6 Departementets merknader

En historisk mulighet

Salget av Orklas selskaper er det største salget av produktiv skog i Norge i nyere tid. Det er svært sjelden slike eiendommer legges ut for salg i Norge, og salget representerer en unik mulighet for å styrke Statskog SF som skogeier. I Orklas børsmelding framgår det at salget skjedde etter en bred prosess med stor konkurranse og flere attraktive bud. Ved at Statskog SF på forretningsmessig grunnlag kjøper disse selskapene vil foretaket få et bedre grunnlag for effektiv drift, samtidig som mulighetene for å tilrettelegge for jakt, fiske og friluftsliv styrkes. Dette vil være i tråd med formålet med statens eierskap og foretakets mål.

Etter kjøpet skal aksjeselskapene fortsatt eie de aktuelle skogeiendommene. Et eventuelt videresalg av deler av disse skogeiendommene ville ha brutt med de forretningsmessige forutsetninger som er lagt til grunn for investeringen.

Det er lagt opp til et omfattende arronderingssalg av spredte skogteiger foretaket eier fra før, noe som vil bidra ytterligere til å styrke foretakets økonomi og mulighetene for utbytte til eier. Et slikt arronderingssalg kan bidra til å styrke næringsgrunnlaget for private skogeiere, kommuner og allmenninger. Samtidig vil det kunne utløse makeskiftearealer for skogvern, noe som kan lette skogvernprosesser på privat grunn.

EØS-spørsmål

Departementet har vurdert hvorvidt et oppkjøp kan føre til konflikter med EØS-avtalens forbud mot offentlig støtte. Departementet har kommet til at en kapitaltilførsel og lån fra staten til Statskog SF og Statskog SFs kjøp av Orklas selskaper er forutsatt gjennomført på markedsmessige vilkår, og dermed ikke kan ansees som offentlig støtte, verken til Statskog SF eller til Orkla.

EØS-avtalen art. 61(1) setter rammer for statens handlefrihet når det gjelder å gi fordeler til særskilte foretak eller sektorer i næringslivet. Bestemmelsen lyder som følger:

«Med de unntak som er fastsatt i denne avtale, skal støtte gitt av EFs medlemsstater eller EFTA-statene eller støtte gitt av statsmidler i enhver form, som vrir eller truer med å vri konkurransen ved å begunstige enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer, være uforenlig med denne avtales funksjon i den utstrekning støtten påvirker samhandelen mellom avtalepartene.»

I dette ligger seks vilkår som alle må være oppfylt for at forbudet skal trå i kraft. Det må gis en økonomisk fordel til ett eller flere bestemte foretak eller sektorer, støtten må stamme fra offentlige midler og være egnet til å vri konkurransen og påvirke samhandelen i EØS-området. Det er først og fremst spørsmålet om det er gitt en fordel som er relevant i denne sammenhengen. Forbudet innebærer at offentlige myndigheter ikke skal ha mulighet til å gi fordeler til enkelte foretak utover hva en rasjonell privat aktør ville ha gjort.

Forbudet er således ikke til hinder for at staten opptrer som en ordinær markedsaktør på lik linje med private investorer. Dette innebærer at staten må kjøpe til markedspris, og gi eventuelle lån, garantier eller lignende på markedsmessige vilkår. Markedspris er et mål på om det er gjensidighet mellom det offentliges ytelse og den motytelsen som mottas.

I den aktuelle saken har Statskog SF foretatt en grundig verdsetting av selskapenes eiendeler. Statskog SF har kjøpt selskapene ut fra forretningsmessige hensyn etter en bred kommersiell prosess med påfølgende budrunde, hvor det har vært flere budgivere.

Som eier av Statskog SF har Landbruks- og matdepartementet innhentet en uavhengig ekspertvurdering fra Arctic Securities av Statskog SFs verdivurderinger jf. kapittel 5. Denne vurderingen konkluderer med at Statskog SFs vurderinger og avtale med Orkla er kommersielt forsvarlige. På denne bakgrunn har regjeringen valgt å gå inn for kjøpet, og foreslå for Stortinget at Statskog SF tilføres økt egenkapital samt stille til disposisjon et ansvarlig lån. Det ansvarlige lånet som skal ytes til Statskog SF, vil bli gitt på markedsmessige vilkår, jf. omtale av økonomiske og administrative konsekvenser nedenfor. I tillegg vil avkastningskravet til foretaket vurderes på nytt i forhold til innskutt egenkapital.

Transaksjonen medfører ikke offentlig støtte til noen aktører, og kjøpet må heller ikke notifiseres til og godkjennes av EFTAs overvåkningsorgan (ESA).

Oppkjøpet er imidlertid av en slik art at det må meldes til relevant konkurransemyndighet, og godkjennes i tråd med konkurransereglene, før transaksjonen kan gjennomføres. Det er foretaket som har ansvaret for å melde oppkjøpet til konkurransemyndighetene.

Mål, rammer og styringsvirkemidler

Mål og strategier for foretaket og målet med statens eierskap er omtalt i kapittel 2. Kjøpet utvider foretakets eiendomsportefølje, og gir et større potensial for forretningsmessig skogbruk og eiendomsforvaltning, i tråd med formålet. Kjøpet gir også et bredere grunnlag for effektiv ressursforvaltning til beste for samfunnet, i tråd med målene for statens eierskap.

Det ordinære foretaksmøtet i 2010 vedtok å gjennomføre en ekstern vurdering av avkastningsmuligheter for foretakets eiendommer. Departementet vil i oppfølgingen av dette, og i lys av kjøpet av de omtalte selskapene og endring i avvirkningsvolum og egenkapital, gjennomgå avkastnings- og utbyttekravene til foretaket. Departementet vil styrke eierstyringen og sørge for at foretaksmøtet treffer de vedtak som er nødvendige for å sikre forbedret informasjon om foretakets økonomiske resultater og måloppnåelse, herunder et tydelig skille mellom forretningsvirksomhet og andre aktiviteter.

Vedtektene for Statskog SF ble sist endret 9. desember 2005. Statskog SF har fullmakt til å selge innkjøpt eller opprinnelig statseiendom for inntil 30 millioner kroner pr. år, og utover dette selge eiendommer etter fjelloven § 13 annet og tredje ledd. Statskog SF har videre fullmakt til å kjøpe skogeiendommer for til sammen inntil 30 millioner kroner pr. år. Forslag om kjøp og salg av grunneiendommer ut over dette skal forelegges departementet.

Statskog SF kan ta opp lån eller gi garantier for til sammen inntil 30 millioner kroner. Låneopptak og garantistillelse ut over dette skal forelegges departementet.

Kjøp av de selskaper som er beskrevet ovenfor krever således departementets samtykke. Sakens karakter og bevilgningsmessige konsekvenser tilsier videre at saken legges fram for Stortinget. Departementet vil vurdere foretakets vedtektsmessige rammer, herunder om disse gir tilstrekkelig fleksibilitet i den videre forvaltning av eiendomsporteføljen, og eventuelt komme tilbake til Stortinget med en slik vurdering.

Andre forhold

Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet vil samarbeide om hvordan naturverdiene og allmennhetens tilgang til jakt, fiske og friluftsliv på eiendommene kan sikres. Dette må skje innenfor regelverket for offentlig støtte. Eventuelt videre skogvern på statsgrunn forutsettes gjennomført i tråd med det etablerte samarbeidet og de prinsipper som er lagt til grunn tidligere. Det forutsettes at skogvern på statsgrunn utløser full erstatning.

Det vil i tilknytning til et arronderingssalg av spredte eiendommer Statskog SF eier fra før være aktuelt å se hvordan statlige behov, som makeskiftearealer til erstatning for skogvern på privat grunn, kan ivaretas. Det vil bli utarbeidet et opplegg for hvordan et slikt salg skal gjennomføres.