Prop. 1 S (2013–2014)

FOR BUDSJETTÅRET 2014 — Utgiftskapitler: 600–667, 2470, 2541–2542, 2620–2690 Inntektskapitler: 3600–3642, 5470, 5571, 5607, 5701–5705

Til innholdsfortegnelse

Del 2
Budsjettforslag

6 Arbeidsdepartementets budsjettforslag for 2014

Resultatområde 1 Administrasjon og utvikling

1. Innledning

Det overordnede målet for politikken på Arbeidsdepartementets ansvarsområde er å bidra til arbeid, velferd og et inkluderende samfunn gjennom å ta i bruk og å utvikle de virkemidler en samlet sosialpolitikk, arbeidsmarkedspolitikk og arbeidsmiljø- og sikkerhetspolitikk gir.

For å kunne utføre departementets oppgaver på en god måte er det behov for forskningsbasert kunnskap på departementets ansvarsområder. Forskningsvirksomheten på departementets ansvarsområde er omtalt under kap. 601.

Det er gitt en nærmere redegjørelse for utfordringer, mål og strategier på politikkområdene Arbeidsdepartementet forvalter under resultatområdene:

  • 2 Arbeid og velferd

  • 3 Pensjon

  • 4 Arbeidsmiljø og sikkerhet

I tillegg gis en rapport og en redegjørelse for status innenfor det aktuelle politikkområdet.

I del III gis nærmere redegjørelser om følgende tema:

  • Handlingsplan mot fattigdom. Rapport og status

  • Likestilling

  • Miljøprofil – sektorovergripende tiltak

  • Samfunnssikkerhet og beredskap

  • Oslo-erklæringen: Erklæring fra International Labour Organization (ILO) sitt niende europeiske regionale møte i Oslo 8.-11. april 2013

I tillegg redegjøres det for grunnbeløp, særtillegg og stønader som Stortinget fastsetter. Del III inneholder også nøkkeltall fra regnskapet til Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), i tråd med prosedyrer fastsatt av Finansdepartementet. Budsjettforslaget for STAMI (kap. 643) omtales under resultatområde 4 i del II.

Programkategori 09.00 Administrasjon mv.

Utgifter under programkategori 09.00 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

600

Arbeidsdepartementet

178 537

177 830

180 370

1,4

601

Utredningsvirksomhet, forskning m.m.

239 351

250 190

233 890

-6,5

Sum kategori 09.00

417 888

428 020

414 260

-3,2

Utgifter under programkategori 09.00 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

01-24

Statens egne driftsutgifter

260 290

265 220

242 770

-8,5

50-59

Overføringer til andre statsregnskap

121 410

125 720

134 120

6,7

70-89

Andre overføringer

36 188

37 080

37 370

0,8

Sum kategori 09.00

417 888

428 020

414 260

-3,2

Kap. 600 Arbeidsdepartementet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter

178 537

177 830

180 370

Sum kap. 0600

178 537

177 830

180 370

  • Overført fra 2012 til 2013:

  • Post 01: 8 693 000 kroner

Arbeidsdepartementet har ansvaret for følgende virksomheter:

  • Arbeids- og velferdsetaten

  • Arbeidsretten

  • Arbeidstilsynet

  • Pensjonstrygden for sjømenn

  • Petroleumstilsynet

  • Riksmekleren

  • Statens arbeidsmiljøinstitutt

  • Statens pensjonskasse

  • Trygderetten

Proposisjoner og meldinger fra Arbeidsdepartementet i sesjonen 2012–2013:

  • Prop. 193 L (2012–2013) Lov om arbeidsskadeforsikring

  • Prop. 166 S (2012–2013) Tilleggsløyvingar som følgje av reguleringa av grunnbeløpet og pensjonar i folketrygda mv. frå 1. mai 2013

  • Prop. 163 L (2012–2013) Lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom EL & IT Forbundet og Atea AS våren 2013

  • Prop. 151 S (2012–2013) Pensjonar frå statskassa

  • Prop. 102 L (2012–2013) Endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover (samleproposisjon)

  • Prop. 83 L (2012–2013) Endringer i arbeidsmiljøloven mv. (søksmålsrett for fagforeninger mv., overtredelsesgebyr og ufrivillig deltid)

  • Prop. 13 L (2012–2013) Endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover (samleproposisjon høsten 2012)

  • Prop. 7 L (2012–2013) Endringer i folketrygdloven (tiltak mot misbruk av velferdsordninger)

  • Prop. 5 L (2012–2013) Endringer i lov om offentlige anskaffelser m.m. (offentlig tilsyn med forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter)

  • Prop. 2 L (2012–2013) Lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom LO/Fagforbundet og NHO/MHO Service (private sykehjem) ved tariffoppgjøret 2012

  • Meld. St. 46 (2012–2013) Flere i arbeid

  • Meld. St. 43 (2012–2013) Årsmelding 2012 for pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer

De faste budsjettproposisjonene kommer i tillegg til dette.

Kjønnssammensetningen i departementet

Pr. 1. oktober 2012 var det 207 ansatte. Kvinneandelen var på 63 pst.

4 av 9 personer i departementets administrative toppledergruppe er kvinner. Blant avdelingsdirektørene og underdirektørene var andelen kvinner 54 pst. I saksbehandlergruppene var kvinneandelen 70 pst. Blant seniorrådgivere, spesialrådgivere og fagdirektører var kvinneandelen 63 pst.

Rapport 2012

Regnskapet for 2012 under kap. 600, post 01 viste et forbruk på 178,5 mill. kroner. Midlene er nyttet til å dekke departementets ordinære driftsutgifter. Av det totale regnskapet ble 135,5 mill. kroner nyttet til å dekke lønnsutgifter og 43,0 mill. kroner til å dekke øvrige driftsutgifter.

Budsjettforslag 2014

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten er rettet mot alle resultatområdene under departementet.

Bevilgningen dekker de ordinære driftsutgiftene som er nødvendige for at departementet skal kunne ivareta sine oppgaver. Om lag 126 mill. kroner gjelder lønn til ansatte (inkl. arbeidsgiveravgift) i departementet og om lag 54 mill. kroner går til å dekke utgifter til husleie, utskifting av materiell, inventar og utstyr og løpende drift. De største driftsutgiftene er knyttet til husleie, tjenesteavtaler med Departementenes servicesenter, konsulenttjenester og reiseutgifter.

Det foreslås bevilget 180,37 mill. kroner i 2014.

Kap. 3600 Arbeidsdepartementet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

02

Diverse inntekter

331

16

Refusjon fødselspenger

1 264

18

Refusjon sykepenger

1 360

96

Aksjer

509

Sum kap. 3600

3 464

Bevilgningen under kap. 600 Arbeidsdepartementet, post 01 Driftsutgifter, kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3600, post 02, jf. romertallsvedtak II.

Kap. 601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m.

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

21

Spesielle driftsutgifter

53 600

60 770

62 400

22

Tiltak mot ufrivillig deltid, kan overføres

28 153

26 620

50

Norges forskningsråd

121 410

125 720

134 120

70

Tilskudd

24 488

24 990

22 860

72

Tilskudd til Senter for seniorpolitikk m.m.

11 700

12 090

14 510

Sum kap. 0601

239 351

250 190

233 890

  • Overført fra 2012 til 2013:

  • Post 21: 2 859 000 kroner

  • Post 22: 771 000 kroner

Mål og virkemidler

Langsiktig satsing på kunnskap og kompetanse er avgjørende for å kunne utvikle og fornye arbeids- og velferdspolitikken, og for å kunne yte gode tjenester til befolkningen.

Arbeidsdepartementet har følgende mål for forskning og utredning (FoU) og annen kunnskapsutvikling som departementet finansierer:

  1. Å bidra til langsiktig og målrettet kunnskapsoppbygging innenfor Arbeidsdepartementets sektorområder.

  2. Å sørge for at det eksisterer nødvendig kunnskap for politikkutforming og forvaltning, herunder kunnskap om måloppnåelse og effekter av iverksatte tiltak.

  3. Det skal være kompetente forskningsmiljøer på alle områder som departementet har ansvaret for.

Kunnskapsdepartementet la i 2013 fram Meld. St. 18 (2012–2013) Lange linjer – kunnskap gir muligheter. Et av målene i meldingener at norsk forskning skal bidra til forskningsbasert velferdspolitikk og til forskningsbasert profesjonsutøvelse i velferdssektorens yrker. Departementet samarbeider med Kunnskapsdepartementet i oppfølgingen av meldingen.

Arbeidsdepartementets forskningsstrategi legger sammen med relevante meldinger og proposisjoner til Stortinget et strategisk grunnlag for departementets arbeid med forsknings- og utviklingsarbeid innenfor departementets ansvarsområde og sektoransvar.

Arbeidsdepartementet bidrar til utvikling av forskningsbasert kunnskap og kompetanse bl.a. gjennom støtte til langsiktig forskning i regi av Norges forskningsråd, gjennom oppdragsforskning bestilt av departementet, og gjennom forskning og kunnskapsinnhenting i regi av underliggende virksomheter. De ulike virkemidlene skal i størst mulig grad supplere hverandre.

Samlet foreslås det at 233,890 mill. kroner bevilges over kap. 601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m. Bevilgningen omfatter i tillegg til postene 21 Spesielle driftsutgifter og 50 Norges forskningsråd, også post 70 Tilskudd og post 72 Tilskudd til Senter for Seniorpolitikk, hvor deler av tilskuddet skal brukes til FoU. Det foregår imidlertid også betydelig kunnskapsutvikling innenfor kapitlene 605 Arbeids- og velferdsetaten, 621 Tilskudd til sosiale tjenester og inkludering samt 634 Arbeidsmarkedstiltak. Midler bevilget over disse kapitlene skal også bidra til kunnskapsutvikling for politikkutvikling og tjenesteyting. Departementet bevilger penger til Statens forskningsinstitutt (STAMI) over kap. 643 Statens arbeidsmiljøinstitutt.

Departementet ser, spesielt i det langsiktige perspektivet, stort behov for sektorovergripende forskning. Det gjelder for eksempel på kunnskapsområder som arbeidsinnvandring og integrering og grenseflater mellom arbeid og utdanning og arbeid og helse. Departementet har derfor i mange tilfeller søkt tverrsektorielle og samfinansierende løsninger i kunnskapsutviklingen.

Formidling av forskningsresultater er viktig for at ny kunnskap skal tas i bruk. Kunnskapsoppsummeringer benyttes både for å fremme kunnskapsbasert praksis og synliggjøre områder der det er behov for mer forskning og utviklingsarbeid. Departementets oppsummeringer av kunnskap i offentlige utredninger og i meldinger til Stortinget bidrar også til formidling av forskningsresultater.

Forskning i regi av Norges forskningsråd

Bevilgningen til Norges forskningsråd skal i hovedsak ivareta det brede sektoransvaret med særlig vekt på anvendt forskning samt langsiktig kompetanse- og kunnskapsoppbygging. I tillegg har Arbeidsdepartementet lagt evalueringen av pensjonsreformen til Norges forskningsråd, jf. omtale under post 50 nedenfor.

I samarbeid med Norges forskningsråd startet Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2006 en evaluering av NAV-reformen som avsluttes i 2013. For nærmere omtale vises det til kap. 604.

Direktefinansiert forskning og utredningsvirksomhet

Innhenting av kunnskap gjennom enkeltoppdrag og rammeavtaler er viktig for utvikling og oppfølging av politikken på departementets ansvars- og fagområder, jf. omtale under post 21 nedenfor. Denne posten finansierer i tillegg til FoU, ny statistikk og evalueringer og analyser av utviklingen på departementets ansvarsområder.

Forskning i regi av underliggende etater

STAMI er det nasjonale forskningsinstituttet for arbeidsmiljø og arbeidshelse. Det overordnede målet for STAMI er å skape og å formidle kunnskap om sammenhengen mellom arbeid og helse. For nærmere omtale vises det til kap. 643 Statens arbeidsmiljøinstitutt.

Arbeids- og velferdsetatens midler til forsøks- og utviklingsvirksomhet omtales under kap. 634.

Utfordringer og tiltak

Departementets kunnskapsbehov og prioriteringer på FoU-området de kommende årene må ses i sammenheng med de utviklingstrekk og utfordringer som finnes på departementets ansvarsområder. Eksempler på viktige utfordringer er konsekvenser av den demografiske utviklingen med aldrende arbeidsstyrke og økende levealder i befolkningen, høy innvandring, høyt antall med nedsatt arbeidsevne hvorav mange mottar helserelaterte trygdeytelser, høyt sykefravær og utstøting i deler av arbeidslivet, samt mange useriøse virksomheter og sosial dumping i enkelte bransjer. Det er behov for mer kunnskap om effektene av departementets tiltak og ordninger, herunder effektene av det nye pensjonssystemet.

Det er de senere årene blitt lagt fram for Stortinget ulike meldinger mv. som beskriver utviklingstrekk og utfordringer på departementets politikkområder. Disse legger viktige føringer for departementets kunnskapsbehov og prioriteringer i årene framover. Blant disse er Meld. St. 46 (2012–2013) Flere i arbeid, Meld. St. 6 (2012–2013) En helhetlig integreringspolitikk, Meld. St. 29 (2010–2011) Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv og Handlingsplan 3 for et anstendig og seriøst arbeidsliv og mot sosial dumping.

Departementet viderefører finansieringen av en bredt sammensatt portefølje av programmer og satsinger i Norges forskningsråd, jf. omtale under post 50. Dette er et viktig tiltak sett i lys av at Arbeidsdepartementet har et bredt og sammensatt arbeidsfelt som tilsier at det er behov for å innhente kunnskap på mange samfunnsområder.

Det er behov for praksisnær forskning som kan danne grunnlag for økt kvalitet i tjenestene som Arbeids- og velferdsetaten yter. Departementet styrker dette området gjennom økte bevilgninger til programmet Praksisrettet forskning og utvikling for helse- og velferdstjenestene (PraksisVel) i Norges forskningsråd, jf. omtale av programmet under post 50.

Det er også behov for flere evalueringer av høy kvalitet som kan danne grunnlag for videreutviklingen av en kunnskapsbasert arbeids- og velferdspolitikk. Departementet ønsker at dette området skal gis økt oppmerksomhet innenfor departementets og Arbeids- og velferdsetatens utrednings- og forskningsbevilgninger. En ser for seg en langsiktig evalueringsinnsats som i tillegg til evalueringer også omfatter igangsetting av forsøk i NAV og metodeutvikling for gjennomføring av bedre evalueringer.

Budsjettforslag 2014

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen foreslås økt med 1 mill. kroner i 2014 i forbindelse med midler til Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) knyttet til videreutvikling av plattform for norskopplæring. Midlene er omdisponert fra kap. 601, post 70. Det er også satt av midler til dette formålet under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets kap. 822, post 21. Se videre omtale i Prop. 1 S for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Det foreslås bevilget 62,4 mill. kroner i 2014.

Allmenn omtale

Departementets egne anskaffelser av forskning og utredningsvirksomhet finansieres over kap. 601, post 21. Formålet med anskaffelsene er å gi departementet et godt kunnskapsgrunnlag. Posten skal dekke hele bredden av Arbeidsdepartementets fagområde, men fokus vil variere over tid avhengig av særlige kunnskapsbehov innenfor de enkelte politikkområdene. Evalueringer av virkemidler og tiltak innen departementets ansvarsområder er en nødvendig del av dette kunnskapsgrunnlaget. Posten brukes til forskning og utredning om levekår og tiltak mot fattigdom, inntektssikring, arbeidsrett, arbeidsmiljø og sikkerhet, arbeidsmarked og arbeidsliv og pensjonsforskning. Utvikling av statistikk og innhenting av beskrivende statistikk, forskningsformidling og deltakelse i OECD-prosjekter, EU-samarbeid og Andre internasjonale prosjekter finansieres også over denne posten.

Satsinger

En rekke av departementets prosjekter løper over flere år og binder opp en stor andel av bevilgningen. I 2014 finansierer departementet prosjekter som bl.a. omfatter kvaliteten i arbeidsmarkedstiltak og effekter av arbeidsmarkedstiltak, konsekvenser av arbeidsinnvandring, framskrivinger av tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft, arbeidsmiljø, kollektiv arbeidsrett, virkninger av pensjonsreformen, økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper, sykefravær og uførepensjon, Arbeids- og velferdsetatens formidlingsarbeid mv.

Innen arbeidsmiljøområdet pågår det blant annet en evaluering av endringene i arbeidsmiljølovens varslingsregler, en undersøkelse av hvordan konkurranseutsetting av offentlige tjenester påvirker lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakerne, studier av omfanget av bruken av særskilt uavhengig stilling, analyse av praksis mht. etablering av alternative arbeidstidsordninger, samt en undersøkelse av innleie av arbeidskraft og konsekvenser av dette for HMS.

Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø utføres i regi av SSB hvert tredje år. Siden 2006 har undersøkelsen, med finansiering fra Arbeidsdepartementet, blitt utvidet til et utvalg på rundt 19 000 personer for å gi økte muligheter til detaljerte analyser av arbeidsmiljøet i ulike yrkesgrupper og næringer. Undersøkelsen gir viktig informasjon om den generelle tilstanden på arbeidsmiljøområdet i Norge og er en mye brukt kilde til kunnskap, blant annet av NOA, STAMIs nasjonale overvåkingsverktøy av arbeidsmiljø og helse.

Som ledd i oppfølgingen av Meld. St. 46 (2012–2013) Flere i arbeid vil departementet initiere forskning som kan gi mer forskningsbasert kunnskap om virkninger av tiltaksbruk overfor personer med nedsatt arbeidsevne og kunnskap om hvordan tiltakene bedre kan tilpasses ulike målgrupper for å øke overgangen til jobb mv. Kunnskapen som kommer ut av en slik forskningsinnsats skal bidra til å øke kompetansen om tiltaksbruk i arbeids- og velferdsforvaltningen. Departementet ser for seg en langsiktig evalueringsinnsats som i tillegg til evalueringer også omfatter igangsetting av forsøk i Arbeids- og velferdsetaten og metodeutvikling for gjennomføring av bedre evalueringer.

Med utgangspunkt i departementets FoU-plan for 2014–2016 vil det bli aktuelt å starte opp flere nye prosjekter i 2014.

Rapportering

7 mill. kroner er i 2013 blitt fordelt til informasjonsformål i IA-samarbeidet, hvorav 1 mill. kroner til en årlig IA-konferanse og 1 mill. kroner til evalueringen av IA-arbeidet. Konferansen for 2012 ble arrangert i sammenheng med det norske formannskapet i Nordisk ministerråd. Alle de tre delmålene for IA-arbeidet sto på programmet, og det var også et fokus på å få fram kunnskap om ulike nordiske løsninger på felles utfordringer. Evalueringen av IA-avtalen ble utført av SINTEF Helse. Prosjektet startet i 2011 og ble sluttført juni 2013. Evalueringen konkluderer bl.a. med at begrepet «inkluderende arbeidsliv» har etablert seg som et sentralt begrep i norsk arbeidsliv. Partssamarbeidet på overordnet nivå vurderes å fungere bra, men kan forbedres på regionalt nivå. Evalueringen mener det fortsatt er et stort potensial for videre IA-arbeid i den enkelte virksomhet.

En større evaluering av dagens HMS-regime på petroleumsområdet ble gjennomført i 2013. En faglig ekspertgruppe gjennomførte en bred og uavhengig gjenomgang av tilsynsstrategi og regelverk i petroleumsvirksomheten, for å vurdere om disse er tilpasset dagens og fremtidens utfordringer. Formålet er å bidra til at HMS-regimet skal være innrettet slik at vi kan møte fremtidige utfordringer på sikkerhetsområdet på en god måte. Gruppens rapport er et viktig innspill til det videre arbeidet med dette. Rapporten er sendt på høring med svarfrist 1. desember 2013.

En fireårig kontrakt med Fafo om det kollektive arbeidslivet utløp i 2012. Målet med dette oppdraget var å videreutvikle kunnskapen om det kollektive arbeidslivet, dels gjennom enkeltprosjekter og dels gjennom løpende «overvåking» og kartlegging av konkrete faktorer som organiseringsgrad, tariffavtaledekning, konfliktomfang i norsk arbeidsliv og oppbygging og vedlikehold av et tariffavtalearkiv. Etter en ny utlysning fikk Fafo kontrakt for fire nye år fra 2013. Fafo vil i denne perioden blant annet gjennomføre analyser knyttet til de nordiske frontfagsmodellene og se på lov- og avtaleregulering i et komparativt perspektiv.

I april 2013 gjennomførte Arbeidsdepartementet det niende europeiske regionale ILO-møtet i samarbeid med Utenriksdepartementet i Oslo. Sentrale tema var arbeid, vekst og sosial rettferdighet i et kriserammet Europa. Konferansen samlet representanter for myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere fra 42 land i Europa og den sentral-asiatiske region.

Det er satt i gang et arbeid som skal se på kvaliteten i arbeidsmarkedstiltak i skjermet sektor som en oppfølging av Brofoss-utvalgets anbefaling. Evalueringen utføres av Nordlandsforskning, og rapporten planlegges ferdigstilt i slutten av 2014. Frischsenteret og Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) evaluerer kvalifiseringsprogrammet. Sluttrapporten fra prosessevalueringen ble publisert i 2011. Resultater fra effektstudien vil foreligge i 2013. Proba, i samarbeid med AFI, evaluerer et forsøk med utvidet egenmeldingsperiode for sykmeldte.

Videre har Arbeidsdepartementet en flerårig avtale med Frischsenteret om evaluering av arbeidsmarkedstiltak for personer med nedsatt arbeidsevne. Hensikten med avtalen er å skape et forskningsbasert kunnskapsgrunnlag for å forbedre innhold i, organisering av og prioritering mellom tiltak. Under denne avtalen arbeider Frischsenteret med en bred analyse av effekter av ulike attføringstiltak, jf. omtale under kap. 634 post 76. Et forsøk med en strukturert tilnærming til arbeid med bistand (supported employment) blir startet av Arbeids- og velferdsetaten i løpet av 2013. Forsøkene gjennomføres i samarbeid med Frischsenteret som også evaluerer dem som en del av denne avtalen.

Departementet har bestilt en gjennomgang av arbeidsinnvandringspolitikken fra OECD. Videre har departementet en flerårig avtale om forskning om konsekvensene av arbeidsinnvandring med Fafo i samarbeid med Frischsenteret. Forskningsavtalen omhandler faktorer som påvirker tilgangen av arbeidsmigranter til Norge, hvordan deres lønns- og arbeidsvilkår er, og hvordan arbeidsmarkedets virkemåte, økonomien og samfunnet i Norge påvirkes av arbeidsmigrasjon. Forskningen viser at arbeidsinnvandringen har lønnsdempende effekter og at innvandrerne bidrar til økt fleksibilitet i arbeidsmarkedet gjennom høy geografisk mobilitet. Det er påvist at svensk ungdom i jobb til en viss grad fortrenger norsk (skole-) ungdom fra arbeidsmarkedet. Arbeidsinnvandrere har ulike tilknytningsformer på arbeidsmarkedet. Mange har kommet til Norge gjennom tjenestemobilitet og arbeidsinnleie. Flere studier ser på betydningen av bedriftenes strategiske tilpasning i valget mellom ansettelse, innleie og bruk av underleverandører og finner at rekrutteringen av utenlandsk arbeidskraft er nært knyttet både til bemanningsbyråenes virksomhet og til endrede arbeidskraftsstrategier i norske bedrifter.

Frischsenteret har fått i oppdrag å beskrive og analysere innvandrergruppers langsiktige tilpasninger i arbeidsmarkedet og i velferdssystemet relativt til andre sammenliknbare grupper i befolkningen, med henblikk på å avdekke årsaksforklaringer til forskjeller i sysselsettingsrater. Bakgrunnen for prosjektet er tidligere studier som viser at det er en tendens til at sysselsettingen faller og at trygdetilbøyeligheten øker etter en periode på rundt 10-15 års botid for enkelte innvandrergrupper.

Statistisk sentralbyrå arbeider med å videreutvikle en framskrivingsmodell for tilbud av og etterspørsel etter arbeidskraft med ulike fagretninger og utdanningsnivå. Prosjektet finansieres av Kunnskapsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeidsdepartementet og vil bidra med kunnskap om hvor det kan forventes mangler eller overskudd av arbeidskraft hvis utdanningsvalgene fortsetter som nå og under bestemte forutsetninger om økonomisk utvikling.

Norge deltar i OECDs undersøkelse av voksnes ferdigheter, Programme for International Assessment of Adult Competencies (PIAAC). Norges deltakelse er et samarbeid mellom utdannings- og arbeidsmarkedsmyndighetene. Hensikten med undersøkelsen er å måle ferdigheter og bruk av kompetanse i befolkningen i ulike land. OECD vil publisere resultater og analyser høsten 2013 med grunnlag i de internasjonale dataene, og SSB vil publisere en rapport med norske resultater. Databasen med de nordiske landundersøkelsene blir etter planen gjort tilgjengelig for forskere i løpet av 2013. Arbeidsdepartementet bidrar dessuten økonomisk sammen med andre departementer til en analyse av norsk kompetansepolitikk under OECD-prosjektet Skills Strategy, bl.a. med bakgrunn i PIAAC-resultatene.

OECD leverte i 2013 rapporten «Mental Health and Work, Norway» som gir en vurdering av arbeidsmarkedspolitikken i Norge overfor personer med psykiske problemer. OECD understreker at det er viktig å skape løsninger på arbeidsplassen slik at psykisk syke kan jobbe i stedet for å være på stønad. For personer med vanlige psykiske lidelser er anbefalingen å bruke kortest mulig sykmelding, men i kombinasjon med opplæring i mestring av problemer i jobbsituasjonen. Rapporten peker også på at det bør arbeides videre med arbeidsgiverstøtte gjennom arbeidslivssentrene. I attføringsarbeidet anbefaler OECD mer vekt på ordinært arbeid og mindre vekt på langsiktige opplæringstiltak og tiltakskjeder. Et unntak er utdanning og opplæring for personer med svært mangelfull utdanning. Rapporten understreker at det er viktig å fange opp barn med psykiske problemer i barnehage og barneskole for å motvirke at unge faller ut av skolen og/eller får problemer senere i livet. OECD ser et behov i Norge for et bedre samarbeid mellom NAV, helsevesenet og utdanningssektoren.

Viktige deler av pensjonsreformen med fleksibel pensjon fra 62 år, levealdersjustering og ny regulering av pensjoner, trådte i kraft fra 2011. Departementet har satt i gang prosjekter i Statistisk sentralbyrå for å kunne følge utviklingen over tid, bl.a. i eldres yrkesaktivitet og i inntektsutvikling og inntektsfordeling blant eldre. Videre har departementet en langsiktig kontrakt med Statistisk sentralbyrå om bruk av mikrosimuleringsmodellen MOSART, til å gjennomføre beregninger av utviklingen i pensjonsutgiftene på lang sikt.

Statistisk sentralbyrå publiserte sommeren 2013 Rapporter 27/2013 «Inntektsstatistikk for den eldre befolkning 2011». Rapporten viser blant annet at andelen personer med yrkesinntekt har økt for alle aldersgrupper fra 60 til 75 år i perioden 2001–2011. Videre har den eldre befolkningen hatt en høy realinntektsvekst i perioden 2001–2011. For eksempel var medianinntekten for 68-åringene 53 pst. høyere i 2011 enn i 2001, målt i faste kroner. Fra 2011 ble det mulig å ta ut alderspensjon fra folketrygden fra 62 år, og å kombinere alderspensjon og arbeidsinntekt uten avkorting av pensjonen. Om lag 35 000 personer mellom 62 og 66 år tok ut alderspensjon i 2011, og de som kombinerte alderspensjon og arbeidsinntekt hadde en langt høyere samlet inntekt enn de som ikke tok ut alderspensjon.

OECD-rapporten «Ageing and Employment Policies Norway – Working better with Age», som ble offentliggjort sommeren 2013, omhandler arbeidsmarkedssituasjonen blant seniorer i Norge og politikken overfor denne gruppen. Rapporten dokumenterer at sysselsettingen blant eldre er høy og arbeidsledigheten lav i Norge sammenlignet med de aller fleste OECD-land. Samtidig er Norge blant de landene som har høyest forekomst og tilgang til uførepensjon. Ca. 20 % av befolkningen i aldersgruppen 55-59 år og ca. 30 % av aldersgruppen 60-64 år mottar uførepensjon. Den samlede, effektive avgangsalderen fra arbeid er derfor bare så vidt litt høyere i Norge enn for OECD-gjennomsnittet. OECDs konklusjoner viser at mye bra er gjort i Norge, men at det likevel er mer å gå på for å få flere seniorer til å stå lengre i arbeid. Rapporten peker især på at det bare er ca. 40 % av nye alderspensjonister (62 år eller eldre) som i realiteten omfattes fullt ut av pensjonsreformene. De øvrige er ansatt i offentlig sektor, eller de kommer fra uførepensjon. I tillegg er det lange overgangsordninger. OECD påpeker at insentivene til å fortsette lengre i arbeid er lave for offentlig ansatte i Norge.

Trygdesvindel er alvorlig økonomisk kriminalitet, og en aktiv innsats mot trygdesvindel er viktig bl.a. for å sikre velferdsordningenes legitimitet i befolkningen. Omfanget av svindel for uførepensjon, arbeidsavklaringspenger, foreldrepenger, dagpenger og stønad til enslig far eller mor er kartlagt og prosjektet avsluttet i 2013. Som oppfølging av undersøkelsene vil departementet og Arbeids- og velferdsdirektoratet vurdere hvordan fremkomne funn kan brukes til å styrke arbeidet med å oppdage og forebygge trygdesvindel.

Gjennom flere prosjekter i Statistisk sentralbyrå fremmer departementet utviklingen av bedre statistikk innenfor Arbeidsdepartementets område. Dette bidrar til bedre kunnskap bl.a. om sosiale forhold, midlertidig og mer varig arbeidsinnvandring, pensjoneringsatferd og arbeidsmarkedstilpasningen for personer med funksjonshemninger mv. Departementet har en rammeavtale med Statistisk sentralbyrå om årlig rapportering og analyser av økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper.

Post 22 Tiltak mot ufrivillig deltid

Regjeringen har i en treårsperiode fra 2011 gitt midler til forsøk med mål om å redusere antallet arbeidstakere med ufrivillig deltid. Ufrivillig deltid er særlig fremtredende i visse bransjer og yrkesgrupper. Samtidig finnes det flere eksempler på at arbeidsgivere i samarbeid med arbeidstakere har funnet fram til arbeidstidsordninger og bemanningsløsninger som reduserer uønsket og unødvendig deltid.

Arbeids- og velferdsdirektoratet og Vox (nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk) har hatt ansvaret for å forvalte midlene. Etatene har innhentet råd fra en partssammensatt referansegruppe før prosjektene ble valgt ut. 32 prosjekter fikk tilsagn om midler i 2011 og 15 nye prosjekter fikk tilsagn i 2012. Midler for 2013 ble gitt til de allerede igangsatte prosjektene, forskning og administrasjon.

Det er gitt støtte til prosjekter som tar for seg endret organisering av arbeidet i enkeltvirksomheter, for eksempel endrede turnusordninger, vikarpooler og endrede arbeidsoppgaver. Det er også gitt midler til spredning av kunnskap om gode eksempler og utvikling av lokal kompetanse, og til forsøk og piloter rettet mot etter- og videreutdanning av enkeltarbeidstakere. Nesten 80 pst. av prosjektene foregår innenfor kommunal sektor. Resten er innenfor helseforetak, fylkeskommune og privat sektor (2 prosjekter). De fleste forsøkene er i helse- og omsorgssektoren.

Det var i Prop. 1 S (2010–2011) lagt til grunn at satsingen skulle vare i tre år (2011–2013). De fleste prosjektene ble startet høsten 2011, men en del fikk først tildelt midler i 2012 og vil bli avsluttet i 2014.

Foreløpige resultater tyder på at de fleste forsøkene har fått redusert omfanget av ufrivillig deltid hvorav noen mer enn andre. En forskningsmessig evaluering av forsøkene planlegges ferdig høsten 2014. For Arbeidsdepartementet og Kommunal og regionaldepartementet har Fafo gjennomført en kunnskapsstatus over tidligere forsøk på ufrivillig deltid. Et av hovedbudskapene i rapporten er at omtrent alle ordninger som skiller seg ut fra tradisjonell turnus med jobbing hver tredje helg, kan gi økte stillingsprosenter eller heltid. En forutsetning her er at forsøkene har vært godt forankret lokalt og at økt stillingsprosent har vært et eget mål i forsøket.

Det foreslås ingen bevilgning for 2014, men ev. overførte midler fra 2013 vil bli brukt til å ferdigstille forsøk og til evalueringen.

Post 50 Norges forskningsråd

Det foreslås bevilget 134,12 mill. kroner i 2014.

Allmenn omtale

Norges forskningsråd (NFR) er Regjeringens viktigste verktøy for gjennomføring av forskningspolitikken. Norges forskningsråd mottar tilskudd fra i alt 16 departementer. Det er utviklet et felles mål- og resultatstyringssystem (MRS) for departementenes tildelinger av midler til Norges forskningsråd. Systemet ble tatt i bruk fra og med budsjettåret 2010. Målstrukturen består av et overordnet mål, som er operasjonalisert i tre mål med tilhørende delmål. Basert på disse målene er det utviklet et sett med styringsparametre som vil være grunnlaget for Forskningsrådets rapportering til departementene. Departementene vil i samarbeid med Forskningsrådet utvikle det nye MRS-systemet videre.

Målene for departementenes tildelinger er som følger:

  • Mål 1: Økt kvalitet, kapasitet og relevans i norsk forskning i hele landet

  • Mål 2: God ressursutnytting og formålstjenlig arbeidsdeling, samhandling og struktur i forskningssystemet

  • Mål 3: Forskningens resultater tas i bruk i næringsliv, samfunnsliv og forvaltning i hele landet

Forskingsrådet skal bidra til at Norge utvikler seg som kunnskapssamfunn. Norge skal være blant de fremste samfunn når det gjelder å utvikle, dele og å ta i bruk ny kunnskap. Forskningen skal fremskaffe kunnskap som kan øke verdiskaping og velferd, svare på samfunnsutfordringene og utvide grensene for vår erkjennelse.

For nærmere omtale av systemet og målene, se kap. 5, Forsking og utvikling i Prop. 1 S (2013–2014) Kunnskapsdepartementet.

Arbeidsdepartementet legger denne målstrukturen til grunn for samarbeidet med Norges forskningsråd. For Arbeidsdepartementet innebærer dette at støtte til forskning i regi av Norges forskningsråd i hovedsak skal bidra til anvendt forskning og langsiktig kunnskapsoppbygging innenfor departementets sektorområder.

Forskningsprogrammene har normalt en varighet på 4-10 år, og gjennomføres i tråd med vedtatte programplaner. Interessene til departementet og virksomheter i sektoren er representert i de aktuelle programstyrene.

Satsinger og rapportering

Det foreslås at posten økes med 4 mill. kroner for å styrke programmet PraksisVel.

Bevilgningen fra Arbeidsdepartementet over post 50 går til følgende programmer og satsinger:

Forskningsprogrammer

Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM)

Program for velfred, arbeidsliv og migrasjon (VAM) er den største og viktigste forskningssatsingen på velferdsområdet og skal bidra til økt innsikt i forutsetningene for et bærekraftig velferdssamfunn. Forskningen er innrettet mot å etablere ny og bedre kunnskap om velferd, arbeidsliv, internasjonal migrasjon og etniske relasjoner, og sammenhengen mellom disse områdene. Programmet har gjennom programplanen etablert gode rammer for kunnskapsutvikling på tvers av fag og tilnærminger.

En grunnleggende utfordring i årene framover er vedlikehold og utvikling av det norske velferdssamfunnet i møtet med en økende sosial og kulturell heterogenitet, globalisering av økonomi, politikk og arbeids- og næringsliv, kombinert med demografiske, sosiale og kulturelle endringer. Utfordringene må møtes med kunnskap om velferdssamfunnets økonomiske, sosiale og normative bærekraft, med inkludering og eksklusjon som sentrale perspektiver. VAM etterstreber ny kunnskap av høy vitenskaplig kvalitet om velferdssamfunnets grunnlag, virkemåter og prosesser. I 2013 ble programmet styrket for å ivareta forskning som kan understøtte Jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne.

Programstyret har i 2013 utarbeidet en midtveisrapport for programmet og justert programplanen. I 2012 besto programmet av 39 forskerprosjekter og 2 Instituttforankrede prosjekter i temaet Trygd i porteføljen. Temaene arbeidsmarked og yrkesliv, arbeidsliv og verdiskaping, inkludering og ekskludering, familieliv og yrkesliv er i følge midtveisrapporten godt dekket i prosjektporteføljen.

VAMs midtveisrapport oppsummerer enkelte hovedfunn fra VAMs prosjekter. Ulike studier tar for seg holdninger til og «smitteeffekter» av trygdebruk. Forskningen viser at risikoen for selv å motta en trygdeytelse påvirkes av trygdebruken i ens omgangskrets. Disse «smitteeffektene» er sterkere jo nærere relasjoner de berørte personene kan antas å ha. Mens i en annen studie, som undersøker om den sosiale interaksjonen mellom kollegaer på arbeidsplassen påvirker folks tilbøyelighet til å bli uføretrygdet, finner forskerne ingen positiv sosial interaksjonseffekt. Videre er det forsket på fordelingsvirkninger av offentlige tjenester. Forskernes konklusjon er at kontantinntekter ikke gir et fullgodt bilde av inntektsfordelingen i et samfunn og at verdien av velferdstjenester også bør inkluderes for å kunne gi en mest mulig riktig beskrivelse av inntektsfordelingen. Inntektsulikheten i Norge synker og andelen fattige synker når verdien av offentlige tjenester inkluderes i inntektsbegrepet. Data fra et utvalg av OECD-land for perioden 1990–2000 viser at holdningene til innvandring blir mer negative i lavkonjunkturperioder, men forskerne finner ikke støtte for påstanden om at innvandring svekker omfordelingsviljen og den generelle oppslutningen om velferdsstaten blant borgerne. Forskerne har også studert sammenhengen mellom lønnsfordeling og sysselsetting i ulike land. Mønsteret synes å være at land med sammenpresset lønnsstruktur har høyere sysselsettingsprosent, mens land med større lønnsulikhet har lavere sysselsetting. Forskerne konkluderer med at koordinering i lønnsdannelsen bidrar både til høyere sysselsettingsprosent og til en mer sammenpresset lønnsstruktur.

Gjennom VAM-programmet ble det i 2013 publisert tre temanotater på områdene velferd, arbeidsinnvandring og ungdom. Notatene oppsummerer og formidler tilgjengelig forskning og kunnskap på de nevnte områdene.

Tidsskriftet Søkelys på arbeidslivet er en sentral formidlingskanal for forskning bl.a. relatert til VAM. Arbeidsdepartementet bidrar til finansieringen av tidsskriftet gjennom bevilgningene til Norges forskningsråd.

Program for Sykefravær, arbeid og helse

Det tidligere programmet Forskning om årsaker til sykefravær og utstøting fra arbeidslivet (2007–2011) er fra 2011 videreført under navnet Sykefravær, arbeid og helse med revidert programplan. Satsingen på sykefravær og utstøting fortsetter, mens forskning om arbeidsmiljø, arbeidshelse og forebyggende virksomhet i arbeidslivet er styrket. Det overordnede målet for det handlingsrettede programmet er å framskaffe forskningsbasert kunnskap om:

  • Sykefravær, uførhet, frafall og utstøting fra arbeidslivet

  • Samspillet mellom arbeid, arbeidsmiljø og helse

  • Effektive virkemidler for å forebygge og redusere sykefravær, uførhet og arbeidsrelatert sykdom og fremme godt arbeidsmiljø og -helse.

Målene søkes oppnådd gjennom å stimulere til forskning av høy kvalitet som også vil styrke forutsetningene for kunnskapsbasert undervisning.

Programmet har fra oppstart i 2007 bevilget midler til totalt 34 forskerprosjekter, to postdoktorprosjekter og et forprosjekt. Flere av prosjektene fra første programfase er ferdigstilt eller i sluttfasen. I den siste programfasen har prosjektene så langt vært rettet mot sykefravær og frafall fra arbeidslivet samt i noen grad samspillet arbeid, arbeidsmiljø og helse. Eldre og arbeidsliv og kvinner og sykefravær er tema i flere prosjekter.

Programstyret har i 2013 tatt initiativ til at det skal foretas en samlet gjennomgang av forskningen i begge programmets faser. Dette skal gi en vurdering både av om prosjektene dekker de problemstillingene som programplanene har angitt som sentrale og om prosjektene tar opp viktige problemstillinger. Denne gjennomgangen vil gi et grunnlag for hvordan programmet skal utlyse sine forskningsmidler i siste fase.

På anmodning fra departementet har programstyret også igangsatt en gjennomgang av fagområdet arbeidshelseforskning i Norge. Formålet er å gi grunnlag for en vurdering av om kapasiteten og kompetansen på arbeidshelseforskningsfeltet er tilstrekkelig.

Som eksempler på interessante funn og kunnskapsutvikling gjennom prosjekter i programmet, kan nevnes:

Dine kollegers sykefravær påvirker deg, delvis naturlig nok gjennom «bakteriell» smitte, men også gjennom deres atferd. Økonomiske insentiver kan ha betydning for sykefraværets varighet, men dette avhenger av insentivenes utforming og målgruppe. Økte lønnsforskjeller innen bedriften øker sykefraværet, spesielt når lønnsforskjellene øker blant dem som ligger lavest i lønnsfordelingen. Innføring av resultatlønn for menn reduserer sykefraværet, spesielt ved svake gruppebaserte insentivordninger (Institutt for samfunnsforskning).

Det har vært en tendens til trendmessig vekst i langtidssykefraværet blant norske arbeidstakere. Veksten har ikke vært spesielt knyttet til bestemte aldersgrupper eller fødselskohorter. Det kan være dyrt for arbeidstakerne å være mye borte fra jobben, fordi høyt fravær ofte demper den påfølgende lønnsutviklingen. Sykmeldinger benyttes ikke bare ved sykdom, men også i forbindelse med alvorlige «livskriser» knyttet til for eksempel skilsmisser og dødsfall i nær familie. Det er lite misbruk av egenmeldingsordningen, og svært mange arbeidstakere har ikke noe egenmeldt fravær i det hele tatt. Det er få som bruker opp «kvotene» sine. Det er stor variasjon mellom fastleger i deres «sykmeldingspraksis», både med hensyn til utskriving av sykmeldinger som sådan, og med hensyn til bruken av gradert sykmelding. Dagens ordning med 16 dagers betalingsplikt for arbeidsgiver etterfulgt av full dekning av folketrygden medfører at arbeidsgivere anstrenger seg vesentlig mer for å forebygge korttidsfravær enn langtidsfravær. Gradert sykmelding (som alternativ til full sykmelding) bidrar til å redusere lengden på sykefraværene, og reduserer både risikoen for påfølgende tilbakefall og for at en arbeidstaker faller ut av arbeidsmarkedet (Frischsenteret).

Angst og depresjon øker risikoen for sykefravær. Studien undersøker flere mulige årsaker til økt sykefravær under svangerskap, og finner at økningen i sykefraværet ikke henger sammen med naturlige forklaringer som økt alder ved fødsel. Sykefraværet øker fra unnfangelsesmåneden og fortsetter å øke gjennom svangerskapet. I tråd med hypoteser om yrkesaktive kvinners «doble byrde» finner studien at observert sykefravær i årene etter fødselen øker. Men ved høyt sykefravær som følge av et nytt svangerskap, finner studien ikke lenger høyere sykefravær i årene etter fødselen. Studien gir ikke støtte til hypoteser om kvinners «doble byrde», men kan forklare at kvinner har mye høyere sykefravær enn menn (Universitetet i Bergen/Institutt for økonomi).

Et prosjekt har studert hvordan ulike veier ut av arbeidslivet påvirker arbeidstakerens selvbilde gjennom sammenligning av tre ulike typer pensjonering: uføretrygd, AFP og alderspensjon. Resultatene viser at, sammenlignet med dem som fortsetter i jobb, så gir uføretrygd signifikant svekkelse av selvbildet. Tilsvarende ble ikke funnet hos dem som gikk av med AFP eller alderspensjon (Universitetet i Stavanger/Norsk hotellhøgskole).

Et prosjekt om ulikheter i arbeidsdeltakelse og arbeidsrelatert helse finner at eget evnenivå (hos menn) og sosiale oppvekstforhold er sterkt assosiert med senere sykefravær, og at disse sammenhengene opererer tildels uavhengig av egen utdanning og status senere i livet (Statens arbeidsmiljøinstitutt).

Helse, skole og familiesituasjon i ungdomstida påvirker både skolefrafall og langvarig trygdemottak i ung voksen alder. Selvrapporterte lese- og skrivevansker i ungdommen er sterkt assosiert med langvarig trygdemottak i ung voksen alder. Ungdommer som ikke fullførte videregående skole er svært utsatt for bruk av langvarige medisinske og ikke-medisinske trygdeytelser. Det er en klar opphoping av arbeidsuførhet hos par (ektepar/samboende). Denne sammenhengen kan i liten grad forklares med helse og utdanning målt før oppfølgingen startet. Etter at partner fikk innvilget uføretrygd var det forhøyet risiko for uføretrygd for den andre partneren også, både for kvinner og menn (NTNU/Institutt for samfunnsmedisin).

Evaluering av pensjonsreformen

Viktige elementer i ny alderspensjon i folketrygden er fleksibel alderspensjon, levealdersjustering av alderspensjonen og ny regulering av alderspensjon under utbetaling som er innført fra 2011. Ny opptjeningsmodell for alderspensjon innføres gradvis for personer født i 1954 og senere, og vil først få effekt på utbetalinger av alderspensjon fra 2016.

Sentrale mål for pensjonsreformen er:

  • et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem

  • å legge til rette for en fleksibel individuelt tilpasset overgang fra arbeid til pensjon

  • å motivere til arbeid

  • god fordelings- og likestillingsprofil

  • enkle hovedprinsipper og god informasjon

Arbeidsdepartementet satte i gang en evaluering av pensjonsreformen i 2010. Departementet legger opp til at evalueringen får en samlet ramme på om lag 56 mill. kroner for perioden 2011–2018. I tillegg til å vurdere om reformen virker etter hensikten, skal evalueringen bidra til å bygge opp forskningsbasert kompetanse om temaer knyttet til pensjon og pensjonsreform. Evalueringen er organisert under Forskningsrådet, slik at faglig kvalitet og uavhengighet sikres på best mulig måte. Formidling av resultater skal skje fortløpende, bl.a. gjennom brukerseminarer. Det er så langt gjennomført to utlysninger og totalt fem prosjekter har fått tildelt midler.

Forskning om Helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten – delsatsing under PETROMAKS 2-programmet (2012–2016)

Forskning om helse, miljø og sikkerhet i petroleumssektoren har helt fra 2002 vært organisert som en integrert del av Forskningsrådets PETROMAKS-program finansiert av Arbeidsdepartementet. PETROMAKS 2 har erstattet PETROMAKS som utløp i 2013. Departementet mener at denne organiseringen er hensiktsmessig bl.a. fordi det på flere områder er viktige grenseflater og overlapp mellom sentrale HMS-utfordringer og problemstillinger knyttet til teknologi- og prosessutvikling som PETROMAKS 2-programmet har et hovedfokus på. Eksempler kan være:

  • Utvikling av teknisk utstyr eller organisatoriske løsninger og metoder som styrker beslutningsgrunnlag, tidlig varsling og intervensjonsmuligheter under unntakssituasjoner.

  • Forskning på tekniske og organisatoriske systemer relatert til forebygging av storulykker, herunder utblåsinger.

Hovedmålet med HMS-satsingen for perioden 2012–2016 er å fremme ny kunnskap og nye løsninger som kan redusere risiko ved å adressere sentrale sektorutfordringer i petroleumsnæringen. Overordnede fokusområder er:

  • Strukturelle endringer i petroleumsnæringen

  • Storulykkerisiko

  • Arbeidsmiljørisiko

Sentrale utfordringer som krever ny kunnskap er bl.a. nytt aktørbilde, internasjonalisering av næringen, ny teknologi, nye driftsformer, aldring og forlenget levetid for innretninger og felt. Forskning knyttet til dykkeraktiviteter på norsk sokkel bør også fremover være et prioritert område innenfor HMS-satsingen. Den nye satsingen forutsetter et flerfaglig og tett samarbeid mellom forskningsaktører og arbeidsliv. Målgruppen er aktørene som er aktive i petroleumsvirksomheten offshore og ved petroleumsrelatert landbasert virksomhet, herunder operatørene, leverandørbedrifter, myndigheter og forskningsmiljøer. Det skal satses aktivt på å få større engasjement fra både flere oljeselskaper og selskaper knyttet til leverandørindustrien enn i foregående satsinger.

Forskning på karbonfangst, -transport, -lagring og fornybar energi

HMS-utfordringene skal også være en integrert del av forskningsprogrammer der hvor det er relevant, f.eks. i forhold til karbonfangst, -transport og -lagring og fornybar energi. Departementet vil arbeide for et tettere framtidig samarbeid mellom HMS-PETROMAKS og bl.a. HMS-forskningen knyttet til programmer som CLIMIT og RENERGI.

Praksisrettet FoU for utvikling av helse- og velferdstjenestene

Som en oppfølging av Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd ble programmet Praksisrettet forskning og utvikling for helse- og velferdstjenestene (PraksisVel) etablert i 2012. Målet med satsingen er å styrke forskningen for helse- og velferdstjenestene, i tillegg til å utvikle utdanningene innenfor dette fagfeltet. PraksisVel skal bidra til samarbeid mellom forskning, utdanning, yrkesutøvere og brukere og styrke praksisrettet forskning og kunnskapsbasert praksis. Tjenestene og ytelsene fra arbeids- og velferdsforvaltningen er en del av praksisfeltet i denne satsingen.

Det er så langt gjennomført en utlysning med tildeling av midler til fire prosjekter. Generelt hadde søknadsmassen stort innslag av helsefaglige problemstillinger.

Programmet finansieres i samarbeid med Kunnskapsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

Post 70 Tilskudd

Bevilgningen dekker tilskudd til institusjoner og organisasjoner på departementets politikkområde og departementets forpliktelser knyttet til internasjonale avtaler. Store deler av bevilgningen er bundet opp av internasjonale avtaler og driftstilskudd til ulike organisasjoner.

Rapport 2012

Av en bevilgning på 24,84 mill. kroner ble det regnskapsført 24,49 mill. kroner i 2012.

Nær 65 pst. av det totale regnskapet på posten knytter seg til departementets internasjonale forpliktelser, hvorav de to største gjelder PROGRESS og Bilbao.

Institusjoner og organisasjoner som ble tildelt midler i 2012 er:

Mottaker/formål

Beløp

Rapportering

Sum internasjonale forpliktelser

16 295 712

Midlene er benyttet til å dekke utgifter til EU-kontingenter, driftsstøtte til internasjonale organisasjoner mv.

Magasinet Velferd – driftstilskudd

1 100 000

Midlene er benyttet til å dekke driftsutgifter til tidsskriftet.

Samarbeidsforum for Kontaktutvalget mellom sosialt og økonomisk vanskeligstilte og regjeringen – Batteriet

250 000

Tilskuddet er benyttet til organisering av en landsdekkende konferanse mellom brukere, ansatte i velferdstjenestene og lokalpolitikere i Trondheim oktober 2012 og til studietur til den internasjonale sosialarbeiderkonferansen i Stockholm juli 2012 for deltakerne i Samarbeidsforum for Kontaktutvalget.

Rehabilitation International Norge (RI Norge) – driftstilskudd

700 000

Tilskuddet er benyttet til ferdigstilling av hjemmeside for organisasjonen og til styrking av det internasjonale arbeidet i forbindelse med at RI Norge innehar presidentvervet i RI Global.

Fylkesmannen i Telemark – kartlegging av kompetansebehov i Notodden

350 000

Tilskuddet har delfinansiert en rapport fra Telemarksforskning som kartlegger kompetansebehov og kompetansetilbud i Notoddenområdet. Fylkesmannen i Telemark var oppdragsgiver for prosjektet.

Senter for seniorpolitikk – seniorforskning (SSP)

2 500 000

Tilskuddet er benyttet til informasjonsvirksomhet og forskningsprosjekter, statistikk og utredninger som grunnlag for å dokumentere og utvikle seniorpolitikken, herunder oppdatert kunnskap om aldring og arbeid. Kunnskapen brukes aktivt overfor departementet og partene i arbeidslivet i oppfølging av IA-avtalen. Det vises til omtale av SSP under kap. 601, post 72.

Mental helse – drift av arbeidslivstelefonen

1 350 000

Tilskuddet går til drift av arbeidslivstelefonen. Arbeidslivstelefonen er et lavterskeltilbud med hovedvekt på svartjeneste og veiledning innen psykososiale problemstillinger og mellommenneskelig rådgivning for enkeltpersoner som har utfordringer i arbeidslivet.

Næringslivets hovedorganisasjon – IA-midler

1 850 000

Tilskuddet er benyttet til informasjonsaktiviteter for å øke kjennskapen til og bruken av hovedorganisasjonenes opplæringsverktøy «Inkluderende.no». Verktøyet er utviklet som en del av avtalen om inkluderende arbeidsliv. Verktøyet ble lansert høsten 2011, og antall brukere av verktøyet har i følge prosjektets sluttrapport økt i etterkant av informasjonsaktivitetene.

Norsk Arbeidslivsforum – driftstilskudd

80 000

Tilskuddet er benyttet til å styrke aktivitetene i forumet.

Rehabiliteringssenteret AiR

12 500

I forbindelse med markeringen av 25-årsjubileet for Attføringssenteret i Rauland 26. august 2011, ble det besluttet å gi en gave på 25 000 kroner til senteret. Dette ble fordelt på 12 500 kroner fra Arbeidsdepartementet og 12 500 kroner fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Totalt regnskapsført

24 488 212

Budsjettforslag 2014

Deler av bevilgningen benyttes til å følge opp departementets internasjonale forpliktelser, bl.a. deltakelse i EU-programmer, jf. St.prp. nr. 51 (2006–2007). Norge deltar pr. i dag i programmet for sysselsetting og sosial solidaritet (PROGRESS) som støtter opp om EUs politikk og fremmer tiltak på de arbeidsliv- og sosialpolitiske områdene. Videre gis det bl.a. tilskudd til Det europeiske arbeidsmiljøinstituttet i Bilbao som bistår EØS-land, Kommisjonen og andre beslutningstakere med faglig, vitenskapelig og økonomisk informasjon for å fremme bedre arbeidsmiljø, helse og sikkerhet på arbeidsplassene. Under PROGRESS-programmet har Norge bl.a. nasjonale eksperter i EU-kommisjonen. Programmet løper ut 2013, og budsjettforslaget for 2014 er bl.a. knyttet til betalingsforpliktelser for aktivitetene som omfattes av programmet.

Arbeidsdepartementets deler av programmet skal i perioden 2014–2020 fortsette under et nytt EU-program for sysselsetting og sosial innovasjon EaSI (Programme for Employment and Social Innovation). EaSI viderefører bl.a. aktivitetene til PROGRESS, samt EURES som er arbeidsmarkedsetatenes europeiske arbeidsformidlingstjeneste. Forslaget til finansiering og eventuell deltakelse i EaSI programmet er til vurdering i departementet.

Andre større tilskuddsmottakere knyttet til internasjonale forpliktelser er:

  • Eiro Dublin (kontingent)

  • Fafo (ivaretagelse av oppgaven som nasjonalt rapporteringssenter for Eiro)

  • Det europeiske arbeidsmiljøinstituttet i Bilbao (kontingent)

  • Nordiska expertgruppen för kriteriedokument om kjemiska hälsorisker (driftsstøtte)

  • Grensetjenesten, Morokulien

  • FN-sambandet (informasjonsvirksomhet om International Labour Organisation)

Bevilgningen nyttes også til å gi støtte til ulike institusjoner og organisasjoner og for 2014 foreslås å gi følgende tilskudd:

  • Magasinet Velferd (driftstilskudd)

  • Mental helse (tilskudd til drift av telefon for arbeidslivet)

  • Norsk arbeidslivsforum (driftstilskudd)

  • Rehabilitation International Norge (tilskudd til presidentverv i Rehabilitation International Global)

  • Høgskolen i Bergen (tilskudd til pilotprosjekt knyttet til ett-årig kurs i skrivetolkutdanning)

Det foreslås å gi et ekstraordinært tilskudd til magasinet Velferd i 2014 på kr 300 000 for å dekke deler av utgiftene knyttet til utvikling av digital betalingsløsning.

1 mill. kroner av bevilgningen er foreslått omdisponert til kap. 601, post 21 i 2014 i forbindelse med tilskudd til Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) knyttet til videreutvikling av plattform for norskopplæring.

Bevilgningen er foreslått redusert med 2 mill. kroner som følge av at tilskuddet til Senter for seniorpolitikk er foreslått overført til kap. 601, post 72.

Det foreslås bevilget 22,86 mill. kroner i 2014.

Post 72 Tilskudd til Senter for seniorpolitikk m.m.

Senter for seniorpolitikk (SSP) er et kompetansesenter som arbeider med å stimulere til og utvikle en god seniorpolitikk i privat og offentlig virksomhet. De skal synliggjøre seniorenes ressurser og utviklingsmuligheter, inspirere til et inkluderende arbeidsmiljø, bevisstgjøre arbeidsgivere og ledere på seniorutfordringer og arbeide for at arbeidstakere skal velge å stå lenger i arbeidslivet. SSP koordinerer og samarbeider om seniorspørsmål med offentlige myndigheter, virksomheter, arbeidslivets parter, personalfaglige organisasjoner og opplæringsorganisasjoner. I tillegg initierer og støtter SSP forskning innen fagområdet og gir råd og veiledning til partene i arbeidslivet, enkeltvirksomheter og enkeltpersoner.

Tilskuddet går til drift av senteret, utadrettet virksomhet og til forskning for å styrke kunnskapsutvikling om seniorer og arbeid. I SSPs strategiplan 2012–2015 legges det opp til videre arbeid med en lang rekke tiltak og prosjekter innen områdene:

  • Samfunnskommunikasjon, herunder bl.a. hjemmeside, tidsskrift og Norsk Seniorpolitisk barometer

  • IA-avtalens delmål tre om forlenget yrkesaktivitet

  • Kompetanseutvikling i arbeidslivet om praktisk seniorpolitikk

  • Forsknings- og utviklingsarbeid

  • Samarbeidsavtalen med Arbeids- og velferdsetaten

  • Andre innsatsområder som likestillings- og diskrimineringsspørsmål, IKT etc.

Samfunnskontakt og -påvirkning

SSP rapporterer om stabile opplagstall og nettbesøk for sin løpende sammfunnsinformasjon gjennom «seniorpolitikk.no» og nyhetsbrev. Det satses mest på nett-kommunikasjon. Temaer som aldersgrenser, aldersdiskriminering og pensjonering er mest lest. Det europeiske året for aktiv aldring fikk betydelig oppmerksomhet i 2012. Prisen for Årets seniorinitiativ 2012 gikk til Oslo Lufthavn AS for en helhetlig og god seniorpolitikk med gode resultater. SSP er også mye omtalt og henvist til i andre media. SSP utgir en god del brosjyrer og informasjonsmateriell, bl.a. en ny publikasjon i 2012: «De 20 anbefalingene», der det gis praktiske råd om seniorpolitikk i en virksomhet. SSP har også deltatt på mange arrangementer med stand og innlegg.

IA-avtalen (delmål 3)

Arbeidet med IA-avtalen har høy prioritet, og målet om seks måneder lengre yrkesaktivitet blant personer 50 år og eldre kan være innen rekkevidde ved utgangen av 2013. SSP gjennomfører en fornyet offensiv om hvordan lykkes med at flere seniorer fortsetter lengre i arbeid. Offensiven er bredt anlagt med bl.a. nye argumentsamlinger for arbeidsgivere og arbeidstakere, frokostmøter og samfunnsdebatt. Samarbeidet med Arbeids- og velferdsetaten er utviklet videre, og det legges mer vekt på samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet og arbeidslivssentrene i fylkene.

Kunnskaps- og kompetanseutvikling

SSP legger vekt på kunnskapsbasert informasjon og påvirkning. Norsk seniorpolitisk barometers 10. undersøkelse er gjennomført og publisert. Den viser stabil og positiv utvikling i holdninger til seniorer i arbeid. Gjennom avgrensede FoU-prosjekter og forskningsnettverk har man bl.a. fått belyst hvordan seniorers tilpasninger avhenger av politikk, arbeidsliv og holdninger. Gjennom internasjonal kunnskapsformidling (Norden og Europa) har en bl.a. fått belyst konsekvenser av demografiske endringer og betydningen av høy arbeidsdeltagelse blant eldre i Europa.

SSP rapporterer til Arbeidsdepartementet om sin virksomhet, framdrift og bruk av midlene i mai og oktober.

SSP har i flere år fått et supplement på 2 mill. kroner til FoU-aktivitet over kap 601 Utredningsvirksomhet, forskning med mer, post 70 Tilskudd. Med utgangspunkt i SSPs strategiplan for seniorpolitikk i arbeidslivet (2012–2015) foreslås det at bevilgningen over kap. 601, post 72 økes med 2 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 601, post 70.

Det foreslås bevilget 14,51 mill. kroner i 2014. Tilskuddet går til å dekke utgifter til SSPs faste stab og aktiviteter slik det framgår over.

Kap. 3601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m.

Det er ikke ført inntekter på dette kapitlet i 2012.

Bevilgningen under kap. 601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m., post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3601, post 02, jf. romertallsvedtak II.

Resultatområde 2 Arbeid og velferd

Innledning

Nedenfor gis en omtale av arbeids- og velferdspolitikken. Politikkområdet arbeid og velferd omhandler også pensjonspolitikken som omtales under resultatområde 3 Pensjon.

Resultatområdet Arbeid og velferd omfatter politikken knyttet til arbeidsmarked og velferd. Sentrale lover som departementet forvalter på dette området er arbeidsmarkedsloven, arbeids- og velferdsforvaltningsloven, folketrygdloven og lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Departementet har videre koordineringsansvar for innsatsen mot fattigdom som omfatter tiltak på flere sektordepartementers ansvarsområder. Departementet har på arbeids- og velferdsområdet etatsstyringsansvaret for Arbeids- og velferdsetaten og Trygderetten.

De samfunnsmessige utviklingstrekkene i arbeids- og velferdspolitikken framstilles i Del I, avsnitt 3 Sentrale utviklingstrekk.

Etter omtalen av resultatområdet, følger omtale av de enkelte budsjettkapitlene under følgende programkategorier:

  • Programkategori 09.10 Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken

  • Programkategori 09.20 Tiltak for bedrede levekår

  • Programkategori 09.30 Arbeidsmarked

  • Programkategori 29.20 Enslige forsørgere

  • Programkategori 29.50 Inntektssikring ved sykdom og uførhet

  • Programkategori 29.60 Kompensasjon for merutgifter ved nedsatt funksjonsevne mv.

  • Programkategori 29.90 Diverse utgifter

  • Programkategori 33.30 Arbeidsliv

Hovedmålene i arbeids- og velferdspolitikken

For å få en mer sammenhengende og lesevennlig framstilling av resultatområdet, er strukturen i denne proposisjonen noe endret sammenliknet med tidligere år. Den tidligere delmålsstrukturen med ni delmål er nå omarbeidet til temaer som omtales under fem hovedmål. Disse justeringene innebærer ingen innholdsmessig endring av arbeids- og velferdspolitikken.

Hovedmålene i arbeids- og velferdspolitikken er som følger:

  1. Et arbeidsmarked med høy sysselsetting, lav ledighet og et inkluderende arbeidsliv

  2. Sikre økonomisk trygghet

  3. Et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem

  4. Et inkluderende samfunn og bedre levekår for de vanskeligst stilte

  5. En helhetlig, effektiv og brukerorientert arbeids- og velferdsforvaltning

Arbeids- og velferdspolitikken skal bidra til et arbeidsmarked med høy sysselsetting, lav ledighet og et inkluderende arbeidsliv. Høy sysselsetting og god utnyttelse av arbeidskraften er en forutsetning for høy verdiskaping, og for å kunne opprettholde og videreutvikle velferdssamfunnet. Høy sysselsetting er også viktig for å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller og forhindre fattigdom. Tilknytning til arbeidslivet er videre viktig for den enkelte for å sikre inntekt, og for å føle seg verdsatt og inkludert i samfunnet.

Arbeids- og velferdspolitikken skal sikre økonomisk trygghet ved å sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter i forbindelse med bl.a. sykdom, arbeidsledighet, midlertidig svikt i arbeids- og inntektsevnen, uførhet, alderdom og ved aleneomsorg for barn. Inntektssikringsordningene skal også bidra til utjevning av inntekt og levekår gjennom livsløpet for den enkelte, mellom grupper, og stimulere til selvforsørgelse. Det legges derfor vekt på at virkemidler og velferdsordninger – enkeltvis og samlet – utformes, dimensjoneres og tilrettelegges slik at de støtter opp under og gir insentiver til deltakelse i arbeidslivet.

Pensjonsreformen har som mål å trygge framtidens pensjoner og bidra til å sikre bærekraften i den norske velferdsstaten. Innsatsen for å sikre et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem omtales under resultatområde 3 Pensjon.

Et arbeidsmarked med høy sysselsetting og lav ledighet samt velferdsordninger som sikrer den enkelte inntekt ved sykdom, uførhet, arbeidsledighet og i alderdommen, bidrar til et inkluderende samfunn og bedre levekår for de vanskeligst stilte. Arbeids- og velferdspolitikken inngår sammen med andre politikkområder, som bl.a. utdanningspolitikken, integreringspolitikken, oppvekst- og familiepolitikken, boligpolitikken og helse- og rusmiddelpolitikken, i den samlede innsatsen mot fattigdom.

En helhetlig, effektiv og brukerorientert arbeids- og velferdsforvaltning skal bidra til å nå målene i arbeids- og velferdspolitikken. Arbeids- og velferdsforvaltningen skal møte det enkelte menneske med respekt, service, bidra til sosial og økonomisk trygghet og fremme overgang til arbeid og aktivitet.

Hovedmål 1 Et arbeidsmarked med høy sysselsetting, lav ledighet og et inkluderende arbeidsliv

Lav arbeidsledighet og høy sysselsetting er overordnede mål for Regjeringen. En aktiv arbeids- og velferdspolitikk skal bidra til å nå disse målene og samtidig forebygge langvarig ledighet og utstøting fra arbeidslivet. I tillegg skal et velfungerende arbeidsmarked legge til rette for en effektiv utnyttelse av arbeidskraftressursene.

Å forebygge og redusere sykefraværet vil bidra til at flere står i arbeid, og at tilgangen av nye mottakere av helserelaterte ytelser reduseres. God oppfølging av sykmeldte, bruk av gradert sykmelding og gjennomføring av arbeidsrettede tiltak er viktige virkemidler for å nå disse målene. For å nå Regjeringens mål for sysselsettings-, arbeidsmiljø- og inkluderingspolitikken legges det til rette for et inkluderende arbeidsliv som er tilgjengelig for alle som kan arbeide.

Aktiv oppfølging av personer med behov for bistand fra arbeids- og velferdsforvaltningen er et sentralt mål for Regjeringen. Dette gjelder både for personer som har behov for bistand til å komme i arbeid, og for personer med nedsatt arbeidsevne som står i fare for falle ut av arbeidsmarkedet.

Tilstandsvurdering og utfordringer

Et godt arbeidsmarked med høy sysselsetting

Arbeidsmarkedet i Norge er godt og sysselsettingen er høy, både i et historisk og internasjonalt perspektiv. Norge har klart seg svært godt etter finanskrisen i 2008. Oppgangen i norsk økonomi de siste årene gjenspeiles i god vekst i antall sysselsatte og lav og stabil arbeidsledighet.

Det har vært et fall i sysselsettingsandelen sammenliknet med toppnivået før finanskrisen i 2008. Andelen er nå på om lag samme nivå som i 2005. Fallet i sysselsettingsandelen gir seg utslag i en større andel arbeidsledige, samt en større andel utenfor arbeidsstyrken.

De store etterkrigskullene har det siste tiåret gradvis nærmet seg pensjonsalder. Dette fører isolert sett til lavere sysselsettingsandel og en høyere andel mottakere av helserelaterte ytelser. Nå som de store årskullene fra 1946 går over på alderspensjon, vil denne utviklingen snu.

Etter utvidelsen av EU i 2004 har det vært høy arbeidsrelatert innvandring til Norge. Dette har medført en rekordhøy vekst i befolkningen, som også har fortsatt etter 2008. Arbeidsinnvandrerne er i stor grad unge voksne og bidrar dermed til å motvirke aldringen av arbeidsstyrken.

Arbeids- og velferdsdirektoratet undersøker regelmessig næringslivets og offentlige etaters behov for ulike typer arbeidskraft, og hvilke forventninger virksomhetene har til sysselsettingen framover. Årets undersøkelse viser at virksomhetenes etterspørsel etter arbeidskraft har vært noe avdempet i 2013. I følge undersøkelsen våren 2013 var det en beregnet mangel på arbeidskraft på 32 000 personer, 4 500 færre enn på samme tid i 2012. Årets undersøkelse viste også at sysselsettingsforventningene for 2013 var moderate med en estimert sysselsettingsvekst på 0,9 pst. En slik vekst er lavere enn den faktiske sysselsettingsveksten i de to foregående årene.1

Den lave arbeidsledigheten bidrar til at de fleste som mister arbeidet relativt raskt finner en ny jobb. Enkelte grupper har imidlertid særlige utfordringer med å opprettholde en stabil tilknytning til arbeidsmarkedet.

Potensial for redusert sykefravær

Det samlede sykefraværet har vært relativt stabilt siden 2005, med unntak av en midlertidig økning i 2009. Årstall for sykefravær viser en moderat nedgang i det totale sykefraværet i perioden 2009–2012. Sesongjusterte tall viser at fraværet avtok de to første kvartalene i 2012, fulgt av vekst de to neste kvartalene.

Fra høsten 2009 og fram til sommeren 2012 økte bruken av graderte sykemeldinger, målt med indikatoren gjennomsnittlig sykmeldingsgrad pr. tapte arbeidsdag. Ved utgangen av 2. kvartal 2012 var gjennomsnittlig sykmeldingsgrad pr. tapte arbeidsdag 82,2 pst. Indikatoren viser lavere bruk av graderte sykemeldinger de to siste kvartalene i 2012, men omfanget av gradering var fortsatt høyere ved utgangen av 2012 enn i perioden 2001–2009.

IA-avtalen har som mål å redusere sykefraværet med 20 pst. fra nivået i 2. kvartal 2001. Ved utgangen av 2. kvartal 2013 var det totale sesongjusterte sykefraværet 6,5 pst. Sykefraværet er redusert med om lag 9,5 pst. fra 2. kvartal 2001 til 2. kvartal 2013. Det betyr at IA-avtalens målsetting om 20 pst. reduksjon i det totale sykefraværet så langt ikke er nådd.

Det er store forskjeller i sykefraværet mellom næringer og fylker. Flere næringer og fylker har redusert sykefraværet med mer enn 20 pst. siden 2001. Kvinner har et høyere sykefravær enn menn, og den relative forskjellen mellom menn og kvinner har økt i løpet av de siste ti år. Utviklingen i sykefraværet er ikke bare betinget av den objektive sykdommen som ligger til grunn for fraværet, men påvirkes i stor grad av hvordan arbeidstaker og arbeidsgiver tilrettelegger på arbeidsplassen, og om arbeidsoppgavene kan løses til tross for helseproblemer hos den enkelte.

Store forskjeller i sykefraværet mellom næringer og fylker og økte kjønnsforskjeller er en utfordring, men viser samtidig at det er potensial for å redusere sykefraværet i Norge.

Det er stor variasjon i bruken av graderte sykmeldinger. Økt bruk av graderte sykmeldinger (i stedet for ugradert sykmelding) reduserer ifølge en rapport fra Frisch-senteret lengden på sykefraværet og omfanget av langtidssykmeldte og øker sannsynligheten for at den sykmeldte er sysselsatt i de etterfølgende år.2

Arbeids- og velferdsdirektoratet har undersøkt variasjonen i varigheten på sykmeldinger med samme diagnose.3 Undersøkelsen viser store fylkesvise forskjeller, og disse blir ikke mindre når man ser på den enkelte næring. Tvert imot er det eksempler på at de fylkesvise forskjellene i varighet gjennomgående er større innen de enkelte næringene enn mellom fylkene på landsbasis.

Utfordringene framover er å bidra til reduksjon i sykefraværet gjennom å legge til rette for god oppfølging av sykmeldte, gjennomføre hensiktsmessige og arbeidsrettede tiltak for å opprettholde arbeidstilknytningen og å ha en god og åpen kommunikasjon mellom aktørene (sykmeldt arbeidstaker, arbeidsgiver, sykmelder og Arbeids- og velferdsetaten).

Situasjonen for utsatte grupper på arbeidsmarkedet

Unge er en utsatt gruppe på arbeidsmarkedet, og ledighetsraten blant ungdom er nær tre ganger høyere enn den samlede ledigheten. Sysselsettingen blant unge har falt mye etter 2008, men nedgangen stoppet i 2012. I løpet av det siste tiåret har det vært en moderat vekst i andelen unge som mottar helserelaterte ytelser, og i dag mottar nær fem pst. av unge under 30 år uførepensjon eller arbeidsavklaringspenger. Det har vært en liten nedgang i andelen unge som mottar uførepensjon eller arbeidsavklaringspenger fra 2010 til 2012. Unge er overrepresentert blant sosialhjelpsmottakere, jf. omtale i Del I, punkt 3, Sentrale utviklingstrekk.

Høyere ledighet blant unge må ses i sammenheng med at unge oftere bytter jobb og i større grad veksler mellom arbeid og utdanning enn eldre i arbeidsstyrken. De fleste unge i overgang mellom utdanning og jobb får en god og varig arbeidsmarkedstilknytning, men lange perioder med passivitet øker risikoen for at noen senere blir stående varig utenfor arbeid. En viktig utfordring er derfor å sikre at utsatte unge sikres utdanning, opplæring eller arbeidstrening i en tidlig fase. Fullføring av videregående opplæring har stor betydning for den enkeltes muligheter i arbeidsmarkedet. Det er derfor særlig viktig med innsats for å forhindre at unge faller ut av videregående opplæring.

Om lag 210 500 personer var ved utgangen av juni 2013 registrert med nedsatt arbeidsevne i Arbeids- og velferdsetaten.4 Av gruppen personer med nedsatt arbeidsevne mottar 3 av 4 arbeidsavklaringspenger. I tillegg er det en del som mottar uførepensjon (12 pst.) og om lag 10 pst. mottar andre ytelser som bl.a. sykepenger, kvalifiseringsstønad, sosialstønad og individstønad. På samme tidspunkt mottok om lag 307 100 personer uførepensjon. En viktig utfordring er å styrke tilknytningen til arbeidsmarkedet for disse gruppene. Om lag 590 000 personer mottok en helserelatert ytelse i 2012, tilsvarende 533 000 årsverk når en bl.a. tar hensyn til gradering, jf. omtale i Del I, punkt 3, Sentrale utviklingstrekk. Flertallet av disse har liten eller ingen tilknytning til arbeidslivet. Kun 18 pst. av uførepensjonistene mottar gradert uførepensjon, og om lag 25 pst. av mottakerne av arbeidsavklaringspenger er registrert med et aktivt arbeidsforhold. Personer med funksjonshemminger har en langt lavere sysselsettingsandel enn den øvrige befolkningen, og forskjellen har vært relativt stabil det siste tiåret. Det har imidlertid vært en signifikant økning i sysselsettingen blant funksjonshemmede menn under 40 år fra 2012 til 2013 (SSB). Det har også vært en ikke signifikant økning i aldersgruppen 15–66 år, fra 41 pst. til 43 pst.

Stadig flere innvandrere i det norske arbeidsmarkedet

Ved årsskiftet 2012/2013 utgjorde innvandrerbefolkningen om lag 12 pst. av den samlede befolkningen, og 13 pst. av de sysselsatte. Innvandrere har stått for om lag 2/3 av veksten i antall sysselsatte siden 2004, og nær hele veksten i 2012, i følge registerbasert sysselsettingsstatistikk.

Arbeidsinnvandringen har vært positiv for den samlede sysselsettingen og verdiskapingen i Norge. Samtidig kan økt innvandring gi utfordringer knyttet til sosial dumping. Videre kan høy innvandring gi økt konkurranse om ledige stillinger og fortrenging av enkelte grupper av innenlands arbeidskraft. Departementet følger med på utviklingen i arbeidsinnvandringen og hvordan den påvirker det norske arbeidsmarkedet.

Vi vet at høy sysselsettingsandel blant innvandrere i årene etter ankomst ikke nødvendigvis vil vedvare. Erfaringer med arbeidsinnvandring fra tidligere perioder viser at sysselsettingsraten blant arbeidsinnvandrere kan falle på lengre sikt. Økte arbeidskraftsressurser på ett tidspunkt kan dermed i noen grad gi økt press på offentlige velferdsordninger senere. Dersom innvandrerne deltar i arbeidsmarkedet i samme omfang som befolkningen ellers, og i liten grad fortrenger andre deler av arbeidsstyrken, vil økt innvandring gi et positivt bidrag over tid til sysselsettingsandelen i befolkningen, verdiskapingen pr. innbygger og offentlige finanser. Regjeringens integrerings- og arbeidsmarkedspolitikk skal bidra til at dette realiseres.

Strategier og tiltak

Arbeids- og velferdspolitikken er innrettet mot å tilby personer som har problemer med å få eller beholde arbeid, arbeidsrettet bistand som er tilpasset deres behov, og som kan bidra til raskere overgang til arbeid.

Et inkluderende arbeidsliv tar sikte på å skape et arbeidsliv som forebygger helseskader og utstøting, og legger forholdene til rette for personer som midlertidig eller varig har fått nedsatt funksjonsevne eller arbeidsevne. Regjeringen vil videreføre sitt arbeid med å bidra til å forebygge sykefravær og fokusere på at alle som kan, skal ha mulighet til å bruke sine ressurser i arbeidslivet.

Bidra til et velfungerende arbeidsmarked hvor ledige jobber besettes raskt og arbeidssøkere raskt kommer i arbeid

Et velfungerende arbeidsmarked med lav ledighet og høy sysselsetting er viktig for å fremme målet om arbeid til alle. Effektiv rekruttering og formidling av arbeidskraft bidrar til å skape et velfungerende arbeidsmarked.

Det er en viktig oppgave for Arbeids- og velferdsetaten å tilrettelegge for rask kobling mellom arbeidsgivere som har et rekrutteringsbehov og aktuelle arbeidssøkere. Rask bemanning av ledige stillinger bidrar til god utnyttelse av arbeidsstyrken og til å opprettholde produktiviteten i virksomheten. Andelen ledige stillinger meldt til NAV-kontor, som Arbeids- og velferdsetaten tilviste arbeidssøkere til, var 86 pst. i 2012. Dette er om lag uendret sammenlignet med 2011. I 1. tertial 2013 var andelen 83 pst. Dette er ett prosentpoeng lavere enn samme periode i 2012. Arbeids- og velferdsetaten har god beredskap slik at den kan bistå bedrifter som melder om permitteringer eller nedbemanning.

Arbeids- og velferdsdirektoratets stillingsdatabase, www.nav.no, samler og gjør tilgjengelig informasjon om utlyste stillinger. Andelen av utlyste stillinger som registreres av etaten, er imidlertid lavere nå enn tidligere. En årsak til dette er at det blir stadig mer vanlig, særlig for store virksomheter, å informere om ledige stillinger på virksomhetens hjemmesider. Videre får andre stillingsdatabaser stadig større utbredelse. Mange ledige stillinger besettes også via uformelle nettverk og bekjentskaper. Det legges ut mellom 150 og 200 stillinger på www.nav.no daglig, og mellom 60 og 70 ledige stillinger meldes daglig direkte til NAV-kontorene.

Departementet har gitt Arbeidsforskningsinstituttet i oppdrag å evaluere formidlingsbistand til arbeidssøkere og rekrutteringsbistand til arbeidsgivere ved de lokale NAV- kontorene, og hvordan utsatte grupper av arbeidssøkere kommer i ordinært arbeid.

Arbeids- og velferdsetaten skal ha god kunnskap om og innsikt i det lokale arbeidsmarkedet. Arbeids- og velferdsetaten vil legge vekt på å styrke sin arbeidsmarkedskompetanse de nærmeste årene. Arbeids- og velferdsetatens utviklingsarbeid er nærmere omtalt under hovedmål 5.

Mange, særlig innvandrere med kort botid i Norge, har i mindre grad nettverk som kan gi inngang til arbeidslivet. Som en del av Regjeringens handlingsplan «Vi trenger innvandrernes kompetanse» (2013–2016) arbeider Arbeids- og velferdsdirektoratet med å legge til rette for at det inngås forpliktende samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommuner om formidling.

Regjeringens hovedstrategi for å møte etterspørselen etter arbeidskraft i 2014 er å mobilisere innenlandske arbeidskraftsressurser. Rekruttering av kompetanse fra utlandet er imidlertid også viktig for å dekke behovene i det norske arbeidsmarkedet.

EØS-borgere har fri adgang til det norske arbeidsmarkedet. Dersom EØS-borgere ønsker å oppholde seg eller arbeide i Norge i mer enn tre måneder, må de registrere seg hos politiet. Etter fem år med lovlig opphold vil EØS-borgere få varig oppholdsrett. Dagens regler innebærer at det er enkelt å rekruttere arbeidskraft fra EØS-området. Høy arbeidsinnvandring til Norge de senere årene har gitt utfordringer knyttet til sosial dumping. Enkelte bransjer med mange sysselsatte innvandrere er særlig utsatt. Regjeringen la frem sin tredje handlingsplan mot sosial dumping i revidert nasjonalbudsjett 2013. Innsatsen for et seriøst, trygt og inkluderende arbeidsliv er nærmere omtalt under Resultatområde 4 Arbeidsmiljø og sikkerhet. Rekruttering av arbeidskraft fra land utenfor EØS omfatter for det meste faglært arbeidskraft, spesialister eller sesongarbeidere. Den årlige kvoten på 5 000 tillatelser til arbeidstakere som minst er faglærte, har så langt ikke vært noen reell begrensning.

Det stilles krav om fire ukers saksbehandlingstid for minst 80 pst. av sakene i utlendingsforvaltningen. I 1. tertial 2013 var 65 pst. av sakene behandlet innen fire uker, mot 73 pst. i samme periode året før. I løpet av 1. halvår 2013 utstedte UDI i gjennomsnitt 788 nye arbeidsrelaterte tillatelser pr. måned, en reduksjon på 6 pst. fra samme periode året før.

Arbeids- og velferdsetaten samarbeider med arbeidsmarkedsetatene i EØS/EFTA-området og EU-kommisjonen gjennom EURES (EURopean Employment Services). NAV EURES tilbyr tjenester i alle fylker, og bistår arbeidsgivere med å skaffe arbeidskraft fra EØS/EFTA-området og personer som søker arbeid i dette området. Etterspørselen etter rekrutteringsbistand fra EURES er økende. Dette skyldes økt etterspørsel etter spesifikk kompetanse hos norske arbeidsgivere.

I 2013 er det etablert en nettbasert veiviser med råd og informasjon for personer som ønsker å arbeide i Norge, og for norske arbeidsgivere som ønsker å rekruttere utenlandsk arbeidskraft til Norge; www.workinnorway.no. Mot slutten av 2013 vil den utvides med informasjon for utenlandske firmaer som ønsker å selge sine tjenester i Norge. Videre har Arbeids- og velferdsdirektoratet etablert et pilotprosjekt knyttet til arbeidsinnvandring fra tredjeland ved utenriksstasjonene i Murmansk og New Dehli. Prosjektet skal bl.a. bidra med informasjon til personer som ønsker å arbeide i Norge.

Mange arbeidsinnvandrere har behov for å styrke sine norskkunnskaper. NTNU tilbyr i dag et gratis nettbasert kurs i norsk. Kurset er utviklet for studenter, men er tilgjengelig for alle. Regjeringen foreslår å tildele NTNU midler over kap. 601, post 21 for å videreutvikle den nettbaserte norskundervisningen, slik at denne blir bedre tilpasset arbeidsinnvandreres behov.

Bidra til et inkluderende arbeidsliv som forebygger utstøting og fremmer inkludering

Regjeringen vil videreføre sitt arbeid med å bidra til å forebygge sykefravær og legge til rette for at alle som kan, skal ha mulighet til å bruke sine ressurser i arbeidslivet. Arbeidet gjennomføres i samarbeid med partene i arbeidslivet gjennom intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv.

Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) ble inngått første gang i 2001, og er nå i sin tredje avtaleperiode. IA-avtalens overordnete mål er å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. En evaluering av SINTEF Helse5 av IA-avtalen konkluderer med at begrepet «inkluderende arbeidsliv» er etablert som et sentralt begrep i norsk arbeidsliv. Partssammenarbeidet på overordnet nivå vurderes å fungere bra, men at det kan bli bedre på regionalt nivå, og at det fortsatt er stort potensial for videre IA-arbeid i den enkelte virksomhet. Regjeringen vil videreføre samarbeidet med partene i arbeidslivet om et mer inkluderende arbeidsliv, og har tatt initiativ til forhandlinger med sikte på at en ny IA-avtale kan foreligge når dagens avtale går ut 31. desember i år.

Et sentralt element i IA-arbeidet er tidlig og tett oppfølging av sykmeldte. Tydelige krav til aktørene i sykefraværsarbeidet og gode systemer og rutiner for oppfølging av sykmeldte bidrar til at sykmeldte blir tatt godt vare på, og til at arbeidsgivere er trygge på hva de skal gjøre når ansatte blir syke. For å fremme forebygging og tidlig innsats har Arbeids- og velferdsetaten en aktiv rolle som støttespiller for arbeidsgivere ved avklaring og oppfølging av sykmeldte. Arbeids- og velferdsetatens oppdrag i innsatsen for et mer inkluderende arbeidsliv innenfor IA-avtalens tre delmål vil bli videreført i 2014.

Arbeidsgivernes oppfølgingsaktiviteter i 1. tertial 2013 er på om lag samme nivå som i samme periode i 2012. Antall oppfølgingsplaner som er sendt inn har økt, og flere arbeidsgivere rapporterer om sine oppfølgingsaktiviteter ved 9 uker. Samtidig er antall gjennomførte dialogmøter ved uke 7 noe lavere. Arbeids- og velferdsetatens oppfølgingsaktiviteter er også på om lag samme nivå i 2013 som i 2012. Noen færre dialogmøter ved 26 uker gjennomføres, samtidig som antall dialogmøte 3 (innen utløpet av sykepengeperioden) har økt noe fra 2012 til 2013. I sum er omfanget av oppfølgingsaktiviteter noe lavere i 2013 enn i 2012.

SINTEF Helse har, som en del av IA-evalueringen, også gjennomgått oppfølgingen av sykmeldte arbeidstakere6. SINTEF vurderer at det omfattende systemet som er innført for oppfølging av alle sykmeldte, med krav om oppfølgingsplaner, dialogmøter, rapportering, kontroller og sanksjoner, er ressurskrevende både for arbeidsgivere, Arbeids- og velferdsetaten og leger.

Som grunnlag for forhandlingene om ny IA-avtale har en partssammensatt arbeidsgruppe lagt frem sine vurderinger og anbefalinger.7 Arbeidsgruppen mener at forenklinger av systemet for sykefraværsoppfølging, rapporteringsrutiner mv. bør vurderes nærmere i forbindelse med forhandlingene om ny IA-avtale.

Arbeids- og velferdsetaten har ansvar for å gjennomføre dialogmøte 2 og 3. God gjennomføring av dialogmøtene skal bidra til avklaring av behov for arbeidsrettede tiltak. I forbindelse med gjennomføring av dialogmøtene og i forbindelse med oppfølging av sykmeldte må etaten ha god og tett dialog både med arbeidsgiver og sykmelder.

Gradert sykmelding er et sentralt aktiviseringstiltak overfor sykmeldte. Statistikk over gjennomsnittlig sykmeldingsgrad pr. tapte arbeidsdag indikerer at bruken av gradert sykmelding økte fra høsten 2009 til sommeren 2012. Fra 2. kvartal 2012 til 2. kvartal 2013 har gjennomsnittlig sykmeldingsgrad ligget stabilt på 82 pst.

Arbeids- og velferdsetaten skal bistå arbeidsgivere i deres tilretteleggingsaktiviteter for å bidra til økt bruk av graderte sykmeldinger.

Det er utviklet en rekke verktøy for å støtte opp under sykmelders rolle for å øke bruken av graderte sykmeldinger. Arbeids- og velferdsetaten skal i sin dialog med sykmeldergrupper støtte opp under tiltak som kan bidra til økt bruk av gradert sykmelding.

Det er dokumentert at det er variasjon i bruken av gradert sykmelding, og at fastlegene kan påvirke sin pasientgruppes sykefraværsadferd. I IA-avtalen og protokollen fra februar 2010 var det enighet om at det var viktig å bidra til en god og ensartet sykmeldingspraksis. Arbeidsdepartementet vil fortsette arbeidet med helsemyndighetene og Legeforeningen for å bidra til en mer enhetlig sykemeldingspraksis.

Arbeids- og velferdsetaten har ansvar for forvaltning av tiltak og virkemidler som kan understøtte og bidra til fortsatt arbeidstilknytning ved sykdom (Raskere tilbake og tilskudd til tilretteleggingstiltak). Tiltakene vil bli videreført i 2014.

NAV Arbeidslivssentrene skal bistå virksomhetene i deres arbeid med å arbeide målrettet og resultatorientert med utvikling av mer inkluderende arbeidsplasser. NAV arbeidslivssenter skal bistå virksomheter med IA-avtale. I løpet av 1. tertial 2013 har NAV arbeidslivssenter levert nærmere 22 800 tjenester til IA-virksomhetene. I tilsvarende periode i 2012 ble det levert nærmere 27 700 tjenester. Nedgangen har sammenheng med endringer i etatens saksbehandlingssystem (ARENA) og endringer i tjenesteporteføljen for NAV arbeidslivssenter.

Arbeids- og velferdsetaten skal bidra med avklaring av bistandsbehov og bruk av arbeidsrettede tiltak i sykepengefasen. Dette vil kunne bidra til å redusere sykefraværet og hindre at stønadsmottakere mister tilknytning til arbeidslivet. Etaten skal gjennomføre arbeidsevnevurderinger når det vurderes nødvendig.

Regjeringen har som mål å få flere eldre til å stå lenger i arbeid og legger vekt på et bærekraftig pensjonssystem som et sentralt grunnlag for seniorpolitikken. Seniorarbeidet på arbeidsplassene, livslang læring og innsats for å motvirke diskriminering og utstøting fra arbeidslivet er tiltak for å få gode resultater i seniorpolitikken. Det vises til omtale under resultatområde 3 Pensjon og kap. 601, post 72 Tilskudd til Senter for seniorpolitikk mv.

Aktiv og bred innsats for å inkludere utsatte grupper i arbeidsmarkedet

En aktiv og målrettet arbeidsmarkedspolitikk skal bidra til at flest mulig deltar aktivt i arbeidslivet. Personer som har problemer med å få eller beholde arbeid skal gis tilbud om arbeidsrettet bistand som er tilpasset deres behov, og som kan bidra til raskere overgang til arbeid.

Alle som henvender seg til et NAV-kontor, og som ønsker eller trenger det, skal få vurdert sitt behov for bistand for å få eller beholde arbeid. Behovsvurderingen skal kartlegge den enkeltes ressurser og barrierer for å komme inn i arbeidslivet, avklare bistandsbehov og rett til livsoppholdsytelse. Personer som har behov for en mer omfattende vurdering har rett til en arbeidsevnevurdering. Behovsvurderingen ender i et oppfølgingsvedtak fra Arbeids- og velferdsetaten om hvilket bistandsbehov den enkelte vurderes å ha for å kunne komme i arbeid. Personer med bistandsbehov skal delta i utformingen av en konkret aktivitetsplan med arbeid som mål.

Behovs- og arbeidsevnevurderinger er viktige redskap som grunnlag for å gi god arbeidsrettet bistand. Vurderingene blir stadig bedre innarbeidet som metodikk ved NAV-kontorene. Arbeids- og velferdsdirektoratet har utviklet Standard for arbeidsrettet brukeroppfølging. Standarden vil kunne bidra til å øke kvaliteten på den arbeidsrettede oppfølgingen, bl.a. når det gjelder behovs- og arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplaner, og vil kunne gi en mer helhetlig bistand til brukere.

Det skal legges til rette for en best mulig tilpasning av de arbeidsrettede tiltakene til behovene for den enkelte og etterspørselen i arbeidsmarkedet. Mange av de som henvender seg til NAV-kontoret har sammensatte behov. For å lykkes i oppfølgingen av personer som har behov for bistand fra flere hold, er det viktig at arbeids- og velferdsforvaltningen har et godt samarbeid med andre sektorer og etater lokalt, for eksempel innen helse og utdanning.

Arbeidssøkere

Regjeringen er opptatt av at personer som blir arbeidsledige raskt skal finne arbeid, slik at færrest mulig opplever lange ledighetsperioder. Derfor skal Arbeids- og velferdsetaten tilby god arbeidsrettet oppfølging til sine brukere. Statistikk fra Arbeids- og velferdsdirektoratet viser at etaten i stor grad følger opp arbeidssøkere tidlig i ledighetsperioden. Andelen arbeidssøkere som hadde fått oppfølging i løpet av de siste tre månedene var 81 pst. i 2012. Dette var en økning på fem prosentpoeng sammenlignet med 2011. Tallene viser også at etaten yter en ekstra innsats for unge. Blant ungdom i alderen 20-24 år hadde 90 pst. fått oppfølging i løpet av de siste tre månedene.

Oppfølgingen fra Arbeids- og velferdsetaten har som mål å bidra til overgang til arbeid for så mange som mulig. Arbeids- og velferdsdirektoratet produserer månedlig statistikk som beskriver hvordan arbeidssøkere som slutter å melde seg hos Arbeids- og velferdsetaten tilpasser seg på arbeidsmarkedet. Tallene inkluderer både personer som har deltatt på tiltak, og personer som ikke har det. I løpet av 2012 var gjennomsnittlig 56 pst. av de tidligere arbeidssøkerne i Arbeids- og velferdsetaten i arbeid seks måneder etter at de ikke lenger var registrert som arbeidssøkere. I 1. halvår 2013 var andelen i arbeid gjennomsnittlig om lag 54 pst. Dette er ett prosentpoeng lavere enn i 1. halvår 2012.

Arbeidsrettede tiltak benyttes for å styrke den enkeltes muligheter på arbeidsmarkedet, og forebygge utstøting fra arbeidslivet. Det legges opp til et samlet tiltaksnivå på om lag 71 100 plasser i 2014, hvorav 14 000 plasser for helt ledige. Ungdom, innvandrere fra land utenfor EU/EØS, langtidsledige og personer med nedsatt arbeidsevne er grupper som er særlig utsatte på arbeidsmarkedet, og flere av disse vil ha behov for bistand for å komme i arbeid. Disse gruppene skal prioriteres ved tildeling av arbeidsrettede tiltak.

Regjeringen er opptatt av å øke sysselsettingen blant innvandrergrupper som i dag har lav sysselsetting. Satsing og tilpasning av arbeidsmarkedspolitiske virkemidler vil skje innenfor rammen av oppfølging knyttet til NOU 2011:7 Velferd og migrasjon, NOU 2011: 14 Bedre integrering og Meld. St. 6 (2012–2013) En helhetlig integreringspolitikk. I møte med brukere med bakgrunn fra ulike land, og med ulike forutsetninger for det norske arbeidsmarkedet, er det nødvendig at veiledere har kompetanse som kan bidra til god oppfølging og individuell veiledning. Arbeids- og velferdsetatens kompetansestrategi (2013–2020) skal bidra til å utvikle veiledernes ferdigheter i å identifisere og møte brukerens individuelle behov.

Fullført utdanning er viktig for å sikre en stabil tilknytning til arbeidsmarkedet. Samtidig erfarer arbeids- og velferdsforvaltningen at mange unge som henvender seg til NAV-kontoret ikke har fullført videregående opplæring. Det er utdanningsmyndighetenes ansvar å tilby dette til ungdom og voksne som har rett til videregående opplæring. Unge kan imidlertid ha behov for tilleggstjenester fra arbeids- og velferdsforvaltningen for å kunne bli værende i skolen og fullføre opplæringen, som økonomisk rådgiving eller bistand knyttet til boligsituasjon. Som en del av Ny GIV er det etablert et forsøk med NAV-veiledere på videregående skoler i enkelte fylker. Videre kan kombinasjoner av arbeidsrettede tiltak og opplæring bidra til å motivere til å fullføre videregående opplæring, eller være introduksjon til en læreplass.

Innsatsen for ungdom utenfor utdanning og arbeidsliv har blitt styrket gjennom Ny GIV. Den fylkeskommunale oppfølgingstjenesten har fått langt bedre oversikt over målgruppen, og langt flere i målgruppen har kommet i aktivitet. Arbeids- og velferdsforvaltningen rapporterer om godt samarbeid og samhandlingsrutiner mellom NAV-kontor og oppfølgingstjenesten/videregående skole om å fange opp og gi tilbud til ungdom som står i fare for å falle fra, eller har falt fra videregående opplæring. Om lag 900 ansatte i oppfølgingstjenesten og arbeids- og velferdsforvaltningen har gjennomført etter- og videreutdanning gjennom prosjektet Ny GIV. Arbeidsdepartementet og Kunnskapsdepartementet vil fortsette samarbeidet om unge utenfor opplæring og arbeidsliv også etter at prosjektperioden for Ny GIV er over ved utgangen av 2013.

Tidlig innsats er viktig for å hindre at unge blir stående lenge utenfor opplæring og arbeid. Garantiordningene for ungdom skal sikre at unge som henvender seg til arbeids- og velferdsforvaltningen raskt får bistand for å komme i arbeid, eller tilbake i utdanning. Garantien for ungdom under 20 år skal sikre at ungdom som ikke har skoleplass eller arbeid får tilbud om arbeidsrettede tiltak. Denne gruppen har ofte ikke fullført videregående opplæring, og følges opp i samarbeid med utdanningsmyndighetene. Garantiordningene for ungdom i alderen 20-24 år skal sikre at ungdom som ikke har nedsatt arbeidsevne, men har behov for bistand for å komme i arbeid, raskt får utarbeidet en aktivitetsplan. Garantiordninger for ungdom er nærmere omtalt under Programkategori 09.30 Arbeidsmarked.

Personer med nedsatt arbeidsevne

Regjeringen vil legge til rette for at flere med nedsatt arbeidsevne skal komme i arbeid, og opprettholde sin tilknytning til arbeidslivet. Alle personer med behov for arbeidsrettet bistand skal få tilbud om dette så raskt som mulig. Dette gjelder særlig personer med nedsatt arbeidsevne som står i fare for utstøting og overgang til uføretrygd.

Det er en viktig oppgave for Arbeids- og velferdsetaten å bidra til at virksomhetene tilpasser arbeidsplassene for personer med nedsatt arbeids- og funksjonsevne, og øke yrkesdeltakelsen blant personer som mottar helserelaterte ytelser, slik at flere blir i stand til å utnytte sin arbeidsevne og bruke sine ressurser i arbeidslivet.

Arbeids- og velferdsdirektoratets statistikk over personer med nedsatt arbeidsevne som slutter å melde seg hos Arbeids- og velferdsetaten, viste for 2012 at om lag 43 pst. var i arbeid seks måneder etter at de ikke lenger var registrert hos Arbeids- og velferdsetaten. I 1. halvår 2013 var tilsvarende andel 45 pst. Dette er to prosentpoeng høyere enn i 1. halvår 2012.

Mange med nedsatt arbeidsevne har behov for arbeidsrettede tiltak. Denne gruppen skal få tilbud om hensiktsmessige tiltak så raskt som mulig, uten at det oppstår unødig ventetid. I 2014 skal om lag 57 100 av det samlede nivået på om lag 71 100 tiltaksplasser rettes inn mot personer med nedsatt arbeidsevne. Dette innebærer en styrket innsats for denne gruppen sammenlignet med 2013.

Andelen personer med nedsatt arbeidsevne som har fått oppfølging har økt. I 1. tertial 2013 har 78 pst. av personene med nedsatt arbeidsevne fått oppfølging de siste seks månedene. Dette er 3 prosentpoeng mer enn i tilsvarende periode i 2012. De fleste får individuell oppfølging gjennom en arbeidsevnevurdering og utarbeiding av en aktivitetsplan. Arbeidsevnevurderingen skal ligge til grunn for vurderinger knyttet til arbeidsavklaringspenger, uførepensjon og kvalifiseringsprogrammet.

Det store antallet brukere med nedsatt arbeidsevne og stor variasjon i brukerbehov stiller krav til arbeids- og velferdsforvaltningens oppfølging. Godt samarbeid med behandlingsapparatet og felles forståelse av behovet for å starte tidlig med arbeidsrettede tiltak er avgjørende for å bidra til at flere kan bruke sine ressurser i arbeidslivet.

Foreliggende statistikk gir ikke oppdatert informasjon om ventetider for å komme inn i et arbeidsrettet tiltak. Denne statistikken er under utvikling. Det er imidlertid indikasjoner på at ventetiden har blitt lengre, og at flere venter på tiltaksplass nå enn før. Regjeringens forslag om å øke antallet tiltaksplasser i 2014 for personer med nedsatt arbeidsevne kan bidra til kortere ventetid.

Regjeringen er opptatt av å sikre god kvalitet i de arbeidsrettede tiltakene. Det arbeides med å utvikle et system i Arbeids- og velferdsetaten for tettere oppfølging og kontroll av innholdet i tiltakene. Det er også satt i gang et arbeid med å utvikle virkemidler som kan bidra til at resultatene av den arbeidsrettede innsatsen blir bedre. Bl.a. videreføres forsøk med resultatbasert finansiering knyttet til oppfølging av personer med nedsatt arbeidsevne. Hensikten er å prøve ut om økonomiske insentiver stimulerer tiltaksarrangører til å få flere over i arbeid. Regjeringen ønsker samtidig å satse på økt bruk av ordinært arbeidsliv som tiltaksarena for personer med nedsatt arbeidsevne. Dette gjennom bl.a. forsøk med tidlig utplassering og tett individuell oppfølging av personer med nedsatt arbeidsevne, som skal fremme ansettelse og jobbfastholdelse i ordinært arbeidsliv.

Forsøk med tilskudd til arbeidsgivere som ansetter personer som har rett til arbeidsavklaringspenger ble i 2013 iverksatt i fire fylker. Unge mottakere av arbeidsavklaringspenger prioriteres, og både arbeidstaker og arbeidsgiver får tett oppfølging av Arbeids- og velferdsetaten. Regjeringen forventer at dette forsøket sammen med Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne skal bidra til at flere unge får en varig forankring i arbeidslivet. Forsøket blir evaluert. En sentral problemstilling er i hvilken grad lønnstilskudd kombinert med utvidet adgang til midlertidig ansettelse og utvidet oppfølging av arbeidstaker og arbeidsgiver fører til økt sjanse for å få og bli i jobb for personer med nedsatt arbeidsevne. Forsøket skal gå over fem år. Det vises til nærmere omtale under kap. 2651, post 70 Arbeidsavklaringspenger, kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere og kap. 605, post 01 Driftsutgifter.

Kvalifiseringsprogrammet med tilhørende kvalifiseringsstønad er innført som et ledd i arbeidet med å få flere i arbeid og bedre oppfølgingen av personer som er avhengige av økonomisk sosialhjelp over lengre tid. Kvalifiseringsprogrammet er fra 2010 en rettighet i alle kommuner. Tiltak for å legge til rette for at alle i målgruppen blir vurdert for deltakelse i programmet, og at alle deltakere får et individuelt tilpasset arbeidsrettet program som bidrar til å styrke deltakerens tilknytning til arbeidsmarkedet, skal prioriteres også i 2014. For nærmere omtale vises det til hovedmål 4.

Unge personer med nedsatt arbeidsevne kan være særlig utsatt på arbeidsmarkedet. Regjeringen foreslår derfor å utvide aldersgruppen for garantien for ungdom med nedsatt arbeidsevne fra 20-24 år til 20-29 år fra 1. januar 2014, jf. forslag i Meld. St. 46 (2012–2013) Flere i arbeid. Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne ble lansert i 2012, og videreføres i 2014. Hovedmålgruppen er unge under 30 år. Sysselsettingsandelen for personer som selv oppgir at de har en funksjonshemming økte noe i 2013 sammenlignet med 2012. For nærmere omtale av jobbstrategien og styrket innsats for utsatte unge vises det til punkt 2.2 Satsinger og hovedprioriteringer i del I.

Arbeids- og velferdsforvaltningen har gjort en betydelig innsats for personer med psykiske lidelser, bl.a. gjennom Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse (2007–2012). En oppsummering av erfaringene med strategiplanen fra Arbeids- og velferdsdirektoratet viser bl.a. at tilrettelagte tilbud med integrert behandling, arbeidsrettede tiltak tilpasset den enkeltes behov og tett oppfølging av brukerne er suksessfaktorer i dette arbeidet. Gjennom Oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse (2013–2016) vil Regjeringen forsterke innsatsen for at sykmeldere, arbeidsgivere og arbeids- og velferdsforvaltningen skal legge økt vekt på at personer med psykiske lidelser opprettholder tilknytningen til arbeid. Oppfølgingsplanen innebærer også tiltak for å forebygge psykiske helseproblemer og rusproblemer i skolen og tilrettelegge for at elever med psykiske helseproblemer og rusproblemer skal kunne gjennomføre videregående opplæring.

Regjeringen ser behov for å knytte virkemidler på hjelpemiddelområdet tettere til de øvrige virkemidlene som er innrettet mot å få flere i arbeid. NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse ble etablert i 2011. Kompetansesenteret skal bidra til at mennesker med nedsatt funksjonsevne blir inkludert i aktivitet, utdanning og arbeidsliv. I kompetansesenterets fremtidige oppdrag vil stimulering til økt tverrfaglig samarbeid med andre enheter i Arbeids- og velferdsetaten (NAV-kontor, arbeidslivssentrene, arbeidsrådgivningskontorene og hjelpemiddelsentralene) stå sentralt.

Videre innsats for flere i arbeid

I Meld. St. 46 (2012–2013) Flere i arbeid drøftes strategier og tiltak som ytterligere kan støtte opp under målet om arbeid til alle. I meldingen skisseres en politikk hvor målet er å øke sysselsettingen blant personer med nedsatt arbeidsevne. Meldingen drøfter en rekke tiltak som skal gjøre det lettere for personer med nedsatt arbeidsevne å utnytte den resterende arbeidsevnen sin, og få brukt sin kompetanse i arbeidslivet. Dette er en videreutvikling av arbeidslinja med det siktemål at arbeid i det ordinære arbeidslivet skal være et naturlig og reelt førstevalg for flere enn i dag. I meldingen foreslås det videreføring og styrking av en rekke tiltak, jf. omtalen i Del I i denne proposisjonen.

Hovedmål 2 Sikre økonomisk trygghet

Under dette hovedmålet gis en nærmere omtale av viktige utviklingstrekk og utfordringer, strategier og tiltak i utformingen av sentrale inntektssikringsordninger i folketrygden og hjelpemidler til bedring av arbeidsevnen og funksjonsevnen i dagliglivet for personer med varig nedsatt funksjonsevne. En nærmere omtale av regelverket for stønadsordningene gis i omtalen under de enkelte budsjettkapitlene.

Inntektssikringsordningene i folketrygden gir økonomisk trygghet ved å sikre den enkelte inntekt og kompensere for særlige utgifter ved bl.a. arbeidsløshet, aleneomsorg for barn, sykdom og uførhet. Samtidig skal inntektssikringsordningene bidra til hjelp til selvhjelp slik at den enkelte skal kunne forsørge seg selv ved inntektsgivende arbeid.

Samtidig skal det legges til rette for at personer med nedsatt funksjonsevne sikres likeverdige levekår, livskvalitet og aktive, selvstendige liv på linje med den øvrige befolkningen. Folketrygden dekker en rekke hjelpemidler til bedring av arbeidsevnen og funksjonsevnen i dagliglivet.

Tilstandsvurdering og utfordringer

Færre mottakere av dagpenger

Utviklingen i antall mottakere av dagpenger er nært knyttet til utviklingen i antall arbeidsledige og permitterte. Siden 2010 har antall mottakere av dagpenger gradvis avtatt. Det skyldes en gunstig utvikling på arbeidsmarkedet og lavere arbeidsledighet. I gjennomsnitt mottok om lag 53 100 personer dagpenger i 2012, noe som er en nedgang på 11 pst. sammenliknet med 2011. I 1. halvår 2013 var det gjennomsnittlig om lag 54 800 dagpengemottakere. Sammenliknet med samme periode i 2012 er dette en nedgang på om lag 4 pst.

Mange står utenfor arbeidslivet og mottar helserelaterte ytelser

Andelen av befolkningen som mottar uførepensjon, arbeidsavklaringspenger eller sykepenger har endret seg lite de siste ti årene. Likevel er andelen som mottar helserelaterte ytelser (sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uførepensjon) høy i Norge. Antallet mottakere av helserelaterte trygdeytelser har økt markant de siste 15-20 årene, og nesten hver femte person i alderen 18-66 år mottar i dag en helserelatert ytelse. Antall mottakere av helserelaterte ytelser har økt fra i underkant av 500 000 personer ved utgangen av 2001 til om lag 590 000 personer ved utgangen av 2012. Antallet har økt i hele perioden med unntak av en nedgang fra 2003 til 2004 og fra 2010 til 2011. Målt som andel av befolkningen har det vært en svak nedadgående tendens de siste to årene.

Antall uførepensjonister som andel av befolkningen i alderen 18–67 år har falt fra 10 pst. ved utgangen av 2001 til 9,5 pst. ved utgangen av 2012. Denne reduksjonen må ses i sammenheng med innføringen av tidsbegrenset uførestønad og senere arbeidsavklaringspenger. Andelen i befolkningen 18–67 år som mottar enten uførepensjon eller arbeidsavklaringspenger, har i perioden 2003–2012 vært stabil mellom 14,2 og 14,8 pst. Høy innvandring påvirker både alderssammensetning i befolkningen og sysselsettingsandelen innen hver aldersgruppe. Det har vært spesielt høy innvandring siden 2004. Aldersfordelingen og lavere trygdetilbøyelighet på kort sikt blant innvandrere gjør at andelen mottakere av helserelaterte ytelser i befolkningen er lavere sammenliknet med om en ikke hadde hatt høy arbeidsinnvandring de siste årene.

Den høye andelen stønadsmottakere innebærer at unødvendig mange står utenfor arbeidslivet. Noe av fraværet fra arbeidslivet er imidlertid av kortere varighet. Av de helserelaterte ytelsene er gjennomstrømmingen størst for sykepenger. Bak hvert tapte årsverk i 2012 på grunn av sykefravær sto det 8,1 personer. De fleste som mottar sykepenger, kommer tilbake i arbeid, men av de som bruker opp sykepengeretten, mottar godt over halvparten arbeidsavklaringspenger seks måneder senere. Utviklingen i antall uførepensjonister henger også tett sammen med utviklingen i antall mottakere av andre helserelaterte ytelser. Eksempelvis mottar vel 40 pst. uførepensjon tre måneder etter avgang fra arbeidsavklaringspenger. Det er derfor viktig å se trygdeytelsene i sammenheng.

Det er sammenheng mellom lengden på fraværet og varig utstøting fra arbeidslivet. Dette kan skyldes langvarige og alvorlige skade- og sykdomstilstander, men det er også grunn til å anta at lange perioder utenfor arbeidslivet fører til redusert motivasjon og mestringsevne, og som følge av dette også redusert arbeidsevne. Personer som får innvilget uførepensjon, har en varig nedsatt arbeidsevne, og det er svært få som kommer tilbake i arbeid etter å ha fått innvilget uførepensjon.

Mange er i ferd med å gå ut maksimal stønadsperiode på arbeidsavklaringspenger

Om lag 160 000 personer ble 1. mars 2010 overført til arbeidsavklaringspenger fra de tre tidligere ytelsene rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Ved utgangen av august i år er 63 900 av disse fortsatt mottakere av arbeidsavklaringspenger. Ved utgangen av februar 2014 vil de første mottakerne av arbeidsavklaringspenger ha gått ut den maksimale fireårsperioden på arbeidsavklaringspenger. Mange av disse har tidligere gjennomgått lange stønadsløp, og det er grunn til å vente at mange vil ha rett til uførepensjon. Det må derfor forventes et økt antall mottakere av uførepensjon i 2. halvår 2013 og utover i 2014. I tillegg vil det kunne være personer som avslutter perioden med arbeidsavklaringspenger, og som verken kommer i arbeid eller fyller vilkårene for å få uførepensjon eller får unntak fra regelverket om maksimal stønadsperiode for arbeidsavklaringspenger.

Hjelpemiddelområdet

Personer som mottar hjelpemidler har forskjellige behov, avhengig av type og grad av funksjonsnedsettelse, alder, levekår og oppfølgingsbehov. Hjelpemidler omfatter alt fra relativt enkle produkter til avanserte teknologiske produkter. I tillegg kommer stønad til dekning av utgifter til rene tjenester som tolking, tolke- og ledsagerhjelp og lese- og sekretærhjelp. Mellom 130 000 og 150 000 brukere mottar årlig hjelpemidler fra hjelpemiddelsentralene. Det er generelt korte saksbehandlingstider på hjelpemiddelområdet sett under ett, selv om det er utfordringer bl.a. på bilområdet.

Hva som til enhver tid defineres som hjelpemidler etter folketrygdloven, endrer seg over tid. Det gjøres løpende vurderinger av hvilke produkter som er vanlige også for personer som ikke har nedsatt funksjonsevne, og som det derfor ikke gis stønad til. Stortinget vedtok i statsbudsjettet for 2012 å fjerne en del rimelig og universelt utformet utstyr i husholdningen til å lage mat, spise og drikke, samt utstyr til renhold og personlig hygiene fra hjelpemiddelsortimentet, jf. Prop. 1 S (2011–2012) og Innst. 15 S (2011–2012). Dette medførte at antall utleverte hjelpemidler på bestillingsordningen ble redusert fra 177 000 til 114 000 fra 2011 til 2012.

Retten til tolk for døve og døvblinde er hjemlet i folketrygdloven. Tolketjenesten yter tolking for om lag 3 500 tolkebrukere, hvorav om lag 85 pst. er døve og 15 pst. er døvblinde. Drøye 50 000 tolkeoppdrag ble dekket i 2011. Grunnet innføring av ny IKT-løsning på tolkeområdet i 2012 foreligger det ikke statistikk over bestilte oppdrag og dekningsgrad for 2012. Slik statistikk vil imidlertid være tilgjengelig igjen for årene fra og med 2013. Dekningsgraden har de senere årene økt fra 80 pst. til 90 pst. Det er samtidig et økende behov for tolketjenester innenfor undervisning, arbeid og annen samfunnsdeltakelse. På denne bakgrunn ble tolketjenesten i Arbeids- og velferdsetaten styrket gjennom revidert nasjonalbudsjett med 8,3 mill. kroner fra 1. juli 2013.

Riksrevisjonen påpekte mangler ved Arbeids- og velferdsetatens forvaltning av bilstønadsordningen i Dokument 3:6 (2006–2007). På bakgrunn av dette og utfordringer med saksbehandlingstidene de siste årene, følges bilområdet særskilt. Dette er nå i bedring, selv om behandlingstidene fortsatt ligger i overkant av kravene til normert saksbehandlingstid. Det har også vært rettet en del kritikk fra brukerorganisasjonene mot ordningens innretning. Kritikken gjelder særlig grensesnittet mellom gruppe 1-biler (ordinær bil) og gruppe 2-biler (spesielt tilpasset kassebil).

Strategier og tiltak

Regjeringen fører en omfattende og aktiv arbeids- og velferdspolitikk for å møte utfordringene knyttet til at mange står utenfor arbeidslivet. Den aktive arbeidsmarkedspolitikken og innsatsen for å fremme et inkluderende arbeidsliv er nærmere omtalt under hovedmål 1.

Sikre god balanse mellom sentrale velferdshensyn og samtidig gi insentiver til arbeid

Noen mennesker er ikke i stand til å ta inntektsgivende arbeid av helsemessige eller andre årsaker. Andre vil i perioder ikke finne arbeid. Inntektssikringsordningene skal gi inntekt dersom arbeidsinntekten faller bort, både ved midlertidig inntektsbortfall som for eksempel ved arbeidsledighet eller sykdom, og når man trer ut at arbeidslivet på grunn av varig svikt i arbeidsevnen eller alder.

En høy andel stønadsmottakere er dels et uttrykk for et romslig velferdssamfunn med mål om sosial og økonomisk utjevning. Videre fører en høy andel sysselsatte også til at flere har rett til stønad. Den høye andelen som mottar stønad kan være et uttrykk for at personer med helseproblemer har utfordringer med å få innpass i arbeidslivet. Det er samtidig en nær sammenheng mellom arbeid og velferd, både for den enkelte og for samfunnet. Det legges derfor vekt på å utforme virkemidler og velferdsordninger slik at det lønner seg å arbeide.

Folketrygdens system for å sikre inntekt ved sykdom og ledighet er utformet slik at man i hovedsak opparbeider rettigheter gjennom arbeid. Det gjelder særlig hvor høy utbetalingen blir, da ytelsene beregnes som en prosentsats av den inntekten som helt eller delvis har falt bort. For flere ytelser (herunder dagpenger og sykepenger) er tidligere arbeidsinntekt også en forutsetning for å komme inn under ordningen. Deltakelse i arbeidslivet gir dermed god inntektssikring ved ledighet, sykdom og eventuell uførhet siden retten til og størrelsen på stønadsinntekter ofte avhenger av tidligere arbeidsinntekt.

Kompensasjonsgraden, dvs. hvor stor andel av den bortfalte inntekten som blir erstattet, er noe ulik i de forskjellige ordningene. I sykepengeperioden gis det full inntektskompensasjon opptil seks ganger folketrygdens grunnbeløp. Den gode dekningen i sykepengeperioden er begrunnet med at man ikke skal måtte forholde seg til en ny og vanskeligere økonomisk situasjon allerede i starten av et sykdomsforløp. De andre ordningene har en noe lavere kompensasjonsgrad. De fleste vil dermed få høyere inntekt dersom de går fra trygd til arbeid. Dette stimulerer til deltakelse i arbeidslivet. Når en tar hensyn til samspillet mellom livsoppholdsytelser, minstenivåer i disse, tilleggsytelser og skattesystem, kan det likevel være tilfeller hvor den økonomiske gevinsten av å arbeide framfor å motta trygd på kort sikt kan være liten eller fraværende. Dette vil særlig gjelde for personer med lave inntekter.

Livsoppholdsytelser som skal gi midlertidig inntektssikring, legger vanligvis til grunn en sammenheng mellom den enkeltes plikter og rettigheter. Kravene til aktivitet og arbeid er klarest formulert i dagpengeordningen. Det stilles bl.a. krav om at dagepengemottakere skal være reelle arbeidssøkere og kunne, med visse forbehold, ta ethvert arbeid hvor som helst i landet. Dette er bl.a. begrunnet med at oppfølging og krav til å være aktiv arbeidssøker synes å være viktig for overgangen til arbeid.

Overgangsstønaden sikrer inntekt i en overgangsperiode for enslig mor eller far som er midlertidig ute av stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid på grunn av omsorg for barn. Stønaden skal stimulere til arbeid og utdanning. I statsbudsjettene for 2012 og 2013 ble det gjort endringer for å understøtte målet med ordningen gjennom tidligere krav om yrkesrettet aktivitet og begrenset varighet på gjentatte stønadsperioder. Regjeringen foreslår at overgangsstønaden skal skattelegges som lønnsinntekt for nye mottakere fra 1. april 2014. Dette er i tråd med hvordan en rekke andre stønader skattelegges, jf. nærmere omtale under kap. 2620 Stønad til enslig mor eller far.

Bruk av aktivitetskrav kan bidra til å motvirke passivitet, bedre insentivene for overgang til arbeid og gi legitimitet til velferdsordningene. Det legges derfor vekt på at for å motta en ytelse skal det stilles krav til ulike former for medvirkning og aktivitet, og eventuelt sanksjoner dersom pliktene ikke overholdes. I de helserelaterte ytelsene skal det likevel utvises skjønn ved fastsettelsen av aktivitetskrav til den enkelte mottakeren og ved bruk av sanksjoner, og disse må i det enkelte tilfellet avveies mot det som er hensiktmessig av helsemessige grunner. Samtidig viser erfaring at jo senere en kommer i arbeidsrettet aktivitet, jo lavere er sannsynligheten for at en lykkes med å komme i arbeid. Nyere forskning viser også at arbeid og aktivitet i mange tilfeller er helsebringende. Opplegget for oppfølging av sykmeldte har bl.a. på denne bakgrunn vært endret og tilpasset flere ganger det siste tiåret. Det er videre innarbeidet en rekke vilkår i ordningen med arbeidsavklaringspenger slik at insentivene i ordningen skal bidra til å sikre en aktiv prosess mot arbeid.

Som et nedre sikkerhetsnett kan det gis økonomisk sosialhjelp, også som et supplement til ytelser fra folketrygden. Ved tildeling av økonomisk sosialhjelp kan det stilles vilkår. Vilkårene stilles etter en særskilt vurdering, og skal bidra til at stønadsmottakeren blir selvhjulpen.

Det legges vekt på at flere enn i dag får tatt i bruk sin gjenværende arbeidsevne. Krav til aktivitet sammen med økt bruk av graderte ytelser, kan også bidra til å øke arbeidstilbudet. Alle helserelaterte ytelser skal derfor graderes hvis mottakeren har noe gjenværende arbeidsevne, jf. også omtalen under hovedmål 1. Samtidig mottar mange av de som mottar arbeidsavklaringspenger og uførepensjon fulle ytelser. Eksempelvis har 4 av 5 uføre full uførepensjon. Om lag 23 pst. av disse har likevel en arbeidsinntekt i tillegg til full uførepensjon. Dette indikerer at det er et potensial for at flere med varig nedsatt arbeidsevne kan arbeide noe. Dagens regler for uførepensjon motiverer imidlertid ikke til å øke arbeidsinntekten ut over friinntekten. Ny uføretrygd, som skal innføres fra 2015, gir bedre muligheter for å kombinere arbeid og trygd, særlig for de med varierende arbeidsevne. I den nye ordningen er avkortingsreglene utformet slik at det stort sett alltid vil lønne seg å arbeide mer, jf. Prop. 130 L (2010–2011) Endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre).

I Meld. St. 46 (2012–2013) Flere i arbeid presenteres hovedtrekkene i en supplerende og helhetlig strategi der formålet er å bidra til at flere enn i dag får utnyttet sin gjenværende arbeidsevne. Siden arbeidsgivere har en nøkkelrolle for å virkeliggjøre målet om et arbeidsliv der alle kan delta, må insentivene rettet mot arbeidstakere og arbeidsgivere ses i sammenheng. I stortingsmeldingen drøftes derfor en rekke tiltak rettet både mot arbeidsgivere og arbeidstakere som skal gjøre det lettere for personer med nedsatt arbeidsevne å utnytte den resterende arbeidsevnen sin gjennom å kombinere arbeid og trygd, jf. også omtalen under hovedmål 1 og i Del 1 av denne proposisjonen.

Begrense antallet som går ut maksimal stønadsperiode på arbeidsavklaringspenger

Utviklingen for de som er i ferd med å gå ut den maksimale stønadsperioden på fire år for arbeidsavklaringspenger følges nøye. Det legges stor vekt på at så mange som mulig får god avklaring og oppfølging med sikte på overgang til arbeid. For personer som har behov for særlig langvarig utredning, oppfølging eller behandling og det samtidig anses som mulig å komme i arbeid på sikt, kan perioden med arbeidsavklaringspenger forlenges utover maksimalperioden på fire år, slik at disse vil kunne fortsette på arbeidsavklaringspenger etter 1. mars 2014.

Arbeidsdepartementet legger for øvrig opp til å klargjøre i forskrift om arbeidsavklaringspenger hvilke perioder som skal inngå i den maksimale stønadsperioden på arbeidsavklaringspenger. Det vil likevel kunne være enkelte som ikke fyller vilkårene for uførepensjon, og som heller ikke kommer i arbeid etter endt periode på arbeidsavklaringspenger. Noen av disse vil for eksempel gå over i utdanning eller ha rett til økonomisk sosialhjelp.

Hjelpemiddelområdet

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2012 vedtok Stortinget å fjerne en del enkle og rimelige hjelpemidler fra hjelpemiddelsortimentet, jf. Prop. 1 S (2011–2012) og Innst. 15 S (2011–2012). Det har i etterkant av dette kommet tilbakemeldinger fra brukerorganisasjonene om uheldige konsekvenser for brukere som har fått økte utgifter til hjelpemidler de selv må anskaffe. Departementet er i dialog med brukerorganisasjonene og følger med på konsekvensene av vedtaket.

Tilbud om aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år

Personer under 26 år kan i dag få dekket aktivitetshjelpemidler. For å gi personer med funksjonsnedsettelser muligheter til å delta i sportsaktiviteter uavhengig av alder, foreslås det å innføre en rammestyrt ordning til aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år fra 1. juli 2014. Departementet vil komme nærmere tilbake til utformingen av regelverket knyttet til denne ordningen.

Styrking av tolketjenesten

Tolketjenesten forslås styrket i 2014, jf. også omtale under kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten. Dette er en videreføring av styrkingen i revidert nasjonalbudsjett 2013. Midlene skal nyttes til å ansette flere tolker, dekke oppdragsrelaterte kostnader, samt å utvide åpningstiden for bildetolking. Samlet vil dette bidra til å øke tolkekapasiteten.

Videre vil det i 2014 settes i gang et ettårig pilotprosjekt i tolketjenesten i Arbeids- og velferdsetaten hvor oppdragsrelaterte kostnader som reise, overtid, mv. for fast ansatte tolker i tre fylker vil bli belastet stønadsbudsjettet istedenfor Arbeids- og velferdsetatens driftsbudsjett. Formålet med pilotprosjektet er å undersøke om dette vil kunne gi en mer hensiktsmessig fordeling av tolkeoppdrag mellom fast ansatte tolker og frilanstolker, og således gi en mer effektiv utnyttelse av de samlede tolkeressursene.

Gjennomgang av regelverket for stønad til bil

Bilstønadsordningen ble evaluert høsten 2012, jf. rapporten «Evaluering av bilstønadsordningen». I lys av evalueringen har departementet hentet inn innspill fra brukerorganisasjonene. Organisasjonenes innspill gjelder særlig grensesnittet mellom de som har behov for en ordinær bil (såkalt gruppe 1-bil), og de som har behov for spesielt tilpasset kassebil (såkalt gruppe 2-bil). Saken er fortsatt til vurdering i departementet.

Hovedmål 3 Et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem

Status og strategier knyttet til målet om et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem er omtalt under resultatområde 3 Pensjon.

Hovedmål 4 Et inkluderende samfunn og bedre levekår for de vanskeligst stilte

Regjeringens mål er et samfunn med små forskjeller, like muligheter og uten fattigdom. Alle skal, uavhengig av økonomisk og sosial bakgrunn, ha like muligheter, rettigheter og plikter til å delta i samfunnet. Arbeids- og velferdspolitikken skal bidra til å redusere ulikheter i levekår, utjevne økonomiske og sosiale forskjeller og bekjempe fattigdom.

Arbeids- og velferdspolitikken skal bidra til et inkluderende samfunn som sikrer alle muligheter til deltakelse. Regjeringen vil føre en politikk som legger til rette for at alle, ut fra sine forutsetninger, får muligheter til å oppnå gode levekår.

Tilstandsvurdering og utfordringer

Stabil andel med lavinntekt

Flertallet i den norske befolkningen har høy levestandard og gode levekår. Til tross for god inntektsutvikling generelt i samfunnet er det noen som har så lav inntekt og levestandard at dette begrenser deres muligheter for fullverdig deltakelse i samfunnet.

Andelen med lavinntekt har holdt seg noenlunde stabil de senere årene, til tross for økonomisk vekst og økt sysselsetting. En av forklaringene på dette er at det har vært en betydelig økning i medianinntekten8, som har veid opp for det positive bidraget av at flere har kommet i arbeid. Mange i lavinntektsgruppen står utenfor eller har svak tilknytning til arbeidsmarkedet og mottar offentlige stønader. Selv om realinntektsveksten i gjennomsnitt har vært betydelig også for disse, har den vært svakere enn veksten i medianinntekten. Et økt innslag av personer med innvandrerbakgrunn er med på å forklare utviklingen.

I treårsperioden 2009–2011 hadde 3,3 pst. av befolkningen, eller 149 000 personer (studenter holdt utenfor), en inntekt under 50 pst. av medianinntekten (OECD-ekvivalensskala). Målt ut fra inntekt under 60 pst. av medianinntekten (EU-skala) hadde 7,7 pst. av befolkningen, eller om lag 351 000 personer, lavinntekt i treårsperioden 2009–2011.

Færre pensjonister med lavinntekt

Sammensetningen av lavinntektsgruppen har endret seg over tid. Endrede familiemønstre med flere enslige forsørgere og aleneboende har isolert sett bidratt til økt forekomst av lavinntekt. Andelen barn og barnefamilier med lavinntekt har økt, og dette må ses i sammenheng med økningen i innvandrerbefolkningen. Samtidig har forekomsten av lavinntekt i andre grupper, bl.a. blant pensjonister, falt. Opptrapping av minstepensjonen, økt yrkesaktivitet blant eldre og høyere pensjonsgrunnlag blant nye pensjonistkull har bidratt til denne utviklingen. Videre har omleggingen av pensjonistbeskatningen bidratt til lavere skatt for pensjonister med lave inntekter.

Det er stor mobilitet ut av og inn i lavinntektsgruppen. Det er likevel en utfordring at noen grupper er mer utsatt for fattigdom og lavinntekt enn andre, og at noen blir værende i lavinntektsgruppen over lang tid.

Flere barn i familier med lavinntekt

Fra en begynte å måle vedvarende lavinntekt på slutten av 1990–tallet og fram til midten av 2000–tallet fant det sted en kraftig økning i andelen barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Veksten har imidlertid flatet ut og andelen har holdt seg stabil de senere årene. Antallet barn i lavinntektshusholdninger har likevel jevnt over økt, fordi befolkningen øker.

I perioden 2009–2011 levde 4,9 pst. av alle barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt målt ved 50 pst. av medianinntekten (OECD-skala). Dette tilsvarer 47 100 barn. Andelen målt med 60 pst. av medianinntekten (EU-skala) var 7,6 pst., eller 73 900 barn.

Økningen av barn i lavinntektsfamilier har vært spesielt stor blant familier med ikke-vestlig landbakgrunn. Dette dreier seg til dels om nyankomne familier med svak tilknytning til arbeidsmarkedet. I denne gruppen er det mobilitet ut av lavinntekt, etter hvert som en del av disse får en mer etablert tilknytning til arbeidsmarkedet. Det er en del familier med innvandrerbakgrunn med lang botid i landet som fortsatt befinner seg i lavinntektsgruppen. Dette er ofte barnerike familier og der kun én eller ingen av foreldrene er i arbeid. Det er spesielt høy forekomst av lavinntekt blant familier med landbakgrunn fra Somalia, Afghanistan, Irak og Pakistan.

Forskning viser at barn i lavinntektsfamilier i mindre grad deltar i organiserte fritidsaktiviteter, og de har dårligere tilgang til enkelte forbruksgoder, som fritidsutstyr, enn andre barn. Barn i lavinntektshushold reiser sjeldnere på ferie, og oppgir savn av ferie og opplevelser. Barn i lavinntektshushold bor ofte dårligere og trangere enn andre og bor sjeldnere i en bolig som familien selv eier.

Andelen innvandrere med lavinntekt har falt

Forekomsten av lavinntekt blant innvandrerbefolkningen har gått ned i de senere årene. Denne utviklingen har funnet sted samtidig som andelen av totalbefolkningen med vedvarende lavinntekt har holdt seg noenlunde stabil. Forekomsten av lavinntekt blant innvandrerbefolkningen ligger fortsatt på et høyt nivå. Målt ut fra 50 pst. av medianinntekten (OECD-skala), hadde 15 pst. av alle innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre vedvarende lavinntekt i treårsperioden 2009–2011. Tilsvarende andel målt ved 60 pst. av medianinntekten (EU-skala) var 25 pst. Mange nyankomne innvandrere har behov for kvalifiseringstiltak og annen bistand for å få innpass i arbeidsmarkedet. For mange innvandrere tar det tid å få fotfeste i arbeidslivet. Forekomsten av lavinntekt blant innvandrere varierer ut fra landbakgrunn, migrasjonsårsak og botid. Det er et mål at andelen av innvandrere med vedvarende lavinntekt skal minke ned mot nivået for befolkningen generelt.

Lavinntektshusholdninger har ofte svak tilknytning til arbeidslivet

Lavinntekt fanger opp noen vesentlige dimensjoner knyttet til fattigdom, mens andre levekårsforhold ikke fanges opp.

For personer i yrkesaktiv alder er det en nær sammenheng mellom svak tilknytning til arbeidslivet og lavinntekt. Mange lavinntektshushold har en vesentlig del av inntekten i form av offentlige overføringer. Mange lavinntektshusholdninger har en viss tilknytning til arbeidslivet, men omfanget av arbeidsdeltakelsen er ikke tilstrekkelig til å løfte dem over lavinntektsgrensene. Dette er tilfellet bl.a. for en del barnerike innvandrerfamilier der kun én av foreldrene er i lønnet arbeid, og for en del enslige forsørgere som arbeider deltid. Det er en sterk sammenheng mellom formell utdanning og tilknytning til arbeidsmarkedet. Lav utdanning, manglende gjennomføring av videregående opplæring og ledighet i ung alder medfører økt risiko for å stå langvarig utenfor arbeidslivet. Personer uten fullført videregående opplæring er særlig utsatt. En del har helseproblemer, rusproblemer eller psykiske problemer, og nedsatt arbeidsevne. Det er en utfordring å få personer som står langt fra arbeidsmarkedet inn i arbeid. Samtidig skal personer som ikke kan arbeide, ha trygghet for inntekt gjennom inntektssikringsordningene.

Enkelte har sammensatte og langvarige levekårsproblemer. Dette gjelder bostedsløse, tungt belastede rusavhengige, innsatte i fengsler, langtidsmottakere av sosialhjelp og enkelte andre.

Strategier og tiltak

Bred innsats for bedre fordeling og mot fattigdom

Regjeringen la som en oppfølging av Fordelingsutvalgets innstilling fram Fordelingsmeldingen (Meld. St. 30 (2010–2011)) høsten 2011. Den brede fordelingspolitikken omfatter virkemidler og innsatsområder som også er grunnleggende i en helhetlig og langsiktig innsats for å forebygge lavinntekt og fattigdom. Regjeringens politikk for å bekjempe fattigdom bygger på langsiktige tiltak og en forebyggende innsats.

En viktig forutsetning for å skape et samfunn med små sosiale og økonomiske forskjeller er å gi alle barn og unge samme muligheter til å delta og utvikle seg i samfunnet, uavhengig av foreldrenes økonomiske bakgrunn og sosiale situasjon. Regjeringen er derfor opptatt av å føre en aktiv fordelingspolitikk med et bredt forebyggende perspektiv. Målsettingen er å endre forhold som skaper og opprettholder sosial og økonomisk ulikhet. Dette innebærer forebyggende innsats overfor barnefamilier, i barn og unges oppvekstmiljø, i barnehagene, i skole og utdanning, i arbeidslivet og innenfor velferdsordningene.

Den norske velferdsmodellen kjennetegnes av forholdsvis store omfordelinger gjennom skattesystemet, universelle velferdsordninger, et godt utbygd offentlig finansiert utdanningssystem, en aktiv arbeidsmarkedspolitikk mv. Velferdsmodellen har bidratt til færre fattige og jevnere inntektsfordeling i Norge sammenliknet med andre land. Regjeringen bygger videre på denne velferdsmodellen, og vil fornye og videreutvikle velferdsordningene.

Arbeidsmarkedet er den viktigste arenaen for å forebygge og bekjempe fattigdom. Regjeringen vil utjevne økonomiske og sosiale forskjeller og bekjempe fattigdom ved å bringe flere inn i arbeidslivet slik at flest mulig kan leve av egen inntekt. Regjeringen viderefører innsatsen for et mer inkluderende arbeidsliv og for å øke overgangen til arbeid for utsatte grupper på arbeidsmarkedet. En samlet arbeids- og velferdsforvaltning skal bidra til å få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad. Det legges vekt på målrettede tiltak overfor grupper i arbeidsmarkedet med svake kvalifikasjoner. Regjeringen følger opp jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne. Oppfølgingen av unge utenfor utdanning og arbeid styrkes. Regjeringen har lagt fram Meld. St. 46 (2012–2013) Flere i arbeid og Oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse (2013–2016), jf. omtale under hovedmål 1. Samlet vil dette bidra til inngang i arbeidslivet og begrense perioder med lavinntekt.

Regjeringen vil gjennom velferdsordningene sikre økonomisk trygghet for personer som på grunn av sykdom eller andre forhold ikke kan arbeide. Inntektssikringsordningene og skattesystemet påvirker inntektsfordelingen og gir viktige bidrag til fattigdomsbekjempelse og omfordeling både på kort og lang sikt.

Arbeids- og velferdspolitikken står sentralt i arbeidet for å redusere ulikheter i levekår, utjevne økonomiske og sosiale forskjeller og bekjempe fattigdom. Tiltak på andre sektorområder inngår også i den samlede innsatsen for å utjevne forskjeller og bekjempe fattigdom: oppvekstpolitikken, utdanningspolitikken, helsepolitikken, den sosiale boligpolitikken, integreringspolitikken mv. For å bedre levekårene for de vanskeligst stilte er det nødvendig med en bred innsats og tiltak på flere sektorer.

Offentlige tjenester, som utdanning, helse- og omsorgstjenester, barnehage mv. har stor betydning for fordelingen av inntekt og levekår i befolkningen.

Regjeringen styrker barnehage og skole for å gi barn likeverdige oppvekst- og læringsvilkår. Regjeringen vil videreføre tiltak for å øke gjennomføringen i videregående opplæring.

Sosiale helseforskjeller henger nært sammen med forskjeller i levekår og ulikheter i inntekt. Regjeringen har lagt fram en folkehelsemelding til Stortinget (Meld. St. 34 (2012–2013)).

Tiltak for personer med rusproblemer og tiltak for mennesker med psykiske lidelser er viktige innsatsområder for å bedre levekårene for vanskeligstilte. Regjeringen har lagt fram en stortingsmelding om rusmiddelpolitikken (Meld. St. 30 (2011–2012)). Forebygging, tidlig innsats, samhandling og bruker- og pårørendeperspektiv vektlegges.

En egnet bolig i et godt bomiljø er viktig for barns oppvekst og for foreldrenes mulighet til arbeidsdeltakelse. Regjeringen har lagt fram en boligmelding til Stortinget (Meld. St. 17 (2012–2013)). Vanskeligstilte på boligmarkedet er et sentralt tema. Regjeringen vil i 2013 utarbeide en ny nasjonal strategi for boligsosialt arbeid som skal gjelde fra 2014.

Å øke sysselsettingen blant innvandrere og sikre en god integrering av innvandrerbefolkningen er sentralt for å forebygge og redusere fattigdom. Regjeringen har lagt fram en melding om en helhetlig integreringspolitikk (Meld. St. 6 (2012–2013)). Tiltaket Jobbsjansen har som formål å øke sysselsettingen blant innvandrere som står langt fra arbeidsmarkedet, og som ikke er målgruppe for andre ordninger. Tiltaket retter seg særlig mot kvinner. Tiltaket er en del av den styrkede arbeidslinjen i integreringspolitikken. Se Prop. 1 S (2013–2014) for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Kommunesektoren har fått et betydelig økonomisk løft under denne Regjeringen. Dette, sammen med en omorganisering av velferdstjenestene gjennom NAV-reformen, er viktige ledd i innsatsen for bedre fordeling og mot fattigdom. Gjennom økte inntektsrammer også i 2014, legger Regjeringen forholdene til rette for fortsatt vekst i tjenestetilbudet.

Enkelte områder i større byer har særskilte utfordringer av et slikt omfang at det er behov for en særlig innsats. Områdesatsing er et virkemiddel for å bedre miljø, boforhold og levekår i avgrensede geografiske områder. Staten vil bidra med 25 mill. kroner til en områdesatsing i indre Oslo øst. Som et ledd i områdesatsingen foreslås det satt av 4 mill. kroner på Arbeidsdepartementets budsjett over kap. 621, post 63 til utvikling av sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte. Det er på Miljøverndepartementets budsjett også satt av 15 mill. kroner til områdesatsing på Fjell i Drammen. Flere departementer, bl.a. Arbeidsdepartementet, deltar i samarbeidet. Dette er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2013–2014) for Miljøverndepartementet.

Frivillige organisasjoner, egenorganiserte grupper og andre frivillige aktører er viktige medspillere i innsatsen mot fattigdom og sosial eksklusjon. Regjeringen viderefører dialogen med representanter for sosialt og økonomisk vanskeligstilte gjennom Kontaktutvalget, og vil legge til rette for sosialt entreprenørskap.

Handlingsplan mot fattigdom

Regjeringen la sammen med statsbudsjettet for 2007 fram en handlingsplan mot fattigdom. Handlingsplanen er fulgt opp med tiltak og styrkinger i de årlige statsbudsjettene, og omfatter tiltak under flere sektordepartementer. Tiltakene mot fattigdom videreføres i 2014. Tiltakene er rettet inn mot handlingsplanens mål om at alle skal gis muligheter til å komme i arbeid, at alle barn og unge skal kunne delta og utvikle seg, og å bedre levekårene for de vanskeligst stilte. I del III, punkt 7, gis en samlet rapportering på tiltak mot fattigdom som er iverksatt eller styrket i årene 2006–2013 knyttet til handlingsplan mot fattigdom. Se også fagproposisjonene for gjeldende departement. Mange av tiltakene, bl.a. kvalifiseringsprogrammet, reduserer fattigdom direkte gjennom å bidra til at personer kommer i arbeid. Også andre tiltak har bidratt til bedre levekår, økt livskvalitet og bedre muligheter for enkeltpersoner og familier.

Forsterket innsats mot fattigdom blant barn og barnefamilier

På enkelte områder er det behov for en forsterket innsats og mer målrettede tiltak overfor personer med økt risiko for fattigdom og sosial eksklusjon, spesielt overfor barn og unge. Regjeringen vil legge til rette for at alle barn og unge gis muligheter til å delta og utvikle seg i samfunnet uavhengig av foreldrenes økonomiske og sosiale situasjon. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2014 en forsterket innsats mot fattigdom blant barn og barnefamilier. Det foreslås å etablere og styrke ordninger for å understøtte barns muligheter til aktivitet og deltakelse. Formålet er å fremme sosial inkludering og mestringskompetanse for å ivareta barns velferd, og forebygge fattigdom og sosial eksklusjon senere i livet. Det foreslås også tiltak rettet mot å bedre økonomien til barnefamilier med lave inntekter. Satsingene omfatter tiltak under Arbeidsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Kulturdepartementet.

Økt tilskudd for å forebygge og redusere fattigdom blant barn og barnefamilier som er i kontakt med de sosiale tjenestene i NAV-kontoret

For å understøtte barns muligheter til aktivitet og deltakelse vil Regjeringen øke tilskuddet for å forebygge og redusere fattigdom blant barn og barnefamilier som er i kontakt med de sosiale tjenestene i NAV-kontoret med 20 mill. kroner til samlet 45 mill. kroner. Det skal legges vekt på tiltak som bidrar til aktivitet og deltakelse blant utsatte barn og unge, herunder individuelle aktivitetstilskudd og etablering av utstyrsbanker, jf. nærmere omtale under kap. 621, post 63.

Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom

Regjeringen vil i 2014 etablere en ny nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom. Den nasjonale ordningen mot barnefattigdom skal bidra til å sikre barn og unge berørt av fattigdomsproblematikk deltakelse i fritidsaktiviteter og familiene tilgang til ferieopplevelser. Søknader fra kommuner med store levekårsproblemer, tiltaksutvikling i samarbeid med frivillig sektor og forebyggende tjenester prioriteres. Innsatsen mot barnefattigdom som har vært en del av tilskuddsordningen Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, vil bli lagt inn i den nye nasjonale ordningen. Det foreslås en samlet bevilgning på 96 mill. kroner til den nye ordningen, jf. nærmere omtale i Prop. 1 S (2013–2014) for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Den nye nasjonale tilskuddsordningen inngår i Regjeringens samlede satsing mot barnefattigdom. Tilskuddsordningen blir sett i sammenheng med andre statlige tilskuddsordninger og satsinger, bl.a. ordningen med tilskudd til tiltak for å forebygge og redusere fattigdom blant barn og barnefamilier som er i kontakt med de sosiale tjenestene i NAV-kontoret. Det er et mål at det skal bli enklere for søkerne å få en helhetlig oversikt over ordningene.

Tilskuddsordning for å øke kultur- og organisasjonsdeltakelse blant barn og unge fra lavinntektsfamilier

Kulturdepartementet vil etablere en ny ordning for å redusere sosiale forskjeller i kultur- og organisasjonsdeltakelse blant barn og unge. Målgruppen er barn og unge i familier med lav inntekt. Aktiviteter i frivillige organisasjoner innen idrett, kunst og kultur er blant de viktigste fritidsaktivitetene for barn og unge. Disse organisasjonene er viktige arenaer for fysisk, kulturell og sosial utfoldelse. Det skal legges til rette for økt deltakelse i hovedsak innen eksisterende tilbud og ordninger og samarbeid mellom aktører fra det offentlige, det frivillige feltet og andre relevante aktører. Det foreslås satt av 5 mill. kroner i 2014 til å etablere en tilskuddsordning for å øke kultur- og organisasjonsdeltakelse blant barn og unge fra lavinntektsfamilier, jf. nærmere omtale i Prop. 1 S (2013–2014) for Kulturdepartementet.

Endringer i bidragsforskotteringsordningen

Bidragsforskott ytes fra staten til enslige forsørgere når barnebidrag fra den bidragspliktige forelderen ikke betales. Det foreslås å øke bidragsforskottet til enslige med barn over 11 år begrenset til de som mottar høyeste forskottssats, det vil si personer med inntekt under 235 101 kroner. Satsen foreslås økt med 1/3 av ordinær sats (den tidligere 75-prosentsatsen). Forslaget vil gi et økonomisk løft for de eldste barna med foreldre som har de laveste inntektene. For enslige forsørgere som ikke kan dele forsørgerkostnadene med den andre forelderen, er det rimelig at staten yter litt mer til dem med store barn og med lavest inntekt, slik at det å kun ha en forelder som forsørger seg, ikke hindrer barnet i å delta i like stor grad som andre barn. Forslaget vil gi en netto utgift i 2014 på 14 mill. kroner ved innføring fra 1. juli 2014, jf. nærmere omtale under kap. 2620, post 76.

Styrking av bostøtten

Bostøtten skal bidra til å sikre vanskeligstilte husstander en egnet bolig. For å hjelpe dem som har lave inntekter og høye boutgifter, foreslår Regjeringen å heve boutgiftstakene for alle mottakere i 2014. Regjeringen foreslår at bostøtten styrkes med 50 mill. kroner for at ordningen skal bli bedre for barnefamilier med lave inntekter, jf. nærmere omtale i Prop. 1 S (2013–2014) for Kommunal- og regionaldepartementet.

Utvikling av sosiale tjenester og tiltak for sosial inkludering

Kommunene har ansvar for viktige fellesoppgaver for å sikre alle innbyggere gode levekår. De sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen skal bidra til å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet.

Staten har de senere årene etablert en rekke kommunerettede tilskudd som har som mål å styrke kompetanse og kvalitet og bidra til videreutvikling av sosiale tjenester og tiltak som et ledd i innsatsen mot fattigdom og sosial eksklusjon. Det ble i 2003 etablert et tilskudd til oppfølgingstjenester i bolig (boligsosialt arbeid), i 2004 tilskudd til økonomi- og gjeldsrådgivning, i 2005 tilskudd til tiltak for å forebygge og redusere fattigdom blant barn og barnefamilier og i 2008 tilskudd til utviklingsarbeid overfor unge i risikosoner.

Kvalifiseringsprogrammet

Kvalifiseringsprogrammet med tilhørende kvalifiseringsstønad er innført som et ledd i arbeidet med å få flere i arbeid og bedre oppfølgingen av personer som er avhengige av økonomisk sosialhjelp over lengre tid. Kvalifiseringsprogrammet er fra 2010 en rettighet i alle kommuner.

Hovedinntrykket er at det arbeides godt med kvalifiseringsprogrammet i NAV-kontorene. Det har vært en positiv utvikling i andelen deltakere som går til ordinært arbeid eller et arbeidsrettet løp etter gjennomført eller planmessig avsluttet program, fra 41 pst. i 2010 til 50 pst. i 2012.

Det framkommer samtidig i rapporter fra fylkesmannsembetene at enkelte NAV-kontor og kommuner prioriterer programmet lavt. Tiltak for å legge til rette for at alle i målgruppen blir vurdert for deltakelse i programmet, og at alle deltakere får et individuelt tilpasset arbeidsrettet program som bidrar til å styrke deltakerens tilknytning til arbeidsmarkedet, vil derfor bli prioritert også i 2014.

Vilkårsbruk

Økonomisk sosialhjelp skal være en midlertidig ytelse i en overgangsfase, ikke en inntektskilde over tid. Tildeling av stønad må ses i sammenheng med andre tiltak og virkemidler som kan bidra til at mottakeren blir selvforsørget gjennom arbeid.

Regjeringen vil at sosialhjelp kombineres med krav til aktivitet der dette er hensiktsmessig. Arbeidsdepartementet har gjennomført en ekstern undersøkelse om bruken av vilkår knyttet til sosialhjelp. Undersøkelsen viste at omfanget av vilkårsetting varierer mye mellom kommunene. Ved ett av fem NAV-kontor anslås det at det stilles vilkår i de aller fleste sakene, over 80 pst. Samtidig oppgir om lag ett av fem kontor at de stiller vilkår i mindre enn én av fem saker. Andelen av sakene der det stilles arbeidsrettede vilkår er omtrent den samme. Større kontor stiller oftere vilkår enn mindre kontor, og en del små kontor opplyser at de kjenner brukerne godt og har andre former for oppfølging enn bruk av vilkår. Arbeidsrettede og økonomiske vilkår er mest brukt. Det stilles langt oftere vilkår overfor unge i aldersgruppen 18 til 30 år enn for andre grupper.

På bakgrunn av rapporten og tilbakemeldinger fra kommunene er det etter Arbeidsdepartementets vurdering ikke behov for å foreslå lovendringer. Dagens regelverk gir nødvendig rom for å bruke aktivitetskrav, og rapporten viser at kommunene i stor grad bruker aktivitetskrav og andre vilkår når dette er hensiktsmessig. På bakgrunn av tilbakemeldinger fra kommunene, har imidlertid Arbeidsdepartementet sørget for at det er utarbeidet mer presise retningslinjer for bruk av sanksjoner i de tilfeller der vilkårene brytes.

Oppfølging av tilsyn med stønad til livsopphold til barnefamilier

Det landsomfattende tilsynet med NAV-kontorenes behandling av søknader fra barnefamilier om stønad til livsopphold i 2012 viste at mange kommuner ikke sikret at barnas livssituasjon og behov ble systematisk vurdert. Fylkesmennene har fulgt opp de kommunene dette gjaldt og har i samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet gjennomgått regelverk og retningslinjer for saksbehandlingen i opplæringsprogram for samtlige NAV-kontor.

Kvalifiseringsprogrammet er tema for landsomfattende tilsyn i 2013 og 2014.

Styrking av fylkesmannsembetenes rådgivnings- og veiledningsfunksjon

For å bedre rettssikkerhet og service for personer med behov for sosiale tjenester, har Arbeidsdepartementet igangsatt et toårig prøveprosjekt ved fylkesmannsembetene i Oslo og Akershus, Rogaland og Østfold. Fylkesmennene er tilført ekstra ressurser for å styrke informasjons- og veiledningsrollen overfor brukerne og legge til rette for økt kommunikasjon med NAV-kontorene. Prosjektet vil gi mer systematisert kunnskap om tilgjenglighet til tjenestene og om brukergruppers informasjonsbehov.

Tjenester fra arbeids- og velferdsforvaltningen i fengsler

I St.meld. nr. 37 (2007–2008) lanserte Regjeringen tilbakeføringsgarantien. Som del av oppfyllelse av garantien ble det bl.a. gjennomført et forsøk «Fra fengsel til kvalifiseringsprogram» i perioden 2009–2012. Formålet var å finne gode modeller som kunne sikre innsatte integrerte tjenesteforløp, kontinuitet, og tettere individuell oppfølging i overgangen fra fengsel til frihet.

Med utgangspunkt i erfaringene som ble gjort i forsøket arbeider Arbeidsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet med å videreutvikle samarbeidsformer og permanente ordninger for å sikre at alle insatte tilbys tjenester som bidrar til en best mulig overgang fra soning til aktiv deltakelse i samfunnet og i arbeidslivet, herunder å vurdere overføring av ressurser fra kriminalomsorgen til Arbeids- og velferdsetaten. Status og ev. konklusjoner av arbeidet vil bli omtalt i revidert nasjonalbudsjett 2014.

Samarbeid med frivillig sektor

Frivillige organisasjoner og sammenslutninger bidrar på ulike måter til et mer inkluderende samfunn. Noen fungerer som talerør for sosialt og økonomisk vanskeligstilte, utfører likemanns- og selvhjelpsarbeid, og/eller tilbyr tjenester og tiltak til målgruppen. Utvikling av et levende og godt lokalsamfunn forutsetter at organisasjoner for sosialt og økonomisk vanskeligstilte deltar. Regjeringen vil videreføre og videreutvikle dialogen med representanter for sosialt og økonomisk vanskeligstilte gjennom Kontaktutvalget for disse gruppene. Staten bidrar på ulike måter, herunder med tilskuddsmidler, til å stimulere til utvikling av tiltak for sosial inkludering i regi av frivillige aktører, jf. nærmere omtale under kap. 621, post 70.

Sosialt entreprenørskap

Sosialt entreprenørskap har de siste årene vært gjenstand for økende oppmerksomhet både i Norge og de andre nordiske landene. Som ledd i det norske formannskapet i Nordisk Ministerråd (NMR) ble det høsten 2012 arrangert et nordisk seminar om sosialt entreprenørskap. Seminaret vil bli fulgt av en nordisk arbeidsgruppe som skal kartlegge innsatser i Norden for å legge til rette for sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon i arbeidet med å inkludere flere i arbeid og samfunnsliv. Arbeidsgruppen skal levere sin rapport i 2014. Tilskudd til sosialt entreprenørskap og sosiale entreprenører som retter sin virksomhet mot bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon videreføres i 2014.

Hovedmål 5 En helhetlig, effektiv og brukerorientert arbeids- og velferdsforvaltning

Arbeids- og velferdsforvaltningen er Regjeringens viktigste verktøy i gjennomføringen av arbeids- og velferdspolitikken. Arbeids- og velferdsforvaltningen består av Arbeids- og velferdsetaten og de tjenestene som kommunene har lagt til NAV-kontorene. Det er 456 NAV-kontorer som drives i partnerskap mellom kommunen og Arbeids- og velferdsetaten. Arbeids- og velferdsetaten har egne enheter som utfører mer spesialiserte oppgaver, for eksempel knyttet til ytelsesforvaltningen og hjelpemiddelforvaltningen. Arbeids- og velferdsdirektoratet leder Arbeids- og velferdsetaten og har også et faglig veilederansvar for de kommunale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen.

En samlet arbeids- og velferdsforvaltning har gitt mulighet for helhetlig bistand og oppfølging uavhengig av om behovet er arbeid, trygd, sosialfaglig oppfølging eller pensjon. Virkemidler og ytelser innen arbeids- og velferdsforvaltningen er endret for å styrke arbeidslinja.

Regjeringen viderefører det langsiktige og systematiske forbedringsarbeidet i arbeids- og velferdsforvaltningen for å nå målene i arbeids- og velferdspolitikken. I Prop. 1 S (2012–2013) ble oppfølgingen av brukerne, ytelsesforvaltningen og IKT-modernisering satt som de tre viktigste innsatsområdene for Arbeids- og velferdsetaten. Disse videreføres i 2014.

Det endrings- og moderniseringsarbeidet som skjer i forvaltningen må hele tiden balanseres mot hensynet til løpende driftsoppgaver. Ambisjonsnivået for utviklingsarbeid i tiden framover må derfor ses i sammenheng med de drifts- og utviklingsoppgavene som etaten allerede er i gang med, spesielt med tanke på det omfattende IKT-moderniseringsarbeidet som er igangsatt.

Tilstandsvurdering og utfordringer

For å lykkes med målene i arbeids- og velferdspolitikken er det vesentlig at virkemidler og tiltak, herunder oppfølging av brukerne er tilpasset brukernes behov.

Brukerne er nå mer tilfreds enn før

Gjennom årlige brukerundersøkelser fanger Arbeids- og velferdsdirektoratet opp brukernes erfaringer og vurderinger med etatens tjenesteyting. Undersøkelsene fra 2012 og 2013 viser en bedring i brukertilfredsheten sammenlignet med årene 2009–2011. I 2009 var det en betydelig nedgang i brukertilfredshet blant etatens brukere sammenlignet med 2008. Resultatene i 2010 og 2011 var om lag på samme nivå som i 2009, mens tilfredsheten økte på de fleste områder i 2012. Resultatene fra undersøkelsen i 2013 viser en ytterligere framgang på mange områder. På en skala fra 1-6, svarte 75 pst. av brukerne i 2013 positivt (4, 5 eller 6) på spørsmål om hvor fornøyde de er med NAVs service helhetlig sett9. I 2012 var andelen 68 pst. Videre svarte 78 pst. av brukerne positivt (4, 5 eller 6) på spørsmål om de opplever å bli møtt med respekt i årets undersøkelse. Det er 4 prosentpoeng høyere enn i 2012.

Direktoratet rapporterer at økningen i brukertilfredshet er i tråd med utviklingen i resultatene fra de lokale brukerundersøkelsen ved NAV-kontorene. Resultatene fra innbyggerundersøkelsen i 2013 viser også en positiv utvikling i brukertilfredshet blant NAVs brukere, men fortsatt er NAV blant de offentlige virksomhetene med dårligst brukertilfredshet.

Årets brukerundersøkelser blant arbeidsgivere viser også en bedring på flere områder. På spørsmål om hvor fornøyd virksomhetene er med NAVs service totalt sett, svarer 70 pst. positivt, dvs. enten 4, 5 eller 6 på en skala fra 1 til 6. Dette er en bedring på 6 prosentpoeng sammenliknet med resultatet i 2012. Undersøkelsen viser en forbedring i resultatene både når det gjelder NAVs tilgjengelighet og informasjon overfor arbeidsgiverne.

Antall serviceklager på forvaltningen er også uttrykk for brukernes tilfredshet. I 2012 ble ordningen med felles mottak av serviceklager opprettet. Alle innkomne serviceklager går nå gjennom NAV klageinstans. Formålet med ordningen er bedre klagesaksbehandling og bedre publikumskontakt. I 2012 mottok NAV klageinstans 5 114 serviceklager. Den hyppigste klageårsaken var lang saksbehandlingstid og gjaldt først og fremst korttidsytelsene til livsopphold. Klagene følges opp der de oppsto, samtidig som de analyseres i klageenheten som grunnlag for å forbedre forvaltningen.

For å bedre rettssikkerhet og service overfor brukere av de lovpålagte kommunale oppgavene i arbeids- og velferdsforvaltningen ble det i 2013 etablert et to-årig forsøk ved fylkesmannsembetene i Rogaland, Østfold og Akershus, jf. omtale under hovedmål 4.

Flere får oppfølging, men overgangen til arbeid er en utfordring

I NAV-kontorene skal brukerne møte et helhetlig tjenestetilbud hvor både kommunale og statlige virkemidler ses i sammenheng. Forvaltningen er i en god utvikling. Flere brukere får oppfølging, og viktige brukergrupper får hyppigere oppfølging. Antallet som har gjennomgått en arbeidsevnevurdering har økt, samtidig som direktoratet har satt fokus på å forbedre kvaliteten i den brukerrettede oppfølgingen, jf. omtale under hovedmål 1 og 4.

Resultatene knyttet til overgang til arbeid, både for ordinære arbeidssøkere og for personer med nedsatt arbeidsevne viser små endringer det siste året, jf. omtale under hovedmål 1. Det er en klar ambisjon i det videre arbeidet å forsterke den planmessige forbedringen av brukeroppfølgingen for å øke overgangen til arbeid. Arbeids- og velferdsforvaltningen arbeider målrettet for at så mange som mulig skal kunne delta i arbeidslivet, både gjennom den generelle arbeidsrettede brukeroppfølgingen, og gjennom egne satsinger og systematiske utprøvinger for enkelte grupper som er særlig utsatt. Jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne, forsøk med arbeidsavklaringspenger som lønnstilskudd og garantiordninger for ungdom er noen eksempler på tiltak som er satt i verk i de senere år.

God utvikling i partnerskapet

Partnerskapet mellom stat og kommune i NAV-kontorene utøves lokalt. Tjenesteinnholdet i NAV-kontorene vil variere, avhengig av samarbeidsavtalen som er inngått mellom etaten og den enkelte kommune. For å understøtte samarbeidet og å videreutvikle NAV-kontorene ble det i 2012 inngått en utviklingsavtale mellom KS og Arbeidsdepartementet. Partene i avtalen er enige om at det er behov for å styrke kunnskapen om partnerskapet generelt og hvordan dette praktiseres lokalt. Som et ledd i denne kunnskapsutviklingen, arrangerte KS og departementet i november 2012 en dagskonferanse om partnerskapet. Tilbakemeldingene fra Arbeids- og velferdsetaten og kommunesektoren er at samarbeidet i NAV-kontorene gjennomgående utvikler seg i positiv retning.

Raskere saksbehandling av ytelser

Ytelsesforvaltningen har blitt bedre de siste årene. En økende andel av sakene blir behandlet innen normert tid10. I tillegg er antall saker til behandling og antall saker over ytre grense11 redusert. Samlet sett er andel vedtak fattet innen normert tid nå over etatens interne krav på 75 pst. Arbeids- og velferdsetaten innfører systematiske kvalitetsmålinger på stadig flere områder. Resultater fra stikkprøvemålingene viser en forbedring i dokumentasjon av vurderingene og en økende andel riktige vedtak. Det er imidlertid geografiske variasjoner i saksbehandlingstid og kvalitet, og det er fortsatt manglende måloppnåelse på enkelte ytelsesområder.

Riksrevisjonen har over flere år i den årlige revisjonen påpekt svakheter ved kvaliteten i saksbehandlingen på utenlandsområdet i Arbeids- og velferdsetaten. Kontroll- og konstitusjonskomiteen uttalte ved behandlingen av Dokument 1 (2012–2013) at den ser med bekymring på at iverksatte tiltak ikke har ført til bedre kvalitet, jf. Innst. 2335 (2012–2013). Kontroll- og konstitusjonskomiteen påpekte at økt mobilitet og høy arbeidsinnvandring vil gi utfordringer framover både hva angår kvalitet, effektivitet og tilgjengelighet.

Det er fortsatt utfordringer på utenlandsområdet, men i 2012 har måloppnåelsen blitt betraktelig bedre i NAV Internasjonalt, som behandler saker for personer bosatt i utlandet med norske trygderettigheter. I 2012 ble det innført tiltak som har gitt vesentlig kortere saksbehandlingstid. Det er også etablert et eget kontaktsenter for NAV Internasjonalt som har forbedret tilgjengeligheten og kvaliteten i svarene til brukerne. Etaten vil i tiden framover vurdere flere tiltak for å forbedre arbeidet med utenlandssaker12.

Arbeids- og velferdsetaten har et stort fokus på arbeidet med å bedre forvaltningen av ytelser til revurdering. Det er fortsatt stor inngang av saker til revurdering som følge av at etatens kontrollregime stadig avdekker feilutbetalingssaker. Produksjonen av revurderingssaker øker jevnt, og restansene er på vei ned.

Økt avdekning av trygdemisbruk

Arbeidet med å bekjempe trygdemisbruk har blitt styrket de siste årene. Dette har bidratt til at etaten aldri har avdekket så mye misbruk som i 2012. I 2012 ble det levert anmeldelser for om lag 210 mill. kroner. Tendensen er også at Arbeids- og velferdsetaten avdekker stadig flere grove tilfeller.

Strategier og tiltak

Det systematiske arbeidet med å utvikle en brukervennlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning fortsetter i tråd med de strategier som har vist seg å gi god resultatforbedring på vesentlige områder. Det innebærer en styrking av den arbeidsrettede oppfølgingen av brukere for å bidra til økt overgang til arbeid, sikre rask og riktig saksbehandling, heve kvaliteten på tjenestene, forenkle og profesjonalisere kontakten med brukerne i alle kanaler og øke kunnskapen om effekten av virkemidlene i arbeids- og velferdspolitikken.

Arbeids- og velferdsetatens virksomhetsstrategi for perioden 2011–2020 identifiserer fem viktige innsatsområder med tilhørende hovedgrep. Innsatsområdene er knyttet til: Arbeid først, pålitelig forvaltning, aktive brukere, kunnskapsrik samfunnsaktør og løsningsdyktig organisasjon. De strategier og langsiktige planer som inngår her vil stå sentralt i forbedringsarbeidet framover for å nå målene i arbeids- og velferdspolitikken på en best mulig måte.

Langsiktig plan for oppfølging av brukerne i arbeids- og velferdsforvaltningen

Det pågår eller planlegges en rekke satsinger som er viktige for å heve kvaliteten i det brukerrettede oppfølgingsarbeidet. I oppfølgingen av Arbeids- og velferdsetatens virksomhetsstrategi for 2011–2020 prioriteres arbeidet med å styrke arbeidsmarkedskompetansen, styrke samarbeidet med arbeidslivet, ha en treffsikker bruk av tiltak, styrke ferdighetene i veiledning og samhandling med brukeren, og forsterke den systemrettede brukermedvirkningen. Det iverksettes både lokale og nasjonale tiltak på disse områdene. Dette innebærer bl.a. utvikling av felles prinsipper og metoder for veiledning, innføring av felles standarder for arbeidsrettet oppfølging, ulike kompetansehevende tiltak, utprøving av nye modeller for oppfølging, samt kvalitetsmålinger, ressursundersøkelser og analyser for å få bedre oversikt over utviklingen og effektene av oppfølgingen.

Arbeidsdepartementet har bedt Arbeids- og velferdsdirektoratet utvikle en helhetlig plan for å styrke oppfølgingsarbeidet i arbeids- og velferdsforvaltningen. Det er et mål at den helhetlige planen skal være en plattform og et utgangspunkt for en dialog mellom departementet og direktoratet om prioriteringer og veivalg.

Fokus på bedre brukerorientering

Arbeids- og velferdsetaten arbeider for å bedre brukernes kontakt med og kanaler inn mot forvaltningen, både via internett, telefon og personlig oppmøte på NAV-kontoret. Målet er både å yte god service til brukerne, og å frigjøre ressurser til å bistå brukere som trenger mest oppfølging ved NAV-kontorene.

Det legges til rette for at nav.no skal være brukernes førstevalg for å innhente informasjon. I takt med den teknologiske utviklingen, bl.a. gjennom økt bruk av mobile enheter som smarttelefoner og nettbrett, arbeides det fortløpende med å tilpasse innhold og tjenester på nett til brukernes endrede ønsker. IKT-moderniseringen vil gi muligheter til økt brukerdialog på nett, gjennom flere selvbetjeningsløsninger og mulighet for innsyn i egen sak.

De som tar kontakt via telefon, betjenes nå av en felles kø og ett telefonnummer. Etaten jobber videre med spesialisering av kontaktsentrene. Dette innebærer bl.a. at henvendelsene sorteres etter tjeneste- og ytelsesområder for å øke kvaliteten på svarene til brukeren, sikre større grad av likebehandling og sørge for at henvendelsene i størst mulig grad blir besvart og avsluttet ved første kontakt. Leveranser fra IKT-moderniseringen vil også ha innvirkning på tjenesteinnhold og belastningen på kontaktsentrene.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har et aktivt og systematisk samarbeid og dialog med brukerorganisasjonene for å drøfte utviklingsområder i forvaltningen og å ta imot innspill. Dette skjer gjennom møter i sentralt brukerutvalg, samt dialogarenaer og bilaterale møter med brukerorganisasjonene.

Kompetanseutvikling

Riktig kompetanse er en forutsetning for å løse arbeids- og velferdsforvaltningens oppgaver på en kvalitativt god og effektiv måte. Det er stor bredde og variasjon i kompetansebehovet i arbeids- og velferdsforvaltningen. Det stiller krav til en systematisk tilnærming for å sikre rekruttering og utvikling av kompetanse i dagens organisasjon, samt en langsiktig tilnærming for å sikre utdanning av god kompetanse innen velferdsfeltet i årene fremover.

Arbeids- og velferdsetaten har siden etableringen brukt betydelige ressurser til kompetanseheving. Arbeids- og velferdsetaten ferdigstilte en kompetansestrategi høsten 2012. Tiltak innenfor kompetanseheving fremgår også som sentralt i etatens virksomhetsstrategi for 2011–2020. De første fem-seks årene i arbeids- og velferdsforvaltningen har vært preget av etableringsprosesser og reformer som særlig har dreid seg om prosesskompetanse, IKT og oppgavespesifikke ferdigheter. I etatens kompetansestrategi pekes det nå særlig på behovet for å styrke kompetansen knyttet til de direkte brukerrettede tjenestene framover. Sentrale temaer er oppfølging og veiledning av brukerne, arbeidsmarkedskunnskap, samfunnsforståelse, forvaltning og ledelse. Styrking av veiledningskompetansen og arbeidsmarkedskompetansen er viktig for å nå målsettingen om flere i arbeid og større bruk av ordinært arbeidsliv som arena for tiltak. Dette vil fortsatt være viktige satsingsområder for etaten framover.

Stortingsmeldingen om utdanning for velferdstjenestene, Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis, inneholder en samlet nasjonal kunnskapspolitikk for framtidens helse- og sosialfaglige utdanninger. Meldingen tar utgangspunkt i kompetansebehovene for helse- og velferdstjenestene. Målet er at utdanningene bedre skal kvalifisere medarbeidere i tjenestene til å utøve yrket basert på helhetlig kunnskap fra forskning og praktisk erfaring. Arbeidsdepartementet deltar i oppfølgingen av meldingen på ulike områder.

Kunnskapsutvikling

Tjenesteutvikling og praksis i arbeids- og velferdsforvaltningen skal være forankret i pålitelig kunnskap. En god forståelse av hva som påvirker forvaltningens resultater er nødvendig for å utvikle tjenestene. Det handler både om å få mer kunnskap om hva som bidrar til effektiv tjenesteutøvelse, og hvordan kvaliteten er i tjenestene til brukerne. Departement og direktorat vil arbeide videre med å utvikle en kunnskapsfunksjon for å sikre en god koordinering av kunnskapsutviklingen, herunder hvilke krav som skal stilles til direktoratets statistikk- og kunnskapsproduksjon og hvordan de samlede ressursene som brukes på forskning og kunnskapsutvikling best kan benyttes i årene framover.

Utvikling av partnerskapet, herunder samordning med andre aktører

NAV-kontorene forvalter både statlige og kommunale virkemidler. Et fortsatt godt samarbeid mellom stat og kommune i NAV-kontorene og mellom arbeids- og velferdsforvaltningen lokalt og relevante kommunale og statlige tjenester utenfor NAV-kontorene, er viktig for å styrke tjenestene til personer med særlig behov for bistand for å komme i arbeid. Partnerskapet utøves lokalt i NAV-kontorene. Erfaringene viser at det er stor variasjon i hvordan dette skjer. I den videre utviklingen av partnerskapet vil det ved igangsetting av sentrale initiativ og aktiviteter legges vekt på at det skal være et godt lokalt handlingsrom. Samtidig må gode lokale erfaringer systematiseres og formidles slik at det gir grunnlag for en løpende utvikling av det enkelte NAV-kontor. Avtalen mellom KS og departementet danner et overordnet grunnlag for den videre utviklingen av partnerskapet. Følgende temaer er i avtalen angitt som sentrale for videreutvikling av NAV-kontoret: Styrke kompetanseutvikling på tvers av ansvarsområder og tjenester i NAV-kontorene, bedre styringsdialogen mellom eierne av NAV-kontorene, IKT-tjenester som forenkler og bygger helhetlige tjenester i NAV-kontorene, videreutvikle systemer for brukermedvirkning, og videreutvikle modeller for samhandling mellom NAV-kontoret og andre relevante tjenester.

Kvalitet og intern kontroll

Arbeids- og velferdsetaten skal videreføre det systematiske arbeidet med å forbedre kvaliteten i ytelsesforvaltning og tjenester til brukerne. Kontrollstrategien legger rammene for etatens årlige handlingsplaner for god intern kontroll, og kvalitetssystemet bidrar til økt kvalitet i etatens arbeidsprosesser. Kvalitetssystemet er forankret i etatens virksomhetsstrategi og standardiserer arbeidsprosesser for å sikre god, effektiv og trygg gjennomføring av forvaltningsoppgavene og den arbeidsrettede bistanden. Etaten skal fortsette arbeidet med å utvikle og innføre arbeidsprosesser basert på god praksis. For å skape gode læringssløyfer innføres også systematiske kvalitetsmålinger på sentrale stønadsområder. Det vil gjøre det mulig å følge kvalitetsutviklingen over tid etter hvert som planlagte tiltak gjennomføres og gir effekt. Dette er et vesentlig element i etatens kontinuerlige forbedringsarbeid.

IKT-modernisering

IKT-moderniseringen er en stor satsing i etaten framover, og vil ha stor betydning for etatens videreutvikling. Moderniseringen innebærer nye og bedre muligheter for kontakten mellom brukere og Arbeids- og velferdsetaten, endringer og effektivisering av saksbehandling og betydelig organisatorisk utvikling. Nye IKT-løsninger skal gi mulighet for økt bruk av selvbetjening, automatisering av saksbehandlingen og elektronisk datautveksling. Moderniseringsarbeidet skal i sum bidra til en langsiktig endringsprosess som skal gi redusert ressursbruk til registrering, enklere saksbehandlingsrutiner, bedre informasjon og økt kontroll. Målsettingen er at mer ressurser skal kunne dreies mot oppfølging av brukere med sikte på å få flere i arbeid og aktivitet. IKT-moderniseringsprogrammet er planlagt som tre prosjekter, hvert på ca. to år med en separat beslutningsprosess for hvert av prosjektene. Prosjekt 1 ble startet høsten 2012.

Gjennomføringen av IKT-moderniseringsprogrammet er nærmere omtalt under kap. 604 Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen.

Ny organisering av ytelsesforvaltningen

God oppgaveløsning i arbeids- og velferdsforvaltningen krever også hensiktsmessig organisering og spesialisering for å sikre tilstrekkelig kompetanse på alle ytelsesområdene. En betydelig omorganiseringsprosess i etaten er igangsatt, både gjennom nye styringslinjer og økt spesialisering av forvaltningsenhetene. Spesialisering av ytelsesforvaltningen etter saksområder skal bidra til effektiv behandling av saker, sikre likebehandling og rett ytelse til rett tid, samt oppbygging av robuste kompetansemiljøer. Spesialisering er også nødvendig for å redusere risiko ved innføring av nye IKT-løsninger gjennom moderniseringsprogrammet og styrke mulighetene for framtidig uttak av gevinster. Det legges opp til en gjennomføring av spesialiseringen i tre puljer frem mot 2018.

Innsats mot trygdemisbruk

En aktiv innsats mot trygdemisbruk er viktig for å sikre velferdsordningenes legitimitet. Arbeids- og velferdsetaten jobber målrettet for å forebygge og avdekke trygdemisbruk. I lys av Proba-rapporten «Trygdesvindel i Norge» har direktoratet utarbeidet en handlingsplan med konkrete tiltak for i større grad å avdekke og redusere risiko for trygdemisbruk. Tiltakene omfatter bl.a. informasjon, mer samhandling med andre aktører, vurdering av regelverksendringer og økte kontrolltiltak.

Stortinget vedtok i april 2013 lovforslag fra Regjeringen som gir flere verktøy for å avdekke og forebygge misbruk av velferdsordninger. Endringene innebærer en presisering og klargjøring av adgangen til å samkjøre offentlige registre, legitimasjonsplikt ved krav om ytelser, opplysninger fra regnskapsfører og rapportering fra utlendingsmyndighetene.

Medarbeidernes sikkerhet – vold og trusler

Det legges vekt på at de ansatte i arbeids- og velferdsforvaltningen skal ha en trygg arbeidsplass. Alle NAV-kontor er pålagt å ha en plan for håndtering av situasjoner med vold og trusler. Arbeids- og velferdsdirektoratet har også utarbeidet en veileder om forebygging og oppfølging av vold og trusler mot forvaltningens ansatte. Arbeids- og velferdsdirektoratet foretar nå en gjennomgang for ytterligere å styrke de ansattes sikkerhet. Det er bl.a. satt ned en arbeidsgruppe med deltakelse fra Oslo kommune, KS og representanter for de ansatte. Arbeidsgruppen vil ha en bred gjennomgang av risiko og mulige tiltak.

Programkategori 09.10 Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken

Utgifter under programkategori 09.10 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

604

Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen

234 760

743 040

701 440

-5,6

605

Arbeids- og velferdsetaten

11 148 576

10 954 365

11 336 260

3,5

606

Trygderetten

66 630

65 278

66 100

1,3

Sum kategori 09.10

11 449 966

11 762 683

12 103 800

2,9

Utgifter under programkategori 09.10 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

01-24

Statens egne driftsutgifter

10 959 957

10 584 018

10 946 340

3,4

30-49

Nybygg, anlegg m.v.

275 671

976 930

948 660

-2,9

70-89

Andre overføringer

214 338

201 735

208 800

3,5

Sum kategori 09.10

11 449 966

11 762 683

12 103 800

2,9

Kap. 604 Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 45

211 775

7 540

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 21

22 985

735 500

701 440

Sum kap. 0604

234 760

743 040

701 440

  • Overført fra 2012 til 2013:

  • Post 45: 51 458 000 kroner

Allmenn omtale

Bevilgningen dekker utgifter til særskilte utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen. I 2013 dekket bevilgningen evaluering av NAV-reformen og utgifter knyttet til IKT-modernisering i arbeids- og velferdsforvaltningen. For 2014 dekker bevilgningen utgifter knyttet til IKT-modernisering i Arbeids- og velferdsetaten.

NAV-evalueringen blir sluttført i 2013. NAV-evalueringen trekker i begrenset grad konklusjoner med klare og entydige anbefalinger om endringsbehov eller konkrete løsningsforslag knyttet til de problemstillinger som analyseres. Likevel belyser rapportene problemstillinger og utfordringer som, sammen med andre kilder, danner et samlet kunnskapsgrunnlag med relevant betydning for departementets prioriteringer og styringssignaler.

Stortinget ga i 2012 sin tilslutning til at Arbeidsdepartementet kunne starte opp Prosjekt 1 i IKT-moderniseringsprogrammet i Arbeids- og velferdsetaten med en kostnadsramme på 1 750 mill. kroner (2012-kroner), jf. Prop. 111 S (2011–2012) og Innst. 375 S (2011–2012).

Sentralt styringsdokument for programmet og for Prosjekt 1 med vedlegg og tilleggsdokumenter, som er kvalitetssikret i henhold til Finansdepartementets retningslinjer (KS2), har ligget til grunn for programmet. Prosjekt 1 ble planlagt med en varighet fra august 2012 til april 2015, dvs. ca. 2 ½ år oppdelt i 4 leveranser.

IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdsetaten er et stort og komplekst program og det er derfor en betydelig risiko i gjennomføringen av programmet. Prosjektet følges derfor nøye med hensyn til gjennomføring, risiko og ikke minst nødvendige tiltak underveis for å nå målene med moderniseringsarbeidet. Etter hver av leveransene i Prosjekt 1 skal det gjennomføres grundig evaluering av kvalitet, kostnader og produktivitet.

Leveranse 1 er planlagt satt i drift i oktober 2013, noen uker forsinket i forhold til opprinnelig plan. Prosjekt 1 har hatt enkelte forsinkelser i oppstartfasen, som bl.a. har ført til noe lavere produktivitet og dermed også justeringer av innhold i leveranseplanene. Ved produksjonssetting av leveranse 1 er derfor enkelte tiltak utsatt til senere leveranser. Dette gjelder særlig «innsyn i egen sak». På denne bakgrunn er det stipulert et mindreforbruk på kap. 604, post 45 i 2013.

Prosjekt 1 skal etter planen bl.a. etablere en ny plattform for brukervennlige og effektive løsninger på ytelsesområdene, med høy grad av selvbetjening og økt automatisering av saksbehandlingen. Systemløsningen skal også tilfredsstille krav i økonomireglementet og krav til personvern. Den skal bygge videre på gjenbrukbare deler av pensjonssystemet (PESYS), og etablere en løsning som kan benyttes for alle de gjenværende ytelsesområdene.

Et viktig mål med Prosjekt 1 er leveranse av systemstøtte for uførereformen med oppstart 1. januar 2015. Analyser gjennomført av Arbeids- og velferdsdirektoratet har vist at realiseringen av vedtaksmodul for uføre med ny modernisert systemløsning er svært komplisert. Ikke minst er tilpasningene i IKT-løsningene i det eksisterende pensjonssystemet vesentlig mer omfattende enn opprinnelig antatt. Arbeids- og velferdsdirektoratet har orientert departementet om at de legger til grunn økt gjenbruk i Prosjekt 1 gjennom å bruke PESYS som vedtaksmodul for uføre. Selvbetjeningsrutinene for uføre skal fortsatt realiseres med modernisert systemløsning. Ifølge direktoratet vil denne endringen i gjennomføringsstrategi gi lavere risiko i systemutviklingen og gi bedre kontroll over etatens samlede arbeid med å iverksette uførereformen 1. januar 2015. Direktoratet anbefaler videre at Prosjekt 1 videreføres, men med 6–12 måneders utvidelse av prosjektperioden og med et redusert omfang i forhold til opprinnelig planlagt. Det vil i løpet av høsten 2013 bli utarbeidet detaljerte planer for den videre gjennomføringen av Prosjekt 1, herunder en detaljert gjennomgang av omfang og eventuelle budsjettmessige implikasjoner. Departementet har nå Arbeids- og velferdsdirektoratets anbefalinger til vurdering, og vil orientere Stortinget på egnet måte om det videre arbeidet med Prosjekt 1.

Budsjettforslag 2014

Basert på estimater og usikkerhetsanalyser foretatt som del av KS2-vurderingen, er prosjektkostnadene for Prosjekt 1 beregnet som følger (tall i tusen 2012-kroner):

Total

2012

2013

2014

2015

Forventet (P50)

1 510 000

183 488

620 398

566 092

140 022

Øvre ramme (P85)

1 750 000

200 000

719 003

668 719

162 278

Justert til 2014–priser foreslås en bevilgning for 2014 på 701,44 mill. kroner, hvorav 124,8 mill. kroner er departementets usikkerhetsavsetning. Arbeidsdepartementet vil i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2014 komme tilbake til eventuelle budsjettkonsekvenser av den replanlegging som det er redegjort for over.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 45

NAV-evalueringen blir sluttført i 2013.

Det foreslås ingen bevilgning i 2014.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 21

Arbeidet med IKT-modernisering i arbeids- og velferdsforvaltningen fortsetter i 2014.

Det foreslås bevilget 701,44 mill. i 2014.

Kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter

10 655 999

10 482 400

10 850 430

21

Spesielle driftsutgifter

25 553

28 800

29 810

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

252 686

241 430

247 220

70

Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykemeldte, kan overføres

214 338

201 735

208 800

Sum kap. 0605

11 148 576

10 954 365

11 336 260

  • Overført fra 2012 til 2013:

  • Post 01: 276 254 000 kroner

  • Post 21: 1 394 000 kroner

  • Post 45: 7 109 000 kroner

  • Post 70: 79 152 000 kroner

Allmenn omtale

Arbeids- og velferdsetaten har ansvaret for gjennomføringen av sentrale deler av arbeids- og velferdspolitikken på statlig side. Arbeids- og velferdsetaten ledes av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Arbeids- og velferdsdirektoratet ivaretar også oppgaver som direktorat for kommunale sosiale tjenester og på levekårsområdet.

Rapportering om Arbeids- og velferdspolitikken er gitt under de aktuelle hovedmålene under resultatområde 2 Arbeid og velferd, jf. også resultatområde 3 Pensjon. For omtale av utfordringer, strategier og tiltak vises det også til omtalen under resultatområde 2.

Budsjettforslag 2014

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen under post 01 Driftsutgifter skal dekke lønns- og driftsutgifter i Arbeids- og velferdsetaten.

Driftsbudsjettet til Arbeids- og velferdsetaten har de senere årene blitt betydelig styrket for å bidra til en god gjennomføring av arbeids- og velferdspolitikken. I 2014 foreslås ytterligere styrking av driftsbudsjettet. Bevilgningsforslaget innebærer samlet sett en økning på 368 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2013, inkludert lønns- og prisjustering for 2014.

Nedenfor følger omtale av de viktigste endringene i Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning.

En vesentlig del av styrkingen er knyttet til kompensasjon for økte drifts- og forvaltningsutgifter som følge av IKT-moderniseringen. IKT-moderniseringen skal over tid gi grunnlag for å redusere antall årsverk som benyttes i ytelsesforvaltningen i Arbeids- og velferdsetaten. Denne gevinsten vil imidlertid først komme når de nye systemene er tatt i bruk og de eksisterende systemene er faset ut. Når nye systemer tas i bruk parallelt med at en må drifte eksisterende systemer, vil det i en overgangsperiode føre til økte årlige drifts- og forvaltningsutgifter. For 2014 foreslås det derfor å øke driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten med 100 mill. kroner.

Tolketjenesten i Arbeids- og velferdsetaten styrkes. Styrkingen bidrar til å møte et økende behov for tolketjenester innenfor undervisning, arbeid og annen samfunnsdeltakelse. Styrkingen av tolkeområdet vil innebære at flere får tolkehjelp, jf. Prop. 149 S (2012–2013) og Innst. 470 S (2012–2013).

Driftsbevilgningen foreslås også økt som følge av forslag om utvidet aldersgruppe for garantiordningen for unge med nedsatt arbeidsevne, jf. omtale av satsing på oppfølging av ungdom utenfor arbeid og utdanning i del I under pkt. 2.2.1 og under del II, programkategori 09.30.

Personellressursene i etaten foreslås økt som følge av endret tiltakssammensetning og flere tiltaksplasser til personer med nedsatt arbeidsevne. Det vises til omtale under kap. 634, post 76.

Forsøk med lønnstilskudd til arbeidsgivere som ansetter personer som har rett til arbeidsavklaringspenger, trappes opp. Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 605, post 01 for økt oppfølging fra etatens side. Det vises til nærmere omtale under kap. 634, post 76 og kap. 2651, post 70.

Ordningen med funksjonsassistanse i arbeidslivet gjøres om til en permanent rammestyrt ordning under kap. 634, ny post 79. I den forbindelsen økes driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten. Det vises til nærmere omtale under kap. 634, postene 21 og 79.

Ifølge en EU-forordning skal all utveksling av trygdeinformasjon mellom EU/EØS-land skje ved bruk av elektroniske dokumenter. Prosjektet EESSI skal innfri de kravene som følger av EU-forordningen. EESSI ble midlertidig stanset i 2012, jf. Prop. 149 S (2012–2013) og Innst. 470 S (2012–2013). Det er satt av midler på Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning til gjenoppstart av prosjektet sommeren 2014.

Driftsbevilgningen økes slik at innbetaling av arbeidsgiveravgift på pensjonspremie til Statens pensjonskasse er i samsvar med regelverket. Det vises til tilsvarende økning for budsjettåret 2013, jf. Prop. 149 S (2012–2013) og Innst. 470 S (2012–2013).

Forvaltningsansvaret for helserefusjoner ble overført fra Arbeids- og velferdsetaten til Helsedirektoratet fra 1. januar 2009, og det har skjedd en gradvis overføring av oppgaver. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen under kap. 605, post 01 mot tilsvarende økning på Helse- og omsorgsdepartements område, kap. 720, post 01.

Det foreslås bevilget 10 850,4 mill. kroner i 2014.

Som følge av bevilgninger under kap. 3605, post 04 og post 05 øker kap. 605, post 01 tilsvarende.

Oppfølging av anmodningsvedtak nr. 418, 19. mars 2013

I forbindelse med behandlingen av Prop. 7 L (2012–2013) vedtok Stortinget følgende romertallsvedtak, jf. Romertallsvedtak II i Innst. 245 L (2012–2013):

«Regjeringen bes sikre at kun de opplysninger som er eksplisitt nevnt i lovverk eller forskrift kan hentes inn gjennom masseinnhenting.»

Masseinnhenting er regulert i en ny § 21-4 d i folketrygdloven, der det i første ledd bokstav b er regnet opp hvilke opplysninger som kan gjøres til gjenstand for masseinnhenting. Ifølge paragrafen andre ledd kan det ved forskrift bestemmes at masseinnhenting skal kunne omfatte også andre opplysninger enn de som er regnet opp i første ledd bokstav b, forutsatt at de nye opplysningene er av samme art som de som er nevnt i loven. Selv om det etter dette vil gå fram av lov eller forskrift hvilke opplysninger som kan gjøres til gjenstand for masseinnhenting, vil det kunne oppstå tvil om tolkingen av bestemmelsene. Departementet vil sørge for at dette blir fulgt opp i rundskriv og retningslinjer slik at opplysninger kun innhentes i samsvar med bestemmelser i lov eller forskrift.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen nyttes bl.a. til utgifter til ordningen med tilretteleggingsgaranti og ulike tiltak i tilknytning til ordningen med tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte.

Arbeids- og velferdsdirektoratet vil i 2014 arbeide med å utvikle en ny løsning for elektronisk kommunikasjon av helseopplysninger mellom Arbeids- og velferdsetaten og sykmelder, som tilrettelegger for at oppfølgingsplan fra arbeidsgiver kan sendes sykmelder elektronisk.

Det foreslås bevilget 29,81 mill. kroner i 2014.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen nyttes bl.a. til ordinære IT-investeringer i Arbeids- og velferdsetaten, bl.a. til utskifting og oppgradering av utstyr som ikke lenger tilfredsstiller gjeldende krav til funksjonalitet og driftssikkerhet, samt til utskifting av programvare.

Det foreslås bevilget 247,22 mill. kroner i 2014.

Post 70 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykemeldte, kan overføres

Formålet med ordningen med tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykemeldte, også kalt Raskere tilbake, er å bidra til redusert sykefravær ved at personer som mottar sykepenger blir raskere tilbakeført til arbeidslivet. Ordningen skal stimulere spesialisthelsetjenesten til å etablere nye tilbud rettet mot sykemeldte arbeidstakere og legge til rette for at Arbeids- og velferdsetaten kan tilby arbeidsavklaring, oppfølging og arbeidsrettet rehabilitering samt behandlingstilbud for personer med lettere psykiske lidelser og/eller sammensatte lidelser. Ordningen er rettet mot brukere med ulike bistandsbehov, fra mindre tilretteleggingsbehov til mer omfattende og sammensatt problematikk. Det utvikles tverrfaglige prosjekter lokalt som bidrar til å styrke samspillet mellom aktører på helsesiden og Arbeids- og velferdsetaten.

I 1. halvår 2013 ble det gjennomført om lag 1 700 plasser i gjennomsnitt innenfor Arbeids- og velferdsetatens tilbud. Ordningen har bidratt til å utvide og videreutvikle tilbudet for sykemeldte. Tjenestene i spesialisthelsetjenesten og i Arbeids- og velferdsetaten gir til sammen stor variasjon i tilbudet. International Research Institute of Stavanger (IRIS) har evaluert ordningen, der det foreligger to delrapporter. Den ene delrapporten er en tjenestestudie som omhandler kartlegging av tilbudene og organisering. Den andre delrapporten omhandler aktørers erfaringer og synspunkter om oppfølging av sykemeldte og ordningen raskere tilbake (aktørstudien). Funn er bl.a. at et flertall av respondentene gir uttrykk for at kompetanse om inkluderende arbeidsliv bør spres til helsepersonell, det bør utvikles modeller for tettere samarbeid mellom helsetjenesten og Arbeids- og velferdsetaten, og raskere tilbake-tilbudene trenger bedre tilgang til forskningsbasert kunnskap om hva som er effektivt for tilbakeføring. Det er ikke gjennomført noen effektundersøkelse i denne evalueringen.

Metodeutviklingsprosjekt innen arbeidsrettet rehabilitering avsluttes ved årsskiftet 2013/2014. Prosjektet evalueres av ECON. Sluttrapport fra evalueringen vil etter planen foreligge i etterkant av prosjektet, jf. omtale under kap. 634 post 76.

Ordningen Raskere tilbake vil bli vurdert nærmere i forbindelse med forhandlingene om ny IA-avtale.

Det foreslås bevilget 208,8 mill. kroner i 2014.

Kap. 3605 Arbeids- og velferdsetaten

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Administrasjonsvederlag

21 726

22 365

22 110

02

Refusjoner m.m.

24

04

Tolketjenester

3 309

2 300

05

Oppdragsinntekter mv.

68 145

52 300

06

Gebyrinntekter for fastsettelse av bidrag

21 478

22 000

23 000

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

17 464

16

Refusjon fødselspenger

92 369

17

Refusjon lærlinger

136

18

Refusjon sykepenger

241 246

Sum kap. 3605

465 897

44 365

99 710

Post 01 Administrasjonsvederlag

Post 01 består av vederlag for etatens administrasjon av enkelte andre ytelser enn folketrygdens egne ytelser.

Kildene for administrasjonsvederlag er:

  • Fellesordningen for Tariffestet Pensjon

  • Kommunale tilleggsytelser

  • Statens pensjonskasse

  • Refusjon fra EU

Arbeids- og velferdsetaten kan overskride bevilgningen under kap. 605, post 01 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Pensjonstrygden for sjømenn har sagt opp avtale om kjøp av tjenester fra Arbeids- og velferdsetaten. Bevilgningen på kap. 3605, post 01 foreslås redusert med 1 mill. kroner. Bevilgningen på kap. 605, post 01 foreslås redusert tilsvarende.

Det foreslås bevilget 22,11 mill. kroner i 2014.

Post 02 Refusjoner mm.

Under post 02 inntektsføres refusjoner fra forskningsinstitusjoner som får utarbeidet spesielle dataleveranser fra etaten mv. Kap. 605, post 21 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Post 04 Tolketjenester

Under post 04 regnskapsføres inntekter fra tolkeoppdrag som skal dekkes av andre instanser enn folketrygden. Arbeids- og velferdsetaten kan overskride bevilgningen under kap. 605, post 01 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Det ble ikke bevilget på denne posten i 2013. Kap. 605, post 01 oppjusteres i tråd med bevilgningen på kap. 3605, post 04 for 2014.

Det foreslås bevilget 2,3 mill. kroner i 2014.

Post 05 Oppdragsinntekter mv.

Under post 05 inntektsføres bl.a. oppdrag, fremleie og kantinesalg i Arbeids- og velferdsetaten. Arbeids- og velferdsetaten kan overskride bevilgningen under kap. 605, post 01 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Det ble ikke bevilget på denne posten i 2013. Kap. 605, post 01 oppjusteres i tråd med bevilgningen på kap. 3605, post 05 for 2014.

Det foreslås bevilget 52,3 mill. kroner i 2014.

Post 06 Gebyrinntekter for fastsettelse av bidrag

Ved søknad om offentlig fastsettelse og endring av barnebidrag skal hver av partene i bidragssaker, dersom begge foreldrene er bosatt i Norge, betale gebyr. Gebyr ilegges bare dersom inntekten deres overstiger en fastsatt grense, som pr. 1. juli 2013 er 235 100 kroner. Gebyrets størrelse er fastsatt til ett rettsgebyr.

Arbeids- og velferdsetaten kan overskride bevilgningen under kap. 605, post 01 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Det foreslås bevilget 23 mill. kroner i 2014.

Kap. 606 Trygderetten

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter

66 630

65 278

66 100

Sum kap. 0606

66 630

65 278

66 100

  • Overført fra 2012 til 2013:

  • Post 01: 3 270 000 kroner

Allmenn omtale

Trygderetten er en uavhengig ankeinstans som skal treffe avgjørelser om enkeltpersoners rettigheter og plikter etter lov om folketrygd m.fl., jf. lov av 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten.

Trygderetten er formelt sett ingen domstol, men har mange trekk til felles med de alminnelige domstolene. Trygderetten kan ikke instrueres av noe annet organ om avgjørelsene, og Trygderettens leder kan ikke instruere retten i den enkelte sak. Trygderettens kjennelser kan bringes inn for de alminnelige domstolene med lagmannsretten som første instans.

Rapport

Sakstilgangen til Trygderetten ble halvert i perioden 2004–2009. I 2009 var saksinngangen på 2 329 saker. Saksinngangen i 2010 og 2011 var noe høyere enn i 2009. I 2011 var saksinngangen på 2 738 saker. I 2012 falt saksinngangen noe, til 2565 saker.

Saksbeholdningen pr. 1. januar 2012 var på 762 saker. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2012 var på 4,1 måneder, en økning fra 2011 på 0,3 måneder. Målsettingen er en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på mindre enn 4 måneder. Saksbehandlingstiden varierer noe fra område til område. Om lag 83 pst. av sakene i 2012 ble behandlet innen seks måneder.

76 pst. av alle kjennelser fra Trygderetten var med full grunngiving i 2012, mot 75 pst. i 2011. I alle andre saker ble det gitt en forenklet grunngiving der det går fram hva retten særlig har lagt vekt på i sin avgjørelse. Alle saker avgjort i Trygderetten har dermed en selvstendig begrunnelse.

Trygderetten omgjorde 13,7 pst. av sakene som ble behandlet i 2012. 10,5 pst. av sakene ble opphevet og returnert til ny behandling, i hovedsak fordi sakene var for dårlig opplyst. I de resterende sakene ble tidligere vedtak stadfestet.

Trygderettens kjennelser kan bringes inn for domstolene med lagmannsretten som første instans. I 2012 er det avsagt 38 dommer. Staten ble frifunnet i 26 saker, mens Trygderettens kjennelser ble opphevet eller kjent ugyldige i 12 saker.

Sakstilgang, avgang og restanser 2004–2012

2004

2009

2010

2011

2012

Innkomne saker

5 280

2 329

2 637

2 738

2 565

Avgjorte saker

5 730

2 419

2 612

2 563

2 753

Restanser

1 902

739

764

946

762

Strategier og utfordringer for 2014

Trygderetten skal avsi kjennelser i overensstemmelse med de lover og regler som gjelder. Trygderetten skal behandle og avgjøre sakene slik at vilkårene som er stilt til behandlingen i lov om anke til Trygderetten er oppfylt.

Trygderetten skal avgjøre sakene med en forsvarlig saksbehandlingstid, og behandle og avgjøre sakene på en slik måte at det gir tillit både hos den ankende part og ankemotparten.

Saksinngangen til Trygderetten forventes å ligge på om lag 2 700 saker i 2013. For 2014 forventes saksinngangen å øke noe, til anslagsvis 2 800 saker. Et sentralt mål for Trygderetten er å avgjøre sakene i takt med økningen i saksinngangen.

Det er viktig at Trygderetten avsier prinsipielle kjennelser, som er retningsgivende for forvaltningen, og at Trygderetten koordinerer egen praksis.

Budsjettforslag 2014

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen under post 01 Driftsutgifter skal dekke lønns- og driftsutgifter i Trygderetten.

Det foreslås bevilget 66,1 mill. kroner i 2014.

Kap. 3606 Trygderetten

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

16

Refusjons fødselspenger, Trygderetten

539

18

Refusjon sykepenger

1 221

Sum kap. 3606

1 760

Programkategori 09.20 Tiltak for bedrede levekår

Utgifter under programkategori 09.20 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

621

Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering

272 837

290 670

324 510

11,6

Sum kategori 09.20

272 837

290 670

324 510

11,6

Utgifter under programkategori 09.20 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

01-24

Statens egne driftsutgifter

38 602

60 620

63 740

5,1

60-69

Overføringer til kommuneforvaltningen

170 576

163 330

191 720

17,4

70-89

Andre overføringer

63 659

66 720

69 050

3,5

Sum kategori 09.20

272 837

290 670

324 510

11,6

Kap. 621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

21

Spesielle driftsutgifter

38 602

60 620

63 740

63

Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte, kan overføres

170 576

163 330

191 720

70

Frivillig arbeid, kan overføres

53 462

56 190

58 160

74

Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner m.v.

10 197

10 530

10 890

Sum kap. 0621

272 837

290 670

324 510

  • Overført fra 2012 til 2013:

  • Post 21: 834 000 kroner

  • Post 63: 17 024 000 kroner

  • Post 70: 2 371 000 kroner

Kap. 621 omfatter bevilgninger til utvikling av sosiale tjenester i kommunene og tiltak for sosial inkludering i regi av frivillige organisasjoner på Arbeidsdepartementets område. Bevilgningene forvaltes av Arbeids- og velferdsdirektoratet, som ivaretar oppgaver på sosial- og levekårsområdet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen går til tiltak for å legge til rette for kompetanse- og kvalitetsutvikling i de sosiale tjenestene i kommunene. Størsteparten av midlene går til å dekke drift av Arbeids- og velferdsdirektoratets og Fylkesmannens kompetanse- og kvalitetsutviklingstiltak i kommuner og NAV-kontor knyttet til kvalifiseringsprogrammet, sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte på kap. 621, post 63.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har et særlig ansvar for kompetanseutvikling i de sosiale tjenestene i kommuner og NAV-kontor, og skal bidra til at tjenestene blir forvaltet på en forsvarlig måte. Fylkesmannen er hovedkontakt for kvalifiseringsprogrammet i fylkene og samarbeider med NAV fylke om oppfølgingen av programmet.

I 2012 og 2013 er det gjennomført en rekke tiltak for at alle i målgruppen for kvalifiseringsprogrammet skal bli vurdert for deltakelse, og at de som fyller lovens vilkår skal få tilbud om et individuelt tilrettelagt arbeidsrettet program. Det er bl.a. arrangert fagmøter mellom aktørene på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, samt opplæring i sosialtjenesteloven med forskrift og rundskriv. Fylkesmannsembetene rapporterer at hovedinntrykket er at det arbeides godt med programmet i NAV-kontorene. Opplæringen ser ut til å ha økt forståelsen av programmet som en rettighet, og kvaliteten på programmene har blitt bedre. Det framkommer samtidig at enkelte NAV-kontor og kommuner prioriterer programmet lavt. Tiltak for at alle i målgruppen for kvalifiseringsprogrammet skal bli vurdert for deltakelse og at de som fyller vilkårene i loven skal få tilbud om program, skal derfor også prioriteres i 2014. Kvalifiseringsprogrammet vil være tema for landsomfattende tilsyn i 2013 og 2014 (se omtale nedenfor).

Andre viktige innsatsområder i 2012 og 2013 har vært boligsosialt arbeid, økonomisk rådgivning, tiltak for å forebygge og redusere fattigdom blant barn og barnefamilier og innsats overfor unge i risikosoner. Kompetanse- og utviklingstiltak knyttet til disse områdene videreføres i 2014. For nærmere omtale av innsatsen se kap. 621, post 63.

Da lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen trådte i kraft 2010, ble det etablert tilsyn med tjenestene. Fylkesmennene og Statens helsetilsyn har gjennom tilsyn avdekket regelbrudd og svakheter ved styringen av de sosiale tjenestene ved NAV-kontorene. Resultatene har ført til oppfølging av enkeltkommuner og har blitt benyttet som grunnlag for landsomfattende opplærings- og kvalitetsutviklingsprogram i regi av Arbeids- og velferdsdirektoratet og fylkesmennene. Dette gjelder også resultatene fra tilsynet i 2012, som gjaldt kommunenes og NAV-kontorenes rutiner for å sikre at barns behov blir kartlagt og individuelt vurdert ved behandling av søknader om økonomisk stønad til familier. I 2013 gjennomføres landsomfattende tilsyn med kommunens forvaltning av kvalifiseringsprogrammet. Det kontrolleres at programmet gjøres tilgjengelig for de brukerne som trenger det. Helsetilsynet oppfordrer kommuner og NAV-kontor om fortløpende å bruke tilsynsrapportene som grunnlag for læring og systematisk gjennomgang av om praksis er i samsvar med lovens krav.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har i juni 2013 revidert deler av rundskriv til lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Opplæring i loven med utgangspunkt i dette rundskrivet vil fortsette inn i 2014. Fylkesmannen har det lokale ansvaret for opplæringen.

Deler av bevilgningen går til å dekke driftsutgifter til enkelte landsdekkende nasjonale tiltak på sosialtjenesteområdet.

Den landsdekkende økonomirådstelefonen, 800GJELD, som ble opprettet i 2009, gjør økonomisk rådgivning lettere tilgjengelig og bidrar til at personer med økonomiske problemer kommer raskere i gang med å finne en løsning. Tjenesten gir enkel rådgivning med sikte på hjelp til selvhjelp. Tjenesten omfatter nå også oppfølgingssamtaler. En brukerundersøkelse viser at brukerne opplever god tilgjengelighet og god service hos 800GJELD. Tjenesten har økt folks bevissthet og er et viktig bidrag i arbeidet med økonomisk rådgivning. Tjenesten styrkes i 2014 gjennom også å la publikum ta skriftlig kontakt med servicesenteret.

Justis- og beredskapsdepartementet koordinerer Handlingsplan mot menneskehandel (2011–2014). Innsatsen har som mål å gi bistand og beskyttelse til ofre for menneskehandel og bidra til selvhjulpenhet gjennom bl.a. aktivisering og arbeidstrening. NAV Grünerløkka har hatt et særskilt ansvar for ofre for menneskehandel med innvilget refleksjonsperiode siden 2006. Også i Bergen kommune er det tverretatlig innsats overfor mennesker i prostitusjon og ofre for menneskehandel. NAV Grünerløkka og Bergen kommunes arbeid med ofre for menneskehandel er evaluert i 2012. Innsatsen videreføres i 2014.

Budsjettforslag 2014

Posten styrkes med 1 mill. kroner som et ledd i at tilskudd for å forebygge og redusere fattigdom blant barn og barnefamilier som er i kontakt med de sosiale tjenestene i NAV-kontoret, styrkes.

Det foreslås bevilget 63,74 mill. kroner i 2014.

Post 63 Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte, kan overføres

Bevilgningen går til kompetanse- og utviklingstiltak og prosjekter i kommunene rettet mot sosialt og økonomisk vanskeligstilte. Kommunene har ansvar for viktige fellesoppgaver for å sikre alle innbyggere gode levekår. Bevilgningen har de senere årene blitt styrket som ledd i innsatsen mot fattigdom.

Som et ledd i en forsterket innsats mot fattigdom blant barn og barnefamilier, foreslås tilskuddet for å forebygge og redusere fattigdom blant barn og barnefamilier som er i kontakt med de sosiale tjenestene i NAV-kontoret styrket med 20 mill. kroner i 2014. Se omtale nedenfor.

Som et ledd i en områdesatsing i indre Oslo øst, foreslås det satt av 4 mill. kroner på Arbeidsdepartementets budsjett til utvikling av sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2013–2014) for Miljøverndepartementet.

Tiltak for å inkludere flere vanskeligstilte i arbeid

I 2009 ble det i et samarbeid mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet og Kriminalomsorgens sentrale forvaltning igangsatt et treårig nasjonalt forsøk med formål å finne fram til modeller som sikrer innsatte integrerte tjenesteforløp, kontinuitet og tettere individuell oppfølging i overgang fra fengsel til frihet. Sju lokale fengsler og NAV-kontor har deltatt i forsøket som i all hovedsak ble avsluttet i 2012. Fire delprosjekter som i 2013 har testet ut større bruk av videokonferanseutstyr som ledd i samarbeidet med hjemkommunene til innsatte, avsluttes i løpet av 2013. Det leveres en tilleggsrapport om disse erfaringene i desember 2013. Forsøket evalueres. Det forelå en rapport fra prosjektperioden i august 2013, og det skal avgis en tilleggsrapport i 2014 med utgangspunkt i intervju og oppfølging av innsatte etter prosjektslutt. Med utgangspunkt i erfaringene fra forsøket skal det i 2014 arbeides videre med nasjonal implementering av modeller og rutiner for samarbeid.

Høsten 2010 ble det igangsatt et treårig forsknings- og utviklingsprosjekt hvor formålet er å utvikle kunnskapsbaserte metoder for oppfølging av deltakere i kvalifiseringsprogrammet. Et viktig mål for prosjektet er å samle kunnskap som kan bidra til å videreutvikle metoder for oppfølging av andre vanskeligstilte grupper på arbeidsmarkedet. Modellen som anvendes har betegnelsen «Helhetlig, prinsippstyrt, metodisk tilnærming (HPMT)» og bygger bl.a. på erfaringer fra tidligere forsøk med tett individuell oppfølging av personer med sammensatte behov. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med utvalgte fylkesmannsembeter og NAV-kontor, og er innrettet mot veiledere som jobber med oppfølging av deltakere i kvalifiseringsprogrammet. Statusrapporter fra prosjektperioden viser at programmet har en klar positiv effekt på utøvelsen av oppfølgingsarbeidet og veiledernes opplevelse av egen profesjonalitet.

Foreløpige data fra en evaluering av prosjektet indikerer også positiv, signifikant effekt på brukernes overgang til arbeid. Utprøvingsfasen i prosjektet ble avsluttet 30. juni 2013 og sluttrapporten ventes å være klar i løpet av 2013. I 2014 vil det bli arbeidet videre med integrasjon og tilpasning av de metodiske komponentene i arbeidet med kompetanseutvikling i arbeids- og velferdsforvaltningen. Metodikken anses relevant både for arbeidet med kvalifiseringsprogrammet og i tilpasset, avgrenset form, for andre brukergrupper avhengig av bistandsbehov.

Boligsosialt arbeid

I 2003 ble det opprettet en tilskuddsordning til oppfølgingstjenester i bolig i kommunene. Formålet med ordningen er å styrke og utvikle de ordinære tjenestene i kommunene for å bedre ivareta den enkeltes behov for oppfølging i bolig. Målgruppen er bostedsløse og rusmiddelmisbrukere. Tilskuddsordningen har siden 2010 hatt benevnelsen tilskudd til boligsosialt arbeid.

Ved utgangen av 2012 mottok 103 kommuner/bydeler tilskudd til 111 tiltak gjennom ordningen. Rapporteringen fra kommunene viser at midlene har bidratt til at nærmere 3 800 personer har mottatt oppfølgingstjenester. Det ytes et bredt spekter av tjenester, herunder råd og veiledning, bistand til å skaffe bolig og etablering i boligen, praktisk bistand/miljøtiltak i hjemmet, økonomisk rådgivning, helsefremmende tiltak og arbeids-, aktivitets- og fritidstiltak. Om lag 30 pst. av tjenestemottakerne var unge i alderen 18-25 år. Mange har behov for bistand til å finne egnet bolig, og tett oppfølging for å gjennomføre videregående opplæring, delta i arbeidsrettede tiltak eller ordinært arbeid.

Oppfølgingstjenester i bolig er et viktig virkemiddel for å forebygge begjæringer og utkastelser fra bolig. Kommunene oppgir at oppfølgingstjenester i bolig har hindret utkastelser av bolig for om lag 500 personer.

Høsten 2012 ble det i samarbeid med Diakonhjemmets Høgskole startet en videreutdanning i metodisk boligsosialt arbeid. Formålet er økt kompetanse for å sikre brukerne et mest mulig helhetlig tjenestetilbud. Videreutdanningstilbudet skal evalueres.

Det meldes i rapporteringen fra kommunene både om utfordringer knyttet til mangel på midlertidige og egnede varige boliger, samt utfordringer knyttet til kompetanse og kapasitet til oppfølging i bolig.

Tilskudd til boligsosialt arbeid videreføres i 2014. Regjeringen varslet i Meld. St. 17 (2012–2013) en ny nasjonal strategi for boligsosialt arbeid. Strategien skal utarbeides i 2013 og gjelde fra 2014.

Økonomi- og gjeldsrådgivning

Siden 2004 har det vært gjennomført en rekke tiltak for å utvikle kvaliteten på kommunenes tilbud til personer med økonomi- og gjeldsproblemer. Formålet er å bidra til at enkeltpersoner og familier med økonomiske problemer og gjeldsbyrder får kontroll og styring over egen økonomi. Økonomisk rådgivning er en obligatorisk tjeneste i NAV-kontorene. Den har i utgangspunktet alle kommunens innbyggere som målgruppe, men er også et viktig virkemiddel for å unngå eller redusere bruk av økonomisk sosialhjelp.

I 2013 er det gitt tilskudd til 21 interkommunale nettverk, som involverer 107 kommuner, for å stimulere til samarbeid mellom små kommuner og til utvikling av tjenestene. Ett av nettverkene omfatter alle kommuner i Nord-Trøndelag. Erfaringene fra nettverkene og en evaluering fra 2010 viser at det gir god effekt å samordne ressursene på området gjennom interkommunale nettverk. Kunnskapsoverføring, redusert sårbarhet og økt forebygging trekkes fram som suksesskriterier. Det er derfor et mål å øke antall interkommunale prosjekter. Tilskudd til interkommunale nettverk har resultert i gode rådgivningsprosjekter og bidrar til å styrke tjenestetilbudet regionalt. For de minste kommunene er det trolig eneste mulighet til å opprettholde et adekvat tilbud til befolkningen. Tilskuddsmidlene videreføres i 2014.

Økonomisk rådgivning inngår som en sentral del av NAV-kontorets kommunale tjenester. Økonomisk rådgivning krever god, og i enkelte tilfeller spesialisert, kompetanse, noe som krever et tilpasset og differensiert opplæringsopplegg. Fortsatt økt fokus på økonomisk rådgivning i NAV-kontoret vil også kunne føre til økt etterspørsel etter økonomirådgivningstjenester i kommunene. For å møte dette behovet, vil økonomiske rådgivere også i 2014 tilbys kurs, samlinger og faglige fora. Se omtale av økonomirådstelefon, 800GJELD, under kap. 621, post 21.

Innsats mot fattigdom blant barn og barnefamilier

I 2005 ble det etablert en tilskuddsordning for å stimulere til tiltak i kommunene for å forebygge og redusere fattigdom blant barn og unge. Målgruppen for tiltak er barn, unge og barnefamilier som er i kontakt med de sosiale tjenestene i NAV-kontoret. Formålet med ordningen er å styrke det sosiale og forebyggende arbeidet i kommunene, utvikle nye tiltak overfor målgruppen, utvikle tiltak og virkemidler som styrker det helhetlige oppfølgings- og veiledningsarbeidet overfor lavinntektsfamilier, og å bedre koordinering av tiltak og samarbeid og samhandling med andre tjenesteområder.

Tilskuddsordningen ble styrket i 2007 og 2008. I 2013 er det fordelt midler til 85 kommuner og bydeler. De fleste tiltakene er rettet inn mot sosial inkludering av barn, unge og barnefamilier. Ferie- og fritidsaktiviteter er prioritert. Det er også gitt støtte til leksehjelp, utstyrsbanker i kommunen og til å utarbeide handlingsplaner. Tiltak for barn og unge med foreldre som deltar i kvalifiseringsprogram er prioritert. Flere kommuner/NAV-kontor har også mottatt midler til utvikling av helhetlig oppfølgingsprogram med sikte på å få foreldrene ut i arbeid samtidig som barna får nødvendig oppfølging. Som en følge av Helsetilsynets landsomfattende tilsyn i 2012, som viste at barnas situasjon ikke er tilstrekkelig kartlagt ved behandling av søknader om økonomisk stønad, er tiltak som bidrar til å sikre barneperspektivet tydeligere prioritert i søknader om og ved fordeling av tilskudd for 2013.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har i samarbeid med Helsedirektoratet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Fylkesmannen gitt støtte til større satsinger som Sjumilssteget i Troms og Talenter for framtida i Telemark.

En evaluering av tilskuddsordningen fra 2009 viser at ordningen har bidratt til inkludering av barn og unge i ulike aktiviteter og på sosiale arenaer. Det er blitt økt bevissthet i kommunene om fattigdom og sosial eksklusjon blant barn og unge. Tiltakene har gitt rom for å arbeide forebyggende og utvikle nye tiltak. Evalueringen pekte på utfordringer knyttet til forankring av tiltakene i kommunene, og behov for en mer helhetlig innsats for å bedre situasjonen for barn og unge i disse familiene.

I 2013 har Arbeids- og velferdsdirektoratet satt i gang et forarbeid med en pilot for oppfølgingsprogram for lavinntektsfamilier. Det vil bli gjennomført en kunnskapsoppsummering som vil foreligge i 2014. På bakgrunn av denne vil direktoratet eventuelt sette i gang en pilot som vil bli systematisk fulgt opp og evaluert.

Direktoratet styrker innsatsen for å formidle kunnskap og spre erfaringer om fattigdom blant barn og unge, og tiltak og virkemidler. Det legges vekt på å øke kunnskapen om sosiale tjenester og hvordan bestemmelsene i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen kan anvendes og bidra til å forebygge og redusere fattigdom blant barn og unge.

Regjeringen er opptatt av at også barn i familier som mottar sosialhjelp skal kunne være aktive og delta i fritidsaktiviteter. Det er bakgrunnen for at hensynet til barn er løftet tydeligere fram i det nye rundskrivet om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Det framgår av rundskrivet at kostnader til alminnelige fritidsaktiviteter skal inngå i livsoppholdet. Fordi kunnskapen om regelverket ikke har vært god nok alle steder, har Arbeids- og velferdsdirektoratet iverksatt opplæring i hvordan det nye rundskrivet skal forstås og hva det vil si at man skal ta hensyn til barna. Helsetilsynet gjennomfører landsomfattende tilsyn med de sosiale tjenestene i NAV-kontorene, herunder fokuseres det på NAV-kontorenes oppfølging av barnefamilier.

For å understøtte barns muligheter til aktivitet og deltakelse vil Regjeringen øke tilskuddet for å forebygge og redusere fattigdom blant barn og barnefamilier som er i kontakt med de sosiale tjenestene i NAV-kontoret med 20 mill. kroner til samlet 45 mill. kroner. Det skal legges vekt på tiltak som bidrar til aktivitet og deltakelse blant utsatte barn og unge, herunder individuelle aktivitetstilskudd og etablering av utstyrsbanker.

Innsats overfor utsatte unge

Som et ledd i innsatsen mot fattigdom ble det i 2008 igangsatt et utviklingsarbeid overfor barn og unge i risikosoner. Målgruppen for satsingen er ungdom 15-25 år. Innsatsen konsentreres om ungdom som står i fare for eller har falt ut av videregående opplæring, utvikler kriminell adferd eller tester ut rusmidler, og minoritetsungdom. Innsatsen tar utgangspunkt i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen og skal bidra til å iverksette modellforsøk og utviklings- og kompetansetiltak. I tiltaksporteføljen inngår 13 kommuner, samt tre interkommunale prosjekter. Utviklingsarbeidet videreføres i 2014.

Satsingen er under evaluering. Den første evalueringsrapporten fra 2012 viser at 29 pst. av deltakerne ser ut til å fortsette på skole etter prosjektslutt, 28 pst. deltar på tiltak i regi av NAV-kontoret (mot 7 pst. før prosjektdeltakelse), mens 19 pst. er i hel- eller deltidsarbeid (mot 3 pst. før prosjektdeltakelse). Kun 4 pst. er helt ledige etter prosjektdeltakelse, mot 30 pst. forut for prosjektdeltakelse.

Evalueringen viser at tett og tidlig oppfølging, kombinert med skreddersydde tiltak og samarbeid med skole- og helsesektoren, fører til at færre faller fra. Det er særlig seks innsatsområder som er sentrale: klar prioritering og god forankring av arbeidet lokalt, regelmessig samarbeid på system- og ledernivå, tverrfaglig samarbeid på saksbehandlernivå, tett oppfølging av ungdommene, oppfølging av skole og arbeidsplass og trygge og lite stigmatiserende møtepunkter mellom ungdom og NAV-kontoret. Evalueringsfunnene legges til grunn for det videre arbeidet. Sluttrapport fra evalueringen vil foreligge i 2015.

Et viktig utviklingsområde er samordning av tjenester og tiltak mellom NAV-kontor, videregående opplæring, Oppfølgingstjenesten og andre kommunale tjenester. Erfaringene fra Ny GIV Oppfølgingsprosjektet viser behov for tett oppfølging av ungdom som ofte har sammensatte behov. Arbeids- og velferdsdirektoratet har med bakgrunn i disse erfaringene etablert forsøk med NAV-veiledere i videregående skoler i Stavanger, Tromsø og Jessheim. Forsøket er tverrsektorielt forankret. Forsøket evalueres.

En hovedutfordring i arbeidet med utsatt ungdom er at mange har sammensatte livsutfordringer og har behov for helhetlig og koordinert bistand. For å møte denne utfordringen fikk fylkesmennene i 2013 i oppdrag å bedre koordineringen av tjenester rettet mot barn og unge med sammensatte problemer. Tverrsektorielt samarbeid skal understøttes ved bruk av eksisterende arenaer eller ved å etablere nye, tverrsektorielle arenaer for kompetanse- og erfaringsutveksling på fylkesnivå. I 2013 fikk fylkesmennene og NAV fylke i oppdrag å iverksette kompetansehevende tiltak og legge til rette for erfaringsutveksling om oppfølging av ungdom.

Nordlandsprosjektet, Ungdom i svevet, ble avsluttet som prosjekt i 2010. Prosjektet høstet gode erfaringer. Fylkesmennene skal i samarbeid med NAV fylke formidle og videreføre erfaringene ut til de lokale NAV-kontorene, kommunene og fylkeskommunen. Fylkesmannen i Nordland og Universitetet i Nordland har en særlig pådriver- og veilederrolle.

Samarbeid mellom forskning, utdanning, praksis og brukere

I perioden 2006–2011 ble det i et samarbeid mellom Arbeidsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet gjennomført et forsøk med nye samarbeidsformer mellom forskning, utdanning og praksis i sosialtjenesten (HUSK). I tilknytning til forsøket ble det også gjennomført et samarbeid om fag- og kompetanseutvikling i fem kommuner som opprettet NAV-kontor i 2009 med formål å styrke utviklingen av en helhetlig, felles arbeidsmetodikk i NAV-kontorene og tilrettelegge for utvikling av en mer kunnskapsbasert praksis. Evalueringen av forsøkene viste at det er gjort verdifulle erfaringer og fremskaffet kunnskap som bør følges opp videre. Dette gjelder ikke minst erfaringer med nye former for brukermedvirkning.

Programmet «Praksis- og kunnskapsutvikling i NAV-kontorene» ble igangsatt første tertial 2013. Programmet er fireårig og skal baseres på et samarbeid mellom forskning, utdanning, praksis og brukere. Hovedformålet er å bidra til god kompetanse og kvalitet i det samlede tjenestetilbudet i NAV-kontorene, herunder både kommunale og statlige ansvarsområder og oppgaver. NAV-kontorenes oppfølging av personer med sammensatte behov skal ha et særskilt fokus, og satsingen skal bidra til at disse mottar helhetlig bistand med inkludering i arbeid og samfunnsliv som mål. Programmet er forankret på fylkesnivå i et samarbeid mellom Fylkesmannen og NAV fylke. Tre fylkesprosjekter er etter søknad valgt ut til å delta: Østfold/Buskerud, Sør-Trøndelag og Rogaland. Programmet videreføres i 2014.

Regjeringen viser i Meld. St. 13 (2011–2012) til at man tar sikte på å etablere et program i regi av Norges Forskningsråd (NFR) for praksisrettet forskning for helse- og velferdstjenestene. NFR har i 2013 tildelt midler til fire prosjekter innenfor den nye satsingen Praksisrettet FoU for helse- og velferdstjenestene (PraksisVel). Jf. omtale under kap. 601, post 50. Det vises også til omtale i Prop. 1 S (2013–2014) for Kunnskapsdepartementet.

Budsjettforslag 2014

Posten foreslås styrket med 19 mill. kroner i 2014 for å styrke tilskuddet for å forebygge og redusere fattigdom blant barn og barnefamilier som er i kontakt med de sosiale tjenestene i NAV-kontoret.

Posten foreslås styrket med 4 mill. kroner som et ledd i en områdesatsing i indre Oslo øst.

Det foreslås bevilget 191,72 mill. kroner i 2014.

Post 70 Frivillig arbeid, kan overføres

Bevilgningen går til frivillige organisasjoner og private stiftelser som utfører arbeid for vanskeligstilte. Disse fungerer som talerør for sosialt og økonomisk vanskeligstilte og utfører likemanns- og selvhjelpsarbeid. Enkelte organisasjoner tilbyr tjenester og tiltak til målgruppen. Utviklingen av et levende og godt samfunn forutsetter at organisasjoner for sosialt og økonomisk vanskeligstilte deltar. Egenorganisering bidrar til bredere deltakelse i samfunnet og legger bedre grunnlag for fellesskap.

Som et ledd i å styrke og videreutvikle dialogen og samarbeidet med frivillige organisasjoner ble det i 2008 etablert et kontaktutvalg mellom Regjeringen og representanter for sosialt og økonomisk vanskeligstilte. Kontaktutvalget hadde tre møter i 2012 og ett møte i første halvår 2013. Det er etablert et samarbeidsforum for organisasjonene som deltar i Kontaktutvalget. Samarbeidsforum er sekretariat for organisasjonene i Kontaktutvalget. Forumet er en arena for erfaringsutveksling og dyktiggjøring i samfunnsdebatt og deltakelse, og stimulerer til samarbeid mellom organisasjonene. Batteriet, som er et landsdekkende ressurssenter i regi av Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo, er sekretariat for Samarbeidsforum. Det er etablert Batterier i Bergen, Trondheim, Bodø og Kristiansand. Batteriene driver hjelpe- og støttearbeid for organisasjoner og til etablering av nye organisasjoner, og er i kontakt med et stort nettverk av organisasjoner lokalt.

Det ble i 2008 etablert en ordning for tilskudd til drift av organisasjoner som arbeider mot fattigdom og sosial eksklusjon, og til prosjekter/aktiviteter i regi av frivillige organisasjoner. Målgruppen er sosialt og økonomisk vanskeligstilte som opplever fattigdom og står i fare for sosial eksklusjon. Formålet er å styrke mulighetene for egenorganisering, selvhjelpsaktiviteter, brukerinnflytelse og interessepolitisk arbeid. I tillegg til driftsstøtte til Samarbeidsforum med Kontaktutvalget og Batteriene, er det i 2013 gitt driftsstøtte til 17 organisasjoner og tilskudd til 21 prosjekter. Gjennom driftsstøtten til ulike organisasjoner er mulighetene for egenorganisering og selvhjelpsaktiviteter for mange sosialt og økonomisk vanskeligstilte styrket. I 2012 ble det foretatt en gjennomgang av tilskuddsregelverket for støtte til frivillige organisasjoner. Revidert regelverk er gjort gjeldende fra 2013. Batteriene og Samarbeidsforum med Kontaktutvalget og organisasjoner som tidligere har fått tilskudd gjennom Stortingets budsjettvedtak eller gjennom tildelingsbrev skal, etter en vurdering av om de fortsatt oppfyller vilkårene for støtte, prioriteres ved fordeling av tilskudd. Prosjekter som er rettet inn mot kjerneområdet for tilskuddsordningen, dvs. egenorganisering, selvhjelpsaktiviteter, brukerinnflytelse og interessepolitisk arbeid, og prosjekter i regi av brukerorganisasjoner og egenorganiserte, er gitt en klarere prioritering.

I 2011 ble det etablert en tilskuddsordning for å stimulere til utvikling av sosialt entreprenørskap og sosiale entreprenører som retter sin virksomhet mot bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon. Et viktig formål med ordningen er å bidra til at egenorganiserte som har erfart fattigdom og sosial og økonomisk eksklusjon, stimuleres til utvikling av sosialt entreprenørskap, der kompetanse og erfaringsbasert kunnskap er relevant. Målgruppen er sosialt og økonomisk vanskeligstilte som enten opplever eller står i fare for å oppleve fattigdom og sosial eksklusjon. I alt sju virksomheter som jobber mot fattigdom og sosial eksklusjon har mottatt tilskudd i perioden 2011–2013. Tilskudd til sosialt entreprenørskap og sosiale entreprenører videreføres i 2014. Det skal innenfor rammen for denne ordningen gis mulighet for å søke om utviklingstilskudd. Formålet med utviklingstilskudd er å stimulere til utvikling av gode ideer og forretningsmodeller for søkere som er eller vil bli sosiale entreprenører knyttet til fattigdomsfeltet.

I 2005 ble det etablert en tilskuddsordning med formål å stimulere til utvikling av nye tiltak og metoder for aktivisering og arbeidstrening av personer med liten eller ingen tilknytning til arbeidsmarkedet i regi av frivillige organisasjoner. Tiltakene skal gi lavterskeltilbud om aktivisering og arbeidstrening som et ledd i målet om å gi alle muligheter til å komme i arbeid, samt bidra til å bedre levekårene for de vanskeligst stilte. Målgruppen er personer som står svært langt fra arbeidsmarkedet, og som i mange henseender er sosialt ekskludert. Siktemålet vil for enkelte være rehabilitering, inkludering og økt livskvalitet, mens andre vil kunne nyttiggjøre seg av mer arbeidsrettede tiltak med sikte på integrering i arbeidslivet. En evaluering av tilskuddsordningen i 2008 viser at tiltakene bidrar til at personer som ønsker seg aktivisering og arbeidstrening, men som ikke mestrer terskelen i vanlige arbeidsmarkedstiltak, får et tilbud. Tiltakene omfatter et bredt spekter av tiltak fra sosial trening og hverdagsmestring til mer arbeidsrettede tiltak. Tilskuddsordningen ble styrket i 2009. I 2013 er det tildelt tilskudd til 40 prosjekter. Det er gitt tilskudd til tiltak bl.a. i regi av Kirkens Sosialtjeneste, Stiftelsen Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeens Rusomsorg og Røde Kors. Tilskuddsmidlene videreføres i 2014.

Budsjettforslag 2014

Det foreslås bevilget 58,16 mill. kroner i 2014.

Post 74 Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner mv.

Det har vært gitt tilskudd til pensjonistenes organisasjoner i en årrekke. For å etablere et klarere regelverk for ordningen, ble det utarbeidet et utkast til forskrift for tilskudd til pensjonistenes organisasjoner. Saken har vært på offentlig høring med frist 10. juli 2012. Forskrift om tilskudd til pensjonistenes organisasjoner trådte i kraft 31. oktober 2012 med virkning fra og med 2013.

Tilskuddsordningen skal gi økonomiske bidrag til pensjonistorganisasjoners drift og eldrepolitiske arbeid. Målet er økt engasjement og aktivitet på området. Målgruppen for tilskuddsordningen er landsdekkende pensjonistorganisasjoner som har som formål å fremme eldrepolitiske interesser, herunder pensjonistenes sosiale, økonomiske, helsemessige og kulturelle interesser, og styrke pensjonistenes stilling i samfunnet.

Forskriften angir enkelte nærmere vilkår for tilskudd.

Tilskuddsordningen forvaltes av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner for 2013 ble lyst ut med søknadsfrist 10. desember 2012. Det kom inn ni søknader fra landsdekkende pensjonistorganisasjoner: Forsvarets seniorforbund, Jernbanepensjonistenes forbund, Landslaget for offentlige pensjonister, Pensjonistforbundet, Politiets pensjonistforbund, Postens pensjonistforbund, Seniorsaken, Statens vegvesens pensjonistforbund og Telepensjonistenes pensjonistforbund.

Alle organisasjonene ble innvilget tilskudd fordelt forholdsmessig etter antall medlemmer.

Direktoratet skal føre kontroll med at tilskuddsmidlene benyttes etter forutsetningene, jf. Stortingets bevilgningsreglement § 10 andre ledd.

Budsjettforslag 2014

Det foreslås bevilget 10,90 mill. kroner i 2014.

Kap. 3621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

02

Inntekter sosiale tjenester og inkludering

262

Sum kap. 3621

262

Bevilgningen under kap. 621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering, post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3621, post 02, jf. romertallsvedtak II.

Programkategori 09.30 Arbeidsmarked

Utgifter under programkategori 09.30 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

634

Arbeidsmarkedstiltak

7 064 484

7 449 600

7 679 740

3,1

635

Ventelønn

140 890

125 000

85 000

-32,0

Sum kategori 09.30

7 205 374

7 574 600

7 764 740

2,5

Utgifter under programkategori 09.30 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

01-24

Statens egne driftsutgifter

222 203

213 600

145 400

-31,9

60-69

Overføringer til kommuneforvaltningen

23 800

70-89

Andre overføringer

6 983 171

7 361 000

7 595 540

3,2

Sum kategori 09.30

7 205 374

7 574 600

7 764 740

2,5

Kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

21

Forsøk, utviklingstiltak m.v., kan overføres

81 313

88 600

60 400

60

Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser i Oslo kommune

23 800

76

Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres

6 983 171

6 244 470

6 310 330

77

Varig tilrettelagt arbeid, kan overføres

1 053 530

1 207 800

78

Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser

63 000

41 410

79

Funksjonsassistanse i arbeidslivet

36 000

Sum kap. 0634

7 064 484

7 449 600

7 679 740

  • Overført fra 2012 til 2013:

  • Post 21: 35 490 000 kroner

  • Post 76: 152 570 000 kroner

Allmenn omtale

De arbeidsrettede tiltakene utgjør en viktig del av innsatsen for å få flere i arbeid. Tiltakene kan benyttes for å avklare arbeidsevne, å øke mulighetene for overgang til inntektsgivende arbeid, eller å gi et meningsfullt arbeid til personer som har vanskeligheter med å få arbeid på ordinære lønns- og arbeidsbetingelser.

Samlet gir departementets forslag til satsing på arbeidsrettede virkemidler en ramme på 7 679,74 mill. kroner for 2014 under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, jf. omtale under de enkelte postene nedenfor. I tillegg kommer behovet for tilsagnsfullmaktene på 3 286,29 mill. kroner.

Post 21 Forsøk, utviklingstiltak mv., kan overføres

Rapport

Midlene under kap. 634, post 21 disponeres av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Midlene ble i 2012 og 2013 benyttet til forsøk med funksjonsassistenter i arbeidslivet, arbeids- og utdanningsreiser, tilretteleggingstilskudd for rekruttering av arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne, servicehund, TV av og med psykisk utviklingshemmede (Empo TV) og ulike utrednings- og forsøksprosjekter, herunder Arbeids- og velferdsdirektoratets program FARVE – Forsøksmidler ARbeid og VElferd. Fra 2013 er arbeids- og utdanningsreiser postert på kap. 634, post 78.

Det ble i 2012 iverksatt et landsomfattende forsøk med tiltretteleggingstilskudd for rekruttering av arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne. Målgruppen for forsøket er personer med nedsatt arbeidsevne som står utenfor arbeidslivet. Gjennom tilretteleggingstilskuddet vil arbeidsgiver kunne få dekket eventuelle kostnader forbundet med ulike tilpasninger i arbeidssituasjonen. Det kan også ytes tilskudd til kurs og kortere opplæringstiltak. Det vil videre kunne dekke utgifter til kjøp av gjenstander og arbeidshjelpemidler, slik det er innenfor den eksisterende ordningen for sykmeldte arbeidstakere.

Formålet med forsøksordningen funksjonsassistanse i arbeidslivet er å gjøre det lettere for personer med sterk fysisk funksjonsnedsettelse å være i arbeid. Ordningen innebærer at en assistent bistår den enkelte med hjelp til praktiske gjøremål i arbeidssituasjonen. Pr. juli 2013 var det om lag 120 brukere i forsøksordningen. Ordningen foreslås gjort permanent fra 1. januar 2014, og utvidet til også å omfatte ledsaging av blinde og svaksynte i arbeidssituasjonen, jf. omtale under post 79 Funksjonsassistanse i arbeidslivet.

Det ble i 2011 satt av 5 mill. kroner til prøveordning med servicehund. Formålet med forsøksprosjektet er å kartlegge og vurdere nytte og behov for servicehunder i et samfunnsøkonomisk perspektiv, herunder om dette skal være et offentlig ansvar. Forarbeidet med å inkludere deltakere i prosjektet er nå avsluttet for seks brukere. Totalt er det ønskelig med 8 deltakere. Gjennomføring av prosjektet inndeles i to puljer. Første pulje med fire deltakere starter opp i oktober 2013. Hundeskolen forbereder opptrening av ytterligere fire hunder som blir klare til overtakelse av brukere våren 2014. Prosjektperioden skal være av to års varighet fra hunden er utlevert til brukeren. Det innebærer at siste pulje avslutter prosjektperioden våren 2016. Evaluering av prosjektet gjennomføres umiddelbart etter at prosjektet er gjennomført.

Bevilgningen til programmet FARVE – Forsøksmidler ARbeid og VElferd – fordeles av Arbeids- og velferdsdirektoratet til innhentede tilbud og forslag til prosjekter. I løpet av 2012 ble det publisert 22 rapporter under dette programmet. Blant prosjektene som er blitt avsluttet siden 4. kvartal 2012, kan nevnes:

  • En oppfølgingsundersøkelse av kvaliteten i arbeidsevnevurdering. Denne rapporten viste at kvalitetsarbeidet mot slutten av 2011 og begynnelsen av 2012 var noe bedre enn den første tiden etter innføringen av metoden, men at det fremdeles vil være et stykke å gå før gjennomføringen av arbeidsevnevurderinger er tilfredsstillende. Proba gjennomførte undersøkelsen.

  • Et forsøk har utviklet arbeidsplasser for unge med aspergers syndrom. Det skjedde i samarbeid mellom Statped Vest, NAV Arbeidsrådgiving og arbeidsmarkedsbedriften A2G, m.fl.

  • En analyse av opplæringstiltak for innvandrere viste at overgangen til arbeid økte noe, og mest for kvinner. Effektene var små og det var en tendens til at ledighetsperiodene ble forlenget når man inkluderte tiden opplæringen tok (ISF og Frisch). En evaluering av oppfølging av sykemeldte konkluderer med at det sannsynligvis ikke kan påvises noen effekt på sykefraværet av dialogmøter, rapportering, kontroller og sanksjoner (SINTEF).

Budsjettforslag 2014

Arbeids- og velferdsdirektoratet fordeler via FARVE-programmet midler til forsøk og ekstern forsknings- og utredningsvirksomhet. Det skal legges særlig vekt på evaluering av forsøk og utviklingsarbeid i etaten. Hensikten med bevilgningen er å bidra til politikk- og kunnskapsutvikling på prioriterte deler av arbeids- og velferdsområdet. Ny kunnskap skal formidles slik at den kan bidra til kompetanseutvikling i etaten. Bevilgningen til FARVE skal i 2014 bl.a. brukes til evaluering av et randomisert kontrollert forsøk med individuell jobbstøtte (IPS).

Regjeringen foreslår å videreføre bevilgningen på 25 mill. kroner fra 2013 til forsøksprosjektet med tilretteleggingstilskudd for arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne.

For omtale av bevilgningen til ordningen med funksjonsassistanse vises det til post 79 nedenfor.

Det foreslås bevilget 60,4 mill. kroner i 2014.

Post 60 Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser i Oslo kommune

Oslo kommune fortsetter sin kommunale ordning fram til implementering av nytt landsdekkende regelverk 1. september 2014. Oslo kommune vil fram til dette tidspunktet kompenseres for ressursbehovet knyttet til arbeids- og utdanningsreiser som dekkes innenfor regelverket for den statlige ordningen, samt administrasjonsutgifter knyttet til dette, jf. omtale under kap. 634, post 78 Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser. Disse kostnadene er beregnet til om lag 23,8 mill. kroner i 2014.

Det foreslås bevilget 23,8 mill. kroner i 2014.

Post 76 Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres

Arbeidsmarkedstiltak skal tildeles ut fra den enkeltes individuelle behov for arbeidsrettet bistand, uavhengig av hvilken målgruppe personen tilhører eller hvilke ytelser personen mottar. Arbeids- og velferdsetaten har en stor portefølje av arbeidsrettede tiltak som kan tildeles personer med behov for bistand for å komme i arbeid.

Noen tiltaksformer av lengre varighet og med tettere oppfølging er forbeholdt personer med nedsatt arbeidsevne. For nærmere beskrivelse av de ulike arbeidsrettede tiltakene vises det til omtale i Prop. 1 S (2012–2013).

Som et ledd i oppfølgingen av stortingsmeldingen Flere i arbeid, Meld. St. 46 (2012–2013), vil Regjeringen se nærmere på bruken og innretningen av arbeidsmarkedstiltakene for personer med nedsatt arbeidsevne.I et pågående utviklingsarbeid for å bedre kvaliteten i de arbeidsrettede tiltakene vil det bli utviklet et system for å følge opp og kontrollere innholdet i tiltakene og resultatene av tiltakene. For å få flere personer med nedsatt arbeidsevne i arbeid, vil det bli lagt til rette for å opprette flere tiltaksplasser innenfor ordinært arbeidsliv. Regjeringen ønsker også at flere ideelle organisasjoner kan bli leverandører av arbeidsrettede tiltak. Det vil bli satt i gang et arbeid med å forenkle regelverket for arbeidsmarkedstiltakene slik at tiltakene kan bli lettere å ta i bruk.

Rapport

Tall fra Arbeids- og velferdsdirektoratet viser at det var en gjennomsnittlig samlet tiltaksgjennomføring på om lag 72 250 plasser i 2012. Dette er gjennomsnittlig om lag 1 000 flere tiltaksplasser enn planlagt nivå. Tabellen under viser antall gjennomførte tiltaksplasser for ledige og personer med nedsatt arbeidsevne de siste tre årene, samt planlagt tiltaksnivå for 2013.

Antall gjennomførte tiltaksplasser for ledige og personer med nedsatt arbeidsevne. Gjennomsnitt for året. 2010 – 2012. Plantall for 2013.

2010

2011

2012

20131

Ledige

18 500

15 900

16 850

16 000

Personer med nedsatt arbeidsevne

49 800

48 400

46 400

45 800

Varig tilrettelagt arbeid (post 77 fra 2013)

8 500

8 800

9 000

9 200

Sum

76 800

73 100

72 250

71 000

1 Planlagt tiltaksnivå etter revidert nasjonalbudsjett 2013

I Prop. 1 S (2012–2013) ble det bevilget midler som, gitt visse forutsetninger om tiltakenes sammensetning og priser, i utgangspunktet skulle gi rom for en gjennomsnittlig gjennomføring av om lag 70 700 plasser for ledige og personer med nedsatt arbeidsevne på post 76 og post 77. I revidert nasjonalbudsjett ble det bevilget midler for ytterlige 300 tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne, noe som gir et planlagt tiltaksnivå på totalt 71 000 tiltaksplasser i 2013. I tillegg gir et forsøk med arbeidsavklaringspenger som lønnstilskudd ytterligere 150 tiltaksplasser.

For å sikre fleksibilitet ble det i 2013 lagt til grunn et intervall rundt måltallet for tiltaksgjennomføringen i departementets styringsdialog med Arbeids- og velferdsetaten. Ordningen videreføres i 2014.

Fra 2013 budsjetteres tiltakene varig tilrettelagt arbeid og produksjonsverksted på egen post under kap. 634, post 77 Varig tilrettelagt arbeid, jf. kap. 634, post 77.

Arbeidsdepartementet har en løpende avtale med Frisch-senteret for å få forskningsbasert analyse av effektene av tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne. Avtalen har varighet frem til august 2014, med mulighet for forlengelse i to år.

En bred evaluering av tiltakseffekter er under publisering. For personer med nedsatt arbeidsevne kan det være en utfordring å bli værende i arbeid over tid. Resultater fra evalueringen bekrefter funn fra tidligere evalueringer om at tiltak som medfører rask formidling til ordinært arbeidsliv også bidrar til at personer med nedsatt arbeidsevne blir i jobb over tid.

Ordinær utdanning kan ha god effekt på overgang til arbeid. Siden utdanning ofte går over lang tid, vil effekten komme først på relativt lang sikt. En mer omfattende evaluering av utdanningstiltaket er under arbeid.

Frisch-senteret bidrar også i et randomisert forsøk i regi av Arbeids- og velferdsetaten, hvor målet er rask formidling til ordinært arbeid og tett oppfølging av personer med nedsatt arbeidsevne. Forsøket iverksettes i 1. halvår 2014.

Arbeids- og velferdsetaten har igangsatt et utviklingsarbeid for å styrke kvaliteten på de arbeidsrettede tiltakene for personer med nedsatt arbeidsevne. Arbeidet innebærer bl.a. en gjennomgang av rutiner for gjennomføring og oppfølging av arbeidsrettede tiltak og utvikling av statistikk for bedre måling av resultatoppnåelse for de ulike tiltakene.

Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne ble iverksatt i 2012 og forsterket og videreført med nye tiltak i 2013. Hovedmålgruppen omfatter aldersgruppen under 30 år. SINTEF har fått i oppdrag å evaluere iverksettingen av jobbstrategien. Rapporten vil foreligge ved utgangen av året.

I alt 900 tiltaksplasser ble avsatt til jobbstrategiens målgruppe i 2012 og 2013. I tillegg prioriteres gruppen under 30 år innenfor etatens totale tiltaksinnsats. 40 øremerkede stillinger er tilført Arbeids- og velferdsetaten til gjennomføring av jobbstrategien. Det er utviklet informasjonsmateriell og kompetanseprogram for arbeidsgivere og NAV-ansatte. Et forsøk med tilretteleggingstilskudd til arbeidssøkere ble startet opp 1. januar 2012 og er videreført i 2013. Ordningene med funksjonsassistanse i arbeidslivet og arbeids- og utdanningsreiser, ble tilført nye midler gjennom jobbstrategien både i 2012 og 2013, jf. nærmere omtale under kap. 634, post 78 og 79.

Arbeids- og velferdsetaten gjennomfører prosjektet JussRessurs i regi av Arbeidslivsenteret i Oslo og Akershus i 2013 for å synliggjøre unge med nedsatt funksjonsevne som en ressurs i jurist- og advokatbransjen.

Statistikk fra Arbeids- og velferdsdirektoratet viser at i underkant av 50 pst. av jobbstrategiens målgruppe deltar til enhver tid i arbeidsrettede tiltak. 54 pst. av strategiens målgruppe var i arbeid seks måneder etter at de ikke lenger var registrert hos Arbeids- og velferdsetaten. Dette er 12 prosentpoeng høyere enn for gruppen med nedsatt arbeidsevne. Ifølge Statistisk sentralbyrå har det vært en positiv utvikling i sysselsettingen blant funksjonshemmede menn under 40 år, hvor sysselsettingen har økt signifikant fra 2012 til 2013. Undersøkelsen viser også en økning i sysselsettingen blant funksjonshemmede i aldersgruppen 15-66 år fra 41 pst. til 43 pst., men denne økningen er ikke statistisk signifikant.

For å øke jobbmulighetene i offentlig sektor for unge med nedsatt funksjonsevne har Arbeidsdepartementet i 2013 igangsatt et samarbeidsprosjekt med to statlige etater, Arbeidstilsynet og Statens Pensjonskasse, samt kommunene Sandnes, Bergen, Sarpsborg og Lindesnes. Prosjektet gjennomføres i nært samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Det tas sikte på kompetansespredning til andre offentlige virksomheter. Prosjektet vurderes videreført i 2014. Se Del I for mer omtale av Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne.

I 2013 ble det innført ny garanti for helt ledig ungdom i alderen 20-24 år, med behov for bistand for å komme i arbeid. Garantien innebærer godkjent aktivitetsplan innen en måned etter at personen hadde fått et oppfølgingsvedtak fra NAV-kontoret. Garantien ble iverksatt fra 2. halvår 2013, jf. Prop. 1 S (2012–2013). Arbeids- og velferdsdirektoratet har utfordringer knyttet til å utarbeide statistikk over ventetider fra oppfølgingsvedtak til godkjent aktivitetsplan. Arbeidsdepartementet har derfor ikke statistikk som kan belyse etatens måloppnåelse knyttet til den nye garantiordningen for helt ledige unge. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med rapportering på måloppnåelse.

I 2013 ble det også innført ny garanti for ungdom 20-24 år med nedsatt arbeidsevne. Denne garantien innebar et mål om at 90 pst. i gruppen til en hver tid skulle ha en godkjent aktivitetsplan. Denne garantien ble iverksatt fra 1. januar 2013. Statistikken for måling av måloppnåelse for denne garantien er også forsinket. Departementet vil også her komme tilbake til Stortinget med rapportering på måloppnåelse.

Stønad til livsopphold mv. til tiltaksdeltaker, den såkalte individstønaden, finansieres over kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak. Stønaden gir en inntekt i tiltaksperioden for personer som ikke mottar andre livsoppholdsytelser. Individstønaden tildeles for de dagene vedkommende deltar i et arbeidsrettet tiltak, og kan stimulere til aktivitet eller arbeidserfaring for unge som ellers ville vært passive. På den andre siden kan stønaden føre til at det blir mindre attraktivt å fullføre videregående skole. Det er behov for økt kunnskap om individstønadens insentiveffekter for unge. Derfor vil departementet sette i gang et forskningsprosjekt om hvordan individstønaden påvirker unges tilpasning til utdanning og arbeidsliv.

For å synliggjøre Arbeids- og velferdsetatens fordeling av tiltaksressursene og oppfølgingen av særskilte arbeidssøkergrupper, rapporteres det i det følgende separat om gjennomføringen av tiltak for henholdsvis ledige og personer med nedsatt arbeidsevne for 2012 og 1. halvår 2013.

Gjennomføring av tiltak for ledige

I 2012 gjennomførte Arbeids- og velferdsetaten om lag 16 900 tiltaksplasser i gjennomsnitt for ledige. I 1. halvår 2013 ble det gjennomført om lag 17 800 tiltaksplasser i snitt. Dette er 1 400 færre plasser enn i samme periode året før.

Den arbeidsrettede bistanden skal tilpasses den enkelte arbeidssøkers behov. Samtidig skal utsatte grupper som ungdom, innvandrere fra land utenfor EØS-området og langtidsledige prioriteres ved inntak til arbeidsmarkedstiltak. I 2012 utgjorde personer under 20 år om lag 3,4 pst. av alle registrerte ledige. Samtidig var om lag 12,3 pst. av deltakerne i tiltak for ledige under 20 år. Dette indikerer at de yngste arbeidssøkerne er prioritert i tråd med ungdomsgarantien som skal gi tilbud om arbeidsmarkedstiltak til ungdom under 20 år som står uten arbeid eller skoleplass.

I 2012 utgjorde 20-24-åringer 14,7 pst. av alle registrerte ledige. Samtidig utgjorde 20-24-åringene 19,5 pst. av deltakerne i arbeidsmarkedstiltak for ledige.

Arbeidsdepartementet har samarbeidet med Kunnskapsdepartementet om forsøk med utvikling av opplæringsmodeller for voksne arbeidssøkere uten fullført videregående opplæring. Forsøksperioden varte i tre år med avslutning i 2013.

Erfaringer så langt viser positive resultater med hensyn til samarbeidet mellom fylkeskommunen og NAV-fylke om målgruppen og om etablering av gode opplæringsmodeller. Prosjektet evalueres av Proba Samfunnsanalyse. Utdanningsdirektoratet har hatt ansvar for oppfølgingen av utprøvingene. Utdanningsdirektoratet vil følge opp resultatene av forsøkene med en plan for erfaringsspredning høsten 2013.

Innvandrere er en utsatt gruppe på arbeidsmarkedet, og utgjorde 36 pst. av de registrerte ledige i 2. kvartal 2013. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå har innvandrere fra Afrika høyest ledighet med 12,4 pst. I samme periode utgjorde innvandrerne 44 pst. av alle deltakere i tiltak for ledige. Det var flere innvandrerkvinner enn -menn som deltok på arbeidsmarkedstiltak.

Det er etablert en langtidsledighetsgaranti som skal sikre personer med langvarige ledighetsperioder tilbud om arbeidsrettet tiltak i Arbeids- og velferdsetaten. Garantien omfatter personer med minst toårig arbeidssøkerperiode og seks måneders sammenhengende ledighet. Rapportering fra Arbeids- og velferdsdirektoratet har vist svakere måloppnåelse for langtidsledighetsgarantien enn forutsatt. Tall for april 2013 viser at garantien er oppfylt for bare 15 pst. av målgruppen. Det ble gjennomført en undersøkelse av Arbeids- og velferdsdirektoratet i april 2013, som viste at 57 pst. hadde deltatt på tiltak i løpet av den siste toårsperioden.

Gjennomføring av tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne

I 2012 ble det gjennomført i gjennomsnitt om lag 55 400 tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne. I 1. halvår 2013 var tilsvarende tall om lag 55 900 hvorav 46 700 tiltaksplasser på post 76 og 9 200 tiltaksplasser på post 77, jf kap. 634, post 77 for øvrig omtale av tiltakene varig tilrettelagt arbeid og produksjonsverksted. Det vises for øvrig til omtale av personer med nedsatt arbeidsevne under del I, punkt 3 Sentrale utviklingstrekk.

Arbeids- og velferdsetaten har gjennomført en betydelig innsats overfor personer med psykiske lidelser, bl.a. som ledd i oppfølgingen av Opptrappingsplan for psykisk helse, og gjennom Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse (2007–2012). Regjeringens Oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse (2013–2016) videreutvikler innsatsen i Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse (2007–2012). Målet er at personer med psykiske lidelser skal leve verdige liv, gjennomføre utdanning og delta i arbeidslivet.

Kvalifiseringsprogrammet retter seg mot personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne, som har ingen eller svært begrensede ytelser i folketrygden. Programmet skal bidra til at flere kommer i arbeid, og er en lovpålagt oppgave for kommunene. Den som fyller vilkårene i loven har rett til et individuelt tilpasset program og en tilhørende kvalifiseringsstønad. Arbeidsmarkedstiltak i statlig eller kommunal regi inngår som viktige elementer i programmet. Antall deltakere i programmet ved utgangen av 1. tertial 2013 var om lag 6 100.

I perioden fra 2008 til 1. kvartal 2013 var det i overkant av 13 900 personer som gjennomførte eller planmessig avsluttet programmet. Av disse gikk 47 pst. til ordinært arbeid eller et løp med arbeid som mål. For nærmere omtale, se hovedmål 4 og del I, 3 Sentrale utviklingstrekk.

Forsøk med tilskudd til arbeidsgivere som ansetter personer som har rett til arbeidsavklaringspenger ble i 2013 igangsatt i Hordaland, Oslo, Vest-Agder og Østfold. Forsøket skal gå over fem år, og det er avsatt 150 plasser til forsøket i 2013. Unge mottakere av arbeidsavklaringspenger prioriteres, og både arbeidstaker og arbeidsgiver får tett oppfølging av Arbeids- og velferdsetaten. Regjeringen forventer at dette forsøket, sammen med Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne, skal bidra til at flere unge får en varig forankring i arbeidslivet. Forsøket blir evaluert når det gjelder gjennomføring og effekter. En sentral problemstilling er i hvilken grad lønnstilskudd, kombinert med utvidet adgang til midlertidig ansettelse og utvidet oppfølging av arbeidstaker og arbeidsgiver, fører til økt sjanse for å få jobb og bli i jobb for personer med nedsatt arbeidsevne.

Forsøk med tidsubestemt lønnstilskudd (TULT) ble igangsatt i fem fylker i 2007. Fra 2008 er tiltaket gjort landsdekkende. Målgruppen for tiltaket er personer i og utenfor arbeidslivet som har vesentlig og varig nedsatt arbeidsevne, hvor alternativet kan være uførepensjonering. Dette gjelder personer med varig nedsatt arbeidsevne på grunn av helsemessige og sosiale årsaker. Deltakelse på tiltaket krever at NAV-kontoret har gjennomført en arbeidsevnevurdering og at andre tidsavgrensede tiltak har vært prøvd eller vurdert. Tiltaket hadde i gjennomsnitt om lag 2 300 deltakere i 2012.

Målet med tidsubestemt lønnstilskudd er å redusere tilgangen til uførepensjon og andre langvarige stønadsløp. Regjeringen har i Meld. St. 46 (2012–2013) Flere i arbeid lagt fram en strategi for å sikre at flere med varig nedsatt arbeidsevne skal kunne være i inntektsgivende arbeid. Tiltak rettet mot arbeidsgiver vil her være et viktig virkemiddel. Andre nordiske land som Sverige og Danmark har et betydelig høyere omfang av varige/langvarige lønnstilskudd for personer med nedsatt arbeidsevne. Regjeringen har innhentet erfaringer fra andre land og vil vurdere disse nøye, bl.a. hvordan man skal unngå at lønnstilskudd fører til fortrengningseffekter i arbeidsmarkedet. Avgrensing av målgruppen til bare å omfatte personer som ikke har tilknytning til arbeidslivet vil være et mulig tiltak. Regjeringen vil også vurdere å innføre et opplegg med jevnlig revurdering av deltakerne på tiltaket med sikte på overgang til ordinær jobb uten tilskudd. Etter en slik gjennomgang tar Regjeringen sikte på å gjøre tidsubegrenset lønnstilskudd til en permanent ordning.

Forsøk med metodeutvikling innen tiltaket arbeidsrettet rehabilitering, med sikte på inkludering av flere personer med nedsatt arbeidsevne i arbeidslivet, avsluttes i 2013. Det vil komme noe regnskapsmessig etterslep i 2014. Forsøket vil bli evaluert.

I forsøk med kjerneoppgaver i NAV legges det opp til at Arbeids- og velferdsetaten i større grad gjennomfører avklarings- og oppfølgingstjenester i egen regi, som alternativ til kjøp av slike tjenester i form av tiltak fra eksterne leverandører. Forsøket ble iverksatt i 1. halvår 2013.

Budsjettforslag 2014

Det foreslås bevilget 6 310,33 mill. kroner i 2014. Det er tatt hensyn til tilsagnsfullmakter som gir tillatelse til å inngå forpliktende avtaler om utbetaling av midler i foregående og påfølgende budsjettår.

Forslaget til bevilgning under post 76 må ses i sammenheng med omtalen under hovedmål 1 Et arbeidsmarked med høy sysselsetting, lav ledighet og et inkluderende arbeidsliv.

Gitt visse forutsetninger om arbeidsmarkedstiltakenes sammensetning og priser, foreslår Regjeringen et tiltaksnivå på om lag 14 000 plasser for ledige, og om lag 56 700 plasser for personer med nedsatt arbeidsevne i 2014. Dette gir et nivå på 70 700 tiltaksplasser, som er en videreføring av tiltaksnivået fra saldert budsjett 2013. Av tiltaksplassene for personer med nedsatt arbeidsevne finansieres 9 200 plasser under kap. 634, post 77.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2013 økte Regjeringen tiltaksnivået med 600 plasser i snitt for 2. halvår 2013. Det store antallet personer med nedsatt arbeidsevne tilsier at det vil være et stort behov for arbeidsrettet bistand for denne gruppen også i 2014. Det er viktig å unngå lang ventetid på tiltaksplass. Regjeringen foreslår at innsatsen for personer med nedsatt arbeidsevne styrkes med om lag 2 000 flere plasser i 2014 sammenlignet med saldert budsjett 2013. Økningen gir også ytterligere rom for å ta i bruk ordinært arbeidsliv som tiltaksarena for denne gruppen. Tiltaksnivået for ledige reduseres samtidig med om lag 2 000 plasser sammenliknet med saldert budsjett 2013. Reduksjonen har sammenheng med forventninger om en stabil arbeidsmarkedssituasjon framover.

Regjeringen foreslår å trappe opp antall deltakere i forsøket med tilskudd til arbeidsgivere som ansetter personer som har rett til arbeidsavklaringspenger, fra et gjennomsnittsnivå på 150 plasser i 2013 til 400 plasser i 2014. Disse tiltaksplassene kommer i tillegg til den øvrige satsingen på arbeidsrettede tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne. Det er omdisponert 33,5 mill. kroner fra kap. 2651, post 70 som fordeler seg med 20,1 mill. kroner på bevilgning og 13,4 mill. kroner på tilsagnsfullmakt til regnskapsmessig etterslep for aktiviteten i 2014 med utbetaling i 2015, jf. omtale under kap. 2651, post 70.

Samlet tiltaksnivå for ledige og personer med nedsatt arbeidsevne på post 76 og post 77, inkludert tiltaksplasser knyttet til forsøk med arbeidsavklaringspenger, er på 71 100 i 2014.

I tillegg til bevilgningen i 2014 kommer behovet for tilsagnsfullmakter på 2 590,68 mill. kroner. Disse tilsagnsfullmaktene er knyttet til tiltaksplasser som gjennomføres i 2014, men hvor kostnadene kommer til utbetaling i 2015, og til opprettholdelse av tiltaksaktiviteten over årsskiftet 2014/2015. Tabellene nedenfor oppsummerer ressursbehov, bevilgning og tilsagnsfullmaktene det er redegjort for over.

Behovet for bevilgning og tilsagnsfullmakter under kap. 634, post 76 i 2014

Kap. 634, post 76 (i mill. kroner)

Totalt ressursbehov i 2014 (behovet for midler knyttet til all tiltaksaktivitet som gjennomføres i 2014, uavhengig av utbetalingstidspunkt)

6 331,25

-

Behovet for tilsagnsfullmakt (pga. regnskapsmessig etterslep) til tiltaksaktivitet som gjennomføres i 2014 og utbetales i 2015

837,44

+

Behovet for tilsagnsfullmakt (pga. regnskapsmessig etterslep) til tiltaksaktivitet som gjennomføres i 2013 og utbetales i 2014

816,52

=

Totalt bevilgningsbehov i 2014

6 310,33

Nærmere om behovet for tilsagnsfullmakter i 2014

Kap. 634, post 76 (i mill. kroner)

Behovet for tilsagnsfullmakt for å opprettholde tiltaksnivået over årsskiftet 2014/2015

1 753,24

+

Behovet for tilsagnsfullmakt (pga. regnskapsmessig etterslep) til tiltaksaktivitet som gjennomføres i 2014 og utbetales i 2015

837,44

=

Totalt behov for tilsagnsfullmakt 2014

2 590,68

Nærmere om enkelte satsinger knyttet til arbeidsmarkedstiltakene

Det vises til omtale av arbeidsmarkedspolitikkens innretting under Hovedmål 1 Et arbeidsmarked med høy sysselsetting, lav ledighet og et inkluderende arbeidsliv.

Som en del av oppfølgingen av Meld. St. 46 (2012–2013) Flere i arbeid, vil det bli igangsatt ulike utviklingsprosjekter og forsøk. Det er særlig behov for å se på hvordan kvaliteten i attføringsarbeidet og resultatene av innsatsen kan forbedres. Det vil bl.a. skje gjennom å utvikle bedre rutiner for oppfølging og kontroll av kvaliteten og innholdet i tiltakene, og gjennom forsøk med resultatbasert finansiering som gjør at det lønner seg for leverandørene av arbeidsmarkedstiltak å få flere med nedsatt arbeidsevne i jobb.

Det er iverksatt et forsøk med resultatbasert finansiering knyttet til oppfølging av personer med nedsatt arbeidsevne fra 2. halvår 2013. Hensikten med forsøket vil være å prøve ut om økonomiske insentiver har effekt når det gjelder å stimulere tiltaksarrangører til innsats som bidrar til at flere med nedsatt arbeidsevne kommer over i arbeid. Det vil også iverksettes et forsøk med en særskilt oppfølgingsmetodikk kalt supported employment fra 1. halvår 2014. Målet er tidlig utplassering og tett oppfølging av personer med nedsatt arbeidsevne, som skal sikre ordinært arbeid og jobbfastholdelse.

Å stimulere til deltakelse i arbeidslivet er viktig for å nå regjeringens ambisjoner knyttet til målene om et inkluderende arbeidsliv, fattigdomsbekjempelse og et inkluderende samfunn. Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne, iverksatt 1. januar 2012, skal understøtte disse målene ved å legge til rette for at flere med nedsatt funksjonsevne kommer i arbeid. Arbeidet bygger bl.a. på avtalen om et inkluderende arbeidsliv og avtalens delmål 2 om å øke yrkesdeltakelsen blant personer med nedsatt funksjonsevne. Jobbstrategien videreføres i 2014. For en nærmere beskrivelse av jobbstrategien vises det til omtale under Del I.

Regjeringens Oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse (2013–2016) skal bidra til at erfaringene med arbeidsmarkedstiltakene som ble iverksatt gjennom Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse (2007–2012) skal videreføres og spres, slik at målgruppen får et godt tilpasset tilbud for avklaring av arbeidsevnen og deltakelse i ordinært arbeid.

Arbeidsmarkedstiltakene inngår som sentrale elementer i introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere, i satsingen på kvalifiseringsprogrammet og i innsatsen overfor personer som mottar legemiddelassistert rehabilitering. Den arbeidsmarkedspolitiske innsatsen på disse områdene videreføres i 2014. Det er, som ledd i oppfølgingen av Meld. St. 6 (2012–2013) En helhetlig integreringspolitikk- mangfold og fellesskap, nedsatt en arbeidsgruppe som skal se nærmere på samarbeidet mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunene om deltakere på introduksjonsprogram, samt gjennomgå bruken av arbeidsmarkedstiltak for innvandrere.

Ungdom er en utsatt gruppe på arbeidsmarkedet, og regjeringen er opptatt av å hindre at ungdom blir stående utenfor arbeid og utdanning. Det er viktig å avklare den enkeltes behov for bistand på et tidlig tidspunkt og dermed motvirke at ungdommen blir stående utenfor skole og arbeidsliv.

Arbeidsdepartementet samarbeider med Kunnskapsdepartementet om regjeringens satsing for økt fullføring i videregående opplæring, Ny GIV. Her samarbeider departementene om å intensivere oppfølgingen av ungdom i alderen 15-21 år, for å hindre at unge faller utenfor utdanning og arbeidsliv. Samarbeid om kombinasjoner av arbeidsrettede tiltak fra Arbeids- og velferdsetaten og opplæring fra fylkeskommunen skal også bidra til å hindre at ungdom faller helt ut av utdanning og arbeidsliv, og hjelpe flere til å fullføre videregående opplæring. Prosjektperioden for Ny GIV varer ut 2013. Regjeringen vil videreføre innsatsen for økt fullføring i videregående opplæring i 2014. Innsatsen innenfor Ny GIV er også omtalt under Hovedmål 1 i Resultatområde 2 Arbeid og velferd.

Ungdomsgarantien for unge under 20 år skal sikre tilbud om arbeidsrettede tiltak for ungdom som står uten arbeid eller skoleplass. Ungdom under 20 år som henvender seg til Arbeids- og velferdsetaten har ofte ikke fullført videregående opplæring, og følges opp i samarbeid med utdanningsmyndighetene. Denne gruppen inngår også i målgruppen for Ny GIV. Garantien for ungdom under 20 år videreføres i 2014.

Unge voksne som står utenfor utdanning og arbeidsliv kan oppleve mange av de samme utfordringer som yngre aldersgrupper. Ungdom som har nedsatt arbeidsevne kan være særlig utsatt. Derfor foreslår Regjeringen å utvide målgruppen for garantien for ungdom med nedsatt arbeidsevne fra 1. januar 2014, fra ungdom i alderen 20-24 år til ungdom i alderen 20-29 år.

Arbeidsdepartementet vil videreføre samarbeidet med Kunnskapsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet (Kriminalomsorgen) og Kommunal- og regionaldepartementet om forsøksprosjektet Tilbakeføring gjennom arbeid, fritid og utdanning (TAFU), rettet mot personer som har sonet ferdig en fengselsstraff. TAFU har vært evaluert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), som vurderer prosjektet som vellykket. Det tas sikte på å gjøre prosjektene i Troms og Rogaland permanente fra 2015.

Jobbskapingsprosjekter

Jobbskapingsprosjekter er en tilskuddsordning som gir støtte til prosjekter som gir opplæring og veiledning til personer som ønsker å etablere egen virksomhet.

Regjeringen vil at Arbeids- og velferdsetaten skal kunne fortsette å tilby etablererkurs, men at etablererkurs fra og med 2014 skal defineres som AMO-kurs og anskaffes ved anbud. Det foreslås videre at aldersgruppen 20-24 år ikke lenger skal være en prioritert målgruppe ved inntak til tiltaket. Arbeidsdepartementet har evaluert kursene og finner at de har få deltakere i aldersgruppen 20 – 24 år. Det har vist seg vanskelig å finne egnede kandidater i gruppen bl.a. fordi aldersgruppen har lite egenkapital, mangler arbeidserfaring og nødvendig nettverk for å lykkes med å etablere egen bedrift.

Fullmakt til å omdisponere midler fra kap. 634, post 76 til kap. 605, post 01

I forsøk med kjerneoppgaver i NAV legges det opp til at Arbeids- og velferdsetaten i større grad gjennomfører avklarings- og oppfølgingstjenester i egen regi, som alternativ til kjøp av slike tjenester i form av tiltak fra eksterne leverandører. Forsøket finansieres innenfor en fullmakt på omdisponering av inntil 40 mill. kroner fra kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere til kap. 605, post 01 Driftsutgifter, som knyttes til avklarings- og oppfølgingsressurser internt i Arbeids- og velferdsetaten. Det legges til grunn at etaten gjennom omdisponeringen gir avklarings- og oppfølgingstjenester til minst like mange personer som det omdisponerte beløpet ville gitt av tiltaksplasser. Omdisponeringsfullmakten foreslås videreført i 2014.

Post 77 Varig tilrettelagt arbeid

Varig tilrettelagt arbeid er et tiltak for personer som mottar uførepensjon eller i nær framtid ventes å få innvilget uførepensjon. Tiltaket kan gjennomføres hos forhåndsgodkjente tiltaksarrangører eller i ordinært arbeidsliv. Det er ikke mål om overgang til ordinært arbeid, men mulighetene for å komme over i ordinært arbeid skal vurderes jevnlig. Tiltaket finansieres gjennom tilskudd etter faste satser.

Rapport

Fra 2013 er varig tilrettelagt arbeid og produksjonsverksted budsjettert under kap. 634, post 77. Tidligere var tiltaksplassene varig tilrettelagt arbeid og produksjonsverksted en del av arbeidsmarkedstiltakene for arbeidsledige og personer med nedsatt arbeidsevne under kap. 634, post 76. Målet med omleggingen har vært å skille tiltak av varig eller langvarig karakter fra arbeidsmarkedstiltak der målet er overgang til ordinært arbeid.

I 2012 ble det i gjennomsnitt gjennomført 8 000 tiltaksplasser i varig tilrettelagt arbeid i skjermet virksomhet og 1 000 plasser i ordinær virksomhet. I Prop. 1 S (2012–2013) ble det bevilget midler som, gitt visse forutsetninger om tiltakenes sammensetning og priser, i utgangspunktet skulle gi rom for en gjennomsnittlig gjennomføring av om lag 9 200 tiltaksplasser i 2013 på kap. 634, post 77. Antall tiltaksplasser er økt fra 8 500 i 2010.

Forsøksprosjektet med TV for og med mennesker med utviklingshemming, Empo TV, hadde oppstart i første halvår 2009. Det ble da gitt tilsagn om investeringsmidler for fem år. Forsøksprosjektet av sluttes ved utgangen av 2013, men Arbeidsdepartementet er kjent med at det er gitt tilskudd som sikrer videre drift i 2014.

Prosjektet Arbeidsplasstilrettelegging for sterkt fysisk funksjonshemmede, kalt Marensprosjektet, ble startet i 2002. Marensprosjektet ble fra 1. januar 2013 en del av Kompetanseutvikling Grenland AS (GREP) og heter nå GREP Marensro.

Budsjettforslag 2014

Det planlegges et tiltaksnivå i 2014 med om lag 9 200 tiltaksplasser i gjennomsnitt.

Det foreslås bevilget 1 207,80 mill. kroner i 2014. Det er tatt hensyn til tilsagnsfullmakter som gir tillatelse til å inngå forpliktende avtaler om utbetaling av midler i foregående og påfølgende budsjettår.

Det foreslås avsatt midler i 2014 over kap. 634, post 77 til fortsatt drift av varig tilrettelagt arbeid i GREP Marensro.

I tillegg til bevilgningen i 2014 kommer behovet for tilsagnsfullmaktene på 695,61 mill. kroner. Disse tilsagnsfullmaktene er knyttet til tiltaksplasser som gjennomføres i 2014, men hvor kostnadene kommer til utbetaling i 2015, og til opprettholdelse av tiltaksaktiviteten over årsskiftet 2014/2015. Tabellene nedenfor oppsummerer ressursbehov, bevilgning og de tilsagnsfullmakter det er redegjort for over.

Behovet for bevilgning og tilsagnsfullmakter under kap. 634, post 77 i 2014

Kap. 634, post 77 (i mill. kroner)

Totalt ressursbehov i 2014 (behovet for midler knyttet til all tiltaksaktivitet som gjennomføres i 2014, uavhengig av utbetalingstidspunkt)

1 207,81

-

Behovet for tilsagnsfullmakt (pga. regnskapsmessig etterslep) til tiltaksaktivitet som gjennomføres i 2014 og utbetales i 2015

117,39

+

Behovet for tilsagnsfullmakt (pga. regnskapsmessig etterslep) til tiltaksaktivitet som gjennomføres i 2013 og utbetales i 2014

117,38

=

Totalt bevilgningsbehov i 2014

1 207,80

Nærmere om behovet for tilsagnsfullmakter i 2014

Kap. 634, post 77 (i mill. kroner)

Behovet for tilsagnsfullmakt for å opprettholde tiltaksnivået over årsskiftet 2014/2015

578,22

+

Behovet for tilsagnsfullmakt (pga. regnskapsmessig etterslep) til tiltaksaktivitet som gjennomføres i 2014 og utbetales i 2015

117,39

=

Totalt behov for tilsagnsfullmakt 2014

695,61

Fullmakt til å omdisponere midler fra kap. 634, post 77 til kap. 634, post 76

Regjeringen foreslår at Arbeidsdepartementet gis fullmakt til å omdisponere inntil 10 pst. av bevilgede midler under kap. 634, post 77 Varig tilrettelagt arbeid til kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere.

Post 78 Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser

Arbeids- og utdanningsreiser ble etablert som forsøksordning i 2001. Ordningen skulle hindre at personer med nedsatt funksjonsevne ikke kan ta arbeid eller utdanning på grunn av manglende transporttilbud. Forsøket skulle tilpasses etablerte ordninger for transport og støtte, og fange opp funksjonshemmede som har falt utenom disse ordningene.

Stortinget vedtok i statsbudsjettet for 2013 å gjøre forsøksordningen med arbeids- og utdanningsreiser om til en landsdekkende, permanent ordning. Vedtaket om en permanent landsdekkende ordning innebærer at den statlige ordningen utvides til også å omfatte brukere i Oslo. Det legges opp til at nytt regelverk for den statlige ordningen som inkluderer Oslo, iverksettes 1. september 2014. I den forbindelse etableres også en reisekortordning som erstatter dagens bruk av kjørekontorer ved regionale helseforetak ved bestilling av arbeids- og utdanningsreiser. Den statlige ordningen skal ikke være til hinder for at kommunene kan ha egenfinansierte ordninger som et supplement. Det arbeides videre med hvordan brukere i Oslo kan fases inn i den landsdekkende ordningen. Fram til implementering av nytt landsdekkende regelverk for arbeids- og utdanningsreiser 1. september 2014 finansierer staten den delen av Oslos ordning som tilsvarer statlig regelverk, jf. omtale under post 60 Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser i Oslo kommune. Det foretas en begrenset økning i egenandelen ved arbeids- og utdanningsreiser og det gis fortsatt mulighet for å kombinere støtte til arbeids- og utdanningsreiser med stønad til bil i særlige tilfeller. Fram til iverksetting av nytt regelverk baseres ordningen på de samme inngangskriteriene og vilkår for øvrig som i den tidligere forsøksordningen.

Bevilgningen på kap. 634, post 78 ble ifm. revidert nasjonalbudsjett for 2013, jf. Prop. 149 S (2012–2013), redusert med 28 mill. kroner mot at det ble bevilget 22 mill. kroner på kap. 634, post 60, jf. omtale under kap. 634, post 60 Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser i Oslo kommune. I 2014 anslås ressursbehovet å øke med 5,7 mill. kroner til 41,4 mill. kroner i Arbeids- og velferdsetaten grunnet økning på om lag 70 brukere. Samlet ressursbehov for arbeids- og utdanningsreiser anslås til 65,205 mill. kroner, derav 23,8 mill. kroner under post 60.

Det foreslås bevilget 41,4 mill. kroner i 2014.

Post 79 Funksjonsassistanse i arbeidslivet

Ordningen med funksjonsassistanse i arbeidslivet ble opprettet som en prøveordning i 1997 i regi av Sosial- og helsedirektoratet. Fra 2005 er ordningen overført til trygdeetaten og senere til Arbeids- og velferdsetaten. Funksjonsassistanse kan gis til yrkesaktive personer med omfattende fysiske funksjonsnedsettelser dersom det er påkrevet for å kunne være i arbeid.

Forsøksordningen innebærer at en lønnet assistent bistår den enkelte funksjonshemmede med hjelp til praktiske formål i arbeidssituasjonen. Assistenten skal ikke utføre arbeidstakerens ordinære arbeidsoppgaver. En evaluering av ordningen utført av Econ Poyry viser at den bidrar til at personer med sterke funksjonsnedsettelser kommer i, og blir værende i jobb.

Med bakgrunn i de positive erfaringene med forsøket foreslås ordningen etablert som en permanent rammefinansiert ordning hjemlet i arbeidsmarkedsloven og tiltaksforskriften. En permanent ordning vil sikre forutsigbarhet hos arbeidsgivere og brukere for nødvendig tilrettelegging og oppfølging på arbeidsplassen.

I Innst. 15 S (2012–2013) viser arbeids- og sosialkomiteen til at det bør vurderes hvordan man kan sikre ledsaging i arbeidssituasjonen, samt hvorvidt lese- og sekretærhjelpsordningen bør ses i sammenheng med andre ordninger, som for eksempel funksjonsassistanse. Komiteen påpeker også at det er viktig å sikre nødvendig ledsagelse i en arbeidssituasjon.

Regjeringen mener at for enkelte blinde, svaksynte og døvblinde vil det være behov for ledsaging på arbeidsstedet ved forflytning til og fra møter, kantine, og på arbeidsreiser m.m. Etter dagens regelverk gis det ikke slik støtte innenfor forsøksordningen. Slik ledsaging er heller ikke en del av dagens ordning med lese- og sekretærhjelp på arbeidsplassen.

Det foreslås derfor at funksjonsassistanse som en permanent ordning også utvides til å omfatte ledsaging for blinde og svaksynte (inkludert ledsaging for døvblinde) i arbeidssituasjonen. Forslaget er et konkret tiltak for oppfølging av tilråding i NOU 2010: 5 Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering – Et helhetlig hjelpemiddeltilbud, og flertallsmerknad fra Arbeids- og sosialkomiteen i Innst. 15 S (2012–2013). Forslaget er også i tråd med målsettingene for jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne og Meld. St. 46 (2012–2013) Flere i arbeid.

Å innlemme et slikt formål i ordningen med funksjonsassistanse vil være en vesentlig styrking av virkemiddelapparatet for å inkludere denne gruppen i ordinært arbeidsliv.

Departementet har også vurdert å slå sammen funksjonsassistanse og lese- og sekretærhjelp på arbeidsplassen i en ny utvidet ordning for funksjonsassistanse i arbeidslivet. Samlet sett mener departementet at brukere som er avhengige av lese- og sekretærhjelp på arbeidsplassen sikres et best tilbud gjennom dagens folketrygdfinansierte ordning.

Budsjettforslag 2014

En permanent utvidet ordning inkludert ledsaging i arbeidssituasjonen for blinde og svaksynte vil medføre et økt bevilgningsbehov på 6 mill. kroner i 2014.

Det foreslås at kap. 634, post 21 reduseres med 31,3 mill. kroner samt at rammen under kap. 605, post 01 økes med 1,3 mill. kroner i 2014.

Det foreslås bevilget 36 mill. kroner i 2014.

Kap. 3634 Arbeidsmarkedstiltak

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

85

Innfordring av feilutbetalinger, Arbeidsmarkedstiltak

150

200

200

Sum kap. 3634

150

200

200

Budsjettforslag 2014

Post 85 Innfordring av feilutbetalinger, arbeidsmarkedstiltak

Inntektene under post 85 har sammenheng med innfordringer av feilutbetalinger til tiltaksarrangører og enkelte tiltaksdeltakere.

Det foreslås bevilget 0,2 mill. kroner i 2014.

Kap. 635 Ventelønn

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter, overslagsbevilgning

140 890

125 000

85 000

Sum kap. 0635

140 890

125 000

85 000

Allmenn omtale

Ventelønnsordningen gir oppsagte tjenestemenn rett til ventelønn på bestemte vilkår, og fortrinnsrett til ny stilling i staten. Ordningen er hjemlet i lov av 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. (tjenestemannsloven). I tillegg er oppsagte arbeidstakere fra utskilte, tidligere statlige, virksomheter gitt midlertidige rettigheter til den statlige fortrinnsretts- og ventelønnsordningen. Disse rettighetene er gitt i særlover som normalt varer tre år etter omdanningstidspunktet. Rettigheter som er utløst i denne perioden består imidlertid etter særlovens opphør. Eventuelle ventelønnskostnader som er hjemlet i særlov skal dekkes av virksomhetene/selskapene selv gjennom refusjonsplikt. Ordinære forvaltningsorganer er også pålagt refusjonsplikt. Arbeids- og velferdsetaten beregner og utbetaler ventelønn.

Rapport

Det har de seneste årene vært en betydelig nedgang i antall mottakere av ventelønn. Det gjennomsnittlige antallet ventelønnsmottakere gikk ned fra om lag 2 320 i 2006 til 640 i 2012. Dette utgjør en nedgang på 72 pst. Utbetalingene ble redusert fra 395 mill. kroner i 2006 til 141 mill. kroner i 2012. Reduksjonen har sammenheng med svært lav tilgang til ordningen, samtidig med en høy avgang. De aller fleste mottakerne går ut den maksimale stønadsperioden, oftest til fylte 67 år. En viss andel går over på AFP eller uførepensjon, mens noen få går over til nytt arbeid. Det forventes en fortsatt lav nytilgang av ventelønnsmottakere i årene fremover.

Pr. august 2013 var det om lag 460 personer som hadde ventelønnsrettigheter. Av disse var det om lag 400 personer som mottok løpende utbetaling av ventelønn, mens om lag 60 personer hadde midlertidig stans i ytelsen pga. midlertidig arbeid eller sykdom. 93 pst. av ventelønnsmottakerne med løpende utbetaling av ventelønn er 60 år eller over.

Budsjettforslag 2014

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Det foreslås bevilget 85 mill. kroner i 2014.

Kap. 3635 Ventelønn m.v.

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Refusjon statlig virksomhet m.v.

49 246

45 000

34 050

85

Innfordring av feilutbetaling av ventelønn

1 126

1 500

800

Sum kap. 3635

50 372

46 500

34 850

Budsjettforslag 2014

Post 01 Refusjon statlig virksomhet mv.

Under posten føres refusjonspliktige inntekter.

Det foreslås bevilget 34,1 mill. kroner i 2014.

Post 85 Innfordring av feilutbetaling av ventelønn

Innfordring av feilutbetaling av ventelønn har sammenheng med størrelsen på utbetalingene av ventelønn.

Det foreslås bevilget 0,8 mill. kroner i 2014.

Programkategori 29.20 Enslige forsørgere

Utgifter under programkategori 29.20 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

2620

Stønad til enslig mor eller far

3 794 309

3 638 300

3 614 300

-0,7

Sum kategori 29.20

3 794 309

3 638 300

3 614 300

-0,7

Utgifter under programkategori 29.20 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

70-89

Andre overføringer

3 794 309

3 638 300

3 614 300

-0,7

Sum kategori 29.20

3 794 309

3 638 300

3 614 300

-0,7

Kap. 2620 Stønad til enslig mor eller far

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

70

Overgangsstønad, overslagsbevilgning

2 573 023

2 428 000

2 380 000

72

Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning

362 532

370 000

390 000

73

Utdanningsstønad

53 309

55 000

60 000

75

Tilskudd til flytting for å komme i arbeid

327

300

300

76

Forskuttering av underholdsbidrag

805 118

785 000

784 000

Sum kap. 2620

3 794 309

3 638 300

3 614 300

Hovedtrekkene i regelverket

Formålet med stønadene er å bidra til at enslige forsørgere skal bli i stand til å forsørge seg selv gjennom arbeid. Full overgangsstønad utgjør to ganger grunnbeløpet i folketrygden. Den er inntektsprøvd og reduseres med 40 pst. for inntekt som overstiger halvparten av folketrygdens grunnbeløp. Stønad til barnetilsyn, utdanningsstønad og stønad til flytting for å komme i arbeid kan også gis på bestemte vilkår. Overgangsstønaden gis som hovedregel i inntil tre år, fram til yngste barn fyller åtte år.

I 2012 og 2013 ble det gjort endringer i regelverket for overgangsstønad. Hensikten med endringene var å gjøre stønaden mer arbeidsrettet. Fra 1. januar 2012 ble det stilt krav om yrkesrettet aktivitet fra yngste barn fyller ett år for nye tilfeller. Aktivitetskravet kan fylles ved å være i arbeid som utgjør minst 50 pst. av full tid, under utdanning som utgjør minst 50 pst. av utdanning på full tid eller ved å stå tilmeldt Arbeids- og velferdsetaten som reell arbeidssøker. Fra 1. januar 2013 ble varigheten på nye perioder med overgangsstønad begrenset til å gjelde frem til barnet har rett til barnehageplass etter barnehageloven § 12a. Dette innebærer at enslige forsørgere som tidligere har mottatt en full periode med overgangsstønad, dvs. tre hele år, får begrenset varigheten på nye stønadsperioder. Det ble også innført krav om uforskyldt ledighet for rett til overgangsstønad.

Bidragsforskott ytes til barn under 18 år som ikke bor sammen med begge foreldrene, også i saker der farskap ikke er fastsatt. Forskottet er inntektsprøvd ut fra mottakerens inntekt, antall egne barn i egen husstand og om vedkommende er enslig eller gift/samboende. Fra 1. mai 2011 ble grensen for høyeste forskottssats hevet betydelig, og inntektsprøvingen ble gjort fullt ut gjeldende også for barn uten oppgitt far mv. Det tas refusjon i eventuelt bidrag fra bidragspliktige, og mulighetene for bidrag må være utnyttet dersom forskott skal kunne ytes. Før bidragsforskott blir utbetalt, skjer en automatisk kontroll av om bidrag er innbetalt fra bidragspliktige og med hvilket beløp. Forskott utbetales bare i den utstrekning forskottet overstiger innbetalt bidrag.

Rapport

Utgiftsutviklingen

Stønadsutgifter til enslig mor eller far, løpende kroner (i 1 000 kroner) ved utgangen av 2011–2012

År

2011

2012

Endring 2011–2012 pst.

Overgangsstønad

2 553 131

2 573 023

0,8

Stønad til barnetilsyn

365 359

362 532

-0,8

Utdanningsstønad

53 902

53 309

-1,1

Tilskudd til flytting for å komme i arbeid

255

327

28,2

Sum totalt

2 972 647

2 989 191

-0,6

Fra 2011 til 2012 økte utgiftene til stønader til enslig mor eller far med 0,6 pst, målt i løpende kroner. Utbetalingene av overgangsstønad økte med 0,8 pst. Målt i fast G gikk utgiftene ned med 3,1 pst. Fast G innebærer at regnskapstallene er justert for utviklingen i grunnbeløpet i folketrygden, slik at de årlige utgiftene i større grad blir sammenliknbare. Nedgangen i utgifter målt i fast G skyldes en nedgang i antall mottakere av overgangsstønad.

Det var en nedgang i utgiftene til stønad til barnetilsyn på 0,8 pst. fra 2011 til 2012 målt i løpende kroner. Antall mottakere av stønad til barnetilsyn i gjennomsnitt pr. måned gikk ned fra 15 700 i 2011 til 15 400 i 2012.

Utgiftene til utdanningsstønad gikk ned med 1,1 pst. fra 2011 til 2012. Dette skyldes en nedgang i både antall mottakere og i gjennomsnittlig ytelse.

Mottakere av overgangsstønad

Ved utgangen av 2012 var det om lag 21 300 mottakere av overgangsstønad og til sammen om lag 28 800 som mottok overgangsstønad og/eller stønad til barnetilsyn. Det har vært en nedgang i antallet mottakere av overgangsstønad og/eller stønad til barnetilsyn med om lag 1 100 personer fra 2011 til 2012. Det har også vært en nedgang i antall mottakere på 4,4 pst. ved utgangen av 1. halvår 2013 sammenlignet med tilsvarende periode i 2012.

Andelen mottakere med full overgangsstønad har vært avtakende over flere år. Dette skyldes at en større andel av mottakerne har en arbeidsinntekt som overstiger et halvt grunnbeløp i folketrygden, og dermed får overgangsstønaden avkortet. Reduksjonen i andelen mottakere med full overgangsstønad fortsatte i 1. halvår 2013.

Av mottakere av overgangsstønad med yngste barn på ett år eller eldre var 78 pst. i aktivitet i form av utdanning eller arbeid ved utgangen av 1. halvår 2013. Andelen aktive har gått opp sammenlignet med utgangen av 1. halvår 2012, da andelen aktive var på 75 pst. Av de aktive var 68 pst. i arbeid og 32 pst. under utdanning ved utgangen av første halvår 2013. Andel av de aktive under utdanning økte sammenlignet med utgangen av første halvår 2012, hvor dette gjaldt 30 pst. Andelen aktive har vært økende over flere år. Går vi tilbake til juni 2008, var 73 pst. av overgangsstønadsmottakere med yngste barn på ett år eller eldre i aktivitet. Den langsiktige utviklingen med økt andel aktive kan ses i sammenheng med utviklingen i sysselsetting og utdanningsnivå blant kvinner generelt. Økningen i andelen aktive har tiltatt etter innføringen av aktivitetskrav fra yngste barn fyller ett år. Denne endringen gjaldt nye tilfeller fra 1. januar 2012.

Mottakere av stønad til enslig mor eller far er også omtalt i Del I 3 Sentrale utviklingstrekk.

Utgiftsutviklingen i 2013

I 1. halvår 2013 ble det regnskapsført 1 251 mill. kroner i overgangsstønad til enslige forsørgere under kap. 2620, post 70. For 1. halvår 2012 var utgiftene på samme post 1 261 mill. kroner. Dette tilsvarer en nedgang i utgiftene til overgangsstønad på 0,8 pst.

Statens utgifter til bidragsforskott

Statens utgifter til forskott var i 2012 på 805 mill. kroner, og refusjon i betalt bidrag fra bidragspliktige var på 331 mill. kroner jf. kap. 5701, post 73, dvs. at statens nettoutgifter var på 474 mill. kroner. For 2011 var utgiftene på 837 mill. kroner, mens refusjonene i betalt bidrag fra bidragspliktige var på 379,2 mill. kroner, dvs. en nettoutgift på 457,8 mill. kroner.

Budsjettforslag 2014

For overgangsstønaden bidrar reguleringen av stønaden pr. 1. mai 2013 til å øke inneværende års utgifter med 62 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2013. Utgiftene for 2014 er beregnet med G pr. 1. mai 2013, og det tas ikke hensyn til neste års regulering av overgangsstønaden i anslaget for 2014, jf. omtale under del I pkt. 2.1.

Post 70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning

Anslag for mottakere av overgangsstønad, 2013–2014

2013

2014

Mottakere av overgangsstønad, gjennomsnitt

20 900

20 700

I 2013 anslås det et gjennomsnitt på om lag 20 900 mottakere av overgangsstønad. På bakgrunn av utviklingen i 2013 ventes det en fortsatt nedgang i antall mottakere i 2014, og om lag 20 700 mottakere i gjennomsnitt. Det ventes en tilnærmet uendret gjennomsnittlig ytelse på om lag 123 000 kroner.

Overgangsstønaden blir i dag skattlagt som pensjonsinntekt, dvs. med lav trygdeavgift og lavt minstefradrag. Mottakere av overgangsstønad blir skattlagt etter skattebegrensningsregelen dersom dette gir lavere skatt enn etter ordinære regler.

Regjeringen foreslår at overgangsstønaden skal skattlegges som lønnsinntekt for nye mottakere. Dette er i tråd med hvordan en rekke andre stønader skattlegges. Se forøvrig omtale i Prop. 1 LS (2013–2014) Skatter, avgifter og toll 2014.

Den foreslåtte skatteendringen vil gi høyere skatt for mottakere av overgangsstønad, og dermed en lavere stønad etter skatt. Regjeringen foreslår derfor å øke den maksimale bruttostønaden fra 2 G til 2,36 G for nye mottakere. Samtidig økes avkortingen av stønaden mot inntekt over et halvt grunnbeløp fra 40 pst. til 47,2 pst. Dette gir noe høyere stønad etter skatt enn med dagens regler for mottakere som ikke har inntekt ved siden av overgangsstønaden. Stønaden vil være fullt avkortet ved samme inntektsnivå som tidligere.

Regjeringen foreslår at endringene trer i kraft fra 1. april 2014, og at de blir gjort gjeldene for nye tilfeller. Fra 2017 vil de nye reglene gjelde alle mottakere. Økt overgangsstønad kombinert med økt avkorting mot inntekt som kompensasjon for endrede skatteregler fra 1. april 2014, gir behov for en økning i bevilgningen til overgangsstønad på 60 mill. kroner i 2014. Når tiltaket er fullt innført i 2017 vil effekten på post 70 tilsvare om lag 400 mill. kroner.

Det foreslås bevilget 2 380 mill. kroner i 2014.

Post 72 Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning

Det har vært en nedgang i antall mottakere av stønad til barnetilsyn i 1. halvår 2013, og det ventes et gjennomsnittlig antall mottakere på om lag 15 000 i 2013. Det ventes om lag uendret antall mottakere i 2014, og en gjennomsnittlig ytelse på om lag 24 600 kr.

Det foreslås bevilget 390 mill. kroner i 2014.

Post 73 Utdanningsstønad

Det var en svak økning i antallet mottakere av utdanningsstønad i 1. halvår 2013 på om lag 1,5 pst. Det ventes et uendret antall mottakere av utdanningsstønad i 2013 sammenlignet med 2012 på om lag 1 450 mottakere. I tråd med utviklingen i første halvår 2012 anslås det en nedgang i gjennomsnittlig ytelse i 2013. Det anslås en gjennomsnittlig ytelse på om lag 40 000 kr.

Det foreslås bevilget 60 mill. kroner i 2014.

Post 75 Tilskudd til flytting for å komme i arbeid

Tilskudd til flytting kan gis til enslig mor eller far dersom det er nødvendig for at han eller hun skal komme i arbeid.

Det foreslås bevilget 0,3 mill. kroner i 2014.

Post 76 Forskottering av underholdsbidrag

Anslaget fastsettes på bakgrunn av forventet endring i antall barn i saker med bidragsforskott og i utbetaling pr. barn.

Antall barn i saker med bidragsforskott er ventet å gå ned med 4 pst. fra 2012 til 2013 og med ytterligere 4 pst. i 2014. Det er ikke ventet vesentlig endring i utbetaling i det beløp som kan utbetales pr. barn. Nær to tredeler av tilstått forskudd kommer til utbetaling. Av utbetalt forskudd blir nær 40 pst refundert, gjennom barnebidrag fra bidragspliktige jf. kap. 5701 Diverse inntekter, post 73 Refusjon fra bidragspliktige.

Forslag om styrking av bidragsforskotteringsordningen

Det foreslås å øke bidragsforskottet til enslige med barn over 11 år begrenset til de som mottar høyeste forskottssats, det vil si personer med inntekt under 235 101 kroner. Satsen foreslås økt med 1/3 av ordinær sats (den tidligere 75-prosentsatsen).

Forslaget innebærer forbedringer for enslige forsørgere med lavest inntekt. Bakgrunnen for forslaget er at barn koster mer å forsørge etter hvert som de blir eldre. Dette tas det hensyn til ved fastsettelse av underholdsbidrag ved at underholdskostnaden som legges til grunn øker med barnets alder. Bidragsforskottet utgjør imidlertid samme beløp uansett alderstrinn.

Beregnede bruttokostnader for forsørgelse på et rimelig nivå er høyere for de eldste barna. Statens institutt for forbruksforskning anslår at det koster 7 488 kroner pr. måned å forsørge et barn mellom 11 og 15 år og 8 338 kroner pr. måned når barnet har fylt 15 år.

For enslige forsørgere som ikke kan dele forsørgerkostnadene med den andre forelderen, er det rimelig at staten yter litt mer til dem med store barn og med lavest inntekt, slik at det å ha kun en forelder som forsørger seg, ikke hindrer barnet i å delta i like stor grad som andre barn. Om lag 16 500 barn over 11 år vil kunne få økt forskott etter endringen.

Departementet foreslår at lovendringene skal gjelde fra 1. juli 2014. Merutgiftene på kap. 2620 post 76 knyttet til forslaget er beregnet til 24 mill. kroner, mens refusjonsinntektene på kap. 5701 post 73 er beregnet til 10 mill. kroner, dvs. at forslaget anslås å gi en netto utgift på 14 mill. kroner.

Helårsvirkningen knyttet til forslaget er beregnet til 48 mill. kroner på kap. 2620 post 76, og 20 mill. kroner på kap. 5701 post 73, dvs. at forslaget anslås å gi en netto utgift på 28 mill. kroner på helårsbasis.

Det foreslås bevilget 784 mill. kroner i 2014.

Programkategori 29.50 Inntektssikring ved sykdom og uførhet

Utgifter under programkategori 29.50 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

2650

Sykepenger

34 823 625

37 660 208

38 520 720

2,3

2651

Arbeidsavklaringpenger

36 239 244

36 979 800

34 110 000

-7,8

2655

Uførhet

60 132 183

61 369 000

64 158 000

4,5

Sum kategori 29.50

131 195 052

136 009 008

136 788 720

0,6

Utgifter under programkategori 29.50 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

70-89

Andre overføringer

131 195 052

136 009 008

136 788 720

0,6

Sum kategori 29.50

131 195 052

136 009 008

136 788 720

0,6

Kategorien omfatter utgifter til sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uførepensjon. Under sykepenger inngår sykepenger, omsorgs- og pleiepenger, tilskudd til tilretteleggingstiltak, samt utgifter til feriepenger av sykepenger etter reglene i folketrygdloven kapittel 8 og 9. Under arbeidsavklaringspenger inngår arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader etter folketrygdloven kapittel 11 og legeerklæringer. Under ytelser til uføre inngår uførepensjon og menerstatning ved yrkesskade etter folketrygdloven kapittel 12 og 13.

Kap. 2650 Sykepenger

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

70

Sykepenger for arbeidstakere m.v., overslagsbevilgning

30 661 556

33 280 000

34 010 000

71

Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning

1 582 931

1 720 000

1 730 000

72

Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom m.m., overslagsbevilgning

508 984

550 000

550 000

73

Tilskudd til tilretteleggingstiltak mv., kan overføres

312 208

300 208

310 720

75

Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning

1 757 946

1 810 000

1 920 000

Sum kap. 2650

34 823 625

37 660 208

38 520 720

  • Overført fra 2012 til 2013:

  • Post 73: 74 848 000 kroner

Innledning

Sykepenger skal gi kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive som er arbeidsuføre på grunn av sykdom eller skade. Sykepengeperioden er inntil ett år. Arbeidsgiver skal betale sykepenger i opptil 16 kalenderdager (arbeidsgiverperioden). Selvstendig næringsdrivende og frilansere må selv dekke tapt arbeidsinntekt i de første 16 kalenderdagene av en sykepengeperiode. Sykepenger beregnes på grunnlag av tidligere inntekt opp til seks ganger grunnbeløpet i folketrygden. Sykepenger til arbeidstakere og frilansere gis med 100 pst. av grunnlaget, mens selvstendig næringsdrivende får sykepenger med 65 pst. av grunnlaget. Sykepenger kan graderes ned til 20 pst. ved delvis arbeidsuførhet. Selvstendig næringsdrivende og frilansere kan mot særskilt premie tegne forsikring som omfatter sykepenger for de første 16 sykedagene og/eller sykepenger med 100 pst. av grunnlaget.

Folketrygdloven og arbeidsmiljøloven pålegger arbeidsgiver, Arbeids- og velferdsetaten og den sykmeldte selv en rekke oppfølgings- og aktivitetskrav. Hensikten med disse kravene er å stimulere og hjelpe den sykmeldte så raskt som mulig helt eller delvis tilbake i arbeidslivet.

Pleiepenger og omsorgspenger skal kompensere for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive i forbindelse med barns sykdom og pleie av nærstående i livets sluttfase. Ytelsene beregnes som sykepenger.

Pleiepenger kan gis til foreldre som har omsorg for barn under institusjonsopphold og hvis barnet lider av en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade. Pleiepenger kan også tilstås til den som pleier en nærstående i hjemmet i livets sluttfase i opptil 60 dager.

Omsorgspenger tilstås til en arbeidstaker som må være borte fra arbeidet på grunn av omsorg for sykt barn under 12 år. Ytelsen gis i opptil 10 stønadsdager for hvert kalenderår. Hvis vedkommende har ansvar for mer enn to barn, gis omsorgspenger i opptil 15 dager. Til arbeidstaker med kronisk sykt eller funksjonshemmede barn kan det gis 10 stønadsdager ekstra. Når arbeidstaker er alene om omsorgen, dobles antall stønadsdager. Arbeidsgiver dekker de første 10 stønadsdagene, mens trygden dekker omsorgspenger utover 10 stønadsdager.

Rapport

Utgiftsutviklingen

Folketrygdens totale utgifter til sykepenger var 34 511 mill. kroner i 2012. Det tilsvarer en nedgang på 0,7 pst. sammenlignet med 2011.

Figur 6.1 Antall sykepengedager betalt av folketrygden pr. sysselsatt lønnstaker

Figur 6.1 Antall sykepengedager betalt av folketrygden pr. sysselsatt lønnstaker

Folketrygden utbetaler som hovedregel sykepenger for fravær ut over 16 dager. Arbeidsgiver utbetaler sykepenger for de første 16 dagene (arbeidsgiverperioden). I 2012 ble det utbetalt sykepenger for 11,2 dager pr. sysselsatt lønnstaker totalt, se figur 6.1. Dersom en justerer for gradert sykefravær, ble det utbetalt sykepenger for 8,9 dager i 2012. Dette er en reduksjon fra 2011 hvor det ble utbetalt sykepenger for 9,5 dager. Dette tilsvarer en nedgang på 6,3 pst.

Det totale sykefraværet13, i henhold til sykefraværsstatistikken, ble redusert med 3,0 pst. fra 2011 til 2012. Likevel var utgiftene til sykepenger til arbeidstakere om lag uendret fra 2011 til 2012. Dette skyldes økning i sykepengegrunnlaget og i sysselsettingen. Det har i 2012 vært en nedgang både i antall sykepengetilfeller, gjennomsnittlig varighet og gjennomsnittlig sykepengegrad.

95 pst. av sykepengeutgiftene til arbeidstakere (29 146 mill. kroner) gjelder sykepenger ved egen sykdom etter arbeidsgiverperioden på 16 dager. Fra 2011 til 2012 er utgiftene til sykepenger til arbeidsledige økt med 1,1 pst. til 570 mill. kroner. Refusjon til ordningen for kronisk syke var 557 mill. kroner i 2012, som tilsvarer en økning på 11,2 pst. fra 2011. Utgiftene for personer som mottok pleiepenger ved pleie av nær pårørende i terminalfasen økte fra 14,3 mill. kroner i 2011 til 17,6 mill. kroner i 2012. Utgiftene til refusjonsordningen for gravide økte med 19,1 pst. til 130 mill. kroner i 2012.

Sykepengeutgifter på post 70 Arbeidstakere mv. etter formål (mill. kroner)

2011

2012

Endring i pst.

Sykepenger ved egen sykdom etter arbeidsgiverperioden

29 245,2

29 145,5

-0,3

Forsikringsordning for frilansere

0,8

0,5

-38,3

Sykepenger til yrkesaktive midlertidig ute av inntektsgivende arbeid

137,9

158,1

14,6

Sykepenger til arbeidsledige

561,6

569,6

1,1

Refusjon til ordningene for

– Små bedrifter

18,5

16,5

-10,9

– Kronisk syke

500,6

556,8

11,2

– Tilskudd ved arbeidsreiser

8,9

9,9

15,0

– Gravide

109,2

130,1

19,1

– Opplæringspenger ved omsorg for funksjonshemmet barn

56,8

57,1

2,9

– Pleiepenger ved pleie av nær pårørende i livets sluttfase

14,3

17,6

22,8

Sum

30 653,8

30 661,6

0,03

Utgiftene til sykepenger til selvstendig næringsdrivende var 1 583 mill. kroner i 2012. Dette tilsvarer en nedgang på 2,0 pst. fra 2011 til 2012.

Utgiftene til omsorgs- og pleiepenger økte med 0,3 pst. til 509 mill. kroner i 2012. Av dette utgjorde utgiftene til omsorgspenger nær 26 mill. kroner. Dette tilsvarer en økning på 12,9 pst. fra 2011. Utgiftene til pleiepenger var 483 mill. kroner i 2012, som innebærer en nedgang på 0,3 pst. fra 2011. Utgiftsreduksjonen har sammenheng med en nedgang i antall pleiepengedager fra 2011 til 2012.

For å bidra til å nå målene i Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble Tilretteleggingstilskuddet og Refusjon av bedriftshelsetjenester igangsatt i 2002. De totale utgiftene til tilretteleggingstiltakene var 249 mill. kroner i 2011 og 312 mill. kroner i 2012.

I løpet av 1. halvår 2013 er det regnskapsført 15 539 mill. kroner i sykepenger til arbeidstakere. Dette tilsvarer en nominell vekst i utgiftene på 7,1 pst. sammenlignet med utgangen av 1. halvår 2012. Utgiftsveksten har sammenheng med at sykefraværet hittil i 2013 har vært noe høyere enn i 2012. Samtidig har det vært økning i sykepengegrunnlaget og i sysselsettingen.

I 1. halvår 2013 er det regnskapsført 820 mill. kroner i sykepenger til selvstendig næringsdrivende. Dette er en vekst på 4,8 pst. sammenlignet med utgiftene etter 1. halvår 2012.

Utgiftene til omsorgs- og pleiepenger var på 248 mill. kroner etter 1. halvår 2013, hvilket tilsvarer en økning på 6,2 pst. i forhold til samme periode i 2012.

Utviklingen i sykefraværet

Utviklingen i sykefraværet måles som antall tapte dagsverk pga. sykdom i pst. av alle avtalte dagsverk for arbeidstakere. Sykefraværsstatistikken publiseres kvartalsvis av SSB og Arbeids- og velferdsdirektoratet. Statistikken oppgir totalt sykefravær, som består av legemeldt og egenmeldt sykefravær.

Figur 6.2 Utviklingen i sykefraværsprosenten. Årstall 2001–2012.

Figur 6.2 Utviklingen i sykefraværsprosenten. Årstall 2001–2012.

Det totale sykefraværet økte kraftig fra midten av 1990–tallet og frem til 2003. Fra 2001 til 2003 økte det totale sykefraværet, målt med årstall fra 7,4 pst. til 8,2 pst. Fra 2003 til 2005 fant det sted en brå og markant nedgang, og i 2005 var det totale fraværet nesten 20 pst. lavere enn i 2003. Det er flere forhold som kan ha påvirket utviklingen i sykefraværet i denne perioden. Endret regelverk knyttet til bedre oppfølging av de sykmeldte og strengere krav for å bli langtidssykmeldt i mer enn åtte uker, samt økt bruk av gradert sykemelding, kan være blant de viktigste årsakene til nedgangen i sykefraværet i perioden. Siden 2005 har sykefraværsprosenten vært noenlunde stabil med unntak av 2009 som var et spesielt år med kraftig økning i sykefraværet.

Fra 2010 til 2011 er det totale sykefraværet (årsgjennomsnittet) redusert fra 6,8 til 6,7 pst., som tilsvarer en reduksjon på 1,5 pst. I 2012 er det totale sykefraværet ytterligere redusert til 6,5 pst. Dette innebærer en nedgang på 3,0 pst. Sykefraværet endte i 2012 på det laveste nivået siden den første IA-avtalen ble signert i 2001.

Sykefraværet i 2012 var på 8,4 pst. for kvinner og 5,0 pst. for menn. Nedgangen i sykefraværet fra 2011 til 2012 var størst blant menn, med en nedgang på 5,7 pst. Kvinnenes fravær ble redusert med 2,3 pst. fra 2011 til 2012. Den relative forskjellen i sykefraværet mellom kjønnene har følgelig økt fra 2011 til 2012.

Siden 2001 har det vært en økning i det egenmeldte fraværet. I 2001 var det egenmeldte sykefraværet 0,8 pst., mens det i 2012 var 1,0 pst. Det er særlig i næringer dominert av offentlig sektor at veksten har vært tydelig. Dette kan være en indikasjon på at økt egenmeldingsperiode som følge av IA-avtalen har hatt betydning.

Sykefraværsutviklingen hittil i 2013

Sykefraværet hittil i 2013 ligger på om lag samme nivå som etter 2. kvartal 2012. I 2. kvartal 2013 var det sesongkorrigerte sykefraværet 6,5 pst. mot 6,4 pst. i 2. kvartal 2012. Dette tilsvarer en økning på 2,6 pst. Blant menn har sykefraværet økt med 2,9 pst, mens sykefraværet blant kvinner har blitt redusert 2,2 pst. Fra 2. kvartal 2012 til 2. kvartal 2013 har sykefraværet økt noe i bygg- og anleggsvirksomhet samt i forretningsmessig tjenesteyting. Undervisning samt eiendomsdrift, teknisk tjenesteryting har hatt noe nedgang. Andelen med gradert sykefravær i 2. kvartal 2013 ligger på samme nivå som i 2. kvartal 2012. Andelen graderte sykefraværstilfeller var litt under 26 pst. i 2. kvartal 2013.

Målet i avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv er en reduksjon i sykefraværet med 20 pst. fra 2001–nivået. Sykefraværet er redusert med 9,5 pst. fra 2. kvartal 2001 til 2. kvartal 2013. Nedgangen er større blant menn (-15,2 pst.) og noe mindre blant kvinner (-5,2 pst.).

Budsjettforslag 2014

Post 70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning

På bakgrunn av utviklingen i sykefraværet hittil i år, legges det til grunn en vekst i det trygdefinansierte sykefraværet på 1 pst. på årsbasis i 2013, sammenlignet med 201214. For 2014 legges det til grunn nullvekst i sykefraværet i forhold til det gjennomsnittlige nivået i 2013. I tillegg til sykefraværet, påvirkes sykepengeutgiftene av sysselsettingsutviklingen og lønnsveksten. I budsjettforslaget for 2014 er det lagt til grunn en økning i sysselsettingen på 1,1 pst. i 2013 og 1,0 pst. i 2014. Videre er det lagt til grunn en økning i sykepengegrunnlaget (lønnsvekst blant sykmeldte) på 3,9 pst. i 2013 og 3,5 pst. i 2014.

Det foreslås bevilget 34 010 mill. kroner i 2014.

Post 71 Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning

På bakgrunn av utviklingen i sykefraværet hittil i år, legges det til grunn en nullvekst i det trygdefinansierte sykefraværet for selvstendige på årsbasis i 2013, sammenlignet med 2012. For 2014 legges det også til grunn en nullvekst i sykefraværet sammenlignet med det gjennomsnittlige nivået i 2013. I tillegg er det lagt til grunn en økning i sysselsettingen på 1,1 pst. i 2013 og på 1,0 pst. i 2014 og en økning i sykepengegrunnlaget (lønnsvekst blant selvstendige) på 3,5 pst. både i 2013 og 2014.

Det foreslås bevilget 1 730 mill. kroner i 2014.

Post 72 Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom m.m., overslagsbevilgning

For 2014 er det lagt til grunn nullvekst i antall mottakere av omsorgs- og pleiepenger og en økning i omsorgs- og pleiepengegrunnlaget på 3,5 pst.

Det foreslås bevilget 550 mill. kroner i 2014.

Post 73 Tilskudd til tilretteleggingstiltak mv., kan overføres

Det foreslås bevilget 310,72 mill. kroner i 2014.

Post 75 Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning

For 2014 er det lagt til grunn en feriepengeandel på 5,9 pst. av anslått utbetaling til sykepenger til arbeidstakere i 2013.

Det foreslås bevilget 1 920 mill. kroner i 2014.

Kap. 2651 Arbeidsavklaringpenger

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

70

Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning

35 470 296

36 164 800

33 380 000

71

Tilleggsstønad, overslagsbevilgning

447 232

465 000

385 000

72

Legeerklæringer

321 716

350 000

345 000

Sum kap. 2651

36 239 244

36 979 800

34 110 000

Innledning

Arbeidsavklaringspenger skal sikre inntekt for personer som får aktiv behandling, deltar på arbeidsrettede tiltak eller får annen oppfølging med sikte på å skaffe seg eller beholde arbeid. For å komme inn på ordningen skal arbeidsevnen være nedsatt med minst 50 pst. på grunn av sykdom eller skade. Arbeidsavklaringspenger beregnes på grunnlag av tidligere pensjonsgivende inntekt opp til seks ganger grunnbeløpet i folketrygden (G). Ytelsen gis med 66 pst. av pensjonsgivende inntekt, eller gjennomsnittet av den pensjonsgivende inntekten de tre siste kalenderårene, regnet fra året før inntektsevnen ble satt ned. Alle er sikret en minste årlig ytelse på 2 G. Den som får sin arbeidsevne nedsatt før fylte 26 år på grunn av en alvorlig og varig sykdom som er klart dokumentert (ung ufør) er sikret en minste årlig ytelse på 2,44 G. Ytelsen innvilges for inntil ett år ad gangen og kan som hovedregel tilstås i inntil fire år.

Tilleggsstønader skal kompensere for utgifter til bøker og undervisningsmateriell, reiser, flytting, barnetilsyn og bosted som stønadsmottaker har i forbindelse med deltakelse på arbeidsrettede tiltak.

Posten legeerklæringer gjelder dekning av honorar til erklæringer som Arbeids- og velferdsetaten innhenter fra leger og andre behandlere i tilknytning til behandling av krav om ytelser fra folketrygden. Posten omfatter også honorar til leger i forbindelse med deltakelse på dialogmøter for sykmeldte.

Rapport

Utgiftsutviklingen

I 2012 ble det utbetalt 35 470 mill. kroner til mottakere av arbeidsavklaringspenger. Dette innebærer en reduksjon på 0,2 pst. sammenlignet med 2011. Selv om det gjennomsnittlige grunnbeløpet er større i 2012 enn i 2011, er utgiftene til arbeidsavklaringspenger redusert.

I 2012 ble det utbetalt 447 mill. kroner i tilleggsstønader. Dette innebærer en reduksjon på 54 mill. kroner eller 10,8 pst. sammenlignet med 2011.

Utgifter til legeerklæringer var 321,7 mill. kroner i 2012. Dette innebærer en økning på 9,8 pst. fra 2011. Økningen i utgifter til legeerklæringer har i hovedsak sammenheng med økte takster for legeerklæringer og en økning i antall dialogmøter der lege deltar.

Mottakere av arbeidsavklaringspenger

Gjennomsnittlig antall mottakere av arbeidsavklaringspenger var 174 373 i 2011 og 168 148 i 2012, som tilsvarer en reduksjon på 3,6 pst. Etter innføringen av arbeidsavklaringspenger 1. mars 2010 var det en økning i antall mottakere fram mot sommeren 2011, primært som følge av lav avgang fra ytelsen. Siden juni 2011 har antallet mottakere avtatt noe. Antall mottakere av arbeidsavklaringspenger har vært om lag stabilt siden utgangen av 3. kvartal 2012.

Nedgangen i antall mottakere gjennom 2012 skyldes en reduksjon i antall nye mottakere. Dette skyldes bl.a. nedgang i sykefraværet og i antallet som bruker opp sykepengeretten sin. Det er også nedgang i andre nye mottakere, som for eksempel kan ha vært arbeidssøkere eller mottakere av kvalifiseringsstønad.

Antall mottakere av arbeidsavklaringspenger i gjennomsnitt for 2012. Etter alder og kjønn

Under 30 år

30–49 år

50 år og over

Totalt

Kvinner

15 417

54 880

28 686

98 983

Menn

12 730

34 525

21 911

69 166

Sum

28 147

89 405

50 597

168 148

53 pst. av mottakerne av arbeidsavklaringspenger er i aldersgruppa 30–49 år. 30 pst. er 50 år og eldre, mens andelen i aldersgruppa under 30 år er om lag 17 pst. Andelen kvinner er 59 pst.

Mottakere av arbeidsavklaringspenger på tiltak1. Totalt antall og prosentvis andel på ulike tiltak. Årsgjennomsnitt 20102– 2012.

2010

2011

2012

Arbeidspraksis

27,1

29,3

32,2

Arbeidsrettet rehabilitering

0,4

0,7

0,8

Avklaringstiltak

4,4

4,9

5,5

Helsemessig utredning/ behandling

0,2

0,1

0,1

Jobbskaping og egenetablering

0,4

0,3

0,3

Lønnstilskudd

2,4

2,1

2,1

Oppfølging

16,6

17,5

18,9

Opplæring

47,5

44,4

39,5

Sysselsettingstiltak, permisjoner og vikariater

0,0

0,0

0,0

Tilrettelagt arbeid

0,8

0,6

0,5

Tilrettelegging

0,1

0,0

0,1

Totalt antall på tiltak

37 766

37 631

36 176

1 Mottakere av arbeidsavklaringspenger på tiltak er her definert etter rettighet til ytelsen ved utgangen av måneden.

2 Siden arbeidsavklaringspenger ble innført 1. mars 2010, omfatter årsgjennomsnittet i 2010 mottakere av arbeidsavklaringspenger på tiltak i mars-desember 2010.

Om lag 21 pst. av alle mottakerne av arbeidsavklaringspenger var på tiltak i 201215. De fleste av disse var under opplæring (39,5 pst.). 32,2 pst. var i arbeidspraksis og 18,9 pst. var på tiltaket oppfølging, et tiltak som i stor utstrekning foregår i det ordinære arbeidslivet. Mange mottakere av arbeidsavklaringspenger er under aktiv medisinsk behandling, og inngår derfor ikke i tabellen ovenfor.

Mottakere av arbeidsavklaringspenger1 i desember 2011 og desember 2012 fordelt etter nivået på årlig ytelse2. G = 79 216 kroner i desember 2011 og G = 82 122 kroner i desember 2012.

Ytelse i G

Desember 2011

Desember 2012

Desember 2011

Desember 2012

Antall

Antall

Andel i pst.

Andel i pst.

Mindre eller lik 2G

35 493

38 430

20,9

23,1

2G–3G

67 605

63 462

39,4

38,2

Over 3G

68 075

64 414

39,7

38,7

Sum

171 623

166 306

100,0

100,0

1 Antall mottakere av arbeidsavklaringspenger var 171 760 i desember 2011 og 166 396 i desember 2012. Enkelte typer av etterbetalinger er ikke medregnet i tabellen.

2 Ytelsene i tabellen er før gradering pga. meldekortopplysninger.

Om lag 23 pst. av mottakerne av arbeidsavklaringspenger hadde i desember 2012 en ytelse som var lik minsteytelsen på to ganger folketrygdens grunnbeløp (G) eller lavere16. 38,2 pst. av mottakerne mottok en ytelse mellom to og tre G, og en om lag like stor andel (38,7 pst.) mottok en ytelse som var høyere enn tre G. Sammenlignet med desember 2011 har andelen med en ytelse på to G eller lavere økt, mens andelen med ytelse i de øvrige intervallene er redusert. Økningen i andelen med en ytelse på mindre eller lik to G kan ha sammenheng med en reduksjon i antall mottakere som kom inn i ordningen fra tidsbegrenset uførestønad, og som hadde kompensasjon for bortfall av skattemessig særfradrag for alder og uførhet17. I desember 2011 var det om lag 14 400 overgangssaker fra tidsbegrenset uførestønad og i desember 2012 om lag 2 600.

Status etter avgang fra arbeidsavklaringspenger18 viser at 42,3 pst. av de som avsluttet et stønadsløp på arbeidsavklaringspenger i 2012, mottok uførepensjon tre måneder etter at stønadsmottaket ble avsluttet. Dette er 4,6 prosentpoeng lavere enn i 2011.

Andelen med overgang fra arbeidsavklaringspenger til uførepensjon i 2011 og 2012 var preget av en administrativ ekstrainnsats i Arbeids- og velferdsetaten i forbindelse med behandling av uføresaker og i oppfølgingen/avklaringen av tidligere mottakere av tidsbegrenset uførestønad. Det var forventet at mange av de tidligere mottakerne av tidsbegrenset uførestønad skulle ha overgang til uførepensjon siden mange hadde mottatt helserelaterte ytelser relativt lenge. Overgang til uførepensjon på slutten av 2011 og begynnelsen av 2012 var derfor noe høyere enn tidligere i 2011.

Om lag 24 pst. av de som har avsluttet mottak av arbeidsavklaringspenger i 2012, var i arbeid tre måneder etter at stønadsperioden var avsluttet samtidig som de ikke kombinerte arbeid med noen trygdeytelse fra Arbeids- og velferdsetaten. Dette er som i 2011.

33,8 pst. av de som avsluttet en stønadsperiode med arbeidsavklaringspenger i 2012 er verken gjenfunnet på uførepensjon eller i arbeid uten noen trygdeytelse fra Arbeids- og velferdsetaten. Dette kan eksempelvis være personer som mottok sosialhjelp, var privat forsørget eller ordinære arbeidssøkere. Tilsvarende andel i 2011 var 29,3 pst.

Utviklingen hittil i 2013

I juli 2013 var det om lag 163 800 mottakere av arbeidsavklaringspenger. Dette er om lag 4 800 færre enn på samme tid i 2012. Gjennomsnittlig antall mottakere for 2013 er anslått til 164 800 personer. Dette tilsvarer en nedgang på 2,0 pst. i forhold til gjennomsnittlig antall mottakere i 2012.

I 1. halvår 2013 er det regnskapsført om lag 17 400 mill. kroner i arbeidsavklaringspenger, som innebærer en nedgang i utgiftene på 0,9 pst. i forhold til utgangen av 1. halvår 2012. Utgiftsutviklingen har sammenheng med reduksjon i antall mottakere av arbeidsavklaringspenger.

I 1. halvår 2013 er det regnskapsført 209 mill. kroner i tilleggsstønader, som innebærer en nedgang i utgiftene på 12,7 pst. i forhold til utgangen av 1. halvår 2012.

I 1. halvår 2013 er det regnskapsført 174 mill. kroner til legeerklæringer, hvilket innebærer en nedgang i utgiftene på 5,0 pst. i forhold til utgangen av 1. halvår 2012.

Budsjettforslag 2014

For arbeidsavklaringspenger bidrar reguleringen av folketrygdens grunnbeløp pr. 1. mai 2013 til å øke inneværende års utgifter med 881 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2013. Utgiftene for 2014 er beregnet med utgangspunkt i folketrygdens grunnbeløp pr. 1. mai 2013, og det er ikke tatt hensyn til reguleringen av pensjonene i 2014 i anslaget for 2014.

Post 70 Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning

For 2014 er det lagt til grunn et gjennomsnittlig antall mottakere av arbeidsavklaringspenger på 153 900 og en gjennomsnittlig utbetaling pr. mottaker på om lag 216 820 kroner.

Regjeringen satte i 2013 i gang et forsøk i Hordaland, Oslo, Vest-Agder og Østfold med lønnstilskudd for arbeidsgivere som ansetter personer med rett til arbeidsavklaringspenger jf. omtale under kap. 634, post 76 og kap. 605, post 01. I forbindelse med videreføringen av prosjektet omdisponeres det 44,3 mill. kroner fra kap. 2651, post 70 til kap. 605, post 01 og kap. 634, post 76.

Det foreslås bevilget 33 380 mill. kroner i 2014.

Post 71 Tilleggsstønad, overslagsbevilgning

For 2014 er det lagt til grunn en reduksjon i antall mottakere av tilleggsstønader på 3,1 pst. Det er lagt til grunn vekst i satsene til stønad til barnetilsyn, til bøker og undervisningsmateriell og til boutgifter på 3,5 pst. Øvrige satser er regulert i henhold til utviklingen i Konsumprisindeksen.

Det foreslås bevilget 385 mill. kroner i 2014.

Post 72 Legeerklæringer

Posten gjelder dekning av honorar til erklæringer som Arbeids- og velferdsetaten innhenter fra leger og andre behandlere i tilknytning til behandling av krav om ytelser fra folketrygden. Posten omfatter også honorar til leger i forbindelse med deltakelse på dialogmøter for sykmeldte.

Det foreslås bevilget 345 mill. kroner i 2014.

Kap. 2655 Uførhet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

70

Grunnpensjon, overslagsbevilgning

22 670 117

23 110 000

24 215 000

71

Tilleggspensjon, overslagsbevilgning

35 073 950

35 830 000

37 470 000

72

Særtillegg, overslagsbevilgning

2 220 036

2 249 000

2 295 000

73

Foreløpig uførepensjon, overslagsbevilgning

-7 424

75

Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning

113 719

114 000

117 000

76

Yrkesskadetrygd gml. Lovgivning, overslagsbevilgning

61 785

66 000

61 000

Sum kap. 2655

60 132 183

61 369 000

64 158 000

Innledning

Uførepensjon skal sikre inntekt til personer som har fått inntektsevnen varig nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom eller skade. Det er et vilkår for rett til uførepensjon at vedkommende har gjennomgått hensiktsmessig behandling for å bedre inntektsevnen. Arbeidsrettede tiltak skal være gjennomført hvis ikke åpenbare grunner tilsier at dette ikke er hensiktsmessig. Uførepensjon består av grunnpensjon fastsatt på grunnlag av trygdetid og tilleggspensjon beregnet på grunnlag av tidligere pensjonsgivende inntekt. Uførepensjon er fullt opptjent etter 40 år. Det medregnes framtidig trygdetid og framtidige pensjonspoeng fra uføretidspunktet fram til og med det året vedkommende fyller 66 år. Særtillegg ytes til den som ikke har rett til tilleggspensjon eller har tilleggspensjon mindre enn særtillegget. Den som blir ufør før fylte 26 år på grunn av alvorlig og varig sykdom som er klart dokumentert, får medregnet fremtidige pensjonspoeng med minst 3,50 for hvert år (ung ufør).

Det gis behovsprøvd barnetillegg for hvert barn uførepensjonisten forsørger med 40 pst. av grunnbeløpet i folketrygden før en eventuell reduksjon på grunn av inntekt.

Rapport

Utgiftsutviklingen

Utgiftene til uførepensjon økte med 6,5 pst. eller 3 666 mill. kroner fra 2011 til 2012. Totalt var utgiftene til uførepensjon i 2012 på 60 132 mill. kroner mot 56 466 mill. kroner i 2011. Utgiftsveksten har i hovedsak sammenheng med økningen i grunnbeløpet i folketrygden i forbindelse med trygdeoppgjøret for 2012. Videre kan utgiftsveksten forklares med en økning i antall uførepensjonister. Spesielt i 1. kvartal 2012 var det høy tilgang til uførepensjon fra arbeidsavklaringspenger. Dette var i stor grad tidligere mottakere av tidsbegrenset uførestønad.

Mottakere av uførepensjon

Ved utgangen av 2012 mottok 309 890 personer uførepensjon. Dette er en økning på 1,1 pst. sammenlignet med utgangen av 2011, eller 3 240 flere personer enn ved utgangen av 2011. Ved utgangen av 2012 var 9,5 pst. av befolkningen mellom 18 og 66 år mottakere av uførepensjon. Andelen har vært uendret i perioden 2009–2012.

Figur 6.3 viser utviklingen i antall personer som mottok uføreytelser fra 2000 til 2012. I perioden fra 2001 til 2009 økte antall mottakere av uføreytelser med 60 800, fra om lag 285 400 til nær 346 200. Dette tilsvarer en vekst på rundt 21 pst. Målt i forhold til befolkningen i alderen 18–66 år, økte andelen mottakere av uføreytelser fra 10,0 til 11,1 pst. i samme periode.

Fra 1. mars 2010 ble tidsbegrenset uførestønad sammen med attførings- og rehabiliteringspenger erstattet av arbeidsavklaringspenger. Dette førte til en reduksjon i antall mottakere av uføreytelser med om lag 50 000 personer. Dette innebar at antall mottakere av uføreytelser som andel av befolkningen ble redusert fra 11,1 til 9,5 pst i 2010.

I perioden fra 2000 til 2012 har antall mottakere av uførepensjon (ved utgangen av året) økt med om lag 30 300 personer, som tilsvarer en økning på 10,8 pst. Målt i forhold til befolkningen i alderen 18–66 år, avtok andelen mottakere av varig uførepensjon fra 9,9 til 9,5 pst. i samme periode.

Figur 6.3 Mottakere av uførepensjon og tidsbegrenset uførestønad. Antall ved utgangen av året (venstre akse) og som andel av befolkningen 18–66 år (høyre akse). Antall i tusen. Andel i pst.

Figur 6.3 Mottakere av uførepensjon og tidsbegrenset uførestønad. Antall ved utgangen av året (venstre akse) og som andel av befolkningen 18–66 år (høyre akse). Antall i tusen. Andel i pst.

Antall nye mottakere av uførepensjon i løpet av året og prosentvis endring fra året før. 2008–2012

År

Antall nye mottakere av uførepensjon

Prosentvis endring fra året før

 

I alt

Menn

Kvinner

I alt

Menn

Kvinner

2008

22 082

10 372

11 710

10,5

8,8

12,1

2009

25 502

11 658

13 844

15,5

12,4

18,2

2010

28 252

12 846

15 406

10,8

10,2

11,3

2011

30 934

13 233

17 701

9,5

3,0

14,9

2012

29 306

12 171

17 135

-5,3

-8,0

-3,2

I 2012 ble det 29 306 nye uførepensjonister. Dette er en nedgang på 1 628 personer sammenlignet med 2011, tilsvarende en nedgang på 5,3 pst. Det var en nedgang i antall nye mottakere både for menn og for kvinner.

Nedgangen i antall nye uførepensjonister fra 2011 til 2012 må ses i sammenheng med at det har vært en nedgang i antall personer som avsluttet en stønadsperioden med arbeidsavklaringspenger. Om lag 80 pst. av de nye uførepensjonistene kommer fra arbeidsavklaringspenger. Dette gjelder i stor grad personer som tidligere har mottatt tidsbegrenset uførestønad og som nå har fått innvilget uførepensjon. Dette er av stor betydning for at tilgangen i perioden 2010–2012 har vært høyere enn i perioden 2008–2009, særlig for kvinner.

Det er flere kvinner enn menn som mottar uførepensjon. Ved utgangen av 2012 var 57 pst. av uførepensjonistene kvinner. Som andel av befolkningen i alderen 18–66 år, mottok 11,2 pst. av kvinnene uførepensjon, mens tilsvarende andel for menn var 7,9 pst. Med unntak av aldersgruppene under 34 år, er uføreandelen blant kvinner høyere enn blant menn i alle aldersgrupper. Det er særlig i aldersgruppene fra 50 år og over at kvinners uføreandel er høy sammenlignet med menn.

Nær 254 000 av 309 890 uførepensjonister mottok 100 pst. uførepensjon ved utgangen av 2012. Dette tilsvarer om lag 82 pst. av alle uførepensjonistene. 18 pst. av uførepensjonistene mottok en gradert ytelse. Andelen med gradert ytelse er uendret fra 2011 til 2012.

Sett i forhold til det totale antallet uførepensjonister er det en svært liten andel av uførepensjonistene som får redusert sin uføregrad i løpet av et år. I 2012 gjaldt dette 1 255 personer. Mange av de som prøver seg i arbeid har inntekt innenfor friinntekten på et grunnbeløp i folketrygden, og får dermed ikke endret uføregrad ved økt arbeidsinnsats.

23,2 pst. av uførepensjonistene med 100 pst. uførepensjon i 2011 hadde arbeidsinntekt ved siden av pensjonen. Andelen har vært om lag uendret de siste årene. Det er relativt sett flere menn enn kvinner som har arbeidsinntekt, og menn har i tillegg en høyere inntekt enn kvinner.

Mottakere av uførepensjonister under 30 år

Siden 2002 har antall uførepensjonister under 30 år økt med 2 050 personer. Økningen har vært størst i aldersgruppen 18–24 år, men det har også vært en mindre økning i aldersgruppen 25-29 år. Uføre under 30 år som andel av befolkningen i samme aldersgruppe har økt fra 1,15 til 1,25 pst. fra 2002 til 2012.

Figur 6.4 Antall mottakere av uførepensjon under 30 år ved utgangen av året.

Figur 6.4 Antall mottakere av uførepensjon under 30 år ved utgangen av året.

Utviklingen i mottakere av uførepensjon under 30 år må ses i sammenheng med utviklingen av mottakere med tidsbegrenset uførestønad. Ved utgangen av 2009 var det om lag 3 000 mottakere av tidsbegrenset uførestønad under 30 år. Mange unge uføre som tidligere ville fått innvilget uførepensjon fikk i perioden fra 2004 til februar 2010 i stedet innvilget tidsbegrenset uførestønad. Fra 2007 har antallet uførepensjonister under 30 år økt, og økningen var spesielt høy i perioden 2010 til 2012. Veksten har sammenheng med at flere unge som fikk innvilget tidsbegrenset uførestønad og senere fikk ytelsen konvertert til arbeidsavklaringspenger nå har fått innvilget uførepensjon.

Utviklingen i 2013

Ved utgangen av juni 2013 mottok om lag 307 100 personer uførepensjon, mot 310 400 personer ved utgangen av juni 2011, en nedgang på 1,1 pst. I løpet av 1. halvår 2013 fikk 11 800 nye personer uførepensjon. Det ble 5 500 færre nye uførepensjonister i løpet av 1. halvår 2013 sammenlignet med 1. halvår 2012. Ved utgangen av 1. halvår 2013 var 9,4 pst. av befolkningen mellom 18 og 66 år mottakere av uførepensjon.

Yrkesskadetrygd, gammel lovgivning

Yrkesskadetrygden har avtakende betydning, fordi den bare omfatter skader inntruffet før 1971. I 2012 utgjorde utgiftene 62 mill. kroner, mot 73 mill. kroner i 2011. En nedgang på 15,1 pst. i forhold til året før.

Reform av yrkesskadeområdet

I dag er det to ordninger som til sammen sikrer arbeidstaker rett til full erstatning ved yrkesskader og yrkessykdommer: Folketrygdlovens særregler ved yrkesskader og yrkessykdommer administrert av Arbeids- og velferdsetaten, og en lovpålagt yrkesskadeforsikringsordning administrert av arbeidsgivers skadeforsikringsselskap. Arbeidstakere og arbeidsgivere må dermed forholde seg både til to ulike regelsett og til to administrative systemer.

Som en oppfølging av NOU 2004: 3 Arbeidsskadeforsikring har Arbeidsdepartementet arbeidet med et forslag om å slå sammen de to yrkesskadeordningene lovmessig og organisatorisk. Departementet hørte i 2007 et nytt forslag som innebærer bl.a. at det opprettes en uavhengig enhet i offentlig regi som skal avgjøre krav om erstatning ved yrkesskade etter ny lov. På bakgrunn av høringsinstansenes innspill ble forslaget utdypet og konkretisert, og sendt på ny høring i 2008. I NOU 2008: 11 Yrkessykdommer har et medisinsk ekspertutvalg foreslått endringer i dagens liste over sykdommer som kan godkjennes som yrkessykdom. Denne innstillingen ble hørt parallelt med departementets utdypede forslag til ny organisering av yrkesskadeområdet. Hovedtrekkene i en ny ordning ble omtalt i Prop. 111 S (2011–2012) -Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2012. Ved behandlingen sluttet et flertall i Stortinget seg til opplegget.

Arbeidsdepartementet har i Prop. 193 L (2012–2013) Lov om arbeidsskadeforsikring, lagt fram forslag til materielle regler for rett til erstatning etter en ny arbeidsskadeforsikringslov. Forslaget, som med få unntak innebærer en kodifisering og konsolidering av det nåværende rettslige rammeverket, utgjør første del av en større reform av arbeidsskadeområdet. Proposisjonen som nå er lagt fram skal i neste omgang følges opp med lovforslag om de gjenstående elementene i reformen, herunder den framtidige organiseringen av arbeidsskadeområdet.

Budsjettforslag 2014

Følgende prognoser er lagt til grunn ved fastsetting av budsjettforslaget for 2014.

2012

2013

2014

Antall uførepensjonister med grunnpensjon (middelbestand)

310 121

307 970

315 400

Antall uførepensjonister med tilleggspensjon (middelbestand)

301 805

299 960

307 515

Antall uførepensjonister med særtillegg (middelbestand)

58 100

56 665

57 400

Gjennomsnittlig grunnpensjon, inkl. etterbet., kroner

73 098

75 845

76 780

Gjennomsnittlig tilleggspensjon, inkl. etterbet., kroner

116 210

120 355

121 845

Gjennomsnittlig særtillegg, inkl. etterbet., kroner

38 215

39 540

40 015

Beløpene i tabellen er basert på gjennomsnittlig beløp for grunnbeløpet i folketrygden for det enkelte år.

Samlet for uførhet bidrar reguleringen av pensjonene pr. 1. mai 2013 til å øke utgiftene i 2013 med 1 530 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2013. Utgiftene for 2014 er beregnet med utgangspunkt i folketrygdens grunnbeløp pr. 1. mai 2013, og det er ikke tatt hensyn til reguleringen av pensjonene i 2014 i anslaget for 2014.

Post 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning

For 2014 er det lagt til grunn et gjennomsnittlig antall mottakere av grunnpensjon på 315 400 og en gjennomsnittlig årlig utbetaling pr. mottaker på 76 780 kroner.

Det foreslås bevilget 24 215 mill. kroner i 2014.

Post 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning

For 2014 er det lagt til grunn et gjennomsnittlig antall mottakere av tilleggspensjon på 307 515 og en gjennomsnittlig årlig utbetaling pr. mottaker på 121 845 kroner.

Det foreslås bevilget 37 470 mill. kroner i 2014.

Post 72 Særtillegg, overslagsbevilgning

For 2014 er det lagt til grunn et gjennomsnittlig antall mottakere av særtillegg på 57 400 og en gjennomsnittlig årlig utbetaling pr. mottaker på 40 015 kroner.

Det foreslås bevilget 2 295 mill. kroner i 2014.

Post 75 Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning

Utgiftene på posten har de senere år vært relativt stabile. I 2012 var utgiftene på 113,7 mill. kroner, som er en økning på 1,8 mill. kroner eller 2,4 pst. fra året før, mens vedtatt budsjett for 2013 er 114 mill. kroner.

Det foreslås bevilget 117 mill. kroner i 2014

Post 76 Yrkesskadetrygd gml. lovgivning, overslagsbevilgning

Posten dekker utgifter til uførepensjon for yrkesskader inntruffet før 1971 og har en nedadgående trend i antall mottakere og utgifter over tid.

Det foreslås bevilget 61 mill. kroner i 2014.

Programkategori 29.60 Kompensasjon for merutgifter ved nedsatt funksjonsevne mv.

Utgifter under programkategori 29.60 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

2661

Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler m.v.

8 630 700

9 031 600

8 958 800

-0,8

Sum kategori 29.60

8 630 700

9 031 600

8 958 800

-0,8

Utgifter under programkategori 29.60 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

70-89

Andre overføringer

8 630 700

9 031 600

8 958 800

-0,8

Sum kategori 29.60

8 630 700

9 031 600

8 958 800

-0,8

Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler m.v.

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

70

Grunnstønad, overslagsbevilgning

1 726 948

1 770 000

1 790 000

71

Hjelpestønad, overslagsbevilgning

1 705 066

1 740 000

1 690 000

73

Hjelpemidler m.v. under arbeid og utdanning

123 770

145 000

154 700

74

Tilskudd til biler

762 144

740 000

795 000

75

Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler

2 653 482

2 731 600

2 559 100

76

Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester

209 543

245 000

235 000

77

Ortopediske hjelpemidler

1 066 292

1 160 000

1 220 000

78

Høreapparater

383 455

500 000

490 000

79

Aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år

25 000

Sum kap. 2661

8 630 700

9 031 600

8 958 800

Innledning

Kapitlet omfatter grunnstønad, hjelpestønad og hjelpemidler, dvs. stønad til alle typer hjelpemidler for personer med varig nedsatt funksjonsevne i dagliglivet, arbeidslivet og i tilknytning til utdanning etter reglene i folketrygdloven kapittel 6 og 10.

Grunn- og hjelpestønad skal gi økonomisk kompensasjon til personer som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte har visse ekstrautgifter eller som trenger særskilt tilsyn og pleie.

Grunnstønad gis til bestemte formål, bl.a. til drift av tekniske hjelpemidler, transport og fordyret kosthold ved diett. Den laveste satsen utgjør 7 716 kroner i året pr. 1. januar 2013 og høyeste sats utgjør 38 580 kroner.

Hjelpestønad kan gis til den som har særskilt behov for tilsyn og pleie på grunn av varig sykdom eller skade. Stønaden gis bare dersom det foreligger et privat pleieforhold. Ordinær hjelpestønad utgjør 13 836 kroner i året pr. 1. januar 2013. Forhøyet hjelpestønad som kan tilstås til barn og unge under 18 år med særskilt behov for tilsyn og pleie, utgjør 2, 4 eller 6 ganger ordinær hjelpestønad. Høyeste sats utgjør 83 016 kroner i året pr. 1. januar 2013.

Gis hjelpestønad til barn, er det er vanligvis foreldrene som mottar stønaden som verge for barnet. Hjelpestønad er en skattefri kontant ytelse som kan benyttes til å kjøpe hjelp.

Stortinget vedtar satsene for grunn- og hjelpestønad i eget romertallsvedtak. Forslag til satser for 2014 framgår av budsjettforslaget for 2014.

Folketrygden kompenserer for utgifter til bedring av arbeidsevnen og funksjonsevnen i dagliglivet for personer som har varig sykdom, skade eller lyte. Det gis stønad til tiltak som er nødvendige og hensiktsmessige for at vedkommende skal bli i stand til å skaffe seg eller beholde arbeid eller for å bedre funksjonsevnen i dagliglivet. Denne stønaden gis i form av utlån, tilskudd eller lån til bl.a. hjelpemidler, høreapparat, lese- og sekretærhjelp for blinde og svaksynte, tolkehjelp for hørselshemmede, tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde og motorkjøretøy eller annet transportmiddel. Det kan også gis stønad til ombygging av maskiner og tilrettelegging av fysisk miljø på arbeidsplassen.

Rapport

Grunn- og hjelpestønad

Tabellene under viser antall grunn- og hjelpestønadsmottakere etter alder og sats pr. 31. desember 2012. Ved utgangen av 2012 mottok til sammen 125 100 personer grunnstønad og 81 100 hjelpestønad. Antall mottakere er litt lavere enn i 2011.

Antall grunnstønadsmottakere etter alder og sats pr. 31. desember 2012.

Alder

I alt

0-17 år

18-66 år

67 år og eldre

Antall i alt

125 113

13 849

79 165

32 099

Sats 1

57 786

6 045

33 514

18 227

Sats 2

10 477

1 238

6 556

2 683

Sats 3

22 320

873

15 168

6 279

Sats 4

30 521

5 330

20 853

4 338

Sats 5

2 718

260

2 022

436

Sats 6

1 291

103

1 052

136

Om lag 46 pst. av grunnstønadsmottakerne mottok sats 1 ved utgangen av 2012.

Ved utgangen av 2012 var i alt 4 040 nye personer tilkjent grunnstønad, mens 5 656 nye personer var tilkjent hjelpestønad.

Antall hjelpestønadsmottakere etter alder og sats pr. 31. desember 2012.

Alder

I alt

0-17 år

18-66 år

67 år og eldre

Antall i alt

81 104

34 463

28 605

18 036

Sats 0

15 633

-

5 796

9 837

Sats 1

42 491

11 608

22 698

8 185

Sats 2

16 113

16 010

89

14

Sats 3

5 173

5 158

15

-

Sats 4

1 694

1 687

7

-

Om lag 52 pst. av hjelpestønadsmottakerne mottok sats 1 ved utgangen av 2012. Det er i hovedsak barn og ungdom i alderen 0–17 år som mottar hjelpestønad etter sats 2–4.

Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning

Utgiftene på denne posten var 123,8 mill. kroner i 2012, mot 124,6 mill. kroner i 2011. Utgifter til tolkehjelp for hørselshemmede i arbeid og i utdanning har hatt en betydelig årlig økning fra 2008 til 2012. Dette skyldes bl.a. økt behov for tolking i forbindelse med at flere unge hørselshemmede tar høyere utdanning. Det har også vært økt satsing på tolking i arbeidslivet gjennom prøveordningen «Tolk på arbeidsplass» i regi av hjelpemiddelsentralene i fire fylker.

Antall innkomne saker til Arbeids- og velferdsetaten som gjelder hjelpemidler og tilrettelegging på arbeidsplass har gått ned fra 2011 til 2012. Nedgangen kan tyde på at arbeidsgivere i noe større grad enn tidligere dekker utgifter til tilpasninger på arbeidsplass i stedet for å søke om stønad. Utstyr som tidligere ble ansett som spesialutstyr er nå i større grad blitt standard vare. Kostnadene pr. sak har økt noe, slik at utgiftene til dette formålet har stabilisert seg.

Utgiftsutvikling for de enkelte stønadene i perioden 2010–2012 (mill. kroner)

2010

2011

2012

I alt

110,1

124,6

123,8

Lån og tilskudd til tilrettelegging til arbeid

31,6

32,3

29,1

Tolkehjelp døve

61,3

70,7

75,0

Tolkehjelp døvblinde

4,8

4,6

4,9

Lese- og sekretærhjelp

12,5

12,5

13,8

Avgifter

4,5

1,0

Tilskudd til biler

Utgiftene til stønad til bil var på ca. 757 mill. kroner i 2012 mot 662 mill. kroner i 2011. Økningen var på 14,3 pst. Denne økningen har bl.a. sammenheng med at det i 2010 og 2011 har vært reduserte utgifter, etter omorganisering av dette området i Arbeids- og velferdsetaten.

Ved utgangen av 2012 var det etablert fem fullverdige bilsentra. Omorganiseringen har gitt mer stabile og robuste fagmiljøer. Antall søknader og behandlingstid for gruppe 1-bil har vært ganske stabil fra 1. tertial 2012 til 1. tertial 2013 med ca. 1 150 saker og rundt 4 måneders gjennomsnittlig behandlingstid. Andelen saker som behandles innen normert tid har økt fra 41,5 til 47,1 pst., mens andelen saker over ytre grense har sunket fra 16 til 14 pst.

For gruppe 2-bil har antall søknader økt fra 959 til 1 021, men gjennomsnittlig behandlingstid og antall saker over ytre grense har gått noe ned. Andel saker som behandles innen normert tid har økt (til 69,5 pst.) og ligger ikke så langt unna målet på 75 pst.

Om lag 70 pst. av sakene om gruppe 1-bil avslås i dag. For å begrense antall urealistiske søknader og dermed få en raskere saksbehandling for dem som har rett til stønad til bil, prioriterer etaten å gi best mulig veiledning og informasjon både på nett og i egne veiledningssamtaler.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har gjennomført en kvalitetsundersøkelse av vedtakene på bilområdet, som ble ferdigstilt i april 2013. Gjennomgangen viser at kvaliteten på vedtakene i all hovedsak er god, med korrekt stønadsutmåling, samordnet skjønnsutøvelse, riktig begrunnelse og resultat.

Bilstønadsordningen ble evaluert høsten 2012, jf. rapporten «Evaluering av bilstønadsordningen» av Deloitte. I lys av evalueringen har departementet hentet inn innspill fra brukerorganisasjonene. Organisasjonenes innspill gjelder særlig grensesnittet mellom de som har behov for en ordinær bil (såkalt gruppe 1-bil), og de som har behov for spesielt tilpasset kassebil (såkalt gruppe 2-bil). Saken er fortsatt til vurdering i departementet.

Kostnadsutvikling på de enkelte stønadene på bilområdet, hele året i perioden 2010–2012 (mill. kroner)

2010

2011

2012

I alt

703,3

662,2

757,1

Kjøp av bil gruppe 1

137,4

157,1

145,4

Kjøp av bil gruppe 2

297,2

273,2

358,8

Utstyr, ombygging, kjøreopplæring

307,7

274,1

299,9

Innbetaling gjeldsoppgjør, mv.

-39,0

-42,2

-47,0

Over 90 pst. av de samlede utgiftene til utstyr, ombygging og kjøreopplæring gjelder biler i gruppe 2.

Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler

Utgifter på denne posten var på 2 659 mill. kroner i 2012. I 2011 var utgiftene 2 633 mill. kroner. Dette innebærer en reduksjon i utgiftene på 26 mill. kroner, som tilsvarer en reduksjon på 1,0 pst. De største utgiftspostene i 2012 var hjelpemidler til husholdning og bolig (698 mill. kroner) og elektrisk rullestol (482 mill. kroner).

Det blir fortløpende vurdert hvilke hjelpemidler som er vanlige også for personer som ikke har nedsatt funksjonsevne, og som det derfor ikke skal gis stønad til. Grensen mellom hva som defineres som et hjelpemiddel og hva som er en vanlig forbruksvare vil endre seg over tid.

Hjelpemiddelsentralene gjennomfører årlig om lag 500 ulike kurs og opplæringstiltak overfor kommunene og andre samarbeidspartnere for å øke kunnskapen om hjelpemidler og for å sikre gode løsninger for brukerne.

I 2012 var det 129 890 brukere som mottok et eller flere utlån gjennom hjelpemiddelsentralene. Dette er en nedgang på 5,2 pst. fra 2011. Nedgangen har bl.a. sammenheng med at en del enkle og rimelige hjelpemidler er tatt ut av sortimentet, og at stønad til utstyr til trening og stimulering er begrenset til bare å gjelde utstyr som er spesielt utviklet for personer med funksjonsnedsettelse. I tillegg var det om lag 23 200 brukere som fikk service på hjelpemidler, og 14 800 som fikk råd, veiledning mv. Om lag 10 pst. av alle registrerte hjelpemiddelbrukere er barn og unge under 18 år. Andelen i yrkesaktiv alder er om lag 37 pst. Rundt 53 pst. av brukerne er personer over 67 år. Kommunene satser i stor grad på hjemmebasert omsorg i egne boliger framfor institusjoner, noe som bidrar til økt behov for utlån av hjelpemidler. Aldringen i befolkningen vil, spesielt på litt sikt, øke etterspørselen etter hjelpemidler.

Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester

Utgiftene på denne posten var 209,6 mill. kroner i 2012. Det var en økning på 9,1 pst. fra 2011. Det meste av utgiftene er knyttet til førerhunder, tolkehjelp og tilpasningskurs. Utgiftene til reise og opphold er også store, og har økt betydelig de siste årene. De samlede utgifter til tolkehjelp for døve og døvblinde, i arbeid og i dagliglivet, økte fra om lag 133 mill. kroner i 2011, til om lag 141 mill. kroner i 2012.

Tolketjenesten er en del av hjelpemiddelsentralens tjenestetilbud og yter tolking for om lag 3 500 tolkebrukere, hvorav om lag 85 pst. er døve og 15 pst. døvblinde eller døvblindblitte. Ifølge Arbeids- og velferdsdirektoratet fikk tolketjenesten i 2011 inn 63 612 bestillinger på tolking19. Dette tilsvarer en økning på 8,8 pst. fra 2010. Av disse ble 7 828 oppdrag avbestilt av bruker. Av de gjenstående bestillingene ble 50 254 oppdrag dekket. Dette utgjør en dekningsgrad på 90 pst. I 2010 var dekningsgraden på 88 pst.

Det arbeides med utvikling av et mer fleksibelt tolketilbud, bl.a. gjennom bildetolking. Behovet for tolking er økende. Den begrensede tilgangen på offentlig ansatte tolker gir utfordringer med å møte det økende behovet. Det er særlig utfordringer knyttet til å fylle behovet for tolkning innen utdanning, arbeid og tolking for barn på ulike arenaer.

Ortopediske hjelpemidler

Utgiftene til ortopediske hjelpemidler var 1 066 mill. kroner i 2012. Det var en økning på 8,3 pst. fra 2011. De største produktgruppene det ble gitt støtte til i 2012 var ortoser og fotsenger (409 mill. kroner), proteser (298 mill. kroner) og fottøy (277 mill. kroner). Utgiftsveksten henger først og fremst sammen med antall produserte hjelpemidler og økte materialkostnader.

Høreapparater og tinnitusmaskerere

Utgiftene til høreapparater var i 2012 på 383,5 mill. kroner. Det var en nedgang på 19,6 pst. fra 2011. Nedgangen skyldes en større omlegging av innkjøpsordningen for høreapparater og tinnitusmaskerere. Arbeids- og velferdsetaten betaler nå når bruker får apparatet endelig utlevert etter utprøving og tilpasning. Dette medførte en betydelig tidsforskyvning av utbetalingene, og utgiftene i 2012 ble derfor redusert. I 2012 ble det kjøpt inn 48 120 høreapparater og 2 097 tinnitusmaskerere gjennom folketrygden, mot 73 723 høreapparater og 2 768 tinnitusmaskerere i 2011. Antall stønadssaker til behandling er likevel uendret.

Reparasjonskostnader økte med 0,7 pst. i 2012. Tinnitusmaskerere representerte en totalkostnad på om lag 5 mill. kroner i 2012.

Reparasjon av hjelpemidler

Det vurderes fortløpende om det vil lønne seg å reparere hjelpemiddelet ute hos bruker, og gjenbruke innleverte hjelpemidler, kontra å kjøpe nytt. I 2010 ble kravene til reparasjon av hjelpemidler skjerpet. Reparasjon av hjelpemidler prioriteres utfra hvor viktige de er for brukeren. I løpet av 2012 ble det utført 50 050 reparasjoner. 88 pst. av akuttreparasjonene er utført innen kravet på 24 timer. 80 pst. av reparasjonsoppdragene i prioritet 2 (innen 7 dager) er utført innen normtiden (kravet er 75 pst.). De resterende oppdragene er utført etter avtale med bruker.

Prøveordninger som videreføres

Under posten Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning gjennomføres følgende prøveordninger:

Arbeids- og velferdsetaten igangsatte høsten 2007 et forsøk med hjelpemidler til personer som stammer. Forsøksordningen er avgrenset til personer over 18 år som er i arbeid eller utdanning og hvor hjelpemiddelet er nødvendig og hensiktsmessig for at de fortsatt skal kunne være i slik aktivitet. Prøveordningen videreføres i 2014.

Prøveordningen med administrativ organisering av «Tolk på arbeidsplass» i regi av hjelpemiddelsentralene og prøveordningen med tilpasningskurs under Resonaremodellen videreføres i 2014.

Under posten Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler, samarbeider Arbeidsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet om prøveordningen med tilskudd til tilrettelegging av bolig i stedet for trappeheis og /eller løfteplattform.

Pilotprosjekt

Under posten Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester igangsettes et ettårig pilotprosjekt i tolketjenesten i Arbeids- og velferdsetaten. I pilotprosjektet vil oppdragsrelaterte kostnader som reise, overtid mv. for fast ansatte tolker i tre fylker (tolketjenester) bli belastet stønadsbudsjettet (kap. 2661) istedenfor hjelpemiddelsentralenes driftsbudsjett (kap. 605). Pilotprosjektet skal evalueres av ekstern evaluator.

Budsjettforslag 2014

Post 70 Grunnstønad, overslagsbevilgning

Utgiftene på posten i 2012 var på 1 727 mill. kroner. Utgifter til grunnstønad var 880 mill. kroner etter 1. halvår 2013. Dette er en økning på 17 mill. kroner i forhold til utgiftene etter 1. halvår 2012, som tilsvarer en økning på 2,0 pst.

Det er lagt til grunn et gjennomsnittlig antall grunnstønadsmottakere på 124 010 i 2013 og 123 110 i 2014.

Det foreslås at satsene, fra 1. januar 2014, justeres med 1,5 pst. og økes til:

  • Sats 1: 7 836 kroner

  • Sats 2: 11 976 kroner

  • Sats 3: 15 708 kroner

  • Sats 4: 23 136 kroner

  • Sats 5: 31 356 kroner

  • Sats 6: 39 168 kroner

Det foreslås bevilget 1 790 mill. kroner i 2014.

Post 71 Hjelpestønad, overslagsbevilgning

Utgiftene på posten i 2012 var på 1 705 mill. kroner. Utgifter til hjelpestønad var 850 mill. kroner etter 1. halvår 2013. Dette er en reduksjon på 5 mill. kroner i forhold til utgiftene etter 1. halvår 2012, som tilsvarer en reduksjon på 0,6 pst.

Det er lagt til grunn et gjennomsnittlig antall hjelpestønadsmottakere på 79 880 i 2013 og 78 920 i 2014.

Det foreslås at satsene, fra 1. januar 2014, justeres med 1,5 pst. og økes til:

  • Sats 0: 13 068 kroner

  • Sats 1: 14 052 kroner

  • Sats 2: 28 104 kroner

  • Sats 3: 56 208 kroner

  • Sats 4: 84 312 kroner

Det foreslås bevilget 1 690 mill. kroner i 2014.

Post 73 Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning

Utgiftene på posten i 2012 var på 124 mill. kroner. Utgifter til hjelpemidler under arbeid og utdanning var 67,9 mill. kroner etter 1. halvår 2013. Dette er en økning på 11,4 mill. kroner i forhold til utgiftene etter 1. halvår 2012, som tilsvarer en reduksjon på 20,1 pst.

For 2013 er det lagt til grunn en volumvekst på 10 pst. og en prisøkning på 3,1 pst.

For 2014 er det lagt til grunn en volumvekst på 5 pst. og en prisøkning på 3,1 pst.

Det er behov for å heve lønnsnivået til frilanstolkene. Det foreslås at basis for timesatsen heves fra lønnstrinn 26 til lønnstrinn 29. Merutgiftene er beregnet til 1,9 mill. kroner, som blir fordelt på kap. 2661, post 73 og post 76. Endringen foreslås med virkning fra 1. januar 2014. Videre foreslås det å innføre minstetid på 1 time for oppdrag for frilanstolkene. Dette gir en beregnet merutgift på 0,8 mill. kroner på kap. 2661, post 73.

Det foreslås bevilget 154,7 mill. kroner i 2014.

Post 74 Tilskudd til biler

Fra 1. januar 2013 ble tildelingskriteriene for gruppe 2-bil utvidet slik at også personer over 18 år med sterkt begrenset gangfunksjon som har behov for egen bil for å komme seg til og fra arbeid eller utdanning, kan tildeles gruppe 2-bil. Utvidelsen er anslått å gi årlige merutgifter på 11 mill. kroner. Det er lagt til grunn at effekten av utvidelse vil fordele seg med 60 pst. i 2013 og 40 pst. i 2014. Det er lagt til grunn en budsjetteffekt av tiltaket i 2014 på om lag 4 mill. kroner.

Utgiftene på posten i 2012 var på 757 mill. kroner. Utgiftene var 358,5 mill. kroner etter 1. halvår 2013. Dette er en økning på 9 mill. kroner i forhold til utgiftene etter 1. halvår 2012, som tilsvarer en økning på 2,6 pst.

For 2013 er det lagt til grunn en nullvekst i antall mottakere og en prisøkning på 1,7 pst. For 2014 er det lagt til grunn en nullvekst i antall mottakere og en prisøkning på 1,5 pst.

Det foreslås bevilget 795 mill. kroner i 2014.

Post 75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler

Utgiftene på posten i 2012 var på 2 659 mill. kroner. Utgiftene var 1 194 mill. kroner etter 1. halvår 2013. Dette er en nedgang på 82,3 mill. kroner i forhold til utgiftene etter 1. halvår 2012, som tilsvarer en reduksjon på 6,5 pst.

For 2013 er det lagt til grunn en nedgang i antall mottakere på 5 pst. og en prisøkning på 1,7 pst. For 2014 er det lagt til grunn en nedgang i antall mottakere på 2 pst. og en prisøkning på 1,5 pst.

Det foreslås bevilget 2 559,1 mill. kroner i 2014.

Post 76 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester

Utgiftene på posten i 2012 var på 210 mill. kroner. Utgiftene var 100,8 mill. kroner etter 1. halvår 2013. Dette er en økning på 1,3 mill. kroner i forhold til utgiftene etter 1. halvår 2012, som tilsvarer en økning på 1,3 pst.

For 2013 er det lagt til grunn en volumvekst på 2 pst. og en prisøkning på 3,1 pst. For 2014 er det lagt til grunn en volumvekst på 3 pst. og en prisøkning på 3,1 pst.

Det foreslås bevilget 235 mill. kroner for 2014.

Post 77 Ortopediske hjelpemidler

Utgiftene på posten i 2012 var på 1 066 mill. kroner. Utgiftene var 526,4 mill. kroner etter 1. halvår 2013. Dette er en økning på 31,2 mill. kroner i forhold til utgiftene etter 1. halvår 2012, som tilsvarer en økning på 6,3 pst.

For 2013 er det lagt til grunn volumvekst på 5 pst. og en prisøkning på 1,7 pst. For 2014 er det lagt til grunn en volumvekst på 5 pst. og en prisøkning på 1,5 pst.

Det foreslås bevilget 1 220 mill. kroner i 2014.

Post 78 Høreapparater

Utgiftene på posten i 2012 var på 384 mill. kroner. Utgiftene var 154,6 mill. kroner etter 1. halvår 2013. Dette er en nedgang på 87,5 mill. kroner i forhold til utgiftene etter 1. halvår 2012, som tilsvarer en reduksjon på 36,1 pst.

For 2013 er det lagt til grunn en volumvekst på 4 pst. og en prisøkning på 1,9 pst. For 2014 er det lagt til grunn en volumvekst på 4 pst. og en prisøkning på 1,5 pst.

Det foreslås bevilget 490 mill. kroner i 2014.

Post 79 Aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år

Personer under 26 år kan i dag få dekket aktivitetshjelpemidler. Det foreslås å innføre en rammestyrt ordning til aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år. Ordningen er tenkt innført fra 1. juli 2014. Departementet vil komme nærmere tilbake til den konkrete utformingen av regelverket knyttet til denne ordningen. Kriterier for ordningen vil bli drøftet med organisasjonene før de blir fastsatt.

Det foreslås bevilget 25 mill. kroner i 2014.

Programkategori 29.90 Diverse utgifter

Utgifter under programkategori 29.90 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

2690

Diverse utgifter

478 182

460 000

-100,0

Sum kategori 29.90

478 182

460 000

-100,0

Utgifter under programkategori 29.90 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

70-89

Andre overføringer

478 182

460 000

-100,0

Sum kategori 29.90

478 182

460 000

-100,0

Kap. 2690 Diverse utgifter

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

70

Sykestønadsutgifter i utlandet

325 379

330 000

77

Pasienter fra gjensidighetsland mv.

152 803

130 000

Sum kap. 2690

478 182

460 000

Budsjettkapitlet er fra 1. januar 2014 overført til Helse- og omsorgsdepartementet. Det vises til omtale i Prop. 1 S (2013–2014) Helse- og omsorgsdepartementet.

Kap. 5701 Diverse inntekter

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

02

Diverse inntekter

677 543

570 000

570 000

03

Hjelpemiddelsentraler m.m.

33 021

35 805

36 590

71

Refusjon ved yrkesskade

820 884

960 150

844 000

73

Refusjon fra bidragspliktige

331 164

340 000

305 000

74

Refusjon medisinsk behandling

63 514

20 000

80

Renter

1 455

1 700

1 700

Sum kap. 5701

1 927 581

1 927 655

1 757 290

Post 02 Diverse inntekter

Post 02 består i det vesentligste av følgende inntekter:

  • Renter og avdrag på attføringslån

  • Tilbakebetaling på grunn av for mye utbetalt til leger

  • Tilbakebetaling på grunn av for mye utbetalt til stønadsmottakere

  • Avdrag bidragslån

  • Prosjektinntekter

  • Andre refusjoner og inntekter

Det foreslås bevilget 570 mill. kroner i 2014.

Post 03 Hjelpemiddelsentraler m.m.

Posten omfatter bl.a. salg av hjelpemidler og biler.

Det foreslås bevilget 36,59 mill. kroner i 2014.

Post 71 Refusjon ved yrkesskade

Bakgrunn

En vesentlig del av folketrygdens utgifter ved yrkesskade blir finansiert av arbeidsgivere ved en refusjonsordning knyttet til den obligatoriske yrkesskadeforsikringen etter lov av 16. juni 1989 nr. 65.

Refusjonen skjer gjennom en fastsatt prosentsats/refusjonssats av de faktiske erstatningsutbetalinger fra forsikringsgiverne. Refusjonssatsen skal således avspeile forholdet mellom trygdens utgifter og erstatningsutbetalingene, men tar ikke sikte på å få dekket de faktiske trygdeutgifter i de enkelte yrkesskadetilfeller.

Av praktiske grunner følger oppgjørsåret kalenderåret, men forsikringsselskapene kan først ha oppgjøret ferdig beregnet og utbetalt 1. mars i det etterfølgende året. Fra 1. januar, fram til forfall 1. mars, blir selskapene belastet renter i henhold til dagslånsrenten i Norges Bank.

Nærmere om folketrygdens utgifter og refusjonsinntekter ved yrkesskade

Folketrygdens faktiske utgifter ved yrkesskade er langt større enn beløpet som blir refundert. Dette skyldes at stønadsarter, i hovedsak korttidsytelser som sykepenger og utgifter til helsetjenester, er holdt utenfor refusjonsordningen. Refusjonsordningen omfatter heller ikke enkelte persongrupper som hører inn under det offentliges ansvar, som for eksempel skoleelever og innsatte i fengsler.

I tabellen nedenfor framgår de faktiske refusjonsinnbetalinger som folketrygden har fått fra forsikringsselskapene fra og med 2008 og til og med juli 2013 (nominelt og i mill. kroner).

Refusjonsinnbetalinger fra forsikringsselskapene

2008

2009

2010

2011

2012

2013

Inntekt

910

970

972

932

821

835

Refusjonssatsen har vært fastsatt til 120 pst. av erstatningsutbetalingene siden 1991, da ordningen ble innført. Departementet vil bemerke at refusjonsordningen bygger på en forenklet modell basert på at man medregner de kapitaliserte uføreytelser fullt ut i beregningsgrunnlaget, mens andre trygdeytelser ikke medregnes. Refusjonssatsen beholdes uendret på 120 pst. av erstatningsutbetalingene også i 2014

Det foreslås bevilget 844 mill. kroner i 2014.

Post 73 Refusjon bidragspliktige

Det tas refusjon for utbetalt bidragsforskott (se kap. 2620, post 70) i innbetalt bidrag fra bidragspliktige for samme periode, maksimalt tilsvarende det beløp som er utbetalt i forskott.

I 2012 ble det innbetalt 331 mill. kroner fra bidragspliktige.Dette utgjør om lag 41,1 pst av utbetalt forskott på kapittel 2620 post 26.

Anslagene som legges til grunn på denne posten utgjør en andel av det beløp som forventes utbetalt i bidragsforskott i samme periode Det anslås at inntektene i 2014 vil utgjøre 39 pst. av utgiftene på kap. 2620, post 76.

Forslag om styrking av bidragsforskotteringsordningen

Under kapittel 2620 foreslås det å øke bidragsforskottet til enslige med barn over 11 år begrenset til de som mottar høyeste forskottssats, det vil si personer med inntekt under 235 101 kr. Satsen foreslås økt med 1/3 av ordinær sats (den tidligere 75-prosentsatsen).

Endringsforslaget er rettet mot forskottsmottagere med lav inntekt. Endringen er forventet å gi 48 mill. kroner mer i utbetalt forskott pr. år, og 20 mill. kroner mer i refusjon i innbetalt bidrag fra bidragspliktige, også på årsbasis. Ettersom endringen foreslås iverksatt fra 1. juli 2014, ventes merutgiftene for 2014 å være 24 mill. kroner og refusjonen fra bidragspliktige 10 mill. kroner. Det vises til nærmere omtale under kapittel 2620 post 76.

Det foreslås bevilget 305 mill. kroner i 2014.

Post 74 Refusjon medisinsk behandling

Budsjettposten er fra 1.januar 2014 overført til Helse- og omsorgsdepartementet. Det vises til omtale i Prop. 1 S (2013–2014) Helse- og omsorgsdepartementet.

Post 80 Renter

Posten gjelder vesentlig renteinntekter av bankinnskudd og av lån og innskudd for kontorlokaler.

Det foreslås bevilget 1,7 mill. kroner i 2014.

Programkategori 33.30 Arbeidsliv

Utgifter under programkategori 33.30 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

2541

Dagpenger

10 064 585

11 300 000

10 800 000

-4,4

2542

Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v.

814 791

705 000

690 000

-2,1

Sum kategori 33.30

10 879 376

12 005 000

11 490 000

-4,3

Utgifter under programkategori 33.30 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

70-89

Andre overføringer

10 879 376

12 005 000

11 490 000

-4,3

Sum kategori 33.30

10 879 376

12 005 000

11 490 000

-4,3

Kap. 2541 Dagpenger

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

70

Dagpenger, overslagsbevilgning

10 064 585

11 300 000

10 800 000

Sum kap. 2541

10 064 585

11 300 000

10 800 000

Allmenn omtale

Dagpenger under arbeidsledighet skal gi økonomisk trygghet ved inntektsbortfall på grunn av arbeidsledighet og samtidig stimulere til å komme tilbake i arbeid. Personer som har tapt arbeidsinntekt og fått arbeidstiden redusert, kan ha rett til dagpenger under arbeidsledighet dersom de oppfyller kravet om tidligere arbeidsinntekt av en viss størrelse. Utformingen og praktiseringen av dagpengeregelverket er en del av den aktive arbeidsmarkedspolitikken ved at det stilles krav om å være reell arbeidssøker. Dette forutsetter aktivitet og mobilitet hos den arbeidsledige. Oppfylles ikke lovens krav, kan dagpengene falle bort for en periode. Arbeidstakere som permitteres, kan på bestemte vilkår og i en avgrenset periode motta dagpenger. Det legges vekt på en rask behandling av dagpengesøknader og rask utbetaling av dagpenger.

Rapport

Nedgang i antall dagpengemottakere

Gjennomsnittlig var veksten i antall dagpengemottakere i 2010 og 2011 avtakende sammenliknet med året før. I 2012 mottok gjennomsnittlig tilnærmet 53 100 personer dagpenger, noe som er en nedgang på 11 pst. sammenliknet med 2011. Det var gjennomsnittlig om lag 54 800 dagpengemottakere i 1. halvår 2013. Sammenliknet med samme periode i 2012 er dette en nedgang på om lag 4 pst., tilsvarende 2 100 dagpengemottakere.

Utgiftene til dagpenger var i 2012 tilnærmet 10,065 mrd. kroner. I 1. halvår 2013 summerte utgiftene over dagpengekapitlet seg til om lag 5,5 mrd. kroner. Dette er en nedgang i utgiftene på 5 pst. sammenliknet med 1. halvår 2012.

Tabellen under viser omfang og sammensetning av dagpengemottakere for 2011, 2012 og 1. halvår 2013.

Gjennomsnittlig antall dagpengemottakere 2011 – 1. halvår 2013

2011

2012

1. halvår 2012

1. halvår 2013

Helt ledige ikke permitterte

33 990

31 152

31 977

32 674

Helt ledige permitterte

4 445

2 858

3 799

2 693

Delvis ledige ikke permitterte

11 618

10 755

11 439

11 452

Delvis ledige permitterte

3 635

2 403

3 233

2 149

Andre (inkl. tiltaksdeltakere)

6 077

5 952

6 522

5 867

Sum

59 765

53 120

56 969

54 836

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet

Regelverket for dagpenger under permittering ble i løpet av 1. halvår 2009 tilpasset et svekket arbeidsmarked ved flere endringer, bl.a for å sette bedriftene i stand til å holde på viktig kompetanse i en midlertidig nedgangskonjunktur. Etter at en bedret situasjon i arbeidsmarkedet ikke lengre tilsa at det var samme behov som før for å beholde utvidelsene, ble regelendringene reversert med virkning fra 1. januar 2012.

Gjennomsnittlig mottok dagpengemottakere dagpenger i 21 uker i 2012 mot 20 uker i 2011. Flertallet av dagpengemottakerne er helt ledige arbeidssøkere. I 2012 var det gjennomsnittlig om lag 34 000 personer i denne gruppen (inkl. helt permitterte). I 1. halvår 2013 var det i gjennomsnitt om lag 35 400 helt ledige dagpengemottakere. Dette utgjør om lag halvparten av alle registrerte helt ledige. Antallet delvis ledige dagpengemottakere (inkl. delvis permitterte) har også avtatt fra 1. halvår 2012 til 1. halvår 2013, jf. tabell ovenfor om gjennomsnittlig antall dagpengemottakere.

Færre permitterte

Permitteringer finner først og fremst sted i industrien og i bygg og anlegg. Antall permitterte dagpengemottakere avtok med gjennomsnittlig 2 800 personer (35 pst.) fra 2011 til 2012, fra 8 100 til 5 300 personer i gjennomsnitt. Fra 1. halvår 2012 til 1. halvår 2013 avtok antall permitterte gjennomsnittlig med om lag 2 200 personer, til om lag 4 800 personer i snitt i 1. halvår 2013.

Figur 6.5 Utvikling i antall permitterte (helt og delvis), 2007–2013, trend

Figur 6.5 Utvikling i antall permitterte (helt og delvis), 2007–2013, trend

Helt og delvis. Sesongkorrigerte tall, januar 2007 - august 2013.

Kilde: Arbeidsdepartementet basert på Arbeids- og velferdsdirektoratet

Gjennomgang av klagesaker om dagpenger og permittering – Revisjon av rundskriv

For å få dagpenger under permitteringer, er det i tillegg til de generelle vilkårene for rett til dagpenger, et vilkår at permitteringen i det enkelte tilfellet skyldes mangel på arbeid som følge av forhold som arbeidsgiver ikke har kunnet påvirke eller regnet med. På bakgrunn av en rekke henvendelser om at Arbeids- og velferdsetaten praktiserte regelverket for dagpenger under permittering mer restriktivt enn tidligere, ble etaten i november 2012 bedt om å gjennomgå klagesaker om dagpenger og permittering fra 1. januar 2012. Om lag 770 klagesaker er gjennomgått. I om lag 220 saker ble avslagsvedtak omgjort som følge av feil eller for restriktiv tolkning av regelverket.

Etatens rundskriv om dagpenger og permittering ble også revidert. Arbeidsdepartementet ledet denne prosessen, et samarbeid mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet, LO og NHO. Det reviderte rundskrivet uttrykker tydeligere enn før at det skal legges vekt på partenes vurdering av permitteringsårsaken i det enkelte tilfellet, når denne er dokumentert. Rundskrivet ble implementert i Arbeids- og velferdsetaten 1. februar 2013.

Saksgjennomgangen og rundskrivet vil bidra til å sikre en mer forutsigbar og enhetlig praktisering i tråd med intensjonene i regelverket.

Forlenget ventetid/tidsbegrenset bortfall av retten til dagpenger

I 2012 innvilget Arbeids- og velferdsetaten totalt om lag 78 700 nye søknader om dagpenger. I tillegg ble det fattet om lag 9 900 vedtak om forlenget ventetid. Forlenget ventetid fastsettes dersom stønadssaker innenfor de siste seks månedene før vedtakspunktet har sagt opp eller sluttet i arbeidsforhold uten rimelig grunn, er avskjediget på grunn av forhold som vedkommende selv har vært årsaken til eller uten rimelig grunn har nektet å motta tilbud om arbeid. Antall vedtak med forlenget ventetid gikk ned med om lag 100 fra 2011 til 2012.

Det ble fattet om lag 6 500 vedtak om tidsbegrenset bortfall av retten til dagpenger i 2012, mot om lag 6 700 i 2011. I 2012 mistet om lag 3 600 personer midlertidig retten til dagpenger fordi de nektet å møte til konferanse hos Arbeids- og velferdsetaten, og 1 600 personer mistet dagpengene fordi de nektet å delta på tilbudt tiltak. Av de 1 300 øvrige vedtakene gjaldt om lag 100 bortfall som følge av å takke nei til tilbud om arbeid.

Budsjettforslag 2014

Post 70 Dagpenger, overslagsbevilgning

Dagpengebevilgningen ble redusert til 10 000 mill. kroner i forbindelse med behandlingen i revidert nasjonalbudsjett 2013.

Det foreslås bevilget 10 800 mill. kroner i 2014. Den anslåtte utgiftsøkningen på 800 mill. kroner fra 2013 til 2014 skyldes i hovedsak økte ledighetsanslag og økt gjennomsnittlig utbetaling som følge av lønnsvekst i 2013.

Kap. 5705 Refusjon av dagpenger

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Refusjon av dagpenger, statsgaranti ved konkurs

60 091

55 000

65 000

03

Refusjon for dagpenger fra EØS-land

2 812

4 000

04

Refusjon av dagpenger for grensearbeidere mv. bosatt i Norge

5 000

Sum kap. 5705

62 903

59 000

70 000

Budsjettforslag 2014

Post 01 Refusjon av dagpenger, statsgaranti ved konkurs

Arbeids- og velferdsetaten kan forskuttere lønnsgarantimidler i form av dagpenger dersom vilkårene for dekning gjennom lønnsgarantiordningen er tilstede. Arbeids- og velferdsetaten fremmer krav i konkursboet for utbetalte dagpenger når det blir klart at det vil bli utbetalt lønnsgarantimidler til arbeidstaker. Refusjon av dagpenger i forbindelse med lønnsgarantikrav ved konkurs inntektsføres under kapitlet.

Det foreslås bevilget 65 mill. kroner i 2014.

Post 03 Refusjon av dagpenger fra EØS-land

Arbeids- og velferdsetaten utbetalte tidligere dagpenger til EØS-borgere med dagpengerettigheter fra andre EØS-land mens de søkte arbeid i Norge. Arbeids- og velferdsetaten søkte i etterkant refundert sitt utlegg fra den enkeltes hjemland. Denne ordningen opphørte 1. juni 2012. Fortsatt er det noe etterslep av disse sakene. En ny refusjonsordning ble innført fra 1. juni 2012. Etter dette regelverket kan det kreves refusjon for utbetalte dagpenger til personer som er bosatt i Norge, og som har blitt helt arbeidsledige fra arbeid i et annet EØS-land, jf. omtale under post 04.

Post 04 Refusjon av dagpenger for grensearbeidere mv. bosatt i Norge

Fra 1. juni 2012 ble det innført en ny refusjonsordning for utbetalte dagpenger til personer som er bosatt i Norge, og som har blitt helt arbeidsledige fra arbeid i et annet EØS-land, jf. omtale under post 03. Arbeids- og velferdsetaten kan søke refusjon for utbetalte dagpenger til personer som er bosatt i Norge, og som har blitt helt arbeidsledige fra arbeid i et annet EØS-land. I forbindelse med endringer i statsbudsjettet for 2012 høsten 2012 (jf. Prop. 26 S (2011–2012)), ble det opprettet en ny post 04 Refusjon av dagpenger for grensearbeidere mv. bosatt i Norge til dette formålet. På et usikkert grunnlag anslås inntektene til om lag 5 mill. kroner i 2014.

Det foreslås bevilget 5 mill. kroner i 2014.

Kap. 2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v.

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

70

Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v., overslagsbevilgning

814 791

705 000

690 000

Sum kap. 2542

814 791

705 000

690 000

Post 70 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., overslagsbevilgning

Posten dekker utgifter for staten i henhold til lov av 14. desember 1973 nr. 61 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. Målet er å sikre utbetaling av krav på lønn og annet vederlag for arbeid i tjenesteforhold som ikke kan dekkes pga. arbeidsgivers konkurs. Ordningen dekker i utgangspunktet alle arbeidsforhold hvor det betales arbeidsgiveravgift til folketrygden. Selvstendige næringsdrivende og oppdragsmottakere er ikke dekket av ordningen. I tillegg til skriftlig søknadsbehandling innebærer også lønnsgarantiarbeidet muntlig informasjon og veiledning om garantiordningen til bl.a. arbeidstakere, bobestyrere og tingretter.

Utbetalingene gjennom lønnsgarantiordningen er sterkt konjunkturavhengige. Antall konkurser på landsbasis, antall ansatte, ansiennitet og lønnsnivå i de bedrifter som rammes av konkurs påvirker utbetalingenes samlede størrelse. Økonomien i det enkelte bo har også stor betydning for utbetalingene og mulighetene for innbetaling av dividende. Utover dette vil svingninger i restansesituasjonen i NAV Lønnsgaranti påvirke utgiftene i de enkelte år.

Utbetalingene ett år refererer seg i hovedsak til innkomne saker i utbetalingsåret, samt innkomne saker foregående år. Bobestyrere vil ofte måtte bruke noe tid på å få oversikt over konkursboet. Det vil derfor kunne ta litt tid før kravene sendes inn. Nivået på utbetalingene i det enkelte bo vil også avhenge av andre underliggende forhold som næringssammensetningen av konkurser, varierende lønnsforhold i de enkelte bransjene, ulikt antall ansatte i de enkelte bransjer etc.

Antall åpnede konkurser og konkurser med utbetaling fra lønnsgarantien

År

2009

2010

2011

2012

Antall konkurser

5 013

4 435

4 355

3 814

Herav med lønnsgaranti

2 669

2 061

2 044

1 850

Veksten i antall konkurser i 2009 og 2010 var svakt avtagende. Den samme utviklingen ble registrert i antall nye saker/bo innrapportert til lønnsgarantienheten. Utviklingen i antall konkurser fra 2010 til 2011 var om lag stabil. Fra 2011 til 2012 var antallet konkurser igjen avtagnede, med en nedgang på 12,4 pst., og nedgangen i antall nye saker var på 9,5 pst.

Det var dertil en betydelig restanseoppbygging i NAV Lønnsgaranti i 2010, mens det i 2011 var en betydelig nedbygging av restanser. Restansenedbyggingen fortsatte også i begynnelsen av 2012.

Budsjettforslag 2014

Etter en nedgang i antall konkurser i 2012 viser utviklingen nå en viss økning i antall konkurser i 2013. Utviklingen i antall konkurser og nye saker under lønnsgarantiordningen er usikker, og vil bl.a. avhenge av utviklingen i norsk og internasjonal økonomi fremover. På bakgrunn av en usikker utvikling samt noe etterslep før saker etter nye konkurser kommer inn til behandling, forventer NAV Lønnsgaranti at antall saker inn til lønnsgarantiordningen fortsatt vil kunne gå ned en periode.

Det foreslås bevilget 690 mill. kroner i 2014.

Kap. 5704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

02

Dividende

204 521

150 000

170 000

Sum kap. 5704

204 521

150 000

170 000

Post 02 Dividende

Dividenden kan til en viss grad ses i sammenheng med endringene i utbetalingene, samt den generelle økonomiske situasjon i boene. Innbetalingene relaterer seg både til inneværende og tidligere års utbetalinger. Økonomien i det enkelte bo har også stor betydning for utbetalingene og mulighetene for innkreving av dividende. Dette kan igjen ha sammenheng med sammensetningen av hvilke bransjer/næringer som har økonomiske problemer. En annen årsak kan være bobestyrers muligheter og ressurser i forbindelse med inndriving av midler til boet. Det er slik et betydelig etterslep i dividenden i forhold til utbetalingene.

I 2009, 2010 og 2011 ble det innbetalt dividende tilsvarende 133, 155 og 175 mill. kroner. Innbetalingen i 2012 var på 204,5 mill. kroner. Hovedtyngden av dividenden etter de mange konkursene i 2009 er trolig innbetalt. Utbetalingene i garantiordningen er likevel økende, bl.a. på grunn av restansenedbygging, som igjen fører til økte innbetalinger, samt enkelte bo/saker med store innbetlinger i tillegg til at dekningsgraden i konkursboene også har vist en noe økende tendens de siste årene.

Anslag for 2014

Det er forventet noe nedgang i utbetalinger i garantiordningen i 2013 og 2014, og innbetalingene av dividenden forventes også over tid å gå ned som følge av dette. Det vil likevel være et etterslep i innkrevingen av dividenden i forhold til utbetalingene.

Det foreslås bevilget 170 mill. kroner i 2014.

Resultatområde 3 Pensjon

Innledning

Arbeidsdepartementet har ansvar for folketrygdens pensjoner, og for store deler av den øvrige lovgivningen på pensjonsområdet, herunder offentlig tjenestepensjon og privat og offentlig AFP.

Omtalen av pensjonspolitikken er delt inn i to hovedmål

  • Et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem

  • God forvaltning av pensjoner og korrekte vedtak om pensjon

Regjeringen har gjennomført en omfattende pensjonsreform, og viktige deler trådte i kraft fra 2011 med bl.a. fleksibel alderspensjon i folketrygden fra 62 til 75 år. Hovedtrekk i pensjonsreformen er nærmere omtalt i avsnitt 2.2.2.

Departementet har tre underliggende virksomheter som administrerer pensjonsordninger, Arbeids- og velferdsetaten, Statens pensjonskasse og Pensjonstrygden for sjømenn.

Arbeids- og velferdsetaten administrer folketrygdens alderspensjon. Etatens arbeid med pensjoner er i hovedsak omtalt under Resultatomtråde 2 Arbeid og velferd, sammen med etatens arbeid på de øvrige stønadsområdene. Statens pensjonskasse administrerer tjenestepensjonsordningen for statsansatte og store deler av undervisnings- og forskningssektoren med flere. Pensjonstrygden for sjømenn yter alderspensjon til sjømenn, i hovedsak i alderen 60–67 år. Ordningen finansieres ved avgifter fra sjømenn og rederier, samt ved tilskudd fra staten.

Etter resultatområdeomtalen følger omtale av relevante budsjettkapitler under programkategoriene 09.50 Statens pensjonskasse, 09.60 Kontantytelser 29.70 Alderdom og 29.80 Forsørgertap og eneomsorg for barn mv.

Mål for pensjonspolitikken

Hovedmål 1 Et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem

Tilstandsvurdering og utfordringer

Hovedutfordringen i pensjonspolitikken er å sikre at pensjonssystemet er økonomisk og sosialt bærekraftig. Pensjonssystemet skal sikre både dagens og kommende generasjoner forutsigbare og gode pensjoner. Pensjonssystemet må ha en god likestillings- og fordelingsprofil, oppleves som rettferdig av den enkelte og ha god oppslutning i befolkningen. Videre må pensjonssystemet være fleksibelt slik at den enkelte selv kan tilpasse seg sine egne behov og ønsker, og være mest mulig oversiktlig og forutsigbart for den enkelte.

Levealderen i befolkningen øker stadig. I 1980 var forventet levealder for menn 72 år, og for kvinner 79 år. I 2011 hadde menns og kvinners forventede levealder økt til henholdsvis 79 år og 83 år. Forventet levealder anslås å øke videre til 85 år for menn og 88 år for kvinner i 2050. Som følge av at flere tar høyere utdanning, kommer dessuten mange senere ut i yrkeslivet enn tidligere. Antall yrkesaktive pr. pensjonist har sunket fra nær 4 da folketrygden ble etablert i 1967 til om lag 2,6 i dag, og forventes å reduseres ytterligere fram til 2050. Aldringen av befolkningen vil føre til en sterk økning i pensjonsutgiftene i folketrygden, og det er bl.a. på denne bakgrunn at pensjonssystemet er lagt om.

Sysselsetting blant eldre

Ettersom det blir en større andel eldre i befolkningen, blir yrkesaktiviteten blant eldre stadig viktigere i årene som kommer. Et sentralt mål med pensjonsreformen har vært å stimulere eldre til å stå lenger i arbeid. En høy arbeidsstyrke bidrar til å møte utfordringene med en aldrende befolkning, og til at våre velferdsordninger kan videreføres og videreutvikles. Gjennom pensjonsreformen er det laget et regleverk som gir den enkelte mulighet for fleksibelt uttak av alderspensjon mellom 62 og 75 år, samt å kombinere arbeid og alderspensjon uten avkorting. Samtidig er regelverket utformet slik at det stimulerer til å stå lenge i arbeid. AFP i privat sektor er lagt om slik at den støtter opp under prinsippene i folketrygdens alderspensjon, mens AFP i offentlig sektor er beholdt som en tidligpensjonsordning for aldersgruppen 62 – 66 år.

Selv om mange har tatt ut fleksibel alderspensjon i 2011 og i 2012, har en hittil ikke observert noen nedgang i yrkesaktiviteten i eldre aldersgrupper. Tvert i mot viser tall for sysselsettingen at andelen sysselsatte har gått opp for de i alderen 60–66 år de to siste årene. Denne aldersgruppen har hatt en økende sysselsetting over flere år, og pensjonsreformen ser ut til å ha forsterket denne trenden. Blant de over 66 år har sysselsettingen også økt klart de to siste årene.

Sysselsatte (lønnstakere og selvstendige) som andel av befolkningen i 4. kvartal 2008–2012.

Aldersgruppe

Sysselsatte (lønnstakere og selvstendige) som andel av befolkningen. Pst.

Endring i prosentpoeng fra 2010 til 2011

Endring i prosentpoeng fra 2011 til 2012

2008

2009

2010

2011

2012

60

73,6

73,7

73,7

74,9

75,0

1,2

0,1

61

71,2

71,1

71,8

72,1

73,4

0,3

1,3

62

61,0

60,7

61,1

64,5

64,7

3,4

0,2

63

54,1

54,3

54,1

55,3

59,7

1,2

4,4

64

48,4

48,4

48,6

49,1

51,0

0,5

1,9

65

41,7

41,8

41,6

42,2

43,0

0,6

0,8

66

36,2

36,9

37,1

36,9

38,3

-0,2

1,4

67–74

19,6

20,1

20,4

20,6

21,3

0,2

0,7

Kilde:  Statistisk sentralbyrå, registerbasert sysselsettingsstatistikk

Sysselsettingsutviklingen fordelt etter sektortilhørighet, viser at det er i virksomheter med privat AFP at andelen som fortsetter i arbeid har økt mest blant 61- og 62-åringene. Av 61-åringene som var i arbeid i 2011 var 85 pst. i arbeid ett år senere. Dette er 10 prosentpoeng høyere enn andelen som fortsatte i jobb i samme aldersgruppe to år tidligere. Også i privat sektor uten AFP og i offentlig sektor er det nå flere som står lenger i arbeid enn tidligere. Økningen i andelen som fortsetter i arbeid er imidlertid klart høyest i privat sektor med AFP. Dette tyder på at omleggingen av privat AFP har ført til økt sysselsetting.

Det er fortsatt tidlig å evaluere virkninger av pensjonsreformen, men utviklingen i eldres sysselsetting har vært positiv i de senere årene, og særlig i de aldersgruppene og sektorene som har vært mest berørt av pensjonsreformen. Resultatene så langt tyder derfor på at pensjonsreformen har hatt en positiv effekt på eldres sysselsetting.

En stor andel som tar ut alderspensjon fortsetter i arbeid. Av nær 65 000 pensjonsmottakere under 67 år ved utgangen av juni 2013 er 64 pst. registrert som arbeidstakere. Dersom selvstendige sysselsatte også hadde blitt inkludert, ville denne andelen vært enda høyere. Ikke alle var i arbeid før de mottok alderspensjon. Av alle alderspensjonister i alderen 62-66 år var 78 pst. i arbeid kvartalet før de tok ut alderspensjon. Dette betyr at vel åtte av ti fortsetter i arbeid etter uttak av pensjon.

For å få mer innsikt i hvorfor så mange i aldersgruppen 62–66 år velger å kombinere arbeid og alderspensjon, har Arbeidsdepartementet tatt initiativ til at Arbeids- og velferdsdirektoratet gjennomfører en spørreundersøkelse. Undersøkelsen omfatter både personer som kombinerer arbeid og alderspensjon, og personer som venter med å ta ut alderspensjon. Resultatene fra undersøkelsen tyder på at denne aldersgruppens kjennskap til pensjonssystemet er relativt god, og at mange har fått med seg hovedtrekkene i pensjonsreformen. Viktige grunner som folk oppgir for å ta ut alderspensjon før de slutter å arbeide er bl.a. å «Nyte godt av pensjonen mens jeg ennå har god helse» og «Disponere pengene selv».

Forventet yrkesaktivitet

Forventet yrkesaktivitet ved 50 år måler hvor mange årsverk en 50-åring kan bidra med i arbeidslivet, dersom sysselsettingsmønsteret og dødeligheten holder seg konstant i årene framover. I IA-avtalen er et delmål å øke forventet yrkesaktivitet ved 50 år med seks måneder fra 2009 til 2013. Forventet yrkesaktivitet ved fylte 50 år var 10,9 år i 2009 og 2010, og har deretter økt til 11,0 år i 2011 og 11,2 år i 2012. Dersom veksten fra 2012 til 2013 blir den samme som fra 2011 til 2012 vil delmålet i IA-avtalen være oppfylt.

Forventet yrkesaktivitet ved 50 år

I alt

Menn

Kvinner

2009

10,9

12,5

9,3

2010

10,9

12,5

9,3

2011

11,0

12,5

9,5

2012

11,2

12,6

9,7

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet

Utviklingen i pensjonsutgiftene

Tabellen nedenfor viser at folketrygdens utgifter til alderspensjon har økt over tid, og veksten har vært sterkere i årene 2011 og 2012 enn i årene 2008–2010 målt i fast G. Veksten skyldes både at det har blitt flere alderspensjonister, og at gjennomsnittlig alderspensjon har økt i fast G. Opptrappingen av minstepensjonen i årene 2008–2010 bidro til en økning i gjennomsnittlig pensjon. I 2011 og 2012 var veksten i utgiftene til alderspensjon særlig sterk som følge av den sterke økningen i antall alderspensjonister.

I desember 2012 hadde nær 57 000 personer i alderen 62–66 år tatt ut fleksibel alderspensjon. I tillegg økte antall alderspensjonister over 67 år med om lag 39 000 personer fra utgangen av 2010 til utgangen av 2012, slik at totalt antall alderspensjonister i folketrygden økte med hele 96 000 fra utgangen av 2010 til utgangen av 2012.

Antall alderspensjonister, utgiftsutvikling, og utviklingen i gjennomsnittlig alderspensjon. Tall i fast G er regnet med G fra 1. mai 2012 (82 122 kroner)

Antall alderspensjonister pr. 31.12

Antall alderspensjonister 62–66 år pr. 31.12

Løpende utgifter, mill. kroner

Utgifter regnet i fast G

Gjennom-snittlig alderspensjon i fast G

Vekst i pst.

Utgifter regnet i fast G

Gjennom-snittlig antall pensjonister

Gjennomsnittlig pensjon regnet i fast G

2008

642 815

105 384

125 229

195 355

2,6

0,7

2,0

2009

650 855

112 845

128 698

198 966

2,8

0,9

1,8

2010

663 800

121 088

133 082

202 459

3,4

1,6

1,8

2011

718 670

35 845

135 496

142 613

204 327

7,2

6,2

0,9

2012

760 025

56 943

150 525

152 322

205 040

6,8

6,4

0,3

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet

Pensjonsreformen har som forventet bidratt til økte utgifter til alderspensjon på kort sikt, som følge av at 5 nye årskull fikk tilgang til pensjon. Utgiftene til alderspensjon fra folketrygden for pensjonister i alderen 62–66 år er i 2012 anslått til om lag 10,4 mrd. kroner. Som følge av innsparinger knyttet til ny regulering av alderspensjon under utbetaling er økningen likevel noe lavere enn 10,4 mrd. kroner. Pensjoner under utbetaling reguleres fra 2011 med lønnsveksten, og fratrekkes deretter 0,75 pst. Det er også innsparinger knyttet til levealdersjusteringen som er innført fra 2011, og til at enkelte anslås å utsette uttak av alderspensjon til etter 67 år som følge av pensjonsreformen. Arbeids- og velferdsdirektoratet anslår at pensjonsreformen samlet sett har bidratt til å øke utgiftene til alderspensjon i folketrygden med 8,4 mrd. kroner i 2012.

Over tid ventes pensjonsreformen å bidra til lavere utgifter til alderspensjon enn om det gamle systemet hadde blitt videreført. Dette er en følge av at levealdersjusteringen og reglene for endret regulering får økt effekt. Videre forventes antall alderspensjonister under 67 år etter hvert å stabilisere seg. På lang sikt påvirkes folketrygdens utgifter i mindre grad av når pensjonen tas ut, fordi reglene for uttak av alderspensjon er nøytralt utformet slik at tidlig uttak gir lavere årlig pensjon. Pensjonsreformen er ventet å bidra til å øke sysselsettingen blant eldre over tid, og de foreløpige resultatene for utviklingen etter 2011 er positive, jf. omtalen over. Økt sysselsetting vil ha en positiv effekt på offentlige finanser ved at skatteinntektene øker.

Sammensetning av inntekt blant alderspensjonister

Pensjonistenes inntekter har økt sterkt i realverdi i perioden 2006–2011, som er det siste året det foreligger inntektsopplysninger for. 65 pst. av alderspensjonistenes samlede inntekter kom i 2011 fra alderspensjon fra folketrygden, mens tjenestepensjon utgjorde i gjennomsnitt 17 pst. av samlet inntekt. Innføringen av obligatorisk tjenestepensjon i 2006, bidrar isolert sett til at den andelen av inntekten som kommer fra tjenestepensjon kan øke i årene framover. Alderspensjon fra folketrygden har en omfordelende effekt, og alderspensjonens dekningsgrad er synkende med stigende inntekter. Eldres inntektsutvikling er nærmere omtalt i SSB rapport 27/2013 «Inntektsstatistikk for den eldre befolkningen 2011».

Sammensetning gjennomsnittlig inntekt blant alderspensjonister over 67 år. 2007–2011. Samlet inntekt i faste 2011–kroner1 og andeler i pst. av samlet inntekt.

2007

2008

2009

2010

2011

I alt

Samlet inntekt2

263 000

273 000

271 000

282 000

298 000

Alderspensjon

64

64

67

66

65

Tjenestepensjon

17

17

18

17

17

Annen inntekt3

19

19

16

17

18

Menn

Samlet inntekt2

330 000

338 000

333 000

348 000

369 000

Alderspensjon

61

61

64

63

62

Tjenestepensjon

17

17

18

17

17

Annen inntekt3

22

22

18

20

21

Kvinner

Samlet inntekt2

215 000

226 000

225 000

232 000

244 000

Alderspensjon

68

67

69

69

68

Tjenestepensjon

17

17

18

18

18

Annen inntekt3

15

16

13

13

14

1 Beløpene er omregnet til 2011–kroner med utviklingen i konsumprisindeksen.

2 Samlet inntekt er summen av yrkesinntekt, alderspensjon, tjenestepensjon og annen inntekt.

3 Annen inntekt er kapitalinntekt, yrkesinntekt, AFP og andre overføringer.

Kilde: Statistisk sentralbyrå. Inntektsstatistikk for personer og familier.

Strategier og tiltak

Regjeringen har gjennomført en omfattende reform av pensjonssystemet som bygger på to brede forlik i Stortinget i 2005 og i 2007. Pensjonsreformen trygger framtidens pensjoner og bidrar til å sikre bærekraften i den norske velferdsstaten. Reformen er en avveiing mellom ulike hensyn, som å sikre gode pensjoner og en god minstesikring, å stimulere til høy yrkesdeltakelse og en fleksibel overgang fra arbeid til pensjon, samt å sikre at systemet kan finansieres på lang sikt. Reformen vil bidra til at flere ressurser blir tilgjengelig til fellesoppgaver som helse, omsorg og utdanning.

En aldrende befolkning stiller offentlige finanser overfor store utfordringer på flere områder. Et viktig svar på utfordringene er å stimulere til høy yrkesdeltakelse både gjennom utformingen av pensjonssystemet, men også gjennom den generelle velferdspolitikken og en aktiv seniorpolitikk.

Folketrygdens alderspensjon er bærebjelken i pensjonssystemet, og de øvrige pensjonsordningene er tilpasset denne. Innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon i folketrygden og levealdersjustering fra 2011 har derfor gjort det nødvendig å justere en rekke tilstøtende ordninger, både i og utenfor folketrygden. Mye av dette arbeidet er gjennomført, men det pågår fortsatt arbeid på ulike områder som omtalt nedenfor.

Ny uføretrygd i folketrygden

Ved lov 16. desember 2011 nr. 59 er det vedtatt at dagens uførepensjon skal erstattes med ny uføretrygd. Det tas sikte på at de nye reglene skal tre i kraft fra 2015. Den nye uføretrygden skal tilsvare 66 pst. av den inntekten som har falt bort på grunn av uførhet og skal skattlegges som lønn. Den nye uføretrygden blir enklere å kombinere med arbeid. Uføre skal fortsatt få godskrevet opptjening til alderspensjon som om de var i arbeid, og slik opptjening gis til fylte 62 år for pensjon opptjent etter nye regler. Uføre skal fortsatt overføres til alderspensjon ved 67 år. Fordi uføre ikke kan motvirke effekten av levealdersjusteringen ved å stå lenger i arbeid, skal uføre født i 1944–1951 skjermes for 0,25 prosentpoeng av den årlige virkningen av levealdersjusteringen ved overgangen til alderspensjon. I 2018 skal det vurderes om og eventuelt hvordan uføres alderspensjon videre skal skjermes for virkningen av levealdersjusteringen, ut fra en helhetlig vurdering der utviklingen av arbeidsføres tilpasning og utviklingen i antall uføre vektlegges.

Nye regler for uføreytelsen i de offentlige tjenestepensjonsordningene

Regjeringen har høsten 2013 lagt fram forslag til nye regler for uføreytelsen i de offentlige tjenestepensjonsordningene, tilpasset den nye uføretrygden i folketrygden. Forslaget er basert på en forutgående høring, og innebærer at uføreytelsen fra tjenestepensjonsordningen utformes som et direkte tillegg til uføretrygden fra folketrygden.

Tilpasning av reglene for alderspensjon i offentlig tjenestepensjon

Offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor er videreført med nødvendige tilpasninger til innføring av fleksibel alderspensjon i folketrygden fra 2011, og de tilpasninger som følger av Stortingets vedtak fra mai 2005. Tilpasningene i samordningsreglene gjelder de gamle opptjeningsreglene i folketrygdens alderspensjon, som gjelder fullt ut for årskull født til og med 1953. Nye opptjeningsregler i folketrygden alderspensjon innføres gradvis fra årskullet født i 1954, og gjelder fullt ut for alle født i 1963 eller senere. Det arbeides med tilpasninger for årskull født i 1954 og senere.

Utredning av aldersgrenser i arbeidsmiljøloven

Som ledd i regjeringens mål om å heve avgangsalderen fra arbeidslivet, er det iverksatt en utredning om aldersgrensene i arbeidsmiljøloven. Utredningen omfatter lovens 70-årsregel, samt den eksisterende adgang til å avtale lavere bedriftsinterne aldersgrenser. Bakgrunnen for arbeidet er bl.a. at det etter pensjonsreformen er gitt adgang til pensjonsopptjening opp til fylte 75 år i folketrygden. Sentrale spørsmål er hvorvidt de forskjellige grensene bør fjernes, heves eller endres på annen måte. Partene i arbeidslivet, Statens seniorråd, Senter for seniorpolitikk og Pensjonistforbundet er involvert i arbeidet gjennom en referansegruppe. Arbeidet planlegges ferdigstilt i løpet av 2014.

Endringer i lovverket for privat tjenestepensjon

Ved lov 17. desember 2010 nr. 83 er lovverket for de private tjenestepensjonsordningene tilpasset nye regler om fleksibelt uttak av alderspensjon i folketrygden. Banklovkommisjonen overleverte 28. juni 2012 en utredning til Finansdepartementet med forslag om etablering av et system for forsikringsbaserte tjenestepensjonsordninger, som er tilpasset alleårsopptjening og levealdersjustering av folketrygdens alderspensjon. Den 8. januar 2013 overleverte kommisjonen en utredning om sammenkobling av eksisterende og nye tjenestepensjonsordninger, og hvilke overgangsregler og overgangsperioder som er nødvendig i denne sammenheng. Finansdepartementet har med utgangspunkt i forslagene fra Banklovkommisjonen lagt fram en lovproposisjon om kollektiv tjenestepensjonsforsikring for Stortinget høsten 2013.

Utvalg skal utrede tilpasninger av Pensjonstrygden for sjømenn

Med virkning fra 1. januar 2011 ble det innført samme regulering av sjømannspensjon og fiskerpensjon som alderspensjon i folketrygden, jf. lov 17. desember 2010 nr. 77 og Prop. 18 L (2010–2011). Endringen skulle bidra til at nødvendige tilpasninger i pensjonsordningen for sjømenn og pensjonsordningen for fiskere var på plass når endringene i reglene for alderspensjon i folketrygden trådte i kraft fra 1. januar 2011.

Ved kgl. res. 19. april 2013 ble det oppnevnt et utvalg som skal utrede varig løsning for tilpasninger av pensjonstrygden for sjømenn til prinsippene i pensjonsreformen, herunder alleårsopptjening, levealdersjustering og nøytralt fleksibelt uttak. Utvalget består av representanter for arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene, berørte departementer og uavhengige eksperter. Utvalget skal etter planen levere sin innstilling til departementet 1. juli 2014.

Tilpasning av regelverket for korttidsytelsene i folketrygden

Det har vært nødvendig å vurdere hvordan regelverket for korttidsytelser som dagpenger, sykepenger og arbeidsavklaringspenger skal tilpasses ny alderspensjon. Arbeidsdepartementet har tidligere varslet at det skal sendes ut et høringsnotat om hvordan forholdet mellom alderspensjon og folketrygdens øvrige ytelser for personer over 62 år bør være. Arbeidet med høringsnotatet er forsinket.

Evaluering av pensjonsreformen

Arbeidsdepartementet har også satt i gang en evaluering av pensjonsreformen i perioden 2011 – 2018. I tillegg til å vurdere om reformen virker etter hensikten, skal evalueringen bidra til å bygge opp forskningsbasert kompetanse på temaer knyttet til pensjon og pensjonsreform. Evalueringen er organisert under Forskningsrådet, slik at faglig kvalitet og uavhengighet sikres på en best mulig måte. En viktig del av evalueringen vil være en fortløpende formidling av resultatene, bl.a. gjennom brukerseminarer. Det er så langt gjennomført to utlysninger som del av evalueringen, og totalt fem prosjekter har fått tildelt midler.

Hovedmål 2 God forvaltning av pensjoner og korrekte vedtak om pensjon

Arbeidsdepartementet har tre underliggende virksomheter som forvalter pensjonsordninger: Arbeids- og velferdsetaten forvalter folketrygdens alderspensjon. Statens pensjonskasse forvalter offentlig tjenestepensjon for bl.a. statsansatte, lærere, store deler av forskningssektoren og for enkelte ideelle organisasjoner. Pensjonstrygden for sjømenn forvalter alderspensjon til sjømenn, i hovedsak i alderen 60-67 år. Virksomhetene samarbeider på pensjonsområdet. Arbeids- og velferdsetaten utbetaler pensjoner både for Statens pensjonskasse og Pensjonstrygden for sjømenn. For mer informasjon om Arbeids- og velferdsetaten, se resultatområde 2.

Tilstandsvurdering og utfordringer

Som følge av pensjonsreformen har Arbeids- og velferdsetaten og Statens pensjonskasse gjennomført omfattende IKT-prosjekter. Prosjektene er gjennomført i tråd med vedtatte planer. Pensjonstrygden for sjømenn er i sluttfasen med å utvikle IKT-løsninger på sitt område.

Både Statens pensjonskasse og Pensjonstrygden for sjømenn har som målsetting at minimum 96 pst. av nye pensjoner skal være korrekte ved første gangs utbetaling. Statens pensjonskasse og Pensjonstrygden for sjømenn har oppnådd disse målene i 2012.

Viktige utfordringer for virksomhetene er å opprettholde høy kvalitet på premieinnbetalinger og pensjonsutbetalinger, herunder utbetale korrekte pensjoner. Videre er det også en utfordring å behandle innkomne saker effektivt og til rett tid, samt gi god service og lettfattelig informasjon til brukerne om pensjon. For Pensjonstrygden for sjømenn er en særlig viktig utfordring å opprettholde god daglig drift samtidig som nytt IKT-system skal utvikles og implementeres.

Som ledd i arbeidet med nytt regelverk for uføretrygd, vil det bli utviklet nye IKT-løsninger og gjennomført nødvendige forberedelser i etatene.

Strategier og tiltak

Brukerne skal ha trygghet for at opptjening av pensjonsrettigheter og utbetaling av pensjoner er korrekte, og at pensjonene utbetales til rett tid. Virksomhetene skal benytte effektive løsninger for behandling av pensjonssaker, og skal kommunisere godt med alle berørte brukere. Virksomhetene skal legge til rette for at brukerne på en enkel måte kan få tilgang til informasjon om opparbeidelse av rettigheter og beregning av løpende pensjoner. Virksomhetene skal også legge til rette for at brukerne kan foreta begrunnede valg av pensjoneringsalternativer, bl.a ved hjelp av egne pensjonsportaler, selvbetjeningsløsninger og pensjonskalkulatorer. Det skal være en effektiv drift og god gjennomføring av reformer.

Høy kompetanse og nye IKT-løsninger i Arbeids- og velferdsetaten, Statens pensjonskasse og Pensjonstrygden for sjømenn er grunnlag for å sikre god forvaltning av pensjoner. En viktig strategi for Statens pensjonskasse har vært å konsolidere og stabilisere IKT-systemene med tilfredsstillende ytelse. Virksomhetene arbeider fortsatt kontinuerlig og målrettet med å forbedre sine arbeidsprosesser, rutiner, intern kontroll og kompetanse på pensjonsområdet for å sikre god forvaltning og korrekte vedtak.

Det vil bli satt i gang et arbeid med å gjennomgå premiestrukturen i Statens pensjonskasse. Arbeidsdepartementet vil komme tilbake til dette.

Det skal gjennomføres en evaluering av Statens pensjonskasse. Bakgrunnen for evalueringen er at Statens pensjonskasse ble omdannet til en statlig forvaltningsbedrift i 2001. Hensikten med evalueringen er å undersøke om formålet med omdanningen er oppfylt, og om forvaltningsbedriftsmodellen fungerer som forutsatt. Evalueringen skal også vurdere behov for eventuelle justeringer eller endringer i tilknytningsform. Evalueringen skal sluttføres innen første halvår 2014.

Det pågår et arbeid med Pensjonstrygden for sjømenn, jf. omtale under strategier og tiltak under hovedmål 1. For Pensjonstrygden for sjømenn vil det bli etablert tiltak som skal bidra til at IKT-løsningene kan ferdigstilles, og at løsningene har tilstrekkelig god kvalitet. Som følge av prosjektets risiko følger departementet utviklingen nøye.

Pensjonsreformen har medført en betydelig økning i henvendelser fra medlemsvirksomheter og enkeltmedlemmer. Statens pensjonskasse etablerte ved utgangen av 2012 en ny og mer effektiv betjeningsmodell og et kundesenter for pensjon. Tiltak for å imøtekomme brukernes informasjonsbehov vil fortsatt være viktig. En strategi i dette arbeidet er å øke graden av selvbetjening og automatisering. Samtidig skal virksomhetene ivareta behovet for individuell veiledning og personlig service. Tiltak rettet mot sikker drift er viktig i dette arbeidet. Statens pensjonskasse vil informere aktivt om viktige regelendringer på pensjonsområdet, og gjennomføre ytterligere tiltak rettet mot klarspråk. Virksomhetene skal fortsette arbeidet med å gi medlemmer og kunder trygghet når de skal ta pensjonsvalg.

Programkategori 09.50 Pensjoner m.v. under Statens pensjonskasse

Utgifter under programkategori 09.50 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

611

Pensjoner av statskassen

9 304

18 800

18 500

-1,6

612

Tilskudd til Statens pensjonskasse

9 427 777

8 674 000

8 759 000

1,0

613

Arbeidsgiveravgift til folketrygden

947 000

988 000

1 027 000

3,9

614

Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

23 212 778

21 066 000

26 589 000

26,2

615

Yrkesskadeforsikring

84 623

81 000

83 000

2,5

616

Gruppelivsforsikring

157 843

182 000

174 000

-4,4

2470

Statens pensjonskasse

70 302

45 587

30 476

-33,1

Sum kategori 09.50

33 909 627

31 055 387

36 680 976

18,1

Utgifter under programkategori 09.50 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

01-24

Statens egne driftsutgifter

10 591 719

9 917 634

10 041 500

1,2

30-49

Nybygg, anlegg m.v.

56 135

29 753

30 476

2,4

70-89

Andre overføringer

113 428

108 000

109 000

0,9

90-99

Utlån, statsgjeld m.v.

23 148 345

21 000 000

26 500 000

26,2

Sum kategori 09.50

33 909 627

31 055 387

36 680 976

18,1

Inntekter under programkategori 09.50 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

3614

Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

7 696 570

9 045 000

10 261 000

13,4

3615

Yrkesskadeforsikring

153 805

154 000

154 000

0,0

3616

Gruppelivsforsikring

85 450

87 000

97 000

11,5

5470

Statens pensjonskasse

14 781

18 070

18 070

0,0

5607

Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

1 188 768

1 145 000

2 182 000

90,6

Sum kategori 09.50

9 139 374

10 449 070

12 712 070

21,7

Inntekter under programkategori 09.50 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

01-29

Salg av varer og tjenester

285 624

286 000

312 000

9,1

30-49

Inntekter i forbindelse med nybygg, anlegg mv.

14 781

18 070

18 070

0,0

50-89

Overføringer fra andre

1 188 768

1 145 000

2 182 000

90,6

90-99

Tilbakebetalinger mv.

7 650 201

9 000 000

10 200 000

13,3

Sum kategori 09.50

9 139 374

10 449 070

12 712 070

21,7

Allmenn omtale

Programkategorien 09.50 Pensjoner m.v. under Statens pensjonskasse omhandler både den administrative driften av Statens pensjonskasse og de ytelsene som ordningene til Statens pensjonskasse gir rett til.

Statens pensjonskasse forvalter Norges største tjenestepensjonsordning. Ytelsene fra Statens pensjonskasse omfatter:

  • Alderspensjon

  • Uførepensjon

  • Enke- og enkemannspensjon

  • Barnepensjon

Statens pensjonskasse administrerer også egne pensjonsordninger for bl.a. apotekvirksomhet, statsråder, stortingsrepresentanter, det kunstneriske personale ved Den Norske Opera & Ballett samt følgepersoner i utenrikstjenesten. I tillegg administrerer Statens pensjonskasse:

  • Gruppelivsforsikring

  • Erstatning ved yrkesskade

  • Erstatning etter bilansvarsloven for personskade forårsaket av statens biler

  • Tariffbaserte personskadeerstatninger (særavtaler for reiser innenlands og utenlands, stasjonering i utlandet m.m.)

  • Enkelte særordninger for forsvarspersonell (kompensasjon for psykisk belastningsskade etter tjenestegjøring i internasjonale operasjoner m.m.)

  • Engangserstatningsordning for vernepliktige m.m.

  • Vartpenger

  • Pensjoner av statskassen

  • Førtidspensjon

  • Avtalefestet pensjon (AFP)

  • Boliglån

Statens pensjonskasse dekker, gjennom premieinnkreving eller bevilgning over statsbudsjettet, de ytelser som etter lov om Statens pensjonskasse eller andre lover/avtaler skal utbetales til medlemmene.

Verdien av opptjente rettigheter ble ved utgangen av 2012 estimert til om lag 416 mrd. kroner, hvorav 282 mrd. kroner er forpliktelser knyttet til alderspensjon. Videre utgjør ektefellepensjon 64 mrd. kroner, uførepensjon 40 mrd. kroner, AFP 28 mrd. kroner og barnepensjon 2 mrd. kroner.

Medlemmer

Staten har siden 1917 hatt en lovhjemlet tjenestepensjonsordning for sine embets- og tjenestemenn og for skoleverket. Pr. 31. desember 2012 var om lag 1 005 000 medlemmer knyttet til pensjonsordningene som Statens pensjonskasse administrerer. Av disse er det om lag 236 000 pensjonister, 291 000 yrkesaktive medlemmer og 17 000 som er delvis yrkesaktive i kombinasjon med pensjon. 461 000 har rett til såkalt oppsatt pensjon, dvs. at de tidligere har opparbeidet seg pensjonsrettigheter i Statens pensjonskasse, men at de for tiden ikke er ansatt i en medlemsvirksomhet.

Medlemskap er obligatorisk for statsansatte (ansatte i staten som juridisk enhet), som utgjør om lag halvparten av de 291 000 yrkesaktive medlemmene. De yrkesaktive medlemmene kan deles inn i fire hovedgrupper etter arbeidsgiver:

  • Statsforvaltningen, Stortinget og domstolene (57 pst.).

  • Skoleverket i kommunal og fylkeskommunal sektor (36 pst.).

  • Selskap/foretak (6 pst.).

  • Stiftelser/organisasjoner mv. (1 pst.).

Regelverk

Tjenestepensjonsordningen i staten er utformet som en bruttoordning. Fram til pensjonsreformen trådte i kraft 1. januar 2011, ble alderspensjonen fastsatt i henhold til følgende hovedregel:

Det blir først beregnet brutto alderspensjon, som ved full opptjeningstid (som hovedregel 30 år) utgjør 66 pst. av pensjonsgrunnlaget (sluttlønn), opp til en inntekt på 12 G. Når tjenestetiden er kortere enn 30 år og gjennomsnittlig deltidsprosent er lavere enn 100 pst., reduseres pensjonen forholdsmessig. Bruttopensjonen samordnes deretter med alderspensjon fra folketrygden. Regelverket innebærer at pensjonisten er garantert en samlet pensjon på minst 66 pst. av sluttlønnen (bruttogarantien) ved full opptjeningstid i full stilling. De detaljerte samordningsreglene er utformet slik at alderspensjonistene i praksis gjennomgående får utbetalt mer enn bruttogarantien på 66 pst. i samlet pensjon ved full opptjeningstid.

I tariffoppgjøret i offentlig sektor i 2009 ble det inngått avtale om AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor. Denne avtalen innebar at eksisterende regler for offentlig tjenestepensjon (bruttopensjon) og AFP i offentlig sektor skulle videreføres med nødvendige tilpasninger til innføring av fleksibel alderspensjon i folketrygden fra 2011, og med de tilpasninger som følger av Stortingets vedtak fra mai 2005.

Reglene for lovfestede tjenestepensjonsordninger og AFP i offentlig sektor ble endret ved lover 25. juni 2010 nr. 28 og 29. Endringene gjelder fra 1. januar 2011 og gjelder fullt ut for årskull til og med 1953. Disse årskullene får folketrygdens alderspensjon i sin helhet opptjent og beregnet etter gammelt regelverk, men med fleksibelt uttak, levealdersjustering og nye regler om regulering av pensjonene fra 2011.

Det følger av avtalen fra 2009 at det skal gis en individuell garanti for opptjente rettigheter i de offentlige tjenestepensjonsordningene pr. 1. januar 2011 som sikrer årskullene til og med 1958–kullet en samlet pensjon (tjenestepensjon og folketrygd) på 66 pst. av pensjonsgrunnlaget ved 67 år og 30 års opptjening.

De viktigste endringene i reglene for offentlig tjenestepensjon er:

  • Alle som er født i 1943 eller senere vil få alderspensjonen sin levealdersjustert. Det betyr at den opptjente pensjonen fordeles på antatt forventet levetid. Dette gjelder både for folketrygden og offentlig tjenestepensjon.

  • Den enkelte kan kompensere for levealdersjusteringen ved å fortsette i stillingen etter fylte 67 år.

  • Det gjelder en individuell garanti for årskull til og med 1958–kullet.

  • Alderspensjon under utbetaling reguleres i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 pst. Tidligere ble alderspensjonene regulert i samsvar med folketrygdens grunnbeløp.

Regelverket for hvordan alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning skal samordnes med alderspensjon fra folketrygden opptjent etter nye regler er foreløpig ikke fastsatt.

Uføreordningen i de offentlige tjenestepensjonsordningene er også utformet som en bruttoordning. Regjeringen har lagt fram en lovproposisjon for Stortinget om ny uføreordning for offentlig ansatte. Bakgrunnen for lovendringene i proposisjonen er at Stortinget har vedtatt en ny uføretrygd i folketrygden og at det er vedtatt at skattereglene for uføreytelser skal legges om. Disse endringene skal gjelde fra 2015. For at offentlig ansatte ikke skal tape kjøpekraft, er det nødvendig å tilpasse uførepensjonsordningen i tjenestepensjonsordningene. Hovedpunktene i proposisjonen er:

  • Uføreordningen blir en nettoordning slik at uførepensjonen fra offentlige tjenestepensjonsordninger beregnes som et direkte tillegg til uføretrygden fra folketrygden.

  • Den nye uførepensjonen skal utgjøre tre pst. av pensjonsgrunnlaget (sluttlønn) opp til 6 G og i tillegg et inntektsuavhengig beløp på 0,25 G. Dette kommer i tillegg til uføretrygden fra folketrygden, som utgjør 66 pst. av lønn opp til 6 G. For inntekt i intervallet 6-12 G, der folketrygden ikke gir noen utbetaling, settes prosentsatsen i tjenestepensjonsordningen til 69. Det inntektsuavhengige beløpet på 0,25 G skal ikke kunne utgjøre mer enn 6 pst. av pensjonsgrunnlaget.

  • For uføre som forsørger barn gis det et barnbarnetillegg på fire pst. av pensjonsgrunnlaget opp til 6 G for hvert barn. Samlet barnetillegg begrenses til 12 pst. av pensjonsgrunnlaget opp til 6 G.

  • Reglene for avkorting av uførepensjon mot arbeidsinntekt legges tett opp til de reglene som skal gjelde for den nye uføretrygden i folketrygden. Personer som mottar uføretrygd fra folketrygden skal kunne ha en arbeidsinntekt på 0,4 G (fribeløp) uten at uførepensjonen fra tjenestepensjonsordningen reduseres.

  • Personer med aldergrense 70 år skal gå over på alderspensjon ved fylte 67 år, altså ved samme alder som i folketrygden, og få medregnet tjenestetid fram til fylte 67 år når alderspensjonen beregnes.

  • Det innføres en nedre grense for uførhet på 20 pst.

  • Tjenestetid videreføres som en beregningsfaktor for uførepensjonen. Dvs. at uførepensjonsordningen ikke utformes som en ren forsikringsordning i denne omgang, men det varsles i proposisjonen at departementet vil jobbe videre med dette i lys av hva som blir løsningen i privat sektor.

  • De som mottar uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning når nye regler trer i kraft, skal beholde den samme uføreytelsen fra tjenestepensjonsordningen før skatt som de hadde etter de gamle reglene.

Overføringsavtalen

Det er inngått en avtale (Overføringsavtalen) mellom Statens pensjonskasse og andre leverandører av offentlige tjenestepensjonsordninger i kommunale pensjonskasser, livsforsikringsselskap og lovfestede pensjonsordninger, som skal sikre at medlemmenes pensjon ikke blir påvirket når de skifter arbeidsgiver innen offentlig sektor.

Statens pensjonskasse er koordinerende organ for Overføringsavtalen, og administrerer bl.a. regelverket for oppgjør mellom pensjonsordningene.

Premiebetaling i Statens pensjonskasse og synliggjøring av statens pensjonskostnader

Hovedprinsippet for bruttobudsjetterte20 statlige virksomheter er at de ikke betaler arbeidsgiverpremie. Statlige nettobudsjetterte21 virksomheter betaler arbeidsgiverpremie til Statens pensjonskasse. Blant de ikke-statlige medlemsvirksomhetene er premiebetaling et hovedprinsipp. En rekke ideelle organisasjoner, religiøse organisasjoner og arbeidslivorganisasjoner utgjør et unntak fra hovedregelen, da de kun betaler medlemsinnskudd og AFP-premie.

Det blir ikke betalt premie (verken arbeidsgiverpremie eller medlemsinnskudd), for om lag 30 pst. av den yrkesaktive medlemsmassen. Selv om det ikke betales premie til Statens pensjonskasse blir imidlertid medlemmene trukket 2 pst. medlemsavgift.

De resterende 70 pst. som det blir betalt premie for, kan deles inn i fire hovedkategorier:

  • Bare medlemsavgift (2 pst.).

  • Bare medlemsavgift og AFP-ordning (1 pst.).

  • Full premiebetaling uten bruk av fiktive fond/forsikringstekniske oppgjør (57 pst.). Gruppebasert oppfølging som hovedprinsipp.

  • Full premiebetaling med bruk av fiktive fond/forsikringstekniske oppgjør (10 pst.). Individuell oppfølging.

Oppfølging med bruk av fiktive fond innebærer at en simulerer avsetning av pensjonsmidler. Bakgrunnen for denne ordningen er ønsket om å kunne få en mest mulig korrekt aktuariell premieoppfølging av medlemsvirksomhetene. Disse medlemsvirksomhetene betaler det pensjonsordningen til enhver tid koster, og en unngår at virksomhetene enten får overdekning eller blir subsidierte. En slik målsetting er bl.a. uttrykt i St.meld. nr. 33 (1993–1994) Om medlemskap i Statens pensjonskasse, jf. Innst. S. nr. 159 (1993–1994). Det betales ikke reguleringspremie for tidligere yrkesaktive medlemmer (oppsatte og pensjonister), med unntak av pensjonister på avtaler med full premiebetaling med bruk av fiktive fond og forsikringsteknisk oppgjør. Tidligere yrkesaktive medlemmer (oppsatte og pensjonister) utgjør i underkant av 70 pst. av den totale medlemsmassen i Statens pensjonskasse.

Nytt regelverk om ektefellepensjoner

EFTA-domstolen krevde i dom av 30. oktober 2007 at det ble gjennomført likestilling for kvinner og menn i lov om Statens pensjonskasse. Alle saker vedrørende etterbetaling av løpende pensjoner og etterbetaling til arvinger i henhold til det nye regelverket er ferdigbehandlet i 2012.

Kap. 611 Pensjoner av statskassen

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter, overslagsbevilgning

9 304

18 800

18 500

Sum kap. 0611

9 304

18 800

18 500

Regnskapstallet på kap. 611 er noe mindre enn det faktiske forbruket, samtidig er regnskapstallet på kap. 612 tilsvarende større. Årsaken er av teknisk karakter siden pensjonssystemet i SPK pr. i dag ikke håndterer å splitte pensjon av statskassen og tjenestepensjon til samme mottaker på to ulike budsjettkapitler. Det arbeides med å finne en løsning på dette, og det tas sikte på at det vil foreligge korrekte regnskapstall for 2013.

Allmenn omtale

Pensjon av statskassen (billighetspensjon) er en særordning som ytes med hjemmel i Grunnloven § 75 bokstav i. Ordningen omfatter grupper som ikke har tjent opp pensjonsrettigheter i Statens pensjonskasse, men får utbetalt pensjoner likevel. Følgende hovedgrupper er omfattet av ordningen:

  • Stedlig tilsatte arbeidstakere ved norske utenriksstasjoner kan få billighetspensjon ut fra forholdene på stedet. Denne ordningen blir administrert i samarbeid med Utenriksdepartementet, og pensjonen blir utbetalt gjennom utenrikstjenesten.

  • Arbeidstakere som har hatt statlige tjenesteforhold uten mulighet til å bli medlem av Statens pensjonskasse, kan få tilleggspensjon når de senere har blitt medlem med rett til pensjon. Det finnes særlige retningslinjer om pensjon for krigstjeneste. I tillegg omfattes tilfeller hvor det er rimelig å tilstå pensjon av statskassen.

Det tilstås stadig færre pensjoner av statskassen. En alternativ pensjonsløsning for disse aktuelle gruppene er vurdert, jf. Prop. 136 S (2011–2012). I vurderingen framgår at det i dag er svært få som får pensjon fra statskassen. Ut fra en samlet vurdering mener departementet at det ikke er tungtveiende grunner for å endre denne praksisen. Pensjon fra statskassen blir bare gitt unntaksvis, og representerer en viktig sikringsventil som har stor verdi for de få det gjelder. Etter departementets vurdering bør Stortinget også i fremtiden kunne gi pensjon fra statskassen i særskilte tilfeller.

Rapport

Arbeidsdepartementet gir midlertidig tilsagn om pensjoner av statskassen etter søknad. Forslag til vedtak legges frem for Stortinget i en egen årlig proposisjon. Det ble gitt tilsagn om ni nye pensjoner i 2012. Tilsvarende ble det gitt tilsagn om åtte nye pensjoner i 201122.

Budsjettforslag 2014

Reguleringen av pensjonene pr. 1. mai 2013 bidrar til å øke utgiftene i 2014 på kap. 611 Pensjoner av statskassen med 0,5 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2013. Utgiftene for 2014 er beregnet med G pr. 1. mai 2013, og det tas ikke hensyn til neste års regulering av pensjonene i anslaget for 2014, jf. omtale under del 1 punkt 2.1.

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten skal dekke forventede utbetalinger til pensjoner av statskassen. Eksklusive effekten av reguleringen av pensjonene pr. 1. mai 2013 forventes det en reduksjon i utbetalingene på 4 pst. i 2014.

Det foreslås en bevilgning på 18,5 mill. kroner for 2014.

Kap. 612 Tilskudd til Statens pensjonskasse

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter, overslagsbevilgning

9 324 071

8 579 000

8 663 000

70

For andre medlemmer av Statens pensjonskasse, overslagsbevilgning

103 706

95 000

96 000

Sum kap. 0612

9 427 777

8 674 000

8 759 000

Allmenn omtale

Kapittelet er nettobudsjettert. De årlige pensjonsutbetalingene blir delvis finansiert av innbetalingene fra premiebetalende virksomheter. Dette er regulert i lov om Statens pensjonskasse § 41, der det også går frem at den delen av netto pensjonsutgifter som ikke blir finansiert av pensjonsinnskudd og fondsavkastning, skal dekkes av staten ved årlige tilskudd. Inntektssiden er bl.a. regulert i § 16, som sier at alle medlemmer skal betale innskudd med 2 pst. av pensjonsgrunnlaget. I tillegg er en rekke virksomheter pålagt å yte en del fra arbeidsgiver. Det blir betalt arbeidsgiverdel for om lag 70 pst. av alle yrkesaktive medlemmer, bl.a. for nesten alle som ikke er statsansatte.

Inntektssiden utgjør i første rekke medlemsinnskudd og arbeidsgiverpremie fra de av medlemsvirksomhetene som er premiebetalende. Dette er innskudd for pensjonsrettigheter som skal utbetales langt fram i tid, mens utbetalingene er til de som tidligere har vært yrkesaktive. Det er derfor ikke noen direkte sammenheng mellom utgiftene og inntektene på kapitlet i det enkelte budsjettår. Arbeidsgiverdelen blir i de fleste tilfeller regnet ut som en fellessats for grupper av virksomheter. En del virksomheter får likevel premien regnet ut individuelt, bl.a. aksjeselskapene. Arbeidsgiverdelen varierer derfor fra virksomhet til virksomhet, eller for ulike grupper av virksomheter, avhengig av f.eks. lønnsnivå, aldersfordeling og pensjonsalder. I tillegg inntektsføres refusjon for bl.a. yrkesskadeutbetalinger og førtidspensjoner.

Utgiftssiden utgjør i første rekke utbetalinger til alderspensjon, uførepensjon, enke- og enkemannspensjon, barnepensjon og avtalefestet pensjon (AFP). I tillegg blir det budsjettert avskrivinger, administrasjonsutgifter og refusjonspensjoner. Det blir også budsjettert utbetalinger til yrkesskadeforsikring før 1. januar 1996 som ikke blir dekket av premieinnbetalinger.

Rapport

Økning i antall pensjoner 2011–2012

Pensjonsart

2011

2012

Endring 11/12

Pst. endring 11/12

Alderspensjon

139 040

148 125

9 085

6,53

Avtalefestet pensjon

13 457

12 601

-856

-6,36

Førtidspensjon

279

61

-218

-78,14

Uførepensjon1

61 283

61 103

-180

-0,29

Ektefellepensjon (etterlattepensjon)

46 583

46 959

376

0,81

Barnepensjon (etterlattepensjon)

2 099

2 162

63

3,00

Alle pensjonsarter

262 741

271 011

8 270

3,15

1 Spesielt for uføre er det et etterslep i vedtakene (vedtak tilbake i tid) som vil påvirke tallene de ulike årene.

Netto økning i antallet pensjoner var på 8 270 i 2012 eller 3,15 pst., fra 262 741 pr. 31. desember 2011 til 271 011 pr. 31. desember 2012.

Budsjettforslag 2014

Det foreslås bevilget 8 759 mill. kroner i 2014, fordelt med 8 663 mill. kroner på post 01 og 96 mill. kroner på post 70. Dette er 669 mill. kroner lavere enn regnskap 2012, og 85 mill. kroner høyere enn saldert budsjett 2013.

Pensjonsutbetalinger

Kategorien «pensjonsutbetalinger» i tabellen nedenfor inkluderer alderspensjon, enke- og enkemannspensjon, barnepensjon, uførepensjon og vartpenger. Utbetalingene er ventet å utgjøre 20 340 mill. kroner i 2014. Dette er en økning på 1 754 mill. kroner sammenlignet med regnskap 2012, og en økning på 1 338 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2013. Av denne differansen utgjør trygdeoppgjøret i 2013 624 mill. kroner. Eksklusive effekten av trygdeoppgjøret i 2013 er det lagt til grunn en vekst på 2,2 pst. i utbetalingene i 2014.

Effekten av pensjonsreformen på pensjonsutbetalinger er relatert til levealdersjustering og lavere regulering av pensjoner, og er beregnet til ca 250 mill. kroner i 2014.

Avtalefestet pensjon

Det er budsjettert med en utbetaling på 2 984 mill. kroner til avtalefestede pensjoner i 2014. Dette er en økning på 54 mill. kroner sammenlignet med regnskap 2012, og en økning på 32 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2013. Effekten av trygdeoppgjøret i 2013 utgjør 88 mill. kroner. Eksklusive effekten av trygdeoppgjøret i 2013 er det lagt til grunn en nedgang på 2,1 pst. i utbetalingene i 2014.

Førtidspensjoner

Utbetalingene til førtidspensjoner er beregnet å utgjøre 1 mill. kroner i 2014. Dette er en nedgang på 54 mill. kroner sammenlignet med regnskap 2012 og en nedgang på 5 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2013. Alle førtidspensjonsordninger i Statens pensjonskasse er lukkede ordninger (en lukket ordning består av de som er medlemmer på det tidspunkt ordningen lukkes og tar ikke opp nye medlemmer). Følgelig forventes det ingen tilgang av nye førtidspensjoner i budsjettperioden.

Fordi utgiftene til førtidspensjoner blir refundert fra virksomhetene, er nettoeffekten på kap. 612 budsjettnøytral.

Premieinntekter – medlemsinnskudd

Anslaget for medlemsinnskudd er på 1 903 mill. kroner. Dette er 107 mill. kroner høyere enn regnskap 2012 og 45 mill. kroner høyere enn saldert budsjett 2013. Lønnsoppgjøret i 2013 og anslag for 2014 medfører en økning i innskuddet med 68 mill. kroner.

Premieinntekter – arbeidsgiverandel

Anslaget for innbetaling av arbeidsgiverandel er 12 883 mill. kroner. Dette er 2 340 mill. kroner høyere enn regnskap 2012 og 1 238 mill. kroner høyere enn i saldert budsjett 2013. Økningen i premieinntektene sammenlignet med saldert budsjett 2013 skyldes flere forhold:

  • Effekten av lønnsoppgjøret i 2013 er ventet å øke premieinntektene i 2014 med 214 mill. kroner.

  • Anslag for lønnsveksten i 2014 er ventet å øke premieinntektene i 2014 med 244 mill. kroner.

  • Endrede premiesatser og oppdatert premiegrunnlag utgjør 780 mill. kroner.

Inntekter og utgifter til Statens pensjonskasse (i 1 000 kroner)

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Sluttoppgjør

0

0

0

Pensjonsutbetalinger

18 586 437

19 002 000

20 340 000

AFP-pensjoner

2 930 338

2 952 000

2 984 000

Førtidspensjoner

55 425

6 000

1 000

Yrkesskadeforsikring

3 899

4 000

4 000

Renter pensjonsutbetalinger

14 374

7 000

10 000

Renter refusjonspensjoner

1 163

2 000

2 000

Avskrivninger

56 640

36 000

39 000

Administrasjonsutgifter

465 381

450 000

485 000

Utgifter i alt

22 113 657

22 459 000

23 865 000

Medlemsinnskudd

1 796 197

1 858 000

1 903 000

Arbeidsgiverinnskudd inkl. AFP

10 542 504

11 645 000

12 883 000

Refusjon yrkesskade

3 996

4 000

4 000

Refusjon førtidspensjoner

55 768

6 000

1 000

Refusjonspensjoner andre pensjonsordninger

286 795

270 000

313 000

Renteinntekter refusjonspensjoner andre ordninger

620

2 000

2 000

Inntekter i alt

12 685 880

13 785 000

15 106 000

Samlet tilskudd (utgifter-inntekter)

9 427 777

8 674 000

8 759 000

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten gjelder differansen mellom premieinntekter og pensjoner utbetalt for tidligere opptjente rettigheter for medlemmer i Statens pensjonskasse.

Det foreslås en bevilgning på 8 663 mill. kroner for 2014.

Post 22 Sluttoppgjør, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten skal dekke sluttoppgjør for virksomheter som melder seg ut av Statens pensjonskasse i 2014. Det foreligger søknad fra en mindre virksomhet om utmelding fra Statens pensjonskasse med mulig virkning i 2014. Det er imidlertid ikke budsjettert med utbetalinger eller innbetalinger til sluttoppgjør.

Post 70 For andre medlemmer av Statens pensjonskasse, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten gjelder differansen mellom premieinntekter og pensjoner utbetalt for ansatte i ikke-statlige sosiale og humanitære institusjoner som er medlemmer av Statens pensjonskasse.

Det foreslås en bevilgning på 96 mill. kroner for 2014.

Kap. 613 Arbeidsgiveravgift til folketrygden

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter, overslagsbevilgning

937 000

977 000

1 016 000

70

For andre medlemmer av Statens pensjonskasse, overslagsbevilgning

10 000

11 000

11 000

Sum kap. 0613

947 000

988 000

1 027 000

Allmenn omtale

Postene omfatter arbeidsgiveravgift til folketrygden av beregnet arbeidsgiverandel og medlemsinnskudd for virksomheter som ikke er pålagt å betale arbeidsgiverandel og medlemsinnskudd direkte til Statens pensjonskasse. Avgiften omfatter arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen og for andre medlemmer i Statens pensjonskasse som ikke betaler premie til pensjonskassen.

Endringen i beregnet tilskudd i forhold til foregående år kommer av oppdatert beregnet premiegrunnlag for de ikke-premiebetalende medlemsvirksomhetene i Statens pensjonskasse. Kapitlet utgjør en teknisk beregning av arbeidsgiveravgiften.

Budsjettforslag 2014

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten skal dekke beregnet arbeidsgiveravgift for arbeidsgiverdelen av pensjonsinnskuddet og for medlemsinnskuddet for statsforvaltningen for virksomheter som ikke er pålagt å betale arbeidsgiverandel og medlemsinnskudd direkte til Statens pensjonskasse. Arbeidsgiveravgiften i 2014 er beregnet til 1 016 mill. kroner. Dette er 79 mill. kroner høyere enn regnskap 2012 og 39 mill. kroner høyere enn saldert budsjett 2013. Økningen i 2014 i forhold til saldert budsjett 2013 skyldes en generell økning i det beregnede premiegrunnlaget for disse virksomhetene.

Det foreslås en bevilgning på 1 016 mill. kroner for 2014.

Post 70 For andre medlemmer av Statens pensjonskasse, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten gjelder beregnet arbeidsgiveravgift for arbeidsgiverandelen av pensjonsinnskuddet og for medlemsinnskuddet for andre medlemmer i Statens pensjonskasse som ikke betaler slikt innskudd direkte til Statens pensjonskasse.

Det foreslås en bevilgning på 11 mill. kroner på denne posten for 2014.

Kap. 614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter

64 711

64 000

87 000

70

Tap/avskrivinger

-278

2 000

2 000

90

Utlån, overslagsbevilgning

23 148 345

21 000 000

26 500 000

Sum kap. 0614

23 212 778

21 066 000

26 589 000

Allmenn omtale

I hovedtariffavtalen i staten fremgår det at boliglån kan ytes med inntil 1,7 mill. kroner etter instruks med regler fastsatt av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. For søknader mottatt fra og med offentliggjøringen av statsbudsjettet for 2014 (14. oktober 2013) har Regjeringen besluttet at det ikke lenger gis lån til pensjonister med pensjon basert på oppsatte pensjonsrettigheter. Som følge av dette kan det for lånesøknader mottatt fra og med 14. oktober 2013 gis lån til følgende medlemmer i Statens pensjonskasse:

  • Yrkesaktive medlemmer.

  • Dersom det foreligger særskilte grunner, kan Statens pensjonskasse også gi lån til barn som grunnet begge foreldrenes død må flytte fra tjenestebolig.

  • Pensjonister, med unntak av pensjonister med pensjon basert på oppsatte rettigheter.

  • Statsråder og stortingsrepresentanter.

Lån blir gitt for å skaffe bolig eller for å refinansiere boliglån. Lån blir gitt mot sikkerhet innenfor 80 pst. av markedsverdien til boligen. Lånet har en maksimal nedbetalingstid på 30 år, der fem år kan være avdragsfrie.

Renten på boliglån i Statens pensjonskasse følger normrenten for rimelige lån i arbeidsforhold. Regjeringen har besluttet å øke påslaget i normrenten fra 0,5 til 1,0 prosentenhet, slik at normrenten samsvarer bedre med ordinære renter på boliglån. Det antas at renten på lån i Statens pensjonskasse fremdeles vil være noe lavere enn de beste markedsrentene for boliglån. Det vises til nærmere omtale under kap. 5607, post 80.

Rentesatsen kan endres inntil seks ganger pr. år. Det blir ikke tilbudt faste renter knyttet til boliglånsordningen i Statens pensjonskasse.

Metode for beregning av flytende rente blir presentert på Statens pensjonskasses internettnettsider sammen med kvalitetssikrede renteobservasjoner av flytende rente. Med utgangpunkt i renteobservasjonene, blir det beregnet en årlig effektiv rente og aktuelle nominelle renter etter betalingsfrekvens.

Rapport

Utviklingen i Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Antall

Mill. kroner

År

Nye lån

Lån totalt

Total utlånsportef. 31.12.

Brutto utlån

Avdrag

Kapitalbehov

2003

4 296

33 640

13 108

2 710

3 895

-1 185

2004

2 320

30 467

11 935

1 447

2 620

-1 173

2005

3 947

29 985

12 205

2 529

2 259

270

2006

4 620

29 368

13 100

3 859

2 964

895

2007

6 564

30 206

16 100

6 395

3 395

3 000

2008

7 552

33 442

21 100

8 184

3 134

5 050

2009

9 176

36 776

27 000

10 550

4 650

5 900

2010

9 898

41 172

33 700

12 150

5 450

6 700

2011

12 354

46 766

42 700

16 350

7 350

9 000

2012

17 013

57 343

58 200

23 100

7 600

15 500

I 2012 utbetalte Statens pensjonskasse 17 013 nye lån. Den totale porteføljen av utlån var ved utgangen av 2012 på 58,2 mrd. kroner, noe som utgjør en økning på 36,3 pst. fra 2011. Antall lån totalt var 57 343 i 2012, og utgjør en økning på 22,6 pst. fra 2011.

Resultatkravet for 2012 var en saksbehandlingstid på én måned for søknader om lån til kjøp av bolig og for søknader om refinansiering. På grunn av stor pågang ble kravet om en måneds behandlingsfrist for søknader om lån til refinansiering endret til 5 måneder i løpet av året. Ved utgangen av 2012 var Statens pensjonskasses saksbehandlingstid under en måned for søknader om lån til kjøp av bolig, og fire måneder for søknader om lån til refinansiering. Statens pensjonskasse iverksatte tiltak for å øke kapasiteten, og det ble behandlet 50 pst. flere søknader i 2012 enn i 2011. Til tross for dette var det en restanse på om lag 6 700 ubehandlede søknader ved utgangen av 2012.

Budsjettforslag 2014

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten gjelder kostnadene til Statens pensjonskasse for å administrere boliglånsordningen. Hoveddelen av disse kostnadene blir dekket av lånekundene gjennom betaling av ulike former for gebyr, jf. gebyrinntekter under kap. 3614, post 01.

Det foreslås bevilget 87 mill. kroner for 2014.

Post 70 Tap/avskrivninger

Bevilgningen på posten gjelder forventet tap på utlån i 2014. Tap på hovedstol antas til 1,5 mill. kroner og opparbeidet rentegjeld 0,5 mill. kroner.

Det foreslås bevilget 2 mill. kroner for 2014.

Post 90 Utlån, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten skal dekke forventet brutto utlån til boliglån. Brutto innbetalinger bevilges på kap. 3614, post 90, jf. omtale under denne posten.

Anslaget på brutto utbetalinger er på 26 500 mill. kroner i 2014. Dette er 5 500 mill. kroner høyere enn saldert budsjett 2013, og 3 352 mill. kroner høyere enn regnskap 2012. Anslaget inkluderer utlån til opptjente, men ikke betalte renter pr. 31. desember 2014, med 169 mill. kroner. Forventet hovedstol pr. 31. desember 2014 utgjør 99 300 mill. kroner. Utestående lån pr. 31. desember 2014 er forventet å utgjøre 86 700 lån. Det er lagt til grunn en oppdatering av forventet gjennomsnittlig utbetalt beløp til 1,415 mill. kroner i budsjettperioden. Videre er det lagt til grunn en prognose på 357 utbetalte lån pr. uke i hele budsjettperioden.

I budsjettforslaget for 2014 er det lagt til grunn en effektiv rente eksklusiv gebyrer på 2,0 pst. fra 1. januar 2014 til 28. februar 2014, og 2,5 pst. fra 1. mars 2014 til 31. desember 2014, jf. nærmere omtale under kap. 5607 Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse. Videre er det i budsjettforslaget for 2014 gjort vurderinger i forhold til historiske erfaringstall når det gjelder antall søknader, utbetalte lån, antall innfridde lån og gjennomsnittlig utbetalt/innfridd pr. lån. Det er knyttet betydelig usikkerhet til utviklingen i flere av forutsetningene som er lagt til grunn for budsjettforslaget.

Det foreslås bevilget 26 500 mill. kroner for 2014.

Kap. 3614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Gebyrinntekter, lån

46 369

45 000

61 000

90

Tilbakebetaling av lån

7 650 201

9 000 000

10 200 000

Sum kap. 3614

7 696 570

9 045 000

10 261 000

Budsjettforslag 2014

Post 01 Gebyrinntekter, lån

Anslaget på posten gjelder innbetaling av gebyrer fra låntagerne i boliglånsordningen i Statens pensjonskasse i form av termingebyr, etableringsgebyr, purregebyr og lignende. Gebyrprisene blir godkjent av Arbeidsdepartementet.

Det foreslås bevilget 61 mill. kroner for 2014.

Post 90 Tilbakebetaling av lån

Anslaget på posten skal dekke forventet innbetaling av avdrag på og innfrielser av boliglån. I tillegg skal bevilgningen dekke tilbakeføring av beregnet opptjente, men ikke betalte renteinntekter ved inngangen til året som er ført under kap. 614, post 90 Utlån.

For budsjettåret 2014 er det lagt til grunn innbetalinger på 10 200 mill. kroner. Dette er 1 200 mill. kroner høyere enn saldert budsjett 2013, og 2 550 mill. kroner høyere enn regnskap 2012. Anslaget inkluderer 117 mill. kroner i tilbakeføring av beregnet opptjente renter pr. 1. januar 2014, og 2 mill. kroner i tilbakeføring av tap/kostnadsbevilgning. Anslaget er basert på en økning i forventet gjennomsnittlig innfridd beløp, samt en økning i årlige forventede avdrag i forhold til saldert budsjett 2013. Forutsetningen om 600 innfrielser pr. måned i hele budsjettperioden innebærer en reduksjon på 50 innfrielser pr. måned sammenlignet med saldert budsjett 2013.

Det foreslås bevilget 10 200 mill. kroner for 2014.

Kap. 5607 Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

80

Renter

1 188 768

1 145 000

2 182 000

Sum kap. 5607

1 188 768

1 145 000

2 182 000

Allmenn omtale

Kapitlet gjelder renteinntekter knyttet til boliglånsordningen i Statens pensjonskasse, jf. kap. 614 og 3614. Renten på boliglån i Statens pensjonskasse følger normrenten for skattlegging av fordel av rimelige lån i arbeidsforhold. Det er Finansdepartementet som fastsetter normrenten. Renten kan justeres inntil seks ganger i året.

Regjeringen har besluttet å øke påslaget i normrenten fra 0,5 til 1,0 prosentenhet, slik at normrenten samsvarer bedre med ordinære renter på boliglån. Økningen av påslaget gjennomføres ved å vedta en endring i Finansdepartementets forskrift til skatteloven og vil påvirke normrenten fra 1. mars 2014. Det vises til nærmere omtale i Finansdepartementets Prop. 1 LS (2013–2014) Skatter, avgifter og toll 2014.

Budsjettforslag 2014

Post 80 Renter

Anslaget på posten gjelder renteinntekter knyttet til boliglånsordningen i Statens pensjonskasse, jf. kap. 614 og 3614. Anslaget på renteinntekter er på 2 182 mill. kroner i 2014. Dette er 993 mill. kroner høyere enn regnskap 2012, og 1 037 mill. kroner høyere enn saldert budsjett 2013. Det er i anslaget for 2014 lagt til grunn en videre vekst i utlånsporteføljen, jf. kap. 614 og 3614. Det er videre lagt til grunn en effektiv rente eksklusiv gebyrer på 2,0 pst. fra 1. januar 2014 til 28. februar 2014, og 2,5 pst. fra 1. mars 2014 til 31. desember 2014. Anslaget på post 80 inkluderer endring i beregnede opptjente renter i 2014 med 52 mill. kroner.

Det foreslås en bevilgning på 2 182 mill. kroner for 2014.

Kap. 615 Yrkesskadeforsikring

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter, overslagsbevilgning

84 623

81 000

83 000

Sum kap. 0615

84 623

81 000

83 000

Allmenn omtale

Alle som arbeider i tjeneste for arbeidsgiver, er omfattet av lov av 16. juni 1989 nr. 65 om yrkesskadeforsikring. Staten som arbeidsgiver er selvassurandør, men arbeidstakere i staten har de samme rettighetene etter loven som andre arbeidstakere. Arbeidstakere som er omfattet av hovedtariffavtalen i staten, er i tillegg dekket av reglene i avtalen om ytelser ved yrkesskader. Utbetalinger fra disse to regelverkene blir samordnet, slik at arbeidstaker får erstatning etter det regelverket som gir høyest sum. Yrkesskadeordningen omfatter personskader som følge av arbeidsulykker, og sykdommer som følge av påvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser. Erstatning skal ytes uten hensyn til om noen har skyld i skaden. Vilkåret er at skaden/sykdommen skjer i arbeid på arbeidsstedet og i arbeidstiden.

Fra 1. januar 1996 er yrkesskadeforsikringen i staten basert på et premiesystem. Dette innebærer at det blir krevd en premie av arbeidsgivere hvert år, som skal dekke kostnadene for de skadene som blir konstatert dette året. Det gjelder også om skaden blir meldt og gjort opp flere år senere. Når Statens pensjonskasse behandler saker der skaden ble konstatert før 1. januar 1996, utbetaler Statens pensjonskasse erstatningen for deretter å kreve summen refundert fra den aktuelle arbeidsgiveren med tillegg av et administrasjonsgebyr. Skader konstaterte etter 1. januar 1996 blir dekket av innbetalt premie.

Etter lov om yrkesskadeforsikring er staten som selvassurandør ansvarlig for en rekke andre grupper som er definerte som arbeidstakere. Dette er grupper som er sysselsatt av staten, men som likevel faller utenfor tjenestemannsloven og hovedtariffavtalen.

For noen grupper av personer som ikke er arbeidstakere, men som er i arbeidsliknende forhold, har krav om yrkesskadeerstatning blitt behandlet av de ulike fagdepartementene. Fra 1. januar 2004 skal alle krav om erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven behandles av Statens pensjonskasse.

Finansieringen av disse sakene håndteres på samme måte som for ordinære yrkesskader konstatert før 1. januar 1996 (Statens pensjonskasse forskutterer erstatningsbeløp og får dette refundert fra ansvarlig departement, med tillegg av administrasjonsgebyr).

Fra 1. januar 2012 har Statens pensjonskasse også overtatt administrasjon av alle tariff- og avtalefestede krav om erstatning for personskade (særavtaler for reiser for statens regning m.m.). Også for disse utbetalingene blir beløpene forskuttert av Statens pensjonskasse og deretter refundert av arbeidsgiver, med tillegg av administrasjonsgebyr.

Rapport

I 2012 hadde Statens pensjonskasse 113 utbetalinger i yrkesskadesaker, mot 97 utbetalinger i 2011.

I om lag 88 pst. av sakene ble erstatningene utbetalt innen fire uker etter at nødvendig dokumentasjon forelå. Resultatkravet for 2012 var at minst 85 pst. av erstatningene skulle utbetales innen fire uker, etter at alle opplysningene var mottatt.

Budsjettforslag 2014

Utgiftene for 2014 er beregnet med G pr. 1. mai 2013. Reguleringen av grunnbeløpet pr. 1. mai 2013 bidrar til å øke utgiftene på kap. 615 Yrkesskadeforsikring med 2 mill. kroner i 2014, sammenliknet med saldert budsjett 2013.

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten gjelder utgifter til yrkesskadeutbetalinger i 2014. Bevilgningen skal også dekke kostnadene til Statens pensjonskasse forvaltningsbedrift for å administrere yrkesskadeordningen, jf. omtale under kap. 2470.

Det foreslås en bevilgning på 83 mill. kroner for 2014.

Kap. 3615 Yrkesskadeforsikring

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Premieinntekter

153 805

154 000

154 000

Sum kap. 3615

153 805

154 000

154 000

Budsjettforslag 2014

Post 01 Premieinntekter

Anslaget på posten skal dekke innbetaling av yrkesskadeforsikringspremie fra alle arbeidsgiverne som er omfattet av ordningen.

Beregnet innbetalt premie er høyere enn forventet utbetalt erstatning i 2014. Dette har sammenheng med at det ofte kan ta flere år før skadetidspunktet blir konstatert, og utbetalingene kommer dermed ofte flere år etter at premien er innbetalt.

Det foreslås en bevilgning på 154 mill. kroner for 2014.

Kap. 616 Gruppelivsforsikring

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter, overslagsbevilgning

157 843

182 000

174 000

Sum kap. 0616

157 843

182 000

174 000

Allmenn omtale

Bevilgningen gjelder § 23 i hovedtariffavtalen i staten.

Rapport

Resultatkravet for 2012 var at engangsbeløpene etter gruppelivsordningen skulle utbetales innen sju virkedager etter at alle opplysningene var mottatt. I 2012 ble det utbetalt erstatning til 195 personer med til sammen 157,8 mill. kroner, mot 259 personer med til sammen 173,6 mill. kroner i 2011. I fire av 195 saker ble engangsbeløpene etter gruppelivsordningen utbetalt mer enn sju virkedager etter at alle opplysninger var mottatt.

Budsjettforslag 2014

Utgiftene for 2014 er beregnet med G pr. 1. mai 2013. Reguleringen av grunnbeløpet pr. 1. mai 2013 innebærer en økning av utgiftene i 2014 på kap. 616 Gruppelivsforsikring med 6 mill. kroner, sammenliknet med saldert budsjett 2013.

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten gjelder erstatningsutbetalinger og kostnadene til Statens pensjonskasse forvaltningsbedrift for å administrere gruppelivsordningen, jf. omtale under kap. 2470. Anslaget for 2014 er på 174 mill. kroner. Dette er 16 mill. kroner høyere enn regnskap 2012, og 8 mill. kroner lavere enn saldert budsjett 2013. Reduksjonen i 2014 i forhold til saldert budsjett 2013 er basert på de faktiske erstatningsutbetalingene i 2012, som indikerer et lavere nivå enn saldert budsjett 2013.

Det foreslås en bevilgning på 174 mill. kroner for 2014.

Kap. 3616 Gruppelivsforsikring

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Premieinntekter

85 450

87 000

97 000

Sum kap. 3616

85 450

87 000

97 000

Post 01 Premieinntekter

Anslaget på posten skal dekke innbetaling av gruppelivspremie for de virksomheter som betaler gruppelivspremie direkte til Statens pensjonskasse. Budsjetterte premieinntekter i 2014 er 97 mill. kroner. Dette er 12 mill. kroner høyere enn regnskap 2012 og 10 mill. kroner høyere enn saldert budsjett 2013.

Det foreslås en bevilgning på 97 mill. kroner for 2014.

Kap. 2470 Statens pensjonskasse

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

24

Driftsresultat

14 167

15 834

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

56 135

29 753

30 476

Sum kap. 2470

70 302

45 587

30 476

  • Overført fra 2012 til 2013:

  • Post 45: 52 797 000

Allmenn omtale

Statens pensjonskasse er en forvaltningsbedrift, jf. § 7 i bevilgningsreglementet. Dette innebærer at Statens pensjonskasses driftsbudsjett er nettobudsjettert. Det er etablert et klart skille mellom pensjons- og forsikringsordningene, og det administrative apparatet i virksomheten som forvalter og administrerer ordningene. Regnskapsmessig er det etablert en enhet for pensjons- og forsikringsordningene (Statens pensjonskasse forsikring), og en annen enhet for administrasjonsapparatet (Statens pensjonskasse forvaltningsbedrift). Statens pensjonskasse forvaltningsbedrift har en aktivitetsbasert økonomimodell der virksomheten får betalt for å administrere de ulike ytelsene under kapitlene 611–616. Tjenesteprisene fastsettes av Arbeidsdepartementet.

Rapport

I 2012 hadde Statens pensjonskasse fokus på følgende områder:

  • Sørge for å opprettholde daglig drift og oppfylle de resultatkrav som Arbeidsdepartementet hadde fastsatt i tildelingsbrevet for 2012.

  • Overføre forvaltningen av nytt saksbehandlingssystem til linjeorganisasjonen på en god og effektiv måte.

  • Forbedret betjeningsløsninger, serviceapparat og arbeidsprosesser for å håndtere et økende antall henvendelser fra kunder og medlemmer, samt en sterk økning i etterspørselen etter boliglån.

  • Håndtert nye arbeidsoppgaver og stor oppmerksomhet som følge av endringer i kompensasjonsordningen for forsvarspersonell med psykiske senskader etter tjenestegjøring i internasjonale operasjoner.

  • Avsluttet arbeidet med etterbetaling til enkemenn og deres arvinger, som fikk rett til etterlattepensjon etter en dom i EFTA-domstolen.

Videre ble det lagt ned mye arbeid for å styrke sikkerhet og beredskap i hele organisasjonen. Den årlige risikovurderingen har vist at sikkerhetstilstanden og beredskapen er akseptabel. Statens pensjonskasse har gjennomført beredskapsøvelse og en omfattende sikkerhetskampanje. Sikkerhetskampanjen videreføres i 2013.

I tillegg har investeringen i ny teknologi, og utvikling av ny kunnskap gitt gode resultater på flere områder. Jevnlige stikkprøvekontroller viser bl.a. at kvaliteten på utbetalingene er høyere enn noen gang.

Måloppnåelse

100 pst. av alle nye pensjoner skal utbetales første måned etter lønnsopphør, dersom medlemmet har søkt om pensjon tre måneder før lønnen stanser. Det ble registrert atten brudd på utbetalingsgarantien i 2012, dette utgjør en rettprosent på 99,9 pst. Bruddene skyldes bl.a. overgang til nytt oppfølgingssystem, samt mangler/feil i systemet i en kort periode som medførte at Statens pensjonskasse i noen enkeltsaker ikke fikk informasjon maskinelt fra NAV.

Minst 96 pst. av nye pensjoner skal utbetales rett ved første gangs utbetaling. Resultatet ble 97,9 pst. For endrede pensjoner var kravet at minst 94 pst. av pensjonene skulle bli riktig beregnet ved endringstidspunktet. Resultatet ble 96,5 pst.

Renteutbetalinger på grunn av for sen utbetaling av pensjon skal ikke overstige 1,6 promille av pensjonsutbetalingene. I 2012 ble det utbetalt renter for til sammen 14,4 mill. kroner – som tilsvarer 0,7 promille.

Videre har Statens pensjonskasse oppnådd følgende resultatmål for 2012:

  • Statens pensjonskasse gjennomførte det forsikringstekniske oppgjøret innen fristen 1. juni 2012.

  • Statens pensjonskasse har gode rutiner for innrapportering av medlemsdata fra medlemsbedriftene. Ved utgangen av 2012 var 99,1 pst. av arbeidsgiverne àjour med sin innrapportering innenfor et 2-måneders intervall.

  • Alle medlemmer med oppsatte rettigheter har i løpet av perioden 2010–2012 mottatt brev fra Statens pensjonskasse med informasjon om sine oppsatte rettigheter.

Pensjonsreformen

IKT-programmet Perform ble avsluttet i 2012. Dette innebærer at nye og eksisterende systemløsninger er lagt over på en ny og moderne teknisk plattform. Perform skal bidra til å sikre at utbetalinger av pensjoner fra Statens pensjonskasse er korrekte. Perform har vært en av de største IKT-satsinger i offentlig sektor de siste årene. Prosjektet har vært vellykket. IKT-løsningene er levert innen fristen, innenfor avtalt kostnadsramme og med planlagt kvalitet og funksjonalitet.

Informasjon og kunnskapsformidling

Det ligger til Statens pensjonskasses samfunnsansvar å informere om regler og muligheter knyttet til pensjonsfaglige spørsmål. I en reformperiode blir dette informasjonsansvaret ekstra stort. Brev er en viktig kanal for Statens pensjonskasses i kommunikasjonen ut mot medlemmene. I 2010 ble det etablert et tverrfaglig brevprosjekt for å sikre at brevene er tydelige og informative. Brevprosjektet ble forlenget til 2011 og 2012, og har fått positiv omtale og tilbakemeldinger både fra medlemmer og i media.

For å nå målet om tydelig informasjon har Statens pensjonskasse, i tillegg til løpende oppdatering av spk.no og elektroniske kundebrev, bl.a. levert pensjonsartikler til ulike eksterne fagblader, magasiner og nettsider samt bidratt i utviklingen av sju korte filmer om pensjon. Statens pensjonskasse har også deltatt i God morgen Norge i TV2 med Pensjonsskolen. I tillegg har Statens pensjonskasse avholdt en rekke kurs og seminar rettet mot både kunder og medlemmer.

Flere henvendelser fra kunder og medlemmer

I 2012 fikk Statens pensjonskasse nesten 1,4 millioner henvendelser, mot om lag 1,2 millioner i 2011. 94 pst. av alle telefoner knyttet til pensjonsspørsmål ble besvart, mens det for lånespørsmål ble besvart 97 pst. I henhold til gjeldende resultatkrav skal Statens pensjonskasse svare på skriftlige henvendelser innen fire uker. Alle henvendelser som ble adressert til kundesenteret ble i 2012 besvart eller gitt et foreløpig svar innen fire uker.

Fortsatt fokus på kostnadseffektiv betjening, gjør at det jobbes med å videreutvikle og forbedre Statens pensjonskasses selvbetjeningsløsninger mot både kunder og medlemmer, slik at selvbetjeningsgraden kan økes ytterligere. Økningen i selvbetjeningsgraden fra 81 pst. i 2011 til 83 pst. i 2012 er et resultat av flere års målrettet satsing på bedre selvbetjeningsløsninger.

Statens pensjonskasses årlige kunde- og medlemsundersøkelse utført av TNS Gallup viser at kunde- og medlemstilfredsheten fortsatt er høy sammenlignet med andre norske og europeiske pensjonsleverandører. 70 pst. av kundene er i 2012 meget godt eller svært godt fornøyd med servicen de får. Dette er på samme nivå som i 2011. Blant medlemmene sier 64 pst. at de er meget godt eller svært godt fornøyd med servicen de får.

Driftsstabilitet

Hovedfokuset innen IT-drift i 2012 var konsolidering og stabilisering av IT-systemene, og spesielt Statens pensjonskasses nye saksbehandlingssystem for pensjon, etter avslutningen av PERFORM-prosjektet. Saksbehandlingssystemet har i dag en god driftsstabilitet og tilfredsstillende ytelse. Noe konsolideringsarbeid og effektiviseringsarbeid vil fortsette i 2013.

Mål 2014

Arbeidsdepartementet har fastsatt følgende mål for Statens pensjonskasse for 2014:

  • Statens pensjonskasse skal utbetale rett ytelse til rett tid.

  • Statens pensjonskasse skal sørge for at tjenester og informasjon er tilpasset medlemsvirksomhetenes og medlemmenes behov.

  • Statens pensjonskasse skal sørge for effektiv drift og god gjennomføring av reformer.

Den underliggende målstruktur, styringsparametere og resultatkrav, fastsettes i styringsdialogen mellom Arbeidsdepartementet og Statens pensjonskasse i forbindelse med utforming av departementets tildelingsbrev til Statens pensjonskasse.

Budsjettforslag 2014

Post 24 Driftsresultat

       

(i 1 000 kr)

Underpost

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

24.1

Driftsinntekter, overslagsbevilgning

-603 522

-573 690

-635 822

24.2

Driftsutgifter, overslagsbevilgning

447 337

432 330

484 993

24.3

Avskrivninger

124 193

117 732

116 544

24.4

Renter av statens kapital

24 337

21 392

16 215

24.5

Til investeringsformål

14 781

18 070

18 070

24.6

Til reguleringsfondet

7 041

Sum post 24

14 167

15 834

Det foreslås ingen bevilgning på post 24 Driftsresultat for 2014.

Underpost 24.1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning

Inntektene til Statens pensjonskasse forvaltningsbedrift er knyttet til betaling for de administrative tjenestene som blir utført for pensjonsordninger og andre produkter i Statens pensjonskasse forsikring. Vel 75 pst. av inntektene kommer fra administrasjon av de ulike pensjonsordningene, der inntekten knyttet til den statlige pensjonsordningen etter lov om Statens pensjonskasse utgjør det aller meste. Inntektsøkningen skyldes i hovedsak økte administrative priser som følge av kostnadsutviklingen, samt økt volum.

Underpost 24.2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Pr. 31. desember 2012 hadde Statens pensjonskasse forvaltningsbedrift ca. 396 årsverk. Lønnskostnader utgjør om lag halvparten av virksomhetens driftskostnader.

De økte driftsutgiftene i 2014 sammenlignet med saldert budsjett 2013, skyldes i hovedsak forventet pris- og lønnsvekst, samt økt volum, jf. omtale under underpost 24.1 Driftsinntekter. Inkludert i driftsutgiftene er også kostnader knyttet til investeringsprosjekter som ikke kan aktiveres.

Underpost 24.3 Avskrivinger

Statens pensjonskasse avskriver aktiverte driftsmidler. Avskrivingene starter året etter at anleggsmiddelet er produksjonssatt. Det blir benyttet lineære avskrivinger der historisk kostpris på aktiverte driftsmidler blir avskrevet med satser på 15 pst. for inventar og 25 pst. for kontormaskiner (inkludert IKT-utstyr og programvare). Prosjektet Perform blir avskrevet med en sats på 10 pst. Dette fordi prosjektet har en forventet lengre levetid enn det som er normalt for andre investeringer.

Underpost 24.4 Renter av statens kapital

I samsvar med reglene for forvaltningsbedrifter, skal det beregnes rente for den kapital som er investert i bedriften. Nedgangen i rentekostnadene skyldes lavere investeringsnivå.

Underpost 24.5 Til investeringsformål

Posten omfatter avsetning til egenfinansierte investeringer, jf. kap. 5470, post 30.

Underpost 24.6 Til reguleringsfondet

Reguleringsfondet skal benyttes til å dekke svingninger i virksomhetens økonomi mellom ulike år, og til å dekke effektene av lønnsoppgjør og uforutsette utgifter i det enkelte budsjettåret. Fondet er en del av egenkapitalen til forvaltningsbedriften. Det legges til grunn at fondet kan benyttes til gjenkjøp av bl.a. systemløsninger. Det fremmes forslag om at det blir gitt anledning til å omdisponere inntil 10 mill. kroner fra reguleringsfondet til investeringsformål, jf. forslag til romertallsfullmakt.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen på posten gjelder investeringer i varige driftsmidler, herunder systemutvikling. I 2014 skal posten bl.a. dekke investeringer knyttet til innføring av nye regelverk for offentlig uførepensjon, som forventes innført fra 1. januar 2015, og nye samordningsregler for personer født i 1954 eller senere, som forventes innført fra 1. januar 2016. Bevilgningen er prisjustert fra 2013.

Det foreslås bevilget 30,476 mill. kroner for 2014.

Balanse Statens pensjonskasse

kroner

Regnskap 2011

Regnskap 2012

Eiendeler

Anleggsmidler

Driftsmidler, eiendommer

915 365 918

847 307 340

Sum anleggsmidler

915 365 918

847 307 340

Omløpsmidler

Varebeholdning, varer i arbeid

0

0

Kortsiktige fordringer

1 798 214

193 657

Kortsiktige plasseringer

0

0

Mellomværende med statskassen

47 169 078

55 438 908

Sum omløpsmidler

48 967 292

55 632 565

Sum eiendeler

964 333 210

902 939 905

Egenkapital og gjeld

Egenkapital

Egenkapital uten reguleringsfond

190 413 223

203 459 113

Reguleringsfond

36 276 714

43 317 810

Sum egenkapital

226 689 937

246 776 923

Langsiktig gjeld

Statens rentebærende kapital

726 687 805

643 848 227

Annen langsiktig gjeld

0

0

Sum langsiktig gjeld

726 687 805

643 848 227

Kortsiktig gjeld

Kortsiktig gjeld

10 955 468

12 314 755

Sum kortsiktig gjeld

10 955 468

12 314 755

Sum egenkapital og gjeld

964 333 210

902 939 905

Kap. 5470 Statens pensjonskasse

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

30

Avsetning til investeringsformål

14 781

18 070

18 070

Sum kap. 5470

14 781

18 070

18 070

Post 30 Avsetning til investeringsformål

Bevilgningen på posten skal dekke avsetninger til investeringsformål til inntekt i statsregnskapen, jf. omtale under kap. 2470, underpost 24.5.

Det foreslås bevilget 18,070 mill. kroner på posten for 2014.

Programkategori 09.60 Kontantytelser

Utgifter under programkategori 09.60 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

660

Krigspensjon

548 743

513 000

421 000

-17,9

664

Pensjonstrygden for sjømenn

315 000

212 586

80 000

-62,4

666

Avtalefestet pensjon (AFP)

2 021 619

1 880 000

1 660 000

-11,7

667

Supplerende stønad til personer over 67 år

390 303

410 000

425 000

3,7

Sum kategori 09.60

3 275 665

3 015 586

2 586 000

-14,2

Utgifter under programkategori 09.60 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

70-89

Andre overføringer

3 275 665

3 015 586

2 586 000

-14,2

Sum kategori 09.60

3 275 665

3 015 586

2 586 000

-14,2

Kategorien omfatter kontantytelser/tilskudd til visse lovregulerte pensjonsordninger utenom folketrygden, som helt eller delvis finansieres av staten. Det gjelder krigspensjon, pensjonstrygden for sjømenn, avtalefestet pensjon med statstilskudd (AFP), samt supplerende stønad til personer med kort botid i Norge.

Kap. 660 Krigspensjon

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

70

Tilskudd, militære, overslagsbevilgning

160 526

146 000

121 000

71

Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning

388 217

367 000

300 000

Sum kap. 0660

548 743

513 000

421 000

Allmenn omtale

Hovedformålet med krigspensjonen er å gi invalidepensjon til personer som har fått mén eller redusert arbeidsevne som følge av skade eller påkjenninger under krigsdeltakelse, motstandsvirksomhet, politisk fangenskap eller sjøtjeneste under andre verdenskrig. I tillegg dekkes utgifter til skadekur. Skadekur omfatter utgifter til fri medisinsk behandling og tannbehandling, samt tre ukers opphold pr. år på Bæreiasenteret eller i godkjent opptreningsinstitusjon. Pensjonsordningen gir også stønad til etterlatte.

Hovedtrekk ved regelverket

Krigspensjonen er primært en invalidepensjon, og er hjemlet i fire lover:

  • Lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner (militærloven), som omfatter militærpersoner som har fått mén som følge av skade, sykdom eller påkjenninger under tjenestegjøring i andre verdenskrig.

  • Lov 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner (sivilloven), som gjelder personer som er påført skade ved krigsulykke i Norge, på norske skip eller i fiendtlig politisk fangenskap.

  • Tilleggslov 29. juni 1951 nr. 34, som gjelder sjømenn med en fartstid på minst seks måneder under andre verdenskrig som ikke var utsatt for krigsulykke som angitt i sivilloven, og personell ved det norske feltsykehuset i Korea.

  • Lov 22. mars 1968 nr. 2 om tillegg til krigspensjoneringslovene av 1946, som omfatter seks kategorier av krigsdeltakere og politiske fanger som var utsatt for usedvanlig hard påkjenning.

Det avgjørende inngangskriteriet for rett til pensjon etter de to lovene av 1946 og tilleggsloven av 1951 er at det foreligger årsakssammenheng mellom krigsskaden/krigspåkjenningen og senere uførhet eller sykdom. I motsetning til disse lovene har tilleggsloven av 1968 ikke noe ordinært krav om slik årsakssammenheng. Tilleggsloven av 1968 krever derimot at ervervsevnen må være varig nedsatt med minst 50 pst.

Ytelsene i krigspensjoneringen ble opprinnelig gitt ut fra en rekke ulike pensjonsgrunnlag som skulle gjenspeile den enkeltes lønnsnivå i 1946 eller senere dersom krigsskaden ikke var inntruffet. Fra 1. september 1999 gjelder ett felles pensjonsgrunnlag for de såkalte innsats- og overgrepsgruppene, og ett for tilfeldige krigsrammede. Pensjonene reguleres årlig med virkning fra 1. mai, og reguleringen er fra 2011 tilpasset de nye prinsippene for regulering av alderspensjon fra folketrygden. Det innebærer at reguleringen skjer i samsvar med lønnsveksten fram til fylte 67 år. Fra fylte 67 år reguleres pensjonen som alderspensjon, det vil si i samsvar med lønnsveksten og deretter fratrukket 0,75 pst. Årspensjonen pr. 1. mai 2013 har derfor økt noe mer for personer under 67 år. For innsats- og overgrepsgruppene og tilfeldige krigsrammede under 67 år utgjør årspensjonen henholdsvis 377 916 kroner og 210 432 kroner. For personer over 67 år utgjør pensjonen for de to gruppene henholdsvis 369 468 kroner og 205 740 kroner pr. 1. mai 2013.

Skadekur forvaltes av Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) under Helse- og omsorgsdepartementet. Disse utgiftene regnskapsføres av Arbeids- og velferdsetaten, og framkommer særskilt i etatens virksomhetsregnskap.

Rapport

Militære

Utgiftene til militære krigspensjonister i 2012 fordelte seg med 46,9 mill. kroner til invalidepensjon og 113,0 mill. kroner til enkepensjon. Korrigert for den årlige reguleringen er dette en nedgang på 15 pst. for invalidepensjonistene, og en nedgang på 7 pst. for enkepensjonistene i forhold til utgiftene i 2011. I tillegg kommer utgifter til skadekur på 0,5 mill. kroner.

Pr. 31. desember 2012 var det 261 militære invalidepensjonister, og 1 106 militære enkepensjonister. Antall invalidepensjonister gikk ned med 17 pst. fra samme periode i 2011, mens antall enkepensjonister gikk ned med 8 pst. I 2012 var avgangen 67 invalidepensjonister og 122 enkepensjonister, mens det var en tilgang på 2 invalidepensjonister og 25 enkepensjonister.

Gjennomsnittsalderen pr. 31. desember 2012 var 90,2 år for invalidepensjonistene og 86,4 år for enkepensjonistene.

Sivile

Utgiftene til sivile krigspensjonister i 2012 fordelte seg med 140,6 mill. kroner til invalidepensjon og 244,7 mill. kroner til enkepensjon. Korrigert for den årlige reguleringen er dette en nedgang på 20 pst. for invalidepensjonistene, og en nedgang på 7 pst. for enkepensjonistene i forhold til utgiftene i 2011. I tillegg kommer 2,8 mill. kroner til skadekur. Pr. 31. desember 2012 var det 1 134 sivile invalidepensjonister og 2 505 sivile enkepensjonister. Antall invalidepensjonister gikk ned med 10 pst. fra samme periode i 2011, mens antall enkepensjonister viste en nedgang på 8 pst. i samme periode. I 2012 var det en avgang på 176 invalidepensjonister og 311 enkepensjonister, mens det var en tilgang på 24 invalidepensjonister og 64 enkepensjonister.

Gjennomsnittsalderen pr. 31. desember 2012 var 84,3 år for invalidepensjonistene og 86,1 år for enkepensjonistene.

Utfordringer og hovedprioriteringer

De aktuelle pensjonslovene regulerer forhold som ligger mange år tilbake i tid, og antallet pensjonister synker. Hovedprioriteringen framover er fortsatt å sikre de krigsskadde og deres etterlatte rett ytelse til rett tid.

Budsjettforslag 2014

Utgiftene til krigspensjon er generelt beregnet etter satser pr. 1. mai 2013, og utgjør nettobeløpet etter at det er gjort fradrag i krigspensjon på grunn av samordning med ytelser fra folketrygden og yrkesskadetrygd.

Reguleringen av pensjonene pr. 1. mai 2013 bidrar til å øke inneværende års utgifter under kap. 660 Krigspensjon med 10 mill. kroner, sammenliknet med saldert budsjett 2013. Utgiftene for 2014 er beregnet med G pr. 1. mai 2013, og det tas ikke hensyn til neste års regulering av pensjonene i anslaget for 2014, jf. omtale under del 1 punkt 2.1.

Det foreslås bevilget 421 mill. kroner i 2014.

Post 70 Tilskudd, militære, overslagsbevilgning

Utgiftene i 2014 anslås til 121 mill. kroner. Det legges til grunn en middelbestand på 180 mottagere av invalidepensjoner og 930 mottagere av enkepensjoner.

Gjennomsnittlig ytelse for disse gruppene anslås til hhv. 153 000 kroner og 92 000 kroner. Utgifter til skadekur anslås til 0,4 mill. kroner.

Det foreslås bevilget 121 mill. kroner for 2014.

Post 71 Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning

Utgiftene i 2014 anslås til 300 mill. kroner. Det legges til grunn en middelbestand på 900 mottagere av invalidepensjoner og 2 080 mottagere av enkepensjoner. Gjennomsnittlig ytelse for disse gruppene anslås til hhv. 115 000 kroner og 90 000 kroner. Utgifter til skadekur anslås til 2,2 mill. kroner.

Det foreslås bevilget 300 mill. kroner for 2014.

Kap. 664 Pensjonstrygden for sjømenn

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

70

Tilskudd

315 000

212 586

80 000

Sum kap. 0664

315 000

212 586

80 000

Post 70 Tilskudd

Anslag over antall pensjonister og normalpensjoner for 20141

Pensjonsart

Antall

Årlige normalpensjoner (1 000 kr)

Gjennomsnittlig pensjon pr. år (kr)

Alderspensjon før 67 år

4 700

940 000

200 000

Alderspensjon etter 67 år

2 700

40 000

14 815

Enkepensjon m.m.

3 600

60 000

16 667

Samlet

11 000

1 040 000

94 546

1 Andre pensjonsarter enn alderspensjon før 67 år gis etter overgangsregler

Allmenn omtale

Formålet med pensjonstrygden for sjømenn er å gi arbeidstakere på skip mv. førtids alderspensjon fra fylte 60 til 67 år. Ordningen forvaltes av Pensjonstrygden for sjømenn.

Hovedtrekk ved regelverket

Pensjonstrygden for sjømenn ble opprettet ved lov 3. desember 1948 nr. 7. Pensjonstrygden gir alderspensjon fra 60 til 67 år. Trygden omfatter som hovedregel norske statsborgere, og personer med fast bopel i Norge som er tilsatt som arbeidstakere på skip og visse flyttbare innretninger i sjøen som er innført i norsk skipsregister (NOR eller NIS) med minst 100 brutto tonn. Pr. 31. desember 2011 omfattet pensjonsordningen ca. 29.000 yrkesaktive medlemmer.

Pensjonene

Fullt opptjent alderspensjon fra 1. mai 2013

Kroner pr. år

360 fartsmåneder opptjent som underordnet før 1. mai 1993

199 476

360 fartsmåneder opptjent som underordnet etter 30. april 1993

233 233

360 fartsmåneder opptjent som overordnet

279 263

Maksimalt inntektsprøvd pensjonstillegg

55 853

For rett til alderspensjon kreves det 150 pensjonsgivende måneder (12,5 år), og 360 måneder (30 år) for full alderspensjon. Årlig pensjon utgjør 0,91 pst. av G pr. fartsmåned for overordnet sjømann, og 0,76 pst. av G for underordnet sjømann (0,65 pst. av G for fartstid før 1. mai 1993). Alderspensjon under utbetaling reguleres som alderspensjon fra folketrygden.

Det ytes et pensjonstillegg til personer som har minst 3 års fartstid de siste 5 årene før pensjonering. Det gis ikke tillegg dersom vedkommende har en årlig pensjonsgivende inntekt over 2 G. Størrelsen på tillegget trappes ned for årskull tom. 1964, ettersom det bygges opp tariffestede pensjoner i størstedelen av næringen. Pensjonsalderen er mellom 60 og 65 år for arbeidstakere som begynte i tjeneste etter 31. desember 1968 og som har en opptjeningstid (pensjonsgivende fartstid) på mindre enn 120 fartsmåneder etter fylte 40 år. Pensjonsalderen blir satt opp en måned for hver andre måned disse personene mangler på 120 fartsmåneder etter fylte 40 år (glidende pensjonsalder).

Alderspensjonen faller bort når pensjonisten har uførepensjon eller arbeidsavklaringspenger fra folketrygden for hel uførhet. Er ytelsen fra folketrygden gradert, faller en tilsvarende del av sjømannspensjonen bort. Tilsvarende gjelder når pensjonisten mottar full eller gradert avtalefestet pensjon i offentlig sektor fram til 65 år. Fra 65 år skal AFP til arbeidstakere i offentlig sektor samordnes etter reglene for offentlige tjenestepensjoner.

Etter en overgangsordning gis det livsvarig alderspensjon for dem som fylte 67 år før 1. januar 2001, og enkepensjoner når dødsfallet inntraff før 1. januar 2001. Ytelsene gis etter fastlåste satser for fartstid før 1. januar 1967. Overgangsordningen omfatter også krigsfartstillegg og et overgangstillegg som skal hindre at pensjonen blir lavere ved overgang til folketrygden.

Det utbetales et engangsbeløp (tilbakebetaling av pensjonsavgift) etter nærmere regler for personer som ikke har opptjent nok fartstid til å få pensjon.

Finansiering

De årlige utgiftene til pensjoner og administrasjon dekkes løpende etter et utligningsprinsipp. Etter lov om pensjonstrygd for sjømenn § 8 er inntektene avgift på arbeidstakere og rederier, tilskudd fra trygdens fond og lovbestemte tilskudd fra staten. Trygden er garantert av staten. Det betyr at dersom de ordinære finansieringskildene ikke er tilstrekkelig til å dekke pensjonsforpliktelsene, plikter staten å dekke underskuddet.

Etter § 15 skal staten dekke den beregnede del av pensjonsutgiftene som skyldes:

  • tillegg for fartstid under andre verdenskrig,

  • enkepensjoner etter arbeidstakere som sluttet i pensjonsgivende tjeneste før 1. september 1939, og

  • utenlandsk hvalfangst.

Staten skal dessuten gi et årlig tilskudd på 8 mill. kroner fra og med 1983. Videre må staten dekke underskuddet i trygden på grunn av sitt garantiansvar. Trygden har gått med underskudd siden 1994. Statens garantiansvar ble aktivert i 2003 fordi det ikke lenger var tilstrekkelig midler i trygdens reguleringsfond til å dekke årlige underskudd. I perioden 2003–2012 har staten gitt om lag 3,9 mrd. kroner (nominelt) i tilskudd for å dekke de årlige underskuddene. Staten bidro i alt med om lag 315 mill. kroner i statstilskudd i 2012, hvorav 214,7 mill. kroner i tilskudd for å dekke underskuddet i 2012.

Rapport

Pr. 31. desember 2012 var det i alt 12 625 pensjonister. Dette er en nedgang på 1 419 i forhold til 31. desember 2011.

Hovedprioriteringer for Pensjonstrygden for sjømenn i 2012 var å sikre de berettigede rett pensjon til rett tid, samt løpende analyser av trygdens økonomiske situasjon. I 2011 påbegynte etaten et fornyingsprosjekt på IKT-området (PTS 2013), som i henhold til revidert plan skal avsluttes i 2014. Prosjektet ble igangsatt fordi virksomheten hadde foreldede IKT-systemer. De nye systemløsningene vil innebære modernisering og effektivisering av Pensjonstrygden for sjømenn. IKT- systemet tilrettelegges også slik at det kan videreutvikles for et justert pensjonsregelverk i forbindelse med den langsiktige tilpasningen til pensjonsreformen. De viktigste tiltakene i prosjektet er å utvikle internettbaserte selvbetjeningsløsninger for kunder og medlemmer, samt nye støttesystemer for både premie- og pensjonsprosessen.

En viktig milepæl i prosjektet i 2012 var lansering av Arbeidsgiverportalen, der arbeidsgiverne kan innrapportere avgiftsoppgaver automatisk. Den nye løsningen omfatter også automatisk innkreving av pensjonspremien. Den nye løsningen fungerer godt i produksjon, og Pensjonstrygden for sjømenn har fått positive tilbakemeldinger fra brukerne.

Pensjonstrygden for sjømenn har prioritert å opprettholde en god daglig drift parallelt med gjennomføringen av prosjektet. Etaten har hatt fokus på en kvalitativ og effektiv administrasjon, brukerservice, samt forenkling og fornyelse. Videre har Pensjonstrygden for sjømenn videreført utviklingsarbeidet med Arbeids- og velferdsdirektoratet for å finne fram til gode rutiner for utbetaling av pensjoner og utveksling av meldinger. Hovedbildet er at samhandlingen er ytterligere forbedret.

Utfordringer og hovedprioriteringer

Pensjonstrygden for sjømenn finansieres etter et utligningssystem, dvs. at årets pensjonsutgifter i hovedsak skal dekkes av årets inntekter.

Pensjonstrygden har hatt underskudd siden 1994. I henhold til sjømannspensjonstrygdloven § 14 kan overskuddet i reguleringsfondet benyttes til å dekke underskuddet i ordningen. Dette fondet ble brukt opp i 2003, og staten har siden dekket pensjonstrygdens underskudd med et garantitilskudd til ordningen. Den viktigste årsaken til underbalansen har vært færre aktive sjøfolk enn i store deler av etterkrigstiden, og at antall pensjonister ikke er tilsvarende redusert. Det forventes at trygden vil gå med overskudd i 2014 og etter hvert kunne bygge opp til dels betydelige midler i reguleringsfondet.

Hovedoppgaven er å sikre de berettigede rett pensjon til rett tid. Det er videre prioriterte oppgaver for Pensjonstrygden for sjømenn å foreta løpende analyser av den økonomiske situasjonen, og å fortsette arbeidet med å forenkle saksbehandlingen. Tidspunktet for sluttføringen av PTS 2013 er forskjøvet fra 2013 til senere i 2014. Dette skyldes i hovedsak at utviklingen av nytt premiesystem og nytt pensjonsprosessystem har tatt noe lengre tid enn forutsatt pga. prosjektets kompleksitet. Det legges i midlertid til grunn at dette ikke vil påvirke den samlede bevilgningen til IKT-prosjektet. Pensjonstrygden for sjømenn har fokus på å opprettholde god daglig drift parallelt med gjennomføringen av prosjektet.

Fra 2011 ble det innført fleksibelt uttak, levealdersjustering og ny regulering av alderspensjon fra folketrygden. Det er vedtatt midlertidige tilpasninger i tidligpensjonsordningen for sjømenn til fleksibel alderspensjon fra folketrygden fra 2011. Det innebærer at pensjon under utbetaling skal reguleres som folketrygdens alderspensjon. For øvrig kan sjømannspensjon ytes fullt ut ved siden av alderspensjon fra folketrygden, og det er ikke innført levealdersjustering av sjømannspensjonen.

Det ble i Statsråd 19. april 2013 oppnevnt et offentlig utvalg som har i oppdrag å utrede tidligpensjonsordningen for sjømenn og foreslå en varig pensjonsløsning tilpasset de grunnleggende prinsippene i pensjonsreformen. Utvalget skal legge frem sin rapport for Arbeidsdepartementet innen 1. juli 2014.

Budsjettforslag 2014

Anslag for statstilskudd etter lovens § 15 er anslått til 80 mill. kroner.

Pensjonstrygden for sjømenn vil i 2014 ikke ha behov for ytterligere midler som følger av statens garantiansvar. Det antas således at Pensjonstrygden for sjømenn vil gå med overskudd i løpet av 2014. Overskuddet skal etter loven legges til trygdens reguleringsfond.

Det vil imidlertid være en viss usikkerhet knyttet til Pensjonstrygdens likviditetssituasjon gjennom året. Pensjonsutbetalingene skjer månedlig, mens premieterminene innbetales hver andre måned. Spesielt dersom premieinnbetalingene blir forsinket, kan dette medføre et midlertidig likviditetsunderskudd. Det kan derfor være behov for å kunne forskuttere utgifter til pensjonsutbetalinger ved midlertidig likviditetsmangel i 2014. Det forutsettes at Pensjonstrygden for sjømenn i løpet av 2014 tilbakefører forskutteringen, jf. romertallsvedtak VI.

Det foreslås bevilget 80 mill. kroner for 2014.

Kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP)

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

70

Tilskudd, overslagsbevilgning

2 021 619

1 880 000

1 660 000

Sum kap. 0666

2 021 619

1 880 000

1 660 000

Post 70 Tilskudd

Allmenn omtale

Den første ordningen med avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor ble avtalt i inntektsoppgjøret mellom LO og NHO (daværende NAF) i 1988. AFP var utformet som en tidsbegrenset tidligpensjonsordning fram til fylte 67 år, og formålet med ordningen var opprinnelig å gi slitne arbeidstakere med lange yrkeskarrierer mulighet til å gå av med alderspensjon før de nådde pensjonsalderen i folketrygden. Ordningen ble innført fra 1. januar 1989 med en aldersgrense på 66 år. Laveste pensjonsalder i AFP-ordningen er i dag 62 år. Det ble etablert AFP i finansnæringen fra 1. januar 1995, mens ordningen i Spekter (daværende NAVO) ble innført fra 1. juli 1997.

I offentlig sektor ble det inngått avtaler om AFP fra 1. januar 1989. Utgifter til AFP for statsansatte er budsjettert under kap. 612 Tilskudd til Statens pensjonskasse.

Fra 1. januar 2011 ble AFP-ordningene i privat sektor slått sammen til en felles ordning (Fellesordningen for AFP), og pensjonen er nå utformet som et livsvarig påslag til alderspensjon fra folketrygden.

Staten gir tilskudd til AFP etter lov 19. februar 2010 nr. 5 om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottloven). Tilskudd til AFP som er tatt ut før 1. januar 2011 følger av lovens kapittel 4. Tilskuddet skal utgjøre 40 pst. av de årlige utgiftene, eksklusive AFP-tillegget, for pensjonister i alderen 64 til 67 år. For AFP tilstått fra og med 2011 skal statens tilskudd utgjøre 1/3 av pensjonen etter reglene i AFP-tilskottsloven kapittel 2. Staten dekker også kompensasjonstillegget etter AFP-tilskottsloven kapittel 3. De øvrige utgiftene til AFP i privat sektor dekkes av arbeidsgiverne, herunder fullt ut pensjonsutgiftene til 62- og 63-åringer som mottar AFP etter gamle regler. I tillegg til å dekke en del av pensjonsutgiftene, bidrar staten indirekte til finansiering gjennom skattemessig gunstig behandling av pensjonen, ved godskriving av pensjonspoeng i folketrygden etter uttak av gammel AFP, samt ved å dekke utgiftene ved Arbeids- og velferdsetatens arbeid.

I privat sektor er 42 pst. av arbeidstakerne i alderen 13 til 70 år ansatt i virksomheter med AFP ved utgangen av 2012. Andelen stiger til 52 pst. for 61-åringer. I offentlig og privat sektor sett under ett, er 73 pst. av 61-årige arbeidstakere ansatt i virksomheter med AFP.

Hovedtrekk ved regelverket

Avtalefestet pensjon etter reglene fram til 2011

AFP som er tatt ut senest i desember 2010 beregnes i hovedsak som folketrygdens uførepensjon. I tillegg ytes et AFP-tillegg. Dersom pensjonisten har arbeidsinntekt, skal AFP-pensjonen reduseres med samme prosentsats som den nye arbeidsinntekten utgjør av beregnet tidligere arbeidsinntekt. AFP reduseres bare dersom inntekten overstiger 15 000 kroner (toleransebeløpet).

AFP kan ikke gis i kombinasjon med uførepensjon, etterlattepensjon, arbeidsavklaringspenger eller foreløpig uførepensjon fra folketrygden.

Avtalefestet pensjon fra 2011

I 2011 ble det innført ny AFP-ordning i privat sektor. Endringene gjelder for arbeidstakere som har tatt ut AFP med virkningstidspunkt fra og med 1. januar 2011. Ytelsen er utformet som et livsvarig påslag til alderspensjonen fra folketrygden, og beregnes på grunnlag av alle år med pensjonsgivende inntekt til og med det året arbeidstakeren fyller 61 år. Laveste pensjonsalder er 62 år. De første årskullene med ny AFP mottar i tillegg et kompensasjonstillegg, som utgjør et angitt kronetillegg for hvert årskull til og med årskullet født i 1962. Ny AFP blir beregnet slik at summen av de årlige utbetalingene skal være lik, uavhengig av når pensjonen tas ut, det vil si samme nøytrale løsning som gjelder for alderspensjon fra folketrygden. Ny AFP kan fritt kombineres med arbeidsinntekt.

Det er en forutsetning for å ta ut ny AFP at man også samtidig tar ut hel eller delvis alderspensjon. Det stilles krav til at vedkommende er yrkesaktiv på uttakstidspunktet, og har vært omfattet av en avtale om AFP i minst 7 av de siste 9 årene før fylte 62 år. For årskull til og med 1954–kullet er dette kravet noe lempeligere.

I offentlig sektor er AFP-ordningene fortsatt tidsbegrensede tidligpensjonsordninger, se nærmere omtale under programkategori 09.50 Pensjoner mv. under Statens pensjonskasse.

Utviklingen i antall og andel nye AFP-pensjonister

Ved utgangen av 2012 mottok 36 369 pensjonister AFP i privat sektor, hvorav 32 474 under 67 år (inklusiv den første måneden ved fylte 67). I 2012 økte antall mottakere i privat sektor med 3 216. Dette er litt lavere økning enn i 2010 og 2011, hvor antallet økte med om lag 4 000 personer hvert år. Tallene inkluderer mottakerne av både AFP etter den gamle ordningen og etter den nye ordningen som ble innført i 2011.

Økningen i antall AFP-pensjonister de siste årene skyldes vekst i befolkningen i den aktuelle alderen, men også at en høyere andel av de som har muligheten til det har tatt ut AFP. AFP-pensjonister som andel av befolkningen i alderen 62–66 år var nokså stabilt i perioden 2000–2009. Andelen økte fra 8,6 pst. til 9,4 pst. i løpet av denne perioden. Andelen har deretter økt gradvis, og ved utgangen av 2012 mottok 11,9 pst. av befolkningen i alderen 62–66 år privat AFP. Økningen de siste årene skyldes muligheten til å kombinere arbeid og ny AFP uten at pensjonen blir redusert. I tillegg var det svært mange som tok ut AFP etter gamle regler i desember 2010, som var siste mulighet for dette.

Utviklingen i gjennomsnittlig AFP-pensjon

I 2012 var gjennomsnittlig årlig pensjon til AFP-pensjonister i privat sektor 228 667 kroner for mottakere av gammel AFP, og 60 480 kroner for mottakere av ny AFP. Gjennomsnittlig pensjon var høyere for menn enn for kvinner.

Gjennomsnittlig pensjon. Pr. 31. desember 2008–2012, nominelle beløp

År

Gammel AFP

Ny AFP

Alle

Kvinner

Menn

Alle

Kvinner

Menn

2008

197 228

156 396

215 592

2009

205 755

164 207

224 108

2010

210 742

168 902

229 843

2011

221 101

178 184

240 998

56 524

49 475

58 148

2012

228 667

184 417

249 337

60 480

53 594

62 354

I 2008 var det i alt 6 344 personer som tok ut AFP-pensjon i privat sektor for første gang. Det har deretter vært en betydelig økning år for år, og i 2011 og 2012 kom det til henholdsvis 10 128 og 9 831 nye AFP-pensjonister. Antallet nye AFP-pensjonister er bl.a. påvirket av at befolkningen i alderen 62 til 66 år økte med 17 pst.i årene 2008–2012. I 2011 og 2012 har mange tatt ut AFP mens de fortsatt er i fullt arbeid, og dette har bidratt til det høye antall nye mottakere.

De fleste som tar ut AFP, starter uttaket ved 62 år. I 2012 gjaldt dette nesten 67 pst. av de nye mottakerne. Andelen som tar ut ved 62 år har variert mellom 55 og 70 pst. de siste ti årene.

Beregninger viser at om lag 56 pst. av de som har mulighet til å ta ut AFP i privat sektor, gjør det i løpet av året de fyller 62 år. Ved utgangen av 2012 har 88 pst. av 66-åringene som tilfredsstiller kravene for AFP i privat sektor valgt å ta ut AFP.

Utviklingen i andelen AFP-pensjonister i privat sektor som kombinerer pensjon med arbeid

Andelen av mottakerne av gammel AFP i privat sektor som hadde gradert pensjon, økte betydelig i perioden 2001–2010 og nådde 17 pst. ved utgangen av 2010. I 2011 og 2012 falt andelen noe til henholdsvis 16 og 13 pst. Det skyldes en seleksjonseffekt, ved at de som i særlig grad ønsker å arbeide ved siden av pensjonen har tatt ut ny AFP i stedet for AFP etter den gamle ordningen. Mottakerne av gradert AFP hadde en gjennomsnittlig pensjonsgrad på 46 pst. Det innebærer at disse i gjennomsnitt hadde en arbeidsinntekt tilsvarende 54 pst. av inntekten før uttak av AFP.

Blant mottakerne av ny AFP var det 72 pst. som kombinerte pensjonen med arbeid ved utgangen av 2012. Andelen er så å si den samme for begge kjønn. Muligheten til å kombinere arbeid og pensjon uten avkorting har ført til at mange som ellers ikke ville tatt ut pensjon, nå har tatt ut alderspensjon og ny AFP ved siden av arbeid. De som kombinerte ny AFP med arbeid, hadde en gjennomsnittlig avtalt arbeidstid på 33 timer pr. uke, noe som tyder på at de fleste arbeider opp mot heltid.

Rapport

Utgiftsutviklingen

Det er bare ordningene i privat sektor som får statstilskudd under kap. 666, post 70. I kommunal og statlig sektor dekker arbeidsgiver utgiftene fullt ut.

Utgiftene til AFP under kap. 666 var i 2012 på 2 022 mill. kroner, mot 1 821 mill. kroner i 2011. Målt i løpende priser var dette en økning på 201 mill. kroner, eller 11,0 pst. Til sammenligning økte utgiftene med 19,4 pst. fra 2010 til 2011.

Viktige utviklingstrekk for grupper som omfattes av kap. 666, post 70

Antall AFP-pensjonister med statstilskudd under kap. 666, post 70 (gammel privat AFP 64–67 år og ny AFP alle aldre), tall ved utgangen av året 2008, 2011 og 2012

År

Antall

Endring i pst. fra året før

I alt

Menn

Kvinner

I alt

Menn

Kvinner

2008

15 085

10 462

4 623

12,7

12,3

13,5

2011

29 075

21 298

7 777

49,5

58,2

29,9

2011 – gammel AFP

18 987

13 100

5 887

-2,4

-2,7

-1,7

2011 – ny AFP

10 088

8 198

1 890

-

-

-

2012

36 369

26 859

9 510

25,1

26,1

22,3

I 2011 økte antall mottakere med statstilskudd med nesten 50 pst. Det skyldes innføringen av ny AFP, og at mange tok ut ny AFP i 2011 siden slik AFP kan kombineres fritt med arbeid. Videre får mottakere av ny AFP statstilskudd uavhengig av alder, mens dette tidligere var forbeholdt mottakere over 64 år. Om vi kun ser på mottakere av statstilskudd over 64 år, økte antallet med 16,3 pst. fra 2010 til 2011.

I 2012 økte antall mottakere med statstilskudd med 25 pst. Den store økningen skyldes at ny AFP fortsatt er under innfasing. Vi vil få sterk økning i antall mottakere av ny AFP mange år fremover.

Antall mottakere av gammel AFP med statstilskudd har gått ned fra 2010 til 2012, ettersom ordningen ble stengt for nye mottakere ved utgangen av 2010. Ettersom statstilskudd til gammel AFP gis først fra 64 år, er det slik at personer som tok ut gammel AFP ved 62 og 63 år i 2009 og 2010, kom til som nye mottakere av statstilskudd i løpet av 2011 og 2012. De siste mottakerne av gammel AFP vil gå ut av ordningen og over på alderspensjon i løpet av 2015.

Antall nye AFP-pensjonister med statstilskudd under kap. 666, post 70 (gammel privat AFP 64–67 år og ny AFP alle aldre), tall ved utgangen av året 2008, 2011og 2012

År

Antall

Endring i pst. fra året før

I alt

Menn

Kvinner

I alt

Menn

Kvinner

2008

5 932

4 096

1 836

14,7

14,0

16,3

2011

15 984

12 273

3 711

98,4

117,5

53,7

2012

13 978

10 176

3 802

-12,6

-17,1

2,5

Utfordringer og hovedprioriteringer

Avtalefestet pensjon i privat sektor er gjort om til et livsvarig påslag til folketrygdens alderspensjon. Det er en forutsetning for å ta ut ny AFP at man også samtidig tar ut hel eller delvis alderspensjon fra folketrygden. Dette krever et nært og tett samarbeid mellom Fellesordningen for AFP og Arbeids- og velferdsetaten. Partene har i dag et velfungerende samarbeid.

Det fleksible pensjonssystemet åpner opp for nye muligheter for å kunne kombinere arbeid og pensjon. Det er viktig at den enkelte gis god informasjon om mulighetene og konsekvensene av pensjonsreformen for å kunne gjøre godt begrunnede valg mellom arbeid og pensjon.

Departementets tilsyn med Fellesordningen for AFP i privat sektor

Arbeidsdepartementet fører tilsyn med Fellesordningen for AFP i privat sektor. Formålet er å sikre at administrasjon og finansiering av pensjonsordningene er i samsvar med bestemmelsene i AFP-tilskottsloven og bestemmelsene i vedtektene for ordningene. Det skal særlig påses at bestemmelsene om finansiering og fondsopplegg overholdes.

Det er et vilkår for rett til AFP at arbeidstaker arbeider i en AFP-bedrift på pensjonseringstidspunktet, og at han eller hun har vært ansatt i en slik virksomhet i et visst antall år. Det opparbeides derfor ingen individuelle pensjonsrettigheter som i en ordinær tjenestepensjonsordning.

Arbeidsgivers premie fastsettes slik at den er tilstrekkelig til å dekke løpende utgifter, og dessuten gi grunnlag for opplegg av et pensjonsfond. Pensjonsfondet skal, sammen med arbeidsgivernes erkjente plikt til fortsatt premiebetaling etter avtalenes eventuelle opphør, gi tilstrekkelig sikkerhet for dekning av arbeidsgivernes forventede framtidige forpliktelser. Tilskottsloven stiller altså ikke krav om at pensjonsfond eller andre reserver skal motsvare opptjente pensjonsforpliktelser.

Departementet viser til at AFP- ordningene er regulert i tariffavtale og at tilskottsloven regulerer vilkårene for statens bidrag til ordningen. I henhold til tilskottsloven er det styret for AFP-ordningene som avgjør plasseringen av fondets midler. Det er også bestemt at styret har ansvar for at det etableres en tilstrekkelig intern kontroll med ordningen, herunder fondsoppbygging og kapitalforvaltning.

Beregninger viser at forpliktelsene for ny og gammel AFP-ordning ved utgangen av 2012 var på 16 mrd. kroner, og at det var 6,2 mrd. kroner i omløpsmidler som skal brukes til å dekke løpende pensjoner og fondsoppbygging.

Departementet viser til at arbeidsgiverne skal finansiere både gammel og ny AFP-ordning til og med 2015. I forbindelse med at gammel AFP-ordning vil være faset ut fra og med 2016, vil departementet vurdere om det kan være aktuelt å stille krav til et bestemt nivå eller intervall for dekning av den nye AFP-ordningens framtidige forpliktelser.

Budsjettforslag 2014

Reguleringen av pensjonene pr. 1. mai 2013 bidrar til å øke inneværende års utgifter til avtalefestet pensjon med 31 mill. kroner, sammenliknet med saldert budsjett 2013. Utgiftene for 2014 er beregnet med G pr 1. mai 2013, og det tas ikke hensyn til neste års regulering av pensjonene i anslaget for 2013, jf. omtale under del 1 punkt 2.1.

I anslagene er det skilt mellom AFP innvilget til og med 2010, og ny AFP som trådte i kraft 1. januar 2011.

For 2014 er det lagt til grunn et gjennomsnittlig pensjonsnivå på 238 856 kroner (ekskl. AFP-tillegget) for mottakere av AFP innvilget til og med 2010. Statlig tilskudd til denne AFP-ordningen utgjør 40 pst. av pensjonen. Det er lagt til grunn et gjennomsnittlig statlig bidrag på om lag 29 000 kroner for mottakere av AFP etter ny ordning fra og med 1. januar 2011. Gjennomsnittlig antall pensjonister er beregnet til hhv. 6 740 og 35 100 personer.

Det foreslås bevilget 1 660 mill. kroner for 2014.

Kap. 667 Supplerende stønad til personer over 67 år

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

70

Tilskudd, overslagsbevilgning

390 303

410 000

425 000

Sum kap. 0667

390 303

410 000

425 000

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

En ordning med supplerende stønad for personer med kort botid i Norge ble innført fra 2006. Formålet er å sikre eldre innvandrere og andre med liten eller ingen alderspensjon fra folketrygden en inntekt på nivå med minste pensjonsnivå.

Hovedtrekk ved regelverket

Stønaden reguleres av lov 29. april 2005 om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg, og er ikke en folketrygdytelse.

Stønaden skal prøves mot alle typer inntekt hos stønadsmottakeren og eventuell ektefelle/samboer/registrert partner. Det er uten betydning om inntekten er fra Norge eller utlandet. Dersom det foreligger formue utover det vanlige, kan dette føre til avslag på supplerende stønad. Stønadsretten bortfaller ved opphold i utlandet i mer enn 90 dager, enten i sammenheng eller til sammen i løpet av en stønadsperiode. Det kreves personlig frammøte for å sette fram krav om stønaden. Supplerende stønad gis for inntil 12 måneder av gangen.

Reglene for supplerende stønad ble tilpasset pensjonsreformen fra 2011 etter lovendringer høsten 2010.

Resultatrapport 2012

Ordningen ble innført fra 2006. Antall stønadsmottakere har økt fra 2 699 ved utgangen av 2007 til 3 098 ved utgangen av 2012. Ved utgangen av 2012 var 65 pst. av stønadsmottakerne kvinner. Andelen mottakere med redusert ytelse har økt hvert år, og var i 2011 75 pst.

Antall personer med supplerende stønad, andel med redusert ytelse, og gjennomsnittlig ytelse

Antall stønadsmottakere

Andel med redusert ytelse, pst.

Gjennomsnittlig ytelse

2008

2 699

69

99 077

2011

3 013

74

121 810

2012

3 098

75

123 605

Utgiftsutvikling 2008, 2011–2012

År

Mill. kroner i løpende priser

Endring i mill. kroner

Endring i pst.

Gjennomsnittlig grunnbeløp

Mill. kroner i 2012–priser

Endring i mill. kroner

Endring i pst.

2008

267

20

8,1

69 108

314

8

2,5

2011

371

24

6,9

78 024

386

9

2,4

2012

390

19

5,1

81 153

390

4

1,1

Utfordringer og hovedprioriteringer

Formålet med ordningen er å sikre eldre innvandrere og andre med liten eller ingen alderspensjon fra folketrygden en inntekt på nivå med minste pensjonsnivå. Arbeidet med evaluering av ordningen er igangsatt.

Budsjettforslag for 2014

Reguleringen av pensjonene pr. 1. mai 2013 bidrar til å øke inneværende års utgifter til supplerende stønad med 9 mill. kroner, sammenliknet med saldert budsjett 2013. Utgiftene for 2014 er beregnet med G pr 1. mai 2013, og det tas ikke hensyn til neste års regulering av pensjonene i anslaget for 2014, jf. omtale under del 1 punkt 2.1.

Utgiftene i 2014 anslås til 425 mill. kroner. Det legges til grunn en middelbestand på 3 306 mottagere, med en gjennomsnittlig ytelse på kroner 127 920.

Det foreslås bevilget 425 mill. kroner for 2014.

Programkategori 29.70 Alderdom

Utgifter under programkategori 29.70 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

2670

Alderdom

150 525 020

162 208 000

176 039 000

8,5

Sum kategori 29.70

150 525 020

162 208 000

176 039 000

8,5

Utgifter under programkategori 29.70 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

70-89

Andre overføringer

150 525 020

162 208 000

176 039 000

8,5

Sum kategori 29.70

150 525 020

162 208 000

176 039 000

8,5

Kap. 2670 Alderdom

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

70

Grunnpensjon, overslagsbevilgning

52 264 380

55 295 000

59 140 000

71

Tilleggspensjon, overslagsbevilgning

92 269 274

101 130 000

111 080 000

72

Ventetillegg, overslagsbevilgning

18 617

13 000

9 000

73

Særtillegg, pensjonstillegg mv., overslagsbevilgning

5 972 749

5 770 000

5 810 000

Sum kap. 2670

150 525 020

162 208 000

176 039 000

Allmenn omtale

Formålet med folketrygdens alderspensjon er å sikre inntekt for personer i alderdommen, og å legge til rette for en fleksibel og gradvis overgang fra arbeid til pensjon. Folketrygden gir både en minstesikring for de som har hatt lav arbeidsinntekt, og en standardsikring i forhold til tidligere arbeidsinntekt.

Alderspensjonen kan tas ut fleksibelt mellom 62 og 75 år. Alderspensjonen reguleres årlig med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 pst.

Det er innført nye opptjeningsregler for personer født fra og med 1954. Årskullene 1954–1962 vil få en forholdsmessig andel av sin alderspensjon beregnet etter disse reglene. Det første året hvor alderspensjon delvis vil bli utbetalt etter nye opptjeningsregler blir i 2016, når 1954–kullet fyller 62 år. Utgiftene til alderspensjon de nærmeste årene påvirkes derfor ikke av nye opptjeningsregler.

Regjeringen foreslår å fjerne skatteklasse 2 for ektepar. For å kompensere for økt skatt for personer som forsørger ektefelle over 60 år og som har rett til ektefelletillegg, foreslås det å øke satsen for minste pensjonsnivå for denne gruppen med 20 000 kroner. Tiltaket anslås å medføre en merutgift til alderspensjon på 11 mill. kroner, og foreslås innført fra 1. januar 2014. Første utbetaling etter ny sats vil skje fra april og med etterbetaling for de foregående månedene.

Hovedtrekk ved regelverket

Alderspensjonen kan ifølge opptjeningsreglene, som gjelder fullt ut for de som er født i 1953 og tidligere, bestå av følgende komponenter:

  • grunnpensjon

  • tilleggspensjon

  • særtillegg/pensjonstillegg

  • forsørgingstillegg for ektefelle og barn

  • ventetillegg

  • skjermingstillegg

Alderspensjonister kan fritt kombinere arbeid og pensjon uten inntektsprøving.

Grunnpensjon

Grunnpensjonen fastsettes uavhengig av tidligere inntekt. For å få rett til grunnpensjon kreves det at vedkommende har minst tre års trygdetid (vanligvis botid i Norge). Full grunnpensjon oppnås når en person har bodd 40 år i Norge.

Tilleggspensjon

Tilleggspensjonen beregnes på bakgrunn av den pensjonsgivende inntekten vedkommende har hatt som yrkesaktiv. Opptjeningstiden for full tilleggspensjon er 40 år. Gjenlevende ektefelle er berettiget til det høyeste beløpet av egenopptjent tilleggspensjon og et beløp som tilsvarer 55 pst. av summen av egen og avdødes tilleggspensjon.

Særtillegg/pensjonstillegg

Til og med 2010 ble det gitt særtillegg til personer som ikke hadde rett til tilleggspensjon, eller som hadde tilleggspensjon som var mindre enn særtillegget. Formålet med særtillegg var å sikre alle et minimumsnivå på sin alderspensjon, uavhengig av tidligere opptjening. Særtillegget ble erstattet av et pensjonstillegg til nye alderspensjonister fra 1. januar 2011.

Minste pensjonsnivå skal sikre et akseptabelt inntektsnivå for personer uten eller med lav tidligere inntekt. For å få rett til et minste pensjonsnivå, kreves det at vedkommende har minst tre års trygdetid (vanligvis botid i Norge). Fullt minste pensjonsnivå oppnås når en person har bodd 40 år i Norge.

Forsørgingstillegg for ektefelle og barn

Til alderspensjonist som forsørger ektefelle, kan det ytes ektefelletillegg. Til alderspensjonist som forsørger barn under 18 år, kan det ytes barnetillegg. Tilleggene inntektsprøves.

Forsørgingstilleggene er knyttet til minste pensjonsnivå, slik at tilleggene utvikler seg i takt med det generelle minstenivået for alderspensjonister.

Ventetillegg

Fra 1. januar 1973 til ordningen opphørte 1. april 1984, ble det opptjent et ventetillegg for personer som ikke tok ut hel alderspensjon mellom 67 og 70 år.

Fleksibelt uttak, levealdersjustering og ny regulering

Fra 1. januar 2011 ble det innført fleksibelt uttak, levealdersjustering og ny regulering av alderspensjon. Den enkelte kan starte uttak av pensjonen i alderen mellom 62 og 75 år. For å kunne ta ut pensjonen før 67 år, er det et vilkår at årlig pensjon fra 67 år minst tilsvarer minste pensjonsnivå. Pensjonen kan graderes med 20, 40, 50, 60, 80 og 100 pst. Alderspensjonen kan fritt kombineres med arbeidsinntekt uten avkorting. Fortsatt arbeidsinntekt til og med fylte 75 år gir pensjonsopptjening, også når pensjonen er tatt ut.

Pensjonen beregnes ved at grunn- og tilleggspensjonen (basispensjon) divideres med et forholdstall, som gjenspeiler forventet gjenstående levetid. Gjennom forholdstallet justeres pensjonen for endringer i levealderen og for uttakstidspunkt. Den årlige pensjonen blir høyere jo senere den tas ut. Uttaksreglene er nøytralt utformet, slik at summen av alderspensjon som den enkelte kan forvente å motta i perioden som pensjonist, vil være uavhengig av uttakstidspunkt.

Pensjon under utbetaling reguleres med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 pst. Satsene for minste pensjonsnivå reguleres med lønnsveksten justert for effekten av levealdersjustering for 67-åringer. Pensjon under opptjening reguleres i samsvar med lønnsveksten. Med virkning fra 1. mai 2013 ble alderspensjon under utbetaling økt med 3,02 pst., mens satsene for minste pensjonsnivå økte med 3,29 pst. Grunnbeløpet økte med 3,80 pst.

Skjermingstillegg

Uføre født i 1944–1951 mottar fra 67 år et tillegg i alderspensjonen som gir en delvis skjerming for effekten av levealdersjusteringen.

Rapport

Utviklingen i utgifter til alderspensjon

Fra 1. januar 2011 ble det mulig å ta ut alderspensjon fleksibelt mellom 62 og 75 år. Antall alderspensjonister under 67 år utgjorde om lag 36 000 ved utgangen av 2011, og 57 000 ved utgangen av 2012. Økningen i antall alderspensjonister under 67 år har bidratt til en stor økning i folketrygdens utgifter til alderspensjon i 2011 og 2012. De nøytrale uttaksreglene gjør imidlertid at utgiftene på lang sikt i mindre grad påvirkes av hvor mange som tar ut alderspensjon tidlig.

Utviklingen i utgifter til alderspensjon

År

Løpende kroner (mill. kroner)

Endring (mill. kroner)

Endring (pst.)

2012–kroner1 (mill. kroner)

Endring (mill. kroner)

Endring (pst.)

2008

105 383

8 072

8,3

123 750

3 194

2,6

2011

135 496

14 408

11,9

140 930

9 419

7,2

2012

150 525

15 029

11,1

150 525

9 595

6,8

1 Utgifter i 2012– kroner er deflatert med gjennomsnittlig grunnbeløp 2012 = 81 153 kroner

Fra 2011 til 2012 økte utgiftene til alderspensjon med 11,1 pst. Gjennomsnittlig grunnbeløp økte med 4,0 pst, og regnet i fast grunnbeløp var veksten 6,8 pst. Veksten har sammenheng med at nye alderspensjonister har høyere opptjening, og at det ble flere alderspensjonister over 67 år. 35 pst. av økningen skyldes likevel at det i 2011 ble åpnet opp for å ta ut alderspensjon fra 62 år.

Utviklingen i antall alderspensjonister og minstepensjonister

Antall alderspensjonister har økt de siste årene. Fra 2008 til 2012 var økningen på om lag 117 000, dvs. en økning på 18,2 pst. I 2012 mottok om lag 760 000 personer alderspensjon fra folketrygden. Minstepensjonen kan først tas ut fra 67 år, og ingen av de som mottar alderspensjon før 67 år er derfor minstepensjonister.

Andelen minstepensjonister utgjorde 30 pst. av alle alderspensjonister i 2008, og 22 pst. i 2012. Nedgangen henger sammen med at nye pensjonister har opptjent rett til høyere tilleggspensjon i folketrygden, og at mange har tatt ut alderspensjon før 67 år. I perioden 2008–2010 økte den ordinære særtilleggssatsen fra 79,33 pst. til 100 pst. av folketrygdens grunnbeløp. Økningen av særtillegget bidro isolert sett til at det ble flere minstepensjonister, fordi flere med tilleggspensjon fikk tilleggspensjonen supplert med særtillegg.

Alderspensjonister og minstepensjonister, og andel minstepensjonister. Pr. 31. desember.

År

Antall alderspensjonister i alt

Antall minstepensjonister

Andel minstepensjonister1

 

I alt

Menn

Kvinner

2008

642 815

191 887

29,9

8,9

45,3

2012

760 025

164 801

21,7

5,8

35,6

1 Andelen mannlige og kvinnelige minstepensjonister er sett i forhold til henholdsvis antall mannlige og kvinnelige alderspensjonister.

Det er fortsatt en langt høyere andel kvinner enn menn med minstepensjon. Dette skyldes at kvinnene gjennomgående har hatt en svakere tilknytning til arbeidslivet og lavere inntekt enn menn. Blant kvinner som nå blir alderspensjonister er det stadig flere som har vært yrkesaktive. Andelen minstepensjonister blant kvinner forventes derfor å gå ned i årene framover.

Antall nye alderspensjonister med tidligere uførepensjon og yrkesaktivitet

Antall nye alderspensjonister, andel nye alderspensjonister med forutgående uførepensjon, og andel som var yrkesaktive året før pensjonering. Pr. 31. desember

År

Antall nye alderspensjonister1

Andel med forutgående uførepensjon, pst.

Andel som var yrkesaktive året før pensjonering2

2008

38 500

40,7

21,8

2011

88 750

23,8

52,6

2012

76 880

27,4

47,6

1 Antall alderspensjonister 70 år eller yngre pr. 31. desember som ikke var pensjonert et år tidligere.

2 Personer som var både yrkesaktive og hadde uførepensjon er ikke medregnet. Med yrkesaktiv menes her personer med inntekt over 1G.

Blant nye alderspensjonister falt andelen som mottok uførepensjon året før pensjonering sterkt fra 2008 til 2011, mens andelen som var yrkesaktive året før pensjonering økte sterkt. Dette har sammenheng med pensjonsreformen, som medførte mange nye alderspensjonister mellom 62 og 66 år. Disse var stort sett i arbeid før uttak av pensjon, slik at også andelen uføre året før pensjonering gikk kraftig ned, og andelen yrkesaktive kraftig opp. Fra 2011 til 2012 økte andelen med forutgående uførepensjon noe, og andelen yrkesaktive året før pensjonering ble noe lavere. Dette kommer av at antall nye alderspensjonister i alder 62-66 år var lavere enn i 2011.

Utvikling i gjennomsnittlig alderspensjon og minstepensjon

Utvikling i gjennomsnittlig pensjon og minstepensjon, 2012–kroner1

Alderspensjon

Minstepensjon

I alt

Menn

Kvinner

I alt

Menn

Kvinner

2008

179 000

212 000

154 700

122 400

107 100

124 600

2011

199 700

233 300

171 600

2012

204 800

237 500

176 100

132 600

110 300

135 800

1 Beløpene er omregnet til 2012–kroner med utviklingen konsumprisindeksen. Det finnes ikke tall for minstepensjon for 2011.

Gjennomsnittlig alderspensjon økte med 14,4 pst. i realverdi fra 2008 til 2012. Økningen skyldes både at den enkeltes pensjon har økt reelt, dvs. med mer enn prisveksten, og at nye alderspensjonister har hatt høyere opptjening. Økningen var større for kvinner enn for menn, henholdsvis 13,8 pst. og 12,0 pst. Utviklingen har sammenheng med økte særtilleggssatser i perioden 2009–2010, men det antas at kvinner også i framtiden vil få en høyere prosentvis økning enn menn. Dette skyldes først og fremst en økende yrkesdeltakelse blant kvinner, men også at ordningen med omsorgspoeng som trådte i kraft i 1992 etter hvert vil begynne å få virkning for nye alderspensjonister.

Gjennomsnittspensjon for nye alderspensjonister og minstepensjonister

Utvikling i gjennomsnittspensjon for nye alderspensjonister, 2012–kroner1, og andel minstepensjonister

Gjennomsnittlig alderspensjon for nye alderspensjonister, 2012–kroner1

Andel minstepensjonister av nye alderspensjonister, pst.

I alt

Menn

Kvinner

I alt

Menn

Kvinner

2008

198 000

234 900

162 800

19,7

5,4

33,3

2011

209 400

228 800

176 500

2012

209 700

232 300

180 300

11,2

3,0

21,7

1 Beløpene er omregnet til 2012–kroner med utviklingen i konsumprisindeksen. Det finnes ikke tall for minstepensjon for 2011.

Kvinners økte yrkesdeltakelse har gitt seg utslag i at kvinnenes opptjening av tilleggspensjon er blitt høyere, og at den også øker noe raskere enn menns opptjening. Kvinner har lenge hatt høyere prosentvis vekst i gjennomsnittlig pensjon for nye alderspensjonister. Denne utviklingen forventes å fortsette ettersom flere kvinner med høyere yrkesdeltakelse når pensjonsalderen. Fra 2008 til 2012 økte gjennomsnittlig pensjon for nye pensjonister med 10,7 pst. for kvinner, og den gikk ned med 1,1 pst. for menn. Veksten er lavere enn for tidligere år. Lavere vekst skyldes at en betydelig andel av de nye pensjonistene, særlig menn, var under 67 år, og derfor fikk lavere årlig pensjon enn om de hadde tatt ut pensjon ved 67 år.

Andelen minstepensjonister blant nye pensjonister i 2012 var 3,0 pst. for menn og 21,7 pst. for kvinner. Det er en betydelig nedgang for begge kjønn. Man må ha pensjon over minste pensjonsnivå for å ta ut hel alderspensjon før 67 år. At mange valgte å ta ut alderspensjon før 67 år i 2012, bidro derfor til en nedgang i andelen minstepensjonister blant nye alderspensjonister. Blant de som tok ut alderspensjon fra 67 år var det 5,7 pst. menn og 27,7 pst. kvinner som var minstepensjonister. Dette er en liten økning for menn fra 2011, for kvinner om lag uendret.

Utviklingen i grunnbeløpet, minste pensjonsnivå og alderspensjon

Inntektsutviklingen for alderspensjonister og lønnstakere i alt, prosentvis økning

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

Endring pr. år 2004–2012

Grunnbeløp

3,3

3,5

5,4

5,5

4,2

3,8

4,4

4,0

4,3

– Minstepensjon for enslige

3,3

3,5

5,4

11,3

7,9

5,4

4,6

3,5

5,6

– Minstepensjon for ektepar

4,9

4,0

5,4

11,9

8,2

5,5

4,6

3,5

6,0

Alderspensjon i gjennomsnitt

4,8

4,8

6,5

7,6

6,1

5,6

5,4

4,4

5,6

Lønnstakere i alt

3,3

4,1

5,4

6,3

4,5

3,7

4,2

4,0

4,4

Kilde: Prop. 166 S (2012–2013) – Tilleggsløyvingar som følgje av reguleringa av grunnbeløpet og pensjonar i folketrygda mv. frå 1. mai 20123

Grunnbeløpet i folketrygden økte i perioden 2004–2012 med gjennomsnittlig 4,3 pst. pr. år. Årslønnsveksten for alle grupper var på 4,4 pst. pr. år i samme periode. I denne perioden har både minstepensjonene og alderspensjon i gjennomsnitt økt mer enn lønnsveksten. Utviklingen har sammenheng med økningen i minstepensjonen i årene 2008 – 2010. For alderspensjon i gjennomsnitt, er utviklingen påvirket av at nye alderspensjonister gjennomgående har høyere opptjening enn alderspensjonister totalt.

Fra 2011 er det innført nye regler for regulering av alderspensjon som gir noe lavere regulering enn lønnsveksten, jf. nærmere omtale over.

Nye alderspensjonister i første halvår 2013

Tabellen nedenfor viser nye alderspensjonister i alderen 62–66 år i første halvår 2013 etter alder og kjønn, samt gjennomsnittlig uttaksgrad og gjennomsnittlig pensjon for de ulike årskullene. De fleste som har tatt ut alderspensjon tidlig har valgt 100 pst. uttaksgrad, og gjennomsnittlig uttaksgrad er over 90 pst. Langt flere menn enn kvinner har valgt å ta ut alderspensjon tidlig, og gjennomsnittlig pensjonsnivå er høyest blant menn som følge av at de har høyest opptjening.

Årlig pensjon øker jo senere den tas ut som følge av at pensjonen da utbetales over færre år. Når en korrigerer for uttaksgrad øker gjennomsnittlig pensjon gjennomgående mellom de ulike årskullene, men det kan være enkelte variasjoner mellom årskull som følge av tilfeldigheter knyttet til opptjening når det gjelder hvem som tar ut alderspensjon på ulike alderstrinn.

Nye alderspensjonister 62-66 år første halvår 2013. Gjennomsnittlig pensjon etter alder ved første uttak av pensjon.

Alder ved første uttak av pensjon

Antall1

Gjennomsnittlig uttaksgrad

Gjennomsnittlig pensjon2

Gjennomsnittlig pensjon korrigert for uttaksgrad

Kvinner

62

1 870

88,0

162 270

184 310

63

605

84,5

157 110

185 950

64

510

86,5

168 750

195 090

65

575

87,5

172 700

197 400

66

410

93,8

189 650

202 280

I alt

3 970

87,8

166 650

189 780

Menn

62

6 155

96,1

205 510

213 830

63

1 115

93,1

206 560

221 850

64

1 005

93,3

222 790

238 710

65

1 030

94,3

221 040

234 480

66

655

96,8

241 580

249 590

I alt

9 955

95,3

211 340

221 660

Totalt

62

8 030

94,2

195 430

207 400

63

1 715

90,1

189 160

210 010

64

1 510

91,0

204 600

224 760

65

1 605

91,8

203 770

221 860

66

1 065

95,6

221 570

231 720

I alt

13 925

93,2

198 610

213 100

1 Antall pensjonister er avrundet til nærmeste fem.

2 Gjennomsnittsbeløp er avrundet til nærmeste ti. Gjennomsnittlig pensjon er regnet av pensjon i juni.

I budsjettet for 2013 ble det på usikkert grunnlag anslått at det ved utgangen av 2013 ville være om lag 73 000 alderspensjonister under 67 år. På bakgrunn av tall til og med juni 2013, er dette anslaget nå nedjustert til 69 000. Mens det i 2011 og 2012 var flere enn anslått som tok ut alderspensjon under 67 år, ser det dermed ikke ut til å være situasjonen i 2013.

Utfordringer og hovedprioriteringer

Fleksibel alderspensjon, med mulighet for uttak av alderspensjon fra 62 år, innebærer at valg av pensjoneringstidspunkt får stor betydning for inntekten resten av livet. Den årlige pensjonen blir høyere jo senere den tas ut. Folketrygdens utgifter over tid påvirkes i liten grad av om pensjonen tas ut før eller etter 67 år, siden reglene for uttak av alderspensjon er nøytralt utformet. Imidlertid har folketrygdens årlige utgifter til alderspensjon blitt mindre forutsigbare enn tidligere, siden uttak av alderspensjon nå er et selvstendig valg for den enkelte.

Det er viktig at den enkelte får god informasjon om konsekvensene av de valg man tar når det gjelder uttak av pensjon og fortsatt yrkesaktivitet. Arbeids- og velferdsetaten har et hovedansvar for å gi informasjon og veiledning til brukere om regelverket. Etaten har utviklet en pensjonsportal med en pensjonskalkulator som gir den enkelte mulighet til å beregne nivået på pensjonen ved ulike tidspunkt for uttak. Personer som ikke nås på denne måten, skal kunne få like god informasjon ved henvendelse på telefon eller ved personlig oppmøte på sitt lokale NAV-kontor.

Budsjettforslag 2014

Følgende plantall er lagt til grunn for budsjettforslaget for 2014

2012

20131

2014

Gjennomsnittlig antall med grunnpensjon

742 800

781 800

819 225

Gjennomsnittlig antall med tilleggspensjon

703 630

743 980

782 675

Gjennomsnittlig antall med ventetillegg

1 340

880

570

Gjennomsnittlig antall med særtillegg

201 655

213 330

223 485

Gjennomsnittlig pensjon i alt, inklusive etterbetalinger, kroner

202 645

210 685

214 885

Gjennomsnittlig grunnpensjon, inklusive etterbetalinger, kroner

70 360

71 910

72 195

Gjennomsnittlig tilleggspensjon, inklusive etterbetalinger, kroner

131 135

137 810

141 925

Gjennomsnittlig ventetillegg, inklusive etterbetalinger, kroner

14 105

13 795

13 795

Gjennomsnittlig særtillegg, inklusive etterbetalinger, kroner

33 513

34 275

34 220

1 Tallene er de siste oppdaterte plantallene for 2013 og kan derfor avvike fra plantallene i Prop. 1 S (2012–2013).

Det er gjort endringer i poststrukturen som gjelder fra 1. januar 2012. Betegnelsen på post 73 er endret til Særtillegg, pensjonstillegg mv., overslagsbevilgning. Ytelseskomponentene pensjonstillegg, minstenivåtillegg individuelt og minstenivåtillegg ektepar føres under post 73. Videre er en del behovsprøvde tillegg som barnetillegg flyttet fra post 70 til den nye post 73 Særtillegg, pensjonstillegg mv.

Reguleringen av pensjonene pr. 1. mai 2013 bidrar til å øke inneværende års utgifter til alderspensjon med 3 334 mill. kroner, sammenliknet med saldert budsjett 2013. Utgiftene for 2014 er beregnet med G pr. 1. mai 2013, og det tas ikke hensyn til neste års regulering av pensjonene i anslaget for 2014, jf. omtale under del 1 punkt 2.1.

Det foreslås bevilget 176 039 mill. kroner i 2014.

Post 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning

I budsjettforslaget for 2014 er det lagt til grunn at gjennomsnittlig antall personer med grunnpensjon vil utgjøre 819 225 i 2014, og at gjennomsnittlig grunnpensjon vil utgjøre 72 195 kroner.

Gjennomsnittlig antall alderspensjonister under 67 år med grunnpensjon anslås til 74 435 for 2014, og utgiftene til denne gruppen anslås til å utgjøre 4 161 mill. kroner av den totale bevilgningen på posten i 2014.

Det foreslås bevilget 59 140 mill. kroner for 2014.

Post 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning

I budsjettforslaget for 2014 er det lagt til grunn at gjennomsnittlig antall personer med tilleggspensjon vil utgjøre 782 675 i 2014. Videre at gjennomsnittlig tilleggspensjon i 2014 vil utgjøre 141 925 kroner.

Gjennomsnittlig antall alderspensjonister under 67 år med tilleggspensjon anslås til 74 435 for 2014. Utgiftene til tilleggspensjon for alderspensjonister under 67 år anslås til å utgjøre 11 156 mill. kroner av den totale bevilgningen på posten i 2014.

Det foreslås bevilget 111 080 mill. kroner for 2014.

Post 72 Ventetillegg, overslagsbevilgning

I budsjettforslaget for 2014 er det lagt til grunn at gjennomsnittlig antall personer med ventetillegg vil utgjøre 570 i 2014, og videre at gjennomsnittlig ventetillegg i 2014 vil utgjøre 13 795 kroner.

Det forelås bevilget 9 mill. kroner i 2014.

Post 73 Særtillegg, pensjonstillegg mv., overslagsbevilgning

Det er lagt til grunn at gjennomsnittlig antall med særtillegg, pensjonstillegg mv. vil utgjøre 223 485 i 2014, og videre at gjennomsnittlig særtillegg, pensjonstillegg mm. i 2014 vil utgjøre 34 220 kroner.

Det foreslås bevilget 5 810 mill. kroner i 2014.

Programkategori 29.80 Forsørgertap og eneomsorg for barn m.v.

Utgifter under programkategori 29.80 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

2680

Etterlatte

2 401 321

2 279 500

2 332 500

2,3

2686

Gravferdsstønad

173 378

200 000

194 000

-3,0

Sum kategori 29.80

2 574 699

2 479 500

2 526 500

1,9

Utgifter under programkategori 29.80 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

70-89

Andre overføringer

2 574 699

2 479 500

2 526 500

1,9

Sum kategori 29.80

2 574 699

2 479 500

2 526 500

1,9

Programkategori 29.80 omfatter kapitlene 2680 Etterlatte og 2686 Gravferdsstønad.

Kap. 2680 Etterlatte omfatter i hovedsak pensjon til gjenlevende ektefeller, tidligere familiepleiere, og barn som har mistet en eller begge foreldrene. Gjenlevende ektefeller som er uføre er tatt med under kap. 2655 Uførhet, og gjenlevende over 67 år under kap. 2670 Alderdom.

Kap. 2680 Etterlatte

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

70

Grunnpensjon, overslagsbevilgning

1 263 454

1 210 000

1 240 000

71

Tilleggspensjon, overslagsbevilgning

1 033 014

970 000

985 000

72

Særtillegg, overslagsbevilgning

98 006

93 000

101 000

74

Utdanningsstønad

724

500

500

75

Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning

6 123

6 000

6 000

Sum kap. 2680

2 401 321

2 279 500

2 332 500

Allmenn omtale

Formålet med folketrygdens ytelser til gjenlevende ektefeller under 67 år, tidligere familiepleiere, og barn som har mistet en eller begge foreldrene, er å sikre inntekt når forsørgeren dør eller pleieforholdet for en familiepleier er slutt. I tillegg skal ytelsene bidra til hjelp til selvhjelp.

Pensjon og overgangsstønad er inntektsprøvd, og blir redusert på grunnlag av faktisk og forventet inntekt.

Hovedtrekk ved regelverket

Gjenlevende ektefelle

Ytelser til gjenlevende ektefelle gis etter bestemmelser i folketrygdloven kapittel 17. Ytelsene gis også til registrerte partnere og samboere som har vært gift med hverandre, eller som har eller har hatt felles barn.

Retten til ytelser faller bort når den gjenlevende fyller 67 år. Pensjon til gjenlevende ektefelle kan ikke kombineres med egen alderspensjon eller uførepensjon, men eventuelle rettigheter etter avdøde beregnes inn i alders- eller uførepensjonen. Før fylte 67 år faller retten til ytelser bort dersom den gjenlevende får AFP fra offentlig pensjonsordning. Personer som mottar privat AFP fra før 2011 (gammel ordning) har heller ikke rett til ytelser.

En skilt ektefelle, som ikke har inngått nytt ekteskap før den tidligere ektefellens død, har på nærmere vilkår rett til ytelser som gjenlevende skilt ektefelle.

Pensjon til gjenlevende ektefelle

Pensjon til gjenlevende ektefelle består av grunnpensjon og tilleggspensjon og/eller særtillegg. Full grunnpensjon tilsvarer folketrygdens grunnbeløp. En eventuell tilleggspensjon skal, dersom avdøde var under 67 år, utgjøre 55 pst. av den tilleggspensjon den avdøde hadde eller ville ha hatt som uførepensjonist. Dersom avdøde var 67 år eller eldre, fastsettes tilleggspensjonen på grunnlag av opptjeningen før dødsfallet. Det ytes særtillegg når tilleggspensjonen er lavere enn særtillegget. Fullt særtillegg tilsvarer folketrygdens grunnbeløp. Dersom grunnpensjonen er redusert på grunn av trygdetid, blir også særtillegget redusert tilsvarende.

Dersom den gjenlevende har, eller kan forventes å få, en årlig arbeidsinntekt som er større enn 50 pst. av grunnbeløpet, skal pensjonen reduseres med et beløp som svarer til 40 pst. av den overskytende inntekten. Det skal som hovedregel legges til grunn at en gjenlevende ektefelle under 55 år kan forventes å få en årlig arbeidsinntekt på minst to ganger folketrygdens grunnbeløp.

Overgangsstønad til gjenlevende ektefelle

Overgangsstønad kan ytes til gjenlevende ektefelle som ikke har pensjonsrett, og som enten er i en omstillingsfase etter dødsfallet, er under nødvendig utdanning eller har omsorg for små barn. Overgangsstønaden er en midlertidig ytelse som beregnes på samme måte som pensjon til gjenlevende ektefelle.

Andre ytelser til gjenlevende

Det kan gis stønad til nødvendig utdanning, stønad til barnetilsyn og tilskudd til flytting for å komme i arbeid etter de samme regler som for enslig mor eller far, jf. kap. 2620.

Tidligere familiepleiere

En ugift person under 67 år som i minst fem år har hatt nødvendig tilsyn og pleie av foreldre eller annen nærstående, kan gis pensjon eller overgangsstønad når pleieforholdet er opphørt. Full årlig pensjon svarer til folketrygdens minstepensjon for enslige (grunnbeløpet og særtillegget). Pensjonen reduseres på grunnlag av den inntekt familiepleieren har, eller kan forventes å få, på tilsvarende måte som for gjenlevende ektefelle. Overgangsstønad er en midlertidig ytelse, og beregnes på samme måte som pensjon.

Barnepensjon

Barnepensjon gis til barn under 18 år som har mistet en eller begge foreldre. Barnepensjon ytes med 40 pst. av grunnbeløpet for første barn, og 25 pst. av grunnbeløpet for hvert av de øvrige barna.

Når begge foreldrene er døde, får det eldste barnet like stor pensjon som den av foreldrene som ville fått størst pensjon som gjenlevende ektefelle. Det nest eldste barnet får 40 pst. av grunnbeløpet og de øvrige barna 25 pst. av grunnbeløpet. Den samlede pensjonen deles likt mellom barna.

Barnepensjon gis som hovedregel til barnet fyller 18 år. Dersom begge foreldrene er døde, og barnet er under utdanning, gis pensjon inntil barnet fyller 20 år. Ved dødsfall som skyldes yrkesskade kan pensjon gis til barnet fyller 21 år.

Endringer i regelverket fra 1. januar 2011

Innføring av fleksibel alderspensjon fra folketrygden har gjort det nødvendig med tilpasninger i reglene om pensjon til gjenlevende ektefelle. Tilpasningene er midlertidige i påvente av en utredning av en langsiktig løsning for etterlatteytelsen. Ved uttak av alderspensjon skal opptjente rettigheter justeres med et forholdstall (levealdersjustering). Utbetalt pensjon kan derfor bli lavere eller høyere enn den opptjente pensjonen, avhengig av uttaksalder. Tidligere ble både opptjente pensjonsrettigheter og pensjon under utbetaling oppregulert med endringer i grunnbeløpet. Pensjon under utbetaling reguleres nå i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 pst. Det er derfor ikke lenger samsvar mellom en opptjent og en utbetalt alderspensjon.

I de tilfellene der avdøde hadde tatt ut alderspensjon, har det derfor vært et spørsmål om pensjonen til gjenlevende skal være avledet av avdødes opptjente rettigheter, eller avdødes løpende alderspensjon. For å gjøre minst mulig endringer i ordningen inntil en varig løsning er vurdert, beregnes ytelsene fortsatt på grunnlag av avdødes opptjening. Dette innebærer at pensjonsnivået ikke påvirkes av om avdøde hadde tatt ut fleksibel alderspensjon. Den avdødes pensjoneringsatferd vil dermed ikke påvirke pensjonsnivået til den gjenlevende ektefellen. Pensjonen skal fortsatt reguleres med grunnbeløpet, og gis fram til fylte 67 år. Gjenlevende som tar ut egen alderspensjon, får eventuelle rettigheter etter avdøde beregnet inn i sin egen alderspensjon.

Rapport

Utgiftsutviklingen

I nominelle beløp har utgiftene over kap. 2680 hatt en samlet reduksjon på 4 pst. i perioden 2008–2012. I fast grunnbeløp har det vært en nedgang i utgiftene på 18 pst. i løpet av samme periode. Nedgangen skyldes at antall gjenlevende ektefeller med pensjon har gått ned de siste årene. Dødeligheten i aldersgruppene under 67 år er redusert, særlig blant menn, og det har dermed blitt færre enker. Den økende yrkesaktiviteten blant kvinner påvirker også utviklingen i antall gjenlevende ektefeller som får utbetalt ektefellepensjon, da pensjonen avkortes mot inntekt og dermed faller helt bort over visse inntektsnivåer.

Siden den ordinære særtilleggssatsen ble økt fra 79,33 pst. til 100 pst. av grunnbeløpet fra 1. mai 2008 til 1. mai 2010, økte antall mottakere av særtillegg fra 2007 til 2008.

Gjenlevende ektefeller med pensjon pr. 31.12. og endring fra foregående år. 2008, 2011 og 2012

År

Med grunnpensjon

Med særtillegg

Med tilleggspensjon

Antall personer

Endring fra året før

Antall personer

Endring fra året før

Antall personer

Endring fra året før

2008

22 904

-404

5 681

2 052

22 394

-362

2011

20 578

-882

5 795

-343

20 136

-855

2012

19 478

-1 100

5 446

-349

19 066

-1 070

De aller fleste gjenlevende ektefeller med pensjon er kvinner, 90 pst. i 2012. Rundt 55 pst. av enkene og 20 pst. av enkemennene under 67 år mottar pensjon eller overgangsstønad.

Andelen gjenlevende ektefeller i arbeid eller under utdanning har økt de siste årene. I 2012 var i overkant av tre av fire av alle gjenlevende ektefeller med pensjon/stønad i arbeid eller under utdanning.

Antall personer med avgang fra gjenlevendepensjon og tilstand etter avgang. 2012

Kjønn

Totalt antall

Alderspensjon

Uførepensjon

AFP

Gift

I arbeid1

Død

Annet

Totalt

3 037

1 778

451

226

69

403

38

72

Kvinner

2 617

1 561

389

193

49

330

34

61

Menn

420

217

62

33

20

73

4

11

1 Registrert i AA-registeret

59 pst. av gjenlevende ektefeller med avgang fra gjenlevendepensjon har overgang til alderspensjon, mens 15 pst. har blitt uførepensjonister. 7 pst. har gått over til AFP, mens om lag 2 pst. har mistet pensjonen på grunn av ekteskapsinngåelse. 1 pst. er døde. Av de gjenværende 15 pst. er 13 pst. i arbeid. Dette er i stor grad personer som også har vært i arbeid samtidig som de har mottatt gjenlevendepensjon. De som slutter å motta gjenlevendepensjon har i gjennomsnitt mottatt pensjon i åtte år.

Barnepensjonister pr. 31. desember. 2008, 2011 og 2012

2008

2011

2012

Endring 2008–2012 i pst.

Antall i alt

13 377

13 510

13 157

-1,6

Begge foreldre døde

266

230

216

-18,8

Antall barnepensjonister utgjør 1 pst. av alle unge mellom 0 og 20 år. Det er omlag 1,4 barn pr. barnekull som fortsatt har én forelder i live, og rundt 1,2 barn pr. barnekull blant foreldreløse.

Utfordringer og hovedprioriteringer

Gjenlevende ektefelle

Personer som mister ektefelle i ung alder, og som ikke kommer i arbeid i løpet av en relativt kort periode, står i fare for å bli varig avhengig av stønad. Arbeids- og velferdsetaten har derfor et ansvar for å følge opp unge gjenlevende for å motivere til selvforsørgelse på samme måte som overfor enslige forsørgere.

Tilpasningene i regelverket for pensjon til gjenlevende ektefelle til fleksibel alderspensjon er midlertidige. Den langsiktige tilpasningen av folketrygdens ytelser til etterlatte er foreløpig ikke utredet. Folketrygdens ytelser til etterlatte bør også ses i sammenheng med reglene for ytelser til uføre.

Budsjettforslag 2014

Følgende plantall er lagt til grunn ved fastsetting av budsjettforslaget for 2014

2012

20131

2014

Antall gjenlevende med grunnpensjon pr. 31.12

19 478

18 490

17 590

Antall gjenlevende med tilleggspensjon pr. 31.12

19 066

18 090

17 220

Antall gjenlevende med særtillegg pr. 31.12

5 446

5 130

4 840

Antall gjenlevende med stønad til barnetilsyn pr. 31.12

236

224

213

Gjennomsnittlig pensjon i alt, kroner

95 760

100 650

102 300

Gjennomsnittlig grunnpensjon i alt, kroner

41 885

43 850

44 390

Gjennomsnittlig tilleggspensjon i alt, kroner

50 688

52 800

53 240

Gjennomsnittlig særtillegg, kroner

15 069

16 620

17 550

Gjennomsnittlig stønad til barnetilsyn, kroner

25 944

27 270

27 720

1 Tallene er de siste oppdaterte plantall for 2013 og kan derfor avvike fra plantallene i Prop. 1 S (2012–2013).

Plantall tidligere familiepleiere

2012

20131

2014

Antall pensjonister pr. 31.12.

82

66

50

Gjennomsnittlig pensjon i alt, kroner

153 743

163 670

170 490

Gjennomsnittlig grunnpensjon, kroner

76 757

80 360

81 350

Gjennomsnittlig særtillegg, kroner

76 842

84 200

85 250

1 Tallene er de siste oppdaterte plantall for 2013og kan derfor avvike fra plantallene i Prop. 1 S (2012–2013).

Plantall barnepensjon

2012

20131

2014

Antall barnepensjonister pr. 31.12

13 157

12 980

12 820

Gjennomsnittlig pensjon

29 823

31 350

31 860

1 Tallene er de siste oppdaterte plantall for 2013 og kan derfor avvike fra plantallene i Prop. 1 S (2012–2013).

Reguleringen av pensjonene pr. 1. mai 2013 bidrar til å øke inneværende års utgifter til etterlattepensjon med 58 mill. kroner, sammenliknet med saldert budsjett 2013. Utgiftene for 2014 er beregnet med G pr. 1. mai 2013, og det tas ikke hensyn til neste års regulering av pensjonene i anslaget for 2013, jf. omtale under del 1 punkt 2.1.

Det foreslås bevilget 2 332,5 mill. kroner i 2014.

Post 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning

I budsjettforslaget for 2014 anslås det en middelbestand på 31 000, med en gjennomsnittlig ytelse på kr 40 065.

Det foreslås bevilget 1 240 mill. kroner for 2014.

Post 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning

I budsjettforslaget for 2014 er det lagt til grunn en middelbestand på 17 900, med en gjennomsnittlig ytelse på kr 55 409.

Det foreslås bevilget 985 mill. kroner for 2014.

Post 72 Særtillegg, overslagsbevilgning

I budsjettforslaget for 2014 anslås det en middelbestand på 5 100, med en gjennomsnittlig ytelse på kr 19 606.

Det foreslås bevilget 101 mill. kroner for 2014.

Post 74 Utdanningsstønad

Utdanningsstønad gis til gjenlevende ektefeller og tidligere familiepleiere etter samme bestemmelser som for enslig mor eller far, jf. kap. 2620. Utgiftene til utdanningsstønad vil være avhengig av det totale antall gjenlevende, arbeidsmarkedet, det generelle utdanningsnivået, valg av utdanningstype mv. Dette er forhold som til dels er vanskelige å forutsi.

Det foreslås bevilget 0,5 mill. kroner for 2014.

Post 75 Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning

Stønad til barnetilsyn gis til gjenlevende ektefeller etter samme bestemmelser som for enslig far eller mor, jf. kap. 2620.

Det foreslås bevilget 6 mill. kroner for 2014.

Kap. 2686 Gravferdsstønad

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

70

Gravferdsstønad, overslagsbevilgning

173 378

200 000

194 000

Sum kap. 2686

173 378

200 000

194 000

Post 70 Gravferdsstønad, overslagsbevilgning

Allmenn omtale

Formålet med gravferdsstønaden er å kompensere for utgifter til gravferd. Gravferdsstønad kan gis når et medlem i folketrygden dør, jf. folketrygdloven kapittel 7. Det ytes også stønad til et medlems ektefelle og barn under 18 år, som ikke selv er medlemmer i folketrygden, dersom disse oppholder seg i Norge og blir forsørget av medlemmet.

Hovedtrekk ved regelverket

De fleste dødsbo har tilstrekkelig med midler til å besørge en verdig begravelse. Gravferdsstønaden er behovsprøvd (med unntak for barn under 18 år), og utgjør maksimalt 21 336 kroner. Størrelsen på stønaden fastsettes av Stortinget. Når avdøde etterlater seg ektefelle, gis det et fribeløp for finansformue tilsvarende maksimal stønad. I tillegg kan det gis stønad til dekning av nødvendige utgifter til transport av båre ut over 10 pst. av gravferdsstønaden (2 134 kroner), dersom båren med den avdøde må transporteres lengre enn 20 km. Nødvendige utgifter til gravlegging av dødfødte barn dekkes med opptil 21 336 kroner.

Ved dødsfall under opphold utenfor landet, kan det i visse tilfeller ytes gravferdsstønad etter særskilte regler.

Formue skal dokumenteres ved sist innsendte selvangivelse eller siste likningsutskrift.

Rapport

Utgiftene til gravferdsstønad i 2012 var på 173,4 mill. kroner. Av dette ble det utbetalt 74,4 mill. kroner til behovsprøvd gravferdsstønad, 88,4 mill. kroner til båretransport og 10,5 mill. kroner til andre formål, hovedsaklig til gravferdsstønad for dødfødte barn.

Behovsprøvd gravferdshjelp 2008, 2011–2012

År

Utgifter, mill. kroner

Antall mottakere

Mottakere i pst. av antall døde

Gjennomsnittlig beløp, kroner

Maksimal sats, kroner

2008

64,9

4 315

10,3

15 048

17 212

2011

75,6

4 428

10,7

17 062

19 944

2012

74,5

4 255

10,2

17 053

20 652

I 2012 mottok 4 255 personer behovsprøvd gravferdsstønad, mot 4 428 i 2011. Andelen dødsfall hvor det ble gitt behovsprøvd gravferdsstønad var 10,2 pst. I tillegg ble det i 2012 utbetalt stønad til båretransport for 14 137 personer, og gravferdsstønad for 854 dødfødte barn.

Budsjettforslag 2014

Det foreslås at satsen for den behovsprøvde gravferdsstønaden økes fra maksimalt 21 336 kroner til maksimalt 22 083 kroner. I anslagene er gjennomsnittlig antall mottakere av behovsprøvd gravferdsstønad anslått til 4 210, og gjennomsnittlig beløp pr. mottaker på 18 210 kroner. For stønad til båretransport anslås det at antall mottakere vil bli 14 710, med et gjennomsnittlig beløp pr. mottaker på 7 210 kroner.

Øvrige utgifter på posten, hovedsaklig utgifter til gravlegging av dødfødte barn, forventes å utgjøre 11,6 mill. kroner i 2014.

Det foreslås bevilget 194 mill. kroner for 2014.

Resultatområde 4 Arbeidsmiljø og sikkerhet

Innledning

Arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet omfatter arbeidsrett og arbeidsmiljø og sikkerhet i norsk arbeidsliv; på land og på norsk kontinentalsokkel. Dette innebærer arbeid med strategisk utvikling av regelverk, forvaltning, tilsyn og kunnskapsutvikling knyttet til et bredt spekter av tema som berører arbeidslivet.

Arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetene har ansvaret for forvaltning av arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter, enkeltbestemmelser i petroleumsloven med tilhørende HMS-forskriftsverk og arbeidstvistlovgivingen. Videre inkluderer dette også ansvaret for bl.a. regelverk for medbestemmelse i selskapslovgivningen, ferieloven, lønnsgarantiloven, lov om lønnsnemnd i arbeidstvister, samt allmenngjøringsloven. Departementet har på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet etatsstyringsansvar for Arbeidstilsynet (kap. 640), Petroleumstilsynet (kap. 642) og Statens arbeidsmiljøinstitutt (kap. 643), administrativt ansvar for Riksmekleren (kap. 648) og Arbeidsretten (kap. 648) og sekretærfunksjonen for Bedriftsdemokratinemnda, Rikslønnsnemnda og Tariffnemnda (kap. 648).

Arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet omfatter også de deler av programkategori 33.30 Arbeidsliv som omhandler lønnsgaranti. Nærmere bestemt gjelder dette kap. 2542, post 70 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. og kap. 5704, post 02 Dividende.

Hovedmål og strategier

Regjeringens mål med arbeidsmiljø- og sikkerhetspolitikken er et arbeidsliv med plass for alle, som sikrer arbeidstakernes medvirkning, medbestemmelse og behov for vern og trygghet, og som gir en hensiktsmessig tilpasning til utviklingen i næringslivet.

Dette innebærer at arbeidstakere i Norge ikke skal bli syke eller skadet som følge av forhold ved arbeidet og arbeidsplassen. De skal ha gode og trygge arbeidsplasser og skikkelige lønns- og arbeidsvilkår. Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidsmiljøet, sikkerheten og arbeidsforholdene for øvrig er tilfredsstillende og forsvarlig slik at arbeidstakernes helse og arbeidsevne ivaretas også i et langsiktig perspektiv. Arbeidsgiverne skal også legge til rette for at arbeidstakere med midlertidige eller varige nedsatte funksjonsevner skal kunne være i arbeid så langt det er mulig. Arbeidstakerne har både rett og plikt til å medvirke til dette. I petroleumsvirksomheten er det i tillegg nødvendig med sterkt fokus på forebygging av storulykker.

Det er formulert følgende hovedmål:

  • Hovedmål 1: Et seriøst, trygt og inkluderende arbeidsliv

  • Hovedmål 2: Lav risiko for storulykker og skader på ytre miljø i petroleumssektoren

  • Hovedmål 3: Utvikling av ny kunnskap om arbeidsmiljø, arbeidshelse og sikkerhet

Hovedstrategi

Myndighetenes hovedstrategi er å bidra til at virksomhetene driver et systematisk og forebyggende helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid og hovedvirkemidlene er tilsyn, veiledning, regelverk, kunnskapsutvikling og samarbeid. Dette er i samsvar med arbeidsmiljølovens krav om at det er arbeidsgiver selv som skal sørge for et fullt forsvarlig og inkluderende arbeidsmiljø, og petroleumslovens krav om forsvarlig virksomhet.

Strategiske virkemidler

Samarbeid – partssamarbeid

Den norske arbeidslivsmodellen med bl.a. et utstrakt partssamarbeid blir ofte sett på som en forutsetning for de gode resultatene som er oppnådd med et velfungerende arbeidsliv, et godt arbeidsmiljø, lav arbeidsledighet og høy yrkesdeltagelse. Regjeringen ønsker å bygge videre på det gode partssamarbeidet i arbeidslivet. Ansvarlige virksomheter og aktive tillitsvalgte er de viktigste aktørene for å sikre et seriøst arbeidsliv. Derfor er det en sentral del av Regjeringens arbeidslivspolitikk å legge til rette for et styrket organisert arbeidsliv, både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Viktige arenaer for partssamarbeid er treparts bransjeprogrammer, Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd, Sikkerhetsforum i petroleumsvirksomheten, Rådet for Arbeidstilsynet, Regelverksforum m.fl.

Tilsyn

Myndighetenes tilsynstilnærming må tilpasses forholdene i ulike næringer og virksomhetstyper. Mest mulig effektiv ressursbruk innebærer at tilsynsinnsatsen må rettes mot de områder der risiko for ulykker, skader eller sykdom er størst og/eller hvor evne eller vilje til å etterleve regelverket er minst. Tilsynet er derfor risikobasert. Utvelgelse av virksomheter som får tilsyn gjøres lokalt, basert på nasjonale satsinger og prioriteringer og lokal kunnskap. Også tips fra publikum vurderes for oppfølging og er et moment i utvelgelsen.

Målsetting ved tilsynsgjennomføring er å få til en forbedring i virksomhetene. Hvorvidt myndighetene velger å forhåndsvarsle tilsyn eller gjennomføre en uanmeldt kontroll baseres på kunnskap om hvilke metode som er mest effektive i forhold til å oppnå målsettingen om forbedring. Uanmeldte tilsyn er effektivt for å avdekke negative arbeidsmiljøforhold ved mistanke om at det er fare for liv og helse, og når det ellers er behov for å komme raskt ut i en virksomhet eller bransje. Erfaringene viser at forhåndsvarslede tilsyn er effektive i forhold til å bidra til varig bedring av arbeidsmiljøet, bl.a. ved at varsel ofte i seg selv fører til at virksomheten setter i gang aktivitet som er positiv for arbeidsmiljøet og de ansatte, allerede før tilsynet.

Tilsynene benytter ulike reaksjoner når de avdekker brudd på regelverket, avhengig av hvor alvorlig saken er. Disse omfatter pålegg om utbedringen innen en fastsatt frist, tvangsmulkt, stansing av virksomheten dersom det er fare for liv og helse eller politianmeldelse. I juni 2013 vedtok Stortinget at Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet også skal kunne ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på arbeidsmiljøregelverket. De nye reglene gjelder fra 1. januar 2014. Tilsynene vil på denne måten kunne gi virksomheter som gjør seg skyldig i brudd på regelverket, en merkbar økonomisk reaksjon.

Regelverksutvikling

Regelverket på arbeidsrett-, arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet, både på land og på norsk sokkel, er det sentrale virkemidlet for regulering av rettigheter, plikter og atferd hos partene i arbeidslivet. Regelverket skal bidra til å sikre en god HMS-tilstand i norske virksomheter, samtidig som det avspeiler den generelle velferdsutviklingen i samfunnet. Regelverket skal også være brukervennlig og tilgjengelig. Det er en målsetting å ha et stabilt og forutsigbart regelverk. Samtidig må regelverket håndtere arbeidslivets utfordringer. Med den omstillingstakt og de hyppige endringer næringslivet er gjenstand for, må også regelverket utvikles. Det er derfor naturlig at regelverk på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet er i kontinuerlig utvikling, og endres i tråd med uviklingen i samfunnet.

Gjennom EØS-avtalen er Norge forpliktet til å gjennomføre bl.a. EUs minimumsdirektiver om arbeidsrett og arbeidsmiljø. Både rettspraksis og regelverksendringer i EU kan påvirke behovet for regelverksutvikling på feltet.

Kunnskap og kompetanse

Forvaltning og politikkutvikling av arbeidsrett, arbeidsmiljø og sikkerhetsområdet er avhengig av godt kunnskapsgrunnlag på en lang rekke tematiske områder, jf. risikobasert tilsyn, storulykkesrisiko, fysiske, psykiske og organisatoriske risikoforhold, arbeidsrett (kollektiv og individuell), arbeidstid, arbeidsorganisering, medbestemmelse og medvirkning samt forhold og tiltak som påvirker trivsel og arbeidstilknytning.

Det iverksettes og pågår derfor en rekke kunnskapsprosjekter/FoU-aktiviteter på forskjellige nivå og arenaer som skal bidra til å gi bedre kvalitativt grunnlag for veivalg og beslutninger.

Hovedmål 1: Et seriøst, trygt og inkluderende arbeidsliv

Tilstandsvurdering og utfordringer

De fleste arbeider under gode og forsvarlige arbeidsforhold i Norge. Arbeidsforholdene er jevnt over bedre enn i andre land, og de senere årene har mange opplevd en ytterligere forbedring av arbeidsmiljø og arbeidsvilkår. Dette fremgår bl.a. av tilstandsbeskrivelsen i Meld. St. 29 (2010–2011) Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv – Arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerheit.

Likevel mener Regjeringen at vi står overfor utfordringer for å sikre gode arbeidsforhold og et godt arbeidsmiljø for alle. Noen av de viktigste utfordringene er:

  • Enkelte bransjer, f.eks. renholdsbransjen og overnattings- og serveringsvirksomhetene, er preget av mange useriøse virksomheter og sosial dumping. Det er fare for at useriøsitet og sosial dumping fortsatt skal bre om seg i norsk arbeidsliv.

  • Deler av arbeidslivet er preget av høyt sykefravær, frafall og utstøting.

  • Manglende etterlevelse av regelverket.

  • Generelt behov for økt vektlegging av arbeidet med systematisk HMS arbeid, både for å forhindre skader og ulykker, og ikke minst som en sentral del av arbeidet for lavere sykefravær og utstøting.

Useriøsitet og sosial dumping

Regjeringen er opptatt av at alle arbeidstakere i Norge skal ha gode og trygge arbeidsplasser og skikkelige lønns- og arbeidsforhold. Det kreves en fortsatt aktiv innsats for et anstendig og seriøst arbeidsliv og for å unngå sosial dumping i Norge.

Arbeidstilsynets innsats viser tydelig at dette arbeidet må fortsette. Tilsynet har gjennomført 2774 tilsyn rettet mot sosial dumping i 2012. I 53 pst. av tilsynene ble det avdekket brudd på regelverket. De fleste bruddene gjelder arbeidsmiljøregelverket, men det er også brudd mot forskrift om allmenngjorte tariffavtaler, forskrift om påseplikt og utlendingsloven. Tilsynet avdekker bl.a. at deler av arbeidslivet er todelt, hvor utenlandske arbeidstakere har vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norske arbeidstakere.

Utenlandske arbeidstakerne er en utsatt gruppe av arbeidstakere. Arbeidstilsynet har vist at flest skader blant utenlandske arbeidstakere varsles i bygg og anlegg (33 pst.). En internasjonal studie har estimert at arbeidstakere født utenlands har klart høyere risiko for skade enn andre arbeidstakere.

Erfaringene med arbeidet mot sosial dumping viser imidlertid at dårlige arbeidsforhold ikke bare gjelder arbeidsinnvandrere. Enkelte bransjer preges av mange useriøse virksomheter hvor det ikke er forsvarlige arbeidsforhold og hvor arbeidstakerne opplever en vesentlig høyere arbeidsmiljøbelastning enn den yrkesaktive befolkningen for øvrig. I denne sammenheng kan særlig nevnes renholdsbransjen, overnattings- og servingsvirksomhet, deler av transportnæringen, fiskeforedling og deler av servicenæringene.

Innsatsen for anstendige arbeidsforhold og mot useriøse virksomheter må derfor være bred. Det er et mål at det skal bli vanskeligere å opptre som useriøse aktører i det norske arbeidsmarkedet.

Useriøsitet og uakseptable forhold er alvorlig for dem det gjelder og alvorlig for samfunnet. Bransjer og virksomheter som ikke prioriterer HMS-arbeidet kan utsette arbeidstakerne for store arbeidsmiljøbelastninger, som kan føre til helseskader, sykefravær og lavere produktivitet. Det kan også undergrave konkurransevilkårene til seriøse virksomheter som etterlever den etablerte norske arbeidslivsstandarden, og således bidra til en nedadgående spiral. På sikt kan dette svekke Norges omdømme som et attraktivt arbeidsmarked for utenlandsk arbeidskraft. Anstendige arbeidsvilkår, et godt arbeidsmiljø og trygge arbeidsplasser er en forutsetning for å realisere målet om et trygt, godt og inkluderende arbeidsliv.

Unge i arbeidslivet

Det er viktig å ha oppmerksomhet på unge som begynner i arbeid i forbindelse med utdanning eller kommer rett fra utdanning. De har ofte lite kunnskap om HMS, rettigheter og plikter i arbeidslivet, og blir ofte møtt med dårlig opplæring og får dårligere arbeidsbetingelser enn andre. De utgjør således en utsatt gruppe som lettere blir utnyttet og utsatt for risiko.

Arbeidstakere under 25 år står for 13 pst. av alle meldte yrkesskader i årene 2003–2007. Unge i bransjene overnatting og servering, varehandel, industri og bygg og anlegg er mest utsatt for ulykker. Det er en direkte sammenheng mellom ulykker og arbeidserfaring.

Nye måter å organisere arbeidsforhold på

Fast ansettelse skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv. Samtidig organiserer stadig flere virksomheter seg slik at en mindre andel av arbeidstokken ansettes direkte og fast i egen virksomhet. Midlertidig ansettelse, innleie, konkurranseutsetting og underentreprise er eksempler på slik organisering. Dette har ulike årsaker, og kan være et viktig bidrag til omstillingsevne og fleksibilitet, men innebærer samtidig av mange arbeidstakere har et ansettelsesforhold til en arbeidsgiver, men samtidig har hele eller deler av sin daglige virksomhet hos en tredje part (kunde, innleiebedrift). Veksten innebærer et større innslag av slike trepartsrelasjoner i norsk arbeidsliv. Departementet vil ha et kritisk søkelys på disse problemstillingene og bidra til at det utvikles kunnskap og erfaring om utbredelse og virkninger av de forskjellige formene for organisering. Et sentralt perspektiv vil være hvorvidt man i enkelte sammenhenger kan stå overfor en fragmentering av oppdragsgivers virksomhet som kan utfordre arbeidsmiljølovens formål om å sikre trygge ansettelsesforhold.

Sykdom og sykefravær – arbeidsrelatert sykdom

Enkelte yrkesgrupper er preget av høyt sykefravær og uførepensjonering. Det totale sykefraværet etter næring var i 2012 høyest innen helse- og sosialtjenester, transport og lagring, overnattings- og servingsvirksomhet og undervisning.

Statistikk over legemeldte sykefraværsdagsverk viser at muskel-/skjelettlidelser fremdeles er den største diagnosegruppen, med nær 38,8 pst. av totalen i 2012. Deretter følger psykiske lidelser og sykdommer i luftveien med henholdsvis 18,8 og 7,4 pst.

Undersøkelser tyder på at det arbeidsrelaterte sykefraværet utgjør mellom 15 og 40 pst. av sykefraværet. Tallene blir svært usikre fordi dette er svært komplekse og sammensatte årsaksforhold. Ca. 10 pst. av arbeidstokken har til enhver tid et arbeidsmiljø som oppleves som belastende, fordelt på flere forskjellige påvirkninger og helseutfall. I bransjer hvor det er kjent at arbeidsmiljøbelastninger kan være store er også sykefraværet og utstøting/frafall fra arbeidslivet betydelig. Et viktig mål er å forbedre kunnskapsgrunnlaget og spre informasjon om hva som skal til for å forebygge arbeidsrelaterte sykdommer og skader mv. Uavhengig av hvilke årsaker som ligger bak sykefraværet er arbeidsplassen en viktig arena for forebygging av sykdom og tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte, med sikte på å unngå uførepensjonering og utstøting fra arbeidslivet.

Eldre i arbeidslivet

Regjeringen er opptatt av å få folk til å stå lengre i arbeid. Dette er viktig for samfunnet og virksomhetene som har behov for arbeidskraft og for at flere bidrar til å finansiere vår felles velferd og framtidige pensjonskostnader. Samtidig er arbeid i seg selv viktig for den enkelte arbeidstaker. Å få folk til å stå lenger i arbeid var et viktig mål med pensjonsreformen, og er et av de tre målene i IA-avtalen. Nye tall fra SSB (Rapporter 12/2013) viser imidlertid en viss økning i andelen som er i arbeid etter fylte 60 år, og Regjeringen arbeider videre med tiltak som kan bidra til vekst i yrkesaktiviteten blant eldre. Gode og meningsfylte arbeidsplasser står helt sentralt for å oppnå dette.

Kjemisk helsefare

Kjemisk helsefare er fortsatt et betydelig problem i norsk arbeidsliv, og helsekonsekvensene kan være svært alvorlige med død som ytterste konsekvens. Et stort antall nye kjemikalier har kommet /vil komme til, eksempelvis knyttet til nanoteknologi. Det er fortsatt en for liten andel av alle eksisterende kjemikalier som er risikovurdert på en tilstrekkelig måte.

En betydelig andel norske arbeidstakere rapporterer at de er utsatt for kjemikalier/støv mesteparten av sin arbeidstid (7%, SSB LKU 2009). Undersøkelser fra Bilbaoinstituttet anslår at det i Norge er ca. 1.700 arbeidsrelaterte dødsfall årlig, og at dødsfall knyttet til kjemiske eksponeringer utgjør den betydeligste andelen av disse.

Mange bransjer med velkjent kjemisk risiko (bygg- og anleggsbransjen, renhold, samt deler av mekanisk industri og demoleringsindustrien (riving/fjerning)) er i dag bemannet med en betydelig og økende andel utenlandske arbeidstakere. Flere av disse bransjene kan knyttes til sosial dumping-problematikk. Unge i arbeidslivet er også en viktig målgruppe i dette arbeidet fordi disse arbeidstakerne ofte har lite kunnskap om HMS generelt. De potensielt alvorlige helseskadene knyttet til slike eksponeringer gjør dette feltet ekstra viktig både i et etisk og samfunnsøkonomisk perspektiv.

Arbeidsskader

Skader som følge av ulykker er et alvorlig problem særlig innen enkelte deler av arbeidslivet. Ifølge tall for 2010 fra Nasjonal overvåkning av arbeid og helse (NOA) ved Statens arbeidsmiljøinstitutt er risikoen for arbeidsskader størst innen yrkesgruppene bønder/fiskere o.l., sykepleiere, operatører/sjåfører og håndverkere. Alvorlige hendelser med bl.a. dødsfall eller alvorlige personskader som utfall, er ofte relatert til mangelfull organisering og planlegging av arbeidet i tillegg til mangelfull ledelsesoppfølging og forståelse for risiko.

Når det gjelder tallfesting av arbeidsskader er det viktig å være oppmerksom på at dagens statistikk ikke er tilfredsstillende, og at Arbeidstilsynet av den grunn har besluttet ikke å offentliggjøre den. Det pågår et arbeid med å forbedre både innmeldingssystemet og systemet for behandling og statistikkløsning. Arbeidet ledes av Statistisk Sentralbyrå i samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten og arbeidsmiljømyndighetene. Arbeidet er også ledd i gjennomføringen av en EU-forordning om statistikk for helse og sikkerhet på arbeidsplassen. Det pågår et arbeid både med en midlertidig løsning og en mer langsiktig permanent løsning.

Frekvensen av alvorlige personskader i petroleumsvirksomheten har vist en positiv utvikling de senere årene. Skadefrekvensen for 2012 er signifikant lavere enn gjennomsnittet for foregående tiårsperiode.

Strategier og tiltak

Handlingsplan 3 for et anstendig og seriøst arbeidsliv og mot sosial dumping

Både erfaring og forskning viser at tiltakene i de tidligere handlingsplanene har hatt god effekt, og derfor må antas å ha bidratt til at det har blitt mindre sosial dumping enn om tiltakene ikke hadde blitt iverksatt. Samtidig er utfordringene større enn tidligere antatt. Fortsatt blir arbeidstakere underbetalt og utnyttet. Utenlandske arbeidstakere er i større grad utsatt for arbeidsulykker enn norske arbeidstakere. Vi har også sett tegn på omgåelse av regelverket som skal motvirke sosial dumping.

Handlingsplan 3 for et anstendig og seriøst arbeidsliv og mot sosial dumping ble lagt fram i revidert nasjonalbudsjett 2013 (Meld. St. 2 (2012–2013, kapittel 3.7.). Denne handlingsplanen bygger på de tidligere handlingsplanene, men inneholder også nye tiltak, særlig rettet mot å styrke kontrollen og sikre bedre etterlevelse av regelverket i hele arbeidslivet.

Et styrket organisert arbeidsliv

Regjeringen ønsker å bygge på det gode partssamarbeidet i arbeidslivet. Ansvarlige virksomheter og aktive tillitsvalgte er de viktigste aktørene for å sikre et anstendig arbeidsliv. Regjeringen vil legge til rette for økt organisasjonsgrad og mer medbestemmelse i arbeidslivet. I tråd med regjeringserklæringen vil Regjeringen også øke fagforeningsfradraget.

Samarbeid om innsats mot utsatte bransjer

Det er et sentralt ledd i trepartssamarbeidet at Regjeringen og partene i arbeidslivet samarbeider om særskilte innsatser overfor utsatte bransjer. Arbeidet er godt i gang i renholdsbransjen. Flere virkemidler for å fremme seriøse arbeidsforhold er innført, bl.a. allmenngjøring av enkelte tariffavtaler. Høsten 2012 ble det innført en godkjenningsordning for alle renholdsvirksomheter og krav til id-kort for alle ansatte. Ordningen innebærer at det er forbudt å tilby og kjøpe renholdstjenester fra virksomheter som ikke er godkjent. I tillegg følges det opp med informasjonstiltak overfor private kjøpere av renholdstjenester.

Sammen med partene i arbeidslivet er det satt i gang kartlegging av arbeidsforholdene innen uteliv/servering og deler av vegsektoren. Målet er å samarbeide om nye bransjeprogram der hvor det er behov for tiltak for å fremme seriøsitet og gode arbeidsforhold.

En mer velfungerende allmenngjøringsordning

Regjeringen vil vurdere flere endringer for å gjøre allmenngjøringsordningen mer robust. Regjeringen vil bl.a. se på mulige endringer knyttet til kravet til dokumentasjon med sikte på å gjøre det enklere å behandle et krav om allmenngjøring, herunder vurdere om dokumentasjonsplikten skal legges til Tariffnemnda. Regjeringen vil se på om det i enkelte bransjer kan være aktuelt å forsterke oppdragsgiveransvaret ved å utvide solidaransvar for lønn og feriepenger til også å gjelde bestillere. Regjeringen ønsker å få vurdert tiltak mot sosial dumping, herunder allmenngjøring, for den delen av norsk skipsfart som ikke allerede er omfattet av allmenngjøringsloven.

Styrket tilsyn

Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet er styrket, både ressursmessig og gjennom innføring av flere virkemidler. Tilsynsaktiviteten er blitt mer omfattende. Arbeidstilsynet skal bl.a. ha flere uanmeldte tilsyn. Kontrollen med innkvartering av arbeidstakere er et prioritert område. Tilsynsorganene har fått nye virkemidler, særlig viktig er adgang til å ilegge overtredelsesgebyr og utvidet kompetanse for Arbeidstilsynet på innleieområdet. Virksomhetene skal på forespørsel fra Arbeidstilsynet fremlegge dokumentasjon på at de er bundet av tariffavtale, og at det er inngått avtale med tillitsvalgte.

Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter pålegger offentlige organer å stille krav til lønns- og arbeidsvilkår hos leverandøren når de setter ut oppdrag på anbud. Arbeidstilsynet fører nå tilsyn med at offentlige organer etterlever dette regelverket.

Regjeringen iverksetter informasjons- og veiledningstiltak for å styrke kjennskapen til regelverket. Det skal kartlegges hva som er «beste praksis» når det gjelder kontroll med underleverandører i store prosjekter. Regjeringen vil utvikle samarbeidet mellom offentlige etater om innsatsen mot ulovligheter og sosial dumping, særlig det lokale samarbeidet mellom Arbeidstilsynet og andre offentlige etater. Formålet er å samordne innsatsen, herunder tilsyn, og rette innsatsen mot der hvor det er størst behov.

Etterlevelse av regelverket

Det er arbeidsgiver som har ansvaret for å sikre at virksomheten driver i samsvar med loven. Myndighetene skal håndheve regelverket. Dette blir særlig viktig overfor virksomheter som driver useriøst. Regjeringen styrker håndhevingen av regelverket ved å gi tilsynsmyndighetene hjemmel til å ilegge virksomheter overtredelsesgebyr ved brudd på arbeidsmiljøloven eller allmenngjøringsloven. Regjeringen vil også vurdere forslag om å heve strafferammene for slike lovbrudd. For å styrke etterlevelsen av regelverket om innleie og utleie av arbeidskraft er fagforeninger som har medlemmer i en virksomhet som har leid inn arbeidstaker fra bemanningsforetak, gitt rett til å reise søksmål i eget navn om lovligheten av slik innleie.

Offentlig sektor skal gå foran

Regjeringen vil at offentlig sektor skal gå foran som et godt eksempel i kampen mot sosial dumping. Erfaring har vist at sosial dumping oftere forekommer der det er mange kontraktsledd, og da nederst i kjeden der kontrollen er mest krevende. Regjeringen vil se på erfaringene statlige etater har med å begrense antallet kontraktsledd under oppdragsgiver med sikte på at dette kan benyttes også innenfor andre offentlige etater.

Rett start i arbeidslivet

Regjeringen vil øke innsatsen for å bedre sikkerhet og HMS-kompetanse blant alle som er nye i norsk arbeidsliv. Arbeidstilsynet skal derfor gjennomføre en særlig innsats overfor unge som begynner i arbeid i forbindelse med utdanning eller kommer rett fra utdanning, og overfor utenlandske arbeidstakere uten arbeidserfaring fra Norge. Innsatsen vil også omfatte nye virksomheter i norsk arbeidsliv. Arbeidstilsynets oppfølging vil bestå av flere målrettede tilsyn, samt utarbeidelse og spredning av målgruppetilpasset informasjon. Valg av virkemidler og behov for samarbeid med andre myndigheter og partene i arbeidslivet vil variere for de ulike målgruppene

HMS-opplæring

God kompetanse og opplæring innenfor helse, miljø og sikkerhet er avgjørende for å få til et godt systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomhetene. Det er bl.a. behov for å styrke kompetansen om arbeidsmiljø og HMS blant elever, studenter og lærere i utdanningssystemet. Kunnskap om reglene i arbeidslivet og sentrale vilkår for et godt arbeidsmiljø er en forutsetning for å få en god start i arbeidslivet, for å forebygge helseskader og utstøting og å forbedre arbeidslivsstandarden på lengre sikt. Det er tatt initiativ til et tettere og mer aktivt samarbeid mellom arbeidsmiljømyndighetene og utdanningsmyndighetene for å bedre HMS-kompetansen i skolen og i overgangen jobb – skole. Dette inngår også som et ledd i satsingen «Rett start i arbeidslivet» som er omtalt foran under Handlingsplan 3 for et anstendig og seriøst arbeidsliv og mot sosial dumping.

Arbeidstakeres pensjonsvilkår ved konkurranseutsetting av offentlige tjenester

Regjeringen er opptatt av om dagens praksis med konkurranseutsetting av offentlige tjenester ivaretar de ansattes rettigheter på en god nok måte. Dette gjelder særlig arbeidstakernes tjenestepensjonsordning, som normalt vil endre seg ved overgang fra ansettelse i offentlig til privat virksomhet. Et viktig spørsmål er om det konkurreres på bekostning av de ansattes pensjonsvilkår. Regjeringen har satt i gang et arbeid for å utrede spørsmålet. Utredningen vil bli sluttført første halvår 2014.

Regjeringens strategi for et anstendig arbeidsliv globalt

Regjeringens 7-punktsstrategi for et anstendig arbeidsliv ble presentert høsten 2008 i forbindelse med en konferanse om rettferdig globalisering, som ble holdt i Oslo i samarbeid med ILO.

Hensikten med strategien er å styrke og samordne innsatsen for å fremme arbeidstakerrettigheter i andre land, og slik komplettere innsatsen mot sosial dumping i Norge. Strategien har bidratt til å løfte og samle innsatsen på dette feltet. Den har skapt oppmerksomhet og bidratt til systematisering og bredere forankring. Utenriksdepartementet har vært aktiv for å gjøre strategien kjent også utenfor Norge gjennom bl.a. oversettelse til flere språk. Den er møtt med stor interesse.

Utenriksdepartementet/Norad, Nærings- og handelsdepartementet og Arbeidsdepartementet arbeider aktivt med å integrere anstendig arbeidsliv i sine respektive fagområder. Dette er et krevende og langsiktig arbeid.

Som ledd i arbeidet med å fremme anstendige arbeidsvilkår internasjonalt, og ILOs arbeid med dette, var den norske regjering vert for ILOs europeiske regionale arbeidskonferanse 8.-11. april 2013. Tema for konferansen var hvordan skape flere arbeidsplasser, vekst og sosial rettferdighet. Regjeringer, arbeidstakere og arbeidsgivere fra 41 europeiske og sentralasiatiske land vedtok «The Oslo Declaration» under ILO-toppmøtet i Oslo. Erklæringen skal fremme vekst og arbeidsplasser i regionen. Oslo-erklæringen styrker ILOs rolle i å hjelpe de rammede landene til å overvinne de negative økonomiske, sosiale og politiske konsekvensene i kjølvannet av finanskrisen og ikke minst gjenopprette tillit. For nærmere redegjørelse for møtets konklusjoner vises til del III bak.

Avtalen om et inkluderende arbeidsliv

Å legge til rette for gode og trygge arbeidsvilkår er et viktig virkemiddel i regjeringens strategi for et inkluderende arbeidsliv. Et godt arbeidsliv er viktig for å sikre at folk ikke blir syke av jobben og faller ut av arbeidslivet. Det er også en forutsetning for at folk med nedsatt arbeidsevne skal kunne delta og møte kravene i arbeidslivet.

IA-avtalens overordnete mål er å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. For å oppnå disse målene vektlegges nå i større grad det systematiske forebyggende HMS-arbeidet i virksomhetene, og arbeidsmiljømyndighetene har fått en tydeligere rolle i IA-samarbeidet enn tidligere. Bl.a. er det etablert et forpliktende samarbeid mellom Arbeidstilsynet og Arbeids- og velferdsetaten om utveksling av data som grunnlag for tilsyn, og veiledning/informasjon til virksomhetene til hjelp i det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet. I forbindelse med forberedelser til ny IA-avtale fra 2014, er det likevel satt på dagsorden at vektleggingen av det forebyggende HMS-arbeidet kanskje ikke har hatt tilstrekkelig oppmerksomhet i praksis. Dette vurderes nærmere i det videre arbeidet med avtalen.

Utredning av aldersgrenser i arbeidsmiljøloven

Som ledd i regjeringens mål om å heve avgangsalderen fra arbeidslivet er det iverksatt en utredning om aldersgrensene i arbeidsmiljøloven. Utredningen omfatter lovens 70-årsregel samt den eksisterende adgang til å avtale lavere bedriftsinterne aldersgrenser. Sentrale spørsmål er hvorvidt de forskjellige grensene bør fjernes, heves eller endres på annen måte. Partene i arbeidslivet, Statens seniorråd, Senter for seniorpolitikk og Pensjonistforbundet er involvert i arbeidet gjennom en referansegruppe. Arbeidet planlegges ferdigstilt i løpet av 2014.

Oppfølging av kjemikalieområdet

Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet har over en periode hatt økt fokus på kjemiske arbeidsmiljøutfordringer. Resultater fra prosjekter/kampanjer i regi av tilsynsetatene har avdekket at det fortsatt foreligger et stort forbedringspotensial knyttet til kjemiske arbeidsmiljøforhold i norske virksomheter.

Det er behov for tiltak for å bedre oversikten over kjemikaliebruken i arbeidslivet. Regjeringen har derfor hatt på høring et forslag om at resultatene av eksponeringsmålinger i virksomhetene skal meldes inn til en nasjonal eksponeringsdatabase ved Statens arbeidsmiljøinstitutt. Det er også behov for å styrke myndighetenes oppfølging med kjemisk arbeidsmiljø generelt, og spesielt mot bransjer hvor kombinasjonen av kjemiske eksponeringer og sosial dumping er utbredt.

Risikoutsatte grupper i petroleumsvirksomheten

Grupper av arbeidstakere som er særlig risikoutsatt har vært en av Petroleumstilsynets prioriteringer også i 2012/2013. Innsatsen så langt viser at entreprenøransatte og innleide arbeidstakere er mer risikoutsatt samtidig som de i mindre grad tilbys oppfølging og tilrettelegging. Også fremover vil arbeidet på dette området være høyt prioritert, men oppmerksomheten vil dreies mer mot gjennomføring av tiltak for disse gruppene. Reduksjon av støyskaderisiko og reduksjon av kjemisk og biologisk helsefare vil være blant de mest aktuelle tema for oppfølging overfor aktørene.

Hovedmål 2: Lav risiko for storulykker og skader på ytre miljø i petroleumssektoren

Tilstandsvurdering og utfordringer

Sikkerheten i norsk petroleumsvirksomhet i dag anses som god. HMS-regimet i næringen legger sterk vekt på kontinuerlig forbedring, virksomhetenes eget ansvar, et helhetlig regelverk, en aktiv og kompetent tilsynsmyndighet og et godt partssamarbeid.

Det har gjennomgående vært en jevn forbedring i sikkerhetsnivået i norsk petroleumsvirksomhet. Tall fra Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP) 2012 viser god utvikling på mange områder, men det er også indikasjoner på at den vedvarende forbedringen ikke er like stabil på alle områder. Dette gjelder bl.a. indikator for storulykker.

Det inntraff ingen storulykke i norsk petroleumsvirksomhet i 2012, men flere alvorlige hendelser og nesten-ulykker viser det store risikopotensialet som er knyttet til petroleumsvirksomheten. Det vises bl.a. til gasslekkasjen på Heimdal, olje- og gasslekkasjen på Ula og konstruksjonsskadene på Yme.

Noen av de viktigste utfordringene i arbeidet med å redusere risikoen for storulykker i tiden fremover er knyttet til barrierestyring, teknisk og operasjonell sikkerhet, herunder brønnsikkerhet, teknisk tilstand på eldre innretninger, ledelsesinvolvering og roller og ansvar mellom aktørene i virksomheten.

Boks 6.1 Storulykke – definisjon:

Med storulykke menes en akutt hendelse som f.eks. et større utslipp, brann eller en eksplosjon som umiddelbart eller senere medfører flere alvorlige personskader og/eller tap av menneskeliv, alvorlig skade på miljøet og/eller tap av større økonomiske verdier.

Strategier og tiltak

Regjeringen har som ambisjon at norsk petroleumsvirksomhet skal være verdensledende innenfor helse, miljø og sikkerhet (HMS). En overordnet strategi for myndighetene er å ansvarliggjøre aktørene. Målsetningen er at næringen selv skal være i stand til å sikre at virksomheten til enhver tid er forsvarlig og i samsvar med regelverket.

Petroleumsvirksomhet er en kompleks industriell virksomhet i kontinuerlig endring og med risiko for storulykker som kan ha særlige negative konsekvenser og kostnader både for mennesker, miljø og materielle verdier. For å forstå årsaker til storulykker, og dermed kunne iverksette effektive tiltak, må regelverk og risikoforhold knyttet til teknologi, styringssystemer, organisering, mennesker og kultur ses i sammenheng.

I arbeidet med oppfølging av næringen legger tilsynsmyndighetene vekt på kunnskaps- og kompetanseutvikling hos alle involverte, kontinuerlig regelverksutvikling og et godt partssamarbeid.

Petroleumstilsynet legger videre stor vekt på å formidle kunnskap om risiko, og å følge opp at virksomheten foregår på en forsvarlig måte og i samsvar med gjeldende regelverk. Tilsynet er risikobasert ved at det rettes inn mot de virksomheter og forhold hvor risikoen for storulykker og skader vurderes å være størst.

Det er en viktig forutsetning at myndighetene er på høyde med, og helst i forkant av, utviklingen i næringen for aktivt å kunne følge opp at næringen selv iverksetter nødvendige forebyggende og risikoreduserende tiltak. Erfaringsoverføring i forbindelse med ulykker og hendelser er også en viktig kilde til kunnskap, og det vil bli lagt betydelig vekt på å trekke lærdom fra slike. Hendelsen med Montara (2009) og Macondo (2010) er eksempel på slike. Også internasjonalt er det bl.a. som følge av de alvorlige hendelsene, tatt initiativ til diskusjon og oppfølging av sikkerhet i petroleumsvirksomheten. EU-kommisjonen har våren 2013 vedtatt et eget direktiv om offshore sikkerhet. Dette direktivet anses av norske myndigheter ikke som EØS-relevant.

Nasjonalt har Regjeringen tilsvarende satt i gang et arbeid for å se nærmere på om dagens regelverk og tilsynsstrategi overfor petroleumsvirksomheten i Norge er fullt ut hensiktsmessig, eller om det kan være behov for justeringer. En faglig ekspertgruppe har gjennomført en bred og uavhengig gjenomgang av tilsynsstrategi og regelverk i petroleumsvirksomheten, for å vurdere om disse er tilpasset dagens og fremtidens utfordringer. Ekspertgruppens rapport Tilsynsstrategi og HMS-regelverk i norsk petroleumsvirksomhet ble overlevert departementet 27. august i år. Gruppen peker på at HMS-regelverket i hovedtrekk er velfungerende og bør videreføres, men peker også på noen utfordringer og gir anbefalinger om hvordan regimet kan forbedres. Rapporten er sendt på høring med høringsfrist 1. desember 2014.

Prioriterte tiltaksområder for myndighetenes arbeid med HMS i petroleumsnæringen er bl.a. virksomhetens ledelse og deres rolle i forebyggingen, barrierestyring, teknisk og operasjonell sikkerhet, levetidsforlengelse og ytre miljø. Disse områdene er nærmere omtalt under kap. 642 Petroleumstilsynet.

Hovedmål 3: Utvikling av ny kunnskap om arbeidsmiljø, arbeidshelse og sikkerhet

Tilstandsvurdering og utfordringer

Oppdatert kunnskap om risikoforhold og årsakssammenhenger mellom arbeid og helse er avgjørende både for at virksomhetene og partene i arbeidslivet skal kunne følge opp sitt ansvar for å forebygge helseskader og ivareta arbeidstakerne, og for at myndighetene skal kunne følge opp sitt ansvar og sine oppgaver.

Det er store og sammensatte kunnskapsbehov knyttet til områdene arbeidsforhold, arbeidsrett, arbeidsmiljø og sikkerhet. Myndighetenes sektoransvar på området innebærer et overordnet ansvar både for den langsiktige grunn/basalforskningen, den anvendte/handlingsrettede forskningen og for nødvendig FoU som grunnlag for politikkutvikling og forvaltningsutøvelse, herunder evalueringer.

De senere årene har vi fått ny og bedre kunnskap om en rekke sammenhenger mellom påvirkninger i arbeidsmiljøet og helseutfall som f.eks. kreft, hjerte- og karsykdommer, depresjon, KOLS, allergier og muskel- og skjelettlidelser. Likevel mangler vi fremdeles slik forskningsbasert kunnskap på mange områder, samtidig som arbeidslivet og arbeidsplassene også er i stadig endring. Mangel på sikker kunnskap om årsakssammenhenger og mekanismer bak helseeffekter og endringer i arbeidsevne påvirker aktørenes evne, inklusiv virksomhetene og myndighetene, til effektiv forebygging og forbedring.

Det er videre behov for mer kunnskap ikke bare om potensielle helseskadelige forhold i norsk arbeidsliv, men også om hvilke faktorer i arbeidssituasjonen som positivt kan føre til god helse, trivsel og inkludering, redusert sykefravær og redusert frafall fra arbeidslivet.

Det er også behov for særskilt forskning om risikoforholdene knyttet til storulykker i petroleumsnæringen. Tema som barrierer og fysiske tiltak og samhandlingen mellom menneske, organisasjon og teknologi står bl.a. sentralt.

Strategier og tiltak

Arbeidsdepartementet ivaretar sitt overordnede sektoransvar for forskning på området arbeidsvilkår, arbeidsrett, arbeidsmiljø og sikkerhet gjennom tre sentrale strategiske virkemidler: Statens arbeidsmiljøinstitutt, relevante forskningsprogrammer i Norges forskningsråd samt gjennom målrettede FoU-oppdrag knyttet til departementets forskningsbehov i forbindelse med politikkutforming og forvaltning.

Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)

Statens arbeidsmiljøinstitutt, som det nasjonale forskningsinstituttet for arbeidsmiljø og -helse, skal skape kunnskap om sammenhenger mellom arbeid, sykdom og helse ved å avdekke risiko og utrede årsaksforhold angående arbeid og helse. Instituttet har som visjon at norsk arbeidsliv skal være i stand til å forebygge sykdom og fremme god helse. STAMI bygger sin virksomhet på flerfaglig integrering av vitenskapsbasert kunnskap om arbeidsliv og helse. Vekselvirkningen mellom aktivitetene forskning, utredning, overvåking og tjenester/ rådgivning er grunnleggende for STAMIs virksomhet. STAMI er organisert som et nettobudsjettert forvaltningsorgan bl.a. for å understreke instituttets faglige uavhengighet fra departementet.

Sentral forskningsprogram

Se også omtale under kap. 601, post 50.

Program for Sykefravær, arbeid og helse

Det overordnede målet for programmet er å skape forutsetninger for et godt arbeidsmiljø og helse og høy arbeidsmarkedsdeltakelse ved å framskaffe forskningsbasert kunnskap om:

  • Sykefravær, uførhet, frafall og utstøting fra arbeidslivet

  • Samspillet mellom arbeid, arbeidsmiljø og helse

  • Effektive virkemidler for å forebygge og redusere sykefravær, uførhet og arbeidsrelatert sykdom og fremme godt arbeidsmiljø og helse.

Målene søkes oppnådd gjennom å stimulere til forskning av høy kvalitet, og programmet skal også bidra til å styrke forutsetningene for kunnskapsbasert undervisning. Programmet er handlingsrettet, og det forventes at forskningen skal gi kunnskap som kan anvendes i utformingen av politikk og forvaltning. I 2013 har programmet bl.a. tatt initiativ til en gjennomgang av omfang og kvalitet av arbeidshelseforskningsfeltet i Norge.

Helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten – PETROMAKS

Hovedmålet med den nye HMS-satsingen i Petromaks for perioden 2012–2016 er å fremme ny kunnskap og nye løsninger som kan redusere risiko ved å adressere sentrale sektorutfordringer i petroleumsnæringen. Sentrale sektorutfordringer som adresseres er bl.a. knyttet til nytt aktørbilde, internasjonalisering av næringen, ny teknologi, nye driftsformer, aldring og forlenget levetid for innretninger og felt. Departementet viser også til at bl.a. forskning som gjelder dykkeaktiviteter på norsk sokkel også framover bør være et prioritert område innenfor HMS-satsingen. For å nå målsettingen med HMS-forskningssatsingen forutsettes et flerfaglig og tett samarbeid mellom forskningsaktører og næringsliv.

FoU knyttet til politikkutforming og forvaltningsutøvelse

Det er et stort behov for FoU også knyttet til den løpende politikk- og forvaltningsutvikling, herunder evaluering av reguleringer og tiltak på forvaltningsområdet. Blant aktuelle FoU-tema framover kan nevnes som eksempler:

  • Hvordan konkurranseutsetting påvirker lønns- og arbeidsvilkår

  • Utviklingen i bruk av innleie og etterlevelse av likebehandlingsprinsippet

  • Status med hensyn til elektronisk overvåking av arbeidstakere

  • Bedre oversikt over hvordan bestemmelsene med hensyn til «særlig uavhengig arbeidstakere» fungerer i praksis

  • Utarbeidelsen av en jubileumsbok i forbindelse med at Arbeidsretten er 100 år i 2016

Arbeidsrettslig utvikling

For å sikre at arbeidsrettslig kompetanse både vedrørende individuell- og kollektiv arbeidsrett blir ivaretatt og utviklet er det etablert et utviklingsprosjekt ved Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo i perioden 2008–2017. Dette er viktig for å ivareta samfunnsmessige behov for kunnskap om arbeidslivets og arbeidsmarkedets regelverk og institusjoner.

I perioden 2007–2011 har det videre pågått en strategisk satsing for å bidra til å utvikle grunnleggende kunnskap om det kollektive arbeidslivet, parts- og organisasjonsforholdene, forhandlingssystemet, avtaleverket, samarbeid og konflikt mv. Denne satsingen vil fortsette i perioden 2012–2017.

Programkategori 09.40 Arbeidsmiljø og sikkerhet

Utgifter under programkategori 09.40 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

640

Arbeidstilsynet

505 241

505 000

525 700

4,1

642

Petroleumstilsynet

215 730

236 830

240 700

1,6

643

Statens arbeidsmiljøinstitutt

101 500

104 850

111 600

6,4

646

Pionerdykkere i Nordsjøen

3 842

3 150

3 200

1,6

648

Arbeidsretten, Riksmekleren m.m.

21 134

22 213

22 690

2,1

649

Treparts bransjeprogrammer

13 290

10 600

10 900

2,8

Sum kategori 09.40

860 737

882 643

914 790

3,6

Utgifter under programkategori 09.40 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

01-24

Statens egne driftsutgifter

746 340

764 613

789 560

3,3

30-49

Nybygg, anlegg m.v.

5 055

6 030

6 300

4,5

50-59

Overføringer til andre statsregnskap

101 500

104 850

111 600

6,4

70-89

Andre overføringer

7 842

7 150

7 330

2,5

Sum kategori 09.40

860 737

882 643

914 790

3,6

Etater på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet

I tillegg til Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet og Statens arbeidsmiljøinstitutt er følgende etater/nemnder administrativt tilknyttet arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet: Riksmekleren, Arbeidsretten, Rikslønnsnemnda, Tariffnemnda, jf. omtale under kap. 648, samt Bedriftsdemokratinemnda og Tvisteløsningsnemnda.

Kap. 640 Arbeidstilsynet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter

500 667

490 400

510 600

21

Spesielle driftsutgifter, regionale verneombud

307

10 300

10 600

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

4 267

4 300

4 500

Sum kap. 0640

505 241

505 000

525 700

Mål og hovedoppgaver

Arbeidstilsynets hovedoppgave er å bidra til at arbeidsmiljølovens bestemmelser blir fulgt opp i virksomhetene, bl.a. ved å føre tilsyn og gi veiledning basert på grundige vurderinger av hvilke virksomheter som har størst risiko for helseskader og ulykker. Gjennom dette arbeidet skal etaten nå sitt hovedmål om å forebygge arbeidsrelaterte helseskader og fremme et inkluderende arbeidsliv med trygge tilsettingsforhold og en meningsfylt arbeidssituasjon for den enkelte. Hovedstrategien er å sørge for at virksomhetene, gjennom systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, selv forebygger ulykker og helseskader.

Arbeidstilsynet vil i ny strategiperiode 2013–2016 prioritere innsats mot utsatte deler av norsk arbeidsliv, slik at arbeidstakerne får en trygg, sikker, helsefremmende og meningsfull arbeidssituasjon. Etaten skal fremme inkludering og bekjempe useriøsitet og sosial dumping. I perioden skal Arbeidstilsynet bidra til å bedre arbeidsmiljøtilstanden i de næringer og virksomheter hvor risikoen for arbeidsrelaterte helseskader er størst. De vil også rette innsatsen mot de som er nye i arbeidslivet, både unge arbeidstakere, utenlandske arbeidstakere og nyetablerte virksomheter, for å bidra til å øke kunnskapen om HMS.

Hovedmål 1: Et anstendig, trygt og inkluderende arbeidsliv

Arbeidstilsynet har i 2012 gjennomført 15 168 tilsyn, en økning fra 2011. Etaten driver også et målrettet veilednings- og informasjonsarbeid overfor virksomhetene og samfunnet ellers, og har gjennomført om lag 400 selvstendige veiledningsaktiviteter i 2012 som har nådd ut til mer enn 8 200 deltakere. På etatens nettsted har det vært 2,1 mill. besøkende, og det har vært 12 500 medieoppslag hvor Arbeidstilsynet har vært involvert. I tillegg bidrar etaten med viktig premissgivning og et aktivt samarbeid med andre aktører. Gjennom dette arbeidet setter Arbeidstilsynet arbeidsmiljøforhold på dagsorden og legger premisser for hvilken standard arbeidsmiljøet i norske virksomheter skal ha.

Samarbeidet med partene i arbeidslivet er et viktig virkemiddel for å fremme gode og trygge arbeidsforhold i praksis. Arbeidstilsynet har i 2012 arbeidet med å styrke samarbeidet med partene i arbeidslivet, både sentralt og regionalt, for å stimulere til varige arbeidsmiljøforbedringer i virksomhetene.

De nye arbeidsmiljøforskriftene, hvor 47 forskrifter ble erstattet med seks, trådte i kraft 1. januar 2013. Med den nye forskriftsstrukturen oppnås et bedre og mer helhetlig regelverk for arbeidslivet. Dette vil gi bedre grunnlag for et forebyggende og systematisk arbeidsmiljøarbeid. Arbeidstilsynet utarbeidet våren 2012 en felles kommunikasjons- og opplæringsstrategi i samarbeid med partene i arbeidslivet. Strategien omfattet både tiltak knyttet til kommunikasjon om de nye forskriftene og kommunikasjonstiltak for å motivere målgruppene til å arbeide systematisk med arbeidsmiljø.

2012 var det siste året i Arbeidstilsynets strategiperiode 2008–2012. I denne perioden har etaten gjennomført over 73 000 tilsyn, og hatt fokus på satsinger innen områdene muskel- og skjelettplager, psykiske belastninger, tilrettelegging og oppfølging (IA), støy, kjemiske og biologiske stoffer, arbeidsulykker og skade, sosial dumping og unge arbeidstakere.

Strategier og tiltak

Useriøsitet og sosial dumping

Arbeidstilsynet er i de senere år styrket både når det gjelder ressurser og kompetanse, og innsatsen for å sikre at utenlandske arbeidstakere har lovlig arbeidsmiljø, lønns- og arbeidsvilkår har økt.

Arbeidstilsynet har i 2012 gjennomført tiltak mot sosial dumping, i form av tilsyn, informasjons- og veiledningstiltak, samarbeid med eksterne aktører og internasjonalt samarbeid. Forskrift om offentlig godkjenning av renholdsvirksomheter og om kjøp av renholdstjenester trådte i kraft 1. desember 2012. Arbeidstilsynet har etablert en godkjenningsordning som omfatter behandling av søknader om godkjenning av renholdsvirksomheter, ID-kort og oppfølgingstilsyn. I 2012 har Arbeidstilsynet også etablert den nye ordningen med regionale verneombud i renhold og overnattings- og serveringsnæringen i samarbeid med partene i arbeidslivet.

Informasjons- og veiledningstiltakene rettet mot arbeidsinnvandrere og deres arbeidsgivere er videreført. Fortsatt er pågangen av brukere til servicesentrene for arbeidsinnvandrere i Oslo, Stavanger og Kirkenes stor.

Samarbeidet med andre etater er også videreført, og Arbeidstilsynet har bl.a. inngått en ny samarbeidsavtale med Skatteetaten om informasjon og kontrollarbeid.

Innsatsen bidrar til å avdekke utviklingen mot et todelt arbeidsliv, hvor noen utenlandske arbeidstakere har vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norske arbeidstakere. Også fremover vil arbeidet med å kontrollere at arbeidstakere ikke utsettes for brudd på helse-, miljø- og sikkerhetsregler være høyt prioritert. Dette gjelder særskilt utenlandske arbeidstakere, der det blir særlig viktig å kontrollere i forhold til regler om arbeidstid og krav til bostandard og at arbeidstakere ikke tilbys lønn og andre ytelser som er uakseptabelt lave sammenlignet med hva norske arbeidstakere normalt har eller som ikke er i tråd med gjeldende allmenngjøringsforskrifter.

I Handlingsplan 3 for et anstendig og seriøst arbeidsliv og mot sosial dumping har regjeringen lagt frem nye tiltak som har som mål å styrke kontrollen og bedre etterlevelsen av regelverket i hele arbeidslivet. Arbeidstilsynet har blitt styrket med nye virkemidler og skal bl.a. gjennomføre flere uanmeldte tilsyn. Styrking av det lokale samarbeidet mellom offentlige etater mot ulovligheter og sosial dumping i arbeidslivet er også et prioritert område.

Nye i arbeidslivet

Arbeidstilsynet har arbeidet for at unge arbeidstakere og deres arbeidsgivere skal ha kunnskap om arbeidslivets regler og sentrale betingelser for et godt arbeidsmiljø, slik at de unge har best mulig forutsetning for å få en god start i arbeidslivet.

Etaten har i 2012 gjennomført tilsyn bl.a. mot maskinparken i videregående skoler. Basert på tilsynserfaringene er det igangsatt en kartlegging av utstyr i samtlige videregående skoler i landet, og sørget for at det lages en nasjonal plan for nødvendig sikkerhetsoppgradering av arbeidsutstyret.

Arbeidstilsynet skal fortsatt prioritere arbeidet med å spre kunnskap til unge arbeidstakere om rettigheter, plikter og hva som skaper et godt arbeidsmiljø. I 2013 skal det gjennomføres en særskilt tilsynssatsing overfor unge under opplæring, unge arbeidstakere og nye virksomheter, og ikke minst utenlandske arbeidsgivere og arbeidstakere. Arbeidstilsynet skal i denne forbindelse også kontrollere og håndheve krav om språkferdigheter/informasjon på fremmedspråk slik at sikkerheten ivaretas.

Sykdom og sykefravær – arbeidsrelatert sykdom

Arbeidstilsynet bidrar til arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv gjennom tilsyn med virksomhetenes forebyggende HMS-arbeid og systemer for oppfølging av sykmeldte. Det har vært gjennomført egne tilsynssatsinger rettet mot å forebygge muskel- og skjelettplager og helseskadelige psykiske belastninger.

Også fremover vil arbeidet på disse områdene være høyt prioritert. I forbindelse med etatens nye strategi for perioden 2013–2016, vil dette arbeidet inngå i Arbeidstilsynets næringssatsinger (jf. under).

Satsinger i utsatte næringer

Arbeidstilsynet skal prioritere aktivitet mot spesielt utsatte næringer i arbeidslivet. Hovednæringene Arbeidstilsynet skal satse på i perioden 2013–2016, er valgt ut fra en helhetsvurdering av konkret risiko for skade, sykdom og utstøting, samt dokumenterte arbeidsmiljøutfordringer. Næringene er også valgt ut basert på funn fra etatens tidligere innsats og tilsynserfaringer i næringene. Arbeidstilsynet vil i 2014 ha nasjonale satsinger rettet mot følgende næringer:

Renhold

Deler av renholdsnæringen har flere utfordringer som det er viktig å følge opp. Næringen har bl.a. mange useriøse virksomheter der utenlandsk arbeidskraft arbeider under ulovlige og uverdige lønns- og arbeidsvilkår. Det er også en av de næringene hvor det rapporteres om høyest forekomst av arbeidsrelaterte helseplager, og er en av næringene med høyest sykefravær.

Arbeidstilsynet skal i 2014 ha et særskilt fokus på å sikre at arbeidstakere har lovlige arbeidsbetingelser og at arbeidsrelaterte belastninger som kan føre til helseskader i næringen, reduseres.

Helse- og sosialnæringen

Helse- og sosialnæringen har sammensatte arbeidsmiljøutfordringer som Arbeidstilsynet vil ha et særskilt fokus på i 2014. Deler av næringen er preget av risikofaktorer som høyt arbeidspress, tunge løft, vold og trusler. Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager er utbredt, og næringen er den i landet som har høyest sykefraværsprosent.

Arbeidstilsynet skal i 2014 prioritere arbeidet med å bidra til at lovlige arbeidsbetingelser og arbeidsrelaterte belastninger som fører til helseplager i næringen, reduseres.

Bygg og anlegg

Det er Arbeidstilsynets erfaring at bygge- og anleggsbransjen fortsatt er risikoutsatt, og at deler av næringen er preget av sosial dumping. Næringen har høy risiko for arbeidsulykker, forekomsten av muskel- og skjelettplager er høy, og flere yrkesgrupper har samlet høyt eksponeringsnivå av både kjemiske og fysiske belastende arbeidsbetingelser.

Arbeidstilsynet skal i 2014 bidra til å sikre at arbeidstakere har lovlige arbeidsbetingelser og at arbeidsrelaterte belastninger i næringen som fører til helseskader reduseres.

Kjemisk helsefare

Arbeidstilsynet har i 2012 videreført tilsynssatsingen rettet mot kjemisk- og biologisk helsefare, inneklima og støy. Tilsynene har vært rettet mot virksomheter, men også med at produkter kontrolleres for merking, deklarering, bruksanvisninger eller sikkerhetsdatablad. I tillegg har Arbeidstilsynet gjennomført en særskilt tilsynssatsing rettet mot inneklima i offentlige bygg.

I 2014 skal Arbeidstilsynet prioritere oppfølging av EXPO-prosjektet. Det er bevilget midler til opprettelse og drift av en eksponeringsdatabase ved STAMI. Resultatene fra kartleggingen skal benyttes til bedre målretting av tilsyn med kjemisk helsefare. Det er også bevilget 1 mill. kroner i 2014 til styrket informasjon og tilsyn på området.

Arbeidsskader

Arbeidstilsynet har prioritert tilsynsvirksomhet med fokus på forebygging av arbeidsulykker og reduksjon av skadeomfang. I tillegg har det i en stor andel tilsyn vært fokusert på å kontrollere etterlevelsen av byggherreforskriften og ytterligere styrke kunnskapen i virksomhetene om hvilket ansvar og plikter forskriften medfører.

Arbeidstilsynet vil i 2014 ha ulik aktivitet rettet mot de mest ulykkesutsatte næringene (bygg og anlegg, transport og lagring, industri og landbruk) for å forebygge arbeidsulykker og skader. De mest utsatte næringene er bygg og anlegg, transport og lagring, industri og landbruk. I 2014 skal Arbeidstilsynet prioritere tilsyn mot bygg og anlegg siden det er her det er flest ulykker, og samarbeid med partene er et viktig virkemiddel i dette arbeidet.

Gjennomføre tilsynsaktivitet basert på årlige prioriteringer

Arbeidstilsynet skal prioritere å gjennomføre tilsynsaktivitet basert på årlige risikovurderinger tilknyttet arbeidsmiljøfaktorene regulert i arbeidsmiljøloven og tilhørende forskrifter. Aktiv oppfølging av tips og meldinger er viktig for en risikobasert utvelgelse av tilsynsobjekter.

Hovedmål 3: Utvikling av ny kunnskap om arbeidsmiljø, arbeidshelse og sikkerhet

For Arbeidstilsynet er det sentralt å etablere en systembasert kunnskapsplattform basert på egne erfaringer og FoU. Kunnskapen skal gjøre Arbeidstilsynet i stand til å fylle sine oppgaver innen utvikling av regelverket og i kontrollør-, veiviser og premissleverandørrollen. Arbeidstilsynet gjennomfører bl.a. ulykkesgransking for å kunne trekke nyttig lærdom til det forebyggende arbeidet.

Budsjettforslag 2014

Post 01 Driftsutgifter

Arbeidstilsynet hadde ifølge Statens sentrale tjenestemannsregister, en bemanning pr. 1. mars 2013 på 595 ansatte, tilsvarende 572 årsverk.

Bevilgningen dekker lønns- og driftsutgifter til direktoratet, sju regionkontorer og Svartjenesten. Dette skal finansiere tilsyn, informasjon, behandling av søknader, dispensasjoner, regelverksarbeid og internasjonalt arbeid.

Bevilgningen foreslås økt med 13 mill. kroner til styrking av Arbeidstilsynet – 12 mill. kroner til bedret sikkerhet og HMS-kompetanse blant nye i arbeidslivet og 1 mill. kroner til styrking av tilsyn og informasjon med kjemisk helsefare. Styrkingen vil også understøtte regjeringens satsinger rettet mot sosial dumping og et mer inkluderende arbeidsliv.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekt under kap. 3640, postene 01, 06 og 07, jf. forslag til romertallsvedtak.

Det er innarbeidet totalt 7,248 mill. kroner i pris- og lønnsjustering.

Det foreslås bevilget 510,6 mill. kroner i 2014.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, regionale verneombud

Bevilgningen skal dekke kostnader som Arbeidstilsynet har ved å administrere ordningen med regionale verneombud i overnattings- og serveringsvirksomhetene og renholdsbransjen. Utgiftene vil bli refundert fra Stiftelsen for regionale verneombud i overnattings- og serveringsvirksomhetene og renholdsbransjen. Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3640, post 08 Refusjon utgifter regionale verneombud.

Det foreslås bevilget 10,6 mill. kroner i 2014.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen skal dekke vedlikehold av bygninger samt større utstyrsanskaffelser.

Det foreslås bevilget 4,5 mill. kroner i 2014.

Kap. 3640 Arbeidstilsynet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Diverse inntekter

1 244

1 200

1 240

04

Kjemikaliekontroll, gebyrer

4 774

5 900

6 110

05

Tvangsmulkt

1 473

2 125

2 200

06

Refusjoner

5 696

07

Byggesaksbehandling, gebyrer

16 520

19 117

19 791

08

Refusjon utgifter regionale verneombud

185

10 300

10 660

16

Refusjon fødselspenger/adopsjonspenger

3 359

18

Refusjon sykepenger

9 288

Sum kap. 3640

42 539

38 642

40 001

Post 01 Diverse inntekter

Posten omfatter i hovedsak abonnements- og annonseinntekter knyttet til tidsskriftet Arbeidervern. Det foreslås bevilget 1,2 mill. kroner i 2014.

Arbeidstilsynet kan overskride bevilgningen under kap. 640, post 01 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Post 04 Kjemikaliekontroll, gebyrer

Posten omfatter inntekter fra gebyrer i forbindelse med kjemikaliekontroll.

Det foreslås bevilget 6,1 mill. kroner i 2014.

Post 05 Tvangsmulkt

Inntektene under denne posten omfatter innkrevd tvangsmulkt som virksomheter er blitt ilagt pga. manglende oppfølging av pålegg fra Arbeidstilsynet.

Det foreslås bevilget 2,2 mill. kroner i 2014.

Post 06 Refusjoner

Posten omfatter bl.a. refusjoner for midlertidige utlegg, samt innbetaling av kursavgift der Arbeidstilsynet tar deltakeravgift.

Arbeidstilsynet kan overskride bevilgningen under kap. 640, post 01 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Post 07 Byggesaksbehandling, gebyrer

De konkrete tjenester Arbeidstilsynet utfører for virksomhetene ved byggesaksbehandling etter arbeidsmiljølovens § 18-9, gebyrfinansieres og inntektene føres på denne posten.

Det foreslås bevilget 19,8 mill. kroner i 2014.

Arbeidstilsynet kan overskride bevilgningen under kap. 640, post 01 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Post 08 Refusjon utgifter regionale verneombud

Inntektene under denne posten er refusjon for utgifter til drift av regionale verneombud som administreres av Arbeidstilsynet. Utgiftene føres på kap. 640, post 21.

Det foreslås bevilget 10,7 mill. kroner i 2014.

Arbeidstilsynet kan overskride bevilgningen under kap. 640, post 21 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Post 09 Overtredelsesgebyr

Posten omfatter inntekter fra overtredelsesgebyrer ilagt virksomheter for brudd på arbeidsmiljøregelverket. Gebyrordningen trer i kraft 1. januar 2014, og vil innebære noe større inntekter for staten. Ettersom hovedvirkemiddelet i tilsynsarbeidet fremdeles vil være «fremoverrettede» vedtak som pålegg og tvangsmulkt, antas etatens inntekter fra ordningen å bli av moderat betydning. En nærmere konkret bevilgning vil være vanskelig å anslå, posten opprettes derfor uten bevilgning

Kap. 642 Petroleumstilsynet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter

198 065

212 100

215 100

21

Spesielle driftsutgifter

16 877

23 000

23 800

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

788

1 730

1 800

Sum kap. 0642

215 730

236 830

240 700

  • Overført fra 2012 til 2013:

  • Post 01: 2 100 000 kroner

  • Post 21: 1 120 000 kroner

  • Post 45: 1 667 000 kroner

Mål og hovedoppgaver

Petroleumstilsynet skal legge premisser for, og følge opp, at aktørene i petroleumsvirksomheten holder et høyt nivå på helse, miljø og sikkerhet slik at risikoen for storulykker, uønskede hendelser og arbeidsrelaterte skader og sykdommer reduseres. Myndighetsansvaret gjelder for petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel og på enkelte landanlegg, herunder også gasskraftverk.

Regjeringens ambisjon er at norsk petroleumsvirksomhet skal være verdensledende på HMS. Denne ambisjonen reflekterer og forsterker et langvarig og systematisk arbeid for å styrke HMS-arbeidet på området.

Hovedmål 1: Et anstendig, trygt og inkluderende arbeidsliv

Det var ingen dødsulykker innenfor Petroleumstilsynets myndighetsområde til havs og på land i 2012. De siste ti årene har tre mennesker mistet livet i arbeidsulykker i petroleumsvirksomheten, en på landanlegg og to til havs. Alvorlige personskader på norsk sokkel har vist en positiv utvikling de senere årene, samtidig som aktivitetsnivået i virksomheten har økt. I 2013 var det 23 ulykker med alvorlige personskader. I 2012 har arbeidstakergrupper innenfor isolasjon, stillas og overflatebehandling blitt prioritert, og viktige tema har vært støy, kjemisk eksponering, tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning og risiko for innleide arbeidstakere.

Strategier og tiltak

Oppfølging av arbeidstakere i petroleumsvirksomheten

Oppfølging av risikoutsatte grupper er en hovedprioritering for Petroleumstilsynet. Innsatsen de siste årene har vist at entreprenøransatte og innleide arbeidstakere er mer risikoutsatt samtidig som de i mindre grad tilbys oppfølging og tilrettelegging. Også fremover vil arbeidet på dette området være høyt prioritert. Oppmerksomheten vil dreies mot gjennomføring av tiltak for disse gruppene.

Reduksjon av støyskaderisiko

Petroleumstilsynet vil fortsatt prioritere tilsyn med aktørenes eget arbeid for å forebygge støyskader og har utviklet en langsiktig strategi for oppfølging av støy overfor næringen. Området har også blitt betydelig profesjonalisert i næringen, bl.a. gjennom økt bruk av spisskompetanse og økt kvalitet på støyreduserende tiltak som gjennomføres.

Reduksjon av kjemisk og biologisk helsefare

Erfaringer fra tilsyn viser at selskapenes ressursbruk både på kompetansesiden og når det gjelder gjennomføring av tiltak på kjemikalieområdet er økende. Styring av kjemisk helserisiko og evne til å gjennomføre kvalifiserte risikovurderinger og følge disse opp med tiltak, er blitt mer fokusert og forbedret. Petroleumsnæringens kjemikaliesatsing og en del av anbefalingene fra dette prosjektet, bl.a. spesifikke retningslinjer, er implementert eller vurderes for implementering i flere selskaper.

Petroleumstilsynet vil følge opp at kunnskapen opparbeidet gjennom næringens kjemikalieprosjekt tas i bruk i selskapenes arbeid med risikoreduksjon.

I 2014 skal Petroleumstilsynet også arbeide med oppfølging av EXPO-prosjektet. Det er bevilget midler til opprettelse og drift av en eksponeringsdatabase ved STAMI. Resultatene fra kartleggingen skal benyttes til bedre målretting av tilsyn med kjemisk helsefare i norsk arbeidsliv.

Sosial dumping

Petroleumstilsynet vil overvåke utviklingen og vurdere særskilt oppfølging av risikoforhold knyttet til useriøsitet og sosial dumping, spesielt ved utstrakt bygge- og anleggsaktivitet eller omfattende bruk av innleid arbeidskraft.

Eventuelle problemstillinger og risiko knyttet til temaet sosial dumping blir løpende vurdert av Petroleumstilsynet og bygges inn i ulike andre tilsynsaktiviteter der det kan ha aktualitet.

Økt aktivitet i næringen fører til at Petroleumstilsynet vil ha mer oppmerksomhet rettet mot dette saksområdet.

Hovedmål 2: Lav risiko for storulykker og skader på ytre miljø i petroleumssektoren

Det inntraff ingen store ulykker med betydelige skader på mennesker, miljø og materielle verdier i 2012. Antall hydrokarbonlekkasjer ble redusert til 6 i 2012. Dette er det laveste antallet som er registrert. Det var likevel slik at to av lekkasjene var alvorlige, og med potensial for storulykke. Antall konstruksjonsrelaterte skader økte til 12 i 2012, tre av disse hendelsene var spesielt alvorlige. Samlet sett har de to store hydrokarbonlekkasjene og de tre konstruksjonsrelaterte skadene bidratt vesentlig til en økning i totalindikatoren for storulykke.

Strategier og tiltak

Styring av storulykkesrisiko skal være en integrert del av virksomhetenes aktivitet. Petroleumstilsynet bruker resultater fra den årlige rapporten som omtaler risikonivået i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP) som et grunnlag for prioritering av egen oppfølging av aktørene og næringen generelt.

En viktig del av Petroleumstilsynets ansvar er å være på høyde med og helst i forkant av utviklingen i næringen og dermed kunne bidra til at næringen selv iverksetter nødvendige forebyggende og risikoreduserende tiltak. Erfaringer fra alvorlige hendelser i petroleumsvirksomhet nasjonalt og internasjonalt er en viktig kunnskapskilde.

Petroleumstilsynet har i 2013 fått ansvar for å føre tilsyn med operatørenes arbeid med sikkerhet og beredskap, herunder temaer knyttet til bevisste anslag og terror. Den enkelte operatør/anleggseier har ansvaret for beredskap og sikring av petroleumsanleggene.

Ledelsens rolle

Petroleumstilsynet har som en av sine hovedprioriteringer å følge opp at selskapenes ledelse arbeider målrettet med å redusere storulykkesrisiko. Det er også viktig at selskapenes egne tilsyns- og oppfølgingsaktiviteter fungerer, slik at mangler i selskapenes egne styringssystemer blir avdekket og korrigert.

Barrierer

Barrierer er tekniske, operasjonelle og organisatoriske tiltak, som skal redusere sannsynligheten for uønskede hendelser og eliminere eller begrense konsekvensene hvis en hendelse likevel skulle oppstå. Erfaringene fra oppfølging av ulykken i Mexicogulfen, viser betydningen av at barrierer er tilstrekkelig robuste.

Næringens oppfølging i 2012 av sikkerhetskritiske barrierer har vist at det er utfordringer både på bransjenivå og på enkelte innretninger. Et relativt stort antall innretninger når ikke bransjemålet for flere av de sikkerhetskritiske barriereelementene.

Petroleumstilsynet vil prioritere å følge opp at de ansvarlige selskapene etablerer og videreutvikler systemer for barrierestyring som er i tråd med regelverkskravene på dette området.

Hydrokarbonlekkasjer (HC-lekkasjer)

Petroleumstilsynet har kontinuerlig oppmerksomhet rettet mot å kunne redusere omfanget av gasslekkasjer og vil fortsette å følge opp tematikken ovenfor næringen i årene som kommer. Næringens hydrokarbonlekkasjeprosjekt er et eksempel på at forbedringsprosesser i regi av næringen og partssammensatte fora kan ha en positiv effekt på risikonivået i petroleumsvirksomheten. Men resultatene fra prosjektet, og ikke minst den negative utviklingen i perioden etter at prosjektet ble avsluttet, viser også hvor viktig det er at det hele tiden blir lagt vekt på forbedring for å holde oppe og videreutvikle gode resultater. Selv som RNNP-resultater for 2012 viser en nedgang i antall lekkasjer, viser alvorligheten for noen av hendelsene at det fortsatt er behov for å følge opp spørsmålet om HC-lekkasjer kontinuerlig. Petroleumstilsynet vil rette særlig oppmerksomhet mot næringens tiltak på dette område.

Brønnkontrollhendelser

Petroleumstilsynet vil fortsatt ha en tett oppfølging av brønnkontrollhendelser ved å utfordre næringen og følge opp at det igangsettes nødvendige målrettede og konkrete tiltak Det er gjennomført en kvalitativ studie i regi av RNNP for å avdekke årsaksforhold og tiltak knyttet til brønnkontrollhendelser i norsk petroleumsvirksomhet. Rapporten peker på behov for sterkere satsing på tekniske tiltak for å bedre sikkerheten, økt satsing på planlegging, barrierestyring og mer tilpassede risikoanalyser. Petroleumstilsynet vil benytte rapporten i sin oppfølging av næringen.

Levetidsforlengelse

Petroleumstilsynet følger opp at virksomhetene opprettholder et forsvarlig sikkerhetsnivå på innretninger og anlegg som planlegges brukt og brukes utover opprinnelig levetid. I løpet av det neste tiåret kommer om lag 25 innretninger til å nå opprinnelig planlagt levetid. Eventuell videre bruk av disse innretninger vil bli fulgt opp gjennom behandling av søknader om samtykke til levetidsforlengelse.

Ytre miljø

Det har vært en av Petroleumstilsynets hovedprioriteringer å følge opp at næringen vektlegger forebygging av hendelser som kan føre til akutte utslipp fra petroleumsvirksomheten.

Petroleumstilsynet vil fremover rette større oppmerksomheten mot virksomhet i nordområdene ved å gjøre dette til et prioritert område. Viktige forhold knyttet til ytre miljø vil inngå som en del av dette arbeidet.

Aktivitetsnivået

Aktørbildet vil også i årene framover bli preget av Statoils dominerende stilling. Mangfoldet i sammensetningen av en stor nasjonal aktør, noen store internasjonale aktører og noen nye og mindre aktører kan representere muligheter for forbedring av sikkerhetsnivået. Samtidig representerer dette mangfoldet i seg selv en utfordring.

Aktivitetsnivået i petroleumsvirksomheten har vært vedvarende høyt de senere årene og forventes å være høyt også i kommende år. Blant aktørene skjer det stadig endringer ved at nye aktører kommer til samtidig som det skjer fusjoner og oppkjøp blant etablerte aktører.

Petroleumstilsynet vil følge utviklingen i aktørbildet nøye og ha særlig oppmerksomhet på selskapenes evne og vilje til å tilpasse seg rammebetingelsene for helse, miljø og sikkerhet i den norske petroleumsvirksomheten. Samtidig vil det være viktig å følge opp hvordan selskapene sikrer tilstrekkelig kompetanse og kapasitet i forhold til den høye aktiviteten innenfor leting og utbygging. Selskaper som går inn i nye faser, vil bli særlig fulgt opp.

Hovedmål 3: Utvikling av ny kunnskap om arbeidsmiljø, arbeidshelse og sikkerhet

Strategier og tiltak

Petroleumstilsynet vil i dialog med partene i næringen, videreutvikle RNNP-arbeidet slik at det til en hver tid danner et best mulig grunnlag for å identifisere forbedringstiltak i tråd med regelverkets krav om kontinuerlig forbedring. Petroleumstilsynets granskning etter kritiske hendelser bidrar også til å øke kunnskapen om storulykkesrisiko.

Petroleumstilsynet skal bidra til økt omfang og kvalitet på kunnskap om arbeidsmiljøforhold og storulykkesrisiko både internt i egen etat, mellom statlige etater og ut i næringen gjennom utøvelsen av tilsynet, faglige kompetanseaktiviteter, medvirkning til videreutvikling av mastergradsstudium ved Universitetet i Stavanger og en rekke relevante FoU-aktiviteter.

Erfaringer og kunnskap fra tilsynsaktiviteten gjøres tilgjengelig for næringen og allmennheten gjennom publisering av rapporter og resultater fra tilsynet på nettsidene.

Når det gjelder storulykkesrisiko, vil Petroleumstilsynet i tiden fremover spesielt føre tilsyn med hvordan de ansvarlige aktørene iverksetter tiltak identifisert gjennom oppfølging av Macondo-ulykken og andre eventuelle ulykker.

Gjennom faglige seminarer og fellesmøter som Petroleumstilsynet arrangerer med de ansvarlige aktørene i næringen, spres kunnskap til disse, samtidig som etaten på denne måten gir signaler om spesielle problemområder som det forventes at næringen følger opp selv eller som tilsynsmyndigheten vil følge opp mot enkeltaktører.

En faglig ekspertgruppe under ledelse av Ole Andreas Engen overleverte rapporten «Tilsynsstrategi og HMS-regelverk i norsk petroleumsvirksomhet» til departementet 27. august i år. Gruppen peker på at HMS-regelverket i hovedtrekk er velfungerende og bør videreføres, men peker også på noen utfordringer og gir anbefalinger om hvordan regimet kan forbedres. Rapporten er sendt på høring med høringsfrist 1. desember 2014.

Budsjettforslag 2014

Post 01 Driftsutgifter

Petroleumstilsynet hadde en bemanning pr. 1. mars 2013 på 158 ansatte tilsvarende 148 årsverk. Bevilgningen dekker lønns- og driftsutgifter for etaten og skal finansiere tilsyn, regelverksarbeid, informasjon, internasjonalt arbeid mv.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekt under kap. 3642, postene 06 og 07, jf. forslag til romertallsvedtak.

Det er innarbeidet 2,97 mill. kroner i pris- og lønnsjustering.

Det foreslås bevilget 215,1 mill. kroner i 2014.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Forslaget omfatter særlige utgifter til tilsyn med petroleumsaktiviteter som Petroleumstilsynet vil utføre på egen hånd, eller ved hjelp av bistand. Posten omfatter også bistandsetaters refunderbare kontrollutgifter. Utgiftene refunderes i sin helhet av gebyrer og sektoravgift til operatørselskapene/kontraktørene som inntektsføres under kap. 3642, post 03 Gebyr tilsyn og kap. 5571, post 70 Petroleumstilsynet – sektoravgift. Videre dekker bevilgningen reisekostnader etc. som Petroleumstilsynet har i forbindelse med NORADs virksomhet. Utgiftene refunderes i sin helhet under kap. 3642, post 02 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet.

Det foreslås bevilget 23,8 mill. kroner i 2014.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen skal dekke utgifter knyttet til IKT-relatert utstyr.

Det foreslås bevilget 1,8 mill. kroner i 2014.

Kap. 3642 Petroleumstilsynet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

02

Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet

2 625

850

880

03

Gebyr tilsyn

74 824

46 850

48 490

06

Refusjoner/ymse inntekter

467

07

Leieinntekter bedriftshytte

38

16

Refusjon fødselspenger/adopsjonspenger

326

17

Refusjon lærlinger

35

18

Refusjon sykepenger

1 253

Sum kap. 3642

79 568

47 700

49 370

Post 02 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet

Bevilgningen skal dekke refunderbare timer som Petroleumstilsynets ansatte vil utføre og reisekostnader etc. knyttet til NORADs virksomhet.

Det foreslås bevilget 0,88 mill. kroner i 2014.

Petroleumstilsynet kan overskride bevilgningen under kap. 642, post 21 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Post 03 Gebyr tilsyn

Posten omfatter gebyrer for Petroleumstilsynets tilsyn med helse, miljø og sikkerhet i petroleumssektoren.

Det foreslås bevilget 48,49 mill. kroner i 2014.

Post 06 Refusjoner/ymse inntekter

Petroleumstilsynet har fra mars 2012 avviklet egen kantinedrift. Det foreslås ingen bevilgning på denne posten i 2014.

Petroleumstilsynet kan overskride bevilgningen under kap. 642, post 01 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Post 07 Leieinntekter bedriftshytte

Posten omfatter inntekter for fremleie av bedriftshytte blant ansatte i Petroleumstilsynet, samt inntekter i forbindelse med konferanser og seminarer rettet mot petroleumsnæringen.

Petroleumstilsynet kan overskride bevilgningen under kap. 642, post 01 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Kap. 5571 Sektoravgifter under Arbeidsdepartementet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

70

Petroleumstilsynet – sektoravgift

74 000

86 870

Sum kap. 5571

74 000

86 870

Post 70 Petroleumstilsynet – sektoravgift

Posten skal dekke Petroleumstilsynets faktiske kostnader for oppfølging av næringen i tillegg til tilsynsgebyrer over kap. 3642, post 03.

Det foreslås bevilget 86,87 mill. kroner i 2014.

Kap. 643 Statens arbeidsmiljøinstitutt

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

50

Statstilskudd

101 500

104 850

111 600

Sum kap. 0643

101 500

104 850

111 600

Mål og hovedoppgaver

Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) er det nasjonale forskningsinstitutt for arbeidsmiljø og arbeidshelse. Instituttet har som overordnet mål å skape, bruke og formidle kunnskap om sammenhengen mellom arbeid og helse. Sidestilt med, og integrert i forsknings- og utredningsvirksomheten er service, utdanning og formidling.

STAMI har følgende hovedmål for sin virksomhet:

  • Skape kunnskap om sammenhengen mellom arbeid, sykdom og helse.

  • Kartlegge arbeidsmiljø- og helseforhold, vurdere risiko og bidra til forebyggende tiltak.

  • Gjøre kunnskap om sammenhengen mellom arbeid, sykdom og helse kjent.

STAMI bistår med viktig fagkunnskap til Arbeidsdepartementet, Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet, bedriftshelsetjenesten og partene i arbeidslivet. I 2012 ble STAMIs fagråd reetablert med økt representasjon fra arbeidslivets parter.

Hovedmål 3: Utvikle ny kunnskap om arbeidsmiljø, arbeidshelse og sikkerhet

De senere årene har vi fått ny og bedre kunnskap om hvordan eksponering i arbeidsmiljøet påvirker helsen. Likevel trengs det fortsatt forskningsbasert kunnskap på mange områder, bl.a. fordi arbeidslivet og arbeidsplassene stadig forandrer seg. Sikker kunnskap om årsakssammenhenger mellom arbeid på den ene siden og helse og arbeidsevne på den andre er viktig for å drive god forebygging og forbedring.

Strategier og tiltak

Samtlige av STAMIs strategier og tiltak knyttes til hovedmål 3: Utvikle ny kunnskap om arbeidsmiljø, arbeidshelse og sikkerhet. STAMIs forskning skal ha relevans for arbeid og helse, og skal bidra til å danne en kunnskapsbase som kan benyttes til forebyggende virksomhet. Forskningen skal være av høy vitenskapelig kvalitet, og skal i størst mulig grad søkes publisert i internasjonale tidsskrifter med fagfellebedømming.

Prioriterte forskningsfelt

STAMI skal i tråd med strategisk plan 2006–2015 også i 2014 fordele forskningsinnsatsen mellom tre hovedområder:

  • kjemisk og biologisk arbeidsmiljø, herunder effekter av nanoteknologi

  • psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø, herunder frafall, utstøting og inkluderende arbeidsliv og Den nye arbeidsplassen

  • arbeidsrelaterte muskelskjelettlidelser

Kartlegging av arbeidsmiljøforhold

NOA (Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og –helse) er en avdeling under STAMI. Det ble etablert etter at STAMI i 2006 ble gitt i oppgave av daværende Arbeids- og sosialdepartementet å etablere en enhet som skulle samtolke og formidle etterspurt og anvendbar faktakunnskap om arbeidsmiljø og helse, som et supplement til STAMIs forskningsaktiviteter.

NOAs målsetting er å utvikle et felles kunnskapsgrunnlag for aktørene på arbeidsmiljøområdet som grunnlag for utforming av politikk, strategier og prioriteringer på nasjonalt nivå, bransje- og virksomhetsnivå. NOAs viktigste oppgaver er å samle, analysere og formidle informasjon om arbeidsmiljø og arbeidsrelaterte helseskader i Norge. NOA skal gjøre data og informasjon tilgjengelig for aktører på arbeidsmiljøfeltet, dvs. myndighetene, arbeidslivets parter, FoU-miljøer og allmennheten for øvrig.

EXPO

STAMI ble i samarbeid med Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet i perioden 2008–2012 tildelt prosjektmidler fra Arbeidsdepartementet for å videreutvikle databasen for kjemisk eksponering i arbeidslivet (EXPO), for å øke innrapporteringen av måledata i virksomhetene til EXPO. EXPO-databasen skal således kunne gi en bedre oversikt over eksponeringsforhold i arbeidslivet for å bidra til å forebygge kjemikalierelatert sykdom og helseskade. Som ledd i dette ble det i første omgang utviklet dataløsninger og iverksatt pilotprosjekter i utvalgte bransjer, med formål å evaluere potensialet for å kunne etablere et permanent register med innrapporteringsplikt.

Pilot- og utviklingsperioden for EXPO-prosjektet ble avsluttet høsten 2012, og saken vil bli fulgt videre opp i departementet. Databasen vil bli utformet slik at hver enkelt virksomhet får tilgang til egne data og mulighet til å kunne hente fram rapporter om egne eksponeringsnivåer. Databasen vil også utgjøre en viktig kilde for overvåkingssystemet NOA.

STAMIs bevilgning er styrket med 3 mill. kroner fra 2014 til etablering og drift av en ny, permanent database over kjemisk eksponering i norsk arbeidsliv. Resultatene fra kartleggingsarbeidet skal formidles til Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet og vil bidra til å gi et bedre grunnlag for mer målrettet tilsynsinnsats og informasjon rettet mot kjemisk helsefare.

Formidling av kunnskap om sammenhengen mellom arbeid og helse, og samarbeid med viktige aktører

STAMI skal kontinuerlig videreutvikle kanalene for informasjon for å styrke tilbudet til alle målgrupper.

STAMI skal videreutvikle samarbeid og kunnskapsdeling med Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet. Andre viktige målgrupper/partnere er arbeidslivets parter, helsevesenet inkludert BHT og de arbeidsmedisinske avdelingene, samt FoU-miljøsenteret.

Budsjettforslag 2014

Post 50 Statstilskudd

Statens arbeidsmiljøinstitutt hadde ifølge Statens sentrale tjenestemannsregister, en bemanning pr. 1. mars 2013 tilsvarende 106 årsverk.

Instituttet ble omdannet til forvaltningsorgan med særskilte fullmakter fra 1. januar 2005. Bevilgningen er netto tilskudd til drift av instituttet. Instituttets inntekter fra bidragsforskningen utgjør om lag 14 pst. av instituttets totale budsjett. Inntektskildene er i all hovedsak offentlige midler fra andre finansieringskilder, hovedsaklig Norges forskningsråd og andre forskningsfond.

Bevilgningen er økt med 3 mill. kroner til opprettelse og drift av database over resultater for kjemiske eksponeringsmålinger i virksomhetene.

Det er innarbeidet 3,67 mill. kroner i lønns- og prisjustering.

Det foreslås bevilget 111,6 mill. kroner i 2014.

Kap. 645 Regional verneombudsordning i hotell- og restaurantbransjen og renholdsbransjen

I lys av erfaringene fra ordningen i bygge- og anleggsbransjen besluttet Regjeringen å innføre regionale verneombud i overnattings- og servicevirksomhetene og renholdsbransjen, jf. handlingsplan 2 mot sosial dumping som ble presentert i statsbudsjettet for 2009.

Ordning med regionale verneombud i overnattings- og servicevirksomhetene og renholdsbransjen finansieres ved en avgift som tas inn fra virksomhetene i de to bransjene. Ordningen er etablert som en stiftelse som administreres av et fondsstyre. De regionale verneombudene har sitt ansettelsesforhold i Arbeidstilsynet, men er faglig sett underlagt fondsstyrets instruksjonsmyndighet.

Det ble bevilget til sammen 12 mill. kroner for 2010 og 2011 som startkapital til dekning av driften, inntil ordningen blir selvfinansiert gjennom avgiftsinnkrevingen. Startkapitalen ble bevilget i form av lån som skal tilbakebetales innen 2015.

Kap. 646 Pionerdykkere i Nordsjøen

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

70

Tilskudd til pionerdykkere, overslagsbevilgning

792

72

Tilskudd, kan overføres

3 050

3 150

3 200

Sum kap. 0646

3 842

3 150

3 200

  • Overført fra 2012 til 2013:

  • Post 01: 100 000 kroner

  • Post 72: 70 000 kroner

Bakgrunn

Stortinget ba i 2004 Regjeringen etablere en kompensasjonsordning med maksimal utbetaling til den enkelte dykker på 40 ganger grunnbeløpet i folketrygden, jf. St.meld. nr. 47 (2002–2003), Innst. S. nr. 137 og 138 (2003–2004). Kompensasjon skulle også gis til etterlatte under nærmere bestemte vilkår. Regjeringen ble videre bedt om å etablere en oppreisningsordning til pionerdykkerne i Nordsjøen, samt etterlatte, på 200 000 kroner. Oppreisning skulle gis til de som fylte vilkårene i flertallets retningslinjer for kompensasjonsordning, jf. Innst. S. nr. 137 (2003–2004). Finansiering av kompensasjons- og oppreisningsordningen ble lagt fram i revidert budsjett 2004, jf. St.prp. nr. 63 og Innst. S. nr. 250 (2003–2004). Kongen i Statsråd oppnevnte i 2004 en nemnd som behandler søknader om kompensasjon.

Rapport

Fristen for å søke om kompensasjon og oppreisning utløp 1. juli 2006. Totalt har det kommet inn 340 søknader fra dykkere og etterlatte. I alt 260 dykkere og etterlatte har fått tildeling, i en del tilfeller deler flere etterlatte summen, mens 80 dykkere og etterlatte har fått avslag. Samlet er det utbetalt i overkant av 598 mill. kroner fra 2004 til 31. desember 2012. Utbetalingen på 792 180 kroner i 2012 er tilleggskompensasjon til to dykkere ifm. økning av uføregraden til 100 pst.

Kontakttelefonen for pionerdykker (Dykkerkontakten) er en døgnåpen telefontjeneste for oppfølging av tidligere nordsjødykkere. Dykkerkontakten bidrar utenom svartelefontjenesten med bl.a. seminarer, samtalegrupper og informasjon på nett. Dykkerkontakten har i 2012 hatt daglig leder i 30 pst. stilling samt 2 stillinger som henholdsvis kontaktsykepleier og sosionom.

Budsjettforslag 2014

Post 72 Tilskudd, kan overføres

Posten dekker tilskudd til Stiftelsen Kontakttelefonen for pionerdykkere (Dykkekontakten). Stiftelsen er knyttet til Sjømannskirken og drifter bl.a. en kontakttelefon for tidligere nordsjødykkere. Stiftelsen har videre knyttet til seg relevant kompetanse på gjeldsrådgivning og annen rådgivning for å kunne hjelpe nordsjødykkere som er i en vanskelig situasjon. Dykkekontakten har et meget godt omdømme og yter god og viktig bistand til dykkerne.

Det foreslås bevilget 3,2 mill. kroner i 2014.

Kap. 648 Arbeidsretten, Riksmekleren m.m.

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter

17 134

16 315

16 600

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 01

1 898

1 960

70

Tilskudd til faglig utvikling

4 000

4 000

4 130

Sum kap. 0648

21 134

22 213

22 690

  • Overført fra 2012 til 2013:

  • Post 21: 2 522 000 kroner

Mål og hovedoppgaver

Arbeidsretten er en spesialdomstol som behandler tvister om forståelse, gyldighet og eksistens av tariffavtaler. Den behandler også visse tvister om fortolkning av arbeidstvistloven og tjenestetvistlovens regler, saker om brudd på fredsplikten og saker om erstatningsansvar for tariffbrudd og ulovlig arbeidskamp.

Riksmekleren skal mekle i interessetvister mellom partene i arbeidslivet, det vil si i tvister om opprettelse eller revisjon av tariffavtaler. Hovedoppgaven er å hjelpe partene til å unngå konflikt, og dermed bevare arbeidsfreden.

Rikslønnsnemnda står i utgangspunktet til disposisjon for parter som ønsker hjelp til å løse en tvist, men behandler i hovedsak tvister om opprettelse eller revisjon av tariffavtaler som blir henvist til den når det gripes inn i arbeidskonflikter med tvungen lønnsnemnd.

Tariffnemnda fastsetter forskrifter som innebærer at lønns- og arbeidsvilkår som følger av en tariffavtale skal gjelde for alle arbeidstakere som utfører arbeid av den art som avtalen omfatter, også for utenlandske arbeidstakere og norske arbeidstakere som ikke er omfattet av tariffavtalen som sådan.

Rapport

Arbeidsretten

Arbeidsretten hadde 58 saker til behandling i 2012, hvorav 36 nye og 22 overført fra 2011. Tallet på nye saker gikk noe ned i forhold til 2011 (39), men var omtrent på nivå med 2009 (35). Det ble avgjort 41 saker i 2012, det samme som i 2011.

Riksmekleren

Saksmengden ved institusjonen kan variere sterkt mellom år med hovedoppgjør og år med mellomoppgjør. I 2012, som var et år med hovedoppgjør, var det mekling i 91 rikssaker. 17 riksmeklinger endte i konflikt. I forrige hovedoppgjørsår, 2010, var det mekling i 97 rikssaker, mens det i forrige mellomår, 2011, var mekling i 28 rikssaker. I 2012 ble 31 kretssaker ferdigbehandlet, mot 47 i 2011. Utviklingen i antall kretsmeklinger har vist en nedgang siden 2004. I 2012 endte 3 kretsmeklinger i konflikt.

Rikslønnsnemnda og Tariffnemnda

Rikslønnsnemnda hadde 6 saker til behandling i 2012, en etter anmodning fra partene og de øvrige på grunnlag av tvungen lønnsnemnd.

Tariffnemnda mottok begjæringer om videreføring av de fire gjeldende allmenngjøringsforskriftene i 2012 (bygg, renhold, landbruk, skips- og verftsindustrien). Forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for jordbruks- og gartnerinæringene ble vedtatt 27. november 2012. Behandlingen av de øvrige begjæringene ble utsatt til etter Høyesteretts behandling av «verftssaken» hvor 9 verft, med støtte av NHO og Norsk Industri, gikk til sak for å få kjent forskriften om allmenngjøring i skips- og verftsindustrien ugyldig. Staten vant saken, dom 5. mars 2013, og Tariffnemnda fattet vedtak om videreføring av forskriften om allmenngjøring av Industrioverenskomsten/VO-delen for skips- og verftsindustrien 22. mars 2013, forskriften om allmenngjøring av tariffavtale for byggeplasser i Norge 24. april 2013 og forskriften om allmenngjøring av tariffavtale for renholdsbedrifter 23. mai 2013.

Strategier og utfordringer for 2014

Markering av 100-årsjubileum for Arbeidsretten og Riksmekleren i 2016

Arbeidsretten og Riksmekleren feirer begge 100 år i 2016. Det er nedsatt en styringsgruppe og referansegruppe med deltakelse fra partene i arbeidslivet for planlegging av markeringen av disse samfunnsinstitusjonenes 100-årsjubileum. Det er ønskelig å synliggjøre institusjonene og deres samfunnsmessige betydning på ulike måter. Det planlegges utarbeidelse av et bokverk om Arbeidsrettens historie og en artikkelsamling om Riksmeklerens arbeid i både et historisk og et fremtidsrettet perspektiv, i tillegg til faglige seminardager og annen markering i tilknytning til selve jubileet.

Arbeidsretten og Riksmekleren fortsetter arbeidet med sikte på å bedre institusjonenes effektivitet, med støtte i ny arbeidstvistlov som trådte i kraft 1. mars 2012.

Budsjettforslag 2014

Post 01 Driftsutgifter

Arbeidsretten og Riksmekleren hadde pr. 1. mars 2013 en bemanning på hhv 4 og 3 ansatte. Posten omfatter driftsutgiftene til Arbeidsretten, Riksmekleren, Rikslønnsnemnda og Tariffnemnda.

Det foreslås bevilget 16,6 mill. kroner i 2014.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 01

Saksmengden og utgiftene til institusjonene på kapitlet varierer, særlig i forhold til hvordan lønnsoppgjørene forløper, om det er hoved- eller mellomoppgjør og om oppgjørene er samordnet eller forbundsvise. Posten skal dekke økte utgifter ved institusjonene på kapitlet, samt kompetanseoppbygging og utredninger innen feltet kollektiv arbeidsrett.

Det foreslås bevilget 1,96 mill. kroner i 2014.

Post 70 Tilskudd til faglig utvikling

I 2008 ble det etablert et faglig utviklingsprosjekt ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo med formål å sikre den arbeidsrettslige kompetansen for fremtiden. Se omtale under resultatområde 4 – hovedmål 3.

Det foreslås bevilget 4,13 mill. kroner i 2014.

Kap. 3648 Arbeidsretten, meklingsinstitusjonen m.m.

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

18

Refusjon sykepenger

97

Sum kap. 3648

97

Bevilgningen under kap. 648, post 01 Driftsutgifter kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3648, post 15-18, jf. generell fullmakt til å overskride driftsposter knyttet til enkelte refusjoner.

Kap. 649 Treparts bransjeprogrammer

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

21

Spesielle driftsutgifter – Treparts bransjeprogrammer

13 290

10 600

10 900

Sum kap. 0649

13 290

10 600

10 900

  • Overført fra 2012 til 2013:

  • Post 21: 515 000 kroner

Myndighetene og partene i arbeidslivet ble i 2010 enige om å sette i gang treparts bransjeprogrammer som en langsiktig satsing for å fremme mer seriøsitet og bedre arbeidsforhold i utsatte bransjer. Renholdsbransjen var første bransje, og bransjesamarbeidet i renholdsbransjen ble i mars 2012 formalisert med en arbeidsgruppe under Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd. Myndighetene har iverksatt flere tiltak for å bidra til bedre arbeidsforhold i bransjen. I tillegg til ordningen fra 2009 om regionale verneombud i hotell- og restaurantbransjen og renholdsbransjen er det innført en offentlig godkjenningsordning for renholdsvirksomheter som også innebærer id-kort. Forskrift om godkjenningsordningen ble fastsatt 8. mai 2012 og ordningen trådte i kraft 1. september 2012. Tariffnemnda har dertil i 2013 vedtatt videre allmenngjøring av tariffavtalen for renholdsbedrifter.

I revidert nasjonalbudsjett 2013 la Regjeringen frem forslag til handlingsplan 3 for et anstendig og seriøst arbeidsliv og mot sosial dumping, med bl.a. to nye bransjeprogrammer i deler av utelivsbransjen og vegsektoren. Regjeringen og partene i arbeidslivet vil iverksette en kartlegging av arbeidsforholdene innen deler av uteliv/servering og vegsektoren/transportnæringen. Målet er bl.a. å samarbeide om de to nye bransjeprogrammene, hvor det er behov for tiltak for å fremme seriøsitet og gode arbeidsforhold. Se også omtale under hovedmål 1 foran.

Budsjettforslag 2014

Post 21 Spesielle driftsutgifter – Treparts bransjeprogrammer

Posten dekker utgifter knyttet til etablering og gjennomføring av tiltak for å bidra til et seriøst arbeidsliv med anstendig lønns- og arbeidsvilkår samt bekjempe sosial dumping og svart arbeid i særlig utsatte bransjer. Regjeringen vil, i samarbeid med partene i arbeidslivet, videreutvikle bransjeprogrammer som virkemiddel, og herunder vurdere hvilke nye bransjer som er aktuelle for en slik satsing. Posten vil også dekke kostnader til lønn og drift for en prosjektkoordinatorstilling knyttet til utvikling og drift av treparts bransjeprogrammer.

Det foreslås bevilget 10,9 mill. kroner i 2014.

Fotnoter

1.

Arbeid og velferd 2-2013. NAVs bedriftsundersøkelse 2013. Arbeids- og velferdsdirektoratet 2013.

2.

The case of presenteeism – evidence from Norway’s sickness insurance program. Journal of public economics. August 2012.

3.

Arbeid og velferd 3-2011. Næringsstruktur og fylkesvise forskjeller i sykefravær. Arbeids- og velferdsdirektoratet 2011.

4.

Personer med nedsatt arbeidsevne er en betegnelse arbeids- og velferdsforvaltningen benytter overfor brukere som på grunn av fysiske, psykiske eller sosiale årsaker mottar eller skal motta spesiell oppfølging. Denne gruppen omfatter personer som har gjennomført en arbeidsevnevurdering i arbeids- og velferdsforvaltningen, som konkluderer med et betydelig behov for innsats for at personen skal komme i jobb.

5.

Ose m.fl. (2013): Evaluering av IA-avtalen (2010–2013). SINTEF Helse 2013

6.

Ose m. fl. (2013): Oppfølging av sykmeldte – fungerer dagens regime? SINTEF Helse 2013.

7.

Grunnlag for videre IA-samarbeid - Erfaringer og anbefalinger. Rapport fra en partssammensatt arbeidsgruppe Juni 2013.

8.

Medianinntekten er den inntekten som deler befolkningen i to like store deler, der den ene halvparten har lavere inntekt enn medianinntekten, og den andre halvparten har høyere inntekt.

9.

Respondentene i både Arbeids- og velferdsdirektoratets egne brukerundersøkelser og innbyggerundersøkelsen er blitt bedt om å vurdere «NAVs» service og tjenesteyting.

10.

«Normert tid» viser hvor stor andel av sakene det er fattet vedtak i innen en gitt frist satt for hver enkelt ytelse. Etatens eget mål er at minst 75 pst. av sakene skal behandles innen den angitte fristen.

11.

«Ytre grense» er saker til behandling (restanser) som har ligget lenger enn direktoratets fastsatte grense. Grensen varierer mellom ytelsene.

12.

Saker som innebærer at bruker endrer bostedsland, oppholdsland og/eller arbeidsland, til eller fra Norge, og der denne endringen vil kunne påvirke saken.

13.

Sykefraværet måles som tapte dagsverk på grunn av egen sykdom i pst. av avtalte dagsverk (sykefraværsprosenten). Det totale sykefravær består av legemeldt og egenmeldt fravær.

14.

Sykefraværsstatistikken viser utviklingen i det totale sykefravær, som omfatter både egenmeldt og legemeldt fravær. Anslag på utviklingen i det trygdefinansierte sykefravær omfatter kun sykefravær etter 16. fraværsdag. Anslag for 2013 er oppdatert med statistikk til og med juli 2013. Ulik periode og mer oppdatert informasjon på anslag til sykepenger forklarer avvik mellom anslag på sykepengeutbetalinger og sykefraværsstatistikken.

15.

Mottakere er her definert etter utbetaling av ytelsen i løpet av måneden. Gjennomsnittlig antall mottakere av arbeidsavklaringspenger var i 2012 om lag 168 100, mens gjennomsnittlig antall mottakere som var på tiltak var om lag 36 200 samme år. Basert på disse tallene blir andelen som til enhver tid er på tiltak om lag 21 pst. i gjennomsnitt for året.

16.

På grunn av samordning med andre ytelser kan en motta arbeidsavklaringspenger som er lavere enn minsteytelsen

17.

Kompensasjonen faller bort når vedtaket i overgangssaken løper ut, og ytelsen regnes ut etter de ordinære reglene for arbeidsavklaringspenger.

18.

Antall mottakere av arbeidsavklaringspenger er her definert etter rettighet til ytelsen, og ikke etter utbetaling av ytelsen slik det var i Prop. 1 S (2012–2013). Grunnet en teknisk feil er det for tiden ikke mulig å hente ut individdata for antall mottakere av arbeidsavklaringspenger etter utbetaling.

19.

Grunnet innføring av nye IKT-løsninger finnes det ikke statistikk for tolkeoppdrag i 2012.

20.

Bruttobudsjettering innebærer at Stortinget bevilger utgifter og inntekter på separate kapitler, selv om de referer til samme virksomhet.

21.

Nettobudsjettering innebærer at det bare treffes ett budsjettvedtak og virksomheten må tilpasses faktisk oppnådde inntekter.

22.

Korrigert tall. I Prop. 1 S (2012–2013) ble det oppgitt elleve nye pensjoner i 2011.
Til forsiden