Del 1
Innledende del

1 Hovedinnledning

1.1 Verdigrunnlag og politisk utgangspunkt på Justis- og beredskapsdepartementets område

Kjernen i Regjeringens politiske prosjekt er å understøtte et samfunn med små forskjeller, der folk opplever deltakelse og tilhørighet i små og store fellesskap, der man har høy grad av tillit til medmennesker og systemer.

Slike fellesskap er tuftet på en velfungerende justispolitikk. For å kunne ha tillit, må vi først være trygge på at:

• Staten sørger for vår sikkerhet.

• Dersom vi blir utsatt for urett, finnes det et rettsvesen som straffeforfølger den som har begått uretten.

• De som har gjort en feil, får anledning til å gjøre opp for seg.

• Sikkerhetstjenestene gjør alt for å forhindre terrorangrep – og at det finnes en beredskap når krisen er et faktum.

Justis- og beredskapsdepartementets viktigste oppgaver er å styrke tryggheten i Norge, sørge for den enkeltes rettssikkerhet og at justissektorens tjenester er tilgjengelige for publikum på en måte som man forventer i dagens samfunn.

1.1.1 Trygghet

Målt i antall anmeldte lovbrudd har kriminaliteten gått ned de siste ti årene – til tross for at det i samme periode har vært en sterk befolkningsvekst. Ungdomskriminaliteten har falt betraktelig de senere årene, mye takket være en målrettet forebyggende innsats. Vinningskriminalitet som tyveri og innbrudd har gått markant ned, fordi politiet har samarbeidet på tvers av distriktsgrenser om å bekjempe omreisende utenlandske vinningskriminelle. Antall anmeldelser av vold i nære relasjoner går opp. Denne økningen er et uttrykk for økt oppmerksomhet og innsats for å begrense vold i nære relasjoner. Det har bidratt til å fjerne tabuene, og gjør at flere våger å anmelde. Antallet narkotikasaker er på sitt høyeste noen gang, blant annet som følge av politiets aktivitet og prioriteringer.

Enkelte deler av den alvorlige kriminaliteten synes å vokse. Kriminalitetsbildet blir mer komplekst og sammenvevd, blant annet gjennom mer grenseoverskridende og organisert kriminalitet. Etterforskningen og iretteføringen av saker blir mer ressurskrevende. Det utfordrer politiets kapasitet, kompetanse og organisering på nye måter. Når samfunn og kriminalitetsbilde endrer seg, må politiet gjøre det samme.

God forebygging er den beste beredskap. Forebygging er å avverge fremtidig kriminalitet. Lokalpolitiet er grunnmuren i det forebyggende arbeidet. Regjeringen vil derfor styrke politiet lokalt. Det lokale politiet har tillit i sitt lokalsamfunn, kjenner de unge som er i faresonen og samarbeider godt med kommune, barnevern og skole. Regjeringen vil styrke dette samarbeidet. For ungdommer som begår alvorlig kriminalitet, skal alternative reaksjonsformer benyttes så langt dette er mulig. Ungdomsstraff er en alternativ, tilpasset reaksjon overfor mindreårige som trer i kraft i 2014. Det vil derfor ansettes ungdomskoordinatorer ved alle konfliktråd.

Det er menneskene som er det lokale politiets viktigste ressurs. Derfor fortsetter Regjeringen å utdanne rekordmange studenter fra Politihøgskolen, og å sette av penger i budsjettet til å ansette dem i politiet.

Når krisen er et faktum, trengs et godt trent apparat som reagerer raskt. Det må sikres at personell med tilstrekkelige ressurser kan nå de fleste innbyggere i Norge innen rimelig tid. Derfor vil Regjeringen styrke politiet lokalt. Regjeringen har endret og styrket den sentrale krisehåndtering og beredskap mot alvorlige hendelser. Regjeringen har gjennomført en lang rekke tiltak og plassert disse inn i en overordnet strategi mot terror i Meld. St. 21 (2012–2013) Terrorberedskap. Politiet og Forsvaret samarbeider tettere enn før, slik at vi får mest mulig trygghet ut av de tilgjengelige ressursene. Dette arbeidet fortsetter i budsjettforslaget for 2014. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å etablere et beredskapssenter for politiet i Oslo og en nasjonal operasjonssentral. I tillegg foreslår Regjeringen å styrke Politiets sikkerhetstjeneste (PST) for bedre informasjonshåndtering og analysekapasitet.

Etterforskning og påtale må ikke fortrenges av arbeidet med beredskap. Regjeringen vil styrke den høyere påtalemyndighet neste år, for å kunne opprettholde normal drift ved embetene og håndtere ekstraordinære aktorater.

For å komme til bunns i årsakene til svikten 22. juli, nedsatte Regjeringen utvalget som i juni leverte NOU 2013: 9 Ett politi – rustet til å møte fremtidens utfordringer (Politianalysen). Det er blitt den grundigste gjennomgangen av norsk politi som noensinne er foretatt.

Analysen beskriver store utfordringer for norsk politi:

• Politiet er ikke riktig organisert for å møte dagens kriminalitet.

• Politidistriktene er for små til å utvikle og utnytte sterke fagmiljøer.

• Det mangler mekanismer for å lære av hverandre på tvers av distriktsgrenser.

Utvalget tilrår derfor to reformer: Én kvalitetsreform og én strukturreform. Slik utvalget ser det, er strukturreformen en forutsetning for å lykkes med kvalitetsreformen.

1.1.2 Tilgjengelighet

I Norge har det vært bred politisk enighet om et desentralisert og lokalt forankret politi med et sivilt preg og et bredt spekter av oppgaver. Politiets oppgaver ble sist behandlet av Stortinget i forbindelse med St.meld. nr. 42 (2004–2005) Politiets rolle og oppgaver.

Politianalyseutvalget mener politiets mange sivile oppgaver fortrenger innsatsen mot kriminalitet, og at politiet derfor kun bør utføre kjerneoppgavene forebygging, kriminalitetsbekjempelse og beredskap – og oppgaver som støtter direkte opp om dette.

Hvis det gjøres endringer i politiets oppgaver, må det sikres at publikum i hele landet fremdeles har god tilgang på alle de sivile tjenestene politiet i dag utfører. Vi må finne gode, helhetlige løsninger for at justissektoren skal fortsette å levere gode tjenester, på en måte som man forventer i 2014.

Satsingen på å utvikle politiets IKT-register fortsetter bl.a. gjennom videre arbeid med Merverdiprogrammet. Merverdiprogrammet er aktiviteter rettet inn mot en fornying av politiets straffesakssystemer. Fornying av systemet vil legge til rette for at ny straffelov kan tre i kraft.

Regjeringen foreslår også IKT-investeringer som styrker sikkerheten ved politiets utstedelse av pass og ID-kort. Det foreslås å øke bevilgningen slik at datalagringsdirektivet og politiregisterloven kan tre i kraft i 2014. Dette er viktige verktøy som gjør politiet bedre rustet til å oppklare alvorlig kriminalitet og håndtere personopplysninger på en bedre måte.

Regjeringen har overført samordningsansvaret for IKT-sikkerhet for sivil side av samfunnet til Justis- og beredskapsdepartementet. Dermed kan departementet se helheten i IKT-sikkerhetsarbeidet på tvers av sektorene, og se det i sammenheng med samfunnssikkerheten for øvrig. I 2014 foreslår Regjeringen blant annet å styrke fagmiljøet for IKT-sikkerhet hos Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

God informasjonssikkerhet er avgjørende for at flere samfunnskritiske tjenester kan digitaliseres og publikum kan tilbys gode løsninger. Brukere av offentlige tjenester må kunne stole på at informasjon og personvern ivaretas på en forsvarlig måte og ha tillit til at systemene er sikre.

1.1.3 Rettssikkerhet

Norske domstoler er blant Europas mest effektive. Regjeringen foreslår å etablere en felles plattform for all saksbehandling i domstolene. Det vil gjøre det mulig å utvikle egne funksjoner ved de ulike rettsinstansene, samtidig som man drar nytte av felles utvikling. Regjeringen foreslår også å sette av midler til sikkerhetstiltak ved Oslo tingrett og Høyesterett.

Trygghet er å bruke den muligheten straffegjennomføringen gir, til å få de domfelte over på en ny kurs, slik at de ikke begår ny kriminalitet når de kommer ut igjen. Regjeringen har over lang tid satset på kriminalomsorgen og innført en tilbakeføringsgaranti. Ifølge en ny rapport fra Arbeidsforskningsinstituttet1 får samfunnet tilbake seks ganger så mye i samfunnsøkonomisk gevinst for hver krone som investeres i tilbakeføringsgarantien.

Det er høyt press på kriminalomsorgen, og mange fengselsplasser tas opp av utenlandske statsborgere. Derfor vil Regjeringen holde trykket oppe i arbeidet med å overføre dem til soning i hjemlandet. Samtidig trengs flere soningsplasser. Regjeringen vil øke bruken av hjemmesoning med elektronisk kontroll og bøtesoning. Regjeringen vil ruste opp fengslene og utdanne flere fengselsbetjenter – kvalifisert personell er avgjørende for å kunne ha en soning med mening.

Regjeringen fører en konsekvent og rettferdig asylpolitikk. Alle asylsøkere skal få en grundig behandling av sine søknader. Personer som har beskyttelsesbehov, skal kunne få asyl i Norge. De som ikke har beskyttelsesbehov, har selv ansvaret for å rette seg etter et avslag. For å unngå at barn blir boende uforholdsmessig lenge i Norge uten oppholdstillatelse, er det avgjørende at asylsøknader blir behandlet raskt. Regjeringen vil fortsette satsingen på utlendingsforvaltningen for å få saksbehandlingstiden ytterligere ned.

1.2 Justissektorens kjerneprosesser og hovedmål

Kjerneprosessene i justissektoren er:

• Forebygging

• Straffesakskjeden

• Samfunnssikkerhet og beredskap

• Migrasjonskjeden

• Sivilrettsprosessene, sikring og utvikling av rettslige rammer

I tillegg har Justis- og beredskapsdepartementet ansvaret for Svalbard.

Hvert av disse områdene omfatter flere saksledd og aktører i justissektoren som må ses i sammenheng når tilstandsvurderinger gis, utfordringer beskrives og tiltak foreslås. For eksempel vil straffesakskjeden måtte ivareta balansen mellom politi, påtalemyndigheten, domstolene og kriminalomsorgen. Det er også viktig å finne rett balanse mellom kjerneprosessene, for eksempel mellom fokus på straffesakskjeden og beredskap. Økt samhandling og effektivisering både i og mellom virksomhetene er nødvendig for en bedre utnyttelse av de samlede ressursene. Justis- og beredskapsdepartementet har i kraft av rollen som etatsleder det overordnede ansvaret for helhetlig og langsiktig forvaltning og utvikling av kjerneprosessene i sektor. NOU 2012: 14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen fremhevet styrket evne til risikoerkjennelse, gjennomføringsevne, IKT-utnyttelse og resultatorientering på alle nivåer i forvaltningen, som sine viktigste anbefalinger etter angrepene 22. juli 2011. Justis- og beredskapsdepartementet har i 2013 etablert et endringsprogram, som videreføres i 2014, for å imøtekomme anbefalingene. Programmet skal bidra til styrket gjennomføringsevne, forbedret styring og samhandling, felles verdigrunnlag og tydelig sikkerhets- og beredskapskultur.

Målsettingene for justissektoren er konkretisert gjennom følgende hovedmål:

• Redusert kriminalitet

• Økt trygghet og styrket samfunnssikkerhet

• Helhetlig og konsekvent innvandrings- og flyktningepolitikk

• Helhetlig og konsistent politikk for polarområdene

• God konfliktløsning

• En mer effektiv og publikumsvennlig justissektor

• God rettssikkerhet for individer og grupper

• Gode og tilgjengelige rettslige rammevilkår for innbyggerne, næringslivet og det offentlige

Hvert hovedmål er operasjonalisert med delmål som omtales nærmere under de enkelte kategoriomtalene i del II.

1.3 Forebygging

Forebygging er et av de viktigste tiltakene innenfor kriminalitetsbekjempelse, og en økt innsats på dette feltet vil ha stor samfunnsøkonomisk effekt gjennom på et tidlig stadium å identifisere utsatte grupper i samfunnet og gi disse en samordnet og god oppfølging. Forebyggingsarbeid innenfor samfunnssikkerhet og beredskap omhandles også i pkt. 1.5.

Hovedmålet innenfor forebygging vil i 2014 være:

• Redusert kriminalitet

1.3.1 Status

Kriminalstatistikken fra Statistisk sentralbyrå viser en nedgang i antall siktede under 21 år. Nedgangen har vart fra 2006 og frem til siste statistikkår 2011. I følge Politidirektoratet, ser den positive utviklingen ut til å fortsette også for 2012.

Antallet voldsanmeldelser er relativt stabilt, men det har vært en økning i antallet anmeldelser om mishandling i familieforhold og i anmeldte seksuallovbrudd. Det er grunn til å anta at dette skyldes at en større andel enn tidligere blir anmeldt.

Unge menn er klart overrepresentert i statistikken over siktede for lovbrudd. For både menn og kvinner er det høyest andel siktede i begynnelsen av tjueårene. Det er derfor grunn til å gi innsats rettet mot barn og unge særlig prioritet i det kriminalitetsforebyggende arbeidet.

1.3.2 Utfordringer

Kriminalitetsbildet er i endring og vi står på flere områder overfor utfordringer som ikke hadde like mye oppmerksomhet tidligere.

Vold i nære relasjoner har et betydelig omfang og er et alvorlig samfunns- og folkehelseproblem. Kartlegginger gjennomført de siste årene anslår at mellom 75 000 og 150 000 personer årlig utsettes for vold i nære relasjoner i Norge. I en kartleggingsrapport avgitt i desember 2012 er det anslått at vold i nære relasjoner koster det norske samfunnet mellom 4,5 og 6 mrd. kroner årlig. Det er fortsatt ønskelig med økt anmeldelseshyppighet for disse sakene.

IKT-kriminalitet utgjør en økende trussel mot kritisk nasjonal infrastruktur, enkeltpersoner samt private og offentlige virksomheter. Det er manglende bevissthet om informasjonssikkerhet og IKT-kriminalitet samtidig som IT-avhengigheten i samfunnet øker. Det er store mørketall mellom faktiske hendelser registrert hos virksomhetene og forhold anmeldt til politiet.

PST vurderer den mest alvorlige terrortrusselen i Norge i dag til å være personer og grupper med et Al-Qaida-inspirert verdensbilde, men at også andre miljøer kan utøve vold mot politiske motstandere, religiøse eller etniske grupper, eller andre minoriteter. PST peker videre i sin trusselvurdering på at enkeltpersoner og små grupper som opererer uavhengig av de organiserte miljøene, representerer en stor og alvorlig utfordring.

1.3.3 Tiltak

Effektiv kriminalitetsforebygging krever et godt samarbeid på tvers av samfunnssektorer. Regjeringen har på en rekke områder styrket samarbeidet mellom ulike aktører for å forebygge kriminalitet.

Politiråd er en viktig modell for formalisert samarbeid mellom ulike aktører i det forebyggende arbeidet og har vist seg å gi gode resultater. Politiråd er etablert i 389 av landets 428 kommuner og målet er at ordningen skal være landsdekkende i løpet av 2014. Handlingsplan for forebygging av kriminalitet ble lagt frem i september 2013 og inneholder en rekke tiltak under flere sektorer for å styrke det forebyggende arbeidet. Handlingsplanen bebuder bl.a. en evaluering av ordningene med KRÅD og Politiråd, herunder en særlig vurdering av forholdet mellom Politiråd og SLT (samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak).

I Meld. St. 21 (2012–2013) Terrorberedskap fremheves betydningen av tidlig forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Den gjeldende handlingsplanen løper ut i 2013 og Regjeringen ønsker derfor å utarbeide en ny handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner har en særlig prioritet for Regjeringen. I mars 2013 la Regjeringen frem den første Stortingsmeldingen om dette temaet med Meld. St. 15 (2012–2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner. Meldingen følges opp med en egen handlingsplan for perioden 2014–2017 som bl.a. legger opp til økt satsing på forskning på årsaker, risikofaktorer og metoder mot vold i nære relasjoner og en ny tilskuddsordning.

For å styrke arbeidet mot voldtekt og sikre god oppfølging av overgrepsutsatte, følger Regjeringen opp Handlingsplan mot voldtekt som gjelder for perioden 2012–2014.

Situasjonen for barn som er utsatt for vold eller overgrep er styrket gjennom etableringen av Statens barnehus. Høsten 2013 ble det etablert to nye barnehus og bemanningen ble økt ved eksisterende barnehus. Regjeringen vil videre følge opp Strategi om vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom som ble lagt frem høsten 2013.

Vold utøves ofte i ruspåvirket tilstand og internasjonal forskning viser en sammenheng mellom skjenketider og alkoholrelaterte skader, ikke minst voldsutøvelse. Sammenhengen mellom alkohol og vold er derfor viktig i det kriminalitetsforebyggende arbeidet og Regjeringen har i flere handlingsplaner fremmet tiltak på dette området.

Det skal utarbeides en nasjonal strategi for bekjempelse av IKT-kriminalitet som skal angi retning og prioriteringer for myndighetenes arbeid med å bekjempe denne typen kriminalitet.

Regjeringen vil videre styrke Nasjonal Sikkerhetsmyndighet i 2014, slik at de kan bygge et sterkere fagmiljø for informasjonssikkerhet og bidra til økt bevisstgjøring og kunnskap. Regjeringen styrker også forskningen på området bl.a. gjennom å styrke fagmiljøet for IKT-sikkerhet ved Høgskolen i Gjøvik.

Regjeringen er opptatt av at barn under 18 år ikke skal fengsles med mindre det er tvingende nødvendig og alle andre tiltak har vært vurdert. Regjeringen vil i 2014 sikre finansiering av de nødvendige stillinger som ungdomskoordinator ved alle landets 22 konfliktråd, slik at den vedtatte ungdomsstraffen kan tre i kraft 1. juli 2014. Ungdomsstraffen vil idømmes av domstolen og skal være et alternativ til ubetinget fengsel og strengere samfunnsstraff for lovbrytere som var mellom 15 og 18 år på handlingstidspunktet.

Styrkingen av konfliktrådene muliggjør også at andre strafferettslige reaksjoner overfor ungdom, ved mindre alvorlig kriminalitet, kan gjennomføres over hele landet.

En arbeidsgruppe nedsatt av Justis- og beredskapsdepartementet avga i september 2011 rapporten Økt bruk av konfliktråd. Der foreslås bl.a. en ny strafferettslig reaksjon, ungdomsoppfølging, for mindre alvorlige lovbrudd som skal ligge inntil og være etter mønster av den nye ungdomsstraffen. Arbeidsgruppens rapport har vært på høring og Regjeringen ønske å legge frem en lovproposisjon om økt bruk av konfliktråd.

1.4 Straffesakskjeden

Straffesakskjeden favner om hele prosessen fra opprettelse av anmeldelse i en straffesak og etterforskning/påtale hos politiet, til en ev. rettsbehandling i domstolene og til straffegjennomføring hos kriminalomsorgen.

Hovedmålene innenfor straffesakskjeden vil i 2014 være:

• Redusert kriminalitet

• Økt trygghet og styrket samfunnssikkerhet

• En mer effektiv og publikumsvennlig justissektor

• God rettssikkerhet for individer og grupper

1.4.1 Status

Kriminalitet er et alvorlig samfunnsproblem som skaper lidelse og tap hos dem som rammes, sprer utrygghet og påfører fellesskapet store kostnader. Det ble anmeldt i underkant av 394 000 lovbrudd i Norge i 2012. Dette var en liten økning fra året før, men på samme nivå som i 2010. Ser man ti år tilbake, har det vært en jevn nedgang i den registrerte kriminaliteten.

NOU 2013: 9 Ett politi – rustet til å møte fremtidensutfordringer (Politianalysen) peker på utviklingstrekk i kriminalitetsbildet som stiller nye krav til politiet. Analysen peker på at det er stor variasjon i resultatene som oppnås internt i politiet, og at det gjennom bedre ledelse, struktur og organisering, er mulig å få betydelig mer politikraft ut av de samlede ressursene politiet har til rådighet.

Regjeringens satsing på å etablere flere fengselsplasser og å øke bruk av straffegjennomføring i samfunnet har ført til en raskere iverksettelse av straff og varetekt. Samlet er soningskøen redusert fra 2 791 ubetingede dommer i juni 2006 til 1 215 per september 2013. Med bakgrunn i politiets økte innsats, særlig knyttet til vinningskriminelle, har behovet for fengselsplasser, ikke minst til varetekt, økt i 2013. Flere varetektsinnsatte og lengre gjennomsnittlig sittetid, både i varetekt og for domssonere, gir et stort press på kapasiteten i kriminalomsorgen.

1.4.2 Utfordringer

Hovedutfordringen for politi- og lensmannsetaten er å sikre et sterkt lokalt politi med tilstrekkelig kapasitet, med riktig kompetanse og oppdaterte verktøy. Det er behov for et politi som er aktive i det forebyggende arbeidet og tilstede der kriminaliteten erfaringsmessig skjer. Kriminaliteten blir mer organisert, grenseoverskridende og kompleks. Det representerer store og til dels nye utfordringer for politi og påtalemyndigheten. Norge er et attraktivt marked for utenlandske kriminelle, noe omfanget av organisert kriminalitet og mobile vinningskriminelle er et uttrykk for.

Hovedutfordringen til påtalemyndigheten er til en hver tid å sikre en målrettet og effektiv straffebehandling av høy kvalitet, og hvor rettssikkerhet og de grunnleggende menneskerettighetene ivaretas best mulig. Sakstilfanget og porteføljen ved statsadvokatembetene er blitt mer ressurskrevende, særlig knyttet til alvorlige straffesaker.

Måloppnåelsen ved Riksadvokatembetet og statsadvokatembetene har vært god de senere årene. Det er imidlertid avdekket til dels betydelige forskjeller i oppgaveløsningen og i resultatene i straffesaksbehandlingen mellom sammenlignbare politidistrikt.

Mange av dagens IKT-systemer i politiet er gamle og uhensiktsmessige. Det er nødvendig å modernisere etatens IKT-systemer, fornye kommunikasjonsløsningene, organisasjons- og styringsstrukturen og utvikle ny kompetanse. God utnyttelse av IKT i politiet forutsetter god ledelse og en organisasjon med tydelig rolledeling og god kompetanse. Satsing på teknologi er et viktig virkemiddel i virksomhetsutviklingen av politiet. Teknologien skal understøtte arbeidsprosessene på en god og hensiktsmessig måte. De senere års arbeid med å utvikle og forbedre politiets IKT-infrastruktur og straffesakssystemene er en del av denne satsingen. Politianalysen støtter de tiltak som er gjort, men det gjenstår fortsatt et betydelig arbeid. Derfor prioriterer Regjeringen økt satsing på IKT i 2014.

Domstolene har opplevd økt saksinngang i perioden. Styrking av domstolene har bidratt til en fortsatt høy grad av måloppnåelse når det gjelder gjennomsnittlig saksbehandlingstid i tingrettene, samtidig som det er variasjon mellom tingrettene. Lagmannsrettene har hatt en mer negativ utvikling, og når ikke målene for gjennomsnittlig saksbehandlingstid. Mye tyder på at det har blitt flere og mer omfangsrike saker de siste årene, med bl.a. mer teknologiske bevis, flere aktører og økt bruk av tolk.

Kriminalomsorgen skal sørge for at domfelte gjennomfører straff på en måte som bygger opp under formålet med straffen, legge til rette for en kriminalitetsfri tilværelse etter gjennomført straff og gi trygghet både for samfunnet, tilsatte og innsatte. Hovedutfordringene for kriminalomsorgen er også i 2014 knyttet til å sikre tilstrekkelig kapasitet, i tillegg til å redusere tilbakefall til kriminalitet etter endt straffegjennomføring. Det har over lengre tid vært en høy kapasitetsutnyttelse i fengslene. Første halvår 2013 var kapasitetsutnyttelsen på ca. 96 pst. Et så høyt belegg over lang tid er utfordrende, både for tilsatte og innsatte. På sikt er det en målsetting å redusere den gjennomsnittlige kapasitetsutnyttelsen til 90 pst. Dette kan gjøre det lettere å stille varetektsplasser til rådighet for politiet, og vil bedre innholdet i straffegjennomføringen og øke sikkerheten for tilsatte og innsatte.

1.4.3 Tiltak

Politianalysen har vært på bred høring med frist 1. oktober 2013. Utredningen og høringen skal gi grunnlag for en langsiktig plan for videre utvikling av politiet. På flere områder er oppfølgingen allerede i gang og departementet har etablert et eget prosjekt for oppfølging av Politianalysen og høringen. Det er dermed lagt et godt grunnlag for endringene i norsk politi i årene som kommer.

Etter departementets vurdering er det behov for å bedre måloppnåelsen i politiet på flere områder. Først og fremst når det gjelder responstid og kompetanseutvikling. Oppklaringsprosent og saksbehandlingstid for voldssaker med fastsatt tidsfrist må bli bedre.

Regjeringen vil sikre at politi og påtalemyndigheten har tilstrekkelig bemanning og kompetanse for de oppgaver som skal utføres. Studentopptaket til Politihøgskolen er økt fra 360 til 720 siden 2005. Opptaket på 720 studenter foreslås videreført i 2014. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 164,1 mill. kroner for at politiet skal kunne tilby jobb til nyutdannede fra Politihøgskolen i 2014. Dette er også gjort tidligere år, og erfaringsmessig har de aller fleste av de uteksaminerte jobb i politiet før det har gått ett år etter endt studie. Av de som gikk ut av Politihøgskolen i 2012 med bestått eksamen, hadde 94 pst. fått jobb i politiet ett år etter. Politidekning per 1 000 innbyggere vil øke også i 2014.

For å bidra til rask og effektiv straffeforfølgning, styrke fagledelsen av straffesaksbehandlingen i politidistriktene og bedre rammebetingelsene for å kunne rekruttere og beholde dyktige medarbeidere, foreslår Regjeringen å styrke Den høyere påtalemyndighet med 15 mill. kroner.

Regjeringen foreslår å øke satsingen på IKT i politiet. I Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2014 foreslås det 200 mill. kroner til ikrafttredelse og oppfyllelse av politiregisterloven, anskaffelse av nytt saksbehandlersystem og ny leverandøravtale for pass og innføring av Nasjonalt ID-kort med eID. Forslag til økt bevilgning skal også gi rom for å sikre nødvendige forberedelser i 2014 til Merverdiprogrammet. En særskilt bevilgning til ovennevnte formål vil kunne medføre at politiet også kan prioritere andre IKT-tiltak.

EUs datalagringsdirektiv har stor betydning for politiets muligheter for å forebygge og bekjempe alvorlig kriminalitet. Rask teknologisk utvikling gir nye arenaer for kriminelle. Politiet må ha anledning til effektivt å bekjempe kriminalitet på disse arenaene. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til gjennomføring av datalagringsdirektivet i norsk rett med totalt 233 mill. kroner i 2014. Det vil bli fremmet egen proposisjon for Stortinget høsten 2013 med forslag til kostnadsfordelingsmodell mellom ekomtilbyderne og staten.

Regjeringen vil møte økt saksinngang til domstolene gjennom å videreutvikle dagens IKT-løsninger. Dette vil effektivisere og bedre kvaliteten på saksbehandlingen. Regjeringen foreslår å styrke bevilgningen til domstolene med 38 mill. kroner til utvikling av saksbehandlingsløsninger.

Regjeringen har, som lovet i Soria Moria-erklæringen, styrket kriminalomsorgen med økt kapasitet, mer bemanning og bedre innhold i straffegjennomføringen. Kapasiteten er også styrket gjennom en satsing på økt straffegjennomføring i samfunnet. Det foreslås å gjøre straffegjennomføring med elektronisk kontroll landsdekkende fra 2014.

Regjeringen foreslår å utvide straffegjennomføringskapasiteten ytterligere i 2014. I tillegg til innføringen av elektronisk kontroll som varetektssurrogat fra 1. januar 2014, foreslås det å bevilge 39,5 mill. kroner til utvidelse av straffegjennomføring med elektronisk kontroll med 105 plasser. Det foreslås også å bevilge 19,5 mill. kroner til innføring av bøtetjeneste fra 2014.

Regjeringen har besluttet prosjektering av ny kapasitet med inntil 300 plasser i Agderfylkene. En konseptvalgutredning for Østlandet skal påbegynnes.

Regjeringen vil også sikre nok fagutdannet personell i kriminalomsorgen og foreslår å øke klasseopptaket ved Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) med én klasse i 2014. Det legges opp til et klasseopptak på sju klasser, tilsvarende om lag 175 aspiranter.

Regjeringen foreslår å bevilge 50 mill. kroner under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett til ekstraordinært vedlikehold av fengslene.

1.5 Samfunnssikkerhet og beredskap

Et trygt samfunn for alle forutsetter at hensynet til samfunnssikkerhet og beredskap integreres i alle deler av samfunnet. Et bredt og sammensatt risiko- og trusselbilde illustrerer utfordringene i samfunnssikkerhetsarbeidet. Norge har de siste årene vært utsatt for blant annet terrorangrep, flom kombinert med svikt i telenettet, ekstremvær, spredning av vulkanaske og pandemi.

I Meld. St. 29 (2011–2012) Samfunnssikkerhet er det et mål for Regjeringen at befolkningen skal oppleve stor grad av trygghet for liv, helse og viktige verdier gjennom:

• effektivt å forebygge og om mulig forhindre uønskede hendelser som kan true liv, helse, viktige verdier og myndighetsfunksjoner og andre kritiske samfunnsfunksjoner

• å sikre en effektiv beredskap og operativ evne og kapasitet til å håndtere alvorlig kriminalitet, kriser og ulykker

• å sikre god evne til raskt å gjenopprette samfunnskritiske funksjoner dersom uønskede hendelser ikke har latt seg forebygge

• å sikre en god læring på grunnlag av inntrufne hendelser og øvelser.

Hovedmålet innenfor arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap vil i 2014 være:

• Økt trygghet og styrket samfunnssikkerhet

1.5.1 Status

Beredskapen er styrket. Regjeringen har gjennomført en rekke tiltak for å styrke sikkerheten og beredskapen i samfunnet. Nytt riksalarmsystem og nytt system for masseinnkalling av mannskaper i politiet er innført. Ved operasjonssentralene er det innført en minimumsbemanning på to personer. I tillegg har politiet tatt i bruk verktøyet Mobiliti, som gir mobil tilgang til politiets registre. Sammenkoblingen mellom de to høygraderte nettene til Forsvaret og PST er ferdigstilt. Utbyggingen av Nødnett pågår i tråd med planen og skal være ferdig innen utgangen av 2015. I redningshelikopteranskaffelsen har det 1. halvår 2013 vært gjennomført evalueringer av tilbudene, og det har siden sommeren 2013 pågått forhandlinger. Leverandør av nye redningshelikoptre skal være på plass i løpet av 2013.

Justis- og beredskapsdepartementet styrker sitt arbeid med analyser og planer. Nasjonalt risikobilde (NRB) presenterer katastrofehendelser som har lav sannsynlighet, men som vil ha svært store konsekvenser dersom de inntreffer. Disse inngår som et felles planleggingsgrunnlag for departementene og i øvelsesvirksomhet. Sivil nasjonal øvelse (SNØ), Barents Rescue og GEMINI er øvelser som er gjennomført i 2013. Tverrsektorielle problemstillinger er ivaretatt og flere departementer har deltatt. Formålet er et helhetlig og koordinert samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid som bidrar til å styrke samfunnets evne til å forebygge kriser og styrke evnen til å håndtere kriser som oppstår.

For å understøtte Regjeringens mål, ble det fastsatt en ny kgl.res. om departementenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, Justis- og beredskapsdepartementets samordningsrolle, tilsynsfunksjon og sentral krisehåndtering 15. juni 2012. I denne resolusjonen styrkes departementets virkemidler i utøvelsen av samordningsrollen og krav til det enkelte departements samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid. Det er Justis- og beredskapsdepartementets rolle å påse at øvrige departementer systematisk arbeider med å ha oversikt over risiko, gjennomfører målrettede tiltak, utvikler solide beredskapsplaner og øver jevnlig. Økte tilsyns- og samordningsoppgaver vil kreve at departementet både har høy kompetanse og tilstrekkelig kapasitet til å analysere robusthet og sårbarhet i kritiske samfunnsfunksjoner og har en solid organisasjon for krisehåndtering.

Justis- og beredskapsdepartementet fikk ved kgl.res. 22. mars 2013 samordningsansvaret for forebyggende IKT-sikkerhet i sivil sektor. Justis- og beredskapsdepartementet har overtatt samordningsansvar for forebyggende IKT-sikkerhet for bl.a. å se området i sammenheng med samfunnssikkerhet for øvrig. Departementet vil videreutvikle denne rollen. Ansvaret omfatter å utforme nasjonal politikk og nasjonale krav på IKT-sikkerhetsområdet. I Nasjonal strategi for informasjonssikkerhet utgitt i desember 2012, fremgår overordnede mål og strategiske prioriteringer for informasjonssikkerhetsarbeidet. Dette danner grunnlag for Regjeringens prioriterte tiltak for 2014.

1.5.2 Utfordringer

Risiko- og trusselbildet samfunnet står overfor er bredt og sammensatt, og det er stort behov for samarbeid på tvers av ulike ansvarsområder. Dette gjelder både forebyggende beredskapsarbeid, analyse og krisehåndtering. Bedre ledelse, samhandling, kultur, holdninger og en bedre og mer overordnet styring av underliggende virksomheter vil være hovedutfordringer også i årene som kommer. Dessuten skal evnen til å håndtere store uforutsette hendelser med gjensidige avhengigheter styrkes gjennom systematisk arbeid med å utvikle kompetanse, erfaringslæring, arbeidsprosesser og organisering.

Domstolene har de siste årene hatt en økning i rettssaker med alvorlige forbrytelser og høyt konfliktnivå. Dette medfører utfordringer for sikkerhetssituasjonen.

Det er avgjørende at de enkelte virksomheter har kontinuerlig oppmerksomhet på forsvarlig sikring av egne bygg og kritisk infrastruktur for øvrig. Innrapporteringen til departementet av skjermingsverdige objekter innen justissektoren pågår. Departementet vil følge opp dette videre i 2014.

1.5.3 Tiltak

Meld. St. 21 (2012–2013) om terrorberedskap inneholder en overordnet strategi for å forebygge og håndtere terror i Norge og mot norske interesser og nordmenn i utlandet, samtidig som det gjøres rede for Regjeringens tiltak for å styrke evnen til å håndtere terrorangrep. I akuttfasen vil de tilgjengelige ressursene i hovedsak være den ordinære politistyrken. En god grunnberedskap tilsier derfor nærhet til hendelser, og at de som er først på stedet har den riktige kompetansen.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til grunnberedskapen i politiet med 68,3 mill. kroner. Beløpet tilsvarer merbehov i 2014 til å øke grunnberedskapen i politiet i tråd med Prop. 77 S (2012–2013), jf. Meld. St. 21 (2012–2013). I 2014 skal 200 ekstra tjenestemenn gis opplæring for deltakelse i politidistriktenes utrykningsenheter (IP3). Innsatspersonell med våpengodkjenning (IP4) skal trene åtte timer mer på å håndtere «skyting pågår» situasjoner, og det er innført minimumsbemanning ved operasjonssentralene.

Regjeringen foreslår å bevilge 60 mill. kroner under Statsbyggs budsjettkapittel til prosjektering av nytt beredskapssenter for de nasjonale beredskapsressursene på Alna i Oslo.

Muligheten for helikopterbistand fra Forsvaret ved alvorlige hendelser er vesentlig styrket siden 2011. Det er imidlertid visse begrensninger, og Justis- og beredskapsdepartementet vil på bakgrunn av dette ta initiativ til en utredning av helikopterberedskapen. Ordningene med helikopterberedskap ved bruk av Forsvarets Bell 412 på Rygge og Bardufoss videreføres i 2014. Politiet kan anmode om bistand til transportstøtte fra Sea king redningshelikoptrene ved akutte situasjoner med stor fare for liv og helse.

Regjeringen har økt bevilgningene til Politiets sikkerhetstjeneste (PST) de siste årene for å forebygge terror og ivareta livvakttjenesten. Regjeringen foreslår også å øke bevilgningen til PST med til sammen 63,7 mill. kroner i 2014 til bl.a. å etablere et bedre system for førstehåndsbearbeidelse og vurdering av informasjon som kommer inn til PST. Forslaget dekker også videreføring av en styrket livvakttjeneste fra 2013.

Det er viktig at rettsbygningene er tilstrekkelig sikret. Sikkerhets- og adgangskontroll vil sikre ansatte og brukere mot innføring av gjenstander som kan skade andre. Dette vil skape trygghet for gjennomføringen av alle typer saker. Regjeringen foreslår å bevilge 4,7 mill. kroner til etablering av sikkerhets- og adgangskontroll i Høyesteretts hus. Regjeringen foreslår å bevilge 33,3 mill. kroner til etablering av sikkerhets- og adgangskontroll i Oslo tinghus.

Justis- og beredskapsdepartementet har det overordnede administrative samordningsansvar for land-, sjø- og flyredningstjenesten i Norge. Gjennom kgl.res. 13. september 2013 har departementet fastsatt ny instruks for redningstjenesten, slik at den bedre reflekterer dagens faktiske organisering og situasjon ved Hovedredningssentralen (HRS) og de underlagte lokale redningssentraler. Departementet vil legge til rette for å videreføre det brede samvirket innen redningstjenesten både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Nasjonal utbygging av Nødnett er en viktig satsing innen samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet. Utbyggingen pågår og Nødnett skal være landsdekkende innen utgangen av 2015. Nødnett er tatt i bruk på det sentrale østlandsområdet og håndterer om lag 500 000 samtaler i nødetatene brann, helse og politi. Hovedredningssentralen og redningshelikoptrene skal bli brukere av Nødnett. Frivillige organisasjoner utgjør et viktig fundament i redningstjenesten, og Regjeringen foreslo derfor i 2013 at disse skulle tas opp som brukere av Nødnett. Satsingen innebærer at staten dekker førstegangsinvesteringen i brukerutstyr og kostnadene knyttet til drift av løsningen. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen med 9,8 mill. kroner i 2014.

Det er besluttet å gå til anskaffelse av inntil 16 nye allværs søk- og redningshelikoptre i 10-20 tonnsklassen med tilhørende reservedeler, utstyrs- og treningspakker til Fastlands-Norge. Med inngåelse av kontrakt for nye redningshelikoptre i 2013 planlegges de nye helikoptrene innfaset innen 2020. For å opprettholde dagens kapasitet hva angår redningshelikopterkapasitet, er det iverksatt et omfattende vedlikeholds- og modifiseringsprogram for dagens Sea King-redningshelikoptre som skal pågå frem til 2020.

Nasjonal strategi for informasjonssikkerhet utgitt i desember 2012 danner grunnlag for Regjeringens prioriterte tiltak innenfor IKT-sikkerhet i sivil sektor for 2014. For å utøve samordningsrollen foreslår Regjeringen at det bevilges midler til å bygge opp et fagmiljø rundt IKT-sikkerhet i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) og forskning på feltet.

1.6 Migrasjonskjeden

Migrasjonskjeden beskriver prosessen fra en asylsøkers/innvandrers ankomst til Norge og videre gjennom saksbehandling og vedtak hos politi, Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) og til slutt effektuering av vedtak, enten gjennom retur eller bosetting i kommunene.

Hovedmålene innenfor migrasjonskjeden vil i 2014 være:

• En helhetlig og konsekvent innvandrings- og flyktningepolitikk.

• En mer effektiv og publikumsvennlig justissektor.

• God rettssikkerhet for individer og grupper.

1.6.1 Status

I 2012 var nettoinnvandringen til Norge på 47 300 personer, det høyeste noensinne.

Per 31. august 2013 har det kommet i underkant av 7 900 asylsøkere til Norge, om lag 30 pst. økning sammenlignet med de åtte første månedene i 2012. Antall asylsøknader til Norge økte sommeren 2012, med en ny vekst sommeren 2013.

Per 31. desember 2012 bodde 4 900 personer i mottak med utreiseplikt, det samme som ved utgangen av 2011. Per 31. desember 2012 satt det 3 800 personer i mottak som ventet på å bli bosatt, en fordobling siden utgangen av 2011.

Målsettingen er at gjennomsnittlig saksbehandlingstid skal være seks måneder i hver instans.

De senere årene har Regjeringen økt satsingen på returarbeid. Antallet tvangsreturer er mer enn fordoblet fra 2006 til 2012. I 2012 ble det uttransportert 1 359 straffedømte, en økning på 33 pst. fra 2011 og 101 pst. fra 2010.

1.6.2 Utfordringer

Antall syrere som flykter eller blir fordrevet internt øker stadig. Ved inngangen til 2013 var det over 4 millioner internt fordrevne i Syria. UNHCR frykter at mer enn 3 millioner personer vil flykte fra Syria i 2013.

Økningen i asylankomster skaper utfordringer for saksbehandling, mottakssystemet og bosetting. Manglende returer av personer med utreiseplikt og manglende bosetting av personer med innvilget oppholdstillatelse, skaper press på mottakssystemet. Utlendingsforvaltningen har for flere sakstyper lengre saksbehandlingstid enn ønskelig. Samlet saksbehandlingstid for søknader om beskyttelse som blir behandlet i to instanser er for lang.

1.6.3 Tiltak

Regjeringen foreslår en tilleggskvote på 1 000 flyktninger fra Syria og å øke bevilgningen med 7,6 mill. kroner.

I 2013 ble bevilgningen til UNE styrket for bl.a. å øke saksbehandlingskapasiteten. I revidert nasjonalbudsjett 2013 ble UDI styrket som følge av økt prognose for asylankomster. Budsjettøkningen foreslås videreført i 2014. Programmer og stønadsordninger for assistert frivillig retur foreslås videreført. Politiet skal fortsatt prioritere uttransport av straffedømte. Tilskudd til vertskommuner for statlige mottak for asylsøkere og flyktninger foreslås økt med 40 mill. kroner.

1.7 Sivilrettsprosessene, sikring og utvikling av rettslige rammer

Sivilrettsprosessene, sikring og utvikling av rettslige rammer, innebærer arbeid innenfor konfliktløsning, rettshjelp, erstatninger og lovarbeid.

Hovedmålene innenfor sivilrettsprosessene og lovarbeid vil i 2014 være:

• Redusert kriminalitet

• God konfliktløsning

• En mer effektiv og publikumsvennlig justissektor

• God rettssikkerhet for individer og grupper

• Gode og tilgjengelige rettslige rammevilkår for innbyggerne, næringslivet og det offentlige

1.7.1 Status

Tilgjengelige og effektive domstoler som treffer avgjørelser av høy kvalitet, er vesentlig for den enkeltes rettssikkerhet og for allmennhetens tillit til rettsvesenet. Innbyggerne skal ha god tilgang til domstolene, og sakene skal behandles raskt. Det er viktig med effektiv ressursbruk og bruk av alternative tvisteløsningsmekanismer som mekling og konfliktråd. Som en viktig del av rettspleien, tilbyr konfliktrådene mekling, tilrettelagte møter og stormøter mellom parter i konflikter som skyldes straffbare forhold eller sivile uoverensstemmelser av rettslig eller utenomrettslig art. Regjeringen ønsker gode veilednings- og konfliktløsningstilbud på lavest mulig nivå. Jo tidligere en konflikt løses, desto rimeligere blir saken for alle parter. Dette vil også bidra til å forebygge ny kriminalitet, spesielt barne- og ungdomskriminalitet. Det er et overordnet mål at mekling, tilrettelagte møter og stormøter skal gjøres tilgjengelig for alle berørte, i alle saker og på alle nivåer i straffesakskjeden.

Justis- og beredskapsdepartementet har, i tråd med Stortingets ønske, evaluert tvisteloven. Evalueringsrapporten ble lagt frem sommeren 2013 og den viser at målene med tvisteloven for en stor del er nådd, men ikke fullt ut. Betydelig reduksjon av sakskostnadene i tingrettene og innføring av småkravprosessen har bedret tilgangen til domstolene. Kvaliteten i saksbehandlingen er også bedret, ved at sakene blir bedre forberedt og belyst, samtidig som prosessen oppleves ryddigere. Prosessen er, både i tingrettene og lagmannsrettene, blitt mer effektiv og dommerne styrer sakene mer aktivt enn før, selv om antallet rettsmøtetimer ikke er redusert i henhold til målsetningen. Departementet legger til grunn at loven har medført et betydelig løft for domstolenes behandling av sivile saker, og evalueringen viser at vi har en tilpasningsdyktig dommerstand.

Fylkesmannsembetene overtok ansvaret for vergemålsforvaltningen i første instans ved ikrafttredelse av ny vergemålslov 1. juli 2013. Samtidig ble umyndiggjørelsesloven fra 1898 og vergemålsloven fra 1927 opphevet og overformynderiene i kommunene lagt ned. Ikrafttredelse av den nye vergemålsloven gjorde det mulig for Norge å ratifisere FN-konvensjonen av 13. desember 2006 om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne 3. juni 2013. Den nye vergemålsloven skal sørge for et mer moderne og fremtidsrettet regelverk som gir økt rettssikkerhet og økt respekt for den enkelte persons verdighet, integritet og selvbestemmelse. Bakgrunnen for oppgaveoverføringen fra kommunene til staten var behovet for mer likebehandling i landet og økt profesjonalisering av vergemålsforvaltningen.

1.7.2 Utfordringer

I ikrafttredelsesproposisjonen til tvisteloven ble det uttalt at måltallene var ambisiøse og foreløpige og at den videre utviklingen ville vise realismen i dem. Målet om at tiden i hoved- og ankeforhandlinger skulle reduseres med 30 pst. har vist seg noe høyt. Ettersom loven tilsikter en forholdsvis omfattende kulturendring i behandlingen av sivile saker, vil dessuten enkelte mål trenge noe mer tid for å nås.

En vellykket vergemålsreform beror i stor grad på at fylkesmannsembetene som ny førsteinstans i vergemålssaker, lykkes i sine oppgaver. Et viktig element i vergemålsreformen har vært utvikling av en ny IKT-løsning for saksbehandlingen (vergemålsapplikasjonen). Utvikling av vergemålsapplikasjonen har vist seg å være langt mer krevende enn forventet. Dette har ført til økende restanser og økt pågang hos fylkesmennene og hos Statens sivilrettsforvaltning. Det er helt avgjørende at utfordringene med dataløsningen løses raskt og at brukerne ikke blir skadelidende som følge av overgangen fra kommunalt overformynderi til vergemål. Det er Regjeringens mål at Fylkesmannen skal være en god førstelinjetjeneste i fylket.

1.7.3 Tiltak

Arbeidet med implementering av vergemålsreformen vil fortsette ut 2013 og i 2014. Viktige områder vil være å sikre en rask videreutvikling av dataløsningen (vergemålsapplikasjonen) og å fortsette arbeidet med å bygge opp høy vergemålsfaglig kompetanse i den nye organisasjonen. Den sentrale vergemålsmyndigheten vil ha et særlig ansvar for å vurdere løpende hvordan vergemålsordningen fungerer og om det er behov for tilpasninger i regelverket. Disse vurderingene skal forankres i relevant erfaringskunnskap innhentet gjennom dialog med aktuelle bruker- og pårørendeorganisasjoner.

Dataløsningen for vergemålsordningen skal videreutvikles og tilrettelegge for sikker digital samhandling og dokumentutveksling mellom sentral og lokal vergemålsmyndighet, og mellom vergemålsforvaltningen og verger/personer med verge.

Videre oppfølging av tvistelovevalueringen er til vurdering i departementet.

1.8 Svalbard

Nordområdene er i politisk plattform for flertallsregjeringen 2009–2013 utpekt som det viktigste strategiske satsingsområdet, i utenrikspolitikken. Det er i den forbindelse utarbeidet en egen nordområdestrategi. Svalbard er en viktig del av nordområdene, og en fortsatt satsing på Svalbard bidrar til å markere vår tilstedeværelse i nordområdene.

I St.meld. nr. 22 (2008–2009) Svalbard foretas en helhetlig gjennomgang og vurdering av norsk svalbardpolitikk sett opp mot målene, prioriteringene og virkemidlene som gjelder spesielt for Svalbard. Det legges opp til en fortsatt stabil og forutsigbar myndighetsutøvelse på øygruppen, og det legges til rette for et fortsatt robust samfunn i Longyearbyen. Justis- og beredskapsdepartementet som har koordineringsansvar i norske polarområder – både i Arktis og Antarktis – har følgende hovedmål:

• Helhetlig og konsistent politikk for polarområdene. Dette inkluderer også Svalbard.

1.8.1 Status

Sysselmannen er Regjeringens øverste representant på øygruppen og har rolle som både politimester og fylkesmann. Rednings- og beredskapsfunksjonen er svært sentral i politimesterrollen. Bevaring av den unike natur- og kulturarven på Svalbard, og å sikre at næringsvirksomhet, ressursutnyttelse og forskning skjer innenfor de rammene hensynet til bevaring av Svalbards naturmiljø og kulturminner setter, er sentrale oppgaver i fylkesmannsrollen. Longyearbyen lokalstyre har oppgaver på linje med kommuner på fastlandet med en del unntak. Sentrale oppgaver er skole, barnehage, samfunnstjenester rettet mot barn og unge, samfunns- og arealplanlegging, sikker levering av energi samt bygging og vedlikehold av infrastruktur.

1.8.2 Utfordringer

Sysselmannen har de senere årene opplevd en økning i oppgaver både i omfang og kompleksitet. Økningen har skjedd både grunnet økt aktivitetsnivå generelt (flere innbyggere, økt turisme og økt forskningsaktivitet), men også fordi svalbardsamfunnet utvikler seg i retning av å bli mer likt fastlandet på mange områder. Regjeringen legger vekt på at det rettslige rammeverket for Svalbard skal være mest mulig likt fastlandet. Spesielle forhold gjør at det likevel vil være behov for en særskilt vurdering av om og på hvilken måte lover gjøres gjeldende på Svalbard. Bl.a. må velferds- og rettighetslovgivning vurderes i lys av Svalbardtraktatens statuering av en lik rett til adgang og opphold på øygruppen for borgere av traktatparter. Longyearbyen skal heller ikke være et livsløpssamfunn eller ha et tjenestetilbud på nivå med fastlandskommuner.

1.8.3 Tiltak

Som en konsekvens av Regjeringens nordområdesatsing, økt aktivitet på Svalbard og i de nærliggende havområdene samt utvidet ansvarsområde i Arktis, har Stortinget etter forslag fra Regjeringen vedtatt at Sysselmannen fra 2014 skal ha to store likeverdige helikopter. Dette vil bidra til å styrke redningsberedskapen ved at helikoptrene har lengre rekkevidde, større lasteevne, moderne søkeutstyr og bedre kommunikasjons- og sikkerhetsutstyr. For å få tilfredsstillende hangarforhold for helikoptrene fra 2014, bygges det en ny hangar. Fra sesongen 2014 har Sysselmannen inngått ny kontrakt for tjenestefartøy. Fartøyet er helt avgjørende i de årlige inspeksjonene av øygruppa og generelt i Sysselmannens utøvelse av myndighet på øygruppa. Fartøyet vil i interaksjon med helikoptrene gi en mer robust beredskap på Svalbard. Videre blir det foreslått å styrke Sysselmannen med tre politistillinger fra 1. juli 2014. Dette vil sette Sysselmannen bedre i stand til å løse nye og større utfordringer på rednings- og beredskapsområdet og i inspeksjonsøyemed. Miljøverndepartementet foreslår å rammeoverføre midler til 1 ½ nye stillinger ved Sysselmannens miljøvernavdeling. Sysselmannens administrasjonsbygg er for lite, og arbeidet med en utvidelse av bygget er igangsatt. Bygget skal etter planen ferdigstilles i 2014. Gjennom utvidelsen vil det også etableres stabsrom til bruk når det etableres krisestab.

Sikker leveranse av kraft og strøm er avgjørende for et velfungerende lokalsamfunn. Longyearbyen lokalstyre er ansvarlig for en sikker leveranse av varme og energi i lokalsamfunnet. Klima- og forurensingsdirektoratet har pålagt Longyearbyen lokalstyre et rensekrav for det kullfyrte energiverket i Longyearbyen. Det ble i budsjettene for 2012 og 2013 bevilget midler til oppstart av byggearbeidene og i budsjettet for 2014 foreslås det å øke bevilgningen slik at prosjektet blir fullfinansiert. Våren 2013 forelå en tilstands- og levetidsvurdering av energiforsyningen i Longyearbyen. Denne viser at nåværende kraftverk kan videreføres i om lag 25 år til, men at det er et sterkt behov for å foreta en del oppgraderinger og investeringer i kraftverket for å sikre leveransen av strøm og varme og forlenge levetiden slik analysen viste. Longyearbyen lokalstyre vil derfor igangsette deler av denne viktige oppgraderingen allerede høsten 2013, og arbeidet med å rense kraftverket vil etter planen tas opp igjen i 2014/2015 som en del av det totale arbeidet som må gjennomføres.

1.9 Anmodningsvedtak i stortingssesjonen 2012–2013

• Vedtak nr. 83, 4. desember 2012

• Vedtak nr. 417, 19. mars 2013

• Vedtak nr. 515, 6. juni 2013

Det vises til nærmere omtale under kategoriomtalene og i del III.

Utgifter fordelt på kapitler

Inntekter fordelt på kapitler