4 Departementets vurdering

4.1 Petroleumsloven § 10-2 første ledd

I praksis er § 10-2 første ledd anvendt slik at rettighetshaver må være representert i Norge dersom han skal utøve petroleumsvirksomhet her. Rettighetshaver vil ha fleksibilitet med hensyn til hvordan virksomheten organiseres. De større oljeselskapene vil typisk ha kompetansemiljøer i andre land som de også vil benytte i petroleumsvirksomheten i Norge. Rettighetshaver må imidlertid sørge for at han er representert slik at han til enhver tid kan fatte informerte beslutninger om sin petroleumsvirksomhet i Norge.

Hva som vil kreves i praksis vil måtte avhenge av størrelsen, omfanget og kompleksiteten på rettighetshavers petroleumsaktivitet i Norge, herunder om han er operatør eller ikke.

Et særlig spørsmål i denne forbindelse er plasseringen av en driftsorganisasjon. Når det er besluttet at et nytt felt skal bygges ut, er det ofte praktisk å drive feltet fra et sted som ikke ligger altfor langt borte fra feltet.

Hovedbegrunnelsen for kravet i § 10-2 første ledd er hensynet til god ressursforvaltning og til helse, miljø og sikkerhet. Olje- og energidepartementet legger til grunn at dette er legitime hensyn i forhold til konsesjonsdirektivet og har også på basis av den etablerte praksis lagt til grunn at bestemmelsen i § 10-2 første ledd er proporsjonal i forhold til Norges forpliktelser under EØS-avtalen. ESA mener på sin side at bestemmelsen må omformuleres noe, både for å bli bedre i samsvar med Norges forpliktelser under EØS-avtalen, og for å reflektere praksis bedre. Olje- og energidepartementet vil derfor også foreslå tilpasninger i denne bestemmelsen for å bringe den i bedre overensstemmelse med praksis.

4.2 Petroleumsloven § 10-2 tredje ledd

Slik bestemmelsen er praktisert, vil rettighetshaver på kommersielt grunnlag beslutte hvilke baser han skal benytte i petroleumsvirksomheten. Det viser seg i praksis at det mest kostnadseffektive for rettighetshaver i de fleste tilfelle er å bruke baser i Norge. Dette gjelder ikke minst på grunn av transportkostnadene ved bruk av baser i andre land.

ESA har signalisert at departementets praksis med å legge rettighetshavers kommersielle hensyn til grunn for basevalg er forenlig med Norges forpliktelser under EØS-avtalen. Ordlyden i § 10-2 tredje ledd bidrar imidlertid ikke til å gi rettighetshaver den nødvendige klarhet for de krav som oppstilles. Olje- og energidepartementet vil derfor også foreslå tilpasninger i denne bestemmelsen for å bringe den i bedre overensstemmelse med praksis.