Del 3
Orienteringer

6 Omtale av særskilte tema

6.1 Anmodningsvedtak nr. 206

Oppfølgingen av anmodningsvedtak fra Stortinget til Regjeringen – Vedtak nr. 206 (2009–2010) av 11. mars 2010 – Regjeringen bes gjennomgå erfaringene med regjeringens karanteneregler og fremlegge saken for Stortinget på egnet måte – Innst. 179 S.

Stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden fremmet 3. november 2009 forslag om at Stortinget skal anmode Stortingets presidentskap om å utarbeide forslag til en registreringsordning for dem som oppsøker Stortinget på vegne av seg selv eller andre for å påvirke Stortinget i saker som er til behandling.

De fremmet videre forslag om at regjeringen skal utarbeide en registreringsordning for dem som oppsøker den politiske ledelsen i departementene eller på Statsministerens kontor på vegne av seg selv eller andre for å påvirke Regjeringen i saker som er til behandling. Forslagsstillerne mente registeret burde inneholde informasjon om hvem som er i kontakt med hvem, hvilken sak det gjelder og hvem lobbyisten representerer.

I Innst. 179 S (2009–2010) la Stortingets presidentskap fram forslag om at Representantforslag 14 S fra Trine Skei Grande og Borghild Tenden ikke ble bifalt. Presidentskapet mente det er ønskelig å få en gjennomgang av erfaringene med karantenereglene, og en bredere politisk behandling av behovet for endringer. Etter presidentskapets syn er det naturlig at regjeringen i utgangspunktet selv foretar en slik gjennomgang, og at saken deretter framlegges for Stortinget i egnet form. Presidentskapet fremmet deretter følgende forslag, som ble bifalt:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå erfaringene med regjeringens karanteneregler og fremlegge saken for Stortinget på egnet måte.»

I Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets brev til Stortinget 1. september 2010 orienterte departementet om at arbeidet med en gjennomgang av bruk av karantene var igangsatt, og at regjeringen ville komme tilbake til Stortinget så snart arbeidet var avsluttet.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen hadde følgende merknad til dette, jf. Innst. 167 S (2010–2011):

«Komiteen viser til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets svar og avventer tilbakemelding til Stortinget før det tas stilling til om vedtaket kan utkvitteres.»

Det ble ved kgl.res. 24. oktober 2011 oppnevnt et utvalg til å gå gjennom erfaringene med statens karanteneregelverk, bestående av i alt tre sett med retningslinjer. Utvalget har bestått av i alt 11 medlemmer, og har vært ledet av professor Inge Lorange Backer. Utvalget fikk i oppgave å gjennomgå erfaringene med retningslinjene knyttet til karantene og saksforbud i de tre settene med retningslinjer; ett for politikere som går over til stilling utenfor statsforvaltningen, ett for politikere som går til stilling i departementene, og ett for embets- og tjenestemenn som går til stilling utenfor statsforvaltningen.

Utvalgets utredning ble framlagt for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 27. juni 2012. Utredningen ble deretter sendt på bred høring med frist 28. september 2012. Utvalgets utredning og høringen blir fulgt opp av departementet.

6.2 Oppfølging av § 1a i likestillingsloven

Likestilling i staten

Likestilling mellom kvinner og menn i det statlige tariffområdet

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet er overordnet arbeidsgiver og tariffpart i det statlige tariffområdet. Departementet har som overordnet statlig arbeidsgiver et særlig ansvar for å legge til rette for at den statlige personalpolitikken fører til likestilling mellom kjønnene. Det er en viktig forutsetning for likestilling mellom kvinner og menn at arbeidslivet legger til rette for at alle får mulighet til å utvikle seg.

Likestillingstiltakene innenfor det statlige tariffområdet har de siste årene særlig vært rettet mot å fremme likelønn mellom kvinner og menn, og mot målet om 40 pst. representasjon av begge kjønn i lederstillinger.

Likelønn i staten

I hovedtariffoppgjøret for 2012–2014 ble det tatt inn en ny passus under kapitlet om fellesbestemmelsene:

«Ved gjeninntreden etter foreldrepermisjon skal arbeidstakeren tilbys en samtale om kompetanse, ansvar, lønn og karriereutvikling», jf. Hovedtariffavtalen, fellesbestemmelsene, § 3, pkt. 6.

Hensikten med denne er å sikre at kvinner ikke taper lønns- og karrieremessig ved uttak av foreldrepermisjon.

Utvikling i perioden fra 2007 til 2012

Tall fra Statens sentrale tjenestemannsregister (SST) for perioden 1. oktober 2007 til 1. oktober 2012 viser at kvinner tilsatt i det statlige tariffområde har hatt en høyere vekst enn menn i gjennomsnittlig månedsfortjeneste. I samme periode har kvinnene økt sin del av utførte årsverk fra 46,1 pst. til 47,5 pst.

Det har siden 2001 vært en økning av antall kvinner i lederstillinger i staten. Regjeringens mål om 40 pst. andel kvinnelige ledere er nådd for mellomledergruppen og var på 44 pst. per oktober 2012. For toppledergruppen var kvinneandelen 36 pst. ved utgangen av 2012. Utviklingen er positiv også for denne gruppen, men det skal fortsatt rettes en innsats for å øke kvinneandelen på dette nivået. Generelt skal temaet «kvinner til ledelse» gis oppmerksomhet i ledelsesutviklingsprogrammene til Direktoratet for forvaltning og IKT.

Overordnet likestillingsredegjørelse for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og underliggende virksomheter

For Direktoratet for forvaltning og IKT, Konkurransetilsynet, Datatilsynet, Statsbygg, Internasjonalt Reindriftssenter og Gáldu vises det til likestillingsredegjørelsen i deres årsrapporter.

Den overordnede likestillingsrapporteringen for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og underliggende virksomheter viser at det er overvekt av menn i lederstillinger med personalansvar. For fire av virksomhetene har andelen kvinner med personalansvar økt i forhold til andelen menn. Konkurransetilsynet er eneste virksomhet der det er flere kvinner enn menn som er ledere med personalansvar. Kvinner tjener fortsatt generelt mindre enn menn, med unntak av i Statsbygg. Lønnsforskjellen har blitt noe jevnere i 2012 enn for 2011 for flertallet av virksomhetene.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Vurdering av likestillingssituasjonen mellom kjønn

Departementet benytter samme inndeling av stillingskategorier som rapporteringen for 2011 og 2010. Stillingskoden for førstekonsulent brukes som en rekrutteringsstilling for nyutdannede akademikere samt opprykksstilling for kontorpersonale.

Kjønnsbalansen er jevn totalt sett i departementet. I 2012 er det en utjevning av kjønnsbalansen for mellomledere. For stillingsgruppen fag-, underdirektører, prosjektleder og spesialrådgivere er fortsatt menn overrepresentert. Seniorrådgivere, som er den største stillingsgruppen i departementet, er kjønnsbalansen fortsatt helt jevn. Det er flere kvinner blant rådgivere og de ulike konsulentstillingene. Lønnsforskjellene i departementet er noe redusert for 2012. Spesielt er det en reduksjon i lønnsforskjellen for ledere og stillingsgruppen seniorkonsulent og konsulent.

I departementet jobber fortsatt flere kvinner enn menn deltid. Søknadene om deltid er i stor grad knyttet til omsorgspermisjoner. I 2012 er det et flertall av kvinner som tar ut foreldrepermisjon, mens det i 2011 var flest menn. Det er fortsatt flere kvinner enn menn som har legemeldt fravær.

Vurdering av likestillingssituasjonen på bakgrunn av etnisitet, religion og funksjonsnedsettelse

I 2012 var det ni søkere, 1,8 pst. av søkermassen, som oppga å ha redusert funksjonsevne. Tilsvarende for 2010 og 2011 var tre søkere.

Det var 42 søkere, 8,2 pst. av søkermassen, i 2012 som oppga ikke-vestlig etnisk bakgrunn. Tilsvarende tall for 2010 og 2011 var tre søkere. Av disse ble en tilsatt og ytterligere to innstilt.

I 2012 har departementet hatt til sammen fire medarbeidere på IA-tiltak, hvor av en ble tilsatt i fast stilling etter offentlig kunngjøring. I 2011 var det én medarbeider på IA-tiltak.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet deltok i et trainéeprogram der hensikten var å rekruttere høyt utdannede personer med nedsatt funksjonsevne, men fikk ingen søkere med relevante kvalifikasjoner.

Vurdere og iverksette tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering

Ved de lokale lønnsforhandlingene i 2012 fikk kvinner en større proratadel av lønnsmidlene som var til fordeling.

Departementet har nedsatt en partsammensatt gruppe for å revidere den lokale lønnspolitikken. Arbeidet er videreført, og en revidert versjon av lønnspolitikken skal være klar i 2013. Det er allerede nedfelt i den lokale lønnspolitikken at den skal bidra til saklige og objektive stillings- og personvurderinger, likestilling og likelønn mellom kvinner og menn, og et inkluderende arbeidsliv.

Departementets mål ved rekruttering er å sikre at departementet har kompetente og motiverte medarbeidere som kan løse fastlagte oppgaver og aktuelle utfordringer. Departementet støtter seg til statens mål om at de ansatte i departementet skal gjenspeile befolkningen.

Departementet har vurdert ulike tiltak for å motivere flere personer med ikke-vestlig etnisk bakgrunn og flere med nedsatt funksjonsevne til å søke ledige stillinger. Tiltak som har blitt iverksatt er en gjennomgang av utlysningstekstene med økt fokus på klart språk. Departementet har fått nytt rekrutteringssystem der alle søkere til ledige stillinger aktivt må ta stilling til hvorvidt de ønsker å bli vurdert ut i fra diskrimineringsgrunnlagene nedsatt funksjonsevne eller ikke-vestlig etnisk bakgrunn, før søknad og CV kan registreres.

I 2012 var IA-målsetningen om økt sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne et integrert mål i virksomhetsrapporteringen for alle avdelinger. Dette har bidratt til økt fokus på IA-tiltak og fordelene dette gir. Ledere har fått mer bistand og informasjon slik at prosessene rundt å tilsette medarbeidere på IA-tiltak er mer smidig. Flere avdelinger vurderer å ta inn medarbeider på forskjellige IA-tiltak.

Det er et mål for departementet å fortsette arbeidet med å jobbe mer systematisk med aktivitetsplikten for diskrimineringsgrunnlagene sett i forhold til utviklingsmuligheter i departementet i 2014.

Det var et mål for departementet i 2012 å fortsette arbeidet med å utarbeide gode rutiner for framtidig likestillingsrapportering samt å ha tydelige krav til likestillingsredegjørelsen i tildelingsbrevene. Departementets underliggende virksomheter ble bedt om å følge veilederen «Statlig virksomheters likestillingsredegjørelser etter aktivitets- og rapporteringsplikten» samt å redegjøre for likestillingssituasjonen i sine årsmeldinger/-beretninger/-rapporter.

Departementets 30 underliggende virksomheter har brukt veilederen i sin tilstandsrapportering for kjønn for 2011. Det var 3 virksomheter som ikke hadde med tall for deltid, midlertidige stillinger og sykefravær. For 2012 var det kun én virksomhet der likestillingsredegjørelsen ikke framkom av årsrapport/-melding. Departementet har kommet langt i arbeidet med å få en systematisk og standardisert rapportering for departementet med underliggende virksomheter på området kjønn.

I tildelingsbrevene for 2013 ber departementet om at underliggende virksomheter tar inn minimum en person med nedsatt funksjonsevne under 30 år på praksisplass per 100 ansatte i perioden 2013–2014. Status for arbeidet skal inn i virksomhetens årsrapport/-melding.

Målet for 2014 er å forsette arbeidet med å få en mer systematisk rapportering også for diskrimineringsgrunnlagene for departementet med underliggende virksomhet. Aktuelle tiltak er å samarbeide tettere med underliggende virksomheter og åpne for mer erfaringsutveksling.

Departementenes servicesenter

Vurdering av likestillingssituasjonen mellom kjønn

Av de tilsatte i Departementenes servicesenter er 55 pst. menn og 45 pst. kvinner. Antall tilsatte er økt, men kjønnsbalansen er stabil i forhold til 2011. Antall kvinner på mellomledernivå er økt i 2012, men det er fortsatt flere menn med personalansvar. Kvinner har høyere sykefravær enn menn. Det er omtrent like mange kvinner og menn tilsatt i midlertidige stillinger. Det har ikke blitt lyst ut deltidsstillinger i etaten. Deltid har blitt innvilget etter søknad. Andelen menn som avvikler foreldrepermisjon har økt fra 2011 til 2012.

Lønnsnivået mellom menn og kvinner har jevnet seg ut i 2012. De største lønnsforskjellene i favør menn er blant øverste ledelse, rådgivere og driftspersonell. Den største lønnsforskjellen i favør kvinner er på mellomledernivå.

Vurdering av likestillingssituasjonen på bakgrunn av etnisitet, religion og funksjonsnedsettelse

Departementenes servicesenter har mange ansatte med ikke-vestlig bakgrunn og flere med nedsatt funksjonsevne.

Gjennom forsøksprosjektet «Moderat kvotering av personer med innvandrerbakgrunn» innkalles mange søkere med innvandrerbakgrunn til intervju. Det foretas systematisk en vurdering av hvorvidt vilkårene for moderat kvotering er til stede. Av den samlede søkermassen i perioden mai-desember 2012 var det 17,4 pst. søkere med ikke-vestlig bakgrunn.

Vurdering og iverksetting av tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering

Totalt sett tjente menn mer enn kvinner i 2012. Ved rekruttering er kvinners andel av menns lønn økt med 5 pst. fra 2011 til 2012.

Som IA-virksomhet skal Departementenes servicesenter styrke jobbnærværet, bedre arbeidsmiljøet, redusere sykefraværet, og tilrettelegge for ansatte med nedsatt funksjonsevne. Virksomheten benytter ordninger med lønnstilskudd og tilretteleggingstilskudd fra NAV.

Departementenes servicesenter praktiserer en seniorpolitikk der ansatte kan jobbe videre i virksomheten på pensjonistvilkår. I tillegg til seniordagene som følger av hovedtariffavtalen, har Departementenes servicesenter en lokal tilleggsordning som er særlig rettet mot kvinner i renholdstjenesten.

Høyere sykefravær blant kvinner forklares delvis av at kvinner er overrepresentert i renholdstjenesten, et fysisk belastende yrke der sykefraværet tradisjonelt er høyt. Departementenes servicesenter samarbeider med NAV for å redusere sykefraværet. IA-relaterte temaer ble i 2012 tatt inn i ledersamlinger for å øke kompetansen hos virksomhetens ledere.

Renholds- og vakttjenesten har skjevest kjønnsbalanse i Departementenes servicesenter, med en negativ utvikling i 2012. Balansen blir forsøkt jevnet ut blant annet gjennom kunngjøringstekster der gruppen som er underrepresentert oppfordres til å søke.

Departementenes servicesenter tilrettelegger for tilsetting av personer med arbeidspraksis gjennom NAV. I 2013 skal virksomheten ta inn minimum 6 personer under 30 år med nedsatt funksjonsevne på praksisplass. Dette er i tråd med regjeringens jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne.

Som tiltak for å øke antall tilsatte med innvandrerbakgrunn har Departementenes servicesenter videreført forsøksprosjektet «Moderat kvotering av personer med innvandrerbakgrunn». Virksomheten forsøker å imøtekomme ansattes kompetanse- og religiøse behov, for eksempel ved å tilby språkkurs, mulighet for å ta fagbrev eller videreutdanning og tillate permisjon ved religiøse høytider.

Den Norske Kirke

Vurdering av likestillingssituasjonen mellom kjønn for:

• statsansatte prester

• Bispedømmekontorene

• Kirkerådet

• øvrige kirkelige virksomheter

Kvinneandelen i presteskapet har økt jevnt de siste ti årene. I 2002 var andelen kvinnelige menighetsprester i underkant av 16 pst., mens den i 2012 var passert 28 pst. Blant landets biskoper var andelen kvinner 33 pst. i 2012. Studenttallene og andelen kvinner blant yngre prester tyder også på at man vil få en enda bedre kjønnsbalanse med årene. Fortsatt er det forskjeller mellom bispedømmene, med lavest kvinneandel i vestlandsbispedømmene, men også her forventes det en økning i årene som kommer.

De kvinnelige prestene tjener 97 pst. av sine mannlige kolleger. Forskjellene i lønn skyldes først og fremst at det er flere menn med høy aldersansiennitet. Det er ingen vesentlige strukturelle forskjeller mellom kjønnene når man sammenligner lønnsnivå innenfor alderskategorier.

Kjønnsbalansen i de øvrige kirkelige virksomhetene er forholdsvis god når man ser virksomhetene samlet. Derimot er det betydelige forskjeller når man sammenligner på stillingsnivå. Tendensen er at jo høyere stillingskode, dess høyere er også andelen menn. Dette gir seg utslag i det totale lønnsnivået for kvinner når en ser den enkelte virksomhet under ett. Kvinner tjener rundt 90 pst. av det menn gjør. Størst er forskjellen ved Praktisk-teologisk seminar, der kvinner tjener 78 pst. av hva menn tjener. Innenfor de enkelte stillingskategorier derimot, er ikke forskjellene like store.

Sykefraværet er stabilt og gjennomgående lavt i alle de kirkelige virksomhetene. Med unntak av prestene, der sykefraværet lenge har vært høyere blant kvinner enn blant menn, ser det ikke ut til å være vesentlige forskjeller mellom kjønnene på dette området, når man sammenligner utviklingen fra år til år.

Vurdering av likestillingssituasjonen på bakgrunn av etnisitet, religion og funksjonsnedsettelse

Den norske kirke er et trossamfunn, og kirkeloven § 29 setter krav om medlemskap i Den norske kirke for kirkelig tilsatte og ombud. Medlemskravet er ikke til hinder for å rekruttere prester med innvandrerbakgrunn og flerkulturell kompetanse, så lenge disse er ordinert til prestetjeneste i en evangelisk-luthersk kirke, jf. § 3 i forskrift om autorisasjon av prester i henhold til EØS-avtalen. Flere bispedømmer har gode erfaringer med dette og jobber aktivt med å rekruttere og legge til rette for prester med utenlandsk bakgrunn. I enkelte bispedømmer nærmer andelen prester med utenlandsk bakgrunn seg 20 pst. Oppfølging med hensyn til språk og kultur gir utfordringer som det tas tak i. I Nidaros har man for eksempel gjennomført egne samlinger for prester med utenlandsk bakgrunn og det tilbys språkopplæring og eventuell logopedoppfølging ved behov.

Alle de kirkelige virksomhetene er IA-bedrifter. Som IA-bedrift er de blant annet forpliktet til å sette aktivitets- og resultatmål for å øke sysselsettingen av personer med nedsatt funksjonsevne. Kirkerådet har i samarbeid med KA, Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon, utarbeidet en egen veiledningsplakat til arbeidsgiver om tilrettelegging av kirken som arbeidsplass for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det arbeides med tilrettelegging, både for personer som allerede er tilsatt i virksomhetene, og i forbindelse med rekruttering av nye tilsatte. Flere bispedømmer har prester med tilrettelagt tjeneste pga. funksjonsevne. For Den norske kirke er likestilling på bakgrunn av nedsatt funksjonsevne også aktuelt i forbindelse med kirkebyggenes tilgjengelighet. Bispedømmene arbeider med å sikre at universell utforming og tilgjengelighet settes på dagsorden ved godkjenning av ombygging eller utvidelse av eksisterende kirkebygg. Alle nye kirker skal være universelt utformet.

Vurdere og iverksette tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering

Bevilgningene til prestetjenesten er gitt med målsetting om at det skal motiveres og legges til rette for at flere kvinner søker tjeneste som menighetsprester og søker tjeneste i lederstillinger i kirken. I bispedømmer som tradisjonelt har hatt en lav kvinneandel, er det økt oppmerksomhet på å rekruttere kvinner til prestetjeneste. Det vises til årsrapportene for vurderinger av tiltak og måloppnåelse.

De kirkelige virksomhetene styres gjennom valgte organer og oppnevnte styrer. Kirkerådet har satt som overordnet mål at kjønns- og likestillingsperspektivet skal innarbeides på alle nivåer og felter i kirken. Strategiplan for likestilling i Den norske kirke (2009–2014) skal fremme en jevn kjønnsfordeling i kirkens rådsstruktur, i presteskapet og i kirkelige stillinger for øvrig.

Det er behov for fortsatt å ha oppmerksomheten rettet mot ulikheter i lønnsnivået på stillings- og virksomhetsnivå, og da særlig sett i relasjon til kjønnsbalansen innenfor de enkelte stillingskategorier. De senere års utvikling har også vist at det er et økende behov for livsfasetilpasning og tilrettelegging for yngre prester, og da særlig yngre, kvinnelige prester. Dette er aktuelt både ut fra et rekrutteringsperspektiv og som en del av arbeidet for å få ned sykefraværet blant kvinner. Fra 1. januar 2013 er det igangsatt et eget innføringsprogram for nye, unge prester for å komme til rette med noen av disse utfordringene. Departementet vil følge utviklingen på dette området i årene som kommer. Departementet vil også følge bruken av midlertidige tilsettingsforhold blant prestene for å kunne avdekke om det ligger noen systematiske kjønnsforskjeller her.

Fylkesmannsembetet

Vurdering av likestillingssituasjonen mellom kjønn

Fylkesmannsembetene rapporterer særskilt om likestilling i sine årsrapporter. Årsrapportene for 2012 ble lagt ut på FM-nett, embetenes nettportal, 28. februar i år.

Kvinneandelen i embetene var på 61 pst. i 2012, samme som året før. Rapporteringen viser at lønnsnivået mellom kvinner og menn er ulik i alle embetene. Kvinner tjener 89 pst. av det mennene tjener. Embetene viser til at lønnsdifferansen mellom kvinner og menn ikke skyldes kjønn, men at kvinnene er overrepresentert i de lavtlønnede stillingsgruppene. For nesten alle embetene er det flest menn som sitter i lederstillinger.

Målsettingen for embetene er at kjønn ikke skal være bestemmende for lønnsplassering eller lønnsutviklingen. Det skal brukes kjønnsnøytrale kriterier for lønnsfastsettingen. Likestillingsperspektivet er implementert i de ulike personalpolitiske områder som; rekruttering, lønn og kompetanseutvikling.

Det er betydelig flere kvinner enn menn som har midlertidig stilling eller deltidsstilling. De fleste midlertidige stillingene begrunnes i omsorg for mindreårige barn, delvis AFP og delvis uførhet.

Vurdering av likestillingssituasjonen på bakgrunn av etnisitet, religion og funksjonsnedsettelse

Ved rekruttering av ledige stillinger understrekes det i utlysningsteksten at embetene i størst mulig grad ønsker å gjenspeile mangfoldet i befolkningen med hensyn til kjønn, alder og etnisk bakgrunn. De fleste embetene opplyser i tillegg at arbeidsplassen om nødvendig vil bli tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne. Flere av embetene annonserer ledige stillinger på jobbressurs.no, som er en jobbportal for personer med funksjonsnedsettelse.

Det er få søkere som oppgir at de har nedsatt funksjonsevne. Det er også få kvalifiserte søkere med ikke-vestlig bakgrunn.

Embetene foretar individuell tilrettelegging av arbeidsplassen for ansatte med spesielle behov og/eller funksjonsnedsettelse, og det er stor fokus på universell utforming.

Vurdere og iverksette tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering

Embetene har satt i gang ulike tiltak i deres egen virksomhet for å fremme likestilling og for å hindre diskriminering. Likestillingsperspektivet ivaretas i de ulike personalpolitiske områdene, som for eksempel tilpasningsavtalen og lokal lønnspolitikk. Embetene har også økt bevisstheten rundt kjønnssammensetning når program for ulike seminarer settes opp med tanke på innledere og forelesere. Denne bevisstgjøringen er også viktig ved sammensetting av ulike utvalg.

Det vises for øvrig til det enkelte embetets årsrapport.

6.3 Sektorovergripende miljøpolitikk

Departementets miljøinnsats strekker seg over en rekke fagområder med bruk av ulike virkemidler. Virkemidlene er tilpasset fagområdenes egenart, for på den måten å sikre at miljøperspektivet innarbeides i virksomhetenes løpende arbeid på en hensiktsmessig måte. Miljøomtalen er derfor knyttet til den enkelte virksomhet.

Statsbygg

Klimaendringer

Klimaendringer er en overgripende utfordring. I Statsbyggs byggeprosjekter og eiendomsforvaltning, er arbeidet med reduksjon av klimagassutslipp fra bygg knyttet til energibruk, materialbruk og lokaliseringsbeslutninger/transport. Regjeringen varslet i Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk blant annet innskjerping av energikrav til bygg, og krever at staten som byggherre og eiendomsbesitter skal gå foran i arbeidet med energiomlegging og utfasing av fossile brensler. Stortinget sluttet seg til dette. Statsbygg har oppmerksomhet rettet mot klimaeffektivitet gjennom hele verdikjeden, fra beslutning om lokalisering av en virksomhet, gjennom hele plan-, prosjekterings- og byggeprosessen, bruks-/driftsfasen av bygget og til avhending av bygget.

Beregnings- og planleggingsverktøy www.klimagassregnskap.no utviklet av Statsbygg og Civitas AS, viser at samlet klimagassfotavtrykk fra bygg i dag er i størrelsesorden mellom 40 og 90 kg CO₂-ekv per kvadratmeter per år. Videre viser resultatene at valg av energiløsninger og lokalisering, dvs. transport ved bruk av bygget, har størst betydning for utslippet i dag. Etter hvert som utslipp fra energibruk og transport reduseres, vil utslipp fra materialer få større betydning. Det er dokumentert at de miljømessig beste byggeprosjektene i Norge, per i dag, oppnår en tilnærmet halvering av det samlede klimagassfotavtrykket gjennom byggets livsløp, sammenlignet med dagens praksis.

Statsbyggs langsiktige miljøambisjon er innen 2030 å bygge på nullutslippsnivå. Den store utfordringen i årene framover blir å realisere dette, dvs. bygninger med null utslipp knyttet til produksjon, drift, og avhending.

112 av Statsbyggs eiendommer bruker kjeleanlegg med olje-, gass- og/eller elektrokjele til oppvarming, og har derfor en direkte og løpende klimapåvirkning. Statsbygg arbeider målrettet med å fase ut bruken av olje-, gass- og/eller elektrokjele som primæroppvarmingskilde på resterende eiendommer. Når man tar utgangspunkt i det statistiske grunnlaget for Statsbyggs energirapport, utgjorde hhv. gass og olje 1 pst. hver av den samlede energibruken i Statsbyggs eiendomsportefølje i 2012.

Mål

Hovedpunktene i Statsbyggs miljøarbeid er gitt gjennom målene i Statsbyggs egen miljøstrategi. Miljøstrategien legger vekt på at Statsbygg skal heve miljøstandarden for hele porteføljen, gjennom redusert energibruk, miljøvennlig materialbruk og riktig lokalisering av bygg. I sitt rådgivnings- og konseptutviklingsarbeid skal Statsbygg alltid vurdere arealbehov og arealeffektivitet. Dette skal bidra til å velge arealeffektive og klimaeffektive løsninger. Statsbygg skal være et forbilde for bransjen.

Aktuelle miljøtiltak på kort og lang sikt

• Statsbygg skal kunne tilby statlige arbeidsgivere å gjennomføre nybyggprosjekter og totalrehabiliteringer med energibruk tilsvarende passivhusnivå eller lavere

• alle Statsbyggs nybyggprosjekter skal redusere og dokumentere byggets totale klimagassutslipp fra energibruk, materialbruk og lokalisering/transport. De beste prosjektene skal strekke seg til 50 pst. reduksjon

• Statsbygg skal stille krav til dokumentasjon i form av EPD (Environmental Product Declaration) til minimum 10 produkter i forskjellige produkttyper, ut fra produktets betydning og omfang. Det mest miljøvennlige produktet skal tilstrebes valgt

• videreutvikle kunnskap og rutiner, slik at nasjonale føringer for en miljøvennlig by- og stedsutvikling er styrende for råd om lokaliseringsbeslutninger gitt av Statsbygg

• medvirke til bærekraftig utvikling via FoU-virksomhet, blant annet gjennom deltakelse i forskningssenteret Zero Emission Buildings (ZEB), for å utvikle løsninger for bygninger med null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift, og avhending

• gjennom FOU-tiltak, bidra til utvikling av kunnskap og løsninger for nullenergi- og energipositive bygg

• fortsette kartlegging av egne prosjekter, for å vurdere arealbruk i forhold til funksjoner, per ansatt/bruker

Resultat i 2012 i forhold til fastsatte mål

Generelt

Statsbygg har i 2012 arbeidet for redusert energibruk, miljøvennlig materialbruk og lokalisering av bygg, samt systematisk og tydelig intern satsing på miljø i henhold til de vedtatte miljømålene. Gjennom oppfølging og justering av Miljøstrategien skjerper Statsbygg kontinuerlig sine miljøkrav til rådgivere, entreprenører og leverandører, og bidrar derigjennom til å utvikle byggenæringen i mer miljøvennlig retning.

Det er spesielt store utfordringer knyttet til energibruk i eksisterende bygg. Statsbygg arbeider derfor både med bedre systemer for energioppfølging (EOS) og en rekke enkelttiltak for mer energieffektiv drift av bygg og utstyr i byggene.

Når det gjelder nybygg, arbeider Statsbygg med å oppfylle passivhusnivå i flest mulig prosjekter, samt å forberede seg på å kunne møte krav om nesten-nullenerginivå når dette kommer.

Rådgivning og konseptvalgutredninger (KVU)

Statsbygg fremmer statlige miljøføringer gjennom sitt KVU arbeid. Staten skal gå foran i arbeidet med energiomlegging og da er miljøføringer viktige ved utarbeidelse av behov, mål og krav i KVU arbeidet.

Klimagassregnskap.no

Statsbygg har ledet utviklingen av modellen www.klimagassregnskap.no, som er et åpent tilgjengelig, nettbasert verktøy for å beregne utslipp fra bygg i et livsløpsperspektiv. Modellen har sin styrke i den helhetlige tilnærmingen: Den beregner klimagassutslippene knyttet til både byggefasen, material- og energiforbruk i bygg, samt transport som bygget genererer gjennom sin levetid. Beregningene baseres på europeiske systemgrenser og livsløpstankegang.

Klimagassregnskap.no er i dag en flittig benyttet modell i framtidsrettede byggeprosjekter, som for eksempel forbildeprosjekter i Framtidens byer og FutureBuilt. Verktøyet har bidratt til ny kunnskap og endret praksis i byggenæringen, og har også stimulert til økt etterspørsel av miljødeklarasjoner for byggevarer og innovasjon i byggevareindustrien.

Klimavennlig Nasjonalmuseum

I 2011 ble det besluttet at Nasjonalmuseet skal ha passivhusnivå som minimumsstandard, dvs. mindre enn 100 kWh/m²/år levert energi, beregnet etter NS 3031. I forprosjektfasen er levert energi beregnet til 78 kWh/m²/år. Klimagassutslipp fra energibruk, materialbruk og transport i driftsfasen skal beregnes, og målet er 50 pst. reduksjon av klimagassutslipp gjennom byggets levetid i forhold til dagens praksis. I forprosjektfasen er dette beregnet til 63 pst. reduksjon. Prosjektet er et forbildeprosjekt i FutureBuilt-programmet.

Eksisterende bygg

Statsbygg har i 2012 arbeidet aktivt med målet om å redusere energibruken i egne eiendommer med fem pst. innen 2014, sammenliknet med nivået i 2009, dvs. til 200 kWh/m2/år. Den gjennomsnittlige energibruken i eksisterende bygg, forvaltet av Statsbygg, var i 2012 på 199 kWh/m²/år. Statsbygg arbeider kontinuerlig og systematisk, med å styrke energistyringen ved de enkelte eiendommene. Dette omfatter både systemer for energioppfølging (EOS), samt en rekke enkelttiltak for mer energieffektiv drift av bygg og utstyr i byggene.

Virtuelt nullenergibygg

For bedre å kunne oppfylle kommende ambisiøse energikrav for bygg, har Statsbygg etablert et lærings- og utviklingsprosjekt der et testbygg på nullenerginivå skal framstilles virtuelt, innen 2015. Dette gjennomføres for å styrke kompetanse og prosjekteringsverktøy for nullenergibygg. Målet er å bidra til kompetanseheving både i staten og næringen, slik at nullenergibygg kan realiseres i praksis. Statsbygg og Lavenergiprogrammet samarbeider om kunnskapsspredning fra prosjektet.

Grønne tilleggsavtaler

Statsbygg ønsker å styrke innsatsen for energieffektivisering i eksisterende bygg, også gjennom sterkere involvering av leietakere og brukere. Statsbygg utvikler «Grønne tilleggsavtaler», som kan benyttes innenfor eksisterende leieforhold.

Departementenes servicesenter

Viktige miljøutfordringer

Departementenes servicesenter er, som tjenesteyter for departementene, gitt en viktig pådriverrolle for å forebygge og redusere miljøpåvirkningen. Det arbeides med en tredjeparts miljøsertifisering av virksomheten. Departementenes servicesenter har gjennomført en miljøkartlegging som viser at de største utfordringene er knyttet til anskaffelser, avfallshåndtering og ressursforbruk. Det er viktig for virksomheten å arbeide med følgende områder i 2014:

• anskaffelser av miljøvennlige varer og tjenester. Som stor innkjøpsaktør og forvalter av rammeavtaler på vegne av departementsfellesskapet, er det viktig å arbeide for at alle anskaffelser bidrar til at miljøbelastningen minimeres

• kildesortering og avfallsreduksjon. Avfallsmengden kan reduseres ytterligere og mer avfall bør kildesorteres

• effektiv ressursbruk. Papirforbruket er fortsatt høyt, selv om den elektroniske hverdagen bidrar til et lavere forbruk enn for bare få år siden

Resultat i 2012 i forhold til fastsatte mål

Innkjøp

Miljøkrav er rutinemessig blitt vurdert før hver anskaffelse. Av større fellesavtaler for departementene som ble inngått i 2012, var blant annet rammeavtaler for hotelltjenester, tynne klienter og kontorrekvisita.

Tilrettelegge for kildesortering

Det er igangsatt et pilotprosjekt i samarbeid med ett departement for å øke kildesorteringen. Piloten skal evalueres før ordningen utvides og tilbys øvrige departementer.

Videokonferanser i felles møterom

Fra 2011 til 2012 var det en nedgang i antall avholdte videokonferanser i Departementenes servicesenters felles videokonferanserom. Årsaken er at flere departementer har flyttet til midlertidige lokaler utenfor regjeringskvartalet. Departementenes servicesenter har bistått flere departementer med å installere interne videokonferanserom.

Papirforbruk

Fra 2011 til 2012 ble mengden kopipapir redusert med omtrent 4,5 tonn. Innføring av elektronisk arkiv- og saksbehandlerverktøy og «follow me» utskriftsløsning har bidratt til mindre bruk av papir.

Direktoratet for forvaltning og IKT

Viktige miljøutfordringer

Alle statlige virksomheter i Norge er pålagt å ha et miljøledelsessystem. Direktoratet for forvaltning og IKT har etter oppdrag fra Miljøverndepartementet et tverrsektorielt ansvar for å bistå og følge dette opp med veiledning og rapporteringsverktøy.

Direktoratet for forvaltning og IKT skal bidra til en helhetlig og effektiv IKT-utvikling, slik at offentlig sektor kan samhandle elektronisk og levere brukervennlige og sikre tjenester med god kvalitet. Ved økt bruk av IKT vil samtidig miljøutslippene reduseres. Eksempler på dette er prosjektene eID, ehandel og efaktura. Generelt for disse prosjektene er målet om å standardisere effektive arbeidsprosesser gjennom å digitalisere saksbehandlingsprosessene. Innføring av ehandel i offentlig sektor vil bidra til en digitalisert markedsplass hvor innkjøpere og leverandører kan effektivisere anskaffelsesprosessen gjennom mindre papirbruk samt større oversikt over miljøvennlige varer og tjenester. I tillegg vil de digitaliserte løsningene sikre større grad av beste praksis i betydningen mindre sløsing med ressursene ved større innkjøp og mer helhetlig behovsvurdering.

Aktuelle tiltak på kort og lang sikt

Direktoratet for forvaltning og IKT har i oppdrag å følge opp regjeringens Handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser for Miljøverndepartementet. Målet med handlingsplanen er å minimere miljøbelastningen ved offentlige anskaffelser. Virkemidler i planen er miljøledelse som styringsverktøy i tillegg til veiledende miljøkrav og -kriterier som ledd i den statlige innkjøpspolitikken.

Direktoratets oppgave er å utarbeide og veilede om miljøkrav og -kriterier. Det er utarbeidet kriterier for prioriterte produktgrupper der miljøbelastningen er stor og de skal bidra til at offentlige oppdragsgivere minimerer miljøbelastningen ved konkrete anskaffelser.

Direktoratets oppgave med å innføre miljøledelse i offentlig sektor og utarbeide miljøkriterier for offentlig sektor er viktige tiltak som må fortsette i årene framover for å styrke det offentliges bidrag til bærekraftige og kostnadseffektive anskaffelser.

For å bedre oversikt og effektmåling av miljøledelsessystemene, har Direktoratet for forvaltning og IKT utviklet en felles, enkel rapporteringsløsning som alle statlige virksomheter kan bruke slik at departementene lett kan få en oversikt over status i underliggende etater. Rapporteringssystemet, som heter MiljøRapp kom i drift med rapportering for 2012. MiljøRapp bidrar til en enklere og mer kvantitativ og oversiktlig rapportering fra etatene til overordnet fagdepartement.

Direktoratets prosjekter med å digitalisere offentlig sektor er viktige tiltak for å redusere offentlig sektors miljøbelastning. Ved å gå fra papirbasert til digitalisert saksbehandling, for eksempel ved anskaffelser, vil staten i stor grad kunne bidra til å redusere miljøbelastningen. Ved digitalisering av arbeidsprosesser gjennom ehandelsplattformen, elektronisk faktura og konkurransegjennomføringsverktøy (KGV) er det flere aspekter som bidrar til miljøgevinster:

• ehandelsplattformen med åpen markedsplass gjennom elektroniske produkt- og tjenestekataloger fra leverandørene bidrar til bedre oversikt over markedet for innkjøperne. Full oversikt over markedet, i en gitt situasjon der alle leverandører er med i ehandelsplattformen, gir bedre priser. Full oversikt gir også informasjon om hvem som har miljøvennlige produkter og tjenester. Konkurransegjennomføring krever omfattende dokumenter. Ved å digitalisere arbeidsprosessene med KGV sikres beste praksis ved at lovens krav til å ta hensyn til livssykluskostnader og miljømessige konsekvenser blir ivaretatt samtidig som mengden papir reduseres betraktelig. Innføring av efaktura er også et virkemiddel som reduserer papirbruk samtidig som det bidrar til bedre kontroll med utgiftene

• Direktoratet for forvaltning og IKT er i ferd med å etablere en løsning for sikker digital post til innbyggerne, som innebærer at forvaltningen skal kunne sende post digitalt til innbyggerne. Løsningen vil medføre redusert bruk av papir, samtidig som forvaltningen får reduserte kostnader knyttet til utsending av brev

Den norske kirke

Den norske kirke ønsker å bidra til et mer bevisst forhold til miljø, forbruk og rettferd og har ofte vært tidlig ute med å ta opp slike spørsmål. Allerede i 1969 vedtok Bispemøtet en uttalelse under overskriften «Forurensing av natur og folkeliv». Siden har kirken fulgt opp med flere klimapolitiske utspill og vedtak i Kirkemøtet, hvor en har ønsket å være en etisk premissleverandør i samfunnsdebatten og legge press på offentlige myndigheter til å føre en ansvarlig miljø- og klimapolitikk.

I 2007 var miljø og vern av skaperverket hovedsak på Kirkemøtet, og det ble vedtatt en tiårig bærekraftreform for endringer i kirke og samfunn. Dette ble fulgt opp da Kirkemøtet i 2008 vedtok at en vesentlig del av reformen skulle gjennomføres innenfor rammen av et økumenisk samarbeidsprosjekt, kalt «Skaperverk og bærekraft», mellom Norges kristne råd, Kirkens Nødhjelp og Den norske kirke. Målet er at prosjektet skal prege både det kirkelige mål- og strategiarbeidet og det konkrete arbeidet i menighetene og i de kirkelige organisasjonene.

Bærekraftreformen og engasjementet for å bidra til å fremme en ansvarlig miljø- og klimapolitikk, både i Norge og internasjonalt, har blant annet medført at bærekraft, skaperverk og rettferdighet i dag står sentralt både i kirkens trosopplæring og i den nasjonale diakoniplanen for Den norske kirke. Fokuset på miljøledelse gjennom «Grønne menigheter» og «Miljøfyrtårn» er også sterkt. Internasjonalt deltar Den norske kirke aktivt i miljøarbeidet gjennom Mellomkirkelig Råd. Også Samisk kirkeråd er engasjert i nasjonale og internasjonale miljøspørsmål, spesielt der urfolks rettigheter er berørt.

Kirkebyggene og gravplassene er en del av vår felles kulturarv. Det er kommunene og de kirkelige fellesrådene som har ansvaret for disse. Arbeidet med istandsetting av verneverdige og fredede kirkebygg har vært intensivert de siste årene, spesielt gjennom rentekompensasjonsordningen for kirkebygg. Det har også vært arbeidet mye med energieffektiviseringstiltak når det gjelder oppvarming av kirker. I ett av prosjektene legges det vekt på brukstilpasset oppvarming som i første rekke er et energisparingstiltak, men som også gir et bedre bevaringsmiljø for interiør og kunst. Riksrevisjonens undersøkelse av vedlikehold og sikring av kirkebygg fra 2010, jf. Dokument 3:10 (2010–2011), viser at brannsikringen av norske kirkebygg flere steder er mangelfull. Dette gjelder også flere av de eldste og mest verdifulle kirkene vi har.

Opplysningsvesenets fond (Ovf) eier og forvalter en betydelig eiendoms- og bygningsmasse. Flere av de gamle prestegårdene er verdifulle kulturminner og kulturmiljøer. Fondet har de siste ti årene økt innsatsen på vedlikehold og oppgradering betydelig, og det arbeides aktivt for å forbedre energi- og miljøutfordringene i de gamle boligene. Boligene har et samlet areal (inklusive garasjer, uthus m.m.) på ca. 160 000 m², og det ble i 2012 brukt 93 mill. kroner til drift, vedlikehold og rehabilitering, mot 92 mill. kroner i 2011. Opplysningsvesenets fond er også en av landets største skogeiere, med ca. 860 000 dekar skogareal, hvorav over halvparten av arealet er produktiv skog. Skogbruksvirksomheten drives etter bedriftsøkonomiske prinsipper, men også i samsvar med Levende Skog-standarden som ivaretar hensynet til kulturlandskap, landskapsøkologi og miljø. Skogbruket skal drives på en miljøvennlig og bærekraftig måte, og bevaring av biologisk mangfold skal ha høy prioritet.