Post 01 Driftsutgifter, post 21 Særskilde driftsutgifter og post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast

Løyvinga på post 01 skal dekkje lønn og driftsutgifter i departementet. Løyvinga på post 21 dekkjer mellom anna utgifter til drift av den norske UNESCO-kommisjonen og utgreiings- og utviklingsoppgåver i Kunnskapsdepartementet. Løyvinga på post 45 gjeld kjøp av datautstyr, programvare og tenester som blir nytta i utviklinga av IKT-systemet i departementet.

Mål for 2014

Måla her gjeld drift av Kunnskapsdepartementet. Dei faglege måla for departementet er omtalte i dei aktuelle fagkapitla.

Måla for 2014:

• Departementet skal ha eit godt grunnlag for utforming av kunnskapspolitikken.

• Departementet skal sikre at kunnskapspolitikken blir sett i verk.

• Departementet skal ha god dialog med alle relevante aktørar i samfunnet.

• Departementet skal vere førebudd på å handtere alle typar kriser i eigen sektor.

Rapport for 2012

Kunnskapsdepartementet har ansvaret for å utvikle og setje i verk den overordna politikken for barnehage, utdanning, livslang læring og forsking. I 2012–13 har departementet i tillegg til dei faste budsjettproposisjonane utarbeidd desse proposisjonane og meldingane til Stortinget:

• Prop. 120 L (2012–2013) Endringer i barnehageloven (politiattest m.m.)

• Prop. 129 L (2012–2013) Endringer i opplæringslova og privatskolelova (spesialundervisning m.m.)

• Meld. St. 18 (2012–2013) Lange linjer – kunnskap gir muligheter

• Meld. St. 20 (2012–2013) På rett vei

• Meld. St. 24 (2012–2013) Framtidens barnehage

Kunnskapsdepartementet legg vekt på at aktørar i sektoren skal ha gode kanalar der dei kan komme med innspel til politikkutviklinga. I samband med dei tre stortingsmeldingane som skulle leggjast fram våren 2013, gjennomførte departementet ei rad dialogmøte. Vidare sette departementet opp ei seminarrekkje kalla Kunnskapsbanken. Møta og seminara medverka til dialog med aktørane i sektoren og til å få nyttige innspel til stortingsmeldingane. Departementet har også på andre måtar lagt til rette for at synspunkt kunne komme fram. Såleis oppretta departementet ein blogg der interesserte kunne gi tilbakemeldingar på arbeidet med Meld. St. 24 (2012–2013) Framtidens barnehage.

Overordna målsetjingar i statsbudsjettet skal omsetjast i praktiske tiltak og verkemiddel. I styringsdialogen med underliggjande verksemder formidlar departementet vedteken politikk og bryt overordna mål ned i mål for dei einskilde verksemdene. Tilsvarande formar departementet ut mål og tildelingskriterium for midlar som går som tilskott til privat og kommunal sektor. Departementet har i gang eit vedvarande forbetringsarbeid på styringsområdet. I 2012 har departementet lagt særleg vekt på å leggje til rette ressursar og erfaringsmateriale slik at dei erfaringane departementet samlar seg i styringa på eitt område, skal komme til nytte i forbetringsarbeidet på andre område òg.

Noreg hadde formannskapet i Nordisk ministerråd i 2012. På utdannings- og forskingsfeltet utarbeidde Kunnskapsdepartementet sektorprogrammet Velferd i praksis. I programmet vart det formulert ei rad konkrete tiltakspunkt på fire område:

• Kunnskap for deltaking i arbeidsliv og samfunn

• Norden som utdannings-, forskings- og innovasjonsregion

• Nordiske språk og språkforståing

• Norden i verda og samarbeid i Norden

Det vart gjennomført aktivitetar i tilknyting til dei aller fleste tiltakspunkta i programmet.

Etterarbeidet etter åtaket mot regjeringskvartalet 22. juli 2011 heldt fram i 2012. Tilsette som var på jobb den dagen åtaket hende, har fått tilbod om hjelp frå Bedriftshelsetenesta. Kunnskapsdepartementet la elles til rette for at medarbeidarane kunne følgje delar av strafferettssaka etter åtaket. Vidare er det arbeidd med det fysiske arbeidsmiljøet i dei lokala departementet flytte til som følgje av øydeleggingane i regjeringskvartalet.

Kunnskapsdepartementet har halde fram med det systematiske arbeidet med samfunnstryggleik og beredskap i kunnskapssektoren. Mykje merksemd er retta mot tryggingstiltak i dei lokala der departementet flytte inn. Kunnskapsdepartementet har elles arbeidd med å følgje opp rapporten frå 22. juli-kommisjonen og med innspel til det meldingsarbeidet Justis- og beredskapsdepartementet har sett i gang på sikkerheits- og beredskapsområdet.

Ein mindre del av løyvinga over kap. 200 post 21 har gått til drift av Den norske UNESCO-kommisjonen. Kommisjonen har halde fast ved prioriteringane som vart gjorde for fireårsperioden 2008–12: menneskerettar, utdanning, ytringsfridom og tryggleik for journalistar.

Budsjettforslag for 2014

Departementet foreslår at løyvinga for 2014 blir ført vidare på same nivå som i 2013. Departementet foreslår at løyvinga over post 01 kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3200, post 02, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga gjeld drift av Utdanningsdirektoratet. Direktoratet er delegert mynde i forvaltningssaker som gjeld

• embetsstyringa av fylkesmannsembeta på barnehage- og grunnopplæringsområda

• tilsynsarbeid som følgjer av barnehagelova, opplæringslova, privatskolelova, vaksenopplæringslova kap. 4 Diverse skolar, og folkehøgskolelova

• tolking av barnehagelova, opplæringslova, privatskolelova, vaksenopplæringslova kap. 4. Diverse skolar, og folkehøgskolelova med forskrifter på nasjonalt nivå, og å gi god rettleiing om regelverket for barnehagar og grunnopplæringa

• etatsstyring av statlege skolar som gir grunnopplæring, jf. kap. 222

• tilskott til minoritetsspråklege barn i førskolealderen, eksamensavvikling, privatskolar, folkehøgskolar og andre formål, jf. kap. 225, 227, 228, 229, 231 og 253

• det statlege spesialpedagogiske støttesystemet (Statped), jf. kap. 230

Mål for 2014

Mål som er omtalte i innleiinga til programkategoriane 07.20 Grunnopplæringa og 07.30 Barnehagar, er førande for arbeidet til Utdanningsdirektoratet.

Direktoratet skal sjå til at det føreligg eit godt kunnskapsgrunnlag og system for å vurdere, følgje med på og styrkje kvaliteten i barnehagane og i grunnopplæringa. Direktoratet skal bidra til at kunnskapsgrunnlaget blir teke i bruk på alle nivå for å utvikle kvaliteten i barnehagane og i grunnopplæringa.

Vidare skal direktoratet arbeide for at regelverket er oppfatta og blir følgt i barnehage- og grunnopplæringssektorane. Direktoratet skal rette innsatsen mot å auke forståinga av regelverket hos barnehageeigarar, lokale barnehagemyndigheiter og skoleeigarar. Tilsynet skal òg medverke til at etterlevinga av regelverket blir betre. Det felles nasjonale tilsynet er utvida til å vare i fire år frå 2014 og gjeld alle skoleeigarar.

Direktoratet skal, i samarbeid med universitet og høgskolar, utvikle og forvalte tiltak som aukar kompetansen for tilsette i kommunale og ikkje-kommunale barnehagar og i grunnopplæringa. Direktoratet skal òg medverke til å styrkje kompetansen hos kommunen som barnehagemyndigheit og hos kommunen og fylkeskommunen som skoleeigar for å skape eit godt barnehagetilbod, eit godt læringsmiljø og gode læringsresultat.

Direktoratet skal vidare medverke til at barn, unge og vaksne med særskilde behov skal få eit tilrettelagd tilbod til rett tid. Dette skjer mellom anna gjennom tenestetilbod frå Statped og tilsynet og rettleiinga til fylkesmannsembeta.

Rapport for 2012

For oppgåver direktoratet har ansvaret for i samband med kvalitetsutvikling og -vurdering i barnehagane og i grunnopplæringa, viser departementet til omtale under kap. 226 post 21 og kap. 231 post 21. Under kap. 226 post 21 blir mellom anna arbeidet med kompetanseutvikling, statleg støtte til lokal kvalitetsutvikling, forvaltning og utvikling av læreplanar og nasjonalt kvalitetsutviklingssystem i grunnopplæringa omtalt. Under kap. 231 post 21 blir mellom anna tilsyn, kunnskapsinnhenting og utvikling av eit nasjonalt system for å følgje med på og betre kvaliteten i barnehagesektoren omtalte.

Frå 2012 fekk direktoratet delegert oppgåver på barnehageområdet frå Kunnskapsdepartementet. Dette har medverka til at arbeidet med kvalitetsutvikling i barnehagesektoren er styrkt, og at samanhengane mellom barnehagar og grunnopplæring er forsterka. Direktoratet vart styrkt for å kunne løyse barnehageoppgåvene. I det første året har direktoratet arbeidd med å få på plass gode rutinar og kompetanse. Sjå meir omtale av dette under både kap. 226 post 21 og kap. 231 post 21.

Fleire rapportar frå evalueringa av Kunnskapsløftet viser at det varierer kor godt integrert arbeidet med dei grunnleggjande dugleikane er i skolen. Direktoratet reviderte læreplanane i engelsk, naturfag, matematikk, norsk og samfunnsfag i 2012; desse er fastsette i 2013. Formålet var mellom anna at læreplanane å gjere tydelegare, og med det at dei legg enda betre til rette for systematisk arbeid med utviklinga av grunnleggjande dugleikar hos elevane, lærlingane og dei vaksne deltakarane.

For å få ein meir heilskapleg og systematisk kunnskap om tilstanden på læreplanfeltet har direktoratet etablert eit informasjonssystem som skal gi opplysningar og meir systematisk innsikt i korleis læreplanane fungerer i sektoren. Dette skal styrkje heilskapstenkinga og samordninga på læreplanfeltet i direktoratet. 2012 var det første ordinære driftsåret for informasjonssystemet. Den første rapporten frå systemet tilrår mellom anna at direktoratet gjer det klart for sektoren kva lokalt arbeid med læreplanar og kva grunnleggjande dugleikar er.

Høyringa om innføring av den siste pulja med valfaga som direktoratet gjennomførte våren 2012, viste at innføringa av valfaga som starta hausten 2012, hovudsakleg blir sett på som positiv og kan føre til meir motivasjon og lærelyst for elevar på ungdomstrinnet. Nokre høyringsinstansar var kritiske til innføringstakt og økonomi. Fysisk aktivitet og helse og design og redesign er dei to valfaga flest skolar har valt å tilby i skoleåret 2012–13.

I fag- og yrkesopplæringa kan det vere ei utfordring å finne løysingar som samtidig tilfredsstiller behova for fleksibilitet og raske avgjerder i arbeidslivet, og behova for føreseielegheit i utdanningssektoren. For å få til dette er det oppretta eit samarbeid mellom utdanningsmyndigheitene og partane i arbeidslivet. I 2012 vart det nemnt opp nye medlemmer av Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) og faglege råd. Direktoratet er sekretariat for SRY og dei faglege råda. I dei nye mandata for oppnemningsperioden 2012–16 er det slått fast at SRY skal prioritere overordna og framtidsretta diskusjonar og leggje mindre vekt på enkeltsaker knytte til enkelte utdanningsprogram eller fag. Mellom anna skal SRY vurdere korleis læreplanane og tilbodsstrukturen tek omsyn til behova for kompetanse hos den enkelte, verksemdene og samfunnet.

Direktoratet har ansvar for styringa av Statped. Stortinget vedtok i 2011 at Statped skulle omorganiserast, jf. Innst. 405 S (2010–2011). Første fase av omorganiseringa er avslutta. Frå 2013 er Statped éi verksemd med ei sentral leiing og fire fleirfaglege regionsenter. Nye Statped er ein landsdekkjande organisasjon med over 800 tilsette. Statped er nærmare omtalt under kap. 230.

Utdanningsdirektoratet henta i 2012 inn vurderingar frå alle fylkesmannsembeta og gjekk igjennom tilsynsrapportar og tilsynsresultat for å få oversikt over utfordringane ved Fylkesmannens tilsyn på barnehageområdet. Det vart avgjort å innføre felles metode for tilsyna til Fylkesmannen etter barnehagelova og opplæringslova. Dette utviklingsarbeidet blir fullført hausten 2013. I 2012 vart det ført tilsyn med i alt 111 kommunar på barnehageområdet. Embeta la særleg vekt på å føre tilsyn med korleis kommunane godkjenner og fører tilsyn med barnehagar og korleis kommunane handterer regelverket om pedagogisk bemanning. Sjå programkategori 07.30 Barnehagar for meir omtale om tilsyn på barnehageområdet.

Temaet for det felles nasjonale tilsynet i grunnopplæringa i 2012 var det arbeidet skolane gjer med det psykososiale miljøet til elevane, som var ei vidareføring av tema frå 2010 og 2011. Det felles nasjonale tilsynet har i 2012 inkludert 73 nye kommunar og til saman 133 nye skolar. På landsbasis vart det totalt ført tilsyn med om lag halvparten av dei kommunale skoleeigarane i perioden 2010–12. I 2012 har Utdanningsdirektoratet i samarbeid med fylkesmannsembeta førebudd det neste felles nasjonale tilsynet, der ein tek sikte på å auke læringseffekten av tilsynet gjennom å kombinere tilsyn og rettleiing. Gjennom tilsynsperioden har det vore ei positiv utvikling. Færre kommunar fekk i 2012 pålegg om retting enn i 2011. Sjå kap. 226 post 21 for meir omtale av resultata av dette tilsynet.

Utdanningsdirektoratet fører tilsyn med private skolar. I 2012 vart det gjennomført tilsyn med om lag 40 pst. av skolane, 116 tilsyn, der ulike lovkrav vart kontrollerte. Kva krav i lova eller forskriftene som vart kontrollerte, og kva for skolar som det skulle førast tilsyn med, vart valte på bakgrunn av vurderingar av sannsynlege lovbrot og kva for konsekvensar dette kunne ha. I svært mange av tilsyna vart det avdekt brot på regelverket. Berre 33 av sakene vart avslutta utan reaksjonar. 22 av desse var mindre tilsyn der berre utvalde krav til årsrekneskapane vart undersøkte. Lovbrota som vart avdekte i 2012, spenner frå manglar ved skoleanlegga, inntaksreglement, forvaltningspraksis ved skolane, arbeidet skolane gjer med lokale læreplanar og med å sikre elevane eit godt psykososialt skolemiljø. Den vanlegaste reaksjonsforma var i 2012 pålegg om retting, men Utdanningsdirektoratet fatta også vedtak om tilbakebetaling av statstilskott og eit vedtak om tilbaketrekking av godkjenning frå ein skole.

Utdanningsdirektoratet kontrollerte òg årsrekneskapane til alle dei private skolane i Noreg og til norske skolar i utlandet. Kontrollen viste at fleire av skolane hadde uorden i rekneskapane sine. Av tilsyna som vart starta i 2012, skjedde 46 av dei på grunn av tilhøve som vart avdekte i kontrollen med årsrekneskapane. I desse tilsyna var tema utvalde krav til rekneskapsføring og bruk av statstilskott. Typiske lovbrot som vart avdekte i kontrollen, var for høge skolepengar, for høge overføringar frå eitt år til det neste og manglar ved investeringsfonda til skolane. Utdanningsdirektoratet fatta våren 2013 vedtak om å krevje tilbake til saman om lag 1,9 mill. kroner som var brukte i strid med regelverket.

Metoden for privatskoletilsyn byggjer på metoden som Fylkesmannen bruker for tilsyn med offentlege skoleeigarar. I tilsyn med private skolar må Utdanningsdirektoratet likevel òg ta omsyn til at private skolar er annleis organiserte enn dei offentlege, og at det er særleg risiko knytt til dette. Ein vesentleg del av tilsynet med private skolar gjeld forvaltninga av statstilskottet og skolepengane dei krev inn. Desse midlane skal fullt ut komme elevane til gode. Utdanningsdirektoratet har erfart at tilsyn med økonomien og tilskottsforvaltninga til dei private skolane kan vere svært utfordrande, og krev mykje ressursar og høg kompetanse.

Med bakgrunn i at Utdanningsdirektoratet forvaltar ei rekkje ulike tilskottsordningar, blir det lagt vekt på ei effektiv og god forvaltning av desse ordningane. Frå 2009 er det arbeidd med eit utviklingsprogram for å leggje om ordningane til ei løysing for elektronisk tilskottsforvaltning. Formålet med den elektroniske tilskottsforvaltninga er mellom anna å redusere risikoen for feil i utrekningar og utbetalingar, og å leggje til rette for betre vurderingar av resultat og effekt i tilskottsforvaltninga. I 2011 sette direktoratet systemet i produksjon, og i 2012 starta planlegginga med å utvide systemet til også å gjelde rapporteringa frå fylkesmannsembeta. Planen er at dette skal takast i bruk frå og med rapporteringa for andre tertial 2013.

Talet på fråsegner om rettferdsvederlag i 2012 var monaleg høgre enn det totale talet på nye søknader. Den totale restansen var ved årsskiftet 221 saker. Tilsvarande tal for 2011 var 334 saker. Gjennomsnittleg saksbehandlingstid gjekk ikkje over tolv månader.

Hausten 2013 legg Utdanningsdirektoratet saman med Politidirektoratet fram ei rettleiing for førebygging og handtering av alvorlege hendingar i barnehagar og utdanningsinstitusjonar. Rettleiinga er utarbeidd som del av eit arbeid som starta i 2009 for å auke kunnskapen hos skoleeigarar og skoleleiarar om førebygging av alvorlege skolehendingar. Målgruppa for rettleiinga er leiarar i offentlege og private barnehagar, skolar, fagskolar, høgare utdanningsinstitusjonar, kommunar, fylkeskommunar og politiet.

Departementet viser til oppmodingsvedtak nr. 581 i samband med handsaminga av Innst. 365 S (2012-2013), jf. Dokument 8:64 S (2012-2013):

«Stortinget ber regjeringen bidra til et godt samarbeid mellom helseinstitusjon og institusjonsfylke, og utarbeide en veileder som avklarer ansvarsforholdet når en elev blir innlagt på helseinstitusjon.»

Kunnskapsdepartementet vil gi Utdanningsdirektoratet i oppdrag å utarbeide ein slik veileder.

Budsjettforslag for 2014

Departementet foreslår å redusere løyvinga på posten med 10 mill. kroner. Det blir foreslått ei løyving på 258,8 mill. kroner på posten i 2014.

Departementet foreslår at løyvinga over posten kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3220 post 02, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan nyttast under post 70, og post 70 Tilskott til læremiddel o.a., kan overførast, kan nyttast under post 21

Mål for 2014

Løyvinga på post 21 er knytt til kostnader Utdanningsdirektoratet har til større utviklingsprosjekt og oppdragsverksemd. Målet med tiltaka som blir finansierte over posten, er mellom anna god prøveutvikling og -gjennomføring, eit godt kunnskapsgrunnlag om tilstanden i sektoren og å leggje til rette for god bruk av læreplanane.

Løyvinga på post 70 skal medverke til at det blir utvikla og produsert læremiddel der det ikkje er grunnlag for kommersiell produksjon. Dette gjeld læremiddel for smale fag og/eller små elevgrupper, inkludert nynorske parallellutgåver, særskilt tilrettelagde læremiddel og læremiddel for språklege minoritetar. Utviklinga av læremiddel skal skje i samsvar med prinsippa om tilpassa opplæring og universell utforming, og ta vare på det fleirkulturelle perspektivet. Løyvingane på postane 21 og 70 må sjåast i samanheng.

Rapport for 2012

Utdanningsdirektoratet har i 2012 gitt tilskott til utvikling og produksjon av læremiddel til smale fag/små elevgrupper, og det vart ferdigstilt 19 læremiddelprosjekt på området. Direktoratet gav òg tilskott til særskilt tilrettelagde læremiddel og læremiddel til minoritetsspråklege elevar. For Vg1, Vg2 og Vg3 innanfor yrkesfaglege og studieførebuande utdanningsprogram er det gitt tilskott til både basisutgivingar, parallellutgåver på nynorsk og fellesspråklege utgivingar. Digitale læremiddel vart prioriterte framfor trykte læremiddel.

Det er gitt tilskott til læremiddel for barnehagebarn, elevar og lærlingar med behov for særskild tilrettelegging. I 2012 vart det prioritert tilskott til læremiddel retta mot alternativ, supplerande kommunikasjon, (ASK). Tilskottet har ført til auka merksemd ASK blant læremiddelutviklarar.

Det er vidare gitt tilskott til læremiddel for språkstimulering av minoritetsspråklege barn i barnehage samt læremiddel i morsmål og for tospråkleg fagopplæring for minoritetsspråklege elevar i heile grunnopplæringa. Det nordiske ordbokprosjektet LEXIN er ført vidare. Brukarundersøkinga av prosjektet viser at LEXIN blir nytta av mange, og at brukarane er tilfredse med LEXIN som eit læringsverktøy.

Budsjettforslag for 2014

Frå 2014 vil post 21 òg omfatte fleire drifts- og utviklingskostnader knytte til prosjekt som tidlegare har vore finansierte over kap. 226 post 21. Departementet foreslår å flytte mellom anna kostnader til utvikling av læreplandatabasen GREP, utvikling av databasen for tilbodsstruktur og fag- og timefordeling, Skoleporten, system for barnehageregistrering, statistikksystem og prøveutvikling frå kap 226 post 21. Departementet foreslår derfor å auke løyvinga på post 21 med om lag 83 mill. kroner.

I tillegg til flyttinga frå kap. 226 post 21 foreslår departementet at dei kostnadene Utdanningsdirektoratet har i samband med nasjonalt gitte eksamenar, i alt 66,2 mill. kroner, blir flytte frå kap. 225 post 01 til kap. 220 post 21. Løyvinga dekkjer kostnader til mellom anna utarbeiding, trykking, pakking og distribusjon av eksamensoppgåver, Kopinor-avgift, språkvask, nemndsamlingar og sensorskoleringar.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga gjeld drift av Foreldreutvalet for barnehagar, FUB, og Foreldreutvalet for grunnopplæringa, FUG. FUB og FUG har felles sekretariat, og får eitt tildelingsbrev.

FUB er eit sjølvstendig rådgivande organ for departementet i saker som gjeld samarbeidet mellom barnehage og heim. FUB vart nemnt opp ved kongeleg resolusjon i juni 2010, og skal arbeide etter det hovudmålet at samarbeid mellom barnehage og heim skal medverke til at alle barn i barnehage får eit best mogleg tilbod. Eit godt samarbeid kan medverke til å jamne ut sosiale forskjellar og medverke til ein god overgang frå barnehage til skole. Funksjonstida til det noverande utvalet er ut 2014.

FUG er eit sjølvstendig rådgivande organ for departementet i saker som gjeld samarbeid mellom skole og heim. Det noverande FUG vart nemnt opp ved kongeleg resolusjon i desember 2011. Funksjonstida til det noverande utvalet er ut 2015.

Mål for 2014

Hovudmålet til FUB i 2014 er å stimulere til eit godt samarbeid mellom barnehage og heim og ta i vare interessene til foreldra i barnehagesamanheng. For å nå dette målet skal FUB

• vere ein høyringsinstans og eit rådgivande organ overfor Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet i saker som gjeld samarbeidet mellom barnehage og heim

• gi informasjon og rettleiing til foreldre, dei tilsette i barnehagane og barnehageeigarar om verdien av samarbeid mellom barnehage og heim.

Hovudmålet til FUG i 2014 er å arbeide for eit godt samarbeid mellom heim og skole og ta i vare interessene til foreldra i skolesamanheng. For å nå dette målet skal FUG

• vere ein høyringsinstans og eit rådgivande organ overfor Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet i saker som gjeld samarbeidet mellom og heim og skole

• gi informasjon, skolering og rettleiing til foreldre og dei tilsette i skolen om verdien av samarbeid mellom heim og skole

• medverke til å få foreldre engasjerte i opplæringa

Rapport for 2012

I 2012 førte FUB vidare eit høgt aktivitetsnivå. I tillegg til fem ordinære utvalsmøte har utvalet hatt møte med ulike instansar og organisasjonar. FUB har delteke i 13 arbeids- og referansegrupper på nasjonalt nivå, har helde foredrag i ulike fora og levert høyringssvar til departementet i ulike samanhengar. FUB har brukt ulike kanalar for å nå ut med informasjon til foreldre og barnehagar, og arrangerte mellom anna hausten 2012 ein nasjonal foreldrekonferanse med temaet Foreldrenes medvirkning, der deltakarane var foreldre, kommuneleiarar og kommunepolitikarar. FUB er part i Manifest mot mobbing og gav i 2012 ut brosjyren Mobbing i barnehagen.

FUG fekk ny leiar og nye medlemmer i 2012. FUG har i 2012 halde fem ordinære utvalsmøte, hatt møte med ulike aktørar og delteke i 29 arbeids- og referansegrupper på nasjonalt nivå. Vidare har FUG helde foredrag i ulike fora og levert ulike høyringssvar til departementet. FUG har arrangert den årlege nasjonale foreldrekonferansen Foreldretinget 2012 for om lag 100 tillitsvalde foreldre med temaet Ein god skole for alle. FUG har brukt ulike kanalar for å nå ut med informasjon til foreldre og skolar, mellom anna om prosjektet Skap dialog, som skal bevisstgjere foreldre om kor viktige dei er for læringa til barna. FUG og KS arbeidde i 2012 vidare med pilotprosjektet som prøver ut tverrfaglege beredskapsteam mot mobbing i fire kommunar. FUG er part i Manifest mot mobbing og deltok aktivt i kampanjen Voksne skaper vennskap.

Budsjettforslag for 2014

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2013.

Post 01 Driftsutgifter og post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast

Mål for 2014

Målet for løyvinga til dei samiske skolane er mellom anna å halde oppe og utvikle vidare samisk identitet, språk og kultur. Opplæringa ved skolane følgjer Kunnskapsløftet – Samisk.

Rapport for 2012

Sameskolen i Midt-Noreg

Søkninga til elevplassane ved skolen har i nokre år vore svært låg, og frå og med skoleåret 2011–12 har ikkje skolen hatt faste elevar. Talet på elevar som får fjernundervisning, har derimot auka. I skoleåret 2012–13 fekk 57 elevar fjernundervisning ved skolen mot 50 elevar i 2011–12 og 29 elevar i 2010–11. Desse elevane har òg tilbod om språksamlingar ved sameskolen. I språksamlingane skal elevane få sjå, høyre og bruke det samiske språket gjennom samiske kulturaktivitetar.

Skolen fyller ein funksjon ved det auka tilbodet i fjernundervisning og språksamlingar som bidrar til å halde oppe og utvikle sørsamisk identitet, språk og kultur. Skoledrifta blir derfor halden oppe i inneverande skoleår med tilbod om fjernundervisning. Departementet har motteke forslag frå Utdanningsdirektoratet til ein overordna strategisk plan for samisk fjernundervisning, jf. omtale under kap. 226 post 21. Departementet vil i samråd med Utdanningsdirektoratet vurdere grunnlaget for vidare drift av skolen i samanheng med vurderinga av denne planen.

Samiske vidaregåande skolar

Hausten 2012 hadde Samisk vidaregåande skole i Karasjok 142 fulltidselevar, tilsvarande elevtal som førre skoleår. Skolen gir også eksternt finansierte kurs. Samisk vidaregåande skole og reindriftsskole i Kautokeino hadde hausten 2012 83 fulltidselevar, mot 79 elevar året før. I tillegg til den ordinære undervisninga gir skolane fjernundervisning i samisk.

Begge skolane er opne for samiske elevar frå heile landet, og dei held fram med ordninga med vertsfamiliar primært for dei yngste tilreisande elevane.

Statsbygg har levert forprosjektet for ombygging/nybygg ved skolen i Karasjok og tek sikte på å levere forprosjektet for nybygg ved skolen i Kautokeino ved årsskiftet 2013–14.

Rettsvilkårsavtale og ventelønn

I samband med tidlegare nedlegging av statlege skolar og statsinternat i Finnmark er det utbetalt om lag 2 mill. kroner i 2012 til tidlegare tilsette ved desse skolane og statsinternata.

Budsjettforslag for 2014

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2013.

Departementet foreslår at løyvinga over post 01 kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3222, post 02, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 50 Tilskott til Sametinget

Mål for 2014

Målet med tilskottet er å medverke til finansiering av utdanningsformål i Sametinget, inkludert utvikling og produksjon av læremiddel for samiske elevar, medrekna spesialpedagogiske læremiddel, læreplanarbeid og -utvikling og tilskott til råd og rettleiing om samisk opplæring. Det er eit høgt prioritert mål for tilskottet at dei samiske elevane skal få raskare og betre tilgang til læremiddel på sitt eige språk.

Rapport for 2012

Det er stadig mangel på samiske lærarar og samiske læremiddel. Ei arbeidsgruppe, med representantar frå Sametinget, Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet, la i 2010 fram ein rapport med forslag til tiltak for meir effektiv utvikling og produksjon av samiske læremiddel. Sametinget har ansvaret for oppfølginga av rapporten. Kunnskapsdepartementet held seg orientert om oppfølginga av rapporten blant anna i jamlege samarbeidsmøte med Sametinget. Sametinget har no tettare kontakt med og oppfølging av læremiddelforlaga enn tidlegare. Sametinget gir informasjon om samiske læremiddel gjennom læremiddelportalen Ovttas.no og gjennom Sametingets læremiddelsentral.

Kunnskapsdepartementet har utarbeidd ein fireårig nasjonal rekrutteringsstrategi for samisk høgre utdanning. Strategien legg vekt på rekruttering av samiske lærarar. Planen er under iverksetting. Departementet vil evaluere resultata av nasjonal rekrutteringsstrategi for samisk høgre utdanning i 2014.

Ny fag- og timefordeling for grunnskolen vart fastsett av Kunnskapsdepartementet i juni 2013 etter konsultasjon med Sametinget og skal gjelde frå skoleåret 2013–14. I 2012 har Utdanningsdirektoratet, på oppdrag frå Kunnskapsdepartementet, revidert læreplanar i norsk for elevar med samisk som førstespråk og parallelle likeverdige læreplanar i samfunnsfag samisk og naturfag samisk. Desse har vore ute til høyring og er fastsette i departementet sommaren 2013. Sametinget har gjennomført høyring på nye læreplanar i samisk som første- og andrespråk.

Sametinget og Kunnskapsdepartementet har til vanleg samarbeidsmøte to gonger i halvåret på administrativt nivå, i tillegg til konsultasjonar etter behov og nærmare avtale.

Budsjettforslag for 2014

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2013.

Post 01 Driftsutgifter og post 21 Særskilde driftsutgifter

Løyvinga på post 01 er knytt til drift av Senter for IKT i utdanninga, medan løyvinga på post 21 er knytt til kostnader Senter for IKT i utdanninga har til større utviklingsprosjekt.

Mål for 2014

Senter for IKT i utdanninga skal arbeide for betre bruk av IKT for auka kvalitet, styrkt læringsutbytte og betre læringsstrategiar i opplæringa. Verkeområdet til senteret er i hovudsak barnehagen, grunnopplæringa og lærar- og barnehagelærarutdanningane. Senter for IKT i utdanninga kan derfor nytte erfaringar på tvers av sektorar, samstundes som det i arbeidet sitt kan ta i vare eigenarten i sektorane.

Senteret skal bidra til utvikling av profesjonelle driftsløysingar og infrastruktur og brukarvennlege digitale tenester i grunnopplæring. Senteret skal medverke til at barnehagane utviklar system og løysingar som tek vare på behov for informasjonstryggleik.

Senteret skal følgje opp arbeidet med ei nasjonal identitetsforvaltning for utdanningssektoren basert på Feide – Felles elektronisk identitet – og delta i arbeidet med identitetsforvaltning i offentleg sektor. Senteret skal arbeide for at Feide skal nyttast på alle personifiserte tenester i opplæringa som krev pålogging, innan skoleåret 2014–15.

Senteret skal prøve ut Den virtuelle matematikkskolen i skoleåret 2013–14. Dette er eit nivåtilpassa opplæringstilbod på ungdomstrinnet. Erfaringane frå utprøvinga skal munne ut i ein rapport til Kunnskapsdepartementet hausten 2014. Den virtuelle matematikkskolen er nærmare omtalt under kap. 226 post 21.

Rapport for 2012

Senteret har styrkt innsatsen sin på barnehageområdet. Viktige målgrupper for desse tiltaka er personale i barnehagar og barnehagelærarutdanningane, men òg foreldre. I samarbeid med Foreldreutvalet for barnehagar, Medietilsynet og fleire, utvikla senteret i 2012 mellom anna rettleiing i trygg nettbruk for barn. Senteret kartla dei digitale bruksmønstra til barn mellom null og seks år i rapporten Småbarns digitale univers. Rapporten gir eit bilete av små barns tilgang til og bruk av digitale einingar og vil danne grunnlaget for det vidare arbeidet til senteret når det gjeld kunnskapsutvikling og rettleiing til barnehagepersonale om små barns digitale erfaringar. I arbeidet sitt med formidling av kunnskap har senteret mellom anna etablert Digitalt barnehagenytt i 2012.

Senteret formidla forskings- og praksisbasert kunnskap om IKT og læring til sektorane i 2012.

Senteret har saman med Sametinget utvikla og drifta den samiske læremiddelportalen Ovttas.no.

Gjennom formidling på nettsidene til Senter for IKT i utdanninga, nettenesta utdanning.no og samisk læremiddelteneste Ovttas.no har senteret medverka til å nå måla til regjeringa om digitalt førsteval. Utdanning.no er ein nasjonal nettportal for utdanning og karriere, og har oversikt over utdanningstilbodet i Noreg, frå vidaregåande opplæring til høgre utdanning. Utdanning.no har auka talet på besøk sidan 2011, og hadde 1,5 millionar unike besøkjande i 2012. Nettstaden er utvikla vidare med nytt innhald for å hjelpe elevar med å velje rett utdanning.

Senteret utvikla nettstaden minstemme.no i 2012. Det er ei nettside for læring i samband med stemmerettsjubileet i 2013 og grunnlovsjubileet i 2014.

Senteret har ført vidare etableringa av Feide for grunnopplæringa. Ved utgangen av 2012 var 18 fylkeskommunar og 176 kommunar med i Feide, og dei utgjer 60 pst. av alle potensielle Feide-brukarar. I løpet av våren 2013 er talet på kommunar som er med i Feide, auka til 214, og alle fylkeskommunar er med. Senteret prioriterte i 2012 rettleiing av store kommunar og kommunesamarbeid som er i innføringsfasen, samstundes som det vart arrangert to store fellessamlingar for vertsorganisasjonar som alt er med i Feide. Senteret var aktivt overfor tenestetilbydarar i grunnopplæringa, og i alt 70 tenester er tilrettelagde for Feide. Døme på tenester som er tilrettelagde for Feide, er minstemme.no og Kartquiz. I 2012 vart Feide nytta til pålogging ved digital eksamen ved nokre skolar.

Senteret tilbyr Skolementor, som gir skolen moglegheit til å reflektere over tilrettelegginga si for og gjennomføringa av pedagogisk bruk av IKT. Som følgje av erfaringane frå Skolementor lanserte Senter for IKT i utdanninga ei individuell teneste for den einskilde læraren i 2012. Skolementor skal prøvast ut i eit skoleleiarutviklingsprogram i Danmark for å vurdere eit permanent samarbeid mellom Danmark og Noreg om desse tenestene og utviklinga av dei.

I 2012 tok senteret over leiinga av Standard Norge sin komité for læringsteknologi og arbeider for å gjere komiteen til eit relevant forum for nasjonale aktivitetar.

Indikatorar for digital kompetanse i opplæringa er utvikla vidare gjennom fleire prosjekt, både nasjonalt og internasjonalt. Senteret har mellom anna utvikla ei nasjonal kartleggingsprøve i digital kompetanse på 4. trinn på oppdrag frå Utdanningsdirektoratet.

Senteret deltek i EU-prosjektet Innovative Technologies for an Engaging Classroom (iTEC), leia av European Schoolnet. iTEC bidrar til å forme klasserom for framtida gjennom å planleggje og gjennomføre undervisningsopplegg med IKT som blir testa og evaluert i stor skala på europeiske ungdomsskolar. I 2012 arrangerte senteret to lærarsamlingar med om lag 50 deltakarar og gjennomførte om lag 40 forsøk i klasserom.

Budsjettforslag for 2014

Departementet foreslår å føre den samla løyvinga til Senter for IKT i utdanninga vidare på same nivå som i 2013.

Senteret har vore i drift sidan 2010, og erfaringa tilseier at fordelinga mellom kap. 224 post 01 og post 21 bør justerast. Departementet foreslår å auke løyvinga på kap. 224 post 01 med 5,8 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 224 post 21.

Departementet foreslår at løyvinga over post 01 kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3224, post 01, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 01 Driftsutgifter

Mål for 2014

Målet er å finansiere dei administrative kostnadene som fylkesmannsembeta har ved å administrere sentralt gitt eksamen i grunnskolen og i vidaregåande opplæring.

Rapport for 2012

Våren 2013 vart det avlagt om lag 77 000 eksamenar i grunnskolen og om lag 180 000 i vidaregåande opplæring. Totalt var det om lag 3 150 sensorar som deltok i sensorarbeidet. Totalt vart om lag 65 pst. av eksamenssvara leverte elektronisk i Prøvegjennomføringssystemet (PGS), men i mange fag er prosentdelen over 90.

Våren 2012 gjennomførte direktoratet forsøk med eksamen med tilgang til Internett i nokre utvalde fag. Evalueringa viste at forsøket i all hovudsak var vellykka. Elevane seier at dei har hatt nytte av tilgang til Internett, uavhengig av fagleg nivå. Lærarar og sensorar er meir delte i synet på om Internett er eit godt hjelpemiddel til eksamen. Forsøket vart ført vidare våren 2013. Dette skal også evaluerast.

Budsjettforslag for 2014

Løyvinga til avvikling av nasjonalt gitte eksamenar er delt mellom Utdanningsdirektoratet og fylkesmannsembeta. Utdanningsdirektoratets utgifter gjeld kostnader til klargjering av eksamen og produksjon av eksamensoppgåver. For å kunne sjå oppgåvene til direktoratet meir samla, foreslår departementet å flytte 66,2 mill. kroner frå kap. 225 post 01 til kap. 220 post 21.

Løyvinga til fylkesmannsembeta som er knytt til sensur og klagesensur, blir styrt etter kor mange elevar og privatistar som tek eksamen. Departementet foreslår å flytte denne delen av løyvinga på 89,8 mill. kroner frå kap. 225 post 01 til kap. 225 post 21.

På post 01 foreslår departementet ei løyving på 20,3 mill. kroner. Løyvinga gjeld kompensasjon til fylkesmannsembeta for administrasjon av ordninga.

Post 21 Driftsutgifter

Løyvinga dekkjer utgifter til sensur og klagehandsaming, som er kostnader til lærarar som har teke på seg oppdrag med å vere sensorar ved sentralt gitt eksamen. Midlane blir utbetalte via Fylkesmannen.

Ordninga er heimla i forskrift til opplæringslova § 3-26 og i Kunnskapsløftet om gjennomføring av eksamen i grunnskolen og i vidaregåande opplæring.

Mål for 2014

Målet med løyvinga er å finansiere gjennomføringa av sentralt gitt eksamen i grunnskolen og i vidaregåande opplæring, og i den sentralt gitte delen av fag- og sveineprøva innanfor yrkesfaga.

Budsjettforslag for 2014

Departementet forslår å flytte utgifter knytte til sensur og klagesensur frå post 01 til ny post 21 under kap. 225. På grunn av fleire eksaminandar foreslår departementet å auke løyvinga til sensur og klagesensur med 17,7 mill. kroner i høve til saldert budsjett for 2013.

Post 60 Tilskott til landslinjer

Tilskottet skal gå til drift av landslinjene og innkjøp av utstyr. Det er Stortinget som fastset kva kurs som har status som landslinjer. Ordninga omfattar følgjande kurs og skolar:

• Flyfag ved Skedsmo videregående skole, Sola videregående skole, Bodø videregående skole og Bardufoss Høgtun videregående skole.

• Avionikerfaget ved Skedsmo videregående skole, Sola videregående skole og Bodø videregående skole.

• Romteknologi ved Andøy videregående skole.

• Anleggsteknikk og anleggsmaskinmekaniker ved Solør videregående skole avd. Våler, Sam Eyde videregående skole, Time videregående skole, Os videregående skole, Fauske videregående skole og Kirkenes videregående skole.

• Yrkessjåfør ved Solør videregående skole avd. Våler, Hønefoss videregående skole, Notodden videregående skole, Sam Eyde videregående skole, Sauda videregående skole, Os videregående skole, Sogndal vidaregåande skule, Kristiansund videregående skole, Ole Vig videregående skole, Hadsel videregående skole og Alta videregående skole.

• Folkemusikk ved Vinstra videregående skole.

• Ur- og instrumentmaker ved Kongsberg videregående skole.

• Idrettslinjene alpint, snowboard og langrenn ved Setesdal videregående skole avd. Hovden, hopp og kombinert ved Heimdal videregående skole, kombinert ved Steinkjer videregående skole, alpint og telemark ved Oppdal videregående skole, langrenn ved Meråker videregående skole, alpint ved Narvik videregående skole avd. Frydenlund, langrenn ved Nord-Troms videregående skole.

• Naturbruk med fordjuping økologisk landbruk ved Sogn jord- og hagebruksskule.

• Sportsfiske som næring og hobby ved Grong videregående skole.

• Smedfaget ved Odda vidaregåande skule.

Mål for 2014

Målet med tilskottsordninga er å medverke til å gi elevar frå heile landet eit nasjonalt tilbod i små og/eller kostbare kurs i vidaregåande opplæring.

Rapport for 2012

Kapasiteten i skoleåret 2012–13 var på 1 450 heilårsplassar. Kapasitetsutnyttinga samla for alle landslinjene var på om lag 87 pst. hausten 2012 og om lag 83,4 pst. våren 2013.

Budsjettforslag for 2014

Departementet foreslår å opprette ei ny landslinje for smedfaget i Odda. På bakgrunn av dette foreslår departementet å auke løyvinga på posten med 0,5 mill. kroner i 2014.

Post 62 Tilskott til dei kommunale sameskolane i Snåsa og Målselv

Sameskolane i Snåsa og Målselv er kommunale. Det blir gitt tilskott til drift av skolane og tilhøyrande internat. Skolane har heile landet som opptaksområde.

Mål for 2014

Målet med tilskottsordninga er å halde oppe og utvikle samisk identitet, språk og kultur. Opplæringa ved skolane følgjer Kunnskapsløftet – Samisk.

Rapport for 2012

Hausten 2012 hadde skolen i Snåsa ni elevar, ein elev mindre enn året før. I tillegg fekk fem elevar fjernundervisning, mot seks elevar året før. Skolen i Målselv hadde hausten 2012 13 elevar, same elevtal som året før. I tillegg fekk 18 elevar fjernundervisning, mot 22 elevar året før.

Budsjettforslag for 2014

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2013.

Post 63 Tilskott til samisk i grunnopplæringa, kan overførast

Under denne posten er det tre tilskottsordningar: ei ordning for samisk i grunnskolen, ei ordning med samiske studieheimlar for lærarar i grunnskolen og ei ordning for samisk i den vidaregåande opplæringa.

Mål for 2014

Målet med tilskottsordninga er å bidra med finansiering til kommunar, fylkeskommunar og private skolar som tilbyr samiskopplæring i samsvar med § 6-2 og § 6-3 i opplæringslova. Elevane får opplæring i samisk som førstespråk (samisk 1) eller samisk som andrespråk (samisk 2 / samisk 3). Målet med tilskottet er òg å styrkje kompetansen i samisk for lærarar i grunnskolen.

Rapport for 2012

Tabellen under viser at det i dei siste åra har vore nedgang i talet på grunnskoleelevar som vel samisk som førstespråk og samisk som andrespråk.

Bruk av studieheimlar har vore på om lag same nivå i dei siste åra.

Ved teljedato 2. mai 2013 var det i alt 235 elevar/lærlingar som fekk opplæring i samisk i vidaregåande opplæring ved fylkeskommunale og private vidaregåande skolar. Dette er ein reduksjon samanlikna med året før, da 304 elevar/lærlingar fekk opplæring i samisk.

Tilskottsordninga har vorte evaluert. Evalueringa viste mellom anna at det var store forskjellar mellom tilskottsmottakarane med omsyn til det talet på årstimar som tilskottsmodellen bereknar, og det talet på faktiske årstimar som er rapportert i GSI (Grunnskolens Informasjonssystem). Utdanningsdirektoratet utviklar derfor nye modellar for berekning av tilskott. På bakgrunn av innspel frå Sametinget og Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementet er rapporteringa i GSI endra frå hausten 2013 for å få eit betre datagrunnlag i arbeidet med dei nye modellane. Dagens modellar vil nyttast inntil vidare.

Budsjettforslag for 2014

Talet på elevar som ligg til grunn for løyvingsforslaget er redusert noko i høve til saldert budsjett for 2013. På grunn av endringar i gruppesamansetjinga er det likevel berekna at behovet for undervisningstimar vil auke. Departementet foreslår å auke løyvinga på posten med om lag 2,7 mill. kroner.

Post 64 Tilskott til opplæring av unge asylsøkjarar og barn av asylsøkjarar

Opplæringslova § 2-1 gir barn og unge rett og plikt til grunnskoleopplæring. Tilskottet skal nyttast til opplæring av barn og unge i grunnskolealder og ungdom i alderen 16–18 år som ikkje har utdanning tilsvarande norsk grunnskole.

Departementet vil sende ut til høyring eit forslag om å lovfeste rett til opplæring for asylsøkjarar i alderen 16–18 år med verknad frå hausten 2014. Denne retten vil omfatte grunnskoleopplæring for dei over opplæringspliktig alder og vidaregåande opplæring. Tilskottet kan derfor frå hausten 2014 òg nyttast til vidaregåande opplæring for ungdom i alderen 16–18 år.

Under denne posten blir det frå og med hausten 2014 foreslått to tilskottsordningar:

• ei ordning for grunnskoleopplæring av barn og unge asylsøkjarar frå 6–18 år

• ei ordning for vidaregåande opplæring for unge asylsøkjarar

Tidlegare gjelde tilskottsordninga kun barn og unge asylsøkjarar som budde på statlege mottak eller i omsorgssenter. Med den nye retten til opplæring blir tilskottet samtidig utvida til å gjelde alle barn og unge som søkjer opphald i Noreg, inkludert dei som søkjer om familiegjenforening, og uavhengig av bustad.

Mål for 2014

Målet med tilskottet er å bidra med finansiering til kommunar slik at barn og unge som søkjer opphald i Noreg får grunnskoleopplæring, jf. opplæringslova § 2-1 andre ledd. Frå hausten 2014 vil målet bli utvida slik at tilskottet òg skal bidra til finansiering av fylkeskommunar til vidaregåande opplæring for asylsøkjarar mellom 16–18 år, jf. omtale av lovforslag ovanfor.

Rapport for 2012

Hausten 2012 fekk 1 365 barn i grunnskolealderen og 120 i aldersgruppa 16–18 år busette i mottak opplæring. 73 einslege mindreårige asylsøkjarar i omsorgssenter fekk opplæring. Våren 2013 fekk 1 387 barn i grunnskolealderen og 112 i aldersgruppa 16–18 år busette i mottak opplæring. 63 einslege mindreårige asylsøkjarar i omsorgssenter fekk opplæring.

Budsjettforslag for 2014

Departement foreslår å auke løyvinga på posten med 15,4 mill. kroner for å dekkje meirutgifter for hausten 2014 knytte til lovforslaget som er omtalt ovanfor. Departementet foreslår ei samla løyving på 143,8 mill. kroner på posten i 2014.

Post 66 Tilskott til leirskoleopplæring

Etter opplæringslova § 2-3 første ledd kan ein del av undervisningstida brukast til leirskoleopplæring. Dette blir i retningslinjene for tilskott til leirskoleopplæring definert som leirskoleopplæring ved bemanna leirskole eller annan aktivitet med varigheit på minst tre overnattingar i samanheng. Tilskottet skal medverke til å dekkje lønnsutgifter til lærarane. Midlar til leirskoleopphald er innlemma i rammetilskottet og må finansierast av kommunane.

Mål for 2014

Målet med tilskottsordninga er å stimulere kommunane til å gi alle elevar eit leirskoleopphald i løpet av grunnskolen. Tilskottet skal fullt ut nyttast til opplæring i samband med leirskoleopphald, eller til annan aktivitet/opplæring som fyller kravet om at opphaldet skal ha ei varigheit på minst tre overnattingar.

Målgruppa for tilskottsordninga til leirskoleopplæringa er elevar ved kommunale skolar, samt elevar ved institusjonar der fylkeskommunen har ansvaret for grunnopplæringa. Elevar kan få eitt leirskoleopphald i løpet av grunnskolen.

Rapport for 2012

Tal frå Gunnskolens Informasjonssystem (GSI) viser at ti pst. av alle elevane i grunnskolen planla å reise på leirskole i skoleåret 2012–13. Dette talet har lege på om lag ti pst. sidan 2001. Ettersom grunnskolen til saman utgjer ti år, og om lag ti pst. planlegg å reise på leirskole kvart år, tyder dette på at dei aller fleste elevane får eit tilbod om leirskoleopphald i løpet av grunnskolen. Departementet har likevel motteke meldingar frå foreldre og andre om at leirskoleopphald ikkje blir priortert av kommunane. På bakgrunn av dette vil regjeringa vurdere å endre opplæringslova for å sikre alle elevar rett på eit leirskoleopphald i løpet av grunnskolen.

Budsjettforslag for 2014

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2013.

Post 67 Tilskott til opplæring i finsk

Under denne posten er det tre tilskottsordningar: ei for opplæring i finsk som andrespråk i grunnskolen, ei for opplæring i finsk som andrespråk i vidaregåande opplæring og ei ordning for finske studieheimlar i grunnskolen.

Mål for 2014

Målet med tilskottet til grunnskolen er å bidra med finansiering til kommunar og private skolar i Troms og Finnmark som gir elevar med kvensk-finsk bakgrunn opplæring i finsk som andrespråk i samsvar med dei rettane som går fram av § 2-7 i opplæringslova. Det er òg eit mål å styrkje kompetansen i finsk for lærarar i grunnskolen. Det er vidare eit mål å gi finskopplæring til elevar og lærlingar med kvensk-finsk bakgrunn i vidaregåande opplæring, og det blir gitt tilskott til fylkeskommunar og private skolar som gir slik opplæring.

Rapport for 2012

Tabellen under viser ein nedgang i talet på grunnskoleelevar med finsk som andrespråk i dei siste åra.

Forbruk til studieheimlar på posten har vore på om lag same nivå i dei siste åra.

Ved teljedato 2. mai 2013 var det i alt 19 elevar som fekk opplæring i finsk i vidaregåande opplæring. Dette er ein reduksjon på tre elevar samanlikna med året før, da 22 elevar fekk opplæring i finsk.

Tilskottsordninga har vorte evaluert. Evalueringa viste mellom anna at det var store forskjellar mellom tilskottsmottakarane med omsyn til det talet på årstimar som tilskottsmodellen bereknar, og det talet på faktiske årstimar som er rapportert i GSI (Grunnskolens Informasjonssystem). Utdanningsdirektoratet utviklar derfor nye modellar for berekning av tilskott. På bakgrunn av innspel frå mellom anna Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementet er rapporteringa i GSI endra frå hausten 2013 for å få eit betre datagrunnlag i arbeidet med dei nye modellane. Dagens modellar vil bli nytta inntil vidare.

Budsjettforslag for 2014

Departementet foreslår ei løyving på 8,1 mill. kroner i 2014.

Post 68 Tilskott til opplæring i kriminalomsorga

Mål for 2014

Målet med tilskottsordninga er å medverke med finansiering til fylkeskommunane slik at det blir gitt opplæring til innsette og lauslatne som har begynt på opplæring under soning, og som har rett til grunnskole- eller vidaregåande opplæring. For å motivere flest mogleg til å ta opplæring, også dei som har kort soningstid eller sit i varetekt, er det eit mål at det blir gitt kortare kurs. Kursa bør i størst mogleg grad ta utgangspunkt i kompetansemål frå Læreplanverket for Kunnskapsløftet og opplæring i grunnleggjande dugleikar. Det er vidare eit mål å leggje til rette for god opplæring i einingane for soning for barn og unge som er etablerte som forsøk.

Rapport for 2012

Det er etablert opplæring i alle dei 51 fengsla regjeringa har sagt det skal vere opplæring i. I tillegg er det oppfølgingsklasser ti stader i landet. I 2012 var talet på opplæringsplassar 2 396 (729 på heiltid og 1 667 på deltid). Dette er ein auke samanlikna med 2011, da talet til saman var 1 942. Nær 10 200 personar tok del i ei eller anna form for opplæring i 2012. Hovudtyngda av elevane var i alderen 21–40 år, og dei fleste tek vidaregåande opplæring. Det var tilsett lærarar som til saman utgjorde ca. 275 årsverk.

Talet på inngåtte lærekontraktar, praksiskandidatar, fagprøver og lærekandidatar er om lag som tidlegare år (188). Det er ei målsetjing for dei kommande åra at samarbeidet mellom skolen og arbeidsdrifta i fengsla blir utvikla. Dette vil setje større søkjelys på dokumentert yrkesretta kompetanse, noko som kan gi fleire innsette høve til å teikne lærekontraktar. 2 580 innsette gjennomført korte, arbeidskvalifiserande kurs som gir kompetanse for arbeidslivet. Dette er om lag som året før.

Kartlegginga av den norske fangebefolkninga som vart gjennomført hausten 2012, viser mellom anna at det er ein av ti som ikkje har fullført grunnskole. I den andre enden av skalaen har om lag 13 pst. av dei innsette fag eller grad frå universitet eller høgskole som høgste fullførte utdanningsnivå. Samla sett har 52 pst. ikkje fullført vidaregåande opplæring. Positivt er at sju av ti innsette ønskjer utdanning under soning i fengsel, og dei opplever såleis tilbod om opplæring under soning som nyttig. Å endre og å meistre framtida var den klart viktigaste motivasjonen for å forklare kvifor innsette tek utdanning i fengsel.

Skolane arbeider med å leggje til rette for opplæring og rådgiving til innsette med korte dommar. Det skjer ved realkompetansevurdering, korte arbeidskvalifiserande kurs, rådgiving og planlegging av utdanning etter avslutta soning. Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, har hatt ansvaret for fleire utviklingsprosjekt mellom skole og arbeidsdrift i fengsla kring grunnleggjande dugleikar. Erfaringar frå prosjekta skal spreiast til andre skolar som driv med opplæring i kriminalomsorga. For å få ei betre oppfølging av straffedømde etter avslutta soning er prosjektet Tilbakeføring gjennom arbeid, fritid og utdanning (Tafu) etablert i Rogaland og Troms under leiing av Fylkesmannen i Hordaland. Dette er eit samarbeid mellom utdanningsstyresmaktene, kriminalomsorga, Nav, kommunane og frivillige organisasjonar. Med bakgrunn i evalueringsrapporten og vidare erfaringar foreslår departementet å føre vidare prosjekta i 2014. Det blir teke sikte på å gjere prosjekta i Troms og Rogaland permanente frå 2015. Departementet vil i samarbeid med relevante departement vurdere ei eventuell utviding med prosjekt i fleire fylke.

Budsjettforslag for 2014

Departementet foreslår at løyvinga for 2014 blir ført vidare på same nivå som i 2013.

Post 69 Kompensasjon for investeringskostnader ved grunnskolereforma

Målet med tilskottsordninga er å kompensere kommunane for meirutgifter til investeringar i skolebygg i samband med skolestart for seksåringar. Den samla investeringsramma var fastsett til 5 182,9 mill. kroner. Ordninga med kompensasjon for investeringar i skolebygg vil halde fram til 2017.

Per 31. desember 2013 er samla restgjeld på 760,8 mill. kroner, og per 31. desember 2014 vil restgjelda vere på om lag 548,5 mill. kroner. Investeringskompensasjonen er basert på den effektive renta på ni månaders statskassevekslar per 1. juli kvart år, med eit tillegg på 0,5 prosentpoeng. I 2013 var rentesatsen for ordninga 1,95 pst., og for 2014 er han fastsett til to pst.

Budsjettforslag for 2014

Departementet foreslår at løyvinga på posten blir redusert med 3,8 mill. kroner i høve til saldert budsjett for 2013.

Post 70 Tilskott til opplæring av lærlingar og lærekandidatar med særskilde behov

Mål for 2014

Målet med tilskottsordninga er å stimulere lærebedrifter til å gi lærlingar og lærekandidatar med særskilde behov høve til å oppnå ei fagutdanning eller delar av ei fagutdanning. Særskilde behov viser her til lærlingar/lærekandidatar som ikkje har eller ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet.

For å stimulere lærebedrifter til å teikne fleire lærekontraktar med minoritetsspråklege, er lærlingar og lærekandidatar med svake norskdugleikar og som har budd kort tid i Noreg, også omfatta av tilskottsordninga frå og med 2013.

Intensjonen bak tilskottsordninga er å styrkje ungdommens høve til å jobbe i det ordinære arbeidslivet.

Rapport for 2012

Tabellen under viser at talet på søknader har auka vesentleg i dei siste åra.

Søknader om tilskott for lærekandidatar, som vart innlemma i ordninga frå hausten 2007, utgjorde i 2012 om lag 63 pst. av søknadene. Retningslinjene for tilskottsordninga vart endra frå 1. januar 2011 for å svare på den auka søknadsmengda og sikre ei likeverdig behandling av søkjarane til tilskottsordninga. Det store talet på søknader i 2012 førte til at storleiken på tilskottet vart redusert med om lag 27 pst. for kvar søknad. Departementet følgjer utviklinga nøye og vurderer kontinuerleg behovet for eventuelle tiltak.

Budsjettforslag for 2014

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2013.

Post 71 Tilskott til utvikling av musikk- og kulturskolane

Tilskottsmottakar er Norsk kulturskoleråd, og målgruppa er musikk- og kulturskolar som gjennomfører prosjekt for å utvikle musikk- og kulturskoletilbodet i kommunane. Kulturskolerådet fordeler midlane vidare på prosjekt

Mål for 2014

Målet med tilskottsordninga er å medverke til å finansiere drifta av Norsk kulturskoleråd, og vidare skal ordninga bidra til å utvikle musikk- og kulturskoletilbodet i kommunane ved å stimulere til aktivitet og utvikling av gode modellar for innhald, organisering og samarbeid lokalt. Samla skal alle tiltaka Norsk kulturskoleråd er med på å finansiere, føre til kompetanseheving for tilsette i kulturskole og grunnskole, og etablering av gode rutinar for samarbeid om kunst og kultur i opplæringa.

Rapport for 2012

Følgjande større nasjonale/regionale prosjekt har fått støtte i 2012:

I 2012 avslutta Norsk kulturskoleråd to treårige program, KOM i fokus, som har vore gjennomførte i Finnmark og Agder-fylka.

Programma KOM! Øst for Oslo, Akershus og Østfold og De unges arena for Buskerud, Telemark, Vestfold, Hedmark og Oppland fekk støtte til oppstart i 2012. Alle programma har som overordna målsetjing å styrkje kulturskolane som lokale ressurssenter i kommunane. De unges arena har eit særskilt søkjelys på lokalt samarbeid om aldersgruppa 13–18 år.

I tillegg har midlane vore brukte til Ungdommens musikkmesterskap, Musikkteknologi, Nasjonalt fagforum for dans, teater og visuelle kunstfag, leiarprogram og internasjonale samarbeidsprosjekt.

I samarbeid med Noregs musikkhøgskole er den årlege konferansen for kulturskoleleiarar og nettverkskonferansen for kulturskolerelatert forsking samt Pedagogdagane gjennomførte i 2012. Norsk kulturskoleråd har i 2012 intensivert det internasjonale arbeidet gjennom European Music School Union (EMU).

Budsjettforslag for 2014

Departementet forslår å auke løyvinga på posten med 7,1 mill. kroner mot tilsvarande reduksjon på post 74. Flyttinga gjeld tilskott til drift av Kulturskolerådet. Totalt foreslår departementet ei løyving på 17,9 mill. kroner på posten.

Post 72 Tilskott til internasjonale utdanningsprogram

Mål for 2014

Gjennom EØS-avtalen deltek Noreg i alle EU-programma på området utdanning og opplæring. Midlane på denne posten skal dekkje bidraget frå Noreg til Cedefop, utgifter til nasjonal ekspert og nasjonal drift av Det europeiske ungdomsparlamentet (EUP). Tilskottet medverkar til at Noreg tek del i forpliktande samarbeid på tvers av landegrensene for å oppnå internasjonalisering av norsk utdanning. Hovudformålet for samarbeidsaktivitetane er å utvikle kvaliteten, den interkulturelle dialogen og den europeiske dimensjonen i utdanningssystema i deltakarlanda. Frå 2013 omfattar posten også kontingent frå Noreg til Det europeiske språkrådet i Graz.

Kontingent til Cedefop

Cedefop er EUs utviklings- og informasjonssenter for yrkesopplæring. Aktivitetane som er underlagde Cedefop, har som mål å auke kunnskapen og kompetansen innanfor grunnleggjande yrkes- og profesjonsopplæring på alle nivå og betre kvaliteten på og tilgangen til etter- og vidareutdanning.

Nasjonal ekspert

Den nasjonale eksperten er tilsett ved Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU), og det er EU som disponerer eksperten etter avtale. Tilskottet blir utbetalt til SIU for å dekkje utgifter til den nasjonale eksperten etter fastsett regleverk.

Det europeiske ungdomsparlamentet

Det europeiske ungdomsparlamentet (EUP) er ei parlamentssamling for ungdom frå over 30 land i Europa der globale og europeiske spørsmål blir diskuterte. Noreg har delteke i dei årlege sesjonane med ti ungdommar og to vaksne sidan EUP vart oppretta i 1987. Tilskottet til EUP skal dekkje utgifter til deltaking i EUP og drift av ein nasjonal komité. Ein del av løyvinga skal dekkje utgifter til informasjon om EUP, uttak av deltakarskolar og deltaking i nasjonale og internasjonale sesjonar i EUP.

Det europeiske språkrådet i Graz

Løyvinga dekkjer Noregs kontingent til Det europeiske språkrådet i Graz.

Budsjettforslag for 2014

Departementet foreslår ei samla løyving på 5,6 mill. kroner.

Post 73 Tilskott til studieopphald i utlandet

Løyvinga på posten dekkjer følgjande ordningar:

Franske lycé

Ungdom frå Noreg er gitt høve til å ta treårig vidaregåande utdanning (lycé) og fransk baccalauréat i Rouen, Bayeux og Lyon. I tillegg er det mogleg å ta eittårig utdanning tilsvarande Vg1 utdanningsprogram for studiespesialisering og treårig utdanning innanfor kokk- og servitørfaget – baccalauréat professionnel cuisine. Målet er å gi ungdom frå Noreg høve til å lære landet, folket og kulturen å kjenne, samtidig som dei lærer å meistre språket og får ei utdanning.

Tyske stipend

Kvart år tilbyr tyske styresmakter fleire stipend til å delta på kurs i Tyskland. Målet er å gi elevar frå Noreg høve til å bli kjende med landet og kulturen samtidig som dei får praktisk språktrening.

United World Colleges (UWC)

United World Colleges (UWC) er ei internasjonal rørsle som arbeider for å fremme fred og forståing gjennom utdanning. Ungdommar frå Noreg kan få plass ved ein av tolv skolar der utdanninga tilsvarer dei to siste åra på vidaregåande skole. Elevane bur på internat saman med ungdom frå alle delar av verda. Etter fullført skolegang får elevane International Baccalaureate (IB).

Trollstipend

I avtalen om økonomisk, industrielt og vitskapleg samarbeid (Trollavtalen) frå 1986 har Noreg forplikta seg til å setje av eit beløp til stipend for franske lærarar frå Noreg, elevar i grunnskolen og elevar i den vidaregåande skolen. Stipenda skal brukast til studieopphald i Frankrike.

Mål for 2014

Målet med tilskottsordninga er å leggje til rette for at ungdom frå Noreg kan få skolegang og studieopphald i utlandet. Dette skal gi dei betre kunnskap om kultur og språk i andre land og auka identitetsforståing. I tillegg skal ordninga gi fransklærarar frå Noreg høve til fagleg og kulturell oppdatering gjennom studieopphald i Frankrike.

Rapport for 2012

I 2012 gjekk til saman 57 norske elevar på dei skoletilboda som er omfatta av ordninga. Det kom inn 57 nye søknader for hausten 2012, og 22 elevar fekk plass. Noreg har kvart år høve til å sende totalt 22 elevar per årskull til skoleordninga i Frankrike.

I 2012 vart det gitt tyske stipend til 17 elevar fordelte på fem heilstipend og tolv delstipend. Det var ein norsk følgjelærar med delstipendiatane.

Hausten 2012 gjekk 80 elevar på United World Colleges (UWC) fordelte på to årskull. Det kom inn 115 nye søknader for hausten 2012, og 40 elevar fekk plass. Noreg har kvart år høve til å sende 40 elevar per årskull til skolane – 30 elevar til utlandet og ti til skolen i Noreg.

I 2012 vart 24 søknader om gruppereise til Frankrike godkjende. Desse stipenda førte til at 461 elevar frå grunnskolen og den vidaregåande skolen fekk reise saman med 57 lærarar på studieopphald og skoleutveksling i Frankrike med støtte frå Trollstipend. Individuelle Trollstipend vart gitte til seks lærarar.

Budsjettforslag for 2014

Departementet foreslår at løyvinga for 2014 blir ført vidare på same nivå som i 2013.

Post 74 Tilskott til organisasjonar

Mål for 2014

Målet med tilskottsordninga er å stimulere offentlege, private og frivillige organisasjonar til å setje i verk tiltak som på ulike måtar kan bidra til å nå sektormåla for grunnopplæringa, jf. omtale i kategoriinnleiinga. Tilskottsmottakarar er offentlege, private og frivillige organisasjonar. Verksemda til organisasjonen må ha ein nasjonal verdi, og aktivitetar/tiltak må nå flest mogleg elevar og skolar. Målgruppa er elevar og lærarar i grunnskole og vidaregåande opplæring i Noreg. Tilskottet skal gå til drift av organisasjonane. Hovuddelen av midlane for 2014 vil bli lyst ut i tråd med retningslinjene for ordninga.

Posten dekkjer òg støtte til enkelte kulturorganisasjonar.

Rapport for 2012

I 2012 er det gitt tilskott til Norsk kulturskoleråd, Det norske hageselskap, Landslaget for nærmiljøskolen, Noregs Mållag, Rådet for folkemusikk og folkedans, Kristent Pedagogisk Forum, Dissimilis kultur- og kompetansesenter, Norsk handverksutvikling, International Baccalaureate Organization, Elevorganisasjonen, Landslaget for Norskundervisning, Landslaget Fysisk Fostring i Skolen, Friluftsrådenes Landsforbund, Magasinett og Pirion, Foreningen Norden, Fellesrådet for kunstfagene i skolen (med medlemsorganisasjonar), Samarbeidsforum for estetiske fag (med medlemsorganisasjonar), Seanse, Redd Barna og Landslaget for mat og helse i skolen.

Budsjettforslag for 2014

Departementet foreslår å flytte tilskottet til Seanse på 0,5 mill. kroner til kap. 260 post 50 og å flytte tilskottet til drift av Kulturskolerådet på 7,1 mill. kroner til post kap. 225 post 71. Departementet foreslår vidare å styrkje løyvinga på posten med 0,2 mill. kroner til magasinet Blikk mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 226 post 21. Departementet foreslår å øyremerkje 6,9 mill. kroner av løyvinga på posten til Fellesrådet for kunstfag i skolen (FKS) og Samarbeidsforum for estetiske fag (SEF) med tilhøyrande medlemsorganisasjonar. I tillegg foreslår departementet å øyremerkje 1 mill. kroner til Newtonrom, 1,2 mill. kroner til Foreningen Norden, 0,95 mill. kroner til Rosa kompetanse, 0,85 mill. kroner til Sex og politikk, 0,9 mill. kroner til MOT og 0,5 mill. kroner til Skeiv ungdom. Resterande del av midlane vil bli lyste ut. Totalt foreslår departementet ei løyving på 23,2 mill. kroner på posten.

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast

Mål for 2014

Tilstandsvurderinga viser at grunnopplæringa har mange sterke sider. For å oppnå ytterlegare betring er det behov for å føre vidare tiltak som er sette i gang, og ta nye grep for å styrkje kvaliteten i grunnopplæringa. Målet med midlane på posten er å medverke til kvalitetsutvikling i grunnopplæringa slik at sektormåla blir nådde, jf. omtale i kategoriinnleiinga.

For å nå desse vil departementet i 2014 prioritere kompetanseutvikling for tilsette i sektoren, statleg støtte og stimulering av lokal kvalitetsutvikling og vidareutviklinga av kvalitetsvurderingssystemet. Desse tiltaka er òg omtalte i strategiar og tiltak for grunnopplæringa under kategoriinnleiinga.

Omtalen av rapport, mål og budsjettforslag under kap. 226 post 21 må sjåast i samanheng med omtalen av rapport, mål og budsjettforslag under kap. 220 postane 01 og 21. Drift av Utdanningsdirektoratet og generelle oppgåver direktoratet har fått delegert til seg, sikrar og støttar tiltak som gjeld kvalitetsutvikling i grunnopplæringa.

Rapport for 2012

Kompetanseutvikling i grunnopplæringa

Skoleeigarane har ansvaret for å sikre nødvendig kompetanseutvikling for sine tilsette i grunnopplæringa, jf. § 10-8 i opplæringslova. Den statlege støtta til kompetanseutvikling i sektoren kjem i tillegg, til dømes ved endringar i kompetansekrav, implementering av reformer og oppfølging av avdekte nasjonale behov. I samband med omlegginga av allmennlærarutdanninga, og krav til sterkare fagleg fordjuping i grunnskolelærarutdanninga, er det vedteke nye krav i opplæringslova og forskrift til lova om kompetanse for å undervise. Denne utviklinga må følgjast av statleg støtte til kompetanseutvikling i skolesektoren. Staten har etablert eit system for kompetanseutvikling med tre hovudelement: eit varig system for vidareutdanning for lærarar, etterutdanning på nasjonalt prioriterte område og rektorutdanning. Satsinga på kompetanseutvikling har som mål å styrkje den faglege, fagdidaktiske og pedagogiske kompetansen hos tilsette i grunnskolen og vidaregåande opplæring.

Vidareutdanning

I strategidokumentet Kompetanse for kvalitet. Strategi for etter- og videreutdanning 2012–2015 vart partane einige om nasjonalt prioriterte fag og område. Gjennom strategien er det etablert eit system for vidareutdanning for lærarar og skoleleiarar. Strategien dekkjer fag og område med særleg nasjonale behov for vidareutdanning. Dei prioriterte faga i strategien er norsk/samisk, matematikk, engelsk, leseopplæring, yrkesfaglege programfag, andrespråkspedagogikk, rådgiving, mat og helse, kroppsøving, musikk, kunst og handverk. Vidareutdanninga gir studiepoeng og blir tilboden av høgskolar og universitet. Strategien inneber at lærarane får frigjort tid til å studere, ved at det blir gitt tilskott til skoleeigarar til å dekkje vikarutgifter. I finansieringsmodellen dekkjer staten halvparten av vikarkostnadene, medan skoleeigaren dekkjer ein firedel. Læraren dekkjer ein firedel gjennom arbeid i studietida. Første studieåret i strategien var 2009–10 med 1 328 deltakarar. I studieåret 2011–12 deltok 1 500 lærarar. Om lag 1 730 lærarar tok vidareutdanning i studieåret 2012–13. Frå 2009–10 til 2012–13 har samla deltaking av lærarar i vidareutdanning auka med nesten 30 pst.

Deltakarevalueringa for studieåret 2011–12 syner at lærarane er svært tilfredse med undervisninga, og godt over halvparten av lærarane omtalte vidareutdanninga som «i stor grad» forskingsbasert, praktisk, relevant og godt tilrettelagd. 360 kommunar, alle fylkeskommunane og 82 private skolar har rapportert at dei har delteke i etter- og vidareutdanning med statleg støtte i 2012.

I samband med Ny GIV-prosjektet vart det hausten 2012 sett i gang to vidareutdanningstilbod på kvar 30 studiepoeng for tilsette i oppfølgingstenesta og Nav, med til saman 55 deltakarar.

Etterutdanning

Etterutdanning er ulike former for kompetanseutvikling som ikkje gir studiepoeng til deltakarane. Gjennom fylkesmennene vart det i 2012 tildelt 47,5 mill. kroner til etterutdanning av lærarar, rådgivarar og sentrale aktørar innanfor fag- og yrkesopplæringa på prioriterte område. I 2012 fordelte fylkesmennene midlar til etterutdanning etter søknader frå skoleeigarar i leseopplæring, rekneopplæring, vurdering for læring, spesialpedagogikk, andrespråksdidaktikk, klasseleiing og fag- og yrkesopplæringa. Skoleeigarane rapporterer òg om ein sterk eigeninnsats når det gjeld midlar til etterutdanning. Dei har rapportert om totalt 149 000 deltakarar på etterutdanning i 2012. Mange lærarar var med på fleire tiltak. Om lag 18 900 deltok i leseopplæring, 9 700 i rekneopplæring og 29 700 i vurdering. Fylkeskommunane rapporterer i tillegg at over 9 800 instruktørar og faglege leiarar i verksemdene har delteke i etterutdanning.

I skoleåret 2012–13 har skolebasert kompetanseutvikling i klasseleiing, rekning, lesing og skriving på ungdomstrinnet blitt pilotert på utvalde skolar og universitet og høgskolar. På nasjonalt nivå er det utvikla rammeverk og støttemateriell for den skolebaserte kompetanseutviklinga. Etterutdanningstilbodet byggjer vidare på erfaringane frå Ny GIV. Evalueringa av piloten vart gjennomført av NTNU og viste store variasjonar både mellom skolane og universitets- og høgskoleinstitusjonane. For å lukkast med implementeringa av etterutdanningstilbodet i full skala er det sentralt at skolane i større grad utviklar lærande profesjonelle fellesskap og at gjennomføringa av kompetanseutviklinga blir godt koordinert mellom dei ulike universitets- og høgskoleinstitusjonane.

Det er i perioden 2010–12 gitt støtte til etterutdanning og hospitering i seks fylke for lærarar på yrkesfaglege utdanningsprogram samt for faglege leiarar og instruktørar i lærebedriftene. Formålet er å medverke til ei meir praktisk og relevant opplæring for elevane og lærlingane og såleis motverke fråfallet i vidaregåande opplæring. Sluttrapporten frå Fafo viser at nesten alle dei 160 hospitantane er svært tilfredse med hospiteringa. Det er også tydelege funn på at samarbeidet mellom skole og bedrift har vorte betre, og at det er lettare å få utplassert elevar i prosjekt til fordjuping (PTF).

I 2012 vart det òg tildelt midlar til lærarutdanningsinstitusjonane til tiltak knytte til rettleiing av nyutdanna lærarar. Midlane vart nytta i samanheng med midlar frå kap. 231 til rettleiing av nyutdanna barnehagelærarar.

Rektorutdanning

I 2012 vart rektorutdanninga tilbode av seks universitet og høgskolar fordelte på ti studiestader. 400 personar starta opp hausten 2012. Skoleeigarar har vist aukande interesse for å velje ut kandidatar, samt studiestad dei ønskjer at kandidatane deira skal studere ved. Det har vore ein sterk vekst i søkninga til det nasjonale rektorprogrammet sidan oppstarten hausten 2009. I 2012 var det 788 søkjarar til dei 400 ledige studieplassane. Rektorprogrammet blir følgjeevaluert av NIFU og NTNU, og hausten 2012 kom den andre evalueringsrapporten. Han viste at deltakarane var svært nøgde med relevansen av og kvaliteten på utdanninga, og at nettverket som rektorutdanninga har etablert, blir opplevt som særskilt verdifullt. Departementet vil vurdere vidare drift av utdanninga når sluttevalueringa ligg føre i 2014.

Statleg støtte til lokal kvalitetsutvikling

Løyvinga finansierer statleg støtte til lokal kvalitetsutvikling i skolen. Dette gjeld ulike statlege kvalitetsutviklingsprogram og stimuleringstilskott.

Rettleiarkorpset i regi av Utdanningsdirektoratet er eit tilbod til skoleeigarar og skolar som treng rettleiing for å betre læreprosessane i skolen, og tilbodet er ført vidare. I 2012 gav rettleiarkorpset tilbod om rettleiing i åtte fylke. Det vart inngått avtalar med 26 skoleeigarar med til saman 76 skolar.

Erfaringane frå rettleiinga i prosjektet syner at det engasjementet skoleeigarane viser i utviklingsarbeidet ved skolane, og den vekta dei legg på systematisk arbeid, er svært viktig. Tilbod om rettleiarkorps vart lyst ut i fem nye fylke hausten 2012. Det betyr at tilbodet er gått ut i heile landet i dei tre siste åra. Evalueringa av rettleiarkorpsa blir avslutta i 2013 og blir gjennomført av Rambøll Management i samarbeid med Institutt for Lærerutdanning og Skoleforskning ved Universitetet i Oslo.

Bedre læringsmiljø (2009–2014) er etablert som den nasjonale strategien på læringsmiljøfeltet. Bedre læringsmiljø er konsentrert om støtte til program mot mobbing, arbeidet med nettressursar, utvikling og formidling av forskingsbasert kunnskap, oppfølging av resultat frå felles nasjonalt tilsyn og støtte til lokale prosjekt hos 50 skoleeigarar. Rapportering viser at Bedre læringsmiljø blir brukt som kjelde til kunnskap og som praktisk hjelpemiddel. Hausten 2012 kjende 77 pst. av skoleleiarane og 88 pst. av skoleeigarane til satsinga. Evalueringa av Bedre læringsmiljø gir ei positiv vurdering: Skoleeigarane i undersøkinga arbeider med rutinar for systematisk tilsyn, støtte og oppfølging av skolane. Betre læringsmiljø og felles nasjonalt tilsyn med det psykososiale miljøet til elevane har medverka til å setje læringsmiljøet til elevane på dagsordenen. Satsinga kan også sjå ut til å medverke til at mange skoleeigarar inkluderer arbeidet med læringsmiljø i eigne strategiar og handlingsplanar. Det er imidlertid framleis utfordringar knytte til samarbeidet om læringsmiljøet. Kommunikasjonen mellom skoleeigarane og skolane kan bli betre, og skoleeigarane avdekkjer manglar ved læringsmiljøet i deira eigne skolar.

Manifest mot mobbing vart underteikna av sentrale nasjonale partar for perioden 2010–14, og dette arbeidet er ført vidare. Hausten 2013 hadde 322 kommunar underteikna lokale manifest. I 2012 vart det gjennomført ein kampanje med tittelen Vaksne skapar venskap. Målet med kampanjen var å skape lokalt engasjement i kvar kommune. 38 pst. av skolane og 43 pst. av skoleeigarane gjennomførte lokale arrangement, og nettsida med fagstoff og materiell var godt besøkt.

Heilskapleg skoledag (2009–2012), eit utviklingsprosjekt der ni skolar har prøvt ut tre modellar for god samanheng mellom skolen og skolefritidsordninga (SFO), vart avslutta i 2012. Målsetjinga var at SFO skulle støtte opp under utviklinga av eit godt læringsmiljø og fagleg læring i skolen. Innhaldet i den heilskaplege skoledagen i prosjektet var både fagleg styrking, leksehjelp, fysisk aktivitet, sunne måltid og kulturelle aktivitetar. Rambøll har evaluert utprøvinga og rapporten frå januar 2013 viser at samhandling og samanheng mellom skolen og SFO er styrkt i forsøksskolane. Det er likevel ikkje mogleg å dokumentere endringar i læringsutbytte, helse og læringsmiljø.

Forsøk med arbeidslivsfag som eit alternativ til framandspråk/språkleg fordjuping på ungdomstrinnet omfatta i 2012 82 kommunar og 133 skolar. Tilbodet om arbeidslivsfag har hatt betydeleg innverknad på rekrutteringa til fordjuping i norsk/samisk og engelsk, som på nokre av forsøksskolane har vorte avvikla. To tredelar av elevane i arbeidslivsfaget er gutar. NOVA si undervegsevaluering av forsøket frå 2012 syner at skoleleiarar er entusiastiske, og at faget er ønskt av både lærarar, elevar og foreldre. Åtte av ti elevar som deltek i faget, meiner arbeidslivsfaget er det beste faget på skolen. NOVA si sluttevaluering av dei skolane som har delteke i prosjektet, kjem hausten 2013 og vil vere eit grunnlag for å vurdere framtida til faget. Forsøksperioden er utvida frå 2013 til 2016, og alle kommunar kan starte med forsøk med arbeidslivsfag.

Vurdering for læring (2009–2014) er eit prosjekt for å styrkje vurderingspraksis og vurderingskultur hos skoleeigar, skolar og lærebedrifter. Departementet prioriterer auka kvalitet på vurderingsarbeidet i skolen høgt. Per desember 2012 hadde skolar og lærebedrifter frå alle fylkeskommunar, 187 kommunar og 34 private skolar vore med i satsinga. Rapportar frå NTNU og SINTEF frå 2013 syner at satsinga har ført til auka medvit og kunnskap på alle nivå om vurdering og eigen vurderingspraksis, men at det samstundes er stor variasjon i kor langt den enkelte skoleeigar, skole og lærebedrift har komme, og korleis utviklingsarbeidet er gjennomført. Mange peiker på at det tek lang tid å endre holdningar, kultur og praksis. Meir generelt syner fleire forskingsbidrag at mange lærarar sluttar opp om nasjonale føresegner om vurdering og læreplanar, og at ein læringsfremmande vurderingskultur byrjar å setje seg i grunnopplæringa.

Som ein del av Groruddalssatsingen (2012–2016) gjennomfører Oslo kommune eit utviklingsprosjekt i Groruddalen og bydel Søndre Nordstrand. Målet med prosjektet er å skape stabil utvikling som gir kontinuerleg og dokumentert betring av elevresultat. Prosjektet skal skape endring med varig verknad, og gi skolar og skoleeigarar meir kunnskap og erfaring som kan nyttast i forbetringsarbeid på fleire skolar. Ei evaluering skal setjast i verk hausten 2013.

GNIST (2009–14) er ein partnarskap mellom utdanningsmyndigheitene og partane i sektoren. Formålet er å nå felles målsetjingar om auka status og rekruttering til læraryrket samt betre kvalitet i lærarutdanningane, lærarprofesjonen og skoleleiinga. Betra kvalitet i lærarutdanningane er eit av formåla med reforma av grunnskolelærarutdanninga. Betra kvalitet i lærarprofesjonen blir målt blant anna gjennom deltaking frå lærarane og oppfatninga deira av etter- og vidareutdanningssystemet. Betra kvalitet i skoleleiinga blir målt blant anna gjennom deltaking i det nasjonale rektorprogrammet og oppfatninga av dette. Rekrutteringskampanjen Har du det i deg? vart ført vidare i 2012. Dei fylkesvise partnarskapane vart styrkte med midlertidige prosjektleiarstillingar. Indikatorrapport 2012 viser framgang for statusen til læraryrket samt auka rekruttering til lærarutdanningane. I perioden 2008–13 har talet på kvalifiserte førstevalssøkjarar auka med 89,8 pst. for femårig integrert lærarutdanning, 25,8 pst. for faglærarutdanningane og 61,8 pst. for allmennlærar- og grunnskolelærarutdanningane. Tilsvarande auke for høgre utdanning alt i alt har vore 35 pst. i same periode.

Tilskott til karriererettleiing vart fordelte likt til kvar av fylkeskommunane. Rapporteringa viser at det er skilnader mellom fylka i både omfang av og innhald i aktiviteten. For å stimulere til vidare utvikling og eit likare tilbod i heile landet vil departementet i 2014 leggje om tilskottsordninga og flytte finansieringa til kap. 258 ny post 60.

I 2012 vart det tildelt stimuleringstilskott for kulturskolar, i alt 224 prosjekt. Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringa mottek rapportar frå prosjekta. I 2012 gjekk hovuddelen av midlane til prosjekt med kombinerte stillingar i kulturskole og grunnskole/SFO, inkludert ungdomstrinnet. Dei øvrige midlane vart tildelte nye utviklingsprosjekt og vidareføring eller fordjuping av eit utval prosjekt som fekk støtte i 2010 og 2011. Evaluering av tildelingane i 2010, 2011 og 2012 er forseinka og vil vere klar i desember 2013.

Læreplanar

Læreplanar for dei fem gjennomgåande faga norsk, matematikk, engelsk, naturfag og samfunnsfag er reviderte etter ei høyring i 2012 og gjeld frå skolestart hausten 2013. Det er mellom anna lagt vekt på å synleggjere progresjonen i dei grunnleggjande dugleikane i læreplanane. Revideringa av desse fellesfaga omfattar også dei parallelle planane for samiske elevar og særskilde planar for døve/tunghøyrde.

Læreplanen i norsk er den planen der det er gjort flest endringar. Det er lagt vekt på å gjere læreplanen mindre omfattande, og ein har gått inn for å synleggjerei munnleg og skriftleg kommunikasjon. Vurderingsordninga i norskfaget er som før. Det er også fastsett ein midlertidig læreplan i norsk for elevar i vidaregåande opplæring med kort butidi Noreg.

I 2012 vart det fastsett åtte læreplanar i valfag for ungdomstrinnet som ei oppfølging av Meld. St. 22 (2010–2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter. I 2013 vart det fastsett seks nye læreplanar i valfag, slik at skolane kan velje mellom 14 ulike valfag. Alle skolar må tilby minst to valfag. Målet med valfaga er auka motivasjon og meistring for elevane. Det er også utarbeidd rettleiingar om korleis skolane kan ta i bruk dei nye læreplanane i valfag.

Kvalitetsvurderingssystemet for grunnopplæringa

Det samanhengande nasjonale prøve- og vurderingssystemet omfattar mellom anna nasjonale prøver og obligatoriske kartleggingsprøver. Dei nasjonale prøvene gir styringsinformasjon til nasjonale utdanningsmyndigheiter, skolar og skoleeigarar, og blir nytta som eit pedagogisk verktøy for læraren. Dei obligatoriske kartleggingsprøvene og anna prøve- og kartleggingsmateriell skal avdekkje behov for oppfølging og tilrettelegging på elev- og skolenivå. I skoleåret 2012–13 er det gjennomført nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og rekning og på 5. og 8. trinn i engelsk. Det er vidare gjennomført obligatoriske kartleggingsprøver i talforståing og reknedugleik på 2. trinn, i lesedugleik på 1., 2. og 3. trinn og i lesing og rekning som grunnleggjande dugleik på Vg1. I tillegg er det tilgjengeleg fleire frivillige prøver. I 2012 er det utvikla nye frivillige kartleggingsprøver i digitale dugleikar på 4. trinn og frivillige, karakterstøttande prøver i naturfag og samfunnsfag på 10. trinn.

Nasjonal karakterstatistikk og resultat på nasjonale prøver kan ikkje tolkast som endringar i faglege dugleikar frå eitt elevkull til eit anna. Dette skyldast at prøvene ikkje er laga med eit felles utgangspunkt som gjer det mogleg å samanlikne endringar over fleire år. I 2011 og 2012 vart grunnlaget for trendmålingar på dei nasjonale prøvene lagt. I 2012 innebar dette at rekneprøvene vart haldne hemmelege for at nokre av oppgåvene skal kunne nyttast om att som såkalla ankeroppgåver. Analysearbeidet etter første gjennomføring med ankeroppgåver på nasjonale prøver i engelsk er i gang.

Nye resultat frå TIMSS og PIRLS vart lagde fram i desember 2012, jf. omtale under tilstandsvurderinga i kategoriinnleiinga. Resultata frå PISA-undersøkinga som vart gjennomført i 2012, vil bli lagde fram i desember 2013.

Utviklinga av kvalitetsvurderingssystemet i fag- og yrkesopplæringa er ført vidare. Informasjon om gjennomføring, læringsmiljø, kvaliteten på opplæringa i lærebedriftene og overgangen til arbeidsmarknaden for nyutdanna fagarbeidarar skal inngå, jf. St.meld. nr. 44 (2008–2009) Utdanningslinja. Program for forsking på fag- og yrkesopplæringa under Utdanningsdirektoratet er ført vidare. Forskinga som blir gjennomført i samarbeid mellom NIFU, Fafo, Universitetet i Bergen og Høgskolen i Oslo og Akershus, konsentrerer seg om seks tema: læringsmiljø, innhald og vurdering, kvalitetsarbeid, gjennomføring og fråfall, fagopplæringa som inngangsport til arbeidslivet og eit heilskapleg kvalitetsvurderingssystem for fag- og yrkesopplæringa. Sluttrapport vil vere klar i 2015.

Elevar, lærlingar, lærebedrifter, lærarar og føresette skal kunne gi tilbakemelding om læringsmiljøet på skolen eller i lærebedrifta gjennom ulike brukarundersøkingar. Resultata frå brukarundersøkingane blir nytta av skolar, skoleeigarar og den statlege utdanningsadministrasjonen. Det blir arbeidd kontinuerleg for å auke deltakinga i brukarundersøkingane. Elevundersøkinga er obligatorisk å gjennomføre på 7. og 10. trinn i grunnskolen og for elevar på Vg1 i vidaregåande opplæring, jf. omtale av resultata under tilstandsvurderinga i kategoriinnleiinga.

I 2012 vart Lærlingundersøkinga revidert med mellom anna færre spørsmål og betre tilpassa spørsmål. I 2012–13 gjennomførte tolv fylkeskommunar undersøkinga. Svarprosenten i målgruppa vart om lag 50 pst. Lærlingundersøkinga skal gjennomførast kvart år, og resultata blir publiserte i juni.

Tilsyn har avdekt lovbrot i samband med både det førebyggjande arbeidet til skolane, det individretta arbeidet og krava til brukarmedverknad. Tilsyna har konstatert at mange skolar har planar og rutinar for arbeidet med skolemiljøet, men at det skortar på oppfølginga av desse planane. For at elevane verkeleg skal vere trygge på at dei har eit godt skolemiljø som legg til rette for god læring, må skolane realiserer planane sine.

Fleire forskings- eller evalueringsprogram om grunnopplæringa blir heilt eller delvis finansierte over kap. 226 post 21. Dette gjeld ei rekkje mindre kartleggingar, evalueringar og forskingsbaserte analysar. Vidare gjeld dette forskingsprogramma Utdanning2020 og PRAKUT og undersøkinga PIAAC, jf. omtale under programkategori 07.50 Vaksenopplæring m.m. Det overordna målet for utdanningsforskinga er å medverke til å heve kvaliteten i utdanninga gjennom meir og betre kunnskap om utdanningssektoren.

I forskingsprogrammet Utdanning2020 tek fleire av prosjekta for seg overgangen mellom ungdomstrinnet og vidaregåande opplæring og mellom vidaregåande opplæring og arbeidsliv eller høgre utdanning. PRAKUT er eit forskingsprogram som skal styrkje den praksisnære forskinga om barnehagen, grunnopplæringa og lærarutdanningane. Kunnskapssenteret for utdanning vart i 2011 oppretta som ei avdeling i Noregs forskingsråd, jf. omtale under programkategori 07.50 Vaksenopplæring m.m. Senteret har i hovudoppgåve å halde oversikt over og formidle nasjonal og internasjonal utdanningsforsking slik at kunnskapen kjem til nytte i barnehagar, skolar, høgre utdanningsinstitusjonar og i den offentlege forvaltninga. Center for Educational Measurement at University of Oslo (CEMO) vart oppretta hausten 2012. Eininga skal medverke til nasjonal kompetanseutvikling innanfor pedagogiske målingar og til å utvikle og formidle kunnskap til utdanningssektoren.

Evalueringa av Kunnskapsløftet starta i 2006 og vart fullførtt i 2012. Evalueringa viser at fleire av målsetjingane i reforma er på veg til å bli realiserte. Reforma har ført til eit skifte i merksemd mot auka vektlegging av læringsutbyttet til elevane og lærlingane. Arbeidet med grunnleggjande dugleikar har fått meir merksemd i både grunnskolen og den vidaregåande skolen. Evalueringa viser at omlegginga til målbaserte læreplanar har vorte godt motteken og ser ut til å fungere bra, sjølv om ho også har vore krevjande for lærarar og skoleleiarar. Evalueringa avdekkjer vidare at det er stor variasjon mellom skolar i korleis reforma er gjennomført. Reforma har ført til meir aktivt skoleeigarskap, auka merksemd på vurderingsarbeidet i skolen og søkjelys på handlingsrommet til lærarar og skoleleiarar. Ved innføringa av reforma vart det gitt signal frå sektoren om behov for meir stønad og rettleiing. Dette førte til eit skifte mot meir stønad og rettleiing frå statleg hald på lokalt nivå til å gjennomføre tiltaka i reforma.

I 2012 vart 10 mill. kroner over posten nytta til barnehageformål: studieplassar for vidareutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen, styrkt rettleiing av kommunane når det gjeld forskrifta om likeverdig behandling av tilskott til ikkje-kommunale barnehagar, gjennomføring av undersøkingar av forskrifta og av kommunen som barnehagemyndigheit, forvaltinga og evaluering av leiarutdanninga for styrarar og ulike forskingsprosjekt. For nærmare omtale av barnehageområdet, sjå programkategori 07.30 Barnehagar og kap. 231.

Budsjettforslag for 2014

Kunnskapsdepartementet foreslår ei løyving på om lag 1,077 mrd. kroner over kap. 226 post 21 i 2014.

Kompetanseutvikling

Kompetansen til lærarane er den viktigaste faktoren for læringa til elevane. Departementet vil derfor føre vidare satsinga på kompetanseutvikling for lærarar og skoleleiarar gjennom strategien Kompetanse for kvalitet 2012–2015. Departementet vil føre vidare løyvinga på 372 mill. kroner slik at nye 1 850 lærarar og 400 skoleleiarar kan starte opp hausten 2014. Dersom det blir fleire søkjarar, kan det vere aktuelt å omprioritere midlar til dette.

Departementet vil halde fram med satsinga på ungdomstrinnet gjennom Ungdomstrinn i utvikling 2012–2017. Departementet tek sikte på å setje av 145 mill. kroner til satsinga. Satsinga omhandlar skolebasert kompetanseutvikling i klasseleiing, lesing, skriving og rekning. Målet er at alle skolar med ungdomstrinn skal delta i løpet av strategiperioden. Departementet legg opp til at 300 skolar skal starte opp hausten 2014. Kompetanseutviklinga i klasseleiing blir sett i samanheng med satsinga på betre læringsmiljø i skolen.

Departementet vil føre vidare Ny GIV-prosjektet med å betre gjennomføringa i vidaregåande opplæring. I 2014 tek departementet sikte på å setje av 68 mill. kroner til tiltaket. Løyvinga til Ny GIV må òg sjåast i samanheng med løyvinga på kap. 226 post 60. Midlane skal blant anna nyttast til etterutdanning for 900 lærarar i vidaregåande opplæring og til vidareutdanningstilbod for om lag 60 tilsette i den fylkeskommunale oppfølgingstenesta (OT) og Nav. I tillegg blir det nytta midlar til prosjektleiing i fylkeskommunane. I 2014 skal aktiviteten omfatte alle fylkeskommunane. Det vil bli sett i verk ei særskild satsing i Finnmark fylkeskommune. Eit viktig tiltak for betre gjennomføring er at opplæringa innanfor dei yrkesfaglege utdanningsprogramma blir meir yrkesretta og meir relevante for elevane. Departementet vil halde fram med særskild satsing på auka yrkesretting og relevans i faga norsk, matematikk, naturfag og engelsk.

I Meld. St. 6 (2012–2013) En helhetlig integreringspolitikk Mangfold og fellesskap vart det varsla eit femårig kompetanseløft på det fleirkulturelle området. Departementet vil føre vidare satsinga på utvikling av kompetanse i opplæring av minoritetsspråklege barn, unge og vaksne frå barnehage og grunnopplæring til vaksenopplæring og høgre utdanning. Dette inneber mellom anna satsing på andrespråksdidaktikk, vaksenpedagogikk, kunnskap om fleirspråklegheit og fleirkulturell pedagogikk. Både tilsette, leiarar og eigarar av barnehagar og skolar samt lærarutdannarar vil bli omfatta av satsinga. I 2014 vil midlane bli nytta til kompetanseheving av universitets- og høgskolesektoren, skole- og barnehagebasert etterutdanning og kompetanseheving av skoleeigar og barnehagemyndigheit/barnehageeigar.

Meld. St. 18 (2010–2011) Læring og fellesskap dokumenterer store utfordringar i den evna utdanningssystemet har til å møte mangfaldet av barn, unge og vaksne med eit tilpassa opplæringstilbod. Den kommunale pedagogisk-psykologiske tenesta (PP-tenesta) er heilt sentral i denne samanhengen. Departementet vil føre vidare satsinga på etter- og vidareutdanning for dei tilsette i PP-tenesta slik at tenesta i større grad kan arbeide systemretta.

Rettleiing av nyutdanna lærarar skal sikre ein god overgang mellom utdanning og yrke og bidra til å rekruttere og halde på fleire dyktige lærarar i skolen. Departementet underteikna i 2009 ein intensjonsavtale med KS om at alle nyutdanna lærarar skal få rettleiing. Departementet vil ta initativ til å invitere KS og lærarorganisasjonane til eit samarbeid for å vidareutvikle ordninga.

Statleg støtte til lokal kvalitetsutvikling

Satsinga på kvalitetsutvikling i sektoren gjennom statlege støttetiltak blir ført vidare i 2014. Ho omfattar skoleutviklingsaktørar, statlege skoleutviklingsprogram og -prosjekt samt statlege stimuleringstilskott.

Departementet vil styrkje satsinga på dei yrkesfaglege utdanningsprogramma i tråd med Samfunnskontrakten for flere læreplasser og Meld. St. 20 (2012–2013) På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen. Tiltaka i samfunnskontrakten skal medverke til å auke talet på lærekontraktar med 20 pst. innan 2015. Tiltaka vil omfatte hospitering for lærarar i vidaregåande skole og faglege leiarar og instruktørar i lærebedrifter, ekstra tilskott til lærebedrifter som tek inn lærlingar det er vanskeleg å formidle til læreplass, for eksempel på grunn av svake karakterar og/eller høgt fråvær, jf. også omtale under kap. 225 post 70. Midlane finansierer òg utprøving av vekslingsmodellar og alternativ til Vg3 i skole for dei som ikkje får læreplass og tiltak i samarbeid med partane i arbeidslivet for auka status og betre rekruttering i fag- og yrkesopplæringa. For elevar som ikkje får læreplass eller har dårlege faglege føresetnader til å fullføre og bestå påbyggingsåret, vil departementet prøve ut kvalifisering mellom Vg2 og Vg3. Utprøvinga vil omfatte kvalifisering både til læreplass og til påbyggingsåret. Det vil óg bli gitt midlar for å stimulere til styrking av samarbeidet mellom skoleeigarar og lokalt og regionalt arbeidsliv.

Forsøket med praksisbrev, eit toårig opplæringsløp med yrkesretta fellesfag og mykje utplassering i bedrift, blir ført vidare. I Meld. St. 20 (2012–2013) På rett vei – Kvalitet og mangfold i fellesskolen forslår ein å utvide tilbodsstrukturen med praksisbrevet. Inntil ei regulering er vedteken, held forsøket fram.

Det vil bli starta ein gjennomgang av tilbodsstrukturen i fag- og yrkesopplæringa. Målet er å forbetre kvaliteten på opplæringstilboda, tilpasse tilbodet til kompetansebehova til arbeidslivet, og auke verdien til fag- og sveinebreva.

Rettleiarkorpset skal gi rettleiing til skoleeigarar og skolar som treng hjelp for å betre læreprosessane i skolen. Målet er å styrkje læringsresultata og læringsmiljøet på skolane. Departementet vil føre vidare tiltaket i 2014. Korpset vil fullføre rettleiinga overfor 19 skoleeigarar i 2013-porteføljen, og vil starte opp inntil 20 nye rettleiingsavtalar i 2014-porteføljen.

GNIST held fram ut første halvår 2014, og midlane skal nyttast til å fremme dei same felles målsetjingane som før om auka status og rekruttering samt betre kvalitet i lærarutdanningane, lærarprofesjonen og skoleleiinga. Sekretariatet vil produsere indikatorrapport, arrangere nasjonale møte i partnarskapen og følgje opp dei fylkesvise partnarskapane, mellom anna når det gjeld satsinga på ungdomstrinnet og rekruttering til lærarutdanningane.

Departementet vil starte opp eit forprosjekt med fleirfagleg kompetanse i skolen. Målet med prosjektet er å få kunnskap om og dokumentere effektar av korleis systematisk satsing på fleirfagleg kompetanse i skolen kan bidra til betre læringsmiljø, auka læringsutbytte, tidleg innsats overfor utsette grupper av elevar og frigjere tid for lærarane til undervisning. Innsatsen skal medverke til å betre tverretatleg samarbeid og samarbeid med føresette for elevar som treng hjelp frå andre tenester.

Satsinga på Bedre læringsmiljø (2009–2014) blir ført vidare i 2014. Innsatsen mot krenkjande handlingar som mobbing, seksuell trakkasering, rasisme og diskriminering held fram. Manifest mot mobbing blir ført vidare i 2014, og departementet vil saman med manifestpartnarane stimulere til auka kvalitet på innhaldeta i dei lokale manifesta. Departementet vil gi støtte til program mot mobbing også i 2014. Det er sett i gang tiltak mot skolar som har vedvarande høge tal for mobbing, og desse blir førte vidare i 2014. Eit utval av kommunane med skolar med høge mobbetal over tid vil få eit tilbod om rettleiing og faglege samlingar for å utvikle sin eigen kompetanse på området. Kommunar som takkar nei, må rapportere om sin eigen innsats i arbeidet. Utvalet som er sett ned for å vurdere verkemiddel for å skape eit godt psykososialt skolemiljø, motverke og handtere mobbing og andre uønskte hendingar i skolen, held fram med arbeidet sitt i 2014 og levererinnstillinga si i 2015.

Forskings- og utviklingsprosjektet Skolen som arena for barn og unges psykiske helse (2013–2017) skal førast vidare. Fire kommunar med alle skolar og helsetenester deltek i prosjektet. FoU-prosjektet er, saman med resultata av ei kartlegging om skolane sin kunnskap om psykisk helse, sentralt i departementets oppfølging av strategiplanen for den psykiske helsa til barn og unge.

Departementet vil dele ut HM Dronning Sonjas skolepris til ein skole som utmerkjer seg i arbeidet for inkludering og likeverd, og Benjaminprisen til ein skole som arbeider aktivt mot rasisme og diskriminering.

Elevar og lærlingar lærer best når dei forstår kva dei skal lære, får tilbakemeldingar på kvaliteten på arbeidet og får vite korleis dei kan forbetre seg. Vurdering, både undervegs- og sluttvurdering, er eit arbeid som er krevjande og komplekst, og som føreset høg fagleg kompetanse, godt utvikla fagleg skjønn og omfattande kollegasamarbeid. Vurderinga skal sikre ein rettvis og likeverdig praksis i skolen. Tilbakemeldingar frå skolar og kommunar gjennom evalueringa viser at satsinga Vurdering for læring, som vart avslutta i 2013, i stor grad har vore vellykka. I 2014 held derfor satsinga på vurderingskompetansen til lærarane og instruktørane fram.

Departementet vil føre vidare arbeidet med å auke rekrutteringa til utdanning og yrke innanfor realfag, og med å styrkje resultata i grunnopplæringa gjennom strategien Realfag for framtida og læringsressursen Den virtuelle matematikkskolen. Den virtuelle matematikkskolen skal omfatte både dei elevane som treng ekstra støtte, og dei som treng større utfordringar og vil ta matematikk på vidaregåande nivå. Erfaringane skal munne ut i ein rapport hausten 2014. Den virtuelle matematikkskolen er òg omtalt under kap. 224.

Løyvinga gjeld vidare satsinga på natur, miljø og berekraftig utvikling i grunnopplæringa gjennom Den naturlige skolesekken og strategien Kunnskap for en felles framtid, ein strategi for berekraftig utvikling for perioden 2012–15.

Lektor II-ordninga blir ført vidare. Ordninga inneber at yrkesaktive i andre delar av arbeidslivet blir knytte til opplæring på fagområde der skolen ser nytta av å få tilført kompetanse. Målsetjinga er å gi elevane ei meir praktisk tilnærming til faget samt betra rekruttering til realfaga. Løyvinga til formålet blir foreslått redusert med 3,5 mill. kroner. Ei evaluering av ordninga skal vere ferdig i 2014.

For perioden 2012–16 er det i sett i gang eit nytt skoleutviklingsprogram for å løyse samansette utfordringar på enkelte skolar i Groruddalen og i Søndre Nordstrand. Midlane skal gå til styrkt skoleleiing, auka kvalitet i undervisninga og betre samarbeid med føresette.

Departementet vil føre vidare løyvinga til eit forsøk med gratis deltids aktivitetsskole på ein skole i Oslo kommune. Det vil òg bli sett av midlar på budsjettet til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet til forsøket, jf. kap. 821 post 62.

På bakgrunn av ein overordna strategisk plan for samisk fjernundervisning vurderer departementet korleis ein best kan leggje til rette for slik undervisning. Fram til dette er fastsett, vil departementet føre vidare løyvinga til samisk fjernundervisning for elevar som bur i delar av landet der det er vanskeleg å gi ordinær samiskopplæring.

Departementet vil bidra til vidareføringa av den samiske læremiddelportalen Ovttas/Aktan/Aktesne.

Vidare skal det nyttast midlar til utvikling av læremiddel for kvensk-finsk opplæring, samt for å leggje betre til rette for opplæring som kan komme rom- og romanielevar til gode.

Det er eit overordna mål at lov- og regelverk blir forstått og etterlevd i sektoren. I 2013 er det starta eit målretta arbeid for å auke kunnskapen om og forståinga av regelverket blant barnehage- og skoleeigarane. I tillegg blir det gitt naudsynt informasjon til føresette. Arbeidet blir ført vidare i 2014.

Læreplanar

Departementet vil følgje opp implementeringa av dei reviderte læreplanane i dei fem gjennomgåande faga norsk, matematikk, engelsk, naturfag og samfunnsfag, samt nye læreplanar i valfag.

Det vil bli sett i gang fleire forsøk med ein samla karakter eller to karakterar i høvesvis skriftleg og munnleg i norskfaget i ungdomsskolen på 8. og 9. trinn og i vidaregåande opplæring på Vg1 og Vg2. Forsøket på ungdomstrinnet vil starte frå skoleåret 2014–15, medan forsøket i vidaregåande skole er vorte sett i gang frå skolestart hausten 2013.

Departementet vil i 2014 følgje opp tiltak i Meld. St. 20 (2012–2013) På rett vei. Når det gjeld læreplanverket skal det gjennomførast endringar i strukturen for vidaregåande opplæring, til dømes ein ny struktur for utdanningsprogrammet medium og kommunikasjon og formgivning som eit eige studieførebuande program.

Kvalitetsvurderingssystemet for grunnopplæringa

Kvalitetsvurderingssystemet blir forvalta og utvikla vidare i 2014.

Løyvinga blir nytta til utvikling av Skoleporten, brukarundersøkingar, statistikk og indikatorar og til deltaking i internasjonale undersøkingar. Midlar til drift av systemet blir òg løyvde over kap. 220 post 01 og 21. Innenfor løyvinga blir det dessutan nytta midler til utvikling av eit kvalitetsvurderingssystem for fag- og yrkesopplæringa.

Vidare blir løyvinga nytta til forsking og evaluering. For å kunne møte utfordringane i grunnopplæringa vil den langsiktige satsinga på utdanningsforsking halde fram i 2014 gjennom det nye programmet som vart etablert etter samanslåing av programma Utdanning2020 og PRAKUT, jf. omtale under programkategori 07.50 Vaksenopplæring m.m.

Tilgangen til norsk og internasjonal utdanningsforsking vil bli styrkt gjennom Kunnskapssenteret for utdanning, jf. omtale under programkategori 07.50. Center for Educational Measurement at University of Oslo (CEMO) skal medverke til nasjonal kompetanseutvikling innanfor pedagogiske målingar og til å utvikle og formidle kunnskap på fagområdet sitt til utdanningssektoren. Midlar til Kunnskapssenteret og CEMO blir løyvt over denne posten.

Andre tiltak

Løyvinga på kapitlet blir òg nytta til drift av sekretariat for utval, tidsavgrensa prosjekt i den sentrale utdanningsadministrasjonen og til tilskott til offentlege aktørar som blir involverte i kvalitetsutvikling i grunnopplæringa. Etter kunngjering blir ein mindre del av posten tildelt private aktørar. Dette gjeld organisasjonar som driv antimobbeprogram, samt organisasjonar som arbeider med kulturskoletilbod.

Utdanningsdirektoratet får fullmakt til å vurdere disponeringa av midlane på posten i samarbeid med departementet, innanfor den ramma som er foreslått over.

Departementet har saman med KS starta eit prosjekt for å få meir kunnskap om den samla rapporteringa og dokumentasjonen frå skolane til ulike styresmakter, institusjonar og andre på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Prosjektet starta hausten 2013 og blir avslutta hausten 2014. Eit utval kommunar og fylkeskommunar vil bli tatt med i undersøkinga. Målet med prosjektet er å medverke til at skoleleiarar og lærarar opplever ein god balanse mellom krav til dokumentasjon og moglegheitene til å utnytte informasjonen til å forbetre eiga leiing, undervisning og skolen som organisasjon.

Kunnskapsdepartementet foreslår følgjande flyttingar til budsjettområda til andre departement:

• For å skaffe fleire læreplassar i staten og sørgje for at lærlingane får god opplæring, har regjeringa oppretta eit opplæringskontor. Kunnskapsdepartementet støttar etableringa. Departementet foreslår å overføre 0,6 mill. kroner til kap. 1500 post 21 under budsjettet til Fornyings- administrasjons- og kyrkjedepartementet.

I tillegg foreslår departementet at løyvinga på kap. 226 post 21 blir redusert med om lag 115 mill. kroner på grunn av flyttingar til andre postar på budsjettet til Kunnskapsdepartementet. Dette gjeld følgjande:

• flytting av 82,9 mill. kroner til kap. 220 post 21 til drift av databasar, statistikksystem knytte til grunnopplæringa , nasjonale prøver og kartleggingsprøver

• flytting av 30 mill. kroner til ny post 60 Tilskott til karriererettleiing under kap. 258

• flytting av 1 mill. kroner til kap. 255 post 70 knytte til ei stilling ved HL-senteret, jf. revidert nasjonalbudsjett 2013

• flytting av 400 000 kroner som gjeld tilskott til NOKUT, til kap. 280 post 01

• flytting av 100 000 kroner til kap. 288 post 21 for å samle tilskottet til Tysk-Norsk Ungdomsforum (Deutsch-Norwegisches Jugendforum – DNJF)

• flytting av 200 000 kroner til kap. 225 post 74, som blir øyremerkte til distribusjon av magasinet Blikk til skolebiblioteka

Post 50 Nasjonale senter i grunnopplæringa

Tilskotta til dei nasjonale sentra i grunnopplæringa vart flytte frå kap. 226 post 21 til kap. 226 post 50 i statsbudsjettet for 2012. Fagleg styring og oppfølging av sentra er delegert til Utdanningsdirektoratet.

Mål for 2014

Dei nasjonale sentra skal medverke til at den nasjonale utdanningspolitikken blir sett i verk og gjennomført slik at barn, unge og vaksne kan få ei likeverdig og tilpassa opplæring av høg kvalitet i eit inkluderande fellesskap. Sentra skal hjelpe universitets- og høgskolesektoren og lærarutdanningsinstitusjonane i arbeidet med satsingar på kompetanseutvikling. Fleire av sentra har òg den pedagogisk-psykologiske tenesta som målgruppe. Det er oppretta ti senter innanfor sentrale fagområde:

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (Høgskolen i Oslo og Akershus)

Senteret skal gjennom verksemda si som nasjonalt ressurssenter bidra til auka kvalitet i opplæringstilbodet til minoritetsspråklege og medverke i arbeidet med å utvikle inkluderande, fleirkulturelle læringsfellesskap i barnehagen og grunnopplæringa. Senteret har fått utvida målgruppa til òg å gjelde den pedagogisk-psykologiske tenesta.

Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen (Universitetet i Oslo)

Senteret skal gjennom verksemda si som nasjonalt ressurssenter bidra til auka kvalitet i naturfagopplæringa. Senteret skal medverke til auka motivasjon og interesse for naturfaga i barnehagen og grunnopplæringa.

Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen (NTNU)

Senteret skal gjennom verksemda si som nasjonalt ressurssenter bidra til auka kvalitet i matematikkopplæringa. Senteret skal medverke til auka motivasjon og interesse for faget. Senteret skal vidare hjelpe til med å styrkje kompetansen i den grunnleggjande dugleiken rekning i grunnopplæringa, og auke interessa for arbeid med matematikk i barnehagen. Senteret har fått utvida målgruppa til òg å gjelde den pedagogisk-psykologiske tenesta.

Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning (Universitetet i Stavanger)

Senteret skal bidra til auka kvalitet i leseopplæringa. Senteret skal vere eit nasjonalt ressurssenter i arbeidet med å styrkje kompetansen i den grunnleggjande dugleiken lesing. Senteret skal gjennom verksemda si medverke til lesestimulering og leseglede i barnehagen og grunnopplæringa. Senteret har fått utvida målgruppa til òg å gjelde den pedagogisk-psykologiske tenesta.

Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa (Høgskulen i Volda)

Senteret skal gjennom verksemda si som nasjonalt ressurssenter bidra til auka kvalitet i arbeidet med nynorsk i barnehagen og grunnopplæringa. Senteret skal vidare medverke til interesse og motivasjon for nynorsk i barnehagen og grunnopplæringa.

Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen (Høgskolen i Østfold)

Senteret skal arbeide for auka kvalitet i framandspråkopplæringa og for at opplæringa skal få eit praktisk og variert innhald. Senteret skal gjennom verksemda si som nasjonalt ressurssenter medverke til auka motivasjon og interesse for framandspråk.

Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (Universitetet i Nordland)

Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringa skal bidra til auka kvalitet i kunst- og kulturfaga i barnehagen og grunnopplæringa. Senteret skal gjennom verksemda si som nasjonalt ressurssenter medverke til engasjement for faga og for auka interesse for kunst- og kulturfag i opplæringa.

Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking (Høgskolen i Sør-Trøndelag)

Senteret skal bidra til auka kvalitet i skriveopplæringa. Senteret skal vere eit nasjonalt ressurssenter i arbeidet med å styrkje kompetansen i den grunnleggjande dugleiken skriving. Senteret skal gjennom verksemda si medverke til skrivestimulering og skriveglede i barnehagen og grunnopplæringa.

Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (Universitetet i Stavanger)

Senteret skal bidra til at den nasjonale utdanningspolitikken blir sett i verk og gjennomført slik at barn, unge og vaksne kan få ei likeverdig og tilpassa opplæring av høg kvalitet i eit inkluderande fellesskap. Senteret har fått utvida målgruppa til òg å gjelde den pedagogisk-psykologiske tenesta.

Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet i barnehager og skole (Høgskolen i Bergen) (nyoppretta)

Senteret skal vere eit nasjonalt ressurssenter som skal medverke til at kunnskap og rettleiing om korleis god ernæring og dagleg fysisk aktivitet kan vere ein naturleg integrert del av barnehage- og skolekvardagen.

Senteret skal setje søkjelyset på korleis ernæring og fysisk aktivitet kan vere naturleg integrert på tvers av fag, og særleg vere ein ressurs for faga mat og helse og kroppsøving. Senteret skal bidra til at det lokalt blir arbeidd på tvers av sektorane med å fremme fagleg, personleg og sosial utvikling for barn og unge.

Senteret skal bidra til å styrkje rolla til barnehagane og skolane som helsefremmande og førebyggjande arenaer for barn og ungdom, samt arbeide for å samordne den førebyggjande innsatsen, og utvikle og formidle kunnskap til bruk for barnehagar og skolar.

Rapport for 2012

Arbeidet med fagstyring og utvikling av verksemdene er ført vidare. I oppdragsbreva for 2012 og 2013 fastsette Utdanningsdirektoratet mål, resultatkrav og prioriteringar i samsvar med statlege satsingar. Det er gjennomgåande høg aktivitet frå sentra mot sektoren. Sentra har vist stor fleksibilitet og løyst oppdraga med høg fagleg kvalitet trass i kapasitetsutfordringar. Det er større medvit i sentra om å ta i bruk strategiar som sikrar landsdekkjande verksemd som nettbaserte tenester, nettverksbygging og regional aktivitet. Dei nasjonale sentra er sentrale aktørar i arbeidet med nasjonale satsingar på lesing, realfag, rekning og matematikk, tiltaksplan for nynorsk og tiltaksplan for programfag innanfor framandspråk.

Budsjettforslag for 2014

Kunnskapsdepartementet har i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet etablert eit nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet, jf. Innst. 470 S (2012-2013) og Prop. 149 S (2012-2013). I 2014 foreslår Kunnskapsdepartementet å auke løyvinga på kap. 226 post 50 med 3,65 mill. kroner som skal gå til senteret.

Departementet foreslår å flytte om lag 11,7 mill. kroner til kap. 226 post 50 frå kap. 230 post 01 til drift av Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning. Dette er midlar som tidlegare gjekk til drift av Lillegården kompetansesenter i Statped, som vart slått saman med Senter for atferdsforskning til Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger frå 1. januar 2013. I tillegg foreslår departementet å auke løyvinga med 3,6 mill. kroner for å dekkje ekstra kostnader knytte til samanslåinga av dei to sentra.

Departementet foreslår ei samla løyving på 84,6 mill. kroner på posten.

Dei nasjonale sentra skal evaluerast, og rapport kjem etter planen i 2015.

Post 60 Tilskott til kommunar og fylkeskommunar

Mål for 2014

Målet for løyvinga er å styrkje satsinga på tettare oppfølging av elevar med svake grunnleggjande dugleikar på obligatoriske kartleggingsprøver i Vg1, og av elevar med svake grunnleggjande dugleikar og høgt fråvær allereie på ungdomstrinnet. Tilskottet inngår som eit element i satsinga for at fleire skal fullføre vidaregåande opplæring.

Rapport for 2012

I tråd med St.meld. nr. 44 (2008–2009) Utdanningslinja har departementet sidan 2009, gitt ei eiga løyving for tettare oppfølging av elevar i vidaregåande opplæring som har svake grunnleggjande dugleikar på kartleggingsprøver i Vg1, og elevar med svake grunnleggjande dugleikar og høgt fråvær allereie på ungdomstrinnet. Ein suksessfaktor ser ut til å knytte seg til tette relasjonar mellom lærar og elev og tett oppfølging av den einskilde. Midlane blir gitte for å styrkje kapasiteten i sektoren til å leggje til rette for overgangen mellom ungdomstrinnet og vidaregåande skole, og i vidaregåande opplæring. Rapportar frå fylkeskommunane viser stort mangfald i dei lokale tiltaka.

Budsjettforslag for 2014

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2013.

Post 62 Tilskott for auka lærartettleik

Løyvinga på posten finansierer ei fireårig forsøksordning med auka lærartettleik på ungdomstrinnet frå hausten 2013.

Tilskottet går til kommunar med skolar som i skoleåret 2011–12 hadde ein gjennomsnittleg gruppestørrelse i undervisning på over 20 elevar per lærar på ungdomstrinnet, og som har grunnskolepoeng under snittet for landet. Departementet har utarbeidd retningslinjer for tilskottet med føringar for mellom anna søknad og føresetnader for tildeling av midlar.

Tilskottet er søknadsbasert, og kommunane med skolar som er omfatta av ordninga, måtte søkje det første året. Deretter må dei etter ei rapportering årleg søkje om å få vidareført midlane i fireårsperioden. Kommunane blir tildelte midlar til eitt eller fleire årsverk per skole ut frå storleiken på dei skolane som er omfatta av tilskottet. Det er også lagt til grunn at midlane skal gå til å auke lærartettleiken i ordinær undervisning ved desse skolane ut over ressursnivået slik det er før tildeling av midlar. Ordninga vart innført i budsjettet for 2013 og gav rom for inntil 600 fleire lærarårsverk. Alle kommunar som hadde skolar som var omfatta av ordninga og søkte om tilskott, har fått tilskott. Ordninga omfattar no 573 nye lærarårsverk.

Departementet vil foreslå ei endring i opplæringslova for Stortinget som gir heimel til å forskriftsfeste eit forholdstal mellom talet på elevar og talet på lærarar. Den fireårige tilskottsordninga skal føljeevaluerast, og evalueringa skal nyttast til å hauste erfaring med og kunnskap om effekten av auka lærarressursar. Dette kan vere eit grunnlag for å eventuelt seinare forskriftsfeste eit forholdstal mellom talet på lærarar og talet på elevar.

Mål for 2014

Målet med tilskottsordninga er å styrkje lærartettleiken ved skolar som i skoleåret 2011–12 hadde gjennomsnittleg gruppestorleik på over 20 elevar per lærar på ungdomstrinnet og med grunnskolepoeng under snittet for landet.

Det er òg eit mål å sjå om tiltaket kan bidra til å redusere behovet for spesialundervisning.

Budsjettforslag for 2014

Departementet foreslår å auke løyvinga med 210 mill. kroner som følgje av at lærarårsverka som tilskottet går til, får heilårsverknad i 2014. Departementet foreslår ei løyving på 372,2 mill. kroner i 2014.

Post 70 Tilskott til NAROM

NAROM (Nasjonalt senter for romrelatert opplæring) er eit nasjonalt senter og skolelaboratorium for alle utdanningsnivåa innanfor romrelatert opplæring. Senteret vart offisielt opna hausten 2000 og er samlokalisert med Andøya Rakettskytefelt. NAROM nyttiggjer seg den etablerte infrastrukturen ved Andøya Rakettskytefelt og forskingsstasjonen ALOMAR, som er eit atmosfæreobservatorium på Andøya. ALOMAR blir leidd av eit styre som er nemnt opp av Norsk Romsenter, og drifta er lagd under Andøya Rakettskytefelt.

Mål for 2014

NAROM skal bidra til rekruttering til norsk romverksemd samt skape større interesse for real- og teknologifaga. Senteret skal òg arbeide med å få ein posisjon for Noreg innanfor internasjonalt samarbeid om romopplæring.

Målgrupper for tilskottsordninga er elevar og lærarar i grunn- og vidaregåande skole, studentar på relevante fagområde på høgre nivå, lærarstudentar, lærarar og lærarutdanningar samt internasjonalt samarbeid og prosjekt innanfor romrelatert opplæring.

Rapport for 2012

NAROM bruker primært tilskottet frå Kunnskapsdepartementet til aktivitetar som er knytte til grunnopplæringa. I 2012 er det initiert, utvikla og gjennomført i alt 74 ulike opplæringstiltak. Totalt har 4 448 lærarar, elevar og studentar frå grunnskolar, vidaregåande skolar og høgre utdanningsinstitusjonar over heile landet delteke i aktivitetane til NAROM i 2012. NAROM har òg medverka til og hatt ansvaret for utvikling av fleire nettbaserte læringsressursar.

Budsjettforslag for 2014

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2013.

Post 71 Tilskott til vitensenter

Eit vitensenter er eit populærvitskapleg opplevings- og læringssenter for teknologi, naturvitskap og matematikk der besøkjande lærer ved å eksperimentere. Saman skal dei regionale vitensentra utgjere eit heilskapleg nasjonalt tilbod. Vitensentra er eit viktig verkemiddel for å skape interesse for og kunnskap i realfag, og for rekruttering til eit kompetanseområde Noreg treng både no og i framtida. Sentra skal vere ei støtte og gi verktøy til skolane og lærarane i opplæringa og skal bidra til mellom anna oppfølging av nasjonale strategiar, slik som realfagsstrategien. Tilbodet er mellom anna knytt til læreplanar i realfag og kan medverke til ei praktisk tilnærming til faga. Åtte vitensenter er omfatta av Vitensenterprogrammet:

• Jærmuseet – Rogaland,

• Nordnorsk vitensenter – Tromsø,

• Vitensenteret i Oslo v/Norsk Teknisk Museum,

• Vilvite – Bergen

• Vitensenter, Vitenlaben – Grenland,

• Vitensenteret i Trondheim,

• Vitensenteret innlandet – Gjøvik

• Inspiria Science Center – Østfold

Mål for 2014

Målet med tilskottet er å medverke til å utvikle regionale vitensenter som eit tilbod til elevar, studentar, lærarar og foreldre samt allmenta.

Rapport for 2012

I 2012 fekk åtte regionale vitensenter statleg støtte på totalt 34,5 mill. kroner. I 2012 var det 762 000 besøkjande for dei åtte vitensentra samla. Det er ein auke på over 61 000 besøkjande, altså ni pst. fleiresamanlikna med i 2011. Av dette har delen skolebesøk auka med 18 pst. frå 2011.

Budsjettforslag for 2014

Departementet foreslår å utvide talet på vitensenter ved å opprette eit senter på Sørlandet. Departementet foreslår derfor å auke løyvinga med 4.5 mill. kroner.

Post 72 Tilskott til utviklingsprosjekt i grunnopplæringa

Tilskottsordninga er ny frå 2013, med retningslinjer frå januar same år. Tilskottsmottakarar er private og frivillige organisasjonar. Målgruppa er elevar og lærarar i grunnskole og vidaregåande opplæring i Noreg. Prosjekta må ha overføringsverdi / nasjonal verdi. Tilskottet skal gå til prosjektstøtte, og prosjekta skal vere tidsavgrensa. Delar av midlane på posten vil, i samband med Stortinget si behandling av dei årlege forslaga til statsbudsjett, kunne bli øyremerkte til einskilde tilskottsmottakarar før vurdering av fordelinga av resterande midlar på posten.

Mål for 2014

Målet med tilskottsordninga er å stimulere private og frivillige organisasjonar til å setje i verk prosjekt som på ulike måtar kan bidra til å nå sektormåla for grunnopplæringa, jf. omtale av sektormåla i kategoriinnleiinga.

Budsjettforslag for 2014

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2013.

Post 60 Tilskott til Moskvaskolen og Murmanskskolen

Moskvaskolen vart oppretta i august 1994 som eit samarbeidsprosjekt mellom Akershus fylkeskommune og Det statlege russiske vitskapsakademiet.

Murmanskskolen har frå 2008 vore driven som eit forsøksprosjekt, og er eit samarbeidsprosjekt mellom Troms fylkeskommune og Ministeriet for utdanning i Murmansk fylke. Frå skoleåret 2012–13 er skolen godkjend for permanent drift. Troms fylkeskommune står ansvarleg for vidaregåande opplæring på Murmanskskolen. Skolen skal vere med på å styrkje samarbeidet mellom nabolanda Noreg og Russland, noko som er eit satsingsfelt for regjeringa.

Mål for 2014

Målet med tilskottsordninga er å gi elevar frå Noreg med kompetanse i russisk høve til å ta Vg3 ved norsk-russisk vidaregåande skole i Moskva (Moskvaskolen) eller i Murmansk (Murmanskskolen). Tilskottet til Moskvaskolen skal nyttast til å dekkje delar av pliktene til Akershus fylkeskommune i høve til avtalen med Det statlege russiske vitskapsakademiet om driftsstønad til Moskvaskolen. På grunn av misleghald ved Moskvaskolen har Akershus fylkeskommune vedteke å avvikle avtalen. Fylkeskommunen tek sikte på ei gradvis avvikling slik at dei elevane som allereie går på skolen, ikkje skal bli skadelidande. Tilskottet til Murmanskskolen går til Troms fylkeskommune og skal nyttast til drift av Murmanskskolen.

Rapport for 2012

I skoleåret 2012–13 var det ein elev frå Noreg som tok Vg3 ved Moskvaskolen, og fire elevar frå Noreg som tok Vg3 ved Murmanskskolen. Talet på elevar ved Murmanskskolen kan ventast å auke etter at drifta ved Moskvaskolen er avvikla.

Budsjettforslag for 2014

Departementet foreslår at ledige midlar på posten på grunn av utfasinga av Moskvaskolen kan nyttast til å auke elevtalet ved Murmanskskolen. Elevar frå Noreg som har søkt seg til Moskvaskolen hausten 2013, kan da få tilbod om skoleplass ved Murmanskskolen. Departementet foreslår at løyvinga for 2014 blir ført vidare på same nivå som i 2013.

Post 61 Tilskott til vaksenopplæring i Andebu kommune

Tilskottsordninga vart oppretta i 2012. Stiftelsen Signo har ein institusjon og ein skole i Andebu kommune for døvblinde og døve med tilleggsfunksjonshemmingar. Andebu kommune er ifølgje opplæringslova ansvarleg for å finansiere opplæring for vaksne som har meldt flytting til kommunen. Tilskottet skal dekkje ekstrakostnader kommunen har knytte til dette ansvaret, inkludert kostnadene til sakkunnige vurderingar.

Mål for 2014

Målet med denne ordninga er å medverke til at vaksne som bur ved Stiftelsen Signo i Andebu kommune, får vaksenopplæring dersom dei har behov for det.

Rapport for 2012

Av tilskottet på 4,5 mill. kroner som kommunen fekk overført i 2012, vart om lag 4,3 mill. kroner nytta til kjøp av vaksenopplæringstenester frå Signo. Resten gjekk til å finansiere auka utgifter knytte til det meirarbeidet dette har ført til for Andebu kommune.

Budsjettforslag for 2014

Departementet foreslår at løyvinga for 2014 blir ført vidare på same nivå som i 2013.

Post 62 Tilskott til Fjellheimen leirskole

Fjellheimen leirskole er ein leirskole for barn, unge og vaksne med psykisk utviklingshemming eller lærevanskar. Leirskolen finansierer drifta si ved statstilskott, betaling frå elevane/deltakarane og medverknad frå Engerdal kommune, som eig og driv Fjellheimen leirskole.

Tilskottsmottakar er Engerdal kommune, og tilskottet skal nyttast til drift av Fjellheimen leirskole. Føresetnaden for at heile tilskottet kan betalast ut, er at skolen oppfyller eit resultatkrav på minst 900 besøkjande elevar og leiarar per år. Maksimal kapasitet ved skolen er 1 000 deltakarar per år.

Mål for 2014

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at barn, unge og vaksne med psykisk utviklingshemming eller med lærevanskar kan få eit opphald ved Fjellheimen leirskole. Slik kan dei utviklingshemma få eit meiningsfylt tilbod om rekreasjon med tilpassa friluftsliv og sosial omgang i trygge omgivnader.

Rapport for 2012

Talet på deltakarar ved leirskolen i 2012 var totalt 987 personar.

Budsjettforslag for 2014

Departementet foreslår at løyvinga for 2014 blir ført vidare på same nivå som i 2013.

Post 70 Tilskott til Den franske skolen i Oslo

Noreg har inngått ein avtale med Frankrike som forpliktar Noreg til å gi eit årleg tilskott til Den franske skolen i Oslo, mot at Frankrike i eige land legg til rette for opplæring av lærlingar frå Noreg.

Mål for 2014

Målet med tilskottsordninga er å styrkje samarbeidet med Frankrike og stillinga til det franske språket i Noreg. På skolen går det elevar frå både Frankrike og Noreg samt elevar frå mange andre land.

Rapport for 2012

I skoleåret 2012–13 hadde Den franske skolen i Oslo 238 elevar på barnetrinnet,163 elevar på ungdomstrinnet og 74 elevar i vidaregåande opplæring, totalt 475 elevar. Dette er ein svak nedgang frå skoleåret 2011–12 (480 elevar) og skoleåret 2010–11 (477 elevar). I skoleåret 2012–13 var det sju lærlingar frå Noreg som fekk opplæring innanfor restaurant- og matfaget i Frankrike. Til samanlikning var det seks slike lærlingar i skoleåret 2011–12.

Grunna at Frankrike innførte ei reform for yrkesfagleg vidaregåande utdanning, vart norske og franske styresmakter einige om å fryse inntaket av lærlingar i skoleåret 2011–12. Ordninga vart teke opp igjen frå skoleåret 2012–13.

Budsjettforslag for 2014

Departementet foreslår at løyvinga for 2014 blir ført vidare på same nivå som i 2013.

Post 71 Tilskott til internatdrifta ved Krokeide vidaregåande skole

Mål for 2014

Målet med tilskottsordninga er å medverke til finansiering av drifta av internatet ved Krokeide vidaregåande skole og det sosialmedisinske hjelpeapparatet ved skolen. Skolen er eigd av Landsforeningen for hjerte- og lungesyke og tilbyr ein kombinasjon av yrkesretta opplæring og eit internt fysikalsk, medisinsk og spesialpedagogisk støtteapparat. Skolen er eit landsdekkjande tilbod, han er godkjend for 200 elevar og har plass til om lag 80–90 elevar på internatet.

Rapport for 2012

I 2012 var det 88 elevar på internatet om våren og 90 elevar om hausten.

Budsjettforslag for 2014

Departementet foreslår at løyvinga for 2014 blir ført vidare på same nivå som i 2013.

Post 72 Tilskott til Røde Kors Nordisk United World College

United World Colleges (UWC) er ein internasjonal organisasjon som arbeider for å fremme fred og forståing gjennom utdanning. Stiftinga av den første skolen i Wales i 1962 var inspirert av utfordringar knytte til den kalde krigen. Det eksisterer i alt tolv UWC-skolar, og Røde Kors Nordisk United World College i Fjaler i Sogn og Fjordane (RKNUWC) er ein av desse. Skolen fører elevane fram til ein International Baccalaureate (IB)-eksamen.

Mål for 2014

Målet med tilskottsordninga er å medverke til finansiering av RKNUWC, slik at dei nordiske landa kan halde fram med å ha ein UWC-skole plassert i Noreg. I ei stadig meir globalisert verd er det viktig å leggje til rette for auka forståing mellom folk frå ulike land.

Rapport for 2012

I skoleåret 2012–13 hadde RKNUWC 196 elevar frå 96 land. 29 pst. av elevane kom frå nordiske land, fire pst. frå Nord-Amerika, ni pst. frå Vest-Europa, 14 pst. frå Afrika, 18 pst. frå Asia, elleve pst. frå Aust- og Sentral-Europa, fire pst. frå Midt-Austen og elleve pst. frå Latin-Amerika. Elevtalet og fordelinga mellom kva regionar elevane kjem frå, har vore relativt stabilt i dei siste åra.

Budsjettforslag for 2014

Departementet foreslår at løyvinga for 2014 blir ført vidare på same nivå som i 2013.

Post 73 Tilskott til opplæring i Kenya

Misjonærskolen i Kenya driv desentralisert undervisning for barneskoleelevar og har ei samarbeidsordning med internasjonale skolar for ungdomsskoleelevar.

Mål for 2014

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at misjonærbarn frå Noreg i Kenya kan få god undervisning lokalt i staden for å måtte bu på skoleinternat langt frå foreldra. Misjonærskolane er eigde av Norsk Luthersk Misjonssamband.

Rapport for 2012

I skoleåret 2012–13 fekk fire elevar på barnetrinnet og to elevar på ungdomstrinnet undervisning lokalt i Kenya. I skoleåret 2011–12 var det éin elev på barnetrinnet og fire elevar på ungdomstrinnet som fekk undervisning lokalt i Kenya.

Budsjettforslag for 2014

Departementet foreslår at løyvinga for 2014 blir ført vidare på same nivå som i 2013.

Post 74 Tilskott til Signo og Briskeby

Ordninga vart oppretta i 2012 i samband med at Signo grunn- og videregående skole (Signo) og Briskeby videregående skole (Briskeby) vart godkjende som private skolar for funksjonshemma elevar. Dei var tidlegare ein del av det statlege pedagogiske støttesystemet (Statped) og fekk driftstilskott over kap. 230 post 01. Skolane får i tillegg til tilskottet over denne posten eit elevtalsavhengig tilskott etter privatskolelova over kap. 228 post 75.

Mål for 2014

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at Signo og Briskeby skal kunne gi eit tilbod av høg kvalitet til målgruppene sine. Målgruppene til Signo er døvblinde og døve med tilleggsfunksjonshemmingar, mens målgruppa til Briskeby er høyrselshemma elevar.

Budsjettforslag for 2014

Briskeby videregående skole og Signo grunn- og videregående skole vart frå hausten 2012 godkjende som private skolar for funksjonshemma elevar. I samband med dette vart det flytta midlar frå kap. 230 post 01 til kap. 227 post 74 for å kunne føre vidare tilskottet på same nivå som tidlegare. I tillegg til dei midlane som vart flytte i budsjettet for 2013, fekk Signo grunn- og vidaregåande skole tidlegare dekt sju heimreiser i året for elevane ved skolen. Det utgjorde samla om lag 300 000 kroner i året. På bakgrunn av dei særlege utfordringane elevane ved skolen har, foreslår departementet at skolen kan fortsette å dekkje eit tal heimreiser, og at løyvinga på posten blir auka med 300 000 kroner mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 230 post 01.

Departementet foreslår å flytte om lag 5,1 mill. kroner frå kap. 227 post 74 til kap. 230 post 01 til kompetansesenterdrift ved Signo og Briskeby, jf. omtale under kap. 230 post 01.

Departementet foreslår å auke løyvinga på posten med 2 mill. kroner, som går til Briskeby videregående skole for å dekkje ekstra kostnader skolen har fått etter overgangen til privatskolelova. Briskeby kan også dekkje eventuelle kostnader til heimreiser for elevane med tilskottet over denne posten.

Departementet foreslår ei samla løyving på 38,6 mill. kroner i 2014.

Post 75 Tilskott til opplæring i rusinstitusjonar

Departementet foreslår å opprette ei ny tilskottsordning for å medverke til vidareføring av det heilskaplege opplæringstilbodet ved rusinstitusjonane Tyrilistiftelsen og Fossumkollektivet i Hedmark og Fossumkollektivet i Østfold. Tilskottet skal dekkje kostnader til opplæring som ligg utanfor ramma av opplæringslova, og som ikkje er ansvaret til fylkeskommunane.

Mål for 2014

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at bebuarar på rusbehandlingsinstitusjonane får eit heilskapleg opplæringstilbod.

Budsjettforslag for 2014

Departementet foreslår å løyve 10 mill. kroner til rusinstitusjonane Tyrilistiftelsen og Fossumkollektivet i Hedmark og Fossumkollektivet i Østfold. Det er ein føresetnad for tildeling av tilskott at institusjonane har avtale med eit regionalt helseføretak.

Innleiing

Lov av 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til statstilskott (privatskolelova) skal medverke til at det kan bli oppretta og drive private skolar i Noreg, slik at foreldre og elevar kan velje andre skolar enn dei offentlege, jf. menneskerettsloven § 2 nr. 2. Lova gjeld godkjenning med rett til statstilskott for private grunnskolar og private vidaregåande skolar, og vilkår for å få slikt tilskott. Lova stiller mellom anna krav til kvaliteten på opplæringa.

Løyvinga på kap. 228 går til tilskottsordningar til private skolar som er godkjende etter privatskolelova eller vaksenopplæringslova. I tillegg blir det gitt tilskott til kompletterande undervisning, jf. privatskolelova § 6-4. I tillegg til tilskott som blir gitte i samsvar med privatskolelova og vaksenopplæringslova, blir det over kapitlet gitt tilskott til Den tyske skolen i Oslo, toppidrett, privatskoleorganisasjonar og til elevutveksling i utlandet.

Satsane for tilskott til dei fleste private skolane byggjer på dei gjennomsnittlege utgiftene i den offentlege skolen, jf. privatskolelova kap. 6. Satsane for 2014 er rekna ut på grunnlag av kommunal ressursbruk til skole i 2012, rapportert gjennom KOSTRA. Tilskottsgrunnlaget er korrigert for utgifter som er rapporterte i KOSTRA, men som ikkje skal med i grunnlaget for utrekninga av tilskottet fordi desse utgiftene blir påførte kommunesektoren og ikkje dei private skolane. Satsane er justerte for ein venta pris- og lønnsauke fram til og med 2014. Nærmare informasjon om utrekningsmåten ligg på www.utdanningsdirektoratet.no.

I 2010 vart det gjort endringar i regelverket for ordninga med kompensasjon for utgifter til renter til investeringar i skole- og symjeanlegg, slik at kommunar og fylkeskommunar innanfor dei tildelte rammene kan søkje om rentekompensasjon til vedlikehald av skolebygg på vegner av private skolar med rett til statstilskott.

Mål for 2014

Målet med tilskottsordningane er å oppfylle dei finansielle pliktene staten har overfor private skolar som er godkjende etter privatskolelova. Private skolar som er godkjende etter § 2-1 i privatskolelova og § 17 i kap. 4 i vaksenopplæringslova, har rett til tilskott og til å drive verksemd etter føresegnene i lova.

Rapport for 2012

Tabellen under viser korleis talet på elevar og private skolar som får tilskott, har endra seg frå skoleåret 2010–11 til skoleåret 2012–13. For grunnskolen gjeld tala frå elevteljinga 1. oktober. For vidaregåande skole gjeld gjennomsnittet av talet på elevar frå elevteljingane 1. oktober og 1. april.

Hausten 2012 gjekk 2,6 pst. av grunnskoleelevane i private skolar i Noreg. Denne delen var på 2,4 pst. hausten 2011. Hausten 2012 gjekk 6,9 pst. av elevane på vidaregåande nivå i private skolar. Hausten 2011 var talet til samanlikning 7,9 pst.

For omtale av Utdanningsdirektoratets tilsyn med private skolar, sjå omtale under kap. 220.

Post 70 Private grunnskolar, overslagsløyving

Private grunnskolar som er godkjende etter privatskolelova, får tilskott tilsvarande 85 pst. av tilskottssatsen. Posten omfattar tilskott til gratis frukt og grønt for elevar ved private grunnskolar med ungdomstrinn og kombinerte skolar med barne- og ungdomstrinn. Posten omfattar også tilskott til éin kulturskoletime på 1.–4. trinn og frå hausten 2014 valfag på 10. trinn.

Budsjettforslag for 2014

På bakgrunn av oppdaterte elevtal, nye satsar, innføring av valfag på 10. trinn hausten 2014 og heilårsverknad av éin kulturskoletime og valfag på 9. trinn som vart innført hausten 2013, foreslår departementet å auke løyvinga på posten med om lag 209 mill. kroner i høve til saldert budsjett for 2013.

Post 71 Private vidaregåande skolar, overslagsløyving

Private vidaregåande skolar som er godkjende etter privatskolelova, får tilskott tilsvarande 85 pst. av tilskottssatsen.

Budsjettforslag for 2014

På bakgrunn av oppdaterte elevtal og nye satsar foreslår departementet å auke løyvinga på posten med 108,4 mill. kroner. Løyvinga på denne posten har over fleire år inkludert eit ekstra tilskott til Kongshaug Musikkgymnas. Av omsyn til lik handsaming av skolar foreslo departementet å avvikle dette ekstra tilskottet i budsjettet for 2013. I samband med Stortingets handsaming av budsjettet for 2013 og revidert nasjonalbudsjett 2013 vart tilskottet likevel ført vidare. På bakgrunn av dette foreslår departementet å løyve 3,4 mill. kroner til ekstra tilskott til Kongshaug Musikkgymnas over denne posten. Departementet foreslår ein samla auke av løyvinga på posten på om lag 111,8 mill. kroner.

Post 72 Private skolar godkjende etter kap. 4 i vaksenopplæringslova, overslagsløyving

Vaksenopplæringslova slår fast at satsane for tilskott til desse skolane skal reknast ut frå tilskottsgrunnlaget, som tilsvarer kostnader per elev i offentleg skole. Satsane til desse skolane er knytte til tre av satsane for private vidaregåande skolar. Unntak frå dette er Norsk Yrkesdykkerskole. Dei tre satsane er knytte til utdanningsprogram for studiespesialisering, idrettsfag, og musikk, dans og drama. Vidaregåande skolar godkjende etter kap. 4 i vaksenopplæringslova får 75 pst. av tilskottssatsane.

Budsjettforslag for 2014

I tråd med omtale i Innst. 470 S (2012–2013) og Prop. 149 S (2012–2013) får NISS Høyskole AS tilskott til nye kull hausten 2013 over kap. 228 post 72. Departementet foreslår at tilskottet knytt til desse kulla får tilskott over kap. 228 post 72 ut skoleåret 2013–14. Departementet kjem tilbake til Stortinget med forslag om å flytte tilskottet knytt til desse kulla til kap. 260 post 70. På bakgrunn av oppdaterte elevtal og nye satsar foreslår departementet å auke løyvinga på posten med 15 mill. kroner.

Post 73 Private grunnskolar i utlandet, overslagsløyving

Skolane får tilskott etter same grunnlag som private grunnskolar i Noreg, men satsen blir høgre da desse skolane ikkje er omfatta av ordninga med kompensasjon for meirverdiavgift. Posten omfattar tilskott til gratis frukt og grønt for elevar ved private grunnskolar med ungdomstrinn og kombinerte skolar med barne- og ungdomstrinn. Posten omfattar også tilskott til éin kulturskoletime på 1.–4. trinn og frå hausten 2014 valfag på 10. trinn, samt avrekning mellom Noreg og Sverige for svenske elevar i norske skolar i utlandet og norske elevar ved svenske private grunnskolar i utlandet.

Budsjettforslag for 2014

På bakgrunn av oppdaterte elevtal, nye satsar, innføring av valfag på 10. trinn hausten 2014 og heilårsverknad av éin kulturskoletime og valfag på 9. trinn som vart innført hausten 2013, foreslår departementet å auke løyvinga på posten med om lag 14,4 mill. kroner.

Post 74 Private vidaregåande skolar i utlandet, overslagsløyving

Skolane får tilskott etter same grunnlag som private vidaregåande skolar i Noreg, men satsen blir høgre sidan desse skolane ikkje er omfatta av ordninga med kompensasjon for meirverdiavgift.

Budsjettforslag for 2014

På bakgrunn av oppdaterte elevtal og nye satsar foreslår departementet å auke løyvinga på posten med om lag 2,2 mill. kroner.

Post 75 Private skolar for funksjonshemma elevar, overslagsløyving

For grunnskolar og vidaregåande skolar for funksjonshemma elevar blir driftsutgifter dekte 100 pst. ved statstilskott etter ein normalsats per elev, jf. privatskolelova § 6-1 fjerde ledd. Skolane får i tillegg statstilskott til husleigeutgifter på same nivå som i 2003, jf. Innst. O. nr. 80 (2002–2003).

Budsjettforslag for 2014

På bakgrunn av oppdaterte elevtal og nye satsar foreslår departementet å auke løyvinga på posten med om lag 16,9 mill. kroner.

Post 76 Andre private skolar, overslagsløyving

Posten omfattar tilskott til Sørlandet Seilende Skoleskibs Institution (MS Sjøkurs) og Unge Sjømenns Kristelige Forening (MS Gann). Skolane får tilskott per elev etter sats for utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon. Skolane får 85 pst. av tilskottssatsen. I tillegg får desse skolane eit fast tilskott som blir prisjustert kvart år.

Budsjettforslag for 2014

På bakgrunn av oppdaterte elevtal og nye satsar foreslår departementet å auke løyvinga på posten med om lag 1,8 mill. kroner.

Post 77 Den tyske skolen i Oslo, overslagsløyving

Gjeldande avtale mellom Noreg og Tyskland om Den tyske skolen i Oslo vart godkjend av Stortinget 19. november 2009, jf. Innst. 43 S (2009–2010) og St.prp. nr. 92 (2008–2009) Om samtykke til inngåelse av en avtale mellom Norge og Tyskland om omgjøring av Den tyske skolen i Oslo – Max Tau til en tysk-norsk bikulturell skole. Utdanningsdirektoratet godkjende hausten 2010 Den tyske skolen i samband med den nye avtalen. Tilskottet til Den tyske skolen i Oslo er regelstyrt. Tilskottet blir rekna ut på same måte som tilskottet til private skolar som er godkjende etter privatskolelova, men med 54,4 pst. av tilskottssatsen.

Rapport for 2012

Hausten 2012 var det 223 elevar ved Den tyske skolen i Oslo, 144 elevar på barnetrinnet, 60 elevar på ungdomstrinnet og 19 elevar på studiespesialiserande utdanningsprogram på vidaregåande nivå. Dette er tre elevar færre enn hausten 2011, da fordelinga var 139 elevar på barnetrinnet, 56 elevar på ungdomstrinnet og 31 elevar på studiespesialiserande utdanningsprogram på vidaregåande nivå.

Budsjettforslag for 2014

På bakgrunn av oppdaterte elevtal og nye satsar foreslår departementet å auke løyvinga på posten med om lag 0,6 mill. kroner.

Post 78 Kompletterande undervisning

Tilskottsordninga medverkar til finansiering av kompletterande undervisning i norsk, samfunnsfag og religion, livssyn og etikk (RLE) for elevar ved utanlandske eller internasjonale grunnskolar.

Tilskottsordninga vart lagt om frå og med skoleåret 2010–11 slik at berre godkjende norske private grunnskolar i utlandet, svenske skolar i utlandet, nettskolar og internasjonale eller utanlandske grunnskolar i Noreg kan få tilskott. Bakgrunnen for omlegginga var ei evaluering av ordninga i 2006 som konkluderte med at det var vanskeleg å dokumentere at elevar som får opplæring av foreldre eller i gruppeundervisning, får opplæring av tilfredsstillande kvalitet, og at midlane blir brukte etter intensjonen. Vi viser til Innst. S. nr. 355 (2008–2009), St.prp. nr. 67 (2008–2009) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2009 og Innst. 12 S (2009–2010), Prop. 1 S (2009–2010) for Kunnskapsdepartementet.

Rapport for 2012

I samband med omlegginga av tilskottsordninga vart det innført ei overgangsordning for foreldre og gruppeundervisning. Tilskottet til slik undervisning vart redusert med ein tredel kvart skoleår i tre år frå og med hausten 2010, slik at tilskott til foreldre og gruppeundervisning vart heilt avvikla frå og med skoleåret 2012–13.

Kunnskapsdepartementet la til grunn at fleire elevar ville velje nettskole når tilskottet til foreldre- og gruppeundervisning vart redusert. Søknads- og elevtala for dei siste skoleåra stadfester at endringa har ført til auka oppslutning om undervisningstilbodet ved nettskolane, sjå tabell under.

Som det går fram av desse elevtala, var det frå hausten 2011 til hausten 2012 samla sett ein auke på 288 elevar, eller om lag ni pst., i talet på elevar som tok del i tilskottsbasert kompletterande undervisning. Elevtalsveksten skjer særleg innanfor nettundervisning, men også ved dei internasjonale grunnskolane i Noreg.

Tilskottordninga vart gjort om til ei rammestyrt ordning frå og med 2013, jf. Innst. 12 S (2012–2013), Prop. 1 S (2012–2013) for Kunnskapsdepartementet. For å sikre at tilskottet blir halde innanfor gjeldande budsjettramme, har departementet endra retningslinjene for ordninga slik at tilskottet kan avkortast høvesvis for den einskilde tilskottsmottakaren dersom det samla timetalet det blir søkt om tilskott for, overstig løyvinga på posten. I tillegg har departementet fastsett endringar i berekningsreglane for nettskolane slik at dei får noko mindre utbetalt i tilskott per elev enn tidlegare.

Budsjettforslag for 2014

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2013.

Post 79 Toppidrett

Ordninga gjeld skolar som i tillegg til godkjenninga etter privatskolelova er godkjende som toppidrettsgymnas av Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). Ordninga omfattar følgjande skolar: NTG i Bærum, Geilo, Kongsvinger, Lillehammer og Tromsø, Wang i Oslo, Fredrikstad, Stavanger og Tønsberg, Telemark toppidrettsgymnas og Haugesund toppidrettsgymnas. Det blir gitt eit fast tilskott til kvar av desse skolane. Det er ein føresetnad at skolane har elevar på tilbodet om særskild tilrettelagd vidaregåande opplæring i kombinasjon med toppidrett. I Innst. 470 S (2012-2013) frå kyrkje-, utdannings- og forskingskomiteen, seier fleirtalet at «(…) antallet skoler som får toppidrettstilskudd nå er tilstrekkelig og at ordninga bør evalueres før det er aktuelt at flere skoler kommer inn under ordningen». Departementet har vært i kontakt med NIF som er einig i at det ikkje er ønskjeleg at fleire skolar kjem inn under tilskottsordninga med det første, fordi det er viktig å halde oppe kvaliteten i det eksisterande toppidrettstilbodet i både privat og offentleg regi. Departementet meiner at den noverande ordninga med kvalitetssikring gjennom NIF er føremålstenleg. Departementet vil i samarbeid med NIF evaluere tilskottsordninga. Nærmare informasjon om tilskott per skole ligg på www.utdanningsdirektoratet.no.

Mål for 2014

Målet med tilskottet er å medverke til at dei skolane som er omfatta av ordninga, kan leggje betre til rette for at toppidrettsutøvarar kan kombinere trening med vidaregåande opplæring.

Rapport for 2012

Hausten 2012 var det 1 859 elevar ved desse skolane. Til samanlikning var det 1 810 elevar ved desse skolane hausten 2011.

Budsjettforslag for 2014

I samband med revidert nasjonalbudsjett 2013 vart ordninga utvida med to skolar, Haugesund toppidrettsgymnas og Wang toppidrett Tønsberg. Departementet foreslår å løyve midlar til heilårsverknaden av innlemminga av desse skolane i budsjettet for 2014. På den bakgrunnen foreslår departementet at løyvinga på posten blir auka med om lag 6 mill. kroner.

Post 80 Privatskoleorganisasjonar

Tilskott blir gitt til privatskoleorganisasjonar som har private skolar med rett til statstilskott som medlemmer.

Mål for 2014

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at privatskoleorganisasjonane kan drive med samordningsoppgåver for medlemsskolane sine.

Rapport for 2012

I 2012 fekk fem privatskoleorganisasjonar tilskott ut frå at dei til saman hadde 236 godkjende medlemsskolar.

Budsjettforslag for 2014

Departementet foreslår at løyvinga for 2014 blir ført vidare på same nivå som i 2013.

Post 81 Elevutveksling til utlandet

Statstilskott etter privatskolelova kan ikkje nyttast til elevutveksling til utlandet. Denne tilskottsordninga gjeld for utveksling til utlandet for elevar i private vidaregåande skolar med rett til statstilskott. Skolane kan søkje om støtte til administrasjon, oppfølging av og tilrettelegging for elevutveksling. Tilskottet kan bli gitt til godkjende samarbeidsprosjekt mellom norske private vidaregåande skolar med rett til statstilskott og utanlandske skolar. Følgjande private vidaregåande skolar er godkjende for å kunne bli tildelte slikt tilskott: Danielsen videregående skole i Bergen, Heltberg Private Gymnas i Oslo og Drottningborg videregående skole i Grimstad.

Mål for 2014

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at skolane som er omfatta av ordninga, kan tilby elevutveksling i utlandet.

Rapport for 2012

I 2012 fekk kvar av skolane eit basistilskott på 100 000 kroner. Resten av tilskottsmidlane vart fordelte etter talet på elevar innanfor ordninga. Skolane har søkt om tilskott for totalt 80 elevar for skoleåret 2012–13. Til samanlikning fekk skolane tilskott til 74 elevar i skoleåret 2011–12.

Budsjettforslag for 2014

Departementet foreslår at løyvinga for 2014 blir ført vidare på same nivå som i 2013.

Post 01 Driftsutgifter og post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast

Løyvinga på postane går til drift av Vea – Statens fagskole for gartnarar og blomsterdekoratørar.

Fagskolen har elevar og studentar fordelte på tre hovudretningar: blomsterdekoratør-, gartnar- og anleggsgartnarfaglege utdanningsprogram. Vea er NOKUT-godkjend tilbydar innanfor fagområdet grøne design- og miljøfag og har i dag seks ulike fagskoletilbod innanfor fagområdet.

Skolen skal framleis gi tilbod på vidaregåande nivå for elevar frå ulike fylke når fylkeskommunen betaler for det, jf. kap. 3229 post 61. I tillegg gir skolen tilbod om vaksenopplæring på vidaregåande nivå.

Mål for 2014

Målet til Vea er å utdanne kompetente yrkesutøvarar som bransjen og næringa treng på grøne fagområde. I 2014 skal Vea halde fram med arbeidet med å utvikle ei fagskoleutdanning med god kvalitet, auke talet på studentar gjennom fleksible og tilpassa studieopplegg, heve kompetansen hos tilsette og utvikle fagleg samarbeid med nasjonale og internasjonale miljø.

Rapport for 2012

Per 31. oktober 2012 hadde Vea samla 156 elevar og studentar som tok utdanning på heiltid og deltid. Det er ein auke i talet på elevar og studentar med 33 samanlikna med året før. Tendensen framover tyder på ein stadig auke i samlingsbaserte studium på deltid, noko som indikerer at deltidsstudium, som gir auka fleksibilitet og er tydelegare relevant for bransjen, gir fleire studentar.

Budsjettforslag for 2014

Departementet foreslår at løyvingane på postane under kap. 229 blir ført vidare på same nivå som i 2013.

Departementet foreslår at løyvinga over post 01 kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3229 postane 02 og 61, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 01 Driftsutgifter, post 21 Særskilde driftsutgifter og post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast

Løyvinga gjeld drift av Statped, inkludert ventelønn og lønn etter rettsvilkårsavtalen for overtalige. I tillegg blir det over post 01 gitt midlar til

• drift av Utdanningsdirektoratets råd for likeverdig utdanning

• prosjektretta støtte til organisasjonar for funksjonshemma. Desse midlane blir tildelte etter søknad og gitte kriterium. Midlane for 2014 skal kunngjerast med offentleg utlysing

• utgifter til nasjonal koordinator i Utdanningsdirektoratet for European Agency for Development in Special Needs Education (frå 1. januar 2014 skiftar organisasjonen namn til The European Agency for Special Needs and Inclusive Education), internasjonalt samarbeid m.m.

Mål for 2014

Statped skal arbeide etter følgjande mål i 2014:

Statped skal vere ein tydeleg og tilgjengeleg ytar av spesialpedagogiske tenester til kommunar og fylkeskommunar på både individ- og systemnivå. Alle kommunar og fylkeskommunar skal få likeverdig tilgang til tenester frå Statped. Statped skal vidareutvikle fleirfaglege arbeidsmåtar som sikrar tilgang på rett kompetanse til rett tid.

Statped skal vidareutvikle spisskompetanse innanfor spesialpedagogiske fagområde og vere ein bidragsytar til kunnskaps- og kompetansespreiing på desse områda. Statped skal vidareutvikle rolla som ein sentral formidlar av aktuelle læringsressursar og teknologiske verkemiddel til bruk på opplæringsfeltet.

Statped skal utvikle ein heilskapleg FoU-strategi på det spesialpedagogiske området og skal samarbeide med universitet og høgskolar i dette arbeidet.

I 2014 vil arbeidet med omorganiseringa av Statped halde fram. Omorganiseringa av Statped skal føre til at Statped blir ein meir einskapleg organisasjon som gir likeverdige tenester i heile landet, og som bruker kompetansen i organisasjonen på ein betre måte både i tenesteytinga og i kunnskapsutviklinga. Eit viktig arbeid blir å vidareutvikle samarbeidet med kommunar og fylkeskommunar og gjere fordelinga av ansvar og oppgåver tydelegare samt avklare kompetansebehov og kva type tenester kommunane og fylkeskommunane har behov for. Det er òg viktig at Statped sørgjer for god informasjon til brukarar og samarbeidspartar om utviklinga av den faglege verkemda og om dei tenestene verksemda kan gi.

I 2014 skal Statped vidareutvikle programmet Vi sprenger grenser. Dette programmet har som mål å betre opplæringa for barn, unge og vaksne med utviklingshemming og store samansette lærevanskar. Dette året skal Statped òg gjennomføre avviklinga av heiltidsopplæring ved dei statlege høyrselsskolane, samtidig som deltidsopplæringa skal styrkjast. Det er eit mål at omfanget av deltidsopplæringa per elev skal auke.

Rapport for 2012

Statped har i 2012 i hovudsak arbeidd for å halde oppe tenestene på same nivå som tidlegare, samstundes med at verksemda gjennomgår ei stor omstilling. Omstillinga er ei oppfølging av Stortingets handsaming av Meld. St. 18 (2010–2011) Læring og fellesskap. I 2012 har tilsette i Statped delteke aktivt i arbeidet med omstillinga. Arbeidet har vore organisert som eit prosjekt leidd av Utdanningsdirektoratet. Prosjektet vart gjennomført som planlagt. 1. januar 2013 vart Statped etablert som éi verksemd med ei sentral leiing og fire fleirfaglege regionsenter. Det er halde oppe eit avdelingskontor i Kristiansand, og samisk spesialpedagogisk støtte er sikra gjennom SEAD, ei landsdekkjande teneste i Statped Nord.

Tenesteyting

Tabellen nedanfor viser utviklinga av fordelinga av dei om lag 840 årsverka i Statped frå 2010 til 2012. Det har vore ulik bruk av Statpeds tenester, både geografisk og ut frå storleiken på kommunane. Små og mellomstore kommunar har nytta Statped etter måten meir enn store (by)kommunar. Ei forklaring på dette er at dei største kommunane sjølve har brei kompetanse i si eiga PP-teneste. Frå 2008 har det systematisk vorte samla inn dokumentasjon for verksemda til Statped som ein heilskap ut frå årsrapportane til dei sjølvstendige kompetansesentra. Tenesteproduksjonen i Statped har hatt om lag same profil i 2012 som året før. Det har vore ein viss reduksjon i kurs, kunnskaps- og informasjonsspreiinga. Det skuldast delvis at ressursar i staden har gått til omstillingsarbeidet, og delvis ein normal variasjon som òg heng saman med ein auke innanfor FoU-arbeid og kompetanseutvikling. Elles har tenesteproduksjonen vore som normalt.

I handsaminga av Meld. St. 18 (2010–2011) Læring og fellesskap vart det bestemt at Statpeds skolar for høyrselshemma i Bergen, Oslo og Holmestrand skal avviklast etter skoleåret 2013–14. Den statlege skolen for høyrselshemma i Trondheim og den statlege skolen for døvblinde i Oslo skal førast vidare. Utdanningsdirektoratet har i 2012 arbeidd saman med dei berørte kommunane for få til gode løysingar og smidige overgangar når den statlege heiltidsopplæringa blir avslutta. I Holmestrand tok kommunen over all heiltidsopplæring for høyrselshemma elevar alt frå skoleåret 2011–12. Direktoratet har gitt Statped i oppdrag å utvikle og implementere ein ny modell for tilbodet om deltidsopplæring i og på teiknspråk etter opplæringslova § 2-6. Tilbodet skal implementerast frå 1. august 2014.

Tabellen nedanfor viser at 43 elevar fekk opplæring på heiltid ved dei statlege grunnskolane hausten 2012. Talet på heiltidselevar har vore stabilt sidan hausten 2011. Ved skolestart hausten 2013 er det 49 heiltidselevar på desse skolane. Av desse går 25 elevar på dei skolane som skal førast vidare som statlege skolar. Dei fleste høyrselshemma elevane får opplæringstilbod i bustadkommunen/heimefylket. Nokre av desse får opplæring på deltid ved dei statlege skolane, samtidig som dei er elevar ved kommunale eller fylkeskommunale skolar. I 2012 var det 167 elevar som fekk eit slikt tilbod på deltid. Gjennomsnittleg tal på kor mange veker kvar elev fekk deltidsopplæring, varierer mellom skolane. Ved Skådalen i Oslo var det 4,5 veker, ved Hunstad i Bergen var det 5,4 veker, ved Nedre Gausen i Holmestrand var det 2,6 veker, og ved AC Møller i Trondheim var det 3,3 veker.

Kompetanseutvikling og -spreiing

Statped har formidla kunnskap til kommunar og fylkeskommunar, inkludert PP-tenesta, barnehagar, skolar, vaksenopplæring og til einskilde lærarar og førskolelærarar. Arbeidsforma har vore rettleiing, skolering, kurstiltak, rettleiingsmateriell og læremiddelarbeid med vidare. Kompetanseutvikling har ofte skjedd i samarbeid med universitet, høgskolar og andre forskingsmiljø.

Statped har fullført ei rekkje prosjekt og oppdrag knytte til kunnskapsspreiing, mellom anna ein rettleiar om syn og rettleiaren En god barnehage og skole for alle. Statped har arbeidd med utvikling av læringsressursar og visuelt materiell, til dømes visuell tilrettelegging av bøker, opplæringsfilm, diagnostiserings- og kartleggingsverktøy og nettstader med presentasjonar og rettleiingar innanfor spesifikke tema.

Departementet viser til oppmodingsvedtak nr. 577 i samband med handsaminga av Innst. 432 S (2012–2013), jf. Meld. St. 20 (2012–2013):

«Stortinget ber regjeringen opprette et nasjonalt tilbud om etter- og videreutdanning for PP-tjenesten.»

Utdanningsdirektoratet har på oppdrag frå Kunnskapsdepartementet utvikla ein strategi for etter- og vidareutdanning for PP-tenesta (PPT). Formålet med Strategi for etter- og videreutdanning i PPT 2013–2018 er å styrkje kompetansen til dei tilsette og bidra til å auke merksemda på systemretta arbeid. Målgruppa for satsinga er tilsette og leiarar i PP-tjenesta. Prioriterte område for 2013–18 er: organisasjonsutvikling/ endringsarbeid, læringsmiljø og gruppeleiing, rettleiing og rådgjeving, samt leiarutdanning.

Utdanningsdirektoratet har med fullmaktsbrev våren 2013 gitt fylkesmennene i oppdrag å fordele midlar til gjennomføring av etterutdanning på prioriterte område frå hausten 2013. For 2013 er det sett av om lag 5,1 mill. kroner til gjennomføring av etterutdanningstiltak. Når det gjeld tilbod om vidareutdanning, vil desse bli utvikla hausten 2013, og det vil være mogleg for ansette i PP-tjenesta å søkje om å delta på tilboda frå 1. februar 2014.

Budsjettforslag for 2014

Kunnskapsedepartementet foreslår ei samla løyving på om lag 690 mill. kroner over kap. 230 postane 01, 21 og 45.

Departementet foreslår å flytte om lag 11,7 mill. kroner frå kap. 230 post 01 til kap. 226 post 50 til drift av Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning, sjå omtale under kap. 226 post 50. Vidare foreslår departementet å flytte om lag 5,1 mill. kroner frå kap. 227 post 74 til kap. 230 post 01 til kompetansesenterdrift ved Signo og Briskeby. Dette er ei oppfølging av justeringar som vart gjorde i Innst. 111 S (2012–2013), jf. Prop. 37 S (2012–2013) og Innst. 470 S (2012–2013), jf. Prop. 149 S (2012–2013). Departementet foreslår vidare å flytte 300 000 kroner frå kap. 230 post 01 til kap. 227 post 74 som skal dekkje eit tal heimreiser for elevane ved Signo grunn- og vidaregåande skole, jf. omtale under kap. 227 post 74.

Frå skoleåret 2014-15 blir skoledrifta ved Hunstad skole overført frå Statped til Bergen kommune etter avtale mellom Kunnskapsdepartementet og Bergen kommune. Etter avtalen skal det overførast sju tilsette frå Statped til Bergen kommune. Departementet foreslår å redusere løyvinga på kap. 230 post 01 med 1,7 mill. kroner mot ein tilsvarande auke på kap. 571 post 60 under budsjettet til Kommunal- og regionaldepartementet for å dekkje lønnskostnader til dei sju tilsette som blir overført.

Departementet foreslår at løyvinga over post 01 kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3230 post 02, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast, kan nyttast under post 51

Midlane blir nytta til forsking, utviklingsarbeid, kartleggingar, utgreiingar, kompetansetiltak, rekrutteringstiltak, informasjons- og erfaringsspreiing i barnehagesektoren og utviklingsbehov som oppstår gjennom året. Delar av løyvinga dekkjer utgifter til lønn og administrasjon i departementet knytte til drift av prosjektet GLØD. Ein mindre del av løyvinga kan bli nytta til tilskott til etablering av fagskoletilbod som er relevant for arbeid i barnehage.

Mål for 2014

Målet med løyvinga i 2014 er å medverke til å auke kvaliteten i barnehagane og styrkje kunnskapsgrunnlaget med utspring i Meld. St. 24 (2012–2013) Framtidens barnehage og den nye kompetansestrategien som tek til å gjelde frå 2014.

Rapport for 2012

I 2012 vart det totalt nytta om lag 132 mill. kroner til kvalitetstiltak over kap. 231. Av dette vart 120 mill. kroner nytta til kompetanseutvikling, rekrutteringstiltak og forsking over post 21 og 12 mill. kroner til kvalitetsfremmande tiltak over postane 51 og 63. I tillegg vart det løyvt 3,6 mill. kroner over kap. 226 post 21.

Om lag 18 mill. kroner vart nytta til forsking og kunnskapsinnhenting. 5 mill. kroner av desse midlane vart tildelte forskingsprogrammet Utdanning2020.

Av dei nasjonale midlane til kompetanseutvikling på post 21 vart 43 mill. kroner nytta til lokale kompetanse- og utviklingstiltak for dei tilsette i barnehagane. Om lag 12 mill. kroner vart nytta til kompetanseheving for assistentar og om lag 8 mill. kroner til studieplassar i arbeidsplassbasert førskolelærarutdanning (ABF). 2,6 mill. kroner vart nytta til vidareutdanning i barnehagepedagogikk, og over kap. 226 vart det nytta 3,6 mill. kroner til vidareutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen. Det vart nytta 3 mill. kroner til stimuleringstiltak i regi av lærarutdanningane for å auke tilbodet om rettleiing for nytilsette nyutdanna barnehagelærarar. Ei kartlegging utført av TNS Gallup i 2012 viser at nær 72 pst. av barnehagane med nytilsette barnehagelærarar har innført ei rettleiingsordning.

Det vart i 2012 nytta om lag 4,4 mill. kroner til barnehagetiltak i regjeringas handlingsplan Likestilling 2014. Tiltaka har omfatta drift av likestillingsteam i alle fylke, konferansar og seminar, og kompetanseheving i praktisk likestillingsarbeid for dei tilsette i barnehagane.

Leiarutdanning for styrarar er eit prosjekt som vart oppretta hausten 2011. Det første kullet gjekk ut hausten 2012, og 300 nye studentar vart tekne opp i 2012, og byrja studiet i januar 2013. I 2012 vart til saman 12 mill. kroner brukte til leiarutdanninga.

I 2012 vart om lag 15 mill. kroner nytta til rekrutteringskampanjen Verdas finaste stilling ledig. Kampanjen omfatta i 2012 mellom anna reklamefilm på TV og kino, interaktiv film på nettet, ei eiga nettside, Facebook-side, PR-arbeid og deltaking på studiemesser rundt omkring i landet. Rekrutteringskampanjen medverka til at talet på kvalifiserte søkjarar som hadde førskolelærarutdanning som førsteval, auka med 18 pst. frå 2011 til 2012. Det vart òg tildelt 2 mill. kroner til fylkesmennene for å etablere regionale nettverk knytte til prosjektet GLØD og arbeidet med rekrutteringskampanjen lokalt. Til lønn og administrasjon i departementet knytte til drift av prosjektet GLØD i 2012 vart det nytta om lag 0,8 mill. kroner.

Budsjettforslag for 2014

Regjeringa vil styrkje arbeidet med kompetanseheving og rekruttering i barnehagesektoren. Departementet foreslår derfor å auke løyvinga på posten med 38,6 mill. kroner i 2014. Midlane skal gå til oppfølginga av den nye kompetansestrategien, herunder arbeidsplassbasert barnehagelærarutdanning (ABLU), leiarutdanning for styrarar, fagskoletilbod i oppvekstfag, barnehagebaserte kompetanseutviklingstiltak og barnehagefagleg grunnpakke for ufaglærte assistentar.

Post 50 Tilskott til samiske barnehagetilbod

Sametinget forvaltar tilskott til samiske barnehagar, barnehagar med samiske avdelingar, barnehagar med tilbod om samisk språkopplæring og prosjekt og utviklingsarbeid i barnehagar. Sametinget og Kunnskapsdepartementet har faste samarbeidsmøte på administrativt nivå, i tillegg til konsultasjonar etter behov og nærmare avtale.

Mål for 2014

Formålet med tilskotta er å leggje til rette for at samiske barn skal få utvikle samisk språk og kultur i barnehagen.

Rapport for 2012

I 2012 mottok Sametinget om lag 14,6 mill. kroner i tilskott til samiske barnehagetilbod. Statistikk frå Sametinget viser at det i 2012 var totalt 827 barn som gjekk i barnehagar med eit samisk tilbod. Av desse gjekk 560 barn i samiske barnehagar, 102 barn i barnehagar med samisk avdeling og 165 barn i barnehagar med samisk språkopplæringstilbod. Av dei 827 barna hadde 749 barn nordsamisk bakgrunn, 49 barn lulesamisk bakgrunn og 29 barn sørsamisk bakgrunn.

I 2012 var det registrert 23 samiske barnehagar mot 25 barnehagar i 2011, sju barnehagar med samisk avdeling mot åtte i 2011 og 33 barnehagar med samisk språkopplæringstilbod mot 28 i 2011. Dei sistnemnde barnehagane ligg i sju fylke; Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Rogaland og Akershus.

Sametinget har tildelt midlar til utviklingsarbeid, mellom anna til seks prosjekt, herunder eit prosjekt om utvikling av leiker og pedagogisk materiell som kan styrkje samiske språkferdigheiter.

Budsjettforslag for 2014

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2013.

Post 51 Forsking, kan nyttast under post 21

Midlane blir nytta til forsking om og for barnehagar. Løyvinga på posten må sjåast i samanheng med løyvinga til kompetanseutvikling på post 21. Løyvinga blir forvalta av Noregs forskingsråd gjennom ulike forskingsprogram.

Mål for 2014

Målet er å få eit betre kunnskapsgrunnlag for praksis, forvaltning og barnehagepolitikk. Tilskottet skal medverke til å styrkje forskinga om og for barnehagar.

Rapport for 2012

Noregs forskingsråd finansierer to forskingsprogram på utdanningsområdet: Praksisretta utdanningsforsking PRAKUT (2010–2014), som er ei vidareføring av PraksisFoU (2007–2010), og Forskning om utdanning fram mot 2020 – Utdanning2020 (2009–2018).

I 2012 nytta departementet om lag 10 mill. kroner til PRAKUT, der 7,5 mill. kroner vart løyvde over post 51. PRAKUT er nærmare omtalt under programkategori 07.50 Vaksenopplæring m.m. Eitt av fire forskingsområde i PRAKUT er læring i barnehagar, der omsorg, leik og læring samt leiing er sentrale komponentar.

Utdanning2020 er eit tiårig forskingsprogram for utdanningssektoren frå barnehage til doktorgradsutdanning, jf. nærmare omtale under programkategori 07.50. Over kap. 231 post 21 vart det i 2012 løyvt 9 mill. kroner til Utdanning2020.

Oversikt over resultat frå dei 13 barnehageprosjekta i programmet PraksisFoU vart lagd fram i rapporten Funn i praksis – ny kunnskap om barnehage frå Forskingsrådet i 2012. Rapporten presenterer resultata frå dei 13 barnehageprosjekta i programmet, og viser korleis forsking kan vere med å utvikle profesjonsutøving og praksis. Rapporten gir òg oversikt over publikasjonar frå dei ulike forskingsprosjekta.

Noregs forskingsråd nemnde i 2012 opp eit nordisk forskarpanel som fekk i oppdrag å evaluere utdanningsforskingsprogramma PraksisFoU og Utdanning2020. Rapporten låg føre våren 2013. Hausten 2013 vil utdanningsforskingsprogramma bli slegne saman til eitt program, jf. omtale av elvalueringa under programkategori 07.50, og kap. 11.

Departementet legg hausten 2013 fram ein ny strategi for utdanningsforsking, og den vidare satsinga på barnehageforsking vil bli omtalt der, sjå kap. 11 Strategi for utdanningsforsking.

Budsjettforslag for 2014

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2013.

Post 60 Driftstilskott til barnehagar, overslagsløyving

Ordinært driftstilskott til barnehagar

Målet med tilskottet har vore å medverke til å nå måla om full barnehagedekning, lågare foreldrebetaling og god kvalitet i barnehagane. Tilskottet vart innlemma i rammetilskottet til kommunane frå 1. januar 2011.

Rapport for 2012

Ein mindre del av løyvinga på kap. 231 post 60 vart halden utanfor innlemminga i rammetilskottet til kommunane i 2011 for å ta høgd for at nokre utbetalingar av driftstilskott for 2010 først ville bli gjennomførte i 2011 og 2012. Det vart i 2012 utbetalt om lag 406 000 kroner i driftstilskott til barnehagar.

Post 61 Investeringstilskott, overslagsløyving

Rapport for 2012

Investeringstilskottet for nye barnehageplassar vart avvikla frå 1. januar 2012, men det vart løyvt midlar på posten i 2012 for å ta høgd for eit etterslep av uhandsama søknader om investeringstilskott knytte til etableringa av barnehageplassar i 2011. Det vart i 2012 utbetalt om lag 48 mill. kroner i investeringstilskott til nye barnehageplassar.

Budsjettforslag for 2014

Søknadsfristen for å få investeringstilskott til plassar oppretta i 2011 var innan utgangen av 2012. Det er derfor ikkje behov for å løyve midlar på posten i 2014.

Post 63 Tilskott til tiltak for å betre språkforståinga blant minoritetsspråklege barn i førskolealder

Tilskottet skal medverke til at kommunane kan utforme tiltak for å betre språkforståinga blant minoritetsspråklege barn i førskolealderen både i og utanfor barnehagen, og skal samstundes motivere kommunane til å rekruttere fleire minoritetsspråklege barn til barnehagen. Tilskottet går mellom anna til å finansiere tospråklege assistentar i barnehagen og kompetanseutvikling for dei tilsette innanfor fleirkulturell praksis og tospråkleg utvikling hos barna. Tilskottet blir delt ut til kommunane ut frå talet på minoritetsspråklege barn som går i barnehage.

Mål for 2014

Målet er at minoritetsspråklege barn i førskolealderen skal få betre språkforståing.

Rapport for 2012

Totalt vart om lag 122 mill. kroner nytta over posten i 2012. Av desse vart 118 mill. kroner fordelte til kommunane. Det var om lag 34 400 minoritetsspråklege barn i barnehage i 2012. Dette er ein auke på 3 800 barn, nesten 13 pst., frå 2011. Auken har vore særleg sterk blant eitt- og toåringane. I det siste året har det vore 1 600 fleire minoritetsspråklege barn på eitt og to år, ein vekst på nesten 19 pst. Av dei minoritetsspråklege barna var det om lag 12 400 barn som fekk tilbod om særskild språkstimulering. Dette er ein auke på 1 600 barn frå 2011. Delen minoritetsspråklege barn som fekk tilbod om særskild språkstimulering, auka frå 35,2 pst. i 2011 til 36,1 pst. i 2012.

3 mill. kroner vart nytta til vidareføring av satsingar frå 2011 for å styrkje fleirkulturell praksis og fleirspråkleg utvikling i barnehagen. I tillegg vart Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) tildelt 1 mill. kroner til vidareutvikling av nettressursen morsmål.no.

Budsjettforslag for 2014

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2013.

Post 64 Tilskott til mellombelse lokale, overslagsløyving

Rapport for 2012

Tilskottet til mellombelse lokale vart avvikla frå 1. januar 2012, men det vart løyvt midlar på posten i 2012 for å ta høgd for eit etterslep av uhandsama søknader om tilskott til mellombelse lokale knytte til etableringa av barnehageplassar i 2011. Det vart i 2012 utbetalt om lag 15 mill. kroner i tilskott til mellombelse lokale.

Budsjettforslag for 2014

Søknadsfristen for å få tilskott til mellombelse lokale til plassar oppretta i 2011 var innan utgangen av 2012. Det er derfor ikkje behov for å løyve midlar på posten i 2014.

Post 70 Tilskott

Løyvinga på posten dekkjer kontingenten for norsk deltaking i EUs program for livslang læring (LLP). Sjølv om programperioden for LLP er ferdig i 2013, vil det framleis vere kostnader i dei kommande åra knytte til prosjekt som enno ikkje er avslutta. Frå 2014 foreslår regjeringa at posten òg skal dekkje Noregs kontingent til deltaking i EUs utdannings- og ungdomsprogram Erasmus+, føresett tilslutning frå Stortinget.

Mål for 2014

Internasjonalt samarbeid om utdanning og opplæring er viktig for ytterlegare å styrkje kvaliteten, relevansen og attraktiviteten til det norske utdanningssystemet. Deltaking i EUs utdanningsprogram er eit sentralt verkemiddel for å oppnå dette, og er ein viktig del av norsk utanrikspolitikk, jf. Meld. St. 5 (2012–2013) EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU. Regjeringa går derfor inn for at Noreg skal delta i Erasmus+, som er EUs utdannings- og ungdomsprogram for perioden 2014–20.

Erasmus+ vil gi moglegheiter til å delta i samarbeidsprosjekt og utveksling i heile EØS-området, EUs kandidatland og land utanfor dette området. Programmet omfattar både mobilitet og institusjonssamarbeid. Målgruppa er i hovudsak norske elevar, lærlingar, studentar, lærarar og tilsette i utdanningssystemet, barn og unge, og tillitsvalde og tilsette i barne- og ungdomsorganisasjonar.

Norsk deltaking vil gi norske skolar, universitet, høgskolar og andre aktørar tilgang til eit omfattande nettverk av samarbeidspartnarar av høg kvalitet.

Rapport for 2012

I perioden 2007–13 deltek Noreg i EUs program for livslang læring – Action Programme in the field of Lifelong Learning (LLP). LLP dekkjer heile utdanningsløpet frå barnehage til vaksenopplæring og består av fire sektoraktivitetar: Comenius, Leonardo da Vinci, Erasmus og Grundtvig. Alle dei fire sektoraktivitetane i LLP medverkar til å stimulere den faglege utviklinga til institusjonane, elevane, dei tilsette og studentane. Dette byggjer opp under den norske utdanningspolitikken si vektlegging av internasjonalt samarbeid som eit viktig verkemiddel. Språkkompetanse og kulturkunnskap er svært viktig for at næringslivet og samfunnet skal kunne fungere i ein open verdsøkonomi, og for at nyutdanna skal vere kvalifiserte for eit stadig meir internasjonalt samfunns- og næringsliv.

Aktivitetane under LLP er omfattande og mangfaldige. I rapporten nedanfor har departementet valt å trekkje fram nokre av dei største aktivitetane. For ytterlegare informasjon om aktivitetar under LLP viser departementet til rapportar frå Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU).

Comenius er eit program for samarbeid mellom barnehagar, grunnskolar og vidaregåande skolar i europeiske land. Programmet gir økonomisk støtte både til personar og til institusjonar. Etter at den årlege deltakinga har vore nokolunde stabil i åra 2008–11, var det ein markant auke i talet på deltakarar og i talet på søknader om partnarskap frå 2011 til 2012. 2 328 personar deltok i utveksling gjennom Comenius-partnarskapar i 2012. Dette var ein auke på 24 pst. frå 2011 og ein auke på 33 pst. frå 2008. Til saman har nesten 10 000 personar delteke i Comenius-partnarskapar så langt i programperioden. Auken i 2012 kjemt først og fremst av at fleire vidaregåande skolar har søkt om Comenius-partnarskap. I 2012 kom 47 pst. av søknadene frå vidaregåande skolar mot 42 pst. i 2011. Denne auken kan tyde på at målretta informasjon og samarbeid med skoleeigarane har gitt konkrete resultat.

Leonardo da Vinci er eit program for samarbeid innanfor fag- og yrkesopplæringa i EU. Programmet legg til rette for kompetanseutvikling gjennom utplassering i bedrifter eller i yrkesfaglege utdanningsinstitusjonar i europeiske land. Mange norske utdanningsinstitusjonar og bedrifter bruker ordninga som eit verkemiddel for å auke rekrutteringa innanfor ulike fag, fremme lærelyst og motivasjon, og førebu norske elevar og lærlingar på arbeid ved fleirkulturelle arbeidsplassar. I 2012 auka talet på deltakarar frå 920 i 2011 til 1 240, ein auke på 34,8 pst. Talet på søknader har auka svakt i same periode, men kvar søknad omfattar fleire deltakarar i 2012. Sidan oppstartsåret 2008 har talet på deltakarar auka med 83,7 pst., og til saman har om lag 4 400 personar delteke i mobilitetsprosjekt i Leonardo da Vinci-programmet. Det er flest deltakarar frå helse- og oppvekstfag, medan det er færrast deltakarar frå medie- og kommunikasjonsfag. Dei norske programdeltakarane var i 2012 utplasserte i til saman 292 mottakarinstitusjonar i 31 partnarland i Europa.

Erasmus er EUs program for samarbeid innanfor høgre utdanning. Programmet gir økonomisk støtte til institusjonar slik at både studentar og tilsette ved institusjonane får moglegheit til å studere eller arbeide i Europa. Dei aller fleste norske høgre utdanningsinstitusjonar har tilgang til deltaking i Erasmus’ mobilitetsaktivitetar. Det har vore ei positiv utvikling i studentutvekslinga ut frå Noreg i dei siste åra. I studieåret 2011–12 var det 1 690 Erasmus-studentar frå Noreg som reiste utanlands. Dette var ein auke på 10,5 pst. samanlikna med førre studieåret og ein auke på 46,4 pst. samanlikna med 2007–08. Til saman har litt over 7 000 Erasmus-studentar frå Noreg reist utanlands så langt i programperioden. Talet på Erasmus-studentar som reiser inn til Noreg, har auka litt meir i denne perioden med 52,7 pst. Derimot har talet på innreisande studentar lege på eit høgre nivå og auka frå 2 847 i 2007–08 til 4 135 i 2011–12, slik at til saman 18 500 Erasmus-studentar har reist inn til Noreg sidan 2007–08. Innreisande studentar, lærarar og tilsette er eit viktig instrument for internasjonalisering av utdanninga heime. I studieåret 2011–12 var det 617 tilsette som reiste utanlands til ein annan institusjon. Dette er om lag same tal som førre studieår, medan auken frå oppstartsåret 2007–08 er på 28 pst. Totalt har om lag 2 750 lærarar og tilsette ved universitet og høgskolar reist utanlands gjennom Erasmus-programmet under LLP. Dei mest populære utreisemåla blant studentane er framleis Tyskland og Frankrike. Tyskland er det utreisemålet som har hatt størst auke det siste året. Ifølgje Europakommisjonen var det til saman over 250 000 europeiske studentar som studerte eller hadde praksisopphald gjennom Erasmus i studieåret 2011–12.

Grundtvig er EUs program for samarbeid mellom institusjonar og organisasjonar som legg til rette for læring blant vaksne. Gjennom økonomisk støtte gjer ordninga det mogleg å samarbeide med andre europeiske land for å lære meir om læring blant vaksne. I 2012 var det 320 deltakarar gjennom Grundtvig-partnarskapar. Dette var ein auke i deltakinga på 40,4 pst. samanlikna med 2011, og det er det største deltakartalet sidan programmet starta opp i 2007. SIU har i dei siste åra arbeidd målretta for å auke deltakinga i Grundtvig, både gjennom samarbeid med relevante fagmiljø og gjennom oppsøkjande arbeid. Til saman har om lag 1 200 personar delteke i partnarskapar i Grundtvig-programmet så langt i programperioden.

Budsjettforslag for 2014

Regjeringa går inn for norsk deltaking i EUs utdannings- og ungdomsprogram Erasmus+ i programperioden 2014–20. Erasmus+ slår saman og byggjer på EUs program for livslang læring (LLP), Erasmus Mundus og Aktiv Ungdom. For meir informasjon om dei to siste programma, sjå rapport under høvesvis kap. 281 post 73, og kap. 857 post 79 i Prop. 1 S (2013–2014) for Barne,- likestillings- og inkluderingsdepartementet. Frå 2014 kjem i tillegg ein ny sektoraktivitet på idrettsområdet. Dessutan vil samarbeidet med land utanfor EU, EFTA/EØS-landa og EUs kandidatland i større grad bli integrerte i Erasmus+ enn i tidlegare program. Noregs deltaking i Erasmus+ føreset tilslutning frå Stortinget. Departementet vil fremme ein stortingsproposisjon om saka etter at programmet er endeleg vedteke i EUs organ. I proposisjonen vil det komme ytterlegare omtale av innhaldet i programmet.

Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BUFdir) vil vere norske nasjonalkontor i programmet. Sjå omtale av SIU under kap. 280 post 50.

Kontingenten for norsk deltaking i Erasmus+ er berekna til 219,8 mill. kroner i 2014 og er foreslått samla på denne posten.

Sjølv om programperioden for EUs program for livslang læring (LLP) blir avslutta i 2013, vil det framleis vere kostnader i dei kommande åra knytte til prosjekt som enno ikkje er avslutta. For 2014 er det berekna at desse kostnadene vil vere på 62 mill. kroner.

Vidare er det sett av 8,6 mill. kroner som skal dekkje kostnadene for fem norske nasjonale ekspertar på utdanningsområdet til Erasmus+ og LLP.

Departementet foreslår å løyve til saman 290,4 mill. kroner over posten i 2014.

Post 70 Tilskott til folkehøgskolar

Folkehøgskolane er eit supplement til den læringa som finn stad gjennom det ordinære utdanningssystemet og i arbeidslivet. Skoleslaget har lange tradisjonar i Noreg, og den første skolen vart oppratta i 1864. Tilskottet er tredelt. Basistilskottet er likt for kvar folkehøgskole. Elevtilskottet blir fastsett på grunnlag av gjennomsnittleg elevtal for dei tre åra før det føregåande året. Tilskott til husleige blir fordelt etter innstilling frå Folkehøgskolerådet. I tillegg får fire folkehøgskolar, der ein stor del av elevane har redusert funksjonsevne, eit særskilt tilskott for desse elevane. Tilskottsordninga til folkehøgskolane er budsjettstyrt.

Folkehøgskolane gir tilbod om langkurs på 16,5 veker eller meir og kortkurs på minst tolv timar. Føresegner om kursordningar, elevrapportering, tilskottsmodell m.m. er gitt i forskrifta til folkehøgskolelova.

Mål for 2014

Målet med tilskottet er å fremme allmenndanning og folkeopplysning gjennom å medverke til at det kan opprettast og drivast folkehøgskolar.

Rapport for 2012

Det er totalt 77 folkehøgskolar spreidde over heile landet. Talet inkluderer Nordnorsk Pensjonistskole og Norsk senter for seniorutvikling, som begge er godkjende som folkehøgskoleliknande tiltak og får tilskott etter folkehøgskolelova. Folkehøgskolane har ikkje eksamen, og elevane bur i internat på skolen. Skolane fastset sitt eige verdigrunnlag, og dei har pedagogisk fridom. Folkehøgskolane har ulike typar kurs på ei rekkje område. Størsteparten av kursa er langkurs som varer i 95 dagar eller meir, fordelte over minst 16 og ei halv veke. I tillegg har skolane kortkurs, som varer i minst to dagar og maksimum 94 dagar.

Budsjettforslag for 2014

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2013.

Post 71 Tilskott til Folkehøgskolerådet

Folkehøgskolerådet er ein interesseorganisasjon for folkehøgskolane. Rådet har eit fast sekretariat. Tilskottet medverkar til at Folkehøgskolerådet kan ta hand om fellesoppgåver for folkehøgskolane og koordineringsoppgåver for Utdanningsdirektoratet. Vidare er det eit mål å medverke til at Folkehøgskolerådet kan fremme kunnskap om og utvikling innanfor skoleslaget. Rådet har i tråd med oppdrag i tilskottsbrevet gitt innstilling til fordeling av husleigetilskott, og har dessutan avlasta departementet og Utdanningsdirektoratet ved å gi råd og rettleiing til skolane.

Tilskottet inkluderer finansiering av ei stilling som internasjonal sekretær, overført frå kap. 226 post 21 i 2012. Mange av folkehøgskolane har eit internasjonalt engasjement. Stillinga som internasjonal sekretær i Folkehøgskolerådet inneber ei koordinerande rolle overfor den einskilde skolen gjennom faglege tilbod, informasjonsarbeid, prosjektstønad, studieturar mv.

Budsjettforslag for 2014

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2013.

Post 72 Tilskott til nordiske folkehøgskolar

Tilskottet medverkar til at det kan drivast nordisk folkehøgskoleverksemd. Tilskottet går til dekning av utgifter til norske lærarressursar ved Nordiska folkhögskolan i Kungälv og til norsk deltaking på kursa ved Den Nordiske Folkehøgskolen i Genève.

Nordiska folkhögskolan i Kungälv vart etablert i 1947 for å styrkje nordisk samkvem. Skolen skal mellom anna medverke til å utvikle dei skapande evnene til elevane og auke solidarisk medverking i samfunnsutviklinga i Norden og elles i verda.

Den Nordiske Folkehøgskolen i Genève skal auke samarbeidet om og forståinga for det nordiske samarbeidet og internasjonale politiske prosessar, samstundes som deltakarane skal få meir kunnskap om FN-organisasjonen ILO og arbeidet for eit globalt anstendig arbeidsliv. Sidan 1931 har tillitsvalde i fagrørsla fått tilbod om kurs i internasjonale arbeidslivsforhold knytte til årskonferansen i ILO. Genèveskolen er eit viktig tilbod til aktive medlemmer i fagrørsla.

Budsjettforslag for 2014

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2013.

Post 70 Tilskott til studieforbund

Livslang læring finn stad på mange arenaer, og opplæring i og gjennom frivillig sektor er ein viktig læringsarena for mange vaksne. Gjennom tilskott til studieforbund og frivillige organisasjonar ønskjer regjeringa å leggje til rette for at vaksne skal få tilgang til fleksibel og brukartilpassa opplæring også utanfor det formelle utdanningssystemet. Tilskottet medverkar til å finansiere opplæring i regi av frivillig sektor, og skal føre til reduserte opplæringskostnader for deltakarane. Opplæringa skjer i regi av 15 landsdekkande studieforbund og dei om lag 430 medlemsorganisasjonane deira. Desse organisasjonane består av frivillige og ideelle organisasjonar og har til saman tusenvis av lokallag spreidd over heile landet. Blant desse organisasjonane er ideelle opplæringstilbydarar, fagforeiningar, barne- og ungdomsorganisasjonar, samiske organisasjonar, idrettslag, korps, kor, religiøse organisasjonar, og medlemsorganisasjonar for personar med nedsett funksjonsevne.

Tilskottsordninga blir forvalta av Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk.

Mål for 2014

Formålet med tilskottet til studieforbund er å fremje livslang læring gjennom å leggje til rette for organiserte læringsaktivitetar på sida av det formelle utdanningssystemet. Tilskottet skal medverke til at studieforbunda og medlemsorganisasjonane deira kan tilby fleksibel og brukartilpassa opplæring for vaksne. I samsvar med vaksenopplæringslova skal studieforbunda drive opplæringsaktivitet på grunnlag av desse overordna måla:

• medverke til å halde ved like og styrkje demokratiet og leggje grunnlaget for ei berekraftig utvikling ved å engasjere og utvikle aktive medborgarar

• gjere det mogleg for menneske å påverke sin eigen livssituasjon

• kjempe mot utstøyting og medverke til inkludering

• medverke til motivasjon og tilgang til kunnskap og kompetanse for alle og slik møte behov i eit samfunn og arbeidsliv i stadig endring

• styrkje det kulturelle mangfaldet og auke deltakinga i kulturlivet

• vere ein sjølvstendig arena for læring og eit supplement til offentlege utdanningstilbod for vaksne

Ein mindre del av tilskottet kan nyttast til å refundere kostnader til opplæring i samisk språk som blir gjennomført av godkjende studieforbund eller nettskolar, jf. forskrift til samelova om rett til opplæring i samisk.

Departementet vil i 2014 starte eit arbeid med å vurdere korleis tilskottsordninga, herunder lov og forskrift, kan utviklast for å betre måloppnåinga og gi ei meir effektiv forvaltning. Arbeidet vil skje i dialog med Vaksenopplæringsforbundet (VOFO), som er fellesorganisasjonen for studieforbunda, jf. post 73.

Rapport for 2012

Vaksenopplæringslova som vart gjeldande frå 2010, innførte nye krav til godkjenning av studieforbund. I overgangsperioden 2010–12 måtte studieforbunda søkje om ny godkjenning, og talet på godkjende studieforbund gjekk ned frå 21 studieforbund ved starten av 2010 til 14 studieforbund ved utgangen av 2012. Nokre studieforbund slo seg saman i løpet av overgangsperioden, medan andre mista godkjenninga si.

Ifølgje Statistisk sentralbyrå (SSB) rapporterte studieforbunda om ein samla aktivitet på 42 400 kurs og 1,35 mill. kurstimar i 2012. Det var ein svak reduksjon på 0,6 pst. i talet på kurs med rett til tilskott, medan talet på kurstimar gjekk ned med 3,5 pst. frå 2011 til 2012. Talet på kurs og omfanget av kurstimar ser like fullt ut til å ha auka og ha stabilisert seg på eit høgre nivå i åra 2010–12 samanlikna med nedgangsperioden i åra fram til og med 2009. Talet på deltakarar var 478 000 i 2012. Det var ein auke på 1,5 pst. frå 2011 og 1,7 pst. frå botnåret 2009. Til og med 2009 måtte eit kurs vare i minst tolv timar og ha minst fem deltakarar for å kunne få tilskott og inngå i statistikken. Frå 2010 går grensa ved åtte timars varigheit, og minstekravet til talet på deltakarar er fjerna. Statistikken kan tyde på at endringa i tilskottsordninga har ført til fleire kurs og fleire kurstimar, medan talet på deltakarar er meir eller mindre uendra.

Som i tidlegare år var kursa innanfor estetiske fag og handverksfag dei mest populære. I 2012 deltok 46 pst. av deltakarane på slike kurs. 19 pst. deltok i kurs innanfor organisasjons- og leiingsfag, og elleve pst. innanfor helse-, sosial- og idrettsfag. Talet på timar med tilretteleggingstilskott steig med om lag elleve pst. frå 2011 til 2012.

Studieforbunda skal i årsmeldinga si rapportere på dei seks overordna måla som er fastsette i vaksenopplæringslova § 6. For aktivitetsåret 2012 bad Vox studieforbunda om å rapportere etter ein felles mal for å få ei mest mogleg heilskapleg rapportering. Spørsmåla i malen var knytte både til studieforbundas faste arbeid i høve til måla, og til endringar og resultat i rapporteringsåret. Rapportane frå studieforbunda er svært ulike i innhald, kvalitet og omfang, men samla sett er rapporteringa no meir informativ enn tidlegare. Nokre studieforbund viser til handlingsplanar og korleis dei arbeider med å gjere måla kjende i organisasjonen. Nokre studieforbund har prioritert einskilde mål, men dei fleste knyter verksemda til alle måla i lova. Fleire av studieforbunda gir eit oversyn over kursemne som blir knytte til dei ulike måla. Svara varierer mest når det gjeld målet «Å være en selvstendig arena for læring og et supplement til offentlige utdanningstilbud for voksne». Nokre studieforbund opplyser at dei i liten grad driv med eller ønskjer å drive med skoleparallelle kurs, medan andre identifiserer seg sterkt med dette målet. Som tidlegare år syner rapporteringa for 2012 at det er vanskeleg for studieforbunda å rapportere konkret i høve til dei generelle målformuleringane i vaksenopplæringslova § 6. Vox skal arbeide vidare med rapporteringa frå studieforbunda.

Budsjettforslag for 2014

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2013.

Post 71 Tilskott til nettskolar

Tilskottet skal medverke til at godkjende nettskolar kan utvikle og utvide moglegheitene for fleksibel, livslang læring gjennom utvikling av metodar og kvalitet i fjernundervisninga. Nettskolar som er godkjende ut frå krava i vaksenopplæringslova, kan søkje om tilskott. Fellesorganet for nettskolane, Fleksibel utdanning Norge (FuN), tidlegare Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning (NFF), skal gi ei fagleg vurdering av bruk og fordeling av det årlege tilskottet, og innstiller til Vox, som forvaltar løyvinga. Sjå òg omtale under post 73.

Mål for 2014

I samsvar med vaksenopplæringslova skal tilskottet medverke til at nettskolane kan

• utvikle fjernundervisning som opplæringsmetode

• gi tilgang til fleksibel, kvalitetssikra opplæring for å møte behova til den einskilde i samfunns- og arbeidsliv

• utvikle opplæringstilbod som er lagde til rette for den einskilde ut frå føresetnader og behov

Rapport for 2012

I 2012 var det 17 godkjende nettskolar, og av desse var det 13 som søkte om støtte til prosjekt om pedagogisk utvikling. I alt vart det løyvt 13,6 mill. kroner til 28 prosjekt, og tilskottsbeløpa strekte seg frå 80 000 kroner til 1,5 mill. kroner. Prosjekta omfattar utvikling av undervisningsløysingar, læringsressursar, studentstøtte og studentadministrative tiltak. Fleksibel utdanning Norge (FuN) rapporterer at dei fleste prosjekta har gått etter planen, men at det er krevjande for nettskolane å gjennomføre store utviklingsprosjekt i løpet av eitt kalenderår. For å medverke til at dei einskilde utviklingsprosjekta skal ha ein overføringsverdi for alle nettskolane, har FuN frå hausten 2012 lagt opp til presentasjon av utvalde utviklingsprosjekt gjennom konferansar og tidsskrift.

Statistikk frå SSB viser at 17 400 personar deltok i utdanning gjennom dei godkjende nettskolane. Dette var ein nedgang i deltakinga på nesten tolv pst. frå det førre skoleåret. Om lag 20 pst. av deltakarane tok universitets- og høgskoleutdanning, medan elleve pst. tok fagskoleutdanning, og elleve pst. tok vidaregåande opplæring. Over halvparten tok kurs som ikkje var knytte til formelle utdanningsnivå. I 2011–12 rapporterte nettskolane om 16 700 kursfullføringar, ein auke på 14. pst. frå det førre skoleåret. 37 pst. av kursfullføringane var knytte til universitets- og høgskoleutdanning.

Budsjettforslag for 2014

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2013.

Post 72 Tilskott til studiesenter

Mål for 2014

Tilskottet er øyremerkt Studiesenteret Finnsnes AS og Studiesenteret.no AS og skal medverke til at dei kan tilby eller formidle kurs, høgre utdanning og andre vaksenopplæringstiltak som alternativ eller supplement til opplæring ved andre utdanningsinstitusjonar.

Tilskottsordninga blir forvalta av Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk.

Rapport for 2012

Studiesenteret Finnsnes tilbyr desentralisert og fleksibel utdanning i Midt-Troms. Senteret formidla i 2012 ni desentraliserte studium i samarbeid med tre høgre utdanningsinstitusjonar, og rapporterte om 216 studentar. Senteret har òg drive prosjektverksemd knytt til kompetansebehov i Ytre Midt-Troms.

Tilskottet til Studiesenteret.no vart i 2012 løyvt over kap. 281 post 70, sjå programkategori 07.60 Høgre utdanning og fagskoleutdanning.

Budsjettforslag for 2014

I samband med handsaminga av statsbudsjettet 2013 vedtok Stortinget å leggje eit tilskott på 2 mill. kroner til Studiesenteret.no på kap. 254 post 72, jf. Innst. 12 S (2012–2013). Departementet vil sørgje for at det blir rapportert på midlane på ein måte som gjer det mogleg å foreta ei laupande vurdering av ordninga.

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2013. I 2014 vil løyvinga til Studiesenteret Finnsnes vere 4,272 mill. kroner, og tilskottet til Studiesenteret.no på 2,07 mill. kroner.

Post 73 Tilskott til vaksenopplæringsorganisasjonar

Mål for 2014

Tilskottet skal medverke til drifta av fellesorgana for studieforbunda og nettskolane, Voksenopplæringsforbundet (VOFO) og Fleksibel utdanning Norge (FuN), som fram til hausten 2013 heitte Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning (NFF). Organisasjonane skal utføre fellesoppgåver for medlemsorganisasjonane knytte til forvaltning av tilskott til nettskolar og studieforbund, og fremme kunnskap om og utvikling av fagområda. Sjå òg postane 70 og 71.

Rapport for 2012

Voksenopplæringsforbundet (VOFO) er ein interesseorganisasjon for godkjende studieforbund og hadde 18 medlemmer i 2012. VOFO har i 2012 arbeidd med fleire saker knytte til iverksetjinga av vaksenopplæringslova av 2009 med forskrift. Utviklingsprosjektet «Kursadministrasjonsprogram for studieforbundene» (KursAdmin) stilte ferdig ein rapporteringsmodul i 2012. Programmet er utvikla slik at all aktivitetsrapporteringa frå studieforbunda til Statistisk sentralbyrå skjer gjennom KursAdmin frå og med aktivitetsåret 2012. Fire studieforbund har òg teke i bruk KursAdmin til andre kursadministrative funksjonar. VOFO deltek i fleire nettverk og prosjekt om frivillig arbeid og vaksnes læring, både nasjonalt og internasjonalt.

Fleksibel utdanning Norge (FuN) er eit fellesorgan for offentleg godkjende nettskolar og medlemsorganisasjon for institusjonar som tilbyr fjernundervisning og fleksibel utdanning. Organisasjonen har til saman 40 medlemmer, medrekna 16 av dei 17 godkjende nettskolane som kan søkje om tilskott over post 71. I tillegg til nettskolane er 16 universitet og høgskolar medlemmer. FuN har i 2012 medverka i utlysinga av tilskottet over post 71, gjort ei fagleg vurdering av søknadene, og gitt ei innstilling om bruk og fordeling av tilskottet til Vox. FuN gjennomgjekk nettskolane sine utviklingsprosjekt frå 2011 og 2012 og har presentert erfaringar og resultat i to rapportar. Organisasjonen er engasjert i fleire norske, nordiske og europeiske utviklingsprosjekt om fjernundervisning og fleksibel utdanning.

Budsjettforslag for 2014

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2013. Forvaltninga av tilskottet er delegert til Vox. Tilskottet blir fastsett etter årleg søknad og årsmelding og revidert årsrekneskap frå organisasjonane.

Post 70 Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter

Mål for 2014

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) kan drive forsking, dokumentasjon, undervisning og formidling på områda holocaust, folkemord, minoritetsspørsmål og menneskerettar. Tilskottet skal særleg medverke til at senteret kan tilby eit godt opplæringstilbod om fred og menneskerettar for barn og unge.

Rapport for 2012

Talet på elevar frå grunnopplæringa som deltok i undervisningsopplegg ved HL-senteret gjekk ned med sju pst. frå 2011. Til saman fekk 5 100 skoleelevar opplæring i demokratiske verdiar og holdningar ved HL-senteret i 2012. Besøket til utstillingane og arrangement i regi av HL-senteret auka kraftig frå 2011 til 2012. Utstillingane vart besøkte av om lag 11 100 personar i 2012, ein auke i besøkstalet på heile 85 pst. frå 2011. Dessutan var om lag 13 000 personar til stades ved foredrag, konsertar og andre arrangement ved senteret i 2012. Dette var ein auke på 140 pst. frå det førre året.

Forskingsprosjektet «Norske frivillige i Waffen SS» vart i 2012 avslutta med lansering av boka Himmlers Norge – nordmenn i det storgermanske prosjekt. Prosjektet har sett nærmare på utplasseringa av dei frivillige ved ulike frontavsnitt, deltakinga i kamphandlingar, og eventuelle krigsbrotsverk. Kunnskapsdepartementet har medverka til finansieringa av forskingsprosjektet saman med Forsvarsdepartementet, Utanriksdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet.

Forskingsprosjektet «Jøden som kulturell konstruksjon i norsk offentlighet 1814–1940» vart òg ferdigstilt i 2012.

Budsjettforslag for 2014

Departementet foreslår ei løyving på 30,2 mill. kroner i 2014.

I samband med revidert nasjonalbudsjett 2013 vart det løyvt 20 mill. kroner til HL-senteret til vedlikehald, modernisering og betre utnytting av Villa Grande, jf. Innst. 470 S (2012–2013). For å styrkje prosjektleiinga og sikre god utnytting av midlane foreslår departementet å flytte 0,6 mill. kroner frå kap. 258 post 21 til kap. 255 post 70 i samsvar med merknaden frå fleirtalet i kyrkje-, utdannings-, og forskingskomiteen.

Departementet foreslår å flytte 1 mill. kroner frå kap. 226 post 21 til kap. 255 post 70 for å styrkje undervisning om og forsking på antisemittisme ved HL-senteret, jf. Prop. 149 S (2012–2013).

Post 71 Falstadsenteret

Mål for 2014

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at Falstadsenteret kan drive eit opplærings- og dokumentasjonssenter om fangehistorie frå den andre verdskrigen, og fremme kunnskap om demokrati, humanitær folkerett og menneskerettane. Tilskottet skal særleg medverke til at senteret kan tilby eit godt opplæringstilbod om fred og menneskerettar for barn og unge.

Rapport for 2012

I 2012 deltok 5 800 elevar frå ungdomsskolar og vidaregåande skolar i undervisningsopplegg ved eller i regi av Falstadsenteret. Dette er ein auke på 33 pst. frå 2011. Til saman vitja 11 600 personar Falstadsenteret i 2012, noko som var ein auke på to pst. frå førre året.

Falstadsenteret tilsette hausten 2011 ein prosjektleiar som skal arbeide med forskings- og utviklingsarbeid om undervisning i menneskerettar. Prosjektet skal etter planen avsluttast i 2014 og er eit samarbeid mellom Falstadsenteret, Det europeiske Wergelandsenteret og Program for lærarutdanninga ved NTNU.

Prosjektet «Kvinner i krig og konflikt» starta opp i 2012 med støtte frå Kulturrådet og Fritt Ord.

Kommandantboligen på Falstad vart i 2012 stilt til disposisjon for Falstadsenteret gjennom ein leigeavtale med Statsbygg. Våren og sommaren 2012 vart delar av bygningen tekne i bruk til utstillinga «Oppgravingene i Falstadskogen». I samband med revidert nasjonalbudsjett 2013 løyvde Stortinget 1 mill. kroner til tilrettelegging av Kommandantboligen til formidling av kunnskap om demokrati, menneskerettar og fangehistorie frå den andre verdskrigen, jf. Innst. 470 S (2012–2013).

Budsjettforslag for 2014

Departementet foreslår å løyve 17,1 mill. kroner til Falstadsenteret i 2014.

Post 72 Stiftelsen Arkivet

Mål for 2014

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at Stiftelsen Arkivet er eit informasjons- og dokumentasjonssenter om krigshistoria, folkeretten og menneskerettane, og er eit senter for demokrati og fredsskapande arbeid. Tilskottet skal særleg medverke til at stiftelsen kan tilby eit godt opplæringstilbod om fred og menneskerettar for barn og unge.

Rapport for 2012

Om lag 9 000 elevar, studentar og lærarar har i 2012 vore med på ulike undervisningsopplegg ved Stiftelsen Arkivet, med tema som rasisme, menneskerettar, barn i krig og mobbing. Dette var ein auke på tolv pst. Alt i alt hadde senteret meir enn 13 000 besøk i 2012, ein auke på heile 30 pst. frå 2011. Den sterke auken heng saman med at Gestapo-kjellaren, som blir besøkt av mange skoleklasser, var stengd for rehabilitering i delar av 2011. Det har elles vore ein jamn auke i besøket ved Arkivet i dei siste åra.

I 2012 har Stiftelsen Arkivet starta eit prosjekt for å gjere tilgjengeleg samlingar av skriftleg kjeldemateriale, historiske objekt, bilete og tidsvitneopptak. Senteret har òg starta opp forskingsprosjekta «Kampen om kinoene» og «Krigsseilerne».

I samband med revidert nasjonalbudsjett 2013 fekk Stiftelsen Arkivet ei tilleggsløyving på 2 mill. kroner til nødvendig vedlikehald og formidlingsutstyr.

Budsjettforslag for 2014

Departementet foreslår å løyve 6,8 mill. kroner til Stiftelsen Arkivet i 2014.

Post 73 Nansen Fredssenter

I 2013 godkjende Lotteri- og stiftelsestilsynet samanslåinga av Norsk Fredssenter og Nansenskolen. Det nye namnet til stiftelsen er «Nansenskolen – Norsk Humanistisk Akademi og Nansen Dialog Norsk Fredssenter». Verksemda til Nansen Fredssenter er skilt frå anna verksemd ved skolen, og tilskottet over posten vil framleis vere øyremerkt arbeidet ved Nansen Fredssenter.

Mål for 2014

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at Nansen Fredssenter kan tilby kurs og opplæring og drive dokumentasjon og formidling for å fremme arbeidet for dialog, fred, menneskerettar og forsoning som eit alternativ eller supplement til opplæring ved andre institusjonar.

Rapport for 2012

Nansen Fredssenter har halde fram med arbeidet med konflikthandtering nasjonalt og internasjonalt.

Senteret arrangerte i 2012 eit 25-dagars kurs kalla «Dialog med diaspora», som hadde deltakarar med bakgrunn frå konfliktområda Bosnia-Hercegovina, Afghanistan og Irak. Kurset vart evaluert av Østlandsforskning, som på bakgrunn av intervju med deltakarane konkluderte med at dei overordna måla for kurset vart nådde. Samstundes peiker Østlandsforskning på at det er behov for å styrkje det langsiktige samarbeidet og nettverket mellom deltakarane og Nansen Fredssenter.

Hausten 2012 starta senteret eit program i leiaropplæring for somaliske kvinner. Målet er å gi kvinnene høve til å skape dei nettverka og reiskapane som trengst for å delta i samfunnsoppgåver i heimlandet og blant somaliarar i Noreg.

Budsjettforslag for 2014

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2013.

Post 74 Narviksenteret, kan overførast

Mål for 2014

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at Narviksenteret – nordnorsk stiftelse for historieformidling, menneskerettigheter og fredsbygging, kan fremme kunnskap om og forståing for fred og menneskerettar gjennom dokumentasjon og formidling av mellom anna krigs- og okkupasjonshistoria til Nord-Noreg. Tilskottet skal særleg medverke til at senteret kan tilby eit godt opplæringstilbod om fred og menneskerettar for barn og unge.

Rapport for 2012

Narviksenteret har i 2012 drive formidlingsaktivitet i form av seminar, foredrag, artiklar og turar til kamparenaer frå den andre verdskrigen i Narvik og Nord-Noreg. Mykje av arbeidet skjer i samarbeid med Nordland Røde Kors Krigsminnemuseum. Til saman har om lag 2 200 elevar delteke på aktivitetar i regi av senteret. Det er ein nedgang i deltakartalet på åtte pst. frå 2011.

Arbeidet med kartlegging av sovjetiske og jugoslaviske krigsfangar i Noreg under den andre verdskrigen har halde fram. Verksemda har vore konsentrert om dokumentasjon med særleg søkjelys på det materialet som senteret har fått tilgang til frå tidlegare jugoslaviske arkiv.

Narviksenteret fekk i 2012 ei tilleggsløyving på 0,3 mill. kroner over kap. 281 til å styrkje forskinga ved senteret.

Budsjettforslag for 2014

I samband med revidert nasjonalbudsjett 2013 vedtok Stortinget å gi Kunnskapsdepartementet fullmakt til å gi tilsegn om tilskott innanfor ei ramme på 81,5 mill. kroner (prisnivå 2013) for at Narviksenteret og Nordland Røde Kors Krigsminnemuseum skal kunne flytte inn i nye lokale på Narvik Torv. Tilskottet skal dekkje byggjekostnader, og Narviksenteret vil stå som eigar av sin seksjon i bygget. Utbetalinga vil henge saman med utbygginga, og departementet anslår at om lag 80 pst. av midlane vil bli betalte ut i 2014. Departementet foreslår å løyve 67,5 mill. kroner i tilskott til å dekkje byggjekostnader i 2014.

Grunna usikkerheit om den faktiske utbetalinga for tilskottet til byggjeprosjektet foreslår departementet at budsjettposten for ein periode får stikkordsfullmakta «kan overførast».

I samband med Stortingets handsaming av statsbudsjettet 2013 foreslo kyrkje-, utdannings-, og forskingskomiteens fleirtal at tilskottet til styrking av forskinga ved Narviksenteret skulle førast vidare på permanent basis, jf. Innst 12 S (2012–2013). Departementet foreslår derfor å flytte 0,3 mill. kroner frå kap. 281 post 70 til kap. 255 post 74.

Departementet foreslår ei samla løyving på 70,05 mill. kroner på posten i 2014.

Post 75 Det europeiske Wergelandsenteret

Mål for 2014

Det europeiske Wergelandsenteret (EWC) er eit samarbeid med Europarådet om opplæring i interkulturell forståing, menneskerettar og aktivt medborgarskap. Målet med tilskottsordninga er å medverke til at EWC kan vere eit ressurssenter for opplæring på dei nemnde områda.

Rapport for 2012

Det europeiske Wergelandsenteret (EWC) tilbyr opplæring til ulike målgrupper innanfor utdanningsfeltet, til dømes lærarutdannarar, lærarar, rektorar, forskarar og politikkutformarar. Til saman deltok 1 300 personar frå dei ulike medlemslanda i Europarådet i seminar, kurs, konferansar og andre opplæringsaktivitetar i regi av senteret. EWC reknar med at dei når om lag 5 000 personar over heile Europa indirekte gjennom dei ulike arrangementa.

EWC samarbeider nært med Europarådet i fleire prosjekt. I 2012 arrangerte EWC for tredje gong opplæringsseminaret Summer Academy i Polen med deltakarar frå fleire europeiske land. Etter modell av sommarskolen i Polen har EWC òg utvikla South-East Europe Summer Academy «Human Rights in Action», som vart arrangert for første gong i 2012.

EWC sine nettsider har vorte ein virtuell møtestad for ulike aktørar som er opptekne av opplæring i demokratisk medborgarskap. Senteret har eit breitt tilbod av verktøy og ressursar på nettet. I 2012 lanserte EWC Share & Connect, eit internasjonalt nettsamfunn for alle som arbeider med eller er interesserte i spørsmål knytte til opplæring i demokratisk medborgarskap, menneskerettar og forståing mellom menneske.

Budsjettforslag for 2014

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2013.

Post 76 Raftostiftelsen

Mål for 2014

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at Raftostiftelsen kan tilby eit godt opplæringstilbod om menneskerettane for elevar, studentar, lærarar og andre grupper. Løyvinga skal medverke til at stiftelsen kan sørgje for kvalitetssikring, ivaretaking og vidareføring av kunnskap, kompetanse og kontaktnett som er bygde opp gjennom åra.

Rapport for 2012

Raftostiftelsen har i 2012 gitt opplæring i menneskerettar og demokrati til 3 200 elevar i grunnskolen. Dette er ein auke på 14 pst. frå 2011. I løpet av året har stiftelsen òg utvikla ein ny undervisningspakke.

Raftoprisen for 2012 vart gitt til Frank Mugisha frå Uganda. I 2012 arrangerte stiftelsen òg eit besøk med den burmesiske opposisjonsleiaren Aung San Suu Kyi, som fekk Raftoprisen i 1990 og Nobels fredspris i 1991.

Budsjettforslag for 2014

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2013.

Post 01 Driftsutgifter og post 21 Særskilde driftsutgifter

Vox har ansvaret for å forvalte tilskott til vaksenopplæring, jf. kap. 254, tilskott til freds- og menneskerettssentra, jf. kap. 255, Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA), jf. kap. 257, tilskott til karriererettleiing, jf. kap. 258 ny post 60, og nokre av dei prosjektmidlane som blir løyvde over kap. 258 post 21.

På oppdrag frå Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har Vox ansvaret for dei faglege og pedagogiske tilhøva i opplæringa i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar. Vox forvaltar òg prosjektmidlar frå Arbeidsdepartementet knytte til reduksjon av ufrivillig deltid.

Mål for 2014

Vox skal vere eit kompetansepolitisk fagorgan underlagt Kunnskapsdepartementet. Gjennom å leggje til rette for vaksnes læring skal Vox medverke til å auke vaksnes deltaking i samfunns- og arbeidsliv. Opplæring i grunnleggjande dugleikar, karriererettleiing og realkompetansevurdering er òg viktige tiltak i denne samanhengen.

Hovudmåla for Vox i 2014 er dei same som i dei siste åra:

• Vox skal medverke i arbeidet med å utvikle kompetansepolitikken.

• Vox skal ha oppdatert kunnskap om kompetansebehova i samfunnet, både nasjonalt og internasjonalt, og formidle denne.

• Vox skal medverke til høgre kompetanse blant vaksne.

• Vox skal forvalte og utvikle tilskottsordningar på ein god måte.

Rapport for 2012

I arbeidet med å utvikle kompetansepolitikken har Vox gitt innspel til direktoratar og bidratt aktivt i dialog med sentrale aktørar på kompetansefeltet. I 2012 har Vox mellom anna gitt innspel til Noregs forskingsråd i samband med utlysinga av midlar til forsking på vaksnes læring. Vox deltek òg i referansegruppa for PIAAC – den internasjonale undersøkinga om lese- og talforståing.

For å vidareutvikle kunnskapsgrunnlaget om vaksnes læring har Vox i 2012 lagt særleg vekt på arbeid med å utvikle og formidle sentrale indikatorar og statistikk om vaksnes læring. Når det gjeld vaksnes læring utanfor det formelle utdanningssystemet, vart det lyst ut eit forskingsprosjekt om studieforbunda. Etter ein anbodskonkurranse gjekk oppdraget til Oxford Research, og forskingsrapporten skal etter planen liggje føre ved utgangen av 2013. Vox har òg fått tilgang til data frå Statistisk sentralbyrå for å undersøkje nærmare samanhengen mellom å ta vidaregåande opplæring som vaksen og status på arbeidsmarknaden i etterkant. Rapportar og faktaflak blir publiserte i løpet av 2013.

I 2012 har Vox heldt om lag 130 foredrag eller innlegg på kurs og seminar over heile landet. Omfanget av formidlingsaktiviteten var om lag den same som i 2011. Samstundes har talet på besøkjande på vox.no auka med 25 pst. frå 2011, medan talet på abonnentar av Vox’ nyheitsbrev er dobla. Vox har òg gitt ut 24 publikasjonar.

Vox er vertsinstitusjon for det nordiske nettverket Nättverk för Vuxnas Lärande (NVL) og deltek i fleire av arbeidsgruppene til NVL. Vox deltek òg i European Basic Skills Network, og i 2011–12 koordinerte Vox den norske delegasjonen til European Lifelong Guidance Network.

Vox har i 2012 halde fram med arbeidet med å få fleire opplæringstilbydarar til å nytte rammeverket for opplæring i grunnleggjande dugleikar for vaksne. Fleire kommunar er i gang med å ta i bruk rammeverket i den kommunale vaksenopplæringa. Utdanningsdirektoratet og Vox har samarbeidd om å utvikle ein felles kompetanseplan for lærarar i den kommunale vaksenopplæringa. Vox tilbyr òg gratis etterutdanningskurs for lærarar og opplæringstilbydarar som arbeider med grunnleggjande dugleikar for vaksne. Kursa tek utgangspunkt i kompetansemåla, modellar for praksisnær opplæring og prinsipp for vaksnes læring. I 2012 arrangerte Vox om lag 50 kurs med til saman 1 300 deltakarar.

Nasjonal eining for karriererettleiing har i 2012 halde fram med å koordinere og utvikle karriererettleiingstenestene. Det er oppretta god kontakt med fagmiljø på feltet karriererettleiing. Gjennom å arrangere og delta på konferansar og fagsamlingar har Vox medverka til auka kompetanse, fagleg utvikling og samarbeid mellom dei fylkesvise karrieresentra. For å styrkje kunnskapsgrunnlaget om karriererettleiing er det sett i verk effektundersøkingar, evalueringar, kartleggingar og forsøksprosjekt. Vox har òg arbeidd vidare med prosjekta for realkompetansevurdering i fagskolane og i høgre utdanning.

Tilsynsaktiviteten med tilskottsmottakarane er auka i 2012. Samstundes er tilsynsmetodikken vidareutvikla og tilsynskompetansen i organisasjonen styrkt. Som eit ledd i effektiviseringa av Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) har Vox utarbeidd standardkurs som verksemdene kan søkje på. I 2012 nytta 65 pst. av søkjarane seg av denne moglegheita. Vox har òg samarbeidd med Kunnskapsdepartementet og Direktoratet for statleg økonomistyring (DFØ) om å gå gjennom organiseringa av ordninga.

Budsjettforslag for 2014

Departementet foreslår å auke løyvinga til Vox med 1 mill. kroner i samband med at Vox er sekretariat for Nasjonalt fagskoleråd. Dette arbeidet har tidlegare vore finansiert over kap. 281.

Departementet foreslår at løyvinga over post 01 kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3256, post 02, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast, kan nyttast under post 70

Mål for 2014

Løyvinga skal nyttast til å utvikle Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) slik at fleire vaksne med svake grunnleggjande dugleikar kan få opplæring, og slik at opplæringa held høg kvalitet. Det er eit mål å utvikle programmet vidare slik at ulike bransjar og grupper av arbeidstakarar med svake grunnleggjande dugleikar kan delta i programmet.

Løyvinga skal òg kunne nyttast til forsøk som kan gjere BKA betre i stand til å svare på kompetansebehova i arbeidslivet.

Ein mindre del av løyvinga skal gå til å utvikle modellar for samarbeid mellom Nav, fylkeskommunar og verksemder, slik at fleire arbeidssøkjarar kan få opplæring i grunnleggjande dugleikar.

Rapport for 2012

Utviklings- og samarbeidsprosjektet mellom Vox og Posten Norge AS heldt fram i 2012. Dette året vart det gjennomført til saman ni BKA-kurs i ulike delar av landet. Den andre delrapporten frå prosjektet vart publisert i februar 2013. Deltakarane i prosjektet vurderer sjølve at dei har fått betre dugleikar i matematikk, lesing, skriving og IKT etter deltaking i BKA-kurs. Dei rapporterer òg at dei les, skriv og brukar data meir enn dei gjorde før kurset. Datainnsamlinga frå prosjektet skal etter planen avsluttast i 2014, og sluttrapporten vil liggje føre same året.

For å auke deltakinga frå varehandelen i BKA-opplæringa lyste Vox i 2012 ut midlar til bransjeorganisasjonane innanfor varehandelen. Fire prosjekt har fått tilsegn om til saman 1,7 mill. kroner i tilskott til opplæring, og prosjekta skal samarbeide med Vox om å dokumentere effektar av opplæringa. Vox gjennomfører òg eit liknande utviklingsprosjekt i transportbransjen.

Delar av løyvinga har vore lyste ut som stipend til vidareutdanning i undervisning i grunnleggjande dugleikar for vaksne. Målgruppa er lærarar som underviser i BKA.

Budsjettforslag for 2014

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2013.

Post 70 Tilskott, kan overførast

Mål for 2014

Tilskottsordninga skal medverke til å styrkje grunnleggjande lese-, skrive-, rekne- og IKT-dugleikar blant vaksne arbeidstakarar og arbeidssøkjarar. Bedrifter og offentlege verksemder kan søkje om tilskott både til motivasjonsarbeid og til opplæring i grunnleggjande lesing, skriving, rekning og IKT.

Det er eit prioritert mål at opplæringa skal nå vaksne med svake grunnleggjande dugleikar. Opplæringa skal halde høg kvalitet og vere tilpassa behova til dei vaksne, slik at ho gir ein positiv effekt for den einskilde.

Det er eit mål at ulike bransjar er representerte i programmet, særleg dei som sysselset arbeidskraft med låg utdanning og er konjunkturutsette bransjar, samt at programmet skal nå små og mellomstore verksemder.

Tilskottsordninga blir forvalta av Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk.

Rapport for 2012

Sidan BKA-ordninga starta, har den årlege løyvinga til programmet auka frå 24,5 mill. kroner i 2006 til 83,8 mill. kroner i 2012. I samband med utlysinga av 2012-tilskottet kom det inn 498 søknader med eit samla søknadsbeløp på 188,4 mill. kroner. Det er ein auke i talet på søknader på 21,5 pst. og ein nedgang i samla søknadsbeløp på 4,1 pst. frå 2011. Sidan oppstartsåret 2006 er talet på søknader mest tredobla, medan årleg omsøkt tilskott er dobla. Ut frå ei samla vurdering av løyvinga og overføringa på posten valde departementet i 2012 å gi Vox fullmakt til å gi tilsegn om tilskott på inntil 22,7 mill. kroner utover ordinær løyving i 2012. Dermed vart dei 369 kvalifiserte søknadene tildelte til saman 106,2 mill. kroner i tilskott til opplæring i grunnleggjande dugleikar i bedrifter og offentlege verksemder i 2012.

I tildelinga vart søknader med hovudformål opplæring i lesing og skriving prioriterte. Eit fleirtal av kursa kombinerte opplæring i fleire dugleikar.

Talet på registrerte kursdeltakarar har auka kvart år sidan BKA vart etablert i 2006. Til saman er det per juni 2013 registrert 36 200 innmelde deltakarar.

Budsjettforslag for 2014

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2013.

Post 01 Driftsutgifter og post 21 Særskilde driftsutgifter, kan nyttast under post 01

Mål for 2014

Departementet vil nytte løyvinga over kap. 258 postane 01 og 21 til tiltak for livslang læring, og til statistikk, dokumentasjon, analysar og forsking som kan medverke til politikkutvikling på heile ansvarsområdet til departementet, med særskild prioritering av læring blant vaksne. Målet er mellom anna å kartleggje kompetansebehova i framtida.

Rapport for 2012

I samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet starta Kunnskapsdepartementet hausten 2011 ei utprøving av modellar for vidaregåande opplæring i tilknyting til arbeidsplassen for ufaglærte tilsette i helse- og omsorgssektoren og i barnehagesektoren. Fem fylke deltek i forsøksordninga, og i kvart av fylka samarbeider fylkeskommunen og lokale verksemder om å utvikle modellar for vidaregåande opplæring på arbeidsplassen. I 2012 deltok om lag 190 ufaglærte i desse prosjekta. Forsøksordninga blir finansiert over kap. 258 post 21 og skal etter planen avsluttast i 2014.

Forsøka med vidaregåande opplæring for arbeidssøkjarar blir finansierte over kap. 258 post 21. Forsøka skal medverke til å utvikle opplæringsmodellar på vidaregåande nivå som kan byggje på og kombinerast med dei tilboda vaksne kan få gjennom arbeidsmarknadsopplæringa. I fire fylke har fylkeskommunen, Nav og lokale opplæringstilbydarar samarbeidd om å utvikle lokale og tilpassa opplæringsmodellar. I 2012 hadde 170 arbeidssøkjarar delteke i desse prosjekta.

Utdanningsforskingsprogrammet Utdanning2020 vart delvis finansiert over denne posten i 2012. Ein mindre del av løyvinga vart òg nytta til å arrangere samlingar i Nasjonalt forum for utdanningsforsking, for å medverke til å samle forskarar og utveksle kunnskap og erfaringar på feltet.

Ein del av løyvinga vart nytta til å finansiere evalueringa av Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA). Evalueringa vart ferdigstilt i 2012 av Proba Samfunnsanalyse, og ho viser at deltakarane i stor grad er nøgde med kursa, og at bedriftene meiner at deltakarane gjer ein betre jobb som følgje av å ha delteke på BKA-kurs.

Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomførte i 2012 den europeiske spørjeundersøkinga Adult Education Survey i Noreg. Undersøkinga viser mellom anna at det er ei sterk kopling mellom å vere sysselsett og å delta i opplæring, og at personar med høg formell utdanning i større grad deltek i opplæring enn personar med låg formell utdanning. Kunnskapsdepartementet medverka til å finansiere undersøkinga.

Vox forvaltar tilskottsmidlane til kompetanseheving av tillitsvalde. Tilskottet skal medverke til at tillitsvalde skal kunne rettleie om opplæring og kompetanseheving, slik at fleire arbeidstakarar deltek i livslang læring. Tilskottsmidlane for 2012 var på om lag 1 mill. kroner og vart lyste ut gjennom dei fylkesvise partnarskapane for karriererettleiing. Midlane for 2012 vart fordelte mellom tre prosjekt i Nordland, Nord–Trøndelag og på Haugalandet. Til saman deltok om lag 60 tillitsvalde i desse prosjekta.

Vox fekk tildelt ein del av løyvinga i 2012 til arbeid med realkompetansevurdering, karriererettleiing, utvikling av kunnskapsbasert og fleksibel vaksenopplæring, og informasjonsarbeid. Sjå kap. 256 for nærmare omtale.

Budsjettforslag for 2014

Departementet foreslår å løyve 5,5 mill. kroner på post 01 i 2014.

Departementet foreslår å løyve 54,7 mill. kroner på post 21 i 2014.

Departementet foreslår å flytte 0,6 mill. kroner til kap. 255 post 70 for å sikre god forvaltning av midlane som vart løyvde i samband med revidert nasjonalbudsjett 2013 til vedlikehald, modernisering og betre utnytting av Villa Grande, jf. Innst. 470 S (2012–2013).

For å leggje betre til rette for at vaksne kan ta vidaregåande opplæring, vil regjeringa setje i gang utvikling og utprøving av lokale opplæringsmodellar for ufaglærte i servicenæringa, i transportnæringa og i primærnæringane. Midlane vil bli lyste ut til fylkeskommunane, og Vox vil ha ansvaret for å følgje opp utprøvingsprosjekta på nasjonalt nivå. Departementet foreslår å auke løyvinga på posten med 6 mill. kroner til dette formålet.

Forsking viser at personar som ikkje har fullført vidaregåande opplæring i større grad står i fare for å bli støytte ut av både utdanning og arbeidsliv. For å få meir og betre kunnskap om effekten av å gi arbeidssøkjarar tilbod om formell utdanning som fører til fagbrev, legg departementet opp til å setje i verk ein intervensjonsstudie som skal måle langsiktige effektar av slik opplæring.

I Meld. St. 18 (2012–2013) Lange linjer – Kunnskap gir muligheter går regjeringa inn for å utvikle eit overordna system for analyse og formidling av kompetansebehov i arbeidslivet. Kunnskapsdepartementet har hausten 2013 oppretta eit prosjekt som i ein treårsperiode skal arbeide med å utvikle dette systemet. Prosjektet vil nytte framskrivingar frå SSB og forskarar, skape møteplassar og konferansar for diskusjon, og formidle informasjon til institusjonar, elevar og studentar med sikte på å få betre utdanningsval.

For å auke kvaliteten i vaksenopplæringa har departementet gitt Vox i oppdrag å utvikle og å setje i gang lokale tilbod om etterutdanning for lærarar og andre som underviser i vaksenopplæringa. For perioden 2013–16 legg departementet opp til å setje av til saman 20 mill. kroner til tiltaket.

Departementet foreslår å føre vidare rammeløyvinga og den øyremerkte satsinga på forsking om vaksnes læring gjennom det nye utdanningsforskingsprogrammet i Noregs forskingsråd. Departementet legg opp til å setje av til saman 28 mill. kroner over posten i perioden 2012–16 for å få fram meir kunnskap om vaksnes læring.

OECDs Skills Strategy tek sikte på å hjelpe medlemslanda til å utvikle riktig kompetanse, få kompetanse inn i arbeidslivet, og bruke kompetansen meir effektivt i arbeidslivet. Kunnskapsdepartementet koordinerer den norske deltakinga i prosjektet, og ein mindre del av løyvinga vil bli nytta til dette arbeidet.

Kunnskapssenter for utdanning skal ha oversikt over og formidle nasjonal og internasjonal forsking som kan gi innsikt i kva som medverkar til kvalitet i utdanninga og opplæringa. Senteret opna offisielt i 2013, og ein del av løyvinga vil gå til å styrkje senteret i ein viktig oppstartsfase.

I samband med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) vil departementet opprette eit utval som skal greie ut korleis opplæring tileigna utanfor det formelle utdanningssystemet, kan plasserast i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Departementet vil ha ansvar for sekretariat til utvalet. Delar av løyvinga på posten vil bli nytta til drift av utvalet og sekretariatet.

Ein mindre del av løyvinga vil òg gå til drift av sekretariatet for det offentlege utvalet som skal kartleggje framveksten av opne kurs og undervisning på internett, såkalla Massive Online Open Courses (MOOCs), og gi råd om korleis norske myndigheiter og utdanningsinstitusjonar bør handtere utviklinga. Sjå nærare omtale av utvalet under kategori 07.60 Høgre utdanning og fagskolar.

Ein mindre del av løyvinga vil gå til å følgje opp og kvalitetssikre byggjeprosessen ved Narviksenteret, jf. omtale under kap. 255 post 74.

Departementet vil la delar av løyvinga gå vidare til Vox til utvikling og spreiing av metodar for kunnskapsbasert og fleksibel vaksenopplæring.

Post 60 Tilskott til karriererettleiing

For å følgje opp St.meld. nr. 16 (2006–2007) …og ingen stod igjen har Kunnskapsdepartementet gjennom tilskottsmidlar stimulert til etablering av fylkesvise partnarskapar for karriererettleiing. Partnarskapane skal medverke til koordinering og samarbeid mellom ulike rettleiingsaktørar lokalt og betre kvaliteten på og tilgangen til karriererettleiing i fylka. Ei viktig målsetjing for partnarskapane er å opprette karrieresenter. Det er i dag registrert om lag 50 karrieresenter fordelte på 15 fylke.

Til no har tilskottet til karriererettleiing vore fordelt likt mellom dei fylkesvise partnarskapane, uavhengig av aktivitetsnivå og talet på karrieresenter. For å stimulere til vidare utvikling og eit likare tilbod i heile landet vil departementet leggje om tilskottsordninga frå 2014 til eit kvalitetstilskott og eit stimuleringstilskott.

Kvalitetstilskottet skal tildelast med ein lik sum til fylkesvise partnarskapar som oppfyller desse kriteria:

• ein signert partnarskapsavtale mellom minimum fylkeskommunen og Nav

• ein koordinerande funksjon som styrkjer samarbeid og samordning om karriererettleiing

• minimum eitt karrieresenter som tilbyr gratis karriererettleiing til alle vaksne over 19 år

• medverkar til kompetanseutvikling for rettleiarar i skolen og i Nav

Stimuleringstilskottet skal støtte etablering av karrieresenter i fylke som ikkje har oppretta karrieresenter, og til utvikling som vil komme fleire fylke til gode.

Tilskottsordninga vil framleis bli forvalta av Vox, jf. omtale under kap. 256.

Mål for 2014

Formålet med tilskottsordninga er at unge og vaksne i alle livsfaser får eit likeverdig tilbod om karriererettleiing. Tilskottet til dei fylkesvise partnarskapa for karriererettleiing skal medverke til å styrkje kvaliteten og sikre tilgang til karriererettleiing over heile landet. I hovudsak skal tilskottsmidlane medverke til utvikling av dei fylkesvise karrieresentra.

Rapport for 2012

Tilskottet vart i 2012 løyvt over kap. 226 post 21.

Budsjettforslag for 2014

Departementet foreslår å flytte 30 mill. kroner frå kap. 226 post 21 til kap. 258 ny post 60 i samband med oppretting av ny tilskottsordning for karriererettleiing. Dette inneber ein auke i tilskottet på 2 mill. kroner samanlikna med 2013.

Post 50 Statlege universitet og høgskolar og post 70 Private høgskolar

Mål for 2014

Sektormåla gjeld alle universitet og høgskolar som får tildeling eller tilskott frå Kunnskapsdepartementet. I sektormåla legg departementet vekt på behova til samfunnet og eigenarten ved institusjonane. Sektormåla er i stor grad avhengige av kvarandre. Departementet legg til grunn at sektormåla skal vere langsiktige og gi ei stabil ramme som institusjonane kan utvikle sine eigne strategiar og planar innanfor. Måla for universitets- og høgskolesektoren er følgjande:

• Universitet og høgskolar skal gi utdanning av høg internasjonal kvalitet i samsvar med behov i samfunnet.

• Universitet og høgskolar skal i tråd med eigenarten sin utføre forsking, kunstnarleg og fagleg utviklingsarbeid av høg internasjonal kvalitet.

• Universitet og høgskolar skal vere tydelege samfunnsaktørar og medverke til internasjonal, nasjonal og regional utvikling, formidling, innovasjon og verdiskaping.

• Universitet og høgskolar skal ha effektiv forvaltning av verksemda, kompetansen og ressursane i samsvar med samfunnsrolla si.

• Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet skal byggje opp, drive og halde ved like museum med vitskaplege samlingar og utstillingar for publikum.

Statlege universitet og høgskolar har fått delegert myndigheit til å fastsetje eigne verksemdmål innanfor sektormåla og forventningar og prioriteringar frå regjeringa. Verksemdmål og tilhøyrande strategiar og planar skal uttrykke profil, prioriteringar, utfordringar og ambisjonar ved den einskilde institusjonen. Resultata, strategiane og måla til institusjonane er sentrale tema i styringsdialogen mellom departementet og styret for institusjonen.

Rapport for 2012

Stortinget løyvde til saman om lag 26,1 mrd. kroner til universitet og høgskolar i 2012 over kap. 260 postane 50 og 70. Nedanfor følgjer eit oversyn over resultata av den totale løyvinga til sektoren, innanfor dei fem sektormåla.

Mål: Universitet og høgskolar skal gi utdanning av høg internasjonal kvalitet i samsvar med behov i samfunnet

Utbygging av studieplassar, auka rekruttering til viktige fagområde og auka tal på uteksaminerte kandidatar har medverka til at vi i dag står betre rusta til å møte behova i samfunnet. Fleire gjennomfører utdanninga på normert tid, og utdanningsinstitusjonane arbeider systematisk med å utvikle kvaliteten og relevansen. Kvalifikasjonsrammeverket for høgre utdanning har lagt til rette for å sikre læringsutbytte for studentane. Evalueringar frå Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (NOKUT) tyder likevel på at det framleis er kvalitetsutfordringar i sektoren.

Høgre utdanning og behov i samfunnet

Framskrivingar viser at behovet for høgt utdanna arbeidskraft vil auke. Tal frå Statistisk sentralbyrå (SSB 2012) tyder på at det særleg vil vere behov for ingeniørar og andre med realfagsbakgrunn, helsearbeidarar og lærarar.

Tal frå Samordna opptak viser ein auke i talet på søkjarar til høgre utdanning i 2012 med 6,3 pst. samanlikna med 2011. I 2012 var det om lag 117 691 søkjarar. I snitt var det om lag 2,3 førstevalssøkjarar per utlyste studieplass. Det er lærestader i og nær dei større byane som har flest og best kvalifiserte søkjarar. I tillegg var det ein auke i talet på søkjarar gjennom lokale opptak. Departementet har særleg lagt til rette for auka rekruttering til helse-, lærar-, realfags- og teknologiutdanningane. Fleire har søkt seg til desse utdanningane i dei siste åra.

I samband med revidert nasjonalbudsjett for 2012 vart det delt ut midlar til om lag 1 000 nye studieplassar. Det medverka til at institusjonane kunne møte den auka tilgangen på studentar hausten 2012. Studieplassane medverkar særleg til å dekkje kompetansebehov innanfor realfag og teknologi, helsefag og barnehagelærar- og lærarutdanning. Studieplassane vart fordelte på grunnlag av påviste behov og til institusjonar som hadde eit godt rekrutteringsgrunnlag og kapasitet til å ta opp fleire studentar.

Hausten 2012 var det registrert om lag 239 000 studentar ved statlege og private høgre utdanningsinstitusjonar. Det er ein auke på om lag 9 700 studentar frå 2011. Det viser at institusjonane tek samfunnsansvar og arbeider godt for å møte etterspurnaden etter høgre utdanning i befolkninga.

Talet på uteksaminerte kandidatar har òg auka. I 2012 vart det uteksaminert om lag 40 100 kandidatar. Dette tilsvarar 1 700 fleire enn året før. Dei tre fagområda med flest kandidatar i 2012 var samfunnsvitskap, økonomisk og administrativ utdanning og sjukepleiarutdanning. Fleirtalet av bachelorkandidatane vert uteksaminert frå høgskolane, medan fleirtalet av masterkandidatane vert uteksaminert frå universiteta.

Kvalitet

Universitet og høgskolar er ansvarlege for kvaliteten i utdanningane sine.

Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høgre utdanning vart vedteke i 2009. Kvalifikasjonsrammeverket inneheld krav til nivåskildringar av læringsutbytte for kandidatar på bachelor-, master- og doktorgradsnivå. Institusjonane hadde frist innan utgangen av 2012 til å definere læringsutbyttet i fag- og studieplanar for alle studieprogramma. Rammeverket gjer det enklare for den einskilde og for arbeids- og næringslivet å forstå den kompetansen kandidatane har etter fullført utdanning. Kvalifikasjonsrammeverket føreset ei samlande og målretta leiing av det einskilde utdanningsprogrammet. Innføringa av kvalifikasjonsrammeverket er viktig for å vidareutvikle utdanningane ved institusjonane, og leggje til rette for heilskaplege studieprogram. Arbeidet med kvalifikasjonsrammeverket har gjort synleg behovet for pedagogisk utviklingsarbeid og kompetanseheving for dei vitskapleg tilsette.

NOKUT har ei sentral rolle i kvalitetssikringssystemet i norsk høgre utdanning gjennom tilsyn og akkreditering av utdanningar. Det er viktig å både utvikle ny tilsynsmetodikk og å føre tilsyn med allereie akkrediterte institusjonar. NOKUT har i 2012 fått erfaring frå dei to første trinna i eit pilotprosjekt om tilsyn med eksisterande utdanningar. Prosjektet vil halde fram til hausten 2014 og er ei viktig satsing på kvalitet i utdanningane hos dei institusjonane som allereie er akkrediterte. Sjå òg kap. 280 post 01. Gjennomføring er ein indikasjon på kvalitet i utdanningane. Med god undervisning og tett oppfølging vil studentane forbetre progresjonen i utdanninga. I 2012 avla studentane i snitt 45,5 studiepoeng der ein tek høgde for at nokre studentar ikkje studerer på heiltid. Det var om lag same nivå som i 2011 (45,8), og noko høgre enn i 2010 (44,6). I 2012 avla studentane 85,6 pst. av planlagde studiepoeng i samsvar med avtalt studieplan. Dette tyder på at mange studentar ikkje planlegg å gjennomføre på normert tid. For sektoren under eitt er det framleis potensial for forbetring i gjennomføring.

Centre for Professional Learning in Teacher Education (ProTed) er Noregs første Senter for framifrå utdanning og er oppretta innanfor lærarutdanning. Senteret er et samarbeid mellom Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø. Det vart formelt opna våren 2012. Senteret skal medverke til å utvikle og spreie forskingsbasert kunnskap og innovative praksisar knytte til design og oppgåveformer i ei integrert lærarutdanning. For å nå måla sine driv senteret utstrekt samarbeid mellom aktuelle partnarar.

Profesjons- og MNT-utdanningane

Gode og relevante profesjonsutdanningar er avgjerande for å løyse viktige samfunnsutfordringar i dag og i framtida.

I tillegg til å byggje ut studiekapasiteten ved desse utdanningane er det arbeidd med å betre utdanningane i samsvar med kompetansebehova i arbeids- og næringslivet. Det vart i 2012 utvikla ny rammeplan for barnehagelærarutdanninga. Planen gjeld for nye studentar frå hausten 2013. Kunnskapsdepartementet arbeidde i 2012 med nye rammeplanar for fleire lærarutdanningar. Desse vart fastsette som forskrifter i 2013:

• femårig lektorutdanning for trinna 8–13

• treårige faglærarutdanningar i praktiske og estetiske fag

• treårig yrkesfaglærarutdanning

• eittårig praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag

Lærarutdanningsinstitusjonane kan sjølve velje om dei vil følgje forskriftene allereie frå hausten 2013. Frå hausten 2014 må alle institusjonar som tilbyr utdanningane, følgje forskriftene.

Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis inneheld ein samla nasjonal kunnskapspolitikk for helse- og sosialfaglege utdanningar i framtida. Meldinga tek utgangspunkt i kompetansebehova i helse- og velferdstenestene. Målet er at utdanningane betre skal kvalifisere kandidatane til å utøve yrket med grunnlag i heilskapleg kunnskap basert på både forsking og praktisk erfaring. I 2012 vart det initiert prosessar med sentrale aktørar. Samspillsrådet vart oppretta for å drøfte prinsipielle og overordna tema og gi råd i det vidare arbeidet. Rådet er sett saman av representantar for fleire departement, arbeidsgivar- og arbeidstakarorganisasjonar, Norsk studentorganisasjon og universitets- og høgskolesektoren. Universitets- og høgskolerådet (UHR) fekk i oppdrag å gjennomføre eit nasjonalt prosjekt for å styrkje den sosialfaglege kompetansen på tvers av dei eksisterande utdanningane.

Det er behov for fleire ingeniørar for å vidareutvikle det norske samfunnet. Det har vore ei jamt god søkning til ingeniørutdanningane i dei siste åra. Med dei nye rammeplanane for utdanninga, som gjeld frå hausten 2012, er moderniseringa av studieprogramma starta. Lærestadene utviklar ingeniørutdanninga til å bli meir innovativ, tverrfagleg og forskingsbasert. Det er knytt tettare band til næringslivet og lærestader i andre land. Dei ulike ingeniørutdanningane har òg etablert eit nettverk for å finne fram til gode løysingar for samarbeid og fagleg arbeidsdeling.

For å følgje opp strategien Realfag for framtida og for å vidareutvikle kvaliteten i matematiske, naturvitskaplege og teknologiske fag (MNT-fag) er det sett i verk tiltak for å betre rekrutteringa, særleg blant jenter. Det er òg sett i gang kompetansetiltak for lærarar for å betre kvaliteten på undervisninga og utvikle nye læringsmetodar. RENATE-senteret ved Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet speler ei koordinerande rolle med mellom anna prosjekta ENT3R og ALFA rollemodellbyrå både for rekruttering og for å spreie kunnskap om MNT-fag blant ungdom.

Internasjonalisering

Internasjonalisering av utdanninga er ein viktig del av arbeidet med utvikling av kvaliteten. I tråd med ambisjonane i St.meld. nr. 14 (2008–2009) Internasjonalisering av utdanning tyder indikatorane på at norsk høgre utdanning vert meir internasjonal.

Engelskspråklege utdanningstilbod er nødvendig for å trekkje til seg utanlandske studentar. I 2012 vart det tilbydd meir enn 220 engelskspråklege mastergradsutdanningar ved norske lærestader. Dette er på same nivå som i 2011.

Talet på utanlandske studentar var på om lag 19 250 i 2012, og utgjorde om lag åtte pst. av studentmassen. Delen utanlandske studentar varierer mykje mellom lærestadene, frå eit par pst. til om lag 20 pst. I 2012 var svenskar den største gruppa av studentar med utanlandsk statsborgarskap, følgde av russarar, tyskarar og kinesarar. Talet på utvekslingsstudentar som tek delar av utdanninga i Noreg og får ho innpassa i graden ved institusjonen i heimlandet, var om lag 6 400 i 2012. I dei siste åra har det komme flest utvekslingsstudentar frå Tyskland, følgde av studentar frå Frankrike og Spania.

Talet på utvekslingsstudentar frå Noreg til andre land har auka. I 2012 var det nærmare 5 700 norske utvekslingsstudentar.

Profilerte, differensierte og robuste universitet og høgskolar

Strategien om auka samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) omfattar tiltak og prosessar som skal auke kvaliteten i høgre utdanning og forsking gjennom å skape meir profilerte institusjonar og robuste fagmiljø. SAK-strategien vart etablert som eit svar på utfordringane knytte til institusjonsstruktur og samhandlingsmønster i universitets- og høgskolesektoren, jf. NOU 2008: 3 Sett under ett.

I statsbudsjettet for 2012 vart det løyvt til saman 50 mill. kroner til tiltak for å fremje SAK. Tildelinga av midlar er basert på universiteta og høgskolane sine omtalar av SAK-prosessar i deira rapportar og planar for 2011/2012. Hovuddelen av midlane vart fordelte til større regionale SAK-prosessar der fleire institusjonar er involverte, mellom anna fusjonsprosessane mellom høgskolane i Buskerud og Vestfold og mellom Universitetet for miljø- og biovitskap og Noregs veterinærhøgskole. Frå 1. januar 2014 vert desse institusjonane slåtte saman til Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Noregs miljø- og biovitskaplege universitet.

Av fagleg samarbeid i 2012 vart det tildelt midlar til tiltak innanfor barnehagelærarutdanninga ved Høgskolen i Vestfold, Høgskolen i Hedmark og Universitetet i Stavanger. Det vart òg tildelt midlar til eit SAK-prosjekt i marin forsking i nordområda. Prosjektet vert leia av Universitetet i Tromsø og har som mål å oppnå ei meir grunnleggjande forståing av det marine miljøet i det sentrale og nordlege Barentshavet.

Universitets- og høgskolerådet (UHR) fekk midlar i 2012 for å koordinere ulike nasjonale SAK-tiltak. Mange av desse prosjekta går over fleire år og vil bli rapporterte på når resultata ligg føre. Dei faglege prosjekta omfattar mellom anna arbeidsdeling i humanistiske fag, prosjekt knytte til MNT-fag og prosjekt knytte til utdanningsleiing.

Den årlege rapporteringa frå institusjonane viser eit utstrakt samarbeid mellom institusjonane i sektoren, men òg at det er meir utfordrande å få til arbeidsdeling og konsentrasjon

Mål: Universitet og høgskolar skal i tråd med eigenarten sin utføre forsking og kunstnarleg og fagleg utviklingsarbeid av høg internasjonal kvalitet

Sidan Kvalitetsreforma vart innført, peiker ei rekkje indikatorar på at forskinga i universitets- og høgskolesektoren er styrkt. Det har vore ei kompetanseheving blant dei vitskapleg tilsette. Forskingsvolumet, målt i både vitskaplege publikasjonar og avlagde doktorgradar, har auka. Innverknaden til norske forskarar, målt gjennom siteringar, har òg auka, og ligg no godt over verdsgjennomsnittet. Det har slik sett vore ei god utvikling på området, men kvaliteten kan framleis bli betre, særleg med tanke på å utvikle nokre universitet som hevdar seg internasjonalt.

Kvalitet i forskinga

Noregs forskingsråd er ein viktig aktør i arbeidet med å styrkje kvaliteten i norsk forsking og sikre at det vert forska på relevante område for samfunnet. Å få tildelingar frå Forskingsrådet er eit teikn på kvalitet i forskinga. Tildelingar frå Forskingsrådet medverkar til meir strategisk bygging av kompetanse og fagmiljø. Samla tildeling frå Forskingsrådet til universitet og høgskolesektoren var i 2012 på om lag 2,2 mrd. kroner. Dette er om lag på same nivå som i 2011. Inntektene frå Forskingsrådet utgjer i overkant av åtte pst. av statstilskottet til alle universitet og høgskolar. Over tid har størrelsen på inntektene frå Forskingsrådet samanlikna med statstilskottet gått tilbake.

Vitskaplege publikasjonar er den viktigaste kanalen for forskarane for å formidle resultata av forskinga. I dei siste ti åra har vitskapleg publisering blant tilsette ved norske universitet og høgskolar auka sterkt. Publiseringa heldt fram med å vekse i 2012, med ein oppgang på om lag seks pst. frå året før. Publiseringa ligg no på om lag 0,83 poeng per fagleg stilling. Det tilsvarer i underkant av ein artikkel per forskar kvart år. Den sterke veksten i publisering har medverka til at Noregs del av forskingsproduksjon i verda har auka. Med om lag 2,12 vitskaplege publikasjonar per tusen innbyggjarar er Noreg på ein femteplass på verdsbasis.

Ordninga med Senter for framifrå forsking (SFF) er eit av Forskingsrådets viktigaste verkemiddel for å dyrke fram toppmiljø. Forskingsrådet peikte i 2012 ut 13 nye forskingsmiljø som får status som SFF frå 2013. Alle desse er lokaliserte ved universitet: fire i Oslo, tre i Bergen, fire i Trondheim, eitt på Ås og eitt i Tromsø. Sentra har stor fagleg breidd og femner om eit stort spenn av problemstillingar, sjølv om hovudvekta ligg på MNT-fag og medisin- og helsefag.

Regjeringa har òg auka satsinga på Fri prosjektstøtte (FriPro), som er det største verkemiddelet for universitets- og høgskolesektoren i Forskingsrådet. 37 pst. av dei over 4 000 søknadene frå universiteta i dei siste to åra gjekk til FriPro. Statlege høgskolar søkjer Forskingsrådet i langt mindre omfang enn universiteta, noko som er naturleg ut frå eigenart og kompetanseprofil. Høgskolane har likevel nesten like høg tilslagsprosent i Forskingsrådet som universiteta, 27 pst. mot 29 pst.

Dei profesjonsretta programma, som Praksisretta utdanningsforsking (PRAKUT) og Strategiske høgskoleprosjekt (SHP), har medverka til å styrkje forskinga og kvaliteten i profesjonsfaga som særleg høgskolane har ansvar for. Programma har òg vore viktige for å styrkje samspelet mellom forsking, utdanning og yrkesfeltet. SHP-satsinga har gitt auka merksemd om forskings- og utviklingsarbeid og har styrkt forskingskvaliteten og -kompetansen ved høgskolane. Satsinga vart ført vidare i 2012 til SHP II, og nye prosjekt har fått midlar. Midlane gjennom desse programma medverkar òg til betre samspel mellom næringsliv, offentleg sektor og forskingsmiljø. Sjå òg omtale under kap. 281 post 50.

Doktorgradsutdanning

Noreg har satsa sterkt på forskarrekruttering i dei siste ti åra, og ligg på eit høgt internasjonalt nivå når det gjeld talet på doktorgrads-kandidatar per mill. innbyggjarar.

Institusjonane hadde i 2012 samla 3 199 stipendiatstillingar. 2 864 av desse stillingane var øyremerkt frå Kunnskapsdepartementet.

Talet på avlagde doktorgradar held fram med å auke og nådde i 2012 sitt høgste nivå nokon gong med 1 461 avlagde doktorgradar. Dette er ein oppgang på 132, eller ti pst., frå året før. Delen utanlandske statsborgarar som disputerer, er større enn nokon gong og var i 2012 på 35 pst. Delen utanlandske statsborgarar som disputerer var særleg høg i dei teknologiske faga, nærmare 70 pst.

I alt 21 universitet og høgskolar tildelte doktorgradar i 2012, og det vart akkreditert ni nye doktorgradsprogram. Til saman har no 25 institusjonar rett til å tildele doktorgrad. Dei fire eldste universiteta stod for 85 pst. av dei nye doktorgradskandidatane. Medisin har sidan 2008 vore det største fagområdet for nye doktorgradskandidatar. I 2012 var det òg flest som avla doktorgrad i medisin, følgt av matematiske og naturvitskaplege fag.

Det er eit politisk mål å få fleire yngre doktorgradskandidatar og fremme kjønnsbalanse på dei ulike fagområda i doktorgradsutdanninga. Medianalderen for doktorgradskandidatar har gått ned i dei siste femten åra. Medianalderen samla for alle fagområde i 2012 var i overkant av 34 år. Det er òg ei positiv utvikling i kjønnsbalansen. Kvinnedelen blant dei som disputerte i 2012, var på 49 pst. Delen kvinner som disputerer, varierer frå fagområde til fagområde, frå 62 pst. i medisin- og helsefag til 20 pst. i teknologi.

Nordisk institutt for studium av innovasjon, forsking og utdanning (NIFU) evaluerte norsk forskarutdanning i 2012 og la fram rapporten PhD education in a knowledge society. Evalueringa viser at doktorgradsutdanninga held høg kvalitet, er godt finansiert og organisert og gir kandidatane gode karrieremoglegheiter. Den raske utbygginga av doktorgradsutdanninga, med nesten ei dobling av doktorgradsstudentar på åtte år, har skjedd utan at det har gått utover kvaliteten. Dette er gjort mogleg på grunn av standardisering, merksemd om kvalitet og effektivitet og ved at ein større del av forskarane er involverte i doktorgradsutdanningane. Evalueringa viser at utanlandske kandidatar medverkar positivt til fagmiljøa, men mange må integrerast betre i fagmiljøa.

Rapporten Utlendinger med norsk doktorgrad – hvor blir de av? En undersøkelse basert på registerdata frå NIFU 2013 viser at to tredelar av utlendingane med doktorgrad i teknologiske fag er yrkesaktive i Noreg to år etter avlagd grad. Tilsvarande gjeld for om lag halvparten av alle utlendingane som tek doktorgradsutdanning, uansett fag. Det er kvaliteten på forskingsmiljøa og korleis kandidatane er integrerte i forskingsmiljøa, som avgjer om Noreg evnar å trekkje til seg og halde på dei beste kandidatane.

Rapporten Stipendiatar og doktorgradsgjennomføring (NIFU 2012) viser at det har vore ei positiv utvikling i delen som fullfører doktorgradsutdanninga. Frå slutten av 1980-åra til 2010 har delen stipendiatar som fullfører doktorgraden i løpet av åtte år, auka frå 42 til 76 pst. Gjennomsnittleg tidsbruk låg på 5,5 år fram til 2008, men har gått ned i dei siste åra. Blant dei som disputerte i 2011, var tidsbruken på 5,1 år. Dei kvinnelege doktorane bruker jamt over noko lengre tid enn dei mannlege. Stipendiatar i matematikk og naturvitskap har høgre gjennomføringsgrad enn stipendiatar i dei andre fagområda.

Program for kunstnarleg utviklingsarbeid

Det nasjonale Program for kunstnarleg utviklingsarbeid er delt i eit prosjektprogram og eit stipendiatprogram. Stipendiatprogrammet er ein parallell til doktorgradsutdanninga og medverkar til å heve kompetansen i kunstmiljøa og til at kunstfaga skaper innsikt i og forståing for menneskelege og samfunnsmessige samanhengar. Frå stipendiatprogrammet vart innført i 2003 har til saman 21 kandidatar fullført. I 2012 fullførte tre stipendiatar. Sjølv om dette er eit relativt nytt program under utvikling, er det grunn til å følgje ekstra nøye med på gjennomføringa framover. Prosjektprogrammet har god søkning. Elleve av 25 søknader fekk tildeling i 2012, noko som tilsvarer ein tilslagsprosent på 44. Sjå nærmare omtale under kap. 280 post 51 og kap. 281 post 01.

Forsking i MNT-fag og profesjonsfag

Utvikling i driftsutgifter til FoU per fagområde viser ein auke for matematiske, naturvitskapelege og teknologiske fag (MNT-fag) i dei siste ti åra etter stillstand i 1990-åra. Talet på nye doktorgradsavtalar i MNT-faga går derimot nedover. Denne trenden er svært tydeleg i teknologifag. Nedgangen kjem delvis av at satsane for stipendiatstillingane er høgre. Forskingsrådet finansierer derfor færre stillingar. Det er truleg at talet på nye doktorandar i MNT-faga vil falle om ikkje opptaket vert høgre. Fullføringa i MNT-fag er betre enn på andre fagområde. Dette reduserer potensialet for å få fleire doktorgradar i MNT-faga ved å betre fullføringsraten.

Ei rekkje evalueringar tyder på ein svak forskingsprofil og ei svak arbeidsdeling i nokre av dei korte profesjonsutdanningane. Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis foreslo ei rekkje tiltak for å møte utfordringane knytte til forskingsinnsatsen i profesjonsfaga. I 2012 vart det etablert eit FoU-program i Forskingsrådet om praksisretta forsking i helse- og velferdstenestene (PraksisVEL). Satsinga rettar seg mot helse- og velferdstenestene og dei høgskolane og universiteta som tilbyr utdanning for desse tenestene. For å styrkje kvaliteten i tenestene er det nødvendig å skape betre samanheng mellom forsking, utdanning og praksis.

Internasjonalisering

Midlar frå EUs rammeprogram for forsking er den største utanlandske kjelda til finansiering ved norske universitet og høgskolar. Universiteta og høgskolane henta i 2012 ut 218 mill. kroner frå EUs rammeprogram for forsking. Universiteta mottok 93 pst. av EU-midlane som gjekk til sektoren. Inntekter frå rammeprogramma utgjer ein mindre del av inntektene ved norske universitet enn ved universitet i dei andre nordiske landa. Inntektene sektoren har frå EUs rammeprogram for forsking var 256 mill. kroner i 2011, og sank dermed med 15 pst. frå 2011 til 2012. Alle dei fire eldste universiteta opplevde nedgang. Den langsiktige trenden er likevel at inntektene frå EUs rammeprogram aukar, frå 121 mill. kroner i 2006 til 218 mill. kroner i 2012.

Delen internasjonalt samforfatta vitskaplege publikasjonar er ein sentral indikator på internasjonalt forskingssamarbeid. Samla sett for universitets- og høgskolesektoren har delen internasjonalt samforfatta artiklar auka frå om lag 42 pst. i 2011 til 44 pst. i 2012.

Mål: Universitet og høgskolar skal vere tydelege samfunnsaktørar og medverke til internasjonal, nasjonal og regional utvikling, formidling, innovasjon og verdiskaping

Samfunnsrolla til institusjonane og dei langsiktige strategiane var eit hovudtema i styringsdialogen i 2012. Den politiske merksemda om dette har ført til at samfunnsrolla og samhandlinga med omgivnadene er tydelegare profilert og innlemma i strategiane og verksemda til universiteta og høgskolane.

Universitet og høgskolar som samfunnsaktørar

Institusjonane har i 2012, som ei oppfølging av St.meld. nr. 44 (2008–2009) Utdanningslinja, arbeidd vidare med Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA). Etableringa av slike råd skal mellom anna formalisere samarbeidet med andre samfunnsaktørar og styrkje relevansen av utdanningstilboda.

Omfanget av bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) utanom Noregs Forskingsråd- og EU-midlar gir ein indikasjon på i kva grad institusjonane er etterspurde FoU-aktørar og attraktive leverandørar av etter- og vidareutdanning. Med bidrag meiner ein økonomisk støtte frå nasjonale eller internasjonale finansieringskjelder til aktivitetar. Med oppdrag meiner ein prosjekt som institusjonen utfører på oppdrag frå eksterne oppdragsgivarar. I 2012 utgjorde BOA-inntektene for dei statlege institusjonane 1,8 mrd. kroner, eller om lag 5,5 pst. av dei totale driftsinntektene. Inntektene har lege på om lag same nivå sidan 2004. BOA-inntektene har gått ned frå 8,7 til 5,5 pst. av dei samla inntektene sidan 2004 fordi dei offentlege løyvingane har auka. Sjå tabell 2.13 i vedlegg 2. Delen BOA-inntekter varierer mykje frå institusjon til institusjon. Samla for sektoren kom 64 pst. av BOA-inntektene frå bidrag og 36 pst. frå oppdrag i 2012. Det er ei endring på seks prosentpoeng sidan 2009 i favør av oppdragsfinansiert verksemd. Næringslivet er den viktigaste kjelda til BOA-inntekter, og i tillegg aukar finansiering frå stiftingar.

Innovasjon og verdiskaping

Det er ei utfordring å finne gode indikatorar på innovasjon og verdiskaping i universitets- og høgskolesektoren. Omfanget av mottekne forretningsidear, nye lisensieringskontraktar, nye etablerte føretak, registrerte patent og patentsøknader kan likevel danne eit bilete på kor innovative norske universitet og høgskolar og Technology Transfer Offices er. Talet patentsøknader har auka med om lag 24 pst. frå 2011 til 2012. Talet på lisensieringskontraktar har auka frå elleve i 2007 til 53 i 2012. Delen mottekne forretningsidear har òg gått merkbart opp, hovudsakleg ved universiteta, frå 561 mottekne forretningsidear i 2011 til 681 i 2012. Talet nye føretak som vart etablerte i 2012, gjekk noko ned frå nivået i 2010 og 2011. Dette kan sjåast i samanheng med at forskingsresultat i større grad vert kommersialiserte gjennom lisensieringar ved eksisterande bedrifter fordi det er kostnadskrevjande å starte føretak.

Auken i kommersialiseringsaktiviteten ved universitet og høgskolar viser teikn til ein endra kultur og bevisstgjering. Institusjonane har òg større merksemd på immaterielle rettar, og dette gjeld i tiltakande grad høgskolane. Det vart i 2012 ført vidare eit breitt verkemiddelapparat for å nå måla for forsking, utdanning og innovasjon. For omtale av nokre av desse verkemidla, som Verkemiddel for regional FOU og Innovasjon (VRI), FORNY-programmet og Strategisk høgskoleprosjekt (SHP). Sjå kap. 281 post 50.

Formidling og ope tilgjengeleg forsking

Universitet og høgskolar formidlar resultat frå forsking i mange kanalar og til ulike publikum. Det finst ikkje ei total oversikt over omfanget av formidling i sektoren, men talet på registrerte formidlingsbidrag er høgt. I dokumentasjonssystemet CRIStin vart det registrert 19 500 ulike formidlingsbidrag i 2012, noko som er om lag på same nivå som året før. Mediebidrag er den hyppigast registrerte formidlingsaktiviteten. Deretter følgjer konferansebidrag og foredrag.

Open tilgang til vitskaplege artiklar inneber at lesaren får kostnadsfri tilgang til artiklane via Internett. Talet på ope tilgjengelege eigenarkiverte artiklar auka med over 1 400 frå 2011 til 2012. Eigenarkivering inneber at forskaren lagrar ein kopi av ein artikkel som er publisert i eit tidsskrift med avgrensa tilgang, i eit ope digitalt arkiv. Delen eigenarkiverte artiklar er likevel framleis låg samanlikna med det totale talet på publiserte artiklar. Det er stort potensial for å auke delen ytterlegare. Fleire universitet og høgskolar og Forskingsrådet har vedteke ein politikk for open tilgang som krev at forskarane lagrar ein kopi av artiklane sine i eit ope digitalt arkiv, så sant utgivarane tillèt det. Nokre tidsskrift med open tilgang tek publiseringsavgift for å finansiere tidsskriftet. Nokre institusjonar har derfor sett av midlar til å dekkje slike kostnader for forskarar som ønskjer å publisere i tidsskrift med open tilgang.

Mål: Universitet og høgskolar skal ha effektiv forvaltning av verksemda, kompetansen og ressursane i samsvar med samfunnsrolla si

Effektiv forvaltning av verksemda, kompetansen og ressursane er avgjerande for å nå dei andre måla som er sette for sektoren. Med innføringa av ny målstruktur frå 2012 har universiteta og dei statlege høgskolane fått delegert myndigheit til å fastsetje eigne verksemdmål og tilhøyrande styringsparametrar. Dette legg betre til rette for at institusjonane kan synleggjere og følgje opp strategiane for utvikling av verksemda.

Økonomistyring

Universitet og høgskolar finansierer verksemda gjennom direkte løyvingar frå Stortinget, forskingsfinansiering frå Forskingsrådet og EU, annan bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) og andre inntekter, til dømes sals- og leigeinntekter eller studieavgifter for dei private høgskolane. Løyvinga over kap. 260 utgjer hovuddelen av finansieringa for universiteta og høgskolane. Denne har auka monaleg i dei siste ti åra og utgjer ca. 26,1 mrd. kroner i 2012. Den resultatbaserte delen av løyvinga har vore stabil og utgjer om lag 24 pst.

Statlege universitet og høgskolar hadde om lag 34,1 mrd. kroner i samla driftsinntekter i 2012. Det er om lag same nivå som i 2011. Om lag 85 pst. av inntektene er tildeling frå Kunnskapsdepartementet og andre departement og statlege etatar. Desse tildelingane har auka med om lag 821 mill. kroner frå 2011, tilsvarande 2,9 pst. Sjå tabell 3.2 i vedlegg 3, som viser inntekter etter inntektskjelde.

Statlege universitet og høgskolar er nettobudsjetterte institusjonar med særskilde fullmakter og kan overføre midlar mellom budsjettåra. Det gir rom for avsetning til større investeringstiltak, vedlikehald og tiltak som går over fleire år. Dei økonomiske avsetningane til planlagde tiltak i framtidige budsjettår var på om lag 3,1 mrd. kroner ved utgangen av 2012. Det er om lag same nivå som i 2011. Dette svarer til om lag 12,1 pst. av løyvinga frå Kunnskapsdepartementet i 2012. Sjå tabell 3.3 i vedlegg 3, som viser forholdet mellom kontantbehaldning, kommande kostnader og avsetningar.

Å ha godt oversyn over den økonomiske situasjonen og faktorar som vil påverke økonomien framover, er sentral styringsinformasjon for institusjonane. Rapporteringa frå dei statlege institusjonane viser at om lag ein tredel av institusjonane har innført langtidsbudsjett, og om lag ein tredel har planar om å innføre dette i 2013.

Private høgskolar som mottek løyving over budsjettet til Kunnskapsdepartementet, hadde om lag 2,5 mrd. kroner i bokførte inntekter i 2012. Tilskott frå staten utgjorde om lag 1 mrd. kroner, ein auke på 119 mill. kroner frå 2011. For nokre av dei private høgskolane viser rekneskapane svak soliditet. Med utgangspunkt i rekneskapsrapporteringa kartlegg departementet risiko og har ein særskild dialog og oppfølging av desse institusjonane.

Forvaltning og intern kontroll

I rapporten frå Riksrevisjonen om den årlege revisjonen og kontrollen for budsjettåret 2011 fekk fire institusjonar vesentlege merknader til økonomiforvaltninga. Kunnskapsdepartementet har i 2012 hatt tett oppfølging av desse institusjonane, og dei er pålagde å lage handlingsplanar med fristar for å rette opp dei omtalte forholda i Dokument 1.

Departementet gjennomførte i 2011–12 ei kartlegging for å få meir informasjon om budsjett- og økonomistyringsmodellar i sektoren. Institusjonane har merksemd på god organisering, system og kompetanse for å medverke til god styring, men det er framleis rom for forbetring. Departementet følgjer opp resultata frå kartlegginga i samarbeid med sektoren.

Administrativt samarbeid

Departementet har oppfordra institusjonane til administrativt samarbeid for å få ei meir effektiv ressursutnytting og betre kvalitet i forvaltninga. Kunsthøgskolen i Oslo og dei statlege vitskaplege høgskolane i Oslo er små institusjonar. Dei har avgrensa moglegheit til å utvikle kompetanse innanfor breidda av administrative oppgåver. Departementet har i 2010 og 2011 tildelt midlar til eit samarbeid på det administrative området mellom Noregs musikkhøgskole, Kunsthøgskolen i Oslo og Arkitektur- og designhøgskolen. På innkjøpsområdet har institusjonane sett i gang eit samarbeid med felles innkjøpskompetanse. Institusjonane er framleis i ein prosess for å få til konkrete løysingar. Departementet har sett i gang ei utgreiing for å auke omfanget av arbeidsdeling på det administrative området, med sikte på å betre kvalitet og å skape mindre sårbare institusjonar på dette området.

I 2012 vart det ført vidare ei forsøksordning med samarbeid på innkjøpsområdet ved Universitetet i Bergen og Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet. Fleire institusjonar viser aukande interesse for å delta i denne ordninga, som førebels er i ei pilotfase. Ei kartlegging institusjonane har gjennomført, viser at det er behov for å arbeide vidare med organisering, opplæring, rammeavtalar og støtteverktøy. Prosjektet fekk SAK-midlar i 2011. Prosjektet held fram med arbeidet til og med 2013.

Høgskolen i Bergen, Universitetet i Agder, Universitetet i Nordland og Universitetet i Stavanger starta i 2012 eit samarbeid om etablering av internrevisjon. Første revisjon og testpilot skal etter planen gjennomførast i 2013. Prosjektet fekk SAK-midlar i 2011.

Personale, mellombels tilsette og likestilling

Universiteta og høgskolane har eit hovudansvar for å gjere forskarkarriera attraktivt, for rekruttering og for å leggje til rette for gode arbeidstilhøve og kompetanseutvikling. Det er ei politisk målsetjing å redusere mellombelse stillingar i sektoren og betre kjønnsbalansen i toppstillingane.

Mange institusjonar har ein høg del mellombels tilsette. Frå 2012 innførte departementet derfor ein nasjonal styringsparameter på delen mellombels tilsette i mål- og resultatstyringssystemet. Høgst er delen blant undervisnings- og forskarstillingar, med om lag 19 pst. i 2012. Dei to største gruppene i denne kategorien er forskarar på eksternt finansierte prosjekt og universitets- og høgskolelektorar finansierte over grunnbudsjettet. Når det gjeld administrative stillingar, er det vanskeleg å sjå nokon klar grunn til at tala er høgre enn i arbeidslivet elles. Samla var delen mellombels tilsette i dei tre kategoriane undervisnings- og forskarstillingar, saksbehandlar- og utgreiingsstillingar og støttestillingar 16,9 pst. i 2012, eitt prosentpoeng mindre enn året før.

Det er fleire institusjonar som har hatt ein betydeleg reduksjon i mellombelse tilsetjingar i denne perioden, medan andre framleis har utfordringar på området. Den positive framgangen ved nokre institusjonar kan tyde på at rommet for forbetring er stort hos andre.

Kjønnsbalansen har vorte betre i dei siste åra. Halvparten av alle årsverk i sektoren vert utført av kvinner, men det er store skilnader i dei ulike stillingsgruppene og mellom fagområda. Kvinnedelen minkar med stigande stillingsnivå i faglege stillingar. Over halvparten av stipendiatane og universitets- og høgskolelektorane er kvinner, mot berre 24 pst. av professorane. Kvinner utgjorde 35 pst. av nytilsette professorar i 2012, men variasjonen er stor mellom fagområda. Kvinner utgjer mellom 34 og 43 pst. av nytilsette professorar i humaniora, samfunnsfag, medisin og helsefag og primærnæringsfaga, men berre 18–19 pst. i matematiske, naturfaglege og teknologiske fag. Kvinnedelen blant førsteamanuensane varierer òg mykje, frå 63,5 pst. i medisin til 19,5 pst. i teknologi.

Bygg, vitskapleg utstyr og infrastruktur

I alt disponerte universitets- og høgskolesektoren 3,3 mill. kvm. areal i 2012. Av dette vart om lag 0,8 mill. kvm leigde av Statsbygg, om lag 0,7 mill. kvm leigde av private og stiftingar, og om lag 1,8 mill. kvm var sjølvforvalta bygg. Dei institusjonane som sjølve forvaltar eigedommane sine, er Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet, Universitetet i Tromsø, Universitetet for miljø- og biovitskap, Noregs handelshøgskole, Noregs idrettshøgskole og Noregs veterinærhøgskole.

I 2012 var sju ordinære byggjeprosjekt under oppføring i universitets- og høgskolesektoren: nytt samlokaliseringsbygg for Høgskolen i Bergen, nybygg og rehabilitering for sjukepleiarutdanninga ved Høgskolen i Oslo og Akershus, nytt sentralbygg for Høgskulen i Sogn og Fjordane, ny universitetsklinikk for Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet, nytt odontologibygg ved Universitetet i Bergen, rehabilitering av sentrumsbygningane ved Universitetet i Oslo og nytt teknologibygg for Universitetet i Tromsø. I tillegg var fleire kurantprosjekt under oppføring.

To ordinære byggjeprosjekt vart ferdigstilte i 2012. Sentralbygget for Høgskulen i Sogn og Fjordane har samla aktivitetane ved høgskolen på ein stad, ved Fosshaugane Campus. Bygget har vorte eit samlingspunkt for høgskolen, med felles bibliotek og læringssenter, kantine, studenttorg og administrasjon. Odontologibygg for Universitetet i Bergen har samla odontologi og tannpleiarutdanningane ved universitetet og tilhøyrande laboratorium. I tillegg gir nybygget plass til tannlegevakt og sentralklinikk for Bergen, den offentlege tannhelsetenesta i Hordaland og eit odontologisk kompetansesenter for Vest-Noreg.

I 2012 vart òg eit større kurantprosjekt stilt ferdig, eit tilbygg til Domus Medica ved Universitetet i Oslo. Bygget har gitt plass til fleire medisin- og odontologistudentar i universitetet sine lokale på Gaustad, og med betre studiefasilitetar. Nye laboratorium med dyrestall vil medverke til å styrkje ytterlegare den biomedisinske forskinga ved universitetet.

Høg kvalitet på forskingsinfrastruktur, som moderne vitskapleg utstyr, avanserte laboratorium og infrastruktur for samling og handsaming av data, er ein føresetnad for at universitet og høgskolar skal kunne drive utdanning og forsking av høg kvalitet på internasjonalt nivå. Forskingsrådets nasjonale strategi for forskingsinfrastruktur og Norsk vegkart for forskingsinfrastruktur vart oppdatert i 2012. Sjå omtale under programkategori 07.70 Forsking.

Andre saker

Departementet har følgt opp informasjonstryggleiken i sektoren gjennom tilsynsaktivitet og oppfølging av rapporteringa. Der det er avdekt avvik med omsyn til formalkrava i retningslinjene, har departementet bedt institusjonane følgje opp desse avvika.

UNINETT AS har på oppdrag frå departementet etablert og sett i drift eit sekretariat for informasjonstryggleik med tryggleiksansvarlege frå kvar institusjon. Nettverket har eit eige sekretariat. Dei fleste av dei store og mellomstore institusjonane har tilfredsstillande merksemd og aktivitet på området, medan fleire av dei mindre institusjonane har avgrensa kompetanse.

I revidert nasjonalbudsjett for 2012, jf. Prop. 111 S (2011–2012), viste departementet til at investeringskostnadene og driftskostnader ved igangsetjing av tilbod om mettingsdykkarutdanning ved Høgskolen i Bergen hadde vist seg å bli urimeleg høge. Regjeringa foreslo å avvikle prosjektet. Stortinget tok dette til etterretning, jf. Innst. 375 S (2011–2012). Høgskolen i Bergen har starta eit arbeid med å avvikle prosjektet med sikte på å selje dykkarlekter og utstyr på den opne marknaden. Dette arbeidet har vore krevjande og har så langt ikkje ført til sal. Departementet er i dialog med Høgskolen i Bergen og oljeselskapa om vidare prosess for avvikling av prosjektet.

Rosenborgsaka omhandla handteringa til staten av tilfelle knytte til utvikling av hematologisk kreft hos tidlegare studentar og tilsette ved Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet. Departementet nedsette ei rådgivande medisinsk ekspertgruppe (Dybingutvalget), som i 2008 laga ein rapport om saka. I rapporten står det: «Ekspertgruppa tilrår at det blir gjennomført ei epidemiologisk oppfølging av Rosenborgkohorten om 5 år for å sjå om det eventuelt skulle komme nokon tilfelle til. Dette ville styrkje oppfatninga om at førekomsten av den opphavlege clusteren ikkje var ei tilfeldig hending.» Rosenborgkohorten er ei nemning på ei gruppe på 8 153 studentar, doktorgradskandidatar og tilsette som alle har hatt tilknytning til Rosenborg-laboratoria frå dei opna i 1960. Departementet har starta eit arbeid med å gjennomføre ei epidemiologisk oppfølging av Rosenborgkohorten i tråd med tilrådinga til ekspertgruppa.

Mål: Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Tromsø skal byggje opp, drive og halde ved like museum med vitskaplege samlingar og utstillingar for publikum

Noreg har seks universitetsmuseum; Vitskapsmuseet ved NTNU, Universitetsmuseet i Bergen ved UiB, Arkeologisk museum ved UiS, Kulturhistorisk museum ved UiO, Naturhistorisk museum ved UiO og Tromsø Museum ved UiT. Sikring, bevaring og formidling av den kulturhistoriske og naturhistoriske arva er den viktigaste forvaltningsoppgåva til universitetsmusea. Samlingane inneheld fleire millionar objekt, og mange av desse har stor nasjonal og internasjonal verdi. Det er lagt ned mykje arbeid og ressursar over fleire år til sikring og bevaring av samlingane. Tre av musea har i dei siste åra leigd eksterne lokale for store deler av magasina, for på den måten å løyse utfordringane med bevaring og sikring.

Den strategiske FoU-satsinga ved universitetsmusea gjennom Noregs forskingsråd, jf. kap. 281 post 50, medverkar til å utvikle og auke aktiviteten ved musea, samt å styrkje forskarrekrutteringa i museumsfaga og samarbeidet mellom musea. Tildelingane til FoU-satsinga er på 5 mill. kroner årleg frå 2009 fram til 2014. Den strategiske FoU-satsinga har til dømes resultert i den nordiske forskarskolen i biosystematikk (ForBio) og ein nettportal for kunnskapsformidling om arkeologi (norark.no), som er under etablering. Vitskapsmuseet har i 2012 sikra startfinansiering for å utvikle Norwegian Barcode of Life (NorBOL) til ein nasjonal infrastruktur på DNA-strekkoding av norske artar. Nettverket omfattar 16 institusjonar i Noreg.

Universitetsmusea er viktige arenaer for profilering av universiteta mot eit breiare publikum. I 2012 besøkte over 1,5 millionar personar universitetsmusea. Dette tilsvarar om lag 150 000 fleire besøkjande enn i 2011. Populære utstillingar som til dømes Ida ved Naturhistorisk museum og Afghanistan-utstillinga ved Vitskapsmuseet, gir mange besøkjande og stor variasjon mellom år.

Digitalisering av samlingane er viktig for både forsking, formidling og bevaring ved universitetsmusea. Det varierer mykje mellom musea kor stor del av samlingane som er digitaliserte og tilgjengelege på nettet.

Universitetsmusea publiserer godt, og publiseringspoeng per faglege stilling ligg godt over snittet ved universiteta. Universitetsmusea har sett ambisiøse mål for å auke omfanget av og heve kvaliteten på forskinga.

Riksrevisjonen har tidlegare peikt på utilstrekkelege forhold for sikring og bevaring ved musea. Framleis er det stor variasjon mellom musea når det gjeld sikring og bevaring. Kunnskapsdepartementet har i perioden 2008–12 tildelt om lag 50 mill. kroner øyremerkt sikring og bevaring av samlingane. I tillegg prioriterer universiteta midlar til dette. Situasjonen for sikring og bevaring av samlingane har betra seg ved musea i dei seinare åra, grunna tiltak i eksisterande lokale og leige av eksterne magasinlokale. Fleire av utfordringane for sikring og bevaring kan ikkje løysast innanfor den bygningsmassen universitetsmusea har i dag.

Som ein del av Kunnskapsdepartementets oppfølging av St.meld. nr. 15 (2007–2008) Tingenes tale har departementet gjennomført eigne styringsmøte med universitetsmusea og universitetsstyra. Frå og med 2012 vil ein halde slike møte ved behov. Departementet har registrert at strategiane til universitetsmusea i større grad har vorte ein del av universiteta sine strategiar. Alle dei seks universitetsmusea er i ein prosess med tanke på nybygg eller omfattande rehabilitering.

Budsjettforslag for 2014 for postane 50 og 70

Kunnskapsdepartementet foreslår ei samla løyving på om lag 29,1 mrd. kroner over kap. 260 i 2014, fordelte med om lag 27,9 mrd. kroner til universitet og statlege høgskolar over post 50, og om lag 1,1 mrd. kroner til private høgskolar over post 70. Dette omfattar både den langsiktige og strategiske delen og den resultatbaserte utteljinga knytt til utdanningsinsentiva og forskingsinsentiva.

Den resultatbaserte utteljinga til forsking utgjer om lag 1,6 mrd. kroner av den samla løyvinga til universiteta og høgskolane i 2014. For utdanningsinsentiva inneber den resultatbaserte utteljinga ein auke på om lag 219,9 mill. kroner på post 50 og om lag 7,7 mill. kroner på post 70 i 2014.

Utdanning

Regjeringa foreslår å løyve 19 mill. kroner i 2014 til om lag 400 nye studieplassar for å løyse særskilte utfordringar i sektoren. Midlane vil bli trappa opp til studieplassane er fullt utbygde. Dette vil utgjere over 1 400 studieplassar i 2019 og innebere samla om lag 196,8 mill. kroner i varig auka finansiering til universitet og høgskolar i 2022 gitt at avlagde studiepoeng er på same nivå som talet på studieplassar. For omtale av utgiftene til Lånekassen, sjå programkategori 07.80 Studiestøtte. Kunnskapsdepartementet vil prioritere midlar til studieplassar i ingeniørutdanning, særleg ved institusjonar i Nord-Noreg og på Vestlandet. Dei nordnorske institusjonane må samarbeide for å møte behova for teknologisk kompetanse i landsdelen. Ein del av plassane vil institusjonane knyte til y-vei i ingeniørutdanninga. Departementet vil òg prioritere maritim utdanning, rettsvitskap og medisinutdanning og foreslår vidare midlar til oppretting av ei forskarline i veterinærmedisin. Noreg har i motsetning til mange andre land ikkje master i film og fjernsyn, og departementet foreslår midlar til etablering av ei slik utdanning. Kunnskapsdepartementet foreslår òg å styrkje dei utøvande kunstutdanningane gjennom midlar til ei utdanning i utøvande tradisjonshandverk. Departementet ser positivt på samarbeidet mellom Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Narvik om ei ny utdanning i internasjonal beredskap og vil tildele midlar for at institusjonane kan opprette denne utdanninga.

For å halde fram kapasitetsauken i høgre utdanning foreslår regjeringa om lag 225,9 mill. kroner i 2014 over kap. 260 post 50 og om lag 10,4 mill. kroner over post 70 til vidareføring og opptak av nye kull for studieplassar oppretta i samband med budsjetta for 2009, 2011 og 2012. Dette inneber ein auke på om lag 2 900 studieplassar frå 2013 til 2014. Departementet legg til grunn at universiteta og høgskolane medverkar til å fylle dei nye studieplassane som er oppretta, og til å møte regionale og nasjonale kompetansebehov på prioriterte område.

Frå budsjettet for 2011 vart dei nye grunnskolelærarutdanningane innplasserte i kategori D i finansieringssystemet for universitet og høgskolar. Auken i finansieringa skjer over fire år, parallelt med opptrapping av nye kull i utdanningane. For 2014 inneber det ein auke i løyvinga på om lag 27 mill. kroner på kap. 260 post 50 og om lag 1 mill. kroner på kap. 260 post 70. I tillegg kjem midlar som resultat av at desse utdanningane gir resultatbasert utteljing i kategori D i utdanningsinsentiva frå og med budsjettet for 2013.

Behovet for stipendiatstillingar, særleg i matematiske, naturvitskaplege og teknologiske fag (MNT-fag) og profesjonsfag er stort framover. Forskingsmeldinga framhevar behovet for å styrkje kompetanse og forsking i profesjonsfaga. Kunnskadepartementet foreslår å opprette 60 nye stipendiatstillingar innanfor MNT-fag og profesjonsfag. Departementet foreslår dermed å løyve om lag 20,8 mill. kroner i 2014 til nye stipendiatstillingar frå hausten 2014. Stillingane vert oppretta med 1/3 effekt i 2014. Heilårseffekten frå 2015 vil være om lag 62,3 mill. kroner. Tildelinga innanfor MNT-faga går i hovudsak til dei tre største universiteta, medan tildelinga innanfor profesjonsfaga først og fremst rettar seg mot dei nye universiteta og høgskolane som kan vise til gode resultat og fagmiljø av ein viss størrelse.

Som eit ledd i arbeidet med å auke kompetansen i barnevernet foreslår regjeringa å styrkje barnevernspedagogutdanninga gjennom ei kategoriheving frå F til E i finansieringssystemet for universitet og høgskolar frå hausten 2014. Målet med styrkinga av barnevernspedagogutdanninga er å utvikle kvaliteten, mellom anna gjennom meir robuste fagmiljø og tettare samarbeid med arbeidslivet. Dette inneber ein auke i løyvinga på 12,5 mill. kroner i 2014. Utgangspunktet for løyvinga i 2014 er avlagte 60-studiepoengseinheiter (SPE) i 2012. Kategorihevinga vil fasast inn over tre år. Gitt same nivå på SPE i 2014 som i 2012, vil styrkinga utgjere om lag 41,8 mill. kroner frå og med 2016, inkludert utteljing frå utdanningsinsentiva i finansieringssystemet. Departementet forventar at institusjonane legg til rette for godt samspel mellom barnevernspedagogutdanninga og dei andre sosialfaglege utdanningane, jf. Meld St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis og NOU 2009: 8 Kompetanseutvikling i barnevernet og Prop. 106 L (2012–2013) Endringer i barnevernsloven.

Det er behov for arkivfagleg kompetanse fleire stader i landet. I dag er det arkivfagleg utdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus og Universitetet i Oslo. Departementet foreslår å løyve om lag 5,8 mill. kroner til å etablere eit nytt bachelorstudium i arkivfag ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Mellom anna er det behov for ei slik utdanning knytt til flytting av Norsk helsearkiv og Arkivverkets sentraldepot til Tynset.

Profilerte, differensierte og robuste universitet og høgskolar

Kunnskapsdepartementet foreslår å føre vidare løyvinga på 50 mill. kroner til tiltak for å fremje samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) i 2014. Av desse midlane foreslår departementet å løyve 43 mill. kroner til støtte for fusjonar med konkrete resultat. Departementet foreslår å løyve 15 mill. kroner til fusjonen mellom Universitetet for miljø- og biovitskap og Noregs veterinærhøgskole, 12,5 mill. kroner til fusjonen mellom Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Finnmark, 12,5 mill. kroner til fusjonen mellom Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold og 3 mill. kroner til fusjonen mellom Høgskolen i Oslo og Akershus og Norsk Institutt for forsking om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) og Arbeidsforskingsinstituttet (AFI). Departementet ser positivt på samarbeidet mellom Høgskolen i Telemark og Universitet i Agder og foreslår i tillegg 2 mill. kroner til høgskolen i 2014. Departementet ønskjer fleire gode prosjekt som medverkar til arbeidsdeling og fagleg konsentrasjon, og vil prioritere å fordele dei resterande SAK-midlane til slike prosjekt i 2014.

Høgskolen i Telemark har barnehagelærarutdanning i Drammen. Høgskolen i Telemark, Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold er samde i at det er formålstenleg at barnehagelærarutdanninga i Drammen vert overført til den fusjonerte Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Drammen vil framleis vere studiestad for utdanninga. Ei slik ordning er i tråd med SAK-politikken for universitets- og høgskolesektoren. Departementet foreslår å overføre midlar knytte til barnehagelærarutdanninga i Drammen frå Høgskolen i Telemark til Høgskolen i Buskerud og Vestfold med verknad frå hausten 2014.

Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet og Noregs veterinærhøgskole er samde i at det er formålstenleg med tettare tilknyting mellom Seksjon for arktisk veterinærmedisin (SAV) ved Noregs veterinærhøgskole, og fagmiljøa ved Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet. Departementet foreslår å flytte midlar knytte til overføring av SAV i 2014 frå Noregs miljø- og biovitskaplege universitet til Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet.

Kunnskapsbygg

Regjeringa foreslår, over Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementets budsjett, ei startløyving på 30 mill. kroner i 2014 til rehabilitering av bygg ved Noregs idrettshøgskole. Rehabiliteringsprosjektet omfattar hovudsakleg gymnastikkbygget, sentralbygget og symjehallen. Rehabiliteringa er avgjerande for å sikre god kvalitet i utdanninga for studentane, og leggje til rette for at andre brukargrupper framleis kan bruke lokala ved høgskolen. Prosjektet skal etter planen vere ferdig i andre halvår 2017. Samla kostnadsramme for prosjektet er 837 mill. kroner (per juli 2014). Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget med forslag til utstyrsløyving.

Regjeringa foreslår, over Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementets budsjett, 50 mill. kroner i startløyving til nytt bygg for medisin- og helsefag, byggjetrinn to (MH2), ved Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet. Nybygget skal sikre funksjonelle lokale for studentar og tilsette, medverke til eit godt arbeids- og læringsmiljø og gi rom for auka utdannings- og forskingsaktivitet. Nybygget vil bli tilpassa eksisterande bygg for medisin og helsefag, som er lokalisert saman med Universitetssjukehuset i Nord-Noreg. Bygget skal etter planen stå ferdig i 2017. Samla kostnadsramme for prosjektet er 1 283,9 mill. kroner (per juli 2014). Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget med forslag til utstyrsløyving.

Startløyvingane for prosjekta vil bli gitte over kap. 1580 post 31. Sjå Prop. 1 S (2013–2014) for Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementet.

I tillegg foreslår regjeringa om lag 1,2 mrd. kroner i 2014 til å føre vidare og avslutte åtte ordinære byggjeprosjekt i universitets- og høgskolesektoren. Sjå Prop. 1 S (2013–2014) for Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementet, kap. 1580 post 33 og kap. 2445 post 33. Dette omfattar mellom anna vidareføring av fire nybygg og rehabiliteringsprosjekt som fekk startløyving i revidert nasjonalbudsjett for 2013: nytt teknologibygg ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, nybygg for Noregs miljø- og biovitskaplege universitet og Veterinærinstituttet på Ås, nybygg for samlokalisering av Kunst- og designhøgskolen i Bergen og rehabilitering av Universitetsmuseet ved Universitetet i Bergen, fase 1. Sjå tabell 2.14 og 2.15 i vedlegg 2 for oversikt over byggjeprosjekta, inkludert kurantprosjekt. Sjå òg tabell 2.17, 2.18 og 2.19 for prosjekt i planleggingsfasen.

Regjeringa foreslår, over Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementets budsjett, å løyve 20 mill. kroner i 2014 for å føre vidare prosjekteringa av eit nytt anlegg for livsvitskap, farmasi og kjemi ved Universitetet i Oslo. Samla kostnad for prosjekteringa er av Statbygg anslått til 250 mill. kroner. Anlegget skal sikre Noreg internasjonal konkurransekraft innanfor livsvitskap, gjennom oppdaterte lokale og utstyr og ved å leggje til rette for tverrfagleg forsking og eit breitt samarbeid med mellom anna bioteknologiselskap, sjukehus og helseføretak.

Regjeringa foreslår å løyve om lag 135,6 mill. kroner i 2014 til utstyr og inventar til tre pågåande byggjeprosjekt, mellom anna 50 mill. kroner til nybygga for Noregs miljø- og biovitskaplege universitet og Veterinærinstituttet på Ås. Dette er eit stort og komplekst byggjeprosjekt som stiller høge krav til brukarutstyr over eit breitt spekter, mellom anna utstyr til laboratorium og til dyrehald, avansert medisinteknisk utstyr og anna forskingsinfrastruktur. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget med forslag til samla utstyrsramme for prosjektet. For rehabiliteringa av Urbygninga ved Noregs miljø- og biovitskaplege universitet legg departementet opp til ei samla utstyrsramme på 55,3 mill. kroner og foreslår ei løyving på 41,4 mill. kroner i 2014. For nytt teknologibygg ved Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet har departementet fordelt løyvinga til brukarutstyr over to år og foreslår å løyve siste del på om lag 44,2 mill. kroner i 2014.

Kunnskapsdepartementet foreslår å løyve 41 mill. kroner i husleigekompensasjon for det nye samlokaliseringsbygget for Høgskolen i Bergen, som skal stå ferdig våren 2014. Midlane vil bli lagt inn i budsjettramma til høgskolen. Det vil i budsjettet for 2015 vere behov for ytterlegare husleigekompensasjon for å dekkje heile året. Kunnskapsdepartementet foreslår å løyve 3 mill. kroner til husleige ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Løyinga vil leggast inn i budsjettramma til høgskolen. Departementet legg til grunn at høgskolen dekkjer resterande kostnader til husleige innanfor eksisterande rammer.

Departementet har sett i gang ei konseptvalutgreiing (KVU) som skal vurdere framtidig utbygging for Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet (NTNU). Det er behov for mellombelse løysingar for å skaffe nok areal for dei humanistiske og samfunnsvitskaplege miljøa på Dragvoll. Departementet foreslår å tildele NTNU 10 mill. kroner i 2014 over kap. 260 post 50 og kap. 281 post 01 til husleige for midlertidige lokale. Kunnskapsdepartementet tek sikte på å føre dette vidare som ei årleg løyving over ein periode på anslagsvis ti år.

Andre saker

Statens pensjonskasse har varsla dei statlege institusjonane i sektoren om at arbeidsgivardelen av pensjonspremien vil bli auka frå 12,2 pst. til 13,2 pst. frå 2013 til 2014. Dette inneber ein kostnadsauke for institusjonane på om lag 200 mill. kroner i 2014 samanlikna med året før. Ved overgangen til nettobudsjettering vart kostnadane institusjonane hadde til pensjonspremie til Statens pensjonskasse kompensert med auka løyving. Den samla kompensasjonen fram til og med 2014 er framleis høgre enn den samla kostnaden til pensjonspremie.

Universitetet i Oslo arbeider med sikte på at Norsk folkemusikksamling vert overført frå Universitetet i Oslo til Nasjonalbiblioteket frå 1. januar 2014. Overføringa vil styrkje grunnlaget for god og langsiktig forvaltning av kjeldene til folkemusikken.

Kunnskapsdepartementet foreslår å flytte tilskottet til Seanse på 0,5 mill. kroner frå kap. 225 post 74 til kap. 260 post 50. Midlane vil leggjast inn som ein del av den årlege rammeløyvinga til Høgskulen i Volda. Vidare foreslår departementet å styrkje løyvinga til Seanse med 0,5 mill. kroner. Seanse er ein del av Avdeling for kulturfag ved høgskolen.

Post 71 Tilrettelegging for internasjonal mobilitet

Posten omfattar midlar til Fulbright-programmet og Association of Norwegian Students Abroad (ANSA). Fulbright er eit samarbeidsprogram med USA som mellom anna gir stipend til studentar og forskarar som reiser til USA. ANSA er ein interesseorganisasjon og studentsamskipnad for norske studentar i utlandet.

Mål for 2014

Tilskottet skal medverke til internasjonal mobilitet for studentar og forskarar.

Rapport for 2012

I 2012 vart det løyvt 7,2 mill. kroner til Fulbright-programmet over dette kapitlet. Løyvinga har gått til stipendprogrammet og medverka til å støtte særleg kvalifiserte søkjarar i studium på master- og doktorgradsnivå i USA. Løyvinga har òg medverka til å støtte forskarar frå Noreg i USA. Om lag 52 norske studentar fekk i 2011–12 stipend over dette programmet for å studere eller forske i USA.

Det vart løyvt 7,9 mill. kroner til ANSA i 2012. Løyvinga har gått til informasjonstiltak retta mot norske studentar i utlandet og utgifter til tilrettelegging for studium i utlandet og studentvelferd for norske studentar i utlandet.

Budsjettforslag for 2014

Departementet foreslår å løyve om lag 16,2 mill. kroner over kap. 270 post 71 i 2014. Beløpet omfattar ei løyving til Fulbright Foundation på om lag 7,7 mill. kroner og ei vidareføring av løyvinga til ANSA med om lag 8,5 mill. kroner.

Departementet tek sikte på å gjennomgå løyvinga til Fulbright Foundation.

Post 74 Tilskott til velferdsarbeid

Posten omfattar tilskott til det generelle velferdsarbeidet til studentsamskipnadene og tilskott til landsomfattande interesseorganisasjonar for studentar. Tilskottet til studentsamskipnadene vert i hovudsak gitt som grunntilskott og tilskott per student. Tilskottet vert gitt til drift av studentsamskipnadene slik at dei kan gi studentane rimelege velferdstilbod.

Mål for 2014

Tilskottsordninga skal medverke til studentvelferd ved utdanningsinstitusjonane og til å fremme interessene til studentane.

Rapport for 2012

For 2012 vart det ikkje løyvt øyremerkte tilskott til studentbarnehagar, men i fordelinga av midlar vart det teke særskilt omsyn til studentbarnehagane, i tråd med tidlegare fordelingsnøkkel. Samla vart det utbetalt om lag 72,4 mill. kroner over posten i 2012. Av dette var om lag 67,5 mill. kroner tilskott til 24 studentsamskipnader, med totalt om lag 200 000 medlemmer.

Regjeringa la våren 2012 fram forslag til endringar i studentsamskipnadslovgivinga. Endringane vart vedtekne 12. juni 2012 og tredde i kraft 1. januar 2013. Dei skal sikre ei god og robust studentvelferd og inneheld blant anna krav om kvalifisert fleirtal for styrevedtak i nokre konkrete saker som inneber at den økonomiske risikoen for studentsamskipnadene aukar, vaslingsplikt samt ei presisering av studentsamskipnaden si moglegheit til å tilby tenester til andre enn studentar.

Det vart i 2012 utbetalt om lag 4,9 mill. kroner til landsomfattande interesseorganisasjonar for studentar. Desse var International Students' Union of Norway (ISU), Norsk studentorganisasjon (NSO), BI studentsamfunn (BIS), Ergoterapistudentane (ERGON) og Organisasjon for norske fagskolestudentar (ONF).

Statistisk sentralbyrå har lagt fram to rapportar om levekår blant studentar, i 2011 og 2012. Desse rapportane samanliknar levekåra blant studentar i 2005 og i 2010. For nærmare omtale, sjå kategoriinnleiinga og programkategori 07.80 Utdanningsstøtte.

Budsjettforslag for 2014

Departementet foreslår at ein ved utrekninga av tilskott til studentsamskipnadene for 2014 skal føre vidare ordninga frå 2009 når det gjeld studentbarnehagar, noko som inneber at alle studentsamskipnader som har barnehagar, får ekstra tilskott.

Tilskott til landsomfattande interesseorganisasjonar for studentar vil bli gitt etter søknad. Departementet foreslår å føre vidare ordninga frå 2013 med at mindre studentorganisasjonar, der medlemmene òg er representerte gjennom andre større landsomfattande organisasjonar, og der det ikkje er særlege interesser som skal fremmast, til dømes utanlandske studentar i Noreg, ikkje får tilskott over denne posten.

Post 75 Tilskott til bygging av studentbustader, kan overførast

Posten omfattar midlar til studentsamskipnadene, og i særskilde tilfelle studentbustadstiftingar, for bygging av studentbustader. Husbanken forvaltar tilskottsordninga for Kunnskapsdepartementet.

Mål for 2014

Tilskottsordninga skal sikre bygging av studentbustader og medverke til å sikre ein rimeleg bustadsituasjon for studentar. Studentbustadene er eit supplement til den private bustadmarknaden.

Rapport for 2012

Regjeringa ga i 2012 tilsegn om tilskott til bygging og rehabilitering av 1 039 hybeleiningar. Den faktiske auken i talet på studentbustader vil likevel variere noko frå år til år, avhengig av mellom anna oppføringstakt. Auken var på om lag 482 hybeleiningar frå 2011 til 2012. På grunn av omstrukturering og sal av bustader vil ikkje auken alltid samsvare med oppføringa av nye bygg per år. I 2012 vart 744 hybeleiningar ferdigstilte. Ved utgangen av 2012 disponerte studentsamskipnadene 33 477 hybeleiningar.

Budsjettforslag for 2014

Det er eit mål for regjeringa at alle skal kunne ta høgre utdanning. Derfor er studentbustader eit viktig tiltak. Kunnskapsdepartementet tek sikte på å finansiere om lag 1 300 nye hybeleiningar i 2014 og foreslår derfor å løyve om lag 359 mill. kroner over kap. 270 post 75 i 2014. Departementet vil kunngjere invitasjonen til å søkje om tilskott til studentbustader for 2014 i oktober 2013. Departementet har vurdert regelverket for oppføring av studentbustadene og har mellom anna komme til at kostnadsramma og tilskottet bør aukast. Departementet foreslår å auke kostnadsramma med 100 000 kroner og auke tilskottssatsen med 20 pst. per hybeleining samanlikna med nivået i dag.

Den øvre kostnadsramma i pressområda Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø, Stavanger, Drammen, Kristiansand og Bodø vert frå 2014 på 800 000 kroner per hybeleining, der 300 000 kroner er fast statstilskott. Den øvre kostnadsramma i landet elles vert frå 2013 på 700 000 kroner per hybeleining, der 240 000 kroner er fast statstilskott.

Departementet føreset at husleiga for bustader for studentar med nedsett funksjonsevne ikkje skal vere høgre enn det andre studentar betaler for ei hybeleining tilpassa éin person. Departementet understrekar at det er viktig at kvar studentsamskipnad har eit tilfredsstillande tilbod til studentar med nedsett funksjonsevne.

Post 72 Anna fagskoleutdanning

Posten omfattar tilskott til 16 fagskolar. Desse fagskolane har godkjende utdanningstilbod i fag som mellom anna kunst og film, design, kristent livssyn, byggfag og jordbruk. Dei skil seg med det frå dei tekniske og helse- og oppvekstfaglege fagskoletilboda. I tillegg har dei i større grad eit nasjonalt nedslagsfelt. Skolane låg tidlegare under kap. 6A i privatskolelova og har utdanningstilbod som sidan har fått akkreditering som fagskoleutdanning.

Tilskottsordninga for fagskolar under kap. 276 post 72 er rammestyrt. Tilskott til den einskilde fagskolen blir gitt som vidareføring av tilskott skolen tidlegare fekk under anna tilskottsordning før godkjenning som fagskole.

Mål for 2014

Målet med tilskottsordninga er å medverke til gode utdanningstilbod på fagskolane med tilskott over posten.

Rapport for 2012

I 2012 fekk 16 fagskolar tilskott over posten, og dei hadde til saman 834 studentar hausten 2012. Dei 16 fagskolane er geografisk spreidde, med ein fagskole i Hordaland, Nordland, Møre og Romsdal, Rogaland og Østfold, to fagskolar i Vest-Agder, fire i Oslo og fem i Akershus. Nær 90 pst. av studentane ved desse fagskolane tek utdanningar innanfor humanistiske og estetiske fag, medan dei resterande studentane tek utdanningar innanfor mediefag, økonomisk-administrative fag og naturvitskaplege fag, og handverks- og tekniske fag.

I revidert nasjonalbudsjett for 2012 vart tilskottet på 6 mill. kroner til Bårdar Akademiet AS overført frå programkategori 07.20 Grunnopplæringa, kap. 228 til kap. 276 post 72. Bakgrunnen for flyttinga var at skolen vart godkjend som fagskole og dermed følgjer fagskolelova.

Budsjettforslag for 2014

Departementet foreslår ei løyving på 73,7 mill. kroner for 16 fagskolar over denne posten. Sjå vedlegg 2, tabell 2.21.

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfattar løyving til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (NOKUT).

Mål for 2014

NOKUT skal vere eit anerkjent kvalitetssikringsorgan på høgt internasjonalt nivå. NOKUT skal vere ein kvalitetsutviklar som medverkar til å styrkje kvaliteten i utdanninga og til å gi allmenta informasjon om kvalitet og kvalitetsutvikling i høgre utdanning og fagskoleutdanning. NOKUT skal òg vere organ for godkjenning av utanlandsk utdanning.

Den varsla gjennomgangen i 2012 av NOKUTs målbilete vart forseinka. Departementet vurderer i 2013, i dialog med NOKUT, målbiletet og styringsparametrar for verksemda.

Rapport for 2012

Departementet tildelte i 2012 om lag 59 mill. kroner til NOKUT over kap. 280 post 01. Evalueringar av kvalitetssikringssystema og godkjenning av nye studietilbod i norsk høgre utdanning og fagskoleutdanning vart gjennomført i samsvar med planen. NOKUT har òg levert fleire analysar og rapportar som har auka merksemda på kvalitet i universitets- og høgskolesektoren.

NOKUT har eit IKT-system som er sårbart og lite effektivt. Departementet tildelte 1 mill. kroner over kap. 281 post 45 til eit IKT-forprosjekt.

Grunna stor auke i søknader om godkjenning av utanlandsk utdanning har NOKUT ventelister på dette området. NOKUT starta i 2012 arbeidet med ei ordning for godkjenning av kompetansen til flyktningar som ikkje kan dokumentere denne. Departementet tildelte 2,1 mill. kroner til NOKUT i 2012 over kap. 281 post 01 til dette arbeidet. I revidert nasjonalbudsjett for 2013 fekk NOKUT ei eingongsløyving på 3 mill. kroner for å arbeide vidare med godkjenningsordninga.

NOKUT har som eit resultat av strategiarbeid levert departementet forslag til revidert tilsynsmodell med kvaliteten i høgre utdanning. Forslaget omfattar mellom anna å vri verksemda frå førehandskontroll over mot tilsyn med og evaluering av utdanningskvaliteten. Dette vil føre til større merksemd på institusjonar med mange studentar. Departementet er samd med NOKUT i at det er viktig i større grad å føre tilsyn med kvaliteten ved store institusjonar, men ser behov for at forslaget vert ytterlegare greidd ut. Departementet vil ha dialog med NOKUT og sektoren om dette.

Budsjettforslag for 2014

I statsbudsjettet for 2013 vart ramma til NOKUT auka med 10 mill. kroner til generell styrking av sakshandsaming. Styrkinga har medført at NOKUT har auka kapasiteten sin i fleire delar av verksemda og unngått auke i restansane. NOKUTs ressurssituasjon er framleis krevjande, særleg grunna stadig fleire søknader om godkjenning av utanlandsk utdanning, og fordi IKT-systemet til NOKUT er utdatert.

NOKUT gjennomførte i 2013 prøveprosjektet om eit nytt system for godkjenning av kompetanse for innvandrarar som ikkje kan dokumentere denne. Departementet foreslår å auke ramma til NOKUT med 5 mill. kroner over kap. 280 post 01 frå 2014 og gi ei løyving på 5 mill. kroner over kap. 281 post 01, for at dette tiltaket skal kunne setjast i verk på permanent basis. Godkjenningsordninga er eit tiltak i handlingsplanen som følgjer opp Meld. St. 6 (2012–2013) En helhetlig integreringspolitikk.

NOKUT har stort behov for å oppgradere IKT-systemet sitt for å sikre god og effektiv sakshandsaming. Det er gjennomført eit IKT-prosjekt som no er klart for iverksetjing. Departementet vil derfor i 2014 tildele NOKUT om lag 4,5 mill. kroner til oppgradering av IKT-systemet. Sjå kap. 281 post 45.

Departementet foreslår å flytte om lag 0,4 mill. kroner frå kap. 226 post 21 til kap. 280 post 01. Dette er midlar til eit halvt årsverk ved NOKUT til funksjonen Nasjonalt kontaktpunkt for European Qualifications framework (EQF) i nasjonale og internasjonale fora.

Departementet foreslår at løyvinga over post 01 kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3280, post 02, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 21 Særskilde driftsutgifter (Ny post)

Det er oppretta ein ny post 21 Særskilde driftsutgifter under kap. 280. Posten omfattar prosjektkostnader, mellom anna knytte til det nasjonale arbeidet med kvalifikasjonsrammeverket som NOKUT har eit koordineringsansvar for, jf. omtale under kap. 3280 post 01.

Post 50 Senter for internasjonalisering av utdanning

Posten omfattar driftsmidlar til Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) og midlar til program og tilskott som SIU forvaltar.

Mål for 2014

SIU skal medverke til at internasjonalisering styrkjer kvalitetsutviklinga i norsk utdanning. SIU skal medverke til betre samordning og utvikling av arbeidet med internasjonalisering i samarbeid med relevante nasjonale og internasjonale aktørar. SIU skal ha ei effektiv forvaltning av verksemda, kompetansen og ressursane i samsvar med samfunnsoppdraget sitt.

Rapport for 2012

Kunnskapsdepartementet tildelte om lag 52,6 mill. kroner til SIU over kap. 280 post 50 i 2012. Midlane omfatta driftsmidlar og midlar til program og tiltak som SIU forvaltar. I tillegg fekk SIU tildelt midlar over kap. 281 post 01, kap. 252 post 70 og kap. 288 post 21 til internasjonalt samarbeid og kunnskapsutvikling. Sjå òg omtale under desse kapitla.

SIU har gått gjennom store endringar etter at institusjonen vart evaluert i 2010. I tillegg til endringar som departementet har gjort med ny styreordning og nye vedtekter, har SIU mellom anna endra organisasjons- og økonomimodellane. Formålet har vore å styrkje SIU fagleg og administrativt. Frå 2012 er det innført ny målstruktur for SIU, etter dei same prinsippa som for universiteta og høgskolane. Det vil seie at departementet har fastsett nokre overordna mål og styringsparametrar, medan SIU har supplert denne målstrukturen med sine eigne mål og styringsparametrar i tråd med sine eigne prioriteringar.

SIU har i dei siste åra lagt ned mykje arbeid i å vidareutvikle rolla som kompetansesenter og legg stor vekt på denne rolla. SIU har òg ei viktig rolle i å profilere Noreg som attraktivt samarbeids- og studieland overfor utlandet og gjer ein god jobb på dette området.

Hovudvirkeområdet til SIU er forvaltning av internasjonale samarbeidsprogram innanfor høgre utdanning og grunnopplæringa. I tillegg til å forvalte program på vegner av Kunnskapsdepartementet forvaltar SIU program for mellom anna Utanriksdepartementet, Norad, Nordisk Ministerråd og EU-kommisjonen. Det er god aktivitet innanfor dei fleste programma. SIU legg stor vekt på kvaliteten i programforvaltninga.

I 2012 arrangerte SIU for første gong Internasjonaliseringskonferansen, som vil vere ein årleg møteplass for aktørar som arbeider med internasjonalisering i universitets- og høgskolesektoren. Det var brei deltaking på konferansen i 2012.

Budsjettforslag for 2014

Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet foreslår at Noreg deltek i Erasmus+, EUs nye program for utdanning, opplæring og ungdom i perioden 2014–20. Erasmus+ slår saman og byggjer på fleire av EUs utdannings- og ungdomsprogram som Noreg allereie deltek i. Deltaking i Erasmus+ inneber eit auka behov for ressursar til SIU. SIU skal, saman med Bufdir, vere nasjonalt koordineringskontor for Erasmus+. SIU vil ha i oppgåve å kontrollere og ha oppsyn med aktivitetar under programmet, drive informasjons- og rettleiingsarbeid overfor norske aktørar, og analysere den norske deltakinga og effektane av denne. Kunnskapsdepartementet foreslår å auke løyvinga til SIU med 10 mill. kroner. Sjå òg omtale av Erasmus+ under programkategori 07.50 Vaksenopplæring m.m.

Departementet foreslår dermed ei løyving på om lag 67 mill. kroner til SIU i 2014 over kap. 280 post 50. Ei vesentleg del av løyvinga er midlar som SIU utbetaler som tilskott. Elles inneheld løyvinga midlar til drift av program og midlar for å setje i verk tiltak i og overfor kunnskapssektoren. SIU får i 2014 òg midlar over kap. 281 .

Post 51 Drift av nasjonale fellesoppgåver

Samordna opptak (SO), Noregsuniversitetet (NUV), BIBSYS, Artsdatabanken og CRIStin (Current Research Information System in Norway) er einingar for drift av nasjonale fellesoppgåver som er organiserte etter § 1-4 fjerde ledd i lov om universitet og høgskolar, og som ligg til universitet med status som forvaltningsorgan med særskilde fullmakter. Løyvingane til desse organa er samla under denne posten.

Program for kunstnarleg utviklingsarbeid (PKU) har hittil vore finansiert over kap. 281 Felles tiltak for universitet og høgskolar, post 01 Driftsutgifter, fordi programmet organisatorisk har vore klassifisert som eit tiltak. Frå 1. januar 2014 vil Kunnskapsdepartementet organisere PKU som ei nasjonal fellesoppgåve, jf. § 1-4 fjerde ledd i lov om universitet og høgskolar. Omklassifiseringa av PKU medfører at løyvinga er flytt frå kap. 281 post 01 til kap. 280 post 51, slik at finansieringa samsvarer med klassifiseringa. Sjå meir om PKU under kap. 260 post 50 og kap. 281 post 01.

Mål for 2014

SO skal leggje til rette for og gjennomføre eit effektivt og korrekt studentopptak til grunnutdanningane ved universitet og høgskolar.

Noregsuniversitetet skal stimulere til utvikling og bruk av teknologi for læring og fleksible studietilbod i høgre utdanning, og fremme utdanningssamarbeid mellom høgre utdanning og arbeidsliv gjennom bruk av læringsteknologi.

BIBSYS skal gi universitet og høgskolar gode og kostnadseffektive bibliotektenester gjennom samarbeid om bibliotekfaglege fellessystem.

Artsdatabanken skal gi samfunnet oppdatert og lett tilgjengeleg informasjon om biologisk mangfald, for å sikre eit godt kunnskapsgrunnlag for forvaltning, organisasjonar og andre brukarar. Artsdatabanken skal òg vere ein pådrivar i utviklinga av infrastruktur for innsamling og formidling av data om det biologiske mangfaldet i Noreg.

CRIStin skal gi forskinga auka verdi for samfunnet ved at forsking i fleire sektorar vert sett i samanheng. CRIStin skal òg dokumentere, presentere og gjere ope tilgjengeleg kvalitetssikra data om vitskapleg publisering i ein felles nasjonal database som grunnlag for finansieringssystema i universitets- og høgskolesektoren, instituttsektoren og dei regionale helseføretaka.

Program for kunstnarleg utviklingsarbeid (PKU) skal medverke til at universitet og høgskolar utfører kunstnarleg utviklingsarbeid på høgt internasjonalt nivå. PKU skal vere med på å auke kompetanse og kvalitet i sektoren for miljø som driv med kunstnarleg verksemd.

Rapport for 2012

Samordna opptak

Kunnskapsdepartementet tildelte 29 mill. kroner til Samordna opptak (SO) i 2012. SO har ansvaret for studentopptak og drift av Nasjonal vitnemålsdatabase (NVB), felles klagenemnd for studentsaker, nasjonal klagenemnd for opptakssaker og ei interaktiv vurderingsteneste. SO handsamar i tillegg saker frå særskilde grupper søkjarar, mellom anna søkjarar med utanlandsk utdanning. I 2012 handterte SO om lag 117 700 søknader til høgre utdanning. IT-systema til SO er sårbare, og det er stort behov for oppgradering. Det er i 2012 sett i gang eit prosjekt for å få på plass eit nytt IT-system frå 2015. Sjå òg kap. 281 post 45.

Noregsuniversitetet

I 2012 tildelte Kunnskapsdepartementet 23,8 mill. kroner til Noregsuniversitetet (NUV). Ei hovudoppgåve i 2012 har vore å stimulere til og støtte utviklingsprosjekt innanfor fleksibel og IKT-støtta utdanning og spreie kunnskap om resultata av prosjekta. Det var i 2012 ein liten nedgang i talet på søknader. Frå 2012 er det lyst ut prosjektmidlar med føringar om å prioritere prosjekt med tilknyting til SAK-samarbeid og eCampus-programmet. Det er lagt ned mykje arbeid i å vidareutvikle søknads- og rettleiingsmaterialet for å få opp kvaliteten i søknadene.

Den juridiske rettleiingstenesta, DelRett, som NUV driv saman med IKT-senteret, er i bruk av om lag 1 400 besøkjande kvar månad. NUV har i 2012 utarbeidd ein oppfølgingsplan til rapporten Digital tilstand (NUV 2011). Planen omfattar ulike typar formidling av resultata frå undersøkinga og råd til institusjonane.

BIBSYS

Kunnskapsdepartementet tildelte 5,2 mill. kroner til BIBSYS i 2012, inkluderte ei eingongsløyving på 2 mill. kroner til omstillingar ved å skifte ut biblioteksystemet. BIBSYS driv biblioteksystemet BIBSYS for biblioteka ved universitet og høgskolar, for Nasjonalbiblioteket og fagbibliotek i Noreg. Det er i stor grad ei brukarfinansiert ordning. BIBSYS har arbeidd med innføring av eit nytt biblioteksystem for å medverke til meir effektive bibliotektenester. Prosjektet vart forseinka og seinare avbrote i 2012. Styret har vedteke å skaffe BIBSYS eit verktøy som skal samle alle informasjonskjeldene i ei søkjekjelde. Arbeidet med å skaffe biblioteksamarbeidet eit nytt biblioteksystem vil halde fram.

Artsdatabanken

Kunnskapsdepartementet tildelte i 2012 om lag 23,1 mill. kroner til Artsdatabanken. Artsdatabanken har lansert ein ny versjon av Fremmede arter i Norge – med norsk svarteliste 2012. Det er ført vidare eit samarbeid med Samarbeidsrådet for biologisk mangfald (SABIMA) og Norsk Ornitologisk Forening om registreringsverktøyet Artsobservasjonar. Artsdatabanken har òg ført vidare arbeidet med Artskart, der artsdata frå universitetsmusea, forskingsinstitutt, konsulentfirma, forvaltningsorgan og frivillige organisasjonar vert kvalitetssikra og gjort ope tilgjengelege. Gjennom Artsprosjektet finansierer Artsdatabanken, i samarbeid med universitetsmusea, kompetanseutvikling gjennom Forskarskolen i biosystematikk. Artsdatabanken er saman med 30 institusjonar frå 18 land med i prosjektet European Biodiversity Observation Network, som er finansiert av EUs sjuande rammeprogram.

CRIStin

Kunnskapsdepartementet tildelte i 2012 om lag 22 mill. kroner til CRIStin. CRIStin er eit felles system for informasjon om forsking i universitets- og høgskolesektoren, helsesektoren og instituttsektoren. Felles rapportering av vitskaplege publikasjonar vart i 2012 gjennomført for første gong i dei tre sektorane. Arbeidet med å fremme open tilgang til vitskaplege publikasjonar heldt fram i 2012. Fleire avtalar om tilgang til vitskaplege tidsskrift vart reforhandla i 2012, med godt resultat for brukarane.

Program for kunstnarleg utviklingsarbeid

Sjå kap. 281 post 01 for rapportering av midlane Kunnskapsdepartementet tildelte i 2012.

Budsjettforslag for 2014

Departementet foreslår ei samla løyving på om lag 145 mill. kroner i 2014.

Av desse foreslår departementet å føre vidare løyvinga til Samordna opptak (SO) med om lag 32 mill. kroner i 2014. Det omfattar ei eingongsløyving på 1 mill. kroner i 2014 til arbeidet med fusjon av SO og Felles studentsystem (FS). I tillegg foreslår departementet ei løyving på 7 mill. kroner i 2014 over kap. 281 post 45 til avslutning av eit treårig prosjekt for investeringar i IKT-systemet, jf. omtale under kap. 281 post 45.

Det er starta eit arbeid med sikte på å samorganisere FS med SO frå 1. januar 2014. FS er etablert med mål om å utvikle, halde ved like og drifte det felles studieadministrative datasystemet som vert nytta av dei fleste høgre utdanningsinstitusjonane i Noreg. SO og FS er knytte til Universitetet i Oslo. Målet med samorganiseringa er å sikre vidareutvikling av dei studieadministrative tenestene.

Departementet foreslår å føre vidare løyvinga til Noregsuniversitetet med om lag 25,5 mill. kroner.

Departementet foreslår ei løyving til BIBSYS på om lag 3,5 mill. kroner i 2014.

Departementet foreslår å føre vidare løyvinga til Artsdatabanken med om lag 25,8 mill. kroner i 2014. Det omfattar ei eingongsløyving på 1 mill. kroner i 2014 til mellom anna utvikling av ArtiPedia, ei nett-teneste med kvalitetssikra og oppdatert informasjon om alle dei 41 000 artane i Noreg.

Departementet foreslår å fører vidare løyvinga til CRIStin med om lag 24,5 mill. kroner. CRIStin fekk i 2013 ei eingongsløyving på 1,6 mill. kroner over kap. 287 post 21 til utvikling av ny teknisk plattform. Departementet foreslår ei tilsvarande løyving i 2014 på 1,6 mill. kroner over kap. 281 post 01. Sjå omtale under kap. 281 post 01.

Departementet foreslår å løyve totalt 33,8 mill. kroner over kap. 280 post 51 for å føre vidare Program for kunstnarleg utviklingsarbeid. Dette omfattar om lag 18,5 mill. kroner til stipendprogram for kunstnarleg utviklingsarbeid og om lag 5,3 mill. kroner til drift av stipendprogrammet. Det omfattar òg totalt 10 mill. kroner til prosjektprogrammet for kunstnarleg utviklingsarbeid. Dette inkluderer ein auke på 1,4 mill. kroner ved flyttinga av løyvinga til programmet frå kap. 281 post 01 til kap. 280 post 51.

Post 71 Tilskott til UNIS

Posten omfattar løyving til Universitetssenteret på Svalbard AS (UNIS). UNIS skal gi studietilbod og drive forsking med utgangspunkt i Svalbard si geografiske plassering i eit høgarktisk område, og dei særlege fortrinna dette gir gjennom bruk av naturen som laboratorium og arena for observasjonar og innsamling og analyse av data. Studietilbodet skal vere på universitetsnivå og eit supplement til undervisninga ved universiteta på fastlandet. Emna skal inngå i ordinært studieløp som fører fram til eksamen og gradar på bachelor-, master- og doktorgradsnivå. Studietilbodet skal ha ein internasjonal profil, og undervisninga skal vere på engelsk.

Mål for 2014

UNIS skal tilby høgre utdanning og drive forsking av høg internasjonal kvalitet med utgangspunkt i at Svalbard ligg i eit høgarktisk område.

Rapport for 2012

Departementet tildelte i 2012 om lag 105,3 mill. kroner til UNIS, inkludert ein auke på 5 mill. kroner til vidareføring og opptrapping av studieplassar frå 2011. UNIS er ei aktiv og utoverretta verksemd som leverer utdanning og forsking av høg internasjonal kvalitet, og som har nedslagsfelt nasjonalt og internasjonalt. UNIS har fått ein vesentleg plass på kunnskapsplattforma Svalbard. I 2012 vart det gjennomført om lag 160 studentårsverk ved UNIS, mot 150 i 2011. 46 pst. av studentane var norske i 2012. Studentar og tilsette ved UNIS utgjer ein stadig viktigare del av lokalsamfunnet. UNIS mottek òg finansiering frå mellom anna Noregs forskingsråd og gjennom samarbeid med næringslivet.

Budsjettforslag for 2014

Kunnskapsdepartementet foreslår ei løyving til UNIS på om lag 117,9 mill. kroner i 2014. Ho omfattar 1,7 mill. kroner til vidareføring av nye studieplassar i samband med statsbudsjettet for 2011.

Post 72 Tilskott til UNINETT

Posten omfattar driftstilskott til UNINETT AS. Selskapet har som formål å utvikle eit avansert landsdekkjande elektronisk tenestenett for informasjonsutveksling mellom enkeltbrukarar og grupper av brukarar innanfor forsking og utdanning i Noreg. UNINETT AS skal sikre drift og vidare utvikling av forskingsnettet, samt leggje til rette for fellesløysingar i universitets- og høgskolesektoren.

Mål for 2014

UNINETT AS skal utvikle eit landsomfattande datanett og tilby avanserte tenester for forsking, formidling og utdanning, i samspel med internasjonale forskingsnett i Europa og verda elles.

Rapport for 2012

Departementet tildelte om lag 24 mill. kroner i tilskott til UNINETT AS over kap. 280 post 72, i tillegg til 12 mill. kroner til vidare utvikling av eCampus over kap. 281 post 70.

eCampus er eit program for utbygging av ny nasjonal IKT-infrastruktur i sektoren. Prosjektet inneber utbygging av ein felles overordna arkitektur med standardiserte løysingar og felles grensesnitt. eCampus er ei viktig satsing for å leggje til rette for fleksibel og desentralisert utdanning i sektoren. eCampus skal gi universiteta og høgskolane IKT-verktøy og IKT-tenester til undervisning og IKT-støtte til forsking.

I 2012 har UNINETT AS halde fram med utbygginga av forskingsnettet. Ved utgangen av året hadde over 60 pst. av statlege universitet og høgskolar ei tilknyting på minst 10 gigabite per sekund. UNINETT AS viser til at infrastruktur for forsking no er så kritisk for brukarane at det er nødvendig å halde fram med utbygging av reservevegar og -utstyr.

Budsjettforslag for 2014

Departementet foreslår ei løyving på om lag 25,6 mill. kroner over kap. 280 post 72 for å føre verksemda til UNINETT AS vidare. Kunnskapsdepartementet foreslår ei tilleggsløyving på 15 mill. kroner over kap. 281 post 70 til vidare utvikling av eCampus, jf. kap. 281 post 70.

Post 73 Tilskott til NORDUnet AS, kan overførast

Posten omfattar tilskott til NORDUnet AS. NORDUnet AS organiserer samarbeidet mellom dei nordiske forskingsnetta.

Mål for 2014

NORDUnet AS skal medverke til å sikre felles nettverksinfrastruktur for dei nordiske universitets- og høgskolesektorane, og dessutan knytte dei til internasjonale nett og nett-tenester. Målet med tilskottet er å sikre norsk tilgang til det nordiske samarbeidet om ein IKT-infrastruktur i verdsklasse.

Rapport for 2012

Departementet tildelte i 2012 om lag 21,9 mill. kroner til NORDUnet AS. NORDUnet AS har i dei siste åra gjennomført ei stor nettverksoppgradering, og dette er no på internasjonalt toppnivå. Samarbeidet om NORDUnet AS gir dei nordiske akademiske netta meir kostnadseffektive løysingar enn om kvart land skulle operert aleine. Det gir òg dei nordiske landa tung påverknad når det gjeld utforming av internasjonalt nett og val av tekniske løysingar.

Budsjettforslag for 2014

Kunnskapsdepartementet foreslår ei løyving på om lag 23,9 mill. kroner til NORDUnet AS i 2014 for å føre aktiviteten vidare.

Post 01

Det er oppretta ein ny post 01 på kap. 3280. Løyvinga på post 01 gjeld prosjektinntekter, mellom anna inntekter til NOKUT over kap. 280 post 21 frå EU-kommisjonen for det nasjonale arbeidet med kvalifikasjonsrammeverket.

Post 02

Løyvinga på post 02 gjeld inntekter til NOKUT frå kurs og konferansar.

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttast under post 70

Posten omfattar midlar til ulike tiltak og prosjekt for å fremme og utvikle kvalitet i universitets- og høgskolesektoren og fagskolesektoren. Posten femner om dei fem sektormåla for universitet og høgskolar og målet for fagskoleutdanning. Tiltaka omfattar i 2014 fleire område som lærarutdanning, helse- og sosialfagsutdanningar, realfag og entreprenørskap, internasjonalt samarbeid, maritim strategi, likestilling, og forsking, formidling og analysar knytte til universitets- og høgskolesektoren og fagskolar. Sidan midlane kan bli tildelte både statlege og ikkje-statlege aktørar, kan løyvinga nyttast under kap. 281 post 70 når tilskottet er til private aktørar. For post 70 kan løyvinga tilsvarande nyttast under post 01 når tildelinga er til offentlege aktørar. Sjå òg kap. 281 post 70.

Mål for 2014

Målet med midlane er å medverke til kvalitetssikring og -utvikling, samordning av prioriterte område og andre fellestiltak for å nå måla for universitets- og høgskolesektoren og for fagskolane.

Rapport for 2012

Kunnskapsdepartementet tildelte i 2012 om lag 205 mill. kroner over kap. 281 post 01. Det omfatta ei løyving på om lag 36 mill. kroner frå revidert nasjonalbudsjett for 2012 til nye studieplassar ved statlege institusjonar. Frå 2013 er desse lagde inn i rammene deira over kap. 260 post 50.

Lærarutdanning og ulike utdanningstiltak

Departementet tildelte i 2012 om lag 35 mill. kroner over kap. 281 post 01 til lærarutdanning og tiltak for auka kvalitet i utdanninga. Midlane har mellom anna medverka til å føre vidare den nasjonale satsinga på mentorordning for nyutdanna og tilsette lærarar. Vidare har arbeidet med kvalitet i utdanningane halde fram, mellom anna utvikling av nye rammeplanar for fleire lærarutdanningar, tett oppfølging av dei nye grunnskolelærarutdanningane og gjennom følgjegruppe og utviklingsarbeid for oppstart av ny barnehagelærarutdanning.

I 2012 vart det første senteret for framifrå utdanning tildelt Universitetet i Oslo, som i samarbeid med Universitetet i Tromsø har etablert Centre for Professional Teaching. Senteret vart opna i mai 2012. Senteret arbeider for å vidareutvikle forsking på kva som er god undervisning, læring og innovative utdanningsmetodar innanfor lærarutdanninga. NOKUT forvaltar ordninga med Senter for framifrå utdanning (SFU) på vegner av departementet.

Høgskolen i Oslo og Akershus leier eit samarbeidsprosjekt med Høgskolen i Sør-Trøndelag og Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet (NTNU) for å kartlegge universitets- og høgskolesektoren si kompetanse i yrkesfag. Prosjektet leverer innstillinga si i slutten av 2013.

Kunnskapsdepartementet heldt i 2012 fram med arbeidet med implementering av Nasjonal rekrutteringsstrategi for samisk høgre utdanning 2011–14. Strategien har som formål å styrkje rekrutteringa til samisk høgre utdanning. Strategien vert sett i verk av samisk lærarutdanningsregion (region 7) under leiing av Høgskolen i Nord-Trøndelag. Universitetet i Nordland, Universitetet i Tromsø, Høgskolen i Finnmark og Samisk Høgskole er òg del av dette samarbeidet. Institusjonane utformar og set i verk konkrete kvalifiserings- og informasjonstiltak.

Realfag og entreprenørskap

Departementet tildelte i 2012 om lag 8,3 mill. kroner til tiltak innanfor realfag og entreprenørskap.

Nasjonalt senter for realfagsrekruttering, RENATEsenteret, vart tildelt 3,3 mill. kroner over kap. 281 post 01 og 2,5 mill. kroner over kap. 226 post 21 for å stimulere til auka rekruttering til real-, teknologi- og ingeniørfag. Mellom anna er det etablert ein tenkjetank for realfag. Rollemodell.no og ENT3R er vidareutvikla i samarbeid med næringslivet og relevante organisasjonar.

Departementet tildelte i 2012 om lag 5 mill. kroner til mellom anna Noregsuniversitetet, som koordinerte ulike tiltak for å fremme entreprenørskap og strategi for entreprenørskap i utdanninga.

Kunstutdanning og kunstnarleg utviklingsarbeid

Departementet tildelte i 2012 om lag 32,3 mill. kroner til tiltak innanfor kunstutdanning og kunstnarleg utviklingsarbeid.

Departementet tildelte om lag 28,3 mill. kroner til Program for kunstnarleg utviklingsarbeid, inklusive midlar til programdrift. Kunststipendiatar gir utteljing tilsvarande doktorgradar. Tre stipendiatar fullførte programmet i 2012.

Løyvinga til talentutviklingsprogramma i musikk ved Noregs musikkhøgskole vart ført vidare med 4 mill. kroner og har medverka til rekruttering og styrking av kvaliteten på utdanninga.

Internasjonalt samarbeid

Departementet tildelte i 2012 til saman om lag 18,6 mill. kroner til internasjonalt samarbeid over kap. 281 post 01. Sjå òg omtale av Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) under kap. 280 post 50.

Tilskottet til International Council for Open and Distance Education (ICDE) vart i 2012 ført vidare med om lag 2,3 mill. kroner og har medverka til det internasjonale arbeidet innanfor fjernundervisning og fleksibel læring. I 2012 har ICDE lagt til rette for kunnskapsutveksling og kunnskapsutvikling mellom anna gjennom å arrangere konferansar og aktivitetar for medlemmer.

Tiltak frå St.meld. nr. 14 (2008–2009) Internasjonalisering av utdanning (internasjonaliseringsmeldinga) vart følgde opp med om lag 4,5 mill. kroner. Internasjonale samarbeidsprogram og samarbeidsavtalar vart følgde opp med om lag 12 mill. kroner, jf. nærmare omtale nedanfor.

I oppfølginga av internasjonaliseringsmeldinga har departementet i perioden 2011–13 tildelt 12 mill. kroner til utvikling av internasjonale fellesgradar i samarbeid mellom norske og utanlandske institusjonar. Midlane vert forvalta av SIU, som gjennomførte to utlysingar i 2012. Totalt har SIU motteke 16 søknader, og tre av desse har fått støtte. Dei øvrige søknadane har ikkje fylt krava for støtte. Oppslutninga om tiltaket og kvaliteten på søknadane har vore lågare enn forventa. Departementet vurderer om det skal gjerast endringar i ordninga og om midlane skal bli nytta til andre internasjonaliseringstiltak.

Hausten 2011 lanserte Kunnskapsdepartementet ein revidert strategi for auka høgre utdanningssamarbeid med Nord-Amerika for perioden 2012–15. I 2012 lyste SIU ut prosjekt i Partnarskapsprogrammet for Nord-Amerika. SIU fekk 58 søknader, og av desse vil tolv prosjekt få støtte i fire år. Formålet med Partnarskapsprogrammet er å etablere langsiktige samarbeidsrelasjonar mellom norske og nordamerikanske institusjonar.

SIU lyste òg ut prosjektmidlar knytte til Nordamerikastrategien i 2012. SIU fekk 85 søknader, og 20 prosjekt fekk støtte. Formålet med prosjektmidlane er å medverke til å etablere kontakt mellom norske og nordamerikanske høgre utdanningsinstitusjonar, eller å styrkje samarbeid som allereie er i gang.

I 2012 vart det etablert ei gjensidig stipendordning for studentar saman med Russland, der Noreg tilbyr 30 stipend til russiske studentar som kjem til Noreg, og Russland tilbyr 30 stipend til norske studentar som reiser til Russland. Det var låg søkning til og utnytting av stipenda på begge sider det første året, og det vert arbeidd med å auke bruken av midlane.

SIU utlyste i 2012 prosjektmidlar for samarbeid med Kina. SIU mottok 20 søknader, og av desse fekk åtte prosjekt støtte.

SIU underteikna i desember 2012 ein intensjonsavtale om samarbeid med den brasilianske motparten The Brazilian Federal Agency for Support and Evaluation of Graduate Education (CAPES/MEC). SIU lyste i 2012 ut 4 mill. kroner til samarbeidsprosjekt mellom institusjonar for høgre utdanning og forsking i Brasil og Noreg. Parallelt med dette lyser CAPES ut midlar for støtte til mobilitet frå Brasil til Noreg innanfor dei same fellesprosjekta.

Nordområdestrategi

Løyvinga til Barentsinstituttet vart i 2012 ført vidare med 5 mill. kroner. Vidare tildelte departementet 1 mill. kroner til oppfølging av Nordområdestrategien. Løyvinga vart nytta til aktivitetar under Arktisk universitet og til bilateralt stipendprogram mellom Noreg og Russland.

Maritim strategi

Stø kurs er strategien til regjeringa for miljøvennleg vekst i dei maritime næringane. Strategien vert støtta av løyvingar til mellom anna forsking og innovasjon. Departementet tildelte 18,5 mill. kroner i 2012 til MARKOM2020-prosjektet. Det er eit samarbeid mellom dei fire høgre utdanningsinstitusjonane innanfor maritim profesjonsutdanning: Universitetet i Tromsø, Høgskolen i Ålesund, Høgskolen Stord/Haugesund og Høgskolen i Vestfold. Midlane vart brukte på satsingsområda utdanning, SAK innanfor maritim profesjonsutdanning, rammevilkår og maritim profesjonsretta FoU. Frå 2012 vart prosjektet utvida med dei 14 fagskolane som tilbyr maritim utdanning.

Likestilling

Departementet tildelte 7,1 mill. kroner i 2012 til ulike tiltak innanfor likestilling over kap. 281 post 01. Midlane har gått til utteljing i insentivordninga for tilsetjing av 17 kvinner i høgre vitskaplege stillingar i matematiske, naturvitskaplege og teknologiske fag, og til likestillingsprisen, som for 2012 vart tildelt Universitetet for miljø- og biovitskap.

Dokumentasjon, statistikk og analyse

Departementet tildelte i 2012 om lag 18 mill. kroner til tiltak innanfor dokumentasjon, statistikk og analyse over kap. 281 post 01, medrekna Kandidatundersøkinga 2012. Tiltaka har medverka til å føre vidare og betre kunnskapsgrunnlaget om og for sektoren, mellom anna gjennom drift av Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) ved Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Innrapporterte data til DBH er mellom anna eit av grunnlaga for etatsstyringsdialogen med universitet og høgskolar og den årlege tilstandsrapporten frå Kunnskapsdepartementet om sektoren. For å møte behovet for auka kunnskap om universitets- og høgskolesektoren lyste departementet hausten 2012 ut eit nytt strategisk forskingsprogram på 5 mill. kroner årleg i perioden 2012–14. Oppdraget gjekk til Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Det har òg vore nytta midlar til koordinering av det internasjonale AHELO-prosjektet (Assessment of Higher Education Learning Outcomes) for å måle og samanlikne læringsutbytte i høgre utdanning på tvers av landegrenser.

Andre tiltak

Departementet tildelte i 2012 om lag 26 mill. kroner til andre tiltak over kap. 281 post 01. Dette omfattar mellom anna midlar som har medverka til å føre vidare samorganiseringa av Noregs veterinærhøgskole og Universitetet for miljø- og biovitskap. Kunsthøgskolen i Bergen, Høgskulen i Volda og Noregs musikkhøgskole har fått midlar til utstyr over kap. 281 post 01.

Vidare vart det tildelt midlar til Felles studentsystem, utgreiing av flytting av vikingskipa, Commission on Global Governance for Health ved Universitetet i Oslo, fagskolekandidatundersøking og godkjenning av utanlandske vitnemål. Det har òg vore tildelt midlar til arbeid med omstilling på IKT- og økonomiområdet i SIU.

Budsjettforslag for 2014

Departementet foreslår ei samla løyving på 159,4 mill. kroner på kap. 281 post 01 og post 70 i 2014. Av desse midlane foreslår departementet å løyve 112,2 mill. kroner over post 01 og 47,2 mill. kroner over post 70. Sjå òg kap. 281 post 70. Reduksjonen frå 2012 skriv seg frå at departementet i 2013 la midlar til studieplassar frå revidert nasjonalbudsjett for 2012 og enkelte andre løyvingar inn i ramma til institusjonar på kap. 260 post 50 og post 70. Vidare gjeld det midlar som departementet foreslår å flytte i 2014 frå kap. 281 postane 01 og 70. Dette gjeld mellom anna midlar til nordisk avtale om tilgang til høgre utdanning, som departementet foreslår å tildele over kap. 281 post 73. Vidare vert løyvinga til Program for kunstnarleg utviklingsarbeid (PKU) frå 2014 flytt til kap. 280 post 51. Sjå omtale under desse postane.

Kvalitet i utdanning

Departementet forslår i 2014 å løyve om lag 47,6 mill. kroner over kap. 281 post 01 for å fremme kvalitet i utdanning.

Midlane til senter for framifrå utdanning (SFU) i lærarutdanning ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet vil bli førte vidare i 2014. I 2013 tildelte departementet midlar til å opprette tre nye SFU-ar etter ei brei og open utlysing gjennom NOKUT. Endeleg avgjerd om kven som får tildeling som SFU, kjem hausten 2013. Midlane til desse tre sentra vil bli førte vidare i 2014.

Midlar til følgjegruppene for dei nye grunnskolelærarutdanningane og ny barnehagelærarutdanning vert førte vidare. Det same gjeld midlar til samiske tiltak, som skal gå til arbeid med implementering av Nasjonal rekrutteringsstrategi for samisk høgre utdanning 2011–14.

Midlar til oppfølging av Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis vert òg førte vidare. Målet med arbeidet knytt til helse- og sosialfagsutdanningane er å endre utdanningane slik at kompetansen til kandidatane er betre i samsvar med den kompetansen helse- og velferdstenestene treng for å gi kvalitativt gode tilbod til heile befolkninga. Satsinga skal òg medverke til fornying av tenestene gjennom utvikling av ny kunnskap.

Det er òg behov for å halde fram med arbeidet med å styrkje rekrutteringa til realfag og å følgje opp arbeidet med å auke entreprenørskap i høgre utdanning. Handlingsplanen for entreprenørskap, som er eit samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Nærings- og handelsdepartementet, er ein del av dette.

Vidare dekkjer delar av løyvinga evalueringar av og oppdrag om vidareutvikling av kvalitet i sektoren.

Internasjonalt samarbeid

Departementet forslår å løyve til saman 15,3 mill. kroner over kap. 281 post 01 til tiltak for å stimulere til internasjonalt samarbeid.

Forslaget omfattar mellom anna ei løyving på 10 mill. kroner til oppfølging av Strategien for auka høgre utdanningssamarbeid med Nord-Amerika 2012–15. Hovuddelen av midlane vil bli brukte til Partnerskapsprogrammet for Nord-Amerika og utlysing av prosjektmidlar. Departementet vil òg følgje opp forpliktingar i samarbeidet med Russland i samband med stipend for russiske studentar og bilaterale samarbeidsrelasjonar, mellom anna gjennom UTFORSK.

Maritim strategi

Departementet foreslår å løyve 18,5 mill. kroner til MARKOM2020 for å føre vidare samarbeidet mellom dei involverte institusjonane om å utvikle vidare den maritime profesjonsutdanninga og fagskoleutdanninga i Noreg.

Likestilling

Departementet foreslår ei løyving på 6,8 mill. kroner til likestillingstiltak over kap. 281 post 01 som mellom anna omfattar likestillingsprisen på 2 mill. kroner. I tillegg omfattar løyvinga utteljing på om lag 4,8 mill. kroner i 2014 for tilsetjing av 16 kvinner i 2012 som vart omfatta av insentivordninga for kvinner i høgre vitskaplege stillingar i matematiske, naturvitskaplege og teknologiske fag.

Insentivordninga vart innført som ei prøveordning for tre år. Ordninga vart evaluert av Proba samfunnsanalyse i 2013. Evalueringa peiker mellom anna på at ordninga har verka som pådrivar for haldningsendring, men ikkje som insentiv i tilsetjingsprosessane. Kunnskapsdepartementet foreslår, i tråd med konklusjonen i evalueringsrapporten, å ikkje føre ordninga vidare etter 2014.

Andre tiltak

Departementet foreslår ei samla løyving på om lag 24 mill. kroner til andre tiltak over kap. 281 post 01 i 2014.

CRIStin-systemet byggjer i dag på utgått teknologi, og heile systemet må skrivast om til ny teknisk plattform. Parallelt med omskriving av gamle modular skal det utviklast nye funksjonar i CRIStin. Prosjektet har fått nemninga CRIStin 2.0. Det er viktig at CRIStin vert meir enn eit rapporteringssystem og oppfyller forventningane til brukarane om direkte nytteverdi og forenkling av kvardagen. Omlegginga av den tekniske plattforma fell dermed saman med ein kritisk fase der systemet skal bli eit fulldekkjande forskingsinformasjonssystem med høg nytteverdi for brukarane. Departementet foreslår ei eingongsløyving på 1,6 mill. kroner i 2014 til raskare gjennomføring av prosjektet CRIStin 2.0.

Vidare dekkjer løyvinga mellom anna midlar til Felles studentsystem og andre mindre tiltak. Delar av løyvinga dekkjer utgifter til drift av offentlege utval og tilhøyrande sekretariat og andre utviklingsprosjekt og tiltak. Regjeringa har mellom anna nemnt opp tre offentlege utval som skal vurdere høvesvis tilbod om høgre utdanning leverte over Internett, finansiering av universitet og høgskolar og fagskolesektoren. Ei ekspertgruppe som er sett ned av Kunnskapsdepartementet, skal vurdere regelverket for tilsyn med private høgskolar og fagskolar.

Departementet tek sikte på å sette i gang ei evaluering av kommersialiseringsaktørane (TTOane), som ei oppfølging av Meld. St. 18 (2012–2013) Lange linjer – kunnskap gir muligheter.

Departementet foreslår at løyvinga over post 01 kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter på kap. 3281 post 02, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast

Posten omfattar midlar til investeringar i utstyr og vedlikehald i sektoren.

Mål for 2014

Midlane skal medverke til gode fasilitetar og utstyr i sektoren.

Rapport for 2012

Kunnskapsdepartementet tildelte i 2012 totalt 12 mill. kroner over posten.

I samband med bygging av ny universitetsklinikk i Trondheim vert det bygt eit felles bibliotek for Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet og Høgskolen i Sør-Trøndelag i Kunnskapssenteret i universitetsklinikken. Departementet tildelte 5 mill. kroner til dette formålet i 2012. Prosjektet er ferdig hausten 2013.

Departementet tildelte 6 mill. kroner til oppgradering og vidareutvikling av IT-systema ved Samordna opptak. Oppgradering og vidareutvikling av systema skal leggje til rette for at opptak til høgre utdanning kan gjennomførast effektivt og korrekt for studentar og institusjonar.

Departementet tildelte 1 mill. kroner til NOKUT til eit forprosjekt for innføring av IKT-system.

Budsjettforslag for 2014

Departementet foreslår i 2014 ei samla løyving på om lag 11,5 mill. kroner over kap. 281 post 45.

Det er framleis behov for investeringar i IT-systema til Samordna opptak (SO). For å medverke til eit oppdatert datasystem foreslår departementet ei tilleggsløyving til SO på 7 mill. kroner i 2014. Sjå òg kap. 280 .

NOKUT skal utvikle og modernisere organisasjonen med nye IKT-løysingar. NOKUT har avslutta eit forprosjekt der ulike element i ein ny IKT-plattform er utgreia. Departementet foreslår ei eingongsløyving på 4,5 mill. kroner til investeringar i eit nytt IKT-system for NOKUT. Sjå òg omtale under kap. 280 post 01.

Post 50 Tilskott til Noregs forskingsråd

Posten omfattar midlar som er kanaliserte gjennom Noregs forskingsråd til ulike forskingsprogram om og for universitets- og høgskolesektoren og midlar til nasjonal forskarskole for lærarutdanninga (NAFOL).

Mål for 2014

Tilskottet skal styrkje universitet og høgskolar som innovasjonsaktørar, gi meir og betre forsking i høgskolane og i profesjonsfaga, og fremme forsking ved universitetsmusea.

Rapport for 2012

Departementet tildelte om lag 79,3 mill. kroner til ulike program i Noregs forskingsråd over kap. 281 post 50 i 2012.

Verkemiddel for regional FoU og innovasjon (VRI) vart midtvegsevaluert i 2012. Evalueringa konkluderte med at VRI er eit program som gir vesentlege bidrag til utviklinga av regionale forskings- og innovasjonssystem og såleis aukar føresetnadene for innovasjon i bedriftene. Programmet har medverka til ein styrkt dialog mellom FoU-miljø, næringsliv og fylkeskommunane. Det er likevel behov for endringar i programmet på sentrale område, særleg når det gjeld innovasjonsforskinga.

FORNY-programmet har medverka til å styrkje arbeidet med kommersialisering av forretningsidear frå offentleg finansierte forskingsmiljø. Eit nytt og meir spissa FORNY2020 vart etablert frå og med 2011 med auka vekt på verifiseringsmidlar.

Programmet Strategiske høgskoleprosjekt (SHP) er eit institusjonsstrategisk verkemiddel for å styrkje forsking på kompetanseområde som høgskolane har eit særleg ansvar for, og for å styrkje kvaliteten i profesjonsfaga. Programmet har auka merksemda om FoU og har styrkt forskingskvaliteten og -kompetansen ved høgskolane og stimulert til betre samspel mellom næringsliv, offentleg sektor og forskingsmiljø. Noverande programperiode er 2012–17. Det har i 2012 vore ei tildeling til åtte treårige prosjekt. I motsetning til tidlegare utlysingar vart helse- og sosialfaga særskilt prioriterte som ei oppfølging av Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis. Nesten 40 pst. av dei tildelte midlane gjekk til prosjekt i desse faga. Forskingsrådet har i mellomtida oppretta eigne verkemiddel for helse- og sosialfaga.

Praksisretta utdanningsforsking (PRAKUT) medverkar til å styrkje forskarkompetansen og kunnskapsgrunnlaget i lærarutdanningane. PRAKUT har tildelt midlar til elleve nye prosjekt, finansierer ein forskarskole (NAFOL) og har ansvaret for prosjekta frå det førre programmet på feltet PraksisFoU.

Utdanning2020 er eit tiårig forskingsprogram om utdanningssektoren, frå barnehage til doktorgradsutdanning. Utdanning2020 har styrkt forskinga om undervisning og læring, styring, leiing og organisering av utdanning, og utdanning i samspel med arbeids- og samfunnsliv. Ei midtvegsevaluering av porteføljen i 2012 viser at programmet har medverka til å vidareutvikle utdanningsforsking som eit fleir- og tverrfagleg forskingsområde, og til å lyfte prioriterte område som barnehage, fag- og yrkesopplæringa og høgre utdanning. Frå 1. januar 2014 vert PRAKUT og Utdanning2020 slått saman til eit nytt program for utdanningsforsking og innovasjon i utdanningssektoren. Sjå omtale under programkategori 07.50 Vaksenopplæring m.m.

FoU-program for universitetsmusea medverkar til å konsentrere forskinga, auke samarbeidet og heve kvaliteten på forskinga ved universitetsmusea.

Forskingsprogram for forsking og innovasjon (FORFI) medverkar til å styrkje kunnskapsgrunnlaget for forskingspolitikken.

Budsjettforslag for 2014

Kunnskapsdepartementet foreslår i 2014 ei samla løyving på om lag 94 mill. kroner over kap. 281 post 50. Departementet vil føre vidare løyvingane til VRI, FORNY, Utdanning2020, PRAKUT 2010–14, NAFOL, FORFI, PRAKSISVEL, SHP og FoU-program for universitetsmusea. Ny utlysing av dei strategiske høgskoleprosjekta vil bli gjort utan føringar om prioriterte fagområde, slik at institusjonane står fritt til å prioritere i tråd med eigne strategiar.

Departementet foreslår ei løyving på totalt 15 mill. kroner over tre år, fordelte med 5 mill. kroner per år, for å styrkje kunnskap om høgre utdanning. Midlane skal gå til ei forskingsbasert evaluering av kvalitet i høgre utdanning og vil bli løyvde gjennom Utdanning2020.

Post 70 Andre overføringar, kan nyttast under post 01

Midlar over kap. 281 post 01 kan vere retta mot både statlege og ikkje-statlege aktørar. Det vart derfor i 2012 oppretta ein ny post 70 for tilskott til private aktørar. Sjå kap. 281 post 01 for omtale av mål for 2014.

Rapport for 2012

Kunnskapsdepartementet tildelte i 2012 til saman om lag 77,7 mill. kroner over posten. Det omfatta ei løyving på om lag 1,5 mill. kroner frå revidert nasjonalbudsjett for 2012 til nye studieplassar ved private institusjonar, som frå 2013 er lagde inn i rammene deira over kap. 260 post 70.

I 2012 tildelte departementet 12 mill. kroner til UNINETT AS for å føre vidare arbeidet med oppgradering av nettinfrastrukturen i sektoren gjennom eCampus-programmet, jf. omtale under kap. 280 post 72. UNINETT AS vart òg tildelt midlar for arbeidet som sekretariat for informasjonstryggleik og sekretariat for IKT-arkitektur i sektoren.

Løyvinga til talentutviklingsprogrammet i musikk ved Barratt Due musikkinstitutt vart ført vidare med om lag 7 mill. kroner og har medverka til rekruttering og styrking av kvaliteten på utdanninga.

Det vart tildelt 1,5 mill. kroner til Komité for kjønnsbalanse i forskning (Kif) over kap. 281 post 70 i 2012. Midlane har medverka til å fremme kvinner i forsking og likestilling i akademia. Kif har i 2012 mellom anna utlyst og innstilt til Kunnskapsdepartementets likestillingspris og tildelt midlar knytte til det norske formannskapet i Nordisk Ministerråd.

Publiseringsutvalget, som Universitets- og høgskolerådet (UHR) har etablert på oppdrag frå Kunnskapsdepartementet, har fagleg ansvar for utvikling og fagleg drift av System for dokumentasjon av vitenskapelig publisering. Departementet tildelte 1,7 mill. kroner som tilskott til arbeidet i utvalet i 2012.

Om lag 37,6 mill. kroner gjekk i 2012 til Nordisk Ministerråd og avtalen om tilgang til høgre utdanning. Det har i dei seinare åra vore ei jamn stiging i talet på norske studentar som søkjer opptak i andre nordiske land. Avtalen gjekk ut i 2012 og er frå 2013 forlengd med tre år. Avtalen sikrar at norske søkjarar til høgre utdanning i andre nordiske land vert handsama likt med nasjonale søkjarar ved opptak. Det same gjeld andre nordiske statsborgarar som søkjer opptak til høgre utdanning i Noreg.

UHR fekk i 2012 tildelt 3,3 mill. kroner for å koordinere eit treårig prosjekt med mål om å medverke til auka gjennomstrøyming og redusert fråfall i teknologi- og realfagsutdanningane. UHR har i 2012 òg fått tilskott på til saman 3,6 mill. kroner over kap. 281 post 70 til å koordinere SAK-tiltak i sosialfag og ny barnehagelærarutdanning.

Andre mottakarar av tilskott i 2012 over kap. 281 post 70 var Studiesenteret.no og stiftelsen Kvinneuniversitetet i Norden.

Budsjettforslag for 2014

Løyvinga til nordisk avtale om tilgang til høgre utdanning er frå 2014 flytt frå kap. 281 post 70 til kap. 281 post 73. Sjå omtale under kap. 281 post 73.

Kunnskapsdepartementet foreslår ei samla løyving på 47,2 mill. kroner over kap. 281 post 70 i 2014.

Av denne løyvinga foreslår departementet å føre vidare løyvinga på 15 mill. kroner til UNINETT AS for vidare satsing på eCampus.

For å fremme det internasjonale arbeidet innanfor fjernundervisning og fleksibel læring foreslår departementet eit tilskott til International Council for Open and Distance Education (ICDE) på om lag 2,4 mill. kroner i 2014.

Database for høgre utdanning (DBH) ved Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS er ei sentral informasjonskjelde for og om sektoren. Departementet foreslår eit tilskott på om lag 15,1 mill. kroner til DBH i 2014.

Departementet foreslår å føre vidare tilskottet til arbeidet i Publiseringsutvalget med 1,7 mill. kroner i 2014. Utvalet er etablert av Universitets- og høgskolerådet og har fagleg ansvar for utvikling og fagleg drift av System for dokumentasjon av vitskapeleg publisering.

For å møte behovet for auka kunnskap om universitets- og høgskolesektoren lyste departementet hausten 2012 ut eit nytt strategisk forskingsprogram på 5 mill. kroner årleg i perioden 2012–14. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) fekk oppdraget.

Departementet foreslår å setje av om lag 1,3 mill. kroner på kap. 281 post 70 for å føre vidare arbeidet med kandidatundersøkinga gjennom NIFU.

I tillegg set departementet av om lag 1,5 mill. kroner til andre utgreiingar og oppdrag, til dømes om konseptval for bygg og infrastruktur.

Komité for kjønnsbalanse i forskning (Kif-komiteen) i Universitets- og høgskolerådet skal nemnast opp for ein ny programperiode på fire år, frå 2014–17. Hovudmålet for komiteen er å støtte opp under og gi tilrådingar om tiltak som kan medverke til å integrere arbeidet med likestilling ved universiteta, høgskolane og forskingsinstitutta. Kif har i forskingsmeldinga fått i oppdrag å komme med konkrete forslag til korleis vi raskare kan nå målet om kjønnsbalanse i toppstillingar ved universitet og høgskolar. Departementet foreslår eit tilskott på 1,5 mill. kroner til komiteen i 2014. Sjå meir om likestilling under programkategori 07.70 Forsking og i kap. 8 Likestilling og arbeid mot diskriminering.

Departementet foreslår eit tilskott på 150 000 kroner i 2014 til Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), som er sekretariat for Brukerforum for funksjonshemmede i høyere utdanning. Forumet skal vere ein møtestad for representantar frå organisasjonar for funksjonshemma, studentorganisasjonar, universitet og høgskolar.

Det vert sett av om lag 3 mill. kroner til Eurostudent-undersøkinga og andre internasjonale tiltak på kap. 281 post 70. Sjå òg omtale under kap. 281 post 01.

Post 73 Tilskott til internasjonale program

Tilskottet over posten går til å dekkje medlemskontingenten for å delta i EU-programmet Erasmus Mundus. I tillegg vil løyvinga til den nordiske avtalen om tilgang til høgre utdanning bli gitt over denne posten frå og med 2014.

Mål for 2014

Målet er å auke det internasjonale samarbeidet i høgre utdanning gjennom Erasmus Mundus og gjennom nordisk avtale om tilgang til høgre utdanning.

Rapport for 2012

Samla vart det tildelt om lag 18,7 mill. kroner over posten i 2012.

Erasmus Mundus legg til rette for auka samarbeid mellom norske og utanlandske institusjonar om master- og doktorgradsutdanning. Kontingenten var 16,1 mill. kroner i 2012. Deltaking i Erasmus Mundus skal mellom anna medverke til å betre fagleg utdanningskvalitet i Noreg og gjennom det auke tiltrekningskrafta overfor utanlandske studentar, særleg frå land utanfor Europa. På lengre sikt kan dette betre både kvaliteten og omdømmet til norsk høgre utdanning.

Sjå kap. 281 post 70 for rapportering av midlane Kunnskapsdepartementet tildelte i 2012 til nordisk avtale om tilgang til høgre utdanning.

Budsjettforslag for 2014

Kunnskapsdepartementet foreslår ei samla løyving på om lag 71 mill. kroner over kap. 281 post 73 i 2014.

Eit nytt EU-program for utdanningssamarbeid skal vere på plass frå 2014. Det nye programmet slår saman Erasmus Mundus, EUs program for livslang læring (LLP) og andre program til det nye felles programmet Erasmus+. Noregs kontingent vert finansiert over kap. 252 post 70. Det vil i nokre år framover likevel vere behov for finansiering av Erasmus Mundus for å sluttføre prosjekt. Departementet foreslår 13 mill. kroner i 2014 for å dekkje kontingenten til Erasmus Mundus.

Departementet foreslår å løyve om lag 58,1 mill. kroner over kap. 281 post 73 for å føre vidare nordisk avtale om tilgang til høgre utdanning. Det omfattar ein auke på om lag 10,7 mill. kroner for auka sats per student og ein auke i talet på utreisande studentar til dei andre nordiske landa.

Post 78 Tilskott til Universitets- og høgskolerådet

Posten omfattar driftstilskott til Universitets- og høgskolerådet (UHR) og til aktivitet koordinert gjennom rådet, inkludert tilskott til utgiving av lærebøker.

Mål for 2014

UHR skal fremme samordning mellom universitet og høgskolar innanfor høgre utdanning, forsking, formidling og ressursforvaltning.

Rapport for 2012

Kunnskapsdepartementet tildelte om lag 14,5 mill. kroner til UHR i 2012 over kap. 281 post 78, som inkluderer om lag 4,8 mill. kroner til utgiving av lærebøker. I tillegg har departementet tildelt 9,3 mill. kroner til UHR over denne posten for å koordinere seks SAK-prosjekt ved universitet og høgskolar. UHR fekk òg tildelt midlar over kap. 281 post 70 til SAK-tiltak. I 2012 har UHR gitt viktige bidrag i arbeidet med Meld. St. 18 (2012–2013) Lange linjer – kunnskap gir muligheter. UHR har i 2012 utarbeidd ein rapport om UHRs rolle, oppgåver og organisering. UHR har peikt ut tre hovudområde for oppfølging: kontakten mellom styret og resten av organisasjonen, kommunikasjon og informasjon samt gjennomslagskraft.

Budsjettforslag for 2014

Departementet foreslår ei samla løyving på om lag 15,8 mill. kroner over kap. 281 post 78 i 2014. Beløpet omfattar om lag 5,1 mill. kroner til utgiving av lærebøker.

Post 50 Meteorologisk institutt

Meteorologisk institutt er den offentlege meteorologiske tenesta for sivile og militære formål i Noreg. Oppgåvene til Meteorologisk institutt er mellom anna å varsle vêret, studere klimaet, drive forskings- og utviklingsarbeid og formidle resultata av arbeidet. Varsling av ekstreme vêrtilhøve og dermed sikring av liv og verdiar har aller høgste prioritet. Meteorologisk institutt har òg andre viktige beredskapsoppgåver, mellom anna varsling ved atomulykker som gir utslepp til luft eller hav. Meteorologisk institutt har såleis ein samfunnskritisk funksjon.

Instituttet lagar vêrvarsel for samfunnet generelt gjennom vêrvarslingssentralane i Tromsø, Bergen og Oslo. I tillegg er observasjonsstasjonar spreidde over heile landet og i Arktis. Instituttet har folk i arbeid på Jan Mayen, Bjørnøya, Hopen og Svalbard. Den aukande aktiviteten i nordområda krev gode vêrmeldingar. Observasjonane frå nordområda er òg med på å dokumentere klimaendringar. Meteorologisk institutt er dessutan aleine om å ha personell på Bjørnøya og Hopen, og sikrar i så måte norsk nærvær.

Mål for 2014

Meteorologisk institutt skal i 2014

• auke kvaliteten på varsla for vêr, hav og miljø

• utvikle vidare observasjonssystemet sitt for vêrvarslings- og klimaformål

• utføre forsking av høg kvalitet for å betre den offentlege meteorologiske tenesta

• betre kunnskapen om klimaet i Noreg no, og om klimautviklinga i fortid og framtid

• vere påliteleg, tilgjengeleg og relevant i all kommunikasjon

• utvikle organisasjonen og leiinga for å styrkje leiarkulturen, samhandlinga og gjennomføringsevna

Rapport for 2012

Departementet er nøgd med måloppnåinga til Meteorologisk institutt i 2012.

Meteorologisk institutt auka kvaliteten på vêrvarsla i 2012 og kan til dømes dokumentere høgre kvalitet på modellberekna nedbør- og temperaturvarsel. Vindvarsla på nettportalen Yr er òg betra i 2012.

Ein viktig føresetnad for auka kvalitet på vêrvarsla og effektivitet i forskinga er tilgang på tungreknemaskinar. Den nye tungreknemaskinen ved instituttet kom på plass mot slutten av 2012, og vil monaleg auke reknekrafta til instituttet. Dette inneber at instituttet kan innføre og ta i bruk større og meir komplekse varslingsmodellar.

Instituttet arbeider målretta med å sikre stabil drift av IT-systema og modellane som dei nyttar til å produsere vêrvarsla. Dette har gitt god regularitet i 2012. Utfordringar knytte til innføringa av den nye tungreknemaskinen ved instituttet og bruk av ei mellombels løysing i delar av 2012 førte til eit mindre regularitetsavvik på ein av varslingsmodellane i 2012. Desse tungrekneproblema er nå løyste.

Meteorologisk institutt arbeider framleis målretta og systematisk med å forbetre kriseplanverket, organiseringa av beredskapsarbeidet og beredskapsrutinane. Instituttet har òg lagt ned mykje arbeid i samband med informasjonstryggleik. I 2011 tok instituttet i bruk det nye databygget Tallhall, og dei har no starta opp arbeidet med ferdigstillinga av enda eit datasenter (datasenter B) i databygget Tallhall.

For å avgjere kvaliteten på flyvêrvarsla er det innført eit poengsystem som kan gi eit landingsvarsel inntil 10 poeng. Resultatet for 2012 er 9,6. Dette er same resultat som i 2011 og syner at instituttet held eit stabilt og høgt nivå.

Observasjonsinnsamlinga fyller i hovudsak dei måla som er sette for instituttet. Arbeidet med å byggje ut og halde ved like observasjonssystemet gjekk som planlagt i 2012. Ny radar i Aust-Finnmark på Varangerhalvøya vart sett i drift hausten 2012.

Meteorologisk institutt har utført forsking av høg kvalitet som har betra den meteorologiske tenesta. Instituttet har til dømes utvikla og teke i bruk ein ny havmodell. Berekning av bølgjer, straum og vasstand blir no gjort i fin skala for heile kysten. Dette gir eit betre grunnlag for varsling langs heile kysten og i Arktis.

Instituttet retta merksemd mot nordområda òg i 2012. Instituttet har levert verdfulle bidrag inn i BarentsWatch, som er eit heilskapleg overvakings- og informasjonssystem for dei nordlege havområda. Systemet bind saman norske delsystem for overvaking og varsling slik at ein får eitt integrert system. Hausten 2012 starta Meteorologisk institutt til dømes med eit nytt system for varsling av polare lågtrykk som gir sikrare varsel av farleg vêr i nordområda. Varsla er ein del av nordområdesatsinga til instituttet, og blir utvikla i samarbeid med BarentsWatch.

Meteorologisk institutt har gjort mykje for å forsyne viktige brukargrupper og samfunnet generelt med klimadata. Vidare vart Klimasenteret starta opp i 2012; det er eit samarbeid mellom Meteorologisk institutt, NVE og Bjerknessenteret/UniResearch i Bergen.

Kompetansen på luftforureining gav instituttet plass i Etatsgruppe Vulkansk Aske, eit kriseteam som trer saman i Noreg ved monalege vulkanutslepp eller ved atomutslepp. Etatsgruppa består av Luftfartstilsynet, Avinor, Samferdselsdepartementet, Norsk institutt for luftforskning og Meteorologisk institutt.

Meteorologisk institutt har òg jobba med å utvikle nettstaden Halo. Halo skal bli det nye systemet for å levere vêrtenester til statlege samarbeidspartnarar og etatar, og skal erstatte Kilden, det noverande systemet. Via Halo vil samarbeidspartnarane få spesialtilpassa informasjon og meir avanserte produkt enn dei som finst på yr.no.

Vêrportalen yr.no sørgjer for spreiing av vêrvarsel til allmenta, og er instituttets hovudkanal ut til folket. Besøket på yr.no stig stadig, og i 2012 vart det sett ny rekord ei av vekene i juli med 4,59 millionar unike brukarar. Den jamne bruken aukar år for år. Mellom 25 og 30 pst. av brukarmassen kjem frå Sverige. Rundt 25 pst. av brukarane kjem frå resten av verda. Yr.no er tilgjengeleg på pc og alle dei store mobiltelefonoperativsystema. Meteorologisk institutt vart for sjuande året på rad kåra til den statsetaten som har best omdømme i Noreg.

Budsjettforslag for 2014

Departementet foreslår at løyvinga på posten blir ført vidare på same nivå som i 2013.

Post 72 Internasjonale samarbeidsprosjekt

Mål for 2014

Målet med ordninga er å medverke til at Meteorologisk institutt kan ta del i internasjonale meteorologiske organisasjonar og prosjekt, og på den måten utvikle og forbetre dei meteorologiske tenestene i Noreg. Mellom anna skjer det mykje internasjonal utveksling av data, kunnskap og metodar. Løyvinga på posten går i hovudsak til å innfri dei forpliktingane Noreg har til å betale kontingentutgifter i samband med norsk deltaking i følgjande internasjonale meteorologiorganisasjonar:

• Den europeiske organisasjonen for utnytting av meteorologiske satellittar (EUMETSAT). Eventuelle overskott av kontingentinnbetalingar til EUMETSAT blir overførte til eit fond, Working Capital FUND (WCF). Fondet er heimla i EUMETSATs statuttar og består av akkumulert budsjettoverskott

• Det europeiske senteret for mellomlange vêrvarsel (ECMWF)

• Europeiske samarbeidsprosjekt mellom dei meteorologiske institutta (EUMETNET, ECOMET, EuroGOOS, IUGG og HIRLAM)

• Den meteorologiske verdsorganisasjonen (WMO)

Rapport for 2012

Det internasjonale meteorologiske samarbeidet i EUMETSAT, ECMWF og EUMETNET har òg i 2012 vore prega av den vanskelege økonomiske situasjonen for fleire av medlemslanda. På grunn av dette har det vore utfordrande å starte nye samarbeidsaktivitetar innanfor desse organisasjonane.

EUMETSAT skaut opp to meteorologiske satellittar i 2012; ein geostasjonær satellitt og ein polarbanesatellitt. Begge oppskytingane var vellykka. Begge dei nye satellittane hadde prøvedrift i 2012 og vil bli sette i vanleg operasjonell drift i løpet av 2013. Når desse satellittane blir sette i drift, vil EUMETSAT operere fire geostasjonære satellittar og to polarbanesatellittar. Dei eldste av desse satellittane nærmar seg slutten av levetida si. Data frå satellittane blir utnytta i dei numeriske prognosemodellane, slik at kvaliteten på vêrvarsla blir stadig betre.

Polarbanesatellittane er viktige for kvaliteten av vêrvarslinga i Noreg. Eit nytt polarbanesatellittprogram (EPS-SG) skal vedtakast i 2014. Programmet skal sørgje for nye satellittar frå 2020. På grunn av finanskrisa vart det vanskeleg å få vedteke forprogrammet EPS-SG. Forprogrammet vart likevel vedteke på slutten av 2012, med ei særskild betalingsordning for Hellas.

Ved ECMWF flata framgangen i prognosekvaliteten noko ut i 2012. ECMWF leverer likevel dei klart beste langtidsvarsla i verda. Syklonen «Sandy», som ramma New York og New Jersey hardt i slutten av oktober 2012, vart svært godt varsla og klart betre varsla enn med USA sine eigne prognosar.

EUMETNET driv felles program innanfor det europeiske meteorologiske observasjonssystemet. Siktemåla er særleg å dekkje geografiske område som elles ville hatt svært få observasjonar, og å ta i bruk moderne metodar for observasjon. I tillegg er det samarbeid innanfor numerisk varsel for vêr og varsling av ekstremvêr.

ECOMET sørgjer for at observasjonane og dei numeriske prognosane frå dei nasjonale meteorologiske institutta i Europa er tilgjengelege for private kommersielle aktørar, og for at den kommersielle aktiviteten i dei nasjonale meteorologiske institutta oppfyller konkurranselovgivinga.

WMO sørgjer for global utveksling av meteorologiske observasjonar i nær sanntid mellom dei 190 medlemslanda sine. Vitskaplege nyvinningar innanfor varsling av vêr blir òg i stor grad gjorde tilgjengelege for alle verdas meteorologiske institutt gjennom WMO. WMO starta i 2012 ei ny satsing spesielt retta mot å utnytte sesongvarsling og klimaprognosar betre i u-land som er sårbare for tørke og flaum (Global Framework for Climate Services). Noreg har gjennom Utanriksdepartementet bidratt med 10 mill. USD til denne satsinga.

Budsjettforslag for 2014

Storleiken på løyvinga er avhengig av svingingar i valutakursane og aktivitetsnivået i dei ulike organisasjonane. Departementet foreslår at løyvinga på posten blir ført vidare på om lag same nivå som i 2013.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga gjeld drift av Dei nasjonale forskingsetiske komiteane (FEK), og dekkjer arbeidet i Nasjonal forskingsetisk komité for medisin og helsefag, Nasjonal forskingsetisk komité for samfunnsvitskap og humaniora, Nasjonal forskingsetisk komité for naturvitskap og teknologi, Nasjonalt utval for gransking av reielegheit i forsking (Granskingsutvalet) og det felles sekretariatet. Patentnemnda og Skjelettutvalet ligg også til FEK.

Dei tre nasjonale etikkomiteane, Granskingsutvalet og Patentnemnda blir oppnemnde av Kunnskapsdepartementet for fire år om gongen. Skjelettutvalet blir oppnemnd av Nasjonal forskingsetisk komité for samfunnsvitskap og humaniora, også for fire år om gongen.

Mål for 2014

Dei nasjonale forskingsetiske komiteane (FEK) er ein viktig del av det norske forskingssystemet, og skal fremme god og etisk forsvarleg forsking. Gjennom førebyggjande arbeid og i tillegg gransking av enkeltsaker om mogleg ureieleg forsking skal FEK bidra til at forsking i offentleg og privat regi skjer i samsvar med anerkjende etiske normer. Komiteane og utvala er fagleg uavhengige organ som har sine oppgåver fastsette i forskingsetikklova. FEK skal arbeide for god ressursbruk og høg kvalitet i verksemda si, mellom anna gjennom god arbeidsdeling og samarbeid mellom komiteane og mellom komiteane og sekretariatet.

Mål for Dei nasjonale forskingsetiske komiteane:

• FEK skal vere ein sentral kunnskapsformidlar overfor forskarar, forskarinstitusjonar og allmenta om forskingsetiske spørsmål og ein pådrivar for debatt på området.

• FEK har ansvaret for at dei forskingsetiske retningslinjene til kvar ei tid er gode verktøy for å fremme god og etisk forsvarleg forsking.

• FEK skal styrkje samarbeidet med dei forskingsutførande institusjonane.

• FEK skal behandle og gjere vedtak i enkeltsaker med høg kvalitet og innan rimeleg tid.

Budsjettforslag for 2014

Dei nasjonale forskingsetiske komiteane har fått større arbeidsmengd, og det er særleg trong for større utgreiingskapasitet i sekretariatet. Departementet foreslår derfor ei nominell auke av driftsbudsjettet på om lag 1 mill. kroner for 2014. Vidare er det rammeoverført 299 000 kroner til Finansdepartementet til dekning av kostnadene til lønns- og rekneskapsoppgåver som blir utførte av Direktoratet for økonomistyring.

Post 52 Forskingsformål

Det er utarbeidd felles mål for løyvingane til Noregs forskingsråd på postane 52, 53 og 54, jf. kapittelomtalen til kap. 285. Oppdelinga av løyvinga til Forskingsrådet på ulike postar er uttrykk for prioriteringane til departementet innanfor dei overordna måla. Kunnskapsdepartementet har eit særskilt ansvar for grunnforsking. Løyvinga over kap. 285 post 52 skal i hovudsak finansiere grunnforsking på alle fagområde. Løyvinga finansierer mellom anna det meste av verkemiddelet Fri prosjektstøtte (FRIPRO).

Budsjettforslag for 2014

Departementet foreslår ei løyving på 1 394,7 mill. kroner i 2014, mot 1 311,9 mill. kroner i 2013.

Regjeringa foreslår å styrkje Fri prosjektstøtte med 50 mill. kroner i 2014, øyremerkte unge forskartalent. Med denne satsinga svarer regjeringa på initiativet frå Forskingsrådet og universiteta, som har foreslått Fellesløftet 2 retta mot unge forskartalent. Fellesløftet 2 inneber at dersom staten bidrar med 50 mill. kroner årleg i tre år, har universiteta lova å bidra med ein tilsvarande sum av eigne midlar, slik at den totale satsinga blir 300 mill. kroner over tre år. Dette vil vere nok til om lag 40 unge forskarar totalt. Verkemiddelet skal bidra til å støtte forskarar som er tidleg i karrieren, og leggje til rette for finansiering av risikofylde prosjekt på nye område. I dag når dei unge forskartalenta ofte ikkje opp i konkurranse med seniorforskarar med mange publikasjonar på merittlista. Ordninga vil gi dei beste forskartalenta attraktive vilkår på eit tidleg stadium i karrieren, gi dei moglegheit til å prøve ut sine eigne idear og til sjølve å leie forskargrupper.

STIM-EU er ei ordning som er retta mot å styrkje deltakinga frå forskingsinstitutta i det sjuande rammeprogrammet. STIM-EU går direkte til institutta som får midlar frå EU og gir ekstra utteljing for institutt som involverer norske næringsliv. Innanfor løyvinga på posten skal minst 35 mill. kroner nyttast til STIM-EU og til å etablere gode mekanismar for å mobilisere institutta til å delta i Horisont 2020.

Programmet Praksisretta FoU i helse- og velferdstenestene fekk i 2013 ei tildeling på 7 mill. kroner over denne posten. Programmet er ei oppfølging av Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd. Sidan programmet er retta mot helse- og velferdstenester og dei universiteta og høgskolane som tilbyr utdanning for desse, foreslår departementet at midlane blir flytte til kap. 281 post 50 Tilskott til Noregs forskingsråd. Som følgje av flyttinga foreslår departementet å redusere løyvinga med 7 mill. kroner i 2014 mot ein tilsvarande auke under kap. 281 post 50.

Post 53 Overordna forskingspolitiske prioriteringar

Det er utarbeidd felles mål for løyvingane til Noregs forskingsråd på postane 52, 53 og 54, jf. kapittelomtalen til kap. 285. Løyvinga over kap. 285 post 53 skal i hovudsak finansiere overordna forskingspolitiske prioriteringar på tvers av sektorar. Saman med løyvinga over kap. 285 post 54 er løyvinga ei vidareføring av avkastninga frå Fondet for forsking og nyskaping, som vart avvikla i statsbudsjettet for 2012.

Budsjettforslag for 2014

Kunnskapsdepartementet foreslår ei løyving på 978,6 mill. kroner i 2014, mot 897,2 mill. kroner i 2013. Regjeringa foreslår å innføre ei ny gåveforsterkingsordning for å stimulere til fleire private gåver til forsking, jf. omtale i Meld. St. 18 (2012–2013) Lange linjer – kunnskap gir muligheter. Ordninga inneber at staten yter eit tillegg på 25 pst. av gåvebeløpet ved private gåver til Noregs forskingsråd, Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo, og universiteta eller høgskolar med rett til å dele ut doktorgrad. Midlane skal nyttast til å støtte opp om langsiktig, grunnleggjande forsking ved institusjonane. Ordninga vil gjelde for gåver over 3 mill. kroner som er gitte (og avtale inngått) etter 1. januar 2014. Regjeringa foreslår å øyremerkje 50 mill. kroner til gåveforsterkingsordninga i 2014. Departementet vil utarbeide retningslinjer for ordninga i løpet av hausten 2013.

Post 54 Forskingsinfrastruktur av nasjonal, strategisk interesse

Det er utarbeidd felles mål for løyvingane til Noregs forskingsråd på postane 52, 53 og 54, jf. kapittelomtalen til kap. 285. Løyvinga over kap. 285 post 54 skal finansiere forskingsinfrastruktur av nasjonal, strategisk interesse. Saman med løyvinga over kap. 285 post 53 er løyvinga ei vidareføring av avkastninga frå Fondet for forsking og nyskaping, som vart avvikla i statsbudsjettet for 2012.

I St.meld. nr. 30 (2008–2009) Klima for forskning vart finansieringsansvaret for ulike typar infrastruktur presisert. På bakgrunn av meldinga vart det bestemt at den einskilde forskingsinstitusjonen skal ha ansvaret for investeringane i såkalla basisutstyr, definert som utstyr som det er naturleg at mange institusjonar har, og som har ein investeringskostnad på opptil 2 mill. kroner. Ordninga til Forskingsrådet gjeld forskingsinfrastruktur som er av nasjonal, strategisk interesse, og som har ein investeringskostnad på mellom 2 mill. kroner og 200 mill. kroner. Prosjekt med ein kostnad på over 200 mill. kroner må handsamast særskilt av regjeringa. Ansvarsdelinga inneber at Forskingsrådet skal syte for å samordne investeringar i tilfelle der fleire miljø har behov for infrastruktur, men der kostnadene er så høge at det er mest tenleg med samarbeid. Midlane som går via Forskingsrådet, blir tildelte etter konkurranse.

Departementet viser til oppmodingsvedtak nr. 525, 10. juni 2013 i samband med handsaminga av Innst. 372 S (2012–2013), jf. Meld. St. 18 (2012–2013):

«Stortinget ber regjeringen foreslå å øke investeringene i avansert vitenskapelig utstyr og annen infrastruktur for forskning slik at norske forskere får tilgang til utstyr av verdensklasse.»

Kunnskapsdepartementet vil komme tilbake til dette i framtidige budsjettproposisjonar.

Budsjettforslag for 2014

Departementet foreslår ei løyving på 299,4 mill. kroner i 2014, mot 289,2 mill. kroner i 2013.

Post 55 Administrasjon

Kunnskapsdepartementet tildeler midlar til grunnfinansiering av administrasjon av Forskingsrådet over denne løyvinga. I tillegg blir administrasjonsutgiftene finansierte av dei departementa som kanaliserer FoU-midlar gjennom Forskingsrådet.

Forskingsrådets administrasjonsutgifter kan delast i to: interne og eksterne administrasjonsutgifter. Den første delen omfattar alle personal- og driftskostnader, inklusive IKT-kostnader. Desse interne administrasjonsutgiftene blir finansierte gjennom grunnfinansiering frå Kunnskapsdepartementet over kap. 285 post 55 og gjennom ein administrasjonsdel frå forskingsløyvingane til dei departementa som finansierer forsking gjennom Noregs forskingsråd. Dei eksterne administrasjonsutgiftene er utgifter knytte til FoU-verkemidla som møtegodtgjersle, reisekostnader, søknadshandsaming, evalueringar og utgreiingar i samband med gjennomføring av program og aktivitetar. Desse utgiftene blir finansierte av det enkelte program eller aktivitet og blir fastsette av programstyra.

Mål for 2014

Målet med løyvinga er at Forskingsrådet skal ha ei god personal- og økonomiforvaltning som sikrar effektiv utnytting av ressursane i samsvar med måla for Forskingsrådet.

Rapport for 2012

Forskingsrådet har utvikla og halde ved like system for god og effektiv handsaming av søknader og administrative prosessar som er i tråd med god internasjonal praksis. Evalueringa av Forskingsrådet peiker på at administrasjonen av rådet har vorte meir effektiv over tid. Rådet har òg brukt monaleg med ressursar på auka kvalitet og effektivitet i handsaminga av søknader gjennom utvikling av elektroniske løysingar. Undersøkingar viser at brukarane er særs nøgde med IT-løysingane.

Løyvinga over posten var på 266,5 mill. kroner i 2012. Dei samla interne administrasjonsutgiftene var på om lag 480 mill. kroner i 2012, eksklusive pensjonskostnader. Det inneber at om lag 55 pst. av dei interne administrasjonsutgiftene blir finansierte over løyvinga på denne posten. Dei eksterne administrasjonsutgiftene, det vil seie utgifter knytte til drift av program og aktivitetar, vil variere over tid som følgje av kva for fase dei ulike programma er i. Nivået på desse utgiftene har likevel vore relativt stabilt i dei siste åra, og var i 2012 på om lag 175 mill. kroner.

Tabellen under viser utviklinga i dei interne administrasjonsutgiftene til Forskingsrådet og administrasjonsløyvinga frå Kunnskapsdepartementet. Det er lagt til grunn ein definisjon av administrasjonsutgiftene i samsvar med internasjonale standardar:

Det har vore ein auke i dei interne administrasjonsutgiftene i dei seinare åra. Denne auken skriv seg mellom anna frå fleire oppgåver som følgje av auka FoU-løyvingar, nye oppgåver som departementa har lagt til Forskingsrådet (til dømes Kunnskapssenter for utdanning, sekretariat for «21-strategiane»), arbeidet med å utvikle og forbetre tenestene til rådet og den generelle lønns- og prisveksten. FoU-løyvingane frå departementa auka frå om lag 5,5 mrd. kroner i 2008 til om lag 7 mrd. kroner i 2012.

Dei tilsette i Forskingsrådet har tenestepensjonar i Statens pensjonskasse (SPK). Rådet har i ein periode hatt ei pensjonsordning for toppleiinga i tillegg til pensjonane frå SPK (som har eit tak på 12 G). På oppmoding frå departementet er ordninga avvikla frå og med 2013. Tre noverande tilsette har avtale om tilleggspensjon, noko som gjer at Forskingsrådet på visse vilkår skal betale ut tilleggspensjon tilsvarande 66 pst. av lønna over 12 G til og med 18 G for to tilsette og til 20 G for administrerande direktør. I tillegg har tre tidlegare tilsette i rådet avtalar om tilleggspensjonar ut over ordninga i SPK.

Departementet har merksemd retta mot nivået på den likviditeten Noregs forskingsråd har i Noregs Bank. Overføringane har auka i dei seinare åra. Tabell 3.16 i vedlegg 3 viser utviklinga i likviditeten for dei fire siste åra.

Likviditeten består i hovudsak av tre element:

• avsetning av midlar til lovpålagde oppgåver som feriepengar og pensjonar

• avsetning av midlar til forskingsaktivitet som er utført, men som ikkje blir betalt ut før året etter (prosjektgjeld til utførte forskingsprosjekt)

• midlar som er inntektsførte i Forskingsrådet, men som ikkje fullt ut er sette i aktivitet i det året midlane vart løyvde, altså ei forskyving i bruken av midlane. Denne forskyvinga i bruken av midlane skyldast to forhold:

  • forseinkingar ute i forskingsprosjekta (mellom anna ute ved universiteta og høgskolane) slik at utbetalingane kjem i eit anna tempo enn budsjetteringa hadde lagt opp til

  • at midlar ikkje er fordelte vidare til det einskilde forskingsprosjektet

Departementet har som mål at likviditeten er på eit akseptabelt nivå. Det er naturleg at Noregs forskingsråd overfører midlar frå eitt budsjettår til eit anna. Dette ligg i den rolla Forskingsrådet har i forskingssystemet, og i dei strukturelle rammene med eittårige tildelingar. Den viktigaste oppgåva til rådet er å fordele forskingsmidlar vidare ut i forskingssektoren etter nasjonal konkurranse, og slik sørgje for kvalitet og relevans i den forskinga som blir utført. Dette krev god planlegging og strenge krav til kvalitetssikring og oppfølging, noko som igjen krev tid.

Budsjettforslag for 2014

Departementet foreslår ei løyving på 278,9 mill. kroner i 2014. Det er ein nominell auke på 3,6 mill. kroner samanlikna med 2013.

Løyvinga frå Kunnskapsdepartementet er ei grunnfinansiering av Forskingsrådets verksemd som skal dekkje delar av dei interne administrasjonsutgiftene knytte til personale, IKT-kostnader og drift. Løyvinga skal nyttast inn mot alle aktivitetar og program som rådet finansierer. Som nemnt over har det vore ein auke i dei interne administrasjonsutgiftene i dei seinare åra. Dette har vore ei ønskt utvikling for å løyse viktige oppgåver. Auken held fram også i 2013. Departementet vil frå 2014 setje eit tak på dei interne administrasjonsutgiftene, og departementet legg opp til ei innstramming i desse utgiftene i 2014. Departementet vil som del av den ordinære etatsstyringa fastsetje nivået på dei interne administrasjonsutgiftene i tildelingsbrevet til Forskingsrådet for 2014. Departementet legg ikkje opp til ei endring for dei eksterne administrasjonsutgiftene. Programstyra skal framleis fastsetje desse. Departementet vil likevel følgje opp utviklinga i både dei interne og dei eksterne administrasjonsutgiftene gjennom etatsstyringa.

Post 60 Regionale forskingsfond, tilskott til forsking

Løyvinga er flytt til kap. 287 post 60.

Post 86 Avkastning – Regionale forskingsfond

Løyvinga er flytt til kap. 3287 post 87.