3 Nærmere om den økonomiske utviklingen i næringen

3.1 Totalregnskapet for reindriften

Økonomisk utvalg for reindriften er oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet og har til oppgave hvert år å legge fram et totalregnskap for næringen. Regnskapet utgjør det økonomiske grunnlagsmaterialet for reindriftsforhandlingene. Regnskapet gir en oversikt over verdiene som er skapt i næringen samlet sett ved utnyttelse av produksjonsfaktorene arbeid og kapital, og viser med andre ord samlede inntekter, kostnader og resultat for hele reindriftsnæringen i Norge. Regnskapet for 2010 med budsjett for 2011 ble lagt fram i desember 2011.

Totalregnskapet viser en nedgang i resultatmålene fra 2009 til 2010. Vederlag for arbeid og kapital har en nedgang fra 169,4 mill. kroner i 2009 til 152,6 mill. kroner i 2010 (-16,8 mill. kroner). Målt per årsverk har vederlag for arbeid og egenkapital en nedgang fra kr 166.900 i 2009 til kroner 153.000 i 2010, og målt per siidaandel har vederlag for arbeid og egenkapital en nedgang fra kr. 291.500 i 2009 til kr. 265.000 i 2010.

Sum produksjonsbaserte inntekter reduseres fra 182,5 mill. kroner i 2009 til 174,3 mill. kroner i 2010 (8,2 mill. kroner), hovedsakelig som følge av en reduksjon i kjøttinntektene på 5,6 mill kroner grunnet reduksjon i produsentprisen, samt en reduksjon i livdyrverdien på 4,4 mill kroner. Posten andre produksjonsbaserte inntekter øker med 1,5 mill. kroner fra 2009. Videre øker posten binæringsinntekter med 0,3 mill. kroner.

Sum statstilskudd økes fra 85,0 mill. kroner i 2009 til 87,2 mill. kroner i 2010 (2,2 mill. kroner). Denne økningen kan i hovedsak knyttes til postene Ordinære tilskudd.

Erstatningene for tap av rein økte fra 67,7 mill. kroner i 2009 til 72,2 mill. kroner i 2010 (4,5 mill. kroner), og erstatningene for arealinngrep hadde en økning fra 4,2 mill. kroner i 2009 til 6,1 mill. kroner i 2010 (1,9 mill. kroner). Det er hovedsakelig erstatningene for tap av rein til rovvilt som er økende.

Totalt sett gir dette en reduksjon i de samlede inntektene fra 335,2 mill. kroner i 2009 til 333,6 mill. kroner i 2010 (-1,6 mill. kroner).

Siidaandelenes kostnader øker betydelig fra 128,1 mill. kroner i 2009 til 139,3 mill. kroner i 2010 (11,2 mill. kroner). Felleskostnadene har også en økning fra 21,5 mill. kroner til 25,6 mill. kroner i 2010 (4,1 mill. kroner). Tamreinlagenes kostnader reduseres fra 9,6 mill. kroner i 2009 til 7,8 mill. kroner i 2010 (-1,8 mill. kroner). I sum gir dette en økning i de totale kostnadene fra 159,2 mill. kroner i 2009 til 172,7 mill. kroner i 2010 (13,5 mill. kroner).

Ser man på utviklingen fra 2007 øker kostnadene med 35 pst. på fire år. Denne kostnadsøkningen fremstår som bekymringsfull ift. målet om økonomisk bærekraft. Kostnadsøkningen har ikke sammenheng med økte slaktekostnader, men er i hovedsak relatert til varekjøp, utstyr og avskrivninger.

Renter på lånt kapital øker fra 6,6 mill. kroner i 2009 til 8,4 mill. kroner i 2010 (1,9 mill. kroner) på grunn av høyere gjeldsnivå i 2010 sammenlignet med året før.

Budsjettet for 2011 viser en reduksjon i resultatmålene grunnet lavere slakteuttak og en negativ prisutvikling.

3.2 Totalregnskapet for 2010 etter reinbeiteområde

Tabell 3.2 viser totalregnskapet for 2010 fordelt etter reinbeiteområder. Det går frem av tabellen at det er klare forskjeller i resultatene mellom områdene. Vederlag for arbeid og egenkapital utgjør for Sør-Trøndelag/Hedmark som ligger høyest, 416.900 kroner per årsverk og for Troms som ligger lavest, 90.900 kroner per årsverk. Det er i regnskapet foretatt oppsplitting av Øst-Finnmark og Vest-Finnmark i soner – se tab 3.3. Her viser tilsvarende beregning at Karasjok Øst ligger lavest med 51.000 kroner per årsverk, mens Polmak/Varanger ligger høyest med 360.100 kroner per årsverk.

Endringer i reinhjordverdien fremkommer i hovedsak som følge av endringer i reintall og flokksammensetning. Tabell 3.2 viser at disse endringene har stor betydning for resultatmålene i de fleste reinbeiteområdene. I tillegg til at endringer i reinhjordverdien har innvirkning på resultatmålene i de fleste reinbeiteområdene innenfor samme år, har de også avgjørende betydning for endringer i resultatmålene innenfor et område mellom år.

Endringene fra 2009 til 2010 i totalregnskapets hovedposter gir følgende forklaring til endringene i resultatmålene i de ulike reinbeiteområdene:

• Øst-Finnmark: Resultatmålene har en nedgang. De produksjonsbaserte inntektene er noe redusert, mens tilskuddsdelen og erstatninger er økende. Et høyt kostnadsnivå gjør imidlertid at resultatmålene reduseres. Antall siidaandeler er redusert fra 179 til 170.

• Vest-Finnmark: Resultatmålene har en nedgang. De produksjonsbaserte inntektene, samt statstilskuddene, reduseres. Kostnadene og erstatningene er på omtrent samme nivå som i 2009. Antallet siidaandeler reduseres med 2.

• Troms: Resultatmålene reduseres. De produksjonsbaserte inntektene har en nedgang, og sammen med reduserte statstilskudd og en litt lavere erstatningssum gir dette lavere totale inntekter. I dette området er også kostnadsnivået økende. Antall siidaandeler er uendret.

• Nordland: Resultatmålene for området har en økning. De produksjonsbaserte inntektene har en liten nedgang, og tilskuddsoverføringene er på samme nivå som i 2009. Erstatningene øker, og bidrar med dette til forbedring av resultatmålene. Kostnadene er omtrent uendret. Antall siidaandeler økes med 1.

• Nord-Trøndelag: Resultatmålene reduseres. De produksjonsbaserte inntektene øker, mens statstilskudd og erstatninger reduseres. Kostnadsnivået i dette området er sterkt økende. Antall siidaandeler er uendret.

• Sør-Trøndelag/Hedmark: Resultatmålene for området er svakt økende. Dette kommer som følge av økte produksjonsbaserte inntekter. Økningen her kommer som følge av en positiv endring i reinjordverdien. Statstilskuddene og erstatninger er noe redusert. I dette området har man også et økt kostnadsnivå.

• Tamreinlag: Resultatmålene øker. De produksjonsbaserte inntektene reduseres, det samme gjelder statstilskuddene, men en økning i erstatningene bidrar til økte inntekter. Det totale inntektsnivået er allikevel lavere enn i 2009, men en reduksjon av kostnadene fra 2009 til 2010 har bidratt til at man likevel får en økning av resultatmålene.

Tabell 3.3 viser at det er store forskjeller mellom sonene i Finnmark, både innenfor områdene og mellom områdene.

3.3 Siidaandelenes økonomi

Gjennomsnittlige nøkkeltall per siidaandel og per rein i de ulike reinbeiteområdene er presentert i tabell 3.4. Tabellen viser at det er store variasjoner mellom områdene. Eksempelvis varierer kjøttinntektene per siidaandel mellom 121.660 kroner i Troms og 454.100 kroner i Sør-Trøndelag/Hedmark. Gjennomsnittlige kjøttinntekter per rein varierer mellom 386 kroner per rein i Karasjok og 986 kroner per rein i Sør-Trøndelag/Hedmark. Det er også betydelige variasjoner i gjennomsnittlige statstilskudd mellom reinbeiteområdene. Reinbeiteområdene der flest siidaandeler og distrikter oppfyller kravene i reindriftsavtalens ordninger, får uttelling i form av høyere utbetaling. Dersom inntektsoverføringene relateres til reintall, er overføringene i 2010 størst i Sør-Trøndelag/Hedmark og Polmak/Varanger med 452 kroner per rein og lavest i Karasjok med 254 kroner. For 2010 er inntektsoverføringene per siidaandel høyest i Polmak/Varanger med 241.203 kroner og lavest i Nord- Trøndelag med 97.129 kroner.

De totale kostnadene per siidaandel varierer også betydelig mellom områdene. Tilsvarende varierer de totale kostnader per rein. Troms og Polmak/Varanger har det høyeste kostnadsnivået sett i forhold til reintallet med hhv 1177 og 1089 kroner per rein, mens Vest-Finnmark og Karasjok har de laveste kostnadene per rein med hhv 536 og 535 kroner per rein. Variasjonen i kostnadene per rein har sammenheng med driftsstrukturen og størrelsen på driftsgruppene i de ulike områder.

Tabell 3.4 viser til dels store forskjeller i lønnsomhet mellom områdene. Den store variasjonen skyldes forskjeller både når det gjelder reintall per siidaandel og inntjening per rein, hvorav sistnevnte ser ut til å ha størst betydning for resultatet. Dette innebærer at en forbedring av siidaandelenes økonomi først og fremst betinger økt inntjening per rein, men også økt reintall per siidaandel.

Mange reindriftsfamilier henter betydelige deler av sin inntekt utenfor reindriftsnæringen. Det er i all hovedsak kvinner som står for denne inntekten. Gjennomsnittlig sum lønn m.v. per siidaandel varierer fra 178.000 kroner i Nordland til 248.000 kroner i Sør-Trøndelag/Hedmark. I 2010 utgjør sum lønn m.v. utenfor reindriftsnæringen 208.000 kroner i gjennomsnitt per siidaandel i samisk reindrift.

Tabell 3.5 viser at vederlag for arbeid og egenkapital er på sitt laveste i 2010 sett perioden under ett. Fra toppåret 2008 er det en reduksjon på 29.625 kroner til 2010. Den største nedgangen er i Karasjok Øst. I dette området er vederlaget redusert fra 250.809 kroner i 2009 til 105.784 kroner i 2010. For denne sonen har det vært en markant nedgang gjennom hele sammenligningsperioden. Samtidig viser tabellen at Polmak/Varanger som befinner seg i samme reinbeiteområde, er den sonen som har økt mest når det gjelder resultatmålet for arbeid og egenkapital fra 2009 til 2010.