Del 1
Innledende del

1 Hovedmål og prioriteringer

Norge har i dag et moderne forsvar av meget høy kvalitet. Dette er resultatet av et langvarig og omfattende fornyingsarbeid, store struktur- og organisasjonsendringer og en politisk vilje og evne til langsiktig planlegging og satsing på forsvarssektoren. Det sistnevnte er ingen selvfølge i dagens globale, økonomiske situasjon. Norge har i de senere år hatt en unik økonomisk handlefrihet sammenlignet med de fleste av våre allierte. Denne handlefriheten, kombinert med at arbeidet med å omstille Forsvaret kom i gang relativt tidlig sett ift. mange andre land, har skapt et gunstig utgangspunkt for den videre utviklingen av sektoren. Dette er en situasjon som forplikter når det gjelder en forsvarlig og trygg forvaltning av de betydelige midler forsvarssektoren får til rådighet. Samtidig skal kvaliteten på de leveranser som frembringes nasjonalt, i et alliert byrdefordelingsperspektiv og i en bredere internasjonal ramme, opprettholdes.

Regjeringen ønsker å bygge videre på sektorens gjennomføringsevne og de gode resultatene for perioden 2009–2012. Med dette budsjettforslaget viderefører regjeringen en betydelig satsing på Forsvaret, og legger opp til styrking av alle forsvarsgrenene, Heimevernet, Etterretningstjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Den nasjonale IKT-sikkerheten styrkes. I etaten Forsvaret er Cyberforsvaret etablert med ansvar for å ivareta IKT-sikkerheten. Regjeringens budsjettforslag for 2013 legger til rette for økt operativ aktivitet, mer øving og trening, tilførsel av nytt og moderne materiell og en styrket beredskap og tilstedeværelse – ikke minst i nordområdene. I sum danner dette et robust grunnlag for en forbedring av operativ evne, som er forsvarssektorens hovedleveranse.

Regjeringen vil i 2013 særlig prioritere å komme i gang med realisering av målsettingene i langtidsplanen for 2013–2016 i samsvar med Stortingets vedtak:

• starte justeringen av Hærens innretning,

• øke materiellinvesteringsnivået, med en kraftig økning av utbetalingene til nye kampfly,

• styrke evnen til å bistå det sivile samfunnet gjennom løpende samarbeid og regelmessig øving med andre sektorer og etater,

• styrke evnen til å møte trusler i det digitale rom, herunder bidra til IKT-sikkerhet på tvers av samfunnssektorene,

• møte forsvarssektorens kompetanseutfordringer,

• videreføre nedtrappingen av våre militære bidrag i Afghanistan.

I 1.4 Hovedprioriteringer i 2013 utdypes disse prioriteringene nærmere.

1.1 Mål og oppgaver i forsvarssektoren

Stortinget behandlet 14. juni 2012 den nye langtidsplanen for forsvarssektoren, jf. Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012) ”Et forsvar for vår tid”. Regjeringens forslag til forsvarsbudsjett for 2013 legger til rette for å nå målene i den nye langtidsplanen, og legger grunnlaget for forsvarssektorens virksomhet i det første gjennomføringsåret i en ny planperiode.

Gjennom den vellykkede gjennomføringen av langtidsplanen for 2009–2012 har regjeringen skapt et solid utgangpunkt for den videre utviklingen i perioden 2013–2016 og videre fremover. Hovedmålene i den forrige langtidsplanen, jf. Innst. S. nr. 318 (2007–2008) til St.prp. nr. 48 (2007–2008), vil med stram styring, tydelige prioriteringer og god ledelse av sektoren i 2012, bli nådd. Stortinget har gjennom sine bevilgninger fulgt opp regjeringens prioriteringer i tråd med de forutsetninger som lå til grunn for planen, og forsvarssektoren har gjennom høy grad av gjennomføringsevne, effektivisering og annen ressursfrigjøring i egne virksomheter bidratt vesentlig til at målene nås. Kombinasjonen av bevilgningsmessig oppfølging, effektivisering, stram styring og klare prioriteringer har skapt et meget godt utgangspunkt for å nå målene som er satt for den nye langtidsplanen som nå skal realiseres. Norge har i dag et forsvar som balanserer struktur, oppgaver og ressurser på en god måte og som evner å ivareta dagens oppgaver med økt operativ evne samtidig som det er skapt rom for å investere ytterligere i moderne og fremtidsrettede kapasiteter.

Stortingets behandling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012) viser at det fortsatt er bred enighet om hovedlinjene i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Dette er av stor betydning i en tid der rammebetingelsene for Forsvarets virksomhet endrer seg raskt og den internasjonale utviklingen bidrar til usikkerhet om hvilke sikkerhetspolitiske utfordringer Norge kan komme til å møte i årene som kommer. Bred enighet om langtidsplanens mål og virkemidler er også viktig når vi står overfor store investeringer i årene som kommer, ikke minst anskaffelsen av nye kampfly med tilhørende baseløsning. Kampflyanskaffelsen vil innebære et betydelig kapasitetsmessig løft for hele forsvarssektoren og Norges evne til å møte de sikkerhets- og forsvarspolitiske utfordringer landet vil stå overfor i årene som kommer.

Regjeringen legger vekt på at den videre utviklingen av forsvarssektoren skal foregå på en helhetlig måte basert på et langsiktig perspektiv der en bærekraftig balanse mellom ressurser, oppgaver, ambisjonsnivå og operativ evne ivaretas. Forsvarssektoren må kontinuerlig fornyes og forbedres for å kunne møte fremtidige sikkerhetspolitiske utfordringer. Dette er vesentlig for at forsvarssektoren fortsatt skal være et relevant sikkerhetspolitisk virkemiddel for Norge. Bevilgningsmessig oppfølging av de helhetlige og langsiktige planene, forsvarssektorens effektivisering av egne virksomheter, samt fortsatt stram styring og klare prioriteringer i gjennomføringen, vil være avgjørende i så måte. En balansert videreutvikling av et robust og tidsriktig norsk forsvar vil fortsatt kreve en aktiv og kontinuerlig oppfølging, med fortløpende og gode avveininger mellom overordnet politisk styring og detaljert kontroll og oppfølging av enkelthetene som må fungere. Regjeringen vil derfor i styringen fortsette å vektlegge gjennomføringsevne, særlig evnen til resultatoppnåelse tilknyttet prioriterte mål som er mest mulig stabile over tid.

Hovedformålet med forsvarssektoren er å forsvare Norge og norske interesser og verdier mot eksterne trusler og angrep, i samarbeid med allierte land. Forsvaret skal utgjøre en krigsforebyggende terskel. Dagens sikkerhetspolitiske utfordringer er preget av endring og uforutsigbarhet. Trender som globalisering, fremvekst av nye stormakter og økonomisk maktforskyving åpner for flere ulike utviklingsretninger i årene som kommer. De sikkerhetspolitiske utviklingstrekk og hovedprioriteringer er nærmere beskrevet i proposisjonens del I, 2. Tryggingspolitikk.

Forsvaret skal, innenfor sitt ansvarsområde og i samarbeid med andre nasjonale myndigheter der det er naturlig, bidra til å oppfylle følgende forsvarspolitiske målsettinger:

• alene og sammen med allierte sikre norsk suverenitet, norske rettigheter, interesser og verdier, samt bevare norsk handlefrihet mot militært og annet press,

• gjennom deltakelse i flernasjonale fredsoperasjoner med utvetydig forankring i FN-pakten og internasjonalt forsvarssamarbeid, bidra til fred, stabilitet, håndhevelse av internasjonal rett og respekt for menneskerettighetene, samt forebygge bruk av makt fra stater og ikke-statlige aktører mot norsk og internasjonal sikkerhet,

• sammen med allierte bidra til kollektivt forsvar av Norge og andre allierte iht. våre allianseforpliktelser, og til å møte ulike typer anslag og angrep for å sikre norsk og kollektiv sikkerhet,

• bidra til å ivareta norsk samfunnssikkerhet, redde liv og begrense konsekvenser av ulykker, katastrofer, anslag og angrep fra statlige og ikke-statlige aktører.

Forsvarets oppgaver er en operasjonalisering av disse forsvarspolitiske målsettingene. I den nye langtidsplanen, Prop. 73 S (2011–2012) ”Et forsvar for vår tid”, har regjeringen presentert et revidert og oppdatert sett av oppgaver for Forsvaret som Stortinget har gitt sin tilslutning til gjennom behandlingen av Innst. 388 S (2011–2012). Disse kan sammenfattes i følgende overskrifter:

1. Utgjøre en krigsforebyggende terskel med basis i NATO-medlemskapet

2. Forsvare Norge og allierte mot alvorlige trusler, anslag og angrep, innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar

3. Avverge og håndtere episoder og sikkerhetspolitiske kriser med nasjonale ressurser, herunder legge til rette for alliert engasjement om nødvendig

4. Sikre et nasjonalt beslutningsgrunnlag gjennom tidsmessig overvåking og etterretning

5. Hevde norsk suverenitet og suverene rettigheter

6. Ivareta myndighetsutøvelse på avgrensede områder

7. Delta i flernasjonal krisehåndtering, herunder fredsstøttende operasjoner

8. Bidra til internasjonalt samarbeid på det forsvars- og sikkerhetspolitiske området

9. Bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver.

For å løse disse oppgavene trenger Norge et moderne, alliansetilpasset innsatsforsvar som kan møte ulike utfordringer både hjemme og ute. Et slikt forsvar må holde høy kvalitet og inneha høy kompetanse, fleksibilitet, reaksjonsevne, mobilitet og evne til styrkeoppbygging.Forsvaret må ha evne til å samvirke effektivt med allierte styrker, både for å møte utfordringer i våre nærområder og for å levere relevante bidrag til operasjoner i utlandet. I utgangspunktet vil hovedelementene i Forsvarets struktur bli dimensjonert og videreutviklet for å løse oppgavene 1–7 beskrevet ovenfor. Samtidig skal støtten til det sivile samfunn, oppgave 9, tas med i vurderingen av innretning og dimensjonering av de enkelte kapasitetene i Forsvaret. Forsvaret av Norge vil alltid være Forsvarets viktigste oppgave. Nordområdene forblir Norges viktigste strategiske satsingsområde. Samtidig vil evnen til å kunne delta i operasjoner i utlandet være av vesentlig betydning for utformingen av forsvarsstrukturen, som en del av det kollektive forsvaret og for å kunne bidra til internasjonal fred og stabilitet.

Forsvaret av Norge er basert på verneplikten. Verneplikten er en kontrakt mellom innbyggerne og staten som innebærer en solidarisk plikt til å stå sammen om å verne om vårt samfunn, vårt demokratiske system og våre felles verdier. Førstegangstjenesten skal tilpasses i tråd med innsatsforsvarets krav til reaksjonsevne, operative avdelingers behov for fleksibilitet og handlefrihet, samt økte krav til kompetanse og kostnadseffektivitet.

Forsvaret er primært innrettet for å håndtere ekstern aggresjon eller press mot Norge, først og fremst fra andre stater. Samtidig råder Forsvaret over mange kapasiteter som kan utgjøre viktige bidrag i andre krisesituasjoner, eksempelvis ulykker, naturkatastrofer eller terror. Regjeringen vil videreutvikle samarbeidet mellom Forsvaret og sivile aktører for å sikre et godt koordinert gjensidig samvirke i hele krisespekteret innenfor rammen av totalforsvaret. Dette fordrer bl.a. kunnskap om hva Forsvaret kan bidra med i ulike krisesituasjoner, og regelmessig øving for å bygge opp gjensidig erfaring, tillit og kompetanse.

Personell- og kompetanseområdet vil bli viet stor oppmerksomhet i de kommende årene. Arbeidet skal styrke evnen til å tiltrekke, rekruttere, utvikle, anvende og beholde rett personell med rett kompetanse. De endringene som finner sted i samfunnet for øvrig forsterker betydningen av dette arbeidet. Personell- og kompetanseområdet har bare i begrenset grad vært gjenstand for en helhetlig og systematisk analyse og tiltaksutvikling som en integrert del av det samlede omstillingsarbeidet. Regjeringen vil derfor prioritere dette området som et langsiktig strategisk utviklingstema. Regjeringen tar sikte på å fremlegge resultater av dette arbeidet for Stortinget i form av en stortingsmelding ved årsskiftet 2012/2013.

Forsvaret vil fortsatt legge stor vekt på ivaretakelse av veteraner og deres nærmeste, både før, under og etter utenlandsoperasjoner. Arbeidet med regjeringens handlingsplan ”I tjeneste for Norge” vil fortsatt bli fulgt opp.

Oppfølging av 22. juli-kommisjonens rapport

Etter terrorangrepene 22. juli 2011 har det vært et betydelig fokus på tverrsektoriell beredskap, samfunnssikkerhet og Forsvarets bistand, særlig til politiet. Det er en målsetting at Forsvaret i større grad enn tidligere trekkes inn for å bidra til samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver.

22. juli-kommisjonens rapport (NOU 2012:14) gir anbefalinger om tiltak på nasjonalt nivå, som gjelder for alle samfunnssektorer. Forsvarssektoren vil aktivt ta del i arbeidet med å videreutvikle og styrke holdninger og kultur i egen sektor knyttet til bl.a. beredskap, sikkerhet, planverk og kompetanse. Forsvarssektoren vil også bidra til å styrke myndighetenes evne til å håndtere alvorlige kriser innenfor de områder som beskrives i kommisjonens hovedkonklusjon og anbefalinger.

22. juli-kommisjonens rapport inneholder vurderinger og anbefalinger som har overføringsverdi til Forsvarets selvstendige ansvar for krisehåndtering og militær beredskap. Dette vil bli sett i sammenheng med pågående arbeid for å styrke forsvarssektorens operative planverk og beredskapsplanverk for sikkerhetspolitiske krisesituasjoner og krig.

Hva angår Forsvarets bistand til ivaretakelse av samfunnssikkerhet, har regjeringen allerede iverksatt flere tiltak for å bedre evnen til å bistå ved alvorlige krisesituasjoner, jf. Prop. 73 S (2011–2012) kapittel 5.4.1. Oppfølgingen av dette arbeidet er særlig prioritert, og ytterligere tiltak følges opp gjennom regjeringens budsjettforslag for 2013.

I rapporten fra 22. juli-kommisjonen er det lagt stor vekt på etableringen av en permanent og utvidet helikopterberedskap. Denne beredskapen, som på anmodning sikrer militær bistand til politiet, ble re-etablert på Rygge i september 2011 på samme nivå som i 2009. Fra januar 2013 blir den utvidet til å omfatte håndhevelsesbistand, som innebærer at Forsvaret vil kunne gi helikopterstøtte til politiet også i skarpe situasjoner. I tillegg vil Forsvarets øvrige helikopterressurser kunne benyttes til støtte for sivile myndigheter i en krise.

22. juli-kommisjonen understreker betydningen av Heimevernet som en vital støtteressurs. Regjeringen har i langtidsplanen tydeliggjort Heimevernets innretning og oppgaver knyttet til objektsikring. Det er i budsjettet lagt opp til styrking av Heimevernet for å sikre bedre trente avdelinger med økt operativ evne. Videre skal Garden hurtig kunne bistå politiet med sikringsoppdrag innenfor bistandsinstruksens rammer. Innenfor videreførte budsjettrammer får Garden tydeliggjort sine oppgaver knyttet til objektsikring i hovedstaden.

Det vil bli gitt økt prioritet til målrettede øvings- og treningsaktiviteter mellom Forsvaret og politiet, og mellom Forsvaret og andre aktører på sivil side. Regelmessig øving av planverk og prosedyrer er essensielt for å kunne håndtere kriser effektivt.

Instruksen for Forsvarets bistand til politiet er revidert og ble vedtatt i statsråd 22. juni 2012. Den er forbedret på en rekke områder, jf. nærmere omtale i 1.4 Hovedprioriteringer i 2013 under avsnittet Forsvarets bistand til ivaretakelse av samfunnssikkerhet. Forsvarsdepartementet vil være i tett dialog med Justis- og beredskapsdepartementet i oppfølgingen, herunder ved målrettet øving av instruksen.

En ny sektorovergripende instruks som tydeliggjør roller og ansvar innenfor objektsikring, ble vedtatt i statsråd 24. august 2012. Basert på denne skal politiet og Forsvaret gjennomføre nødvendige oppdateringer av etatsinterne planer og regelverk for objektsikring.

I det helhetlige arbeidet med å følge opp 22. juli-kommisjonens anbefalinger vil forsvarssektoren på selvstendig grunnlag vurdere ytterligere tiltak for å bedre den nasjonale beredskapen og samfunnssikkerheten knyttet til egne oppgaver. I tillegg vil Forsvarsdepartementet i nært samarbeid med andre aktører aktivt vurdere ytterligere bidrag til den samlede innsatsen for å styrke samfunnssikkerheten.

1.2 Den videre utviklingen av Forsvaret 2013–2016, samt perioden for kampflyprogrammet

1.2.1 Status ved utgangen av planperioden 2009–2012

Forrige langtidsplan ble behandlet av Stortinget 19. juni 2008, jf. Innst. S. nr. 318 (2007–2008) til St.prp. nr. 48 (2007–2008). De økonomiske rammene lagt til grunn for 2009–2012 innebar en bevilgningsmessig satsing på forsvarssektoren. I langtidsplanen ble det for disse årene lagt opp til en gradvis opptrapping av forsvarsrammen fra 2008-nivået på 31,54 mrd. kroner til et nivå som ligger 800 mill. kroner høyere, målt i 2008-kroner. Regjeringen og Stortinget fulgte opp den bevilgningsmessige økningen i forsvarsbudsjettet som langtidsplanen forutsatte. I tillegg er det blitt bevilget i overkant av 2,5 mrd. kroner ut over langtidsplanenes forutsatte bevilgningsnivå til operasjoner i utlandet, hovedsakelig til operasjonene i Afghanistan, Adenbukta, Tchad og Libya. Det ble også bevilget 720 mill. kroner til erstatning for transportflyet som styrtet i Sverige 15. mars 2012. Stortinget har dessuten bevilget om lag 370 mill. kroner til regjeringens veteransatsing. Det reelle akkumulerte bevilgningsomfanget i planperioden ble derfor nærmere 3,6 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i langtidsplanen. Dette kommer på toppen av den planlagte og gjennomførte rammeøkningen på 800 mill. 2008-kroner.

En annen grunnleggende forutsetning for St.prp. nr. 48 (2007–2008) var å omdisponere midler fra lavere til høyere prioritert virksomhet. Samtidig med den bevilgingsmessige økningen har forsvarssektoren fulgt opp denne forutsetning med omfattende effektiviseringer og organisasjonsendringer innenfor egne virksomheter. Dette dekker bl.a. avvikling av baser og annen infrastruktur samt avgangsstimulerende tiltak for overtallig personell og effektivisering av interne prosesser i forsvarssektoren. Sammen med den bevilgningsmessige økningen har ressursfrigjøringstiltakene skapt en mer varig balanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur og ressurser.

Summen av verdien av effektiviseringstiltakene realisert i perioden 2009–2012 utgjør 4 mrd. kroner. Beløpet er basert på realiserte effekter for perioden 2009–2011 og prognoser for 2012. Forutsatt at alle effektene er realisert med varig virkning senest innen utgangen av 2012, vil i overkant av 1,5 mrd. kroner i sin helhet kunne disponeres årlig til høyere prioritert virksomhet fra og med 2013. Midlene som er blitt frigjort hittil i perioden 2009–2012, er i hovedsak blitt benyttet til å sikre forsvarlig innfasing av ny struktur (slik som nye fregatter, korvetter, transportfly og maritime helikoptre), til å oppbemanne prioriterte avdelinger i Hæren, gjennomgående styrke øving og trening, samt finansiere prioriterte tiltak utenfor rammene til langtidsplanen, eksempelvis styrking av Etterretningstjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet, miljøsanering av forurenset sjøbunn, utvidet operasjonsspesifikk samtrening før deployering til utlandet og ivaretakelse av veteraner. Iverksetting av prioriterte tiltak og aktiviteter utenfor rammene til langtidsplanen har ført til at materiellinvesteringsnivået har vært noe lavere enn forutsatt. Regjeringen har informert Stortinget om disse forholdene i de årlige budsjettproposisjonene.

Etablering av Forsvarsbygg som egen etat i forsvarssektoren og innføring av en husleiebasert forvaltningsmodell ble vedtatt av Stortinget i 2001, jf. Innst. S. nr. 343 (2000–2001) til St.prp. nr. 77 (2000–2001). Et viktig suksesskriterium var å synliggjøre kostnadene ved Forsvarets eiendomsbruk. Resultatene har i all hovedsak vært positive, bl.a. ved årlig innsparing på over 700 mill. kroner som i sin helhet er beholdt til høyt prioriterte formål i Forsvaret. Gjennom avvikling av baser og annen infrastruktur har Forsvaret frigjort om lag 300 mill. kroner årlig bare i perioden 2009–2012. Dette innebærer en frigjøring av om lag 300 årsverk og i overkant av 185 000 kvm bygningsareal innenfor base- og støttevirksomheten. Forsvarsbygg har de siste ti årene avhendet ca. 2,5 mill. kvm bygg og anlegg. Nettoinntekter til forsvarssektoren er nærmere 3 mrd. kroner. Gevinsten benyttes av Forsvaret til høyere prioritert virksomhet og er et vesentlig bidrag til den positive utviklingen av den operative evnen.

Forsvaret har gjennomgående modernisert avdelinger og bygget opp nye kapasiteter med bedre reaksjonsevne, utholdenhet og kvalitet, noe som igjen bidrar til at evnen til å ivareta pålagte oppgaver er vesentlig styrket. Strukturen, som ble beskrevet i forrige langtidsplan, vil i all hovedsak være på plass innen utgangen av 2012. Leverandørforsinkelser har imidlertid ført til enkelte tidsforskyvinger i strukturutviklingen og tilhørende forsinket avhending av utgående materiellsystemer.

Sentrale utviklingstrekk innenfor de ulike hoveddelene av Forsvaret er som følger:

Fellesavdelinger og -kapasiteter består bl.a. av Etterretningstjenesten, Forsvarets operative hovedkvarter, Forsvarets spesialstyrker, felles logistikk og sanitet, og felles ledelsesstøtte og operativ støtte. Alle de sentrale strukturelementene er på plass ila. 2012.

Hovedvekten av den planlagte utviklingen av Hærens struktur og realisering av hovedmålene for brigadens avdelinger er blitt gjennomført i perioden. Belastningen ifm. operasjoner i utlandet har vært en utfordring for Hæren. Det har vært nødvendig å utvide den operasjonsspesifikke treningen før deployering til utlandet, og Hæren har avgitt noe større styrkebidrag enn langtidsplanen la til grunn. Samtidig har denne treningen og disse operasjonene tilført Hæren økt kompetanse på de fleste nivåer og fagområder. Hærens økte engasjement i operasjoner i utlandet har ført til en noe forsinket oppbygging av brigaden. Aktivitetsnivået har likevel økt gjennom hele perioden og samsvarer i 2012 med ambisjonsnivået lagt til grunn i langtidsplanen for 2009–2012.

Sjøforsvaret har gjennomgått en betydelig modernisering, der innfasing av fregatter og korvetter har vært prioritert, samtidig med oppgradering av mineryddere og ubåter. Nær hele den nye fartøystrukturen er kommet på plass og blitt tatt i bruk som forutsatt. Strukturen vil imidlertid først oppnå full operativ kapasitet når også nye maritime helikoptre, lettvektstorpedoer og nytt sjømålsmissil er fullt ut innfaset. Seilingsnivået totalt, og i nordområdene særskilt, har vært økende etter hvert som nye fartøyer er blitt tatt i bruk. Kystvakten har modernisert fartøystrukturen og vil i 2013 seile i alt 15 fartøyer. For å ivareta regjeringens nordområdesatsing er seilingsaktivitet i nord blitt prioritert.

Luftforsvaret er blitt etablert med strukturelementer iht. langtidsplanen. Innfasing av C-130J transportfly og arbeidet med å forberede innfasingen av maritime helikoptre er blitt prioritert. Oppgradering av de maritime patruljeflyene P-3 har pågått gjennom hele planperioden, og fortsetter. Forberedelsene for innfasing av nye kampfly i Luftforsvaret vil også fortsette. Samlet sett har det vært en økning av antall produserte flytimer. Luftforsvaret har gjennomgående hatt høy deltakelse i operasjoner i utlandet.

Heimevernet er blitt videreutviklet til et relevant og effektivt verktøy for nasjonal suverenitetshevdelse, krisehåndtering og støtte til det sivile samfunn. Regjeringen har økt aktivitetsnivået i Heimevernet i tråd med det som ble lagt til grunn for langtidsplanen for 2009–2012.

På samme måte som for planperioden 2005–2008 vil planperioden 2009–2012 bli nærmere evaluert. Regjeringen vil komme tilbake til, og på egnet måte informere om, hovedfunn og konklusjoner fra denne evalueringen.

1.2.2 Økonomiske rammer og forutsetninger for perioden 2013–2016, samt perioden for kampflyprogrammet

Regjeringen legger også i de kommende år opp til en betydelig satsing på forsvarssektoren. I gjennomføringen vil det være avgjørende at de økonomiske effektene av de tiltakene Stortinget beslutter, realiseres fullt ut, i tillegg til at det øvrige arbeidet med effektivisering gir de forutsatte resultater. Sektoren skal legge stor vekt på forutsatt gevinstrealisering for å sikre at driftskostnader er i balanse med tilgjengelige ressurser.

Regjeringen legger til grunn at forsvarssektorens økonomiske rammer skal bestå av den ordinære forsvarsrammen med utgangspunkt i en videreføring av det totale bevilgningsnivået i saldert budsjett for 2012, og en midlertidig økning i forsvarsrammen for finansiering av deler av kampflykjøpet med tilhørende baseløsning. Et videreført 2012-budsjett frem til 2016 innebærer reelt sett en styrking på 634 mill. 2012-kroner i 2016. Dette skyldes at det er planlagt en reduksjon i merutgifter til bidrag til militære operasjoner i utlandet på 634 mill. kroner fra og med 2016. Etter hvert som disse midlene frigjøres, skal de, sammen med frigjorte ressurser fra reformtiltak og effektiviseringsarbeid, benyttes til reelt å styrke driften innenfor prioriterte områder i forsvarssektoren.

Regjeringen legger opp til en midlertidig økning av forsvarsrammen i intervallet 22–28 mrd. 2012-kroner over anskaffelsesperioden til nye kampfly med baseløsning. En betydelig del av kampflyanskaffelsen skal tas innenfor den eksisterende forsvarsrammen. Det har medført enkelte omprioriteringer og utsettelser av planlagte prosjekter i Forsvaret. Ut over den allerede vedtatte anskaffelsen av fire treningsfly planlegges den endelige anskaffelsen av kampfly innenfor et intervall på 42–48 kampfly. Endelig beslutning om de siste seks kampflyene vil tas etter at de første 42 er bestilt. For perioden frem til 2016 tar regjeringen sikte på en bevilgningsøkning til Forsvaret på 1,5 mrd. 2012-kroner i 2015 og ytterligere 1,5 mrd. 2012-kroner i 2016.

Hovedtyngden av utgiftsøkningene knyttet til drift av nye kampfly vil først inntreffe etter 2016. Kostnadsberegninger tilsier at et nytt kampflyvåpen med totalt 52 F-35 kampfly medfører en varig økning av årlige driftsutgifter på inntil 375 mill. 2012-kroner, sammenlignet med dagens drift av F-16-flåten, jf. også Prop. 73 S (2011–2012). Grunnlaget for å dekke denne driftsutgiftssøkningen ligger bl.a. i de base- og strukturtiltak som Stortinget sluttet seg til under behandlingen av Innst. 338 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012). Videre legges det til grunn at man gjennom kontinuerlig innsats skal kunne håndtere også denne utgiftsutviklingen ved å utnytte nye løsninger som sikrer en mest mulig effektiv bruk av sektorens ressurser, herunder ved en nødvendig tilpasning av kampflyvåpenets leveranseevne i overgangsfasen fra F-16 til F-35. Tidsplanen for innfasing av F-35 skal tilpasses driftsutgiftene for kampflyvåpenet samlet sett, slik at disse utgiftene i hele overgangsfasen mellom F-16 og F-35 skal ha en gradvis utvikling mot det nye driftsutgiftsnivået. Driftsutgiftene ved innføring av F-35 vil således ha sin motsvarighet i en reduksjon av de samlede driftsutgiftene tilknyttet F-16 samt effektiviserings- og strukturtiltak.

1.2.3 Utfordringer i arbeidet med oppfølging av langtidsplanen

Grunnlaget for langtidsplanen bygger på en rekke forutsetninger, hvor mange av disse kan påvirkes av sektoren selv, ikke minst gjennom stram styring, tydelige prioriteringer og god ledelse. Enkelte faktorer kan sektoren selv bare i mindre grad påvirke. Dette omfatter først og fremst bevilgningsnivå. Regjeringen har lagt stor vekt på å etablere solide og forutsigbare rammer for den videre utviklingen av forsvarssektoren, gjennom oppfølgingen av den bevilgningsmessige økningen som langtidsplanen for 2009–2012 forutsatte og de økonomiske rammene som er lagt for gjennomføringen av den nye langtidsplanen for forsvarssektoren.

I perioden frem mot 2016 legges det til grunn at planrammen for merutgifter til operasjoner i utlandet gradvis reduseres. Det legges til grunn at de frigjorte midlene skal bidra til å videreføre og styrke Hæren og Heimevernet, styrke Etterretningstjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet, samt over tid dekke driftsutgifter til fremskutt operasjonsbase for nye kampfly på Evenes. Realiseringen av sentrale målsettinger i langtidsplanen er således avhengig av en slik frigjøring og tempoet i denne.

1.3 Økonomiske rammer for 2013

Regjeringens budsjettforslag for 2013 legger opp til et forsvarsbudsjett med en utgiftsramme på 42 223,8 mill. kroner og inntektsramme på 5 207,6 mill. kroner.

1.4 Hovedprioriteringer i 2013

Regjeringens forslag til forsvarsbudsjett for 2013 legger til rette for å starte realiseringen av den nye langtidsplanen for forsvarssektoren i tråd med Stortingets behandling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012). Forsvarsbudsjettet for 2013 bygger videre på og følger opp resultatene av den vellykkede omstillingen i perioden 2009–2012, og innebærer en ytterligere reell styrking av Forsvaret.

Forslaget til forsvarsbudsjett for 2013 innebærer en nominell økning på 1 697,7 mill. kroner. Ila. 2013 vil det i tillegg bli gitt kompensasjon for lønnsoppgjøret i 2013. Utenom lønns-, pris-, og soldatkompensasjon og andre tekniske endringer er den reelle bevilgningsøkningen på 300,1 mill. kroner (0,74 pst) sammenlignet med saldert budsjett for 2012. Økningen skyldes en netto økning i inntektsanslag, utgifter til særskilt sikring av Statsministerens kontor og Forsvarsdepartementets lokaler, videreført styrket veiledningskapasitet ved Nasjonal sikkerhetsmyndighet for virksomheter med beskyttelsesbehov og beskyttelsesverdige objekter, utvidet helikopterberedskap på Rygge til også å omfatte håndhevelsesbistand til politiet samt dekning av Forsvarsdepartementets merutgifter i 2013 som følge av at Statsministerens kontor har flyttet inn i Forsvarsdepartementets lokaler på Akershus festning.

Det er i 2013 budsjettert med at frigjorte midler for om lag 103 mill. kroner, som følge av en reduksjon av merutgiftene til utenlandsoperasjoner, i sin helhet brukes til styrking av driften og moderniseringsarbeidet innenfor prioriterte deler av Forsvaret iht. langtidsplanen for 2013–2016. Sammen med frigjorte ressurser fra struktur- og reformtiltak og ytterligere effektiviseringsarbeid i forsvarssektoren, til sammen om lag 165mill. kroner, vil dette som helhet i det første gjennomføringsåret i den nye langtidsplanperioden danne et solid utgangspunkt for virksomheten og legge godt til rette for å igangsette arbeidet med å nå målene i langtidsplanen.

I samsvar med forutsetningene i langtidsplanen prioriteres tiltak som gir økt operativ evne. Derfor styrkes driftsbudsjettene i Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret, Heimevernet og Etterretningstjenesten med reelle bevilgningsøkninger i 2013. I tillegg foreslås en betydelig bevilgningsøkning på driftsbudsjettet til Nasjonal sikkerhetsmyndighet. I etaten Forsvaret er Cyberforsvaret etablert med ansvar for IKT-sikkerheten. Videre prioriteres avsetningen til materiellinvesteringer. Dette legger grunnlaget for en styrking av den operative virksomheten, beredskap og militær tilstedeværelse.

Regjeringen vil i sitt arbeid bygge videre på de gode resultatene for perioden 2009–2012. Den vellykkede omstillingen av forsvarssektoren i perioden 2009–2012 baserte seg på en kombinasjon av bevilgningsmessig opptrapping og effektivisering, stram styring og klare prioriteringer innenfor forsvarsektorens egne virksomheter. I 2013 følges dette opp med frigjøring av ytterligere ressurser gjennom effektiviseringer som gir rom for reell bevilgningsmessig opptrapping av bl.a. Sjøforsvarets og Luftforsvarets budsjetter for å fortsette arbeidet med innfasing av de nye fartøyklassene, transportfly og maritime helikoptre.

2013 vil være det første gjennomføringsåret i den nye planperioden. Regjeringen legger derfor vekt på å skape et godt grunnlag for å kunne starte realiseringen av målsettingene i langtidsplanen gjennom forslaget til forsvarsbudsjett for 2013. De bevilgningsmessige forutsetningene som langtidsplanen bygger på, følges opp i dette budsjettforslaget. Samtidig vil forsvarssektoren påbegynne arbeidet med viktige struktur- og organisasjonstiltak og med å realisere de effektiviseringstiltak som i sum skal bidra til å dekke inn styrkingen av prioriterte driftsområder for å sikre innfasing av ny struktur, økt kampkraft og operativ evne. I tillegg vil frigjorte midler som følger av en reduksjon i merutgiftene til utenlandsoperasjoner, utgjøre en nødvendig forutsetning for å sikre denne styrkingen.

Nordområdene er regjeringens fremste strategiske satsingsområde, og Forsvaret er en del av denne satsingen. Bodø videreføres som tyngdepunktet for ledelse av Forsvarets operative virksomhet. Fremtidens luftforsvar skal ledes og videreutvikles i og fra Bodø gjennom flyttingen av generalinspektøren for Luftforsvaret med stab til Reitan. Det etableres en fremskutt operasjonsbase for kampfly ved Evenes. Luftforsvarets kontroll- og varslingsskole flyttes til Sørreisa. Hovedbasen for all helikoptervirksomhet, herunder de nye maritime helikoptrene er lagt til Bardufoss.

Hærens ledelse er etablert i Troms. Regjeringen ønsker å øke Hærens fleksibilitet og reaksjonsevne gjennom en større forutsigbarhet i tilgangen på stridsklare avdelinger. Panserbataljonen styrkes, mens 2. bataljon videreføres med en ny innretning. Støtteelementene videreføres i Troms.

Sjøforsvarets yteevne er forbedret ved innfasing av nye fartøyer, og ledelsen til Kystvakten er samlet i Sortland. Fartøyenes aktivitet i nord har økt de senere år. Forsvarets logistikkorganisasjon og andre fellesavdelinger videreføres i Nord-Norge, ev. med nødvendige tilpasninger for å ivareta strukturendringer i andre deler av Forsvaret.

I 2013 vil regjeringen særlig prioritere å komme i gang med realisering av målsettingene i langtidsplanen for 2013–2016:

• Starte justeringen av Hærens innretning. I oppfølgingen av langtidsplanen legger regjeringen vekt på å øke den operative evnen og tilgjengeligheten i Hæren ytterligere. Det vil bli foretatt justeringer av hvordan Hæren er konseptuelt innrettet, organisert og trent. I ny langtidsplan er det lagt opp til en styrking av Hærens tilgjengelighet, innsatsevne og kvalitet for nasjonal og internasjonal oppdragsløsning med videreføring av to mekaniserte bataljoner og en lett infanteribataljon. Dette arbeidet vil være prioritert i 2013, med fokus på endret innretning av 2. bataljon, men gjennomføringstakten vil være avhengig av omfang og tempo knyttet til frigjøring av midler fra reduksjonen i merutgiftene til norske styrker i utlandet, jf. omtale ovenfor.

• Øke materiellinvesteringsnivået, med en kraftig økning av utbetalingene til nye kampfly. Regjeringen legger betydelig vekt på å opprettholde et høyt investeringsnivå i årene som kommer, for å sikre nødvendig fornying og modernisering av Forsvaret. Dette er avgjørende for å nå målsettingene i langtidsplanen for 2013–2016. Hoveddelen av materiellinvesteringsmidlene vil i 2013 gå med til å videreføre prosjekter der leveransene allerede er påbegynt. Som en del av kampflyanskaffelsen med baseløsning, har det vært gjennomført en gjennomgang av investeringsporteføljen for å finne nødvendig rom for den delen av anskaffelsen som skal dekkes innenfor et videreført budsjettnivå for forsvarsektoren. Gjennomgangen har medført at det er frigjort i overkant av 11 mrd. kroner, av en total planportefølje på om lag 60 mrd. kroner frem til 2021, gjennom å kutte, redusere eller forskyve planlagte prosjekter. Det er ikke foretatt kutt i prosjekter som er under gjennomføring. I tillegg er leveranseplanen for det antall fly som bør bestilles hvert år, optimalisert for å få en mest mulig jevn årlig utbetaling. Dette gir også økt forutsigbarhet i gjennomføringen av den øvrige investeringsporteføljen. Gjennom Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett for 2012 ble det gitt fullmakt til å opprette et eget budsjettkapittel 1761 Nye kampfly med baseløsning. Det ble også, som et engangstilfelle, gitt åpning for at Forsvarsdepartementet kan disponere ubenyttede investeringsmidler i 2012 til fremtidige utbetalinger til kampflyanskaffelsen. I sum gir dette god mulighet for å gjennomføre kampflyanskaffelsen med tilhørende baseløsning uten at dette får vesentlige konsekvenser for øvrige prioriterte strukturelementer. Stortinget har allerede vedtatt å anskaffe fire treningsfly, hvorav to blir levert i 2015 og to i 2016. Det planlegges med at første leveranse av hovedanskaffelsen av kampflyene vil finne sted i 2017. Regjeringen tar sikte på å fremme forslag til Stortinget i 2013 om fullmakt til å bestille de første flyene i hovedleveransen. Tidligere kostnadsanslag for anskaffelsen, fremlagt for Stortinget i St.prp. nr. 36 (2008–2009) og senest i Prop. 73 S (2011–2012), er fortsatt gyldige. I tillegg reduseres usikkerheten knyttet til anslagene stadig, etter hvert som et større antall fly produseres og risikoreduserende tiltak iverksettes. I nevnte proposisjon ble det informert om at regjeringen vurderte en justert anskaffelsesstrategi, som Stortinget ba om å bli orientert om i denne budsjettproposisjon. Denne endringen, som Forsvarsdepartementet baserer sin reviderte plan på, innebærer at anskaffelsen planlegges gjennomført over et lengre tidsrom. Dette medfører således en viss netto kostnadsøkning, som ene og alene skyldes en anskaffelsesprofil som er strukket over tid. Iht. etablerte rutiner og tidsfrister for bestilling av fly i det flernasjonale programmet, som angir at bestilling må skje fire år før levering, tar regjeringen sikte på å bestille de første flyene med tilhørende utstyr innenfor hovedanskaffelsen i 2013.

• Styrke evnen til å bistå det sivile samfunnet gjennom løpende samarbeid og regelmessig øving med andre sektorer og etater. En lærdom av terrorangrepene 22. juli 2011 er at alle relevante ressurser må kunne settes inn hurtig og effektivt hvis vårt samfunn stilles på alvorlig prøve. Forsvarssektoren besitter en rekke kapasiteter som kan benyttes som bistand i sivile krisesituasjoner. Det er viktig å sikre Forsvarets bistand til det sivile samfunn gjennom robuste ordninger. Etter angrepene 22. juli 2011 har den generelle oppmerksomheten om Forsvarets rolle innenfor samfunnsstøtte økt, og regjeringen har i 2011 og 2012 iverksatt flere tiltak for ytterligere å tilrettelegge for bistand i alvorlige krisesituasjoner, jf. omtale i Prop. 73 S (2011–2012) og Meld. St. 29 (2011–2012). I forsvarsbudsjettet for 2013 foreslår regjeringen å videreutvikle og styrke denne innsatsen ytterligere gjennom flere vesentlige tiltak for å bidra til en styrking av samfunnssikkerheten. Heimevernet har en særlig relevant rolle grunnet sin desentraliserte struktur, lokalkunnskap og forhåndsplanlagte oppdrag. Regjeringen har i langtidsplanen tydeliggjort Heimevernets innretning og oppgaver knyttet til objektsikring. For å styrke Heimevernets kapasitet fremmer regjeringen forslag om å øke bevilgningen til Heimevernet som sammen med egne effektiviseringstiltak faktisk styrker Heimevernets budsjett i 2013 med 20 mill. kroner. Dette vil muliggjøre økt trening og øving av områdestrukturen i Heimevernet og styrket kompetanse blant heimevernsbefalet. Økt trening og øving i Heimevernet vil gi flere og mer samtrente heimevernsavdelinger med bedret evne til sikring av viktige objekter. Dette, sammen med bedre utrustning, vil ytterligere øke Heimevernets operative evne og bidra til styrket samfunnssikkerhet. I september 2011 ble det besluttet å etablere en midlertidig militær helikopterberedskap på Rygge med Bell 412-helikoptre som kunne yte administrativ bistand til politiet. Beredskapen ble etablert for å kunne bistå politiet med helikoptertransport etter anmodning iht. bistandsinstruksen. Beredskapen inkluderte ikke kapasitet til håndhevelsesbistand til politiet. Regjeringen går inn for å gjøre den nåværende beredskapen permanent og samtidig utvide beredskapen til også å omfatte kapasitet til håndhevelsesbistand til politiet fra og med 2013, og foreslår å øke bevilgningen til Luftforsvaret med 8 mill. kroner for dette formålet. Det ble ifm. behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2012, jf. Innst. 375 S (2011–2012) til Prop. 111 S (2011–2012), gitt en tilleggsbevilgning på 4 mill. kroner for å igangsette opptrening av en slik kapasitet. Håndhevelsesbistand innebærer at helikoptrene kan bistå politiet i skarpe oppdrag, eksempelvis ved å sette væpnet politi direkte inn i situasjoner.

• Styrke evnen til å møte trusler i det digitale rom, herunder bidra til IKT-sikkerhet på tvers av samfunnssektorene. Regjeringen vil prioritere å styrke forsvarssektorens samlede evne til sikkerhet og operasjoner i det digitale rom og videreutvikle Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) som det sentrale direktorat for beskyttelse av informasjon og infrastruktur av betydning for samfunnskritiske og andre viktige samfunnsfunksjoner. Regjeringen legger i sitt budsjettforslag opp til en økning av bevilgningen til NSM på om lag 43 mill. kroner. Dette vil vesentlig styrke NSMs kapasitet som rådgiver for ulike virksomheter med beskyttelsesbehov og beskyttelsesverdige objekter. Forebyggende sikkerhetsarbeid må gjennomføres kontinuerlig, og ved en slik bevilgningsøkning ønsker regjeringen å styrke nivået på objektsikkerhetsarbeid og bidra til at planlegging og gjennomføring av terrorhandlinger blir vanskeligere i fremtiden som følge av at sikkerhetsnivået og sikkerhetsbarrierene forbedres. Også NSMs kapasitet til å varsle og å koordinere håndtering av digitale angrep gjennom det nasjonale cybersenteret Norwegian Computer Emergency Response Team (NorCERT) foreslås vesentlig økt. I etaten Forsvaret er Cyberforsvaret etablert med ansvaret for å ivareta IKT-sikkerheten.

• Møte forsvarssektorens kompetanseutfordringer. Den kommende kompetansereformen, jf. Prop. 73 S (2011–2012), skal videreutvikle sektorens evne til å tilrekke, rekruttere, utvikle og anvende rett personell med rett kompetanse. Regjeringen vil legge frem en stortingsmelding ved årsskiftet 2012/2013. Forsvarssektoren skal stille tydelige krav til relevant sivil og militær kompetanse i alle deler av virksomheten. Utvikling og anvendelse av kompetanse skal styres av organisasjonens behov.

• Videreføre nedtrappingen av våre militære bidrag i Afghanistan. I tråd med planen til den afghanske regjering og NATO vil sikkerhetsansvaret overføres til afghanske myndigheter provins for provins. Den norskledede styrken i Faryab-provinsen ble trukket ut i september 2012 i tråd med ISAFs ønske. Samtidig vil hovedrammen for Norges internasjonale militære bidrag også i 2013 være International Security Assistance Force (ISAF) i Afghanistan. De norske styrkebidragene vil fra oktober 2012 være kraftsamlet i Mazar-e-Sharif og Kabul. Samtidig med at personell og materiell trekkes ut fra Faryab-provinsen, vil deler av bidraget omdisponeres for å dekke noen av ISAFs kritiske behov. Dette innebærer en justering og omstilling av det norske styrkebidraget i 2013, jf. nærmere omtale i del II, under kapittel 1792 Norske styrker i utlandet. Etter hvert som midler frigjøres på kapittel 1792 skal de benyttes til reelt å styrke driften innenfor prioriterte områder i forsvarssektoren, jf. omtale foran.

Driftsbudsjettet

Regjeringens forslag til forsvarsbudsjett innebærer 31 372,9 mill. kroner til drift som utgjør en nominell økning på 932,8mill. kroner. Utenom lønns-, pris- og soldatkompensasjoner og andre tekniske endringer foreslås bevilgningen redusert med 61,4mill. kroner. Imidlertid frigjøres om lag 165 mill. kroner gjennom effektivisering internt i forsvarsektoren slik at driftsbudsjettet totalt sett blir styrket i 2013 sammenlignet med 2012.

Bevilgningsendringene er i samsvar med grunnlaget for både langtidsplanen 2009–2012 og langtidsplanen 2013–2016 som Stortinget vedtok i hhv. juni 2008 og juni 2012. I tillegg bidrar den interne ressursfrigjøringen som er gjennomført ila. planperioden 2009–2012 sammen med det som er planlagt for 2013, til en ytterligere styrking i 2013. Den årlige effekten av ressursfrigjøringen har gradvis økt for hvert år, og forutsatt at alle effektene er realisert med varig virkning senest innen utgangen av 2012, vil i overkant av 1,5 mrd. kroner i sin helhet kunne disponeres årlig til høyere prioritert virksomhet fra og med 2013. For budsjettåret 2013 legges det opp til en ytterligere effekt på om lag 165mill. kroner av ressursfrigjøringstiltakene.

Tabellen nedenfor viser de faktiske endringene, hvor effekten av både bevilgningsendringer og intern ressursfrigjøring er medregnet for perioden 2009–2012 og for 2013 for NSM, forsvarsgrenene, Heimevernet og Etterretningstjenesten.

Hæren

Som det fremgår av ovenstående tabeller er Hærens budsjett betydelig styrket de senere år. Regjeringen foreslår å styrke Hærens budsjett ytterligere i 2013. Den samlede faktiske styrkingen i 2013 vil med dette beløpe seg til 97,1 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2012.

Budsjettforslaget legger til rette for at Hæren i 2013 kan starte justeringen av sin innretning iht. langtidsplanen for 2013–2016. Hæren vil kunne levere alle planlagte bidrag til ISAF-operasjonen i Afghanistan i 2013 og ivareta en tilfredsstillende operativ evne. Hæren vil nasjonalt levere kapasiteter til grensevakt og vakt av kongehus, og med Forsvarets spesialkommando/Hærens Jegerkommando iht. fastsatte krav.

Sjøforsvaret

Også Sjøforsvaret har fått et vesentlig styrket budsjett i perioden 2009–2012. Forslaget til budsjett for 2013 innebærer en ytterligere og betydelig budsjettøkning. Den faktiske styrkingen i budsjettforslaget er på 87,2 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2012.

Styrkingen går til innfasing og driftsetting av en modernisert struktur, noe som gir et solid grunnlag for en positiv videreutvikling av Sjøforsvarets operative evne. Korvetten KNM Gnist planlegges levert mot slutten av 2012. KNM Skjold planlegges levert tilbake etter oppdatering i 2013. Dermed vil alle korvettene være levert. Den operative evnen har i planperioden 2009–2012 vært økende for samtlige våpen. Sjøforsvaret tilføres i 2013 de to fartøyene i Reine-klassen fra Heimevernet, hvorav ett vil bli disponert av Kystvakten. Fartøyene overføres med tilhørende årsverk og økonomiske ressurser. Undervannsbåtene gjennomgår planlagte materiellmessige oppdateringer. Seiling i Nord-Norge prioriteres i samsvar med regjeringens nordområdesatsing.

Sjøforsvaret skal i 2013 stille ett mineryddingsfartøy på beredskap for NATOs hurtige reaksjonsstyrke og delta i Standing NATO Mine Counter Measures Group 1 (SNMCMG 1) med to fartøy i fire måneder.

Kystvakten

Som ledd i regjeringens nordområdesatsing og prioritering av Forsvarets evne til myndighetsutøvelse og suverenitetshevdelse er bevilgningsnivået til Kystvaktens budsjett og aktivitet økt i planperioden 2009–2012. Den foreslåtte bevilgningsreduksjonen i 2013 skyldes reduserte driftsutgifter som følge av kjøp av Nornen-klassen, reversering av engangsbevilgning for klassifisering av KV Senja samt effektivisering. Kystvaktens bevilgning til operativ aktivitet videreføres på om lag samme nivå som i 2012.

Kystvaktens struktur består av ni fartøyer i ytre kystvakt og fem fartøyer i indre kystvakt. Med tilførsel av fartøyet i Reine-klassen øker antallet fartøyer i indre kystvakt og Kystvakten disponerer fra 2013 i alt 15 fartøyer. De senere års modernisering har forbedret Kystvaktens kapasitet og yteevne. Ved innføring av nye maritime helikoptre til erstatning for dagens Lynx helikoptre vil overvåkingskapasitet og mobilitet øke betydelig. Grunnet forsinkelser i leveransene av nye NH90 helikoptre vil en ytterligere levetidsforlengelse av Lynx sikre begrenset helikopterstøtte til Kystvakten ut 2013 og i 2014. I tillegg vil nye maritime helikoptre kunne gi begrenset støtte til Kystvakten i 2013 og 2014. Totalt sett øker Kystvaktens patruljeaktivitet i 2013 ift. 2012.

Luftforsvaret

Regjeringen følger opp satsingen på Luftforsvaret som ila. planperioden 2009–2012 har fått et vesentlig økt budsjettnivå. Luftforsvarets budsjett foreslås ytterligere styrket i 2013. Den samlede faktiske styrkingen i 2013 beløper seg til 83,8 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2012.

Styrkingen i 2013 går til innføring og driftsetting av ny struktur (maritime helikoptre og transportfly) og å utvide helikopterberedskapen på Rygge til også å omfatte håndhevelsesbistand til politiet. I tillegg legger budsjettforslaget til rette for at Luftforsvaret i 2013 vil kunne videreføre aktivitetsnivået fra 2012 for kampfly (F-16), EK-fly (DA-20), maritime overvåkingsfly (P-3), kontroll og varsling, luftvern samt drift av baser og stasjoner. Luftforsvaret viderefører i 2013 et C-130J transportfly i Afghanistan. Driftssetting av en levetidsforlenget Lynx vil sikre begrenset helikopterstøtte til Kystvakten ut 2013 og i 2014. Transportflyet som styrtet i Nord-Sverige er erstattet, men trenger å gjennomføre en del oppdateringer til norsk konfigurasjon ila. 2013. Det kan likevel benyttes til enkelte oppdrag i Norge allerede neste år.

Redningshelikoptertjenesten

Regjeringens forslag til bevilgning for Redningshelikoptertjenesten legger til rette for å videreføre aktiviteten på om lag samme nivå som i 2012. Som en konsekvens av at Justis- og beredskapsdepartementet har budsjettansvaret for denne tjenesten foreslår regjeringen en rammeoverføring i 2013 på 17,8 mill. kroner fra budsjettkapittel 1733 Luftforsvaret til Justis- og beredskapsdepartementets budsjettkapittel 455 Redningstjenesten for å dekke inn husleieutgiftene for bygninger og operative plasser (rullebane/oppstillingsplasser) som Redningshelikoptertjenesten bruker.

Heimevernet

For å nå sentrale mål i langtidsplanen for 2009–2012 er Heimevernet blitt prioritert med betydelige bevilgningsøkninger i slutten av perioden. For å ivareta en videreført satsing på Heimevernet og dets funksjoner, særlig knyttet til sikring av viktige objekter, foreslås en faktisk styrking av Heimevernets budsjett på 20mill. kroner i 2013. Dette vil muliggjøre økt trening og øving av områdestrukturen og styrket kompetanse til befalet i Heimevernet. Økt trening og øving i Heimevernet vil gi flere og mer samtrente heimevernsavdelinger med bedret evne til å sikre viktige objekter. Dette, sammen med bedre utrustning, vil øke Heimevernets evne til å bidra til samfunnssikkerhet utover et videreført 2012-nivå. To fartøy i Reine-klassen avvikles i Heimevernet. Disse fartøyene overføres med tilhørende årsverk og økonomiske ressurser til Sjøforsvaret, hvorav ett vil bli disponert av Kystvakten.

Norske styrker i utlandet

Regjeringen vektlegger FN-mandat og solid folkerettslig forankring for alle operasjoner. Norges deltakelse i FN-ledete operasjoner har blitt styrket siden 2005. Regjeringen vurderer løpende behovet for å stille nye bidrag til FN-ledete operasjoner. De nordiske landene arbeider aktivt for en fremtidig mulig nordisk FN-innsats.

I samsvar med de økonomiske forutsetningene i langtidsplanen 2013–2016 skal betydelige midler på kapittel 1792 Norske styrker i utlandet frigjøres og omdisponeres til prioriterte områder i langtidsplanen. I 2013 er det budsjettert med 102,8 mill. kroner for slik omdisponering.

Det norske bidraget i Nord-Afghanistan trekkes ut av Faryab-provinsen i 2012, og en redusert styrke konsentreres til Mazar-e-Sharif og Kabul. Målet er å redusere Norges fremtidige militære bidrag til ISAF i tråd med ISAFs ønske. Norges militære engasjement i Afghanistan vil fortsatt legge vekt på å bygge afghanske kapasiteter i arbeidet for å sikre overføringen av sikkerhetsansvaret til afghanske myndigheter. Norge skal fortsatt bidra med stabsoffiserer til ISAFs kommandostruktur, med mentorer til den afghanske hæren (ANA) og politiet (ANP) og med instruktører til ANAs bransjeskoler for ingeniør og samband.

Det vil i begynnelsen av 2013 være behov for å opprettholde betydelig kapasitet hos National Contingent Commander (NCC) og i Nasjonalt støtteelement (NSE) så lenge reduksjonen av bidraget til ISAF og hjemsending av materiell foregår.

Luftforsvaret skal i første kvartal 2013 videreføre bidraget med et C-130J transportfly til støtte for operasjonen i Afghanistan, med mulighet til å forlenge dette bidraget i ytterligere tre måneder. Spesialstyrkebidraget i Kabul for mentorering av det afghanske spesialpolitiet i Kabul, videreføres i 2013. Norge kanaliserer all økonomisk støtte til ANA gjennom ANA Trust Fund. I 2013 er det planlagt med å videreføre 2012-nivået på denne støtten (10 mill. US dollar).

Norge vil i tillegg til ovenstående videreføre tilpassede bidrag til ulike andre operasjoner og beredskapsregistre innenfor rammene av NATO, FN og EU.

Etterretningstjenesten

Etterretningstjenestens budsjett og kapasitet er vesentlig styrket i perioden 2009–2012. Det er behov for ytterligere å styrke Etterretningstjenestens tekniske, operative og personellmessige kompetanse bl.a. for å møte utfordringene som følger av den teknologiske utviklingen. I tillegg til å følge utviklingen av internasjonale islamistiske nettverk, vil Etterretningstjenesten i større grad følge utviklingen av høyreekstreme miljøer i et Europa preget av stadig mer sosial og økonomisk uro. I budsjettforslaget er det i samsvar med dette lagt opp til å prioritere Etterretningstjenesten gjennom en faktisk styrking på 67,9 mill. kroner i 2013.

Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO)

FLO viderefører leveransenivået fra 2012 i 2013, og FLO skal dermed møte kravene til leveranser av forsyning og vedlikehold til Forsvarets avdelinger og eierskapsforvaltning av Forsvarets materiell og gjennomføring av investeringsprosjekter. Videre vil FLO møte kravene til leveranser knyttet til Vertslandsstøttebataljon, strategisk sjø- og lufttransport. Prosjektet for avhending av langtidslagret kystartilleristruktur videreføres og skal være avsluttet innen utgangen av 2013.

Øvrige felleskapasiteter

Forsvarets sanitet (FSAN), Cyberforsvaret og Forsvarets høgskolevil kunne videreføre sine leveranser i 2013 på om lag samme nivå som i 2012. Det forventes en positiv utvikling for FSANs operative evne i 2013.

Spesialstyrkene er en vital kapasitet i Norges forsvar. Det har vært satset på disse styrkene gjennom mange år. Regjeringen vil fortsette denne satsingen. Forsvarets spesialstyrker består i dag av Forsvarets spesialkommando/Hærens Jegerkommando (FSK/HJK) og Marinejegerkommandoen (MJK). Disse avdelingene inngår i de respektive forsvarsgrenene, men er en strategisk styrkeressurs. Dette er bakgrunnen for at det er etablert et felles ledelseselement for spesialstyrkene i Forsvarsstaben. Som regjeringen varslet i Prop. 73 S (2011–2012) er det ønskelig at spesialstyrkene får videreutviklet sine kapasiteter innenfor fullspektrum spesialoperasjoner med vekt på komplementære egenskaper.

Forsvarsdepartementet har gitt forsvarssjefen i oppdrag å vurdere fremtidig beredskap og tiltak i spesialstyrkene for å sikre best mulig operativ effekt av disse. Forsvarssjefen vil så snart som mulig legge frem en helhetlig anbefaling om spesialstyrkene. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget om den videre utviklingen av spesialstyrkene.

Forsvarets operative hovedkvarter (FOH)

Regjeringens budsjettforslag legger opp til en videreføring av ambisjonsnivået for FOH i 2013. For 2013 legges en ramme på 300 mill. kroner til grunn for fellesoperative øvelser over FOHs budsjett. I 2013 gjennomføres ingen tradisjonell vinterøvelse, men midler nyttes til å etablere flere mindre fellesoperative øvingsaktiviteter flere ganger gjennom året. Regjeringen legger vekt på å få med utenlandske avdelinger på disse øvelsene. En hovedleveranse for FOH er å gjennomføre en planmessig og ryddig nedtrapping av våre militære bidrag i Afghanistan. I 2013 vil dessuten FOH begynne planleggingen av et fremtidig luftoperasjonssenter på Reitan.

Trening og øving

Målrettet gjennomføring av nasjonal og alliert øvingsvirksomhet er en vesentlig del av Forsvarets virksomhet og en forutsetning for å kunne vedlikeholde og videreutvikle Forsvarets operative evne. Samtidig blir sivil-militære samvirkeøvelser stadig viktigere som følge av et sammensatt trusselbilde, der en rekke trusler og utfordringer er av sektorovergripende karakter.

Militær aktivitet og øvingsvirksomhet i nord er et av de prioriterte områdene i regjeringens nordområdesatsing. Det skal tilrettelegges for regulær trening og øving for og med allierte og partnerland i Norge, fortrinnsvis i Nord-Norge. Forsvaret skal fortsatt tilby gode treningsfasiliteter til utenlandske avdelinger som ønsker å trene og øve i Norge.

NATOs prioriteringer med basis i nytt strategisk konsept vil utgjøre en viktig del av grunnlaget for trenings- og øvingsaktiviteten også i 2013. Dette innebærer bl.a. fokus på kollektivt forsvar, inkl. beredskaps- og forsterkningsplaner, krisehåndtering, regionale utfordringer, og på mulighetene for samarbeid mellom NATOs nye kommandostruktur og nasjonale hovedkvarter, slik som Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). I tråd med NATOs Connected Forces Initiative vil trenings- og øvingsvirksomhet være et sentralt virkemiddel for å ivareta samvirke mellom de ulike lands styrker. Dette innebærer at Forsvaret vil ha fokus på flernasjonal fellesoperativ trenings- og øvingsvirksomhet. For øvrig har øving og trening for deltakelse i pågående og besluttede operasjoner høyeste prioritet.

Målrettet sivil-militær øvingsvirksomhet skal bidra til å styrke gjensidig kjennskap til kapasiteter og prosedyrer, i første rekke mellom politiet og Forsvaret. Slik virksomhet styrker politiets evne til å anmode om bistand og sikrer Forsvarets evne til effektivt å stille med relevante og tilgjengelige ressurser, basert på tydelige ansvarsforhold og roller.Krisehåndtering og samarbeid med sivil sektor gis prioritet i øvingsoppleggene. Det skal legges til rette for regelmessig øving med andre sektorer og etater. I tillegg skal trusler mot samfunnskritisk IKT-infrastruktur reflekteres i øvingsvirksomheten.

Øving av styrkestrukturen gjennomføres ved bruk av både kommandoplassøvelser og feltøvelser. Det skal gjennomføres flere fellesøvelser i 2013, samt en rekke trenings- og øvingsaktiviteter i forsvarsgrenene, som koordineres gjennom såkalte fellesoperative arenaer for å oppnå størst mulig synergi. Den flernasjonale hovedøvelsen, Cold Response, gjennomføres hvert annet år – neste gang i 2014. For øvrig vil hele kommandostrukturen fra regjeringsnivå til taktisk kommandonivå øves ved bruk av kommandoplassøvelser støttet av databasert simuleringsteknologi.

Øvingssamarbeidet innenfor rammen av NATO og etablert bi/-multilateralt samarbeid har prioritet. Nordisk øvings- og treningssamarbeid legges bl.a. til rette gjennom Nordic Defence Cooperation (NORDEFCO). Øvingssamarbeidet med Russland baseres på Forsvarsdepartementets overordnede strategi og gjennomføres med utgangspunkt i en årlig tiltaksplan. Forsvaret viderefører deltakelsen i etablerte internasjonale øvelser for søk og redning, sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning i nordområdene. For å støtte opp om øvingsvirksomheten i NATO og for å legge til rette for alliert aktivitet i nærområdene, legges det opp til at Forsvaret på regulær basis påtar seg ansvaret for vertslandstøtte for NATO-øvelser.

Kulturvirksomhet i Forsvaret

Forsvaret er en viktig kulturbærer. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen for å forberede Forsvarets bidrag til Grunnlovsjubileet 2014. Norsk Militær Tattoo gjennomføres ikke i 2013. Aktiviteten knyttet til forsvarsmuseene og forsvarsmusikken videreføres på 2012-nivå. Bevilgningen til vedlikehold av festningsverkene videreføres også på 2012-nivået. De nasjonale festningsverkene er viktige minnesmerker og formidlere av forsvarshistorie. Forsvarsbygg har forvaltningsansvaret og det koordinerende ansvaret for de ulike kulturelle aktiviteter og næringsvirksomhet på festningene. Regjeringen legger vekt på at festningene brukes aktivt som kulturarenaer.

Øvrige etater og Forsvarsdepartementet

Bevilgningen til Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) er økt i planperioden 2009–2012. For å styrke arbeidet med forebyggende sikkerhet og IKT-sikkerhet på tvers av samfunnssektorene ytterligere, foreslår regjeringen en videre budsjettøkning i 2013.

Regjeringen foreslår for 2013 særlig å styrke NSMs rådgivende rolle for beskyttelse av informasjon og infrastruktur av betydning for samfunnskritiske og andre viktige samfunnsfunksjoner. NSM har en sentral rolle som rådgiver for ulike virksomheter med beskyttelsesbehov og beskyttelsesverdige objekter. NSM har ansvar for å varsle om og bidra til å koordinere håndteringen av digitale angrep mot kritisk infrastruktur. Dette gjøres gjennom det nasjonale cybersenteret Norwegian Computer Emergency Response Team (NorCERT). Senteret varsler om angrep, deler informasjon på tvers av landegrenser og analyserer skadevare som blir brukt i dataangrep. NorCERT flyttet i 2012 inn i nye lokaler med høyteknologisk utstyr. Dette gir bedre muligheter for å ivareta enhetens oppgaver. Regjeringen foreslår for 2013 en videre styrking av NorCERT for å bedre evnen til å forebygge trusler og sårbarheter, og til å oppdage og håndtere alvorlige dataangrep. Styrkingen innebærer en døgnkontinuerlig drift av NorCERT, som vil øke den nasjonale evnen til effektivt å håndtere alvorlige IKT-hendelser, økt kapasitet til analyse av skadevare og strategisk analyse av IKT-risikobildet samt styrket koordinering av samarbeidet innenfor cybersikkerhet. Dette betyr at NorCERT videreutvikles som et operativt nasjonalt senter for koordinering og håndtering av trusler og angrep på samfunnskritiske IKT-systemer.

Hovedaktivitetene knyttet til Forsvarsbygg og Forsvarets forskningsinstitutt foreslås videreført på om lag samme nivå som i 2012. Bevilgningen til drift av Forsvarsdepartementet foreslås økt for å dekke inn økte utgifter ifm. at Statsministernes kontor har flyttet inn i Forsvarsdepartementets lokaler, herunder nødvendige sikringstiltak på Akershus festning. Tilskuddet til Porsanger kommune til omstillingsprosjekter som Kommunal- og regionaldepartementet forvalter, avsluttes, og det foreslås derfor ingen bevilgning til dette formålet i 2013.

Cyberforsvar – forsvar i det digitale rom

Satsingen på nettverksbasert forsvar innebærer økt bruk av det digitale rom for Forsvarets virksomhet og operasjoner. Sårbarheten i digitale, nettbaserte systemer vil bli fulgt opp med nødvendige sikkerhetstiltak, bl.a. tiltak som hindrer uvedkommende tilgang til systemene og tiltak som sikrer driftskontinuitet ved forstyrrelser.

Regjeringen har de senere årene styrket Forsvarets evne til å håndtere IKT-angrep som rammer egne systemer. Som et ledd i etableringen av en robust IKT-organisasjon i Forsvaret, har Forsvarets Informasjonsinfrastruktur (INI) skiftet navn til Cyberforsvaret. Cyberforsvaret skal i 2013 videreutvikle evnen til å drifte Forsvarets samband og understøtte operasjoner både hjemme og ute. Forsvaret skal ivareta defensive tiltak mot digitale angrep mot Forsvarets IKT-systemer, samt ha evne til å operere i det digitale rom. Forsvaret skal være en aktiv deltaker i øvelser der beskyttelse mot angrep i det digitale rom inngår som øvingsmoment. Forsvaret skal også delta i internasjonalt samarbeid mot trusler i det digitale rom både bilateralt og flernasjonalt, f.eks. i regi av FN, NATO og EU. Nasjonale konsekvenser av NATOs Policy on Cyber Defence skal følges opp. Ved behov kan Forsvaret støtte NSM som også koordinerer bistand av Forsvarets cyberressurser til sivile myndigheter. Forsvarets rolle kan bl.a. være faglig rådgivning og støtte fra militære fagmiljøer, samt bistand til å reetablere kommunikasjon.

Etablering av et nasjonalt kompetansesenter for beskyttelse og sikring av statlig eiendom, bygg og anlegg

Forsvarsbygg har gjennom sine tjenester til Forsvaret og samarbeid med andre statlige aktører i inn- og utland, opparbeidet betydelig kompetanse på beskyttelse og sikring av eiendom, bygg og anlegg (EBA) mot spionasje, sabotasje og kriminalitet, herunder terrorhandlinger. Regjeringen har besluttet å utnytte denne kompetansen ytterligere ved å etablere et nasjonalt kompetansesenter i Forsvarsbygg som kan dekke statens samlede behov for tjenester innenfor beskyttelse og sikring av EBA. Senteret vil være fullt ut brukerfinansiert. Et slikt senter initierer økt statlig samspill og felles utnyttelse av ressursene, uten at etablerte ansvars- og myndighetsforhold blir endret. Senteret vil bli utviklet i nært samarbeid med Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), og være komplementær til NSMs rolle som rådgiver og veileder innenfor objektsikkerhetsområdet. Senteret skal bl.a. kunne gi råd, veiledning og prosjekteringsbistand til øvrige statlige virksomheter med ansvar for å sikre EBA, f.eks. støtte i arbeidet med å oppfylle krav i objektsikkerhetsforskriften av 22. oktober 2010. Kompetansesenteret etableres i Forsvarsbygg ila. 2012.

Investeringer

Regjeringen har de senere år prioritert moderniseringen av Forsvaret og foreslår en ytterligere betydelig styrking av dette arbeidet i 2013 med en samlet investeringsramme på 10 850,9mill. kroner. Investeringsrammen fordeler seg med 8 779,4 mill. kroner til materiellinvesteringer og 2 071,5 mill. kroner til EBA.

Materiellinvesteringer

Bevilgningene til materiellinvesteringer prioriteres med en reell økning på 328,5 mill. kroner.

Innenfor programområdet landsystemer er det i 2013 planlagt at hoveddelen av utbetalingene vil finne sted innenfor ulike prosjekter for anskaffelse av pansrede kjøretøykapasiteter, med oppgraderingen av Hærens CV-90-kjøretøy som det klart største. Ut over dette er det videre planlagt med større utbetalinger knyttet til anskaffelsene av fjernstyrte våpenstasjoner og automatiske granatkastere. For øvrig fortsetter aktiviteter knyttet til å forbedre sikkerheten for personellet i operasjoner og landstyrkenes evne til å operere under ulike forhold.

Programområdet sjøsystemer vil også i 2013 kreve betydelige midler, særlig i tilknytning til leveranse av korvetter, nye maritime helikoptre til Kystvakten og fregattene, samt videre oppdatering av ubåter. Det er dessuten planlagt vesentlige utbetalinger til sjømålsmissiler og fregatter.

Innenfor programområdet luftsystemer vil oppgraderingen av F-16 kampfly og P-3 Orion dominere i 2013, sammen med oppdatering av utskytningsplattformene til NASAMS II.

Innenfor programområdet logistikksystemer er det i 2013 planlagt med vesentlige utbetalinger knyttet til anskaffelsen av nytt logistikk- og støttefartøy. Det vil også anskaffes etableringsmateriell. For øvrig fortsetter oppgraderingen av ABC søke- og påvisningspanservognene for å bedre vognenes kapasitet og beskyttelse.

Innenfor programområdet spesialstyrker og soldatsystemer utgjør anskaffelse av våpen, bekledning og utrustning de klart største investeringene.

Det fremmes ingen nye prosjekter for godkjenning i Prop. 1 S (2012–2013).

Kampfly med baseløsning

Den foreslåtte rammen for nye kampfly med baseløsning for 2013 er 1 851 mill. kroner. Hoveddelen av midlene til nye kampfly med baseløsning vil i 2013 gå med til:

• delutbetalinger for anskaffelse av fire F-35 til treningsformål,

• felles programmeringslaboratorium i USA,

• våpenutvikling (JSM og 25 mm flyammunisjon (Apex)),

• utgiften for å delta i det flernasjonale programmet,

• utredningsarbeid.

I Prop. 73 S (2011–2012) ble det redegjort for fremtidig kontraheringsstrategi for kampflyanskaffelsen. Ut over den vedtatte anskaffelsen av de fire første flyene til trening, har Stortinget sluttet seg til en anskaffelsesstrategi for de resterende flyene. Som følge av bl.a. endret leveringsplan vil regjeringen i denne budsjettproposisjonen presentere et oppdatert kostnadsbilde for både investeringene og levetidskostnadene for det totale F-35 programmet. Dette er et oppdatert kostnadsbilde basert på den reviderte bestillingsprofilen og kostnadsgjennomgangen som ble presentert i vedlegg 2 i Prop. 73 S (2012–2013). De kostnadsanslag for anskaffelsen som tidligere er fremlagt for Stortinget, er fortsatt gyldige, jf. nærmere omtale foran under 1.4 og i proposisjonens del II, kapittel 1761.

I 2013 tar regjeringen sikte på å fremme forslag til vedtak knyttet til de første flyene i hovedleveransen. Det er også planlagt å fremme forslag om vedtak knyttet til videreføring av utviklingen av JSM.

Planlegging og forprosjektering knyttet til investeringer i eiendom, bygg og anlegg (EBA) for ny baseløsning er startet opp og vil fortsette i 2013. Regjeringen vil komme tilbake til dette etter at beslutningsdokumentasjonen er utarbeidet og kvalitetssikret iht. etablert praksis.

Eiendom, bygg og anlegg (EBA)

Bevilgningen til nasjonal EBA foreslås økt med 66,1 mill. kroner. Netto bevilgningsøkning skyldes sluttføring av sikringstiltak på Akershus festning for Statsministerens kontor og Forsvarsdepartementet. Bevilgningen for øvrig er tilpasset forutsetningene i langtidsplanen.

Bevilgningen vil i 2013 bl.a. bli benyttet til EBA-investeringer som følger av omstillingsprosessen i Forsvaret og de vedtak som ble fattet ved Stortingets behandling av Innst. S. 318 (2007–2008) til St.prp. nr. 48 (2007–2008). Dette omfatter bl.a. prosjekteringen av helikopterbasen på Bardufoss med et lite detasjement på Haakonsvern.

Som følge av regjeringens nordområdesatsing gjennomføres det betydelige investeringer. For å effektivisere og forbedre grensevakten bygges to nye stasjoner til Garnisonen i Sør-Varanger. Stasjonene skal dekke hver sin del av den norsk-russiske grensen. Bygging av stasjonen i sør i Svanvik videreføres i 2013, og det forberedes byggestart for stasjonen i nord på Storskog. I tillegg investeres det i boliger og forlegninger i Indre Troms og Øst-Finnmark. Dette er viktig for å rekruttere og beholde godt kvalifisert befal og vervede i Forsvaret og for at vernepliktige som avtjener førstegangstjeneste, kan tilbys gode boforhold.

En stor del av EBA-bevilgningen i 2013 vil bli benyttet til prosjekter for å opprettholde standarden på Forsvarets bygg og anlegg, og for å overholde krav i bestemmelser, lover og forskrifter. Det er derfor planlagt store utbetalinger på prosjekter knyttet til basisanlegg, som rullebaner, flyplassdekker og øvrig infrastruktur i Forsvarets leirer. Dette er investeringer i anlegg som er viktige for Forsvarets daglige virksomhet også i fremtiden.

Investeringer i sikringstiltak på Akershus festning følges opp i 2013.

Regjeringen fremmer i Prop. 1 S (2012–2013) forslag til fire nye prosjekter med utgiftsramme over 100 mill. kroner. Dette er følgende prosjekter:

• Andøya – utbedring av hovedrullebane og flyplassdekker,

• Bardufoss – mannskapsforlegninger,

• Bardufoss – kjøkken og messebygg,

• Namdalseid – etablering av ny kai.

Bevilgningen til investeringer i NATO-infrastruktur i 2013 reduseres med 33,1 mill. kroner og vil i hovedsak omfatte prosjektet Air Command and Control System (ACCS) med installasjoner på Sørreisa. Videre er det planlagt inngåelse av kontrakt for prosjektet Broadcast and Ship-Shore (BRASS). I tillegg vil to mindre investeringprosjekter for NATO Naval Forces Sensor and Weapon Accuracy Check Sites (FORACS) være under implementering i 2013.

Miljøtiltak

Regjeringen legger vekt på å rydde opp i tidligere tiders forurensning i grunn og sjø, og vil i 2013 videreføre eksplosivrydding og miljøsanering i utrangerte skyte- og øvingsfelt samt miljøsanering av forurenset sjøbunn ved Forsvarets havner. Det foreslås benyttet 77 mill. kroner til rydding av skyte- og øvingsfelt og 50 mill. kroner til miljøsanering av havner.

Forsvarets bistand til ivaretakelse av samfunnssikkerheten

Terrorangrepene 22. juli 2011 satte samfunnets sivile beredskap på prøve. I tiden etter angrepene har det vært viktig å trekke lærdom fra krisehåndteringen denne dagen. Forsvarets bistand til ivaretakelse av sivil samfunnssikkerhet er gitt bred omtale i den nye langtidsplanen for Forsvaret, jf. Prop. 73 S (2011–2012). Forsvarsdepartementet vil arbeide målrettet med oppfølgingen, og vil dessuten bistå Justis- og beredskapsdepartementet med konkrete tiltak i lys av 22. juli-kommisjonens rapport. Regjeringen vil sørge for at Forsvarets kapasiteter innrettes og brukes mest mulig hensiktsmessig til støtte for sivile myndigheter, innenfor gjeldende ressursrammer og ansvarslinjer.

• Regjeringen legger i dette budsjettforslaget opp til å etablere en permanent og utvidet helikopterberedskap til støtte for politiet på Rygge. Forsvarets øvrige tilgjengelige helikopterressurser vil også kunne benyttes i krisesituasjoner til støtte for sivile myndigheter.

• Det vil i 2013 legges særskilt vekt på oppfølgingen av to nye instrukser som ble vedtatt i 2012: ”Instruks om Forsvarets bistand til politiet” og ”Instruks om sikring og beskyttelse av objekter ved bruk av sikringsstyrker fra Forsvaret og politiet i fred, krise og krig”. Den nye instruksen om Forsvarets bistand til politiet er forbedret både hva angår bestemmelsene for tidlig varsling og forberedelser, klargjøring av prosedyrene i hastetilfeller, forenkling av bistandsformene samt bestemmelser om øvelser fra departementsnivå og nedover. Forsvarsdepartementet vil være i tett dialog med Justis- og beredskapsdepartementet i oppfølgingen av instruksene, og det legges opp til målrettet øving av disse. Instruksen for objektsikring skal følges opp med revisjon av politiets og Forsvarets objektsikringsplaner. Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet har også igangsatt et arbeid med en ny lov om Forsvarets bistand til politiet.

• Det vil i 2013 også legges vekt på oppfølgingen av en ny instruks om Forsvarets bistand til andre sivile myndigheter enn politiet, som planlegges vedtatt ila. 2012.

• Det vil bli lagt økt vekt på målrettet trenings- og øvingssamarbeid mellom Forsvaret og politiet, og mellom Forsvaret og andre relevante aktører på sivil side. Videre vil det bli arbeidet for styrket samhandling og informasjonsutveksling på alle nivå i forsvars- og justissektoren. De etablerte liaisonordningene mellom Forsvaret og politiet er styrket og skal videreutvikles. Innenfor rammen av den ordinære forsvarsstruktur og tilgjengelige ressurser skal Forsvaret også i fremtiden være best mulig forberedt på å kunne yte bistand, både ifm. terror og annen alvorlig kriminalitet, ved ulykker, naturkatastrofer og andre kritiske situasjoner som måtte oppstå.

Revisjon av forsvarsplaner og beredskapsplanverk

Det er avgjørende for Forsvarets evne til å ivareta sine oppgaver i krise og krig at relevante forsvars- og beredskapsplaner er etablert og oppdatert. Det er derfor i 2012 blitt fokusert på gjennomgang og oppdatering av hovedelementene i det operative planverket knyttet til forsvar av norsk territorium samt en oppdatering av beredskapsplanene for de enkelte avdelinger i Forsvaret. Dette skal sikre evne til rask respons ved ulike typer episoder og kriser i fredstid, og en robust evne til styrkeoppbygging ved sikkerhetspolitisk krise og krig.Etablering av nødvendige beredskapsbeholdninger og på samhandlings- og leveranseavtaler med sivile aktører, der det er mest hensiktsmessig, står sentralt i dette arbeidet. Arbeidet med forsvarsplaner og beredskapsplanverk er nærmere omtalt i Prop. 73 S (2011–2012). Fortsatt utvikling og vedlikehold av forsvars- og beredskapsplanverket vil bli prioritert også i 2013.

Personell og kompetanse

Hovedmålsettingen for forsvarssektorens personellpolitikk er å styrke evnen til å rekruttere, beholde og videreutvikle både militær og sivil kompetanse, tilpasset Forsvarets behov og oppgaver. Dette er samtidig en av forsvarssektorens viktigste strategiske utfordringer. Det er flere forhold og faktorer som bidrar til dette.

Forsvarets oppgaver og innretning er betydelig endret siden dagens personell- og kompetansestrukturer ble etablert. Fra å være et invasjonsforsvar hovedsakelig basert på mobilisering, der fredsstrukturen produserte kompetanse for en planlagt krigsstruktur, produserer og anvender Forsvaret i dag kompetanse for å løse et bredt spekter av løpende oppgaver nasjonalt og internasjonalt. Personell- og kompetanseområdet har ikke vært gjenstand for en tilsvarende omstilling som forsvarssektorens struktur, kapasiteter og styringsform.

Norge er i dag et høyteknologisk kunnskapssamfunn. Endringstakt og teknologisk utvikling har vært spesielt høy i den militære sektor. Et moderne nettverksbasert innsatsforsvar opererer en lang rekke unike og kompliserte systemer som stiller høye krav til operatørenes kompetanse og krever økt kontinuitet i mange funksjoner. Samtidig krever den høye endringstakten omstillingsdyktige arbeidstakere, og et nettverksbasert innsatsforsvar krever større kognitivt og kompetansemessig mangfold blant de ansatte.

Forsvaret må evne å tiltrekke seg nye grupper og kategorier i samfunnet og rekruttere ansatte med ulik utdannings- og erfaringsbakgrunn. Endrede oppdrag kan medføre behov for nye typer kompetanse. Spesialisering krever også styrket kompetanse på flere områder. Dette innebærer bl.a. at sivil kompetanse skal rekrutteres og benyttes der slik kompetanse kan være avgjørende for å sikre forsvarlig forvaltning, eksempelvis på områdene økonomi og styring.

Som et viktig virkemiddel i arbeidet med å sikre rett kompetanse ønsker regjeringen å bygge videre på de positive erfaringene fra lærlingordningene i Forsvaret. Forsvaret er i dag en av landets største lærebedrifter.

Forsvaret skal legge til rette for å videreføre og om mulig øke andelen sivile og militære lærlinger. Det skal vurderes ordninger og tiltak som gjør Forsvaret bedre i stand til å ivareta, utvikle og benytte den kompetansen som lærlingene representerer. Lærlinger kan også være en nyttig kilde til rekruttering av teknisk kompetanse og annen etterspurt kompetanse Forsvaret har behov for.

Regjeringen har iverksatt et strategisk arbeid for å adressere sektorens betydelige kompetanseutfordringer. Arbeidet tar utgangspunkt i utfordringene skissert over, samt en grundig kartlegging av personell- og kompetansestrukturen innenfor hver etat og hvordan disse understøtter virksomhetenes og sektorens mål.

Formålet med den kommende kompetansereformen er å sikre til dels grunnleggende forbedringer mht. hvordan forsvarssektoren tiltrekker, utvikler og forvalter sivil og militær kompetanse. Sektoren skal utvikles som en moderne kompetanseorganisasjon som er i stand til å møte fremtidens behov for mangfold, bredde- og spisskompetanse. Bredere rekruttering, en toveis kompetanseflyt med samfunnet for øvrig, mer fleksible karriereløp, og et bedre samsvar mellom individets kompetanseutvikling og organisasjonens kompetansebehov vil være sentrale komponenter i reformen.

Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til Stortinget om dette arbeidet ved årsskiftet 2012/2013.

Forsvaret vil i 2013 fortsette arbeidet med karriere- og tjenestegjøringsplaner for alle ansatte og vil videreutvikle et karriereskiftsystem som vil sikre en verdig og god overgang til annen virksomhet ved fullført tjeneste eller kontrakt i Forsvaret.

Alle etater vil ha et særskilt fokus på kort- og langsiktige tiltak for å rekruttere og beholde konkurranseutsatt sivil og militær kompetanse.

Regjeringen la i mai 2009 frem St.meld. nr. 34 (2008–2009) om ivaretakelse av personell før, under og etter deltakelse i utenlandsoperasjoner, og fulgte i 2011 opp med handlingsplanen ”I tjeneste for Norge” som konkretiserer 126 tiltak for perioden 2011–2013, hvorav 80 tiltak for forsvarssektoren. I 2013 vil igangsatte tiltak videreføres og nye tiltak utvikles og iverksettes. Anerkjennende markeringer, medaljetildelinger og den særskilte kompensasjonsordningen er tiltak som tillegges vekt. Av nye tiltak vil regjeringen særlig fremheve samarbeid mellom Forsvaret og offentlige helsemyndigheter samt videreutvikling av Forsvarets veterantjeneste.

Arbeidet med å øke andelen kvinner i forsvarssektoren generelt, og Forsvaret spesielt, fortsetter, og det søkes å finne nye tiltak som kan gi ytterligere resultater. På sikt forventes det at sesjonsplikten for kvinner gir positive resultater. I 2013 vil Forsvaret evaluere de foreløpige erfaringene med todelt sesjonsordning. Som en del av kompetansereformen vil regjeringen også vurdere om tiden er inne for kjønnsnøytral verneplikt, bl.a. basert på de erfaringene som nå høstes ifm. sesjonsplikt for kvinner.

Forskningsprosjekter innenfor veteranarbeid og militærsosiologi, med en rekke underprosjekter, videreføres på samme nivå som for 2012, og arbeidet med levekårsundersøkelsen fortsetter.

Den reviderte handlingsplanen for holdninger, etikk og ledelse gir retning for videre arbeid med implementering av tiltakene i planen. Forsvarets ledere har et spesielt ansvar for at tiltakene og målsettingen i handlingsplanen blir innarbeidet i det daglige virket ved avdelingene. Ledere skal bidra til at forsvarssektorens verdigrunnlag gjenspeiles i alle aktiviteter ved avdelingene, og sørge for at målene i handlingsplanen blir kjent og forstått av alle. Det skal være et særskilt fokus på tiltak som fremmer mangfold, og tiltak som hindrer mobbing og uønsket seksuell oppmerksomhet.

Verneplikt

Regjeringen slo fast i den vedtatte langtidsplanen at fundamentet i Forsvaret er, og vil fortsatt være, verneplikten. Det er bred enighet om at verneplikten bidrar til å sikre Forsvarets legitimitet og forankring i befolkningen. Antallet vernepliktige til førstegangstjeneste og tjenestens innhold vil fortsatt bli tilpasset innsatsforsvarets behov og utvikling. Tjenesten differensieres i spennet mellom seks og atten måneder. For enkelte kategorier personell vil grensevakten i 2013 gjennomføre en prøveordning med atten måneders førstegangstjeneste. Forsvaret vil fortsette arbeidet med utvikling av et målbart kvalifiseringssystem for vernepliktige mannskaper med sikte på å gi den vernepliktige en kompetanse som kan dokumenteres med et helhetlig vitnemål.

Aerospace Industrial Maintenance Norway SF

Gjennom en virksomhetsoverdragelse av Luftforsvarets hovedverksted Kjeller (LHK) ble statsforetaket Aerospace Industrial Maintenance Norway SF (AIM Norway SF) etablert 15. desember 2011. AIM Norway SF er eiet av staten ved Forsvarsdepartementet.

Som nyetablert foretak har AIM Norway SF omstillingsbehov, og det vil påløpe ekstra kostnader innledningsvis, jf. Prop. 73 S (2011–2012). Forsvarsdepartementet har således lagt til grunn at det ikke vil bli utbetalt utbytte de første årene. Fremtidig utbytte vil bli håndtert i tråd med Forsvarsdepartementets generelle merinntektsfullmakt. AIM Norway SF forutsettes videreutviklet som en kommersiell virksomhet, herunder ved å konkurrere om oppdrag i markedet.

1.5 Anmodningsvedtak

I denne proposisjonen omtales følgende anmodningsvedtak:

Vedtak nr. 416, 8. mars 2012,

”Stortinget ber regjeringen komme med en plan, samt økte bevilgninger i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2012 for å sørge for at den militære helikopterberedskapen på Rygge videreføres”.

Oppfølgingen av dette vedtaket er nærmere omtalt i proposisjonens del I, 1.1 og 1.4 og i del II, kap. 1733.

2 Tryggingspolitikk

2.1 Innleiing

Året 2013 er det første i den nye langtidsplanen for Forsvaret. Det tryggingspolitiske utsynet i Prop. 73 S (2011–2012) skildrar ei kompleks verd der norsk tryggleik er nær knytt til utfordringar nasjonalt og internasjonalt. Regjeringa vil særleg prioritere å styrkje Forsvarets operative evne, gjennom å utvikle Forsvarets samla kapabilitetar vidare og sjå den militære evna i eit heilskapeleg perspektiv, både nasjonalt og i ein internasjonal kontekst. Dette vil medverke til å styrkje den allierte krigsførebyggande terskelen i vårt område.

Globalisering og økt samhandel over landegrensene er grunnleggjande positivt, men gjer oss også meir sårbare. Tryggingspolitiske kriser langt vekk kan lett få konsekvensar for Noreg og våre nærområde. Den pågåande økonomiske krisa viser kor tett samanvevd verda er. Den finansielle uroa dei siste åra har redusert vestlege land si evne til å handtere nye utfordringar, noko som er bekymringsfullt. Krisa kan i tillegg skape sosial uro, som i seg sjølv kan true politisk stabilitet i Europa. Samtidig vil endringar i det geopolitiske biletet prege utviklinga framover. Verdas økonomiske tyngdepunkt flyttar seg frå Vesten mot Stillehavsområdet. Særleg Kina, men også India, Russland, Brasil og Sør-Afrika, har fått auka tyngde på den internasjonale arenaen. Ei verd med fleire stormakter kan auke faren for stormaktrivalisering. Det er derfor av stor betyding å bidra til at FN og andre multilaterale ordningar fungerer best mogleg for å motverke ei slik utvikling. Noreg tek aktivt del i arbeidet med å skape ein multilateral verdsorden under FN.

Vidare er det avgjerande for tryggleiken vår å styrkje det transatlantiske tryggleiksfellesskapet gjennom NATO. Under NATOs toppmøte i Chicago 2012 var den såkalla forsvarspakken ein av dei viktigaste sakene. Dette initiativet inneber aukande vekt på utvikling av kapabilitetar, fleirnasjonalt samarbeid og evne til operativt samvirke. Samtidig vil den økonomiske krisa få følgjer for den allierte byrdefordelinga og forsvarssamarbeidet. Etterdønningane av den arabiske våren og den urovekkjande utviklinga i Syria vil også ha uvisse konsekvensar. I Afghanistan held avviklinga av ISAF-operasjonen fram, og innan sommaren 2013 skal dei afghanske tryggingsstyrkane ha overtatt hovudansvaret for tryggleiken i heile landet. Dette er utfordringar som vil ha stor verknad for NATO-samarbeidet og Noreg i tida framover.

Forsvaret har ei sentral rolle i å vareta norske interesser i eige område og på eige territorium. Ambisjonen om eit tilpassa militært nærvær i nord vil verte ført vidare, som eit ledd i regjeringa si prioritering av nordområda. Etter terrorhandlingane 22. juli 2011 har Forsvarsdepartementet og Forsvaret også gått gjennom beredskapen og evna til å støtte sivile styresmakter i deira handtering av kriser. Dette arbeidet vil halde fram i 2013.

2.2 Tryggingspolitiske utviklingstrekk og prioriteringar

2.2.1 FN

FN-pakta gjev FNs tryggingsråd ansvar for å setje i verk kollektive tiltak for å fremje fred og global tryggleik. FN er den einaste globale instansen som kan legitimere bruk av makt, og den viktigaste arena for å søkje mellomstatlege løysingar på truslar mot fred og tryggleik. For å gjennomføre Tryggingsrådets mandat kan FN anten gjennomføre operasjonane sjølv, eller dei kan be organisasjonar som NATO, EU, den Afrikanske Union (AU) eller medlemsland om å gjennomføre dei. Andre organisasjonar eller samanslutningar av land gjennomfører ofte dei skarpaste operasjonane. Døme på dette er NATOs operasjonar i Afghanistan og Libya.

Med deltaking frå om lag 120 medlemsland leier FN no 16 fredsbevarande operasjonar. Dei siste ti åra har talet på fredsoperasjonar auka. Dei fleste av dagens konfliktar er interne, prega av ein vanskeleg tryggingssituasjon, mange krigførande partar og vald mot sivilbefolkninga. Vern av sivile er derfor ei viktig oppgåve for FNs fredsoperative verksemd. Det krev robuste og velkvalifiserte styrkar, og tett samarbeid med nasjonale styresmakter og frivillige organisasjonar.

Det er avgjerande at mandata frå FNs tryggingsråd er tydelege, i kombinasjon med klar vilje og evne frå FNs medlemsland til å gjennomføre mandata. Det siste året har FNs tryggingsråd både vist seg handlekraftig og i stand til å reagere på akutte situasjonar som i Elfenbeinskysten og Libya, men var samtidig ute av stand til å samle seg om ei felles haldning i høve til krisa i Syria. Resolusjonane som omhandla Elfenbeinskysten og Libya er historiske, med referanse til prinsippet om Responsibility to Protect (R2P).

Det er viktig at FN lykkast som fredsbevarande organisasjon. Den breie multinasjonale deltakinga i operasjonane gjev FN styrke. Det er derfor uheldig at det i første rekkje er land frå sør som deltek med styrkar i FN-leia operasjonar. Det er viktig at vestlege land aukar sin innsats i felt, særleg med spesialiserte einingar, såkalla nisjekapasitetar. Dette kan til dømes vere feltsjukehus og ingeniøreiningar for å gje FN dei beste føresetnadane for å løyse dei komplekse oppgåvene som moderne fredsoperasjonar krev. I dag har Noreg militære observatørar og stabsoffiserar i FN-operasjonar i Kongo, Sudan, Sør-Sudan, på Balkan, i Afghanistan og i Midtausten. Desse bidraga vil førast vidare i 2013. Noreg ser også på utsiktene for å delta med einingar i FN-leia operasjonar, gjerne i ei nordisk ramme.

2.2.2 NATO

Regjeringa arbeider aktivt for at NATO framleis skal vere ein effektiv tryggingspolitisk garantist for Noreg, slik alliansen alltid har vore. NATO er ein unik organisasjon med eit felles planverk, ein integrert militær struktur, og ei permanent tilgjengeleg politisk avgjerdsmekanisme – Det nordatlantiske råd. Ikkje nokon annan internasjonal organisasjon har ei slik effektiv evne til planlegging, konsultasjonar og gjennomføring av vedtak. Det er viktig at desse eigenskapane vert førte vidare, og gjennom NATOs organ sikrar vi ein tett og kontinuerleg dialog om felles utfordringar. Den transatlantiske dimensjonen i NATO-samarbeidet er avgjerande for Noreg og Europa.

På toppmøtet i Chicago i mai 2012 var den såkalla forsvarspakken ei av dei viktigaste sakene som vart vedteke. Dette initiativet legg vekt på utvikling av felles kapabilitetar, fleirnasjonalt samarbeid og evne til operativt samvirke. Initiativet skal gjere NATO betre i stand til å møte heile spekteret av utfordringar dei komande åra. Forsvarspakken inneheld tre hovudområde: Smart Defence, Connected Forces Initiative og NATO Forces 2020. Forsvarspakken er nærare omtala i del III, 5. Informasjonssaker.

Initiativa i forsvarspakken er likevel ikkje aleine løysinga på korleis NATO skal møte behova for nye kapabilitetar. Frå norsk side vert det framleis lagt vekt på å halde fram fellesfinansieringa og å utvikle felleskapasitetar som medverkar til å knyte alliansen saman. Det er i norsk interesse å styrkje dette fellesskapet, ikkje minst i lys av den økonomiske krisa. I samband med nedtrekket i Afghanistan, vil alliansen sine fellesutgifter til operasjonar verte redusert. Noreg støttar opp om å vurdere korleis fellesfinansiering kan verte nytta til andre føremål i framtida, til dømes trening og øving.

NATO har fleire gonger, m.a. i det strategiske konseptet frå 2010, slått fast at spreiing av masseøydeleggingsvåpen og ballistisk missilteknologi er ein aukande trussel, og ein av dei største utfordringane alliansen vil stå overfor i framtida. Dette er bakgrunnen for vedtaket på toppmøtet i Lisboa 2010 om å utvikle eit alliert territorialt ballistisk missilforsvar, og i Chicago vart ein såkalla interim kapasitet erklært. Dette inneber at alliansen no har kommando og kontroll over eit avgrensa ballistisk missilforsvarssystem i Europa. Systemet er ikkje retta mot nabostatar i Europa, men mot statar som m.a. opptrer i strid med ikkje-spreiingsavtalen. Frå norsk side støttar regjeringa opp om etableringa av eit missilforsvar. Dette styrkjer alliansen si evne til kollektivt forsvar av medlemslanda. Eit felles missilforsvarssystem er viktig for det framtidige transatlantiske forsvarssamarbeidet, og er i samsvar med prinsippet om at tryggleiken skal vere like god for alle medlemslanda. Noreg vil samtidig halde fram si rolle som pådrivar i alliansen for eit pragmatisk samarbeid med Russland. Det er brei alliert semje om at samarbeidet med Russland om missilforsvar må vere basert på separate system. Verken Russland, eller andre tredjeland, kan forvente å ha noko rolle i alliansen sin rett til kollektivt sjølvforsvar.

På toppmøtet i Chicago vart også alliansen sin nye strategi for forsvar og avskrekking offentleggjort. Frå norsk side støttar vi den balanserte og heilskaplege tilnærminga som her er lagt til grunn. Noreg legg vekt på at NATO må halde på ei truverdig evne til avskrekking, samtidig som det skal arbeidast for å redusere betydinga av kjernevåpna. Vi er derfor nøgde med at NATO, i samsvar med allereie vedteken politikk i USA og Storbritannia, no vil følgje ein strategi basert på negative tryggingsgarantiar. Dette inneber at alliansen ikkje vil bruke eller true med bruk av kjernevåpen mot statar som har underskreve og som etterlever ikkje-spreiingsavtalen. I høve til Russland vil alliansen også setje i gang ein prosess knytt til gjensidig reduksjon av kortrekkjande kjernevåpen. Dette sikrar at sentrale sider knytt til nærområdeinitiativet vert følgde opp, særleg med tanke på innrettinga til dei konvensjonelle kapasitetane. Dette inneber også at evna til å utføre dei mest krevjande oppgåvene (kollektivt forsvar) får prioritet.

2.2.3 Asymmetriske truslar og regional ustabilitet

Som beskrive ovanfor har fokuset på symmetriske truslar igjen blitt større etter ein periode der asymmetriske truslar har blitt gitt mest merksemd. Samtidig utgjer dei asymmetriske truslane enno ein vedvarande del av trusselbiletet.

Vi står overfor ei verd der globalisering, framvoksande stormakter og ei økonomisk maktflytting mot Asia set preg på det tryggingspolitiske landskapet. I tillegg medverkar den økonomiske uroa til å redusere dei vestlige landa si evne til å handtere nye utfordringar.

Terrorisme er ein vedvarande trussel. Trusselen er kompleks, kan kome utan varsel og frå ulike hald. Den 22. juli 2011 vart Noreg ramma av ein av dei mest alvorlege terrorhandlingane i nyare europeisk historie. Sjølv om ekstreme islamistiske nettverk som opererer internasjonalt framleis utgjer ein alvorleg trussel, viste denne aksjonen, som hadde sitt opphav i Noreg, betydinga av å ha merksemd også på utviklinga av høgreekstreme miljø i eit Europa prega av stadig meir sosial og økonomisk uro, og andre moglege truslar.

Faren for spreiing av masseøydeleggingsvåpen og ballistisk våpenteknologi er framleis urovekkjande, særleg knytt til ustabile regime som i Iran og Nord-Korea. Dette er mykje av bakgrunnen for vektlegginga i NATO av missilforsvar. Vi ser auka fokus på bruk av verdsrommet for militære føremål. Også trusselen om angrep i det digitale rommet (cyber) er aukande, og understrekar kor sårbart vårt moderne samfunn er. Sjølv om den største trusselen i dag er mot samfunnstryggleiken, viser utviklinga at cyberangrep i verste fall også kan utfordre statstryggleiken. Det er dessutan utfordringar knytt til energisektoren, i første rekke energirelatert infrastruktur og strategiske forsyningslinjer. Vidare kan konkurranse om strategiske ressursar og råvarer vere ei kjelde til konflikt og rivalisering både innan og mellom statar. M.a. kan konsekvensane av klimaendringane føre til uro og destabilisering, særleg i dei områda som frå før er dårligast stilte.

Sidan våren 2011 har fleire land i Nord-Afrika og Midtausten gjennomgått omfattande politiske og sosiale endringar. Ei mogeleg utvikling mot meir pluralisme og demokrati kan berre helsast velkomen. Samtidig kan vi ikkje utelukke ei ytterligare destabilisering av regionen, med fare for sekterisk vald og utløysing av eit betydeleg konfliktpotensial. Opprørsbølgja i Syria som starta i mars 2011 er ei vidareføring av den arabiske våren og held fram. Som reaksjon på opptøyane har syriske tryggingsstyrkar gått hardt fram, både mot opprørarane og sivilbefolkninga. Bruken av vald frå styresmaktene har vorte fordømt av mange land, av Den arabiske liga, EU og FNs generalsekretær. Eit samla Tryggingsråd vedtok i april 2012 ein resolusjon som autoriserer etablering av ei uvæpna observatørstyrke. Noreg stilte generalmajor Robert Mood til disposisjon som leiar for styrken, i tillegg til observatørar og stabsoffiserar. Diverre har valdsspiralen i landet berre auka, og Tryggingsrådet vedtok å avvikle observatørstyrken frå 20. august 2012. FNs nærvær i Syria består etter dette av eit politisk kontor med sivilt personell, som vert leia av spesialutsending Lakhdar Brahimi for FN og Den arabiske liga. Det har fokus på kontakt med partane, rapportering og overvaking av brot på menneskerettane.

Forsvarsdepartementet følgjer utviklinga på Vest-Balkan nøye. Utviklinga mot ein ytterlegare euroatlantisk integrasjon går i hovudsak i positiv retning. Serbia fekk EU-kandidatstatus frå mars 2012. EU innleia medlemskapsforhandlingar med Montenegro sommaren 2012, og vil gjere det med Kroatia frå juli 2013. Det er også positive skritt i retning av NATO-integrasjon for Bosnia-Hercegovina, Makedonia, Montenegro og Serbia. Samtidig er det teikn til aukande problem i regionen, m.a. svært høg arbeidsløyse, vanskelege økonomiske kår for ein stor del av befolkninga, samt organisert kriminalitet. I tillegg har det vore ei auke i etniske samanstøytar i Makedonia mellom den albanske og makedonske befolkninga, utfordringar i styringa av Bosnia-Hercegovina og i tilhøvet mellom Kosovo og Serbia. Noreg har eit særleg engasjement i regionen innanfor forsvarsretta tryggleikssektorreform (FSSR). I ei tid der andre allierte og partnarar minskar støtta til regionen, held Noreg fram FSSR-støtta på same nivå i 2013. Departementet ser dette som avgjerande for å medverke til stabilitet og tryggleik i eit av Noregs nærområde i Europa.

2.2.4 Russland

Det siste året har Russland gått igjennom både val på parlament i desember 2011, og presidentval i mars 2012. Førstnemnde utløyste ei rekkje store demonstrasjonar, dei første i sitt slag sidan oppløysinga av Sovjetunionen, og kom som ei stor overrasking på styresmaktane. Det statsberande partiet, Foreinte Russland, mista ein stor del av mandata sine, men vann nok mandat til eit knapt fleirtal i parlamentet.

Som venta vart statsminister Putin vald til ny president i mars for ei periode på seks år, med sjanse for attval i 2018. Dei grunnleggjande makttilhøva i landet har ikkje endra seg, og Russland er framleis prega av maktkonsentrasjon rundt den utøvande makta, medan parlamentet, domstolane og media har avgrensa påverknad. I tida etter valet har nasjonalforsamlinga vedteke ei rekkje lover som vil medverke til å innskrenke ytringsfridomen i Russland, m.a. ei lov som medfører ei mangedobling av bøtene for enkeltpersonar og organisasjonar som vert funne skuldige i lovbrot under offentlige demonstrasjonar. Vilkåra for opposisjonskreftene vert stadig stramma inn.

Den nye presidenten vil framleis leggje stor vekt på Russlands rolle som stormakt, først og fremst regionalt, men også globalt. Regionalt har Russland store planar knytt til utviklinga av ein eurasisk union, med Russland sjølv i førarsetet. Globalt er tilhøvet til NATO, og særleg til USA, sentralt. Sjølv om samarbeidet innanfor NATO-Russlandsrådet kan vise til fleire vellukka prosjekt, er det ei rekkje utfordringar vidare. M.a. har NATOs planar om missilforsvar ført til at Russland har varsla om ei rekkje mottiltak langs grensene mot alliansen.

Russisk økonomi har dei siste åra vore prega av vekst. Dette har også kome det russiske forsvaret til gode. Den store reforma er no gjennomførd, og endringane har gitt eit mindre, men meir mobilt og slagkraftig forsvar med god evne til å operere på eige territorium og i nærområda. Det er vedteke økte budsjett og store investeringar i nytt materiell i åra framover. Prioriterte område er marinen, dei strategiske styrkane, luftvern, samband, leiing- og varslingssystem og eit nytt femte generasjon kampfly. Det er ein uttalt ambisjon at innan 2020 skal dei prioriterte styrkane i det russiske forsvaret ha minst 70 pst. moderne materiell.

Noreg har eit grunnleggjande godt tilhøve til Russland. Samtidig er Russland ei regional stormakt med sterke strategiske interesser og kapasitetar i nord. Dette gjer Russland til ein viktig faktor i norsk tryggings- og forsvarspolitikk.

2.2.5 Nordområda

Nordområda er det viktigaste strategiske satsingsområdet for regjeringa også i 2013. Situasjonen i nord vert vurdert som stabil. Dei overordna målsetjingane knytt til stabilitet og samarbeid om aktuelle utfordringar mellom aktørane i regionen ligg fast. Det vert jamleg lansert nye initiativ knytt til utvinning av olje og gass i regionen, men den faktiske utbyggingstakta går relativt sakte. Utbreiinga av havis i Arktis er hausten 2012 på det lågaste nivået som er registert, og talet på farty som passerer gjennom nordaustpassasjen har auka betydeleg dei siste to til tre åra. Denne utviklinga vert ønskt velkomen av russiske styresmakter. Den norske regjeringa ser positivt på at den kommersielle aktiviteten i nordområda aukar. Dette er i samsvar med nordområdepolitikken. Vi vil engasjere oss for at det konstruktive samarbeidet om denne utviklinga held fram innanfor ramma av Arktisk råd og Barentssamarbeidet, og i andre fora der det er naturleg å drøfte desse spørsmåla.

Russland har dei seinare åra auka den militære aktiviteten i området. Regjeringa ser denne aktiviteten i hovudsak som eit uttrykk for russiske stormaktsambisjonar, og ikkje verksemd retta mot Noreg. Aktiviteten er også ein konsekvens av endringane i Arktis beskrive ovanfor. Den russiske militære aktiviteten er likevel eit moment som må takast med i den samla vurderinga av tryggings- og forsvarspolitiske utfordringar i nærområda våre. Samtidig er samarbeidet med Russland godt på militært nivå. Kystvakta og grensevakta har tradisjonelt hatt eit svært godt samarbeid med dei russiske motpartane sine. Dei siste tre åra har gjennomføringa av fellesøvinga Pomor ført til betydeleg meir substans i det militæroperative samarbeidet. Frå norsk side vil vi leggje stor vekt på å vidareføre denne positive utviklinga i 2013.

Ambisjonen om eit tilpassa militært nærvær av norske styrkar i nord vert ført vidare. Dette nærværet medverkar til ein stabil situasjon i regionen med jamleg militær verksemd. Også militært nærvær i regionen i form av øving og trening saman med våre allierte er eit viktig element i regjeringa si nordområdesatsing. Dette er omtalt både i den nye langtidsplanen og i meldinga om nordområda, som vart lagt fram i november 2011. NATOs nærvær i regionen er legitimt og ei naturleg følgje av medlemsskapet vårt. Det er viktig at alliansen har kjennskap til den politiske og militære utviklinga i området, og har ei oppdatert situasjonsforståing om den militære aktiviteten i regionen. Arbeidet med å vurdere korleis Forsvarets operative hovudkvarter i Bodø kan knytast nærare opp mot den allierte kommandostrukturen vil halde fram i 2013.

2.2.6 Nordisk samarbeid

Det nordiske samarbeidet er tettare enn nokon sinne og vert stadig djupare, både når det gjeld kapabilitetar og operasjonar. Det er ei sentral målsetjing i det nordiske samarbeidet å etablere og utvikle langsiktig samarbeid innanfor prioriterte og eigna område. Dei seinaste åra har utviklinga av det nordiske samarbeidet innanfor rammene av Nordic Defence Cooperation hatt høg prioritet. Føremålet er å styrkje landa si evne til forsvar og å redusere kostnadane gjennom samarbeid om kapabilitetar som også vil gjere samarbeidet i operasjonar lettare. Samarbeidet om forsvar har eit langsiktig perspektiv og stort potensial, ikkje berre for Noreg og dei andre nordiske landa, men også for NATO og EU. Dei nordiske landa samarbeider om ein framtidig mogeleg felles FN-innsats.

2.2.7 EU

Noreg og EU har i stor grad like tryggingspolitiske interesser. EUs arbeid med tryggings- og forsvarspolitikk (CSDP) held fram. Høgrepresentanten for utanriks- og tryggingspolitikk leier to sentrale komponentar i EUs internasjonale verksemd: utanrikspolitikk og krisehandtering.

Med utgangspunkt i felles tryggingspolitiske interesser er det naturleg for Noreg å knyte seg så tett til EU som mogleg innanfor CSDP for å sikre forståing for norske posisjonar og prioriteringar. Noreg har søkt tilknyting til CSDP dels gjennom avtalar som er inngått mellom EU og NATO, dels gjennom bilaterale avtalar Noreg-EU og dels gjennom deltaking i militære og sivile operasjonar, EUs stridsgrupper og i EUs forsvarsbyrå (EDA).

Noreg gjekk i mars 2006 inn ein samarbeidsavtale med EDA. Avtalen gjev oss høve til å delta i byrået sine prosjekt og program. Samarbeidet er tett og omfattande, og utviklar seg i ein kontinuerleg dialog på fleire nivå, samt gjennom deltaking i EDAs styrande organ. Noreg har gjennom si deltaking vorte ein stadig viktigare partnar for EDA.

2.3 Internasjonale operasjonar og verksemd

Forsvaret har dei siste åra hatt eit høgt nivå på deltakinga i internasjonale operasjonar. Innsatsen i Afghanistan har vore den klart største og viktigaste operasjonen. Budsjettet for meirkostnader til internasjonale operasjonar i 2012 på 1 234 mill. kroner skal i komande planperiode gradvis reduserast til 600 mill. kroner innan 2016. Dette vil framleis gje rom for betydelege bidrag til internasjonale operasjonar, om lag på nivået før dei særs omfattande operasjonane dei seinare åra. Til dømes vart det budsjettert med 700 mill. kroner til dette føremålet i 2004. Dei frigjorde midlane skal nyttast til å styrkje andre føremål i forsvarssektoren her heime.

Det internasjonale samfunnet har sidan 2001 vore tungt involvert i Afghanistan. Innsatsen i International Security Assistance Force (ISAF) nærmar seg ei avslutting, og innan sommaren 2013 skal dei afghanske tryggingsstyrkane ha overtatt hovudansvaret for tryggleiken i heile landet. Innan utgangen av 2014 skal ISAF-operasjonen avsluttast. Det vil framleis vere eit militært engasjement i Afghanistan etter 2014, men omfanget vil vere mindre og oppgåvene annleis. Etter oppmoding frå ISAF og NATO vart den norsk-leia styrken i Faryab-provinsen avvikla i september 2012. Dei afghanske tryggingsstyrkane har dermed teke over ansvaret for tryggleiken i provinsen, ei oppgåve dei har førebudd seg på over lang tid. Noreg vil i 2013 vidareføre andre bidrag til ISAF og delta med ein mindre komponent i ein ny felles nordisk-latvisk styrke som skal rettleie afghansk politi.

Forsvarsdepartementet følgjer piratsituasjonen i Adenbukta og Det indiske hav nøye. Sjølv om det har vorte ei betring i situasjonen, er han framleis bekymringsfull. Ei endeleg løysing må finnast på land. Derfor deltek Noreg i anti-piratarbeidet organisert av FN. Noreg leverte eit vellykka og effektivt bidrag til NATOs anti-piratoperasjon hausten 2011.

Det vert planlagt med ny militær innsats også i åra som kjem, dersom trusselen held fram. Noregs militære innsats i denne typen operasjonar må likevel sjåast i samanheng med vårt samla militære internasjonale engasjement.

Gjennom utvidinga av NATO i 2004 med m.a. dei baltiske land, vart ei midlertidig ordning med Air Policing oppretta då dei nye medlemmene ikkje hadde eigne kampfly. Air Policing for Baltikum vert gjennomført ved at allierte land er til stades med kampfly i området, basert på ei rotasjonsordning. Noreg har deployert F-16 to gonger, sist i 2008. Også etter at USA trakk sine styrkar ut frå Island overtok NATO ansvaret for luftovervakinga av islandsk luftrom. Air Policing er eit godt døme på korleis Smart Defence kan sjå ut i praksis, og Noreg har aktivt støtta slike kollektive forsvarstiltak. Noreg vil følgje opp Air Policing-konseptet også i åra framover ved å bidra til nye rotasjonar både i Baltikum og på Island.

Regjeringa legg vekt på å utvikle regionalt forsvarssamarbeid vidare med land som har liknande tryggings- og forsvarspolitiske utfordringar som oss. Det nordiske forsvarssamarbeidet innanfor ramma av NORDEFCO held fram, og har som hovudmål å styrkje landa si forsvarsevne og redusere kostnadar gjennom samarbeid om kapabilitetar. Dette vil også gjere samarbeidet i internasjonale operasjonar enklare. Noreg ser også positivt på det britiske initiativet Northern Group frå 2010, som ein måte å styrkje samarbeidet mellom nordeuropeiske allierte og partnarland. Gruppa består av dei nordiske og baltiske landa, i tillegg til Storbritannia, Nederland, Tyskland, Polen og Belgia. Samtidig legg regjeringa vekt på å styrkje dei bilaterale banda til nære allierte. USA står sentralt i dette.

Forsvarsretta tryggleiksektorreform (FSSR) er ein viktig del av Forsvarets og Forsvarsdepartementets internasjonale verksemd, både som del av oppfølginga av land i regionar der Noreg og NATO har vore engasjert i militært, og som støtte til generell statsbygging. Målsetjinga for FSSR-støtta er å styrkje demokratisk styresett og sivil kontroll med dei væpna styrkane, å betre evna til militær deltaking i fleirnasjonale fredsoperasjonar, samt å handtere arven frå tidlegare konfliktar i desse landa. Eit overordna mål er å leggje til rette for nærare euroatlantisk integrasjon, gjennom m.a. reform av militær utdanning, omskolering av overtalig personell, regionalt samarbeid, kapasitetsbygging og administrasjonsreform. Assistanse til naudsynte reformer er eit tryggingspolitisk verkty som fremjar euroatlantisk stabilitet og integrasjon.

FSSR-verksemda er relativt lite ressurskrevjande, og Forsvaret og Forsvarsdepartementet har oppnådd gode resultat over ei lengre periode. Økt etterspurnad etter FSSR-støtte dei seinare åra har resultert i økt innsats også frå Forsvaret. Støtta til partnarland det er etablert samarbeid med vil halde fram i 2013. Nye geografiske område for tiltak vil også vurderast i 2013. Innsatsen er primært retta mot NATO-partnarland på Vest-Balkan, samt Ukraina og Georgia. Han kan likevel inkludere land i andre område, samt støtte til internasjonale organisasjonar sin FSSR-innsats. Fokus skal vere på fagfelt som gjev utteljing i fleirnasjonalt samarbeid, og som vanskeleg vil kunne misbrukast av ev. ikkje-legitime styresmakter i mottakarlanda i framtida. Forsvaret skal leggje vekt på å førebu mottakarlanda på å kunne yte teljande innsats til fredsoperasjonar og til framtidig samarbeid med nye mottakarland. Forsvarsdepartementet tek sikte på å setje i verk eit FSSR-prosjekt i Sør-Sudan i 2013, der oppgåva vil vere å styrkje det sør-sudanske forsvarsdepartementet si evne til å sikre demokratisk kontroll over dei væpna styrkane.

2.4 Forsvarets støtte til det sivile samfunn

Alle tilgjengelege ressursar i Forsvaret skal kunne delta i sivil krisehandtering, avhengig av situasjonen og behovet for støtte. Etter terrorhandlingane 22. juli 2011 har Forsvarsdepartementet og Forsvaret gått gjennom beredskapen og evna til krisehandtering knytt til sivile kriser. Det har vorte sett i verk fleire tiltak. M.a. er helikopterberedskapen frå Rygge etablert på nytt, det er vedteke ein revidert instruks om Forsvarets bistand til politiet og ein ny instruks om sikring og vern av objekt ved bruk av styrkar frå Forsvaret og politiet i fred, krise og krig.

I 2013 vil det verte lagt særleg vekt på målretta samtrening og øving mellom relevante kapasitetar i Forsvaret og politiet. Vidare vil det verte fokusert på samhandling og informasjonsutveksling på alle nivå i forsvars- og justissektoren. Helikopterberedskapen på Rygge vil i 2013 kvalitativt styrkjast slik at skvadronen også skal kunne yte handhevingsbistand til politiet. Forsvarets støtte til det sivile samfunn er nærare omtala i 1. Hovedmål og prioriteringer og i Prop. 73 S (2011–2012). Etter at 22. juli-kommisjonen la fram sin rapport 13. august 2012, vil Forsvarsdepartementet både på eige grunnlag og saman med Justis- og beredskapsdepartementet arbeide vidare med tiltak som vedkjem forsvarssektoren.

2.5 Avslutting

I sum viser dei tryggingspolitiske utfordringane ei kompleks verd i stadig endring, og der kriser kan dukke opp på kort varsel. Dei globale utfordringane viser betydinga av FNs avgjerande rolle for arbeidet med ein multinasjonal verdsorden basert på folkeretten og menneskerettane, og på NATO som den fremste garantisten for norsk tryggleik. Samtidig står vi framfor fleire utfordringar her heime som i all hovudsak må løysast nasjonalt, knytt til samfunnstryggleik og oppgåver i nordområda.

Dagens utfordringar krev eit fleksibelt og mobilt innsatsforsvar til bruk både heime og ute. Den nye langtidsplanen byggjer vidare på det robuste grunnlaget som vart lagt med St.prp. nr. 48 (2007–2008). Fokuset på å oppretthalde ein god balanse mellom ressursar, oppgåver, ambisjonsnivå og operativ evne held fram.

3 Rapport for verksemda 2011

3.1 Forsvarsdepartementet

2011 var det tredje året i langtidsplanen for forsvarssektoren ”Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier” for perioden 2009–2012. Langtidsplanen legg grunnlaget for ein balanse mellom oppgåver, struktur og ressursar i Forsvaret gjennom eit økonomisk løft og intern kostnadseffektivisering og ressursfrigjering. Forsvarsdepartementet gjekk samtidig vidare med den omfattande og naudsynte omlegginga av Forsvaret i tråd med den tidlegare langtidsplanen for 2005–2008, og med dei justeringar som vart gjorde i Soria Moria-erklæringa.

Hovudprioriteringane for 2011 var å styrkje nærværet i nord, føre vidare den militære deltakinga i operasjonar i utlandet på eit høgt nivå, leggje til rette for auka bidrag til FN-leia operasjonar, ei vidare utvikling av Hæren og styrking av felleskapasitetar, styrking av personellpolitikken og veteranane sine rettar, ei vidare utvikling av den øvste leiinga av Forsvaret samt styrking av økonomistyringa, omsetningsevna innanfor investering og av forvaltinga. Departementet følgde også i 2011 opp forsvarssektoren gjennom eit overordna målbilete som definerer mål og resultatkrav.

Innflytting av Statsministerens kontor (SMK) i Forsvarets leiingsbygg

Som ein konsekvens av terroråtaket mot regjeringskvartalet 22. juli 2011, og for å gjere plass til statsministeren og staben hans, flytta forsvarsministeren og delar av Forsvarsdepartementet frå sine faste lokale i Glacisgata til mellombelse lokale i Myntgata. Departementet gjorde i 2011 eit omfattande arbeid for å tilpasse nye lokale til SMK i Forsvarets leiingsbygg og til forsvarsministeren og staben hans i Myntgata – også for å oppfylle nye krav til tryggleik.

Personellområdet

Den 2. mai 2011 la regjeringa fram handlingsplanen ”I tjeneste for Norge”, med 126 konkrete tiltak som følgjer opp og konkretiserer satsingsområda frå St.meld. nr. 34 (2008–2009) ”Fra vernepliktig til veteran”. Tiltaka i handlingsplanen skal setjast i verk i perioden 2011–2013. Bak handlingsplanen står seks departement (Arbeidsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Forsvarsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Utanriksdepartementet). Gjennom handlingsplanen synleggjer regjeringa det felles samfunnsansvaret nasjonen har når soldatar frå Forsvaret, tenestemenn frå politiet og personell frå andre delar av justissektoren og utanriksstasjonane vert sende ut i internasjonal teneste.

Gjennomføringa av tiltaka har kome godt i gang, og samarbeidet mellom departementa fungerer godt. Av tiltaka vil departementet spesielt nemne ”Pilotprosjekt Østerdalen”, som er eit samarbeid mellom Forsvaret og forsvarskommunane Åmot og Elverum. Prosjektet går ut på å prøve ut modellar for samarbeid mellom førstelinjetenestene i kommunane innanfor områda NAV, helse og omsorg, samt barn og familiar. Prosjektet skal vare i to til tre år.

Regjeringa har vidare lagt vekt på å verdsetje veteranane gjennom eit bredt spekter av tiltak. Døme på dette er politisk representasjon ved medaljeseremoniar, samt innføring av eit heilskapleg dekorasjonssystem for verdsetjing i internasjonale operasjonar.

Rettane og vilkåra til veteranar vart betra ytterlegare i 2011. Det vart m.a. etablert ei uavhengig klagenemnd for veteranar. Nemnda handsamar klager på vedtak om kompensasjon for psykiske belastningsskadar som følgje av deltaking i internasjonale operasjonar. I 2011 vart 61 saker sluttførte etter den særskilde kompensasjonsordninga, med ei samla utbetaling på om lag 108 mill. kroner.

Samfunnet sitt ansvar for å ta vare på veteranar, nordmenn som tenestegjer på stader med høg risiko og familiane deira vil halde fram, og det vert kontinuerleg arbeidd med å evaluere, revidere og utvikle nye tiltak.

I 2011 gjennomførte Forsvarsdepartementet ein forstudie knytt til framtidige kompetanseutfordringar i forsvarssektoren. Forstudien la grunnlaget for eit omfattande arbeid som held fram i 2012 og vidare framover.

Støtte til samfunnstryggleik

22. juli 2011 vart forsvarssektoren si evne til å støtte det sivile samfunn sett på prøve. Einingar frå Forsvaret bidrog i stor grad i samband med handteringa av terroråtaka, og Forsvarsdepartementet stilte sine lokale til rådvelde for regjeringa sitt kriseråd. Det har i tida etter åtaka vore viktig å trekkje lærdommar frå krisehandteringa denne dagen og dagane som følgde. I samarbeid med særleg Justis- og beredskapsdepartementet, har det vorte sett i gang arbeid med å effektivisere samarbeidet mellom Forsvaret og sivile styresmakter på ei rekkje område. Frå september 2001 vart det på nytt etablert militær helikopterberedskap på Rygge for å gje transportstøtte til m.a. politiet.

Ei prosjektgruppe under leiing av Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet som har gått gjennom ulike samarbeidsordningar knytt til sivilt-militært samarbeid for kriser og krig, la fram ein sluttrapport med tilrådingar hausten 2010. Dette arbeidet vart følgt opp av regjeringa i 2011. Dei departementa som har eit ansvar for beredskap skal gjennomføre naudsynte oppdateringar av beredskapsordningane i eigen sektor innan utgangen av 2013. Sett frå Forsvarets side er det særleg viktig at det sivile samfunnet si evne til å støtte Forsvaret i krise og krig vert ført vidare.

Samarbeidet i NATO

Arbeidet med å følgje opp avgjerdene frå NATO-toppmøtet i Lisboa i 2010 heldt fram i 2011. Eit viktig område har vore arbeidet med å reformere kommandostrukturen og etatsstrukturen (agencies). M.a. vart den geografiske plasseringa av dei militære hovudkvartera vedteke på forsvarsministermøtet i juni. Endringane er positive sett med norske auge, m.a. fordi dei to fellesoperative hovudkvartera i Nederland og Italia får regionalt ansvar, noko som inneber at det vert lagt opp til å styrkje samarbeidet med nasjonale hovudkvarter. Noreg har tilbode alliansen å nytte Forsvarets operative hovudkvarter til å utvikle eit slikt formalisert samarbeid.

Arbeidet med å utvikle eit missilforsvar for Europa i ei alliert ramme heldt fram, og ei erklæring om ein avgrensa kapasitet vart vedteke på toppmøtet i Chicago i 2012. Regjeringa legg vekt på at det nye missilforsvarssystemet aukar tryggleiken for alle medlemslanda mot ballistiske missilar og masseøydeleggingsvåpen. Noreg har arbeidd for eit samarbeid med Russland om dette prosjektet, men så langt har ikkje det lukkast.

Truslane i det digitale rom er betydelege, og kan utfordre nasjonal og euroatlantisk tryggleik, stabilitet og velstand. Også NATO må betre si evne til forsvar mot digitale angrep. Ein ny NATO Policy on Cyber Defence vart vedteke på forsvarsministermøtet i juni 2011. Det vidare arbeidet vert følgt opp gjennom ein eigen implementeringsplan (Cyber Defence Action Plan).

Nordisk samarbeid

Det nordiske samarbeidet vert stadig djupare, når det gjeld kapabilitetar, øvingar og operasjonar.

Det er ei sentral målsetjing i det nordiske samarbeidet å etablere og utvikle langsiktig samarbeid innanfor prioriterte og eigna område. Døme på dette er artilleri, langtrekkjande presisjonsvåpen, luftovervaking, maritim overvaking, luftvern, kamp- og logistikksystem for Hæren og taktisk lufttransport. Vidare er det ei målsetjing å utvikle langsiktige logistikkløysingar for bruk i operasjonar for å utnytte dei samla ressursane betre. Det er også ei målsetjing å styrkje kompetanse og konkurranseevna til nordisk forsvarsindustri.

Det har i perioden vore arbeidd med å styrkje samarbeidet knytt til operasjonen i Afghanistan, til dømes om logistikk. Det er også starta eit arbeid med å sjå korleis dei nordiske landa saman kan støtte FNs operasjonar. Noreg, Finland og Sverige samarbeider også tett innanfor ramma av EU. Saman med Estland og Irland vart det sett opp ein innsatsstyrke som stod på beredskap første halvår 2011.

Dei nordiske landa støttar arbeidet til Den afrikanske union med å etablere ein eigen innsatsstyrke som skal kunne handtere kriser på det afrikanske kontinentet. Saman med dei baltiske landa er det også eit samarbeid om tryggleikssektorreform på Vest-Balkan, i Ukraina og Georgia.

Samarbeid med Russland

Etter det siste toppmøtet i NATO-Russlandsrådet (NRC) hausten 2010, har det vore ei gjennomgåande god utvikling mellom alliansen og Russland, både når det gjeld den politiske dialogen og det praktiske militære samarbeidet. Dette trass i den vanskelege diskusjonen om NATOs planlagde missilforsvar i Europa.

Russland har dei siste åra gjennomført ei stor militærreform. Dei viktigaste elementa i denne har vore etableringa av fire fellesoperative strategiske kommandoar, reform av utdanningssystemet, etablering av eit felles luft- og romforsvar, samt at administrative tenester vert lagt ut på anbod.

Det norsk-russiske tilhøvet hadde ei god utvikling i 2011, både politisk og militært. Ratifiseringa av delelinjeavtalen understreka dei gode og konstruktive relasjonane på politisk nivå. Den maritime øvinga Pomor 2011, med deltaking frå både norske og russiske farty og fly, er det hittil mest tydelege dømet på ei utvikling i retning av meir praktisk samarbeid på militær side.

Styrkja økonomistyring og forvalting

Forsvarsdepartementet har ført vidare den høge merksemda på økonomistyring og forsvarleg forvalting i 2011. Departementet heldt fram oppfølginga med Forsvaret og Forsvarsbygg gjennom departementsråden si møterekkje med etatsleiarane. Det er positivt å sjå at leiarfokuset i Forsvaret, saman med heving av kompetansen, gjev gode resultat.

Evaluering av tryggleikslova

Tryggleikslova vart sett i kraft 1. juli 2001, og det har sidan den gong vorte gjort mindre justeringar og tilpassingar. I 2011 sette departementet i verk ei heilskapleg evaluering av lova for å vurdere behovet for ein revisjon. Evalueringa skal vere ferdig i 2012.

3.2 Økonomiske rammer

Stortinget vedtok ei utgiftsramme for forsvarsbudsjettet for 2011 på 39 248,6 mill. kroner. Endringar gjennom året gjorde at budsjettet vart auka til 40 622,8 mill. kroner, dvs. ein auke på 1 374,3 mill. kroner.

I denne auken låg m.a. tilleggsløyvingar til norske styrkar si deltaking i operasjonen i Libya på 361,0 mill. kroner og 52,0 mill. kroner til den særskilte kompensasjonsordninga for psykiske belastingsskadar som følgje av deltaking i internasjonale operasjonar. Av tilleggsløyvinga til operasjonen i Libya vart det ført tilbake 40,7 mill. kroner i ubrukte midlar. Vidare vart det løyvd 86,9 mill. kroner i samband med angrepa mot regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011, samt 281,5 mill. kroner knytt til omdanning av Luftforsvarets hovudverkstad Kjeller til statsføretak. I tillegg til dette kom løns- og soldatkompensasjonar på 197,3 mill. kroner og auka inntekter på 451,0 mill. kroner. Vidare vart det gjort ein teknisk reduksjon av forsvarsramma med 55,4 mill. kroner.

Endringar i løyvinga er vist i detalj i tabell 3.1 Endringar i løyvinga 2011.

Ut over dei nemnde endringane hadde forsvarssektoren til disposisjon overførte midlar frå 2010 på til saman 1 591,1 mill. kroner.

3.3 Forsvarets måloppnåing

3.3.1 Leveransar

Forsvarssjefen har i 2012 offentleggjort ein omfattande rapport for verksemda i 2011. Denne inneheld meir detaljerte vurderingar av Forsvarets leveransar og oppnådde resultat.

I 2011 vart den operative evna totalt sett ført vidare på om lag same nivå som året før med ein positiv tendens for Hæren og Heimevernet. Forsvarssjefen peikte i sin rapport for 2011 m.a. på at Forsvarets operative einingar hadde ei særleg god evne til å handtere dei daglege utfordringane knytt til hevdinga av suvereniteten, og at evna til å handtere episodar og mindre kriser var god. Forsvarssjefen trakk også fram at Forsvarets bidrag til operasjonar i utlandet var særleg gode. Den operative evna, også når det gjeld bidrag til det kollektive forsvaret av NATO, vil auke i takt med at nye kapasitetar vert innførte og oppnår full operativ status.

Etableringa av den operative strukturen som fastlagt for planperioden 2009–2012 er i hovudsak innanfor rekkjevidde. I 2011 vart dei fastsette måla for Forsvaret i stor grad oppnådde, men med noko forseinking i strukturutviklinga av Sjøforsvaret og Luftforsvaret. Dette skuldast i hovudsak forseinka leveranse av korvettar og maritime helikopter.

Forsvaret skal sikre Noregs tryggleik, interesser og verdiar. Dette inneber eit bredt spekter av oppgåver som Forsvaret skal løyse. Forsvaret er ein beredskapsorganisasjon der ulike einingar har ulike beredskapstider. Mykje av verksemda er derfor innretta mot å klargjere, vedlikehalde og utvikle denne beredskapen, samtidig som Forsvaret løyser mange oppgåver til dagleg både heime og i utlandet.

Operasjonar og dagleg verksemd nasjonalt

Forsvaret har gjennom heile perioden levert styrkar med høg kvalitet og god operativ evne. Operasjonar og dagleg verksemd nasjonalt inneber fredsoperativ verksemd knytt til Forsvarets oppgåver i fredstid, inkl. evne til nasjonal episode- og krisehandtering. Både dei daglege oppgåvene her heime og oppgåvene knytte til internasjonal krisehandtering i utlandet har vorte løyst på ein særleg god måte.

Forsvaret skal sikre eit godt grunnlag for nasjonale politiske og militære avgjerder. Derfor overvaker Forsvaret kontinuerleg norsk territorium og norske jurisdiksjonsområde med eit breitt spekter av kapasitetar, og med prioritet til nordområda. Forsvaret samarbeider også med andre statlege etatar, noko som medverkar til betre situasjonsoversikt og ein meir kosteffektiv bruk av ressursane. Evna til overvaking av norske land-, sjø- og luftområde er god, og vil verte forbetra dei kommande åra ved innføringa av nye korvettar og maritime helikopter.

Den kontinuerlege hevdinga av suverenitet og utøvinga av myndigheit vart teken hand om på ein god måte. Hæren løyser dette i utgangspunktet gjennom grensevakta, som ved behov kan forsterkast av andre hæreiningar og Heimevernets innsatsstyrkar. Kystvakta og Kysteskadren (Marinen) har likeeins løyst oppgåvene i sjøterritoriet på ein god måte. Luftforsvaret har hatt kampfly på høg beredskap, samt døgnkontinuerleg drift av kontroll- og varslingsfunksjonar for å halde kontroll i det norske luftterritoriet. HM Kongens Garde og Garnisonen i Sør-Varanger har også løyst oppdraga sine på ein god måte.

Evna til førebygging og handtering av nasjonale episodar og kriser vert vurdert som tilfredsstillande. Forsvaret har ytt gode bidrag til samfunnstryggleik og sentrale samfunnsoppgåver gjennom Heimevernet, Kystvakta, redningshelikoptera, eksplosivryddetenesta og anna støtte. Slik støtte vert gjennomført med kapasitetar og kompetanse som er etablerte for å løyse dei andre oppgåvene til Forsvaret.

Brigadesystemet i Hæren vart utvikla vidare, og dei større materiellprosjekta var i rute. Forsvaret rapporterer at hovudmålsetjingane for Hæren i perioden 2009–2012 vil verte nådde.

Heimevernets evne til å løyse oppgåvene sine vert vurdert som tilfredsstillande. Det har vore ei prioritert oppgåve å auke treninga frå tidlegare år, og over halvparten av områdestrukturen har gjennomført trening i 2011. Dette er meir enn planlagt. Figur 3.1 illustrerer utviklinga i Heimevernets trening for perioden 2009–2011.

Marinens evne til å løyse oppgåvene sine vil gradvis verte betra når nye våpensystem, korvettar og maritime helikopter vert operative. Synleg militært nærvær i nordområda har vore prioritert, og aktiviteten vert samla sett vurdert som tilfredsstillande. Figur 3.2 illustrerer utviklinga i aktivitet for Kysteskadren og Kystvakta i perioden 2009–2011.

Luftforsvaret løyser sin del av Forsvarets oppgåver gjennom å halde F-16 jagarfly på beredskap, gjennomføre kontinuerleg luftromskontroll og operasjonar med transportfly og maritime patruljefly. Luftforsvaret har ei redusert evne til å støtte kystvaktfartya med Lynx helikopter, med bakgrunn i at desse no nærmar seg slutten på teknisk levealder. Innføring av dei nye NH90 helikoptra vil endre dette. Figur 3.4 under viser utviklinga i Luftforsvarets aktivitet, målt i flytimar, for perioden 2009–2011.

Øving og alliert trening

Det har i 2011 vore stor øvingsaktivitet for både Forsvarets operative hovudkvarter og for land-, luft- og sjøstyrkane. Øvingsverksemda tok utgangspunkt i den operative statusen for styrkane våre og dei oppdraga som skal løysast. Styrkar som stod på beredskap for oppdukkande episodar og kriser, samt styrkebidrag til operasjonar i utlandet, fekk høgste prioritet. Samtidig var det naudsynt med trening og øving av kommandostrukturen si evne til å planleggje og leie operasjonar. Den nasjonale evna til krisehandtering og hevding av suverenitet, samt samarbeid med sivile instansar og styresmakter, vart også øvd. Trenings- og øvingsaktiviteten vart i stort gjennomført i samsvar med planen for verksemda gjennom året.

Auka trening og øving av Brigade Nord har styrka Hærens operative evne. Det vart gjennomført seks pst. fleire øvingsdøgn i 2011 enn det som var planlagt som følgje av ekstraløyving i revidert nasjonalbudsjett for 2011. Figur 3.5 illustrerer utviklinga i Hærens øving for utvalde område i perioden 2009–2011. Heimevernet fekk også styrka ressursgrunnlaget sitt i samband med revidert nasjonalbudsjett for 2011. Dette medførte at ein var i stand til å øve noko over halvparten av områdestrukturen. Luftforsvarets deltaking i Libya ga særs verdfull operativ erfaring og god treningseffekt. Sjøforsvaret øvde i hovudsak i samsvar med planen. Samtidig måtte delar av Kysteskadren nedjustere aktivitetsnivået som følgje av naudsynt vedlikehald i UVB- og Minevåpenet og tekniske utfordringar på Skjold-klasse farty.

Hovudøvinga i 2011 var den fleirnasjonale vinterøvinga Cold Challenge i Nord-Noreg. Øvinga ga eit særs godt utbytte for alle deltakande partar. Ei anna fleirnasjonal øving var Flotex Silver, med deltaking av sjø- og luftstyrkar. Deltaking av utanlandske styrkar på øving og trening i Noreg gjev godt utbytte for norske hovudkvarter og einingar med omsyn til planlegging og leiing av operasjonar, samt til samtrening av einingar. Samtidig er dette viktige bidrag til NATOs samla militære kapasitet, og det gjev utanlandske einingar kompetanse på dei spesielle tilhøva i nordområda. Med ein marginal reduksjon i besøk av utanlandske land- og luftstyrkar i høve til 2010, er det framleis stor interesse for å øve i Noreg. I høve til dei to føregåande åra har det vore ein viss auke i talet på seglingsdøgn for utanlandske marinefarty i norske farvatn.

Øvingssamarbeidet innanfor ramma av NATO vart prioritert, særleg bi- og multilateralt samarbeid med USA, Storbritannia, Tyskland, Danmark og Nederland. Samtidig var nordisk deltaking ein del av grunnlaget. USA signaliserte i 2011 auka interesse for trening og øving i Noreg. Øvingssamarbeid med Russland vart gjennomført med utgangspunkt i tiltaksplanen mellom Russland og Noreg. Dette omfatta m.a. øvinga Pomor, der norske og russiske marine- og luftstyrkar samverka om maritim tryggleik og vern av næringsinteresser i den vestlege arktiske regionen.

Forsvar i det digitale rom

Forsvaret førte i 2011 vidare arbeidet med å forbetre evna til å møte truslar i det digitale rommet. Dette omfattar i tillegg til førebyggjande grunnsikring av eigne informasjonssystem også evna til militære operasjonar innanfor det såkalla cyberdomenet. Det var i 2011 viktige mål å sørgje for sikre IKT-system i Forsvarets operasjonar nasjonalt og internasjonalt, og å fornye systema i takt med den teknologiske utviklinga.

Omorganiseringa av Forsvarets informasjonsinfrastruktur (INI), som har det utøvande ansvaret for tryggleiken i Forsvarets IKT-system, vart ført vidare i 2011. Som del av dette flytta sjef INI og staben hans frå Oslo til Jørstadmoen 1. august. INI har etter denne fasen av omorganiseringa om lag 1 100 tilsette, med Jørstadmoen og Kolsås som dei to hovudseta. Etterretningstenesta har også ført vidare arbeidet sitt relatert til forsvar i det digitale rommet og styrka si evne til å løyse oppdrag innanfor cyberdomenet.

Totalforsvar, sivilt-militært samarbeid og Forsvarets bidrag til samfunnstryggleik

Både helikopter, eksplosivryddarar, mannskap frå Heimevernet og HM Kongens Garde deltok aktivt i krisehandteringa etter terroråtaka 22. juli, etter førespurnad frå politiet. I tillegg har forsvarssektoren delteke aktivt med å styrkje samfunnstryggleiken på ei rekkje område gjennom heile 2011. Til dømes har det vore utført oppgåver som redningsteneste og kystvakt, samt anna støtte som eksplosivrydding og oppsamling av oljesøl.

Kystvakta har eit godt samarbeid med andre offentlege etatar med ansvar langs kysten og i norske havområde. Det vert jamleg halde kontaktmøte på sentralt, regionalt og lokalt nivå. Gjennom heile 2011 deltok seglande maritime einingar i redningsberedskapen i Noreg. Tilbakemeldingane frå Hovudredningssentralen viser at Forsvarets innsats vart vurdert som svært verdfull.

Forsvaret deltok i fleire sivil-militære samordningsfora, m.a. sentralt totalforsvarsforum og fylkesberedskapsråda. Det har også vore gjennomført ei rekkje øvings- og treningsaktivitetar mellom Forsvaret og ulike sivile instansar.

Vern mot kjemiske-, biologiske-, radiologiske- og atomvåpen (CBRN)

Forsvaret heldt i 2011 fram det kontinuerlege arbeidet med å vidareutvikle kapasitetane for å verne personell og materiell mot verknader av CBRN-våpen. Det vart i 2011 særleg arbeidd med kompetansetiltak, vidareutvikling av det sivil-militære samarbeidet og betring av rutinar og regelverk. Det vart også arbeidd med fleire prosjekt for å skaffe nytt vernemateriell. Dette gjeld materiell i form av søkje- og påvisingsvogner, vernedrakter, reinsemateriell og materiell til bruk for deteksjon, varsling og rapportering.

Operasjonar i utlandet

Forsvaret leverte i 2011 svært gode bidrag til ei rekkje operasjonar utanfor Noreg. Det vart ytt betydelege bidrag til ISAF i Afghanistan, men også til luftoperasjonane over Libya og til anti-pirat-operasjonane i Det indiske hav. Engasjementet i Afghanistan var hovudfokus for den norske militære innsatsen også i 2011. Innsatsen i Afghanistan vart i stor grad ført vidare frå 2010, med vekt på treningslaga Operational Mentor and Liaison Team (OMLT) og med instruktørar til dei afghanske sambands- og ingeniørskulane i Kabul og Mazar-e-Sharif. I slutten av året gjennomførte Noreg eit planlagt rollebytte med Latvia innanfor Provincial Reconstruction Team (PRT) Meymaneh, der Latvia overtok oppgåva med å rettleie afghanske tryggingsstyrkar, medan Noreg overtok ansvaret for vakt, sikring og eskorte. I Forsvarets rapport for verksemda i 2011 trakk forsvarssjefen m.a. fram at erfaringane frå Afghanistan kjem til nytte gjennom auka operativ evne til å løyse Forsvarets oppgåver i Noreg.

Noreg stilte i 2011 med F-16 kampfly for å handheve FNs tryggleiksresolusjon 1973 (2011) om å beskytte sivile i Libya og hindre Gadaffis styrkar i å bruke militær makt mot sitt eige folk. Den norske styrken på seks kampfly og om lag 120 personar vart deployert 21. mars til basen Souda Bay på Kreta. Styrken deltok frå 24. mars i koalisjonsoperasjonen Odyssey Dawn under amerikansk leiing, og frå 30. mars til 1. august opererte styrken under NATO-kommando i operasjonen Unified Protector. Det norske personellet løyste eit krevjande oppdrag på ein rask, profesjonell og særs god måte. Innsatsen har, i fleire ulike samanhengar, hausta mykje ros frå våre allierte. USAs president Barack Obama trakk i FN særskilt fram den norske innsatsen, saman med tre andre allierte land, og den amerikanske forsvarsministeren Robert Gates viste i sin avskjedstale i juni 2011 til korleis Noreg og andre mindre land klarte å stille vektige militære bidrag med høg kvalitet i operasjonen.

I ei tre månadars periode frå september til desember 2011 deltok Noreg med eit Orion maritimt overvakingsfly til støtte for NATOs operasjon Ocean Shield i kampen mot piratverksemd i Det indiske hav. Noregs bidrag hadde base på Seychellene og talde om lag 40 personar. Bidraget hadde høg kvalitet, og leverte eit viktig oversiktsbilete og anna informasjon over aktiviteten i området til operasjonsleiinga og til farty på havet.

Forsvaret deltok også med stabspersonell og observatørar i ei rekkje misjonar, m.a. stilte Noreg i 2011 styrkesjefen i United Nations Truce Supervision Organization (UNTSO) i Midtausten og stabssjefen i United Nations Mission in South Sudan (UNMISS), samt anna militært personell i begge operasjonane. Noreg bemanna også stillinga som koordinator for tryggleikssektorreform i FNs stabiliseringsoperasjon i Kongo (MONUSCO). I tillegg deltok Noreg med militært personell i FNs misjonar i Kosovo (UNMIK), Afghanistan (UNAMA), Sudan (UNMIS) og til den multinasjonale observatørstyrken i Sinai (MFO). Noreg deltok også med stabspersonell til NATO i Kosovo (KFOR), i Bosnia (NATO HQ Bosnia) og til EUs operative hovudkvarter for maritime operasjonar (EU OHQ) i England.

Støtte til luftkontroll over Island

Luftforsvaret deployerte med F-16 kampfly til Keflavik flybase på Island i perioden 27. mai–16. juni 2011 for å støtte Island med luftkontroll over eige territorium og for å øve i islandsk luftrom. NATO-landa er samde om å deployere kampfly til Island årleg for å vise nærvær frå NATO.

NATOs ståande reaksjonsstyrkar

I perioden 31. juli–31. desember 2011 deltok Noreg i NATOs ståande mineryddarstyrke med ein mineryddar. Fartyet opererte i det nordatlantiske området. Samtidig var dette det norske bidraget til NRF i 2011. Noreg hadde også eit sivilt farty på beredskapskontrakt for strategisk sjøtransport (Ro-Ro skip) heile året.

Strategisk sjø- og lufttransport

Noreg deltok i 2011 i utviklinga av fleirnasjonale kapasitetar innanfor strategisk sjø- og lufttransport. Desse kapasitetane vert utnytta gjennom:

• Movement Coordination Centre Europe (MCCE) i Eindhoven i Nederland. Samarbeidet mellom 25 medlemsland gjer at transportkapasitet kan utnyttast betre og meir kosteffektivt,

• Multinational Implementation Arrangement (MIA), som sikrar dei ti deltakarlanda tilgang på sjøtransport. I 2011 bestod denne ordninga av 14 transportskip på beredskapskontrakt (Ro-Ro),

• Strategic Airlift Interim Solution (SALIS). Samarbeidet sikrar 14 allierte deltakarland tilgang til såkalla outsized cargo lufttransportkapasitet. Kontrakt inngått av NATOs vedlikehalds- og logistikkbyrå (NAMSA) gjev landa dagleg tilgang på strategisk lufttransport gjennom to fly av typen Antonov 124-100, samt ytterlegare seks fly som kan setjast inn ved behov,

• Strategic Airlift Capability (SAC). Eit samarbeid mellom tolv nasjonar som har kjøpt og driftar tre strategiske transportfly av typen C-17. Noregs del er 400 årlege flytimar for å dekkje nasjonale behov. Flya vert opererte frå flybasen i Papa i Ungarn, og flyskvadronen er bemanna med personell frå alle tolv deltakarlanda.

Forsvarsretta tryggleikssektorreform

Forsvarsretta tryggleikssektorreform var også i 2011 ein viktig del av Forsvarets og Forsvarsdepartementets internasjonale verksemd, som eit tillegg til norsk engasjement i militære operasjonar i utlandet. Innsatsen var retta mot NATO-partnarland på Vest-Balkan, samt Ukraina og Georgia. Målsetjinga for denne støtta er å styrkje demokratisk styresett og sivil kontroll med dei væpna styrkane, å betre evna til militær deltaking i fleirnasjonale fredsoperasjonar, samt å handtere arven frå tidlegare konfliktar i desse landa. Eit overordna mål er å leggje til rette for nærare euroatlantisk integrasjon, gjennom m.a. reform av militær utdanning, omskolering av overtalig personell, regionalt samarbeid, kapasitetsbygging og administrasjonsreform. Gjennom eit langsiktig sanitetssamarbeid har makedonsk sanitetspersonell delteke i norske styrkebidrag i Afghanistan i 2011. Noreg donerer eit rolle II feltsjukehus til Makedonia i perioden 2010–2012.

3.3.2 Økonomi

Det overordna strategiske målet med inneverande langtidsperiode er å oppnå ein meir vedvarande balanse mellom struktur og aktivitetar på den eine sida, og økonomiske rammer på den andre. Dette skal gjerast m.a. ved å frigjere ressursar internt i forsvarssektoren, gjennom sterk prioritering på investeringssida og omfordeling, samt effektivisering av den interne drifta. På denne måten skal optimal ressursutnytting både i det årlege og det fleirårlege perspektivet sikrast.

Status i rekneskapen for 2011 er tilfredsstillande. Avvik mellom nysaldert budsjett og rekneskap før lånetransaksjonar viser ei meirutgift på 282,9 mill. kroner. Overført løyving frå 2010 aukar disponibel løyving med 1 591,1 mill. kroner, og rekneskapen viser dermed ei mindreutgift på 1 308,2 mill. kroner samanlikna med disponibel løyving. Mindreforbruket i 2011 skriv seg m.a. frå forseinka framdrift på nokre større investeringsprosjekt i 2011, i hovudsak som følgje av forseinkingar frå leverandørar, men også som følgje av utfordringane knytt til teknisk og merkantilt personell i FLO. Heile beløpet er overført til 2012. Rekneskapen for 2011 viser elles at verksemda i Forsvaret vart gjennomført innanfor dei tildelte rammene. Økonomistyringa i Forsvaret har i stor grad vore god, og Forsvaret har vore ansvarleg og nøktern i økonomistyringa. Tiltaka for å frigjere ressursar internt i forsvarssektoren har gitt dei ønska effektane og er som planlagt fordelt til prioriterte område. Vidare fokus på langsiktige tiltak i sektoren vil bidra til å skape balanse i tråd med målsetjinga i langtidsplanen.

3.3.3 Interne prosessar

Forsvarleg forvalting og styring av verksemda

Forsvaret heldt fram arbeidet med å styrke forvaltinga og den interne kontrollen i 2011. Dette arbeidet har vore høgt prioritert og forankra hjå leiinga på alle nivå i etaten og i departementet. Forsvaret har hatt ei positiv utvikling på fleire forvaltingsområde. Det vil likevel framleis krevje tid før arbeidet gjev full effekt i heile organisasjonen. Arbeidet med forbetring av forvaltninga har fortsett med høg prioritet i sektoren, og tydelege forbetringar som kan dokumenterast er oppnådd innanfor fleire område dei seinare åra. Det er innført ei rekkje tiltak i verksemdene. Leiarfokus knytt m.a. til rettidig betaling av fakturaer, prognosearbeid og, det siste året, bruk av hovudprosess ved anskaffingar, har gitt gode resultat spesielt for økonomistyringa i Forsvaret. Kompetanseheving, tett oppfølging og rettleiing er andre årsaker til den positive utviklinga.

Vidare styrking av kompetanse var blant dei prioriterte tiltaka i Forsvaret i 2011. Støtte og rettleiing til Forsvarets driftseiningar innanfor mål-, resultat- og risikostyring og intern kontroll var også eit prioritert område. Forsvarsdepartementet er nøgd med arbeidet som vart gjort innanfor forsvarleg forvalting i 2011, men status er enno ikkje tilfredstillande. Arbeidet med betringar held fram.

Organisasjon og styrkestruktur

Ila. 2011 vart Forsvarets operative hovudkvarter (FOH) vidareutvikla. Organisasjonen er etablert og i 2011 vart det gjennomført byggjeprosjekt som ledd i arbeidet med å fullføre etableringa.

Hærens organisasjon vart i hovudsak ført vidare i 2011. Hæren er inne i ei betydeleg modernisering av materiellet og førebur m.a. innføring av pansra spesialkjørety, panservåpen og nytt feltartilleri i alle einingar. Styrkevern, nattkapasitet, rekkjevidde, eldkraft og presisjon er satsingsområde.

Hæren, støtta av Vernepliktsverket, har fått på plass ordningar der nyleg utdanna mannskap, personell på beredskapskontraktar og tidlegare verva personell kan gje einingane tilgang på fleire mannskap ved behov.

Heimevernets organisasjon og struktur er ført vidare i 2011 med 11 distrikt. Heimevernsstaben flytta i 2011 frå Oslo til Elverum. Flyttinga legg til rette for styrking av staben sitt faglege virke. I overkant av halvparten av HV-områda gjennomførte årleg trening. Dette var meir enn føresetnadene for 2011 i langtidsplanen for perioden 2009–2012. Det var ein auke frå 2010 og styrka HVs evne til å løyse oppgåvene. Det høge øvingsnivået i innsatstyrkane vart ført vidare i 2011.

Sjøforsvarets organisasjon vart i hovudsak ført vidare i 2011, og forsvarsgreina overtok meir nytt og moderne materiell. Forsvaret førebudde mottak av dei tre siste fartya av Skjold-klassa. Oppdatering av ULA-klasse ubåtar er undervegs. Kystvakta disponerte 14 farty. Kystvaktleiinga, sjefen for Kystvakta med tilhøyrande stabsfunksjonar, vart ved årsskiftet 2011/2012 flytta og samla til Kystvaktstasjon Sortland. Samlokaliseringa medverkar til regjeringa si satsing på nordområda og legg til rette for synergiar m.a. ved at kystvaktfaglege råd og avgjerder kan fastsetjast i eit sterkt fagleg miljø.

Luftforsvarets organisasjon vart i hovudsak ført vidare i 2011. Det vart arbeidd med den framtidige basestrukturen for forsvarsgreina, som del av utarbeiding av ny langtidsplan.

Forsvaret har i 2011 motteke det første NH90-helikopteret. Dei nye transportflya C-130J vart erklært fullt operative i januar 2012. Oppdateringa av dei maritime patruljeflya P-3 heldt fram i 2011.

Den felles analyseeininga mellom Etterretningstenesta og Politiets tryggingsteneste vart bestemt ført vidare innanfor eksisterande rammer som følgje av ei evaluering av eininga gjennomført våren 2011. Eininga er eit ledd i arbeidet med å styrkje og formalisere samarbeidsmekanismane mellom Etterretningstenesta og Politiets tryggingsteneste.

Organiseringa av logistikkverksemda i Forsvaret vart i betydeleg grad endra i 2010. Verksemda var utvikla vidare i 2011, som ledd i oppfølginga av endra innretning. Luftforsvarets hovudverkstad, Kjeller (LHK), vart 15. desember 2011 omdanna til statsføretak som eit resultat av Stortingets behandling av Innst. 60 S (2011–2012), jf. Prop. 3 S (2011–2012). Namnet til føretaket er Aerospace Industrial Maintenance Norway SF (AIM Norway SF). Statsføretaket har overteke ein oppdragsportefølje som består av dei vedlikehaldsoppdraga LHK alt utførte for Forsvaret. I tillegg skal verksemda konkurrere om nye oppdrag, primært innanfor luftmilitært vedlikehald.

Sjef for Forsvarets informasjonsinfrastruktur (sjef INI), med tilhørande stabsfunksjonar, flytta i 2011 til Jørstadmoen ved Lillehammer og vart samordna med Forsvarets kompetansesenter for kommando-, kontroll- og informasjonssystem (FK KKIS). Samlokaliseringa legg til rette for ei meir effektiv og føremålstenleg innretting av sjef INIs verksemd. INIs hovudaktivitet vart i 2011 i hovudsak ført vidare. CIS TG (Communication Information System Task Group) vart styrka for å betre støtta til planlagde styrkebidrag i 2011.

I Forsvarets sanitet vart det i 2011 prioritert å auke den medisinske kapasiteten. Det vart også prioritert å auke FoU-aktivitetar retta mot personell før, under og etter utanlandsoperasjonar. Nasjonal militærmedisinsk poliklinikk førte vidare kapasiteten innanfor psykiatri til å følgje opp personell frå operasjonar i utlandet etter heimkomst. Vidareutviklinga av Forsvarets medisinske kapasitetar heldt fram i 2011.

Materiell- og infrastruktur

Materiellinvesteringar

Materiellinvesteringane (post 45) i Forsvaret skal bidra til å tilpasse framtidig struktur til nye oppgåver og utfordringar, og betre eksisterande struktur der dette er naudsynt. Omfang og framdrift vert tilpassa dei til ei kvar tid gjeldande økonomiske rammer og strukturplanar.

Status og framdrift i dei enkelte kategori 1-materiellprosjekta er omtala under prosjekta i del II, kapittel 1760, post 45.

Dei største materiellinvesteringane til Hæren i 2011 var pansra kjørety av ymse slag med tilhørande delsystem, simulatormateriell og kommando-, kontroll- og informasjonssystem.

Dei største materiellinvesteringane til Sjøforsvaret var nye Fridtjof Nansen-klasse fregattar og nye Skjold-klasse farty. I 2011 vart den siste fregatten KNM Thor Heyerdahl og Skjold-klasse fartyet KNM Steil overteke av Sjøforsvaret. I tillegg overtok Forsvaret det første maritime helikopteret NH90.

Dei største materiellinvesteringane til Luftforsvaret var oppgradering og modernisering av F-16 kampfly, oppgraderingar og nyanskaffingar for å betre luftvernet (NASAMS II), i tillegg til vidareføringa av ulike oppgraderingsprosjekt for P-3 maritime overvakingsfly.

Innanfor soldatsystem var dei største materiellinvesteringane i 2011 innføring av nye handvåpen og nye nattbriller, samt innføring av nytt snøskredredningsmateriell. Leveransane av splintvestar vart også ført vidare i 2011. Vidare vart det innført anna ny soldatutrusting, som til dømes nye hjelmar.

Innanfor området nettverksbasert forsvar har anskaffing av eit eige romsegment hatt prioritet i 2011. Vidare har norsk tilknyting til Afghanistan Mission Network og anskaffing av fiberinfrastruktur til Forsvaret hatt prioritet.

Dei største materiellinvesteringane innanfor logistikkområdet omfattar etableringsmateriell og lettpansra evakueringssystem. Det vart i tillegg skaffa diverse materiell til einingar som tenestegjer i Afghanistan.

F-35-programmet starta i 2011 prosessen med å skaffe dei fire første F-35 kampflya til treningsføremål. I tillegg heldt vidareutviklinga av Joint Strike Missile fram gjennom oppstart av trinn 2.

Nybygg og nyanlegg

I 2011 vart det starta opp ei rekkje nye byggjeprosjekt, samt at pågåande byggjeprosjekt vart ført vidare og andre prosjekt i investeringsporteføljen vart stilt ferdig. Av prosjekt godkjende av Stortinget og med ei kostnadsramme på over 100 mill. kroner, kan det nemnast at prosjektet for å knyte saman skytefelta Mauken og Blåtind vart levert til brukar i september 2011. På Haakonsvern vart det nye militære treningsanlegget teke i bruk, og det nye leiingsbygget for Etterretningsbataljonen på Setermoen vart teke i bruk i november. To nye byggjeprosjekt vart vedteke av Stortinget ved behandlinga av Innst. 441 S til Prop. 110 S (2010–2011). Det eine er prosjektet for nye stasjonar til grensevakta i Sør-Varanger, der Forsvarsbygg heldt fram med detaljplanlegginga av prosjektet i 2011. I prosjektet for nye befalsforlegningar og fritidsmesse på Jørstadmoen vart arbeidet med å rive nåverande bygg starta opp.

Fellesfinansierte byggje- og anleggsarbeid

Eit større sambandsprosjekt for data- og talesamband med maritime farty vart avslutta, og Joint Warfare Centre-bygget med tilknytte IKT-prosjekt vart overlevert NATO i 2011. Fleire mindre prosjekt vart starta opp, spesielt i samband med å kalibrere sensor-, navigasjons- og våpensystema på maritime plattformar.

Avhending av overskotsmateriell

Forsvaret har i mange år arbeidd med avhending av dei 15 utrangerte jagarflya av typen F-5 ved sal. Som ein alternativ måte å avhende nokre av flya på, innleia Forsvaret eit samarbeid med skuleverket. Dei hadde behov for, og ønska nyare undervisningsmateriell innanfor flytekniske fag. For at desse skulane skulle få betre rammevilkår, vart det innleidd eit samarbeid mellom elevar og personell frå Forsvaret med teknisk kompetanse på F-5. Overlevering av fem F-5 jagarfly til skulane starta hausten 2011.

Forsking og utvikling (FoU)

FoU-aktivitetane som vert dekka over forsvarsbudsjettet er innretta mot tilpassing av teknologi for militære føremål, utvikling av konsept for militære operasjonar og støtte av og tilrettelegging for investeringar. FoU-innsatsen har vore knytt til pågåande og framtidige materiellanskaffingar. FoU-aktivitetar utgjer også grunnlaget for forskingsbasert undervisning ved Forsvarets skular. Forsvarets forskingsinstitutt utfører ein vesentleg del av FoU-aktivitetane.

I 2011 var forskingsinnsatsen m.a. retta inn mot å støtte arbeidet med anskaffing av nye kampfly, tryggingspolitikk, støtte til implementering og vidareutvikling av den vedtekne forsvarsstrukturen og i langtidsplanarbeidet.

Forskinga på årskull vart ført vidare i 2011. Målet med denne forskinga er å identifisere målretta rekrutteringstiltak for å motivere både kvinner og menn til teneste i Forsvaret.

Forsvarsdepartementet førte også vidare forsking innanfor områda veteranar og militærsosiologi, som m.a. omfattar forsking på kultur og haldningar i Forsvaret og forsking på psykologiske belastningsskadar.

Næringssamarbeid og samarbeid med offentlege verksemder nasjonalt og internasjonalt

Forsvaret førte og utvikla i 2011 vidare næringssamarbeid og samarbeid med offentlege verksemder nasjonalt og internasjonalt. Slikt samarbeid er naudsynt for å skaffe og oppretthalde ulike kapabilitetar for å løyse pålagte oppgåver. Næringslivet deltok i alt frå kompliserte og integrerte prosessar, til levering av enklare materiell, varer og tenester. Gjennomføring av St.meld. nr. 38 (2006–2007) ”Forsvaret og industrien – strategiske partnere” vart ført vidare.

3.3.4 Menneske, læring og utvikling

Personell og kompetanse har i 2011, som tidlegare år, hatt stor merksemd. Gjennom personellpolitikken legg ein grunnlaget for å rekruttere, behalde og utvikle vidare både militære og sivile medarbeidarar med høg motivasjon og kompetanse tilpassa Forsvarets behov og oppgåver.

Forsvarssektoren heldt i 2011 fram arbeidet med oppfølging av tiltaka i revidert handlingsplan for haldningar, etikk og leiing (HEL). Hovudmålet er at alle medarbeidarane i forsvarssektoren skal løyse oppgåvene sine på ein slik måte at tilliten i omgivnadane våre, både ute og heime, vert halde oppe. Lokale tiltaksplanar er utarbeidd ved Forsvarets avdelingar, og et eige e-læringsprogram er gjennomført ved alle einingar i heile sektoren. I 2011 vart også Etisk råd for forsvarssektoren etablert.

Forsvaret hadde ved utgangen av 2011 om lag 17 000 årsverk, som var noko høgare enn planlagt. Det langsiktige arbeidet med dreiing av personellstrukturen i Forsvaret heldt fram i 2011 og førast vidare i 2012 nærmare eit berekraftig nivå på sikt. Figuren nedanfor illustrerer utviklinga innanfor Forsvaret i perioden 2008–2011.

Gjennomgåande hadde Forsvaret i 2011 ein tilfredsstillande kompetansestruktur, sjølv om det innanfor enkelte område vart rapportert om manglar. Det gjaldt spesielt for nokre av dei einingane i Hæren som deltok tungt med personell i operasjonar i utlandet, men også for einskilde miljø i Sjøforsvaret, Luftforsvaret og innanfor investeringsverksemda. Forsvaret set kontinuerleg i gang tiltak, m.a. spesifikk rekruttering retta mot utsette område samt vriding av årsverk mot dei prioriterte områda innanfor m.a. operativ verksemd.

Forsvarssektoren har gjennom heile 2011 hatt stor fokus på leiarutvikling og styrking av kompetanse, særskilt innanfor leiing, styring, haldningsskapande arbeid og betre forvaltning. Dette arbeidet vil også verte høgt prioritert vidare.

I 2009 starta Forsvaret arbeidet med utvikling av eit system for kompetansestyring for både militære og sivile arbeidstakarar. Dette arbeidet heldt fram i 2011. Disponering av personellet skal dekkje Forsvarets behov og på same tid ta vare på behovet for fleksibilitet, auka kontinuitet i stilling og leggje til rette for horisontal utvikling av karrierar. Målsetjinga er å ha eit kompetansestyringssystem for heile Forsvaret på plass i 2014. Arbeidet med å tilpasse utdanningssystemet til endra krav i Forsvaret er eit kontinuerleg arbeid.

Søknad til utdanning og verving i Forsvaret var i 2011 generelt god.

Med omsyn til utfordringane knytte til personvern, har Forsvarsdepartementet i perioden gjennomførd seminar og hatt særleg fokus på temaet innanfor arbeidet med tryggingsregelverket. Ein kan her nemne ”Instruks om sikkerhetstjeneste i Forsvaret” og evalueringa av ”Lov om forebyggende sikkerhet (sikkerhetsloven)”.

Forsvaret følgde i 2011 opp tiltak frå regjeringa sin handlingsplan ”I tjeneste for Norge". Tiltaka omfatta m.a. styrking og betre samordning av organisasjonen som skal førebu og følgje opp personellet som deltek i internasjonale operasjonar, styrkja verdsetjing av veteranar og ei betre oppfølging av dei som vert skadde og deira pårørande. I august 2011 vart prosjektorganisasjonen Forsvarets Veteranteneste etablert som ei eining under Forsvarsstaben. Eininga har ei koordinerande og pådrivarrolle for å gjennomføre tiltak gitt til Forsvaret. Gjennomføringa av tiltaka er godt i gang og held fram med sterkt fokus også i 2012.

Aktivitetar retta direkte mot kvinner heldt fram i 2011. Dette inkluderte m.a. direkte spørsmål og telemarketing mot jenter som på sesjon har vist interesse for å ta utdanning i Forsvaret, og jentecamp for å førebu dei spesielt før opptaksprosessen. I sjølve opptaket til skular i Forsvaret vert moderat kjønnskvotering nytta. Det er også eit medvite kjønnsperspektiv ved opptak til leiar- og mentorprogram. For å førebyggje uønskt seksuell merksemd i Forsvaret, ga Forsvaret ut ei rettleiing i handtering av slike saker. Tre ulike forskingsprosjekt vart starta, innanfor maskulinitet, rekruttering, sosialisering og militær kjernekompetanse. Vidare var 2011 det første året for regjeringa sin strategiske plan for kvinner, fred og trygging 2011–2013, kopla mot FN-resolusjon 1325 (2000) om kvinner, fred og trygging. Eit område for Forsvaret i denne planen handlar om kvinnerekruttering.

Ved utgangen av 2011 utgjorde kvinner om lag 8,5 pst. av befal og verva, ein liten auke samanlikna med utgangen av 2010.

I St.meld. nr. 33 (2008–2009) ”Kultur å forsvare – om kulturvirksomheten i Forsvaret frem mot 2020”, la regjeringa fram forslag om auka satsing på kulturverksemda i Forsvaret. Denne satsinga heldt fram i 2011 og Forsvarets musikk vart styrkja med 1 mill. kroner i 2011-budsjettet. Dei interne seremonielle aktivitetane vart prioriterte og styrka i 2011. Forsvarets museum heldt fram arbeidet med å modernisere utstillingane sine og med planlegging av ei eiga utstilling om internasjonale operasjonar.

Regjeringa førte i 2011 vidare tilskotet til dei forsvarsrelaterte organisasjonane, og styrkja avsetnaden til prosjektstøtte. Veteranrelatert arbeid fekk auka tildeling i høve til året før, både i form av drifts- og prosjektstøtte. Ei oversikt over dei som fekk tilskot i 2011 finst på Forsvarsdepartementets heimeside.

Verneplikta

Prosessen og planlegginga for ny todelt sesjonsordning og sesjonsplikt for kvinner starta opp i 2009.

Ein pilot for ny todelt sesjonsordning vart starta opp i 2010 for Hamar-området, og full implementering av ordninga kom i 2011. Sesjonsplikta for kvinner, som vart sett i verk frå 1. januar 2010, er no innarbeid i faste rutinar. Ordninga vil på sikt gje eit breiare rekrutteringsgrunnlag frå kvinner.

Forsvarets behov er styrande for talet på vernepliktige mannskap som vert innkalla til og avtener førstegongsteneste. Talet på vernepliktige mannskap i 2011 var ei rekvirert styrke på 9 610 i samsvar med behovet. Totalt 20 074 personar møtte på sesjon i 2011. Av desse var 5 286 kvinner. Talet på kvinner som har møtt til sesjon er dobla sia 2010. Det møtte 11 333 til teneste. Første dag av utdanninga hadde Forsvaret 9 004 mannskap til militær opplæring, og av dei var 815 kvinner. Dette er ein auke frå 2010 då talet for kvinner var 735. I 2011 vart 2 777 vernepliktige overførte til disponering og teneste i Heimevernet, 91 til politireserven og 822 til Sivilforsvaret. Av mannskapa som møtte til førstegongsteneste i 2010, fullførte 7 247, av dei 599 kvinner (8,3 pst.) i 2011. Fråfallsprosenten under førstegongstenesta var i 2010 15,7 pst. (12,8 pst. for kvinner), mens den i 2011 var 15,9 pst. (16,8 pst. for kvinner).

3.4 Forsvarsbygg, Nasjonalt tryggingsorgan og Forsvarets forskingsinstitutt

3.4.1 Forsvarsbygg

Forsvarsbygg har i 2011 ført vidare tiltak som ytterlegare skal betre evna til forsvarleg forvalting. Mange av tiltaka som har vorte sett i verk har eit langsiktig perspektiv, og det vil framleis gå noko tid før det kan ventast full effekt. Forsvarsdepartementet har pålagt Forsvarsbygg spesielt å setje i verk tiltak for å betre den interne kontrollen og styringa av verksemda.

Forsvarsdepartementet er nøgd med at utviklinga av tilstandgraden for utleigeporteføljen betra seg i 2011, men det stod framleis att å sluttføre ei analyse som viste kvar ressursane må setjast inn for at tiltaka skal verte enda meir målretta.

Vedlikehald av festningane

Forsvarsbygg har i 2011, i tillegg til ordinært vedlikehald, brukt 97,5 mill. kroner til ekstraordinært vedlikehald av festningane. Festningane framstår i hovudsak som godt vedlikehaldne anlegg, men arbeidet med å betre tilstandsgrad held fram – jf. omtale under del II, kapittel 1710, post 46.

Avhending av eigedom

I 2011 hadde Forsvarsbygg eit netto resultat frå avhending og sal av eigedom på 135 mill. kroner. Det var 11 mill. kroner meir enn året før, men 15 mill. kroner lågare enn budsjettert. 2011 var prega av sal av mange bustader. Forseinka sal av større eigedomar førte til at resultatet for året vart lågare enn venta og miljøtiltak vart rimelegare enn budsjettert. I 2011 vart det sett i gang og gjennomført ei lang rekkje rivings- og sikringsprosjekt i tillegg til prosjekt for miljøreinsing av grunn og sediment i sjøen. Sikker handsaming av avfall var ei prioritert oppgåve. I 2011 avhenda Forsvarsbygg om lag 157 000 kvm eigedom, bygg og anlegg (EBA). Det står framleis att å avhende om lag 310 000 kvm som er utrangert tidlegare.

3.4.2 Nasjonalt tryggingsorgan

Nasjonalt tryggingsorgan (NSM) er ei kunnskapsbasert verksemd som har mykje spesialistkompetanse innanfor eit breitt oppgåvespekter. Tilsynsverksemda er ein sentral del av NSMs oppgåver, og det vert lagt særleg vekt på å trekkje erfaringar frå analysane av tryggingstilstanden inn i vidareutviklinga av tryggingstiltak. I 2011 har NSM hatt utfordringar med å gjennomføre tilstrekkeleg mengde tilsyn. Dette grunna den naudsynte prioriteringa av støtte til objekttryggingsarbeidet i sektorane og ikkje minst oppfølginga av råd og rettleiingsverksemd på tryggingsområdet etter terroråtaka 22. juli. Det har vore lagt vekt på å gjennomføre tilsyn ved eit representativt utval av tilsynsobjekt.

NSM har i 2011 hatt stor ekstern pågang etter foredragshaldarar. Den årlege tryggingskonferansen i regi av NSM hadde mange deltakarar, og deltakarane ga generelt gode tilbakemeldingar.

Også i 2011 har den operative aktiviteten i NorCERT vore aukande. Fleire krevjande og alvorlege saker, der ein har støtta politiet og PST, har teke mykje av tida. NorCERT har støtta fleire sektorstyresmakter med å forberede etablering av sentrale responsmiljø i sektorane, m.a. i helsesektoren og justissektoren.

Kapasiteten for inntrengingstesting (”pentest”) er sterkt etterspurt. Det har i 2011 ikkje vore mogleg å etterkomme alle førespurnader, og det var venteliste ved årsskiftet. NSM vil motivere sektorstyresmakter og leiarar i verksemdene til å ta NSMs kapasitet for overoppsyn i større bruk i framtida. Innanfor tekniske tryggingsundersøkingar (TSU) har 2011 vore eit normalår.

NSM etablerte i 2011 eit prosjekt for å ta fram ein betre prosess for gjennomføring av tryggingsgodkjenning av informasjonssystem som skal handsame skjermingsverdig informasjon med bakgrunn i tryggleikslova.

3.4.3 Forsvarets forskingsinstitutt

Forsvarets forskingsinstitutts (FFI) omsetting i 2011 var på om lag det same reelle nivået som året før. Basistildelinga, som i 2011 utgjorde om lag 21 pst. av FFIs inntekter, finansierer grunnlagsstudium og forskingsstrategiske program. I 2011 utgjorde oppdragsforskinga om lag 75 pst. av FFIs samla aktivitetsnivå. Oppdraga vart gitt innanfor eit breitt spekter av fag- og kompetanseområde, m.a. knytt til investering i nytt materiell og forvaltingsoppdrag til Forsvarsdepartementet. Forvaltingsoppdraga omfatta m.a. støtte til langtidsplanlegginga i Forsvarsdepartementet, og deltaking i internasjonale vitskapelege og teknologiske fora, m.a. representasjon for Noreg i forskingsprogram og forskingssamarbeid knytt til NATOs Science and Technology Organisation. Samarbeidet med European Defence Agency (EDA) vart i 2011 ytterlegare styrkja. FFI ga også i betydeleg grad råd om val av teknologiløysingar og operasjonskonsept, og tok del i arbeidet etter terrorhandlingane 22. juli.

Oppdrag frå sivile oppdragsgjevarar i inn- og utland utgjorde i 2011 om lag 8 pst. av aktivitetane ved FFI. Det er god kontakt og til dels tett samarbeid mellom FFI og relevant norsk industri.

Drifta av FFI har vorte meir effektiv dei siste åra. Dei indirekte kostnadane sin del av timeprisen har sidan 2006 gått ned med 5 pst. og var ved årsskiftet 2011/2012 42 pst., det same som i 2010.

Kvaliteten på FFIs verksemd vert m.a. målt ved talet på publikasjonar i tidsskrift med fagfellevurdering pr. forskarårsverk. Ved avsluttinga av alle prosjekt vert brukarane i tillegg spurt om i kva grad dei er nøgde med produkta. Resultata av desse evalueringane har vore jamt gode over fleire år.