6 Merknader til bestemmelsene i lovforslaget

6.1 Til petroleumsloven § 10-2 nytt første ledd

I første punktum pålegges rettighetshaver en særskilt plikt til å sørge for at hans petroleumsvirksomhet i Norge kan utøves på forsvarlig måte i samsvar med gjeldende lovgivning. Kravet reflekterer det som også følger av petroleumsloven § 4-1 annet punktum i produksjonsfasen – nemlig at rettighetshaver skal påse at utvinningen skjer i samsvar med forsvarlige tekniske og sunne økonomiske prinsipper. § 10-2 gjelder for alle faser av virksomheten og vil derved understreke viktigheten av at rettighetshaver skal drive sin petroleumsvirksomhet forsvarlig, og av at han i den forbindelse må være godt kjent med alle de krav som gjelder i så måte. I tillegg understrekes det i første ledd at hensynet til god ressursforvaltning, som knesettes som et grunnleggende prinsipp for petroleumsvirksomheten i § 1-2 annet ledd, også er en av de plikter rettighetshaver må etterleve i petroleumsvirksomheten i Norge. Det samme gjelder alle aktuelle krav til helse, miljø og sikkerhet, som er avgjørende for en forsvarlig utøvelse av petroleumsvirksomheten.

Det følger av annet punktum at rettighetshaver skal innrette sin organisasjon i Norge slik at han til enhver tid kan fatte informerte beslutninger om sin egen virksomhet i henhold til kravene i petroleumsloven. Det betyr at det i utgangspunktet vil være opp til rettighetshaver å beslutte hvor i Norge organisasjonen skal ligge, hvordan organisasjonen skal være bygget opp med hensyn til antall ansatte og hvilke kvalifikasjoner de skal ha, forutsatt at organisasjonen setter rettighetshaver istand til å kunne fatte informerte beslutninger. Rettighetshaver må dermed være representert slik at han til enhver tid er kjent med alle aktuelle forpliktelser som påhviler ham i henhold til gjeldende lovgivning og hvordan de er regulert i den aktuelle lovgivningen. Bestemmelsen innebærer intet krav til rettighetshaver om at han må etablere en fullt ut selvstendig organisasjon i Norge. Den gir rettighetshaver fleksibilitet til å trekke på kompetanse andre steder.

Bestemmelsen er utformet slik at den reflekterer den praksis som også i dag følges i medhold av § 10-2 første ledd, se nærmere i pkt. 3.2 ovenfor.

6.2 Til petroleumsloven § 10-2 nytt annet ledd

I henhold til annet ledd første punktum kan departementet oppstille særskilte krav til rettighetshavers organisasjon i det konkrete tilfelle. Myndighetene vil imidlertid ikke kunne oppstille generelle krav til rettighetshavers organisasjon i medhold av denne bestemmelsen.

Kravene som eventuelt oppstilles, må være utformet på basis av omfanget på rettighetshaveres petroleumsvirksomhet i Norge. Videre vil hensynet til god ressursforvaltning og til helse-, miljø og sikkerhet være bestemmende for de krav som eventuelt oppstilles. Dette innebærer at myndighetene vil kunne oppstille vilkår både med hensyn til antall ansatte i organisasjonen og hvilke kvalifikasjoner de skal ha for å påse at rettighetshaver kan fatte informerte beslutninger om sin egen virksomhet. Rettighetshaver under en utvinningstillatelse vil således normalt måtte sørge for at det både finnes kompetanse på geologi, boring, helse, miljø og sikkerhet her. Dette betyr i praksis at en slik organisasjon oftest vil måtte bestå av minst fem til ni personer. Dersom rettighetshaver bare driver sin virksomhet i Norge som eier av en rørledning, vil det likevel ikke bli krevet at han har all den kompetansen som trengs for leting og produksjon i sin organisasjon. Hva slags organisasjon som i så fall vil være nødvendig, vil måtte bli gjenstand for en dialog mellom rettighetshaver og petroleumsmyndighetene.

Slik bestemmelsen er utformet, kan departementet oppstille eventuelle krav til rettighetshavers organisasjon i Norge på ethvert stadium i virksomheten.

I henhold til annet punktum kan departementet i visse tilfelle også pålegge rettighetshaver å bruke bestemte baser utpekt av departementet. Hensynene bak regelen er de samme som i første ledd – nemlig god ressursforvaltning eller helse, miljø og sikkerhet. Bestemmelsen er følgelig ingen generell hjemmel for å pålegge rettighetshaver å bruke en base i Norge. Basens geografiske beliggenhet vil ikke kunne begrunne et eventuelt pålegg om at denne skal anvendes – det er kun hensynet til god ressursforvatning eller til helse, miljø og sikkerhet som kan begrunne et slikt pålegg.

Denne bestemmelsen vil som hovedregel heller ikke kunne begrunne et pålegg om å bygge en helt ny base som alternativ til å benytte en eksisterende – dette vil rettighetshaver eventuelt måtte beslutte selv på kommersielt grunnlag.