Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten er rettet mot alle resultatområdene under departementet.

Bevilgningen dekker de ordinære driftsutgiftene som er nødvendige for at departementet skal kunne ivareta sine oppgaver. Om lag 126 mill. kroner gjelder lønn til ansatte (inkl. arbeidsgiveravgift) i departementet og om lag 54 mill. kroner går til å dekke utgifter til husleie, utskifting av materiell, inventar og utstyr og løpende drift. De største driftsutgiftene er knyttet til husleie, tjenesteavtaler med Departementenes servicesenter, konsulenttjenester og reiseutgifter.

Det foreslås bevilget 180,37 mill. kroner i 2014.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen foreslås økt med 1 mill. kroner i 2014 i forbindelse med midler til Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) knyttet til videreutvikling av plattform for norskopplæring. Midlene er omdisponert fra kap. 601, post 70. Det er også satt av midler til dette formålet under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets kap. 822, post 21. Se videre omtale i Prop. 1 S for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Det foreslås bevilget 62,4 mill. kroner i 2014.

Allmenn omtale

Departementets egne anskaffelser av forskning og utredningsvirksomhet finansieres over kap. 601, post 21. Formålet med anskaffelsene er å gi departementet et godt kunnskapsgrunnlag. Posten skal dekke hele bredden av Arbeidsdepartementets fagområde, men fokus vil variere over tid avhengig av særlige kunnskapsbehov innenfor de enkelte politikkområdene. Evalueringer av virkemidler og tiltak innen departementets ansvarsområder er en nødvendig del av dette kunnskapsgrunnlaget. Posten brukes til forskning og utredning om levekår og tiltak mot fattigdom, inntektssikring, arbeidsrett, arbeidsmiljø og sikkerhet, arbeidsmarked og arbeidsliv og pensjonsforskning. Utvikling av statistikk og innhenting av beskrivende statistikk, forskningsformidling og deltakelse i OECD-prosjekter, EU-samarbeid og Andre internasjonale prosjekter finansieres også over denne posten.

Satsinger

En rekke av departementets prosjekter løper over flere år og binder opp en stor andel av bevilgningen. I 2014 finansierer departementet prosjekter som bl.a. omfatter kvaliteten i arbeidsmarkedstiltak og effekter av arbeidsmarkedstiltak, konsekvenser av arbeidsinnvandring, framskrivinger av tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft, arbeidsmiljø, kollektiv arbeidsrett, virkninger av pensjonsreformen, økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper, sykefravær og uførepensjon, Arbeids- og velferdsetatens formidlingsarbeid mv.

Innen arbeidsmiljøområdet pågår det blant annet en evaluering av endringene i arbeidsmiljølovens varslingsregler, en undersøkelse av hvordan konkurranseutsetting av offentlige tjenester påvirker lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakerne, studier av omfanget av bruken av særskilt uavhengig stilling, analyse av praksis mht. etablering av alternative arbeidstidsordninger, samt en undersøkelse av innleie av arbeidskraft og konsekvenser av dette for HMS.

Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø utføres i regi av SSB hvert tredje år. Siden 2006 har undersøkelsen, med finansiering fra Arbeidsdepartementet, blitt utvidet til et utvalg på rundt 19 000 personer for å gi økte muligheter til detaljerte analyser av arbeidsmiljøet i ulike yrkesgrupper og næringer. Undersøkelsen gir viktig informasjon om den generelle tilstanden på arbeidsmiljøområdet i Norge og er en mye brukt kilde til kunnskap, blant annet av NOA, STAMIs nasjonale overvåkingsverktøy av arbeidsmiljø og helse.

Som ledd i oppfølgingen av Meld. St. 46 (2012–2013) Flere i arbeid vil departementet initiere forskning som kan gi mer forskningsbasert kunnskap om virkninger av tiltaksbruk overfor personer med nedsatt arbeidsevne og kunnskap om hvordan tiltakene bedre kan tilpasses ulike målgrupper for å øke overgangen til jobb mv. Kunnskapen som kommer ut av en slik forskningsinnsats skal bidra til å øke kompetansen om tiltaksbruk i arbeids- og velferdsforvaltningen. Departementet ser for seg en langsiktig evalueringsinnsats som i tillegg til evalueringer også omfatter igangsetting av forsøk i Arbeids- og velferdsetaten og metodeutvikling for gjennomføring av bedre evalueringer.

Med utgangspunkt i departementets FoU-plan for 2014–2016 vil det bli aktuelt å starte opp flere nye prosjekter i 2014.

Rapportering

7 mill. kroner er i 2013 blitt fordelt til informasjonsformål i IA-samarbeidet, hvorav 1 mill. kroner til en årlig IA-konferanse og 1 mill. kroner til evalueringen av IA-arbeidet. Konferansen for 2012 ble arrangert i sammenheng med det norske formannskapet i Nordisk ministerråd. Alle de tre delmålene for IA-arbeidet sto på programmet, og det var også et fokus på å få fram kunnskap om ulike nordiske løsninger på felles utfordringer. Evalueringen av IA-avtalen ble utført av SINTEF Helse. Prosjektet startet i 2011 og ble sluttført juni 2013. Evalueringen konkluderer bl.a. med at begrepet «inkluderende arbeidsliv» har etablert seg som et sentralt begrep i norsk arbeidsliv. Partssamarbeidet på overordnet nivå vurderes å fungere bra, men kan forbedres på regionalt nivå. Evalueringen mener det fortsatt er et stort potensial for videre IA-arbeid i den enkelte virksomhet.

En større evaluering av dagens HMS-regime på petroleumsområdet ble gjennomført i 2013. En faglig ekspertgruppe gjennomførte en bred og uavhengig gjenomgang av tilsynsstrategi og regelverk i petroleumsvirksomheten, for å vurdere om disse er tilpasset dagens og fremtidens utfordringer. Formålet er å bidra til at HMS-regimet skal være innrettet slik at vi kan møte fremtidige utfordringer på sikkerhetsområdet på en god måte. Gruppens rapport er et viktig innspill til det videre arbeidet med dette. Rapporten er sendt på høring med svarfrist 1. desember 2013.

En fireårig kontrakt med Fafo om det kollektive arbeidslivet utløp i 2012. Målet med dette oppdraget var å videreutvikle kunnskapen om det kollektive arbeidslivet, dels gjennom enkeltprosjekter og dels gjennom løpende «overvåking» og kartlegging av konkrete faktorer som organiseringsgrad, tariffavtaledekning, konfliktomfang i norsk arbeidsliv og oppbygging og vedlikehold av et tariffavtalearkiv. Etter en ny utlysning fikk Fafo kontrakt for fire nye år fra 2013. Fafo vil i denne perioden blant annet gjennomføre analyser knyttet til de nordiske frontfagsmodellene og se på lov- og avtaleregulering i et komparativt perspektiv.

I april 2013 gjennomførte Arbeidsdepartementet det niende europeiske regionale ILO-møtet i samarbeid med Utenriksdepartementet i Oslo. Sentrale tema var arbeid, vekst og sosial rettferdighet i et kriserammet Europa. Konferansen samlet representanter for myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere fra 42 land i Europa og den sentral-asiatiske region.

Det er satt i gang et arbeid som skal se på kvaliteten i arbeidsmarkedstiltak i skjermet sektor som en oppfølging av Brofoss-utvalgets anbefaling. Evalueringen utføres av Nordlandsforskning, og rapporten planlegges ferdigstilt i slutten av 2014. Frischsenteret og Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) evaluerer kvalifiseringsprogrammet. Sluttrapporten fra prosessevalueringen ble publisert i 2011. Resultater fra effektstudien vil foreligge i 2013. Proba, i samarbeid med AFI, evaluerer et forsøk med utvidet egenmeldingsperiode for sykmeldte.

Videre har Arbeidsdepartementet en flerårig avtale med Frischsenteret om evaluering av arbeidsmarkedstiltak for personer med nedsatt arbeidsevne. Hensikten med avtalen er å skape et forskningsbasert kunnskapsgrunnlag for å forbedre innhold i, organisering av og prioritering mellom tiltak. Under denne avtalen arbeider Frischsenteret med en bred analyse av effekter av ulike attføringstiltak, jf. omtale under kap. 634 post 76. Et forsøk med en strukturert tilnærming til arbeid med bistand (supported employment) blir startet av Arbeids- og velferdsetaten i løpet av 2013. Forsøkene gjennomføres i samarbeid med Frischsenteret som også evaluerer dem som en del av denne avtalen.

Departementet har bestilt en gjennomgang av arbeidsinnvandringspolitikken fra OECD. Videre har departementet en flerårig avtale om forskning om konsekvensene av arbeidsinnvandring med Fafo i samarbeid med Frischsenteret. Forskningsavtalen omhandler faktorer som påvirker tilgangen av arbeidsmigranter til Norge, hvordan deres lønns- og arbeidsvilkår er, og hvordan arbeidsmarkedets virkemåte, økonomien og samfunnet i Norge påvirkes av arbeidsmigrasjon. Forskningen viser at arbeidsinnvandringen har lønnsdempende effekter og at innvandrerne bidrar til økt fleksibilitet i arbeidsmarkedet gjennom høy geografisk mobilitet. Det er påvist at svensk ungdom i jobb til en viss grad fortrenger norsk (skole-) ungdom fra arbeidsmarkedet. Arbeidsinnvandrere har ulike tilknytningsformer på arbeidsmarkedet. Mange har kommet til Norge gjennom tjenestemobilitet og arbeidsinnleie. Flere studier ser på betydningen av bedriftenes strategiske tilpasning i valget mellom ansettelse, innleie og bruk av underleverandører og finner at rekrutteringen av utenlandsk arbeidskraft er nært knyttet både til bemanningsbyråenes virksomhet og til endrede arbeidskraftsstrategier i norske bedrifter.

Frischsenteret har fått i oppdrag å beskrive og analysere innvandrergruppers langsiktige tilpasninger i arbeidsmarkedet og i velferdssystemet relativt til andre sammenliknbare grupper i befolkningen, med henblikk på å avdekke årsaksforklaringer til forskjeller i sysselsettingsrater. Bakgrunnen for prosjektet er tidligere studier som viser at det er en tendens til at sysselsettingen faller og at trygdetilbøyeligheten øker etter en periode på rundt 10-15 års botid for enkelte innvandrergrupper.

Statistisk sentralbyrå arbeider med å videreutvikle en framskrivingsmodell for tilbud av og etterspørsel etter arbeidskraft med ulike fagretninger og utdanningsnivå. Prosjektet finansieres av Kunnskapsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeidsdepartementet og vil bidra med kunnskap om hvor det kan forventes mangler eller overskudd av arbeidskraft hvis utdanningsvalgene fortsetter som nå og under bestemte forutsetninger om økonomisk utvikling.

Norge deltar i OECDs undersøkelse av voksnes ferdigheter, Programme for International Assessment of Adult Competencies (PIAAC). Norges deltakelse er et samarbeid mellom utdannings- og arbeidsmarkedsmyndighetene. Hensikten med undersøkelsen er å måle ferdigheter og bruk av kompetanse i befolkningen i ulike land. OECD vil publisere resultater og analyser høsten 2013 med grunnlag i de internasjonale dataene, og SSB vil publisere en rapport med norske resultater. Databasen med de nordiske landundersøkelsene blir etter planen gjort tilgjengelig for forskere i løpet av 2013. Arbeidsdepartementet bidrar dessuten økonomisk sammen med andre departementer til en analyse av norsk kompetansepolitikk under OECD-prosjektet Skills Strategy, bl.a. med bakgrunn i PIAAC-resultatene.

OECD leverte i 2013 rapporten «Mental Health and Work, Norway» som gir en vurdering av arbeidsmarkedspolitikken i Norge overfor personer med psykiske problemer. OECD understreker at det er viktig å skape løsninger på arbeidsplassen slik at psykisk syke kan jobbe i stedet for å være på stønad. For personer med vanlige psykiske lidelser er anbefalingen å bruke kortest mulig sykmelding, men i kombinasjon med opplæring i mestring av problemer i jobbsituasjonen. Rapporten peker også på at det bør arbeides videre med arbeidsgiverstøtte gjennom arbeidslivssentrene. I attføringsarbeidet anbefaler OECD mer vekt på ordinært arbeid og mindre vekt på langsiktige opplæringstiltak og tiltakskjeder. Et unntak er utdanning og opplæring for personer med svært mangelfull utdanning. Rapporten understreker at det er viktig å fange opp barn med psykiske problemer i barnehage og barneskole for å motvirke at unge faller ut av skolen og/eller får problemer senere i livet. OECD ser et behov i Norge for et bedre samarbeid mellom NAV, helsevesenet og utdanningssektoren.

Viktige deler av pensjonsreformen med fleksibel pensjon fra 62 år, levealdersjustering og ny regulering av pensjoner, trådte i kraft fra 2011. Departementet har satt i gang prosjekter i Statistisk sentralbyrå for å kunne følge utviklingen over tid, bl.a. i eldres yrkesaktivitet og i inntektsutvikling og inntektsfordeling blant eldre. Videre har departementet en langsiktig kontrakt med Statistisk sentralbyrå om bruk av mikrosimuleringsmodellen MOSART, til å gjennomføre beregninger av utviklingen i pensjonsutgiftene på lang sikt.

Statistisk sentralbyrå publiserte sommeren 2013 Rapporter 27/2013 «Inntektsstatistikk for den eldre befolkning 2011». Rapporten viser blant annet at andelen personer med yrkesinntekt har økt for alle aldersgrupper fra 60 til 75 år i perioden 2001–2011. Videre har den eldre befolkningen hatt en høy realinntektsvekst i perioden 2001–2011. For eksempel var medianinntekten for 68-åringene 53 pst. høyere i 2011 enn i 2001, målt i faste kroner. Fra 2011 ble det mulig å ta ut alderspensjon fra folketrygden fra 62 år, og å kombinere alderspensjon og arbeidsinntekt uten avkorting av pensjonen. Om lag 35 000 personer mellom 62 og 66 år tok ut alderspensjon i 2011, og de som kombinerte alderspensjon og arbeidsinntekt hadde en langt høyere samlet inntekt enn de som ikke tok ut alderspensjon.

OECD-rapporten «Ageing and Employment Policies Norway – Working better with Age», som ble offentliggjort sommeren 2013, omhandler arbeidsmarkedssituasjonen blant seniorer i Norge og politikken overfor denne gruppen. Rapporten dokumenterer at sysselsettingen blant eldre er høy og arbeidsledigheten lav i Norge sammenlignet med de aller fleste OECD-land. Samtidig er Norge blant de landene som har høyest forekomst og tilgang til uførepensjon. Ca. 20 % av befolkningen i aldersgruppen 55-59 år og ca. 30 % av aldersgruppen 60-64 år mottar uførepensjon. Den samlede, effektive avgangsalderen fra arbeid er derfor bare så vidt litt høyere i Norge enn for OECD-gjennomsnittet. OECDs konklusjoner viser at mye bra er gjort i Norge, men at det likevel er mer å gå på for å få flere seniorer til å stå lengre i arbeid. Rapporten peker især på at det bare er ca. 40 % av nye alderspensjonister (62 år eller eldre) som i realiteten omfattes fullt ut av pensjonsreformene. De øvrige er ansatt i offentlig sektor, eller de kommer fra uførepensjon. I tillegg er det lange overgangsordninger. OECD påpeker at insentivene til å fortsette lengre i arbeid er lave for offentlig ansatte i Norge.

Trygdesvindel er alvorlig økonomisk kriminalitet, og en aktiv innsats mot trygdesvindel er viktig bl.a. for å sikre velferdsordningenes legitimitet i befolkningen. Omfanget av svindel for uførepensjon, arbeidsavklaringspenger, foreldrepenger, dagpenger og stønad til enslig far eller mor er kartlagt og prosjektet avsluttet i 2013. Som oppfølging av undersøkelsene vil departementet og Arbeids- og velferdsdirektoratet vurdere hvordan fremkomne funn kan brukes til å styrke arbeidet med å oppdage og forebygge trygdesvindel.

Gjennom flere prosjekter i Statistisk sentralbyrå fremmer departementet utviklingen av bedre statistikk innenfor Arbeidsdepartementets område. Dette bidrar til bedre kunnskap bl.a. om sosiale forhold, midlertidig og mer varig arbeidsinnvandring, pensjoneringsatferd og arbeidsmarkedstilpasningen for personer med funksjonshemninger mv. Departementet har en rammeavtale med Statistisk sentralbyrå om årlig rapportering og analyser av økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper.

Post 22 Tiltak mot ufrivillig deltid

Regjeringen har i en treårsperiode fra 2011 gitt midler til forsøk med mål om å redusere antallet arbeidstakere med ufrivillig deltid. Ufrivillig deltid er særlig fremtredende i visse bransjer og yrkesgrupper. Samtidig finnes det flere eksempler på at arbeidsgivere i samarbeid med arbeidstakere har funnet fram til arbeidstidsordninger og bemanningsløsninger som reduserer uønsket og unødvendig deltid.

Arbeids- og velferdsdirektoratet og Vox (nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk) har hatt ansvaret for å forvalte midlene. Etatene har innhentet råd fra en partssammensatt referansegruppe før prosjektene ble valgt ut. 32 prosjekter fikk tilsagn om midler i 2011 og 15 nye prosjekter fikk tilsagn i 2012. Midler for 2013 ble gitt til de allerede igangsatte prosjektene, forskning og administrasjon.

Det er gitt støtte til prosjekter som tar for seg endret organisering av arbeidet i enkeltvirksomheter, for eksempel endrede turnusordninger, vikarpooler og endrede arbeidsoppgaver. Det er også gitt midler til spredning av kunnskap om gode eksempler og utvikling av lokal kompetanse, og til forsøk og piloter rettet mot etter- og videreutdanning av enkeltarbeidstakere. Nesten 80 pst. av prosjektene foregår innenfor kommunal sektor. Resten er innenfor helseforetak, fylkeskommune og privat sektor (2 prosjekter). De fleste forsøkene er i helse- og omsorgssektoren.

Det var i Prop. 1 S (2010–2011) lagt til grunn at satsingen skulle vare i tre år (2011–2013). De fleste prosjektene ble startet høsten 2011, men en del fikk først tildelt midler i 2012 og vil bli avsluttet i 2014.

Foreløpige resultater tyder på at de fleste forsøkene har fått redusert omfanget av ufrivillig deltid hvorav noen mer enn andre. En forskningsmessig evaluering av forsøkene planlegges ferdig høsten 2014. For Arbeidsdepartementet og Kommunal og regionaldepartementet har Fafo gjennomført en kunnskapsstatus over tidligere forsøk på ufrivillig deltid. Et av hovedbudskapene i rapporten er at omtrent alle ordninger som skiller seg ut fra tradisjonell turnus med jobbing hver tredje helg, kan gi økte stillingsprosenter eller heltid. En forutsetning her er at forsøkene har vært godt forankret lokalt og at økt stillingsprosent har vært et eget mål i forsøket.

Det foreslås ingen bevilgning for 2014, men ev. overførte midler fra 2013 vil bli brukt til å ferdigstille forsøk og til evalueringen.

Post 50 Norges forskningsråd

Det foreslås bevilget 134,12 mill. kroner i 2014.

Allmenn omtale

Norges forskningsråd (NFR) er Regjeringens viktigste verktøy for gjennomføring av forskningspolitikken. Norges forskningsråd mottar tilskudd fra i alt 16 departementer. Det er utviklet et felles mål- og resultatstyringssystem (MRS) for departementenes tildelinger av midler til Norges forskningsråd. Systemet ble tatt i bruk fra og med budsjettåret 2010. Målstrukturen består av et overordnet mål, som er operasjonalisert i tre mål med tilhørende delmål. Basert på disse målene er det utviklet et sett med styringsparametre som vil være grunnlaget for Forskningsrådets rapportering til departementene. Departementene vil i samarbeid med Forskningsrådet utvikle det nye MRS-systemet videre.

Målene for departementenes tildelinger er som følger:

• Mål 1: Økt kvalitet, kapasitet og relevans i norsk forskning i hele landet

• Mål 2: God ressursutnytting og formålstjenlig arbeidsdeling, samhandling og struktur i forskningssystemet

• Mål 3: Forskningens resultater tas i bruk i næringsliv, samfunnsliv og forvaltning i hele landet

Forskingsrådet skal bidra til at Norge utvikler seg som kunnskapssamfunn. Norge skal være blant de fremste samfunn når det gjelder å utvikle, dele og å ta i bruk ny kunnskap. Forskningen skal fremskaffe kunnskap som kan øke verdiskaping og velferd, svare på samfunnsutfordringene og utvide grensene for vår erkjennelse.

For nærmere omtale av systemet og målene, se kap. 5, Forsking og utvikling i Prop. 1 S (2013–2014) Kunnskapsdepartementet.

Arbeidsdepartementet legger denne målstrukturen til grunn for samarbeidet med Norges forskningsråd. For Arbeidsdepartementet innebærer dette at støtte til forskning i regi av Norges forskningsråd i hovedsak skal bidra til anvendt forskning og langsiktig kunnskapsoppbygging innenfor departementets sektorområder.

Forskningsprogrammene har normalt en varighet på 4-10 år, og gjennomføres i tråd med vedtatte programplaner. Interessene til departementet og virksomheter i sektoren er representert i de aktuelle programstyrene.

Satsinger og rapportering

Det foreslås at posten økes med 4 mill. kroner for å styrke programmet PraksisVel.

Bevilgningen fra Arbeidsdepartementet over post 50 går til følgende programmer og satsinger:

Forskningsprogrammer

Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM)

Program for velfred, arbeidsliv og migrasjon (VAM) er den største og viktigste forskningssatsingen på velferdsområdet og skal bidra til økt innsikt i forutsetningene for et bærekraftig velferdssamfunn. Forskningen er innrettet mot å etablere ny og bedre kunnskap om velferd, arbeidsliv, internasjonal migrasjon og etniske relasjoner, og sammenhengen mellom disse områdene. Programmet har gjennom programplanen etablert gode rammer for kunnskapsutvikling på tvers av fag og tilnærminger.

En grunnleggende utfordring i årene framover er vedlikehold og utvikling av det norske velferdssamfunnet i møtet med en økende sosial og kulturell heterogenitet, globalisering av økonomi, politikk og arbeids- og næringsliv, kombinert med demografiske, sosiale og kulturelle endringer. Utfordringene må møtes med kunnskap om velferdssamfunnets økonomiske, sosiale og normative bærekraft, med inkludering og eksklusjon som sentrale perspektiver. VAM etterstreber ny kunnskap av høy vitenskaplig kvalitet om velferdssamfunnets grunnlag, virkemåter og prosesser. I 2013 ble programmet styrket for å ivareta forskning som kan understøtte Jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne.

Programstyret har i 2013 utarbeidet en midtveisrapport for programmet og justert programplanen. I 2012 besto programmet av 39 forskerprosjekter og 2 Instituttforankrede prosjekter i temaet Trygd i porteføljen. Temaene arbeidsmarked og yrkesliv, arbeidsliv og verdiskaping, inkludering og ekskludering, familieliv og yrkesliv er i følge midtveisrapporten godt dekket i prosjektporteføljen.

VAMs midtveisrapport oppsummerer enkelte hovedfunn fra VAMs prosjekter. Ulike studier tar for seg holdninger til og «smitteeffekter» av trygdebruk. Forskningen viser at risikoen for selv å motta en trygdeytelse påvirkes av trygdebruken i ens omgangskrets. Disse «smitteeffektene» er sterkere jo nærere relasjoner de berørte personene kan antas å ha. Mens i en annen studie, som undersøker om den sosiale interaksjonen mellom kollegaer på arbeidsplassen påvirker folks tilbøyelighet til å bli uføretrygdet, finner forskerne ingen positiv sosial interaksjonseffekt. Videre er det forsket på fordelingsvirkninger av offentlige tjenester. Forskernes konklusjon er at kontantinntekter ikke gir et fullgodt bilde av inntektsfordelingen i et samfunn og at verdien av velferdstjenester også bør inkluderes for å kunne gi en mest mulig riktig beskrivelse av inntektsfordelingen. Inntektsulikheten i Norge synker og andelen fattige synker når verdien av offentlige tjenester inkluderes i inntektsbegrepet. Data fra et utvalg av OECD-land for perioden 1990–2000 viser at holdningene til innvandring blir mer negative i lavkonjunkturperioder, men forskerne finner ikke støtte for påstanden om at innvandring svekker omfordelingsviljen og den generelle oppslutningen om velferdsstaten blant borgerne. Forskerne har også studert sammenhengen mellom lønnsfordeling og sysselsetting i ulike land. Mønsteret synes å være at land med sammenpresset lønnsstruktur har høyere sysselsettingsprosent, mens land med større lønnsulikhet har lavere sysselsetting. Forskerne konkluderer med at koordinering i lønnsdannelsen bidrar både til høyere sysselsettingsprosent og til en mer sammenpresset lønnsstruktur.

Gjennom VAM-programmet ble det i 2013 publisert tre temanotater på områdene velferd, arbeidsinnvandring og ungdom. Notatene oppsummerer og formidler tilgjengelig forskning og kunnskap på de nevnte områdene.

Tidsskriftet Søkelys på arbeidslivet er en sentral formidlingskanal for forskning bl.a. relatert til VAM. Arbeidsdepartementet bidrar til finansieringen av tidsskriftet gjennom bevilgningene til Norges forskningsråd.

Program for Sykefravær, arbeid og helse

Det tidligere programmet Forskning om årsaker til sykefravær og utstøting fra arbeidslivet (2007–2011) er fra 2011 videreført under navnet Sykefravær, arbeid og helse med revidert programplan. Satsingen på sykefravær og utstøting fortsetter, mens forskning om arbeidsmiljø, arbeidshelse og forebyggende virksomhet i arbeidslivet er styrket. Det overordnede målet for det handlingsrettede programmet er å framskaffe forskningsbasert kunnskap om:

• Sykefravær, uførhet, frafall og utstøting fra arbeidslivet

• Samspillet mellom arbeid, arbeidsmiljø og helse

• Effektive virkemidler for å forebygge og redusere sykefravær, uførhet og arbeidsrelatert sykdom og fremme godt arbeidsmiljø og -helse.

Målene søkes oppnådd gjennom å stimulere til forskning av høy kvalitet som også vil styrke forutsetningene for kunnskapsbasert undervisning.

Programmet har fra oppstart i 2007 bevilget midler til totalt 34 forskerprosjekter, to postdoktorprosjekter og et forprosjekt. Flere av prosjektene fra første programfase er ferdigstilt eller i sluttfasen. I den siste programfasen har prosjektene så langt vært rettet mot sykefravær og frafall fra arbeidslivet samt i noen grad samspillet arbeid, arbeidsmiljø og helse. Eldre og arbeidsliv og kvinner og sykefravær er tema i flere prosjekter.

Programstyret har i 2013 tatt initiativ til at det skal foretas en samlet gjennomgang av forskningen i begge programmets faser. Dette skal gi en vurdering både av om prosjektene dekker de problemstillingene som programplanene har angitt som sentrale og om prosjektene tar opp viktige problemstillinger. Denne gjennomgangen vil gi et grunnlag for hvordan programmet skal utlyse sine forskningsmidler i siste fase.

På anmodning fra departementet har programstyret også igangsatt en gjennomgang av fagområdet arbeidshelseforskning i Norge. Formålet er å gi grunnlag for en vurdering av om kapasiteten og kompetansen på arbeidshelseforskningsfeltet er tilstrekkelig.

Som eksempler på interessante funn og kunnskapsutvikling gjennom prosjekter i programmet, kan nevnes:

Dine kollegers sykefravær påvirker deg, delvis naturlig nok gjennom «bakteriell» smitte, men også gjennom deres atferd. Økonomiske insentiver kan ha betydning for sykefraværets varighet, men dette avhenger av insentivenes utforming og målgruppe. Økte lønnsforskjeller innen bedriften øker sykefraværet, spesielt når lønnsforskjellene øker blant dem som ligger lavest i lønnsfordelingen. Innføring av resultatlønn for menn reduserer sykefraværet, spesielt ved svake gruppebaserte insentivordninger (Institutt for samfunnsforskning).

Det har vært en tendens til trendmessig vekst i langtidssykefraværet blant norske arbeidstakere. Veksten har ikke vært spesielt knyttet til bestemte aldersgrupper eller fødselskohorter. Det kan være dyrt for arbeidstakerne å være mye borte fra jobben, fordi høyt fravær ofte demper den påfølgende lønnsutviklingen. Sykmeldinger benyttes ikke bare ved sykdom, men også i forbindelse med alvorlige «livskriser» knyttet til for eksempel skilsmisser og dødsfall i nær familie. Det er lite misbruk av egenmeldingsordningen, og svært mange arbeidstakere har ikke noe egenmeldt fravær i det hele tatt. Det er få som bruker opp «kvotene» sine. Det er stor variasjon mellom fastleger i deres «sykmeldingspraksis», både med hensyn til utskriving av sykmeldinger som sådan, og med hensyn til bruken av gradert sykmelding. Dagens ordning med 16 dagers betalingsplikt for arbeidsgiver etterfulgt av full dekning av folketrygden medfører at arbeidsgivere anstrenger seg vesentlig mer for å forebygge korttidsfravær enn langtidsfravær. Gradert sykmelding (som alternativ til full sykmelding) bidrar til å redusere lengden på sykefraværene, og reduserer både risikoen for påfølgende tilbakefall og for at en arbeidstaker faller ut av arbeidsmarkedet (Frischsenteret).

Angst og depresjon øker risikoen for sykefravær. Studien undersøker flere mulige årsaker til økt sykefravær under svangerskap, og finner at økningen i sykefraværet ikke henger sammen med naturlige forklaringer som økt alder ved fødsel. Sykefraværet øker fra unnfangelsesmåneden og fortsetter å øke gjennom svangerskapet. I tråd med hypoteser om yrkesaktive kvinners «doble byrde» finner studien at observert sykefravær i årene etter fødselen øker. Men ved høyt sykefravær som følge av et nytt svangerskap, finner studien ikke lenger høyere sykefravær i årene etter fødselen. Studien gir ikke støtte til hypoteser om kvinners «doble byrde», men kan forklare at kvinner har mye høyere sykefravær enn menn (Universitetet i Bergen/Institutt for økonomi).

Et prosjekt har studert hvordan ulike veier ut av arbeidslivet påvirker arbeidstakerens selvbilde gjennom sammenligning av tre ulike typer pensjonering: uføretrygd, AFP og alderspensjon. Resultatene viser at, sammenlignet med dem som fortsetter i jobb, så gir uføretrygd signifikant svekkelse av selvbildet. Tilsvarende ble ikke funnet hos dem som gikk av med AFP eller alderspensjon (Universitetet i Stavanger/Norsk hotellhøgskole).

Et prosjekt om ulikheter i arbeidsdeltakelse og arbeidsrelatert helse finner at eget evnenivå (hos menn) og sosiale oppvekstforhold er sterkt assosiert med senere sykefravær, og at disse sammenhengene opererer tildels uavhengig av egen utdanning og status senere i livet (Statens arbeidsmiljøinstitutt).

Helse, skole og familiesituasjon i ungdomstida påvirker både skolefrafall og langvarig trygdemottak i ung voksen alder. Selvrapporterte lese- og skrivevansker i ungdommen er sterkt assosiert med langvarig trygdemottak i ung voksen alder. Ungdommer som ikke fullførte videregående skole er svært utsatt for bruk av langvarige medisinske og ikke-medisinske trygdeytelser. Det er en klar opphoping av arbeidsuførhet hos par (ektepar/samboende). Denne sammenhengen kan i liten grad forklares med helse og utdanning målt før oppfølgingen startet. Etter at partner fikk innvilget uføretrygd var det forhøyet risiko for uføretrygd for den andre partneren også, både for kvinner og menn (NTNU/Institutt for samfunnsmedisin).

Evaluering av pensjonsreformen

Viktige elementer i ny alderspensjon i folketrygden er fleksibel alderspensjon, levealdersjustering av alderspensjonen og ny regulering av alderspensjon under utbetaling som er innført fra 2011. Ny opptjeningsmodell for alderspensjon innføres gradvis for personer født i 1954 og senere, og vil først få effekt på utbetalinger av alderspensjon fra 2016.

Sentrale mål for pensjonsreformen er:

• et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem

• å legge til rette for en fleksibel individuelt tilpasset overgang fra arbeid til pensjon

• å motivere til arbeid

• god fordelings- og likestillingsprofil

• enkle hovedprinsipper og god informasjon

Arbeidsdepartementet satte i gang en evaluering av pensjonsreformen i 2010. Departementet legger opp til at evalueringen får en samlet ramme på om lag 56 mill. kroner for perioden 2011–2018. I tillegg til å vurdere om reformen virker etter hensikten, skal evalueringen bidra til å bygge opp forskningsbasert kompetanse om temaer knyttet til pensjon og pensjonsreform. Evalueringen er organisert under Forskningsrådet, slik at faglig kvalitet og uavhengighet sikres på best mulig måte. Formidling av resultater skal skje fortløpende, bl.a. gjennom brukerseminarer. Det er så langt gjennomført to utlysninger og totalt fem prosjekter har fått tildelt midler.

Forskning om Helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten – delsatsing under PETROMAKS 2-programmet (2012–2016)

Forskning om helse, miljø og sikkerhet i petroleumssektoren har helt fra 2002 vært organisert som en integrert del av Forskningsrådets PETROMAKS-program finansiert av Arbeidsdepartementet. PETROMAKS 2 har erstattet PETROMAKS som utløp i 2013. Departementet mener at denne organiseringen er hensiktsmessig bl.a. fordi det på flere områder er viktige grenseflater og overlapp mellom sentrale HMS-utfordringer og problemstillinger knyttet til teknologi- og prosessutvikling som PETROMAKS 2-programmet har et hovedfokus på. Eksempler kan være:

• Utvikling av teknisk utstyr eller organisatoriske løsninger og metoder som styrker beslutningsgrunnlag, tidlig varsling og intervensjonsmuligheter under unntakssituasjoner.

• Forskning på tekniske og organisatoriske systemer relatert til forebygging av storulykker, herunder utblåsinger.

Hovedmålet med HMS-satsingen for perioden 2012–2016 er å fremme ny kunnskap og nye løsninger som kan redusere risiko ved å adressere sentrale sektorutfordringer i petroleumsnæringen. Overordnede fokusområder er:

• Strukturelle endringer i petroleumsnæringen

• Storulykkerisiko

• Arbeidsmiljørisiko

Sentrale utfordringer som krever ny kunnskap er bl.a. nytt aktørbilde, internasjonalisering av næringen, ny teknologi, nye driftsformer, aldring og forlenget levetid for innretninger og felt. Forskning knyttet til dykkeraktiviteter på norsk sokkel bør også fremover være et prioritert område innenfor HMS-satsingen. Den nye satsingen forutsetter et flerfaglig og tett samarbeid mellom forskningsaktører og arbeidsliv. Målgruppen er aktørene som er aktive i petroleumsvirksomheten offshore og ved petroleumsrelatert landbasert virksomhet, herunder operatørene, leverandørbedrifter, myndigheter og forskningsmiljøer. Det skal satses aktivt på å få større engasjement fra både flere oljeselskaper og selskaper knyttet til leverandørindustrien enn i foregående satsinger.

Forskning på karbonfangst, -transport, -lagring og fornybar energi

HMS-utfordringene skal også være en integrert del av forskningsprogrammer der hvor det er relevant, f.eks. i forhold til karbonfangst, -transport og -lagring og fornybar energi. Departementet vil arbeide for et tettere framtidig samarbeid mellom HMS-PETROMAKS og bl.a. HMS-forskningen knyttet til programmer som CLIMIT og RENERGI.

Praksisrettet FoU for utvikling av helse- og velferdstjenestene

Som en oppfølging av Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd ble programmet Praksisrettet forskning og utvikling for helse- og velferdstjenestene (PraksisVel) etablert i 2012. Målet med satsingen er å styrke forskningen for helse- og velferdstjenestene, i tillegg til å utvikle utdanningene innenfor dette fagfeltet. PraksisVel skal bidra til samarbeid mellom forskning, utdanning, yrkesutøvere og brukere og styrke praksisrettet forskning og kunnskapsbasert praksis. Tjenestene og ytelsene fra arbeids- og velferdsforvaltningen er en del av praksisfeltet i denne satsingen.

Det er så langt gjennomført en utlysning med tildeling av midler til fire prosjekter. Generelt hadde søknadsmassen stort innslag av helsefaglige problemstillinger.

Programmet finansieres i samarbeid med Kunnskapsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

Post 70 Tilskudd

Bevilgningen dekker tilskudd til institusjoner og organisasjoner på departementets politikkområde og departementets forpliktelser knyttet til internasjonale avtaler. Store deler av bevilgningen er bundet opp av internasjonale avtaler og driftstilskudd til ulike organisasjoner.

Rapport 2012

Av en bevilgning på 24,84 mill. kroner ble det regnskapsført 24,49 mill. kroner i 2012.

Nær 65 pst. av det totale regnskapet på posten knytter seg til departementets internasjonale forpliktelser, hvorav de to største gjelder PROGRESS og Bilbao.

Institusjoner og organisasjoner som ble tildelt midler i 2012 er:

Budsjettforslag 2014

Deler av bevilgningen benyttes til å følge opp departementets internasjonale forpliktelser, bl.a. deltakelse i EU-programmer, jf. St.prp. nr. 51 (2006–2007). Norge deltar pr. i dag i programmet for sysselsetting og sosial solidaritet (PROGRESS) som støtter opp om EUs politikk og fremmer tiltak på de arbeidsliv- og sosialpolitiske områdene. Videre gis det bl.a. tilskudd til Det europeiske arbeidsmiljøinstituttet i Bilbao som bistår EØS-land, Kommisjonen og andre beslutningstakere med faglig, vitenskapelig og økonomisk informasjon for å fremme bedre arbeidsmiljø, helse og sikkerhet på arbeidsplassene. Under PROGRESS-programmet har Norge bl.a. nasjonale eksperter i EU-kommisjonen. Programmet løper ut 2013, og budsjettforslaget for 2014 er bl.a. knyttet til betalingsforpliktelser for aktivitetene som omfattes av programmet.

Arbeidsdepartementets deler av programmet skal i perioden 2014–2020 fortsette under et nytt EU-program for sysselsetting og sosial innovasjon EaSI (Programme for Employment and Social Innovation). EaSI viderefører bl.a. aktivitetene til PROGRESS, samt EURES som er arbeidsmarkedsetatenes europeiske arbeidsformidlingstjeneste. Forslaget til finansiering og eventuell deltakelse i EaSI programmet er til vurdering i departementet.

Andre større tilskuddsmottakere knyttet til internasjonale forpliktelser er:

• Eiro Dublin (kontingent)

• Fafo (ivaretagelse av oppgaven som nasjonalt rapporteringssenter for Eiro)

• Det europeiske arbeidsmiljøinstituttet i Bilbao (kontingent)

• Nordiska expertgruppen för kriteriedokument om kjemiska hälsorisker (driftsstøtte)

• Grensetjenesten, Morokulien

• FN-sambandet (informasjonsvirksomhet om International Labour Organisation)

Bevilgningen nyttes også til å gi støtte til ulike institusjoner og organisasjoner og for 2014 foreslås å gi følgende tilskudd:

• Magasinet Velferd (driftstilskudd)

• Mental helse (tilskudd til drift av telefon for arbeidslivet)

• Norsk arbeidslivsforum (driftstilskudd)

• Rehabilitation International Norge (tilskudd til presidentverv i Rehabilitation International Global)

• Høgskolen i Bergen (tilskudd til pilotprosjekt knyttet til ett-årig kurs i skrivetolkutdanning)

Det foreslås å gi et ekstraordinært tilskudd til magasinet Velferd i 2014 på kr 300 000 for å dekke deler av utgiftene knyttet til utvikling av digital betalingsløsning.

1 mill. kroner av bevilgningen er foreslått omdisponert til kap. 601, post 21 i 2014 i forbindelse med tilskudd til Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) knyttet til videreutvikling av plattform for norskopplæring.

Bevilgningen er foreslått redusert med 2 mill. kroner som følge av at tilskuddet til Senter for seniorpolitikk er foreslått overført til kap. 601, post 72.

Det foreslås bevilget 22,86 mill. kroner i 2014.

Post 72 Tilskudd til Senter for seniorpolitikk m.m.

Senter for seniorpolitikk (SSP) er et kompetansesenter som arbeider med å stimulere til og utvikle en god seniorpolitikk i privat og offentlig virksomhet. De skal synliggjøre seniorenes ressurser og utviklingsmuligheter, inspirere til et inkluderende arbeidsmiljø, bevisstgjøre arbeidsgivere og ledere på seniorutfordringer og arbeide for at arbeidstakere skal velge å stå lenger i arbeidslivet. SSP koordinerer og samarbeider om seniorspørsmål med offentlige myndigheter, virksomheter, arbeidslivets parter, personalfaglige organisasjoner og opplæringsorganisasjoner. I tillegg initierer og støtter SSP forskning innen fagområdet og gir råd og veiledning til partene i arbeidslivet, enkeltvirksomheter og enkeltpersoner.

Tilskuddet går til drift av senteret, utadrettet virksomhet og til forskning for å styrke kunnskapsutvikling om seniorer og arbeid. I SSPs strategiplan 2012–2015 legges det opp til videre arbeid med en lang rekke tiltak og prosjekter innen områdene:

• Samfunnskommunikasjon, herunder bl.a. hjemmeside, tidsskrift og Norsk Seniorpolitisk barometer

• IA-avtalens delmål tre om forlenget yrkesaktivitet

• Kompetanseutvikling i arbeidslivet om praktisk seniorpolitikk

• Forsknings- og utviklingsarbeid

• Samarbeidsavtalen med Arbeids- og velferdsetaten

• Andre innsatsområder som likestillings- og diskrimineringsspørsmål, IKT etc.

Samfunnskontakt og -påvirkning

SSP rapporterer om stabile opplagstall og nettbesøk for sin løpende sammfunnsinformasjon gjennom «seniorpolitikk.no» og nyhetsbrev. Det satses mest på nett-kommunikasjon. Temaer som aldersgrenser, aldersdiskriminering og pensjonering er mest lest. Det europeiske året for aktiv aldring fikk betydelig oppmerksomhet i 2012. Prisen for Årets seniorinitiativ 2012 gikk til Oslo Lufthavn AS for en helhetlig og god seniorpolitikk med gode resultater. SSP er også mye omtalt og henvist til i andre media. SSP utgir en god del brosjyrer og informasjonsmateriell, bl.a. en ny publikasjon i 2012: «De 20 anbefalingene», der det gis praktiske råd om seniorpolitikk i en virksomhet. SSP har også deltatt på mange arrangementer med stand og innlegg.

IA-avtalen (delmål 3)

Arbeidet med IA-avtalen har høy prioritet, og målet om seks måneder lengre yrkesaktivitet blant personer 50 år og eldre kan være innen rekkevidde ved utgangen av 2013. SSP gjennomfører en fornyet offensiv om hvordan lykkes med at flere seniorer fortsetter lengre i arbeid. Offensiven er bredt anlagt med bl.a. nye argumentsamlinger for arbeidsgivere og arbeidstakere, frokostmøter og samfunnsdebatt. Samarbeidet med Arbeids- og velferdsetaten er utviklet videre, og det legges mer vekt på samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet og arbeidslivssentrene i fylkene.

Kunnskaps- og kompetanseutvikling

SSP legger vekt på kunnskapsbasert informasjon og påvirkning. Norsk seniorpolitisk barometers 10. undersøkelse er gjennomført og publisert. Den viser stabil og positiv utvikling i holdninger til seniorer i arbeid. Gjennom avgrensede FoU-prosjekter og forskningsnettverk har man bl.a. fått belyst hvordan seniorers tilpasninger avhenger av politikk, arbeidsliv og holdninger. Gjennom internasjonal kunnskapsformidling (Norden og Europa) har en bl.a. fått belyst konsekvenser av demografiske endringer og betydningen av høy arbeidsdeltagelse blant eldre i Europa.

SSP rapporterer til Arbeidsdepartementet om sin virksomhet, framdrift og bruk av midlene i mai og oktober.

SSP har i flere år fått et supplement på 2 mill. kroner til FoU-aktivitet over kap 601 Utredningsvirksomhet, forskning med mer, post 70 Tilskudd. Med utgangspunkt i SSPs strategiplan for seniorpolitikk i arbeidslivet (2012–2015) foreslås det at bevilgningen over kap. 601, post 72 økes med 2 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 601, post 70.

Det foreslås bevilget 14,51 mill. kroner i 2014. Tilskuddet går til å dekke utgifter til SSPs faste stab og aktiviteter slik det framgår over.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 45

NAV-evalueringen blir sluttført i 2013.

Det foreslås ingen bevilgning i 2014.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 21

Arbeidet med IKT-modernisering i arbeids- og velferdsforvaltningen fortsetter i 2014.

Det foreslås bevilget 701,44 mill. i 2014.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen under post 01 Driftsutgifter skal dekke lønns- og driftsutgifter i Arbeids- og velferdsetaten.

Driftsbudsjettet til Arbeids- og velferdsetaten har de senere årene blitt betydelig styrket for å bidra til en god gjennomføring av arbeids- og velferdspolitikken. I 2014 foreslås ytterligere styrking av driftsbudsjettet. Bevilgningsforslaget innebærer samlet sett en økning på 368 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2013, inkludert lønns- og prisjustering for 2014.

Nedenfor følger omtale av de viktigste endringene i Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning.

En vesentlig del av styrkingen er knyttet til kompensasjon for økte drifts- og forvaltningsutgifter som følge av IKT-moderniseringen. IKT-moderniseringen skal over tid gi grunnlag for å redusere antall årsverk som benyttes i ytelsesforvaltningen i Arbeids- og velferdsetaten. Denne gevinsten vil imidlertid først komme når de nye systemene er tatt i bruk og de eksisterende systemene er faset ut. Når nye systemer tas i bruk parallelt med at en må drifte eksisterende systemer, vil det i en overgangsperiode føre til økte årlige drifts- og forvaltningsutgifter. For 2014 foreslås det derfor å øke driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten med 100 mill. kroner.

Tolketjenesten i Arbeids- og velferdsetaten styrkes. Styrkingen bidrar til å møte et økende behov for tolketjenester innenfor undervisning, arbeid og annen samfunnsdeltakelse. Styrkingen av tolkeområdet vil innebære at flere får tolkehjelp, jf. Prop. 149 S (2012–2013) og Innst. 470 S (2012–2013).

Driftsbevilgningen foreslås også økt som følge av forslag om utvidet aldersgruppe for garantiordningen for unge med nedsatt arbeidsevne, jf. omtale av satsing på oppfølging av ungdom utenfor arbeid og utdanning i del I under pkt. 2.2.1 og under del II, programkategori 09.30.

Personellressursene i etaten foreslås økt som følge av endret tiltakssammensetning og flere tiltaksplasser til personer med nedsatt arbeidsevne. Det vises til omtale under kap. 634, post 76.

Forsøk med lønnstilskudd til arbeidsgivere som ansetter personer som har rett til arbeidsavklaringspenger, trappes opp. Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 605, post 01 for økt oppfølging fra etatens side. Det vises til nærmere omtale under kap. 634, post 76 og kap. 2651, post 70.

Ordningen med funksjonsassistanse i arbeidslivet gjøres om til en permanent rammestyrt ordning under kap. 634, ny post 79. I den forbindelsen økes driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten. Det vises til nærmere omtale under kap. 634, postene 21 og 79.

Ifølge en EU-forordning skal all utveksling av trygdeinformasjon mellom EU/EØS-land skje ved bruk av elektroniske dokumenter. Prosjektet EESSI skal innfri de kravene som følger av EU-forordningen. EESSI ble midlertidig stanset i 2012, jf. Prop. 149 S (2012–2013) og Innst. 470 S (2012–2013). Det er satt av midler på Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning til gjenoppstart av prosjektet sommeren 2014.

Driftsbevilgningen økes slik at innbetaling av arbeidsgiveravgift på pensjonspremie til Statens pensjonskasse er i samsvar med regelverket. Det vises til tilsvarende økning for budsjettåret 2013, jf. Prop. 149 S (2012–2013) og Innst. 470 S (2012–2013).

Forvaltningsansvaret for helserefusjoner ble overført fra Arbeids- og velferdsetaten til Helsedirektoratet fra 1. januar 2009, og det har skjedd en gradvis overføring av oppgaver. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen under kap. 605, post 01 mot tilsvarende økning på Helse- og omsorgsdepartements område, kap. 720, post 01.

Det foreslås bevilget 10 850,4 mill. kroner i 2014.

Som følge av bevilgninger under kap. 3605, post 04 og post 05 øker kap. 605, post 01 tilsvarende.

Oppfølging av anmodningsvedtak nr. 418, 19. mars 2013

I forbindelse med behandlingen av Prop. 7 L (2012–2013) vedtok Stortinget følgende romertallsvedtak, jf. Romertallsvedtak II i Innst. 245 L (2012–2013):

«Regjeringen bes sikre at kun de opplysninger som er eksplisitt nevnt i lovverk eller forskrift kan hentes inn gjennom masseinnhenting.»

Masseinnhenting er regulert i en ny § 21-4 d i folketrygdloven, der det i første ledd bokstav b er regnet opp hvilke opplysninger som kan gjøres til gjenstand for masseinnhenting. Ifølge paragrafen andre ledd kan det ved forskrift bestemmes at masseinnhenting skal kunne omfatte også andre opplysninger enn de som er regnet opp i første ledd bokstav b, forutsatt at de nye opplysningene er av samme art som de som er nevnt i loven. Selv om det etter dette vil gå fram av lov eller forskrift hvilke opplysninger som kan gjøres til gjenstand for masseinnhenting, vil det kunne oppstå tvil om tolkingen av bestemmelsene. Departementet vil sørge for at dette blir fulgt opp i rundskriv og retningslinjer slik at opplysninger kun innhentes i samsvar med bestemmelser i lov eller forskrift.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen nyttes bl.a. til utgifter til ordningen med tilretteleggingsgaranti og ulike tiltak i tilknytning til ordningen med tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte.

Arbeids- og velferdsdirektoratet vil i 2014 arbeide med å utvikle en ny løsning for elektronisk kommunikasjon av helseopplysninger mellom Arbeids- og velferdsetaten og sykmelder, som tilrettelegger for at oppfølgingsplan fra arbeidsgiver kan sendes sykmelder elektronisk.

Det foreslås bevilget 29,81 mill. kroner i 2014.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen nyttes bl.a. til ordinære IT-investeringer i Arbeids- og velferdsetaten, bl.a. til utskifting og oppgradering av utstyr som ikke lenger tilfredsstiller gjeldende krav til funksjonalitet og driftssikkerhet, samt til utskifting av programvare.

Det foreslås bevilget 247,22 mill. kroner i 2014.

Post 70 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykemeldte, kan overføres

Formålet med ordningen med tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykemeldte, også kalt Raskere tilbake, er å bidra til redusert sykefravær ved at personer som mottar sykepenger blir raskere tilbakeført til arbeidslivet. Ordningen skal stimulere spesialisthelsetjenesten til å etablere nye tilbud rettet mot sykemeldte arbeidstakere og legge til rette for at Arbeids- og velferdsetaten kan tilby arbeidsavklaring, oppfølging og arbeidsrettet rehabilitering samt behandlingstilbud for personer med lettere psykiske lidelser og/eller sammensatte lidelser. Ordningen er rettet mot brukere med ulike bistandsbehov, fra mindre tilretteleggingsbehov til mer omfattende og sammensatt problematikk. Det utvikles tverrfaglige prosjekter lokalt som bidrar til å styrke samspillet mellom aktører på helsesiden og Arbeids- og velferdsetaten.

I 1. halvår 2013 ble det gjennomført om lag 1 700 plasser i gjennomsnitt innenfor Arbeids- og velferdsetatens tilbud. Ordningen har bidratt til å utvide og videreutvikle tilbudet for sykemeldte. Tjenestene i spesialisthelsetjenesten og i Arbeids- og velferdsetaten gir til sammen stor variasjon i tilbudet. International Research Institute of Stavanger (IRIS) har evaluert ordningen, der det foreligger to delrapporter. Den ene delrapporten er en tjenestestudie som omhandler kartlegging av tilbudene og organisering. Den andre delrapporten omhandler aktørers erfaringer og synspunkter om oppfølging av sykemeldte og ordningen raskere tilbake (aktørstudien). Funn er bl.a. at et flertall av respondentene gir uttrykk for at kompetanse om inkluderende arbeidsliv bør spres til helsepersonell, det bør utvikles modeller for tettere samarbeid mellom helsetjenesten og Arbeids- og velferdsetaten, og raskere tilbake-tilbudene trenger bedre tilgang til forskningsbasert kunnskap om hva som er effektivt for tilbakeføring. Det er ikke gjennomført noen effektundersøkelse i denne evalueringen.

Metodeutviklingsprosjekt innen arbeidsrettet rehabilitering avsluttes ved årsskiftet 2013/2014. Prosjektet evalueres av ECON. Sluttrapport fra evalueringen vil etter planen foreligge i etterkant av prosjektet, jf. omtale under kap. 634 post 76.

Ordningen Raskere tilbake vil bli vurdert nærmere i forbindelse med forhandlingene om ny IA-avtale.

Det foreslås bevilget 208,8 mill. kroner i 2014.

Post 01 Administrasjonsvederlag

Post 01 består av vederlag for etatens administrasjon av enkelte andre ytelser enn folketrygdens egne ytelser.

Kildene for administrasjonsvederlag er:

• Fellesordningen for Tariffestet Pensjon

• Kommunale tilleggsytelser

• Statens pensjonskasse

• Refusjon fra EU

Arbeids- og velferdsetaten kan overskride bevilgningen under kap. 605, post 01 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Pensjonstrygden for sjømenn har sagt opp avtale om kjøp av tjenester fra Arbeids- og velferdsetaten. Bevilgningen på kap. 3605, post 01 foreslås redusert med 1 mill. kroner. Bevilgningen på kap. 605, post 01 foreslås redusert tilsvarende.

Det foreslås bevilget 22,11 mill. kroner i 2014.

Post 02 Refusjoner mm.

Under post 02 inntektsføres refusjoner fra forskningsinstitusjoner som får utarbeidet spesielle dataleveranser fra etaten mv. Kap. 605, post 21 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Post 04 Tolketjenester

Under post 04 regnskapsføres inntekter fra tolkeoppdrag som skal dekkes av andre instanser enn folketrygden. Arbeids- og velferdsetaten kan overskride bevilgningen under kap. 605, post 01 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Det ble ikke bevilget på denne posten i 2013. Kap. 605, post 01 oppjusteres i tråd med bevilgningen på kap. 3605, post 04 for 2014.

Det foreslås bevilget 2,3 mill. kroner i 2014.

Post 05 Oppdragsinntekter mv.

Under post 05 inntektsføres bl.a. oppdrag, fremleie og kantinesalg i Arbeids- og velferdsetaten. Arbeids- og velferdsetaten kan overskride bevilgningen under kap. 605, post 01 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Det ble ikke bevilget på denne posten i 2013. Kap. 605, post 01 oppjusteres i tråd med bevilgningen på kap. 3605, post 05 for 2014.

Det foreslås bevilget 52,3 mill. kroner i 2014.

Post 06 Gebyrinntekter for fastsettelse av bidrag

Ved søknad om offentlig fastsettelse og endring av barnebidrag skal hver av partene i bidragssaker, dersom begge foreldrene er bosatt i Norge, betale gebyr. Gebyr ilegges bare dersom inntekten deres overstiger en fastsatt grense, som pr. 1. juli 2013 er 235 100 kroner. Gebyrets størrelse er fastsatt til ett rettsgebyr.

Arbeids- og velferdsetaten kan overskride bevilgningen under kap. 605, post 01 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Det foreslås bevilget 23 mill. kroner i 2014.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen under post 01 Driftsutgifter skal dekke lønns- og driftsutgifter i Trygderetten.

Det foreslås bevilget 66,1 mill. kroner i 2014.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen går til tiltak for å legge til rette for kompetanse- og kvalitetsutvikling i de sosiale tjenestene i kommunene. Størsteparten av midlene går til å dekke drift av Arbeids- og velferdsdirektoratets og Fylkesmannens kompetanse- og kvalitetsutviklingstiltak i kommuner og NAV-kontor knyttet til kvalifiseringsprogrammet, sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte på kap. 621, post 63.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har et særlig ansvar for kompetanseutvikling i de sosiale tjenestene i kommuner og NAV-kontor, og skal bidra til at tjenestene blir forvaltet på en forsvarlig måte. Fylkesmannen er hovedkontakt for kvalifiseringsprogrammet i fylkene og samarbeider med NAV fylke om oppfølgingen av programmet.

I 2012 og 2013 er det gjennomført en rekke tiltak for at alle i målgruppen for kvalifiseringsprogrammet skal bli vurdert for deltakelse, og at de som fyller lovens vilkår skal få tilbud om et individuelt tilrettelagt arbeidsrettet program. Det er bl.a. arrangert fagmøter mellom aktørene på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, samt opplæring i sosialtjenesteloven med forskrift og rundskriv. Fylkesmannsembetene rapporterer at hovedinntrykket er at det arbeides godt med programmet i NAV-kontorene. Opplæringen ser ut til å ha økt forståelsen av programmet som en rettighet, og kvaliteten på programmene har blitt bedre. Det framkommer samtidig at enkelte NAV-kontor og kommuner prioriterer programmet lavt. Tiltak for at alle i målgruppen for kvalifiseringsprogrammet skal bli vurdert for deltakelse og at de som fyller vilkårene i loven skal få tilbud om program, skal derfor også prioriteres i 2014. Kvalifiseringsprogrammet vil være tema for landsomfattende tilsyn i 2013 og 2014 (se omtale nedenfor).

Andre viktige innsatsområder i 2012 og 2013 har vært boligsosialt arbeid, økonomisk rådgivning, tiltak for å forebygge og redusere fattigdom blant barn og barnefamilier og innsats overfor unge i risikosoner. Kompetanse- og utviklingstiltak knyttet til disse områdene videreføres i 2014. For nærmere omtale av innsatsen se kap. 621, post 63.

Da lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen trådte i kraft 2010, ble det etablert tilsyn med tjenestene. Fylkesmennene og Statens helsetilsyn har gjennom tilsyn avdekket regelbrudd og svakheter ved styringen av de sosiale tjenestene ved NAV-kontorene. Resultatene har ført til oppfølging av enkeltkommuner og har blitt benyttet som grunnlag for landsomfattende opplærings- og kvalitetsutviklingsprogram i regi av Arbeids- og velferdsdirektoratet og fylkesmennene. Dette gjelder også resultatene fra tilsynet i 2012, som gjaldt kommunenes og NAV-kontorenes rutiner for å sikre at barns behov blir kartlagt og individuelt vurdert ved behandling av søknader om økonomisk stønad til familier. I 2013 gjennomføres landsomfattende tilsyn med kommunens forvaltning av kvalifiseringsprogrammet. Det kontrolleres at programmet gjøres tilgjengelig for de brukerne som trenger det. Helsetilsynet oppfordrer kommuner og NAV-kontor om fortløpende å bruke tilsynsrapportene som grunnlag for læring og systematisk gjennomgang av om praksis er i samsvar med lovens krav.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har i juni 2013 revidert deler av rundskriv til lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Opplæring i loven med utgangspunkt i dette rundskrivet vil fortsette inn i 2014. Fylkesmannen har det lokale ansvaret for opplæringen.

Deler av bevilgningen går til å dekke driftsutgifter til enkelte landsdekkende nasjonale tiltak på sosialtjenesteområdet.

Den landsdekkende økonomirådstelefonen, 800GJELD, som ble opprettet i 2009, gjør økonomisk rådgivning lettere tilgjengelig og bidrar til at personer med økonomiske problemer kommer raskere i gang med å finne en løsning. Tjenesten gir enkel rådgivning med sikte på hjelp til selvhjelp. Tjenesten omfatter nå også oppfølgingssamtaler. En brukerundersøkelse viser at brukerne opplever god tilgjengelighet og god service hos 800GJELD. Tjenesten har økt folks bevissthet og er et viktig bidrag i arbeidet med økonomisk rådgivning. Tjenesten styrkes i 2014 gjennom også å la publikum ta skriftlig kontakt med servicesenteret.

Justis- og beredskapsdepartementet koordinerer Handlingsplan mot menneskehandel (2011–2014). Innsatsen har som mål å gi bistand og beskyttelse til ofre for menneskehandel og bidra til selvhjulpenhet gjennom bl.a. aktivisering og arbeidstrening. NAV Grünerløkka har hatt et særskilt ansvar for ofre for menneskehandel med innvilget refleksjonsperiode siden 2006. Også i Bergen kommune er det tverretatlig innsats overfor mennesker i prostitusjon og ofre for menneskehandel. NAV Grünerløkka og Bergen kommunes arbeid med ofre for menneskehandel er evaluert i 2012. Innsatsen videreføres i 2014.

Budsjettforslag 2014

Posten styrkes med 1 mill. kroner som et ledd i at tilskudd for å forebygge og redusere fattigdom blant barn og barnefamilier som er i kontakt med de sosiale tjenestene i NAV-kontoret, styrkes.

Det foreslås bevilget 63,74 mill. kroner i 2014.

Post 63 Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte, kan overføres

Bevilgningen går til kompetanse- og utviklingstiltak og prosjekter i kommunene rettet mot sosialt og økonomisk vanskeligstilte. Kommunene har ansvar for viktige fellesoppgaver for å sikre alle innbyggere gode levekår. Bevilgningen har de senere årene blitt styrket som ledd i innsatsen mot fattigdom.

Som et ledd i en forsterket innsats mot fattigdom blant barn og barnefamilier, foreslås tilskuddet for å forebygge og redusere fattigdom blant barn og barnefamilier som er i kontakt med de sosiale tjenestene i NAV-kontoret styrket med 20 mill. kroner i 2014. Se omtale nedenfor.

Som et ledd i en områdesatsing i indre Oslo øst, foreslås det satt av 4 mill. kroner på Arbeidsdepartementets budsjett til utvikling av sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2013–2014) for Miljøverndepartementet.

Tiltak for å inkludere flere vanskeligstilte i arbeid

I 2009 ble det i et samarbeid mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet og Kriminalomsorgens sentrale forvaltning igangsatt et treårig nasjonalt forsøk med formål å finne fram til modeller som sikrer innsatte integrerte tjenesteforløp, kontinuitet og tettere individuell oppfølging i overgang fra fengsel til frihet. Sju lokale fengsler og NAV-kontor har deltatt i forsøket som i all hovedsak ble avsluttet i 2012. Fire delprosjekter som i 2013 har testet ut større bruk av videokonferanseutstyr som ledd i samarbeidet med hjemkommunene til innsatte, avsluttes i løpet av 2013. Det leveres en tilleggsrapport om disse erfaringene i desember 2013. Forsøket evalueres. Det forelå en rapport fra prosjektperioden i august 2013, og det skal avgis en tilleggsrapport i 2014 med utgangspunkt i intervju og oppfølging av innsatte etter prosjektslutt. Med utgangspunkt i erfaringene fra forsøket skal det i 2014 arbeides videre med nasjonal implementering av modeller og rutiner for samarbeid.

Høsten 2010 ble det igangsatt et treårig forsknings- og utviklingsprosjekt hvor formålet er å utvikle kunnskapsbaserte metoder for oppfølging av deltakere i kvalifiseringsprogrammet. Et viktig mål for prosjektet er å samle kunnskap som kan bidra til å videreutvikle metoder for oppfølging av andre vanskeligstilte grupper på arbeidsmarkedet. Modellen som anvendes har betegnelsen «Helhetlig, prinsippstyrt, metodisk tilnærming (HPMT)» og bygger bl.a. på erfaringer fra tidligere forsøk med tett individuell oppfølging av personer med sammensatte behov. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med utvalgte fylkesmannsembeter og NAV-kontor, og er innrettet mot veiledere som jobber med oppfølging av deltakere i kvalifiseringsprogrammet. Statusrapporter fra prosjektperioden viser at programmet har en klar positiv effekt på utøvelsen av oppfølgingsarbeidet og veiledernes opplevelse av egen profesjonalitet.

Foreløpige data fra en evaluering av prosjektet indikerer også positiv, signifikant effekt på brukernes overgang til arbeid. Utprøvingsfasen i prosjektet ble avsluttet 30. juni 2013 og sluttrapporten ventes å være klar i løpet av 2013. I 2014 vil det bli arbeidet videre med integrasjon og tilpasning av de metodiske komponentene i arbeidet med kompetanseutvikling i arbeids- og velferdsforvaltningen. Metodikken anses relevant både for arbeidet med kvalifiseringsprogrammet og i tilpasset, avgrenset form, for andre brukergrupper avhengig av bistandsbehov.

Boligsosialt arbeid

I 2003 ble det opprettet en tilskuddsordning til oppfølgingstjenester i bolig i kommunene. Formålet med ordningen er å styrke og utvikle de ordinære tjenestene i kommunene for å bedre ivareta den enkeltes behov for oppfølging i bolig. Målgruppen er bostedsløse og rusmiddelmisbrukere. Tilskuddsordningen har siden 2010 hatt benevnelsen tilskudd til boligsosialt arbeid.

Ved utgangen av 2012 mottok 103 kommuner/bydeler tilskudd til 111 tiltak gjennom ordningen. Rapporteringen fra kommunene viser at midlene har bidratt til at nærmere 3 800 personer har mottatt oppfølgingstjenester. Det ytes et bredt spekter av tjenester, herunder råd og veiledning, bistand til å skaffe bolig og etablering i boligen, praktisk bistand/miljøtiltak i hjemmet, økonomisk rådgivning, helsefremmende tiltak og arbeids-, aktivitets- og fritidstiltak. Om lag 30 pst. av tjenestemottakerne var unge i alderen 18-25 år. Mange har behov for bistand til å finne egnet bolig, og tett oppfølging for å gjennomføre videregående opplæring, delta i arbeidsrettede tiltak eller ordinært arbeid.

Oppfølgingstjenester i bolig er et viktig virkemiddel for å forebygge begjæringer og utkastelser fra bolig. Kommunene oppgir at oppfølgingstjenester i bolig har hindret utkastelser av bolig for om lag 500 personer.

Høsten 2012 ble det i samarbeid med Diakonhjemmets Høgskole startet en videreutdanning i metodisk boligsosialt arbeid. Formålet er økt kompetanse for å sikre brukerne et mest mulig helhetlig tjenestetilbud. Videreutdanningstilbudet skal evalueres.

Det meldes i rapporteringen fra kommunene både om utfordringer knyttet til mangel på midlertidige og egnede varige boliger, samt utfordringer knyttet til kompetanse og kapasitet til oppfølging i bolig.

Tilskudd til boligsosialt arbeid videreføres i 2014. Regjeringen varslet i Meld. St. 17 (2012–2013) en ny nasjonal strategi for boligsosialt arbeid. Strategien skal utarbeides i 2013 og gjelde fra 2014.

Økonomi- og gjeldsrådgivning

Siden 2004 har det vært gjennomført en rekke tiltak for å utvikle kvaliteten på kommunenes tilbud til personer med økonomi- og gjeldsproblemer. Formålet er å bidra til at enkeltpersoner og familier med økonomiske problemer og gjeldsbyrder får kontroll og styring over egen økonomi. Økonomisk rådgivning er en obligatorisk tjeneste i NAV-kontorene. Den har i utgangspunktet alle kommunens innbyggere som målgruppe, men er også et viktig virkemiddel for å unngå eller redusere bruk av økonomisk sosialhjelp.

I 2013 er det gitt tilskudd til 21 interkommunale nettverk, som involverer 107 kommuner, for å stimulere til samarbeid mellom små kommuner og til utvikling av tjenestene. Ett av nettverkene omfatter alle kommuner i Nord-Trøndelag. Erfaringene fra nettverkene og en evaluering fra 2010 viser at det gir god effekt å samordne ressursene på området gjennom interkommunale nettverk. Kunnskapsoverføring, redusert sårbarhet og økt forebygging trekkes fram som suksesskriterier. Det er derfor et mål å øke antall interkommunale prosjekter. Tilskudd til interkommunale nettverk har resultert i gode rådgivningsprosjekter og bidrar til å styrke tjenestetilbudet regionalt. For de minste kommunene er det trolig eneste mulighet til å opprettholde et adekvat tilbud til befolkningen. Tilskuddsmidlene videreføres i 2014.

Økonomisk rådgivning inngår som en sentral del av NAV-kontorets kommunale tjenester. Økonomisk rådgivning krever god, og i enkelte tilfeller spesialisert, kompetanse, noe som krever et tilpasset og differensiert opplæringsopplegg. Fortsatt økt fokus på økonomisk rådgivning i NAV-kontoret vil også kunne føre til økt etterspørsel etter økonomirådgivningstjenester i kommunene. For å møte dette behovet, vil økonomiske rådgivere også i 2014 tilbys kurs, samlinger og faglige fora. Se omtale av økonomirådstelefon, 800GJELD, under kap. 621, post 21.

Innsats mot fattigdom blant barn og barnefamilier

I 2005 ble det etablert en tilskuddsordning for å stimulere til tiltak i kommunene for å forebygge og redusere fattigdom blant barn og unge. Målgruppen for tiltak er barn, unge og barnefamilier som er i kontakt med de sosiale tjenestene i NAV-kontoret. Formålet med ordningen er å styrke det sosiale og forebyggende arbeidet i kommunene, utvikle nye tiltak overfor målgruppen, utvikle tiltak og virkemidler som styrker det helhetlige oppfølgings- og veiledningsarbeidet overfor lavinntektsfamilier, og å bedre koordinering av tiltak og samarbeid og samhandling med andre tjenesteområder.

Tilskuddsordningen ble styrket i 2007 og 2008. I 2013 er det fordelt midler til 85 kommuner og bydeler. De fleste tiltakene er rettet inn mot sosial inkludering av barn, unge og barnefamilier. Ferie- og fritidsaktiviteter er prioritert. Det er også gitt støtte til leksehjelp, utstyrsbanker i kommunen og til å utarbeide handlingsplaner. Tiltak for barn og unge med foreldre som deltar i kvalifiseringsprogram er prioritert. Flere kommuner/NAV-kontor har også mottatt midler til utvikling av helhetlig oppfølgingsprogram med sikte på å få foreldrene ut i arbeid samtidig som barna får nødvendig oppfølging. Som en følge av Helsetilsynets landsomfattende tilsyn i 2012, som viste at barnas situasjon ikke er tilstrekkelig kartlagt ved behandling av søknader om økonomisk stønad, er tiltak som bidrar til å sikre barneperspektivet tydeligere prioritert i søknader om og ved fordeling av tilskudd for 2013.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har i samarbeid med Helsedirektoratet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Fylkesmannen gitt støtte til større satsinger som Sjumilssteget i Troms og Talenter for framtida i Telemark.

En evaluering av tilskuddsordningen fra 2009 viser at ordningen har bidratt til inkludering av barn og unge i ulike aktiviteter og på sosiale arenaer. Det er blitt økt bevissthet i kommunene om fattigdom og sosial eksklusjon blant barn og unge. Tiltakene har gitt rom for å arbeide forebyggende og utvikle nye tiltak. Evalueringen pekte på utfordringer knyttet til forankring av tiltakene i kommunene, og behov for en mer helhetlig innsats for å bedre situasjonen for barn og unge i disse familiene.

I 2013 har Arbeids- og velferdsdirektoratet satt i gang et forarbeid med en pilot for oppfølgingsprogram for lavinntektsfamilier. Det vil bli gjennomført en kunnskapsoppsummering som vil foreligge i 2014. På bakgrunn av denne vil direktoratet eventuelt sette i gang en pilot som vil bli systematisk fulgt opp og evaluert.

Direktoratet styrker innsatsen for å formidle kunnskap og spre erfaringer om fattigdom blant barn og unge, og tiltak og virkemidler. Det legges vekt på å øke kunnskapen om sosiale tjenester og hvordan bestemmelsene i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen kan anvendes og bidra til å forebygge og redusere fattigdom blant barn og unge.

Regjeringen er opptatt av at også barn i familier som mottar sosialhjelp skal kunne være aktive og delta i fritidsaktiviteter. Det er bakgrunnen for at hensynet til barn er løftet tydeligere fram i det nye rundskrivet om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Det framgår av rundskrivet at kostnader til alminnelige fritidsaktiviteter skal inngå i livsoppholdet. Fordi kunnskapen om regelverket ikke har vært god nok alle steder, har Arbeids- og velferdsdirektoratet iverksatt opplæring i hvordan det nye rundskrivet skal forstås og hva det vil si at man skal ta hensyn til barna. Helsetilsynet gjennomfører landsomfattende tilsyn med de sosiale tjenestene i NAV-kontorene, herunder fokuseres det på NAV-kontorenes oppfølging av barnefamilier.

For å understøtte barns muligheter til aktivitet og deltakelse vil Regjeringen øke tilskuddet for å forebygge og redusere fattigdom blant barn og barnefamilier som er i kontakt med de sosiale tjenestene i NAV-kontoret med 20 mill. kroner til samlet 45 mill. kroner. Det skal legges vekt på tiltak som bidrar til aktivitet og deltakelse blant utsatte barn og unge, herunder individuelle aktivitetstilskudd og etablering av utstyrsbanker.

Innsats overfor utsatte unge

Som et ledd i innsatsen mot fattigdom ble det i 2008 igangsatt et utviklingsarbeid overfor barn og unge i risikosoner. Målgruppen for satsingen er ungdom 15-25 år. Innsatsen konsentreres om ungdom som står i fare for eller har falt ut av videregående opplæring, utvikler kriminell adferd eller tester ut rusmidler, og minoritetsungdom. Innsatsen tar utgangspunkt i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen og skal bidra til å iverksette modellforsøk og utviklings- og kompetansetiltak. I tiltaksporteføljen inngår 13 kommuner, samt tre interkommunale prosjekter. Utviklingsarbeidet videreføres i 2014.

Satsingen er under evaluering. Den første evalueringsrapporten fra 2012 viser at 29 pst. av deltakerne ser ut til å fortsette på skole etter prosjektslutt, 28 pst. deltar på tiltak i regi av NAV-kontoret (mot 7 pst. før prosjektdeltakelse), mens 19 pst. er i hel- eller deltidsarbeid (mot 3 pst. før prosjektdeltakelse). Kun 4 pst. er helt ledige etter prosjektdeltakelse, mot 30 pst. forut for prosjektdeltakelse.

Evalueringen viser at tett og tidlig oppfølging, kombinert med skreddersydde tiltak og samarbeid med skole- og helsesektoren, fører til at færre faller fra. Det er særlig seks innsatsområder som er sentrale: klar prioritering og god forankring av arbeidet lokalt, regelmessig samarbeid på system- og ledernivå, tverrfaglig samarbeid på saksbehandlernivå, tett oppfølging av ungdommene, oppfølging av skole og arbeidsplass og trygge og lite stigmatiserende møtepunkter mellom ungdom og NAV-kontoret. Evalueringsfunnene legges til grunn for det videre arbeidet. Sluttrapport fra evalueringen vil foreligge i 2015.

Et viktig utviklingsområde er samordning av tjenester og tiltak mellom NAV-kontor, videregående opplæring, Oppfølgingstjenesten og andre kommunale tjenester. Erfaringene fra Ny GIV Oppfølgingsprosjektet viser behov for tett oppfølging av ungdom som ofte har sammensatte behov. Arbeids- og velferdsdirektoratet har med bakgrunn i disse erfaringene etablert forsøk med NAV-veiledere i videregående skoler i Stavanger, Tromsø og Jessheim. Forsøket er tverrsektorielt forankret. Forsøket evalueres.

En hovedutfordring i arbeidet med utsatt ungdom er at mange har sammensatte livsutfordringer og har behov for helhetlig og koordinert bistand. For å møte denne utfordringen fikk fylkesmennene i 2013 i oppdrag å bedre koordineringen av tjenester rettet mot barn og unge med sammensatte problemer. Tverrsektorielt samarbeid skal understøttes ved bruk av eksisterende arenaer eller ved å etablere nye, tverrsektorielle arenaer for kompetanse- og erfaringsutveksling på fylkesnivå. I 2013 fikk fylkesmennene og NAV fylke i oppdrag å iverksette kompetansehevende tiltak og legge til rette for erfaringsutveksling om oppfølging av ungdom.

Nordlandsprosjektet, Ungdom i svevet, ble avsluttet som prosjekt i 2010. Prosjektet høstet gode erfaringer. Fylkesmennene skal i samarbeid med NAV fylke formidle og videreføre erfaringene ut til de lokale NAV-kontorene, kommunene og fylkeskommunen. Fylkesmannen i Nordland og Universitetet i Nordland har en særlig pådriver- og veilederrolle.

Samarbeid mellom forskning, utdanning, praksis og brukere

I perioden 2006–2011 ble det i et samarbeid mellom Arbeidsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet gjennomført et forsøk med nye samarbeidsformer mellom forskning, utdanning og praksis i sosialtjenesten (HUSK). I tilknytning til forsøket ble det også gjennomført et samarbeid om fag- og kompetanseutvikling i fem kommuner som opprettet NAV-kontor i 2009 med formål å styrke utviklingen av en helhetlig, felles arbeidsmetodikk i NAV-kontorene og tilrettelegge for utvikling av en mer kunnskapsbasert praksis. Evalueringen av forsøkene viste at det er gjort verdifulle erfaringer og fremskaffet kunnskap som bør følges opp videre. Dette gjelder ikke minst erfaringer med nye former for brukermedvirkning.

Programmet «Praksis- og kunnskapsutvikling i NAV-kontorene» ble igangsatt første tertial 2013. Programmet er fireårig og skal baseres på et samarbeid mellom forskning, utdanning, praksis og brukere. Hovedformålet er å bidra til god kompetanse og kvalitet i det samlede tjenestetilbudet i NAV-kontorene, herunder både kommunale og statlige ansvarsområder og oppgaver. NAV-kontorenes oppfølging av personer med sammensatte behov skal ha et særskilt fokus, og satsingen skal bidra til at disse mottar helhetlig bistand med inkludering i arbeid og samfunnsliv som mål. Programmet er forankret på fylkesnivå i et samarbeid mellom Fylkesmannen og NAV fylke. Tre fylkesprosjekter er etter søknad valgt ut til å delta: Østfold/Buskerud, Sør-Trøndelag og Rogaland. Programmet videreføres i 2014.

Regjeringen viser i Meld. St. 13 (2011–2012) til at man tar sikte på å etablere et program i regi av Norges Forskningsråd (NFR) for praksisrettet forskning for helse- og velferdstjenestene. NFR har i 2013 tildelt midler til fire prosjekter innenfor den nye satsingen Praksisrettet FoU for helse- og velferdstjenestene (PraksisVel). Jf. omtale under kap. 601, post 50. Det vises også til omtale i Prop. 1 S (2013–2014) for Kunnskapsdepartementet.

Budsjettforslag 2014

Posten foreslås styrket med 19 mill. kroner i 2014 for å styrke tilskuddet for å forebygge og redusere fattigdom blant barn og barnefamilier som er i kontakt med de sosiale tjenestene i NAV-kontoret.

Posten foreslås styrket med 4 mill. kroner som et ledd i en områdesatsing i indre Oslo øst.

Det foreslås bevilget 191,72 mill. kroner i 2014.

Post 70 Frivillig arbeid, kan overføres

Bevilgningen går til frivillige organisasjoner og private stiftelser som utfører arbeid for vanskeligstilte. Disse fungerer som talerør for sosialt og økonomisk vanskeligstilte og utfører likemanns- og selvhjelpsarbeid. Enkelte organisasjoner tilbyr tjenester og tiltak til målgruppen. Utviklingen av et levende og godt samfunn forutsetter at organisasjoner for sosialt og økonomisk vanskeligstilte deltar. Egenorganisering bidrar til bredere deltakelse i samfunnet og legger bedre grunnlag for fellesskap.

Som et ledd i å styrke og videreutvikle dialogen og samarbeidet med frivillige organisasjoner ble det i 2008 etablert et kontaktutvalg mellom Regjeringen og representanter for sosialt og økonomisk vanskeligstilte. Kontaktutvalget hadde tre møter i 2012 og ett møte i første halvår 2013. Det er etablert et samarbeidsforum for organisasjonene som deltar i Kontaktutvalget. Samarbeidsforum er sekretariat for organisasjonene i Kontaktutvalget. Forumet er en arena for erfaringsutveksling og dyktiggjøring i samfunnsdebatt og deltakelse, og stimulerer til samarbeid mellom organisasjonene. Batteriet, som er et landsdekkende ressurssenter i regi av Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo, er sekretariat for Samarbeidsforum. Det er etablert Batterier i Bergen, Trondheim, Bodø og Kristiansand. Batteriene driver hjelpe- og støttearbeid for organisasjoner og til etablering av nye organisasjoner, og er i kontakt med et stort nettverk av organisasjoner lokalt.

Det ble i 2008 etablert en ordning for tilskudd til drift av organisasjoner som arbeider mot fattigdom og sosial eksklusjon, og til prosjekter/aktiviteter i regi av frivillige organisasjoner. Målgruppen er sosialt og økonomisk vanskeligstilte som opplever fattigdom og står i fare for sosial eksklusjon. Formålet er å styrke mulighetene for egenorganisering, selvhjelpsaktiviteter, brukerinnflytelse og interessepolitisk arbeid. I tillegg til driftsstøtte til Samarbeidsforum med Kontaktutvalget og Batteriene, er det i 2013 gitt driftsstøtte til 17 organisasjoner og tilskudd til 21 prosjekter. Gjennom driftsstøtten til ulike organisasjoner er mulighetene for egenorganisering og selvhjelpsaktiviteter for mange sosialt og økonomisk vanskeligstilte styrket. I 2012 ble det foretatt en gjennomgang av tilskuddsregelverket for støtte til frivillige organisasjoner. Revidert regelverk er gjort gjeldende fra 2013. Batteriene og Samarbeidsforum med Kontaktutvalget og organisasjoner som tidligere har fått tilskudd gjennom Stortingets budsjettvedtak eller gjennom tildelingsbrev skal, etter en vurdering av om de fortsatt oppfyller vilkårene for støtte, prioriteres ved fordeling av tilskudd. Prosjekter som er rettet inn mot kjerneområdet for tilskuddsordningen, dvs. egenorganisering, selvhjelpsaktiviteter, brukerinnflytelse og interessepolitisk arbeid, og prosjekter i regi av brukerorganisasjoner og egenorganiserte, er gitt en klarere prioritering.

I 2011 ble det etablert en tilskuddsordning for å stimulere til utvikling av sosialt entreprenørskap og sosiale entreprenører som retter sin virksomhet mot bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon. Et viktig formål med ordningen er å bidra til at egenorganiserte som har erfart fattigdom og sosial og økonomisk eksklusjon, stimuleres til utvikling av sosialt entreprenørskap, der kompetanse og erfaringsbasert kunnskap er relevant. Målgruppen er sosialt og økonomisk vanskeligstilte som enten opplever eller står i fare for å oppleve fattigdom og sosial eksklusjon. I alt sju virksomheter som jobber mot fattigdom og sosial eksklusjon har mottatt tilskudd i perioden 2011–2013. Tilskudd til sosialt entreprenørskap og sosiale entreprenører videreføres i 2014. Det skal innenfor rammen for denne ordningen gis mulighet for å søke om utviklingstilskudd. Formålet med utviklingstilskudd er å stimulere til utvikling av gode ideer og forretningsmodeller for søkere som er eller vil bli sosiale entreprenører knyttet til fattigdomsfeltet.

I 2005 ble det etablert en tilskuddsordning med formål å stimulere til utvikling av nye tiltak og metoder for aktivisering og arbeidstrening av personer med liten eller ingen tilknytning til arbeidsmarkedet i regi av frivillige organisasjoner. Tiltakene skal gi lavterskeltilbud om aktivisering og arbeidstrening som et ledd i målet om å gi alle muligheter til å komme i arbeid, samt bidra til å bedre levekårene for de vanskeligst stilte. Målgruppen er personer som står svært langt fra arbeidsmarkedet, og som i mange henseender er sosialt ekskludert. Siktemålet vil for enkelte være rehabilitering, inkludering og økt livskvalitet, mens andre vil kunne nyttiggjøre seg av mer arbeidsrettede tiltak med sikte på integrering i arbeidslivet. En evaluering av tilskuddsordningen i 2008 viser at tiltakene bidrar til at personer som ønsker seg aktivisering og arbeidstrening, men som ikke mestrer terskelen i vanlige arbeidsmarkedstiltak, får et tilbud. Tiltakene omfatter et bredt spekter av tiltak fra sosial trening og hverdagsmestring til mer arbeidsrettede tiltak. Tilskuddsordningen ble styrket i 2009. I 2013 er det tildelt tilskudd til 40 prosjekter. Det er gitt tilskudd til tiltak bl.a. i regi av Kirkens Sosialtjeneste, Stiftelsen Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeens Rusomsorg og Røde Kors. Tilskuddsmidlene videreføres i 2014.

Budsjettforslag 2014

Det foreslås bevilget 58,16 mill. kroner i 2014.

Post 74 Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner mv.

Det har vært gitt tilskudd til pensjonistenes organisasjoner i en årrekke. For å etablere et klarere regelverk for ordningen, ble det utarbeidet et utkast til forskrift for tilskudd til pensjonistenes organisasjoner. Saken har vært på offentlig høring med frist 10. juli 2012. Forskrift om tilskudd til pensjonistenes organisasjoner trådte i kraft 31. oktober 2012 med virkning fra og med 2013.

Tilskuddsordningen skal gi økonomiske bidrag til pensjonistorganisasjoners drift og eldrepolitiske arbeid. Målet er økt engasjement og aktivitet på området. Målgruppen for tilskuddsordningen er landsdekkende pensjonistorganisasjoner som har som formål å fremme eldrepolitiske interesser, herunder pensjonistenes sosiale, økonomiske, helsemessige og kulturelle interesser, og styrke pensjonistenes stilling i samfunnet.

Forskriften angir enkelte nærmere vilkår for tilskudd.

Tilskuddsordningen forvaltes av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner for 2013 ble lyst ut med søknadsfrist 10. desember 2012. Det kom inn ni søknader fra landsdekkende pensjonistorganisasjoner: Forsvarets seniorforbund, Jernbanepensjonistenes forbund, Landslaget for offentlige pensjonister, Pensjonistforbundet, Politiets pensjonistforbund, Postens pensjonistforbund, Seniorsaken, Statens vegvesens pensjonistforbund og Telepensjonistenes pensjonistforbund.

Alle organisasjonene ble innvilget tilskudd fordelt forholdsmessig etter antall medlemmer.

Direktoratet skal føre kontroll med at tilskuddsmidlene benyttes etter forutsetningene, jf. Stortingets bevilgningsreglement § 10 andre ledd.

Budsjettforslag 2014

Det foreslås bevilget 10,90 mill. kroner i 2014.

Post 21 Forsøk, utviklingstiltak mv., kan overføres

Rapport

Midlene under kap. 634, post 21 disponeres av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Midlene ble i 2012 og 2013 benyttet til forsøk med funksjonsassistenter i arbeidslivet, arbeids- og utdanningsreiser, tilretteleggingstilskudd for rekruttering av arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne, servicehund, TV av og med psykisk utviklingshemmede (Empo TV) og ulike utrednings- og forsøksprosjekter, herunder Arbeids- og velferdsdirektoratets program FARVE – Forsøksmidler ARbeid og VElferd. Fra 2013 er arbeids- og utdanningsreiser postert på kap. 634, post 78.

Det ble i 2012 iverksatt et landsomfattende forsøk med tiltretteleggingstilskudd for rekruttering av arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne. Målgruppen for forsøket er personer med nedsatt arbeidsevne som står utenfor arbeidslivet. Gjennom tilretteleggingstilskuddet vil arbeidsgiver kunne få dekket eventuelle kostnader forbundet med ulike tilpasninger i arbeidssituasjonen. Det kan også ytes tilskudd til kurs og kortere opplæringstiltak. Det vil videre kunne dekke utgifter til kjøp av gjenstander og arbeidshjelpemidler, slik det er innenfor den eksisterende ordningen for sykmeldte arbeidstakere.

Formålet med forsøksordningen funksjonsassistanse i arbeidslivet er å gjøre det lettere for personer med sterk fysisk funksjonsnedsettelse å være i arbeid. Ordningen innebærer at en assistent bistår den enkelte med hjelp til praktiske gjøremål i arbeidssituasjonen. Pr. juli 2013 var det om lag 120 brukere i forsøksordningen. Ordningen foreslås gjort permanent fra 1. januar 2014, og utvidet til også å omfatte ledsaging av blinde og svaksynte i arbeidssituasjonen, jf. omtale under post 79 Funksjonsassistanse i arbeidslivet.

Det ble i 2011 satt av 5 mill. kroner til prøveordning med servicehund. Formålet med forsøksprosjektet er å kartlegge og vurdere nytte og behov for servicehunder i et samfunnsøkonomisk perspektiv, herunder om dette skal være et offentlig ansvar. Forarbeidet med å inkludere deltakere i prosjektet er nå avsluttet for seks brukere. Totalt er det ønskelig med 8 deltakere. Gjennomføring av prosjektet inndeles i to puljer. Første pulje med fire deltakere starter opp i oktober 2013. Hundeskolen forbereder opptrening av ytterligere fire hunder som blir klare til overtakelse av brukere våren 2014. Prosjektperioden skal være av to års varighet fra hunden er utlevert til brukeren. Det innebærer at siste pulje avslutter prosjektperioden våren 2016. Evaluering av prosjektet gjennomføres umiddelbart etter at prosjektet er gjennomført.

Bevilgningen til programmet FARVE – Forsøksmidler ARbeid og VElferd – fordeles av Arbeids- og velferdsdirektoratet til innhentede tilbud og forslag til prosjekter. I løpet av 2012 ble det publisert 22 rapporter under dette programmet. Blant prosjektene som er blitt avsluttet siden 4. kvartal 2012, kan nevnes:

• En oppfølgingsundersøkelse av kvaliteten i arbeidsevnevurdering. Denne rapporten viste at kvalitetsarbeidet mot slutten av 2011 og begynnelsen av 2012 var noe bedre enn den første tiden etter innføringen av metoden, men at det fremdeles vil være et stykke å gå før gjennomføringen av arbeidsevnevurderinger er tilfredsstillende. Proba gjennomførte undersøkelsen.

• Et forsøk har utviklet arbeidsplasser for unge med aspergers syndrom. Det skjedde i samarbeid mellom Statped Vest, NAV Arbeidsrådgiving og arbeidsmarkedsbedriften A2G, m.fl.

• En analyse av opplæringstiltak for innvandrere viste at overgangen til arbeid økte noe, og mest for kvinner. Effektene var små og det var en tendens til at ledighetsperiodene ble forlenget når man inkluderte tiden opplæringen tok (ISF og Frisch). En evaluering av oppfølging av sykemeldte konkluderer med at det sannsynligvis ikke kan påvises noen effekt på sykefraværet av dialogmøter, rapportering, kontroller og sanksjoner (SINTEF).

Budsjettforslag 2014

Arbeids- og velferdsdirektoratet fordeler via FARVE-programmet midler til forsøk og ekstern forsknings- og utredningsvirksomhet. Det skal legges særlig vekt på evaluering av forsøk og utviklingsarbeid i etaten. Hensikten med bevilgningen er å bidra til politikk- og kunnskapsutvikling på prioriterte deler av arbeids- og velferdsområdet. Ny kunnskap skal formidles slik at den kan bidra til kompetanseutvikling i etaten. Bevilgningen til FARVE skal i 2014 bl.a. brukes til evaluering av et randomisert kontrollert forsøk med individuell jobbstøtte (IPS).

Regjeringen foreslår å videreføre bevilgningen på 25 mill. kroner fra 2013 til forsøksprosjektet med tilretteleggingstilskudd for arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne.

For omtale av bevilgningen til ordningen med funksjonsassistanse vises det til post 79 nedenfor.

Det foreslås bevilget 60,4 mill. kroner i 2014.

Post 60 Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser i Oslo kommune

Oslo kommune fortsetter sin kommunale ordning fram til implementering av nytt landsdekkende regelverk 1. september 2014. Oslo kommune vil fram til dette tidspunktet kompenseres for ressursbehovet knyttet til arbeids- og utdanningsreiser som dekkes innenfor regelverket for den statlige ordningen, samt administrasjonsutgifter knyttet til dette, jf. omtale under kap. 634, post 78 Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser. Disse kostnadene er beregnet til om lag 23,8 mill. kroner i 2014.

Det foreslås bevilget 23,8 mill. kroner i 2014.

Post 76 Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres

Arbeidsmarkedstiltak skal tildeles ut fra den enkeltes individuelle behov for arbeidsrettet bistand, uavhengig av hvilken målgruppe personen tilhører eller hvilke ytelser personen mottar. Arbeids- og velferdsetaten har en stor portefølje av arbeidsrettede tiltak som kan tildeles personer med behov for bistand for å komme i arbeid.

Noen tiltaksformer av lengre varighet og med tettere oppfølging er forbeholdt personer med nedsatt arbeidsevne. For nærmere beskrivelse av de ulike arbeidsrettede tiltakene vises det til omtale i Prop. 1 S (2012–2013).

Som et ledd i oppfølgingen av stortingsmeldingen Flere i arbeid, Meld. St. 46 (2012–2013), vil Regjeringen se nærmere på bruken og innretningen av arbeidsmarkedstiltakene for personer med nedsatt arbeidsevne.I et pågående utviklingsarbeid for å bedre kvaliteten i de arbeidsrettede tiltakene vil det bli utviklet et system for å følge opp og kontrollere innholdet i tiltakene og resultatene av tiltakene. For å få flere personer med nedsatt arbeidsevne i arbeid, vil det bli lagt til rette for å opprette flere tiltaksplasser innenfor ordinært arbeidsliv. Regjeringen ønsker også at flere ideelle organisasjoner kan bli leverandører av arbeidsrettede tiltak. Det vil bli satt i gang et arbeid med å forenkle regelverket for arbeidsmarkedstiltakene slik at tiltakene kan bli lettere å ta i bruk.

Rapport

Tall fra Arbeids- og velferdsdirektoratet viser at det var en gjennomsnittlig samlet tiltaksgjennomføring på om lag 72 250 plasser i 2012. Dette er gjennomsnittlig om lag 1 000 flere tiltaksplasser enn planlagt nivå. Tabellen under viser antall gjennomførte tiltaksplasser for ledige og personer med nedsatt arbeidsevne de siste tre årene, samt planlagt tiltaksnivå for 2013.

Antall gjennomførte tiltaksplasser for ledige og personer med nedsatt arbeidsevne. Gjennomsnitt for året. 2010 – 2012. Plantall for 2013.

I Prop. 1 S (2012–2013) ble det bevilget midler som, gitt visse forutsetninger om tiltakenes sammensetning og priser, i utgangspunktet skulle gi rom for en gjennomsnittlig gjennomføring av om lag 70 700 plasser for ledige og personer med nedsatt arbeidsevne på post 76 og post 77. I revidert nasjonalbudsjett ble det bevilget midler for ytterlige 300 tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne, noe som gir et planlagt tiltaksnivå på totalt 71 000 tiltaksplasser i 2013. I tillegg gir et forsøk med arbeidsavklaringspenger som lønnstilskudd ytterligere 150 tiltaksplasser.

For å sikre fleksibilitet ble det i 2013 lagt til grunn et intervall rundt måltallet for tiltaksgjennomføringen i departementets styringsdialog med Arbeids- og velferdsetaten. Ordningen videreføres i 2014.

Fra 2013 budsjetteres tiltakene varig tilrettelagt arbeid og produksjonsverksted på egen post under kap. 634, post 77 Varig tilrettelagt arbeid, jf. kap. 634, post 77.

Arbeidsdepartementet har en løpende avtale med Frisch-senteret for å få forskningsbasert analyse av effektene av tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne. Avtalen har varighet frem til august 2014, med mulighet for forlengelse i to år.

En bred evaluering av tiltakseffekter er under publisering. For personer med nedsatt arbeidsevne kan det være en utfordring å bli værende i arbeid over tid. Resultater fra evalueringen bekrefter funn fra tidligere evalueringer om at tiltak som medfører rask formidling til ordinært arbeidsliv også bidrar til at personer med nedsatt arbeidsevne blir i jobb over tid.

Ordinær utdanning kan ha god effekt på overgang til arbeid. Siden utdanning ofte går over lang tid, vil effekten komme først på relativt lang sikt. En mer omfattende evaluering av utdanningstiltaket er under arbeid.

Frisch-senteret bidrar også i et randomisert forsøk i regi av Arbeids- og velferdsetaten, hvor målet er rask formidling til ordinært arbeid og tett oppfølging av personer med nedsatt arbeidsevne. Forsøket iverksettes i 1. halvår 2014.

Arbeids- og velferdsetaten har igangsatt et utviklingsarbeid for å styrke kvaliteten på de arbeidsrettede tiltakene for personer med nedsatt arbeidsevne. Arbeidet innebærer bl.a. en gjennomgang av rutiner for gjennomføring og oppfølging av arbeidsrettede tiltak og utvikling av statistikk for bedre måling av resultatoppnåelse for de ulike tiltakene.

Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne ble iverksatt i 2012 og forsterket og videreført med nye tiltak i 2013. Hovedmålgruppen omfatter aldersgruppen under 30 år. SINTEF har fått i oppdrag å evaluere iverksettingen av jobbstrategien. Rapporten vil foreligge ved utgangen av året.

I alt 900 tiltaksplasser ble avsatt til jobbstrategiens målgruppe i 2012 og 2013. I tillegg prioriteres gruppen under 30 år innenfor etatens totale tiltaksinnsats. 40 øremerkede stillinger er tilført Arbeids- og velferdsetaten til gjennomføring av jobbstrategien. Det er utviklet informasjonsmateriell og kompetanseprogram for arbeidsgivere og NAV-ansatte. Et forsøk med tilretteleggingstilskudd til arbeidssøkere ble startet opp 1. januar 2012 og er videreført i 2013. Ordningene med funksjonsassistanse i arbeidslivet og arbeids- og utdanningsreiser, ble tilført nye midler gjennom jobbstrategien både i 2012 og 2013, jf. nærmere omtale under kap. 634, post 78 og 79.

Arbeids- og velferdsetaten gjennomfører prosjektet JussRessurs i regi av Arbeidslivsenteret i Oslo og Akershus i 2013 for å synliggjøre unge med nedsatt funksjonsevne som en ressurs i jurist- og advokatbransjen.

Statistikk fra Arbeids- og velferdsdirektoratet viser at i underkant av 50 pst. av jobbstrategiens målgruppe deltar til enhver tid i arbeidsrettede tiltak. 54 pst. av strategiens målgruppe var i arbeid seks måneder etter at de ikke lenger var registrert hos Arbeids- og velferdsetaten. Dette er 12 prosentpoeng høyere enn for gruppen med nedsatt arbeidsevne. Ifølge Statistisk sentralbyrå har det vært en positiv utvikling i sysselsettingen blant funksjonshemmede menn under 40 år, hvor sysselsettingen har økt signifikant fra 2012 til 2013. Undersøkelsen viser også en økning i sysselsettingen blant funksjonshemmede i aldersgruppen 15-66 år fra 41 pst. til 43 pst., men denne økningen er ikke statistisk signifikant.

For å øke jobbmulighetene i offentlig sektor for unge med nedsatt funksjonsevne har Arbeidsdepartementet i 2013 igangsatt et samarbeidsprosjekt med to statlige etater, Arbeidstilsynet og Statens Pensjonskasse, samt kommunene Sandnes, Bergen, Sarpsborg og Lindesnes. Prosjektet gjennomføres i nært samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Det tas sikte på kompetansespredning til andre offentlige virksomheter. Prosjektet vurderes videreført i 2014. Se Del I for mer omtale av Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne.

I 2013 ble det innført ny garanti for helt ledig ungdom i alderen 20-24 år, med behov for bistand for å komme i arbeid. Garantien innebærer godkjent aktivitetsplan innen en måned etter at personen hadde fått et oppfølgingsvedtak fra NAV-kontoret. Garantien ble iverksatt fra 2. halvår 2013, jf. Prop. 1 S (2012–2013). Arbeids- og velferdsdirektoratet har utfordringer knyttet til å utarbeide statistikk over ventetider fra oppfølgingsvedtak til godkjent aktivitetsplan. Arbeidsdepartementet har derfor ikke statistikk som kan belyse etatens måloppnåelse knyttet til den nye garantiordningen for helt ledige unge. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med rapportering på måloppnåelse.

I 2013 ble det også innført ny garanti for ungdom 20-24 år med nedsatt arbeidsevne. Denne garantien innebar et mål om at 90 pst. i gruppen til en hver tid skulle ha en godkjent aktivitetsplan. Denne garantien ble iverksatt fra 1. januar 2013. Statistikken for måling av måloppnåelse for denne garantien er også forsinket. Departementet vil også her komme tilbake til Stortinget med rapportering på måloppnåelse.

Stønad til livsopphold mv. til tiltaksdeltaker, den såkalte individstønaden, finansieres over kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak. Stønaden gir en inntekt i tiltaksperioden for personer som ikke mottar andre livsoppholdsytelser. Individstønaden tildeles for de dagene vedkommende deltar i et arbeidsrettet tiltak, og kan stimulere til aktivitet eller arbeidserfaring for unge som ellers ville vært passive. På den andre siden kan stønaden føre til at det blir mindre attraktivt å fullføre videregående skole. Det er behov for økt kunnskap om individstønadens insentiveffekter for unge. Derfor vil departementet sette i gang et forskningsprosjekt om hvordan individstønaden påvirker unges tilpasning til utdanning og arbeidsliv.

For å synliggjøre Arbeids- og velferdsetatens fordeling av tiltaksressursene og oppfølgingen av særskilte arbeidssøkergrupper, rapporteres det i det følgende separat om gjennomføringen av tiltak for henholdsvis ledige og personer med nedsatt arbeidsevne for 2012 og 1. halvår 2013.

Gjennomføring av tiltak for ledige

I 2012 gjennomførte Arbeids- og velferdsetaten om lag 16 900 tiltaksplasser i gjennomsnitt for ledige. I 1. halvår 2013 ble det gjennomført om lag 17 800 tiltaksplasser i snitt. Dette er 1 400 færre plasser enn i samme periode året før.

Den arbeidsrettede bistanden skal tilpasses den enkelte arbeidssøkers behov. Samtidig skal utsatte grupper som ungdom, innvandrere fra land utenfor EØS-området og langtidsledige prioriteres ved inntak til arbeidsmarkedstiltak. I 2012 utgjorde personer under 20 år om lag 3,4 pst. av alle registrerte ledige. Samtidig var om lag 12,3 pst. av deltakerne i tiltak for ledige under 20 år. Dette indikerer at de yngste arbeidssøkerne er prioritert i tråd med ungdomsgarantien som skal gi tilbud om arbeidsmarkedstiltak til ungdom under 20 år som står uten arbeid eller skoleplass.

I 2012 utgjorde 20-24-åringer 14,7 pst. av alle registrerte ledige. Samtidig utgjorde 20-24-åringene 19,5 pst. av deltakerne i arbeidsmarkedstiltak for ledige.

Arbeidsdepartementet har samarbeidet med Kunnskapsdepartementet om forsøk med utvikling av opplæringsmodeller for voksne arbeidssøkere uten fullført videregående opplæring. Forsøksperioden varte i tre år med avslutning i 2013.

Erfaringer så langt viser positive resultater med hensyn til samarbeidet mellom fylkeskommunen og NAV-fylke om målgruppen og om etablering av gode opplæringsmodeller. Prosjektet evalueres av Proba Samfunnsanalyse. Utdanningsdirektoratet har hatt ansvar for oppfølgingen av utprøvingene. Utdanningsdirektoratet vil følge opp resultatene av forsøkene med en plan for erfaringsspredning høsten 2013.

Innvandrere er en utsatt gruppe på arbeidsmarkedet, og utgjorde 36 pst. av de registrerte ledige i 2. kvartal 2013. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå har innvandrere fra Afrika høyest ledighet med 12,4 pst. I samme periode utgjorde innvandrerne 44 pst. av alle deltakere i tiltak for ledige. Det var flere innvandrerkvinner enn -menn som deltok på arbeidsmarkedstiltak.

Det er etablert en langtidsledighetsgaranti som skal sikre personer med langvarige ledighetsperioder tilbud om arbeidsrettet tiltak i Arbeids- og velferdsetaten. Garantien omfatter personer med minst toårig arbeidssøkerperiode og seks måneders sammenhengende ledighet. Rapportering fra Arbeids- og velferdsdirektoratet har vist svakere måloppnåelse for langtidsledighetsgarantien enn forutsatt. Tall for april 2013 viser at garantien er oppfylt for bare 15 pst. av målgruppen. Det ble gjennomført en undersøkelse av Arbeids- og velferdsdirektoratet i april 2013, som viste at 57 pst. hadde deltatt på tiltak i løpet av den siste toårsperioden.

Gjennomføring av tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne

I 2012 ble det gjennomført i gjennomsnitt om lag 55 400 tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne. I 1. halvår 2013 var tilsvarende tall om lag 55 900 hvorav 46 700 tiltaksplasser på post 76 og 9 200 tiltaksplasser på post 77, jf kap. 634, post 77 for øvrig omtale av tiltakene varig tilrettelagt arbeid og produksjonsverksted. Det vises for øvrig til omtale av personer med nedsatt arbeidsevne under del I, punkt 3 Sentrale utviklingstrekk.

Arbeids- og velferdsetaten har gjennomført en betydelig innsats overfor personer med psykiske lidelser, bl.a. som ledd i oppfølgingen av Opptrappingsplan for psykisk helse, og gjennom Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse (2007–2012). Regjeringens Oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse (2013–2016) videreutvikler innsatsen i Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse (2007–2012). Målet er at personer med psykiske lidelser skal leve verdige liv, gjennomføre utdanning og delta i arbeidslivet.

Kvalifiseringsprogrammet retter seg mot personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne, som har ingen eller svært begrensede ytelser i folketrygden. Programmet skal bidra til at flere kommer i arbeid, og er en lovpålagt oppgave for kommunene. Den som fyller vilkårene i loven har rett til et individuelt tilpasset program og en tilhørende kvalifiseringsstønad. Arbeidsmarkedstiltak i statlig eller kommunal regi inngår som viktige elementer i programmet. Antall deltakere i programmet ved utgangen av 1. tertial 2013 var om lag 6 100.

I perioden fra 2008 til 1. kvartal 2013 var det i overkant av 13 900 personer som gjennomførte eller planmessig avsluttet programmet. Av disse gikk 47 pst. til ordinært arbeid eller et løp med arbeid som mål. For nærmere omtale, se hovedmål 4 og del I, 3 Sentrale utviklingstrekk.

Forsøk med tilskudd til arbeidsgivere som ansetter personer som har rett til arbeidsavklaringspenger ble i 2013 igangsatt i Hordaland, Oslo, Vest-Agder og Østfold. Forsøket skal gå over fem år, og det er avsatt 150 plasser til forsøket i 2013. Unge mottakere av arbeidsavklaringspenger prioriteres, og både arbeidstaker og arbeidsgiver får tett oppfølging av Arbeids- og velferdsetaten. Regjeringen forventer at dette forsøket, sammen med Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne, skal bidra til at flere unge får en varig forankring i arbeidslivet. Forsøket blir evaluert når det gjelder gjennomføring og effekter. En sentral problemstilling er i hvilken grad lønnstilskudd, kombinert med utvidet adgang til midlertidig ansettelse og utvidet oppfølging av arbeidstaker og arbeidsgiver, fører til økt sjanse for å få jobb og bli i jobb for personer med nedsatt arbeidsevne.

Forsøk med tidsubestemt lønnstilskudd (TULT) ble igangsatt i fem fylker i 2007. Fra 2008 er tiltaket gjort landsdekkende. Målgruppen for tiltaket er personer i og utenfor arbeidslivet som har vesentlig og varig nedsatt arbeidsevne, hvor alternativet kan være uførepensjonering. Dette gjelder personer med varig nedsatt arbeidsevne på grunn av helsemessige og sosiale årsaker. Deltakelse på tiltaket krever at NAV-kontoret har gjennomført en arbeidsevnevurdering og at andre tidsavgrensede tiltak har vært prøvd eller vurdert. Tiltaket hadde i gjennomsnitt om lag 2 300 deltakere i 2012.

Målet med tidsubestemt lønnstilskudd er å redusere tilgangen til uførepensjon og andre langvarige stønadsløp. Regjeringen har i Meld. St. 46 (2012–2013) Flere i arbeid lagt fram en strategi for å sikre at flere med varig nedsatt arbeidsevne skal kunne være i inntektsgivende arbeid. Tiltak rettet mot arbeidsgiver vil her være et viktig virkemiddel. Andre nordiske land som Sverige og Danmark har et betydelig høyere omfang av varige/langvarige lønnstilskudd for personer med nedsatt arbeidsevne. Regjeringen har innhentet erfaringer fra andre land og vil vurdere disse nøye, bl.a. hvordan man skal unngå at lønnstilskudd fører til fortrengningseffekter i arbeidsmarkedet. Avgrensing av målgruppen til bare å omfatte personer som ikke har tilknytning til arbeidslivet vil være et mulig tiltak. Regjeringen vil også vurdere å innføre et opplegg med jevnlig revurdering av deltakerne på tiltaket med sikte på overgang til ordinær jobb uten tilskudd. Etter en slik gjennomgang tar Regjeringen sikte på å gjøre tidsubegrenset lønnstilskudd til en permanent ordning.

Forsøk med metodeutvikling innen tiltaket arbeidsrettet rehabilitering, med sikte på inkludering av flere personer med nedsatt arbeidsevne i arbeidslivet, avsluttes i 2013. Det vil komme noe regnskapsmessig etterslep i 2014. Forsøket vil bli evaluert.

I forsøk med kjerneoppgaver i NAV legges det opp til at Arbeids- og velferdsetaten i større grad gjennomfører avklarings- og oppfølgingstjenester i egen regi, som alternativ til kjøp av slike tjenester i form av tiltak fra eksterne leverandører. Forsøket ble iverksatt i 1. halvår 2013.

Budsjettforslag 2014

Det foreslås bevilget 6 310,33 mill. kroner i 2014. Det er tatt hensyn til tilsagnsfullmakter som gir tillatelse til å inngå forpliktende avtaler om utbetaling av midler i foregående og påfølgende budsjettår.

Forslaget til bevilgning under post 76 må ses i sammenheng med omtalen under hovedmål 1 Et arbeidsmarked med høy sysselsetting, lav ledighet og et inkluderende arbeidsliv.

Gitt visse forutsetninger om arbeidsmarkedstiltakenes sammensetning og priser, foreslår Regjeringen et tiltaksnivå på om lag 14 000 plasser for ledige, og om lag 56 700 plasser for personer med nedsatt arbeidsevne i 2014. Dette gir et nivå på 70 700 tiltaksplasser, som er en videreføring av tiltaksnivået fra saldert budsjett 2013. Av tiltaksplassene for personer med nedsatt arbeidsevne finansieres 9 200 plasser under kap. 634, post 77.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2013 økte Regjeringen tiltaksnivået med 600 plasser i snitt for 2. halvår 2013. Det store antallet personer med nedsatt arbeidsevne tilsier at det vil være et stort behov for arbeidsrettet bistand for denne gruppen også i 2014. Det er viktig å unngå lang ventetid på tiltaksplass. Regjeringen foreslår at innsatsen for personer med nedsatt arbeidsevne styrkes med om lag 2 000 flere plasser i 2014 sammenlignet med saldert budsjett 2013. Økningen gir også ytterligere rom for å ta i bruk ordinært arbeidsliv som tiltaksarena for denne gruppen. Tiltaksnivået for ledige reduseres samtidig med om lag 2 000 plasser sammenliknet med saldert budsjett 2013. Reduksjonen har sammenheng med forventninger om en stabil arbeidsmarkedssituasjon framover.

Regjeringen foreslår å trappe opp antall deltakere i forsøket med tilskudd til arbeidsgivere som ansetter personer som har rett til arbeidsavklaringspenger, fra et gjennomsnittsnivå på 150 plasser i 2013 til 400 plasser i 2014. Disse tiltaksplassene kommer i tillegg til den øvrige satsingen på arbeidsrettede tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne. Det er omdisponert 33,5 mill. kroner fra kap. 2651, post 70 som fordeler seg med 20,1 mill. kroner på bevilgning og 13,4 mill. kroner på tilsagnsfullmakt til regnskapsmessig etterslep for aktiviteten i 2014 med utbetaling i 2015, jf. omtale under kap. 2651, post 70.

Samlet tiltaksnivå for ledige og personer med nedsatt arbeidsevne på post 76 og post 77, inkludert tiltaksplasser knyttet til forsøk med arbeidsavklaringspenger, er på 71 100 i 2014.

I tillegg til bevilgningen i 2014 kommer behovet for tilsagnsfullmakter på 2 590,68 mill. kroner. Disse tilsagnsfullmaktene er knyttet til tiltaksplasser som gjennomføres i 2014, men hvor kostnadene kommer til utbetaling i 2015, og til opprettholdelse av tiltaksaktiviteten over årsskiftet 2014/2015. Tabellene nedenfor oppsummerer ressursbehov, bevilgning og tilsagnsfullmaktene det er redegjort for over.

Behovet for bevilgning og tilsagnsfullmakter under kap. 634, post 76 i 2014

Nærmere om behovet for tilsagnsfullmakter i 2014

Nærmere om enkelte satsinger knyttet til arbeidsmarkedstiltakene

Det vises til omtale av arbeidsmarkedspolitikkens innretting under Hovedmål 1 Et arbeidsmarked med høy sysselsetting, lav ledighet og et inkluderende arbeidsliv.

Som en del av oppfølgingen av Meld. St. 46 (2012–2013) Flere i arbeid, vil det bli igangsatt ulike utviklingsprosjekter og forsøk. Det er særlig behov for å se på hvordan kvaliteten i attføringsarbeidet og resultatene av innsatsen kan forbedres. Det vil bl.a. skje gjennom å utvikle bedre rutiner for oppfølging og kontroll av kvaliteten og innholdet i tiltakene, og gjennom forsøk med resultatbasert finansiering som gjør at det lønner seg for leverandørene av arbeidsmarkedstiltak å få flere med nedsatt arbeidsevne i jobb.

Det er iverksatt et forsøk med resultatbasert finansiering knyttet til oppfølging av personer med nedsatt arbeidsevne fra 2. halvår 2013. Hensikten med forsøket vil være å prøve ut om økonomiske insentiver har effekt når det gjelder å stimulere tiltaksarrangører til innsats som bidrar til at flere med nedsatt arbeidsevne kommer over i arbeid. Det vil også iverksettes et forsøk med en særskilt oppfølgingsmetodikk kalt supported employment fra 1. halvår 2014. Målet er tidlig utplassering og tett oppfølging av personer med nedsatt arbeidsevne, som skal sikre ordinært arbeid og jobbfastholdelse.

Å stimulere til deltakelse i arbeidslivet er viktig for å nå regjeringens ambisjoner knyttet til målene om et inkluderende arbeidsliv, fattigdomsbekjempelse og et inkluderende samfunn. Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne, iverksatt 1. januar 2012, skal understøtte disse målene ved å legge til rette for at flere med nedsatt funksjonsevne kommer i arbeid. Arbeidet bygger bl.a. på avtalen om et inkluderende arbeidsliv og avtalens delmål 2 om å øke yrkesdeltakelsen blant personer med nedsatt funksjonsevne. Jobbstrategien videreføres i 2014. For en nærmere beskrivelse av jobbstrategien vises det til omtale under Del I.

Regjeringens Oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse (2013–2016) skal bidra til at erfaringene med arbeidsmarkedstiltakene som ble iverksatt gjennom Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse (2007–2012) skal videreføres og spres, slik at målgruppen får et godt tilpasset tilbud for avklaring av arbeidsevnen og deltakelse i ordinært arbeid.

Arbeidsmarkedstiltakene inngår som sentrale elementer i introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere, i satsingen på kvalifiseringsprogrammet og i innsatsen overfor personer som mottar legemiddelassistert rehabilitering. Den arbeidsmarkedspolitiske innsatsen på disse områdene videreføres i 2014. Det er, som ledd i oppfølgingen av Meld. St. 6 (2012–2013) En helhetlig integreringspolitikk- mangfold og fellesskap, nedsatt en arbeidsgruppe som skal se nærmere på samarbeidet mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunene om deltakere på introduksjonsprogram, samt gjennomgå bruken av arbeidsmarkedstiltak for innvandrere.

Ungdom er en utsatt gruppe på arbeidsmarkedet, og regjeringen er opptatt av å hindre at ungdom blir stående utenfor arbeid og utdanning. Det er viktig å avklare den enkeltes behov for bistand på et tidlig tidspunkt og dermed motvirke at ungdommen blir stående utenfor skole og arbeidsliv.

Arbeidsdepartementet samarbeider med Kunnskapsdepartementet om regjeringens satsing for økt fullføring i videregående opplæring, Ny GIV. Her samarbeider departementene om å intensivere oppfølgingen av ungdom i alderen 15-21 år, for å hindre at unge faller utenfor utdanning og arbeidsliv. Samarbeid om kombinasjoner av arbeidsrettede tiltak fra Arbeids- og velferdsetaten og opplæring fra fylkeskommunen skal også bidra til å hindre at ungdom faller helt ut av utdanning og arbeidsliv, og hjelpe flere til å fullføre videregående opplæring. Prosjektperioden for Ny GIV varer ut 2013. Regjeringen vil videreføre innsatsen for økt fullføring i videregående opplæring i 2014. Innsatsen innenfor Ny GIV er også omtalt under Hovedmål 1 i Resultatområde 2 Arbeid og velferd.

Ungdomsgarantien for unge under 20 år skal sikre tilbud om arbeidsrettede tiltak for ungdom som står uten arbeid eller skoleplass. Ungdom under 20 år som henvender seg til Arbeids- og velferdsetaten har ofte ikke fullført videregående opplæring, og følges opp i samarbeid med utdanningsmyndighetene. Denne gruppen inngår også i målgruppen for Ny GIV. Garantien for ungdom under 20 år videreføres i 2014.

Unge voksne som står utenfor utdanning og arbeidsliv kan oppleve mange av de samme utfordringer som yngre aldersgrupper. Ungdom som har nedsatt arbeidsevne kan være særlig utsatt. Derfor foreslår Regjeringen å utvide målgruppen for garantien for ungdom med nedsatt arbeidsevne fra 1. januar 2014, fra ungdom i alderen 20-24 år til ungdom i alderen 20-29 år.

Arbeidsdepartementet vil videreføre samarbeidet med Kunnskapsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet (Kriminalomsorgen) og Kommunal- og regionaldepartementet om forsøksprosjektet Tilbakeføring gjennom arbeid, fritid og utdanning (TAFU), rettet mot personer som har sonet ferdig en fengselsstraff. TAFU har vært evaluert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), som vurderer prosjektet som vellykket. Det tas sikte på å gjøre prosjektene i Troms og Rogaland permanente fra 2015.

Jobbskapingsprosjekter

Jobbskapingsprosjekter er en tilskuddsordning som gir støtte til prosjekter som gir opplæring og veiledning til personer som ønsker å etablere egen virksomhet.

Regjeringen vil at Arbeids- og velferdsetaten skal kunne fortsette å tilby etablererkurs, men at etablererkurs fra og med 2014 skal defineres som AMO-kurs og anskaffes ved anbud. Det foreslås videre at aldersgruppen 20-24 år ikke lenger skal være en prioritert målgruppe ved inntak til tiltaket. Arbeidsdepartementet har evaluert kursene og finner at de har få deltakere i aldersgruppen 20 – 24 år. Det har vist seg vanskelig å finne egnede kandidater i gruppen bl.a. fordi aldersgruppen har lite egenkapital, mangler arbeidserfaring og nødvendig nettverk for å lykkes med å etablere egen bedrift.

Fullmakt til å omdisponere midler fra kap. 634, post 76 til kap. 605, post 01

I forsøk med kjerneoppgaver i NAV legges det opp til at Arbeids- og velferdsetaten i større grad gjennomfører avklarings- og oppfølgingstjenester i egen regi, som alternativ til kjøp av slike tjenester i form av tiltak fra eksterne leverandører. Forsøket finansieres innenfor en fullmakt på omdisponering av inntil 40 mill. kroner fra kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere til kap. 605, post 01 Driftsutgifter, som knyttes til avklarings- og oppfølgingsressurser internt i Arbeids- og velferdsetaten. Det legges til grunn at etaten gjennom omdisponeringen gir avklarings- og oppfølgingstjenester til minst like mange personer som det omdisponerte beløpet ville gitt av tiltaksplasser. Omdisponeringsfullmakten foreslås videreført i 2014.

Post 77 Varig tilrettelagt arbeid

Varig tilrettelagt arbeid er et tiltak for personer som mottar uførepensjon eller i nær framtid ventes å få innvilget uførepensjon. Tiltaket kan gjennomføres hos forhåndsgodkjente tiltaksarrangører eller i ordinært arbeidsliv. Det er ikke mål om overgang til ordinært arbeid, men mulighetene for å komme over i ordinært arbeid skal vurderes jevnlig. Tiltaket finansieres gjennom tilskudd etter faste satser.

Rapport

Fra 2013 er varig tilrettelagt arbeid og produksjonsverksted budsjettert under kap. 634, post 77. Tidligere var tiltaksplassene varig tilrettelagt arbeid og produksjonsverksted en del av arbeidsmarkedstiltakene for arbeidsledige og personer med nedsatt arbeidsevne under kap. 634, post 76. Målet med omleggingen har vært å skille tiltak av varig eller langvarig karakter fra arbeidsmarkedstiltak der målet er overgang til ordinært arbeid.

I 2012 ble det i gjennomsnitt gjennomført 8 000 tiltaksplasser i varig tilrettelagt arbeid i skjermet virksomhet og 1 000 plasser i ordinær virksomhet. I Prop. 1 S (2012–2013) ble det bevilget midler som, gitt visse forutsetninger om tiltakenes sammensetning og priser, i utgangspunktet skulle gi rom for en gjennomsnittlig gjennomføring av om lag 9 200 tiltaksplasser i 2013 på kap. 634, post 77. Antall tiltaksplasser er økt fra 8 500 i 2010.

Forsøksprosjektet med TV for og med mennesker med utviklingshemming, Empo TV, hadde oppstart i første halvår 2009. Det ble da gitt tilsagn om investeringsmidler for fem år. Forsøksprosjektet av sluttes ved utgangen av 2013, men Arbeidsdepartementet er kjent med at det er gitt tilskudd som sikrer videre drift i 2014.

Prosjektet Arbeidsplasstilrettelegging for sterkt fysisk funksjonshemmede, kalt Marensprosjektet, ble startet i 2002. Marensprosjektet ble fra 1. januar 2013 en del av Kompetanseutvikling Grenland AS (GREP) og heter nå GREP Marensro.

Budsjettforslag 2014

Det planlegges et tiltaksnivå i 2014 med om lag 9 200 tiltaksplasser i gjennomsnitt.

Det foreslås bevilget 1 207,80 mill. kroner i 2014. Det er tatt hensyn til tilsagnsfullmakter som gir tillatelse til å inngå forpliktende avtaler om utbetaling av midler i foregående og påfølgende budsjettår.

Det foreslås avsatt midler i 2014 over kap. 634, post 77 til fortsatt drift av varig tilrettelagt arbeid i GREP Marensro.

I tillegg til bevilgningen i 2014 kommer behovet for tilsagnsfullmaktene på 695,61 mill. kroner. Disse tilsagnsfullmaktene er knyttet til tiltaksplasser som gjennomføres i 2014, men hvor kostnadene kommer til utbetaling i 2015, og til opprettholdelse av tiltaksaktiviteten over årsskiftet 2014/2015. Tabellene nedenfor oppsummerer ressursbehov, bevilgning og de tilsagnsfullmakter det er redegjort for over.

Behovet for bevilgning og tilsagnsfullmakter under kap. 634, post 77 i 2014

Nærmere om behovet for tilsagnsfullmakter i 2014

Fullmakt til å omdisponere midler fra kap. 634, post 77 til kap. 634, post 76

Regjeringen foreslår at Arbeidsdepartementet gis fullmakt til å omdisponere inntil 10 pst. av bevilgede midler under kap. 634, post 77 Varig tilrettelagt arbeid til kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere.

Post 78 Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser

Arbeids- og utdanningsreiser ble etablert som forsøksordning i 2001. Ordningen skulle hindre at personer med nedsatt funksjonsevne ikke kan ta arbeid eller utdanning på grunn av manglende transporttilbud. Forsøket skulle tilpasses etablerte ordninger for transport og støtte, og fange opp funksjonshemmede som har falt utenom disse ordningene.

Stortinget vedtok i statsbudsjettet for 2013 å gjøre forsøksordningen med arbeids- og utdanningsreiser om til en landsdekkende, permanent ordning. Vedtaket om en permanent landsdekkende ordning innebærer at den statlige ordningen utvides til også å omfatte brukere i Oslo. Det legges opp til at nytt regelverk for den statlige ordningen som inkluderer Oslo, iverksettes 1. september 2014. I den forbindelse etableres også en reisekortordning som erstatter dagens bruk av kjørekontorer ved regionale helseforetak ved bestilling av arbeids- og utdanningsreiser. Den statlige ordningen skal ikke være til hinder for at kommunene kan ha egenfinansierte ordninger som et supplement. Det arbeides videre med hvordan brukere i Oslo kan fases inn i den landsdekkende ordningen. Fram til implementering av nytt landsdekkende regelverk for arbeids- og utdanningsreiser 1. september 2014 finansierer staten den delen av Oslos ordning som tilsvarer statlig regelverk, jf. omtale under post 60 Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser i Oslo kommune. Det foretas en begrenset økning i egenandelen ved arbeids- og utdanningsreiser og det gis fortsatt mulighet for å kombinere støtte til arbeids- og utdanningsreiser med stønad til bil i særlige tilfeller. Fram til iverksetting av nytt regelverk baseres ordningen på de samme inngangskriteriene og vilkår for øvrig som i den tidligere forsøksordningen.

Bevilgningen på kap. 634, post 78 ble ifm. revidert nasjonalbudsjett for 2013, jf. Prop. 149 S (2012–2013), redusert med 28 mill. kroner mot at det ble bevilget 22 mill. kroner på kap. 634, post 60, jf. omtale under kap. 634, post 60 Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser i Oslo kommune. I 2014 anslås ressursbehovet å øke med 5,7 mill. kroner til 41,4 mill. kroner i Arbeids- og velferdsetaten grunnet økning på om lag 70 brukere. Samlet ressursbehov for arbeids- og utdanningsreiser anslås til 65,205 mill. kroner, derav 23,8 mill. kroner under post 60.

Det foreslås bevilget 41,4 mill. kroner i 2014.

Post 79 Funksjonsassistanse i arbeidslivet

Ordningen med funksjonsassistanse i arbeidslivet ble opprettet som en prøveordning i 1997 i regi av Sosial- og helsedirektoratet. Fra 2005 er ordningen overført til trygdeetaten og senere til Arbeids- og velferdsetaten. Funksjonsassistanse kan gis til yrkesaktive personer med omfattende fysiske funksjonsnedsettelser dersom det er påkrevet for å kunne være i arbeid.

Forsøksordningen innebærer at en lønnet assistent bistår den enkelte funksjonshemmede med hjelp til praktiske formål i arbeidssituasjonen. Assistenten skal ikke utføre arbeidstakerens ordinære arbeidsoppgaver. En evaluering av ordningen utført av Econ Poyry viser at den bidrar til at personer med sterke funksjonsnedsettelser kommer i, og blir værende i jobb.

Med bakgrunn i de positive erfaringene med forsøket foreslås ordningen etablert som en permanent rammefinansiert ordning hjemlet i arbeidsmarkedsloven og tiltaksforskriften. En permanent ordning vil sikre forutsigbarhet hos arbeidsgivere og brukere for nødvendig tilrettelegging og oppfølging på arbeidsplassen.

I Innst. 15 S (2012–2013) viser arbeids- og sosialkomiteen til at det bør vurderes hvordan man kan sikre ledsaging i arbeidssituasjonen, samt hvorvidt lese- og sekretærhjelpsordningen bør ses i sammenheng med andre ordninger, som for eksempel funksjonsassistanse. Komiteen påpeker også at det er viktig å sikre nødvendig ledsagelse i en arbeidssituasjon.

Regjeringen mener at for enkelte blinde, svaksynte og døvblinde vil det være behov for ledsaging på arbeidsstedet ved forflytning til og fra møter, kantine, og på arbeidsreiser m.m. Etter dagens regelverk gis det ikke slik støtte innenfor forsøksordningen. Slik ledsaging er heller ikke en del av dagens ordning med lese- og sekretærhjelp på arbeidsplassen.

Det foreslås derfor at funksjonsassistanse som en permanent ordning også utvides til å omfatte ledsaging for blinde og svaksynte (inkludert ledsaging for døvblinde) i arbeidssituasjonen. Forslaget er et konkret tiltak for oppfølging av tilråding i NOU 2010: 5 Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering – Et helhetlig hjelpemiddeltilbud, og flertallsmerknad fra Arbeids- og sosialkomiteen i Innst. 15 S (2012–2013). Forslaget er også i tråd med målsettingene for jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne og Meld. St. 46 (2012–2013) Flere i arbeid.

Å innlemme et slikt formål i ordningen med funksjonsassistanse vil være en vesentlig styrking av virkemiddelapparatet for å inkludere denne gruppen i ordinært arbeidsliv.

Departementet har også vurdert å slå sammen funksjonsassistanse og lese- og sekretærhjelp på arbeidsplassen i en ny utvidet ordning for funksjonsassistanse i arbeidslivet. Samlet sett mener departementet at brukere som er avhengige av lese- og sekretærhjelp på arbeidsplassen sikres et best tilbud gjennom dagens folketrygdfinansierte ordning.

Budsjettforslag 2014

En permanent utvidet ordning inkludert ledsaging i arbeidssituasjonen for blinde og svaksynte vil medføre et økt bevilgningsbehov på 6 mill. kroner i 2014.

Det foreslås at kap. 634, post 21 reduseres med 31,3 mill. kroner samt at rammen under kap. 605, post 01 økes med 1,3 mill. kroner i 2014.

Det foreslås bevilget 36 mill. kroner i 2014.

Post 85 Innfordring av feilutbetalinger, arbeidsmarkedstiltak

Inntektene under post 85 har sammenheng med innfordringer av feilutbetalinger til tiltaksarrangører og enkelte tiltaksdeltakere.

Det foreslås bevilget 0,2 mill. kroner i 2014.

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Det foreslås bevilget 85 mill. kroner i 2014.

Post 01 Refusjon statlig virksomhet mv.

Under posten føres refusjonspliktige inntekter.

Det foreslås bevilget 34,1 mill. kroner i 2014.

Post 85 Innfordring av feilutbetaling av ventelønn

Innfordring av feilutbetaling av ventelønn har sammenheng med størrelsen på utbetalingene av ventelønn.

Det foreslås bevilget 0,8 mill. kroner i 2014.

Post 70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning

Anslag for mottakere av overgangsstønad, 2013–2014

I 2013 anslås det et gjennomsnitt på om lag 20 900 mottakere av overgangsstønad. På bakgrunn av utviklingen i 2013 ventes det en fortsatt nedgang i antall mottakere i 2014, og om lag 20 700 mottakere i gjennomsnitt. Det ventes en tilnærmet uendret gjennomsnittlig ytelse på om lag 123 000 kroner.

Overgangsstønaden blir i dag skattlagt som pensjonsinntekt, dvs. med lav trygdeavgift og lavt minstefradrag. Mottakere av overgangsstønad blir skattlagt etter skattebegrensningsregelen dersom dette gir lavere skatt enn etter ordinære regler.

Regjeringen foreslår at overgangsstønaden skal skattlegges som lønnsinntekt for nye mottakere. Dette er i tråd med hvordan en rekke andre stønader skattlegges. Se forøvrig omtale i Prop. 1 LS (2013–2014) Skatter, avgifter og toll 2014.

Den foreslåtte skatteendringen vil gi høyere skatt for mottakere av overgangsstønad, og dermed en lavere stønad etter skatt. Regjeringen foreslår derfor å øke den maksimale bruttostønaden fra 2 G til 2,36 G for nye mottakere. Samtidig økes avkortingen av stønaden mot inntekt over et halvt grunnbeløp fra 40 pst. til 47,2 pst. Dette gir noe høyere stønad etter skatt enn med dagens regler for mottakere som ikke har inntekt ved siden av overgangsstønaden. Stønaden vil være fullt avkortet ved samme inntektsnivå som tidligere.

Regjeringen foreslår at endringene trer i kraft fra 1. april 2014, og at de blir gjort gjeldene for nye tilfeller. Fra 2017 vil de nye reglene gjelde alle mottakere. Økt overgangsstønad kombinert med økt avkorting mot inntekt som kompensasjon for endrede skatteregler fra 1. april 2014, gir behov for en økning i bevilgningen til overgangsstønad på 60 mill. kroner i 2014. Når tiltaket er fullt innført i 2017 vil effekten på post 70 tilsvare om lag 400 mill. kroner.

Det foreslås bevilget 2 380 mill. kroner i 2014.

Post 72 Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning

Det har vært en nedgang i antall mottakere av stønad til barnetilsyn i 1. halvår 2013, og det ventes et gjennomsnittlig antall mottakere på om lag 15 000 i 2013. Det ventes om lag uendret antall mottakere i 2014, og en gjennomsnittlig ytelse på om lag 24 600 kr.

Det foreslås bevilget 390 mill. kroner i 2014.

Post 73 Utdanningsstønad

Det var en svak økning i antallet mottakere av utdanningsstønad i 1. halvår 2013 på om lag 1,5 pst. Det ventes et uendret antall mottakere av utdanningsstønad i 2013 sammenlignet med 2012 på om lag 1 450 mottakere. I tråd med utviklingen i første halvår 2012 anslås det en nedgang i gjennomsnittlig ytelse i 2013. Det anslås en gjennomsnittlig ytelse på om lag 40 000 kr.

Det foreslås bevilget 60 mill. kroner i 2014.

Post 75 Tilskudd til flytting for å komme i arbeid

Tilskudd til flytting kan gis til enslig mor eller far dersom det er nødvendig for at han eller hun skal komme i arbeid.

Det foreslås bevilget 0,3 mill. kroner i 2014.

Post 76 Forskottering av underholdsbidrag

Anslaget fastsettes på bakgrunn av forventet endring i antall barn i saker med bidragsforskott og i utbetaling pr. barn.

Antall barn i saker med bidragsforskott er ventet å gå ned med 4 pst. fra 2012 til 2013 og med ytterligere 4 pst. i 2014. Det er ikke ventet vesentlig endring i utbetaling i det beløp som kan utbetales pr. barn. Nær to tredeler av tilstått forskudd kommer til utbetaling. Av utbetalt forskudd blir nær 40 pst refundert, gjennom barnebidrag fra bidragspliktige jf. kap. 5701 Diverse inntekter, post 73 Refusjon fra bidragspliktige.

Forslag om styrking av bidragsforskotteringsordningen

Det foreslås å øke bidragsforskottet til enslige med barn over 11 år begrenset til de som mottar høyeste forskottssats, det vil si personer med inntekt under 235 101 kroner. Satsen foreslås økt med 1/3 av ordinær sats (den tidligere 75-prosentsatsen).

Forslaget innebærer forbedringer for enslige forsørgere med lavest inntekt. Bakgrunnen for forslaget er at barn koster mer å forsørge etter hvert som de blir eldre. Dette tas det hensyn til ved fastsettelse av underholdsbidrag ved at underholdskostnaden som legges til grunn øker med barnets alder. Bidragsforskottet utgjør imidlertid samme beløp uansett alderstrinn.

Beregnede bruttokostnader for forsørgelse på et rimelig nivå er høyere for de eldste barna. Statens institutt for forbruksforskning anslår at det koster 7 488 kroner pr. måned å forsørge et barn mellom 11 og 15 år og 8 338 kroner pr. måned når barnet har fylt 15 år.

For enslige forsørgere som ikke kan dele forsørgerkostnadene med den andre forelderen, er det rimelig at staten yter litt mer til dem med store barn og med lavest inntekt, slik at det å ha kun en forelder som forsørger seg, ikke hindrer barnet i å delta i like stor grad som andre barn. Om lag 16 500 barn over 11 år vil kunne få økt forskott etter endringen.

Departementet foreslår at lovendringene skal gjelde fra 1. juli 2014. Merutgiftene på kap. 2620 post 76 knyttet til forslaget er beregnet til 24 mill. kroner, mens refusjonsinntektene på kap. 5701 post 73 er beregnet til 10 mill. kroner, dvs. at forslaget anslås å gi en netto utgift på 14 mill. kroner.

Helårsvirkningen knyttet til forslaget er beregnet til 48 mill. kroner på kap. 2620 post 76, og 20 mill. kroner på kap. 5701 post 73, dvs. at forslaget anslås å gi en netto utgift på 28 mill. kroner på helårsbasis.

Det foreslås bevilget 784 mill. kroner i 2014.

Post 70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning

På bakgrunn av utviklingen i sykefraværet hittil i år, legges det til grunn en vekst i det trygdefinansierte sykefraværet på 1 pst. på årsbasis i 2013, sammenlignet med 201214. For 2014 legges det til grunn nullvekst i sykefraværet i forhold til det gjennomsnittlige nivået i 2013. I tillegg til sykefraværet, påvirkes sykepengeutgiftene av sysselsettingsutviklingen og lønnsveksten. I budsjettforslaget for 2014 er det lagt til grunn en økning i sysselsettingen på 1,1 pst. i 2013 og 1,0 pst. i 2014. Videre er det lagt til grunn en økning i sykepengegrunnlaget (lønnsvekst blant sykmeldte) på 3,9 pst. i 2013 og 3,5 pst. i 2014.

Det foreslås bevilget 34 010 mill. kroner i 2014.

Post 71 Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning

På bakgrunn av utviklingen i sykefraværet hittil i år, legges det til grunn en nullvekst i det trygdefinansierte sykefraværet for selvstendige på årsbasis i 2013, sammenlignet med 2012. For 2014 legges det også til grunn en nullvekst i sykefraværet sammenlignet med det gjennomsnittlige nivået i 2013. I tillegg er det lagt til grunn en økning i sysselsettingen på 1,1 pst. i 2013 og på 1,0 pst. i 2014 og en økning i sykepengegrunnlaget (lønnsvekst blant selvstendige) på 3,5 pst. både i 2013 og 2014.

Det foreslås bevilget 1 730 mill. kroner i 2014.

Post 72 Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom m.m., overslagsbevilgning

For 2014 er det lagt til grunn nullvekst i antall mottakere av omsorgs- og pleiepenger og en økning i omsorgs- og pleiepengegrunnlaget på 3,5 pst.

Det foreslås bevilget 550 mill. kroner i 2014.

Post 73 Tilskudd til tilretteleggingstiltak mv., kan overføres

Det foreslås bevilget 310,72 mill. kroner i 2014.

Post 75 Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning

For 2014 er det lagt til grunn en feriepengeandel på 5,9 pst. av anslått utbetaling til sykepenger til arbeidstakere i 2013.

Det foreslås bevilget 1 920 mill. kroner i 2014.

Post 70 Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning

For 2014 er det lagt til grunn et gjennomsnittlig antall mottakere av arbeidsavklaringspenger på 153 900 og en gjennomsnittlig utbetaling pr. mottaker på om lag 216 820 kroner.

Regjeringen satte i 2013 i gang et forsøk i Hordaland, Oslo, Vest-Agder og Østfold med lønnstilskudd for arbeidsgivere som ansetter personer med rett til arbeidsavklaringspenger jf. omtale under kap. 634, post 76 og kap. 605, post 01. I forbindelse med videreføringen av prosjektet omdisponeres det 44,3 mill. kroner fra kap. 2651, post 70 til kap. 605, post 01 og kap. 634, post 76.

Det foreslås bevilget 33 380 mill. kroner i 2014.

Post 71 Tilleggsstønad, overslagsbevilgning

For 2014 er det lagt til grunn en reduksjon i antall mottakere av tilleggsstønader på 3,1 pst. Det er lagt til grunn vekst i satsene til stønad til barnetilsyn, til bøker og undervisningsmateriell og til boutgifter på 3,5 pst. Øvrige satser er regulert i henhold til utviklingen i Konsumprisindeksen.

Det foreslås bevilget 385 mill. kroner i 2014.

Post 72 Legeerklæringer

Posten gjelder dekning av honorar til erklæringer som Arbeids- og velferdsetaten innhenter fra leger og andre behandlere i tilknytning til behandling av krav om ytelser fra folketrygden. Posten omfatter også honorar til leger i forbindelse med deltakelse på dialogmøter for sykmeldte.

Det foreslås bevilget 345 mill. kroner i 2014.

Post 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning

For 2014 er det lagt til grunn et gjennomsnittlig antall mottakere av grunnpensjon på 315 400 og en gjennomsnittlig årlig utbetaling pr. mottaker på 76 780 kroner.

Det foreslås bevilget 24 215 mill. kroner i 2014.

Post 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning

For 2014 er det lagt til grunn et gjennomsnittlig antall mottakere av tilleggspensjon på 307 515 og en gjennomsnittlig årlig utbetaling pr. mottaker på 121 845 kroner.

Det foreslås bevilget 37 470 mill. kroner i 2014.

Post 72 Særtillegg, overslagsbevilgning

For 2014 er det lagt til grunn et gjennomsnittlig antall mottakere av særtillegg på 57 400 og en gjennomsnittlig årlig utbetaling pr. mottaker på 40 015 kroner.

Det foreslås bevilget 2 295 mill. kroner i 2014.

Post 75 Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning

Utgiftene på posten har de senere år vært relativt stabile. I 2012 var utgiftene på 113,7 mill. kroner, som er en økning på 1,8 mill. kroner eller 2,4 pst. fra året før, mens vedtatt budsjett for 2013 er 114 mill. kroner.

Det foreslås bevilget 117 mill. kroner i 2014

Post 76 Yrkesskadetrygd gml. lovgivning, overslagsbevilgning

Posten dekker utgifter til uførepensjon for yrkesskader inntruffet før 1971 og har en nedadgående trend i antall mottakere og utgifter over tid.

Det foreslås bevilget 61 mill. kroner i 2014.

Post 70 Grunnstønad, overslagsbevilgning

Utgiftene på posten i 2012 var på 1 727 mill. kroner. Utgifter til grunnstønad var 880 mill. kroner etter 1. halvår 2013. Dette er en økning på 17 mill. kroner i forhold til utgiftene etter 1. halvår 2012, som tilsvarer en økning på 2,0 pst.

Det er lagt til grunn et gjennomsnittlig antall grunnstønadsmottakere på 124 010 i 2013 og 123 110 i 2014.

Det foreslås at satsene, fra 1. januar 2014, justeres med 1,5 pst. og økes til:

• Sats 1: 7 836 kroner

• Sats 2: 11 976 kroner

• Sats 3: 15 708 kroner

• Sats 4: 23 136 kroner

• Sats 5: 31 356 kroner

• Sats 6: 39 168 kroner

Det foreslås bevilget 1 790 mill. kroner i 2014.

Post 71 Hjelpestønad, overslagsbevilgning

Utgiftene på posten i 2012 var på 1 705 mill. kroner. Utgifter til hjelpestønad var 850 mill. kroner etter 1. halvår 2013. Dette er en reduksjon på 5 mill. kroner i forhold til utgiftene etter 1. halvår 2012, som tilsvarer en reduksjon på 0,6 pst.

Det er lagt til grunn et gjennomsnittlig antall hjelpestønadsmottakere på 79 880 i 2013 og 78 920 i 2014.

Det foreslås at satsene, fra 1. januar 2014, justeres med 1,5 pst. og økes til:

• Sats 0: 13 068 kroner

• Sats 1: 14 052 kroner

• Sats 2: 28 104 kroner

• Sats 3: 56 208 kroner

• Sats 4: 84 312 kroner

Det foreslås bevilget 1 690 mill. kroner i 2014.

Post 73 Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning

Utgiftene på posten i 2012 var på 124 mill. kroner. Utgifter til hjelpemidler under arbeid og utdanning var 67,9 mill. kroner etter 1. halvår 2013. Dette er en økning på 11,4 mill. kroner i forhold til utgiftene etter 1. halvår 2012, som tilsvarer en reduksjon på 20,1 pst.

For 2013 er det lagt til grunn en volumvekst på 10 pst. og en prisøkning på 3,1 pst.

For 2014 er det lagt til grunn en volumvekst på 5 pst. og en prisøkning på 3,1 pst.

Det er behov for å heve lønnsnivået til frilanstolkene. Det foreslås at basis for timesatsen heves fra lønnstrinn 26 til lønnstrinn 29. Merutgiftene er beregnet til 1,9 mill. kroner, som blir fordelt på kap. 2661, post 73 og post 76. Endringen foreslås med virkning fra 1. januar 2014. Videre foreslås det å innføre minstetid på 1 time for oppdrag for frilanstolkene. Dette gir en beregnet merutgift på 0,8 mill. kroner på kap. 2661, post 73.

Det foreslås bevilget 154,7 mill. kroner i 2014.

Post 74 Tilskudd til biler

Fra 1. januar 2013 ble tildelingskriteriene for gruppe 2-bil utvidet slik at også personer over 18 år med sterkt begrenset gangfunksjon som har behov for egen bil for å komme seg til og fra arbeid eller utdanning, kan tildeles gruppe 2-bil. Utvidelsen er anslått å gi årlige merutgifter på 11 mill. kroner. Det er lagt til grunn at effekten av utvidelse vil fordele seg med 60 pst. i 2013 og 40 pst. i 2014. Det er lagt til grunn en budsjetteffekt av tiltaket i 2014 på om lag 4 mill. kroner.

Utgiftene på posten i 2012 var på 757 mill. kroner. Utgiftene var 358,5 mill. kroner etter 1. halvår 2013. Dette er en økning på 9 mill. kroner i forhold til utgiftene etter 1. halvår 2012, som tilsvarer en økning på 2,6 pst.

For 2013 er det lagt til grunn en nullvekst i antall mottakere og en prisøkning på 1,7 pst. For 2014 er det lagt til grunn en nullvekst i antall mottakere og en prisøkning på 1,5 pst.

Det foreslås bevilget 795 mill. kroner i 2014.

Post 75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler

Utgiftene på posten i 2012 var på 2 659 mill. kroner. Utgiftene var 1 194 mill. kroner etter 1. halvår 2013. Dette er en nedgang på 82,3 mill. kroner i forhold til utgiftene etter 1. halvår 2012, som tilsvarer en reduksjon på 6,5 pst.

For 2013 er det lagt til grunn en nedgang i antall mottakere på 5 pst. og en prisøkning på 1,7 pst. For 2014 er det lagt til grunn en nedgang i antall mottakere på 2 pst. og en prisøkning på 1,5 pst.

Det foreslås bevilget 2 559,1 mill. kroner i 2014.

Post 76 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester

Utgiftene på posten i 2012 var på 210 mill. kroner. Utgiftene var 100,8 mill. kroner etter 1. halvår 2013. Dette er en økning på 1,3 mill. kroner i forhold til utgiftene etter 1. halvår 2012, som tilsvarer en økning på 1,3 pst.

For 2013 er det lagt til grunn en volumvekst på 2 pst. og en prisøkning på 3,1 pst. For 2014 er det lagt til grunn en volumvekst på 3 pst. og en prisøkning på 3,1 pst.

Det foreslås bevilget 235 mill. kroner for 2014.

Post 77 Ortopediske hjelpemidler

Utgiftene på posten i 2012 var på 1 066 mill. kroner. Utgiftene var 526,4 mill. kroner etter 1. halvår 2013. Dette er en økning på 31,2 mill. kroner i forhold til utgiftene etter 1. halvår 2012, som tilsvarer en økning på 6,3 pst.

For 2013 er det lagt til grunn volumvekst på 5 pst. og en prisøkning på 1,7 pst. For 2014 er det lagt til grunn en volumvekst på 5 pst. og en prisøkning på 1,5 pst.

Det foreslås bevilget 1 220 mill. kroner i 2014.

Post 78 Høreapparater

Utgiftene på posten i 2012 var på 384 mill. kroner. Utgiftene var 154,6 mill. kroner etter 1. halvår 2013. Dette er en nedgang på 87,5 mill. kroner i forhold til utgiftene etter 1. halvår 2012, som tilsvarer en reduksjon på 36,1 pst.

For 2013 er det lagt til grunn en volumvekst på 4 pst. og en prisøkning på 1,9 pst. For 2014 er det lagt til grunn en volumvekst på 4 pst. og en prisøkning på 1,5 pst.

Det foreslås bevilget 490 mill. kroner i 2014.

Post 79 Aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år

Personer under 26 år kan i dag få dekket aktivitetshjelpemidler. Det foreslås å innføre en rammestyrt ordning til aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år. Ordningen er tenkt innført fra 1. juli 2014. Departementet vil komme nærmere tilbake til den konkrete utformingen av regelverket knyttet til denne ordningen. Kriterier for ordningen vil bli drøftet med organisasjonene før de blir fastsatt.

Det foreslås bevilget 25 mill. kroner i 2014.

Post 02 Diverse inntekter

Post 02 består i det vesentligste av følgende inntekter:

• Renter og avdrag på attføringslån

• Tilbakebetaling på grunn av for mye utbetalt til leger

• Tilbakebetaling på grunn av for mye utbetalt til stønadsmottakere

• Avdrag bidragslån

• Prosjektinntekter

• Andre refusjoner og inntekter

Det foreslås bevilget 570 mill. kroner i 2014.

Post 03 Hjelpemiddelsentraler m.m.

Posten omfatter bl.a. salg av hjelpemidler og biler.

Det foreslås bevilget 36,59 mill. kroner i 2014.

Post 71 Refusjon ved yrkesskade

Bakgrunn

En vesentlig del av folketrygdens utgifter ved yrkesskade blir finansiert av arbeidsgivere ved en refusjonsordning knyttet til den obligatoriske yrkesskadeforsikringen etter lov av 16. juni 1989 nr. 65.

Refusjonen skjer gjennom en fastsatt prosentsats/refusjonssats av de faktiske erstatningsutbetalinger fra forsikringsgiverne. Refusjonssatsen skal således avspeile forholdet mellom trygdens utgifter og erstatningsutbetalingene, men tar ikke sikte på å få dekket de faktiske trygdeutgifter i de enkelte yrkesskadetilfeller.

Av praktiske grunner følger oppgjørsåret kalenderåret, men forsikringsselskapene kan først ha oppgjøret ferdig beregnet og utbetalt 1. mars i det etterfølgende året. Fra 1. januar, fram til forfall 1. mars, blir selskapene belastet renter i henhold til dagslånsrenten i Norges Bank.

Nærmere om folketrygdens utgifter og refusjonsinntekter ved yrkesskade

Folketrygdens faktiske utgifter ved yrkesskade er langt større enn beløpet som blir refundert. Dette skyldes at stønadsarter, i hovedsak korttidsytelser som sykepenger og utgifter til helsetjenester, er holdt utenfor refusjonsordningen. Refusjonsordningen omfatter heller ikke enkelte persongrupper som hører inn under det offentliges ansvar, som for eksempel skoleelever og innsatte i fengsler.

I tabellen nedenfor framgår de faktiske refusjonsinnbetalinger som folketrygden har fått fra forsikringsselskapene fra og med 2008 og til og med juli 2013 (nominelt og i mill. kroner).

Refusjonsinnbetalinger fra forsikringsselskapene

Refusjonssatsen har vært fastsatt til 120 pst. av erstatningsutbetalingene siden 1991, da ordningen ble innført. Departementet vil bemerke at refusjonsordningen bygger på en forenklet modell basert på at man medregner de kapitaliserte uføreytelser fullt ut i beregningsgrunnlaget, mens andre trygdeytelser ikke medregnes. Refusjonssatsen beholdes uendret på 120 pst. av erstatningsutbetalingene også i 2014

Det foreslås bevilget 844 mill. kroner i 2014.

Post 73 Refusjon bidragspliktige

Det tas refusjon for utbetalt bidragsforskott (se kap. 2620, post 70) i innbetalt bidrag fra bidragspliktige for samme periode, maksimalt tilsvarende det beløp som er utbetalt i forskott.

I 2012 ble det innbetalt 331 mill. kroner fra bidragspliktige.Dette utgjør om lag 41,1 pst av utbetalt forskott på kapittel 2620 post 26.

Anslagene som legges til grunn på denne posten utgjør en andel av det beløp som forventes utbetalt i bidragsforskott i samme periode Det anslås at inntektene i 2014 vil utgjøre 39 pst. av utgiftene på kap. 2620, post 76.

Forslag om styrking av bidragsforskotteringsordningen

Under kapittel 2620 foreslås det å øke bidragsforskottet til enslige med barn over 11 år begrenset til de som mottar høyeste forskottssats, det vil si personer med inntekt under 235 101 kr. Satsen foreslås økt med 1/3 av ordinær sats (den tidligere 75-prosentsatsen).

Endringsforslaget er rettet mot forskottsmottagere med lav inntekt. Endringen er forventet å gi 48 mill. kroner mer i utbetalt forskott pr. år, og 20 mill. kroner mer i refusjon i innbetalt bidrag fra bidragspliktige, også på årsbasis. Ettersom endringen foreslås iverksatt fra 1. juli 2014, ventes merutgiftene for 2014 å være 24 mill. kroner og refusjonen fra bidragspliktige 10 mill. kroner. Det vises til nærmere omtale under kapittel 2620 post 76.

Det foreslås bevilget 305 mill. kroner i 2014.

Post 74 Refusjon medisinsk behandling

Budsjettposten er fra 1.januar 2014 overført til Helse- og omsorgsdepartementet. Det vises til omtale i Prop. 1 S (2013–2014) Helse- og omsorgsdepartementet.

Post 80 Renter

Posten gjelder vesentlig renteinntekter av bankinnskudd og av lån og innskudd for kontorlokaler.

Det foreslås bevilget 1,7 mill. kroner i 2014.

Post 70 Dagpenger, overslagsbevilgning

Dagpengebevilgningen ble redusert til 10 000 mill. kroner i forbindelse med behandlingen i revidert nasjonalbudsjett 2013.

Det foreslås bevilget 10 800 mill. kroner i 2014. Den anslåtte utgiftsøkningen på 800 mill. kroner fra 2013 til 2014 skyldes i hovedsak økte ledighetsanslag og økt gjennomsnittlig utbetaling som følge av lønnsvekst i 2013.

Post 01 Refusjon av dagpenger, statsgaranti ved konkurs

Arbeids- og velferdsetaten kan forskuttere lønnsgarantimidler i form av dagpenger dersom vilkårene for dekning gjennom lønnsgarantiordningen er tilstede. Arbeids- og velferdsetaten fremmer krav i konkursboet for utbetalte dagpenger når det blir klart at det vil bli utbetalt lønnsgarantimidler til arbeidstaker. Refusjon av dagpenger i forbindelse med lønnsgarantikrav ved konkurs inntektsføres under kapitlet.

Det foreslås bevilget 65 mill. kroner i 2014.

Post 03 Refusjon av dagpenger fra EØS-land

Arbeids- og velferdsetaten utbetalte tidligere dagpenger til EØS-borgere med dagpengerettigheter fra andre EØS-land mens de søkte arbeid i Norge. Arbeids- og velferdsetaten søkte i etterkant refundert sitt utlegg fra den enkeltes hjemland. Denne ordningen opphørte 1. juni 2012. Fortsatt er det noe etterslep av disse sakene. En ny refusjonsordning ble innført fra 1. juni 2012. Etter dette regelverket kan det kreves refusjon for utbetalte dagpenger til personer som er bosatt i Norge, og som har blitt helt arbeidsledige fra arbeid i et annet EØS-land, jf. omtale under post 04.

Post 04 Refusjon av dagpenger for grensearbeidere mv. bosatt i Norge

Fra 1. juni 2012 ble det innført en ny refusjonsordning for utbetalte dagpenger til personer som er bosatt i Norge, og som har blitt helt arbeidsledige fra arbeid i et annet EØS-land, jf. omtale under post 03. Arbeids- og velferdsetaten kan søke refusjon for utbetalte dagpenger til personer som er bosatt i Norge, og som har blitt helt arbeidsledige fra arbeid i et annet EØS-land. I forbindelse med endringer i statsbudsjettet for 2012 høsten 2012 (jf. Prop. 26 S (2011–2012)), ble det opprettet en ny post 04 Refusjon av dagpenger for grensearbeidere mv. bosatt i Norge til dette formålet. På et usikkert grunnlag anslås inntektene til om lag 5 mill. kroner i 2014.

Det foreslås bevilget 5 mill. kroner i 2014.

Post 70 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., overslagsbevilgning

Posten dekker utgifter for staten i henhold til lov av 14. desember 1973 nr. 61 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. Målet er å sikre utbetaling av krav på lønn og annet vederlag for arbeid i tjenesteforhold som ikke kan dekkes pga. arbeidsgivers konkurs. Ordningen dekker i utgangspunktet alle arbeidsforhold hvor det betales arbeidsgiveravgift til folketrygden. Selvstendige næringsdrivende og oppdragsmottakere er ikke dekket av ordningen. I tillegg til skriftlig søknadsbehandling innebærer også lønnsgarantiarbeidet muntlig informasjon og veiledning om garantiordningen til bl.a. arbeidstakere, bobestyrere og tingretter.

Utbetalingene gjennom lønnsgarantiordningen er sterkt konjunkturavhengige. Antall konkurser på landsbasis, antall ansatte, ansiennitet og lønnsnivå i de bedrifter som rammes av konkurs påvirker utbetalingenes samlede størrelse. Økonomien i det enkelte bo har også stor betydning for utbetalingene og mulighetene for innbetaling av dividende. Utover dette vil svingninger i restansesituasjonen i NAV Lønnsgaranti påvirke utgiftene i de enkelte år.

Utbetalingene ett år refererer seg i hovedsak til innkomne saker i utbetalingsåret, samt innkomne saker foregående år. Bobestyrere vil ofte måtte bruke noe tid på å få oversikt over konkursboet. Det vil derfor kunne ta litt tid før kravene sendes inn. Nivået på utbetalingene i det enkelte bo vil også avhenge av andre underliggende forhold som næringssammensetningen av konkurser, varierende lønnsforhold i de enkelte bransjene, ulikt antall ansatte i de enkelte bransjer etc.

Antall åpnede konkurser og konkurser med utbetaling fra lønnsgarantien

Veksten i antall konkurser i 2009 og 2010 var svakt avtagende. Den samme utviklingen ble registrert i antall nye saker/bo innrapportert til lønnsgarantienheten. Utviklingen i antall konkurser fra 2010 til 2011 var om lag stabil. Fra 2011 til 2012 var antallet konkurser igjen avtagnede, med en nedgang på 12,4 pst., og nedgangen i antall nye saker var på 9,5 pst.

Det var dertil en betydelig restanseoppbygging i NAV Lønnsgaranti i 2010, mens det i 2011 var en betydelig nedbygging av restanser. Restansenedbyggingen fortsatte også i begynnelsen av 2012.

Budsjettforslag 2014

Etter en nedgang i antall konkurser i 2012 viser utviklingen nå en viss økning i antall konkurser i 2013. Utviklingen i antall konkurser og nye saker under lønnsgarantiordningen er usikker, og vil bl.a. avhenge av utviklingen i norsk og internasjonal økonomi fremover. På bakgrunn av en usikker utvikling samt noe etterslep før saker etter nye konkurser kommer inn til behandling, forventer NAV Lønnsgaranti at antall saker inn til lønnsgarantiordningen fortsatt vil kunne gå ned en periode.

Det foreslås bevilget 690 mill. kroner i 2014.

Post 02 Dividende

Dividenden kan til en viss grad ses i sammenheng med endringene i utbetalingene, samt den generelle økonomiske situasjon i boene. Innbetalingene relaterer seg både til inneværende og tidligere års utbetalinger. Økonomien i det enkelte bo har også stor betydning for utbetalingene og mulighetene for innkreving av dividende. Dette kan igjen ha sammenheng med sammensetningen av hvilke bransjer/næringer som har økonomiske problemer. En annen årsak kan være bobestyrers muligheter og ressurser i forbindelse med inndriving av midler til boet. Det er slik et betydelig etterslep i dividenden i forhold til utbetalingene.

I 2009, 2010 og 2011 ble det innbetalt dividende tilsvarende 133, 155 og 175 mill. kroner. Innbetalingen i 2012 var på 204,5 mill. kroner. Hovedtyngden av dividenden etter de mange konkursene i 2009 er trolig innbetalt. Utbetalingene i garantiordningen er likevel økende, bl.a. på grunn av restansenedbygging, som igjen fører til økte innbetalinger, samt enkelte bo/saker med store innbetlinger i tillegg til at dekningsgraden i konkursboene også har vist en noe økende tendens de siste årene.

Anslag for 2014

Det er forventet noe nedgang i utbetalinger i garantiordningen i 2013 og 2014, og innbetalingene av dividenden forventes også over tid å gå ned som følge av dette. Det vil likevel være et etterslep i innkrevingen av dividenden i forhold til utbetalingene.

Det foreslås bevilget 170 mill. kroner i 2014.

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten skal dekke forventede utbetalinger til pensjoner av statskassen. Eksklusive effekten av reguleringen av pensjonene pr. 1. mai 2013 forventes det en reduksjon i utbetalingene på 4 pst. i 2014.

Det foreslås en bevilgning på 18,5 mill. kroner for 2014.

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten gjelder differansen mellom premieinntekter og pensjoner utbetalt for tidligere opptjente rettigheter for medlemmer i Statens pensjonskasse.

Det foreslås en bevilgning på 8 663 mill. kroner for 2014.

Post 22 Sluttoppgjør, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten skal dekke sluttoppgjør for virksomheter som melder seg ut av Statens pensjonskasse i 2014. Det foreligger søknad fra en mindre virksomhet om utmelding fra Statens pensjonskasse med mulig virkning i 2014. Det er imidlertid ikke budsjettert med utbetalinger eller innbetalinger til sluttoppgjør.

Post 70 For andre medlemmer av Statens pensjonskasse, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten gjelder differansen mellom premieinntekter og pensjoner utbetalt for ansatte i ikke-statlige sosiale og humanitære institusjoner som er medlemmer av Statens pensjonskasse.

Det foreslås en bevilgning på 96 mill. kroner for 2014.

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten skal dekke beregnet arbeidsgiveravgift for arbeidsgiverdelen av pensjonsinnskuddet og for medlemsinnskuddet for statsforvaltningen for virksomheter som ikke er pålagt å betale arbeidsgiverandel og medlemsinnskudd direkte til Statens pensjonskasse. Arbeidsgiveravgiften i 2014 er beregnet til 1 016 mill. kroner. Dette er 79 mill. kroner høyere enn regnskap 2012 og 39 mill. kroner høyere enn saldert budsjett 2013. Økningen i 2014 i forhold til saldert budsjett 2013 skyldes en generell økning i det beregnede premiegrunnlaget for disse virksomhetene.

Det foreslås en bevilgning på 1 016 mill. kroner for 2014.

Post 70 For andre medlemmer av Statens pensjonskasse, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten gjelder beregnet arbeidsgiveravgift for arbeidsgiverandelen av pensjonsinnskuddet og for medlemsinnskuddet for andre medlemmer i Statens pensjonskasse som ikke betaler slikt innskudd direkte til Statens pensjonskasse.

Det foreslås en bevilgning på 11 mill. kroner på denne posten for 2014.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten gjelder kostnadene til Statens pensjonskasse for å administrere boliglånsordningen. Hoveddelen av disse kostnadene blir dekket av lånekundene gjennom betaling av ulike former for gebyr, jf. gebyrinntekter under kap. 3614, post 01.

Det foreslås bevilget 87 mill. kroner for 2014.

Post 70 Tap/avskrivninger

Bevilgningen på posten gjelder forventet tap på utlån i 2014. Tap på hovedstol antas til 1,5 mill. kroner og opparbeidet rentegjeld 0,5 mill. kroner.

Det foreslås bevilget 2 mill. kroner for 2014.

Post 90 Utlån, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten skal dekke forventet brutto utlån til boliglån. Brutto innbetalinger bevilges på kap. 3614, post 90, jf. omtale under denne posten.

Anslaget på brutto utbetalinger er på 26 500 mill. kroner i 2014. Dette er 5 500 mill. kroner høyere enn saldert budsjett 2013, og 3 352 mill. kroner høyere enn regnskap 2012. Anslaget inkluderer utlån til opptjente, men ikke betalte renter pr. 31. desember 2014, med 169 mill. kroner. Forventet hovedstol pr. 31. desember 2014 utgjør 99 300 mill. kroner. Utestående lån pr. 31. desember 2014 er forventet å utgjøre 86 700 lån. Det er lagt til grunn en oppdatering av forventet gjennomsnittlig utbetalt beløp til 1,415 mill. kroner i budsjettperioden. Videre er det lagt til grunn en prognose på 357 utbetalte lån pr. uke i hele budsjettperioden.

I budsjettforslaget for 2014 er det lagt til grunn en effektiv rente eksklusiv gebyrer på 2,0 pst. fra 1. januar 2014 til 28. februar 2014, og 2,5 pst. fra 1. mars 2014 til 31. desember 2014, jf. nærmere omtale under kap. 5607 Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse. Videre er det i budsjettforslaget for 2014 gjort vurderinger i forhold til historiske erfaringstall når det gjelder antall søknader, utbetalte lån, antall innfridde lån og gjennomsnittlig utbetalt/innfridd pr. lån. Det er knyttet betydelig usikkerhet til utviklingen i flere av forutsetningene som er lagt til grunn for budsjettforslaget.

Det foreslås bevilget 26 500 mill. kroner for 2014.

Post 01 Gebyrinntekter, lån

Anslaget på posten gjelder innbetaling av gebyrer fra låntagerne i boliglånsordningen i Statens pensjonskasse i form av termingebyr, etableringsgebyr, purregebyr og lignende. Gebyrprisene blir godkjent av Arbeidsdepartementet.

Det foreslås bevilget 61 mill. kroner for 2014.

Post 90 Tilbakebetaling av lån

Anslaget på posten skal dekke forventet innbetaling av avdrag på og innfrielser av boliglån. I tillegg skal bevilgningen dekke tilbakeføring av beregnet opptjente, men ikke betalte renteinntekter ved inngangen til året som er ført under kap. 614, post 90 Utlån.

For budsjettåret 2014 er det lagt til grunn innbetalinger på 10 200 mill. kroner. Dette er 1 200 mill. kroner høyere enn saldert budsjett 2013, og 2 550 mill. kroner høyere enn regnskap 2012. Anslaget inkluderer 117 mill. kroner i tilbakeføring av beregnet opptjente renter pr. 1. januar 2014, og 2 mill. kroner i tilbakeføring av tap/kostnadsbevilgning. Anslaget er basert på en økning i forventet gjennomsnittlig innfridd beløp, samt en økning i årlige forventede avdrag i forhold til saldert budsjett 2013. Forutsetningen om 600 innfrielser pr. måned i hele budsjettperioden innebærer en reduksjon på 50 innfrielser pr. måned sammenlignet med saldert budsjett 2013.

Det foreslås bevilget 10 200 mill. kroner for 2014.

Post 80 Renter

Anslaget på posten gjelder renteinntekter knyttet til boliglånsordningen i Statens pensjonskasse, jf. kap. 614 og 3614. Anslaget på renteinntekter er på 2 182 mill. kroner i 2014. Dette er 993 mill. kroner høyere enn regnskap 2012, og 1 037 mill. kroner høyere enn saldert budsjett 2013. Det er i anslaget for 2014 lagt til grunn en videre vekst i utlånsporteføljen, jf. kap. 614 og 3614. Det er videre lagt til grunn en effektiv rente eksklusiv gebyrer på 2,0 pst. fra 1. januar 2014 til 28. februar 2014, og 2,5 pst. fra 1. mars 2014 til 31. desember 2014. Anslaget på post 80 inkluderer endring i beregnede opptjente renter i 2014 med 52 mill. kroner.

Det foreslås en bevilgning på 2 182 mill. kroner for 2014.

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten gjelder utgifter til yrkesskadeutbetalinger i 2014. Bevilgningen skal også dekke kostnadene til Statens pensjonskasse forvaltningsbedrift for å administrere yrkesskadeordningen, jf. omtale under kap. 2470.

Det foreslås en bevilgning på 83 mill. kroner for 2014.