Programkategori 06.10 Administrasjon

Utgifter under programkategori 06.10 fordelt på postgrupper

Utgifter under programkategori 06.10 fordelt på kapitler

1 Innledning

Justis- og beredskapsdepartementet skal være et faglig sekretariat for politisk ledelse og sørge for utvikling og gjennomføring av Regjeringens politikk.

Overordnet styring av underliggende virksomheter er en omfattende oppgave for departementet. I justis- og beredskapssektoren er det omlag 23 000 årsverk fordelt på henholdsvis 21 underliggende og tilknyttede virksomheter som hver for seg stiller ulike krav til departementets arbeid og ledelse. Departementet har blant annet ansvar for rettsvesenet, kriminalomsorgen, politi- og påtalemyndigheten, redningstjenesten, samfunnssikkerhet- og beredskap og utlendingsmyndigheten. Samtidig har departementet forvaltningsansvar for om lag 150 lover, og er klageinstans i forvaltningssaker. Ansvaret for samordning av norsk politikk i polarområdene og Svalbardbudsjettet ligger også til departementet. Departementet som virksomhet utgjør 389 årsverk fordelt på ni avdelinger og to enheter. Målsetningene for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår av tabellen under.

Hoved- og delmål for programkategori 06.10 Administrasjon

Under denne kategorien utdypes de viktigste områdene i Justis- og beredskapsdepartementets arbeid for effektiv styring og videreutvikling av departementets roller som faglig sekretariat for politisk ledelse, etatsleder for en rekke etater, samt som samordningsdepartement for forvaltningens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap og som forvaltningsorgan.

2 Generelle utviklingstrekk og hovedutfordringer

22. juli-kommisjonens anbefalinger har i stor grad gitt retning for Justis- og beredskapsdepartementets prioriteringer i 2013, og vil være styrende også i 2014. Justis- og beredskapsdepartementet har, blant annet som følge av 22. juli-kommisjonens påpekninger og anbefalinger, satt arbeidet med sikkerhet og beredskap høyere på agendaen. Departementet har fått en tydeligere tilsyns- og samordningsrolle for å påse at øvrige departementer systematisk arbeider med risikooversikt, gjennomfører målrettede tiltak, utvikler solide beredskapsplaner og øver jevnlig. Økte tilsyns- og samordningsoppgaver vil kreve at departementet både har høy kompetanse og tilstrekkelig kapasitet til å analysere robusthet og sårbarhet i kritiske samfunnsfunksjoner samt har en solid organisasjon for krisehåndtering.

Perioden etter 22. juli 2011 har vært krevende, og preget departementets arbeid i tiden etter angrepene. NOU 2012: 14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen pekte på flere svakheter i departementets rolleutøvelse, og mente at hovedutfordringene etter 22. juli knytter seg til holdninger, kultur og lederskap. De viktigste anbefalingene var at ledere på alle nivåer i forvaltningen systematisk arbeider med å styrke sine egne og organisasjonens grunnleggende holdninger og kultur knyttet til:

• risikoerkjennelse

• gjennomføringsevne

• samhandling

• IKT-utnyttelse

• resultatorientering

Det er etablert et endringsprogram for å følge opp hovedkonklusjonene i 22. juli-kommisjonens rapport. Programmet skal bidra til at Justis- og beredskapsdepartementet:

• Etablerer en kultur preget av gjennomføringsevne der ledere og medarbeidere er kontinuerlig opptatt av forbedring og videreutvikling.

• Videreutvikler et strategisk og resultatorientert lederskap og styrket medarbeiderskap.

• Etablerer felles verdigrunnlag, visjon og mål.

• Forbedrer styring og samhandling internt og opp mot virksomhetene.

• Utvikler en tydelig sikkerhets- og beredskapskultur for å ivareta ansvaret for samfunnssikkerhet på best mulig måte.

Kommisjonen peker på at det er et lederansvar å endre kultur og holdninger. Dette skal komme tydelig til uttrykk i den strategiske styringen av underliggende virksomheter og i oppfølgingen av øvrige departementer og sektorer.

Med et godt kunnskapsgrunnlag om samfunnstrusler og sårbarhet vil Justis- og beredskapsdepartementet svare på utfordringene. Ledelse og styringssignaler skal være preget av klare mål og risikobevissthet, samt erfaringsbaserte planer for beredskap.

3 Hovedmål: Økt trygghet og styrket samfunnssikkerhet

3.1 Delmål: Sikre kritiske samfunnsfunksjoner og kritisk infrastruktur

3.1.1 Resultater og tilstandsvurdering

Justis- og beredskapsdepartementet har fått økt bevilgning til å styrke arbeidet med sikkerhet og beredskap. Med virkning fra 1. desember 2012 ble avdeling for krisehåndtering og sikkerhet (AKS) opprettet. Avdelingen omfatter Krisestøtteenheten (KSE) og Sikkerhetsenheten, og har som hensikt å styrke departementets systematiske arbeid med krisehåndtering og sikkerhet. Avdelingen har blant annet ansvar for departementets krise- og sikkerhetsorganisasjon og for departementets systematiske arbeid med forebyggende sikkerhet. Arbeidet omfatter objektsikkerhet, informasjonssikkerhet og personellsikkerhet, samt ansvaret for etablering og drift av sikre kommunikasjonsløsninger i departementet. Avdelingen har også en viktig funksjon som pådriver for sikkerhetsstyringen i justis- og beredskapssektoren i nær dialog med fagavdelingene med etatsstyringsansvaret.

Departementet arbeider med å utvikle sin pådriver- og tilsynsrolle samt skape et målstyringssystem for de øvrige departementene, jf. Instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, Justis- og beredskapsdepartementets samordningsrolle, tilsynsfunksjon og sentral krisehåndtering, fastsatt ved kgl.res. 15. juni 2012. Departementet har i samarbeid med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) foretatt en gjennomgang av de ansvarlige departementers mål og tilstandsvurderinger på samfunnsikkerhet- og beredskapsområdet. Gjennomgangen viser at det er behov for å videreutvikle målene slik at de er hensiktsmessige også på tvers av enkeltsektorene. Det er videre et behov for å utvikle et metodisk rammeverk som kan danne grunnlag for gode tilstandsvurderinger. Det vises til mer utførlig omtale i Del III.

I henhold til kgl.res. 15. juni 2012 er det stilt en rekke krav til samtlige departementer om at de skal øve jevnlig og at det skal rapporteres til Justis- og beredskapsdepartementet på øvelsesvirksomheten. Det er blitt avholdt øvelser som planlagt i 2013, der tverrsektorielle problemstillinger er ivaretatt og flere departementer har deltatt (SNØ, Barents Rescue og GEMINI). Det vises for øvrig til omtale under programkategori 06.50.

Justis- og beredskapsdepartementets evne til krisehåndtering og ivaretakelse av intern sikkerhet og beredskap er styrket gjennom etableringen av et eget øvingsforum, flere stillinger og økt fokus på opplæring og kurs.

3.1.2 Strategier

Oppfølgingen av Meld. St. 29 (2011–2012) Samfunnssikkerhet og Meld. St. 21 (2012–2013) Terrorberedskap vil være sentralt i det videre arbeid med å styrke samfunnets beredskapsevne.

Samordningsansvaret for forebyggende IKT-sikkerhet i sivil sektor ble samlet i Justis- og beredskapsdepartementet fra 1. april 2013. I Nasjonal strategi for informasjonssikkerhet fremgår overordnede mål og strategiske prioriteringer for informasjonssikkerhetsarbeidet. Dette danner grunnlag for Regjeringens prioriterte tiltak for 2014. For å utøve samordningsrollen foreslår Regjeringen at det bevilges midler til å bygge opp et fagmiljø på IKT-sikkerhet i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM). Dette miljøet skal blant annet bidra til å sette minstekrav, utvikle rutiner og være rådgiver på IKT-sikkerhetsområdet. Styrking av fagmiljøet skal bidra til bedret IKT-sikkerhet i samfunnet og til å møte utviklingen i det stadig mer komplekse risikobildet på området.

Ny instruks for redningstjenesten ble fastsatt i kgl.res 13. september 2013. Formålet med instruksen er å tydeliggjøre ansvar, oppgaver og roller i redningstjenesten. Hovedredningssentralens to operasjonssentraler slås sammen til én organisatorisk enhet, som ledes av en redningsdirektør. De to kollektive redningsledelsene ved operasjonssentralene til Hovedredningssentralen opphører og erstattes av et Nasjonalt redningsråd.

Departementet vil fortsette arbeidet med å utpeke og beskytte skjermingsverdige objekter mot spionasje, sabotasje og terrorhandlinger i justis- og beredskapssektoren, og vil gjennom NSM veilede, bistå og overvåke framdriften i dette arbeidet, også i øvrige sektorer.

Justis- og beredskapsdepartementet vil gjennom økt kontakt og enhetlig rapportering fra de øvrige departementene bistå og skaffe seg oversikt over øvelses- og læringsutbytte, med hensikt å fremme samvirke, samhandling og en læringskultur innenfor samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet. Det vises for øvrig til omtale under programkategori 06.50.

4 Hovedmål: En mer effektiv og publikumsvennlig justissektor

4.1 Delmål: Effektiv styring og organisering

4.1.1 Resultater og tilstandsvurdering

Personalpolitikk

Som en del av endringsprogrammet er det igangsatt et arbeid med en strategi for utvikling av mennesker og organisasjon (HR-strategi) for Justis- og beredskapsdepartementet. En kartlegging av dagens situasjon viser at det er behov for å arbeide mer strategisk med å videreutvikle ledelse og medarbeiderskap for å sette departementet bedre i stand til å nå sine mål. Det er også et behov for å profesjonalisere rekrutteringsarbeidet ytterligere.

Justis- og beredskapsdepartementet har i 2013 arbeidet målrettet for å styrke departementets ledere i strategisk arbeid. Det innebærer oppmerksomhet rettet mot resultatoppnåelse, gjennomføringsevne og styring, samt samarbeid og samhandling på tvers av organisatoriske skiller. Det er gjennomført tiltak for å styrke og utvikle ansattes kompetanse på strategiske områder som sikkerhet og beredskap, styring og IKT-ledelse.

På oppdrag fra Helsedirektoratet gjennomførte Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) en arbeidsmiljøundersøkelse blant de ansatte i Justis- og beredskapsdepartementet i 2012. Formålet var å belyse helse, trivsel og arbeidsmiljø etter bombeeksplosjonen i Regjeringskvartalet 22. juli. I 2013 har NKVTS gjennomført en oppfølgingsundersøkelse. Undersøkelsene har fremskaffet ny kunnskap og gitt relevant informasjon til departementets arbeidsmiljøarbeid.

Undersøkelsene viser at et flertall av de ansatte i Justis- og beredskapsdepartementet opplever større samhold etter 22. juli, og at arbeidsmiljøet generelt er godt. I hovedsak er det en positiv utvikling fra 2012 til 2013. Resultatene viser også at de fleste ansatte har taklet hendelsene etter 22. juli meget godt, med en liten nedgang i rapporteringen av psykiske plager i 2013. Samtidig har noen medarbeidere utviklet alvorlige psykiske ettervirkninger, og særlig blant dem som var sterkt eksponert for angrepene 22. juli.

Undersøkelsene viser at flere ansatte føler seg trygge på jobben i 2013 sammenliknet med året før. Det er også flere medarbeidere som rapporterer at de opplever at sikkerheten på arbeidsplassen er godt ivaretatt i 2013 sammenliknet med 2012.

Resultatene i arbeidsmiljøundersøkelsene har blitt fulgt tett opp av departementet i arbeidsmiljøutvalget og i den enkelte avdeling og enhet. Aktuelle problemstillinger er tatt inn i arbeidet med departementets endringsprogram.

Det totale sykefraværet for 2012 lå på 5 pst. mot 3,9 pst. i 2011. Økningen i sykefraværet i 2012 er hovedsakelig relatert til 22. juli. Fraværet nådde en topp i 1. kvartal 2012 med 7 pst., men stabiliserte seg på et lavt nivå på 3,2 pst. i 4. kvartal 2012. Den gode utviklingen ser ut til å holde seg i 2013, med 3 pst. i 2. kvartal.

IKT

I regi av endringsprogrammet er det i 2013 utarbeidet en IKT-styringsmodell for å bedre IKT-utnyttelsen, samt koordineringen og samhandlingen på området. Styringsmodellen definerer myndighet, ansvar, roller og oppgaver, og er utviklet for justis- og beredskapssektoren generelt og for politiet spesielt. Det er stilt krav om at de største virksomhetene i sektor skal utarbeide en IKT-strategi og IKT-handlingsplan, samt etablere og ta i bruk porteføljestyring. Porteføljestyring vil bidra til strategisk og samlet styring av planlagte og pågående programmer og prosjekter. Porteføljen vil bli styrt av virksomhetens øverste ledelse, med fokus på ressursallokering, strategisk risikohåndtering, måloppnåelse og gevinstrealisering.

I 2013 arbeides det også med etablering av løsninger for å sikre økt tilgjengelighet for departementets IKT-tjenester. Arbeidet innebærer speiling og etablering av to fullverdige datasentre, i tillegg til egne telefon- og internettlinjer til departementets nye lokaler.

Forskning og kunnskapsutvikling

Forskning og kunnskapsinnhenting er et virkemiddel for en kunnskapsbasert politikkutforming. Innsatsen skjer gjennom støtte til programmer i regi av Norges forskningsråd og oppdragsforskning bestilt av departementet og virksomhetene i sektor. For omtale av oppdragsforskning og evalueringer vises det til de respektive kategoriomtalene.

Justis- og beredskapsdepartementet har siden 2009 bidratt til finansiering av forskningsprogrammet Velferd, arbeid og migrasjon (VAM). Programmet omfatter forskning om konsekvenser av økt rettsliggjøring og problemstillinger knyttet til marginalisering og migrasjon. Innenfor VAM-programmet er det iverksatt tiltak for ytterligere å styrke forskningen på innvandringen til Norge og innvandringsregulering. Se nærmere omtale av migrasjonsrettet VAM-forskning under programkategori 06.90.

Programmet Europa i endring sikter mot å stimulere grunnleggende forskning om kulturelle, politiske og økonomiske endringsprosesser i Europa. Justis- og beredskapsdepartementet har bidratt årlig siden oppstarten i 2007. I programmet inngår forskning om rettskultur i en rekke land i Europa. Fase to av programmet (2013–2017) vil omhandle betydningen av Norges avtaler med EU og endringsprosesser i Europa.

Et femårig forskningsprogram Samfunnssikkerhet og risiko – SAMRISK startet opp i 2013. Oppmerksomheten retter seg særlig mot forebygging av terrorisme og andre tilsiktede handlinger med et stort skadepotensiale. Samlet ble det avsatt 20 mill. kroner på Justis- og beredskapsdepartementets, Samferdselsdepartementets, Forsvarsdepartementets og Kunnskapsdepartementets budsjetter til programmet. Det foreslås at bevilgningen følges opp på samme nivå i 2014.

På samfunnssikkerhetsområdet foreslås det å øke bevilgningen med 4. mill. kroner til FoU innen forebyggende sikkerhet og IKT-sikkerhet. Denne bevilgningen skal i sin helhet brukes til å styrke fagmiljøet for IKT-sikkerhet ved Høgskolen i Gjøvik, jf. programkategori 06.50.

Et viktig satsingsområde for Regjeringen er å motvirke vold i nære relasjoner. Forskningen skal bidra til å identifisere risikofaktorer med mål om å utvikle bedre forebyggingsstrategier. Departementet finansierer blant annet et treårig forskningsprosjekt om partnerdrap. Med virkning fra 2014 vil departementet styrke forskningsinnsatsen med ytterligere 10 mill. kroner som en oppfølging av Meld. St. 15 (2012–2013) om forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner. Se nærmere omtale under programkategori 06.40.

4.1.2 Strategier

Virksomhetsstrategi

Det er vedtatt en virksomhetsstrategi for Justis- og beredskapsdepartementet for 2013–2017. Denne skal være et grunnleggende redskap for ledelsen i styringen og utviklingen av departementet. Målet er å sikre at konkrete resultater oppnås innenfor det samfunnsoppdraget som departementet har ansvar for. Justis- og beredskapsdepartementet har i 2013 etablert følgende visjon:

«Vi jobber for rettssikkerhet og trygghet.»

Følgende satsingsområder er valgt:

• utvikling og analyse

• styring

• gjennomføringsevne

• samhandling

• strategisk bruk av IKT

• utvikling av mennesker og organisasjon

Verdiene integritet, åpenhet og arbeidsglede gir retning for hvordan departementets ansatte jobber og opptrer i det daglige.

Enhetlig styringssystem

Som et element i departementets endringsprogram er det nedsatt et prosjekt som har i oppdrag å etablere et enhetlig styringssystem. Systemet skal bidra til å oppnå bedre styring og resultatorientert ledelse, både internt i departementet og i virksomhetene i justis- og beredskapssektoren. Systemet skal tydeliggjøre roller og ansvar. Styringssystemet utarbeides i 2013 og implementeringen vil skje i faser. Det legges opp til å endre departementets interne virksomhetsplanlegging og styring for 2014 ved å integrere systematiske risikovurderinger i de ordinære mål- og resultatstyringsprosessene. Det vil også bli startet opp prosesser med å videreutvikle mål og styringsparametere for virksomhetene i sektoren.

Det er etablert analysekapasitet som skal bidra til å skaffe en overordnet oversikt over tilstanden for arbeidet med samfunnssikkerhet og bestille kunnskapsgrunnlag, evalueringer og forskning innen dette fagfeltet. Det er et mål å styrke FoU-miljøet i departementet og i underliggende virksomheter for å sikre bedre analyser av tilstanden i sektor.

HR-strategi

Departementets HR-strategi med tilhørende handlingsplan vil bli ferdigstilt i løpet av 2013. Den skal gjelde for perioden 2014–2017. HR-strategien vil gi retning for prioriteringene i arbeidet med utviklingen av mennesker og organisasjon. For at departementet skal nå målene i virksomhetsstrategien, er det besluttet å arbeide mer systematisk og strategisk med områdene ledelse og medarbeiderskap, kompetanseutvikling og rekruttering.

Som del av HR-strategien vil det bli utarbeidet lederkriterier og en plan for systematisk lederutvikling. Gjennomføringsevne og samhandling vil fortsatt være satsingsområder i lederutviklingen. Det vil også bli utarbeidet medarbeiderkriterier som sammen med departementets verdier, skal danne grunnlaget for et planmessig arbeid for å styrke medarbeiderskapskulturen. Departementets behov for kompetanseutvikling i et lengre perspektiv skal kartlegges, og det skal lages en plan for strategisk kompetanseutvikling og kontinuerlig læring.

Resultatene fra arbeidsmiljøundersøkelsen i 2013 vil være et viktig grunnlag for innretningen på departementets HMS-tiltak i 2014. Departementet vil fortsette å legge til rette for medarbeidere som har et særlig behov for tilrettelegging og oppfølging etter angrepene 22. juli.

Departementet vil foreta en gjennomgang av personalpolitikken i 2014, og som også inkluderer HMS-arbeidet. De overordnede målene i IA-avtalen videreføres; å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet.

NKVTS skal etter planen gjennomføre en ny oppfølgingsundersøkelse av arbeidsmiljøet i Justis- og beredskapsdepartementet i 2014.

IKT-strategi

IKT-strategien for 2011–2015 skal bidra til å realisere hovedmålene effektiv samhandling, god informasjonssikkerhet og god styrings- og beslutningsinformasjon i justis- og beredskapssektoren. En IKT-handlingsplan er under utarbeidelse. Den skal tydeliggjøre hvilke aktiviteter som må skje i regi av den enkelte virksomhet for å nå de målene som følger av strategien. Implementering og etterlevelse av IKT-styringsmodellen er sentralt for effektiv utnyttelse og økt samhandling på IKT-området i justis- og beredskapssektoren.

Forskningsstrategi

I Meld. St. 18 (2012 – 2013) Lange linjer – kunnskap gir muligheter er det innenfor justis- og beredskapssektoren fremhevet behov for forskning på samfunnssikkerhet, innvandring, forebygging av kriminalitet og evalueringer av ordninger og regelverk. Justis- og beredskapsdepartementet har i 2013 startet opp arbeidet med en FoU-strategi for å målrette departementets og sektorens bruk av forskning som grunnlag for politikkutvikling.

4.2 Delmål: Et effektivt internasjonalt samarbeid

Internasjonalt samarbeid innenfor justis- og beredskapsfeltet er i konstant utvikling. Rettsstatsbygging, grunnleggende menneskerettigheter, kampen mot korrupsjon og alvorlig grenseoverskridende organisert kriminalitet, samt håndtering av store uønskede hendelser (både naturskapte og menneskeskapte) er eksempler på alvorlige utfordringer som krever internasjonalt samarbeid.

Gjennom forhandlinger og dialog utvikles internasjonale rettslige instrumenter og praksis som skal bidra til å forebygge og håndtere utfordringene. Slike forpliktelser får konsekvenser for hva Regjeringen kan iverksette av nasjonal politikk. Norge har ratifisert en rekke konvensjoner og andre instrumenter som innebærer politiske og folkerettslige forpliktelser. Dette krever aktiv deltakelse i forbindelse med statspartkonferanser samt relevante prosesser og møter.

På migrasjonsfeltet er bilaterale returavtaler et eksempel på noe som også vil være høyt prioritert i 2014. Norsk praksis skal i hovedtrekk samsvare med praksis i andre sammenlignbare land.

Økt internasjonalisering fører til at stadig flere familier har tilknytning til flere land. Dette medfører en økende risiko for at barn blir utsatt for ulovlig barnebortføring over landegrensene. Det er viktig å ha et godt internasjonalt samarbeid for effektiv oppfølging av internasjonale barnebortføringssaker, og Regjeringen prioriterer dette høyt.

Nordisk og nordisk/baltisk samarbeid

Justis- og beredskapsdepartementet samarbeider i utstrakt grad med de nordiske landene innenfor ulike rettsområder, blant annet i det nordiske lovsamarbeidet – fortrinnsvis på privatrettens område.

De nordiske justisministrene møtes årlig for å drøfte felles justispolitiske problemstillinger. På det nordiske justisministermøtet i 2013, var hovedtema EUs personvernpakke og oppfølgingen etter 22. juli. For omtale av ministermøter mellom ministre med ansvar for samfunnssikkerhet i Norden henvises det til kategori 06.50.

Norge overtok i 2013 formannskapet i Baltic Sea Task Force on Organized Crime. Det norske arbeidsprogrammet har som hovedmål at gruppen skal støtte politiinnsatsen og etterretningsvirksomheten mot organisert kriminalitet i regionen. Norge ønsker også at gruppen skal være den sentrale tilrettelegger for det regionale politisamarbeidet med Russland. Justis- og beredskapsdepartementet er vertskap for gruppens årsmøte i november 2013.

Norge har formannskapet for Nordisk samrådsgruppe på høyt nivå på flyktning- og migrasjonsfeltet (NSHF) fra 2014. Målsetningen for den norske formannskapsperioden i NSHF er å opprettholde det gode samarbeidet og informasjonsutvekslingen mellom de nordiske landene på utlendingsfeltet. Asyltilstrømning, id-problematikk og retur vil være aktuelle tema i formannskapsperioden.

Sikre norske interesser i forbindelse med politikk- og regelverksutvikling i EU (EØS, Schengen og Dublin)

En betydelig del av norsk justis- og beredskapssektor deltar som program- og prosjektpartnere i prioriterte land som mottar støtte til utvikling av justisfeltet under EØS-finansieringsmidlene 2009–2014. Dette vil danne grunnlag for bedre samarbeid mellom norske aktører og aktører i mottakerlandene. Målet for EØS- finansieringsordningen er å bidra til sosial og økonomisk utjevning innen EØS-området og styrke forbindelsen mellom giverlandene og mottakerlandene.

Gjennom Schengen-assosieringsavtalen deltar Norge i en rekke forhandlinger i EU om nye forslag innenfor grensekontroll og visumsamarbeid. Det vises til de enkelte fagkapitler for nærmere redegjørelse.

Det framgår av St.meld. nr. 5 om EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU, at det kan være en fordel for Norge med en nærmere tilknytning til EUs regelverk på den del av justis- og innenriksfeltet som faller utenfor dagens avtaler. Departementet skal fremover vurdere behovet for nye tilslutningsavtaler innenfor prioriterte områder med EU, herunder politisamarbeid, rettslig samarbeid og samarbeid på migrasjonsområdet. Forhandlinger om tilslutning til EUs sivile instrumenter for forkynning og bevisopptak vil starte opp høsten 2013. Gjennom EØS-avtalen deltar Norge i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i EUs samordningsmekanisme for sivil krisehåndtering og beredskap.

Avtale mellom EU, Island og Norge om tilknytning til EUs konvensjon om gjensidig hjelp i straffesaker av 29. mai 2000 og tilleggsprotokoll av 16. oktober 2001 trådte i kraft 1. januar 2013. Våren 2013 ratifiserte Norge avtale av 28. juni 2006 om overlevering av lovbrytere mellom EU, Island og Norge, og meddelte EU dette. Det vil arbeides for at EU ferdigstiller sine godkjenningsprosedyrer slik at avtalen kan tre i kraft.

Ivareta grunnleggende menneskerettigheter og arbeide for styrket internasjonal innsats for å bekjempe korrupsjon

Regjeringen støtter Europarådets arbeid for å sikre fortsatt ivaretakelse av grunnleggende menneskerettigheter for sårbare grupper. For Norge er det en prioritet å støtte arbeidet for å sikre Menneskerettighetsdomstolens effektivitet. I april 2013 ble det enighet om en avtale mellom EU og Europarådets medlemsstater om EUs tiltredelse til Den europeiske menneskerettskonvensjon på forhandlingsnivå. Forhandlingene har vært ledet av Norge og skal nå forelegges for EU-domstolen for vurdering mot EUs traktater.

Korrupsjon svekker ivaretakelsen av grunnleggende menneskerettigheter. GRECO (Group of States Against Corruption) evaluerer medlemsstatenes tiltak mot korrupsjon på vegne av Europarådet. Norge har gjennomført samtlige av GRECOs anbefalinger gjennom tre evalueringsrunder. I 2013–14 skal Norge evalueres i en fjerde evalueringsrunde. Temaet er «Forebygging av korrupsjon i nasjonalforsamlinger, domstolene og påtalemyndigheten». Justis- og beredskapsdepartementet deltar aktivt i OECDs Working Group on Bribery, som fokuserer på bekjempelse av korrupsjon i internasjonale forretningsforhold. Financial Action Task Force (FATF) er anerkjent som den internasjonale standardsetter når det gjelder tiltak mot hvitvasking og finansiering av terrorisme og spredning av masseødeleggelsesvåpen. Norge skal evalueres etter FATFs 40 anbefalinger i 2013–14.

Bidra til å styrke det justispolitiske arbeidet i FN

Regjeringen vil bidra til å reformere og styrke FNs arbeid på justis- og beredskapsområdet. UNODC (United Nations Office on Drugs and Crime) er den eneste globale arena for forebygging og bekjempelse av kriminalitet. For perioden 2013–2015 er Norge valgt inn som medlem av Kriminalitetskommisjonen, ett av de styrende organene for UNODC.

Norge evalueres i slutten av 2013 i henhold til FNs konvensjon mot korrupsjon.

Det er en prioritet å støtte Høykommissæren for flyktningers (UNHCR) innsats for å beskytte flyktninger gjennom aktiv deltakelse i relevante fora og gjennom kvoten for overføringsflyktninger. Se for øvrig programkategori 06.90.

Sikkerhetssektorreform og rettsstatsbygging

Sikkerhetssektorreform og rettsstatsbygging er i økende grad en del av mandatet til internasjonale operasjoner i konflikt- og postkonfliktområder. Norge gir viktige bidrag gjennom avgivelse av politi- og justissektorpersonell til multilaterale og bilaterale operasjoner.

Norge har to bilaterale sendelag med fagpersonell fra påtalemyndighet, domstoler, advokat og kriminalomsorg i henholdsvis Moldova og Georgia. Disse bistår myndighetene med å utvikle institusjonene innenfor straffesakskjeden i tråd med internasjonale standarder. Regjeringen vil fortsette samarbeidet med Moldova, mens det norske sendelaget i Georgia avsluttes ved utgangen av 2013. Til UNODC bidrar to fengselsrådgivere til kapasitetsbygging innen fengselssektoren i Somalia og Puntland, som et ledd i arbeidet mot piratvirksomhet i øst-Afrika. Til EUs operasjon i Irak deltar justispersonell til utvikling av straffesakskjeden.

Departementet vil fortsatt legge til rette for deltakelse med inntil 1 pst. av politistyrken til sivil krisehåndtering, fredsbevaring, reformprosesser og demokratioppbygging gjennom FN, EU og OSSE. Medio august er 44 politirådgivere i ulike oppdrag i Sør-Sudan, Liberia, Djibouti, Hebron, Ramallah, Serbia og på Haiti. Et norsk/kanadisk team arbeider med kapasitetsoppbygging av haitisk politi som en del av FN-operasjonen for å bekjempe seksualisert vold på Haiti. Gjennom «Training for Peace» programmet bidras det til trening av afrikansk personell til deltakelse i internasjonale oppdrag i FN og AU (African Union).

Departementet vil fortsatt legge til rette for at fagpersonell fra justis- og beredskapssektoren kan bidra til rettstatsbygging i sårbare stater og stater i overgang til demokrati.

5 Hovedmål: Gode rettslige rammevilkår for innbyggerne, næringslivet og det offentlige

5.1 Delmål: Et godt og hensiktsmessig lov- og forskriftsverk på departementets ansvarsområde

Justis- og beredskapsdepartementet har ansvaret for om lag 150 lover. Foruten lover som gjelder mer spesielt for justis- og beredskapssektoren, omfatter dette hoveddelen av det som kan betegnes som landets rettslige infrastruktur, som alminnelig privatrettslig lovgivning (personrett, kontraktsrett) og generell forvaltningsrett (forvaltningsloven, offentleglova).

Nedenfor omtales de viktigste lovprosjektene på departementets område som ikke faller innenfor programkategoriene 06.20 til 06.90:

• Straffeprosesslovens regler om skjulte tvangsmidler.

• I Prop. 147 L (2012–2013) Endringer i straffeprosessloven mv. ble det fremmet lovforslag om behandling og beskyttelse av informasjon som første del av oppfølgningen av NOU 2009: 15 Skjult informasjon – åpen kontroll (Metodekontrollutvalget). Som den avsluttende delen vil det bli fremmet en proposisjon om endringer i straffeprosesslovens regler om politiets bruk av skjulte tvangsmidler.

• Departementet arbeider med oppfølgingen av NOU 2009: 9 Lov om offentlige undersøkelseskommisjoner. I utredningen er det foreslått en egen lov om særskilt oppnevnte offentlige undersøkelseskommisjoner.

• Departementet arbeider med en proposisjon som følger opp Sanksjonsutvalgets utredning NOU 2003: 15 Fra bot til bedring, som blant annet omhandler spørsmål om hvilke typer lovbrudd som bør være gjenstand for administrative sanksjoner fremfor ordinær strafforfølging, og hvilke saksbehandlingsregler som bør gjelde for administrative sanksjoner.

• Samerettsutvalgets utredning NOU 2007: 13 Den nye sameretten inneholder en rekke lovforslag knyttet til samiske rettigheter til land og vann i tradisjonelle samiske områder utenfor Finnmark, og en del forslag som også omfatter Finnmark. Departementet samarbeider med Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet om oppfølgingen.

• Justis- og beredskapsdepartementet arbeider med en proposisjon om endringer i tinglysingsloven mv. for å legge til rette for elektronisk tinglysing.

• Regjeringen nedsatte i februar 2013 et utvalg som skal vurdere endringer i tomtefestelovens regler om forlengelse av avtaler om feste til bolighus og fritidshus som følge av Den europeiske menneskerettighetsdomstolens dom 12. juni 2012 i saken Lindheim og andre mot Norge. Utvalget avgir sin utredning i løpet av høsten 2013. Departementet vil følge opp utvalgets arbeid med en proposisjon.

• Departementet arbeider med en proposisjon om en ny lov om dødsboskifte som følger opp Skiftelovutvalgets utredning i NOU 2007: 16 Ny skiftelovgivning. Den nye loven vil erstatte den nåværende skifteloven fra 1930.

• Økt internasjonal handel medfører at konkurser og annen insolvensbehandling i større grad får grenseoverskridende virkninger. Departementet arbeider med en proposisjon om lovregulering av norsk internasjonal insolvensrett på bakgrunn av en utredning av professor dr. juris Mads Henry Andenæs, på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet.

• Departementet arbeider med en proposisjon om at det bør innføres adgang til særskilt pantsettelse av patenter og planteforedlerretter på bakgrunn av en utredning av advokat Astri M. Lund på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet jf. Meld. St. 7 (2008–2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge.

Av lovprosjekter nevnt på tilsvarende sted i Prop. 1 S (2012–2013) er følgende avsluttet med fremsettelse av lovforslag for Stortinget: Straffeloven om forberedelser av terror (Prop. 131 L (2012–2013)), Håndheving av industrielle rettigheter (Prop. 81 L (2012–2013)), Digitalt førstevalg (Prop. 116 L (2012–2013)) og Forenklinger i aksjeloven (Prop. 111 L (2012–2013)).

Delmål: 5.2 God lovstruktur, et godt lovteknisk og tilgjengelig regelverk

Justis- og beredskapsdepartementet har et overordnet ansvar for å bidra til et oversiktlig og sammenhengende lovverk med god lovstruktur. Med unntak av skattelover blir alle lovforslag forelagt Lovavdelingen i departementet til lovteknisk gjennomgåelse. Avdelingen gir også råd til andre departementer i deres arbeid med lovforberedelse.

I prosjektet «Klart lovspråk» vil Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, Kulturdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet sammen med Norsk språkråd og Direktoratet for forvaltning og IKT samarbeide om et mer systematisk opplegg for klarere og bedre lovspråk. Det vil i praksis gi større åpenhet om samfunnets rettslige regulering og gjøre den mer tilgjengelig for publikum. Uklare lover er uheldig fra et demokratisk ståsted og for rettssikkerheten. Dessuten innebærer uklarhet ofte et effektivitetstap. Arveloven er under revisjon (jf. om Arvelovutvalget i tabell 1.3). Den angår folk flest en eller flere ganger i livet, og den er utpekt som en lov der det skal legges særlig stor vekt på en språklig klar, forståelig og presis utforming.

Programkategori 06.20 Rettsvesen

Utgifter under programkategori 06.20 fordelt på postgrupper

Utgifter under programkategori 06.20 fordelt på kapitler

1 Innledning

Programkategori 06.20 omfatter Høyesterett, lagmannsrettene, domstolene i første instans, jordskiftedomstolene, forliksrådene, Finnmarkskommisjonen, Utmarksdomstolen for Finnmark og Domstoladministrasjonen.

Hoved- og delmål for programkategori 06.20 Rettsvesen

2 Generelle utviklingstrekk og hovedutfordringer

Tilgjengelige og effektive domstoler som treffer avgjørelser av høy kvalitet, er vesentlig for den enkeltes rettssikkerhet og for allmennhetens tillit til rettsvesenet. Innbyggerne skal ha god tilgang til domstolene og sakene skal behandles raskt. Det er viktig med effektiv ressursbruk og bruk av alternative tvisteløsningsmekanismer. Kompetente medarbeidere er viktig for rettssikkerhet og høy kvalitet i de rettslige avgjørelsene. Domstolene og Domstoladministrasjonen tilstreber derfor en kultur preget av kontinuerlig læring og kompetanseutvikling.

Domstolene har opplevd økt saksinngang de siste årene, særlig i tvistesakene. Antallet innkomne tvistesaker økte betydelig fra 2008 til 2009. Statistikken for årene 2010–2012 viser at saksinngangen har stabilisert seg på et nivå ca. 10 pst. høyere enn i 2008. Tingrettenes samlede gjennomsnittlige saksbehandlingstid for tvistesaker og straffesaker var for 2012 innenfor målene fastsatt av Stortinget.

Lagmannsrettene har hatt en mer negativ utvikling, og når ikke målene for gjennomsnittlig saksbehandlingstid. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for anker over dom i tvistesaker har økt fra 6,5 måneder i 2011 til 7,1 måneder i 2012. Lagmannsrettene behandler stadig flere anker over dom i tvistesaker, men klarer ikke å holde tritt med den generelle veksten i saksinngangen. Borgarting lagmannsrett er den største andreinstansdomstolen med nærmere 40 pst. av alle sakene. Borgarting har i lengre tid hatt utfordringer med lange saksbehandlingstider, noe som har blitt forsterket med de siste årenes høye saksinngang. Mye tyder på at det har blitt flere og mer omfangsrike saker de siste årene, med bl.a. mer teknologiske bevis, flere aktører og økt bruk av tolk. Det har også skjedd flere endringer for domstolene siden målene ble formulert, bl.a. innføring av to-instansreformen og ny tvistelov.

Det er behov for videreutvikling av IKT-løsningene i domstolene. Basert på rammeverket i dagens saksbehandlingssystem for tingrettene og lagmannsrettene (Lovisa), skal det fra 2014 utvikles en felles plattform for all saksbehandling i domstolene. Denne danner grunnlaget for utviklingen av nye saksbehandlingsløsninger i Høyesterett og jordskifterettene. I kombinasjon med utviklingen av nye elektroniske samhandlingsløsninger skal dette bidra til å effektivisere og bedre kvaliteten på saksbehandlingen i domstolene, samt bevege domstolene bort fra papirbasert kommunikasjon med eksterne aktører. Domstoladministrasjonen mottok i 2013 en internasjonal IKT-pris for Lovisa. Dette er et positivt signal som understøtter satsingen på modernisering og videreutvikling av saksbehandlingsløsningene for domstolene.

3 Generelle retningslinjer for Domstoladministrasjonens virksomhet

Justis- og beredskapsdepartementet foreslår følgende generelle retningslinjer for Domstoladministrasjonens virksomhet for 2014:

• Domstoladministrasjonen skal følge opp målsettingene om en effektiv saksbehandling med høy kvalitet, herunder særskilt følge opp domstoler som ikke er innenfor målene om saksbehandlingstid.

• Domstoladministrasjonen skal arbeide for en god utnyttelse av tildelte budsjettrammer for domstolene og sørge for at domstolenes oppgaver løses innenfor budsjettrammen.

• Domstoladministrasjonen skal bidra til å videreutvikle hensiktsmessige samarbeidsformer med Justis- og beredskapsdepartementet, og med aktørene i rettspleien, herunder kriminalomsorgen. Dette omfatter også samarbeid om IKT-strategiske spørsmål.

• Domstoladministrasjonen skal utarbeide strategiske mål og handlingsplaner for bruken av IKT i domstolene, som et ledd i å oppnå en mer effektiv og publikumsvennlig justissektor. Styringen av IKT skal være integrert i den ordinære styringen av virksomheten.

• Faglig høyt kvalifiserte dommere med bred erfaring er av sentral betydning for en god kvalitet i rettspleien. Domstoladministrasjonen skal tilrettelegge for kompetansetiltak som understøtter virksomheten i domstolene. Domstoladministrasjonen skal fortsette arbeidet med å utvikle god og profesjonell ledelse samt tilrettelegge for et godt arbeidsmiljø.

• Domstoladministrasjonen skal legge til rette for en god, kjønnsmessig balansert og bred rekruttering til domstolene, og legge vekt på å øke andelen dommere med flerkulturell bakgrunn og andelen dommere med nedsatt funksjonsevne.

• Domstoladministrasjonen skal delta i forberedelsen av lovrevisjoner som angår domstolene, spesielt ved vurderingen av praktiske, administrative og ressursmessige konsekvenser av lovendringer, herunder utarbeidelse og gjennomføring av evalueringer og gevinstrealiseringsplaner.

• Domstoladministrasjonen skal legge til rette for gjennomføring av vedtatte lovendringer.

• Domstoladministrasjonen skal tilrettelegge for at mennesker med nedsatt funksjonsevne sikres tilgang til domstolene.

• Domstoladministrasjonen skal legge til rette for at domstolenes IKT-systemer har en teknisk plattform med tilfredsstillende kapasitet og kvalitet og sikre domstolene egnede systemløsninger som bidrar til effektiv saksbehandling, åpenhet og rettssikkerhet.

• Domstoladministrasjonen skal legge til rette for elektronisk dokument- og informasjonsutveksling med aktører utenfor domstolene, og effektiv bruk av geografisk informasjonsteknologi (GIT) i jordskiftedomstolene.

• Domstoladministrasjonen skal i tråd med økonomireglementets krav til risikostyring og intern kontroll i statlige virksomheter sørge for at dette er en integrert del av mål- og resultatstyringen og skal identifisere, vurdere, håndtere og følge opp risiko for Domstoladministrasjonens og domstolenes virksomhet.

• Domstoladministrasjonen skal innenfor sitt ansvarsområde sette justis- og beredskapsministeren i stand til å besvare henvendelser fra Stortinget, Riksrevisjonen, Sivilombudsmannen mfl.

• Domstoladministrasjonen skal utarbeide og utvikle statistikk fra domstolene som gir nødvendig informasjon for forvaltning, samhandling og utvikling av lovverket, domstolene og justissektoren for øvrig.

4 Hovedmål: God rettssikkerhet for individer og grupper

4.1 Delmål: Avgjørelser med høy kvalitet og til rett tid

4.1.1 Resultater og tilstandsvurdering

Saksbehandling i domstolene

Høyesterett

I 2012 kom det inn 1 000 tvistesaker til Høyesterett, mot 961 i 2011. Gjennomsnittlig behandlingstid for tvistesaker – målt fra ankeutvalgets henvisning til Høyesteretts avgjørelse – var 5,1 måneder i 2012. Det kom inn 1 091 straffesaker i 2012, mot 1 105 i 2011. Gjennomsnittlig behandlingstid for straffesaker – målt fra ankeutvalget tillot saken fremmet til Høyesteretts avgjørelse – var 2,7 måneder i 2012.

Antallet ikke avgjorte tvistesaker ved utgangen av 2012 var 34, mot 32 saker i 2011. Antallet ikke avgjorte straffesaker ved utgangen av 2012 var 30 saker, mot 12 saker i 2011.

Høyesterett behandlet i 2012 én tvistesak i storkammer og to tvistesaker i plenum.

Tingrettene og lagmannsrettene

Domstoladministrasjonen samler detaljert saksavviklingsstatistikk for alle domstolene. Saksbehandlingstiden registreres fra det tidspunktet saken kommer inn til saken avgjøres og er ferdig behandlet. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden som rapporteres samlet for alle domstolene er basert på et veid gjennomsnitt.

Som det fremgår av tabellen ovenfor, opplevde tingrettene en økning på 11 pst. i antallet innkomne tvistesaker fra 2008 til 2009. Saksinngangen synes å ha stabilisert seg på dette nivået, med 15 645 innkomne saker i 2012. Ved utgangen av 2012 var beholdningen av tvistesaker på samme nivå som ved utgangen av 2011. De tre største kategoriene tvistesaker som kom inn til førsteinstansdomstolene i 2012 var alminnelige tvistesaker (43 pst.), saker etter barneloven (17 pst.) og overprøving av tvangsvedtak (9 pst.).

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i tingrettene har holdt seg på et relativt stabilt nivå de siste årene for alle sakstyper. Samtidig varierer den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden mellom tingrettene. Dette har blant annet sammenheng med domstolenes størrelse. En større enkeltsak for en liten domstol vil for eksempel kunne ha store konsekvenser for saksbehandlingstiden. For tvistesaker varierte saksbehandlingstiden fra 2,6 måneder til 7,9 måneder i 2012. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for enedommersaker varierte fra 0,2 måneder til 1,0 måneder blant tingrettene. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for meddomsrettssakene varierte fra 1,0 måneder til 6,5 måneder i samme periode.

Andelen domstoler innenfor Stortingets målsetting for gjennomsnittlig saksbehandlingstid var lavere i 2012 sammenlignet med året før (2011-tall i parentes): 80 pst. (86 pst.) i tvistesaker, og 97 pst. (100 pst.) i enedommersaker. I meddomsrettssaker har andelen domstoler innenfor Stortingets målsetting økt, til 77 pst. i 2012 (72 pst. i 2011).

Veksten i innkomne tvistesaker i tingrettene har også nådd lagmannsrettene. Fra 2009 til 2011 økte antallet anker over dom i tvistesaker med 16 pst. Fra 2011 til 2012 så man en liten nedgang på 4 pst. i saksinngangen. Samtidig gikk beholdningen av innkomne anker over dom opp med to pst. i samme periode. Lagmannsrettene behandler stadig flere anker over dom i tvistesaker, men klarer ikke å ta unna like mange saker som kommer inn. Beholdningen har derfor økt de siste årene, og dette bidrar til økte saksbehandlingstider.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i lagmannsrettene har steget fra 2011 til 2012 for alle sakstyper, med unntak av meddomsrettssaker ved begrenset anke. Som det fremgår av figur 2.2, er økningen størst for anke over dom i tvistesaker og meddomsrettssaker ved bevisanke. I løpet av en toårsperiode har saksbehandlingstiden for anke over dom i tvistesaker steget med 2 måneder i Borgarting lagmannsrett og Gulating lagmannsrett, hhv. fra 7,3 måneder i 2010 til 9,3 måneder i 2012, og fra 6,3 måneder til 8,3 måneder. Disse to lagmannsrettene mottar over halvparten av de sivile ankesakene.

Lagmannsrettene når ikke målene for gjennomsnittlig saksbehandlingstid. Dette kan skyldes bl.a. flere og mer komplekse saker, med mer teknologiske bevis, flere aktører og økt bruk av tolk.

Kilde: Årsstatistikk fra Domstoladministrasjonen

Kilde: Årsstatistikk fra Domstoladministrasjonen

I tillegg til de generelle målene for gjennomsnittlig saksbehandlingstid angir straffeprosessloven § 275 frister for saksbehandlingen i straffesaker. Om ikke særlige forhold er til hinder, skal hovedforhandling berammes senest to uker etter at saken kom inn til tingretten, eller anke til lagmannsretten er henvist til ankeforhandling. Hovedforhandling skal i alle saker avholdes så snart som mulig. I saker der den siktede var under 18 år da forbrytelsen ble begått, eller er varetektsfengslet når saken berammes, gjelder særskilte frister for oppstart av hovedforhandlingen. Dersom ikke særlige forhold er til hinder, skal hovedforhandling i disse sakene være påbegynt innen seks uker etter at saken kom inn til tingretten, og innen åtte uker etter at anke til lagmannsretten er henvist til ankeforhandling. Det kan være forhold som tilsier at fristene må overskrides for å sikre forsvarlig behandling av saken i retten. I tillegg vil en rekke praktiske forhold kunne medføre at frister overskrides. Det kan f.eks. være sykdomsforfall hos parter eller andre sentrale aktører, uteblivelse (vitner, tiltalte osv.), eller vanskeligheter med å få tak i aktorer, forsvarere og sakkyndige.

Av sakene som ble berammet i 2012, ble 82 pst. av sakene i tingrettene berammet innen 14 dager, mot 80 pst. i 2011. Tilsvarende tall for lagmannsrettene var 53 pst., mot 56 pst. i 2011.

Av prioriterte saker med oppstart hoved-/ankeforhandling i 2012 ble 63 pst. startet innen seks uker i tingrettene, og 24 pst. startet innen åtte uker i lagmannsrettene. Tilsvarende tall for 2011 var henholdsvis 64 pst. og 27 pst.

Jordskiftedomstolene

Jordskifterettene har opplevd en jevn og relativt stor vekst i nye saker i årene 2009–2012. Den årlige veksten har vært på om lag 7 pst. I 2012 fikk jordskifterettene inn 1 262 nye saker mot 1 179 saker i 2011. Dette er det høyeste antallet nye saker som er registrert siden tidlig på 1980-tallet. I 2012 fordelte de nye sakene seg med (2011 tall i parentes) ca. 24 pst. (22 pst.) omarrondering, 20 pst. (17 pst.) bruksordning, 55 pst. (60 pst.) rettsfastsetting og 1 pst. (1 pst.) skjønn.

Saker i jordskiftedomstolene har stor variasjon i kompleksitet og arbeidsmengde, og de fleste saker krever at det blir utført teknisk arbeid og befaring på barmark. Dette medfører til dels store variasjoner i saksbehandlingstid. Som det fremgår av figur 2.3 nedenfor, har den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for jordskifterettene samlet sett gått ned i perioden 2006–2012, men den er fortsatt lang. Gjennomsnittsalderen for avsluttede saker i 2012 var 1,5 år. De siste to årene har man også sett en økning i beholdningen med over 14 pst.

I jordskifteoverrettene har antall nye og avsluttede saker vært stabilt på om lag 50 saker per år i perioden 2008–2012. Beholdningen av ikke avsluttede saker har fulgt samme utvikling, og var ved årsskifte på 35 ikke avgjorte saker.

Kilde: Årsstatistikk fra Domstoladministrasjonen

Jordskiftedomstolene har et samfunnsansvar i å løse tvister og finne fremtidige løsninger, slik at eiendommene kan utnyttes på en tidsaktuell måte. Jordskifte som virkemiddel har derfor endret seg over tid, og skal endre seg i takt med samfunnsutviklingen. For å klare å følge samfunnsutviklingen og tilrettelegge for tidsaktuell bruk av eiendommene, krever dette samfunnsengasjerte dommere, faglig dyktige dommere og dommere som er gode til å kommunisere og mekle for å finne gode løsninger.

Jordskiftedomstolene er fortsatt preget av et generasjonsskifte blant dommerne. Det har vært få søkere til ledige dommerstillinger. Det var i 2011 kun 12 søkere til 9 stillinger som jordskifterettsleder. I tillegg utdannes det få jordskiftekandidater, samt at erfarne jordskiftekandidater er ettertraktet arbeidskraft også utenfor jordskiftedomstolene. I statsbudsjettet for 2012 ble det bevilget 10 mill. kroner i økt lønn til dommere og ledere i jordskiftedomstolene. Satsingen på økt lønn synes å ha medført en viss økning i antall søkere til jordskiftedommerstillinger i sentrale områder. Videre er utdanningsmonopolet for jordskiftekandidater ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) nå opphevet. På lengre sikt kan det antas at man vil se en positiv effekt av denne reformen.

Antall ledige domstollederstillinger i jordskiftedomstolene har i perioden 2007–2012 variert fra én til seks (seks i 2012). Gjennomsnittlig antall søkere har variert fra 1,3 til seks (to i 2012). Det ble i 2012 utnevnt 6 ledere i jordskiftedomstolene, 10 jordskiftedommere og konstituert 1 jordskiftedommer. Gjennomsnittlig antall søkere til dommerstillinger har vært fra 1,7 til 6,0 (3,6 i 2012).

Forliksrådene

Forliksrådene behandlet 112 370 saker i 2012. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2012 var 72 dager. Tabellen nedenfor viser utviklingen i saksbehandlingen fra 2006 til 2012.

I tvistesaker om formuesverdier der tvistesummen er mindre enn 125 000 kroner, er forliksrådsbehandling som utgangspunkt obligatorisk før saken kan bringes inn for tingretten. En stor andel av sakene får sin endelige løsning gjennom behandlingen i forliksrådet. Sakene i forliksrådene undergis en enkel og rask behandling.

Evaluering av tvisteloven

Lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven) trådte i kraft 1. januar 2008 og innebærer på mange måter en reform av sivilprosessen. Viktige elementer i reformen er økt dommerstyring, et gjennomgående proporsjonalitetsprinsipp – det vil si at saksbehandlingen og sakskostnadene skal stå i et rimelig forhold til sakens betydning–og en mer konsentrert behandling av sakene i retten. Gruppesøksmål og småkravprosess skal bedre tilgangen til domstolene for krav av mindre verdi. Regler om avklaring av tvister før sak reises og om mekling skal bidra til å få løst flere tvister utenfor domstolene. Under behandlingen av lovforslaget i Stortinget ble Regjeringen bedt om å evaluere tvisteloven i løpet av tre år etter lovens ikrafttredelse. På denne bakgrunn ble det i tvistelovens ikrafttredelsesproposisjon, Ot.prp. nr. 74 (2005–2006) side 44 flg. satt konkrete mål for loven som skulle være gjenstand for den evalueringen som Stortinget hadde bedt om.

På bakgrunn av et omfattende datamateriale for perioden 2006–2012 har departementet – med bistand fra Domstoladministrasjonen – foretatt en grundig evaluering av loven. Evalueringen ble sommeren 2013 publisert i en rapport på departementets nettsider. Som varslet i Prop. 1 S (2012–2013) for Justis- og beredskapsdepartementet under punkt 6.1.3 i programkategori 06.20, har evalueringsarbeidet pågått i lengre tid enn forutsatt. Dette skyldes i hovedsak at det har vært ønskelig med et så bredt evalueringsgrunnlag som mulig. Enkelte av målene som er satt er noe vanskelige å måle – for eksempel målene om kvalitet. Ut fra spørreundersøkelser mv. har departementet likevel fått tilstrekkelige indikasjoner på om loven så langt har virket etter sin hensikt.

Evalueringsrapporten viser at målene for en stor del er nådd. Departementets analyser viser at sakskostnadene i tingrettene er betydelig redusert. Dette er ikke minst viktig for å sikre tilgangen til domstolene. Videre har kvaliteten i saksbehandlingen økt, ved at sakene blir bedre forberedt og belyst, samtidig som prosessen oppleves ryddigere. Særlig som følge av småkravprosessen er det dessuten blitt enklere å bringe saker inn for domstolene. Prosessen er både i tingretten og lagmannsretten blitt mer effektiv og dommerne styrer sakene mer aktivt enn før, selv om antallet rettsmøtetimer ikke er redusert i henhold til målsetningen. Videre har produktiviteten (antall behandlede sivile saker per dommerårsverk) i tingrettene økt – om ikke så mye som ønskelig. I lagmannsrettene er produktiviteten ikke økt og kostnadene er heller ikke redusert. Dessuten overskrider tingrettene i noe større grad enn ønskelig saksbehandlingstiden på tre måneder i småkravsaker.

Departementet legger alt i alt til grunn at loven har medført et betydelig løft for domstolenes behandling av sivile saker og evalueringen viser at vi har en tilpasningsdyktig dommerstand. I ikrafttredelsesproposisjonen ble det uttalt at måltallene var ambisiøse og foreløpige og at den videre utviklingen ville vise realismen i dem. Som nevnt i evalueringsrapporten fremstår målet om at tiden i hoved- og ankeforhandlinger skulle reduseres med 30 pst. – ut fra departementets erfaringsgrunnlag – som noe for høyt. Ettersom loven tilsikter en ganske omfattende kulturendring i behandlingen av sivile saker, vil dessuten enkelte mål trenge ytterligere noe tid for å nås.

Innstillingsrådet for dommere

Etter reglene i Grunnloven og domstolloven utnevnes dommere og jordskiftedommere av Kongen i statsråd på grunnlag av innstilling fra Innstillingsrådet for dommere.

For at domstolene skal kunne ivareta samfunnets krav og forventninger, forutsettes utnevning av dyktige og innsiktsfulle dommere som er uavhengige i sin dømmende virksomhet. Det skal være en bred dommerrekruttering, slik at dommerne som utnevnes har forhåndskunnskaper fra ulike områder av samfunns- og rettslivet. Innstillingsordningen bygger på dette og skal tilfredsstille de vanlige krav til en grundig og effektiv utvelgelses- og utnevningsmåte. Innstillingsrådet for dommere skal ved innstillingene vektlegge behovet for kompetente, effektive og velfungerende domstoler.

I 2012 ble det utnevnt til sammen 60 dommere; 44 dommere i faste stillinger i de alminnelige domstolene og 16 i jordskiftedomstolene. Av disse ble 19 utnevnt til domstolledere; 13 i de alminnelige domstolene og seks i jordskiftedomstolene. Av de øvrige utnevnte dommerne (ikke domstolledere) ble det i 2012 utnevnt fire dommere i andreinstans, 27 i førsteinstans og ti i jordskiftedomstolene. I tillegg kommer 14 konstituerte dommere. Innstillingsrådet har vurdert totalt 540 søknader og gjennomført 246 intervjuer. I tillegg har det vært søknadsbehandling og intervju til konstitusjoner av ekstraordinære lagdommere.

Av dommere utnevnt i de alminnelige domstolene var 52 pst. kvinner og 48 pst. menn. Gjennomsnittsalder ved utnevning var 46 år. I jordskiftedomstolene var 19 pst. kvinner og 81 pst. menn. Gjennomsnittsalder ved utnevning var 47 år.

Tilsynsutvalget for dommere

Tilsynsutvalget for dommere er et uavhengig og frittstående disiplinærorgan som behandler klager på dommere.

I 2012 mottok Tilsynsutvalget 113 klagesaker, 63 flere enn i 2011. Av disse var 13 klager rettet mot dommere i jordskiftedomstolene. Det ble truffet i alt 139 vedtak i 2012, hvorav 101 vedtak ble truffet av utvalgets leder alene eller annet medlem etter delegering. 38 vedtak ble truffet av et samlet utvalg.

I 2012 ble 67 klager realitetsbehandlet. Samtlige klager gjaldt forhold i tjenesten. 63 klager gjaldt dommeratferd, fire klager gjaldt sen saksbehandling. En og samme klage kan gjelde flere forhold. Det ble gitt disiplinærreaksjon i fire tilfeller, to i form av kritikk og to i form av advarsler. I alle sakene ble det gitt disiplinærreaksjon på grunn av dommeratferd.

Bruk av sakkyndige

Sakkyndige har en fremtredende og ofte avgjørende rolle i mange rettssaker. Derfor er det viktig at sakkyndige har høy kompetanse innen sine fagfelt og at aktørene i straffesakskjeden har gode forutsetninger for å kunne etterprøve de sakkyndiges vurderinger. Det pågår en prinsipiell debatt rundt straffelovens utilregnelighetsbegrep og bruken av rettspsykiatrisk sakkyndige i straffesaker.

Det er igangsatt et toårig pilotprosjekt for utprøving av en ny modell for organisering av rettspsykiatrien. Prosjektet er lagt til det regionale kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri på Brøset i Trondheim, se også nærmere omtale under pkt. 4.1.2.

Økt kompetanse i bruk av sakkyndige i domstolene er et satsingsområde i domstolenes og Domstoladministrasjonens kompetansearbeid.

Dommeravhør og observasjon av barn

Avhør av barn gir spesielle utfordringer, og det er viktig å få til best mulig avhør. Departementet oppnevnte høsten 2010 en ekstern arbeidsgruppe som skulle gjennomgå regelverket for dommeravhør og observasjon av barn, herunder vurdere hvilke regler som bør gjelde for psykisk utviklingshemmede. Arbeidsgruppen leverte sin rapport 16. oktober 2012, og denne ble sendt på høring med frist 16. april 2013. Det kom inn 62 høringsuttalelser, og departementet arbeider nå med oppfølgingen av rapporten.

Juryordningen

Regjeringen nedsatte i mai 2010 et utvalg for å vurdere juryordningen. Utvalgets hovedspørsmål var om dagens juryordning bør videreføres og i tilfelle i hvilken form. Utvalget leverte sin utredning 17. juni 2011. Utvalget tilrår at skyldspørsmålet bør grunngis i alle ankesaker. Utvalget er delt i spørsmålet om hva slags domstolssammensetning som bør behandle de saker som i dag går for jury/lagrette. Den ene halvparten av utvalget går inn for å videreføre en lagretteordning. Den andre halvparten av utvalget går inn for at sakene behandles i meddomsrett. Utredningen ble sendt på høring i august 2011 med høringsfrist 1. mars 2012. Justis- og beredskapsdepartementet har mottatt en rekke innspill som viser betydelig engasjement i saken. Departementet vurderer hvordan saken skal følges opp.

Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark

Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark skal utrede bruks- og eierrettigheter til den grunnen som Finnmarkseiendommen overtok ved finnmarkslovens ikrafttredelse 1. juli 2006. Finnmarkskommisjonens administrasjon ligger i Tana.

Finnmarkskommisjonen har hittil arbeidet med kartlegging av seks felt. To utredningsfelt ble påbegynt i 2009, ett i 2010, to i 2011 og ett i 2013. Kommisjonen har avlevert rapporter for to felt, den første i 2012 og den andre i februar 2013. Rapporten for det tredje feltet ferdigstilles høsten 2013.

4.1.2 Strategier

Saksbehandling i domstolene

Saksmengden i Høyesterett har økt. For å kunne opprettholde en tilfredsstillende saksbehandlingstid, ble bemanningen i Høyesterett styrket med tre utrederstillinger i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2013. Behovet er varig, og det foreslås å videreføre tre årsverk innen utredningsarbeid i Høyesterett.

Det er viktig at Domstoladministrasjonen og domstolene arbeider for økt elektronisk samhandling mellom aktørene både i tvistesaker og straffesaker, og gradvis beveger seg i retning av digital saksgjennomføring. Fra 2014 foreslås det å utvikle en fleksibel og tjenesteorientert felles plattform for saksbehandling i domstolene. Nye saksbehandlingsløsninger for domstolene vil bedre imøtekomme både faglige og teknologiske utfordringer med hensyn til bl.a. elektronisk samhandling, rettsinformasjon og rapportering. Regjeringen foreslår en styrket bevilgning til utvikling av nye saksbehandlingsløsninger for å tilrettelegge for mer effektiv saksbehandling i domstolene. Se nærmere omtale under punkt 5.1.2.

Jordskiftedomstolene har arbeidet med å effektivisere arbeidsprosessene, bl.a. ved å delegere arbeidsoppgaver fra dommer til ingeniør og saksbehandler. Saksbehandlingstiden har gått ned de siste årene, men den er fortsatt lang. I 2012 var gjennomsnittlig saksbehandlingstid for jordskifterettene i underkant av ett år. Beholdningsveksten gjør at gjennomsnittsalderen for avsluttede saker kan komme til å øke igjen. For å få en effektiv saksavvikling fra det tidspunktet ny jordskiftelov trer i kraft, er det derfor viktig å få redusert restansene i jordskiftedomstolene i forkant av at ny lov trer i kraft. Nytt saksbehandlingssystem for jordskiftedomstolene vil være sentralt i arbeidet med å bygge ned restansene. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen til utvikling av domstolenes IKT-løsninger (se omtale under pkt. 5.1.2). Det vises også til nærmere omtale av ny jordskiftelov under punkt 6.1.1.

Domstoladministrasjonen nedsatte en arbeidsgruppe i 2009 for å evaluere målene for gjennomsnittlig saksbehandlingstid. Arbeidsgruppen har foreslått noen nye målformuleringer som bl.a. vektlegger økt differensiering på sakstyper. I en prøveperiode registreres saksavviklingen i domstolene i henhold til disse målene i tillegg til de gjeldende målene. Når prøveperioden er utløpt, vil det bli vurdert om nye mål skal foreslås.

Forliksrådene

Det er et mål å opprettholde forliksrådene som en rimelig, effektiv og desentralisert tvisteløsningsmekanisme.

Det avholdes årlige kurs for forliksrådsmedlemmene i regelverk, og opplæring i mekling og meklingsteknikk.

Evaluering av tvisteloven

Departementet vil i samarbeid med Domstoladministrasjonen følge utviklingen og vurdere behovet for eventuelle lovendringer i et eget høringsnotat. Departementet tar sikte på at høringsnotatet sendes ut i 2014 og at proposisjon med forslag til endringer i tvisteloven kan fremmes i 2015. Evalueringsrapporten gir viktige innspill til dette arbeidet. Et av spørsmålene som skal vurderes er om reglene om siling av anker bør endres.

Bruk av sakkyndige

Regjeringen oppnevnte 25. januar 2013 et bredt sammensatt offentlig utvalg under Justis- og beredskapsdepartementet som skal gå grundig gjennom straffelovens regler om utilregnelighet og rettspsykiatriens rolle i straffesaker. Utvalget skal avgi sin utredning innen 1. september 2014. Se også omtale under programkategori 06.10 og programkategori 06.60.

Helse- og omsorgsdepartementet har ledet arbeidet med å fremme en modell for organisering av rettspsykiatrien, i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet og Helsedirektoratet. Det overordnede målet er å bedre domstolenes og politi/påtalemyndighetens tilgjengelighet til sakkyndighet av høy kvalitet. En eventuell fremtidig landsdekkende organisasjonsmodell bør bygge på etablerte strukturer og knyttes til de tre regionale kompetansesentrene for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri for helseregionene. Modellen prøves ut gjennom et toårig pilotprosjekt ved kompetansesenteret på Brøset i Trondheim. Prosjektet skal blant annet bygge opp et register over rettspsykiatrisk sakkyndige som fyller nye formalkrav, utvikle rutiner for å motta henvendelser fra rekvirenter, utøve servicefunksjoner overfor sakkyndige samt etablere et system for håndtering av dokumenter som møter lovkrav til håndtering av personopplysninger. Prosjektet skal også bidra til å styrke fagfeltets akademiske forankring.

Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark

I 2014 vil Finnmarkskommisjonen lyse ut flere utredningsfelt og avslutte arbeidet i ett felt. Kommisjonen vil i 2014 for alvor komme i gang med arbeidet i indre Finnmark, der det vil oppstå andre utfordringer enn tidligere, blant annet av språklig karakter og med fremskaffelse av dokumentasjon. For kommisjonen innebærer dette blant annet økt bruk av tolk.

Utmarksdomstolen for Finnmark skal behandle tvister som springer ut av kommisjonens rettighetskartlegging. Utmarksdomstolen er under etablering. Domstoladministrasjonen har utpekt Indre Finnmark tingrett som midlertidig sekretariat for utmarksdomstolen slik at stevninger kan innleveres innen lovens frist. Dommerstillingene er lyst ut.

5 Hovedmål: En mer effektiv og publikumsvennlig justissektor

Delmål: Effektive og serviceorienterte domstoler

5.1.1 Resultater og tilstandsvurdering

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

Det er en generell forventning om at domstolene tar i bruk ny teknologi og digitale løsninger for å møte kravene til effektiv saksbehandling, åpenhet og rettssikkerhet. Saksbehandlingen i domstolene gjennomgår derfor en gradvis fornying med mål om digital behandling og gjennomføring av rettssakene. Fornyingen innebærer elektronisk samhandling med aktørene i sakene og øvrige offentlige virksomheter, samt bruk av løsninger for fjernmøter og mobile arbeidsformer.

For å realisere tvistelovens intensjoner om samhandling og god saksflyt utvikles løsninger for elektronisk samhandling mellom domstolene og aktører i tvistesaker. I praksis skjer dette ved å ta i bruk løsninger for digital innsending av prosesskriv, tilgjengeliggjøring av saksinformasjon, samt mottak og behandling av salærkrav. Utprøving av disse løsningene ble startet opp i 2013 i noen få domstoler.

For at ambisjonene om samhandling skal kunne realiseres fullt ut og for alle aktører og sakstyper, er det nødvendig å oppgradere dagens IKT-løsninger. Det er behov for videreutvikling av digitale løsninger samt etablering av nye saksbehandlingssystemer for jordskiftedomstolene og Høyesterett.

Videokonferanser kan brukes i både tvistesaker og i straffesaker. I tvistesaker reguleres bruken av fjernavhør og fjernmøter gjennom tvisteloven. I straffesaker trådte nye generelle regler om fjernmøter og fjernavhør i kraft i 2011 ved endringer i straffeprosessloven og ny forskrift.

Fjernmøter er i mange tilfeller et godt alternativ til fysisk fremmøte i domstolen, og mange domstoler gir utrykk for at utstyret også bidrar til enklere bruk av barnehusene ved avhør. Ved inngangen til 2013 hadde 41 domstoler tilgang til videokonferanseutstyr.

Kompetanseutvikling og kvalitet

Det er i løpet av de siste årene gjennomført flere tiltak for å sikre en god og effektiv drift i domstolene. Domstoladministrasjonen har vedtatt en kompetansestrategi for domstolene og Domstoladministrasjonen for perioden 2011–2015. Strategien skal bidra til å understøtte helhetstenking og målretting av kompetansearbeidet.

Et organ bestående av representanter fra domstolene gir kompetanseråd på et overordnet nivå. Anbefalingene baserer seg på kartleggingen av kompetansebehov i domstolene, og typiske utviklingstrekk i samfunnet og domstolene.

Styrking av lederkompetansen er viktig for domstolenes utviklingsarbeid og det er gjennom flere år tilbudt grunnleggende og utdypende lederutvikling for domstollederne.

Det er igangsatt et kvalitetsprosjekt for å beskrive og konkretisere systematisk kvalitetsarbeid i domstolene. Et rammeverk for kvalitetsarbeid skal gjøre det mulig å arbeide systematisk og helhetlig med kvalitetsutvikling i den enkelte domstol. Det skal være et enkelt, oversiktlig og håndterbart system for alle domstoler, uavhengig av størrelse. Prosjektet ferdigstilles i 2013.

Domstolene behandler stadig flere saker der personer med utenlandsk opprinnelse er part i sakene. For å sikre kvaliteten i slike saker, har domstolene behov for kompetanse innenfor kulturforståelse og bruk av tolketjenester. I 2013 har satsingen på flerkulturelle utfordringer og bruk av tolk blitt rettet særlig inn mot behandlingen av barnelovssaker.

Helse, miljø og sikkerhet

Domstoladministrasjonen har ansvaret for sikkerhetsstrategien i domstolene, som omfatter bl.a. fysisk sikkerhet i domstolene og kompetansenivået til de som skal håndtere sikkerhet og beredskap. En sikkerhetshåndbok er distribuert til alle domstoler.

Domstoladministrasjonen avsluttet i 2012 et større prosjekt for vurdering av sikkerhet og beredskap i domstolene.

Likestilling og mangfold

Det vises til omtale i del III.

Universell utforming og funksjonelle lokaler

For at domstolene skal være et reelt konfliktløsningsalternativ for innbyggerne, må rettslokalene gis en utforming som ivaretar ulike behov. Eksisterende lokaler er i varierende grad tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne. I nye tinghus og lokaler settes det krav om funksjonalitet for alle brukere.

De siste årene er det investert i utstyr for trådbundet overføring av lyd for hørselshemmede i rettssaler. Alle domstoler har nå utstyr for overføring av lyd for hørselshemmede i minst én rettssal.

I 2013 samlokaliseres Ofoten og Sør-Troms jordskifterett med Trondenes tingrett. Videre samlokaliseres Nord-Østerdal tingrett og Nord-Østerdal jordskifterett i nye lokaler. Vestoppland og Sør-Gudbrandsdal jordskifterett flytter inn i nye lokaler på Lillehammer. I Høyesterett ferdigstilles det i 2013 en utvidelse av kontorkapasitet gjennom en større ombygging på taket.

I Molde planlegges nytt tinghus hvor Romsdal tingrett, Frostating lagmannsrett, Romsdal jordskifterett og Frostating jordskifteoverrett vil være samlokalisert. Forprosjektet med kostnadskalkyle ble ferdigstilt i 2012.

Bergen tingrett og Nordhordland tingrett er lokalisert i Bergen tinghus. For å tilpasse tinghuset slik at det blir funksjonelt og hensiktsmessig for domstolene, er det gjennomført et forprosjekt for rehabilitering av bygningen.

Serviceutvikling og kommunikasjon

Alle alminnelige domstoler og flertallet av jordskiftedomstolene har egne nettsteder. Sammen med www.domstol.no og www.jordskifte.no er disse sentrale i kommunikasjonen med domstolenes brukere, aktører og innbyggerne generelt. I 2013 fikk disse nettstedene en ny form tilpasset universell utforming og mobile plattformer. Sosiale medier er tatt i bruk for noen målgrupper som medier, juridiske miljøer, samt lekdommere.

Domstoladministrasjonen har i samarbeid med Den norske Dommerforening etablert Dommernes mediegruppe. Gruppen gir kommentarer, bakgrunnsinformasjon og intervjuer om domstoler og rettssaker.

Domstoladministrasjonen arbeider med å forbedre ivaretakelsen av sårbare vitner. Det er utviklet en mobilapplikasjon «Vitne i retten?», med unge som målgruppe. Denne oppdateres og utvikles for på best mulig måte å kunne være et godt hjelpemiddel for målgruppen.

Den første nasjonale vitneundersøkelsen i Norge viser at vitner opplever det som belastende å vitne. Aktørene vitnene møter i retten får gode tilbakemeldinger. Samtidig er det et stort behov for informasjon i forkant av vitneforklaringen. Vitner ønsker å vite mer om vitnerollen, praktiske forhold, hvem de møter inne i rettssalen og hvordan de skal forholde seg som vitner. Vitnestøtteordningen får gode skussmål. Ordningen er særlig viktig for sårbare vitner, f.eks. unge vitner, vitner som er nervøse og vitner som ikke har erfaring med å vitne. Vitnestøtten er den aktøren som i størst grad bidrar til en positiv opplevelse.

Datalagringsdirektivet – vaktordning ved Oslo tingrett

Stortinget vedtok 15. april 2011 at EUs datalagringsdirektiv (direktiv 2006/24/EF) skal gjennomføres i norsk rett, jf. Innst. 275 L (2010–2011). Som et ledd i implementeringen av datalagringsdirektivet vil domstolene få ansvaret for behandlingen av begjæringer om utlevering av teletrafikkdata. Det vil i den forbindelse bli etablert en vaktordning for hele landet ved Oslo tingrett, som skal behandle begjæringer som kommer inn utenfor domstolenes ordinære åpningstid. Det tas sikte på ikrafttredelse av lagringsplikten 1. januar 2015.

5.1.2 Strategier

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

Fornying av domstolenes IKT-systemer er en viktig del av arbeidet for mer effektive og moderne domstoler. Regjeringen foreslår derfor økt bevilgning til utvikling av nye saksbehandlingsløsninger i domstolene, som vil bl.a. bidra til effektivisering av saksbehandlingen og informasjonsflyten mellom domstolene og andre aktører.

Det er et overordnet mål å gjøre arbeidet i domstolene mer effektivt, samtidig som anvendelsen av digitale arbeidsformer skal bidra til å opprettholde rettssikkerheten og den allmenne tilliten til domstolene. Samspillet mellom effektivitet, åpenhet, rettssikkerhet og nye digitale løsninger utgjør en sentral del av utviklingen i domstolene. Fra 2014 utvikles en fleksibel og tjenesteorientert felles plattform for saksbehandling i domstolene. Dette vil danne grunnlaget for utviklingen av nye saksbehandlingssystemer for domstolene og uavhengige og brukertilpassede funksjoner for de ulike instansene. Høyesterett, de alminnelige domstolene og jordskiftedomstolene vil få arbeidsflater og løsninger som er tilpasset egne behov, men hvor grunnplattformen består av et sett med felles funksjoner. Løsningene skal også støtte saksarbeid på mobile enheter utenfor domstolen.

Nye saksbehandlingsløsninger for domstolene vil bedre imøtekomme både faglige og teknologiske utfordringer med hensyn til bl.a. elektronisk samhandling og rettsinformasjon. Saksbehandlingsløsningene gir også muligheter for å utarbeide statistikk, rapporteringer og nødvendig styringsinformasjon for domstolenes virksomhet. Nytt saksbehandlingssystem for jordskiftedomstolene skal utvikles fra 2014.

Arbeidet med elektronisk samhandling skal i første omgang videreføres til å omfatte straffesakene. Informasjonsflyt i straffesakene har vært grundig utredet. Det er viktig at dette realiseres for å sikre en effektiv informasjonsflyt mellom påtalemyndighet, politi, domstol og kriminalomsorgen. Nye saksbehandlingsløsninger for domstolene er en forutsetning for at fellesløsninger for elektronisk samhandling skal kunne realiseres for alle aktører, sakstyper og domstoler. Fra 2014 vil en felles samhandlingsløsning i Altinn i de sivile forvaltningssakene utvikles. Dette vil bidra både til mer effektiv informasjonsutveksling og økt gjenbruk av informasjon.

Domstoladministrasjonen leder arbeidet med å inngå rammeavtale for fjernmøte- og fjernavhørsløsninger for justissektoren. Det forventes at avtalen utover å gi tilgang til avanserte løsninger for videokonferanser, også vil gi tilgang til enkle og rimelige fjernmøte- og fjernavhørsløsninger.

Avtalen er en viktig forutsetning for videre utbygging av kapasiteten til fjernmøter og fjernavhør i sektor. En slik utbygging vil gi betydelige gevinster for hele sektoren ved at det frigjøres tid og ressurser som kan benyttes til annet arbeid enn reising og vakthold.

Kompetanseutvikling og kvalitet

Kvalitet er en av kjerneverdiene i domstolenes idé- og verdigrunnlag. Domstolene skal utføre sitt arbeid med kvalitet, noe som forutsetter medarbeidere med riktig kompetanse. I samspill med domstolene skal Domstoladministrasjonen bidra til å utvikle og tilby kompetansetiltak som dekker reelle behov, og som dermed vil understøtte kjernevirksomheten til domstolene.

Satsingsområdene i kompetansearbeidet i 2014 vil for de alminnelige domstolene være kulturforskjeller/bruk av tolk, sikkerhet/beredskap, mediehåndtering, økonomiske straffesaker og saker etter barneloven. Det skal også satses på ledelse i domstolene og dommerrollen med vekt på kollegaveiledning, mekling, sakkyndighet, aktiv saksstyring og prosessledelse, samt vanskelige avgjørelser og etiske dilemma.

For jordskiftedomstolene vil satsingsområdene for 2014 være jordskifteprosess, opplæring i ny jordskiftelov, materielt jordskifte, rettsbokskriving, rettsmekling, Global Positioning System (GPS) og Geographic Information System (GIS), effektiv saksavvikling, dommerrollen og kollegaveiledning.

Det skal utarbeides formaliserte og strukturerte kompetanseløp for ulike grupper medarbeidere i domstolene. Hensikten med arbeidet er å sikre nødvendig kompetanse i forhold til fremtidens behov, og dermed understøtte den dømmende virksomhet. Implementeringen av kompetanseløpene vil først starte i 2015.

Helse, miljø og sikkerhet

Det generelle kompetansenivået innenfor sikkerhet og beredskap skal heves hos domstolledere, sikkerhetsledere og andre sikkerhetsmedarbeidere. Domstoladministrasjonen skal bidra til dette gjennom opplæring innenfor HMS, sikkerhet og beredskap, ved å arrangere ulike sikkerhetssamlinger og sikkerhetsseminarer i regionene, samt fange opp tendenser og utviklingstrekk i sikkerhetsarbeidet.

Det planlegges etablering av en permanent sikkerhets- og adgangskontroll i Høyesteretts hus. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen til Høyesterett for å dekke investeringer i utstyr og andre bygningsmessige tilpasninger, samt årlig drift og vakthold.

Det har generelt vært en økning i rettssaker med alvorlige forbrytelser og høyt konfliktnivå. Derfor planlegges også etablering av sikkerhets- og adgangskontroll i Oslo tinghus, som har den største saksinngangen i landet med om lag 20-25 pst. av alle straffesaker og tvistesaker. Dette vil skape trygghet for gjennomføringen av alle typer saker i Oslo tinghus.

Likestilling og mangfold

Det vises til omtale i del III.

Universell utforming og funksjonelle lokaler

Domstoladministrasjonen vurderer tomt for nytt tinghus i Stavanger. I Drammen er tomtealternativet for Drammen tingrett avklart, og arbeid med forprosjekt igangsatt i 2013. Tinghuset i Drammen planlegges for samlokalisering av Drammen tingrett og Nedre Buskerud jordskifterett. Alle prosjektene pågår i samarbeid med Statsbygg.

Serviceutvikling og kommunikasjon

Domstoladministrasjonen arbeider for en forbedret og mer helhetlig ivaretakelse av vitner og fornærmede i justissektoren. Videreutvikling av digitale informasjonsformer og system for SMS-varsling til vitner i forbindelse med oppmøte, forsinkelser, endringer mv., samt bedre tilretteleggelse for presse og aktører, står sentralt i dette arbeidet.

6 Hovedmål: God konfliktløsning

6.1 Delmål: Økt bruk av ulike meklingsformer

6.1.1 Resultater og tilstandsvurdering

Rettsmekling

Rettsmekling er en ordinær del av prosessen i tvistesaker. Rettsmekling skal medføre en raskere, billigere og mer skånsom løsning av tvister. Partene selv får et ansvar for løsning av konflikten gjennom mekling og forlik.

Av sakene som ble avgjort i 2012, er det avholdt rettsmeklingsmøter i 16 pst. (1 793 saker) i førsteinstans og seks pst. (112 saker) i andreinstans, totalt 1 905 saker.

1 120 saker i førsteinstans og 65 saker i andreinstans er registrert med resultat «hevet ved forlik etter rettsmekling» i 2012. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for saker som ble avgjort og hvor det ble avholdt rettsmeklingsmøte var i førsteinstans 5,3 måneder i 2012, mot 5,4 måneder i 2011. Antallet tvistesaker som rettsmekles har de siste tre årene vært svakt synkende.

Enkelte domstoler har gjennomført en prøveordning med moderat spesialisering blant dommerne. En arbeidsgruppe bestående av domstolledere fra deltakende domstoler avga en rapport til Domstoladministrasjonen i september 2012. Rapporten omhandler bl.a. erfaringer med slik spesialisering. I de domstoler hvor rettsmekling er gjenstand for moderat spesialisering er både andelen saker som rettsmekles og andelen saker hvor forlik oppnås etter rettsmekling, større enn landsgjennomsnittet.

Rettsmekling er etablert som en forsøksordning for jordskiftedomstolene. Virketiden for forskrift om forsøksordning med rettsmekling for jordskiftedomstolene er forlenget ut 2015 i påvente av ny jordskiftelov. En evaluering av forsøksordningen, som ble ferdigstilt i juni 2012, er gjennomført av Høgskolen i Bergen. Rettsmekling kan i jordskifteretten bare benyttes i to sakstyper, og det ble i 2011 rettsmeklet i 7 pst. av den potensielle saksmengden. Jordskifterettene har imidlertid tradisjon for å mekle som en del av den ordinære behandlingen av sakene, og ca. 60 pst. av samtlige saker ender i minnelighet.

Barnelovsaker

I saker om foreldreansvar, samvær mv. etter barneloven, kan retten mekle mellom partene, ev. vise partene til mekling hos godkjent mekler eller andre med innsikt i slike saker. Dommeren kan på et tidlig stadium la seg bistå av en barnefaglig sakkyndig for å medvirke til meklingen. Den sakkyndige kan også veilede foreldrene ved praktisering av avtale i en prøveperiode.

Tingrettene behandler om lag 2 700 barnelovsaker hvert år. Andelen saker etter barneloven i domstolene har vært økende, og utgjør nå på landsbasis 17 pst. av de sivile sakene som behandles i førsteinstans. I disse sakene benyttes svært ofte saksforberedende møter etter barneloven § 61 med mekling mellom partene. I 80 pst. av barnelovsakene kommer partene frem til en minnelig løsning med bistand fra dommeren og eventuelt sakkyndig. Retten oppnevner sakkyndig i omtrent 80 pst. av barnelovsakene.

Barnelovsakene er et prioritert satsingsområde i Domstoladministrasjonens kompetansearbeid for de alminnelige domstolene. I 2012 og 2013 har det vært et særlig fokus på kompetanseheving for aktørene i domstolene når det gjelder behandling av barnelovsaker med volds- og overgrepsproblematikk.

En arbeidsgruppe med representanter fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet har vurdert behovet for lovendringer for å sikre at barnets beste er ivaretatt der barn blir utsatt for vold og/eller overgrep fra bosteds- eller samværsforelder. Prop. 85 L (2012–2013) Endringer i barnelova ble vedtatt enstemmig, og lovvedtaket ble sanksjonert 21. juni 2013. Formålet med endringene er å styrke barns rettssikkerhet og deltagelse i foreldretvister, og gi barn bedre beskyttelse i tilfeller der de risikerer å bli utsatt for vold, seksuelle overgrep eller bli behandlet på andre måter som utsetter den fysiske eller psykiske helsen for skade eller fare.

Ny jordskiftelov

Prop. 101 L (2012–2013) Lov om fastsetjing og endring av eigedoms- og rettshøve på fast eigedom m.m. (jordskiftelova) ble fremmet av Landbruks- og matdepartementet og vedtatt av Stortinget i juni 2013. Ny jordskiftelov innebærer en ny rettsmiddelordning hvor jordskifteoverrettene blir inkorporert i lagmannsrettene. Dette innebærer en betydelig forenkling av ankeprosessen ved jordskifte. Løsningen medfører blant annet at lagmannsretten kan settes både med jordskiftefaglig og juridisk kompetanse.

Ny jordskiftelov er en moderne lov hvor virkemidlene er tilpasset utfordringene i dagens samfunn. Deler av tvisteloven er gjort gjeldende i ny jordskiftelov, men på en slik måte at jordskifterettens særlige behov blir ivaretatt.

6.1.2 Strategier

Rettsmekling

Moderat spesialisering i rettsmekling synes å være et tjenelig virkemiddel og bør vurderes ved de større domstolene. Videre er det viktig at kompetanseheving og erfaringsutveksling settes i system for rettsmekling.

Barnelovsaker

Det er et mål å bidra til flere avtaleløsninger mellom foreldrene uten bruk av domstolene i de sakene som er egnet for det, for eksempel ved en bedre utnyttelse av tilbudet ved familievernkontorene. Også der en sak er bragt inn for domstolen, er det en målsetting at saken løses ved mekling der den er egnet for det. Det er viktig at arbeidet med kompetanseheving innen barnelovsakene fortsetter.

Ny jordskiftelov

For å imøtekomme ikrafttredelse av ny jordskiftelov, skal det utvikles nytt saksbehandlingssystem for jordskiftedomstolene. Jordskiftedomstolene bruker i dag IKT-løsninger som er utviklet på begynnelsen av 1990-tallet. Et nytt saksbehandlingssystem vil kunne legge til rette for en effektiv lovforvaltning når ny jordskiftelov trer i kraft. Dette innebærer bl.a. elektronisk samhandling og digital dokumenthåndtering.

Programkategori 06.30 Kriminalomsorg

Utgifter under programkategori 06.30 fordelt på postgrupper

Utgifter under programkategori 06.30 fordelt på kapitler

1 Innledning

Kriminalomsorgen skal sørge for at domfelte gjennomfører straff og stille varetektsplasser til disposisjon for politiet. Domfelte har, med de begrensninger som følger av straffegjennomføringen, samme rett til tjenester og tilbud og de samme forpliktelser og ansvar som befolkningen for øvrig. Kriminalomsorgen skal legge forholdene til rette for at straffegjennomføring og løslatelse planlegges i samarbeid med ansvarlige myndigheter, og særlig den kommunen den løslatte skal bosette seg i. Kriminalomsorgen skal sikre at kvinner og menn får et likeverdig tilbud under straffegjennomføringen. Målsettingene for kriminalomsorgen i 2014 fremgår av tabellen under.

Hoved- og delmål for programkategori 06.30 Kriminalomsorg

Kategorien består av Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI), fem regionadministrasjoner, fengslene og friomsorgskontorene, to sentre for narkotikaprogram med domstolskontroll og Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS). Dette er en endring fra tidligere år, og kommer av sammenslåing av regionadministrasjonene i regionene øst og nordøst 1. januar 2013 og utflyttingen av direktoratsfunksjonen fra kriminalomsorgsavdelingen i departementet 25. juni 2013. Samtidig ble Kriminalomsorgens IT-tjeneste (KITT) integrert i direktoratet. Det ble også besluttet at navnet på direktoratet endres fra Kriminalomsorgens sentrale forvaltning til Kriminalomsorgsdirektoratet, jf. Prop. 183 L (2012–2013). I denne budsjettproposisjonen benyttes Kriminalomsorgsdirektoratet også for tiltak gjennomført før utflyttingen av direktoratet.

2 Generelle utviklingstrekk og budsjettmessige prioriteringer

Generelle utviklingstrekk

Regjeringen har, som lovet i Regjeringens politiske plattform for 2009–2013, styrket kriminalomsorgen. I perioden 2006–2013 er bevilgningen under kap. 430 og kap. 432 økt med mer enn 1,8 mrd. kroner, jf. tabell nedenfor. I tillegg kommer bevilgninger under andre departementers budsjettkapitler, slik at den totale bevilgningen har økt med over to mrd. kroner.

Regjeringens satsing på kriminalomsorg har medført en sterk kapasitetsøkning, jf. omtale under 3.1.1. Den samlede netto tilveksten i fengselsplasser fra 2006 til 2013 er på 516 plasser. Det er også en svært høy kapasitetsutnyttelse i fengslene, gjennomsnittlig 96 pst. Bl.a. som følge av økt antall varetektsinnsatte og utenlandske innsatte er det imidlertid fortsatt kapasitetsutfordringer. Per 16. september 2013 var soningskøen på 1 215 ubetingede dommer.

Budsjettmessige prioriteringer

Regjeringen foreslår å utvide straffegjennomføringskapasiteten ytterligere i 2014. Det foreslås å bevilge 39,5 mill. kroner til utvidelse av straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Bevilgningen vil muliggjøre etablering av 105 nye plasser og gjøre tilbudet landsdekkende. Innføring av elektronisk kontroll som varetektssurrogat fra 1. januar 2014 vil også frigjøre fengselsplasser til varetekt, jf. Prop. 71 L (2012–2013) og Innst. 268 L (2012–2013).

Stortinget har, etter forslag fra Regjeringen, vedtatt lovendringer som innebærer at en person som ikke evner å betale en bot, kan gjennomføre den subsidiære fengselsstraffen utenfor fengsel. Botlagte uten betalingsevne kan på den måten gjøre opp for seg ved samfunnsnyttig tjeneste, jf. Prop. 93 L (2010–2011) og Innst. 384 L (2010–2011). Det foreslås å bevilge 19,5 mill. kroner til innføring av bøtetjeneste fra 2014. Innføring av bøtetjeneste vil frigjøre fengselsplasser.

KDI har gjennomført en konseptvalgutredning for den fremtidige fengselskapasiteten i Buskerud, Vestfold, Telemark og Agder-fylkene. Regjeringen har besluttet å gå videre med konseptvalg bestående av ett eller to nye fengsler til erstatning for, og økning av, eksisterende fengselskapasitet i Agderfylkene med en samlet kapasitet på inntil 300 plasser. Det skal påbegynnes en tilsvarende utredning for Østlandet og på sikt for Vestlandet. Det vises for øvrig til nærmere omtale under punkt 3.1.2.

Regjeringen foreslår å bevilge 50 mill. kroner under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett til ekstraordinært vedlikehold av fengslene. Bevilgningen vil gjøre det mulig å starte gjennomføring av nødvendige tiltak i bygningsmassen.

Videre er 36,5 mill. kroner foreslått bevilget til ombygging ved Ila fengsel og forvaringsanstalt. Tiltakene ved Ila består av nødvendige sikkerhets- og ombyggingstiltak etter terrorangrepene 22. juli 2011. Ombyggingen forventes ferdigstilt i løpet av 2016.

Regjeringen vil sikre nok fagutdannet personell i kriminalomsorgen og foreslår å øke klasseopptaket ved KRUS med en klasse i 2014. Det legges opp til et klasseopptak på sju klasser, tilsvarende om lag 175 aspiranter.

3 Hovedmål: Redusert kriminalitet

3.1 Delmål: Hurtig iverksettelse av straffegjennomføring og varetekt

3.1.1 Resultater og tilstandsvurdering

Det er helt sentralt for bruk av straff som virkemiddel at straffegjennomføringen kommer raskt etter dom. Dette er viktig både for å oppnå straffens allmennpreventive og individualpreventive formål og av hensyn til ofrene for lovbruddene. Kriminalomsorgen har som mål at straffegjennomføringen skal påbegynnes senest 60 dager etter at rettskraftig dom er mottatt.

Figuren under viser utviklingen i soningskøen fra 2006 til i dag. Samlet er soningkøen redusert fra 2 791 ubetingede dommer i juni 2006 til 1 2151 per 16. september. Den samlede reduksjonen kommer bl.a. som følge av økning i kapasiteten, høy kapasitetsutnyttelse og økt bruk av straffegjennomføring i samfunnet.

Utvidelse av straffegjennomføringskapasiteten

I perioden 2006 til 2013 er det etablert soningskapasitet i kriminalomsorgen tilsvarende om lag 890 fengselsplasser. Det er opprettet 657 nye fengselsplasser. Etableringen av straffegjennomføring med elektronisk kontroll har gitt 237 plasser. Det er også gjennomført stengninger av enkelte fengselsplasser, slik at den samlede forventede netto tilveksten i fengselsplasser fra 2006 til 2013 er 516 plasser.

Høy kapasitetsutnyttelse

Kapasitetsutnyttelsen i fengslene er høy. På plasser med høy sikkerhet var kapasitetsutnyttelsen første halvår 2013 på ca. 97 pst. På plasser med lavere sikkerhet var den på om lag 94 pst. Gjennomsnittlig kapasitetsutnyttelse var på ca. 96 pst. På sikt er det en målsetting å redusere den gjennomsnittlige kapasitetsutnyttelsen til 90 pst. Dette kan gjøre det lettere å stille varetektsplasser til rådighet for politiet, og vil bedre innholdet i straffegjennomføringen og øke sikkerheten for tilsatte og innsatte.

Den gjennomsnittlige kapasitetsutnyttelsen for straffegjennomføring med elektronisk kontroll var i første tertial 2013 i underkant av 70 pst. Det er store variasjoner mellom fylkene. Innføringen av elektronisk kontroll som varetektssurrogat er ventet å gi økt kapasitetsutnyttelse og frigjøre fengselsplasser til varetekt.

Økt bruk av straffereaksjoner og straffegjennomføring i samfunnet

Straffereaksjoner i samfunnet, som samfunnsstraff, narkotikaprogram med domstolskontroll og betinget dom med program mot ruspåvirket kjøring, idømmes av domstolene og gjennomføres av kriminalomsorgen. Utviklingen i disse straffereaksjonene har vært forholdsvis stabil fra 2011 til 2012. Mens narkotikaprogram med domstolskontroll er brukt noe mer i 2012, har det vært en svak nedgang i bruken av samfunnsstraff og program mot ruspåvirket kjøring.

Kriminalomsorgen kan beslutte at fengselsstraff i enkelte tilfeller skal gjennomføres i samfunnet. Eksempler er hjemmesoning med elektronisk kontroll (straffegjennomføringsloven § 16 andre ledd), hjemmesoning (§ 16 første ledd) og straffegjennomføring i institusjon (§ 12). Antall prøveløslatelser med oppmøteplikt hos kriminalomsorgen har gått ned de senere år. KDI vil se nærmere på årsaken til denne tendensen. Økningen i bruk av straffegjennomføring i samfunnet i perioden fra 2006 til 2013 skyldes først og fremst innføring av elektronisk kontroll, jf. tabell 2.14. Straffegjennomføring med elektronisk kontroll tilbys i 2013 i tolv fylker med en total kapasitet på 237 plasser. Det er vedtatt endringer i reglene for elektronisk kontroll, slik at domfelte med deldom som overstiger fire måneder kan innvilges elektronisk kontroll dersom den ubetingede delen av dommen er under fire måneder. På bakgrunn av forslag i Prop. 71 L (2012–2013) vedtok Stortinget i Innst. 268 L (2012–2013) innføring av elektronisk kontroll som varetektssurrogat. Tiltaket vil tre i kraft 1. januar 2014, jf. omtale under punkt 3.2.1.

Straffegjennomføring i samfunnet gir domfelte mulighet til å ivareta sine sosiale og økonomiske forpliktelser, og bidrar dermed til å redusere tilbakefall til ny kriminalitet. I tillegg er dette tiltak som gir en helt nødvendig økning i straffegjennomføringskapasiteten, jf. nærmere omtale under punkt 3.2.1.

Regjeringen vil fortsette å legge til rette for økt bruk av straffegjennomføring i samfunnet, og regelverket for straffegjennomføring i eget hjem med eller uten elektronisk kontroll (straffegjennomføringsloven § 16 første og annet ledd) vil bli gjennomgått.

Økt antall varetektsinnsatte

Høy kapasitetsutnyttelse gjør det utfordrende å stille et tilstrekkelig antall varetektsplasser til rådighet for politiet. Første halvdel av 2013 var gjennomsnittlig antall varetektsinnsatte 1 019, og Justis- og beredskapsdepartementet forventer at antall varetektsinnsatte vil holde seg høyt de nærmeste årene. Gjennomsnittlig antall varetektsinnsatte økte fra 931 i 2011 til 945 i 2012. I perioden fra 2006 har økningen vært betydelig.

Frem til 2012 har det også vært en utvikling i retning av lengre sittetid, og det forekommer fortsatt brudd på fastsatte frister for overføring fra politiarrest til fengsel.

Utenlandske innsatte

I perioden fra 2006 har det vært en sterk økning i antall innsatte med annet statsborgerskap enn norsk. Det er en særlig høy andel utenlandske innsatte som blir satt i varetekt. Per 31. juli 2013 var ca. 57 pst. av nyinnsettelser i varetekt personer med annet statsborgerskap enn norsk.

Kongsvinger fengsel, Vardåsen avdeling ble etablert som en egen fengselsavdeling for utenlandske innsatte fra desember 2012. Enheten har 97 plasser, og omfatter både høyt og lavere sikkerhetsnivå.

I forbindelse med oppfølgingen av St.meld. nr. 37 (2007–2008) Straff som virker – Mindre kriminalitet – Tryggere samfunn ble det nedsatt en arbeidsgruppe som har utredet behov og tiltak for å sikre adekvat tolketjeneste og informasjon til innsatte og domfelte som ikke snakker eller forstår norsk. Arbeidsgruppen har i sin rapport konkludert med at det er et udekket behov for tolk og oversettelser i kriminalomsorgen. KDI arbeider med ulike tiltak for å følge opp forslagene i rapporten. Arbeidet vil fortsette i 2014.

Et viktig mål for Regjeringen er å overføre innsatte med utvisningsvedtak til videre straffegjennomføring i hjemlandet. Normalt behandles overføringssaker som gjelder land utenfor Norden etter den europeiske overføringskonvensjonen. Nordiske statsborgere overføres rutinemessig etter den nordiske overføringsloven.

Flertallet utenlandske innsatte kan etter gjeldende regelverk ikke soningsoverføres på grunn av for kort dom, for kort gjenstående soningstid eller på grunn av lang saksbehandlingstid i domfeltes hjemland. Saksbehandlingen i domfeltes hjemland varierer og det tar særlig lang tid der hvor det kreves domstolsbehandling. Overføring av domfelte som ikke samtykker krever rettskraftig utvisningsbeslutning, noe som kan forsinke saksbehandlingen.

I 2008 ble 12 innsatte overført til hjemlandet, mens i 2009, 2010, 2011 og 2012 var antallet henholdsvis 30, 41, 52 og 48. Per 11. september 2013 var 20 innsatte overført til hjemlandet. De fleste som overføres har lange dommer, noe som innebærer en betydelig innsparing i antall soningsdøgn.

For å få til mer effektiv saksbehandling i soningsoverføringssaker har Norge inngått bilaterale avtaler med Romania, Litauen og Latvia. Avtalene med Romania og Latvia er trådt i kraft og avtalen med Litauen forventes å tre i kraft i nærmeste framtid. Norge har også rettet anmodninger til Polen og Serbia med ønske om forhandlinger om bilaterale avtaler.

3.1.2 Strategier og tiltak

Justis- og beredskapsdepartementet vil videreføre flere av tiltakene som er iverksatt for å redusere soningskøen. Dette gjelder bl.a. KDIs prosjekt for reduksjon i soningskøen og tilrettelegging for økt bruk av straffegjennomføring i samfunnet. Arbeidet med soningsoverføring er fortsatt høyt prioritert. Det legges i tillegg særlig vekt på tiltak for å håndtere varetektssituasjonen.

Utvidelse av straffegjennomføringskapasiteten

Regjeringen vil utvide straffegjennomføringskapasiteten i 2014. Det foreslås å bevilge 39,5 mill. kroner til utvidelse av straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Bevilgningen vil muliggjøre etablering av 105 nye plasser og gjøre ordningen med elektronisk kontroll landsdekkende. Det foreslås å utvide med 5 plasser i Finnmark, 5 plasser i Møre og Romsdal, 35 plasser i Trøndelagsfylkene, 30 plasser i Telemark og Buskerud, 20 plasser i Østfold og 10 nye plasser i Oslo. Det kan bli mindre justeringer i fylkesfordelingen etter at KDI har foretatt en nærmere gjennomgang av behovet. Gjennomføringen i Finnmark, Telemark og Buskerud og Møre og Romsdal skal skje i samarbeid med friomsorgskontorene i henholdsvis Troms, Vestfold og Sogn og Fjordane. KDI skal på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet utarbeide en handlingsplan for å øke bruken av straffereaksjoner og straffegjennomføring i samfunnet, herunder tiltak for å øke utnyttelsesgraden for straffegjennomføring med elektronisk kontroll.

Regjeringen foreslår også å bevilge 19,5 mill. kroner til innføring av bøtetjeneste, jf. Prop. 93 L (2010–2011). Forslaget innebærer at en person som ikke evner å betale en bot, kan gjennomføre den subsidiære fengselsstraffen utenfor fengsel. Botlagte uten betalingsevne kan på den måten gjøre opp for seg ved samfunnsnyttig tjeneste, jf. målet om økt bruk av straffegjennomføring utenfor fengsel. Forslaget innebærer at inntil 50 fengselsplasser kan frigjøres.

Vurdering av behovet for framtidig kapasitet i kriminalomsorgen

KDI overleverte i 2013 en kapasitetsplan for kriminalomsorgen. Formålet med planen er å etablere et bedre og mer helhetlig grunnlag for strategisk styring av kriminalomsorgens struktur. Som et ledd i oppfølgingen av kapasitetsplanen skal det gjennomføres flere konseptvalgutredninger (KVUer), i tråd med statens regelverk for store investeringer. KDI har ferdigstilt en konseptvalgutredning for de eldre og uhensiktsmessige fengselsenhetene i henholdsvis Agderfylkene og for fylkene Telemark, Vestfold og Buskerud, jf. omtale i Prop. 1 S (2012–2013). I KS1-rapporten fra ekstern kvalitetssikrer anbefales et alternativ med to nye fengsler sentralt i Agder. Regjeringen har besluttet å gå videre med konseptvalg bestående av ett eller to nye fengsler til erstatning for og økning av eksisterende fengselskapasitet i Agderfylkene med en samlet kapasitet på inntil 300 plasser.

Det skal påbegynnes en tilsvarende utredning for Østlandet, og på sikt for Vestlandet. For å se behov og mulige alternativer på Østlandet i sammenheng skal det foretas en samlet utredning for fylkene Telemark, Vestfold, Buskerud, Akershus, Oslo, Oppland, Hedmark og Østfold. Utbedringer ved Ullersmo fengsel skal sees i sammenheng med denne utredningen. Regjeringen vil komme tilbake til oppfølging etter at KVU med KS1 er ferdigstilt.

Prosjekt for reduksjon av soningskøen

Det ble i 2012 satt i gang et prosjekt for å sikre en tett oppfølging av soningskøen. Prosjektet har fulgt opp kapasitetsutnyttelsen i fengslene og på friomsorgskontorene og arbeidet med oppfølging av tiltak i St.meld. nr. 37 (2007–2008) om straffereaksjoner og straffegjennomføringsformer i samfunnet, og utvikling av nye tiltak. KDI viderefører og utvider prosjektet i 2014. Viktige tiltak vil være fortsatt høyt belegg i alle fengsler og økt bruk av straffegjennomføring i samfunnet.

Særskilte tiltak for å forbedre varetektssituasjonen

For å forbedre varetektssituasjonen vil KDI, i samarbeid med påtalemyndigheten, vurdere om kriminalomsorgen i større grad kan benytte fengselsplasser med lavere sikkerhetsnivå til varetektsfengsling, ev. i kombinasjon med elektronisk kontroll. I samarbeid med Domstolsadministrasjonen og påtalemyndigheten skal KDI også vurdere kompetansetiltak/informasjonstiltak for økt bruk av samfunnsstraff, narkotikaprogram med domstolskontroll og program mot ruspåvirket kjøring til erstatning for ubetinget fengsel.

Vedlikehold av fengslene

Store deler av bygningsmassen i kriminalomsorgen er gammel, og i flere tilfeller i svært dårlig teknisk stand. Regjeringen foreslår å bevilge 50 mill. kroner ekstra til vedlikehold av fengslene, jf. omtale under kap. 2445 Statsbygg, post 24 Driftresultat i Prop. 1 S (2013–2014) for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

3.2 Delmål: Kriminalitetsfri tilværelse etter gjennomført straff

3.2.1 Resultater og tilstandsvurdering

Det er et mål å gjennomføre straff slik at tilbakefallet til ny kriminalitet blir lavest mulig. Straffegjennomføring skal tilrettelegges med utgangspunkt i individuelle behov og forutsetninger, med vekt på å støtte domfeltes evne og vilje til å bryte med kriminalitet. Domfelte skal være beskyttet mot overgrep og vilkårlighet, og gjennomføring av straff skal bygge på humanitet, rettssikkerhet og likebehandling.

Implementering av tilbakeføringsgarantien

Med utgangspunkt i St.meld. nr. 37 (2007–2008) arbeider Regjeringen med å implementere tilbakeføringsgarantien over hele landet. Bakgrunnen til tilbakeføringsgarantien er sammenhengen mellom kriminalpolitikk og velferdspolitikk. Tilbakeføringsarbeidet har tre hovedaktører: Den straffedømte selv, kriminalomsorgen og samarbeidende etater. Straffedømte skal ansvarliggjøres og aktivt delta i sin egen rehabilitering. I 2012 ble samarbeidet med forvaltningssamarbeidspartnere styrket. Det er gjennomført ulike prosjekter og tiltak, bl.a. innen arbeid og sosiale tjenester, helsetjenester, opplæring og utdanning og tilbakeføring gjennom arbeid, fritid og utdanning (TAFU). For å få en bedre oppfølging av straffedømte etter avsluttet soning er prosjektet TAFU etablert i Rogaland og Troms under ledelse av Fylkemannen i Hordaland. Dette er et samarbeid mellom utdanningsmyndighetene, kriminalomsorgen, NAV, kommunene og frivillige organisasjoner. Med bakgrunn i evalueringsrapporten og videre erfaringer tas det sikte på å videreføre prosjektene i 2014. Det tas også sikte på å gjøre prosjektene i Troms og Rogaland permantente fra 2015. Justis- og beredskapsdepartementet vil i samarbeid med aktuelle departementer vurdere en eventuell utvidelse i flere fylker.

Innen utgangen av 2013 skal alle fengsler som har skole kunne tilby en begrenset og kontrollert tilgang til internett for innsatte slik at opplæring kan gjennomføres i overensstemmelse med gjeldende læreplaner.

Justis- og beredskapsdepartementet har i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet etablert 13 rusmestringsenheter med til sammen 148 plasser i fengsel i perioden 2007 til 2013. Rusmestringsenhetene sørger for en god samhandling mellom kriminalomsorgen, spesialisthelsetjenesten og helse- og omsorgstjenesten i fengsel. Samtidig legger de til rette for samhandling mellom kriminalomsorgen, spesialisthelsetjenesten og de kommunale tjenestene ved tilbakeføringen av innsatte til samfunnet. I 2012 fikk 401 innsatte tilbud om rusmestring, 314 av disse gjennomførte rusmestringstilbudet før løslatelse.

Tyrilistiftelsen Stifinner’n gir tilbud til innsatte med behov for rusbehandling og rehabilitering ved Bredtveit fengsel- og forvaringsanstalt og Oslo fengsel. Narkotikaprogram med domstolskontroll videreføres som forsøksprosjekter i Bergen og Oslo ut 2014. Arbeidet evalueres av Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS).

Programvirksomheten er en del av endringsarbeidet som skjer under straffegjennomføring. Hovedhensikten er å påvirke holdninger og atferd og å motivere og utvikle ferdigheter, slik at domfelte blir bedre rustet til å leve et liv uten å begå nye kriminelle handlinger. Regjeringens mål er å styrke behandlingstilbudet til voldsutøvere, jf. Regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner (2008–2011). Det gis tilbud om volds- og sedelighetsprogrammer for domfelte i fengsel. Ved straffegjennomføring i regi av friomsorgskontorene skal voldsforebyggende arbeid styrkes ved nærmere samarbeid med de regionale kunnskapssentrene mot vold og traumatisk stress.

Prøveløslatelse med vilkår om møteplikt er et viktig hjelpemiddel i et godt tilbakeføringsarbeid. En arbeidsgruppe nedsatt av Justis- og beredskapsdepartementet har vurdert fremtidens prøveløslatelse med møteplikt i tråd med St.meld. nr. 37 (2007–2008). Arbeidsgruppens rapport konkluderer med at det er behov for økt bruk, større målgruppe, bedre innhold og en kvalitetssikring av ordningen. Rapporten har vært på høring. Justis- og beredskapsdepartementet har sendt på høring et forslag til endring i forskrift til straffegjennomføringsloven som vil gi kriminalomsorgen adgang til å beslutte møteplikt med prøveløslatelse i en lengre periode enn dagens regler. Det foreslås også en unntaksregel for kriminalomsorgens mulighet til å forlenge perioden med møteplikt utover dagens regler.

Kartleggingsverktøy

For å kunne kartlegge domfeltes behov for tiltak under straffegjennomføringen, er det utviklet et nytt kartleggingsverktøy i kriminalomsorgen (BRIK). En systematisk og strukturert kartlegging av domfeltes problemområder og ressurser gir grunnlag for en mer målrettet rehabiliteringsprosess og er et ledd i oppfølgingen av St.meld. nr. 37 (2007–2008). Verktøyet ble i 2012 implementert som et pilotprosjekt ved Halden fengsel og Østfold friomsorgskontor, og erfaringene så langt er gode. Kartleggingsverktøyet planlegges tatt i bruk i fem nye enheter før utgangen av 2013. Det er planlagt en evaluering som skal ferdigstilles i 2014.

Videreutvikling av arbeidsdriften

Arbeidsdriften i fengslene skal gi mulighet for kvalifisering til arbeidslivet, og det skal legges til rette for et enda tettere samarbeid mellom arbeidsdrift og skole. Arbeidsdriften skal også aktivisere flest mulig av de innsatte. Det er igangsatt et arbeid med en ny strategisk plan for arbeidsdriften. En utredning om arbeidsdriften planlegges ferdigstilt innen utgangen av 2013.

Aktivitetsbygg ved Oslo fengsel

Oslo fengsel er Norges største fengsel med 392 plasser med høyt sikkerhetsnivå. Ett nytt aktivitetsbygg ved Oslo fengsel ble tatt i bruk i september 2013. Bygget gir mulighet for fysisk aktivitet og sysselsetting av innsatte i undervisning, kjøkken og butikk, og gir et vesentlig forbedret aktivitetstilbud i fengselet.

Tilpassede tiltak for unge lovbrytere

Regjeringens mål er at barn og unge mellom 15 og 18 år ikke skal sitte i fengsel, og straffegjennomføringsformer i samfunnet skal benyttes så langt som mulig. I 2012 gjaldt f.eks. 141 av iverksatte samfunnsstraffdommer personer under 18 år. Dette utgjør 6 pst. av de iverksatte samfunnsstraffdommene. Regjeringen vil også styrke bevilgningen til konfliktrådene med 17,5 mill. kroner slik at oppfølgingsteam med ungdomskoordinator kan etableres ved alle landets 22 konfliktråd, og den nye straffarten ungdomsstraff kan tre i kraft, jf. omtale under programområde 06.70.

Selv om fengsel bare skal brukes når andre alternativer er vurdert, vil det fortsatt være tilfeller der slike alternativer ikke er tilstrekkelige. For å bedre forholdene for barn og unge i fengsel, ble det i 2009 derfor etablert en ungdomsenhet i midlertidige lokaler i Bergen. Et mer permanent bygg er under oppføring og forventes ferdigstilt i 2014. Etablering av en tilsvarende enhet på Østlandet er til vurdering.

For å påse at innsatte barns behov blir ivaretatt, er det er etablert et landsdekkende tverretatlig team med kompetanse innen psykisk helsevern, barnevern og opplæring i tilknytning til enheten i Bergen. Teamet skal påse en flerfaglig tilnærming til innsatte barns behov og sikre at relevante forvaltningsmyndigheter følger opp den innsatte både under og etter straffegjennomføring. I samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet skal det igangsettes en evaluering av ungdomsenheten i Bergen og det tverretatlige teamet. Evalueringen skal gå over to år.

Frigang fra første dag

Som en oppfølging av St.meld. nr. 37 (2007–2008) sendte departementet på høring et forslag om at frigang bør innvilges allerede fra første dag av straffegjennomføringen hvis det anses sikkerhetsmessig forsvarlig. Høringen vil bli fulgt opp.

Straffegjennomføring i samfunnet

Straffegjennomføring i samfunnet er godt egnet for en gradvis tilbakeføring til samfunnet og er derfor et viktig ledd i arbeidet for en kriminalitetsfri tilværelse etter gjennomført straff.

Prøveprosjektet med elektronisk kontroll blir fortløpende evaluert av KRUS. Det er gjennomført en tilbakefallsundersøkelse fra 2008 og 2009 som viser at kun ti pst. av dem som har gjennomført soning med elektronisk kontroll, blir domfelt for ny kriminalitet innen to år. En rapport fra Statistisk sentralbyrå (2013) viser at domfelte som gjennomfører straff med elektronisk kontroll opplever svært liten endring i sysselsetting, og kun svært få mottar mer økonomisk sosialhjelp. Dette er gode resultater sammenliknet med kontrollgrupper fra fengsel.

Stortinget har vedtatt lovendringer i straffeprosessloven mv. som innfører elektronisk kontroll som varetektssurrogat, jf. Prop. 71 L (2012–2013) og Innst. 268 L (2012–2013). Ordningen innebærer at retten i stedet for fengsling kan beslutte at siktede skal oppholde seg på bestemte steder og være undergitt elektronisk kontroll. Innføringen av elektronisk kontroll som varetektssurrogat er ventet å gi økt kapasitetsutnyttelse og samtidig frigjøre fengselsplasser til varetekt. Ordningen innføres fra 1. januar 2014. Det er også vedtatt endringer i vilkårene for bruk av elektronisk kontroll ved straffegjennomføring.

Som en del av Program mot ruspåvirket kjøring har en arbeidsgruppe nedsatt av Justis- og beredskapsdepartementet og Samferdselsdepartementet lagt frem et forslag om bruk av alkolås som alternativ til tap av førerretten. Arbeidsgruppen foreslår i sin rapport en ordning med alkolåsbetinget førerrett. Forslaget har vært på høring, og vil bli fulgt opp.

Frivillige organisasjoner

For å hindre tilbakefall er det viktig å bygge opp nettverk etter endt straffegjennomføring. I 2012 ble det gitt 22,9 mill. kroner i tilskudd til 23 ulike organisasjoner. Tiltakene har vært rettet mot innsatte i form av besøkstjeneste, motiveringsarbeid, samtalegrupper, sosiale tiltak, kulturtiltak og bistand til praktiske oppgaver mv.

Blant øvrige mottakere i tabellen over ligger tilskudd på 25 000–200 000 kroner til følgende organisasjoner: Åsane menighet – Fengselsgruppen, Pilegrimsforeningen i Vestfold – korsamarbeid Bastøy, Norsk forfattersentrum, Maritastiftelsen, Møre og Romsdal musikkråd, Skien Diakonale senter, Ungdom mot vold, Straffedes organisasjon i Norge (SON) og Folkekulturfondet.

Organisasjonene må støtte opp om kriminalomsorgens mål om tilbakeføring til samfunnet og en kriminalitetsfri tilværelse etter løslatelse. Målkravet for den enkelte organisasjon som har mottatt tilskudd, er fastsatt ut fra hvilke tilbud som kan gis til de straffedømte. Justis- og beredskapsdepartementet følger tiltakene gjennom årlige rapporteringer. Det er en generell god måloppnåelse blant organisasjonene.

3.2.2 Strategier og tiltak

Regjeringen vil fortsette arbeidet med å tilrettelegge for en kriminalitetsfri tilværelse etter gjennomført straff. Når det gjelder tiltak for å øke bruk av straffegjennomføring i samfunnet vises det til omtale under punkt 3.1.2. Videre vil bl.a. arbeidet med tilbakeføringsgarantien fortsette på alle nivåer i kriminalomsorgen i nært samarbeid med de andre velferdsetatene.

Straffegjennomføring i samfunnet

Det er et mål å øke bruken av straffegjennomføring i samfunnet. Som et ledd i oppfølgingen av St.meld. nr. 37 (2007–2008), har KDI startet arbeidet med en handlingsplan for å øke bruken av straffereaksjoner og straffegjennomføring i samfunnet.

Aktivisering av innsatte

Aktivisering av innsatte motvirker isolasjon og skadevirkninger av fengselsoppholdet, bidrar til ro i fengslet og forebygger uønskede hendelser mellom innsatte. Kriminalomsorgen skal arbeide for at flest mulig av de innsatte, også innsatte som soner korte dommer, får tilbud om aktivisering.

I 2014 vil det arbeides videre med å profesjonalisere salgs- og markedsaktivitetene ved arbeidsdriften. Et styrket samarbeid mellom skole og arbeidsdrift skal også videreføres.

Domfeltes kontakt med egne barn

Justis- og beredskapsdepartementet vurderer å fremme et forslag om å lovfeste en ordning med barneansvarlige i kriminalomsorgen for å sikre at barnets beste som pårørende til domfelte og innsatte blir ivaretatt under straffegjennomføring og varetekt. Målet er å bedre barnas situasjon når foreldrene gjennomfører straff, og bidra til at den domfelte kan ivareta eller gjenopprette sin omsorgsrolle. Ved tilrettelegging av straffen skal barnets behov for kontakt med foreldre og rett til samvær etter barneloven tillegges særlig vekt. Ved avgjørelser som gjelder domfelte eller innsatte som har omsorg for eller samvær med sine barn, skal det tas særlig hensyn til hva som er til barnets beste, og barnet skal gis rett til å uttale seg om saker som angår dem.

NAV i fengsel

I St.meld. nr. 37 (2007–2008) lanserte Regjeringen tilbakeføringsgarantien. Den skal bidra til at innsatte får del i de samme rettighetene som andre borgere. Som et ledd i dette arbeidet ble det bl.a. gjennomført et forsøk med «Fra fengsel til kvalifiseringsprogram» i perioden 2009–2012. Målet var å finne gode modeller som kunne sikre innsatte kontinuitet, integrert tjenesteforløp og tettere individuell oppfølging i overgangen fra fengsel til frihet. Med utgangspunkt i erfaringene som ble gjort i forsøket, samarbeider Arbeidsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet om å videreutvikle samarbeidsformer og permanente ordninger. Dette for å sikre at alle innsatte i fengsel tilbys tjenester som bidrar til en best mulig overgang fra soning til en aktiv deltakelse i samfunnet og i arbeidslivet, herunder å vurdere overføring av ressurser fra kriminalomsorgen til arbeids- og velferdsetaten. Status og ev. konklusjoner av arbeidet vil bli omtalt i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2014.

Oppfølging av forvaringsdømte som er prøveløslatt

Den prøveløslatte skal følges opp av kriminalomsorgen. Det kan ilegges vilkår om å ha opphold i institusjon eller kommunal boenhet. Prøvetiden varer fra ett til fem år, og varierende vilkår krever tilpasning og fleksibilitet når friomsorgskontorene skal følge opp. KDI har oppnevnt en arbeidsgruppe som skal utrede kriminalomsorgens arbeid med prøveløslatte forvaringsdømte.

4 Hovedmål: Økt trygghet og samfunnssikkerhet

4.1 Delmål: Trygghet under straffegjennomføring og varetekt

4.1.1 Resultater og tilstandsvurdering

Sikkerhetsarbeidet i kriminalomsorgen skal ivareta trygghet for samfunnet, tilsatte, innsatte og domfelte, uten at det går på bekostning av menneskeverdet. Innsatte skal ikke settes i fengsler med et høyere sikkerhetsnivå enn nødvendig.

Kriminalomsorgen arbeider for å sikre en trygg straffegjennomføring og motvirke straffbare handlinger og svikt under straffegjennomføringen. Det er en positiv utvikling i antall rømninger, unnvikelser og uteblivelser fra straffegjennomføring. I perioden 2002 til 2012 har det ikke noe år vært registrert mer enn sju rømninger fra fengsel med høyt sikkerhetsnivå. Samtidig har antall innsatte på dom økt med omkring 800 personer, nærmere 30 pst. I 2012 var det bare fire unnvikelser fra totalt 45 704 fremstillinger fra fengsler med lavere sikkerhetsnivå. Mens det i 2002 var 117 uteblivelser fra i alt 15 121 innvilgede permisjoner, sank og stabiliserte antallet uteblivelser seg til under 70 i 2012. Samtidig er antallet permisjoner mer enn doblet. Tabellen nedenfor viser utviklingen i rømninger og unnvikelser for perioden 2006–2012.

Sviktandelene for straffegjennomføring i samfunnet varierer mellom de ulike reaksjonsformene. Av over 4 400 som har gjennomført straff med elektronisk kontroll (§ 16 annet ledd) er det bare omkring 5 pst. som er registrerte med brudd på reglene for gjennomføring. For samfunnsstraff og dømte med program mot ruspåvirket kjøring fullfører nesten 90 pst. av domfelte dommen uten at brudd medfører gjeninnsettelse i fengsel. Prøveløslatte har tilnærmet de samme sviktandeler som vi finner i samfunnsstraffen.

Et tettere og mer systematisk samarbeid med politiet har medført økt utveksling av informasjon mellom kriminalomsorgen og politiet for å avdekke og forebygge alvorlig kriminalitet. En viktig del av dette samarbeidet er det såkalte infoflytsystemet. Rapporten, fra utvalget som har vurdert infoflytsystemet, ble sendt på høring i 2012. Justis- og beredskapsdepartementet vil følge opp rapporten og høringen.

Kontroll av rusmisbruk i fengslene

Det har vært en økning i beslag av narkotiske stoffer fra 960 i 2011 til 1 202 beslag i 2012. Samtidig har beslaget av brukerutstyr gått ned fra 1 008 til 816. I 2012 ble det gjennomført 22 619 urinprøver, noe flere enn i 2011. 89,6 pst. av disse var uten påvisning av illegalt inntak av rusmidler.

Beredskap

For å styrke beredskapsplanverket og for å sikre hensiktsmessig dimensjonering og kvalitet i det forebyggende arbeidet har KDI etablert et eget prosjekt som skal gjennomgå og samordne etatens beredskapsplanverk. Dette arbeidet er planlagt sluttført innen utgangen av 2013.

4.1.2 Strategier og tiltak

Redusere rusmisbruk i fengslene

Det er en viktig oppgave for kriminalomsorgen å redusere rusmisbruk i fengslene. Kontrollaktiviteten skal opprettholdes på et høyt nivå i 2014. Nye syntetiske narkotiske stoffer utgjør en særskilt utfordring. Det er tatt initiativ til å styrke samarbeidet mellom politiet, tollvesenet, kriminalomsorgen og helsetjenesten for å forebygge, oppdage og bekjempe bruken av nye syntetiske narkotiske stoffer.

Økt sikkerhet som følge av terrorangrepet 22. juli 2011

Regjeringen foreslår å bevilge 36,5 mill. kroner til byggetiltak ved Ila fengsel og forvaringsanstalt. Tiltakene består av nødvendige sikkerhets- og ombyggingstiltak etter terrorangrepene 22. juli 2011. Ombyggingen forventes ferdigstilt i løpet av 2016. Det vil i 2014 bli videreført en bevilgning på 4,8 mill. kroner til ekstra bemanning i kriminalomsorgen.

Organisert kriminalitet og radikalisering

Organisert kriminalitet og radikalisering er en økende utfordring for kriminalomsorgen. For å bekjempe dette er det viktig med et nært samarbeid mellom kriminalomsorgen og politiet. Dette samarbeidet skal videreutvikles i 2014.

5 Hovedmål: En mer effektiv og publikumsvennlig justissektor

5.1 Delmål: God faglig og økonomisk styring

5.1.1 Resultater og tilstandsvurdering

God faglig og økonomisk styring er viktig for at kriminalomsorgen skal oppnå sine målsettinger, og sikre en god ressursutnyttelse.

Organisering av kriminalomsorgen

Med virkning fra 25. juni 2013 ble direktoratsfunksjonen flyttet ut fra Justis- og beredskapsdepartementet og lokalisert på Lillestrøm. Samtidig ble Kriminalomsorgens IT-tjeneste (KITT) integrert i direktoratet. Det ble også besluttet at navnet endres fra Kriminalomsorgens sentrale forvaltning til Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI), jf. Prop. 183 L (2012–2013). Videre ble kriminalomsorgsregionene øst og nordøst slått sammen til én region, region øst, med lokalisering i Oslo fra 1. januar 2013. Omorganiseringen skal bidra til en tydeligere rollefordeling mellom departement og direktorat.

Bemanningsanalyse

Det ble i 2012 utarbeidet forbedret personalstatistikk for kriminalomsorgen, noe som gir bedre grunnlag for årlig å planlegge framtiden og sikre riktig utvikling av antall utdannede tjenestemenn fra KRUS. Etter oppdrag fra KDI har et eksternt konsulentfirma utarbeidet en rapport om oppgaver og ressursbruk i kriminalomsorgen. Rapporten omhandler forholdet mellom oppgaver og ressursbruk i store fengsler og fengselsavdelinger med lavere sikkerhetsnivå. Rapporten konkluderer bl.a. med at enhetene har fått tilført flere ressurser i løpet av perioden, men at ressursbehovet også har økt. KDI følger opp rapporten.

Likestilling, økt mangfold og tiltak for personer med funksjonsnedsettelser

Det vises til omtale i del III.

5.1.2 Strategier og tiltak

Særavtale om arbeidstid i kriminalomsorgen

Nytt arbeidstidsreglement i kriminalomsorgen, i tråd med nye arbeidstidsbestemmelser i Arbeidsmiljøloven, ble iverksatt i 2011. Nye arbeidstidsbestemmelser krevde søknad om dispensasjon til hovedsammenslutningene og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet for å kunne opprettholde tolvtimersvakter og dermed sikre forsvarlig drift. Arbeidet med å bringe arbeidstidsordningene i kriminalomsorgen i tråd med arbeidsmiljølovens bestemmelser fortsetter i 2014.

5.2 Delmål: En kunnskapsbasert kriminalomsorg

5.2.1 Resultater og tilstandsvurdering

I tråd med St.meld. nr. 37 (2007–2008) skal kriminalomsorgens virksomhet være basert på nasjonal og internasjonal kunnskap og erfaring. Fremtidens straffegjennomføring skal i enda større grad ta utgangspunkt i kunnskap om effekter av tiltak under gjennomføringen av straff.

KRUS har et ansvar for å bidra til kunnskap om straffegjennomføring. I tillegg gjennomføres forskning av eksterne aktører som universiteter, høyskoler og andre organisasjoner. KDI deltar i et treårig prosjekt med et felles kunnskapssenter for velferdsetatene. Prosjektet startet våren 2011.

Opptak av aspiranter ved KRUS

For å bidra til en straffegjennomføring i tråd med føringene i St.meld. nr. 37 (2007–2008) er kriminalomsorgen avhengig av god tilgang på fagutdannet personell. Regjeringen har derfor økt opptaket av aspiranter i perioden fra 2006 til 2013. I 2013 har 247 aspiranter gjennomført sin utdannelse ved KRUS, hvorav to klasser desentralisert ved Åna og Bergen fengsler med henholdsvis 26 og 24 aspiranter. I 2013 startet om lag 175 aspiranter utdanningen ved KRUS. I tabellen nedenfor fremkommer antall uteksaminerte fengselsbetjenter i perioden 2006–2013.

Kompetanseløftet

I tråd med St.meld. nr. 37 (2007–2008) er det også et behov for kompetanseutvikling for etatens tilsatte. I 2011 startet kriminalomsorgen et obligatorisk etter- og videreutdanningskurs kalt Kompetanseløftet. Kompetanseløftet skal gi fengselsbetjenter og saksbehandlere i fengsler og friomsorgskontor ny kunnskap om kriminalomsorgens rolle, fremtidige utfordringer og kriminalomsorgsfaglig arbeid. Målet er at alle tilsatte i målgruppen skal ha gjennomført utdanningen innen utgangen av 2014. Kompetanseløftet er i 2012 og 2013 gjennomført etter den oppsatte planen. Fra 1. januar 2011 til 31. desember 2012 har 1 160 tilsatte gjennomført etterutdanningen.

Opplæring av vikarer

Det er en målsetting å begrense bruken av vikarer uten etatsutdanning i kriminalomsorgen. Våren 2013 var omlag 11 pst. av førstelinjetjenesten dekket opp av vikarer uten etatsutdanning. Det er innført en HMS-rutine for opplæring av tilsatte uten fengselsbetjentutdanning. Rutinens formål er å sikre de tilsattes krav til et trygt og godt arbeidsmiljø og etatens krav til profesjonell behandling av de innsatte.

5.2.2 Strategier og tiltak

Sikre tilgang på fagutdannet personell – økning av klasseopptak ved KRUS

Økt kapasitet, sammen med implementeringen av særavtale om arbeidstid for kriminalomsorgen, fører til en underdekning av kvalifiserte fengselsbetjenter. For å sikre nok fagutdannet personell, vil Regjeringen øke klasseopptaket. Det foreslås å bevilge 11 mill. kroner i 2014 for å øke opptaket med én ekstra klasse. Opptaket blir med det på sju klasser, tilsvarende om lag 175 aspiranter.

KDI planlegger å starte arbeidet med en HR-strategi for kriminalomsorgen innen utgangen av 2013.

Forskningsstrategi

Kriminalomsorgens arbeid skal være kunnskapsbasert. Arbeidet med en forskningsstrategi vil fortsette i 2014. KRUS vil i 2013 starte en klimastudie i fengsler med lavere sikkerhetsnivå. Dette er en oppfølgning av studien av klimaet i fengsler med høyt sikkerhetsnivå som KRUS gjennomførte i 2007.

Programkategori 06.40 Politi og påtalemyndighet

Utgifter under programkategori 06.40 fordelt på postgrupper

Utgifter under programkategori 06.40 fordelt på kapitler

1 Innledning

Politiets samfunnsoppdrag er å forebygge og bekjempe kriminalitet, og gjennom dette skape trygghet. Dette krever at politiet, både alene og sammen med andre, arbeider strategisk, langsiktig og målrettet, og at tilgjengelighet og synlighet tilpasses lokalsamfunnets behov.

Et trygt samfunn for alle forutsetter at hensynet til samfunnssikkerhet og beredskap integreres i alle deler av samfunnet, jf. Meld. St. 21 (2012–2013) Terrorberedskap og Meld. St. 29 (2011–2012) Samfunnssikkerhet. Å kunne føle seg trygg i eget hjem er en grunnleggende forutsetning for et godt liv. Vold i nære relasjoner er et omfattende samfunnsproblem som må bekjempes, jf. Meld. St. 15 (2012–2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner.

Justis- og beredskapsdepartementet satte i november 2012 ned et utvalg for å analysere utfordringene i politiet, og identifisere forbedringspunkter. Utvalgets utredning NOU 2013: 9 Ett politi - rustet for å møte fremtidens utfordringer som ble avgitt i juni 2013, anbefaler en rekke tiltak knyttet til politiets oppgaver, oppgaveløsning og en mer effektiv ressursbruk. En mer effektiv løsning av politiets kjerneoppgaver, som er oppgaver direkte knyttet til politiets formål, er etter utvalgets oppfatning en grunnleggende forutsetning for at politiet skal kunne løse sitt samfunnsoppdrag på en god måte. For nærmere omtale av utredningen vises til punkt 2.4.

Organisering

Kategori 06.40 Politi og påtalemyndighet omfatter i hovedsak de etater og virksomheter som skal sikre lov, orden og trygghet i samfunnet, forebygge straffbare handlinger og sørge for straffeforfølging. Politiet har i tillegg ansvar for en rekke forvaltningsoppgaver og den sivile rettspleien på grunnplanet.

For å tilrettelegge for bedre rammestyring av Politidirektoratet og politidistriktene, og for å synliggjøre og holde Politiets sikkerhetstjeneste (PST) budsjett separat, foreslår Regjeringen at Oslo politidistrikt budsjetteres under kap. 440 (tidligere eget kap. 441) og at PST budsjetteres under eget kapittel (kap. 444), fra 2014.

Den sentrale politiledelsen

Justis- og beredskapsdepartementet har det overordnede ansvar for styringen av politi- og lensmannsetaten. Departementet skal fastsette mål, overordnede strategier og rammer for politi- og lensmannsetatens arbeid.

Politidirektoratet er et forvaltningsorgan underlagt Justis- og beredskapsdepartementet, med det overordnede ansvaret for å lede norsk politi, herunder ansvar for planlegging, iverksetting og koordinering av tiltak. Politidirektoratet har ansvaret for faglig ledelse, styring, oppfølging og utvikling av politidistriktene og særorganene. På straffesaksbehandlingens område skjer dette i samarbeid med riksadvokaten, som har ansvaret for den overordnede faglige ledelsen av straffesaksbehandlingen i politiet. Politidirektoratet ivaretar viktige oppgaver innenfor internasjonalt politisamarbeid. Ny revidert instruks for Politidirektoratet, som tydeliggjør politidirektørens ansvar og rolle, ble fastsatt i 2012.

Politidistriktene og særorganene

Landet er inndelt i 27 politidistrikt som igjen er inndelt i lensmanns- og politistasjonsdistrikter, samt namsfogder. I henhold til kgl.res. 13. september 2013 er det opprettet et Nasjonalt redningsråd for Hovedredningssentralene, der Politidirektoratets representant i rådet er leder. Samtidig etableres Hovedredningssentralen som eget organ ledet av en redningsdirektør, administrativt direkte underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. Dette innebærer at politimestrene i henholdsvis Salten og Rogaland politidistrikt ikke lenger er en del av hovedredningssentralene.

Politiet er organisert med følgende særorganer:

• Den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet (Kripos)

• Utrykningspolitiet (UP)

• Den sentrale enhet for etterforsking og påtale av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet (Økokrim)

• Politiets data- og materielltjeneste (PDMT)

• Politiets utlendingsenhet (PU)

• Politihøgskolen (PHS)

Særorganene er administrativt og faglig underlagt Politidirektoratet. Økokrim er i tillegg et statsadvokatembete, og er i sin påtalemessige virksomhet underlagt riksadvokaten. I tillegg er Nasjonalt identitets- og dokumentasjonssenter (NID) et faglig selvstendig forvaltningsorgan underlagt Politidirektoratet.

Politiets sikkerhetstjeneste

Politiets sikkerhetstjeneste er et eget politiorgan i henhold til politilovens kapittel III a, og er politifaglig og administrativt direkte underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. PST er en landsdekkende tjeneste representert i samtlige politidistrikter med unntak av Oslo, der den sentrale ledelse er lokalisert og er ansvarlig for tjenesten. PSTs hovedoppgaver er av forebyggende art, men PST utfører også etterforskingsoppgaver, og er i slike saker underlagt Den høyere påtalemyndighet.

Den høyere påtalemyndighet

Den høyere påtalemyndighet består av riksadvokatembetet, ti regionale statsadvokatembeter, Økokrim og Det nasjonale statsadvokatembetet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet, herunder krigsforbrytersaker. Riksadvokaten er administrativt underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. Den høyere påtalemyndighet ledes faglig og administrativt av riksadvokaten, som har den overordnede påtalefaglige ledelse av etterforskingen i politidistrikter, politiets særorganer og PST.

Den militære påtalemyndighet

Generaladvokaten leder Den militære påtalemyndighet og er overordnet krigsadvokatene. Generaladvokaten har også tilsyn med den militære disiplinærmyndighet. Generaladvokaten er påtalemessig underlagt riksadvokaten og administrativt underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. Departementet vil vurdere eventuelle endringer i organisasjonstilknytningen til Generaladvokatembetet.

Grensekommissæren

Grensekommissæren har blant annet ansvar for å føre tilsyn med Grenseavtalen mellom Norge og Russland, herunder føre forhandlinger med russiske grensemyndigheter med sikte på å bilegge eventuelle konflikter ved grensen. Grensekommissæren er underlagt Politidirektoratet.

Hoved- og delmål for programkategori 06.40 Politi og påtalemyndighet

2 Generelle utviklingstrekk, hovedutfordringer og budsjettmessige prioriteringer

2.1 Hovedutfordringer

Norsk politi står overfor store utfordringer og endringer. Utviklingen i samfunnet og kriminaliteten stiller nye krav til hva som er god polititjeneste. Hovedutfordringen er å sikre et politi med tilstrekkelig kapasitet, riktig kompetanse og oppdaterte verktøy, som er organisert og ledet på riktig måte slik at tilgjengelige ressurser utnyttes optimalt. Vi trenger et politi som forebygger kriminalitet, skaper trygghet og er til stede der og når kriminalitet begås. NOU 2013: 9 gir et godt bidrag til diskusjon om hvilke oppgaver som bør utføres av politiet i framtiden, hvordan politiet bør organiseres og ledes og hvordan vi får mest mulig ut av ressursene, jf. nærmere omtale under punkt 2.4.

Det viktigste bidraget til økt trygghet er å forhindre at kriminalitet blir begått. En reduksjon i antall lovbrudd vil også redusere antallet ofre for kriminalitet. Kriminalitetsforebygging handler om å satse systematisk, blant annet gjennom å analysere hvor og hvordan problematisk adferd og kriminalitet oppstår, for deretter å sette inn målrettede tiltak mot årsakene til problemene. Samvirke på tvers av sektorer er en viktig forutsetning for godt kriminalitetsforebyggende arbeid. Samordningsmodeller som politiråd og SLT (Samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak) skal videreutvikles, med særlig vekt på å forebygge kriminalitet blant barn og unge.

Politiets forutsetninger for bekjempelse av kriminalitet er i endring. Kriminaliteten blir mer organisert, mobil, komplisert og grenseoverskridende, og representerer store og til dels nye utfordringer. Den er i økende grad knyttet til nettverk som samarbeider på tvers av nasjonalitet, etnisitet og kulturell tilhørighet. Politiets bekjempelse av vold i nære relasjoner byr særlig på utfordringer knyttet til samhandling med andre aktører, jf. Meld. St. 15 (2012–2013).

Risiko- og trusselbildet samfunnet står overfor er bredt og sammensatt. Hendelsene 22. juli i 2011 viste at Norge ikke var godt nok forberedt på terroranslag. Regjeringen har i sitt arbeid med å styrke samfunnssikkerheten og beredskapen lagt til grunn NOU 2012: 14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen og de 14 vedtakene fra Stortingets behandling av Innst. 207 S (2011–2012) fra Den særskilte komité. En overordnet strategi mot terror ble lagt frem i Meld. St. 21 (2012–2013), jf. Innst. 425 S (2012–2013). Regjeringen har gjennomført en rekke tiltak for å styrke sikkerheten og beredskapen i samfunnet. Tiltak og ressurser er imidlertid ikke nok i seg selv. Bedre ledelse, samhandling, kultur, holdninger og en bedre og mer overordnet styring av etaten vil være hovedutfordringer også i årene som kommer.

Det er viktig at kriminalitet blir oppklart. Dette gjelder både av hensyn til ofrene for kriminalitet og samfunnets mulighet til å legge til rette for rehabilitering av lovbrytere og hensynet til politiets legitimitet. Skal politiet lykkes med å redusere kriminaliteten, må politiet bli flinkere til å overføre kunnskap fra etterforsking til den forebyggende virksomheten.

Det vil være en utfordring fremover å avveie ressursbruken mellom styrking av samfunnets sikkerhet og beredskap, og politiets ansvar for den generelle kriminalitetsbekjempelsen og øvrige oppgaver. Det vil også være en utfordring å finne den riktige balansen mellom politiets metodebruk og hensynet til personvern.

2.2 Budsjettmessige prioriteringer

I 2014 foreslås det å øke bevilgningene til politi og påtalemyndighet med 1 036,5 mill. kroner, inkl. 193,3 mill. kroner som kompensasjon for lønns- og prisstigning. Regjeringen vil i 2014 særlig satse på økt bemanning, sikkerhet og beredskap og IKT i politiet. I tillegg prioriteres økt satsing mot vold i nære relasjoner, innføring av politiregisterloven med tilhørende forskrift og implementering av EUs datalagringsdirektiv.

Det er et mål for Regjeringen å sikre at politi og påtalemyndighet har tilstrekkelig bemanning og kompetanse for de oppgaver som skal utføres. Regjeringen har derfor doblet studentopptaket til Politihøgskolen fra 360 til 720 siden 2005. Opptaket på 720 studenter foreslås videreført i 2014. Det forventes at det utdannes 353 flere studenter ved Politihøgskolen i 2014 enn prognoser for normal avgang i etaten. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen med 164,1 mill. kroner for å legge til rette for at alle nyutdannede fra Politihøgskolen i 2014 skal kunne tilbys jobb i etaten. Dette er også gjort tidligere år, og erfaringsmessig har derfor de aller fleste av de uteksaminerte jobb i politiet før det er gått ett år etter endt studie. Av de som gikk ut av politiskolen i 2012 med beståtte eksamener, hadde 94 pst. fått jobb i politiet ett år etter. Den samlede politidekningen per 1 000 innbyggere forventes å øke.

I tillegg foreslås bevilgningen økt med 150 mill. kroner til dekning av helårsvirkningen til de om lag 350 politihøgskolestudentene som ble ferdig utdannet sommeren 2013 utover prognoser for forventet avgang i etaten.

Regjeringen foreslår å styrke Den høyere påtalemyndighet med 15 mill. kroner. Midlene skal sikre driften og styrke saksavviklingskapasiteten ved embetene, slik at de også kan håndtere ekstraordinære aktorater og gi den strategiske fagledelsen økt oppmerksomhet. I tillegg skal det gi rom for å kunne rekruttere og beholde dyktige medarbeidere.

Regjeringen fortsetter sitt arbeid for å skape mer trygghet og mindre kriminalitet, bl.a. gjennom å styrke beredskapsevnen til politiet. En god grunnberedskap tilsier nærhet til hendelsen og god kompetanse til de som først er på stedet. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til grunnberedskapen i politiet med 68,3 mill. kroner til dekning av helårsvirkning av merutgifter som følge av tiltak i Prop. 77 S (2012–2013), jf. Meld. St. 21 (2012–2013). I 2014 skal 200 ekstra tjenestemenn gis opplæring for deltakelse i politidistriktenes utrykningsenheter (IP3) utover de 200 som gis slik opplæring i 2013. I tillegg videreføres økt trening fra 40 til 48 timer for innsatspersonell med våpengodkjenning (IP4) på å håndtere «skyting pågår» situasjoner, samt økt opplæring ved PHS som skal legge til rette for minimumsbemanning ved operasjonssentralene.

Regjeringen foreslår å bevilge 60 mill. kroner til videre prosjektering av nytt beredskapssenter for de nasjonale beredskapsressursene på Alna i Oslo under Fornyings-, kirke- og administrasjonsdepartementets kap. 2445 Statsbygg, post 30 Prosjektering av bygg, kan overføres. Ordningene med helikopterberedskap ved bruk av Forsvarets Bell 412 på Rygge og Bardufoss videreføres også i 2014.

Regjeringen foreslår videre å øke bevilgningen til Politiets sikkerhetstjeneste (PST) med 63,7 mill. kroner. Midlene skal bl.a. benyttes til å etablere et bedre system for førstehåndsbearbeidelse og vurdering av informasjon som kommer inn til PST, slik at virksomheten kan bruke sine ressurser mer målrettet og få mer tid på beredskapsfunksjonene og de operative oppgavene. I tillegg vil den økte bevilgningen dekke noe merutgifter knyttet til opprettelse av et felles kontraterrorsenter mellom etterretningstjenesten og PST, og til etablering av PST som nasjonalt kontaktpunkt for bombekjemikalier. Økningen skal også dekke helårsvirkning knyttet til etablering av nye stilinger mv. i PST i 2013, helårsvirkning av nye IKT-stillinger som ble fremmet i Prop. 77 S (2012–2013) samt merutgifter knyttet til livvakttjenesten, jf. Prop. 149 S (2012–2013). Fra 2014 foreslås bevilgningen til Den sentrale enhet (DSE) i PST skilt ut fra kap. 440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten og bevilget under eget nytt kap. 444 Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

I 2013 ble det innen politiets driftsramme satt av om lag 350 mill. kroner til IKT-investeringer i politiet. Det legges opp til å videreføre dette nivået innenfor rammen i 2014, med unntak av en engangsbevilgning på 50 mill. kroner. Regjeringen foreslår i tillegg å bevilge 200 mill. kroner til IKT- tiltak i politiet i 2014. Dette skal bidra til å implementere tekniske endringer og sikkerhetstiltak knyttet til oppfyllelse av politiregisterlovens krav til tydelighet i politiets behandling av opplysninger, samt anskaffelse av nytt saksbehandlersystem og avtale med ny leverandør av pass og ID-kort som legger til rette for innføring av nasjonalt ID-kort i 2016. Økningen skal også gi rom for å sikre nødvendige forberedelser i 2014 til Merverdiprogrammet. Politidirektoratet skal også prioritere å utforme en helhetlig plan for innføring av politioperative systemer.

Regjeringen øker innsatsen rettet mot vold i nære relasjoner, og vil i 2014 særlig prioritere etablering av ny tilskuddsordning, økt satsing på forskning og dekning av merutgifter i 2014 som følge av etablering av to nye barnehus og økt bemanning ved eksisterende barnehus (særlig i Oslo) i 2013. Det vil bli satt av 60 mill. kroner til dette på Justis- og beredskapsdepartementets budsjett.

Regjeringen foreslår også å øke bevilgningen med totalt 233 mill. kroner til gjennomføring av datalagringsdirektivet i norsk rett, forbundet med 220 mill. kroner til dekning av ekomtilbydernes merutgifter og 13 mill. kroner til mottak og dekryptering av data hos politiet. Regjeringen vil fremme forslag til kostnadsfordelingsmodell mellom ekomtilbyderne og staten i egen proposisjon for Stortinget høsten 2013.

Som ledd i Regjeringens samlede budsjettopplegg er det lagt inn et effektiviseringskrav til politi- og lensmannsetaten i 2014 på om lag 22 mill. kroner. Dette skal bidra til å finansiere andre høyt prioriterte tiltak.

2.3 Generelle utviklingstrekk

Kriminalitetsbildet

Kriminalitetsbildet påvirkes av samfunnsmessige faktorer som befolkningsvekst, urbanisering og immigrasjon, samt anmeldelsestilbøyeligheten til publikum og aktiviteten til politiet og andre kontrollinstanser.

Antall registrerte lovbrudd totalt i perioden 2006–2012 har vært nokså stabil mellom 380 000 og 400 000. I samme periode har befolkningen i Norge økt fra om lag 4,64 millioner til om lag 5,05 millioner innbyggere. Antallet anmeldte lovbrudd per 1 000 innbyggere er således redusert fra 86,3 i 2006 til 79,0 i 2012. Generelt er antall anmeldelser per 1 000 innbygger høyere i de større byene enn i mindre tettbygde strøk.

Nedgangen gjelder også vinningslovbrudd, selv om det var en økning igjen fra 2011 til 2012 på 4,7 pst. Økningen skyldes i særlig grad grovt tyveri fra person på offentlig sted (totalt 24 747), hvor om lag syv av ti tilfeller i 2012 ble registrert i Oslo. Av de lovbrudd som ble anmeldt i 2012 hadde totalt 23 pst. et gjerningssted i Oslo.

Det har vært en nedgang i antall unge lovbrytere de senere årene. I perioden 2006–2012 er en stadig mindre andel av befolkningen under 18 år siktet for lovbrudd.

Det vises til nærmere gjennomgang av kriminalitetsutviklingen under punkt 3.

Utvikling i budsjett, bemanning og resultater i politi og påtalemyndighet

Budsjettutvikling

Politidirektoratets ressursanalyse viser at om lag 68 pst. av driftsbudsjettet til politi- og lensmannsetatens ble brukt til stillinger i 2012. Lønn og godtgjørelser utgjør en betydelig del av de økte utgiftene i perioden. Økningen skyldes primært flere årsverk og økte lønnsutgifter per årsverk. Særorganene har hatt en høyere bemanningsvekst enn politidistriktene, og har gradvis fått en større andel av bevilgningen. Økningen under særorganene skyldes i betydelig grad økt oppgavetilfang, for eksempel som følge av økning i studentopptaket ved PHS og i antall uttransporteringer i regi av Politiets utlendingsenhet.

Andre årsaker til økningen i bevilgningen til politiet i perioden ut over økt bemanning (herunder legge til rette for å kunne tilby jobb til alle ferdig utdannende studenter fra PHS), er bl.a. innføring av nye arbeidstidsbestemmelser, økt satsing på sikkerhet og beredskap (inkl. PST) og styrking av asyl- og utlendingsforvaltningen.

Det er behov for sterkere sentral styring og oppfølging av ressursbruken i etaten, jf. punkt 2.4 Politianalysen.

Bemanningsutvikling og rekruttering

Regjeringen har lagt til rette for økt studentopptak. Opptaket til Politihøgskolen som var på 360 i 2006 ble økt til 432 i 2007, og videre til 552 i 2009. I 2010, 2011, 2012 og 2013 er opptaket økt til 720 studenter per år, et opptak som foreslås videreført i 2014. I 2013 begynner effekten av det høye studentopptaket på 720 studenter å vise seg ved at 2010-kullet nå har fullført utdanningen. Erfaringstall fra de senere år viser at 94 pst. av studentene som uteksamineres fra Politihøgskolen har jobb i etaten ett år etter fullført utdanning. Dette gir økt politibemanning.

Det er viktig at politietaten til enhver tid har, og tar i bruk, riktig og tilstrekkelig kompetanse i henhold til de behov, mål og resultatkrav som foreligger. Departementet legger til grunn at Politidirektoratet vil prioritere å utforme og etablere en helhetlig kompetansestrategi som en sentral del av etatens satsing på HR-området.

Resultatutvikling

Etter departementets vurdering er utviklingen i måloppnåelsen for hele perioden, og i 2012, samlet sett noe varierende innen de utvalgte områdene. Det er både behov og rom for forbedringer, særlig når det gjelder gjennomsnittlig oppklaringsprosent og gjennomsnittlig saksbehandlingstid i fristsaker vold. Samtidig er måloppnåelse for gjennomsnittlig saksbehandlingstid, oppklarte forbrytelser og gjennomsnittlig saksbehandlingstid for unge lovbrytere tilfredsstillende.

2.4 Politianalysen

Justis- og beredskapsdepartementet satte i november 2012 ned et utvalg for å analysere utfordringene i politiet, og identifisere forbedringspunkter. Formålet med utvalget var å legge grunnlaget for en langsiktig plan for videreutvikling av etaten. Utvalgets mandat var å komme med forslag til forbedringer og tiltak som legger til rette for bedre oppgaveløsning og mer effektiv ressursbruk i politiet. Utvalgets utredning NOU 2013: 9 Ett politi – rustet til å møte fremtidens utfordringer, ble avgitt 19. juni 2013. Bakgrunnen for arbeidet var blant annet de behov for endringer, ikke minst på beredskapssiden, som 22. juli-kommisjonen pekte på, og et ønske om et sterkere nærpoliti.

Politianalyseutvalget peker på en del utviklingstrekk i samfunnet som stiller nye krav til en god polititjeneste. Utvalget viser til at kriminaliteten blir stadig mer kompleks, grenseoverskridende og organisert. Sammen med befolkningsvekst, konsentrasjon av bosettingen og endringer i befolkningssammensetningen, har utviklingen endret rammene for politiets arbeid. En effektiv løsning av politiets kjerneoppgaver stiller store krav til spesialisering, fagkompetanse, læring og utvikling i alle deler av politiet. Utvalget mener at utfordringen fremover blir å sikre tilstedeværelse av et kompetent og effektivt politi der befolkningen bor, og samtidig utvikle robuste spesialistmiljøer. I tillegg må lokalt politi og spesialistmiljøer virke effektivt sammen som én organisasjon.

Norsk politi har en bred oppgaveportefølje. Utvalget påpeker at oppgaver utenfor kjerneoppgavene binder opp politiets ressurser til innetjeneste på dagtid, og gjør det vanskelig å prioritere kjerneoppgavene og løse dem på en effektiv måte. Videre mener utvalget at dagens ordning med 27 politidistrikter ikke gir de forutsetningene som er nødvendige for å utvikle spesialistfunksjoner og kapasitet til å håndtere større og alvorlige saker godt nok. Det peker i den forbindelse på at det er store forskjeller mellom politidistriktene med hensyn til størrelse, volum og kriminalitetsomfang, og at det derfor er vanskelig å etablere en effektiv styring av etaten, og å bygge et felles kunnskapsgrunnlag. Den lokale strukturen med mange små tjenestesteder med få ansatte, og der de ansatte i stor grad er bundet opp i andre gjøremål enn kjerneoppgavene, gir etter utvalgets syn verken effektiv forebygging, god responsevne eller effektiv kriminalitetsbekjempelse.

Utvalget foreslår endringer gjennom to reformer, en strukturreform og en kvalitetsreform. Utvalget har beregnet at forslagene vil gi en betydelig effektiviseringsgevinst på sikt som vil kunne gi økt politikraft. Samtidig vil det påløpe en del merutgifter i gjennomføringsfasen.

Kvalitetsreformen skal gi grunnlag for bedre styring og ledelse i politiet, og øke kvaliteten på politiarbeidet. Rolle- og ansvarsdelingen mellom departement, direktorat, distrikter og særorgan bør etter utvalgets syn gjøres tydeligere. Videre anbefales det at politidirektørens fullmakter utvides slik at direktoratet kan ta et helhetlig ansvar for strategisk utvikling og ledelse av politiet. Utvalget anbefaler at det utvikles en tydelig strategisk ledergruppe for etaten, at forventningene til politiets ledere gjøres klarere og at det etableres en sterkere sentral styring og standardisering. Utvalget peker på at grunnlaget for systematisk analyse og kunnskapsutvikling bør styrkes, og at det bør legges til rette for kunnskapsdeling på tvers i etaten.

Utvalget omtaler satsing på teknologi som et viktig virkemiddel for å oppnå økt effektivitet og kvalitet i oppgaveutførelsen. IKT må også ses som et virkemiddel for virksomhetsutviklingen, og således være integrert i de endringsprosessene som pågår. Utvalget mener at IKT må spille en mer sentral rolle i å understøtte politiets virksomhet og bidra til en mer effektiv oppgaveløsning. For nærmere omtale av IKT-området vises til punkt 2.5.

De ansatte og deres kompetanse er avgjørende for kvalitet og effektivitet i politiet. Utvalget peker på behov for en helhetlig strategi for kompetanseutvikling i politiet. Etter utvalgets syn bør Politidirektoratet ta sterkere styring på kompetanseområdet, og sikre at en mer strategisk tenkning legges til grunn for rekrutteringen, medarbeiderutviklingen og forvaltningen av kompetanse.

Strukturreformen omfatter forslag om endringer i politiets oppgaveportefølje, og en ny struktur for organiseringen av politiet. Utvalget anbefaler at politiets oppgaveportefølje begrenses til kjerneoppgaver og oppgaver som direkte understøtter løsningen av disse. Oppgaver innen sivil rettspleie og mange av forvaltningsoppgavene bør etter utvalgets syn overføres til annen offentlig virksomhet. Utvalget har utredet tre ulike modeller for distriktsinndelingen. Utvalget anbefaler blant annet:

• En reduksjon i antallet politidistrikter fra dagens 27 til seks. Formålet med en slik endring er å gi mer robuste politidistrikter med kapasitet og kompetanse til å håndtere oppgavene med tilfredsstillende responstid og kvalitet.

• Antallet tjenestesteder (lensmannskontorer og politistasjoner) reduseres fra dagens 354 til om lag 210. Formålet er å redusere utgiftene til administrasjon, husleie og drift, og isteden øke politibemanningen lokalt, slik at grunnberedskapen blir bedre. Med færre tjenestesteder kan det også etableres større og mer robuste fagmiljøer lokalt.

• Særorganenes funksjon og kapasitet tilpasses ny distriktsstruktur.

Struktur- og kvalitetsreformene henger i stor grad sammen, og danner i noen grad forutsetninger for hverandre.

Politiet kan gjøre mye for å øke organisasjonens evne til å forbedre og utvikle virksomheten. En forbedring innenfor dagens administrative rammeverk vil imidlertid etter utvalgets syn ikke være tilstrekkelig til at politiet kan møte de utfordringene som er identifisert. Utvikling av et kunnskapsbasert og effektivt politi forutsetter etter utvalgets syn også økt vekt på kjerneoppgaver, en bedre organisering og rolleavklaring.

Politianalyseutvalgets forslag har vært på bred høring med frist 1. oktober 2013.

Det var en forutsetning bak oppnevningen av utvalget at det skulle vurdere endringer innenfor eksisterende rammer. Utvalget understreker at de ulike delene av reformene som er foreslått må ses i sammenheng. Andre løsninger vil kunne gi et annet kostnadsbilde, enn det som er framhevet i analysen.

Både anbefalingene knyttet til sivile oppgaver i politiet, men også forslagene om omfattende endringer i politi- og lensmannsstrukturen, krever derfor en bred tilnærming i den videre oppfølgingen. I dette arbeidet bør det også vurderes ulike modeller der sivile oppgaver samles lokalt og hvor også oppgaver som i dag ligger utenfor politiet, kan inngå.

Politianalysen har et sterkt datagrunnlag med bl.a. ca. 600 000 hendelser registrert med tid og sted. Forebygging handler imidlertid om hendelser som ikke har funnet sted. Det er avgjørende i oppfølgingen at styrking av politiets forebyggende arbeid blir ivaretatt i en ny struktur. Det har de siste årene vært en positiv nedadgående trend i ungdomskriminaliteten, og det blir vesentlig både å se hvordan vellykket forebyggende arbeid i dag kan videreføres og hvordan det kan styrkes ytterligere. Dette vil antakelig kreve noe ytterligere utredningsarbeid knyttet til dagens faktiske forebyggende arbeid, erfaringer med modeller for forebygging både her og i andre land, hvilke kompetansebehov dette krever og hvordan ulike struktur- og organiseringsmodeller innvirker på, og eventuelt kan styrke, dette arbeidet.

Spørsmålet om reduksjon i antall politidistrikter, og således i antallet operasjonssentraler, bør også ses i sammenheng med omorganisering av 110-sentralene og arbeidet med nytt felles nødnummer. På flere områder er oppfølgingen av Politianalysen allerede i gang. På bakgrunn av behovet for større fullmakter til politidirektøren, arbeides det konkret blant annet med forslaget om at politidirektøren bør kunne tilsette politimestre. Foruten å arbeide videre med forslag som krever regelverksendringer, er departementet i gang med å gjennomgå egne rutiner for styring av etaten og vil ha tett kontakt med Politidirektoratet både om endringsarbeidet der og om samspillet mellom departementet og direktoratet.

Arbeidet med å utvikle direktoratets rolle knyttet til strategisk styring og planlegging, og oppgaven med å ivareta et helhetlig faglig ansvar for etaten, vil bli prioritert fremover. Direktoratet følger selv opp en rekke av de tiltak og anbefalinger som utvalget anbefaler, primært knyttet til kvalitetsreformen. Politidirektoratet er under omorganisering, og en ny avdelingsstruktur er etablert. Det er arbeidet med å forbedre IKT-styringen det siste året. Med anbefalingene fra utvalget forsterkes dette arbeidet. Utredningen og høringen skal gi grunnlag for en langsiktig plan for den videre utviklingen av politiet. I etterkant av høringsrunden er det naturlig at det blir en prosess der de ansatte og deres organisasjoner får en sentral plass i endringsarbeidet. Regjeringen er opptatt av rask fremdrift, og vil komme tilbake til Stortinget med saken på egnet måte.

2.5 IKT

Nå-situasjon/utfordringer

IKT er et viktig virkemiddel for god oppgaveløsning og for politiets organisasjonsutvikling. Nye IKT-løsninger skal gi økt effektivitet og kvalitet i oppgaveutførelsen, og bidra til å forenkle og effektivisere politiets arbeidsprosesser. IKT er videre et viktig virkemiddel i politiets arbeid med å bekjempe kriminalitet. Mange av dagens systemer i politiet er gamle og uhensiktsmessige, spesielt på det politioperative området. Politiet utnytter heller ikke de muligheter som ligger i dagens IKT-løsninger godt nok.

Gode IKT-verktøy er viktig i innsamling, systematisering og analyse av data, både som grunnlag for operativ ledelse som er kritisk for å kunne respondere hurtig og med riktig ressursinnsats, og i etterforskning og iretteføring. IKT vil også kunne legge til rette for Regjeringens digitaliseringsprogram På nett med innbyggerne.

God utnyttelse av IKT forutsetter god ledelse og en organisasjon med tydelig rolledeling og god kompetanse. IKT er også sentralt for den administrative styringen av etaten. Politidirektoratet har igangsatt et arbeid for å styrke organisering, styring, kapasitet og kompetanse på IKT-området. Dette er viktig for å oppnå økt kvalitet og effektivitet i oppgaveutførelsen. Politidirektoratet har i tråd med anbefalinger i NOU 2013: 9 etablert både en egen IKT avdeling i direktoratet med ansvar for strategi, utvikling og styring av IKT, og en styringsmodell for helhetlig IKT-styring i politiet. Dette skal sikre en tydeligere prioritering av ulike behov og ønsker.

Av viktige tiltak som er iverksatt kan nevnes:

• Nytt system for riksalarm og nytt system for å hurtiginnkalle personell

• System for mobil systemtilgang (Mobiliti)

• Ny IKT-infrastruktur.

Strategier

Justis- og beredskapsdepartementets IKT-strategi for 2011–2015 skal bidra til å realisere hovedmålene effektiv samhandling, god informasjonssikkerhet og god styrings- og beslutningsinformasjon i justis- og beredskapssektoren. En IKT-handlingsplan for sektoren skal tydeliggjøre hvilke aktiviteter som må skje i regi av den enkelte virksomhet for å nå målene i strategien, og er under utarbeidelse.

Departementet har i 2013 utarbeidet en IKT styringsmodell for sektor for å oppnå økt utnyttelse av IKT, samt bedre koordinering og samhandling på området. Styringsmodellen definerer myndighet, ansvar, roller og oppgaver. Det er stilt krav om at de største virksomhetene blant annet skal utarbeide IKT-strategi og IKT-handlingsplan, samt etablere og ta i bruk porteføljestyring.

Politidirektoratet leverte i 2013 en foreløpig IKT-strategi. På bakgrunn av endringer i organisasjonen og anbefalinger i NOU 2013: 9, skal det leveres en ny IKT-strategi for politiet i 2014. Strategien skal følges opp med handlingsplaner med oversikt over tiltak som vil måtte gjennomføres over flere år.

Satsingsområder og prosjekter

IDeAlt – Pass og ID-kort

Politiet har gjennom handlingsplan for ID-området lagt en plan for en flerårig satsing på ID-utstedelse og ID-kontroll. Arbeidet er nødvendig for å kunne utstede pass etter internasjonale sikkerhetskrav. Videre vil satsingen sikre at det blir utstedt oppholdskort etter internasjonale krav og Nasjonalt ID-kort med eID.

SPOR – Informasjonssikkerhet og politiregisterloven

Politiet har i flere rapporter fått påpekt store sikkerhetsutfordringer. Samtidig øker kravene til sikkerhet ved innføring av Politiregisterforskriften. Det er derfor etablert et eget prosjekt for å forbedre informasjonssikkerheten i politiets systemer.

Merverdi - Straffesakskjeden

Merverdiprogrammet omfatter nye IKT-løsninger som skal realisere nye straffesakssystemer. Programmet skal også sikre IKT-støtte for ny straffelov og politiregisterlovens konsekvenser på straffesaksområdet. Arbeidsprosesser basert på nye IKT-løsninger for straffesakskjeden, vil bidra til mer effektive og hensiktsmessige arbeidsmåter i politi- og påtalemyndighet. Programmet skal videre bidra til at politiet i større grad fungerer og fremstår med standardiserte arbeidsmetoder og -programmer, men med lokal fleksibilitet. Følgende skal bidra til dette:

• Digitale tjenester skal være en viktig plattform for politiets kontakt med borgerne.

• Politiet skal utføre og ferdigstille oppgaver på stedet.

• Politiet skal styrke sin evne til å drive kunnskapsbasert og strategisk kriminalitetsbekjempelse.

Merverdiprogrammet er underlagt kvalitetssikringsregimet til Finansdepartementet. Det er gjennomført en konseptvalgutredning (KVU) og ekstern kvalitetssikring (KS1) av fremtidige IKT-systemer til støtte for straffebehandlingen i politi og påtalemyndighet. Programmet er planlagt gjennomført trinnvis, i flere prosjekter. Det pågår en vurdering av kompetanseoppbygging og organisatorisk modenhet innenfor IKT i politiet. Dersom denne vurderingen gir et positivt resultat, vil det startes opp ekstern kvalitetsikring (KS2) av første prosjekt.

De store prosjektene er et viktig bidrag i arbeidet med å løse IKT-utfordringene i politiet, men ikke alle utfordringene vil bli løst. Politidirektoratet går gjennom andre systemer i etaten og de arbeidsprosessene de støtter opp om, for å identifisere mangler og nødvendige tiltak. Dette gjelder særlig politiets operative systemer og internasjonale forpliktelser/fellestiltak.

3 Hovedmål: Redusert kriminalitet

En reduksjon i kriminaliteten krever både forebyggende tiltak og effektiv kriminalitetsbekjempelse og straffeforfølgning. Politiets arbeid skal være kunnskapsbasert, og forankret i strategiske analyser av kriminalitetsbildet og andre relevante samfunnsforhold. Politiet skal samarbeide med andre aktører med kunnskap og virkemidler av betydning for målet om redusert kriminalitet.

3.1 Delmål: Styrket kriminalitetsforebyggende arbeid

3.1.1 Resultat og tilstandsvurdering

Antall unge lovbrytere har vist en nedadgående trend gjennom flere år. Antallet voldsanmeldelser er relativt stabilt, men det har vært en økning i antallet anmeldelser om mishandling i familieforhold. Det har også vært en økning i anmeldte seksuallovbrudd. Det er grunn til å anta at dette skyldes at flere forhold enn tidligere blir anmeldt.

Arbeidet for å bekjempe vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep har vært et av Regjeringens hovedsatsingsområder. Den første stortingsmeldingen om vold i nære relasjoner ble lagt frem i mars 2013 og ble i august fulgt opp av en handlingsplan for perioden 2014–2017. Handlingsplanen inneholder 45 konkrete oppfølgingstiltak og spenner over seks departementers ansvarsområder.

Politiråd er en viktig modell for formalisert samarbeid med kommunene, som har vist seg å gi gode resultater. Politiråd er etablert i 389 av landets 429 kommuner. Disse bidrar til et lokalt forankret politi, til å sikre at nasjonale prioriteringer forankres lokalt, at ansvarsområder klargjøres og at det etableres gode rutiner for samarbeid.

Nær halvparten av kommunene har organisert rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid rettet mot barn og unge etter SLT-modellen. For å stimulere til etablering og videreføring av SLT-modellen har det de senere år vært bevilget årlig til sammen 13 mill. kroner fra Justis- og beredskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Fra 2012 er det opprettet en egen post 60 hvor disse tilskuddene budsjetteres. Det er en målsetting å bidra til at slikt samarbeid etableres i flere kommuner.

Valg av reaksjonsform kan ha betydning for muligheten til å forebygge nye lovbrudd og lovbruddskarrierer. Bruk av reaksjonsalternativer som stormøter og megling i konfliktråd kan ha en særlig forebyggende effekt gjennom å ansvarliggjøre lovbryter. Påtalemyndigheten oversendte 4 180 saker i 2012 til konfliktråd, mot 4 181 saker i 2011. Per 1. halvår 2013 ble 2 310 saker overført, jf. nærmere omtale under programkategori 06.70.

Kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) ble regjeringsoppnevnt i 1980, og skal fremme samarbeidet med kriminalitetsforebygging mellom myndigheter, næringsliv og organisasjoner, samt gi veiledning om kriminalitetsforebyggende strategier og tiltak. Rådet skal særlig ha oppmerksomhet rettet mot barn og unge. Arbeidet med å videreutvikle SLT-modellen, og spre informasjon om modellen til nye kommuner, har høy prioritet for KRÅD. Rådet har for perioden 2012–2014 i tillegg vedtatt tidlig intervensjon, gjenopprettende prosesser, radikalisering, rus, og psykiatri som sine innsatsområder.

De frivillige organisasjonene har en viktig rolle i det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Det er i 2012 innvilget støtte på til sammen 5,7 mill. kroner for å stimulere og utvikle forebyggende tiltak og prosjekter under kap. 440, post 70 Tilskudd. Formålet med disse tilskuddsmidlene er å stimulere og utvikle kriminalitetsforebyggende tiltak og prosjekter.

3.1.2 Strategier

NOU 2013: 9 peker på at det forebyggende arbeidet mange steder har for lav prioritet, og at forebygging som kjerneoppgave for politiet bør styrkes. Kriminalitetsforebygging skal være kunnskapsbasert, lokalt forankret og foregå i nært samspill med relevante samarbeidspartnere på tvers av samfunnssektorer. Politiet skal være tilstede på rett sted til rett tid, og arbeide strategisk og langsiktig for å forhindre at kriminalitet oppstår fremfor å arbeide hendelsesstyrt i etterkant. Det skal etableres rutiner for å dele gode metoder og tiltak i det forebyggende arbeidet mellom politidistriktene.

Regjeringen la i mars 2013 frem Meld. St. 15 (2012–2013) og i august 2013 ble det lagt fram en ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner for perioden 2014–2017. Tiltakene omfatter en styrking av forebygging og forskning på området, samt utprøving av et samlokalisert tilbud til voksne utsatt for vold i nære relasjoner. Det skal etableres en tilskuddsordning blant annet for frivillige organisasjoner. Resultatene av Politihøgskolens evaluering av arbeidet med vold i nære relasjoner fra 2012, danner grunnlag for en videreutvikling av politiets arbeid på området.

Regjeringen ønsker en fortsatt styrking av det lokale politirådssamarbeidet. Politidirektoratet sendte i august 2013 ut et rundskriv med nærmere retningslinjer om bruk av politiråd. Justis- og beredskapsdepartementet har som mål at ordningen skal være landsdekkende innen utgangen av 2014. Videre igangsettes i 2013 en evaluering av politirådsordningen for å vurdere hvordan samarbeidet kan styrkes. KRÅD har eksistert i sin nåværende form i lang tid, og det er behov for en gjennomgang av rådets funksjon, oppgaver og organisering.

Barne- og ungdomskriminalitet

Resultat og tilstandsvurdering

Barn og unge har en særlig prioritet i det kriminalitetsforebyggende arbeid.

Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at det i perioden 2006–2011 har vært en betydelig nedgang i antallet unge lovbrytere som er siktet for lovbrudd. Dette gjelder både de i aldersgruppen 5-14 år og de mellom 15 og 17 år. Nedgangen i begge aldersgruppene er størst for de minst alvorlige sakene.

Det ble i 2006 registrert totalt 5,9 siktede per 1 000 innbyggere i aldersgruppen 5-14 år, mot 4,4 i 2011, en nedgang på 25,3 pst. Nedgangen for aldersgruppen 15-17 år var i samme periode 25,0 pst. Mens aldersgruppen 5-17 år utgjorde 12,4 pst. av det totale antallet siktede i 2006, var andelen i 2011 sunket til 9,8 pst.

Strategier

Regjeringen har lagt frem en handlingsplan for forebygging av kriminalitet for perioden 2013–2016, hvor særlig forebygging av kriminalitet begått av barn og unge vektlegges. Regjeringen vil styrke det kriminalitetsforebyggende arbeidet overfor denne målgruppen gjennom økt satsing på kunnskap om forebygging i politiutdanningen, større erfaringsutveksling om beste praksis mellom politidistriktene, styrking av politirådene i kommunene, mer vekt på tidlig intervensjon og tett oppfølging både av unge lovbrytere og unge ofre for kriminalitet.

På grunnlag av Prop. 135 L (2010–2011) er en ny straffart, Ungdomsstraff, vedtatt. Ny lov skal tre i kraft fra 1. juli 2014. Gjennomføringen er lagt til konfliktrådene, se også omtale under programkategori 06.70. Det arbeides med oppfølgingen av rapporten Økt bruk av konfliktråd, der et sentralt forslag er innføring av en ny strafferettslig reaksjon Ungdomsoppfølging. Politi og påtalemyndighet er viktig aktører i disse alternative reaksjonene til bruk overfor lovbrytere som var mellom 15 og 18 år på handlingstidspunktet. Det skal iverksettes opplæring av ansatte i politi, påtalemyndighet, domstoler og ansatte i kommunal administrasjon om deres rolle i den strafferettslige oppfølgingen. Det vises til nærmere omtale under programkategori 06.70.

Tidlig alkoholdebut øker sannsynligheten for økt bruk av både alkohol og andre rusmidler senere i livet. Politiets forebyggende arbeid skal være målrettet, og skje i et nært samarbeid med relevante aktører som barnevern, skole, helse- og omsorgssektoren og arbeidsliv.

Vinningskriminalitet

Resultat og tilstandsvurdering

Det har vært en nedgang i den registrerte vinningskriminaliteten for perioden 2006–2012, selv om den økte noe fra 2011 til 2012 for både simple og grove tyverier.

Over halvparten av landets fylker hadde en økning i antall vinningslovbrudd i 2012. Størst økning hadde Oslo og Hordaland politidistrikt, med henholdsvis 4 000 og 1 050 flere anmeldelser enn i 2011. Samtidig er Oslo politidistrikt et eksempel på at en målrettet innsats gir resultater. For å styrke innsatsen særlig rettet mot grovt tyveri fra bolig og mot mobile grupper ble distriktet i 2010 tildelt 20 ekstra årsverk. Antall grove tyverier fra leilighet/villa ble redusert fra 1 718 i 2009 til 1 058 i 2010, og til rundt 800 anmeldelser i 2011 og 2012.

Strategier

Politiet skal forhindre og redusere vinningskriminaliteten gjennom effektiv etterforsking og iretteføring. Innsatsen skal særlig rettes mot gjengangere og vinningskriminalitet begått av kriminelle uten fast opphold i Norge. Det er et mål for Regjeringen å sørge for at flest mulig utenlandske kriminelle overføres til hjemlandet for soning av dommen. Se for øvrig omtale under programkategori 06.30.

Voldskriminalitet og seksuelle overgrep

Resultat og tilstandsvurdering

Det har i perioden 2006–2012 vært en økning i den registrerte voldskriminaliteten med 6,0 pst., eller 1 528 saker. Økningen i perioden skyldes primært en økning i antallet anmeldelser knyttet til mishandling i familieforhold, hvor det er registrert 2 047 flere anmeldelser i 2012 enn i 2006.

Det har i perioden 2006–2012 også vært en økning i antallet anmeldte seksuallovbrudd totalt på 31,6 pst. Særlig har det vært en økning i antallet anmeldte voldtekter. Økningen i antallet anmeldte voldslovbrudd og seksuelle overgrep kan delvis forklares med økt anmeldelsestilbøyelighet.

Det er grunn til å tro at mørketallene for voldslovbrudd er store. Det er fortsatt et mål å få flere til å anmelde volds- og seksuallovbrudd, bl.a. ved å styrke etterforskingen, redusere saksbehandlingstiden og øke informasjonen og oppmerksomheten om vold og seksuelle overgrep.

Et prosjekt for å kartlegge de samfunnsøkonomiske konsekvensene av vold i nære relasjoner ble ferdigstilt i desember 2012. Kartleggingen viste at vold i nære relasjoner er beregnet å koste det norske samfunnet mellom 4,5 og 6 mrd. kroner årlig.

En evaluering av Statens barnehus fra høsten 2012, viser at målene med barnehusene er oppnådd på et overordnet nivå. Barn som blir avhørt på barnehus blir bedre ivaretatt enn barn som blir avhørt hos politiet eller ved den lokale tingretten. Ordningen har ført til større grad av samordning både mellom aktørene på den strafferettslige siden og aktørene på behandlingssiden. Kompetansen i hjelpeapparatet har økt. Barnehusene har fortsatt utfordringer knyttet til rolleavklaringer. Alle politidistriktene hadde (på evalueringstidspunktet) brukt barnehusene til dommeravhør, men bruken varierte sterkt. Saksmengden har økt, særlig voldssakene. Evalueringsrapporten peker på at dette har konsekvenser for ressursmengden, planlegging av bruken av personalressursene og avhørsfasilitetene og dermed for gjennomføringen av dommeravhør innen fastsatt frist. Evaluatorene anbefaler at ordningen videreføres.

Fra 1. februar 2013 kan elektronisk kontroll (omvendt voldsalarm) ilegges ved brudd på kontaktforbud. Formålet er å gi bedre beskyttelse til personer som utsettes for vold og trusler fra nåværende eller tidligere partner, men elektronisk kontroll vil også kunne ilegges andre som bryter kontaktforbudet.

Strategier

Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner har særlig prioritet, jf. Meld. St. 15 (2012–2013). Meldingen følges opp med en handlingsplan for perioden 2014–2017.

For å styrke arbeidet mot voldtekt og sikre god oppfølging av overgrepsutsatte, ble det i 2012 utarbeidet en handlingsplan for perioden 2012–2014 mot voldtekt. Som et tiltak i planen er det igangsatt et treårig forsøksprosjekt i Sør Trøndelag om tilrettelagt dialog mellom utsatt og gjerningsperson.

Pilotprosjektene med bruk av risikovurderingsverktøyet SARA (Spousal Assault Risk Assessment Guide) er evaluert, og vil i løpet av 2013 bli implementert i samtlige politidistrikt.

Kvinner drept av partner eller tidligere partner har utgjort om lag 20-30 pst. av drapene i Norge de siste årene. Kunnskap om risikofaktorer er vesentlig for å kunne iverksette forebyggende tiltak. Det er derfor igangsatt en treårig studie av partnerdrap, som vil bli ferdigstilt i 2015.

Situasjonen for barn som er utsatt for vold eller overgrep er styrket gjennom etableringen av Statens barnehus. Det åttende barnehuset ble åpnet i Ålesund høsten 2012. Høsten 2013 etableres nye barnehus i Bodø og Sandefjord. I tillegg er kapasiteten ved øvrige barnehus styrket. Som et ledd i oppfølging av evalueringen av barnehusene er det satt ned en arbeidsgruppe under ledelse av Politidirektoratet. Gruppen har fått i oppdrag å utvikle felles regelverk for virksomheten i barnehusene samt foreta en vurdering av tilsynsbehovet. Tiden som går fra anmeldelse til gjennomføring av dommeravhør skal reduseres og det er gjennomført en rekke tiltak for å få ned ventetiden. Departementet vil følge utviklingen nøye gjennom tertialvis rapportering fra Politidirektoratet.

Det er sammenheng mellom bruk av rusmidler og utøvelse av vold, og rusforebygging bidrar derfor til å forebygge vold. Politiets nærhet og tilstedeværelse er viktig for å forebygge rusrelatert vold. Videre satses det på samarbeid mellom politi, kommune og næring gjennom modellen ansvarlig alkoholhåndtering.

Organisert kriminalitet

Resultat og tilstandsvurdering

Innførsel og omsetning av narkotika er det mest sentrale trekket når det gjelder organisert kriminalitet i Norge. Menneskehandel er også en alvorlig utfordring. Mobile vinningskriminelle står for en stor andel av innbruddene i bolig, innbrudd i tyverier fra næringsdrivende og lommetyverier på offentlig sted. Kriminelle gjenger gjør seg særlig gjeldende i de store byene. I tillegg begås alvorlig kriminalitet av personer som tilhører de såkalte 1 % MC klubbene.

Strategier

Bekjempelse av organisert kriminalitet er en viktig oppgave for politiet. Innsatsen mot organisert kriminalitet skal samordnes på tvers av politidistriktene og i samvirke med Kripos og Økokrim der det er hensiktsmessig. Ved å frata de kriminelle fortjenesten av straffbar virksomhet fjernes hovedmotivasjonen for den organiserte kriminaliteten. Det er derfor et mål at etterforskning av pengesporet med sikte på inndraging foretas i langt større utstrekning enn i dag. Se også omtale under punkt 3.2.2.

Endringer i straffeloven § 60a og sterkere vern av politiets kilder og informanter, gir politiet større adgang og muligheter til å beskytte ulike metoder i etterforskningen av organisert kriminalitet.

Samarbeid med offentlige kontrollorganer og aktuelle private aktører er et viktig virkemiddel for politiet. For å utvikle samarbeidet med næringslivet ble det i juli 2013, som et prøveprosjekt i ett år, ansatt en næringslivsrådgiver på Kripos. Stillingen er et nasjonalt kontaktpunkt for utveksling av erfaringer og informasjon. Den skal bidra til å bygge opp kompetanse hos partene, og legge til rette for en kunnskapsbasert og mer effektiv kriminalitetsbekjempelse. I tillegg skal erfaringene bidra til en helhetlig videreutvikling av politiets samarbeid med næringslivet på det operative nivået.

Regjeringen er opptatt av å ta i bruk og styrke det internasjonale samarbeidet og øke samhandlingen for å ta de mobile og grenseoverskridende kriminelle bandene i kampen mot organisert kriminalitet.

Narkotika- og dopingkriminalitet

Resultat og tilstandsvurdering

Narkotikakriminalitet utgjør den nest største lovbruddskategorien etter vinningsforbrytelser, jf. punkt 2.3. Antallet anmeldte narkotikalovbrudd reflekterer i stor grad politiets innsats på området, da det i hovedsak er politiet som anmelder disse sakene.

Det norske narkotikamarkedet er en del av det internasjonale markedet. Smugling og illegal omsetning av narkotika utføres av kriminelle nettverk som i stor grad også driver andre former for organisert kriminalitet. Selv om de tradisjonelle stoffene dominerer i narkotikamarkedet, kommer det stadig beslag av nye syntetiske stoffer. Kripos identifiserte 30 nye stoffer i 2012 som tidligere ikke var beslaglagt i Norge.

Strategier

Regjeringen vektlegger en helhetlig og restriktiv narkotikapolitikk. Politiets innsats mot narkotikakriminalitet skal rettes mot avdekking av bakmenn, samt innførsels- og omsetningsledd i narkotikahandelen. Politiet skal videre forebygge bruk av ulovlige rusmidler i samarbeid med andre myndigheter.

Styrking av kontrolltiltak i vid forstand er sentralt i det forebyggende arbeidet for å hindre narkotikarelatert kriminalitet, forebygge misbruk, redusere risikoen for nyrekruttering til rusmiljøer og styrke rehabiliteringen av tidligere misbrukere. Politiets forebyggende arbeid overfor barn og unge skal være målrettet. Et av de viktigste tiltakene for å forebygge rusmiddelmisbruk og hindre nyrekruttering er å redusere tilgjengeligheten til narkotika i Norge gjennom økt satsing på kontrolltiltak i politiet og tollvesenet. Politiet skal i samarbeid med tollvesenet satse på videreutvikling av metodebruk, etterretning og teknologi for å hindre at narkotika kommer inn i landet. Oppmerksomheten skal særlig rettes mot illegal handel med narkotiske stoffer via internett.

Politiet skal rette innsatsen mot kriminelle nettverk og den illegale virksomheten som disse står for når det gjelder illegal produksjon, transport, smugling og omsetning. Politidistriktene skal samarbeide på tvers av distrikts- og landegrenser, og i samarbeid med andre myndigheter, styrke innsatsen for å avdekke bakmenn og svarte penger fra narkotikamarkedet.

Politiet skal følge opp dopingkriminalitet, herunder håndheve endringene i legemiddelloven som trådte i kraft 1. juli 2013, om forbud mot bruk og besittelse av dopingmidler. Regjeringens oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak nr. 483-485 (2011–2012) om bruk av narkotikahunder i skolen mv. omtales under del III, punkt 10 om oppfølging av anmodningsvedtak fra stortingssesjonen 2011–2012.

Økonomisk kriminalitet

Resultat og tilstandsvurdering

Antall anmeldte saker av økonomisk kriminalitet har i siste femårsperiode hatt en økning på 12,3 pst., og lå i 2011 og 2012 på rundt 8 000 anmeldelser i året. Et mindre antall saker representerer meget betydelige beløp, og er svært samfunnsskadelige. Det ser ut til å være en økende sammenheng mellom økonomisk og organisert kriminalitet, både der den økonomiske kriminaliteten brukes til hvitvasking av utbytte, og der den inngår som et element ved siden av annen straffbar aktivitet. Et eksempel på dette er kriminalitet i bygge- og anleggsbransjen.

Politidirektoratet evaluerte økoteammodellen i 2012. Evalueringen viser at etablering av tverrfaglig kompetanse, ved siden av samlokalisering legger til rette for god produksjon og kvalitet i straffesaksarbeidet. Rapporten peker videre på at kapasitetsmessige problemer er en utfordring hos flere økoteam.

For de mest alvorlige og kompliserte sakene har Økokrim over flere år møtt en utvikling hvor sakene krever større ressurser å etterforske og iretteføre. Politidirektoratet har i 2013 vurdert ressurssituasjonen til Økokrim, og departementet vurderer nå hvordan arbeidet skal følges opp.

Strategier

Med utgangspunkt i evalueringen av økoteamene skal Politidirektoratet styrke innsatsen mot økonomisk kriminalitet. Et sentralt mål er at politidistriktene skal kunne håndtere kompliserte og omfattende økonomiske straffesaker. Dette krever en tverrfaglig bemanning som omfatter juridisk, politifaglig og økonomisk kompetanse. Videre er det et mål å sikre en organisering som kan øke saksbehandlingskapasiteten.

Tiltakene må tilpasses det enkelte økoteam. Aktuelle tiltak kan være regionale økoteam, tydeligere krav til å skjerme økoteamet slik at ressursene ikke trekkes ut for å dekke arbeidsoppgaver knyttet til andre kriminalitetsområder, samt å gi tydeligere føringer for samlokalisering.

For å sikre en effektiv bekjempelse av økonomisk kriminalitet skal innsatsen være kunnskapsbasert. Under ledelse av Justis- og beredskapsdepartementet skal det i 2014 utgis en nasjonal risikovurdering knyttet til hvitvasking og terrorfinansiering. Risikovurderingen skal bli et verktøy for å utarbeide analyser, effektfulle strategier og tiltak, og den skal forsterke innsatsen mot hvitvasking i alle sektorer.

Det er videre et mål at politidistriktene i større grad utnytter etterretningsinformasjon i saker mot økonomisk kriminalitet. Samhandlingen mellom Enheten for finansiell etterretning hos Økokrim (EFE) og politidistriktene, og politiets kompetanse om de elektroniske informasjonsbasene ASK og INDICIA, skal forbedres. Økokrim vil i løpet av 2012–2014 ha besøkt alle politidistriktene i regi av prosjektet Finansielle spor Norge rundt.

Politiet skal i økende grad gjennomføre kriminalitetsbekjempelsen i samarbeid med andre etater. I Nord- og Sør-Trøndelag politidistrikt møtes politiet og utvalgte kontrollorganer regelmessig i det såkalte SIFFER-samarbeidet. Erfaringene er gode. Lignende samarbeid skal også etableres som prøveprosjekt i Hordaland politidistrikt.

Menneskehandel og prostitusjon

Resultat og tilstandsvurdering

Det er viktig at alle ofre for menneskehandel gis tilbud om bistand og beskyttelse. Justis- og beredskapsdepartementet gir årlig støtte til ROSA prosjektet, som formidler trygge bosteder og bistand for kvinner på landets krisesentre. Departementet utlyser årlig 10 mill. kroner til prosjekter som kan bedre livssituasjonen for kvinner og menn i prostitusjon, og for å hjelpe dem ut av virksomheten. Departementet gir videre støtte til det regionale samarbeidet mot menneskehandel innen Østersjørådet, og deltar i rådets ekspertgruppe.

I 2012 ble det gitt støtte på om lag 10 mill. kroner fra kap. 440, post 70 Tilskudd til ulike organisasjoner og etater som arbeider for å hjelpe mennesker ut av prostitusjon i bl.a. Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand. Prosjektene omhandlet yrkesopplæring og arbeidstrening, undervisning, bolig og rådgivning. Rapporteringene fra prosjektene viser at tiltakene gjør at ofre for menneskehandel får en styrket bistand og assistanse, og fungerer som et godt tillegg til støtten som gis gjennom det eksisterende hjelpeapparatet.

Strategier

Departementet vil gjennomgå organiseringen og bistanden til ofre for menneskehandel med sikte på å skape bedre kontinuitet i oppfølgingen av dem. Departementet vil videre evaluere effektene av forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester, som ble innført for å motvirke menneskehandel.

IKT-kriminalitet

Resultat og tilstandsvurdering

IKT-kriminalitet utgjør en klar og økende trussel mot enkeltpersoner, privat og offentlig virksomhet og kritisk nasjonal infrastruktur. Den omfatter både kriminalitet som retter seg mot IKT-systemer og kriminalitet der IKT benyttes som redskap for å gjennomføre kriminelle handlinger, eksempelvis salg av narkotika, seksuelle overgrep mot barn, bedragerier og hvitvasking. IKT brukes også for å stjele andre personers identitetsinformasjon. Personopplysninger selges videre eller bidrar til å forenkle gjennomføringen av alle former for alvorlig kriminalitet. Identitetstyverier medfører en sikkerhetsrisiko, og er et alvorlig brudd på personvernet.

Næringslivets sikkerhetsråds mørketallsundersøkelse for 2012 gir uttrykk for at det er et økende gap mellom trusler og sikkerhetstiltak blant norske virksomheter samtidig som IKT-avhengigheten øker. Den høye profitten og lave oppdagelsesrisikoen tilsier at omfanget er stort og voksende.

Politiet må derfor bygge opp relevant kompetanse, kapasitet og beredskap for å håndtere og bekjempe IKT-kriminalitet og alvorlige IKT-hendelser. Etterforsking krever i tillegg verktøy for sporing og sikring av bevis i elektroniske medier. Politiet må evne å sikre elektroniske spor i samme omfang og med samme kvalitet som andre spor. Bruken av elektroniske spor kan være avgjørende for håndtering av en krise og ved etterforskning av straffesaker.

Strategier

Det skal utarbeides en nasjonal strategi for bekjempelse av IKT-kriminalitet. Strategien skal angi retning og prioriteringer for myndighetenes arbeid.

Europarådets datakriminalitetskonvensjon, som Norge har ratifisert og implementert, er et viktig verktøy i kampen mot IKT-kriminalitet.

EU har opprettet et nytt cyber crime senter organisert under Europol. Norges avtale med Europol omfatter det nye senteret, og departementet samarbeider med senteret slik at norske interesser ivaretas.

Hatkriminalitet

Justis- og beredskapsdepartementet vil i samarbeid med Politidirektoratet utrede et mer detaljert system for registrering og rapportering av hatkriminalitet. Systemet registrerer i dag fire grupper. Kriminalitet knyttet til antisemittisme skal registreres. I tillegg skal arbeidet vurdere om flere grupper skal inkluderes i systemet. Målet er å få mer kunnskap om hvilke grupper som er utsatt, samt å bli bedre i stand til å forebygge og bekjempe slik kriminalitet. Arbeidet ferdigstilles i første halvår 2014.

Grensekontroll

European Border Surveillance System (EUROSUR), som er under etablering, skal standardisere grenseovervåkingen i Schengen-samarbeidet og gi bedre koordinering mellom medlemsstatene og med Frontex (EUs grensekontrollbyrå) for å forhindre og bekjempe ulovlig innvandring og grensekryssende kriminalitet. Det skal etableres nasjonale koordineringssentre (NCC) i alle medlemsstater fra 2013. Norsk NCC legges til Kripos, og vil ha døgnbemannet drift fra høsten 2013. EUROSUR etableres i samarbeid med Finansdepartementet, Forsvarsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet.

EU-kommisjonen la 28. februar 2013 fram forslag til rettsakter om et system for inn- og utreisekontroll og et «Registered Travelers Program». Regjeringen støtter opprettelsen av et inn- og utreisesystem og et automatisert grensekontrollsystem, jf. Meld. St. 9 (2009–2010).

Norge bidrar med personell og materiell til felles operasjoner for å overvåke og kontrollere yttergrensene koordinert av Frontex. Norge deltar også i Frontex felles returoperasjoner. Samarbeidet med Frontex er viktig for nasjonal kompetanse- og erfaringsutvikling.

Grensekontroll på den norsk-russiske grensen

Statsbygg fikk i 2011 i oppdrag å prosjektere ny grensekontrollstasjon. Som ledd i dette arbeidet er det avdekket svært krevende grunnforhold og fare for eksplosiver i grunnen. Estimert kostnad er nå nær grensen for Finansdepartementets regime for ekstern kvalitetssikring av store statlige investeringer. Det vil derfor bli utarbeidet en konseptvalgsutredning (KVU) som grunnlag for videre kvalitetssikring og vurdering av prosjektet. For å håndtere den økte trafikken over grensen mellom Norge og Russland ble det i 2012 innført strakstiltak, bl.a. økt bemanning og bygningsmessige utvidelser.

3.2 Delmål: Effektiv straffeforfølgning

3.2.1 Resultat og tilstandsvurdering

Håndheving av lover og regler er viktig for normdannelse og atferdsregulering. Politiet og påtalemyndighetens straffeforfølgning omfatter etterforsking, påtaleavgjørelser, iretteføring og beslutning om fullbyrding av dom. Effektiv straffeforfølging bidrar til redusert kriminalitet ved at straffbare handlinger raskt blir etterforsket, oppklart og iretteført, og at de skyldige ilegges en adekvat reaksjon. Rask etterforsking og iretteføring er særlig viktig når siktede sitter varetektsfengslet, i saker som gjelder unge og i voldssaker. En viktig utfordring blir å avveie ressursbruken til samfunnssikkerhet og beredskap opp mot behovet for en effektiv straffeforfølging.

Straffesaksbehandlingen skal holde høy kvalitet og ivareta rettssikkerhet og menneskerettigheter. Høy kvalitet i straffesaksbehandlingen er et ufravikelig krav. Kvalitetskravet gjelder alle sider ved straffesaksbehandlingen, og knytter seg både til de generelle rutiner og behandlingen av den enkelte sak.

Samlet var resultatoppnåelsen for politi og påtalemyndighet i 2012 god, jf. punkt 2.3. Likevel er ikke måloppnåelsen tilfredsstillende på alle områder og i samtlige politidistrikt. Dette er utfordringer det arbeides videre med.

3.2.2 Strategier

Etterforsking og etterforskingsledelse i politiet skal fortsatt være et prioritert område. Det er avdekket til dels betydelige forskjeller i oppgaveløsning og resultatoppnåelse mellom sammenlignbare distrikter. Politimestrene må legge til rette for erfaringslæring.

Inndragning av utbytte er sentralt i bekjempelse av alle former for profittbasert kriminalitet. Politidirektoratet skal utvikle målekriteriene for inndragning av utbytte. Formålet er å sikre en bedre styring og oppfølging av inndragningsarbeidet, og å utvikle kriterier som stimulerer til at inndragningsetterforsking brukes i alle saker med profittmotivert kriminalitet. For å skape incitament til å etterforske og iretteføre flere og mer omfangsrike inndragningssaker, fikk politiet i 2013 adgang til å trekke fra politiets direkte utgifter til oppbevaring, tilsyn og salg av beslag fra salgsinntektene. Ordningen foreslås videreført i 2014, jf. forslag til vedtak.

Erfaring viser at et tett og godt internasjonalt samarbeid under etterforsking av krevende saker ofte er avgjørende for et godt resultat. Både gjennom Interpol og Norges mange avtaler med EU om politi- og påtalesamarbeid ligger det store muligheter for bistand som må tas i bruk ved behov. Det er videre viktig at politiet har et bredt samarbeid med andre offentlige kontrollorganer i avdekking og etterforsking av lovbrudd. Tilsvarende blir det stadig viktigere for politiet å samarbeide med næringslivet.

Den høyere påtalemyndighet

Riksadvokaten avgjør tiltalespørsmålet i de aller alvorligste straffesakene, og er klageinstans for påtalevedtak truffet av statsadvokatene og Spesialenheten for politisaker. Riksadvokaten har også den overordnede faglige ledelsen av straffesaksbehandlingen. Måloppnåelsen ved Riksadvokatembetet og statsadvokatembetene har vært god de senere årene – også i 2012.

Ved Riksadvokatembetet var gjennomsnittlig saksbehandlingstid i påtalesakene seks dager i 2012, og 97 pst. av sakene ble avgjort innen 30 dager. For klagesakene var tilsvarende tall 12 dager og 90 pst.

Statsadvokatene avgjør tiltalespørsmålet og fører de alvorligste straffesakene for retten. De har dessuten en sentral funksjon i den faglige oppfølgingen av etterforskingsvirksomheten i politiet, og er klageinstans for politiets avgjørelser i straffesaker. Statsadvokatene skal føre tilsyn med straffesaksbehandlingen i politidistriktene og bidrar på den måten til effektivitet og rettssikkerhet. Behandlingstiden ved de regionale statsadvokatembetene i saker med gjerningsperson er bedret. I 2012 ble 88,1 pst. av disse sakene avgjort innen 15 dager, mot 86,8 pst. i 2011.

Høy kvalitet i både statsadvokatenes egen straffesaksbehandling og i fagledelsen av politiet er en forutsetning for en velfungerende påtalemyndighet. Den høyere påtalemyndighet må ha kapasitet til å behandle tunge saker eksempelvis innen økonomisk kriminalitet og organisert kriminalitet. Slike saker blir stadig mer utfordrende i form av økt kompleksitet og omfang. Den betydelige arbeidsbelastningen kombinert med et stramt driftsbudsjett utgjør en reell fare for høyere turnover og redusert aktivitetsnivå. Det er i tillegg varierende kvalitet i etterforskingsarbeidet i politidistriktene, noe som gjør det viktig å styrke fagledelsen av straffesaksbehandlingen i politiet for å bidra til effektivitets- og kvalitetsforbedring.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen under kap. 445 Den høyere påtalemyndighet med 15 mill. kroner i 2014.

Politiet

Politimesteren har ansvaret for straffesaksbehandlingen i politidistriktet. Dette gjelder både kravet til kvalitet og oppfyllelse av mål for oppklaring, saksbehandlingstid og adekvat reaksjon. Etter at påtalemyndigheten i politiet har fått utvidet sitt myndighetsområde avgjøres nå mer enn 90 pst. av alle straffesaker i politiet uten å bli forelagt statsadvokat eller riksadvokat.

DNA-reformen

DNA-registeret består av et identitetsregister, et etterforskingsregister og et sporregister, som er gjensidig søkbare. Identitetsregisteret og etterforskingsregisteret inneholder over 41 000 profiler fra personer med kjent identitet. I tillegg er det om lag 9 300 sporprofiler fra åsteder i registeret.

Politiet oversender ca. 600 saker per måned for undersøkelse av biologiske spor. Riksadvokaten har gitt nye retningslinjer for registrering av DNA i identitetsregisteret. De nye retningslinjene, som vil innebære en betydelig økning i antallet som registreres per år, trådte i kraft fra 1. oktober 2013. Formålet er å øke oppklaringen for sakstyper der DNA erfaringsmessig er et viktig virkemiddel. Det gjennomføres en evaluering av DNA-reformen, som vil foreligge i 2013.

Politiregisterloven

Lov 28. mai 2010 nr. 16 om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterloven) skal styrke personvernet samtidig som loven skal bidra til at politi og påtalemyndighet kan løse sine oppgaver på en effektiv måte. Loven gir også et bedre rettslig rammeverk for vandelskontroll, herunder utstedelse av politiattest.

Forskrift om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterforskriften) ble fastsatt ved kgl.res. 20. september 2013, og gir bl.a. nærmere regler om behandling av opplysninger i de enkelte registrene. Politiregisterloven og politiregisterforskriften trer i kraft 1. januar 2014. Politiregisterforskriften gir overgangsregler for gjennomføring av krav som avhenger av tekniske endringer i politiets IKT-systemer.

Gjennomføring av politiregisterloven krever endring og utvikling av organisasjonen både med hensyn til tekniske endringer (IT-løsninger), organisasjon (arbeidsprosesser og rutiner) og de ansatte (kompetanse, ledelse, kultur og holdning), jf. omtale under kap. 440, post 01.

Uthenting av trafikkdata - datalagringsdirektivet

Trafikkdata er et viktig verktøy i bekjempelsen av alvorlig kriminalitet, da det kan gi opplysninger om tid og sted for personers kommunikasjon og hvem det kommuniseres med. Stortinget vedtok 15. april 2011 at EUs datalagringsdirektiv (direktiv 2006/24/EF) skal gjennomføres i norsk rett, jf. Prop. 49 L (2010–2011), Innst. 275 L (2010-2011) og lovvedtak 46 (2010–2011). Det prinsipielt nye med gjennomføringen av datalagringsdirektivet er at tilbyderne pålegges en plikt til å lagre, at lagringstiden vil bli lengre (seks måneder) og med krav til sikkerhet fastsatt av Datatilsynet, og at lagring skal skje med kriminalitetsbekjempelse som formål.

Regjeringen tar sikte på at de lovendringer som gjennomfører direktivet trer i kraft 1. januar 2014, med en overgangsperiode slik at tilbyderne av elektronisk kommunikasjonstjeneste får tid til å tilpasse sine systemer. Det tas sikte på at lagringsplikten skal gjelde fra ett år etter lovendringenes ikrafttredelse, dvs. fra 1. januar 2015. Regjeringens forslag til kostnadsfordelingsmodell mellom ekomtilbyderne og justismyndighetene vil bli fremmet i egen proposisjon for Stortinget høsten 2013. Se for øvrig nærmere omtale under kap. 440, post 72 (ny).

4 Hovedmål: Økt trygghet og styrket samfunnssikkerhet

Regjeringen vil styrke arbeidet knyttet til samfunnssikkerhet og beredskap. Risiko- og trusselbildet samfunnet står overfor er bredt og sammensatt, og det er stort behov for samarbeid på tvers av ulike ansvarsområder. Dette gjelder både forebyggende beredskapsarbeid, analyse, og krisehåndtering.

4.1 Delmål: Økt beredskap

4.1.1 Resultat og tilstandsvurdering

Politiets beredskap omfatter både politiets døgnkontinuerlige beredskap for å håndtere ordinære politioppgaver, og særskilt beredskap i form av organisering, planverk, kompetanse og tiltak knyttet til håndtering av ekstraordinære hendelser. 22. juli-kommisjonen anbefalte i sin utredning, jf. NOU 2012: 14, å styrke den særskilte beredskapen og krisehåndteringsevnen i norsk politi.

Kommisjonen pekte i tillegg på at politiets beredskapsevne i stor grad er et spørsmål om å utnytte kapasiteten og kompetansen i det ordinære politikorpset, og å styre disse. Politiets respons blir ikke bedre enn den kapasitet og kompetanse som er i området der hendelsen skjer, og dersom tryggheten i samfunnet skal økes må politiets døgnkontinuerlige beredskap styrkes.

Regjeringen har med fremleggelsen av Meld. St. 21 (2012–2013) fulgt opp NOU 2012: 14. Meldingen legger både frem en overordnet strategi for å forebygge og håndtere terror, og redegjør for Regjeringens tiltak for å styrke evnen til å håndtere terrorangrep.

For å styrke det forebyggende arbeidet er det gjennomført et prosjekt i regi av Politihøgskolen om internett som rekrutteringsarena for voldelig terrorisme. Justis- og beredskapsdepartementet gir også midler til forskning om terrorisme og internasjonal kriminalitet, for å fremme nettverk og formidlingsaktivitet på feltet.

I tillegg vises det til omtalen under punkt 2.4 Politianalysen.

4.1.2 Strategier

Regjeringens overordnede strategi mot terror bygger på fem hovedmål:

• Forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme.

• Samarbeide internasjonalt om forebygging og bekjempelse av terrorisme.

• Avverge og avdekke terrorhandlinger før de får sjansen til å finne sted.

• Beskytte samfunnet og gjøre det godt rustet mot terrorangrep.

• Håndtere terrorangrep på best mulig måte.

Formålet med Regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme, Felles trygghet – felles ansvar, som ble fremlagt i desember 2010, er å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme. Handlingsplanen utløper i 2013. Regjeringen vil utarbeide en ny handlingsplan hvor det tas sikte på å videreføre eksisterende arbeid, samt å utvikle nye tiltak. Tiltak som bidrar til styrket samhandling sentralt og lokalt, eksempelvis politiråd, økt kunnskap, styrket arbeid med å forhindre tilvekst til ekstreme miljøer og internasjonalt samarbeid vil stå sentralt. En viktig målsetting er å senke terskelen for å melde sin bekymring.

Justis- og beredskapsdepartementet har inngått medlemskap i et internasjonalt nettverk for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Nettverket ledes av det britiske Institute for Strategic Dialogue (ISD), som har markert seg som et kompetansemiljø internasjonalt innen feltet radikalisering og voldelig ekstremisme. I nettverket diskuteres strategisk tilnærming til forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme, noe som igjen bidrar til et styrket internasjonalt samarbeid og økt kunnskapsdeling på feltet.

Trygghet forutsetter at politiet er tilgjengelig for publikum ved behov. Det forutsetter tilstrekkelig kapasitet, med riktig kompetanse og oppdaterte verktøy, som er organisert og ledet på riktig måte. 22. juli-kommisjonen anbefalte at det bør etableres en nasjonal politioperativ sentral som en skalerbar del av operasjonssentralen i Oslo, for å muliggjøre en koordinert samhandling ved hendelser som finner sted i flere distrikter eller overskrider kapasiteten til det enkelte distrikt. I Meld. St. 21 (2012–2013) foreslo Regjeringen blant annet å igangsette planlegging med sikte på å etablere en nasjonal skalerbar politioperativ sentral. Det er bevilget 5 mill. kroner til planlegging av dette i statsbudsjettet for 2013, jf. Prop. 77 S (2012–2013). Regjeringen øker også antallet utrykningsmannskaper (IP3) i distriktene, og treningsmengden for politiets mannskaper med våpengodkjenning (IP4) i å håndtere «skyting pågår» situasjoner. Det er etablert krav til minimumsbemanning for alle politiets operasjonssentraler, samt krav om særskilt kompetanse for de som jobber på sentralene.

Dessuten skal evnen til å håndtere store uforutsette hendelser styrkes gjennom systematisk arbeid med å utvikle kompetanse, erfaringslæring, arbeidsprosesser og organisering.

4.2 Delmål: Økt evne til krisehåndtering

4.1.1 Resultat og tilstandsvurdering

Justis og beredskapsdepartementet legger Stortingets vedtak og anbefalinger fra Den særskilte komite og 22. juli-kommisjonens rapport til grunn i arbeidet med økt evne til krisehåndtering. Rapporten viser at politiets evne til å håndtere terrorangrepene 22. juli 2011 i regjeringskvartalet og på Utøya sviktet på vesentlige punkter. De viktigste læringspunktene er i følge kommisjonen:

• Evnen til å erkjenne risiko og ta lærdom av øvelser har vært for liten.

• Evnen til å gjennomføre det man har bestemt seg for, og til å bruke planene man har utviklet, har vært for svak.

• Evnen til å koordinere og samhandle har vært mangelfull.

• Potensialet i informasjons- og kommunikasjonsteknologi har ikke vært godt nok utnyttet.

• Ledelsens evne og vilje til å klargjøre ansvar, etablere mål og treffe tiltak for å oppnå resultater har vært utilstrekkelig.

Angrepene 22. juli viste at berørte politidistrikt ikke var i stand til å varsle andre politidistrikt på en effektiv måte. Nytt riksalarmsystem var på plass i april 2013. Nytt system for masseinnkalling av mannskaper er også innført.

Fra september 2013 vil sammenkoblingen mellom de to høygraderte nettene til Forsvaret og PST være ferdigstilt. Innen utgangen av 2013 vil det være utplassert arbeidsstasjoner for høygradert PST-nett på operasjonssentralene i samtlige politidistrikt.

22. juli-kommisjonen fremhever at det er viktig at samtlige operasjonssentraler er så robuste at de til enhver tid kan lede aksjoner av en viss størrelse. Politidirektoratet har i disponeringsskrivet for 2013 gitt pålegg om en minimumsbemanning på to personer ved operasjonssentralene.

Politiet har tatt i bruk verktøyet Mobiliti, som gir mobil tilgang til politiets registre. Dette vil effektivisere politiets operative oppgaveutførelse, avlaste operasjonssentralene og bidra til at operasjonssentralene raskt kan motta informasjon.

Justis- og beredskapsdepartementet har endret politiets våpeninstruks slik at bilpatruljer som styres av eller rapporterer til distriktets operasjonssentral skal medbringe skytevåpen, med mindre særlige forhold tilsier en annen ordning. Endringen, som trådte i kraft 1. oktober 2013, medfører også at andre motoriserte transportmidler kan medbringe skytevåpen i samsvar med Politidirektoratets retningslinjer. Direktoratet har fått fullmakt til å fastsette overgangregler for hvordan plikten til fremskutt lagring skal gjennomføres.

4.1.2 Strategier

En god grunnberedskap tilsier et sterkt nærpoliti med nærhet til hendelser, og at patruljen som er først på stedet har den riktige kompetansen.

Politiets innsatspersonell er delt inn i fire kategorier etter krav til kompetanse, og den årlige treningen de skal gjennomføre. Personell i kategori 1-4 utgjør samlet om lag 5 000 tjenestepersoner:

• I kategori IP1 inngår personell fra Beredskapstroppen.

• I kategori IP2 inngår personell som har livvakttjeneste som hovedoppgave.

• I kategori IP3 inngår personell i politidistriktenes utrykningsenheter (UEH), som årlig gjennomfører 103 timers opplæring med etterfølgende godkjenningsprosedyre.

• I kategori IP4 inngår personell som årlig gjennomfører 48 timers utdanning og vedlikeholdstrening, samt godkjenningsprøve for tjenestevåpen.

For å styrke grunnberedskapen utdanner Regjeringen 200 ekstra i kategori IP3 i 2013 og ytterligere 200 i 2014. For å nå målet om 1200 IP3 vil det bli utdannet ytterligere 150 i 2015. Tiltaket vil bedre tilgjengeligheten til personell med særskilt tilleggskompetanse for bl.a. skarpe oppdrag i politidistriktene. For å øke politiets innsatsevne har Regjeringen i 2013 økt antall treningstimer for IP4 personell fra 40 til 48 timer. Bemanningen til beredskapstroppen er styrket i 2013, og vil bli vurdert økt ytterligere i 2014.

En solid grunnbemanning er en forutsetning for å opprettholde en desentralisert politistruktur og en døgnkontinuerlig polititjeneste med en akseptabel responstid. Regjeringen vil videreføre det høye opptaket ved Politihøgskolen (PHS). Politidirektoratet skal prioritere økt politibemanning og jobb til nyutdannede fra PHS.

Politiets helikopterberedskap

Politiet disponerer i dag to mindre helikopter som kan brukes til observasjon og kontrolloppdrag. Det har vist seg som en nyttig, men sårbar tjeneste. Nedetiden i vinterhalvåret med stasjonering på Gardermoen er høy pga. været.

Det ble i 2012 innført døgnkontinuerlig politihelikopterberedskap med 15 minutters responstid. Politihelikopteret har avansert utstyr og kan benyttes i en rekke forskjellige oppdrag, bl.a. som plattform for å observere og dokumentere, også i forbindelse med søk og redning. Helikopteret er ikke armert for å kunne fly inn i et område hvor det skytes med skarpt, og skal ikke være skarpskytterplattform. Dette er oppgaver som politiet eventuelt må løse gjennom å anmode om håndhevelsesbistand fra Forsvaret. Bruk og plassering av politihelikopter skal evalueres.

Annen helikopterberedskap fra Forsvaret

Ved bruk av Forsvarets Bell 412 helikoptre ble det i 2012 etablert en permanent helikopterberedskap på Rygge med maksimalt to timers responstid, som etter anmodning skal kunne bistå politiet. Fra 1. januar 2013 ble ordningen utvidet til også å gjelde håndhevelsesbistand. Håndhevelsesbistand innebærer at Forsvaret aktivt bistår politiet i forbindelse med skarpe oppdrag.

I april 2013 ble det etablert helikopterberedskap i Nord- Norge med base på Bardufoss med to av Forsvarets Bell 412. Beredskapen omfatter alminnelig bistand, og har samme responstid som Rygge. Forsvarets øvrige helikopterressurser vil også, avhengig av tilgjengelighet, kunne benyttes i krisesituasjoner til støtte for politiet.

Ordningene med helikopterberedskap ved bruk av Forsvarets Bell 412 på Rygge og Bardufoss videreføres i 2014.

Politiet kan anmode om bistand til transportstøtte fra Sea-King redningshelikoptrene ved akutte situasjoner. Redningshelikoptrene er lokalisert på seks steder i landet.

Justis- og beredskapsdepartementet vil ta initiativ til en utredning av politiets fremtidige behov for helikopterstøtte, med sikte på å utvikle et helhetlig helikopterkonsept som sikrer en best mulig utnyttelse av de samlede helikopterressursene.

Øvelser

Politiet må være forberedt på å håndtere et bredt spekter av hendelser, også i et nært samarbeid med andre beredskapsaktører og virksomheter. For å kunne ivareta etatens ansvar best mulig, og for å utvikle en god rolleforståelse, må politiet gjennomføre realistiske øvelser. Politiet, herunder PST, deltar årlig på ulike øvelser. Det legges opp til en økt øvingsaktivitet, blant annet for å gi politiet, Forsvaret og andre samvirkepartnere erfaring og kunnskap i å samhandle og samvirke bedre.

Beredskapssenter

Regjeringen har besluttet at det skal etableres et beredskapssenter i Oslo som skal lokalisere de nasjonale beredskapsressursene. Det er bevilget 10 mill. kroner til planlegging av nytt beredskapssenter i 2013. I 2014 er det under kap. 2445 Statsbygg, post 30 Prosjektering av bygg foreslått 60 mill. kroner til formålet, jf. Prop. 1 S (2013–2014) Fornyings-, kirke- og administrasjonsdepartementet.

Det skal gjennomføres en ordinær ekstern kvalitetssikring (KS2) i henhold til kvalitetssikringsregimet for store statlige investeringer/anskaffelser. Forslag til kostnadsramme vil deretter bli forelagt Stortinget for godkjenning, før grunnarbeider og bygging kan starte.

Oslo Politidistrikt har foreslått endringer i planene sammenliknet med det som lå til grunn da Statsbygg ga sin utredning våren 2012. I det nye forslaget er senteret utvidet i tråd med forventet behov i 2022 både mannskapsmessig og med hensyn til fasiliteter. Høsten 2013 gjennomgås dette forslaget av en ekstern kvalitetssikrer, før en eventuelt går videre med denne modellen i arbeidet mot en KS2.

4.3 Delmål: Vern om rikets sikkerhet, selvstendighet og betydelige samfunnsinteresser

4.3.1 Resultat og tilstandsvurdering

Politiets sikkerhetstjenestes (PST) vurdering er at den mest alvorlige trusselen mot Norge og norske interesser kommer fra personer og grupper som har et Al-Qaida-inspirert verdensbilde.

Selv om de organiserte høyre- og venstreekstreme miljøene vurderes som mindre truende, kan de utøve vold mot politiske motstandere, religiøse miljøer eller etniske minoriteter. Utfordringen er ofte å avdekke enkeltpersoner og små miljøer som opererer uavhengig av de organiserte miljøene.

Beskyttelse av myndighetspersoner har de siste årene krevd mer av PST, og trusselbildet tilsier at denne utviklingen vil fortsette.

Etterretningsvirksomheten mot Norge og norske interesser er omfattende, og retter seg særlig mot høyteknologi og sensitive økonomiske og politiske vurderinger. PST forventer økt oppmerksomhet fra fremmede etterretningstjenester mot denne type mål.

4.3.2 Strategier

I Meld. St. 21 (2012–2013) omtales en rekke tiltak som skal styrke PSTs evne til å løse sine oppgaver. Ett av tiltakene er opprettelse av et felles kontraterrorsenter i et samarbeid mellom PST og Etterretningstjenesten. Senteret vil bli etablert høsten 2013.

PST, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Etterretningstjenesten vil videreutvikle den samordnede risiko- og trusselvurdering som ble lagt frem første gang våren 2013.

Regjeringen vil fremme en lovproposisjon om oppfølgning av Metodekontrollutvalget og PSTs forslag til endringer av reglene om skjulte tvangsmidler. Reglene for forvaltningens taushetsplikt overfor PST vil bli gjennomgått.

5 Hovedmål: En mer effektiv og publikumsvennlig justissektor

5.1 Delmål: Helhetlig, effektiv og publikumsvennlig politi og påtalemyndighet

5.1.1 Virksomhetsutvikling

Resultat og tilstandsvurdering

NOU 2013: 9 peker på stor variasjon i kvalitet og resultatoppnåelse og betydelige forskjeller i hvordan det enkelte politidistrikt prioriterer. Politiet har i for liten grad vektlagt erfaringslæring, og mangler tilfredsstillende systemer for å lære, utvikle og forbedre virksomheten på en systematisk måte. Videre mangler politiet teknologistøtte på det politioperative området. Politidirektoratet har derfor iverksatt flere prosjekter for at politi og påtalemyndighet skal kunne arbeide kunnskapsbasert. Et bedre kunnskapsgrunnlag vil gjøre politiet i stand til å løse oppgavene mer effektivt og med høyere kvalitet enn i dag.

Strategier

Satsing på teknologi er et viktig virkemiddel i utviklingen av politiet. Teknologi skal understøtte arbeidsprosessene på en god og hensiktsmessig måte, og være et verktøy for effektiv oppgaveløsning. De senere års arbeid med å utvikle og forbedre politiets IKT-infrastruktur og straffesakssystemene er en del av denne satsingen. I tillegg vil prioriteringene på teknologiområdet bli knyttet tettere opp mot de områdene der gevinstpotensialet er størst og der ny teknologi kan sikre bedre måloppnåelse.

Kompetansebehovet og -utviklingen må styres og planlegges. Den gode kompetansen som finnes må utnyttes, og etaten må ha rett kompetanse tilgjengelig.

NOU 2013: 9, sammen med høringsuttalelsene, vil være viktige bidrag i arbeidet med å organisere politiet på en måte som sikrer kvalitativ god polititjeneste og effektiv ressursbruk.

5.1.2 Rekruttering og kompetanse

Resultat og tilstandsvurdering

I 2013 var det totalt 4 074 søkere til Politihøgskolen, til 720 plasser. Av disse var 1 665 kvinner og 2 409 menn. 38,2 pst. av de som fikk tilbud om opptak ved Politihøgskolen i 2013 var kvinner.

Strategier

For å bedre beredskapen og politiets evne til å forebygge og håndtere kriser foreslås studentopptaket til Politihøgskolen på 720 studentplasser videreført i 2014. Politiet må i tillegg rekruttere fra flere yrkesgrupper. En bredere kompetansebakgrunn vil bedre politiets evne til å bekjempe kriminaliteten.

Etaten skal styrke kompetanse- og rekrutteringsarbeidet med særlig vekt på leder- og medarbeiderutvikling, både på individ- og gruppenivå. Arbeidet forutsetter en styrking av HR-området som funksjon og fag, både i Politidirektoratet og i distrikter og særorgan. En helhetlig kompetansestrategi skal inngå etatens kommende HR-strategi.

5.1.3 Politihøgskolen

Resultat og tilstandsvurdering

Politihøgskolen skal ivareta behov for tilgang på ansatte med god politifaglig kompetanse i etaten. Polihøgskolen skal i samarbeid med andre utdannings- og forskningsmiljøer produsere relevante forskningsresultater for norsk politi. Forskningen skal bidra til å videreutvikle utdanningen ved skolen, fremme kunnskap om politiet som samfunnsinstitusjon og belyse hvilke utfordringer og betydning politiet og andre aktører har i bekjempelsen av kriminalitet nasjonalt og internasjonalt.

Forsvarets høgskole og Politihøgskolen har utviklet et felles studietilbud innenfor beredskap og krisehåndtering. Tilbudet er en del av et utvidet samarbeid mellom de to høgskolene, og er rettet inn mot ledere i de to etatene.

Strategier

Lederopplæring for etaten skal prioriteres, videreutvikles og tilpasses plattform for ledelse i staten og etaten. Politihøgskolen skal videreutvikle etter- og videreutdanningene innenfor forebygging og etterforsking gjennom nye og reviderte studier. For å bidra til desentralisert opplæring i politidistriktene, skal Politihøgskolen utdanne flere instruktører som kan ivareta oppgaver der det kreves politifaglig kompetanse og begrenset politimyndighet, og innenfor sivile gjøremål.

Justis- og beredskapsdepartementet er opptatt av at Politihøgskolen skal ha tjenlige lokaler som bidrar til å nå skolens mål. Bachelorutdanningen foregår i dag i Oslo, Bodø, Stavern og Kongsvinger. Politidirektoratet vil gjennomføre en konseptvalgsutredning for å avklare hvordan lokalbehovet best mulig kan dekkes, på kort og lang sikt.

5.1.4 Våpen

NOU 2011: 19 Ny våpenlov har vært på alminnelig høring. Regjeringen tar sikte på å legge frem forslag til ny våpenlov for Stortinget i 2014.

5.1.5 Pass og Nasjonalt ID-kort

Regjeringen har igangsatt et arbeid for å anskaffe nytt saksbehandlingssystem for pass, da dagens system ikke kan oppgraderes til å oppfylle de internasjonale krav som stilles. Det tas sikte på at nytt saksbehandlingssystem for pass, og innføring av Nasjonalt ID-kort med eID, vil være på plass i 2016. Departementet vil fremme eget lovforslag om innføring av Nasjonalt ID-kort. Kortet vil gi norske borgere et ID-bevis på kortformat som er utstedt på samme sikre måte som pass, har reisefunksjonalitet og som inneholder elektronisk ID på høyeste sikkerhetsnivå.

5.1.6 Den sivile rettspleie på grunnplanet

Det har vært en stor økning i saksmengden i perioden etter omorganiseringen av den sivile rettspleie på grunnplanet. Fra 2007 til 2012 har det totale antall saker knyttet til saksområdet økt fra 378 700 til 472 000, en økning på nesten 25 pst. Antall forliksklager er i samme periode redusert med over 20 pst., fra 137 600 saker til 107 400. Dette er en forventet nedgang, og en effekt av adgangen til å fremme uimotsagte krav direkte til namsmannen uten å gå veien om forliksrådet.

Antall utleggsforretninger har i perioden fra 2007 til 2012 økt fra 179 600 til 257 100, en økning på om lag 43 pst. I samme periode har antall gjeldsordningssaker økt med 17 pst., fra 4 358 til 5 009 saker.

Tidsbruken har fortsatt en positiv utvikling. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for utleggsforretninger er redusert fra 64 dager i første halvår 2012 til 58 dager første halvår 2013, men med store variasjoner mellom distriktene. For forliksklager er saksbehandlingstiden i samme periode redusert fra 69 til 59 dager, mens saksbehandlingstiden for hovedstevnevitne har vært stabil på 16 dager. Gjeldsordningssakene har en liten økning i gjennomsnittlig saksbehandlingstid fra 85 dager i første halvår 2012 til 86 dager første halvår 2013.

5.2 Delmål: Effektiv og sikker bruk av IKT i oppgaveløsningen

5.2.1 Resultat og tilstandsvurdering

Politiet har i en årrekke utviklet nye løsninger innenfor eksisterende ramme, mens midler til drift og vedlikehold av eksisterende IKT-løsninger ikke har blitt prioritert i tilstrekkelig grad. Mange av dagens systemer er gamle og uhensiktsmessige. Selv om ressursbruken til IKT har økt de senere år, er det likevel mye som gjenstår før politiet har IKT-verktøy som kan understøtte en effektiv og kvalitativ tjenesteutøvelse.

Det er nødvendig å modernisere etatens IKT-systemer, fornye organisasjonsstrukturen og forbedre kompetanseforvaltningen. Regjeringen er også opptatt av god samordning i justissektoren og mellom justissektoren og andre deler av forvaltningen, for å sikre felles tilnærming og bedre måloppnåelse. Den grunnleggende infrastrukturen er nå skiftet for å ivareta politiets behov for samhandling på en bedre måte.

5.2.2 Strategier

Politiet har utarbeidet en egen virksomhetsstrategi og en IKT-strategi basert på departementets føringer til etaten. Politiets IKT-strategi beskriver områdene politiets IKT-virksomhet skal innrettes mot i perioden 2013–2020. Sentralt i strategien er at IKT skal understøtte arbeidsprosesser og virksomhetsutvikling. Strategien er styrende for prioritering av tiltak, og operasjonaliseres gjennom årlige handlingsplaner.

For å klare de store investeringene politiet står overfor, er det nødvendig å bedre styringen av IKT. Det pågår derfor et omfattende arbeid på dette området. En bedre styring vil bidra til at fagområdene får et sterkere eierskap til prosjekter og systemer, noe som igjen er en forutsetning for å ta ut gevinster av investeringene.

Arbeidet med å implementere politiregisterloven pågår parallelt med forbedring av informasjonssikkerheten. Nødvendigheten av å forbedre informasjonssikkerheten er påpekt av Riksrevisjonen. Det er derfor igangsatt et prosjekt for å forbedre informasjonssikkerheten.

Det er mangler ved dagens politioperative systemer. Politidirektoratet skal prioritere å utforme en helhetlig plan for innføring av politioperative systemer og tjenester.

PST har utformet en IKT-strategi for perioden 2013–2017, som grunnlag for prioritering av tiltak på eget område.

6 Hovedmål: Helhetlig og konsekvent innvandrings- og flyktningpolitikk

6.1 Delmål: Effektiv utlendingsforvaltning og utlendingskontroll

6.1.1 Resultat og tilstandsvurdering

Politiet har ansvar for en rekke forvaltningsoppgaver på utlendingsfeltet. Disse er i hovedsak fordelt mellom landets politidistrikter og særorganet Politiets utlendingsenhet (PU). Politidistriktene har blant annet som oppgave å motta og forberede behandling av søknader om oppholdstillatelse, reisedokumenter og statsborgerskap, og har også vedtakskompetanse i mange slike saker. De gjennomfører utlendingskontroll på territoriet og inn- og utreisekontroller på grensen, og kan benytte tvangsmidler med hjemmel i utlendingsloven. Politiet kan også bortvise utlendinger som ikke fyller kravene til innreise til Norge, og kan opprette og forberede utvisningssaker som oversendes Utlendingsdirektoratet (UDI) for vedtak. Politidistriktene gjennomfører også uttransporter av straffedømte utlendinger som er utvist fra Norge.

PU har ansvaret for å registrere alle som kommer til Norge for å søke om beskyttelse, undersøke asylsøkernes oppgitte identitet, uttransportere personer som ikke har lovlig opphold i landet og som nekter å reise hjem frivillig og koordinere uttransporteringene som gjennomføres av distriktene. PU skal i tillegg drifte politiets utlendingsinternat på Trandum, samle inn og bearbeide relevant informasjon innenfor eget ansvarsområde og bistå politidistriktene med kontrollvirksomhet og identitetsundersøkelser i andre utlendingssaker.

Identitet

Utlendinger i Norge uten avklart identitet utgjør en utfordring som berører alle ledd i utlendingsforvaltningen, jf. omtale under programkategori 06.90. For å returnere utlendinger uten lovlig opphold er politiet avhengig av en sikker identitet. Rundt 10 pst. av asylsøkerne i 2012 fremviste reisedokument ved registrering av asylsøknad hos politiet. I tillegg er det flere som legger frem id-papirer i løpet av søknadsprosessen. Det er ressurskrevende og betydelige utfordringer knyttet til identitetsavklaring, særlig i asylsaker, men også i andre saker som søknad om oppholdstillatelse og statsborgerskap. Ukjent identitet medfører lengre saksbehandlingstid og kan utgjøre et sikkerhetsproblem. Det gjør det også vanskeligere å returnere de som ikke får innvilget opphold. For å lette politiets identitetsarbeid ble det med virkning fra 1. mars 2012 innført nye bestemmelser i utlendingsloven som gir utvidet adgang til bruk av tvangsmidler overfor utlendinger med uklar identitet, utlendinger som det er grunn til å frykte at vil unndra seg utsendelse og kriminelle utlendinger, jf. Prop. 138 L (2010–2011).

Effekt/Utsys

EFFEKT- programmet består av flere IKT-prosjekter som har blitt gradvis innført i utlendingsforvaltningen, også i politidistriktene og PU. UTSYS er en del av EFFEKT-programmet, og er et IKT-verktøy som skal effektivisere PUs registreringsarbeid og bidra til raskere returer. En første versjon av UTSYS ble innført 24. oktober 2012. Systemet ble av ulike årsaker mindre omfattende og mer kostbart enn opprinnelig forutsatt, og vil utvikles ytterligere i årene fremover. Se for øvrig nærmere under programkategori 06.90.

6.1.2 Strategier

For å redusere antall personer uten oppholdstillatelse skal politiet gjennomføre flere utlendingskontroller på territoriet. Bortvisning og utvisning er viktige virkemidler i politiets arbeid med å forebygge og bekjempe kriminalitet, og politiet skal i de tilfeller hvor vilkårene er til stede bortvise eller opprette utvisningssak. Bortvisning innebærer at en utlending nektes innreise til Norge, eller må forlate landet. Bortvisning er et foreløpig forbud, og innreise kan skje når bortvisningsgrunnlaget ikke lenger foreligger. Politiet fatter en rekke bortvisningsvedtak.

Utvisning innebærer at en utlending må forlate Norge, og at det gis et innreiseforbud på minimum to år. Innreiseforbudet vil som regel gjelde i hele Schengen-området. Utvisningssaker opprettes og forberedes av politiet, og avgjøres av Utlendingsdirektoratet. En styrking av arbeidet med å fastsette utlendingers identitet i utlendingsforvaltningen og i politidistriktene generelt er nødvendig for å sikre en effektiv utlendingsforvaltning og straffesaksbehandling. En god oversikt over hvem som oppholder seg i landet er også viktig i et nasjonalt sikkerhetsperspektiv.

Brudd på innreiseforbudet er en kriminalitetsform som utgjør et økende samfunnsproblem. Et ikke ubetydelig antall utviste utlendinger som bryter innreiseforbudet begår også annen kriminalitet i Norge. Det er derfor foreslått å heve strafferammen for brudd på utlendingsloven § 108 ved brudd på innreiseforbudet fra bot eller fengsel i inntil seks måneder til bot eller fengsel i inntil to år, jf. Prop. 181 L (2012–2013).

Nasjonalt ID-senter

Nasjonalt ID-senter ble opprettet høsten 2010. Nasjonalt ID-senter er et faglig selvstendig ekspertorgan underlagt POD og skal bistå og samarbeide med alle aktørene i utlendingsforvaltningen. Senteret skal styrke utlendingsforvaltningens og politiets arbeid med å avklare identiteten til utlendinger som søker seg til, kommer til eller oppholder seg i Norge. Det skal bidra til å sikre et bedre grunnlag for målrettet innsats mot kriminalitet og styrke arbeidet med tvangsmessig retur av personer uten lovlig opphold i landet.

Nasjonalt ID-senter er evaluert i to faser. Evaluering av oppstartsfasen ble gjort våren 2012 og følges opp. Sluttrapporten for fase to ble avgitt i august 2013. Denne er nå til vurdering i departementet.

6.2 Delmål: Rask retur av utlendinger uten lovlig opphold

6.2.1 Resultat og tilstandsvurdering

Tvangsretur

PU har det nasjonale ansvaret for iverksetting og koordinering av uttransporteringer av utlendinger uten lovlig opphold, men politidistriktene bidrar også betydelig i dette arbeidet. Som tabellen nedenfor viser har antallet tvangsreturer økt betydelig de siste årene. Politiet uttransporterte til sammen 4 902 utlendinger uten lovlig opphold i 2012. Måltallet for antall uttransporteringer i 2013 er minst 5 100, jf. Prop. 149 S (2012–2013). For 2014 er måltallet satt til minst 4 900.

Politiets tvangsreturer fordeles på tre kategorier avhengig av søknads- eller oppholdsgrunnlag. Kategorien asyl består av personer som har fått avslag på en realitetsbehandlet søknad om beskyttelse i Norge. Dublin består av utlendinger som er uttransportert på grunnlag av Dublin II-forordningen. Bort- og utviste er utlendinger som er bortvist eller utvist fra Norge, og som ikke har søkt om beskyttelse.

De senere årene har Regjeringen økt satsingen på returarbeid, og antallet tvangsreturer er mer enn fordoblet fra 2006 til 2012.

I tillegg til tvangsreturene som politiet gjennomfører, er det også mange som reiser med programmet for assistert frivillig retur som UDI har ansvar for. Antallet frivillige returer har også økt kraftig i perioden 2006–2012, jf. omtale under programkategori 06.90.

Økningen i kategorien bort- og utviste skyldes at kategorien i stor grad består av utlendinger som er straffedømt i Norge. Politiet skal prioritere uttransport av straffedømte, og det har vært en økt innsats på dette området de senere årene. I 2012 ble det uttransportert 1 359 straffedømte, en økning på 33 pst. fra 2011 og 101 pst. fra 2010.

Nedgangen i kategorien Dublin skyldes at sakstilfanget til politiet har gått ned i 2012 sammenlignet med tidligere år. Det er forventet at sakstilfanget fra Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda for denne kategorien vil stige i 2013, og at dette nivået videreføres i 2014. EU har vedtatt en revidert Dublin-forordning (Dublin III). En innføring av revidert ordning i Norge vil medføre at politiets registreringssamtale med nyankomne asylsøkere utvides (inkludert økt bruk av tolk). I tillegg må det påregnes at noen flere søknader vil bli realitetsbehandlet i Norge, og at flere utlendinger med avslag på sin søknad om asyl må uttransporteres til sitt hjemland i stedet for et europeisk land som deltar i Dublin-samarbeidet.

Det ble i 2012 uttransportert til sammen 473 mindreårige (hvorav 80 enslige mindreårige), en nedgang på 26 pst. sammenlignet med 2011. Retur av enslige mindreårige skal gjennomføres så skånsomt som mulig, og med ledsagelse.

Politiets utlendingsinternat på Trandum

Politiets utlendingsinternat på Trandum driftes av PU. På utlendingsinternatet oppholder det seg utlendinger som er pågrepet eller fengslet etter utlendingsloven. Grunnlaget for fengsling eller pågripelse er enten identitetsavklaring eller at de befinner seg i en utsendelsesprosess.

Det ble i april 2010 igangsatt et arbeid for å oppgradere og bygge ut internatet, både av hensyn til sikkerheten for de innsatte og for de ansatte. Modul 1 ble formelt åpnet i april 2012, og modul 2 i mai 2013. Med modul 2 har internatet fått egen familieavdeling, egen avdeling for enslige mindreårige asylsøkere og en egen avdeling for kvinner. Utlendingsinternatet har etter oppgraderingen plass til 137 innsatte, mot reelt 60-70 plasser før utvidelsen. Økningen i antall plasser vil bidra til å legge til rette for flere returer.

6.2.2 Strategier

Retur av utlendinger uten lovlig opphold mv.

Det er en målsetting at utlendinger som ikke fyller vilkårene for opphold i Norge returnerer raskt og frivillig, og om nødvendig med tvang. Det har vært en betydelig økning i antall utlendinger som blir uttransportert på bakgrunn av en bort- eller utvisningssak. Denne utviklingen er forventet å fortsette. Rask retur skal benyttes aktivt som et virkemiddel i kriminalitetsbekjempelsen. Det er også viktig at behovet for retur av lengeværende og asylsøkere med endelig avslag ivaretas. I bevilgningsforslaget for 2014 er det forutsatt et måltall på minst 4900 uttransporteringer.

Tilbaketakelsesavtaler

En stor del av asylsøkerne kommer fra land det er vanskelig å tvangsreturnere til. Etter folkeretten har alle land plikt til å motta egne statsborgere. Flere land ønsker likevel ikke å samarbeide om retur, og viser liten vilje til å ta imot egne borgere. Ved inngåelse av tilbaketakelsesavtaler kan Norge i større grad få returnert de som er ulovlig i Norge, og som ikke reiser frivillig tilbake til hjemlandet.

Spesialutsendinger

Norge har 11 spesialutsendinger for utlendingssaker utstasjonert i 10 land som skal bidra til retur av personer som befinner seg ulovlig i Norge. De er for tiden utplassert i Accra, Addis Abeba, Alger, Amman, Bangkok, Damaskus (for tiden relokalisert til Amman), Islamabad, Kabul, Nairobi og Teheran. Lokalisering av spesialutseningene er til kontinuerlig vurdering i departementet, for å sikre best mulig utnyttelse av disse ressursene.

Programkategori 06.50 Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap

Utgifter under programkategori 06.50 fordelt på postgrupper

Utgifter under programkategori 06.50 fordelt på kapitler

1 Innledning

Samfunnssikkerhet omfatter vern av samfunnet mot hendelser som truer grunnleggende verdier og funksjoner og som setter liv og helse i fare. Risiko- og trusselbildet samfunnet står overfor er bredt og sammensatt. I Meld. St. 29 (2011–2012) Samfunnssikkerhet er det et mål for Regjeringens arbeid med samfunnssikkerhet at befolkningen skal oppleve stor grad av trygghet gjennom å:

• effektivt forebygge og om mulig forhindre uønskede hendelser som kan true liv, helse, viktige verdier og myndighetsfunksjoner og andre kritiske samfunnsfunksjoner

• sikre en effektiv beredskap, operativ evne og kapasitet til å håndtere alvorlig kriminalitet, kriser og ulykker

• sikre god evne til raskt å gjenopprette samfunnskritiske funksjoner dersom uønskede hendelser ikke har latt seg forebygge

• sikre en god læring på grunnlag av inntrufne hendelser og øvelser.

For å understøtte Regjeringens mål, ble det fastsatt en ny kgl.res. 15. juni 2012 Instruks fordepartementenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, Justis- og beredskapsdepartementets samordningsrolle, tilsynsfunksjon og sentral krisehåndtering. I resolusjonen styrkes departementets virkemidler i utøvelsen av samordningsrollen og krav til det enkelte departements samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid. Formålet med instruksen er å fremme et helhetlig og koordinert samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid. Arbeidet skal bidra til å styrke samfunnets evne til å forebygge kriser samt styrke evnen til å håndtere kriser som oppstår.

Meld. St. 29 (2011–2012) Samfunnssikkerhet og Meld. St. 21 (2012–2013) Terrorberedskap ble behandlet i Stortinget i vårsesjonen 2013, jf. Innst. 425 S (2012–2013) og Innst. 426 S (2012–2013). I Meld. St. 29 (2011–2012) redegjør Regjeringen for ulike tiltak som bidrar til å styrke arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. I Meld. St. 21 (2012–2013) redegjøres det for Regjeringens overordnede strategi for å forebygge og håndtere terror.

Hoved- og delmål for programkategori 06.50 Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap

Programkategori 06.50 Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap omfatter kap. 451/3451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, kap. 452 Sentral krisehåndtering, kap. 454/3454 Redningshelikoptertjenesten (nytt kapittel), kap. 455/3455 Redningstjenesten og kap. 456/3456 Direktoratet for nødkommunikasjon. Tiltakene under disse kapitlene skal bidra til å sikre innbyggernes trygghet ved at samfunnet best mulig settes i stand til å forebygge at ulykker, kriser og svikt i samfunnskritiske funksjoner inntreffer, samt å håndtere hendelser og ekstraordinære situasjoner.

2 Generelle utviklingstrekk og hovedutfordringer

Norge har blitt rammet av en rekke alvorlige hendelser de siste årene. Terrorangrep, flom kombinert med svikt i telenettet, ekstremvær, spredning av vulkanaske og pandemi, illustrerer bredden og utfordringene i samfunnssikkerhetsarbeidet. Regjeringens strategi for å møte utfordringene er blant annet å bygge samfunnssikkerhet gjennom forebygging og sårbarhetsreduserende tiltak. Dersom uønskede hendelser likevel skjer, skal det sikres god evne til rask gjenoppretting av samfunnskritiske funksjoner. I tillegg skal det sikres effektiv beredskap samt operativ evne og kapasitet til å håndtere alvorlig kriminalitet, kriser og ulykker. Til grunn for arbeidet må det ligge grunnleggende risikoforståelse, planverk og kompetanse.

Norge er sårbart for klimaendringer. Klimaendringene vil kunne medføre mer ekstremvær i fremtiden med sannsynlige konsekvenser for liv og helse. Samfunnets sårbarhet vil kunne påvirkes gjennom langsiktige og gradvise endringer i naturen. Mer nedbør kan gi fare for skred i områder som tidligere ikke var utsatt. Flom i mindre vassdrag og urbane strøk kan forventes å øke både i hyppighet og omfang, jf. Meld. St. 29 (2011–2012) og Nasjonalt risikobilde 2013.

Kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner krever særlig oppmerksomhet. Erfaringer fra hendelser de senere år viser avhengighetene som gjør seg gjeldende på tvers av sektorer, virksomheter og infrastrukturer. Alle virksomheter med ansvar for kritiske samfunnsfunksjoner eller som leverer kritiske innsatsfaktorer til samfunnet, må planlegge for å kunne opprettholde sin virksomhet. Departementene skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i egen sektor, jf. kgl.res. 15. juni 2012. På grunnlag av risiko- og sårbarhetsvurderinger skal det enkelte departement vurdere og iverksette forebyggende og beredskapsmessige tiltak for å styrke robusthet i kritisk infrastruktur og viktige samfunnsfunksjoner.

2.1 Budsjettmessige prioriteringer

Justis- og beredskapsdepartementet overtok 1. april 2013 ansvaret for forebyggende IKT-sikkerhet i samfunnet. Styrking av sikkerheten på IKT-området vil være en prioritert oppgave fremover for å redusere sårbarheten i samfunnet. Forebyggende IKT-sikkerhetsarbeid må sees i sammenheng med arbeidet for å styrke sikkerheten og robustheten i kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til videreutvikling av IKT-sikkerhetsarbeidet med 20 mill. kroner i 2014. Av disse skal 4 mill. kroner gå til satsing på forskning og utvikling på området. Videre skal Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) videreutvikles for å understøtte Justis- og beredskapsdepartementets ansvar for IKT-sikkerhet i samfunnet, jf. omtale i Prop. 1 S (2013–2014) Forsvarsdepartementet.

Nødnett skal sikre god og sikker kommunikasjon mellom de ulike nød- og beredskapsetatene og bygges videre ut i 2014. Frivillige organisasjoner i redningstjenesten ble i 2013 tatt opp som brukere av Nødnett i utbyggingens første byggetrinn jf. Prop. 77 S (2012–2013) og Innst. 333 S (2012–2013). Regjeringen foreslår at dette tiltaket blir gjort gjeldende for den nasjonale utbyggingen av Nødnett, og at bevilgningen økes med 9,8 mill. kroner i 2014 for å videreføre arbeidet. Staten dekker førstegangsinvesteringen i brukerutstyr og kostnadene til drift av løsningen samt abonnementsavgiften.

Brannmannskap på deltid er en viktig del av norsk brannvernberedskap. Det er imidlertid behov for økt opplæring av personell i regi av Norges brannskole. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) med 3 mill. kroner for å øke kapasiteten ved brannskolen. Samtidig foreslår Regjeringen en særskilt fordeling innenfor rammetilskuddet til kommuner med utgangspunkt i antall deltidsbrannpersonell i hver kommune. Midlene kan brukes til å dekke kommunenes utgifter forbundet med utdannelsen og en kursavgift som fastsettes av Norges brannskole. Se for øvrig omtale i Prop. 1 S (2013–2014) fra Kommunal- og regionaldepartementet.

Stortinget samtykket i desember 2011 å gå til anskaffelse av inntil 16 nye allværs søk- og redningshelikoptre til Fastlands-Norge som erstatning for dagens Sea King-redningshelikoptre, jf. Prop. 146 S (2010–2011) Anskaffelse av nye redningshelikoptre mv. i perioden 2013–2020 og Innst. 82 S (2010–2011). Kontrakt vil inngås innen utgangen av 2013. Frem til de nye redningshelikoptrene er på plass må det sikres at beredskap og drift i dagens Sea King-flåte opprettholdes på et forsvarlig nivå. Det er utarbeidet en omfattende plan for vedlikehold og oppgradering av redningshelikopterflåten. Regjeringen foreslår å gjennomføre tiltak til dette formålet innenfor en ramme på 340 mill. kroner i 2014 og en bestillingsfullmakt for udekket beløp ved utgangen av 2014. Se for øvrig omtale under pkt. 3.2 Redningshelikoptertjenesten.

3 Hovedmål: Økt trygghet og styrket samfunnssikkerhet

3.1 Delmål: Forebygge utilsiktede og tilsiktede hendelser

3.1.1 Resultater og tilstandsvurdering

Kommunal beredskapsplikt

Kommunene ble 1. januar 2010 gjennom tidligere sivilforsvarslov pålagt en beredskapsplikt som gir tydeligere og skjerpede krav til kommunene. Kravet ble videreført i ny sivilbeskyttelseslov som trådte i kraft 1. januar 2011. Kommunene skal utarbeide en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) som skal omfatte hele risikobildet. Dette gir en plikt til å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i lokalsamfunnet, vurdere sannsynligheten for at disse inntreffer og konsekvensene av dette.I mars 2012 ble det fastsatt en veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt som skal hjelpe kommunene med å oppfylle kravene i lov og forskrift.

DSB foretar kartlegginger av kommunenes beredskap hvert annet år. Undersøkelsen i 2012 viser at det gjenstår noe arbeid i kommunene for å oppfylle kravene. Åtte av ti kommuner har gjennomført en helhetlig ROS-analyse, men et flertall har analyser som er eldre enn lovkravet på fire år. Se for øvrig omtale under punkt 3.3 Samordning på regionalt nivå.

Helhetlig arbeid med tilpasning til klimaendringer

I tråd med ansvarsprinsippet har alle departementer ansvar for å ivareta hensynet til klimaendringer innenfor egen sektor. Miljøverndepartementet har ansvaret for å tilrettelegge regjeringens helhetlige arbeid med klimatilpasning. Miljødirektoratet vil være den fagetat som støtter Miljøverndepartementet i arbeidet med klimatilpasninger. Justis- og beredskapsdepartementet har en generell samordningsrolle for å sikre et koordinert og helhetlig arbeid med samfunnssikkerhet på tvers av sektorgrenser. DSB understøtter departementet i denne rollen. En bredere omtale om ansvar for klimatilpasningsarbeidet finnes i Prop. 1 S (2013–2014) fra Miljøverndepartementet.

Ansvarsdeling på direktoratsnivå når det gjelder oppfølging av Miljøverndepartementets arbeid med en ny statlig planretningslinje for klimatilpasning på enkelte områder, vil bli avklart i forbindelse med planretningslinjen. Når en statlig planretningslinje om klimatilpasning er etablert, vil Miljødirektoratet ha ansvar for oppfølging av denne.

DSB gir råd og veiledning til kommunene om hvordan de kan integrere klimatilpasning i ulike deler av planprosessen for å ivareta samfunnssikkerheten. DSB skal ut fra dette ansvaret formidle kunnskap om klimaendringer, samt utvikle veiledere, verktøy og metodikk til bruk i planlegging.

Nedgravde eksplosiver fra krigens dager

En arbeidsgruppe bestående av representanter fra underliggende etater i Justis- og beredskapsdepartementet, Miljøverndepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet, samt representanter fra forsvarssektoren, har sett nærmere på problemstillingene rundt ansvarsforhold og håndtering av krigsetterlatenskaper, jf. St.meld. nr. 35 (2008–2009) Brannsikkerhet - Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver, jf. Innst. 153 S (2009–2010). Rapporten har vært på høring. Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet vil vurdere tiltakene som foreslås i rapporten.

Nasjonal brann- og elsikkerhetsmyndighet

Siden registreringene startet i 1979 har det aldri vært registrert så få døde i brann som i 2012, da 40 mennesker omkom i branner. Antallet per 1. september 2013 er 41. Tilsvarende tall var 34 per 1. september 2011 og 26 per 1. september 2012. Åtte av ti som omkommer i brann omkommer i egen bolig og om lag fire av ti av alle boligbranner i Norge har elektrisk årsak.

Det fremgår av St.meld. nr. 35 (2008–2009) at målrettet satsing på forebyggende arbeid er Regjeringens hovedstrategi for å forhindre og redusere konsekvensene av branner. DSB skal være en tydelig og synlig nasjonal brann- og elsikkerhetsmyndighet og gjennomføre Regjeringens strategi på området. De kommunale brann- og redningsvesenene har også en sentral rolle.

Kommunikasjon er viktig i det forebyggende brannvernarbeidet. DSB har utarbeidet Nasjonal kommunikasjonsstrategi for brannsikkerhet 2013–2020. Informasjon til risikogrupper har spesiell oppmerksomhet i strategien.

I 2013 ble det fastsatt en ny forskrift som stiller klarere krav til elektroforetak og fagpersoner som arbeider med elektroniske anlegg og elektrisk utstyr. I forskriften ansvarliggjøres elektroforetakene i større grad og kravene til faglige kvalifikasjoner tydeliggjøres. Det forventes at de nye reglene vil bidra til ytterligere bedret el- og brannsikkerhet, og til færre skader og dødsfall.

Håndtering av skogbrann er et kommunalt ansvar. Sivilforsvaret og skogbrannhelikopter er i tillegg viktige statlige forsterkningsressurser. Et skogbrannhelikopter er i fast beredskap fra 15. april til 15. august. I 2013 ble det registrert mer enn 430 gress- og krattbranner, og over 200 av disse inntraff før 15. april. I slutten av juli, etter en lang periode med tørt og varmt vær, oppstod det en rekke skogbrannbranner på Østlandet som følge av lynnedslag. I den perioden ble det opprettet fast beredskap med tre helikoptre.

Regulering og kontroll med bombekjemikalier

Regjeringen vil ha strengere regulering og kontroll med bombekjemikalier og arbeider med å forby privatpersoners tilgang til en rekke slike stoffer, jf. Meld. St. 21 (2012–2013). DSB har etter oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet utarbeidet to rapporter i 2012 der det foreslås en rekke tiltak som vil skjerpe kontrollen med import, produksjon, omsetning og sluttbruk av bombekjemikalier. Tiltakene vil gjøre det vanskeligere å planlegge og gjennomføre terroranslag. Rapportene foreslår blant annet hvordan EUs forordning nr. 98/2013 av 15. januar 2013 kan gjennomføres i norsk rett.

Områder med forhøyet risiko

Et område med forhøyet risiko er et geografisk begrenset område hvor flere virksomheter enkeltvis representerer en risiko, og hvor områdets samlede risiko vil utgjøre mer enn summen av risikoen fra de enkelte virksomhetene, jf. St.meld 22 (2007–2008) Samfunnssikkerhet – samvirke og samordning. Konsekvensene for befolkningen kan potensielt bli svært alvorlige dersom en uønsket hendelse skulle oppstå i et slikt område. Sydhavna (Sjursøya) og oljelageret i Ekebergåsen i Oslo kommune er definert som et område med forhøyet risiko. DSB skal i 2013 utarbeide en rapport som kartlegger risikoen for tredjeperson knyttet til dette området. Arealer rundt anlegg som håndterer farlige stoffer benyttes i økende grad til formål som ikke er forenlig med risikoen som virksomheten medfører. Endret arealbruk i tidligere industriområder gir nye utfordringer. Det er viktig at kommunene som arealplanlegger er bevisste på konsekvensene en slik etablering kan medføre. I 2013 utarbeidet DSB en veileder for bruk av slike hensynssoner. Veilederen angir kriterier for hvilken risiko som kan aksepteres av omgivelsene.

Tilsyn med storulykkevirksomhetene i 2012 viste at en del virksomheter ikke hadde tilfredsstillende styring og risikovurdering, og at noen ikke overvåker og gjennomgår sine systemer for HMS på en god nok måte. Som følge av tilsynsresultatene for storulykkevirksomhetene i 2013 utvikler DSB en metodikk for risikoklassifisering av virksomheter og for å måle virksomhetenes utvikling innen sikkerhet. Funnene vil gi et bilde av sikkerhetsarbeidet som gjøres i virksomhetene.

Forebyggende sikkerhet i henhold til sikkerhetsloven

NSM utarbeider årlig Rapport om sikkerhetstilstanden. Rapportering over flere år viser at kompetansen innen forebyggende sikkerhet ikke er tilstrekkelig til at fagområdet får gjennomslag i virksomhetene. I rapporten for 2012 konkluderte NSM med at daglige ledere og medarbeidere ofte mangler risikoforståelse og -erkjennelse. Dette er en grunnleggende årsak til at sikkerhetsutfordringer og sårbarheter blir svakt håndtert. Mange virksomheter har ikke gjennomført øvelser innen forebyggende sikkerhet og i tillegg er det betydelig sårbarhet i informasjonssystemer.

Endret trusselbilde krever en helhetlig tilnærming til de ulike sikkerhetsutfordringene som tar utgangspunkt i hva samfunnet samlet sett har behov for. Endringer i sikkerhetstilstanden generelt gir økt behov for et sterkere fokus på bl.a. informasjonssikkerhet, IKT-sikkerhet og objektsikkerhet, jf. nærmere omtale under pkt. 3.2.

3.1.2 Strategier

Kommunal beredskapsplikt

DSB utarbeider en veileder i kommunal helhetlig ROS-analyse i samarbeid med Fylkesmannen for å sikre god kvalitet på kommunalt nivå. Det skal gjennomgås hvordan relevante offentlige og private aktører involveres og bidrar i det sektorovergripende arbeidet som den kommunale beredskapsplikten pålegger kommunen.

Flommen på Østlandet i siste halvdel av mai 2013 førte til at flere hundre mennesker ble evakuert og gjorde store materielle skader. DSB skal evaluere forebyggingen og håndteringen av flommen innen 1. november 2013, og skal særlig se på myndighetenes forebygging og beredskapsplanlegging på regionalt og lokalt nivå.

Nasjonal brann- og elsikkerhetsmyndighet

For å sikre kompetent beredskap i alle kommuner ble det fra 1. januar 2007 fastsatt forskriftskrav om utdanning av deltidsbrannpersonell i brannvesenet. Det ble samtidig innført overgangsregler. På bakgrunn av det store antallet søkere til grunnkurs for deltidspersonell de siste årene, vil Justis- og beredskapsdepartementet utvide forskriftens overgangsordning med to år til 31. desember 2015. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til DSB med 3 mill. kroner for å øke kapasiteten ved brannskolen. Se for øvrig omtale i Prop. 1 S (2013–2014) fra Kommunal- og regionaldepartementet.

NOU 2012:4 Trygg hjemme. Brannsikkerhet for utsatte grupper og NOU 2012: 8 Ny utdanning for nye utfordringer. Om utdanningsbehovet innen brannvesenet har vært på bred høring. Justis- og beredskapsdepartementet arbeider med forslagene i utredningene. Det er en rekke forhold av både faglig, administrativ og økonomisk karakter som må vurderes før det kan besluttes hvordan utredningene skal følges opp.

I 2012 ga Justis- og beredskapsdepartementet DSB i oppdrag å lede en arbeidsgruppe som ser på hvordan de samlede ressursene i kommunenes brann- og redningsvesen kan utnyttes best mulig og i samhandling med andre beredskapsaktører. Arbeidsgruppens rapport med direktoratets tilrådning skal sendes departementet innen 1. desember 2013.

Skjerpede brannsikkerhetskrav til produkter er et hensiktsmessig tiltak for å redusere brannrisikoen, og vil kunne bidra til å redde liv og store materielle verdier. Revidert forskrift om forbud mot svært brennbare tekstiler og revidert forskrift om antennelighet av madrasser og stoppede møbler planlegges ferdigstilt i løpet av 2014.

Masseødeleggelsesmidler (CBRN)

Masseødeleggelsesmidler er en samlebetegnelse som refererer til kjemiske, biologiske og radiologiske trusselstoffer eller kjernefysiske ladninger (CBRN). Disse stoffene har potensial til å forårsake skade, sykdom eller død for mennesker og dyr, skape store materielle ødeleggelser og ødelegge infrastruktur.

EU-kommisjonen vedtok 24. juni 2009 en strategi om kjemisk, biologisk, radiologisk og nukleær (CBRN) sikring i EU. Kjernen i denne strategien er EUs handlingsplan om bekjempelse av CBRN-trusler, og det overordnede målet er å styrke beskyttelsen av EUs borgere mot hendelser som involverer CBRN-materiale. For å oppnå de europeiske målsettingene på dette området er det behov for en samlet nasjonal oppfølging. DSB har fått i oppdrag av Justis- og beredskapsdepartementet å utarbeide en nasjonal strategi for CBRN i samarbeid med relevante aktører fra sivil og militær sektor.

Regulering og kontroll med bombekjemikalier

Justis- og beredskapsdepartementet vil våren 2014 fremme en proposisjon til Stortinget med nødvendige lovendringer for å gjennomføre EUs forordning 98/2013 av 15. januar 2013. Ny forskrift som implementerer forordningen samt øvrige nasjonale krav for å få et helhetlig regime på området planlegges å tre i kraft høsten 2014. Det er videre satt i gang informasjonstiltak overfor aktører i omsetningskjeden. Ytterligere tiltak er til vurdering og under planlegging, herunder etablering av registre.

Bunkring av flytende naturgass (LNG)

Fra 1. januar 2015 skjerpes bestemmelsene om utslipp av svoveldioksid fra skipsfarten i Nordsjøen og Østersjøen. Som følge av disse kravene har interessen for å bruke flytende naturgass (LNG) økt kraftig i skipsnæringen. Utfasing av tungolje og diesel som drivstoff på skip har klare positive miljøeffekter. Det er imidlertid sikkerhetsmessige utfordringer ved bunkring av LNG. Som ledd i arbeidet med å fastsette sikkerhetskrav ved bunkring sluttførte DSB i 2013 et analysearbeid for å kartlegge sannsynligheten for et eventuelt uhell i forbindelse med bunkring av LNG i fartøyer med passasjerer om bord samt mulige konsekvenser av dette.

Det arbeides med å etablere regler for bunkring av LNG på passasjerskip. Det er i 2013 tatt initiativ til å endre forskrift om håndtering av farlig stoff. Det vurderes om det kan gis samtykke til å bunkre passasjerskip med LNG mens det er passasjerer om bord. Forslag til endring av forskriften er sendt på høring.

3.2 Delmål: Sikre kritiske samfunnsfunksjoner og kritisk infrastruktur

3.2.1 Resultater og tilstandsvurdering

IKT-sikkerhet

Regjeringen utga desember 2012 en Nasjonal strategi for informasjonssikkerhet med tilhørende handlingsplan. En av Regjeringens strategiske prioriteringer er å sikre samfunnets evne til å oppdage, varsle og håndtere alvorlige IKT-hendelser. Strategien legger vekt på en styrket samordning og felles situasjonsforståelse for informasjonssikkerhet. IKT-infrastrukturen skal være robust og sikker i hele landet, og det skal være en sterk evne til å håndtere uønskede IKT-hendelser. Strategien følges særlig opp av Justis- og beredskapsdepartementet, som overtok samordningsansvaret for IKT-sikkerhet 1. april 2013.

NSM ble i 2013 styrket med 32,4 mill. kroner for videreutvikling av NorCERT med det formål å øke evnen til oppdage, håndtere og bistå til gjenoppretting ved IKT-hendelser. Det er etablert døgnkontinuerlig beredskap og styrket analysekapasitet. Videre er det etablert et nordisk CERT-samarbeid.

Kilde: NSM

Økt bruk av IKT-systemer gjør at samfunnet blir mer sårbart. Truslene mot IKT-systemene øker, og angrepene blir stadig mer avanserte. Sikkerhetsutfordringene omfatter alle nivåer i samfunnet, fra beskyttelse av enkeltpersoners pc’er og mobile enheter, til beskyttelse av systemer som er avgjørende for kritiske samfunnsfunksjoner, jf. Meld. St. 29 (2011–2012). God forebyggende IKT-sikkerhet blir derfor stadig viktigere for samfunnssikkerheten. Næringslivet, forvaltningen og befolkningen må ha tillit til at de digitale tjenestene i samfunnet fungerer. De siste årene er det registrert en klar økning i håndterte hendelser, jf. figuren over.

DSB understøtter også Justis- og beredskapsdepartementets virksomhet på IKT-sikkerhetsområdet, gjennom forebyggende arbeid knyttet til opprettholdelse av samfunnskritiske funksjoner der IKT inngår som en viktig del.

NorSIS er en viktig partner i Regjeringens arbeid med styrket IKT-sikkerhet. I juni 2013 gjennomførte NorSIS for første gang en konferanse for leverandører og eiere av kritisk infrastruktur og sentrale myndigheter. I oktober 2013 gjennomfører NorSIS den årlige nasjonale sikkerhetsmåneden. Kampanjen er et samarbeid mellom private og offentlige virksomheter der formålet er å øke kompetanse og bevissthet om informasjonssikringstiltak i samfunnet.

Redningshelikoptertjenesten

Justis- og beredskapsdepartementet er ansvarlig for redningstjenesten. Det er besluttet å gå til anskaffelse av inntil 16 nye allværs søk- og redningshelikoptre i 10-20 tonnsklassen med tilhørende reservedeler, utstyrs- og treningspakker til Fastlands-Norge. Kostnadsrammen er 16,8 mrd. kroner. Med betydelig større rekkevidde, bedre allværsegenskaper og større hastighet enn dagens, skal de nye redningshelikoptrene tilby økt trygghet for befolkningen. Arbeidet med anskaffelsen ledes av Justis- og beredskapsdepartementet, og gjøres i samarbeid med Forsvarsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. En egen prosjektorganisasjon for anskaffelsesprosjektet er etablert (NAWSARH-prosjektet). Fristen for levering av tilbud var i desember 2012. NAWSARH-prosjektet har foretatt en evaluering av tilbudene og kontrakten vil inngås i 2013.

En av tilbyderne, AgustaWestland, er i 2013 satt i forbindelse med en mulig korrupsjonssak knyttet til en leveranse av helikoptre til indiske myndigheter. Den påståtte saken omhandler ikke norske forhold. Saken er i pågående prosess, og det er i henhold til anskaffelsesregelverket foreløpig ikke grunnlag for tiltak i den norske anskaffelsen utover at Justis- og beredskapsdepartementet vil holde saken under nøye observasjon.

Regjeringen vil opprettholde dagens nivå på redningshelikopterkapasitet, basestruktur og beredskapsordninger så langt dette vurderes hensiktsmessig og er praktisk gjennomførbart. Det er på denne bakgrunn iverksatt et omfattende vedlikeholds- og modifiseringsprogram for dagens Sea King-redningshelikoptre som skal pågå frem til 2020.

Sysselmannen på Svalbard har siden tidlig på 1980-tallet leid helikoptertjenester. Stortinget vedtok i forbindelse med behandling av Prop. 146 S (2010–2011), jf. Innst. 82 S (2010–2011), at det skulle inngås ny tjenestekjøpsavtale med to store helikoptre for dekning av Sysselmannens behov for helikoptertjenester på Svalbard fra april 2014. Dette innebærer en utvidelse fra dagens tjeneste, med bedre responstid, større lasteevne og bedre rekkevidde. Kontrakt med ny operatør ble undertegnet i desember 2012. Styrket beredskap i nordområdene vil bedre Norges evne til å ta redningsansvar i eget og tilstøtende områder.

Kilde: 330-skvadronen

Nødnett

Nødnett skal sikre god og sikker kommunikasjon mellom nød- og beredskapsetatene. Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) skal eie og forvalte Nødnett på vegne av staten når det er levert. DNK skal legge til rette for en bred utnyttelse av Nødnett og videreutvikle nettet og tjenestene i tråd med brukernes behov.

Nødnett er i bruk i hele området for første utbyggingstrinn og har vært i full drift siden våren 2010. Nødnett håndterer månedlig om lag 500 000 samtaler samt posisjonsdata og en rekke tekst- og statusmeldinger til og fra de om lag 8 600 radioterminalene innen brann, helse og politi. Erfaringene med bruken er i hovedsak god. Der svakheter avdekkes, forbedres systemet fortløpende.

Høygradert datakommunikasjon

22. juli-kommisjonen pekte på at det må etableres gradert samband og rutiner for rask informasjonsflyt til, fra og mellom departementene og deres underliggende etater, også under kriser.

Et nytt system for høygradert datakommunikasjon mellom departementene og sentrale beredskapsaktører i sektor skal innføres. Dette innebærer at sivile aktører vil kunne motta og formidle viktig, sensitiv og gradert informasjon som ivaretar leveransegaranti, sporbarhet og reell prioritering av informasjonstrafikk. Justis- og beredskapsdepartementet samordner det videre arbeidet med innfasing og etablering av høygradert datakommunikasjon i departementene og ved fylkesmannsembetene. Departementet har etablert en tverrfaglig gruppe som skal bistå departementene i dette.

Forsvarssektoren er allerede i gang med å oppgradere sin plattform for graderte informasjonssystemer og vil støtte etablering av tilsvarende kommunikasjonsløsning mellom departementene og eksisterende brukere. Gammel infrastruktur vil bli erstattet med nytt system hos eksisterende brukere.

Kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner

En sentral samfunnoppgave er å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og kritiske infrastrukturer for å sikre liv og helse, også i krisesituasjoner. Samfunnets økende kompleksitet medfører økt sårbarhet. Det har blitt vanskeligere å holde oversikt over de avhengigheter som gjør seg gjeldende på tvers av sektorer, virksomheter og infrastrukturer. Justis- og beredskapsdepartementet er tillagt en samordningsrolle for å sikre en helhetlig og koordinert beredskap, jf. nærmere omtale under pkt. 3.3. Justis- og beredskapsdepartementets samordningsrolle. Departementet skal identifisere områder med behov for samordning mellom departementene og tverrsektorielle tiltak. En samlet tilstandsvurdering skal på sikt gi grunnlag for prioriteringer på tvers av sektorer og danne et fundament for godt samvirke og samspill mellom ansvarlige myndigheter. Det vises for øvrig til nærmere omtale i del III.

Objektsikring

Endringer i sikkerhetsloven samt forskrift om objektsikkerhet trådte i kraft 1. januar 2011 og skal implementeres over en treårsperiode. Regelverket bidrar til en sektorovergripende og helhetlig tilnærming til beskyttelse av blant annet kritisk infrastruktur, og skal sikre at det også tas hensyn til avhengigheter på tvers av sektorer i samfunnet.

Hvert enkelt departement skal sikre at objekter i egen sektor klassifiseres og innrapporteres i henhold til objektssikkerhetsforskriften. Arbeidet med innmelding av objekter har tatt noe lengre tid enn forutsatt. Justis- og beredskapsdepartementet vil sammen med Forsvarsdepartementet være en pådriver for at skjermingsverdige objekter klassifiseres og sikres. NSM vil i sitt tilsynsarbeid fortsette å følge arbeidet med utpeking og sikring av skjermingsverdige objekter. Se for øvrig omtale under pkt. 3.2. IKT-sikkerhet.

COSPAS-SARSAT

COSPAS-SARSAT (C/S) er et nødvarslingssystem innen den internasjonale redningstjenesten. I dag har Norge en aktiv rolle i C/S med et regionansvar for videreformidling av C/S-nødmeldinger til Grønland, Island, Sverige, Danmark, Finland, Estland, Latvia og Litauen. I 2013 ble det startet innføring av ny teknologi som skal erstatte dagens system, både når det gjelder rom- og bakkesegmentet.

Det er påbegynt en demonstrasjons- og evalueringsfase for å innføre ny teknologi. Den vil vare ut 2014 og Hovedredningssentralen i Bodø deltar i dette arbeidet.

3.2.2 Strategi

IKT-sikkerhet

I Nasjonal strategi for informasjonssikkerhet fremgår overordnede mål og strategiske prioriteringer for informasjonssikkerhetsarbeidet. Dette danner grunnlag for Regjeringens prioriterte tiltak for 2014.

Regjeringen ønsker å styrke samordningen på IKT-sikkerhetsområdet, blant annet gjennom å videreutvikle NSM som det nasjonale fagmiljøet for IKT-sikkerhet i Norge. Det foreslås å bevilge 16 mill. kroner til dette formålet. Fagmiljøet i NSM vil være viktig for å understøtte Justis- og beredskapsdepartementet i ansvaret for forebyggende IKT-sikkerhet på sivil side. Styrkingen av NSM skal bidra til bedret IKT-sikkerhet i samfunnet og til å møte utviklingen i det stadige mer komplekse IKT-risikobildet.

Koordineringsutvalget for forebyggende informasjonssikkerhet (KIS) omfatter departementer og etater med særlige ansvar innen informasjonssikkerhet. Justis- og beredskapsdepartementet har igangsatt en evaluering av KIS og vil ta stilling til hvordan faglige møteplasser for koordinering av IKT-sikkerhet skal innrettes i 2014. Utviklingen av IKT-sikkerhetsarbeidet i Norge vil bli gjort i nær kontakt med relevante miljøer i utlandet. Justis- og beredskapsdepartementet vil igangsette en bredere kartlegging av aktører, samordning og strategisk styring innen IKT-sikkerhetsområdet.

En nasjonal strategi for bekjempelse av IKT-kriminalitet er under utarbeidelse. Strategien skal angi overordnede mål og strategiske prioriteringer på feltet.

Redningshelikoptertjenesten

De nye redningshelikoptrene planlegges innfaset innen 2020. Forsvaret skal fortsette som operatør av de nye redningshelikoptrene. Dagens praksis med at redningshelikoptrene utfører luftambulanseoppdrag videreføres for oppdrag der helsetjenestens eget materiell ikke er egnet eller tilstrekkelig. Redningshelikoptrene vil også ha en rolle i forbindelse med maritime kontra-terroroppdrag og ved behov for transportstøtte til politiet.

Det igangsatte vedlikeholdsprogrammet for Sea King-flåten er det viktigste virkemiddelet for å sikre forsvarlig beredskap og drift for Sea King-helikoptrene i årene fremover. I Prop. 146 S (2010–2011) stadfestes behovet for å gjennomføre årlige risikovurderinger av beredskapen i helikopterflåten for å se om det er nødvendig å tilføre kapasitet som ytterligere tiltak for å sikre god beredskap og drift for Sea King-helikoptrene. Justis- og beredskapsdepartementet vil i samråd med Forsvaret fortløpende vurdere om tilgjengeligheten på Sea King-helikoptrene vurderes til å være tilstrekkelig. Det er kartlagt en rekke alternativer for å redusere en eventuell risiko for lavere beredskap, herunder alternativer for avtaler om sivil innleie dersom det skulle oppstå et behov for avlastende kapasitet. Justis- og beredskapsdepartementet vil arbeide videre med dette i 2014.

Nødnett

Utbygging pågår i tråd med planen og gjennomføres i fem faser som vist i tabellen under.

I tunneler er tunneleier i utgangspunktet ansvarlig for etablering av nødkommunikasjon, jf. brann- og eksplosjonsvernloven. Det vil bli etablert dekning i vegtunneler i tråd med avtale mellom Statens vegvesen og DNK. Hovedinnholdet i avtalen er at eier dekker alle utgifter til investering og drift i alle nye og eldre tunneler hvor det ikke tidligere har vært installert nødkommunikasjon. Det vil bli dekning i langt flere tunneler enn hva tilfellet er i dag, når Nødnett står ferdig utbygd i løpet av 2015.

For hele landet etableres også dekning for luftfartøy opp til 5 000 fot. I første utbyggingsområde kan bakkepersonale nå nås fra helikoptre som har installert radioterminaler. Gjennom nødnettprosjektet skal ambulansehelikoptrene, redningshelikoptrene til 330-skvadronen og politihelikoptrene få installert radioterminaler tilpasset luftfartøy.

DNK og Myndigheten för samhällsskydd och beredskap (MSB) som eier tilsvarende nødnett i Sverige (Rakel), etablerer nå grenseoverskridende nødkommunikasjon. Svenske og norske nødetater forbereder sine rutiner og avtaleverk for å kunne dra nytte av grenseoverskridende kommunikasjon som vil bli tilgjengelig i løpet av 2015.

22. juli-kommisjonen påpekte behov for at personell i nødetatene må trenes for å utnytte potensialet i nødnettsystemet bedre og at det må sikres midlertidige løsninger som ivaretar behov for tilfredsstillende samband inntil Nødnett er etablert i hele landet. Nødetatene har et selvstendig ansvar for å etablere gode samhandlingsprosedyrer, rutiner og sambandsdisiplin. Nødetatene er også ansvarlig for opplæring av sluttbrukerne i Nødnett. DNK har og vil iverksette flere aktiviteter for å styrke opplæring og kompetanseoverføring av og mellom brukere av Nødnett.

Flere brukere tilknyttet et felles, robust kommunikasjonsnett vil gi nye muligheter for informasjonsdeling og økt samhandling på tvers av geografiske og organisatoriske grenser. Frivillige organisasjoner i redningstjenesten er tatt opp som brukere av Nødnett, jf. omtale under pkt. 3.3 Frivillige redningsorganisasjoner. Det pågår et arbeid med å etablere beslutningskriterier for valg av nye brukergrupper utover de frivillige organisasjonene. Dette blir presentert for Stortinget på et senere tidspunkt.

I Meld. St. 21 (2012–2013) fremgår følgende: «Helsetjenesten har i tråd med omtale i Prop. 100 S (2010–2011), jf. Innst. 371 S (2010–2011) gjennomført en evaluering av sine løsninger for Nødnettleveranser til sine kontrollrom og er kommet til at kontraktsfestede og leverte løsninger for akuttmottak og legevakter, ikke fungerer tilfredsstillende.» Regjeringen har på bakgrunn av ovennevnte besluttet at det skal leveres justerte kommunikasjonssentraler til akuttmottak og legevakter, innenfor den inngåtte kontrakts rammer. DNK har fått fullmakt fra Justis- og beredskapsdepartementet til å inngå kontrakt med leverandøren.

Kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner

På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet utviklet DSB i 2012 en modell for å identifisere og beskrive kritiske samfunnsfunksjoner og kritisk infrastruktur (KIKS-modellen). Modellen synliggjør hvilke funksjoner og infrastrukturer som skal ivaretas, uavhengig av ansvar og organisering. DSB vil i 2014 arbeide videre med å spesifisere modellen ytterligere. Det vises til del III for nærmere omtale av modellen.

3.3 Delmål: Sikre samordnet beredskap og håndtering gjennom planverk, øvelser og tilsyn

3.3.1 Resultater og tilstandsvurdering

Justis- og beredskapsdepartementets samordningsrolle

Regjeringen har styrket Justis- og beredskapsdepartementets samordningsrolle gjennom tiltak i Meld. St. 29 (2011–2012) og kgl.res. 15. juni 2012. Justis- og beredskapsdepartementet har tatt i bruk flere virkemidler ved utøvelsen av samordningsrollen. Eksempler på dette er: etablering av felles planleggingsgrunnlag for samfunnssikkerhetsarbeidet, planverk, øvelser, tilsyn, krisekommunikasjon, tverrsektorielle arenaer, forskning m.v. For å ivareta samordningsrollen har Justis- og beredskapsdepartementet gitt arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap høy prioritet. Departementets kapasitet på dette området er under oppbygging.

Tilsyn med øvrige departementers arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap er et sentralt virkemiddel i Justis- og beredskapsdepartementets utøvelse av samordningsrollen. Erfaringer fra tilsyn skal benyttes som grunnlag for departementenes arbeid med forebygging, planverk og øvelser. DSB står for den praktiske gjennomføringen av tilsynene og rapporterer til Justis- og beredskapsdepartementet.

Resultatet av tilsynene viser en positiv utvikling i departementenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, og at det jobbes mer systematisk med dette. Det er likevel gjenstående utfordringer i arbeidet.

Departementene skal styrke mål- og resultatstyringen av samfunnssikkerhetsarbeidet i egen sektor. En samlet presentasjon av departementenes mål- og resultatstyring skal gis årlig i Justis- og beredskapsdepartementets budsjettproposisjon, jf. del III.

Sentral krisehåndtering

Det administrative apparatet for sentral krisehåndtering er basert på tre hovedelementer: Kriserådet, lederdepartement og Krisestøtteenheten (KSE).

Kriserådet er det overordnede administrative koordineringsorgan som ivaretar og sikrer strategisk koordinering. Kriserådet har fem faste medlemmer; regjeringsråden ved Statsministerens kontor, utenriksråden i Utenriksdepartementet og departementsrådene i henholdsvis Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Forsvarsdepartementet. Kriserådet møtes jevnlig for drøfting og forankring av overordnede beredskaps- og krisehåndteringsspørsmål, og gjennomgang av hendelser og øvelser.

Justis- og beredskapsdepartementet er fast lederdepartement ved sivile nasjonale kriser, med mindre annet blir bestemt. Departementets samordningsansvar og ansvar for hovedtyngden av de sivile rednings- og beredskapsressursene i Norge, gjør at Justis- og beredskapsdepartementet i de fleste sektorovergripende nasjonale kriser vil ha en sentral rolle.

KSE som er permanent sekretariat for Kriserådet og støtter rådet og lederdepartementet i deres krisehåndtering, ligger organisatorisk i avdeling for krisehåndtering og sikkerhet i Justis- og beredskapsdepartementet. KSE ivaretar også en kontaktfunksjon overfor departementets øverste ledelse, for å sikre at denne til enhver tid er oppdatert ved hendelser og kriser. KSE er døgnkontinuerlig tilgjengelig og har ansvaret for departementets sivile situasjonssenter. Situasjonssenteret er departementets faste kontaktpunkt for varsling og rapportering om relevante hendelser og kriser fra øvrige departementer og Justis- og beredskapsdepartementets egne underlagte virksomheter.

KSE skal støtte lederdepartementet og Kriserådet i deres krisehåndtering bl.a. i form av infrastruktur og personell. Justis- og beredskapsdepartementet ved KSE, har i samarbeid med flere departementer videreutviklet beslutningsstøtte- og loggføringssystemet KSE-CIM. Justis- og beredskapsdepartementet planlegger for etablering av en gradert løsning av KSE-CIM.

KSE bidrar i utvikling av planverk, i øvelser og i evaluering av øvelser og reelle hendelser. Læringspunkter fra evalueringer er av stor betydning for å styrke krisehåndteringsfunksjonene ytterligere. En beredskapsgruppe bestående av personell fra departementene med relevant bakgrunn innen beredskap, kriseinformasjon og krisehåndtering administreres av KSE.

Kunnskap om andre lands systemer for sentral krisehåndtering er viktig i videreutviklingen av norske krisehåndteringskonsept, og for å oppnå effektivt samarbeid/samvirke ved hendelser. KSE og nordiske søsterorganisasjoner møtes derfor årlig, og det arbeides med sikte på et tettere nordisk samarbeid i forbindelse med øvelser. Regjeringen legger vekt på å styrke samarbeidet også med andre land.

Revisjon av planverk

Justis- og beredskapsdepartementet har ansvaret for den sivile delen av nasjonalt planverk, Sivilt Beredskapssystem (SBS).

Departementet har igangsatt en omfattende gjennomgang og revisjon av det nasjonale beredskapsplanverket.Justis- og beredskapsdepartementet vil, særlig i samarbeid med Forsvarsdepartementet, utarbeide et grunnlag for fremtidig innretting av den overordnede nasjonale beredskapsplanleggingen. Det vil bli sett hen til hvordan behovet for koordinerte, nasjonale beredskapsplaner kan ivaretas på en best mulig måte.

Øvelser

Regjeringen har gitt Justis- og beredskapsdepartementet et tydelig overordnet ansvar for nasjonale øvelser i sivil sektor, jf. Meld. St. 29 (2011–2012).

Det er utarbeidet en nasjonal rammeplan for sivile nasjonale øvelser, som beskriver scenariovalg, øvingsform, bakgrunn for valg av scenario og rammer for øvelsene. DSBs nasjonale risikobilde, Politidirektoratets (POD) oversikt over kriminalitetsutvikling, trusselvurderingene til Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og NSM utgjør grunnlaget for utarbeidelse av rammeplanen og politiets valg av øvelser. Se nærmere omtale under pkt. 3.4 Nasjonalt risikobilde.

Øvelse SNØ 2013 ble gjennomført som en del av Barents Rescue, som er en fullskalaøvelse. Foruten Hovedredningssentralen og nødetatene var det omfattende deltakelse fra helsesektoren i hele Nord-Norge. Forsvaret og Sivilforsvaret deltok også. Fylkesmannen og berørte kommuner øvde planverk og samhandling både før og under øvelsen.

Frivillige redningsorganisasjoner

Et viktig element i norsk redningstjeneste er de frivillige redningsorganisasjonene som stiller lokalkjente og trente mannskaper til rådighet ved redningsoppdrag og leteaksjoner etter savnede. De frivillige spiller en sentral og integrert rolle i redningstjenesten. I mange sammenhenger er de frivillige den eneste tilgjengelige ressursen i akuttfasen. Det er ønskelig å opprettholde dugnadsånden som råder blant de frivillige, motivere for videre rekruttering samt beholde organisasjonenes kompetanse og beredskap. For dette formål gir Justis- og beredskapsdepartementet årlig tilskudd til de frivillige organisasjonene i redningstjenesten.

Frivillige organisasjoner i redningstjenesten ble tatt opp som brukere i Nødnett i forbindelse med framleggelsen av Meld. St. 21 (2012–2013) og Prop. 77 S (2012–2013). Regjeringen foreslår at tiltaket blir gjort gjeldende for den nasjonale utbyggingen av Nødnett. Flere av organisasjonene har hatt mulighet til å teste ut bruken av Nødnett, og tilbakemeldingene har vært positive. Det har blitt gitt uttrykk for at tilgangen til Nødnett allerede har bidratt til bedre kommunikasjon med nødetatene. Staten dekker førstegangsinvesteringen i brukerutstyr, kostnadene knyttet til drift av løsningen og abonnementsavgiften. Når Nødnett er landsdekkende, vil kostnader til drift og brukerbetaling for de frivillige organisasjonene utgjøre 21,5 mill. kroner. Regjeringen foreslår å bevilge 9,8 mill. kroner i 2014 for å sluttføre arbeidet med å gjøre frivillige organisasjoner til brukere av Nødnett.

Felles nødnummer og felles nødsentraler

Regjeringen har besluttet å gjennomføre et pilotprosjekt med ett felles nødnummer og felles nødsentral i Drammen. Pilotprosjektet vil gi verdifull erfaring om hvordan en ordning med en felles nødsentral vil virke og hvordan akutt innsats kan iverksettes fra en slik sentral. Målet er at koordineringen mellom nødetatene skal bli best mulig ved at alle meldinger om behov for hjelp i nødsituasjoner mottas ved en felles sentral.

Pilotprosjektet skal kartlegge og prøve ut hvorvidt felles mottak av nødmeldinger og felles nødsentraler vil gi en mer brukerrettet, effektiv og kvalitativt god nødmeldetjeneste. Prosjektet skal bidra til et beslutningsgrunnlag om fremtidig organisering av nødmeldetjenesten. Som en del av pilotprosjektet gjennomføres en analyse av økonomiske og administrative konsekvenser ved en eventuell landsdekkende ordning. Forprosjektet ble avsluttet i 2. kvartal 2013. Prosjektet skal etter planen være sluttført innen utgangen av 2014.

I tråd med Meld. St. 29 (2011–2012), jf. Innst. 425 S (2012–2013) vil Regjeringen fremme egen sak om felles nødnummer og felles nødsentraler for Stortinget når evalueringen etter pilotprosjektet foreligger.

Brannvesenets 110-sentraler

Til sammen 19 regionale nødsentraler for brann tar i mot anrop. Flere av sentralene betjenes bare av én person. Angrepene 22. juli 2011 viste at det er behov for mer robuste nødmeldesentraler, herunder mer robuste 110-sentraler. DSB er i lov av 14. juni 2002 nr. 20 (brann- og eksplosjonsvernloven) § 16 tillagt myndighet til å fastsette brannregioner. DSB har tatt initiativ til omstrukturering av nødmeldesentralene for brann for å sikre at den enkelte 110-sentral har kapasitet og kompetanse til å håndtere store eller sammenfallende hendelser.

Sivilforsvaret

Sivilforsvaret er en statlig forsterkningsressurs underlagt DSB, og er regionalt organisert i 20 distrikter. Sivilforsvaret gir operativ støtte til nød- og beredskapsetatene og andre instanser med primæransvar for håndtering av ulykker og spesielle hendelser.

De fire siste årene har Sivilforsvaret bistått ved håndteringen av om lag 770 ulike hendelser. Spekteret inkluderer forskjellige oppdrag, jf. figur 2.8. Sivilforsvarets bistand er ofte nødvendig også ved mindre omfattende hendelser, der ressursene er begrenset. Sivilforsvaret skal ta initiativ til at nød- og beredskapsaktørene samvirker for å oppnå størst mulig beredskapsmessig yteevne. Flere steder i landet er det etablert regionale øvingsutvalg som samordner planlegging og gjennomføring av felles øvelser, lokale kurs, seminarer og fagdager for rednings- og beredskapsetatene.

Etaten gjennomgår betydelig modernisering og omstilling for å kunne ivareta sin rolle som statlig forsterkningsressurs. Moderniserings- og omstillingsbehovet i Sivilforsvaret ble omtalt i St.meld. nr. 22 (2007–2008) Samfunnssikkerhet – samvirke og samordning jf. Innst. S nr. 85 (2008–2009). Mannskapet i den operative styrken har nye uniformer, som ivaretar dagens HMS-krav og styrker de tjenestepliktiges evne til å bistå i krevende oppdrag. DSB har videre igangsatt investeringer i tyngre materiell for håndtering av større hendelser. Øving av Sivilforsvarets mannskap er styrket. I 2011 ble 3172 sivilforsvarspersonell øvet og i 2012 var tallet 5059. Ambisjonen er at alle operative mannskaper skal være øvet innen 2014.

Sivilt-militært samarbeid

Forsvaret bidrar med ressurser til støtte for det sivile samfunn i ulike typer situasjoner, eksempelvis opprydding etter oljesøl, i forbindelse med kraftig uvær og med 22. juli.

Det er etablert ulike møteplasser for sivilt-militært samarbeid, for eksempel fylkesmennenes beredskapsråd og Sentralt totalforsvarsforum hvor de fleste sentrale militære og sivile aktører deltar. Det samarbeides innen en rekke felt, for eksempel nasjonalt planverk og øvelser, revisjon av sikkerhetsloven, i styringen av NSM, redningshelikoptertjenesten, redningstjenesten og IKT-sikkerhet.

Justis- og beredskapsdepartementet vil i samarbeid med Forsvarsdepartementet aktivt arbeide for å videreutvikle områder hvor forsvarets ressurser kan supplere sivile beredskapsforberedelser, som et viktig bidrag til økt samfunnssikkerhet. Justis- og beredskapsdepartementet vil følge dette opp gjennom de jevnlige tilsyn med departementenes beredskapsarbeid.

Samarbeid innenfor NATO

Norge er en aktiv deltaker i det sivile beredskapsarbeidet i NATO. NATO har i det sivile beredskapsarbeidet blant annet vektlagt nye områder som er gitt i NATOs nye strategiske konsept. De viktigste områdene er sterkere vektlegging av sivil understøttelse til militære operasjoner, beskyttelse av befolkningen mot CBRN-trusler og håndtering av disse, beskyttelse mot cyberangrep, beskyttelse av energiforsyning og kritisk infrastruktur, samt beskyttelse og konsekvenshåndtering av missilangrep.

EUs samordningsmekanisme for sivil krisehåndtering og beredskap

Gjennom EØS-avtalen deltar Norge i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i EUs samordningsmekanisme for sivil krisehåndtering og beredskap. EU opprettet et finansielt instrument for sivil beredskap for perioden 2007–2013 for styrking av kapasiteten på krisehåndtering, varsling og koordinert innsats. Norge har i tillegg fordeler av EUs finansieringsstøtteordninger, som for eksempel finansiering av øvelser og støtte til ulike prosjekter, transport, utdanning og kursing av norske eksperter samt tilgang på situasjonsanalyser fra katastrofeområder. Norsk deltagelse i mekanismen støtter også opp om det nordiske samarbeidet og styrker den nasjonale beredskapen. De siste årene har det vært en betydelig økning i koordinerte innsatser og forespørsler om bistand gjennom EUs overvåkings- og informasjonssenter ERC. Justis- og beredskapsdepartementet følger opp norske interesser, forpliktelser og bidrag.

3.3.2 Strategier

Justis- og beredskapsdepartementets samordningsrolle

Justis- og beredskapsdepartementet videreutvikler tilsynet med departmentene. Tilsynet kan også utvides til å omfatte utvalgte underlagte virksomheter, jf. Meld. St. 29 (2011–2012) og kgl.res. 15. juni 2012.

Veileder for departementenes systematiske samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid er under revidering, og vil foreligge i løpet av høsten 2013. Den skal gi en samlet oversikt over krav og forventninger til samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i etater og underliggende virksomheter med ansvar for kritiske samfunnsfunksjoner, samt praktiske råd til gjennomføringen av arbeidet.

Samordning på regionalt nivå

Fylkesmannen er regjeringens og statens øverste representant i fylket. Fylkesmannen skal samordne samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylket, ivareta en rolle som pådriver og veileder i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap samt ivareta sitt ansvar for krisehåndtering ved hendelser. DSB planlegger og legger til rette for øvelser med fylkesmannsembetene, jf. omtale under pkt. 3.3 Øvelser og pkt. 3.1 Kommunal beredskapsplikt.

DSB har på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet startet et arbeid med gjennomgang og revidering av instrukser som beskriver fylkesmannens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap i fylket, herunder kravene til fylkesmannens egenberedskap og samordningsansvar. Tydeliggjøring av krav og forventninger til samordningsrollen og embetenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap vil stå sentralt i gjennomgangen. Grunnlaget for å ivareta samordningsansvaret er å kartlegge risiko og sårbarhet i fylket i nært samarbeid med kommuner og regionale sikkerhetsaktører. Innretningen på de regionale risikoanalysene varierer imidlertid fra fylke til fylke, og DSB vil derfor utarbeide retningslinjer for å sikre kvaliteten på analysene.

Gradert samband er et viktig verktøy for god og effektiv krisehåndterings- og beredskapsarbeid. Innen første halvdel av 2014 vil alle fylkesmannsembeter ha tatt i bruk nye sambandsmidler som vil styrke embetenes rolle som regional aktør på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet.

Øvelser

Departementene forventes å delta i eller arrangere minimum to øvelser årlig og rapportere til Justis- og beredskapsdepartementet om øvelsesvirksomheten. Departementene skal i løpet av en toårs periode ha deltatt på en nasjonal øvelse hvor de har øvd enten stab, kriseledelse, prosedyre eller fullskala.

Det skal rutinemessig gjennomføres større fullskalaøvelser som øver samvirket mellom norske og internasjonale samarbeidspartnere. DSB koordinerer planleggingen og gjennomføringen av slike øvelser. Årlig gjennomføres en sivil nasjonal øvelse (SNØ) for å øve sentrale ledd i statsforvaltningen. Scenariene for øvelsene er valgt med bakgrunn i nasjonalt risikobilde og i samarbeid med et bredt spekter av nasjonale myndighetsaktører.

Mottak av nødmeldinger fra døve og hørselshemmede

For bedre ivaretakelse av døve og hørselshemmede er DSB gitt i oppdrag å lede en arbeidsgruppe som skal utrede ulike alternativer. Arbeidsgruppen skal innen 1. november 2013 gi sin anbefaling om en ordning som kan implementeres for at døve og hørselshemmede kan komme frem til nødmeldesentralene via SMS. Ved innføring av Nødnett blir teknisk utstyr fornyet ved nødmeldesentralene hos de tre nødetatene. Dette vil gjøre det lettere å finne frem til gode ordninger for å sende skriftlige nødmeldinger fra mobiltelefoner.

Sivilforsvaret

Et utvalg som skulle utrede dagens organisering av Sivilforsvaret, Politireserven og Heimevernet og fremtidig videreføring, avvikling eller sammenslåing av de tre statlige, vernepliktbaserte forsterkningsetatene leverte sin rapport 8. april 2013. Utvalgets mandat var å vurdere om dagens organisering, grad av samordning og anvendelse av de tre kapasitetene er hensiktsmessig og tilstrekkelig effektiv for å ivareta de samfunnssikkerhetsmessige behov i fredstid. Dette skulle ses i sammenheng med organisasjonenes oppgaver i væpnet konflikt. Utredningen har vært på bred høring med frist 15. august 2013. Utredningen og høringsuttalelsene er nå til behandling i et samarbeid mellom Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet.

EUs samordningsmekanisme for sivil krisehåndtering og beredskap

EUs samordningsmekanisme for sivil krisehåndtering og beredskap har vokst frem til å bli den mest sentrale regionale beredskaps- og samfunnssikkerhetsaktøren i Europa. Den inneværende planperioden går mot slutten, og det arbeides med en ny EU-lovgivning som etter planen skal tre i kraft 1. januar 2014. Ambisjonene for den «nye» samordningsmekanismen er store. Samarbeidet på sivilbeskyttelsesområdet skal videreutvikles på de eksisterende samarbeidsområdene og skal også omfatte forebygging. Den nye lovgivningen styrker det sikkerhetsnettet samordningsmekanismen fungerer som overfor de deltagende statene. Norsk deltagelse er viktig i det videre arbeidet for hvordan vi best mulig kan ta i bruk EU-ressurser om et slikt behov skulle oppstå.

Et styrket nordisk samarbeid

Siden 2009 har det jevnlig blitt avholdt ministermøter mellom ministre med ansvar for samfunnssikkerhet i Norden. Denne kontakten har utløst et omfattende samarbeid mellom de nordiske land på samfunnssikkerhetsområdet. I ministermøtet i Vaxholm i juni 2013 ble ministrene enige om at det nordiske samarbeidet innen kriseberedskap skal utvikles og forsterkes ytterligere. Et overgripende mål for samarbeidet er et robust Norden gjennom forebygging, håndtering og gjenoppretting etter alvorlige hendelser. Samarbeidet skal forbedre erfarings- og kunnskapsutbyttet mellom landene, styrke samarbeidet med forebygging og begrense konsekvensene av kriser i samfunnet. Det skal videre utvikles muligheter for felles kapasitetsoppbygging og innsats, samt skape bedre forutsetninger for å samhandle i ulike internasjonale sammenhenger, både operativt og politisk. Norge har overtatt formannskapet etter Sverige og står ansvarlig for videre framdrift i arbeidet med en strategisk utviklingsplan frem til neste år. Norge er også vertskap for det nordiske ministermøtet våren/sommeren 2014.

Redningssamvirke

Justis- og beredskapsdepartementet har det overordnede administrative samordningsansvar for land-, sjø- og flyredningstjenesten. Den øverste operative samordning og ledelse av redningstjenesten tilligger Hovedredningssentralen (HRS), som er lokalisert i Bodø og på Sola. De 28 lokale redningssentralene er lokalisert til politidistriktene, samt Sysselmannen på Svalbard.

Den norske redningstjenesten er en nasjonal dugnad basert på et samvirkeprinsipp. Redningssamvirke innebærer at offentlige virksomheter som har relevante ressurser, har plikt til å delta i redningsaksjoner og selv dekker sine utgifter til dette. Med bakgrunn i Regjeringens ambisjon om å videreutvikle samvirket mellom nød- og beredskapsaktørene, skal det lages en mulighetsstudie hvor det kartlegges status og fremtidig behov for felles øvings- og kompetansesenter for beredskapsaktørene. Mulighetsstudien skal vurdere både nasjonale og regionale behov, og behovet skal vurderes i lys av eksisterende og planlagte sentre og anlegg.

Ny instruks for redningstjenesten ble fastsatt ved kgl.res. 13. september 2013. Instruksen er en oppfølging av Meld. St. 21 (2012–2013). Justis- og beredskapsdepartementet tilsetter ny redningsdirektør, avvikler de kollektive redningsledelsene og etablerer et nasjonalt redningsråd, i tråd med den nye instruksen. Hensikten er å organisere HRS slik at den blir bedre i stand til utnytte de samlede ressurser, samt legge til rette for at HRS kan ivareta sine samordningsoppgaver for redningstjenesten. Justis- og beredskapsdepartementet vil videreføre arbeidet med tilrettelegging av et bredt samvirke innen redningstjenesten både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

3.4 Delmål: Fremskaffe og bruke kunnskap om risiko, sårbarhet og effekt av tiltak

3.4.1 Resultater og tilstandsvurdering

Nasjonalt risikobilde 2013

Regjeringen har besluttet at DSBs nasjonale risikobilde (NRB) skal danne utgangspunkt for et felles planleggingsgrunnlag på tvers av sektorer og sektormyndigheter i samfunnet, jf. kgl.res. 15. juni 2012. Hver enkelt offentlig myndighet og aktør har et ansvar for å holde oversikt over risiko og sårbarhet innenfor eget ansvarsområde og iverksette tiltak av forebyggende, sårbarhetsreduserende og beredskapsmessig art. På denne bakgrunn vil NRB være et viktig grunnlag for utarbeidelse av planverk på kommunalt og regionalt nivå og bidra til relevante øvelseskonsepter. I resolusjonen stilles det krav om at departementene «på grunnlag av oversikt over risiko og sårbarhet i egen sektor og DSBs nasjonale risikobilde skal vurdere risiko, sårbarhet og robusthet i kritiske samfunnsfunksjoner i egen sektor som grunnlag for kontinuitets- og beredskapsplanlegging.»

NRB presenterer katastrofehendelser som har lav sannsynlighet, men som vil ha svært store konsekvenser dersom de inntreffer. Dette er hendelser det norske samfunnet må forsøke å forebygge og håndtere konsekvensene av. NRB for 2013 omtaler risikovurderinger knyttet til 17 ulike scenarioer.

Forskning

Justis- og beredskapsdepartementet og DSB har vært med å finansiere en serie av forskningsprosjekter, bl.a. Beskyttelse av samfunnet (BAS) ved Forsvarets forskningsinstitutt. Det forrige prosjektet, BAS 6, analyserte nasjonal beredskap og sivilmilitært samarbeid.

3.4.2 Strategier

Forskning

Regjeringen legger økt vekt på forskning på samfunnssikkerhetsfeltet. Rask teknologiutvikling og stor økning i bruk av moderne teknologi skaper nye og komplekse sikkerhetsutfordringer. Det er behov for forskning, kompetanseutvikling og kunnskapsoverføring innen IKT-sikkerhet. Det foreslås å øke bevilgningen med 4 mill. kroner til FoU innen forebyggende sikkerhet og IKT-sikkerhet. Denne bevilgningen skal i sin helhet brukes til å styrke fagmiljøet for IKT-sikkerhet ved Høgskolen i Gjøvik.

Samarbeidet mellom Justis- og beredskapsdepartementet og DSB i regi av BAS fortsetter. BAS 7 ser på hvordan nasjonal beredskap påvirkes i en globalisert verden.

Det tas sikte på at Norge deltar i Horizon 2020 de neste seks årene (2014–2020). Forskningssatsningen skal ha et eget program om sikkerhetsforskning. Programmet har som hovedformål å utvikle teknologier og kunnskap for å kunne sikre innbyggerne mot trusler som terrorisme, naturkatastrofer og kriminalitet, og samtidig respektere menneskerettigheter og personvern.

Det vises for øvrig til omtale av forskningsprogram i regi av Norges forskningsråd under programkategori 06.10.