Post 01 Driftsutgifter

Posten reduseres nominelt med 4,6 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2013. Utover den reelle styrkingen av posten med 8,3 mill. kroner kommer effekten av effektivisering, slik at den faktiske økningen vil være på 10,0 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2013. Reell økning skal dekke økte driftsutgifter som følger av særskilte sikringstiltak av Statsministerens kontor og Forsvarsdepartementet. I tillegg knytter den reelle økningen seg til økte utgifter til etablering av gradert samband mellom departementene.

Nedenfor følger endringer ift. saldert budsjett for 2013:

Tildelingen på post 01 dekker videre Forsvarsdepartementets ordinære driftsutgifter som lønn og godtgjørelser, reiser i inn- og utland, representasjon, kompetansebygging, utgifter til husleie samt vedlikehold og drift av bygningsmassen.

I tillegg dekker posten alle utgifter til Norges delegasjon til NATO, Forsvarsdepartementets spesialutsending til den norske ambassaden i Washington og en stilling som assisterende forsvarsråd i EU-delegasjonen. Videre gjennomfører Forsvarsdepartementet en historisk gjennomgang av dekorasjonssaker knyttet til andre verdenskrig, og utgifter til nytt etisk råd og dekorasjonsrådet er også innarbeidet. Under Forsvarsdepartementets driftsutgifter er det også avsatt midler til forvaltningsoppdrag som Forsvarets forskningsinstitutt utfører for Forsvarsdepartementet. I 2014 er det satt av 20,9 mill. kroner for å finansiere slike oppdrag over Forsvarsdepartementets driftsbudsjett, og midlene skal dekke bl.a. representasjon i internasjonale fora og forvaltningsmessige utredninger.

Post 73 Forskning og utvikling

Posten er foreslått videreført på om lag samme reelle nivå i 2014 som i saldert budsjett for 2013.

Forsvarsdepartementets støtte til sikkerhets- og forsvarspolitisk forskning og utvikling for 2014 planlegges videreført på om lag samme nivå som i 2013. Intensjonen om å bidra til relevant forskning om sikkerhets- og forsvarspolitiske spørsmål i Norge videreføres. Det er en målsetting å bidra til et allment godt kunnskapsnivå og en informert offentlig debatt om temaer av interesse for forsvarssektoren. Det legges opp til å tildele forskningsstøtte både til oppdrags- og bidragsforskning. Støtten baseres på faglige kriterier som oppdateres årlig for å gjenspeile aktuelle temaer. Også i 2014 vil støtten omfatte kortvarige prosjekter over ett år samt langsiktig kompetansebygging, bl.a. gjennom støtte til flerårige forskningsprogrammer og gjennom tildeling av doktorgrads- og postdoktorgradsstipend. Informasjon om Forsvarsdepartementets støtteordning til forskning og utvikling ligger på Forsvarsdepartementets hjemmesider under rubrikken «tilskudd».

Forsknings- og utviklingsaktiviteter som følger opp St.meld. nr. 36 (2006–2007) «Økt rekruttering av kvinner til Forsvaret» og St.meld. nr. 34 (2008–2009) «Fra vernepliktig til veteran: Om ivaretakelse av personell før, under og etter deltakelse i utenlandsoperasjoner», videreføres på 2013-nivå. Forskningsprosjektene som følger opp stortingsmeldingene, er samlet i et felles forskningsprogram.

Forskningen skal bidra til kunnskap og et best mulig beslutningsgrunnlag for implementering av politikk og tiltak.

På bakgrunn av sentrale målsettinger definert i Meld. St. 14 (2012–2013) «Kompetanse for en ny tid» og målbildet for Kompetansereformen skissert i Prop. 73 S (2011–2012), initierte Forsvarsdepartementet i 2013 et forskningsprosjekt med fokus på kompetanse. Hensikten med prosjektet er bl.a. å skape større grad av faktabasert beslutningsstøtte for strategiske HR-aktiviteter i forsvarssektoren. Prosjektet fortsetter i 2014.

Resultatet fra arbeidet med en omfattende levekårsundersøkelse blant veteraner forelå i 2013. Resultatene bidrar til å gi verdifull innsikt om veteranenes livssituasjon, og gir således et viktig grunnlag for arbeidet i 2014, både for å vurdere ytterligere tiltak og for videre forskning for bedre ivaretakelse av veteraner og deres nærmeste.

Post 01 Driftsinntekter

Posten økes reelt med 2 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2013 grunnet brukerbetaling fra øvrige departementer for bruk av Forsvarsdepartementets løsning for gradert samband mellom departementene. Øvrige inntekter gjelder utleie av konferanse- og selskapslokaler på Akershus festning.

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfatter utgifter knyttet til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av forsvarssektorens EBA, inkl. de nasjonale festningsverkene. I tillegg omfatter posten utgifter til miljøtiltak og oppdrag som gjennomføres for andre virksomheter.

Nedenfor følger endringer ift. saldert budsjett for 2013:

Posten foreslås reelt redusert med 10,3 mill. kroner. Hensyntatt effektivisering får posten en faktisk styrking på 1,6 mill. kroner.

Energiledelse

Forsvarssektoren forbruker om lag 600 GWh energi i form av elektrisitet og olje til drift av EBA. I samarbeid med Enova SF gjennomfører Forsvarsbygg fase 2 (2012–2015) av energiledelsesprogrammet med mål om å redusere energiforbruket med 15 pst., eller 93 GWh, i 2016. Aktiviteten foreslås videreført på om lag samme nivå som for 2013.

Enøk-investeringsprosjekter for konvertering av varmesentraler basert på olje og elektrisitet til fornybar energi finansieres over kapittel 1710, post 47.

Miljøoppdrag

Utgifter til miljøtiltak er reelt redusert med 26,4 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2013. Endringen skyldes reduserte utgifter til miljøopprydding i forurenset sjøbunn og energiledelse.

Tilbakeføring og miljøsanering av skyte- og øvingsfelt

Et større antall utrangerte skyte- og øvingsfelt må klareres for mulige blindgjengere før de kan miljøsaneres og avhendes til sivilt bruk. Miljøsaneringen gjennomføres i dialog med miljøvernmyndighetene. Ti felt skal ryddes for eksplosiver og til sammen 24 felt skal miljøsaneres i perioden frem til 2020, før de kan klargjøres for avhending til sivile formål. Aktiviteten foreslås økt med 30,0 mill. kroner ift. saldert budsjett 2013, og vil bidra til forsert fremdrift.

Tilbakeføring av Hjerkinn skytefelt til sivile formål

Nedleggelsen av skytefeltet ble vedtatt ved behandlingen av St.meld. nr. 11 (1998–99) «Regionalt skyte- og øvingsfelt for Forsvarets avdelinger på Østlandet – Regionfelt Østlandet», jf. Innst. S. nr. 129 (1998–1999). Tiltaket er et ledd i en omfattende plan for utvidelse av vernet areal på Dovrefjell. Tiltaket ble påbegynt i 2006, har en anslått varighet frem til 2020 og er planlagt gjennomført i to faser. Fase 2 (2013–2020) omfatter videreføring av eksplosivrydding, herunder avklaring av akseptabelt risikonivå, fjerning av gjenværende installasjoner, istandsetting av terrenginngrep, revegetering og avvikling av leieavtaler. Tilbakeføring av Hjerkinn skytefelt til sivile formål videreføres i perioden 2013–2020 innenfor en kostnadsramme på 332,0 mill. kroner. Aktiviteten foreslås redusert med 9,8 mill. kroner i 2014, i tråd med planlagt fremdrift.

Miljøsanering av forurenset sjøbunn

Arbeidet med rydding av sjøbunnen i Ramsund avsluttes i 2013, og vil deretter bli fulgt opp i en overvåkingsperiode på ti år. Det skal utarbeides tiltaksplaner for miljøsanering av forurenset sjøbunn i Horten indre havn i samarbeid med Horten kommune og lokale parter. Totalt sett foreslås miljøsanering av forurenset sjøbunn redusert med om lag 46,6 mill. kroner ift. 2013, som følge av at arbeidene i Ramsund avsluttes.

Øvrige endringer

For 2014 foreslås tilskuddet til ivaretakelse av festningsverkene videreført på samme nivå som i saldert budsjett for 2013. Den brukerbetalte husleien videreføres på samme nivå som i saldert budsjett for 2013.

Det foreslås en samlet økning til vernede bygg i aktive leirer, forbedring av tilstandsgraden til strategisk EBA, infrastruktur Bergenhus samt eierstyrt planlegging på totalt 16,1 mill. kroner.

Kompetanse

Forsvarsbygg vil i sitt videre arbeid med personell- og kompetansespørsmål ha fokus på målsettingene i Meld. St. 14 (2012–2013) «Kompetanse for en ny tid», og vil bidra til løpende og nye prosjekter som etableres som ledd i arbeidet med å realisere kompetansereformen.

Pensjonsforpliktelser

Forsvarsbygg er en av svært få bruttobudsjetterte virksomheter i staten plassert i premiekategori «Fiktive fond» (FIK) for beregning av pensjon. Det avviker fra prinsippet om å behandle likeartede virksomheter i staten og sektorene likt mht. pensjonsberegning. Dagens ordning innebærer at Forsvarsbygg er eksponert for renterisiko, og at pensjonsutgiftene dermed bl.a. svinger med utviklingen i finansmarkedene. Fordi saken har budsjettmessige aspekter, vil regjeringen komme tilbake til Stortinget om saken så snart som mulig.

Post 46 Ekstraordinært vedlikehold og komponentutskifting

Tilstandsvurderinger av samtlige nasjonale festningsverk har avdekket betydelige forbedringer ved den ekstraordinære innsatsen som er nedlagt over de senere år. Samtidig er det fortsatt et betydelig vedlikeholdsbehov på festningene. Posten omfatter utgifter til ekstraordinært vedlikehold som kommer i tillegg til den ordinære bevilgningen over kapittel 1710, post 01. Prioriterte oppgaver vil også i 2014 være å gjennomføre sikkerhetstiltak på murer og bygg for å forhindre mulig verdiforringelse og risiko for tap av kulturminneverdier. For å opprettholde fremdriften i arbeidet og dermed kunne oppnå målsettingen om en akseptabel tilstandsgrad innen 2020, foreslås denne aktiviteten videreført på samme reelle nivå som i saldert budsjett for 2013.

Posten omfatter videre en foreslått bevilgning på 100 mill. kroner til planmessige komponentutskiftinger i den ordinære eiendomsporteføljen. Dette vil bidra til en reell styrking av verdibevaringen av den samlede eiendomsporteføljen.

Post 47 Nybygg og nyanlegg

Bevilgningen vil i 2014 i stor grad bli benyttet til å videreføre investeringsprosjekter som Stortinget tidligere har besluttet igangsatt. Flere av de pågående prosjektene er knyttet til omstillingsprosessen i Forsvaret som følger av vedtak som ble fattet ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 318 (2007–2008), jf. St.prp. nr. 48 (2007–2008). Videre er prosjekter for å understøtte vedtak ved Stortingets behandling av Innst. 388 S (2011–2012), jf. Prop. 73 S (2011–2012) under oppstart.

For å understøtte regjeringens omfattende nordområdesatsing gjennomføres det betydelige investeringer i EBA i Nord-Norge. Det prioriteres også å gjennomføre EBA-prosjekter som følger som konsekvens av anskaffelse av nytt materiell, samt for å oppgradere og fornye eksisterende EBA. For øvrig vises det til omtale under hovedmål og prioriteringer i denne proposisjonen.

Det fremmes ikke nye prosjekter med kostnadsramme over 100 mill. kroner i denne proposisjonen.

Status og fremdrift i pågående prosjekter over 500 mill. kroner

Gråfjell – Regionfelt Østlandet

Prosjekt Regionfelt Østlandet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 232 (2001–2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001–2002). I feltet øves skarpskyting, manøvrering og samvirke.

Etableringen av Regionfelt Østlandet er nå i sluttfasen. I 2014 vil det bli fullført noen mindre arbeider og gjennomført nødvendige prosesser for å ferdigstille grunnervervet.

Til informasjon – andre prosjekter

Sikringstiltak ved Forsvarets operative hovedkvarter

I Prop. 93 S (2011–2012) ble det orientert om at Stortinget, i brev til Stortingets president av 14. september 2009, ble informert om en samlet planramme på 129 mill. kroner for å dekke det totale behovet for sikringstiltak ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) på Reitan. Denne planrammen var basert på behov identifisert i en risiko- og sårbarhetsanalyse (såkalt ROS-analyse) av anlegget på Reitan fra 2008. I forsvarsministerens innlegg ved Stortingets behandling av Innst. 489 S (2012–2013), jf. Prop. 136 S (2012–2013), ble det informert om at det er sannsynlig at den samlede planrammen for prosjektene må oppjusteres etter at Forsvarsbygg har gjennomført anbudskonkurranser. Videre ble det sagt at det er nødvendig med en nærmere kvalitetssikring av øvrige planlagte tiltak og at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte vedrørende denne saken.

De høyest prioriterte sikringstiltakene ved FOH vil bli gjennomført innenfor planrammen Stortinget tidligere er informert om, justert for prisstigning. Ved behandlingen av Innst. 388 S (2011–2012), jf. Prop. 73 S (2011–2012), vedtok Stortinget å lokalisere Generalinspektøren for Luftforsvaret, Luftforsvarsstaben, Luftoperativt inspektorat og Luftforsvarets utdanningsinspektorat til Reitan, å flytte Luftforsvarets programmeringssenter til Reitan og å etablere et Luftoperasjonssenter på Reitan. Som en følge av disse vedtakene gjennomføres en ny ROS-analyse av anlegget. Basert på denne ROS-analysen vil behov for gjennomføring av ytterligere sikringstiltak av anlegget på Reitan bli konkretisert.

Post 01 Driftsinntekter

Forsvarsbygg foreslås budsjettert med driftsinntekter på 3 882,4 mill. kroner for 2014. Korrigert for budsjettekniske endringer er posten videreført på samme reelle nivå som i saldert budsjett for 2013.

Post 47 Salg av eiendom

Posten omfatter netto inntekter fra salg av fast eiendom. For 2014 foreslås et inntektskrav på 167,4 mill. kroner. Dette er en reell videreføring sammenlignet med saldert budsjett for 2013.

Post 51 Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt

Regjeringen foreslår en basisfinansiering av FFI for 2014 på 180,6 mill. kroner. Korrigert for priskompensasjon er tildelingen videreført på samme reelle nivå som i saldert budsjett for 2013. Utover den reelle videreføringen av posten kommer effekten av effektivisering, slik at den faktiske økningen vil være 0,9 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2013.

FFIs åtte virksomhetsområder er:

• Forsvarsstruktur-, konsept- og operasjonsanalyser,

• samfunnssikkerhet,

• nettverk, kommando, kontroll og kommunikasjon,

• etterretning, overvåking og oppklaring,

• kampsystemer,

• sensorsystemer og signaturtilpasning,

• våpensystemer, -virkninger og beskyttelse, og

• menneskelige faktorer, utstyr og beskyttelse.

Instituttet skal støtte opp under Forsvarsdepartementets målsetting om styrket internasjonalt materiellsamarbeid og økt kjøp av standardiserte produkter til erstatning for egenutvikling av teknologi.

I overkant av 20 pst. av FFIs virksomhet finansieres av basisbevilgningen. Denne er en viktig forutsetning for instituttets langsiktige kompetansebygging og dets evne til å kunne ha en selvstendig rådgivende rolle overfor Forsvarsdepartementet.

I samsvar med etablerte prosedyrer for innrapportering av nettobudsjetterte virksomheters kontantbeholdning er det utarbeidet tre standardtabeller med nøkkeltall og kommentarer til FFIs regnskapstall for 2010, 2011 og 2012, jf. vedlegg 2 til denne proposisjonen.

Post 01 Driftsutgifter

Posten økes nominelt med 16,5 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2013. Utover den reelle styrkingen av posten med 1,4 mill. kroner kommer effekten av effektivisering, slik at den faktiske økningen vil være på 2,6 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2013. Reell økning gjelder i all hovedsak økte utgifter knyttet til utenlandsstillinger.

Nedenfor følger endringer ift. saldert budsjett for 2013:

Posten omfatter bl.a. nedenstående områder.

Internrevisjonsfunksjonen i forsvarssektoren

Forsvarsdepartementet har en egen internrevisjonsenhet. Internrevisjonen skal bidra til at målene for forsvarssektoren blir realisert ved evaluering av og rådgivning i virksomhetsstyring, risikostyring og intern kontroll. En overordnet oppgave er å vurdere om disse elementene er hensiktsmessige, tilstrekkelige og fungerer som forutsatt.

Forsvarsdepartementet har i sin Instruks for økonomi- og virksomhetsstyring i forsvarssektoren av 1. februar 2012 stilt krav om at alle etatene skal ha en internrevisjonsfunksjon. Den praktiske løsningen har blitt at Forsvarsdepartementets internrevisjon, i tillegg til å revidere hele sektoren, også leverer internrevisjonstjenester til etatssjefene i Forsvarsbygg, Forsvarets forskningsinstitutt og Nasjonal sikkerhetsmyndighet, etter egne instrukser fra disse tre etatssjefene.

Utgifter til Forsvarsdepartementets internrevisjonsenhets samlede virksomhet fremgår av tabellen over som beskriver budsjettekniske endringer på kap. 1719, post 01. Forsvaret har egen internrevisjon, Forsvarssjefens internrevisjon, og utgiftene til denne internrevisjonsenheten inngår i bevilgningen til Forsvaret.

Forsvarsattacheer og militærrådgivere

Forsvarsattacheene og militærrådgiverne er Forsvarsdepartementets representanter ved norske utenriksstasjoner. Attachéordningen vurderes kontinuerlig, og personellets lokalisering endres etter behov. Det er høsten 2013 opprettet attachéstillinger ved ambassadene i New Dehli og Tel Aviv.

Fordelingen av forsvarsattacheer med sideakkrediteringer og militærrådgivere fremkommer av tabellene under.

Militærmisjonen i Brussel

Militærmisjonen i Brussel (MMB) er Norges militære representasjon ved NATO-hovedkvarteret og ivaretar norske militære interesser både i NATO og EU, i tett samarbeid med de respektive norske sivile delegasjonene begge steder. MMB spiller en sentral rolle ifm. Forsvarsdepartementets og Forsvarets beslutningsprosesser knyttet til håndteringen av militærfaglige spørsmål. MMB har også en administrativ støttefunksjon for alle norske militære stillinger i Belgia der utgiftene dekkes over kapittel 1719, post 01, samt for enkelte andre norske stillinger i NATOs kommandostruktur. Organisasjon og bemanning i MMB videreføres på om lag samme nivå som i 2013.

Opplærings- og treningstiltak i Afghanistan, Balkan, m.m.

Støtte til de afghanske sikkerhetsstyrkene er fortsatt NATOs høyest prioriterte operasjon, noe som gjenspeiles i Forsvarsdepartementets prioriteringer for 2014. Dette er også i tråd med den pågående transisjonsprosessen for ISAF med fortsatt vekt på kompetanse- og kapasitetsbygging. Det er også aktuelt å støtte opplærings- og treningstiltak i andre og tidligere konfliktområder, som f.eks. på Balkan.

Styrket FN-innsats

Det er en ambisjon å øke norske militære bidrag til FNs fredsoperasjoner. Slike operasjoner er et av FNs mest sentrale og etterspurte virkemidler for å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet. FNs integrerte operasjoner samordner militær, humanitær og utviklingsrettet innsats for best mulig resultatoppnåelse. De nordiske landene har en uttalt ambisjon om et tettere samarbeid om bistand og felles FN-innsats, som videreføres.

Forsvarsdepartementet vil også i 2014 bidra i arbeidet med å styrke FNs evne til å planlegge og gjennomføre fredsoperasjoner. Dette gjøres bl.a. gjennom Spesialkomiteen for fredsbevarende operasjoner, gjennom støtte til FNs arbeid med å bedre opplæringen av det uniformerte personellet og gjennom deltakelse i utarbeidelsen av enhetlige standarder for oppgaveløsing. Det vil bli arbeidet aktivt for å nominere godt kvalifiserte nordmenn til ledende stillinger i FN, både til hovedkvarteret og operasjonene.

Forsvarsrettet sikkerhetssektorreform

Forsvarsrettet sikkerhetssektorreform (FSSR) omfatter et bredt spekter av virkemidler for å bistå i reform av militære styrker, herunder bistå mottakerlandene i å ivareta egen sikkerhet og myndighetsutøvelse samt bidra til å bringe militære styrker under sivil og demokratisk kontroll. FSSR er et viktig virkemiddel for å sikre demokratisk utvikling i unge demokratier og for å bidra til å sikre varig fred i tidligere konfliktområder. Norsk FSSR-støtte er et supplement til de militære styrkebidrag som Norge stiller i ulike operasjoner i utlandet. Støtten er koordinert med Utenriksdepartementet.

Norske bidrag til FSSR er bl.a. rettet mot NATOs partnerland og potensielle fremtidige allierte. De bidrar til å utvikle et sterkere NATO ved å forberede potensielle nasjoner for medlemskap eller partnerskap. Sammen med de nordiske landene og afrikanske partnere støtter Forsvarsdepartementet Den afrikanske union (AU) i arbeidet med å kunne forestå krisehåndtering på det afrikanske kontinent. Norge vil også i 2014 delta i det nordiske samarbeidsprosjektet African Capacity Building (ACB). Formålet er å bistå land i Øst-Afrika med å etablere regional evne til krisehåndtering og fredsoperasjoner. Norges innsats retter seg i hovedsak mot å styrke kyststaters evne til suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse, herunder ressursforvaltning, miljøvern, sikkerhet til sjøs og bekjempelse av piratvirksomhet. Norge har en militærrådgiver fast stasjonert i Nairobi, som samarbeider tett med offiserer fra landene i området om konseptutvikling og kompetansebygging.

Forsvarsdepartementet gjennomførte et FSSR-pilotprosjekt i Sør-Sudan i 2012 for å forberede et prosjekt med målsetting om å bidra til å bygge kompetanse i deres forsvarsdepartement. En videreføring av prosjektet blir vurdert.

Forsvarsbygg

Forsvarsbygg utfører for Forsvarsdepartementet en rekke oppgaver som ikke er finansiert gjennom husleie, ekstraordinært vedlikehold eller investeringer i eiendom, bygg og anlegg (EBA). Disse oppgavene omfatter bl.a. juridiske tjenester, tiltak for beskyttelse og sikring, helhetlig gjennomføringsplanlegging for forsvarssektorens EBA samt forskning og utvikling. Helhetlige gjennomføringsplaner har på etablissementsnivå til hensikt å gi gode oversikter over behov og status for EBA-kapasiteter innenfor et nærmere definert geografisk område. Planleggingen gir oversikt over mulige overdekninger og tilhørende avhendingspotensial og/eller underdekninger og tilhørende investeringsbehov. I tillegg synliggjøres teknisk tilstand og bygnings- og anleggsmessige begrensninger og muligheter.

Miljø

Forsvarsdepartementet vil i 2014 videreføre driften og videreutviklingen av forsvarssektorens miljødatabase for å bedre kunnskapen om miljøforhold og som grunnlag for å iverksette nødvendige forbedringstiltak. Forsvarsdepartementet vil delta i et forsknings- og utviklingsprosjekt for tiltak mot metallforurensning i skyte- og øvingsfelt. Forsvarsdepartementet vil også delta i det interdepartementale samarbeidsprogrammet for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold. Forsvarsdepartementet tildeler årlig en miljøvernpris for å fremme og premiere gode miljøverntiltak.

Senter for integritet i forsvarssektoren

Forsvarsdepartementet opprettet i 2012 Senter for integritet i forsvarssektoren (SIFS). Senteret ble fullt operativt fra januar 2013. Formålet er styrket kompetanse og kapasitet innenfor fagområdene integritetsbygging og anti-korrupsjonstiltak sett som et helhetlig system, der forebygging, regelverk, organisering, organisasjonskultur, ledelse, etikk og holdninger ses i sammenheng. I sum dreier det seg om godt styresett, basert på praktisk gjennomføring av etablerte og høye standarder. SIFS er underlagt Forsvarsdepartementet, men samlokalisert med Institutt for forsvarsstudier som er en del av Forsvarets høgskole.

SIFS skal være et kompetansesenter for hele forsvarssektoren og bidra aktivt til høy integritet i beslutningsprosesser så vel som forvaltning og annen virksomhet. Nært samarbeid med Transparency International i London og andre aktører på feltet, både i Norge og i utlandet, står sentralt. SIFS er rettet mot å operere som «nav» i et større kompetansenettverk der den samlede kompetansen i nettverket skal kunne bidra til å opprettholde høye standarder i den norske forsvarssektoren samt følge opp med tiltak der det foreligger et forbedringspotensial.

I tillegg skal SIFS, i nært samarbeid med Forsvarsdepartementet, bidra til å styrke NATOs Building Integrity Programme der Norge spiller en sentral rolle. Norge har påtatt seg en lederrolle i programmets fokus på integritetsbygging og anti-korrupsjonstiltak i Sørøst-Europa. Dette er en videreføring av Norges langvarige støtte til demokratibygging, reformtiltak og godt styresett i en rekke land i regionen. NATO har anmodet om at SIFS påtar seg rollen som fagorgan for Building Integrity-programmets opplegg for utdanning og trening. Forsvarsdepartementet har svart positivt på denne henvendelsen, og SIFS vil fra slutten av 2013 bli «Department Head» for gjennomføringen av NATOs utdannings- og treningsplan innenfor Building Integrity. Dette vil skje i nært samarbeid med bl.a. NATOs internasjonale sekretariat og NATOs strategiske kommandoer. Fokus vil rettes mot individuell utdanning og trening samt institusjonsbygging.

Post 43 Til disposisjon for Forsvarsdepartementet

Posten vil bli benyttet til dekning av uforutsette utgifter som trenger rask avklaring. Posten reduseres med 8,5 mill. kroner som foreslås bevilget over kap. 1720 for å dekke årlige merutgifter knyttet til å sette Marinejegerkommandoen på nasjonal beredskap, jf. omtale under kap. 1720.

Post 71 Overføring til andre

Posten er foreslått videreført på samme reelle nivå i 2014 som i saldert budsjett for 2013.

Nasjonalt opplysningskontor i tilfelle krig og annen væpnet konflikt

I tråd med Genèvekonvensjonene III og IV av 12. august 1949 om hhv. behandling av krigsfanger og beskyttelse av sivile i krigstid, samt Tilleggsprotokoll I av 1977 til Genèvekonvensjonene, har statspartene en plikt til å opprette og drifte et nasjonalt opplysningskontor. Dette skal opprettes straks etter en fiendtlighets åpning eller okkupasjon, og skal motta og videresende opplysninger om krigsfanger og beskyttede personer som befinner seg i statens makt. Norges Røde Kors har fra 2007 påtatt seg dette ansvaret på vegne av Norge gjennom en avtale med Forsvarsdepartementet. Det årlige tilskuddet inkluderer utgifter til å delta i øvelser på dette området.

Støtte til frivillige organisasjoner

Forsvaret er avhengig av at samfunnet har kunnskap om forsvarssektorens oppgaver og målsettinger, og av støtte og engasjement rundt Forsvaret og forsvarspolitikken. Forsvarsdepartementet forvalter derfor en tilskuddsordning som har som mål å stimulere det sivile samfunnet til aktivitet som fremmer kunnskap og bevissthet om norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk i den norske befolkningen, eller aktivitet som støtter opp om sektorens oppgaver.

Forsvarsdepartementet gir tilskudd til frivillige organisasjoner i form av drifts- og prosjektstøtte. En forutsetning for tilskudd er at organisasjonene utvikler seg i tråd med den generelle samfunnsutviklingen og forsvarssektorens endrede struktur og oppgaver. Virksomhet med gode forsvarsrelevante prosjekter mottar også tilskudd i form av prosjektstøtte. Ved tildeling vektlegges bl.a. prosjekter knyttet til dagsaktuelle eller prioriterte områder, prosjekter som fremmer rekruttering og prosjekter med stor informasjonseffekt. Det legges spesielt vekt på aktivitet som bidrar til synliggjøring og ivaretakelse av samt tilrettelegging for veteraner, i tråd med regjeringens politikk nedfelt i regjeringens handlingsplan «I tjeneste for Norge».

Retningslinjer og kriterier for tildeling av økonomisk støtte er tilgjengelig for potensielle søkere og andre på Forsvarsdepartementets hjemmeside. Oversikt over hvem som har mottatt støtte de seneste årene, samt tildelingssum, er også tilgjengelig her.

Tilskuddsordningen har bidratt til at organisasjonene gir viktige bidrag til kunnskap om og forståelsen for forsvarssektoren og sektorens rolle i samfunnet. På veteranområdet supplerer de frivillige organisasjonene Forsvarets egen virksomhet, ved å ta på seg oppgaver som må tilligge sivilsamfunnet, som f.eks. kameratstøtteordninger.

Forsvarsdepartementet vil for 2014 videreføre det økte fokuset på måloppnåelse og relevans ved tildeling av midler. Arbeidet med å utvikle tilskuddforvaltningen og oppfølgingen av bruken av de tildelte midlene i tråd med departementets eget internkontrollsystem for tilskuddsordninger, vil fortsette.

Forsvarsdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe som bl.a. skal se nærmere på Det frivillige skyttervesens (DFS’) rolle og tilknytning til Forsvaret og samfunnet for øvrig. Arbeidsgruppen skal videre utrede mulige alternative støtteordninger, og gi en anbefaling om hvordan offentlige økonomiske bidrag til DFS kan organiseres og finansieres i fremtiden. Arbeidsgruppen ledes av tidligere forsvarssjef Arne Solli og er for øvrig sammensatt av representanter fra DFS, Forsvarsstaben og Forsvarsdepartementet. Andre relevante aktører vil ved behov delta på arbeidsgruppens møter. Arbeidsgruppen startet sitt arbeid høsten 2013 og skal avlegge rapport med anbefalinger sommeren 2014.

Støtte til saker vedrørende andre verdenskrig og kulturhistoriske saker.

Forsvarsdepartementet gir tilskudd etter søknad til saker og mindre prosjekter tilknyttet andre verdenskrig. Formålet er å gi anerkjennelse til krigsveteraner og andre som ble spesielt berørt av krigen samt å formidle kunnskap om andre verdenskrig. Det gis også under denne posten støtte til kulturhistoriske formål med tilknytning til forsvarssektorens virksomhet. Ordningen er presentert på Forsvarsdepartementets hjemmeside om departementets tilskuddsordninger.

Post 78 Norges tilskudd til NATOs og internasjonale driftsbudsjetter

Posten økes nominelt med 25 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2013.

Posten dekker Norges bidrag til driftsbudsjettene i NATO inkl. drift av kommandostrukturen, overvåkings- og kommunikasjonssystemer, herunder også driftsutgiftene knyttet til samarbeidet innenfor NATO Airborne Early Warning and Control (NAEW&C) og NATO Alliance Ground Surveillance (AGS), NATO Communications and Information Organization (NCIO) og NATO Support Organization (NSPO) med tilhørende programmer, øving av NATO-styrker, pensjonsutbetalinger og den fellesfinansierte delen av NATO-ledede operasjoner.

Videre dekker posten utgifter forbundet med Norges tilknytning til materiellsamarbeidet innenfor rammen av det forsvarspolitiske samarbeidet i EU samt til det flernasjonale samarbeidet innenfor strategisk lufttransport mellom ti NATO-land samt Finland og Sverige, Strategic Airlift Capability (SAC).

Årsakene til økningen på posten er i hovedsak pensjonsforpliktelser, implementeringen av NATO AGS, vedlikeholdsutgifter knyttet til SAC og valuta- og periodiseringsendringer.

Ved budsjetteringstidspunktet er det knyttet usikkerhet til denne posten ettersom budsjettene i NATO ikke er ferdigbehandlet, og det vil derfor kunne bli behov for å justere posten i løpet av 2014 basert på de endelige budsjettene i NATO.

Post 01 Driftsutgifter

Posten økes nominelt med 760,5 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2013. Den reelle styrkingen i 2014 går i hovedsak til øvelse Cold Response 2014, Marinejegerkommandoen på nasjonal beredskap, FoU-prosjekter ved Forsvarets høgskole og innføring av nye systemer knyttet til nettverksbasert forsvar. I tillegg reduseres posten som følge av innsparinger knyttet til konvertering fra vikarstillinger til fast ansatte.

Nedenfor følger endringer ift. saldert budsjett for 2013:

Posten økes reelt med 48,6 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2013. Utover den reelle styrkingen av posten kommer effekten av effektivisering, slik at den faktiske økningen vil være 67,3 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2013.

Forsvarets operative hovedkvarter

Forsvarets operative kommandostruktur ledes av sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) og utgjør forsvarssjefens utøvende operative ledd. FOH vil i 2014 videreutvikle evnen til å lede nasjonale fellesoperasjoner og utøve den tildelte operative kommandomyndigheten. En hovedleveranse for FOH er å gjennomføre en planmessig og ryddig nedtrapping av våre militære bidrag i Afghanistan. Arbeidet med å knytte FOH nærmere opp til NATOs nye kommandostruktur vil bli videreført. Dette vil bidra til å gi alliansen en mer synlig rolle i nord samt bidra til oppdatert kompetanse og situasjonsforståelse hos våre allierte.

FOH er tillagt ansvar for å planlegge og lede gjennomføringen av fellesoperative øvelser og tilrettelegge for utenlandsk trening og øving i Norge. Regjeringen foreslår å styrke øvingsbudsjettet i 2014 med 30,0 mill. kroner for gjennomføring av den omfattende flernasjonale vinterøvelsen Cold Response i Nord-Norge. Alliert treningssenter tilrettelegger for utenlandske enheter som trener og øver i Norge. Senteret er underlagt FOH med hovedsete og infrastruktur på Porsangmoen samt med infrastruktur også i Åsegarden og på Evenes.

FOH arbeider aktivt for å informere allierte og partnere om egnede og tilrettelagte treningsmuligheter i Norge. Centre of Excellence/Cold Weather Operations (COE/CWO) er akkreditert til NATO og ledes fra FOH.

Cyberforsvaret

Cyberforsvaret skal bidra til å sikre Forsvarets evne til helhetlig styring og ledelse innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Cyberforsvaret understøtter Forsvarets operasjoner hjemme og ute med å etablere, drifte, videreutvikle og beskytte samband. I tillegg har Cyberforsvaret en viktig funksjon innenfor videreutviklingen av nettverksbasert forsvar. I 2014 og perioden fremover tiltar denne utviklingen da flere IKT-relaterte investeringsprosjekter går over i driftsfasen. Dette skal bidra til effektiv informasjonsutveksling, felles situasjonsforståelse og til økt tempo og presisjon i kommandokjeden. Forsvaret styrker sin evne til å operere i samvirkende nettverk, både nasjonalt og internasjonalt, med allierte styrker og partnere.

For å muliggjøre denne utviklingen foreslås formålet styrket med 36,9 mill. kroner i 2014. Samtidig vil det være et sterkt fokus på kostnadseffektiviteten i IKT-løsningene. Når nye og tidsriktige tjenester innføres, vil mindre fremtidsrettede og dupliserende tjenester utfases for å redusere den totale tjenesteporteføljen.

Cyberforsvaret har en forholdsvis stor andel midlertidig ansatte og vikarer. Regjeringen vektlegger at hovedregelen i norsk arbeidsliv er fast ansettelse, og i 2014 vil mange vikarer derfor få tilbud om overgang til fast stilling i Cyberforsvaret.

Forsvarets sanitet

Forsvarets sanitet (FSAN) yter helse- og veterinærtjenester til Forsvarets personell og avdelinger. FSAN skal sikre at berørt personell har betryggende sanitetsstøtte før, under og etter militære operasjoner nasjonalt og i utlandet. I 2014 skal flernasjonalt samarbeid og samarbeid med det sivile helsevesenet fortsatt prioriteres for å styrke kompetansen og bedre tilgjengeligheten til FSANs kapasiteter. Forsvarets helseregister videreutvikles og skal sikre god ivaretakelse og oppfølging av personellets helse. Satsingen på FoU-aktiviteter rettet mot personell før, under og etter militære operasjoner videreføres.

Arbeidet med å samlokalisere Forsvarets ulike helsetjenester i Indre Troms videreføres i 2014. Dette gjøres i sammenheng med det pågående samarbeidet i regi av Bardu kommune mellom berørte aktører tilknyttet etableringen av et nytt medisinsk senter i regionen etter at Troms militære sykehus er nedlagt, jf. Stortingets behandling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012).

Sett i sammenheng med tilbudet i regionen for øvrig ivaretar Helse Nord RHF ansvaret for spesialisthelsetjenester ved Troms militære sykehus i nødvendig utstrekning, frem til endelig avklaring på spørsmålet om etablering av nytt medisinsk senter i Bardu. Troms militære sykehus nedlegges som militær avdeling i 2014 og den militære driften av sykehuset opphører således. Det er viktig fortsatt å ha et godt tilbud til innbyggerne i denne delen av Troms også etter at Troms militære sykehus er nedlagt. Det skal i 2014 etableres en overgangsordning hvor roller, ansvar og kostnader er klargjort og fordelt på en måte som konstruktivt og fremtidsrettet tilrettelegger for etableringen av et nytt medisinsk senter.

Forsvarets høgskole

Forsvarets høgskole (FHS) skal levere utdannings- og kursvirksomhet til forsvarssektoren, med hovedfokus på utvikling og formidling av militærfaglig kjernekompetanse. FHS gjennomfører bl.a. stabsutdanning, masterutdanning og sjefskurs. FHS har dessuten ansvaret for koordinering av all utdanningsvirksomhet i Forsvaret.

FoU-virksomheten ved FHS skal understøtte og styrke kvaliteten på utdanningen samt bidra til å gi forsvarssektoren og samfunnet for øvrig relevant kunnskap om forsvars- og sikkerhetsfaglige spørsmål. I 2014 øker omfanget av FoU-prosjekter med ekstern finansiering over inntektskapitlet. Utgiftsrammen til forskningsrelaterte formål styrkes derfor tilsvarende de forventede inntektene. Institutt for forsvarsstudier iverksetter i 2014 et flerårig prosjekt med fokus på erfaringer fra og kunnskap om forsvarsomstilling, i tilknytning til et allerede pågående bokprosjekt om de senere års forsvarsomstilling i Norge.

Forsvarets spesialstyrker

Regjeringen etablerer fra 1. januar 2014 Forsvarets spesialstyrker som en egen driftsenhet i Forsvaret, jf. Stortingets behandling av Innst. 490 S (2012–2013) til Prop. 136 S (2012–2013), på kapittel 1720. Samtidig opprettes en felles ledelse av driftsenheten på kapittel 1721.

Forsvarets spesialkommando/Hærens jegerkommando (FSK/HJK) viderefører sin aktivitet i Rena leir samt på Vealøs i Horten. Marinejegerkommandoen (MJK) videreføres på Haakonsvern orlogsstasjon og med en enhet for styrkeproduksjon, trening og øving av maritime spesialstyrker ved Ramsund. Ramneset skyte- og øvingsområde skal videreføres som treningsområde for spesialstyrkene og deres allierte samarbeidspartnere samt for andre avdelinger med relevante treningsbehov. Spesialstyrkenes infrastruktur vil videreutvikles i 2014. Nytt administrasjonsbygg og flerbrukshaller for MJK etableres på Haakonsvern. På Rena etableres det et nytt bygg for dropp- og fallskjermmateriell.

Personellet består hovedsakelig av befal og vervede mannskaper som rekrutteres fra hele Forsvaret. En mindre andel vernepliktige mannskaper vil tjenestegjøre ved spesialstyrkeenhetene, primært for å utgjøre et rekrutteringsgrunnlag for den vervede andelen. FSK/HJK planlegger i 2014 tiltak for å rekruttere kvinner også i operative stillinger.

Som en del av satsingen på å styrke den nasjonale beredskapen foreslår regjeringen å øke posten med 8,5 mill. kroner i 2014. Denne styrkingen går til å sette MJK på nasjonal beredskap for å kunne bistå politiet i løsningen av kontraterroroppgaver.

Post 01 Driftsinntekter

Posten økes nominelt med 13,6 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2013. Økningen skyldes i hovedsak økte inntekter til eksternfinansierte FOU-prosjekter ved Forsvarets høgskole.

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker driftsutgifter for ledelsen av det nye virksomhetsområdet. Posten foreslås tilført 32,4 mill. kroner i 2014. Driftsutgifter for de taktiske avdelingene i Forsvarets spesialstyrker posteres under kapittel 1720. Dette for å ivareta helt nødvendig skjerming av gradert informasjon om Forsvarets spesialstyrker, i overensstemmelse med gjeldende lov- og regelverk.

Overordnede oppgaver

Den nyopprettede felles virksomhetsledelse for Forsvarets spesialstyrker legger til rette for en enhetlig utvikling av spesialstyrkene og styrker evnen til helhetlig prioritering og ressursbruk innenfor virksomhetsområdet. Driftsenheten vil samordne virksomheten og ha ansvaret for styrkeproduksjon og støttevirksomhet i de to avdelingene. Sjefen for enheten vil ha fagmyndighet innenfor området spesialoperasjoner, og forsvarsgrenene vil være representert i staben. Kapitlet er budsjettert med 32 årsverk i virksomhetsledelsen. Dagens spesialoperasjonsavdeling i Forsvarsstaben vil bli avviklet.

Forsvarets spesialkommando/Hærens jegerkommando (FSK/HJK) og Marinejegerkommandoen (MJK) skal ivareta beredskap for nasjonale militære oppgaver og internasjonale oppdrag samt på anmodning og med tilgjengelige ressurser kunne støtte justissektoren ifm. kontraterroroperasjoner. MJK er med virkning fra 1. august 2013 satt på nasjonal kontraterrorberedskap.

Organisasjon og styrkestruktur

Med bakgrunn bl.a. i den strategiske funksjonen spesialstyrkene har, lokaliseres ledelsen for driftsenheten til eksisterende infrastruktur på Akershus festning.

Sjef Forsvarets spesialstyrker skal ha ansvar for at investering i og drift av eiendom, bygg og anlegg vurderes helhetlig innenfor hele spesialstyrkedomenet. Dette arbeidet vil koordineres med generalinspektøren for Hæren og generalinspektøren for Sjøforsvaret.

Personell, utdanning og kompetanse

Forsvarets spesialstyrker vil videreføre øving og trening med allierte og partnere, både i Norge og utlandet. Dette vil styrke den nasjonale evnen til å respondere på krisesituasjoner i nordområdene samtidig som alliert trening oppfyller ønsket om å forberede allierte styrker på operasjoner i dette området. Interoperabilitet og samtrening med allierte vil prioriteres.

Personellet i spesialstyrkene vil fortsatt rekrutteres fra hele Forsvaret og skal opprettholde sin forsvarsgrenvise tilknytning. Ansvaret for nivådannende utdanning og karriereutvikling skal fortsatt ligge til de respektive generalinspektørene for forsvarsgrenene.

Sjefen for spesialstyrkene vil koordinere og samhandle nært med generalinspektørene.

Øvelser og trening vil favne de oppgaver spesialstyrkene skal løse, inkl. støtte til justissektoren, bl.a. gjennom årlige kontraterrorøvelser. Det er vesentlig at øvelser ivaretar tverrsektorielt samvirke innenfor overordnet ledelse, kommando og kontroll og operativ utøvelse, i den hensikt å bidra til styrket beredskap for ivaretakelse av sivil og militær samfunnssikkerhet.

Samtrening mellom spesialstyrkene, fellesoperative ressurser i Forsvaret samt politiet forventes videreført på samme nivå som i 2013.

Post 01 Driftsutgifter

Posten økes nominelt med 21,7 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2013. Utover den reelle økningen av posten med 20,2 mill. kroner kommer effekten av effektivisering slik at den faktiske økningen av posten vil være på 20,9 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2013.

I tråd med den nye langtidsplanen for Forsvaret, jf. Stortingets behandling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012), foreslår regjeringen en fortsatt styrking av det forebyggende sikkerhetsarbeidet i 2014. Dette innebærer en styrking av NorCERT-funksjonen og objektsikkerhetsarbeidet hos Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). I tillegg skal tilsynskapasiteten og kapasiteten for inntrengingstesting og tekniske sikkerhetsundersøkelser økes. Kompetansemiljøene innenfor forebyggende sikkerhet skal styrkes både internt i NSM og i samfunnet for øvrig. Regjeringen legger stor vekt på samfunnets samlede evne til sikkerhet i det digitale rom og vil videreutvikle NSM som det sentrale direktorat for beskyttelse av informasjon og infrastruktur av betydning for samfunnskritiske og andre viktige samfunnsfunksjoner.

Regjeringen foreslår å styrke NSMs budsjett for 2014 i tråd med langtidsplanen.

NSM har utviklet seg til å bli det ledende fagmiljø innenfor IKT-sikkerhet i Norge. Regjeringen ønsker derfor i tillegg å styrke og videreutvikle NSM som det nasjonale fagmiljøet for IKT-sikkerhet og foreslår å bevilge 16 mill. kroner på kapittel 1723 som bidrag til dette (jf. også Prop. 1 S (2013–2014) til Justis- og beredskapsdepartementet).

Overordnede oppgaver

NSM utgjør sammen med Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste de tre nasjonale sikkerhetstjenestene. NSM skal utøve funksjonen som nasjonal sikkerhetsmyndighet iht. lov om forebyggende sikkerhetstjeneste og være pådriver for bedring av den nasjonale sikkerhetstilstanden. NSM har gjennom Norwegian Computer Emercency Response Team (NorCERT) ansvar for å varsle og koordinere håndtering av alvorlige dataangrep mot offentlige og private virksomheter som har kritiske samfunnsfunksjoner. NorCERT bidrar gjennom løpende operativ virksomhet med effektive tiltak.

Endret trusselbilde krever en mer helhetlig tilnærming til sikkerhetsutfordringene, ut fra hva samfunnet samlet sett har behov for og på tvers av ulike sektorer. Endringer i sikkerhetstilstanden generelt gir økt behov for sterkere fokus på bl.a. informasjonssikkerhet og objektsikkerhet. Med bakgrunn i dette ble prosjektet «Evaluering og videreutvikling av Nasjonal sikkerhetsmyndighet» etablert i mars 2012. Prosjektet la frem sin anbefaling våren 2013. Prosjektets anbefalinger vil bli vurdert i den videre utviklingen av NSM.

NSM vil i sitt videre arbeid med personell- og kompetansespørsmål ha fokus på målsettingene i Meld. St. 14 (2012–2013) «Kompetanse for en ny tid», og vil bidra til løpende og nye prosjekter som etableres som ledd i arbeidet med å realisere kompetansereformen.

Post 01 Driftsinntekter

NSMs inntekter består i hovedsak av næringslivets tilskudd til drift av NorCERT, konferanseavgifter og refusjon av utgifter som dekkes av andre etater.

Post 01 Driftsutgifter

Posten reduseres nominelt med 2,2 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2013.

Nedenfor følger endringer ift. saldert budsjett for 2013:

Utover den reelle reduksjonen av posten med 22,5 mill. kroner kommer effekten av effektivisering på 5,3 mill. kroner, slik at den faktiske reduksjonen vil være 17,2 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2013.

Forsvarsstaben

Forsvarsstaben har på vegne av forsvarssjefen gjennomførings- og oppfølgingsansvaret for de oppdrag etaten pålegges av Forsvarsdepartementet. Forsvarsstaben har også operative funksjoner for å kunne bidra til å ivareta evnen til helhetlig gjennomføring, styring og oppfølging av operativ virksomhet. I 2014 vil Forsvarsstaben vektlegge tiltak for å realisere målsettingene gjeldende langtidsplan har satt for Forsvaret, i tråd med Forsvarsdepartementets iverksettingsbrev for planperioden. Det høye aktivitetsnivået i Forsvaret søkes opprettholdt, og den operative evnen skal styrkes. Bevilgninger til avgangsstimulerende tiltak reduseres i 2014. Øvrige sentrale områder vil være videre effektivisering, forbedring av styrings- og kontrollmekanismer, forsvarlig forvaltning samt videreutvikling av Forsvarets felles integrerte forvaltningssystem (FIF).

Forsvarsstabens spesialoperasjonsavdeling nedlegges, og ressursene overføres til ledelsen av Forsvarets spesialstyrker. Utgiftene til Felles ledelseselement for Forsvarets spesialstyrker bevilges på kapittel 1721, post 01, jf. Innst. 490 S (2012–2013) til Prop. 136 S (2012–2013).

Veteranavdelingen ble etablert 1. august 2013 for å ivareta Forsvarets ansvar for oppfølging av personell fra internasjonale operasjoner. Tiltakene i regjeringens handlingsplan «I tjeneste for Norge», jf. Innst. 298 S (2008–2009) til St.meld. nr. 34 (2008–2009), videreføres. En oppfølgingsplan for perioden fra 2014 er under utvikling.

Avdelinger under Forsvarsstaben

Forsvarets personellområde skal moderniseres og omstilles i perioden 2013–2019. Det vises i denne forbindelse til omtale i del III, 5. Informasjonssaker, pkt. 5.5.

Den todelte sesjonsordningen skal videreføres og evalueres med hensikt å oppnå målene om økt rekruttering av kvinner og betydelig redusert frafall fra førstegangstjenesten. Prosedyrene for re-rekruttering av etterspurt kompetanse blant personell som tidligere har tjenestegjort i Forsvaret skal styrkes og videreutvikles også i 2014. Videre vil forberedelsene til innføringen av kjønnsnøytral verneplikt fortsette i 2014.

Feltprestkorpset vil i 2014, som et ledd i arbeidet med oppfølgingen av endringene i Grl. § 16, initiere et prøveprosjekt med tros- og livssynsrådgivere med spesialkunnskap innenfor islam og livssynshumanisme. Prosjektet vil ytterligere styrke Feltprestkorpsets evne til å betjene Forsvarets personell, uavhengig av livssynstilhørighet. Rådgiverne får ansvar for tilrettelegging og rådgivning i hele Forsvaret, uavhengig av tjenestested. Prosjektet vil avsluttes og evalueres etter tre år.

Forsvaret etablerte i 2013 et alternativ til militære profesjonsstudier gjennom etterretningsstudier for etterretningsprofesjonen. Forsvarets skole i etterretnings- og sikkerhetstjeneste skal tilby unik bachelorutdanning innenfor etterretning for både nyrekrutterte og andre tjenestegjørende i Forsvaret. Senter for etteretningsstudier er tilknyttet Forsvarets skole i etterretnings- og sikkerhetstjeneste og legger til rette for FoU-basert utdanning.

For øvrige fellesinstitusjoner under kapitlet vil aktiviteten i hovedsak videreføres på 2013-nivå.

NATO-stillinger

NATOs kommandostruktur og støtteorganisasjon har gjennomgått betydelige endringer, samtidig som alliansens operative ambisjonsnivå er høyt og under utvikling.

En rekke endringer vil fortsatt finne sted også på utsiden av NATOs kommandostruktur, herunder i NATO Communication and Information Agency, Science and Technology Organization og ifm. innføringen av den nye kapabiliteten Alliance Ground Surveillance (AGS).

Norge bidrar i den nye kommandostrukturen med godt kvalifisert personell, på et nivå som er tilpasset de forventninger som stilles til Norge. Dette medfører noe redusert behov for bevilgninger til formålet i 2014.

Post 21 Særskilt kompensasjonsordning for psykiske belastninger

Forsvarsdepartementet etablerte i 2012 en todelt kompensasjonsordning for psykiske belastningskader som følge av deltakelse i operasjoner i utlandet i perioden fra 1978 til 1. januar 2010. Todelingen innebærer at skadelidte kan få utbetalt 65G ved 100 pst. ervervsmessig uførhet ved psykiske belastningsskader, dersom de samme beviskravene og bevistema som gjelder etter det lovfestede objektive ansvaret i forsvarspersonelloven § 12b, er oppfylt. I tillegg videreføres den opprinnelige kompensasjonsordningen med 35G ved 100 pst. ervervsmessig uførhet med de lempeligere vilkår som gjelder i dag. Det er pr. 31. juli 2013 mottatt 447 krav etter 35G-ordningen og 168 krav etter 65G-ordningen. Til sammen 283 krav er ferdigbehandlet.

Post 70 Renter låneordning

Posten gjelder utgifter til rentestønad for å dekke differansen mellom utlånsrenten i Befalets låneordning og markedsrenten samt utbetalinger av garantiansvar. Posten foreslås videreført på 2013-nivå.

Post 01 Driftsinntekter

Korrigert for priskompensasjon er posten reelt redusert med 6,4 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2013 grunnet reviderte inntektsforventinger tilknyttet AIM Norway SF.

Post 70 Renter låneordning

Det forventes ingen inntekter på posten i 2014.

Post 90 Lån til bolig

Det forventes ingen inntekter på posten i 2014.

Post 01 Driftsutgifter

Posten reduseres nominelt med 366,5 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2013. Reduksjonen skyldes vesentlige tekniske endringer mellom kapitlene i forsvarsbudsjettet, herunder bl.a. overføring av Forsvarets spesialkommando/Hærens jegerkommando til eget virksomhetsområde. Rent faktisk styrkes budsjettposten vesentlig.

Hæren skal videreføre det gode trenings- og øvingsnivået fra 2013. Regjeringen legger, i tråd med langtidsplanen, opp til en videre utvikling av brigadestrukturen i Nord-Norge. Med den foreslåtte faktiske styrkingen av Hærens budsjett fortsetter videreutviklingen av panserbataljonsystemet, økningen i antall vervede og moderniseringen av materiell, med målsetting om økt reaksjonsevne og tilgjengelighet. Styrkingen skaper også grunnlag for en raskere oppbygging av en robust logistikk- og støtteorganisasjon for understøttelse av Brigade Nord. Hæren vil på bakgrunn av styrkingen innenfor personell, materiell og logistikk kunne øke sin operative evne i 2014.

Nedenfor følger endringer ift. saldert budsjett 2013:

Utover den reelle reduksjon av kapitlet med 6,3 mill. kroner kommer effekten av effektivisering på 42,1 mill kroner, slik at faktisk økning av kapitlet vil være på 35,8 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2013.

Overordnede oppgaver

Hæren skal styrkeprodusere og stille landmilitære kapasiteter på beredskap for innsats hjemme og ute i hele spekteret fra fred til væpnet konflikt. Hærens innretning, organisering og trening skal i årene som kommer tilpasses for ytterligere å øke operativ evne og tilgjengelighet. Brigaden er rammeverket for å utdanne og stille godt trente og tilgjengelige styrkebidrag. Hæren skal i sterkere grad utnytte sammenhengen mellom operativ struktur, styrkeproduksjonsstruktur og kompetansestruktur for å bedre evnen til å levere stridsklare enheter. Hæren skal videreutvikle brigadens evne til gjennomføring av taktiske samvirkeoperasjoner i en fellesoperativ ramme og gjennom tilførsel av nytt materiell få økt egenbeskyttelse og større ildkraft.

I 2014 vil Hæren være engasjert i løpende oppdrag nasjonalt, bl.a. gjennom grensevakten samt vakthold og sikring av kongehuset, og samtidig stille bidrag til pågående operasjoner i utlandet. Operasjonen i Afghanistan er betydelig redusert, og Hærens styrkebidrag er stabsoffiserer, logistikk, mentorer og instruktører til opplæring.

Organisasjon og styrkestruktur

Hærens struktur og organisasjon videreføres, med unntak av Forsvarets spesialkommando/Hærens Jegerkommando (FSK/HJK) som organisatorisk overføres fra Hæren til en ny driftsenhet i Forsvaret, jf. Stortingets behandling av Innst. 490 S (2013–2013), jf. Prop. 136 S (2012–2013). Det vises til omtale av spesialstyrkene under kapittel 1720 og kapittel 1721.

Innenfor rammen av Brigade Nord videreføres Hærens to tyngdepunkter, i Indre Troms og Østerdal garnison. Brigade Nord er Hærens hovedelement i det mobile landforsvaret med to mekaniserte manøverbataljoner og én lett infanteribataljon med tilhørende logistikk og taktisk støtte.

Fredsstrukturen baseres på fast ansatte, vervede spesialister, avdelingsbefal og vernepliktige som gjennomfører førstegangstjeneste og som vil være godt samtrente. Ved krise og konflikt vil strukturen bli forsterket, bl.a. med reserver og kontraktspersonell. Panserbataljonen fortsetter videreutviklingen mot en innsatsklar og raskt tilgjengelig bataljonsstridsgruppe.

Hæren vil fortsette videreutviklingen av Hærstaben og brigadestaben for å samordne funksjoner og effektivisere ledelses- og styringsfunksjoner.

HM Kongens Garde (HMKG) videreføres for å ivareta kontinuerlig vakthold og sikring av kongehuset. HMKG skal ved behov og på anmodning kunne støtte politiet, basert på tilgjengelige ressurser. Dette innebærer bl.a. å kunne bistå politiet innenfor rammer satt av Bistandsinstruksen. HMKG vil trene på dette sammen med relevante avdelinger i Forsvaret og politiet.

Grensevakten videreutvikles som en moderne og effektiv lett infanteribataljon organisert for grenseovervåking og for å bidra til håndheving iht. krav som stilles til Schengenområdets yttergrense og Norges forpliktelser iht. Grenseavtalen fra 1949.

For å sikre best mulig logistikk- og støttefunksjoner til Hæren og Forsvaret for øvrig, vil videreutviklingen av logistikk- og støtteorganisasjonene fortsette, basert på en helhetlig vurdering og gjennomgang som er iverksatt. Forsvarets kompetansesenter for logistikk og operativ støtte (FKL), som er et felles kompetanse- og operasjonsstøttesenter for hele Forsvaret, videreføres på Sessvollmoen og videreutvikles i lys av den helhetlige gjennomgangen av Hærens logistikk- og støtteorganisasjon.

Krigsskolen videreføres i Oslo, med Hærens befalsskole som underlagt avdeling lokalisert til Østerdal garnison.

Personell, utdanning og kompetanse

Hæren vil gradvis øke antall avdelingsbefal og grenaderer. Dreiningen av personellstrukturen vil gi større kontinuitet og heve kompetansen. Revidering og utvikling av nye karriere- og tjenestegjøringsplaner vil stå sentralt i 2014. Antall vernepliktige som gjennomfører førstegangstjeneste, skal fortsatt være tilpasset Hærens behov. Differensiert førstegangstjeneste som en prøveordning med 18 måneders tjeneste for utvalgte kategorier ved grensevakten, startet sommeren 2013 og fortsetter i 2014.

Arbeidet knyttet til holdninger, etikk og ledelse videreføres på alle nivåer i Hæren. Ambisjonen er at de gode holdninger og den profesjonalitet som gjennomgående preger operativ virksomhet, også fullt ut skal prege forvaltningsområdet.

Hæren vil fortsette arbeidet med implementering av tiltak iht. regjeringens handlingsplan for ivaretakelse av personell før, under og etter utenlandsoperasjoner.

Post 01 Driftsinntekter

Posten videreføres reelt på samme nivå som i saldert budsjett for 2013.

Post 01 Driftsutgifter

Posten reduseres nominelt med 182,6 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2013. Reduksjonen skyldes vesentlige tekniske endringer mellom kapitlene i forsvarsbudsjettet, herunder bl.a. overføring av Marinejegerkommandoen (MJK) til et eget virksomhetsområde. Rent faktisk styrkes budsjettposten vesentlig. Gjenstående del av innfasingen av nye fregatter og korvetter prioriteres i 2014. Sjøforsvaret vil i 2014 delta med en fregatt i øvelsen Rim of the Pacific (RIMPAC) i det sentrale Stillehavet. RIMPAC er verdens største marineøvelse og samler over 200 fartøyer fra mer enn 20 land.

Innfasingen av Sjøforsvarets moderniserte struktur gir et svært moderne og styrket sjøforsvar med betydelig operativ slagkraft og økt evne til tilstedeværelse i nord.

Nedenfor følger endringer ift. saldert budsjett for 2013:

Utover den reelle budsjettmessige styrkingen av posten med 15,0 mill. kroner kommer effekten av effektivisering, slik at den faktiske økningen vil være 42,2 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2013.

Overordnede oppgaver

Sjøforsvaret skal styrkeprodusere og stille maritime kapasiteter til beredskap og innsats nasjonalt og i utlandet i hele spekteret fra fred til væpnet konflikt. Sjøforsvarets kapasiteter skal bidra til å hevde suverenitet og suverene rettigheter, utøve myndighet og støtte opp om ivaretakelsen av norske interesser. Tilstedeværelse av Sjøforsvarets styrker bidrar til å skape stabilitet, troverdighet og forutsigbarhet, og er viktig for den daglige maritime sikkerhet i norske havområder. Aktiviteten i Sjøforsvaret vil også i 2014 understøtte regjeringens nordområdesatsing.

Gjennom trening og deltakelse i øvelser, nasjonalt og i utlandet, bygges kompetanse for effektivt å utnytte Sjøforsvarets kapasiteter i løsning av gitte oppgaver, selvstendig eller i samarbeid med andre. Sjøforsvaret vil stille med en fregatt og påta seg rollen som styrkesjef i Standing NATO Maritime Group (SNMG) i første halvår 2014. Sjøforsvaret skal også stille et mineryddingsfartøy på beredskap i hele 2014 for NATOs hurtige reaksjonsstyrke NATO Response Force (NRF), og være en del av Standing NATO Mine Counter Measures Group 1 (SNMCMG1) med ett fartøy i to perioder à fire måneder. Den samlede øvings- og seilingsaktiviteten i Sjøforsvaret planlegges videreført ift. 2013.

Organisasjon og styrkestruktur

Sjøforsvaret har de siste årene gjennomgått en betydelig fornyelse og er i dag moderne og fremtidsrettet. De ulike avdelingene i Sjøforsvaret utfyller hverandre godt.

Sjøforsvarets struktur og organisasjon videreføres, med unntak av MJK som organisatorisk overføres fra Sjøforsvaret til en ny driftsenhet i Forsvaret, jf. Stortingets behandling av Innst. 490 S (2013–2013) til Prop. 136 S (2012–2013). Det vises til omtale av spesialstyrkene under kapittel 1720 og kapittel 1721.

Commander Norwegian Task Group (COMNORTG) videreføres som et sjømilitært ledelseselement på taktisk nivå. Fregattenes kapasitet vil øke ytterligere etter hvert som maritime helikoptre og nye sjømålsmissiler innfases. Fregattene kan allerede løse de fleste forutsatte oppdrag. KNM Skjold, som var den første korvetten som ble levert, kom i 2013 tilbake i operativ tjeneste etter å ha blitt oppdatert til samme status som de øvrige korvettene. Oppdatering av mineryddefartøyer og undervannsbåter fortsetter i 2014.

Minedykkerkommandoen og Kystjegerkommandoen videreføres. Et nytt logistikkfartøy planlegges levert innen utgangen av 2016, jf. Stortingets behandling av Innst. S. nr. 370 (2008–2009) til St.prp. nr. 70 (2008–2009). Når det nye fartøyet er på plass vil fleksibiliteten og utholdenheten i Sjøforsvarets styrkestruktur øke ytterligere.

Personell, utdanning og kompetanse

For å kunne bemanne Marinens fartøyer nå og i fremtiden vektlegger Sjøforsvaret å opprettholde kompetanseproduksjonen ved Sjøforsvarets skoler. I tillegg vektlegges aktive tiltak for å beholde nødvendig kompetanse samt tiltak for re-rekruttering. Sjøforsvarets evne til sjømilitær styrkeproduksjon skal bedres gjennom økt robusthet i besetningene innenfor kritiske kompetanseområder. Det vil bli lagt særskilt vekt på kunnskapsbaserte tiltak for å beholde konkurranseutsatt kompetanse. Oppdatering av karriere- og tjenestegjøringsplaner i Sjøforsvaret er et viktig element for å gi ytterligere forutsigbarhet og trygghet for personell og deres familier.

Sjøforsvarets skoler ivaretar det grunnleggende utdanningsbehovet til Sjøforsvaret, inkl. Kystvakten. Sjøforsvaret vil kontinuerlig arbeide for å modernisere og optimalisere sin utdanningsvirksomhet, for å bidra til å sikre en fremtidsrettet kompetansestruktur for egen forsvarsgren og resten av sektoren. Sjøforsvaret vil på noen områder, i større grad enn tidligere, trekke på sivil kompetanse der dette er mest hensiktsmessig, eksempelvis innenfor forvaltningsområdet.

Arbeidet knyttet til holdninger, etikk og ledelse videreføres på alle nivåer i Sjøforsvaret. Ambisjonen er at de gode holdninger og den profesjonalitet som gjennomgående preger operativ virksomhet også fullt ut skal prege forvaltningsområdet.

Sjøforsvaret har implementert alle pålagte tiltak i regjeringens handlingsplan for ivaretakelse av personell før, under og etter internasjonale operasjoner. Videre fokus vil rettes mot å implementere veterantiltak i Sjøforsvarets utdanningsplaner og kurs, videreutvikle interne systemer for ivaretakelse av personellet samt å forbedre utnyttelsen av Sjøforsvarets egne erfaringer med ivaretakelse av personell.

Post 01 Driftsinntekter

Posten videreføres reelt sett på samme nivå som i saldert budsjett for 2013.

Post 01 Driftsutgifter

Posten økes nominelt med 104,5 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2013. Budsjettet foreslås vesentlig styrket for å videreføre helikopterberedskapen i Nord-Norge samt innfase og driftsette nye transportfly og maritime helikoptre. Budsjettforslaget legger til rette for et aktivitetsnivå som forutsatt i langtidsplanen. Levetidsforlenget Lynx vil gi helikopterstøtte til Kystvakten i 2014 parallelt med at nye maritime helikoptre fases inn. Etter foreliggende plan vil Luftforsvaret kunne operere seks NH90 ved utgangen av 2014. Disse vil på dette tidspunkt ha varierende grad av operativ status. Oppgraderingen av kampfly og maritime overvåkingsfly fortsetter. Nye transportfly og maritime helikoptre legger grunnlaget for en positiv utvikling av den operative evnen i Luftforsvaret.

Nedenfor følger endringer ift. saldert budsjett for 2013:

Utover den reelle budsjettmessige styrkingen av posten med 33,9 mill. kroner kommer effekten av effektivisering, slik at den faktiske økningen vil være 66,3 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2013.

Overordnede oppgaver

Virksomheten i Luftforsvaret vil både i 2014 og årene fremover være preget av nødvendige og omfattende endrings- og moderniseringsprosesser som følger opp de vedtak som ble fattet av Stortinget under behandlingen av ny langtidsplan, jf. Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012) «Et forsvar for vår tid». Den videre omstillingen mot et kraftig styrket og mer slagkraftig luftforsvar vil være både kompleks og krevende, med betydelige endringer i både struktur og organisasjon, kompetanse og kapasiteter. Dette vil også i perioder ha konsekvenser for Luftforsvarets leveranser, bl.a. i takt med flytting av virksomhet, oppbygging av ny kompetanse og innfasing av en rekke nye og forbedrede kapasiteter, spesielt nye F-35 kampfly. I omstillingsperioden vil det så langt det er mulig bli prioritert å minimere effektene på Luftforsvarets leveranser, der operative hensyn vil vektlegges i den konkrete tidsfasingen av ulike tiltak, i tråd med Stortingets føringer.

Luftforsvarets hovedoppgave er å styrkeprodusere luftmilitære kapasiteter til Forsvarets styrkestruktur samt stille styrker på beredskap for luftovervåking, myndighetsutøvelse og suverenitetshevdelse, nasjonalt og i utlandet, og i hele spekteret fra fred til væpnet konflikt. Deler av den luftoperative strukturen er tilgjengelig på kort varsel for operasjoner hjemme og ute. C-130J vil bidra med transport av gods og personell i inn- og utland. I 2013 ble permanent helikopterberedskap på Rygge utvidet til å omfatte håndhevelsesbistand. I tillegg ble helikopterberedskap for administrativ bistand etablert på Bardufoss.

Luftforsvaret viderefører oppdrag innenfor ressurs- og miljøoppsyn over havområdene samt søke- og redningsoperasjoner. Støtte til maritim kontraterrorberedskap videreføres.

Trening og øving i Luftforsvaret i 2014 vil videreføre evnen til å løse oppdrag i nordområdene, herunder evnen til maritim luftovervåking og håndtering av ev. krenkelser av norsk territorium på en troverdig måte, samtidig som understøttelse av operasjoner i utlandet har høy prioritet. Regjeringen viderefører kampflysystemene og maritime overvåkingsfly på tilsvarende nivå som i saldert budsjett for 2013.

Organisasjon og styrkestruktur

Bredden av dagens kapasiteter i Luftforsvaret videreføres i 2014 om lag på samme nivå som i 2013. F-16-strukturen videreføres som kampflysystem gjennom nødvendige oppgraderinger frem til de nye kampflyene F-35 innfases.

Innfasingen av nye maritime helikoptre, som skal understøtte Kystvakten og fregattene, fortsetter i 2014 iht. oppdatert fremdriftsplan. Opptrening og bruk av de første helikoptrene vil prioriteres til bruk på de helikopterbærende fartøyene i Kystvakten. Operativ testing og evaluering av maritime helikoptre gjennomføres på Bardufoss.

Oppgraderingen av maritime patruljefly fortsetter i 2014. Alle fire transportfly vil i 2014 være fullt operative.

Luftkommando- og kontrollstrukturen skal moderniseres og videreutvikles i sammenheng med NATOs plan for integrasjon av det moderne og enhetlige kommando- og kontrollsystemet, Air Command and Control System (ACCS).

Styrkeproduksjonen i Nasjonalt luftoperasjonssenter for å sikre tilstrekkelig seighet og redundans for kontroll- og varsling, skal begrenses til et minimum.

Luftforsvarets rekruttutdanning videreføres på Madla i samarbeid med Sjøforsvaret.

Som en oppfølging av Stortingets behandling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012) skal Luftforsvaret i 2014 fortsette arbeidet med de vedtatte struktur- og organisasjonsendringene, herunder bidrag til anskaffelse av nye kampfly med baseløsning på Ørland og etableringen av en fremskutt operasjonsbase på Evenes. Luftforsvarets deployerbare logistikkbase vil bli videreutviklet.

Innen utløpet av 2014 skal generalinspektøren for Luftforsvaret med tilpasset stab være etablert på Reitan. Parallelt planlegges 717-skvadron med elektronisk krigførings- og kalibreringsfly (DA-20) etablert på Gardermoen. NASAMS luftvern fra Bodø og baseforsvarskapasitet fra Bodø og Rygge planlegges flyttet til Ørland i løpet av 2015.

Bardufoss flystasjon videreføres som hovedbase for Forsvarets helikoptre. Rygge legges i 2014 ned som selvstendig flystasjon og underlegges Bardufoss flystasjon. 720-skvadronen legges ned i 2014 og det skal opprettes et detasjement på Rygge med Bell 412-helikoptre underlagt 339 skvadron på Bardufoss. De maritime helikoptrene NH90 er organisatorisk underlagt Bardufoss flystasjon. Et detasjement med maritime helikoptre vil bli etablert på Haakonsvern for å understøtte fregatter og Kystvakten i Sør-Norge. 330-skvadronens ledelse vil i 2014 organisatorisk underlegges Bardufoss flystasjon, men skal fortsatt være lokalisert på Sola, og de enkelte redningshelikoptrene vil være lokalisert som i dag. Stortinget vil på egnet måte bli orientert om utviklingen av støtte- og basefunksjonene ved samtlige helikopterdetasjement underlagt Bardufoss flystasjon, jf. Innst. 489 S (2012–2013) til Prop. 136 S (2012–2013).

Baseforsvarstaktisk skole og operativt baseforsvar på Rygge flystasjon flytter i 2014 til Ørland. I en overgangsfase vil det være noe reduserte leveranser fra baseforsvarsorganisasjonen. Militær flyplassdrift på Rygge flystasjon opphører i 2014.

Luftvernbataljonen ved Bodø hovedflystasjon og Luftverntaktisk skole flytter i 2014 til Ørland og all luftvernvirksomhet i Luftforsvaret samles dermed på Ørland. I en overgangsfase vil produksjonsnivået til luftvernstridsgruppene midlertidig nedjusteres.

Verkstedkapasiteten for faseettersyn av F-16, vedlikehold av avionikkomponenter og EK-utrustning for F-16 planlegges videreført i Bodø frem til 31. desember 2019. QRA-beredskapen med F-16 overføres fra Bodø til Evenes så snart det er operativt forsvarlig, men senest 31. desember 2019. Dette vil gi kvalitative og økonomiske synergier samt redusert risiko for svekket operativ leveranse og tap av teknisk kompetanse.

Det vil i 2015 igangsettes investeringer på Evenes for bedre å tilrettelegge for økt aktivitetsnivå der og for å sikre at QRA-beredskapen kan ivaretas permanent, senest fra 31. desember 2019.

Personell, utdanning og kompetanse

Hovedutfordringene knyttet til Luftforsvarets personell, utdanning og kompetanse vil være å tilrettelegge for en vellykket omstilling av forsvarsgrenen. Det vil i 2014 være tilnærmet full bemanning på alle systemer, bortsett fra luftvern og baseforsvar. Aktiviteten, herunder en styrt og midlertidig redusert aktivitet innenfor utvalgte områder, vil tilpasses forutsetningene for omstillingen. Kompetanserisikoen og nødvendige tiltak skal vurderes kontinuerlig av Luftforsvaret. I den sammenheng vektlegges det at eksisterende og ny kompetanse skal styres mot vedtatte baseløsninger.

For å oppnå balanse på personellområdet vektlegger Luftforsvaret tiltak for å styrke rekruttering og evne til å beholde den nødvendige kompetansen. Det vil bli lagt særskilt vekt på kunnskapsbaserte tiltak for å beholde konkurranseutsatt kompetanse. I tillegg skal Luftforsvaret fortsette å utvikle sitt samarbeid med sivile utdanningsetater for å bedre rekrutteringen til teknisk grunnutdanning. Innfasing av karriere- og tjenestegjøringsplaner i Luftforsvaret er et viktig element for å gi økt forutsigbarhet og trygghet for personellet og deres familier. Luftforsvarets skoler ivaretar det grunnleggende utdanningsbehovet til sentrale deler av Luftforsvaret, inkl. Redningshelikoptertjenesten.

Luftforsvaret vil kontinuerlig modernisere og optimalisere sin utdanningsvirksomhet for å bidra til å bygge en fremtidsrettet kompetansestruktur. Luftforsvaret vil på noen områder, i større grad enn tidligere, trekke på sivil kompetanse, eksempelvis innenfor styrings- og forvaltningsområdet.

Arbeidet knyttet til holdninger, etikk og ledelse videreføres på alle nivåer i Luftforsvaret. Ambisjonen er at de gode holdninger og den profesjonalitet som gjennomgående preger operativ virksomhet også fullt ut skal prege forvaltningsområdet.

Luftforsvaret vil fortsette arbeidet med implementering av tiltak iht. regjeringens handlingsplan for ivaretakelse av personell før, under og etter internasjonale operasjoner.

Post 01 Driftsinntekter

Posten videreføres reelt på samme nivå som i saldert budsjett for 2013.

Post 01 Driftsutgifter

Posten økes nominelt med 90,3 mill. kroner ift. saldert budsjett 2013. Aktivitetsnivået i Heimevernet (HV) øker i 2014 sammenlignet med 2013. Regjeringen legger, i tråd med langtidsplanen, opp til økt trening av områdestrukturen samt ytterligere styrking av kompetansegivende kurs og befalstrening i 2014. Det høye øvingsnivået på 90 pst. i innsatstyrkene videreføres. Heimevernet vil i 2014 øke den operativ evnen ytterligere.

Nedenfor følger endringer som gir faktisk endring ift. saldert budsjett 2013.

Utover den reelle styrkingen av kapitlet på 75,1 mill. kroner kommer effekten av effektivisering på 8,1 mill kroner, slik at den faktiske økningen av kapitlet vil være 83,2 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2013.

Overordnede oppgaver

Heimevernet har et landsdekkende ansvar med hovedoppgaver innenfor vakthold og sikring av viktige militære og sivile objekter, som bidrag til nasjonal krisehåndtering. Distriktsstabene inngår i den nasjonale kommandostrukturen og skal i denne rollen ivareta et territorielt ansvar på vegne av Forsvarets operative hovedkvarter, herunder sivilt-militært samarbeid på lokalt og regionalt nivå. Videre skal Heimevernet ivareta andre typer spesielle oppdrag, som forsterket grensevakt, styrkebeskyttelse, sikring av nasjonale styrker og bidrag til mottak av allierte forsterkninger.

Heimevernet utgjør en betydelig ressurs også for det sivile samfunnet, med bl.a. lokalkunnskap og desentralisert struktur, og kan etter anmodning og basert på tydelige ansvarsforhold og roller, yte bistand til sivile myndigheter iht. bistandsinstruksen. Heimevernet skal kunne bistå politiet og ha en hurtig og utholdende evne til å kunne støtte det sivile samfunnet lokalt, basert på det moderniserte totalforsvarskonseptet.

Organisasjon og styrkestruktur

Heimevernet videreføres med en ramme på totalt 45 000 personell i innsats- og områdestrukturen. Heimevernet skal fortsatt være mobiliseringsbasert og organisert i 11 distrikter med tilhørende staber. Innsatsstyrkene tilpasses et nivå på inntil 3 000 personell. Styrkene vil ha høy reaksjonsevne. Områdestrukturen bygges opp mot inntil 42 000 personell innen utgangen av 2016. Dette er i tråd med en tydeligere vektlegging av lokal og regional samfunnskontakt i den nye langtidsplanen.

Generalinspektøren for Heimevernet er lokalisert til Terningmoen. Heimevernets skole- og kompetansesenter videreføres på Dombås. Befalsutdanningen på seks måneder videreføres på Porsangmoen.

Utdannings- og kompetansesenterelementet for Sjøheimevernet videreføres i Bergen. Videreutviklingen av Sjøheimevernet, tilpasset Heimevernets operative konsept, fortsetter. Den maritime kompetansen og styrkestrukturen videreføres ved utvalgte landheimevernsdistrikter.

Luftheimevernet inngår i områdestrukturen og videreføres som en integrert del av baseforsvaret på enkelte av Luftforsvarets operative baser, men kan i tillegg også nyttes til å løse det samme oppgavespekter som styrkene i Landheimevernet.

Personell, utdanning og kompetanse

Produksjon av befal og menige i forsvarsgrenene skal tilfredsstille Heimevernets behov for personell i den operative strukturen. Kompetanseutvikling for styrkestrukturen i Heimevernet videreføres ved egne utdanningsinstitusjoner og gjennom kurs, trening og øvelser. Den høye trenings- og øvingsaktiviteten som ble etablert i forrige planperiode, styrkes ytterligere i 2014 og vil bidra til økt utholdenhet og bedre tilgang på trent personell.

Allerede i 2014 vil Heimevernet nå målsettingen i langtidsplanen om å gjennomføre årlig trening for 62 pst. av områdestrukturen. Resterende del av HV-områdene gjennomfører befalstrening.

Ordningen med at soldater som står i Heimevernets styrkestruktur kan delta i forsvarsgrenenes styrkebidrag til operasjoner i utlandet, enkeltvis eller oppsatt i egne enheter og på frivillig basis, videreføres.

Arbeidet knyttet til holdninger, etikk og ledelse videreføres på alle nivåer i Heimevernet. Ambisjonen er at de gode holdninger og den profesjonalitet som gjennomgående preger operativ virksomhet, også fullt ut skal prege forvaltningsområdet i Heimevernet.

Heimevernet vil fortsette arbeidet med implementering av tiltak iht. regjeringens handlingsplan for personell før, under og etter internasjonale operasjoner.

Post 01 Driftsinntekter

Posten videreføres reelt på samme nivå som i saldert budsjett for 2013.

Post 21 Driftsutgifter

Posten er nominelt økt med 30,5 mill. kroner. Posten er etter tekniske justeringer og kompensasjoner reelt styrket med 16,8 mill. kroner ift. saldert budsjett 2013. Korrigert for effektivisering er den faktiske styrkingen av posten 22,4 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2013.

E-tjenesten er regulert ved lov av 20. mars 1998 nr. 11 om Etterretningstjenesten. Oppgavene omfatter innsamling av relevant og oppdatert etterretningsinformasjon og gjennomføring av analyser til støtte for utformingen av norsk utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk samt å opprettholde et godt situasjonsbilde som grunnlag for norske myndigheters beslutninger. For å kunne løse disse oppgavene, i tillegg til å støtte forsvarsplanleggingen og norske styrker som deltar i operasjoner, er E-tjenesten blitt vesentlig styrket de senere årene. Norges sivile og militære utenlandsetterretningstjeneste er underlagt forsvarssjefen og støtter både militære og sivile myndigheter med informasjon og vurderinger, innenfor rammene av etterretningstjenesteloven.

E-tjenesten skal holde Forsvarsdepartementet og andre departement orientert om relevante endringer i den militære og politiske situasjonen i norske interesseområder. Bidrag til kampen mot internasjonal terrorisme, trusler i det digitale rom og spredning av masseødeleggelsesvåpen utgjør sentrale deler av Etterretningstjenestens aktiviteter.

For å ivareta oppdragene som er tillagt tjenesten, vektlegges høy faglig kompetanse tilpasset det nye trusselbildet samt videreutvikling av tjenestens tekniske nivå og evne til å prosessere informasjon. Det sammensatte og til dels uklare trusselbildet, sammen med den raske teknologiske utviklingen, vil også i fremtiden utfordre kravene til en moderne og effektiv tjeneste med god tilgang til relevant informasjon bl.a. fra utenlandske samarbeidspartnere. Dette gjør det nødvendig å iverksette og videreføre tiltak for fortsatt å modernisere tjenesten.

Radarsystemet Globus i Vardø er et samarbeidsprosjekt mellom USA og Norge. Det skal gjennomføres et prosjekt for forlengelse av radarsystemets levetid. Dette skal skje med støtte fra, og i samarbeid med, amerikanske styresmakter. Arbeidene vil bli gjennomført i tidsrommet 2014–2018. Levetidsforlengelsen medfører ingen endringer i radarsystemets oppgaver.

I lys av behovet for økt operativt samarbeid og bedret informasjonsutveksling mellom E-tjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) innenfor grenseoverskridende terrorisme, og som ledd i oppfølgingen av 22. juli-kommisjonens rapport, skal det etableres et felles kontraterrorsenter mellom de to tjenestene. Senteret vil bli fast bemannet med personell fra begge tjenestene, med leder fra PST og nestleder fra E-tjenesten. Etableringen starter høsten 2013, med en gradvis oppbemanning i løpet av 2014. Senteret vil erstatte den felles analyseenheten som ble opprettet i 2007–2008 og vil medføre et bedre strukturert samarbeid på dette området.

Post 01 Driftsutgifter

Posten økes nominelt med 43,1 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2013. Satsingen på avhending av langtidslagret kystartilleristruktur avsluttes og tas følgelig ut av FLOs budsjett, mens FLOs bevilgning til logistikkunderstøttelsen av Heimevernet styrkes i tråd med langtidsplanen. Budsjettrammen for 2014 legger til rette for et videreført aktivitetsnivå fra 2013.

Nedenfor følger endringer ift. saldert budsjett for 2013:

Utover den reelle reduksjonen av posten med 17,3 mill. kroner kommer effekten av effektivisering på 14,8 mill. kroner, slik at den faktiske reduksjonen vil være 2,6 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2013.

Overordnede oppgaver

Hovedoppgavene til FLO er å ivareta eierskapsforvaltning av materiell, utføre vedlikehold, levere forsyningstjenester for Forsvaret samt fremskaffe materiellkapasiteter gjennom investeringsprosjekter over kapittel 1760. Sjef FLO ivaretar på vegne av forsvarssjefen fagmyndighetsrollen for logistikk og har ansvar for forvaltning av Forsvarets materiell. FLO leverer logistikktjenester til øvrige deler av Forsvaret på bakgrunn av inngåtte leveranseavtaler. For 2014 er omfanget av avtalene på om lag 3,1 mrd. kroner. Dette er i hovedsak tungt vedlikehold og forsyningstjenester i direkte tilknytning til den daglige styrkeproduksjonen i Forsvaret, som dekkes gjennom horisontal samhandel mellom FLO og ansvarlige for andre kapitler. FLO skal også forvalte og ivareta logistikkberedskap iht. forsvarssjefens operative krav og har ansvar for avhending av materiell. FLO er premissleverandør i logistikkprosessene og har en viktig rolle i det videre effektiviseringsarbeidet i Forsvaret.

Organisasjon og styrkestruktur

FLO er organisert i syv divisjoner: Landkapasiteter, Maritime kapasiteter, Luftkapasiteter, IKT-kapasiteter, Felleskapasiteter, Vedlikehold og Forsyning. Sjef FLO støttes av FLO stab og en egen investeringsstab.

FLO skal i 2014 fortsette arbeidet med forbedringer innenfor egen forvaltning samt produktivitetsforbedringer, slik at organisasjonens kvalitet og leveringsevne forbedres ytterligere. Et fokusområde fremover vil være å ivareta Forsvarets behov for logistikk og forvaltningstjenester gjennom samarbeid med næringslivet, andre offentlige aktører og med andre land når dette et totaløkonomisk lønnsomt.

Organisasjonen skal tilpasses i samsvar med de struktur- og organisasjonsendringene som gjøres i andre deler av Forsvaret. FLO skal støtte Forsvarets styrkeproduksjon, styrkeoppbygging og operasjoner. Det foreslås i 2014 en styrking av FLO for å gi en bedret logistikkunderstøttelse av Heimevernet. Gjennom intern omorganisering legges det opp til å etablere en permanent kadre for et nasjonalt ledelseselement som skal utøve taktisk kommando over logistikkressurser under sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter, i tråd med Stortingets behandling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012).

Oppsettingsansvaret for Vertslandsstøttebataljonen og ivaretakelsen av strategisk sjø- og lufttransport videreføres.

Personell, utdanning og kompetanse

FLO vil i 2014 fortsatt arbeide for å rekruttere og beholde nødvendig kompetanse. Spesielt viktig blir det å beholde virksomhetskritisk kompetanse på logistikkområdet. Aktiv bruk av re-rekruttering og yrkestilsetting av avdelingsbefal og befal på engasjementskontrakt vil bidra til å bedre situasjonen på militær side. Alle tilgjengelige virkemidler vil bli videreført i 2014 for å sikre rekruttering av sivil kompetanse til kritisk viktige fagområder. Spesiell oppmerksomhet rettes mot å sikre tilfredsstillende kompetanse knyttet til ledelse og gjennomføring av godkjente investeringsprosjekter. Det planlegges dessuten med fortsatt økt bemanning på investeringssiden, først og fremst som en konsekvens av behovene knyttet til kampflyprogrammet.

Det vil i 2014 rettes et fortsatt fokus på å ivareta personellet før, under og etter internasjonale operasjoner. Videre vil arbeidet knyttet til holdninger, etikk og ledelse videreføres på alle nivå i FLO, rettet mot å sikre en profesjonell og forsvarlig ivaretakelse av organisasjonens aktivitet og leveranser.

Post 01 Driftsinntekter

Posten er etter tekniske justeringer og kompensasjoner reelt videreført ift. saldert budsjett for 2013.

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker gjennomføringskostnader til materiellanskaffelsesprosjekter i Forsvaret og gjenspeiler den prosjektporteføljen som til enhver tid er godkjent og under gjennomføring. Posten økes nominelt med 136,0 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2013, i all hovedsak for å styrke investeringsvirksomheten i Forsvarets logistikkorganisasjon. Justert for tekniske endringer er posten reelt økt med 117,6 mill. kroner. Utover den reelle økningen av posten kommer effekten av effektivisering på 4,4 mill. kroner, slik at den faktiske økningen av posten vil være på 122,0 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2013.

Post 44 Fellesfinansierte investeringer, nasjonalfinansiert andel

Posten dekker de nasjonale utgiftene knyttet til gjennomføring av NATOs investeringsprogram for sikkerhet i Norge og til prefinansiering av NATO-prosjekter når dette er nødvendig. Posten er reelt økt med 5,7 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2013. Økningen skyldes i hovedsak justeringer i prosjektporteføljen. Det forventes ikke startet opp vesentlige, nye prosjekter i Norge i 2014.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Posten omfatter utgifter til investeringer i materiell til Forsvaret, unntatt nye kampfly med baseløsning, og til flernasjonale programmer i NATO. Posten omfatter også utgifter til forsknings- og utviklingsaktiviteter og Concept, Development and Experimentation-aktiviteter. I tillegg omfatter posten utgifter til bidrag til markedsføring av norskprodusert materiell som Forsvaret anvender eller planlegger å anskaffe, herunder markedsføring overfor utenlandske myndigheter og bidrag fra Forsvarets personell med brukerinnsikt og som referansekunder. For å kunne opprettholde og videreutvikle den vedtatte forsvarsstrukturen er det viktig at Forsvaret har et kontinuerlig fokus på gevinstrealisering i virksomheten. Investeringsmidler kan også nyttes til tiltak for å redusere driftskostnader, øke produktiviteten eller forbedre kvaliteten på leveranser innenfor vedtatt struktur og ambisjonsnivå.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har en egen FoU- og investeringsportefølje inkludert i posten. NSMs FoU-aktiviteter skal rettes mot utvikling av sikkerhetstiltak for å bedre sikkerhetstilstanden i samfunnet. FoU-aktivitetene vil i hovedsak være rettet mot økt kompetanse om forebyggende sikkerhet, utvikling av forebyggende IKT-sikkerhetstiltak, hendelseshåndtering og objektsikkerhet.

Posten er reelt økt med 755,2 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2013.

Post 48 Fellesfinansierte investeringer, fellesfinansiert andel

Posten dekker utgifter til NATOs investeringsprogram for sikkerhet i Norge. For autoriserte prosjekter forskutteres utgifter på grunnlag av prognoser for forbruk. Utgiftene refunderes fra NATO og inntektsføres på kapittel 4760, post 48.

Posten er reelt redusert med 40,5 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2013. Reduksjonen skyldes i hovedsak behov som varierer fra år til år samt forsinkelser i NATOs felles anskaffelse av IKT-systemet Air Command and Control System (ACCS) til bl.a. ARS Sørreisa. Leveransen av ACCS til ARS Sørreisa startet i 2013 og vil være den største utgiften på posten frem til ferdigstillelse i 2016.

Post 75 Fellesfinansierte investeringer, Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram for sikkerhet

Posten dekker Norges tilskudd til de fellesfinansierte investeringene i NATO. Posten er reelt redusert med 3,1 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2013. Norges utgifter til NATOs investeringsprogram for sikkerhet er blitt gradvis redusert de senere år som følge av økningen i antall medlemsland og en gradvis innføring av ny utgiftsfordelingsnøkkel. Samtidig har det samlede forbruket i NATO vært tilnærmet uendret de siste år. Utbetalingene er avhengig av den totale fremdriften i prosjektene i alle NATOs medlemsland og kan i liten grad påvirkes av Norge.

Post 01 Driftsinntekter

Posten videreføres reelt på samme nivå som i saldert budsjett for 2013.

Post 48 Fellesfinansierte investeringer, inntekter

Posten er reelt redusert med 40,5 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2013. Posten gjelder refusjoner fra NATO ifm. NATOs investeringsprogram for sikkerhet. Inntektene blir justert hvert år ift. fremdrift og forbruk i autoriserte prosjekter. Inntektene på post 48 er i hovedsak knyttet til refusjon av utgifter på kapittel 1760, post 48. Refusjon fra NATO på prosjekter som er prefinansiert over kapittel 1760, post 44, vil også bli inntektsført på kapittel 4760, post 48. Reduksjonen på posten skyldes i hovedsak behov som varierer fra år til år samt forsinkelser i NATO-anskaffelsen Air Command and Control System (ACCS).

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker gjennomføringskostnader for programmet som skal anskaffe nye kampfly med baseløsning, og er knyttet til den daglige driften av programmet, nasjonal våpenutvikling (APEX-ammunisjon og JSM) og deltakelse i det flernasjonale programmet. Posten foreslås bevilget med 83 mill. kroner i 2014.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Posten omfatter utgifter til investeringer i nye kampfly med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester. Stortinget sluttet seg ved behandlingen av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012) til at det skal anskaffes inntil 52 F-35 kampfly. Posten foreslås bevilget med 966 mill. kroner i 2014.

Det påløper programrelaterte utgifter utover de direkte utgifter til anskaffelsen av F-35 med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester. Dette er utgifter til deltakelse i produksjonsavtalen (PSFD-MoU) for F-35 som i 2014 vil beløpe seg til i underkant av 150 mill. kroner.

Post 47 Nybygg og nyanlegg

Posten ble opprettet ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2012–2013) til Prop. 1 S (2012–2013) for å synliggjøre utgifter til eiendom, bygg og anlegg for etablering av hovedbase for de nye kampflyene på Ørlandet og fremskutt operasjonsbase på Evenes. Bevilgningen i 2014 vil i hovedsak bli benyttet til å starte grunnerverv, planlegging og forberedelse av oppstart av enkeltprosjekter.

Forsvarsbygg og Ørland kommune forbereder nå utarbeidelse av reguleringsplan med konsekvensutredninger for etablering av kampflybasen på Ørlandet. Reguleringsplan med konsekvensutredninger planlegges oversendt til Ørland kommune i januar 2014. Det er planlagt at reguleringsplanen vedtas av Ørland kommune høsten 2014. Etableringen av kampflybasen på Ørlandet og fremskutt operasjonsbase på Evenes vil også berøre andre samfunnssektorer, og det vil være nødvendig å holde god kontakt og utveksle informasjon med berørte samfunnssektorer for å bidra til god fremdrift i utbyggingen.

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås nominelt økt med 12,4 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2013. Som ledd i regjeringens nordområdesatsing og vektleggingen av evne til suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse er bevilgningene til Kystvakten økt betydelig siden 2005.

Kystvaktens kapasitet er forbedret som følge av moderniseringen de senere årene, bl.a. ved at de nye fartøyene kan løse hele spennet av Kystvaktens oppgaver. Ivaretakelsen av disse oppgavene må også ses i sammenheng med Forsvarets øvrige kapasiteter som etterretning og overvåking, herunder maritim luftovervåking. Fartøystrukturen er modernisert og består i dag av ni fartøyer i ytre kystvakt og seks fartøyer i indre kystvakt. Kystvakten vil i 2014 disponere 15 fartøyer. Kystvaktens operative aktivitet videreføres på om lag samme nivå som i 2013.

Nedenfor følger tekniske endringer ift. saldert budsjett for 2013:

Utover den reelle reduksjonen av posten med 5,0 mill. kroner kommer effekten av effektivisering på 5,0 mill. kroner, slik at faktisk budsjett videreføres på samme nivå som saldert budsjett for 2013.

Overordnede oppgaver

Kystvaktens hovedfunksjon er suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse. I tråd med regjeringens nordområdesatsing prioriteres Kystvaktens aktivitet til de nordlige havområdene. Gjennom flere år er bevilgningene vesentlig styrket for å kunne gjennomføre en betydelig modernisering av strukturen. Moderniseringen har forbedret Kystvaktens kapasitet og yteevne. Dette muliggjør en styrket ivaretakelse av Kystvaktens primæroppgaver.

For fiskeriene innebærer Kystvaktens bidrag til ressursforvaltningen kontroll gjennom effektiv overvåking, relevant tilstedeværelse og jevnlige og mer målrettete inspeksjoner i områder der det foregår fangst og fiske. «Nasjonal strategisk risikovurdering», utarbeidet av fiskeridirektøren, gir rammer for og prioritering av innsats og ressurskontroll knyttet til fiskeriene. Kystvakten prioriterer tiltak mot overfiske i Barentshavet, mot dumping av fisk, uregistrerte landinger og problemer knyttet til bi-fangst. I tillegg gir Kystvakten viktige bidrag til redningsberedskap, sjøsikkerhet, oljevernberedskap og andre sivile oppgaver.

Kystvakten vil fortsatt bidra til den nasjonale beredskapen gjennom deltakelse i kystberedskap og aksjonsledelse (KYBAL).

Organisasjon og styrkestruktur

Kystvaktens moderniserte struktur, med felles kystvaktledelse på Sortland, videreføres i 2014. Fire av de ni havgående fartøyene er helikopterbærende og har derfor potensial for et meget betydelig dekningsområde. Potensialet vil imidlertid først kunne utnyttes fullt ut når de nye maritime helikoptrene er innfaset og operative. Fartøy som opererer i kystnære farvann er utstyrt med mindre, hurtiggående patruljefartøy for å øke fleksibilitet og rekkevidde samt redusere reaksjonstiden ved hendelser.

Når det gjelder videre modernisering av ytre kystvakt, vises det til kap. 1760, der bl.a. prosjekt 6615 Nytt ytre kystvaktfartøy omtales. Fornyelsen av kystvaktfartøyene gir en flåte av multi-rolle fartøy som har betydelig bedre egenskaper og kapasiteter enn fartøyene som erstattes. Dette gjelder særlig økt overvåkingskapasitet, kommunikasjonsmuligheter og mobilitet, en evne som vil forsterkes ytterligere ved innfasing av nye maritime helikoptre. Opptrening og bruk av de første helikoptrene vil prioriteres til de helikopterbærende fartøyene i Kystvakten. Moderniseringen gjør at Forsvarets og Kystvaktens primære oppgaver innenfor suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse i havområdene under norsk jurisdiksjon kan ivaretas på en god måte også i fremtiden.

Personell, utdanning og kompetanse

Sjøforsvarets utdanningssystem ivaretar også Kystvaktens personellbehov. Det foregår styrt utveksling av personell mellom Kystvakten og andre deler av Sjøforsvaret, slik at Kystvakten innenfor utdanning, trening og øving må ses i sammenheng med kapittel 1732 Sjøforsvaret. Kystvakten opplever ikke i samme grad som resten av Sjøforsvaret utfordringer forbundet med personellavgang. Utdanning, trening og øving i Kystvakten vil også i 2014 rettes mot å videreutvikle kompetansen med tanke på å håndheve norsk jurisdiksjon og løse Kystvaktens øvrige oppgaver.

Kystvakten gjennomfører jevnlig øvelser for å opprettholde en tilfredsstillende kompetanse i løsning av oppdrag i fredstid og for beredskap for kriser og krig nasjonalt og i utlandet. Derfor deltar og bidrar Kystvakten også i fellesoperative øvelser og annen trening med enheter i og utenfor Forsvaret.

Arbeidet knyttet til holdninger, etikk og ledelse videreføres på alle nivåer i Kystvakten. Ambisjonen er at de gode holdninger og den profesjonalitet som gjennomgående preger operativ virksomhet også fullt ut skal prege forvaltningsområdet.

Post 01 Driftsinntekter

Posten videreføres reelt sett på samme nivå som i saldert budsjett for 2013.

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås økt i forhold til 2013 ifm. prosjektet SeaKing 2020 med hensikt å sikre fortsatt god og forutsigbar tilgjengelighet av dagens redningshelikoptre frem til nye redningshelikoptre tas i bruk. Utgifter til drift av Redningshelikoptertjenesten fordeles etter en fastlagt fordelingsnøkkel mellom Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet og er formalisert i en driftsavtale mellom de to departementene. Dette innebærer for 2014 at Justis- og beredskapsdepartementet dekker i underkant av 90 pst. av de budsjetterte utgiftene til operativ og teknisk drift, mens Forsvaret dekker resterende drift. Dessuten kommer utgiftene knyttet til utdanning av personellet, som i sin helhet dekkes av Forsvaret.

Oppdrag og organisering

Luftforsvaret utdanner, trener og bemanner nødvendige besetninger for å sikre en tilfredsstillende redningshelikoptertjeneste. Tolv Sea King-helikoptre er organisert i 330-skvadronen og støtter redningstjenesten på permanent basis. Hovedoppgaven for 330-skvadronen i fredstid er å utføre søke- og redningsoppdrag så hurtig og sikkert som mulig.

I tillegg til tilstedevakt for ivaretakelse av redningstjeneste skal helikoptrene også i 2014 inngå i statens luftambulansetjeneste samt inngå i den norske totalberedskapen ved å ha kontinuerlig beredskap gjennom hele året for å støtte innsetting av militære og sivile kapasiteter ifm. krisehåndtering i norske områder på land og til havs. Maritim kontraterrorberedskap videreføres med eksisterende systemer.

Forsvaret støtter Justis- og beredskapsdepartementets fremskaffelsesprosjekt for nye redningshelikoptre, med 17 prosjektmedarbeidere. Faglig og budsjettmessig ansvar for tjenesten tilligger Justis- og beredskapsdepartementet som setter krav til beredskap og tilgjengelighet. Justis- og beredskapsdepartementet fastlegger, sammen med Helse- og omsorgsdepartementet, rammene for bruk av 330-skvadronen til luftambulansetjenester.

Søke- og redningsoppdrag innenfor norsk myndighetsområde utføres etter oppdrag fra hovedredningssentralene. Det samme gjelder for luftambulanseoppdrag. Militære oppdrag utføres etter oppdrag fra Forsvarets operative hovedkvarter og koordineres ved behov med hovedredningssentralene eller Justis- og beredskapsdepartementet.

Det er igangsatt et omfattende vedlikeholds- og modifiseringsprogram for dagens Sea King-redningshelikoptre som skal pågå frem til 2020. Dette skal sikre forutsigbar og god beredskap og tilgjengelighet i perioden frem til nye redningshelikoptre er innfaset.

Post 01 Driftsinntekter

Forsvarets inntekter på kapitlet vil balanseres mot de utgifter som belastes Justis- og beredskapsdepartementet.

Post 01 Driftsutgifter

Posten reduseres nominelt med 311,0 mill. kroner i hovedsak grunnet endret behov ifm. tilbaketrekning av norske styrker fra Afghanistan. Styrkene vil i 2014 prioritere å gjøre de afghanske styrkene i stand til selv å stå for sikkerheten i løpet av året samt å fortsette en sikker tilbaketrekning av ISAF-styrkene. Omleggingen av Norges militære bidrag i Afghanistan skal sluttføres i 2014.

Nedenfor følger endringer ift. saldert budsjett for 2013:

Overordnede målsettinger

Deltakelse med militære bidrag i internasjonale operasjoner er et sentralt element i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk og tjener flere målsettinger. For det første demonstrerer det vilje til å ta medansvar for stabilitet og sikkerhet i konfliktrammede områder. Videre tjener det norsk sikkerhet ved å hindre at konflikter sprer seg og utvikler seg til trusler i våre nærområder. Det bidrar dessuten til å støtte opp om FN, til å opprettholde et godt samarbeid med sentrale NATO-allierte og nærstående partnerland, og til å styrke viktige internasjonale institusjoner.

Slik deltakelse bidrar videre til å utvikle Forsvarets operative evne, herunder evnen til samvirke med allierte og andre samarbeidspartnere. Styrkeproduksjon til flernasjonal krisehåndtering og bidrag til NATO er utfordrende. Særlig logistikk, sambandsstøtte og sanitet er nødvendige, men ofte sårbare kapasiteter. Fokuset på å sikre gode vilkår for personell i operasjoner i utlandet videreføres, slik at tjenesten er attraktiv og innebærer minst mulig belastning for personellet og deres familier. Også fokuset på arbeidet innenfor etikk, holdninger og ledelse i internasjonale operasjoner videreføres.

Afghanistan

I samsvar med endrede operative behov og prioriteringer er Norge, sammen med de øvrige ISAF-deltakerland, i gang med å redusere styrkebidrag og tilpasse disse til afghansk ledelse av sikkerhetsansvaret i hele Afghanistan i løpet av 2013. ISAF-operasjonen avsluttes innen utgangen av 2014.

Etter avviklingen av den norske stabiliseringsstyrken i Faryab-provins i 2012 er det norske bidraget blitt kraftsamlet i Mazar-e Sharif og Kabul-området. I løpet av 2014 planlegges det med at et tilpasset nasjonalt ledelses- og støtteelementet flyttes til Kabul-området.

Det norske spesialstyrkebidraget for rådgivning av det afghanske spesialpolitiet Crisis Response Unit (CRU) i Kabul videreføres i 2014. I tillegg vil politirådgivningslaget i Mazar-e Sharif videreføres innenfor rammen av den nordisk-baltiske Transition Support Unit (TSU) frem til medio 2014. Hovedoppgaven for rådgivningslaget vil være rådgivning ved det afghanske politiets hovedkvarter i Balkh provins og ved politistasjonene i Mazar-e Sharif. Det planlegges også med videreføring av det norske personellbidraget til Kabul International Airport (KAIA) fram til medio 2014, med mulighet for forlengelse. Øvrige bidrag til ISAFs kommandostruktur i form av stabsoffiserer, mentorer til den afghanske hæren (ANA) på korpsnivå og instruktører til ANAs utdanningsinstitusjoner videreføres, men tilpasses fortløpende endringer i kommando- og styrkestrukturen. Etter avviklingen av stabiliseringsstyrken i Faryab og frem til inngangen av 2014 er det norske styrkebidraget redusert med om lag 65 pst.

NATO planlegger å videreføre støtten til Afghanistan også etter avslutningen av ISAF-operasjonen. Den nye NATO-ledede operasjonen fra 2015 – Resolute Support – innebærer en videreføring av rådgivnings- og opplæringsvirksomheten for de afghanske sikkerhetsstyrkene, men under et nytt mandat. Norge planlegger å bidra til den nye misjonen med en tilpasset styrke av begrenset størrelse.

Bidrag til FN-operasjoner

Det er en ambisjon å øke norske militære bidrag til FNs fredsoperasjoner. Regjeringens budsjettforslag legger opp til at Norge viderefører deltakelsen i FN-operasjonen i Mali (United Nations Multidimensional Integrated Stabilisation Mission in Mali, MINUSMA) frem til midten av 2014 på tilsvarende nivå som i 2013. Bidraget er vedtatt for 12 måneder fra tidspunkt for innsetting i 2013 og støtter opp under operasjonens evne til å beskytte sivile, eget personell og ivareta stabiliserings- og fredsbevarende oppgaver. En ev. forlengelse av oppdraget utover 12 måneder vil bli gjenstand for ny behandling, inkl. spørsmålet om inndekning av merutgiftene. Regjeringens budsjettforslag legger videre opp til at Norge viderefører deltakelsen i FN-operasjonen i Sør-Sudan (United Nations Mission in South Sudan, UNMISS) på tilsvarende nivå som i 2013. Denne operasjonen har en viktig rolle i å bidra til stabilitet, fred og en bærekraftig utvikling samt å hjelpe lokale myndigheter med å bygge den nye staten.

Regjeringen legger også opp til at Norge deltar på tilsvarende nivå som i 2013 i United Nations Truce Supervision Organization (UNTSO) i Midt-Østen og United Nations Assistance Mission in Afghanistan (UNAMA). Norge vil dessuten videreføre bidraget med stabsoffiserer til den internasjonale observatørstyrken Multinational Force and Observers (MFO) på Sinai. Forsvarsdepartementet vurderer fortløpende behovet for å stille med ytterligere militære bidrag i fredsoperasjoner.

Balkan

Norges begrensede bidrag til NATO på Balkan planlegges videreført på 2013-nivå, men med åpning for tilpasninger ved endrede behov og prioriteringer. I tillegg til stabspersonell til NATOs operasjon i Kosovo bidrar Norge med personell til NATO HQ Sarajevo (Bosnia-Hercegovina). Det kan også være aktuelt å bidra med personell til andre NATO-strukturer på Balkan, særlig innenfor forsvarsrettet sikkerhetssektorreform (FSSR).

Deltakelse i flernasjonale stående beredskapsstyrker

Forberedelser, trening og øvelser forut for deltakelse i flernasjonale beredskapsstyrker (NATO Response Force/Nordic Battle Group) dekkes innenfor styrkeprodusentenes driftskapitler. En ev. innsetting av norske styrker forutsetter politisk beslutning. Det vil i den forbindelse også tas stilling til inndekning av merutgifter.

NATOs hurtigreaksjonsstyrke (NRF)

Norge vil i 2014 delta i NATOs Response Forces Pool (RFP) med et Roll-on Roll-off-fartøy, seks F-16 jagerfly, ett minerydderfartøy samt et mindre antall offiserer innenfor NATO Coordination and Guidance for Shipping (NCAGS) på beredskap hele året.

Norge vil melde inn kapasiteter til NATOs Immediate Reaction Force (IRF). Det planlegges med en fregatt til NATOs stående maritime styrke (SNMG) for en seksmåneders periode. Den norske fregatten skal også fungere som kommandofartøy og lede styrken i denne perioden. Det planlegges også å delta med et minerydderfartøy i NATOs stående minerydderstyrke for to firemåneders perioder i 2014.

I tillegg planlegges det med deployering av kampfly til Island våren 2014 for å støtte NATOs luftovervåking (Air Surveillance and Intercept Capability) av Island. Styrken inkluderer også kampfly fra Finland og Sverige, som skal delta i trenings- og øvingsvirksomhet under norsk ledelse.

Ivaretakelse av personell før, under og etter operasjoner i utlandet

Det er i 2014 avsatt 1,5 mill. kroner til uavhengig tilsyn av Forsvarets helsetjenester i utlandet. Mellomlanding for alle kontingenter ifm. hjemkomst etter tjeneste i operasjoner i utlandet, videreføres i 2014. Medaljeseremonier og program for individuell oppfølging videreføres også.

Kjønnsperspektiv i utenlandsoperasjoner

Kvinner rammes hardt i dagens konflikter og blir ofte utsatt for målrettede angrep. Siden FNs sikkerhetsråd vedtok resolusjon 1325 (2000) «Om kvinner, fred og sikkerhet», har man fra norsk side arbeidet for å fremme kvinners deltakelse i freds- og sikkerhetsspørsmål. Siden regjeringen i 2006 vedtok en handlingsplan for resolusjon 1325, videre omtalt i den strategiske planen for kvinner, fred og sikkerhet for 2011–2013, skal et genderperspektiv inngå i alle Forsvarets operasjoner. Arbeidet med å omsette dette kravet til handling videreføres i 2014. Forsvaret skal også legge vekt på forebygging og håndtering av seksualisert vold i væpnet konflikt i tråd med sikkerhetsrådsresolusjon 1820 (2008).

Også i 2014 vil Norge bidra med en genderrådgiver i ISAFs hovedkvarter. Vektlegging av genderperspektivet i alle typer oppdrag og operasjoner betyr at dette perspektivet skal innarbeides i utdanning, trening, øving og operasjonsplanlegging. Det er vesentlig å styrke kompetansen på dette området i Forsvaret.

NATO har de siste årene i økende grad vektlagt genderperspektivet i sine operasjoner. Utnevnelsen av en spesialrepresentant i NATO for kvinner, fred og sikkerhet gir et sterkt signal om hvilken prioritet dette har i alliansen. Spesialrepresentanten vil spille en viktig rolle for å sikre at kvinners rettigheter, rolle og deltakelse i konfliktløsning blir en integrert del av alliansens arbeid. Regjeringen vektlegger at Norge bidrar aktivt i dette arbeidet.

Post 01 Driftsinntekter

Posten videreføres på samme nivå som i saldert budsjett for 2013.

Post 01 Driftsutgifter

Kapitlet omfatter Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon (FAKT), herunder Forsvarets musikk, Forsvarets museer og Forsvarets kommandantskap.

Posten økes nominelt med 7,7 mill. kroner i 2014. I 2014 foreslås bevilgningen styrket på grunn av bidrag til markeringen av grunnlovsjubileet og gjennomføring av Norsk Militær Tattoo. De minste korpsene i Forsvarets musikk skal økes med til sammen fire stillinger i tråd med ambisjonene i Innst. S. nr. 295 (2008–2009) til St. meld. nr. 33 (2008–2009) «Kultur og Forsvaret – Om kulturvirksomheten i Forsvaret frem mot 2020». Det legges for øvrig opp til en videreført satsing på kulturvirksomheten i Forsvaret. De seremonielle aktivitetene i Forsvaret skal fortsatt prioriteres.

Nedenfor følger endringer ift. saldert budsjett for 2013:

Utover den reelle økningen av posten med 4,4 mill. kroner kommer effekten av effektivisering på 1,4 mill. kroner, slik at den faktiske økningen er 5,7 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2013.

Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon (FAKT)

FAKT skal koordinere og styrke kulturvirksomheten under forsvarssjefen. FAKT skal, gjennom kommandantskapene, museene og musikken, tilby et bredt spekter av tiltak og aktiviteter. Planlegging og gjennomføring av 8. mai-arrangementer skal vektlegges også i 2014. Videre vil FAKT ha en viktig rolle i gjennomføringen av Forsvarets bidrag til grunnlovsjubileet i 2014. FAKT vil videreutvikle et nært samarbeid med forsvarsgrenene, for å oppnå optimal effekt av kultur og tradisjonsfeltets utvikling og innsats for Forsvaret.

Forsvarets kommandantskap

De nasjonale festningsverkene er viktige minnesmerker og formidlere av forsvarshistorie. Forsvarsbygg har forvaltningsansvaret og det koordinerende ansvaret for de ulike kulturelle aktiviteter og næringsvirksomhet på festningene. Kommandantene er forsvarssjefens stedlige representant og vil, i samarbeid med Forsvarsbygg, bidra til å sikre festningenes militære egenart og karakter. Festningene på Fredriksten og Kongsvinger vil ha en særskilt rolle i grunnlovsjubileet med oppgradering av utstillinger og militærhistoriske spill. Kommandantskapene og de militære festningskommandantene videreføres.

Forsvarets musikk

Forsvarets musikk består av fem profesjonelle korps som er viktige kulturbyggere gjennom sine opptredener. De minste korpsene i Forsvarets musikk skal økes til sammen med fire stillinger i tråd med ambisjonene i Innst. S. nr. 295 (2008–2009) til St.meld. nr. 33 (2008–2009). De forsvarsinterne seremonielle oppgavene skal fortsatt prioriteres. Seremonier ifm. fullført førstegangstjeneste, markeringer for personell som skal tjenestegjøre, tjenestegjør eller har tjenestegjort i internasjonale operasjoner, Forsvarets minnedag og merkedager skal prioriteres.

I 2014 arrangeres Norsk Militær Tattoo med deltakere fra en rekke allierte og andre land. Norsk Militær Tattoo planlegges også som et viktig bidrag i markeringen av grunnlovsjubileet.

Et materiellinvesteringsprosjektet for anskaffelse av nye instrumenter vil bli gjennomført i 2013/2014. Prosjektet sikrer at militærmusikerne har instrumenter av meget god kvalitet for alle type anledninger.

Forsvarets museer

Forsvarets museumsvirksomhet har en viktig rolle som formidler av militærhistorien, Museene har dessuten en sentral rolle i å synliggjøre Forsvarets betydning i samfunnet. I 2014 vil arbeidet med å modernisere og utvikle formidlings- og publikumsaktiviteten ved Forsvarets museer fortsette. Utstillingen om personell i internasjonale operasjoner, som åpnet i 2012, videreføres, og utvikles i tråd med Norges deltakelse i internasjonale operasjoner, herunder også med web-basert presentasjon.

I anledning Sjøforsvarets 200-årsjubileum våren 2014 vil Marinemuseet åpne en ny permanent utstilling om «Det nye sjøforsvaret». Forsvarets museer vil fortsette å forberede etablering av en permanent utstilling om krigskors, som planlegges åpnet i 2015. Krigskorset, som Norges høyeste utmerkelse, planlegges å bli etablert som egen institusjon på Akershus festning.

Post 72 Overføringer til andre

Stiftelsen Akershus festning for kunst og kultur

Stiftelsen Akershus festning for kunst og kultur (SAKK) ble etablert i 1989. Stiftelsens formål er å styrke kulturell virksomhet på Akershus festning. Samarbeid med andre kulturinstitusjoner står sentralt. Videre har stiftelsen en målsetting om å styrke kunnskapen om Norges historie og å åpne festningsområdet ytterligere for kunst og kulturutfoldelse. Støtten til SAKK videreføres i 2014 på samme nivå som i 2013. I tillegg vil regjeringen i 2014 finansiere oppsetningen av prosjektet «Kongeblod». For 2014 viderefører Forsvarsdepartementet støtten på samme nivå som i 2013.

Nordland Røde Kors Krigsminnemuseum

Som nasjonalt og internasjonalt opplærings- og dokumentasjonssenter utvikler og formidler Nordland Røde Kors Krigsminnemuseum kunnskap om krigen 1940–1945, med særlig vekt på Nord-Norge. Støtten økes med 0,45 mill. kroner ift. 2013.

Post 01 Driftsinntekter

Posten videreføres på samme nivå som i saldert budsjett 2013.

Post 86 Militære bøter

Inntektene gjelder militære bøter.