Post 01 Driftsutgifter

Det vises til omtale i innledningen under programkategorien. Posten dekker lønns- og driftsutgifter for departementet og utenriksstasjonene. Størstedelen av utgiftene under posten er bundet opp i lønnsutgifter og leieutgifter ved utenriksstasjonene.

Posten dekker også utgifter under Særavtale i utenrikstjenesten. Avtalen omfatter de økonomiske betingelser som utsendt personal ved utenriksstasjonene har i tillegg til regulativlønnen. De forskjellige ytelsene i avtalen er fastlagt i forhandlinger mellom Utenriksdepartementet og de lokale arbeidstakerorganisasjonene. Ytelsene er ment å kompensere for merutgifter som følger av tjenestegjøring i utlandet.

Under henvisning til omtalen under kap. 3100 Utenriksstasjonene, post 02 Gebyrer for utlendingssaker ved utenriksstasjonene og post 05 Refusjon spesialutsendinger mv., foreslås merinntektsfullmakt under kapitlet til dekning av volumøkning av gebyrpliktige handlinger innenfor utlendingsfeltet og utgifter for andre institusjoners andel av utgiftene ved utenriksstasjon.

Budsjett 2012

For 2012 foreslås bevilget 1 749, 965 mill. kroner.

Årlig ytelse for privat ansatte

Privat ansatte som har arbeidet for stasjonssjefen i representasjonsboligen kan ved fratredelse tilstås en årlig ytelse. Dette er en erkjennelighetsordning med hjemmel i St. prp. nr. 1 Tillegg nr. 22 (1976-77). Ordningen er liten, men av betydning for de personer det gjelder og som ikke omfattes av eller har adekvat nasjonal pensjonsordning. Ordningen videreføres, men vilkårene gis en moderne språkdrakt som samsvarer med dagens praksis. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet som i dag godkjenner den enkelte ytelse, har sagt seg enig i Utenriksdepartementets forslag, samt at forvaltning av ordningen i sin helhet overføres til Utenriksdepartementet. Forslaget har ingen budsjettmessige konsekvenser, og utbetalingene vil fortsette som før ved utgiftsføring mot den enkelte stasjons lønnsbudsjett. Det foreslås at en modernisert ordning trår i kraft fra 1. januar 2012.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningsforslaget omfatter midler til utredning, opplæring og kompetansebygging, diverse EØS- og internasjonale tiltak, herunder oversettelse av EØS-rettsakter m.v.

Videre omfatter posten utgifter til OECDs kontaktpunkt. OECDs medlemsland er forpliktet til å opprette nasjonale kontaktpunkt som er det sentrale organet for en effektiv gjennomføring av retningslinjene for flernasjonale selskapers virksomhet. Gjennom kontaktpunktene kan selskaper som opererer i eller fra tilsluttede land, klages inn for brudd på retningslinjene.

Regjeringen besluttet i 2010 å styrke det nasjonale kontaktpunktet for OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper ved opprettelse av et sekretariat som skal bistå kontaktpunktet. Utenriksdepartementet har det administrative ansvaret, men sekretariatet er lokalisert utenfor departementet for å sikre uavhengighet.

Videre omfatter bevilgningsforslaget midler til ordinært skjøtselarbeid på grensen mot Sverige og Finland samt til grenseoppgang av riksgrensene med Russland.

Budsjett 2012

Det foreslås bevilget 11,795 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningsforslaget under denne posten dekker utgifter til større utstyrsanskaffelser og vedlikeholdsarbeider i departementet og ved utenriksstasjonene.

Budsjett 2012

For 2012 foreslås bevilget 16,058 mill. kroner.

Post 70 Erstatning av skader på utenlandske ambassader

Posten dekker erstatning av skadeverk som måtte påføres utenlandske representasjoner i Norge, i henhold til de forpliktelser Norge har ifølge Wien-konvensjonene om diplomatisk og konsulært samkvem.

Budsjett 2012

For 2012 foreslås bevilget 878 000 kroner.

Post 71 Diverse tilskudd

Nordisk samarbeid

Midlene er i hovedsak øremerket den norske avdelingen av Det nordiske administrative forbund.

Det foreslås avsatt 120 000 kroner til formålet i 2012.

Informasjon om europeisk samarbeid.

Målet med tilskuddsordningen er å stimulere til bred debatt i Norge om sentrale europapolitiske spørsmål. Tilskudd gis til frivillige organisasjoner og andre ikke-kommersielle og ikke-offentlige aktørers informasjonstiltak om europeisk samarbeid overfor norske målgrupper, samt støtte til slike aktørers nettverksbygging i Europa. Ved tildelingen vektlegges en rimelig fordeling mellom ulike interessegrupper, samt geografisk og tematisk spredning.

I 2011 er det gitt tilskudd til 69 prosjekter i regi av 37 ulike organisasjoner/aktører.

Det foreslås avsatt 5,5 mill. kroner til formålet i 2012.

Fremme av transatlantisk samarbeid

Posten dekker tilskudd til arbeid for opprettholdelse og styrking av forbindelsene mellom USA og Norge, og foreslås øremerket Nordmannsforbundet i 2012.

Det foreslås avsatt 490 000 kroner til formålet i 2012.

Utenrikspolitisk forskning og utvikling

Målet med tilskuddsordningen er å bidra til økt kunnskap og samfunnsdebatt i Norge om utforming av utenrikspolitikken. Tilskuddsordningen gis til forskning på og formidling av forskningsbasert kunnskap om relevante utenrikspolitiske spørsmål.

Innenfor rammen av tilgjengelige midler prioriteres støtte til europaforskning. Dette er i tråd med målsettingene i St. meld. nr. 23 (2005-2006) Om gjennomføring av europapolitikken, som slår fast at regjeringen vil bidra til å sikre et godt europaforskningsmiljø i Norge.

I 2011 er det gitt støtte til seks forskningsprosjekter.

Det foreslås avsatt 4,7 mill. kroner til formålet i 2012.

Tilskudd til europapolitisk dialog

Regjeringen legger vekt på at arbeidslivets organisasjoner skal delta i den europapolitiske dialog og bidra til å bygge den sosiale dialog i hele EØS. Det ble i 2006 opprettet en tilskuddsordning som bidrar til å dekke reiseutgifter i forbindelse med dette. Reisetilskuddet går til de norske organisasjonene som er medlem av EFTAs konsultative komité. Medlemmene er nå Landsorganisasjonen i Norge (LO), Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS), Unio, Næringslivets hovedorganisasjon (NHO), Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH) og Kommunenes sentralforbund (KS). I 2010 gikk tilskuddet til deltakelse i møter i EFTAs Konsultative Komité og EØS´ Konsultative komité samt møter under EUs sosiale dialog.

Det foreslås avsatt 460 000 kroner til formålet i 2012.

Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)

Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) er et tverrfaglig nasjonalt senter for menneskerettigheter. Senterets virksomhet omfatter tematiske og landspesifikke programmer, blant annet om menneskerettigheter i Kina, Indonesia, Vietnam og Sør-Afrika. Disse internasjonale programmene finansieres hovedsaklig gjennom støtte fra Utenriksdepartementet og Norad. Utenriksdepartementets støtte gis over kap. 163, post 72.

Senteret ble i 2001 gitt status som Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter. Som nasjonal institusjon arbeider SMR gjennom forskning, overvåkning, rådgiving, utdanning og informasjon for å fremme gjennomføring av menneskerettighetene i Norge. De krav som stilles til nasjonale institusjoner knyttet til bl.a. uavhengighet, er fastsatt av FN. For å understreke den uavhengige stilling SMR i egenskap av nasjonal institusjon (NI) har i forhold til Staten, ble det i 2006 besluttet at bevilgningen til denne delen av SMRs virksomhet med virkning fra 2007 skulle tas ut av den bevilgning SMR tidligere har mottatt gjennom Universitetet, og overføres til Utenriksdepartementet. I samarbeid med SMR iverksatte Utenriksdepartementet i 2010 en gjennomgang av NI. Den ble gjennomført av et eksternt nedsatt team av eksperter, og ble ferdigstilt i mars 2011. Bakgrunnen for gjennomgangen var et ønske om å styrke NI som virkemiddel for fremme av respekt for menneskerettighetene i Norge, og å sikre at institusjonen har mandat og fungerer i samsvar med internasjonale prinsipper for slike institusjoner (de såkalte Paris-prinsippene). Den internasjonale komiteen for nasjonale institusjoner vedtok i sin gjennomgang av NI ved SMR i mai 2011 å utsette vurderingen av om SMR fortsatt fullt ut tilfredsstiller Paris-prinsippene til oktober 2011. Det kan da forventes et vedtak om eventuell fornyet akkreditering for SMR som NI. Dersom Den internasjonale komiteen for nasjonale institusjoner beslutter at SMR ikke tilfredsstiller kravene til A-status under Paris-prinsippene, kan det bli gitt en rimelig periode for å gjennomføre endringer som kan sikre en fornyet A-status.

Det foreslås avsatt 6,3 mill. kroner til formålet i 2012.

Tilskudd til styrking av sosial dialog i sentral-europeiske land

Regjeringen legger vekt på utvikling og styrking av sosial dialog i EUs nyeste medlemsland. Sosial dialog kan bidra positivt i utviklingen av samfunnet, arbeidsmarkedet og faglige rettigheter i de nye medlemslandene som fremdeles er i omstilling. Arbeidslivets parter i Norge kan spille en positiv rolle i fremme av sosial dialog i land i Sentral-Europa.

Tilskudd til sosial dialog i Sentral-Europa reduseres, da det er opprettet et Fond for anstendig arbeid og trepartssamarbeid under EØS finansieringsordningen 2009-2014 som er øremerket samarbeid mellom sosiale parter i mottakerlandene i Sentral Europa og i Norge. Fondet forventes igangsatt med søknadsfrist første halvedel 2012 for partene i mottakerlandene. Da det vil ta litt tid før det er operativt samt at det ikke dekker de samme områdene, foreslås det avsatt 0,5 mill. kroner under denne post for 2012.

Informasjon og debatt om globalisering

Departementet viderefører Refleksprosjektets tilskuddsordning, med ny tittel «Utenrikspolitisk ordskifte». Ordningen skal bidra til debatt og informasjon om norske utenrikspolitiske interesser og globale endringer. Det foreslås avsatt 1,515 mill. kroner til formålet i 2012, hvorav 515 000 kroner under denne posten. 1 mill. kroner klassifiseres som offisiell utviklingshjelp (ODA), og foreslås bevilget under kap. 160, post 01 Driftsutgifter.

Post 72 Hjelp til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn

Posten dekker bl.a. uforutsette utgifter i forbindelse med bistand til nordmenn i utlandet.

Budsjett 2012

For 2012 foreslås bevilget 149 000 kroner.

Post 89 Agio/disagio

Utenriksstasjonenes regnskap blir ført i ulike lokale valutaer. Ved årets slutt blir beholdningene ved hver enkelt utenriksstasjon justert i samsvar med Norges Banks kurser pr. 31. desember. På grunn av kursdifferansene vil det oppstå kurstap eller kursgevinst.

Utenriksdepartementet ber om samtykke fra Stortinget til å føre eventuelt kurstap på kap. 100 Utenriksdepartementet, post 89 Agio. Eventuell kursgevinst foreslås ført på kap. 3100, post 89 Disagio, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 90 Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn

Posten dekker lån til nordmenn i utlandet forutsatt at kriteriene for nødlidenhetslån er til stede.

Budsjett 2012

For 2012 foreslås bevilget 360 000 kroner.

Post 01 Diverse gebyrer ved utenriksstasjonene

Inntektsforslaget omfatter i hovedsak gebyrer for konsulære tjenester og bistand til enkeltpersoner ved utenriksstasjonene.

Post 02 Gebyrer for utlendingssaker ved utenriksstasjonene

Inntektsforslaget omfatter visumgebyrer og behandlingsgebyrer på søknader om statsborgerskap, oppholds-, arbeids- og bosettingstillatelser, samt fornyelse av slike tillatelser.

Som følge av økning i satsene for enkelte utlendingsgebyrer og økning i antall visumsøknader foreslås posten økt med 31,2 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2011 til 93,6 mill. kroner.

Det foreslås fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 100 Utenriksdepartementet, post 01 Driftsutgifter med tilsvarende merinntekter under kap. 3100, post 02, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 05 Refusjon spesialutsendinger mv.

Utenriksdepartementet mottar refusjon fra institusjoner til dekning av enkelte utgifter ved utenriksstasjonene der rammeoverføring av forskjellige grunner ikke er aktuelt. Posten benyttes videre til oppgjør fra Statsbygg til dekning av utenrikstjenestens utlegg for huseiers regning, avregning av utgifter med Innovasjon Norge for de steder Innovasjon Norge er samlokalisert med utenriksstasjonene og leieinntekter fra andre statlige institusjoner.

Det foreslås fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 100 Utenriksdepartementet, post 01 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekt under post 05 Refusjon spesialutsendinger, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70

Posten dekker utgifter til departementets egen virksomhet i inn- og utland innen feltene utenrikskulturell virksomhet, norgesfremme og informasjon. Posten dekker utenrikstjenestens egne tiltak ute for å styrke den internasjonale dimensjonen ved regjeringens kulturløft og bildet av Norge som en moderne kultur- og kunnskapsnasjon, presse- og besøksprogrammene, engasjement i departementets regi innen nordområdesatsingen, samt drift og videreutvikling av nettbasert informasjon og kommunikasjon, inkludert utenriksstasjonenes nettsteder.

Post 70 Tilskudd til kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål, kan overføres, kan nyttes under post 01

Posten dekker tilskudd til utenrikskulturell virksomhet, norgesfremme og informasjon, herunder reisestøtteordningene, samt profileringstiltak for norsk næringsliv ute.

Forsikring av norske kunstutstillinger i utlandet

Det foreslås fullmakt fra Stortinget om at Kongen i 2012 kan inngå avtaler om forsikringsansvar for utstillinger ved visningsinstitusjoner i utlandet innenfor en totalramme på inntil 3,5 mrd. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Forsikringsansvaret omfatter tap og skade under transport og lagring i visningsperioden. I dette beløpet ligger 3 mrd. kroner til den store Munch-utstillingen «L’Oeil Moderne» som etter visning ved Pompidou-senteret i Paris i høst skal videre til Schirn Kunsthalle i Frankfurt, Tyskland 6. februar – 6. mai 2011, og deretter til Tate Modern i London, UK 28. juni – 8. oktober 2012.

Ut over dette skal forsikringssummen dekke en Pushwagner-utstilling til Milton Keynes, UK og en nordisk utstilling «The Scandinavian 100 years’ anniversary exhibition – Luminous Modernism» i New York, i alt 0,5 mrd. kroner.

Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

Internasjonale organisasjoner/institusjoner som forvalter norske midler, forventes å ha gode forebyggende tiltak, kontrollrutiner og reaksjoner som tilfredsstiller kravet om nulltoleranse for økonomiske misligheter. Dette må organisasjonene/institusjonene kunne dokumentere. Dersom forvaltningen ikke er tilfredsstillende, må forbedringstiltak drøftes i egnede fora, inkludert i styrende organer. Ansvaret for kontroll med forvaltningen av midler og for at nødvendige oppfølgingsrutiner er på plass, skal avklares i avtaler.

Enkelte tilskudd som ikke kan defineres som pliktige bidrag, foreslås fra 2012 bevilget under kap. 118, post 71 Støtte til utvikling av samfunn, demokrati og menneskerettigheter mv.

Dette gjelder bidrag til diverse konferanseutgifter under internasjonale nedrustningsforhandlinger, bidrag til det europeiske institutt samt bidrag til Urfolks deltakelse i Arktisk Råd, og utgjør i alt 2,185 mill. kroner.

Hovedårsaken til reduksjon i bevilgningsforslaget på post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner i forhold til saldert budsjett 2011, er lavere valutakurs.

De forente nasjoner (FN)

Situasjonsbeskrivelse

De forente nasjoner (FN) er en hjørnestein i norsk utenrikspolitikk og Norge har deltatt som medlem av verdensorganisasjonen siden opprettelsen i 1945. Fra denne underposten bevilges det fastsatte bidraget til FNs regulære budsjett og de fredsbevarende styrker.

Mål

Målet er en sterk og handlekraftig organisasjon som grunnlag for en internasjonal rettsorden og et verdensomspennende sikkerhetssystem. Regjeringen går inn for å styrke organisasjonens rolle når det gjelder fred og sikkerhet, internasjonal krisehåndtering, videreutvikling av internasjonale normer og standarder, arbeid for demokrati, fattigdomsbekjempelse, menneskerettigheter og bærekraftig utvikling. Oppfølging av Tusenårserklæringen er viktig. Regjeringen vil aktivt støtte opp under den videre reformprosessen i FN for å gjøre organisasjonen best mulig i stand til å oppfylle organisasjonens målsettinger med særlig vekt på Tusenårserklæringen og erklæringen fra oppfølgingstoppmøtene i 2005 og 2010.

Budsjett 2012

For 2012 foreslås avsatt 547,8 mill. kroner, fordelt med 119,3 mill. kroner til FNs regulære budsjett og 428,5 mill. kroner til FNs fredsbevarende operasjoner.

1 FNs regulære budsjett

Situasjonsbeskrivelse

FNs regulære budsjett for perioden 2010–2011 ble vedtatt under den 64. generalforsamlingen i 2009, og er fastsatt til USD 5,16 mrd., en økning på om lag 6 pst. fra foregående toårsperiode. Det regulære budsjettet for 2012–2013 skal diskuteres og vedtas under den 66. generalforsamlingen høsten 2011. Det regulære budsjett omfatter bl.a. arbeidet med politiske spørsmål, internasjonal lov og rett, menneskerettigheter og humanitære saker. FNs 61. generalforsamling vedtok å renovere bygningsmassen i FN-hovedkvarteret i New York, med planlagt ferdigstillelse i 2014. Finansieringen av prosjektet (Capital Master Plan) skjer med utliknete bidrag fra medlemslandene over en femårsperiode. Utregningen er basert på bidragsskalaen for FNs regulære budsjett.

Rapport 2010

FNs 65. Generalforsamling ble innledet av toppmøtet om tusenårsmålene der over 100 stats- og regjeringssjefer deltok, og befestet FNs rolle som global møteplass og arena for diskusjon av våre felles utfordringer. Fra norsk side ble det fokusert på å markere norske kjernesaker som oppfølging av tusenårsmålene, særlig reduksjon av barne- og mødredødelighet, likestilling og kvinners rettigheter, sammenhengen mellom miljø, klima og utvikling, menneskerettighetsperspektivet, kampen mot væpnet vold og rettferdig fordeling av ansvar for oppnåelse av tusenårsmålene. Norge har også vært en pådriver for et styrket og samordnet FN. Generalforsamlingen ble ledet av den tidligere sveitsiske utenriksministeren Joseph Deiss som gjorde FNs rolle i globalt styresett til et hovedtema for sitt arbeid. Det har funnet sted flere debattmøter i generalforsamlingen, men initiativet har likevel ikke lykkes i å øke aktiviteten til medlemslandene i nevneverdig grad eller bidra til store gjennombrudd på områder som reform av Sikkerhetsrådet eller FNs rolle i den internasjonale økonomiske arkitekturen. Selv om erklæringen fra tusenårstoppmøtet kom i havn etter lange og til dels vanskelige forhandlinger, var det endelige resultatet en bekreftelse på den politiske viljen blant medlemslandene til å nå målene. Arbeidet i generalforsamling falt imidlertid inn i vante former og med tendenser til polarisering mellom landene i nord og sør om enkelte politiske følsomme tema som menneskerettigheter, ny økonomisk verdensorden, internasjonal handel, fiske og havrettsspørsmål. Dette skyldes til dels forhandlinger i blokkformat. Den omfattende samordningen internt i EU fører tidvis også til en sementering av deres holdninger. Norge søker å bygge allianser på tvers av de regionale blokkene og dette vil være særlig viktig når det gjelder finansiering av FNs virksomhet. Stadig trangere budsjett gjør forhandlingene vanskeligere. Norge har da en krevende oppgave med å understreke behov for reformer, samtidig som FN må få nok ressurser til å utføre oppgavene sine.

Et høydepunkt under generalforsamlingen var etableringen av FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women). Dette var en av de viktigste anbefalingene fra høynivåpanelet for FN-reform (2006) som ble ledet av statsminister Stoltenberg og hans daværende kollegaer i Pakistan og Mosambik. Nettopp likestillingspolitikken stod sterkt under generalforsamlingen og Norge hadde stort utbytte av det nære samarbeidet med generalsekretær Ban Ki-moon for å fremme den globale strategien for kvinner og barns helse. Markeringen av ti-årsjubileet for sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet var også viktig. Debatten om FNs rolle i den internasjonale økonomiske arkitekturen avtok noe i 2010, men både presidenten i generalforsamlingen og de respektive G20 formannskapene bidro til forsterket samarbeid mellom FN og G20 gjennom møter i generalforsamlingen og ved å invitere generalsekretæren til G20 møtene.

Etter langvarige forhandlinger mellom EU, USA, Japan og G77 kunne generalforsamlingen vedta forrige to-årige budsjett. Det forventes at forhandlinger om det to-årige budsjettet for 2012-2013 blir vanskelige da finanskrisen gir de største bidragsyterne lite handlingsrom. Generalsekretæren har gitt instrukser til alle deler av sekretariatet om 3 pst. kutt i budsjettforslaget som skal legges fram til høsten. Erfaringene fra forhandlingene høsten 2010 var at det var lite rom for økninger i budsjettet og en mer restriktiv holdning enn tidligere.

Budsjett 2012

I henhold til gjeldende bidragsskala som ble vedtatt av FNs 64. generalforsamling er Norges andel av FNs regulære budsjett fastsatt til 0,871 pst. Hovedkriteriet for fastsettelse av andelene er medlemslandenes BNI. Av det regulære budsjettet beregnes 12 pst. som offisiell utviklingshjelp (ODA) som budsjetteres på kap. 170, post 78 under programområde 03. I vedtaket fra 2009 legges det opp til en mer omfattende revisjon av FNs bidragsskala. Denne forventes å finne sted under FNs 67. generalforsamling (2012), men diskusjonen kommer stadig oftere opp uformelt. Flere av de største bidragsyterne ønsker en mer rettferdig byrdefordeling der de framvoksende økonomiene tar større del av finansieringen. Endringer i bidragsskalaen vil også kunne ha følger for Norges andel.

Finansieringen av Capital Master Plan skjer som et tillegg til den ordinære medlemskontingenten, fordelt på fem årlige rater fra 2008 til 2012. Norges andel av Capital Master Plan for 2012 anslås til 15,1 mill. kroner. Av dette budsjetteres 13,3 mill. kroner under programområde 02 og 1,8 mill. kroner under programområde 03.

For 2012 foreslås avsatt 119,3 mill. kroner til FNs regulære budsjett under programområde 02.

2 FNs fredsoperasjoner

Situasjonsbeskrivelse

FNs fredsoperative innsats er en bærebjelke i FNs rolle som den globale organisasjonen for fred og sikkerhet. Ved utgangen av 2010 deltok rundt 120 000 militære, politi og annet sivilt personell i til sammen 14 FN-ledede fredsoperasjoner. Afrika er det klart tyngste innsatsområdet.

Antall personell er det høyeste i organisasjonens historie, samtidig som mandatene er mer komplekse enn tidligere. Dette representerer en betydelig utfordring både i forhold til kapasiteten ved FN-hovedkvarteret i New York, og i forhold til tilgang på personell og utstyr fra FNs medlemsland. Norge støtter aktivt opp om FN-sekretariatets reforminitiativ «New Horizon» for å styrke FNs fredsoperative evne. Det er også positivt at Sikkerhetsrådet har styrket dialogen med personellbidragsytende land, samt lagt opp til bedre resultatstyring av operasjonene og bedre tilrettelegging gjennom den globale feltstøttestrategien.

Støtte til FN-ledet fredsoperativ innsats er et sentralt element i regjeringens FN-satsing. Den norske politiinnsatsen er konsentrert om FNs operasjoner i Haiti, Liberia og i Sudan. Politibidraget til Sudan planlegges styrket etter etableringen av den nye staten Sør-Sudan. Det militære bidraget vil bli opprettholdt på om lag samme nivå som i dag. Tematiske hovedprioriteringer er beskyttelse av sivile, bl.a. mot seksualisert vold, oppfølging av Sikkerhetsrådets resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet, reform av sikkerhetssektoren og styrking av FNs evne til å levere gode resultater i felt, i nært samvirke med øvrige internasjonale aktører og vertslandet.

Mål

FNs fredsoperasjoner skal bistå land i konflikt. Det skal legges til rette for bærekraftig fred gjennom en tilnærming som kombinerer militær-, politi- og justissektorinnsats med humanitær og utviklingsrettet innsats.

Rapport 2010

Vedvarende utfordringer i Sudan og DR Kongo har bidratt til å opprettholde oppmerksomheten om beskyttelse av sivile som en hovedmålsetting med FNs fredsoperative innsats. Utviklingen var positiv i Haiti, Liberia og Øst-Timor. Operasjonen i Tsjad og Den sentralafrikanske republikk ble avviklet høsten 2010 etter at Tsjads president hadde motsatt seg en forlengelse av den militære komponenten i operasjonen. Situasjonen i Elfenbenskysten ble drastisk forverret da president Gbagbo nektet å erkjFor 2012 foreslås avsatt 428,5 mill. kroner til Norges pliktige bidrag til FNs fredsoperasjoner under programområde 02. ODA-godkjent andel er tatt med i bevilgningsforslag under 03-området, jf. kap. 170.78. enne valgnederlaget 28. november 2010. Felles innsats fra FN, franske styrker og styrker lojale til valgvinner Ouattara førte til at Gbagbo overga seg 11. april 2011. Norges personellbidrag til FNs fredsoperasjoner utgjorde ved utgangen av 2010 36 militære, 29 sivilt politi, samt et mindre antall menneskerettighetsobservatører. De største bidragene var i Sudan, Midtøsten og Liberia, etter at det militære feltsykehuset og brønnborelaget i Tsjad ble avviklet i mai 2010.

Budsjett 2012

For 2012 foreslås avsatt 428,5 mill. kroner til Norges pliktige bidrag til FNs fredsoperasjoner under programområde 02. ODA-godkjent andel er tatt med i bevilgningsforslag under 03-området på kap. 170, post 78.

FNs særorganisasjoner

Det vises også til profilark for forskjellige FN-organisasjonene på regjeringen.no. Profilarkene gir en oversikt over og en vurdering av Norges samarbeid med de forskjellige FN-organisasjonene.

1 Verdens helseorganisasjon (WHO)

Situasjonsbeskrivelse

Verdens helseorganisasjon (WHO) er FNs særorganisasjon for helse. WHOs mandat er å bidra til bedre helse for alle, og å være det ledende samordningsorganet for internasjonalt helsesamarbeid. WHO er som normativ aktør i en særstilling når det gjelder å uttrykke helsepolitiske utsagn basert på helsefaglige vurderinger som er etisk og vitenskapelig baserte. WHO er, som FNs særorganisasjon innen helse, forpliktet til å bidra til å nå tusenårsmålene for utvikling. WHOs arbeid kan beskrives på to hovedområder:

Normativt, i egenskap av organisasjonens helsefaglige rolle sette globale normer og standarder og støtte medlemslandene i utformingen av nasjonal helsepolitikk.

Utviklingsrettet, å yte faglig støtte til utviklingsland for å gjøre landene i stand til å iverksette anbefalinger og standarder, styrke helsesystemene og å utvikle og gjennomføre helhetlige nasjonale helseplaner og standarder.

WHO er inne i en fase der både medlemslandene og organisasjonens ledelse erkjenner behovet for reform. Målet er å gjøre WHO bedre i stand til å svare på framtidige utfordringer som et mangfoldig aktørbilde, helse som globalt fellesgode, utviklingen i sykdomsbyrde, ny teknologi, helsepersonell, krise, epidemier, klima og finanskrise. Generaldirektør Margaret Chan har lagt fram en reformagenda som innebærer sterkere fokusering på kjerneoppgaver, styrket resultatbasert budsjettering og styring, klargjøring av roller og ansvar mellom de tre organisasjonsnivåene, bedre effektivitet på landnivå og styrking av WHOs rolle ift. bredden av aktører i global helse. Reformene igangsettes i løpet av 2011. Norge vil støtte aktivt opp om reformarbeidet. Vedtatt totalt budsjett for programperioden 2012-2013 er på vel USD 3,9 mrd. WHO er i en vanskelig finansiell situasjon pga. reduserte bidrag fra giverne. WHO finansieres gjennom en fastsatt kontingent samt gjennom frivillige bidrag. Frivillige bidrag for perioden 2012-2013 forventes å utgjøre 76 pst. av totalbudsjettet. For å tilrettelegge for en økning i ikke-øremerkede midler og sikre at frivillige bidrag i økt grad brukes til å støtte opp under prioriteringer gjort av WHOs styrende organer, har WHO opprettet et eget fond for dette («Core Volountary Contribution Account»). Norge og andre likesinnede land har gitt støtte til dette fondet, jf. omtale under kap. 170, post 76.

Det er inngått en toårig programavtale mellom Norge og WHO for 2010-2011.

Norge er i perioden 2010-2013 valgt inn til å sitte i WHOs globale styre. I den forbindelse er det utarbeidet en norsk strategi for styreperioden som fastsetter overordnede mål og prioriteringer for det norske WHO-arbeidet og utgjør grunnlaget for en tydelig og enhetlig norsk WHO-politikk. For utdypende informasjon vises til denne strategien samt profilark for WHO.

Mål

WHOs mandat er å bidra til bedre helse for alle og å være verdens ledende, normgivende og samordnende autoritet i det internasjonale helsearbeidet. Mandatet skal oppfylles gjennom seks hovedoppgaver.

• Utøve globalt lederskap og samarbeid om helse.

• Sette retning for og finansiere forskning og kunnskapsutvikling.

• Fastsette normer og standarder.

• Utvikle kunnskapsbaserte strategier og tiltaksveiledning.

• Gi faglig støtte gjennom opplæring og faglig samarbeid.

• Systematisk følge med på utviklingen i global helse og helseutfordringer og foreslå tiltak.

Innenfor mandatet har generaldirektør Margareth Chan pekt ut seks hovedprioriteringer: (i) Fremme utvikling av helse for å redusere fattigdom, (ii) fremme helsesikkerhet, (iii) styrke oppbygging av helsesystemer på landnivå og lik tilgang til helsetjenester, (iv) styrke forskning, informasjon og dokumentasjon, (v) etablere mer effektive helsepartnerskap og (vi) bedre effektiviteten i organisasjonen.

WHO har også et humanitært mandat og innehar det globale koordineringsansvaret for helse i humanitære kriser.

Norge skal i styreperioden 2010-2013 bidra til å styrke WHO som ledende, normativ organisasjon for global helse og aktivt bidra til reform av WHO. Med utgangspunkt i målet om helse i alle politikkområder skal WHO bidra til å tydeliggjøre helsefaglige hensyn. Norge skal gjennom WHO bidra til utbygging av universell tilgang til helsetjenester basert på den grunnleggende retten til helsetjenester for alle gjennom helsefremmede livsbetingelser og styrking av helsesystemer.

Norge vil i styreperioden spesielt arbeide for å bedre WHOs budsjett og styringsmekanismer, fremme global helseforskning som grunnlag for kunnskapsbasert politikk, styrke helsesystemer, herunder tilgang på helsepersonell, styrke WHOs arbeid med ikke-smittsomme sykdommer, og styrke WHOs arbeid med smittsomme sykdommer og helsesikkerhet. Kvinners rettigheter og likestilling er et tverrgående hensyn som skal ivaretas og styrkes i samarbeidet med WHO.

Rapport 2010

WHO arbeider for å synliggjøre betydningen av helse som forutsetning for økonomisk utvikling og hoveddelen av WHOs ressurser er rettet mot utviklingslandenes behov. WHO vektlegger sosiale determinanter for helse, helseutfordringer knyttet til klimaendringer og håndtering av globale helsetrusler og epidemier på tvers av landegrensene, herunder et varslingssystem for kriser som har innvirkning på folkehelsen (Det internasjonale helsereglementet, IHR.)

H1N1-pandemien i 2009/2010 ble den første store testen på hvordan det internasjonale varslingssystemet fungerer. Et uavhengig ekspertpanel fikk i 2010 i oppgave å evaluere hvordan IHR fungerte under pandemien, herunder WHOs håndtering. Rapporten konkluderte med at IHR bidro til å gjøre verden bedre forberedt på å møte kriser, men kapasiteten på landnivå for å ivareta kravene i IHR er fortsatt mangelfulle. WHO utviste lederskap og gjorde det på mange måter bra i sin håndtering av pandemien, men det påpekes også noen svakheter. Det ble ikke funnet holdepunkter for at WHO har opptrådt klanderverdig.

WHO har spilt en ledende rolle i arbeidet med forebygging, beredskap og håndtering av pandemier. Et historisk gjennombrudd kom da det etter fire års mellomstatlige forhandlinger i WHO ble vedtatt et globalt rammeverk for beredskap og respons ved pandemisk influensa. Avtalen innebærer økt global vaksineproduksjon, styrket laboratoriekapasitet som er viktig for å oppdage pandemier tidlig, og bedre tilgang for fattige land til vaksiner og antiviral behandling. Rammeverket prioriterer de land der utbruddet skjer, samtidig som slike land vil dele virus med pandemisk influensa for vaksineproduksjon. Norge har spilt en ledende rolle i dette arbeidet.

På det humanitære området innehar WHO det globale koordineringsansvaret for helse. I 2010 innebar dette planlegging, samordning og gjennomføring av FNs helseinnsats i en rekke humanitære kriser, bl.a. i Haiti, i Afghanistan og i Pakistan. WHO rapporterer at klyngeansvaret for helse er blitt mer institusjonalisert i organisasjonen og at det fungerer stadig bedre.

Styrking av helsesystemer står sentralt i WHOs arbeid. Dette omfatter arbeid med nasjonale helseplaner, utvikling av en sterk primærhelsetjeneste, effektive finansieringsordninger, systemer for helsestatistikk og helseinformasjon og systemer som sikrer tilgang til medisiner og teknologi samt imøtekommer helsepersonellutfordringen. Et viktig gjennombrudd i forhold til helsepersonellutfordringen kom ved at WHOs helseforsamling i 2010 vedtok retningslinjer for internasjonal rekruttering av helsepersonell.

WHOs utviklingsrettede arbeid er konsentrert om å bidra til at FNs helserelaterte tusenårsmål nås, med fokus på reduksjon av mødre- og barnedødelighet og bekjempelse av smittsomme sykdommer som hiv, malaria og tuberkulose samt andre smittsomme tropiske sykdommer, og utryddelse av polio. WHO har bistått 21 afrikanske land med å gjennomføre planer for å redusere barne- og mødredødelighet. Kapasitetsbygging for helsepersonell innen reproduktiv helse og nyfødthelse viser god fremgang i en rekke land. Innenfor dette feltet rapporterer likevel WHO om at redusert finansiering gjør at svært mange delmål står i fare for å ikke bli oppnådd. Gjennom den globale vaksinealliansen GAVI arbeider WHO for å sikre alle barn i utviklingsland et fullverdig vaksinetilbud, jf. omtale under kap. 169, post 70 og kap. 170, post 76.

WHO arbeider også for å forebygge kroniske sykdommer som hjerte/karsykdommer, kreft, diabetes og kroniske luftveissykdommer med fokus på tiltak knyttet til tobakk, alkohol og ernæring. Kroniske sykdommer er en økende utfordring globalt, også i lav- og middelinntektsland. WHO har i tråd med sitt mandat for forskning og kunnskapsutvikling innhentet globale data om dette temaet og publiserte i 2010 en rapport om utbredelsen av ikke-smittsomme sykdommer. Rapporten inneholder anbefalinger om kostnadseffektive strategier og tiltak for å møte denne sykdomsutfordringen nasjonalt og globalt. WHO gav teknisk bistand for å overvåke og forebygge kroniske sykdommer med fokus på tiltak mot tobakk, alkohol og for bedre ernæring.

Budsjett 2012

Norges pliktige bidrag til WHOs programbudsjett for 2012-2013 er fastsatt til 0,871 pst. av det regulære budsjettet. Av denne andelen forutsettes 76 pst. beregnet som offisiell utviklingshjelp som budsjetteres over kap.170, post 78 under programområde 03.

For 2012 foreslås avsatt 5,3 mill. kroner under programområde 02.

2 Den internasjonale arbeidsorganisasjon (ILO)

Situasjonsbeskrivelse

Den internasjonale arbeidsorganisasjon (ILO) ble etablert i 1919. ILO ble innlemmet i FN-systemet da dette ble dannet i 1945, som FNs særorganisasjon for arbeidslivsspørsmål. ILOs mandat er å arbeide for sosial rettferdighet gjennom full sysselsetting der hensyn tas til arbeidstakernes rettigheter, sosial dialog mellom partene i arbeidslivet og sosial beskyttelse gjennom trygder osv. ILO skiller seg ut fra øvrige FN-organisasjoner ved at ikke bare statene, men også arbeidstakerne og arbeidsgiverne er fullverdige medlemmer med beslutningsmyndighet.

ILO arbeider for å spille en mer sentral og relevant rolle i den globaliserte økonomien, både som folkerettslig instrument, som politisk arena, samt som aktør på landnivå og overfor andre internasjonale organisasjoner. Den økonomiske krisen, som følger i kjølvannet av finanskrisen, fører til økende arbeidsledighet og press på arbeidstakerrettigheter, arbeidsstandarder og ordninger for sosial beskyttelse. Det er avgjørende at et globalt «race to the bottom» unngås i denne situasjonen. ILOs «decent work – agenda» er av særlig relevans og prioriteres i økende grad også i utviklingssamarbeidet. Regjeringens strategi for anstendig arbeidsliv vektlegger styrking av arbeidstakeres rettigheter globalt. Styrking av ILO er et av hovedpunktene i strategien.

Mål

ILOs overordnede målsetning er å fremme sosial rettferdighet gjennom sysselsetting og anstendige arbeidsforhold verden over. Dette følges opp gjennom fire strategiske målsetninger som utgjør agendaen for anstendig arbeidsliv:

• Fremme og iverksette internasjonale arbeidsstandarder og grunnleggende arbeidstakerrettigheter.

• Øke muligheten for kvinner og menn til å få anstendig arbeid.

• Utvide adgangen til og effekten av sosial beskyttelse.

• Styrke trepartssamarbeidet og den sosiale dialogen.

Rapport 2010

I 2010 videreførte ILO arbeidet med «ILO Declaration on Social Justice for a Fair Globalization» som ble vedtatt under arbeidskonferansen i 2008. Erklæringen er en formalisering av agendaen for anstendig arbeidsliv og en styrking av ILOs rolle i den globale økonomien. Erklæringen er også en plattform for videre gjennomføring av agendaen, samt retningslinjer for ILOs arbeid i forhold til medlemsstatene og andre internasjonale organisasjoner, slik at det blir mer koherens og en integrert tilnærming. Den fastslår også at å ignorere arbeidstakeres rettigheter enten som en strategi for skjult proteksjonisme eller for å oppnå konkurransefortrinn ikke er akseptabelt. Norge har vært en aktiv pådriver i dette arbeidet, og som en oppfølging av konferansen om anstendig arbeid «Decent work – a key to social justice» som ble holdt i Oslo september 2008, arrangerte man i samarbeid med ILO en konferanse i Geneve i juni 2009 under tittelen «Decent Work – tools to counter the crisis», og en ILO-IMF konferanse i Oslo i 2010: The Challenges of Growth, Employment and Social Cohesion.

ILOs fokus på anstendig arbeidsliv er nå et mål som er støttet av hele FN-systemet og under arbeidskonferansen i juni 2009 ble ILOs (Recovering from the Crisis) – Global Jobs Pact vedtatt. Dette viste at ILO tidlig greide å være relevante i forhold til finanskrisen. I 2010 hadde ILO særskilt fokus på at opphentingen etter den økonomiske krisen også måtte innebære å skape skikkelige arbeidsplasser, og at en vekst uten arbeid ikke er bærekraftig. Særlig arbeidsledigheten blant ungdom var tema. I tillegg var sosial beskyttelse og større samstemthet i det internasjonale systemet av betydning.

ILOs relevans ble igjen stadfestet gjennom arbeidet opp mot G8 og G20. ILO har også fortsatt det tette samarbeid med Verdens handelsorganisasjon WTO, Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet. Her har Norge vært en pådriver, politisk gjennom fokus på samstemthet, og finansielt gjennom vår programavtale.

Norge er en pådriver for at likestilling skal være et hovedtema i agendaen for anstendig arbeidsliv. For å lykkes med å oppnå anstendig arbeid for alle har også ILO trukket fram betydningen av å satse på kvinner og likestilling. I 2008-2009 hadde de en tolvmåneders kampanje kalt «Gender Equality at the Heart of Decent Work» som bidro til økt forståelse for kvinner og likestilling. Kampanjen kartla også betydningen av kjønn i forhold til rettigheter på arbeidsplassen, sosial dialog, sysselsetting og sosial beskyttelse. ILO har god policy for kvinners rettigheter og likestilling, men det er fortsatt et stykke igjen når det gjelder å synliggjøre og rapportere hvordan innsatsen blir integrert i arbeidet. Fra norsk side er dette tatt opp med ILO, som nå arbeider med et forbedret resultatrammeverktøy på området.

På arbeidskonferansen i 2010 var et av de fire sentrale målene i oppfølgingen av «ILO Declaration on Social Justice for a Fair Globalization», sysselsetting hovedtema. I tillegg var utvikling av standarder for rettigheter for «domestic workers» – hushjelper – oppe som eget tema. Den første menneskerettighetsstandarden for arbeidslivet på hiv/aids ble vedtatt og skal bidra til å styrke arbeidslivets innsats for å sikre universell tilgang til forebygging og behandling av hiv/aids.

ILO har i 2010 utviklet sine landprogam for anstendig arbeidsliv (DWCP) ytterligere med det fokus at disse skal integreres i FNs rammeverk for utviklingshjelp (UNDAFs). Ved utgangen av 2009 hadde man utviklet over 80 slike landprogrammer og 65 av disse var i samsvar med prioriteringene i de respektive UNDAFs. ILO viser også til at i løpet av 2009 har involvering av sosiale partnere i prosessene omkring landprogrammene blitt forbedret. Det ble foretatt 119 ratifiseringer av ILO konvensjoner i løpet av 2008/2009, noe ILO selv ser på som bra i forhold til målsettingen om universell ratifikasjon innen 2015.

Budsjett 2012

For 2012 foreslås avsatt 8,3 mill. kroner. Av det regulære bidraget klassifiseres 60 pst. som offisiell utviklingshjelp (ODA), som budsjetteres under kap. 170, post 78 på programområde 03.

3 FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO)

Situasjonsbeskrivelse

FAO er primært en kunnskapsorganisasjon med et normativt fokus på globale fellesgoder innen jordbruk, skogsforvaltning og fiskeri, men har også en viktig rolle innen mattrygghet og ernæring, samt utviklingsbistand og nødhjelp på landnivå. FAO samler inn, analyserer og sprer informasjon, bistår medlemsland med veiledning og råd for politikk- og kapasitetsutvikling, fungerer som nøytral møteplass for faglig utveksling, utarbeider konvensjoner, normer og retningslinjer, bidrar med faglige råd i utviklingsprogrammer og hjelper til med gjenoppbygging av landbruk i katastrofe- og konfliktområder.

FAO er viktig for Norge fordi organisasjonen har et unikt mandat for å fremme globalt samarbeid og utvikling innen landbruks-, fiskeri- og skogforvaltning, og spiller en sentral rolle i arbeidet med å nå FNs tusenårsmål 1 om fattigdomsreduksjon og tusenårsmål 7 om miljømessig bærekraftig utvikling. Et vedvarende høyt antall mennesker som lider av sult i verden, høye matvarepriser, klima- og miljøutfordringer og økende press på naturressursene gjør FAO mer relevant enn noensinne.

Norge mener FAO bør være en hjørnestein i den internasjonale arkitekturen for matsikkerhet og landbruk. Det er i så måte viktig at FAOs reformerte komité for global matsikkerhet styrkes og får en tydelig rolle. Norge er videre opptatt av at FAO må styrke arbeidet med klimaendringer og klimatilpasning, og betydningen dette har for den globale matsikkerheten.

Ut fra nasjonale interesser og vår næringsstruktur er FAOs normative arbeid for global, bærekraftig forvaltning av fiskeriressursene av særlig viktighet for Norge, slik som FAOs adferdskodeks for ansvarlig fiskeri, avtaler om flaggstats- og havnestatskontroll og retningslinjer for dyphavsfiske og mot utkast av fangst. Norge er en pådriver i dette arbeidet og stiller til valg som leder for FAOs fiskerikomité i 2012. Norge mener at fiskeri og havbruk må tillegges større vekt i FAOs arbeid med global matsikkerhet.

FAO er den viktigste skogfaglige institusjon i FN-systemet. Norge ønsker at dette arbeidet videreutvikles. Norge legger vekt på FAOs betydning for å skape en helhetlig forståelse av bærekraftig forvaltning av jord- og skogressurser, som er grunnleggende også i arbeidet med klimautfordringene. Sammen med UNDP og UNEP har FAO etablert et felles FN-program for bekjempelse av avskogning (UN-REDD), som er en viktig kanal for norske midler under klima- og skoginitiativet.

FAO har ansvar for det globale arbeidet for å sikre det genetiske mangfoldet innen landbruk og matproduksjon. Fra norsk side er man sterkt engasjert i dette og deltar aktivt i fora under den Internasjonale traktaten for plantegenetiske ressurser for mat og landbruk og i FAOs kommisjon for genetiske ressurser.

FAO har også betydelige oppgaver i forhold til mattrygghet, blant annet gjennom Codex Alimentarius Commission som utarbeider globale matvarestandarder. Norge mener FAO bør legge vekt på nødvendigheten av adekvat ernæring som en del av arbeidet med matsikkerhet og i sammenheng med tiltak innen matproduksjon.

Norge har gjennom sin styreplass de siste tre årene arbeidet for at FAO må effektiviseres og moderniseres i tråd med anbefalingene i evalueringen av FAO i 2007. Norge har etterlyst raskere oppfølging og bedre styring med større fokus på resultatoppnåelse. Norge mener FAO må prioritere fullføring av reformen og styrke samarbeidet med de to andre Roma-baserte organisasjonene, Det internasjonale fondet for landbruksutvikling (IFAD) og Verdens matvareprogram (WFP). Som en del av arbeidet med reform av FN, legger Norge stor vekt på at FAO deltar i arbeidet for et mer helhetlig FN på landnivå.

Gjennomføringen av den svært omfattende reformprosessen i FAO begynner nå å vise resultater. Dette inkluderer bl.a. innføring av et nytt strategisk rammeverk og økt fokus på resultatoppnåelse, forbedring av evaluerings- og kontrollmekanismer, økt delegering til landkontorer og endringer i styringsstrukturen. Omtrent 60 pst. av tiltakene i reformprogrammet er nå gjennomført. Selv om viktige deler av reformen gjenstår, bl.a. vedr. FAOs landkontorer, er det grunnlag for å si at FAO beveger seg i en positiv retning. En pekepinn på dette er den sterke veksten i frivillige midler. Endringene er merkbare og taler for at fullføringen av reformen innen 2013 vil gjøre FAO til en mer effektiv organisasjon. Dette krever et sterkt lederskap og betydelig politisk vilje fra medlemslandene. Den nye generaldirektøren som tiltrer i 2012 vil være viktig for at gjennomføringen av reformen lykkes.

Norge går ut av FAOs styre i 2011.

Mål

FAO har tre overordnede målsetninger:

• Reduksjon av antallet mennesker som lider av sult og gradvis sikre en verden der alle mennesker til enhver tid har tilgang til nok og trygg mat for et fullgodt kosthold som møter deres ernæringsmessige behov og preferanser, og som danner grunnlag for et aktivt liv med god helse.

• Reduksjon av fattigdom og bidra til økonomisk og sosialt framskritt for alle, med økt matproduksjon, bygdeutvikling og bærekraftig livsgrunnlag.

• Bærekraftig forvaltning og bruk av naturressurser, inkludert land, vann, luft, klima og genetiske ressurser til fordel for nåværende og fremtidige generasjoner.

Rapport 2010

FAOs midtveisrapport om resultatoppnåelse i 2010 viser at organisasjonen er i rute for å nå 50 av de 56 resultatmålene i program og budsjett for perioden 2010-2011. De resterende seks målene krever spesiell oppfølging i inneværende år. Dette gjelder bl.a. målene om å fremme likestilling i landbruket, økt husdyrproduksjon, styrkede nasjonale systemer for mattrygghet og økt regionalt samarbeid for skogforvaltning.

Midtveisrapporten beskriver imidlertid fortsatt hovedsaklig aktiviteter og sier lite om virkningen av aktivitetene og måloppnåelse i forhold til indikatorene i rammeverket. Det er likefullt mulig å trekke frem eksempler på positive resultater i 2010. I arbeidet med dyrehelse kan FAO skilte med å ha bidratt til utryddelse av kvegpest i verden i 2010, etter målrettet innsats gjennom flere tiår. På fiskeriområdet kan FAO vise til fremgang i det normative arbeidet mot ulovlig fiske, og har bl.a. utviklet internasjonale retningslinjer mot utkast av fisk. Gjennom publiseringen av «Global Forest Resources Assessment 2010», den mest omfattende oversikten over skog og skogbruk som finnes, har FAO styrket kunnskapsgrunnlaget for global skogsforvaltning. FAO har også bidratt med faglig bistand til endring i nasjonal skogpolitikk og -forvaltning i flere land. FAO har videre medvirket i utviklingen av nasjonale planer for landbruksutvikling i ti afrikanske land og samarbeidet med internasjonale finansieringsinstitusjoner om investering av USD 5,6 mrd. i landbruks- og matsikkerhetsprosjekter. Ikke minst opplever FAO sterk vekst i sitt nødhjelpsarbeid, og ligger an til å motta 70 pst. mer frivillige bidrag til dette arbeidet enn forventet i budsjettet for 2010-2011.

Budsjett 2012

Norges faste andel av FAOs regulære budsjett er fastsatt til 0,875 pst. Av det regulære bidraget forutsettes 51 pst. beregnet som offisiell utviklingshjelp (ODA) som budsjetteres under kap. 170, post 78 under programområde 03.

For 2012 foreslås bevilget 11,7 mill. kroner under programområde 02 for dekning av pliktige bidrag.

NATO

Situasjonsbeskrivelse

NATO har en nøkkelrolle for transatlantisk sikkerhet. Alliansen har siden den kalde krigens avslutning vært i kontinuerlig omforming for å tilpasse seg nye oppgaver. For Norge er det viktig at omformingen videreføres og sikrer NATOs relevans og troverdighet som forsvarsallianse og sikkerhetspolitisk instrument. NATO må fortsatt være det sentrale forum for transatlantisk dialog, solidaritet og samhold, og være i stand til å møte nye sikkerhetsutfordringer. Det er viktig å finne en god balanse mellom engasjementet i freds- og stabiliseringsoperasjoner som i Afghanistan og tilstrekkelige ressurser og oppmerksomhet om utfordringene i alliansens nærområder. Disse hensyn er godt ivaretatt i NATOs nye strategiske konsept som ble vedtatt på NATOs toppmøte i november 2010.

ISAF-operasjonen i Afghanistan forblir NATOs høyest prioriterte operasjon. I tillegg til de pågående stabiliseringsoperasjonene vil det i tiden framover bli lagt vekt på å videreføre og styrke innsatsen for trening og opplæring av afghanske sikkerhetsstyrker. NATO er i dag også involvert i oppdrag på Balkan, i Middelhavet, Irak og i Libya. Alliansen gir også noe støtte til Den afrikanske unions arbeid for fred og sikkerhet i Afrika, og bidrar til å bekjempe piratvirksomhet utenfor Somalia. Alliansen legger stor vekt på styrket samarbeid og koordinering med andre aktører, inkludert den afghanske regjering, FN og EU.

NATO har egne samarbeidsordninger med Russland, Ukraina og Georgia. Regjeringen vil legge stor vekt på praktisk samarbeid og dialog mellom NATO og Russland og at NATO-Russlandrådet (NRC) benyttes for konsultasjoner også på politisk nivå. NATO samarbeider i tillegg nært med et trettitalls andre land i Europa, Asia, Midtøsten, Golfen og Afrika om fremme av sikkerhet, stabilitet og sivil kontroll over de militære styrker. Partnernasjonene gir viktige bidrag til NATOs operasjoner. Regjeringen vil legge vekt på å videreutvikle dette samarbeidet.

NATO har satt i verk en rekke tiltak for å følge opp FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325 (2000) om kvinner, fred og sikkerhet. Norge er blant pådriverne for å styrke NATOs implementering av SR1325. På NATOs toppmøte i november 2010 vedtok ministrene en omfattende handlingsplan med anbefalinger knyttet til videre integrering av SR1325 i alliansens operasjoner og beslutningsprosesser. Indikatorer for resultatmåling er under utvikling, noe som vil bedre evaluering av handlingsplanen. Utenriksministrene skal i desember 2011 forelegges rapport om fremdriften i integreringen av SR1325.

Et nytt strategisk konsept for NATO ble vedtatt på toppmøtet i Lisboa i november 2010. I utarbeidelsen av det nye konseptet la Norge særlig vekt på å fremheve betydningen av NATOs kjerneoppgaver, kollektivt forsvar gjennom artikkel V i Atlanterhavspakten. Fra norsk side ble NATOs rolle når det gjelder nedrustning og ikkespredning også tillagt stor vekt, noe som framgår av konseptet ved at NATO for første gang omtaler visjonen om en verden uten kjernevåpen.

Mål

• Videreføre NATO-medlemskapet som bærebjelke i Norges sikkerhetspolitiske engasjement.

• Trygge medlemslandenes frihet og sikkerhet med utgangspunkt i Atlanterhavspakten, FN-pakten og på grunnlag av felles verdier som demokrati, menneskerettigheter og rettssikkerhet.

• Ivareta norsk sikkerhet og bidra til alliert solidaritet og internasjonal fred og stabilitet gjennom deltakelse i alliansens operasjoner. Operasjonen i Afghanistan er en hovedprioritet.

• Bidra til å sikre NATOs evne til å gjennomføre fredsoperasjoner på anmodning fra og til støtte for FN.

• Videreføre den politiske og militære omforming med sikte på å bevare NATOs relevans og rolle som det viktigste transatlantiske forum for sikkerhetspolitiske spørsmål.

• Styrke den politiske dialogen om felles sikkerhetspolitiske utfordringer så vel innad i alliansen som med Russland og andre partnerland, med FN, EU, OSSE og AU.

Rapport 2010

Stortinget ble orientert om samarbeidet i NATO i 2010 gjennom Meld. St. 24 (2010-2011).

NATO ble i 2010 preget av forberedelsene til og gjennomføringen av toppmøtet i Lisboa. Viktigst i dette arbeidet var utviklingen av nytt strategisk konsept. Lisboa-toppmøtet la også grunnlaget for en ny fase i den NATO-ledete militære innsatsen i Afghanistan og for videre utvikling av samarbeidet med Russland.

Arbeidet med NATOs nye strategiske konsept startet høsten 2009 og pågikk helt fram til Lisboa-toppmøtet. I motsetning til arbeidet med det strategiske konsept i 1999, som utelukkende foregikk i lukkede forhandlinger mellom de allierte, ble arbeidet denne gang lagt opp for å sikre bred faglig og politisk deltakelse fra en rekke land, i og utenfor alliansen.

Det nye konseptet fastslår at hovedpilarene i NATO-samarbeidet står fast. Solidariteten allierte imellom, slik den er nedfelt i Atlanterhavspaktens artikkel 5, er selve kjernen i samarbeidet. NATOs verdigrunnlag og forankringen i FN-charteret ligger fast. NATOs dør står fortsatt åpen for europeiske land med demokratisk styresett som oppfyller kravene til medlemskap.

Alliansens hovedoppgave er i det nye konseptet definert som:

• Kollektivt forsvar

• Krisehåndtering

• Sikkerhet gjennom samarbeid med partnere

I arbeidet med å utvikle det nye konseptet vokste det fram en bevissthet rundt at operasjoner langt borte ikke må gå på bekostning av NATOs første hovedoppgave, kollektivt forsvar. NATOs kjernefunksjoner og nærområder må ivaretas, og samtidig må oppslutning om alliansen være solid forankret i egen befolkning.

Konseptet vier såkalte nye trusler betydelig oppmerksomhet, blant dem digitale angrep, spredning av masseødeleggelsesvåpen og terrorisme. Også slike angrep kan i gitte situasjoner utløse artikkel 5, kollektivt forsvar. Omstillingen til å kunne møte også nye trusler er viktig for å sikre at alliansen bevarer sin troverdighet og forsvarsevne.

Regjeringen har arbeidet målrettet for at nedrustningsspørsmål skal komme høyere på alliansens dagsorden og er tilfreds med at disse spørsmålene har fått en sentral plass i det nye konseptet. NATO forplikter seg for første gang til å arbeide for en verden uten atomvåpen. Samtidig heter det at alliansen vil beholde kjernevåpen så lenge slike våpen finnes. Det strategiske konseptet og toppmøteerklæringen legger opp til en gjennomgang av NATOs forsvars- og avskrekkingspolitikk fram mot neste toppmøte, i USA våren 2012.

Med bakgrunn i trusselen fra spredning av masseødeleggelsesvåpen og ballistiske missiler besluttet alliansen på toppmøtet å etablere et territorielt missilforsvar. NATO vil søke samarbeid med Russland og andre partnerland i dette arbeidet. Regjeringen har lagt stor vekt på at NATO samarbeider med Russland på dette området.

NATO-toppmøtet i Lisboa besluttet å starte overføringen av ansvaret for sikkerheten til afghanske myndigheter i 2011. Dette markerer innledningen på en ny fase for den NATO-ledede International Security Assistance Force (ISAF) i Afghanistan. Toppmøtet sluttet seg også til den afghanske presidentens målsetning om at afghanske myndigheter innen utløpet av 2014 skal ha ansvaret for sikkerheten i hele Afghanistan.

NATO vil være i Afghanistan også etter 2014, men med en annen rolle. Under toppmøtet i Lisboa signerte president Karzai og generalsekretær Fogh Rasmussen en erklæring som skisserte rammene i et langsiktig og ikke-operasjonelt samarbeid mellom NATO og Afghanistan.

Utgangspunktet for samarbeidet i NATO-Russlandrådet (NRC) er en gjensidig erkjennelse av at NATO og Russland deler mange praktiske utfordringer som best løses i fellesskap. Regjeringen har arbeidet aktivt for å styrke samarbeidet og NRCs tillitskapende funksjon.

NRC-toppmøtet i Lisboa ble et viktig veiskille i samarbeidet med Russland, og for første gang siden 2002 lyktes det også NRCs stats- og regjeringssjefer å enes om en felles uttalelse fra toppmøtet. Erklæringen slår fast at NATO og Russland ikke utgjør trusler for hverandre, men snarere stod overfor en rekke av de samme sikkerhetsutfordringene. Vedtaket om å starte konkrete drøftinger av et mulig samarbeid om missilforsvar i Europa var et viktig skritt videre, selv om det her er mange spørsmål som vil kreve nærmere avklaring.

Arbeidet med reform av alliansen sto sentralt i 2010. En samlet pakke med reformtiltak var en hovedsak på NATOs toppmøte i Lisboa, og dette teamet vil stå sentralt på NATOs dagsorden også i 2011.

Et viktig tiltak i reformbestrebelsene er arbeidet med å etablere en ny militær kommandostruktur. Høsten 2010 sluttet forsvarsministrene i NATO seg til en ny, overordnet modell for kommandostrukturen som innebærer færre hovedkvarter og en betydelig reduksjon i antallet stillinger (fra over 13.000 til under 9.000). Den reviderte strukturen får en bedre evne til å utplassere hovedkvarter for å lede militære operasjoner.

Arbeidet med å reformere NATOs komitéstruktur og interne arbeidsprosesser fortsatte gjennom 2010, og en betydelig rasjonalisering er gjennomført. Videre er det iverksatt en rekke tiltak for å styrke arbeidet med ressursplanlegging og ressursstyring i alliansen.

Budsjett 2012

For 2012 foreslås avsatt 46,5 mill. kroner til NATOs sivile budsjett, inklusive Norges andel til nytt hovedkvarter og til NATOs parlamentarikerforsamling.

Internasjonale nedrustningsforhandlinger

Situasjonsbeskrivelse

Underposten dekker pliktige bidrag til møter og forhandlinger om global og regional nedrustning og rustningskontroll, herunder møter innenfor Avtalen om ikke-spredning av kjernefysiske våpen (NPT), Kjemivåpenkonvensjonen (CWC), Biologivåpenkonvensjonen (BTWC), Prøvestansavtalen (CTBT), og konvensjonell rustningskontroll i OSSE-regi.

Tilsynskonferansen i 2010 for Avtalen om ikke-spredning av kjernevåpen (NPT) vedtok et offensivt arbeidsprogram på nedrustning og ikke-spredning, samt konkrete tiltak for å få fremdrift i arbeidet med å opprette en sone fri for masseødeleggelsesvåpen i Midtøsten.

Den nye START-avtalen mellom USA og Russland om kontrollerbare nedskjæringer av de strategiske atomvåpnene trådte i kraft i februar 2011 og er et viktig skritt på veien mot dypere kutt i de kjernefysiske arsenalene. Samtidig vil det være av betydning i det videre arbeidet å få engasjert alle atomvåpenstatene i nedrustningsprosesser, inkludert stater som står utenfor NPT, som India, Israel og Pakistan. Iran og Nord-Korea er fortsatt de store usikkerhetsfaktorene.

Spørsmålet om utvikling av et missilforsvar for Europa i NATO-regi vil kunne komplisere nedrustningsarbeidet med Russland. Det knytter seg også utfordringer til hvordan man kan få inkludert spørsmålet om kutt i de ikke-utplasserte langtrekkende kjernevåpen og i kortrekkende kjernevåpen, som ikke omfattes av START-avtalen i dag. Veien videre for Konvensjonen om konvensjonelle våpen i Europa (CFE) er også preget av stor usikkerhet.

Etter tretten års stillstand har Nedrustningskonferansen i Genève ennå ikke kommet til enighet om et arbeidsprogram. Dette illustrerer behovet for dyptgripende reformer av det internasjonale nedrustningsmaskineriet.

Tidsfristene for destruksjon av våpenlagre under Konvensjonen om kjemiske våpen (CWC) utløper i 2012. Verken USA eller Russland vil makte å gjennomføre sine destruksjonsforpliktelser innen tidsfristen. Det er videre en underliggende spenning mellom de land som ønsker at Organisasjonen for forbud av kjemiske våpen (OPCW) skal utvikles til en bistandsorganisasjon og de som ønsker at organisasjonen først og fremst skal fastholde sitt sikkerhetsfokus. Samme type motsetning, dvs. ikke-spredning versus fredelig bruk, gjør seg også gjeldende blant partene til Biologivåpenkonvensjonen.

Mål

Norske målsettinger ligger nedfelt i St.meld. nr. 27 (2007-2008) Nedrustning og ikke-spredning, som Stortinget sluttet seg til høsten 2008. De viktigste er:

• Fortsette arbeidet for å oppnå en verden fri for masseødeleggelsesvåpen basert på forpliktende og verifiserbare avtaler som omfatter alle land.

• Videreføre den pådriverrolle Norge har internasjonalt for å oppnå enighet om et styrket ikke-spredningsregime samtidig som det gjennomføres nye kutt i de kjernefysiske arsenaler.

• Gitt NATOs betydelige konvensjonelle avskrekkingsevne, vil Norge arbeide for at NATO legger mindre vekt på atomvåpen i sin sikkerhetspolitikk. Dette er viktig for å legge forholdene til rette for nye nedrustningstiltak og for NPT-prosessen.

• Norge vil bidra aktivt i konsultasjonene om å løse utestående spørsmål knyttet til CFE og missilforsvar i NATO.

Rapport 2010

Norge videreførte sitt sterke engasjement for å støtte opp om de globale og folkerettslige bindende nedrustnings- og ikke-spredningsavtalene, som NPT, BTWC og CWC. Norge har videreført sitt engasjement i NATO for å øke vektlegging av nedrustningsdimensjonen i alliansen. Norge har vært en aktiv pådriver for at prøvestansavtalen (CTBT) skal tre i kraft så snart som mulig.

I nedrustningsarbeidet har Norge særlig vektlagt å arbeide på tvers av politiske og geografiske grupperinger med sikte på å bygge bro over motsetninger og motvirke polarisering. Norge har f.eks. utviklet spesielt gode samarbeidsrelasjoner med Indonesia, bl.a. har vi sammen med FN-sekretariatet arrangert seminarer om masseødeleggelsesvåpen (MØV) og BTWC-relaterte spørsmål. Innenfor CWC har Norge videreført sin støtte til Afrika-programmet til Organisasjonen for forbud av kjemiske våpen (OPCW) for å bistå utviklingsland i å gjennomføre sine CWC-forpliktelser og legge forholdene bedre til rette for at afrikanske land kan høste fordelene av fremskritt innenfor kjemisk vitenskap.

Norge har videreført sitt engasjement under Biologivåpenkonvensjonen, og har hatt en aktiv rolle i forberedelsene til Tilsynskonferansen.

Norge har videre støttet opp om FN-sekretariatets arbeid med å fremme nasjonal oppfølging av FNs Sikkerhetsrådsresolusjon 1540 mot spredning av MØV. Denne støtten har hovedsakelig vært rettet mot utviklingsland. Norge har i perioden støttet aktivt opp om internasjonale bestrebelser på å nå frem til politiske forhandlingsløsninger på striden omkring de kjernefysiske aktivitetene til Iran og Nord-Korea.

Norge har støttet opp om initiativer for å skape ny bevegelse i dialogen om fremtiden til CFE-regimet, og i denne sammenheng holdt fast ved viktigheten av å sikre et regime som opprettholder stabilitet og forutsigbarhet i våre nærområder.

Norge har samarbeidet med internasjonale forskningsorganisasjoner og FN om gjennomføring av opplæringsprogrammer innenfor nedrustning og ikke-spredning. Norge har også lagt særlig vekt på å støtte og legge til rette for det sivile samfunns engasjement i internasjonalt nedrustnings- og ikkespredningsarbeid.

Budsjett 2012

Det foreslås avsatt 11,9 mill. kroner.

Europarådet

Situasjonsbeskrivelse

Stortinget ble orientert om samarbeidet i Europarådet gjennom Meld. S. nr. 20 (2010-2011) fremlagt 20. april 2011.

Europarådet skal bidra til å sikre respekt for menneskerettigheter, demokrati og rettsstatsprinsipper i hele Europa. Europarådet er det fremste forumet for regelverks- og standardutvikling på disse områdene. Organisasjonens samarbeidsområder omfatter i dag bl.a. utenrikspolitiske spørsmål, menneskerettigheter og rettslige spørsmål, likestilling, interkulturell dialog, utdanning, kultursamarbeid, mediespørsmål, sosiale spørsmål, helsevern, miljø- og landskapsvern, barne- og ungdomsspørsmål, idrett og samarbeid mellom kommuner og regioner. En rekke av fagdepartementene deltar i og er berørt av Europarådets aktiviteter.

Europarådet forvalter over 200 konvensjoner og utfører et viktig arbeid for å fremme medlemslandenes etterlevelse av inngåtte forpliktelser. Det er opprettet en rekke overvåkningsmekanismer hvorav den viktigste er Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg.

Europarådet bidrar til stabilitet, konfliktforebygging og utvikling av demokratiske standarder i de 47 europeiske land organisasjonen omfatter. Det er samtidig klart at organisasjonen trenger modernisering og reform. Dette er nå generalsekretærens viktigste prioritet. Blant annet er Menneskerettsdomstolen inne i en dyp krise på grunn av en drastisk økning i antall klagesaker. Reformer av domstolen er derfor høyt prioritert

Mål

De overordnede prioriteringene for Norges innsats i Europarådet er å fremme menneskerettighetene, rettsstaten, demokratiet og godt styresett. Handlingsplanen fra Europarådets toppmøte i Warszawa i 2005 er fortsatt retningsgivende for regjeringens arbeid.

Regjeringens viktigste mål for samarbeidet i 2012 er å:

• Bidra til å sikre det europeiske menneskerettighetssystem og styrke Den europeiske menneskerettsdomstolen for å bringe balanse mellom antall klager og Domstolens evne til å behandle disse,

• arbeide for reform og modernisering av organisasjonen i tråd med generalsekretærens omfattende reformprogram,

• styrke Europarådets arbeid i de nye demokratiene for å fremme organisasjonens kjerneverdier og bidra til stabilitet og konfliktløsning, bl.a. i Sør-Kaukasus og på Vest-Balkan,

• utvikle samarbeidet og bedre koordineringen mellom Europarådet og EU og mellom Europarådet og OSSE,

• styrke Europarådets arbeid for å hindre menneskehandel og arbeidet med inter-kulturell dialog, likestilling, godt styresett på lokalplan og tiltak for sårbare grupper.

Rapport 2010

Europarådet spiller en viktig rolle i europeisk politikkutforming. Organisasjonen tar aktivt del i politisk utfordrende spørsmål som preger det interkulturelle Europa. Generalsekretærens initiativ til et høynivåmøte for å drøfte situasjonen for rombefolkningen samtidig som debatten om deres rettigheter var et betent tema i mange europeiske land, viste både evne og vilje til å sette dagsorden. Større oppmerksomhet omkring politiske spørsmål krever en effektiv og godt koordinert organisasjon. Regjeringen ser den pågående reformprosessen som viktig for å sikre at Europarådet kan konsentrere seg om sine kjerneområder, og er tilfreds med at generalsekretæren har fått bred støtte for sine reforminitiativ blant medlemslandene.

En sentral oppgave for Europarådet er å påse at medlemslandene etterlever sine forpliktelser når det gjelder menneskerettigheter, rettsstat og demokrati, og dermed sikre grunnleggende rettigheter for alle Europas innbyggere. Norge har også i 2010 lagt vekt på å være en pådriver for reform og styrking av det europeiske menneskerettssystemet.

Selv med en betydelig økning i Menneskerettsdomstolens produktivitet siste år, fortsetter problemene å forverre seg fordi antall innkomne klager er høyere enn de som avsluttes. Etterslepet er nå på over 140 000 saker. Arbeidet med å bedre den vanskelige situasjonen har hatt høyeste prioritet for regjeringen også i 2010.

Norge deltok aktivt i Izmir-konferansen i april 2011 om reform av Domstolen. Norge legger særlig vekt på å bedre gjennomføringen av Menneskerettskonvensjonen i medlemstatene, redusere flommen av klare avvisningssaker, øke saksbehandlingskapasiteten gjennom opprettelse av bedre silingsmekanismer og arbeide for at Domstolen gis tilstrekkelige ressurser.

Etter at et menneskerettsfond etter norsk initiativ ble opprettet i Europarådet i mars 2008, har Norge og andre givere bidratt med 4,45 mill. euro til fondet. Fondet anvendes til tiltak for å forbedre den nasjonale gjennomføringen av Menneskerettskonvensjonen og å bidra til å redusere antall klager til Domstolen.

Europarådet utfører et omfattende arbeid for å påse at medlemslandene følger opp sine forpliktelser. Situasjonen i Sør-Kaukasus og på Vest-Balkan har preget arbeidet også i 2010. Det gjelder særlig den fastlåste konflikten mellom Georgia og Russland om utbryterområdene Sør-Ossetia og Abkhasia, situasjonen i Kosovo etter uavhengighetserklæringen og situasjonen i Bosnia-Hercegovina. Norge bidro også i 2010 med støtte til handlingsplaner for enkelte land. Samarbeidsavtalen av 2007 mellom Europarådet og EU har gitt ny dynamikk til dette samarbeidet. Styrking av politiske konsultasjoner, bedre samordning og mer aktiv deltagelse fra EU og EU-kommisjonen i prosjekter i regi av Europarådet har gitt gode resultater. EU er den største bidragsyter til Europarådets aktiviteter i de nye medlemslandene. Fokus nå er på EUs tilslutning til Den europeiske menneskerettskonvensjon, slik Lisboa-traktaten åpnet for. Samarbeidet med OSSE er godt.

En rekke tiltak for sårbare grupper ble gjennomført i 2010. Et viktig skritt var en konvensjon om vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. Et annet tiltak var en anbefaling til medlemslandene om tiltak for å bekjempe diskriminering på grunnlag av seksuell orientering og kjønnsidentitet. Regjeringen har arbeidet for begge saker.

Regjeringen ser det som viktig å styrke Europarådets innsats for tverrkulturell dialog. Norge yter et bidrag til dette arbeidet gjennom Det europeiske Wergelandsenteret, som er vel ansett for sin innsats for målrettet tverrkulturell dialog.

Budsjett 2012

Kap. 116, post 70 dekker Norges pliktige bidrag til Europarådets ordinære budsjett, pensjonsbudsjett og ekstraordinære budsjett, samt budsjett for delavtalene om Europarådets utviklingsbank, Venezia-kommisjonen og Nord/Sør-senteret.

For 2012 foreslås avsatt 37,05 mill. kroner.

Internasjonale råvareavtaler

Mål

Bevilgningen dekker Norges forpliktelser til Den internasjonale kaffeorganisasjonen (ICO). Midlene skal sette organisasjonen i stand til å bidra med statistikk- og informasjonsarbeid samt noe faglig bistand. Kaffe er en viktig eksportvare for mange utviklingsland, og er den nest største omsatte råvare i verdi etter olje. Samarbeidet innen kaffeorganisasjonen er viktig for å fremme bedre forhold og bærekraftighet innenfor denne sektoren. Norge arbeider for at ICO skal fremme bærekraftighet i bred forstand – økonomisk, sosial og miljømessig.

Budsjett for 2012

For 2012 foreslås avsatt 0,2 mill. kroner.

Ymse organisasjoner

1 Østersjørådet

Mål

• Norsk deltakelse i Østersjørådet utgjør en del av Norges nærområdepolitikk.

• Samarbeidet gir en god mulighet for politisk dialog og konkret prosjektsamarbeid i regionen.

• At Russland også er medlem i Østersjørådet, innebærer at landet deltar i et samarbeid på linje med både EU-medlemmer og EØS-medlemmer. Dette er i norsk interesse.

• Det er viktig å gjøre Østersjørådet mer synlig, slik at dets rolle som et sentralt forum for både politisk dialog og prosjektsamarbeid kommer klarere frem. Norge har bidratt til dette under sitt formannskap 2010-11.

Rapport 2010

Østersjørådet er et råd av utenriksministre og utgjør det sentrale koordinerende rådet for det brede samarbeidet i østersjøregionen. Midlene til posten i 2010 ble benyttet til å dekke Norges pliktige bidrag til driften av rådets sekretariat i Stockholm. En del av bevilgningen er øremerket for miljøformål. Norge har hatt formannskapet i Østersjørådet fra 1. juli 2010 og har lagt Rådets fem langsiktige prioriteringer til grunn. I tillegg har formannskapet vektlagt, som særskilte norske prioriteringer, maritim politikk, bekjempelse av menneskehandel og en videreutvikling av organisasjonen for å gjøre den mer effektiv, relevant og synlig. En rekke fagdepartement og andre statlige organer, arbeidslivets parter, kommunal og fylkeskommunal sektor samt frivillige organisasjoner har deltatt i gjennomføringen av det norske formannskapsprogrammet.

Budsjett 2012

For 2012 foreslås avsatt 1,3 mill. kroner.

Beløpet vil i likhet med tidligere år gå til å dekke Norges pliktige bidrag og benyttes til drift av Østersjørådets sekretariat i Stockholm, inklusive Rådets arbeid med miljø/bærekraftighet. Beløpet utgjør Norges andel av budsjettet, som er 12 pst.

2 Den internasjonale havrettsdomstol

Mål

Den internasjonale havrettsdomstol i Hamburg ble opprettet gjennom FNs havrettskonvensjon av 1982. Konvensjonspartene kan ved skriftlig erklæring akseptere denne domstolen og/eller en eller flere av de andre tvisteløsningsorganene som er listet opp for å løse tvister på en bindende måte. Havrettsdomstolen har en sentral rettsskapende funksjon innen deler av den moderne havrett. En styrking og utvikling av Havrettskonvensjonens system som den overordnede rettslige rammen for alle tiltak i marin sektor er en viktig målsetning for Norge. Havrettskonvensjonen sikrer vesentlige nasjonale interesser og fremmer internasjonal stabilitet som et balansert regelsett for fredelig utnyttelse av verdens havområder. Dette innebærer også aktivt å støtte opp om de institusjoner som er opprettet i medhold av Havrettskonvensjonen.

Rapport 2010

Havrettsdomstolen avholdt to sesjoner i 2010, og har for øyeblikket to saker til behandling. Den første saken gjelder tvist om den maritime avgrensing mellom Bangladesh og Myanmar, den andre saken gjelder en tvist mellom Saint Vincent and the Grenadines og Spania om arrest av fartøyet M/V «Louisa».

Budsjett 2012

For 2012 foreslås avsatt 0,9 mill. kroner til dekning av Norges pliktige bidrag.

3 Internasjonale straffedomstoler

Jugoslaviadomstolen

Mål

Jugoslaviadomstolen (ICTY) ble etablert av Sikkerhetsrådet i 1993 (resolusjon nr. 827). Domstolens mandat er å straffeforfølge personer som er ansvarlige for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser begått i det tidligere Jugoslavia etter 1. januar 1991. Domstolen har sete i Haag, Nederland.

Rapport 2010

Domstolen arbeider nå med å gjennomføre sin avslutningsstrategi. Alle domstolens saker er ferdig etterforsket, og det vil ikke bli tatt ut nye tiltaler. Til sammen har domstolen tiltalt 161 personer. 126 av disse tiltalene er avgjort. Domstolen estimerer nå at de fleste sakene vil være ferdigbehandlet i 2013. Pågripelsene av Radovan Karadzic, Ratko Mladic og Goran Hadjic har medført at domstolen blir forsinket i forhold til tidligere estimert sluttdato. Domstolen overfører saker som involverer mellomledere og tjenestemenn på lavere nivå til nasjonale domstoler. En forutsetning for overføring er oppbygging av effektive og betryggende nasjonale rettssystemer.

Norge har aktivt støttet arbeidet i ICTY. Tribunalet spiller en viktig rolle i det langsiktige forsonings- og gjenoppbyggingsarbeidet i det tidligere Jugoslavia. Norge har inngått en soningsavtale med domstolen, og man har gjennomført en lovgivning som fullt ut gjør Norge i stand til å samarbeide med og yte assistanse til domstolen. Norge har støttet domstolens outreach-program, som ved å bringe rettsoppgjøret nærmere folket bidrar til økt kunnskap om, forståelse for og oppslutning om domstolens rolle. Norge har også støttet opprettelsen av et eget krigsforbryterkammer i Bosnia-Hercegovina, som tar over saker fra domstolen. Fra norsk side vil man fortsatt arbeide for at domstolen sikres tilstrekkelige ressurser og gode arbeidsforhold, slik at den kan få fullført sitt mandat.

Rwandadomstolen

Mål

Den internasjonale straffedomstol for Rwanda (ICTR) ble etablert av FNs Sikkerhetsråd i 1994 (resolusjon nr. 955). Domstolens mandat er å straffeforfølge alvorlige brudd på internasjonal humanitærrett i forbindelse med folkemordet i Rwanda i 1994 i perioden mellom 1 januar og 31 desember 1994.

Rapport 2010

Domstolen har justert resultatoppnåelsen i forhold til sluttføringsstrategien i tråd med resultatene oppnådd i 2010. Domstolen har som siktemål at alle pågående saker skal være avsluttet i første instans i løpet av første kvartal 2012. Når det gjelder ankeavgjørelser forventer man avgjørelse i fem saker i andre halvdel av 2011 og totalt elleve saker innen utgangen av 2014. Det kan imidlertid være faktorer utenfor domstolens kontroll som kan føre til forsinkelser. I tillegg kan ICTR i enkelte tilfelle være avskåret fra å overføre straffesaker til nasjonale domstoler.

Norge har aktivt støttet etableringen av og arbeidet i ICTR, som spiller en viktig rolle i det langsiktige forsonings- og gjenoppbyggingsarbeidet i regionen. Overføring av saker det er tatt ut tiltale i, forutsetter utbedringer i det rwandiske rettssystemet. Domstolen og det internasjonale samfunn arbeider for å bidra til slike forbedringer. Det følger av avviklingsstrategien at enkelte av de utestående sakene skal overføres til straffeforfølgning i tredjestater. Norge har også støttet domstolens outreach-program, som ved å bringe rettsoppgjøret nærmere folket bidrar til økt kunnskap om og forståelse for domstolens rolle.

Budsjett 2012

Det foreslås avsatt 13,6 mill. kroner for å dekke Norges pliktige bidrag til FNs internasjonale straffedomstol, herunder 7,6 mill. kroner til Jugoslaviadomstolen og 6,0 mill. kroner for å dekke Norges pliktige bidrag til Rwandadomstolen.

4 Havbunnsmyndigheten

Mål

Den internasjonale havbunnsmyndigheten er en av institusjonene etablert under FNs havrettskonvensjon av 1982. Havbunnsmyndigheten skal forvalte mineralressursene på havbunnen på de store havdyp utenfor nasjonal jurisdiksjon til gagn for hele menneskeheten. Den kan tildele rettigheter til å søke etter og utnytte forekomster i det internasjonale havbunnsområdet, og kan selv delta i slik virksomhet gjennom et særskilt foretak. Havbunnsmyndigheten vedtar regler, forskrifter og prosedyrer for undersøkelse og utnyttelse av mineralforekomster i det internasjonale havbunnsområdet, og fører tilsyn med at regelverket overholdes. En styrking og utvikling av Havrettskonvensjonens system som den overordnede rettslige rammen for alle tiltak i marin sektor er en viktig målsetning for Norge fordi Havrettskonvensjonen sikrer vesentlige nasjonale interesser og fremmer fred og stabilitet som et balansert regelsett for fredelig utnyttelse av verdens havområder. Dette innebærer også aktivt å støtte opp om de institusjoner som er opprettet i medhold av Havrettskonvensjonen.

Rapport 2010

Havbunnsmyndigheten vedtok i 2000 den såkalte mineralkoden, med regler for utvinning av mangannoduler. Dette åpnet for muligheten for lete- og utvinningstillatelser for 15 år. Myndigheten har inngått avtaler med flere såkalte pionerinvestorer hvor det innvilges letetillatelser for 15 år. Selskapene avgir årsrapporter til Havbunnsmyndigheten. Forberedelsene til kommersiell mineralutvinning fortsetter. Under det siste statspartsmøtet i mai 2010 kom man til enighet om et regelverk for undersøkelse etter og kartlegging av flermetalliske sulfider i det internasjonale havbunnsområdet. Forhandlingene om reguleringen av koboltrike ferromanganesiske jordskorper fortsatte på havbunnsmyndighetens 17. Sesjon i 2011.

Budsjett 2012

For 2012 foreslås derfor avsatt 406 000 kroner til dekning av Norges andel.

5 Den internasjonale straffedomstol

Mål

Den internasjonale straffedomstol (ICC) er en fast, internasjonal domstol med myndighet til å straffeforfølge og dømme enkeltindivider for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. Domstolen er opprettet gjennom en traktat (Roma-vedtektene) av 17. juli 1998. Norge ratifiserte traktaten 16. februar 2000. Roma-vedtektene trådte i kraft den 1. juli 2002. Domstolen har jurisdiksjon dersom forbrytelsen har funnet sted på territoriet til en statspart eller dersom forbryteren er borger av en statspart. Videre vil både enkeltstater og Sikkerhetsrådet kunne bringe situasjoner inn for domstolen, og hovedanklageren kan på gitte vilkår iverksette etterforskning på eget initiativ. Domstolen bidrar til økt beskyttelse for grunnleggende verdier forankret i folkeretten. Det er i tråd med regjeringens mål i Soria Moria-erklæringen å videreutvikle folkeretten som forpliktende avtaleverk for alle nasjoner. Domstolens sete ligger i Haag, Nederland.

Rapport 2010

ICC behandler for tiden seks forskjellige situasjoner der det skal ha skjedd internasjonale forbrytelser: (Den demokratiske republikken) Kongo, Den sentralafrikanske republikk, Uganda, Sudan/Darfur, Kenya og Libya. Når det gjelder de tre førstnevnte situasjonene, er ICCs kompetansegrunnlag at de berørte statene har henvist saken til domstolen. Når det gjelder situasjonene i Sudan/Darfur og i Libya, har ICC kompetanse som følge av at FNs Sikkerhetsråd har henvist saken til domstolen. For situasjonen i Kenya har etterforskeren fått tillatelse fra Domstolen til å igangsette formell etterforskning.

Anklage er tatt ut, eller formell etterforskning er besluttet iverksatt i de nevnte seks situasjonene, og pågår fortsatt per august 2011. Hovedanklagerens kontor har også iverksatt innledende undersøkelser i enkelte andre områder med tanke på eventuelt å reise formell etterforskning. Dette gjelder Afghanistan, Colombia, Elfenbenskysten, Georgia, Guinea og Palestina.

Norge har hele tiden tilhørt pådrivergruppen med hensyn til støtte til etableringen og driften av en permanent straffedomstol. Norge ser Domstolen som et viktig bidrag til demokratisering, rettsstatsbygging og fredsbygging etter væpnede konflikter. Fra norsk side vil man fortsatt bidra aktivt til å verne om ICCs integritet. Samtidig vil man arbeide for å integrere Domstolen i systemet for beskyttelse av internasjonal fred og sikkerhet.

Budsjett 2012

For 2012 foreslås avsatt 11,1 mill. kroner.

6 Sekretariatet for Antarktistraktatsamarbeidet

Situasjonsbeskrivelse

Ved avslutningen av annen verdenskrig hevdet sju land suverenitetskrav i Antarktis (Storbritannia, Australia, Frankrike, New Zealand, Norge, Chile og Argentina). Storbritannias, Chiles og Argentinas kravområder dekker delvis hverandre. I tillegg hevdet USA og Sovjetunionen at de, uten å anerkjenne kravene og uten selv å fremme krav, hadde grunnlag for krav i Antarktis. Det vellykkede internasjonale forskningssamarbeidet som ble gjennomført i Antarktis under det internasjonale geofysiske år i 1957-58 førte til at Antarktistraktaten ble opprettet i 1959. Traktaten sikrer Antarktis som et demilitarisert område. Det er fri inspeksjonsrett og fri tilgang for forskning. Striden om suverenitetsspørsmålene er lagt til side ved at partene er enige om at verken traktaten selv eller tiltak truffet i dens levetid skal foregripe (prejudisere) partenes syn på suverenitetsspørsmålet. Alle traktatparter med særlig interesse og forskningsinnsats møtes til et årlig møte for å drøfte spørsmål av felles interesse og treffe beslutninger om forvaltningen av Antarktis. Traktatsamarbeidet har holdt en hel verdensdel utenfor skiftende konjukturer i verdenspolitikken og har åpnet for et enestående internasjonalt vitenskapelig samarbeid og lagt grunnlaget for internasjonalt samarbeid om bevaring av det sårbare og enestående naturmiljøet.

Mål

Et sekretariat for samarbeidet under Antarktistraktaten ble opprettet i 2004 i Buenos Aires. Sekretariatet skal bidra til en styrking og effektivisering av samarbeidet mellom partene til Antarktistraktaten. Viktigste oppgave er å betjene det årlige konsultative møtet under Antarktistraktaten (Antarctic Treaty Consultative Meeting ATCM) i nært samarbeid med vertslandet. En annen viktig oppgave er informasjonsspredning om Antarktistraktat-systemet og aktiviteter i Antarktis.

Rapport 2010

Sekretariatet har fungert etter hensikten, og har for tiden ni ansatte, hvorav seks i full stilling og tre på deltid. Sentrale oppgaver i 2010 var forberedelse og gjennomføring av det 33. konsultative møte under Antarktistraktaten (ATCM XXXIII) i Punta del Este, Uruguay, og forberedelse av ATCM XXXIV i Buenos Aires, Argentina. Man har også jobbet med vedtak siden starten av Antarktistraktatsamarbeidet.

Budsjett 2012

For 2012 foreslås avsatt 350 000 kroner.

Organisasjon for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE)

Situasjonsbeskrivelse

OSSE er et viktig forum for dialog og samarbeid om europeisk sikkerhet der både USA, europeiske land, samt Russland og øvrige land i Eurasia deltar. En rekke av deltakerlandene har utfordringer som kun kan møtes gjennom en bred innsats som omfatter politiske og militære, økonomiske og menneskerettslige aspekter.

Regjeringen legger vekt på å opprettholde OSSEs omfattende feltnærvær med 16 feltkontor på Vest-Balkan, i Kaukasus, Øst-Europa og Sentral-Asia inntil mandatene er oppfylt.

Mål

• OSSE skal som alleuropeisk sikkerhetsorganisasjon gjennom politisk samarbeid og dialog forebygge konflikter og håndtere nye trusler mot europeisk sikkerhet så som organisert kriminalitet, menneskehandel og terrorisme.

• OSSE skal være pådriver for nedrustning og tillitsskapende tiltak mellom landene i regionen.

• OSSE skal bidra til utviklingen av stabile demokratier med respekt for menneskerettighetene og en bærekraftig økonomisk utvikling som et ledd i arbeidet for et fredelig og enhetlig Europa.

• OSSE skal bistå deltakerlandene i å bygge demokratiske institusjoner, gjennomføre demokratiske valg, beskytte menneskerettighetene og styrke rettsstaten, og således bistå deltakerlandene i å oppfylle sine OSSE-forpliktelser.

• OSSE, som en regional samarbeidsorganisasjon under FN, skal bistå deltakerlandene i å gjennomføre forpliktelser landene har påtatt seg i FN og andre internasjonale organisasjoner når disse forpliktelsene faller inn under OSSEs brede sikkerhetsbegrep.

Rapport 2010

Samarbeidet i OSSE i 2010 er gjort nærmere rede for i Meld. St. 19 (2010-2011) fremlagt 15. april 2011.

Samarbeidet i OSSE i 2010 var preget av krisen i Kirgisistan og forberedelsene til toppmøtet i Astana i desember i fjor. Urolighetene i Kirgisistan i april førte til regimeskifte med intensjon om overgang til et parlamentarisk styresett. OSSE bidro med ekspertbistand til lovrevisjonsarbeidet og organiseringen av den påfølgende folkeavstemningen om den nye grunnloven, samt en politirådgivningsgruppe som vil være aktiv i hele 2011.

Toppmøtet i Astana var det første toppmøtet i organisasjonen siden 1999. Deltakerlandene ble enige om en erklæring som bekrefter og forsterker tidligere inngåtte forpliktelser og erklærer sin vilje til bedre oppfølging og overholdelse innen alle tre dimensjoner. Det vil nå være en viktig oppgave for de neste formannskapene (Litauen i 2011, Irland i 2012 og Ukraina i 2013) å videreføre dette arbeidet.

Under forberedelsene til toppmøtet prioriterte Norge styrking av OSSEs krisehåndteringsevne, mediefrihet og ytringsfrihet, beskyttelse av nasjonale minoriteter og forbedret oppfølging etter valgobservasjon. Norge rapporterte også om oppfølgningen etter Stortingsvalget i 2009. I forbindelse med høstens kommunevalg gjenomførte OSSE en begrenset valgobservasjon av forberedelser til gjennomføring av elektronisk stemmegivning i utvalgte kommuner.

Ved inngangen til 2010 ble det innledet en diskusjon blant NATO-landene om hvordan Avtalen om konvensjonelle styrker i Europa av 1992 (CFE-avtalen) kunne revitaliseres. Dette er et arbeid regjeringen har gitt høy prioritet.

Presidentvalget i Hviterussland i 2010, den brutale håndteringen av de uroligheter som oppsto utover valgdagen og landets beslutning om ikke å gå med på en forlengelse av mandatet for OSSEs kontor var et tilbakeskritt for utvikling av demokrati, rettsstat og grunnleggende menneskerettigheter. Regjeringen beklager også at det ikke har vist seg mulig å få enighet om å gjenopprette et OSSE-nærvær i Georgia.

OSSEs kontor for demokratiske institusjoner og menneskelige rettigheter (ODIHR) gjennomførte 20 valgobservasjoner i 2010. Norge deltok i åtte av disse med totalt 22 kortidsobservatører og ti langtidsobservatører. OSSEs høykommissær for nasjonale minoriteter spilte også i 2010 en viktig rolle i arbeidet for beskyttelse av nasjonale minoriteter. Høykommissærens innsats i Kirgisistan etter krisen bekreftet at institusjonen har en viktig rolle å spille. Representanten for mediefrihet har en viktig tilsynsrolle som skal sikre en fri og uavhengig presse, herunder ivaretakelse av rettssikkerheten for journalister og informasjonsutveksling via internett. Norge har støttet initiativ for å styrke institusjonens integritet og autoritet.

Budsjett 2012

Norges andel av OSSEs regulære budsjett er 2,05 pst., mens andelen av den såkalte Wien-skalaen for støtte til sendelag er 2,07 pst. Dette tilsvarer 26 mill. kroner. Av dette bidraget forutsettes 74 pst. beregnet som offisiell utviklingshjelp (ODA) som fra og med 2012 budsjetteres under kap. 170, post 78 under programområde 03

For 2012 foreslås bevilget totalt 6,8 mill kroner under programområde 02.

Tilskudd til EFTA og EFTA-organer

1 EFTA-sekretariatet

Mål

Sekretariatets hovedoppgave er å fremme EFTAs samlede interesser så vel i en EØS-sammenheng som overfor tredjeland, herunder å sikre en effektiv beslutningsprosess og en parallell regelutvikling i EU og EØS. Sekretariatet har et viktig koordineringsansvar for gjennomføringen av EØS-avtalen i forhold til EU, i første rekke Kommisjonen og EUs nye utenrikstjeneste (EEAS), som fra 1. januar 2011 har hatt koordineringsansvaret for EØS-avtalen på EU-siden. EFTA-sekretariatet betjener komitéstrukturen i EØS og i EFTA-sidens arbeid med utvikling av nytt EØS-regelverk. I EFTAs arbeid i forhold til tredjeland skal sekretariatet bistå medlemslandene med den nødvendige ekspertise i forhandlinger og gjennomføring av frihandelsavtaler med land utenfor EU.

Rapport 2010

Arbeidet var konsentrert om den løpende oppdatering av EØS-avtalen, samt drøftelser med Kommisjonen om utestående saker. Det ble innlemmet 346 rettsakter i EØS-avtalen. Viktige rettsakter som ble innlemmet var blant annet forordningen om jernbanepassasjerers rettigheter og nye regler for gjesting i mobiltelefoninett. EØS-komitébeslutningene om matlovpakken og om tjenestedirektivet trådte i kraft i mai. Det ble undertegnet frihandelsavtaler med Peru og Ukraina på EFTAs ministermøte i Reykjavik i juni. Forhandlinger med Hong Kong og Indonesia ble innledet. Det ble gjort forberedelser til forhandlinger om frihandelsavtale med Russland, Hviterussland og Kasakhstan. Forhandlingsprosessen med India hadde framgang.

2 Overvåkingsorganet (ESA)

Mål

Overvåkingsorganets hovedoppgave er å føre tilsyn med at EFTA/EØS-landene gjennomfører og anvender reglene i EØS-avtalen i samsvar med avtalens forpliktelser. En viktig oppgave for overvåkingsorganet er å håndheve regelverket innenfor områdene offentlig innkjøp, statsstøtte og konkurranse.

Rapport 2010

Hovedoppgaven til ESA er knyttet til en omfattende generell overvåking av landenes gjennomføring i nasjonal rett av de rettsakter som inngår i EØS-avtalen. Ved utgangen av 2010 var det innlemmet om lag 8300 EU-rettsakter i EØS-avtalen. I 2010 hadde ESA 243 pågående saker med Norge, som tilsvarer nivået i 2009. I 2010 åpnet ESA 160 saker mot Norge, mens 161 saker ble avsluttet. I følge ESAs halvårige resultattavle, hadde Norge pr. november 2010 gjennomført 99,8 prosent av direktivene for det indre marked.

3 EFTA-domstolen

Mål

Domstolens hovedoppgave er å avgi rådgivende uttalelser om fortolkning av EØS-avtalen på anmodning fra nasjonale domstoler og å dømme i de saker som Overvåkingsorganet reiser mot et EFTA/EØS-land, eventuelt av et annet EFTA/ EØS-land. Domstolen behandler også anker mot avgjørelser tatt av Overvåkingsorganet i konkurransesaker, herunder statsstøtte.

Rapport 2010

Domstolen ferdigbehandlet elleve saker i 2010, alle ved domsavsigelser.

Budsjett 2012

EFTA og EFTA-organer

Bevilgningen dekker de norske bidrag til EFTAs organer: EFTA-sekretariatet, Overvåkingsorganet (ESA) og EFTA-domstolen. EFTA-organenes budsjett går i hovedsak til personell og drift. I tillegg finansieres tilskudd til faglig bistand og andre støtteprosjekter overfor tredjeland over EFTA-sekretariatets budsjett. Bevilgningsforslaget for 2012 tar hensyn til forventet lønns- og prisstigning. I 2010 er Norges budsjettandel for EFTA-sekretariatet 56,29 pst. For EØS-organene ESA og Domstolen, der Sveits ikke er bidragsyter, er budsjettandelen 89,0 pst.

For 2012 foreslås bevilget totalt 218,1 mill. kroner fordel med:

• 93,2 mill. kroner EFTA-sekretariatet

• 29,4 mill. kroner EFTA-Domstolen

• 95,5 mill. kroner ESA

Tilskudd til Nordisk Ministerråds virksomhet

Situasjonsbeskrivelse

Det formelle nordiske regjeringssamarbeidet er et mellomstatlig samarbeid, forvaltet av Nordisk ministerråd. Statsministrene har det overordnede ansvar for samarbeidet mens samarbeidsministrene har det løpende koordineringsansvar. Norge har formannskapet i Nordisk Ministerråd i 2012. Hovedtema vil være en bærekraftig utvikling av velferdsstaten i et nordisk perspektiv. Bakgrunnen er utfordringene de nordiske landene står overfor som følge av den demografiske og økonomiske utviklingen. Sentrale områder er arbeidet med grensehindre, kultur, språk og ungdom, utdanning og forskning, klima og miljø. Samarbeidet med Nordens naboer og med EU vil fortsatt bli tillagt stor vekt. Norge har et bredt engasjement innenfor Nordisk Ministerråd og arbeider for å effektivisere samarbeidet og styrke samarbeidets politiske relevans.

En rekke av prosjektene innenfor det nordiske globaliseringsinitiativet, som ble etablert gjennom statsministrenes beslutning i 2007, vil bli avsluttet i løpet av 2012. Det 3-årige programmet om helse og velferd som ble vedtatt i 2009, vil bli styrket i 2012 til 13 mill. danske kroner. Det vil passe godt inn i Norges prioriteringer under formannskapet.

Mål

Formålet er å bidra til bedre resultater på nasjonalt nivå og forenkle folks hverdag i Norden. En viktig målsetting er også fortløpende å sikre forenkling, fornying og effektivisering av samarbeidet.

Rapport 2010

I det nordiske toppforskningsinitiativet (TFI) er samtlige delprogram påbegynt, og TFI utløper i løpet av 2011. Det omfatter seks områder; effektstudier og tilpassing til klimaendringer, klimaendringens vekselvirkning med kryosfæren, energieffektivisering med nanoteknologi, integrering av storskala vindkraft, bærekraftig biodrivstoff og CO² fangst og lagring.

En nordisk språkkampanje, «Bruk skandinavisk!», rettet mot unge mellom 15 og 30 år, ble iverksatt i 2010. Foreningen Norden og Fritt ord er samarbeidspartnere.

Et nordisk elektrisitetsmarkedssamarbeid som statsministrene tok initiativ til i 2010 er under utvikling. Det har som formål å skape et integrert nordisk el-marked som kan håndtere stigende mengder bærekraftig energi og inkludere nye innsatsområder som for eksempel smart grids.

Statsministerne har tatt initiativet til en Task force for grønn vekst som har lagt frem forslag til hvordan Norden kan utvikle en felles visjon for grønn vekst som viktig vekstfaktor i økonomiene i årene som kommer. Forslagene vil bli drøftet på statsministermøtet i oktober 2011 i forbindelse med Nordisk Råds sesjon. Grensehinderforum er viktig for å bidra til å løse eksisterende grensehindre og gjøre grenseoverskridende virksomhet enklere for alle. Det arbeides aktivt for å unngå at nye hindre oppstår. Forumets mandat ble forlenget i 2010 for 3 nye år, og norsk representant er Bjarne Mørk-Eidem. Forumet tar initiativ overfor nasjonale forvaltninger og det politiske system i de nordiske land for å lette bedrifters og nordboeres grenseoverskridende aktiviteter; det være seg bedriftsetablering, arbeid, studier og annen virksomhet. I november 2010 ble det arrangert en større nordisk lovgivningskonferanse for medarbeidere som er aktivt involvert i utforming av nytt lovverk og implementering av EU-regelverk.

Fagdepartementene har vært aktive innenfor sine respektive ministerråds- og embetsmannskomiteer.

I vedtak nr. 114, 3. desember 2010 ber Stortinget regjeringen vurdere å ta initiativ til en gjennomgang av organiseringen av Nordisk Ministerråd med sikte på en forenkling, effektivisering og fokusering av arbeidet. De nordiske Samarbeidsministrene har igangsatt et arbeid med sikte på å effektivisere og modernisere det nordiske samarbeidet og styrke de politiske prioriteringene i Nordisk Ministerråd.

Budsjett 2012

Andelen er en BNI-basert nordisk fordelingsnøkkel.

Det foreslås bevilget 283,1 mill. kroner fra norsk side i 2012.

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD)

Situasjonsbeskrivelse

OECD har 34 medlemsland og er et forum hvor Norge møter de største aktørene i verdensøkonomien som for eksempel G7-landene og sentrale G20-aktører. OECD har de senere år innledet samarbeid med viktige ikke-vestlige medlemsland som Kina, India, Sør-Afrika, Brasil og Indonesia som innehar en stadig viktigere rolle i verdensøkonomien.

OECD håndterer felles problemstillinger innenfor økonomi, miljø, handel, utvikling, utdanning, sosiale spørsmål og en rekke andre områder. OECDs analyser er viktige innspill til den nasjonale politikkutformingen og de fleste norske departementer er involvert i arbeidet.

Mål

Norge arbeider for at OECD skal befeste sin posisjon som et sentralt samarbeidsforum i møtet med globaliseringens utfordringer i det 21. århundre og bidra til å utvikle balansert og bærekraftig vekst for sine medlemmer. Regjeringen legger vekt på OECDs ekspertise på miljøområdet som en viktig premissleverandør i den globale klimadebatten, samt at OECD skal bruke sin tverrfaglige styrke til å bidra til globale løsninger, som også inkluderer utviklingsland. Regjeringen ønsker å se Russland som medlem i OECD.

Rapport 2010

OECD har vært en sentral bidragsyter til G-20 landenes reformarbeid, og organisasjonen spiller en viktig rolle på områder som klima, antikorrupsjon og i arbeidet mot skatteparadiser. I tillegg har det vært fokusert på å styrke OECDs utadrettede virksomhet og relevans i en verden preget av en ny økonomisk maktbalanse. Som ledd i arbeidet for å finne nye og bærekraftige områder for økonomisk vekst, har organisasjonen særlig jobbet med grønn vekst.

Chile, Estland, Israel og Slovenia ble medlemmer i OECD, og Norge var aktiv i sluttforhandlingene med Israel om ivaretakelse av grenseproblematikken. OECD fortsetter forhandlingene med Russland om medlemskap. Regjeringen har arbeidet for å utnytte bedre OECDs tverrfaglige styrke ved å fremme mer horisontalt samarbeid innenfor organisasjonen og inkludering av utviklingsaspektet for å sikre globale løsninger. Norge har bidratt inn mot OECDs arbeid med strategien for grønn vekst, samt til Innovasjonsstrategien. Norge har vært en aktiv deltaker i fornyelsen av OECDs utviklingskomité, for at den bedre skal kunne møte nye utfordringer innenfor dagens utviklingsarkitektur. Norge har deltatt aktivt i arbeidet med å oppdatere OECDs retningslinjer for bedriftenes samfunnsansvar (CSR) som blant annet har fått et nytt kapittel om menneskerettigheter.

Budsjett 2012

For 2012 foreslås det bevilget 23,9 mill. kroner.

Det fremmes i tillegg forslag om at Stortinget samtykker i at Norge slutter seg til toårig budsjettvedtak i OECD, jf. forslag til romertallsvedtak.

Verdens handelsorganisasjon (WTO)

Situasjonsbeskrivelse

WTO har nå 153 medlemmer, hvorav hovedparten er utviklingsland. Vanuatu har avsluttet sine tiltredelsesforhandlinger, mens ytterligere 28 land forhandler om medlemskap. Organisasjonen har som hovedmålsetting å videreutvikle et regelbasert og åpent multilateralt handelssystem for å skape bedre forutsetninger for økonomisk vekst og velferd, ikke minst i utviklingslandene.

WTOs regelverk er omfattende, og gir medlemmene tilgang til en juridisk bindende tvisteløsningsmekanisme. I likhet med Norge understreker de fleste av WTOs medlemsland, og ikke minst utviklingslandene, betydningen av å nå frem til et godt forhandlingsresultat i den såkalte Doha-runden, men det er usikkert om det vil være mulig å nå frem til en avtale med det første.

Mål

Norge har sterk interesse av å delta i et bredt og forpliktende multilateralt handelssystem som bidrar til å gi norsk næringsliv stabile og forutsigbare rammevilkår. Regjeringen legger stor vekt på å bidra til å videreutvikle WTOs regelverk samt sikre implementeringen av denne til et best mulig redskap for rettferdig global styring på handelsområdet. Regjeringen vil derfor videreføre Norges aktive deltakelse i WTO, og vil søke å bidra konstruktivt til å føre Doha-runden frem til et tilfredsstillende sluttresultat. Regjeringen legger i den forbindelse stor vekt på at utviklingslandenes, og spesielt de minst utviklede landenes, interesser ivaretas i forhandlingene. Regjeringen prioriterer også norsk oppfølging av arbeidet forbundet med tvisteløsningspanelet opprettet på norsk og kanadisk anmodning for å få en vurdering av EUs omsetningsforbud mot selprodukter.

Rapport 2010

Doha-runden var preget av fortsatt manglende fremgang i 2010. Norge videreførte sin aktive deltakelse, både i det tekniske arbeidet og i prosessen for å revitalisere forhandlingene. En intensiv forhandlingsfase ble igangsatt etter initiativ fra G-20 toppmøtet i november. Utover dette ble det regulære arbeidet i WTOs mange ulike organer ivaretatt. Ikke minst har WTO en viktig rolle i overvåkingen av medlemslandenes handelspolitikk og mulig proteksjonisme som følge av finanskrisen. Norge har videreført sin deltakelse i forhandlinger om WTO-medlemskap for en rekke land, med særlig vekt på Russland og landene på Balkan.

Budsjett 2012

For 2012 foreslås bevilget 10,95 mill. kroner.

Det fremmes forslag om at Stortinget som i foregående år samtykker i at Norge slutter seg til toårig budsjettvedtak i WTO, jf. forslag til romertallsvedtak.

Internasjonalt energisamarbeid

1 OECDs atomenergibyrå (NEA)

Situasjonsbeskrivelse

NEAs oppgaver er å fremme bruk av atomenergi for fredelige formål. Norge deltar i NEAs arbeid. NEA er sekretariat for komiteen som ivaretar MNEPR-avtalen (multilateral juridisk rammeavtale for bistand til Russland på atomsikkerhetsområdet). Et viktig tema i 2011 har vært oppfølging av Fukushima-reaktoren i Japan etter jordskjelvet og samarbeid med IAEA i den forbindelse.

Mål

Blant målene er forskning, informasjonsutveksling og faglig bistand om driftssikkerhet og atomavfallsbehandling/-lagring ved atominstallasjoner i Sentral- og Øst-Europa.

Rapport 2010

Utvikling av god sikkerhetskultur står sentralt i NEAs bistand til land i Sentral- og Øst-Europa. De viktigste virkemidlene er samarbeidsprogrammer, utveksling av informasjon, seminarer og opphold for eksperter ved anlegg i NEAs medlemsland, inkludert ved Institutt for energiteknikk på Kjeller og i Halden.

Budsjett 2012

For 2012 foreslås bevilget 1,3 mill. kroner til OECDs atomenergibyrå (NEA).

2 Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA)

Situasjonsbeskrivelse

IAEA spiller en sentral rolle i arbeidet for å hindre spredning av kjernefysiske våpen. Samtidig legger organisasjonen til rette for fredelig utnyttelse av kjernekraft basert på strenge kontrollordninger. IAEA har utviklet en rekke instrumenter for å hindre at kjernefysisk materiale kommer på avveie eller rammer miljøet. Organisasjonen har også et viktig ansvar for å påse at ikke-spredningsforpliktelsene i Avtalen om ikke-spredning av kjernevåpen (NPT) overholdes. Videre arbeider IAEA aktivt for å avdekke ulovlige nettverk for spredning av kjernefysisk teknologi og materiale. IAEA bistår også utviklingsland med å nyttiggjøre seg kjernefysisk teknologi innen helse, landbruk, vannforsyning og miljøovervåkning. Til tross for ulykken i Japan i mars 2011 forventer man at bruken av kjernekraft vil øke i årene som kommer.

Mål

• Arbeide for bred internasjonal politisk støtte til IAEAs oppgaver og sikre de finansielle rammer for gjennomføringen av organisasjonens mandat.

• Styrke IAEAs ikke-spredningsarbeid og kontrolloppgaver i bl.a. Iran og Nord-Korea.

• Styrke IAEAs muligheter til å utføre sikkerhetskontroll og verifikasjon av sivile kjernefysiske aktiviteter, begrensning i bruken av høyanriket uran i sivil sektor, og for å få på plass internasjonale mekanismer for kjernefysisk brenselproduksjon.

• Styrke IAEAs innsats for kjernefysisk trygghet og når det gjelder bistand til utviklingsland for bruk av kjernefysisk teknologi.

• Arbeide for at likestillingsperspektivet integreres bedre i de ulike deler av organisasjonens arbeid og at flere kvinner tilsettes på saksbehandler- og ledernivå.

Rapport 2010

Norge var ikke medlem av IAEAs styre i 2010, men deltok på alle styremøtene og holdt egne innlegg i prioriterte saker. I 2010 var det stor oppmerksomhet om Irans kjernefysiske program. IAEAs rapporter slo fast at Iran fortsatt ikke utviste det samarbeid og den åpenhet som er nødvendig for å gjenopprette landets internasjonale troverdighet. Norge har arbeidet for å få Iran til å etterkomme de internasjonale påleggene om å suspendere sensitive kjernefysiske aktiviteter og samarbeide fullt ut med IAEA. Samtidig understreket Norge nødvendigheten av å nå frem til en politisk forhandlingsløsning.

Norge har tatt til orde for en styrking av IAEAs politiske og økonomiske evne til å gjennomføre sitt inspeksjons- og bistandsregime for å sikre at kjernefysisk aktivitet og anlegg drives i tråd med inngåtte sikkerhetsavtaler. Fra norsk side støttet man også forsterket innsats fra IAEA i arbeidet for å sikre at statspartene til ikke-spredningsavtalen (NPT) etterlever sine folkerettslige forpliktelser gjennom de forsterkede verifikasjonsmekanismene (tilleggsprotokollen). Norge har støttet opp om arbeidet for å utvikle multilaterale mekanismer for produksjon av kjernefysisk brensel og håndtering av avfall. Dette er viktig for å unngå at mange nye land utvikler slik produksjonskapasitet, noe som kan representere både en spredningsrisiko og en miljørisiko. Norge støttet derfor IAEAs vedtak i desember 2010 om å opprette en internasjonal brenselbank. Videre har Norge fortsatt arbeidet med å begrense bruken av høyanriket uran i sivil sektor. Norge har også arbeidet for at IAEA ytterligere skal styrke sin faglige bistand innen helse, matproduksjon, kartlegging av rent drikkevann og miljøovervåking. I lys av den forventede økningen i bruken av kjernekraft videreførte Norge arbeidet for å sikre IAEA en tilstrekkelig og forutsigbar finansiering av trygghetsarbeidet.

Budsjett 2012

Av det regulære bidraget forutsettes 33 pst. som offisiell utviklingshjelp (ODA) som budsjetteres under kap. 170, post 78 under programområde 03.

For 2012 foreslås bevilget 15 mill. kroner under programområde 02.

3 Det internasjonale energibyrå (IEA)

Situasjonsbeskrivelse

Det siste året har vært preget av økonomisk opphenting etter finanskrisen, og i 2010 økte global energietterspørsel betydelig, særlig i de fremvoksende økonomier. Andelen energi fra fossile brennstoff som kull, olje og gass forventes å være høy de kommende tiår, også under et mer klimavennlig regime. Energisektoren står for større utslipp av klimagasser enn noen annen sektor. For å redusere klimagassutslippene er det nødvendig å bruke energi mer effektivt, øke andelen av fornybar energi og annen energiproduksjon med lave klimagassutslipp, samt fortsette utviklingen av klimateknologi for fangst og lagring av CO₂.

Energi- og klimarelaterte problemstillinger står høyt på den internasjonale dagsordenen og IEA, OECD-landenes samarbeidsorganisasjon innenfor energiområdet, er en svært viktig aktør med sine analyser av globale energi- og klimaspørsmål. IEAs energi- og klimafaglige analyser og tilhørende anbefalinger tillegges betydelig vekt. IEA spiller en sentral rolle når det gjelder å fremme karbonfangst og lagring som nødvendig klimateknologi. IEAs bidrag til energiforsyningssikkerhet, og en stadig styrking av båndene til ikke-medlemsland, som bl.a. Kina, India og Russland, er av stor betydning. Det er etablert strukturerte dialoger med ikke-medlemsland, der Russland, Kina og India er prioritert.

Mål

IEAs målsetting er å bidra til forsyningssikkerhet for deltagerlandene og fremme en mer bærekraftig energibruk. Gjennom analyser og rapporter er IEA en viktig premissleverandør til diskusjonene om globale energi- og klimautfordringer. Datainnsamling, analyse og utarbeidelse av energistatistikk utgjør en sentral del av IEAs arbeid. Energisektorens rolle for klimapolitikken blir et stadig mer dominerende tema for organisasjonen. IEA er også blitt en aktiv deltager i den globale energidialogen mellom produsenter og konsumenter. Dette skyldes et stadig mer globalt energimarked, økende gjensidig økonomisk avhengighet land imellom og de globale miljø- og klimautfordringer. Det er etablert strukturerte dialoger med ikke-medlemsland, der Russland, Kina og India er prioritert. Det var stor aktivitet på dette området i 2010. IEA er en sentral organisasjon i internasjonal energi- og klimapolitikk og et viktig organ for å gjøre norske energipolitiske syn og interesser gjeldende.

Rapport 2010

Hovedinnsatsområdene i 2010 har vært forsyningssikkerhet og energipolitikk som sikrer nasjonal og internasjonal økonomisk og sosial utvikling, samt globale klima- og miljøhensyn. Analyse av energisektorens betydning for klimautviklingen har stått sentralt, ikke minst gjennom publikasjonen World Energy Outlook, som skisserer forskjellige energi- og utviklingsscenarier. World Energy Outlook for 2010 (WEO2010) la særlig vekt på klimaanalysene. Videre hadde WEO2010 fokus på utsiktene for fornybar energi, subsidier på fossile brennstoff, energifattigdom, energipotensialet i Kaspiregionen og ukonvensjonell olje. Publikasjonen Energy Technology Perspectives (ETP), som har et perspektiv fram til 2050, ble publisert i juli 2010. ETP analyserer hvilke teknologier for energibruk- og produksjon som vil være viktige framover. Studien identifiserte 17 nøkkelteknologier og angir veikart for disse.

Budsjett 2012

For 2012 foreslås bevilget 2 mill. kroner.

4 Det europeiske energicharter (ECT)

Situasjonsbeskrivelse

ECT var et initiativ fra Nederlands statsminister på EUs toppmøte i 1990 for å legge forholdene til rette for utenlandske investeringer innenfor energisektoren i det tidligere Sovjetunionen og Øst-Europa, samt integrere landenes energisektorer med Europa og verdensmarkedet. Norge undertegnet ECT i 1994, men har ikke ratifisert med begrunnelse i at traktatens tvisteløsningsmekanisme (internasjonal voldgift) er i strid med Grunnloven. Norge har imidlertid implementert charteret i praksis. ECT trådte i kraft i 1998 og i dag har alle 52 signaturstater ratifisert med unntak av Russland, Norge, Island, Hviterussland og Australia.

Mål

ECTs målsetting er å bidra til større sikkerhet i energileveranser, økt effektivitet i bruk av energi, reduksjon av miljøproblemer knyttet til energiaktiviteter og økte investeringer i slike aktiviteter i området som dekkes av chartersamarbeidet. Med charteret er det også avgitt en politisk erklæring som bl.a. henviser til statenes suverene rettigheter over energikildene basert på ikke-diskriminerende og markedsorientert prisdannelse. Det er senere inngått en juridisk bindende chartertraktat for langsiktig samarbeid, et liberalisert energimarked og beskyttelse av investeringer.

Rapport 2010

ECT har avholdt en rekke arbeidsgruppemøter og konferanser i 2010, i tillegg til den årlige ECT-konferansen som fant sted i Brussel. På Brussel-møtet ble det formelt vedtatt et veikart for modernisering av ECT. Denne beslutningen bygger på Romauttalelsen 2009 som ga støtte til ECTs arbeid med Russlands initiativ om en konvensjon om internasjonal energisikkerhet og utvikling av ECT som organisasjon. En permanent strategigruppe er nedsatt for å se på mulige måter å modernisere energicharterprosessen på. Gruppen ledes av Norge, og erstatter den tidligere ad hoc gruppen.

Budsjett 2012

For 2012 foreslås bevilget 525 000 kroner.

5 Norsk deltakelse i Det nye byrået for fornybar energi (IRENA)

Situasjonsbeskrivelse

Norge undertegnet vedtektene for opprettelsen av Det nye byrået for fornybar energi (International Renewable Energy Agency – IRENA) i Bonn 26. januar 2009 og ratifiserte 4. september 2009. Hittil har 145 land undertegnet vedtektene og 75 land har ratifisert. Organisasjonen er åpen for alle land som er medlem av FN.

Mål

Målsettingen er å utvikle IRENA til et kompetansesenter for å spre satsingen på bærekraftig fornybar energi globalt, ikke minst til utviklingsland og land med raskt voksende økonomi. Alle bærekraftige fornybare energikilder omfattes av IRENAs virkeområde, herunder vannkraft. Ingen eksisterende internasjonal organisasjon har fremme av fornybar energi som sitt eneste formål. Norges ambisjon om å være en aktiv utenrikspolitisk aktør på energi- og klimaområdet, som innen Ren energi for utvikling, Klima- og skogprosjektet, samt karbonfangst og lagring, skaper forpliktelser og forventninger om å støtte initiativ for fremme av fornybar energi. Norge ønsker å bidra til at IRENA utvikles til en effektiv organisasjon som fremmer utbredelsen av bærekraftig fornybar energi globalt.

Det var nedsatt en forberedende kommisjon som tok seg av alle administrative oppgaver og arbeidsprogrammet fram til IRENAs vedtekter trådte i kraft etter at 25 land hadde ratifisert vedtektene sommeren 2010.

Abu Dhabi ble valgt til permanent hovedsete på den første generalforsamlingen i april 2011.

Rapport 2010

To møter i den forberedende kommisjonen til IRENA ble avholdt i 2010. IRENA har opplevd utfordringer knyttet til organisasjonens oppbygging, budsjett og samarbeid mellom midlertidig generaldirektør og vertslandets myndigheter. I oktober aksepterte forberedelseskommisjonen resignasjonen til interimsdirektør Helene Pelosse, og Amin Adnan fra Kenya ble valgt som ny interimsdirektør. Forberedelseskommisjonen vedtok i 2010 arbeidsprogram og budsjett for 2011 samt regler og prosedyrer for Rådet og Forsamlingen. Vertslandets myndigheter og IRENA undertegnet en hovedkvartersavtale som skulle gjelde frem til møtet i forsamlingen i april 2011. Den norske Riksrevisjonen har gjennomført revisjon av første års regnskap i IRENA.

Budsjett 2012

Medlemslandenes finansielle bidrag skal baseres på FNs bidragsskala. Fram til vedtektene til IRENA trer i kraft, er budsjettbidragene basert på frivillighet.

Det norske bidraget til IRENAs driftsbudsjett i 2012 anslås til om lag 2,5 mill. kroner.

Multilaterale eksportkontrollfora

Situasjonsbeskrivelse

Australia-gruppen arbeider mot spredning av kjemiske og biologiske våpen og Nuclear Suppliers Group (NSG) og Zangger-komiteen mot spredning av kjernefysiske våpen. Regimet mot spredning av missilteknologi (MTCR) søker å hindre spredning av missiler for levering av slike våpen. Wassenaar-samarbeidet har som mål å samordne eksportkontrolltiltak for konvensjonelle våpen og høyteknologiske flerbruksvarer.

Mål

Målsettingen for arbeidet i de multilaterale eksportkontroll- og ikkespredningsregimene er å hindre spredning av varer, materialer, substanser og teknologi som kan bidra til utvikling, produksjon og levering av masseødeleggelsesvåpen, samt bidra til å hindre destabiliserende konvensjonelle våpenleveranser gjennom åpenhet og ansvarlighet i nasjonal eksportpolitikk. Norge vil fortsette å bidra aktivt for å bygge høye internasjonale eksportkontrollstandarder.

Rapport 2010

Det arbeides fortløpende for å sikre at norsk eksportkontroll holder høye standarder. Norge ledet en prosess innenfor Wassenaar-samarbeidet for å styrke samarbeidets dialog med ikke-medlemmer og relevante organisasjoner. Det ble arbeidet aktivt for å bidra til sluttbrukererklæring fra alle land, og for at dette blir norm i NATO. For å fremme denne målsetningen har Norge tatt konkrete initiativ i NATO og arbeider direkte med NATO-land.

Budsjett 2012

Norges faste bidrag til Wassenaar-samarbeidet antas å utgjøre 150 000 kroner i 2012.

Marine ressurser

Den internasjonale hvalfangstkommisjon (IWC)

Situasjonsbeskrivelse

IWC har i flere år vært preget av sterk og tildels lammende polarisering mellom tilhengere og motstandere av fangst, og den fungerer derfor ikke i samsvar med sitt folkerettslige grunnlag, nedfelt i den internasjonale konvensjonen for regulering av hvalfangst.

Mål

Norges målsetning er å få kommisjonen til å utføre sine forvaltningsoppgaver i samsvar med konvensjonen, hvilket bl.a. innebærer å fastsette kvoter for kommersiell fangst der dette kan skje innen bærekraftige grenser.

Rapport 2010

For å få kommisjonen ut av denne fastlåste situasjonen den hadde befunnet seg i i en årrekke, hadde årsmøtet i 2008 besluttet å opprette en egen arbeidsgruppe for å etablere en plattform for den fremtidige virksomheten. Gruppen møttes flere ganger i 2009 og 2010, uten å gjøre nevneverdig fremskritt. Årsmøtet i 2010 klarte heller ikke å bringe ytterfløyene til enighet.

Budsjett 2012

Norges bidrag til kommisjonen foreslås fra 2012 bevilget under Fiskeri- og kystdepartementets budsjett.

Kommisjonen for bevaring av levende ressurser i Antarktis (CCAMLR)

Situasjonsbeskrivelse

Kommisjonen for bevaring av levende ressurser i Antarktis (CCAMLR) ligger langt fremme i bekjempelsen av urapportert, uregulert og ulovlig fiske (UUU- fiske) gjennom blant annet svartelisting av UUU-fiskefartøyer, sentralisert satellittovervåkning og et internasjonalt system for fangstdokumentasjon. Fangstoppgaver og -overslag tyder på at dette arbeidet nå begynner å bære frukter. CCAMLR er blant de fiskeriorganisasjoner som er kommet lengst i anvendelse av en økosystembasert tilnærming i ressursforvaltningen. Organisasjonen er en integrert del av det internasjonale samarbeidet om Antarktis-spørsmål.

Mål

CCAMLR har som formål å forvalte levende marine ressurser i området rundt Antarktis.

Rapport 2010

Norske fartøy deltar i fisket etter både tannfisk og krill, og interessen for denne virksomheten er stigende. Norge støtter aktivt opp under Vitenskapskomiteens arbeid for å legge til rette for vitenskapelig basert forvaltning.

Budsjett 2012

For 2012 foreslås bevilget 950 000 kroner.

Post 71 Finansieringsordningen under EØS-avtalen (1999-2003), kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Det ble i 2000 opprettet en ordning for økonomiske overføringer rettet mot sosial og økonomisk utjevning i EU for perioden 1999-2003 (jf. Innst. S. nr. 19, 2000-2001). Ordningen avløste den tidligere finansieringsordningen (låne- og tilskuddsordningen) for perioden 1994-1998. Fristen for å gi tilsagn om støtte under ordningen løp ut 31. desember 2003, men utbetalingene fortsetter utover denne dato.

Rammen for finansieringsordningen var på totalt 119 mill. euro. Den norske andelen ble beregnet til om lag 113,5 mill. euro.

Mål

Finansieringsordningen ble opprettet for å bidra til reduksjon av de økonomiske og sosiale forskjellene mellom regionene i EØS-området. Mottakerland var Portugal, Spania, Hellas, og Irland. Målsettingen var at minst 2/3 av tilskuddene skulle gå til miljøprosjekter. Videre kunne prosjekter innen transport, utdanning og akademisk forskning motta støtte under ordningen.

Rapport 2010

I 2010 ble det utbetalt 47,6 mill. kroner under ordningen. Over 90 pst. av midlene er gått til miljøtiltak og resten til de øvrige prioriterte formål. Prosjektene er i stor grad avsluttet og utbetalingene er i avslutningsfasen. Ordningen vil bli avsluttet i sin helhet innen utgangen av 2011.

Post 72 EØS-finansieringsordningen (2004-2009), kan overføres

Post 73 Den norske finansieringsordningen (2004-2009), kan overføres

De to EØS-finanseringsordningene under post 72 og post 73 omtales nedenfor under ett på grunn av store likheter mellom de to ordningene. Ulikheter er presisert i teksten.

Situasjonsbeskrivelse

EØS-finansieringsordningen

Som følge av EØS-utvidelsesavtalen av 14. oktober 2003 forpliktet EØS/EFTA-landene seg til å stille til rådighet totalt 600 mill. euro for perioden 1. mai 2004 – 30. april 2009 gjennom EØS-finansieringsordningen. I forbindelse med Bulgarias og Romanias inntreden i EØS-avtalen ble den eksisterende EØS-finansieringsordningen utvidet til også å omfatte Bulgaria og Romania fra og med 1. januar 2007. Dette medførte at EØS/EFTA-landene stilte til rådighet ytterligere 72 mill. euro i perioden 1. januar 2007 – 30. april 2009. Totalt bidrag under EØS-finansieringsordningen ble etter dette 672 mill. euro. Norges andel av beløpet utgjorde om lag 94,6 pst. Mottakerland under EØS-finansieringsordningen etter utvidelsen i 2007 har vært Bulgaria, Estland, Hellas, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Tsjekkia og Ungarn.

Den norske finansieringsordningen

I forbindelse med EØS-utvidelsesavtalen av 14. oktober 2003 ble det i tillegg inngått en særskilt avtale mellom Norge og Det europeiske fellesskap om å opprette en norsk finansieringsordning. Gjennom denne ordningen stilte Norge til rådighet 567 mill. euro. i perioden 1. mai 2004 – 30. april 2009. Mottakerlandene under den norske finansieringsordningen har vært de ti landene som ble medlemmer av EU i 2004, dvs. Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn. Bulgaria og Romania inngikk ikke i den norske finansieringsordningen, men har vært underlagt egne bilaterale samarbeidsprogram, se post 74.

For begge ordningene ble prosjektforslag vedtatt av giverlandene innen fristen 30. april 2009, mens prosjektkostnader for vedtatte prosjekter kunne påløpe frem til og med 30. april 2011. Hovedansvar for gjennomføring av prosjekter har vært lagt til mottakerlandene. Utenriksdepartementet har forvaltningsansvar for ordningene på norsk side, mens et eget sekretariat, Financial Mechanism Office (FMO), står for den daglige forvaltningen. Det er etablert en egen styringskomité for EØS-finansieringsordningen, Financial Mechanism Committee (FMC), bestående av de tre giverlandene. Administrative utgifter knyttet til forvaltningen av ordningene dekkes over postene. I alle landene som omfattes av ordningene er det risiko forbundet med å gi finansiell støtte. Det har derfor vært lagt stor vekt på kontroll og revisjon i regelverket som er etablert. Videre har man hatt fokus på mål- og resultatoppnåelse både på prosjektnivå og i forhold til ordningene som helhet.

Mål

Formålet med ordningene har vært å bidra til å redusere økonomiske og sosiale forskjeller i EØS-området. Dette er i norsk interesse. I tillegg har det vært et ønske om å styrke de bilaterale forbindelsene mellom Norge og mottakerlandene gjennom ordningene. Støtte har blitt gitt til prosjekter/fond i mottakerlandene innenfor disse områdene:

• Miljøvern og fremme av bærekraftig utvikling.

• Bevaring av europeisk kulturarv.

• Utvikling av menneskelige ressurser.

• Helse og barn.

• Akademisk forskning innen de nevnte områdene.

For å bidra til å styrke de nye medlemslandenes evne til fullt ut å delta i det indre marked i EØS har det under den norske ordningen i tillegg blitt gitt mulighet for å støtte:

• Schengen-tilpasning og styrking av rettsvesenet.

• Regionalpolitikk.

• Grenseoverskridende samarbeid.

• Gjennomføring av EU-regelverket.

Rammeavtaler med de enkelte mottakerlandene har fastlagt nærmere mål og prioriteringer for hvert av landene. Likestilling, bærekraftig utvikling og godt styresett har vært tverrgående hensyn som har blitt ivaretatt i alle prosjekter som støttes.

Likestilling har ikke vært et eget målområde definert i rammeavtalene med mottakerlandene, men likestillingsprosjekter har blitt støttet som en del av andre målområder. I tillegg har det gjennom fondene for frivillige organisasjoner i noen land blitt rettet spesiell oppmerksomhet mot likestilling.

Rapport 2010

For ordningene under hhv. post 72 og 73 ble det i 2010 utbetalt 1 327,4 mill. kroner og 1 107,8 mill. kroner. Alle midlene ble tildelt enkeltprosjekter eller fond innen den oppsatte fristen 30. april 2009. Pr. 31. desember 2010 er 156 prosjekter ferdigstilt.

Miljøvern og fremme av bærekraftig utvikling

Miljøvern og bærekraftig utvikling er det området som har mottatt mest midler. Støtte til energieffektivisering, fornybar energi og reduksjon av klimagasser har utgjort 40 pst. av alle prosjektene på dette området. I Polen har energieffektiviseringstiltak i 350 offentlige bygninger redusert CO₂ utslippene med 173 000 tonn per år og bedret luftkvaliteten i nærmiljøene. Støtten til bevaring av biodiversitet har vært svært relevant for nasjonale og internasjonale målsettinger, og har vært viktige for at mottakerlandene skulle kunne oppfylle sine internasjonale forpliktelser.

Bevaring av europeisk kulturarv

De fleste prosjektene innen dette målområdet har rettet seg mot rehabilitering av faste kulturminner, i hovedsak historiske bygninger, men det har også blitt gitt støtte til kompetanseutvikling, digitalisering av historiske dokumenter og konservering av gjenstander. Det har vært svært god måloppnåelse, særlig når det gjelder gjenstander som er bevart og gjort tilgjengelig for publikum. Det forventes at prosjektene vil bidra til sysselsetting og økt turisme.

Utvikling av menneskelige ressurser

Mer enn 56 000 offentlig ansatte har deltatt i kapasitetsbyggingstiltak. Under stipendfondene, som har vært etablert i 11 av mottakerlandene, har 2000 studenter deltatt i utvekslingsprogram, og det har vært gitt støtte til 150 doktorgradsstudenter. 371 utdanningsinstitusjoner har vært involvert i samarbeidsprosjekter, av disse er 141 norske.

Helse og barneomsorg

Viktige områder har vært bekjempelse av smittsomme sykdommer, kreftbehandling og helseadministrasjon. Oppussing av sykehus, innkjøp av nytt utstyr og opplæring av medisinsk personell har gitt en økning i kapasitet til diagnostisering og behandling. Støtte til barneomsorg har vært et annet viktig område.

Akademisk forskning

Helse og miljø har vært de viktigste områdene for forskningssamarbeid. En rekke norske institusjoner har deltatt i forskningsprosjekter og dratt nytte av samarbeid med europeiske fagmiljø. Med støtte fra EØS-midlene etablerte Polen et program for å få unge polske forskere på utenlandsopphold til å returnere til hjemlandet. Etter hard konkurranse er 63 unge forskere tildelt stipend slik at de kan opprettholde kontakt med utenlandske forskningsinstitusjoner. Polen betrakter programmet som et svært viktig virkemiddel for å hindre hjerneflukt, og viderefører det med EU-finanseiring.

Schengen-tilpasning og styrking av rettsvesenet

Ved hjelp av EØS-midlene har bl.a. mer enn 70 grenseoverganger blitt sikret. Dette er viktig i kampen mot internasjonal og organisert kriminalitet og menneskehandel. Det er også gitt støtte til prosjekter rettet inn mot fengselsvesen og kriminalomsorg i de baltiske landene. Om lag en tredel av prosjektene involverer samarbeid med norske politi-, justis- og fengselsmyndigheter.

Regionalpolitikk og grenseoverskridende samarbeid

Det har vært etablert prosjekter og fond i flere av landene for å styrke administrativ kapasitet på lokalt og regionalt nivå og for å bidra til næringsutvikling i utkantområder og i grenseområder. I Litauen har det f. eks. vært et eget fond for kompetanseutveksling med norske institusjoner. KS og norske kommuner og fylkeskommuner er aktive bidragsytere også i andre prosjekter. Prosjektene omfatter grenseoverskridende samarbeid både mellom EU-land og mellom EU-land og tredjeland som Ukraina og land på Vest-Balkan. En uavhengig gjennomgang av innsatsen i denne sektoren viste at midlene hadde bidratt til å styrke dialog over grensene. Gjennomgangen påpekte også at sektoren favner svært vidt og anbefalte en enda tydeligere fokusering.

Gjennomføring av EU-regelverket

Tilpasning til EUs regelverk har vært et viktig element innen alle målområder. I tillegg har det vært gitt særskilt støtte til gjennomgang og tilpasning av lov- og regelverk i Polen og Latvia. I støtten til Latvia har det vært lagt vekt på internasjonalt politisamarbeid og kriminalomsorg.

Støtte til utvikling av det sivile samfunn

I 12 av mottakerlandene ble det opprettet egne fond for støtte til det sivile samfunn. Nesten 80 millioner euro har blitt fordelt på vel 1900 enkeltprosjekter, og fondene er dermed største bidragsyter til utviklingen av det sivile samfunn i Sentral-Europa. Arbeid for demokrati, menneskerettigheter og antidiskriminering har mottatt betydelige bidrag, likeså tiltak rettet mot sårbare grupper. En uavhengig evaluering i 2010 viste at midlene har styrket det sivile samfunns påvirkningsmuligheter, mobilisert til frivillig innsats og bidratt til endrede holdninger, i tillegg til at organisasjonene har styrket sine nettverk. Evalueringen gav også viktige anbefalinger for neste fase av EØS-midlene.

Budsjett 2012

Utenriksdepartementet har i tråd med vedtatt regelverk for ordningene besluttet å utvide fristen for gjennomføring av enkelte prosjekter med ett år til 30. april 2012. Det foreslås bevilget 155,936 mill. kroner under kap. 117, post 72 EØS-finansieringsordningen og 150,961 mill. kroner under kap. 117, post 73 Den norske finansieringsordningen.

Post 74 Bilaterale samarbeidsprogram med Bulgaria og Romania, kan overføres

Som følge av EØS-utvidelsesavtalen som trådte i kraft 1. august 2007 har Norge etablert to bilaterale samarbeidsprogram med Bulgaria og Romania. Norge støtter i tillegg de to landene gjennom EØS-finansieringsordningen, se post 72.

Situasjonsbeskrivelse

I følge nevnte avtale skal Norge stille til rådighet totalt 68 mill. euro i perioden 1. januar 2007 – 30. april 2009 til etablering av bilaterale samarbeidsprogram med Bulgaria og Romania på hhv. 20 mill. euro og 48 mill. euro. Det foreslås ikke bevilget midler til samarbeidsprogrammene i 2012. Innretningen og organiseringen av de bilaterale samarbeidsprogrammene for Bulgaria og Romania er noe forskjellig fra den norske finansieringsordningen som ble etablert for de ti nye medlemslandene under utvidelsen i 2004. Det overordnede ansvaret for gjennomføring av samarbeidsprogrammene ligger i Utenriksdepartementet, men Innovasjon Norge står for den daglige forvaltningen. Aktører fra Romania, Bulgaria og Norge kan søke om støtte fra programmene, og alle prosjekter gjennomføres i partnerskap med norske partnere. Utvelgelse av prosjekter er drøftet i en samarbeidskomité med mottakerlandenes myndigheter.

Mål

Formålet er å fremme sosial og økonomisk utvikling i Bulgaria og Romania gjennom bilaterale samarbeidsprosjekter mellom partnere fra de respektive land innenfor disse områdene:

• Effektiv energibruk og fornybar energi.

• Reduksjon av utslipp av drivhusgasser og andre utslipp til vann og luft.

• Fremme av bærekraftig produksjon.

• Støtte til Schengen-relaterte tiltak i Bulgaria.

• Helsesektoren i Romania.

Kompetanse- og kapasitetsbygging, innovasjon, forskning og utvikling, teknologioverføring, utveksling av eksperter og nettverksbygging er relevante aktiviteter innenfor ovennevnte prioriterte områder. Likestilling, bærekraftig utvikling og godt styresett er tverrgående hensyn som skal ivaretas i alle prosjekter som støttes.

Rapport 2010

I 2010 ble det utbetalt 152,4 mill. kroner under ordningen.

Det er en klar målsetting at det skal fremgå at det er merverdi i at Norge effektivt forvalter midlene og at programmene fremmer kulturelt, sosialt, politisk og økonomisk samarbeid mellom landene. Ved at samtlige prosjekter gjennomføres i samarbeid med norsk partner sikres verdifull teknologi-, kunnskaps- og erfaringsutveksling mellom Norge og mottagerlandene.

Romania har fire prioriterte sektorer med til sammen 29 godkjente individuelle prosjekter. Bulgaria har tre av de samme prioriterte sektorene som i Romania. Helse er imidlertid ikke en prioritet for Bulgaria, men Schengen-relaterte prosjekter er i stedet prioritert. Antall godkjente individuelle prosjekter er 22.

Effektiv energibruk og fornybar energi

Under energieffektivisering er det bl.a. gitt innspill til oppdatering til strategien for energisikkerhet, samt opplæring av personell som arbeider med atomkraft. I Bulgaria er det i løpet av 2010 bl.a. etablert et joint venture selskap mellom en norsk og en bulgarsk bedrift som har bygget en solcelleparkmed en installert kapasitet på 0,8 MW.

Reduksjon av utslipp av drivhusgasser og andre utslipp til vann og luft

I Romania er bl.a. et forskningssenter i gang med å ferdigstille et nytt bygg med nyinnkjøpt moderne utstyr for overvåking og måling av luftkvalitet, og et nasjonalt nettverk for bedrifter og offentlige aktører relatert til øko-innovasjon og opplæring om grønne innkjøp er etablert.

Fremme av bærekraftig produksjon

Hovedtyngden av tilskuddsmidlene, både i antall og verdi, ble tildelt prosjekter innenfor denne sektoren, som også omfatter alle prosjektene innenfor privat regi. Bl.a. er en maritim næringslivsinkubator etablert, og en fabrikk som produserer medisinske engangsartikler for verdensmarkedet er oppgradert og utvidet med topp moderne produksjonslinjer. Videre er et joint venture selskap mellom en norsk og en bulgarsk bedrift etablert som produserer brannslukningsapparater og brannhemmende væske. I tillegg har to NGO prosjekter bidratt til etablering av næringslivsprosjekter på landsbygda basert på lokale råstoffer som frukt, bær og melk.

Helsesektoren i Romania

Det er gjort en solid innsats under helsesektoren med bl.a. etablering av hjemmehjelpstjenester i fattige regioner, etablering av dagsenter for barn med autisme og rehabilitering av senter for folk med sjeldne sykdommer.

Post 75 EØS-finansieringsordningen (2009-2014), kan overføres

Post 76 Den norske finansieringsordningen (2009-2014), kan overføres

De to EØS-finanseringsordningene under post 75 og post 76 omtales nedenfor under ett på grunn av store likheter mellom de to ordningene. Ulikheter er presisert i teksten.

Situasjonsbeskrivelse

EØS-finansieringsordningen

I forbindelse med at EØS-finansieringsordningen (2004-2009) utløp 30. april 2009 ble det fremforhandlet ny EØS-finansieringsordning mellom EØS/EFTA statene og kommisjonen for perioden 2009-2014. Avtalen ble undertegnet 28. juli 2010. EØS/EFTA statene forplikter seg til å stille til disposisjon 988,5 mill. euro for perioden 1. mai 2009 til 30. april 2014. Støtten skal ytes i form av tilskudd. Norges andel av beløpet utgjør om lag 95 pst. Beløpets størrelse i norske kroner vil variere avhengig av kursen på euro. Mottakerland under EØS-finansieringsordningen er Bulgaria, Estland, Hellas, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Tsjekkia og Ungarn. Spania faller utenfor EUs fordelingsnøkkel for samhørighetsfondene. I samsvar med EUs samhørighetspolitikk har Spania imidlertid fått en særskilt overgangsstøtte på 45,85 millioner euro, som skal fordeles i perioden 1. mai til 31. desember 2013.

Den norske finansieringsordningen

I femårsperioden 1. mai 2009 til 30. april 2014 forplikter Norge seg til å stille til rådighet 800 mill. euro. Beløpets størrelse i norske kroner vil variere avhengig av kursen på euro. Støtten skal ytes i form av tilskudd. Mottakerland under den norske finansieringsordningen er Bulgaria, Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Romania, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn.

Mål

Formålet med finansieringsordningene er å bidra til å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i EØS-området. Innenfor de avtalte innsatsområdene vil støtte bli gitt til tiltak som er i tråd med EUs og mottakerlandenes nasjonale planer og strategier for økonomisk og sosial utvikling, og således bidra til å redusere skillelinjer i Europa og til å sikre en bærekraftig utvikling. Dette er i norsk interesse. I tillegg er det nedfelt i avtalene at de nye ordningene også skal bidra til å styrke de bilaterale forbindelser mellom mottakerlandene og EØS/EFTA-landene. Prioriterte innsatsområder som støttes under EØS-finansieringsordningen 2009-2014 er:

• Miljøvern og miljøforvaltning

• Klimatiltak og fornybar energi

• Sivilt samfunn

• Utvikling av menneskelige ressurser

• Kulturarv

• Forskning og stipend

De indikative måltallene for tildeling til hvert land er at minst 30 pst. av tildelingene skal benyttes til miljøvern og tiltak mot klimaendring, og at 10 pst. skal benyttes til å utvikle det sivile samfunn.

Støtte til sivilt samfunn skjer gjennom egne NGO-fond som støtter organisasjoner og prosjekter som arbeider under ulike områder som f.eks. miljøvern, MR og sosial dialog.

Prioriterte innsatsområder under Den norske finansieringsordningen 2009-2014 er:

• Karbonfangst og -lagring

• Grønn næringsutvikling

• Fremme av anstendig arbeid og trepartssamarbeid

• Forskning og stipend

• Utvikling av menneskelige ressurser

• Justis- og innenrikssaker

Til karbonfangst og -lagring er det indikative måltallet 20 pst. Videre skal én pst. av beløpet som tildeles hvert land settes av til et fond for å fremme anstendig arbeid og trepartssamarbeid.

Rapport 2010

I 2010 ble det utbetalt hhv. 12,8 mill. og 11,4 mill. kroner under ordningene.

Høsten 2010 åpnet giverne forhandlinger om rammeavtaler med alle de 15 mottagerlandene under EØS-finansieringsordningen 2009-2014 og de 12 mottagerlandene under den norske finansieringsordningen 2009-2014.

Budsjett 2012

Det foreslås bevilget hhv. 436,5 mill. og 382,2 mill. kroner under kap. 117, post 75 og post 76. I tillegg foreslås tilsagnsfullmakter på 6 804,5 mill. og 5 792,8 mill. kroner i 2012, jf. forslag til romertallsvedtak.

Forvaltning av ordningene under postene 75 og 76

De administrative kostnadene ved forvaltningen av ordningene skal i sin helhet dekkes innenfor de avtalefestede rammer for ordningene. Forvaltningen av begge ordningene skal, så langt det er mulig, samordnes. Sammenhengen med EUs egne prioriteringer må sikres fordi mottakerlandene mottar betydelige utviklingsmidler fra EU. For å bedre styringsmulighetene vil fordelingen av midler innen det enkelte land bli basert på et fremforhandlet flerårig rammeprogram. Mottakerlandene vil deretter utarbeide detaljerte programmer for det enkelte innsatsområde, og disse skal godkjennes av giverne. Det vil være mottakerlandenes ansvar å utvikle, gjennomføre og kontrollere programmene innenfor de prioriterte sektorene. Giverlandene vil på sin side følge opp og kontrollere at implementeringen i de ulike landene er innenfor gjeldende regelverk og i tråd med det som er godkjent av giverne. Giverlandenes opplegg for risikostyring vil ta hensyn til ulikheter mellom land og programområder.

For forvaltning av de nye ordningene vil giverlandene bygge videre på og tilpasse det eksisterende sekretariatet i Brussel (Financial Mechanism Office), som har hatt ansvar for EØS-finansieringsordningene for 1999-2003 og 2004-2009.

Retningslinjer for forvaltning av den felles EØS-ordningen vil bli vedtatt i samarbeid med Liechtenstein og Island, på bakgrunn av erfaring med tidligere og nåværende EØS-ordninger.

For den norske finansieringsordningen vil retningslinjene bli vedtatt av Utenriksdepartementet på bakgrunn av bl.a. erfaringer med nåværende norsk finansieringsordning.

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70

Posten skal dekke kvalitetssikringstiltak og evalueringer av tilskuddsordningene under kapittel 118, Nordområdene mv. Opprettelse av posten er ledd i oppfølging av utenriks- og forsvarskomiteens innstilling 7 S (2010-2011), hvor komiteen bl.a. understreket at alle tiltak som støttes må være gjenstand for grundig evaluering og resultatmåling. Posten skal videre dekke driftsutgifter relatert til forvaltning av tilskuddsordningene under kap. 118 utført av andre departementer eller statlige etater etter avtale med Utenriksdepartementet. Posten skal også dekke direkte kostnader til profilering av Nordområdesatsingen.

Budsjett 2012

For 2012 foreslås bevilget 10 mill. kroner.

Post 70 Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid med Russland, kan overføres, kan nyttes under post 01

Regjeringen foreslår videreføring av tiltak i nordområdene, arktisk samarbeid og prosjektsamarbeid med Russland på 343,6 mill. kroner. Regjeringen legger i høst frem en melding til Stortinget om nordområdepolitikken. Meldingen til Stortinget presenterer en gjennomgang av de siste årenes utvikling og hovedsporene for nordområdepolitikken fremover. Meldingen bygger på regjeringens nordområdestrategi (2006) og Nye byggesteiner i nord (2009). Grenseoverskridende samarbeid med Russland og partnerskap med forskningsmiljøer og næringsliv er sentrale virkemidler. Gjennom satsingen på tiltak i nordområdene skal Norge også fremme norske prioriteringer i det arktiske samarbeidet, inkludert i Antarktis. Norge tar 12. oktober over formannskapet i Barentsrådet (BEAC) for to år.

Regjeringens budsjettforslag for 2012 innebærer en videreføring av nivået for 2011 som vil gjøre det mulig å følge opp de prosjekter og tiltak som allerede er satt i gang, samt videreutvikle nye strategiske prosjekter innenfor klima, ressurser, transport/logistikk og policy-relatert forskning. Kunnskaps- og forskningssamarbeid med vekt på russlandskompetanse og asiatiske lands økte interesser i nordområdene vil også stå sentralt.

Nordområdesatsninger andre departementet

Utenriksdepartementet koordinerer arbeidet med en felles rapportering om status for departementenes samlede tiltak i nordområdesatsingen. Til grunn for rapporteringen i tekst og tall ligger regjeringens handlingsplan Nye byggesteiner i nord fra 2009. Dette er ikke en uttømmende gjennomgang, men den vil gi en oversikt over utviklingen i satsingen over tid.

Regjeringen foreslår for 2012 om lag 1,5 mrd. kroner til nordområdetiltak. Det er en økning på om lag 190 mill. kroner fra nivået i 2011. Regjeringens forslag for 2012 innebærer en styrking på flere områder.

Nye satsinger for 2012 er bl.a. å bygge den første av to nye stasjoner til grensevakten (50 mill. kroner), å gjennomføre en kunnskapsinnhenting om virkninger av økt satsing på verdiskapning i Nordland og Troms (30 mill. kroner), å reise et nytt teknologibygg ved Universitetet i Tromsø (30 mill. kroner) og å styrke kapasiteten ved Storskog grensestasjon (6,9 mill. kroner).

I tillegg vil Regjeringen øke nivået på bevilgningene til kartlegging av petroleumsressurser i de nordlige havområdene (164 mill. kroner) og til satelittnavigasjonsprogrammet Galileo (103 mill. kroner). Regjeringen vil videreføre satsinger som kartlegging av havbunnen gjennom Mareano-programmet (88,5 mill. kroner), utvikling av mineralbasert næringsutvikling (40 mill. kroner), oppbygging av Framsenteret (37 mill. kroner), utvikling av overvåkingssystemet BarentsWatch (30 mill. kroner) og oppfølging av nasjonal strategi for marin bioprospektering (25 mill. kroner).

For nærmere omtale av regjeringens samlede nordområdesatsing, se Del III Spesielle tema.

Prosjektsamarbeidet med Russland

Mål og satsingsområder

Hovedformålet med bevilgningen er å utvikle et bredt samarbeid med Russland der bl.a. erfaringsutveksling og kompetanseoverføring fremmes. Følgende sektorer prioriteres:

• Næringsliv

• Energi

• Fiskeri og havressurser

• Menneskerettigheter og sivilt samfunn

• Utdanning

• Forskning

• Helse

• Samarbeid mellom lokale myndigheter, institusjoner og organisasjoner som fremmer folk-til-folk-samarbeid i Barentsregionen,

Regjeringen ønsker å stimulere grenseoverskridende næringsutvikling i regionen. Gode systemer for transport og logistikk mellom Nord-Norge og Nordvest-Russland er viktig for å få dette til.

Regjeringen vil videreføre støtten til utviklingen av et åpent og demokratisk samfunn i Russland. Prioritet vil bli gitt til samarbeidsprosjekter mellom norske og russiske frivillige organisasjoner som arbeider for å fremme respekt for menneskerettighetene.

Regjeringen vil stimulere samarbeid innen høyere utdanning gjennom flerårige rammeavtaler med Senter for internasjonalisering av høyere utdanning og Forskningsrådet. Gjennom dette vil regjeringen fremme humanistisk og samfunnsfaglig russlandsforskning for å videreutvikle et høyt kompetent forskningsmiljø og stimulere kunnskapsutvikling om Russland.

Norges samarbeid med Russland på helse- og sosialfeltet vil fortsatt være knyttet til Barentsrådets helse- og sosialprogram og Partnerskapet for helse og livskvalitet under Den nordlige dimensjon. Det bilaterale samarbeidet skal videreutvikles. Det vil legges sterkere vekt på gjensidighet i samarbeidet. Tiltak knyttet til den pågående satsingen for utsatte barn og unge under Barentsrådets helse- og sosialprogram vil bli prioritert.

I miljøvernsamarbeidet med Russland er Regjeringen opptatt av å fremme en økosystembasert forvaltning av Barentshavet. Det arbeides for å utvikle et felles miljøovervåkingssystem for hele Barentshavet og for å etablere et konsept for en helhetlig forvaltningsplan for russisk del av Barentshavet. Samarbeidet om klimaendringer og om biodiversitet står sentralt. Samarbeidet om miljøforvaltning i grenseområdet og miljøovervåking relatert til utslipp fra Nikel videreføres. Regjeringen vil fortsette å arbeide for at russiske myndigheter stiller strengere utslippskrav til smelteverket i Nikel. Myndighetssamarbeid innen kontroll av petroleumsvirksomhet offshore skal videreføres. Det samme gjelder arbeidet med forurensningskontroll og håndtering av miljøfarlig avfall. Det bilaterale samarbeidet om klima, biodiversitet og miljøgifter vil bli innrettet slik at det støtter opp under det multilaterale samarbeidet i Barentsregionen og i Arktisk råd.

Regjeringen vil fortsatt støtte Barentssekretariatets arbeid for å fremme lokalt samarbeid mellom organisasjoner på tvers av landegrensene i Barentsregionen.

Norge tar over formannskapet i Barentsrådet (BEAC) 12. oktober 2011 for en periode på to år. Satsingsområder under det norske formannskapet vil blant annet være næringssamarbeid og utvikling av transport og logistikk i den ressursrike Barentsregionen. Arbeidet med miljøvern og fjerning av såkalte «hot spots» vil ha prioritet. Samtidig videreføres det godt etablerte folk-til-folk-samarbeidet. Fra norsk side legges det opp flere ministermøter og en markering av 20-årsjubileet for Barentssamarbeidet i 2013.

Rapport 2010

I 2010 ble det utbetalt 123 mill. kroner til samarbeidsprosjekter med Russland.

Næringsfremme, energi og ressursforvaltning

Det er inngått avtale med russiske myndigheter om å forlenge programmet for utveksling av unge næringsledere (Presidentprogrammet) for en ny 3-års periode, med NHO som koordinator på norsk side. De kontakter som knyttes gir verdifulle impulser til en langsiktig utvikling av det økonomiske samarbeidet. Det arbeides nå aktivt med å øke utplasseringen av norske ledere ved firmaer og organisasjoner i Russland i tillegg til utplassering av russiske ledere i Norge

Det faglige samarbeidet om forvaltning av petroleumsressurser og oljevern i nord er videreført i 2010. Samarbeidet innen havforskning, fiskeriforvaltning og -kontroll samt mellom organisasjoner for fiskere og fiskerinæring i Norge og Murmanskregionen er blitt videreført. Det er gjennomført tiltak for omstilling av lokale varmekraftverk til fornybare energikilder i St. Petersburg-regionen og i Karelen. Kartlegging av mulighetene for å bygge ut små vannkraftverk i Nordvest-Russland er igangsatt. Norsk-Russisk Handelskammer har styrket kontaktene og samarbeidet mellom norsk og russisk næringsliv, med hovedvekten på Nordvest-Russland.

Demokratifremme/menneskerettigheter/sivilt samfunn (MR)

I lys av den utsatte stillingen til det sivile samfunn og media i Russland, er det gitt prioritet til samarbeid mellom norske og russiske frivillige organisasjoner. Norsk journalistlags samarbeid med det russiske journalistforbundet har bidratt til organisasjonsutvikling og fremme av kritisk journalistikk. Helsingforskomiteen og Menneskerettighetsakademiet har spredt kunnskap om menneskerettighetene gjennom undervisningsprosjekter. Justisdepartementet og Kriminalomsorgens fengselssamarbeid med Russland styrker menneskerettighetene ved å gi de innsatte tilbud om utdannelse og hjelp til reintegrering i samfunnet etter løslatelse, samtidig som det bidrar til kunnskapsoverføring til ansatte i russisk fengselsadministrasjon.

Utdanning og forskning

Rammeavtalen (2007-2010) med Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU) og Norges forskningsråd om støtte til samarbeid med Russland innen høyere utdanning og forskning har bidratt til samarbeid innen utdanning og forskning innenfor områdene miljøvern, ressursforvaltning, helse og samfunnsvitenskap.

Helsesamarbeidet

Helse- og sosialprosjektene i Nordvest-Russland har bidratt til forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer, livsstilsrelaterte problemer, fremme av sunn livsstil samt utvikling og integrasjon av primærhelsetjeneste og sosiale tjenester.

Miljøvernsamarbeidet

Miljøverndepartementet har i 2010 tildelt 5 mill. kroner til den Nordlige dimensjons miljøpartnerskap (NDEP) og 3 mill. kroner til Nordisk miljøutviklingsfond (NEFCO). De resterende midler er disponert til samarbeidsprosjekter for vern av nordlige havområder, grensenært miljøvernsamarbeid, reduksjon av forurensning og renere produksjon, klimaendringer, bevaring av biologisk mangfold og kulturminner. Avtalene som lå til grunn for det norsk-russiske samarbeidet om modernisering av nikkelverkene på Kolahalvøya utløp i 2010. På oppfordring fra Miljøverndepartementet betalte Norilsk Nikel-konsernet tilbake de tilskudd konsernet har mottatt fra den norske stat, totalt 46,7 millioner kroner. Spørsmålet om reduksjon av utslippene fra nikkelproduksjonen ved grensen er tatt opp med russiske myndigheter i en rekke sammenhenger, herunder under president Medvedjevs besøk til Norge i april 2010.

Folk-til-folk samarbeidet i Barentsregionen

Den overordnete målsettingen for Barentssekretariatets virksomhet er å legge til rette for bred kontakt og samarbeid over grensene i nord, noe som i 2010 ble fulgt opp gjennom støtte til 171 prosjekter innen kultur, kompetanse og utdanning, næringsutvikling, urfolk, miljø og helse. På næringslivssiden har demonstrasjonsprosjektet Nordlige Maritime Korridor Basis bidratt til samarbeid mellom havner i regionen. Barentssekretariatet har også bidratt til å spre kunnskap om urfolksrettigheter, lagt til rette for samarbeid innen en lang rekke idretter som badminton, skøyter, rytmisk sportsgymnastikk og fotball, og barne- og ungdomssamarbeid som Barents Youth Academy for unge filmskapere i Murmansk høsten 2010.

Det internasjonale Barentssekretariatet i Kirkenes (IBS) har siden sin opprettelse i 2008 fremmet prosjektsamarbeidet på regionalt nivå i Barentsregionen. Utenriksdepartementet og Sametinget har i fellesskap sekondert en urfolksmedarbeider til sekretariatet for å styrke det multilaterale urfolkssamarbeidet.

Atomsikkerhet

Mål

Konsentrasjonen av atominstallasjoner og kjernefysisk materiale i Nordvest-Russland representerer fremdeles en potensiell fare for radioaktiv forurensning også i Norge. Atomsikkerhetssamarbeidet med Russland skal bidra til å:

• redusere risikoen for ulykker og forurensing fra russiske kjernefysiske installasjoner i Nordvest-Russland

• hindre at radioaktivt og spaltbart materiale kommer på avveie

• styrke russiske forvaltnings- og tilsynsmyndigheter og våre kontakter med disse

Rapport 2010

I 2010 bidro Norge til å få etablert sentral infrastruktur i Andrejevbukta, slik at man nå er nærmere målet om å få fjernet brukt atombrensel i området. Havne- og kaiområdet er utbedret og klargjort. Grunnlagsinvesteringer i vann- og strømtilførsel til den forurensede delen av bukta er gjennomført.

I 2010 startet arbeidet med fjerning av høyradioaktive strontiumbatterier i fyrlykter i Østersjøen i samarbeid med Finland, Sverige, Frankrike og Russland. I løpet av perioden 2009-2012 vil 71 strontiumbatterier (RTG-er) bli samlet i og erstatt med alternative strømkilder (solcellepaneler) der det er nødvendig. I 2010 ble 20 slike batterier samlet inn. To andre viktige satsningsområder under Atomhandlingsplanen i 2010 var sikkerhet, miljø og beredskap, samt miljøovervåking. Det gode samarbeidet norsk side har med russiske forvaltnings- og tilsynsmyndigheter har vært videreført i 2010.

Satsingsområder 2012

Norges bidrag til atomsikkerhet finner sted i en internasjonal ramme. I 2003 sluttet Norge seg til G8-landenes «Globale partnerskapsprogram (2002-12)» mot spredning av masseødeleggelsesvåpen og -materiale. Det ble stilt til disposisjon 100 mill. euro for partnerskapets virkeperiode. Med en videreføring av nåværende hovedprioriteringer vil Norge fylle denne rammen innen 2012.

I samsvar med Regjeringens atomhandlingsplan og Meld.St. 11 (2009-2010) legges det opp til at Norges innsats innen atomsikkerhet i 2012 i hovedsak konsentreres om fire områder:

• Fjerning av strålefarlige kilder fra fyrlykter i de russiske delene av Østersjøen. Målet er at ved utgangen av 2012 vil 71 strontiumbatterier (RTG-er) være samlet inn og erstattet med alternative strømkilder der det er nødvendig.

• Opprydding i Andrejevbukta. Arbeidet med fysisk sikring og rehabilitering av lageranlegget for brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall vil bli videreført. De tekniske utfordringene er store og tidsperspektivet strekker seg mot 2030. Også arbeidet med å etablere strømforsyning, vann, avløp og veinett i den forurensede delen av Andrejevbukta vil fortsette. Norge samarbeider med Storbritannia om et prosjekt for skjerming av tørrlagringstank med brukt brensel.

• Tiltak knyttet til sikkerhet og beredskap. Samarbeidet om sikkerhetstiltak ved russiske kjernekraftverk i våre nærområder styrkes med fokus på tiltak som bidrar til økt kompetanse på sikker stenging og dekommisjonering av gamle reaktorer. Dette har fått økt aktualitet i kjølvannet av ulykken ved Fukushima. Russland vil i løpet av året legge frem en gjennomgang av sikkerheten ved sine kjernekraftverk.

• Miljøovervåking. Det planlegges felles norsk-russisk tokt i Karahavet.

Statens strålevern, Fylkesmannen i Finnmark, Institutt for energiteknikk (IFE), Den nordlige dimensjons miljøutviklingsfond (NDEP) og flere frivillige organisasjoner er sentrale samarbeidspartnere på dette området. Norges engasjement bør være langsiktig ettersom atomsikkerhetsutfordringer i våre nærområder fortsatt er betydelige. Innsatsen vil imidlertid bli redusert etter hvert som viktige oppgaver finner sin løsning og Russland tar hovedansvar for det videre opprydningsarbeidet.

Arktisk samarbeid

Mål

Den overordnede målsetningen for det arktiske samarbeidet er å opprettholde Arktis som en fredelig og stabil region og møte utfordringene fra økt aktivitet som resultat av havisens tilbaketrekning, samt å sikre en bærekraftig utvikling i nord og å ivareta områdets store miljøverdier. Bevilgningen skal bidra til en styrket profilering av Norge som polarnasjon og fremme av norske prioriteringer i det arktiske samarbeidet. Hovedtyngden av samarbeidet foregår innen Arktisk råd. Arktisk råd er det eneste sirkumpolare politiske samarbeidsorgan og omfatter alle de åtte arktiske land – Danmark (Grønland, Færøyene), Finland, Island, Norge, Sverige, Canada, Russland og USA og har permanent urfolksdetakelse.

Rapport 2010

De prioriteringer som ble lagt til grunn for bruken av midlene i 2010, var de felles norsk-dansk-svenske målsettingene som de tre landene ble enige om før Norge startet det som ble en sammenhengende skandinavisk formannskapsrekke. Samarbeidet har styrket kontinuiteten i Arktisk råds arbeid og fremmet nordisk samarbeid om klimaendring, helhetlig ressursforvaltning og effektivisering. Konkrete resultater i 2010 var som følger:

• Videreføring av det arktiske miljøvernsamarbeid om klimaendringene i Arktis samt overvåkning av forurensing.

• Ny kunnskap om klimaendringer gjennom klimastudien «Snow, Water, Ice and permafrost in the Arctic» (SWIPA) som ble lagt fram på ministermøtet i 2011. Norge var både initiativtager og hadde en lederrolle i arbeidet. Sammen med USA har Norge hatt hovedansvar for delstudien om havis. I tillegg kommer flere omfattende studier bl.a. om klimaendringenes virkning på helsen til de som bor i arktiske områder, om miljøkvikksølv i Arktis og om styrket samarbeid om miljøovervåkning.

• Tilrettelegging for det midlertidige sekretariatet for Arktisk råd i Tromsø. Sekretariatet er en sterk støttespiller for det nåværende svenske formannskapet i Arktisk råd.

• Planleggingen av markeringer i forbindelse Nansen-Amundsen-jubileemsåret i 2011.

• På bakgrunn av erfaringer fra det arktiske samarbeidet ble det avholdt et ekspertmøte i Norge under Antarktistraktaten om klimaendring i Antarktis. Klimaendring i Antarktis har i likhet med utviklingen i Arktis store regionale og globale virkninger, og det er enighet om at dette nå gjøres til et sentralt tema for samarbeidet under Antarktistraktaten.

Satsingsområder 2012

Regjeringen vil fortsette å styrke Norges rolle som pådriver for kunnskapsutvikling og politikkutforming i Arktis. Som følge av beslutninger på ministermøtet i Nuuk i mai 2011, vil regjeringen prioritere oppfølging på følgende punkter:

• Etablering av permanent sekretariat for Arktisk råd i Tromsø.

• Sterk satsing på klima- og miljøtiltak, herunder kunnskap om arktisk klimaendring, utvikling av tiltak mot kortlivede klimadrivere, samt overvåkning av status og effekter av forurensing i Arktis.

• Styrket samarbeid om oljevern og bærekraftig ressursutnyttelse.

Regjeringen vil i tillegg styrke polarsamarbeid med utvalgte land.

For å ivareta Norges rolle som polarnasjon vil Regjeringen fortsette å satse på utvalgte prosjekter i Antarktis, bl.a. økt kunnskapsinnhenting om krillbestanden i Antarktis. Det vil fortsatt være et mål å bedre situasjonen for urfolk og utsatte grupper i nord.

Barents 2020

Mål

Tilskuddsordningen skal stimulere til økt kunnskap, aktivitet og nærvær i nord. Barents 2020 skal støtte utvalgte prosjekter som produserer kunnskap i, om og for nordområdene. Barents 2020 skal bidra til etablering av arenaer for samarbeid mellom norske og utenlandske kompetansemiljøer på nordområderelevante fagfelt. Dette er primært en såkornordning for igangsetting av større satsinger og prosjekter, som også etter hvert kan overtas og realiseres av andre.

Rapport 2010

Det ble i 2010 utbetalt 50,6 mill. kroner til prosjekter over Barents 2020-ordningen. De 22 tiltakspunktene i nordområdestrategien fra 2006 og Nye byggesteiner fra 2009 lå til grunn for prioriteringene. Av de viktigste og største prosjektene kan nevnes:

• Geopolitics in the High North, administrert av Norges forskningsråd, er et av de største, løpende kunnskapsprosjektene under Barents 2020-ordningen. Prosjektet ledes av Institutt for forsvarsstudier i samarbeid med flere norske og internasjonale forskningsinstitutter. Prosjektet arrangerte sin første internasjonale konferanse ved Center for Strategic and International Studies i Washington i april og en konferanse om samarbeid i Arktis i november og det arbeides med et bokprosjekt.

• Det norsk-russiske prosjektet for harmonisering av helse- miljø- og sikkerhetsstandarder i petroleumsindustrien ledes av Det Norske Veritas og er inne i fjerde og foreløpig avsluttende fase. Dette er et internasjonalt samarbeidsprosjekt hvor både offentlig og privat sektor samarbeider («public/ privat/ international partnership»).

• Havovervåkningsprogrammet Barents Watch ble mot slutten av året overført til Fiskeri- og kystdepartementet. Håndteringen av Barents Watch er et godt eksempel på hvordan Barents 2020-ordningen kan fungere ved å bidra med såkornmidler.

• Barents 2020-midler har gått til lanseringen av en nasjonal strategi for marin bioprospektering, en satsing som har blitt fulgt opp av andre departementer.

• Av nye prosjekter kan nevnes støtte til etableringen av Framsenteret i Tromsø og to samfunnsvitenskapelige policy-orienterte prosjekter gjennom Norges forskningsråd. SINTEF ble tildelt midler for utredning av industriell verdiskapning av gass og geologiske ressurser. Nordområdeutvalget ble nedsatt i 2010 for å være en dialogpartner for regjeringen i nordområdesatsingen.

Satsingsområder 2012

I 2012 vil regjeringen følge prioriteringene i Stortingsmeldingen om nordområdene som ble lagt fram i 2011 i tillegg til Nye byggesteiner og bidra til økt kunnskap og samarbeid innenfor følgende temaområder: klima, ressurser, transport/ logistikk og policy-relatert forskning. Internasjonale, næringsrettede kunnskapsprosjekter i samarbeid mellom offentlig og private aktører vil bli prioritert. Løpende prosjekter vil fortsatt bli støttet.

Budsjett 2012

For 2012 foreslås bevilget 343,6 mill. kroner over kap. 118, post 70, med anslagsvis fordeling innenfor på de fire innsatsområdene som følger:

• Prosjektsamarbeidet med Russland 135 mill. kroner .

• Atomsikkerhetssamarbeidet med Russland 83,6 mill. kroner.

• Arktisk samarbeid 45 mill. kroner.

• Barents 2020 80 mill. kroner.

Post 71 Støtte til utvikling av samfunn, demokrati og menneskerettigheter mv. kan overføres

Bevilgningen omfatter støtte til en demokratisk utvikling og respekt for menneskerettigheter i Nord-Kaukasus, forsoningsprosjekter mellom den gresk- og tyrkiskkypriotiske befolkning på Kypros, herunder drift av Institutt for fredsforsknings senter på Kypros. Bidrag til reformarbeidet av Europarådet samt til styrking av Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) gjennom frivillige bidrag til domstolen foreslås også bevilget over denne posten, jf. omtale under kap. 100, post 71 Diverse tilskudd.

Videre omfatter posten tilskuddsordninger til opplysningsarbeid for fred og til nedrustings- og anti-terror formål. Posten dekker også driftstilskuddet til NORSAR på Kjeller. NORSAR har ansvaret for driften av de norske stasjonene som under Den kjernefysiske prøvestansavtalen utgjør deler av det internasjonale overvåkingssystemet.

Nord Kaukasus

Til tross for fortsatt høye føderale overføringer forblir den sosioøkonomiske utviklingen i Nord-Kaukasus svak, med fortsatt høy arbeidsledighet, utbredt korrupsjon, vanskelig boligsituasjon og dårlig utviklet helsesystem. Flyktninger og internt fordrevne, herunder hjemvendte, forblir den mest sårbare gruppen. Konflikten mellom styresmakter og religiøse og klanbaserte opprørsgrupper har spredd seg fra Tsjetsjenia, Dagestan og Ingusjetia til de tidligere rolige republikkene Kabardino-Balkaria, Karatjsaeva-Tsjerkessia, Nord-Ossetia og Stavropol-området. Ofrene for trefninger og terrorhandlinger er hovedsaklig opprørere, politi- og sikkerhetsstyrker og andre offentlige tjenestemenn, men også et høyt antall sivile blir drept og skadet.

Menneskerettighetssituasjonen i regionen forverres i takt med den økende voldsbruken. Det rapporteres om overgrep begått av alle sider i konflikten. Drap, forsvinninger, vilkårlige arrestasjoner og tortur i fengslene etterforskes og straffeforfølges i liten grad. Menneskerettsforkjempere og uavhengige journalister er spesielt utsatt for trusler, forfølgelse og overgrep. De siste årenes drap på fremtredende kritikere av Tsjetsjenias president Kadyrov og andre makthavere i regionen oppklares i liten grad. I deler av Nord-Kaukasus, fremfor alt Tsjetsjenia, er kvinners stilling forverret. Påtvungen kleskodeks blir godtatt og oppmuntret av lokale myndigheter. Æresdrap og vold mot kvinner straffeforfølges i liten grad.

Mål

Hovedformålet med bevilgningen er å bidra til en mer fredelig utvikling, større respekt for menneskerettighetene og bedre levevilkår i Nord-Kaukasus. Tilskuddsordningen skal bidra til konfliktforebygging, bedring av menneskerettighetssituasjonen og styrking av demokratiske institusjoner, det sivile samfunn og rettssikkerheten. Videre skal den bidra til reintegrering av hjemvendte flyktninger, internt fordrevne og annen sårbar befolkning rammet av konflikten.

Satsingsområder 2012

Regjeringen vil videreføre bistand til langsiktige prosjekter innen følgende hovedområder:

Styrking av det sivile samfunn, menneskerettigheter og demokratiske institusjoner gjennom støtte til menneskerettsorganisasjoner og uavhengig presse. Styrking av rettssikkerheten gjennom juridisk bistand til ofre for alvorlige overgrep og støtte til Europarådets menneskerettighetsfond. Reintegreringstiltak for hjemvendte flyktninger og internt fordrevne, herunder infrastrukturtiltak og økonomisk integrering. Fremme av godt styresett og økonomisk utvikling gjennom lokal kompetansebygging. Fremme av kvinners situasjon, styrking av kvinners juridiske rettigheter og deltakelse i samfunnsliv, arbeidsliv og politikk, samt bekjempelse av vold mot kvinner.

Rapport 2010

I 2010 ble det utbetalt i alt 31 mill. kroner i prosjektbistand til Nord-Kaukasus. Målet om å fremme reintegrering av flyktninger og internt fordrevne ble søkt oppnådd ved støtte til Flyktninghjelpen og Røde Kors’ bredt anlagte, langsiktige tiltak. De omfattet etablering av permanente boliger, mikrofinans, medisinsk bistand, samt arbeid overfor russiske myndigheter for å fremme respekt for prinsippene i internasjonal humanitær rett.

Målet om å styrke det sivile samfunn og respekten for menneskerettighetene ble søkt oppnådd ved støtte til samarbeidsprosjekter mellom norske og russiske menneskerettighetsorganisasjoner, herunder undervisning i menneskerettigheter, registrering av brudd på menneskerettighetene og fremme av uavhengig journalistikk. Den norske Helsingforskomiteen etablerte i samarbeid med ledende russiske, norske og internasjonale MR-organisasjoner et dokumentasjonssenter i Oslo for konflikten i Nord-Kaukasus. Målet om å styrke rettssikkerheten ble søkt oppnådd ved støtte til den internasjonale organisasjonen Russian Justice Initiative, som bistår ofre for overgrep i å fremme sine saker for Europarådets menneskerettighetsdomstol. I 18 av sakene organisasjonen førte for domstolen ble ofrene tilkjent erstatning fra Russland.

Kypros

Midlene vil bli benyttet til drift av Institutt for fredsforskningssenter på Kypros, PRIO Cyprus Centre (PCC), samt dets forsoningsprosjekter. Målet er å utvikle kontakt og forståelse mellom den gresk- og tyrkiskkypriotiske befolkningen på Kypros, gjennom forsknings-, dialog- og informasjonsprosjekter om konflikten.

Rapport 2010

PCCss aktiviteter omfatter informasjon, dokumentasjon, kapasitetsbygging, dialog og forskning. Aktivitetene bidrar til å klargjøre spørsmål som må håndteres uansett hvilken forhandlingsløsning partene måtte komme fram til. Blant temaene i 2010 var eiendomsspørsmål, kulturarv, sivilsamfunnets rolle, og historieforståelse. PCC har både gresk- og tyrkiskkypriotiske forskere, og legger vekt på å inkludere kvinnelige forskere.

PCC er den eneste organisasjon av sitt slag på Kypros. En ekstern evaluering av organisasjonen i 2010 bekreftet at PCCs kompetanse er etterspurt også av partene på øya, og at det internasjonale miljøet anser PCCs arbeid som verdifullt.

Opplysningsarbeid for fred

Tilskudd fra denne ordningen gis til frivillige organisasjoner og ikke-kommersielle aktørers prosjekter for å fremme forståelse i Norge for betydningen av fred, i samsvar med FNs målsettinger. Regjeringen er opptatt av de frivillige organisasjonenes deltakelse i fredsarbeid og verdsetter deres kompetanse og sentrale rolle når det gjelder å spre informasjon. Innsatsen til frivillige organisasjoner og andre aktører som arbeider med nedrustning, fredsbygging, konflikthåndtering m.v. er derfor en viktig del av Norges innsats på dette området. Tilskuddsordningen var tidligere finansiert over kap. post 100.71 Diverse tilskudd.

Nedrustning og anti-terror

Norge støtter gjennomføringen av FNs globale anti-terror strategi, som har en bred tilnærming til det langsiktige arbeidet med å forebygge terrorisme. Fordi den er vedtatt av FNs generalforsamling ved konsensus har den potensial til å redusere de internasjonale spenningene i anti-terror arbeidet. Norge legger særlig vekt på at menneskerettighetene og rettsstatsprinsippene må ivaretas ved bekjempelse av terrorisme. Det vises for øvrig til omtale om anti-terror, rapport 2010, jf. kap. 164 post 72 Utvikling og nedrustning.

Posten benyttes også til å støtte opp om internasjonale organisasjoners nedrustningsarbeid. Arbeidet ses i lys av dagens komplekse sikkerhetspolitiske utfordringer knyttet til nedrustning samt å forebygge spredning av masseødeleggelsesvåpen.

Norges internasjonale forpliktelser som følge av traktaten om totalforbud mot kjernefysiske prøvesprengninger (Prøvestansavtalen) ivaretas av NORSAR (Norwegian Seismic Array). NORSAR gis årlige tilskudd til drift av målestasjoner i Norge. Det forutsettes videreføring av refusjonsordningen fra 2001, som innebærer at Prøvestansorganisasjonen (CTBTO) tilbakebetaler deler av utgiftene til drift av målestasjoner i Norge. jf. forslag til romertallsvedtak II.

Budsjett 2012

For 2012 foreslås bevilget 65 mill. kroner til tiltak i Nord-Kaukasus, drift og prosjekter i regi av Prios Kypros-senter, bidrag til reformarbeidet i Europarådet og til EMD, opplysningsarbeid for fred, nedrustningsformål og antiterror, driftstilskudd til NORSAR og prosjektsamarbeid i forbindelse med naturkatastrofen i Japan våren 2011.

Post 76 Tilskudd til internasjonale klima- og miljøtiltak, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

FNs klimakonferanse i Cancun i desember 2010 endte i beslutninger som både oppretter nye institusjoner og legger føringer for de videre forhandlingene. De ga ikke avklaringer om rettslig form på en eventuell ny klimaavtale eller en neste forpliktelsesperiode under Kyotoprotokollen. I det videre arbeidet bl.a. frem mot Durban i desember 2011, vil det både bli viktig å følge opp disse beslutningene og å bidra til at forhandlingsprosessen tar et steg videre. Det vil være nødvendig med betydelige oppfølgingsaktiviteter i 2012. Gjennomføring av disse er avhengig av frivillige bidrag fra industrilandene. Bidrag over denne posten må ses i sammenheng med innsatsen på klima i utviklingssamarbeidet.

Utvikling av det globale karbonmarkedet er hovedmålet bak Norges bidrag til Verdensbankens karbonfond. Fondet leverer også utslippskvoter til Norge.

Mål

Bevilgningen vil bli brukt til å støtte

• Gjennomføring av forhandlingene under Klimakonvensjonen og Kyotoprotokollen med målsetting om at det fører til en ambisiøs klimaavtale.

• Tiltak for økt kunnskap på miljø- og klimaområdet, inkludert tilpasning, ved støtte til forskning og utredninger, samt styrket formidling og tilgjengeliggjøring av kunnskap og informasjon.

• Innsats for å videreutvikle et globalt karbonmarked.

Rapport 2010

I 2010 ble det utbetalt 22,4 mill. kroner til internasjonale klima- og miljøtiltak over programområde 02. Norges bidrag til Den globale miljøfasiliteten (GEF) utgjorde 57 mill. kroner. Av dette ble 2,3 mill. kroner (4 pst.) dekket over kap. 118, post 76. Det resterende ble dekket over kap. 170, post 78. Til Verdensbankens karbonfond ble det utbetalt 1,8 mill. kroner. Øvrige bidrag gikk bl.a. til arbeidet med et framtidig internasjonalt klimaregime og til studier og seminarer i regi av OECDs klimaekspertgruppe. I 2010 ble det samlet utbetalt 8 mill. kroner (7 mill kroner fra kap 166, post 72) til å støtte klima- og miljøinitiativ under FNs Generalsekretær, herunder Generalsekretærens klimateam, arbeidet i høynivågruppen for klimafinansiering og høynivåpanelet for bærekraftig utvikling. Norge bidro med det til å gi Generalsekretæren og FN en tydeligere rolle og profil på klima- og miljøområdet, og at det blant annet har blitt levert konkrete innspill til internasjonale prosesser på sentrale temaer som klimafinansiering. Det ble samlet utbetalt 13 mill kroner over kap 118, post 76 til FNs Klimakonvensjon for å støtte sekretariatets oppfølging og gjennomføring av beslutninger under Konvensjonen, inkludert gjennomføring av møter for å forberede FNs Klimakonferanse i Cancun i desember 2010.

Budsjett 2012

For 2012 foreslås bevilget 35,839 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker bistandsforvaltningens andel av driftskostnader for Utenriksdepartementet og utenriksstasjonene.

Budsjett 2012

For 2012 foreslås bevilget 1 094,15 mill. kroner.

Forslaget inkluderer lønn og driftsutgifter for 11 IKT- stillinger som overføres fra Norad til Utenriksdepartementet. Etablering av felles IKT-funksjoner for de to organisasjonene vil bidra til bedre utnyttelse av de samlede ressurser og bidra til sikrere og mer stabile datasystemer.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningsforslaget under denne posten dekker utgifter til større anskaffelser og ombygginger i departementet og ved utenriksstasjonene.

For 2012 foreslås bevilget 19,34 mill. kroner.

Post 89 Agio/disagio

Utenriksstasjonenes regnskap blir ført i ulike lokale valutaer. Ved årets slutt blir beholdningene ved hver enkelt utenriksstasjon justert i samsvar med Norges Banks kurser pr. 31. desember. På grunn av kursdifferansene vil det oppstå kurstap eller kursgevinst.

Utenriksdepartementet ber om samtykke fra Stortinget til å føre eventuelt kurstap på kap. 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen, post 89 Agio. Eventuell kursgevinst foreslås ført på kap. 3140, post 89 Disagio, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker administrasjonsutgiftene for Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad).

Norad skal bidra til å sikre høy faglig og forvaltningsmessig kvalitet i all norsk bistand, sørge for at det gjennomføres uavhengige evalueringer, kommunisere bredt om utviklingssamarbeid og resultater samt forvalte deler av norsk bistand, med hovedvekt på tilskudd gjennom norske organisasjoner.

Norad bidrar med bistandsfaglig rådgivning til hele utenrikstjenesten innenfor samtlige av regjeringens utviklingspolitiske satsingsområder. Norad skal bidra til at hensynet til likestilling og korrupsjonsbekjempelse integreres i all bistandsvirksomhet, og til at miljø- og klimahensyn ivaretas i alle relevante sammenhenger.

11 stillinger overføres fra Norad til Utenriksdepartementet slik at IKT-funksjonene i de to organisasjonene samles i departementet.

Budsjett 2012

For 2012 foreslås bevilget 202,36 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker administrasjonsutgiftene for Fredskorpset.

Fredskorpsets kjernevirksomhet er internasjonal utveksling av unge mennesker og yrkesaktive mellom virksomheter i Norge og i sør, samt mellom land i sør, jf. omtale under kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling, post 77 Utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset.

I tillegg til ordinære driftsutgifter som lønns- og personalutgifter, administrasjon og informasjonsvirksomhet, omfatter kap. 144 post 01 også programrelaterte aktiviteter som prosjektmonitorering, risikostyring og evaluering, forberedelses- og hjemkomstkurs, partner- og nettverkssamlinger samt andre interne og eksterne arrangement i nord og sør. I henhold til ny strategi for Fredskorpset som ble vedtatt i 2010, har virksomheten blitt omorganisert. Fredskorpsets kurs- og nettverksvirksomhet vil bli revidert i 2011 og samordnet med ulike målgrupper. Som oppfølging av Norads forvaltningsgjennomgang av Fredskorpset i 2010, er det inngått nye kontrakter for kjøp av tjenester i Asia og Afrika for administrering av Fredskorpsets sør-sør-program. Det er også igangsatt revisjon av rutiner og retningslinjer. I 2012 vil Fredskorpset fokusere på økt synlighet og profilering, blant annet med tanke på økt aktivitet i Norge utenfor østlandsområdet. Likeledes vil Fredskorpset trappe opp kontakt og samordning med norske utenriksstasjoner samt med tilskuddsforvaltere, fagmiljøer og strategiske allianser i Norge.

Budsjett 2012

For 2012 foreslås bevilget 52,65 mill. kroner.

Post 78 Regionbevilgning for Afrika, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Burundi

Burundi er i dag et betydelig mer stabilt land enn i 2007, da det norske engasjementet ble styrket. Mens borgerkrigen, som ble avsluttet i 2005, i stor grad ble ansett som en etnisk konflikt, er dagens konfliktlinjer mer politiske. Det ble i 2010 gjennomført lokalvalg, presidentvalg, valg til nasjonalforsamling og senat. Det ble rapportert om enkelte uregelmessigheter, men ikke av en slik art at de antas å ha hatt vesentlig betydning for de endelige resultatene. Opposisjonen fremmet påstander om valgfusk og trakk seg fra valgene etter at resultatene fra første valgrunde (kommunevalget) ble kjent, Det er flere bekymringsfulle trekk når det gjelder menneskerettighetene; arrestasjoner og trakassering av opposisjonelle og journalister, økende bruk av tortur og tilfeller av utenomrettslige henrettelser.

Landet har oppnådd en viss økonomisk stabilitet og vekst (3,9 pst. i 2010). Landbruket, som sysselsetter over 90 pst. av befolkningen, har gjennomgående lav produktivitet. Fra 2004 har myndighetene gjennomført økonomiske reformer støttet av Verdensbanken og IMF. Gratis grunnskole og gratis helsetjenester for barn under 5 år og gravide kvinner er innført.

Norsk støtte kanaliseres i hovedsak som budsjettstøtte gjennom Verdensbanken, samt gjennom FN og norske frivillige organisasjoner. Støtten har spesielt fokus på seksualisert vold samt tiltak rettet mot varige løsninger for tidligere flyktninger og internt fordrevne. (jf. også omtale under kap. 162 Overgangsbistand).

Etiopia

Etiopias økonomiske vekst fortsatte også i 2010 med ca. 8 prosent. Landet er i gang med omfattende utbygging av transport- og energiinfrastruktur, landbruk og industri. Sentralt i Etiopias gjeldende femårsplan står byggingen av en kontroversiell ny dam på Blånilen som skal firedoble den nasjonale produksjonskapasiteten for vannkraft. Planen berører et norskfinansiert prosjekt oppstrøms for den nye dammen. En av forutsetningene for femårsplanen er økte skatteinntekter, men en kraftig devaluering av valutaen høsten 2010 samt høye globale mat- og energipriser har gitt økonomisk ustabilitet gjennom økt inflasjon, prisstigning og tiltagende arbeidskonflikter.

Etiopia er på god vei til å nå tusenårsmålene 1 (utryddelse av ekstrem fattigdom og sult), 2 (utdanning for alle), 6 (bekjempe HIV/AIDS, malaria og andre sykdommer), og 8 (bygging av et globalt partnerskap for utvikling). Det er også sannsynlig at Etiopia vil nå tusenårsmålene 4 (Reduksjon av barnedødeligheten) og 7 (Sikre en miljømessigbærekraftig utvikling).

I partnerskap med Etiopia har Norge trappet opp innsatsen mot kjønnslemlestelse og for ungdoms rettigheter, spesielt jenter, i landet. Disse programmene bidrar til at Etiopia gjør fremskritt i forhold til tusenårsmål 3, 5 og 6.

Innenrikspolitikken domineres av regjeringspartiet (EPRDF) som har styrt landet i tjue år. Partiet er nærmest alene i parlamentet etter valget i mai 2010. Valgobservatører, frivillige organisasjoner og internasjonal presse kritiserte EPRDF for å ha innsnevret det demokratiske rom i årene foran valget og gjort utstrakt bruk av statens ressurser under valgkampen. Opposisjonen er splittet og svak. Det er viktig å opprettholde fokus på behovet for demokratisk utvikling frem mot neste parlamentsvalg i 2015.

Norge koordinerer utviklingssamarbeidet til Etiopia med andre bilaterale givere, FN og Verdensbanken innenfor giverlandsgruppen Donor Assistance Group (DAG). Sektorene som Norge prioriterer er hovedsakelig energi, miljø, klima og forvaltning av naturressurser, samt demokrati og godt styresett. Bistanden til kvinner og likestilling ble også trappet opp i 2010. Det gis dessuten støtte til regionalt samarbeid om vann- og ressursforvaltning.

Enkelte internasjonale NGOer og medier har kritisert Etiopia for å forskjellsbehandle mottakere av internasjonal bistand på lokalt nivå avhengig av partibok. Kritikken settes i sammenheng med kritikk av demokrati- og menneskerettighetssituasjonen i landet. Både Etiopia og giverlandene har avvist at systematisk misbruk av bistand forekommer, men enkelttilfeller kan likevel ikke utelukkes. Giverlandene arbeider med å videreutvikle sine kontrollmekanismer i Etiopia.

Liberia

President Ellen Johnson Sirleafs regjering har fortsatt arbeidet med gjenreising av økonomien, gjenoppbygging av infrastrukturen og sosiale tjenester. Den økonomiske veksten økte med 1,7 pst. til 6,3 pst. i 2010. Landet er et av verdens fattigste og korrupsjon er fortsatt utbredt. Pressen er relativt fri, men det er fortsatt store utfordringer når det gjelder menneskerettigheter. Rettssikkerheten er mangelfull, fengselsforholdene dårlige og sikkerheten for befolkningen generelt svak. Kjønnsbasert vold er meget utbredt.

Fredsbyggingen i landet er likevel kommet relativt langt, takket være FNs betydelige innsats på en rekke viktige områder og et tett samarbeid med Liberias myndigheter, som har vist en avgjørende reformvilje. Norge har bidratt til FNs innsats.

Sannhetskommisjonens rapport av 2009 om forbrytelser og brudd på menneskerettighetene under borgerkrigen skulle følges opp av en nasjonal menneskerettighetskommisjon. Dette har ikke skjedd grunnet manglende politisk vilje, og mange ønsker ikke fokus på krigsforbrytelser. Antall FN-soldater er trappet ned fra 15 000 til 8000. Det skal avholdes valg av president og nasjonalforsamling høsten 2011. Valget blir en viktig test for det unge demokratiet.

Norsk støtte til Liberia er konsentrert om elektrisitetsforsyning, opplæring av politiet, med særlig fokus på vold mot kvinner og barn, samt styrking av kvinners stilling.

Madagaskar

Maktskiftet på Madagaskar i 2009 ble av det internasjonale samfunn ansett som et statskupp. De fleste land anerkjenner ikke det nåværende regimet. I november 2010 ble det holdt folkeavstemning om ny grunnlov. Avstemningen ble ikke vurdert som fri og rettferdig.

Forsøk på forhandlinger mellom lederen for de facto-regjeringen og tidligere presidenter i landet har ikke ført fram. Mindre bistand etter statskuppet og sterkt reduserte inntekter fra skatter og avgifter har medført en markant nedgang i offentlige tjenesteyting. Landet har hatt en negativ økonomisk vekst de siste årene, men det forventer økte inntekter fra blant annet gruvesektoren.

Den politiske krisen er blitt ledsaget av økt korrupsjon. Opposisjonsledere er blitt fengslet. Madagaskar har store utfordringer knyttet til kvinners rettigheter, herunder eiendomsrett til jord. Økt fattigdom har kraftig forsterket presset mot landets naturressurser. Ulovlig hogst av tropisk tømmer og salg av verneverdige dyrearter er sentrale utfordringer.

Norge frøs stat-til-stat-bistanden etter kuppet. Norsk støtte til utdanning opprettholdes gjennom FN og frivillige organisasjoner. I tillegg gis det gjennom frivillige organisasjoner støtte innenfor skog/klima og til kvinners deltakelse i politiske prosesser.

Malawi

Malawi hadde også i 2010 god økonomisk vekst med 6,7 pst. Uranutvinning har bidratt til økte eksportinntekter. Landet er verdens største produsent av burleytobakk. WHOs forbud mot tilsettingsstoffer i tobakk har ført til økt fokus fra flere hold på nødvendigheten av å fremme større mangfold i jordbruksproduksjonen. Malawi har valutamangel og rammebetingelsene for privat sektor er fortsatt vanskelige. Myndighetenes innsats for økt matvaresikkerhet har likevel gitt flertallet av befolkningen et styrket livsgrunnlag. Klimatilpasning er prioritert av malawiske myndigheter og det er økt interesse for klimarobust landbruk.

Malawi har hatt noe framgang på Transparency Internationals korrupsjonsindeks, men betydelige utfordringer gjenstår. Landets valgkommisjon ble suspendert i desember 2010, anklaget for økonomisk misligheter og korrupsjon. Kommisjonen ble satt i funksjon igjen sent på våren 2011, men det er fortsatt uklart når utsatte lokalvalg skal avholdes. Det har vært en negativ utvikling når det gjelder menneskerettigheter. Dette har vanskeliggjort samarbeidet og dialogen med giverne. Vold og overgrep mot kvinner og barn, svak beskyttelse av minoriteters, ikke minst homofiles, rettigheter, samt dårlig rettssikkerhet og fengselsforhold, er store utfordringer. Kvinners deltakelse i beslutningsprosesser på alle nivåer er fortsatt lav.

Norsk støtte til Malawi er konsentrert om styresett, inkludert budsjettstøtte, helse, miljø- og naturressursforvaltning med fokus på klimarobust landbruk. Kvinners rettigheter og likestilling står også sentralt og tiltak for å bekjempe vold mot kvinner, menneskehandel og diskriminering av minoriteter inngår i samarbeidet.

Mali

Malis økonomiske vekst økte i 2010 til 5 pst., blant annet som resultat av økte gullpriser og gode landbruksavlinger. Landet er imidlertid et av verdens fattigste og er påvirket av krisen i Elfenbenskysten. 80 pst. av sysselsettingen er i jordbruket og ungdomsledigheten er høy.

Mali representerer stabilitet og demokrati i en urolig region til tross for store sikkerhetsutfordringer nord i landet. En ny regjering ble utnevnt i april 2011 som ledd i presidentens arbeid for å bekjempe korrupsjon i statsapparatet. Det vil bli avholdt presidentvalg i 2012.

Krav om økt lokalt selvstyre, frustrasjon over sosial og økonomisk marginalisering samt kriminalitet og nærværet av terrornettverk utgjør et komplekst bakteppe for situasjonen i Nord-Mali. Kidnapping av vestlige statsborgere skjer jevnlig. Samtidig har narkotika-, menneske- og våpensmugling tiltatt. Konflikten i Libya har også ført til spredning av tungvåpen til terrornettverket i Nord-Mali. Det høye antall uregistrerte fødsler, kjønnslemlestelse og tvangsekteskap er utfordringer for barns og kvinners rettigheter. Kvinners deltakelse i politikken er fortsatt svak selv om landets nye regjering har en kvinnelig statsminister.

Et utvidet norsk engasjement er under oppbygging med vekt på utvikling og stabilisering i nordområdene. Utviklingssamarbeidet fokuserer på lokaldemokrati, konfliktforebygging, klimarobust landbruk og naturressursforvaltning.

Mosambik

Landet kan vise til fortsatt god økonomisk vekst på 6,5 pst. i 2010. Den positive utviklingen i olje- og gassektoren har fortsatt med nye offshorefunn. Det har vært betydelige investeringer i gruvesektoren og fra 2012 ventes skatteinntektene fra kullgruvene å øke. Andelen av statsbudsjettet som finansieres gjennom landets egne midler har økt til 55 pst., noe som har ført til redusert bistandsavhengighet. Det har likevel vært noe økning i fattigdommen. I 2010 brøt det ut voldelige demonstrasjoner mot varslede prisøkninger. Myndighetene iverksatte deretter strakstiltak mot fattigdom i urbane områder. Tørke, flom og sykloner gjentar seg nesten årlig og vil ventelig forverres ved klimaendringer.

Regjeringspartiet Frelimos posisjon er styrket etter valgene i 2009. Opposisjonen og det sivile samfunnet er svakt organisert og har begrenset handlingsrom. Rettsystemet er meget svakt. Tradisjonell konfliktløsning er formelt anerkjent som et alternativ og er i mange tilfeller det eneste tilgjengelige. Det vises politisk vilje til formell likestilling, men avstanden mellom lovverk og praksis er fortsatt betydelig. Mosambik er både opprinnelses- og transittland for handel med kvinner og barn. En nasjonal handlingsplan mot korrupsjon har eksistert siden 2006, men gjennomføringen har vært begrenset.

Norsk støtte til Mosambik er konsentrert om godt styresett, inkludert budsjettstøtte, energi og fiskeri. Satsing på fornybar energi står sentralt. Styrking av menneskerettigheter, særlig kvinners rettigheter, og rammebetingelser for økonomisk vekst i privat sektor, vektlegges.

Somalia

Somalia har vært preget av politisk kaos, med krigs- og voldshandlinger, og mer eller mindre kontinuerlig humanitær krise siden Siyad Barres regime ble styrtet i 1991. Siden da har landet ikke hatt noen fungerende nasjonal regjering. Etter en rekke mislykkede forsøk på å få til en freds- og forsoningsløsning, ble det i 2004 dannet et såkalt føderalt overgangsregime, som ble støttet av de fleste daværende klan- og militslederne. På grunn av situasjonen i Mogadishu, hvor islamistiske grupper etter hvert tok makten, var det likevel først etter en etiopisk militærintervensjon ved årsskiftet 2006/2007 at de nye føderale overgangsmyndighetene kunne etablere seg i hovedstaden.

Den mest ytterliggående del av islamistbevegelsen, kalt «al-Shabaab», fortsatte imidlertid kamphandlingene, også etter at de etiopiske styrkene i januar 2009 trakk seg ut og overgangsmyndighetene fikk en bredere politisk basis, med en moderat islamistleder som president. Også denne regjeringen har imidlertid vært svak, og preget av indre stridigheter, og har vært helt avhengig av støtte fra den afrikanske fredstyrken AMISOM. I august 2011 lyktes det overgangsmyndighetene, ved hjelp av AMISOM, igjen å få kontroll over hele Mogadishu.

Somaliland brøt i 1991 ut fra unionen med resten av Somalia, og erklærte seg som en egen stat. Somaliland har lyktes å skape stabilitet innen sitt område, men har ikke oppnådd internasjonal anerkjennelse. Også innenfor den autonome statsdannelsen Puntland i nordøst- Somalia er det stort sett politisk stabilitet, men dette er samtidig det område hvor sjørøverivirksomheten er mest omfattende. Fra norsk side har man det siste året samarbeidet med Somaliland og Puntland.

Somalia er svært hardt rammet av tørken på Afrikas Horn. Mange millioner mennesker er på flukt, og tilgang på rent vann og matvarer er begrenset. Norge er blant de landene som har bidratt med mest penger til sultkatastrofen: hittil omkring 620 mill. kroner i 2011. Midlene kanaliseres gjennom FN- systemet og ulike frivillige organisasjoner. Miljø- og utviklingsminister Solheim besøkte Mogadishu i september 2011 i forbindelse med den humanitære krisen. Tørkens katastrofale konsekvenser i Somalia må sees i sammenheng med den langvarige interne konflikten. Mangelen på en fungerende sentralmyndighet har begrenset evnen til å iverksette langsiktige tiltak for tørkeberedskap, og å gjennomføre konkrete tiltak for å bygge lokal motstandskraft. Norge vil intensivere langsiktige utviklingstiltak som senker sårbarheten for værvariasjoner, samtidig som vi fortsetter å støtte opp om å styrke myndighetene sentralt og lokalt.

Norge har gjennom en årrekke støttet aktivt opp om arbeidet for fred- og forsoning i Somalia, bl.a. gjennom FN og Den internasjonale kontaktgruppen for Somalia (ICG). Gjennom UNDP og andre internasjonale samarbeidspartnere, samt norske frivillige organisasjoner, har en også støttet tiltak for demokrati- og institusjonsbygging, for utdanning og for å fremme økt sysselsetting. Det vil bli lagt opp til å øke støtten til de mer stabile områdene som Somaliland og Puntland.

I 2010 ga Norge dessuten 8 mill. kroner gjennom et støttefond opprettet av den internasjonale kontaktgruppen mot sjørøveri (CGPCS). Midlene benyttes av UNODC og UNDP til å styrke Somalia og østafrikanske lands kompetanse og kapasitet til å etterforske kapringer, gjennomføre rettssaker mot sjørøvere og tilby soning som oppfyller internasjonale menneskerettighetsstandarder. På sikt er det et mål at hele straffeprosessen skal finne sted i Somalia, inkludert soningen, men på kortere sikt arbeides det for at flere land i Øst-Afrika skal ta imot sjørøvere ved sine domstoler.

Sudan

Den politiske situasjonen i Sudan i 2010 var preget av at man nærmet seg avslutningen på interimsperioden for fredsavtalen (CPA). Etter valgene i april flyttet det politiske fokuset seg mot forberedelsene av folkeavstemningen i Sør Sudan. Denne ble avholdt i januar 2011 og et overveldende flertall stemte for løsrivelse. Sudan ble offisielt delt i to land den 9. juli 2011 med deltagelse fra bl.a. HKH Kronprins Haakon og miljø- og utviklingsminister Solheim. Sør-Sudan er den 193. staten i verden og det 54. landet i Afrika. Imidlertid er sentrale spørsmål i forholdet mellom Sudan og Sør-Sudan forsatt uløst, deriblant oljespørsmål, statsborgerskap, grensespørsmål, sikkerhet, samt gjeld og valuta.

Norges har siden sent på 90-tallet engasjert seg i konflikten i Sudan. Norge vil fortsatt være sterkt engasjert for å finne politiske løsninger på konflikter internt i de to landene, og mellom dem. Norske ressurspersoner bistår AU-panelet, som ledes av Sør-Afrikas tidligere president Thabo Mbeki, på to sentrale områder: olje-sektoren og sikkerhet. Norge samarbeider både med AU-panelet, og med USA og Storbritannia, for å finne løsninger som legger grunnlag for to levedyktige stater.

Det er store utfordringer for økonomien i forbindelse med delingen av Sudan. Uten Sør mister Sudan storparten av oljeinntektene, som innebærer et kraftig fall i valutainntekter og reduserte inntekter til statsbudsjettet.

Den humanitære situasjonen i deler av Sudan er fortsatt meget alvorlig. Om lag to millioner internt fordrevne lever fortsatt i leire, primært i Darfur, og opp mot fem millioner mennesker i denne regionen var avhengig av ekstra matforsyning i kortere eller lengre perioder i 2010. Sommeren 2011 har det vært konflikter på nordsiden av den nye grensen, bl.a. i Sør-Kordofan/Nuba-fjellene, som har ført til at nærmere 200 000 har blitt internt fordrevne. Arbeid for beskyttelse av sivile, spesielt knyttet til seksuelt basert vold, ses på med sterk mistenksomhet fra myndighetenes side, og humanitære organisasjoner har et meget lite handlingsrom. Over 150 000 sørsudanere bosatt i Nord-Sudan valgte å vende tilbake til Sør-Sudan i forkant av folkeavstemningen, og ytterligere vel 100.000 dro sørover de første tre måneder av 2011. Det forventes nye store returstrømmer av sør-sudanesere utover i 2011.

Menneskerettighetssituasjonen har hatt negative trekk i mange år, men ble forverret etter valgene i april 2010, bl.a. ved innstramming av pressefrihet. Sudan var oppe til behandling i FNs Menneskerettighetsråd i mai 2011, og ble av Norge og flere land oppfordret til å samarbeide med ICC, styrke rettsvesenet, sikre en fullstendig implementering av CPA (fredsavtalen) inkludert demokratisk utvikling, revidere nasjonal lovgivning knyttet til sikkerhet og grunnleggende rettigheter som ytrings- og pressefrihet, religionsfrihet, kvinner og barns rettigheter. Myndighetene i Khartoum mottok i alt 189 anbefalinger, mens myndighetene i Juba mottok 33.

Tradisjonelt er sudanesisk politikk og samfunnsliv mannsdominert (dvs. både i nord og sør). Selv om grunnloven fastsetter at alle innbyggere har like rettigheter, åpner sharia-lovgivning i Sudan for sterk kontroll av kvinner. Husholdsundersøkelsen i 2009 viste at 48 pst. av kvinner mot 27 pst. av menn over 15 år er analfabeter: De tilsvarende tallene for Sør Sudan er 84pst. av kvinner og 60 pst. av menn som er analfabeter. Kvinner fra øvre samfunnslag har imidlertid tilgang til utdanning, innehar ledende stillinger i samfunnet, og ferdes fritt i urbane strøk.

Sudan lider av mangel på vann, avskoging og tap av biologisk mangfold grunnet krig, jakt, jorderosjon, forørkning, og periodisk tørke forverret av global oppvarming. Politisk engasjement og forståelse for miljømessige dimensjoner og trusler er fortsatt svakt. Korrupsjon er utbredt i Sudan. Landet var før deling rangert nesten helt på bunnen som nr 172 av 178 land på Transparency Internationals korrupsjonsindeks for 2010.

Norsk utviklingssamarbeid med Sudan skal bidra til å støtte opp under den brede fredsprosessen. Innsats for stabilitet står sentralt, samt opptrapping av bistanden til de tre grenseområdene: Sør-Kordofan, Abyei og Blå-Nilen. Bistand til petroleumssektoren videreføres.

Sør-Sudan

Den nye selvstendige staten «Republic of South Sudan» ble erklært 9. juli 2011. Denne historiske hendelsen markerer slutten på en av Afrikas lengstvarende og mest blodige borgerkriger. Norge har hatt en sentral rolle i fredsprosessen som ledet frem til uavhengighet. Sør-Sudan står foran en unik mulighet til å kunne «starte på nytt» – landets ledere kan vise hva de mener er viktig og hvordan de vil nå ut til og mobilisere folket. Men det er viktig å være klar over at utfordringene er meget store, knapt noe land har startet med et svakere institusjonelt utgangspunkt og så liten kapasitet som Sør-Sudan. Det vil ta tid å snu en lang historie preget av utbytting, isolasjon, manglende utvikling og krig til en nasjon som står samlet om en felles utviklingsvei. Mye vil avhenge av landets ledere og deres evne til å inkludere, prioritere og ta de vanskelige beslutningene også når det gjelder bekjempelse av korrupsjon og etablering av rettssikkerhet.

Hvordan Sør-Sudan vil utvikle seg fremover vil i stor grad avhenge av hvilken start den nye staten får. Vil partene i fredsavtalen CPA fra 2005 ha klart å inngå en ny avtale om fremtidig samarbeid? Vil FN få på plass en fredsbevarende styrke på grensen mellom Nord og Sør? Vil militsene bli avvæpnet? Vil statsapparatet innfri folks forventninger om bedre skoler, bedre helsetjenester og sikkerhet? Vil de politiske lederne klare å legge grunnlag for en felles nasjonal identitet? Vil de klare å mobilisere befolkningen til å stå samlet bak en utvikling eller vil landet være preget av fortsatt etnisk basert uro, misnøye og mistillit?

Det er uro i områder langs grensen mot Sudan, og i enkelte delstater har flere tusen blitt drept i sammenstøt mellom ulike grupper. Det er fremdeles lokale militsgrupper som kjemper mot SPLA, Sør-Sudans hær. President Salva Kiir har gjentatte ganger tilbudt amnesti for opprørere. I forhandlingene med Sudan er Sør-Sudan særlig opptatt av å få på plass en avtale om sikkerhet, grensen og Abyei-området. De ønsker en pakkeløsning der de økonomiske spørsmålene inngår (olje, gjeld, valuta). Myndighetene i Sør-Sudan arbeider, med støtte fra internasjonale partnere, med å få på plass prioriterte kjernefunksjoner for den nye staten og å bestemme hvilke utviklingstiltak de vil prioritere for å svare på folks store forventninger.

Sør-Sudan vil i utgangspunktet være en nasjon med relativt store inntekter, men samtidig være en ekstremt oljeavhengig økonomi, og med svært lav indeks for «menneskelig utvikling», dvs svært høy fattigdom og matunderskudd, svært lav lese- og skrivekunnskap, svært høy barne- og mødredødelighet, svært svak infrastruktur osv. Den største utfordringen blir å gå fra en situasjon der folk overlever på grunn av humanitær bistand og oljeinntekter til en utvikling basert på bred økonomiske vekst.

Sør-Sudans grunnlov garanterer kvinners rettigheter, men tradisjonell lov og tiår med krig motarbeider realiseringen av disse rettighetene. Kvinner og unge jenter er utsatt for tvangsekteskap, vold i hjemmet, og voldtekt. Færre jenter enn gutter går på skole. Deres sårbarhet er ytterligere forverret der det er etniske konflikt og i grenseområdene mot nord Sudan. I disse situasjoner blir voldtekt ofte brukt som et virkemiddel i krigen.

Norsk utviklingssamarbeid med Sør-Sudan skal bidra til å støtte opp under stats og nasjonsbygging og konfliktforbygging. Innsats for stabilitet, gjenoppbygging og institusjonsbygging er sentralt. Innsatsen konsentreres spesielt rundt kapasitetsbygging, tjenestelevering/utdanning og økonomisk utvikling/naturressursforvaltning.

Tanzania

Valg på president og nasjonalforsamling ble tilfredsstillende gjennomført i 2010. Det var særlig positivt at valget på Zanzibar ble avholdt uten vold og at en samlingsregjering nå er på plass på øyene. Jakaya Kikwete ble gjenvalgt som president for Tanzania (unionen) for en ny femårsperiode, men presidenten og regjeringspartiet CCM må akseptere en klart sterkere opposisjon. Meget lav valgoppslutning kan anses som en protest mot korrupsjon og manglende evne fra regjeringen til å heve levestandarden for de fattigste. Kvinner er godt representert i nasjonalforsamlingen (rundt 30 pst.), men de fleste gjennom reserverte plasser. Kvinner innehar om lag 20 pst. av ministerpostene.

Andelen fattige ble knapt redusert i 2010, selv om den økonomiske veksten var god med 6,5 pst. Utenlandske investeringer økte med 16 pst. Skatteregimet for gruvesektoren ble noe justert, men fremstår fremdeles som sjenerøst overfor selskapene. Norge støtter arbeidet med økt åpenhet om inntekter og betaling av skatt i gruve- og gass-sektoren. Økt produktivitet i landbruket er prioritert av regjeringen, men Tanzania sliter med å forbedre rammebetingelsene for privat sektor. Landet styrket seg noe på Transparency Internationals korrupsjonsindeks. Antall anmeldelser for korrupsjon har imidlertid steget og anti-korrupsjonsbyrået PCCB har økt sin aktivitet. I 2010 ble en mellomleder i Sentralbanken dømt til to års fengsel for korrupsjon i tilknytning til et stort byggeprosjekt. En ny lov som skal bidra til mer åpenhet om valgfinansiering ble vedtatt.

Den norske innsatsen er rettet mot energi og miljø/skog/klima, samt budsjettstøtte. I tillegg er regjeringens satsing på tusenårsmålene knyttet til å bekjempe barne- og mødredødelighet et viktig innsatsområde i Tanzania. Godt styresett prioriteres gjennom arbeid for antikorrupsjon og bedre offentlig finansforvaltning.

Uganda

I løpet av de siste 10 årene har Uganda kunnet vise til en sterk økonomisk vekst og stabil makroøkonomisk styring. Uganda har samtidig gjennomført flere strukturelle reformer som har åpnet for privat næringsvirksomhet. Etter en økning i den økonomiske veksten på nær 9 pst ved årtusenskiftet ble den i 2009/2010 redusert til 5,8 pst. Den sterke befolkningsøkningen på 3,4 pst per år fører imidlertid til at den totale effekten av veksten blir redusert.

Uganda har allerede nådd FNs tusenårsmål om å redusere ekstrem fattigdom til under 25 pst. av befolkningen. Uganda er også i ferd med å oppnå FNs delmål om halvere andelen av befolkningen som sulter, dog med store regionale forskjeller. Fremgangen når det gjelder andre sosiale indikatorer og delmål – for eksempel barnedødelighet og forbedring av helsen til gravide og fødende kvinner – har imidlertid ikke vist tilsvarende fremgang.

Etter president-, parlaments-. og lokalvalgene i februar/mars 2011 må det, til tross for visse negative trekk ved valget, konkluderes med at regjeringspartiet NRM har bekreftet sin overlegne stilling. Det er sterke motkrefter i sivilt samfunn og i media, men deres innsigelser har liten reell gjennomslagskraft i møtet med NRMs dominerende stilling i parlament og regjering.

Korrupsjon forblir et av Ugandas største hinder for effektiv tjenesteyting og evne til å tiltrekke seg investeringer. Lover og institusjoner er blitt bedre, men mye tyder på at anti-korrupsjonsarbeidet i Uganda ikke har den nødvendige politiske forankring og støtte. Uganda ligger på samme nivå som andre land i regionen.

Det var i 2010 flere tilfeller av uheldig utvikling i styresettet ved viktige nasjonale institusjoner hvor Norge har vært en sentral giver i oppbyggingen. Både i Electricity Regulatory Authority, Uganda Wildlife Authority og National Forestry Authority har politiske myndigheter involvert seg i drift og beslutninger på en uheldig og ulovlig måte. Giversamfunnet har tatt opp styresettproblemene i alle tre institusjoner med landets statsminister, som har grepet inn på en konstruktiv måte.

Menneskerettighetssituasjonen i Uganda ble ikke vesentlig endret i 2010. Utviklingen innenfor sentrale områder som mediafrihet og respekt for retten til å organisere politiske demonstrasjoner går i negativ retning. Det er imidlertid forbedringer på det sosiale og kulturelle området, og flere viktige lover for å forbedre kvinners stilling trådte i kraft i 2010.

Befolkningens holdning til seksuelle minoriteter representerer fortsatt et stort problem. Norge har bl.a. sammen med andre bistandsgivere engasjert seg sterkt overfor ugandiske myndigheter for å forhindre vedtakelsen av et privat lovforslag i det ugandiske parlamentet som var sterkt diskriminerende overfor seksuelle minoriteter. Det er grunn til å tro at det internasjonale presset bidro til at forslaget ikke ble tatt opp til votering av det sittende parlamentet. Det er uklart hvorvidt saken vil bli behandlet av det nye parlamentet, eventuelt i en noe modifisert form.

Myndighetenes plan for gjenoppbygging i Nord-Uganda, hvor Norge er en betydelig bidragsyter, har ført til en betydelig økning av overføringer til regionen. Nord-Uganda og spesielt Karamoja, ligger likevel langt bak resten av landet når det gjelder økonomiske levekår. Det er lite trolig at man vil få en fornyet konflikt i Nord-Uganda.

Hovedinnsatsområdene for utviklingssamarbeidet med Uganda i 2012 vil være miljø/skog, oljeforvaltning og fornybar energi, kvinner og likestilling samt styresett, fred, forsoning og gjenoppbygging av Nord-Uganda. Regjeringens initiativ Ren energi i utviklingssamarbeidet legger opp til betydelig økning i energibistanden i årene fremover. Bekymring for styresettutviklingen gjør at budsjettstøtten ikke vil bli videreført til 2012.

Zambia

Innenrikspolitisk var Zambia i 2010 preget av posisjonering foran valgene som finner sted i siste halvår 2011. Regjeringspartiet Movement for Multiparty Democracy har hatt regjeringsmakten i 20 år.

Zambia har hatt robust økonomisk vekst i elleve år på rad. IMF har gitt myndighetene ros for god økonomisk styring. Internasjonal bistand til Zambia er redusert til 4 pst. av BNP. Det antas at tallet vil synke ytterligere de neste år. Landet fikk i 2011 status som mellominntektsland av Verdensbanken. Zambia er ledende i regionen når det gjelder klimarobust landbruk. Til tross for god makroøkonomisk framgang og noe økte skatteinntekter, godt hjulpet av rekordavlinger i landbruket og høye kopperpriser, er fattigdommen fortsatt stor, særlig på landsbygda.

Korrupsjon er fremdeles et alvorlig problem og bedre styresett er avgjørende for forsvarlig forvaltning av naturressursene. Reformer i landbruk, energi, og offentlige forvaltning er preget av forsinkelser. Zambia har langt igjen for å bedre kvinners situasjon og oppnå likestilling. Forholdene for seksuelle minoriteter er vanskelige.

Norsk støtte til Zambia er konsentrert om styresett, inkludert budsjettstøtte og styrking av skattesystemet, samt klima/miljø og naturressursforvaltning, med spesiell fokus på klimarobust landbruk.

Andre land

Det arbeides videre med gjennomføring av retningslinjene for samarbeidet med Angola for perioden 2010-2014. Prioriterte områder er faglig bistand i olje-, energi- og miljøsektorene (finansiert over kap. 165, post 71 Faglig samarbeid), samt godt styresett og menneskerettigheter. Utover bistanden prioriteres også fremme av næringslivssamarbeid med vekt på energibasert industriutvikling og bedrifters samfunnsansvar.

Norges bilaterale bistandssamarbeid med Ghana er blitt styrket og det ble i 2011 åpnet en norsk ambassade i landet. Hovedfokus for samarbeidet er Olje for Utvikling som beskrevet under kap. 165, post 71 Faglig samarbeid. Norge støtter også Kofi Annan International Peacekeeping Training Centre (KAIPTC) i Accra gjennom Training for Peace-programmet.

Norges samarbeid med Sør-Afrika er basert på landets sentrale rolle i den politiske og økonomiske utviklingen i Afrika og internasjonalt. Intensjonsavtalen fra 2009 la rammene for utfasing av det bilaterale utvikingssamarbeidet og etablering av et partnerskap som understøtter det politiske samarbeidet med Sør-Afrika. Samarbeidet har fokus på områder av felles interesse og der Norge kan tilby spesifikk kompetanse: Klima, godt styresett og menneskerettigheter, fred og sikkerhet samt forskning/høyere utdanning og kultursamarbeid. Faglig samarbeid og regionale utfordringer står sentralt.

Utviklingssamarbeidet med Kenya fokuserer på nøkkelområder ved godt styresett, noe som i stor svarer til hovedutfordringene etter den politiske krisen våren 2008. Den innenrikspolitiske situasjonen er preget av indre splid i koalisjonsregjeringen og en forsinket gjennomføring av reformagendaen anbefalt av Kofi Annan som meglet mellom partene. I august 2010 stemte et flertall av kenyanerne for en ny grunnlov. Den er et stort skritt mot et mer demokratisk og ansvarlig styresett i landet, bl.a når det gjelder menneskerettigheter og kvinners stilling. Det vil imidlertid ta tid før lovens bokstav fullt ut blir gjennomført. ICCs rettsforfølging av overgrep etter valget i 2007 vil være viktig for landets videre utvikling. Bistanden til Kenya kanaliseres i dag hovedsaklig gjennom FN-organisasjoner og det sivile samfunn.

Samarbeidet med Nigeria omfatter Olje for Utvikling, energi og miljø. Andre områder er kvinners rettigheter, kamp mot korrupsjon og bekjempelse av menneskehandel. I tillegg gis det støtte til mødre- og småbarnshelse (Tusenårsmål 4/5) som beskrevet under programkategori 03.20 Globale ordninger, kap. 169 Globale helse- og vaksineinitiativ.

Mål

Målet for regionbevilgningen for Afrika er å bidra til fattigdomsbekjempelse, bærekraftig utvikling og godt styresett i de land Norge samarbeider med. Basert på situasjonen i det enkelte land og landenes egne fattigdomsstrategier skal bevilgningen for 2012 støtte opp om:

• Klima, miljø og bærekraftig utvikling.

• Likestilling, og kvinner og barns rettigheter.

• Økonomisk utvikling med vekt på energi.

• Offentlige velferdstjenester, primært gjennom budsjettstøtte.

• Godt styresett og menneskerettigheter.

Rapport 2010

Norges bistand over regionbevilgningen ble i 2010 spesielt benyttet til å støtte opp under godt styresett og menneskerettigheter; klima, miljø og bærekraftig utvikling; likestilling, og kvinners og barns rettigheter; økonomisk utvikling med vekt på energi; offentlige velferdstjenester, primært gjennom budsjettstøtte. Det ble også gitt støtte til regionale tiltak.

1. Klima, miljø og bærekraftig utvikling

Norsk støtte konsentreres om landbruk, hvor Afrika er særskilt sårbar i forhold til klimaendringene, men støtte ble også gitt til andre klima- og miljørelaterte tiltak. Støtten til energiutvikling omtales under avsnittet om økonomisk utvikling.

Både i Malawi og Zambia har Norge gjort en betydelig innsats for klimarobust landbruk. I Malawi har Norge har støttet den nasjonale organisasjonen for småbrukere (NASFAM) som arbeider for lokal tilpasning til klimaendringer, og Bunda College som har utviklet nye teknologier for bærekraftig landbruk. Støtten har bidratt til økt vektlegging av bærekraftige jordbruksmetoder, som kan gi doblede og i noen tilfeller firedoblede avlinger. Inntektene til bøndene i prosjektområdene har økt med mellom 20 og 400 pst. Den norske bistanden har også gått til treplanting i Zambia. Det ble i 2010 plantet over 5 millioner trær gjennom programmer Norge støtter.

I Zambia har samarbeidet bidratt til at rundt 250 000 bønder (20 pst av landets bønder) har lagt om til mer klimarobuste dyrkningsformer og ført til økt matvaresikkerhet. Også her er det dokumentert at man kan oppnå en dobling av avlingen allerede første året etter omleggingen. Samarbeidet har bidratt til redusert krypskyting og økt viltbestand i South Luangwa nasjonalpark. Blant annet har elefantbestanden tatt seg betraktelig opp. Over halvparten av deltakende bønder i South Luangwa var kvinner. Redusert avskoging og økt innhold av organisk materiale i jorda er med på å redusere utslipp av klimagasser. Norsk støtte til en klimaenhet i Zambias miljøverndepartement har bidratt til å styrke landets deltakelse i klimaforhandlingene.

I Tanzania har Norge gjennom mange år bidratt til utdanning og forskning innenfor naturressurser og landbruk, og bygget opp et sterkt fagmiljø som nå bidrar i avgjørende grad til arbeidet med å redusere avskoging. Videre støttet Norge i 2010 styrking av frivillige organisasjoners informasjons- og påvirkningsarbeid gjennom World Wildlife Fund (WWF). Lokale organisasjoner i samarbeid med WWF gjennomførte opplæringstiltak og prosjekter som skal bidra til å gi sivilt samfunn en sterkere stemme i den politiske debatten. Tanzania tilbakebetalte i 2010 midler som ble misbrukt under det tidligere miljøprogrammet.

I Mosambik har Olje for utvikling-programmet bidratt til viktige forbedringer i regelverket for petroleumssektoren og forskrifter for miljøkonsekvensanalyser ble ferdigstilt i 2010. Petroleumsrelatert miljøsamarbeid med sivilt samfunn ble startet i 2010. Med norsk støtte ble arbeidet med en strategisk miljøanalyse for hele kyststrekningen i Mosambik igangsatt.

Opplæring har bidratt til håndtering av brudd på miljølovgivning hos lokale miljøorganisasjoner og i lokal forvaltning på Madagaskar. Gjennom samarbeid med Sverige har Norge bidratt til utvikling av desentralisert skogsforvaltning i Mali.

I Etiopia konsentreres støtten om naturressursforvaltning og matvaresikkerhet. Gjennomføringen av FNs forørkningskonvensjon med tiltak i Afar- og Somaliregionene, samt bærekraftig landbruk i Tigrayregionen, har ført til positive endringer i levekårs – og ernæringsituasjon på landsbygda. Samarbeidet om et matsikkerhets- og naturressursprogram i regi av Hawassa University, Mekelle University og Universitetet for Miljø- og biovitenskap ble videreført i 2010. Målet er å styrke den nasjonale kompetansen.

Norge er den viktigste giveren i Ugandas skogsektor og den eneste med et helhetlig program, altså både offentlig skogforvaltning og støtte til privat sektor. Et program for å stimulere til private investeringer i kommersielt skogbruk har vært et av de mest vellykkete tiltakene, og 20 000 hektar skog er så langt blitt plantet. På grunn av styresettproblemer i National Forestry Authority foretok ikke Norge utbetalinger i 2010, men støttet isteden enkelte partnere som gjennomfører særskilte aktiviteter på vegne av institusjonen. Norge har også bidratt til Ugandas arbeid med en REDD-forberedelsesplan (Reducing Emissions from Deforestation and Forest Degradation) for å gi grunnlag for at Uganda i framtiden kan motta REDD-midler.

Norskog har i samarbeid med Sør-Sudans Ministry of Agriculture and Forestry etablert en enhet for kartlegging og forvaltning av skogressursene. Kapasitets- og kompetansebygging er viktige elementer i samarbeidet. Svært sentralt sto også utarbeidelse av et konsesjonsrammeverk, samt omfattende opplæringsprogrammer. Det blir nå produsert kart over de viktigste skogsressurser.

2. Likestilling, og kvinners og barns rettigheter

Norsk støtte på dette området gikk hovedsakelig til bekjempelse av vold mot kvinner og barn og til å styrke kvinners deltagelse i politikken og samfunnet for øvrig. Dette er et arbeid som krever langsiktig innsats og hvor holdningsendringer er viktig.

I Liberia bidro Norge til at ti fylkespolitistasjoner ble ferdigstilt med egne enheter for beskyttelse av mishandlede og voldsutsatte kvinner og barn. Et prosjekt for bekjempelse av vold mot kvinner og barn i regi av Flyktninghjelpen bidro til opplæring av politi og rettspersonell og til at diskriminering av og vold mot kvinner og barn har fått økt oppmerksomhet.

Mangel på respekt for kvinners rettigheter og kjønnsbasert vold er store utfordringer i Zambia. Norsk støtte til koordinering mellom kvinneorganisasjoner bidro til å styrke den zambiske kvinnebevegelsen. Norge bidro med støtte til 108 kvinneorganisasjoner i landet. Støtten gikk hovedsakelig til kapasitetsbygging, tiltak mot hiv og aids og inntektsskapende aktiviteter for kvinner. Gjennom partnerskap med Kirkens Nødhjelp ble det gjort en innsats for å engasjere kirkesamfunnene i likestillingsarbeidet, særlig i innsatsen mot kjønnsbasert vold.

I Malawi er to av tre deltakere i landbruksprogrammene som støttes av Norge kvinner. Etter å ha oppdaget at kun 25 pst. av lånemottakerne hos Malawi Union of Saving and Credits Cooperatives var kvinner, valgte det norskstøttede Malawi Lake Basin-programmet å utvide med en egen innsats for å bedre kvinnelige entreprenørers tilgang til kreditt og sparing.

Gjennom et norsk-støttet prosjekt for dyrking av soyabønner i Mosambik har 1800 kvinner fått opplæring i inntektsbringende virksomhet og entreprenørskap. Kvinnene har også mottatt mikrokreditt og betjent sine lån på en tilfredsstillende måte.

I Tanzania har Norge finansiert tre nye avsnitt av TV-dokumentaren «Unsung heroines» for å inspirere ungdommer og vise til positive forbilder når det gjelder likestilling. Denne omgangen inkluderte Angelique Kidjo (sanger fra Benin), Habiba Chaabouni (tunisisk professor innen medisinsk genetikk) og Asha Rose-Migiro fra Tanzania. Rose-Migiro er FNs første kvinnelige assisterende generalsekretær.

I juni 2010 ble en ny vannbrønn i Kisarawe utenfor Dar es Salaam innviet. Prosjektet har blitt gjennomført av Kirkens Nødhjelp i samarbeid med lokale vannmyndigheter og gir mer enn 4000 mennesker tilgang til rent vann. Brønnen forbedrer kvinnenes hverdag ved at de nå slipper å gå langt for å hente rent vann.

I 2008 innledet Norge et samarbeid med FN-organisasjonen UNFPA mot kjønnsbasert vold i Nord- og Øst-Uganda. Programmets formål er å forhindre slik vold og å bygge opp et hjelpeapparat for voldsofre. Programmet kan allerede vise til viktige resultater, bl.a. når det gjelder politikkutforming. Fase 1 av prosjektet ble avsluttet i 2010.

I Etiopia opprettholdes innsatsen mot kjønnslemlestelse. En gjennomgang av Norges strategiske samarbeidsavtale med Kirkens Nødhjelp og Redd Barna viser at systematisk og langsiktig arbeid rettet mot lokale myndigheter, religiøse ledere, omskjærere, radiostasjoner og skoler har bidratt til markant nedgang i andelen jenter som blir kjønnslemlestet i Afar, Somali, Amhara, Oromiya og Sør-Etiopia. Samarbeidet med disse organisasjonene vil bli videreført i en ny fase fra 2011, ikke minst på grunnlag av organisasjonenes samarbeid med nasjonale nettverk og nasjonal politikk på dette området. Norge har videreført støtte til UNICEF/UNFPAs program for barn og unges rettigheter som i 2010 nådde dobbelt så mange som i startfasen. Det er særlig gledelig at andelen jenter og unge kvinner økte. Programmet vil fortsette bevisstgjøring om kvinners reproduktive rettigheter og redusere virkningene av Hiv og Aids i de 25 kommunene hvor det er virksomt.

UNICEFs program for jenter og nomadiske barn i Øst-Sudan og de tre grenseområdene har bidratt til økt tilgang til undervisning, spesielt for jenter og barn fra nomadefamilier. 15 klasserom er blitt bygget og/eller rehabilitert, og prosessen for å omforme 57 grunnskoler til såkalte barnevennlige skoler er innledet. 46 000 barn har fått tilgang til skolemateriell, som skoleuniformer og tavler. Samtidig har UNICEF gjennomført holdningskampanjer i nomadeområder, og har observert en positiv holdning til barns utdannelse. Videre har mer enn 1400 lærere fått opplæring i metoder som vil gjøre dem bedre i stand til å håndtere store klasser, og samtidig benytte seg av barnevennlige og kjønnsbevisste læringsmetoder.

Omfattende kampanjevirksomhet for å endre holdninger til kjønnslemlestelse er gjennomført i Sudan. 52 lokalsamfunn har nå offentlig erklært at de går vekk fra denne skadelige tradisjonen. Ytterligere 97 lokalsamfunn forbereder samme erklæring. Det arbeides også for endring av loven, som i dag tillater kjønnslemlestelse av kvinner.

Målområdet finansieres også over kap. 168 Kvinner og likestilling.

3. Økonomisk utvikling med vekt på energi

Støtten hadde spesielt fokus på energisektoren. Dette er en forutsetning for økonomisk vekst, og er et innsatsområde hvor norsk kompetanse er etterspurt. Støtte til utvikling av fornybar energi er også et bidrag til klimaarbeidet. I tillegg ble noe petroleumsrelatert støtte gitt over denne posten, samt støtte til fiskeriforvaltning.

I Mosambik har norsk støtte bidratt til utbygging av flere overføringslinjer for elektrisitet. Støtten inngår i myndighetenes ambisiøse prosjekt for å knytte alle landets distriktshovedsteder til det nasjonale strømnettet. Dette har vist seg meget kostbart. For å styrke feltet ren og fornybar energi inngikk Norge i 2010 en avtale med det nasjonale energifondet FUNAE om vurdering av fondets kapasitet og mulige områder der Norge kan bidra. Mosambik har et stort potensial for utbygging av vannkraft, men manglende avtaler med eksterne kjøpere av kraft har ført til at store, planlagte prosjekter for produksjon og overføringslinjer ikke er kommet i gang.

Andelen av Tanzanias befolkning med tilgang til elektrisitet er kun14,5 pst. På Zanzibar er imidlertid 25 pst. av befolkningen tilknyttet nettet som et resultat av norsk støtte. I 2010 ble forsyningskabelen som knytter øya Pemba til fastlandsnettet fullført. Gjennom stabil strømforsyning har den økonomiske aktiviteten økt, elever kan studere etter mørkets frambrudd og vannforsyningen er bedret. Overlevelsesraten for hasteoperasjoner ved det lokale sykehuset har økt og det rapporteres om opptil 90 sparte liv per måned. Norge har støttet forberedelse av mulig utbygging av nye, samt drift og vedlikehold av eksisterende, vannkraftanlegg. Tiltak for energieffektivisering og utvikling av biodrivstoff, samt et prosjekt for en overføringslinje som vil knytte Kenya og Tanzania sammen, støttes også.

I Liberia bidro Norge til at elektrifisering av hovedstaden Monrovia kom i gang, noe som er avgjørende for gjenreising av landet etter 14 års borgerkrig. Bruken av generatorer, som er svært lite miljøvennlige, er blitt redusert. Samtidig finansierer Norge en utvidelse av elektrisitetsnettet fra 2000 til minst 33.000 kunder. I 2010 ble 100 sollys-drevne gatelys langs veien til flyplassen installert.

Det har vært leteaktivitet etter olje og gass i Tanzania siden 1950-tallet uten at det har vært påvist substansielle funn. Det knytter seg nå store forhåpninger til letevirksomheten offshore. Norge har støttet et nytt kapasitetsprogram i petroleumssektoren der helse-, miljø- og sikkerhetsaspektet inngår.

I fiskerisektoren har norsk innsats bidratt til å styrke overvåkning av mosambikisk territorialfarvann. Dekningen begrenses imidlertid av liten kapasitet da Mosambik kun disponerer ett fartøy til overvåkning.

• I Tanzania ble støtten til et program ved Sokoine landbruksuniversitet avsluttet i 2010. Mer enn 2000 bondefamilier har fått opplæring i ny teknologi. Dette har resultert i økt produktivitet og inntekter, samt forbedret mattilgang. Norge har også finansiert en investorplan for landbrukskorridoren Southern Agricultural Growth Corridor of Tanzania som har fått stor politisk oppslutning. Målet er å øke private og offentlige investeringer i landbruket og bidra til høyere produktivitet.

I Uganda er manglende energiforsyning en alvorlig hemsko for økonomisk vekst og utvikling, og Norge valgt å gi høy prioritet til ulike energitiltak og videreføring av olje for utviklingsprogrammet (OfU). Norge har i 2010 arbeidet med å utvide fornybar energi-porteføljen gjennom utvikling av nye vannkraftprosjekter og finansiere utbygging av større overføringslinjer og elektrifisering i distriktene. En ny femårs avtale mellom Norge og Uganda for Olje for Utvikling fram til 2014 er inngått, og innebærer rådgivning i ressurs-, inntekts- og miljøforvaltning. Olje- og gassforekomstene vil sannsynligvis bli en viktig faktor for å øke den økonomiske veksten i Uganda og redusere fattigdommen. Samarbeidet har bidratt til utviklingen av en ny petroleumslov.

I Sudan fortsatte den nære rådgivning for å bedre kommunikasjon og gjensidig forståelse mellom partene om oljesektoren, og spesielt angående fordeling av netto oljeinntekter fra feltene i Sør-Sudan. På grunnlag av den tillit de norske konsulentene har oppnådd hos begge parter, ble disse invitert til å bidra med juridisk, økonomisk og teknisk ekspertise til post-2011 forhandlingene, knyttet til nye samarbeidsavtaler om oljesektoren etter delingen av landet. Det arbeides også med utkast til ny petroleumslovgining, revisjon av operatørkontrakter, oppfølging av miljøstudien og nye programmer for helse og sikkerhet. Norge har høstet bred anerkjennelse for det arbeidet som gjøres i oljesektoren.

Ressursforvaltning: Første fase av et prosjekt for økt oljeutvinning i Sudan ble gjennomført mellom oljedepartementene i Khartoum og Juba og Oljedirektoratet. Prosjektet utførte en forstudie av potensialet for økt utvinning fra tre oljefelt og konkluderte med at det er grunn til å anta en reserveøkning på hele 350 mill fat olje i forhold til nåværende reserver på 750 mill. fat, dersom ulike tiltak for økt oljeutvinning blir gjennomført. Dette representerer en meget stor potensiell produksjon fra nåværende oljefelt, med tilsvarende betydelige inntekter. Det vil imidlertid ta flere år før dette kan realiseres.

Organisasjonsgjennomgang av Ministry of Petroleum (MoP): Et konsulentteam organisert av Oljedirektoratet har fullført en studie og utarbeidet forslag til omorganisering av oljeforvaltningen i Khartoum. Forslagene er blitt godt mottatt, og vil føre til tydeligere arbeidsdeling og roller mellom departement, direktorat og oljeselskapene.

Kapasitetsbygging og opplæring av Ministry of Energy and Mining i Sør-Sudan: Det nye opplæringsprogrammet i Sør-Sudan drives av Petrad o.a. Det er organisert 21 opplæringsprogrammer for 260 deltakere – hvorav 38 kvinner – over 1000 dager. Fem personer fra Directorate of Energy og Nilepet har deltatt i Petrads 8-ukers program i Stavanger fra september til november. De aller fleste opplæringsprogrammene har funnet sted i Juba. Det er en stor utfordring at kompetansenivået er meget svakt i utgangspunktet, og at staben som skal læres opp, allerede har viktige arbeidsoppgaver.

4. Offentlige velferdstjenester, primært gjennom budsjettstøtte

Gjennom budsjettstøtten bidro Norge til å styrke offentlige velferdstjenester i flere land. Budsjettstøtten bidro til forutsigbar grunnfinansiering av statsbudsjettet. Det ble også gitt støtte til andre tiltak for å styrke landenes velferdstjenester.

I Malawi konkluderte en gjennomgang av budsjettstøtten med tilfredsstillende måloppnåelse. Tildelinger til helse og utdanning over statsbudsjettet ble opprettholdt i tråd med det omforente resultatrammeverket. Fremgang ble registrert i helsesektoren, mens tilsvarende mål i utdanningssektoren i mindre grad ble oppfylt. I tillegg til den generelle budsjettstøtten har Norge videreført sektorstøtten til det nasjonale helseprogrammet. Støtten ga Norge mulighet til å fremme viktige kvinnerettslige perspektiver, bl.a. knyttet til trygghet ved abort og bedre fødselstjenester samt seksuelle og reproduktive rettigheter for kvinner og ungdom.

Barnedødeligheten i Malawi har gått betydelig ned, og hiv-smitte ved fødsel er redusert. Det er også nedgang i antall malariatilfeller med dødelig utgang. I følge WHO synes det videre å være nedgang i mødredødeligheten, men mer eksakte tall vil ikke være tilgjengelige før i 2011. Andel fødsler på sertifiserte klinikker har økt fra 52 pst. i 2009 til 58 pst. i 2010. Foreløpige tall tyder på at andelen har økt ytterligere. 90 pst. av helseinstitusjonene som skal kunne tilby grunnleggende fødselshjelp er i funksjon. I 2010 ble det uteksaminert 291 leger ved College of Medicine, hvorav 107 var kvinner. I 2000, da den norske støtten begynte, var inntaket på 15 studenter i året. Kapasiteten ved sykepleierskolene er gjennom Kirkens Nødhjelps innsats doblet fra 2005 til 2009.

• Budsjettstøtte fra Norge og andre givere de siste 10 årene, sammen med økte skatteinntekter, har bidratt til at statsbudsjettet i Tanzania har økt fra 16 til 28 pst. av BNP. Økningen har særlig blitt brukt til å styrke det offentlige tjenestetilbudet innenfor helse, utdanning, vei og vann. Norge har i budsjettstøttedialogen lagt vekt på blant annet styrket skatteinngang, økt naturressursbeskatning og anti-korrupsjon og støttet økt åpenhet om inntekter fra og betaling av skatt i gruve- og gass-sektoren.

• Budsjettstøtten har bidratt til økt tilgang til helse, utdanning og vann også i Mosambik. Landet når sannsynligvis målet om å redusere spedbarndødeligheten med 2/3 innen 2015, og nesten like mange jenter som gutter går på skole. Norge har støttet utarbeidelsen av Mosambiks nye fattigdomsstrategi, med særlig vekt på retten til arbeid. I dette arbeidet har mål og indikatorer for kvinners økonomiske deltakelse stått sentralt.

• I Zambia har budsjettstøtten bidratt til makroøkonomisk stabilitet og styrking av det offentlige tjenestetilbudet i helse- og utdanningssektoren. Fattigdommen er imidlertid fortsatt stor, særlig på landsbygda, på tross av mange år med høy økonomisk vekst. Norsk støtte har bidratt økt oppmerksomhet om forsvarlig bruk av statens midler, sterkere støtte til riksrevisjonen og utvikling av en skatteøkonomisk modell.

I Burundi bidro budsjettstøtten til å bedre budsjettstyringen og den offentlige finansforvaltningen. Tilgangen til offentlig tjenester, spesielt grunnskoleutdanning og helse, ble forbedret, selv om fremgangen var ujevn.

Gjennom UNICEF har Norge i Madagaskar bidratt til kvalitetsforbedring i grunnskolen gjennom videreutdanning av lærere og trykking av elevhefter. I 2010 ble bygging av 133 nye klasserom ferdigstilt med støtte fra ILO. Norsk utviklingssamarbeid med Madagaskar gjennom Det norske misjonsselskap har også bidratt til å integrere svaksynte og hørselshemmede barn i ordinære skoleklasser.

I Malawi fikk over 60 pst av alle hushold også i 2010 subsidiebistand i form av gjødsel og såkorn. Norge støtter subsidieprogrammet som har bidratt til et merkbart bedre marked for grønnsaker, mer diversifisering av landbruket og bedre kosthold og matsikkerhet for befolkningen. Det er økt vektlegging av at subsidieprogrammet skal samordnes bedre med klimarobuste og bærekraftige landbruksmetoder.

Budsjettstøtten til Uganda har vært rettet mot gjennomføringen av den nasjonale utviklingsstrategien, bedring av finansforvaltning og styresett, samt støtte opp under myndighetenes strategi for gjenoppbygging av de krigsherjede distriktene i Nord-Uganda. Selv om betydningen av budsjettstøtten til Uganda er relativt liten i forhold til Ugandas totale statsfinanser, har Norge gjennom samarbeid med andre givere kunnet øve innflytelse på landets totale forvaltning av budsjettstøttemidler, og dette har bidratt til god resultatoppnåelse i sektorene utdanning og vann/sanitær.

I Sudan har det nasjonale flergiverfondet vist gode resultater bl.a. under delprosjektet for husdyrhold, der mer enn 74.000 kvegeiere fikk nytte av nye vannhull og andre forbedringer. I delprosjektet for å forbedre produksjon og inntekter av «arabisk gummi» fikk 110 produksjonslag med minst 45.000 produsenter en bedret situasjon. Andelen av eksportprisen som tilfaller produsentene er økt med 22 pst. takket være prosjektet. Andre prosjekter leverer også resultater, som samfunnsutvikling på lokalplan: Raske startprosjekter i Sør-Kordofan og Blånilen, det desentraliserte helseprogrammet samt mikrofinansprogrammet. Til sammen gir disse programmene framgang og muligheter for flere millioner mennesker, særlig i krigsrammede områder som Sør-Kordofan, Blånilen og Øst-Sudan.

Gjennom kapasitetsbyggingsfondet, CBTF (Capacity Building Trust Fund) støtter Norge sentrale statlige funksjoner som videreutvikling og kontroll av statlige lønningslister, opplæring i regnskapsføring og offentlig økonomistyring, utvikling av det statlige pensjonsfondet, og rekruttering til kjernefunksjoner i planlegging og overgang til selvstendighet for Sør-Sudan fra juli 2011.

5. Godt styresett og menneskerettigheter

Støtten til godt styresett har i stor grad vært rettet mot anti-korrupsjonsarbeid og styrket riksrevisjon samt demokratiutvikling inkludert valg og det sivile samfunn.

Norge har gjennom sitt formannskap for budsjettstøttegiverne i Tanzania brukt dialogen med myndighetene til styrket fokus på korrupsjon. Anti-korrupsjonsbyrået har gjennom norsk støtte fått økt kapasitet, og etterforsker og tar ut tiltale i flere saker enn tidligere. Domstolenes kapasitet til å behandle sakene er imidlertid fortsatt begrenset og når det gjelder storskalakorrupsjon har det så langt kun vært én domfellelse.

I Malawi bidro samarbeidet med landets riksrevisjon til økt bruk av ekstern revisjon og faktabaserte analyser i makroøkonomisk planlegging. Også i Malawi har antall saker som etterforskes økt, men kvalitative resultater er vanskeligere å måle. 555 korrupsjonssaker ble ferdig etterforsket og 48 ble saker brakt inn for retten i 2010. Treghet i rettssystemet fører imidlertid til få domsavsigelser. Malawis riksrevisor leverte i 2010 reviderte statsregnskaper innen den konstitusjonelle fristen for første gang på mange år. 15 revisorer ble videreutdannet ved det nasjonale universitetet. Revisjonsarbeidet utføres i større grad i henhold til internasjonale standarder. Samarbeidet mellom Statistisk Sentralbyrå og malawiske myndigheter ble videreført. En husholdningsundersøkelse er gjennomført med planlagt lansering i juni 2011. Norsk støtte til kapasitetsstyrking i sentralbanken går inn i sin siste fase. Prosjektet har bidratt til både institusjonelle forbedringer i sentralbanken og økt kapasitet til politikkutforming.

Også i Zambia har samarbeidet med landets riksrevisjon bidratt til mer effektiv statlig revisjon. Selv om store avvik er oppdaget har dette hatt preventiv virkning med hensyn til misbruk av offentlige midler. Korrupsjon fortsatt er et betydelig problem i Zambia. Norsk innsats har bidratt til at myndighetene i april 2011 opprettet en uavhengig antihvitvaskingsenhet, Financial Intelligence Centre, som skal overvåke ulovlige kapitalbevegelser for derigjennom å vanskeliggjøre utførsel av midler ervervet gjennom korrupsjon.

I Mosambik ble norsk støtte til kapasitetsbygging i finansforvaltning videreført og samarbeid om skatteforvaltning ble iverksatt. Med blant annet norsk støtte ble et prosjekt for elektronisk skattebehandling igangsatt. Dette vil bli sentralt for å sikre at skatteinntektene fra landets rike naturressurser overføres direkte til statskassen på en god måte.

I Tanzania har Norge støttet oppgradering av velgerregisteret og de to valgkommisjonene gjennom UNDPs valgstøtteprogram. Norges støtte til Media Council of Tanzania bidro til at klager på ubalansert dekning av valgkampen i 2010 ble tatt opp og behandlet i pressens egne organer. Den norske støtten har i Angola bidratt til økt evne og kapasitet hos sivilt samfunn til å delta i offentlig debatt om demokratisering og menneskerettigheter, herunder i tilknytning til utarbeidelse av ny grunnlov.

I Mosambik fortsatte Norge og øvrige partnere dialogen med myndighetene om behovet for økt politisk pluralisme, reform av valglovene og større fremdrift i kampen mot korrupsjon. Dialogen munnet ut i 16 konkrete tiltak for oppfølging av myndighetene, med evaluering i 2011.

I Malawi støttes demokratiutvikling gjennom UNDP. En evaluering utført av Norad konkluderte med at sivilt samfunnsorganisasjoner som har vært partnere i programmet har fått styrket kapasitet. Norge styrket samarbeidet med organisasjoner som arbeider for seksuelle minoriteters rettigheter. Støtten til nasjonalforsamlingen og Ombudsmannens kontor i Malawi ble avsluttet i 2010 og vurderes som lite vellykket. Det er få resultater å rapportere om fra dette tiltaket.

Norge støtter konfliktforebygging i Nord-Mali gjennom samarbeid med UNDP. Dette har gjennom dialog mellom samfunnsgrupper og opplæring av sikkerhetspersonell bidratt til at myndigheter og lokalbefolkning er blitt i bedre rustet til å bevare sikkerheten i områder i Nord-Mali.

I Etiopia har norsk arbeid vært konsentrert om det langsiktige samarbeidet med UNDP om Democratic Institutions Program (DIP). Sammen med 12 andre givere støtter Norge kapasitets- og institusjonsbygging i 7 sentrale statsinstitusjoner, blant annet den etiopiske valgkommisjonen NEBE – National Election Board of Ethiopia. Kritikken av parlamentsvalget i 2010 går i liten grad på NEBEs tekniske kapasitet i forbindelse med gjennomføring av valget, selv om det også her er rom for forbedringer. DIP- programmet inkluderer videre støtte til viktige statlige institusjoner som Ombudsmannen, Menneskerettighetskommisjonen, Riksrevisjonen, Antikorrupsjons-kommisjonen og de to kamrene i Parlamentet. I Kenya er det gitt støtte til et landsdekkende folkeopplysningsprogram som har bidratt til å sikre en bred og representativ nasjonal grasrot-deltakelse i grunnlovsprosessen. 50 organisasjoner har fått støtte til å drive opplysningsarbeid og å samordne synspunkter på grunnlovsutkastet.

Norge har i Sudan bidratt til å styrke institusjoner og prosesser for demokratisk styresett, fremmet kvinners deltakelse i formelle institusjoner og demokratiske prosesser og bidratt til å utvikle kapasitet i politiske partier. 19 delstater deltar i programmet; alle 10 i Nord-Sudan og ni av ti i Sør-Sudan. Vi har støttet opp om overføring av makt og ressurser til lokale nivåer. Her var bl.a. utplassering av faglig ekspertise på delstatsnivå viktig for å sette lokale regjeringer og parlamenter i stand til å lage budsjetter samt behandle dem i delstatsparlamenter. 99 personer ble utplassert i 2010, og det planlegges å utvide programmet til 150 fagpersoner. UNDP arbeider med å fremme rettssikkerhet gjennom profesjonalisering av politi myndigheter, fengselsvesen og departementer i både Nord- og Sør-Sudan.

Regionale tiltak

Norge har de siste årene styrket samarbeidet med Den afrikanske union (AU), Intergovermental Authority on Development (IGAD) og FNs økonomiske kommisjon for Afrika (UNECA). For alle tre organisasjoner inngår den norske støtten i konsortier av likesinnede givere, noe som styrker oppfølging og kontroll. Støtten til kapasitetsbygging i AU-kommisjonen ble videreført og samarbeidet med kommisjonen om sivile dimensjoner i fredsbevarende operasjoner ble styrket. I tillegg til å støtte kapasitetsbygging i IGAD-sekretariatet bidro norsk side finansielt slik at IGAD gjøre tiltak for gjennomføring av fredsavtalen i Sudan, inkludert opprettelse av et representasjonskontor i Sør-Sudan. Norge sluttet seg til en felles giveravtale for støtte til gjennomføringen av UNECAs 3-årsplan innen områdene klima, styresett og likestilling. Samarbeidet med AU og UNECA bidro til å bygge afrikansk kunnskap om finansiering av klimatilpasning og styrket de afrikanske lands deltakelse i klimaforhandlingene. Samarbeidet med UNECA resulterte i at ulovlig kapitalflyt ble satt på dagsorden i Afrika.

Fredsbygging, menneskerettigheter, godt styresett: Programmet «Training for Peace» bidro til opplæring av rundt 400 sivile eksperter og politi for utplassering i fredsbevarende operasjoner i regi av FN og AU. 290 av disse fikk opplæring ved Kofi Annan International Peacekeeping Training Centre i Ghana. I tillegg gav programmet viktige bidrag til AU og de regionale institusjonenes policyutvikling når det gjelder den sivile dimensjonen i fredsoperasjoner. Støtte til utarbeidelsen av en rapport om de målrettede sanksjonene mot regimet i Zimbabwe vakte stor oppmerksomhet og ble viktig i diskusjonen i Norge og EU om dette temaet.

Miljø, naturressursforvaltning og bærekraftig utvikling: Norsk støtte har bidratt til økt kunnskap og forskningskapasitet om marine forhold og fiskeriforvaltning i havet utenfor Angola, Namibia og Sør-Afrika. Årlig uteksaminering av rundt 20 fiskerikandidater og forskere er et godt resultat. Samarbeidet går nå inn i en ny fase med utgangspunkt i det totale marine økosystemet og med en regional tilnærming. Gjennom prosjektet Nansclim samarbeider forskere i Norge og regionen. Data innsamlet gjennom flere tiår ved hjelp av forskningsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» bidrar til større forståelse av marine klimaendringer i regionen. Norsk støtte hjalp til med utarbeidelse av afrikanske posisjoner i klimaforhandlingene og med å fremme klimarobust landbruk og FNs program mot avskoging. Det ble også gitt støtte til arbeidet med bærekraftig arealforvaltning og klimarobust landbruk under den afrikanske handlingsplanen for landbruk (Comprehensive Africa Agriculture Development Programme – CAADP). Med støtte fra blant annet Norge bidro fondet til å forberede investeringer i bærekraftig arealforvaltning for omlag 7 milliarder kroner i 20 afrikanske land.

Energi: Norsk støtte bidro til kapasitetsbygging hos nasjonale reguleringsmyndigheter for kraft gjennom et vellykket program for gjensidig læring mellom seks land i sørlige Afrika (Zambia, Tanzania, Namibia, Ghana, Kenya og Uganda). Styrket nasjonal kapasitet er avgjørende for bedre regulering og utbygging av sårt tiltrengt energi i landene. I Tanzania ble det gitt støtte til oppgradering av dokumentasjon for overføringslinje mellom Kenya og Tanzania.Norge har videreført støtte til Southern Africa Power Pool (SAPP), Southern Africa Research and Documentation Center (SARDC) og Regional Electricity Regulators Association (RERA). Norges rolle som giverkoordinator på energiområdet overfor SADCs energidivisjon fortsatte i 2010. Ressursmangel og ineffektivitet i SADC-sekretariatet er fortsatt en stor utfordring. Sekretariatet makter i liten grad å bidra til at energipolitiske problemstillinger får nødvendig politisk oppmerksomhet blant medlemslandene.

Regional integrasjon og økonomisk utvikling: Støtten til Macroeconomic and Financial Management Institute of Eastern and Southern Africa (MEFMI) bidro til kompetansebygging i sentralbanker, finans- og planleggingsministerier i regionen. Norsk støtte til African Institute of Agrarian Studies (AIAS) og Community Technology Development Trust (CTDT) bidro til kunnskap og utvikling av regionale nettverk som gir faglige bidrag til jordreformprosesser nasjonalt og regionalt.

Helse og hiv/aids: Norsk støtte til regional HIV/AIDS-bekjempelse ble i hovedsak kanalisert gjennom det norsk-svenske hiv/aids teamet i Lusaka. Teamet spiller en sentral rolle overfor regionale myndighetsorganisasjoner (SADC, EAC, AU) og har styrket giverkoordinering i Afrika.

Budsjett 2012

For 2012 foreslås bevilget 2675,3 mill. kroner.

Post 72 Bistand til Afghanistan og Pakistan, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Afghanistan

Tre saker har satt rammene for og preget samarbeidet med det internasjonale samfunnet det siste året: Parlamentsvalget som fant sted høsten 2010, prosessen rundt overføring av sikkerhetsansvaret til afghanske myndigheter, og i nær tilknytning til den, freds- og forsoningsprosessen med arbeidet for en politisk løsning på konflikten.

Parlamentsvalget ble preget av omfattende juks og etterspillet har vært dominert av politiske kriser og et forverret samarbeidsklima mellom president Karzai og det internasjonale samfunnet. Samtidig har prosessen rundt overføring av sikkerhetsansvaret til afghanske myndigheter satt fart i diskusjonen om hva som skal skje etter 2014. Landets beliggenhet og historiske situasjon krever at en fredsprosess i Afghanistan må foregå innenfor et regionalt rammeverk. De regionale samarbeidsordningene er imidlertid få og svake. Viljen til samarbeid synes størst innenfor økonomi, handel, energi og kultur.

Sikkerhetssituasjonen har generelt blitt ytterligere forverret det siste året, selv om det har vært enkelte fremganger etter de internasjonale styrkenes operasjoner sør i landet. Fremgangen er imidlertid skjør og det er grunn til å avvente den videre utviklingen.

Kabul-konferansen i juli 2010 medførte at det internasjonale samfunnet forpliktet seg til å kanalisere 50 pst. av bistanden gjennom afghanske budsjetter og institusjoner og til at 80 pst. av bistanden skulle støtte de prioriterte nasjonale programmene. Dette er et viktig ledd i arbeidet for å bygge eierskap og kapasitet hos afghanske myndigheter.

Den sivile innsatsen har fortsatt et sterkt fokus på styresett. Afghanistan er verdens nest mest korrupte land i følge Transparency Internationals korrupsjonsindeks. Avdekkingen av ulovligheter i Kabul Bank høsten 2010 etterlater spørsmål om myndighetenes vilje til å rydde opp og viser at arbeidet med godt styresett fremdeles har en lang og tung vei å gå. Norge har holdt tilbake midler i påvente av at den afghanske regjeringen skulle rydde opp i Kabul Bank. Det er lav kapasitet i den offentlige forvaltningen både på sentralt og lokalt nivå, og behov for å styrke og utvide myndighetenes rolle som leverandør av offentlige tjenester. Afghanistan har vedtatt en lokalforvaltningsreform som ikke er satt ut i livet og som kunne bidratt til å ansvarliggjøre og styrke lokale myndigheter i denne sammenhengen.

Myndighetenes etterlevelse av menneskerettigheter er svak, og spesielt svakt står kvinners rettigheter og stilling i samfunnet. Til tross for noen fremskritt er det fortsatt lang vei igjen til en generell forbedring av kvinners rettigheter.

Afghanistan har hatt høy økonomisk vekst de siste årene. I 2010 var den på hele 22,5 pst., delvis pga. spesielt gunstige omstendigheter i landbrukssektoren. Brutto nasjonalprodukt pr. capita er doblet i løpet av de siste årene. Veksten har bedret levekårene for den jevne afghaner, men har hatt liten positiv innvirkning på den politiske utviklingen. Landet har store mineralforekomster som på sikt kan gi store inntekter til statskassen, men dette er avhengig av at myndighetene får på plass en effektiv lovgivning og hensiktsmessige og transparente rammeverk for utvikling av sektoren.

Norsk støtte til Afghanistan fokuserer på godt styresett med vekt på korrupsjonsbekjempelse, styrking av menneskerettigheter og kvinners stilling, fattigdomsbekjempelse med vekt på utdanning, landsbygdutvikling og energi, samt økt sikkerhet.

Den nåværende innretningen på det norske utviklingssamarbeidet med Afghanistan vil ligge fast også i 2012 og samsvarer godt med prioriteringene til afghanske myndigheter og det internasjonale samfunnet. Norge leverer bra på Kabul-konferansens forpliktelser om at mer av støtten skal gå gjennom afghanske budsjetter.

Pakistan

Pakistan står overfor store utfordringer knyttet til sosial og økonomisk utvikling, samt fattigdomsreduksjon. Flomkatastrofen, som medførte enorme oversvømmelser og skader i alle landets fire provinser i siste halvdel av 2010, har forverret en allerede vanskelig situasjon. Mangel på godt styresett og svak økonomisk utvikling, samt en ustabil sikkerhetssituasjon og myndighetenes kamp mot militante grupperinger flere steder i landet, gjorde 2010 til et særdeles utfordrende år for Pakistan.

Den politiske situasjonen i Pakistan er skjør. Det internasjonale pengefondets krav om frafall av subsidier og innføring av merverdiavgift er svært upopulær og var nær ved å skape regjeringskrise ved inngangen til 2011. Dersom regjeringen blir sittende ut perioden til valget i januar 2013, er dette første gang i Pakistans historie.

Pakistans økonomi er i krise med en vekst i brutto nasjonalprodukt i 2010 på kun 2 pst. Oversvømmelsene skadet jordbruket og produksjonen, mens energisituasjonen forble prekær og hemmet industrien. Skatteinngangen er meget svak og skattebyrdene skjevt fordelt, hvor de rike og mest privilegerte i stor grad er fritatt. Det internasjonale samfunnet har innenfor rammen av Friends of Democratic Pakistan (FoDP)- og Pakistan Development Forum (PDF)-møtene satt klare krav om grunnleggende reformer for nasjonal ressursmobilisering og inntektsfordeling.

Menneskerettighetssituasjonen i Pakistan er preget av store mangler og systematiske og alvorlige brudd. Minoriteter er spesielt utsatt. Blasfemilovdebatten har tiltatt i styrke i 2010, og motstanden mot endring er meget sterk. Forsvinninger og drap i forbindelse med hærens kamp mot militante grupperinger har fortsatt. Et lyspunkt er at dødsstraff, som er en del av det pakistanske domssystemet, ikke ble fullbyrdet i 2010.

Pakistans ustabile sikkerhetssituasjon utgjør en betydelig risiko for gjennomføring av prosjekter. Nært samarbeid med andre givere og FN-systemet gjør norskstøttede prosjekter mindre sårbare.

Norsk støtte til Pakistan fokuserer på godt styresett, utdanning og landsbygdutvikling. Kapasitetsbygging gjennom samarbeidet mellom norske og pakistanske institusjoner vil være et sentralt virkemiddel for bedret styresett. Klima, miljø og energi vil være sentrale områder. Utviklingssamarbeidet er i stor grad konsentrert om grenseprovinsen Khyber Pakhtonkhwa (KPK). Det legges vekt på at innsatsen skal bidra til strategiske endringsprosesser.

Mål

Målet for Norges samarbeid med Afghanistan og Pakistan gjennom regionbevilgningen er å bidra til utvikling av godt styresett og fattigdomsbekjempelse. Basert på situasjonen i det enkelte land skal bevilgningen i hovedsak brukes til å støtte opp om:

• Godt styresett

• Utdanning

• Landsbygdutvikling

• Kvinner, likestilling og menneskerettigheter

• Fornybar energi og olje for utvikling

• Klima og miljø

• Sikkerhet

Det er et mål å bidra til stabilisering og utvikling i grenseområdene mellom Afghanistan og nabolandene. Noe av midlene vil derfor kanaliseres til grenseoverskridende tiltak.

Rapport 2010

Godt styresett

I Afghanistan har Norge hatt en bred tilnærming til fremme av godt styresett med vekt på kampen mot korrupsjon. Dette er også fulgt opp i 2010. Gjennom både UNDP (Afghanistan Sub-national Governance Programme – ASGP) og Verdensbanken (National Solidarity Programme – NSP) har Norge bidratt til å etablere styresett, bl.a. med støtte til provins- og distriktsguvernørenes kontor. Utfordringene på korrupsjonssiden søkes møtt både politisk og gjennom oppfølging av prosjekter og samarbeidspartnere. Norge har over lengre tids støtte gjennom UNDP bidratt til kapasitetsutvikling av afghanske antikorrupsjonsorganer. Norge har også bidratt til å bygge opp den ledende afghanske organisasjonen på antikorrupsjon, Integrity Watch Afghanistan (IWA).

Rettighetsbasert utvikling og godt styresett var sentrale elementer i innsatsen i Pakistan. Utdanningsprogrammet i Khyber Pakhtunkhwa-provinsen (KPK) har bidratt til å styrke lokal forvaltning. Samarbeid mellom norske og pakistanske institusjoner har bidratt til å styrke kapasiteten i nasjonale institusjoner. Gjennom støtte til et prosjekt for demokratisering av politiske partier, har Norge bidratt til opplæring av ungdomspolitikere. Norge støttet også Mahboub ul Haq-stiftelsens arbeid med å gi ut deres Human Development Report for Sør-Asia.

Utdanning

Innenfor utdanning har Norge i Afghanistan konsentrert støtten til det nasjonale utdanningsprogrammet EQUIP som gjennom Verdensbankens Afghanistan Reconstruction Trust Fund (ARTF), fikk 55 mill kroner i 2010. Fokus har vært på utbygging av skoler i hele landet, og programmet har også bidratt til bedring av kvaliteten i afghanske skoler og flere kvinnelige lærere, studenter og elever. Pr. 2010 er mer enn 49 000 kvinner i lønnet arbeid som lærere. Sammen med 170 000 lærere til sammen, 7 mill elever, samt engasjerte foreldre og lokalsamfunn, er dette en klar indikator på en massiv mobilisering i utdanningssektoren.

I Pakistan støttet Norge i 2010 fire prosjekt innen utdanningssektoren; ett i samarbeid med utdanningsministeriet i Khyber Pakhtunkhwa-provinsen; to med internasjonale frivillige organisasjoner og ett med en nasjonal frivillig organisasjon. Prosjektet i KPK-provinsen søker å forbedre kvaliteten på grunnutdanningen i provinsen. Prosjektet har drevet videreutdanning av lærere, bygget og drevet pedagogiske sentre på distriktsnivå, utarbeidet lærerveiledninger, reaktivert samarbeidsutvalg mellom skoler og foreldre, styrket lærerskoler med pedagogisk og annet utstyr og bygget en stor foregangsskole for jenter. Oversvømmelsene i provinsen skadet en rekke skoler og Norge har også støttet reparasjon og rekonstruksjon av 122 jenteskoler. Total utbetaling til utdanningsprosjekter i KPK-provinsen i 2010 var 30 mill. kroner. Prosjektene med NGOer hadde som målsetning, henholdsvis, å forbedre grunnutdanningen i et distrikt i tråd med Right to Play-filosofien; å styrke Aga Khan-universitetets eksamineringstjenester for videregående skoler; samt å gjenoppbygge to fjerntliggende jenteskoler.

Landsbygdutvikling

Støtte til landsbyutvikling i Afghanistan har i flere år vært en flersektoriell satsning gjennom Verdensbanken/ARTF (NSP – National Solidarity Programme) og UNDP. NSP dekker nå 70 prosent av landsbyene og omfatter 400 distrikter i landets 34 provinser. Flere enn 25 000 landsbyutviklingsråd er valgt og disse har planlagt og prioritert mer enn 55 000 prosjekter til en pris på over 800 mill USD. Gjennom frivillige organisasjoner støttes integrerte landsbyutviklingsprogrammer med komponenter som jordbruk, helse, infrastruktur, yrkesopplæring, husdyrhold og fornybar energi. Fokus på denne støtten ligger på Faryab-provinsen.

I Pakistan støttet Norge et landbygdutviklingsprosjekt i Chitral-distriktet i Khyber Pakhtunkhwa-provinsen. Flere bygder har fått styrket infrastruktur innen energi og vann, samt bedrede jordbruksteknikker og helsetjenester. Tusener av husstander ble hjulpet for på sikt å kunne forbedre sin økonomiske situasjon.

Kvinner, likestilling og menneskerettigheter

Norge er blant de toneangivende land i Afghanistan når det gjelder å fremme kvinners rettigheter og likestillingsspørsmål. Dette gjøres politisk, humanitært og gjennom konkrete prosjekter. Selv om likestilling er et tverrgående hensyn i samarbeidet med afghanske myndigheter er UN Women, som ble støttet med 20 mill kroner i 2010 den desidert største samarbeidspartneren. Dette prosjektet er nå til vurdering da resultatoppnåelsen ikke er i tråd med forventningene.

I Pakistan støttes fire kvinneprosjekter over regionbevilgningen: Programmet «Gender Justice» bistår bl.a. lokalsamfunn til å forebygge tvangsekteskap og la kvinner få sin rettmessige del i arveoppgjør. I 2010 ble 290 samfunnsgrupper etablert i 35 Union Råd for å øke bevisstheten om kvinners rettigheter til arv og valg av ektemake. I tillegg er det blitt produsert informasjonsmaterialer og radioprogrammer om kvinners rett til utdanning. I 2010 bidro Norge til å styrke samordningsmekanismen for Community Based Disaster Risk Management. Det ble gitt støtte til kampanjer for godkjenning av Draft National Resettlement Policy, politiske reformer i FATA og styringsreformer i Gilgit Baltistan. Norsk støtte har også gått til styrking av mandatet og rollen til UN Women på landnivå, samt nasjonalt påvirkningsarbeid for kvinners rettigheter og likestilling. I 2010 støttet Norge revidering av læreplanene ved åtte politihøgskoler i Sindh-provinsen. Dette for å inkludere et kurs om kvinners rettigheter og kjønnsbasert vold. Kjønnsbasert vold i politiet ble også satt på dagsordenen i en regional konferanse. Norge støttet også i 2010 The Human Rights Commission of Pakistan (HRCP), som er den ledende menneskerettighetsorganisasjonen i landet med sine cirka 100 lokallag. HRCP utgir bl.a. en årlig rapport om menneskerettighetssituasjonen i Pakistan.

Fornybar energi og olje for utvikling

I Afghanistan var energisatsingen i en forberedelsesfase i 2010. Det nye engasjementet er i løpet av 2010 blitt konkretisert til utarbeidelse av en overordnet nasjonal energiplan samt en studie for en fremtidig gassrørledning i nord.

Klima og miljø

I Pakistan støttet Norge gjennomføringen av en studie av fiskeribestanden i det Arabiske hav i regi av Havforskningsinstituttet, FAO og pakistanske myndigheter.

Sikkerhet

Det UNDP-administrerte programmet Law and Order Trust Fund Afghanistan (LOTFA) hvor Norge bidro med 24 mill kr i 2010, er det internasjonale samfunnets hovedmekanisme for støtte til sivil sikkerhetssektor i Afghanistan. Fondet har i stor grad oppnådd hovedmålsettingen om effektiv og transparent utbetaling av politilønninger. Norge har med 38 mill kr. i 2010 også finansiert 23 norske politirådgivere som ledd i den internasjonale støtten til kapasitetsbygging av det afghanske politiet. I tillegg bidrar Norge til det Nato-ledete opplæringsprogrammet Focused Police District Development i Faryab samt i Kabul med instruktører og mentorer til et prosjekt for utdanning av politikvinner, anti-narkotikaenheten Criminal Justice Task Force, samt med en sekondert politirådgiver til UNAMA.

Budsjett 2012

For 2012 foreslås bevilget 574,5 mill. kroner, hvorav 500 mill. kroner er planlagt for Afghanistan.

Post 78 Regionbevilgning for Asia, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Nepal

Den politiske situasjonen var i 2010 preget av utfordringer knyttet til freds- og grunnlovsprosessen og politisk maktkamp. Partene lyktes ikke med å ferdigstille grunnloven innen fristen i mai 2010, men ble enige om å utsette fristen til 28. mai 2011. I etterkant gikk koalisjonsregjeringen under ledelse av Kommunistpartiet (UML) av. Den ble sittende som et foretningsministerium til februar 2011. Den lange perioden med forretningsstyre har ført til stagnasjon i landets utvikling, og i freds- og grunnlovsprosessen. Fortsatt gjenstår integreringen av maoistsoldatene i sikkerhetsstyrkene, og det er ikke enighet om de mest sentrale utfordringene i grunnlovsprosessen. Den uavklarte situasjonen fører til at investeringer i viktige sektorer som energi stagnerer. I utdanningssektoren har myndighetene, til tross for utfordrende rammebetingelser, maktet å oppnå positive resultater. Menneskerettighetssituasjonen forblir utilfredsstillende. Straffefrihet og politisk innblanding i politi og rettsvesen er utbredt. Nasjonale institusjoner er generelt svake. Transparency Internationals korrupsjonsindeks har rangert Nepal på plass 146 i 2010. Den politiske eliten viser ikke evne og vilje til å prioritere kampen mot korrupsjon. Den makroøkonomiske situasjonen er mer ustabil enn tidligere. Dette skyldes reduserte eksportinntekter og remisser, underskudd på statsbudsjettet samt lavere valutareserver og negativ handelsbalanse. Veksten i BNP for 2009/10 ble redusert til 3,5 pst. fra fjorårets 4 pst. og BNP er nå på USD 551 per capita. Inflasjonen var 9,5 prosent i finansåret 09/10 og 8,4 pst. medio november 2010.

Norges hovedmål i Nepal er å bidra til en positiv utvikling i fredsprosessen og å støtte arbeidet med grunnloven. I tillegg vil satsingen på fornybar energi og utdanning økes.

Øst-Timor

Øst-Timor beveger seg skrittvis fra et postkonflikt land til et mer stabilt samfunn med økende fokus på økonomisk utvikling gjennom utdanning, etablering av arbeidsplasser i privat sektor og fremtidig industrivekst. Landet er blant verdens fattigste, men på grunn av de høye oljeinntektene har statsbudsjettet økt dramatisk de siste årene og hadde en økonomisk vekst på over 12 pst. i 2010. Landets befolkning er på 1,1 millioner og vil passere 2 millioner innen 2015 med dagens vekst på 3,2 pst. Hele 43 pst. av befolkningen er under 15 år, og kvinner føder i gjennomsnitt 7 barn. En stor del av befolkningen lever fortsatt under fattigdomsgrensen.

Sikkerhetssituasjonen er relativt stabil. Det øst-timoresiske politi har overtatt politimyndighet, og FN politiet, UNPOL, har nå kun politimyndighet i hovedstaden Dili. FN vil trekke ut sine politi- og sikkerhetsfolk i løpet av 2012. Justissektoren i Øst-Timor sliter med kapasitetsutfordringer på alle nivå, saker som ikke etterforskes og tiltalebeslutninger som ikke blir fulgt opp. Straffefrihet får således feste i landet. Antikorrupsjonsarbeidet har fått økt fokus, og det ble etablert en antikorrupsjonsenhet i 2010.

Elektrisitesforsyningen i landet er i dårlig forfatning, især i landdistriktene, men også i hovedstaden Dili er det daglige strømutkoblinger. Øst-Timor har etter en lengre prosess kvalifisert seg til å tilfredsstille de krav som settes av organisasjonen EITI – Extractive Industries Transparency Initiative og er det første landet i Asia som oppnår en slik status. Regjeringen arbeider for å oppnå ASEAN medlemsskap.

Det norske utviklingssamarbeidet har fokus på naturressursforvaltning (olje og fornybar energi) og godt styresett, samt kvinners- og barns rettigheter.

Andre land

Den politiske utviklingen i Bangladesh er preget av økt motvilje mellom regjeringen og opposisjonen, noe som hindrer et bredt tverrpolitisk samarbeid i landets utviklingsbestrebelser. Situasjonen vedrørende lov og orden er noe forverret det siste året, mens sikkerhetssituasjonen generelt ansees som stabil. Styresettsituasjonen er fortsatt svak grunnet korrupsjon og mangelfull kapasitet i hele statsforvaltningen. Landet har gjennomgått en stor fattigdomsreduksjon de siste tiårene og er langt mindre avhengig av bistand enn tidligere. Den økonomiske veksten er god og forventes å ligge på rundt 6 prosent i år. Eksport av tekstiler og pengeoverføringer fra bangladeshiske gjestearbeidere utgjør de viktigste valutainntektskildene. Utviklingssamarbeidet med Bangladesh har vært under omlegging de siste årene og er nå i store trekk på plass, med fokus på klima/miljø, næringsutvikling og MR/godt styresett. Et faglig rettet institusjonssamarbeid mellom et mindre antall norske og bangladeshiske institusjoner ligger i bunn for samarbeidet.

For første gang på flere tiår var Sri Lanka i 2010 uten krig og terroraksjoner. Presidenten har konsolidert makten. En svak og splittet opposisjon bidrar til at demokratiet er under press. MR-situasjonen er noe bedret. Selv om direkte angrep på journalister har avtatt, er det fortsatt press på media som praktiserer stor grad av selvsensur. Spørsmålet om krigsforbrytelser i krigens siste fase har kommet sterkere på dagsorden. FN kom i april 2011 med anbefalinger om uavhengig gransking av krigens siste fase. Det er store humanitære utfordringer knyttet til gjenbosetting og rehabilitering av ødelagt infrastruktur. Utsiktene for Sri Lankas økonomi er blandet. Sri Lanka er på 91. plass av 178 land på Transparency Internationals liste over korrupsjon i offentlig sektor. Det overordnede målet om å bidra til fred og forsoning og en politisk løsning er førende for Norges utviklingssamarbeid med Sri Lanka. Arbeidet med å trappe ned den bilaterale bistanden til Sri Lanka ble iverksatt i 2010. Fokus for innsatsen i Sri Lanka vil gradvis dreie over på faglig samarbeid og støtte til økonomisk utvikling og næringslivsfremme.

Kinas lovgivende forsamling (National People’s Congress) ga i midten av mars sin tilslutning til Kinas 12. 5-årsplan; denne innebærer en klar endring i forhold til tidligere planer ved å inkludere andre mål for utvikling enn økonomisk vekst. Bedre fordeling av landets inntekter og økt innenlandsk forbruk, samt bedret håndtering av miljø- og klimaproblemene understrekes. Det legges opp til en betydelig innsats i urbanisering kombinert med en kraftig industriell landbruksutvikling, begge er viktig grep i myndighetenes fattigdomsbekjempelse og målsetningen om fortsatt selvforsyning. Avstanden mellom Kinas fattige og rike er fortsatt økende. Samarbeidet med Kina skjer hovedsakelig i form av faglig samarbeid innenfor de to hovedområdene miljø/klima og velferdsmodeller/samfunnsutvikling. Dette fokuset fortsetter i 2012.

Indonesia med sine 237 millioner innbyggere er verdens fjerde mest folkerike land og har verdens største muslimske befolkning. Etter 13 år med demokratiske reformer fremstår landet som et stabilt demokrati i økonomisk og sosial fremgang, men har store utfordringer knyttet til korrupsjonsbekjempelse, økende antall voldelige angrep mot religiøse minoriteter og økende kritikk for manglende fattigdomsbekjempelse. Indonesia er ett av verdens største skogland og står for de tredje største utslippene av klimagasser i verden, hvorav 80 pst. kommer fra avskoging og oppdyrking av torvmyrer. Under G20-møtet i 2009 annonserte president Yudhoyono at landet vil redusere utslippene av klimagasser med 26 pst. i forhold til forventet utslippsnivå for egne midler og 41 pst. med internasjonal støtte. Dette var bakgrunnen for at Norge i mai 2010 inngikk en intensjonserklæring med Indonesia om å samarbeide om reduksjon av klimagassutslipp fra avskoging, skogforringelse og konvertering av torvmyrer med en økonomisk ramme på opp til 6 mrd. kroner. Indonesia ønsker å spille en aktiv rolle både regionalt og internasjonalt og har en sentral rolle i ASEAN.

Vietnam har hatt en solid økonomisk vekst i mange år. Etter en noe vanskelig periode i kjølvannet av finanskrisen, var vekstraten i 2010 på nesten 7 pst. Inflasjonen er imidlertid blitt en stadig større bekymring og krøp opp til over 10 pst. mot slutten av 2010. Femårsplan for 2011 – 2015 og 10 års strategi for 2011 – 2020 har fortsatt sterk økonomisk vekst og fattigdomsbekjempelse som hovedmålsettinger, men har også fokus på offentlig sektor reform, reorganisering og del-finansiering av statsbedrifter, klima- og miljøspørsmål og arbeid med å bekjempe korrupsjon. Vietnam oppnådde i 2010 status som middelinntektsland, men er fortsatt en stor mottaker av utviklingsbistand. Norsk bistand er sterkt redusert de siste årene. I henhold til Vietnam- strategien vil fokus i 2012 videreføres i form av faglig og institusjonelt samarbeid innenfor områdene naturressursforvaltning, klima og miljø, og næringslivssamarbeid, samt støtte til «Ett FN i Vietnam».

Mål

Målet for Norges samarbeid med land i Asia gjennom regionbevilgningen er å bidra til fattigdomsbekjempelse og utvikling av godt styresett. Basert på situasjonen i det enkelte land Norge samarbeider med skal bevilgningen brukes til å støtte opp om:

• Godt styresett

• Klima, miljø og bærekraftig utvikling

• Likestilling og kvinner og barns rettigheter

• Utdanning

• Fornybar energi og olje for utvikling

• Økonomisk utvikling

• Det vil også bli gitt støtte til regionale tiltak.

Rapport 2010

Norges bistand over denne bevilgningen ble i 2010 benyttet til å støtte opp under godt styresett, klima, miljø og fattigdomsbekjempelse. Dette inkluderte støtte til kvinner og likestilling, demokrati – og menneskerettighetstiltak, olje for utvikling og andre energitiltak, utdanning, helse samt økonomisk utvikling. Det ble også gitt støtte til regionale tiltak.

Godt styresett

I Bangladesh har Norge videreført støtten til Manusher Jonno Foundation (MJF), som er en finansieringsmekanisme for støtte til svake gruppers sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. 123 ulike organisasjoner mottar støtte gjennom MJF.

Norge har bidratt til Nepals fond for fredsbygging. Norge har bidratt til grunnlovsarbeidet ved å tilby relevant ekspertise, bl.a. til nytt valgsystem. Norge har bidratt til økt kompetanse og overføring av myndighet til regionene gjennom det store desentraliseringsprogrammet.

Norge har vært en av de største giverne til fredsbyggingsprosjekter i Sri Lanka. Prosjektene har søkt å bidra til å berede grunnen for en fredelig løsning på konflikten. Norge har støttet prosjekter som har økt befolkningens bevissthet om korrupsjon, med særlig fokus på misbruk av statlige ressurser. Norge har støttet tiltak som har bedret menneskerettighetssituasjonen til ofre etter krigen. Støtte til tiltak som skal bedre ytrings- og pressefriheten har vært prioritert blant annet gjennom opplæring av journalister.

I Øst-Timor videreførte Norge sin støtte til FNs programmer innen oppbygging av justissektoren og styrking av parlamentet, samt program for å fremme barns og kvinners rettigheter. Kapasitetsbygging innen justissektoren har ført til mer effektivitet, og desentraliseringsprosessen har ført til bedre tilgang til justissektoren for utsatte grupper. Parlamentet har for første gang utarbeidet en strategisk plan (2011-2014) som vil legge grunnlag for en mer systematisk utvikling de nærmeste årene. En nasjonal kommisjon for barns rettigheter er etablert og i funksjon. Flyktninghjelpen har i perioden 2006 – 2010 bidratt til gjennombyggingsarbeidet etter krisen i 2006, i 2010 ble arbeidet med å sette i stand 30 grunnskoler og 5 ungdomssentra ferdigstilt. Spesialutsending Gunnar Ståsetts arbeid med forsoningsdialog har pågått siden 2007; hans arbeid ble avsluttet i 2010. Stålsetts arbeid har vært en pådriver for kommunikasjon mellom grupper som har vært i konflikt med hverandre og bidra til at Parlamentet følger opp anbefalingene i de ulike rapportene om alle overgrepene mot befolkningen de siste tiårene.

I Indonesia har Norge støttet to programmer for å bidra til myndighetenes kamp mot korrupsjon generelt og i skogsektoren spesielt. Støtten til UNODCs program skal øke folks bevisshet om korrupsjon og samarbeider med 15 organisasjoner fra det sivile samfunn. Støtten til Indonesia i 2010 har hatt spesielt fokus på god skogforvaltning. President Yudohonos sterke forpliktelser til betydelig reduksjon i utslipp av klimagasser førte i 2010 til at Norge undertegnet en intensjonserklæring med Indonesia om et samarbeid om reduksjon av klimagassutslipp fra avskoging, skogforringelse og konvertering av torvmyrer på inntil 6 mrd. kroner.

Et mål for den norske støtten til Vietnam har vært å støtte opp under reform av offentlig administrasjon for å gi befolkningen bedre tilgang til offentlige tjenester og å styrke myndighetenes antikorrupsjonsarbeid. En forenkling av administrative systemer, styrking av kvinners kompetanse og deltakelse, samt kompetansebygging hos lokale myndigheter når det gjelder fattigdomsstrategier er blant resultatene i prosjektet. Norge bidro i 2010 med 13 mill. kroner til Ett FN-reform; dette har ført til en styrket prosess for å sikre et mer moderne og effektivt FN som kan levere resultater på landnivå.

Klima, miljø og bærekraftig utvikling

I Bangladesh støtter Norge katastrofeforebyggende arbeid gjennom UNDP. Norsk Institutt for Luftforskning samarbeider med miljøverndepartementet i Bangladesh, Bjerknessenteret med Bangladesh Centre for Advanced Studies og Norges Geotekniske Institutt med Geological Survey of Bangladesh. I tillegg legges det opp til et fremtidig samarbeid mellom Meteorologisk Institutt og Bangladesh Meteorological Institute og også mellom Klimaforsk og Bangladesh Rice Research Institute.

Nepal ferdigstilte i 2010 den nasjonale klimatilpasningsplanen (NAPA) og vedtok i januar 2011 en strategi for klimatilpasning. Norge inngikk i 2010 en avtale som vil fremskaffe økt kunnskap om avsmelting av breer i Himalaya og bidra til kapasitetsbygging av nasjonale institusjoner. Et pilotprosjekt der en skal arbeide for bedre lokal planlegging som tiltak for klimatilpasning og mer effektiv bruk av lokale ressurser ble i gangsatt høsten 2010. Det antas at mer effektive vedovner gjennom landsbyenergiprogrammet ESAP bidrar til mindre press på skogressurser. Norges støtte bidro til at bønder fikk opplæring i hvordan de kunne øke avlingene samtidig som sprøytemiddelbruken reduseres.

Intensjonserklæringen mellom Norge og Indonesia på REDD+ førte til at president Yudhoyono la miljø og grønn utvikling til som et fjerde satsingsområde i tillegg til fattigdomsbekjempelse, etablering av arbeidsplasser og økonomisk vekst for sin andre presidentperiode. Partnerskapet mellom Norge og Indonesia er ett av de mest omtalte samarbeid Indonesia har med noe annet land og har sterkt bidratt til å forme debatten om klima og miljø i Indonesia. Det er en nær sammenheng mellom det nyetablerte samarbeidet og det langvarige fokus på forbedret styresett i skogsektoren gjennom regionbevilgningen. Målet for denne var i 2010 å bidra til å redusere utslippene av klimagasser gjennom å styrke skogsforvaltningen og å bekjempe ulovlig hogst. Støtten har bidratt til at nasjonale og lokale myndigheter har samarbeidet med lokalbaserte organisasjoner, lokale myndigheter, universiteter, næringsliv og media for en bedre skogforvaltning på lokalt nivå i 5 regioner i landet. Fokus har vært på at plantasje- og skogsdrift skal være mer rettighets- og fattigdomsorientert. 54 000 husholdninger deltar i programmet. I arbeidet med å bekjempe kriminalitet i skogssektoren er det utgitt flere håndbøker som skal gjøre det lettere for riksrevisjonen og antikorrupsjonsenheten å avdekke ulovlige forhold.

Målet for den norske støtten til Vietnam innen miljø- og klimaspørsmål er å skape økt bevissthet rundt miljøutfordringer og klimaendringer og bidra til at landet forbedrer sin evne til å forebygge og forholde seg til naturkatastrofer. Et samarbeid mellom Vietnam National University og Norges Geotekniske Institutt har bidratt til kompetansebygging av vietnamesiske forskere mht. forebygging av georelaterte naturskader. Den norske støtten til denne sektoren har bidratt til kompetanseheving innen satelittbasert kartlegging av naturressurser, havområder, miljøforhold mv. og til økt kunnskap om behandling av miljøfarlig avfall.

Miljø og klima er et hovedsatsningsområde for det faglige samarbeidet med Kina. En mindre tildeling under regionbevilgningen følger denne prioriteringen og gikk i 2010 hovedsakelig til å støtte arbeidet med en strategi for klimatilpasning i Kinas 12. femårsplan samt til et biodiversitetsprosjekt i samarbeid med UNDP.

Likestilling og kvinners og barns rettigheter

I Bangladesh har Norge gjennom den globale kvinnebevilgningen støttet et prosjekt for juridisk veiledning til kvinner. Et eksempel på konkret resultat er megling i 630 familiesaker med tilbakeføring av medgift, underhold for kvinnelige ofre og deres barn og midler til å starte et nytt liv. Norge har også støttet en utredning gjennom samarbeidet mellom Christin Michelsens Institutt og Centre for Policy Dialogue om kvinners rolle i parlamentet.

I Nepal har Norge bidratt til å styrke deltakelsen til kvinner, urfolk og andre marginaliserte grupper i grunnlovsarbeidet. Norge bidro til styrkede rettigheter for seksuelle minoriteter ved bedre implementering av eksisterende lovverk. Norge har støttet aktiviteter som skal sikre økt fokus på barns rettigheter. Et samarbeid med distriktsmyndighetene har ført til en økning fra fem til ti prosent i statlig overføring til aktiviteter rettet mot barn. Barns rettigheter har blitt inkludert i desentraliseringsprogrammets retningslinjer for sosial mobilisering. Partnerskap med Redd Barna har spesielt fokusert på situasjonen for jenter. Norge har bidratt til utviklingen av Nepals nasjonale handlingsplan for Sikkerhetsrådsresolusjonene 1325/1820 om kvinner i konflikt.

I Sri Lanka er det mange kvinnestyrte hushold i de krigsherjede områdene og stort behov for jobber til kvinner. Norge har støttet tiltak som skal sikre kvinner bedre tilgang til yrkesopplæring. Norge har også vært en pådriver for å få mineryddingsorganisasjonene til å ansette kvinnelige mineryddere. Norge har bidratt til å styrke kvinners posisjon i lokalsamfunnet ved å støtte lederprogrammer for kvinner på landsbynivå.

I Øst-Timor er det spesielt fokus på kvinner innen styresettprogrammene, og i parlamentsprogrammet er likestilling en egen komponent. 28 pst. av medlemmene i Parlamentet er kvinner, den høyeste prosenten i hele regionen. Kvinnefokuset er blitt vektlagt i opplæringsplanene i de to energiprogrammene. I justisprogrammet er kvinner spesielt fokusert som utsatt gruppe, og i ILO’s veibyggingsprosjekt er 30 pst. av arbeidsstokken kvinner.

I Indonesia har kvinner og likestilling vært en prioritert målgruppe for en av komponentene i miljøprogrammet med Partnership for Governance Reform.

I Kina viser en gjennomgang at kjønnsperspektivet er godt ivaretatt i det norskstøttede prosjektet som omhandler styrking av miljøplanleggingen i de femårige planene på regionnivå. Rapporter viser bl.a. at det er ca. 30 pst. kvinnelige deltakere på alle kurs.

Det er et mål for den norske støtten til Vietnam å bidra til økt bevisstgjøring om kvinners rettigheter, med særlig fokus på vold mot kvinner og menneskehandel. Gjennom et samarbeid med en vietnamesisk TV-kanal om en skrivekonkurranse hvor 800 ungdommer deltok, bidro støtten til synliggjøring av og debatt om likestillingsutfordringer. I et strategisk partnerskap med Kirkens Nødhjelp er fokuset på tiltak for å bekjempe menneskehandel og utbytting av/vold mot kvinner. Prosjektet er godt forankret på grasrotnivå og viser gode resultater mht. bevisstgjøring og kompetanseheving.

Målområdet finansieres også over kap. 168 Kvinner og likestilling.

Utdanning

Norges støtte til utdanning i Nepal har bidratt til at 94,5 pst. av alle barn i skolepliktig alder begynner i 1. klasse. Norge har særlig bidratt i forhold til inkludering (ved fokus på språk, kjønn og funksjonshemmede), kapasitetsbygging og etterrettelighet. Norge har støttet en rekke tiltak for å forebygge økonomisk mislighold i sektoren. Oppfølging av disse gjøres i samråd med myndighetene og givergruppen.

I Øst-Timor har Flyktninghjelpen bistått myndighetene med reparasjon av ødelagte skoler og styrking av læreres kompetanse. 1500 barn fra avsidesliggende områder har vært målgruppen, og programmet har blant annet bidratt til å sette i stand 30 skoler, fem ungdomssentre, én klinikk og fire kontorer for UNDP/Øst-Timors regjerings dialogteam. Etter anbefaling fra myndighetene ble prosjektet finansiert med tilbakeførte midler opprinnelig gitt som budsjettstøtte. Arbeidet ble avsluttet i 2010, og en avsluttende gjennomgang viser at prosjektet har hatt god måloppnåelse både på relevans og effektiv bruk av ressursene.

I Vietnam har målet for den norske støtten vært å bidra til lik tilgang til og bedre kvalitet på utdanning, med særlig vekt på etniske minoriteter. Støtten har gått til UNICEFs prosjekt der morsmålsbasert tospråklig undervisning for etniske minoritetsbarn gjennomføres i tre pilotprovinser. Det banebrytende prosjektet har lyktes med å etablere undervisningsmodeller som gir etniske minoritetsbarn bedret tilgang til undervisning og har gjennom gode resultater bl.a. knyttet til leseferdigheter endret holdninger hos myndighetene.

Fornybarenergi og olje for utvikling

Norsk støtte til landsbyenergi i Nepal bidro til at andelen av befolkningen med tilgang til elektrisitet har økt. 17 000 husholdninger fikk strøm fra mikrokraftverk og 80 000 husholdninger fikk installert solcellestrøm i 2010. Nesten 90 000 husholdninger fikk installert mer energieffektive og mindre forurensende vedovner. Norge fortsatte arbeidet med å tilrettelegge for kommersielle vannkraftselskaper. Et arbeid er påbegynt for å integrere kvinneperspektivet mer systematisk i energiporteføljen.

Ett av målene for den norske støtten til Øst-Timor 2010 var å bidra til bærekraftig ressurs- og kapitalforvaltning og bruk av fornybar energi. Øst-Timor er den største mottakeren av støtte innen Norges «Olje for utvikling» – initiativ. Miljøkomponenten kom i gang 2. halvår 2010. Opplæringskomponenten i programmet har hatt meget god progresjon. Her er det lagt stor vekt på kvinnelig deltakelse. Norge og Øst-Timor inngikk i 2009 en ny femårig avtale innen vannkraft. Programmet er et institusjonelt samarbeid mellom Ministry of Infrastructure og Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen, NVE, der Norge bidrar med rådgivere og finansiell støtte til vannkraftbygging. NVE assisterer myndighetene med utarbeidelse av en ny vannressurslovgiving. En masterplan for vannressurser er under utarbeidelse og vil stå klar i slutten av 2011.

Økonomisk utvikling

Målet for støtten til økonomisk utvikling på Sri Lanka er å bidra til vekst, næringsutvikling og økt sysselsetting. For å nå dette målet har Norge støttet tiltak som skal bedre kvalitet og kapasitet i yrkesopplæringen. Bedre tilgang til kredittordninger har stått sentralt i vår støtte til handelskamrene i tillegg til kompetanseoppbygging.

I Øst-Timor ga Norge i 2010 støtte til International Labour Organisation (ILO) og deres assistanse til myndighetene i veibygging og sysselsettingstiltak for arbeidløs ungdom. Programmet har bidratt til forbedret livssituasjon og sosial stabilitet i de berørte områdene, og har gitt arbeid og arbeidserfaring til 17.000 personer, hvorav 58 pst. ungdommer og 30 pst. kvinner. Programmet representerer den største ikke statlige arbeidsgiver i Øst-Timor, og har så langt vært største bidragsyter for å løse det enorme arbeidsledighetsproblemet i landet.

Den norske støtten over regionbevilgningen til næringsutvikling i Vietnam fokuserte i 2010 bl.a. på forskning og bedre fiskeriforvaltning, og har bidratt til en mer effektiv fiskeriforvaltning i Vietnam og bedret myndighetenes kompetanse innen fiskeriområdet.

Regionale tiltak

Norge videreførte støtten til regionale tiltak i regi av International Labour Organisation (ILO), regionale organisasjoner og FN rettet mot tvangsarbeid og menneskehandel i Indonesia, Malaysia og Mekongområdet. ILO-programmet har blant annet bidratt til å styrke ASEANs regionale rammeverk for å sikre immigrantarbeidere og myndighetenes bruk av internasjonale standarder og gjennomført en rekke konsultasjoner om rettighetsbasert rammeverk for fremmedarbeidere i Malaysia.

Norge støttet også tiltak for å styrke regional og nasjonal kapasitet i miljøforvaltning og implementering av internasjonale miljøkonvensjoner, bl.a. gjennom Det asiatiske instituttet for teknologi (AIT). Det ble videre gitt støtte til kapasitetsbygging innen petroleumsforvaltning i ni land i sørøst og Øst-Asia gjennom den regionale geologi- og petroleumsorganisasjonen CCOP.

Norge støttet den sør-asiatiske sammenslutningen for frie media (SAFMA). En rekke konferanser og opplæringstiltak ble gjennomført i regionen, med fokus på pressefrihet, fred og fattigdomsbekjemping.

Norge støttet Verdensbankens South Asia Water Initiative (SAWI) der syv land søker å styrke samarbeidet om forvaltningen av vannresursene i regionen.

Norge opprettholdt støtten til den regionale miljø og klimaorganisasjonen ICIMOD som skal bidra til en bærekraftig forbedring av levevilkårene i Himalaya. Den norske støtten har bidratt til å styrke regional kapasitet og kunnskap innen miljøforvaltning og klima. Det er også arbeidet for større grad av samarbeid med og involvering av nasjonale myndigheter i ICIMODs arbeid.

Budsjett 2012

For 2012 foreslås bevilget 370 mill. kroner.

Post 78 Regionbevilgning for Midtøsten og Nord-Afrika, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Det palestinske området

Til tross for betydelig innsats fra Obama-administrasjonen har det ikke så langt lykkes å skape fremgang i fredsprosessen etter at de direkte forhandlingene kollapset i september 2010. Utviklingen på palestinsk side er imidlertid i tråd med det internasjonale samfunns forventninger. Det er enighet i den internasjonale giverlandsgruppa om at De palestinske selvstyremyndigheter (PA) nå har nådd et utviklingsnivå hvor institusjonene er modne for å ta statsbærende ansvar. Dette ble slått fast under giverlandsmøtet i Brussel i april 2011. Erklæringen markerer at man har nådd sluttfasen i implementeringen av den toårige handlingsplanen Palestine; Ending the Occupation, Establishing the State, som statsminister Salam Fayyad lanserte i august 2009. Den palestinske staten er dermed rede for statsdannelse i tråd med målsettingen om en endelig fredsløsning høsten 2011.

Veksten i palestinsk økonomi fortsetter, med en samlet vekst i hele området på 8 pst. i 2010. Den palestinske selvstyremyndigheten (PA) har gjennom reformer og effektivisering redusert behovet for budsjettstøtte fra 28 pst. av PAs GDP i 2008 til estimerte 12 pst. i 2011. Dette demonstrerer en positiv utviklingstrend med betydelig lavere grad av giveravhengighet. . I tillegg har også Israel fortsatt arbeidet med å legge tilrette for økt økonomisk vekst ved å innføre lettelser i stengningsregimet. I Gaza fortsetter imidlertid situasjonen å være vanskelig. Israels begrensninger på innførsel av innsatsvarer til gjenoppbyggingen etter krigen i 2008/2009 er det største hinderet, og forhindrer blant annet FN fra å igangsette større prosjekter for bygging av skoler og boliger. Samtidig er det fra israelsk side innført lettelser som blant annet sikrer en minimumsstandard av matforsyninger og medisinsk utstyr, og som også tillater en viss eksport av landbruksvarer fra Gaza. Øvrige konsumvarer kommer, som tidligere, inn gjennom tunneler på grensen mellom Gaza og Egypt. Egyptiske myndigheter gjenåpnet grenseovergangen i Rafah 28. mai for persontrafikk for å bedre livssituasjonen for palestinerne, og som et element i forsoningsprosessen mellom Hamas og Fatah. Foreløpig omfatter ikke gjenåpningen varetransport.

Israels okkupasjon fortsetter å være det vesentligste hinderet for en betydelig positiv utvikling i Det palestinske området, både økonomisk og politisk. Dette ble også slått fast av AHLC-møtet i Brussel, og det ble gjort klart at en forutsetning for en bærekraftig palestinsk økonomi er at PA gis tilgang til de delene av okkupert område som Israel fortsatt kontrollerer.

Menneskerettighetssituasjonen i Det palestinske området er fortsatt bekymringsfull. Både israelske og palestinske menneskerettighetsorganisasjoner fortsetter å arbeide under press fra israelske myndigheter. Det er imidlertid, ifølge FNs spesialrapportør på menneskerettigheter i Det palestinske området, selve okkupasjonen som utgjør det sentrale menneskerettighetsbruddet.

I Øst-Jerusalem fortsetter utviklingen i negativ retning. Til tross for skarpe internasjonale reaksjoner viderefører Israel sin politikk med å bygge bosettinger og legge hindringer for den palestinske befolkningen i bydelen. Disse tiltakene endrer områdets geografi og demografi, og gjør det vanskelig for den palestinske befolkningen å beholde sin Jerusalemstatus. Dersom utviklingen fortsetter i tråd med de israelske planer som foreligger, er det kun et spørsmål om tid før Øst-Jerusalem fysisk sett er avskåret fra Vestbredden. Med den politiske betydningen Øst-Jerusalem har for palestinerne, vil denne utviklingen og de konsekvensene det har for situasjonen på bakken, gjøre en fredsavtale svært vanskelig.

AHLC-møter ble avholdt på embetsnivå i Madrid i april og i New York i september 2010. Årets vårmøte ble avholdt i Brussel 13. april. Møtet fastslo at de palestinske statsinstitusjonene har nådd et utvikingsnivå som tilsier at de palestinske selvstyremyndigheter er rede til å ta statsbærende ansvar. Den langsiktige statsbyggingsagendaen og støtten til de palestinske institusjonene som en hovedmålsetting for norsk og internasjonal bistand til Det palestinske området består. Det er fortsatt humanitære behov i den palestinske befolkningen.

Mål

Målene for Norges samarbeid med land i Midtøsten og Nord-Afrika er å bidra til statsbygging og til utvikling av godt styresett. Basert på situasjonen i regionen skal bevilgningen for 2012 brukes til å støtte opp om:

• Godt styresett, herunder gjennom budsjettstøtte til det palestinske området

• Rettigheter inkl. likestilling, og demokrati

• Freds- og forsoningsprosesser

• Utdanning

• Elektrisitet

En vesentlig del av midlene vil finansiere pågående og nye tiltak i Det palestinske området, mens en andel vil benyttes til å møte behov som følger av den dynamiske utviklingen i regionen.

Rapport 2010

I Det palestinske området ble Norges bistand over regionbevilgningen i 2010 benyttet til budsjettstøtte, energi, utdanning, likestilling og kvinners og barns rettigheter, og økonomisk utvikling.

Det palestinske området

Godt styresett, herunder gjennom budsjettstøtte

Det er den fortsatte implementeringen av PAs reform og utviklingsplan (Palestinian Reform and Development Plan, PRDP) for perioden 2008-2010 som har ligget til grunn for Norges støtte til PA i 2010.

Den interne politiske fraksjonsstriden på palestinsk side har forårsaket at den lovgivende forsamlingen ikke fungerer. Derfor har det vært en prioritet for Norge å støtte andre organisasjoner og institusjoner som overser nye lover som vedtas ved presidentdekreter. Norge har støttet arbeidet til Den uavhengige valgkommisjonen, utviklingen av en palestinsk riksrevisjon, og gitt støtte til det palestinske statistikkbyrået. Statistikkbyrået yter et vesentlig bidrag til å levere bakgrunnsmateriale til de politiske og økonomiske styringssignaler som PA gir.

Gjennom sivile samfunnsorganisasjoner fortsetter også Norge å støtte arbeidet med anti-korrupsjon.

Framgangen i PAs reform og utviklingsarbeidet har vært god, noe som bl.a. ble understreket i en gjennomgang av den norske budsjettstøtten utført av det norske konsulentselskapet Scanteam høsten 2010. Av de reformer som inngår i budsjettstøtten er det særlig grunn til å merke seg at reduksjonen i PAs elektrisitetssubsidier i 2010 har bidratt til en reduksjon i PAs utgifter på om lag USD 120 mill. Dette er et viktig bidrag til PAs økonomiske bærekraft.

Budsjettstøtten har vært kanalisert gjennom Verdensbankens flergiverfond. Formålet med støtten, som i 2010 var på 300 mill. kroner, har vært å bidra til opprettholdelse av tjenestetilbudet innenfor områder som helse og utdanning, og å hindre et økonomisk sammenbrudd i PA. Støtten kanaliseres også til palestinske myndigheters gjennomføring av reformer innen offentlig finansforvaltning og makroøkonomisk styring. Dette siste området har blant annet bidratt til en finansforvaltning som karakteriseres som et forbilde for andre utviklingsland. Offentlig sysselsetting bidrar også til å motvirke den vanskelige situasjonen i palestinsk økonomi. Gjennom å overføre denne støtten gjennom Verdensbankens fond sikrer man at forvaltningen av midlene skjer i tråd med Verdensbankens retningslinjer.

Innenfor energisektoren har samarbeidet fortsatt etter løpende planer og avtaler med det hovedformål å sikre strømtilførsel i det palestinske området. Energi er en viktig komponent i å sikre økonomisk vekst, og støtten er også et viktig bidrag til å redusere bruken av forurensende energikilder.

Norge har også bidratt til å styrke godt styresett i Det palestinske området gjennom støtte til The Independent Commission for Human Rights (ombudsmann) og støtte til menneskerettighetsorganisasjoner som AMAN og Al Haq.

Klima, miljø og bærekraftig utvikling

Det har ikke vært aktuelt med direkte, øremerket innsats til klima, miljø og bærekraftig utvikling i denne perioden. Samtidig har det vært norske bidrag til fornybarenergi gjennom programmet for elektrisitetsutvikling.

Likestilling, og kvinner og barns rettigheter

I tråd med den overordnete målsettingen om å bidra til palestinsk statsdannelse, og som en viktig komponent i denne agendaen, har Norge videreført støtten til det sivile samfunn og til kvinners rettigheter. Arbeidet for kvinners rettigheter er basert på regjeringens «Handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling i utviklingssamarbeidet (2007-2013)». En viktig satsing for kvinners rettigheter og likestilling i Det palestinske området skjer gjennom UNRWAs kvinneprosjekt i Gaza, UNIFEMs kantineprosjekt og PALCOMs jordmorprosjekt på Vestbredden. Disse prosjektene arbeider for kvinners rett til utdanning, arbeid og beskyttelse, og bidrar til å motvirke den negative effekten okkupasjonen og de generelle sosioøkonomiske forholdene har for kvinners rettigheter. Norge støtter i tillegg en rekke palestinske grasrotorganisasjoner som arbeider for kvinners politiske deltakelse, seksuelle rettigheter og reproduktiv helse, og beskyttelse mot vold. I dette arbeidet har blant annet statistikk fra det palestinske statistikkbyrået, som Norge støtter, kommet til anvendelse i arbeidet med å redusere vold mot kvinner.

Som et viktig ledd i rettighetsarbeidet finansierer Norge også UNRWAs program for menneskerettighetsundervisning i skoler i Gaza, hvor mer enn 200.000 barn i 228 skoler får undervisning i FNs universelle menneskerettighetserklæring og den historiske bakgrunnen for erklæringen. Denne undervisningen er enestående i den arabiske verden og en svært viktig motvekt til radikalisering og intoleranse.

Utdanning

Til grunn for Norges støtte ligger PAs egen femårsplan for strategisk utvikling av utdanningssektoren i Det palestinske området (ESDP 2008-2012). Denne planen har som hovedformål å styrke kvaliteten på utdanning. Norge har vært en pådriver for å etablere en felles finansieringsmekanisme for å understøtte denne strategiske planen, og i 2010 ble en slik mekanisme etablert i samarbeid med Finland, Irland og Tyskland. Denne sektorspesifikke mekanismen er en nyvinning i arbeidet i Det palestinske området, og er forventet å bidra til større giverkoordinering og samordnet støtte på utdanningssiden. Den samlede støtten er på USD 100 mill. over en treårsperiode.

Kultur

Norge har også videreført støtten til utviklingen av den palestinske kultursektoren gjennom et kulturfond i regi av det palestinske kulturdepartementet som vektlegger institusjons- og kompetanseutvikling i tillegg til å gi støtte til selvstendige kulturaktiviteter. Støtten til utbygging av et stort kultursenter i Jerusalen er videreført, det samme er støtten til et samarbeidsprosjekt mellom Rikskonsertene, det palestinske utdanningsdepartementet og den palestinske NGOen Sabreen om å utvikle musikkundervisning innen skoleverket. Denne sektorsatsingen støttes også med midler fra kulturbevilgningen.

Øst-Jerusalem

Øst-Jerusalem har en svært viktig strategisk og symbolsk betydning i fredsprosessen. Den negative utviklingen, med utvidelser av bosettinger og andre infrastrukturtiltak som gjør det stadig vanskeligere for den palestinske befolkningen å opprettholde sin Jerusalemstatus, er i ferd med å avskjære området fra resten av Vestbredden. Derfor har tiltak i Øst-Jerusalem vært en prioritet for Norge. Gjennom Flyktninghjelpen støtter Norge et strategisk viktig prosjekt som bidrar til å motvirke ulovlige utkastelser av palestinske familier. Opprettholdelse av tjenestetilbudet for den palestinske befolkningen er også en prioritet, og Norge støtter augusta Viktoria-sykehuset og St. Johns Eye Hospital, som er eneste spesialsykehus for øyelidelser i Det palestinske området. Totalt bidro Norge med ca. 50 mill. kroner til helsesektoren i Det palestinske området. I tillegg støttes en rekke aktiviteter på kultursektoren.

Tiltak i andre land i regionen

Norge finansierte flere regionale seminarer, analyser og dialogprosesser i regi av norske og internasjonale aktører. I tillegg var vi involvert i rettighets- og kompetansebyggingstiltak i Irak (opplæring), Libanon (oljesølopprydding etter krigen i 2006), Syria (menneskerettighetsopplæring for politi, befolkningsstatistikk) og Jordan (flyktningestudier). Norge har også finansiert styrking av rettssikkerhet og kompetanseutvikling av domstoler i arabiske land gjennom Europarådet.

Budsjett 2012

For 2012 foreslås bevilget 500 mill. kroner.

Post 78 Regionbevilgning for Latin-Amerika, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Brasil-strategien og partnerskap om avskogning (se ovenfor) er utgangspunkt for samarbeidet med Brasil. Fokus for samarbeidet er bærekraftig utvikling utfra et rettighetsperspektiv, spesielt mht urfolks rettigheter.

Landene i Andes-regionen (Ecuador, Peru, Colombia og Bolivia) står fremdeles overfor utfordringer på det politiske, så vel som på det sosiale og økonomiske området. En hovedutfordring er å få de formelle demokratiske strukturene til å fungere på en mer inkluderende måte slik at demokratiene i større grad reduserer tilspissede sosiale og politiske konflikter, ulikhet og fattigdom. Fokus for samarbeidet er styrking av institusjoner, politisk dialog og kvinner og urfolks politiske deltakelse.

Voldsspiralen i Mellom-Amerika har bidratt til at menneskerettighetsutfordringene i økende grad knyttes til straffefrihet og manglende rettsoppfølging, og menneskerettigheter vil fortsette å være i fokus i samarbeidet, med spesiell vekt på urfolks rettigheter (Guatemala), kvinner og diskriminering av minoriteter. Mellom-Amerika rammes av ekstremvær og negative virkninger av klimaendringene, og bærekraftig utvikling vil også fortsette å stå sentralt for samarbeidet med de mellomamerikanske landene. Samarbeidet med Nicaragua vil opprettholdes, men justeres noe i tråd med endringene i utenriksapparatet og nedleggelsen av ambassaden i Managua, med overføring av bistandsporteføljen til ambassaden i Guatemala (se programkategoriomtale 02.00).

Cuba erkjenner at dagens velferdsstat ikke er bærekraftig og har derfor besluttet å innføre en rekke reformer, herunder redusere antall statsansatte, legge til rette for selvstendig jordbruksvirksomhet, fase ut rasjoneringene, tillate kjøp og salg av eiendom m.m. Til tross for at menneskerettighetssituasjonen på Cuba på flere områder er kritikkverdig (presse-, ytringsfrihet m.m.) har landet etter konsultasjoner med den katolske kirken og spanske myndigheter, løslatt alle de politiske fangene som ble arrestert i 2003. Forholdet mellom Norge og Cuba er inne i et godt og konstruktivt spor og aktivitetsnivået øker. For 2012 er målet å ha etablert en bred samarbeidsportefølje med aktiviteter finansiert over forskjellige budsjettposter (bl.a. faglig samarbeid og kultursamarbeid).

Jordskjelvet i Haiti januar 2010 rammet mer enn 3 millioner mennesker. I følge myndighetene mistet minst 300 000 mennesker livet, mer enn 310 000 ble såret og 2,1 millioner ble fordrevet fra sine hjem. 1,3 millioner søkte tilflukt i flyktningleire. I mars 2011 bodde nesten 700 000 fremdeles i leire. En koleraepidemi brøt ut i oktober 2010 og skapte en ny humanitær krise. Ved utgangen av april 2011 var nærmere 300 000 registrert smittet og 4888 døde. Norge bidro i 2010 med 205 mill. kroner i humanitær bistand og vil i perioden 2010-2013 bidra med 600 mill. kroner i langsiktig støtte som dekkes over flere budsjettposter. Denne omfatter så vel konkrete gjenoppbyggingstiltak som beskyttelse av sårbare grupper, tilrettelegging for dialog i gjenoppbyggingsprosessen, forebygging av naturkatastrofer, bærekraftig naturressursforvaltning og fornybar energi. Norge samarbeider med myndighetene, FN, Den interamerikanske utviklingsbanken og regionale aktører som Brasil, Cuba og den Dominikanske Republikk. Norge er medlem av Interimkommisjonen for gjenoppbygging av Haiti og er styremedlem i flergiverfondet som ble satt opp etter jordskjelvet.

Mål

Målet for Norges samarbeid med land i Latin-Amerika over regionbevilgningen er å bidra til fattigdomsbekjempelse og utvikling av godt styresett, sosial og økonomisk inkludering og bevaring av miljø/bærekraftig bruk av naturressurser. Bevilgningen for 2012 skal, gjennom nasjonale og regionale tiltak i hovedsak brukes til å støtte opp om:

• Godt styresett, herunder menneskerettigheter

• Likestilling, og sosial og økonomisk inkludering (urfolk, afrolatinere, kvinner).

• Klima, miljø og bærekraftig utvikling inkludert forvaltning av naturressurser og fornybar energi.

Rapport 2010

Norges bistand over regionbevilgningen ble i 2010 benyttet til å støtte opp under godt styresett inklusiv menneskerettigheter, likestilling og sosial og økonomisk inkludering, samt miljø- og klimatiltak inklusiv bærekraftig forvaltning av naturressurser.

Godt styresett, herunder menneskerettigheter

Norge har støttet IDEAs (International Institute for Democracy and Electoral Assistance) arbeid for å styrke demokratiene i Andes-regionen. IDEA har tilrettelagt for politisk dialog, styrket politiske partier, gitt opplæring til politiske ledere og bidratt til lovarbeid som oppfølging av nye grunnlover i land som Ecuador og Bolivia. Programmet legger særlig vekt på kvinners og urfolks politiske deltakelse og på å skape arenaer for å drøfte ressursbruk og sosial utjevning.

Norge er blant de største utenlandske finansielle støttespillerne til den inter-amerikanske MR-domstolen (CIDH) som er del av det inter-amerikanske MR-systemet tilknyttet Organisasjonen for amerikanske stater (OAS). Støtten har gitt MR-domstolen økt slagkraft og anseelse i regionen. Videre støtter Norge den frivillige organisasjonen CEJIL (Center for Justice and International Law), som bl.a. forbereder og fører saker for ofre for MR-brudd for CIDH. Norsk støtte til det inter-amerikanske institutt for menneskerettigheter (IIDH) har bidratt til at det har styrket sin regionale tilstedeværelse i Sør-Amerika ved å sette opp to regionale kontorer (Colombia og Uruguay). IIDH har fokusert på forskning på og informasjonsspredning om menneskerettigheter fra et fattigdomsperspektiv.

Gjennom støtte til OPS/WHO bidrar Norge til at helseministeriene i landene i Mellom-Amerika har styrket arbeidet med forebygging av hiv og aids, spesielt arbeidet rettet mot ungdom. Arbeidet og informasjonen har et rettighetsperspektiv. Samarbeidet mellom de relevante ministeriene i landene (helse, utdanning, ungdom etc.) er blitt styrket. Det er også holdt seminarer for grupper av lesbiske, homofile, bifile og transkjønnede (LGBT) for å bevisstgjøre dem på de rettighetene de har i forbindelse med forebygging og behandling av hiv og aids.

Norge ledet i 2010 Anti-korrupsjonsfondet i Nicaragua hvor tre giverland støttet anti-korrupsjonsarbeidet i fem statlige institusjoner. En flergiverevaluering av anti-korrupsjonsarbeidet konkluderte med at støtten i Nicaragua var et viktig bidrag til antikorrupsjonsarbeidet.

Norge støtter egne urfolksprogram i Guatemala og i Brasil. I Guatemala bidrar finansiering av maya-programmet til gjennomføring av urfolks rettigheter i landet. Programmet er administrert gjennom FN med UNHCHR, UNICEF og UNDP som partnere. Et stort antall maya-organisasjoner deltar som gjennomførende partnere. Bistandsprogrammet er en videreutvikling av Norges urfolk-programmer som ble innledet i 1983, og er Norges hovedprioritering i Guatemala med et budsjett på 60 mill. kroner for perioden 2009-12. Innsatsen er direkte rettet mot økt fokus på urfolks kollektive og individuelle rettigheter, med juridisk strategisk saksføring, retten til morsmålsutdanning i grunnskolen og fremme av politisk deltakelse.

Gjennom støtte til urfolksprogrammet i Brasil bidrar Norge til å styrke urfolks organisasjoner. Dette har resultert i at mange urfolk i langt større grad kan forsvare sine interesser. Situasjonen for urfolk i Brasil har i den senere tid vært preget av økende motsetninger mellom urfolks interesser og høyt prioriterte infrastrukturtiltak. Konsultasjonsprosessene synes ikke alltid å fungere etter hensikten og programmet vil legge større vekt på mulige måter å bidra til å styrke dialogen med myndighetene.

Likestilling, og sosial og økonomisk inkludering (urfolk, afrolatinere, kvinner)

Norge legger stor vekt på at kvinners stilling og rettigheter ivaretas i alle prosjekter som støttes i Latin-Amerika. Fokuset har særlig vært på kvinners deltakelse i politikk og samfunnsliv. I Guatemala støtter Norge bl.a. den guatemalanske kvinneorganisasjonen Molojs kontorer, slik at organisasjonen kan bedrive opplæring av fremtidens kvinnelige mayaledere og -politikere. Gjennom IDEA ble det gitt støtte til et program for kvinnelige parlamentarikere i Andeslandene.

Gjennom samarbeid med WHO og et nettverk av 31 lokale frivillige organisasjoner har Norge bidratt til å gi juridisk og psykologisk støtte til 17 764 kvinner som var utsatt for kjønnsbasert vold i Nicaragua, herunder midlertidig opphold i krisesentre for 3476 av dem. Støtte ble også gitt til det nicaraguanske kvinneinstituttet INIM for å styrke deres kapasitet til å utforme og gjennomføre politikk og strategier for beskyttelse av kvinner som blir utsatt for vold. I samarbeidet med politietaten har Norge bidratt til å styrke mottakssentrene for voldsutsatte kvinner og barn gjennom opplæring av polititjenestemenn, samt bygging av bedre fasiliteter. Det finnes nå 36 mottakssentre i landet. Som et resultat av det økte fokuset på vold mot kvinner og bedre muligheter for å anmelde slik vold, økte antall anmeldelser med 14 pst. i forhold til året før. Støtten har også gått til et nettverk på mer enn 2 000 frivillige, organisert av politiet, som arbeider med forebygging av vold i hjemmet.

Ambassaden i Nicaragua leder det felles giverfondet for kvinner/likestilling og seksuelle og reproduktive rettigheter. Denne støtten har bidratt til å sette fokus på seksuelt mangfold, styrke kapasiteten i organisasjonene som arbeider for å avkriminalisere terapeutisk abort, gjennomføre kampanjer mot kjønnsbasert vold, øke anerkjennelsen og respekten for kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter, og bedre tilgang til informasjon om og tester for hiv og aids.

Klima, miljø og bærekraftig utvikling inkludert forvaltning av naturressurser og fornybar energi

I 2008 inngikk Norge og Brasil et partnerskap om bevaring av regnskogen, jf. kap. 166, post 73. I tillegg til dette omfattende partnerskapet fortsatte samarbeidet med Regnskogfondet om en helhetlig utvikling av Amazonas, som er sosialt og miljømessig bærekraftig ved at urfolks rettigheter ivaretas. En grundig gjennomgang av erfaringene fra den første fasen ble gjennomført i 2010. Gjennomgangen viste positive resultater, og fremhever sammenhengen mellom skogbevaring og urfolks bærekraftige bruk av regnskogen. Basert på gjennomgangen, ble arbeidet med utviklingen av fase to av programmet startet opp.

Norge har siden 2007 finansiert to miljøprosjekter i Brasil gjennom UNDP. Det ene prosjektet har resultert i planer for bærekraftig bruk av skogen i delstatene Acre, Pará og Mato Grosso. Disse planene utgjør en viktig plattform for statenes videre arbeid på området, inkludert utforming av tiltak for finansiering under Amazonasfondet. Det andre prosjektet arbeider med å maksimere verdien av produkter som samles inn fra regnskogen. Gjennomføringen har vært langsommere enn forventet, og prosjektene har blitt forlenget til 2012.

I Mellom-Amerika støttes tiltak innen bærekraftig bruk og forvaltning av naturressurser og biodiversitet gjennom organisasjoner med regionalt mandat. Norge, Finland og Sverige støtter sammen et regionalt landbruks- og miljøprogram gjennom forsknings- og utdanningsinstitusjonen CATIE. I en midtveisevaluering fra 2011 ble det vist bl.a. til at bønder har tatt i bruk effektive og bærekraftige løsninger for forvaltning, og at erfaringer fra programmet brukes i nasjonal og regional politikkutforming. Gjennom stipender ved jordbruksuniversitetet EARTH til studenter fra fattige familier i Honduras, Nicaragua, Guatemala, Andes-regionen og Paraguay, har Norge bidratt til regional kapasitets- og kunnskapsutvikling innen bærekraftig bruk av naturressurser. Den norske støtten til regionkontoret til IUCN (International Union for Conservation of Nature) bidrar til styrking av bærekraftig lokal forvaltning av sårbare og viktige økosystemer i tre grenseområder i fem land i regionen.

I Nicaragua fortsatte samarbeidet om bærekraftig naturressursforvaltning med de to frivillige organisasjonene FADCANIC og ADDAC. Rundt 1 400 familier deltar i prosjektet, og deres økte produksjon bidro til å øke familienes inntekter uten å ødelegge naturgrunnlaget. Innen rammen for myndighetenes sektorprogram for jordbruksutvikling (PRORURAL) nøt i alt over 340 000 personer godt av støtte som ble gitt som direkte overføringer (matvarer i forbindelse med flom og tørke), faglig bistand, innsatsfaktorer som gjødsel og såkorn m.m. Norge samarbeidet med Sveits, UNDP og energi- og gruveministeriet om støtte til et program for bygging av små vannkraftverk og installering av turbiner i isolerte landsbyer som ligger utenfor det nasjonale strømforsyningsnettet. Programmet bidrar til å redusere fattigdommen i isolerte landsbyer i den sentrale regionen av Nicaragua og i den nordlige atlanterhavsregionen (RAAN).

En avtale om en 5. fase av den norske støtten til petroleumssektoren ble underskrevet i desember 2010. Støtten inkluderer opplæring og bistand fra det norske Oljedirektoratet til det nicaraguanske energi- og gruveministeriet.

Samarbeidet med Managua kommune og 4 andre kommuner rundt Managua om å beskytte det sørlige nedfallsområdet til Managua-sjøen startet opp i 2009. Det ble gjennomført 58 infrastruktur-tiltak for å beskytte området, bl.a. hindre erosjon.

Budsjett 2012

For 2012 foreslås bevilget 190,5 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Situasjonsbeskrivelse

Norges befolkning er engasjert i utviklingspolitiske spørsmål. Samtidig er kunnskapen om utviklingspolitikk og bistand som virkemiddel for utvikling forholdsvis lav. Det er derfor behov for å fortsette informasjonsarbeidet, i mange former og kanaler. Tiltakene som finansieres fra denne posten er hovedsakelig i regi av Norad.

Mål:

Bevilgningen skal brukes til å kommunisere resultater fra norsk bistand og tilrettelegge for bred og økt debatt om utviklingsspørsmål. Målene er:

• Økt åpenhet og synlighet om bistand og mer kunnskap om Norges rolle i utviklingspolitiske spørsmål

• Kommunikasjon om bistandsresultater med et bredt utvalg av befolkningen

• Engasjement og meningsbrytning om utviklingsspørsmål og globale problemstillinger. Inkludere ulike aktører og kanaler i dette arbeidet.

Rapport 2010

Kampanjen Reisen tilbake tok erfarne bistandsarbeidere tilbake for å se på resultater av norsk bistand i Bangladesh og Tanzania sammen med representanter for ulike lokalsamfunn i Norge. Gjennom deltakernes øyne og opplevelser ble resultater av norsk bistand rapportert tilbake til lokalmiljøer gjennom lokalaviser, nettaviser, egne internettsider og sosiale medier som Facebook og YouTube.

Holdningskampanjen Jakten på norsk bistand var rettet mot norske bloggere og deres lesere på blogg.no. Fire unge bloggere reiste til Zambia sammen med Norad og Norges idrettsforbund. De møtte ungdommer og fredskorpsdeltakere og blogget hjem om hva de opplevde. Under reisen hadde kampanjebloggen 1 601 782 visninger fra 520 510 unike brukere.

Rapporten «Resultatrapport 2010 – Kapasitetsutvikling: Bygging av levedyktige samfunn» ble lagt frem i desember 2010; den fjerde i rekken av årlige resultatrapporter fra Norad. Sammen med de tidligere utgavene har rapportserien gitt gode innspill til bred debatt om bistand som virkemiddel for utvikling.

Årsrapport for bilateral bistand er fra 2009 erstattet med landvise rapporter på www.norad.no. Landsidene ble oppdatert høsten 2010.

Tema for fattigdomskonferansen 2010 var skatt og utvikling. Konferansen hadde ca. 350 deltakere og ble holdt på SAS-hotellet 15. oktober.

Bistandsaktuelt kom med ti utgaver i 2010. En kampanje på nett og i papirutgaven ble gjennomført for å øke antall abonnenter av nyhetsbrevet på www.bistandsaktuelt.no. Nettstedet har nå over 10 000 unike brukere i måneden, en økning på 130 prosent fra i fjor. Bistandsaktuelt ga ut et bilag og laget filmsnutter om skatt i forbindelse med Fattigdomskonferansen.

Utviklingshuset er spisset mer mot skoleklasser. Utviklingshusets hjemmeside – www.utvikling.no – ble relansert med nytt design og nytt innhold. Utviklingshuset ble besøkt av 4500 skoleelever, langt over målet på 3000.

Norad og Utenriksdepartementet ga i overkant av tjue stipend til reportasjereiser for journalister i 2010.

Budsjett 2012

For 2012 foreslås bevilget 33,5 mill. kroner.

Post 70 Sivilt samfunn, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Bevilgningen er den viktigste finansieringskilden for det langsiktige utviklingssamarbeidet mellom norske aktører innen det sivile samfunn og deres partnere i Sør.

I arbeidet for fattigdomsbekjempelse og sterke og uavhengige sivilsamfunn forutsettes det at organisasjonene analyserer og forstår de politiske og samfunnsmessige forholdene i det enkelte land. I tillegg vil en forståelse for bistandens rolle for utvikling, mangfoldet av givere og aktører og erfaring med hva som virker og hva som ikke virker være vesentlig. Organisasjonens planer må være utledet fra grundig innsikt i disse forholdene.

Et aktivt sivilt samfunn kan ha en viktig påvirkningsrolle for å fremme en demokratisk utvikling, respekt for menneskerettighetene og for å bekjempe korrupsjon. Det sivile samfunnet kan også spille en viktig rolle som leverandør av tjenester innen helse og utdanning, som et supplement til offentlig innsats på disse områdene. 20 mill. kroner av økningen i 2012 foreslås øremerket utdanning. De norske organisasjonene har et særlig ansvar for å bidra til å styrke kompetanse og kapasitet hos sine partnere, slik at de kan være talspersoner og endringsagenter på vegne av fattige og marginaliserte grupper.

Det legges vekt på at organisasjonene må dokumentere resultater og ringvirkninger av sin virksomhet. Organisasjonene må også vise at innsatsen drives kostnadseffektivt. I tillegg er det nødvendig at de norske organisasjonene kan vise til den merverdien som de tilfører sine partnere.

Det tilstrebes flerårige avtaler med organisasjonene. Samtidig vil samarbeidet med diasporaorganisasjoner utvides.

Mål

Mål for denne bevilgningen er redusert fattigdom, økt demokrati og respekt for menneskerettigheter gjennom et sterkt og uavhengig sivilt samfunn. Støtten skal bidra til å nå overordnede mål for norsk utviklingspolitikk. Med utgangspunkt i egen kompetanse, nettverk og verdigrunnlag, og i dialog med sine samarbeidspartnere, skal organisasjonene bl.a. legge vekt på:

• Grunnleggende rettigheter og muligheter til samfunnsdeltakelse.

• Styrke kvinners og barns rett til deltakelse og muligheter til å påvirke sosiale og politiske prosesser.

• Klima, miljø, fornybar energi og naturressursforvaltning.

• Åpenhet om kapitalstrømmer, bekjempelse av korrupsjon og ulovlig kapitalflukt fra utviklingsland.

• Økt offentlig inntektsgenerering og bedre forvaltning av offentlige inntekter.

Rapport 2010

Organisasjonenes aktiviteter omfattet i 2010 et bredt spekter av sektorer i 74 land. Uganda, Etiopia, Zambia og Sudan mottok mest langsiktig støtte til sivilt samfunn. Over 90 prosent av støtten ble tildelt 29 organisasjoner med flerårige samarbeidsavtaler. De resterende midlene ble fordelt på 76 mindre organisasjoner med ett- eller flerårige prosjektavtaler. Fem av disse var diasporaorganisasjoner. I tillegg ble flere diasporaorganisasjoner støttet via Pilotprosjekt Pakistan. Det ble gitt i overkant av 3 mill. kroner til nye tiltak innenfor fornybar energi i tillegg til om lag 3 mill. kroner til løpende tiltak.

God resultatoppnåelse for innsats gjennom norske frivillige organisasjoner blir bekreftet i en evaluering av norske organisasjoners innsats i Øst-Afrika. Evalueringen omfatter 15 innsatser gjennom 11 ulike organisasjoner. Evalueringen konkluderer med at de norske organisasjonene jevnt over synes å ha høy grad av resultatoppnåelse, men at dokumentasjon av resultatoppnåelsen fortsatt er noe svak.

I løpet av 2010 ble det gjennomført i alt 11 organisasjonsgjennomganger innenfor sivilsamfunnsstøtten. Som følge av tydeligere rapporteringskrav dokumenterer organisasjonene i økende grad effekter av samarbeidet i Sør. Det ble rapportert om et mangfold av oppnådde resultater i 2010. Selv om det er en metodisk utfordring å gi et årlig totalbilde av effekten av det samlede tilskuddet til sivilt samfunn rapporterer organisasjonene om framdrift i pågående prosjekter og resultater av avsluttede enkeltinnsatser. Gjennom organisasjonene ble det i 2010 blant annet gitt støtte til nye aktører for å utvide mangfoldet av representanter fra grasrota, opplæring i yrkesfag til fattige jenter, etablering og utvikling av sparegrupper for kvinner, og støtte til østafrikanske myndigheter til å forhandle fram avtaler som setter bærekraftige fangstnivåer for tunfisk i det indiske hav.

Generelt fremstår organisasjonene som kompetente bistandsaktører med god resultatoppnåelse, men enkelte organisasjoner har fortsatt utfordringer knyttet til likeverdig partnerskap og bidrag til kompetansebygging i Sør. Alle organisasjoner er pålagt å publisere sine eksternt utførte evalueringer av tiltak finansiert over bevilgningen.

Budsjett 2012

For 2012 foreslås bevilget 1308 mill. kroner.

Post 71 Tilskudd til frivillige organisasjoners opplysningsarbeid, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Grundig, kritisk og etterrettelig informasjon om nord/sør- og utviklingsspørsmål er viktig for å heve det norske kunnskapsnivået om globale forhold, motvirke fordommer og styrke den utviklingspolitiske agendaen. Opplysningsstøtten bidrar til at norske frivillige organisasjoner og relevante institusjoner kan drive folkeopplysning om sentrale og aktuelle nord/sør-spørsmål. Mottakerne av opplysningsstøtte har et spesielt ansvar for å ivareta rollen som pådriver i den offentlige utviklingsdebatten, og aktører som kan bringe inn flere perspektiver i debatten, er en målgruppe for bevilgningen. Ordningen fikk nye retningslinjer og nytt regelverk i 2010.

Mål

Med vekt på regjeringens tematiske satsingsområder skal bevilgningen knyttes til tiltak for å:

• Spre informasjon og kunnskap om utviklingssamarbeid og nord/sør-spørsmål.

• Fremme debatt om utviklingspolitiske tema.

Rapport 2010

Klima og fattigdom, rettferdig handel, gjeldsslette og sør-perspektiv i skole- og skjønnlitteratur er blant temaene som har fått støtte fra denne posten i 2010. Kirkens Nødhjelp arrangerte, med støtte fra ordningen, regionale seminarer om klima- og fattigdomsspørsmål med deltakelse fra stortingsrepresentanter. Gjennom støtteordningen kunne kampanjen «Slett u-landsgjelda» (SLUG) ivareta sin rolle som kritisk korrektiv til myndighetene, blant annet gjennom sine kampanjer for gjeldsslette og gjeldsfrys etter jordskjelv- og flomkatastrofene på Haiti og i Pakistan. Støtteordningen bidro til diskusjon med lærebokmiljøene om global læring i skolen etter at en studie av lærebøker, gjennomført av skoleaksjonen «Hei Verden», påviste at skolen fremstiller et noe misvisende og lite helhetlig bilde av nord/sør-problematikken. Med støtte fra denne posten har Aschehoug Forlag i samarbeid med Bistandsnemnda sendt en rekke forfattere til utviklingsland for å gjøre dem bedre rustet til å formidle historier om utviklingsland og bistand i skjønnlitterær form. Sauda kommune, den første Fair Trade-kommunen i Norge, mottok støtte til å arrangerte en nasjonal konferanse om rettferdig handel.

Budsjett 2012

For 2012 foreslås bevilget 91 mill. kroner.

Post 72 Demokratistøtte/partier, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Politiske partier representert på Stortinget og deres partinære organisasjoner kan søke støtte fra denne tilskuddsordningen. Det gis støtte til kapasitetsbygging og langsiktig demokratisk organisasjonsbygging for partier i land som er godkjent for mottak av bistand.

Norske politiske partier kan være en ressurs for demokratibygging i utviklingsland. Demokratistøtte gjennom politiske partier representerer et begrenset, men potensielt viktig bidrag i utviklingen av en demokratisk kultur i unge demokratier. Politiske partier er sentrale institusjoner i et demokrati, og kapasitetsbygging gjennom kontakt med partier i andre land kan bidra til at partiene i sør kan utvikle og styrke sin demokratiske virkemåte. I dette arbeidet kan norske politiske partier spille en rolle gjennom sitt etablerte internasjonale nettverk og engasjement.

Demokratistøtte gjennom politiske partier kan være omstridt i samarbeidslandet. Innsatsen stiller dermed store krav til at aktørene opptrer med varsomhet og baserer sitt arbeid på inngående kjennskap til politiske, sosiale og økonomiske forhold i prosjektlandet. Den forvaltningsmodellen som er valgt gir partiene tilgang til kunnskap om prosjektforvaltning i utviklingsland og de politiske og økonomiske forhold i de aktuelle samarbeidsland. Dermed kan de norske politiske partiene bedre legge til rette for å samle erfaringer og bygge opp kompetanse om denne formen for utviklingssamarbeid

Det er nødvendig å ha realistiske forventninger til hvilke resultater som kan oppnås i forhold til den innsats bevilgningen gir rom for. Grunnlaget for at den nye modellen skal fungere godt er allerede lagt gjennom nær dialog med de norske partiene. Regelverk for ordningen og vurderingskriterier kunngjøres.

Mål

Målet for ordningen er å bidra til velfungerende og demokratiske partiorganisasjoner i utviklingsland.

Rapport 2010

Etter avviklingen av Norsk senter for demokratistøtte våren 2009 fikk Norad et ansvar for å etablere en ny tilskuddsordning for demokratistøtte gjennom norske politiske partier. Oppstartsåret 2010 ble benyttet til å identifisere partnere og prosjekter i sør, gjennomføre enkelte pilotprosjekter og utvikle en modell for forvaltningen av midlene.

Budsjett 2012

For 2012 foreslås bevilget 8 mill. kroner.

Post 73 Kultur, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Norsk bistand har gjennom flere tiår inkludert støtte til kultursektoren i utviklingsland. Kultur er viktig for utvikling, både som identitetsbærer og som endringsagent. En sterk, levende og uavhengig kultursektor bidrar også til samfunnsdebatt, innovasjon og økonomisk utvikling. Retten til å delta i og oppleve egen kultur er omfattet av de universelle menneskerettighetene. Protokollen fra FNs generalkonferanse i 2010 fremhever blant annet kulturfeltets betydning for utvikling og fattigdomsbekjempelse. Det er viktig å løfte frem kulturens naturlige plass på utviklingsagendaen. Her har Norge gjennom Strategi for Norges kultur- og idrettssamarbeid med land i sør (2006-2015) vært i forkant.

Mål

Den overordnede målsettingen for bevilgningen er å styrke kultursektoren i sør. En sterk kultursektor bidrar i utviklingen av sivilt samfunn som drivkraft og endringsagent for å skape mer åpne og demokratiske samfunn. Norske kunst- og kulturinstitusjoner/-organisasjoner samt UNESCO er kanaler for kulturstøtten. Støtte kan også gis til internasjonale og/eller nasjonale institusjoner i sør.

Langsiktige og gjensidige relasjoner skal stå sentralt i samarbeidet.

Bevilgningen skal brukes til:

• å fremme kompetanse, kvalitet og profesjonalitet i kultursektoren

• å bidra til kulturell infrastruktur

• kulturutveksling mellom Norge og utviklingsland, hovedsaklig gjennom institusjonssamarbeid

• å verne og fremme kulturarven.

Satsingsområder 2012

Funn og anbefalinger fra evalueringen av Strategi for kultur- og idrettssamarbeid med land i sør i 2011 vil bli retningsgivende for innsatsen i 2012. Hovedmålene ligger likevel fast. Det er gjort egne landstudier for Nicaragua, Zimbabwe, Mosambik, India og Det palestinske området som kan føre til justeringer av den strategiske innretningen i kultursamarbeidet i disse landene.

Støtten til kultur gjennom UNESCO skal følges nøye på bakgrunn av funnene fra evalueringen fra 2009 og omlegging av støtten til fond i 2010. Fondenes egnethet for utviklingsland skal vurderes særlig. Videreutviklingen av Sørfond – et filmfond for filmskapere fra utviklingsland vil bli fulgt opp. Støtten til det internasjonale arbeidet med opphavsrett vil få økt fokus. Dialogen med operatørene av de brede musikkprogrammene i Asia og Afrika vil bli styrket.

Rapport 2010

Hovedfeltene for innsatsen var institusjons- og kapasitetsbygging i sør, profesjonalisering av kunstnere, støtte til og etablering av opphavsrettsorganisasjoner, og tiltak som fremmer mangfold og ytringsfrihet generelt.

Som et resultat av Norads evaluering av kulturarvstøtten ble kultursamarbeidet med UNESCO lagt om fra støtte til enkeltprosjekter til støtte gjennom fondet for kulturelt mangfold, samt støtte til opplæring for å styrke utviklingslandenes kapasitet til å verne om egen kulturarv.

Evaluering av Strategi for Norges kultur- og idrettsstrategi med land i sør ble påbegynt og skal ferdigstilles i 2011.

Som eksempler på tiltak som ble støttet i 2010 kan nevnes:

• Oppbygging av en faglig forfatter- og oversetterforening i Sør-Afrika, ANFASA.

• Det pan-afrikanske forleggernettverket APNET, noe som har resultert i flere utgivelser av afrikanske titler, både i Afrika og internasjonalt.

• Etablering av et samarbeidsnettverk mellom kultur og næringsliv i Kenya.

• Institusjonssamarbeidet mellom Den Nasjonale Scene i Bergen og det afghanske nasjonalteateret; et prosjekt med hovedvekt på profesjonalisering og kapasitetsbygging.

• Musikksamarbeidsprosjektet «Transposition»; et samarbeid mellom en rekke sentrale norske og vietnamesiske musikkinstitusjoner. Her inngår musikkteoriopplæring, instrumentvedlikehold og folkemusikkdokumentasjon.

• Utvikling av Sørfond – et filmfond for filmskapere i utviklingsland, et samarbeid mellom Film fra Sør og Norsk Filminstitutt.

• Et utvekslings- og kompetansehevingsprogram mellom fotojournalistutdanningen i Bangladesh og Høgskolen i Oslo.

Budsjett 2012

For 2012 foreslås bevilget 106 mill. kroner.

Post 75 Internasjonale organisasjoner og nettverk, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Støtte gis til globalt og regionalt arbeid i regi av internasjonale organisasjoner og nettverk som bidrar til å nå overordnete mål innenfor norsk utviklingspolitikk. Globalisering og kommunikasjonsteknologi har åpnet helt nye muligheter for internasjonalt påvirkningsarbeid. Sivile aktørers tilstedeværelse ved internasjonale forhandlinger har brakt nye perspektiver inn i debatten, skapt større offentlig interesse og tilført politisk dynamikk. Flere av organisasjonene har en viktig pådriverrolle overfor statlige myndigheter til å etterleve internasjonale konvensjoner, og påvirker internasjonale, regionale og nasjonale beslutningsprosesser. Dette arbeidet foregår gjennom ulike nettverk og på mange arenaer.

Mål

Målet for bevilgningen er å støtte regionale og internasjonale organisasjoner og nettverk i Sør som har god kunnskap og kompetanse til å påvirke nasjonale, regionale og internasjonale beslutningsprosesser. Det legges vekt på å støtte organisasjoner som har sitt utspring i Sør, og som representerer kvinner, fattige og marginaliserte grupper.

Kunnskapsutvikling og kapasitetsbygging på følgende områder prioriteres:

• Miljø, fornybar energi, klimaspørsmål og naturressursforvaltning.

• Reproduktiv helse, samt hiv og aids.

• Likestilling og kvinners deltakelse i beslutningsprosesser.

• Menneskerettigheter og ytringsfrihet.

• Åpenhet om kapitalstrømmer, tiltak mot ulovlig kapitalflyt og korrupsjon og økte offentlig inntekter gjennom beskatning.

Rapport 2010

I 2010 ble 37 internasjonale organisasjoner og nettverk støttet med til sammen 169 mill. kroner. Sør-baserte aktører ble prioritert. I tråd med målene for denne perioden gikk hoveddelen av støtten til tiltak innenfor helse og miljø, samt til åpnhet om kapitalstrømmer og anti-korrupsjon.

Norge ga støtte til den pan-afrikanske utdanningsorganisasjonen Forum for Women Educationalists (FAWE) som arbeider for full integrering og likestilling av jenter i det offentlige skolesystemet. FAWE har utviklet egne modeller for å oppnå denne målsettingen, og jobber med både ministerier og lokalsamfunn. Ett av delmålene for 2010 var at FAWE-avdelinger skal ha dokumentert sin innflytelse på integrering av kjønnsperspektivet i det offentlige skolesystemet i 6 land. Dette ble oppnådd i Mali, Kenya, Burkina Faso, Uganda og Zambia.

South Asian Network for Development and Environmental Economics (SANDEE) avholder årlig workshops for yngre forskere knyttet til lokale (og ofte ressursfattige) universiteter om naturressursforvaltning og økonomiske konsekvenser av miljøutviklingen. Nettverket er aktivt i Nepal, India, Pakistan, Bangladesh, Sri Lanka og Maldivene. Kunnskapen som genereres i programmet formidles videre til lokale politikere og over landegrensene gjennom bl.a. publiseringer i tidskrift, artikler og bøker. En evaluering som ble gjennomført i 2010 bekrefter at SANDEE er et effektivt og ressursbevisst nettverk som bidrar til å påvirke den politiske beslutningskapasiteten innen ressursforvaltning.

International Planned Parenthood Federation (IPPF) er den mottakeren som får størst tilskudd med 45 mill. kroner i 2010 til helsetiltak. I tillegg til gode resultater på tjenestelevering gjennom tilnærmingen «AIDS, Adolesence, Abortion, Access, Advocacy «, har IPPFs arbeid bidratt til endret politikk innen seksuell og reproduktiv helse og rettigheter i svært mange av de 173 landene hvor de har medlemsorganisasjoner. Transparency International (TI) fikk støtte til sitt arbeid for å fremme åpenhet, bedre forvaltning av offentlige midler og korrupsjonsbekjempelse. I følge en evaluering gjort i 2010, har TI-sekretariatet lyktes med å opprettholde en klar profil og utvikle bærekraftige globale innsatser som er direkte relevant for korrupsjonsarbeidet.

Flerårige avtaler ble i 2010 inngått med internasjonale organisasjoner for å bidra til økt inntektsgenerering gjennom beskatning og åpenhet om kapitalstrømmer. Avtaler med African Tax Administration Forum, Thomson Reuters Foundation og Tax Justice Network er eksempler på dette.

Budsjett 2012

For 2012 foreslås bevilget 172,5 mill. kroner.

Post 77 Utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Det norske Fredskorpset (FK Norway) representerer en internasjonalt unik modell for utveksling med formål å fremme samfunnsendring. Utveksling av unge mennesker og yrkesaktive finner sted gjennom institusjonssamarbeid og foregår gjensidig slik at begge parter både mottar og sender deltakere. Fredskorpset har også integrert utveksling mellom land i sør (sør-sør samarbeid) som en tilleggskomponent til nord-sør utveksling. Den norske modellen bidrar derved både til styrking av institusjoner og sivilsamfunn, kompetanseutvikling og internasjonal nettverking i sør og nord, bygget på idealer om gjensidighet og personlig engasjement. Programmene er rettet inn mot deltakere i aldersgruppen 18-35 år.

I 2011 videreføres arbeid med resultatindikatorer og kartlegging av effekt av utveksling på individ- og institusjonsnivå.

Mål

• Legge til rette for utvekslingsprogrammer og forvalte tilskudd til et mangfold av organisasjoner, institusjoner og virksomheter i Norge og i utviklingsland.

• Stimulere og legge til rette for erfaringsutveksling og læring samt bidra til tilbakeføring av kunnskap og erfaring til eget samfunn.

• Bidra til utvikling og styrking av det sivile samfunn i utviklingsland.

Rapport 2010

Fredskorpset la i 2010 til rette for utveksling av 576 deltakere gjennom i alt 195 partnerskap. Deltakere mellom 18 og 25 år (FK Ung) utgjorde 40 pst. av den totale deltakermassen. Kjønnsfordelingen blant det totale antall deltakere var 58 pst. kvinner og 42 pst. menn. 138 norske partnere med samarbeidsavtale var fordelt på i alt 18 fylker. 55 pst. av tilskuddene gikk til prosjekter som involverer de minst utviklede land (MUL).

Det ble i 2010 vektlagt utveksling av ungdom og helsepersonell, i tråd med føringene for året. I følge kartlegging er det registrert god kapasitetsutvikling hos partnerne innenfor global helse. Øvrige sektorer i utvekslingsprogrammene var klima- og miljøprosjekter, menneskerettigheter, godt styresett, næringsutvikling, utdanning, kultur og idrett.

Fredskorpset gjennomførte i 2010 en sektorbasert omorganisering av sin virksomhet, i henhold til ny strategi for perioden 2010-2014. Det ble påbegynt arbeid med revisjon av prosjektsyklus, kursvirksomhet, nettverksarbeid og eksterne arrangementer.

Budsjett 2012

For 2012 foreslås bevilget 135 mill. kroner.

Det vises for øvrig til omtale under kap. 144 Fredskorpset, post 01 Drift.

Post 70 Næringsutvikling, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Regjeringen ønsker at norsk næringsliv skal øke sine investeringer i utviklingsland og vil legge til rette for dette gjennom risikoreduserende tiltak og tiltak for å styrke utviklingseffektene av slike investeringer. Siktemålet med slik støtte er å fremme utvikling i fattige land, ikke norsk næringsfremme. Det gis støtte til bl.a. forundersøkelser, matchmaking, opplæring/kompetanse-bygging og miljøtiltak. Prioritet gis til tiltak som fremmer investeringer i fornybar energi, samt i miljørelatert teknologi, landbruk, skogbruk, marin og maritim virksomhet.

Regjeringen ønsker også å fremme næringsutvikling gjennom offentlig-privat samarbeid i strategiske partnerskap med enkeltbedrifter som viser villighet til å investere i fattige land, og kan i slike sammenhenger bidra finansielt dersom dette er nødvendig for å utløse betydelige investeringer fra den private bedriften. Samarbeid om bedriftenes samfunnsansvar vil være en vesentlig komponent i et partnerskap mellom offentlige og private aktører. Tilskuddene kan også brukes til pilotprosjekter for entreprenørskap, hvor kommersielle aktører trenger offentlige bidrag til å dekke noe av risikoen i en pilotfase.

Det ligger gode muligheter for samarbeid mellom myndighetene og næringslivet i regjeringens klimasatsing. Det er behov for teknologioverføring, teknologiutvikling og investeringer både når det gjelder utslippsreduksjon og tilpasning. Klimarelaterte tiltak skal prioriteres under denne posten.

Veiledningskontoret for næringsutvikling i utviklingsland har blitt en nyttig førstelinjetjeneste for effektiv informasjon, rådgivning og veiledning til bedrifter som vurderer å investere i utviklingsland og etterspør offentlig støtte til dette.

Rammevilkårene for næringsutvikling er fortsatt vanskelige i storparten av de fattigste utviklingslandene, selv om det har skjedd vesentlige forbedringer gjennom det siste tiåret. Regjeringen vil videreføre bistanden til dette reformarbeidet, i hovedsak gjennom støtte til større regionale programmer i regi av multilaterale organisasjoner som bl.a. ILO, IFC og Verdensbanken.

Mål

Målet for bevilgningen er økonomisk utvikling og verdiskapning i fattige land som følge av næringsutvikling, handel og produktiv sysselsetting. En forutsetning for dette er bedre utnyttelse av menneskelige, institusjonelle og naturgitte nasjonale ressurser i fattige land.

I 2012 skal bevilgningen brukes til:

• Tiltak for å stimulere kommersielle investeringer i fornybar energi og andre klimavennlige prosjekter i utviklingsland

• Tiltak for å stimulere kommersielle investeringer i miljørelatert teknologi, landbruk, og i marin og maritim sektor i utviklingsland

• Tiltak for å øke kvinners deltakelse i økonomisk virksomhet

• Tiltak for å bedre rammevilkårene for næringsvirksomhet i utviklingsland

• Tiltak for å øke utviklingslands handelskompetanse og eksport

• Tiltak for å styrke utviklingseffektene av Norfunds og private selskapers investeringsprosjekter

• Tiltak for å fremme næringslivets samfunnsansvar i utviklingsland

• Utbetalinger til inngåtte forpliktelser knyttet til ubundne blandede kreditter

Rapport 2010

Det ble i 2010 foretatt en omfattende, uavhengig evaluering av Norges næringslivsrettede bistand de siste ti år. Evalueringen konkluderte med at bistanden har mobilisert norske bedrifter, særlig mindre bedrifter, til å se etter forretningsmuligheter i utviklingsland; at det var skapt 10 000 arbeidsplasser i formell sektor, over 100 000 i uformell sektor samt et ukjent antall selvsysselsatte i de fire land som var undersøkt (Sør-Afrika, Uganda, Bangladesh og Sri Lanka). Videre konkluderte den at støtten til mikrofinans gjennom Norad, Norfund og frivillige organisasjoner har nådd mellom en halv og en million personer, og har spilt en betydelig rolle i å utvikle internasjonal mikrofinans til en bærekraftig global industri. Rapporten framhevet Norfund som en av de mest interessante organisasjonene av sitt slag globalt, bl.a. pga. fondets strategiske allianser med kommersielle aktører i SN Power Invest og Norsk Mikrofinansinitiativ.

Evalueringen fant imidlertid også at den tydelige politiske vektleggingen av støtte til næringsutvikling i utviklingsland ikke i tilstrekkelig grad var operasjonalisert, og at det var behov for bedre koordinering av de ulike institusjonenes innsats. Dette har blitt fulgt aktivt opp i 2011.

I 2010 ble hovedtyngden av næringsutviklingsmidlene, i samsvar med målene i Prop. 1 S, brukt på tiltak for bedring av rammevilkår, kapasitetsbygging, handelsfremmende tiltak og styrking av utviklingseffektene av investeringer. Etterspørselen etter Norads søknadsbaserte ordninger for bedrifter som ønsker å etablere virksomhet i utviklingsland, spesielt tilskudd til forundersøkelser og prosjektidentifikasjon, har vist en økende trend de siste årene. Totalt gikk omtrent en tredjedel av næringsutviklingsmidlene til slike tilskudd. Over 80 prosent gikk til tiltak i Asia og Afrika. Tilskuddsmottakerne rapporterer om utviklingseffekter innen både overføring av teknologi, miljømessige hensyn og HMS-standarder.

Oppfølging og utvikling av strategiske samarbeid mellom offentlig og privat sektor ble videreført i 2010. Strategiske partnerskap med Yara, Nortura, Scatec, Green Resources og Honningcentralen er eksempler på dette. Det ble gitt prioritet til oppfølging av eksisterende avtaler samt å legge til rette for at samarbeid innenfor energisektoren skal kunne etableres i 2011. En rekke avtaler ble avsluttet for å legge til rette for en mer målrettet innsats mot færre og større tiltak. Det ble i løpet av året gjort et betydelig arbeid for å øke fokus og bedre kvaliteten på resultatrapporteringen.

En rekke energirelaterte programmer synliggjør støtten til investeringer i miljørelatert sosial, økonomisk og fysisk infrastruktur. Ett eksempel er China Utility-Based Energy Efficiency Program som hadde som målsetting å bedre tilgangen til finansiering av energieffektiviseringstiltak gjennom et samarbeid med utvalgte, større banker og slik bidra til at Kina kunne møte sitt selvpålagte mål om 20 prosent økt energieffektivitet innen utgangen av 2010. Norge støttet kapasitetsbygging i bankene og industrien. Programmet har gjort det mulig for banker i Kina å innvilge lån til finansiering av 99 prosjekter for energieffektivisering, og har bidratt til at målene om utslippsreduksjoner kunne nås.

Et annet privat initiativ, ’Green Energy Solutions’ i provinsen Indre Mongolia i Kina, har som målsetting å utvikle et marked for energieffektive og miljøvennlige løsninger innen husbygging, samt å bidra til at lokale entreprenører etablerer seg og utnytter disse markedsmulighetene. Resultatene viser at demonstrasjonsprosjekter har bidratt til kompetanseheving og økt forståelse for energieffektive løsninger. Videre har prosjektet dokumentert utslippsreduksjoner gjennom energieffektiviseringstiltak. Myndighetene har etablert konkrete planer for videre tiltak.

Business matchmaking-programmer har som målsetting å legge til rette for samarbeid mellom norske bedrifter og partnere i utvalgte utviklingsland. I 2010 ble samarbeidet i India, Sør-Afrika, Vietnam og Sri Lanka utvidet innen industri og handel. I tillegg ble det etablert et nytt matchmaking-program i Bangladesh.

Det er gitt støtte til tiltak som spesifikt er rettet mot samfunnsansvar gjennom f. eks. Fairtrade Norge og Initiativ for etisk handel (IEH). IEHs arbeid bidrar til å forbedre arbeids- og miljøforholdene i leverandørkjedene hos sine medlemsbedrifter. Resultater av Fairtrade sitt arbeid viser at merkevareordningen har hatt en betydelig vekst i omsetning, lisensinntekter og antall lisenstagere. Dette betyr at stadig flere småbrukere og plantasje- og gårdsarbeidere i utviklingsland kan bedre sine levekår og arbeidsforhold.

I det sørlige Afrika gis det støtte til flerårige programmer som har som målsetting å bedre rammeverket for kvinnelig entreprenører, fremme kvinners deltagelse i økonomisk virksomhet og styrke deres rolle som økonomiske aktører. Rapportering fra eksempelvis ILO WEDGE viser at programmet langt på vei har lyktes med dette. Et annet eksempel er BRAC i Sør-Sudan, som arbeider for å styrke kvinnelige entreprenørers situasjon slik at de skal bli i stand til å forsørge seg selv og sine familier. Med mikrofinans som plattform gir BRAC sine kunder i tillegg tilgang på opplæring innenfor blant annet helse, husdyrhold og jordbruk og generell kompetansebygging innenfor andre utviklingsområder.

I løpet av 2010 ble det blitt inngått en rekke nye avtaler om støtte til institusjonsutvikling. Ett eksempel er en avtale med ILO om et program for kvalitetsforbedring og produktivitetsøkning i små og mellomstore bedrifter gjennom redusert forurensning og innføring av anstendige arbeidsforhold. Det er også etablert et ILO-program til støtte for å gjøre arbeidslovgivningen i Kenya, Sør-Afrika og Zambia bedre tilpasset små- og mellomstore bedrifter og for å sikre krav til anstendige arbeidsforhold. IFCs faglige bistandsprogram for modernisering av foretaksregistre med vekt på Afrika mottar også støtte. Gode rammevilkår, inkludert regelverk og kompetente institusjoner, er nødvendig for å sikre en miljømessig og økonomisk bærekraftig utvikling av fiskeri- og oppdrettssektoren. Spesielt i Asia og Mellom-Amerika er flere prosjekter under forberedelse for utvikling av en moderne oppdrettsindustri.

Norfund forvaltet i 2010 27 mill. kroner gjennom tilskuddsordningen, hvorav 11 mill. kroner gikk til Norwegian Microfinance Initiative (NMI) i etableringsstøtte. Tilskuddsmidlene ble brukt til prosjektutvikling, til å styrke utviklingseffekten av Norfunds prosjekter, og til lokalsamfunnsutvikling. De største tiltakene omfattet prosjektutvikling innen fornybar energi.

Budsjett 2012

For 2012 foreslås bevilget 309 mill. kroner.

Norfund

Post 75 Norfund – tapsavsetning

Post 95 Norfund – grunnfondskapital for investeringer i utviklingsland

Situasjonsbeskrivelse

Norfund er et statlig eid investeringsfond som sammen med partnere skal etablere levedyktig, lønnsom næringsvirksomhet i utviklingsland, som ellers ikke ville blitt igangsatt som følge av høy risiko. Norfund investerer i nystartede eller ekspanderende bedrifter, og skal balansere hensynet til lønnsomhet mot det overordnede målet om å fremme bærekraftig utvikling.

For å dokumentere resultater trenger Norfund målesystemer som gjør det mulig å vurdere investeringene langs en rekke utviklingsrettede dimensjoner. Fondet har lagt ned et betydelig arbeid i å dokumentere utviklingseffekter av sine investeringer, men arbeidet må videreføres og videreutvikles. Følgende aspekter skal følges opp i alle investeringer: Arbeidsplasser, skatteinntekter til vertslandet, likestilling, miljø, opplæring og teknologioverføring, antikorrupsjon og arbeidsstandarder. Norfund skal ha slike utviklingseffekter i fremste rekke i sine investeringer. Norfund skal prioritere investeringer i Afrika sør for Sahara og de minst utviklede landene (MUL), og fokusere på områder hvor Norge har særlig kompetanse og interesse, spesielt fornybar energi. Konsentrasjonen om Afrika og MUL innebærer at Norfund opererer i regioner med vanskelige og usikre rammebetingelser for næringsvirksomhet. Dette medfører betydelig risiko i porteføljen. Samtidig har investeringer i afrikanske selskaper de siste 5-10 årene generelt gitt god avkastning, så utsiktene for å lykkes med godt forberedte nyetableringer er relativt gode. Bedriftsetablerere i disse landene har størst problemer med å tiltrekke seg investeringer i form av egenkapital, ettersom den vanligvis har høyere risiko enn lån. Norfund har bevisst valgt å investere det aller meste som egenkapital, og ved utgangen av 2010 utgjorde lån bare 13 pst. av porteføljen.

Om lag halvparten av Norfunds investeringer er i fornybar energi. Det aller meste av energiinvesteringene skjer gjennom SN Power Invest, et samarbeidsselskap der Norfund eier 40 pst. og Statkraft 60 pst. av aksjene. SN Power Invest har hovedtyngden av sine investeringer i land som har en BNI per innbygger som er innenfor den øvre grensen som er satt for bruk av bevilgningene på kap. 161 Næringsutvikling, men selskapet har også investeringer i noen utviklingsland som nå har passert denne grensen, som Chile. Det er likevel ønskelig at Norfund beholder en eierandel i SN Power Invest. Omstruktureringen av SN Power Invest og etableringen av datterselskapet Agua Imara med fokus på Afrika og Mellom-Amerika har gjort fondets energiinvesteringer mer målrettede og mer i tråd med prioriteringene i utviklingspolitikken.

Norfund har en sentral rolle i regjeringens storsatsing for fornybar energi. Det foreslås en økning på 50 mill. kroner i 2012, til 1,05 mrd. kroner. Minst halvparten av dette skal anvendes til investeringer i fornybar energi. Målsettingen er å mobilisere flere kommersielle selskaper til å investere i utvikling av fornybar energi i utviklingsland, og Norfund er gitt en sentral rolle i å identifisere egnede virkemidler.

Mål

• Bevilgningen har som mål å fremme utvikling av lønnsom, bærekraftig næringsvirksomhet i utviklingsland. I 2012 skal bevilgningen brukes til: Investeringer i fornybar energi, blant annet i samarbeid med norske kraftselskaper og andre kommersielle investorer

• Andre direkte investeringer og deltakelse i lokale investeringsfond i tråd med Norfunds strategi for 2010-2012

• Låneordningen for mindre norske bedrifter som ønsker å investere i fattige utviklingsland

• Norfund skal prioritere investeringer i de fattigste, minst utviklede landene (MUL) og i Afrika sør for Sahara.

Rapport 2010

Norfunds samlede investeringsportefølje var pr. 31.12.2010 på 5,8 mrd. kroner. Det ble i 2010 inngått investeringsavtaler verdt 844 mill. kroner. Om man ser bort fra investeringene i SN Power Invest, var 69 pst. av nye investeringer i de minst utviklede landene (MUL) og 70 pst. i Afrika sør for Sahara.

I 2010 ble det investert totalt 331,9 mill. kroner i fornybar energi, hvorav 292,8 mill. kroner gjennom SN Power Invest. Fremgangen i selskapets prosjekter har vært i henhold til planer for året: I India ble første fase av vannkraftverket Allain Duhangan ferdigstilt. I Chile ble landets første vindmøllepark åpnet, i tillegg til to vannkraftverk med til sammen 310 MW kapasitet. Porteføljeselskapenes virksomhet bidro til en CO₂-reduksjon på 1,6 millioner tonn i 2010. Norfund har videre bidratt til opprettelsen av Interact Climate Change Facility, et fond som skal gi lån og garantier til prosjekter som bidrar til reduksjon av klimagassutslipp i utviklingsland.

Et annet viktig investeringsområde er utvikling av finanssektoren i fattige land, der Norfund i 2010 investerte 169,7 mill. kroner i form av egenkapital eller lån til banker, mikrofinans-institusjoner og andre lokale finansinstitusjoner. Innen finanssektoren ble det gjort to store bankinvesteringer i Øst-Afrika i 2010: Egenkapitalinnskudd til Family Bank i Kenya skal styrke den raskt voksende banken i sitt arbeid for kunder som tidligere ikke har hatt tilgang til banktjenester. I Uganda ga Norfund lån til banken DFCU, som særlig satser på entreprenører og mindre bedrifter.

I 2010 ble det investert til sammen 152,7 mill. kroner i tre ulike fond som gir lån til små og mellomstore bedrifter. I 2010 inngikk Norfund investeringsforpliktelser verdt 189,3 mill. kroner i direkte investeringer, bl.a. i landbruksbedrifter i Afrika. Den største enkeltinvesteringen ble gjort i Agrica, en risplantasje i Tanzania, hvor Norfund i 2010 gikk inn med 60,8 mill. kroner i egenkapital. Dette er en storskala plantasje med potensial til produksjon av 30 000 tonn for det tanzanianske markedet. Den gir også opplæring til småbrukere i området, for å inkludere dem i moderne risproduksjon.

I Norfunds avtalefestede portefølje utgjør direkte investeringer 52 pst., indirekte investeringer gjennom fond utgjør 31 pst. og lån 17 pst. Norfund hadde i 2010 et overskudd på 182 mill. kroner. Norfunds inntekter fra investeringene var på 221 mill.kroner.

Ved utgangen av 2010 var det om lag 165 000 arbeidsplasser i virksomheter som Norfund har investeringer i, og 32 pst. av de ansatte var kvinner. I tillegg skapes det positive ringvirkninger og ytterligere arbeidsplasser ved at underleverandører og andre næringer nyter godt av økte investeringer i området. Norfunds virksomhetsrapport for 2010 redegjør grundig for utviklingseffekter som følge av Norfunds investeringsvirksomhet.

Budsjett 2012

For 2012 foreslås bevilget 1050 mill. kroner, fordelt med:

• 262,5mill. kroner (25 pst) under post 75 Tapsavsetning og

• 787,5 mill. kroner (75 pst.) under post 95 Norfund – Grunnfondskapital for investeringer i utviklingsland.

Post 70 Overgangsbistand (gap), kan overføres

Bevilgningen på posten brukes i situasjoner der den aktuelle krise- og nødssituasjonen er over, men hvor det ennå ikke er etablert tilstrekkelige ordninger til at befolkningen kan hjelpe seg selv, eller i påvente av at mer langsiktig bistand etableres. Overgangsbistand skal være et fleksibelt virkemiddel som hurtig kan anvendes etter voldelige konflikter eller naturkatastrofer.

Tildelinger samordnes med støtte som gis over kap. 163, post 71 og 72 og kap. 164, post 70, samt programkategori 03.10.

Situasjonsbeskrivelse

Land med svak myndighetsstruktur har sjelden mulighet til å møte befolkningens umiddelbare behov etter en krise. Multilaterale organisasjoner, som FN og Verdensbanken, samt norske frivillige organisasjoner er viktige kanaler for overgangsbistanden. Felles forståelse av situasjonen, felles tilnærming og enighet om målene er avgjørende for god koordinering giverne imellom, og mellom giverne og myndighetene. Frivillige organisasjoner med særskilt kunnskap, kompetanse eller nettverk i landet spiller en stor rolle i anvendelsen av overgangsbistanden. Det er likevel landets egne strukturer, lokale erfaringer og potensial som skal stå sentralt i utviklingssamarbeidet. Der det er mulig skal lokale krefter ha en ledende rolle i gjenoppbyggingen. Bærekraftig utvikling krever synliggjøring og anerkjennelse av kvinners rolle, innsats, erfaringer og potensial, og deres mulighet til deltakelse skal styrkes også gjennom overgangsbistanden.

Mål

Overgangsbistanden skal gi fleksibilitet i overgangssituasjoner etter voldelige konflikter eller omfattende naturkatastrofer, og kunne brukes før langsiktig utviklingssamarbeid kommer i gang, som:

• støtte tidlig gjenoppbygging i sårbare stater og regioner etter en fredsslutning eller naturkatastrofe

• støtte lokal kapasitet i gjenoppbygging samt forebygging av humanitære katastrofer etter en fredsslutning eller naturkatastrofe

• støtte sårbare stater som søker å ende voldelige konflikter og reformere dårlig styresett

• bistå ofre for seksualisert vold og fremme kvinners rettigheter og deltakelse på like vilkår i sårbare stater og regioner

Bevilgningen foreslås også benyttet til å styrke det internasjonale samfunnets kapasitet til å bidra i land i overgangssituasjoner og tidlig gjenoppbygging, samt til tiltak som bidrar til god giverpraksis og samordning mellom FN og internasjonale finansinstitusjoner. Relevante møter, konferanser, seminarer, dialogtiltak og dialogbesøk i regi av Utenriksdepartementet foreslås også finansiert over denne posten.

Rapport 2010

Mesteparten av midlene ble kanalisert gjennom multilaterale kanaler som FN, Verdensbanken og norske frivillige organisasjoner. Afrika etter største mottakerregion, med Sudan, Somalia, Uganda og Kongo som de viktigste landene. Bidrag til gjenoppbygging etter jordskjelvet på Haiti ble delvis finansiert over denne posten, i likhet med gjenoppbygging etter flommen i Pakistan. Sri Lanka og Myanmar var de to andre landene i Asia som ble støttet med overgangsbistand.

I tråd med målene for overgangsbistanden har rask gjenoppbygging etter konflikt og naturkatastrofer blitt prioritert, i tillegg til å bistå ofre for seksualisert vold, samt fremme av kvinners rettigheter og deltakelse på like vilkår i sårbare stater og regioner. Utenriksdepartementet har startet et delprosjekt for å styrke innsatsen mot seksualisert vold i DR Kongo og området rundet De store sjøer, hvor seksualisert vold er særlig utbredt. Norsk bistand går til medisinsk, psykososial og praktisk oppfølging av overlevende, styrking av rettsapparatet til å håndtere overgrepssaker, samt forebyggende og holdningsendrende arbeid. Bidragene kanaliseres gjennom frivillige organisasjoner og FN, og støtter opp om myndighetenes strategi mot seksualisert vold. Støtten går også til å rekruttere sivilt personell til FNs fredsbevarende operasjoner (MONUSCO) i DR Kongo. Kjønnsbasert vold er også et hovedtema for prosjektene i Burundi, sammen med tiltak rettet mot internt fordrevne samt reintegrering av barnesoldater. Norge kanaliserer også overgangsstøtte til innsats mot seksualisert vold i Liberia via FN og myndighetenes felles program.

I Somalia er overgangsbistanden konsentrert om utdanning for å støtte opp om myndighetenes mål om å øke antall barn i barneskolen; og den viktigste målgruppen er internt fordrevne og sårbare barn og unge i alderen 9 til 14 år. Gjennom prosjektet Education and School Construction in Somaliland har over 4000 elever blitt innrullert i barneskolens tre laveste trinn. Ytterligere 570 barn med fullført trinn tre på skoler med internt fordrevne er overført til offentlige skoler. Det er et mål å høyne jenteandelen i skoleinntaket og øke antall kvinnelige lærere. Samtidig arbeides det med å øke utdanningsmyndighetenes kapasitet.

Budsjett 2012

For 2012 foreslås bevilget 390 mill. kroner.

Post 70 Naturkatastrofer, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Naturkatastrofer påvirker folks liv og levekår. Antallet katastrofer øker og vil mest sannsynlig fortsette å øke som en følge av klimaendringer. I tillegg rammes flere mennesker av slike katastrofer fordi urbanisering og befolkningsvekst samler flere mennesker i utsatte områder.

Mennesker rammes hardest der kapasiteten til å forebygge og håndtere ekstremhendelser er svakest. Afrika, små øystater og de store asiatiske deltaene er særlig utsatt. I disse områdene vil befolkningen oppleve økt vannmangel, dårligere matsikkerhet og nye sykdomstrusler. De mest utsatte gruppene vil være befolkningen i tørre regioner, tropiske kystområder, fattige i de store og mellomstore byene, samt allerede sårbare grupper.

Myndigheter, lokalsamfunn og organisasjoner i landene som rammes oftest av humanitære kriser, står for den viktigste hjelpeinnsatsen når katastrofen inntreffer. Disses evne til å gjennomføre forebyggende tiltak, og ikke minst til å gi en effektiv respons på en katastrofe avhenger av utviklingspolitiske faktorer som godt styresett, tilgang på ressurser og et aktivt sivilt samfunn. Arbeidet for forebygging og beredskap må derfor ses i sammenheng med utviklingspolitikken. De fem pilotlandene Kina, Cuba, Vietnam, Uganda og Bangladesh har hver for seg spesielle forutsetninger for å være «ankerfester» i sine regioner for et aktivt forebyggingsarbeid gjennom lokalt tilpassede og forankrede beredskapsopplegg som kan brukes i andre land. Samarbeidet med pilotlandene, som alle er gode på kriseberedskap, vil kunne bidra regionalt til økt beredskap og forebygging.

Erfaring viser at det er lokale organisasjoner som best og raskest responderer naturkatastrofer. Styrking av lokal kompetanse og kapasitet er derfor et viktig mål for forebyggingsarbeidet. Den internasjonal Røde Kors- og Røde Halvmånebevegelsen er sentral i arbeidet for å styrke lokal og nasjonal kapasitet.

Regjeringen ser forebygging av naturkatastrofer i nært samarbeid med arbeidet for klimatilpasning. En global effektiv innsats på dette området krever en aktiv dialog mellom internasjonale, nasjonale og lokale myndigheter og sivile organisasjoner. I tillegg vil det kreve bedre koordinering mellom humanitær innsats, klimatilpasning og utviklingssamarbeid.

Norge arbeider for at strategier for tilpasning forankres i landenes egne utviklingsstrategier, basert på kunnskap om risiko og sårbarhet. Norge er pådriver for at det internasjonale samfunnet skal stille kapasitet til rådighet slik at klimahensyn tas inn i nasjonale utviklingsplaner for jordbruk, vannforvaltning og i planer for bl.a. energi, helse og utdanning.

Mål

• Bidra til å lindre nød og redde menneskeliv ved akutte naturkatastrofer

• Styrke den internasjonale beredskapen ved naturkatastrofer

• Bidra til å sette de humanitære konsekvensene av klima- og miljøendringene på den internasjonale dagsorden

Prioriteringer/satsingsområder 2012

• Videreutvikle det bilaterale samarbeidet med pilotlandene Bangladesh, Cuba, Kina, Uganda og Vietnam om forebygging og styrket nasjonale kriseberedskap med sikte på økt regional erfaringsutveksling og samarbeid.

• Støtte globale tiltak som bidrar til å forebygge humanitære konsekvenser av naturkatastrofer, bl.a. bedre varslingssystemer og styrket nasjonal beredskap og responskapasitet, samt øke antallet samarbeidsavtaler med frivillige organisasjoner om forebygging og kriseberedskap

• Sammen med internasjonale og regionale partnere skal Norge være en pådriver i arbeidet med å endre rammebetingelsene for det humanitære arbeidet slik at det investeres i forebygging, klimatilpasning og humanitær beredskap i større grad enn i dag. Innsatsen har som mål å sikre rettighetene til de som rammes av humanitære katastrofer, styrke beredskapen og deres evne til krisehåndtering.

I tillegg brukes midlene til humanitærpolitiske prosesser, inkludert bl.a. ulike konferanser, seminarer og delegasjonsbesøk, både i og utenfor Norge.

Rapport 2010

2010 ble i stor grad preget av ekstreme naturkatastrofer som rammet millioner av mennesker. Nesten 300 000 mennesker døde som en følge av tørke, flom og jordskjelv. Norge bidro til å lindre akutt nød etter naturkatastrofer i blant annet Afghanistan, Chile, Colombia, Etiopia, Haiti, Kina, Pakistan og Somalia.

Mer effektive koordineringsmekanismer på sektornivå, raskere og mer fleksible finansieringsordninger som FNs nødhjelpsfond (CERF) og humanitære landfond (CHF/ERF), bedre ledelse av humanitær innsats i felt, samt et mer likeverdig partnerskap mellom FN og frivillige organisasjoner har gjort det humanitære responssystemet mer effektivt. Nødhjelpsappellene er bedre koordinert og lanseres raskere, finansieringen via landfond er mer kostnadseffektiv enn bilateral assistanse og CERF bidrar til å fylle gapet mellom appellene og mellomstatlig finansiering.

• Jordskjelvet på Haiti 12. januar 2010 førte til umiddelbare masseødeleggelser og et høyt antall drepte. Samme dag besluttet FNs nødhjelpskoordinator å utbetalte de første USD 10 millionene via CERF til nødhjelpsprogrammer på Haiti. Fondet viste sin styrke i å kunne reagere raskt og bidra til å begrense ytterligere skadeomfang og tap av liv i den første og svært kritiske fasen av katastrofen.

• Flommen i Pakistan i juli/august 2010 ble beskrevet som en «saktegående katastrofe» som slukte landsbygd etter landsbygd med enorme ødeleggelser. CERF midlene kom i en tidlig fase av nødhjelpsarbeidet og var en katalysator for givere å øke sine bidrag. Pakistan er det landet til nå som har mottatt den høyeste andel av CERF-utbetalinger på ett år – til sammen USD 51,8 mill. (12,48 pst. av CERFs budsjettramme i 2010).

Samtidig har evalueringer av den humanitære innsatsen etter jordskjelvet på Haiti og flommen i Pakistan påvist mangler ved systemets evne til å respondere på slike omfattende naturkatastrofer. FNs nødhjelpskoordinator har tatt viktige initiativ for å forbedre FNs innsats gjennom å fokusere på lederskap, koordinering, ansvarlighet, forebygging og talsmannsarbeidet.

Det norske beredskapssystemet for humanitære kriser (NOREPS) ble lagt om slik at dette i større grad er tilpasset det internasjonale systemet for beredskap ved naturkatastrofer og EØS-regelverket for offentlig innkjøp.

Norsk beredskap er ytterligere styrket gjennom et utvidet samarbeid med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, som tar over viktige funksjoner knyttet til varsling av og respons på naturkatastrofer inkludert utsendelse av norske beredskapstyrker.

I tråd med St.meld.nr.9 (2007-2008) om norsk politikk for forebygging av humanitære katastrofer har regjeringen hatt økt fokus på klimatilpasning og samarbeid med FNs klimapanel (IPCC) og Røde Kors-systemet. Norge har tatt initiativ til større oppmerksomhet rundt forebygging innenfor ulike giverfora.

Norge bidro med kjernestøtte til og samarbeider tett med FNs sentrale organ for forebygging (UNISDR), som ligger under FNs kontor for samordning av humanitær virksomhet (OCHA). UNISDR har bl. a. ansvaret for oppfølging av FNs handlingsplan om forebygging (Hyogo-plattformen).

Norge sitter i rådgivningsgruppen for giverlandene i Global Facility for Disaster Risk Reduction and Recovery(GFDRR) som administreres av Verdensbanken. GFDRR har til hovedformål å bidra med kapasitetsbygging innenfor forebygging, og de er også en viktig aktør i forhold til å kartlegge omfanget av store naturkatastrofer. I 2010 la de fram en sentral rapport om de økonomiske fordelene ved å satse på forebygging framfor å bidra med nødhjelp etter at katastrofen inntrer.

Norge støttet også UNITAR og satelittovervåkningssystemet UNOSAT. UNOSAT var vist seg å være et sentralt verktøy før, under og etter humanitære katastrofer, inkl. naturkatastrofer, fordi det med stor presisjon kan vise reelle skader på bygningsmasse og landskap.

Regjeringen bidro til å sette de humanitære konsekvensene av klima- og miljøendringene på den internasjonale dagsorden, bl.a. ved å ta initiativ (sammen med flere) til at FNs klimapanel (IPCC) avholdt et Asia-møte i mars 2010 , der spesialrapporten «Managing the Risk of Extreme Events and Disasters to Advance Climate Change Adaptation» ble presentert.

De tre pilotlandene i Asia samarbeider gjennom ADPC (Asian Disaster Preparedness Centre) i Bangkok. Gjennom vårt samarbeid med senteret styrket vi deres rolle som «navet» i forebyggingshjulet i Asia, spesielt på kompetanseoppbygging. Etter tsunamien i Det indiske hav i desember 2004 startet ADPC oppbygging av et regionalt «multi hazard» varslingssenter (RIMES), som fra 2009 ble fristilt som en selvstendig enhet. Varslingssenteret betjener nå en rekke land i Asia og Afrika.

For mer utfyllende informasjon vises det til Utenriksdepartementets rapport om den humanitære innsatsen finansiert over kap 163.70, 163.71 og 170.74 (UNHCR) for 2010.

Det vises også til profilark for OCHA, CERF og UNHCR på regjeringen.no. Profilarkene gir en oversikt og en vurdering av ulike multilaterale organisasjoner og globale fond.

Budsjett 2012

For 2012 foreslås bevilget 500 mill. kroner.

Post 71 Humanitær bistand, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

I de siste årene har humanitære spørsmål opptatt større plass i internasjonal politikk. Humanitære kriser blir oftere tatt opp i FNs sikkerhetsråd og i FNs menneskerettighetsråd. Grove overgrep og rettighetsbrudd har ført til økt fokus på beskyttelse av sivile og fordrevne, bl.a. i Libya, Syria, Jemen og Elfenbenskysten.

Udemokratiske regimer og væpnede opprørsgrupper blokkerer fortsatt livreddende hjelp til millioner av sårbare medmennesker. Komplekse og langvarige konflikter, som i Afghanistan, Burma, Det palestinske området, Pakistan, Somalia, Sudan og Den demokratiske republikken Kongo, krever omfattende og samordnet internasjonal innsats for å bistå ofrene, få slutt på konfliktene og forebygge nye lidelser.

Regjeringens engasjement begrenser seg ikke til å ivareta humanitære rettigheter og behov. Sammen med våre partnere ønsker vi å endre rammebetingelsene for det humanitære arbeidet. Erfaringer fra både naturkatastrofer og konflikter har vist at den humanitære innsatsen må ses i en bredere politisk sammenheng. Humanitære kriser krever politiske løsninger. Men et mer helhetlig internasjonalt engasjement innebærer ikke at humanitære hensyn skal underordnes andre politiske hensyn. Snarere tvert imot – de humanitære verdiene må alltid ivaretas. Humanitær bistand må imidlertid aldri bli et alternativ til varige politiske, økonomiske og sikkerhetsmessige løsninger på de problemene millioner av sårbare mennesker står midt oppe i. Norge vil derfor arbeide for varige løsninger gjennom diplomatiske og utviklingspolitiske initiativer og ikke godta at den humanitære innsatsen blir et alibi for verdenssamfunnets avmakt. Vårt freds- og forsoningsarbeid, vår politiske dialog med berørte land, våre bidrag til internasjonale fredsoperasjoner, vår bistand, klimasatsingen, fokus på humanitær nedrustning og arbeidet for å styrke menneskerettighetene bidrar også til å løse konflikter og forebygge humanitære lidelser. Myndigheter, lokalsamfunn og organisasjoner i de landene som rammes oftest av humanitære kriser, står for en stor del av den hjelpen som gis. Ofte er det nasjonal og lokal innsats som redder flest liv og bidrar til beskyttelse. Denne innsatsen må ikke undervurderes eller glemmes. Men fremdeles legger de nordlige og vestlige organisasjonene og landene premissene for det internasjonale humanitære systemet. Vi har en stor utfordring i å gjøre dette systemet mer representativt og tilpasset lokale forhold og kulturer, samtidig som de universelle humanitære prinsippene opprettholdes.

Mål

Formålet med posten er å:

• Sikre at mennesker i nød får nødvendig beskyttelse og assistanse.

• Finansiere humanitær innsats basert på humanitet, nøytralitet, upartiskhet og uavhengighet.

• Ruste det internasjonale samfunnet til å møte framtidens globale humanitære utfordringer.

• Forebygge, respondere på og igangsette gjenoppbygging etter humanitære kriser.

Satsingsområder 2012

For 2012 foreslås det at Norge skal bidra til å:

• Sikre rask og effektiv humanitær respons. Styrke FNs koordinerende rolle – særlig i felt – og bidra til å sikre robust humanitær finansiering gjennom globale fond (CERF) og landfond. Videreføre beredskapsavtalen NORCAP som et viktig bidrag til styrking av FNs responskapasitet. Norge overtar formannskapet i OCHAs giverlandsgruppe (ODSG) under ECOSOC i juli 2011. Et satsningsområde for formannskapet er å bidra til bredere forankring internasjonalt av humanitære prinsipper og finansiering. Fortsatt gode rutiner for norsk respons ved akutte humanitære kriser.

• Tematisk satsing innen humanitær nedrustning:

• Styrke det internasjonale arbeidet under Minekonvensjonen og Konvensjonen om klaseammunisjon. Etterleve Norges forpliktelser til å yte samarbeid og bistand til gjennomføring av disse konvensjonene. Fokus på tiltak i felt for å rydde miner og klaseammunisjon på mest mulig effektiv måte og for å yte bistand til ofre.

• Bruke det norske presidentskapet for det tredje statspartsmøtet for Konvensjonen om klaseammunisjon (CCM) til å opprettholde fokuset på de humanitære målsettingene med konvensjonen og å sikre at det multilaterale arbeidet bidrar til å løse de konkrete utfordringene statspartene møter i sitt arbeid for å gjennomføre konvensjonen. Fra norsk side vil arbeidet med å sikre bredest mulig tilslutning til konvensjonen være en prioritert oppgave, sammen med støtte til ofre for klaseammunisjon og rydding av blindgjengere i felt. Norge skal fortsatt være en pådriver i det internasjonale arbeidet for å hindre nye ofre og hjelpe allerede rammede individer og samfunn.

• Oppfølging av Oslo-forpliktelsene og andre internasjonale prosesser om væpnet vold. Støtte partnere som arbeider for forebygging og reduksjon av væpnet vold i felt. Bidra til å utvikle innsikt og kompetanse som kan føre til reelle resultater i de områder som er hardt rammet av væpnet vold. Slik kompetanse brukes inn i relevante humanitærpolitiske fora for et økt fokus på væpnet vold. Forhandlingene om en våpenhandelsavtale (ATT) vil ha høy prioritet i 2012, og støtte til sivilsamfunn og FN-organisasjoner vil være viktig i prosessen.

• Styrke beskyttelse av sivile bl.a. gjennom å videreføre regionale konferanser i partnerskap med land i sør for å oppnå enighet om konkrete anbefalinger og tiltak som kan styrke den generelle respekten for humanitærretten og motvirke straffrihet. Første regionale konferanse ble avholdt i Indonesia i november 2010. I 2011 og 2012 planlegges regionale konferanser i Afrika og Latin-Amerika.

• Fremme kjønnsperspektivet i humanitært arbeid. Bidra til å beskytte og styrke kvinners rolle gjennom bruk av deres innsikt og kompetanse, inkludert mot seksualisert vold. Kvinners deltakelse i nødhjelps- og gjenoppbyggingsarbeid er viktig for å identifisere behov og innsats, herunder best mulig beskyttelse i utsatte situasjoner.

• Styrke beskyttelsen av flyktninger, internt fordrevne og særlig sårbare grupper i konfliktutsatte områderi samarbeid med strategiske partnere i FN og sivilt samfunn

• I tillegg brukes midlene til humanitærpolitiske prosesser, inkludert bl.a. ulike konferanser, seminarer og delegasjonsbesøk, både i og utenfor Norge.

Rapport 2010

Norsk humanitær bistand har bidratt til å redde liv og lindre nød i en rekke humanitære kriser i 2010. Norge verken kan eller bør gå like sterkt inn i alle kriser. Hovedkriterium for valg av innsatsområder har vært større akutte kriser, og områder der Norge i lengre tid har hatt et humanitært engasjement, bl.a Afghanistan, Colombia, Det palestinske området, Den demokratiske republikken Kongo, Sri Lanka, Somalia og Sudan. Internasjonale gjennomganger fra 2010 har vist at de omfattende humanitære reformene som ble igangsatt av FNs nødhjelpskoordinator i 2005 har gjort det internasjonalt humanitært arbeid mer forutsigbart og effektivt og at de nå danner grunnlaget for hvordan det humanitære systemet fungerer. Mer effektive koordineringsmekanismer på sektornivå, raskere og mer fleksible finansieringsordninger som FNs nødhjelpsfond (CERF) og humanitære landfond (CHF/ERF), bedre ledelse av humanitær innsats i felt, samt et mer likeverdig partnerskap mellom FN og frivillige organisasjoner har gjort det humanitære responssystemet mer effektivt. Gjennomganger viser at appellene lanseres raskere og at CERF bidrar til å fylle gapet mellom appellene og mellomstatlig finansiering. Gjennomganger viser også at finansieringen via landfond er mer kostnadseffektiv enn direkte finansiering.

I 2010 ble det med norsk støtte ferdigstilt og utprøvd et system for koding av i hvilken grad kjønnsperspektivet er ivaretatt i prosjekter i FNs nødhjelpsappeller. «Gender marker» er et redskap som koder fra null til to, i hvilken grad et humanitært prosjekt imøtekommer ulike behov for kvinner, menn, jenter og gutter og evt. andre måter prosjektet vil fremme likestilling på. I 2011 vil 11 nødhjelpsappeller ha denne kodingen og fra 2012 er målet at alle nødhjelpsappeller har en slik koding.

Norge ledet frem til mai 2010 givergruppen til Det internasjonale Røde Kors (ICRC). Givergruppen er den viktigste møteplassen for å drøfte ICRCs strategiske innretning og arbeidsplan. Norge prioriterte særlig å styrke kjønnsperspektivet i ICRCs innsats samt å sikre et mer forutsigbart, fleksibelt og tidlig giverskap til ICRC. På disse to områdene kan det norske formannskapet vise til konkrete resultater av formannskapet.

Som et ledd i arbeidet for å styrke beskyttelsen av sivile i konflikt, arrangerte Norge og Indonesia i fellesskap en regional konferanse i Jakarta i november 2010 om internasjonal humanitærrett og beskyttelse av sivile. Konferansen samlet representanter for myndigheter, militære, FN, Røde Kors, andre internasjonale organisasjoner og sivilsamfunnet for å belyse nærmere hva som gjør sivile særlig utsatt i dagens konfliktbilde, og hvordan vi kan øke respekten for den internasjonale humanitærretten. Norge og Indonesia forpliktet seg til videre innsats og samarbeid for å styrke beskyttelsen av sivile.

Norge hadde presidentskapet for Minekonvensjonen i 2010 og tema som bistand til ofre og effektivitet i samarbeid og bistand var helt sentrale. Betydningen av å anvende et kjønnsperspektiv i arbeidet var også en prioritering. Konkrete resultater av den norske innsatsen er blant annet en ambisiøs handlingsplan for de neste fem årene med konkrete og målbare skritt statspartene skal ta for å oppfylle konvensjonens forpliktelser, opprettelse av en ny fast komité for ressurser, samarbeid og bistand samt fornyet fokus på de humanitære målsettingene med mineofrene i sentrum. Et vellykket presidentskap bidro dermed til positiv profilering av norsk utenrikspolitikk og skapte flere anledninger til økt oppmerksomhet om Norges engasjementspolitikk.

Konvensjonen om klaseammunisjon trådte i kraft 1. august 2010 og det første statspartsmøtet ble holdt i Laos i november. Norge hadde en sentral rolle i forberedelsene til og gjennomføringen av statspartsmøtet og deltok i møtet på politisk nivå. På vegne av det laotiske presidentskapet var Norge ansvarlig for utarbeidelsen av en femårig handlingsplan. I tillegg bistod Norge presidentskapet i å sikre en sterk og tydelig politisk erklæring som forplikter statspartene til å akselerere fremgang innenfor rydding, lagerdestruksjon, offerassistanse og ressursmobilisering. Norge fullførte ødeleggelsen av alle nasjonale lagre av klaseammunisjon i juli 2010 og bidro på denne måten til å vise at det både er mulig og ønskelig å oppfylle sine forpliktelser på et tidlig tidspunkt. Gjennom strategisk bruk av tilskudd og samarbeid med sentrale partnere har Norge i 2010 bidratt til andre staters etterlevelse av sine forpliktelser innenfor både Minekonvensjonen og Konvensjonen om klaseammunisjon, og har derigjennom bidratt til oppfyllelse av konvensjonenes humanitære målsettinger.

Væpnet vold, forstått som bruk eller trussel om bruk av våpen, er en voksende global utfordring som truer grunnleggende menneskerettigheter, liv og helse. Norge bidro til å løfte væpnet vold som et humanitært og utviklingsmessig problem høyt på den internasjonale agendaen i 2010. Sammen med UNDP var Norge vertskap for en internasjonal konferanse med representanter fra land, FN, internasjonale organisasjoner og sivilt samfunn. Over 60 stater sluttet seg til Oslo-forpliktelsene om væpnet vold under dette møtet. Disse forpliktelsene er et konkret rammeverk som vil bidra til forebygging av og reduksjon i væpnet vold dersom det blir fulgt av handling. Norge sørget også gjennom forhandlinger at ofre for væpnet vold ble anerkjent, og sikret dermed et klart humanitært fokus i Oslo-forpliktelsene. Tilskuddsmidler ble i 2010 brukt strategisk til å bygge opp partnere, og for å bidra til at feltkunnskap bringes inn i politikk- og normutviklingen.

Den ukontrollerte spredningen av konvensjonelle våpen har fått en økende oppmerksomhet internasjonalt. Norge var i 2010 aktiv i FN-forhandlingene om en internasjonal våpenhandelsavtale (Arms Trade Treaty), og bidro til at humanitære og utviklingsmessige aspekter ved ukontrollert spredning av våpen ble satt på agendaen. En god internasjonal våpenhandelsavtale vil være et bidrag til å redusere væpnet vold. Forhandlingene om en våpenhandelsavtale skal være sluttført i 2012.

For mer utfyllende informasjon vises det til Utenriksdepartementets rapport om den humanitære innsatsen finansiert over kap 163, post 70, kap. 163, post 71 og kap. 170, post 74 (UNHCR) for 2010.

Det vises også til profilark for OCHA, CERF og UNHCR på regjeringen.no. Profilarkene gir en oversikt og en vurdering av ulike multilaterale organisasjoner og globale fond.

Budsjett 2012

For 2012 foreslås bevilget 2216,2 mill. kroner.

Post 72 Menneskerettigheter, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

I en rekke land krenkes menneskerettighetene uten at dette får noen konsekvenser eller oppfølgning – hverken overfor de ansvarlige eller overfor ofrene. Land og regioner der menneskerettighetsbeskyttelsen står svakt har økt sin geopolitiske innflytelse og bidratt til å skape nye utfordringer for det normative klima i FN. Dette har økt behovet for en tydelig og strategisk norsk politikk på området. Medlemskapet i FNs menneskerettighetsråd (2009-2012) har utgjort en viktig plattform for arbeidet og bidratt til å synliggjøre Norges menneskerettighetsprofil både nasjonalt og internasjonalt.

Samtidig har 2011 vist endringskraften som ligger i en befolknings ønske om medbestemmelse og deltakelse, frihet og verdighet. I takt med en økende bevisstgjøring i befolkningen, muliggjort blant annet av den teknologiske utviklingen, har krav om medbestemmelse og frihet fra overgrep og diskriminering fått stadig sterkere gjennomslag i flere land i Midtøsten og Nord-Afrika. Utviklingen demonstrerer sammenhengen mellom menneskerettigheter og demokrati. Totalitære stater kan aldri sikre reell beskyttelse av menneskerettighetene, og en styrking av enkeltmenneskers rettsstilling er avgjørende for å sikre demokrati.

Vår innsats har som siktemål å bidra til å lukke gapet mellom normene og virkeligheten. For å øke mulighetene for gjennomslag skal tiltakene som dekkes over posten rettes mot å styrke gjennomføringen av menneskerettighetsbeskyttelsen på utvalgte områder. De prioriterte områdene for denne innsatsen vil først og fremst være menneskerettighetsforkjempere, ytringsfrihet, styrking av rettsstaten og demokrati, urfolks situasjon, ikke-diskriminering, likestilling, barns rettigheter, arbeid mot straffefrihet, tortur og dødsstraff. Enkelte tiltak knyttet til næringslivets forhold til menneskerettighetene dekkes også over denne posten.

Menneskerettighetsforkjempere arbeider for å styrke beskyttelsen og realiseringen av menneskerettighetene og er sentrale i arbeidet med å dokumentere, informere om og påpeke brudd på statenes plikt til å fremme og respektere disse rettighetene. Deres innsats setter dem ofte i en utsatt situasjon og Norge har i lengre tid vært engasjert i tiltak for å støtte og verne menneskerettighetsforkjemperne. Menneskerettighetsforkjempere representerer ofte lokale krefter som arbeider for endringer innenfor sitt nærmiljø og de representerer helt nødvendige stemmer i et levende og stabilt demokrati. De bidrar til å styrke lokal deltakelse og øke inkluderingen av sårbare og marginaliserte grupper. Støtte til lokale frivillige organisasjoner og sivilt samfunn er derfor en effektiv måte å fremme menneskerettighetsarbeidet på.

Ytringsfriheten er truet fra ulike hold i en rekke land. Journalister settes under press ikke minst i konfliktområder og i truede/svake demokratier. En fri og uavhengig presse er avgjørende for å avdekke undertrykking og forfølgelse og for å fremme demokratisk deltakelse. I mange land spiller bloggere en viktig rolle i å sikre spredning av informasjon, nyheter og analyser.

I en rekke land utsettes lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT) for kriminalisering og diskriminering, trakassering og voldelige overgrep. LHBT-aktivister som arbeider mot diskriminering og for sine rettigheter anerkjennes av Norge som menneskerettighetsforkjempere.

Norge arbeider aktivt mot dødsstraff og tar opp spørsmålet bilateralt med en rekke land. De seneste årene har vist en positiv trend ved at et stadig minkende antall land gjennomfører dødsstraff. Samtidig er det enkelte land som øker bruken av dødsstraff, også overfor mindreårige og i form av særlig grusomme henrettelsesmetoder.

Norge har også gjennom flere år vært bidragsyter til det internasjonale arbeidet mot tortur, både på forebyggingssiden og i forhold til rehabilitering og traumebehandling. De siste års tilbakeslag på dette feltet øker behovet for å styrke innsatsen. Videre har Norge de senere år styrket sin innsats mot straffefrihet og for å øke staters evne til å håndtere folkemord og andre former for grove og systematiske overgrep. Arbeidet skal bidra til å styrke rettsstatsinstitusjoner, sikre anerkjennelse for ofrenes erfaringer og legge grunnlag for økt ansvarlighet fra myndighetenes side.

Menneskerettighetsdialoger med Kina, Indonesia og Vietnam har gått over flere år og innebærer – utover årlige rundebord på politisk nivå – samarbeid mellom norske eksperter, myndighetspersoner og representanter for sivilt samfunn og deres motparter i dialoglandene.

Gjennomgangen av menneskerettighetssituasjonen i alle land i FNs menneskerettighetsråd, de såkalte landhøringene (Universal Periodic Review), har vist seg å bli et viktig verktøy. Menneskerettighetstiltak i enkeltland dekkes som en hovedregel over de respektive landbevilgningene. For å bidra til en vektlegging av menneskerettighetene i dette arbeidet, vil enkelte målrettede tiltak for å styrke arbeidet på landnivå bli støttet over denne delen av budsjettet. Norge skal fortsatt være en aktiv deltaker under høringene i Genève og bruke anbefalingene som ledd i arbeidet med å fremme menneskerettighetene overfor enkeltland. Hensikten er å styrke ambassadenes arbeid på feltet og gi dem en bredere plattform for kontakt og samarbeid med lokale menneskerettighetsorganisasjoner.

Arbeidet for menneskerettigheter er nært knyttet til tiltak for å fremme demokratisk styresett. I den norske innsatsen for demokratibygging og demokratifremme er International Institute for Democracy and Electoral Assistance (IDEA) en viktig samarbeidspartner. Norge bidrar både med kjernebidrag og støtte til tiltak på felter som konstitusjonsutvikling, kvinnelig deltakelse i beslutningsprosesser og kompetanseutvikling i en rekke land. Som konsekvens av utviklingen i 2011 styrkes demokratiinnsatsen i Midtøsten og Nord-Afrika, også gjennom IDEA. Samarbeidet med Indonesia om finansiering og kunnskapsstøtte til det nyetablerte Institute of Peace and Democracy på Bali er et initiativ som vil kunne få relevans for demokratiutvikling i Sørøst Asia.

Extractive Industries Transparency Initiative (EITI) er et initiativ som tar sikte på å fremme åpenhet om inntektsstrømmene fra petroleums- og gruveindustriene. Norges er vertskap for EITIs sekretariat og er medlem av gruppen av støtteland.

Norge er en av de største frivillige giverne til FNs Høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR). Store deler av støtten ble gitt i form av et ikke-øremerket kjernebidrag. I en tid der fokuset på landsituasjoner i stadig økende grad gjøres til gjenstand for politisering, er Høykommissærens innsats i utsatte land av stadig større betydning. Både Høykommissærens rolle som sekretariat for konvensjonsorganene og Spesialrapportørene og arbeidet gjennom egne landkontor og gjennom faglig støtte til andre deler av FN-apparatet, anses som svært viktige bidrag til det internasjonale arbeidet for å sikre at menneskerettighetene gjennomføres på lokalt og nasjonalt plan.

I tillegg til å støtte organisasjoner, prosjekter og tiltak som fremmer Norges satsningsområder, brukes midlene under posten bl.a. til ulike konferanser, seminarer og delegasjonsbesøk i regi av Utenriksdepartementet, både i og utenfor Norge.

Støtte til tiltak for menneskerettighetene gis ofte til mindre, lokale aktører som arbeider i land og regioner med svake eller manglende institusjoner. Det legges et stort arbeid ned i å finne solide og stabile tilskuddsmottakere. Samtidig arbeider aktørene ofte i konfliktsituasjoner og land preget av straffefrihet – under sterkt press og uten beskyttelse fra lokale eller sentrale myndigheter. Derfor står vi overfor mange risikofaktorer.

Det vises også til profilark for OHCHR på www.regjeringen.no. Profilarkene gir en oversikt og en vurdering av ulike multilaterale organisasjoner og globale fond.

Mål

Mål for tilskuddsordningen er å utbre kunnskap om og styrke beskyttelsen av menneskerettighetene, både gjennom fortsatt utvikling av det internasjonale normverket og styrket gjennomføring.

Målgruppe er mennesker, organisasjoner, institusjoner, organer eller andre som arbeider for å spre kunnskap om og styrke beskyttelsen av menneskerettighetene.

Satsingsområder 2012

• Videreføre og styrke støtten FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) gjennom frivillig kjernebidrag, og øremerking av bidrag til enkelte prioriterte tiltak.

• Videreføre og styrke bidrag til menneskerettighetsforkjempere og til demokrati- og rettsstatsfremmende tiltak, herunder gjennom støtte til lokale småtiltak.

• Arbeide for ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og frie medier.

• Arbeide mot diskriminering på bakgrunn av etnisitet, kjønn, seksuell orientering og kjønnsidentitet, religion eller livssyn.

• Innsats for barn og unges rettigheter.

• Støtte tiltak mot tortur og bekjempelse av dødsstraff og til innsats for overgangsrettferdighet, og mot straffrihet (transitional justice).

• Videreføre menneskerettighetsdialogene med Kina, Indonesia og Vietnam, herunder støtte til samarbeidsprosjekter mellom norske organisasjoner/institusjoner og organisasjoner/institusjoner i dialoglandene.

• Videreføre støtten til EITI.

• Støtte tiltak som bygger opp om næringslivet respekt for menneskerettighetene.

Rapport 2010

Menneskerettighetene ble søkt fremmet gjennom støtte til tiltak i utviklingsland, med vekt på beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere, ytringsfrihet, religions- og livssynsfrihet, barn og unges rettigheter, urfolk og bekjempelse av dødsstraff, tortur og diskriminering, herunder tiltak for å styrke beskyttelse av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Norges lederskap i arbeidet med beskyttelse av menneskerettighetsforkjempere ble styrket gjennom inngåelse av rammeavtaler med tre sentrale organisasjoner og med utarbeidelse av en ny og omfattende veileder for utenrikstjenestens arbeid på feltet. Tiltakene bidro til å gi menneskerettighetsforkjempere i utsatte situasjoner sikkerhetstrening, kompetanseheving, kapasitetsbygging og utveksling av erfaringer mellom lokale organisasjoner i land i Sør. Ytringsfrihetsinitiativet ble fulgt opp og en rekke sentrale organisasjoner (inkludert IFEX, PEN, artikkel 19 og International Media Support) mottok tilskudd til sitt arbeid, blant i form av sikkerhetstrening av journalister og andre tiltak for å styrke beskyttelsen av journalisters arbeid i konfliktområder. Videre er tiltak for å fremme demokrati og rettsstatsprinsipper prioritert, inkludert tilskudd til Norsk ressursbank for demokratibygging og menneskerettigheter (NORDEM) for å gjennomføre bl.a. valgobservasjon og teknisk valgassistanse og til IDEA. Støtte til arbeid for overgangsrettferdighet ble videreført i samarbeid med International Center for Transitional Justice.

Støtte til FNs Høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) er ytterligere styrket først og fremst gjennom kjernebidrag, men også ved bidrag til prioriterte satsninger, inkludert bidrag til OHCHRs innsats for å sikre rettighetsbasert utvikling i Haiti.

Arbeidet med menneskerettighetsdialogene med Kina, Indonesia og Vietnam ble videreført. Dialogmøter med de tre landene ble gjennomført i henholdsvis Beijing, Jakarta og Hanoi. Det ble også gitt tilskudd til en rekke enkeltprosjekter knyttet til menneskerettighetsdialogene og til arbeidet til Senter for menneskerettigheter (SMR, UiO) i Kina, Indonesia og Vietnam. Det ble gitt bidrag til FNs Global Compact og Extractive Industries Transparency Initiative (EITI). Norges formannskapsperiode i Task Force for International Cooperation on Holocaust Education, Rememberance and Research (ITF) ble sluttført i første halvdel av 2010 da formannskapet ble overført til Israel.

Budsjett 2012

For 2012 foreslås bevilget 260 mill. kroner.

Post 70 Fred, forsoning og demokratitiltak, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Arbeidet for fred og forsoning skal bidra til å hindre, dempe og løse væpnet konflikt for å redde liv og lindre nød. Det skal støtte fredelig samfunnsutvikling og bidra til å styrke global sikkerhet. Siden tidlig på nittitallet har Norge vært engasjert i en rekke freds- og forsoningsprosesser, både som tilrettelegger og som støttespiller for FN og andre aktører. Regjeringen viderefører dette arbeidet, samtidig som det legges vekt på å samle og systematisere erfaringer fra fredsprosesser, bl.a. gjennom forskningsbevilgningen over kap. 164, post 70.

Nesten alle pågående voldelige konflikter er interne, ført mellom opprørsgrupper og myndigheter, og de foregår oftest i fattige land. Alle stater har rett til å forsvare seg mot væpnede grupper. Samtidig mener Regjeringen det er viktig å arbeide for at land i konflikt ikke snur ryggen til politiske og fredlige løsninger. Dialog med væpnede grupper er ofte et mer effektivt virkemiddel enn totalisolasjon. Et hovedfokus er å imøtekomme stridende parters ønske om tilrettelegging av direkte samtaler – om mulige fredsløsninger og om hvordan krigens lidelser kan reduseres og folkeretten respekteres.

Norge opptrer sjelden alene. Filippinene er et eksempel på en prosess der Norge er offisiell tilrettelegger, etter at formelle forhandlinger ble gjenopptatt i februar 2011. Hovedregelen er imidlertid at Norge samarbeider med andre aktører, det være seg FN, ikke-statlige aktører eller enkeltstater. I en multipolar verden har en rekke nye land de siste årene inntatt en mer aktiv rolle på fred og forsoningsfeltet, og det vil i 2011 bli lagt økt vekt på samarbeid om konfliktløsning, blant annet med Brasil og Tyrkia.

Regjeringen anser det som viktig å ha en bred innfallsvinkel til konfliktløsning. Aktiv deltakelse fra det sivile samfunn er nødvendig å forebygge konflikter, og for at dyptgående konflikter skal finne en løsning. I 2011 vil det bli rettet spesiell oppmerksomhet mot situasjonen i Midtøsten og Nord-Afrika. Norge støtter en rekke initiativer for å bidra til at bredere lag av befolkningen engasjerer seg i fredsløsninger, og slik skaper et press nedenfra. Det er særlig viktig å engasjere kvinner og unge. Norge bidrar til det internasjonale arbeidet for kvinner, fred og sikkerhet, bl.a. gjennom å styrke lokale, regionale og internasjonale aktører som arbeider med dette formål.

Konfliktene er ofte komplekse, og fred og forsoningsarbeid krever tålmodighet og fleksibilitet. Tilskuddene som gis på dette området er engangsbidrag og gis vesentlig som støtte til konkrete programmer og prosjekter. Freds- og forsoningstiltak forbindes med grunnleggende risiko gitt at bevilgningene benyttes i land og regioner preget av kriser og konflikt. Samtidig arbeides det for å redusere denne risikoen gjennom tett oppfølging, kontroll og vekt på resultater. Utbetalingene kanaliseres i hovedsak gjennom FN-systemet, – norske og internasjonale organisasjoner og institusjoner, samt til internasjonale overvåkingsmekanismer. Ca. en fjerdedel av midlene er i 2011 delegert til utenriksstasjonene. Disse kanaliseres i hovedsak til sivilt samfunn og lokal nettverksbygging.

Mål

Norge skal bidra operativt, politisk og økonomisk til løsing av voldelige konflikter, blant annet bidra til å:

• Legge til rette for, og støtte opp om, dialog og freds- og forsoningsprosesser.

• Bygge egen og andres kompetanse om internasjonal konflikthåndtering.

• Identifisere områder der Norge kan yte et særlig bidrag.

• Følge opp SR1325, 1820, 1888, 1889 og 1960 om kvinner, fred og sikkerhet, med vekt på tiltak for å fremme kvinners deltakelse i freds- og forsoningsprosesser.

• Styrke samarbeidet med frivillige organisasjoner, forskningsmiljøer, og bidra til institusjonelt samarbeid mellom Norge og relevante miljøer internasjonalt.

• Arbeide for å styrke FNs meklingskapasitet, sentralt og lokalt.

• Bygge og vedlikeholde relevante nettverk, bl.a. i forhold til nye aktører.

Rapport 2010

Det ble i 2010 utbetalt 642 mill. kroner til arbeidet med fred og forsoning over denne posten. Det ble lagt vekt på følgende:

Bidrag til fredsprosesser og støtte til sivilt samfunn

Som tilrettelegger i fredsprosessen mellom regjeringen i Filippinene og kommunistbevegelsen ved National Democratic Front of the Philippines (NDFP) drev Norge også i 2010 skytteldiplomati mellom partene for å sondere mulighetene for gjenopptakelse av formelle forhandlinger. På slutten av året hadde man klare indikasjoner på at partene var rede til å møtes ved forhandlingsbordet. En avtale mellom partene om respekt for menneskerettigheter og internasjonal rett har ført til dannelsen av et felles sekretariat i Manila som nå finansieres av Norge. Sekretariatet bidrar til å spre kunnskap og informasjon om menneskerettigheter og humanitær rett og dokumenterer brudd på disse.

Etter invitasjon fra partene i konflikten mellom den filippinske regjeringen og Moro Islamic Liberation Front (MILF), sa Norge ja til å delta med to sivile observatører på Mindanao i overvåkningsmekanismen for våpenhvilen mellom filippinske myndigheter og Moro-islamistene.

Den norske spesialutsendingen til Øst-Timor avsluttet sitt engasjement høsten 2010, etter å ha bidratt til et prinsippvedtak i parlamentet om to lovforslag som skal bidra til den nasjonale forsoningsprosessen. Arbeidet med å støtte opp om prosessen fram mot et endelig vedtak, og gjennomføring av lovene videreføres.

Norge fortsatte støtten til freds- og demokratiprosessen i Nepal, og utnevnte i 2010 en egen spesialutsending for dette formål. Spesialutsendingen har bidratt til koordinering av det internasjonale samfunns støtte til fredsprosessen. Norge har også fokusert på dialog og samarbeid mellom de politiske ungdomsorganisasjonene, på å forberede opprettelsen av en sannhets- og forsoningskommisjon og på å overvåke implementeringen av fredsavtalen. Det er gitt støtte til FNs fond som bl. a finansierer rehabiliteringen av barnesoldater fra maoisthæren.

Etter krigens slutt har Norge ikke lenger noen særskilt rolle i Sri Lanka. Fred og forsoningsmidler brukes til å støtte opp om arbeidet med en politisk løsning, forsoning og tiltak for å styrke frie media. En uavhengig evaluering av den norske innsatsen i fredsprosessen på Sri Lanka ventes offentliggjort i 2011, og vil gi økt kunnskap om Norges rolle i Sri Lanka og lærdommer til bruk i andre fredsprosesser.

Støtten til den burmesiske opposisjonen og organisasjoner som arbeider for demokratisk og fredelig utvikling i Burma, samt dialogtiltak inne i landet, ble økt frem mot valget i 2010.

Som en hovedpillar i det norske freds- og forsoningsarbeidet i Afrika, ble støtte til implementering av fredsavtalen mellom Nord- og Sør-Sudan videreført. Norge finansierte politiinnsats i Sudan gjennom Politidirektoratet. I Somalia var Norge en sterk støttespiller for det FN-ledede arbeidet med forsoningsprosessen, med sikte på å få på plass en overgangsregjering med bred støtte i befolkningen. Støtte ble gitt til justissektoren og arbeidet med utarbeidelse av ny grunnlov. Det ble også gitt støtte til forsoningsarbeid på grasrotnivå, med vekt på å inkludere kvinner.

Gjennom norske frivillige organisasjoner støttet man innsats øst i Den demokratiske republikken Kongo med sikte på avvæpning og retur til Rwanda av hutumilits og sivile flyktninger etter folkemordet i 1994. I Zimbabwe støttet Norge ulike freds- og forsoningstiltak, og i Kenya ble støtte til Kofi Annan foundation i forbindelse med fredsprosessen i Kenya videreført. Støtte til dialog og forsoningsarbeid i forkant av valget på Zanzibar bidro til at voldsnivået var betydelig lavere enn tidligere år.

Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan var krevende også i 2010. I innsatsen over kap.164, post 70 ble det lagt vekt på tiltak som kunne bedre sikkerheten, og det ble blant annet gitt støtte til avvæpnings- og demobiliseringsprosessen. Videre ble det støttet opp om tiltak for å fremme godt styresett og få bevegelse i forsoningsprosessen.

I Midtøsten ble det støttet opp om dialog- og menneskerettighetsprosjekter i regi av internasjonale og lokale frivillige organisasjoner. Midtøsten og Nordafrika har vært fokus for arbeidet med å styrke kontakten med ulike aktører og fremme dialog mellom religiøse ledere. Bidrag til utviklingen av et sterkt sivilt samfunn i Det palestinske området, og støtten til lokale organisasjoner som arbeider med fredsprosess og menneskerettighetsspørsmål, samt støtten til den sivile observatørstyrken i Hebron ble videreført.

Norge har vært engasjert i tidligere dialoginitiativer mellom regjeringen og væpnede grupper i Colombia. Kontakten med relevante miljøer opprettholdes for at Norge igjen kan bidra i dialog med sikte på å finne forhandlede løsninger på konflikten. Freds- og forsoningsmidlene kanaliseres til norske, colombianske og internasjonale NGOer med aktiviteter innenfor menneskerettigheter og humanitært arbeid.

På Haiti ble innsatsen for tillitsbygging og dialog mellom politiske og sivile aktører videreført. Forsoningsarbeidet mellom Den dominikanske republikk og Haiti ble tatt videre på grasrotnivå av Kirkens Nødhjelp, og gjennom støtte til det binasjonale miljøforvaltningsprogrammet Frontera Verde. I tillegg til at en stor del av de norske midlene kanaliseres gjennom lokale partnere, ytes også noe støtte til FN på Haiti, blant annet til UNDP og til National Democratic Institute.

Styrking av FNs innsats på fred og forsoningsområdet

Støtte ble gitt bl.a til UNDPs tematiske fond for krisehåndtering og gjenoppbygging, det nyopprettede UN Women og Mediation Support Unit (MSU). MSU er med norsk støtte blitt operativ, og skal raskt kunne sette FN i stand til å sende forhandlingseksperter til å bistå i konkrete fredsforhandlinger.

Tiltak for å styrke kjønnsperpesktivet i innsats knyttet til fred og sikkerhet

I 2010 ble 30 mill. kroner øremerket dette området over kap 164.70. Innsatsen er rettet inn mot styrking av kvinners rolle i og deltagelse i fredsprosesser og i sikkerhetssektoren (SR Res 1325/1889) og bekjempelse av seksualisert vold i konflikt gjennom forebygging, beskyttelse og straffeforfølgelse (SR Res 1820/1888).

Støtte til forskning og utredning på freds- og forsoningsfeltet

Norge utbetalte i 2010 30 mill. kroner til dette formålet. Hovedmålet er å generere forskning, utredning og seminarvirksomhet med operativ relevans for det norske fredsengasjementet. Støtten skal samtidig bidra til mer langsiktig kunnskapsproduksjon om tematikken, og stimulere til økt kunnskap og forståelse av konfliktløsning og vilkår for freds- og forsoningsprosesser i det norske samfunnet og internasjonalt. I tillegg til å opprettholde fagkunnskap i norske fagmiljøer, er det viktig for Norge å være i kontakt med internasjonale miljøer innen feltet, og utvide samarbeidet til nye aktører som engasjerer seg på fred og forsoningsområdet. Opprettelsen av Norsk ressurssenter for fredsbygging (Noref) har bidratt til å øke kontakten med både norske og internasjonale forskningsmiljør, som ledd i nettverksbyggingen. Norefs tematiske fokus er bidrag til økt kunnskap om statsbygging og langsiktig utvikling som middel til bærekraftig fred.

Budsjett 2012

For 2012 foreslås bevilget 648 mill. kroner.

FNs Sikkerhetsråd har vedtatt fem resolusjoner om kvinner, fred og sikkerhet; 1325 (2000), 1820 (2008), 1888 (2009), 1889 (2009) og 1960 (2010). Resolusjonene har som mål å fremme kvinners deltakelse i fredsskapende og konfliktforebyggende arbeid, og å bekjempe og forebygge seksualisert vold i krig og konflikt. Norge er en profilert støttespiller internasjonalt og støtter arbeidet med gjennomføringen av resolusjonene gjennom FN-systemet, bilateral bistand, overgangsbistand og gjennom støtte til sivilt samfunn. I tillegg øremerkes hvert år 140 mill. kroner fra budsjettmidlene til humanitær innsats og fred og forsoning.

I forbindelse med tiårsmarkeringen for sikkerhetsrådsresolusjon 1325 i 2010, ble det utarbeidet en ny strategisk plan som oppdaterer og styrker Regjeringens handlingsplan for gjennomføringen av SR 1325 fra 2006. «Kvinner, fred og sikkerhet: Strategisk plan 2011-2013» skal sikre at sikkerhetsrådsresolusjonene om kvinner, fred og sikkerhet blir integrert i all utforming og gjennomføring av norsk politikk knyttet til fred og sikkerhet. Den strategiske planen trekker frem fem hovedområder som skal gis særlig prioritet de neste årene: 1) fredsprosesser og fredsforhandlinger, 2) internasjonale operasjoner, 3) postkonflikt og fredsbygging, 4) seksualisert vold i konflikt, og 5) rapportering og ansvarliggjøring. Hvert av de fem prioriterte områdene er delt inn i en rekke delmål, som så er delt inn i aktiviteter. Strategien legger deretter frem en rekke indikatorer som vil vise om aktivitetene er blitt gjennomført. Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet, Justis- og politidepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet er ansvarlige for gjennomføringen av den strategiske planen og vil offentliggjøre årlige fremdriftsrapporter. Den første rapporten vil bli publisert i slutten av 2011.

Post 71 ODA-godkjente land på Balkan, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Utviklingen i regionen som helhet har vært positiv etter avslutningen av konfliktene på 1990-tallet. Det gjenstår utfordringer knyttet til konsolidering av de mest sårbare statene i regionen, samt generelt til utvikling av rettsstaten, til kampen mot korrupsjon, og for økonomisk utvikling. De gjenværende utfordringene overskygger ikke det som er oppnådd over en forholdsvis kort tid. Mange av dagens utfordringer er også i mindre grad særegne for landene på Vest-Balkan, men deles av andre europeiske land.

Landene i regionen har oppnådd viktige milepæler i utviklingen mot tettere integrasjon i euroatlantiske strukturer. Kroatia og Albania ble NATO-medlemmer i 2009 og alle resterende land i regionen, unntatt Serbia og Kosovo, har oppnådd status som kandidatland til NATO (Membership Action Plan – MAP). Alle landene, med unntak av Kosovo har nå visumfrihet for sine borgere til Schengen-området. Kroatia avsluttet sine forhandlinger om EU-medlemskap i juni 2011, og ventes å bli EU-medlem i 2013. Kroatia er fra 2011 ikke lenger godkjent for ODA-bistand. Bistanden til Kroatia fases derfor ut i 2011. Makedonia og Montenegro venter på å få starte forhandlinger, mens Serbia forventer å få en positiv vurdering (avis) av sin medlemskapssøknad høsten 2011. Kosovo og Bosnia-Hercegovina er de eneste landene som ikke har søkt om EU-medlemskap pr. mai 2011.

Integrasjon i EU og NATO er det viktigste virkemiddelet for politisk reform i regionen. Samtidig er EU og NATOs krav krevende for kandidatlandene, og kan til tider svekke støtten til landenes medlemskapsambisjoner i befolkningen. Et viktig politisk krav er at landene demonstrerer fullt samarbeid med Krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia. Nasjonalistisk tankegods setter også fortsatt begrensinger på samarbeidet mellom folkegrupper og stater. Til tross for at Vest-Balkan-landene har gjennomført mange viktige demokratiske og institusjonelle reformer har utviklingen vært ujevn og store utfordringer gjenstår. Finans- og den økonomiske krisen rammet også Balkan hardt og førte til nedgang i utenlandske investeringer, økt arbeidsledighet og fattigdom, samt nedskjæringer i allerede trange offentlige budsjetter. Dette kan svekke landenes evne og vilje til å gjennomføre nødvendige reformer og føre til økte politiske og sosiale spenninger.

Bosnia-Hercegovina fremstår som det mest sårbare landet. De etniske skillelinjene er blitt forsterket de siste årene. Landets politikere demonstrerer liten evne til å bli enige om helt nødvendige konstitusjonelle reformer. De reformkravene det internasjonale samfunn gjennom Fredsimplementeringsrådet har satt for avvikling av Den internasjonale høyrepresentanten (OHR) er ennå ikke oppfylt. EU har så langt ikke akseptert en medlemskapssøknad fra Bosnia-Hercegovina før OHR er avviklet, men det ser ut til at denne politikken kan bli endret. Landet fikk MAP-status under NATOs utenriksministermøte i Tallinn i 2010, og oppnådde også visumfrihet til Schengen-området i 2010. Videre fremskritt i EU-integrasjonen er imidlertid nødvendig for å bevare euroatlantisk integrasjon som en troverdig politisk tilnærming.

Kosovo er den andre store utfordringen i regionen. Etter tre år som selvstendig stat har den innenrikspolitiske og økonomiske utviklingen vært bedre enn fryktet, men dårligere enn man kunne håpet på. Forholdet til den serbiske minoriteten er vært håndtert varsomt av Kosovos regjering, men utviklingen av en rettsstat, med velfungerende statsinstitusjoner går svært langsomt og myndighetene er ikke i stand til å effektivt absorbere den store internasjonale bistanden som tilbys landet. Kosovos langsiktige utfordring er svake institusjoner, høy arbeidsledighet og et svakt økonomisk fundament. Utviklingen av landets forbindelser med EU og NATO vanskeliggjøres av manglende anerkjennelse fra noen EU- og NATO-land. En EU-ledet forhandlingsprosess mellom Beograd og Prishtina som ble startet i 2011 vil forhåpentligvis føre til at man finner praktiske løsninger på utestående bilaterale problemer mellom de to land.

Serbias stabiliserings- og assosieringsavtale (SAA) med EU, forventes ratifisert i løpet av 2011 og landets regjering håper pårask fremgang mot fullt EU-medlemskap. Spørsmålet om Serbias samarbeid med ICTY, herunder arrestasjon og utlevering av general Ratko Mladic og Goran Hadzic, forblir en potensiell hindring. Kosovo-spørsmålet er også fremdeles en utfordring i Serbias internasjonale relasjoner. Serbia er et nøkkelland i regionen også et av landene i regionen som er hardest rammet av finanskrisen.

Makedonia sliter både med interne spenninger mellom de to største folkegruppene og med konflikten med Hellas om navnet på landet. Uten enighet i navnespørsmålet vil ikke Makedonia motta invitasjon til NATO-medlemskap eller få fastsatt dato for forhandlingsstart om EU-medlemskap. Stans i den euroatlantiske integrasjonsprosessen kan føre til politisk stagnasjon, nedsatt fremgang i reformprosessene og manglende økonomisk utvikling. Meningsmålinger viser at makedonske-albanere legger mer vekt på å oppnå EU- og NATO-medlemskap enn å beholde landets konstitusjonelle navn. Navnespørsmålet kan således bidra til å forsterke etniske motsetninger i landet.

Mål

Regjeringen mener Norge fortsatt har forutsetninger for å bidra i viktige endringsprosesser i regionen. Et langsiktig engasjement kombinert med et kritisk blikk på det internasjonale samfunns rolle er et godt utgangspunkt. Norge er en troverdig partner både for landene i regionen og for NATO og EU. Regjeringens overordnete mål for innsatsen i regionen er å bidra til varig stabilitet og en økonomisk og politisk bærekraftig utvikling. Euroatlantisk integrasjon har vist seg å være et viktig virkemiddel for å motvirke konflikter og sikre demokratisk reform. Fremtidig norsk innsats vil rette seg inn mot å støtte denne prosessen. Samtidig tilsier den positive utviklingen i regionen at bistanden i 2012 kan reduseres i forhold til nivået i 2011.

I 2012 skal bistanden bidra til oppfyllelse av følgende delmål:

• Godt styresett/institusjonsutvikling, herunder reform av sikkerhets- og justissektorene.

• Forsoning, i og mellom landene i regionen, og sikring av minoriteters og utsatte gruppers rettigheter

• Ivaretakelse av demokrati og menneskerettigheter

• Økonomisk utvikling og økt sysselsetning gjennom næringsutvikling, forskning, innovasjon og utdanningstiltak

• Utvikling av en bærekraftig energisektor der miljø- og klimakrav ivaretas.

Miljø- og likestillingsmessige hensyn skal, så langt mulig, vektlegges i alle prosjekter. Etniske minoriteter, kvinner, barn og unge er særlige målgrupper i arbeidet. Innsatsen på Vest-Balkan skal også bidra til gjennomføring av FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet, samt Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel. Regjeringen vil følge opp funn fra Riksrevisjonens gjennomgang av bistanden til Serbia i 2009 og av Norads evaluering av bistanden til Vest-Balkan 2010 gjennom forbedrete rutiner for prosjektoppfølgingen. En økt del av bevilgningen vil brukes til gjennomganger, oppfølging og kontrolltiltak. Regjeringen vil videre arbeide for økt konsentrasjon av porteføljen på færre og større prosjekter og færre sektorer i hvert land.

De viktigste samarbeidslandene for Norge på Vest-Balkan er Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Serbia og Makedonia. Det vil imidlertid fortsatt gis noe bistand til Montenegro og Albania, mens bistanden til Kroatia avsluttes i 2011. I Meld. St. 17 (2010-11) har Regjeringen lagt frem mer detaljerte føringer for prioriterte områder innen bistanden til de enkelte land i regionen.

Regjeringen vil fortsatt legge vekt på modeller som sikrer økt lokalt eierskap til norsk bistand og samsvar med mottakerlandets prioriteringer. Regjeringen ønsker også så langt det er mulig å koordinere bistanden til annen internasjonal bistand. Regionens styrkede institusjonelle tilknytning til EU og de derav betydelig økte overføringene fra EU til land i regionen, understreker behovet for samordning av internasjonal bistand.

Rapport 2010

Norad fikk i 2010 gjennomført en evaluering av norsk bistand på Vest-Balkan fra 1991 frem til 2008. Evalueringsrapporten konkluderer med at den norske bistandsporteføljen har vært i samsvar med målene for den norske bistanden, har møtt behov i samarbeidslandene, og i det store og hele vært effektiv. Samtidig påpekes det svakheter i langsiktig måloppnåelse og bærekraft for deler av porteføljen. Rapporten retter også kritikk mot deler av forvaltningsmodellen man har valgt. Riksrevisjonen påpeker mange av de samme manglene i sin gjennomgang av bistanden til Serbia i 2008.

Regjeringen har de siste årene aktivt forbedret forvaltningsrutinene i Utenriksdepartementet, slik at en del av punktene reist i Norad-evalueringen allerede er utbedret. Evalueringsrapporten vil imidlertid tjene til ytterligere nytenkning og forbedring av bistandsforvaltningen på Vest-Balkan. I 2010 ble bistanden til landbruksutvikling på Vest-Balkan evaluert. Som følge av rapporten vil støtten til denne sektoren legges om i 2011.

Det er viktig for Regjeringen å bidra til den internasjonale innsatsen for stabilitet i regionen. Norge støtter derfor internasjonale organisasjoners arbeid, Høyrepresentantens kontor (OHR) i Bosnia-Hercegovina, samt Det internasjonale sivile kontor (ICO) og EUs justissendelag (EULEX) i Kosovo. Norge har også sekondert personell til OSSE, særlig i Serbia, og deltatt i valgobservasjoner i området. Det regionale samarbeidsrådet (RCC) er et viktig forum for koordinering av regionale prosjekter. Norge støtter driften av RCC og deltar i organisasjonens styre.

I henhold til målene fra St.prp. 1 2009-2010 har det blitt lagt vekt på følgende områder:

Godt styresett/institusjonsutvikling, herunder reform av sikkerhets- og justissektorene:

Reformer innen offentlig forvaltning og administrasjon er et sentralt innsatsområde innenfor det bilaterale, myndighetsbaserte samarbeidet med Serbia, Makedonia og Montenegro. Støtte til landenes EU-tilpasning er sentralt og prosjektene som fikk støtte er knyttet til konkrete utfordringer som bringer integrasjonsprosessen fremover. F.eks. har Norge bidratt økonomisk og faglig i utviklingen av et integrert registrerings- og informasjonssystem på utlendingsfeltet i Makedonia som var en forutsetning for at landet fikk visumfrihet til Schengen-området. Norges innsats å skape en forvaltning som preges av mer åpenhet (transparens), mindre omfang av politisk kontroll og overstyring, samt sterkere grad av profesjonalitet. Norge har økt fokuset på støtte til uavhengige kontrollorganer for å styrke kampen mot korrupsjon og maktmisbruk i offentlig sektor.

Norge videreførte støtten til reform av justissektor i Serbia, Montenegro og Bosnia-Hercegovina i 2010. Støtten har hatt som mål å bidra til større grad av uavhengighet for domstolene og Norge har pekt ut domstolsadministrasjonene som viktige samarbeidspartnere. Samtidig som dette langsiktige arbeidet pågår, støtter Norge oppgradering av utvalgte domstoler i Serbia og Bosnia-Hercegovina, innføring av IKT og endringer i domstolsledelse. Det er fortsatt store utfordringer i sektoren, særlig knyttet til forsøk på politisk styring. For Bosnia-Hercegovinas del er det også gitt støtte til statsdomstolen som ledd i utfasingsplanen for internasjonal tilstedeværelse i domstolen. Effekten av satsingen på justissektoren i Bosnia-Hercegovina vurderes som god, men justisinstitusjonene på statsnivå er under sterkt politisk press.

Regionen har kommet langt i omstilling av sikkerhetssektoren og Norge har spilt en viktig rolle som samarbeidspartner og pådriver for NATO-integrasjon. Norge har videreført støtten til sikkerhetssektor med særlig fokus på sivil kontroll og åpenhet samt opplæring knyttet til FN resolusjon 1325. Prosjekter i Bosnia-Hercegovina, Makedonia og Serbia er prioritert. Et viktig nytt tiltak i 2010 var etableringen av et NATO-støttefond for å hjelpe bosnisk forsvarspersonell med overgangen til sivile yrker. Etter forespørsel fra bosniske myndigheter tok Norge på seg ledelsen for fondet sammen med Nederland og Slovenia.

I Bosnia-Hercegovina er mineryddingsprogrammet i regi av Norsk Folkehjelp videreført. Programmet har oppnådd gode resultater når det gjelder minerydding i sterkt rammede områder i Bosanska Posavina og utenfor Sarajevo. Mineprogrammet i Kroatia er faset ut.

Fred og forsoning, i og mellom landene i regionen, og sikring av minoriteters og utsatte gruppers rettigheter:

Behovet for uavhengig informasjon er av betydning for forsoningsprosessen. Norge har fortsatt å støtte større åpenhet knyttet til behandlingen av krigsforbrytersaker i Haag og i regionen, samt dokumentasjon av ofre for krigene.

Norsk bistand til minoriteters rettigheter, returnerte flyktninger og tilrettelegging for økt kontakt med andre folkegrupper og myndigheter, har bidratt til et bedre livsgrunnlag og reelle muligheter til å reetablere et liv i Kosovo for særlig den serbiske minoriteten i tidligere krigsutsatte områder. Denne bistanden har delvis vært kanalisert gjennom den serbisk ortodokse kirke som spiller en sentral rolle i forsoningsarbeidet.

Norge har lagt ned betydelig innsats i å forebygge vold mot kvinner og barn. Norge har også videreført noe av innsatsen mot menneskehandel.

Økonomisk utvikling og økt sysselsetning gjennom næringsutvikling, forskning, innovasjon og utdanningstiltak:

Norge har i 2010 fortsatt vært aktiv med å støtte lokal utvikling av små og mellomstore bedrifter gjennom etablering og videreføring av innovasjonssentre og inkubatorer. Slike sentre er nå etablert og i virksomhet i Skopje (Makedonia), Sibenik (Kroatia), Tuzla, Banja Luka (Bosnia-Hercegovina) og i Nis (Serbia). Utvikling av entreprenørskapskompetanse, innovasjon og sikre tilgang til kapital har vært sentrale virkemidler. I tillegg til dette har Norge deltatt i multilaterale programmer i regi av Verdensbanken/IFC og Investeringsfasiliteten for Vest-Balkan (WBIF) for å bidra til privatsektorutvikling. Kombinasjonen av rene bilaterale tiltak og vårt engasjement gjennom de multilaterale kanalene har vært viktig for å sikre lokale selskaper tilgang til markeder, kapital og kompetanse.

Reduksjon av arbeidsløshet og økt sysselsetting er sentralt for regionens stabilitet. Programmet for høyere utdanning, forskning og utvikling (HERD) støtter innovativt forsknings- og utdanningssamarbeid mellom universitetsmiljøer og næringsliv. Innsatsen bidrar til at utdanningen ved universitetene blir mer relevant, samtidig som uteksaminerte studenter blir mer interessante for næringslivet.

Et svært konkret norsk satsing har vært for yrkesrettet utdanning i Kosovo. To skoler er etablert og har i skoleåret 2010/11 startet utdanningen av nye studenter. Studentene får tilbud om moderne yrkesfaglig opplæring i tråd med internasjonale faglige standarder. Studentene blir dermed godt konkurransedyktige i dagens arbeidsmarked.

Norge har også satset på utvikling av IKT-sektoren i landene og har i Kosovo støttet etableringen av en nasjonal bransjeorganisasjon som nå har bidratt til å bygge opp en kritisk masse av IKT-virksomheter. Disse bedriftene tilbyr nå produkter og tjenester til et globalt marked og fungerer også som en viktig plattform for ekspertise når databaserte løsninger innføres i stadig større grad i både statlige institusjoner og i privat sektor.

Utvikling av en bærekraftig energisektor der miljø- og klimakrav ivaretas

Norge har videreført arbeidet med å bistå landene i å utvikle en forsvarlig forvaltning av sine fornybare energiressurser, samt bistå i tiltak for energieffektivisering både i det offentlige og i privat sektor. Norge har også, bla. i Bosnia-Hercegovina støttet kapasitetsbyggende arbeid overfor myndighetene innen klimapolitikken.

Budsjett 2012

For 2012 foreslås bevilget 450 mill. kroner.

Post 72 Utvikling og nedrustning og sikkerhetssektorreform, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Bevilgningen omfatter arbeid for utvikling og nedrustning og sikkerhetssektorreform.

FNs generalforsamling vedtar årlig resolusjoner om sammenhengen mellom nedrustning og utvikling. Arbeidet for nedrustning og for å hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen og andre våpen er viktig for å bidra til sikkerhet og legge grunnlag for bærekraftig utvikling i fattige land. Stabilitet og sikkerhet på et lavere rustningsnivå vil bidra til at ressurser blir frigjort for utviklingsformål. Det er behov for å styrke utviklingslandenes selvstendige kompetanse på nedrustningsspørsmål, slik at de lettere kan gjøre sine interesser gjeldende i internasjonal samhandling. En styrking av utviklingslandenes kompetanse og kapasitet til å etterleve ikke-spredningsforpliktelser er også en forutsetning for at utviklingsland kan motta visse varer, tjenester og teknologi. IAEA spiller en sentral rolle for å skape trygghet og sikkerhet knyttet til kjernefysisk aktivitet i utviklingsland både når det gjelder forsvarlig drift av kjernekraftverk og fredelig bruk av kjerneteknologi innenfor blant annet landbruk, vannforsyning og helse. Internasjonale organisasjoner, herunder FN, frivillige organisasjoner og forskningsnettverk over hele verden har en viktig funksjon i å skape oppmerksomhet, engasjement og kunnskap om nedrustning og ikke-spredning.

Demokratisk kontroll og reform av sikkerhetssektoren er viktig for å forebygge konflikter og legge til rette for bærekraftig fred. Sikkerhetssektoren omfatter forsvar, politi, grensestyrker, rettsvesen mv. Både i forbindelse med FNs fredsoperasjoner og i post-konfliktsituasjoner er bistand til reform av sikkerhetssektoren ofte avgjørende for å bygge freden. Regjeringen prioriterer tiltak i samarbeid med FN, regionale organisasjoner, herunder AU, og aktuelle samarbeidsland. Internasjonale fredsoperasjoner får stadig mer omfattende mandater som i økende grad omfatter reform av sikkerhetssektoren. Det er et viktig mål for regjeringen å bidra med sivilt politi og andre sivile til fredsoperasjoner, og å bidra med kapasitetsbyggende tiltak og opplæring som kan styrke FNs, AUs og medlemslandenes fredsoperative evne. Det legges vekt på at kjønnsperspektivet skal integreres i aktiviteter som støttes.

Mål

• Bidra til gjennomføring av Den kjernefysiske ikke-spredningsavtalen (NPT), Biologivåpenkonvensjonen og Kjemivåpenkonvensjonen. Styrke utviklingslands egenkompetanse på nedrustningsspørsmål slik at de kan delta aktivt i arbeidet med å styrke de internasjonale nedrustningsregimene, herunder gjennomføre ikke-spredningsforpliktelser bl.a. i samsvar med resolusjoner i FNs Sikkerhetsråd.

• Styrke kapasiteten til FN-systemet og det sivile samfunn til å fremme arbeidet for nedrustning og ikkespredning som bidrag til utvikling, samt støtte opp om påvirkningsarbeid for nedrustning.

• Støtte IAEAs faglige bistand til utviklingsland angående kjernefysisk trygghet og sikkerhet, herunder ved bidrag til IAEAs frivillige fond for kjernefysisk trygghet

• Støtte reform av sikkerhetssektoren i utviklingsland der Norge har et bredere engasjement, og støtte opp om sikkerhetssektormandater i fredsoperasjoner, samt bidra til at FNs og AUs agenda for sikkerhetssektorreform videreutvikles og konkretiseres Bidra med norsk sivilt personell, i første rekke politi, til fredsoperasjoner i Afrika og Afghanistan.

• Støtte anvendt forskning med fokus på , reform av sikkerhetssektoren i utviklingsland, herunder fremme av menneskerettighetene og rettsstatsprinsippene Vektlegge styrket kvinne- og kjønnsperspektiv i aktiviteter knyttet til sikkerhetsreform i samsvar med resolusjon 1325 i FNs Sikkerhetsråd.

Rapport 2010

Bevilgningen til nedrustning og ikke-spredning ble i 2010 brukt til å videreføre støtten til IAEAs internasjonale brenselsbank for lavanriket uran, samt til organisasjonens arbeid med å styrke utviklingslandenes kompetanse innen kjernefysisk sikkerhet. Norge videreførte også støtten til FNs institutt for nedrustningsforskning i Genève (UNIDIR). Det ble gitt støtte til en rekke frivillige organisasjoner og forskningsinstitusjoner som driver analytisk arbeid og påvirkningsarbeid innenfor kjernefysisk nedrustning, ikke-spredning og fredelig bruk av kjernefysisk teknologi. Norge bidro også med midler til tiltak under Kjemivåpenkonvensjonen og Biologivåpenkonvensjonen, herunder støtte til Organisasjonen for forbud av kjemiske våpen (OPCW) sitt Afrikaprogram, samt opplæring innen biologisk sikkerhet og trygghet i utviklingsland. Uklarhet omkring tolkningen av DAC-direktivene på nedrustningsfeltet førte til at enkelte tilskudd under ordningen ble tatt ut i forbindelse med Norges rapportering til DAC for 2010, jf. omtale under forslag til budsjett for 2012.

Bevilgningen til sikkerhetssektorreform er benyttet til finansiering av norsk sivilt politi til fredsoperasjoner i Afghanistan, Liberia og Sudan (inkludert Darfur), støtte til FNs arbeid med å videreutvikle de sivile dimensjonene i fredsoperasjoner, der i blant utvikling av et strategisk rammeverk for FNs fredsbevarende politiinnsats, støtte til Geneva Center for Democratic Control of Armed Forces’ (DCAF) arbeid med kjønnsperspektivet i sikkerhetssektoren og opprettelsen av en internasjonal ressursbank innen sikkerhetssektorreform, samt oppbygging av utviklingslands egen evne til å forebygge terrorisme, med særlig vekt på land i Afrika. Tilskudd til anti-terrorformål ble eksplisitt utelukket fra DAC-direktivene i 2010. Tilskudd til slike formål ble følgelig holdt utenfor ODA-statistikken for 2010, jf. forslag til bevilgning til anti-terror for 2012 under 02-området, kapittel 118 post 71.

Budsjett 2012

For 2012 foreslås bevilget 175 mill. kroner.

Den internasjonalt anerkjente kobling mellom utvikling og nedrustning er forankret i FN-pakten, understreket i FNs spesialsesjon om temaet i 1987 og stadfestet i årlige konsensusresolusjoner i FNs generalforsamling. Norge har gjennom bevilgningen til utvikling og nedrustning vært en pådriver i arbeidet for bl.a. kjernefysisk nedrustning. Det gjenstår imidlertid å få denne koblingen tydeligere gjenspeilet i DAC-direktivene, som er vage på dette felt og har vist seg å gi opphav til motstridende tolkninger om hvorvidt bidrag til nedrustning av masseødeleggelsesvåpen er ODA. Regjeringen vil igangsette en prosess med sikte på en klargjøring av sammenhengen mellom nedrustning og utvikling i ODA-sammenheng gjennom å arbeide for konsensus for revisjon av DAC-direktivene på dette området. Inntil endelig avklaring i ODA-rapporteringen foreligger, vil tilskudd til nedrustningsformål som ikke kan rapporteres som offisiell utviklingshjelp, bli dekket over kap. 118, post 71 på 02-området.

Post 73 Andre ODA-godkjente OSSE-land, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Bevilgningen omfatter Hviterussland, Ukraina, Moldova, Georgia, Armenia, Aserbajdsjan, Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan, Usbekistan og Turkmenistan. Disse landene har betydelige sosiale, økonomiske, politiske og miljømessige utfordringer.

Hviterussland er preget av et autoritært regime. Hendelsene etter presidentvalget i desember 2010 bekreftet at opposisjonen og det sivile samfunn arbeider under vanskelige forhold. Ukrainas størrelse og strategiske beliggenhet mellom EU og Russland preger dets utenrikspolitikk. Moldovas myndigheter har satt i gang viktige demokratiske og økonomiske reformer og søker europeisk integrasjon. Konflikten i utbryterområdet Transnistria er fastlåst, men hindrer ikke reformarbeidet.

Georgia er fremdeles preget av krigen med Russland i 2008 om utbryterområdene Sør-Ossetia og Abkhasia. Integrering av nasjonale minoriteter er et viktig innsatsområde da risikoen for uro mellom ulike etniske grupper fortsatt er betydelig. I Armenia og Aserbajdsjan opplever menneskerettsforkjempere og medier ytterligere innstramning. Lite tyder på at de to landene vil kunne enes om en varig løsning på konflikten om Nagorno-Karabakh i nær framtid.

Stabiliteten i Sentral-Asia trues av konflikten i Afghanistan. Smugling av narkotika, våpen og mennesker er viktige problemområder for regionen. Kasakhstan er en økonomisk drivkraft som engasjerer seg aktivt på den internasjonale arena. OSSE-formannsskapet i 2010 ble teknisk godt gjennomført, men demokratiske reformer er i stor grad uteblitt. Kirgisistan er fortsatt preget av uroen våren og sommeren 2010. Landet har etter en rolig gjennomført folkeavsteming vedtatt ny grunnlov som går bort fra presidentstyre og overfører mer makt til regjeringen og parlamentet. Tadsjikistan er svæt fattig og har svake samfunnsstrukturer og en lang grense mot Afghanistan som bidrar til ustabilitet. Usbekistan fortsetter å ha et autoritært styresett. Tross enkelte forsiktige reformer er Turkmenistan fremdeles ett av verdens mest lukkede land.

Flere av landene er rike på naturressurser og har stor betydning for europeisk energisikkerhet. Georgia har stort potensial for utbygging av vannkraft, og norske aktører er i ferd med å gå inn i sektoren. Norske aktører er etablert i Aserbajdsjan og Kaskahstan som har betydelige olje- og gassressurser. I Turkmenistan ønsker myndighetene utenlandske selskaper inn i produksjon offshore, og turkmensk gass kan bli et viktig bidrag til en sørlig utskipningsrute for gass til Europa (Nabucco). Usbekistans betydelige produksjon av naturgass går mest til eget bruk, men landet har som mål å øke eksporten. Kirgisistan og Tadsjikistan har store uutnyttede vannkraftressurser . Eventuell utbygging kan komme i konflikt med interessene til nedstrømslandene Usbekistan og Turkmenistan.

Mål

Målet er å bidra til demokratisk samfunnsutvikling som vil gjøre det lettere for disse landene selv å håndtere sine utfordringer. Midlene søkes brukt strategisk med vekt på større programmer og flerårige rammeavtaler. Det samarbeides aktivt med eksterne fagmiljøer og internasjonale organisasjoner om forvaltningen av midlene og gjennomføring av prosjektene. Det er et mål å bidra til stabilisering og utvikling i grenseområdene mellom Afghanistan og nabolandene. Noe av midlene vil derfor kanaliseres til grenseoverskridende tiltak.

Satsingsområder

• Godt styresett og institusjonsbygging

• Menneskerettigheter, demokrati og sivilt samfunn

• Energi, klima og miljø

• Bærekraftig økonomisk utvikling

• Utdanning

Innenfor satsingsområdene vil det bli lagt vekt på styrking av kvinners rettigheter, bidrag til europeisk og regional integrasjon, fremme av landenes etterlevelse av forpliktelser i henhold til internasjonale konvensjoner, forebygging av etniske konflikter, og reduksjon i handelen med mennesker, våpen, narkotika og kjernefysisk materiale.

Rapport 2010

Prioriterte områder i 2010 var demokrati og menneskerettigheter, justissektorreform, utdanning og kultur, likestilling, energi-, vann- og miljøtiltak, samt økonomisk utvikling.

Demokrati og menneskerettigheter

Støtten til Stiftelsen Menneskerettighetshuset, Institute for War and Peace Reporting og lokalt sivilt samfunn har bidratt til økt oppmerksomhet om menneskerettighetsforkjemperes og journalisters arbeidsvilkår. Regjeringen har via NORDEM bidratt til valgobservasjon i Hviterussland, Moldova, Ukraina og Tadsjikistan. Støtte til Flyktninghjelpen, CARE og UNDP har gitt flyktninger og internt fordrevne i Georgia tilgang til varige boløsninger, juridisk rådgivning, bistand i håndtering av traumer og inntekstgenererende aktivitet. I kjølvannet av den etniske uroen i Kirgisistan har støtte til UNHCR, UNHCHR, Røde Kors og UNICEF bidratt til å avhjelpe umiddelbare humanitære behov.

Justissektoren

Norsk fagpersonell fra justissektoren («Styrkebrønnen») er utplassert i Georgia og Moldova hvor de bistår myndighetene med reformer i rettsystemet samt bistår OSSE i Aserbajdsjan. Sekonderinger til OSSE har bidratt til reformer også i andre land i regionen. I Sentral-Asia er det gitt støtte til styrket grensesikkerhet og grensekontroll. Den norske Helsingforskomiteen og lokale frivillige organisasjoner overvåker rettsaker i flere av landene.

Utdanning og kultur

Et program forvaltet av Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU) har bidratt til økt samarbeid mellom høyere læresteder og universiteter i Norge og i regionen. Samarbeidet bidrar til reformer i samarbeidslandene i tråd med Bolognaprosessen. Norge støtter et hviterussisk eksiluniversitet i Litauen. Støtte til prosjekter i regi av Kunnskapsdepartementet og Oslo Kommune har gitt fengslede kvinner og funksjonshemmede barn i Georgia tilgang til utdanning. Norsk støtte gjennom NUPI til et masterprogram ved OSSE-akademiet i Bisjkek gir ungdom i regionen et utdanningstilbud på høyt akademisk nivå. I Kasakhstan bidrar et norskstøttet yrkesfaglig opplæringssenter til kompetanseheving innen petroleumssektoren.

I flere land støtter Norge kulturminne- og museumsektoren gjennom UNESCO og Riksantikvaren. Samarbeidsprosjektene bidrar til økt kompetanse innen kulturminnevern.

Likestilling

Støtte til SOS barnebyer, Kvinna till Kvinna, UNFPA, UNIFEM, IOM, OSSE, Mission East og lokalt sivilt samfunn har bidratt til styrking av det sivile samfunns arbeid med kvinnerelaterte spørsmål, etablering av krisesentre som arbeider for å hindre vold mot kvinner, samt til bekjempelse av menneskehandel.

Miljø/vann/energi

Norsk støtte har bidratt til bevaring av biologisk mangfold og utvikling av bærekraftig forvaltning av naturressurser i flere land i regionen. Innsatsen har skjedd gjennom blant andre Norsk Energi, Econ Pöyry, Carbon Limits, ENSI, NILU og Akvaplan-Niva.

Norges Naturvernforbund har drevet regional og lokal nettverksbygging som har styrket arbeidet med energi- og miljørelaterte problemstillinger. I Sentral-Asia har myndighetenes evne til å kartlegge og håndtere radioaktiv forurensing etter prøvesprenginger og urangruvedrift blitt styrket. I Ukraina har en bidratt til å fremme renere produksjon og energieffektivisering i samarbeid med sentrale og lokale handels- og industrikamre.

En norsk-initiert samordningsmekanisme under WHO/UNECE- protokollen om vann og helse har gitt partslandene mulighet til å samordne sin prosjektinnsats, mens flere av samarbeidslandene er blitt satt i stand til bedre å overholde protokollens bestemmelser.

Økonomisk utvikling

Innsatsen for fattigdomsbekjempelse er opprettholdt gjennom sysselsettingstiltak og bidrag til Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD). Gjennom opprettelse av sentre for omskolering og arbeidsformidling i regi av SYSLAB International, SINTEF og Aga Khan Foundation har Regjeringen støttet undervisning i entreprenørskap og etablering av små- og mellomstore bedrifter i flere land. Støtte til kompetanseutvikling og teknologisk oppgradering har lagt grunnlag for etablering av sentrale eiendoms- og adresseregistre og effektive statistikksystemer.

Budsjett 2012

For 2012 foreslås bevilget 340 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Situasjonsbeskrivelse

Sikring av kvalitet og effektivitet i utviklingssamarbeidet krever bruk av faglige rådgivningstjenester som til dels hentes fra miljøer utenfor egen bistandsforvaltning. Tjenestene gjelder evalueringer, studier, utredninger og program- og prosjektvurderinger. Det benyttes både enkeltavtaler med konsulenter og rammeavtaler med konsulentselskaper som dekker de mest aktuelle temaene innen utviklingssamarbeidet. Videre er det inngått avtaler om faglige tjenester med en rekke offentlige virksomheter.

Evaluering skal bidra til mer resultatorientert bistandsforvaltning. I evalueringsarbeidet legges det vekt på kontrollsystemer og læring. Det legges økende vekt på å få frem resultatet av utviklingssamarbeidet og formidling av evalueringsfunn. Evalueringene tar utgangspunkt i kriterier som vesentlighet, risiko og egenart. Norge deltar i et evalueringsnettverk innenfor OECD/DAC, og nordiske og likesinnede land samarbeider også om evaluering. Evalueringssamarbeidet med Verdensbanken og UNDP vil bli ført videre.

Mål

Bevilgningen benyttes til:

• Faglige tjenester til vurderinger, studier, utredninger mv.

• Arbeid i regi av OECDs utviklingskomité, multilaterale organisasjoner og andre bilaterale givere innenfor områder av felles interesse.

• Evaluering av utviklingstiltak, inkludert samarbeid med mottakere og andre givere.

Bevilgningen kan også brukes til opplæring og forberedelser for utestasjonering bl.a. for junioreksperter for FN-organisasjoner og Bretton Woods-institusjoner, og til utplassering av norske medarbeidere i organisasjoner og institusjoner dersom utgiftene forbundet med dette ikke kan dekkes ved økonomisk tilskudd til organisasjonen.

Rapport 2010

Faglige tjenester

Posten ble benyttet til utenrikstjenestens behov for faglige råd og tjenester, og i forbindelse med Norads kvalitetssikring av norskstøttede tiltak gjennom program- og prosjektutredninger, studier og gjennomganger. En rekke faglige seminarer og konferanser ble støttet, og kjøp av revisjonstjenester var mer omfattende enn i tidligere år – noe som gjenspeiler den økte satsingen mot økonomiske misligheter. Gjennom finansielle bidrag til OECDs utviklingskomite (DAC), multilaterale organisasjoner og andre bilaterale givere inngår Norge i løpende samarbeid på områder av felles interesse, herunder anti-korrupsjonsarbeid og giverharmonisering. Sammen med 15 andre givere finansierer Norge nettverket Multilateral Organisations Performance Assessment Network (MOPAN), som hvert år foretar gjennomganger av ulike multilaterale organisasjoners effektivitet. I 2010 gjennomgikk dette nettverket fire multilaterale organisasjoners virksomhet i ti mottakerland.

Evaluering

Under Norads ledelse ble 7 evalueringer, med til sammen 15 hoved- og delrapporter, gjennomført. I tillegg ble det gjennomført 2 større studier og medvirket til 7 evalueringer i samarbeid med andre givere. Funn og lærdommer fra den enkelte evaluering inngår i grunnlaget for rapportering knyttet til de relevante tilskuddsposter.

I årsrapporten for 2010 trekkes det frem fire lærdommer. Én er at vi bør bli bedre til å bruke lokal kunnskap. Flere rapporter peker på gode resultater når det legges vekt på lokalt engasjement. For det andre fungerer bistanden best der programmene på grasrotnivå har tilstrekkelig med personer som har kontinuitet og gode rutiner. Dette samsvarer med funn i tidligere års evalueringsrapporter. Et tredje funn, som også har vært gjort tidligere, er at langsiktig arbeid og kontinuitet er nødvendig for å sikre varige resultater. For det fjerde har kontantstøtte vist seg som en lovende ny bistandsform, noe man har sett både på utdanningsområdet og når det gjelder nødhjelp. Kontantstøtte i utviklingsprogram er knyttet opp til bruk av offentlige tjenester, særlig det å få barn til å gå på skole. Kontantstøtte til mødre bidrar for øvrig mer til å styrke barns velferd enn tilsvarende penger som gis til fedre, samtidig som det styrker mødrenes status i familien. På den annen side kan kontantstøtte være problematisk fordi den kan være mer utsatt for korrupsjon og krever et fordelingssystem som fungerer godt.

Årsrapporten «Evaluering av norsk utviklingssamarbeid 2010» er tilgjengelig på Norads nettsider; www.norad.no/evaluering.

Budsjett 2012

For 2012 foreslås bevilget 139 mill. kroner.

Post 70 Forskning og høyere utdanning, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Bevilgningen skal støtte forskning og forskningsformidling for å generere ny kunnskap om tema som berører fattigdomsbekjempelse og utvikling innenfor regjeringens prioriterte områder. Slik kunnskap skal kunne brukes av Norge i utforming og utøvelse av norsk utviklingspolitikk, og av det internasjonale samfunn og utviklingslandene selv til kunnskapsbaserte tiltak for fattigdomsbekjempelse og utvikling. For å bidra til slik kunnskapsgenerering er det etablert langsiktige forskningsprogrammer på tema som klima og miljø, fattigdomsbekjempelse, om konflikt, fred og utvikling og om global helse og vaksinasjonsforskning i utviklingsland. Egne geografiske forskningsprogrammer med Kina, India og Latin-Amerika skal bidra til å skape nye arenaer for utviklingspolitisk dialog og samarbeid, slik St.meld.nr.13 (2008-2009) Klima, konflikt og kapital legger vekt på.

Bevilgningen skal også bidra til kapasitetsbygging innenfor forskning og høyere utdanning i utviklingsland, først og fremst gjennom et nytt program – NORHED. Dette programmet bygger på erfaringene med NUFU (Nasjonalt program for utvikling, forskning og utdanning) og NOMA (Norads program for masterstudier), som skal fases ut i løpet av 2012. Støtte til kapasitetsbygging skal styrke landenes evne og mulighet til selv å generere og anvende forskningsbasert kunnskap og å utdanne egen høyt kvalifisert arbeidskraft i sektorer som er viktige for utvikling.

Norge har i en årrekke bidratt til forskning i Norge på utviklingsrelaterte tema og til å utvikle et bredt samarbeid i og mellom institusjoner i utviklingsland og norske forskere og forskningsmiljøer. Regjeringen vil i 2012 ytterligere styrke de prioriterte tematiske satsingsområdene i sin videre satsing på høyere utdanning og forskning i utviklingsland. De prioriterte områdene er: Klima, miljø og bærekraftig utvikling; Fredsbygging, menneskerettigheter og humanitær bistand; Olje og fornybar energi; Kvinner og likestilling; Godt styresett og kamp mot korrupsjon; samt helse. Det er også opprettet et nasjonalt forskningsprogram for å styrke kompetansen om skatt og utvikling, internasjonale skattespørsmål og kapitalflukt.

Mål

Målet for bevilgningen er ny kunnskap om tema som berører fattigdomsbekjempelse og utvikling. Slik kunnskap skal både kunne brukes av Norge i utforming og utøvelse av norsk utviklingspolitikk og av det internasjonale samfunn og utviklingslandene selv til kunnskapsbaserte tiltak for fattigdomsbekjempelse og utvikling.

Bevilgningen skal også gi økt kapasitet innenfor høyere utdanning og forskning i Sør. Med økt kapasitet menes styrket evne for institusjonene i Sør til å kunne utdanne flere kandidater som kan bidra til samfunnsmessig, økonomisk og kulturell utvikling i eget land eller region og til økt kvalitet og kvantitet av forskning gjennomført av egne forskere.

Satsingsområder for 2012:

• Fortsatt støtte til forskning innen regjeringens satsningsområder, forvaltet gjennom Norges Forskningsråd. Initiere ny forskning på Latin-Amerika

• Utvikle og igangsette nye tiltak for bedre formidling av forskningsresultater til politikkansvarlige og samfunnet for øvrig

• Igangsette nytt program for norsk støtte kapasitetsbygging innen høyere utdanning og forskning i sør

Rapport 2010

Hoveddelen av midlene ble i 2010 forvaltet av Norad og administrert av Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU) og Norges Forskningsråd (NFR). Norad har i sin dialog med samarbeidspartnere lagt vekt på at de styrker resultat- og indikatorfokus i sitt løpende arbeid og i rapportering. Prosjektene som støttes er i hovedsak flerårige, slik at de resultater som ble rapportert inn til Norad i 2010 stammer fra aktiviteter som er startet tidligere år. Resultatene er i tråd med målene for tilskuddsposten.

Støtte til forskning og forskningsformidling

Tiltak for forskning og forskningsformidling utgjorde rundt 40 pst. av midlene. Midlene ble i hovedsak fordelt gjennom konkurransebaserte tildelinger i regi av Norges Forskningsråd (NFR), til prosjekter som gjennomføres av norske forskergrupper eller norske forskere, fortrinnsvis i samarbeid med forskere fra sør. Midlene styrker dermed norsk utviklingsforskning og bidrar samtidig til økt samarbeid mellom forskere i Norge og forskere fra land i sør.

En stor del av midlene via NFR blir tildelt forskningsprogrammet «Norge som global partner» (NORGLOBAL), som omfatter forskning på tema som klima og miljø, fattigdom og fred og kvinner og likestilling i utvikling. I 2010 ble det igangsatt 13 nye prosjekter under disse temaene, og det ble publisert 31 fagfellevurderte forskningsartikler. Arbeidet med å utvikle et nytt tematisk program for å styrke kompetansen om skatt og utvikling, internasjonale skattespørsmål og kapitalflukt ble satt i gang, med sikte på oppstart i 2011.

Program for forskning innen global helse og vaksiner (GLOBVAC) støttes både over kap. 165.70 og kap 169.70 Vaksine og helse. Det vises til omtalen under kap. 169, post 70 sistnevnte post.

NUFU- og NOMA porteføljen kommer i hovedsak under ordningen for kapasitetsbygging, men også her gjennomføres publiserbar forskning på regjeringens satsningsområder. I 2010 ble det publisert 344 vitenskapelige artikler under NUFU-programmet hvorav 242 var fagfellevurdert.

Som bidrag til å realisere forskningskomponenten i regjeringens landstrategier, støtter Norge et forskningsprogram på henholdsvis Kina og India. Kinaprogrammet startet i 2009, og det var ved utgangen av 2010 igangsatt i alt 18 prosjekter, mens ytterligere 27 prosjektsøknader var under vurdering. India-programmet startet i 2010 med 24 nye forskningsprosjekter på områdene politikk/samfunn og miljø/klima/energi. Et program til forskning i Norge på Latin-Amerika ble opprettet i 2008 og hadde i 2010 15 pågående prosjekter. I oktober 2010 ble det mottatt 54 nye søknader for vurdering for tildeling i 2011.

Samarbeid med en rekke regionale forskningsorganisasjoner og nettverk i sør ble i løpet av året faset ut som følge av at bevilgningen i større grad konsentreres om politisk prioriterte områder.

Støtte til kapasitetsbygging i sør

Det ble i 2010 tildelt til sammen 145 mill. kroner til de store kapasitetsbyggingsprogrammene i Sør, NUFU og NOMA. Under NUFU-avtalen pågikk i 2010 62 femårige prosjekter, som omfattet i alt 32 universitetspartnere i sør, og 11 partnere i Norge. Under NUFU-avtalen ligger i tillegg et eget kapasitetsbyggingsprogram rettet mot Sudan (NUCOOP), som i 2010 omfattet sju pågående femårige prosjekter.

I nåværende faser har NUFU- og NOMA- programmene per 2010 bidradd til opprettelse av 56 masterprogrammer og fire doktorgradsprogrammer i Sør. Begge programmene har satt i gang spesielle tiltak for å rekruttere kvinnelige studenter. I 2010-opptaket under NOMA-programmet var kvinneandelen 42 pst., mens andel kvinnelige doktorgradsstipendiater i NUFU-programmet var 39 pst. Basert på anbefalinger fra en ekstern evaluering av NUFU og NOMA ble det i andre halvdel av 2010 satt i gang en prosess for å slå disse ordningene sammen i et nytt program, med sikte på oppstart 2011/2012.

I 2010 finansierte NUFU 198 doktorgradstudenter 241 masterstudenter. Åtte av doktorgradstudentene og 26 av masterstudentene var knyttet til NUCOOP-programmet i Sudan. kvinner. 40 pst. av doktorgradstudentene og 45 pst. av masterstudentene var kvinner. Det ble også gitt opplæring til 95 universitetsansatte. Av disse kom 50 pst. fra Sudan, og 35 pst. var kvinner. Det er gjennom perioden startet 55 nye kurs på master og doktorgradnivå.

Under NOMA var 1287 studenter under arbeid med mastergrad I 2010, 40 pst. av disse var kvinner. 114 fullførte mastergrad i 2010, og 35 pst. av disse var kvinner. 67 pst. fullførte mastergraden på normert tid. 74 pst. ble tildelt mastergraden på sitt nasjonale universitet.

Det ble videre itt støtte til Tibetnettverket, som består av fire norske universiteter samt Tibet University og Tibet Academy of Social Sciences. Gjennom Tibetnettverket har ansatte ved de tibetanske institusjonene fått utdanning på master- og doktorgradnivå.

Norads masterprogram på Energi og petroleum (EnPe) ble opprettet i 2009 og hadde ved utgangen av 2010 godkjent 13 prosjekter i bl.a. Uganda, Nigeria, Etiopia, Nepal og Bolivia.

Norads kulturutdanningsprogram har som mål å bidra til utvikling av profesjonelle kulturelle arenaer og nettverk i Norges samarbeidsland og mellom land i sør. Programmet ga i 2010 støtte til syv samarbeidende institusjoner for bachelor- og masterutdanning innen kunst og kultur i tillegg til en rekke seminarer som involverte flere av de samarbeidende institusjonene i nord og sør. I 2010 mottok 73 studenter fra sør stipend innen kulturutdanningsprogrammet

Gjennom støtte til African Economic Research Consortium (AERC) bidrar Norge til økt kapasitet og kvalitet på utdanning innen økonomi ved afrikanske universitet på master- og doktorgradnivå. Likeledes har Norge over lang tid støttet den Dakar-baserte organisasjonen CODESRIA, Council for the Development of Social Science Research in Africa, for å styrke afrikansk samfunnsvitenskapelig forskning og dens tilknytning til utviklingsprosessen. CODESRIA har aktiviteter i over 40 afrikanske land og fremmer akademisk utveksling og faglig kontakt på kontinentet og globalt.

Norge har også gitt støtte til Senter for biosikkerhet (GenØk) i Tromsø for kapasitetsbygging i utviklingsland for identifisering av gen-modifisert materiale. Bakgrunnen for støtten er Norges signering av Cartagena-protokollen under Konvensjonen om biologisk mangfold. Støtten omfatter forskningssamarbeid med blant annet Zambia og gjennomføring av kurs med bred deltakelse fra utviklingsland. En midtveisgjennomgang av GenØks virksomhet knyttet til utviklingsland i 2010 konkluderte med at innsatsen er relevant. Langsiktige virkninger av forskningssamarbeid og kursvirksomhet for samarbeidslandenes kapasitet er imidlertid ikke blitt evaluert.

Budsjett 2012

For 2012 foreslås bevilget 333 mill. kroner.

Post 71 Faglig samarbeid, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

På områder som ressursforvaltning, energi, styresett, miljø/klima og likestilling har Norge kompetanse og erfaring som er etterspurt. Sammen med bidrag fra internasjonale aktører kan de norske fagmiljøene bidra til statsbygging, kapasitetsutvikling og økte inntekter i utviklingsland. Bevilgningen skal gjøre denne type kompetanse tilgjengelig for utviklingsland Norge samarbeider med.

Faglig samarbeid er sentralt i forhold til flere av regjeringens satsingsområder, herunder Olje for Utvikling og initiativet Ren Energi for Utvikling. Olje for utvikling er en interdepartemental satsning for å gjøre norsk kompetanse mer tilgjengelig for utviklingsland som har olje- og gassressurser. Norad har en sekretariatsfunksjon for programmet. Ren energi for utvikling er et initiativ som skal bidra til å utnytte fornybare energiressurser.

Utnyttelse av fornybarenergi er et viktig bidrag til klimaarbeidet, samtidig som økt tilgang på energi er en forutsetning for økonomisk vekst og utvikling. Regjeringen vil styrke arbeidet for å øke energitilgang på en måte som er forenelig med lavutslippsutvikling i utviklingsland.

Det tas sikte på en styrket satsing på arbeidet med inntektsgenerering og skatteadministrasjon i utvalgte samarbeidsland. Programmet skatt for utvikling ble nylig lansert, og det tas sikte på en styrket satsing på dette feltet.

Mål

Bevilgningen skal bidra til å fremme statsbygging, kapasitetsutvikling og økonomisk vekst i utviklingsland.

Ordningen skal legge til rette for og gjennomføre

• faglig samarbeid med norske fagmiljøer etterspurt av utviklingsland primært innenfor områdene ressursforvaltning, skatt/ressursbeskatning, energi, styresett, miljø/klima og likestilling. Internasjonale fagmiljøer kan også benyttes.

• økt faglig samarbeid mellom norske fagmiljøer og fagmiljøer i framvoksende økonomier.

Rapport 2010

Støtte til oppbygging og videreføring av petroleumssamarbeid under Olje-for-utvikling programmet ble gjennomført i Afghanistan, Angola, Bolivia, Cuba, Ecuador, Elfenbenskysten, Ghana, Irak, Kenya, Libanon, Mosambik, São Tomé e Príncipe, Tanzania, Uganda, Vietnam og Øst-Timor. Som planlagt ble samarbeid med Kambodsja, Kenya og Zambia faset ut i 2010.

I Ghana er det inngått nye institusjonsavtaler innen ressurs- og miljøforvaltning for perioden 2010-2014. Gjennom faglig samarbeid knyttet til ressursestimering og databehandling har landets muligheter til god ressursforvaltning økt. I Uganda er det inngått nye institusjonsavtaler innen ressurs-, finans- og miljøforvaltning for perioden 2009-2014. Et teknisk diplomkurs innen petroleum er etablert, og vil på sikt kunne heve kompetansen til den lokale arbeidsstyrken i landet. Samarbeidet innen miljøforvaltning er også utvidet gjennom aktiviteter i Irak, Mosambik og Sudan. Med faglig støtte fra Norge oppfylte Øst-Timor, som det tredje landet i verden, de krav til åpenhet om forvaltning av inntekter fra utnyttelse av naturressurser som den internasjonale organisasjonen Extractive Industries Transparency Initiative (EITI) stiller. Norsk petroleumsbistand har bidratt til å forbedre det juridiske rammeverket i flere av samarbeidslandene, blant annet Ghana og Mosambik.

Det er gjennomført en rekke regionale seminarer blant annet innenfor temaene antikorrupsjon og godt styresett, miljøforvaltning av petroleumsaktiviteter, og juridiske rammeverk for petroleumssektoren. Et samarbeidsprosjekt mellom Revenue Watch Institute (RWI) og African Centre for Economic Transformation (ACET) ble innledet, med pilotprosjekter i Sierra Leone og Liberia.

Det er også opprettet et eget program for å støtte faglig samarbeid mellom universiteter i Norge samarbeidsland innen petroleums- og energifag. Ni prosjekter mottok støtte i 2010. I tillegg har faglig samarbeid med Verdensbanken gjennom «Petroleum Governance Initiative» og IMF bidratt til å sikre bruk av disse institusjonenes ressurser i samarbeidslandene.

Det er inngått en avtale med Energia med sikte på å styrke arbeidet knyttet til kjønn og likestilling innenfor energi- og petroleumsarbeidet.

Faglig samarbeid om fornybar energi støtter opp om initiativet Ren energi for utvikling, som i 2010 hadde et samlet budsjett på ca. 800 mill. kroner fordelt på en rekke poster. Hovedfokus er på vannkraft, og det er blant annet utarbeidet en fase 2 i et tverrfaglig forskningsprogram under Nilen-initiativet. Programmet bygger opp under arbeidet med å oppnå en ny vannbruksavtale for Nilen, hvor utnyttelse til energiformål er sentralt.

Det er gjennomført en kartlegging av energibruk og folks levekår i Monrovia, som grunnlag for måling av resultat innen energisamarbeidet i Liberia Det er også utarbeidet et 5-årig samarbeidsprogram mellom landets energimyndigheter og Norsk vassdrags- og energidirektorat (NVE) innen energi og vannressursforvaltning.

I Etiopia gir NVE faglig støtte til Ministry of Water and Energy. Arbeidsprogram for et institusjonssamarbeid er utviklet.

Norge har bidratt med energirådgivning til United Nations Mission in Afghanistan (UNAMA), for å styrke og koordinere nasjonal utviklingsstrategi mellom myndighetene, FN og andre givere.

Gjennom FNs organisasjon for landbruk og ernæring (FAO) støttes utvikling av økosystembasert fiskeriforvaltning i Afrika, med EAF Nansenprogrammet. Forskningsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» foretok i 2010 tokt utenfor flere afrikanske land for å samle inn data som er nødvendig for økosystembasert fiskeriforvaltning. Opplæring og rådgivning til tokt med nasjonale fartøy er intensivert, og informasjonssystem tilrettelagt for bruk av samarbeidslandene. EAF Nansenprogrammets første fase avsluttes i 2011. Fartøyet ble bygget i 1993 og den tekniske tilstanden er nå slik at det bare vil kunne drives uten oppgradering frem til omkring 2014. I 2010 har det derfor vært gjennomført en konsulentutredning der alternativer for oppgradering er utredet.

Det faglige samarbeidet med Kina skjer innenfor to hovedområder: Miljø/klima og velferdsmodeller/samfunnsutvikling. Klima er et økende satsingsområde, og det legges opp til utvidet prosjektsamarbeid med National Development and Reform Commission som har ansvar for utformingen av Kinas klimapolitikk og klimaforhandlingene. Samtidig videreføres samarbeidet med Kinas miljøverndepartement. Et nytt prosjekt med fokus på sammenhengen mellom biodiversitet og klima startet opp i 2010; prosjektet har potensial som innspill til de store internasjonale prosessene i Biodiversitetskonvensjonen og Klimakonvensjonen. Andre prosjekter som er i startfasen omfatter samarbeid om klimatilpasning, reduksjon av forurensning til luft og nye organiske miljøgifter (såkalte POPs) i Stockholmkonvensjonen.

Målsettingen med samarbeidet innen velferdsmodeller og samfunnsutvikling er at Norges kompetanse og erfaringer innenfor velferdsrelaterte tema skal bidra positivt til kinesiske bestrebelser på å fremme en mer rettferdig og jevn fordeling av ressurser. Flere av aktivitetene innenfor denne tematikken har ført til politiske anbefalinger på høyt nivå i Kina, for eksempel innenfor regional utjevningspolitikk. Det er et mål å utvide samarbeidet, og et aktuelt tema som vurderes er ’anstendig arbeidsliv’.

Det faglige samarbeidet med India speiler den tette politiske dialogen mellom Norge og India om globale fellesgoder som klima, miljø, fornybar energi, helse, likestilling, fred og sikkerhet. Kunnskapsproduksjon står i denne sammenheng sentralt. Konkret omfatter dette utvikling av modeller for bedre å forstå dynamikken i klimaendringer, konsekvensene av disse, og strategier for klimatilpasning på ulike nivå. Konklusjonene i en studie gjennomført av CICERO og Indian Institute of Science ga for eksempel flere av premissene til det strategidokumentet om REDD+ som den indiske regjeringen la fram til COP 16 i Cancun 2010. De samme modellene benyttes nå i arbeidet med handlingsplan for klimatilpasning på delstatsnivå i India. Arbeidet med regional klimamodellering har til nå samlet deltakere fra 15 land. Samarbeidet mellom Bjerknessenteret og The Energy and Resources Institute (TERI) om klimasimulering for det tropiske beltet har vakt internasjonal interesse og analysene herfra vil ventelig inngå i den neste rapporten til FNs klimapanel. Med undertegningen av en intensjonsavtale i 2010 om biologisk mangfold og naturressursforvaltning fikk dette samarbeidsområdet et gjennomslag.

Støtten til Indonesia er under endring fra tradisjonelt prosjektsamarbeid mot økt faglig samarbeid. Universitas Gadjah Mada (UGM), fikk i 2010 tildelt midler til å utvikle et nytt program «Power, Welfare and Democracy» for et samarbeid mellom indonesiske, norske og mulig andre lands forskningsmiljøer med tema den nordiske velferdsmodellen. Dette bygger videre på langvarig samarbeid mellom indonesiske og norske fagmiljøer om demokratiutvikling i Indonesia. Et nytt samarbeid mellom fiskeriministeriet i Indonesia og Havforskningsinstituttet om kapasitetsbygging og akvakultur ble startet opp i 2010. Det ble også gitt støtte til oppbyggingen av en forskningspark på fornybare energikilder.

Budsjett 2012

For 2012 foreslås bevilget 400 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfatter driftsmidlene knyttet til regjeringens klima- og skogprosjekt underlagt Miljøverndepartementet. Posten dekker alle driftskostnader knyttet til prosjektet herunder lønn, administrasjon, reiseutgifter etc. i Miljøverndepartementet, Utenriksdepartementet og Norad. I tillegg vil bevilgningen dekke behov for spesielle driftsutgifter slik som utredninger, seminarer, internasjonale møter mv.

Budsjett 2012

For 2012 foreslås bevilget 51 mill. kroner.

Post 70 Ymse tilskudd, kan overføres

Utenriksdepartementet foreslår at fullmakten Utenriksdepartementet har for å gi tilskudd til enkelttiltak på inntil 2 mill. kroner videreføres, og at bruk av midler utover dette beløp og inntil 6 mill. kroner, kan besluttes ved Kgl. res.

Bruk av midler til enkelttiltak utover 6 mill. kroner legges frem for Stortinget, jf. forslag til romertallsvedtak. Fullmakten forutsettes bare brukt når det er ønskelig å bevilge midler raskt til nye tiltak hvor gitte rammer er for små. Fullmakten forutsettes også brukt til å dekke merutgifter som følge av valutasvingninger. Det vises også til forslag til romertallsvedtak II, pkt. 2 vedrørende fullmakt til bruk av merinntekter under kap. 3166, post 01.

Budsjett 2012

For 2012 foreslås bevilget 6,7 mill. kroner.

Post 71 Internasjonale prosesser og konvensjoner mv., kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Det er av stor betydning for utviklingssamarbeidet å bidra til oppfølging og videreutvikling av utviklingsrelaterte internasjonale konferanser og prosesser, utformingen av internasjonale regelverk og retningslinjer, samt følge opp internasjonale toppmøter og konvensjoner.

En søker også å stimulere og bidra til utviklingslandenes deltakelse i arbeidet med kontinentalsokkelavgrensning og videre utvikling av havretten.

Mål

Bevilgningen foreslås brukt til:

• Støtte til konferanser, seminarer, sekretariatfunksjoner, journaliststipend, informasjonsarbeid og initiativ mv. om spørsmål av spesiell interesse for utviklingsland.

• Støtte kvinners deltakelse i internasjonale prosesser og konferanser.

• Oppfølging av internasjonale toppmøter, konferanser og prosesser og gjennomføring av konvensjoner og avtaler, samt støtte til utviklingslandenes deltakelse, herunder faglig bistand og reisestøtte.

• Handelsrelatert faglig bistand i forbindelse med forhandlinger om og iverksettelse av avtaler i WTO, samt frihandelsavtaler mellom EFTA-landene og aktuelle utviklingsland.

• En mindre andel av posten kan gå til støtte til ikke-statlige nettverk og organisasjoner.

Rapport 2010

Globalt forum for migrasjon og utvikling (GFMD) har gitt resultater i form av større fokus på sammenhengen mellom migrasjon og utvikling samt bedre sammenheng mellom migrasjonspolitikk og utviklingspolitikk. Globalt forum er nyttig også for utveksling av synspunkter og erfaringer mellom migranters avsenderland og mottakerland.

Korrupsjonsjegernettverket har fortsatt sine møter for å utveksle erfaringer og kunnskap. Hovedfokus har vært på tilbakeføring av midler, etterforskningsteknikk, preventive tiltak og lovgivning. Som del av kompetansebygging innenfor påtalemyndighetene ble det gjennomført opplæring av National Prosecuting Agency i Sør-Afrika, hvor medlemmer som har etterforsket store korrupsjonssaker bidro med sine erfaringer.

Reform av FNs arbeid på landnivå har begynt å gi resultater, og det ble i 2010 gitt støtte til utviklingslands deltakelse på et seminar hvor representanter for FN systemet, medlemsland og akademia utvekslet synspunkter på den videre fremdriften for reform av FN-systemet. Bevilgningen ble videre brukt til å skape oppmerksomhet rundt tusenårsmål 2 grunnutdanning og tusenårsmål 4 og 5 om barnedødelighet og mødrehelse gjennom arrangementer hvor ledere og representanter for FN-systemet kom i dialog med representanter for norske frivillige organisasjoner. Et viktig tilskudd av bevilgningen gikk også til støtte av CIC (Center on International Cooperation). En ny treårig rammeavtale ble inngått i 2010 med hovedfokus på CICs program for fred og konfliktløsning. I tillegg til CICs årlige rapport om globale fredsoperasjoner, bidro støtten til publiseringen av en rapport om politiske fredsoperasjoner. Begge rapportene har stor informasjonsverdi og ble svært godt mottatt i FN og det internasjonale fagmiljøet.

Bevilgningen ble videre brukt for å støtte arbeidet til det akademiske nettverket for fattiges bruks- og eiendomsrettigheter «formaliseringsagendaen» (ANLEP). Støtte ble hovedsakelig gitt for å bidra til akademiske programmer, utveksling og forskning på tematikk innen menneskerettigheter og fattigdom, eiendomsrettigheter, arbeiderrettigheter («decent work»), sør-basert forskning, og oppbygging av et internasjonalt nettverk på feltet. I arbeidet for grupper som er mest utsatt for hiv og aids og som opplever stigmatisering og diskrimineringer, er det avgjørende å sikre at deres erfaringer og kompetanse tas i bruk og formidles. Innen hiv og aids ble det gitt støtte til arrangører av internasjonale møter og arrangementer for å sikre deltakelse fra representanter fra utsatte grupper i utviklingsland med fokus på kvinner og ungdom.

8 mill. kroner i WTO- /handelsrelatert faglig bistand, ble fordelt på fire områder. Støtten til Det rådgivende senter for WTOs regelverk (ACWL) ble videreført, som særlig bistår utviklingsland i tvisteløsningssaker, med utforming av handelslovgivning og med kurs i WTO regelverket. Støtten ble videreført til WTOs Trade Facilitation Trust Fund med det formål å gi reisestøtte til representanter fra afrikanske og de minst utviklede land (MUL) til å delta på forhandlingsmøter om handelsfasilitering. Kun Norge og EU gir slik støtte som muliggjør at ca. 40 land blir representert i flere forhandlingsrunder pr. år. Støtten ble gjenopptatt til Standards and Trade Development Facility (STDF), et utrednings- og policyorgan med fokus på å øke utviklingslands kapasitet til å gjennomføre sanitære og plantesanitære krav som ellers vil kunne hindre deres landbrukseksport i andre lands markeder. Det ble gitt støtte til International Centre for Trade and Sustainable Development (ICTSD). ICTSD bidrar, gjennom utredninger, seminarer og tidsskriftet «Bridges», til kompetanseheving om sentrale handelspolitiske forhandlingsspørsmål hos utviklingslandene. De fordelte midler bygger opp under Regjeringens målsettinger om å arbeide for utviklingslandenes handelspolitiske interesser og som i tillegg bidrar til å gi Norge et godt omdømme i forbindelse med handelsforhandlinger.

Bevilgningen ble også benyttet til å bistå utviklingslandene i deres arbeid med å fremme krav under FNs Havrettskonvensjon om utvidelse av kontinentalsokkelen utover 200 nautiske mil. Dette programmet bidrar til en bevisstgjøring slik at utviklingslandene gjøres oppmerksom på muligheten til å fremme et kontinentalsokkelkrav, samt bistår med informasjon i den innledende fasen av prosessen med å fremme slike krav.

Dialogprosjektet kapital og utvikling ble etablert i 2010 for å bidra til diskusjon, øke kunnskapen og fremme forståelse for problemstillinger knyttet til kapitalflyten ut og inn av fattige land. Tema som ulovlig kapitalflyt, innovativ finansiering, økte investeringer til fattige land, handel, skatteinntekter og gjeld står sentralt. Det er lagt opp til utadrettede aktiviteter i form av møter, artikler og andre arrangementer og samarbeid med frivillige organisasjoner, forskere og journalister. Dialogprosjektet er en del av samarbeidet som er etablert på kapital- og utviklingsområdet mellom Utenriksdepartementet, Finansdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Justisdepartementet, ledet på statssekretærnivå. Det er gjennomført en rekke møter og konferanser i regi av departementet, frivillige organisasjoner og nettverk, gitt støtte til gravejournalistikk, artikkelsamling og ulike former for informasjonsmateriell. Sentralt har stått utvidet økonomisk rapporteringsplikt for næringsliv ved land for landrapportering, en etablering av en mulig ny konvensjon for åpenhet og mot ulovlig kapitalflyt, skatt for utvikling, en eventuell norsk gjeldsrevisjon og hvordan øke norske investeringer og handel med utviklingsland.

Det ble videre gitt finansielt bidrag til en ekspert-workshop som ble avholdt for å gi kunnskap om og utvikling av en mer bærekraftig fiskeriforvaltning for utviklingsland.

Det ble ikke foretatt utbetalinger til de faglige bistandsprosjektene til Tunisia og Egypt i tilknytning til EFTAs frihandelsavtaler i 2010.

Budsjett 2012

Det foreslås bevilget 33 mill. kroner.

Post 72 Internasjonale miljøprosesser og bærekraftig utvikling, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Globale klimaendringer og miljøproblemer som tap av biologisk mangfold er blant de største truslene menneskeheten står overfor. Men selv om klimaendringene og miljøproblemene berører alle, er det fattige mennesker i land med høy sårbarhet for endringene som rammes hardest.

Klimaendringene er en opplagt trussel mot alle FNs tusenårsmål, og kan undergrave den fremgangen vi har hatt mot flere av målene. Dette gjelder ikke minst de helserelaterte målene. Blant annet kan barnedødelighet øke som følge av økt mangel på mat og rent drikkevann, og ved at sykdommer som kolera, diaré og malaria øker som følge av flom, tørke, sykloner og hetebølger.

Regjeringen vil derfor legge særlig vekt på å få redusert de fattigste landenes sårbarhet overfor klimaendringer, og medvirke til utviklingsstrategier som er framtidsrettede og klimarobuste. Kvinner er særlig utsatt på grunn av deres rolle i jordbruket og ansvar for barn og vann, brensel osv. Men deres tradisjonelle kunnskap om matsikkerhet og beredskap er også viktig for å redusere sårbarheten for klimaendringer. Kvinner vil derfor være en prioritert målgruppe i dette arbeidet.

Utslippsreduserende tiltak er også viktig. Både fordi det begrenser den globale oppvarmingen og havnivåstigningen, men også fordi det reduserer behovet for lokal tilpasning. Det er nemlig langt mer kostbart å la være å redusere utslipp og betale for tilpasning og konsekvensene enn det er å gjennomføre tilstrekkelig utslippsreduksjoner.

Den miljørettede delen av utviklingssamarbeidet bygger på sin side på erkjennelsen av at bevaring av naturens tjenester og ressurser, lokal deltakelse i forvaltning av natur og miljø og styrking av lokalbefolkningens rettigheter til naturressursene, er en forutsetning for fattigdomsbekjempelse og utvikling. Samarbeid om miljø er videre et viktig bidrag til fred, forsoning, sikkerhet og regional utvikling.

Mål

Bevilgningen foreslås brukt til:

• Økt kapasitet og kompetanse i samarbeidsland til selv å ivareta sine rettigheter til et rent miljø og en bærekraftig forvaltning av sine naturresurser. Dette skal nås ved kunnskapsoppbygging og støtte til tiltak med fokus på økosystemenes betydning for utvikling og naturressursforvaltning, samt styrket evne til å håndtere farlige kjemikalier.

• Tiltak for redusert sårbarhet overfor klimaendringer. Dette skal nås ved støtte til tiltak innen følgende områder: 1) kompetansebygging og integrering av tilpasning i nasjonal planlegging, 2) matsikkerhet og landbruk, 3) forebygging av naturkatastrofer og 4) klimatilpasning i byer.

• Innsats for reduserte klimagassutslipp. Dette skal nås ved støtte til fornybar energi og energieffektivisering, karbonfangst og – lagring og tiltak overfor kortlevde klimapådrivere

• Tiltak for å styrke kvinners innflytelse på naturressursforvaltning og tilpasning til klimaendringer.

• Deltakelse av samarbeidspartnere fra utviklingsland i internasjonale prosesser og konvensjoner på miljøområdet.

Rapport 2010

Flere prosjekter og programmer innen klimatilpasning fikk støtte i 2010.

Norge bidro. med 26 mill. kroner til utviklingsbankenes tilpasningsfond (Pilot Program for Climate Resilience – PPCR) som støtter utvikling og gjennomføring av nasjonale tilpasningsplaner i de mest sårbare landene og regionene. I løpet av 2010 utviklet ni land og to regioner strategiske planer for klimarobusthet med støtte fra fondet, og Bangladesh, Niger og Tadjikistans ble innvilget støtte til gjennomføring avsine nasjonale tilpasningsplaner.

Norge er en av hovedbidragsyterne til programmet «Faith Commitments to Protect the Living Planet» ved «Alliance of Religions and Conservation» der religiøse samfunn utvikler og gjennomfører7-års planer for klimagassreduksjoner og tilpasning. Klimaplanene omfatter konkrete tiltak innen trossamfunnenes ansvarsområder, som skogplanting, energisparing, fornybar energi, vannressursforvaltning, klimarobust landbruk og matsikkerhet, samt kapasitetsbygging, klimaopplæring i skolen og tiltak for klimaflyktninger. Programmet omfatter opp mot 50 trossamfunn fra alle verdensreligionene, og fikk 4 mill. kroner i støtte i 2010.

Norge støttet en forstudie om konsekvenser av og tilpasning til klimaendringer i Himalaya-regionen. Tiltaket er et samarbeidsprosjekt mellom Cicero, GRID-Arendal, og det regionale forskningssenteret ICIMOD, som er basert i Nepal. Støtten har resultert i flere rapporter og publikasjoner som har fått stor internasjonal oppmerksomhet. ’I videreføringen av prosjektet vil det leggesvekt på oppbygging av kunnskap om lokale klimaendringer og tilpasning, spesielt mht vannforsyning, matsikkerhet og økosystemtjenester, samt på involvering av kvinner i planlegging og gjennomføring av tiltak.

Støtten til FNs Klimapanel (IPCC) ble videreført i 2010 og bidro til å styrke deltakelse fra utviklingslandenes egne eksperter og myndighetsrepresentanter i panelets arbeid, og til bredere formidling av resultatene. CICEROs program Many Strong Voices fikk støtte i 2010, noe som bidro til økt internasjonale oppmerksomheten på konsekvenser av klimaendringer i de spesielt sårbare områdene Arktis og små øystater (SIDS), samt behovet for tilpasning og forebygging.

Med utgangspunkt i miljøhandlingsplanens mål om kompetansebygging om handelsregelverk og klimatiltak, støttet Norge bl.a. International Centre for Trade and Sustainable Development (ICTSD) sin videreføring av arbeidet med analyse av miljøvennlige varer og tjenester av spesiell interesse for utviklingslandene. Analysen har vært av direkte relevans for WTO-forhandlingene, og vært aktivt benyttet.

De økonomiske verdiene av det biologiske mangfold blir i økende grad anerkjent, og Norge støttet i 2010 et prosjekt knyttet til FNs miljøprogram UNEP kalt The Economics of Ecosystems and Biodiversity (TEEB). Tiltaket, som har bidratt i kartlegging av den økonomiske verdien av økosystemer, er et viktig bidrag for å sikre god arealplanlegging og styrke samfunnets evne til å møte klimaendringene.

Den sjette internasjonale Trondheimskonferansen om biologisk mangfold, arrangert av FNs miljøprogram og Norge, bidro til å sette biologisk mangfold og bærekraftig utvikling, samt økonomiske konsekvenser av tap av biologisk mangfold på dagsorden. Konferansen var et viktig bidrag til arbeidet med ny strategisk plan for konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) for perioden 2011-2020, og for arbeidet med nye globale mål under konvensjonen.

Under bevilgningen ble det gitt støtte til partnerskapet REEEP og fondet GEEREF, som begge kombinerer private og offentlige ressurser til å fremme fornybar energi og energieffektivisering i utviklingsland. For eksempel har et av REEEPs prosjekter utviklet testmetoder og evalueringskriterier for LED-lamper for kinesiske myndigheter for å bidra til erstatning av kompaktlysrør noe som vil gi en energieffektiviseringsgevinst estimert til. ca. 1,5 millioner tonn reduserte CO₂-utslipp årlig for hele programmet. GEEREF har investert i Barefoot Power, som er et sosialt foretak som tilbyr rimelig utstyr til solarenergi-løsninger utenfor nettet for erstatning av parafinlamper i bl.a. Kenya, Papua Ny Guinea, Vanuatu og Uganda.

Norge gikk i 2010 inn i Verdensbankens nye fond for kapasitetsbygging relatert til markedsbaserte klimavirkemidler (Partnership for Market Readiness), og 24 mill. kroner ble utbetalt til fondet over posten. Bidraget gjorde at det var mulig for Verdensbanken å ha oppstartsmøte og starte aktiviteter i 2011.

Med forankring i Stortingets klimaforlik og Regjeringens handlingsplan for å fremme karbonfangst og – lagring (CCS) som klimatiltak, bidrar Norge som største giver gjennom Verdensbankens fond for kapasitetsbygging på CCS i utviklingsland. Blant aktivitetene er kapasitetsbygging i form av bl.a. kartlegging av geologiske lagringsforhold og nasjonalt lovverk. Studier samt trening, kurs og kunnskapsdeling forberedes eller gjennomføres allerede i Botswana, Egypt , Indonesia, India, Kina, Kosovo, Jordan, Sør-Afrika og Maghreb-landene.

FNs koordineringsmekanisme for vannrelaterte spørsmål UN Water mottok støtte for å arbeide for tettere koordinering og samarbeid mellom FN-organisasjoner, og forbedret kommunikasjon FN-medlemmene imellom og i forhold til andre partnere. Organisasjonen har bidratt betydelig til å bedre FN-systemets forskjellige tiltak på globalt nivå, men har oppnådd mindre på regionalt nivå og på landnivå.

Videre mottok Verdens naturfond (WWF Inc.) støtte til en toårig kampanje for FNs konvensjon om grensekryssende vassdrag. To nye land ratifiserte konvensjonen i 2010, og ved årsskiftet 2010/2011 manglet det 13 land for at konvensjonen skal tre i kraft.

Innen miljøgiftområdet ble det kanalisert midler via sekretariatene til Stockholm-, Rotterdam- og Basel-konvensjonene og den globale kjemikaliestrategien (SAICM). Hoveddelen av støtten gikk tilopplærings- eller kapasitetsbyggingsprosjekter knyttet til gjennomføring av konvensjonene, med fokus på bl.a. bevisstgjøring rundt effekten av miljøgifter og farlig avfall på menneskers helse og miljø, på måling av miljøgifter, forsvarlig håndtering og kontroll med import/eksport m.m. I tillegg ble det gitt støtte til FNs miljøprogram sitt arbeid med å redusere bruk og utslipp av kvikksølv i utviklingsland.

Den norske innsatsen for å redusere fattigdom og forbedre miljø i urbane områder, som også finansieres over denne posten, tar utgangspunkt i Utenriksdepartementets dokument «Byer – håp og utfordringer. Om byutvikling og internasjonalt samarbeid» fra 2007.

Støtten til Cities Alliance (CA) var i 2010 på 10 mill. kroner. Her har Norge bidratt til å utvikle en mer strategisk programtilnærming som bl.a. innebærer en forbedring av fattige byer og lokale myndigheters representasjon i Alliansen. Blant Alliansens resultater kan nevnes miljøoppgradering av slumområder i Sør- Afrika. Her har Alliansen, i samarbeid med Bosettingsdepartementet, laget en ny politikk som skal føre til bygging av 400 000 boliger før 2014. Så langt er 100 000 på plass.

Det ble gitt 3 mill. kroner i støtte til den internasjonale kommunesammenslutningen «United Cities and Local Government» om utvikling av planleggingskapasitet i mindre byer. Innen dette samarbeidet har Bergen begynt mentorvirksomhet i forhold til Mombasa i Kenya på klima- og miljøområdet. Videre er Norge blant de største samarbeidspartnerne til den internasjonale frivillige organisasjonen «Slum Dwellers International» og deres arbeid med å skaffe bolig og bedret sosial infrastruktur til kvinner i slumområder. Så langt har organisasjonen finansiert 53 000 boliger for fattige hushold og mer enn 10.000 vann og sanitærfasiliteter i slumområder.

Bevilgningen ble også brukt til å støtte utviklingslandenes (inkludert myndigheter, sivilt samfunnsorganisasjoner og urfolk) deltakelse i en rekke internasjonale prosesser og konvensjoner på miljøområdet, bl.a. FNs kommisjon for bærekraftig utvikling, konvensjonene for biologisk mangfold, UNEPs barnekonferanse. Det ble også gitt støtte til utredninger om sammenhengen mellom handelsregelverket og klimatiltak.

Budsjett 2012

Det foreslås bevilget 235 mill. kroner.

Post 73 Klima- og skogsatsingen, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Redusert avskoging og skogforringelse i utviklingsland er i følge FNs klimapanel et kostnadseffektivt virkemiddel for å redusere utslipp av klimagasser og bevare naturmangfold. Innsatsen mot avskogning har i tillegg til en klimagevinst et potensial for å bidra til bærekraftig utvikling og fattigdomsbekjempelse. I tråd med klimaforliket fra 2008, vil en fra norsk side fortsette å være en aktiv aktør for å sikre internasjonal oppslutning om reduserte utslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland (REDD+).

Den grunnleggende utfordring er at det fremdeles er mer innbringende å hogge skogen enn å la den stå. Denne markedssvikten kan bare løses gjennom en internasjonal avtale og finansieringsmekanisme som sørger for at skogen verdisettes i henhold til den tjenesten den utfører som globalt karbonlager. Inntil en slik avtale er på plass, vil risikoen for lekkasje, dvs. at redusert avskogning ett sted fører til økt avskogning et annet sted, være betydelig. En global avtale er også avgjørende for å sikre at nedgangen i avskoging opprettholdes over tid. Utviklingslandene må sikres tilstrekkelig og forutsigbar økonomisk kompensasjon for å ha et stort nok insitament til å gjøre dyptgripende endringer i forvaltningen av sine skogressurser.

Skogtiltak må ses i sammenheng med overordnede strategier for bærekraftig utvikling og fattigdomsbekjempelse. Avskoging varierer i takt med globale råvarepriser, og sterke nasjonale og internasjonale kommersielle aktører er aktivt involvert i avskogning. Kapasiteten i offentlig administrasjon må styrkes i mange land. Korrupsjon og dårlig styresett er viktige årsaker til ulovlig avskogning, og vil gjøre implementering av programmene utfordrende, Mange av skoglandene er eller har nylig vært i konflikt; lovverk knyttet til eiendomsforhold og råderett over skogen er i mange land dårlig utviklet eller fulgt opp; og ulovlig hogst og handel med tømmer er et stort problem. Dette går i dag ut over dem som bor i og rundt skogen og som er direkte avhengige av den for sin overlevelse.

Et sentralt element i risikohåndteringen som legges til grunn for arbeidet er fasetilnærmingen som ble vedtatt i 2010 under FNs klimakonvensjon. Før landene får tilgang til storskala resultatbasert utbetaling får de støtte til å gjennomføre tiltak for forbedret styresett og økt kapasitet til god skogforvaltning. Faren for mislighold av norske midler søkes også redusert gjennom å benytte institusjoner som Verdensbanken, Afrikabanken, FNs utviklingsprogram og Den brasilianske utviklingsbanken. Disse institusjonene har bred kompetanse og lang erfaring i å håndtere utviklingsmidler på en betryggende måte. Ved å legge vekt på godt styresett, institusjonsbygging, åpenhet og innsikt i pågående prosesser og lokal medbestemmelse kan initiativet også sette i gang prosesser som fører til bedre kontroll med utnyttelsen av naturressursene og styrking av lokaldemokratiet. Menneskerettighetsaspektet står sentralt og Norge har vært en aktiv pådriver for at det sivile samfunn, inkludert urfolk, skal delta i utvikling og gjennomføring av nasjonale REDD+ -prosesser. Kvinners tradisjonelle rolle og bruk av skogressursene gjør dem ekstra utsatt for endringer i skogdekket og i den lokale skogforvaltningen. Erkjennelsen av dette, samt kvinners betydning som kunnskapsrike aktører for en bærekraftig skogforvaltning, må medføre at en aktivt må bidra til at de sikres deltakelse i de nasjonale REDD+ -prosessene.

For en mer utdypende gjennomgang av bakgrunnen for klima- og skogprosjektet, samt mål, strategier og risiko, henvises det til St.prp. nr. 1 (2008-2009) og Melding til Stortinget nr 14 (2010-2011).

Det vises også til profilark for UN-REDD på regjeringen.no. Profilarkene gir en oversikt og en vurdering av ulike multilaterale organisasjoner og globale fond.

Mål

Rasjonalet bak innsatsen mot avskogning og skogforringelse i utviklingsland er å bidra substansielt til kampen mot globale klimaendringer.

Bevilgningen skal brukes til å støtte tiltak som er i tråd med følgende klimamessige mål:

• Bidra til at utslipp fra avskogning og skogforringelse i utviklingsland (REDD+) omfattes av en ny internasjonal klimaavtale.

• Bidra til kostnadseffektive, tidlige og målbare reduksjoner i utslipp av klimagasser fra avskogning og skogforringelse i utviklingsland.

• Bidra til å bevare naturskog i utviklingsland for å sikre denne skogens evne til å lagre karbon.

Bevilgningen foreslås blant annet brukt innen følgende satsingsområder:

• støtte de multilaterale organisasjonenes innsats for utvikling og implementering av nasjonale REDD-strategier, mekanismer for lokal deltakelse og overvåkningssystemer, samt implementering i felt og resultatbaserte modeller;

• fortsette betaling for verifiserte utslippsreduksjoner til Brasil gjennom den brasilianske utviklingsbanken. Midlene går til Amazonasfondets prosjekter for å redusere avskogingen;

• videreutvikle støtten til Indonesia, primært gjennom utviklingen av en permanent, resultatbasert modell for sektorstøtte for REDD+ og resultatbasert støtte til tiltak for reduserte utslipp fra avskoging, ulovlig hogst og ødeleggelse av karbonrike torvmyrer hovedsaklig i pilotprovinsen Sentral-Kalimantan;

• støtte Tanzanias utvikling av en nasjonal REDD-strategi, pilotprosjekter for å samle mer kunnskap og erfaring samt støtte til forskning og oppbygging av kompetanse;

• videreutvikle samarbeidet med Guyana, hvor resultatbasert støtte kanaliseres gjennom multilaterale organisasjoner for gjennomføring av tiltak innen landets lavkarbonstrategi;

• videreføre et faglig samarbeid med Mexico, særlig innen utvikling av metoder og systemer for måling og overvåkning av utslipp fra skogsektoren. Dette skal styrke et sør-sør samarbeid mellom Mexico og andre interesserte skogland;

• gi økt fokus på Kongobassenget, verdens nest største regnskogsområde etter Amazonas. Norge ønsker å spille en konstruktiv rolle i arbeidet for bedre koordinering og en mer helhetlig strategi i regionen.

• fortsette støtten gjennom Norad til sivile samfunnsorganisasjoner med pilotprosjekter og metodeutvikling som kan bidra til innhenting av erfaringer fra felt, gi innspill fra sivilt samfunn for å sikre bærekraftige nasjonale strategier, samt sikre at lokale gruppers interesser og rettigheter ivaretas;

• videreføre finansiering av den uavhengige følgeevalueringen som ble initiert av Klima og skoginitiativet, for å fremskaffe uavhengig dokumentasjon av resultater og erfaringer slik at en kan lære og foreta nødvendige justeringer. Hovedfunn i de første evalueringsrapportene er gjengitt i rapportdelen nedenfor.

Innenfor alle disse områdene vil det bli arbeidet systematisk for å oppnå tilskuddspostens overordnede mål og minimere og håndtere de nevnte risiki. I tillegg vil det bli benyttet midler, også over driftsbudsjettet, for å støtte opp under internasjonal innsats for å etablere en mest mulig effektiv REDD-mekanisme under Klimakonvensjonen. Norge vil arbeide for å bidra til å utvikle global konsensus om REDD+ som et viktig klimatiltak med en rekke positive tilleggseffekter. Norge vil fortsette å være en aktiv internasjonal aktør og regjeringen vil trappe opp den norske støtten til 3 mrd. kroner årlig. Dette vil muliggjøre betydelige bidrag til de internasjonale prosessene og institusjonene, samt utvide satsningen.

For å nå togradersmålet, er det viktig at støtte til REDD+ blir resultatbasert. Dette stiller nye krav til utforming av finansieringsmekanismene globalt og nasjonalt. Nasjonalt må skoglandene ta ansvar for fordeling av inntekter fra REDD+ i tråd med nasjonale strategier og prioriteringer. Norge som giverland må akseptere at ofte vil betaling for verifiserte utslippsreduksjoner til et land skje før deres prosjektportefølje er klar. Internasjonalt arbeides det med et Grønt Klimafond. Parallelt med utviklingen av dette Klimafondet vil Initiativet fortsette arbeidet med å etablere resultatbaserte nasjonale fondsmekanismer som ivaretar behovet for økt eierskap kombinert med robust miljømessig, sosial og finansiell kvalitetssikring.

Etter hvert som initiativet i stadig større grad kommer inn i en implementeringsfase, vil blant annet forholdet til utslippsreduserende tiltak i andre sektorer og koblingen mot en helhetlig klimavennlig energi- og landbrukspolitikk bli viktige tema. En slik bredere nasjonal tilnærming vil være en sentral del av oppfølging av den følgeevalueringen som ble gjennomført i 2010. Initiativet vil følge opp evaluerings anbefaling om å vurdere ulike modeller for samarbeid med privat sektor, både gjennom FCPFs karbonfond og bilaterale samarbeid. Gjennom klima- og skogsatsningen, regjeringens nye internasjonale energi- og klimainitiativ, klimarobust landbruk og annet utviklingssamarbeid gir Norge betydelige bidrag til utslippsreduksjoner, klimatilpasning og bærekraftig utvikling i en rekke utviklingsland. Det blir stadig viktigere å sikre en helhetlig og strategisk tilnærming i norsk klimabistand og til ’grønn vekst’ i utviklingsland. Det vil arbeides aktivt for å bidra til å utvikle global konsensus om REDD+ som et viktig klimatiltak med en rekke positive tilleggseffekter.

Rapport i 2010

Det ble i 2010 utbetalt 2 711,76 mill. kroner til Klima- og skoginitiativet, hvorav 1 257,3 mill. kroner ble avsatt som gjeldsbrev til Den brasilianske utviklingsbanken. Dette er midler som er satt av i forhold til Brasils måloppnåelse om redusert avskoging, og som i tiden fremover vil brukes til utviklingstiltak som kan bidra til ytterligere reduksjoner i klimagassutslipp. I tråd med Stortingets forutsetninger for satsingen, har mye av arbeidet vært rettet mot etablering av tilfredsstillende mekanismer både internasjonalt og i det enkelte land, som kan håndtere store overføringer til skogtiltak på en betryggende måte. Dette har vært viktig både for å sikre gode kanaler for den norske innsatsen, men også for å gjøre det lettere for andre land å bidra på området. Norsk innsats for REDD+ har gitt gode eksempler på hvordan resultatbaserte samarbeid mellom industriland og utviklingsland kan fungere, og har vært viktig for å drive den internasjonale agendaen på området framover. I tråd med målet setningen om at klima- og skoginitiativet skal bidra til at REDD+ omfattes av en ny internasjonal klimaavtale, har en fra norsk side spilt en sentral rolle på dette området på flere måter. Det globale REDD+ partnerskapet ble etablert på Klima- og skogkonferansen i Oslo i mai 2010, og har bidratt til et styrket internasjonalt samarbeid om REDD+. Om lag USD 4 mrd. er blitt lovet fra giverlandenes side til REDD+ i perioden 2010 – 2012.

Under klimaforhandlingene i Cancún i desember 2010, oppnådde man en historisk enighet om opprette en mekanisme for REDD+. Svært viktige elementer, som Norge har kjempet hardt for både i forhandlingene og gjennom klima- og skogsatsningen, ble besluttet. Blant annet ble det oppnådd enighet om at tiltak for å redusere klimagassutslipp fra skog også må omfatte et system for å sikre bevaring av naturskog, folkelig deltakelse, respekt for lokalbefolkningens og urfolks rettigheter, samt forsvarlig forvaltning. Det ble besluttet at REDD+ skal implementeres i tre faser der landene først får støtte til kapasitetsbygging og strategiutvikling. Over tid skal det utelukkende gis resultatbaserte overføringer, og storskala støtte skal gis på nasjonalt nivå. Viktige utestående spørsmål er hvordan REDD+ over tid skal finansieres og institusjonaliseres, samt hvor mye hvert land skal betales for resultater gjennom fastsetting av referansebaner for utslippene. Det vil ta tid å etablere en fullt ut fungerende mekanisme for resultatbasert støtte for redusert avskoging i alle tropiske skogland, men vedtaket om skog i Cancún var et viktig første skritt som blant annet vil fungere som en rettesnor for arbeidet i det internasjonale skogpartnerskapet og i de multilaterale og bilaterale programmene.

UNREDD-programmet identifiserte i 2010 prioriterte arbeidsområder som gjenspeiler institusjonenes kompetanse. Dette omfattet styresettutfordringer, inkludering av lokalsamfunn, urfolk og andre sentrale aktører i REDD+, rettferdig fordeling av ressurser, kartlegging og overvåking av skogområder og deres karbonressurser, ivaretakelse av biologisk mangfold og økosystemfunksjoner, samt grønn økonomi. UNREDD-programmet har særlig kommet langt i Vietnam.

FCPF har opprettet et meget godt og inkluderende system for å vurdere landenes planer, og for å hjelpe landene til å forbedre planene. Man besluttet i 2010 å teste en åpning av fondet for regionale utviklingsbanker og UNDP, UNEP og FAO til å administrere støtten. Verdensbankens styre har nå godkjent nye prosedyrer for sosiale og miljømessige sikringsmekanismer. I 2010 ble det også gjort stor framgang for utforming av Karbonfondet. Fondet skal prøve ut ulike modeller for betaling for reduserte utslipp i ca fem land, på nasjonalt og provinsnivå. Før REDD-mekanismen under klimakonvensjonen er operasjonell er Karbonfondet den eneste multilaterale kanal for resultatbasert støtte, og et godt forum for partnerskap med privat sektor. Norge har lovet opptil 600 mill. kroner til fondet fra 2012, utover de 55,9 mill. kronene i 2010.

FIP mottok 285 mill. kroner i 2010. FIP kan spille en viktig rolle i en overgangsfase og vise hvordan REDD+ kan lykkes i de 8 pilotlandene – Brasil, Indonesia, DR Kongo, Mexico, Peru, Laos, Ghana og Burkina Faso – som ble valgt inn i 2010. Det er for tiden 7 giverland og totalt har fondet løfter om ca USD 550 mill. FIPs innsats skal bygge på strategiarbeidet i FCPF og UN-REDD-programmet. De første investeringsplanene vil legges fram i 2011.

Norge har, som en av de største og mest aktive giverne til initiativene nevnt ovenfor, vært en pådriver for at disse har utviklet et tett og godt samarbeid. Initiativene samarbeider godt både på nasjonalt og internasjonalt nivå, og utnytter institusjonenes ulike kompetanse og kapasitet. Slik unngås overlappende aktiviteter og forhindrer at samarbeidslandene påføres unødige administrative byrder. Det arbeides også med å etablere felles miljømessige og sosiale sikringsmekanismer.

Kongobassenget er verdens nest største regnskogsområde etter Amazonas, og DR Kongo har mer enn 60 pst. av skogen i området. Det er viktig at Afrika får støtte til REDD+, både av klimamessige og utviklingsmessig grunner. Den norske støtten til Kongobassenget kanaliseres gjennom FN, Verdensbanken og Den afrikanske utviklingsbanken (til Congo Basin Forest Fund, CBFF) og sivilsamfunn. Det gikk 160 mill. kroner til CBFF i 2010. Det har vært reist en del kritikk mot Afrikabanken for sendrektighet. Evalueringen viser likevel til at klima- og skoginitiativet gjennom disse partnerskapene i bassenget har bidratt til en rask og effektiv igangsetting av REDD+-prosessen. Mye har blitt oppnådd på kort tid, men REDD+ -agendaen i DR Kongo er fortsatt i en tidlig fase og det vil enda ta noe tid før en kan starte opp med resultatbaserte utbetalinger.

Brasil har i de siste årene redusert avskogingen i Amazonas-regionen betraktelig. I tråd med Amazonasfondets resultatbaserte logikk har Norge til nå satt til side henholdsvis 100 mill., 600 mill. og 750 mill. kroner for utslippsreduksjoner i perioden 2008-2010. Det ble i 2010 utbetalt 169,26 mill. kroner til Den brasilianske utviklingsbanken for støtte til Amazonasfondet. I tillegg ble det avsatt 1257,3 mill. kroner i to gjeldsbrev for opptjente midler, det vil trekkes på disse midlene over flere år. Tyskland kom inn som nye giver i fondet i 2010. Evalueringsrapporten gir brasilianske myndigheter æren for fremgangen i Brasils innsats for reduserte utslipp fra avskogning i Amazonas-regionen, og understreker samtidig at den vurderer Klima- og skoginitiativets resultatbaserte støtte til fondet som en viktig motivasjonsfaktor til politikkutformingen innen REDD+ i Brasil. Det norske bidrag vurderes som svært relevant, både for nasjonal måloppnåelse og i forhold til forhandlingsprosessene. Samtidig er situasjonen i Brasil i stadig utvikling, og kreftene som ønsker å øke avskogningen er sterke.

Indonesia annonserte under G20-møtet i 2009 at landet vil redusere utslippene av klimagasser med 26 pst. i forhold til forventet utslippsnivå for egne midler og 41 pst. med internasjonal støtte. Indonesia står for de tredje største utslippene av klimagasser i verden, hvorav 80 pst. kommer fra avskoging og oppdyrking av torvmyrer. Norge avga en intensjonserklæring i mai 2010 med Indonesia om REDD+, inndelt i tre faser. Som støtte til første fase ble det fra norsk side i 2010 utbetalt 180 mill. kroner gjennom UNDP for kapasitets- og institusjonsbygging. Norge har også et samarbeid med Indonesia om styresett, noe som støtter opp om skogsatsingen. Evalueringen som det vises til over konkluderer med at støtten er svært relevant for Indonesias strategiske prioriteringer og politikk innen REDD+, for Indonesias løfter om utslippskutt og for Norges målsetninger for REDD+. Selv om intensjonsavtalen karakteriseres som en mulig «game changer» for REDD+ i Indonesia, er det ennå for tidlig å rapportere konkrete resultater ut over kapasitets- og institusjonsbygging. Politisk forankring og aktiv støtte fra andre giverland til reformagendaen vil bli avgjørende for sjansene til å lykkes med å redusere utslippene fra skog.

En intensjonsavtale om samarbeid ble inngått med Guyana i november 2009. Guyana er et land med lav avskoging som ønsker å bruke inntekter fra REDD+ til å finansiere landets lavkarbonstrategi. Norge har via et fond administrert av Verdensbanken – der Den Interamerikanske utviklingsbanken og FNs utviklingsprogram i hovedsak vil stå ansvarlig for forvaltning av avtalene og kvalitetssikringen av prosjektene, i 2010 overført 175 mill. kroner til Guyana. Evalueringen viser at støtten har stimulert og bygget opp under det nasjonale eierskapet til REDD+ -agendaen, men at det ennå ikke er full forståelse for hva REDD innebærer i lokalsamfunn Guyana, i likhet med i mange andre tropiske skogland. En større tverrpolitisk enighet i Guyana omkring REDD+ og lavkarbonstrategien ville kunne bidra til at samarbeidet mellom Guyana og Norge kan befestes over lengre tid. Det har ennå ikke blitt godkjent prosjekter for finansiering.

I Tanzania ble det bilaterale samarbeidet om redusert avskoging og skogforringelse videreført over denne posten med en utbetaling på 43,5 mill. kroner. Bidraget til REDD+ i Tanzania, som omfatter utvikling av nasjonal REDD-strategi, støtte til sivilsamfunnsorganisasjoner, pilotprosjekter, samt forskning og utredning, har hovedsakelig skjedd gjennom det bilaterale utviklingssamarbeidet som forvaltes av ambassaden. Tanzania har også fått støtte gjennom UN-REDD-programmet og deltar i FCPF. Evalueringen konkluderer med at mye har blitt oppnådd på kort tid, særlig utarbeidelsen av utkastet til en nasjonal REDD+-strategi. Den norske støtten til REDD+ i Tanzania vurderes som svært relevant og med god måloppnåelse og kostnadseffektivitet tatt tiden i betraktning.

Norad forvaltet 166 mill. kroner til norske og internasjonale frivillige organisasjoner og utredningsinstitusjoner. Hoveddelen av dette gikk til sivilt samfunns organisasjoner, en mindre andel fokuserte på analyse- og politikkutvikling. Et hovedformål med støtten er å styrke styresett og rettighetsperspektivet, bidra med policyutvikling og erfaringer fra demonstrasjonsprosjekter i felt, det er også lagt opp til at det skal være en synergi mellom denne støtten og de bilaterale og multilaterale initiativene.

Følgeevalueringen viser at Norge fram til og med 2010 har gitt et betydelig bidrag til framgangen innenfor REDD+ i de internasjonale klimaforhandlingene og trolig sikret forhandlingsteksten som ble vedtatt i Cancun. Det påpekes at kombinasjonen av politisk, finansiell og institusjonell innsats har bidratt til å bringe REDD+ framover innen klimaforhandlingene. Initiativet berømmes for sin innsats for å etablere sosiale og miljømessige sikringsmekanismer. Evalueringen anbefaler blant annet at en fra norsk side fortsetter å spille en aktiv rolle når det gjelder sosial og miljømessige standarder, samt styresett. Det anbefales større klarhet i initiativets forventninger til lavkarbonstrategier og handlingsplaner i skoglandene og til sikringsmekanismer for urfolks og lokalsamfunns rettigheter. Evalueringene på landnivå gir også i all hovedsak positive vurderinger av initiativets bidrag så langt, men det understrekes at det fortsatt er for tidlig å trekke konklusjoner om måloppnåelse og effektivitet. Det påpekes at initiativer har anvendt ulike modeller og avtaler for å kanalisere støtte til landene og at dette kan føre til manglende samordning av tidlige REDD+ tiltak. Det bemerkes imidlertid at initiativet er ment å prøve ut forskjellige modeller og at landene trenger ulik støtte. En gjennomgående anbefaling er å søke sterkere involvering av aktører utenfor skogsektoren, så som landenes finansdepartementer og departementer for energi og landbruk. Involvering av folkevalgte og landenes parlament blir også nevnt.

Budsjett 2012

For 2012 foreslås bevilget 2 549 mill. kroner.

Det foreslås en tilsagnsfullmakt på 1 555 mill. kroner under denne ordningen, jf. forslag til romertallsvedtak. Tilsagnsfullmakten er knyttet til gammelt ansvar på 215 mill. kroner (prosjekter i Brasil og Guyana) og nye tilsagn på 1 340 mill. kroner (prosjketer i Brasil og Indonesia).

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Etter OECD/DACs retningslinjer kan visse flyktningutgifter knyttet til opphold i Norge og tilbakevending til sine hjemland klassifiseres som offisiell utviklingshjelp (ODA). Posten omfatter også enkelte utgifter knyttet til reintegrering i opprinnelsesland, herunder finansiering av omsorgstilbud for enslige mindreårige asylsøkere.

Tiltakene ligger administrativt under hhv. Justisdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet, jf omtale under respektive departementers budsjettposter.

Budsjett 2012

For 2012 foreslås det bevilget 1 531,185 mill. kroner.

Budsjettforslaget er relatert til følgende ordninger i andre departementer:

Kunnskapsdepartementet:

• Kap. 3225, post 04: 50,4 mill. kroner (Tiltak i grunnopplæringen)

Justisdepartementet:

• Kap. 3400, post 02: 1,1 mill. kroner (administrative utg. andel Justis/tilretteleggig for at flyktninger skal kunne vende tilbake til hjemlandet)

• Kap. 3490, post 01: 112,2 mill. kroner (UDI/Retur asylsøkere med avslag og tilbakevending for flyktninger

• Kap. 3490, post 03: 14,3 mill. kroner (UDI/Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet)

• Kap. 3490, post 04: 961,7 mill. kroner (UDI/Statlige mottak – oppholdsutgifter)

• Kap. 3490, post 06: 6,5 mill. kroner (UDI/Gjenbosetting av flyktninger – støttetiltak)

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet:

• Kap. 3821, post 01: 82,1 mill. kroner (Integreringstilskudd for overføringsflyktninger)

• Kap. 3821, post 02: 13,1 mill. kroner (Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger)

• Kap. 3822, post 01: 116,6 mill. kroner (Norskopplæring i mottak)

• Kap. 3856, post 04: 173,2 mill. kroner (Barnevernets omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere)

Post 70 Kvinner og likestilling, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

2010- rapporten om FNs tusenårsmål viser fremgang, men gjenstår fortsatt mye før tusenårsmål 3 om likestilling er innfridd. Det er stadig flere jenter som begynner på skolen og i utviklingsland er forholdstallet 96 til 100. I høyere utdanning er det globalt en overvekt av kvinner, men i Afrika sør for Sahara og Sør-Asia dominerer fortsatt unge menn innen høyere utdanning. I Latin-Amerika og Karibia gir høyt frafall av gutter grunn til bekymring. De største barrierene mot jenters utdanning finner man i fattige husholdninger og på landsbygda.

Det har globalt vært en beskjeden økning av andelen kvinner i betalt arbeid utenfor jordbrukssektoren som i 2008 var på 41 pst. I Nord-Afrika, Sør- og Vest-Asia utgjør kvinner 20 pst. av arbeidskraften utenfor jordbrukssektoren. Kvinners arbeidsmarkedsdeltakelse er relativt høy i Afrika sør for Sahara med 55 pst. hvorav 64 pst. av disse er sysselsatt i jordbruket. Andelen kvinner i ulønnet arbeid er fortsatt ekstremt høy. Fortsatt antas 2/3 av kvinner i arbeid å ha usikre jobber som oftest er også dårligere betalt. Mannsdominerte yrker ble særlig hardt rammet i første fase av finanskrisen, men dette vil i følge ILO snu på sikt mot kvinnedominerte sektorer.

Kvinners politiske representasjon øker globalt langsomt, og nådde 19 pst. i 2010. Regionalt leder Latin-Amerika og Karibia an med 23 pst., hvorav Cuba har den høyeste andelen i regionen med 47 prosent. I Afrika sør for Sahara ligger det regionale gjennomsnittet på 18 pst., hvorav Sør Afrika fikk en kvinneandel på 44 pst. etter valget i 2010. Imidlertid er det fremdeles 58 land hvor kvinners politiske representasjon bare utgjør 10 pst. eller mindre, inklusive 9 land med ingen politisk representasjon av kvinner. Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter er viktig for å realisere retten til utdanning, til økonomisk og politisk deltakelse.

Mødredødeligheten er fortsatt altfor høy i utviklingsland. Hvert år dør det 500 000 kvinner under graviditet eller fødsel, hvorav 99 pst. av dødsfallene skjer i utviklingsland. To tredjedeler av mødredødeligheten forekommer i de 13 fattigste landene i verden. I utviklede land er mødredødeligheten 9 dødsfall per 100 000 fødsler, mens det i utviklingsland rapporteres om 450 dødsfall, herunder er man oppe i 1000 dødsfall i 14 av utviklingslandene. Over halvparten av mødredødeligheten forekommer i Afrika. Om lag 20 millioner farlige aborter utføres årlig. I Afrika sør for Sahara er helsefarlige aborter årsak til 30-40 pst. av alle svangerskapsrelaterte dødsfall. Flere land har vedtatt strenge lovforbud mot assistert abort som gjelder selv når morens liv står i fare. Kjønnsbasert vold er et viktig hinder for realisering av kvinners rettigheter og likestilling, og øker samtidig sjansen for hiv og aidssmitte. Samtidig er det et uttrykk for kvinnelig underordning og manglende likestilling.

I følge WHO er mellom 100 og 140 millioner jenter og kvinner blitt utsatt for kjønnslemlesting. Om lag 3 millioner jenter under 15 år omskjæres hvert år. Kjønnslemlesting forekommer mest i Afrika, men også i noen land i Asia og Midtøsten. Blant norske samarbeidsland er frekvensen av kjønnslemlestelse særlig høy i Somalia, Egypt, Mali og Nord-Sudan. I disse landene anslås det at over 90 pst. av alle jenter blir omskåret. Andre samarbeidsland med høy kjønnslemlestelse er Etiopia og Eritrea.

Det er i over 80 land lovforbud mot sex mellom samme kjønn, mens i enkelte land er det dødsstraff for homoseksualitet. Disse landene er bl.a. Afghanistan, Mauritania, Nigeria, Pakistan, Saudi-Arabia, Sudan, Forente Arabiske Emirater og Yemen.

Bevilgningen skal bidra til gjennomføring av Handlingsplanen for kvinners rettigheter og likestilling i utviklingssamarbeidet, og til å styrke kvinners rettigheter og muligheter til å delta aktivt og på lik linje med menn, i det politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle samfunnsliv. Bevilgningen kan også anvendes til tiltak rettet mot menn og gutter, for å påvirke holdninger og handlinger og redusere barrierer mot likestilling, til å fremme kvinners fysiske og seksuelle integritet og bekjempe kjønnsbasert vold som rammer jenter og kvinner og seksuelle minoriteter. Bevilgningen skal brukes slik at den støtter opp under aktører, mål og prosesser for kvinner og likestilling i utviklingsland, regionalt, internasjonalt og i det multilaterale samarbeidet. Det er et mål å øke andelen av støtten som kanaliseres til kapasitets- og kompetansebygging for kvinneorganisasjoner på landnivå og til å styrke likestillingsdepartement og tilsvarende endringsagenter i sivilt samfunn og på myndighetsnivå. Bevilgningen skal nyttes i tråd med prinsipper om bistandseffektivitet og eierskap i samarbeidslandene og utbetales som hovedregel ikke til organisasjoner basert i Norge. Det gjøres unntak for oppfølgingstiltak under handlingsplanen initiert av Utenriksdepartementet der aktiviteter i noen tilfeller gjennomføres av organisasjoner og / eller institusjoner i Norge.

Mål

Bevilgningen foreslås benyttet til å støtte:

• Kunnskapsutvikling, kapasitets- og kompetansebygging på likestillingsspørsmål på nasjonalt, regionalt og internasjonalt nivå.

• Indikator- og statistikkutvikling og annen utvikling av metoder og verktøy for mål- og resultatorientert integrering av kjønns- og likestillingsperspektivet i utviklingssamarbeidet.

• Lokale, nasjonale, regionale og multilaterale fond, initiativer, nettverk og organisasjoner for kvinner og likestilling.

• Gjennomføring av nasjonale strategier og handlingsplaner for kvinner og likestilling, herunder rapportering på FNs kvinnekonvensjon.

• Kvalifisering av kvinner gjennom høyere utdanning og forskning og støtte til kvinne- og kjønnsforskning på landnivå, regionalt og internasjonalt.

Inntil 100 mill. kroner øremerkes i 2012 til kvinners deltakelse i arbeidet med tilpasning til klimaendringene. Hovedvekt skal legges på klimarobust landbruk, samt å styrke kvinners roller og innflytelse i forvaltningen av sårbare naturressurser, aktørskap i klimatilpasning og skogbevarende tiltak samt beredskap for klimaendring og naturkatastrofer. Det er et mål å bruke inntil 100 mill. kroner til dette arbeidet.

Rapport 2010

Det ble utbetalt 292 mill. kroner i 2010. En stor del av innsatsen har gått til godt styresett. Økonomisk utvikling, utdanning og helse var andre innsatsområder. Midlene ble fordelt via internasjonale organisasjoner, lokale organisasjoner herunder kvinneorganisasjoner og til multilaterale aktører i hovedsak gjennom FN-organisasjoner. En andel ble også fordelt til offentlig sektor. Fordelingen mellom 2007 til 2010 har vist en gradvis økning innen andelen av bevilgningen som har gått til lokale og internasjonale kvinneorganisasjoner.

De viktigste samarbeidslandene etter størrelsesorden på utbetalinger er Haiti, Afghanistan, Uganda, Pakistan, Mosambik, Nepal og Malawi. Norad tildelte 54 mill. kroner i støtte til internasjonale frivillige organisasjoner med fokus på kvinner og likestilling, hvor prioritet ble gitt sør – baserte, grasrotorienterte kvinneorganisasjoner, som hovedsaklig jobber innen områder som økonomisk deltakelse og vold mot kvinner.

Bevilgningen ble i 2010 brukt til å rette søkelyset mot, utveksle kunnskap og erfaringer om seksuell og reproduktiv helse og rettigheter i spennet mellom likestilling og helse, inkludert seksuelle minoriteters rettigheter, trygg abort og menns roller og bidrag til likestilling.

Norge støtter internasjonale tiltak mot kjønnslemlesting hvorav hovedparten av støtten kanaliseres gjennom FN, deriblant FNs fond mot kjønnslemlestelse. Det ble til sammen fordelt om lag 20 mill. kroner til FN-fondet for å bekjempe kvinnelig kjønnslemlestelse. Fondet ble høsten 2007 lansert i Oslo med Norge som første og største giver. Gjennom støtte til fondet har Norge bidratt til å gi støtte til lokale aktører i 12 land i Afrika der kjønnslemlestelse er omfattende, som har gitt gode resultater i felt.

Organisasjonen Tostans har mottatt støtte og har som målsetting at kvinnelig omskjæring skal opphøre i Vest- og Øst-Afrika. Tostans har spilt en betydelig rolle i metodeutvikling i arbeidet mot kjønnslemlesting, og for styrking av jenters og kvinners situasjon og deltakelse i lokalsamfunn. Resultater fra arbeidet viser varige forbedringer for jenter og kvinner og samfunnet generelt. Gjennom et treårig opplæringsprogram som er tilpasset lokal kultur, språk og tradisjon, blir folk engasjert til å diskutere og fatte beslutninger på områder som tidligere var tabubelagte. Senegalesiske myndigheter benytter modellen i sin strategi for opphevelse av kjønnslemlesting, og den har møtt interesse fra FN, USAID og diasporagrupper.

Etiopia er et satsningsland for den norske støtten mot kjønnslemlesting hvorav det gis støtte til UNICEF og UNFPAs kampanje «Joint Programme for the Rights Based Approach to Adolescent and Youth Development». Programmet har vekt på ungdom, med særlig fokus rettet mot jenter. Gjennom støtte til UNFPAs kampanje for å forebygge mot fistula via bedre mødrehelse, har Norge bidratt til økt tilbud innen behandling og tiltak for reintegrering.

Med støtte til Verdensbankens Adolescent Girls Initiative har Norge bidratt til økonomisk likestilling og promotering av slike rettigheter for tenåringsjenter. Pilotland i prosjektet inkluderer Liberia, Afghanistan, Nepal, Rwanda, Sør Sudan og Togo.

I Somalia har Norge støttet universitet i Mogadishu som i 2010 gjennomførte en kampanje mot kjønnslemlestelse. Universitet holdt seminar om kjønnslemlesting av kvinner for imamer, parlamentet, utdanningsministeren, kvinnelige lærere og kvinner som driver med omskjæring, samt holdt radiokampanjer og holdt kurs for studenter på universitet.

I Pakistan har Norge bidratt med 5 mill. kroner til UNFPAs reproduktiv helse og beskyttelsesprogram, inklusive tiltak som adresserer vold mot kvinner. Innsatsen har særlig vært rettet mot provinsene KPK, Sindh, Punjab og Balochistan.

Norge støttet i 2010 produksjon av dokumentaren «Protection» i regi av Dr Jill Lewis og Sonke Gender Justice Network, som er et sentralt produkt i et program som skal redusere spredningen av hiv/aids ved å øke menns bevissthet og holdninger til bruk av kondom. Den kreative dokumentaren har 3 deler fra hhv. Sierra Leone, Kenya og Sør-Afrika og er oversatt til sju språk.

Norge leder en arbeidsgruppe som består av FN-organisasjoner, multilaterale og bilaterale givere hvis mål er å støtte nepalske myndigheter i arbeidet med kvinners deltakelse, representasjon og beskyttelse i fredsprosessene, i henhold til Sikkerhetsrådsresolusjonene 1325 og 1820. Målet med arbeidet er kompetanse- og kapasitetsbygging samt integrering av likestillingsperspektivet i opplæring rettet mot fredsbevarende styrker og nasjonale sikkerhetsstyrker, kvinners deltakelse i fredsprosessen og økt koordinering av internasjonale partneres bidrag. Gjennom norsk og internasjonal støtte planlegges lansering av en nepalsk handlingsplan for sikkerhetsrådsresolusjon 1325 og 1820 i 2011.

To ekspertseminarer i regi Forum for International Criminal and Humanitarian Law, University of Yale og University of Cape Town har i 2010 blitt støttet av Norge. Seminarene hadde fokus på seksualisert vold i væpnede konflikter, som har ført til utarbeidelse av retningslinjer og håndbøker for nasjonale domstoler og juridisk personell med sikte på å øke antallet domsfellelser.

Norge og Sverige har sammen finansiert utviklingen av en global database, for å måle, rangere, bygge opp og utveksle kompetanse om kvinners rettigheter og likestilling.

Støtte er også blitt gitt av Norge til et felles UN Women og UNDP initiativ som arbeider med å utvikle en rekke modeller som sikrer kjønnssensitiv styresettereform, sporing av offentlig resursbruk på nasjonalt og lokalt nivå til fordel for kvinner, bedre tjenester for kvinner samt å sikre kvinners tilgang til rettsskjeden på lik linje med menn. Marokko, Rwanda og Tadsjikistan har blitt valgt ut som pilotland.

I 2010 bidro Norge med 20 mill. kroner til gjenoppbyggingsfondet for Haiti, som utgjør en del av den norske støtten til langsiktig utvikling av den sørvestre regionen av landet i tråd med myndighetenes prioriteringer. Regionen er spesielt utsatt for naturkatastrofer i løpet av orkansesongen og forebygging av naturkatastrofer er en sentral komponent av støtten. I tillegg er det fokus på kvinners økonomiske deltakelse innen jordbrukssektoren gjennom tilgang til mikrokreditt, forsikringsordninger, fornybar energi i form av sol – vind- og vannkraft, samt «rene» ovner.

Gjennom støtte til FNs fredsbevarende operasjon i Haiti har Norge bidratt til gjenopprettelse av mottaksapparat hos det nasjonale politi for kvinner utsatt for seksuelle overgrep.

Budsjett 2012

For 2012 foreslås bevilget 307 mill. kroner.

Post 70 Vaksine og helse, kan overføres

Global kampanje for de helserelaterte tusenårsmålene

Situasjonsbeskrivelse

FNs tusenårsmål om helse, spesielt om barne- og mødredødelighet, er blant tusenårsmålene som vi er lengst fra å nå. Satsingen på helse med fokus på barn og mødre er gitt økt internasjonal politisk oppmerksomhet i kjølvannet av finanskrisen. Innsatsen følge opp Den globale strategien for kvinners og barns helse og skal bidra til fleksibel og økt støtte som tillater nasjonale og lokale forvaltere å angripe flaskehalser som hindrer resultatoppnåelse.

Det norske initiativet består av en bilateral og en multilateral komponent. Norsk støtte til Den globale vaksinealliansen og Det globale fondet for aids, tuberkulose og malaria, og dessuten til forskning gjennom Norges forskningsråd, inngår i satsingen.

Bilateralt er det inngått samarbeid med India, Pakistan, Nigeria,Tanzania og Malawi. Dette samarbeidet omfatter betydelig norsk støtte til det arbeidet som allerede foregår i disse landene for å redusere barne- og mødredødeligheten.

Samarbeid med andre givere og internasjonale organisasjoner, bl.a. Verdens helseorganisasjon (WHO) og Verdensbanken, er sentralt for å bidra til konsolidering og effektivisering av de mange internasjonale finansieringsinitiativ for helse. Utgangspunktet for samarbeidet skal være nasjonalt fastsatte helseplaner og prioriteringer. Arbeidet må ses i sammenheng med styrking av helsevesenet, rekruttering av helsepersonell til primærhelsetjenesten og langsiktig bærekraft og forutsigbarhet i helsetjenestene. For å forebygge tilbakegang i innsatsen mot meslinger, støttet Norge i 2011 et samarbeid med UN Foundation og bl.a. flere FN-organisasjoner.

I samarbeidet inngår bidrag til en global, samordnet innsats for styrking av helsesystemer i utviklingsland i regi av Den globale vaksinealliansen, Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria, Verdensbanken og Verdens helseorganisasjon (WHO).

Kvinner og barn har få organisasjoner som taler deres sak. Norge vil fremme organisasjoner som bidrar til å bedre tilgangen til helse og som styrker kvinner og barns rettigheter. I den multilaterale innsatsen inngår mobilisering og ansvarliggjøring av stats- og regjeringssjefer for dette formålet.

Mål

Bevilgningen skal bidra til Den globale kampanjen for FNs helserelaterte tusenårsmål ved å:

• Mobilisere stats- og regjeringssjefer i andre land i et politisk nettverk for økt forpliktelse og klarere politisk ledelse for innsats for kvinner og barns helse.

• Skape bedre grunnlag for samarbeid om og støtte til omforente nasjonale planer innen helse, på måter som omfatter alle aktører og reduserer transaksjonskostnader for landene selv.

• Legge til rette for utvikling av robuste og langsiktige nasjonale finansieringssystemer for de helserelaterte tusenårsmålene, med særlig vekt på utprøving av resultatbaserte elementer innen barne- og mødrehelse sammen med andre land og internasjonale organisasjoner.

• Fremme seksuell og reproduktiv helse og rettigheter og likestilling i globale helseinnsatser og på landnivå.

• Støtte en felles plattform for helsesystemstyrking på landnivå gjennom GAVI, Det globale fondet, Verdensbanken og WHO.

• Samarbeide bilateralt med enkelte land som har høy barne- og mødredødelighet for å akselerere tiltak som kan gi særlig stor effekt lokalt og bidra til å etablere en erfaringsbase for denne type innsatser.

• Støtte systematisering og formidling av kunnskap om effektive bidrag til å oppnå resultater.

• Støtte tiltak til oppfølging av den globale strategien for kvinners og barns helse.

I tillegg til å støtte organisasjoner, prosjekter og tiltak som fremmer norske satsingsområder, støttes l ulike konferanser, seminarer og delegasjonsbesøk i regi av Utenriksdepartementet, både i og utenfor Norge.

Rapport 2010

Network of Global Leaders er initiert av Norge for å bidra til politisk støtte for de helserelaterte tusenårsmålene. Nettverkets medlemmer har gjennom sitt politiske nettverk bidratt til økt mobilisering for bedre barne- og mødrehelse nasjonalt og internasjonalt.

The Global Strategy for Women’s and Children’s Health ble lansert under FNs Generalforsamling i september 2010. Mange aktører fra giverland, mottakerland, frivillige organisasjoner og privat sektor sluttet seg til strategien både politisk og økonomisk. En viktig del av strategien er innovasjon og teknologi hvor Norge under FNs Generalsekretær leder en arbeidsgruppe som videreføres etter lanseringen av strategien.

I Nigeria er programmets hovedtilnærming å videreutvikle det eksisterende helsesystemet ved å bidra til å fjerne flaskehalsene i systemet. Det delegerte samarbeidet med Storbritannia fungerer godt. Programmet er godt ansett hos myndighetene. En tilleggsbevilgning ble gitt på slutten av 2010.

I Pakistan har mye av arbeidet vært preget av flommen i juli. På tross av dette rapporterer FN om optimistisk fremdrift.

I India har gjennomføringen av programmet gått noe senere enn planlagt – noe som medførte lavere utbetaling enn planlagt i 2010. Programmet begynner å vise resultater. Indiske myndigheter er interessert i å oppskalere programmet med egne midler.

I Tanzania kan man på sykehuset i Haydom vise til en markert økning av antall fødsler med kvalifisert helsepersonell tilstede. Dette har ført til redusert mødredødelighet. Selv om det fortsatt er forsinkelser i gjennomføringen av den resultatbaserte finansieringen i helsesektoren i Tanzania, opplevde man fremgang i arbeidet mot slutten av 2010. Norge har siden 2007 støttet et flergiverfond i i Verdensbanken med mål om å redusere barne- og mødredødeligheten i de fattigste landene gjennom å støtte resultatbaserte finansieringsmekanismer på landnivå. Fondet har også en komponent rettet mot å øke global kunnskap om resultatbasert finansiering.

I løpet av 2010 ble syv nye pilotland godkjent. Til sammen er det arbeid på gang for å utforme og igangsette ulike resultatbaserte finansieringsmodeller i 16 land. Et av de nye landene som ble plukket ut i 2010 er Burundi, hvor hensikten er å introdusere resultatbasert finansiering i lokalsamfunn.

Verdensbanken rapporterer om tilfredsstillende fremdrift, selv om oppstart og gjennomføring av piloter tar lengre tid enn planlagt, først og fremst fordi resultatbasert finansiering er nybrottsarbeid i flere av landene. I andre land, som f.eks. Kirgisistan, skyldes manglende fremdrift politiske forhold.

Det ble også gitt støtte til flere små prosjekter i tilknytning til initiativ i andre land og faglig bistand til land som ønsker å gjennomføre ulike resultatbaserte finansieringsmekanismer. Det ble dessuten avholdt flere møter og seminarer for å koordinere fagutvikling og initiativer for å styrke kunnskapen om resultatbasert finansiering.

Resultatbasert finansiering, hvor man får betalt på bakgrunn av oppnådde resultater, krever gode rapportering, tilsyns- og evalueringssystemer. For å øke kunnskapen og dele erfaringer om dette aspektet arrangerte Verdensbanken sammen med den afrikanske utviklingsbanken et arbeidsseminar hvor over 80 deltakere fra ti land deltok. Dette er et eksempel på hvordan fondet bidrar til kunnskapsutveksling.

Gjennom fondet for resultatbasert finansiering (RBF) gis det bidrag til landpiloter i form av støtte til design, implementering av RBF-mekanismer, «Seed grants» for å støtte utviklingen av design, kunnskapsprodukter og global læring, inkludert støtte til evaluering av RBF programmer.

Etter den tredje søknadsrunden i september 2010 ble det gitt grønt lys til nye 38 forslag til en verdi av USD 80 mill. Dette inkluderer 7 nye pilotland (Burkina Faso, Burundi, Etiopia, Laos, Nigeria, Sri Lanka og Tadsjikistan) i ettertid er også Vietnam kommet til. Til sammen 17 land er nå godkjent. Utbetalinger har startet til Rwanda, Afghanistan og DRC. Mens implementering er forventet startet i Benin, India, Kirgisistan, Laos, Zambia og Zimbabwe i slutten av desember 2011. Planlagt støtte til Eritrea ble avsluttet i juni 2010 som følge av at Verdensbanken samarbeid med Eritrea ble avsluttet. De første «resultatevalueringene» er også forventet i løpet av høsten 2011.

29 land har fått godkjent prosjekter for utvikling av design og støtte til å vurdere innføring av RBF-mekanismer. I tillegg er regionale forslag til kunnskapsutvikling godkjent.

Utbetalingstakten øker sakte og er forventet å øke betydelig i 2011 og 2012 ettersom landprogrammene implementeres. Det er utbetalt 22,61 mill. USD fra Verdensbanken til mottakerne pr. 31. mars 2011. Forventet utbetaling ved utgangen av 2011 er USD 36,96 mill. Utbetaling til pilotlandene står for 41 pst. av totale utbetalinger så langt.

Den globale vaksinealliansen, GAVI

Situasjonsbeskrivelse

Den globale vaksinealliansen GAVI ble etablert i 1999 som et samarbeid mellom offentlige og private aktører. UNICEF, Verdens helseorganisasjon og Verdensbanken er sentrale partnere. GAVI arbeider for at alle barn i fattige land får et fullverdig vaksinetilbud, med vekt på rask og effektiv introduksjon av nye vaksiner og støtte til å sikre fungerende vaksinetjenester. Koordinering på landnivå under nasjonal ledelse og utvikling av strategier for langsiktig, bærekraftig finansiering vektlegges. GAVI er ledende blant de globale helseinitiativene når det gjelder å arbeide godt integrert i forhold til annen bistand og er også blitt en ledende arena for samhandling mellom ulike parter om den langsiktige bærekraften i slike initiativ.

Det legges fra norsk side vekt på god koordinering og bredt samarbeid på landnivå og på å sette vaksinetilbudet inn i en sammenheng med andre helsetjenester og tiltak på måter som både øker vaksinedekningen og styrker helsesystemene som helhet. Norge vil arbeide videre for økt likestilling med hensyn til styrerepresentasjon, personell, og integrering av likestillingshensyn i GAVIs programmer og støtteordninger.

Norge følger opp GAVI gjennom arbeid i organisasjonens styre. Norge har vært aktiv i arbeidet med ny styringsstruktur og etablering av GAVI som internasjonal stiftelse med fokus på et forpliktende forhold til FN som normgiver og standardsetter på feltet. Videre har Norge engasjert seg politisk og bidratt faglig til å få på plass GAVIs støtteordning til helsesystemstyrking og en ordning for mobilisering av det sivile samfunn. Norge deltar i en styregruppe sammen med Storbritannia og Irland. Fra 2012 vil styregruppen representeres av Storbritannia. Som ledd i satsningen på globale vaksinetiltak, vil Regjeringen støtte vaksinasjonsforskning (GLOBVAC) i regi av Norges forskningsråd, jf. kap. 165, post 70.

GAVI har etablert to innovative finansieringsmekanismer, Den internasjonale finansieringsmekanismen for immunisering (IFFIm) og Advance Market Commitment (AMC). Begge ordninger er innovative finansieringsordninger som kan få bred anvendelse, men som i første omgang utprøves av GAVI på vaksineområdet. En evaluering av ordningen ble ferdigstilt i 2010.

Formålet med AMC er å stimulere vaksineprodusenter til å investere i utvikling og produksjon av effektive vaksiner mot sykdommer som er fremtredende i utviklingsland. En vaksine mot lungebetennelse ble valgt som pilot for AMC (pneumokokkvaksine). Ordningen gir kjøpsgaranti til vaksineindustrien mot at industrien leverer vaksiner til en forhåndsavtalt gunstig pris i henhold til kravspesifikasjon.

Norge har forpliktet seg til å støtte ordningen med USD 57 mill. (tilsvarende 350 mill. kroner) i perioden 2009-2017 med hjemmel i romertallvedtak. Ordningen administreres av GAVI med Verdensbanken som finansforvalter. Verdens helseorganisasjon tar del i det vaksinefaglige arbeidet mens vaksineinnkjøps- og leveranseansvaret tillegges UNICEF.

Formålet med IFFIm er å mobilisere og fremskynde finansiering til GAVI gjennom utsteding av obligasjoner på kapitalmarkedet. Forpliktelsene om fremtidige utbetalinger fra IFFIms givere blir brukt som sikkerhet for obligasjonslånene. Norge har bidratt med finansiering til IFFIm siden ordningen ble etablert i 2006. Norge inngikk i 2010 en avtale om tilskudd til ordningen på 1,5 mrd. kroner for perioden 2010-2020 for å støtte opp under GAVIs arbeid med styrking av integrerte helsesystemer i mottakerlandene. Ordningen blir forvaltet av Verdensbanken.

En evaluering av IFFIm ble ferdigstilt 2011. Den slo fast at IFFim har gjort det mulig å doble GAVIs finansiering av landprogrammer siden 2006 og at Verdensbanken har forvaltet ordningen på en god måte og har oppnådd gode betingelser i kapitalmarkedene. Regjeringen vil i 2012 vurdere grunnlaget for utvidelse av den norske støtten til IFFIm utover 2020.

Hovedretning for GAVIs strategi for 2011-2015 ble vedtatt på GAVIs styremøte i november 2010 og ved fullfinansiering vil årlige programbudsjett ligge på gjennomsnittlig USD 1,4 mrd.

I GAVIs påfyllingsmøte 13. juni 2011 forpliktet giverne seg til å bidra med til sammen USD 7,6 mrd. til GAVI for perioden 2011-2015, av dette USD 4,3 mrd. i nye forpliktelser. Mottakerland forpliktet seg til å opprettholde eller øke egenfinansiering av vaksinasjonsprogrammer, og legemiddelindustrien bidro med forpliktelser om prisreduksjoner på vaksiner til fattige land og løfte om sikker forsyning. Forpliktelsene er høyere enn det GAVI har beregnet vil være nødvendig for å oppnå målet om vaksinering av 250 millioner barn i perioden, og betyr at målet vil kunne nås tidligere. Norge bidro med tilsagn om gradvis å doble den direkte støtten til GAVI fra 500 mill. kroner i 2010 til 1000 mill. kroner i 2015, se forslag til romertallsvedtak.

Det vises også til profilark for GAVI på regjeringen.no. Profilarkene gir en oversikt og en vurdering av ulike multilaterale organisasjoner og globale fond.

Mål

GAVIs strategi for 2011-2015 skal bidra til å forebygge 3,9 millioner dødsfall i perioden (ref GAVI Strategy 2011-2015).

Strategien for 2011-2015 viderefører i hovedsak tidligere prioriteringer, men legger større vekt på GAVIs markedspåvirkning og vaksineprisreduksjon. Målene er å:

• Akselerere opptak og bruk av nye og uutnyttede vaksiner (vaksinemålet)

• Styrke arbeidet for integrerte helsesystemer for økt kapasitet til vaksinering (helsesystemmålet)

• Øke forutsigbarhet av global finansiering og bærekraft i nasjonal finansiering (finansiering og ko-finansieringsmålene)

• Påvirke vaksinemarkedet med sikte på reduserte priser på og sikker tilgang til vaksiner for fattige land (vaksinemarkedsmålet)

Mens GAVI de 10 første årene fokusert på introduksjon av gulfeber, hepatitt B og hib-vaksinen, fokuseres det på å introdusere vaksiner mot pneumokokk, meningitt (mot lunge og hjernehinnebetennelse og rotavirus (mot diare), samt forberede til introdusering av HPV (mot livmorhalskreft), Japansk encefalitt (alvorlig hjernebetennelse), typhoid og tubella (røde hunder). Målsetningen er å introdusere vaksine mot pneumomokk og rotavirus i henholdsvis 45 og 33 land innen 2015. 40 land forventes å introdusere mellom 2011 og 2012 (GAVI businessplan 2011-2012).

Innen helsesystemsmålet skal GAVIs pengebaserte finansieringsordninger og støtte til teknisk bistand bidra til å øke vaksinedekningen og redusere sosiale og geografiske forskjeller i forhold til dekningsgrad. I 2011 og 2012 vil GAVI benytte felles mekanismer med GFATM og WB (helsesystemplattformen) til å kanalisere sin støtte til helsesystemer I 6-10 land. Alliansen vil også rette spesielt fokus mot 14 land som har vaksinedekning på under 70 pst. Spesifikke analyser og ordninger for disse vil utvikles i løpet av 2011.

For å sikre bærekraft og eierskap skal samfinansiering fra land økes over de neste årene. Spesielt fokus vil rettes mot 16 land som i løpet av de neste årene ikke lenger vil kunne motta GAVI støtte. Målsettingen for Den internasjonale finansieringsmekanismen for immunisering er å mobilisere USD 4 mrd. til GAVI frem mot 2015.

I forhold til vaksinemarkedsmålet er GAVIs målsetning å redusere kostnadene for prisene til pentavalenvaksinen, pneumokokkvaksinen og rotavirusvaksinen. Indikatoren som skal brukes er en «vektet gjennomsnittspris for et fullt vaksinert barn med pentavalen, pneumokokk og rotavirusvaksinen. Baseline (2010) er USD 35,19. Prismål for individuelle vaksiner er satt internt for å unngå å sette tak på forventingene til markedet.

Likestilling mellom kvinner og menn og deltakelse i sivilt samfunn er tversgående hensyn. GAVI skal bidra til bedre koordinering av sine aktiviteter globalt og nasjonalt for å styrke likestilling, herunder utvise tydeligere lederskap for økt likestilling.

Rapport 2010

Samlet norsk bistand til Den globale vaksinealliansen i 2010 var 631,2 mill. kroner, herunder 128,3 mill. kroner til Den internasjonale finansieringsmekanismen for immunisering og 12,3 mill. kroner til ar Advance Market Commitment for pneumokokkvaksinen.

Ved utgangen av 2010 har GAVI bidratt til immunisering av totalt 288 millioner barn og forebygget over 5 millioner dødsfall siden oppstarten i 1999. Vaksinedekning (DTP3) i GAVI støttede land ligger nå på 79 pst. (fra baseline 65 pst. i 2000).

Bidrag til å styrke helsesystem ved blant annet å legge til rette for levering av vaksiner og andre helsetjenester

• Ved utgangen av 2010 har GAVI innvilget USD 568 mill. for å styrke helsesystemer i 53 land. En midtveisevaluering påviste svakheter i monitorering og evaluering, forsinkelser i utbetalinger og implementering og vanskeligheter i å isolere og vurdere resultater i programmet. Arbeidet med utvikling av felles plattform for finansiering av helsesystemer der også disse svakhetene blir tatt hensyn til er under utvikling. I løpet av 2010 har 5 land, Nepal, Etiopia, Ghana, Uganda, Vietnam gjennomført felles vurderinger av nasjonale strategier som vil gi grunnlag for finansiering gjennom den nye finansieringsplattformen. I Nepal har GAVI gått inn i en felles finansieringsavtale med andre givere for styrking av helsesystem.

Øke støtten til og bruk av underutnyttede vaksiner og nye vaksiner og bidra til sikker og trygg levering av vaksiner

• Etterspørselen etter nye vaksiner er økende. Innen utgangen av 2010 har totalt 61 søknader blitt godkjent for pentavalent, 19 for pneumokokk og 17 for gulfeber og 5 for rotavirusvaksinen.

• Totalt 63 land av 65 støtteberettigede land har nå introdusert hepatitt B. 38 millioner flere barn ble vaksinert med hepatitt B i 2010 sammenlignet med året før.

• Innen utgangen av 2010 har totalt 19 land fått godkjent søknader om støtte til å introdusere pneumokokkvaksinen. Nircaragua var det første landet til å introdusere den nye vaksinen. Rotavirus vaksinen ble introdusert i 4 av 5 godkjente land innen utgangen av 2010. Nord-Sudan vil introdusere i 2011.

• 2 nye land introduserte pentavalentvaksinen i 2010. Innen utgangen av 2010 har 61 land fått godkjent søknader om å introdusere vaksine mot hib, hvorav 59 land har allerede introdusert vaksinen. WHO estimerer at antall barn som har blitt vaksinert mot Hib med støtte fra GAVI økte fra 63 millioner til over 90 millioner ved utgangen av 2010.

• 17 land mottar GAVI støtte til gulfebervaksinen. Ved utgangen av 2010 har GAVI bidratt til å immunisere 41 millioner barn, en økning fra 34 millioner i 2009.

• I løpet av 2010 har GAVI finansiert introduksjon av en ny meningokokk vaksine i 3 av 22 afrikanske land der kampanjene er planlagt.

Øke forutsigbarheten og bærekraften for langsiktig finansiering av nasjonale immuniseringsprogrammer

• Forpliktelsene for perioden 2011-2015 fra givere, mottakerland og vaksineindustrien i GAVIs påfyllingsmøte 13. juni 2011 er høyere enn det GAVI har beregnet vil være nødvendig for å oppnå målet om vaksinering av 250 millioner barn i perioden, og betyr at målet vil kunne nås tidligere. Omfattende forberedelser til påfyllingen ble gjort i 2010. Se omtale under situasjonsbeskrivelsen.

• Antall land som bidro med forventet samfinansiering er doblet siden 2008 (fra 27 land til 53 land i 2010). Samfinansiering fra mottakerland utgjorde i 2010 USD 28 mill. Dette representerte 10 pst. av GAVIs totale kostnader til vaksiner til 53 land.

• Den Internasjonale Finansieringsmekanismen IFFIm, har siden etableringen i 2006 mobilisert til sammen USD 3,2 mrd gjennom utstedelse av obligasjoner på kapitalmarkedet. Mekanismen innhentet USD 850 mill. i 2010, hvorav USD 320 mill. ble utbetalt til GAVIs programmer. En evaluering av IFFIm ble ferdigstilt i 2010. Den slo fast at IFFIm har gjort det mulig å doble GAVIs finansiering av landprogrammer siden 2006 og at Verdensbanken har forvaltet ordningen på en god måte og har oppnådd gode betingelser i kapitalmarkedene.

• Advance Market Commitment for pneumokokkvaksine ble lansert i 2009. I 2010 ble avtaler med to vaksineleverandører for levering av 30 millioner doser hver med pneumokokkvaksine fra 2012 over en 10 års periode utformet. De to nye vaksinene PCV10 og PCV13 ble også godkjent for AMC finansiering etter prekvalifisering av WHO i 2010. Innen utgangen av 2010 har GAVI mottatt USD 43 mill. fra Verdensbankes som AMC midler. Arbeidet med etablering av et omfattende evalueringsprogram inklusiv en grunnlagsstudie for å sikre at erfaringene med pilotordningen dokumenteres ble ferdigstilt i 2010.

Styrke og vurdere GAVIs bidrag som et bredt globalt partnerskap mellom offentlig, private og frivillige partnere for bedre helse ved mer effektivt samarbeid, markedspåvirkning og innovasjon

En evaluering ferdigstilt i september 2010 av GAVIs forrige strategiperiode konkluderte med at målet om å styrke kapasiteten til helsesystemer for vaksineleveranser delvis er oppnådd, men at evalueringsresultatene er noe uklare om direkte effekt av de pengebaserte programmene. Rapporten viser til gode resultater for målet om introduksjon av nye vaksiner, men at prisreduksjon på vaksiner (spesielt gulfebervaksinen) har vært lavere enn forventet. Evalueringen trakk imidlertid frem at GAVI har bidratt til å tiltrekke seg tre nye produsenter for pentavalentvaksinen og at prisen på denne er begynt å falle i 2010. GAVI rapporterer for 2010 en gjennomsnittspris for pentavalentvaksinen på USD 2,99. Evalueringen peker på at GAVI har oppnådd gode resultater når det gjelder forutsigbarhet i finansiering til vaksinasjonsprogram, men at bærekraft forsatt er en utfordring. GAVIs verdi som et innovativt offentlig-privat samarbeid ble også vurdert positivt og rapporten konkluderer at GAVI har oppnådd gode resultater når det gjelder effektivitet, pådriverarbeid og innsats innen innovasjon.

GAVIs likestillingspolicy ble vedtatt i 2008 og en plan for gjennomføring ble utviklet og godkjent i 2009. I 2010 ble flere studier om likestillingshensyn og tjenestelevering ferdigstilt for GAVI. Studiene viste at det ikke er signifikant forskjeller i vaksinedekning blant jenter og gutter, med unntak i noen få land, men at kvinners lave status i fattige hushold henger sammen med manglede vaksinering av barna. GAVI arbeider aktivt med oppfølging av organisasjonens likestillingspolicy- og plan.

Budsjett 2012

For 2012 foreslås bevilget 1 190 mill. kroner.

Post 71 Andre helse- og aidstiltak, kan overføres

Det internasjonale aidsvaksineinitiativet (IAVI)

Situasjonsbeskrivelse

Det internasjonale aidsvaksineinitiativet (IAVI) er et partnerskap som arbeider for raskt å utvikle en trygg og effektiv hiv-forebyggende vaksine. Utviklingen av en slik vaksine vil være det mest effektive middel i arbeidet med å kontrollere hiv-epidemien. I tillegg til forskning og utvikling, vil Aidsvaksineinitiativet etter hvert også arbeide for å sikre produksjonskapasitet for bred tilgjengelighet. Aidsvaksineinitiativet støttes økonomisk av en rekke land, næringsliv, private stiftelser og Verdensbanken. Norge har støttet ordningen siden 2001og deltar på årlige givermøter.

Fra norsk side har vi vært særlig opptatt av å sikre at en vaksine blir tilgjengelig i utviklingsland. Dette er noe Aidsvaksineinitiativet også selv setter søkelyset på siden det er i utviklingsland konsekvensene av aidsepidemien er mest dramatisk. Flere kvinner enn menn smittes med hiv. Planlegging og gjennomføring av tiltak for forebygging, beskyttelse og behandling av hiv og aids må baseres på kvinners behov og muligheter.

Mål

Det internasjonale vaksineinitiativet arbeider for å utvikle en hiv-vaksine og sikre at en fremtidig vaksine blir tilgjengelig for alle ved å:

• Mobilisere finansiell og politisk støtte til arbeidet ved publikasjoner, møter og debatter.

• Prioritere forskning og publisere resultater.

• Støtte og samarbeide med vaksineforskning i utviklingsland.

• Engasjere og ansvarliggjøre privat sektor til i større grad å prioritere forskning på og utvikling av en hiv-vaksine.

Aidsvaksineinitiativet legger vekt på at kvinner deltar på like vilkår med menn i diskusjoner, forskning og utprøving av hiv-vaksinekandidater for å ivareta kvinners erfaringer og kunnskap og imøtekomme kjønnsspesifikke behov og muligheter.

Rapport 2010

Norge bidro i 2010 med 15 mill. kroner til Det internasjonale aidsvaksineinitiativet (IAVI). IAVI mobiliserer støtte til vaksineutvikling gjennom distribusjon av informasjon, deltagelse i globale møter, oppsøkende virksomhet, kontakt med beslutningsmottagere og ved å samle ulike interessenter fra lokalsamfunn, politikere, akademia, samt interesse‐ og frivillige organisasjoner. I 2010 resulterte dette blant annet i et budsjett på ca USD 87 mill. med bidrag fra myndigheter i blant annet Storbritannia, Nederland, Irland, Spania og Japan, samt en rekke stiftelser inklusive Bill and Melinda Gates Foundation, bedrifter og enkeltpersoner. USD 64 mill. gikk til forskning og utvikling i 2010, og ble brukt til følgende aktiviteter:

• Tre potensielle vaksiner ble testet i 5 kliniske studier, i samarbeid med industri, akademisk og kliniske forskningsmiljøer i nord og sør.

• Evaluering av nytt vaksineregime.

• Forskning og utvikling av potensielle vaksiner til å forebygge hiv‐smitte og kontrollere hiv-infeksjon.

• IAVI har i samarbeid med partnere publiserte 24 forskingsartikler i internasjonale tidsskrifter.

IAVI deltar i kapasitetsbygging innen klinisk utprøving i utviklingsland gjennom et nettverk av 11 kliniske forskningssentra og 13 forskningslaboratorier i Øst‐ og Sør‐Afrika og India. Nettverket tester ut potensielle vaksiner, støtter opp under produktutvikling og bidrar til epidemiologiske studier. Et stort antall forskere og institutter bidrar med ekspertise til forskning og utvikling av hiv-vaksine gjennom konsortium og nettverk. IAVI har inngått partnerskap med over 40 akademiske, bioteknologiske og farmasøytiske organisasjoner innen forskning og utvikling. IAVI har i samarbeid med 14 partnere etablert et innovativt fond og gir støtte til de mest lovende og innovative konsepter og teknologier.

For å sikre kvinners deltagelse på like vilkår med menn og ivareta kvinners særlige behov og hensyn blant annet i vaksinestudier, utarbeidet IAVI i 2010 internasjonale retningslinjer for integrering av kjønn og likestillingsaspekter i AIDS vaksineforskning og utprøving.

Det internasjonale partnerskap for mikrobisider (IPM)

Situasjonsbeskrivelse

Det internasjonale partnerskap for mikrobisider, IPM, ble etablert i 2002 og er en uavhengig organisasjon som skal stimulere og finansiere utvikling, produksjon og distribusjon av mikrobisider. En mikrobiside er et produkt som forhindrer seksuell overføring av hiv-viruset. Trygge og effektive mikrobisider vil gi kvinner evne til selv å redusere sannsynligheten for å pådra seg hiv-smitte seksuelt. Sammen med andre tiltak som styrker kvinners stilling og rett til å ta egne beslutninger om kropp og seksualitet, vil mikrobisider kunne bidra til et langt skritt framover i kampen mot aids.

IPM gjør omfattende kapasitetsbygging i Sør både i form av informasjonsarbeid om hivsmitte og forebygging, samt oppbygging og opplæring av sentra for klinisk uttesting. IPM driver også mobiliseringsarbeid overfor myndigheter, lokalsamfunn og den farmasøytiske industrien. Avtaler med farmasøytisk industri gjør at IPM kan videreutvikle enkelte produkter uten lisenskrav.

Mål

Det internasjonale partnerskap for mikrobisider har som mål å utvikle og levere sikre og effektive mikrobisider til kvinner i utviklingsland for å forebygge hivsmitte.

Rapport 2010

Norge bidro i 2010 med 20 mill. kroner til IPM. Det gjenstår fortsatt flere år med forskning før mikrobisid‐produkter vil kunne være tilgjengelig på markedet.

Armauer Hansens forsknings institutt (AHRI)

Situasjonsbeskrivelse

AHRI er et ledende biomedisinsk forskningsinnstitutt i Etiopia innenfor forebygging og kontroll av infeksjonssykdommer og bidrar gjennom sitt arbeidet til utdannelse av forskere innen feltet.

Mål

AHRIs mål er å være et ledende forskningsinstitutt innenfor forebygging og kontroll av infeksjonssykdommer og bidra til kapasitetsbygging innen forskning og utdanning innen helseforskning.

Rapport 2010

AHRI mottok 5 mill. kroner i støtte i 2010. AHRI har en omfattende forskningsvirksomhet på fattigdomsrelaterte infeksjonssykdommer gjennom 59 prosjekter med hovedfokus på tuberkulose og hiv. Det ble publisert 19 peer-review artikler i tilknytning til dette arbeidet i 2010. Et nytt bakteriologisk laboratorium ble ferdigstilt.

Den internasjonale ordningen for innkjøp av legemidler (UNITAID)

Den internasjonale ordningen for innkjøp av legemidler – UNITAID – bygger på et bredt samarbeid med offentlige og ikke-statlige aktører og baserer seg på utviklingslands behov og helsesystemer for innkjøp og distribusjon av legemidler. Den skal bidra til lavere legemiddelpriser og bedre tilgang til medisiner mot de store folkesykdommene aids, tuberkulose og malaria i utviklingsland.

Formålet er å komplimentere andre etablerte mekanismer og initiativ som støtter bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria, og finansierer tiltak i regi av samarbeidspartnerne. UNITAID støtter også diagnostiske utstyr som er nødvendig for å sikre riktig behandling og forebygging av overføring av hivsmitte fra mor til barn.

UNITAID er viktig i satsingen på tusenårsmålene 4 og 5 om barne- og mødrehelse 67 pst. av støtten går til prosjekter med barn og kvinner som målgruppe. Dersom prosjekter som har elementer som mor og barn drar nytte av tas med, er andelen 72 pst.

Legemiddelordningen ble lansert av 5 land i september 2006. Ved utgangen av 2010 har 29 land og Gates-stiftelsen sluttet seg til ordningen. Norge er styremedlem.

Ordningen er i hovedsak basert på å endre markeder for nødvendige legemidler og andre medisinske produkter gjennom å inngå flerårlige forpliktelser for å bidra til nødvendig forutsigbarhet og langsiktighet. Dette gir forhandlingsstyrke både i forhold til pris og volum, og dermed sikkerhet for tilgang til effektive medisiner til overkommelige priser for fattige land.

Legemiddelordningen har dessuten som prinsipp å støtte landenes anvendelse av fleksibiliteten innenfor Doha/ TRIPS-erklæringen, bidra til økt konkurranse i markedet, inkludert produksjon og bruk av generiske medisiner, og redusere flaskehalser i kvalitetskontrollapparatet.

Mål

Målet for UNITAID, er å bidra til økt tilbud av medisiner mot aids, tuberkulose og malaria til lavere priser samt bedre tilgang på medisiner.

Rapport

Legemiddelinnkjøpsordningen utbetalte støtte til prosjekter på til sammen USD 257,3 mill. i 2010. Det samlede budsjettet for ordningen i 2010 var USD 269 mill. Norge støttet den internasjonale legemiddelordningen med 140 mill. kroner i 2010 og var den tredje største bilaterale giver, etter Frankrike og Storbritannia.

I tråd med målet om å endre markeder for å øke tilgangen til medisiner, har UNITAID i samarbeid med Clinton stiftelsen forhandlet seg frem til 43 pst. prisreduksjon på andrelinje aidsmedisiner. Samarbeidet har også omfattet støtte til utvikling og innkjøp av nye aidsmedisiner tilpasset for barn. Dette markedet er så lite og ustabilt at legemiddelprodusenter i liten grad har villet produsere slike medisiner. Med UNITAIDs støtte har flere tilpassede medisiner blitt tilgjengelige. Over 360 000 barn – 80 pst. av alle barn på slik behandling – får nå ART–behandling gjennom denne ordningen. Det er inngått et samarbeid med Verdens helseorganisasjon og UNICEF for å styrke nasjonale programmer for å forebygge overføring av hivsmitte fra mor til barn. I perioden 2008-2010 ble over åtte millioner gravide hivtestet og 800 000 ble behandlet. I 2010 ble en ordning med patentpool etablert, etter initiativ fra UNITAID. Formålet er å stimulere til nyutvikling av og prisreduksjoner for hiv-medisiner ved at legemiddelprodusenter gjør patenter tilgjengelige mot kompensasjon fra ordningen.

For malaria bidro UNITAID med USD 190 mill. i 2009 til Affordable Medicines Facility for Malaria (AMFm) som administreres av Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria. Dette er en støtte ordning som skal gjøre det mest effektive malariamedisinen (ACT) tilgengelig til lave priser i land med utbredt malaria. I 2010 fikk de to første landene de første ACT-leveransene med 80 pst. prisreduksjon forhandlet frem gjennom AMFm, og flere land vil dra nytte av denne ordningen i årene som kommer. For perioden 2009-2010 har UNICEF mottatt finansiering tildistribusjon av 20 millioner malarianett.

I samarbeid med Partnerskapet Stopp Tuberkulose er det etablert mer effektive rutiner for håndtering og påfylling av lagre for tuberkulosemedisiner, og dermed sikre jevn, uavbrutt tilgang til medisiner. Det er også oppnådd vesentlig reduserte priser på tuberkulosemedisin for barn ved finansiering av større innkjøp og dermed utvidet tilgang til slike medisiner. Det globale fondet inngår også i et samarbeid om et program for økt tilgang til medisiner mot multiresistent tuberkulose. Reduserte priser er oppnådd ved direkte forhandlinger med leverandørene, avtaler med flere produsenter og innkjøp av større partier som distribueres bl.a. gjennom Verdens helseorganisasjon. For å gi riktig medisin er det viktig å stille riktig diagnose. UNITAID støtter innkjøp av nye tester som diagnostiserer tuberkulose enkelt og raskt.

For å stimulere til økt konkurranse gjennom å få flere godkjente medisiner på markedet, støtter UNITAID Verdens helseorganisasjons program for prekvalifisering av nye medisiner med USD 53 mill.

15 UNITAID prioriterte medisiner og seks laboratorier er prekvalifisert siden 2007.

Budsjett 2012

For 2012 foreslås bevilget 145 mill. kroner.

Post 72 Det globale fond for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria (GFATM), kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Det globale fondet for bekjempelse av aids, malaria og tuberkulose ble etablert i januar 2002 for å mobilisere ressurser for finansiering av tiltak for tusenårsmål 6 om å bekjempe aids, tuberkulose og malaria i de områdene i verden hvor behovene er størst.

Tiltakene blir gjennomført av samarbeidspartnere på landnivå. I fondets styre sitter representanter fra myndigheter i giverland og mottakerland, stiftelser, frivillige organisasjoner og næringslivet, og dessuten nettverk av personer som lever med eller er berørt av én eller flere av de tre sykdommene. Det er lagt vekt på bred geografisk representasjon. Norge deltar i styregruppe (Point 7) sammen med Danmark, Sverige, Nederland, Luxembourg og Irland. Styrevervet går på omgang. Irland tok over vervet i mai 2010. Martin Dinham fra Storbritannia ble i mai 2011 valgt som styreleder for perioden 2011-2013. På grunn av sykdom fratrådte han i august 2011. Styrets nestleder, Lesothos helseminister Mphu Ramatlapeng, fungerer som leder til ny styreleder er valgt.

Det globale fondet er inne i en omfattende reformprosess som innebærer konsolidering av støtte på landnivå til færre og større programmer basert på landenes egne planer, omorganisering av sekretariatet med sikte på bedre oppfølging av programmer på landnivå, og mer fokus på risikostyring og kontroll. En ny strategi for perioden 2011 til 2016 er under utarbeiding.

Fondets internrevisjon rapporterte i oktober 2010 om at økonomiske misligheter var avdekket i fondets programmer i Mali, Mauritania og Djibouti. Mislighetene har foregått hos mottakerlandenes myndigheter, men internrevisjonen har også pekt på omfattende svakheter i fondets kontrollrammeverk. Dette har ført til enda større fokus på igangsatte reformtiltak og intensiverte kontrolltiltak. Arbeidet med en uavhengig gjennomgang av fondets policy og systemer for forebygging avdekking og håndtering av saker der det er mistanke om økonomiske misligheter er igang. Tyskland, Sverige og Danmark har meldt om at de avventer utfallet av gjennomgangen før videre utbetaling til fondet. Vi følger nøye med i hvordan sakene håndteres videre.

Det er nulltoleranse for korrupsjon i norsk utviklingssamarbeid. De fleste av landene som får støtte fra fondet har svakt utviklede styresett. Mange av landene er samfunn sterkt preget av korrupsjon, som er en betydelig risikofaktor i fondets programmer. Landene er utfordrende å arbeide i og krever at fondet sikrer pengene på best mulig måte.

Det globale fondets systemer for forebygging av korrupsjon omfatter blant annet opplæring av ansatte, internrevisjonsenhet, varslingskanal for økonomiske misligheter og policy om åpenhet om rapporter fra internrevisjonen. Videre har fondet gode rutiner for sikring av investeringer når misligheter avdekkes.

Tiltakene fondet har iverksatt, viser at fondet følger opp på en god måte. Regjeringen vurderer det ikke som hensiktsmessig at sakene skal få konsekvenser for bevilgningsforslaget for 2012.

Fondet står i dag for 2/3 av internasjonal finansiering til malaria og tuberkulose og en femtedel av finansieringen til aids. Rundt 55 pst. av bevilget støtte går til hiv og aids. Støtten er resultatorientert, og de fleste programmer som blir finansiert fra fondet kan vise til gode resultater.

Det vises også til profilark for GFATM på regjeringen.no. Profilarkene gir en oversikt og en vurdering av ulike multilaterale organisasjoner og globale fond.

Mål

Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria er en finansieringsmekanisme for bærekraftig innsats mot de tre sykdommene, basert på nasjonale helseplaner og nasjonalt eierskap.

Fondets arbeid er organisert rundt tre strategiske mål:

• Finansiell vekst for å møte etterspørsel om støtte fra land

• Tilpasning til nasjonale forhold

• Innovasjon for bedre resultater

En strategi for perioden 2012-2016 legges frem for godkjenning i fondets styremøte i november 2011.

Rapport 2010

Norge støtte til Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria var på 375 mill. kroner i 2010. Ved fondets påfyllingskonferanse i 2010 forpliktet giverne seg for til sammen USD 11,7 mrd. for perioden 2011-2013.

Fra 2002 til utgangen av 2010 har Det globale fondet bevilget USD 21,7 mrd. til prosjekter i 150 land. USD 13 mrd. var utbetalt ved utgangen av 2010.

Ved utgangen av 2010 hadde 3 millioner mennesker fått behandling mot hiv, 7,7 millioner var blitt diagnostisert og behandlet mot tuberkulose, og 160 millioner malarianett hadde blitt distribuert.

Fondet kan også vise til gode resultat på forebyggingsområdet, blant annet har 105 millioner mennesker fått mulighet til å hivteste seg, 1 million kvinner har fått tilgang på tjenester som forebygger hivsmitte fra mor til barn og 2,7 milliarder kondomer er utdelt.

Innsatsen for tusenårsmål 6 bidrar også til måloppnåelse for mødre og barnehelse. Dette er spesielt tilfelle i sørlige Afrika der hiv, tuberkulose og malaria er årsak til opp mot en tredjedel av dødsfallene blant kvinner i reproduktiv alder (upublisert fra WHO), og hvor malaria alene er ansvarlig for 8 pst. av dødsfallene blant barn. Av Det globale fondets midler går rundt halvparten til aktiviteter som støtter kvinner og barn og dermed bidrar til å oppnå tusenårsmål 4 og 5.

Det globale fondet har bidratt til at en rekke utviklingsland har fått styrket sine lokale helsesystem og slik bidratt til å øke landenes muligheter til å forebygge og behandle hiv og aids, malaria og tuberkulose. Over USD 1,8 mrd. er bevilget til dette. Pengene er i hovedsak rettet mot flaskehalser i helsesystemer, slik som manglende infrastruktur, utstyr, helsepersonell og opplæring. Forbedring på disse områdene legger til rette for at tiltak rettet mot de tre sykdommene blir mer effektive. Ved utgangen av 2009 var 55 pst. av landene som har fått støtte i kategorien lavinntektsland. 56 pst. av godkjente programmer er i Afrika sør for Sahara.

Totalt har Det globale fondet bidratt til å redde rundt 6,5 millioner mennesker fra å dø av aids, malaria og tuberkulose.

Budsjett 2012

For 2012 foreslås bevilget 450 mill. kroner.

Det vises også til forslag til romertallsfullmakt om tilsagn på inntil 1350 mill. kroner i støtte til fondet (GFATM) over en treårsperiode (2011-2013).

Post 70 FNs utviklingsprogram (UNDP)

Denne posten omfatter det norske kjernebidraget til UNDP og fra 2011 også tilleggsmidler til organisasjonens tematiske fond og aktiviteter.

FNs utviklingsfond for kvinner (UNIFEM) inngår f.o.m. 2012 i ny post 82 FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling.

Situasjonsbeskrivelse

UNDP er det største av FNs fond og programmer med et utviklingsmandat og har virksomhet i 166 land. UNDP en viktig aktør i diskusjonene som definerer den internasjonale utviklingspolitiske agendaen. UNDPs administrator, som er tredje øverste leder i FN, er også leder for FNs utviklingsgruppe (UNDG) som samler alle FN-organisasjonenes ledere. UNDP har et viktig ansvar for koordinering av FN-systemets utviklingsaktiviteter på landnivå.

UNDPs budsjett er hovedsakelig rettet mot mandatområdene fattigdomsreduksjon, godt styresett og kriseforebygging og tidlig gjenoppbygging. Budsjett for miljø og bærekraftig utvikling er vesentlig mindre, men har økt de siste to år. Det har de siste år også vært en dreining fra styresett til mandatområdet kriseforebygging og tidlig gjenoppbygging. Landprogrammet for Afghanistan er UNDPs klart største.

UNDP er ansvarlig for utgivelsen av den uavhengige rapporten om menneskelig utvikling (Human Development Report). Anbefalinger og funn fra de globale, regionale og nasjonale rapportene blir brukt i politiske utviklingsstrategier verden over. Lansering av den sæskilte utgaven for den arabiske region i 2009 ble gjenstand for stor oppmerksomhet og diskusjon og rapporten har spilt en viktig rolle ved tidlig å sette på dagsorden de utfordringene regionen i dag står overfor.

Medlemslandene har gitt UNDP et meget bredt mandat. Det er derfor en utfordring å operasjonalisere mandatet slik at virksomheten kan konsentreres om de delene av mandatet hvor UNDP har en unik rolle. Resultatrammeverket som støtter opp om UNDPs gjeldende strategiske plan legger i liten grad til rette for resultatorientert styring og systematisk resultatrapportering, blant annet fordi saken i sin tid ble sterkt politisert i styret. Resultatrapporteringen til styret har likevel blitt noe bedre de senere år, men UNDP har fortsatt utfordringer blant annet med å rapportere på fremdrift i forhold til oppsatte mål og på resultater for organisasjonen som helhet. Som en oppfølging av midtveisgjennomgangen av strategisk plan i 2011 har derfor styret bedt UNDP om å utarbeide en plan i konsultasjon med styret for arbeidet fram mot ny strategisk plan i 2014 som sikrer forbedringer som er tilstrekkelig for å styrke resultatorientert styring og bedre organisasjonens effektivitet og rapportering om resultater.

Styrene for UNDP/UNFPA og Unicef fattet i 2009 likelydende vedtak som innebærer at disse organisasjonene skal innføre harmoniserte, men organisasjonsspesifikke budsjetter som skal baseres på resultatrammeverkene i organisasjonenes strategiske planer. Bedringer i resultatrammeverket er derfor en forutsetning for at budsjettreformen kan bli en suksess. Budsjettreformen skal bidra til å styrke budsjettet som virkemiddel til å nå prioriterte mål og bedre innsynet i hvordan midler planlegges og faktisk blir brukt.

UNDP ansees i stor grad som en viktig samarbeidspartner for myndighetene og bidrar til å fremme nasjonalt eierskap ved å støtte opp om mottakerlandenes prioriteringer. UNDP samarbeider i stor grad med myndigheter og andre nasjonale partnere i gjennomføringen av programmer og prosjekter. I en rapport fra MOPAN (et nettverk som vurderer multilaterale organisasjoner og hvor Norge deltar sammen med 15 andre givere) påpekes det imidlertid begrenset bruk av nasjonale systemer og tidkrevende prosedyrer som svakheter i måten arbeidet blir drevet. UNDPs kapasitetsbyggingsarbeid ble evaluert i 2010, og rapporten viser at dette arbeidet er relevant og effektivt samtidig som det pekes på svak langtidsplanlegging, noe som svekker muligheten for å sikre at arbeidet gir vedvarende resultater. Evalueringen erkjenner at UNDPs landvise innsatser i stor grad har bidratt til utvikling av nasjonale utviklingsstrategier. Den støtten som er gitt på landnivå vurderes isolert sett som relevant, og effektiv, men samtidig for prosjektspesifikk. Evalueringen er grunnleggende kritisk i forhold til UNDPs manglende bidrag til langsiktig og nasjonalt forankret kapasitetsutvikling.

Det har vært en fremgang i UNDPs arbeid med integrering av kvinner og likestilling, men UNDPs egne evalueringer viser at det fortsatt er store svakheter. Et nytt redskap («likestillingsmarkør») er tatt i bruk for å styrke videre integrering av kvinner og likestilling i UNDPs arbeid og for å bedre rapporteringen. MOPAN-undersøkelsen fra 2010 gir imidlertid UNDP relativt godt skussmål for kvinner og likestillingsarbeidet, for sin menneskerettighetstilnærming og for integrering av miljøhensyn.

UNDP kommer lett i et dilemma når organisasjonen skal kombinere fremme av internasjonalt anerkjente normer med et nært samarbeid med myndighetene. Dette gjelder spesielt innen mandatområdet demokratisk styresett, inkludert menneskerettigheter og anti-korrupsjon.

UNDPs evalueringskontor har i lengre tid vært blant de sterkeste innenfor FN-systemet. En gjennomgang av UNDPs evalueringspolitikk i 2010 påpekte svakheter blant annet i evalueringer som gjennomføres av landkontorene og i UNDPs oppfølging av evalueringsanbefalingene. Forbedringer er sikret gjennom den reviderte evalueringspolitikken som styret vedtok i januar 2011. Det vil være en ny gjennomgang i 2013.

Internrevisjonens uavhengighet sikres gjennom rapportering direkte til styret og budsjett som vedtas av styret. Ressursene er imidlertid for små i forhold til oppgavene. UNDP har retningslinjer for forebygging av og oppfølging av korrupsjonsmistanker. Eksternrevisjon foretas av FN-systemets felles revisjonsråd (Board of Auditors). De fleste avdekkede svakheter er knyttet til landkontorene og delvis sen oppfølging av anbefalinger fra internrevisjon og revisjon.

UNDP er en meget viktig partner for norsk FN- og utviklingspolitikk, blant annet på grunn av organisasjonens brede tilstedeværelse på landnivå og koordinerende rolle. UNDP er en hjørnestein for FNs utviklingsarbeid og er organisasjonen som binder FNs utviklingsarbeid sammen på landnivå. Organisasjonen har en sentral og koordinerende rolle innenfor FN-reform på landnivå («Ett FN»). UNDP har en unik rolle i arbeidet for å fremme demokratiske styresett, inkludert menneskerettigheter og anti-korrupsjon, og innen kriseforebygging og tidlig gjenoppbygging. UNDP er også en sentral partner for Norge innenfor miljø og bærekraftig utvikling, spesielt for den norske miljø- og skogsatsingen, og i arbeidet med humanitær nedrustning og væpnet vold. Organisasjonen har en viktig rolle i den internasjonale diskusjonen med å definere den globale utviklingspolitiske dagsorden.

Norge arbeider for at:

• UNDP må få et klarere strategisk fokus i sin virksomhet, med særlig vekt på områder hvor organisasjonen har en unik rolle og komparative fortrinn: fremme av demokratisk styresett, kriseforebygging og tidlig gjenoppbygging samt koordinering av FN-systemets utviklingsaktiviteter.

• Resultatrapporteringen må bedres og et forbedret resultatrammeverk er en forutsetning for god rapportering.

• UNDP må levere målbare resultater. Dette krever resultatbasert styring så vel som en resultatorientert organisasjonskultur.

• UNDP må kommunisere klarere og tydeligere hva de leverer, hvorfor organisasjonen er viktig og hva som er resultatene av innsatsen.

• UNDP må konsentrere sin innsats i det enkelte land. UNDP må trekke seg ut av aktiviteter der andre FN-organisasjoner eller aktører utenfor FN har bedre forutsetninger for å levere.

• UNDP må gjøre sitt ytterste for å bidra til at FN leverer som ett på landnivå.

• Tilstrekkelige ressurser må avsettes til interne kontrollmekanismer, i takt med at organisasjonen forventes å engasjere seg i stigende grad i sårbare stater og land rammet av konflikt.

Med norsk kjernestøtte til UNDP på 770 mill. kroner var Norge andre største bidragsyter av kjernemidler i 2010. Nåværende flerårige indikative tilsagn gjelder til og med 2011. Det legges opp til en forlengelse av dette tilsagnet til 2013 som er siste år av den nåværende strategiske planen. Kjerneressursene er av stor betydning for å sikre forutsigbarhet og effektivitet i programvirksomheten og for å gi organisasjonen fleksibilitet til å komme raskt på banen når nye og utfordrende situasjoner oppstår. Det er en stor utfordring for UNDP at kjerneressursene utgjør en liten andel av organisasjonens samlede ressurser, i underkant av 20 pst.

Mål

UNDP har et meget bredt mandat og i henhold til strategisk plan 2008-2013 er UNDPs hovedfokus:

• fattigdomsreduksjon med særlig vekt på oppfølging av tusenårsmålene

• styrking av demokratisk styresett

• kriseforebygging og gjenoppbygging

• miljø og bærekraftig utvikling

Likestilling og menneskerettigheter er tverrgående tema.

Målet med Norges programsamarbeid med UNDP for 2010-2011 er støtte til godt styresett, kriseforebygging og tidlig gjenoppbygging samt støtte til organisasjonens mål innen miljø og bærekraftig utvikling. Avtalen supplerer kjernebidraget ved å vektlegge områder hvor Norge mener UNDP har komparative fortrinn.

Rapport 2010

Norges bidrag til UNDP i 2010 utgjorde 770 mill. kroner i kjernemidler og 125 mill. kroner i øremerkede bidrag som en del av den to-årige programsamarbeidsavtalen med UNDP for 2010-2011.

UNDP rapporterer bare i begrenset grad om hva organisasjonen som helhet har oppnådd. Resultater er i først og fremst dokumentert på landnivå, og eksempler er gitt nedenfor.

Innen programområdetfattigdomsreduksjon har UNDP bidratt til utviklingen av en rekke tusenårsmålsbaserte nasjonale planer for fattigdomsreduksjon. I Syria har UNDPs arbeid vært avgjørende for å synliggjøre utviklingsutfordringene som en hovedsak i landets fem-års plan med fokus blant annet på menneskelig utvikling og spesielt fattigdomsreduksjon. Her har også UNDPs arbeid vært med å sikre kvinner arverettigheter og gjennom dette bidratt til kvinners tilgang til mikrokreditt. UNDP har utarbeidet en plan for å styrke innsatsen for tusenårsmålene på landnivå. I Malawi har dette resultert i en nasjonal prioritering av matsikkerhet og en økning i maisproduksjon som har kommet over 1,7 millioner bønder tilgode. UNDPs arbeid med integrering av AIDs respons i planer og strategier har i India resultert i at 27 000 kvinner har fått enkepensjon.

Som en stor og viktig del av UNDPs arbeid innen programområdetstyrking av demokratisk styresett har UNDP i 2010 støttet valgprosesser i 60 land. Høsten 2010 sørget UNDP for at valget i Afghanistan kunne gjennomføres og satte opp 5 947 valgstasjoner i samarbeid med myndighetene. For å tilrettelegge for demokratisk valg i Sør-Sudan, ga UNDP opplæring av 100 dommere og over 1 000 politifolk i Sudans valglov og prosedyrer for gjennomføring av folkeavstemning. UNDP var ansvarlig for å ordne velgerregistrering, stemmesedler og valgurner.

UNDP har også bidratt til å fremme demokratisk dialog. I Bolivia har UNDPs arbeid bidratt til at den politiske polariseringen har blitt redusert gjennom et initiativ for en felles agenda for konstitusjonell reform. I Irak og Makedonia har UNDP bidratt til lovendringer som gjør det mulig for sivilt samfunn å delta i nasjonale planleggingsprosesser. I Kina har UNDP vært en viktig dialogpartner for myndighetene for å skape muligheter for direkte dialog mellom sivile samfunnsorganisasjoner og mellom myndighetene og organisasjonene.

Over 700 000 mennesker i Makedonia har fått bedre tilgang til grunnleggende tjenester gjennom UNDPs arbeid med å bedre samarbeidet mellom ulike myndighetsorganer. I Bangladesh har UNDP bidratt til at over 5 millioner statlige utbetalinger, som kommer millioner av fattige til gode, er blitt betalt gjennom mobiltelefoner og dermed bidratt til bedre effektivitet samt minsket risiko for korrupsjon. Videre har UNDPs arbeid med støtte til gjennomgangsmekanismen for FNs anti-korrupsjonskonvensjon vært spesielt viktig i å styrke nasjonale anti-korrupsjonsinstitusjoner, spesielt i Jordan og Irak der f.eks. Jordan nå fungerer som et eksempel for andre land i regionen.

Innen programområdet kriseforebygging og tidlig gjenoppbygging har UNDP sammen med WFP på Haiti engasjert 240 000 mennesker, hvorav 40 prosent kvinner, i inntektsgivende arbeid. I tillegg til at UNDP på denne måten har bidratt til å få i gang den lokale økonomien, noe over 1,2 millioner mennesker har hatt glede av, har blant annet også 85 000 kubikkmeter materiale fra ødelagte bygninger blitt fjernet. I Kenya, Togo og Salomon øyene, hvor det ved de siste valgene var mye uro, har valg i 2010 blitt gjennomført på fredelig med støtte fra UNDP.

Innen programområdetmiljø- og bærekraftig utvikling har UNDP i 2010 bidratt til etablering av 112 nye områder på totalt på 8,6 millioner hektar har blitt definert som bevaringsverdige. UNDP har bidratt til deponering av 1 295 tonn og sikring av 220 tonn farlig materiale samt bidratt til utvikling av klima tilpasning i 29 land.

HKH Kronprins Haakon fortsetter som goodwill-ambassadør for UNDP frem til og med 2013.Målet for engasjementet er fremme av tusenårsmålene og UNDPs arbeid med fattigdomsreduksjon. De årlige landbesøkene har vært hovedfokus i arbeidet samt deltakelse på FN-relaterte arrangement og møter. Norsk multilateralt engasjement og bilateralt samarbeid synliggjøres også gjennom dette engasjementet.

FNs kapitalutviklingsfond (UNCDF)

Situasjonsbeskrivelse

FNs kapitalutviklingsfond (UNCDF) er et underliggende fond av UNDP og arbeider på områdene mikrofinans og lokale utviklingsprogram. Det legges særlig vekt på de fattigste gruppene i utviklingsland, spesielt i Afrika, der 63 pst. av UNCDFs virksomhet foregår.

Mål

UNCDF har som mål å utvikle pilotprosjekter innen mikrofinans og lokal kapasitetsbygging innen godt styresett for både kvinner og menn.

Rapport 2010

UNCDF hadde i 2010 programmer for lokal kapasitetsbygging i 30 av de 48 minst utviklede landene. 19 av programmene var i Afrika. UNCDF har utviklet et omfattende system for måling av resultater, som viser høy grad av måloppnåelse (92 pst. av de planlagte resultatene innen programmer for lokal kapasitetsbygging med liknende høy prosentandel innen mikrofinans). Systemet måler imidlertid liten grad de bredere samfunnsmessige virkningene. UNCDF har hjulpet flere land med utarbeidelse av nasjonale program for desentralisering og lokal utvikling, inkludert land i post-konflikt, bl.a. på områdene fornybar energi og klimatilpasning. Dette er i tråd med UNDP og UNCDFs vekt på støtte til lokalt styresett som en nøkkel til gjenoppbygging og som en viktig del av demokratiseringsprosesser som mange av disse landene gjennomgår. Det er stor etterspørsel etter programmer innen desentralisering og investering i lokal utvikling, inkludert faglig bistand, i alle regioner der UNDP har programmer. UNCDF har fortsatt å utvide pilotprosjekter innen mikrofinans til flere av de minst utviklede landene i 2010 i tråd med langtidsplanen og dekket totalt 24 land. UNCDF har bidratt til betydelige resultater på områder som mikrofinans og lokalt styresett. I følge UNCDF er det et stadig sterkere strategisk partnerskap med UNDP. UNCDF hadde en bidragsøkning på 1,7 pst. fra USD 41,5 mill. i 2009 til USD 42,2 mill. i 2010. Organisasjonen har blant annet fått støtte fra private partnere som Bill and Melinda Gates Foundation. Norge bidro med 15 mill. kroner til UNCDF over denne budsjettposten i 2010.

Budsjett 2012

For 2012 foreslås bevilget 830 mill kroner, herav 770 mill. kroner i kjernebidrag til UNDP, 45 mill. kroner i tilleggsmidler til UNDP og 15 mill. kroner i kjernestøtte til UNCDF

Post 71 FNs befolkningsfond (UNFPA)

Denne posten omfatter det norske kjernebidraget til UNFPA og fra 2011 også tilleggsmidler til organisasjonens tematiske fond for mødrehelse.

Situasjonsbeskrivelse

UNFPAs mandat er å bidra til bevisstgjøring og kapasitetsbygging om befolkningsspørsmål og familieplanlegging på en måte som imøtekommer det enkelte lands behov og å utøve en lederrolle innenfor FN-systemet i arbeidet for å fremme befolkningsprogrammer. Etter den internasjonale konferansen om befolkning og utvikling i Kairo i 1994 fikk UNFPA en ledende oppgave i å bistå medlemslandene i oppfølgingen av den vedtatte handlingsplanen. UNFPAs mandat ble dermed konkretisert på en måte som gjør enkeltindividets rettigheter, særlig reproduktive rettigheter, til bærebjelken i organisasjonens arbeid. Det er et særlig fokus på kvinner og ungdom. Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter er imidlertid et av de mest politiserte områdene innenfor internasjonalt samarbeid og berører politiske, religiøse og moralske spørsmål. UNFPA har derfor en kultursensitiv tilnærming i sitt arbeid, noe som blant annet innebærer samarbeid med religiøse ledere, råd av eldre og sivilt samfunn. Organisasjonen er utsatt for politisk press rettet mot denne delen av mandatet, særlig arbeidet knyttet til familieplanlegging.

UNFPAs strategiske plan for perioden 2008-2013 er konsentrert om de tre programområdene befolkning og utvikling, reproduktiv helse og rettigheter samt likestillling og styrking av kvinners rettigheter. Det underliggende resultatrammeverket inneholder indikatorer med tilhørende grunnlagsdata. UNFPA har i økende grad lagt vekt på nasjonal kapasitetsutvikling og arbeid gjennom nasjonale partnere for å sikre nasjonalt eierskap og vedvarende utviklingsresultater. Som en oppfølging av midtveisgjennomgangen av strategisk plan, har UNFPA fremmet forslag om ytterligere spissing av strategisk fokus og bedringer i resultatrammeverket. Forslaget vil behandles av styret i september 2011. Dette, sammen med innføringen av verktøy og rutiner for rapportering og resultatbasert budsjettering, gjør at UNFPA har et solid grunnlag for resultatbasert planlegging og ytterligere bedringer i resultatrapporteringen.

Styrene for UNDP/UNFPA og Unicef fattet i 2009 likelydende vedtak som innebærer at disse organisasjonene skal innføre harmoniserte, men organisasjonsspesifikke budsjetter som skal baseres på resultatrammeverkene o organisasjonenes strategiske planer. Bedringer i resultatrammeverket er derfor en forutsetning for at budsjettreformen skal bli en suksess. Budsjettreformen skal bidra til å styrke budsjettet som virkemiddel til å nå prioriterte mål og bedre innsynet i hvordan midler planlegges og faktisk blir brukt.

UNFPA spiller en sentral rolle i oppfølgningen av Generalsekretærens globale strategi for kvinners og barns helse innenfor rammen av helsesamarbeidet H4+ (UNFPA, WHO, Unicef, UNAIDS, Verdensbanken). Denne strategien en viktig del av norsk satsning på tusenårsmål 4 om barnedødelighet og 5 om mødrehelse og tilgang på reproduktive helsetjenester.

I forhold til FNs reformagenda oppfordrer Norge UNFPA til å videreføre sin pådriverrolle sentralt, regionalt og på landnivå i tråd med Høynivåpanelets rapport om FN-reform. Babatunde Osotimehin (Nigeria) overtok som ny leder av UNFPA i 2011, utnevnt av FNs generalsekretær.

I styrearbeidet er Norge særlig opptatt av å styrke organisasjonens resultatbaserte styring, resultatrapporteringen og kontroll- og evalueringsfunksjonen, samt av å støtte opp om UNFPAs rettighetstilnærming og oppfølging av politisk sensitive punkter i handlingsplanen fra befolkningskonferansen i Kairo.

Den norske kjernestøtten på 332 mill. kroner gjør Norge til tredje største giver av kjernebidrag til UNFPA. Nåværende flerårige indikative tilsagn gjelder til og med 2011. Det legges opp til en forlengelse av dette tilsagnet til 2013 som er siste år av den nåværende strategiske planen. Kjerneressursene er av stor betydning for å sikre forutsigbarhet og effektivitet i programvirksomheten, ikke minst i fattige land som har størst utfordringer med å oppfylle forpliktelsene i handlingsplanen fra Kairo-konferansen. UNFPA er den FN-organisasjon som relativt sett mottar mest kjerneressurser (i underkant av 60 pst. av totale ressurser i 2010).

Det vises også til profilark for UNFPA på regjeringen.no. Profilarkene gir en oversikt og en vurdering av ulike multilaterale organisasjoner og globale fond.

Mål

FNs befolkningsfond (UNFPA) har i henhold til strategisk plan tre hovedmål:

• Systematisk bruk av befolkningsanalyser i utformingen av nasjonal politikk

• Universell tilgang til seksuell og reproduktiv helse og forebygging av hiv og aids

• Likestilling og styrking av kvinners rettigheter.

Som en oppfølging av midtveisgjennomgangen av strategisk plan har UNFPA foreslått for styret å spisse strategisk fokus ved å organisere all virksomhet under følgende hovedmål: å: Oppnå universell tilgang til seksuell og reproduktiv helse (inkludert familieplanlegging), fremme reproduktive rettigheter, redusere mødredødelighet, og bidra til fremgang i handlingsplanen fra Kairo-konferansen og tusenårsmål 5.

UNFPAs tematiske mødrehelsefond faller inn under det andre hovedmålet og følgende delmål i er definert i strategisk plan:

• Økt tilgang til og bruk av helsetjenester som har til formål å redusere mødredødelighet og -sykelighet.

• Universell tilgang til seksuell og reproduktiv helse.

• Tilgang til og økt bruk av familieplanlegging

• Tilgang til og økt bruk av tjenester for å forebygge hiv.

Rapport 2010

Årsrapporten bygger på delmål og tilhørende indikatorer som definert i organisasjonens strategiske plan.

Innenfor programområdet befolkning og utvikling står målet om systematisk bruk av befolkningsstatistikk og analyse som grunnlag for utviklingsstrategier og planer sentralt. Faglig bistand til folketellinger er en viktig oppgave. UNFPA bidro til at andelen land som har gjennomført «2010-runden» med folketellinger og husholdsundersøkelser steg til 42 pst. i 2010, fra 31 pst. året før. I alt 76 land mottok støtte til gjennomføring av folketellinger og husholdsundersøkelser i 2010, hvorav fire land i humanitære krisesituasjoner (Afghanistan, Den demokratiske republikken Kongo, Irak og Sudan). Ungdom er et viktig fokusområde for UNFPA og andelen av nasjonale utviklingsplaner som omhandler ungdoms behov økte svakt til 59,5 pst. i 2010, fra 58 pst. året før. UNFPA har bidratt til at land med nye utviklingsstrategier som gjør bruk av analyser av sammenheng mellom befolkningsdynamikk og fattigdom økt til 75,7 pst. i 2010, fra 72,2 pst. i basisåret 2007. Dette er likevel en liten nedgang sammenliknet med 78,8 pst. i 2009.

Et viktig verktøy for befolkningsstatistikk og analyse globalt er UNFPA State of the World Population Report. Rapporten kommer ut årlig og tar for seg ulike temaer innen UNFPAs mandatområde, i 2010 var temaet konflikt. Av UNFPAs kjerneressurser gikk 20,9 pst. (USD 76,6 mill.) til programområdet befolkning og utvikling i 2010.

Gjennom programområdet seksuell og reproduktiv helse og rettigheter fremmer UNFPA tusenårsmål 5 om redusert mødredødelighet og universell tilgang til reproduktiv helse innen 2015. Sentralt er tilgang til familieplanlegging, trygge fødsler og aborter samt motarbeidelse av kjønnslemlestelse og seksualisert vold. UNFPA har bidratt til å øke andelen fødsler under oppsyn av kvalifisert helsepersonell i utviklingsland til 63 pst. i 2010, en økning fra 61 pst. siden basisåret i 2007. Gjennom sitt globale program for reproduktivt helseutstyr og legemidler har UNFPA i 2010 bistått 34 land med å forberede sine nasjonale distribusjonssystemer gjennom kapasitetsutvikling og utvikling av strategier og handlingsplaner. Alle landene som er omfattet av ordningen hadde i 2010 god tilgang til reproduktivt helseutstyr og legemidler. UNFPAs sentrale innkjøpskontor for reproduktiv helseutstyr og legemidler ble som første i sitt slag ISO-sertifisert i 2008 og sertifiseringen ble fornyet i 2010. UNFPA bidro i 2010 blant annet til økt bruk av organisasjonens standardpakke for reproduktiv helse i humanitære situasjoner fra 72,2 pst. i 2009 til 80,3 pst. i 2010. Det har vært liten fremgang når det gjelder økt bruk av prevensjonsmidler, og tilgang til prevensjonsmidler er et viktig innsatsområde. Antall helsefasiliteter i utviklingsland som tilbyr moderne prevensjonsmidler har økt fra 34,6 pst. i 2009 til 36,6 pst. i 2010. UNFPA bidro videre til forebygging av hiv og aids blant kvinner, ungdom og særlige utsatte grupper gjennom ulike opplysningsprogrammer og behandling av hiv-positive gravide. Andelen lærerplaner i videregående utdanning som omhandler seksuell og reproduktiv helse samt hiv-forebygging har økt til 42,9 pst., fra 36,4 pst. året før. Av UNFPAs kjerneressurser gikk 47,5 pst. (USD 174 mill.) til programområdet reproduktiv helse og rettigheter i 2010.

Innenfor programområdet likestilling deltar UNFPA i oppfølging av kvinnekonvensjonen og sikkerhetsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet. Andelen land som inkluderte reproduktiv helse i sin rapportering om oppfølging av kvinnekonvensjonen økte fra 62,1 pst. i 2007 til 74,1 pst. i 2010, og gruppen land i konflikt og postkonflikt som følger opp Sikkerhetsrådsresolusjon 1325 rapporteres å ha økt fra 77,7 pst. til 91,5 pst. Det var imidlertid bare en liten økning i gruppen land som inkluderer reproduktive rettigheter i nasjonale menneskerettighetsinstrumenter, fra 66,7 pst. i 2009 til 69,2 pst. i 2010. Andre oppgaver innenfor dette programområdet inkluderer arbeid mot seksualisert vold, herunder opplæring av helsearbeidere og politi og etablering av rådgivningstjenester for ofre. Selv om det rapporteres en betydelig økning i tilgangen på slike tjenester i 2010, er det forsatt et stort gap i forhold til behovet. Av UNFPAs kjerneressurser gikk 11,9 pst. (USD 43,5 mill.) til programområdet likestilling i 2010.

Norges totale bidrag til UNFPA var på 449 mill. kroner i 2010, hvorav ikke-øremerket bidrag til kjernebudsjettet var på 332 mill. kroner. Støtten til UNFPAs mødrehelsefond utgjorde 15 mill. kroner.

Budsjett 2012

For 2012 foreslås bevilget 372 mill. kroner på posten, hvorav 332 mill. kroner i kjernestøtte og 40 mill. kroner til UNFPAs tematiske fond for mødrehelse.

Post 72 FNs barnefond (Unicef)

Denne posten omfatter det norske kjernebidraget til Unicef og tilleggsmidler til organisasjonens tematiske fond og aktiviteter.

Situasjonsbeskrivelse

Unicefs er en viktig global aktør for å fremme barns rettigheter. Unicefs mandat bygger på FNs barnekonvensjon. Gjennom sin globale talsmannsrolle for barn mobiliserer Unicef politisk vilje og ressurser til å fremme barns rett til helse, rent vann, utdanning og beskyttelse. I tillegg til det normative mandatet er Unicef en av FNs største utviklings- og humanitære aktører.

Unicef har en særskilt rolle i å beskytte barn i krig, konflikt og katastrofe situasjoner. Unicef leverer grunnleggende nødhjelpstiltak i felt som vann, beskyttelse og vaksiner. Unicef leder også koordineringen av nødhjelpsinnsatsen innenfor sentrale sektorer som vann og sanitær, ernæring, utdanning og beskyttelse av barn.

Unicef er en sentral premissleverandør på den internasjonale politiske arena, samtidig som organisasjonen har en sterk tilstedeværelse i felt, lang erfaring og stor tyngde. I tillegg har Unicef en sentral rolle i pågående prosesser for styrking og effektivisering av FNs utviklings- og humanitære virksomhet.

Unicef har et relativt godt system for resultatrapportering. Unicefs strategiske plan operasjonaliserer mandatet gjennom et resultatrammeverk med målformuleringer og indikatorer. Den største utfordringen er en systematisk rapportering om Unicefs egne bidrag.

En viktig del av Unicefs mandat er å bidra til å styrke nasjonalt eierskap og bærekraftig utvikling. Basert på tidligere gjennomganger av Unicefs bidrag til nasjonal kapasitetsutvikling har Unicef utarbeidet en strategi for å styrke denne virksomheten. Det er behov for at Unicef tar grep for at kapasitetsutvikling blir en integrert del av organisasjonens virke.

Styrene for UNDP/UNFPA og Unicefs fattet i 2009 likelydende vedtak som innebærer at de tre organisasjonene skal innføre harmoniserte, men organisasjonsspesifikke budsjetter som skal baseres på resultatrammeverket i organisasjonenes strategiske planer. Budsjettreformen skal bidra til å styrke budsjettet som virkemiddel til å oppnå prioriterte mål og vil styrke styrende organers styringsfunksjon gjennom bedre innsyn i hvordan midler planlegges og faktisk blir brukt.

Evalueringsfunksjonens uavhengighet er sikret gjennom rapportering direkte til styret og ved at en vesentlig del av budsjettet sikres gjennom styrevedtak. Unicef har de siste årene tatt betydelige grep for å bedre evalueringsfunksjonen. Systematisk oppfølging av evalueringene er imidlertid fortsatt en utfordring.

Internrevisjonskontorets uavhengighet er sikret gjennom årlig rapportering direkte til styret og ved at kontorets budsjett vedtas av styret. Unicef prioriterer arbeidet med anti-korrupsjon høyt. Ekstern revisjon gjennomføres av FNs revisjonsråd (Board of Auditors).

Unicef har et sterkt engasjement i den globale helsepolitikken. Som en del av 4H+, støtter Unicef opp om Generalsekretærens globale strategi for kvinners og barns helse og har vært en viktig pådriver i gjennomføringen av strategien.

Av særlig betydning er Norges støtte til Unicefs utdanningsprogram. Norge har i mange år hatt et unikt samarbeid med Unicef med å sikre alle barn rett til skolegang. Særlig har Norge og Unicef, jobbet langsiktig og strategisk for å sikre jenter tilgang til skole. En viktig del av dette arbeidet er å overbevise det globale samfunnet om hvor riktig og faktisk lønnsomt det er å satse på jenter og utdanning. Tiltross for en rask vekst i antall barn i skole er det fortsatt store utfordringer som gjenstår. Dette gjelder blant annet de marginaliserte barna, de mest sårbare og barn i krig og konflikt situasjoner. Fortsatt ser man også at det er spesielt store utfordringer knyttet til jenters tilgang til utdanning og den globale statistikken skjuler store forskjeller mellom land og internt i land. Kvalitet i utdanningen er også en utfordring.

Regjeringen forsøker å bevilge 550 mill. kroner i 2012 til Unicefs arbeid for å nå FNs tusenårsmål om utdanning for alle. Det har vært satset en mrd. kroner over to år (jentemilliarden), med 500 mill. kroner pr. år, som ble videreført for 2011, og som for 2012 er styrket med ytterligere 50 mill. kroner.

Norge legger i styrearbeidet særlig vekt på å styrke Unicefs resultatbaserte styring, resultatrapportering og evalueringsfunksjonen samt å støtte opp om Unicefs rettighetsbaserte tilnærming og organisasjonens likestillingsarbeid. Videre følger Norge med på etableringen av organisasjonens helhetlig rammeverk for risikostyring samt organisasjonens anti-korrupsjonsarbeid.

Norge er tredje største giver til Unicef med bidrag på til sammen 1,3 mrd. kroner i 2010. Av dette gikk 450 mill. kroner som kjernestøtte. Kjernestøtten er avgjørende for å sikre organisasjonen forutsigbarhet i sitt arbeid og ikke minst økt fleksibilitet og effektivitet i programvirksomheten. Kjernebidrag gir organisasjonen mulighet til å omfordele midler til der det til en hver tid er størst behov. Kjernemidlenes andel av Unicefs totale budsjett har blitt stadig mindre og utgjør nå 25 pst. Nåværende flerårige indikative tilsagn gjelder til og med 2011. Det legges opp til en forlengelse av dette tilsagnet til 2013 som er siste år av den nåværende strategiske planen.

Det vises også til profilark for Unicef på regjeringen.no. Profilarkene gir en oversikt og en vurdering av ulike multilaterale organisasjoner og globale fond.

Mål

• I tråd med Unicefs strategiske plan for 2006-2013 fokuserer Unicef sitt arbeid rundt fem prioriterte innsatsområder: Sikre barn et godt liv; helse ernæring, rent vann og tilfredsstillende sanitære forhold.

• Grunnutdanning med vekt på lik rett til utdanning og kvalitetsskole Beskytte og hjelpe barn som er smittet og berørt av hiv/ Beskyttelse av barn mot vold, utnytting og misbruk Fremme av barns rettigheter gjennom påvirkningsarbeid og styrking av partnerskap for barns rettigheter.

Spesifikke mål/delmål relatert til Norges programsamarbeidsavtale:

• Sikre grunnutdanning for alle, med spesielt fokus på jenter og marginaliserte grupper.

• Oppnåelse av tusenårsmål 2 (grunnutdanning) og 3 (likestilling) er vektlagt i denne sammenheng.

• Sikre økt tilgang til rent drikkevann og sanitære forhold.

• Sikre oppfølging av Unicefs beskyttelsesstrategi og implementeringen av andre relevante resolusjoner som har til hensikt å øke beskyttelsen av barn mot vold, utnytting og misbruk.

• Sikring av barns rettigheter – med fokus på implementeringen av barnekonvensjonen, FNs tusenårsmål, og andre relevante internasjonale menneskerettighetsavtaler. Økt promotering av barns rettigheter er også et mål.

Det vises også til profilark for Unicef på www.regjeringen.no. Profilarkene gir en oversikt og en vurdering av ulike multilaterale organisasjoner og globale fond.

Rapport 2010

Innenfor Unicefs fokusområde for å sikre barn en god utvikling gjenspeiler organisasjonen det globale økte fokuset på mødre, nyfødte og barnehelse (tusenårsmål 4 og 5). Unicef bidro blant annet til nasjonale vaksinasjonskampanjer i 62 land og fortsatte sitt sterke engasjement for å utrydde polio ved å bidra til at over en milliard barn ble vaksinert. Unicef støttet nasjonale myndigheter med å utvikle retningslinjer for å bekjempe sykdommer blant barn, hvilket resulterte i at 23 land i Afrika sør for Sahara hadde slike retningslinjer på plass i 2010, sammenlignet med syv land i 2007. Tall fra 86 land viser at amming har økt i 2/3 av landene, et resultat som i stor grad kan tilskrives innsatsen for å fremme amming. Om lag en million underernærte barn ble behandlet med terapeutisk ernæring med produkter og faglig støtte fra Unicef, og 293 millioner barn fikk kapsler med A-vitamin for å styrke immunforsvaret. 30 land mottok 41 millioner doser med medisin for å behandle malaria. Globalt ligger en an til å nå tusenårsmålet om rent drikkevann mens sanitære forhold ligger etter. Henholdsvis 3,8 millioner og 2,4 millioner hushold fikk bedret drikkevannskilder og sanitærforhold ved hjelp av Unicef i 2010. Innen satsingsområde 3 om hiv og aids og barn lanserte Unicef og UNAIDS i 2010 en global kampanje med formål å eliminere smitte av hiv fra mor til barn innen 2015.

Innenfor fokusområdetutdanning og likestilling fortsatte Unicef å arbeide målrettet med å sikre alle barns rett til skolegang og å bedre kvaliteten på utdanningen. Flere barn får grunnutdanning enn noen gang før, men den globale statistikken skjuler store forskjeller mellom land og internt i land. Det er fortsatt 67 millioner barn i grunnskolealder uten skoletilbud (47 pst. gutter og 53 pst. jenter). Antallet i ungdomsskolealder uten skoletilbud er 71 millioner (46 pst. gutter og 54 pst. jenter). Over 40 pst. av alle barn uten skoletilbud lever i enten krig og konfliktsituasjon eller i en sårbar stat. Til tross for fremskritt gjenstår det fortsatt store utfordringer knyttet til jenters tilgang på utdanning. Dette gjelder særlig i Afrika sør for Sahara, i sør- og vest-Asia og i krig og konflikt situasjoner. Unicef retter brorparten av sine ressurser mot disse landene og har i 2010 også etablert i samarbeid med UNESCO for å få på plass en felles tilnærming blant relevante aktører innenfor utdanningssektoren. Unicef er en ledende aktør når det gjelder å fremme viktigheten av et likestillingsfokus i arbeidet med å få jenter inn i skolen. Gjennom sin aktive rolle i FN-initiativet for jenters utdanning (Girls’ Education Initiative) har Unicef bidratt til at nesten like mange jenter som gutter (97 jenter per 100 gutter) nå går på skolen. Unicef bidrar til å påvirke utviklingen av nasjonale og lokale retningslinjer, utdanningsbudsjetter og planer for å styrke utdanningssektoren. I 2010, med støtte fra Unicef, har 80 land tatt i bruk Unicefs kvalitetsstandarder for grunnutdanning basert på organisasjonens barnevennlige skolemodell, sammenlignet med 43 land i 2005. Et viktig aspekt ved Unicefs barnevennlige skoleprogram er en helhetlig tilnærming som også innbefatter at også andre tiltak som beskyttelse, vann og sanitære forhold samt helse tiltak integreres i tilnærmingen for å sikre at alle barn, men særlig jenter, kan fullføre skolegangen på en fullverdig måte.

Innenfor fokusområdet beskyttelse av barn fra vold, utnytting og misbruk bistår Unicef med å bygge opp og styrke lokale og nasjonale myndigheters kompetanse på barns rettigheter. I 2010 bisto Unicef 131 land med å styrke rettsystemer og sosiale velferdssystemer. Sammen med UNFPA har Unicef utvidet sitt engasjement mot kjønnslemlestelse med 13 land. Et annet viktig eksempel fra 2010 er Unicefs samarbeid med indiske myndigheter med å få på plass en nasjonal strategi mot barneekteskap. I tillegg til langsiktige beskyttelsestiltak kan Unicef også vise til gode resultater av sitt humanitære engasjement. I 2010 bisto Unicef 28 000 barn med reintegrering samt frigivelse av 11 400 gutter og jenter knyttet til væpnede styrker og grupper. Unicef er en sentral aktør i gjennomføringen av FNs monitorering- og rapporteringsmekanisme for vold mot barn i væpnet konflikt og har vært sentral i å få på plass monitoreringsmekanismer i 13 land.

Gjennom Unicefs fokusområde policy påvirkning og partnerskap for barns rettigheter jobber Unicef blant annet med å sikre gode globale databaser for barn og kvinner. Denne type informasjon er av stor verdi for å kartlegge situasjonen på bakken og i påvirkningsarbeidet opp mot nasjonale og lokale myndigheter. I 2010 støttet Unicef 81 land i å gjennomføre store tematiske studier og analyser på barns og kvinners rettigheter.

I 2010 frontet Unicef et sterkere og tydeligere fokus på de mest sårbare gruppene i samfunnet. Unicefs tilnærming (’Equity approach’) vil få betydning for det globale tusenårsmål innsatsen. Unicef argumenter, på bakgrunn av forskning gjort innenfor helsesektoren, at det er både riktig og kostnadseffektivt å satse på de mest sårbare og marginaliserte. Unicef har også dialog med andre relevante FN organisasjoner om denne tilnærmingen. Det vil være viktig å følge med på hvilken effekt denne tilnærmingen vil ha av praktisk betydning i felt i tiden fremover.

Budsjett 2012

For 2012 foreslås bevilget 1070 mill. kroner.

Regjeringen foreslår å avvikle sivil verneplikt som tjenesteform, jf. Justis- og politidepartementets Prop. 1 S (2011-2012). Oppdragsgivere har måttet betale for bruk av sivile vernepliktige mannskaper. Disse inntektene under kap. 3450 post 01 har årlig blitt stilt til disposisjon for FNs internasjonale barnefond (UNICEF), Utenriksdepartementets Prop. 1 S (2010-2011). Som følge av Regjeringens forslag vil det ikke være mannskaper i tjeneste etter 1. januar 2012, og det vil således ikke lenger bli stilt inntekter til disposisjon for dette formål fra kap. 3450 post 01.

Post 73 Verdens matvareprogram (WFP), kan overføres

Denne posten omfatter kjernebidrag som ikke er øremerket enkeltland. Respons på de enkelte appeller dekkes over kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter.

Situasjonsbeskrivelse

FNs matvareprogram (United Nations World Food Programme eller WFP) er verdens største humanitære organisasjon. WFPs mandat er å bekjempe sult og fremme matsikkerhet, primært gjennom distribusjon av mat.

WFP er viktig for Norge fordi organisasjonen spiller en avgjørende rolle for å nå FNs tusenårsmål 1 om å utrydde ekstrem fattigdom og sult. Gjennom skolematordninger og spesielle ernæringsprogrammer gir WFP også viktige bidrag til å nå tusenårsmål 2 om å sikre utdanning for alle, tusenårsmål 4 om å redusere barnedødeligheten og tusenårsmål 5 om bedre mødrehelse.

WFP er en av våre viktigste humanitære partnere ettersom den er den eneste internasjonale organisasjonen som er i stand til å levere matvarenødhjelp i stor skala i vanskelige og ofte farlige omgivelser. I humanitære situasjoner er WFPs logistikk- og nødhjelpsekspertise avgjørende for hele FN-systemet. WFPs raske innsats etter katastrofene på Haiti og i Pakistan i 2010 demonstrerte hvilken viktig rolle WFP har i det humanitære arbeidet.

Norge er opptatt av å sikre WFPs komparative fortrinn som en handlekraftig og effektiv nødhjelpsorganisasjon. For å nå ut med effektiv nødhjelp til dem som trenger det mest, er det viktig at WFPs styrker sitt arbeid med behovsanalyser og gir styret større mulighet til å prioritere hvor innsatsen skal settes inn. Norge arbeider for at utviklingsrettede tiltak holdes separat fra de humanitære tiltakene i WFPs programkategorier og gjennomføring. I tråd med dette er norsk støtte til WFPs arbeid innen langsiktig utvikling blitt faset ut. Den norske støtten er nå avgrenset til nødhjelp, overgangsbistand og langvarige kriser. Norske midler skal ikke benyttes til genmodifisert mat.

Samtidig er man fra norsk side opptatt av å se hele spekteret fra krise og gjenoppbygging til forebygging og utvikling i sammenheng, ikke minst for å sikre at det humanitære arbeidet tar utgangspunkt i en helhetlig forståelse av årsakene til sult og underernæring og understøtter innsatsen for å sikre langsiktig matsikkerhet og utvikling av landbruk og lokal matproduksjon. I lys av dette vektlegger Norge at WFP skal prioritere å anskaffe mat lokalt eller i andre utviklingsland, at givere ikke binder sine bidrag til egen produksjon og i større grad gir kjernebidrag samt at WFP tar i bruk nye former for assistanse, slik som kontanter og kuponger, der det er mest hensiktsmessig.

Norge arbeider for fremme av kjønnsperspektivet i WFPs virksomhet, og er videre spesielt opptatt av beskyttelse av sivile, særlig kvinner og barn, i krigs- og nødssituasjoner.

Norge støtter at WFP bidrar aktivt i den reformerte komiteen for global matsikkerhet og styrker samarbeidet med FNs organisasjon for landbruk og ernæring (FAO) gjennom en global klynge for matsikkerhet. Likeledes er Norge opptatt av at WFP styrker samarbeidet med FAO på landnivå, både med hensyn til arbeidsdeling, effektiv ressursutnyttelse og utvikling av helhetlige, nasjonale strategier for matsikkerhet.

WFP bærer preg av å være en veldrevet organisasjon som har kommet langt i å dokumentere at de oppnår resultater på en effektiv måte, og har de seneste årene gjennomført omfattende reformer av sine systemer for programstyring, finans- og personalforvaltning og operasjonelle verktøy. WFP har bl.a. som første FN-organisasjon innført IPSAS (Internasjonal standard for regnskapsføring i offentlig sektor).

Norge legger vekt på at ytterligere effektivisering også kan oppnås gjennom en rasjonalisering av WFPs omfattende tilstedeværelse på landnivå med et stort antall landkontorer (til tross for at 50 pst. av bistanden går til bare fem land). En evaluering av landkontorenes evne til å tilpasse seg endringer vil foretas i 2011.

Påstandene som ble fremsatt i 2009 om uregelmessigheter i WFPs operasjoner i Somalia har bidratt til å øke oppmerksomheten om behovet for kontroll og risikostyring i WFP ytterligere. Intern og ekstern revisor har gjennomgått påstandene. Det er ikke funnet hold i påstandene om uregelmessigheter, men man har avdekket at kontrollrutinene ikke har vært overholdt godt nok, hvilket i følge WFP primært skyldes ekstremt risikofylte forhold, med angrep på leveranser og drap av WFP-personell. Gjennomgangen har ført til skjerpede rutiner og tettere involvering av styret i risikovurderingene i WFPs operasjoner.

Det vises også til profilark for WFP på regjeringen.no. Profilarkene gir en oversikt og en vurdering av ulike multilaterale organisasjoner og globale fond.

Mål

WFPs strategiske plan har følgende fem mål:

• Redde liv og beskytte menneskers livsgrunnlag i akutte kriser.

• Forebygge akutt sult og investere i forebygging av katastrofer.

• Gjenoppbygge livsgrunnlag etter kriser og konflikter, samt i overgangfaser.

• Redusere kronisk sult og underernæring.

• Styrke lands kapasitet for å redusere sult, bl.a. gjennom overleveringsstrategier og lokale innkjøp.

Rapport 2010

Norge rangerte i 2010 som 14. største giver til WFP. Rangeringen reflekterer imidlertid ikke det norske bidrag til FNs nødhjelpsfond (CERF), som WFP er den aller største brukeren av.

De samlede norske bidrag for 2010 var 252 mill. kroner fordelt over ulike poster. Dette utgjorde om lag 1 pst. av WFPs totale bidrag på USD 4,3 mrd. I 2010 ga Norge 110 mill. kroner til WFP via CERF. Totale norske midler til WFP utgjorde således 362 mill. kroner tilsvarende 1,5 pst av WFPs totale inntekter.

WFP oppnår gode resultater. Organisasjonen rapporterer i 2010 om betydelig fremgang i arbeidet med å redde liv, forebygge sult og gjenoppbygge livsgrunnlag, hvilket utgjør tre firedeler av WFPs aktiviteter. Det er noe fremgang under WFPs strategiske mål om å redusere kronisk sult og underernæring. Mangelfullt datagrunnlag gjør det imidlertid vanskelig for WFP å rapportere på måloppnåelse for det siste strategiske målet om å styrke lands kapasitet for å redusere sult.

Jordskjelvet på Haiti, tørken i Niger og flommen i Pakistan samt rekordhøye matpriser gjorde 2010 til et krevende år for WFP. WFP spilte en ledende rolle i å sikre rask respons gjennom sitt logistikk- og kommunikasjonsarbeid. WFP ga i 2010 matvarebistand til 109 millioner mennesker i 75 land. Dette er det nest høyeste antallet mottakere i WFPs historie og et betydelig bidrag for å nå tusenårsmål 1 om å utrydde ekstrem fattigdom og sult. Sudan, Etiopia, Pakistan, Haiti og Kenya var de landene som mottok den største andelen av WFPs bistand i 2010 (til sammen ca. 50 pst.).

Gjennom å distribuere skolemat bidrar WFP også til tusenårsmål 2 om å sikre utdanning for alle. I 2010 fikk 21 millioner skolebarn mat, noe som representerer en økning på 19 pst. fra 2009. 48 pst. av mottakerne var jenter. I overkant av 66 millioner barn fikk hjelp under ulike WFP-programmer i 2010. Dette er fire millioner flere barn enn i 2009 og et viktig bidrag til tusenårsmål 4 om å redusere barnedødeligheten. Videre bidro WFP til tusenårsmål 5 om bedre mødrehelse ved at nesten 3 millioner kvinner fikk ekstra næringsrike matrasjoner. Andelen av matvarebistanden som går til kvinner har holdt seg relativt stabil de siste tre årene, og lå i 2010 på 51 pst.

For å redusere eventuelle negative effekter på lokale markeder ved innførsel av matvarer jobber WFP for å øke andelen av matinnkjøpene som gjøres lokalt i utviklingsland. I 2010 ble 78 pst. av matinnkjøpene gjort i utviklingsland.

Budsjett 2012

For 2012 foreslås bevilget 145 mill. kroner.

Post 74 FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR)

Situasjonsbeskrivelse

Prioriteringene under denne posten omtales i St. melding nr. 40 (2008-2009). Posten ses i nær sammenheng med kap. 163 humanitær bistand og menneskerettigheter.

Antall flyktninger på verdensbasis går noe tilbake, mens antall internt fordrevne stiger. I 2011 er det anslått at ca 10,4 millioner mennesker er flyktninger under UNHCRs mandat mens tallet på internt fordrevne som følge av konflikter er anslått til ca 27 millioner. Mange av disse befinner seg i langsiktige flyktningsituasjoner, uten utsikt til å kunne returnere eller bli integrert i vertslandet.

UNHCRs mandat etter Flyktningkonvensjonen av 1951 er å gi beskyttelse og assistanse til personer som er forfulgt og flykter på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller tilhørighet til en spesiell samfunnsgruppe, samt å finne varige løsninger på verdens flyktningproblemer. Høykommissæren er også i økende grad engasjert i innsats for internt fordrevne personer, selv om mandatet her krever beslutninger fra FNs styrende organer og baserer seg på de muligheter UNHCR har gjennom allerede etablerte landkontorer. I henhold til FNs nylig etablerte sektortilnærming for å sikre en mer effektiv humanitær innsats, har UNHCR en ledende rolle når det gjelder beskyttelse, husly og administrasjon av leire for både flyktninger og internt fordrevne.

UNHCR har de siste årene gjennomgått omfattende reformer og har i dag et personelloppsett og en målstyring som sikrer mer effektiv utnyttelse av midlene. Mens UNHCR tidligere planla sine aktiviteter ut fra forventede bidrag, søker man nå å budsjettere og planlegge ut fra systematiske behovsanalyser i felt. Før hadde UNHCR som regel full budsjettdekning. Med raskt voksende budsjetter kan det bli et problem i fremtiden. Bare en svært liten del (ca. 3 pst.) av UNHCRs midler kommer fra FNs sentrale budsjett, resten kommer i form av frivillige bidrag fra givere, i hovedsak medlemslandene.

UNHCR er i dag en effektiv organisasjon, både som samarbeidspartner for Norge og som leverandør av beskyttelse og assistanse i felt. I asylpolitikken oppleves UNHCR som en ryddig og forutsigbar partner som både lever opp til kravene til fleksibilitet og fasthet i prinsipielle spørsmål. I forhold til flyktningers situasjon i andre land må UNHCR sies å være en effektiv talsmann for beskyttelse, basert på så vel flyktningene rettigheter så vel som deres konkrete behov i felt. UNHCR har nærmere 7 200 ansatte fordelt på 123 land, med en geografisk fordeling av menneskelige og finansielle ressurser som følger flyktningstrømmen.

UNHCR har et nært samarbeid med frivillige organisasjoner, blant annet Flyktninghjelpen, som nyter stor respekt i UNHCR, både gjennom innsatsen i felt, men også gjennom talsmannsarbeidet og sekonderinger til FN. Det er Flyktninghjelpen som driver Internal Displacement Monitoring Centre i Genève. Senteret har unik kompetanse på internt fordrevne og leverer tallmaterialet som UNHCR bruker i sin statistikk.

I lys av det høye tallet på flyktninger og internt fordrevne, og Høykommissærens viktige rolle i å beskytte og hjelpe dem og være deres talsmann i den internasjonale offentligheten, foreslår Regjeringen fortsatt å gi et betydelig og stabilt bidrag til UNHCR. Midler over andre budsjettposter vil også i år bli benyttet til å finansiere enkeltoperasjoner.

Det vises også til profilark for UNHCR på regjeringen.no. Profilarkene gir en oversikt og en vurdering av ulike multilaterale organisasjoner og globale fond.

Mål

• UNHCR skal trygge rettighetene og velferden til flyktninger. UNHCR har som hovedmål å sikre at alle kan nyte godt av retten til å søke asyl og finne trygt tilhold i et annet land og til frivillig å kunne dra trygt hjem ved aktivt samarbeid med asylland, returland, andre FN- og internasjonale organisasjoner og det internasjonale samfunn forøvrig.

• UNHCR har også som mål å hjelpe andre grupper. Reformer av internasjonalt humanitært arbeid har gitt UNHCR et utvidet ansvar for å sikre beskyttelse av et stadig økende antall internt fordrevne. UNHCR har også ansvar for beskyttelse av personer som har blitt statsløse, eller der det er tvist om nasjonaliteten.

• Som FNs flyktningorganisasjon har UNHCR ansvar for å sikre ledelse og koordinering av internasjonale operasjoner for å beskytte flyktninger og å løse flyktningproblemer ved konkrete tiltak i felt i samarbeid med andre aktører.

Rapport 2010

I 2010 gav UNHCR assistanse (mat og husly) og beskyttelse (sikkerhet og juridisk bistand) til om lag 34 millioner mennesker, flyktninger, internt fordrevne eller statsløse. Dette arbeidet ble drevet av en organisasjon bestående av 6 300 ansatte fordelt på 380 lokaliteter i 125 land.

Nær 200 000 flyktninger repatrierte frivillig igjennom 2010, det laveste antall på over 20 år. Trenden var mer positiv for internt fordrevne, i 2010 var antallet returnerte mer enn 2,9 millioner, det høyeste antall å nesten 15 år. Nær 73 000 mennesker ble via UNHCRs gjenbosatt i 22 land som overføringsflyktninger, hvorav ca 1 200 til Norge. Av verdens 845 800 asylsøknader fremmet i 2010, ble 11pst. registrert av UNHCR. Over 15 500 av asylsøknadene kom fra barn på flukt alene. Kvinner og barn representerer i gjennomsnitt 49 pst. av menneskene under UNHCRs mandat.

Utviklingsland huser 80 pst. av verdens flyktninger og de minst utviklede landene huser to millioner flyktninger. 75 pst. av verdens flyktninger bor i naboland til deres opprinnelsesland. Ved utgangen av 2010 var 7,2 millioner flyktninger i det man kaller langvarige flyktningsituasjoner i 24 land.

De tre største vertslandene for flyktninger er Pakistan (1,9 millioner flyktninger), Iran (1,1 million flyktninger) og Syria (1 million flyktninger).

Mer enn to millioner mennesker berørt av naturkatastrofer mottok støtte fra UNHCR i 2010. Normalt vil ikke UNHCR ha noen rolle i slike situasjoner, men flomkatastrofen i Pakistan i 2010 rammet også afghanske flyktninger og gjorde at UNHCR ble bedt om å yte assistanse og beskyttelse, også til pakistanske borgere. UNHCRs beredskap ble også satt på prøve under konflikten i Kirgisistan sommeren 2010 som førte mer enn 400 000 mennesker på flukt, hvorav 75 000 til nabolandene. Takket være rask inngripen lyktes det UNHCR å bistå de fordrevne og begrense de humanitære lidelsene som følge av den kortvarige konflikten. Pakistan og Kirgisistan er eksempler på vellykket humanitær bistand.

Gjennom deltakelse i styrende organer og i bilaterale kontakter har Norge vært en pådriver for den strukturreformen som ble påbegynt i 2006 og avsluttet i 2010. Reformen har ført til reduserte kostnader til egne ansatte og til drift av hovedkvarteret, samtidig som UNHCR har fått tildelt mer ressurser totalt sett. Reformen har også ført til økt desentralisering og større operasjonell kapasitet i uventede kriser.

Norge har også vært en pådriver for en styrking av kjønnsperspektivet i UNHCRs arbeid, at UNHCR har mandat og ressurser til å ta ansvar for internt fordrevne, gis en mer forutsigbar rolle i naturkatastrofer og kan spille en katalytisk rolle i arbeidet med å finne varige løsninger på langvarige flyktningsituasjoner.

De samlede norske bidragene til UNHCR beløp seg i 2010 til 484 mill. kroner. Av dette ble 240 mill. kroner bevilget over denne posten. Norge var med dette den femte største bidragsyter til UNHCR, nest størst målt i bidrag per innbygger. De samlede norske midlene stod for 4,4 prosent av bidragene til UNHCR i 2010.

Budsjett 2012

For 2012 foreslås bevilget 290 mill. kroner.

Post 75 FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA)

Situasjonsbeskrivelse

FNs organisasjon for palestinske flyktninger, UNRWA, har som mandat å ivareta de grunnleggende behov for 4,6 millioner palestinske flyktninger bosatt i Gaza, Vestbredden, Jordan, Syria og Libanon (i 1950 var antallet registrerte flyktninger 750 000). UNRWA er opprettet av FNs generalforsamling, men i motsetning til andre FN-organisasjoner sorterer den direkte under generalforsamlingen.

UNRWA er grunnleggende sett en helse- og utdanningsinstitusjon. Organisasjonen driver hovedsakelig helsestasjoner og skoler som kommer registrerte palestinske flyktninger til gode. I tillegg har UNRWA sysselsettingstiltak, yter matvarehjelp og sosiale tjenester til særlig utsatte grupper. I deler av operasjonsområdet, som i Gaza hvor 70 pst. av befolkningen er flyktninger, er UNRWAs rolle som tjenesteleverandør helt sentral.

Gjennom dette arbeidet understøtter UNRWA bedrete levekår for en stor og utsatt befolkningsgruppe i regionen og er dermed en viktig bidragsyter til stabilitet i et område med konflikt og uro. UNRWA har blant annet et særlig ansvar for å koordinere den humanitære bistanden til Gaza.

UNRWA står overfor grunnleggende og strukturelle utfordringer. Flyktningbefolkningen vokser med ca. 2,5 pst. i året, noe som innebærer en jevn vekst i etterspørselen etter UNRWAs tjenester. Den forverrede politiske, økonomiske og humanitære situasjonen i deler av mandatområdet bidrar også til økt press på tjenesteleveransene. Samtidig opplever organisasjonen at giverlandenes bidrag til organisasjonen ikke økes i takt med behovene. UNRWA har derfor de senere årene måttet kutte i sine budsjetter med de konsekvenser dette har for kvaliteten på de tjenestene som ytes. Skoleklasser vokser, helsestasjoner og helsetilbud nedlegges, videreutdanning av personell kanselleres og investeringer i bygninger og materiell settes på vent. UNRWA har selv, med støtte fra giverlandene, igangsatt nødvendige reformer for å effektivisere og rasjonalisere organisasjonen. I perioden 2007-2010 gjennomførte man en første fase i en reformprosess med det for øye å strømlinjeforme organisasjonen. Prosessen videreføres i nye reformer de neste tre årene. Målet er å opprettholde kvalitet og omfang på de tjenestene som de palestinske flyktningene har krav på.

Som den største FN-organisasjonen, med 30 000 ansatte (99 pst. av dem palestinske flyktninger) har UNRWA en viktig rolle i koordinering og intergreringen av den internasjonale innsatsen i området. UNRWA deltar i de sektorspesifikke koordineringsmekanismene og samarbeider med andre relevante organisasjoner der det har gjensidig positiv effekt.

UNRWAs busjett for 2010 var på USD 541 mill. Norge var femte største bidragsyter med 150 mill. kroner i kjernestøtte1.

Det vises også til profilark for UNRWA på regjeringen.no. Profilarkene gir en oversikt og en vurdering av ulike multilaterale organisasjoner og globale fond.

Mål

UNRWAs hovedoppgave er å ivareta de palestinske flyktningenes grunnleggende behov.

Innenfor programområdene spesifiseres følgende mål: Sikre en minimumsstandard for bolig og ernæring, med fokus på de aller fattigste; tilgang til grunnskoleopplæring for alle flyktningbarn; og tilgang på grunnleggende helsetjenester.

Rapport 2010

Ved inngangen til 2010 hadde UNRWA, basert på egne budsjetter og estimater over forventede bidrag fra giverlandene, et forventet budsjettunderskudd på USD 80 mill.De tilbakevendende budsjettunderskuddene er betegnende for den situasjonen UNRWA er i. En stadig økende flyktningbefolkning, vanskelige sosioøkonomiske forhold, og lav eller ingen vekst i giverbidragene, tvinger organisasjonen til å kutte i budsjettene. 80 pst. av budsjettet er lønnskostnader til de 30 000 ansatte som i hovedsak jobber ved UNRWAs 691 skoler, 137 helsestasjoner, 64 kvinnesentre og 38 samfunnssentre. Organisasjonens virksomhet har derfor ikke bare betydning for de som mottar tjenestene, den har også stor betydning som arbeidsgiver. Første fase av UNRWAs omfattende reformprosess ble sluttført i 2010, og etter evaluering av resultatene fra disse reformene, videreføres det nå reformer der det fortsatt er behov. På sikt vil imidlertid dette ikke være tilstrekkelig til å løse UNRWAs problemer. Økte giverbidrag fra eksisterende givere og mobilisering av nye giverland er nødvendig for å finne løsninger som sikrer UNRWAs langsiktige finansiering.

Norge har i 2010 støttet den viktige menneskerettighetsundervisningen i UNRWAs Gaza-skoler. I alle UNRWAs 228 skoler i Gaza får mer enn 200 000 barn undervisning i FNs universelle menneskerettighetserklæring og den historiske bakgrunnen for erklæringen. Pensum og læremetoder er utviklet for å engasjere elever og utvikle kritisk tenkning og positiv atferd. Denne undervisningen er enestående i den arabiske verden og et svært viktig bidrag til toleranse og forsoning. Norge har også fortsatt finansieringen av kvinneprosjektet i Gaza. Kvinner er i en særlig sårbar situasjon i områder som Gaza. Høy arbeidsledighet, humanitær nød og en generelt vanskelig situasjon skaper sosiale problemer som kriminalitet og familievold. Gjennom UNRWAs kvinneprosjekt får palestinske kvinner som er i en utsatt situasjon hjelp og inspirasjon til å komme ut i arbeidslivet, delta i det offentlige liv og kreve sine rettigheter.

Budsjett 2012

I lys av et fortsatt sterkt behov for UNRWAs tjenester og situasjonen i det internasjonale giversamfunnet, foreslås Norges frivillige bidrag for 2012 opprettholdt på 2011-nivå.

For 2012 foreslås bevilget 150 mill. kroner.

Post 76 Tilleggsmidler via FN-systemet mv., kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Over denne posten ytes tilleggsmidler til FN-systemet og til enkelte andre organisasjoner som Den globale helsearbeideralliansen. Bevilgningen er et virkemiddel til å fremme oppfølging av tusenårsmålene og FNs ulike toppmøter. Regjeringen ønsker å støtte ytterligere opp under multilaterale organisasjoner. Støtte til oppfølgingen av Høynivåpanelet for FN-reform («Ett FN») ligger i hovedsak under denne posten.

De fleste av FNs mindre fond og programmer støttes hovedsakelig over denne posten. I 2011 gjelder dette for eksempel FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC), FNs utviklingsgruppe (UNDG), Grid Arendal og handelsrelaterte institusjoner som Det styrkede integrerte rammeverket for handelsbistand til de minst utviklede land (EIF) og Det internasjonale handelssenteret (ITC) er fra 2012 budsjettert over ny post 82.

FNs særorganisasjoner som WHO, ILO, FAO, UNESCO, UNEP og UN Habitat er avhengige av tilleggsmidler for å støtte utviklingslandene i å oppnå tilfredsstillende standarder innenfor sine mandatområder. De pliktige midlene er ikke store nok til å dekke bistandskomponenten på en tilstrekkelig måte. Over denne posten er det inngått programsamarbeidsavtaler med disse organisasjonene. De norske midlene vil i stor grad komme lavinntektslandene, inklusiv minst utviklede land, til gode.

Programsamarbeidsavtalen med UNDP, UNFPA, UNICEF og UNAIDS ble finansiert over denne posten t.o.m. 2010, men flyttet til kap. 170, post 70 i 2011.

Se henholdsvis kap. 170, post 70, 71, 72 og 77 for samlet omtale av støtten til UNDP, UNFPA, UNICEF og UNAIDS.

Det vises også til profilark for WHO, UNEP, UN-Habitat, UNESCO, ILO, UNODC og FAO på www.regjeringen.no. Profilarkene gir en oversikt og en vurdering av ulike multilaterale organisasjoner og globale fond.

Mål

Bevilgningen foreslås brukt til å støtte multilaterale organisasjoners arbeid for å:

• Fremme anstendig arbeidsliv med rettigheter, sosial dialog og trepartssamarbeid, og sosial beskyttelse, bekjempe barnearbeid, organisert kriminalitet og ulovlig kapitalflyt ut av utviklingsland.

• Fremme likestilling mellom kvinner og menn på alle samfunnsområder i FNs medlemsland, gjennom samarbeid med myndigheter og andre FN-organisasjoner.

• Bidra til større kapasitet og kompetanse i utviklingsland til å ivareta sine rettigheter til et rent miljø og en bærekraftig forvaltning av naturressurser, samt bidra til en bærekraftig bosettings- og næringsutvikling.

• Bidra til å bygge opp utviklingslands kompetanse og kapasitet til å delta i internasjonal handel og handelsforhandlinger, samt gjennomføringen av disse.

• Bidra til å nå de helserelaterte tusenårsmålene gjennom relevante partnerskap og allianser.

• Styrke FNs arbeid for effektivisering, harmonisering og samordning

• Støtte opp om FNs fredsbyggende innsats med sikte på styrke FNs operative virksomhet i felt på dette området

Rapport 2010

Fredsbygging, menneskerettigheter og humanitær bistand

Norge bidrar aktivt til diskusjonene om fredsbygging i de ulike fora i FN, og er således med på å forme politikken som utvikles. Særlig har Norge bidratt med innspill i Sikkerhetsrådets diskusjoner om fredsbygging og institusjonsbygging, og beskyttelse av sivile, kvinners rettigheter og likestilling.

Gjennom støtten til FNs kontor for koordinering av bistand (Development Coordination Office – DOCO) på 10 mill. kroner har Norge bidratt til å styrke den koordinerende rollen til FNs landkontorer. Av i alt planlagt 20 land, har syv land mottatt støtte gjennom dette programmet: Den sentralafrikanske republikk, Elfenbenskysten, DR Kongo, Guinea, Guinea Bissau, Nepal og Pakistan. Her vil Norge følge opp videre.

Norge spilte en aktiv rolle i opprettelsen av FNs fredsbyggingsarkitektur i 2005 som samlet består av Fredsbyggingskommisjonen (PBF), Fredsbyggingskontoret (PBSO) og Fredsbyggingsfondet (PBF), og følger arbeidet i disse organene tett. En gjennomgang av Kommisjonen viser at Kommisjonen har bidratt til å opprettholde fokus på land som er gjenstand for liten internasjonal oppmerksomhet, og at dette har bidratt til sårt tiltrengt finansiering og politisk støtte i kritiske faser for land på Kommisjonens agenda (Burundi, Sierra Leone, Liberia, Guinea-Bissau, Den sentralafrikanske republikk). Fra norsk side har vi bidratt til tettere kontakt mellom givere for å presse på bedre samarbeid mellom felt og hovedkvarter, samt bedre resultatrapportering og oppfølging av midler i felt.

Innen fokusområdet kriseforebygging og bærekraftig utvikling har UNDP sammen med WFP på Haiti engasjert 240 000 mennesker i inntektsgivende arbeid hvorav 40 pst. har vært kvinner. I tillegg til at UNDP på denne måten har bidratt til å få i gang den lokale økonomien, noe over 1,2 millioner mennesker har hatt glede av, har blant annet også 85 000 kubikkmeter materiale fra ødelagte bygninger blitt fjernet. I Kenya, Togo og Salomonøyene, hvor det ved de siste valgene var mye opptøyer, har valg i 2010 blitt gjennomført fredelig ved hjelp av UNDPs arbeid.

Betydelig støtte ble også gitt til Norsk Ressurssenter for Fredsbygging (Noref) med 29 mill. kroner. Noref fungerer som et samlende fagmiljø på fredsbygging i Norge og internasjonalt og har ved hjelp av korte policy briefer, rapporter, analyser, seminarer og workshops bidratt positivt til å styrke norsk fredsbyggingspolitikk, både i Norge og internasjonalt. Gjennom Noref har Norge fått en innovativ stemme på fredsbygging som også begynner å gjøre seg hørbar på den internasjonale arena, og er således med på å løfte Norges fredsbyggingsprofil utad.

Norge støtter også Center on International Cooperation (CIC), en New York basert forskningsinstitusjon. Lanseringen av den første samlede oversikten over politiske fredsoperasjoner var et viktig supplement til diskusjonen om FNs fredsoperative virksomhet.

Godt styresett og institusjonsbygging, herunder korrupsjonsbekjempelse

I tillegg til den faste kontingenten til ILO, inngikk Norge i 2010 en ny toårig programavtale med ILO for 2010-2011. Innenfor avtalen ble det utbetalt 46 mill kroner til ILO i 2010. Av disse ble 40 mill. kroner utbetalt over kap. 170, post 76 og 6 mill. kroner utbetalt over kap. 160, post 75.

Av bevilgningen til ILO gitt over kap. 170, post 76 ble halvparten kanalisert til ILOs mekanisme for ikke-øremerkede tilleggsmidler (Regular Budgetary Supplementary Account - RBSA). Disse pengene støttet opp under organisasjonens arbeid med anstendig arbeid ut fra landenes egne planer for dette (Decent Work Country Programmes). ILO har igangsatt et stort arbeid for å integrere kjønnsperspektivet i alt sitt arbeid og fulgte i 2009 opp arbeidet med «Gender at the heart of decent work» som ble lansert i 2008. ILO framhever blant annet i sin rapport Financing Decent Work at RBSA mekanismen bidro til å få på plass en regional strategi for kvinner og likestilling i Latin-Amerika. ILO rapporterer også at midlene fra RBSA har bidratt til at ILO kunne bistå land som ble hardt påvirket av finanskrisen til å iverksette mottiltak i tråd med ILOs Global Jobs Pact.

I Revidert nasjonalbudsjett for 2009 ble det bevilget ytterligere 30 mill. kroner til ILO over kapittel 163 til øremerkede likestillingstiltak og arbeidstilsyns prosjekter i henholdsvis Kina, India, Brasil, Angola og Sør-Afrika. Disse landene ble valgt på bakgrunn av at de er fokusland for Utenriksdepartementets oppfølging av regjeringens strategi for anstendig arbeid. Disse prosjektene ble fulgt opp gjennom programavtalen i 2010.

Det norske bidraget på 30 mill. kroner til FNs kontor mot narkotika og kriminalitet (UNODC) gikk til kjernestøtte, normativt arbeid og faglig bistand samt til UNODCs globale arbeid mot narkotika, menneskehandel, organisert kriminalitet, terrorisme og korrupsjon. Norge har blant annet finansiert to studier om penger fra kriminell virksomhet og organisert kriminalitet i fiskeindustrien. Begge studiene ga grunnlag for å fremme resolusjoner på samme område i FN i 2011. Et UNODC/Arab League-prosjekt mot menneskehandel, med forankring i Ligaens sekretariat i Cairo, ble finansiert innenfor bidraget. Norge støttet også utviklingen av overvåkningsmekanismer for FNs korrupsjonskonvensjon og for FNs konvensjon mot grenseoverskridende organisert kriminalitet. For å styrke UNODCs arbeid har Norge også finansiert utviklingen av programmer for UNODCs virksomhet på regionalt nivå og på landnivå. Norsk støtte til UNODCs program for kvinnelige sprøytebrukere og innsatte i Afghanistan, Nepal og Pakistan ble videreført i 2010. Programmet ligger i et krevende skjæringspunkt mellom narkotikamisbruk, hiv og kvinneperspektiv i utfordrende politiske omgivelser.

Miljø og bærekraftig utvikling

Rapport 2010

Det ble gitt støtte til miljø- og ressursforvaltningsformål over denne posten med i alt 196 mill. kroner. De største mottakerne var UNEP med 100 mill. kroner og UN-Habitat med 79 mill. kroner.

UNEP startet en intern reformprosess i 2008-2009, som har ført til utarbeidelse av en Medium Term Strategy (MTS). Gjennomføringen av MTS startet i 2010. Denne strategien har som mål å gjøre organisasjonens arbeid mer strategisk og helhetlig, samtidig som oppgavene på landnivå skal effektiviseres og gi målbare resultater.

MTS består av seks prioriterte satsingsområder – klimatiltak, katastrofeforebygging, bærekraftig naturressursforvaltning, styrket miljøstyresett, håndtering av miljøgifter og bærekraftig produksjon og forbruk. Norge inngikk i 2010 en ny toårig programavtale med UNEP, hvor midlene fordeles prosentvis mellom disse områdene.

Det er utfordrende å måle innsats for endringer eller påvirkning av miljø og bærekraftig utvikling fra ett år til det neste. Særlig gjelder dette innenfor normativt arbeid og arbeid med kapasitetsbygging som i hovedsak utgjør UNEPs mandat. De aller fleste av UNEPs programmer og prosjekter har en tidsramme over flere år hvor kumulerte resultater ikke kan forventes før etter utløpet av programmene.

I 2010 utarbeidet UNEP, i et bredt partnerskap, en rapport om grønn økonomi som analyserer hvordan man ved å investere 2 pst. av verdens BNP kan oppnå grønn vekst innenfor 12 økonomiske nøkkelsektorer. Denne rapporten er et viktig bidrag til forberedelsene til FNs konferanse om bærekraftig utvikling i Rio 2012. UNEP utarbeidet også rapporten «The Economics of Ecosystems and Biodiversity» om økonomisk verdsettelse av økosystemtjenester og hvordan verdiene kan inkluderes i finansiell planlegging og beslutninger.

Det ble i 2010 gitt 17 mill. kroner til UNEP/GRID-Arendal. Støtten ble gitt som del av en ny toårig rammeavtale og går til stiftelsens samarbeid med UNEP om miljøvurderinger og miljøinformasjon, med særlig vekt på å bistå utviklingsland med fastsettelse av krav til kontinentalsokkel i henhold til havrettstraktaten.

UN-Habitat

Under den nye programavtalen med UN-Habitat (2010-2011) ble det overført 54 mill. kroner for 2010 som tillegg til kjernestøtten på 25 mill. kroner. Bistanden fra Norge bidrar til at UN-Habitat kan angripe urban fattigdom på bred basis gjennom tiltak innen fokusområder som vann og sanitær, finansiering av boliger og infrastruktur i slumområder, landspørsmål, likestillingsdimensjonen, tiltak knyttet til ungdom og utvikling samt byer og klima. Datainnsamling, analyse og publikasjonsvirksomhet er en ny utfordring som dekkes av avtalen. I tillegg støtter Norge UN-Habitats strategiske og institusjonelle utvikling – Medium Term Strategy and Institutional Plan (MTSIP-2008-2013). Av resultater som er oppnådd kan nevnes at antallet mennesker som har dratt direkte nytte av UN-Habitats tiltak på vann- og sanitærsektoren i Asia, Afrika, Latin Amerika og Det karibiske området er 1,25 millioner, en økning på 250 000 siden 2009. Tiltaket ble evaluert i 2010. Et annet viktig område er landspørsmål. Her kan nevnes at UN-Habitat har finansiert forskning og evaluering i Etiopia som har ført til at regjeringen i samarbeid med Verdensbanken har oppskalert sitt landsertifikatprogram fra 24 millioner til 40 millioner sertifikat til en kostnad av 1 mrd. kroner. Tiltaket ble evaluert i 2010. Når det gjelder likestillingsdimensjonen ble en egen «Handlingsplan for likestilling» utarbeidet og vedtatt i 2010. Norge har stilt ressurser til disposisjon for oppfølging. Planen har bl.a. som mål å gjøre likestilling til et tverrgående perspektiv i alle relevante fokusområder og aktiviteter i UN-Habitat. Likestillingsarbeidet ble også evaluert i 2010.

UN-Habitat har i 2009 og 2010 gjennom «Opportunities Fund for Youth led development» gitt økonomisk støtte til 113 ungdomsledede, urbane tiltak i mer enn 30 utviklingsland innen sysselsetting, miljø, utdanning, helse og likestilling. Tildelingene er basert på mer enn 6000 søknader. Søkerne bistås løpende gjennom en internettbasert «helpdesk». UN-Habitats utviklingsarbeid for ungdom ble evaluert i 2010. Med utgangspunkt i fire byer i 2008, har i 2010 22 særlig klimasårbare og risikoutsatte byer i Afrika, Asia, Oceania og Latin-Amerika i fellesskap utviklet en egen «Handlingsagenda om klimaendring». Innenfor agendaen utveksles løpende erfaringer om konkrete, praktiske tiltak som kan redusere byers og lokale myndigheters risiko og sårbarhet.

Gjennom ulike pilottiltak for boligfinansiering (Slum Upgrading Facility og Experimental Reimbursable Seeding Operation) er sikret boliger til 250 familier i Uganda, 2800 i Tanzania, 900 i Nepal, 2000 i Nicaragua og 30.000 i De okkuperte områdene i Palestina. Alle er lav- og mellominntektshushold. Tiltaket er evaluert i 2010/11.

Næringsutvikling og handel, herunder landbruk

Rapport 2010

Til handel- og næringsrelaterte tiltak gjennom WTO, UNCTAD, ITC, EIF, FAO og CFC ble det utbetalt om lag 88 mill. kroner.

Det styrkede integrerte rammeverket for handelsrelatert faglig bistand til de minst utviklede land (EIF) skal integrere handel i MUL-landenes utviklingsplaner, styrke nødvendige institusjoner på landnivå, og samordne bistand på handelsområdet. Ut fra en landspesifikk analyse skal byråkratiske og praktiske flaskehalser for eksport fjernes i prioritert rekkefølge. Etter en tidkrevende omstrukturering ble EIF fullt operativt i 2009, og antallet prosjekter på landnivå øker raskt. Norge bidro med 33 mill. kroner til EIF i 2010, og sitter i styret 2010-12. Støtten til Det internasjonale handelssenter (ITC) ble benyttet til forskjellige programmer og tiltak for å styrke privat sektor, særlig små- og mellomstore bedrifter. ITC videreutviklet i 2010 strategien med å bruke reiselivsnæringen og dens ringvirkninger til å styrke etterspørsel og sysselsetting også i andre sektorer i lokalsamfunnene. Norge støtter også egne programmer for kvinner og etisk handel i ITC. Støtten til WTOs fond for handelsrelatert faglig bistand (Doha Development Agenda Global Trust Fund) ble videreført i 2010. Fondet finansierer en stor andel av WTOs faglige bistand, og Norge er en av de største bidragsyterne. En lang rekke opplæringstiltak, både på regionalt og nasjonalt nivå, ble gjennomført i 2010, med særlig vekt på å imøtekomme behov i de minst utviklede land for å bedre forståelsen av WTOs regelverk. Norge videreførte i 2010 støtten gjennom FNs konferanse for handel og utvikling (UNCTAD) til faglig bistand og kompetanseoppbygging på områdene WTO-tiltredelse, likestilling, toll-modernisering og investeringspolitikk. En egen likestillingsenhet ble opprettet etter påtrykk fra blant annet Norge. Det felles fond for råvarer (CFC) fikk støtte til finansiering av tiltak for å bedre konkurranseevnen og øke bearbeidingsgraden av ulike råvarer som produseres i utviklingslandene. Midtveisgjennomgangen av gjeldende femårsplan for CFC viste at prosjektarbeidet har god effekt for de som tilgodeses direkte, men at det i for liten grad fører til større ringvirkninger og spredning av bedre metoder. En rekke organisatoriske utfordringer ble diskutert gjennom året, i en prosess som konkluderes høsten 2011. Den kan føre til reform, avvikling, eller sammenslåing med annen relevant organisasjon.

Den toårige programsamarbeidsavtalen mellom Norge og FAO ble avsluttet i 2009, men aktivitetene ble tillatt forlenget til juli 2010 for å sikre fullføring. Den norske støtten bidro til å styrke FAOs arbeid med internasjonale normative instrumenter, nasjonal politikk og integrert forvaltning vedrørende mat, landbruk, fiskeri, skog og genetiske ressurser. Programsamarbeidsavtalen inngikk i et flergiversamarbeid som muliggjorde en mer fleksibel og tverrfaglig arbeidsform i tråd med FAOs overordnede prioriteringer. Sluttrapporten fra samarbeidet viser at støtten virket katalytisk, gjorde FAO i stand til raskere å imøtekomme behov på landnivå og forenklet koordinering og administrasjon i FAO.

I påvente av fullføringen av FAO-reformen og økt effektivisering i organisasjonen har Norge i 2010 inngått avtaler om øremerket støtte til et fåtall utvalgte programområder i FAO der vi mener organisasjonen kan vise til resultater og har særlige forutsetninger for å bidra i tråd med norske prioriteringer. Dette gjelder spesielt FAOs arbeid med konsekvensene av klimaendringene for landbruk, skog og fiskeri, samt arbeidet med retten til mat.

Offentlige velferdstjenester

Rapport 2010

Norge støtter arbeidet med å bygge opp og styrke helsesystemer med gode primærhelsetjenester på landnivå. Støtten kanaliseres gjennom WHO og gjennom helsesystemplattformen som bl.a. involverer GAVI. WHOs innsats omfatter rådgivning og bistand til nasjonale helseplaner, standarder for utvikling av en sterk primærhelsetjeneste, effektive finansieringsordninger, systemer for helsestatistikk og helseinformasjon og systemer som sikrer tilgang til medisiner og teknologi samt imøtekommer helsepersonellutfordringen. Mangel på og skjev fordeling av helsepersonell, samt manglende helsefaglig kompetanse, er et alvorlig hinder for at de helserelaterte tusenårsmålene kan nås. Norge har spilt en sentral rolle i å få satt den globale helsepersonellkrisen på dagsorden internasjonalt. Det har også skjedd. Ett viktig gjennombrudd kom ved at WHOs helseforsamling i 2010 vedtok retningslinjer for internasjonal rekruttering av helsepersonell. Norge har videre deltatt i Den globale helsearbeideralliansen. Alliansens oppgave er å mobilisere alle sektoraktører som kan medvirke til at det finnes motivert og kompetent helsepersonell i tilstrekkelig antall til å løse krisen med å levere helsetjenester. Norge er med i styret til alliansen. Helsepersonell er videre ett av satsingsområdene i «Utenrikspolitikk og global helse»-initiativet som ble lansert i 2006 av utenriksministre fra sju land, inkludert Norge.

I 2010 ble det utbetalt 224 mill. kroner til WHOs programbudsjett over kap. 170, post 76. Norges frivillige bidrag til WHO kanaliseres gjennom en 2-årig programavtale (2010-2011). Norge har vektlagt at midlene i størst mulig grad gis som ikke-øremerket støtte som et virkemiddel for å understøtte mulighetene for realistisk budsjettering og programimplementering.

Arbeidet for å nå målet om universell tilgang til aidsforebygging og aidsbehandling innen 2010, er i 2010 støttet gjennom både UNODC og UNAIDS med fokus på forebygging av hiv og aids blant sårbare og utsatte grupper som opplever stigmatisering og diskriminering.

WHO er som normativ organisasjon innen helse både en viktig aktør i seg selv og en nøkkelpartner for andre organisasjoner og initiativ på helseområdet. Dette gjelder spesielt de globale ordningene innen helse som Den globale vaksinealliansen (GAVI), Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria (Det globale fondet) og Den internasjonale innkjøpsordningen for legemidler (UNITAID) som WHO gir avgjørende faglig og støtte til, jf. kap.169 Globale helse- og vaksineinitiativ.

WHO og UNICEF er sentrale partnere i et globalt polioutryddelsesinitiativ. Utbredelsen av polio er redusert betydelig siden etableringen av initiativet. Nigeria, India, Pakistan og Afghanistan er i dag de gjenværende endemiske landene. I tillegg har ytterligere rundt 15 land importsmitte. Dette skyldes både vedvarende svikt i vaksinering i enkelte områder som bl.a. skyldes svake helsesystemer og negative forestillinger, samt suboptimal effekt av dråpevaksine i befolkningstette områder i India. Selv om kampen for å utrydde polio har opplevd tilbakeslag de siste årene, er det i 2010 registrert meget positiv framgang særlig i Nigeria og India, hvor forekomsten av polio er redusert med henholdsvis 95 pst. og 94 pst. Kampen mot polio foregår nå med utgangspunkt i en strategisk plan 2010-2012 med målsetting å stoppe all spredning av poliovirus i 2012. Når poliovirus fortsatt sirkulerer i de fire landene, er faren for nye utbrudd stor, slik nye utbrudd i Tadsjikistan og Kongo viser. Det er derfor viktig å fullføre arbeidet med å utrydde viruset helt.

Norge støtter en forskningsstrategi for å styrke WHOs globale lederrolle innen global helseforskning, herunder helsesystemforskning og bruk av forskning for politikkutvikling. Øremerkede tilskudd til to spesialprogrammer i regi av WHO ble videreført. Det ene – Forskningsprogrammet for reproduktiv helse – drives i samarbeid med UNFPA, UNDP og Verdensbanken og er ledende i forskning og kapasitetsbygging innen familieplanlegging, trygg abort, og andre tiltak som gjør det mulig for kvinner trygt å gjennomgå graviditet og fødsel. Det andre programmet understøtter i samarbeid med UNICEF, UNDP og Verdensbanken forskning på ti neglisjerte tropiske sykdommer, deriblant malaria og elveblindhet. Norge videreførte i 2010 støtten til Den internasjonale allianse for helsepolitikk og helsesystemforskning knyttet til WHO, og et nytt delprogram for implementeringsforskning med fokus på helsetusenårsmålene er igangsatt. Det vises til ytterligere omtale av WHO under kap.116, post 70.

I 2010 ble det utbetalt 15 mill. kroner til UNFPAs mødrehelsefond. Fondet fokuserer organisasjonens arbeid for å nå tusenårsmål 5 om redusert mødredødelighet og økt tilgang til reproduktive rettigheter i land med de største utfordringene. 42 land mottok støtte i 2010, og støtten bidro blant annet til at utvikling av utdanningsprogram for jordmødre i Bangladesh, Uganda og Sør-Sudan, samt styrking av nasjonale helsesystemers evne til å håndtere fødselsrelaterte komplikasjoner i bl.a. Guinea og Niger. Over 5000 kvinner har blitt behandlet for obstetrisk fistel og 1500 helsearbeidere har fått opplæring i behandlingsmetoder for denne type skader.

UNESCO har en viktig talsmanns- og koordineringsfunksjon for tusenårsmål 2 om utdanning og Utdanning for alle-målene. UNESCO har bl.a. bidratt til å sette fokus på utdanning for marginaliserte grupper gjennom publisering av Global Monitoring Report 2010: Reaching the Marginalized og ved at dette var tema for et globalt høynivåmøte for utdanning for alle. UNESCO Institute of Statistics (UIS) står sentralt i arbeidet med å sikre god statistikk og måle fremdrift i de internasjonale utviklingsmålene om utdanning. Norge støtte UIS med 4 mill. kroner i 2010. Gjennom UNESCOs program for kapasitetsutvikling for utdanning for alle (CapEFA) og International Institute for Educational Planning (IIEP) har Norge bidratt til styrke nasjonale myndigheters kapasitet innen utdanningssektoren i utviklingsland. CapEFA fokuserer på de 20 landene som er lengst fra å nå utdanningsmålene. Norge støttet CapEFA og IIEP med hhv. 19,4 mill. og 16 mill. kroner i 2010. UNESCO Institute for Lifelong Learning (UIL) bidrar til Utdanning for alle-målene alfabetisering, voksenopplæring og livslang læring og ikke-formell utdanning. Norge støttet UIL med 3 mill. kroner i 2010.

Norge støttet International Program for the Development of Communication (IPDC) som bidro til utviklingen av frie medier i 61. UNESCOs medieindikatorer, UNESCO Media Development Indicators, er et redskap for analyse av et lands mediesektor og for utforming av utviklingsprogram innenfor media. Indikatorene ble i 2010, i samarbeid med UNESCO, brukt i 10 land.

Andre tiltak/formål, herunder institusjons- og systemreform

Rapport 2010

Norge har vært en aktiv pådriver for å styrke og effektivisere FNs utviklingsarbeid på land- og hovedkvartersnivå, i mellomstatlige forhandlinger og i de enkelte FN-organisasjonenes styrer, jf. også kapittelomtale kap. 170. Prosessen med å samordne og effektivisere FNs aktiviteter på landnivå begynner å gi resultater. I utgangspunktet ble anbefalingene om å «levere sammen som én» prøvd ut i 8 pilotland, i tillegg har 17 land på eget initiativ fulgt opp anbefalingene og etablert eller er i ferd med å etablere «Ett FN» på landnivå. Erfaringene fra disse landene er at «Ett FN» gjør FN mer relevant og effektiv, bedre koordinert, samt fører til økt nasjonal eierskap.

Norge videreførte i 2010 støtten til en sentral finansieringsmekanisme, som Norge var en initiativtakerne til, for å støtte opp om FN-reform på landnivå med 135 mill. kroner. Mekanismen gir insentiver til reform gjennom tilleggsfinansiering av FNs utviklingsaktiviteter i land hvor FN «leverer sammen som én» – 17 land fikk støtte i 2010.

Støttekontoret til FNs utviklingsgruppe (UNDG) – «Development Operations Coordination Office» (DOCO) skal bidra til å bedre samordningen mellom FN-organisasjonenes utviklingsaktiviteter, bl.a. gjennom støtte til land som gjennomfører Ett FN på landnivå og gjennom videreutvikling av rammeverkene for FNs utviklingsaktiviteter (UNDAF) som skal sikre bedre samsvar mellom utviklingslandenes prioriteringer, nasjonale utviklingsplaner, og tusenårsmålene, og sørge for at FNs arbeid på landnivå støtter disse. DOCO har i 2010 gjenomgått en restruktureringsprosess og har fokusert sitt arbeid gjennom et sett av strategiske prioriteringer. Det ble i 2010 gitt 20 mill. kroner i støtte til DOCO for dette formål.

Norge har også støttet DOCO med 10 mill. kroner til et eget prosjekt for å styrke FNs ledelse i felt i krise- og konfliktrammede land med fokus på å øke landkontorenes koordineringsfunksjon. Prosjektet som p.t. går i 7 land, inngår i et større prosjekt for et mer effektivt og relevant FN, og er en viktig oppfølging av Norsk fokus på, og arbeidet med å sikre en integrert tilnærming til postkonflikt situasjoner.

Harmonisering av FN-organisasjonenes administrative systemer og – rutiner er nødvendig både med tanke på innsparing og effektivisering og for å støtte opp om reformprosessen. I 2009 ga Norge 15 mill. kroner til en særskilt finansieringsmekanisme som skal sikre gjennomføring av en handlingsplan som er felles for hele FN-systemet. Seks av 18 planlagte tiltak ble igangsatt i 2010. Utredningene er konsentrert om reform av personalforvaltningen, en felles database for finansielle overføringer og forenkling av innkjøpsordningene. Det er forventet at de fleste utredningene vil komme med konkrete forslag for oppfølging på tvers av FN-systemet, hvorav enkelte vil kreve mellomstatlige forhandlinger.

Budsjett 2012

For 2012 foreslås bevilget 758,4 mill. kroner.

Post 77 FNs aidsprogram (UNAIDS), kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

FNs fellesprogram for hiv og aids, UNAIDS, ble etablert i 1996 for å sikre koordinering på landnivå og en integrert og helhetlig tilnærming i bekjempelsen av hiv og aids. Programmet består av et sekretariat og ti medeierorganisasjoner med tydelig arbeidsdeling når det gjelder aidsrelaterte aktiviteter på landnivå. Mottakerlandenes myndigheter og sivilt samfunn deltar i organisasjonens programkomité. På bakgrunn av anbefalingene fra den uavhengige eksterne evalueringen som ble gjennomført i 2009 har UNAIDS utarbeidet en ny strategi for 2011-2015 med visjoner om ingen nye infeksjoner, ingen aidsrelaterte dødsfall og ingen diskriminering. Norge vil i 2012 sitte i styret for UNAIDS.

Ved utgangen av 2010 anslås antall hivsmittede til 34 millioner mennesker. Afrika sør for Sahara er den regionen som er verst rammet med 68 pst. av alle hivsmittede. Globalt er både dødelighet og antallet nysmittede redusert de siste årene, samtidig som antallet som mottar behandling i lav- og mellom inntektsland er økt med 25 pst. Nyere forskning dokumenterer at pasienter som er under antiretroviral behandling, dvs. behandling for å bremse formeringen av hiv-virus i blodet, er langt mindre smitteførende enn de som ennå ikke har påbegynt behandling. Antallet smittede som ikke mottar behandling øker fortsatt. Det vil derfor være viktig å opprettholde og helst øke antall pasienter som får behandling, både som bidrag til forebygging og for deres egen helses skyld.

FN og UNAIDS markerte i juni 2010 at det er 30 år siden hiv-viruset ble oppdaget med et eget høynivåmøte. Erklæringen fra møtet setter opp konkrete mål om å halvere antall som smittes seksuelt eller ved sprøytebruk, bortimot eliminere smitte fra mor til barn, sikre 15 millioner mennesker i lav- og mellominntektsland tilgang til antiretroviral behandling, samt å lukke ressursgapet som av UNAIDS er beregnet til USD 6 mrd. per år. Erklæringen inneholder også mange referanser til menneskerettigheter, og for første gang nevnes menn som har sex med menn, injiserende sprøytebrukere og sex-arbeidere spesifikt som særlig utsatte grupper for smitte.

Norge legger vekt på at arbeidet mot hiv og aids gjennom UNAIDS og partnerorganisasjonene må kobles tettere til øvrige innsatser for å nå de helserelaterte tusenårsmålene.

Bevilgningen omfatter det norske kjernebidraget til UNAIDS og tilleggsmidler til tematiske innsatser gjennom UNAIDS. Fra 2012 gis all støtte fra posten som kjernebidrag.

Regjeringen har en bred satsing på arbeidet mot hiv/aids. Fokus på hiv/aids er integrert i ulike tiltak på mange poster. For 2010 utgjør dette i sum anslagsvis 1,2 mrd. kroner.

Mål

Basert på strategien for 2011-2015 vil UNAIDS priortiere følgende innsatsområder:

• Hindre seksuell overføring av hiv, blant ungdom, menn som har sex med menn og sexarbeidere

• Hindre at mødre dør og at spedbarn smittes av hiv

• Sikre universell tilgang til antiretrovial terapi for hivsmittede

• Beskytte injiserende sprøytebrukere mot hivsmitte

• Forebygge at hivpositive dør av tuberkulose

• Øke det sosiale sikkerhetsnettet og sikre at personer som lever med hiv får tilgang til behandling

• Avskaffe lover, politikk og diskriminerende praksis som hindrer arbeidet innen hiv og aids

• Avskaffe lover som hindrer innreise, opphold og bosetting for hivsmittede

• Sikre at kvinners og jenters behov i varetas i nasjonal hivrespons

• Stanse vold mot kvinner og jenter

Rapport 2010

Organisasjonen mottok i 2010 USD 227,1 mill. i kjernestøtte. Norge var fortsatt den fjerde største giveren med et generelt bidrag på 160 mill. kroner samt 2,4 mill. kroner til ulike innsatser over andre kapittelposter, inkludert støtte til et utredningsarbeid om kriminalisering av hivsmitte. UNAIDS har i 2010 videreført arbeidet for å oppnå universell tilgang til forebygging, behandling, omsorg og støtte for mennesker som lever med hiv og aids. I etterkant av at UNAIDS’ strategi ble vedtatt i 2010 blir det utarbeidet et felles resultatrammeverk for alle medeierorganisasjonene slik at man kan målrette innsatsene bedre og få bedre dokumentasjon av resultater.

I de nye retningslinjene fra WHO fra 2010 for å hindre mor-barn smitte, understrekes betydningen av tidlig forebyggende behandling med aidsmedisin, samt bedre integrering av svangerskapsomsorg og hivbehandling. Antallet hivsmittede nyfødte er redusert med 24 pst. fra 2004-2009.

I følge UNAIDS mottar på verdensbasis omkring 6,5 millioner mennesker antiretroviral behandling. Det er imidlertid fortsatts store utfordringer i forhold til å nå universell tilgang til behandling, og til å sikre kontinuitet i medisinforsyninger for personer under behandling. Antallet tuberkulosepasienter som kjenner sin hivstatus har økt fra 4 pst. i 2003 til 26 pst. i 2009, men bare 5 pst. av hivsmittede ble i 2009 testet for tuberkulose.

Selv om innsatsen for forebygging har økt, må innsatsen styrkes om epidemien skal bekjempes. Skadebegrensende tiltak rettet inn mot personer som er avhengig av narkotika, har vist seg å gi svært gode resultater når det gjelder hivforebygging, men mange land er likevel avvisende til slike tiltak.

UNAIDS viser til at selv om et økende antall land har lovverk som beskytter mot diskriminering av personer som lever med hiv, mangler det fortsatt ressurser til og mekanismer for å dokumentere resultater av arbeidet. Diskriminering og stigmatisering øker risiko for at epidemien spres ytterligere fordi folk kan være redde for å teste seg, eller for å opplyse at de er smittet.

For å rette søkelyset på det økende antall hivsmittede kvinner og unge jenter, har UNAIDS utviklet et rammeverk for å sikre at hensynet til begge kjønn ivaretas godt i alt aidsarbeid. Kvinner og jenters spesielle behov er inkludert 80 pst. av de nasjonale hivstrategiene, men under halvparten av landene har satt av egne ressurser til dette, og mange kvinner og jenter utsettes fortsatt for kjønnsbasert vold. Hivforekomsten blant unge i Afrika sør for Sahara er redusert, men kunnskapsnivået om hiv er fortsatt svært lavt mange steder. Dette undergraver ungdommens mulighet til å beskytte seg selv.

Gjennom UNAIDS’ medeierorganisasjoner er det satt økt søkelys på behovene til sårbare grupper som barn, kvinner og mennesker berørt av humanitære katastrofer, men det er fortsatt mange husholdinger rammet av aids som ikke mottar noen form for sosial støtte.

Budsjett 2012

For 2012 foreslås bevilget 165 mill. kroner.

Post 78 Bidrag til andre FN-organisasjoner mv., kan overføres

Posten omfatter ODA-andelen av kontingenter til FN-organisasjoner og andre multilaterale organisasjoner. I henhold til vedtak i OECDs utviklingskomité (DAC) kan en bestemt andel av de enkelte lands bidrag til de enkelte organisasjonenes virksomhet registreres som offentlig utviklingshjelp (ODA). For FNs regulære budsjett er ODA-andelen 12 pst., for Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) 60 pst., for FNs organisasjon for industriell utvikling (UNIDO) 100 pst., for FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) 51 pst., for Verdens Helseorganisasjon (WHO) 76 pst. Videre dekker posten ODA-godkjent andel på 74 pst. av pliktig bidrag til Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), 33 pst. av pliktig bidrag til Det internasjonale atomenergibyrå (IAEA) samt bidraget til IAEAs Technical Cooperation Fund som i sin helhet er ODA-godkjent.

Den øvrige delen av disse tilskuddene er ført under kap. 116, post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner.

Bevilgningsforslaget dekker pliktige bidrag til Den globale miljøfasiliteten (GEF), Montreal-protokollens Ozonfond, FNs forørkningskonvensjon (UNCCD) og Den internasjonale organisasjon for tropisk tømmer (ITTO), samt frivillige bidrag til klimafondene, andre klimaaktiviteter under Klimakonvensjonen og Den internasjonale traktaten for plantegenetiske ressurser (ITPGR).

Bevilgningen dekker også ODA-godkjent andel av kontingenten til organisasjoner forvaltet av andre departementer, herunder FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur (UNESCO), Den internasjonale teleunionen (ITU), Verdens postunion (UPU), Verdensorganisasjonen for åndsverkrett (WIPO) og Verdensunionen for bevaring av naturens mangfold (IUCN).

Det vises også til profilark for GEF, UNIDO, ILO, FAO og WHO på regjeringen.no. Profilarkene gir en oversikt og en vurdering av ulike multilaterale organisasjoner og globale fond.

Den globale miljøfasiliteten GEF

Situasjonsbeskrivelse

Den globale miljøfasiliteten (GEF – Global Environment Facility) ble opprettet for å dekke omforente tilleggskostnader ved å gjennomføre tiltak som gir globale miljøfordeler. GEF er finansieringsmekanisme for klimakonvensjonen, konvensjonen om biologisk mangfold og Stockholmkonvensjonen om persistente organiske miljøgifter, samt for forørkningskonvensjonen. Norge er part til og har forpliktet seg til å følge opp og støtte disse konvensjonenes virkeområde.

GEF finansierer tiltak innen seks hovedområder. Tiltak under de to største områdene, biologisk mangfold og klima, mottar til sammen over 60 pst. av GEFs midler. GEF er en nettverksorganisasjon som ikke selv er representert på landnivå, men opererer gjennom samarbeidende/utførende organisasjoner. UNDP, UNEP og Verdensbanken er hovedgjennomføringsorganer for GEF, men også en rekke andre institusjoner (regionale utviklingsbanker, FAO, UNIDO mv.) kan utføre prosjektarbeid finansiert av GEF.

GEF satser i økende grad på en mer programmessig tilnærming på tvers av flere hovedområder. Dette gjelder særlig med henblikk på synergieffekter innenfor områdene klima, naturmangfold og forørkning/skogskjøtsel. GEFs styre mottar prioriteringer for fokusområdene fra miljøkonvensjonenes partsmøter og er ansvarlig overfor disse. GEFs uavhengige evalueringskontor nyter stor anerkjennelse internasjonalt. GEF har også en ombudsmann for klagemål fra utviklingsland, samt et vitenskapelig rådgivende panel som gjennomgår og kommenterer alle prosjekt- og programforslag.

GEF er fra 1.7.2010 inne i sin femte fireårsperiode (GEF 5), nå med betydelig økt kapital (se nedenfor).

Hver kapitalpåfylling i GEF ledsages av politikkanbefalinger for den aktuelle periode. For kommende fireårsperiode konsentreres reformvirksomheten under to hovedoverskrifter: Fremme mottakerlandenes eierskap og forbedret effektivitet gjennom hele GEF-partnerskapet.

Rundt 40 pst. av GEFs prosjekter inneholder konkrete tiltak for kvinner. Særlig prosjekter under GEFs «flaggskip», «Small Grants Programme» (SGP) er innrettet mot fattige/kvinner i lokalsamfunn (75 pst. av prosjektene). De siste årene har det vært en konkret målsetting å integrere kjønnsperspektivet i all virksomhet, og et nytt policy-dokument på dette ble ferdigstilt i 2011. Dette gjelder også de frivillige klimafondene omtalt nedenfor. 100 pst. av det norske bidraget rapporteres nå som ODA-bistand, mot 96 pst i foregående periode. ODA-prosenten justeres med jevne mellomrom i forhold til hvor stor del av virksomheten som finner sted i utviklingsland.

Mål

Bevilgningen foreslås brukt til finansiering av merkostnader for tiltak som gir globale miljøfordeler innenfor hovedområdene:

• Biologisk mangfold

• Klima

• Internasjonale vannspørsmål

• Landforringelse (forørkning og avskoging)

• Beskyttelse av ozonlaget

• Organiske miljøgifter

Rapport 2010

Norges bidrag til GEF var i 2010 på 57 mill. kroner, hvorav 96 pst. (54,7 mill. kroner) ble dekket over denne posten og 4 pst. (2,3 mill. kroner) over kap.118, post 76. Forhandlinger om kapitaløkning for GEFs 5. periode ble sluttført i mai 2010 med virkning for perioden 1.7.2010 – 30.6.2014 (GEF 5). Resultatet ble en rekordstor økning på over 50 pst. i nye bidrag, noe som gjenopprettet fondets realverdi fra 1994. Kapitalen utgjør for perioden USD 4,35 mrd. Det norske bidraget ble økt med 65 pst til 376 mill. kroner over perioden, men vårt bidrag (1,67 pst.) er stadig minst blant de nordiske land (Island deltar ikke). Midlene gis som generelle bidrag til GEFs virksomhet. GEFs prosjekter/programmer er blitt evaluert til 80 pst eller mer vellykkete, mot en internasjonal norm på 75 pst. Etterspørselen etter GEF-midler har i flere år betydelig oversteget tilgjengelige ressurser. I de siste år har GEF gjennomgått en betydelig reformprosess. Denne fortsetter under GEF 5. Det opprinnelige systemet for ressursallokering er reformert og er utvidet til også å omfatte fokusområdet forørkning/avskoging. Prosjektsyklusen ble ytterligere forkortet, og et resultatbasert styringssystem ble videre utviklet. Like vilkår ble gjennomført for alle GEFs samarbeidsorganisasjoner, og de første skritt ble tatt i retning av å innføre direkte adgang til ressurser for nasjonale organisasjoner som tilfredsstiller strenge krav til regnskap, kontroll mv.

Den uavhengige årlige «performance report» for 2010 konkluderte med at 92 pst. av prosjekter avsluttet per 1. juli 2010 oppnådde vurderingen «tilfredsstillende» eller bedre, mot gjennomsnittlig 84 pst. over lenger tid. Samfinansiering har vært større enn ventet ved prosjektstart.

Frivillige klimafond mv.

Situasjonsbeskrivelse

Under Klimakonvensjonen ligger to fond som administreres av GEF: MUL-fondet for klimaendringer og Spesialfondet for klimaendringer. Begge har hovedvekt på å bistå utviklingsland med tilpasning til klimaendringer. MUL-fondet, som finansierer klimatiltak i de minst utviklete land, er kommet lengst i sin virksomhet. Etter å ha finansiert utarbeidelse av handlingsplaner for klimatiltak, er man i gang med gjennomføring av de høyest prioriterte tiltak i disse. Fondet fylles i prinsippet på i takt med økningen i prosjektaktivitetene, men de frivillige bidrag som fondet er avhengig av kommer inn i ujevnt tempo og er ikke store nok til å dekke etterspørselen. Finansieringsformen skaper heller ikke nødvendig forutsigbarhet, slik at det blir vanskelig for mottakerlandene å planlegge skikkelig.

Under Spesialfondet er en også i gang med finansiering av prosjekter, i hovedsak for tilpasning. Etterspørselen etter midler overstiger klart tilgjengelige ressurser, noe som er blitt en politisk belastning i forhold til utviklingslandene i forhandlingene om en ny, omfattende klimaavtale.

De siste vitenskapelige rapporter om klimaendringenes omfang og alvor gjør det enda viktigere å bistå de fattigste og mest sårbare blant utviklingslandene med forebygging og tilpasning, og det tas derfor sikte på fortsatt norske bidrag til disse klimafondene i 2012. Det foregår videre et omfattende klimaarbeid direkte under Klimakonvensjonen og Kyoto-protokollen, hvorav det meste må finansieres med frivillige bidrag. I tillegg til reise- og oppholdsutgifter for deltakere fra utviklingsland, gjelder dette bl.a. arbeidet i ulike ekspertgrupper, seminarer på ulike områder vedtatt av partene, utarbeidelse av spesialrapporter bl.a. om finansiering, m.v.

Mål

Begge fondene har som overordnet hovedmål å bidra til utviklingslands vellykkete tilpasning til de negative sider av klimaendringene.

MUL-fondet:

• Finansiering og utarbeidelse av nasjonale tilpasningsprogrammer og gjennomføring av de høyest prioriterte prosjekter i disse.

Spesialfondet:

• Finansiering av aktiviteter, programmer og tiltak innenfor følgende områder: Tilpasning, teknologioverføring, visse sektortiltak og økonomisk diversifisering

Annet:

• Støtte til klimaaktiviteter under Klimakonvensjonen og Kyoto-protokollen.

Rapport 2010

Fondenes framtid er nært knyttet til resultatet av de pågående klimaforhandlingene hva gjelder finansiering av tilpasningstiltak i utviklingsland. Det kan nevnes at USA for første gang bidro til disse fondene med totalt USD 50 mill. i 2010.

MUL-fondet:

Ytterligere nasjonale handlingsprogrammer for klimatilpasning ble ferdige i 2009, slik at nesten alle nå er ferdige. De få gjenstående ventes ferdigstilte i 2011 eller tidlig i 2012. Finansiering av høyt prioriterte prosjekter er godt i gang – 45 forslag er mottatt, hvorav 28 er godkjent og på ulike stadier av gjennomføringsfondet hadde per utgangen av 2010 mottatt bidrag/tilsagn på ca. USD 376 mill., etter at ytterligere hele ca. USD 130 mill. ble lovet høsten 2010. Regionalt mottar nå Afrika den største andelen av fondets midler, 63,5 pst. En evaluering av MUL-fondet i 2009 pekte bl.a. på for kompliserte prosedyrer for MUL-landene. Sekretariatet har som oppfølging utarbeidet brukervennlige retningslinjer for å lette landenes adgang til fondet. Hovedinnvendingen i evalueringen var allikevel at fondet rår over for små og uforutsigbare ressurser, jf. om forholdet til klimaforhandlingene over.

Spesialfondet:

Arbeidsprogrammet for fondets områder tilpasning og teknologioverføring er godt i gang med finansiering av de første 27 prosjekter, mens de to andre «vinduene» (jf. ovenfor) ennå ikke har mottatt midler. Prosjektene spenner over et bredt spekter, med en foreløpig hovedvekt på forbedret vannressursforvaltning og på tiltak under forholdet tørke/klimaendring. På teknologisiden er det viktigste tiltaket så langt utarbeidelse av oversikter over teknologibehov for land som ønsker det. I tillegg kommer et antall mindre pilotprosjekter. Blant disse kan nevnes et prosjekt i Brasil for karbonfangst og – lagring i sukkerindustrien. Nær sagt alle prosjekter karakteriseres av uvanlig høy samfinansiering, noe som tyder på at fondet møter udekkete behov. Prosjekttilstrømmingen til dette fondet har vært så stor at det i praksis er blitt vanskelig å finansiere nye prosjekter. Fondet hadde per utgangen av 2010 mottatt bidrag/tilsagn på ca. USD 180 mill. GEFs uavhengige evalueringskontor startet i 2010 en bred evaluering av Spesialfondet. Denne vil bli presentert for styret høsten 2011.

Annet:

Til klimaaktiviteter under Klimakonvensjonen og Kyoto-protokollen ble det utbetalt 20 mill. kroner til klimasekretariatet under denne posten, bl.a. som støtte til avholdelse av ekstra forhandlingsmøter om en ny klimaavtale og deltakelse fra utviklingsland.

Ozonfondet – Montreal-protokollen

Situasjonsbeskrivelse

Montreal-protokollen er utarbeidet i regi av FNs miljøprogram, UNEP og er ratifisert av 196 land. Verdenssamfunnets oppfølging av denne avtalen har medført en rask reduksjon av utslippene, og nå er ca. 98 pst. av de ozonreduserende stoffene som er regulert under Montreal-protokollen faset ut. Siden ozonreduserende stoffer har lang levetid i atmosfæren, kan det likevel ta lang tid før ozonlaget er restituert. Diskusjon pågår om i hvilken utstrekning fondet også skal finansiere innsamling/destruksjon av stoffer som ikke lenger er i bruk. Enkelte pilotprosjekt i utviklingsland på dette området er besluttet finansiert.

Ozonfondet har for perioden 2009-2011 en kapital på USD 490 mill. Forhandlinger om påfylling av fondet for kommende treårsperiode (2012-14) vil bli sluttført høsten 2011. Det viktigste behovet for finansiering nå er den besluttete forserte utfasing av HKFK i utviklingslandene, der produksjonen i særlig India og Kina har økt kraftig de siste år. Produksjonen skal «fryses» på 2009/10 nivå i 2013 og reduseres med 10 pst innen 2015, med videre nedfasing og endelig utfasing innen 2030. Det tas i budsjettforslaget derfor høyde for en forholdsvis beskjeden økning av Norges andel. Det nøyaktige beløp vil deretter bli benyttet i statsbudsjettet for 2013.

Mål

Utviklingslandenes utfasing av ozonnedbrytende stoffer, inkludert raskere frivillig utfasing av skadelige stoffer enn det de har forpliktet seg til.

Rapport 2010

Bruken av Ozonfondets midler til støtte for utviklingslandenes fortsatte utfasing av bruk av ozonnedbrytende stoffer er blitt gjennomført etter forutsetningene. 2010 representerte en viktig milepæl, da alle utviklingsland da hadde faset ut bruk av KFK, haloner og karbintetraklorid. I følge den siste «Assessment Report» som ble publisert i 2010 er det under visse forutsetninger ventet at utenfor polområdene vil ozonlaget kunne gå tilbake til pre-1980 nivå i perioden 2030-2040. Over Antarktis vil dette først skje ca. 2045 – 2060, og noe tidligere over Arktis. Arbeidet med forebygging av ulovlig handel med resterende ozonreduserende stoffer, demonstrasjonsprosjekter om alternativer, ytterligere forskning i destruksjonsteknologier, samt styrking av utviklingslandenes institusjonelle forhold, ble videreført i 2010. Norges bidrag til Ozonfondet i 2010 var 6,6 mill. kroner.

FNs forørkningskonvensjon (UNCCD)

Situasjonsbeskrivelse

Konvensjonen arbeider for å bekjempe forørkning og redusere effekten av tørke i berørte land, særlig i Afrika. Bærekraftig ressursforvaltning er hovedretningen i arbeidet, og klimatilpassing er i økende grad et fokus for konvensjonen.

Mål

Bevilgningen brukes til pliktig bidrag for konvensjonen. Arbeidet organiseres etter den strategiske planen for konvensjonen som ble vedtatt på partsmøtet i 2007 og har følgende målsettinger:

• å bedre levekårene til berørte befolkninger

• å bedre tilstanden til berørte økosystemer

• å skape globale goder gjennom iverksetting av konvensjonen

• å mobilisere ressurser til iverksetting av konvensjonen

Rapport 2010

Det norske pliktige bidraget i 2010 var i underkant av kr 500 000. Sekretariatet har fremdeles utfordringer med å iverksette tiltakene som ligger i den strategiske planen som ble vedtatt i 2007. Fra norsk side har vi oppfordret sterkt til å inkludere sivilt samfunn både som aktør i iverksettelsen av konvensjonen og som premisslegger for partsmøtene.

Konvensjonen bygger på prinsippet om felles, men ulikt ansvar, der det hovedsakelig er utviklingsland som setter inn tiltak, mens utviklete land har ansvar for å støtte opp om tiltak med finansielle ressurser. Tiltakene skal utvikles i tråd med nasjonale utviklingsstrategier i utviklingslandene, men fremdeles er det land som ikke har ferdigstilt sine strategier.

De pliktige bidragene til konvensjonen går til å dekke sekretariatets utgifter i henhold til framforhandlet budsjett. Bidragene er fordelt på medlemslandene etter FN-skalaen.

Den internasjonale organisasjonen for tropisk tømmer (ITTO)

Situasjonsbeskrivelse

ITTO arbeider for økt internasjonal handel med bærekraftig og lovlig produsert tropisk tømmer, samt bærekraftig forvaltning av tropisk tømmerproduserende skog. En ny avtale er i ferd med å tre i kraft som grunnlaget for ITTO, og Norge har ratifisert denne. Et viktig skogland som Brasil har hittil ikke ratifisert den nye avtalen, Det vil være viktig å få Brasil med. Med den nye avtalen får ITTO sterkere fokus på utvikling, og dessuten klarere strategisk retning.

Mål

Bevilgningen brukes til pliktig bidrag til ITTO. ITTO har som mål å øke og diversifisere internasjonal handel med tropisk tømmer fra bærekraftig forvaltet og lovlig høstet skog

Rapport 2010

Det norske bidraget i 2010 var i overkant av kr 200 000 og gikk til sekretariatets utgifter i henhold til framforhandlet budsjett.

Tropisk skog får økt oppmerksomhet i klimasammenheng. Dette gir økt interesse også for ITTO. På norsk initiativ er det utviklet et eget tematisk program for klima og skog i ITTO, som skal bidra til å finansiere tiltak for redusert avskoging i tropisk skog, og dermed støtte opp om arbeidet i Regjeringens klima- og skogprosjekt, ref. kap. 166.73.

ITTO finansierer også mange mindre prosjekter, samt stipendordninger. Tradisjonelt har dette vært ITTOs hovedfokus, men dette er i ferd med å endre seg til fordel for en programmatisk tilnærming.

Den internasjonale traktaten for plantegenetiske ressurser (ITPGR)

Situasjonsbeskrivelse

Den internasjonale traktaten for plantegenetiske ressurser for mat og landbruk (ITPGRFA) ble signert i 2004. FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) er vertskap for Traktatens sekretariat.

Traktaten var et viktig skritt for å sikre bevaring av genetiske ressurser for mat og landbruk. Den etablerer et multilateralt system for utveksling av plantegenressurser og for en rettferdig fordeling av godene som oppstår ved bruk som er i samsvar med Konvensjonen for biologisk mangfold. Det multilaterale system ble operativt i 2007. Norge spilte en aktiv rolle i forhandlingene og bidro med betydelige midler for å få traktaten i havn. Traktaten dannet blant annet et fundament for etableringen av Det globale frøhvelvet på Svalbard.

Mål

Bevilgningen skal brukes til å støtte opp om arbeidet for å implementere Den internasjonale traktaten for plantegenetiske ressurser for mat og landbruk og dets multilaterale system på landnivå i utviklingsland. Traktaten har som målsetting å støtte vern og bærekraftig bruk av plantegenetisk ressurser for mat og landbruk, samt å støtte rettferdig fordeling av goder som stammer fra bruken av disse ressursene.

Rapport 2010

Rammen for traktatens ordinære drift ble mer forutsigbar da det på det fjerde møtet i traktatens styringsorgan i 2010 ble oppnådd enighet om frivillig kontingent beregnet etter et byrdefordelingssystem mellom medlemmene. Det norske bidraget i 2010 utgjorde omkring 411 000 kroner til dekning av toårsperioden 2010-2011. Ved slutten av 2010 var det til sammen

Budsjett 2012

For 2012 foreslås bevilget 305,6 mill. kroner ut fra følgende tentative fordeling:

• GEF, 106,5 mill. kroner.

• Frivillige klimafond mv., Montreal-protokollens Ozonfond, FNs forørkningskonvensjon (UNCCD), Den int. org for tropisk tømmer (ITTO), Den internasjonale plantetraktaten (ITPGR): 65,2 mill. kroner

• Bistandsandel av FNs fredsbevarende operasjoner: 26,5 mill. kroner

• Bistandsandel av Norges regulære bidrag til FN: 16,3 mill. kroner

• Bistandsandel av Norges regulære bidrag til ILO: 12,5 mill. kroner

• Bistandsandel av Norges regulære bidrag til UNIDO: 6,5 mill. kroner

• Bistandsandel av Norges regulære bidrag til FAO: 12,4 mill. kroner

• Bistandsandel av Norges regulære bidrag til WHO: 16,8 mill. kroner

• Bistandsandel av Norges regulære bidrag til IAEA: 12,0 mill. kroner

• Bistandsandel av Norges regulære bidrag til OSSE: 19,2 mill. kroner

• Bistandsandel av Norges regulære bidrag til IOM: 2,0 mill. kroner

• Refusjon av bistandsandeler av regulære bidrag som forvaltes av andre departementer (UNESCO, WIPO, ITU, UPO, IUCN): 9,8 mill. kroner

Romertallsforslag

Det vises for øvrig til omtale ovenfor, samt til forslag til romertallsvedtak XVI vedrørende norsk deltakelse i kapitalpåfylling i Den globale miljøfasiliteten (GEF).

Post 79 Eksperter, junioreksperter og FNs fredskorps, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Norske eksperter og junioreksperter gir et viktig bidrag til utviklingsarbeidet i FN.

Junioreksperter er yngre fagfolk som rekrutteres og finansieres av Norge, men ansettes av den enkelte FN-organisasjon. Siden Norge inngikk de første juniorekspertavtalene i 1961, er nesten 1000 junioreksperter stilt til disposisjon for over 20 FN-organisasjoner. I tillegg inngår Norge i 2011 en rammeavtale med Verdensbanken om finansiering av eksperter og junioreksperter. Interessen for å søke slike stillinger er stor, og Norge finansierer i dag ca. 80 junioreksperter som har sine arbeidsoppgaver innenfor blant annet områder som likestilling, miljø, klima, menneskerettigheter, helse, utdanning, flyktninger og humanitært arbeid. Mange junioreksperter er etter avsluttet kontrakt blitt tilbudt stillinger for fortsatt arbeid i FN. Programmet er et viktig virkemiddel for rekruttering av nordmenn til høyere stillinger i FN-systemet. Andre bruker sin internasjonale kompetanse i norsk offentlig sektor eller frivillige organisasjoner etter avsluttet kontrakt.

Ordningen med stipend til hospitanter i FN-organisasjoner videreføres i 2012. Interessen for ordningen er stor og erfaringene er gode. Flere stipendiater søker senere stillinger i internasjonale organisasjoner som Norge er medlem av. Sekondering av norske eksperter til internasjonale organisasjoner videreføres i 2012.

Mål

Bevilgningen vil bli brukt til å:

• bidra til å styrke utviklingsarbeidet i FN, arbeidet med FN-reform og internasjonale statlige organisasjoner som FN samarbeider med ved å stille norske fagfolk til disposisjon.

• bidra til at nordmenn kan utgjøre en viktig rekrutteringsbase for ansettelse i internasjonale organisasjoner

• finansiere rekruttering av junioreksperter

• finansiere sekondering av erfarne eksperter

• finansiere nordmenn i FNs fredskorps (United Nations Volunteers – UNV).

• finansiere stipend til ulønnede hospitanter i FNs organisasjoner og organisasjoner som FN samarbeider med.

Rapport 2010

Juniorekspertprogrammet representerte 68 årsverk fordelt totalt på 90 personer, hvorav 67 kvinner og 23 menn, i løpet av året. Dette var en svak økning fra foregående år. Geografisk fordeling av årsverkene var 30 ved organisasjonenes hovedkontorer, 19 i Afrika, 15 i Asia og 4 i Latin-Amerika. Sju nordmenn gjorde tjeneste i FNs fredskorps med til sammen fem årsverk. juniorekspertene og fredskorpsdeltakerne arbeider i det alt vesentlige innenfor områder prioritert av Norge. I løpet av året er fem norske eksperter sekondert til FN og finansiert over posten. Det ble tildelt stipend til 44 norske hospitanter i FNs organisasjoner.

Budsjett 2012

For 2012 foreslås bevilget 67 mill. kroner.

Post 81 Tilskudd til internasjonal landbruksforskning, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Globale trender som befolkningsvekst, endrede forbruksmønstre og bruksområder (biodrivstoff) og høyere energipriser setter stadig tøffere krav til verdens matvareproduksjon. Samtidig trues matproduksjonen av overutnyttelse av naturressurser, klimaendringer og naturkatastrofer. Men uavhengig av siste tiders vekst og raske endinger i prisnivået har nærmere en milliard mennesker vært uten tilstrekkelig mat hele det siste tiåret. Dette er mer enn befolkningen i USA, Canada og EU til sammen. Andelen underernærte er fortsatt størst i Afrika sør for Sahara, hvor 30 pst. lider av sult (anslagsvis 239 millioner personer), mens Asia og stillehavsregionen har det høyest antallet underernærte med anslagsvis 578 millioner personer.

Dette skjer samtidig som det i dag faktisk produseres nok mat i verden til å fø hele verdens befolkning. At noen sulter er derfor ikke nødvendigvis bare et spørsmål om produksjon, men har også å gjøre med sosiale, politiske og økonomiske forhold, som bl.a. hindrer at maten blir rettferdig fordelt, i en generell nedprioritering av investeringer i sektoren, og en fortsatt marginalisering av småbøndene og deres situasjon.

I arbeidet med å sikre verden tilstrekkelig mat er forskning en vesentlig komponent. For landbruksutvikling i utviklingsland og regjeringens satsning er Organisasjonen for internasjonal landbruksforskning (CGIAR – The Consultative Group on International Agricultural Research) en sentral aktør.

Organisasjonens mål er 1)redusert rural fattigdom, 2) styrket matsikkerhet, 3) forbedret ernæring og helse og 4)bærekraftig forvaltning av naturresursene. Dette skal nås gjennom forskning kjennetegnet ved tverrgående programmer, av både samfunnsfaglig og naturvitenskapelig karakter og av helhetlig systemforskningen. Områdene det forskes innen strekker seg fra matvekster (f.eks. mais, ris, hvete) husdyr og fisk og vann- og skogforvaltning til rettigheter og eiendomsforhold til jord og andre naturressurser, landbruks- og matpolitikk og kvinners rolle i landbruk.

I den videre oppfølgingen av organisasjonen vil regjeringen legge vekt på å sikre størst mulig effekt av forskingen. De nye forskningsprogrammene bærer preg av å ha lagt enda større vekt på utviklingsdimensjonen, samt på mer deltakende prosesser og partnerskap. Dette for å sikre både relevant forskning og at forskningsresultatene når ut i felt og tas i bruk. Oppfølging av disse gode intensjonene under selve gjennomføringen av programmene blir en viktig oppgave for regjeringen.

Videre er det en utfordring å sikre ivaretakelse av resultatene av forskningen som internasjonale globale goder. I en verden hvor patentering blir stadig mer vanlig, og hvor private aktører er viktige partnere for å sikre tilgang på nye effektive forskningsmetoder, på nye produkter, og også for effektiv og bred distribusjon, øker også presset på organisasjonen om å godta at det settes en pris på deres produkter. Dette er vanskelige avveininger mellom prinsippet om fri tilgang på den ene siden og effektiv forskning og i siste innstans størst mulig virkning i felt på den andre. Utviklingen her vil også bli fulgt nøye.

Som et ledd i økt innsats for klimarobust landbruk, vil regjeringen over en tiårsperiode, også bidra med inntil USD 50 mill. til et initiativ for utvikling av klimarobuste matplanter i regi av Global Crop Diversity Trust (GCDT), som også er en partnere i driften av Det globale frøhvelvet på Svalbard.

Vi står foran en situasjon der dagens viktigste matplanter får stadig dårligere vekstvilkår pga endringer i temperatur og nedbør. Dagens kommersielle landbruksplanter har mistet mye av det genetiske mangfoldet fordi de er dyrket fram for å gi maksimal avkastning under dagens klimaforhold, på bekostning av framtidig tilpasningsevne. Genmateriale som kan brukes til å tilpasse dagens kommersielle landbruksplanter må derfor finnes hos de ville slektningene av disse plantene.

Initiativet vil samle inn og bevare frø fra ville slektninger av en rekke av de viktigste matplanter, identifisere egenskaper av betydning for klimatilpasning og dyrke fram nye, tilpasningsdyktige varianter av plantene. Disse nye variantene vil bli gjort tilgjengelige for bønder, bla gjennom aktiviteten til sentrene under Organisasjonen for internasjonal landbruksforskning (CGIAR).

Det vises også til profilark for CGIAR på regjeringen.no. Profilarkene gir en oversikt og en vurdering av ulike multilaterale organisasjoner og globale fond.

Mål

• Redusert sult og fattigdom.

• Et mer klimarobust og bærekraftig landbruket.

• Styrke småbønder og kvinners innflytelse, ressurstilgang og produktivitetspotensial.

• Arbeide for å sikre verdens plante- og dyregenetiske ressurser, ikke minst som et globalt offentlig gode.

Rapport 2010

Det ble i 2010 utbetalt 98 mill. kroner fordelt på de 15 sentrene. Norge var med dette 9. største giver til organisasjonen i 2010.

Forskning tar tid. Det samme gjør det å sikre at resultatene når ut i felt og tas i bruk. En uavhengig rapport som så på hvordan verden ville sett ut uten resultatene fra forskningen gjennom CGIAR fra 1971 og frem til i dag kom likevel frem til følgende: verdens matvareproduksjon ville være 4-5 pst. lavere og at utviklingslandene ville produsert 7-8 pst. mindre, at verdens kornpriser ville vært 18-21 pst. høyere, og at 13-15 millioner flere barn ville vært underernært.

Blant de mer konkrete resultatene av organisasjonens arbeid kan nevnes at organisasjonen har utviklet over 50 nye varianter av matplanter som tåler tørke bedre. Disse dyrkes i dag i på over 1 million hektar landbruksjord i det sørlige og østlige Afrika, med det resultat at gjennomsnittsavlingene har økt med 20 – 50 prosent. Videre har en ny tilnærming til frødistribusjon gitt 100 000 indiske bønder tilgang til en ny type risvariant «Scubarice» i løpet av ett år etter at den ferdig utviklet i 2009. Den nye varianten gir en økning i avlingene på 1 tonn per hektar. Dette selv om de skulle bli oversvømt i inntil 2 uker, hvilket gjør den ekstra attraktiv for Indias 12 million hektar flomuttsatt landbruksjord.

Budsjett 2012

For 2012 foreslås bevilget 120 mill. kroner.

Post 82 FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women), kan overføres (ny)

Situasjonsbeskrivelse

Denne posten er ny i 2012-budsjettet. I budsjettet for 2011 var bidragene til UN Women bevilget under kap. 170, post 76 Tilleggsmidler via FN-systemet mv. og bidragene til FNs utviklingsfond for kvinner (UNIFEM) under kap. 170 post 70 FNs utviklingsfond (UNDP).

FNs utviklingsfond for kvinner, UNIFEM

FNs utviklingsfond for kvinner (UNIFEM) har i sin strategiske plan for 2008-2011 konsentrert sin innsats rundt fire tematiske innsatsområder: styrke kvinners økonomiske sikkerhet og rettigheter, bekjempelse av vold mot kvinner, redusere spredningen av HIV/aids blant kvinner og jenter, og styrke likestillingsperspektivet i arbeid for demokratisk styresett både i fred og konflikt. Årsrapporten for 2009 viser til ulike initiativer for å styrke kvinners økonomiske deltakelse og rettigheter gjennom programmer som bl.a. skal sikre rettigheter for kvinnelige migrantarbeidere i Asia, opplæring i å drive egne virksomheter for kvinner i Latin Amerika og sikre rettigheter for kvinner i uformell sektor på Stillehavsøyene. UNIFEM har engasjert seg bredt i arbeidet mot vold mot kvinner, blant annet gjennom FNs Generalsekretærs globale kampanje, UNiTE to End Violence. I økende grad har UNIFEM etablert partnerskap med organisasjoner som arbeider med menn mot vold. Arbeidet for å hindre spredning av HIV/aids blant kvinner og jenter foregår både på globalt og på landnivå og er tett knyttet til arbeidet mot vold mot kvinner. I Asia har UNIFEM støttet prosesser for å få frem nasjonale lovendringer som adresserer vold i hjemmet og som sikrer beskyttelse og medisinsk oppfølging for overlevende.

Blant UNIFEMs tiltak under styresett porteføljen er kvinners politisk deltakelse, tilgang til rettssikkerhet og kjønnssensitiv budsjettering. Årsrapporten for 2009 viser også til flere nye initiativer både på landnivå og globalt. Norge har blant annet bidratt til et nytt interregionalt program som skal bygge kunnskap rundt styresett, offentlige tjenester og hvordan levering av offentlige tjenester for kvinner kan gjøres bedre både gjennom organisasjonsendringer og ved at kvinners kapasitet til å holde myndigheter ansvarlige styrkes. UNIFEM har også lansert et globalt program kalt «Safer Cities» som vil utvikle en metodologisk modell for en integrert tilnærming til et tryggere miljø for kvinner i byer. Det gjelder i forhold til adgang til arbeid, utdanning og fri ferdsel i offentlig rom, blant annet gjennom å se på lovverk og budsjetter så vel som infrastruktur.

UNIFEM har administrert to fond som Norge støttet i 2009 med midler fra kvinne- og likestillingsbevilgningen: Fond mot vold mot kvinner, som i 2009 delte ut USD 10,5 mill. til prosjekter i 18 land, og Fond for likestilling som i 2009 også fordelte nærmere USD 10 mill. til 27 kvinneorganisasjoner verden over.

UNIFEM har arbeidet aktivt med oppfølging av FNs sikkerhetsrådsresolusjoner 1325, 1820, 1888 og 1889 og UNIFEM har blant annet ledet et viktig arbeid i FN med å utarbeide globale indikatorer for implementering av sikkerhetsrådsresolusjon 1325. På landnivå har UNIFEM bidratt til å øke kvinners deltakelse i fredsprosesser blant annet i Afghanistan, Sudan, Nepal, Burundi, Rwanda og DR Kongo.

Etter at Generalsekretærens reformpanel leverte sin rapport i 2006 og etter lange forhandlinger vedtok Generalforsamlingen i juli 2010 å opprette en ny likestillingsenhet, FNs organisasjon for likestilling of kvinners rettigheter (UN Women). Dette innebar at UNIFEM ble slått sammen med tre mindre enheter. Hovedformålet med reformen var å styrke det interstatlige samarbeidet om kvinners rettigheter og likestilling og FN-systemets arbeide med temaet.

FNs organisasjon for likestilling og kvinners rettigheter, UN Women

FNs organisasjon for likestilling og kvinners rettigheter (UN Women) ble operativ fra 1. januar 2011. Organisasjonen tilbyr etterspørseldrevet støtte til nasjonale partnere for gjennomføring av internasjonale avtaler og standarder. Den støtter også mellomstatlige prosesser for å styrke det globale normative og politisk/praktiske rammeverket for likestilling. I dette arbeidet inngår også et nært samarbeid med frivillige organisasjoner og det sivile samfunn i FNs medlemsstater. UN Women har en sentral pådriverfunksjon for likestilling og jenter og kvinners rettigheter, særlig de som er sosialt ekskluderte. Videre har den en ledende og koordinerende rolle for FN-systemets samlede innsats for likestilling, og for utvikling og formidling av erfaringsbasert kunnskap og veiledning.

Norge forventer at opprettelsen av den nye organisasjonen vil medføre en utvidet giverbase og økte ressurser til likestillingsarbeidet, samt økt status og bedre samordning av FNs likestillingsinnsats på landnivå. Det forventes også at organisasjonen utvikler effektive overvåknings- og rapporteringsmekanismer, samt resultatrammeverk som gjør det mulig å måle effekten av organisasjonens arbeid på landnivå UN Women prioriteres høyt fra norsk side. Som medlemsland og styremedlem vil vi bidra til å styrke og fremme organisasjonen, herunder sikre at organisasjonen drives effektivt og målrettet i henhold til mandatet.

Det vises også til profilark for UN Women på regjeringen.no. Profilarkene gir en oversikt og en vurdering av ulike multilaterale organisasjoner og globale fond.

Mål

I henhold til UN Womens strategiske plan har organisasjonen fire tematiske hovedprioriteringer for perioden 2011-2013:

• Styrke kvinners politiske makt og deltakelse.

• Eliminere vold mot kvinner.

• Fremme kvinner, fred og sikkerhet i tråd med relevante sikkerhetsrådsresolusjoner.

• Styrke kvinners økonomiske deltakelse og innflytelse.

Rapport 2010

UN Women har kun vært operativ siden 1. januar i år. Det foreligger derfor ingen rapport som sier noe om resultatoppnåelse på landnivå eller tematiske evalueringer av organisasjonens virksomhet. Det forutsettes at UN Womens tematiske hovedprioriteringer vil bli gjort til gjenstand for tilfredsstillende rapportering og evaluering så snart tilstrekkelig materiale foreligger.

Organisasjonen har hittil etablert strategisk partnerskap i FN med UNICEF, HABITAT og ILO. Dette arbeidet har fortsatt i første halvår 2011 med andre FN-organisasjoner med sikte på sterkere institusjonalisering av koordineringsarbeidet.

Det viktigste som er oppnådd i 2010 er at UN Women, gjennom en omfattende konsultasjonsprosess med medlemsstater, multilaterale og regionale organisasjoner, har utarbeidet en strategi for to-årsperioden 2011 til 2013. Strategien ble endelig vedtatt under det første ordinære, årlige styremøtet i New York i juni i år.

UN Women har utarbeidet målsettinger for resultatfokus og det er etablert en egen evalueringsenhet. Styremøtet ga uttrykk for at særlig det resultatfaglige arbeidet må videreutvikles og styrkes slik at det reelt sett blir mulig å måle resultater på sikt og at det blir rapportert om dette til neste årlige styremøte i 2012.

Budsjett 2012

For 2012 foreslås bevilget 75 mill. kroner.

Post 70 Verdensbanken, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Verdensbankgruppen består av:

• International Bank for Reconstruction and Development (IBRD)

• International Development Association (IDA)

• International Finance Corporation (IFC)

• Multilateral Investment Guarantee Agency (MIGA)

IBRD gir lån og faglig bistand til mellominntektsland og til kredittverdige lavinntektsland, til lave kostnader for låntakerne. IDA gir rentefrie, langsiktige lån så vel som gavebistand til verdens 79 fattigste land. Disse landene har liten eller ingen mulighet til å oppta lån på vanlige markedsbetingelser. IFC og MIGA fokuserer på utvikling av privat sektor.

Finanskrisen har ført til en tredobling av utlån fra banken og det er vedtatt å tilføre kapital til banken gjennom en generell kapitaløkning på rundt 348 mrd. kroner hvorav 6 pst. skal betales inn over 5 år.

Verdensbankens vårmøte i 2010 vedtok en rekke viktige interne reformer for å gjøre banken mer åpen, effektiv, fleksibel og bedre tilpasset nye utfordringer. Det vil bli større fokus på resultater, samtidig som banken vil bli mer desentralisert. Reformene legger vekt på økt innsyn gjennom at alle dokumenter nå vil bli gjort offentlige med noen få unntak. Videre er det igangsatt en rekke tiltak for å forebygge korrupsjon, både internt i banken og i mottakerlandene.

En rekke eksterne vurderinger av Verdensbanken legger vekt på den høye kvaliteten på bistanden gjennom anerkjennelse av bankens faglige råd og ekspertise. Samtidig som den vurderes som noe egenrådig og lite fleksibel i å tilpasse sine prosedyrer til mottakerlandenes ønsker. Den er heller ikke alltid like god til å samarbeide med andre aktører. Det er fokus på intern kontroll av pengebruk, med en sterk kultur på å etterleve revisors merknader, samtidig som det er avdekket svakheter i systemet. Vurderinger viser at Verdensbanken på en systematisk måte bruker evalueringer til å endre innsats og fokus om det er nødvendig. Norge arbeider for at banken skal legge til rette for reelt nasjonalt eierskap, samt at landene gis reell mulighet til å velge sin egen politikk.

Verdensbanken har fått en ny strategi der fattigdomsbekjempelse, ikke minst i Afrika, er i fokus. Det skal legges til rette for økonomisk vekst, og banken skal fremme globale løsninger på områder som klima, handel og helse. Kriseforebygging vil også få økt vekt. Godt styresett med vekt på anti-korrupsjon er sentrale elementer i den nye strategien. Verdensbanken har siden 2007 hatt egen handlingsplan for likestilling med fokus på økonomiske sektorer, denne er under utfasing og skal nå integreres i bankens operasjoner. I 2010 ble en egen strategi for handelsrettet utviklingssamarbeid lansert, og egne strategier for miljø- og energisektoren, utdanning og sosialt vern er under utarbeidelse. Reform av Verdensbanken stod høyt på dagsorden, og finanskrisen bidro til et ytterligere fokus. Det har blitt fattet viktige beslutninger om å overføre 3 pst. av stemmene til utviklingsland og mellominntektsland for å styrke deres innflytelse. Afrika sør for Sahara fikk én ekstra styrerepresentant i styret. Utviklingsland og mellominntektsland har nå 47,19 pst. av stemmene i IBRD. Det norske kjernebidraget til Verdensbanken går utelukkende til IDA som påfylles hvert tredje år, og det er bl.a. gjennom disse påfyllingsforhandlingene at Verdensbankens politikk overfor de fattigste landene blir utformet. De siste påfyllingsforhandlingene for IDA (IDA 16) ble avsluttet i 2010. Fokuset var på blant annet resultater, likestilling, bankens arbeid i sårbare stater og respons på kriser. Også fokuset på klima fikk et løft gjennom disse forhandlingene.

Den totale norske støtten til Verdensbankgruppen over samtlige poster var i 2010 på om lag 2,9 mrd. kroner. Dette inkluderer betydelige bidrag til fond for gjenoppbygging i en rekke land rammet av konflikt og til tiltak innen klima, miljø og energi.

For perioden 2009-2013 er de nordisk-baltiske landene representert i Verdensbankens styre ved en svensk eksekutivdirektør.

Som følge av økt etterspørsel etter lån fra de multilaterale finansinstitusjonene, vedtok medlemslandene å gjennomføre en kapitaløkning i Den internasjonale bank for rekonstruksjon og utvikling (IBRD). For Norges del innebar en kapitaløking en garanti på om lag 2,1 mrd. kroner, og et innbetalt beløp på totalt USD 20,47 mill. (om lag 134 mill. kroner), som innbetales over fem år, jf. forslag til romertallsvedtak.

Det ble også vedtatt å gjennomføre en justering av aksjeandelene til medlemslandene gjennom en selektiv kapitaløkning i Den internasjonale bank for rekonstruksjon og utvikling (IBRD). For Norges del innebar deltakelse i den selektive kapitaløkningen en garanti på om lag 450 mill. kroner og et innbetalt beløp på totalt USD 4,39 mill. (om lag 29 mill. kroner), som innbetales over fire år, jf. forslag til romertallsvedtak.

Det vises også til profilark for Verdensbanken på www.regjeringen.no. Profilarkene gir en oversikt og en vurdering av ulike multilaterale organisasjoner og globale fond.

Mål

• Verdensbankens mandat er fattigdomsbekjempelse gjennom å bidra til bærekraftig økonomisk vekst i utviklingsland. Verdensbanken har i henhold til sin strategiske plan 5 hovedmålsettinger:

• Fokus på fattige og sårbare land, spesielt i Afrika

• Legge til rette for økonomisk vekst

• Fremme global kollektiv handling (klima, handel, matvaresikkerhet, energi, vann og helse)

• Fremme godt styresett og kampen mot korrupsjon

• Forebygge kriser

• På institusjonelt nivå vil Verdensbanken i 2012 fortsette arbeidet med å modernisere institusjonen, øke resultatfokuset, samt desentralisere myndighet og ressurser til landkontorene

• Norge vil videreføre innsatsen for at Verdensbanken demokratiseres.

• Norsk multilateral bistand skal ikke gå til programmer som pålegger mottakere liberalisering eller privatisering av offentlig virksomhet.

Rapport 2010

Verdensbankens utlånsvolum til utviklingsland gjennom IDA utgjorde i 2010 rundt 98 mrd. kroner. Rundt halvparten av bistanden fra IDA gikk til Afrika. Infrastruktur og sosial sektor var de to områdene som mottok størst andel av Verdensbankens samlete utlån. De største låntakere var India, Vietnam, Tanzania, Etiopia, Nigeria og Bangladesh. Gaveandelen var på 18 pst. Verdensbankens utlånsvolum gjennom IBRD var i 2010 på nærmere 160 mrd. kroner. De største låntakere var India, Mexico, Sør-Afrika, Brasil og Tyrkia. Rundt halvparten av lånene var i form av budsjettstøtte.

Etter en voldsom økning i bidragene fra Verdensbanken i 2009 for å hjelpe landene i å møte finanskrisen var aktivitetsnivået i 2010 lavere, men fortsatt over nivået fra før bankkrisen. De store satsingene på infrastruktur støtter opp under økonomisk vekst, og skaper samtidig viktige arbeidsplasser i mottakerlandene. Det gis også betydelig midler til sosiale programmer og kvinner og sårbare gruppers særskilte situasjon har blitt fremhevet i dette arbeidet. Det var også fokus på matvareprisene og rundt 40 millioner mennesker er blitt hjulpet gjennom matkrisen blant annet gjennom prosjekter for mer effektiv produksjon og distribusjon av landbruksprodukter.

Den årlige rapporten om Verdensbankens utviklingseffektivitet viser tilfredsstillende resultater. 76 pst. av prosjektene nådde målsettingene på en tilfredsstillende måte. Det er imidlertid ulikheter mellom regioner med en negativ utvikling for prosjekter i Midt-Østen og Nord-Afrika. Forbedringen var størst for programmer innen offentlig forvaltning og styresett, mens det innen helsesektoren og utdanning har vært en svak nedgang. Det påpekes samtidig at arbeidet med å få på plass gode systemer for å måle resultater av innsatsen må fortsette. Gjennom det siste tiåret har bistand fra IDA bidratt til å redde minst 13 millioner menneskeliv. Innsatsen innenfor utdanning bidratt til at 3 millioner flere lærere kan undervise i grunnskolen, og mer enn 300 millioner lærebøker har blitt trykket og distribuert. Innenfor helsesektoren har banken gjennom IDA i samme periode bidratt til at 310 millioner barn har blitt vaksinert og 47 millioner mennesker har fått tilgang til helsetjenester. Resultater har blant annet vært redusert spebarnsdødelighet i Afghanistan. Distribuering av myggnett har redusert malariadødsfall blant barn i Kenya med 25 pst. Kampen mot korrupsjon og dårlig styresett ble ytterligere trappet opp i 2010 som en oppfølging av den nye styresett- og antikorrupsjonsstrategien, og banken vil styrke sitt samarbeid med myndigheter, sivilt samfunn, privat sektor og andre multilaterale organisasjoner i dette arbeidet. Verdensbankens støtte til gjennomføring av EITI (Extractive Industries Transparency Initiative) på landnivå er i denne sammenheng viktig.

Støtte til Verdensbankens arbeid i sårbare stater og land rammet av konflikt eller naturkatastrofer har bidratt til å sette fokus på økt samarbeid med FN organisasjonene og til økt kapasitet og kompetanse i banken. Verdensbankens flaggskipsrapport, World Development Report, fokuserte på arbeidet i land som er rammet av eller på vei ut av konflikt og vil påvirke bankens arbeid på dette området gjennom større fokus på jobbskaping og tiltak som bidrar til tillit, forsoning og rettferdighet.

Energitilgang, fornybar energi og klima er et viktig innsatsområde i Verdensbanken.Klimainnsatsen er en del av Bankens «global goods»-agenda. Banken har et generelt fortrinn ved at den jobber globalt, regionalt og nasjonalt, og har erfaring med store investeringer og kanalisering av pengestrømmer. I tillegg har Banken vist evne og mulighet til å generere midler fra forskjellige kilder, inklusiv privat sektor, opptil 1:10 i de nye klimafondene.

Verdensbankens finansiering av fornybar energi og energieffektivitetsprosjekter har vokst betraktelig. Fra 2009 til 2010 økte investeringer i lavkarbonaktiviteter til 33 mrd. kroner, noe som er en økning på 62 pst. fra forrige år. For å oppnå utbredelse av ren energi i stor skala, arbeider Banken og IFC blant annet med å utvikle insentiver (som garantier/risikodeling/karbonfinansiering) for å få privat sektor til å investere i klimavennlig energi og teknologi. Parallelt med sine energiinvesteringer arbeider Banken med å bedre rammevilkår som legalt rammeverk og investeringsklima i land der høy risiko og uforutsigbarhet hindrer private investeringer.

Verdensbanken har, etter brede konsultasjoner med andre utviklingsbanker, givere, utviklingsland, FN, urfolk og andre aktører, etablert et rammeverk for nye klimafond (Climate Investment Funds). Disse fondene forvalter mer enn 38,6 mrd. kroner til klimatiltak. Ett av fondene under denne paraplyen er et investeringsfond for å bygge opp tilgang til ren energi i fattige land (sol, vind, biobrensel, geotermisk varme, små vannkraftanlegg.) Et klimatilpasningsfond for fattige land er også etablert. Ni land og to regioner utarbeider nasjonale tilpasningsplaner, med det mål at tilpasning blir integrert i alle sektorer. Slike planer vil også være grunnlag for spesifikke investeringer, som f.eks. endrede korntyper, bedre værvarsling, håndtering av vannressurser bedre havner etc. Et tilsvarende fond er etablert for å investere i skogtiltak, forhindre avskoging og redusere utslipp. Norge er aktiv og sitter i styret i alle disse fondene. Fondene har en styringsstruktur der givere og mottagere er representert med likt antall. Dette har vært en positiv erfaring, og under klimaforhandlingene i Cancun ble det vedtatt at tilsvarende styringsstruktur skal være prinsippet for det globale grønne fondet. Klimainvesteringsfondene er etablert med en fleksibilitet slik at de hvis ønskelig kan legges inn under en ny klimaavtale og finansieringsmekanisme når en ny internasjonal klimaavtale er forhandlet fram og på plass.

Norge gir også støtte til flere karbonfond, bl.a. et partnerskap for kjøp og salg av karbonkvoter ved bevaring av skog, samt et post 2012 karbonsalgfond innen infrastruktur. Verdensbanken har også, i samarbeid med Norge, etablert et fond for kapasitetsbygging innen karbonfangst og lagring i utviklingsland og framvoksende økonomier. Norge støtter også et globalt partnerskap for å redusere brenning av gass ved oljeinstallasjoner, for å redusere utslipp av klimagasser, og for å bruke gassressursene bedre.

Budsjett 2012

For 2012 foreslås bevilget 814 mill. kroner.

Det vises til nærmere omtale ovenfor, samt til forslag til romertallsvedtak XV vedrørende kapitaløkning i IBRD.

I busjettforslaget for 2012 er det tatt høyde for muligheten for norsk deltagelse i kapitalpåfyllingen i IDA16.

Post 71 Regionale banker og fond, kan overføres

Den afrikanske utviklingsbanken (AfDB)

Situasjonsbeskrivelse

Den afrikanske utviklingsbanken (AfDB) har som formål å bidra til økonomisk og sosial utvikling i Afrika. AfDB tar mål av seg å bli Afrikas fremste utviklingsinstitusjon, og målbære Afrikas stemme i den internasjonale debatten.

AfDBs strategi for 2008-2012 fokuserer på infrastruktur, utvikling av privat sektor, godt styresett og utdanning. Banken styrker seg også som kunnskapsinstitusjon med en opptrapping av forsking og analyse. Banken vil i økende grad opptre som samtalepartner og rådgiver for sine regionale medlemsland, samtidig som de vil representere Afrika i internasjonale fora. Banken har også et fond, Det afrikanske utviklingsfondet, som retter seg mot de fattigste landene. Fondet har satt av betydelige midler for å fremme regional integrasjon, og til økt satsing i sårbare stater.

President Donald Kaberuka (Rwanda), som etter fem år ble gjenvalgt i mai 2010, har gjennomført et større reformarbeid for å fokusere innsatsen på færre sektorer og omlegging av prosedyrer og rutiner for å oppnå mer effektiv forvaltning og bedre kvalitetssikring av prosjektene.

Norge har bidratt til at likestilling får et økt fokus og støtter blant annet et eget program for kvinnelige entreprenører. Norge bidrar også sammen med Sveits til å sette godt styresett høyere på agendaen i banken. Et tredje norskstøttet initiativ støtter tiltak innen vann og sanitærtjenester. Norge og Storbritannia støtter et klimatiltak i Kongodeltaet, der 10 land mottar støtte for å bevare verdens nest største regnskog. Sekretariatet for klimatiltaket ligger i Afrikabanken. Kampen mot ulovlig kapitalflyt er også et prioritert tema i dialogen med AfDB.

Afrika opplevde generelt god økonomisk vekst i 2010, noe som er et klart tegn på at man er i ferd med å komme ut av finanskrisen. Finanskrisen bidro til økt etterspørsel etter lån fra de multilaterale finansinstitusjonene, og medlemslandene vedtok derfor på årsmøtet våren 2010 å gjennomføre en 200 pst. kapitaløkning i AfDB. For Norges del innebærer kapitaløkingen en statsgaranti på om lag 4,5 mrd. kroner og et innbetalt beløp på totalt SDR 30 340 000, ca 290 mill. kroner, som innbetales over åtte år, jf. forslag til romertallsvedtak. I 2010 ble det også vedtatt en påfylling til Det afrikanske utviklingsfondet på 55 mrd. kroner, av dette vil Norge bidra med 1,5 mrd. kroner over tre år.

Det vises også til profilark for Afrikabanken på www.regjeringen.no. Profilarkene gir en oversikt og en vurdering av ulike multilaterale organisasjoner og globale fond.

Mål

Den afrikanske utviklingsbanken vil:

• Bidra til inkluderende vekst og sosial utvikling i Afrika gjennom støtte til godt styresett og privat sektor utvikling, infrastruktur, og høyere utdanning og yrkesopplæring.

• Styrke innsatsen i sårbare stater og arbeide for økt regional integrasjon.

• Konsolidere den institusjonelle reformen med økt delegering av myndighet til landkontorene og mer effektiv drift.

Rapport 2010

Fra 2008 til 2010 gikk litt over halvparten av bankens investeringer til infrastrukturprosjekter gjennom offentlig sektor i Afrika. En fjerdedel gikk til privat sektor og nesten en fjerdedel til styresettreformer. Særlig privat sektor har vært et vekstområde i bankens aktiviteter, og en ny strategi for dette området er under utarbeidelse. Hensyn til kvinner, miljø, klima er i prinsippet integrert i alle bankens aktiviteter. Rollen som kunnskapsinstitusjon ble konsolidert gjennom flere analytiske arbeider og bedret kunnskapsformidling. En rekke prosjekter involverer flere land og har som formål å fremme regional integrasjon. Banken bidro til å koordinere afrikanske innspill i internasjonale fora, for eksempel overfor G20.

I 2010 innvilget Den afrikanske utviklingsbanken nye lån og gaver for om lag 36 mrd. kroner, noe som var nær en halvering i forhold til 2009. 2009 var et unntaksår som følge av finanskrisen, og tallene for 2010 er mer i tråd med normalen fra tidligere år. En rekke prosjekter ble finansiert sammen med andre institusjoner, noe som bidro med omtrent 150 milliarder NOK i ytterligere ressurser til landene. Norsk støtte til Afrikafondet i 2010 beløp seg til 500 mill. kroner.

Mange av infrastrukturprosjektene, særlig innen veibygging, har som formål å bidra til økt produktivitet i landbruket ved å redusere transportkostnadene. På energisektoren støttes blant annet vannkraft, vindkraft og termisk energi. Godt styresett fremmes ved å vektlegge reformer og opplæring innen finans og økonomistyring, gjerne i kombinasjon med budsjettstøtte. Seks av de fattigste landene på kontinentet som anses som spesielt sårbare stater mottar bistand i form av budsjettstøtte, bidrag til styresettreformer og rehabilitering av infrastruktur. For eksempel har støtten til Somalia gjort det mulig for første gang på 20 år å få på plass et rammeverk for nasjonalbudsjett i landet. Det ble også etablert et nytt flergiverfond for Zimbabwe som skal bidra til vann og sanitær tjenester og elektrisitet for om lag en halv million mennesker. På norsk initiativ arrangerte banken et seminar om kvinner og konflikt med fokus på FN-resolusjonene 1325 og 1889 og som ble ledet av bankens president og den norske guvernøren.

Delegering av myndighet til landkontorene fortsatte i 2010, og interne reformer ble iverksatt for å bedre effektiviteten. Det ble satt av mer ressurser til å bedre kvaliteten på forberedelse og oppfølging av prosjekter. Rapportering på resultater er i ferd med å gjennomføres i hele institusjonen, og fra 2011 vil det rapporteres årlig på utviklingseffektivitet.

Den asiatiske utviklingsbanken (AsDB)

Situasjonsbeskrivelse

Den asiatiske utviklingsbanken (AsDB) har som formål å bidra til fattigdomsreduksjon gjennom lån og gavemidler til prosjekter i bankens regionale medlemsland. Et eget fond, Det asiatiske utviklingsfondet (AsDF), er spesielt rettet mot de fattigste medlemslandene. Påfyllingsforhandlingene i det asiatiske utviklingsfondet (AsDF) for perioden 2013-2016 skal gjennomføres i 2011/12.

Bankens langsiktige strategi frem mot 2020 stadfester at bankens hovedformål er å bidra til fattigdomsreduksjon med særlig fokus på inkluderende vekst, miljø og klimaspørsmål samt regionalt samarbeid.

Selv om flere land i 2010 opplevde en økonomisk vekst etter nedgang under finanskrisen kjennetegnes den økonomiske utviklingen i regionen av store forskjeller både mellom land og innen land. Asia er fortsatt tilholdssted for to tredjedeler av verdens fattige og det økende gapet mellom fattige og rike er en betydelig utfordring.

Til sammen innvilget AsDB lån og gaver til en verdi av USD 13,845mrd. i 2010. Om lag USD 1 mrd. ble gitt i gavebistand til de fattigste landene. India, Kina, Bangladesh og Vietnam var de største låntakerne.

AsDB har de senere år gjennomført flere institusjonelle reformer for å styrke organisasjonen og øke fokuset på resultater. I 2011vil bankens reviderte retningslinjer når det gjelder offentliggjøring samt bankens klageinstanser for brudd på bankens «social safeguards» bli vedtatt etter omfattende konsultasjoner.

Den totale støtten til Asiabanken var i 2010 på om lag 82,5 mill. kroner.

Det vises også til profilark for Asiabanken på regjeringen.no. Profilarkene gir en oversikt og en vurdering av ulike multilaterale organisasjoner og globale fond.

Mål

• Den asiatiske utviklingsbankens overordnede mål er å bidra til fattigdomsreduksjon i Asia gjennom å satse på investeringer som bidrar til å fremme:

• inkluderende vekst, gjennom særlig fokus på utdanning og likestilling, infrastruktur og utvikling av finanssektor

• miljømessig bærekraftig utvikling, særlig fokus på klimatiltak og investeringer i ren energi

• regionalt samarbeid og integrasjon

• På det institusjonelle nivået vil banken i 2012 fortsette arbeidet med å modernisere personalforvaltningen, øke resultatfokuset, øke desentraliseringen av myndighet og ressurser til landkontorene

Rapport 2010

Etterfulgt av tre intensive år med fokus på utarbeidelse og vedtak av flere institusjonelle reformer samt utfordringer i å bistå medlemsland i forbindelse med finanskrisen, representerte 2010 et normal år for banken. Sentralt i 2010 sto finansiell konsolidering av kapitaløkningen vedtatt i 2009, gjennomføring av reformer og fornyet fokus på temaene i langtidsstrategien.

Til sammen innvilget AsDB lån og gaver til en verdi av om lag 83,6 mrd. kroner i 2010 (om lag USD 1 mrd. ble gitt i gavebistand til de fattigste landene).

I overkant 20 pst. av bankens godkjente lån og gaver i løpet av 2010 gikk til energiprosjekter, hvorav investeringer i ren energi utgjorde godt over 60 pst. Investeringene i ren energi er forventet å bidra til 1,871 MW fornybar energi og reduksjon av CO₂ på 13 millioner tonn. En egen handlingsplan for klima ble vedtatt.

Investeringer innen miljø og bærekraftig utvikling økte med 55 pst. i forhold til 2009 og er det høyeste andel siden 1995. Dette inkluderer investeringer for å redusere utslipp, som f.eks. investeringer i vind og vannkraft, vann og sanitær. Nye reviderte retningslinjer for å sikre bærekraftig utvikling (Social Safeguards) i alle bankens prosjekter trådte i kraft. For å sikre oppfølging av retningslinjene ble egne manualer utarbeidet, over 680 ansatte fikk opplæring, 16 nye stillinger ble opprettet og faglig bistands prosjekter til en verdi av USD 11,3 mill. ble gjennomført for å styrke mottakerlandenes systemer for å foreta miljø og bærekraftsanalyser.

Asiabanken fortsatte å styrke regionalt samarbeid og integrasjon. Eksempel på aktiviteter støttet, er en jernbane som del av et regionalt prosjekt for å fremme handel og kontakt mellom Usbekistan og Afghanistan.

Innen området utvikling av finanssektor ble USD 893,4 mill. godkjent til støtte av generell utvikling av finanssektor og utvikling av kapitalmarkeder for mikrokreditt samt reformer innen regulering av finansmarkedene. I overkant av 1 mrd. USD gikk til privat sektor hovedsaklig til støtte for bolig, mikrofinans og regionale garantier. Et eksempel på prosjekt vedtatt i 2010 er utvikling av et obligasjonsmarked i lokal valuta som en alternativ finansieringskilde for bedrifter i stedet for ordinære banklån.

Innen utdanning ble en ny plan vedtatt som vektlegger lik tilgang til utdanning og fattigdomsfokus i private – offentlige partnerskap. Lån og gaver til en verdi av i overkant av USD 600 mill. ble vedtatt, inkludert lån til arbeidsmarkedstiltak i Laos og Vietnam.

AsDBs økende fokus på likestilling ser ut til å få resultater. I følge bankens resultatrapportering for 2010 ble målsettingen om at 50 pst. av prosjektene rettet mot de fattigste landene og 40 pst. av prosjektene i de øvrige landene skal integrere likestillingshensyn nådd. Andelen av kvinnelig ansatte økte også, selv om her er det et stykke igjen når det gjelder ledende stillinger. For ytterligere å styrke bankens arbeid innen likestilling iverksatte AsDB i 2010 flere tiltak, herunder opplæring og ansettelse av flere likestillingseksperter.

For tredje året på rad publiserte AsDB sin årlige resultatrapport som viser hva banken har oppnådd både når det gjelder bidrag til fattigdomsreduksjon over tid, men også når det gjelder institusjonelle reformer og indikatorer som likestilling, effektivitet, resultater. Rapporten viser fremgang på flere indikatorer særlig på likestilling, personaladministrasjon, kvalitet i utforming av prosjekter og reduksjon i saksbehandlingstid. Skuffende nok viser årets rapport en nedadgående trend når det gjelder resultatoppnåelse fra avsluttede prosjekter. Dette er særlig skuffende fordi det da er vanskelig å si om banken bidrar til målsettingen om fattigdomsreduksjon. En egen arbeidsgruppe er nå nedsatt for å analysere resultatet og foreslå konkrete endringer.

Den inter-amerikanske utviklingsbank, IDB

Situasjonsbeskrivelse

Den inter-amerikanske utviklingsbanken (IDB) er den nest største multilaterale långiveren i Latin-Amerika. Bankens hovedformål er å bidra til å redusere fattigdom og ulikhet gjennom en bærekraftig vekst. IDB gir lån til regionens 26 medlemsland. Bankens fond for de fattigste medlemslandene (FSO), gir ekstra billige lån til Bolivia, Guyana, Honduras og Nicaragua og gavebistand til Haiti.

Finanskrisen har satt sitt preg på utviklingen i latinamerikansk økonomi. En langvarig høykonjunktur med lav inflasjon og fattigdomsreduksjon snudde i 2008. I 2010 hadde landene i regionen en BNP-vekst på 5,7 pst. I 2009 var den negativ. Det forventes gjennomsnittlig 3,9 pst. vekst i regionen i 2011. Fattigdomsraten i 2010 var på 32,1 pst. Dette er en nedgang fra 33,1 pst. i 2009. Ekstrem fattigdom ble også svakt redusert fra 13,3 pst. i 2009 til 12,9 pst. i 2010. De store forskjellene mellom de rike og de fattige i regionen er en stor utfordring.

Også IDB preges av den internasjonale finanskrisen. Den globale kredittinnstrammingen på det private lånemarked har ført til at etterspørselen etter lån fra IDB er langt høyere enn bankens kapitalbase kunne tilfredsstille. Denne situasjonen bidro til at diskusjonen om kapitaløkning for banken ble fremskyndet. Banken vil i løpet av 2011 oppdatere sine strategier for kvinner og likestilling og sin klimastrategi. I Norges overordnede dialog med banken leggers særlig vekt på at banken skal være en utviklingsbank med fokus på fattigdomsbekjempelse, utjevning og likhet, godt styresett og antikorrupsjon, samt miljø og klima. Gjennom særskilt tematisk støtte støtter Norge sosial inkludering og utsatte grupper som urfolk og afrolatinere, samt likestilling og anti-korrupsjon.

Som følge av økt etterspørsel etter lån fra de multilaterale finansinstitusjonene, vedtok medlemslandene i 2010 å gjennomføre en kapitaløkning i Den inter-amerikanske utviklingsbanken (IDB). For Norges del vil en kapitaløking innebære en garanti på ca 761 mill. kroner og et innbetalt beløp på totalt USD 2 907 287, ca 17 mill. kroner, som innbetales over fem år, jf. forslag til romertallsvedtak.

Det vises også til profilark for IDB på regjeringen.no. Profilarkene gir en oversikt og en vurdering av ulike multilaterale organisasjoner og globale fond.

Mål

Den inter-amerikanske utviklingsbankens (IDB) overordnede mål er å bidra til å redusere fattigdom og ulikhet og å bidra til en bærekraftig økonomisk vekst i Latin-Amerika og Karibia, med fokus på 5 hovedinnsatsområder:

• Sosial utvikling for likhet og vekst

• Infrastruktur for bedre konkurranseevne og sosial velferd.

• Institusjoner for vekst og sosial velferd.

• Konkurransedyktig regional og global internasjonal integrasjon

• Beskyttelse av miljøet, respondere på klimaendringer, satsing på fornybar energi og matvaresikkerhet

Rapport 2010

I 2010 gikk 35 pst. av utlån til prosjekter med fattigdomsreduserende komponenter, litt lavere enn måltallet på 40 pst. Forøvrig vil lån til de fleste andre prosjekter også indirekte kunne bidra til fattigdomsreduksjon.

På miljø- og klimaområdet har banken hatt suksess med opprettelsen av et dedikert fond – SECCI – som bl.a. bidrar til biobrensel-prosjekter, fornybar energi, og tiltak for å begrense og bøte på klimautslipp.

Norge har støttet likestillingsarbeid i IDB i mange år. Dette har finansiert en lang rekke aktiviteter på landnivå, i størst mulig grad knyttet til bankens egne låneprogrammer. Prosjektene har gitt positive resultater gjennom styrking av lokale organisasjoner, kvinnegrupper osv. og økt bevissthet om viktigheten av å vurdere likestillingsforhold i alle sammenhenger. Banken styrker sin innsats for likestilling, og arbeidet med sosial ulikhet generelt har fått mer oppmerksomhet. IDB har opprettet et fond med egne midler som blir komplementært til bidragene gjennom det giverfinansierte fondet. Første utkast til en ny strategi på likestilling og likhet ble presentert i 2010.

Norge støtter videre et fond for anti-korrupsjonsarbeid i banken. Hensikten her er både å bidra til økt åpenhet generelt og til mindre avstand mellom stat og borger gjennom bedre tilgang til offentlig informasjon, samt til at banken skal bli bedre til å integrere anti-korrupsjonsarbeid i sin virksomhet. Ulike prosjekter har i 2010 bidratt til lovreformer, åpenhet i forvaltning av oljeressurser, og bedre innsyn i offentlig forvaltning i flere land i Latin-Amerika.

Det satses også stort på vann- og sanitærsektoren, som har stor innvirkning på levekår for den fattige delen av befolkningen. Sektoren er mer enn doblet de siste årene.

Et nytt rammeverk for utviklingseffektivitet ble tatt i bruk i 2009. Det inneholder bl.a. standarder for evaluering av alle prosjekter, matriser for overvåkning og rapportering, opplæring av personell, og et rammeverk for resultatstyring gjennom ulike nøkkelindikatorer.

De fem største låntakerne i IDB er Mexico, Brasil, Argentina, Colombia, og Venezuela med til sammen nesten to tredjedeler av lånetilsagnene for 2010.

Også de fem største sektorene i IDB i 2010 utgjorde nesten to tredjedeler av totale lånetilsagn. De fem største sektorene var: reform/modernisering av staten, sosiale investeringer, bedret kapitalmarkeder, energi, vann og sanitær og transport og kommunikasjon

Innskudd i Nordisk utviklingsfond (NDF)

Situasjonsbeskrivelse

NDF har omstilt seg fra å drive utlån for utviklingsformål i bred forstand, til å finansiere klimatiltak på gavevilkår til fattige land. Det nye mandatet ble formelt godkjent av Nordisk Ministerråd i mai 2009. Den siste innbetalingen til NDF blir i 2015 og det er deretter ikke planlagt flere kapitaløkninger. Fondets finansiering vil deretter være basert på tilbakebetaling av tidligere lån, anslagsvis en milliard euro over en periode på 35 år. Mye av støtten vil fortsatt kanaliseres gjennom de multilaterale utviklingsbankene.

Mål

NDFs operasjonelle mål er å fremme investeringer i lavinntektsland for å motvirke klimaendringer.

Rapport 2010

Det siste strategidokumentet for perioden 2009-2011 gir grunnlaget for prioriteringer. Målet er å bidra til økte investeringer i utviklingsland som retter seg mot årsaken til og effekten av klimaendringer, samtidig som tiltak reflekterer nordiske prioriteringer og komparative fortrinn. I 2010 ble 14 prosjekter til en verdi av EUR 54,2 mill. innvilget, mot syv prosjekter for EUR 17,9 mill. i 2009. Foruten innsatser i enkeltland har NDF opprettet Nordic Climate Facility som nordiske institusjoner, organisasjoner og bedrifter kan søke om midler fra til innovative prosjekter i utviklingsland for å redusere utslipp av klimagasser eller støtte tilpasning til klimaendring. I samarbeid med Nordic Environment Finance Corporation (NEFCO) er The ProClimate Facility (ProCF) opprettet. ProCF initierer pilotprosjekter til støtte for små- og mellomskala investeringer innen klimatilpasning, inkludert de som kvalifiserer for støtte fra Clean Development Mechanism (CDM).

De siste 20 år har NDF støttet energisektoren i over 25 land. To sluttevalueringer av prosjekter ble utført i 2010 – begge under NDFs opprinnelige, bredere mandat – men med fokus på solenergi for å kunne bidra til erfaringsbygging under det nye mandatet. De to evaluerte prosjektene – i Senegal og Honduras – har begge gitt positive resultater for de lokale samfunn, men har også begge slitt med forsinkelser i installasjon og mangelfull opplæring som i noen tilfelle har resultert i problemer med drift og vedlikehold.

Det internasjonale fond for landbruksutvikling (IFAD)

Situasjonsbeskrivelse

Det internasjonale fond for landbruksutvikling (IFAD) er et fond under FN. IFADs viktigste oppgave er å bidra til å utrydde fattigdom og sult på landsbygda i utviklingsland. Innsatsen skal bidra til økte inntekter for de fattige, og øke matvaresikkerheten. IFAD gir lån til gunstige vilkår til fattige land, og låner også ut til mellominntektsland. Som en av verdens største långivere til landsbygdutvikling, mobiliserer IFAD ressurser med småbønder som hovedmålgruppe. For hver krone IFAD har fått inn i sine påfyllingsforhandlinger, mobiliserer de 6 nye kroner fra andre partnere (økning på 140 prosent siste år). Pengene går først og fremst til landbruk, naturressursforvaltning, finansielle tjenester på landsbygda og utvikling av infrastruktur og markeder. I tillegg bidrar IFAD med faglig rådgivning og opplæring innen landbrukssektoren, støtter landbruksforskning og bidrar til økt markedsadgang og markedsinformasjon. Landbruk dekker her både jordbruk, husdyrhold, skogbruk og fiske.

Samarbeidspartnere i mottakerlandene er myndigheter, bondeorganisasjoner og andre ikke-statlige organisasjoner, i tillegg til privat sektor. Myndigheter har selv ansvaret for gjennomføring av de lånefinansierte programmene. IFAD fører tilsyn med gjennomføringen og bidrar med rådgivning, både teknisk og policymessig. IFAD har fortsatt begrenset permanent tilstedeværelse i medlemslandene, men har hatt en økning over de siste fem år fra ett landkontor til 28 pr. februar 2011.

IFAD har de siste årene gjennomført flere reformer for å bli mer effektive, bidra til økt bærekraft i prosjektene de finansierer og styrke sitt arbeide med å rapportere resultater. IFAD får svært god tilbakemelding på sine monitorerings- og evalueringssystemer i de senere tids gjennomomganger (MOPAN, Storbritannias Multilateral Aid Review og Norad). Det fremheves at IFAD har høy standard på kvalitative data, har et klart resultathierarki, og et evalueringskontor som opererer med stor grad av uavhengighet. Anbefalinger i evalueringer blir fulgt opp, og resultatene rapporteres tilbake til styret.

IFADs policy på risikostyring er bearbeidet gjennom de siste par år. Både innen revisjon, antikorrupsjon og risikostyring ble IFAD gitt gode skussmål i MOPAN gjennomgangen og av FNs egen inspeksjonsenhet. IFAD har satt ytterligere ressurser inn for å sikre god finansforvaltning gjennom opprettelsen av en egen finansavdeling i 2010. IFAD har en uavhengig internrevisjon. Når det gjelder ekstern revisor velges denne av styret, og rapporterer direkte til styret. Styret har en egen revisjonskomite. I 2010 ble det vedtatt nye retningslinjer for revisjon.

For tverrgående hensyn som likestilling, miljø og menneskerettigheter er utviklet relevante indikatorer i resultatrammeverket, og evalueringer inkluderer også disse elementene. Det er nylig gjort evalueringer av flere av disse, bl.a. innen likestilling og innen miljø. Innen likestilling gjøres mye riktig, særlig med å ivareta kvinners interesser i produktiv virksomhet, og fremme av kvinnelige ledere. Generelt viser evalueringer imidlertid at IFAD fortsatt må jobbe med å finne innovative måter å oppskalere gode resultater fra mindre prosjekter.

IFAD har skaffet seg større slagkraft i sin miljøtilnærming, og opprettet i 2010 en egen avdeling for miljø og klima. En omfattende strategi for IFADs tilnærming til klimaforandringer er nylig vedtatt, og en policy er under utarbeidelse for deres arbeid med miljø og naturressursforvaltning ble vedtatt i 2011. Det blir viktig å følge IFAD videre i deres inkorporering av klimahensyn i sin politikk og praksis, i fremme av et klimarobust landbruk.

I flere år har IFAD hatt urbefolkning som en egen målgruppe. Gjennom de siste årene har hele 20 prosent av den årlige utlånsporteføljen gått til initiativer som inkluderer urbefolkningsgrupper. Norge har støttet opp om dette arbeidet gjennom særtilskudd.

IFAD er i 2011 inne i en ny forhandlingsrunde om påfylling av finansielle midler til fondet (IFAD IX for perioden 2013-2015). Norge deltar aktivt i forhandlingene, som også er en arena for å sette viktige strategiske spørsmål på dagsorden.

Det vises også til profilark for IFAD på regjeringen.no. Profilarkene gir en oversikt og en vurdering av ulike multilaterale organisasjoner og globale fond.

Mål

IFAD vil bidra til at de fattige på landsbygda har kompetanse og er organisert for å:

• Øke sine inntekter innenfor en bærekraftig ramme

• Bidra til økt matvareproduksjon

Rapport 2010

På landnivå viser resultater at IFAD bidrar til fattigdomsreduksjon. Dette bekreftes bl.a. i siste års internasjonale gjennomganger. Ett av målene IFAD har satt seg er at innen 2012 skal minst 90 prosent av alle gjennomgåtte prosjekt vise at de bidrar til fattigdomsreduksjon på landsbygda. IFADs eget måleinstrument for resultater viste en oppnåelse på 84 prosent allerede i 2010, mens det delvis uavhengige evalueringskontoret mente at oppnådd resultat lå enda høyere.

Prosjektenes relevans, læringseffekt av arbeidet og IFADs evne til å levere bærekraftig innsats, dvs. som gir langsiktige positive virkninger, er også vesentlig forbedret. Ved utgangen av 2010 bidro IFAD i 230 prosjekter, der 36 millioner fattige mennesker på landsbygda deltok, hele 7 millioner flere mennesker enn året før. Utlånsporteføljen til IFAD har økt betydelig i 2010.

IFAD har gjennom de siste årene skjerpet sitt fokus på kvinnelig deltagelse. Norge har vært en viktig pådriver i dette arbeidet, også anerkjent av IFAD i mange sammenhenger. Særlig med fokus på kvinner i Afrika, har programmene påvirket policy utforming på landnivå, kapasitetsbygging av egne ansatte så vel som hos partnere for bedre å forstå betydningen av kvinnelig deltagelse, samt forskning og metodeutvikling for å understøtte videre IFADs arbeid. Det er utplassert rådgivere innen likestilling i fem regioner, slik at IFAD støttede prosjekter kan trekke på deres kompetanse i planlegging og gjennomføring av aktiviteter. Videre er det opprettet et kvinnelig lederprogram, for å sikre kvinnelig deltagelse og ledelse i landbruksorganisasjoner både på lokalt og nasjonalt nivå. Under IFADs årlige Farmers Forum var over halvparten av delegatene kvinner, fra lokallag fra alle fem regioner. I dag er 49 prosent kvinner av de som drar nytte av IFADs programmer globalt. En overvekt av kvinner har fått opplæring innen entreprenørskap, lokal ledelse og husdyrhold.

I forbindelse med siste påfyllingsforhandling (IFAD IX for perioden 2010 til 2012) forpliktet IFAD seg til et reformprogram for organisasjonen. Hovedfokus var på utvikling av organisasjonens personal og administrasjon, finanssystemet, plan- og budsjettsystem, utvidet tilstedeværelse på landnivå, reduserte administrative kostnader, og forsterket risikostyring. Som nevnt over vises gode resultater på flere punkt. Imidlertid har styret og IFADs ledelse fortsatt en jobb å gjøre i forhold til nivået på administrative kostnader og personalforvaltningen. Relativt ny ledelse og fortsatt skiftninger i oppgavefordeling osv. kan ha forsterket utfordringene. IFAD er selv opptatt av endring på disse feltene.

Det er også endringer i IFADs nedslagsfelt, med behov for å tilpasse deres utlånsprodukter til en stadig økende middelinntektsgruppe. I 2010 ble det startet et arbeid med ny strategi for organisasjonen, nye retningslinjer for utlån til mellominntektsland, samt revidering av utlånsinstrumenter. Norge vil følge disse prosessene videre, bl.a. gjennom fortsatt aktivt engasjement i styrearbeidet og i pågående forhandlinger om påfylling av kapital til fondet.

Budsjett 2012

For 2012 foreslås bevilget i alt 762,5 mill. kroner.

• Det afrikanske utviklingsfond (AfDF) – 500,0 mill. kroner

• Den afrikanske utviklingsbanken (AfDB) – 36,4 mill. kroner

• Det asiatiske utviklingsfond (AsDF) – 60,0mill. kroner

• Den asiatiske utviklingsbanken (AsDB) – 16,0 mill. kroner

• Den inter-amerikanske utviklingsbanken (IDB) – 3,8 mill. kroner

• Det internasjonale jordbruksfondet (IFAD) – 80,0 mill. kroner

• Nordisk utviklingsfond (NDF) – 44,4 mill. kroner

Det vises til nærmere omtale ovenfor, samt til forslag til romertallsvedtak XV, vedrørende kapitaløkning i Den asiatiske utviklingsbanken, Den afrikanske utviklingsbanken og Den interamerikanske utviklingsbanken.

Forslaget er under forutsetning av Stortingets samtykke til deltakelse i den 12. kapitalpåfyllingen av AfDF. Regjeringen vil fremme egen sak om dette for Stortinget høsten 2011.

Post 72 Samfinansiering via finansinstitusjoner, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

I tillegg til den generelle støtten til utviklingsbankene bidrar Norge med øremerkede midler gjennom ulike fond som finansierer utredningstiltak og innovative operasjonelle aktiviteter på prioriterte politikkområder. I disse tilfellene brukes fondene som utgangspunkt for dialog med banken for å støtte og påvirke dem til større utviklingseffektivitet og bedre resultater.Videre er Verdensbanken blant annet den største finansieringskilden for utdanning og klimainvesteringer i utviklingsland, og bidrar aktivt til å nå tusenårsmålene. I april 2011 ble ny strategi for utdanning vedtatt i Verdensbanken. Norske myndigheter og frivillige organisasjoner har spilt en aktiv rolle i utformingen av strategien. Gjennom banken bidrar Norge med betydelig grunnutdanningsstøtte til det internasjonale partnerskapet Education for All – Fast Track Initiative (EFA-FTI). Banken er også en viktig kanal for norsk støtte til klimatiltak bl.a. gjennom flergiverfondet Scaling up Renewable Energy in Low Income Countries (SREP). I tråd med regjeringens prioriteringer vil støtten til ren energi gjennom Verdensbanken øke i 2011. I tillegg er Verdensbanken en viktig kanal for støtte til andre globale initiativ på bl.a. helse og handelsrettet utviklingssamarbeid.

Utviklingsbankene har alle fått et økt fokus på sårbare stater i de senere år. Institusjonsbygging og godt styresett har vært spesielt viktig i bankens arbeid i land rammet av voldelig konflikt.

For å styrke utviklingsbankenes innsats på områder som er prioritert fra norsk side sekonderer Norge spesialister til flere av dem.

Mål

Overordnet mål

Bekjempe fattigdom og nå tusenårsmålene gjennom å styrke og effektivisere de angjeldende finansinstitusjoner som viktige finansieringskilder og rådgivere for låntakerlandene

Delmål:

• Påvirke og utvikle utviklingsbankenes politikk og å styrke institusjonenes virksomhet i partnerlandene gjennom å prøve ut innovative og mer effektive tilnærmingsmåter, ved bl.a. å få satt nye temaer på institusjonenes dagsorden som arbeidet mot ulovlig kapitalflyt.

• Bruke finansinstitusjonene som kanaler for norsk bistand på prioriterte områder hvor institusjonene anses å ha komparative fortrinn

• Redusere transaksjonskostnader og øke giversamarbeid gjennom deltakelse i multigiverfond

Rapport 2010

Godt styresett og anti-korrupsjon

Norge har i mange år bidratt med støtte til Verdensbankens program for antikorrupsjon og godt styresett. Dette har bidratt til at disse spørsmålene nå står sentralt på Verdensbankens dagsorden. Norge har i dialog med banken videreført støtten i et overordnet tematisk fond for godt styresett og finansforvaltning som bistår partnerlandene med reform av offentlig sektor med særlig fokus på korrupsjonsbekjempelse. Norge bidro også i 2010 med støtte til det norskinitierte Initiativet for tilbakeføring av stjålne midler (StAR), et samarbeid mellom Verdensbanken og FNs organisasjon mot kriminalitet og korrupsjon (UNODC). En ekstern evaluering av initiativet fra 2010 konkluderer med at initiativet har hatt en viktig rolle i å få temaet opp på den globale agendaen, f.eks. innen G20. I tillegg initiativet spilt en viktig rolle for å tilrettelegge for tilbakeføring av stjålne midler fra utviklingsland, samt å fremme politiske og juridiske reformer. Initiativet får også skryt når det gjelder å produsere kunnskapsprodukter og veiledninger. På den andre siden viser evalueringen bl.a. til klare forbedringer når det gjelder organiseringen av arbeidet. Et eksempel på kunnskapsprodukter som ble utgitt i fjor var en egen håndbok om tilbakeføring av midler. Boken er utarbeidet i samarbeid med etterforskere og påtalemyndigheter og er en praktisk guide.

Norge og de nordiske land finansierer et fond for innovative tiltak for godt styresett og anti-korrupsjon i Afrikabanken. Fondet har blant annet bidratt til å støtte det pan-afrikanske parlamentets kontrollfunksjoner, konflikthåndtering basert på afrikanske tradisjoner og systemer gjennom afrikanske frivillige organisasjoner, oppfølging av NEPADs African Peer Review Mechanism, tiltak mot hvitvasking i Vest-Afrika, Rwandas MR-kommisjon, flere opplæringstiltak osv. Asiabankens flergiverfond innen godt styresett har bidratt til oppfølgning av banken handlingsplan for arbeid med styresett og anti-korrupsjon. Norge har støttet utplassering av styresett eksperter på bankens landkontorer gjennom fondet. Også i IDB finansierer Norge et anti-korrupsjonsfond som i første rekke yter støtte til initiativer foreslått av sivilsamfunn og myndigheter i enkeltland. Som et eksempel vil Ecuador – i et samarbeid mellom myndigheter, privat sektor og sivilsamfunn – utarbeide en ny standard for åpenhet i sin petroleumsforvaltning.

Det er et økende samarbeid med Det internasjonale pengefondet (IMF) på ulike tematiske områder, og Norge er – sammen med Sveits – største giver til et anti-hvitvaskings program. Dette programmet bidrar med analyse, rådgivning og opplæring i utviklingsland og er nært knyttet opp til annet internasjonalt samarbeid på området, som f.eks. Financial Action Task Force (FATF). Et viktig kriterium for støtte til enkeltland er den systemiske trussel hvitvaskingsproblemet utgjør i det aktuelle land. I Thailand har programmet resultert i en av de mest omfattende lovreformer for anti-hvitvaskingsarbeid noen sinne.

Kvinner og likestilling

Verdensbanken har siden 2007 hatt en rekke aktiviteter innen det norskinitierte programmet «Gender as Smart Economics» (GAP), som fokuserer på kvinner og likestilling. Programmet har bidratt til å styrke kvinners posisjon i sektorer der kvinner tradisjonelt ikke har stått sterkt, som i gruveindustrien, energisektoren og utvikling av privat sektor generelt. Det arbeides med analyser av hvordan eksterne sjokk, som økonomisk krise og høye matvarepriser, påvirker kvinners situasjon. Støtte gis også til unge kvinner, for å sikre overgangen fra skole til arbeidsmarked. Norge har særlig støttet opp om innsatsen til Sudan. Utfordringen er nå, som tidligere, å få integrert kjønnsperspektivet i bankens operasjoner mer generelt. Norge har i flere år hatt som klar målsetting å styrke utviklingsbankenes arbeid innen likestilling. I mars 2010 inviterte Norge likestillingseksperter fra utviklingsbankene for å få en status på likestillingsarbeidet og for å diskutere hvordan Norge best kan arbeide for å fremme kvinne- og likestillingsagendaen. Norge fikk honnør for vårt arbeide med å løfte likestillingsagendaen i bankene og oppmuntret til å fortsette med å sørge for at bankene setter klare målsettinger og rapporterer regelmessig på dem. To hovedutfordringer som ble fremhevet var å sikre sammenlignbar rapportering på tvers av bankene samt hvordan man realistisk sett skal integrere likestillingshensyn i store infrastrukturprosjekter innen for eksempel energi og transportsektoren. Etter påtrykk fra bl.a. vår styrerepresentant i AsDB har banken gjennomført flere tiltak for å fremme kvinnelige ansatte i banken. Årsrapporten fra 2010 viser at andel kvinnelige ansatte har økt og at også målsettingen om å integrere likestillingshensyn i prosjekter og programmer ble nådd.

Norge har i flere år støttet et fond i Den asiatiske utviklingsbanken for å styrke Asiabanken og regionale medlemslands integrering av likestillingshensyn i utarbeidelse av deres programmer og prosjekter. Fondet finansierer likestillingsspesialister, analyser, utarbeidelse av landstrategier og støtte til utforming av prosjekter og lån samt kapasitetsbygging. Et eksempel på prosjekt som har blitt støttet er utarbeidelse av en egen handlingsplan med klare målsettinger for integrering av likestillingshensyn på et vei- og markedsprosjekt i Bangladesh. Som følge av dette har kvinner fått økte inntektsmuligheter, bla. har 2200 kvinner har fått jobb på prosjektet og over 800 markedsboder er reservert spesielt for kvinner.

Diskriminering mellom kjønn er utbredt i Latin-Amerika og Karibia. Sammen med de nordiske landene har Norge vært fremtredende i å løfte fram dette temaet i IDBs årlige møter, møter med presidenten og øvrig toppledelse og i møter med andre medlemsland. Temaet har for liten plass internt i IDB. Norge har derfor i tillegg, i mange år, vært en viktig finansiell og politisk støttespiller til IDBs enhet for kvinner og likestilling. Støtten til IDBs enhet for kvinner og likestilling har primært gått til enhetens prosjekter og fond, men dette har også styrket enheten internt i banken og bidratt til at flere prosjekter får et større kvinne- og likestillingsperspektiv. I 2011 innføres en ny strategi for kvinner og likestilling i IDB. Enheten for kvinner og likestilling og prosjektene Norge finansierer i denne enheten, er sentrale i utarbeidelsen og oppfølgingen av denne strategien.

I Afrikabanken støtter Norge bl.a. African Women in Business Initiative, som gjennomføres i samarbeid med ILO og IFC. Formålet er å bedre rammevilkår og vekstmuligheter for kvinnelige entreprenører og bedrifter ledet av kvinner. Det har blant annet vært gitt garantier til kommersielle banker som satser på bedrifter med vekstpotensial eid av kvinner i Kamerun og Kenya. Det blir også gitt støtte til opplæring av kvinnelige entreprenører. I 2010 ble det arrangert et seminar om kvinner i konflikt i forbindelse med Afrikabankens årsmøte, noe som resultert i at Afrikabankens president i brev til FNs generalsekretær, understreket deres ansvar i å bidra til gjennomføring av FN-resolusjonene 1325 og 1889 om kvinner i konflikt.

Klima og bærekraftig utvikling

Norge har i flere år gitt støtte til fondet for miljø og sosial utvikling (Trust Fund for Environmentally and Socially Sustainable Development, TFESSD) i Verdensbanken. Fondet har som formål å bidra til økt fokus på en helhetlig bærekraftig utviklingspolitikk både i banken og i mottakerlandene, særlig gjennom integrasjon av spørsmål knyttet til sosial utvikling og beskyttelse, miljø og fattigdomsanalyser. Aktivitetene foregår da både i bankens egne analyseavdelinger, på landnivå (analytisk eller praktisk) og gjennom regionale aktiviteter (særlig kunnskapsdeling).

For bankens finansår 2010 og 2011 hadde fondet et særlig fokus på prosjekter som bidro til økt kunnskap om sjokk og sårbarhet (risiko for fattige, særlig, for å påvirkes av sjokk i global økonomi, matvarepriser, klimaendringer etc.). En rekke prosjekter er igangsatt, både med formål å få økt kunnskap om årsakssammenhengene, men også bistå utviklingsland til å utvikle programmer og politikk som reduserer muligheten for at sårbare grupper skal bli negativt påvirket av bl.a. den globale økonomiske krisen. Et eksempel på analytisk arbeid initiert av Verdensbanken er å undersøke fordelingsvirkninger av finanskrisen. Dette bidrar til at banken har bedre innsikt i hvilke grep som kan tas for bedre å forutsi og å dempe effekten av denne type kriser. Fokuset er på de fattige eller de som står i fare for å falle i den kategorien. Eksempler på konkrete tiltak på landnivå er tilrettelegging for ulike former for forsikringsordninger og sosiale ytelser. Norge har i ulike sammenhenger fremmet viktigheten av skatt for å sikre bærekraftig finansiering av statlige utgifter samt som verktøy for omfordeling. TFESSD har finansiert studier som ser på fattigdomseffekten av skatt, statens bruk av skatteinntekter, etc. Banken trekker også på fondet i utarbeidelse av utvalgte strategier, som bankens nylig vedtatte miljøstrategi, og den påbegynte strategien for sosiale sikkerhetsnett og arbeidsmarked. Innen miljøområdet har f.eks. Kina fått bankens hjelp til å undersøke og deretter utarbeide handlingsplaner mot luftforurensning i utvalgte regioner. Ved utgangen av 2010 var 139 forskjellige aktiviteter pågående, med finansiering fra fondet.

Norge støtter også program for klima og ren energi i den Asiatiske utviklingsbanken med målsetning om å bidra med tilleggsfinansiering og faglig støtte for å forbedre energisikkerheten og øke bruken av ren energi. I løpet av 2010 bidro dette fondet til 34 prosjekter hvorav 28 var rettet mot bruk av ny teknologi. Eksempel på prosjekt er støtte til en pilotinvestering i en stor skala solcelleprosjekt i Thailand hvor en benytter ny teknologi. Fondet vil tilby risikofinansiering/garantere for oppstartsutgiftene.

Norge støtter Afrikabankens (AfDB) arbeid innen vann og sanitær, både gjennom Rural Water Supply and Sanitation Initiative (RWSSI) og Africa Water Facility (AWF). Målsettingen med RWSSI er å øke andelen av befolkningen med tilgang til rent vann og sanitærtjenester til 80 pst. innen 2015 – fra under halvparten i dag. AWF arbeider mer overordnet med vannressursforvaltning, planlegging, informasjon og ressursmobilisering, støttes direkte og gjennom sekondering av en norsk vannekspert.

Norge har aktivt deltatt i utviklingen og etableringen av de nye store klimafondene, Climate Investment Funds. Disse er et samarbeid mellom de regionale utviklingsbankene og Verdensbanken. Norge gir støtte til fondene for tilpasning i fattige land, skoginvesteringsfondet for å hindre avskoging, og et fond for å øke investeringer i ren energi (sol, vind, thermal, bio og små vannkraftverk under 10 MW) i fattige land. Energifondet vil kunne bedre forholdene for kvinner, og gi mulighet for småproduksjon. Investeringsplaner er under utarbeidelse i pilotlandene, og vil gi grunnlag for klimarelevante investeringer innenfor tilpasning og reduksjon av nåværende og framtidige utslipp.

Etterspørselen fra utviklingsland for å delta er stor. Fondene håndterer til sammen 38 mrd. kroner, men dette er ikke nok til at alle land som ønsker det kan delta.

Norge har fortsatt å støtte et fond for kapasitetsbygging innen karbonfangst og lagring i utviklingsland og framvoksende økonomier. Tolv land får støtte til kapasitetsbygging. Vi gir også støtte til et initiativ for å redusere fakling, dvs. brenning og utslipp av klimagasser på olje- og gassinstallasjoner, og fakling har gått ned i de landene som deltar. Norge støtter også flere karbonfond, inklusiv innen skog og post 2012 salg av karbonkvoter innen infrastruktur.

Næringsutvikling og handel

Gjennom et bidrag på 20 mill. kroner til det norske fondet for næringsutvikling og infrastruktur i Verdensbanken (NTF-PSI) støttet Norge i 2010 en rekke ulike aktiviteter for å fremme bedre investeringsklima og infrastrukturutvikling gjennom Verdensbanken og IFC.

Fondet har 3 hovedkanaler:

• innovative tiltak innen investeringsklima og godt styresett

• tilgang på infrastrukturtjenester for fattige

• petroleumssamarbeid knyttet til programmet Olje for Utvikling

Støtten har gitt Verdensbankgruppen mulighet til effektivt å iverksette innovative aktiviteter på et tidlig tidspunkt når andre givermidler ikke har vært tilgjengelige. Fondets fleksibilitet har også gitt rom for tematisk utvikling og tverrsektoriell satsning for eksempel på klimaendring. Kapasitets- og institusjonsbygging på nasjonalt og lokalt nivå er en sentral del av fondets mål. Gjennom støtte til et program for bedre handelslogistikk, har NTF PSI hjulpet regjeringer med å iverksette reformer for bedre import og eksportprosedyrer. På denne måten har landene fått bedre tilgang til verdensmarkedet. Støtten bidro innad i Verdensbank-gruppen til forbedret samarbeid mellom forskjellige enheter, inkludert IFC, samt kunnskapsoverføring fra NTF-PSI-aktiviter til policy-utformingen. I 2010 ga Norge 23,2 mill. kroner til støtte av flergiverfond for privatsektor utvikling i regi av IFC. Disse fondene bidrar til å etablere godt og mer bærekraftig investeringsklima i utviklingsland og til å fremme en bedre bedriftsorganisering og kultur. Fondet Conflict Affected States in Africa (CASA) har spesielt fokus på privatsektorutvikling i 6 land i Afrika (Liberia, Sierra Leone, Burundi, Elfensbenskysten, Den sentralafrikanske republikk og Demokratiske Republikk Kongo). Selv om arbeidet i disse landene kan være krevende viser fondet klar framgang og suksess i land som Burundi og Liberia. I Burundi har det blitt etablert et reformprogram for investeringsklima og i Liberia har en rekke viktige lov- og regelverk blitt iverksatt.

I 2010 har petroleumssamarbeidet blitt utviklet videre. Hovedfokus er som tidligere, ressursforvaltning, inntektsforvaltning og miljøvern knyttet til olje og gassutvikling, med vekt på land i Afrika. På slutten av 2009 fikk programmet et fjerde vindu, med fokus på bistand til blant annet kontraktsforhandlinger i forbindelse med lete- og produksjonsaktiviteter, for å sikre at landene får sin del av inntektene fra naturressursene. Dette programvinduet har hatt en sen oppstart, blant annet på grunn av juridiske problemstillinger. Det gis også støtte til utvikling av lokalsamfunn i tilknytning til utvinningsområder. I bl.a. Colombia har det vært et svært vellykket samarbeid med de kommunale myndighetene for å øke kompetansen til å bruke olje- og gassinntektene på en god måte for lokalsamfunnet. Petroleumssamarbeidet slik det har vært gjennomført fra 2007 ble evaluert høsten 2010, og fikk gjennomgående svært god omtale. Programmet ble anbefalt videreført i en ny fase fra 2011. Norge støtter også det internasjonale partnerskapet mellom oljeselskaper, regjeringer og Verdensbanken for å redusere brenning av gass (fakling) på olje og gassfelt, (Global Gasflaring Reduction-initiativet (GGFR)). En ekstern evaluering i 2008-09 viste at fakling er redusert i medlemslandene, og at bevisstheten om faklingens konsekvenser på klima og som ressursøding er styrket. Reduksjon av fakling i partnerlandene fortsatte også i 2010.

Verdensbanken har i treårsperioden 2008-10 styrket sitt arbeid med handel og utvikling. Norge har bidratt med 10 mill. kroner årlig til et flergiverfond som har finansiert analyser og prosjekter på region- og landnivå. Likestilling, miljøhensyn og regional integrasjon har vært tverrgående hensyn i arbeidet. Erfaringer fra fondet har lagt mange av premissene for Verdensbankens nye handelsstrategi som er under utarbeidelse. Norge støtter også kunnskapsbasen i Verdensbanken som samler og videreformidler erfaringer innen mikrofinans (CGAP), for best mulig utvikling av finansielle tjenester til fattige.

Utdanning

Education for All – Fast Track Initiative (EFA- FTI) er et globalt partnerskap som bidrar til å løfte grunnutdanningen i fattige land. Med i partnerskapet er utviklingsland, giverland, internasjonale organisasjoner, frivillige organisasjoner og privat sektor. I dag faller fortsatt 67 millioner barn utenfor skolesystemet, over halvparten av disse er jenter, og over 40 pst. av dem lever i fattige land med konflikt eller under særlig vanskelige forhold. Kvaliteten på den utdanningen som gis er ikke god nok. EFA-FTI har bidratt til betydelig bedring i skoledekningen, og har også gjennom 2010 hatt et spesielt fokus på grunnutdanning i konfliktfylte land, jenters utdanning og resultater i skolen.

Selv om utviklingen globalt og i EFA-FTI land har vært positiv er det store ulikheter mellom land og innen land. Det er viktig å merke seg at denne statistikken dekker 128 land, og at mange av de landene man ikke har god statistikk for, er sårbare stater. Innen EFA-FTI har det over lang tid foregått et arbeid for å bedre kunne nå ut til sårbare stater, men man ser også på hvordan FTI kan bidra til å nå marginaliserte og ekskluderte grupper innen enkeltland.

Jenters utdanning er i fokus; i EFA-FTI land i Afrika sør for Sahara utgjør nå jentene 62 prosent av alle nye elever. Mer enn to tredeler av jentene fullfører grunnskolen. Dersom disse utdannede jentene får barn, er det 40 prosent større sjanse for at barna deres lever etter 5 år, og dobbelt så stor sjanse for at de får livsviktig vaksinering.

I forhold til kvaliteten på utdanningen, er EFA-FTI klare på at innsatsen må intensiveres. Selv om deres samarbeidsland kan vise til en halvering av repetisjonsrate (ta om igjen et skoleår), ser de behov for særlig å forbedre leseferdighetene til barna, samtidig som nye insentivsystemer for barn og lærere vil bli opprettet. Utfordringen er stor, i Afrika sør for Sahara er det så mange som 10 millioner barn som slutter skolen for tidlig i året.

Når EFA-FTI bidrar med støtte til et lands utdanningsplan, bidrar landet selv med 70-80 prosent av midlene. De 44 land som pr. 2010 har mottatt støtte, har jevnt over økt sine egne budsjetter til grunnutdanning utover landets generelle økonomiske vekstrate, dvs. vist en klar prioritering av utdanning med egne midler. Det er estimert at 19 millioner barn har fått skolegang med bidrag fra EFA-FTI, økning i barn som begynner på skolen er dobbelt så høy i de land EFA-FTI har programmer sammenlignet med andre land, og barn som fullfører grunnutdanning ligger nå på over 70 pst.

EFA-FTI har vokst betydelig, med en dobling av støtten fra 2007 til 2010. Som flere gjennomganger viser er dette et samarbeidsorgan som bidrar til harmonisert innsats og scorer høyt på effektivitet. Det arbeides nå med en justering av sekretariatet for at de skal bli enda bedre støttespillere for mottakerlandene. Utbetalinger til land vil nå i større grad bli basert på oppnådde resultater. Norge planlegger å inngå en ny treårs avtale med EFA-FTI (2011-2013), med en støtte på 100 millioner kroner pr. år.

Gjennom Verdensbanken støtter Norge også utdanning gjennom Trust Fund for Pre and Post-Primary Education in Africa (tidligere Norwegian Post Primary Education Fund). Fondet støtter flere regionale utdanningsinitiativ samt 19 land, bl.a. i utvikling av deres utdanningsplaner, med fokus på videregående og høyere utdanning, samt førskolestadiet. Verdensbankens nylig vedtatte utdanningsstrategi vektlegger tilrettelegging av barns læring i de første leveår, noe som dette programmet fanger opp. Fondet har oppnådd betydelige resultater blant annet i forhold til å generere og spre ny kunnskap, bidra til å bygge felles plattform for arbeidet med videre/høyere utdanning og ved å tilby teknisk støtte til nasjonale utdanningsteam. Fondet hjelper land i forberedelsesfasen før IDA lån kanaliseres inn i nasjonale utdanningsprogrammer.

Fra norsk side er det viktig å støtte opp strategisk om spørsmål som internt i banken og i dialogen med mottakerlandene kan oppfattes som kontroversielle. Dette kan være spørsmål som reproduktiv helse og homoseksuelle relasjoner. Gjennom støtte til ulike studier har det vært mulig å sette disse tema på dagsorden. Fondet har gitt Verdensbanken mulighet til å styrke arbeidet på Afrikas Horn og til å oppdatere den regionale hiv- og aids-strategien for Afrika.

Budsjett 2012

For 2012 foreslås bevilget 404,5 mill. kroner.

Post 70 Gjeldsslette, betalingsbalansestøtte og kapasitetsbygging, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Mål

• Oppfylle Norges forpliktelser i forhold til multilaterale gjeldsoperasjoner og finansieringsmekanismer.

• Prioritere gjeldsslette for land etter krig, konflikt og katastrofer.

• Styrke fattige lands kapasitet til effektiv og ansvarlig administrasjon av gjeld, betalingsbalanse og valuta.

• Strategisk samarbeid med norske og internasjonale aktører for å drive den gjeldspolitiske agenda fremover.

Rapport 2010

I 2010 ble det utbetalt 270 mill. kroner til norsk deltakelse i internasjonale gjeldsoperasjoner.

107 mill. kroner ble overført Verdensbanken for å kompensere for deres deltakelse i HIPC-initiativet. Norske bidrag til Verdensbankens og Afrikabankens deltakelse i MDRI var i 2010 på 90 mill. kroner. Bidragene til HIPC og MDRI har redusert HIPC-landenes utgifter til gjeldsbetjening. Dette har igjen økt landenes investeringer i fattigdomsreduserende tiltak.

Som følge av parisklubbavtaler inngikk Norge i 2010 en bilateral avtale med Liberia om sletting av gjelden til Norge. Gjennom avtalen ble gjeld for totalt 49 mill. kroner slettet uten bevilgning. Norge bidrar med dette til å bringe Liberias gjeld ned på et håndterbart nivå, slik at utgifter til renter og avdrag ikke fortrenger midler til fattigdomsreduserende tiltak.

Til nå har 36 land kvalifisert seg for HIPC-initiativet, hvorav 32 har fullført sin behandling. I nåverdi er disse 32 landenes gjeld redusert med over 90 pst. som følge av gjeldssletting under HIPC-initiativet og MDRI. En tilsvarende reduksjon vil gis til de landene som er kvalifisert, men som ikke har fullført sin behandling. Utgifter til gjeldsbetjening for landene som har fullført sin HIPC-behandling ble mer enn halvvert mellom 2000 og 2006. Mellom 2007 og 2011 er dette tallet halvert igjen. Redusert gjeldsbetjening øker disse landenes fattigdomsreduserende investeringer. Fattigdomsreduserende investeringer for HIPC-kvalifiserte land er nå over ti ganger så høye som disse landenes utgifter til renter og avdrag på gjeld. I 2001 brukte de samme landene kun dobbelt så mye penger på fattigdomsreduserende tiltak som å betjene gjeld.

Norge videreførte støtten til FN-programmet Debt Management and Financial Analysis System (DMFAS), et databasert system for gjeldshåndtering og finansiell analyse. Kapasiteten til å drive gjeldshåndteringen er svært begrenset i lavinntektslandene. Norge er den største giveren til FN-programmet som betjener 65 land hvorav 34 er lavinntektsland.

I 2008 undertegnet Norge en avtale med FN/UNCTAD om støtte for å utarbeide kriterier for ansvarlig långivning og illegitim gjeld. Oppfølging og økonomisk støtte under den treårige avtalen ble videreført i 2010. Avtalen inngår som en strategisk komponent i Norges arbeid på gjeldsområdet og følger som en naturlig forlengelse av slettingen av restgjelden fra Skipseksportkampanjen og bidrag til studier om illegitim gjeld og retningslinjer om ansvarlig långivning i 2007.

Budsjett 2012

For 2012 foreslås bevilget 265 mill. kroner.