Post 01 Driftsutgifter

Posten økes nominelt med 47,2 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2012. Økningen knytter seg til merutgifter til drift som følge av at Statsministerens kontor høsten 2011 flyttet inn i Forsvarsdepartementets lokaler. I tillegg knytter økningen seg til en programfunksjon i Forsvarsdepartementet for å lede og koordinere arbeidet med den kommende kompetansereformen, jf. Stortingets behandling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012) ”Et forsvar for vår tid”.

Nedenfor følger tekniske endringer ift. saldert budsjett for 2012:

Ut over den reelle styrkingen av posten med 37,0 mill. kroner kommer effekten av effektivisering, slik at den faktiske økningen vil være på 38,7 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2012.

Tildelingen på post 01 dekker videre Forsvarsdepartementets ordinære driftsutgifter som lønn og godtgjørelser, reiser i inn- og utland, representasjon, kompetansebygging, utgifter til husleie samt vedlikehold og drift av bygningsmassen.

I tillegg dekker posten alle utgifter til Forsvarsdepartementets utsendte i Norges delegasjon til NATO, departementets spesialutsending til den norske ambassaden i Washington og en stilling som assisterende forsvarsråd i EU-delegasjonen. I tillegg gjennomfører Forsvarsdepartementet en historisk gjennomgang av dekorasjonssaker knyttet til andre verdenskrig. Utgifter til nytt etisk råd og dekorasjonsrådet er også innarbeidet i forslaget.

Under Forsvarsdepartementets driftsutgifter er det også avsatt midler til forvaltningsoppdrag som Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) utfører etter behov for Forsvarsdepartementet. I 2013 er det satt av 19,9 mill. kroner for å finansiere slike oppdrag over Forsvarsdepartementets driftsbudsjett, og midlene skal bl.a. dekke representasjon i internasjonale fora og forvaltningsmessige utredninger.

Post 73 Forskning og utvikling

Posten er foreslått videreført på samme reelle nivå i 2013 som i saldert budsjett for 2012.

Forsvarsdepartementets støtte til sikkerhets- og forsvarspolitisk forskning og utvikling for 2013 planlegges videreført på om lag samme nivå som i 2012. Forsvarsdepartementets intensjon forblir å støtte relevant forskning på sikkerhets- og forsvarspolitiske spørsmål i Norge, som kan bidra til et allment godt kunnskapsnivå og en informert debatt om temaer av interesse for Forsvarsdepartementet og Forsvaret. Forsvarsdepartementet vil fortsatt basere sin tildeling av forskningsstøtte på kriterier som oppdateres årlig for å gjenspeile aktuelle temaer. Også i 2013 vil støtten omfatte kortvarige prosjekter på ett år, samt langsiktig kompetanseoppbygging, bl.a. gjennom støtte til forskningsprogrammer og gjennom tildeling av doktorgrads- og postdoktorgradsstipendier. Oppdatert informasjon om Forsvarsdepartementets støtteordning til forskning og utvikling er lagt ut på Forsvarsdepartementets hjemmesider under rubrikken ”tilskudd”.

Forsknings- og utviklingsaktiviteten som følger opp St.meld. nr. 36 (2006–2007) ”Økt rekruttering av kvinner til Forsvaret” og St.meld. nr. 34 (2008–2009) ”Fra vernepliktig til veteran: Om ivaretakelse av personell før, under og etter deltakelse i utenlandsoperasjoner” videreføres på 2012-nivå. Forskningsprosjektene som følger opp de to stortingsmeldingene er samlet i et felles forskningsprogram på HR-området. Forskningen skal bidra til kunnskap for å ha et best mulig beslutningsgrunnlag for implementering av politikk og tiltak.

Arbeidet med en omfattende levekårsundersøkelse blant veteraner ble påbegynt i 2011 og fortsetter i 2013. Undersøkelsen vil bidra til å gi verdifull innsikt i forhold knyttet til veteranenes livssituasjon, og vil således gi et viktig grunnlag både for tiltak og videre forskning for bedre ivaretakelse av veteraner og deres nærmeste.

Post 01 Driftsinntekter

Posten er videreført på samme nivå som saldert budsjett for 2012 og gjelder utleie av konferanse- og selskapslokaler på Akershus festning. Inntektene skal dekke Forsvarsdepartementets merutgifter til drift og vedlikehold av lokalene.

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfatter utgifter knyttet til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av forsvarssektorens EBA, inkl. de nasjonale festningsverkene. I tillegg omfatter posten utgifter til miljøtiltak og oppdrag som gjennomføres for andre virksomheter.

Nedenfor følger tekniske endringer ift. saldert budsjett for 2012:

Posten foreslås reelt redusert med 23,2 mill. kroner som følge av utsatt oppstart av planlagte prosjekter. Ut over den reelle reduksjonen av posten med 23,2 mill. kroner kommer effekten av effektivisering, slik at den faktiske reduksjonen vil være 11,7 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2012.

Ivaretakelse av forsvarssektorens EBA

For 2013 foreslås tilskuddet til ivaretakelse av festningsverkene videreført på samme nivå som i saldert budsjett for 2012. Den brukerbetalte husleien videreføres på samme nivå som i saldert budsjett for 2012.

Miljøtiltak

Utgifter til miljøoppryddingstiltak reduseres med 15,2 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2012. Endringen skyldes en redusert utgift på 20 mill. kroner ifm. miljøopprydding i Ramsund og økte utgifter til rydding av skytefelt med 4,8 mill. kroner.

Energiledelse

Forsvarssektoren forbruker om lag 600 GWh energi i form av elektrisitet og olje til drift av eiendom, bygg og anlegg. I samarbeid med Enova SF har Forsvarsbygg etablert fase 2 (2012–2015) av energiledelsesprogrammet med mål om å redusere energiforbruket med 15 pst., eller 93 GWh, i 2016. De samlede utgiftene for fase 2 er estimert til 332 mill. kroner. For 2013 er driftsutgiftene til dette formål budsjettert på samme reelle nivå som saldert budsjett for 2012.

Enøk-investeringsprosjekter for konvertering av varmesentraler basert på olje og elektrisitet til fornybar energi finansieres over kapittel 1710, post 47.

Tilbakeføring og miljøsanering av skyte- og øvingsfelt

Et større antall utrangerte skyte- og øvingsfelt må klareres for mulige blindgjengere før de kan miljøsaneres og avhendes til sivilt bruk. Miljøsaneringen gjennomføres i dialog med miljøvernmyndighetene. Ti felt skal ryddes for eksplosiver og til sammen 24 felt skal miljøsaneres i perioden frem til 2020 før de kan klargjøres for avhending til sivile formål. For 2013 foreslås avsatt 33 mill. kroner til dette formålet.

Tilbakeføring av Hjerkinn skytefelt til sivile formål

Nedleggelsen av skytefeltet ble vedtatt ved behandlingen av St.meld. nr. 11 (1998–1999) ”Regionalt skyte- og øvingsfelt for Forsvarets avdelinger på Østlandet – Regionfelt Østlandet”, jf. Innst. S. nr. 129 (1998–1999). Tiltaket er et ledd i en omfattende plan for utvidelse av vernet areal på Dovrefjell. Tiltaket har en anslått varighet frem til 2020 og er planlagt gjennomført i to faser. Fase 1 (2006–2012) har omfattet eksplosivrydding, fjerning av de største landskapsinngrepene med landskapstilpasning, sikring av forurensning og nødvendig overvåking av forurensningssituasjonen i skytefeltet, samt fjerning av bygninger og veier. Fase 2 (2013–2020) vil omfatte fortsatt eksplosivrydding, herunder avklaring av akseptabelt risikonivå, fjerning av gjenværende installasjoner, istandsetting av terrenginngrep, revegetering og avvikling av leieavtaler. Tilbakeføring av Hjerkinn skytefelt til sivile formål planlegges videreført i perioden 2013–2020 innenfor en kostnadsramme på 332 mill. kroner. For 2013 foreslås avsatt 43,8 mill. kroner til formålet.

Miljøsanering av forurenset sjøbunn

Arbeidet med rydding av sjøbunnen i Ramsund for bl.a. miljøgiften PCB avsluttes i 2013 med deponering av de forurensede massene. Det forventes en betydelig forbedring av miljøtilstanden i Ramsund. Arbeidet vil bli fulgt opp i en overvåkingsperiode på ti år. For 2013 foreslås avsatt 50 mill. kroner til formålet.

Post 46 Ekstraordinært vedlikehold

Tilstandsvurderinger av samtlige nasjonale festningsverk har avdekket at det fortsatt er et betydelig vedlikeholdsbehov på festningene. Posten omfatter utgifter til ekstraordinært vedlikehold som kommer i tillegg til den ordinære bevilgningen over kapittel 1710, post 01. Prioriterte oppgaver vil også i 2013 være å gjennomføre sikkerhetstiltak på murer og bygg for å forhindre mulige skader på helse og miljø, og for å forhindre verdiforringelse og tap av kulturminneverdier. For å opprettholde fremdriften i arbeidet og dermed kunne oppnå målsettingen om en akseptabel tilstandsgrad innen 2020, foreslås posten videreført på samme reelle nivå som i saldert budsjett for 2012.

Post 47 Nybygg og nyanlegg

Bevilgningen til nybygg og anlegg vil i 2013 bl.a. bli benyttet til prosjekter for å realisere omstillingsprosessen som ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 318 (2007–2008) til St.prp. nr. 48 (2007–2008). Det vil også bli startet forberedelser for å gjennomføre prosjekter knyttet til vedtak ved Stortingets behandling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012).

Det vil i 2013 gjennomføres store EBA-investeringer i Indre Troms og i Øst-Finnmark. Videre prioriteres også å gjennomføre investeringsprosjekter for å oppgradere og fornye eksisterende EBA for å ivareta nye og endrede krav i lover og forskrifter. Det vil bli gjennomført investeringer i skyte- og øvingsfelt, tiltak for å bedre standarden på forlegninger og EBA-prosjekter som er en følge av anskaffelse av nytt materiell.

EBA-prosjekter knyttet til etablering av baseløsning for nye kampfly dekkes under kapittel 1761, post 47.

Departementet fremmer i Prop. 1 S (2012–2013) forslag til fire nye prosjekter med kostnadsramme over 100 mill. kroner.

Status og fremdrift i pågående prosjekter over 500 mill. kroner

Gråfjell – Regionfelt Østlandet

Prosjektet Regionfelt Østlandet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 232 (2001–2002) jf. St.prp. nr. 55 (2001–2002). I feltet øves skarpskyting, manøvrering og samvirke.

Etableringen av Regionfelt Østlandet er i sluttfasen og ingen nye bygge- og anleggstiltak er planlagt igangsatt i 2013. Det vil imidlertid påløpe utgifter forbundet med målmateriellanskaffelse også i 2013.

I grunnervervet er både kontantoppgjøret og makeskiftet (arealerstatning) avsluttede prosesser. Kontrollskjønnet, som går på ulemper på resteiendom (herunder støyulemper), er påanket av 19 av 28 parter til Eidsivating lagmannsrett. Staten ved Forsvarsbygg har påanket avgjørelsen for de samme parter for så vidt gjelder utmåling av støyerstatning. Dato for ankebehandlingen er foreløpig ikke satt, men forventes behandlet våren 2013.

Nye prosjekter med kostnadsramme over 100 mill. kroner

Andøya – utbedring av hovedrullebane og flyplassdekker

Hovedrullebanen og flyplassdekkene ved Andøya flystasjon har til dels alvorlige skader og mangler som medfører behov for utbedring. Tiltak er derfor påkrevd for å opprettholde sikkerheten for personell og materiell samt for å forhindre ytterligere verdiforringelse.

Det vil bli etablert nytt asfaltdekke på hovedrullebanen og taksebane A. Dagens dekke på disse arealene fjernes. Skuldrene utenfor rullebanen vil bli utvidet noe på hver side for å legge bedre til rette for effektiv og forsvarlig drift. Dekkene på noen av de mindre oppstillingsplassene langs taksebane A oppgraderes.

Prosjektet for utbedring av hovedrullebane og flyplassdekker foreslås gjennomført innenfor en kostnadsramme på 265 mill. kroner.

Bardufoss – kjøkken- og messebygg

Dagens fire kjøkken- og messebygg i Bardufossområdet har behov for tilpasninger og fornyelse for å kunne ivareta Forsvarets fremtidige forpleiningsbehov på Bardufoss. Det foreslås å gjennomføre et prosjekt for bygging av et nytt felles kjøkken- og messebygg i Rusta leir. Nybygget skal ivareta forpleining for alt befal og alle mannskaper i Bardufossområdet. Den eksisterende mannskapsmessen i Rusta leir rives for å gjøre plass til nybygget.

Bygging av et nytt felles kjøkken- og messebygg i Rusta leir er videre en viktig forutsetning for å kunne samle Forsvarets virksomhet på Bardufoss i en fremtidig kompakt og driftsøkonomisk leir. Kjøkkendriften i Rusta befalsmesse, Heggelia mannskapsmesse og befalsmessen på Bardufoss flystasjon avvikles når det nye kjøkken- og messebygget ferdigstilles.

Prosjekt for bygging av et nytt kjøkken og messebygg i Rusta leir er foreslått gjennomført innenfor en kostnadsramme på 199 mill. kroner.

Bardufoss – mannskapsforlegninger

Det er behov for å bedre standarden på mannskapsforlegninger for vernepliktige soldater i Bardufossområdet. Forsvaret ønsker på sikt å utvikle området fra en desentralisert struktur til en kompakt base der dagens mannskapsforlegninger i Heggelia leir og ved Bardufoss flystasjon samles i Rusta leir. I overensstemmelse med dette tiltaket foreslås det å bygge to nye mannskapsforlegninger med totalt 384 sengeplasser i Rusta leir. Forlegningene bygges etter dagens standard som seksmannsrom med eget bad/toalett tilknyttet hvert forlegningsrom.

Prosjekt for nye mannskapsforlegninger i Rusta leir er foreslått gjennomført innenfor en kostnadsramme på 163 mill. kroner.

Namdalseid – etablering av ny kai

Dagens kaianlegg i Namdalseid har ikke tilstrekkelig dybde eller lengde til å ta i mot fartøy som skal ivareta mottak og utskifting av forhåndslagret utstyr i Trøndelag. Det er behov for å utvide kaianlegget for å kunne ta imot større fartøy med lengde på inntil 290 meter.

Prosjektet omfatter etablering av en ny kai øst for dagens anlegg. Den nye kaien vil få en høyde som er bedre tilpasset fartøyene. Det vil i tillegg bli etablert et nytt planert landområde for laste- og losseoperasjoner, en rampekai i tilknytning til anlegget, nødvendige pullere og lynavlederanlegg.

Prosjektet for etablering av ny kai i Namdalseid foreslås gjennomført innenfor en kostnadsramme på 134 mill. kroner.

Post 01 Driftsinntekter

Forsvarsbygg foreslås budsjettert med driftsinntekter på 3 909,4 mill. kroner for 2013. Korrigert for budsjettekniske endringer er dette en reell videreføring av saldert budsjett for 2012. Endringene skyldes i hovedsak økte leieinntekter, økte inntekter fra tilleggs-/vertskapstjenester og økning i oppdragsfinansierte aktiviteter.

Post 47 Salg av eiendom

Posten omfatter netto inntekter fra salg av fast eiendom. For 2013 foreslås et inntektskrav på 163,6 mill. kroner basert på oppdatert avhendingsplan for perioden 2010–2014. Dette er en reell økning på 3,4 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2012 og er bl.a. en følge av en generell prisøkning i eiendomsmarkedet og lavere utgifter knyttet til avhending av langtidslagret kystartilleristruktur.

Etablering av et nasjonalt kompetansesenter for beskyttelse og sikring av statlig eiendom, bygg og anlegg

Det nasjonale kompetansesenteret for beskyttelse og sikring av statlig eiendom, bygg og anlegg (EBA), jf. omtale under del I, 1. Hovedmål og prioriteringer, vil være fullt ut brukerfinansiert. Iht. Forsvarsdepartementets generelle merinntektsfullmakt vil dette føre til en parallell økning av inntekts- og utgiftssiden til Forsvarsbygg. Omfanget av senterets tjenester vil avhenge av hvor stor den statlige etterspørselen blir. Regjeringen vil derfor komme tilbake til Stortinget med de tallmessige økningene tidligst ifm. Revidert nasjonalbudsjett for 2013.

Post 51 Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt

Regjeringen foreslår en basisfinansiering av FFI for 2013 på 174,4 mill. kroner. Korrigert for priskompensasjon er tildelingen videreført på samme reelle nivå som i saldert budsjett for 2012. Ut over den reelle videreføringen av posten kommer effekten av effektivisering, slik at den faktiske økningen vil være 0,8 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2012. FFIs åtte virksomhetsområder er:

• forsvarsstruktur-, konsept- og operasjonsanalyser,

• samfunnssikkerhet,

• nettverk, kommando, kontroll og kommunikasjon,

• etterretning, overvåking og oppklaring,

• kampsystemer,

• sensorsystemer og signaturtilpasning,

• våpensystemer, -virkninger og beskyttelse,

• menneskelige faktorer, utstyr og beskyttelse.

Instituttet skal støtte opp under Forsvarsdepartementets målsetting om styrket internasjonalt materiellsamarbeid og økt kjøp av standardiserte produkter til erstatning for egenutvikling av teknologi.

En vesentlig del av FFIs virksomhet finansieres av basisbevilgningen. Denne er en viktig forutsetning for instituttets langsiktige kompetanseoppbygging og dets evne til å kunne ha en selvstendig rådgivende rolle overfor Forsvarsdepartementet.

I samsvar med etablerte prosedyrer for innrapportering av nettobudsjetterte virksomheters kontantbeholdning er det utarbeidet tre standardtabeller med nøkkeltall og kommentarer til FFIs regnskapstall for 2009, 2010 og 2011, jf. Vedlegg 2 til denne proposisjonen.

Post 01 Driftsutgifter

Posten er videreført på om lag samme reelle nivå som i saldert budsjett for 2012. Ut over den reelle videreføringen av posten kommer effekten av effektivisering, slik at den faktiske økningen vil være 0,8 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2012. Posten dekker fellesutgifter som beskrevet under.

Forsvarsattacheer og militærrådgivere

Forsvarsattacheene og militærrådgiverne er Forsvarsdepartementets representanter ved norske utenriksstasjoner. Attachéordningen vurderes kontinuerlig, og personellets lokalisering endres etter behov. Det planlegges å opprette forsvarsattachéstillinger ved ambassadene i New Dehli og Tel Aviv fra høsten 2013.

Fordelingen av forsvarsattacheer med sideakkrediteringer og militærrådgivere fremkommer av tabellene under.

Militærmisjonen i Brussel

Militærmisjonen i Brussel (MMB) er Norges militære representasjon ved NATO-hovedkvarteret og ivaretar regjeringens militære interesser både i NATO og EU, i tett samarbeid med de respektive norske sivile delegasjonene begge steder. MMB spiller en sentral rolle ifm. Forsvarsdepartementets og Forsvarets beslutningsprosesser knyttet til håndteringen av militærfaglige spørsmål. MMB har også en administrativ støttefunksjon for alle norske militære stillinger i Belgia der utgiftene dekkes over kapittel 1719, post 01, samt for enkelte andre norske stillinger i NATOs kommandostruktur. Organisasjon og bemanning i MMB videreføres på om lag samme nivå som i 2012.

Opplærings- og treningstiltak i Afghanistan, Balkan, m.m.

Støtte til de afghanske sikkerhetsstyrkene er fortsatt NATOs høyeste prioritet i internasjonale operasjoner. Den vedtatte transisjonsprosessen for overføring av sikkerhetsansvaret til afghanske myndigheter innebærer en stadig større vekt på opplæring og rådgivning, slik at de afghanske sikkerhetsstyrkene gradvis skal bli i stand til å overta dette ansvaret i hele landet. Det kan også være aktuelt å støtte opplærings- og treningstiltak i andre konfliktområder.

Styrket FN-innsats

Det er en ambisjon å øke norske militære bidrag til FNs fredsoperasjoner. Slike operasjoner er et av FNs mest sentrale og etterspurte virkemidler for å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet. FNs integrerte operasjoner samordner militær, humanitær og utviklingsrettet innsats for best mulig resultatoppnåelse. De nordiske landene har en uttalt ambisjon om et tettere samarbeid om bistand og felles FN-innsats som videreføres i 2013. Latvia har gitt uttrykk for et ønske om å inngå i dette samarbeidet.

Forsvarsdepartementet vil også i 2013 bidra i arbeidet med å styrke FNs evne til å planlegge og gjennomføre fredsoperasjoner, bl.a. gjennom spesialkomiteen for fredsbevarende operasjoner. Det vil i 2013 bli arbeidet aktivt for å nominere godt kvalifisert personell til ledende stillinger i FN, både til hovedkvarteret og operasjonene.

Forsvarsrettet sikkerhetssektorreform

Forsvarsrettet sikkerhetssektorreform (FSSR) omfatter et bredt spekter av virkemidler for å bistå i reform av militære styrker, herunder bistå mottakerlandene i å ivareta egen sikkerhet og myndighetsutøvelse, samt bidra til å bringe militære styrker under sivil og demokratisk kontroll. FSSR er et viktig virkemiddel for å sikre demokratisk utvikling i unge demokratier og for å bidra til å sikre varig fred i tidligere konfliktområder. Norsk FSSR-støtte er et supplement til de militære styrkebidrag som Norge stiller i ulike operasjoner i utlandet, og støtten er koordinert med Utenriksdepartementet.

Norske bidrag til FSSR er rettet mot NATOs partnerland og potensielle fremtidige allierte og bidrar til å utvikle et sterkere NATO ved å forberede potensielle nasjoner for medlemskap eller partnerskap. Norge bidrar også til FNs arbeid innenfor sikkerhetssektorreform (SSR), der vi bl.a. stiller lederen for SSR-enheten i FNs operasjon i Kongo (MONUSCO). Sammen med de nordiske landene og afrikanske partnere støtter Forsvarsdepartementet Den afrikanske union (AU) i arbeidet med selv å kunne forestå krisehåndtering på det afrikanske kontinent. Norge vil også i 2013 delta i det nordiske samarbeidsprosjektet African Capacity Building (ACB). Formålet er å bistå land i Øst-Afrika med å etablere regional evne til krisehåndtering og fredsoperasjoner. Norges innsats retter seg i hovedsak mot å styrke kyststaters evne til suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse, herunder ressursforvaltning, miljøvern, sikkerhet til sjøs og bekjempelse av piratvirksomhet. Norge har en militærrådgiver fast stasjonert i Nairobi, som samarbeider tett med offiserer fra landene i området om konseptutvikling og kompetansebygging.

Forsvarsdepartementet tar sikte på å starte opp et FSSR-prosjekt i Sør-Sudan i 2013, der Norge skal bidra til å bygge kompetanse i deres forsvarsdepartement. Målet er å bidra til å sikre demokratisk kontroll av de væpnede styrker.

Forsvarsbygg

Forsvarsbygg utfører en rekke oppgaver for Forsvarsdepartementet som ikke er finansiert gjennom husleie, ekstraordinært vedlikehold eller investeringer i eiendom, bygg og anlegg (EBA). Disse oppgavene knytter seg bl.a. til juridiske tjenester, beskyttelse og sikring, helhetlig gjennomføringsplanlegging for forsvarssektorens EBA samt forskning og utvikling. Helhetlige gjennomføringsplaner har på etablissementsnivå til hensikt å gi gode oversikter over behov og status for EBA-kapasiteter. Planleggingen gir oversikt over mulige overdekninger og tilhørende utrangeringspotensialer og/eller underdekninger og tilhørende investeringsbehov. I tillegg synliggjøres teknisk tilstand og bygnings- og anleggsmessige begrensninger og muligheter.

Miljø

Forsvarsdepartementet vil i 2013 videreføre drift og videreutvikling av forsvarssektorens miljødatabase for å bedre kunnskapen om miljøforhold og som grunnlag for å iverksette nødvendige forbedringstiltak. Forsvarsdepartementet vil også delta i det interdepartementale samarbeidsprogrammet for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold. Forsvarsdepartementet tildeler årlig en miljøvernpris for å fremme og premiere gode miljøverntiltak. Forsvarets forskingsinstitutt utfører hav- og miljøkartlegging i nordområdene, bl.a. på oppdrag fra Forsvarsdepartementet.

Støtte til analyse-, plan- og utviklingsarbeid i Forsvarsdepartementet

Videreutviklingen av forsvarssektorens langtidsplanleggingsprosess fortsetter i samsvar med beskrivelsen i St.prp. nr. 48 (2007–2008) og Prop. 73 S (2011–2012). Utviklingen av forsvarssektoren foregår nå gjennom et mer kontinuerlig strategisk og langsiktig utviklingsarbeid med utgangspunkt i Forsvarsdepartementet. I denne sammenheng initierer Forsvarsdepartementet i økende grad selv utredninger og analyser, både internt og fra eksterne fagmiljøer. Forsvarsdepartementet trekker også i enkelte tilfeller inn ekstern ekspertise for å støtte utvikling av metoder og verktøy, samt ekstern kvalitetssikring av arbeid og utredninger.

Senter for integritet i forsvarssektoren

Ifm. den økte vektleggingen av god styring er det etablert et Senter for integritet i forsvarssektoren. Dette er samlokalisert med Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets høgskole, og styres og finansieres direkte fra Forsvarsdepartementet. Senteret ble etablert 1. september 2012 med sikte på full drift fra og med 2013.

Senteret skal være et kompetansesenter for forsvarssektoren og har fokus på utviklingen av gode styresett gjennom integritetsbygging og anti-korrupsjonsarbeid. Senteret er etablert som kjernen i et virtuelt nettverk som kobles til instanser og aktører også utenfor forsvarssektoren. Behovene for kompetanse utover det sektoren selv besitter, vil skaffes til veie gjennom bl.a. avtaler med kompetansesentra utenfor forsvarssektoren, som organiseres i det virtuelle nettverket.

Post 43 Til disposisjon for Forsvarsdepartementet

Posten vil bli benyttet til dekning av uforutsette utgifter som trenger en rask avklaring og videreføres på samme nominelle nivå som i saldert budsjett for 2012.

Post 71 Overføring til andre

Posten er reelt redusert med 6,1 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2012.

Nasjonalt opplysningskontor i tilfelle krig og annen væpnet konflikt

I tråd med Genèvekonvensjonene III og IV av 12. august 1949 om hhv. behandling av krigsfanger og beskyttelse av sivile i krigstid, samt Tilleggsprotokoll I av 1977 til Genèvekonvensjonene, har statspartene en plikt til å opprette og drifte et nasjonalt opplysningskontor. Dette skal opprettes straks etter fiendtlighetens åpning eller okkupasjon, og skal motta og videresende opplysninger om krigsfanger og beskyttede personer som befinner seg i statens makt. Norges Røde Kors har fra 2007 påtatt seg dette ansvaret på vegne av Norge gjennom avtale med Forsvarsdepartementet. Det årlige tilskuddet inkluderer utgifter til å delta i øvelser på dette området.

Støtte til frivillige forsvarsrelaterte organisasjoner

Forsvarsdepartementet tildeler midler til organisasjoner og virksomheter som støtter opp om Forsvarets oppgaver og bidrar til å styrke befolkningens kunnskap om, og forståelse for, norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Aktiviteten som organisasjonene og virksomhetene yter skal være et supplement til Forsvarets måloppnåelse. I tillegg til denne overordnede rammen for tildelingene vektlegges også ulike prioriterte områder, herunder aktivitet som støtter opp under oppfølgingen og ivaretakelsen av veteraner og deres nærmeste. De forsvarsrelaterte organisasjonene gir viktige bidrag i oppfølgingen av regjeringens handlingsplan ”I tjeneste for Norge” om ivaretakelse av personell før, under og etter utenlandsoperasjoner.

Forsvarsdepartementet har oppdatert retningslinjer og kriterier for tildeling av støtte, og revidert informasjonen som er tilgjengelig på departementets hjemmesider. Retningslinjene innbefatter fra 2012 bl.a. en mer aktivitetsbasert tildeling av støtte, hvor driftsstøttens betydning samtidig reduseres. Dette setter større krav til organisasjonenes aktivitetsbaserte virksomhet, hvor aktivitet som støtter opp om Forsvaret og Forsvarets oppgaver i større grad blir tydeliggjort. Denne vridningen videreføres i 2013. En forutsetning for tilskudd er at organisasjonene utvikler seg i tråd med den generelle samfunnsutviklingen, og Forsvarets endrede struktur. Det settes høye krav til realistiske ambisjonsnivå og forsvarlig forvaltning av tildelte midler.

I de siste årenes ressursdialoger og budsjettproposisjoner, har Forsvarsdepartementet informert organisasjonene om at en fremtidig vridning i tildelingens innretning måtte påregnes, inkl. også reduksjon i støtten til enkelte organisasjoner som ikke lenger anses å ha den samme relevans som tidligere. Forsvarsdepartementet har også i 2012 avholdt ressursdialoger og møter med organisasjonene som mottar drifts- og aktivitetsstøtte, hvor denne vridningen og de nye kravene er presisert. Denne dialogen er viktig for Forsvarsdepartementets oppfølging av tildelte midler. Forsvarsdepartementet vil i 2013 ha ytterligere fokus på måloppnåelse og relevans når det gjelder tilskuddsmottakernes aktiviteter.

Støtte til saker vedrørende andre verdenskrig og kulturhistoriske saker

Forsvarsdepartementet tildeler midler etter søknad til saker og mindre prosjekter tilknyttet andre verdenskrig, som kan gi anerkjennelse til krigsveteraner og andre som ble berørt av krigen, eller spre kunnskap om andre verdenskrig. Det gis også under denne posten støtte til kulturhistoriske formål med tilknytning til forsvarssektorens virksomhet. Nærmere omtale av ordningen er tilgjengelig på Forsvarsdepartementets hjemmesider om departementets tilskuddsordninger.

Post 78 Norges tilskudd til NATOs driftsbudsjett

Posten videreføres på samme nominelle nivå som saldert budsjett for 2012.

Posten dekker Norges bidrag til driftsbudsjettene i NATO og omfatter drift av kommandostruktur, overvåkings- og kommunikasjonssystemer, herunder også driftskostnadene knyttet til samarbeidet innenfor NATO Airborne Early Warning & Control (NAEW&C), NATO Alliance Ground Surveillance (AGS), utgifter til NATO Support Organisation (NSPO) med tilhørende programmer, øving av NATO-styrker, pensjonsutbetalinger og den fellesfinansierte delen av NATO-ledete operasjoner. Videre dekker posten Norges tilknytning til materiellsamarbeidet innenfor rammen av det forsvarspolitiske samarbeidet i EU.

Det er ved budsjetteringstidspunktet knyttet stor usikkerhet til denne posten, ettersom budsjettene i NATO ikke er ferdigbehandlet. Det vil derfor kunne bli behov for å justere posten ila. 2013, basert på de endelige budsjettene i NATO.

Post 01 Driftsutgifter

Posten økes nominelt med 198 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2012. Økningen skyldes i hovedsak budsjettekniske endringer bl.a. som følge av overføring av budsjettansvar mellom Forsvarets logistikkorganisasjon og Cyberforsvaret.

Nedenfor følger tekniske endringer ift. saldert budsjett for 2012:

Reell reduksjon av posten er på 163,3 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2012. Reduksjonen skyldes i hovedsak at midlertidige styrkinger fra 2012 ikke videreføres, bl.a. tilknyttet øvelse Cold Response 2012 og Cyberforsvaret. Ut over den reelle reduksjonen av posten kommer effekten av effektivisering, slik at den faktiske reduksjonen vil være 140,6 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2012.

Forsvarets høgskole

Forsvarets høgskole (FHS) skal levere utdannings- og kursvirksomhet til forsvarssektoren, med hovedfokus på utvikling og formidling av militærfaglig kjernekompetanse. FHS gjennomfører bl.a. stabsutdanning, masterutdanning og sjefskurs, og har ansvaret for koordinering av all utdanningsvirksomhet i Forsvaret. I 2013 vil arbeidet med å utvikle god faglig synergi og kostnadsbesparende løsninger mellom de ulike utdannings- og kurstilbudene videreføres. Innenfor forskning og utvikling på forsvarsrelaterte fagfelt skal FHS være en tung bidragsyter med høy akademisk standard. I tillegg skal FHS håndtere og analysere data fra militære operasjoner gjennom Senter for militære erfaringer.

Forsvarets sanitet

Forsvarets sanitet (FSAN) yter helse- og veterinærtjenester til Forsvarets personell og avdelinger i tjeneste nasjonalt samt ifm. operasjoner og krisesituasjoner nasjonalt og i utlandet. Den operative sanitetstjenesten videreutvikles i 2013, med bl.a. økt fokus på flernasjonalt samarbeid. Dette vil bedre tilgjengeligheten og utholdenheten til FSANs deployerbare enheter som består av bl.a. kirurgiske team, feltsykehus, aeromedisinske evakueringsteam og stressmestringsteam. I den hjemmebaserte sanitetstjenesten skal samarbeidet med det sivile helsevesenet videreutvikles i 2013 for å øke kompetansen, sikre tilgang til helsepersonell og sikre at Forsvarets personell tilbys en god medisinsk behandling. Forbedret samarbeid vil også rettes inn mot det videre arbeidet med regjeringens handlingsplan ”I tjeneste for Norge”. I handlingsplanen er koordinering av det medisinske hjelpeapparatet sentralt for å nå målsettingen om at en som blir skadet i tjeneste skal føle seg trygg på å bli ivaretatt både medisinsk og økonomisk. FSAN sørger for mentalhelsetjenester og stressmestring til personell gjennom en aktiv, personlig og tilpasset oppfølging fra forberedelsesfasen til perioden etter hjemkomst fra operasjoner i utlandet. I 2013 vil satsingen på FoU-aktiviteter rettet mot personell før, under og etter slike operasjoner videreføres. Arbeidet med å samlokalisere Forsvarets ulike helsetjenester i Indre Troms videreføres. Dette gjøres i sammenheng med det pågående samarbeidet i regi av Bardu kommune mellom berørte aktører tilknyttet etablering av et nytt medisinsk senter i regionen etter at Troms Militære Sykehus er nedlagt, jf. Prop. 73 S (2011–2012). Det tas sikte på at så mye som mulig av Forsvarets basehelsetjenester i regionen legges inn i et slikt nytt senter. Forsvarets vil således bidra aktivt til at det etableres konstruktive og fremtidsrettede løsninger hvor det trekkes veksler på de positive synergier som kan skapes gjennom et godt samarbeid. Dette vil være til beste for både Forsvaret, regionale og kommunale myndigheter og ikke minst regionens innbyggere.

Cyberforsvaret

Forsvarets informasjonsinfrastruktur (INI) skiftet navn til Cyberforsvaret i september 2012. Cyberforsvaret skal bidra til å sikre Forsvarets evne til helhetlig styring og ledelse innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Cyberforsvaret understøtter Forsvarets operasjoner hjemme og ute med å etablere, drifte, videreutvikle og beskytte samband. I tillegg har Cyberforsvaret en viktig funksjon innenfor utviklingen mot et nettverksbasert forsvar. I 2013 og perioden fremover tiltar denne utviklingen da flere IKT-relaterte investeringsprosjekter går over i driftsfasen. Dette skal forbedre Forsvarets evne til å operere i samvirkende nettverk, både nasjonalt og internasjonalt, med allierte styrker og partnere. Med flere nye systemer i drift vil det i 2013 være et sterkt fokus på kostnadseffektiviteten i IKT-løsningene. Eldre systemer og infrastruktur vil avvikles raskt for å muliggjøre fornyingen.

Forsvarets operative hovedkvarter

Forsvarets operative kommandostruktur ledes av sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) og utgjør forsvarssjefens utøvende operative ledd. FOH vil i 2013 videreutvikle evnen til å lede nasjonale fellesoperasjoner og utøve den tildelte operative kommandomyndighet. En hovedleveranse for FOH er å gjennomføre en planmessig og ryddig nedtrapping av våre militære bidrag i Afghanistan. Samtidig med at personell og materiell trekkes ut fra Faryab-provinsen, vil deler av bidraget omdisponeres for å dekke noen av ISAFs kritiske behov. Dette innebærer en justering og omstilling av det norske styrkebidraget i 2013, jf. nærmere omtale i del II, under kapittel 1792 Norske styrker i utlandet.

I 2013 vil det arbeides med å knytte FOH nærmere opp i NATOs nye kommandostruktur, og derved bidra til å gi alliansen en mer synlig rolle i nord, samt bidra til oppdatert kompetanse og situasjonsforståelse hos våre allierte.

FOH vil i 2013 starte planleggingen av et fremtidig luftoperasjonssenter på Reitan. Sjef FOH er tillagt ansvar knyttet til planlegging og gjennomføring av fellesoperative øvelser og tilrettelegging for utenlandsk trening og øving i Norge. Det vil bli gjennomført en serie fellesøvelser, hvor regjeringen legger stor vekt på at utenlandske avdelinger deltar. Alliert treningssenter tilrettelegger for utenlandske enheter som trener og øver i Norge. Senteret er underlagt FOH og er lokalisert til Porsangmoen, med dedikert infrastruktur på Åsegarden og Evenes. Virksomheten videreføres på samme nivå som i 2012. FOH arbeider aktivt for å informere allierte og partnere om egnede og tilrettelagte treningsmuligheter i Norge. Centre of Excellence/Cold Weather Operations (COE/CWO) er akkreditert til NATO og ledes fra FOH.

Holdninger, etikk og ledelse

Felles for avdelingene under kapitlet er at arbeidet innenfor holdninger, etikk og ledelse videreføres på alle nivåer. Ambisjonen er at de gode holdninger og den profesjonalitet som preger all operativ virksomhet også skal prege forvaltningsområdet.

Post 01 Driftsinntekter

Posten reduseres nominelt med 17,1 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2012. Reduksjonen skyldes i hovedsak endring av inntektsføring for Forsvars- og sikkerhetssektorreform (FSSR) i Forsvaret.

Post 01 Driftsutgifter

Posten er økt nominelt med 47,2 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2012. Etter tekniske justeringer og kompensasjoner er posten betydelig styrket gjennom en reell bevilgningsøkning på 42,9 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2012. Ut over den reelle styrkingen av posten med 42,9 mill. kroner kommer effekten av effektivisering, slik at den faktiske økningen vil være 43,5 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2012.

Regjeringen legger opp til en tydelig styrking av NorCERT for å bedre evnen til å forebygge trusler og sårbarheter, samt å oppdage og håndtere alvorlige dataangrep. Styrkingen innebærer døgnkontinuerlig drift av NorCERT. Det vil øke den nasjonale evnen til effektivt å håndtere alvorlige IKT-hendelser, gi økt kapasitet til analyse av skadevare og strategisk analyse av IKT-risikobildet samt styrke koordinering av samarbeidet innenfor cybersikkerhet. Dette betyr at NorCERT videreutvikles som et operativt nasjonalt senter for koordinering og håndtering av trusler og angrep på samfunnskritiske IKT-systemer.

I tråd med vedtakene i den nye langtidsplanen for Forsvaret, jf. Stortingets behandling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012), foreslår regjeringen å styrke det forebyggende sikkerhetsarbeidet, herunder øke tilsynskapasiteten og styrke kompetansen innenfor forebyggende sikkerhet.

Regjeringen foreslår også å videreføre styrkingen av NSMs funksjon som rådgiver for ulike virksomheter med beskyttelsesbehov og beskyttelsesverdige objekter i Revidert nasjonalbudsjett for 2012, jf. Stortingets behandling av Innst. 375 S (2011–2012) til Prop. 111 S (2011–2012). Dette innebærer en styrking av arbeidet med veiledning om virksomhetenes ansvar for egenbeskyttelsestiltak og objektsikring.

NSM skal iht. lov av 20. mars 1998 nr. 10 om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven), ha et kontrollerende og koordinerende ansvar for sikkerhetstiltakene som følger av loven. Dette omfatter alle tiltak for å sikre skjermingsverdig informasjon og objekter mot sikkerhetstruende virksomhet. Lovens virkeområde omfatter offentlig forvaltning (stat og kommune) og de deler av privat sektor som gjennom sin virksomhet må håndtere sikkerhetsgradert informasjon eller som, ved særskilt vedtak, er omfattet av sikkerhetsloven. Primæransvaret for forebyggende sikkerhet ligger hos den enkelte virksomhet. NSM fører tilsyn med sikkerhetstilstanden, tar initiativ til at sikkerhetstiltak utvikles, gir råd og veiledning til virksomhetene og har selv beslutningsmyndighet eller annen utøvende rolle i en rekke saker om sikkerhet.

NSM har også oppgaver ut over sikkerhetsloven. Den frivillige sertifiseringsmyndigheten for IT-sikkerhet i produkter og systemer (SERTIT) har vært en oppgave for NSM siden opprettelsen av direktoratet. Det samme har de sikkerhetsmessige kontrolloppgavene knyttet til lov av 26. juni 1953 nr. 8 om oppfinnelser av betydning for rikets forsvar og forskrift av 6. januar 1997 om fotografering mv. fra luften og kontroll av luftfotografier og opptaksmateriale fra luftbårne sensorsystemer. Siden 2004 har NSM utøvd oppgaven som sekretær for koordineringsutvalget for forebyggende informasjonssikkerhet (KIS).

NSM har siden 2004, som et prøveprosjekt, og fast fra 2006, hatt oppgaven som nasjonal koordineringsinstans for håndtering av internettrusler og angrep mot offentlige og private virksomheter med viktige samfunnsfunksjoner. NorCERT bidrar gjennom løpende operativ virksomhet med effektive tiltak. Samtidig etableres nettverk og kompetanse som beredskap mot fremtidige alvorlige anslag. Varslingssystem for digital infrastruktur (VDI) er en del av NorCERT og gir myndighetene mulighet for varsling og verifisering av alvorlige og koordinerte angrep mot samfunnsviktig IKT-infrastruktur. NorCERT flyttet inn i nye lokaler i 2012 og vil i 2013 befeste sin nasjonale koordinerende rolle i samarbeid med relevante samarbeidspartnere. Internasjonalt vil rollen befestes gjennom et aktivt samarbeid med tilsvarende enheter i andre land og i internasjonale organisasjoner.

NSM ble etablert i 2003 med en delt forvaltningsmodell mellom Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet. Det endrede trusselbildet har aktualisert behovet for en mer helhetlig tilnærming til de ulike sikkerhetsutfordringene ut fra hva samfunnet samlet sett har behov for, på tvers av dagens sektortenking. Endringer i sikkerhetstilstanden generelt gir et økt behov for sterkere fokus på bl.a. informasjonssikkerhet og objektsikkerhet. Derfor etablerte de to departementer i mars 2012 prosjektet ”Evaluering og videreutvikling av Nasjonal sikkerhetsmyndighet”. Prosjektet har initiert ekstern evaluering av NSM og vil legge frem sin endelige rapport våren 2013.

Post 01 Driftsinntekter

NSMs inntekter består i stor grad av næringslivets tilskudd til drift av NorCERT, konferanseavgifter og refusjoner av utgifter som dekkes av andre etater. Posten er reelt sett videreført på samme nivå som saldert budsjett for 2012.

Post 01 Driftsutgifter

Posten økes nominelt med 37,7 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2012. Denne reduksjonen skyldes i hovedsak tekniske endringer, herunder overføring av budsjettet for den særskilte kompensasjonsordningen for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i utenlandsoperasjoner til post 21 under dette kapitlet. I tillegg kommer reelle endringer i form av reduserte utgifter til personell utenfor stilling samt økte utgifter til bonusordning for avdelingsbefal.

Nedenfor følger tekniske endringer ift. saldert budsjett for 2012:

Ut over den reelle reduksjonen av posten med 0,2 mill. kroner kommer effekten av effektivisering, slik at den faktiske økningen vil være 11,0 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2012.

Forsvarsstaben

Forsvarsstaben har på vegne av forsvarssjefen gjennomførings- og oppfølgingsansvaret for de oppdrag etaten pålegges av Forsvarsdepartementet. Forsvarsstaben har også operative funksjoner for å kunne ivareta evnen til helhetlig gjennomføring, styring og oppfølging av operativ virksomhet. I 2013 vil Forsvarsstaben starte iverksettelsen av den vedtatte langtidsplanen i Forsvaret. Øvrige sentrale fokusområder vil være videre effektivisering, forbedring av styrings- og kontrollmekanismer, forsvarlig forvaltning samt utvikling av Forsvarets felles integrerte forvaltningssystem.

Avdelinger under Forsvarsstaben

Vernepliktsverket (VPV) har det koordinerende ansvaret for rekrutteringsvirksomheten i Forsvaret og rekrutterer kvinner og menn til tjeneste og utdanning i hele totalforsvaret. I tillegg har VPV ansvaret for utskriving og verneplikt, samt rulleføring av yrkesbefalet og personell som ikke er i tjeneste. VPV gjennomfører innledende søknadsbehandling og har ansvar for felles opptak og seleksjon til Forsvarets grunnleggende utdanning. Ny todelt sesjonsordning skal evalueres i 2013 i den hensikt å vurdere effekten sett opp mot målene om økt rekruttering av kvinner og betydelig redusert frafall. VPV vil i 2013, sammen med andre HR-rettede avdelinger, ha fokus på arbeidet med utvikling av ny HR-funksjonalitet i Forsvarets felles integrerte forvaltningssystem. VPV administrerer hærreserven.

Prosjektet Forsvarets veterantjeneste (FVT) ble styrket i 2012. I 2013 vil prosjektet bli evaluert, og arbeidet videreføres i en permanent ny organisasjon med et godt apparat for ivaretakelse og anerkjennelse av veteraner i tråd med regjeringens handlingsplan ”I tjeneste for Norge” og Meld. St. 34 (2008–2009) ”Fra vernepliktig til veteran”.

Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) er underlagt sjef Forsvarsstaben. FSA ivaretar det overordnete ansvar for utøvelsen av forebyggende sikkerhetstjeneste i Forsvaret i medhold av sikkerhetsloven med underliggende forskrifter.

For øvrige fellesinstitusjoner under kapitlet vil aktiviteten i hovedsak videreføres på 2012-nivå.

NATO-stillinger

NATOs kommandostruktur (NCS) gjennomgår betydelige endringer og skal reduseres fra ca. 13 000 til ca. 8 800 stillinger samtidig som alliansens ambisjonsnivå og operative evne skal videreføres. En rekke omorganiseringer vil finne sted før NATOs kommandostruktur etter planen skal oppnå Initial Operating Capability (IOC) innen utgangen av 2013. Det legges opp til at Norge fortsatt skal bidra substansielt til den nye kommandostrukturen, med godt kvalifisert personell, på et nivå som er tilpasset de helhetlige reduksjonene og endringene som vi har vært med på å beslutte i NATO. Forsvarets personelltjenester ivaretar det administrative og forvaltningsmessige ansvaret for Forsvarets personell som tjenestegjør i NATO og øvrige faste stillinger i utlandet.

Post 21 Særskilt kompensasjonsordning for psykiske belastninger

Forsvarsdepartementet etablerte i 2012 en todelt kompensasjonsordning for psykiske belastningskader som følge av deltakelse i operasjoner i utlandet i perioden 1978 og frem til 1. januar 2010. Todelingen innebærer at skadelidte kan få utbetalt 65G ved 100 pst. ervervsmessig uførhet ved psykiske belastningsskader, dersom de samme beviskravene og bevistema som gjelder etter det lovfestede objektive ansvaret i forsvarspersonelloven § 12b, er oppfylt. I tillegg videreføres den opprinnelige kompensasjonsordningen med 35G ved 100 pst. ervervsmessig uførhet med de lempeligere vilkår som gjelder i dag. Det ble ifm. behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2012, jf. Innst. 375 S (2011–2012) til Prop. 111 S (2011–2012), opprettet en post 21 under kapittel 1725 for utgifter under den særskilte kompensasjonsordningen. I 2013 samles bevilgningene for den todelte ordningen på denne posten.

Post 50 Overføringer Statens Pensjonskasse

Posten gjelder utgifter til førtidspensjon ved fylte 60 år for sivilt personell før Folketrygden overtar ansvaret. Ordningen opphørte 31. desember 2005. I 2013 vil følgelig samtlige som benyttet seg av ordningen ha nådd aldergrensen på 67 år, og det settes ikke av midler til posten.

Post 70 Renter låneordning

Posten gjelder utgifter til rentestønad for å dekke differansen mellom utlånsrenten i Befalets låneordning og markedsrenten, samt utbetalinger av garantiansvar. I 2013 reduseres posten med 0,7 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2012 grunnet reduserte inntektskrav under kapittel 4725, post 70.

Post 01 Driftsinntekter

Posten økes nominelt med 7,8 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2012 grunnet reviderte inntektsforventinger.

Post 70 Renter låneordning

Posten reduseres reelt med 0,036 mill. kroner ift. saldert budsjett 2012. Det forventes ingen inntekter på posten i 2013.

Post 90 Lån til bolig

Posten reduseres reelt med 0,6 mill. kroner ift. saldert budsjett 2012. Det forventes ingen inntekter på posten i 2013.

Post 01 Driftsutgifter

Posten økes nominelt med 66,7 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2012. I 2013 starter justeringen av Hærens konseptuelle innretning som Stortinget har sluttet seg til gjennom behandlingen av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012). Hæren skal videreføre det gode trenings- og øvingsnivået fra 2012 og innfase nytt materiell. Hæren videreutvikles med en økt evne til gjennomføring av brigadeoperasjoner. To av brigadens manøverbataljoner skal endre innretning. Panserbataljonen vil få et større innslag av vervede og derigjennom deployerbarhet og reaksjonsevne på lik linje som Telemark bataljon. Dette vil muliggjøre to selvstendige bataljonsstridsgrupper i fremtiden. 2. bataljon på Skjold vil rettes inn mot mer mobilitet i utfordrende terreng. Logistikk- og støtteorganisasjonen omorganiseres og videreutvikles for å styrke Hærens operative evne og utholdenhet hjemme og ute.

Nedenfor følger tekniske endringer ift. saldert budsjett for 2012:

Ut over den reelle styrkingen av posten med 53,7 mill. kroner kommer effekten av effektivisering, slik at den faktiske økningen vil være 97,1 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2012.

Overordnete oppgaver

Hæren skal styrkeprodusere og stille landmilitære kapasiteter på beredskap for innsats hjemme og ute i hele spekteret fra fred til væpnet konflikt. Hærens innretning, organisering og trening skal i årene som kommer endres for å øke operativ evne, tilgjengelighet og kvalitet. Brigaden er rammeverket for å utdanne og stille godt trente og etterspurte styrkebidrag. Hæren skal i sterkere grad utnytte sammenhengen mellom operativ struktur, styrkeproduksjonsstruktur og kompetansestruktur for å bedre evnen til å levere stridsklare enheter. Hæren skal videreutvikle brigadens evne til gjennomføring av taktiske samvirkeoperasjoner i en fellesoperativ ramme og gjennom tilførsel av nytt materiell få økt egenbeskyttelse og større ildkraft.

I 2013 vil Hæren være engasjert i løpende oppdrag nasjonalt, bl.a. gjennom grensevakten samt vakthold og sikring av kongehuset, og stille bidrag til pågående operasjoner i utlandet. Operasjonen i Afghanistan blir betydelig redusert og Hærens styrkebidrag er stabsoffiserer, logistikk, mentorbidrag og instruktører til opplæring.

Organisasjon og styrkestruktur

Hæren vil ila. 2012 nå de mest sentrale målsettingene som var nedfelt i langtidsplanen for Forsvaret for perioden 2009–2012. Hæren vil i 2013 bl.a. modernisere og videreutvikle grensevakten, utvikle og omorganisere logistikkbase land for å ytterligere optimalisere den operative logistikken, og videreføre innfasingen av Archer artillerisystem. Hæren er i hovedsak lokalisert til Indre Troms, Østerdalen og Sessvollmoen.

Brigade Nord er Hærens hovedelement i det mobile landforsvaret. Innenfor rammen av Brigade Nord videreføres Hærens tyngdepunkter i Troms og Østerdalen med to mekaniserte manøverbataljoner og en lett infanteribataljon, med tilhørende logistikk- og taktisk støtte.

Strukturen vil baseres på fast ansatte, vervede spesialister, avdelingsbefal og vernepliktige som gjennomfører førstegangstjeneste og som vil være godt samtrente. Utviklingen av brigadekommandoen som det høyeste taktiske kommandonivå i Hæren, videreføres. Panserbataljonen starter oppbyggingen fra i hovedsak å være en vernepliktsbasert avdeling mot å bli likeverdig med Telemark bataljon med evne til hurtig innsats. Disse bataljonene, med støtteavdelinger, vil i hovedsak bestå av vervede, men med et tydelig innslag av personell inne til førstegangstjeneste. 2. bataljon omvæpnes til en lett infanteribataljon med lette avdelingsvåpen med høy mobilitet og ildkraft. For å starte omvæpningen endres innkallingstidspunktet for 2. bataljon fra vinterinnkalling til sommerinnkalling i 2013. Bataljonen skal kunne inngå i en arktisk innsatsstyrke, og et konsept for denne styrken skal utredes ila. 2013.

Forsvarets spesialkommando/Hærens jegerkommando inngår i Hærens struktur, men er en felles strategisk ressurs. HM Kongens Garde (HMKG) videreføres for å ivareta kontinuerlig vakthold og sikring av kongehuset. HMKG skal også kunne løse oppdrag til støtte for samfunnssikkerheten, basert på tilgjengelige ressurser. Dette innebærer bl.a. å kunne bistå politiet innenfor rammer satt av bistandsinstruksen. HMKG vil trene sammen med politiet og andre relevante avdelinger i Forsvaret. Grensevakten videreutvikles som en moderne, effektiv organisasjon for grenseovervåking i sammenheng med etablering av to nye grensestasjoner, for å bidra til å dekke de krav som stilles til Schengen-områdets yttergrense og Norges forpliktelser iht. Grenseavtalen av 1949. For enkelte kategorier personell vil grensevakten i 2013 gjennomføre en prøveordning med 18 måneders førstegangstjeneste.

Forsvarets kompetansesenter for logistikk og operativ støtte (FKL) er et felles kompetanse- og operasjonsstøttesenter for hele Forsvaret. FKL videreutvikles på Sessvollmoen for å kunne levere felleskapasiteter innenfor operativ logistikk, forvaltningssystemer og virksomhetsprosesser. Utviklingen av FKL vil ses i lys av en helhetlig gjennomgang av Hærens logistikk- og støtteorganisasjon for å samordne og sikre en best mulig støtte til både Hæren og Forsvaret for øvrig.

Hæren vil i 2013 utrede en samordning av funksjoner mellom Hærstaben og Brigade Nords stab for å effektivisere ledelse og styring. I denne sammenhengen vil også den helhetlige organiseringen av Hærstaben bli vurdert.

Materiell som vil bli innfaset og driftsatt i Hæren vil være rettet mot bl.a. moderniseringen av brigadens avdelinger, HMKG, Grensevakten og Hærens taktiske treningssenter. Innfasingen av Archer rørartilleri fortsetter. Samlet vil anskaffelsene bidra til å styrke Hærens evne til forflytning, egenbeskyttelse, ildkraft og kompetanse innenfor operativt samvirke.

Personell, utdanning og kompetanse

Hæren vil fortsette å støtte implementering av tiltak iht. regjeringens handlingsplan for ivaretakelse av personell før, under og etter utenlandsoperasjoner.

For å oppnå balanse på personellområdet vektlegger Hæren tiltak for å styrke rekruttering og evne til å beholde den nødvendige kompetansen. Det vil bli lagt særskilt vekt på kunnskapsbaserte tiltak mot konkurranseutsatt kompetanse.

Innfasing av karriere- og tjenestegjøringsplaner i Hæren er et viktig element for å gi forutsigbarhet og trygghet for personellet og deres familier.

Hærens skoler ivaretar det grunnleggende utdanningsbehovet til sentrale deler av Hærens operative avdelinger. Hæren vil kontinuerlig arbeide for å modernisere og optimalisere sin utdanningsvirksomhet for å bygge en fremtidsrettet kompetansestruktur for egen forsvarsgren og resten av sektoren. Hæren vil på noen områder i større grad trekke på sivil kompetanse.

Hærreserven består av vernepliktig befal og nylig utdannede mannskaper hvor en mindre andel er på beredskapskontrakter. Denne reserven er en viktig ressurs for styrking av de stående avdelingene for beredskap og operasjoner, og bedrer Hærens evne til styrkeoppbygging, nasjonal krisehåndtering og rekruttering til operasjoner i utlandet. Reserven administreres av Vernepliktsverket. Resterende deler av vernepliktsmassen skal overføres direkte til Heimevernet etter avsluttet førstegangstjeneste.

For Hæren er det spesielt viktig å videreføre verneplikten som grunnlag for styrkeproduksjon og rekruttering. Antall vernepliktige som gjennomfører førstegangstjeneste skal fortsatt være tilpasset Forsvarets fremtidige behov.

Arbeidet innenfor holdninger, etikk og ledelse videreføres på alle nivåer i Hæren. Ambisjonen er at de gode holdninger og den profesjonalitet som preger all operativ virksomhet også skal prege forvaltningsområdet.

Post 01 Driftsinntekter

Posten er etter tekniske justeringer og kompensasjoner reelt økt med om lag 11 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2012 pga. økt salg og leieinntekter.

Post 01 Driftsutgifter

Posten økes nominelt med 192,1 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2012. Økningen nyttes til en styrking av Sjøforsvarets aktivitet, både samlet og i Nord-Norge, og prioritet gis til sluttføring av den gjenstående del av innfasingen av nye fregatter og korvetter.

Innfasingen av fregatter og korvetter gir et svært moderne og styrket sjøforsvar med betydelig operativ slagkraft og økt evne til tilstedeværelse i nord. Det er en klart definert målsetting å øke aktiviteten i nord ytterligere.

Nedenfor følger tekniske endringer ift. saldert budsjett for 2012:

Ut over den reelle budsjettmessige styrkingen av posten med 48,2 mill. kroner kommer effekten av effektivisering, slik at den faktiske økningen vil være 87,2 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2012.

Overordnete oppgaver

Sjøforsvaret skal styrkeprodusere og stille maritime kapasiteter til beredskap og innsats nasjonalt og i utlandet i hele spekteret fra fred til væpnet konflikt. Sjøforsvarets kapasiteter skal hevde suverenitet og suverene rettigheter, utøve myndighet og støtte opp om ivaretakelsen av norske interesser. Tilstedeværelse av Sjøforsvarets styrker bidrar til å skape stabilitet, troverdighet og forutsigbarhet, og er en viktig ressurs til den daglige maritime sikkerhet i norske havområder. Aktiviteten i Sjøforsvaret vil også i 2013 understøtte regjeringens nordområdesatsing.

Gjennom trening og deltakelse i øvelser, nasjonalt og i utlandet, bygges kompetanse for effektivt å utnytte Sjøforsvarets kapasiteter i løsning av gitte oppgaver, selvstendig eller i samarbeid med andre. Sjøforsvaret skal stille et mineryddingsfartøy på beredskap i hele 2013 for NATOs hurtige reaksjonsstyrke NATO Response Force (NRF), og være en del av Standing NATO Mine Counter Measures Group 1 (SNMCMG 1) med to fartøy i fire måneder. Den samlede øvings- og seilingsaktiviteten i Sjøforsvaret planlegges økt ift. 2012.

Organisasjon og styrkestruktur

Sjøforsvaret fortsetter i 2013 med innfasingen av den nye fartøystrukturen. Sjøforsvaret er fremtidsrettet og moderne og disponerer fartøyer og avdelinger som utfyller hverandre godt.

Commander Norwegian Task Group (COMNORTG) videreføres som et sjømilitært ledelseselement på taktisk nivå. Marinejegerkommandoen er administrativt og styrkeproduksjonsmessig underlagt generalinspektøren for Sjøforsvaret, men er en felles strategisk ressurs. Fregattene vil oppnå full kapasitet når de utrustes med nye maritime helikoptre og sjømålsmissiler. Fregattene kan imidlertid allerede nå løse de fleste forutsatte oppdrag. Den siste av de seks korvettene forventes levert i 2012. KNM Skjold, som var den første korvetten som ble levert, er nå tilbake på verftet for å bli oppdatert til samme status som de øvrige fartøyene. KNM Skjold er forventet tilbake i operativ tjeneste i 2013. Oppdatering av mineryddefartøyer og undervannsbåter fortsetter i 2013. Minedykkerkommandoen videreføres. Nytt logistikk- og støttefartøy planlegges levert innen utgangen av 2016, jf. Stortingets behandling av Innst. S. nr. 370 (2008–2009) til St.prp. nr. 70 (2008–2009) “Om investeringar i Forsvaret”. Kystjegerkommandoen videreføres og skal kunne inngå som en del av en arktisk innsatsstyrke. De to fartøyene i Reine-klassen skal avvikles i Heimevernet og overføres til Sjøforsvaret innen 1. januar 2013 med tilhørende årsverk og økonomiske ressurser, hvorav ett fartøy vil bli disponert av Kystvakten.

Den nye strukturen vil styrke Sjøforsvarets operative kapasitet i 2013. Det planlegges med mer seiling og økt tilstedeværelse i nordområdene i takt med at strukturen bemannes og driftsettes.

Den tidligere basen Olavsvern er slettet fra inventarlisten til NATO og avhendingsprosessen videreføres i tråd med gjeldende retningslinjer. Olavsvern er lagt ut på markedet for salg.

Personell, utdanning og kompetanse

Sjøforsvaret vil fortsette å støtte implementering av tiltak iht. regjeringens handlingsplan for ivaretakelse av personell før, under og etter utenlandsoperasjoner.

For å bedre balansen på personellområdet vektlegger Sjøforsvaret fortsatt tiltak for å styrke rekruttering, aktive tiltak for re-rekruttering, og evnen til å beholde den nødvendige kompetansen. Det vil bli lagt særskilt vekt på kunnskapsbaserte tiltak mot konkurranseutsatt kompetanse.

Innfasing av karriere- og tjenestegjøringsplaner i Sjøforsvaret er et viktig element for å gi forutsigbarhet og trygghet for personellet og dets familier.

Sjøforsvarets skoler ivaretar det grunnleggende utdanningsbehovet til sentrale deler av Sjøforsvaret, inkl. Kystvakten. Sjøforsvaret vil kontinuerlig arbeide for å modernisere og optimalisere sin utdanningsvirksomhet for å bygge en fremtidsrettet kompetansestruktur for egen forsvarsgren og resten av sektoren. Sjøforsvaret vil på noen områder i større grad trekke på sivil kompetanse.

Arbeidet innenfor holdninger, etikk og ledelse videreføres på alle nivåer i Sjøforsvaret. Ambisjonen er at de gode holdninger og den profesjonalitet som preger all operativ virksomhet også skal prege forvaltningsområdet.

Post 01 Driftsinntekter

Posten er etter tekniske justeringer og kompensasjoner reelt økt med 11,9 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2012, med bakgrunn i økninger i leieinntekter for bolig og kvarter, samt økning relatert til salg av enkeltmåltider. Dette kommer i tillegg til refusjoner som følge av Sjøforsvarets ivaretakelse av vertslandsstøtten overfor NATO Joint Warfare Centre.

Post 01 Driftsutgifter

Posten økes nominelt med 165,1 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2012. Styrkingen i 2013 går til innføring og driftsetting av ny struktur (maritime helikoptre og transportfly) og å utvide helikopterberedskapen på Rygge til også å omfatte håndhevelsesbistand til politiet. I tillegg legger budsjettforslaget til rette for at Luftforsvaret i 2013 vil kunne videreføre aktivitetsnivået for kampfly (F-16), EK-fly (DA-20), maritime overvåkningsfly (P-3), kontroll og varsling, luftvern samt drift av baser og stasjoner. Nordområdene vil være hovedfokus for den flyoperative virksomheten. Luftforsvaret viderefører i første kvartal 2013 et C-130J transportflybidrag i Afghanistan. Driftssetting av en levetidsforlenget Lynx, vil gi helikopterstøtte til Kystvakten ut 2013 og i 2014. Oppgraderingen av kampfly (F-16) og maritime overvåkingsfly (P-3) fortsetter. Samtidig legger regjeringens budsjettforslag til rette for mottak av nye maritime helikoptre i 2013.

Nedenfor følger tekniske endringer ift. saldert budsjett for 2012:

Ut over den reelle budsjettmessige styrkingen av posten med 50,6 mill. kroner kommer effekter av effektivisering, slik at den faktiske økningen vil være 83,8 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2012.

Overordnete oppgaver

Luftforsvarets hovedoppgave er å styrkeprodusere luftmilitære kapasiteter til Forsvarets styrkestruktur samt stille styrker på beredskap for luftovervåking, myndighetsutøvelse og suverenitetshevdelse, nasjonalt og i utlandet i hele spekteret fra fred til væpnet konflikt. Deler av den luftoperative strukturen er tilgjengelig på kort varsel for operasjoner hjemme og ute. Luftforsvaret bidrar i 2013 til operasjoner i utlandet med et transportflybidrag med C-130J i Afghanistan ut første kvartal, med mulighet for forlengelse i ytterligere tre måneder. I tillegg vil C-130J bidra med annen transport av gods og personell i inn- og utland. Luftforsvarets helikopterbidrag med Bell-helikoptre i Afghanistan (Norwegian Aeromedical Detachment) ble trukket tilbake til Norge høsten 2012. Luftforsvarets Bell-helikoptre vil i 2013 rettes inn mot nasjonale oppgaver. Som et ledd regjeringens arbeid for å styrke samfunnssikkerheten foreslår regjeringen at det etableres en permanent og utvidet helikopterberedskap til støtte for politiet på Rygge. Beredskapen blir utvidet til også å omfatte håndhevelsesbistand.

Luftforsvaret viderefører oppdrag mht. ressurs- og miljøoppsyn over havområdene, samt søke- og redningsoperasjoner. Maritim kontraterrorberedskap videreføres med tilgjengelige systemer.

Trening og øving i Luftforsvaret i 2013 vil videreføre evnen til å løse oppdrag i nordområdene, herunder evnen til maritim luftovervåking og håndtering av ev. krenkelser på en troverdig måte, samtidig som understøttelse av operasjonene i utlandet har høy prioritet. Luftforsvaret skal fortsette innføring og driftssetting av nye maritime helikoptre og trening av personell til disse. Luftforsvaret skal i 2013 fortsette innfasing av det siste nye C-130J transportfly med gjenstående opptrening av besetninger og tilførsel av nødvendig reservedelslager og infrastruktur. Regjeringen viderefører kampflysystemene og maritime overvåkingsfly på samme nivå som i saldert budsjett for 2012.

Organisasjon og styrkestruktur

Som oppfølging av Stortingets behandling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012), fortsettes i 2013 arbeidet med å forberede en rekke struktur- og organisasjonsendringer som vil finne sted i de kommende to langtidsperioder i Luftforsvaret. Deriblant anskaffelse av nye kampfly med tilhørende baseløsning på Ørland, etableringen av en fremskutt operasjonsbase for F-35 på Evenes, nedleggelse av flystasjoner og omstruktureringen av luftkommando- og kontroll strukturen i Luftforsvaret.

Bredden av kapasiteter i Luftforsvaret videreføres i 2013 på om lag på samme nivå som i 2012. I 2013 legger regjeringens budsjettforslag til rette for videreført innfasing og driftssetting av maritime helikoptre iht. oppdatert fremdriftsplan basert på forsinket leveringstakt. Opptrening og bruk av de første helikoptrene vil prioriteres til de helikopterbærende fartøyene i Kystvakten. Operativ testing og evaluering av maritime helikoptre blir gjennomført ved Bardufoss flystasjon. Dagens Lynx-helikoptre utfases gradvis ifm. innfasingen av nye kystvakthelikoptre. Til erstatning for det tapte C-130J transportflyet vil et erstatningsfly innfases og driftssettes i 2012–2013.

Luftkommando- og kontrollstrukturen vil moderniseres og videreutvikles. Dette ses i sammenheng med NATOs plan for integrasjon av det moderne og enhetlige kommando- og kontrollsystemet, Air Command and Control System (ACCS).

Luftforsvarets rekruttutdanning videreføres på Madla i samarbeid med Sjøforsvaret.

Personell, utdanning og kompetanse

Luftforsvaret vil fortsette å støtte implementering av tiltak iht. regjeringens handlingsplan for ivaretakelse av personell før, under og etter utenlandsoperasjoner.

For å oppnå balanse på personellområdet vektlegger Luftforsvaret tiltak for å styrke rekruttering og evne til å beholde den nødvendige kompetansen. Det vil bli lagt særskilt vekt på kunnskapsbaserte tiltak mot konkurranseutsatt kompetanse. I tillegg skal Luftforsvaret fortsette å utvikle sitt samarbeid med de sivile utdanningsetatene for å bedre rekrutteringen til teknisk grunnutdanning.

Innfasing av karriere- og tjenestegjøringsplaner i Luftforsvaret er et viktig element for å gi forutsigbarhet og trygghet for personellet og deres familier.

Luftforsvarets skoler ivaretar det grunnleggende utdanningsbehovet til sentrale deler av Luftforsvaret, inkl. Redningstjenesten. Luftforsvaret vil kontinuerlig arbeide for å modernisere og optimalisere sin utdanningsvirksomhet for å bygge en fremtidsrettet kompetansestruktur for egen forsvarsgren og resten av sektoren. Luftforsvaret vil på noen områder i større grad trekke på sivil kompetanse.

Arbeidet innenfor holdninger, etikk og ledelse videreføres på alle nivåer i Luftforsvaret. Ambisjonen er at de gode holdninger og den profesjonalitet som preger all operativ virksomhet også skal prege forvaltningsområdet.

Post 01 Driftsinntekter

Posten videreføres reelt på samme nivå som i saldert budsjett for 2012.

Post 01 Driftsutgifter

Posten reduseres nominelt med 15,7 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2012. Reduksjonen skyldes at to Reine-klasse fartøyer med årsverk og tilhørende økonomiske ressurser overføres fra Heimevernet til Sjøforsvaret, hvorav ett vil bli disponert av Kystvakten. Det høye øvingsnivået til innsatstyrkene på 90 pst. videreføres. Regjeringen legger, i tråd med den nye langtidsplanen, opp til mer utstyr og økt trening og øving av områdestrukturen i 2013. Kurs- og kompetansevirksomheten for befal og spesialister styrkes vesentlig i 2013. Tiltakene vil bidra til at HV videreutvikles og øker den operative evnen ytterligere.

Nedenfor følger tekniske endringer ift. saldert budsjett for 2012:

Ut over den reelle styrkingen av posten med 10,5 mill. kroner kommer effekten av effektivisering, slik at den faktiske økningen vil være 20,0 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2012.

Interne kostnadsreduserende tiltak i Heimevernet sammen med den bevilgningsmessige styrkingen gjør det mulig å styrke trening av Heimevernets områdestruktur og øke kompetansen blant heimevernsbefalet.

Overordnete oppgaver

Heimevernet har et landsdekkende ansvar med hovedoppgaver innenfor vakthold og sikring av viktige militære og sivile objekter som bidrag til nasjonal krisehåndtering. Distriktsstabene inngår i den nasjonale kommandostrukturen og skal i denne rollen ivareta et territorielt ansvar på vegne av sjef FOH i første rekke innenfor sine distrikter, herunder sivilt-militært samarbeid på lokalt og regionalt nivå. Videre skal Heimevernet ivareta andre typer spesielle oppdrag, som forsterket grensevakt, styrkebeskyttelse, sikring av nasjonale styrker og mottak av allierte forsterkninger.

Heimevernet utgjør en betydelig ressurs, med bl.a. sin lokalkunnskap, for det sivile samfunnet og kan etter anmodning også yte bistand til sivile myndigheter iht. bistandsinstruksen. Heimevernet skal ha en hurtig og utholdende evne og støtte det sivile samfunnet lokalt basert på det moderniserte totalforsvarskonseptet.

Organisasjon og styrkestruktur

HV videreføres innenfor en ramme på totalt 45 000 mannskaper i innsats- og områdestrukturen. Heimevernet skal være mobiliseringsbasert og organisert i 11 distrikter med tilhørende staber. Innsatsstyrken vil tilpasses et nivå på inntil 3 000 soldater. Styrkene vil ha høy reaksjonsevne. Områdestrukturen økes til om lag 42 000 personell i tråd med en tydeligere vektlegging av lokal og regional samfunnskontakt innenfor det moderniserte totalforsvarskonseptet.

Generalinspektøren for Heimvernet med stab er lokalisert til Terningmoen. Heimevernets skole- og kompetansesenter videreføres på Dombås. Befalsutdanningen på seks måneder foregår på Porsangmoen.

Sjøheimevernets kommandostruktur avvikles ila. 2013, og videreutvikles tilpasset Heimevernets operative konsept. Styringen vil ivaretas av maksimalt fire av distriktsstabene. Sjøheimevernet kan benyttes til å løse oppgaver knyttet til vakthold og sikring av kystnære sivile og militære objekter. Fartøyene av Reine-klassen overføres til Sjøforsvaret med årsverk og tilhørende ressurser, hvorav ett disponeres av Kystvakten.

Luftheimevernet inngår i områdestrukturen og videreføres som en integrert del av baseforsvaret ved noen av Luftforsvarets operative baser, men kan i tillegg benyttes til å løse det samme oppgavespekter som styrkene i landheimevernet.

Personell, utdanning og kompetanse

Produksjon av befal i forsvarsgrenene skal tilfredsstille HVs behov for befal i den operative strukturen. Kompetanseutvikling i HV fortsetter som tidligere i regi av egne utdanningsinstitusjoner og gjennom kurs, trening og øvelser. Heimevernet vil på noen områder i større grad trekke på sivil kompetanse.

Den høye trenings- og øvingsaktiviteten som ble etablert i forrige langtidsplanperiode styrkes ytterligere i 2013, og skal bidra til økt utholdenhet og bedre tilgang på trent personell. Regjeringen vil videreføre ordningen med at frivillige heimevernssoldater, enkeltvis eller oppsatt i egne enheter, kan delta i forsvarsgrenenes styrkebidrag til operasjoner i utlandet. Heimevernet vil også fortsette å støtte implementering av øvrige tiltak iht. regjeringens handlingsplan for ivaretakelse av personell før, under og etter utenlandsoperasjoner.

Arbeidet innenfor holdninger, etikk og ledelse videreføres på alle nivåer i Heimevernet. Ambisjonen er at de gode holdninger og den profesjonalitet som preger all operativ virksomhet også skal prege forvaltningsområdet.

Samarbeidet med sivile myndigheter, som bl.a. politi, fylker, kommuner og beredskapsetater skal fortsatt ha høy prioritet.

Post 01 Driftsinntekter

Posten videreføres reelt på samme nivå som i saldert budsjett for 2012.

Post 21 Driftsutgifter

I regjeringens budsjettforslag er det i samsvar med langtidsplanen lagt opp til å prioritere Etterretningstjenesten (E-tjenesten). Det er behov for å styrke E-tjenestens tekniske, operative og personellmessige kompetanse bl.a. for å møte utfordringene som følger av den teknologiske utviklingen. I tillegg til i større grad å følge utviklingen av internasjonale islamistiske nettverk, vil Etterretningstjenesten i større grad følge utviklingen av høyreekstreme miljøer i et Europa preget av stadig mer sosial og økonomisk uro.

Posten er nominelt økt med 117,1 mill. kroner. Posten er etter tekniske justeringer og kompensasjoner reelt økt med 59,7 mill. kroner. Korrigert for effektivisering er den faktiske økningen av posten 67,9 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2012. Økningen er et ledd i oppfølgingen av den nye langtidsplanen for Forsvaret, jf. Stortingets behandling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012).

E-tjenesten er regulert ved lov av 20. mars 1998 nr. 11 om etterretningstjenesten. Oppgavene omfatter innsamling av relevant og oppdatert etterretningsinformasjon og gjennomføring av analyser til støtte for utformingen av norsk utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk samt å opprettholde et godt situasjonsbilde som grunnlag for norske myndigheters beslutninger. For å kunne løse sine oppgaver, i tillegg til å støtte forsvarsplanleggingen og norske styrker som deltar i operasjoner i utlandet, har E-tjenesten blitt styrket de senere årene. Norges sivile og militære utenlands etterretningstjeneste er underlagt forsvarssjefen, og støtter både militære og sivile myndigheter med informasjon og vurderinger, innenfor rammene av etterretningstjenesteloven.

E-tjenesten skal holde Forsvarsdepartementet og andre departementer orientert om relevante endringer i den militære og politiske situasjonen i norsk interesseområde. Tjenesten skal også betjene Forsvaret, støtte forsvarsplanleggingen, og oppdrag i utlandet der Norge er engasjert. Bidrag til kampen mot internasjonal terrorisme, trusler i det digitale rom og spredning av masseødeleggelsesvåpen utgjør videre en sentral del av E-tjenestens aktiviteter.

For å ivareta oppdragene som er tillagt tjenesten vektlegges høy faglig kompetanse tilpasset det nye trusselbildet, samt videreutvikling av tjenestens tekniske nivå og evne til å prosessere store mengder informasjon. Det sammensatte og til dels uklare trusselbildet, sammen med en rask teknologisk utvikling spesielt på kommunikasjonssiden, vil også i fremtiden være en utfordring for å tilfredsstille kravene til en moderne og effektiv tjeneste med god tilgang til utenlandsetterretningsrelevant informasjon. Dette gjør det nødvendig å iverksette og videreføre tiltak for å modernisere tjenesten.

Som et ledd i arbeidet med å styrke og formalisere samarbeidsmekanismene mellom E-tjenesten og Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) ble det ved årsskiftet 2007/2008 etablert en felles analyseenhet mellom tjenestene som en prøveordning, med fokus på trusselvurderinger og temarapporter. Analyseenheten ble evaluert i 2011, uten at det ble konkludert med en fremtidig permanent ordning. I lys av evalueringen, behovet for økt operativt samarbeid mellom E-tjenesten og PST innenfor grenseoverskridende terrorisme, samt oppfølgingen av 22. juli-kommisjonens rapport, legges det opp til å utrede om samarbeidet innenfor kontraterror bør styrkes ytterligere og ev. organiseres på en annen måte, jf. Meld. St. 29 (2011–2012) s. 99.

Post 01 Driftsutgifter

Posten reduseres nominelt med 272,4 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2012. Hovedgrunnen til reduksjonen er en teknisk justering av budsjettansvaret for IKT. FLO får likevel en faktisk styrking som muliggjør en videreført satsing på bl.a. pågående avhending av langtidslagret kystartilleristruktur, samt videre utvikling av logistikktjenestene. Budsjettrammen for 2013 medfører et videreført aktivitetsnivå fra 2012.

Nedenfor følger tekniske endringer ift. saldert budsjett for 2012:

Ut over den reelle reduksjonen av posten med 3,7 mill. kroner kommer effekten av effektivisering, slik at den faktiske økningen vil være 13,3 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2012.

Overordnete oppgaver

Hovedoppgavene til FLO er å ivareta eierskapsforvaltning av materiell, utføre vedlikehold, levere forsyningstjenester for Forsvaret samt fremskaffe materiellkapasiteter gjennom investeringsprosjekter over kapittel 1760. Sjef FLO ivaretar på vegne av forsvarssjefen fagmyndighetsrollen for logistikk og har ansvar for forvaltning av Forsvarets materiell. FLO leverer logistikktjenester til øvrige deler av Forsvaret på bakgrunn av inngåtte leveranseavtaler. I 2013 er omfanget av avtalene om lag 3,0 mrd. kroner. Dette er i hovedsak tungt vedlikehold og forsyningstjenester i direkte tilknytning til den daglige styrkeproduksjonen i Forsvaret, og dekkes gjennom horisontal samhandel med andre kapitler. FLO skal også forvalte og ivareta logistikkberedskap iht. forsvarssjefens operative krav, og har ansvar for avhending av materiell. FLO er en premissleverandør i logistikkprosessene og har en viktig rolle i det videre fornyings- og effektiviseringsarbeidet.

Organisasjon og styrkestruktur

FLO er organisert i sju divisjoner: Landkapasiteter, Maritime kapasiteter, Luftkapasiteter, IKT-kapasiteter, Felleskapasiteter, Vedlikehold og Forsyning. Sjef FLO støttes av FLO stab og en egen investeringsstab.

FLO skal i 2013 fortsette arbeidet med effektivisering slik at organisasjonens kvalitet og leveringsevne ytterligere forbedres. Det skal vektlegges å øke egen produktivitet for å være en konkurransedyktig logistikkleverandør for Forsvaret. Et fokusområde fremover vil være å ivareta Forsvarets behov for logistikk- og forvaltningstjenester i samarbeid med næringslivet, andre offentlige aktører og med andre land der dette er totaløkonomisk lønnsomt og effekten bidrar til økt operativ evne. Arbeidet med å videreutvikle Forsvarets felles integrerte forvaltningssystem fortsetter. FLO skal, bl.a. gjennom en personellmessig styrking av investeringsområdet, arbeide for å redusere gjennomføringstiden i materiellanskaffelsesprosjektene, slik at omsetningsevnen øker og tildelte investeringsmidler kan utnyttes optimalt.

Organisasjonen skal tilpasses i samsvar med de struktur- og organisasjonsendringene som gjøres i andre deler av Forsvaret. FLO skal støtte Forsvarets styrkeproduksjon, styrkeoppbygging og operasjoner med basis i sin stasjonære struktur. Oppsettingsansvaret for Vertslandsstøttebataljonen og ivaretakelsen av strategisk luft- og sjøtransport videreføres i FLO.

Personell, utdanning og kompetanse

FLO vil i 2013 vektlegge å styrke rekruttering og evne til å beholde den nødvendige kompetansen for å oppnå bedre balanse på personellområdet. Det vil bli lagt særskilt vekt på tiltak mot konkurranseutsatt og kritisk viktig kompetanse. Dette arbeidet gjennomføres i tett samarbeid med styrkeprodusentene, som også er viktige leverandører av kompetanse til FLO.

FLO vil fortsette å støtte implementering av tiltak iht. regjeringens handlingsplan for ivaretakelse av personell før, under og etter utenlandsoperasjoner.

Arbeidet innenfor holdninger, etikk og ledelse videreføres på alle nivåer i FLO. Ambisjonen er at de gode holdninger og den profesjonalitet som preger all operativ aktivitet også skal prege forvaltningsområdet.

Avhending av langtidslagret stasjonært kystartilleri

Avhending av langtidslagret kystartilleristruktur (LLKA) startet opp i 2010, jf. Stortingets behandling av Innst. 350 S (2009–2010) til Prop. 125 S (2009–2010). Prosjektet skal være avsluttet innen utgangen av 2013. Kostnadsrammen for totalprosjektet er 207,2 mill. kroner, hvorav 118,1 mill. kroner er materiellrelaterte kostnader som skal dekkes på kapittel 1740, post 01. For 2013 foreslås det avsatt 18,7 mill. kroner til avhending av LLKA på kapittel 1740.

Post 01 Driftsinntekter

Posten er etter tekniske justeringer og kompensasjoner reelt økt med 43,5 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2012, med bakgrunn i salg av materiell og refusjoner fra allierte.

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker gjennomføringskostnader til materiellanskaffelsesprosjekter i Forsvaret og gjenspeiler den prosjektporteføljen som til enhver tid er til gjennomføring. Posten er i utgangspunktet redusert med 70 mill. kroner som er overført til kapittel 1761, post 01, gjennomføringskostnader for kampflyanskaffelsen. Justert for tekniske endringer er posten reelt redusert med 2,5 mill. kroner. Ut over den reelle reduksjonen av posten med 2,5 mill. kroner kommer effekten av effektivisering, slik at den faktiske økningen vil være på 4,8 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2012.

Post 44 Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, nasjonalfinansiert andel

Posten dekker de nasjonale utgiftene knyttet til gjennomføring av NATOs investeringsprogram for sikkerhet i Norge og til forhåndsfinansiering av NATO-prosjekter når dette er nødvendig. Posten er reelt redusert med 9,1 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2012. Reduksjonen skyldes i hovedsak at arbeidene knyttet til informasjonsinfrastruktur ved Joint Warfare Centre (JWC) er ferdigstilt og det forventes ikke startet opp vesentlige, nye prosjekter i Norge i 2013 som vil kreve større utbetalinger.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Posten omfatter utgifter til investeringer i materiell til Forsvaret, unntatt nye kampfly, og Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Posten omfatter også utgifter til forsknings- og utviklingsaktiviteter og Consept, Development and Experimentation (CDE)-aktiviteter. I tillegg omfatter posten utgifter til markedsføring av norskprodusert materiell som Forsvaret anvender eller planlegger å anskaffe, herunder markedsføring overfor utenlandske myndigheter og bidrag fra Forsvarets personell med brukerinnsikt og som referansekunder. For å kunne opprettholde og videreutvikle den vedtatte forsvarsstrukturen, er det viktig at Forsvaret har et kontinuerlig fokus på gevinstrealisering i virksomheten. Investeringsmidler kan også nyttes til tiltak for å redusere driftskostnader, øke produktiviteten eller forbedre kvaliteten på leveranser innenfor vedtatt struktur og ambisjoner. Posten er redusert som følge av at bevilgningen til anskaffelse av nye kampfly med baseløsning er overført til et nytt kapittel 1761. Hensyntatt dette er bevilgningen reelt økt med 328,5 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2012.

Post 48 Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, fellesfinansiert andel

Posten dekker utgifter til NATOs investeringsprogram for sikkerhet i Norge. For autoriserte prosjekter forskutteres utgifter på grunnlag av prognoser for forbruk. Utgiftene refunderes fra NATO og inntektsføres på kapittel 4760, post 48. Refusjon fra NATO på prosjekter som er prefinansiert over kapittel 1760, post 44, vil også bli inntektsført på kapittel 4760, post 48. Posten er reelt redusert med 14,0 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2012. Reduksjonen skyldes i hovedsak at arbeidene knyttet til informasjonsinfrastruktur ved Joint Warfare Centre (JWC) er ferdigstilte, og at det kun gjenstår utbetalinger ifm. med garantiperioden.

Sørreisa – etablering av nytt IKT-system for utøving av luftkommando og kontroll ved CRC Sørreisa

NATO-prosjektet for å etablere et Air Control Centre – Recognized Air Picture Centre – Sensor Fusion Post (ARS) på Sørreisa går inn i siste fase med anskaffelse av nytt kommando- og kontrollsystem. De bygningstekniske arbeidene er tidligere fullført. NATO-prosjektet skal erstatte NATO Air Defence Ground Environment System (NADGE) gjennom etablering av et moderne IKT-system kalt Air Command and Control System (ACCS). Prosjektet har tidligere vært omtalt i St.prp. nr. 1 (2004–2005). Kontrakten for IKT-leveransen ble signert sommeren 2009 og utløser økonomiske forpliktelser for deltakernasjonene frem til 2016. Klargjøring av EBA til installasjon av ACCS ble ferdigstilt i 2012. Leveransen av ACCS til ARS Sørreisa vil tidligst starte i 2013 og forventes ferdigstilt i 2016.

Stavanger – etablering av Joint Warfare Centre (JWC)

Våren 2006 ble første trinn i byggearbeidene for det permanente nybygget til JWC godkjent av NATO. Grunnarbeidene startet sommeren 2006, og hele bygget (13 500 kvm) ble ferdig i 2010. Hovedtyngden av IKT-systemene, der Norge er prosjektansvarlig, ble levert våren 2011 og bygg med IKT ble overlevert NATO og JWC juni 2011. En rask og god implementering av treningssentret har sterkt bidratt til at det i avgjørelsen om ny kommandostruktur i NATO ble valgt å beholde JWC i Norge. Mindre utbetalinger ifm. med garantiperioden vil avslutte prosjektet ultimo 2013.

Post 75 Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram for sikkerhet

Norges utgifter til NATOs investeringsprogram for sikkerhet har blitt gradvis redusert frem til 2012 som følge av en økning i antall medlemsland og en gradvis innføring av ny kostnadsfordelingsnøkkel. Samtidig har forbruket vært tilnærmet uendret de siste år. Posten er reelt redusert med 10,0 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2012.

Post 01 Driftsinntekter

Posten er ny i 2013 og gjelder refusjoner.

Post 48 Fellesfinansiert bygg- og anleggsinntekter

Posten er reelt redusert med 14,0 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2012. Posten gjelder refusjoner fra NATO ifm. NATOs investeringsprogram for sikkerhet i Norge. Inntektene blir justert hvert år ift. fremdrift og forbruk i autoriserte prosjekter i Norge. Inntektene på post 48 er i hovedsak knyttet til refusjon av utgifter på kapittel 1760, post 48. Reduksjonen skyldes i hovedsak at arbeidene knyttet til informasjonsinfrastruktur ved Joint Warfare Centre (JWC) er ferdigstilte, og at det kun gjenstår utbetalinger ifm. garantiperioden.

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker gjennomføringskostnader for programmet som skal anskaffe nye kampfly med baseløsning og er knyttet til den daglige driften av programmet, nasjonal våpenutvikling (APEX ammunisjon og JSM) og deltakelse i det flernasjonale programmet. Posten foreslås tilført 70 mill. kroner i 2013.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Posten omfatter utgifter til investeringer i materiell til nye kampfly. Posten foreslås tilført 1 781 mill. kroner i 2013.

Gjennom Stortingets behandling av langtidsproposisjonen for Forsvaret, jf. Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012), ble det fattet vedtak om å etablere hovedbase for de nye kampflyene på Ørlandet, med en fremskutt QRA-base på Evenes. I tillegg stilte Stortinget seg bak ambisjonen om å anskaffe 52 fly, men at det tas sikte på å beslutte anskaffelsen av de siste seks flyene etter at de første 46 flyene er bestilt. Stortinget ble videre informert om en anskaffelsesstrategi som innebærer at regjeringen vil fremme forslag til vedtak om fullmakt til anskaffelse av fly for de enkelte år disse skal bestilles.

I 2013 vil det påløpe programrelaterte kostnader ut over de direkte utgiftene for anskaffelsen av fire F-35 til treningsformål og JSM utvikling trinn 2. Dette omfatter kostnadene for deltakelsen i produksjonsavtalen for F-35 som i 2013 vil beløpe seg til i underkant av 197 mill. kroner.

Post 47 Nybygg og nyanlegg

Etablering av base på Ørlandet og fremskutt base på Evenes

Prosjektering av nødvendige EBA-investeringer knyttet til ny kampflybase på Ørland og fremskutt base på Evenes vil fortsette i 2013, og prosjekter vil bli fremmet for oppstart etter hvert som beslutningsgrunnlaget for de enkelte bygnings- og anleggsmessige tiltakene er utarbeidet. Større prosjekter fremmes for Stortinget iht. gjeldende ordning for godkjenning av slike.

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås nominelt økt med 8,6 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2012. Som ledd i oppfølgingen av langtidsplanen 2009–2012, jf. Innst. S. nr. 318 (2007–2008) til St.prp. nr. 48 (2007–2008), regjeringens nordområdesatsing og vektleggingen av evne til suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse er bevilgningene til Kystvakten økt betydelig gjennom de senere år.

Kystvaktens kapasitet er forbedret som følge av moderniseringen, bl.a. ved at de nye fartøyene løser hele spennet av Kystvaktens oppgaver. Ivaretakelsen av disse oppgavene må også ses i sammenheng med Forsvarets øvrige kapasiteter som overvåking og etterretning, maritim luftovervåking og andre fartøyer. Fartøystrukturen er modernisert, og består av ni fartøyer i ytre kystvakt og fem fartøyer i indre kystvakt. Med tilførsel av ett fartøy i Reine-klassen øker antallet fartøyer i indre kystvakt, og Kystvakten vil fra 2013 disponere 15 fartøyer. Forslaget til bevilgningsreduksjonen for 2013 skyldes innsparinger og reversering av engangsbevilgning ifm. klassifisering av KV Senja.

Nedenfor følger tekniske endringer ift. saldert budsjett for 2012:

Ut over den reelle reduksjonen av posten med 53,0 mill. kroner kommer effekten av effektivisering, slik at den faktiske reduksjonen vil være på 15,4 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2012. Bevilgningsreduksjonen i Kystvaktens budsjett for 2013 skyldes reversering av engangsbevilgning ifm. klassifisering av KV Senja. Hensyntatt disse forholdene er Kystvaktens bevilgning til operativ aktivitet videreført på om lag samme nivå som i 2012.

Overordnete oppgaver

Kystvaktens hovedfunksjon er suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse. I tråd med regjeringens nordområdesatsing prioriteres Kystvaktens aktivitet til de nordlige havområdene. Gjennom flere år er bevilgningene til Kystvakten vesentlig styrket, både til økt drift og for å kunne gjennomføre en betydelig modernisering av strukturen. Moderniseringen har forbedret Kystvaktens kapasitet og yteevne. Dette muliggjør en økt tilstedeværelse og styrket ivaretakelse av Kystvaktens primæroppgaver, spesielt i nordområdene. Det er en klart definert målsetting å øke aktiviteten i nord ytterligere.

For fiskeriene innebærer Kystvaktens bidrag til ressursforvaltningen kontroll gjennom effektiv overvåking, relevant tilstedeværelse og jevnlige og mer målrettete inspeksjoner i områder der det foregår fangst og fiske. ”Nasjonal strategisk risikovurdering”, utarbeidet av fiskeridirektøren, gir rammer for og prioritering av innsats og ressurskontroll tilknyttet fiskeriene. Disse kommer også til anvendelse for Kystvakten, som prioriterer tiltak mot overfiske i Barentshavet, dumping av fisk, uregistrerte landinger og problemer tilknyttet bi-fangst. I tillegg yter Kystvakten viktige bidrag til redningsberedskap, sjøsikkerhet, oljevernberedskap og andre sivile oppgaver.

Kystvakten vil fortsatt bidra til den nasjonale beredskapen gjennom deltakelse i kystberedskap og aksjonsledelse (KYBAL).

Organisasjon og styrkestruktur

Kystvaktens moderniserte struktur, med felles kystvaktledelse på Sortland, videreføres i 2013. Fire av de ni havgående fartøyene er helikopterbærende og har derfor potensial for et betydelig dekningsområde. Potensialet vil først kunne utnyttes fullt ut når de nye maritime helikoptrene er innfaset og operative. Fartøy som opererer i kystnære farvann, er utstyrt med mindre, hurtiggående patruljefartøy som kan operere ut fra moderfartøy for å øke fleksibilitet og rekkevidde samt redusere reaksjonstid når hendelser inntreffer. To fartøy i Reine-klassen skal avvikles i Heimevernet og overføres til Sjøforsvaret innen 1. januar 2013 med årsverk og tilhørende ressurser, hvorav ett fartøy disponeres av Kystvakten.

Fornyelsen av kystvaktfartøyene gir multirolle-fartøyer som samlet og hver for seg har betydelig bedre egenskaper og kapasiteter enn fartøyene som erstattes, særlig økt overvåkingskapasitet og mobilitet, noe som vil forsterkes ytterligere ved innfasing av maritime helikoptre på de helikopterbærende fartøyene. Opptrening og bruk av de første helikoptrene vil prioriteres til de helikopterbærende fartøyene i Kystvakten. Moderniseringen muliggjør at Forsvarets og Kystvaktens primære oppgaver innenfor suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse i havområdene under norsk jurisdiksjon ivaretas på en god måte.

Personell, utdanning og kompetanse

Sjøforsvarets utdanningssystem ivaretar også Kystvaktens personellbehov. Det foregår utveksling av personell mellom Kystvakten og andre deler av Sjøforsvaret, slik at Kystvakten innenfor utdanning, trening og øving må ses i sammenheng med kapittel 1732 Sjøforsvaret. Kystvakten opplever ikke i samme grad som resten av Sjøforsvaret utfordringer med personellavgang. Utdanning, trening og øving i Kystvakten vil også i 2013 rettes mot å videreutvikle kompetansen med tanke på å håndheve norsk jurisdiksjon og løse Kystvaktens øvrige oppgaver.

Kystvakten gjennomfører jevnlig øvelser for å opprettholde en tilfredsstillende kompetanse i løsning av oppdrag i fredstid, og for beredskap for kriser og krig nasjonalt og i utlandet. Derfor deltar og bidrar Kystvakten også i fellesoperative øvelser og annen trening med enheter i og utenfor Forsvaret for øvrig.

Arbeidet innenfor holdninger, etikk og ledelse videreføres på alle nivåer i Kystvakten. Ambisjonen er at de gode holdninger og den profesjonalitet som preger all operativ virksomhet også skal prege forvaltningsområdet.

Post 01 Driftsinntekter

Posten er etter tekniske justeringer og kompensasjoner reelt økt med 0,6 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2012, med bakgrunn i salg av materiell.

Post 01 Driftsutgifter

Posten er reelt økt med 17 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2012. Økningen er en følge av økt støtte fra Forsvaret til Justis- og beredskapsdepartementets prosjekt nye redningshelikoptre. Kostnader til drift av Redningshelikoptertjenesten fordeles etter en fastlagt fordelingsnøkkel mellom Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet, og er formalisert i en driftsavtale mellom de to departementene. Dette innebærer for 2013 at Justis- og beredskapsdepartementet dekker i underkant av 90 pst. av de budsjetterte utgiftene til operativ og teknisk drift, mens Forsvaret dekker resterende drift, i tillegg til utgiftene knyttet til utdanning av personellet.

Oppdrag og organisering

Luftforsvaret utdanner, trener og bemanner nødvendige besetninger for å sikre en tilfredsstillende redningshelikoptertjeneste. Tolv Sea King-helikoptre er organisert i 330-skvadronen og støtter redningstjenesten på permanent basis. Hovedoppgaven for 330-skvadronen i fredstid er å utføre søke- og redningsoppdrag så hurtig og sikkert som mulig.

I tillegg til tilstedevakt for ivaretakelse av redningstjeneste skal helikoptrene også i 2013 inngå i statens luftambulansetjeneste, samt inngå i den norske totalberedskapen ved å ha kontinuerlig beredskap gjennom hele året for å støtte innsetting av militære og sivile kapasiteter ifm. krisehåndtering i norske områder på land og til havs. Maritim kontraterrorberedskap videreføres med eksisterende systemer.

Forsvaret støtter Justis- og beredskapsdepartementets fremskaffelsesprosjekt for nye redningshelikoptre med 17 prosjektmedarbeidere som finansieres over forsvarsbudsjettet.

Faglig og budsjettmessig ansvar for tjenesten tilligger Justis- og beredskapsdepartementet, som setter krav til beredskap og tilgjengelighet. Justis- og beredskapsdepartementet fastlegger, sammen med Helse- og omsorgsdepartementet, rammene for bruk av 330-skvadronen til luftambulansetjenester.

Søke- og redningsoppdrag innenfor norsk myndighetsområde utføres etter oppdrag fra hovedredningssentralene. Det samme gjelder for luftambulanseoppdrag. Militære oppdrag utføres etter oppdrag fra Forsvarets operative hovedkvarter og koordineres ved behov med hovedredningssentralene eller Justis- og beredskapsdepartementet.

Post 01 Driftsinntekter

Forsvarets inntekter på kapitlet vil balanseres mot de utgifter som belastes Justis- og beredskapsdepartementet.

Post 01 Driftsutgifter

Posten reduseres nominelt med 71,8 mill. kroner grunnet endret behov ifm. tilbaketrekning av norske styrker fra Faryab-provinsen i Afghanistan. Norges innsats i Afghanistan vil også i 2013 være Forsvarets viktigste oppdrag i utlandet. Styrkene vil i 2013 ha høy prioritet på å gjøre de afghanske styrkene i stand til selv å stå for sikkerheten fra 2014.

Nedenfor følger tekniske endringer ift. saldert budsjett for 2012:

Overordnete målsettinger

Deltakelse med militære bidrag i internasjonale operasjoner er et sentralt element i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk og tjener flere målsettinger. For det første demonstrerer det vilje til å ta medansvar for stabilitet og sikkerhet i konfliktrammede områder. Videre tjener det norsk sikkerhet ved å hindre at konflikter sprer seg og utvikler seg til trusler i våre nærområder. Det bidrar dessuten til å støtte opp om FN, til å opprettholde et nært samarbeid med sentrale NATO-allierte og partnerland, og til å styrke viktige internasjonale institusjoner.

Slik deltakelse bidrar videre til å utvikle Forsvarets operative evne, herunder evnen til samvirke med allierte og andre samarbeidspartnere. Styrkeproduksjon til flernasjonal krisehåndtering og bidrag til NATO er utfordrende. Særlig logistikk, sambandsstøtte og sanitet er nødvendige, men sårbare kapasiteter. Det vil også i 2013 være fokus på å tilpasse vilkårene for personell i operasjoner i utlandet, slik at tjenesten er attraktiv og innebærer minst mulig belastning for personellet og deres familier. Dette betyr at rekrutteringen til internasjonale operasjoner i større grad må trekke på alle forsvarsgrener og fellesinstitusjoner, slik at belastningen fordeles på flere. Fokus på arbeidet innenfor etikk, holdninger og ledelse videreføres i internasjonale operasjoner.

Afghanistan

Etter anmodning fra ISAF er det besluttet å avvikle vårt militære bidrag i Faryab-provinsen i Nord-Afghanistan innen 1. oktober 2012. Den norske uttrekningen er del av den overordnete planen for å overføre sikkerhetsansvaret i Afghanistan fra ISAF-styrken til afghanske myndigheter innen utgangen av 2014. Faryab-provinsen har siden 2005 vært Norges militære hovedsatsingsområde i Afghanistan. De gjenværende norske bidragene vil i perioden etter oktober 2012 kraftsamles i Mazar-e-Sharif og Kabul.

En forsert men ryddig uttrekning medfører at det norske militære bidraget i Afghanistan reduseres. Samtidig planlegger Norge å omdisponere deler av bidraget som trekkes ut av Faryab-provinsen, for å dekke andre av ISAFs kritiske behov. For 2013 legges det derfor opp til å videreføre en gradvis justering og omstilling av styrkebidraget. De norske støtteelementene vil justeres noe, mens personell til ISAF-hovedkvarteret og Regionalkommando Nord planlegges videreført omtrent som i dag. Det planlegges å videreføre instruktørbidragene ved skolene for den afghanske hæren. Vårt styrkebidrag til veiledning av det afghanske spesialpolitiet Crisis Response Unit i Kabul videreføres også. Ett C-130J transportfly er satt inn høsten 2012. Det planlegges videreført ut mars 2013, med mulighet for forlengelse i ytterligere tre måneder. Et mindre styrkebidrag for å fylle kritisk behov for drift av Kabul International Airport planlegges også videreført ut juni 2013. Behov for ytterligere bidrag eller justering av eksisterende bidrag vurderes fortløpende.

Det har lenge vært en målsetting å etablere et tettere nordisk samarbeid i Nord-Afghanistan samtidig med at man viderefører det gode samarbeidet med Latvia. Det planlegges derfor å etablere en fellesnordisk/latvisk Transition Support Unit for å gi rådgivning, opplæring og støtte til afghanske sikkerhetsstyrker. Det norske styrkebidraget vil hovedsakelig bestå av en rådgiverenhet (Police Advisory Team) med ansvar for rådgiving til afghansk politi. Styrken, som vil bestå av norsk militært personell, lokaliseres i Mazar-e-Sharif og skal operere i Balkh-provinsen.

Bidrag til FN-operasjoner

Regjeringens budsjettforslag legger opp til at Norge viderefører deltakelsen i FN-operasjonen i Sør-Sudan (United Nations Mission in South Sudan, UNMISS) på tilsvarende nivå som i 2012. Denne operasjonen har en viktig rolle i å bidra til stabilitet, fred og en bærekraftig utvikling, samt å hjelpe lokale myndigheter med å bygge den nye staten.

Regjeringen legger også opp til at Norge deltar på tilsvarende nivå som i 2012 i United Nations Truce Supervision Organization (UNTSO), United Nations Misson in DR Kongo (MONUSCO) og United Nations Assistance Mission in Afghanistan (UNAMA). Norge vil også videreføre bidraget med stabsoffiserer til den internasjonale observatørstyrken Multinational Force and Observers (MFO) på Sinaihalvøya. Forsvarsdepartementet vurderer fortløpende behovet for å stille med ytterligere militære bidrag i FNs fredsoperasjoner.

Balkan

Norges bidrag til NATO på Balkan planlegges videreført på 2012-nivå. I tillegg til stabspersonell til NATOs operasjon i Kosovo, bidrar Norge med personell til NATO HQ Sarajevo (Bosnia-Hercegovina). Det kan også være aktuelt å bidra med personell til andre NATO-strukturer på Balkan, særlig innenfor forsvarsrettet sikkerhetssektorreform (FSSR).

NATOs hurtigreaksjonsstyrke (NRF)

Norge vil i 2013 bidra til NATO Response Force (NRF) med et ”Roll-on Roll-off” fartøy på beredskap gjennom hele året, samt et minerydderfartøy i to 4-måneders perioder, samt et mindre antall offiserer innenfor NATO Coordination and Guidance for Shipping (NCAGS) i seks måneder. I tillegg vil Norge melde inn et minerydderfartøy for hele året, en fregatt for seks måneder, samt seks F-16 kampfly for hele året til NATO Response Force Pool (RFP).

Ivaretakelse av personell før, under og etter operasjoner i utlandet

Det er i 2013 avsatt 1,5 mill. kroner til uavhengig tilsyn av Forsvarets helsetjenester i utlandet. Mellomlanding for alle kontingenter ifm. hjemkomst etter tjeneste i operasjoner i utlandet, medaljeseremonier og program for individuell oppfølging videreføres også i 2013.

Kjønnsperspektiv i utenlandsoperasjoner

Forsvaret vil videreføre arbeidet med å innarbeide kjønnsperspektivet i planlegging, gjennomføring og evaluering av norske bidrag til internasjonale operasjoner, i tråd med regjeringens handlingsplan for FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325 (2000) Om kvinner, fred og sikkerhet i internasjonale operasjoner. Forsvaret skal også legge vekt på forebygging og håndtering av seksualisert vold i væpnet konflikt i tråd med sikkerhetsrådsresolusjon 1820 (2008). Norge vil også i 2013 bidra med en genderrådgiver i ISAFs hovedkvarter og ved det internasjonale gendersenteret i Sverige. Det skal i tillegg legges vekt på oppfølging av sikkerhetsresolusjon 1820 om seksualisert vold i væpnet konflikt.

Post 01 Driftsinntekter

Posten videreføres reelt på samme nivå som i saldert budsjett for 2012.

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfatter Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon (FAKT), herunder Forsvarets musikk, Forsvarets museer og Forsvarets kommandantskap.

Posten økes nominelt med 14,4 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2012. Regjeringen foreslår å styrke posten ved å øke inntektskravet og tildelingen med 6,5 mill. kroner, hvorav 1,8 mill. kroner øremerkes forberedelse av Grunnlovsjubileet 2014, herunder utvikling av publikums- og formidlingsaktiviteten ved Forsvarets museer. Det legges for øvrig opp til en videreført satsing på kulturvirksomheten i Forsvaret. De seremonielle aktivitetene i Forsvaret skal fortsatt prioriteres.

Nedenfor følger tekniske endringer ift. saldert budsjett for 2012:

Ut over den reelle styrkingen av posten med 4,5 mill. kroner kommer effekten av effektivisering, slik at den faktiske økning av posten vil være 6,5 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2012.

Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon

FAKT skal koordinere og styrke kulturvirksomheten under forsvarssjefen, og er et av forsvarssjefens virkemidler for å ivareta, utvikle og synliggjøre det moderne Forsvaret og den militære profesjonsidentiteten. FAKT skal, gjennom kommandantskapene, museene og musikken, tilby et bredt spekter av tiltak og aktiviteter. Planlegging og gjennomføring av 8. mai-arrangementer skal videreføres i 2013. Videre vil FAKT fortsette planleggingen av grunnlovsjubileet i 2014. Kulturforum for forsvarssektoren, som ble etablert i 2012, videreføres.

Arbeidet innenfor holdninger etikk, og ledelse videreføres på alle nivåer i FAKT. Ambisjonen må være at de gode holdninger og den profesjonalitet som preger all utøvende virksomhet også skal prege forvaltningsområdet.

Forsvarets kommandantskap

De nasjonale festningsverkene er viktige minnesmerker og formidlere av forsvarshistorie. Forsvarsbygg har forvaltningsansvaret og det koordinerende ansvaret for de ulike kulturelle aktiviteter og næringsvirksomhet på festningene. Kommandantene er forsvarssjefens stedlige representant og skal, i samarbeid med Forsvarsbygg, bidra til å sikre festningenes militære egenart og karakter, og således bidra til å holde festningene i militærhistorisk hevd. Kommandantene skal profilere Forsvaret og aktører i det sivil-militære samarbeidet. Kommandantskapene og de militære festningskommandantene videreføres.

Forsvarets musikk

Forsvarets musikk består av fem profesjonelle korps som er viktige kulturbyggere gjennom sin opptreden i inn- og utland. Fra 1. januar 2009 skiftet Forsvarets musikkorps Vestlandet (FMKV) fra Hærens til Sjøforsvarets uniform, jf. St.meld. nr. 33 (2008–2009). Hensikten var å gi korpset et uttrykk som var mer i takt med den militære kultur som omgir korpset, det maritime vestland, og som passer til den militære profil slik denne oppfattes av eksterne samarbeidspartnere i korpsets hjemmeområde. Som et videre tiltak for å styrke korpsenes grentilhørighet og forankring mot hovedbrukermiljøet, vil FMKV endre navn til Sjøforsvarets musikkorps (SFMK), Norwegian Navy Band Bergen (NNBB). Navneendringen vil ikke ha noen budsjettmessige konsekvenser.

I 2013 videreføres satsingen på militærmusikken, hvor de seremonielle kapasitetene fortsatt skal prioriteres for å styrke den seremonielle virksomheten i Forsvaret. Seremonier ifm. fullført førstegangstjeneste, markering for personell som skal tjenestegjøre, tjenestegjør eller har tjenestegjort i operasjoner i utlandet, skal prioriteres i denne sammenheng.

Det legges opp til en fortsatt videreføring av Forsvarets musikk i tråd med Innst. 338 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012).

Forsvarets museer

Forsvarets museumsvirksomhet har en viktig rolle som formidler av militærhistorien, samtidig som museene også gjenspeiler verdiene i dagens forsvar. Museene har en sentral rolle i å synliggjøre Forsvarets betydning i samfunnet. I 2013 vil man fortsette arbeidet med å modernisere og utvikle formidlings- og publikumsaktiviteten ved Forsvarets museer. Utstillingen om personell i internasjonale operasjoner, som åpnet i 2012, videreføres og utvikles i tråd med Norges deltakelse i internasjonale operasjoner.

Forsvarsdepartementet har vurdert fremtidig tilknytningsform for Forsvarsmuseet. Forsvarssjefen har anbefalt at Forsvarsmuseet videreføres som en avdeling underlagt sjef FAKT. Dette fordi forsvarssjefen anser FAKT at er en hensiktsmessig organisasjon med alle kulturinstitusjonene samlet under en sjef. I tillegg er løsningen kosteffektiv ettersom FAKT kan ivareta virksomhetsstyrings- og arbeidsgiveransvaret for Forsvarsmuseet, slik at museet kan ha sitt fokus på den museale virksomheten. Forsvarsdepartementet slutter seg til forsvarssjefens vurdering. Både ønsket om en kosteffektiv drift av virksomheten og ønske om at museet også i fremtiden skal ha sitt fokus på den museale virksomheten tilsier at Forsvarsmuseets nåværende organisatoriske tilknytning videreføres.

Post 72 Overføringer til andre

Stiftelsen Akershus festning for kunst og kultur

Stiftelsen Akershus festning for kunst og kultur (SAKK) ble etablert i 1989. Stiftelsens formål er å styrke kulturell virksomhet på Akershus festning, hvor samarbeid med andre kulturinstitusjoner står sentralt. Videre har stiftelsen en målsetting om å styrke kunnskapen om Norges historie, og å åpne festningsområdet for mer kunst og kulturutfoldelse. Regjeringen foreslår at støtten til stiftelsen videreføres på samme nivå som i 2012.

Nordland Røde Kors Krigsminnemuseum

Som nasjonalt og internasjonalt opplærings og dokumentasjonssenter utvikler og formidler Nordland Røde Kors Krigsminnemuseum (NRKK) kunnskap om krigen 1940–1945, med særlig vekt på Nord-Norge. Forsvarsdepartementet styrker i 2013 støtten til NRKK til 0,45 mill. kroner.

Post 01 Driftsinntekter

Posten er reelt økt med 6,5 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2012. Økningen er bl.a. knyttet til konserter arrangert av Forsvarets musikk og arrangementer i regi av Forsvarets museer.

Post 86 Militære bøter

Inntektene gjelder militære bøter.