4 Straffebod mot vald i nære relasjonar

Straffelova 1902 § 219 første ledd lyder:

“Den som ved å true, tvinge, begrense bevegelsesfriheten til, utøve vold mot eller på annen måte krenke, grovt eller gjentatt mishandler

• a) sin tidligere eller nåværende ektefelle,

• b) sin eller tidligere eller nåværende ektefelles slektning i rett nedstigende linje,

• c) sin slektning i rett oppstigende linje,

• d) noen i sin husstand, eller

• e) noen i sin omsorg

straffes med fengsel inntil 4 år.”

Ved grov mishandling er den øvre strafferamma fengsel inntil 6 år.

Straffebodet fikk sitt noverande innhald ved lov 21. desember 2005 nr. 131, som tredde i kraft 1. januar 2006, og ved lov 25. juni 2010 nr. 46. Av Ot.prp. nr. 113 (2004–2005) går det fram at departementet la til grunn at omgrepet “sambuar” etter lova skulle jamstelles med omgrepet “ektefelle”, sjå mellom anna side 46:

“Første ledd bokstav a–e angir hvilken personkrets som beskyttes av straffebudet. Bokstav a–c er utformet etter mønster av § 228 fjerde ledd bokstav b–d. Etter bokstav a rammes krenkelser av tidligere eller nåværende ektefelle eller samboer, likevel slik at lovteksten bare nevner ektefelle. Det følger av § 5 tredje ledd at to personer som bor fast sammen under ekteskapsliknende forhold, likestilles med ektefeller. Samboere omfatter både heterofilt og homofilt/lesbisk samliv. Partnerskap registrert etter lov 30. april 1993 nr. 40 likestilles med ekteskap, jf. partnerskapsloven § 3 annet ledd. Bestemmelsens virkefelt utvides med dette i forhold til gjeldende rett ved at også tidligere ektefelle mv. omfattes.

Etter bokstav b er både gjerningspersonens barn og barn til tidligere eller nåværende ektefelle eller samboer beskyttet. “

Denne rettsoppfatninga hadde ei viss støtte i Rt. 2005 s. 929, der førstvoterande i premiss 14 uttalte om forståinga av straffelova § 219 (slik straffebodet lød før endringa i 2005):

“Det springende punkt i saken er om vilkåret «ude af Stand til at hjelpe sig selv» også omfatter ektefeller. Jeg bemerker at det ikke er bestridt at samboere må likestilles med ektefeller, jf. straffeloven § 5 siste ledd, som riktignok gjelder et noe annet definisjonsspørsmål, sml. også straffeloven § 34 a siste ledd. Jeg er enig i at det også i forhold til § 219 må legges til grunn at samboere likestilles med ektefeller.”

Høgsterett kom i dom 31. mars 2011 til at straffelova § 219 første ledd bokstav a ikkje omfattar vald mot tidlegare sambuar, slik lovgjevar la til grunn ved endringa av § 219 i 2005, sjå premiss 18:

“I motsetning til hva lovgiver la til grunn ved endringen av straffeloven § 219 i 2005, mener jeg på denne bakgrunn at § 5 tredje ledd ikke gir lovhjemmel for å straffe mishandling av tidligere samboer etter § 219. Jeg tilføyer at dette er i tråd med det syn som er gjort gjeldende av Matningsdal, Norsk lovkommentar – Straffeloven, note 1743 (revidert mars 2011).”

Departementet føreslår difor å endre straffelova 1902 § 219 første ledd bokstav a og b slik at ordet “sambuar” uttrykkjeleg går fram av lova. Den same endringa blir føreslege i straffelova 2005 § 282 om vald i nære relasjonar. Noverande sambuar er etter gjeldande rett i alle tilfelle omfatta av straffelova § 219 første ledd bokstav d “noen i sin husstand”, det same vil barna til noverande sambuarar kunne vere. Endringsframlegget tydeleggjer at også tidlegare sambuarar og barna til tidlegare og noverande sambuarar har det same vernet som tidlegare ektefeller, i samsvar med det som lovgjevar tidlegare har lagt til grunn. Departementet føreslår også ei tilføying i straffelova 2005 § 282 bokstav b slik at barna til gjerningspersonen er omfatta i tråd med det som gjeld etter straffelova 1902 § 219 første ledd. Endringane vert føreslege sette i kraft straks.