Del 3
Særlige tema

3 Sektorovergripende miljøvernpolitikk

Arbeidet med miljøvern innenfor Justis- og beredskapsdepartementets ansvarsområde gjelder i hovedsak lovgivningsarbeidet, kriminalitetsbekjempelse, forebyggende arbeid på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet og koordinering av Regjeringens politikk i polarområdene.

3.1 Politi- og lensmannsetaten

Omfanget av miljøkriminalitet forventes å øke i tiden fremover ettersom presset på naturen øker i takt med den økonomiske velstanden. Flere områder har blitt vernet de senere år og forvaltningskontrollen øker. Dette vil kunne føre til økt antall straffesaker.

Politiets anmeldelsesstatistikk (Strasak) viste for perioden 2010 til 2012 at antall forbrytelsessaker har økt fra 60 til 95 innenfor kategorien miljø. For anmeldte forseelser var antallet for 2012 i overkant av 3 000. Miljøkriminalitet er en del av den kriminalitetsbekjempelsen som politiet skal ivareta. Politi- og lensmannsetaten har en sentral rolle i arbeidet med å redusere miljøkriminalitet. Dette skjer gjennom forebyggende tiltak, samordning av oppsynsvirksomhet som utføres både med og uten politimyndighet og ved målrettet etterforskning og iretteføring av brudd på miljølovgivningen. Politidistriktenes miljøkoordinatorer er av stor betydning i dette arbeidet.

Økokrim har et særskilt ansvar for miljøkriminaliteten, og er politiets og påtalemyndighetenes kompetansesenter på området. Økokrim har en viktig funksjon både gjennom etterforskning og iretteføring i særlige alvorlige og prinsipielle saker, og som veileder og bistandsorgan for politidistriktene.

I Økokrims trusselvurdering av bl.a. miljøkriminaliteten for 2013–2014 vurderes arbeidsmiljø- og forurensningskriminalitet som den største risikoen mot miljøet. Det dreier seg om manglende ivaretakelse av sikkerhet, sosial dumping, samt utslipp eller nedgravd avfall fra næring. I tillegg er natur- og fiskerikriminalitet ansett som store utfordringer.

Samarbeid mellom politiet og miljøforvaltningens forskjellige kontrollorgan er et kjerneelement i en effektiv og god bekjempelse av miljøkriminalitet. Sentralt miljøforum og fylkesmiljøforum, som begge ledes av politiet, legger til rette for dette.

Tverrfaglig samarbeid med bl.a. kontrollorganene er sentralt for bekjempelsen av miljøkriminalitet. Viktige lovendringer som er vedtatt i 2013 (Lov om statens naturoppsyn og Lov om fritids- og småbåter) vil føre til enda mer samarbeid mellom Statens naturoppsyn (SNO) og politiet.

Det enkelte politidistrikt og særorgan er pålagt, som en integrert del av de ordinære planprosesser, å følge opp de retningslinjer som er gitt for miljøledelse i statlige virksomheter (grønn stat). Politiets data- og materielltjeneste (PDMT) har ansvar for rådgivning overfor politidistriktene og særorganene innenfor eiendom, bygg- og anlegg. I de anskaffelser hvor PDMT støtter virksomhetene, vektlegges energieffektivitet i bygg.

Politidistriktene og særorganene kan foreta innkjøp fra rammeavtaler inngått av PDMT på vegne av etaten. I den grad miljøhensyn ikke er tatt hensyn til i gamle avtaler, blir dette tatt inn ved inngåelse av nye avtaler så fremt dette er forenlig med de tekniske krav som stilles til de produktene som skal benyttes av politiet.

3.2 Svalbard

Regjeringens mål om å bevare Svalbards særegne villmarksnatur ligger til grunn for miljøvernpolitikken på Svalbard. Svalbardmiljøloven av 15. juni 2001 med tilhørende forskrifter ivaretar denne målsettingen. Målet fremkommer også i St.meld. nr. 22 (2008–2009) Svalbard, jf. Innst. S. nr. 336 (2008–2009).

En stor del av Sysselmannen på Svalbard sin virksomhet er knyttet til miljøvernrelatert arbeid. I Sysselmannens organisasjon er det samlet både politifaglig og miljøvernfaglig ekspertise. Dette gir gode muligheter for en effektiv etterforskning av miljøkriminalitet og til et godt faglig informasjonsarbeid. Både Sysselmannens politiavdeling og miljøvernavdeling foreslås styrket i 2014 med henholdsvis 3 og 1 ½ årsverk.

Økende turisme og ferdsel på Svalbard viser at det er behov for å holde oppsyn med, og avdekke eventuelle overtredelser av bestemmelsene om vern av Svalbards natur- og kulturmiljø. Miljøvernarbeidet vil i 2014 bl.a. ha fokus på å beskytte villmarksområdene på Svalbard, og det vil bli lagt særlig vekt på å begrense belastningen på Svalbards natur og kulturminner. Videre er det viktig å sikre viktige leveområder for sårbare arter samt sikre verneområdenes kvalitet som referanseområde for forskning.

Klimaendringer i Arktis kan skape nye omfattende miljøutfordringer på Svalbard både som følge av at arter får problemer med å tilpasse seg endringene, og som følge av at nye hav- og kystområder blir isfrie. Nye isfrie områder vil føre til økt tilgjengelighet for ferdsel og annen aktivitet, som for eksempel økt internasjonal skipstrafikk og en flytting av fiskeriaktiviteten lenger nordover.

Forvaltningen må bidra til å sikre at lokal virksomhet skjer innenfor rammer som sikrer at den samlede belastningen på arter og økosystemer ikke blir for stor.

Svalbard og Longyearbyen vil på grunn av økt aktivitet grunnet klimaendringer få større betydning som base for rednings- og forurensningsberedskap. Sysselmannen har ansvaret for oljevernberedskapen i området. Lange avstander og arktisk klima gjør det vanskelig å håndtere oljeutslipp i området. Forebyggende tiltak for å unngå slike hendelser er derfor svært viktig. Med en endring i svalbardmiljøloven fra 1. juli 2012 er det nå innført forbud mot bruk av tungolje som drivstoff i verneområdene på Svalbard. Lovendringen gjør at bruk av tungolje på hele Svalbard kan forbys.

Stortinget har etter forslag fra Regjeringen vedtatt at Sysselmannen fra 2014 skal ha to store likeverdige helikoptre. Dette vil bidra til å styrke redningsberedskapen ved at disse gir større rekkevidde, større lasteevne, mer moderne søkeutstyr og bedre kommunikasjons- og sikkerhetsutstyr. Videre er det inngått kontrakt om leie av nytt tjenestefartøy for Sysselmannen. Det nye tjenestefartøyet har stort nok helikopterdekk for Sysselmannens nye helikoptre. De nye båt- og helikopterkontraktene gjør at helikopter og båt kan samvirke under redningsoperasjoner på en optimal måte.

Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) har pålagt Longyearbyen lokalstyre et rensekrav på kullkraftverket i Longyearbyen fra 1. juli 2012, som er forlenget til 2014. I svalbardbudsjettet for 2012 og 2013 ble det bevilget 43,8 mill. kroner til oppstart av byggingen. Etter anbudsrunden viste det seg at renseanlegget ble en del dyrere enn først beregnet og det foreslås derfor å bevilge ytterligere 41 mill. kroner til investeringer og 1,0 mill. kroner til drift av renseanlegget i 2014-budsjettet. Renseanlegget er beregnet å kunne stå ferdig i 2015 og vil innfri rensekravene fra Klif.

4 Mål- og resultatstyring på samfunnssikkerhets- og beredskapsfeltet

4.1 Samordning av samfunnssikkerhet og beredskap

Det er en sentral samfunnsmessig oppgave å sikre mennesker og andre samfunnsmessige verdier. Større uønskede hendelser og kriser involverer ofte flere ulike sektorer og forvaltningsnivåer, slik terrorhandlingene 22. juli, stormen Dagmar og flommen våren 2013 er eksempler på. Samhandling mellom flere aktører er ofte en forutsetning for å kunne gi nødvendig bistand og raskt gjenopprette samfunnskritiske funksjoner, ofte med flere etater og forvaltningsnivåer, frivillige organisasjoner og private aktører involvert. Effektiv forebygging og beredskap krever også god samhandling for å oppnå felles forståelse av utfordringer, behov, felles planverk og øvelser.

Justis- og beredskapsdepartementet er utover sitt sektoransvar tillagt en samordningsrolle for å sikre en helhetlig og koordinert beredskap, jf. kgl.res. 15. juni 2012. I dette ligger blant annet at departementet skal identifisere områder hvor det er behov for samordning mellom departementene og tverrsektorielle tiltak. Departementet skal ha en overordnet oversikt over hvilke samfunnsfunksjoner som er kritiske og tilstanden innenfor disse. Høy kompleksitet gjør at god oversikt over avhengigheter er en forutsetning for en helhetlig og koordinert beredskap.

Det fremgår av kgl.res. 15. juni 2012 at det ordinære ministeransvaret fortsatt ligger til grunn for samfunnssikkerhetsarbeidet. Det betyr at det departement som har ansvar for en sektor til daglig også har ansvaret for beredskapsplanlegging og iverksettelse av beredskapstiltak i egen virksomhet i en krisesituasjon.

Arbeidet med nasjonal samfunnssikkerhet er forankret i de grunnleggende prinsippene ansvar, likhet, nærhet og samvirke. Nødvendigheten av godt samvirke mellom ulike ansvarlige aktører og behovet for å se samfunnets totale ressurser i sammenheng er bakgrunnen for at Regjeringen i Meld. St. 29 (2011–2012) Samfunnssikkerhet introduserte samvirkeprinsippet som et nytt prinsipp for samfunnssikkerhet.

4.2 Departementenes sektoransvar for samfunnssikkerhet og beredskap

I tabellen under er de departementer som er ansvarlige og som har størst regulatorisk og/eller økonomisk myndighet på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet ført opp. Kommunene er nevnt når disse har et hovedansvar. Tabellen er en illustrasjon på de tverrsektorielle utfordringene og behovet for samordning innenfor samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet.

4.3 Avhengigheter mellom kritiske samfunnsfunksjoner og infrastrukturer

Fremveksten av det høyteknologiske samfunnet har bidratt til utvikling, vekst og velstand. Samtidig har det medført større sårbarhet ved at det er flere og sterkere avhengigheter mellom ulike deler av samfunnet. Enkeltfeil og enkelthendelser kan få vidtrekkende konsekvenser fordi lokalsamfunn og virksomheter over hele landet kan være avhengig av leveranser fra de samme aktørene og infrastruktursystemene. Det er viktig både å identifisere avhengighetene, og å styrke robustheten i disse systemene. Samtidig er det viktig at funksjoner som er kritiske for samfunnssikkerheten, er robuste nok til å operere selv om det oppstår svikt i leveransene fra infrastruktursystemer.

I NOU 2006: 6 Når sikkerheten er viktigst ble infrastrukturer definert som kritiske for samfunnet når de er «helt nødvendige for å opprettholde samfunnets kritiske funksjoner […]». En infrastruktur kan være et enkeltstående anlegg som et bygg, eller en kjede av fysiske og tekniske komponenter der de enkelte delene står i et avhengighetsforhold til hverandre. Funksjonaliteten til slike systemer er særlig viktig for samfunnssikkerheten fordi svikt i ett system kan forplante seg til andre.

4.3.1 To kritiske infrastrukturer – kraftforsyning og elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester

Kraftforsyning peker seg ut som særlig viktig, bl.a. fordi de fleste av de øvrige infrastruktursystemene er avhengig av strøm. De beredskapsmessige problemstillingene knyttet til helt eller delvis bortfall av kraftforsyningen er komplekse.

Noen få timer uten strøm vil sjelden utgjøre noen direkte fare for liv og helse, men kan likevel øke sannsynligheten for ulykker og dødsfall. Et lengre strømbrudd kan derimot skape betydelige problemer for kritiske samfunnsfunksjoner. Selv aktører som har løsninger for reservestrøm vil bli berørt fordi slike løsninger ikke nødvendigvis dekker hele behovet og har begrenset varighet. Strøm er den viktigste energikilden for oppvarming av norske boliger og en relativt stor andel av boligmassen, særlig i byene, mangler alternative oppvarmingsmuligheter. Vannforsyningen kan bli rammet fordi vannverkene er avhengig av strøm til drift av pumper og renseanlegg. Innen matforsyningen er strøm nødvendig både for produksjon, lagring, og logistikksystemer for distribusjon av mat. Bortfall av strøm vil ramme handelen med varer og tjenester fordi betalingssystemene er avhengig av strøm. Transportsystemet vil rammes gjennom svikt i signal- og styresystemer, men etter hvert også fordi tilgangen til drivstoff blir vanskelig siden drivstoffpumpene er avhengig av strøm.

Samfunnet opplever stadig økende elektronisk samhandling og utveksling av informasjon gjennom bruk av elektronisk kommunikasjon (ekom). IKT-systemer og nettverk danner basis for prosesstyring og overvåking av installasjoner på norsk kontinentalsokkel, av kraftverk, vannverk og trafikksystemer. Samfunnets avhengighet av elektronisk kommunikasjon er gjennomgripende, og vi er avhengig av fungerende og stabile ekomnett på samme måte som av andre viktige infrastruktursystemer som kraftnett, veinett og jernbane. Tilgang til ekomtjenester kan ha direkte betydning for det enkelte individs og befolkningens trygghet. Tilgang til ekomtjenester har også direkte betydning for nød- og beredskapsetatenes muligheter til å håndtere kriser på en god måte. Brudd og andre feil i ekomnett kan derfor få store konsekvenser for samfunnets samlede beredskap og krisehåndteringsevne.

Det har de senere årene vært flere eksempler på svikt i kritiske infrastrukturer. I mai/juni 2011 var det flere tilfeller av feil i det elektroniske kommunikasjonsnettet. Dette var feil på overordnet nivå som fikk omfattende følger over store deler av landet. Etter stormen Dagmar i julen 2011 oppsto det feil i kraftnettet som forplantet seg til de elektroniske kommunikasjonsnettene. For en nærmere omtale av mål, tilstandsvurderinger og tiltak i kraftforsyning og ekom, se pkt. 2.6.

4.4 Rammeverk for et helhetlig samfunnsikkerhetsarbeid

Justis- og beredskapsdepartementet har iverksatt flere tiltak som til sammen skal bidra til et godt rammverk for et helhetlig samfunnssikkerhetsarbeid.

4.4.1 Modell for overordnet risikostyring - KIKS-modellen

Det er behov for å systematisere at oppfølgingen av sikkerheten i kritiske samfunnsfunksjoner er ivaretatt. På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet har DSB i 2012 utviklet en modell for å identifisere og beskrive kritiske samfunnsfunksjoner og kritisk infrastruktur (KIKS-modellen). KIKS-modellen er et rammeverk for risikostyring. Modellen synliggjør hvilke funksjoner og infrastrukturer som skal ivaretas, uavhengig av ansvar og organisering. Den er et resultat av bred involvering av relevante sektorer og er fortsatt under utvikling. Første del av arbeidet er avsluttet og arbeidet er publisert i rapporten Sikkerhet i kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner – modell for overordnet risikostyring (KIKS-prosjektet 1. delrapport, DSB 2012).

I KIKS-modellen skilles det mellom samfunnsfunksjoner og infrastrukturer. Kritiske infrastrukturer er leveranser av varer og tjenester, arbeidskraft, kapital, energi osv. som virksomheter er avhengig av blant annet for å kunne ivareta befolkningens grunnleggende behov. Kritisk allmenne infrastrukturer er slike som har en bred distribusjon til hele eller store deler av samfunnet. Dette kan for eksempel være kraftforsyning, ekomtjenester, eller vannforsyning.

Virksomheter kan både ha kritisk samfunnsfunksjon og være leverandør av kritiske infrastrukturer samtidig. Vannverk er for eksempel både ansvarlig for drikkevann til befolkningen og vannforsyning til virksomheter som produserer mat.

I KIKS-modellen er det definert tolv kritiske samfunnsfunksjoner og åtte kritiske infrastrukturer.

KIKS-modellen er et virkemiddel i risikostyringen for myndigheter på sentralt, regionalt og lokalt nivå. Modellen kan bidra til at samfunnets oppmerksomhet konsentreres om de funksjonene og leveransene som er mest kritiske for samfunnssikkerheten. Dette kan igjen gi grunnlag for å fastsette mål for beredskapsarbeidet, gi tilstandsvurderinger og for å drive kontinuitetsplanlegging. KIKS-modellen gir en oversikt som er uavhengig av organisering og sektorgrenser og vil dermed kunne bidra til å styrke et tverrsektorielt perspektiv på beredskapsarbeidet. Det pågår et utviklingsarbeid for å konkretisere modellen ytterligere. Konkretiseringen går i hovedsak ut på å identifisere hvilke basisleveranser som er nødvendige for å dekke befolkningen og samfunnets grunnleggende behov. Dette kan eksempelvis være leveranser av drikkevann, strøm, matforsyning. Dette arbeidet vil fortsette i 2014.

4.4.2 Årlig nasjonalt risikobilde

Nasjonalt risikobilde (NRB) beskriver alvorlige risikoforhold og presenterer resultater fra risikoanalyser som er gjort av et utvalg uønskede hendelser med katastrofale konsekvenser for samfunnet. Dette er hendelser samfunnet må forsøke å forebygge og være forberedt på å håndtere konsekvensene av. Oppsummert kan dette beskrives som at listen over kritiske samfunnsfunksjoner viser hvilke leveranser og tjenester vi må planlegge for å opprettholde under ulike typer påkjenninger, og Nasjonalt risikobilde viser eksempler på hva vi må beskytte oss mot.

I Nasjonalt risikobilde er det valgt å rette oppmerksomheten mot store uønskede hendelser som krever ekstraordinær myndighetsinnsats. Hendelsene som vurderes er verstefallsscenarioer som norske myndigheter bør være forberedt på. En av utfordringene ved alvorlige uønskede hendelser er at konsekvensene og håndteringen av dem går på tvers av ansvarsområder og forvaltningsnivåer i samfunnet. Avhengighetene mellom funksjoner i et moderne samfunn er så store at hvis én viktig funksjon settes ut av spill, forplanter problemene seg ofte videre til helt andre områder. Ved å konsentrere seg om store uønskede hendelser med tverrsektorielle konsekvenser, skal risikobildet bidra til økt bevissthet om den gjensidige avhengigheten mellom infrastrukturer, samfunnsfunksjoner og beredskapsaktører.

Nasjonalt risikobilde og KIKS-modellen danner etter Justis- og beredskapsdepartementets vurdering et godt grunnlag for et systematisk arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap på tvers av enkeltsektorer og forvaltningsnivåer. For ytterligere å styrke arbeidet med å avdekke sårbarheter og avhengigheter i samfunnet, vil departementet i samarbeid med DSB vurdere å utvikle en særskilt sårbarhetsrapportering.

4.5 Mål, tilstandsvurderinger og tiltak for samfunnssikkerhetsarbeidet

Departementene skal ivareta samfunnssikkerhet og beredskap i egen sektor og sørge for at sektoren som helhet ivaretar et målrettet og effektivt beredskapsarbeid, jf. kgl.res. 15. juni 2012. En forutsetning for ivaretagelse av beredskapsansvaret er systematikk i arbeidet, og det innebærer at departementet har formulert målsetninger og utarbeidet planer og styringssystemer for sitt beredskapsarbeid. For at beredskapsarbeidet skal bli en integrert del av departementets mål- og resultatstyring, er det viktig at ansvar og målsetninger for arbeidet integreres i den ordinære virksomhetsstyringen. Departementene skal synliggjøre mål og prioriteringer for samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet i de årlige budsjettproposisjonene. Ifølge kgl.res. 15. juni 2012, skal det gis en samlet presentasjon av departementenes mål- og resultatstyring i Justis- og beredskapsdepartementets proposisjon. Dette forutsetter et utviklingsarbeid som vil måtte gå over flere år.

I årets proposisjon er det en særskilt omtale av kraftforsyning, elektroniske kommunikasjonsnett og tjenester (ekom), IKT-sikkerhet samt styring og kriseledelse, jf. pkt. 4.6.

4.5.1 Hva vet vi om målene på samfunnssikkerhetsområdet?

Justis- og beredskapsdepartementet har i samarbeid med DSB foretatt en gjennomgang av de ansvarlige departementenes mål, tilstandsvurderinger og tiltak på samfunnssikkerhetsområdet våren 2013. Gjennomgangen viser at det foregår et kontinuerlig arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap og at det er et økt fokus på disse områdene.

En forutsetning for å kunne styre samfunnssikkerhetsområdet, er at det foreligger mål for hvordan tilstanden bør være. Det er gjort en vurdering av målene etter følgende kriterier:

• om målene dekker de kritiske samfunnsfunksjonene og de kritiske allmenne innsatsfaktorene, slik disse defineres i KIKS-modellen

• om målene dekker perspektivene i Regjeringens fire hovedmål på samfunnssikkerhetsområdet; forebygge, håndtere, gjenopprette og lære.

Gjennomgangen viser at målene innenfor de ulike sektorer delvis dekker Regjeringens fire hovedmål for samfunnssikkerhetsområdet, og til en viss grad de kritiske samfunnsfunksjonene og infrastrukturene i KIKS-modellen. Gjennomgangen viser imidlertid også at det fortsatt bør arbeides med å videreutvikle mål slik at de er hensiktsmessige også som redskap i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap på tvers av enkeltsektorer.

4.5.2 Hva vet vi om tilstanden i kritiske infrastrukturer og kritiske samfunnsfunksjoner?

På mange områder foreligger det systematisert informasjon som kan legge grunnlag for gode tilstandsvurderinger. På andre områder er informasjonen mer fragmentert, og det er behov for ytterligere innsats for å systematisere og analysere informasjonen. Det er vesentlig å merke at et eventuelt område hvor systematisk informasjon er mangelfull, godt kan ha et tilfredsstillende tilstandsnivå i forhold til samfunnssikkerheten på det aktuelle området.

Det er en prioritert oppgave å sikre god informasjon om tilstanden til kritiske infrastrukturer og kritiske samfunnsfunksjoner de kommende årene som ledd i et systematisk og styrket arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Erfaringene etter at mål, tilstandsvurderinger og tiltak ble innhentet fra samtlige departementer er at det er behov for å utvikle en enhetlig metodikk og godt forankrede vurderingskriterier. Gode tilstandsvurderinger skal bygge på et solid kunnskapsgrunnlag som ofte må utarbeides i samarbeid mellom flere aktører. Justis- og beredskapsdepartementet vil i samarbeid med berørte departementer, underliggende etater og fagmiljøer videreutvikle et metodisk rammeverk som kan danne grunnlag for gode tilstandsvurderinger på samfunnssikkerhetsområdet.

4.6 Mål, tilstandsvurderinger og tiltak

Kraftforsyning, elektroniske kommunikasjonsnett og tjenester (ekom), IKT-sikkerhet samt styring og kriseledelse er alle sentrale for god samfunnssikkerhet og beredskap.

4.6.1 Kraftforsyning

Hovedmål

Det er et overordnet mål for Regjeringen å sikre at elforsyningen opprettholdes.

Tverrsektorielle avhengigheter

Mange av dagens kritiske samfunnsfunksjoner er avhengige av en stabil kraftforsyning for å opprettholde livsviktige tjenester til befolkningen. Dette kan bl.a. være helsetjenester, vann- og matforsyning og ekomtjenester.

Tilstandsvurdering

Det er bygd inn en robusthet både i kraftnettet og hos leverandørene av mange viktige tjenester, men ekstremvær, flom og skred har vist at samfunnet likevel er sårbart når større hendelser inntreffer. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) utarbeider årlig avbruddsstatistikk for Norge. Statistikken viser at hver strømkunde i gjennomsnitt opplevde 1,6 avbrudd i 2012 og 2010, mot 1,8 i 2009. Den gjennomsnittlige varigheten per avbrudd holder seg omtrent konstant på rundt en time.

Mengden ikke levert energi, det vil si energi som ville ha vært levert til kunden dersom avbruddet ikke hadde inntruffet, var 0,1 promille av total mengde levert energi i 2012. Andelen ikke levert energi (i forhold til levert energi) har vist en fallende tendens de siste 15 årene. Et unntak var i 2011, da uværene «Dagmar» og «Berit» inntraff.

I et normalår viser statistikken at rundt 40 pst. av alle avbrudd skyldes påvirkning på kraftnettet fra omgivelsene (bl.a. vind, snø og lyn). I 2011 skyldtes over 70 pst. av avbruddene slike forhold.

Tiltak

Erfaringene fra «Dagmar» blir fulgt opp med en rekke tiltak, slik som investeringer i sentral- og regionalnettet, økonomiske reguleringer, konsesjonsbehandlingen, tilsyn og øvelser. NVE vurderer investeringer i nettet som det viktigste tiltaket for å øke robustheten i kraftforsyningen, men det er også iverksatt en rekke andre tiltak, blant annet øvelser, tilsyn, prosjektet Naturfare, infrastruktur, flom og skred (NIFS) og et nyopprettet beredskapsforum for samvirke mellom infrastruktursektorene. Det vises til en mer utførlig redegjørelse i Olje- og energidepartementets omtale i Prop. 1 S (2013–2014).

4.6.2 Ekom

Hovedmål

Det er et overordnet mål for Regjeringen å sikre at samfunnets behov for elektronisk kommunikasjonsnett og -tjenester (ekom) i størst mulig grad er dekket i både fred og kriser. Uønskede hendelser skal forebygges og konsekvensene av dem begrenses dersom de likevel skulle oppstå.

Tverrsektorielle avhengigheter

Samfunnets avhengighet av elektronisk kommunikasjon er gjennomgripende, og vi er avhengig av fungerende og stabile ekomnett for betalingsformidling, en fungerende helsetjeneste og på en rekke andre områder som kan ha direkte betydning for det enkelte individs og befolkningens trygghet. Tilgang til ekomtjenester har direkte betydning for nød- og beredskapsetatenes muligheter til å håndtere kriser på en god måte. Brudd og andre feil i ekomnett kan derfor få store konsekvenser for samfunnets samlede beredskap og krisehåndteringsevne.

Tilstandsvurdering

Dagens ekomnett er trolig de beste og mest robuste vi noen gang har hatt i Norge, men samtidig øker behovet for sikkerhet og robusthet ettersom brukerne, og særlig brukere med samfunnskritiske funksjoner, gjør seg stadig mer avhengige av ekomtjenester. De offentlige ekomnettene fungerte tilfredsstillende under hendelsene 22. juli 2011, men erfaringer fra stormen «Dagmar» og større tekniske feil de senere årene har vist at ekomnettene bør sikres bedre.

Tiltak

For å gjøre ekomnettene og ekomtjenestene mer robuste, er det satt i gang flere tiltak, slik som krav om seks timers reservestrøm på mobilnettet, økt forsvarlighetskrav til ekomnett- og tjenester, nye retningslinjer for hvordan tilbydere skal sikre nettutstyr fysisk og forsterket nødstrøm på utvalgte basestasjoner i mobilnettene med mer. Det vises til en mer utførlig redegjørelse i Samferdselsdepartementets omtale i Prop. 1 S (2013–2014).

4.6.3 IKT-sikkerhet

Hovedmål

Regjeringens overordnede mål med informasjonssikkerhetsarbeidet er å bidra til robust og sikker IKT-infrastruktur, styrket samordning og felles situasjonsforståelse, sterk evne til å håndtere uønskede IKT-hendelser, og høy kompetanse og sikkerhetsbevissthet.

Tverrsektorielle avhengigheter

Selv om informasjonssikkerhet først og fremst er et virksomhets- og sektoransvar, krever det stadig mer nettverksbaserte samfunnet en helhetlig tilnærming. IKT-infrastrukturen og sikkerhetsutfordringene går på tvers av etablerte virksomheter og sektorer. En effektiv beskyttelse av IKT-infrastrukturen vil forutsette god samordning mellom myndighetene, næringslivet og den enkelte bruker.

Tilstandsvurdering

NSM har registrert økt uønsket aktivitet mot viktige norske verdier, blant annet innen forsvarssektoren, forsvarsindustrien, olje- og gassektoren, luft- og romfartsindustri og annen høyteknologisk industri, jf. Rapport om sikkerhetstilstanden 2012.

Antall rapporterte sikkerhetstruende hendelser fra virksomheter underlagt sikkerhetsloven rapportert til NSM i 2012 er 109. Til sammenligning ble det i hele 2010 rapportert 35, og i 2011 77 hendelser. Antallet rapporterte hendelser per 1. august 2013 er nesten like høyt som hele 2011. Det er en positiv utvikling at antallet innrapporteringer øker og at flere ulike virksomheter rapporterer. Økningen er bare pålitelig som indikator for økt rapportering, og sier ikke nødvendigvis noe om økt antall hendelser. Flere av de innrapporterte hendelsene de siste årene kan karakteriseres som alvorlige.

NSM vurderer at sikkerhetsarbeidet i virksomhetene ikke utvikles tilstrekkelig for å møte et stadig mer komplekst risikobilde. Virksomhetene, deres ledere og medarbeidere mangler ofte risikoforståelse og -erkjennelse. Dette er en grunnleggende årsak til svak håndtering av sikkerhetsutfordringer og sårbarheter. Det er også sårbarheter i informasjonssystemer, og mange virksomheter har ikke avholdt øvelser innen forebyggende sikkerhet.

Tiltak

Det skal etableres et nasjonalt fagmiljø for IKT-sikkerhet i NSM og satses ytterligere på forskning og utvikling innen IKT-sikkerhetsområdet. Det vises til en mer utførlig redegjørelse i kategoriomtalen under 06.50 Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap i del II.

4.6.4 Styring og kriseledelse

Hovedmål

Økt trygghet og styrket samfunnssikkerhet er et mål for Regjeringen. Som det fremgår i Meld. St. 29 (2011–2012) Samfunnssikkerhet vil Regjeringen arbeide for å sikre en effektiv beredskap og operativ evne og kapasitet til å håndtere alvorlig kriminalitet, kriser og ulykker.

Tverrsektorielle avhengigheter

Ingen aktør - verken offentlig eller privat - vil alene kunne forebygge eller håndtere det brede spekteret av hendelser og kriser som samfunnet vil kunne komme til å stå overfor. Det er derfor avgjørende at ansvarlige aktører bidrar til godt samvirke med andre, slik at det samlede arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap samordnes på en god måte. Hvert departement har ansvar for egen beredskap for styring og kriseledelse i aktuelle situasjoner som berører deres sektoransvar. Justis- og beredskapsdepartementet er imidlertid, som tidligere omtalt, fast lederdepartement ved sivile nasjonale kriser, med mindre annet blir bestemt. Departementet vil i de fleste sektorovergripende nasjonale kriser ha en sentral rolle som følge av samordningsansvaret og ansvaret for samordningen av de sivile nasjonale rednings- og beredskapsressursene.

Tilstandsvurdering

Regjeringen redegjorde i Meld. St. 21 (2012–2013) Terrorberedskap for at den legger 22. julikommisjonens rapport til grunn for sitt arbeid i oppfølgingen etter terrorangrepet 22. juli 2011. Meldingen gir også en bred redegjørelse for tiltak som departementet har iverksatt for å styrke nasjonal kriseledelse og koordinering. Justis- og beredskapsdepartementets egen krisehåndteringsevne er blitt styrket gjennom systematisk arbeid med kriseplanverk, ny kriseorganisasjon og øvelser. Det er etablert et sivilt situasjonssenter lagt til Krisestøtteenheten i departementet, og en egen avdeling for krisehåndtering og sikkerhet er etablert for å styrke departementets systematiske arbeid på disse områdene.

Høy- og lavgraderte kommunikasjonsløsninger innfases i departementet og i departementsfellesskapet. I tillegg er en rekke andre tiltak iverksatt, slik som etablering av et nytt nasjonalt nettsted for samordnet risiko- og kriseinformasjon (Kriseinfo.no).

Tiltak

Risikoerkjennelse og sårbarhetsanalyse er viktig innen forebyggende sikkerhetsarbeid. I 2014 vil Justis- og beredskapsdepartementet definere og eventuelt ytterligere sikre kritisk infrastruktur innen justissektoren, også i samarbeid med underliggende etater.

Justissektoren forvalter viktige elektroniske systemer; politiets systemer, utlendingsdatabasen, grensekontrollsystem mv. Det skal være lav sannsynlighet for at uønskede hendelser kan oppstå og få konsekvenser for departementets eller sektors virksomhet. Det er viktig å forebygge og minimere konsekvenser av uønskede hendelser og trusler. Konfidensialitet og integritet for den informasjon som lagres i systemene må ivaretas. IKT-strategien for justissektoren vektlegger bl.a. god informasjonssikkerhet og ulike tiltak gjennomføres, bl.a. klassifisering og verdivurdering av informasjon og systemer.

Justis- og beredskapsdepartementet har etablert alternative og reduntante løsninger for å sikre tilgjengelighet av IKT-tjenester i departementet også ved kritiske hendelser. Departementet har på grunnlag av konkret skadevurdering gjennomført tiltak for å sikre tilstrekkelig robusthet i strømforsyning/ekom for departementet.

Utover konkrete sikringstiltak, er samvirket mellom myndighetsorganer i håndteringen av en hendelse avgjørende. Øvingsaktivitet i regi av Krisestøtteenheten gir innsikt og forståelse på tvers av departementsfellesskapet, og mellom ulike myndighetsnivåer, slik at eventuelle svakheter i planverk, varslingsrutiner mv. avdekkes og robusthet i etablerte ordninger og rutiner testes. I 2014 vil det fortsatt bli lagt stor vekt på øvelser, og på evaluering av de erfaringer som øvelsene bringer med seg.

4.7 Videre arbeid for å nå Regjeringens mål for samfunnssikkerhetsarbeidet

For å nå Regjeringens mål for samfunnssikkerhetsarbeidet, skal mål og tilstandsvurderinger videreutvikles. Det er behov for å utvikle en enhetlig metodikk og godt forankrede vurderingskriterier. Justis- og beredskapsdepartementet vil i samarbeid med berørte departementer, underliggende etater og fagmiljøer videreutvikle et rammeverk som kan danne grunnlag for en god tilstandsvurdering.

5 Likestilling

Nedenfor følger en omtale av arbeidet med likestilling i departementet og likestilling i Justis- og beredskapsdepartementets underliggende etater. Det vises også til virksomhetenes årsrapporter.

5.1 Kriminalomsorgen

Kjønnsfordelingen totalt i kriminalomsorgen viser 44 pst. kvinner og 56 pst. menn i 2012. Fra 2011 har kvinneandelen holdt seg stabil. Det er en større andel kvinner som jobber deltid sammenlignet med menn, om lag 8 pst. av kvinnene, og kun 3 pst. av mennene. Andelen deltidsansatte utgjør i underkant av 11 pst. av antall tilsatte.

Kvinners andel av gjennomsnittlig månedsfortjeneste er om lag 96 pst. av menns lønn. Denne andelen er på samme nivå som i 2011.

KDI satte i 2012 krav om at minst 40 pst. av nytilsatte ledere skulle være kvinner. I løpet av 2012 ble det tilsatt 84 nye ledere, 37 pst. av disse var kvinner. Kvinnelige søkere til lederstillingene utgjorde omtrent 40 pst.

Av opptak på 175 aspiranter ved KRUS i 2012 var 83 kvinner og 92 menn. Dette gir en kvinneandel på 44,5 pst. – en økning på 2,9 pst. fra året før.

Likeverdig straffegjennomføring for kvinner og menn

Det er et mål at kvinner og menn skal ha likeverdige forhold både innholdsmessig og materielt under straffegjennomføring. I 2012 var 18 pst. av de som gjennomførte samfunnsstraff og 14 pst. av de som gjennomførte program mot ruspåvirket kjøring kvinner. I fengsel var i gjennomsnitt 5,6 pst. av de innsatte kvinner.

Kvinner skal som hovedregel gjennomføre straff i egne fengsler. Dersom kvinner skal gjennomføre straff i fengsler med mannlige innsatte, skal det skje i særskilte skjermede avdelinger med tilrettelagt tilbud. Kriminalomsorgen har tre fengsler, Bredtveit, Sandefjord og Ravneberget fengsler, med bare kvinnelige innsatte med til sammen 117 plasser. I 2012 var det dessuten 16 fengsler som hadde kvinnelige innsatte i kortere eller lengre perioder.

Kvinnelige innsatte og domfelte har flere helse- og levekårsproblemer enn menn og oppsøker helsetjenesten i fengsel oftere enn menn.

Kriminalomsorgen arbeider målrettet for å bedre soningsforholdene for kvinnelige innsatte. Kriminalomsorgsdirektoratet vil nedsette en arbeidsgruppe som skal kartlegge innsatte og domfelte kvinners soningsforhold. Gruppen skal komme med forslag til tiltak for å sikre at innsatte og domfelte kvinner tilbys likeverdige forhold som menn.

Øke mangfoldet blant tilsatte i kriminalomsorgen

I 2012 hadde 3,3 pst. av de tilsatte i retts- og fengselsvesenet innvandringsbakgrunn, det samme som i 2011. Det har vært en stigning siden 2006, da 1,9 pst. av de tilsatte hadde innvandringsbakgrunn.

Det er et mål å øke mangfoldet blant tilsatte i kriminalomsorgen, jf. mål for inkludering i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets Prop. 1 S (2013–2014). Et større mangfold blant de tilsatte vil gi etaten en bredere kompetanse, i større grad gjenspeile befolkningen og kan også være et viktig moment i det kriminalforebyggende arbeidet under straffegjennomføringen. I 2012 hadde 7,4 pst. av de rekrutterte aspirantene ved KRUS flerspråklig kunnskap utover engelsk. Det er et mål å øke denne andelen.

Tiltak overfor personer med funksjonsnedsettelser

Det antas at det til enhver tid er mellom 20 og 30 innsatte som er bevegelses-, hørsels- eller synshemmede. En rapport fra Fafo har kritisert kriminalomsorgen og fengselshelsetjenestens behandling av innsatte med funksjonsnedsettelser. For å bedre tilretteleggingen for denne gruppen har Statsbygg og KDI under utarbeidelse en plan for tilpasninger ved enkelte av kriminalomsorgens enheter.

5.2 Domstoladministrajonen (DA) og domstolene

Domstoladministrasjonen (DA) jobber for, i henhold til overføringsbrevet for 2013 for domstolene og DA, å legge til rette for en god, kjønnsmessig balansert og bred rekruttering til domstolene. Det legges også vekt på å øke andelen dommere med flerkulturell bakgrunn og andelen dommere med nedsatt funksjonsevne.

Domstoladministrasjonens rekrutteringspolitikk for dommere og domstolledere inneholder bl.a. tiltak for å rekruttere flere kvinner. Domstoladministrasjonen arbeider også med å tilrettelegge for tilsetting av flere med innvandrerbakgrunn og medarbeidere med nedsatt funksjonsevne.

I årsmelding 2012 for domstolene i Norge framgår det om likestilling og mangfold i domstolene at det er stor overvekt av kvinner i saksbehandlerstillingene, og overvekt av menn i dømmende stillinger og blant jordskifteingeniørene. For rådgivere og administrative ledere, er det overvekt av kvinner. I 2012 var for eksempel stillingsfordelingen for administrative stillinger 90 prosent kvinner og 10 prosent menn. Det er generelt lav turnover i administrative stillinger i domstolene. Dette tilsier at en endring i kjønnsfordelingen vil måtte ta tid, uavhengig av hvilke tiltak som settes inn. Men et tegn på at tingenes tilstand er i endring er det at ut av 18 tilsettinger i ikke-dømmende stillinger i jordskiftedomstolene i 2012 var 50 pst. menn og 50 pst. kvinner. Det har i de siste årene vært en markant økning av kvinner i dommerfullmektigstillinger, og det er for tiden 46 pst. kvinner og 54 pst. menn i dommerfullmektigstillinger i de alminnelige domstolene.

I de alminnelige domstolene og Finnmarkskommisjonen er det 31 pst. kvinner i lederstillinger og 69 pst. menn. For jordskiftedomstolene er det 18 pst. kvinner i lederstillinger og 82 pst. menn. 42 pst. av utnevnte ledere i 2012 er kvinner. Av utnevnte dommere i de alminnelige domstolene er 58 pst. kvinner og 42 pst. menn.

Likestilling er tema i forbindelse med utøvelse av lokal lønnspolitikk og gjennomføring av lokale lønnsforhandlinger. Ulike politikkdokumenter er gjennomgått og revidert, blant annet med mål om større bevissthet om regelverk for å fremme likestilling og motvirke diskriminering. Det er også utarbeidet maler for tekst til kunngjøringer, der det synliggjøres et ønske om mangfold blant annet gjennom økt andel ansatte med innvandrerbakgrunn og med nedsatt funksjonsevne. Bevissthet rundt dette blir formidlet til domstolene i dialog gjennom hele året. Minst én søker med innvandrerbakgrunn blir intervjuet, dersom vedkommende for øvrig anses kvalifisert.

Innstillingsrådet for dommere praktiserer moderat kjønnskvotering, det vil si at kvinnelige søkere blir foretrukket dersom flere kvinnelige og mannlige søkere står tilnærmet likt. Dette er blant annet nedfelt i Innstillingsrådets praksis-/policynotat. Dette gjelder særlig hvor det fra før er mange menn og få eller ingen kvinner i det aktuelle dommerkollegium. Prinsippet anvendes også ved utnevning av domstolledere, hvor kvinnerepresentasjonen på landsbasis er lav.

Tallmaterialet fra DA og domstolene viser at det fortsatt eksisterer en betydelig lønnsforskjell mellom kjønnene. Det er vesentlig flere deltidsstillinger blant de kvinnelige ansatte, mens menn i noe større grad er ansatt i midlertidige stillinger.

Informasjon innhentet fra Statistisk Sentralbyrå om sysselsatte i retts- og fengselsvesenet etter region og landbakgrunn, viser at 3,3 pst. av de sysselsatte er innvandrere/etterkommere av innvandrere i 2012, det samme som i 2011. I 2012 utgjorde dette 236 personer, hvorav 105 menn og 131 kvinner. Det har vært en jevn stigning siden 2006, da 1,9 av de ansatte i retts- og fengselsvesenet hadde innvandrerbakgrunn. Minst én søker med innvandrerbakgrunn blir intervjuet dersom vedkommende anses kvalifisert. Innslaget av medarbeidere i domstolene med innvandrerbakgrunn er størst i folkerike strøk og i de store byene.

Det er lovfestet at lekdommerutvalgene skal ha en allsidig sammensetning, slik at utvalgene på best mulig vis representerer alle deler av befolkningen. Dersom en sammenligner lekdommerutvalgene i perioden 2004–2007 med utvalgene i perioden 2008–2012, ser det ut til å være en liten økning i andelen lekdommere med innvandrerbakgrunn. For tidligere lekdommerperioder er andel med innvandrerbakgrunn anslått etter skjønn, ut fra lister med navn på lekdommere. Denne metoden gir et upresist resultat, og det er derfor valgt å ikke gjøre tilsvarende anslag for de nye lekdommerutvalgene som gjelder fra januar 2013, jf. nærmere omtale i Prop. 1 S (2013–2014) for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

5.3 Politi- og lennsmannsetaten

Likestilling er en viktig del av politi- og lensmannsetatens personalpolitikk. Likestilling må sees i et videre perspektiv enn likestilling mellom kjønnene. For å oppnå likestilling, er det viktig også å ha bevissthet knyttet til mangfold, etnisitet, religion/livssyn og seksuell legning.

Når det gjelder kjønnslikestilling er utfordringen i politi- og lensmannsetaten særlig å rekruttere flere kvinner til lederstillinger. Selv om ikke alle etatens mål på likestillingsområdet er nådd, har det vært en positiv utvikling. Tall fra Politidirektoratet viser at andelen kvinnelige ledere i 2012 var 23 pst., en økning på to prosentpoeng fra 2011.

Måltallene er 20 pst. kvinnelige ledere i polititjenestemannsstillinger, 25 pst. kvinnelige ledere i juriststillinger og 50 pst. kvinnelige ledere i administrative stillinger innen utløpet av 2013. I 2012 var andelen kvinnelige ledere i polititjenestemannsstillinger 18 pst., 26 pst. kvinnelige ledere i juriststillinger og 57 pst. kvinnelige ledere i administrative stillinger. I perioden 2008 til 2012 har andelen kvinnelige ledere i politiet økt med 7 prosentpoeng – fra 16 til 23 pst.

Tall fra FAD viser at antall årsverk i politi- og lensmannsetaten per 1. oktober 2012 var 14 339 (kap. 440, 441, 442 og 448). Av disse var 6 047 kvinner og 8 292 menn, hvilket gir en kvinneandel på 42,2 pst. Det er en stor andel kvinner som jobber deltid i politiet i forhold til menn. Om lag 18 pst. av kvinnene jobber deltid, mens kun 2 pst. av mennene gjør det samme. Andelen deltidsarbeidende utgjør samlet 9,4 pst. av antall tilsatte. Tallene per 1. oktober 2012 er på samme nivå som tallene for 1. oktober 2011.

Målet er 40 pst. kvinnelige studenter ved Politihøgskolen. I 2012 var det totalt 3 442 søkere til Politihøgskolen. Av disse var 1 373 kvinner og 2 069 menn. Det ble tatt opp 720 studenter, og av disse var 39,7 pst. kvinner. Dette er en oppgang i kvinneandelen på 3,7 prosentpoeng i forhold til 2011 (36 pst.). I 2013 var det totalt 4 074 søkere til Politihøgskolen. Av disse var 1 665 kvinner og 2 409 menn. 38,2 pst. av de som fikk tilbud om opptak på Politihøgskolen i 2013 var kvinner. I forhold til 2012 er det således en liten nedgang i kvinneandelen.

Politiet jobber aktivt for å øke rekrutteringen av studenter med etnisk minoritetsbakgrunn. Det er et mål at i løpet av 2013 skal fem pst. av alle studentene ved Politihøgskolen ha etnisk minoritetsbakgrunn. I 2012 ble det tatt opp 29 studenter med etnisk minoritetsbakgrunn ved Politihøgskolen. Tallene er basert på egenregistrering i forbindelse med søknad. I 2013 er det tatt opp 35 studenter med etnisk minoritetsbakgrunn. 170 av søkerne i 2013 oppgav selv at de hadde minoritetsbakgrunn. Politihøgskolen har innført prosjektet Ny arbeidsform, som er rettet mot opptaksnemndene for å sikre fravær av diskriminering, og unngå subjektive vurderinger ved uttak av studenter.

Informasjon innhentet fra Statistisk Sentralbyrå om sysselsatte i politiet etter region og landbakgrunn per 31. desember 2011, viser at 3,6 pst. av de sysselsatte er innvandrere/etterkommere av innvandrere. Per 31. desember 2009 var andelen 3,3 pst.

FADs tall per 1. oktober 2012 viser at den gjennomsnittlige månedslønnen i politiet var 41 657 kroner brutto. Kvinners gjennomsnittlige månedslønn var 39 065 kroner, mot 45 348 kroner for menn. Tilsvarende tall per 1. oktober 2011 var 37 565 kroner for kvinner og 44 228 kroner for menn. Kvinners andel av menns lønn har således økt med ett prosentpoeng fra 1. oktober 2011 til 1. oktober 2012 – fra 85 pst. til 86 pst.

Tall fra Politidirektoratet viser at sykefraværet i politiet i 2012 var på 5,3 pst. I 2011 var sykefraværet på 5,2 pst. Politidirektoratet opplyser at kvinner i administrative stillinger er gruppen som over tid har hatt høyest fravær i etaten, og at det jobbes aktivt og forebyggende mot denne gruppen i samarbeid med bedriftshelsetjenesten og NAV arbeidslivssenter.

5.4 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

DSB arbeider mot å nå målet om 40 pst. kvinnelige ledere. Det var 27,6 pst. kvinnelige ledere i DSB per 31. desember 2012. Samtidig er det store variasjoner innen de ulike lederstillingstypene.

Det er i første rekke gjennom rekruttering at DSB kan bidra til økt mangfold, både når det gjelder faktorer som kjønnssammensetning, etnisk opprinnelse, medarbeidere med redusert funksjonsevne og alderssammensetning. Mangfoldsperspektivet blir derfor viktig i rekrutteringsarbeidet. Tiltak som er gjennomført per nå i den sammenheng er:

Føringer for mangfold i DSB er innarbeidet i prosessbeskrivelse for rekruttering og i DSBs personalreglement. Dette følges også opp gjennom generell opplæring i tilsettingsarbeid og i rådgivning i enkeltsaker.

Det settes søkelys på mangfold i den enkelte tilsettingssak, bl.a. i forbindelse med utforming av utlysningstekst, målrettet utlysning for å nå målgrupper og ivaretakelse av mangfoldsaspektet i søknadsbehandlingen.

Lønn

Sentrale føringer for lønnsdannelsen følges når DSB gjennomfører lokale forhandlinger, jf. HTA 2.3.3. Likelønn tilstrebes både når det gjelder kjønn og når det gjelder nyansatte og ansatte som har arbeidet i DSB i flere år. I tillegg har virksomheten søkelys på lønnsnivå hos særlige grupper - sett i forhold til andre etater/virksomheter det er naturlig å sammenlikne seg med. DSBs største utfordring er lønnsnivået hos ingeniører i DSB relatert til andre både statlige og private virksomheter.

Statistikk viser at det ikke er i forhold til kjønnsaspektet at DSB har utfordringer. Ved lokale lønnsforhandlinger i 2012 ble forhandlingspotten fordelt på menn og kvinner tilnærmet lik kjønnsfordelingen i organisasjonen (60-40). Det er ingen store ulikheter i lønnsnivå mellom kvinner og menn når man ser på gjennomsnittlig lønnstrinn på de ulike stillingskodene.

Likelønnsprinsippet er nedfelt i DSBs lønnspolitiske dokument, og utviklingen følges nøye.

Sykefravær

Målsettingen de siste årene har vært at sykefraværet ikke skal overstige 4 prosent. I de senere årene har sykefraværet ligget på mellom 4 prosent og 4,5 prosent. DSB er en IA-virksomhet (inkluderende arbeidsliv). IA-arbeidet er integrert i DSBs systematiske HMS-arbeid. Bl.a. er IA-handlingsplaner en del av HMS-handlingsplaner på både sentralt og lokalt nivå.

IA-tankegangen ligger til grunn for arbeidet med sykefraværsoppfølging, med vekt på tidlig dialog og tilrettelegging. Dette gjøres bl.a. gjennom bruk av verktøy for funksjonsvurdering og oppfølging bl.a. gjennom tiltak som hospitering og fleksibilitet i oppgavefordeling for å tilpasse og utvikle arbeidssituasjonen. I tillegg gis det bistand til å vurdere andre yrkesveier mv.

Øvrige tiltak for å jobbe forebyggende med sykefraværet er:

• IA-handlingsplaner er integrert i HMS-handlingsplaner på sentralt og lokalt nivå

• Stimulert til aktiv bruk av IA-kontakter lokalt

• IA-møter pr år for ledelsen og tillitsvalgte

• Rutine for oppfølging av sykefravær er revidert

• Oppfølging av enkeltsaker jf. egne rutiner.

5.5 Direktoratet for nødkommunikasjon

Kjønnssammensetningen i DNKs ledergruppe i 2012 var 60 pst. menn og 40 pst. kvinner.

For å fremme likestilling i rekrutteringsprosesser tar DNK hensyn til prinsippet om å innkalle minst én person med innvandrerbakgrunn til intervju. Forutsetningen er at søkeren er kvalifisert for stillingen. Per 31. desember 2012 hadde DNK 86 ansatte hvorav 9 har innvandrerbakgrunn, dvs. 10,4 pst. Av disse har fire opprinnelse i land utenfor Europa og USA, dvs. 4,6 pst. Dersom en person oppgir å ha nedsatt funksjonsevne, vil denne søkeren gå foran andre søkere i følge kvalifikasjonsprinsippet. Det er ikke i gangsatt ytterligere tiltak for rekruttering av minoriteter eller personer med nedsatt funksjonsevne.

I DNKs lønnspolitikk er det et mål at kvinner og menn skal ha lik lønn for samme arbeid eller arbeid av lik verdi. Lønnen skal fastsettes på samme måte for kvinner og menn uten hensyn til kjønn. DNK er en IA-bedrift.

5.6 Hovedredningssentralene i Sør- og Nord-Norge

Det har de ti siste årene vært lik kjønnsmessig fordeling på virksomhetens lederstillinger.

Ved nyrekruttering oppfordres alltid kvalifiserte kandidater med ulik utdanning, arbeids- og livserfaring til å søke stillingen. Det gjennomføres imidlertid ikke noen form for kvotering.

Personellet lønnes likt i den enkelte stilling uavhengig av kjønn eller bakgrunn. Derfor jobbes det ikke aktivt med å jevne ut forskjeller mellom kjønnene. Hovedredningssentralenes lavest lønnede stillinger (konsulentstillingene) er kun besatt av kvinner. Erfaringsmessig er det primært kvinner som har søkt disse stillingene. En ytterligere heving av lønnsnivået til disse stillingskategoriene vil kunne bidra til å utjevne ubalansen mellom kvinner og menns andel av lønnsmidlene i virksomheten.

Hovedredningssentralene har i rapporteringsperioden hatt et varierende sykefravær fra 9,54 pst. i 2011 til 1,96 pst. i 2012. Historisk sett har sykefraværet vært på rundt 2 pst. Ettersom hoveddelen av de ansatte jobber i helkontinuerlig turnus er det tatt høyde for å kunne forebygge sykefravær ved å tilpasse arbeidsbelastningen for eldre arbeidstakere og for annet personell i perioder hvor de har spesielle behov. Dette er imidlertid meget ressurskrevende og medfører merbelastning for øvrig personell, så ordningen har vært lite brukt. Virksomheten må tilføres mer personell dersom det skal være mulig å realisere forebyggende tiltak som har reell effekt. Dette gjelder også for stabsfunksjoner som kan kompensere for en stadig større ubalanse mellom pålagte oppgaver og tildelte ressurser. Hovedredningssentralen er IA- bedrift.

5.7 Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker

Samtlige lederstillinger i virksomheten innehas av kvinner. Lønnsnivået er temmelig likt fordelt på kjønn, men deltidsstillinger er markant mer vanlig blant kvinnelige ansatte.

5.8 Kontoret for voldsoffererstatning

Kontoret for voldsoffererstatning har en overvekt av kvinnelige ansatte. Dette skyldes primært få mannlige, kvalifiserte søkere til ledige saksbehandlerstillinger. Virksomheten har ansatte som ikke er etnisk norsk samt ansatt med nedsatt funksjonsevne. Virksomheten er ledet av en kvinne. Det har vært en harmonisering av lønnsnivå mellom kjønnene mellom 2011 og 2012.

5.9 Sekretariatet for konfliktrådene

Sekretariatet for konfliktrådene har relativt like lønnsforhold mellom kjønnene, men klart større bruk av deltid blant de kvinnelige ansatte.

5.10 Spesialenheten for politisaker

Spesialenheten har som mål å ha et inkluderende arbeidsliv der medarbeiderne skal gjenspeile mangfold i befolkningen med hensyn til kjønn, nedsatt funksjonsevne og etnisk bakgrunn. Dette fremgår i virksomhetens stillingsannonser. Dersom det er kvalifiserte søkere med minoritetsbakgrunn til nye stillinger innkalles minst én søker til intervju. Spesialenheten har en medarbeider med språklig og etnisk minoritetsbakgrunn. Det er en overvekt av kvinner i organisasjonen og en viss ubalanse i lønnsnivå.

5.11 Statens sivilrettsforvaltning

Bruk av midlertidig arbeidskraft er noe mer utbredt blant mannlige ansatte, mens lønnsnivået er praktisk talt identisk mellom kjønnene.

5.12 Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemda

Utlendingsdirektoratet (UDI)

UDI har som uttalt mål å rekruttere flere personer med nedsatt funksjonsevne.

Kjønnsfordelingen blant UDIs ansatte har over flere år vært om lag 70 pst. kvinner og 30 pst. menn. Når det gjelder mellomlederstillinger er kvinner i et absolutt flertall. I toppledergruppen er det dobbelt så mange kvinner som menn. UDI har ingen planlagte tiltak for å fremme likestilling når det gjelder lederstillinger.

Ved rekruttering oppfordrer UDI søkere med nedsatt funksjonsevne å opplyse om dette, med den hensikt at UDI kan benytte kvoteringsreglene som ligger i forskriften til tjenestemannsloven i tillsettingsprosessen.

UDI er med i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets forsøk med moderat kvotering av personer med innvandrerbakgrunn, og søkere med innvandrerbakgrunn oppfordres til å opplyse om dette.

I UDI har den mest markante lønnsforskjellen mellom kjønnene i stillingskategorien seniorrådgivere. Her ligger kvinner over 55 år en god del lavere enn menn i lønn. Å motvirke dette har derfor har vært en føring i de lokale forhandlingene i UDI de siste årene.

Etaten har hatt et høyt sykefravær og har gjennomført flere tiltak for å få dette ned. UDI har bl.a. sammen med kontaktpersoner i NAV Arbeidslivssenter Oslo gjennomført obligatoriske kurs i sykefraværsoppfølging for alle ledere, samt at ledere får tilbud om opplæring i «den vanskelige samtalen». I enkelte avdelinger har det i tillegg blitt igangsatt en mer individuell rettet oppfølging.

Utlendingsnemnda (UNE)

UNEs arbeid med likeverd og mangfold er nedfelt i et eget dokument. I 2012 fikk UNE sin egen personalpolitiske tiltaksplan for å fremme likeverd og mangfold på arbeidsplassen. Dokumentet er ment å bevisstgjøre alle ansatte og for å etablere mål og tiltak for det videre arbeidet. Det er i tillegg et verktøy for rapportering på området.

Kjønnsfordelingen blant UNEs ansatte har over flere år vært om lag 70 pst. kvinner og 30 pst. menn. For tiden er det 15 kvinner og 10 menn som er ledere i UNE.

UNE har planer om å starte opp arbeidet med å lage en strategiplan for rekruttering, men arbeidet er utsatt av bemanningsmessige grunner. UNE har fastsatt mål for rekrutteringsprosessen. UNEs mål er å øke andelen medarbeidere med innvandrerbakgrunn til 10 pst. (i 2011 hadde UNE 9,3 pst.), og andelen menn til 40 pst. (UNE har en andel på 29,7 pst. menn i 2012).

UNE har som mål å ha likelønn mellom kjønnene, og ser ikke at de har ubegrunnede lønnsmessige forskjeller.

UNE har videre en aktiv livsfasepolitikk og følger de føringene som til enhver tid ligger i Hovedtariffavtalen. I henhold til UNEs interne livsfasepolitikk kan både medarbeidere og leder ta initiativ til en samtale rundt behov og muligheter for tilrettelegging og tilpasning.

UNE er en IA-bedrift og vektlegger forebyggende arbeid, informasjon, rådgivning og veiledning. UNE har bl.a. følgende tiltak mot sykefravær: Egen fysioterapitjeneste (20 timer per uke), interaktivt pausegymprogram, anledning til å trene inntil en time av arbeidstiden per uke og interne rutiner for oppfølging av sykmeldte og tilrettelegging av arbeidet så langt det er mulig.

5.13 Sysselmannen på Svalbard

Med så lavt antall ansatte som hos Sysselmannen på Svalbard gjør små endringer store prosentvise utslag. Andelen kvinner i ledergruppen har holdt seg på 20 pst. både i 2011 og i 2012. Ved rekruttering i disse stillingene oppfordres spesielt kvinner til å søke. I medarbeidergruppen er det tilnærmet likt antall menn (14) og kvinner (13).

Når det gjelder lønn var gjennomsnittslønnen for kvinner 87 pst. av gjennomsnittslønnen for menn, en marginal nedgang fra 90 pst. i 2011. Hovedårsaken til denne forskjellen er den skjeve kjønnsbalansen i ledergruppen og at det i kontorstillingene i administrasjonsavdelingen er flest kvinner.

Når det gjelder den kjønnsmessige fordelingen innenfor lønn, bruk av deltid, midlertidige tilsettinger, foreldrepermisjon og legemeldt sykefravær fremgår dette av tabellen nedenfor:

I gruppen saksbehandlere (som er den tallmessige største gruppen) er gjennomsnittslønnen for kvinner og menn tilnærmet lik både i 2011 og 2012. Når det gjelder lederlønningene er den noe høyere for menn enn for kvinner, noe som forklares med at både sysselmannen og ass. sysselmann (som er de to høyest avlønnede stillingene) er menn. De tre avdelingslederne (to menn og en kvinne) har samme avlønning.

Det er lite bruk av deltidsstillinger hos Sysselmannen og det er kun kvinner som har vært i deltidsstillinger, både i 2011 og i 2012.

Alle stillinger hos Sysselmannen (med unntak av renholderstillingen) er åremålsstillinger, og altså midlertidige. I oversikten er likevel disse definert som faste, mens tilsatte som er ansatt i engasjementer eller som vikarer er i oversikten definert som midlertidig tilsatte. I 2012 var det kun i «kontorgruppen» det var midlertidige tilsatte. 29 pst. av de kvinnelige kontoransatte og 25 pst. av de mannlige kontortilsatte var midlertidige i 2012. Denne gruppen er svært liten og små endringer i antall gir store prosentvise utslag.

Bruk av foreldrepermisjon har vært lite utbredt i 2012.

Det totale legemeldte sykefraværet har vært marginalt i 2012, med 1,8 pst. for menn og 2,3 pst. for kvinner. Det er noe høyere legemeldt sykefravær i kontorgruppen enn i ledergruppen og i saksbehandlergruppen.

5.14 Justis- og beredskapsdepartementet

Vurdering av likestillingssituasjonen mellom kjønn

Departementet benytter en annen rapporteringsmal og inndeling av stillingskategorier i rapporteringen enn tidligere år. Det gjør at en sammenlikning med tallene i fjorårets proposisjon i hovedsak blir lite nyttig. Med unntak av den totale kjønnsbalansen i departementet og kjønnsfordelingen for ansatte i deltid, oppgis derfor bare tallmateriale for 2012.

Den totale kjønnsbalansen departementet er ujevn og kvinner utgjør fortsatt om lag to tredeler av de ansatte.

Kjønnsbalansen i øverste ledersegment viser en overvekt av menn, mens det på mellomledernivå er flest kvinner. Det er ingen forskjell på lønnsnivået mellom kvinner og menn på mellomledernivå.

Departementet har overvekt av menn i stillingskategorien som består av fag- og underdirektør, prosjektleder, spesialrådgiver, lovrådgivere og internasjonale rådgivere. Her er lønnsnivået noe høyere for menn enn for kvinner.

Det er flere kvinner enn menn blant seniorrådgivere, rådgivere og førstekonsulenter. Menn tjener noe mer enn kvinner på seniorrådgivernivå. I de ulike konsulentstillingene er kvinnene i flertall, og her er lønnsnivået for kvinner noe høyere enn for menn.

I departementet jobber fortsatt flere kvinner enn menn deltid. Søknader om deltid er i stor grad knyttet til omsorgspermisjoner.

Legemeldt sykefravær for kvinner er høyere enn for menn, på samme måte som i staten generelt.

Vurdering av likestillingssituasjonen på bakgrunn av etnisitet og funksjonsnedsettelse

Justis- og beredskapsdepartementet har få ansatte som har en ikke-vestlig etnisk bakgrunn, og få ansatte med nedsatt funksjonsevne.

Ved kunngjøring av ledige stillinger benyttes formuleringen om mangfold i alle fellesannonser.

I 2012 utgjorde 0,8 pst. av søkermassen søkere som ba om å bli vurdert på bakgrunn av nedsatt funksjonsevne. 12,6 pst. av søkerne ba om å bli vurdert på bakgrunn av ikke-vestlig etnisk bakgrunn. Det synes som dette er en viss økning i forhold til tidligere år.

I 2012 hadde departementet to IA- plasser med ytelser fra NAV. Departementet deltok ikke i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet trainéeprogram for høyt utdannede personer med nedsatt funksjonsevne i 2013/2014 som varslet i fjor.

Vurdere og iverksette tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering

Departementets varslede tiltak i fjorårets proposisjon om å utarbeide flere konkrete tiltak knyttet til mulige barrierer i rekrutteringsprosessene, vil bli gjennomført høsten 2013 som del av Endringsprogrammet. Som del av dette vil det være oppmerksomhet knyttet til holdninger og mulige barrierer i rekruttering av medarbeidere med minoritetsbakgrunn eller nedsatt funksjonsevne.

Det er en målsetning at departementet viderefører ordningen med en IA-plass. Departementet vil fortsette praksisen med å vurdere personer med ytelser fra NAV også til praksisplasser.

Departementets lokale lønnspolitikk skal gjennomgås i 2014, og som en del av dette vil en analysere forskjellene i lønnsnivået mellom kvinner og menn på seniorrådgivernivå.

Fremtidig rapportering av likestilling for JD og underliggende virksomheter

Departementet har i 2013 hatt som mål å utarbeide gode rutiner for fremtidig likestillingsrapportering, og å sette tydelige krav til likestillingsredegjørelsen i tildelingsbrevene. For å sikre en systematisk og standardisert rapportering er det utarbeidet en detaljert mal for likestillingsrapporteringen som gjelder for departementet med underliggende virksomheter. I tildelingsbrevene for 2013 er det beskrevet hvordan rapporteringen skal gjøres, blant annet med henvisning til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets veileder og mal. Virksomhetene bes om å redegjøre for likestillingssituasjonen i sine årsmeldinger eller årsberetninger.

Rapporteringen for 2012 viser at det fortsatt er utfordringer knyttet til aktivitetsplikten for diskrimineringsgrunnlagene nedsatt funksjonsevne, etnisitet, m.v.

Det er at mål for rapporteringen i 2014 at arbeidet med diskrimineringsgrunnlagene nedsatt funksjonsevne og etnisitet, religion m.v. skal bli mer systematisk. Departementet vil vurdere om det er behov for å iverksette ytterligere tiltak.

6 Bemanningsoversikt

7 Anmodningsvedtak

7.1 Om oppfølging av anmodningsvedtak fra stortingssesjonen 2011–2012

Vedtak nr. 77, 1. desember 2011

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2012 fremme egnede lovendringsforslag som bedre ivaretar vitners og informanters sikkerhet.»

Justis- og beredskapsdepartementet har fulgt opp vedtaket gjennom Prop. 147 L (2012–2013), som varslet i tidligere melding.

Vedtak nr. 369, 7. februar 2012

«Stortinget vedtok den 7. februar 2012 en anmodning til Regjeringen om å

1. foreta en gjennomgang av rettshjelpsrundskrivet for å vurdere en eventuell klargjøring av praksis knyttet til reglene om rettshjelp til fornærmede i utlandet.

2. vurdere en tydeliggjøring av kravet til kunnskap slik at foreldelsesfristen ikke løper før skadelidte har hatt faktisk kunnskap om den skadevoldende handlingen i tråd med vedtak ENV-2011-761i Erstatningsnemnda.

3. vurdere om det kan lempes på foreldelseskravet på andre måter, for eksempel gjennom å se på vilkår for avbrytelse av foreldelse og muligheten for å frikoble voldsoffererstatningsregelverket fra de alminnelige foreldelsesreglene.

4. ta initiativ til et samarbeidsmøte mellom politiet, voldsoffererstatningsmyndigheten og departementet for å forbedre informasjonsutvekslingen, og at det i den forbindelse vurderes å legge oppgaven med å oversende dokumentene til stevnekontorene i det enkelte politidistrikt.

5. vurdere å opprette en nasjonal kriminalitetsoffermyndighet basert på dagens eksisterende strukturer ved å se hen til den svenske Brottsoffermyndighetens arbeid og oppgaver, som for eksempel et voldsofferfond.»

Vedtaket er omtalt under programkategori 06.70.

Vedtak nr. 405, 8. mars 2012

«Stortinget ber regjeringen utrede bedre måter å belønne velfungerende SLT-samarbeid på, med sikte på å styrke det lokale kriminalitetsforebyggende arbeidet og samfunnsberedskapen.»

I Innst. 167 S (2012–2013) står det at Politidirektoratet innen 1. desember 2012 skal utrede bedre måter å belønne velfungerende SLT-samarbeid på. Politidirektoratet har i sin vurdering kommet med flere innspill til hvordan samarbeidet kan styrkes, herunder vektlegges behovet for å se nærmere på forholdet mellom samarbeidsstrukturene politiråd og SLT. Dette er omtalt i Meld. St. 21 (2012–2013) Terrorberedskap, punkt 4.3.2 side 32-33. Her varsles det videre at dette vil bli fulgt opp med tiltak i en ny handlingsplan for forebygging av kriminalitet. I arbeidet med handlingsplanen har flere instanser gitt innspill til hvordan det kriminalitetsforebyggende samarbeidet gjennom både politiråd og SLT kan styrkes.

Handlingsplan for forebygging av kriminalitet (2013–2016) ble fremlagt i september 2013. Oppfølgingen inkluderer blant annet en forskningsbasert evaluering av politiråd, som også skal se på forholdet mellom politiråd og SLT for de kommunene som har begge samordningsmodellene. Videre legges det opp til en tettere oppfølging av kommuner som etablerer SLT gjennom en fadderordning for nye SLT-koordinatorer, veiledningsmøter i nye SLT-kommuner og utvikling av evalueringsverktøy for det lokale samarbeidet.

Vedtak nr. 406, 8. mars 2012

«Stortinget ber regjeringen legge fram for Stortinget en videreutviklet og forsterket overordnet plan for å forebygge og håndtere mulige terrorangrep i Norge.»

Justis- og beredskapsdepartementet har i Meld. St. 21 (2012–2013) Terrorberedskap Del 1 redegjort for oppfølging av vedtaket. I tillegg fremmet regjeringen forslag til budsjettvedtak for å finansiere enkelte av tiltakene i strategien, jf. Prop. 77 S (2012–2013) Endringer i statsbudsjettet for 2013 under Justis- og beredskapsdepartementet (Tiltak for å styrke samfunnssikkerheten og politiberedskapen).

Vedtak nr. 407, 8. mars 2012

«Stortinget ber regjeringen iverksette eventuelle nødvendige tiltak for å forbedre informasjonen til pårørende i en krisesituasjon.»

Justis- og beredskapsdepartementet har i Meld. St. 21 (2012–2013) Terrorberedskap Kap. 8.12.4 redegjort for oppfølging av vedtaket.

Vedtak nr. 408, 8. mars 2012

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå erfaringene fra ordningen med fast kontakt for ofre og pårørende i forbindelse med en krise og vurdere om den skal utvides til å bli en generell ordning for kommunene.»

Justis- og beredskapsdepartementet har i Meld. St. 21 (2012–2013) Terrorberedskap Kap. 8.12.4 redegjort for oppfølging av vedtaket.

Vedtak nr. 412, 8. mars 2012

«Stortinget ber regjeringen fremme egen sak om felles nødnummer, slik Stortinget tidligere har forutsatt.»

I Meld. St. 21 (2012–2013) Terrorberedskap Kap. 8.14.5 vises det til Meld. St. 29 (2011–2012) Samfunnssikkerhet, hvor det framgår at regjeringen har besluttet å gjennomføre et pilotprosjekt i Drammen for utprøving av ett felles nødnummer og felles nødsentraler for brannvesen, politi og helsetjeneste. Det fremgår videre i Meld. St. 21 at regjeringen legger opp til at det fremmes en sak om felles nødnummer og felles nødsentraler for Stortinget etter at pilotprosjektet er gjennomført og evaluert. I mellomtiden vil Stortinget bli holdt løpende orientert gjennom de årlige budsjettproposisjonene.

Vedtak nr. 414, 8. mars 2012

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med resultatreformen foreta en vurdering av hvilken politidekning som må forutsettes for at ulike krav om responstid skal kunne realiseres.»

Justis- og beredskapsdepartementet har i Meld. St. 21 (2012–2013) Terrorberedskap, kap. 8.6.3 redegjort for oppfølging av vedtaket.

Vedtak nr. 415, 8. mars 2012

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå dagens system med varsling til landets politidistrikt ved riksalarm og særlig vurdere innføring av et mer moderne alarmsystem som kan varsle flere sentrale politiledere i tillegg til sentralene ved politidistriktene.»

Justis- og beredskapsdepartementet har i Meld. St. 21 (2012–2013) Terrorberedskap, kap. 8.6.3 redegjort for oppfølging av vedtaket.

Vedtak nr. 417, 8. mars 2012

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå retningslinjene for «skyting pågår», samt gjennomgå opplærings- og oppfølgingstilbudet til ansatte i politiets operative avdelinger for å sikre at disse er i stand til å håndtere situasjoner hvor sivile angripes med våpenmakt.»

Justis- og beredskapsdepartementet har i Meld. St. 21 (2012–2013) Terrorberedskap, kap. 8.6.3 redegjort for oppfølging av vedtaket.

Vedtak nr. 483, 10. mai 2012

«Stortinget ber regjeringen sikre at politiet har adgang til å gjennomføre forebyggende tiltak med bruk av narkotikahund, herunder på skoler.»

Vedtak nr. 484, 10. mai 2012

«Stortinget henstiller til regjeringen å sikre at det etableres flere narkotikahund-ekvipasjer til bruk for politiet.»

Vedtak nr. 485, 10. mai 2012

«Stortinget ber regjeringen presisere overfor politiet at det må innhentes skriftlig samtykke fra elever før det gjennomføres eventuelle personverninngripende narkotikaaksjoner ved skolene.»

Angående vedtak 483, 484 og 485:

Justis- og beredskapsdepartementet har bedt Politidirektoratet om å kartlegge behovet for flere narkotikahundeekvipasjer, samt muligheten til å benytte andre etaters hunder i tjenesten.

Det er per i dag totalt 68 hundeekvipasjer knyttet til narkotikabekjempelse/ forebygging, hvorav fire er hos Utrykningspolitiet (UP). Med unntak av Øst- og Vestfinnmark, har samtlige politidistrikt narkotikahund tilgjengelig. 22 ekvipasjer er under opplæring.

Både kriminalomsorgen, tollvesenet og Forsvaret disponerer narkotikahundeekvipasjer. Denne kapasiteten er kjent for politidistriktene. Det er jevnlig samarbeid ved behov. Samarbeidet er i hovedsak relatert til operative saker.

Bruk av narkotikahund i forebyggende tjeneste på skoler har pågått siden 2008. Oslo kommune har sammen med Oslo politidistrikt utarbeidet retningslinjer for slik bruk av narkotikahund. Elevene får utdelt skjema der elevene kan krysse av om de ønsker å delta eller ikke (samtykke).

Departementet har besluttet at det skal foretas en evaluering av bruk av hund i rusforebyggende arbeid i skolen. Formålet er å avdekke utilsiktede konsekvenser ved bruk av hund, herunder spørsmålet om utførelsen av det forebyggende arbeidet i praksis kan ha karakter av kontroll eller ransaking dersom hunden søker på elevene eller deres eiendeler uten at det foreligger grunnlag for konkret mistanke. Også reservasjonsretten skal utredes. Departementet har bedt Politidirektoratet om at bruk av hund i rusforebyggende arbeid ikke gjennomføres på slik måte at det kan ha karakter av kontroll eller ransaking, inntil evalueringen er gjennomført.

Vedtak nr. 511, 24. mai 2012

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig sørge for at hjemmelsgrunnlaget for INFO-FLYT-registeret blir brakt i orden.»

Et tettere og mer systematisk samarbeid med politiet har medført økt utveksling av informasjon mellom kriminalomsorgen og politiet for å avdekke og forebygge alvorlig kriminalitet. En viktig del av dette samarbeidet er det såkalte infoflytsystemet. Rapporten fra utvalget som har vurdert infoflytsystemet ble sendt på høring i 2012. Justis- og beredskapsdepartementet vil følge opp rapporten og høringen.

7.2 Om oppfølging av anmodningsvedtak fra stortingssesjonen 2012–2013

Vedtak nr. 83, 4. desember 2012

«Stortinget ber regjeringen synliggjøre hvilke vurderinger som har blitt gjort med hensyn til vedtaket som ble fattet i Prop. 65 L (2011–2012) vedrørende opprettelse av en offeromsorg.»

Vedtaket er omtalt under programkategori 06.70.

Vedtak nr. 417, 19. mars 2013

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i regelverket som sikrer tiltak som reduserer muligheten for å kunne opprette falsk identitet i Norge.»

Justis- og beredskapsdepartementet arbeider med å klarlegge hvilke regelverksendringer og andre tiltak som er mest egnet for å motvirke at utlendinger kan opptre med falsk identitet i Norge. I dette arbeidet ser vi blant annet hen til to sentrale rapporter fra første halvår 2013:

• Biometri og identitet – Utfordringer og nye muligheter for utlendingsforvaltningen – Nasjonalt ID-senter

• Behov for felles innsats – Identitetsproblematikk og identitetsvurderinger knyttet til utlendingers identitet – Oxford Research

Ett av de tiltakene departementet vurderer er et samlet biometriregister for utlendingssaker. Dette reiser både juridiske, personvernmessige, organisatoriske, tekniske og økonomiske utfordringer som må utredes nærmere. Etter oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet arbeider Utlendingsdirektoratet med en konseptvalgutredning knyttet til videre IKT-utvikling innen utlendingsforvaltningen. I denne konseptvalgutredningen vil man blant annet kartlegge behov og muligheter og skissere mulige veivalg for fremtiden. Det er naturlig at spørsmålet om biometriregister vurderes i en slik sammenheng. Konseptvalgutredningen vil foreligge i løpet av annet halvår 2013, og Justis- og beredskapsdepartementet vil etter dette vurdere videre oppfølging.

Justis- og beredskapsdepartementet vurderer også andre mindre omfattende tiltak som kan gjennomføres ved regelendringer, og vil komme tilbake til Stortinget om dette på egnet måte.

Vedtak nr. 515, 6. juni 2013

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovforslag for å styrke Sivilombudsmannens rolle overfor forvaltningen ved å tillate at Sivilombudsmannen opptrer som hjelpeintervenient ved søksmål.»

Justis- og beredskapsdepartementet vil sende på høring et lovforslag om å tillate at Sivilombudsmannen opptrer som partshjelper ved søksmål. Et høringsforslag vil fortrinnsvis bli behandlet sammen med andre forslag til endringer i tvisteloven.

8 Tekniske endringer i kontostrukturen og bruk av stikkordet kan overføres

8.1 Endring av benevnelse kap . 471

Budsjettansvaret for Stortingets rettferdsvederlagsordning er fra og med 2014 overført fra Finansdepartementet til Justis- og beredskapsdepartementet. Det foreslås i den forbindelse å endre benevnelsen av kap. 471 Statens erstatningsansvar, til kap. 471 Statens erstatningsansvar og Stortingets rettferdsvederlagsordning. Under kap. 471 foreslås også å opprette en ny post 73 Statens erstatningsansvar.

8.2 Sammenslåing av kap. 440 og kap. 441

Det foreslås å slå sammen kapitlene 440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten og kap. 441 Oslo politidistrikt til ett budsjettkapittel. Etter Justis- og beredskapsdepartementet sin oppfatning vil dette styrke Politidirektoratet som etatsleder og gi økt budsjettmessig fleksibilitet. På denne måten vil politidirektøren ha større mulighet for å prioritere og å se mål og oppgaver i sammenheng for hele etaten. Kap. 441 Oslo politidistrikt foreslås overført til kap. 440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten. Kap. 3441 Oslo politidistrikt foreslås overført til kap. 3440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten. Kap. 3441, post 02 Refusjoner foreslås overført til kap. 3440, post 02 Refusjoner m.v. Kap. 3441, post 03 Salgsinntekter foreslås overført til kap. 3440, post 03 Salgsinntekter.

8.3 Nytt budsjettkapittel for Politiets sikkerhetstjeneste

Justis- og beredskapsdepartementet foreslår å opprette et eget budsjettkapittel for Politiets sikkerhetstjeneste – nytt kap. 444 Politiets sikkerhetstjeneste (PST) med tilhørende post 01 Driftsutgifter. Det foreslås å omdisponere 475,1 mill. kroner som var saldert budsjett 2013 til posten, fra kap. 440, post 01. Forslaget vil bidra til å synliggjøre formålet og bevilgningen til tjenesten.

Bevilgningen til PST har ligget under kap. 440 Politidirektoratet- politi og lensmannsetaten, post 01 Driftsutgifter. PST får i dag tildelt midler til Den sentrale enhet (DSE), men PST har også lokalt ansatte og ressurser i politidistriktene. Det foreslås at bevilgningen til DSE overføres til nytt budsjettkapittel kap. 444.

Det foreslås å opprette et eget inntektskapittel for PST – nytt kap. 3444 Politiets sikkerhetstjeneste (PST) med tilhørende post 02 Refusjoner. Posten foreslås bevilget med 15 mill. kr i 2014. Inntektene på posten knytter seg til refusjon av merutgifter PST påføres som følge av enkeltoppdrag, samt særskilt bistand til UD. Inntektene her genereres av og kan knyttes til PSTs aktivitetsnivå, foreslås det at Stortinget i 2014 gir JD fullmakt til at bevilgningen på kap. 444, post 01 kan overskrides tilsvarende merinntektene på kap. 3444, post 02.

8.4 Nye budsjettkapitler for Redningshelikoptertjenesten

Justis- og beredskapsdepartementet foreslår å opprette et eget budsjettkapittel – nytt kap. 454 Redningshelikoptertjenesten med tilhørende poster, post 01 Driftsutgifter og post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres. Det foreslås omdisponert 794,6 mill. kroner fra kap. 455 Redningstjenesten til kap. 454, post 01. Det foreslås omdisponert 453,7 mill. kroner fra kap. 455, post 45 til kap. 454, post 45. Justis- og beredskapsdepartementet foreslår å opprette et nytt kap. 3454 Redningshelikoptertjenesten med tilhørende post 01 Refusjoner. Det foreslås en bevilgning på 23,2 mill. kroner på kap. 3454, post 01. Bevilgningen dekker refusjoner fra Helse- og omsorgsdepartementet. Det foreslår også en fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 454, post 01, mot tilsvarende merinntekt under kap. 3454, post 01, jf. forslag til vedtak. Forslaget vil bidra til å synliggjøre kostnadene tilknyttet redningshelikoptertjenesten.