 215 plasser.

Elektronisk kontroll kan erstatte en ubetinget fengselsstraff opptil fire måneder eller opptil de siste fire månedene av en lengre fengselsstraff. Ordningen er et tiltak for å øke kvaliteten i straffegjennomføringen gjennom å gi domfelte mulighet til å ivareta sine sosiale og økonomiske forpliktelser og dermed bidra til å redusere tilbakefall til ny kriminalitet. De foreløpige erfaringene med elektronisk kontroll er meget gode. KRUS evaluerer prosjektet. Justisdepartementet vil også vurdere å fremme et lovforslag om å innføre elektronisk kontroll som varetektssurrogat.

I tillegg til etableringen av flere fengselsplasser og elektronisk kontroll, har Regjeringen også arbeidet for å øke bruken av annen straffegjennomføring i samfunnet, både når det gjelder alternative straffereaksjoner og alternative straffegjennomføringsformer.

Alternative straffereaksjoner idømmes av domstolene. Kriminalomsorgen har ansvar for gjennomføring av betinget dom med narkotikaprogram med domstolskontroll (ND), program mot ruspåvirket kjøring og samfunnsstraff.

Prosjektet med narkotikaprogram med domstolskontroll i Oslo og Bergen er en utprøving av en alternativ straffereaksjon i form av betinget dom for rusmiddelavhengige som er dømt for narkotikarelatert kriminalitet. Innholdet i programmet tar utgangspunkt i den domfeltes behov for tiltak som kan redusere faren for ny kriminalitet og få kontroll over rusmiddelmisbruket. Prøveperioden med narkotikaprogram med domstolskontroll er forlenget ut 2014. Målgruppen for Program mot ruspåvirket kjøring er personer som har kjørt motorvogn under påvirkning av alkohol, narkotika eller andre rusfremkallende midler. Programmet består av individuelle samtaler, undervisning, kontroll og kartlegging av behandlingsbehov.

Antall iverksatte samfunnsstraffdommer gikk noe ned fra 2009 til 2010. I første halvår av 2011 er det iverksatt 1 416 samfunnsstraffdommer, noe som tyder på en liten økning fra 2010 til 2011.

I samme periode har det vært en sterk økning i bruken av alternative straffegjennomføringsformer. Antall iverksatte oppdrag for elektronisk kontroll (Strgjfl. § 16 andre ledd) og hjemmesoning (Strgjfl. § 16 første ledd), og antall påbegynte opphold for straffegjennomføring på institusjon (Strgjfl. § 12) ble mer enn tredoblet i perioden fra 2006 til 2010. Økningen skyldes først og fremst innføringen av elektronisk kontroll fra 2008.

Regjeringen ønsker også at flere skal kunne gjennomføre ubetinget fengselsstraff i behandlings- eller omsorgsinstitusjon etter Strgjfl. § 12. Antall påbegynte opphold på § 12 økte fra 439 i 2006 til 511 i 2010. Tall for første halvår av 2011 tyder på en liten økning i bruken av denne straffegjennomføringsformen fra 2010 til 2011. Straffegjennomføring i behandlingsinstitusjon kan bidra til atferdsendring og fjerne eller redusere faktorer som øker risiko for nye lovbrudd. Også i forbindelse med løslatelse fra fengsel vil overføring til behandlingsinstitusjon være et sentralt virkemiddel for å oppnå en vellykket tilbakeføring. Kriminalomsorgen arbeider med å sikre bedre informasjon om muligheter for alternative straffegjennomføringsformer, bl.a. gjennom informasjonsmateriell til personer som innkalles til straffegjennomføring og innsatte i fengslene.

Overføring av utenlandske innsatte til straffegjennomføring i hjemlandet

Det er et viktig satsingsområde for Regjeringen at utenlandske innsatte raskere kan overføres til fortsatt straffegjennomføring i hjemlandet. Saker om overføring av straffedømte innsatte med utenlandsk statsborgerskap blir behandlet av Justisdepartementet. Når det foreligger en rettskraftig dom, kan domfelte under visse vilkår overføres til sitt hjemland til fortsatt straffefullbyrdelse. Den europeiske overføringskonvensjonen krever at innsatte samtykker til overføring og at det i utgangspunktet er minimum seks måneder gjenstående soningstid når anmodning om overføring mottas av mottakerstaten. Overføring etter konvensjonen er derfor i hovedsak bare aktuell for dommer av en viss lengde.

Samlet saksbehandlingstid avhenger av hvor lang tid mottakerlandet bruker på å behandle saker om overføring. Saksbehandlingstiden i mottakerlandene varierer og kan ta tid særlig i de land hvor saker om soningsoverføring krever domstolsbehandling. Når vedtak om overføring er fattet, er det mottakerlandets ansvar å hente personen i Norge.

En tilleggsprotokoll til overføringskonvensjonen gir mulighet for soningsoverføring uten innsattes samtykke. Dette forutsetter imidlertid at det foreligger et endelig utvisningsvedtak. Det er politiet som forbereder sak om utvisning når det foreligger rettskraftig dom. Hvorvidt vilkårene for utvisning foreligger, avgjøres av utlendingsmyndighetene. Med dagens regelverk anslås potensialet for hvor mange som kan overføres uten eget samtykke til sine hjemland å være rundt 100 domfelte. Til sammenligning sitter det til enhver tid ca. 600 utenlandske innsatte på dom i norske fengsler uavhengig av domslengde og hvorvidt de er statsborger av et land som er tilknyttet overføringskonvensjonen. I tillegg kommer nordiske statsborgere som rutinemessig blir overført til straffegjennomføring i hjemlandet etter den nordiske overføringsloven.

At flertallet av de utenlandske innsatte ikke kan soningsoverføres uten samtykke, skyldes at en stor andel er fra land som ikke er tilsluttet tilleggsprotokollen og at soningsoverføring uten samtykke forutsetter at det foreligger et endelig utvisningsvedtak. Videre kan innsatte med korte dommer eller kort gjenstående soningstid pga. utholdt tid i varetekt, ikke soningsoverføres som følge av forutsetning om minimum seks måneders gjenstående soningstid (målt til 2/3-tid) når Justisdepartementet sender anmodning til den innsattes hjemland.

Antall overføringer har økt de siste årene. I 2008 ble 12 innsatte overført, i 2009 ble 30 innsatte overført til hjemlandet, mens antall overførte økte til 41 i 2010. Flere av disse har lange dommer, og overføring til hjemlandet vil derfor medføre en betydelig innsparing i antall fengselsdøgn. For ytterligere å øke antallet utenlandske statsborgere som overføres til fortsatt straffegjennomføring i hjemlandet, har departementet iverksatt tiltak for å effektivisere saksbehandlingen i overføringssakene. Tiltakene omfatter bl.a. fastsettelse av frister for den interne saksbehandlingen og etablering av et operativt team med deltakelse fra KSF, Utlendingsdirektoratet, Politidirektoratet og Oslo politidistrikt som skal påse koordinering og smidighet i behandlingen av soningsoverføringssakene på tvers i justissektoren.

Norge har nylig inngått tre bilaterale avtaler om soningsoverføring med Romania, Litauen og Latvia. Avtalene har som hensikt å effektivisere og forenkle overføringsprosessene. Avtalene er signert, men har ikke trådt i kraft. Fra norsk side var det nødvendig med lovendring. Stortinget vedtok den 7. juni 2011 lovendringer som utvider rammene for å inngå bilaterale avtaler med andre land om overføring av domfelte. Med Stortingets vedtak er norsk lovgivning nå tilpasset innholdet i de inngåtte avtalene. Avtalene er utformet tilsvarende EUs rammebeslutning om soningsoverføring som innebærer forenklede og mer forpliktende prosedyrer i overføringssaker. Det arbeides aktivt for å inngå flere bilaterale avtaler om soningsoverføring, og at Norge på sikt kan tilsluttes EUs rammebeslutning om soningsoverføring.

Strategier og tiltak

Prosjekt for reduksjon i soningskøen

Justisdepartementet satte i 2006 i gang et eget prosjekt for nedbygging av soningskøen. Dette prosjektet ble avvsluttet i 2009 da soningskøen ble ansett for avviklet. På grunn av økningen i soningskøen i 2010 og 2011 vil Justisdepartementet starte et nytt prosjekt for å sikre en enda tettere oppfølging av området.

Vurdering av straffegjennomføringskapasiteten

Regjeringen har igangsatt en utredning av alternative konsepter for fengselskapasitet i Vestfold, Telemark, Buskerud og Agderfylkene hvor kapasiteten i dag bl.a. består av en rekke små fengsler med en gammel, nedslitt og uhensiktsmessig bygningsmasse. Utredningen skal sikre at Regjeringen får et godt beslutningsgrunnlag for hvilket konsept som bør velges for fremtidig fengselskapasitet i området. Utredningen som følger regelverket for større statlige investeringsprosjekt (KS-prosess), vil også inkludere mulighet for fremtidig økt kapasitet. I denne utredningen vil fengslene i de aktuelle fylkene bli vurdert, herunder Drammen fengsel.

KSF har også under utarbeidelse en kapasitetsplan med enhetsstruktur for fengslene og friomsorgskontorene. I planen vurderes det hvordan kapasiteten i kriminalomsorgen bør settes sammen for å dekke fremtidig kapasitetsbehov og legge til rette for en straffegjennomføring etter intensjonene i St.meld. nr. 37 (2007–2008). Bl.a. vurderes kapasitet med bakgrunn i innsattes kjønn og hjemsted samt fengslenes tilstand og organisering.

I tillegg skal det arbeides med vedlikehold av eksisterende fengselskapasitet. Det skal bl.a. gjennomføres nødvendig oppgradering av åpen avdeling ved Hamar fengsel (St. Torfinn), jf. Prop. 1 S (2010–2011). En tilstandsvurdering av modulbygget ved Tromsø fengsel med 14 plasser har vist store bygningsmessige feil og mangler. Plassene vil derfor avvikles i 2012. Justisdepartementet vil videre vurdere alternative løsninger for fengselsavdelingen, herunder muligheten for etablering av en overgangsbolig i Tromsø. I forbindelse med en vurdering av fengselskapasiteten i Midtre Hålogaland har Statsbygg gjennomført en utredning av et eventuelt fengselstilbud ved Nes fort. Departementet har rapporten til vurdering og vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Økt bruk av straffegjennomføring i samfunnet

Regjeringens mål er å øke bruken av straffegjennomføring i samfunnet både gjennom alternative straffereaksjoner og alternative straffegjennomføringsformer. Som et ledd i oppfølgingen av St.meld. nr. 37 (2007-2008) har KSF utarbeidet en egen handlingsplan for å øke bruken av straffegjennomføring i samfunnet, bl.a. gjennom å bedre informasjonen til innsatte både før og under straffegjennomføringen. Stortinget har etter forslag fra Regjeringen vedtatt lovendringer som gjør det mulig å gjøre opp for en bot gjennom samfunnsnyttig tjeneste i stedet for å sitte i fengsel, jf. Prop. 93 L (2010-2011). Hovedinnholdet i bøtetjenesten vil som regel være samfunnsnyttig tjeneste, som innebærer at domfelte må utføre praktisk arbeid for offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner. Lovendringen vil bøte på uheldige sider ved dagens ordning hvor bøtestraffen har preg av gjeldsfengsel for de som ikke er i stand til å betale og dermed kan bidra til sosial diskriminering. Ikrafttredelse av lovendringene forutsetter bl.a. at kriminalomsorgen utarbeider underliggende regelverk og forbereder hvordan bøtetjenesten skal organiseres og gjennomføres på det mer praktiske plan.

Justisdepartementet vil også, sammen med Samferdselsdepartementet, vurdere forslag om å integrere «alkolås» som en del av Program mot ruspåvirket kjøring.

Gjennomføring av straff for utenlandske innsatte

Rask overføring av utenlandske innsatte til fortsatt straffegjennomføring i hjemlandet er et satsingsområde for Regjeringen. I løpet av de siste årene har det vært en sterk økning i antall utenlandske innsatte, jf. tabell 2.8. For å legge til rette for at utenlandske innsatte skal kunne sendes ut av landet raskest mulig, vil det omgjøres en avdeling ved Ullersmo fengsel til en avdeling primært forbeholdt utenlandske innsatte som skal utvises og uttransporteres av politiet eller overføres til fortsatt straffegjennomføring i hjemlandet. Siden uttransportering av utenlandske straffedømte i all hovedsak skjer fra Oslo lufthavn, vil etablering av en avdeling ved Ullersmo fengsel effektivisere uttransportering og soningsoverføring av utenlandske innsatte. Innsatte kan også overføres fra andre fengsler i hele landet til Ullersmo for videre uttransportering av politiet via Oslo lufthavn Gardermoen. Tiltaket vil også legge til rette for styrket samarbeid i justissektoren og muliggjøre sambruk av tjenester, spesielt tolketjenester, og kompetanseoverføring mellom kriminalomsorgen og politiets utlendingsinternat på Trandum. Det skal tilbys et innhold under straffegjennomføringen som er tilpasset denne gruppen innsatte.

Regjeringen ser behov for virkemidler som kan supplere ordningen med soningsoverføring. Det er et mål at flest mulig utenlandske innsatte skal gjennomføre deler av straffen i sitt hjemland. Saksbehandlingstiden i mottakerlandene varierer imidlertid, og særlig i land hvor soningsoverføring krever domstolsbehandling kan sakene ta lang tid. Utenlandske innsatte som utvises skal ikke tilbakeføres til det norske samfunnet, og kan derfor ikke ta del i mange av de rehabiliteringstiltak som er innrettet mot norske forhold. Det er derfor sendt på høring et forslag til lovendring som gir hjemmel for løslatelse etter halv soningstid for innsatte som skal utvises med varig innreiseforbud. Ordningen er ikke tenkt å omfatte utenlandske innsatte som oppfyller vilkårene for soningsoverføring etter dagens regelverk. Den er heller ikke tenkt å omfatte de mest alvorlige forbrytelsene, og det skal være en individuell vurdering av om løslatelse er tilrådelig i det enkelte tilfelle. Forutsetningen for slik løslatelse er at den utenlandske innsatte godtar frivillig retur og at det legges til rette for umiddelbar uttransportering. For å motvirke at utenlandske innsatte kommer tilbake til Norge etter tidligere løslatelse foreslås det å lovfeste at utlendingen kan pågripes og gjeninnsettes på reststraff ved ulovlig retur.

3.1.2 Bedre tilrettelegging for en kriminalitetsfri tilværelse etter gjennomført straff

Resultater og tilstandsvurdering

Straffen må gjennomføres slik at tilbakefallet til ny kriminalitet blir mindre. Domfelte skal være beskyttet mot overgrep og vilkårlighet, og gjennomføringen av straffen skal bygge på humanitet, rettssikkerhet, og likebehandling. I tillegg er normalitetsprinsippet og prinsippet om at man har gjort opp for seg når straffen er sonet, sentralt. Straffegjennomføring skal bygge på individuelle behov og forutsetninger, og støtte domfeltes evne og vilje til å bryte med kriminaliteten. Regjeringens satsing på økt bruk av straffegjennomføring i samfunnet er en viktig del av arbeidet for å tilrettelegge for en kriminalitetsfri tilværelse etter gjennomført straff.

Oppfølging av St.meld. nr. 37 (2007–2008) og implementering av tilbakeføringsgarantien

Justisdepartementet arbeider med å følge opp tiltakene fra St.meld. nr. 37 (2007–2008). Et av de mest sentrale elementene i stortingsmeldingen er lanseringen av tilbakeføringsgarantien. Tilbakeføringsgarantien er ingen garanti i juridisk forstand, men innebærer at straffedømte skal få utløst de rettighetene de allerede har som norske borgere også under straffegjennomføringen, og at kriminalomsorgen skal legge til rette for at dette kan skje. Arbeidet med tilbakeføringsgarantien er organisert som et større prosjekt som skal pågå fram til 2013. I løpet av 2011 vil det bli tilsatt 25 tilbakeføringskoordinatorer som skal koordinere arbeidet som skjer i regi av kriminalomsorgen med det andre etater bidrar med.

Som et ledd i arbeidet med St.meld. nr. 37 (2007–2008) er det også nedsatt flere arbeidsgrupper og prosjekter som på ulike måter skal se på aktuelle endringer for å bedre forholdene for innsatte og domfelte. Dette gjelder bl.a. arbeidet med kapasitetsplan med enhetsstruktur, pilotprosjekt for kartlegging og tiltak for domfeltes barn, arbeid med NOKUT-godkjenning av KRUS, kompetanseløftet og en analyse av bemanningssituasjonen. I tillegg arbeides det med tiltak for økt bruk av fengsler med lavere sikkerhetsnivå.

Det er også satt i gang arbeid med en adekvat tolketjeneste, bedre forhold for samiske domfelte, utredning og fremming av lovendringer som er beskrevet i stortingsmeldingen, arbeid med en god tilbakefallsstatistikk, evaluering av oppgavefordelingen i kriminalomsorgen, ny forskningsstrategi for kriminalomsorgen, forslag knyttet til kvinnelige domfelte og innsatte og økt bruk av restorative justice i kriminalomsorgen.

To av arbeidsgruppene har nylig levert sine rapporter. Arbeidsgruppen som har sett på arbeidsfordelingen i kriminalomsorgen har kommet med ulike forslag som innebærer at fengsler og friomsorgskontor omfordeler oppgaver for å styrke samarbeidet og gi økt kvalitet i gjennomføringen av straffen. Når det gjelder arbeidet med tolketjeneste fremgår det av arbeidsgruppens rapport at det er et behov for å utbedre tolketjenesten og sikre informasjon til domfelte og innsatte. Det foreslås bl.a. økt grad av samarbeid med innvandrings- og skolemyndigheter og at det i større grad tas i bruk audiovisuelle virkemidler og informasjonspakker som kan benyttes av domfelte og innsatte uavhengig av språklige kvalifikasjoner. Departementet vil vurdere forslagene nærmere.

Forvaltningssamarbeid

Det er kommunene som er ansvarlig for de innsatte, også under straffegjennomføringen. Samarbeidet med kommunen den innsatte skal løslates til eller overføres til alternativ straffegjennomføring til, er svært viktig for tilbakeføringen. Arbeids- og velferdsdirektoratet igangsatte i 2009 prosjektet Fra fengsel til kvalifiseringsprogram i sju kommuner, jf. omtale i Prop. 1 S (2010–2011). De foreløpige resultatene viser at flere enn tidligere har arbeid, bolig og andre tjenester når de løslates. Prosjektet evalueres av Arbeidsforskningsinstituttet.

Helsetilbudet i fengslene er en del av den offentlige helsetjenesten. Justisdepartementet samarbeider med Helse- og omsorgsdepartementet om å videreutvikle og forbedre helsetjenester og sosiale tjenester til innsatte. En betydelig andel innsatte har rusmiddelproblemer og/eller psykiske lidelser. Det er derfor viktig å styrke samarbeidet mellom Kriminalomsorgen og helsetjenestene ytterligere. Det er igangsatt en landsdekkende undersøkelse om innsattes psykiske helse, hvor det nasjonale kompetansesenteret for fengsels-, sikkerhets- og rettspsykiatri undersøker forekomsten av psykiske lidelser hos norske domsinnsatte. For å legge til rette for at enda flere innsatte kan få tilbud om behandling for sine rusproblemer, er det under etablering tre nye rusmestringsenheter ved Tromsø fengsel, Hustad fengsel og Telemark fengsel, Skien avdeling. Til sammen er det med dette 13 rusmestringsenheter med totalt 148 plasser. I tillegg kommer 28 plasser på Stifinner’n for kvinner ved Bredtveit fengsel- og forvaltningsanstalt og Stifinner’n for menn ved Oslo fengsel. Det er igangsatt en evaluering både av rusmestringsenhetene og en egen evaluering av Stifinner’n for kvinner.

Det er opplæringsmyndighetene som har ansvaret for opplæring for innsatte i fengsel, og fylkeskommunene tilbyr opplæring både på grunnskole og videregående nivå. I dag er det skoletilbud i alle de fengslene hvor det vurderes som hensiktsmessig.

Fylkesmannen i Hordaland har et nasjonalt ansvar for opplæring i kriminalomsorgen. Mange innsatte er under straffegjennomføring eller i varetekt i en kort periode. For å motivere flest mulig til å ta opplæring, er det et mål å tilby korte kurs med en primær målsetting om kurs eller delkurs som er knyttet til kompetansemål fra Læreplanverket for Kunnskapsløftet og opplæring i grunnleggende ferdigheter. Opplæringsmyndighetene har de senere år arbeidet for å dreie opplæringstilbudet mot bedre tilbud i yrkesfaglig opplæring for å imøtekomme ønsker og behov fra de innsatte. Dette skjer i samarbeid med arbeidsdriften i fengslene. Bruk av realkompetansevurderinger har også økt de siste årene. Antall opplæringsplasser har økt fra 2009 til 2010. I 2010 var nesten 8 000 innsatte innom skolen for kortere eller lengre tid. Det er lagt til rette for en begrenset bruk av internett i undervisningen i flere fengsler. Ved utgangen av 2011 vil ca. 40 fengsler som tilbyr undervisning ha et skoletilbud der innsatte får begrenset og hensiktsmessig tilgang til internett slik at opplæringen kan gjennomføres i overensstemmelse med gjeldende læreplaner. Justisdepartementet tar sikte på å sluttføre innføringen i løpet av 2011 og 2012.

For å oppnå en bedre oppfølging etter avsluttet straffegjennomføring er prosjektet Tilbakeføring gjennom utdanning og arbeid (TAFU) etablert i Rogaland og Troms under ledelse av Fylkesmannen i Hordaland. Oppdragsgiver er Kunnskapsdepartementet. Prosjektet er et samarbeid mellom utdanningsmyndighetene, kriminalomsorgen, NAV, kommunene og frivillige organisasjoner. Prosjektet avsluttes i 2012.

Det er et mål i Regjeringens boligpolitikk at alle som løslates skal kunne disponere en permanent bolig. Det er nå etablert boligsamarbeidsavtaler med omkring 90 av de største kommunene. Dette dekker i alt vesentlig behovet for avtaler fordi mer enn 90 pst. av de som løslates, kommer fra de største kommunene. For de øvrige kommunene tas det sikte på å etablere individuelle tiltak. Kriminalomsorgen arbeider planmessig med å vedlikeholde, forbedre og følge opp at avtalene følges, bl.a. gjennom kontakt med kommunenes boligformidlingsansvarlige. Straffegjennomføring i samfunnet, og særlig bruk av elektronisk kontroll, er også viktig for at domfelte skal kunne opprettholde en tilfredsstillende bolig under straffegjennomføringen.

I fengslene er biblioteket en sentral arena, og er i enkelte tilfeller også arbeidssted for innsatte. Innsatte låner langt flere bøker og andre medier enn befolkningen for øvrig. Statistikk for 2009 viser at det ble lånt ut 19 ganger så mange bøker ved fengselsbibliotekene som i norske folkebibliotek per innbygger. Som følge av økt bevilgning til bibliotektjenesten de siste årene, har flere innsatte fått et bibliotektilbud. Målet om at alle fengsler med mer enn 25 innsatte skal ha eget bibliotek eller fullgode alternative bibliotektjenester vil være nådd i 2011. De siste fengslene som starter tjenesten i løpet av 2011 er Verdal, Sandefjord, Telemark fengsel, Kragerø avdeling, Nordre Vestfold fengsel, Horten avdeling, Haugesund, Sarpsborg og Ålesund fengsel.

Innsatte som ønsker å delta i gudstjenester, søke sjelesorg eller andre tros- eller livssynstjenester, skal så langt det er praktisk mulig få anledning til dette. Alle innsatte skal ha adgang til religions- og livssynsutøvelse. Justisdepartementet og daværende Kultur- og kirkedepartementet har gjennom rundskriv V-138/2009 om tros- og livssynstjenester i fengsel klargjort ansvarsforholdene og samarbeidsformene mellom kriminalomsorgen, Den norske kirke og andre tros- og livssynsorganisasjoner. En undersøkelse blant innsatte som har gjennomført pilegrimsvandring i regi av Menighetsfakultet, viser at de innsatte har hatt positive erfaringer fra tiltaket.

Frivillige organisasjoner

For å hindre tilbakefall og tilbakeføre innsatte og domfelte til en kriminalitetsfri tilværelse, er det viktig å bygge opp nettverk etter endt straffegjennomføring. Flere steder i landet gjør frivillige organisasjoner en stor innsats for å bygge nettverk for innsatte under straffegjennomføring og ved løslatelsen. For å gi flere innsatte et godt nettverk, har Justisdepartementet igangsatt en kartlegging av hvilke nettverkstiltak som finnes i kriminalomsorgsregionene, jf. Prop. 1 S (2010–2011). Kartleggingen av nettverkstiltak er nå i sluttfasen. Flere frivillige organisasjoner mottar tilskudd fra Justisdepartementet for virksomhet under kriminalomsorgens virkeområder. I 2010 ble det avsatt 19,546 mill. kroner til 22 ulike organisasjoner til slik frivillig virksomhet. Tiltakene har vært rettet mot innsatte i straffgjennomføringssituasjonen, både med straffegjennomføring på institusjon (Strgjfl. § 12), besøkstjeneste, motiveringsarbeid, samtalegrupper, sosiale tiltak, kulturtiltak og bistand til praktiske oppgaver mv. Organisasjonene har gjennomført opplysningsvirksomhet både overfor innsatte, innsattes barn og andre pårørende, samt tilsatte i kriminalomsorgen. Noen organisasjoner har mottatt straffedømte til gjennomføring av samfunnsstraff, og flere av organisasjonene har arbeidet aktivt for å rekruttere straffedømte til frivillig arbeid etter løslatelsen. Opprettelse av sosiale nettverk som kan bistå den straffedømte etter løslatelse er et viktig bidrag til å hindre tilbakefall til ny kriminalitet, og nettverksbygging har også vært et prioriteringsområde for flere av organisasjonene. For mer detaljert oversikt over hvilke organisasjoner som mottok støtte i 2010, vises det til postomtale for kap. 430, post 70 og tabell 2.15.

Øvrig innhold i straffegjennomføring og varetekt

I tråd med St.meld. nr. 37 (2007–2008) skal arbeidsdriften i fengslene gi mulighet for kvalifisering til arbeidslivet og det skal legges til rette for et enda tettere samarbeid mellom arbeidsdrift og skole. Det er et mål at alle innsatte skal ha et aktivitetstilbud på dagtid. Mange tidligere innsatte har vanskeligheter med å komme inn i arbeidslivet etter endt straffegjennomføring. Arbeid og opplæring er også sentrale elementer i straffegjennomføring med elektronisk kontroll og samfunnsstraff, og straffegjennomføring i samfunnet gir derfor økt mulighet for tilknytning til arbeidslivet.

Programvirksomheten er en viktig del av det endringsarbeidet som skjer under straffegjennomføring både i fengsel og i friomsorgen. Hovedhensikten er å påvirke holdninger og atferd og å motivere og utvikle ferdigheter slik at domfelte blir bedre rustet til å leve et liv uten nye kriminelle handlinger. For å heve kvaliteten på programvirksomheten og sikre effektiv utnyttelse av de ressurser som anvendes, er det etablert en godkjenningsordning med akkreditering av programmer. Programmene akkrediteres av KSF etter råd fra et uavhengig rådgivingspanel. Hittil har åtte programmer blitt akkreditert.

I Regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner (2008–2011) er det et mål å styrke behandlingstilbudet til voldsutøvere. Det er etablert flere tilbud til domfelte som følger ulike volds- og sedelighetsprogrammer i fengsel. Ved straffegjennomføring i regi av friomsorgskontorene er det viktig at voldsforebyggende arbeid styrkes ved å samarbeide med de regionale kunnskapssentrene mot vold og traumatisk stress.

Prøveløslatelse og vilkår for dette gir kriminalomsorgen et viktig verktøy til å følge opp innsatte etter fengselsoppholdet. Sjansen for å lykkes i tilbakeføringen til samfunnet er langt bedre hvis det er en periode hvor kriminalomsorgen kan følge opp domfelte, og hvor det er reelle sanksjonsmuligheter i form av gjeninnsettelse ved brudd på vilkår. Justisdepartementet har igangsatt et arbeid for å gi et bedre innhold i møteplikten ved løslatelse på prøve.

Domfeltes kontakt med egne barn

Fafos rapport Levekår blant innsatte fra 2004 viste at 28 pst. av de innsatte hadde opplevd fengsling av familiemedlemmer i oppveksten. Det er viktig å legge til rette for at barn som ønsker det kan ha en god relasjon til sin forelder i fengsel. I tråd med en anbefaling fra Barneombudets ekspertgruppe med barn som har en forelder i fengsel, arbeider kriminalomsorgen med å bedre besøksforholdene i fengslene. Departementet har derfor styrket innsatsen og etablert flere besøksleiligheter og besøkshus. I forbindelse med Prop 1 S (2010–2011) ble det satt av ti mill. kroner til bedre besøkslokaler ved Oslo fengsel. Lokalene åpnet i september 2011. I tillegg er det i løpet av de siste årene etablert eller utbedret besøksfasiliteter ved Halden fengsel, Bergen fengsel, Ringerike fengsel, Bredtveit fengsel- og forvaringsanstalt, Åna fengsel og ved Trondheim fengsel inkludert ved Leira avdeling. Bruk av hjemmesoning med eller uten elektronisk kontroll gir også økt mulighet for at domfelte kan ha kontakt med egne barn under straffegjennomføringen.

Det nasjonale foreldreveiledningsprogrammet, som innebærer veiledning av foreldre i grupper, har vært et tilbud til innsatte ved flere fengsler siden 2006. Videre har flere fengsler et tilbud om deltakelse i samtalegrupper etter modellen «Pappa i fengsel».

Tilpassede tiltak for unge lovbrytere

Regjeringens mål er at barn og unge mellom 15 og 18 år ikke skal sitte i fengsel. Det skal benyttes alternative reaksjonsformer til ubetinget fengsel så langt dette er mulig, slik at fengsel kun benyttes når alle andre alternativer er vurdert. For å redusere antall barn i fengsel har Regjeringen foreslått å innføre en ny straffereaksjon basert på restorative justice, Ungdomsstraff, for de mellom 15 og 18 år som har begått alvorlig eller gjentatt kriminalitet, jf. Prop. 135 L (2010–2011). I proposisjonen foreslås også andre lovendringer for å bedre unge lovbryteres rettsstilling ved pågripelse, varetektsfengsling, fastsettelse av straff og under straffegjennomføring.

Selv om det skal benyttes alternative reaksjonsformer så langt dette er mulig, vil det fortsatt være tilfeller der alternative reaksjonsformer til fengsel ikke er tilstrekkelige. For å bedre forholdene for barn i fengsel er det under etablering to særskilte ungdomsenheter for unge lovbrytere mellom 15 og 18 år underlagt kriminalomsorgen. Enheten i Bergen åpnet 1. september 2009 i midlertidige lokaler. Justisdepartementet arbeider med å etablere en ungdomsenhet ved Bjørgvin fengsel til erstatning for den midlertidige enheten som er etablert. Enheten forventes ferdigstilt første halvår 2014. Departementet arbeider med etablering av en tilsvarende enhet på Østlandet. Enhetene skal ha et tverretatlig team som skal påse en flerfaglig tilnærming til barnas behov og sikre at relevante forvaltningsmyndigheter følger opp den innsatte både under og etter straffegjennomføring. Teamet skal også ha et faglig oppfølgingsansvar for innsatte under 18 år som av ulike grunner er plassert i ordinære fengsler. jf. omtale i Prop. 135 L (2010–2011). Det er under etablering et tverretatlig team tilknyttet Ungdomsenheten i Bergen. Helse- og omsorgsdepartementet finansierer i dag en psykologstilling ved enheten. I en prøveperiode på to år skal også en ansatt i Bufetat arbeide i teamet, jf. omtale i Prop. 1 S (2011–2012) for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Utdanningssektoren samarbeider med enheten slik at det blir gitt opplæring til de som har rett og plikt til det, og det arbeides også med å se på hvordan utdanningsmyndighetene mest hensiktsmessig kan inkluderes i det tverretatlige teamet. Etableringen av enhetene er et prøveprosjekt som skal følge- og sluttevalueres.

Strategier og tiltak

Videre arbeid med oppfølging av St.meld. nr. 37 (2007–2008)

Oppfølgingen av St.meld. nr. 37 (2007–2008) er et langsiktig arbeid som vil går over flere år. Det vil arbeides videre med å på best mulig måte tilrettelegge for en god straffegjennomføring gjennom etableringen av tilbakeføringsgarantien og samarbeid med kommuner og forvaltningssamarbeidspartenere.

I St.meld. nr. 37 (2007–2008) vurderte departementet om frigang bør innvilges allerede fra første dag av straffegjennomføringen hvis det anses sikkerhetsmessig forsvarlig. I dag må straffedømte ha sonet minst fire måneder før dette er mulig. Spesielt pekte departementet på at unge innsatte bør få frigang så tidlig som mulig. Justiskomiteen sluttet seg til dette i Innst. S nr. 169 (2008–2009). Tidlig mulighet for frigang anses som hensiktsmessig fordi det gir den domfelte en gradvis tilnærming til tilværelsen utenfor fengselet. Samtidig øker dette innsattes muligheter til å skaffe seg utdanning og arbeidserfaring. Et forslag om å etablere frigang fra første dag ble sendt på høring fra Justisdepartementet i juni 2011 med frist 31. august 2011. Forslaget vil kun omfatte fengselsdommer på inntil ett år.

Som et ledd i arbeidet med oppfølgingen av stortingsmeldingen og arbeidet med rehabilitering og tilbakeføring til samfunnet, er det også startet opp et pilotprosjekt for systematisk kartlegging av innsatte og domfeltes behov. Kriminalomsorgen har fått konsesjon fra Datatilsynet og et eget IKT-system for kartleggingen er under utarbeidelse. De første kartleggingene gjennomføres i Halden fengsel og Østfold friomsorgskontor mot slutten av 2011, mens iverksettelse i resten av landet planlegges til 2012. En systematisk og strukturert kartlegging av domfeltes problemområder og ressurser er nødvendig for en mer målrettet rehabiliteringsprosess under straffegjennomføringen. Kartleggingen vil være et viktig verktøy og danne grunnlag for hvordan kriminalomsorgen og forvaltningssamarbeidspartnere kan tilrettelegge straffegjennomføringen for tilbakeføring til et liv uten videre kriminalitet.

Forvaltningssamarbeid

Det er viktig med et godt samarbeid mellom kriminalomsorgen og næringslivet. KSF har igangsatt et arbeid med en ny strategisk plan for arbeidsdriften. Arbeidet skal ferdigstilles i løpet av 2012.

Justisdepartementet vil også samarbeide videre med helsemyndighetene om oppfølging og kvalitetssikring av rusarbeidet, bl.a. gjennom en evaluering av rusmestringsenhetene.

Tilrettelegging for funksjonshemmede i fengslene

Til enhver tid vil det være et lite antall fysisk funksjonshemmede innsatt i norske fengsler. Ved enkelte av kriminalomsorgens enheter er det helt eller delvis tilrettelagt for funksjonshemmede og Statsbygg har i samarbeid med Justisdepartementet satt i gang arbeidet med å kartlegge det videre behovet for tilrettelegging. Statsbygg har som et generelt mål at alle offentlige bygninger som Statsbygg eier skal være tilrettelagt i henhold til universell utforming innen 2025.

Tilrettelegging handler imidlertid om mer enn fysiske forhold. FAFO publiserte i februar 2010 en undersøkelse om funksjonshemmede innsatte som viser at det er behov for mer kunnskap om funksjonshemmede, og retningslinjer for å sikre at de får oppfylt de rettigheter de har krav på. Justisdepartementet følger opp rapporten bl.a. gjennom å avklare funksjonshemmedes rettigheter til hjelpemidler, omsorgstjenester og tolketjenester.

Tilrettelegging for unge lovbrytere og barn av domfelte og innsatte

Regjeringen har, gjennom Prop. 135 L (2010–2011) fremmet en rekke forslag til lovendringer for å bedre forholdene for unge lovbrytere, både ved pågripelse, varetektsfengsling, ved fastsettelse av straff og under straffegjennomføring.

Justisdepartementet vil vurdere et forslag om å lovfeste kriminalomsorgens forpliktelser overfor domfeltes barn, herunder forslag om egne barneansvarlige i fengslene og på friomsorgskontorene som skal påse at enhetene tar hensyn til barneperspektivet.

3.2 Økt trygghet og samfunnssikkerhet

3.2.1 Trygghet under straffegjennomføring og varetekt

Resultater og tilstandsvurdering

En god sikkerhetskultur i kriminalomsorgen skal ivareta samfunnet, tilsatte, innsatte og domfelte, uten at det går på bekostning av menneskeverdet. Sikkerheten ivaretas av både dynamiske, statiske og organisatoriske elementer og skal bidra til å beskytte samfunnet mot personer som truer tryggheten og som begår gjentatte alvorlige lovbrudd. Innsatte skal imidlertid ikke settes i fengsler med et høyere sikkerhetsnivå enn nødvendig.

Kriminalomsorgen skal arbeide for å motvirke straffbare handlinger og svikt under straffegjennomføringen. Kriminalomsorgen hadde få rømninger også i 2010. Antall innsatte i fengslene har økt i 2010 sammenlignet med 2009, men dette har ikke gitt negative utslag for antall rømninger. Antall unnvikelser fra fengsel med lavere sikkerhetsnivå har gått noe ned fra 2009. Antall uteblivelser i forbindelse med gjennomføring av permisjoner holder seg også på et lavt nivå, samtidig som kriminalomsorgen har økt antall gjennomførte fremstillinger i 2010. Totalt har kriminalomsorgen gjennomført 67 458 fremstillinger fordelt på fengsel med høyt og lavere sikkerhetsnivå. Dette er en økning på 7 360 fremstillinger sammenlignet med 2009, og med kun ti rømninger eller unnvikelser fra fremstillinger, gir det en sviktandel på kun 0,014 pst. Tabellen nedenfor viser utviklingen i rømninger og unnvikelser for perioden 2006-2010.

Basert på innrapportering fra fengslene i 2010 ser det ut til at antall beslag av narkotika har gått noe ned sammenlignet med 2009. Det har vært en nedgang i beslag av narkotiske stoffer fra 1 095 beslag i 2009 til 773 i 2010. Samtidig har andel illegale inntak av rusmidler, avdekket ved bruk av urinprøvekontroll, gått ned fra 10 pst. i 2009 til 9,4 pst. i 2010. Siden ca. 60 pst. av de som sitter i fengsel har et rusmiddelmisbruk før innsettelse, vurderes omfanget av svikt som lavt. Det er en viktig oppgave for kriminalomsorgen å redusere rusmisbruk i fengslene og kontrollaktiviteten skal opprettholdes på et høyt nivå.

Riksrevisjonens undersøkelse av politiets innsats mot organisert kriminalitet, Dokument 3:10 (2009-2010), viser at det flere steder er etablert et godt samarbeid mellom politi og kriminalomsorg, men at dette ikke gjelder for alle regioner og politidistrikter. Det ble derfor i rapporten stilt spørsmål ved om utvekslingen av informasjon mellom kriminalomsorgen og politiet er tilstrekkelig for å avdekke og forebygge organisert kriminalitet. Tiltak for å etablere de nødvendige samarbeidsstrukturer mellom kriminalomsorgen og politiet, og oppfølging av disse, er iverksatt.

Både informasjonssikkerhet og sikkerhet i straffegjennomføring kan være utsatt gjennom tilsattes bruk av datautstyr og tilgang til internett. Som følge av pålegg fra Datatilsynet i 2007 har kriminalomsorgen innført ny policy for informasjonssikkerhet og har under innføring en IKT-løsning for styring og tildeling av brukertilganger i kriminalomsorgens fagsystemer (IAM). Ved hjelp av dette vil kriminalomsorgen oppnå en enkel, lik og sikker styring av tilsattes tilganger til informasjon i fagsystemene på tvers av etaten. Alle aktiviteter i fagsystemene vil da bli loggført slik at de kan kontrolleres. Denne løsningen vil legge grunnlag for sikker elektronisk samhandling med andre etater. Løsningen innføres i løpet av 2011 og 2012.

Strategier og tiltak

Øke bruken av fengsler med lavere sikkerhetsnivå

Det er et viktig prinsipp at straffefullbyrdelse skal gjennomføres på en slik måte at det i størst mulig grad legges til rette for en gradvis tilbakeføring til samfunnet. Det er også en målsetting at domfelte ikke skal sone under strengere regimer enn det som er nødvendig. Innenfor det som er sikkerhetsmessig forsvarlig og de rammer og restriksjoner som er satt av domstol og påtalemyndighet, er det en målsetting å øke bruken av fengsler med lavere sikkerhetsnivå også når det gjelder bruk av varetekt. Individuell tilrettelegging og progresjon i forbindelse med gjennomføring av straff kan bl.a. skje ved overføring fra fengsel med høyt sikkerhetsnivå til fengsel med lavere sikkerhetsnivå, eller ved at domfelte plasseres direkte i fengsel med lavere sikkerhetsnivå. Det er imidlertid ikke et tilstrekkelig antall domfelte som søker seg til enheter med lavere sikkerhetsnivå. Årsakene til dette er trolig sammensatte. Som et ledd i oppfølgingen av St.meld. nr. 37 (2007–2008) er det nedsatt en arbeidsgruppe som skal vurdere tiltak for å øke antall overføringer til enheter med lavere sikkerhetsnivå.

Motvirke vold og trusler mot tilsatte

Høsten 2009 og våren 2010 opplevde kriminalomsorgen en økning i antall registrerte volds- og trusselhendelser mot tilsatte. For å motvirke denne utviklingen ble KRUS gitt i oppdrag å se på årsaken til økningen. Rapporten ble levert sommeren 2011. I tillegg er det utarbeidet en handlingsplan med tiltak for å motvirke vold og trusler mot tilsatte. Nye tiltak mot vold og trusler mot tilsatte, i tråd med anbefalinger fra KRUS og ny handlingsplan, vil bli iverksatt høsten 2011 og våren 2012.

Økt sikkerhet som følge av 22. juli 2011

For å sikre tilstrekkelig sikkerhet i tilknytning til fengslingen av siktede etter angrepene 22. juli 2011 er det iverksatt flere tiltak, bl.a. innkjøp av ekstra sikkerhetsutstyr og ekstra bemanning ved det fengsel hvor den siktede er i varetekt. I tillegg har kapasiteten på sikkerhetsmessige vurderinger i KSF blitt midlertidig styrket. På denne bakgrunn ble bevilgningen til kriminalomsorgen økt med 3,25 mill. kroner i 2011. For å sikre tilstrekkelig sikkerhet i tilknytning til fengslingen foreslås det bevilget 4,8 mill. kroner til ekstra bemanning i kriminalomsorgen i 2012.

3.3 En mer effektiv justissektor

3.3.1 Delmål 1: Effektiv drift

Resultater og tilstandsvurdering

Effektiv drift er en viktig målsetting for å sikre god utnyttelse av kriminalomsorgens økonomiske rammer, og oppnås både gjennom riktige prioriteringer og gjennom utvikling av hensiktsmessige systemer.

Ansvaret for soningsinnkalling ble overført fra politiet til kriminalomsorgen 1. april 2010. Det ble forventet at overføringen av ansvaret ville bidra til økt effektivitet i soningsinnkallingen. Foreløpige resultater viser at andelen innsatte som møter til straffegjennomføring har økt. Erfaringsmessig har mellom 18 og 20 pst. av de innkalte ikke møtt til straffegjennomføring. Denne andelen er nå redusert til under 14 pst. Antallet som er innvilget soningsutsettelse er for øvrig betydelig redusert. Tradisjonelt har det vært ca. 500 personer til enhver tid som er innvilget soningsutsettelse. Etter at kriminalomsorgen overtok ansvaret for innkalling til soning, er dette antallet redusert til under 200 personer.

I 2010 satte Justisdepartementet i gang et arbeid for å redusere saksbehandlingstiden i overføringssaker. Dette arbeidet har bidratt til at flere utenlandske innsatte ble overført til fortsatt straffegjennomføring i hjemlandet i 2010 sammenlignet med 2009, jf. omtale under punkt 3.1.1.

Pålegg fra Arbeidstilsynet i 2007 og fra Datatilsynet i 2009 medførte at kriminalomsorgen måtte forbedre sitt internkontrollsystem. Nytt elektronisk internkontrollsystem (KIKS) med avviksbehandling ble anskaffet i 2009 og implementert i 2010 på områdene HMS, informasjonssikkerhet og straffegjennomføring (kriminalomsorgsfaglige rutiner). Dette medførte lukking av pålegg fra Arbeidstilsynet. I 2011 er det arbeidet med revisjon og kvalitetsforbedring av internkontrollen. Det skal også arbeides for å inkludere nye kvalitetsområder og videreutvikle internkontrollen for straffegjennomføring og HMS. Høsten 2011 vil det arbeides med å innføre administrative rutiner som nytt kvalitetsområde. I løpet av 2012 tas det sikte på at internkontroll skal være overført og implementert på alle lovpålagte og egenpålagte kravområder i internkontrollsystemet KIKS.

Det arbeides også kontinuerlig med å se på den mest hensiktsmessige organiseringen av oppgaver i kriminalomsorgen. I tillegg er det innført flere elektroniske systemer, bl.a. er Doculive innført som elektronisk saksbehandlings- og arkivsystem.

Strategier og tiltak

Vurdering av regioninndelingen

KSF vil se nærmere på regioninndelingen i kriminalomsorgen, og vurdere om dagens struktur er den mest hensiktsmessige både av faglige og effektivitetsmessige hensyn. KSF har inngått en avtale med eksterne konsulenter som skal utrede konsekvensene av en ev. omorganisering av regionalt nivå. Rapporten forventes forelagt før årsskiftet. Det er Justisdepartementet som beslutter hvorvidt regionstrukturen skal endres.

Kapasitetsplan med enhetsstruktur for kriminalomsorgen

KSF arbeider med å se på den fremtidige kapasiteten i kriminalomsorgen og har under utarbeidelse en kapasitetsplan med enhetsstruktur for fengslene og friomsorgskontorene. Planen vurderer kriminalomsorgens kapasitet med tanke på fremtidige behov, effektivitetsmessige hensyn og hvordan man best kan legge til rette for en straffegjennomføring i tråd med St.meld. nr. 37 (2007 – 2008). Det vises for øvrig til omtale under punkt 3.1.1.

3.3.2 En kunnskapsbasert kriminalomsorg

Resultater og tilstandsvurdering

I tråd med St.meld. nr. 37 (2007–2008) skal kriminalomsorgens virksomhet være basert på nasjonal og internasjonal kunnskap og erfaring. Framtidens straffegjennomføring må i enda større grad ta utgangspunkt i den kunnskapen vi har om hva som spiller inn i gjennomføringen av straff i tråd med kriminalomsorgens målsettinger.

KRUS har et ansvar for å bidra til kunnskap om straffegjennomføring. I tillegg bestilles det forskning fra eksterne aktører, slik som universiteter, høyskoler og andre typer organisasjoner. KSF deltar i et treårig prosjekt med et felles kunnskapssenter for velferdsetatene som startet opp våren 2011. Som et resultat av opparbeidet kunnskap satser kriminalomsorgen i større grad på f.eks. bruk av alternative straffegjennomføringsformer, restorative justice, forvaltningssamarbeid og kvalitetssikring av atferdspåvirkende arbeid.

Sikre tilgang på utdannet personell – etatsutdanningen

For å bidra til en straffegjennomføring i tråd med føringene i St.meld. nr. 37 (2007-2008) er kriminalomsorgen avhengig av god tilgang på fagutdannet personell. Opptaket av aspiranter er derfor økt i perioden fra 2006 til 2011. I januar 2010 startet om lag 175 aspiranter utdanningen, hvorav en klasse på 25 aspiranter gjennomfører hele utdanningen desentralisert ved Ravneberget fengsel. 25 av aspirantene startet som ekstrabetjenter ved flere fengsler, og følger det ordinære utdanningsløpet fra januar 2011. Det ble dessuten tatt opp 25 aspiranter fra 1. september 2010. Disse startet som ekstrabetjenter ved Oslo fengsel, og følger også det ordinære utdanningsløpet fra januar 2011.

I tabellen nedenfor framkommer antall uteksaminerte aspiranter i perioden 2006-2011. Departementet vurderer fortløpende behovet for aspirantopptak ved KRUS.

Fengselsbetjentyrket er krevende og forutsetter god kompetanse. Regjeringen gikk i St.meld. nr. 37 (2007-2008) inn for å videreføre dagens ordning med aspirantopptak og lønnet toårig etatsutdanning, samtidig som det ble lagt opp til å gjennomgå undervisningstilbudet med tanke på å styrke etter- og videreutdanningen. Søknad om evaluering av fengselsbetjentutdanningen med sikte på at den kan inngå i en grad i høyskolesystemet er oversendt NOKUT. Gitt NOKUT-godkjennelse kan første kull etter ny modell bli tatt opp i 2012.

I tråd med St.meld. nr. 37 (2007-2008) er det også et behov for kompetanseutvikling på en rekke områder for etatens tilsatte. I 2010 startet kriminalomsorgen et obligatorisk etter- og videreutdanningskurs, kalt Kompetanseløftet. Utdanningen skal gi fengselsbetjenter og saksbehandlere i fengsler og friomsorgskontor ny kompetanse om kriminalomsorgens rolle, fremtidige utfordringer og arbeid i dagens samfunn i tråd med Kriminalomsorgens målsettinger. Kompetanseløftet startet opp i februar 2011, og planen er at alle tilsatte i målgruppen skal ha gjennomført utdanningen innen utgangen av 2015.

Som et ledd i oppfølgingen av St.meld. nr. 37 (2007–2008) startet kriminalomsorgen i 2010 arbeidet med en bemanningsanalyse og en bemanningsrapport. Analysen skal bl.a. ta for seg forventet avgang av personell og årsaker til dette, nåværende og fremtidig kompetansebehov og kompetansesammensetning i kriminalomsorgen og en gjennomgang av disse forholdene sett i sammenheng med utdanningskapasiteten ved KRUS. Første del av bemanningsanalysen, som er en kartlegging av dagens bemanning i fengslene, ble gjennomført i 2010. KSF vil arbeide videre med en gjennomgang av kompetansesammensetningen.

Personal- og likestillingspolitikk

En god personalpolitikk og et godt arbeidsmiljø er viktige forutsetninger for at kriminalomsorgen skal kunne nå sine mål. I løpet av 2010 ble det implementert et nytt internkontrollsystem. Systemet skal på sikt inneholde en oversikt over alle rutiner innenfor personal- og arbeidsmiljø. En viktig del av arbeidet med arbeidsmiljøet er å kartlegge, forebygge og følge opp vold og trusler mot tilsatte i kriminalomsorgen. KRUS utarbeider årlig en rapport som presenterer statistikk, analyse og forklaringer på voldsutviklingen. I tillegg kartlegger KSF vold- og trusselsituasjoner løpende. Det vises for øvrig til omtale under punkt 3.2.1.

Likestillingsarbeidet i kriminalomsorgen skal integreres i den generelle personalpolitikken. Det er en målsetting at 50 pst. av aspirantene som tas opp ved fengselsskolen og 50 pst. av nytilsatte ledere i kriminalomsorgen skal være kvinner. Andelen kvinner som ble tatt opp på Fengselsskolen i 2010 var ca. 44 pst. Samtidig var 33 pst. av nytilsatte ledere kvinner. Arbeidet med å øke antall kvinnelige søkere til lederstillinger videreføres.

Kriminalomsorgen har som mål å øke mangfoldet blant tilsatte i etaten, jf. Mål for inkludering i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets Prop. 1 S (2011-2012). Et større mangfold blant de tilsatte vil gi etaten en bredere kompetanse, i større grad gjenspeile befolkningen og kan også være et viktig moment i det kriminalitetsforebyggende arbeidet under straffegjennomføring. I 2010 hadde åtte pst. av de rekrutterte aspirantene ved fengselsskolen flerspråklig bakgrunn utover engelsk. Det er et mål å øke andelen ytterligere. KRUS har samarbeidet med Arbeids- og velferdsforvaltningen om aktiv rekruttering av personer med minoritetsbakgrunn. Intensjonen er å gi intensiv tilrettelagt språkundervisning til aktuelle søkere som har en annen språkbakgrunn enn norsk.

Arbeidstid

Nytt arbeidstidsreglement i kriminalomsorgen i tråd med nye arbeidstidsbestemmelser i Arbeidsmiljøloven ble avtalt høsten 2010. Reglementet ble iverksatt fra 1. mars 2011, og opplæring vil pågå i 2011. Nye arbeidstidsbestemmelser i arbeidsmiljøloven krevde søknad om dispensasjon til hovedsammenslutningene og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet for å opprettholde forsvarlig drift og opprettholdelse av tolvtimersvakter. Dispensasjon ble gitt med ett unntak, og gjelder ut 2012.

Strategier og tiltak

Videreføring av tiltak fra tidligere år

Flere av tiltakene som ble startet opp i 2010 og 2011 for å sikre tilgangen på kvalifisert personell fortsetter i 2012. Dette gjelder bl.a. arbeidet med NOKUT-godkjennelse av etatsutdanningen, arbeidet med bemanningsanalysen og etterutdanningen kalt Kompetanseløftet.

Opplæring av vikarer

Kriminalomsorgen dekker til enhver tid over 15 pst. av tjenesten i førstelinjen i fengslene med vikarer uten etatsutdanning. For å sikre vikarenes arbeidsmiljø og innsattes krav til profesjonell behandling ble det i 2010 besluttet å utarbeide sentrale rutiner for opplæring av vikarene. En arbeidsgruppe skal i løpet av 2011 utarbeide slik rutine og undervisningsmateriell. I 2012 innføres og kvalitetssikres vikaropplæringen i henhold til ny rutine.

Informasjonsarbeid

Kriminalomsorgens strategi for kommunikasjonsarbeidet legger vekt på å utvikle en kommunikasjonskultur som bygger på åpenhet, synlighet og tilgjengelighet. Det er ønskelig å være helhetlig og samordnet i kommunikasjonen. Nettportalen www.kriminalomsorgen.no og fagbladet Aktuelt for kriminalomsorgen er viktige informasjonskanaler.

Programkategori 06.40 Politi og påtalemyndighet

Utgifter under programkategori 06.40 fordelt på postgrupper

Utgifter under programkategori 06.40 fordelt på kapitler

1 Innledning

Politiets samfunnsoppdrag er å forebygge og bekjempe kriminalitet, og gjennom dette skape trygghet for befolkningen. Dette krever at politiet, alene og sammen med andre aktører, arbeider langsiktig, strategisk og målrettet og at tilgjengelighet og synlighet tilpasses lokalsamfunnets behov.

1.1 Organisering

Kategori 06.40 Politi og påtalemyndighet omfatter i hovedsak de etater og virksomheter som skal sikre lov, orden og trygghet i samfunnet, forebygge straffbare handlinger og sørge for straffeforfølging. I tillegg har politiet ansvaret for den sivile rettspleien på grunnplanet.

1.1.1 Den sentrale politiledelsen

Justisdepartementet og Politidirektoratet utgjør den sentrale politiledelsen.

Politidirektoratet er et forvaltningsorgan underlagt Justisdepartementet, med ansvar for planlegging, iverksetting og koordinering av tiltak innenfor politiets virksomhet. På straffesaksbehandlingens område skjer dette i samarbeid med riksadvokaten, som har ansvaret for den overordnede faglige ledelsen av straffesaksbehandlingen i politiet, og som i denne egenskap bare kan instrueres av Kongen i statsråd. Politidirektoratet har ansvar for etatsledelsen av politi- og lensmannsetaten, og ivaretar viktige oppgaver innenfor internasjonalt politisamarbeid.

1.1.2 Politidistriktene og særorganene

Landet er inndelt i 27 politidistrikter som igjen er inndelt i lensmanns-, politistasjons- og namsfogdsdistrikter. Lensmanns- og politistasjonsdistrikter kan være samordnet i driftsenheter. Politimestrene i Rogaland og Salten er leder av redningsledelsen ved hovedredningssentralen lokalisert i Sola og Bodø.

I tillegg til politidistriktene er politiet organisert i følgende særorganer:

• Den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet, herunder krigsforbrytersaker (Kripos)

• Utrykningspolitiet (UP)

• Den sentrale enhet for etterforsking og påtale av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet (Økokrim)

• Politiets data- og materielltjeneste (PDMT)

• Politiets utlendingsenhet (PU)

• Politihøgskolen (PHS)

Særorganene er administrativt og faglig underlagt Politidirektoratet. Økokrim er i tillegg et statsadvokatembete, og er i sin påtalemessige virksomhet underlagt riksadvokaten.

1.1.3 Politiets sikkerhetstjeneste

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er et eget politiorgan i henhold til politilovens § 17 a, og er politifaglig og administrativt direkte underlagt Justisdepartementet. PST er en landsdekkende tjeneste representert i samtlige politidistrikter med unntak av Oslo, og med den sentrale ledelse lokalisert i Oslo. PSTs hovedoppgaver er av forebyggende art, men PST utfører også etterforskingsoppgaver, og er i slike saker underlagt Den høyere påtalemyndighet.

1.1.4 Den høyere påtalemyndighet

Den høyere påtalemyndighet består av riksadvokatembetet, ti regionale statsadvokatembeter, Økokrim og Det nasjonale statsadvokatembetet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet, herunder krigsforbrytersaker. Riksadvokaten er administrativt underlagt Justisdepartementet. Den høyere påtalemyndighet ledes faglig og administrativt av riksadvokaten, som har den overordnede påtalefaglige ledelse av etterforskingen i politidistrikter, politiets særorganer og PST.

1.1.5 Den militære påtalemyndighet

Generaladvokaten leder Den militære påtalemyndighet og er overordnet krigsadvokatene. Generaladvokaten har også tilsyn med den militære disiplinærmyndighet. Generaladvokaten er påtalemessig underlagt riksadvokaten og administrativt underlagt Justisdepartementet.

1.1.6 Grensekommissæren

Grensekommissæren har bl.a. ansvar for å føre tilsyn med Grenseavtalen mellom Norge og Russland, herunder føre forhandlinger med russiske grensemyndigheter med sikte på å bilegge eventuelle konflikter ved grensen. Grensekommissæren er underlagt Politidirektoratet.

2 Generelle utviklingstrekk

2.2 Kriminaliteten går ned – vinningskriminaliteten er redusert

Den registrerte kriminalitetsutviklingen er påvirket av flere forhold, bl.a. endringer i befolkningens tilbøyelighet til å begå lovbrudd, tilbøyeligheten til å anmelde, politiets kapasitet og rettssystemets kontrollutøvelse. Justissektorens statistikker viser at det er en økende tendens til at kriminalitet har sitt opphav utenfor Norge. Det er ikke et uttrykk for at kriminalitet er en følge av økt immigrasjon, men viser at utenlandske kriminelle ser en mulighet for raske gevinster. Denne internasjonalisering av kriminaliteten stiller hele straffesakskjeden overfor krevende utfordringer.

Tabellen viser at det i 2010 var 2,3 pst. færre forbrytelser og 2,5 pst. flere forseelser enn året før. Antall anmeldte lovbrudd per innbygger var i 2010 det laveste på 16 år. Tall for første halvår 2011 fra politeits egen anmeldelsesstatistikk (STRASAK) viser en fortsatt nedgang i antall anmeldte forbrytelser og antall anmeldte forseelser fra første halvår 2010 til første halvår 2011.

Utviklingen for de ulike lovbrudd blir nærmere omtalt under kap. 3.1.

2.2 Hovedutfordringer

Politidirektoratets innbyggerundersøkelse fra 2010 viser at 94 pst. føler seg trygge der de bor og ferdes, og at politiets innsats bidrar til dette. Innbyggerundersøkelsen viser også at 86 pst. har tillit til politiet, noe som er avgjørende for at politiet skal nå sine mål. Det er derfor viktig å kontinuerlig arbeide for at den høye tilliten opprettholdes.

Politiets innbyggerundersøkelse peker på enkelte utfordringer når det gjelder publikums opplevelse av politiets oppgaveløsning. 40 pst. mener politiet gjør en god innsats knyttet til etterforsking av tyveri, innbrudd og hærverk, mens 60 pst. mener politiets innsats mot ran, vold og seksuallovbrudd er god. Innbyggerundersøkelsen viser også at litt over halvparten av de som er spurt opplever at politiet er tilgjengelig, mens noen flere har et godt inntrykk av politiets tilgjengelighet ved akutt behov for hjelp. Å styrke innsatsen på disse områdene er en av hovedutfordringene for politiet. Dette gjøres blant annet gjennom å øke politibemanningen generelt og opprettholde det høye opptaket ved Politihøgskolen.

For å sikre en mer effektiv og målrettet utnyttelse av de til enhver tid tilgjengelige ressurser, skal det gjennomføres en resultatreform. Reformen er bredt anlagt, og skal bidra til redusert kriminalitet, økt oppklaring og et nært og sterkt politi. Regjeringen vil opprettholde en desentralisert politistruktur og ha mindre administrasjon for å få et mer synlig og tilgjengelig politi.

Et effektivt og godt politi forutsetter at politiets IKT-infrastruktur og straffesakssystemene som benyttes er godt utviklet og tilpasset politiets hverdag. Dagens løsninger er ikke tilfredsstillende, og de senere årene er derfor arbeidet med å fornye både IKT-infrastruktur og straffesakssystemene intensivert. Også i 2012 vil dette fornyingsarbeidet stå sentralt og kreve betydelig innsats og ressursbruk i politiet. For nærmere omtale av IKT-utfordringene og pågående og planlagte tiltak, vises til punkt. 3.4.

2.3 Budsjettmessige prioriteringer

Terroranslagene i regjeringskvartalet og på Utøya den 22. juli 2011 har medført iverksettelse av en rekke nødvendige tiltak i politi- og lensmannsetaten, inklusiv Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Tiltakene har påført etaten betydelige merutgifter som ikke lar seg dekke innenfor gjeldende budsjettrammer i 2011. I tilleggsproposisjon med forslag om økte bevilgninger i 2011 til å håndtere de umiddelbare konsekvensene av angrepene 22. juli, er det foreslått å øke bevilgningene til politi- og påtalemyndigheten med 185 mill. kroner for å dekke merutgiftene i 2011.

2.3.1 Kap. 440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten

Anslagene har påført politi- og lensmannsetaten betydelig utgifter i form av overtid, tillegg, reise, forpleining av egne mannskaper, utstyrsanskaffelser og økt anvendelse av livvakttjenester. Totalt anslås merutgiftene under kap. 440 til å være 79,9 mill. kroner. Størstedelen av utgiftene er knyttet til overtid og tillegg (ca. 56 mill. kroner) og investering/anskaffelser av utstyr (ca. 20 mill. kroner). I tillegg påløper ca. 4 mill. kroner til reise og forpleining. Merutgiftene har vært særlig store for Nordre Buskerud politidistrikt, Kripos og PST.

2.3.2 Kap. 441 Oslo politidistrikt

Oslo politidistrikt har hatt særlig store merutgifter som følge av terroranslagene 22. juli. Foruten håndteringen av de to konkrete anslagene påløper store merutgifter knyttet til en svært omfattende etterforsking. Blant annet skal et stort antall fornærmede avhøres. I den forbindelse er det etablert en egen etterforskingsenhet i politihuset på Grønland, med den konsekvens at det må skaffes til veie erstatningslokaler for de som må flytte ut av politihuset. Samlet anslås merutgiften for Oslo politidistrikt til 105,4 mill. kroner.

Merutgiftene for Oslo politidistrikt er særlig knyttet til lønn, overtid og tillegg, som er anslått til om lag 75 mill. kroner, bl.a. lønn til å engasjere 95 nyutdannede politihøgskolestudenter i tre måneder. Videre kommer utgifter til etablering og drift av den nye etterforskingsenheten og etablering og drift av erstatningslokaler. Utgiftene til materiell/anskaffelser er anslått til 21 mill. kroner.

I 2012 foreslås det å øke bevilgningene til politi og påtalemyndigheten med 696 mill. kroner. Av dette er 237,5 mill. kroner kompensasjon for lønns- og prisstigning.

Det er et overordnet mål for Regjeringen å sikre at etaten har tilstrekkelig bemanning og kompetanse for de oppgaver som skal utføres. Politidirektoratet la i 2008 fram rapporten Politiet mot 2020 – Bemannings- og kompetansebehov i politiet. Politidirektoratet og politiets organisasjoner var enige om å anbefale at politibemanningen skulle økes med 2 700 polititjenestemenn og 1 000 sivile årsverk for å nå målsettingen om to polititjenestemenn per 1000 innbyggere innen 2020. Regjeringen følger også i budsjettforslaget for 2012 anbefalingen fra rapporten, og foreslår å øke bevilgningene til Politihøgskolen med 32,7 mill. kroner i forhold til 2011 for å videreføre studentopptaket på 720 studenter også i 2012. For å legge til rette for at alle de 552 politihøgskolestudentene som blir ferdig utdannet sommeren 2012 skal kunne tilbys jobb i etaten, foreslår Regjeringen å øke bevilgningene til politiet med 88,9 mill. kroner. Dette muliggjør en økning på 202 årsverk i politietaten, henholdsvis 161 årsverk under kap. 440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten og 41 årsverk under kap. 441 Oslo politidistrikt. Av dette skal det under kap. 440 opprettes:

• fire årsverk til Kripos til voldtektsgruppen. Gruppen er etter dette tilført 16 årsverk.

• fire årsverk til grensekontroll Storskog.

Styrkingen vil muliggjøre økt lokal tilstedeværelse fra politiet.

Selv om det foreslås økt bevilgning slik at studentene som går ut fra Politihøgskolen skal få arbeid i etaten, vil ikke dette medføre at alle studentene blir tilbudt jobb med en gang de er ferdig utdannet. Det vil erfaringsvis ta noe tid før det blir ledig begynnerstillinger ut over de 202 nye stillingene. Det vil også være nødvendig å søke ledige stillinger over hele landet, slik nyutdannede med annen utdanningsbakgrunn ofte må gjøre. Anslag på hvor mange som går av med pensjon eller slutter av andre årsaker bygger på statistikk over alder og erfaringstall. Dersom avgangen blir lavere enn anslått, kan det føre til at det tar noe lenger tid før alle studentene har fått jobb i etaten.

Bevilgningene til politiet er videre foreslått økt med 49,34 mill. kroner til dekning av helårsvirkningen av å ansette politihøgskolestudenter som ble ferdige utdannet sommeren 2011. Ifm økning av studentopptaket ved PHS er det behov for flere veiledere i politidistriktene og bevilgningen foreslås økt med 4,1 mill. kroner.

I 2011 ble det innen politiets driftsramme satt av om lag 250 mill. kroner til arbeidet med å fornye politiets IKT-systemer. Som følge av at dette arbeidet har vist seg mer omfattende enn tidligere antatt, er det behov for å videreføre beløpet også i 2012. I tillegg foreslås det å styrke budsjettet med 80 mill. kroner for å sikre nødvendig framdrift i arbeidet. Midlene vil i hovedsak gå til arbeidet med ny IKT-infrastruktur, ny programvareplattform, bedre sikkerhetsløsninger og forprosjektet for nye straffesakssystemer, jf. også punkt 3.4.

I perioden 2005 til saldert budsjett 2011 er bevilgningen til PST økt med 141,1 mill. kroner. Som følge av stadig større utfordringer, spesielt mht. å forebygge terror, fikk Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i revidert nasjonalbudsjett 2011 styrket bevilgningen med 5,3 mill. kroner til åtte årsverk og investeringer i kjøretøy. I 2012 er det foreslått en bevilgning på 7,04 mill. kroner til helårsvirkningen av de 8 årsverkene. I tillegg foreslås bevilgningen økt med ytterligere 10 mill. kroner for å styrke livvaktstjenesten, 20 mill. kroner for at PST skal kunne investere i en avansert søkemotor for åpent nett og 9,4 mill. kroner bl.a. til økt spaningskapasitet. Samlet foreslås det å øke bevilgningen til PST med 46,4 mill. kroner.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2011, ble det bevilget 20 mill. kroner til nødvendige investeringer i utstyr og kjøretøy i Beredskapstroppen ved Oslo politidistrikt. I 2012 foreslås det å øke bevilgningen med 25 mill. kroner. Bevilgningen foreslås også økt med 29,7 mill. kroner til bedret beredskap for politihelikoptertjenesten, bl.a. leasing av reservehelikopter og økt antall crew.

Det foreslås å øke bevilgningen med 15,28 mill. kroner til å styrke Kripos bl.a til å forebygge og bekjempe internett-relatert kriminalitet.

Det foreslås å øke bevilgningen med 4,7 mill. kroner til etablering av Statens barnehus i Ålesund i 2012.

Det foreslås å øke bevilgningen med 5 mill. kroner til å starte etablering og oppstart i forbindelse med samlokalisering av utstedelse av politiattester i Vardø. Videre foreslås det å øke bevilgningen med 5,1 mill. kroner til åtte sivile årsverk til grensekontrollstasjonen på Storskog. I tillegg skal 4 av de 202 nye årsverkene som er foreslått til nyutdannede studenter fra Politihøgskolen nyttes til økt kontroll ved Storskog.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2011 ble det bevilget 6,9 mill. kroner til arbeidet med implementering av Datalagringsdirektivet og den nye politiregisterloven. Bevilgningen foreslås økt med 4 mill. kroner under kap. 440, post 01 til helårsvirkning av de fem nye årsverkene til PDMT og Politidirektoratet.

Rettsmedisinsk institutt (RMI) ble overført fra Universitetet i Oslo til Nasjonalt folkehelseinstitutt i 2011, jf. Prop. 74 S (2010–2011). I denne forbindelse foreslås 75,875 mill. kroner rammeoverført fra kap. 440, post 01 til kap. 710 Nasjonalt folkehelseinstitutt, post 01.

Bevilgningen til Oslo politidistrikt foreslås økt med 98,7 mill. kroner til etterforskning og påtale av angrepene på Utøya og i regjeringskvartalet 22. juli 2011. Videre foreslås bevilgningen økt med 5,42 mill. kroner til den høyere påtalemyndighet som følge av hendelsene 22.07.2011.

De gjennomsnittlige utgiftene til tvangsreturer har økt vesentlig. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 24 mill. kroner for å opprettholde et måltall for tvangsmessige returer på om lag 4 600 i 2012.

3. Mål og delmål

3.1 Redusert kriminalitet

3.1.1 Styrket kriminalitetsforebyggende arbeid

Generell forebygging

Resultater og tilstandsvurdering

Både forebyggende og reaktive strategier er nødvendig for å nå målet om redusert kriminalitet og økt trygghet. Regjeringen vil fortsette å styrke det forebyggende arbeidet i bred forstand. Soria Moria-erklæringen understreker at gode velferdstilbud og inkludering i arbeids- og samfunnsliv kan bidra til å forebygge kriminalitet.

Regjeringens arbeid med kriminalitetsforebygging er forankret i Regjeringens strategi for forebygging: Fellesskap – trygghet – utjevning og Regjeringens kriminalitetsforebyggende handlingsplan Gode krefter. Tiltakene i Gode krefter støtter opp under tre sentrale prinsipper i den forebyggende strategien: Kunnskapsforankring, tidlig innsats, og styrket samarbeid og samordning gjennom lokale samarbeidsstrukturer.

Styrket kunnskap om kriminalitet, de individene den involverer og det samfunnet den skjer i, øker mulighetene til å forebygge kriminalitet. Politiets kriminalitetsforebyggende arbeid skal være kunnskapsbasert og målrettet, og innsatsen i politidistriktene skal forankres i strategiske analyser av de lokale forholdene.

Tidlig innsats overfor unge lovbrytere skal vektlegges. Tidlig startalder er en av risikofaktorene for å begå gjentatte kriminelle handlinger. Forebyggende arbeid må derfor skje tidlig, og ha en bred tilnærming. Hurtig oppfølging av unge lovbrytere er viktig.

Mange typer lovbrudd har sammenheng med alkoholkonsum og rus. Det er viktig at regelverket for salg og skjenking av alkoholholdig drikk overholdes. Studier tyder på at kontrollen med salgs- og skjenkesteder kan bedres. Dette gjelder i særlig grad kontroll for å hindre salg av alkoholholdig drikk til mindreårige, overskjenking og uryddig drift. Justisdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet vil i samarbeid med næringen og kommunene styrke kontrollen med skjenking og salg av alkoholholdig drikk for å redusere skadevirkningene av alkohol, herunder akuttskader og voldskriminalitet, og for å bidra til at useriøse aktører i bransjen lukes ut. Det vil bli innhentet erfaringer fra STAD-prosjektet i Sverige, der samarbeid mellom kommune, politi og næring, opplæring og styrket kontroll står sentralt, jf. anmodningsvedtak nr. 481, 16. juni 2009.

Regjeringen legger særlig vekt på samarbeid og samordning gjennom lokale samarbeidsstrukturer for å styrke det bredere kriminalitetsforebyggende arbeidet. To ordninger står sentralt i samordningen og samarbeidet lokalt: politiråd og samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT). Politirådenes mandat favner hele befolkningen, inkludert barn og unge, mens SLT primært har barn og unge som målgruppe.

I den politiske plattformen for flertallsregjeringen vektlegges politiråd som en viktig kriminalitetsforebyggende arbeidsform. Gjennom politiråd har Regjeringen som mål å involvere og ansvarliggjøre lokalpolitikere og å utvikle et strategisk samarbeid om kriminalitetsforebygging med det lokale selvstyre, samt sikre utveksling av kunnskap og erfaring mellom politi og kommune. Politirådene kan slik spille en viktig rolle også for å nå målet om et lokalt forankret politi. Siden oppstarten høsten 2006 har de fleste kommuner i Norge etablert politiråd. Ved inngangen til 2011 var det etablert politiråd i 358 kommuner. Noen kommuner har organisert politiråd sammen slik at det totalt antallet politiråd er noe lavere.

For å bidra til en mer helhetlig forebygging og bekjempelse av kriminalitet, har KRÅD utviklet SLT-modellen. Hovedtanken bak SLT er å koordinere samarbeidet mellom skole, barnevern, helse- og sosialetat og politi. Om lag 200 kommuner har i dag organisert det kriminalitets- og rusforebyggende arbeidet overfor barn og unge i henhold til SLT-modellen. I Politihøgskolens evaluering av SLT var det en viktig erfaring at politirådssamarbeidet fungerte bedre i kommuner som hadde etablert SLT.

KRÅD har også en sentral rolle i oppfølgingen av en rekke av tiltakene i Regjeringens kriminalitetsforebyggende handlingsplan Gode krefter. Dette gjelder i særlig grad å videreutvikle politiråd og SLT-samarbeidet. En ny veileder for hvordan SLT og politiråd kan implementeres og drives vil foreligge innen utgangen av 2011.

Strategier og tiltak

Politidirektoratet vil høsten 2011 gjennomføre en evaluering av hvordan ordningen med politiråd fungerer i politidistriktene. Spørsmålene vil blant annet dekke hvordan man har valgt å organisere politirådene, hvem som er representert, møtehyppighet og hva slags innhold møtene er gitt. Evalueringen vil være et viktig tiltak i en videreutvikling av politirådene.

Justisdepartementet deler hvert år ut stimuleringsmidler til etablering og videreføring av SLT-modellen. Fra 2010 ble disse midlene sett i sammenheng med tilskudd til rusforebyggende arbeid øremerket av Helse- og omsorgsdepartementet. Totalt tildeles 13 mill. kroner årlig til rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid etter felles utlysning og saksbehandling ved Helsedirektoratet og KRÅD. Denne ordningen videreføres i 2012.

For å styrke det forebyggende kunnskapsgrunnlaget arbeider KRÅD med en mal for «kommunetrygghetsprofiler», hvor kommunene kan få tilgang på statistikk om kriminalitet og andre forhold som påvirker tryggheten. KRÅD arbeider også med en veileder for forebygging av lokal, organisert kriminalitet, og med utarbeidelse av måleindikatorer for effekten av politiets forebyggende arbeid. Tema for den årlige KRÅD-konferansen er i 2011 forebygging i et praktisk perspektiv, med særlig oppmerksomhet mot hva som fremmer og hemmer samarbeid og samordning mellom aktørene.

Fra 2009 ble kriminalitetsforebygging innført som et selvstendig formål i plan- og bygningsloven for det kommunale og det fylkeskommunale planarbeidet. KRÅD vil utarbeide en veileder for dette arbeidet og er i dialog med aktuelle departementer om hvordan formålet kan innarbeides i både kommunal og regional planbehandling, samt i den konkrete byggesaksbehandlingen.

Det er igangsatt et interdepartementalt arbeid for å gjennomgå regelverk for informasjonsplikt og taushetsplikt. Dette arbeidet er forankret både i Regjeringens strategi for forebygging og handlingsplanen Gode krefter. Arbeidet vil pågå ut 2011. Den interdepartementale arbeidsgruppen skal blant annet følge opp forslag fra Flatø-utvalget, som utredet mulighetene for bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge (NOU 2009: 22 Det du gjør, gjør det helt).

Regjeringens årlige kriminalitetsforebyggende pris tildeles en kommune som gjennom tverrfaglig og målrettet samarbeid har lyktes med å skape økt trygghet for befolkningen. Prisen er på 100 000 kroner og gikk i 2010 til Sola kommune.

Vinningskriminalitet

Resultater og tilstandsvurdering

Vinningskriminaliteten er den desidert største kategorien lovbrudd målt i antall anmeldelser. 177 000 vinningslovbrudd ble anmeldt i 2010, en nedgang på 5,8 pst. sammenlignet med året før. Alle fylker, med unntak av Sør-Trøndelag, hadde en nedgang i denne kriminalitetstypen. Av alle anmeldte vinningslovbrudd begått i Norge skjedde nesten 30 pst. i Oslo.

2010 viste også en nedgang i antall anmeldte tyverier fra bolig og fritidsboliger. Totalt ble 19 000 simple og grove tyveri fra bolig og fritidsbolig anmeldt i 2010. For simpelt tyveri fra bolig og fritidsbolig fortsatte nedgangen i 2010, med en nedgang på 8 pst. til 5 200 registrerte anmeldelser. Antall anmeldte grove tyverier fra bolig og fritidsbolig viste en reduksjon på mer enn 19 pst., og de 7 300 tilfellene er om lag 60 pst. færre enn på første halvdel av 1990-tallet.

Den klare nedadgående trenden for de grove tyveriene fortsatte i 2010. Brukstyveri av motorkjøretøy og tilfeller av grovt tyveri fra bil og andre befordringsmidler gikk ned med om lag 10 pst., og anmeldelsene av disse typene lovbrudd er halvert siden 2003.

Omfanget av vinningskriminalitet er 19 pst. lavere første halvår 2011 i forhold til samme periode 2010.

Riksrevisjonen har foretatt en analyse av politiets arbeid med vinningskriminalitet for perioden 2006-2010. Analysen, som vil bli lagt fram for Stortinget, er kritisk til oppklaringsprosenten på under 20 pst. av de anmeldte sakene i perioden, og anser det særlig bekymringsfullt at boliginnbrudd har stabilisert seg rundt 13 pst. Det reises særlig spørsmål om hvorfor DNA-satsing senere år ikke har gitt høyere oppklaring, om politiet arbeider riktig med vinningskriminalitet, og hvorfor klare styringssignal fra Justisdepartementet om å øke oppklaringen ikke har gitt resultater.

I perioden analysen omfatter er budsjettene økt betydelig, samtidig som det er iverksatt en rekke tiltak (f. eks. etablering av innsatsstyrken, etablering av samordningsorganet, opprettelse av gjengangerprosjekter, samarbeidsprosjekter mellom politidistrikter mot mobile vinningskriminelle, og rask utvisning av domfelte utlendinger) for å bekjempe vinningskriminaliteten. Dette har bidratt til å redusere vinningskriminaliteten, herunder boliginnbrudd.

Høy oppklaringsprosent er viktig, blant annet fordi politiets evne til å avdekke og irettføre vinningskriminalitet har preventiv effekt. Boliginnbrudd representerer en alvorlig integritetskrenkelse, og oppklaringsprosenten på rundt 13 pst. i perioden 2006-2010 er ikke tilfredsstillende. Det er utvilsomt et interessant spørsmål at DNA-reformen foreløpig ikke har gitt utslag i form av bedre oppklaring. Evaluering av DNA-reformen er planlagt høsten 2012, og vil formentlig kartlegge årsakene til den uteblitte forbedringen. Hvorvidt målekriterier på eksempelvis sikring av tekniske bevis og resultatkrav til oppklaringsprosent er egnede virkemidler for å øke oppklaringsprosenten, vil bli sett i sammenheng med den planlagte meldingen til Stortinget om resultatreformen. Riksrevisjonen påpeker også at oppklaringsprosenten varierer mellom politidistriktene, og at distrikter med god oppklaring ser ut til å jobbe systematisk over tid. Framover vil det bli viktig at et godt og målrettet arbeid implementeres i alle politidistriktene.

Strategier og tiltak

Bekjempelse av vinningskriminalitet krever god utnyttelse av etterretningsinformasjon og god koordinering av politiets innsats. Innsatsen skal være kunnskapsstyrt, ikke hendelsesstyrt. Særlig er samarbeid med næringsliv og lokalsamfunn viktig, herunder informasjon til publikum om hvordan de kan unngå å bli utsatt for vinningskriminalitet.

Målrettet innsats mot gjengangere og mobile vinningskriminelle, samt gode rutiner for DNA-prøvetaking, kan også bidra til økt oppklaring og redusert vinningskriminalitet. Norges tilslutning til Prüm-avtalen vil på lengre sikt gi politiet adgang til å søke i EU-lands registre over fingeravtrykk, DNA og kjøretøy.

Voldskriminalitet

Resultater og tilstandsvurdering

I 2010 ble 25 900 voldslovbrudd anmeldt, hvorav 7 000 trusler og 18 300 tilfeller av fysisk vold. Det totale omfanget av anmeldt voldskriminalitet har holdt seg relativt stabilt siden tusenårsskiftet, på rundt 5,5 anmeldelser per 1 000 innbyggere. Volds- og seksualforbrytelser stod for om lag 8 pst. av alle anmeldelser i Norge i fjor. Oslo og Finnmark er de to fylkene med mest voldskriminalitet pr. innbygger.

Fordelingen av de ulike typene fysisk vold har endret seg noe de siste årene. Antall anmeldte tilfeller av vold i nære relasjoner øker. Tilfeller av vold mot offentlig tjenestemann øker også, mens antall legemsfornærmelser og legemsbeskadigelser viste en nedgang. Etter ikraftsettelsen av de nye bestemmelsene om mishandling i familieforhold i 2006 øker denne typen mest. I 2010 ble totalt i overkant av 2 400 tilfeller av mishandling i familieforhold anmeldt.

Seksual- og voldslovbrudd er saker hvor det kan være vanskelig for offeret å anmelde, bl.a. på grunn av skam eller frykt. Det er grunn til å tro at det er store mørketall for denne typen kriminalitet. Det er en målsetting å få flere til å anmelde disse lovbruddene, bl.a. ved å styrke etterforskingen, øke informasjonen om og oppmerksomheten på vold og seksuelle overgrep.

Vold i nære relasjoner kjennetegnes av repetisjoner over tid. I mange tilfeller vil volden fortsette også etter brudd mellom partene. Politiet disponerer en rekke tiltak for å beskytte den voldsutsatte mot nye straffbare handlinger. Mobile voldsalarmer inngår som et av flere beskyttelsestiltak og en ny og forbedret modell ble gjort tilgjengelig i 2010. Antallet mobile voldsalarmer har økt jevnt fra 681 i januar 2005 til 1 537 i 2010.

Strategier og tiltak

For ytterligere å styrke beskyttelsen av voldsutsatte, arbeides det med et pilotprosjekt med elektronisk kontroll ved kontaktforbud (omvendt voldsalarm) i Asker og Bærum politidistrikt. Her vil trusselutøvere bli utstyrt med en elektronisk lenke som aktiverer en alarmfunksjon dersom personen beveger seg innenfor soner vedkommende har forbud mot å bevege seg i. Dette arbeidet er noe forsinket. Målet er at piloten skal starte opp i 2012.

Som et ledd i innsatsen for å bedre beskyttelsen og sørge for en mer helhetlig ivaretakelse av volds- og trusselutsatte, har Oslo og Vestfold politidistrikt igangsatt et pilotprosjekt med registreringsverktøyet SARA. Verktøyet bidrar til å strukturere vurderingene av risiko i saker om vold i nære relasjoner. Prosjektet skal evalueres.

Kunnskap om hvilke faktorer som utgjør en risiko for senere voldsutøvelse er vesentlig for å kunne iverksette forebyggende tiltak. Det gjennomføres i denne sammenheng en kartlegging av partnerdrap.

For å dimensjonere tiltakene på området på en god måte er det vesentlig å ha god kunnskap om omfanget. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress er derfor gitt i oppdrag å gjennomføre en omfangsundersøkelse om vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep. Innsamling av data finner sted høsten 2011.

Politiet har gjennomført en rekke tiltak for å styrke arbeidet mot vold i nære relasjoner de senere årene. For å sikre at tiltakene er godt tilpasset gjennomfører Politihøgskolen en evaluering av politiets arbeid med disse sakene. Evalueringen omfatter bl.a. en analyse av hvordan de voldsutsatte opplever møtet med politiet. Evalueringen skal ferdigstilles sommeren 2012 og vil danne grunnlag for en videreutvikling av politiets arbeid.

Et pilotprosjekt i Sør-Trøndelag med bruk av tilrettelagt dialog for voksne og barn som har vært utsatt for vold i nære relasjoner, har gitt viktige erfaringer og bidratt til å utvikle ny kunnskap. Blant annet tydeliggjøres behovet for å styrke samarbeidet mellom ulike instanser for å skape et helhetlig tilbud til voldsutsatte. Med utgangspunkt i evalueringen av dette tiltaket skal det vurderes om tilbudet skal utvides og eventuelt videreutvikles.

Saksfeltet kjennetegnes av mange aktører, stort kunnskapsbehov og koordineringsutfordringer. For å bidra til mest mulig målrettet arbeid skal det i en ny melding til Stortinget gis en samlet fremstilling av de erfaringer som er innhentet siden Kvinnevoldsutvalget la frem sin utredning i 2003. En handlingsplan om vold i nære relasjoner fremmes i tilknytning til meldingen. Den nye handlingsplanen skal prioritere forebyggende tiltak. Tiltakene skal rettes både mot befolkningen generelt og mot særskilte grupper som ungdom, menn og nyankomne i Norge. Voldsutsatte med særlige bistandsbehov skal løftes tydeligere frem i den nye handlingsplanen.

En særlig utfordring fremover er å styrke og forankre tilbudet til ofrene i kommunene. Nasjonalt Kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har utviklet en mal for lokale handlingsplaner, og yter bistand til kommunene i deres arbeid. Bruk av kommunale handlingsplaner bør knyttes opp mot kommunens plikter i henhold til krisesenterlova.

Seksualforbrytelser

Resultater og tilstandsvurdering

Seksuelle overgrep er blant de meste krenkende og traumatiserende lovbrudd et menneske kan utsettes for, og representerer en særlig utfordring for politiet, rettsapparatet og helsetjenesten.

Som en del av oppfølgingen av utredningen «Fra ord til handling» (NOU 2008: 4), er det etablert en fast voldtektsgruppe på Kripos med spesialkunnskap om etterretning og analyse, taktisk og teknisk etterforskning, samt juridisk kompetanse. Gruppen er tilført til sammen tolv årsverk fra 2009 til 2011.

Seksuelle overgrep som begås i det offentlige rom skaper stor utrygghet i befolkningen, og bidrar til at mange kvinner ikke tør gå ut etter mørkets frembrudd. Erfaringer fra blant annet Stavanger viser imidlertid at det er fullt mulig å utvikle forebyggende tiltak for å begrense omfanget av slike hendelser. I Stavanger har et utstrakt samarbeid mellom politiet, kommunen og frivillige organisasjoner vært av sentral betydning for å lykkes.

Strategier og tiltak

Innsatsen for å styrke forebygging, etterforskning og iretteføring av seksuallovbrudd skal fortsette. Som et ledd i å styrke kunnskapsgrunnlaget om forekomsten av seksuelle overgrep og kjennetegn ved voldtektsmenn, gjennomføres fire delstudier. Forekomststudien er lagt inn som del av den større omfangsundersøkelsen om vold i nære relasjoner som skal gjennomføres av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) i løpet 2011/2012. De øvrige studiene gjennomføres i samarbeid mellom de regionale kompetansesentrene for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri i helseregionene Sør-Øst, Vest og Midt-Norge samt NTNU.

Oslo politidistrikt har utarbeidet en strategi for forebygging av voldtekt. Strategien skal sees i sammenheng med det operative og etterforskningsmessige arbeidet mot voldtekt.

Voldtektsgruppen på Kripos skal styrkes med ytterligere fire årsverk fra sommeren 2012. Gruppen vil etter dette være på 16 årsverk.

Overgrep mot barn

Resultater og tilstandsvurdering

Situasjonen for barn som er utsatt for vold er styrket gjennom etableringen av Statens barnehus. Regjeringen har siden 2007 etablert syv Statens barnehus, slik at tilbudet er landsdekkende. Statens barnehus skal være sentrale knutepunkter mellom offentlige instanser, og det er særlig viktig å etablere et tett og formalisert samarbeid mellom barnehusene, barnevernet og politiet.

Kripos har opprettet en nasjonal database for å oppnå bedre oversikt over norskproduserte overgrepsbilder av barn og lette arbeidet med å identifisere overgrepsofrene. Kripos samarbeider internasjonalt med å gjøre den norske filterteknologien, som anvendes for å hindre spredning av overgrepsbilder, mer tilgjengelig.

Strategier og tiltak

Regjeringen arbeider for bedre forebygging og mer effektiv avdekking og straffeforfølging av vold og seksuelle overgrep mot barn. Særlig vektlegges arbeidet med å hindre internettrelaterte overgrep mot barn.

Etterforskning av saker etter «grooming» – bestemmelsen reiser metodespørsmål for politi og påtalemyndighet, og Det nasjonale statsadvokatembetet har på oppdrag fra riksadvokaten utarbeidet en veileder som har vært på høring. Veilederen, sammen med sammenheng med retningslinjer for infiltrasjon på nett, vil bidra til å styrke politiets avdekking og etterforskning av internettrealterte overgrep mot barn.

Politiet skal i samarbeid med relevante aktører styrke det forebyggende arbeidet for å hindre at voksne bruker internett eller andre elektroniske hjelpemidler, for å spre bilder av overgrep mot barn, eller utnytter barns tillit for senere å begå overgrep. Dette gjøres blant annet gjennom samarbeidet Kripos har med frivillige organisasjoner, offentlige myndigheter, tjenestetilbydere på internett og andre.

Arbeidet med å bistå og beskytte barn har fortsatt høy prioritet. Det foreslås en bevilgning på 4,7 mill. kroner til opprettelse av et nytt Statens barnehus i Ålesund i løpet av 2012. Statens barnehus skal evalueres og resultatene skal presenteres sommeren 2012. Evalueringen vil danne grunnlag for eventuelle organisatoriske og faglige justeringer. Det vurderes også tiltak med sikte på å utvikle samarbeidet mellom Statens barnehus og lokale/ regionale samarbeidspartnere, herunder regionale ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS).

Det skal gis et tilskudd på 300 000 kroner til et forprosjekt for å vurdere behovet for å etablere et senter for barn som har vært utsatt for vold og overgrep. Forprosjektet gjennomføres av Stine Sofies Stiftelse. Stine Sofie stiftelse avholder et årlig seminar for pårørende av drepte barn. Justisdepartementet vil også i 2012 støtte dette seminaret med 250 000 kroner.

Barne- og ungdomskriminalitet

Resultater og tilstandsvurdering

Samfunnet har behov for og krav på beskyttelse fra kriminalitet, også når den begås av mindreårige. Bekjempelse av barne- og ungdomskriminalitet er et samfunnsansvar som krever tettere samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer og sektorer, fra politiets inngripen og frem til oppfølging etter endt straffegjennomføring.

Erfaringene med oppfølgingsteam har vist at disse har litt ulik organisering og at de har økt i antall og kvalitet siden oppstart. Sekretariatet for konfliktrådene har gjennom 2010 og 2011 etablert oppfølgingsteam ved fem konfliktråd. Med «restorative justice» gir oppfølgingsteamene et godt grunnlag for tverretatlig samarbeid som gir en tett og god oppfølging av den unge lovbryteren. Dette avspeiles i få avtalebrudd og redusert tilbakefall.

Bekymringssamtalen er et viktig forebyggende verktøy i politiets arbeid for å forhindre at ungdom og barn utvikler en kriminell adferd. Politidirektoratet har derfor utarbeidet en revidert veileder for bekymringssamtalen for å sikre en mer enhetlig forståelse av bruken av bekymringssamtale i politiet. Politiet legger i denne sammenheng opp til et tett samarbeid med barnevernet. Politidirektoratet vil videreutvikle et undervisningsopplegg i samarbeid med Politihøgskolen.

Strategier og tiltak

Alvorlig kriminalitet begått av barn er ofte et uttrykk for at forhold rundt barnet har sviktet. Et dårlig utgangspunkt fritar ikke den unge lovbryteren for ansvar, men stiller særlige krav til oppfølgingen. For å styrke den helhetlige innsatsen overfor unge lovbrytere som begår gjentatt og alvorlig kriminalitet er arbeidet for nasjonal utvidelse av antallet oppfølgingsteam startet. Dette arbeidet skal følges opp i 2012.

Gjennomføringen av ulike prosjekter har vist at prinsippene innenfor restorative justice er velegnet i arbeidet med å følge opp unge lovbrytere.

Regjeringens mål er at ubetinget fengsel bare unntaksvis skal benyttes overfor mindreårige. Det ble derfor fremmet en lovproposisjon i juni 2011 om barn og alternative straffereaksjoner, jf. Prop. 135 L (2010-2011). Proposisjonens første kapitler er av meldingskarakter, slik at forslagene er satt inn i en helhetlig sammenheng. Politiets rolle i samarbeidet er også behandlet her. Proposisjonen gir klare føringer for regjeringens mål i dette arbeidet, bl.a. når det gjelder samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer og sektoren.

Hatkriminalitet

Resultater og tilstandsvurdering

Hatkriminalitet er et samlebegrep for kriminalitet som har rasistiske, fremmedfiendtlige eller homofobe motiver, eller som på en eller annen måte er begrunnet i fordommer mot en person eller en gruppe. I juni 2008 lanserte regjeringen en handlingsplan for å bedre livskvaliteten for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.

Det er vedtatt en ny lovbestemmelse i den nye straffeloven (§ 77 i), hvor kriminelle handlinger som har sin bakgrunn i andres trosbekjennelse, hudfarge, seksuelle legning, nasjonale eller etniske opprinnelse mv. skal vektlegges i skjerpende retning. Justisdepartementet har gitt støtte til Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) gjennom prosjektet «Rosa kompetanse justis», som gjennomføres i samarbeid med Oslo politidistrikt. Prosjektet har som mål både å øke politiets kompetanse om hatkriminalitet rettet mot lesbiske, homofile, bifile og transpersoner og å oppfordre disse til å anmelde hatkriminalitet.

Politidirektoratet har gjennomgått samtlige registrerte saker med hatmotiv fra 2007 til 2009 for å få bedre oversikt over sakene som registreres, kvaliteten på registreringen og oppfølgingen av sakene. Det arbeides med å sikre at rutinene for registrering er så gode som mulig.

«Bevissthet gir trygghet» er et bevisstgjøringsprogram for ansatte i politi- og lensmannsetaten med formål å videreutvikle de ansattes evne til å møte publikum, og bidra til at publikums møte med politiet oppleves trygt, rettferdig og tillitsvekkende.

Kjønnslemlestelse og tvangsekteskap

Resultater og tilstandsvurdering

Justisdepartementet har ansvar for tiltak både i Handlingsplanen mot kjønnslemlestelse og Handlingsplanen mot tvangsekteskap. De tiltak Justisdepartementet står ansvarlig for er enten gjennomført eller igangsatt. Blant annet ble Politiets sentrale kompetansegruppe mot tvangsekteskap etablert i mars 2011, og det er utarbeidet retningslinjer for å inndra pass ved mistanke om utreise for å utføre kjønnslemlestelse.

Strategier og tiltak

Det er igangsatt et arbeid med ny handlingsplan. Arbeidet ledes av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Justisdepartementet deltar i arbeidet.

Organisert kriminalitet

Resultater og tilstandsvurdering

Regjeringen har gitt særlig prioritet til arbeidet med å forebygge, redusere og oppklare den organiserte kriminaliteten. Den representerer store og til dels nye utfordringer, gjennom sin grenseoverskridende og ofte profesjonelle preg.

Regjeringen ser alvorlig på utviklingen når det gjelder innførsel og omsetning av narkotika, og ser betydelige utfordringer i forhold til IKT-kriminalitet, menneskehandel og prostitusjon i organiserte former. På den annen side tyder mye på at norske myndigheter har lykkes med å snu utviklingen når det gjelder organisert vinningskriminalitet. En effektiv innsats mot mobile vinningskriminelle ser ut til å ha gitt resultater, og kriminalitet sporet tilbake til disse gruppene viser en nedadgående tendens, Når det gjelder kriminalitet fra spesielle MC grupper, de såkalte «1 % klubbene», har Norge klart å bremse en negativ utvikling.

Når det gjelder den typisk økonomiske kriminaliteten vises til egen omtale.

Strategier og tiltak

Meld. St. 7 (2010-2011) Kampen mot organisert kriminalitet – en felles innsats ble lagt frem i desember 2010. Regjeringen legger gjennom meldingen en tydelig strategi til grunn: Politiets ressurser skal samles og koordineres, det skal samarbeides om løsningen av de mest krevende sakene på tvers av distrikts- og profesjonsgrenser, og politiet inviterer kontrolletatene og andre berørte myndighetsorganer til et målrettet samvirke. Påtalemyndigheten deltar aktivt i dette samarbeidet.

Justisdepartementet har fulgt opp Riksrevisjonens rapport fra mai 2010 om politiets arbeid med organisert kriminalitet gjennom flere tiltak. Helt sentralt blant tiltakene står styrkingen av samordningsorganet. Organet skal få et bredere mandat som gir enda bedre grunnlag for å styre den samlede politiinnsatsen. Departementet har tatt initiativ til at politiet skal intensivere sitt regionale samarbeid med aktuelle kontrolletater. Politiets samarbeid med kommunene vil også stå sentralt i det videre arbeidet.

Kripos er politiets spydspiss i kampen mot organisert kriminalitet, og skal bl.a. gjennom sin nylig etablerte innsatsstyrke på 10 polititjenestemenn yte bistand, kompetanseoverføring og dele informasjon med politiet for øvrig i bekjempelsen av organisert kriminalitet.

UP har en viktig rolle i arbeidet, og skal også rette sin oppmerksomhet mot mulige utenlandske vinningskriminelle på norske veier. Fra 2009 til 2010 har antallet pågrepne vist en klar økning. UP er en viktig ressurs i den samordnede politiinnsatsen mot organisert kriminalitet.

Justisdepartementet samarbeider med KS om å utgi en veileder for landets kommuner om å forebygge utviklingen av kriminalitet som knytter seg til medlemmer av «1% MC klubber». Målet er å hindre at klubbene etablerer seg i kommunen, eventuelt å begrense medlemmenes muligheter til å begå kriminalitet.

Justisdepartementet ønsker å styrke samarbeidet mellom politiet og næringslivet for å effektivisere bekjempelsen av organisert kriminalitet. Det skal derfor opprettes et samarbeidsforum mellom politiet, påtalemyndigheten og næringslivet. Forumet skal sørge for at politiet og næringslivet utveksler informasjon og holder hverandre gjensidig oppdatert på nye utviklingstrekk på spesielle kriminalitetsområder. Partene vil også ha stor nytte av å drøfte strategier og metoder for å effektivisere innsatsen mot organisert kriminalitet.

Mobile vinningskriminelle

Resultater og tilstandsvurdering

Mobile vinningskriminelle opptrer i mindre grupper som forflytter seg raskt, og oppholder seg kort tid i landet. På denne måten minskes oppdagelsesrisiko og oppmerksomhet fra politiet. Aktiviteten domineres av tyverier fra butikker og privatpersoner (boliginnbrudd, lommeboktyverier, tyverier knyttet til utstyr på biler og båter mv). Utøverne kommer særlig fra Polen, Litauen, Romania, Serbia og Chile.

Det finnes i tillegg grupper som utøver skimming. Målet med skimming er å tilegne seg informasjon om betalingskort og tilhørende pin-kode. Virksomheten retter seg mot minibanker, betalingsterminaler i butikker og betalingspunkter på ubetjente bensinstasjoner. Utøverne kommer særlig fra Bulgaria og Romania.

Flest saker om skimming har vært rapportert i Oslo, men tendensen synes å være at virksomheten spres utover større deler av Norge. «Skimminggruppen» på Sentrum politistasjon i Oslo har oppnådd gode resultater, og opparbeidet god kommunikasjon med næringslivet – både i form av varslingssystemer og utveksling av informasjon. En større skimmingsak er også avdekket i Østfold politidistrikt.

I de mest utsatte områdene i Sør-Norge har antallet boliginnbrudd sunket med om lag 30 pst. fra 2009 til 2010. Nedgangen ser ut til å fortsette i 2011. I kommunene Asker og Bærum ser vi en halvering av denne type kriminalitet. Dette har en klar sammenheng med politiets målrettede innsats knyttet til mobile vinningskriminelle.

Et tett samarbeid mellom politidistriktene, Kripos og UP synes å ha god effekt. UP har månedlig over 170 pågripelser hvor mistanken er vinningskriminalitet.

Strategier og tiltak

Hovedstrategien er at politiet samarbeider på tvers av politidistriktene.

For å styrke denne arbeidsformen ble det i 2010 etablert en innsatsstyrke på 45 årsverk i Kripos, UP, samt Oslo og Hedmark politidistrikter. Kripos har det nasjonale etterretingsansvaret og utgir oppdaterte trusselvurderinger. Kripos har også utarbeidet en veileder for etterforskning av mobil vinningskriminalitet. Erfaringene er meget gode.

Regjeringen er opptatt av at satsingen mot mobil vinningskriminalitet videreføres, og at verdifull erfaring og kompetanse kan videreutvikles og videreformidles til alle politidistrikter. Også her har Kripos et viktig koordinerende ansvar, bl.a. når det gjelder den elektroniske fagportalen KO:DE.

Etter forslag fra Norge besluttet nordisk politisjefmøte i august 2011 å opprette en arbeidsgruppe som skal vurdere behovet for ytterligere styrking av det nordiske politisamarbeidet. 22. juli-angrepene mot Norge har styrket betydningen av godt og nært samarbeid på flere nye områder. Norge vil også være pådriver for at arbeidet mot vinningskriminalitet fra bl.a. Øst-Europa vil inngå som et av punktene for videreutvikling av samarbeidet.

Menneskehandel og prostitusjon

Resultater og tilstandsvurdering

Internasjonalt er bekjempelse av menneskehandel tett knyttet til kampen mot organisert kriminalitet. Det har vist seg å være en nær sammenheng mellom handel med mennesker og kriminalitetsformer som narkotikaforbrytelser, sprit- og sigarettsmugling, vinningskriminalitet og grove voldsforbrytelser.

Norsk politi har de senere år gjennomført en rekke brede etterforskinger, og har deltatt i et omfattende internasjonalt samarbeid som ledd i straffeforfølgning av gjerningsmenn i Norge og i utlandet. Flere steder er det opprettet egne grupper eller prosjekter mot menneskehandel.

For å yte beskyttelse til ofre for menneskehandel som velger å samarbeide med politiet og rettsvesenet, er det gitt regler som på visse vilkår gir oppholdstillatelse i Norge for den som gir vitneforklaring.

Strategier og tiltak

Regjeringen la i desember 2010 frem en ny handlingsplan mot menneskehandel som ledd i en langsiktig satsing mot alle former for menneskehandel. Planen ble utviklet av syv berørte departementer i fellesskap, og inneholder 35 tiltak på ulike områder.

Planen understreker at regjeringen vil bekjempe alle former for menneskehandel nasjonalt og internasjonalt. Det omfattende arbeid som norske myndigheter og organisasjoner har gjennomført på feltet de senere år skal videreføres og styrkes.

Planen fastslår at det tverrfaglige samarbeid og kompetanseutviklingen på området skal intensiveres. Et sentralt ansvar er i den forbindelse lagt på Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel (KOM), som regjeringen opprettet i 2006. KOM ble evaluert i 2010, og skal videreføres som et permanent virkemiddel for bedre samordning mellom myndigheter og organisasjoner. Det er utarbeidet et nytt mandat, som fastslår at KOM skal være et virkemiddel for bedre samordning mellom myndigheter og organisasjoner.

Et sentralt tiltak i arbeidet med å støtte ofre for menneskehandel, er ROSA prosjektet, som blant annet innebærer formidling av trygge bosteder på landets krisesentre. Justisdepartementer har siden 2005 støttet ROSA prosjektet. For 2011 er støtten på 2,4 mill. kroner. 42 kvinner fikk bistand fra ROSA i 2010.

Et annet tiltak i arbeidet med å bistå mulige ofre for menneskehandel er den såkalte refleksjonsperioden, som gir rett til midlertidig opphold i Norge i 6 måneder. Refleksjonsperioden ble evaluert i 2010. I evalueringsrapporten pekes det på at slik ordningen fremstår, er den en sjenerøs ordning, men med et uklart og uforutsigelig innhold. Det anbefales en klargjøring av hvilket innhold ordningen skal ha, samt av hvilke aktører som har ansvar for hva. Justisdepartementet leder arbeidet mellom berørte departementer med å følge opp anbefalingene i evalueringsrapporten.

Det er i bekjempelsen av menneskehandel viktig å utøve aktiv finansiell etterretning og etterforsking mot bakmannsapparatet parallelt med andre etterforskingsskritt. Ett av tiltakene i den nye handlingsplanen mot menneskehandel fastsetter derfor at det skal gjennomføres mer målrettede finansielle etterforskinger, og at samarbeidsrutiner med særorgan, finansinstitusjoner og andre nasjonale og internasjonale aktører skal styrkes.

Norske polititjenestemenn som er utplassert som politisambandsmenn skal være aktive i arbeidet med å bekjempe menneskehandel i sine vertsland. Det internasjonale samarbeidet skal målrettes og våre utenlandske partnere utfordres på å utvikle samarbeidet.

Justisdepartementet vil i 2012 videreføre fordelingen av om lag 10 mill. kroner til prosjekter som kan bedre livssituasjonen for personer i prostitusjon, og hjelpe kvinner og menn ut av prostitusjon. Det er siden 2009 årlig gitt midler til prosjekter i blant annet Oslo, Bergen, Trondheim, Kristiansand og Stavanger. Prosjektene dekker yrkesopplæring og arbeidstreningstiltak, undervisning, boligtilbud og rådgivning.

Narkotikakriminalitet

Resultater og tilstandsvurdering

Narkotikaproblemene rammer et stort antall mennesker, og skaper utrygghet i hverdagen for mange, har store omkostninger i form av narkotikarelatert kriminalitet samt kostnader ved forebyggende tiltak, sosial- og helsetjenester i tillegg til utgifter til rettshåndhevelse. De illegale rusmidlene som omsettes og brukes i Norge, er i all hovedsak produsert i, transportert og ulovlig innført fra et annet opprinnelsesland.

Regjeringen vektlegger en restriktiv og helhetlig rusmiddelpolitikk. Bekjempelse av narkotikakriminalitet er en del av denne politikken. Det norske narkotikamarkedet er en del av det internasjonale markedet og den illegale omsetningen. Denne kriminaliteten er en vesentlig del av den internasjonale, organiserte kriminaliteten og har blitt stadig mer omfattende.

For politi- og påtalemyndigheten utgjør narkotikakriminalitet et betydelig arbeidsvolum. I 2010 ble det registrert 45 400 anmeldelser, en økning på 15,6 pst. fra 2009 til 2010. Det var en økning i antall narkotikalovbrudd, både mot straffeloven og legemiddelloven. Oslo og Rogaland er fylkene med største økning. Oslo er det fylket med flest registrerte narkotikalovbrudd, også sett i forhold til befolkning. Antall narkotikaforbrytelser gjenspeiler ikke bare politiets egen innsats, men også tollvesenets innsats er avgjørende for antall beslag og anmeldelser.

Strategier og tiltak

Bekjempelse av narkotikakriminalitet er en prioritert oppgave for politiet i samarbeid med andre kontrollinstanser, påtalemyndigheten, helse- og sosialmyndighetene, barnevernet og skolemyndighetene. I tillegg har politiet et samarbeid med frivillig sektor. Politiets overordnede strategi mot narkotikakriminalitet skal følge den tosporede strategi i tråd med FNs tilnærminger til narkotikapolitikken: Narkotikabekjempelsen skal skje både gjennom tilbuds- og etterspørselsreduserende tiltak.

Politiets innsats mot narkotikakriminalitet skal rettes mot hele kriminalitetskjeden, dvs. mot illegal dyrking, produksjon, innførsel og omsetning. Politiet skal avdekke bakmenn og svarte penger fra narkotikamarkedet. Innsatsen skal også rettes mot illegal produksjon og transport, smugling og innførsel via kriminelle nettverk.

Tilgangen på narkotika synes ikke å avta. Presset på det norske markedet og den illegale innførselen til Norge vil forbli stor. Det er nødvendig å styrke det forpliktende og langsiktige narkotikasamarbeidet internasjonalt, og motvirke liberalisering av narkotikapolitikken. Samarbeidet med andre land og organisasjoner i kampen mot narkotikakriminalitet og narkotikamisbruk skal fortsette.

Styrking av kontrolltiltak i vid forstand er sentralt både for å hindre kriminalitet i tilknytning til narkotikamisbruk, hindre misbruk og styrke rehabiliteringen av tidligere misbrukere. For å hindre nyrekruttering til rusmiljøer og at barn og unge trekkes inn i rusmiddelmisbruk skal politiets forebyggende arbeid overfor barn og unge være målrettet. En av de viktigste faktorene for å forebygge rusmiddelmisbruk er å redusere tilgjengeligheten av narkotika i Norge. Det er nødvendig med en økt satsing på kontrolltiltak i politiet og tollvesenet gjennom videreutvikling av metodebruk, etterretning, utvikling av teknologi og tverretatlig samarbeid for å hindre at narkotika kommer inn i landet.

Stoltenbergutvalgets forslag om alternative reaksjoner mot mindre alvorlig narkotikarelatert kriminalitet er vurdert av en arbeidsgruppe. De leverte rapporten «Alternative reaksjoner for mindre alvorlige narkotikalovbrudd, intervensjonsprogram og motivasjonssamtale» i juni i år. Helse- og omsorgsdepartementet vil følge opp Stoltenbergutvalgets rapport i den kommende melding til Stortinget om rusmiddelpolitikken.

Illegal handel med narkotiske stoffer via Internett har økt kraftig de senere årene, ikke minst ulovlig import av såkalt «legal highs» for rusformål. For å redusere illegal import via Internett er det nødvendig å videreutvikle samarbeidet mellom Legemiddelverket, tollmyndighetene og politiet med tanke på å styrke metodeutvikling og forebygge at ulovlige forsendelser kommer inn i landet. Politiet skal sammen med Tollvesenet bidra til å forebygge og avdekke straffbare forhold som skjer på denne måten.

Kriminelle gjengstrukturer

Resultater og tilstandsvurdering

Kriminelle gjengstrukturer utgjør fortsatt krevende utfordringer for politiet. Disse står bak mange og alvorlige lovbrudd, og en må anta at slike gjenger i stor grad livnærer seg på kriminalitet. Flere gjenger er aktive innen både volds-, vinnings- og narkotikakriminalitet. Drap og alvorlige skyteepisoder utgjør fortsatt en høy risiko i rivaliseringen mellom ulike minoritetsetniske gjenger, særlig i Osloregionen. I den senere tid har en sett en bekymringsfull utvikling hvor visse gjenger søker kontakt og samarbeid med etablerte MC-gjenger, de såkalte «1%-klubbene». Disse har sterk struktur og står bak mye vinnings- og narkotikakriminalitet. Vold, trusler om vold og represalier er et hyppig innslag i virksomheten.

Strategier og tiltak

Politidirektoratet har oppdatert handlingsplaner mot gjeng- og MC kriminalitet for perioden 2011–2015. Det skal satses på tett samarbeid mellom kommuner og lokalt politi. For å hindre nyrekruttering er det viktig å drive forebyggende arbeid blant ungdom. Skolemyndigheter og kommunale barneverntjenester trekkes inn i denne virksomheten. Samtidig er det viktig at politiet har oversikt over miljøene og slår hardt ned på all kriminalitet som begås av gjengmedlemmer og MC-kriminelle.

Drivkraften til gruppene er oftest profittmotivert kriminalitet. Etterforsking av «pengesporet» kan gi godt grunnlag for domfellelse og inndragning av verdier, og politidistriktene bør i større grad enn i dag starte slik etterforsking, jf. også Regjeringens forslag om ti nye stillinger til økoteamene i budsjett for 2011.

For å styrke arbeide med å forebygge og bekjempe kriminelle MC-gjenger, de såkalte «1%-klubbene», samarbeider departementet med KS om å utarbeide en veileder for kommunene. Veilederen vil ta for seg kommunenes faktiske og rettslige handlingsrom for ønskede tiltak, og aktuelle bekjempelsesstrategier. Som et eksempel kan nevnes bruk av kommunal forvaltningsmyndighet til å nekte gruppene å etablere seg og drive lokaler og samlingssteder. Departementet antar arbeidet med veilederen vil kunne aktualisere forslag til endringer i lovverket, og er innstilt på å utrede dette nærmere. Veilederen er planlagt ferdigstilt våren 2012.

Økonomisk kriminalitet

Resultater og tilstandsvurdering

Antall anmeldte forbrytelser av økonomisk kriminalitet har i perioden 2006–2010 hatt en økning på 10,7 pst. Når en i tillegg antar at mørketallene er store representerer økonomisk kriminalitet fortsatt en stor utfordring for samfunnet.

Utviklingen av kriminaliteten er varierende. Økokrim anslår i sin trusselvurdering for 2011–2012 at det foreligger en svært høy risiko for skattekriminalitet, trygdemisbruk og korrupsjon. Det antas videre at avgiftskriminalitet, subsidiebedragerier, konkurransekriminalitet, piratkopierte produkter og merkevareforfalsking, heleri og hvitvasking, verdipapirkriminalitet og konkurskriminalitet utgjør en høy risiko for samfunnet.

Regjeringen møter utfordringene med å prioritere kampen mot økonomisk kriminalitet høyt, og fortsetter sitt kontinuerlige og langsiktige arbeid på området. Handlingsplanen mot økonomisk kriminalitet ble lagt frem 15. mars 2011, og inneholder regjeringens strategi for de nærmeste tre år. Planen er omfattende og inneholder 64 konkrete tiltak fordelt på 12 ulike satsingsområder. Målet med planen er at den samlede innsatsen skal bli bedre samordnet og mer effektiv.

Strategier og tiltak

For en helhetlig bekjempelse av økonomisk kriminalitet er det avgjørende at politiet er i stand til å håndtere større og kompliserte saker i eget distrikt. Regjeringen ønsker robuste økoteam, hvor det kan utvikles gode fagmiljøer med nødvendig kompetanse og kontinuitet. Økoteamene ble i 2011 styrket med ti årsverk, fordelt på åtte politidistrikter. Regjeringen vil høsten 2011 starte utredning av den distriktsmessige organiseringen av økoteamene (hel/delvis regionalisering), og om bestemte typer saker skal legges til bestemte økoteam (spesialisering). I tilknytning til arbeidet vil det også vurderes om økoteamene ytterligere skal styrkes. Alle økoteamene skal nå utarbeide kompetanse- og samarbeidsplaner for sin virksomhet.

Høy oppdagelsesrisiko og effektiv sanksjonering antas å ha særlig allmennpreventiv effekt ved bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Dersom oppdagelsesrisiko skal etterfølges av straffesanksjoner må det være god balanse mellom satsingen hos kontrolletatene og politiet. Aktiv bruk av gjeldende samarbeidsavtaler og god dialog mellom etatene må tilstrebes. Økt bruk av administrativ inndragning vil kunne effektivisere sanksjoneringen. Regjeringen vurderer om ordningen med bruk av forenklet forelegg bør utvides, og arbeider med å ferdigstille lovproposisjon i forlengelsen av NOU 2003: 15 Fra bot til bedring.

Internasjonalt skal Norge videreutvikle sin deltakelse når det gjelder bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Dette gjelder blant annet antikorrupsjonsarbeid, overtakelse av visepresidentvervet i FATF, og arbeidet med å utvikle samarbeidet med rettshåndhevende myndigheter i Russland for bekjempelse av fiskerikriminalitet.

Tigging

Resultater og tilstandsvurderinger

Den organiserte tiggingen som utføres av EØS-borgere har økt i omfang de senere år. Noen steder har tiggingen et preg som skaper utrygghet og utgjør et ordensproblem. Grupperingene som driver organisert tigging står også bak ulovlig gatesalg, tyverier og andre kriminelle handlinger.

Strategier og tiltak

Politiet må følge miljøene med oppmerksomhet. I noen byer er det innført meldeplikt for tiggere, for å lette politiets kontroll med grupperingene. Justisdepartementet vurderer å sende på høring et forslag om adgang til regulering av tigging.

Miljøkriminalitet

Resultater og tilstandsvurderinger

Økokrim har i sin trusselvurdering for 2011-2012 påpekt at forurensningskriminalitet medfører en svært høy risiko mot det norske samfunn. Arbeidsmiljø- og naturkriminalitet utgjør også store utfordringer. Gode analyser av tilstanden vil være av sentral betydning når politiet iverksetter tiltak mot miljøkriminalitet.

Kriminalitet rettet mot sårbare fiskeressurser i havet (UUU-fiske) er en kompleks kriminalitetsform som berører en rekke kontrolletater og ofte flere land.

Strategier og tiltak

Satsingen på bekjempelse av fiskerikriminalitet blant annet i Barentshavet skal fortsatt gis prioritet, og samarbeidet med Russland for å sikre en hensiktsmessig rettshåndhevelse skal videreføres. Politiet og påtalemyndighetens prioritering av straffesaker mot fiskerikriminalitet skal styrkes. Prosjektet Fiskeriforvaltningens analysenettverk (FFA) som ble etablert i 2010 som et tverrsektorielt samarbeid for å avdekke omfanget av omsetningen av ulovlig fiske, samt å finne frem til hensiktsmessige strategier og samarbeidsformer mellom berørte etater, skal videreføres i 2012.

I løpet av 2011/2012 planlegges det å gjennomføre en konferanse med russiske myndigheter med UUU-fiske som tema.

IKT-kriminalitet (datakriminalitet), teknologi og metodebruk

Resultater og tilstandsvurdering

IKT-kriminaliteten kan deles i to hovedtyper som er kriminalitet som retter seg mot selve IKT-systemene (datainnbrudd, dataangrep), og kriminalitet der IKT benyttes som redskap for gjennomføring av kriminelle handlinger. Et eksempel på det siste er spredning av bilder og film av seksuell vold mot barn på Internett. IKT-kriminaliteten rammer både enkeltpersoner, næringsliv og viktige offentlige samfunnsinteresser. Bekjempelse av IKT-kriminalitet må bygge både på forebyggende strategier og på en effektiv etterforsking og iretteføring av enkeltsaker. IKT-kriminaliteten representerer også en del av den organiserte kriminaliteten.

Strategier og tiltak

Etterforskning av IKT-kriminalitet krever både kompetanse og verktøy for sporing og sikring av bevis i elektroniske medier. Stortinget vedtok i april 2011 at EUs datalagringsdirektiv skal implementeres i norsk lovgivning. Direktivet gir politiet fortsatt mulighet til å sikre beviser ved alvorlig IKT-kriminalitet.

Endringene i Ekomloven og straffeprosessloven for å implementere datalagringsdirektivet i norsk rett er vedtatt av Stortinget. Lovgivningen åpner for at politiet kan avlytte kommunikasjon på telefoni og over data-nettverk. IKT-utviklingen er svært raskt, og politiet må være i stand til å monitorere kommunikasjon uavhengig av teknologi. Vedtaket vil sikre politiet tilgang til trafikkdata og være en viktig kilde for å kunne oppklare alvorlig kriminalitet. Prosjektet ved Kripos for å etablere en fremtidsrettet, nasjonal løsning for kommunikasjonskontroll videreføres. I løpet av 2012 vil politiet ha på plass systemer som sikrer nødvendig tilgang til beviser hos aktuelle leverandører av kommunikasjonstjenester.

IKT-kriminaliteten er som kriminalitetstype grenseløs, og en effektiv bekjempelse krever internasjonalt samarbeid. Europarådets datakriminalitetskonvensjon utgjør et viktig verktøy i kampen mot IKT-kriminalitet, og Norge vil støtte pågående aktivitet for at flere land skal tiltre konvensjonen. Norge vil også aktivt følge opp andre internasjonale initiativ, herunder FNs resolusjon 65/230 av 21. desember 2010 om samarbeid for forebygging, avdekking, etterforsking og iretteføring av IKT-kriminalitet.

Teknologiutvikling medfører at politiet må sikre en løpende oppdatering av sin kunnskap med tilsvarende tilgang til høyteknologisk utstyr, for å henge med i kampen mot IKT-kriminaliteten. Det vil i dette arbeidet bli satset på å utvikle strategier i samarbeid med andre samfunnsaktører som Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Det vil også satses på å utnytte den kunnskap som finnes i forskningsmiljøer om IKT-sikkerhet og etterforskingsmetoder, samt vurdere hensiktsmessige forskningsprosjekter.

For bedre å kunne møte utfordringene innen datakriminalitet, har Politidirektoratet i samarbeid med riksadvokaten oppnevnt en arbeidsgruppe med formål å foreta en utredning omkring bekjempelse av datakriminalitet, utvikling av elektronisk politi og utnyttelse av elektroniske spor i politiet. Arbeidsgruppen skal kartlegge dagens situasjon og beskrive fremtidige behov i bekjempelse av datakriminalitet.

Det foreslås å øke bevilgningen til Kripos med 15,3 mill. kroner for forebygge og bekjempe internettrelatert kriminalitet.

Misbruk av identitet, herunder «identitetstyveri» og «identitetssvindel»

Resultater og tilstandsvurdering

Spørsmålet om bruk av fødselsnummer og biometriske teknikker for identifisering og autentisering av enkeltpersoner er utredet, og har vært på høring. Departementet vil følge opp høringsuttalelsene, men avventer en varslet revisjon av personverndirektivet (EF/95/46).

Pass med elektronisk lagret biometri i form av fingeravtrykk ble innført i 2010. Dette vil gjøre det vanskeligere å tilegne seg en annen persons identitet. Utplassering av passlesere (eGates) for de nye passene skjer parallelt med øvrige EU- og Schengen-stater.

Strategier og tiltak

Regjeringen vil arbeide for en koordinert innsats på tvers av sektorene, blant annet for å sikre at identitetsforvaltningen skjer på en samfunnsmessig forsvarlig måte og slik at informasjonssikkerheten og hensynet til den enkelte blir ivaretatt. På Justisdepartementets ansvarsområde vil det bli rettet spesiell oppmerksomhet mot utlendinger uten dokumentert identitet, både gjennom det nyetablerte Nasjonalt identitets- og dokumentasjonssenter (NID), og gjennom videreutvikling av passforvaltningen.

Økokrim deltar som støttespiller til ID-tyveriprosjektet (idtyveri.info), som ledes av Norsk Senter for Informasjonssikkerhet (NorSIS).

Trafikkovertredelser

Resultater og tilstandsvurdering

Selv om det fortsatt er for mange drepte og alvorlige skadde i vegtrafikkulykker, er det færre som omkommer. I 2010 omkom 208 personer, det laveste antallet siden 1954.

Vegtrafikklovgivningen for kjøring under påvirkning av andre rusmidler enn alkohol er endret. Endringen gir blant annet hjemmel for bruk av hurtigtest for narkotika i Norge, tilsvarende som for alkotest. Anskaffelsen av hurtigtester vil være gjennomført innen utgangen av 2011.

Revisjon av prikkbelastningsordningen som innebærer at det blir lettere å miste førerkort, trådte i kraft 1. juli 2011. For å sikre forutsetningene for prikkbelastningen har politiet sørget for bærbare PCer i bilene som brukes til planlagte trafikk-kontroller, slik at alle planlagte kontroller gjennomføres med direkte tilgang til prikkregisteret ute på kontrollstedet. I tillegg skal politiet så langt som mulig også utstyre øvrige tjenestebiler med tilgjengelige PCer for slik bruk.

Strategier og tiltak

Politiets trafikksikkerhetsarbeid skal rettes mot aggressiv og farlig trafikkatferd, med særlig oppmerksomhet på høy hastighet, ruspåvirket kjøring og manglende bruk av verneutstyr. Automatisk trafikkontroll (ATK) er et viktig virkemiddel i trafikksikkerhetsarbeidet.

Politiets kontrollarbeid i trafikken skal være målrettet og gjennomføres i tidsrom med stor ulykkesrisiko. Et ledd i disse kontrollene bør være utåndingsprøver, og ved behov kontroll av eventuell narkotikapåvirkning.

Utrykningspolitiets (UP) tilstedeværelsen skal i større grad brukes til også å avdekke annen kriminalitet utover trafikk. UP har vist at trafikksikkerhetsarbeidet kan ivaretas, samtidig som personer pågripes både for vinnings- og narkotikakriminalitet. Som en del av politiets kontrollarbeid skal det også rettes oppmerksomhet mot mobile kriminelle.

Automatisk trafikkontroll (ATK) er et viktig virkemiddel i trafikksikkerhetsarbeidet. Streknings-ATK har vært utprøvd på tre strekninger, og i evalueringen av tiltaket fremgår det at streknings-ATK er et effektivt virkemiddel for å oppnå til dels betydelig reduksjon av kjørefarten. Dette vil bli innført som en permanent kontrollordning. Foreløpig er fire strekninger utstyrt med streknings-ATK. Det er planlagt en økning av strekningsantallet i årene som kommer.

Oslo politidistrikt

Resultater og tilstandsvurdering

Politidirektoratets innbyggerundersøkelse fra 2009 og 2010 viser at ni av ti som bor i Oslo politidistrikt føler seg trygge der de bor og ferdes. Oppklaringsprosenten for anmeldte forbrytelser økte fra 20 pst. i 2009 til 23,7 pst. i 2010. Videre gikk saksbehandlingstiden ned i samme periode, fra 121 til 117 dager.

Oslo har et høyere alkoholkonsum, og mer bruk av og aksept for cannabis blant ungdom, enn i landet for øvrig. Dette bidrar til økt kriminalitet innenfor lovbruddskategorier som narkotika, vinning, vold og ordensforstyrrelser. Rapporten Vold i Oslo 2009 viser en tydelig samvariasjon mellom bruk av rusmidler og vold i Oslo sentrum.

Voldtekt er en særlig alvorlig form for kriminalitet som rammer hardt, og som kan spre frykt og utrygghet i lokalmiljøet. Rapporten Voldtekt i den globale byen. Endringer i anmeldte voldtekter og seksualkultur i Oslo (2011) er utformet for å danne grunnlag for distriktets forebyggende arbeid mot voldtekt. Rapporten er fulgt opp av en egen strategi som ble fremlagt 1. juli 2011.

Politidistriktets forsterkede innsats mot vinningskriminalitet er særlig rettet mot grovt tyveri fra bolig og mot mobile kriminelle grupper. Distriktet ble i 2010 tildelt 20 årsverk, bl.a. for å styrke dette prosjektet. Det har vært en stor nedgang i grove tyverier fra bolig i Oslo, noe som kan tyde på at politiets innsats har gitt resultater. Fra første halvår 2010 til første halvår 2011 gikk grovt tyveri fra villa ned med over 44 pst. og fra leilighet ned med om lag 6 pst. Antallet grove tyverier fra bolig har ikke vært så lavt på mange år.

Oslo har en særskilt utfordring knyttet til gjengangerkriminalitet blant ungdom. En analyse av gjengangere viser at det er de samme ungdommene som blir registrert med mange straffbare forhold innenfor både ran, vold og narkotika. Blant unge gjengangere registrert med fire eller flere straffbare forhold i 2009 var det en nedgang på 63 pst. i den registrerte kriminaliteten i 2010.

Strategier og tiltak

Synlig politi og konsekvent oppfølging skaper trygghet for publikum. De stasjonære og mobile politipostene i Oslo skal videreføres slik at politiet er til stede, blant annet i de områdene hvor narkotikaomsetningen er høy. Oslo politidistrikt har som mål å redusere åpenlyse bruker- og omsetningssteder av narkotika. Økt tilstedeværelse, bekjempelse av distribusjonsnett og bakmenn og utvikling av samarbeidet med relevante offentlige og private aktører står sentralt i dette arbeidet.

For å forebygge kriminalitet og ulovlig innvandring videreutvikler Oslo politidistrikt i 2011 sine territorialkontroller. Dette arbeidet skal videreføres i 2012.

Innsatsen mot gjengkriminaliteten i Oslo har effekt. Gjennom prosjektet er betydelige verdier, pengebeløp og skytevåpen inndratt, og mange er pågrepet. Innsatsen skal videreføres bl.a. for å hindre nyrekruttering til etablerte gjenger, og at nye kriminelle gjenger etableres.

Politidistriktets voldtektsrapport fra 2011 er etterfulgt av Strategisk plan for å forebygge voldtekt. Distriktet vil i løpet av høsten 2011 legge fram forslag til tiltak, på bakgrunn av rapporten og strategiplanen.

Det er foreslått en økning av budsjettet til Oslo politidistrikt på nominelt 216 mill. kroner i 2012.

Angrepene på Utøya og i regjeringskvartalet 22.07.2011 medfører store utgifter for Oslo politidistrikt. Bevilgningen i 2012 foreslås bl.a. økt med 98,7 mill. kroner til etterforskning og påtale. I tillegg er det i 2011 foreslått å øke bevilgningen med 105,4 mill. kroner for utgifter som påløper i 2011, jf. proposisjonen med forslag om økte bevilgninger i 2011 til å håndtere de umiddelbare konsekvensene av angrepene 22. juli.

Det foreslås også å øke bevilgningen med 29,7 mill. kroner til bedret beredskap for politihelikoptertjenesten, bl.a. leasing av reservehelikopter og økt antall crew. I revidert nasjonalbudsjett for 2011 ble det gitt en tilleggsbevilgning på 20 mill. kroner for å anskaffe utstyr til beredskapstroppen. Det foreslås en bevilgning på 25 mill. kroner i 2012 for ytterligere utstyrsanskaffelser.

I tillegg foreslås det å øke bevilgningen til Oslo politidistrikt med 18,04 mill. kroner for å kunne øke bemanningen slik at 41 av de nyutdannede politihøgskolestudentene sommeren 2012 kan tilbys jobb. Det foreslås også å øke bevilgningen med 9,96 mill. kroner til dekning av helårsvirkningen av å ansette politihøgskolestudenter som ble ferdig utdannet sommeren 2011.

Internasjonalt og bilateralt samarbeid

Resultater og tilstandsvurdering

Norge er helt avhengig av et godt og utstrakt internasjonalt og bilateralt samarbeid i kampen mot organisert og alvorlig kriminalitet. Samarbeidet med EU og Schengensamarbeidet står sentralt i det flernasjonale samarbeidet for å forebygge og oppklare organisert kriminalitet. Norge har gode erfaringer med at grensekryssende samarbeid gir resultater.

Strategier og tiltak

Regjeringen vil videreføre en aktiv deltakelse i internasjonalt justis- og politisamarbeid. Norge er tilknyttet både den europeiske kriminalenheten Europol og påtaleenheten Eurojust. Samarbeidet med Europol er helt sentralt for utveksling av etterretningsinformasjon, analyser og bekjempelse av organisert kriminalitet. Samarbeidet utvikles og styrkes bl.a. gjennom kompetansebygging i norsk politi.

Norges deltakelse i Schengen-samarbeidet innebærer at hver enkelt medlemsstat utfører grensekontroll på vegne av alle medlemsstatene. For å bekjempe grenseoverskridende kriminalitet, terrorisme og illegal innvandring er det viktig at grensekontrollen i den enkelte medlemsstat holdt høy kvalitet. I budsjettet for 2011 ble politiets arbeid med utlendingskontroll på territoriet styrket. I Schengen-samarbeidet vil det bli etablert et nasjonalt koordineringssenter som en del av EUROSUR-arbeidet. Norge vil påbegynne arbeidet i 2012, og Kripos er tiltenkt rollen som vårt nasjonale koordineringssenter. Det er i tillegg et behov for økt innsats når det gjelder utarbeidelse av risikoanalyser og økt ressursbruk på inn- og utreisekontroll.

Videre vil Norge i 2012 starte utplassering av utstyr for automatisert personkontroll ved yttergrensene (e-gates). En slik ordning vil gjøre kontrollen enklere enn i dag for bona fide reisende.

Utvikling av et felles inn- og utreisesystem for Schengenområdet omfatter blant annet utstrakt bruk av elektronisk pass med biometri for enkel og rask verifisering av identiteten til EU/Schengen borgere ved inn- og utreise i Schengenområdet. Videre vil ordnidngen omfatte en registering av tredjelandsborgere ved inn- og utreise. Et hovedformål er å forebygge at tredjelandsborgere tar ulovlig opphold når tiden for lovlig opphold har utløpt, normalt etter tre måneder. I tillegg tas det sikte på å etablere særskilte programmer for registrerte reisende (Registered Travellers Program – RTP), som vil åpne for en enklere og raskere grensekontroll av lavrisiko grupper som har særlig behov for å reise ofte inn i Schengen området, mot at disse lar seg forhåndsregistrere. Departementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Norge deltar i forhandlingene om utvidelse av mandatet for Frontex. I utkastet ligger det forslag om å forsterke det obligatoriske tiltaket om å bidra med personell og materiell til felles operasjoner for å overvåke og kontrollere grensene. Hensikten er å forsterke grensefunksjonene både mot ulovlig innvandring og menneskesmugling, og mot grenseoverskridende kriminell virksomhet.

Norge er tilknyttet EUs yttergrensefond, og har blant annet brukt midler fra fondet til innføring av mobile enheter for lesing av biometriske data i pass og visum, automatiske grensepasseringsporter (e-gates) og ved investering i overvåkningskapasitet. I løpet av høsten 2011 vil EU-kommisjonen legge fram forslag til rettsakt om en ny ordning med solidaritetsfond, som skal erstatte bl.a. dagens yttergrensefond som utløper 2013. Norge vil delta i forhandlingene om dette i den grad de er Schengen-relevante.

Deltakelsen i justis- og politisamarbeidet innen Østersjøområdet (Baltic Sea Task Force on organized Crime) videreføres, ikke minst gjennom å utnytte samarbeidsmekanismene som ligger i Europol. Norge vil i 2012, bl.a. gjennom et samarbeid med det nåværende litauiske formannskapet, forberede overtakelsen av formannskapet fra 2013.

Det pågår forhandlinger mellom Norge og Serbia om en bilateral politisamarbeidsavtale. Videre er man helt i startfasen med å forbedre politisamarbeidet mellom Norge og henholdsvis Georgia, Tyrkia, Pakistan og Chile.

Inndragning av utbytte fra straffbare handlinger

Mye kriminalitet er profittmotivert og inndragning av utbytte er derfor viktig. Regjeringen har som målsetting at antall inndragningskrav og inndratt beløp skal økes. Det er viktig å påpeke at inndragning i straffesaker kan variere sterkt i størrelse, og at resultatet i enkeltsaker kan påvirke totalbeløpet fra år til år.

3.1. 2 Effektiv straffeforfølging

Effektiv straffesaksbehandling bidrar til å redusere kriminaliteten ved at straffbare handlinger raskt blir avdekket og oppklart, og at de skyldige blir ilagt adekvat reaksjon. Rask etterforsking og iretteføring er særlig viktig når siktede sitter varetektsfengslet, i saker som gjelder unge lovbrytere og volds- og vinningskriminalitet begått av gjengangere. Høy kvalitet på etterforsking og iretteføring, høy oppklaringsprosent, rask saksbehandling og adekvat reaksjon er sentrale mål for straffesaksarbeidet.

Oppklaringsprosenten for forbrytelser var i 2010 den høyeste på mange år, og økningen fortsetter også første halvår 2011, jf. tabell 2.19 og 2.20. Resultatoppnåelsen for politi og påtalemyndigheten er samlet sett god. Likevel er ikke måloppnåelsen tilfredsstillende på alle områder og i alle politidistriktene. Dette er utfordringer det arbeides videre med.

For straffesaksbehandlingen er det utarbeidet sentrale mål for ulike saker og sakstyper. Det stilles krav både til kvalitet og oppfyllelse av mål for oppklaring, saksbehandlingstid og adekvat reaksjon. Det er stor oppmerksomhet knyttet til oppfyllelse av disse målene både i sentrale dokumenter og i styringsdialogen med politidistriktene og Den høyere påtalemyndighet.

Kontinuerlig oppfølging av straffesaksbehandlingen fra høyt nivå i politidistriktet og oppmerksomhet på påtalemessig ledelse av etterforskingen er særlig viktig for god måloppnåelse. Engasjement fra politimestrene, som ledere av den lokale påtalemyndighet, og et velfungerende integrert påtaleledd er nøkkelfaktorer. Et godt samspill mellom etterforsker og påtalejurist er en av de viktigste suksessfaktorene for en god og riktig etterforsking. Videre er det viktig at det blir lagt til rette for at påtalejuristen leder etterforskingen i riktig og formålstjenlig retning.

En effektiv og velfungerende etterforsking utgjør et avgjørende element i det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Framover skal det satses mer på etterforsking og etterforskingsledelse i politi- og lensmannsetaten. Politiets etterforsking skal gjennomføres med plan og ledelse, og være samordnet. Gode etterforskingsmetoder skal implementeres i det praktiske politiarbeidet, og alle politidistriktene skal ha stabilitet og erfaring på etterforskingssiden.

Kompetanse på etterforsking er et av satsingsområdene til Politihøgskolen. Politihøgskolen gir tverrfaglig undervisning på alle nivåer i politiets etterforskingsmetoder, og er en aktiv og viktig bidragsyter i det internasjonale utviklingsarbeidet innenfor etterforsking som fagområde. Det er viktig at politimestrene følger opp kompetansesatsingen ved oppbygging av etterforskingsenheter i distriktene, og at personell gis anledning til å delta på kompetansehevende tiltak.

Mål for straffesaksbehandlingen i 2012

I arbeidet med å sikre bedre og mer effektiv straffeforfølging videreføres følgende sentrale mål i 2012:

• Straffesaksbehandlingen skal holde høy kvalitet og ivareta rettssikkerhet og menneskerettigheter.

• Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for oppklarte forbrytelsessaker i politi- og lensmannsetaten skal, der det ikke er fastsatt særskilte frister, ikke overstige 120 dager. Målet er et landsgjennomsnitt. De lokale mål må tilpasses det enkelte politidistrikt.

• I saker som gjelder legemsfornærmelse med skadefølge og legemsbeskadigelse (straffeloven §§ 228 annet ledd og 229), skal saksbehandlingstiden i oppklarte saker ikke overstige 90 dager fra anmeldelse til påtalevedtak i politiet, med mindre hensynet til etterforskingen eller andre omstendigheter gir grunn til det.

• I saker mot personer som var under 18 år på handlingstiden, skal spørsmålet om tiltale avgjøres innen seks uker etter at vedkommende er å anse som mistenkt i saken, med mindre hensynet til etterforskingen eller andre særlige grunner gjør dette nødvendig.

• Gjennomsnittlig oppklaringsprosent for alle kriminalitetstyper skal være minst 38 pst. Målet er et landsgjennomsnitt. De lokale mål må tilpasses det enkelte politidistrikt.

• I Den høyere påtalemyndighet skal gjennomsnittlig saksbehandlingstid i påtale- og klagesakene ikke overstige 30 dager, og 90 pst. av sakene skal være avgjort innen dette tidsrom.

• I saker mot personer som var under 18 år på handlingstiden, skal statsadvokaten avgjøre spørsmålet om tiltale, eller oversende saken til riksadvokaten med innstilling om avgjørelse innen 15 dager fra statsadvokaten mottok saken fra politiet. Tiltalespørsmålet kan likevel avgjøres senere dersom hensynet til etterforskingen eller andre særlige omstendigheter gjør dette nødvendig.

Den høyere påtalemyndighet

Riksadvokaten avgjør tiltalespørsmålet i de aller alvorligste straffesakene, og er klageinstans for påtalevedtak truffet av statsadvokatene og Spesialenheten for politisaker. Riksadvokaten har også den overordnede faglige ledelsen av straffesaksbehandlingen, og legger i den forbindelse vekt på tydelig angivelse av mål og prioriteringer for statsadvokatene og politiet. Ved Riksadvokatembetet var gjennomsnittlig saksbehandlingstid i påtalesakene 10 dager i 2010, og 96 pst. av sakene ble avgjort innen 30 dager. For klagesakene var tilsvarende tall 17 dager og 93 pst.

Statsadvokatene avgjør tiltalespørsmålet og fører de alvorligste straffesakene for retten. De har dessuten en sentral funksjon i den faglige oppfølgingen av etterforskingsvirksomheten i politiet og er klageinstans for politiets avgjørelser i straffesakene. Statsadvokatene skal føre tilsyn med straffesaksbehandlingen i politidistriktene og bidrar på den måten til økt effektivitet og rettssikkerhet. Statsadvokatene må innrette virksomheten slik at det blir rom for de viktigste tiltakene i den pålagte fagledelsen ved siden av straffesaksbehandlingen. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i påtalesakene ved de regionale statsadvokatembetene var 17 dager i 2010, og 87 pst. av sakene ble avgjort innen 30 dager. For klagesakene var de tilsvarende tall 18 dager og 84 pst. I saker der gjerningspersonen var under 18 år på handlingstiden, ble 86 pst. av sakene behandlet innen 15 dager.

Statsadvokatene behandlet i 2010 flere saker og utførte flere aktorater enn noen gang, samtidig som måloppnåelsen ble bedret. Også Riksadvokatembetet har hatt en høy arbeidsbelastning og likvel oppnådd en god måloppnåelse.

Politiet

Politimesteren har ansvaret for straffesaksbehandlingen i politidistriktet. Dette gjelder både kravet til kvalitet og oppfyllelse av mål for oppklaring, saksbehandlingstid og adekvat reaksjon. Etter at påtalemyndigheten i politiet har fått utvidet sitt myndighetsområde avgjøres nå mer enn 90 pst. av alle straffesaker i politiet uten å bli forelagt statsadvokat eller riksadvokat.

Det har vært en positiv utvikling i oppklaringsprosent for forbrytelser i første halvår 2011. Per første halvår 2011 var oppklaringsprosenten for forbrytelser 40,7 pst., som er det høyeste på ti år. Tilsvarende tall for første halvår 2010 var 40,1 pst. Når det gjelder saksbehandlingstiden for oppklarte forbrytelser så viser den en økning. Saksbehandlingstiden var 127 dager per første halvår 2011, mens den var 118 dager per første halvår 2010.

Fristsaker – vold

Politiet avgjorde i 2010 4 768 saker med frist. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for de oppklarte sakene var 111 dager, det samme som i 2009. Første halvår 2011 var gjennomsnittlig saksbehandlingstid for oppklarte voldssaker med frist 109 dager, mens den for første halvår 2010 var 104 dager.

Fristsaker – unge lovbrytere

For saker med unge lovbrytere er fristen fastsatt til seks uker (42 dager) regnet fra gjerningspersonen får status som mistenkt og frem til positiv påtaleavgjørelse. For 2010 var gjennomsnittlig saksbehandlingstid for oppklarte saker 31 dager, det samme resultat som for de to foregående årene. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for oppklarte saker i første halvår 2011 var 29 dager, to dager under fastsatt frist.

Konfliktråd

Valg av reaksjonsform kan være avgjørende for muligheten til å forebygge nye lovbrudd og lovbruddkarrierer. Bruk av reaksjonsalternativer som stormøter eller megling i konfliktråd kan ha en særlig forebyggende effekt gjennom å ansvarliggjøre lovbryteren. Regjeringen vil derfor ha økt bruk av konfliktråd for unge lovbrytere.

I 2010 ble 4 746 saker oversendt fra påtalemyndigheten til konfliktråd, mot 5 159 saker i 2009. Dette er en nedgang på 413 saker. Nedgangen er nogenlunde likt fordelt på forbrytelser og forseelser. Pr. første halvår 2011 ble 2 307 saker overført til konfliktråd. For nærmere omtale av konfliktråd vises til programkategori 06.70.

En mest mulig likeartet bruk av konfliktråd som reaksjon i samtlige politidistrikt skal tilstrebes. Det er særlig viktig med en rask, målrettet og effektiv reaksjon overfor unge lovbrytere. Kravet til tempo må likevel ikke påvirke kvaliteten på reaksjonen.

Politimestrene har adgang til å delegere begrenset påtalekompetanse i konfliktrådssaker til lensmenn og politistasjonssjefer som ikke har egne påtalejurister. Dette bidrar både til å skape forståelse for konfliktrådsbehandling i etaten, og legger til rette for raskere saksgang.

3.2 God rettssikkerhet for individer og grupper

3.2.1 Styrket stilling for kriminalitetsofre

Hjelpen og støtten til ofre for kriminalitet er betydelig styrket de senere år. Med virkning fra 1. juli 2008 ble det blant annet foretatt endringer i straffeprosessloven hvor fornærmedes rettigheter ble styrket. I forlengelsen av denne lovendringen er påtaleinstruksen endret med virkning fra 1. november 2009.

Regjeringen er opptatt av å styrke oppfølgingen av ofre for kriminalitet, og særlig ofre for voldskriminalitet. Kriminalitetsofre kan få gratis bistand og veiledning fra Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre.

Det vises til omtale under kategori 06.70.

3.2.2 Ivareta rettssikkerheten ved straffeforfølging

Rettssikkerhet er de garantier borgeren har for en lovregulert, rimelig og rettferdig prosess, ved at den enkelte beskyttes mot overgrep og vilkårlig myndighetsutøvelse. To viktige tiltak i den forbindelse er DNA-reformen og styrkingen av personvernhensyn i politiet ved vedtakelsen av Politiregisterloven.

DNA-reformen

Resultater og tilstandsvurdering

Adgangen til å registrere DNA-profiler i strafferettspleien ble utvidet fra 1. september 2008. DNA-reformen har bidratt til å effektivisere etterforskningen og øke sannsynligheten for oppklaring av straffesaker, både vinningskriminalitet og mer alvorlig kriminalitet. På den måten bidrar reformen til å øke tryggheten for folk flest.

Siden lovgivningen åpnet for utvidet adgang til å registrere personer i politiets DNA-register er antall personer registrert med DNA-profil i registret nær tredoblet til om lag 28 000. I tillegg er det nærmere 8 000 uidentifiserte sporprofiler i registeret. Et lite antall mennesker står bak mye kriminalitet, og spor som hentes inn i mindre alvorlige saker fører ofte til oppklaring i større saker.

Regjeringen har i perioden 2008-2011 investert betydelig i personell, opplæring og utstyr for å sikre effektivitet og kvalitet i alle ledd. DNA-analysene finansieres sentralt, mens utgiftene før reformen ble belastet politidistriktene.

Politiet oversender mellom 500-600 saker pr. måned for undersøkelse av biologiske spor. Det tilsvarer om lag 25 000 sporprøver til undersøkelse i året, som er i tråd med prognosene ved iverksettelse av reformen. I tillegg analyseres om lag 10 000 personprøver som politiet sender inn, men kapasiteten for analyse av personprøver er langt høyere enn dette. Restansene i Rettsmedisinske institutt (RMI) er bygd ned, og saksbehandlingstiden for undersøkelser av spor er mer enn halvert siste året til i gjennomsnitt 39 dager. Saksbehandlingstiden skal ytterligere ned. I saker som politiet prioriterer, f.eks. overfallsvoldtekter, behandles disse for seg med svartider ned mot ett døgn.

RMI fikk i 2010 akkreditering for personprøver, og er i 2011 akkreditert for sporprøver. For å styrke RMI og det rettsmedisinske fagmiljøet ytterligere, ble RMI i 2011 overført fra Universitetet i Oslo til Nasjonalt Folkehelseinstitutt under Helse- og omsorgsdepartementet, jf. Prop. 74 S (2010-2011).

Strategier og tiltak

Regjeringens satsing på økt bruk av DNA som bevis i strafferettspleien videreføres. Det tas særlig sikte på å prioritere flere personprofiler til DNA-registeret. Flere aktive kriminelle i DNA-registret gir bedre forutsetninger for økt oppklaring av straffesaker. Innsatsen med å styrke kvaliteten på spor som sendes inn, fortsetter.

Det vil i løpet av 2012 bli gjennomført en evaluering av gevinstene av DNA-satsningen.

Berørte departementer vil i 2012 også videreføre arbeidet med å gjennomgå det rettssakkyndige området, slik at rettssakkyndige tjenester kan leveres i rett tid og på et tilstrekkelig høyt faglig nivå, jf. Prop. 1 S (2010- 2011) og Prop. 141 L (2009-2010). Blant annet vil det bli vurdert tiltak innenfor det rettspsykiatriske fagfeltet.

Det er i perioden 2009 til 2011 bevilget midler til forberedelse av et nytt DNA-analysemiljø ved Universitetet i Tromsø. Midlene videreføres i 2012.

Politiregisterloven

Stortinget vedtok 28. mai 2010 Regjeringens forslag til ny lov om politiets og påtalemyndighetens behandling av opplysninger (politiregisterloven), jf. Ot.prp. nr. 108 (2008-2009) og Prop. 12 L (2009-2010). Lovens hensikt er å styrke personvernet samtidig som loven skal bidra til at politiet og påtalemyndigheten kan løse sine oppgaver på en effektiv måte. De nye bestemmelsene om vandelskontroll og politiattester representerer en betydelig omarbeiding i forhold til tidligere rett.

Politiregisterlovens iverksetting er avhengig av at tilhørende forskrift (politiregisterforskriften) er vedtatt, og vil tre i kraft senest 1. juli 2012, samtidig med endringene knyttet til gjennomføring av EUs datalagringsdirektiv i norsk rett. I denne forbindelse vil det bli fremmet en iverksettingsproposisjon, der man blant annet vil foreslå enkelte overgangsregler og nødvendige endringer i andre lover, herunder om bestemmelser om utstedelse av politiattester. Politiets IKT-systemer må fornyes slik at de kan håndtere nye krav til logging og sporing etc. som følger av ny politiregisterlov. Overgangsreglene innebærer bl.a. at iverksetting av politiregisterlovens § 17, kravet til sporbarhet, utsettes til etter 2012 i påvente av fornying av politiets IKT-systemer.

Justisdepartementet har besluttet at utstedelse av politiattester skal samlokaliseres i Vardø. Det foreslås en bevilgning på 5 mill. kroner i 2012 for å starte etablering i 2012.

Varetektsfengsling

Fremstillingsfristen for varetektsfengsling ble endret i 2002, og satt i kraft fra 1. juli 2006, ved at den tidligere hovedregelen om fremstilling dagen etter pågripelse ble erstattet av en absolutt lengstefrist på tre dager. Departementet påtok seg i den forbindelse å etterkontrollere virkningen av endringen. Departementets etterkontroll og en foreløpig vurdering av spørsmålet om den utvidede fremstillingsfristen burde videreføres eller kortes ned, var på høring vinteren 2010/2011. Høringsinstansenes syn på departementets forslag om å innskrenke lengstefristen fra tre til to dager er delte. Departementet vurderer hvordan saken skal følges opp.

Behandling av påstått kritikkverdige forhold i politiet

For at politiet skal lykkes i kriminalitetsbekjempelsen og for å sikre publikum trygghet og rettsvern er tillit en forutsetning. Politiet skal virke i samspill med publikum. I denne forbindelse er det viktig at påstått kritikkverdige forhold håndteres på en ryddig og kvalitetsmessig god måte.

Finstadutvalget har i NOU 2009: 12 Et ansvarlig politi – åpenhet, kontroll og læring evaluert kontrollmekanismene for politiet, både anmeldelsessporet (Spesialenheten for politisaker) og klagesporet (politiets administrative klagebehandling). I utvalgets rapport er et betydelig antall forbedringsforslag omtalt.

Justisdepartementet har konkludert med at kontrollmekanismene for politiet fortsatt skal være i to spor; et anmeldelsesspor og et klagespor. Tosporsordningen er relativt ny, og den har gjennom utvalgets arbeid vært gjenstand for systematisk gjennomgang og kritisk vurdering. Justisdepartementet, Spesialenheten for politisaker og Politidirektoratet jobber med en rekke tiltak for å forsterke og forbedre tosporsordningen som etter Justisdepartementets vurdering vil imøtekomme hovedtyngden av innvendingene mot dagens ordning.

Justisdepartementet har gitt Politidirektoratet i oppdrag å gi sin tilrådning på de forslag som ligger til direktoratet å følge opp videre, herunder rutiner ved innbringelse, pågripelse og innsetting i arrest, behandling av klager, politiets kommunikasjon med offentligheten og politiet som en lærende organisasjon.

Politidirektoratet vil utarbeide en plan for innføring av kunnskapsbasert erfaringslæring, som samtidig vil omfatte tilbakemelding på oppdrag knyttet til resultatreformen.

I utviklingen av politiet som en lærende organisasjon vil Politihøgskolen ha en sentral rolle. Det er allerede i 2010 igangsatt flere tiltak når det gjelder samhandlingen mellom Politihøgskolen og Politidirektoratet. Videre er det etablert kontakt mellom Politihøgskolen og fagmiljøer i andre land når det gjelder aktuelle temaer innen Finstadutvalgets forslag.

En del av de aktuelle tiltakene er knyttet til revidering av gjeldende instruksverk, og hvor det på en del områder er nødvendig å innhente erfaringer både fra ytre etat, fra Spesialenheten for politisaker og fra forskjellige tilsynsordninger. Dette arbeidet er igangsatt og vil bli fulgt opp og Politidirektoratets tilsyn med politidistriktene og særorganene er forsterket.

3.3 Økt trygghet og samfunnssikkerhet

3.3.1 Effektiv og god håndtering av forhold som skaper utrygghet

Politiets ansvar for trygghet gjelder både innbyggernes reelle (objektive) trygghet og deres opplevd (subjektive) trygghet. Politiet kan bidra til reell og opplevd trygghet gjennom effektiv kriminalitetsbekjempelse, økt tilgjengelighet og målrettet informasjon.

Trygghet forutsetter et nært og sterkt politi som er tilgjengelig når publikum har behov for bistand og service. En solid grunnbemanning er en forutsetning for å opprettholde en desentralisert politistruktur og en døgnkontinuerlig polititjeneste med en akseptabel responstid.

I Politidirektoratets rapport Politiet mot 2020 er det pekt på behovet for å øke politibemanningen til to polititjenestemenn per 1000 innbyggere. Regjeringen har de siste årene økt opptaket ved Politihøgskolen i overensstemmelse med utredningen, og stilt midler til rådighet slik at årlig forventet netto tilvekst raskt kan ansettes. Tall fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet viser at det per 1. mars 2011 var 1 689 flere årsverk i politi- og påtalemyndigheten enn da regjeringen tiltrådte høsten 2005. De om lag 230 årsverkene som følge av ny særavtale om arbeidstidsbestemmelser kommer i tillegg.

Erfaringene etter Politireform 2000 indikerer at politi- og lensmannsdistriktene bør ha en viss størrelse for å kunne fylle sin rolle og utføre de oppgaver som forventes. Tjenestestedene bør ha en størrelse som sikrer tilstrekkelig oppgavetilfang, mulighet for å rekruttere og beholde kompetanse og evne til å gi befolkningen et mer synlig og tilgjengelig politi. Bærekraftige politidistrikt gjennom blant annet etableringen av kompetansemiljøer lokalt er viktig, både for å kunne håndtere dagens og fremtidens kriminalitetsutvikling og terroraksjoner som den vi opplevde 22. juli i år. Dette er noen av spørsmålene knyttet til dagens distriktsstruktur departementet arbeider med ifm. resultatreformen. Det legges opp til at det skal utarbeides en egen stortingsmelding med utgangspunkt i reformen.

Oppfølging av ambassadesaken

Stortinget vedtok 12. april 2011, jf. vedtak nr. 477 (2010-2011), følgende anmodning i forbindelse med behandlingen av Innst. 257 S (2010-2011) om justisministerens redegjørelse om spørsmål knyttet til mulig ulovlig overvåking av norske statsborgere: «Stortinget ber regjeringen informere på egnet måte om hvilke tiltak den har iverksatt for oppfølging av justisministerens redegjørelse 17. november 2010 om spørsmål knyttet til mulig ulovlig overvåking av norske statsborgere.»

I Prop. 120 S (2010-2011) ble Stortinget orientert om ulike forhold knyttet til sikkerhetstiltak ved den amerikanske ambassaden i Oslo. Som ledd i den videre oppfølging av saksforholdet har Justisdepartementet i brev av 12. april 2011 til henholdsvis Politidirektoratet og Politiets sikkerhetstjeneste klargjort og presisert rutiner og forventninger til at departementet får tilstrekkelig og rettidig informasjon fra underlagte ledd, både knyttet til konkrete hendelser og løpende oppgaver.

Videre har Justisdepartementet gjennom brev til Riksadvokaten, Politidirektoratet, Politiets sikkerhetstjeneste og Generaladvokaten bedt om at det ved nytilsettinger vurderes om embets- og tjenestemenn innenfor de aktuelle virksomhetene rutinemessig bør ha karanteneklausuler i sine kontrakter, der embetets eller stillingens karakter tilsier det. Departementet har også bedt om at de embets- og tjenestemenn som allerede er i tjeneste forespørres om å undertegne et slikt tillegg i sine arbeidskontrakter, dersom arbeidets karakter tilsier det. Politidirektoratet og Politiets sikkerhetstjeneste er i tillegg bedt om å utarbeide felles retningslinjer for bruk av arbeidsavtalen som verktøy.

Virksomhetene skal også vurdere behovet for å supplere de generelle Etiske retningslinjer for statstjenesten med egne retningslinjer tilpasset den enkelte virksomhets behov.

3.3.2 Økt evne til krisehåndtering i politiet

Når hendelser truer sentrale samfunnsinstitusjoner, vår felles sikkerhet eller den enkeltes trygghetsfølelse, skal de håndteres effektivt. Håndteringen skal være basert på klare strukturer, avklarte ansvarsforhold og tydelige kommandolinjer mellom beredskapsaktørene.

Politiet er en sentral aktør i det sivile samfunnets beredskap mot store ulykker, naturkatastrofer og terroranslag. Politiet skal være forberedt på hendelser som kan kreve en større, velorganisert politiinnsats, og etaten har derfor utarbeidet flere plan- og instruksverk for innsats ved ekstraordinære hendelser og kriser. Politidirektoratet ga 1. juli 2011 ut en reviderte utgave av Politiets beredskapssystem, del I (PBS I).

Skal politiets beredskapsoppgaver og ansvar for koordinert innsats ivaretas, er det avgjørende at etaten har en rolleforståelse og et øvingsmønster som ivaretar samvirke med andre nød- og beredskapsetater, blant annet Forsvaret og Fylkesmannen.

I arbeidet med å bedre politiets arbeid med krisehåndtering, vil evalueringene som politidirektøren og sjef for Politiets sikkerhetstjeneste har besluttet å igangsette etter angrepene på regjeringskvartalet og Utøya den 22. juli 2011 og rapporten fra kommisjonen som er opprettet, være viktige bidrag.

Det foreslås også å øke bevilgningen med 29,7 mill. kroner til bedret beredskap for politihelikoptertjenesten, bl.a. leasing av reservehelikopter og økt antall mannskap. I revidert nasjonalbudsjett for 2011 ble det gitt en tilleggsbevilgning på 20 mill. kroner for å anskaffe utstyr til beredskapstroppen. Det foreslås en bevilgning på 25 mill. kroner i 2012 for ytterligere utstyrsanskaffelser.

Justisministeren og forsvarsministeren har startet et arbeid med å forenkle retningslinjene for Hovedredningssentralens vurderingsgrunnlag av politiets anmodning om helikopterbistand til transport for å sikre at politiet gis høy prioritet, og at tidsbruken ved behandlingen av anmodningen derav blir kortest mulig. Bistandsinstruksen justeres for å forenkle prosedyrene for anmodning om bruk av redningshelikopter til transportstøtte for politiet i akutte situasjoner. Dette for å sikre vital bistand til politiet når det er nødvending med transportbistand for å kunne løse et politioppdrag på en god måte.

I perioden 1. oktober 2011-1. august 2012 vil det bli etablert en militær helikopterberedskap med Bell 412 helikoptre på Rygge som etter anmodning kan yte administrativ transportbistand for politiet ved akutte situasjoner. Stortinget bil bli orientert om senere organisering av helikopterberedskapen på egnet måte.

3.3.3 Vern om rikets sikkerhet, selvstendighet og betydelige samfunnsinteresser

Resultater og tilstandsvurdering

Hovedoppgaven til Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er å forebygge og etterforske lovbrudd mot nasjonens sikkerhet og selvstendighet. Målet for tjenestens kontraterrorarbeid er både å forebygge at det planlegges og utføres terrorhandlinger i Norge, og å forhindre at Norge blir brukt som utgangspunkt for planlegging av terrorhandlinger i andre land.

PST er en sentral aktør i terrorberedskapen. Tjenesten er helt avhengig av et nært og tillitsfullt samarbeid med andre aktører, både nasjonalt og internasjonalt, for å lykkes. Nasjonalt er det et nært samarbeid og informasjonsutveksling med det øvrige politi og særorganene. Samarbeid og informasjonsutveksling med nasjonale aktører, som Nasjonal sikkerhetsmyndighet, utlendingsmyndighetene og tollmyndighetene, er også av avgjørende betydning.

Terrortrusselen i Norge har vært vurdert som lav, og det har vært ansett som mindre sannsynlig at personer vil gjennomføre terroraksjoner her i landet. Fredag 22. juli 2011 ble Norge likevel utsatt for terrorhandlinger i Oslo sentrum og på Utøya. En 32 år gammel nordmann ble pågrepet og siktet for ugjerningene. Nordmannen har tilstått å ha utløst en bilbombe i regjeringskvartalet like før kl. 15.30 på ettermiddagen for deretter å kjøre til Utøya og angripe deltagere på AUFs sommerleir med skytevåpen. Angrepene førte til et stort antall drepte og skadde. Terrorhandlingene vurderes som ekstreme, både i en nasjonal og internasjonal sammenheng. Terrorhandlingene medfører etter Politiets sikkerhetstjenestes vurdering ingen økning i trusselen fra kjente høyre- eller venstreekstreme miljøer i Norge. Samtidig representerer følgehandlinger en mulig og udefinerbar trussel. Slike handlinger kan planlegges og gjennomføres av enkeltstående aktører uten forvarsel, og uten at det foreligger forbindelser av operativ karakter til andre personer.

En annen viktig kilde til usikkerheten i trusselsituasjonen er radikalisering i enkelte norske miljøer. Selv om få personer støtter opp om ekstrem islamisme, er aktivitetsnivået i noen ekstreme islamistiske miljøer høyt. Personer bosatt i Norge er involvert i ulike former for støttevirksomhet, radikalisering og operativ virksomhet i utlandet. Et økende antall av yngre, radikaliserte ekstreme islamister, og kontakt med internasjonale terrornettverk, bidrar til en usikker terrorsituasjon. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) vurderer det imidlertid som lite sannsynlig at ekstreme islamister i Norge vil gjennomføre terrorhandlinger som en direkte respons på angrepene den 22. juli i år.

Etterretningstrusselen mot Norge er vedvarende. Behovet mange land har for å sikre egen økonomisk vekst og utvikling er en stadig mer sentral drivkraft bak denne trusselen. Flere stater har derfor etterretningstjenester i Norge som retter sin aktivitet mot olje og gass-sektoren, høyteknologimiljøer og norsk forsvars-, utenriks-, og sikkerhetspolitikk. I tillegg retter flere lands etterretningstjenester sin virksomhet mot egne lands eksilmiljøer i Norge. Ved å påvirke norske myndigheters beslutninger og innhente skjermingsverdig informasjon, understøtter disse etterretningstjenestene sitt eget lands nasjonale interesser. Som regel skjer dette på bekostning av norske interesser.

Informasjon av stor verdi for norsk økonomi og sikkerhet lagres i dag digitalt. I tillegg er arbeidsprosessene i både privat og offentlig virksomhet i stadig større grad digitalisert. Dette har økt faren for at etterretningstjenester kan ramme oss enklere og mer omfattende enn før. I hvilken grad andre lands tjenester lykkes med slike operasjoner, avhenger av hvor gode vi selv er til å bruke teknologien til å beskytte oss.

Norske myndighetspersoner blir fra tid til annen utsatt for uønsket oppmerksomhet og ulike typer plagsom og skremmende atferd. Det forventes at dette vil fortsette. I tillegg har norske myndighetspersoner en betydelig reisevirksomhet til land med et forhøyet trusselnivå. Dette representerer en vesentlig utfordring for PST, både i gjennomføringen av livvakttjenesten og i forbindelse med vurderingen av trusselbildet på de steder hvor norske politikere reiser.

Strategier og tiltak

Regjeringen har oppnevnt en uavhengig kommisjon (22. juli kommisjonen) som skal foreta en gjennomgang og evaluering for å trekke lærdom fra hendelsene den 22. juli. Siktemålet er at det norske samfunnet skal stå best mulig rustet til å avverge og møte eventuelle fremtidige angrep. Samtidig er det viktig å ta vare på sentrale verdier i det norske samfunnet som åpenhet og demokrati. Kommisjonen skal kartlegge alle relevante sider ved hendelsesforløpet og foreta de undersøkelser den mener er nødvendig. I denne forbindelse skal kommisjonen blant annet se nærmere på samfunnets og myndighetenes evne til å avdekke planer og å avverge angrep, samt hvordan man beskytter seg mot og reduserer konsekvensene av angrep. Videre skal kommisjonen se nærmere på håndteringen av situasjonen under og etter slike hendelser. Kommisjonen skal avgi sin rapport innen 10. august 2012. Politidirektoratet og PST har i tillegg iverksatt egne evalueringer på bakgrunn av hendelsene den 22. juli.

Det er opprettet et særskilt samarbeid mellom PST og Etterretningstjenesten, ved at det er etablert en felles analyseenhet mellom tjenestene. Denne enheten, som ble etablert den 1. januar 2008, er nå under evaluering. For øvrig er det daglig kontakt og et nært samarbeid mellom PST og Etterretningstjenesten.

PST er vesentlig styrket ressursmessig i de senere år, for å kunne håndtere mer komplekse saksforhold knyttet til blant annet terror. De økte bevilgningene er blant annet anvendt i forbindelse med kontraterrorarbeidet, samt til opprettelse av flere årsverk til livvakttjenesten og anskaffelse av nødvendig utstyr. PST fikk i 2011 styrket bevilgningen med 5,3 mill. kroner til 8 nye årsverk og investeringer i kjøretøy. I 2012 er bevilgningen foreslått økt med 7,04 mill. kroner til helårsvirkningen av de 8 årsverkene. I tillegg foreslås bevilgningen økt med 10 mill. kroner for å styrke livvaktstjenesten, 20 mill. kroner for at PST skal kunne investere i en avansert søkemotor for åpent nett og 9,4 mill. kroner bl.a. til økt spaningskapasitet og materiell.

Rammebetingelsene til PST er også avhengig av at det lovmessig tilrettelegges for bruk av adekvate metoder. Både politiets og sikkerhetstjenestens adgang til metodebruk (romavlytting, kommunikasjonskontroll og basestasjonssøk) er betydelig styrket de senere årene. Terrorlovgivningen er oppdatert.

PST har etablert en særskilt OSINT-enhet (open source intelligence) som ledd i sin informasjonsinnhenting. Denne enheten planlegges styrket i løpet av 2011-2012. Som ledd i den forebyggende virksomheten for å hindre radikalisering, fremla regjeringen i desember 2010 handlingsplanen Felles trygghet – felles ansvar. Handlingsplanen har som formål å sikre en helhetlig tilnærming til forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme, samt å øke kunnskapen på området, for på den måten å sikre at forebyggingen blir effektiv og målrettet. Med et bedre samarbeid mellom ulike aktører på et tidlig stadium legges det også til rette for en bredere og mer effektiv forebygging, og dermed økt trygghet.

Kunnskap om radikalisering og voldelig ekstremisme er en grunnleggende forutsetning for en effektiv og målrettet forebygging. Det er viktig at slik kunnskap er lett tilgjengelig. Det skal i løpet av høsten 2011, som ett av tiltakene i handlingsplanen, derfor opprettes en nettside for å synliggjøre myndighetenes arbeid på feltet og for å gi kunnskap om hvem som kan kontaktes dersom man ønsker råd, hjelp eller informasjon. Nettstedet skal spesielt tilby informasjon for ansatte i førstelinjen, som politi, skole, helsevesen, utlendingsforvaltningen, kriminalomsorgen, barnevernet mv.

3.4 En mer effektiv justissektor

3.4.1 Helhetlig, effektiv og serviceorientert politi og påtalemyndighet

Resultater og tilstandsvurdering

Regjeringen har i perioden 2005-2011 gjennomført en meget påkrevd budsjett- og bemanningsmessig styrking av politi- og påtalemyndigheten. En god sammenheng mellom ressursinnsats og oppgaver er en forutsetning for god oppgaveløsning og effektiv ressursutnyttelse, og regjeringen arbeider systematisk for å få mest mulig politikraft ut av de til enhver tid tilgjengelige ressurser, jf. Regjeringens politiske plattform for 2009-2013.

Studentopptaket ved Politihøgskolen er økt fra 360 studenter i 2006 til rekordhøye 720 studenter i 2010 og 2011. Sammen med den budsjettmessige styrkingen de siste årene har dette ført til at politi og påtalemyndigheten vil være bedre i stand til å håndtere oppgavene sine.

Befolknings-, samfunns- og kriminalitetsutviklingen stiller store krav til justissektoren og måten det arbeides på. For å nå Regjeringens mål om redusert kriminalitet har det vært satset på kontinuitet og sammenheng i justispolitikken de siste årene.

Måloppnåelsen til politi og påtalemyndigheten har vært god de siste årene, jf. Politiets kriminalstatistikk (STRASAK). Likevel er det noen områder der måloppnåelsen ikke er tilfredsstillende. Ulike tiltak må her vurderes for å bedre måloppnåelsen.

Strategier og tiltak

For å bidra til at målsettingene i rapporten Politiet mot 2020 når det gjelder bemanning nås, må det utdannes flere med politikompetanse. Det rekordhøye studentopptaket til Politihøgskolen de to siste årene og forslag om videreføring i 2012 er et tiltak for å møte denne utfordringen. Videre må det rekrutteres fra andre yrkesgrupper, blant annet for å styrke kompetansen i kriminalitetsbekjempelsen.

For å få til ytterligere forbedringer, er Regjeringen opptatt av å modernisere og effektivisere politi- og lensmannsetatens IKT-systemer, fornye organisasjonsstrukturen og forbedre kompetanseforvaltningen. Regjeringen er også opptatt av god samordning i justissektoren og mellom justissektoren og andre deler av forvaltningen, for å sikre en samordnet tilnærming og bedre måloppnåelse.

Regjeringen vil opprettholde en desentralisert politistruktur med et synlig og tilgjengelig politi. Politi- og lensmannsetaten skal være en kunnskapsbasert og publikumsrettet etat.

Målet må være et politi og en påtalemyndigheten som er proaktive. Utviklingstrekk med betydning for etatens oppgaver og oppgaveløsning, og nye kriminalitetstrender, må identifiseres på et tidlig tidspunkt, og tiltak må iverksettes.

Resultatreformen

Det gjennomføres i perioden 2010-2013 en resultatreform i politi- og lensmannsetaten. Reformen er forankret i Regjeringens politiske plattform for 2009-2013, og skal bidra til å få mer politikraft fram mot 2020 ut av de til enhver tid tilgjengelige ressurser. Reformen er bredt anlagt, og omfatter en rekke ulike tiltak. Formålet med reformen er en etat som er bedre i stand til å forebygge og bekjempe kriminalitet, og som samtidig ivaretar publikums behov for trygghet, beredskap og service.

En videreutvikling av etaten kan ikke ensidig ta utgangspunkt i ressursutnyttelse og effektivitetsbetraktninger, men må også omfatte tiltak som kan bidra til bedre kvalitet i tjeneste- og oppgaveutførelsen.

Arbeidet med resultatreformen vil omfatte spørsmål som styring og ledelse, oppgaver, teknologi og metode, kompetanse og læring. Også distriktstrukturen i etaten sentralt og lokalt vil bli gjennomgått med særlig vekt på politiets førstelinjetjeneste og forholdet til lokalsamfunn og publikum.

Politiets IKT-straffesakssystemer

Politiets oppgaveløsning er avhengig av tilstrekkelig bemanning, gode metoder og oppdaterte teknologiske løsninger. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er viktig for politiets oppgaveløsning. Dagens IKT-infrastruktur og straffesaksløsninger i politiet er ikke tilfredsstillende. Selve IKT-infrastrukturen og informasjonssikkerheten er utdatert, og straffesakssystemene er ikke tilpasset politiets behov for fleksibilitet og robusthet. En fornying av IKT-systemene i politiet er derfor helt avgjørende for politiets effektivitet og resultatoppnåelse.

Dagens IKT-infrastruktur i politidistriktene er basert på en desentral løsning. Designet mangler en fullverdig reservedriftsløsning og har utdaterte komponenter. Resultatet er en situasjon med økende grad av driftsforstyrrelser. Den nye IKT-infrastrukturen som nå etableres er en sentralisert løsning der servere fjernes fra driftsenhetene i politidistriktene og der det etableres flere sentrale datahaller hvor servere og andre komponenter installeres. Arbeidet med ny IKT-infrastruktur er intensivert siden 2009, men fortsatt gjenstår betydelige investeringer og mye utviklingsarbeid før man er i mål. Etter planen skal utrulling av ny IKT-infrastruktur være ferdig i løpet av 2013. Ny programvareplattform og bedre sikkerhetsløsninger inngår også som del i dette arbeidet.

Dagens straffesakssystemer gir ikke adekvat informasjon for å sikre tilfredsstillende styring, analyse og informasjonsformidling. Manglende tilgang på felles og strukturert informasjon vanskeliggjør forebygging og bekjempelse av kriminalitet, fører til forsinkelser i straffesaksarbeidet og vanskeliggjør informasjonsdeling. Dagens systemer tilfredsstiller heller ikke pålagte krav til tilgjengelighet, lagring og notoritet. Som en forberedelse for arbeidet med å fornye politiets straffesakssystemer, er det i 2011 igangsatt en konseptvalgutredning som skal gjennomgå ekstern kvalitetssikring. Blant de systemene som inngår i vurderingen er politiets saksbehandlingssystem (BL), straffesaksregisteret (STRASAK) og det nasjonale registeret for registrering av straffedømte personer (SSP). Utredningen vil være en grundig gjennomgang og vurdering av de utfordringene politiet står overfor når det gjelder IKT-systemer og de alternative løsningene politiet ser for seg. Det legges opp til at utredningen skal være klar mot slutten av 2011, og at første del av kvalitetssikringen skal være gjennomført våren 2012. På denne bakgrunn kan regjeringen foreta et velfundert valg av konseptuell løsning. Neste skritt blir å utarbeide kostnadsestimater for det valgte konsept, som også skal undergis ekstern kvalitetssikring. Arbeidet med konseptvalgutredningen er nå godt i gang, men har vist seg mer omfattende, komplisert og ressurskrevende enn tidligere lagt til grunn. IKT-prosjekter av denne størrelsen er svært krevende å planlegge og kostnadsfeste, og det er er derfor nødvendig å bruke noe mer tid på denne prosessen. Departementet vil komme tilbake til saken på egnet måte når nærmere avklaringer foreligger.

For å redusere risikoen for alvorlige driftsforstyrrelser, og sikre stabil tilgang til systemene, vil politiet inntil nye løsninger er på plass måtte bruke mye ressurser på drift og forvaltning av dagens løsninger.

Det foreslås å øke bevilgningen med 80 mill. kroner til IKT-tiltak i politiet, herunder fornye straffesakssystemene.

Rekruttering

Det er et overordnet mål for Regjeringen å sikre tilstrekkelig bemanning og kompetanse for de oppgaver som skal utføres. I rapporten «Politiet mot 2020» foreslo Politidirektoratet å øke antall politittjenestemenn med 2 700 fra 2008-nivået, slik at det blir to polititjenestemenn pr. 1 000 innbyggere innen 2020. Regjeringen har fulgt opp dette forslaget og foreslår å videreføre det rekordhøye studentopptaket til Politihøgskolen på 720 studenter også i 2012. Politibudsjettet er styrket slik at forventet netto tilvekst på 202 politihøgskolestudenter, som uteksamineres høsten 2012, kan ansettes så raskt som mulig.

Kjønnslikestilling er en viktig del av politi- og lensmannsetatens personalpolitikk. Utfordringen er særlig å rekruttere flere kvinner til lederstillinger. Den positive utviklingen fortsetter selv om målet om 20 pst. politiutdannede kvinner i lederstillinger ennå ikke er nådd. Andelen nyansatte politiutdannede kvinner i lederstillinger ligger nå på 33 pst.

Utdanning – Politihøgskolen

Av 720 politistudenter som ble tatt opp ved Politihøgskolen i 2011, var 36 pst. kvinner.

Politihøgskolen har gjennom flere år hatt et aktivt og systematisk rekrutteringsarbeid rettet mot etniske minoriteter. I 2011 var det 131 søkere som oppga at de har etnisk minoritetsbakgrunn. Ved studiestart høsten 2011 startet 25 studenter med etnisk minoritetsbakgrunn på første året i bachelorutdanningen.

720 studenter skal ut i praksis høsten 2012. Disse skal følges opp lokalt av praksisveiledere, hvilket med dagens ordning vil bety behov for 720 veiledere (1-1 veiledning). Budsjettet foreslås derfor styrket med 4,1 mill. kroner.

Politihøgskolen skal gjennom sitt utdanningstilbud, forskningsvirksomhet og formidling, høyne kompetansen i politi- og lensmannsetaten. Utdanningstilbudet skal være forskningsbasert, kunnskapsbasert og relevant for politiets utvikling og skal bidra til å løse kriminalpolitiske utfordringer. Det skal legges vekt på faglig samarbeid med andre aktører i samfunnet, andre høgskoler og universiteter og andre forskningsmiljø nasjonalt og internasjonalt.

I 2012 skal Politihøgskolen ta opp 720 studenter til bachelorutdanningen. Utdanningen gis på fire forskjellige steder. Rekruttering av faglærere og utdanning av tilstrekkelig med instruktører til den operative ferdighetstreningen blir viktige suksessfaktorer. 2160 studenter i bachelorutdanningen i tillegg til masterutdanning, etter- og videreutdanning og forskning vil skape press på den tilgjengelige bygningsmassen og øvingsfasiliteter. Opplæringen og treningen i operative disipliner skal samsvare med de utfordringer som studentene møter i tjenesten.

Politiets etterforskingsmetoder er et viktig område hvor Politihøgskolen i dag gir tverrfaglig undervisning på alle nivå, fra grunnleggende etterforskingsmetoder til videreutdanninger og spesialiseringer. I studieåret 2010-2011 avholdt Politihøgskolen 12 etterutdanninger og 4 videreutdanninger innenfor fagområder som bl.a. generell etterforsking, elektroniske spor, miljø- og fiskerikriminalitet, økonomisk kriminalitet, kriminalteknisk etterforsking, dommeravhør av barn, vold og seksuelle overgrep og organisert kriminalitet. Undervisningen bygger på forskningsbasert kunnskap og Politihøgskolen bidrar selv i metodeutviklingen gjennom egen forskning på politiets arbeid (for eksempel prosjekt «etterforsking). Som initiativtaker og deltaker i nettverk som «the International Investigative Interviewing Research Group» (iIIRG), med medlemmer fra over 23 land, er Politihøgskolen en aktiv og viktig bidragsyter i det internasjonale utviklingsarbeidet innenfor etterforsking som fagområde. Som for iIIRG er Politihøgskolen sitt mål å forene praktikere og akademikere i utvikling og implementering av gode etterforskingsmetoder i det praktiske politiarbeidet.

Fra 2012 vil Politihøgskolen tilby studentene et sammenhengende studieløp fra Bachelor til mastergrad. Politihøgskolens masterstudium i politivitenskap skal møte behovet for høyere analyse- og forskningskompetanse i politiet. Masterutdanningen skal integreres og samordnes med den pågående forskningen ved Politihøgskolen. Politivitenskap er forskningsbasert kunnskap om politiet som samfunnsinstitusjon, og om politiets virke og møte med samfunnsmessige utfordringer. Gjennom denne utdanningen skal etaten tilføres kunnskap slik at politiet kan arbeide mer analytisk, proaktivt og forebyggende.

Etter- og videreutdanning ved Politihøgskolen er styrket i perioden 2008-2010. Fagutviklingen skal tilpasses endringene i samfunnet og etatens utfordringer og behov.

Satsningen på lederopplæring for etaten skal videreføres og tilpasses plattform for ledelse i staten og etaten. Politihøgskolen skal videreutvikle etter- og videreutdanningene innenfor etterforsking gjennom nye og reviderte studier. Grunnkompetansen og spesialistkompetansen skal styrkes. For å bidra til desentralisert opplæring i politidistriktene, skal Politihøgskolen utdanne flere instruktører som kan ivareta oppgaver innenfor sivile gjøremål og oppgaver der det kreves politifaglig kompetanse og begrenset politimyndighet.

Forskningen skal være etatsrettet. Politihøgskolen skal samarbeide med andre utdannings- og forskningsmiljøer for å produsere relevante forskningsresultater om politiets og Politihøgskolens virke. Forskningen skal bidra til å videreutvikle utdanningen ved skolen. Gjennom forskningen skal Politihøgskolen fremme kunnskap om politiet som samfunnsinstitusjon og belyse hvilke utfordringer og den betydning politiet og andre aktører har i forhold til å bekjempe kriminalitet nasjonalt og internasjonalt.

Antall publikasjonspoeng viser at Politihøgskolens forskningsavdeling er fullt på høyde med tilsvarende forskningsinstitusjoner i Norge og internasjonalt. Det er en utfordring for politi- og lensmannsetaten å gjøre aktiv bruk av kunnskapen disse publiseringene representerer, samt foreta endring i overenstemmelse med kunnskapen.

Det økte studentopptaket de senere årene øker presset på skolens kapasitet, og det er under utredning hvordan det økte lokalbehovet best kan løses fremover.

Arbeidstidsbestemmelser(ATB)

Særavtalen om ATB ble gjort gjeldende fra 1. oktober 2009. Avtalen omfatter bl.a. unntak fra arbeidsmiljølovens hovedregel om hviletid/arbeidsfrie perioder. De avtalte unntakene har gitt større fleksibilitet i tjenesteutøvelsen.

Under forhandlingene i 2009 var det også ønske om å avtalefeste en ordning med utvidet arbeidstid. Politiets Fellesforbund hadde i forkant av forhandlingene foreslått 2,5 timer pr. uke for å få mer politikraft ut av den tilgjengelige tjenestemannsstyrken. I forhandlingene ble partene enige om 1 time utvidet arbeidstid pr. uke. Fra organisasjonenes side var det forutsetning at ordningen ble gjort tidsbegrenset da den representerte en belastning for de ansatte. Ordningen har bidratt til økt arbeidskraft i påvente av nyutdannede fra de økte studentopptakene ved Politihøgskolen. Den utvidede arbeidstiden benyttes bl.a. til å forlenge tjenestesett og til ekstra tjenestesett som i noen grad har gitt mer synlig politi på tidspunkt hvor behovet er spesielt til stede. Effekten har vært vanskelig å måle.

Ordningen med utvidet arbeidstid med én time per uke bortfaller etter avtalen automatisk fra 1. august 2012.

Den sivile rettspleie på grunnplanet

Fra 2007 til 2010 har det totale antall saker knyttet til den sivile rettspleie på grunnplanet økt fra 378 696 til 454 293, en økning på ca. 20 pst.

Antall forliksklager er i perioden 2007 til 2010 redusert med 8 pst., fra 137 633 saker til 126 680. Dette er en forventet nedgang, og er en effekt av adgangen til å fremme uimotsagte krav direkte til namsmannen uten å gå veien om forliksrådet.

Antall utleggsforretninger har i perioden 2007 til 2010 økt fra 179 632 til 226 491, en økning på 26 pst. I samme periode har antall gjeldsordningssaker økt med 23 pst., fra 4 358 til 5 399 saker.

Til tross for økning i antall saker har namsmennene gjennomgående redusert saksbehandlingstiden for de mest sentrale sakene. Dette skyldes betydelig satsing på kompetanseheving, et mer stabilt og effektivt saksbehandlingssystem og tettere oppfølging fra Politidirektoratets side.

Det pågår et pilotprosjekt i regi av Statens innkrevingssentral (SI) med elektronisk overføring av begjæringer fra inkassoselskapene til SI. Dette kan effektivisere saksbehandlingen ytterligere ved at innregistrering av sakene hos den enkelte namsmann skjer automatisk.

Justisdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet samarbeider om en endring i gjeldsordningsloven som vil tillate at gjeldsordningssakene samles hos bestemte namsmenn i politidistriktet. På den måten kan en sikre at sakene behandles av kompetent personell ved enheter som har en så stor saksportefølje at en kan opprettholde kontinuitet i kompetansen.

Politihelikopter

En forutsetning for å kunne ha en døgnkontinuerlig helikoptertjeneste er en økning i antall mannskaper og at det disponeres ett hovedhelikopter og et reservehelikopter. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen med 29,7 mill. kroner slik at Oslo politidistrikt kan inngå en leasingavtale for et nytt helikopter og øke antall crew, slik at en døgnkontinuerlig tjeneste kan etableres.

Det arbeides fortsatt med å identifisere et lokaliseringsalternativ for ny helikopterbase i Oslo.

Vaktvirksomhet

Lov 19. juni 2009 nr. 85 om endringer i lov om vaktvirksomhet trådte i kraft 1. april 2011, sammen med forskrift 28. mars 2011 nr. 337 om vaktvirksomhet.

Reglene får virkning fra ikrafttredelsen for så vidt gjelder krav til fremtidige tillatelser og virksomhet, herunder skjerpede vandelskrav og kontroll. For iverksetting av nye krav til eksisterende foretak og implementering av nytt utdanningssystem gir forskriften overgangsregler. Utvidelsen av lovens virkeområde til egenvakthold får virkning fra 1. april 2012. Nye utdanningskrav for vektere og ordensvakter får virkning når det er utarbeidet nye læreplaner for fremtidig kursvirksomhet, etter planen i løpet av 2012.

Gjennom blant annet utvidet grunnutdanning, skjerpede vandelskrav og krav til mer systematisk kontroll av foretak som utøver vaktvirksomhet, vil det oppgraderte regelverket gi bedre kvalitet i utførelsen av vakttjenester og styrket rettssikkerhet for publikum.

Våpen

Regjeringen nedsatte sommeren 2010 et utvalg som skal utarbeide forslag om ny våpenlov. Formålet er en våpenlov tilpasset dagens samfunnssituasjon og fremtidens utfordringer, samt løfte viktige prinsipielle spørsmål fra forskriftsnivå til lovnivå. Utvalget skal levere sin innstilling i desember 2011. Det er videre nødvendig å vurdere andre tiltak, som krav om klubbmedlemskap, aktivitetskrav, tidsbegrensede lisenser etc.

Regjeringen vil i 2012 starte arbeidet med å gjennomføre en etterregistrering av uregistrerte hagler som er lovlig ervervet før 1. oktober 1990.

For å beskytte rederiene og sjøfolk mot piratvirksomhet i Adenbukta og de piratutsatte områdene i Det indiske hav er det blant annet foretatt en endring våpenforskriften. Endringen oppstiller regler om rederienes adgang til midlertidig å inneha skytevåpen på vegne av vaktselskaper om bord på norskregistrerte ISPS-skip for å beskytte mot slik piratvirksomhet, jf. nærmere omtale om dette i Nærings- og handelsdepartementets Prop 1 S (2011-2012).

Pass

Alle pass som utstedes til norske statsborgere er nå utstyrt med elektronisk lagret biometri i form av ansiktsfoto og to fingeravtrykk.

Som ledd i å etablere et bedre tilbud til reisende fra Norge som har mistet eller etterlatt sitt pass, vurderes det å etablere en løsning med ekspresspass på noen flyplasser i Norge. Dette vil samtidig redusere behovet for eksisterende nødpass som er lette å forfalske eller misbruke, og som derfor utgjør et potensial for misbruk av pass og andres identiteter.

For å utnytte potensialet i de nye biometriske passene vil det i løpet av 2011 bli plassert ut et antall passlesere, herunder selvbetjente lesere (eGates) som passinnehavere, i første omgang norske og øvrige EU/EØS borgere, kan benytte ved passering av grensekontrollsted.

Siktemålet er å sikre løsninger som er minst mulig forsinkende for den reisende, samtidig som sikkerheten blir opprettholdt. Utplassering av elektroniske passlesere vil skje parallelt med øvrige EU/Schengenland, blant annet for å sikre god koordinering av den ytre grensekontrollen.

Det meldes årlig et stort antall norske pass tapt. En betydelig andel av disse befinner seg etter all sannsynlighet hos passinnehaver, som ikke er i stand til å finne det. Disse passene vil normalt ikke bli misbrukt. Etter passloven plikter en passinnehaver å melde fra straks hvis et pass kommer bort. Alle meldinger om bortkomne pass blir registrert både ved Kripos og i Interpols database. Dette innebærer at passet blir registrert som ugyldig, og at en som reiser på et pass som er meldt tapt eller stjålet, risikerer å bli stoppet i en passkontoll.

Hvorvidt de passene som reelt sett er tapt, dvs. ikke forlagt av passinnehaver, benyttes til identitetstyveri, har departementet ikke sikre informasjoner om. Per i dag vil det bare være grensekontrollen i inn- og utland, eventuelt annen politimyndighet med tilgang til passregisteret som kan kontrollere om et pass som benyttes er meldt tapt eller stjålet. Det er imidlertid igangsatt et arbeid for å utrede muligheten for at også andre, for eksempel banker, kan kontrollere om et pass som fremlegges som legitimasjon er meldt tapt eller stjålet. En mulig løsning, slik det er gjort i bl.a. Belgia og Litauen, er å gi også allmennheten tilgang til denne informasjonen. En slik oppslagstjeneste vil kunne bidra til å hindre identitetstyveri. Dette må imidlertid utredes nærmere, noe det foreløpig ikke er besluttet å igangsette.

Alle nye norske pass inneholder både ansiktsfoto og fingeravtrykk i biometrisk versjon. Etter at grensekontrollstedene får utstyr som kontrollerer biometri i passene vil muligheten til å misbruke tapte norske pass i grensekontroll bli betydelig redusert.

Grensekontroll på den norsk-russiske grensen

Som en del av regjeringens Nordområdestrategi er det foretatt en del utbedringer av Storskog grensekontrollstasjon for å forenkle personkontrollen. Dette arbeidet vil bli ført videre bl.a. gjennom utplassering av utstyr for elektronisk kontroll av pass.

Trafikken over den norsk-russiske grensen øker kraftig. Med innføring av grenseboerbevisavtalen, som legger til rette for enklere grensepassering for folk som bor i grenseområdet, er dette antatt å øke ytterligere.

Det foreslås å opprette åtte nye sivile stillinger og fire nye polititjenestemannsstillinger i 2012 for å styrke kontrollen ved grensen. Justisdepartementet har gitt Statsbygg i oppdrag å gjennomføre et forprosjekt for ny grensekontrollstasjon på Storskog. På grunnlag av forprosjektet vil Regjeringen ta stilling til om det skal settes i gang et byggeprosjekt. Som strakstiltak vil det bli iverksatt enkelte tilpasninger ved eksisterende stasjon.

Nasjonalt ID-kort

Departementet har i lengre tid arbeidet med et lovforslag om innføring av et nasjonalt ID-kort. Arbeidet er forsinket. Departementet vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte.

3.5 Helhetlig og konsekvent innvandrings- og flyktningpolitikk

3.5.1 Målrettet utlendingskontroll

Politiet har ansvar for en rekke forvaltningsoppgaver på utlendingsfeltet. Politidistriktene mottar, forbereder og behandler søknader om oppholds- og arbeidstillatelse, familie-gjenforening, reisedokumenter, bosettingstillatelser og statsborgerskap.

Politiets utlendingsenhet (PU) mottar og registrerer asylsøkere, fastsetter identitet, forbereder og iverksetter tvungen uttransport i asylsaker og har det nasjonale ansvaret for koordinering og kvalitetssikring ved uttransportering av personer uten lovlig opphold i Norge. PU bidrar også i forbindelse med uttransporteringer fra distriktene.

Politiet gjennomfører alminnelig utlendingskontroll, grensekontroll og tvangsmidler med hjemmel i utlendingsloven. Politiet kan også bortvise utlendinger som ikke fyller kravene til innreise, samt opprette og forberede utvisningssaker for Utlendingsdirektoratet (UDI).

Resultater og tilstandsvurdering

Antall asylsøknader varierer fra år til år, mens antall oppholdssøknader holder seg relativt stabilt. Utenriksstasjonene har dog opplevd relativt stor økning i visumsøknader i 2010. Se nærmere om oppholdssaker under programkategori 06.90.

En person som har fått avslag på sin søknad om asyl eller annen type opphold i Norge, har plikt til å reise til sitt hjemland. Hvis personen ikke overholder denne plikten, befinner vedkommende seg ulovlig i Norge. Det er flere grunner til at søkere med endelig avslag oppholder seg ulovlig i Norge, bl.a. er det noen som forsvinner, det kan være forhold i hjemlandet som gjør tvangsretur vanskelig/umulig eller det kan skyldes at identiteten ikke er fastslått slik at hjemlandets myndigheter nekter å ta i mot vedkommende. Basert på statistikk fra 2005, anslo Statistisk sentralbyrå (SSB) i 2008 at det oppholder seg rundt 18 000 utlendinger ulovlig i Norge, mens det reelle tallet kan ligge et sted mellom 10 500 og 32 000.

Det er politiets ansvar å uttransportere personer som oppholder seg ulovlig i Norge. I dette arbeidet er politiet avhengig av et gyldig reisedokument, som for eksempel pass. I 2009 hadde om lag 5 pst. av asylsøkerne gyldige reisedokumenter ved registrering hos politiet. I 2010 var andelen rundt 11 pst., mens andelen i første halvdel av 2011 var om lag 9 pst.

Hvis den som oppholder seg ulovlig ikke vil samarbeide med norske myndigheter, må politiet foreta et omfattende arbeid med å avklare den enkeltes identitet, få denne verifisert i hjemlandet, og så få utstedt et reisedokument ved nærmeste ambassade. Det er betydelige utfordringer knyttet til identitetsavklaring, særlig i asylsaker, men også i andre saker, som søknad om oppholdstillatelse og statsborgerskap. Ukjent identitet medfører lengre saksbehandlingstid, det kan utgjøre et sikkerhetsproblem og det gjør det vanskeligere å returnere dem som ikke får innvilget opphold.

Det vises for øvrig til at det ble vedtatt en endring i utlendingsforskriften 9. desember 2010 som innebærer at fingeravtrykk av personer som får opphold i Norge uten å ha dokumentert identitet, kan lagres noe lenger enn tidligere. Dersom identiteten ikke er bekreftet gjennom fremleggelse av dokumentasjon med nødvendig notoritet, skal avtrykket først slettes når det innvilges statsborgerskap i Norge eller i et land som deltar i Eurodac-samarbeidet, og ikke når utlendingen innvilges permanent oppholdstillatelse eller varig oppholdsrett, slik som tidligere.

Strategier og tiltak

Regjeringen ønsker å føre en asylpolitikk der de som har behov for beskyttelse får det, og de som ikke har et slikt behov returnerer selv eller returneres så raskt som mulig til sine hjemland.

Identitet

Regjeringen legger vekt på å styrke identitetsarbeidet for å ha oversikt over hvem som søker seg til, eller oppholder seg i Norge. Som omtalt i programkategori 06.90, har regjeringen lagt fram Prop. 138 L (2010-2011) om endringer i utlendingsloven hvor det blant annet er foreslått utvidede hjemler for bruk av tvangsmidler overfor blant annet utlendinger med uavklart identitet.

For å bedre id-arbeidet ble blant annet Nasjonalt identitets- og dokumentasjonssenter (NID) opprettet høsten 2010 og senteret skal bygges opp i løpet av en toårsperiode. NID er et faglig selvstendig forvaltningsorgan underlagt Politidirektoratet. Senteret skal styrke arbeidet med å avklare identiteten til utlendinger som søker seg til, kommer til eller oppholder seg i Norge, og skal sikre et bedre grunnlag for målrettet innsats mot kriminalitet. Senteret skal betjene alle aktørene på utlendingsfeltet. Det skal yte bistand og rådgivning på generelt grunnlag og i kompliserte enkeltsaker, sikre bedre kompetanse og koordinering på id-feltet, samt evaluere dagens id-arbeid. Det daglige id-arbeidet knyttet til saksbehandlingen skal fortsatt ligge i nåværende etater, og senteret skal ikke treffe avgjørelser om identitet. Det vil bli foretatt en evaluering av NID i løpet av 2012.

Det vises også til beskrivelse nedenfor av ordningen med spesialutsendinger for utlendingssaker. Flere av spesialutsendingene er rekruttert fra politiet, og en av de sentrale oppgavene er å undersøke opplysninger om identitet.

Et tiltak som vil ha betydning for identitetsfastsettelse er innføringen av Schengenlandenes sentrale visuminformasjonssystem (VIS), som skal iverksettes regionsvis i løpet av 2011. Se nærmere omtale under programkategori 06.90.

Fra 1. juni 2011 er det gjennomført endringer i den innledende asylsaksbehandling. Formålet er å samordne UDI og politiets oppgaver i den innledende fasen, utnytte etatenes kjernekompetanse bedre og å øke samarbeid. Dette innebærer blant annet en styrking av politiets identitetsarbeid. Endringen vil bli evaluert.

IKT-løsninger for utlendingsforvaltningen

Politiet deltar i arbeidet med utviklingen av nye IKT-løsninger for utlendingsforvaltningen (EFFEKT-programmet). Programmet er sentralt i Regjeringens satsing for å effektivisere utlendingsforvaltningen og bedre servicen. Det har blant annet blitt etablert et felles dokumentarkiv for alle berørte etater, politiet, Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda og en søknadsløsning på nett (SpN) er innført i alle politidistrikter. Elektronisk saksbehandling er innført i 15 av 27 politidistrikter. Løsningen skal tas i bruk i de resterende politidistriktene i løpet av 2011. Se nærmere om EFFEKT-programmet under programkategori 06.90 Beskyttelse og innvandring.

For å effektivisere politiets arbeid med retur- og identitetsarbeid er det under utvikling et eget IKT- verktøy (UTSYS), som Politiets utlendingsenhet skal benytte. Det er forventet at UTSYS blir tatt i bruk i løpet av 2012.

Eurodac er en elektronisk database med fingeravtrykk av asylsøkere og ulovlige immigranter innenfor EU. UDI har behandlingsansvaret for Eurodac. Det arbeides med en løsning for helautomatiserte Eurodac-søk, som planlegges tatt i bruk første halvår 2012. Dette vil effektivisere blant annet den innledende asylsaksbehandlingen.

Retningslinjene for gjennomføringen av utlendingskontrollen i politiet ble revidert i 2010. Datasystem for visum (NORVIS) har blitt tilrettelagt for politiets arbeid med grensekontroll, kontroll på territoriet og i politiets arbeid med asylsaker.

Oppholdskort

Et oppholdskort for i hovedsak tredjelandsborgere med oppholdstillatelse innenfor Schengenområdet skal innføres innen 20. mai 2012. Kortet skal brukes i forbindelse med passering av Schengen yttergrense og ved innenlandskontroll for å dokumentere oppholdsstatus i Norge eller et annet Schengenland.

Videreføring av utlendingspakken

I Prop. 1 S (2009-2010) la regjeringen frem en omfattende tiltakspakke på 150 mill. kroner, som videreføres i 2012. Innenfor tiltakspakken er det etablert lokale registreringsenheter i Romerike og Østfold, som skal sikre at personer som melder seg som asylsøkere registreres og visiteres raskt for sikring av id- dokumenter. Videre er det etablert egen transportløsning fra grensen til Politiets utlendingsenhet, grense- og territorialkontrollen i Østfold er styrket med en egen grensekontrollbil, teamet som arbeider mot organisert kriminalitet er styrket for å etterforske menneskehandel og menneskesmugling og det er etablert samarbeidsprosjekter mellom Politiets utlendingsenhet, Hordaland, Rogaland og Sør Trøndelag poolitidistrikt. Returarbeidet, både frivillig og med tvang, er også styrket. Antall tvangsmessige uttransporteringerer er økt med 38 pst., fra fra 3 340 i 2009 til 4 615 uttransporter i 2010.

Med bakgrunn i erfaringene fra samarbeidet mellom Oslo politidistrikt, Politiets utlendingsenhet og UDI mot narkotikaomsetningen på Grünerløkka, er det etablert lignende samarbeidsprosjekter i Rogaland, Hordaland og Sør-Trøndelag. Formålet med prosjektene er å fange opp asylsøkere som begår kriminalitet, utlendinger med ulovlig opphold og utlendinger som oppgir falsk identitet når de søker om en tillatelse, med påfølgende rask saksbehandlingstid og uttransportering. Samarbeidsprosjektene har vist gode resultater, og i første halvår 2011 har samarbeidsdistriktene opprettet 93 pst. flere utvisningssaker enn i samme tidsrom 2010.

Utlendingsfeltet er som følge av satsingen styrket med totalt 44 årsverk, hvorav 30 årsverk gikk til Østfold politidistrikt til en betydelig styrking av grense- og territoriekontrollen og arbeidet rettet mot kriminelle asylsøkere og utlendinger uten ulovlig opphold i distriktet. For å avdekke ulovlig innvandring og bruk av falsk identitet er det etablert kontrollteam som utfører territoriekontroller på fly, tog, buss, skip og bil. Grensekontrollen må også sees i sammenheng med grensekontrollbilen som er plassert i Østfold politidistrikt, og som skal betjene Halden og Follo politidistrikt.

Østfold politidistrikt er også tilført fire årsverk for å styrke teamet som arbeider mot menneskehandel og menneskesmugling. Dette er krevende saker, men distriktet har økt oppmerksomhet på disse sakene, og en økning i antall opprettede saker. I første halvår 2011 opprettet politidistriktet 24 saker knyttet til menneskehandel/menneskesmugling, mot seks saker på samme tidspunkt i 2010.

Omorganisering av førstelinjen for oppholdssakene

For å oppnå raskere og mer effektiv saksbehandling, bedre brukerservice og god kvalitet, har det vært arbeidet for på sikt gradvis å overføre politiets oppgaver knyttet til søknader om oppholdstillatelse og statsborgerskap og EØS- registreringsordningen til UDI. Samtidig skal det gis mulighet for etatene til å prioritere sine kjerneoppgaver, og det skal legges til rette for at politiutdannede kan frigjøres til politiarbeid.

En ny gjennomgang viser imidlertid at kostnadene ved reformen kan bli betydelig høyere enn tidligere lagt til grunn. Det tas derfor sikte på at beslutningsgrunnlaget skal kvalitetssikres av eksterne aktører før det tas endelig stilling til om, og hvordan reformen skal gjennomføres. Regjeringen vil komme tilbake til saken på egnet måte etter at kvalitetssikringen er gjennomført.

UDI og Politidirektoratet skal samtidig med at beslutningsgrunnlaget kvalitetssikres, utrede mulig oppstart av to kontorer våren 2013 i henholdsvis Oslo og Trondheim. Dersom kvalitetssikringen tilsier at reformen bør igangsettes vil disse to kontorene kunne etableres våren 2013. Se også programkategori 06.90

3.5.2 Rask retur av utlendinger uten lovlig opphold

Resultater og tilstandsvurdering

Utlendinger som oppholder seg ulovlig og som ikke forlater landet frivillig, kan etter utløpet av utreisefristen uttransporteres med tvang av politiet. Erfaringsmessig øker antallet frivillige returer ved at det faktisk gjennomføres tvangsreturer.

Antall tvangsreturer har økt de siste årene. I 2010 gjennomførte politiet 4 615 tvangsmessige uttransporteringer, mot 3 340 i 2009. Dette er en økning på over 38 pst. I løpet av første halvår 2011 uttransporterte politiet 2 334 personer med tvang. Tilsvarende tall for første halvår 2010 var 2 340. Uttransportering av straffedømte er en prioritert oppgave. 676 av de 4 615 personene som ble tvangsreturnert i 2010, var straffedømte. Per første halvår 2011 er antallet uttransporterte straffedømte 474. Tilsvarende tall per første halvår 2010 var 283 straffedømte.

Utlendingsdirektoratet overtok 1. oktober 2010 ansvaret for arbeidet med frivillig retur fra politiet. Også antall frivillige returer har økt. I 2010 returnerte 1 444 personer frivillig, mens tallet var 1 019 i 2009. Dette er en økning på om lag 40 pst. Frivillig retur er omtalt under programkategori 06.90 Beskyttelse og innvandring.

Til sammen ble det gjennomført 6 059 returer i 2010 mot 4 359 i 2009.

Strategier og tiltak

Tvangsreturer

Regjeringen vektlegger en effektiv og rettssikker returpraksis, og ønsker å holde trykket oppe både på frivillige og tvangsmessige returer. Det er en målsetting at de som ikke fyller vilkårene for opphold i Norge returnerer raskt, og helst frivillig.

Bruk av charterfly har vist seg effektivt for å uttransportere mange personer til samme land. Politiet vil fortsatt benytter både nasjonale chartere, og samarbeider om felles charterfly koordinert og finansiert av Frontex.

I 2011 er måltallet for antall uttransporteringer med tvang 4 600. Siden den enkelte retur er blitt mer ressurskrevende, foreslår regjeringen å øke bevilgningen med 24 mill. kroner til å videreføre dette måltallet også for 2012. Uttransportering av straffedømte vil være prioritert.

Det vises for øvrig til den beskrivelse som er gitt tidligere av arbeidet med identitetsfastsettelse. Dette er av stor betydning for mulighetene til å gjennomføre tvangsreturer. Det vises også til det som fremgår nedenfor om arbeidet med tilbaketakelsesavtaler og ordningen med spesialutsendinger.

Returdirektivet

I desember 2010 gjennomførte Norge EU-direktiv 2008/115/EF om felles standarder og prosedyrer i medlemsstatene for retur av tredjelandsborgere med ulovlig opphold ved lov- og forskriftsendringer. Formålet med direktivet er å harmonisere regelverket knyttet til returprosessen av tredjelandsborgere som oppholder seg ulovlig i Schengen-området. Direktivet medfører tiltak for å effektivisere returpolitikken i EU/Schengen-området. Landene får en forpliktelse til å returnere dem som ikke har lovlig opphold og skal sikre at returen er i overensstemmelse med fundamentale rettigheter og rettsikkerhetsgarantier.

Når det gjelder lovendringene som gjennomførte direktivet, vises det til Prop. 3 L (2010-2011) og Innst. 137 L (2010-2011).

Tilbaketakelsesavtaler

En stor del av asylsøkerne kommer fra land det er vanskelig å tvangsreturnere til. Etter folkeretten har alle land plikt til å motta egne statsborgere. Flere land ønsker ikke å samarbeide om retur, og viser liten vilje til å ta imot egne borgere. Mange land, som først og fremst mottar asylsøkere og andre migranter, har derfor ansett det hensiktsmessig å inngå tilbaketakelsesavtaler med opprinnelsesland om praktisk samarbeid og gjennomføringen av returer. Inngåelsen av disse avtalene resulterer i at Norge i større grad får returnert de som er ulovlig i Norge, og som ikke reiser frivillig tilbake til hjemlandet. Avtalene vil som regel ha bestemmelser om operativt samarbeid mellom landene. Se programkategori 06.90.

Spesialutsendinger

Det ble i 2008 etablert en ordning med spesialutsendinger for retur, med formål å forebygge menneskesmugling, verifisere opplysninger i opprinnelsesland og tilrettelegge for uttransportering av personer uten lovlig opphold i Norge. Det er utplassert spesialutsendinger i Amman, Kabul, Moskva, Teheran, Addis Abeba og Bangkok. Det arbeides med å få utplassert spesialutsendinger bl.a. i Alger og Kairo. I tillegg er det spesialutsendinger for utlendingssaker i Damaskus, Islamabad og Nairobi. Det foretas en kontinuerlig vurdering av hva som er mest hensiktsmessig lokalisering av spesialutsendingene.

Utvisning av straffedømte

Det er etablert et eget saksbehandlingsløp for hurtigbehandling av saker om utvisning og soningsoverføring av straffedømte. I det høyt prioriterte arbeidet skal det skal legges vekt på en effektiv samhandling mellom Kriminalomsorgen, politiet og utlendingsmyndighetene om soningsoverføring. Se programkategori 06.30.

Utlendingsinternatet på Trandum

Politiets utlendingsenhet har ansvar for driften av utlendingsinternatet på Trandum. På Trandum oppholder det seg utlendinger som er pågrepet eller fengslet etter utlendingsloven eller som skal uttransporteres fordi de har fått endelig avslag på en søknad. Grunnlaget er enten identitetsavklaring eller at de befinner seg i en utsendelsesprosess.

Trandum har nå en kapasitet på om lag 60 plasser. Gjennomsnittsbelegget var i 2010 på om lag 50. Gjennomsnittlig oppholdstid for pågrepne og fengslede er for 2010 anslått til 8-9 dager.

For å øke antallet uttransporteringer ble det i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2010 bevilget 32,8 mill. kroner til å utvide internatet med 50 nye plasser ved å leie et nytt bygg. Etter to branner og pålegg fra Arbeidstilsynet våren 2010, ble det foretatt en gjennomgang av sikkerhet og drift ved internatet. I Prop. 12 S (2010–2011) foreslo Regjeringen at deler av bevilgningen skal benyttes til en sikkerhetsmessig oppgradering av Trandum, og at 50 nye plasser skal etableres ved bruk av modulbygg. I proposisjonen ble oppstartstidspunktet angitt til 1. september 2011. Oppstartstidspunktet ble utsatt til utgangen av januar 2012 ved Stortingets behandling av Prop. 120 S (2010-2011). Utbedringene etter påleggene fra Arbeidstilsynet er gjennomført.

Programkategori 06.50 Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap

Utgifter under programkategori 06.50 fordelt på postgrupper

Utgifter under programkategori 06.50 fordelt på kapitler

1 Innledning

Hendelsene 22. juli 2011 i regjeringskvartalet og på Utøya har satt samfunnets beredskap på prøve, og vil være gjenstand for en bred gjennomgang. I tillegg er det også viktig å trekke lærdom av flomsituasjonene og bortfall av mobilnettet som samfunnet opplevde i løpet av sommermånedene 2011. Erfaringene fra disse hendelsene vil sette et sterkt preg på arbeidet med samfunnssikkerhet i årene fremover. Håndtering av hendelsene understreker viktigheten av et bredt forankret samfunnssikkerhetsarbeid hvor samvirke og samarbeid er de sentrale elementene.

Programkategori 06.50 Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap omfatter kap. 451/3451 Samfunnssikkerhet og beredskap, kap. 452 Sentral krisehåndtering, kap. 455/3455 Redningstjenesten og kap. 456/3456 Direktoratet for nødkommunikasjon. Tiltakene under disse kapitlene skal bidra til å sikre innbyggernes trygghet ved at samfunnet på best mulig måte settes i stand til å forebygge at ulykker, kriser og svikt i samfunnskritiske funksjoner inntreffer, samt å kunne håndtere ekstraordinære situasjoner. Programkategorien omhandler også kap. 450/3450 Sivile vernepliktige, som er foreslått avviklet fra 2012.

2 Generelle utviklingstrekk og hovedutfordringer

Regjeringen arbeider for en helhetlig sikkerhetspolitikk og for styrket samfunnssikkerhet. Ingen sektor kan alene forebygge, redusere, hindre eller håndtere fremtidens samfunnssikkerhetsutfordringer. Regjeringen legger til rette for at frivillige organisasjoner skal være viktige bidragsytere og et supplement til offentlige tjenester.

I tråd med St.meld. nr. 22 (2007-2008) og Innst. S. nr. 85 (2008-2009) legger Regjeringen særlig vekt på:

• samarbeid og samvirke for å sikre helhetlig og samordnet krisehåndtering på sentralt, regionalt og lokalt nivå

• gode risiko- og trusselvurderinger som grunnlag for beredskapsplanlegging, og tiltak for beskyttelse av nasjonal samfunnskritisk infrastruktur

• forebyggende sikkerhet, inkludert informasjonssikkerhet, objektsikkerhet og HMS

• å sikre at nødetatene, Sivilforsvaret og de frivillige organisasjonene er best mulig rustet til å håndtere konsekvensene av større hendelser som terroranslag, bruk av masseødeleggelsesmidler og klimaendringer

• god balanse i forholdet mellom militær og sivil beredskap

• internasjonalt samarbeid om samfunnssikkerhet og krisehåndtering innenfor rammen av NATO, EU og FN

• kriseplanlegging basert på et best mulig kunnskapsgrunnlag, bl.a. om konsekvenser av klimaendringer og terrorisme, samt eventuelle teknologiske og organisatoriske endringer.

Risiko- og trusselbildet samfunnet står overfor er bredt og sammensatt. Samfunnssikkerhetsarbeidet skal ivareta befolkningens trygghet og sikre sentrale samfunnsfunksjoner og verdier. En av Regjeringens viktigste oppgaver er å forebygge at individ, samfunn og miljø rammes av ulykker, kriser eller katastrofer. Alle hendelser kan imidlertid ikke forebygges. Når ulykker og katastrofer inntreffer, er målsetningen i størst mulig grad å redusere konsekvensene av slike uønskede hendelser. Dette gjøres ved å legge til rette for en best mulig koordinert innsats ved ekstraordinære situasjoner som medfører fare for liv, helse eller fare for omfattende skader på miljø eller materielle verdier. I St.meld. nr. 22 (2007-2008) Samfunnssikkerhet – samvirke og samordning, jf. Innst. S. nr. 85 (2008-2009), redegjøres det for et risiko-, trussel- og sårbarhetsbilde som omfatter naturhendelser og klimaendringer, pandemi, bortfall av kritisk infrastruktur, ulykker med farlige stoffer, terror og annen sikkerhetstruende aktivitet, samt utfordringer i nordområdene. Angrepene 22. juli og flommen i Trøndelag og flommen på Østlandet i 2011 kombinert med bortfall i telenettet, illustrerer bredden og utfordringene i risiko- og trusselbildet.

En viktig del av oppfølgingen etter angrepene 22. juli er å vurdere hvordan beredskapen mot denne type hendelser har fungert, og å identifisere nødvendige tiltak. Regjeringen har derfor nedsatt en kommisjon som skal avlegge en rapport innen 10. august 2012. Hensikten med kommisjonens arbeid er å trekke lærdom fra hendelsene med sikte på at det norske samfunnet skal kunne stå best mulig rustet til å avverge og møte eventuelle fremtidige angrep, samtidig som en tar vare på sentrale verdier i det norske samfunnet som åpenhet og demokrati.

Justisdepartementet har lagt frem tre stortingsmeldinger om samfunnssikkerhet og beredskap siden 2002. Med dette har departementet fulgt opp forsvars- og justiskomiteens merknad jf. Innst. S. nr. 9 (2002-2003) om parallell behandling av langtidsplaner for militært forsvar og sivil beredskap. Gjennom en slik parallell behandling sikres en god balanse mellom militær og sivil beredskap. Det tas sikte på å legge frem en ny helhetlig stortingsmelding om samfunssikkerhet og beredskap i 2012.

2.1 Budsjettmessige prioriteringer

Nødnett

Regjeringens beslutning om å bygge ut Nødnett, som er del av samfunnets kritiske infrastruktur i hele landet, er en betydelig satsing på økt samfunnssikkerhet. Nytt Nødnett er etablert i et første utbyggingsområde på det sentrale østlandsområdet. Dette vil gi nød- og beredskapsetatene i Norge et nytt og moderne radiosamband både i deres daglige arbeid for publikum og ved større ulykker og kriser. Etableringen innebærer en overgang fra gammel, analog radioteknologi til en digital løsning med utvidet funksjonalitet, bedre talelyd og avlyttingssikret kommunikasjon. Nødnett vil bidra til at etatenes radiosamband tilfredsstiller operative og sikkerhetsmessige krav. Innføring av Nødnett i hele Norge innebærer en overgang til ett felles system hvor brukerne vil dele en felles infrastruktur med mulighet til å kommunisere på tvers av etatsgrensene. Et felles system gir også økt mulighet til samarbeid på vei til, under og etter hendelser som involverer alle tre nødetatene. Bedre kommunikasjon vil også bidra til hurtigere og riktigere bistand til den nødstilte, bedre ressursutnyttelse, og til syvende og sist vil det kunne spares liv. Kostnadsrammen for trinn 2 er 4 700 mill. kroner, inkludert drift i utbyggingsfasen, jf. Prop. 100 S (2010–2011) og Innst. 371 S (2010–2011).

Redningshelikopter

Regjeringen avleverte i juni 2011 Prop. 146 S (2010-2011) Anskaffelse av nye redningshelikoptre mv. i perioden 2013-2020.

Regjeringen foreslår i proposisjonen å gå til anskaffelse av inntil 16 nye, moderne allværs søk- og redningshelikoptre i 10-20 tonnsklassen til Fastlands-Norge. Kostnadsrammen for dette og tilknyttede infrastrukturanskaffelser er foreslått til 16,8 mrd. kroner. Redningsambisjonen for de nye helikoptrene er å kunne redde 20 mennesker helt ute ved 150 nm fra grunnlinjen. Anskaffelsen innebærer en betydelig investering i redning og beredskap i Norge, og vil på vesentlige områder forbedre redningshelikoptertjenestens evne til å løse samfunnsoppgaver som søk, redning, luftambulanse og andre viktige oppgaver.

For å sikre anskaffelsens fremdrift i anbuds- og forhandlingsfasen foreslås prosjektorganisasjonen styrket med 50 mill. kroner i 2012.

Regjeringen vil også arbeide for å sikre videre drift av dagens fastlandsbaserte redningshelikopterflåte med Sea King-helikoptre. For å kunne ha en fortsatt god tjeneste og tilstrekkelig beredskap frem til de nye helikoptrene er på plass, vil dagens Sea King-helikoptre ha behov for nødvendig oppgradering, og det må tas høyde for et økende vedlikeholdsbehov.

For å imøtekomme behovene foreslås det å øke bevilgningen i 2012 med 40 mill. kroner.

Sivilforsvaret

Sivilforsvaret må ha tilstrekkelig og relevant innsatsbekledning og utstyr som øker mobilitet og tilstedeværelsen i distriktene, og som bedrer evnen til å håndtere store hendelser. Regjeringen foreslår derfor å styrke Sivilforsvaret med 30 mill. kroner i 2011.

Angrepene 22. juli 2011, og flommene på Østlandet og Trøndelag sommermånedene 2011 viste at Sivilforsvaret er en viktig aktør i håndteringen av store nasjonale kriser. Hendelsene satte samfunnet på store prøver hvor ikke minst beredskapsaktørene, herunder Sivilforsvaret, fikk omfattende og komplekse oppgaver å håndtere. Regjeringen har på denne bakgrunn i egen tilleggsproposisjon fremmet forslag for Stortinget om å styrke Sivilforsvaret i 2011 med 30 mill. kroner. Styrkingen vil bidra til at Sivilforsvaret kan foreta ytterligere investeringer i utstyr, herunder innsatsbekledning mv.

Sivil verneplikt

Den sivile verneplikten er først og fremst opprettet for å støtte rekrutteringen til Forsvaret. Det har vært et stadig synkende antall søkere til sivil verneplikt, fra over 3 000 søkere for vel 10 år siden, til dagens nivå på rundt 350. Samtidig har Forsvarets behov for militære mannskap vært synkende. Som følge av dette anses det ikke lenger behov for å utskrive mannskap til avtjening av sivil verneplikt av inntil 12 måneders varighet. Regjeringen vil derfor foreslå å avvikle sivil verneplikt som tjenesteform, og vil komme tilbake til Stortinget med dette. Et lovforslag ble sendt på offentlig høring i juli 2011.

3 Hoved- og delmål

3.1 Økt trygghet og samfunnssikkerhet

3.1.1 Samordnet nasjonal forvaltning av redningstjeneste, samfunnssikkerhet og beredskap

Samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet er basert på prinsippene om ansvar, nærhet og likhet. Ansvarsprinsippet innebærer at den som har ansvar for et fagområde i en normalsituasjon også har ansvaret for å forberede seg på og håndtere ekstraordinære hendelser på området. Nærhetsprinsippet innebærer at kriser organisatorisk skal håndteres på lavest mulig nivå. Likhetsprinsippet innebærer at organiseringen i en krisesituasjon skal være mest mulig lik den organisasjon man opererer med til daglig.

Regjeringen understreker at ansvarsprinsippet skal videreføres som det bærende prinsipp for den praktiske ansvarsfordelingen mellom de ulike aktørene i samfunnets samlede beredskap.

Justisdepartementet har i tillegg til sitt sektoransvar et samordningsansvar på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet, herunder redningstjeneste og nødkommunikasjon. Et effektivt samvirke og samordning mellom ulike aktører og sektorer i samfunnet er nødvendig for å lykkes i arbeidet med forebygging og effektiv håndtering. En samordnet nasjonal forvaltning av redningstjeneste, samfunnssikkerhet og beredskap er derfor en sentral del av Regjeringens arbeid for et tryggere samfunn.

Resultater og tilstandsvurdering

Justisdepartementet har de senere årene styrket sitt samordningsansvar for samfunnssikkerhet og beredskap ved å legge særlig vekt på virkemidlene planverk, øvelser og tilsyn med departementenes samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid.

Som en oppfølging av St.meld. nr. 22 (2007-2008) har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) etter oppdrag fra Justisdepartementet utviklet et Nasjonalt risikobilde som ble presentert våren 2011. Nasjonalt risikobilde skal gi et omforent oversiktsbilde som vil danne grunnlaget for prioriteringer i arbeidet med å redusere risiko. DSB vil også i 2011 legge fram en modell for kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner (KIKS). Modellen skal bidra til å klargjøre hva som inngår i begrepene kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner, og legge grunnlag for et godt og forebyggende arbeid på tvers av sektorene.

For å øve samfunnets evne og kapasitet til å håndtere store skipsulykker på tvers av landegrenser ble det høsten 2011 avholdt en fullskala-øvelse, Øvelse SkagEx11.

Strategier og tiltak

Redningssamvirke

Den offentlige redningstjenesten er organisert som et samvirke mellom en rekke etater, private og frivillige organisasjoner. Justisdepartementet har det overordnede administrative samordningsansvar for land-, sjø- og flyredningstjenesten. Den øverste operative samordning og ledelse av redningstjenesten tilligger Hovedredningssentralen, lokalisert henholdsvis i Bodø og på Sola. I tillegg er det 28 lokale redningssentraler, herunder Sysselmannen på Svalbard, for å ivareta redning innen gjeldende politidistrikt. Inntil Hovedredningssentralen treffer en annen bestemmelse, leder og koordinerer lokale redningssentraler søk- og redningsaksjoner i eget distrikt.

Den norske redningstjenesten er en nasjonal dugnad basert på et samvirkeprinsipp. Dette innebærer at offentlige virksomheter ikke bare dekker egne utgifter i forbindelse med en redningsaksjon, men også stiller ulike rådgivningsfunksjoner og redningsrelevante data mv. kostnadsfritt til disposisjon for Hovedredningssentralen og de lokale redningssentralene. Private selskaper og frivillige organisasjoner får dekket sine driftsutgifter i henhold til retningslinjer for refusjon av utgifter som påløper i forbindelse med redningsaksjoner.

Justisdepartementet har det overordnede ansvaret for Nødnett-prosjektet. Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) ble opprettet i 2007 for å være statens kontraktspart og ivareta eierskap og forvaltning av det nye felles radiosambandet for nødetatene (politi, brann og helse) når det er levert. Etableringen av et nytt digitalt radiosamband til nød- og beredskapsetatene i hele Norge utgjør en betydelig satsing på samfunnskritisk infrastruktur, og vil ved landsdekkende utbygging også være et viktig verktøy for økt samvirke mellom nødetatene. Erfaring viser at et sikkert og trygt talesamband er nødvendig ved håndtering av større ulykker og kriser. Nødnett vil derfor understøtte og muliggjøre økt samordning og samhandling mellom nød- og beredskapsetatene i Norge.

Justisdepartementet legger vekt på at skogbrannberedskapen skal være koordinert, og at staten bistår kommunene med relevante forsterkningskapasiteter. Både helikopter og Sivilforsvaret stilles til rådighet for kommunene når det er behov for å forsterke den ordinære beredskapen. Hovedredningssentralen og DSB samarbeider om beredskapen med helikopter til slokking av skogbranner, slik at det i en tidlig fase stilles helikopterressurser til rådighet for kommunene for bistand til slokking.

Justisdepartementets samordningsrolle på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet

I tillegg til sitt sektoransvar er Justisdepartementet tillagt en samordningsrolle for å sikre en helhetlig og koordinert beredskap. Samordningsrollen er forankret i kongelig resolusjon 16. september 1994 om retningslinjer for Justisdepartementets funksjon som samordningsdepartement innen sivil beredskap.

Justisdepartementet skal gjennom sin samordningsrolle bidra til en helhetlig og samordnet krisehåndtering. Departementet skal, i likhet med andre departementer, til enhver tid være forberedt på å ivareta rollen som lederdepartement under kriser.

Det administrative apparatet for sentral krisehåndtering er basert på tre hovedelementer; krisestyring i lederdepartementet, krisekoordinering gjennom Regjeringens kriseråd og Krisestøtteenheten som skal støtte Regjeringens kriseråd og lederdepartementet i deres krisehåndtering. Krisestøtteenheten ivaretar sekretariatsrollen for Regjeringens kriseråd på lederdepartementets vegne.

Krisestøtteenheten (KSE) er faglig og administrativt underlagt Justisdepartementet, og understøtter departementets rolle på samfunnssikkerhet og beredskapsområdet bl.a. ved å øve og gi råd og veiledning om strategisk krisehåndtering til departementene.

KSE vil sammen med DSB ha en sentral rolle i å tilrettelegge for øvelser generelt og krisekommunikasjon spesielt. Krisestøtteenheten har i oppdrag å forestå hensiktsmessige øvelser for departementene i samarbeid med DSB.

Enheten er døgnkontinuerlig tilgjengelig og forvalter egne kapasiteter i form av beredskapspersonell og teknisk infrastruktur. KSE ivaretar også en kontaktfunksjon for Justisdepartementets øverste ledelse, for å sikre at denne er oppdatert ved hendelser nasjonalt og internasjonalt.

Som en følge av større hendelser som blant annet flom på Østlandet og i Midt-Norge og flere større skogbranner, ble det høsten 2008 etablert en rutine med fast ukentlig brief for politisk og adminstrativ ledelse i KSEs lokaler. Briefen gjennomføres som videokonferanse med deltagelse fra DSB, Politiets sikkerhetstjeneste, Hovedredningssentralen og Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Hensikten med briefen er å gi ledelsen en oppdatert oversikt over beredskapsbildet.

Enheten har bistått Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) gjennom planlegging, gjennomføring og evaluering av en øvelse med formål å være best mulig rustet frem mot valget og e-valget 2011. KSE har videre støttet KRD i forberedelsene til høstens valg.

Justisdepartementet ved KSE har i samarbeid med flere departementer videreutviklet beslutningsstøtte- og loggføringssystemet CIM til bruk i departementene. Systemet, KSE-CIM, benyttes i dag av 16 departementer ved ekstraordinære hendelser, og 10 departementer bruker også systemet som verktøy for daglig håndtering av media.

Under håndteringen av angrepene 22. juli inntok Justisdepartementet rollen som lederdepartement. KSE støttet lederdepartementet og Regjeringens kriseråd i deres håndtering. Som en følge av ødeleggelsene i regjeringskvartalet måtte Justisdepartementet og KSE relokaliseres i alternative lokaler. Justisdepartementet har siden hendelsen vært lokalisert i midlertidige lokaler på Politihøgskolen, og har nå flyttet til lokaler i Nydalen. KSE har vært i funksjon fra midlertidige lokaler i Forsvarsdepartementet.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til KSE med 7,4 mill. kroner i 2011 til erstatning av utstyr som ble ødelagt som følge av terrorangrepet mot regjeringskvartalet, slik at det kan etableres et operativt situasjonssenter for KSE i Justisdepartementets nye midlertidige lokaler.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) understøtter Justisdepartementets samordningsrolle, og er på vegne av departementet fag- og tilsynsorgan på det sivile samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet, jf. kgl.res. 24. juni 2005 om DSBs generelle koordineringsansvar og ansvaret for koordinering av tilsyn med aktiviteter, objekter og virksomhet med potensial for store ulykker. Direktoratet skal på bakgrunn av oversikt over risiko- og sårbarhetsutviklingen i samfunnet legge grunnlaget for helhetlig forebyggende arbeid med samfunnssikkerhet og beredskapsforberedelser innenfor offentlig forvaltning og samfunnskritisk virksomhet. Direktoratet skal bidra til å styrke samfunnssikkerheten og krisehåndteringsevnen på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Ved kriser forestår DSB en samordnet rapportering fra lokalt og regionalt nivå.

I samråd med de politiske partiene på Stortinget besluttet regjeringen å arrangere en nasjonal minneseremoni etter angrepene på regjeringskvartalet og Utøya den 22. juli 2011. I tillegg er det gjennomført flere arrangementer på Utøya for både etterlatte og overlevende. Arrangementene knyttet til Utøya ble planlagt og gjennomført under ledelse av DSB. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til DSB med 20,8 mill. kroner for dekning av merutgifter knyttet til disse arrangementene.

Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB) er en utdanningsinstitusjon for samfunnssikkerhet og beredskap underlagt DSB.

En rekke av de tiltak som ble skissert for å styrke Justisdepartementets samordningsansvar for samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 22 (2007-2008) er gjennomført eller igangsatt. Departementet følger opp de forhold som ble påpekt av Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon av Justisdepartementets samordningsansvar i 2008, jf. Dokument nr. 3:4 (2007–2008) og Innst. S. nr. 85 (2008-2009).

For å tydeliggjøre departementets samordningsrolle har Justisdepartementet igangsatt en revisjon av kgl.res. 16. september 1994 om Justisdepartementets samordningsfunksjon på beredskapssektoren, og om Rådet for sivilt beredskap og kgl.res. av 3. september 2000 om instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene. En revisjon av retningslinjer for samordningsrollen skal gi en bedre systematisk oversikt over Justisdepartementets virkemidler i utøvelsen av samordningsrollen. Det tas sikte på å fastsette ny instruks i løpet av 2011.

Risikobilde

I St.meld. nr. 22 (2007-2008) fremgår det at Regjeringen vil legge vekt på risiko- og trusselvurderinger som grunnlag for beredskapsplanlegging og tiltak for beskyttelse av kritisk infrastruktur. Et første risikobilde ble presentert i Nasjonal sårbarhets- og beredskapsrapport 2011. Risikobildet ble utarbeidet med bred involvering av relevante etater, og består av en gjennomgang av ni sentrale risikoområder og scenarioer innenfor disse områder. Risikobildet vil til enhver tid være i utvikling og vil bli utvidet med flere scenarioer.

Målet er å etablere et omforent, tverrsektorielt oversiktsbilde som kan danne grunnlag for hensiktsmessige prioriteringer i arbeidet med å redusere risiko. Arbeidet gir innspill til innretningen av fremtidige øvelser og tilsyn.

Planverk, øvelser og tilsyn

Justisdepartementet legger særlig vekt på virkemidlene planverk, øvelser og tilsyn med departementene i utøvelsen av samordningsrollen.

Departementene utarbeider beredskapsplaner basert på Nasjonalt beredskapssystem (NBS). NBS bygger på NATOs planverk, og består av Sivilt beredskapssystem (SBS) og Beredskapssystemet for Forsvaret (BFF). Justisdepartementet fører tilsyn med departementenes ivaretakelse av dette ansvaret.

I Regjeringens felles politiske plattform fremgår det at Regjeringen vil legge økt vekt på bruk av øvelser på alle nivåer. Dette er fulgt opp i St.meld. nr. 22 (2007-2008), der intensivert øvelsesaktivitet bl.a. er nevnt som et oppfølgingstiltak etter Riksrevisjonens rapport om Justisdepartementets samordningsrolle. Erfaringer fra Justisdepartementets tilsyn med departementene i sivil sektor viser at øvelser er et effektivt virkemiddel for å opparbeide kompetanse og foreta tilpasninger i eget planverk.

For å sikre en helhetlig og systematisk tilnærming til øvelser, har Justisdepartementet gitt DSB i oppdrag å utarbeide en nasjonal rammeplan for sivile nasjonale øvelser. Neste rammeplan skal dekke perioden 2012-2016. DSB utarbeider videre årlige nasjonale øvingskalendere som viser en oversikt over planlagte og avholdte øvelser. Direktoratet avholder også en årlig sivil nasjonal øvings- og beredskapskonferanse.

Departementene forventes å delta i eller arrangere jevnlige og tilpassede øvelser og rapportere til Justisdepartementet om øvelsesvirksomheten. Øvelsene skal legge til grunn nasjonale risiko- og sårbarhetsvurderinger som er i tråd med det risikobilde som fremgikk i St.meld. nr. 22 (2007-2008) og det nasjonale risikobildet som DSB la frem i 2011.

På sivil side koordinerer DSB de årlige NATO-øvelsene Crisis Management Exercise (CMX) og arrangerer de årlige sivile nasjonale øvelsene (SNØ). På norsk side er øvelse CMX åpen for deltakelse fra departementer, enkelte sentrale etater og fylkesmenn.

Formålet med øvelse SNØ 2010 var å utvikle den nasjonale krisehåndteringen ved et atomscenario på basis av kgl.res. 17. februar 2006 Atomberedskap – sentral og regional organisering samt prinsipper for krisehåndtering på sentralt nivå. Under tidligere øvelse SNØ har det vært øvet på terror, naturkatastrofe og cyberangrep. Øvelse SkagEx 2011 som ble avholdt 7. og 8. september 2011 i ytre Oslofjord, var en fullskalaøvelse hovedsakelig finansiert av EU. Scenariet var en større skipsulykke, herunder bl.a. redning og oljevernberedskap, og øvelsen involverte en rekke rednings- og beredskapsetater fra både Norge, Danmark og Sverige. DSB var hovedansvarlig for planlegging og gjennomføring av øvelsen.

Øvelse Barents Rescue gjennomføres annethvert år og arrangeres av Finland, Russland, Sverige og Norge. Øvelsene skjer i regi av Barents Euro-Arctic Council og er en viktig møteplass for redningssamarbeid i Barentsregionen. Målet for øvingsrekken er å forenkle og bedre kommunikasjon, koordinering og samarbeid mellom land og sivil-militære enheter som kan bli involvert i kriser i regionen. Norge tar sikte på å være vertskap for øvelsen i 2013.

Som ledd i et samarbeid ved søk etter savnede personer og redning av mennesker i nød i Barentshavet, blir det årlig avholdt sjøredningsøvelser mellom Norge og Russland, øvelse Barents.

Justisdepartementet fører tilsyn med departementenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap (med unntak av Forsvarsdepartementet), jf. kongelig resolusjon 3. november 2000 Instruks om internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene. DSB bistår departementet i dette arbeidet. Det har i perioden 2002-2010 vært gjennomført to tilsynsrunder. Hovedinntrykket etter tilsynsrundene er at det er en generell positiv utvikling i departementenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, men at det også er forbedringsområder som bør følges opp videre. Justisdepartementet legger opp til en tredje tilsynsrunde, der det vil legges sterkere vekt på å differensiere og tilpasse metode og innfallsvinkel til det enkelte departements ansvar og utfordringer.

Krisestøtteenheten bistår i oppfølgingen av tilsynene og deltar på oppfølgingsmøtene. Det legges vekt på at erfaringer fra tilsyn skal benyttes som grunnlag for en best mulig helhetlig tilnærming til arbeidet med planverk og øvelser. Justisdepartementet følger med dette opp påpekninger knyttet til departementets tilsynsrolle i Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon, jf. St.meld. nr. 22 (2007-2008) og Innst. S. nr. 85 (2008-2009).

Forskning, arenaer, samvirkeområder, risiko- og krisekommunikasjon

Justisdepartementet tar flere virkemidler i bruk ved utøvelse av samordningsrollen for å styrke samfunnssikkerhetsarbeidet. Departementet deltar blant annet i ulike forskningsprosjekter, herunder samarbeid med Forsvarets forskningsinstitutt om beskyttelse av samfunnet (BAS-prosjektene).

Norges Brannskole er faglig og administrativt underlagt DSB og er prosjekteier og involvert i EU-prosjektet «Preparation for threats to enviroments in the Artic Region». Prosjektet har til hensikt å utarbeide oversikt over spesielle utfordringer innen beredskap med hensyn til spesielle klimatiske og miljømessige forhold i Nordområdene. Norges Brannskole fikk etter søknad innvilget prosjektmidler fra EU på 2,3 mill. kroner i 2010.

Justisdepartementet legger også til rette for en rekke tverrsektorielle møteplasser, for å sikre erfaringsutveksling og et helhetlig arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, hvor øvelser vil være et sentralt tema. Eksempler på slike møteplasser er blant annet Departementenes samordningsråd for samfunnssikkerhet og beredskap og Sentralt totalforsvarsforum.

I tråd med St.meld. nr. 22 (2007-2008) etablerte DSB på oppdrag fra Justisdepartementet samvirkeområdet farlige stoffer i 2008. Justisdepartementet har videre gitt DSB i oppdrag å etablere samvirkeområdet natur.

Justisdepartementet arbeider med en helhetlig vurdering av myndighetenes kommunikasjon med befolkningen før, under og etter kriser, herunder befolkningsvarslingsordninger og nettløsninger. En nasjonal kriseportal for samordnet risiko- og kriseinformasjon vil gjøre det enklere for befolkningen å finne ønsket informasjon, og den vil være en nyttig arena for samarbeid mellom relevante beredskapsmyndigheter.

Klimatilpasning

I 2007 ble det etablert en koordineringsgruppe på departementsnivå for å ivareta de tverrsektorielle oppgavene i Norges arbeid med klimakartlegging av sårbarhet og tilpasning til klimaendringer. Justisdepartementet har gjennom DSB stilt et sekretariat til rådighet for den nasjonale koordineringsgruppen, klimatilpasningssekretariatet.

Ved kongelig resolusjon av 5. desember 2008 nedsatte regjeringen Stoltenberg II et utvalg for å gjennomføre en bredt anlagt offentlig utredning om Norges sårbarhet og tilpasningsbehov som følge av klimaendringene. Utvalget la frem for Miljøverndepartementet NOU 2010: 10 Tilpassing til eit klima i endring i november 2010. Utvalget legger vekt på at kommunene har et særlig ansvar for å ivareta hensyn til klima og klimaendringer i sin planlegging.

Pandemi

På oppdrag av Justisdepartementet utførte DSB en gjennomgang av den nasjonale håndteringen av influensa A (H1N1). Formålet var å dra lærdom av de nasjonale erfaringene. Evalueringen ble utført i nær dialog med involverte aktører, og avdekket svakheter som i mer alvorlig situasjon kunne ha medført problemer. DSBs vurdering er imidlertid at den overordnede styringen og koordineringen av håndteringen i hovedsak ble ivaretatt på en god måte.

Samordning på regionalt nivå

Fylkesmannen er regional samordner ved krisehåndtering. Samtidig har embetene utført veiledning og tilsyn, vært pådriver overfor kommunene i regionen, slik at arbeidet med fagfeltet samfunnssikkerhet og beredskap utføres på best mulig måte. Dette er oppgaver som vil bli fulgt opp og videreført i 2012. Fylkesmannens oppgaver på nevnte fagområde er nærmere beskrevet i Kgl.res. 18. april 2008 Instruks for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet til Fylkesmannen og Sysselmannen på Svalbard.

Krisestøtteverktøy for fylkesmennene er fullt implementert i 2011, og gjenspeiler kriseverktøyet på sentralt nivå. Verktøyet skal blant annet sikre et mer helhetlig og samordnet situasjonsbilde, og forenkle og effektivisere embetenes oppgave som understøtter av sentral samordning og krisehåndtering.

Ny lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven)

Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) trådte i kraft 1. januar 2011. Lovens formål er å beskytte liv, helse, miljø og materielle verdier ved bruk av ikke-militær makt innenfor hele krisespekteret. Sivilforsvarets oppgave som en statlig forsterkningsressurs for nød- og beredskapsetatene tydeliggjøres, samtidig som det også gis bestemmelser om tiltak og plikter for kommuner, virksomheter og enkeltpersoner. Loven gir også bestemmelser om kommunal beredskapsplikt, som skal bidra til at kommunene står bedre rustet til å forebygge og håndtere uønskede hendelser. Justisdepartementet har gitt DSB i oppdrag å utarbeide en forskrift som skal gi nærmere regler for kommunal beredskapsplikt. Ikrafttredelsesdatoen for forskriften er 7. oktober 2011. Det skal også utarbeides en veileder til forskriften. Justisdepartementet forventer at innføringen av kommunal beredskapsplikt fører til at kommunene utnytter sin fagkompetanse på tvers av sektorenes ansvarsområder.

3.1.2 Vern om befolkningens liv og helse, miljø og materielle verdier

Resultater og tilstandsvurdering

En av regjeringens viktigste oppgaver er å forebygge at individ, samfunn og miljø rammes av ulykker, kriser eller katastrofer. Angrepene 22. juli og flommene i Trøndelag og på Østlandet i 2011, kombinert med bortfall i telenettet, viste imidlertid at ikke alle hendelser kan forebygges. Når ulykker og katastrofer inntreffer, er målsetningen i størst mulig grad å redusere konsekvensene av slike uønskede hendelser. Dette gjøres ved å legge til rette for en best mulig koordinert innsats ved ekstraordinære situasjoner som medfører fare for liv, helse eller fare for omfattende skader på miljø eller materielle verdier.

Etter forslag fra Regjeringen vedtok Stortinget 9. juni 2011 enstemmig at Nødnett skal bygges i hele Norge. Ved å skifte ut gammelt sambandsutstyr, styrkes samfunnets evne til å bekjempe organisert kriminalitet og til å håndtere store ulykker, naturkatastrofer og mulige terrortrusler. Det nye nødnettet gir bedre kommunikasjon på tvers mellom politi, brannvesen og helsepersonell og dermed raskere hjelp til publikum ved ulykker og kriser.

Videre har Regjeringen foreslått å videreføre prosessen som skal gi Norge nye redningshelikoptre, og foreslår nå å anskaffe inntil 16 nye helikoptre. Kostnadsrammen for dette og tilknyttede infrastrukturanskaffelser foreslås til 16,8 mrd. kroner. Saken forventes behandlet i Stortingets høstsesjon 2011. Dette vil forbedre redningshelikoptertjenestens evne til å løse samfunnsoppgaver som søk, redning, luftambulanse og andre viktige oppgaver.

Regjeringen har også foreslått at redningshelikoptertjenesten på Svalbard skal styrkes ved at man fra 2014 skal gå til innleie av to store helikoptre. Norge har også hatt en sentral rolle i fremforhandlingen av en ny multilateral søk- og redningsavtale for sjø og luft i Arktis. Avtalen ble undertegnet på ministerkonferansen i Arktisk råd våren 2011.

Strategier og tiltak

Det fremgår av St.meld. nr. 22 (2007-2008) at grunnberedskapen i samfunnet skal sikres ved at det legges til rette for at enkeltpersoner, frivillige organisasjoner, virksomheter, sektorer, nødetater, fylkesmenn og kommuner kan forebygge og håndtere dagligdagse og ekstraordinære hendelser. Videre følger det av stortingsmeldingen at krisehåndteringen skal styrkes. Det fremgår av Regjeringens politiske plattform for 2009-2013 at Regjeringen vil:

• videreføre det vedtatte arbeidet med nytt nødnett for beredskapsetatene

• satse på brannforebyggende arbeid og brannvesenets håndteringsevne

• fortsette satsingen på redningstjenesten og redningshelikoptre.

Justisdepartementet har, i tillegg til sin samordningsrolle, også et sektoransvar for forebygging og håndtering av uønskede hendelser gjennom forvaltning av brann- og eksplosjonsvernloven, el-tilsynsloven, produktkontrolloven og sivilbeskyttelsesloven. Videre er DSB ved kgl.res. 24. juni 2005 gitt ansvar for koordinering av tilsyn med aktiviteter, objekter og virksomheter med potensial for store ulykker. St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet – Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver, jf. Innst. 153 S (2009-2010), gir en rekke føringer for brannsikkerhetsarbeidet i årene fremover.

Nødnett

Investeringen i nytt digitalt radiosamband over hele landet er en av de største satsingene på samfunnssikkerhet noen gang. Det nye nødnettet gir bedre kommunikasjon på tvers mellom politi, brannvesen og helsepersonell og dermed raskere hjelp til publikum ved ulykker og kriser. Nødnettet er avlyttingssikkert og gir brukerne høy dekningsgrad. Ved å skifte ut gammelt utstyr og nyttiggjøre mulighetene i ny teknologi, styrkes samfunnets evne til å bekjempe organisert kriminalitet og til å håndtere store ulykker, naturkatastrofer og mulige terrortrusler.

Regjeringen fremmet i april 2011 Prop. 100 S (2010–2011) Fullføring av utbygging og drift av Nødnett i hele Fastlands-Norge. Stortinget vedtok 9. juni 2011, jf. Innst. 371 S (2010–2011), å bygge ut Nødnett i resten av landet. Kostnadsrammen for trinn 2 er satt til 4 700 mill. kroner (2010-kroner), inkludert drift i utbyggingsfasen. Av dette utgjør styringsrammen 3 950 mill. kroner, mens 750 mill. kroner er usikkerhetsavsetningen for prosjektet.

Kontrakten som er inngått om Nødnett-leveranse gir leverandøren et totalansvar. Leverandøren skal levere et komplett, nøkkelferdig anlegg hvor alle tekniske komponenter skal være ferdige og virke i samspill før staten overtar eierskapet. Kontrakten inkluderer også en drift- og vedlikeholdsavtale som gir leverandøren ansvaret for å bygge opp og levere de løpende operatørtjenestene for hele nødnettets levetid. Planlegging, tilrettelegging og forberedelser for utbygging pågår. Som opplyst i Prop. 100 S (2010-2011) utgjør tidsplanen i trinn 2 en vesentlig risikofaktor, da det i kontrakten er avsatt kun 30 måneder til utbygging. Erfaringer fra trinn 1 tilsier at dette er svært stramt tidsmessig. Som del av det pågående arbeidet med planlegging av trinn 2, og i tråd med ekstern kvalitetssikrers anbefaling, vurderes tiltak som reduserer denne risiko. Eventuelle tillegg til kontrakten i denne sammenheng vil kunne påvirke fordelingen av bevilgningsbehovet i 2012 og mellom utbyggingsårene. Justisdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte ved eventuelle endringer.

Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) ivaretar kontrakten med leverandøren på vegne av Justisdepartementet, og har myndighet til å opptre som kontraktspart overfor leverandøren. DNK skal lede arbeidet med planlegging og utbygging av Nødnett og sikre en fremdrift som ivaretar felles interesser på statens side, godkjenne leveranser og tjenester i henhold til kontrakt, samt beslutte endringer. DNK er gitt myndighet til å treffe beslutninger som sikrer prosjektfremdrift, utrullingen av teknisk utstyr og tidspunkter for når Nødnett kan tas i bruk. DNK har også myndighet til å styre de etatsvise innføringsprosjektene for de kommunale brannvesen, helsetjenesten og politiet. DSB, Politidirektoratet og Helsedirektoratet er ansvarlig for innføringsprosjektene i henholdsvis brann-, politi- og helseetaten. De har et selvstendig ansvar for å sikre at utstyr og løsninger som leveres i prosjektet, tas i bruk på en slik måte at fastlagte oppgaver ivaretas, i henhold til krav og myndighet gitt i lovverket.

Stortinget forutsatte i 2004 at nødetatene skal betale driftsutgiftene til Nødnett etter hvert som dette bygges ut og etatene tar nettet i bruk, og at utgiftene skal dekkes innenfor etatenes til enhver tid gjeldende budsjettrammer, jf. Budsjett-innst. S. nr. 4 (2004-2005).

Nødetatenes innføringsprosjekter dekkes primært innenfor egne rammer. I kostnadsrammen ligger også noe støtte fra DNK til innføringsprosjektene i etatene. I tillegg vil etatene ha egne aktiviteter, særlig knyttet opp til opplæring, brukerstøtte og utfasing av gammelt utstyr.

Nødmeldetjeneste

En brukerrettet og effektiv nødmeldetjeneste er avgjørende for å kunne bistå publikum på en best mulig måte i nødssituasjoner. Etter Regjeringens beslutning om at det tas sikte på å innføre felles nødnummer og etablere felles nødsentraler for brannvesen, politi og helsetjeneste, jf. St.meld. nr. 22 (2007-2008) og Innst. S. nr. 85 (2008-2009), har en arbeidsgruppe utarbeidet en rapport der det anbefales at det etableres ett felles nødnummer (112), og at felles nødsentraler bør innføres. Arbeidsgruppen foreslår at det som et første skritt iverksettes ett eller flere pilotprosjekt, og fremholder Drammen, hvor nødsentralene for brann, helse og politi allerede er samlokalisert, som et egnet sted for et pilotprosjekt.

Regjeringen arbeider nå med videre oppfølging av saken. Stortinget vil bli orientert på egnet måte når nødvendige avklaringer foreligger.

Redningshelikoptertjenesten

Justisdepartementet har det faglige og økonomiske ansvaret for redningshelikoptertjenesten, som i dag består av 12 Sea King-redningshelikoptre. Disse opereres av Forsvarets 330-skvadron.

Redningshelikoptrene ble i hovedsak anskaffet tidlig på 1970-tallet. Maskinenes høye alder gjør at de nå krever mye vedlikeholdsarbeid, og det påvirker blant annet helikoptrenes mulighet til å være i beredskap. Regjeringen har siden 2006 foretatt en vesentlig styrking av redningshelikoptertjenesten gjennom først å etablere tilstedevakt på Banak, Bodø, Ørland og Rygge og fra 2009 å etablere en ny base med tilstedevakt på Florø. Det legges opp til en videreføring av de samme basene med tilstedevakt på fastlandet.

Søks-, rednings- og luftambulanseoppdrag (SAR) innenfor norsk redningsansvarsområde utføres etter oppdrag fra Hovedredningssentralen. Bruken av redningshelikoptrene til luftambulanseoppdrag øker stadig selv om det siden 2010 har vært en liten utflating. I 2010 ble det fløyet ca. 790 ambulanseoppdrag og ca. 650 søke- og redningsoppdrag.

Regjeringen har foreslått å videreføre prosessen, som skal gi Norge nye redningshelikoptre, i Prop. 146 S (2010-2011) Anskaffelse av nye redningshelikoptre mv. i perioden 2013-2020. Saken er til behandling i Stortinget. Arbeidet med anskaffelsen ledes av Justisdepartementet, som ansvarlig for redningstjenesten, men gjøres i samarbeid med Forsvarsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Justisdepartementet har etablert en egen prosjektorganisasjon for anskaffelsesprosjektet (NAWSARH-prosjektet). Denne er styrket med 50 mill. kroner i 2012 for å sikre fremdrift og kvalitet i anbuds- og forhandlingsfasene.

Etter omfattende runder med bl.a. ekstern kvalitetssikring har regjeringen valgt konsept og løsning for fremtidens helikoptertjeneste. Regjeringen foreslår å gå til anskaffelse av inntil 16 nye, moderne allværs søk- og redningshelikoptre i 10-20 tonns klassen til Fastlands-Norge som erstatning for dagens Sea King-redningshelikoptre. Kostnadsrammen for dette og tilknyttede infrastrukturanskaffelser er foreslått til 16,8 mrd. kroner.

Redningsambisjonen for de nye helikoptrene er å redde 20 mennesker helt ute ved 150 nm fra grunnlinjen. Grunnlinjen langs Norges kyst er definert som rette linjer trukket opp mellom to punkter (korteste) på de ytterste nes og skjær som stikker over havet ved lavvann. I praksis betyr dette at de fremtidige helikoptrene må kunne fly et sted mellom 220 og 270 nm innen 2 timer for å plukke opp 20 personer. Dette skyldes at alle basene i varierende grad ligger innenfor grunnlinjen.

Dette innebærer en betydelig investering i redning og beredskap i Norge, og på vesentlige områder forbedres redningshelikoptertjenestens evne til å løse samfunnsoppgaver som søk, redning, luftambulanse og andre viktige oppgaver, herunder bistand til politiet. Løsningen vil omfatte en anskaffelse for Island i tråd med inngått samarbeidsavtale av 30. november 2007, men uten at dette medfører økonomiske forpliktelser for Norge.

Det antas en byggetid for helikoptrene på tre til tre og et halvt år. De første to helikoptrene planlegges levert i 2016. Første base foreslås innfaset i 2017, og de andre basene følger med én base pr. halvår fram til det siste helikoptret er innfaset i 2020. Redningshelikoptrene vil bli anskaffet i henhold til regelverket for offentlige anskaffelser. Et viktig virkemiddel i anskaffelsen er å sikre en best mulig konkurranse om ytelse og pris, med lav risiko i forhold til den etterfølgende gjennomføring av avtalen.

Dagens praksis med at redningshelikoptrene utfører luftambulanseoppdrag videreføres med vekt på oppdrag der helsetjenestens eget materiell ikke er egnet eller tilstrekkelig. En rekke politioperasjoner er også svært viktige for folks liv og helse, og redningshelikoptrene vil også ha en rolle ved bistand til politiet både i forbindelse med anti-terroroppdrag på offshore-installasjoner, og ved behov for transportstøtte til politiet. Rutinene for anmodning om bistand vil bli gjennomgått som følge av 22. juli hendelsen. Dette vil også gjelde for dagens redningshelikoptre.

I samarbeid med politiet og Forsvaret er det funnet frem til et utstyrsnivå i de nye redningshelikoptrene som sikrer at disse skal kunne bistå politiet ved antiterroroppdrag uten at dette vil gå ut over søk- og redningskapasiteten. Når det er ledig kapasitet skal de nye redningshelikoptrene fortsatt kunne benyttes til andre samfunnsnyttige oppdrag for å verne materielle verdier og miljø, eksempelvis levering av lensepumper, brannbekjempelse, forurensingsvern osv.

Forsvaret skal fortsette som operatør av de nye redningshelikoptrene og vil uavhengig av hvilken helikoptertype som blir valgt, måtte gjennomgå en omstilling av sin operative og vedlikeholdsmessige virksomhet.

Sysselmannen på Svalbard har siden tidlig på 1980-tallet anskaffet helikoptertjenester gjennom en tjenesteleveranse. Gjennom tjenesteleveransen disponerer Sysselmannen nyere og mer moderne materiell, og med større kapasitet enn på fastlandet. De aktuelle helikoptrene er ett stort søk- og redningshelikopter (Super Puma) og ett mindre helikopter (Dauphin). På Svalbard skal det første helikopteret kunne rykke ut innen én time. Beredskapen for reservehelikopteret er for tiden 6 timer. Regjeringen har foreslått at helikoptertjenesten på Svalbard fra 2014 vil bli styrket med to store helikoptre, tilsvarende Super Puma, og to timers beredskap på reservehelikopteret. Regjeringen foreslår også en opsjon på å anskaffe inntil seks ytterligere helikoptre for eventuelle fremtidig behov, deriblant fremtidig anskaffelse på Svalbard.

Regjeringen vil også arbeide for å sikre videre drift av dagens fastlandsbaserte redningshelikopterflåte med Sea King-helikoptre. For å kunne ha en fortsatt god tjeneste og tilstrekkelig beredskap frem til de nye helikoptrene er på plass, vil dagens Sea King-helikoptre ha behov for nødvendig oppgradering, samtidig som det er nødvendig å ta høyde for et økende vedlikeholdsbehov. Det er blant annet behov for å styrke reservedelslagrene, justere materiellavtaler, oppgradering av kommunikasjonsmidler mv. For å imøtekomme behovene foreslås det å øke bevilgningen i 2012 med 40 mill. kroner.

Nasjonal brannmyndighet

Det fremgår av St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet – Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver, jf. Innst. 153 S (2009-2010), at målrettet satsing på forebyggende arbeid er Regjeringens hovedstrategi for å forhindre og redusere konsekvensene av branner, samtidig som beredskap og håndteringsevne skal styrkes. Regjeringen arbeider nå med å følge opp tiltakene i meldingen. Brannvesenene vil ha en sentral rolle i gjennomføringen av Regjeringens strategi både i det forebyggende arbeidet og arbeidet med å styrke beredskap og håndteringsevne.

DSB skal på vegne av Justisdepartementet utøve rollen som nasjonal brannmyndighet med utgangspunkt i lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsloven). DSB skal være en tydelig og synlig nasjonal brannmyndighet og skal iverksette Regjeringens strategi på området.

Norges Brannskole i Tjeldsund kommune i Nordland er den sentrale utdanninsinstitusjonen. Brannskolen har i tillegg avtale med 15 regionale kurssteder med godkjente øvingsanlegg. Selve brannutdanningen skjer etter ansettelse og består av praktisk og teoretisk opplæring i eget brannvesen og kurs i brannvern i regi av brannskolen.

Justisdepartementet ga i 2010 DSB i oppdrag å etablere en arbeidsgruppe for å gjennomgå boligeieres forståelse og ivaretakelse av ansvaret for brannsikkerhet i egen bolig, samt å vurdere om dagens brannvernkrav knyttet til boliger og ordninger for informasjon, tilsyn og kontroll er hensiktsmessige. Rapporten fra arbeidsgruppen, som ble avlevert til departementet i desember 2010, har vært på bred høring. Forslagene i rapporten og innkomne høringsuttalelser er nå til vurdering i Justisdepartementet.

Regjeringen oppnevnte 17. desember 2010 to utvalg som skal gjennomgå henholdsvis brannsikkerheten til særskilte risikogrupper og samlet utdanningsbehov i brannvesenet, jf. oppfølging av St.meld. nr. 35 (2008-2009). Utvalget om særskilte risikogrupper skal vurdere mulige tiltak og virkemidler som kan bedre brannsikkerheten til disse gruppene. Brannutdanningsutvalget skal legge frem forslag til en helhetlig utdanningsmodell for brannvesenet som ivaretar det fremtidige utdanningsbehovet for både heltids- og deltidsbrannmenn. Begge utvalgene skal avgi utredninger til Justisdepartementet innen 31. januar 2012.

For å sikre en kompetent beredskap i alle kommuner ble det fastsatt forskriftskrav for deltidspersonell i brannvesenet fra 1. januar 2007, med overgangsordning til 31. desember 2012. På grunn av det store antallet søkere til grunnkurs for deltidspersonell de siste årene, vil behovet for å utvide overgangsordningen bli løpende vurdert.

I juni 2011 forelå en rapport utarbeidet av en arbeidsgruppe med representanter fra DSB og brannvesen som beskriver status, utfordringer og forslag til tiltak for å øke mangfoldet i brannvesen i Norge. Rapport fra arbeidet er nå oversendt Justisdepartementet.

Etter oppdrag fra Justisdepartementet igangsatte DSB i 2010 en særskilt tilsynsaksjon overfor de kommunale og interkommunale brannvesen. Formålet er å påse at evnen til å utføre lovpålagte, forebyggende oppgaver ivaretas. Tilsynsaksjonen blir gjennomført over en periode på tre år og vil omfatte samtlige brannvesen. Aksjonen gjennomføres i form av dokumenttilsyn, som følges opp til eventuelle avvik er lukket.

Justisdepartementet har gitt DSB i oppdrag å ta initiativ som skal bidra til økt regional ressursutnyttelse og styrket samarbeid mellom kommunene om brannvesen.

Håndtering av skogbrann er et kommunalt ansvar. Viktige statlige forsterkningsressurser er Sivilforsvaret og skogbrannhelikopter. Et skogbrannhelikopter er i fast beredskap fra 15. april til 15. august. Ordningen med avtalebasert obligatorisk lederstøtteordning, som ble innført i 2008 etter Frolandsbrannen, vil videreføres i 2012.

DSB har som nasjonal brannmyndighet omfattende oppgaver knyttet til innføring av Nødnett i brannvesenene og ved 110-sentralene, herunder også opplæring av brukere.

Alle brannvesen og 110-sentraler har nå, innenfor det området Nødnett er utbygd, for første gang ett felles sambandsreglement med politiet og helsetjenesten som grunnlag for radiokommunikasjon. Dette er et viktig bidrag til økt samvirke mellom nødetatene.

Nasjonal elsikkerhetsmyndighet

DSB skal på vegne av Justisdepartementet utøve rollen som nasjonal elsikkerhetsmyndighet med hjemmel i lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (el-tilsynsloven).

DSB skal bidra til at produsenter av elektrisk energi og netteiere sørger for en sikker og robust kraftforsyning. Resultater fra utførte tilsyn synliggjør behov for fortsatt oppmerksomhet på vedlikehold og fornyingstakt.

Antall utenlandske elektrofagfolk som ønsker å arbeide i Norge er sterkt stigende. Gjennom forskrifter stilles det krav til kvalifikasjoner for de som skal utføre, drifte og vedlikeholde elektriske anlegg og elektrisk utstyr, sikkerhetskrav ved arbeid i og drift av elektriske anlegg og tekniske krav til utførelse av elektriske anlegg og elektrisk utstyr. Justisdepartementet har bedt DSB om å vurdere alternative godkjenningsordninger for utenlandske elektrofagfolk innenfor rammen av yrkeskvalifikasjonsdirektivet.

Sikkerhet i hverdagen

Brann- og eksplosjonsvernloven, el-tilsynsloven og produktkontrolloven med forskrifter inneholder bestemmelser som har betydning for sikkerhet i hverdagen for den enkelte borger. Samme regelverk inneholder imidlertid krav til både kommuner, virksomheter og privatpersoner. For den enkelte borger kan det dermed være krevende å ha oversikt over ansvarsforhold knyttet til sikkerhet i hverdagen. Justisdepartementet har gitt DSB i oppdrag å gjennomgå forskriftsporteføljen i sin helhet i den hensikt å bedre brukervennligheten, samt redusere antall forskrifter.

For å hindre at usikre produkter kommer på markedet i Norge, kreves både regelverksutvikling og kontinuerlig arbeid med tilsyn og markedskontroller. Innretningen på tilsyn og markedskontroller skal være risikobasert og rettes mot alle ledd i omsetningskjeden med hovedvekt på produsenter og importører. DSB følger også opp regelverksutvikling i EU på dette området.

Fra 15. oktober 2008 ble det innført forbud mot raketter med styrepinne. I løpet av de to påfølgende nyttårsfeiringene ble personskadene redusert med 75 pst. I tillegg ble antall branner og branntilløp betydelig redusert. Erfaringene fra nyttårsfeiringen 2010/2011 kan tyde på at antall skader nå synes å stabilisere seg på et langt lavere nivå enn før forbudet ble innført.

Regjeringens nasjonale strategi for forebygging av ulykker 2009-2014 har som et viktig tiltak i 2011 å få fram et nasjonalt skadebilde på området slik at innsatsen i det forebyggende arbeidet kan målrettes. DSB skal delta i dette arbeidet, og også bidra med relevant kunnskap og kapasitet inn i arbeidet.

Farlige stoffer

På vegne av Justisdepartementet følger DSB opp en rekke internasjonale forpliktelser vedrørende farlige stoffer, herunder forpliktelser i henhold til EØS-avtalen, den internasjonale industriulykkeskonvensjonen, kjemivåpenkonvensjonen og konvensjonene om veg- og jernbanetransport av farlig gods.

EUs handlingsplan for å forebygge terror inneholder forslag som har til formål å styrke sikkerheten ved bruk av eksplosiver og kjemiske stoffer som kan brukes til å lage bomber. Forordning (EF) nr. 552/2009 av 22. juni 2009 innfører nye reguleringer av en rekke kjemikalier, deriblant ammoniumnitrat. Ammoniumnitrat inngår i ulike konsentrasjoner i gjødsel. Ren ammoniumnitrat brukes også til produksjon av sprengstoff. Forordningen legger opp til at kun profesjonelle aktører skal få tilgang til ammoniumnitrat over en viss konsentrasjon. Det arbeides med å etablere de nødvendige kontrollordningene for ammoniumnitrat i Norge.

Den 21. desember 2010 fremla EU-kommisjonen et forslag til nytt Seveso III direktiv. Seveso-direktivet stiller særskilte krav til storulykkesvirksomheter som benytter eller produserer kjemikalier som vurderes som spesielt farlige. Direktivet setter blant annet krav til virksomhetens beredskapsplaner, informasjon til befolkningen og rapportering til EU kommisjonen. DSB leder den nasjonale koordineringen av Seveso II-direktivet, og arbeider for å få fremlagt Norges synspunkter og utfordringer relatert til endringene i direktivet. Det reviderte direktivet forventes vedtatt i løpet av første halvår 2012. Storulykke-myndighetene har gjennom samarbeidet i koordineringsgruppen for storulykkeforskriften startet forberedelsene til revisjon av den norske storulykkesforskriften, som implementerer direktivets krav til virksomhetene.

Tilsyn med risikovirksomheter

Som en av de sentrale HMS-etatene utførte DSB i 2010 tilsyn med de største og mest risikofylte industribedriftene. Tilsynene avdekket mangler ved virksomhetenes evne til å dokumentere systemer for tilstandskontroll og vedlikehold. I sine tilsyn følger DSB og de andre storulykkemyndighetene opp virksomheter som ikke sørger for tilfredsstillende egenkontroll og vedlikehold av sine anlegg.

Tilsynet på eksplosivområdet viser at de store virksomhetene jobber systematisk og godt og driver sin eksplosivvirksomhet på en forsvarlig måte i tråd med bestemmelsene i regelverket. Tilsynene avdekket imidlertid at det er useriøse aktører i markedet som ikke gjør de sikkerhetsmessige investeringer som regelverket forutsetter. Tilsynet og annen oppfølging av området viser at virksomheter som utfører sprengningsarbeid har et klart forbedringspotensial når det gjelder utarbeidelse av risikoanalyser og vurderinger. DSB følger opp alvorlige brudd på ivaretakelsen av sikkerheten gjennom å pålegge stans av sprengningsarbeider og ved politianmeldelser.

Virksomheter som representerer størst risiko, er prioritert i form av krav til samtykke og tilsyn fra direktoratet. Kommunene ved brannvesenet skal føre tilsyn med de øvrige virksomhetene. I 2010 startet DSB et omfattende opplæringsprogram for landets brannvesen om tilsyn på området farlige stoffer, og opplæringen vil sluttføres i 2011.

Virksomheter som søker samtykke om håndtering av farlig stoff er underlagt krav om konsekvensutredning, noe som gir større grad av åpenhet og påvirkning for befolkningen rundt. Kravet om konsekvensutredning sikrer en bredere behandling i forhold til andre deler av samfunnssikkerhetsområdet. DSB skal utarbeide egnet veiledningsmateriell om etablering av hensynssoner rundt virksomheter som håndterer farlig stoff.

Nedgravde eksplosiver fra krigens dager

Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe som skal se nærmere på enkelte av de resterende problemstillingene rundt ansvarsforhold og håndtering av slike krigsetterlatenskaper, jf. St.meld. nr. 35 (2008-2009). Arbeidsgruppen består av representanter fra underliggende etater i Justisdepartementet, Forsvarsdepartementet, Miljøverndepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet. Arbeidsgruppen skal avgi sin rapport innen 31. desember 2011.

Frivillige redningsorganisasjoner

Justisdepartementet anser de frivillige som en bærebjelke innen landredning i Norge. Det er viktig å opprettholde den dugnadsånden som råder blant de frivillige, motivere for videre rekruttering, samt beholde organisasjonens kompetanse og beredskap. Regjeringen synliggjorde dette ved at tilskuddet til de frivillige organisasjonene i redningstjenesten ble doblet fra 6,1 mill. kroner til 12,2 mill. kroner i 2008.

Justisdepartementet har videre tegnet en yrkesskadeforsikring for de frivillige som gjelder for organisert trening, øvelser og aksjoner innen redningstjenesten.

Frivillige som deltar i en redningsaksjon får også refundert utgifter. Ved å styrke tilskuddet til de frivillige, øke refusjonssatsene og tegne yrkesskadeforsikring, har det offentlige gitt et klart signal om verdien av det frivillige arbeidet.

Redningsinnsats til sjøs

Justisdepartementet utvidet i 2010 beredskapsordningen med redningsinnsats til sjøs (RITS). Ordningen omfatter nå brannvesen i Stavanger, Ålesund og Tromsø, i tillegg til de tidligere etablerte enhetene i Oslo, Larvik, Bergen og Bodø.

Med grunnlag i NORDRED-avtalen er det etablert et samarbeid mellom Norge, Danmark, Sverige, Finland og Island om RITS-beredskap. I 2011 er det avholdt fellesøvelser der de nordiske lands RITS-grupper har øvet på samhandling.

DSB og Kystverket har etablert et pilotprosjekt knyttet til RITS-styrkene i Oslo og Bergen, der det det prøves ut et konsept for at spesialtrente mannskaper under RITS-ordningen kan bistå i ulike hendelser og situasjoner på skip der farlige stoffer er involvert. Med utvikling av RITS-ordningen til også å omfatte annen spesialisert beredskap, utnyttes den stående beredskapen i kommunene på en god måte. Det styrker kompetansen og håndteringsevnen til den totale redningsberedskapen.

Hovedredningssentralen

Hovedredningssentralen leder og koordinerer redningstjenesten. I 2010 var Hovedredningssentralen involvert i 7 309 hendelser mot 7 066 i 2009 hendelser. I første halvår 2011 har Hovedredningssentralen vært involvert i 3 450 hendelser. Antall hendelser har økt de siste årene. Som følge av det økte aktivitetsnivået, og hensynet til best mulig ressursutnyttelse, arbeides det med sikte på å etablere en felles ledelse for enhetene i Bodø og på Sola.

Hovedredningssentralen deltar også i et omfattende internasjonalt og nordisk samarbeid. Norsk redningstjeneste deltar hvert år i en rekke internasjonale redningsøvelser både innen sjø-, fly- og landredning. Norge er blant annet part i en rekke internasjonale konvensjoner og det er inngått flere bi- og multilaterale avtaler, herunder det nordiske redningstjenestesamarbeidet NORDRED.

Sivilforsvaret

Sivilforsvaret er en statlig forsterkningsressurs underlagt DSB, og er regionalt organisert i 20 distrikter. Sivilforsvaret bistår nød- og redningsetatene ved store ulykker og spesielle hendelser som bl.a. store branner, flom, ras, oljeutslipp og søk etter savnede personer. Sivilforsvaret inngår i atomulykkeberedskapen; driver landsomfattende varslingstjeneste; deltar i hjelpearbeid ved humanitære katastrofer i andre land og ivaretar viktige oppgaver i tilfelle krig. Etaten gir opplæring innen beredskap og redning til egne mannskaper og andre aktører i den norske redningstjenesten.

I 2010 bistod Sivilforsvaret med 2 100 mannskap i 159 hendelser. Dette var oppdrag i alle landets fylker med blant annet leteaksjoner, brannslokking, flom og oversvømmelser. Sivilforsvaret har også stilt med materiell og tjenestepliktige i forbindelse med gasslekkasje utenfor Tromsø, jord- og steinras i Lyngen i Troms, og ved flom- og oversvømmelse i Rogaland. Per medio august 2011 har Sivilforsvaret deltatt med 2 024 mannskap i 144 hendelser, det vil si nesten like mange som i hele 2010.

Under angrepene 22. juli 2011 bidro Sivilforsvaret til håndteringen av terrorangrepet ved Utøya. Innsatsen bestod i et bredt spekter av oppgaver, deriblant å etablere mottak, vakthold, sikring av området, bistå politiet med håndtering av de drepte, etablering og drift av telt med infrastruktur for hjelpemannskapene samt logistikk.

Sivilforsvaret bistod videre politiet i håndteringen av situasjonen ved regjeringskvartalet med sikring av deler av området, og med etablering og drift av telt. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen i 2011 med 4 mill. kroner for å dekke de merutgifter Sivilforsvaret ble påført i denne sammenheng.

I tillegg var flere brannvesen sentrale i søk- og redningsarbeidet. Samlet deltok 11 brannvesen i arbeidet i regjeringskvartalet og på Utøya. Innsatsen bestod i brannslokking, teknisk redning, livreddende førstehjelp, transport av skadede, kontakt med nødstedte på Utøya, dykking, båttransport, trafikkdirigering, sikring av åsted og bistand til politiet med håndtering av omkomne og etterlatte eiendeler. I tillegg var 110-sentralene i Oslo, Asker og Bærum, på Nedre Romerike, i Drammen og i Moss involvert under hendelsene.

Sivilforsvarets operative kapasitet er innsatsgrupper som er øvet, utstyrt og ledet for å kunne bistå nødetatene ved hendelser som f.eks. skogbrann, leteaksjoner, akutt forurensning, flom og naturkatastrofer. Førsteinnsatsgruppene er erfaringsmessig klare til innsats i løpet av en time.

Justisdepartementet har igangsatt et arbeid med tilpasning og omstilling av Sivilforsvaret i tråd med St.meld. nr. 22 (2007-2008) og Innst. S. nr. 85 (2008-2009). Departementet vil tilstrebe at det er en best mulig balanse mellom investering og drift i den videre omstillingen av Sivilforsvaret.

Anskaffelse av ny og hensiktsmessig innsatsbekledning av Sivilforsvaret er fremhevet som presserende for ivaretakelse av operative oppgaver. For at Sivilforsvaret skal kunne foreta ytterligere investeringer i utstyr, herunder innsatsbekledning mv., har Regjeringen i egen tilleggsproposisjon fremmet forslag for Stortinget om å styrke Sivilforsvaret med 30 mill. kroner i 2011.

Samlokalisering av Sivilforsvarets skolevirksomhet er behandlet i St.meld. nr. 22 (2007-2008) og St.meld. nr. 35 (2008-2009). I tråd med behandlingen i Stortinget, jf. Innst. S. nr. 85 (2008-2009) og Innst. 153 S (2009-2010), har DSB samlokalisert kompetansesentrene i Sør-Trøndelag og Rogaland med kompetansesenteret i Oppland fra 1. august 2011. Det er fastsatt ny organisering av den operative innsatstyrken fra 10 000 til 8 000 mannskaper. DSB har videre igangsatt arbeid med avhending av eiendommer som det ikke lenger er beredskapsmessig behov for. Stortinget har i forbindelse med behandlingen av Prop. 120 S (2010-2011), jf. Innst. 420 S (2010-2011), gitt sitt samtykke til at Justisdepartementet kan avhende Vagle leir i Sandnes kommune. Uansett verdi kan eiendommen selges direkte til Rogaland fylkeskommune til markedspris, innenfor EØS-avtalens bestemmelser.

Et styrket nordisk samarbeid

Det blir jevnlig avholdt ministermøter mellom ministre med ansvar for samfunnssikkerhet i Norden. Det fremgår av Haga-deklarasjonen at de nordiske landene i felleskap skal konkretisere samarbeid innen en rekke ulike områder. Norge leder samarbeidsgruppene relatert til forskning og utvikling, samt redningstjeneste.

Etter oppdrag fra Nordisk ministerråd overleverte tidligere utenriksminister Thorvald Stoltenberg i februar 2009 en rapport om fremtidig nordisk utenriks- og sikkerhetspolitisk samarbeid. Rapporten inneholdt flere konkrete forslag som berører samfunnssikkerhet og beredskap, og har bidratt til økt oppmerksomhet om nordisk samarbeid på dette området.

Samarbeid i Barentsregionen

En multilateral redningsavtale for Barentsregionen ble signert i Moskva 11. desember 2008 av Norge, Russland, Sverige og Finland. Avtalens formål er gjensidig bistand over landegrensene i krisesituasjoner og redningsoperasjoner. Med hjemmel i avtalen er det etablert en komité, hvor Justisdepartementet deltar, som ivaretar samarbeid relatert til redningsfaglige spørsmål i Barentsregionen.

Arktisk Råd

Økt ressursutnyttelse og trafikk i arktiske farvann medfører behov for å vurdere redningsberedskapen i disse farvann. I regi av Arktisk Råd har det blitt fremforhandlet en søk- og redningsavtale i relasjon til luft- og sjøfart hvor alle de arktiske statene er parter. Avtalen ble signert 12. mai 2011 på Arktisk råds ministerkonferanse i Nuuk, Grønland. Formålet med avtalen er å styrke samarbeid og koordinering av redningsoperasjoner i arktiske farvann.

FN og EU

Norge deltar i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i EU gjennom Samordningsmekanismen for sivil krisehåndtering og beredskap. EU har opprettet et finansielt instrument for sivil beredskap for perioden 2007-2013 som skal styrke kapasitet på krisehåndtering, varsling og koordinert innsats. Det har de siste årene vært en betydelig økning i koordinerte innsatser og forespørsler om bistand gjennom EUs overvåkings- og informasjonssenter MIC. Justisdepartementet følger opp norske interesser, forpliktelser og bidrag. Et eget spesialutvalg for samfunnssikkerhet er et tiltak for å sikre god samordning av departementenes arbeid med EU- og EØS-saker på samfunnssikkerhetsområdet.

DSB er nasjonalt kontaktpunkt for FNs arbeid med strategi for forebygging av naturkatastrofer. Videre har DSB i samarbeid med Utenriksdepartementet stående beredskap for humanitær innsats, primært i regi av FN. DSBs internasjonale støttekonsepter har vært i sammenhengende innsats siden januar 2010. Sivilforsvaret tilrettelegger for disse konseptene, som gjennomføres med frivillig personell og finansieres av Utenriksdepartementet. Norwegian Support Team deltok i perioden fra september 2010 til sommeren 2011 i en rekke innsatser, blant annet i Den dominikanske republikk og Haiti etter jordskjelvet, og i Pakistan etter flomkatastrofen.

3.1.3 Vern om rikets sikkerhet og kritiske samfunnsfunksjoner

Dagens sikkerhetsutfordringer er i mindre grad enn tidligere knyttet til militære trusler, men kriser av sikkerhetspolitisk eller militær art kan likevel ikke utelukkes. Regjeringen vektlegger derfor en god balanse i forholdet mellom militær og sivil beredskap, samt internasjonalt samarbeid bl.a. innenfor rammen av NATO.

Sikkerhetsloven har som formål å effektivt motvirke trusler mot rikets selvstendighet, sikkerhet og andre vitale nasjonale sikkerhetsinteresser. Justisdepartementet har overordnet ansvar for forebyggende sikkerhetstjeneste etter sikkerhetsloven i sivil sektor, og har en faglig ansvarslinje til Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Forsvarsdepartementet har i 2011, sammen med relevante departementer og virksomheter, igangsatt en helhetlig evaluering av loven for å vurdere behovet for en revisjon.

Samfunnets funksjonsdyktighet er avhengig av stabile og robuste infrastrukturer som ofte inngår i komplekse systemer som er gjensidig avhengige av hverandre. Sårbarhetsutfordringer innen kritisk infrastruktur har blitt forsterket bl.a. som følge av klimaendringer og nye former for terrortrusler. En kompliserende faktor er at flere infrastrukturer er koplet sammen på tvers av landegrenser, og at arbeidet med å sikre kritisk infrastruktur dermed også har en grenseoverskridende karakter.

Kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner

Ansvar for beskyttelse av kritisk infrastruktur ligger til eier av, eller operatør av, infrastrukturen og følger sektoransvaret. St.meld. nr. 22 (2007-2008), jf. Innst. S. nr. 85 (2008-2009), følger opp Infrastrukturutvalgets utredning NOU 2006: 6 Når sikkerhet er viktigst, med omtale av sektorvise tiltak som er eller vil bli iverksatt for å bedre sikkerheten i kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner.

Med utgangspunkt i departementenes sektoransvar har Justisdepartementet gitt DSB i oppdrag å videreutvikle en tverrsektoriell tilnærming til arbeidet med kritiske samfunnsfunksjoner og generelle verktøy for kontinuitetsplanlegging for å ivareta slike funksjoner. En endelig modell for kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner ventes å foreligge høsten 2011.

Som en del av EUs program for beskyttelse av europeisk kritisk infrastruktur er det vedtatt et direktiv om identifisering og utpeking av europeisk kritisk infrastruktur (EPCIP). Det gjeldende EPCIP-direktivet omfatter energi- og transportsektorene. Justisdepartementet leder arbeidet med å implementere direktivet gjennom en endring i sivilbeskyttelsesloven med forbehold om at EØS-komiteen og Stortinget gir sitt samtykke.

Justisdepartementet koordinerer gjennom Spesialutvalget for samfunnssikkerhet norsk oppfølging av EUs videre arbeid i forbindelse med EUs handlingsplan mot CBRN-trusler (kjemiske, biologiske, radiologiske og nukleære trusler). DSB har ansvaret for den praktiske oppfølgingen av dette arbeidet gjennom Faggruppen for beredskap mot masseødeleggelsesmidler.

COSPAS-SARSAT

COSPAS-SARSAT (C/S) er et nødvarslingssystem innen den internasjonale redningstjenesten. C/S-systemet benytter satellitter for å fange opp nødsignaler og angi posisjonen til den som er i nød. Nødsignalene blir lest ned av nedlesestasjoner og overført til et Mission Control Center (MCC) for igangsettelse av redningsaksjoner. C/S gir global dekning og er av stor betydning for Norge med et redningsansvarsområde som omfatter bl.a. deler av Polhavet og Arktis, og hvor det er begrensede muligheter for kommunikasjon og varsling. Norge har siden 1982 vært vertsnasjon med nedlesestasjoner samt for et MCC ved Hovedredningssentralen (HRS) i Bodø. I dag har Norge en aktiv rolle i C/S med et regionansvar for videreformidling av C/S-nødmeldinger til Grønland, Island, Sverige, Danmark, Finland, Estland, Latvia og Litauen.

Ny teknologi skal erstatte dagens system, både når det gjelder rom- og bakkesegmentet. C/S utstyr skal plasseres i nye satellitter, herunder de europeiske Galileo-satellittene. De tekniske oppgraderingene vil medføre en forbedret redningstjeneste, ved mer nøyaktig posisjonsbestemmelse av nødstedte og raskere varsling, samt en tilbakemeldingsfunksjon som viser at nødhjelp er på vei. Det er foreløpig noe usikkerhet knyttet til når dette systemet vil være operativt. Regjeringen vil vurdere ulike muligheter for mottak av signaler fra det nye systemet.

Sivilt-militært samarbeid

Det vil fortsatt være behov for forhåndsplanlegging og øving på sikring av objekter ved bruk av sikringsstyrker, jf. St.meld. nr. 22 (2007-2008). Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe som skal vurdere retningslinjene for forhåndsplanlegging av bruk av sikringsstyrker. Dette må sees i lys av 22. juli-kommisjonens rapport som fremlegges 10. august 2012.

Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet har i en arbeidsgruppe gjennomgått og oppdatert totalforsvarsordninger og mekanismer. Målet med arbeidet er at de sivil-militære samarbeidsordninger i størst mulig grad er tilpasset de sikkerhetspolitiske utfordringer Norge til enhver tid står overfor. For at samarbeidsordningene innenfor totalforsvaret skal være så effektive som mulig, er det viktig at de regelmessig blir gjennomgått og revidert for å reflektere organisasjonsendringer og endringer i sikkerhetsutfordringene. Som en oppfølging av arbeidsgruppen har Regjeringen besluttet at det skal igangsettes et arbeid med å oppdatere og revidere sentrale sivil-militære ordninger innenfor totalforsvaret med utgangspunkt i gruppens rapport og innkommende høringskommentarer. Arbeidet skal være sluttført innen utgangen av 2013.

Samarbeid innenfor NATO

Justisdepartementet har med støtte fra DSB koordineringsansvaret for Norges deltakelse i NATOs sivile beredskapsarbeid, representert gjennom komiteen Civil Emergency Planning Committee (CEPC). Norge har vært, og er fremdeles, en aktiv deltaker i det sivile beredskapsarbeidet i NATO gjennom deltakelse i undergruppene til CEPC fra ulike departementer og sektormyndigheter.

NATO har i det sivile beredskapsarbeidet blant annet vektlagt nye områder som er gitt i NATOs nye strategiske konsept. Dette har bidratt til at man er mer konkret på hvilke områder NATO vil prioritere i sitt sivile beredskapsarbeid. De viktigste områdene er sterkere vektlegging av sivil understøttelse til militære operasjoner, beskyttelse av befolkningen mot såkalte CBRN-trusler og håndtering av disse, beskyttelse mot cyberangrep, beskyttelse av energiforsyning og kritisk infrastruktur, samt beskyttelse og konsekvenshåndtering av missilangrep. I tillegg er det sivile beredskapsarbeidet blitt et enda viktigere arbeidsfelt opp mot partnerlandene til NATO.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) ble etablert 1. januar 2003 med en delt forvaltningsmodell mellom Forsvarsdepartementet og Justis- og politidepartementet. NSM er administrativt underlagt Forsvarsdepartementet med en faglig rapporteringslinje til Justisdepartementet på sivil side. Direktoratet er fagmyndighet for koordinering av forebyggende sikkerhetstiltak og kontroll av sikkerhetstilstanden i de virksomheter som omfattes av sikkerhetsloven. Den forebyggende sikkerhetstjeneste omfatter tiltak for å sikre skjermingsverdig informasjon og objekter mot sikkerhetstruende virksomhet. NSM gir anbefalinger om forebyggende sikkerhetstiltak i militær og sivil sektor og fører tilsyn med sektorene slik at disse settes bedre i stand til å ivareta sitt ansvar innenfor forebyggende sikkerhet. Under NSM ligger også en koordinerende enhet for håndtering av koordinerte IT-angrep på samfunnskritiske funksjoner (NorCERT).

På bakgrunn av de erfaringer som er gjort siden etableringen av NSM, vil Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet gjennomgå valgt forvaltningsmodell for å vurdere rollen som nasjonal sikkerhetsmyndighet, samt ev. endringer i styringsmodellen

IKT-sikkerhet

Nasjonale retningslinjer for å styrke informasjonssikkerheten 2007-2010 er under revisjon. De reviderte retningslinjene skal dekke hele spekteret fra grunnsikring til beskyttelse av samfunnskritisk IKT-infrastruktur. NSMs forslag til cybersikkerhetsstrategi vil inngå som en del av grunnlagsmaterialet til utformingen av retningslinjene, spesielt innenfor behandlingen av samfunnskritisk IKT-infrastruktur.

I forbindelse med revisjonen av retningslinjene skal en egen departementsgruppe vurdere behovet for å justere, eventuelt presisere, beskrivelsen av departementenes samordnings- og sektoransvar for IKT-sikkerhet gitt i St.meld. nr. 17 (2006-2007) Eit informasjonssamfunn for alle.

Koordineringsutvalget for informasjonssikkerhet (KIS) skal holde oversikt over gjennomføringen av Regjeringens retningslinjer for informasjonssikkerhet, samt identifisere tverrsektorielle utfordringer på IKT-sikkerhetsområdet som krever oppfølging. Koordineringsutvalget ledes av Fornyings- og administrasjonsdepartementet med Justisdepartementet som nestleder. NSM har en sekretariatsfunksjon for utvalget. NSM er også sertifiseringsmyndighet for sikkerhet i IKT-produkter og -systemer.

Norwegian Computer Emergency Response Team (NorCERT) er en integrert funksjon i NSM. NorCERT bidrar til koordinert respons og bistand til gjenoppretning ved et eventuelt IKT-angrep på samfunnskritiske funksjoner. Varslingssystem for digital infrastruktur (VDI) er en del av NorCERT. For å sikre en helhetlig beskrivelse av IKT-trusselbildet er det etablert en koordineringsgruppe med representanter fra NorCERT, Politiets sikkerhetstjeneste og Etterretningstjenesten, jf. St.meld. nr. 22 (2007-2008) og Innst. S. nr. 85 (2008-2009).

Programkategori 06.60 Andre virksomheter

Utgifter under programkategori 06.60 fordelt på postgrupper

Utgifter under programkategori 06.60 fordelt på kapitler

1 Innledning

I 2012 omfatter kategorien Spesialenheten for politisaker, Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker og vergemålsordningen. Kategorien omhandler også Den rettsmedisinske kommisjon, særskilte ulykkeskommisjoner, Norsk Lovtidend og særskilte straffesaksutgifter m.m.

2 Generelle utviklingstrekk

God rettssikkerhet og en effektiv justissektor bidrar til å øke tryggheten i samfunnet. Rettssikkerheten skal også omfatte de som er under vergemål. Andre viktige elementer i Regjeringens arbeid med å øke rettssikkerheten er å sikre at tiltalte og fornærmede får nødvendig juridisk bistand i straffesaker, at det er mulig å få vurdert om nye opplysninger i en rettskraftig straffesak tilsier at den bør gjenåpnes og at politiet etterforskes i saker hvor det er mistanke om regelbrudd.

Spesialenheten for politisaker ble etablert i 2005 og virksomheten ble evaluert i NOU 2009:12 Et ansvarlig politi. Åpenhet, kontroll og læring. Justisdepartementet er nå i ferd med å følge opp en rekke tiltak for å sikre kvaliteten og effektiviteten i etterkontrollen av politiet. Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker ble opprettet i 2004. I 2011 ble det satt i gang en evaluering av kommisjonen, som skal være ferdig første halvår 2012. Videre vil ny vergemålslov bli iverksatt gjennom vergemålsreformen. Dette innebærer en modernisering av regelverket og en effektivisering av vergemålsforvaltningen.

Sakstilfanget til ordningene som er omfattet av denne kategorien, er jevnt over økende. Det har vært en moderat økning av antall saker i Den rettsmedisinske kommisjon, og Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker hadde i 2010 sitt høyeste saksinntak siden opprettelsen. Antall saker til Spesialenheten for politisaker har også økt jevnt siden etableringen. Det samme gjelder særskilte straffesaksutgifter.

3 Mål og delmål

3.1 God rettssikkerhet for individer og grupper

3.1.1 God rettssikkerhet i straffesaker

Spesialenheten for politisaker

Resultater og tilstandsvurdering

Politiet har i kraft av sine oppgaver en rekke maktmidler. Uten tilstrekkelig kontroll med bruken av disse, vil retten til bruk av makt kunne bli en trussel mot rettssikkerhet og demokrati.

Når ansatte i politiet eller påtalemyndigheten anmeldes for å ha begått en straffbar handling i tjenesten, er det Spesialenheten for politisaker som etterforsker, avgjør spørsmål om påtale og fører saker for retten. Spesialenheten for politisaker setter også i verk etterforskning dersom noen dør eller blir alvorlig skadet som følge av politiets eller påtalemyndighetens tjenesteutøvelse, selv om det ikke er mistanke om straffbar handling.

Spesialenheten for politisaker skal sikre en lik og rettferdig behandling av saker som gjelder spørsmål om ansatte i politiet eller påtalemyndigheten har begått straffbare handlinger i tjenesten. Den skal sikre rettssikkerhet både for den som ønsker å anmelde et forhold, og for ansatte som blir anmeldt.

Evaluering av kontrollmekanismene for politiet

Det vises til omtale under programkategori 06.40. NOU 2009:12 Et ansvarlig politi. Åpenhet, kontroll og læring omtaler Spesialenheten for politisaker som «tillitsgiver» når det gjelder uavhengighet, effektivitet og kvalitet. Utvalget mener at Spesialenheten er en faglig kompetent, engasjert og profesjonell organisasjon, men peker samtidig på at den er organisatorisk sårbar og underdimensjonert. Det foreslås en rekke tiltak for å forsterke Spesialenheten for politisakers uavhengighet.

Uavhengighet og tilgjengelighet

Spesialenheten for politisaker har fast ansatte jurister og etterforskere og i tillegg ti privatpraktiserende advokater og én psykolog på verv. Ordningen med personer på verv skal bidra til å styrke virksomhetens uavhengighet.

Spesialenheten for politisaker er organisert med en vaktordning der det til enhver tid skal være én etterforsker på vakt. Vakthavende skal ta i mot varsling fra politiet og sørge for at Spesialenheten for politisaker kan ta beslutning om det er nødvendig å iverksette etterforskning umiddelbart. Det er inngått en ny arbeidsavtale for etterforskere i Spesialenheten som regulerer overtid, hviletid og beredskap, og kompensasjon for dette. Det er viktig for virksomhetens løsning av sitt samfunnsoppdrag å ha en slik avtale, som gir rom for større fleksibilitet under etterforskning av saker, og rask utrykning i alvorlige saker.

Strategier og tiltak

Spesialenheten for politisaker skal utføre effektiv kontroll av politiet og påtalemyndighetens myndighetsutøvelse. Riksadvokaten, som er faglig overordnet Spesialenheten for politisaker, mener at enhetens etterforsking og påtalebehandling holder gjennomgående høy kvalitet. Høy kvalitet på straffesaksbehandlingen og en rimelig saksbehandlingstid er viktig for de som er involvert i sakene som behandles av enheten, i tillegg til at det bidrar til å sikre høy tillit til Spesialenheten for politisaker. Justisdepartementet, Spesialenheten for politisaker og Politidirektoratet jobber videre med å se på en rekke tiltak for å forsterke og forbedre kontrollmekanismene for politiet og Spesialenhetens uavhengighet.

Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker

Resultater og tilstandsvurdering

Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker er et uavhengig organ som skal ta stilling til om en domfelt med en rettskraftig straffedom skal få ny behandling av sin sak i retten. Dersom kommisjonen beslutter en sak gjenåpnet skal saken henvises til ny behandling ved en annen domstol enn den som avsa dommen som skal gjenåpnes.

Kommisjonen består av fem faste medlemmer inkludert leder, og tre varamedlemmer. Kommisjonens leder, nestleder, ett annet fast medlem og to av varamedlemmene skal ha juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap. Lederen av kommisjonen utnevnes av Kongen i statsråd for en periode på syv år uten adgang til gjenoppnevning. De øvrige medlemmene oppnevnes av Kongen i statsråd for tre år med adgang til én gjenoppnevning. Kommisjonens leder er ansatt på heltid, og leder også kommisjonens sekretariat.

Kommisjonen er et forvaltningsorgan, men arbeider etter straffeprosesslovens bestemmelser. Reglene om gjenåpning og kommisjonens arbeid finnes i kapittel 27 i straffeprosessloven. Kommisjonen skal ha en objektiv og grundig, men samtidig effektiv saksbehandling for å oppnå materielt riktige avgjørelser innen rimelig tid.

Strategier og tiltak

I tråd med anbefalingene i Ot.prp. nr. 70 (2000-2001) Om lov om endringer i straffeprosessloven mv. (gjenopptakelse) har Justisdepartementet i 2010 satt ned en ekstern arbeidsgruppe som skal vurdere hvordan Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker fungerer. Arbeidsgruppen skal bl.a. gjennomgå og vurdere kommisjonens saksbehandling, bemanningen og sammensetningen av kommisjonen og sekretariatet, og adgangen til å reise søksmål om avgjørelser fra kommisjonen. Ett viktig spørsmål som også skal belyses i evalueringen av kommisjonen, er om virksomheten har tillit i befolkningen. Arbeidsgruppen skal levere sin rapport innen første halvår 2012. Justisdepartementet vil vurdere hvordan en eventuell oppfølging vil skje når rapporten fra evalueringen foreligger.

Den rettsmedisinske kommisjon

Resultater og tilstandsvurdering

Den rettsmedisinske kommisjon er opprettet i medhold av straffeprosessloven § 146. Kommisjonens hovedoppgave er å kvalitetssikre rettsmedisinske sakkyndiguttalelser som avgis i straffesaker. Kommisjonen gir også råd og veiledning i rettsmedisinske spørsmål, tilbyr undervisning for sakkyndige og bidrar med kunnskap om utvikling av rettsmedisinsk praksis.

Kommisjonen er organisert i fire grupper og har i alt 34 medlemmer med kompetanse innenfor fagfelt som bl.a. psykiatri, genetikk, patologi og biomedisin. Statens sivilrettsforvaltning er sekretariat for Den rettsmedisinske kommisjon. Kommisjonen blir oppnevnt for tre år av gangen.

I 2010 gikk kommisjonen over til elektronisk saksbehandling. I tillegg til å styrke rettsikkerheten ved kommisjonens saksbehandling, forventes det også en effektivisering av arbeidet som følge av tiltaket.

Advokatbistand til tiltalte og fornærmede i straffe saker mv.

Resultater og tilstandsvurdering

For å sikre enkeltindividets rettsikkerhet dekker staten utgifter til rettshjelp i straffesaker. Hvem som har krav på offentlig betalt advokatbistand i straffesaker er regulert i straffeprosessloven. Dette kan gjelde personer som er siktet eller tiltalt for en forbrytelse, fornærmede i saken eller fornærmedes pårørende. Staten dekker også kostnader ved bruk av sakkyndige og tolk i straffesaker.

De senere år har rettshjelpsutgiftene over kap. 466 Særskilte straffesaksutgifter økt. I hovedsak skyldes dette utviklingen i salærsatsen, økning i antallet saker behandlet i domstolene og mer omfattende saker. Salærsatsen har siden 1. januar 2011 vært 905 kroner pr. time (ekskl. mva.) og foreslås oppjustert til 925 kroner per time (ekskl. mva.) fra 1. januar 2012.

3.1.2 God rettssikkerhet for de som ikke kan ivareta egne interesser

Vergemålsordningen

Resultater og tilstandsvurdering

Stortinget vedtok ny lov om vergemål 11. mars 2010. Utkast til forskrifter til loven ble sendt på høring i februar 2011. For 2011 ble det bevilget 20 mill. kroner til å forberede ikrafttredelsen av den nye loven som omfatter:

• Forskrifter som skal sikre økt rettssikkerhet og rettslikhet på vergemålsområdet

• Etablering av en ny lokal vergemålsforvaltning ved at oppgavene til dagens overformynderier i kommunene overføres til fylkesmennene

• Opprettelse av en ny sentral vergemålsmyndighet lagt til Statens sivilrettsforvaltning som skal forestå klagebehandling og kvalitetssikring av vergemålsområdet

• Felles nasjonal forvaltning av de økonomiske midler til personer under vergemål som er under vergemålsmyndighetens forvaltning

• Tillegg i utlendingsloven som innfører en ny representantordning for enslige mindreårige asylsøkere.

Nye kartlegginger viser at det er om lag 50 000 personer som er under vergemål. 1/3 av alle vergemål gjelder personer under 18 år (mindreårige) og 2/3 gjelder voksne. Antall personer under vergemål er økende.

Strategier og tiltak

For 2012 foreslår Regjeringen ytterligere forberedelser for iverksettelse av den nye vergemålsloven, med sikte på at den nye loven kan tre i kraft 1. juli 2013. Det er omfattende forberedelser som må være på plass før den nye vergemålsforvaltningen er klar for sine oppgaver. Dette gjelder blant annet forskrifter til loven, endelig avklaring av endringer i utlendingsloven (representantordningen for enslige mindreårige asylsøkere), oppbygging av lokal og sentral vergemålsmyndighet, avklaring av arbeidsrettslige spørsmål og overføring av 50 000 saker fra kommunene til nytt datasystem hos fylkesmennene.

Ved gjennomføring av vergemålsreformen sørger Regjeringen for at Norge får et regelverk og en organisasjon for vergemål som gir økt rettssikkerhet og rettslikhet for svake grupper som har behov for bistand til å ivareta sine interesser. Gjennomføringen muliggjør en eventuell ratifisering av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

3.2. En mer effektiv justissektor

3.2.1 Helhetlig, effektiv og serviceorientert forvaltning

Spesialenheten for politisaker

Resultater og tilstandsvurdering

Måltallet for gjennomsnittlig saksbehandlingstid i Spesialenheten for politisaker er 150 dager. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for påtaleavgjorte saker i 2006 var 296 dager, i 2007 202 dager og i 2008 153 dager. I 2009 økte saksbehandlingstiden til 214 dager, men i 2010 har saksbehandlingstiden gått ned til 177 dager. Ser en på saksbehandlingstiden ved de enkelte etterforskningsavdelingene, er både etterforskningsavdeling Midt- og Nord-Norge og etterforskningsavdeling Vest innenfor målet på 150 dager, med henholdsvis 126 og 149 dager. Etterforskningsavdeling Øst, som har flest saker, hadde derimot gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 217 dager. I 2010 kom det inn 1097 nye anmeldelser til Spesialenheten for politisaker. I første halvår i 2011 har det kommet inn 511 nye saker og gjennomsnittlig saksbehandlingstid for samme periode er på 191 dager.

For å nå fastsatt mål for gjennomsnittlig saksbehandlingstid, iverksatte Spesialenheten for politisaker i 2010 enkelte effektiviseringstiltak som bruk av frister, justeringer i etterforskningsavdelingenes geografiske ansvarsområder og endrede rutiner for saksfordeling hos Sjefen for Spesialenheten for politisaker. I tillegg har Spesialenheten blitt styrket med nye stillinger i 2010 og 2011.

Spesialenheten for politisaker har også for 2010 utgitt en årsrapport. I årsrapporten løftes det opp temaer som misbruk av registeropplysninger og politiets bruk av slag som maktmiddel. I tillegg til årsrapporten legger Spesialenheten for politisaker ut vedtak i saker som er av allmenn interesse.

Strategier og tiltak

I etterkant av evalueringen av kontrollmekanismene for politiet i NOU 2009: 12, ser Justisdepartementet, riksadvokaten og Spesialenheten for politisaker på en rekke tiltak for å styrke enheten. Bl.a er virksomheten styrket med flere stillinger slik at Spesialenheten for politisaker blir riktig dimensjonert i forhold til sine oppgaver. I tillegg skal enheten legge til rette for en bredere og mer systematisk kommunikasjon med offentligheten.

Styrking av bemanningen

Lav gjennomsnittlig saksbehandlingstid og høy kvalitet på straffesaksbehandlingen vil kunne bidra til høyere tillit. Spesialenheten for politisaker ble i 2010 styrket med to ny stillinger og i løpet av 2011 med tre nye etterforskerstillinger. De nye etterforskerstillingene er plassert i etterforskningsavdeling Øst der det er flest saker og lang saksbehandlingstid.

Målet på 150 dager er realistisk med de styrkinger av staben som er gjennomført, men saksbehandlingstiden avhenger samtidig av antall saker og typer saker som kommer inn til Spesialenheten for politisaker.

Informasjonsarbeid

Spesialenheten for politisaker benytter nettsidene sine og årsrapporten som virkemidler for systematisk kommunikasjon med offentligheten.

Som en prøveordning legger Spesialenheten for politisaker fra januar 2011 ut anonymiserte sammendrag av vedtak i alle saker fra etterforskningsavdeling Vest på enhetens hjemmeside. Virksomheten skal også i samarbeid med Politidirektoratet utarbeide informasjonsbrosjyre om kontrollmekanismene for politiet. Det arbeides også med tilrettelegging av informasjon på flere språk.

Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker

Resultater og tilstandsvurdering

Siden oppstart av virksomheten 1. januar 2004 har Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker mottatt 1 184 begjæringer og avsluttet 1 045 av sakene. I 2010 mottok kommisjonen 184 nye saker om gjenåpning, avsluttet 160 saker og realitetsbehandlet 142 saker. Av de realitetsbehandlede sakene er 32 gjenåpnet og 31 saker er ikke tatt til følge. 79 av begjæringene er forkastet av kommisjonen idet de åpenbart ikke kunne føre fram.

I første halvår 2011 har kommisjonen mottatt 96 begjæringer. 23 saker er gjenåpnet, 19 saker er ikke tatt til følge og 52 er forkastet.

Det har gjennom hele kommisjonens virketid kommet inn et vesentlig større antall saker enn forventet ved opprettelsen av kommisjonen, og antallet innkomne saker i 2010 er det høyeste siden oppstartsåret 2004. 2010 har vært preget av flere omfattende saker. Etter Høyesteretts dom i storkammer av 12. oktober 2010 har det i tillegg kommet inn 56 begjæringer om gjenåpning av saker der lagmannsretten ikke har begrunnet beslutningen om å nekte anke over tingrettens dom.

Strategier og tiltak

Tilgjengelig informasjon om gjenåpningsadgangen og kommisjonens virksomhet er viktige forutsetninger for å sikre tillit til kommisjonen. På kommisjonens nettsider finner man informasjon på 14 ulike språk. I tillegg legges kortversjoner av alle saker hvor kommisjonen har tatt begjæringen til følge på nettsidene.

Vergemålsordningen

Resultater og tilstandsvurdering

Det er fullført et grundig forprosjekt som en forberedelse av vergemålsreformen. Justisdepartementet vil høsten 2011 etablere et hovedprosjekt for gjennomføringen av reformen.

Strategier og tiltak

Forprosjektet for vergemålsreformen har gitt Justisdepartementet et beslutningsgrunnlag for gjennomføringen av reformen. Forprosjektrapporten viser at det er mulig å realisere kvalitets- og effektivitetsgevinster i den nye vergemålsforvaltningen gjennom ny struktur og organisering, riktig kompetanse og effektive arbeidsprosesser. En viktig forutsetning for dette er at det utvikles et moderne helhetlig e-forvaltningssystem for hele vergemålsforvaltningen. Dette skal bl.a. tilrettelegger for digitalt førstevalg i dialogen mellom forvaltningen, verger og personer med vergemål.

Programkategori 06.70 Fri rettshjelp, erstatninger, konfliktråd m.m.

Utgifter under programkategori 06.10 fordelt på postgrupper

Utgifter under programkategori 06.70 fordelt på kapitler

1 Innledning

Kategorien omfatter fri rettshjelp, førstelinjerettshjelp, statens erstatningsansvar, voldsoffererstatning, erstatning i anledning av straffeforfølging og garantiordningen ved konkursbobehandling. Kategorien omhandler også Statens sivilrettsforvaltning, inkludert utgifter knyttet til sekretariatet for Stortingets rettferdsvederlagsutvalg, konfliktrådsordningen, Kontoret for voldsoffererstatning og Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre. Dette er ordninger som i hovedsak søker å sikre enkeltindividers rettigheter.

2 Generelle utviklingstrekk

Det er en hovedutfordring å sikre innbyggerne tilgang til rimelig juridisk bistand med høy kvalitet og legge til rette for enkel konfliktløsning. Samtidig må det arbeides for å bedre utnyttelsen av, og kontrollen med, overføringen av offentlige midler på området.

Regjeringen ønsker gode veilednings- og konfliktløsningstilbud på lavest mulig nivå. Jo tidligere en konflikt løses, desto rimeligere blir saken for alle parter. Regjeringen har oppnevnt en arbeidsgruppe som skal vurdere hvordan bruken av konfliktråd kan økes.

Regjeringen er opptatt av å styrke rettssikkerheten til særlig utsatte grupper i samfunnet og grupper med særskilte behovsærlig ofre for kriminalitet, og har bl.a. styrket ofrenes stilling de senere år. I tillegg har erstatningsutbetalinger til voldsofre økt.

3. Hovedmål og delmål

3.1 God rettsikkerhet for individer og grupper

3.1.1 Raskere, bedre og rimeligere rettshjelp til flere

Spesielle rettshjelpstiltak

Resultater og tilstandsvurdering

Justisdepartementet gir hvert år tilskudd til ulike rettshjelpstiltak. Målet for ordningen er å styrke rettssikkerheten for grupper i befolkningen med særskilte behov. Tilskuddene retter seg derfor mot organisasjoner som jobber med rettshjelp og som har kontakt med de gruppene ordningen er ment å hjelpe.

Blant tiltakene som mottar tilskudd er rettshjelpsvirksomhet i regi av jusstudenter i Oslo (Juridisk Rådgivning for Kvinner (JURK) og Juss-Buss), Bergen (Jussformidlingen), Trondheim (Jushjelpa i Midt-Norge) og Tromsø (Jusshjelpa i Nord-Norge). I 2010 behandlet JURK 2 933 saker, Juss-Buss 4 854 saker, Jussformidlingen 5 208, Jushjelpa i Midt-Norge 1 403 saker og Jusshjelpa i Nord-Norge 2 101 saker.

Oslo kommune mottar tilskudd til drift av et kommunalt rettshjelpskontor, Oslo kommune Fri rettshjelp. Basert på en avtale mellom Justisdepartementet og Oslo kommune fra 2006 bidrar Justisdepartementet med 6 mill. kroner, mens Oslo kommune bidrar med resten av midlene som trengs for å sikre god drift av kontoret. I 2009 behandlet Oslo kommune Fri rettshjelp 4 763 saker. Justisdepartementet har per 31. august 2011 ikke mottatt årsrapporten for 2010 og det foreligger derfor ikke tall på antall saker behandlet i 2010. I påvente av rapporteringen, er midler for 2011 holdt tilbake og fremkommer derfor ikke i tabellen nedenfor.

Videre mottar Rettshjelpskontoret Indre Finnmark tilskudd. Retningslinjene for driften av dette kontoret er tilpasset rettshjelpslovens regler og søker samtidig å ivareta de særskilte behov som gjør seg gjeldende hos den samisktalende befolkningen. I 2010 mottok kontoret 175 skriftlige saker, og bistod i tillegg med rådgivning ved 102 muntlige henvendelser.

Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), Organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD), Prostituertes interesseorganisasjon (PION) og Pro-Senteret fikk i 2011 tilskudd til å gi rettshjelp til sine brukere.

Gatejuristen i Oslo, Trondheim, Tromsø, Bergen og Kristiansand driver oppsøkende rettshjelpsvirksomhet blant rusmisbrukerne. Prosjektene har knyttet til seg en betydelig andel frivillige advokater. Prosjektene har fått tilskudd i flere år, og har også for 2011 fått betydelige tilskudd, jf. tabell under. Det er en forutsetning for fortsatt tilskudd fra staten at prosjektene er lokalt forankret og får støtte fra andre bidragsytere, som kommuner, organisasjoner og lignende. Gatejuristen i Hamar har ennå ikke startet opp, da det har tatt tid å skaffe midler lokalt.

Som tidligere år har en rekke kommuner, krisesentre og Dixisentre (sentre for voldtektsutsatte) også i 2010 fått mulighet til å tilby gratis advokatvakt til beboere og brukere. Nedenfor følger en oversikt over fordelingen av tilskudd til de fleste av mottakerne som ble tildelt midler over kap. 470, post 72 Spesielle rettshjelpstiltak for årene 2008-2011.

Strategier og tiltak

Regjeringen er opptatt av rettssikkerheten til særlig utsatte grupper og grupper med særskilte behov. For å nå ut til disse gruppene, fordeles midlene i all hovedsak til organisasjoner som er i direkte kontakt med målgruppen. Samtidig må organisasjonene være i stand til å tilby rettshjelp som er kostnadseffektiv. Mange av tilskuddsmottakerne har frivillige som jobber i organisasjonen. Regjeringen foreslår at bevilgningen til tilskudd til organisasjoner mv. som yter rettshjelp til slike grupper opprettholdes.

Offentlig rettshjelp

Resultater og tilstandsvurdering

En av den offentlige rettshjelpsordningens viktigste oppgaver er å sikre likhet for loven. Den samlede offentlige finansieringen av rettshjelp er omfattende. Det inkluderer både forsvarer og bistandsadvokat i straffesaker og ved gjenopptakelse av straffesaker, samt dekning av utgifter til juridisk bistand i og utenfor rettergang innenfor nærmere angitte saksområder.

Strategier og tiltak

Regjeringen er særlig opptatt av rettssikkerheten for de aller fattigste og for de med særskilte rettshjelpsbehov. Regjeringens målsetting med fremtidens rettshjelpsordning er at den skal bidra til en effektiv og god avklaring av juridiske problemer og konflikter.

Regjeringen vil fortsette oppfølgingen av St.meld. nr. 26 (2008-2009) Om offentleg rettshjelp, som ble lagt fram i april 2009. I meldingen tar Regjeringen til orde for å forbedre rettshjelpsordningen slik at flere kan få raskere og bedre rettshjelp. For det første ønsker Regjeringen å etablere en ny førstelinjetjeneste som skal bidra til å senke terskelen for å få juridisk bistand samtidig som flere kan gjøre bruk av rettshjelpsordningen, se nærmere omtale nedenfor. Videre ønsker Regjeringen å oppjustere inntektsgrensene slik at flere omfattes av rettshjelpsordningen, samt å gi fradrag for enkelte utgifter, som forsørgelse av barn og sykdomsutgifter. Samtidig anbefales en ny, gradert egenandelsmodell der rettshjelpsmottakeren betaler en prosentandel av sakens kostnader. De som tjener minst og er uten formue skal fortsatt ikke betale egenandel. Regjeringen tar også til orde for å utvide rettshjelpsordningen med enkelte nye saksområder som har særlig stor velferdsmessig betydning. Dette gjelder saker om gjeld, helse- og sosialrett, barnebortføring, enkelte saker om arbeidsforhold og trygd, spesielle forbrukersaker og visse saker vedrørende diskriminering. Det er grunn til å tro at mange av disse sakene kan løses i førstelinjerettshjelpen. Enkelte av disse utvidelsene er først aktuelle etter at pilotprosjektet med førstelinjerettshjelp er evaluert og man kjenner virkningen av denne. Som del av en forbedret rettshjelpsordning mener Regjeringen at det også bør iverksettes tiltak med sikte på økt kvalitetssikring av advokater og rettshjelpere som arbeider med rettshjelpssaker.

Førstelinjerettshjelp

Resultater og tilstandsvurdering

Som et første tiltak i arbeidet med å forbedre rettshjelpsordningen har Justisdepartementet i 2010 satt i gang et pilotprosjekt for å prøve ut førstelinjerettshjelp i Buskerud og Rogaland. I tillegg er det satt i gang et interkommunalt samarbeid mellom fem kommuner i Lindesnes-regionen. Fylkesmennene i Buskerud og Rogaland er regionale prosjektledere i sine fylker. Det er frivillig for de enkelte kommunene å delta i pilotprosjektet. I Rogaland deltar de aller fleste kommunene, mens rundt halvparten deltar nå fra Buskerud. Prosjektet har pågått i hele 2011.

Strategier og tiltak

Førstelinjerettshjelpen tilbyr alle privatpersoner inntil en time gratis juridisk bistand hos advokat eller rettshjelper. Tilbudet gjelder for alle sakstyper, med unntak av straffesaker og saker som har sitt utspring i næringsvirksomhet.

Hensikten med førstelinjerettshjelpen er å tilby bistand i enkle juridiske spørsmål, finne en løsning på problemet og eventuelt henvise til andre rådgivnings- eller konfliktløsningstilbud. Bistanden gis av privatpraktiserende advokater eller rettshjelpere. Pilotprosjektet prøver ut alternative måter å innrette en slik tjeneste på, og vil bli videreført i 2012.

Prosjektet vil bli evaluert underveis, og bli undergitt en sluttevaluering. Det tas sikte på å gjennomføre en sluttevaluering mot slutten av 2012. Foreløpige resultater fra pilotprosjektet viser at 65 pst. av sakene løses helt eller for det vesentligste. I tilfeller hvor saken ikke er løst fullstendig, henvises klienten videre til annet hjelpetilbud i 60 pst. av tilfellene. Fast eiendoms rettsforhold, arverett og saker vedrørende ekteskap/samboerforhold dominerer blant sakstypene. 60 pst. av klientene har en årlig inntekt på 300 000 kroner eller mindre. Klientene gir gjennomgående uttrykk for en høy grad av tillit til de råd som gis.

3.1.2 God rettssikkerhet for kriminalitetsofre

Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre

Resultater og tilstandsvurdering

Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre gir gratis bistand og veiledning til ofre for kriminalitet, og bistår bl.a. ved søknad om voldsoffererstatning. Tilbudet er åpent for alle og skal være lett tilgjengelig. Regjeringen er opptatt av å styrke oppfølgingen av ofre for kriminalitet, og særlig ofre for voldskriminalitet.

Det er 14 rådgivningskontorer med god geografisk spredning. Rådgivningskontoret i Oslo skal ha spesialkompetanse på rasisme og diskriminering. Organisatorisk er Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre en del av Kontoret for voldsoffererstatning.

Strategier og tiltak

Regjeringen igangsatte i 2008 et toårig prøveprosjekt med gratis støttetelefon for kriminalitetsofre. Det er Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre som betjener telefonen. Tiltaket er et ledd i Regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Støttetelefonen ble gjort til en permanent ordning i 2011 som en del av Rådgivningskontorenes ordinære drift.

Erstatning til voldsofre

Resultater og tilstandsvurdering

Voldsoffererstatningen skal bidra til at voldsofrene får dekket økonomisk tap og får oppreisning. Selv om voldsofre vil kunne ha krav på ytelser som sykepenger, trygd og andre sosiale støtteordninger, vil disse ordningene ikke alltid dekke det økonomiske tapet forårsaket av voldshandlingen. Voldsoffererstatningen bidrar også til å dekke tapet der gjerningspersonen er ukjent eller har dårlig betalingsevne. Kontoret for voldsoffererstatning behandler og avgjør søknader om voldsoffererstatning, mens Erstatningsnemnda for voldsofre er klageinstans etter forberedende behandling i Statens sivilrettsforvaltning.

Strategier og tiltak

Det ventes et stort antall voldsoffererstatningssøknader etter terrorangrepene 22. juli 2011. Dette vil bli en stor utfordring for Kontoret for voldsoffererstatning, Statens sivilrettsforvaltning og Erstatningsnemnda for voldsofre. Det er en målsetting for Regjeringen at disse søknadene så langt som mulig skal kunne fremsettes og behandles raskt.

3.1.3 Hensiktsmessige erstatningsordninger

Erstatning i anledning straffeforfølging

Resultater og tilstandsvurdering

En person som har vært siktet, tiltalt eller dømt for en straffbar handling har rett til erstatning for økonomisk tap og til oppreisning etter faste satser for krenkelse eller annen skade av ikke-økonomisk art dersom vedkommende blir frifunnet, forfølgingen mot vedkommende blir innstilt, eller vedkommende har vært pågrepet eller fengslet i strid med sentrale menneskerettighetskonvensjoner. Nærmere bestemmelser om ordningen finnes i straffeprosessloven kap. 30 og 31, og i forskrift om standardsatser for oppreisning etter uberettiget straffeforfølging.

Statens sivilrettsforvaltning mottok 595 saker i 2010, mot 574 saker i 2009, og 606 saker i 2008. Statens sivilrettsforvaltning behandlet i 2010 791 søknader om erstatning i anledning av straffeforfølging. Til sammenligning ble det i 2009 behandlet 570 søknader.

I de behandlede sakene i 2010 er 81 pst. av søkerne menn, 17 pst. er kvinner og 2 pst. av kravene er fra foretak. I alt er det helt eller delvis tilkjent erstatning i 428 saker. Den reelle saksavviklingstiden i 2010, inkludert saksbehandlingstiden hos politiet, var om lag 16,1 måneder. Ved prioriteringen av sakene tas det hensyn til lang saksbehandlingstid hos politiet. Saker som anses helt kurante søkes behandlet fortløpende.

Strategier og tiltak

Det har vært iverksatt ulike tiltak for å effektivisere saksbehandlingen, og dette har ført til at antallet avgjorte saker har steget betydelig de senere årene. Samtidig har det vært rettet kontinuerlig oppmerksomhet mot tiltak for å utnytte ressursene best mulig slik at saksbehandlingstiden for hver enkelt sak også kan gå ned.

Stortingets rettferdsvederlagsordning

Resultater og tilstandsvurdering

Rettferdsvederlagsordningen er Stortingets egen ordning der enkeltpersoner, som har kommet særlig uheldig ut i møte med det offentlige, kan søke om skjønnsmessig kompensasjon basert på en rimelighetsvurdering. Statens sivilrettsforvaltning er sekretariat for Stortingets rettferdsvederlagsutvalg som avgjør søknadene om rettferdsvederlag. Det er ikke klageadgang.

Rettferdsvederlagsutvalgene har fullmakt til å innvilge rettferdsvederlag med inntil 250 000 kroner i den enkelte sak. Det er en særlig beløpsgrense for barnehjemsbarn på 300 000 kroner og 500 000 kroner for HIV-ofre. Det er Stortinget som behandler sakene der det er aktuelt å tilkjenne kompensasjon over denne beløpsgrensen. I 2010 ble det fremmet to slike saker for Stortinget.

Antallet søknader om rettferdsvederlag har økt gradvis, spesielt fra 1990 og frem til 2005. Ordningen er vesentlig utvidet, jf. St.meld. nr. 44 (2003-2004) Erstatningsordning for krigsbarn og erstatningsordninger for romanifolk/tatere og eldre utdanningsskadelidende samer og kvener og St.meld. nr. 24 (2004-2005) Erstatningsordningar for barn i barneheimar og spesialskular for barn med åtferdsvanskar. Utvidelsen av ordningen medførte en sterk økning i antall innkomne søknader, fra 249 i 2005 til 2 204 i 2008. Det har deretter kommet færre søknader etter særordningene mens antall saker etter alminnelig ordning har stabilisert seg. Et fellestrekk for nye saker etter alminnelig ordning er imidlertid at de omfatter flere grunnlag og således er mer ressurskrevende å behandle. I 2010 var antall innkomne saker 760, hvilket er 29 pst. lavere enn i 2009 (1 076 saker). Tilsvarende avgjorde utvalgene 30 pst. færre saker i 2010 (1 168) enn i 2009 (1 673).

Saksbehandlingskapasiteten både i de forberedende faginstanser og i Statens sivilrettsforvaltning ble, på bakgrunn av betydelige restanser, styrket i 2008. Regjeringens mål for saksbehandlingen er 12 måneder i faginstansene. Dette gjelder også for Statens sivilrettsforvaltning der de er faginstans. Statens sivilrettsforvaltning og utvalgene for rettferdsvederlag holder seg innenfor regjeringens målsetning for saksbehandlingstiden. Saksbehandlingstiden i faginstansene varierer, men ligger normalt på inntil 12 måneder, med unntak av Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet der saksbehandlingstiden er på 19 måneder eller mer. I takt med at antallet saker reduseres forventes saksbehandlingstiden å gå ned.

Utbetalingene til rettferdsvederlag økte fra 12,2 mill. kroner i 2005 til 227,2 mill. kroner i 2008, men sank i 2009 og 2010 til henholdsvis 203,2 og 130,9 mill. kroner. Antall søknader etter alminnelig rettferdsvederlagsordning er uforandret fra 2009, mens det er en nedgang i antall nye saker som faller inn under særordningene. Utbetalinger etter den alminnelige rettferdsvederlagsordningen føres på Finansdepartementets kap. 2309 Tilfeldige utgifter. Alle administrative kostnader i forbindelse med den saksforberedende behandlingen i den enkelte faginstans dekkes av de(t) aktuelle departement(ene). De administrative kostnadene ved behandlingen og ferdigstillelsen av saker om rettferdsvederlag i Statens sivilrettsforvaltning dekkes over kap. 473 Statens sivilrettsforvaltning.

Strategier og tiltak

Stortinget har bedt Regjeringen foreta en prinsipiell gjennomgang av rettferdsvederlagsordningen. Arbeidet er igangsatt og Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til Stortinget innen utløpet av stortingsperioden.

Statens erstatningsansvar

Resultater og tilstandsvurdering

I rådgivende uttalelse 20. juni 2008 (Nguyen v. Norge) la EFTA-domstolen til grunn at den norske regelen som unntar oppreisning fra den obligatoriske forsikringsdekningen etter bilansvarslova, er i strid med EUs motorvognforsikringsdirektiver. Det ble også uttalt at dette bruddet på EØS-retten er tilstrekkelig kvalifisert til å kunne utløse erstatningsansvar for staten. I etterkant har staten erkjent ansvarsgrunnlag for skader inntruffet fra og med 2001 til og med 1. juli 2009. Oppreisningsansvar omfattes nå av den obligatoriske forsikringsdekningen etter loven. Det har per 1. september 2011 kommet inn om lag 600 krav om erstatning som følge av manglende oppreisningserstatning etter motorvognulykke. Per 1. september 2011 er det utbetalt om lag 27 mill. kroner. Dette beløpet inkluderer advokatutgifter og renter. Per 1. september 2011 gjenstår det ca. 70 krav som ikke er ferdigbehandlet. Justisdepartementet mottar fortsatt krav, og det antas at det vil bli utbetalt erstatninger også i 2012. Størrelsen på kravene varierer, og det samme gjelder dokumentasjonen for skaden hos den enkelte skadelidte. Landsforeningen for trafikkskadde har anlagt gruppesøksmål mot staten ved Justisdepartementet for Oslo tingrett med påstand om at det er ansvarsgrunnlag også for skadetilfeller inntruffet i perioden 1. januar 1994 til 31. desember 2000. Hovedforhandling ble avholdt i november 2010 og staten tapte søksmålet. Staten har anket avgjørelsen. Ankeforhandling er berammet til 23. februar 2012. Før utfallet av søksmålet er klart er det svært vanskelig å anslå bevilgningsbehovet for 2012. Dersom staten taper søksmålet må det forventes en økning i utbetalingene på posten. På nåværende tidspunkt er det imidlertid ikke mulig å anslå hvor mange krav som vil komme dersom staten taper søksmålet. Gjennomsnittlig utbetaling per innvilget sak i dag er ca. 75 000 kroner, og dersom vi legger til grunn samme antall saker for perioden 1994-2001 (forutsatt at staten taper søksmålet), vil utbetalingene kunne komme opp i om lag 60 mill. kroner for skadetilfeller inntruffet i perioden 1994 til og med 1. juli 2009.

3.2 God konfliktløsning

3.2.1 Mer konfliktløsning tidligst mulig

Konfliktråd

Resultater og tilstandsvurdering

Konfliktrådene er en viktig del av rettspleien. Konfliktrådene tilbyr mekling, tilrettelagte samtaler og stormøter mellom parter og andre berørte i konflikt som følge av lovbrudd eller sivile uoverensstemmelser av rettslig eller utenomrettslig karakter. Konfliktrådenes arbeid bygger på prinsippene for «restorative justice», eller gjenopprettende rett som det ofte kalles på norsk. Dette er en tilnærming der alle som er berørt av en konflikt eller et lovbrudd skal få anledning til å delta i en prosess hvor deltakerne snakker om hendelsen og sammen finner løsninger for hvordan både materielle, relasjonelle og følelsesmessige konsekvenser skal håndteres. Det er i dag 22 konfliktråd som hver ledes av en konfliktrådsleder. Sekretariatet for konfliktrådene har ansvaret for drift og utvikling av konfliktrådene.

Møter i konfliktrådet er gratis og tilbudet er tilgjengelig i alle kommuner. Tilbudet skal være av høy kvalitet og det er et mål at det gjøres tilgjengelig for alle berørte i alle saker og på alle nivåer i straffesakskjeden. Sekretariatet for konfliktrådene har i 2010 utviklet en brukerundersøkelse som sendes ut til parter som har vært i megling. Hovedfunnene i undersøkelsen er gode. Om lag halvparten opplyser at de har fått et bedre forhold til den andre parten etter megling. En stor andel mener forholdet er uendret. De aller fleste er fornøyd med informasjonen de fikk i forkant av møtet. 82 pst. sier at de er tilfredse med avtalen som ble inngått, og 92 pst. vil anbefale andre å benytte konfliktrådet. Brukerundersøkelsen viser også at konfliktrådene har forbedringspunkter, noe de tar med seg i utviklingen av tilbudene.

Der straffeskyld anses bevist kan påtalemyndigheten beslutte at straffesaken overføres til megling i konfliktrådet. Megling i konfliktråd kan også settes som vilkår for påtaleunnlatelse, som vilkår for betinget dom eller som tiltak under samfunnsstraffen.

Stormøter, det vil si tilrettelagte møter mellom alle som er direkte eller indirekte berørt av et lovbrudd eller en sivil konflikt, tilbys nå ved alle konfliktråd. Konfliktrådene gjennomførte i 2010 til sammen 224 stormøter.

I pilotprosjektet Oppfølgingsteam ble ett delprosjekt gjennomført ved Konfliktrådet i Sør-Trøndelag. Oppfølgingsteam er en frivillig reaksjonsform for ungdom som har begått alvorlige eller gjentatte lovbrudd. Det er et alternativ til tradisjonelle straffereaksjoner. Reaksjonen er todelt og innbefatter at den unge lovbryteren møter mennesker som er berørt av lovbruddet i et stormøte, samt at ungdommen følges opp av et team bestående av representanter fra konfliktråd, retts- og hjelpeapparat og privat nettverk. Evalueringen av prosjektet viste gode resultater for ungdommer med alvorlige kriminelle og atferdsmessige problemer.

Sekretariatet for konfliktrådene fikk i 2010 bevilget 5 mill. kroner ekstra for å utvide bruken av oppfølgingsteam til fire nye konfliktråd. Konfliktrådene i Hedmark, Troms, Haugaland og Sunnhordaland og Telemark ansatte koordinatorer for oppfølgingsteam og tok i bruk metoden. I tillegg ble oppfølgingsteamet i Sør-Trøndelag videreført.

I 2010 mottok konfliktrådene totalt 8 685 saker. Av disse sakene var 4 371 straffesaker og 4 314 var sivile saker. Dette innebærer en nedgang på omtrent 7 pst. sammenlignet med 2009. Konfliktrådene mottok i 2010 flere voldssaker og saker som gjaldt mobbing og trusler, men færre saker om skadeverk og butikknaskeri. I en stor andel av sakene var gjerningspersonen under 15 år. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i konfliktrådet var 40 dager.

Strategier og tiltak

Det fremgår av Politisk plattform for flertallsregjeringen 2009-2013 at Regjeringen vil øke innsatsen for å løse konflikter tidlig, bl.a. ved å styrke og videreutvikle konfliktrådsordningen.

Justisdepartementet nedsatte i 2010 en ekstern arbeidsgruppe som skulle vurdere hvilke tiltak som bør gjennomføres for å øke bruken av restorative justice og konfliktråd i straffesakskjeden. Arbeidsgruppen skulle også vurdere en generell modernisering av konfliktrådsloven. Rapporten ble levert Justisdepartementet i september 2011.

Økt bruk av stormøter

Konfliktrådene arbeider med å øke bruken av stormøter. Ved at flere enn de tradisjonelt definerte partene i en konflikt er med på stormøtet, får flere deltakere eierskap til konflikten og prosessen, noe som erfaringsmessig bidrar til en mer varig løsning.

Økt bruk av oppfølgingsteam

Arbeidsgruppen for økt bruk av konfliktråd foreslår i sin rapport at ordningen med oppfølgingsteam skal videreføres og gjøres landsdekkende under navnet ungdomsoppfølging. Målet på sikt er at alle konfliktråd skal kunne tilby oppfølgingsteam. Etableringen bør imidlertid skje gradvis for å sikre implementering med høy kvalitet. Justisdepartementet foreslår derfor å opprette åtte nye oppfølgingsteam i 2012.

Ungdomsstraff

Justisdepartementet har i Prop. 135 L (2010-2011) foreslått å innføre en ny straffart, ungdomsstraff. Den foreslåtte reaksjonen skal bygge på prinsippene for restorative justice og erfaringene fra oppfølgningsteam. Reaksjonen idømmes av domstolen og er tenkt som et alternativ til ubetinget fengsel og strengere samfunnsstraff for unge lovbrytere mellom 15 og 18 år. Reaksjonen går ut på at den domfelte skal gjennomføre et stormøte (ungdomsstormøte) tilrettelagt av en egen koordinator. Ungdomsstormøtet skal munne ut i en plan (ungdomsplan) som bl.a. kan inneholde kompensasjon til fornærmede, ulike former for kriminalitetsforebyggende tiltak og/eller tiltak med et straffende element. Et oppfølgingsteam vil ha ansvaret for å følge opp planen.

Regjeringen har høsten 2011 igangsatt et pilotprosjekt hvor reaksjonen ungdomsstormøte skal prøves ut ved to konfliktråd, konfliktrådet i Sør-Trøndelag og konfliktrådet i Telemark. Reaksjonen ungdomsstormøte bygger på forslaget om ungdomsstraff og pilotene antas å ville gi verdifull erfaring som kan brukes ved eventuell ikrafttredelse av ny straffereaksjon som er foreslått i Prop. 135 L (2010-2011). Pilotprosjektet vil vare til 31. desember 2012 og skal evalueres.

Vold i nære relasjoner – tilrettelagte samtaler og stormøter

I Vendepunkt – Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2008-2011 er konfliktrådet gitt en sentral rolle i tre av tiltakene (tiltak 21-23). Det ene tiltaket prøver ut frivillig deltakelse i tilrettelagte samtaler og/eller stormøter for voksne og barn som er berørte av vold i nære relasjoner. Prosjektet startet opp i Trondheim i 2008. Per 31. desember 2010 har prosjektet hatt 96 saker til behandling. Prosjektet ble evaluert av NTNU i 2010. I rapporten konkluderes det med at prosjektet bør videreføres, med sikte på å gjøre ordningen permanent. Deltakerne opplyser å ha hatt utbytte av å være med i prosjektet og at det har vært en betydelig reduksjon i volden i tiden etter prosjektet. Ofrene ser ut til å ha hatt større utbytte av å delta i prosjektet enn gjerningspersonene.

Det andre tiltaket som er lagt til Konfliktrådet i Oslo og Akershus, er utprøving av tilrettelagte samtaler i saker der det er ilagt besøksforbud. Det tredje tiltaket prøver ut tilrettelagt dialog på egnet tidspunkt i straffesakskjeden i saker med vold i nære relasjoner. Tiltaket gjennomføres i regi av Konfliktrådet i Østfold.

Regjeringen foreslår å videreføre driften av tiltaket ved Konfliktrådet i Sør-Trøndelag også i 2012, i påvente av evaluering av de to andre tiltakene (22 og 23). Evalueringen planlegges ferdigstilt i 2012.

3.3 Redusert kriminalitet

3.3.1 Bedre forebygging av kriminalitet ved økt bruk av konfliktråd

Konfliktråd

Resultater og tilstandsvurdering

Ved konfliktrådsbehandlingen i straffesaker legges det til rette for dialog og gjenoppretting knyttet til de materielle og følelsesmessige skadene som er påført gjennom en lovstridig handling. Gjerningspersonen vil gjennom møtet med offeret få mulighet til å se konsekvensene av sin egen handling og å ta ansvar for å gjenopprette eventuell skade. Samtidig vil offeret kunne stille spørsmål som kan være nødvendige å få besvart for å legge saken bak seg og komme videre i livet. Dialog mellom gjerningsperson og offer demper ofte frykten for nye overgrep.

Strategier og tiltak

Flere internasjonale studier av meglings- og stormøteprosjekter viser en beskjeden, men positiv effekt på tilbakefallsstatistikkene. Effekten på tilbakefallsprosenten ser ut til å være større i saker som gjelder alvorligere kriminalitet enn for mindre alvorlige lovbrudd. Effekten er også større i saker med krenkelse mot person sammenlignet med krenkelser mot eiendom. Ofre som har deltatt i gjenopprettende prosesser, er vesentlig mer fornøyd sammenlignet med de som utelukkende deltok i en tradisjonelt gjennomført straffesak. Deltakere i megling viser også redusert frykt både for å bli offer for ny kriminalitet fra samme gjerningsperson og for ny kriminalitet generelt.

Et norsk forskningsprosjekt i regi av Nordlandsforskning studerte i 2009 voldssaker som har vært behandlet i konfliktråd. Rapporten konkluderer med at møtene i regi av konfliktrådene har bidratt til bedring av relasjonene mellom de involverte partene og at møtene har gjort det lettere for partene å legge hendelsene bak seg.

3.4 En mer effektiv justissektor

3.4.1 Helhetlig, effektiv og serviceorientert forvaltning

Konfliktråd

Resultater og tilstandsvurdering

Det er et mål at tilbudet om møter i regi av konfliktråd skal gjøres tilgjengelig for alle berørte i alle saker og på alle nivåer i straffesakskjeden. Politiet, påtalemyndigheten, kriminalomsorgen (friomsorgen og fengslene) og domstolene er samarbeidspartnere for konfliktrådene i dette arbeidet, og hovedleverandører av saker. Det er i stor grad politiet som er førstelinjeformidler av konfliktrådenes virksomhet. Hvilken informasjon partene får om konfliktråd fra politiet, er av stor betydning for om samtykke til megling blir gitt. Politiets informasjon er også i stor grad med på å forme partenes forventinger til møtet i konfliktrådet, og kan derfor være avgjørende for utfallet av møtet, jf. omtale under programkategori 06.40.

Strategier og tiltak

Sekretariatet for konfliktrådene har i 2010 gjennomført kontaktmøter med Kriminalomsorgens sentrale administrasjon, Riksadvokaten og Politidirektoratet. Sekretariatet planlegger å ha et møte med Domstoladministrasjonen i 2011.

Kontoret for voldsoffererstatning

Resultater og tilstandsvurderinger

Kontoret for voldsoffererstatning behandler søknader om voldsoffererstatning og forbereder klager for Erstatningsnemnda for voldsofre og tar stilling til om det skal søkes regress hos skadevolder.

Justisdepartementet avholdt et tilsyn ved Kontoret for voldsoffererstatning i september 2010. Formålet med tilsynet var å bidra til at virksomheten oppfyller de krav som Justisdepartementet stiller til en åpen, effektiv og kvalitetsbevisst justissektor. Samtidig skulle tilsynet bl.a. avdekke om det var et forbedringspotensial for å sikre en bedre måloppnåelse. Tilsynet omfattet personal og arbeidsmiljø, arbeidsrutiner/saksflyt, kvaliteten på saksbehandlingen av søknader, statistikk og arkivrutiner.

Strategier og tiltak

Tilsynsrapporten ble oversendt til Kontoret for voldsoffererstatning i januar 2011. Flere av punktene i rapporten er blitt fulgt opp i tett samarbeid med Justisdepartementet. Rapporten er et dokument som må følges opp over tid. Enkelte av oppfølgningspunktene har eller vil, både på kortere og lengre sikt, forbedre effektiviteten og saksflyten.

Søknader om voldsoffererstatning

Resultater og tilstandsvurderinger

Kontoret for voldsoffererstatning mottok 3 845 søknader og traff 3 559 vedtak om voldsoffererstatning i 2010. Samme år mottok Kontoret for voldsoffererstatning 725 klager, hvorav 479 av disse ble oversendt Erstatningsnemnda for voldsofre. Det ble utbetalt 197,2 mill. kroner i erstatning i 2010.

I 2010 gikk det i gjennomsnitt 319 dager fra søknaden ble mottatt til vedtak ble truffet. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid per vedtak fra alle dokumenter har kommet inn til vedtak ble fattet var 120 dager. Det treffes ofte flere vedtak per søknad, derfor kan den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden per søknad være lengre enn vist i tabellen ovenfor. Enkle saker behandles umiddelbart og har vesentlig kortere saksbehandlingstid.

Det har vært en betydelig økning i antall vedtak, jf. tabellen nedenfor. Saksbehandlingstiden fra saken var klar til vedtak økte med om lag 50 pst. fra 2009 til 2010. Årsaken til dette er blant annet at Kontoret for voldsoffererstatning har store restanser, hvilket innebærer merarbeid i hver enkelt sak på grunn av stor pågang fra søkere. Virksomheten har også behandlet flere eldre saker.

Strategier og tiltak

Kontoret for voldsoffererstatning foretok i mars 2011 en intern omorganisering, som en oppfølgning av tilsynsrapporten av januar 2011. Dette førte til raskere saksavvikling, og flere vedtak ble behandlet første halvår 2011 enn første halvår 2010. Kontoret har også iverksatt andre tiltak for å effektivisere saksbehandlingen. Tiltakene har ført til at antallet avgjorte saker har steget betydelig i 2011. Det er en kontinuerlig oppmerksomhet rettet mot tiltak for å utnytte ressursene best mulig slik at saksbehandlingstiden for hver enkelt sak kan gå ned.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til voldsoffererstatningsmyndighetene vesentlig i 2012, se nærmere omtale under postomtalen til kap. 472 Voldsoffererstatning og rådgivning for kriminalitetsofre, post 01 Driftsutgifter og kap. 473 Statens sivilrettsforvaltning, post 01 Driftsutgifter.

Bobehandling – bosiden

Resultater og tilstandsvurdering

Bobehandlingen har i de senere år blitt effektivisert ved økt bruk av elektronisk kommunikasjon. I dag får hvert konkursbo sin egen nettside, en elektronisk boside, via nettløsningen Altinn. Over 90 pst. av alle bostyrere legger i dag ut dokumenter og informasjon om fremdriften i bobehandlingen på disse sidene.

Strategier og tiltak

Det arbeides kontinuerlig med å utvide bosiden ved å knytte flere aktører opp mot siden. Målet er at tilnærmet all kommunikasjon i bobehandlingen skal skje elektronisk.

Justisdepartementets særskilte garantiordning til gransking av konkursboer

Resultater og tilstandsvurdering

Garantimidler kan innvilges der det foreligger mistanke om økonomisk kriminalitet og boet mangler midler til fortsatt bobehandling. Midlene gir bostyrer mulighet til å undersøke nærmere om det har foregått økonomisk kriminalitet.

Strategier og tiltak

Undersøkelsene kan bidra til at ansvarlige for økonomisk kriminalitet blir straffeforfulgt, og kan også føre til at midler blir tilbakeført til boet. Det blir innvilget midler fra garantiordningen i om lag 100–150 saker i året. Det er tingrettene som mottar og behandler søknader om garantimidler for under 100 000 kroner. Søknader om høyere beløp blir behandlet av Justisdepartementet.

Departementet vil fortsette å arbeide for økt kommunikasjon mellom tingretten/Justisdepartementet, bostyrer og politiet. Dette vil kunne føre til bedre utnyttelse av garantimidlene.

Konkursrådet

Resultater og tilstandsvurdering

Konkursrådet arbeider for en mer effektiv konkursbehandling og for å fremme harmonisering av praksis i de forskjellige landsdeler. Konkursrådet avgir uttalelser om prinsipielle spørsmål som vedrører bobehandling. Videre arbeider Konkursrådet for å styrke den faglige kompetansen hos de organene som er involvert i konkursbobehandling.

Strategier og tiltak

Konkursrådet vil arbeide videre for å rasjonalisere bobehandlingen og bekjempe økonomisk kriminalitet, blant annet ved å styrke den faglige kompetansen og kommunikasjonen i bobehandlingen. Videreutvikling av den elektroniske bosiden og et prøveprosjekt med bo-koordinator i Oslo er eksempler på tiltak.

Rådet avholder regionsbesøk og grunnkurs i konkursbehandling.