2 Høringsuttalelser til konsekvensutredningen for Eldfisk II med operatørens kommentarer

1) Arbeidsdepartementet

Arbeidsdepartementet har forelagt saken for Petroleumstilsynet til uttalelse. Petroleumstilsynet hadde ikke merknader til programmet. Arbeidsdepartementet har i likhet med Petroleumstilsynet heller ikke merknader til konsekvensutredningen.

Operatørens kommentarer:Operatøren tar merknaden til etterretning.

2) Forsvarsdepartementet

Forsvarsbygg er koordinerende uttalelsesmyndighet for Forsvaret og Forsvarsdepartementet. Se kommentar fra Forsvarsbygg.

Operatørens kommentarer:Operatøren tar merknaden til etterretning.

3) Miljøverndepartementet

Miljøverndepartementet viser til høringsuttalelsene fra Direktoratet for naturforvaltning, Klima- og forurensningsdirektoratet, Statens strålevern og Riksantikvaren. For øvrig har departementet ingen merknader.

Operatørens kommentarer:Det vises til kommentarer til uttalelsene fra Direktoratet for naturforvaltning, Klima- og forurensningsdirektoratet, Statens strålevern og Riksantikvaren.

4) Utenriksdepartementet

Hensikten med prosjektet er å øke utvinningen og å opprettholde en sikker og stabil produksjon fra Eldfisk-feltet, samt å videreføre driften av Embla-feltet. Miljørisikoen fra feltet vil øke noe relativt til dagens situasjon, men miljørisikoen er likevel vurdert som lav og innenfor akseptkriterier som er satt for virksomheten.

Det fremgår ikke av konsekvensutredningen om videreutvikling av Eldfisk II- prosjektet vil ha vesentlige grenseoverskridende miljøvirkninger. I henhold til Espoo-konvensjonen har andre land som kan bli vesentlig påvirket av et prosjekt rettigheter som f.eks. høring og påvirkning. Det er Olje- og energidepartementet som er forpliktet til å vurdere om virkningene er av et slikt omfang at andre land må varsles, og Olje- og energidepartementet har da evt. varslingsplikt til andre stater. I rettighetshavernes høring av utredningsprogrammet våren 2010 fremgår det at det ”... vurderes ikke som relevant at utbyggingen vil medføre endringer hva gjelder vesentlige grenseoverskridende miljøvirkninger.” Av konsekvensutredningen fremgår det imidlertid at et eventuelt langvarig utslipp kan true kystsonene i både Danmark og Norge, men at sannsynligheten for dette er lav.

Utenriksdepartementet kan ikke se at konsekvensutredningen i seg selv foranlediger merknader. Det fremgår at rettighetshaverne har vurdert mulige vesentlige grenseoverskridende miljøvirkninger. Når PUD kommer på departementshøring for stortingsbehandling bør det påses at Olje- og energidepartementet har vurdert hvorvidt virkningene er av et slikt omfang at andre land bør varsles om prosjektet.

Operatørens kommentarer:Prosjektet medfører ingen vesentlige grenseoverskridende miljøvirkninger. Det har i løpet av de siste 40 år regelmessig blitt utført miljøanalyser i Ekofisk-området der Eldfisk inngår og prosjektet medfører ingen vesentlige endringer i miljørisikoen i området i forhold til dagens situasjon. Miljørisikoanalysene (MIRA) for feltene i Ekofisk-området har blitt oppdatert til å inkludere Eldfisk II prosjektet (DNV 2010. Miljørisikoanalyse for Ekofisk-området. DNV rapport 2008-2904, revisjon 2.). Den nye plattformen Eldfisk 2/7S er ikke dimensjonerende i den forstand at innretningen ikke medfører økt risiko for at olje fra et langvarig utslipp når land. Gitt et overflateutslipp om sommeren er sannsynlighet for treff på strandhabitat på dansk kyst 2,0prosent eller lavere med 1-100 tonn olje i én kystrute (10 x 10 km). Det er ingen sannsynlighet for treff av mer enn 100 tonn olje per rute. Videre er det beregnet sannsynlighet for skade i de samme kystrutene gitt at det skjer et utslipp. Sannsynlighet for mindre miljøskade (< 1 års restitusjonstid) gitt et overflateutslipp er 1,2 prosent eller lavere, og tilsvarende sannsynlighet for moderat miljøskade (1-3 års restitusjonstid) 0,8prosent eller lavere. Det er ingen sannsynlighet for betydelig miljøskade (3-10 års restitusjonstid) eller alvorlig miljøskade (> 10 års restitusjonstid) for strandhabitat.

Departementets kommentar: Departementet vurderer det slik at prosjektet ikke vil ha vesentlige grenseoverskridende miljøvirkninger. Eldfisk II utbyggingen er en videreutvikling av Eldfisk-feltet, og således ingen ny feltutbygging. Departementet viser til at operatøren vurderer at Eldfisk II-prosjektet ikke anses å ville medføre vesentlige endringer i miljørisikoen sammenlignet med dagens situasjon.

5) Direktoratet for arbeidstilsynet

Direktoratet for arbeidstilsynet viser til konsekvensutredningen Eldfisk II og har ingen merknader.

Operatørens kommentarer:Operatøren tar merknaden til etterretning.

6) Direktoratet for naturforvaltning

• 1) Direktoratet for naturforvaltning mener at det i konsekvensutredningen burde foreligge en kartlegging av de biologiske ressursene i det området som kan forventes å bli påvirket av den planlagte aktiviteten, for å belyse mulige konsekvenser av aktiviteten på eventuelle sårbare organismer. Direktoratet viser til at det i konsekvensutredningen blir nevnt at det ikke er rapportert forekomster av koraller i nærheten av feltet. Operatøren viser imidlertid ikke til noen kartlegging av havbunnen som vil påvirkes av den planlagte utbyggingen, eller i aktuelle traseer for rørledninger.

  Direktoratet for naturforvaltning mener det er viktig i alle typer utbyggingssaker at det området som vil kunne bli berørt av den planlagte aktiviteten blir kartlagt, for å påvise eventuelle sårbare organismer og/eller habitater. Direktoratet mener videre at kunnskap om havbunnen (organismer og habitater) bør legges til grunn for vurderinger av konsekvenser som følge av aktiviteten, samt planlegging av rørtraseer og andre innretninger. Utbygging av Ekofisk Sør og Eldfisk II innebærer boring av nærmere 80 brønner og flere installasjoner på havbunnen. Så langt er det ikke er gjort noen vurdering av hvor stort areal som vil påvirkes av den samlede aktiviteten (inkludert utslipp av borekaks, samt installasjoner), eller de samlede konsekvensene av denne påvirkningen. Direktoratet mener at dette er viktige forhold å sannsynliggjøre som en del av konsekvensutredningen.

Operatørens kommentarer: Relevante biologiske ressurser og habitater som kan tenkes berørt av utbyggingen, er beskrevet i kapittel 5.1 i konsekvensutredningen. I tillegg er det henvist til RKU Nordsjøen, med underliggende bakgrunnsrapporter for grundigere beskrivelser. I tråd med aktivitetsforskriften samarbeider operatørselskapene på norsk sokkel om regelmessig overvåking av det ytre miljøet og dokumenterer eventuell påvirkning fra petroleumsvirksomheten. Dette er nærmere omtalt i kapittel 5.1.10 i konsekvensutredningen. Kornstørrelse, kjemi og biologi inngår. Biologiske ressurser på havbunnen blir kartlagt i et stort omfang som strekker seg rundt plattformene og ut til 3-4 km i hele Ekofisk regionen fra øst av Ekofisk til nord for Ula/Gyda og til Valhall i sør (Regionstasjoner). Totalt ble det til eksempel i 2008 innsamlet 585 biologiprøver fra 117 stasjoner i det nevnte området. Bunnsubstratet i Eldfisk-området består av sand og silt. Det er ikke funnet naturlige forekomster av koraller på sjøbunnen. Både dyp- og bunnsubstrat er av homogen karakter og dermed er artssammensetningen stort sett lik i hele området. Rapportene er tilgjengelige hos Klima- og forurensningsdirektoratet. For øvrig vises til miljøovervåkingsrapport for 2008 "Offshore sediment survey of region I", 2008, Akvaplan Niva rapport nr: 4315.02. Miljøovervåkingsrapportene er tilgjengelige på Klima- og forurensningsdirektoratet sine nettsider (http://www.klif.no/artikkel_40146.aspx).

• 2) Direktoratet for naturforvaltning peker på at flere kommersielle fiskearter har sine gyteområder i den sørlige delen av Nordsjøen, hvor Eldfisk-feltet er lokalisert. Det er ingen kjente gytefelt for Tobis i tilknytning til Eldfisk-feltet, men det ligger flere viktige gytefelt nord for feltet. I konsekvensutredningen er det vist influensområde ved utblåsning og utslipp relatert til prosess- og rørhendelser fra overflaten eller sjøbunnen basert på helårige oljedriftsberegninger fro utbyggingen.

  Illustrasjonene viser at viktige gytefelt for Tobis ligger innenfor influensområdene, og kan påvirkes av eventuelle uhellsutslipp fra Eldfisk II. Tilstanden for Tobis-bestanden i Nordsjøen er i dag svært alvorlig og areal med tobishabitat er begrenset. Bestanden er sterkt redusert og rekrutteringen er mangelfull. Tobis er svært stedbunden hele livssyklusen. De opptrer aggregert både nedgravet i substratet, i vannsøylen, og under gyting, og graden av utveksling mellom de enkelte tobisområdene er ukjent.

  Det står i konsekvensutredningen at det er liten risiko for at akuttutslipp fra Eldfisk II vil ramme noen av de kommersielle fiskeartene på bestandsnivå. Direktoratet for naturforvaltning mener imidlertid det er relevant å gjøre nærmere vurderinger av eventuelle miljø konsekvenser/miljørisiko for tobis i de enkelte områdene som ligger innenfor mulig influensområde ved akutt utslipp fra aktiviteten.

Operatørens kommentarer:Konsekvensutredningen viser at et uhellsutslipp fra Eldfisk II utgjør en liten risiko for fiskeartene. Det anses derfor ikke som sannsynlig med konsekvenser på bestandsnivå. Tobis er inkludert i denne vurderingen. Konsekvenser av en eventuell utblåsing er omtalt i Kapittel 5.5.4. For å illustrere dette forholdet bedre er resultater fra oljedriftsmodelleringen for utblåsning fra den nye innretningen Eldfisk 2/7S sammenstilt med spesielt verdifulle (og sårbare) områder for tobis (nr 11 i figur C.1.20 i Ottersen et al., 20101).

Figur 2.1 angir konsentrasjoner fra 100 ppb (som generelt anses som laveste effektgrense for fisk) og høyere. Resultatene viser at det ikke er overlapp mellom skadelig konsentrasjon og geografisk lokalisering av registrerte tobisområder. Dette underbygger en meget lav miljørisiko.

Til grunn for risikovurdering med hensyn til oljeutblåsning fra Eldfisk 2/7S, omtalt i konsekvensutredningen, er det beregnet sannsynlighet og mulige utblåsningsrater og –varigheter, se tabell 1 og 2 nedenfor. Ratene dekker utslipp av olje for brønner både på overflate og på sjøbunn. Maksimal strømningsrate er satt til 3 176 kubikkmeter per dag. Varighetene og varighetsfordelingene gir en vektet varighet på 8,9 døgn for overflateutblåsning og sjøbunnsutblåsning.

Tobisbestandene (havsil, småsil og storsil) er stedbundne og oppholder seg i områdene hele året, der de kan ligge nedgravet i sandbunnen deler av året (dvale om vinteren frem til gyting), eller gjennom deler av døgnet (om natten og ved overskyet vær) (HI, 20112). Sedimentet utgjør altså noe av tobisens habitat, og sedimenttypen er en viktig faktor i forbindelse med habitatvalg. Vurderinger av tobisforekomst i forhold til sedimenttyper er nylig vurdert av DNV for Det norske for Ulvetanna, noe øst for Ekofisk (DNV, 20103). Deres litteraturgjennomgang angir at havsil har en sterk preferanse for medium til veldig grov sand (0,25-2,0 mm), mens de unngår sedimenter med en siltandel på mer enn 10 prosent. Småsilen synes å trives også i litt grovere sediment (2,0-5,0 mm). Andre faktorer som innhold av organisk materiale, porøsitet etc. vil sannsynligvis også ha betydning, men lite er kjent om dette. Miljøovervåkingen av sediment ved Ekofisk viser at dette området generelt har mer finkorning sand, og selv om det ikke kan utelukkes er det ikke forventet at det finnes ikke-kartlagte tobisområder av betydning her. Operatøren tar for øvrig kommentaren til etterretning.

7) Fiskeridirektoratet

Fiskeridirektoratet bemerker at sporingsgrensen for norske fiskefartøy er blitt endret. Alle norske fiskefartøy over 21 meter ble pålagt sporing fra 1. juli 2008. Fra 1. juli 2010 ble grensen for sporing igjen flyttet og er nå satt til over 15 meter. Direktoratet påpeker at denne informasjonen vil kunne ha en begrenset påvirkning på sporingsinformasjonen i første og andre kvartal 2008.

Operatørens kommentar:Operatøren tar informasjonen til etterretning.

8) Havforskningsinstituttet

• 1) Havforskningsinstituttet har gjennomgått konsekvensutredningen og finner denne i hovedsak tilfredsstillende. Instituttet viser til sin høringsuttalelse på forlag til program for konsekvensutredning og noterer seg at konsentrasjonen av dispergert olje i produsert vann er forventet å ligge under grenseverdien på 30 mg/ml.

Operatørens kommentarer:Operatøren viser til at planlagt renseløsning er forventet å gi en vesentlig reduksjon i dispergert olje i produsert vann og tar for øvrig uttalelsen til etterretning.

• 2) Havforskningsinstituttet peker på at utslipp av naturlig forekommende radioaktive stoffer i produsert vann er omtalt, og at resultater av målinger av radium og thorium i sedimenter rundt Ekofisk viser nivåer sammenlignbare med bakgrunnsnivået i Nordsjøen og ber om at tilsvarende målinger blir gjennomført rundt Eldfisk-installasjonene.

Operatørens kommentarer: Undersøkelsen av radioaktivitet i sedimentene blir gjort gjennom de ordinære sedimentundersøkelsene. Disse blir gjennomført hvert tredje år og programmet for undersøkelsene blir bestemt i samråd med forurensningsmyndighetene. Det er til nå ikke funnet verdier utover bakgrunnsnivået på Ekofisk-feltet der utslippene til sjø er omtrent det dobbelte av utslippene på Eldfisk-feltet (2009 tall). På denne bakgrunn er det ikke forventet å finne noe mer på Eldfisk. Operatøren har tatt dette opp med Klima- og forurensningsdirektoratet og Ekspertgruppen for sedimentovervåkning, og det er enighet om at denne overvåkningen skal foregå på Ekofisk-feltet.

• 3) Havforskningsinstituttet etterlyser referanser til rapporter fra operatørselskapenes miljøovervåkning som beskrevet i kapittel 5.1.10.

Operatørens kommentar:Operatøren viser til miljøovervåkingsrapporten for 2008 er "Offshore sediment survey of region I", 2008, Akvaplan Niva rapport nr: 4315.02.

9) Kystverket

Kystverket tar til etterretning at ConocoPhillips Skandinavia AS har tatt deres innspill til program for konsekvensutredning til følge, og har ingen spesielle merknader til de foreliggende utredningene.

Operatørens kommentarer:Operatøren tar uttalelsen til etterretning.

10) Oljedirektoratet

• 1) Oljedirektoratet ser positivt på at det etableres en mulighet for kraftoverføring mellom Eldfisk og Ekofisk. Kapasiteten i kabelen er ca 20 MW, mens kapasiteten i transformatorene i dagens planer er lavere. Direktoratet har bedt operatøren vurdere vekt og kostnader for å oppgradere transformatorkapasiteten på Eldfisk til samme kapasitet som kabelen og mener at denne forbindelsen kan utnyttes i større grad ved en eventuell fremtidig elektrifisering i området.

Operatørens kommentarer:Valgt transformatorkapasitet er tilstrekkelig til å dekke strømbehovet for Eldfisk II. Det er videre tatt høyde for at en oppjekkbar borerigg og en fremtidig utbygging av Eldfisk nord kan forsynes gjennom kabel med tilhørende transformatorer ved en eventuell fremtidig elektrifisering. Operatøren har vurdert mulighet for å øke transformatorkapasiteten på Eldfisk 2/7S, og har besluttet å øke transformatorkapasiteten på Eldfisk 2/7S opp til 20 MVA. Med dette vil Eldfisk II kapasitetsmessig være forberedt for full delelektrifisering, selv uten bruk av dampturbinen på Eldfisk 2/7E.

• 2) Oljedirektoratet peker på at operatøren i konsekvensutredningen vektlegger at den anbefalte kraftløsningen er godt tilrettelagt for nye tiltak og videre reduksjoner i utslipp til luft avhengig av fremtidig behov og lønnsomhet. Det kommer imidlertid ikke fram hvilke tiltak det her siktes til, eller hvor stort utslippsreduksjonspotensialet er.

Operatørens kommentarer:Anbefalt kraftløsning er godt tilrettelagt for å kunne redusere fremtidige utslipp. Alle nye kraftforbrukere i normal drift vil være elektrisk drevne. Eldfisk 2/7S utstyres med et avansert kraftstyringssystem. Vekselstrøm (33kV) kan utveksles mellom Ekofisk og Eldfisk via sjøkabel. Dette legger godt til rette for energieffektiv kraftsamkjøring mellom Eldfisk- and Ekofisk-feltene. I tillegg er det mulighet for inntak av vekselstrøm (33kV) fra tredjepart, for eksempel Valhall, og direkte inn på kraftanlegget på Eldfisk 2/7S. Eldfisk II utbyggingen er dimensjonert slik at alt identifisert fremtidig strømbehov, utover det kraftbehov som dekkes av eksisterende dampturbin, kan dekkes av en eventuell fremtidig strømtilknyting. Operatøren vurderer for tiden hensiktsmessigheten av å legge overvåkning av kraftsystemet fra operativt driftssenter på land for å sikre best mulig energieffektiv styring av kapasitet og etterspørsel i kraftsamkjøringsnettet mellom Ekofisk og Eldfisk innretningene. Samlet vil disse tiltakene sikre en fortsatt energieffektiv utnyttelse av eksisterende energiløsninger, samtidig som den legger til rette for å møte fremtidige behov.

Som følge av Eldfisk II vil strømproduksjonen på Eldfisk 2/7E øke og bli supplert med strøm via kabel fra Ekofisk. Dette er av operatøren anslått å medføre et økt utslipp på 20 000 -25 000 tonn CO₂ per år. Utslipp fra boring er ikke inkludert.

• 3) Oljedirektoratet peker på at KU i avsnitt 2.10.4 (elektrifisering) viser til at det i rapporten ”Kraft fra land til norsk sokkel” som ble utarbeidet av NVE, Klif, Petroleumstilsynet og OD i 2008 ble brukt en utslippsfaktor på 0,333 kg CO₂ per KWt. OD gjør oppmerksom på at dette kun gjaldt for ett av tre scenarioer for å synliggjøre effekten på tiltakskostnadene dersom kraften fra land ikke antas utslippsfri. I Klimakur 2020, som pr. i dag er den bredeste og mest fullstendige gjennomgangen av utslippsreduserende tiltak i Norge, forutsettes det i beregningene at kraften fra land er utslippsfri. OD presiserer også overfor de operatørene som skal regne tiltakskostnader, at kraft fra land skal regnes som utslippsfri for å kunne gjøre sammenligninger av tiltakskostnader mellom forskjellige prosjekt.

Operatørens kommentarer:Operatøren presiserer at kraft fra land er antatt som utslippsfri i operatørens beregninger og tar for øvrig uttalelsen til etterretning.

• 4) Oljedirektoratet peker på ekstra kraftbehov knyttet til utbyggingsprosjektene ifølge operatøren er 7 MW for Eldfisk og 1,8 MW for Ekofisk Sør. I dette estimatet er ikke kraftbehovet for borerigger på Ekofisk og Eldfisk inkludert. De økte utslippene er imidlertid større enn dette ekstra kraftbehovet skulle tilsi, da de eksisterende turbinene må kjøres på høyere last enn tilfellet ville vært uten Eldfisk II og Ekofisk Sør.

Operatørens kommentarer:Boreriggen er antatt å produsere egen kraft ved bruk av dieselgeneratorer. Utslipp fra boreoperasjonen på Eldfisk II er inkludert i beregninger av utslipp til luft som er vist i konsekvensutredningen, kapitel 5.2. Utslippsprognosene er basert på anerkjente prinsipper for slike beregninger herunder forventede produksjons- og injeksjonsprofiler og utslipp fra eksisterende turbiner som følge av Eldfisk II er inkludert. Operatøren tar for øvrig uttalelsen til etterretning.

• 5) Oljedirektoratet peker på at konsekvensutredningen omtaler en studie for områdeelektrifisering som direktoratet har bedt operatørene for Ekofisk- og Ula-området å utarbeide. Videre peker direktoratet på at det opplyses at tredjepartsbehovet (Ula) har blitt endret, og at det ikke er behov for denne kraften i nærmeste framtid. Oljedirektoratet peker på at mulig utsettelse av installering av ny kraftløsning på Ula ennå ikke er dokumentert og at direktoratet forventer å motta denne dokumentasjonen innen midten av januar 2011. Oljedirektoratet viser for øvrig til kommentar til konsekvensutredning for Ekofisk Sør og vil gå detaljert gjennom forutsetningene for tiltakskostberegningene under behandlingen av Plan for utbygging og drift.

Operatørens kommentar:Operatøren er kjent med at Oljedirektoratet avventer nevnte dokumentasjon. Eldfisk II vil bli supplert med tilgjengelig kraft fra eksisterende infrastruktur. For øvrig noterer operatøren seg Oljedirektoratets uttalelser.

11) Petroleumstilsynet

Petroleumstilsynet har avgitt uttalelse til Arbeidsdepartementet. Det vises til uttalelse fra Arbeidsdepartementet.

Operatørens kommentarer:Operatøren tar merknaden til etterretning.

12) Forsvarsbygg

Forsvarsbygg er koordinerende uttalelsesmyndighet for Forsvaret og Forsvarsdepartementet. Forsvarsbygg har i tidligere uttalelse ikke avdekket interessekonflikter mellom utbyggingsprosjektet og Forsvaret, og har ingen tilføyelser til konsekvensutredningen.

Operatørens kommentarer:Operatøren tar merknaden til etterretning.

13) Riksantikvaren

Som en del av konsekvensutredningen for prosjektet er det gjennomført en kortfattet vurdering av potensialet for å berøre marine kulturminner i det aktuelle området basert på at området tidligere har vært utnyttet til petroleumsvirksomhet.

Riksantikvaren vil igjen understreke at en tilfredsstillende kartlegging av eventuelle skipsfunn i forbindelse med leting og utvinning av olje og gass forutsetter gode rutiner for rapportering mellom kulturminneforvaltningen og oljeindustrien. Det er mest hensiktsmessig at tiltakshaver samkjører eventuelle surveys med kulturminneforvaltningen, slik at man unngår å måtte kjøre doble slike. Jo tidligere kulturminneforvaltningen kobles inn i dette arbeidet, jo tidligere vil konflikter med eventuelle kulturminner under vann oppdages og unngås. Kostnadsmessig er dette også i aller høyeste grad den beste løsningen.

Før det gjøres tiltak på havbunnen, i form av infrastruktur, rørledninger og kabler, samt andre inngrep som for eksempel mudring, graving, spyling eller massedumping, skal forholdet til kulturminner klareres. Det er hensiktsmessig så tidlig som mulig å kontakte kulturminneforvaltningen for å klarlegge om tiltaket vil komme i kontakt med kulturminner under vann.

Utbyggingslokaliteten og rørledningen ligger i områder med vanndyp mindre enn 100 meter. Disse områdene har vært tørt land mot slutten av siste istid, med et visst potensial for funn av spor etter menneskelig aktivitet fra denne tiden. Funn av slike spor vil være av stor vitenskapelig interesse nasjonalt og internasjonalt. Kartlegging av slikt potensial kan best gjøres gjennom analyser av bunnsedimenter for identifisering og analyse av paleomiljø.

Når det gjelder skipsvrak er det ikke gjort systematiske kartlegginger av slike innefor utbyggingsområdet. Basert på generell informasjon om denne delen av Nordsjøen, samt den begrensede kartleggingen som er foretatt for andre deler av sokkelen, har utbyggingsområdet et generelt høyt potensial for funn av skipsvrak. I forbindelse med både generell- og detaljkartlegging av utbyggingslokaliteten og kabeltraseen, bør grunnlagsdata og resultater forelegges kulturminneforvaltningen for avklaring. Dette bør gjøres enten det foreligger mistanke om funn av skipsvrak eller ikke. For mest mulig effektiv avklaring kan det være aktuelt å samkjøre kartlegging av områdene med kulturminneforvaltningen, slik at eventuelle krav til kartleggingen kan innarbeides så tidlig som mulig.

For områdene utenfor territorialgrensen angir ikke Forskrift om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven (FOR-1979-02-09 nr 8785) hvilken kulturminneverninstitusjon som har ansvar i Nordsjøen. Riksantikvaren anbefaler derfor ConocoPhillips Skandinavia AS å ta kontakt med Norsk maritimt museum for videre avklaring.

Operatørens kommentarer:Konsekvensutredningen beskriver det miljø som i vesentlig grad kan bli berørt av utbyggingen. Dette er begrenset til installasjon av ny innretning Eldfisk 2/7S med brostøtte innenfor en radius på under 500 m fra eksisterende innretninger, legging olje- og gassrørledning under 7 km til Eldfisk 2/7B og legging av strømkabel ca 21 km til Ekofisk. De planlagte inngrepene vil foregå i et veletablert og godt kartlagt område med mer enn 40 års petroleumsvirksomhet. Det er så langt ikke påvist marine kulturminner eller spor etter menneskelig aktivitet fra siste istid i aktuelt område. Det vurderes derfor som svært lav sannsynlighet for funn av kulturminner. Operatøren vil i forbindelse med Eldfisk II foreta rimelige foranstaltninger for å unngå skade på eventuelle kulturminner på havbunnen. Operatøren er i dialog med Norsk maritimt museum for videre avklaringer i forhold til hvilke grunnlagsdata og resultater som kulturminneforvaltningen ønsker seg forelagt.

Utbyggingslokaliteten og rørledningen ligger i områder med vanndyp på 70-80 meter. Hvorvidt disse områdene har vært tørt land mot slutten av siste istid er uvisst. Operatøren sitter på et betydelig datatilfang, herunder grunnkjerneprøver fra ulike lokaliteter i Ekofiskområdet der Eldfisk inngår, og disse kan eventuelt stilles til disposisjon for Riksantikvaren for nærmere analyse av paleomiljø.

14) Klima- og forurensningsdirektoratet

• 1) Klima- og forurensningsdirektoratet viser til at ConocoPhillips har sendt konsekvensutredning for to prosjekter tilknyttet Ekofisk feltet på høring - utbygging av Eldfisk II og Ekofisk Sør og mener det er viktig å se de to prosjektene samlet. Direktoratet har skrevet to separate brev med kommentarer til de ulike utredningene der enkelte av kommentarene er felles for begge utbyggingene.

Klima- og forurensningsdirektoratet er holdt godt orientert om den planlagte utbyggingen av Ekofisk Sør og Eldfisk II gjennom møter og presentasjoner de siste to årene. Temaer som utbyggingsløsninger, energibehov og vannrensing er gjennomgått med hensyn på å sikre at alle miljømessige mulige tiltak blir vurdert. Direktoratet vurderer at foreliggende konsekvensutredning dekker de viktigste elementene når det gjelder ytre miljø og har noen kommentarer til enkelte av utredningsaktivitetene.

Klima- og forurensningsdirektoratet viser til at ny virksomhet skal drives i samsvar med beste tilgjengelige teknikker (BAT). Nullutslippsmålet for utslipp til sjø skal også oppfylles. Klima- og forurensningsdirektoratet har forventinger til at ConocoPhillips valg av design av utbyggingsløsninger (dvs. energiløsninger, prosessløsninger, materialvalg, kjemikalier, avfallshåndtering, tiltak for å redusere utslippene til luft og sjø m.v.) anvendes for å oppnå best mulig miljø- og energioptimal drift av Ekofisk / Eldfisk.

Operatørens kommentarer:Eldfisk II og Ekofisk Sør er to prosjekt som av rettighetshaverne blir vurdert på uavhengig basis. Operatøren har i konsekvensutredning for de nevnte prosjekter omtalt de samlede effekter av utbyggingene, forøvrig tar operatøren merknadene til etterretning.

• 2) Produsert vann: Klima- og forurensningsdirektoratet viser til at på både Ekofisk og Eldfisk er det vurdert som risikofylt å injisere produsert vann for trykkstøtte fordi faren for forsuring av brønnstrømmen og utvikling av hydrogensulfid i reservoaret er stor. Det er heller ikke identifisert egnete deponier i nærområdet.

  For Eldfisk II er ulike renseteknologier for behandling av produsert vann testet ut. Valgt løsning er en kombinasjon av hydrosykloner, CTour anlegg og flotasjonsenheter. Renseanlegget på 2/7S vil motta produsert vann fra Eldfisk 2/7A og Embla 2/7D. Prosessanlegget på den nye innretningen vil bygges i korrosjonsbestandig materiale slik at bruk av korrosjonshemmer forventes å opphøre på Eldfisk-feltsenter fra 2015.

  Klima- og forurensningsdirektoratet forventer at ConocoPhillips vil ha høye interne mål for å minimere forurensning til sjø fra produsert vann på Eldfisk og peker videre på at kapasiteten til renseanleggene må være tilstrekkelig til å dekke behovet i årene med størst mengde produsert vann.

Operatørens kommentarer:Kapasiteten på det planlagte renseanlegget på Eldfisk 2/7S er dimensjonert for å møte maksimal forventet mengde produsert vann. Det vises også til kommentarer til uttalelse fra Statens strålevern (pkt 4), forøvrig tar operatøren merknaden til etterretning.

• 3) Injeksjon av kaks: Klima- og forurensningsdirektoratet viser til at ConocoPhillips har fire injeksjonsbrønner for borekaks fordelt på Ekofisk- og Eldfisk-feltene og at det er planlagt to nye. Det opplyses om at det skal bores over 80 brønner som følge av Ekofisk Sør/Eldfisk II- prosjektene. Borekaks fra topphullene vil gå til utslipp, mens resterende borekaks vil gå til injeksjon.

  Klima- og forurensningsdirektoratet ser i utgangspunktet på kaksinjeksjon som en miljømessig god løsning. Det er imidlertid godt kjent at injisert kaksslurry har lekket ut til sjøbunn på flere felt på sokkelen grunnet utilstrekkelig forarbeid og oppfølging og direktoratet forutsetter at ConocoPhillips vurderinger av injeksjonssteder, teknologi, injeksjonsstrategi og oppfølging og overvåking, som beskrevet i konsekvensutredningen, sikrer at lekkasjer ikke vil skje. Direktoratet peker på at ConocoPhillips opplyser om at det skal benyttes nedihulls-ventiler som kan styres fra overflaten og overvåkes fra land i enkelte produksjonsbrønner og forutsetter at operatøren vurderer om dette også kan benyttes til overvåking av injeksjonsbrønner.

Operatørens kommentarer:Det planlegges med nedihulls-instrumentering for overvåkningsformål i injeksjonsbrønn for borekaks på Eldfisk 2/7S. Operatøren overvåker kontinuerlig alle brønner og ringrom for eventuelle avvikshendelser. Dette gjøres hovedsaklig i sann tid fra operasjonssenter på land og dette systemet vil også bli anvendt på injeksjonsbrønn for borekaks på Eldfisk 2/7S. Ned-i-hulls-ventiler vil bli installert i vanninjeksjonsbrønnene, men disse er ikke ansett som anvendelige i deponeringsbrønner siden injeksjon av kaks vil ødelegge ventilene.

• 4) Energieffektivisering og utslipp til luft: Klima- og forurensningsdirektoratet viser til at når det gjelder energiløsninger og utslipp til luft har direktoratet vurdert Ekofiskområdet samlet og gir likelydende kommentar til konsekvensutredning for Eldfisk II som til Ekofisk Sør.

  ConocoPhillips har gjort et omfattende arbeid for å identifisere og vurdere muligheter for energieffektivisering og reduksjoner av utslipp av klimagasser og NO_x. Konsekvensutredningen diskuterer tiltakene på basis av kost-nytte analyser og relevans for videre drift og utbyggingsplaner for området. ConocoPhillips konkluderer med at tiltakene som er utredet med formål å redusere utslipp av klimagasser og NO_x har tiltakskostnader som langt overstiger aktuelle kvotepriser og avgifter og er derfor vurdert som ulønnsomme. Etter ConocoPhillips vurdering er tiltakene utenfor hva som ansees som BAT.

  Klif vil peke på at kvotepris eller avgiftsnivåer for hhv CO₂ og NO_x ikke er begrensende for hvilke tiltak som er å anse som BAT. Vurderingskriteriet er i stedet hvorvidt kostnaden ved å ta i bruk en spesiell tilgjengelig teknikk som reduserer forurensning er akseptabel eller urimelig. Klif mener f.eks. at utredede tiltak for NO_x-reduksjon på turbiner på Ekofisk 2/4 K (enten lav-NO_x eller vanninjeksjon) og modifisering av kompressor på Ekofisk 2/4 J kan være BAT-kandidater.

  Klif har tidligere vurdert at eksisterende konvensjonelle turbiner er BAT pga kostnadene ved å erstatte disse med lav-NO_x-turbiner. I forbindelse med større modifikasjoner og utbygging av eksisterende felt som kan gi lengre levetid enn opprinnelig planlagt, er det grunn til å gjøre særskilte vurderinger. Klima- og forurensningsdirektoratet peker på at konsekvensutredningen ikke er tydelig nok på hva som er forventet driftstid og levetid på gassturbinene på Ekofisk 2/4 K og ønsker at dette synliggjøres.

  Klif mener at det er relevant å sammenligne tiltakskostnader for klimatiltakene i konsekvensutredningen med CO₂-priser som er høyere enn dagens avgifter og kvotepriser. Vi må forvente høyere priser på utslipp av CO₂ i framtiden. For eksempel ble det i Klimakur 2020 funnet at tiltak med kostnader helt opp mot 1 500 kr per tonn CO₂ redusert kan være nødvendig å gjennomføre for å oppnå nasjonale klimamål. Kostnadene for enkelte tiltak i konsekvensutredningen for Ekofisk Sør er betydelig lavere enn dette. Det gjelder for eksempel utvidet varmegjenvinning med elektrisk produksjon for to turbiner på Ekofisk 2/4J, utnyttelse av trykkfall på CTour og pilotprosjektet med bunnfaste vindturbiner.

  Hvis det legges til grunn en for lav pris på utslipp av CO₂ i beslutningen, kan dette føre til høyere utslipp og økte kostnader for samfunnet på lengre sikt.

  Klif mener derfor at nevnte tiltak bør vurderes nærmere for realisering.

Operatørens kommentarer:Operatøren har inkludert gjeldende kvotepris pluss gjeldende CO₂-avgift i alle kost-nytte beregninger og lagt vekt på dette i sin BAT-vurdering. Energiproduksjonen på Ekofisk 2/4K er gassbasert, tilpasset daglig behov og brukes hovedsakelig til å drive pumper som dekker behovet for injeksjonsvann som ikke kan dekkes av den mer energieffektive løsningen på Eldfisk 2/7E. I tillegg er det installert tre mindre gassturbiner på Ekofisk 2/4K som er koblet til det integrerte strømnettet. Disse brukes hovedsakelig ved vedlikehold på turbinene på Ekofisk. Foreliggende planer, der både Eldfisk II og Ekofisk Sør inngår, tilsier at det samlede vanninjeksjonsbehovet vil avta over tid og kan dekkes fra Eldfisk 2/7E fra 2020-2023. Det er forventet at all energiproduksjon fra eksisterende anlegg på Ekofisk 2/4K da vil bli stengt ned.

Operatøren legger BAT prinsippene til grunn i forbindelse med planlegging og drift av nye installasjoner. Mulige prosjekter som kan gi reduserte utslipp til luft er omtalt i kapittel 2.10.4 i konsekvensutredningen. Flere av disse tiltakene viser en tiltakskost som i dag overstiger nytteverdien. Mulige tiltak for NO_x reduksjoner på turbinene som driver vanninjeksjonspumpene på Ekofisk 2/4K, må sees i sammenheng med planlagt levetid for vanninjeksjonsturbinene (se også pkt 3 over). ”Tiltaksanalysen for NO_x” som ble utarbeidet i 2006 indikerte 50 kr/kg som et rimelig nivå for vurdering av BAT. Kostnadsestimat for tiltaket er angitt i konsekvensutredningen og ligger på 148 kroner/kg. Det til enhver tid gjeldende behov og kostnadseffektiviteten av tiltaket vil avgjøre løsning.

Operatøren tar for øvrig kommentarene til etterretning.

• 5) Elektrifisering: Klima- og forurensningsdirektoratet viser til at det er utredet elektrifiseringstiltak med forskjellige omfang og kraftforsyningsløsninger. Det framgår at en fullelektrifisering av Ekofisk og Eldfisk vil være svært omfattende, ha høye tiltakskostnader og vil nødvendiggjøre 6-12 mnd produksjonsstans. Fullelektrifisering framstår derfor ikke som særlig aktuelt i dette tilfellet.

  Delelektrifisering er kostnadsberegnet for Ekofisk-området alene og for et alternativ med samordning med en tredjepart. De beregnede tiltakskostnadene for delelektrifisering av Ekofisk-området alene er omtrent like høye som ved fullelektrifisering, mens alternativet med samordning med tredjepart reduserer tiltakskostnaden betydelig. I sistnevnte tilfelle er den angitte tiltakskostnaden sammenlignbar med estimatene i Klimakur 2020 og Kraft fra Land-studien fra 2008 for delelektrifisering av området ”sørlige Nordsjø”. Konsekvensutredningen konkluderer imidlertid med at samordningstiltaket ikke er aktuelt fordi tredjeparts behov i dag er uklart eller ikke tilstede.

  Konsekvensutredningen omtaler hvordan utslippene til luft (særlig NO_x) vil kunne reduseres dersom borerigger kan motta kraft fra plattform under boring, men løsningen vil være avhengig av elektrifisering av plattformen og er derfor ikke utredet videre. Klima- og forurensningsdirektoratet mener at med den høye boreaktiviteten som er planlagt i Ekofisk-området er denne muligheten viktig å få belyst i sammenheng med beregning av tiltakskostnader for delelektrifisering av Ekofisk.

  Det er uklart for Klif om det fortsatt er muligheter for kraft fra land til Eldfisk 2/7 S via Valhall og i så fall hvilke tiltakskostnader dette ville medføre ved aktuelle scenarier. Det framgår at ConocoPhillips har vurdert dette som attraktivt, men at det hittil ikke er avklart om og hvor mye kraft som vil være tilgjengelig fra Valhall. Vi mener at det bør gjøres nærmere vurderinger av dette fordi det bl.a kunne gi mulighet for elektrifisert drift av borerigg.

  Det framgår av konsekvensutredningen at det er gjort vurderinger i samråd med aktører som Statnett, Statkraft og Lyse om muligheter for elektrifisering i sammenheng med vindkraftprosjekter eller kraftoverføringsnett mellom Norge og Storbritannia. Med unntak av mulig pilotprosjekt med Lyse (bunnfaste vindturbiner) er ikke disse prosjektene mulig å gjennomføre før etter 2020.

  Delelektrifiseringstiltaket for Ekofisk-området er beskrevet på et ganske aggregert nivå, og det framgår ikke hvordan kostnadene fordeler seg (plattform, kabel, investering/drift) eller hva som er lagt til grunn for beregningen av utslippsreduksjonene. Det er derfor vanskelig å forstå hvorfor kostnadene ved delelektrifisering av Ekofisk er så høye. Det savnes også en mer omfattende begrunnelse for hvorfor samordningstiltaket med tredjepart ikke er relevant, samt om det er foretatt en samlet nyttevurdering knyttet til både klimagasser og NO_x. Slik informasjon vil gi bedre mulighet for å vurdere om tiltakene er interessante i et annet perspektiv enn utbyggers.

  Klima- og forurensningsdirektoratet ønsker en utdyping av kostnadsberegningene og vurderingen rundt delelektrifisering med og uten tredjepartsamordning. Det gjelder også hvilke tiltak som kan gjøres for en eventuelt senere elektrifisering fra kraft fra vindkraft eller det mulige kraftoverføringsnettet.

Operatørens kommentarer:Det er lagt til rette for tilknytning av kraft fra tredjepart for eksempel Valhall. Operatøren har vært i dialog med rettighetshaverne på Valhall, men lyktes ikke i å få tilbud om kraftleveranser i tide for Eldfisk II. Det er derfor valgt å gå videre med kabeltilknytning til Ekofisk. En slik løsning er også miljømessig fornuftig da en får utnyttet installert kraft i hele området på en mer energieffektiv måte, samt at en slik kabel mellom feltene er et viktig ledd i en eventuell delelektrifisering i framtiden. Eldfisk 2/7S er tilrettelagt for å kunne levere strøm til en flyttbar borerigg ved en eventuell fremtidig kraft fra land eller tredjepartstilknytning. Tilknytningskostnader om bord på borerigg tilkommer. Skulle et eventuelt tilbud om tilknytning av kraft fra Valhall foreligge vil operatøren vurdere dette også sett i lys av eventuelt fremtidig kraftbehov i området.

Operatøren bemerker at elektrifisering av borerigg er teknisk mulig kun på utvalgte borerigger. Borerigg er ikke endelig fastlagt for de enkelte prosjekt. Nødvendige sikkerhets- eller risikovurderinger vil derfor være påkrevd før eventuell elektrifisering, herunder nevnes at regelverks krav og operatørens krav til brønnkontroll eller kritiske aktiviteter kan betinge bruk av riggens eget kraftgenereringsanlegg i vesentlig grad.

Uavhengig av ovennevnte er en eventuell elektrifisering av flyttbar oppjekkbar rigg tatt inn i beregningene for delviselektrifisering slik disse er presentert i konsekvensutredningen. Analysene legger til grunn elektrifisering av hovedboreprogrammet som er forventet å strekke seg over om lag 4 år. Sensitivitet med lengre boreaktivitet (10 år) er vurdert uten at dette har vesentlig innvirkning på tiltakskostnadene (reduksjon til 3 013 NOK/tonn fra 3 230 NOK/tonn som omtalt i kapittel 2.10.4 i konsekvensutredningen).

Operatøren har foretatt ulike utredninger av energieffektivisering, helelektrifisering og mulig delektrifisering, inkludert eventuell tredjepartssamordning. Operatøren er enig med Klima- og forurensningsdirektoratet i at helelektrifisering ikke er aktuelt.

Tabell 4 i konsekvensutredningen som omhandler energieffektiviseringstiltak, viser beregninger gjort med bedriftsinterne forutsetninger og viser hva CO₂ kostnaden må være for at nåverdien skal være null. Beregningene er basert på utredninger som ble gjort før Klimakur 2020 rapporten kom. Videre er det i tabell 5 i konsekvensutredningen som omhandler delelektrifiseringsarbeidet benyttet Klimakur-forutsetninger for strømpris, gasspris og CO₂-kostnader.

Rapportene som ligger til grunn for de nevnte beregningene inneholder informasjon av kommersiell natur. En utdyping av kostnadsberegningene rundt delelektrifisering med og uten tredjepartsamordning er derfor presentert i mer detalj i PUD (del I) med tilhørende støttedokumentasjon.

Operatøren tar for øvrig kommentarene til etterretning.

• 6) Miljørisiko- og beredskap: Klima- og forurensningsdirektoratet forutsetter at miljørisiko- og beredskapsanalysen er bygget på det nyeste datagrunnlaget. I konsekvensutredningen skriver operatøren at det er et internt krav til å oppdage akutt forurensning innen 12 timer etter en eventuell hendelse. ConocoPhillips har i dag krav i henhold til HMS-forskriften og Klima- og forurensningsdirektoratet varsler at det må forventes strengere krav til beredskap i fremtiden.

Operatørens kommentar:Operatøren merker seg kommentaren om mulig strengere krav til beredskap og vil ta dette videre i søknad om oppdatering av rammetillatelse for Ekofisk-området.

15) Statens strålevern

• 1) Statens strålevern peker på kapittel 1.3.2 i konsekvensutredningen og gjør oppmerksom på at de ikke er en av etatene som forvalter HMS-regelverket og at krav som gjelder radioaktive stoffer og ioniserende stråling innen petroleumsvirksomheten er gitt i forurensingsregelverket og strålevernregelverket.

Operatørens kommentar:Operatøren tar uttalelsen til etterretning.

• 2) Petroleumsvirksomhet vil medføre utslipp av naturlig forekommende radioaktive stoffer og produksjon av radioaktivt avfall. Naturlig forekommende radioaktive stoffer oppkonsentreres ved petroleumsutvinning. Som en del av overvåkningen av reservoarene kan det være behov for bruk av radioaktive sporstoffer. Dette kan føre til utslipp av andre radioaktive stoffer enn de som naturlig er tilstede i reservoarene.

Operatørens kommentar:Operatøren har strenge HMS-retningslinjer for å begrense og om mulig unngå bruk av radioaktive sporstoffer. Det er derfor utviklet erstatningsprodukter for bruk i Eldfisk II prosjektet. Operatøren tar for øvrig uttalelsen til etterretning.

• 3) Statens strålevern peker på at forskrift om forurensingslovens anvendelse på radioaktiv forurensing og radioaktivt avfall trådte i kraft 1. januar 2011, samtidig trådte ny strålevernforskrift i kraft. Regulering av radioaktivt avfall og utslipp skal heretter hjemles i forurensningsloven, og forvaltes etter det samme regelverket som annen forurensning og annet avfall. Kravene om godkjenning for utslipp av radioaktive stoffer og kravene til håndtering, import og eksport av radioaktivt avfall går ut av strålevernforskriften og erstattes av tillatelsesplikt etter forurensningslovgivningen. Det er etablert overgangsbestemmelser for krav om tillatelse. Hovedformålet med det nye regelverket er å beskytte miljø og befolkningens helse.

  Vi vil også minne om at nullutslippsmålet for petroleumsvirksomheten som ble etablert i St.meld. nr. 58 (1996-1997) også er gjort gjeldende for radioaktive stoffer (St.meld. nr. 37 (2008-2009)) Helhetlig forvaltning av det maritime miljøet i Norskehavet).

  ConocoPhillips Skandinavia AS må, i god tid før nye innretninger tas i bruk, søke Statens strålevern om tillatelse etter forurensingslovgivningen for utslipp av radioaktive stoffer, og vurdere om det må søkes om godkjenning etter strålevernlovgivningen.

Operatørens kommentar:Før de nye innretninger tas i bruk vil operatøren søke Statens strålevern om tillatelse etter forurensingslovgivningen for utslipp av radioaktive stoffer, og samtidig vurdere om det må søkes om godkjenning etter strålevernlovgivningen. Operatøren tar uttalelsen til etterretning.

• 4) Utslipp av radioaktive stoffer skal reduseres så langt det er mulig. Norge har gjennom OSPAR-arbeidet forpliktet seg til å forhindre radioaktiv forurensning av havet gjennom gradvise og vesentlige reduksjoner av utslipp. Målet er at naturlig forekommende radioaktive stoffer i miljøet skal være nær bakgrunnsnivået innen 2020, som nevnt i konsekvensutredningen. For å nå dette målet må petroleumsvirksomheten redusere sine utslipp av radioaktive stoffer. De nye aktivitetene vil føre til at det totale utslippet av produsert vann fra feltet øker. Operatøren bør på denne bakgrunn fokusere på mulige tiltak som kan redusere mengden radioaktive stoffer som slippes til sjø. Mulige tiltak kan for eksempel være injeksjon eller kartlegging og vurdering av mulige renseteknologier for produsert vann.

Operatørens kommentarer:Operatøren har foretatt omfattende vurderinger av muligheten for å reinjisere produsert vann. For Eldfisk-reservoarene er det vurdert som risikofylt å injisere produsert vann. Dette vil kunne medføre utvikling av hydrogensulfid og forsuring av brønnstrømmen med tilhørende produksjons- og sikkerhetsmessige utfordringer. Injeksjon av produsert vann vil også øke risikoen for tapt produksjon grunnet redusert injektivitet i reservoaret. Det er ikke identifisert egnede deponier i nærområdet. Re-injeksjon av produsert vann er derfor ikke en aktuell løsning på Eldfisk-feltet.

Operatøren har vurdert ulike teknologier for rensing av produsert vann. Basert på pilottesting er det konkludert med en løsning basert på hydrosykloner, CTour og flotasjonsenheter. Dette gir en god renseeffekt for dispergert olje med antatt konsentrasjon i utslipp på 5-10 mg per liter. Prosessanlegget på den nye innretningen, Eldfisk 2/7 S, vil bli bygget i korrosjonsbestandige materialer. Dette medfører at bruk av korrosjonshemmer kan opphøre, med tilhørende miljøgevinst. Radioaktive stoffer utover naturlig bakgrunnsnivå er knyttet til produksjon av formasjonsvann fra reservoaret. Det gjøres regulære målinger av radioaktivitet i produsert vann som i tillegg til formasjonsvann hovedsakelig består av tilbakeprodusert sjøvann. Utslippet av produsert vann forventes ikke å gi målbare effekter på bestandsnivå for fisk, og dagens kunnskap tilsier generelt lavt potensial for skade også på individnivå. En eventuell videre utbygging av de nordlige ressursene i Eldfisk-feltet vil bli knyttet til og benytte renseløsningen for produsert vann som etableres i Eldfisk II.

Operatøren har kartlagt mulige renseteknologier knyttet til radioaktive stoffer. Fra dette arbeidet fremgår det at det finnes flere renseteknologier knyttet til radioaktive stoffer. Renseteknologiene har primært vært i bruk i offentlig drikkevannsbehandling. Så langt operatøren kjenner til er disse teknologiene ikke anvendelig for produsert vann i oljevirksomheten verken på land eller til havs.

• 5) Utslipp av radioaktive stoffer vil føre til økt konsentrasjon av radioaktive stoffer i havområdene, selv om det til nå ikke er avdekket målbare endringer i sedimenter eller i vannsøylen. Radium-226 og radium-228 er de vanligste nuklidene fra petroleumsvirksomhet og har halveringstider på henholdsvis 1600 år og over fem år. Et kontinuerlig utslipp vil føre til en akkumulering av disse stoffene i sedimentene og/eller i havområdene.

  Det er viktig at den pålagte miljøovervåkningen fortsetter, slik at eventuelle målbare endringer i radiumnivået i havområdene og sedimentene oppdages.

Operatørens kommentarer: Operatøren viser til respons til pkt 2 til Havforskningsinstituttet. Operatøren tar for øvrig uttalelsen til etterretning.

• 6) Statens strålevern minner om at all stråleeksponering skal holdes så lavt som praktisk mulig, og at dosegrensene i stråleforskriften ikke skal overskrides.

Operatørens kommentar:Operatøren tar uttalelsen til etterretning.

16) Fylkesmannen i Rogaland

Fylkesmannen i Rogaland viser til tilsendt konsekvensutredning og har ingen innvendinger.

Operatørens kommentarer:Operatøren tar merknaden til etterretning.

17) Norges fiskarlag

Norges fiskarlag peker på at den planlagte utbyggingen vil medføre mindre endringer av sikkerhetssonen rundt installasjonene, noe som ut fra opplysninger i Fiskeridirektoratet ikke vil medføre nevneverdige hindringer for fiskeriaktiviteten.

Norges fiskarlag forventer at det legges opp til en utbygging hvor det benyttes teknologi som minimaliserer utslipp til sjø både fra selve produksjonsboringen og fra drift (redusert innhold av olje i produsert vann), slik at også midlertidige lokale påvirkninger blir minst mulig.

Som påpekt i utredningen er denne utbyggingen planlagt i et allerede vel utbygd område, og Norges Fiskarlag ber om at konsekvensene av utbyggingen blir sett i sammenheng både med eksisterende drift av anlegg i området og planlagte utbygginger. Det er som kjent de totale utslipp fra alle som kan påføre det maritime miljøet negative konsekvenser.

Operatørens kommentarer:Operatøren har foretatt en grundig testing av ulike renseteknologier for produsert vann og valgt en miljøeffektiv løsning. Oljeholdig borekaks vil bli reinjisert. Samlet sett er det forventet at utbyggingen ikke vil gi en forverring av vannkvaliteten. Operatøren tar for øvrig uttalelsen til etterretning.

18) Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning

Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning peker på at i følge konsekvensutredning så har ikke tilstandsovervåkning påvist forhold som tilsier at regulære utslipp fra petroleumsnæringen påvirker sjømattrygghet til fisk fra området. Instituttet peker videre på at det står at ”Oppsummert viser resultatene forhøyede PAH-er på havbunn i nærheten av Tampenområdet som kan gi negativ effekter på individnivå på fisk som beiter på havbunn, for eksempel hyse”, at dette kan ha en negativ effekt på mattrygghet, og at det finnes øvre grenseverdier i EU og Norge for PAH i fisk og annen sjømat. Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning mener at tilstandsovervåkning i større grad bør inkludere sjømattrygghet og synes at det er viktig å påpeke behovet for å ivareta mattryggheten for konsumenter av norsk sjømat.

Operatørens kommentarer:Tilstandsovervåkingen i Norge blir utført av Havforskningsinstituttet med delfinansiering fra oljeindustrien. Programmet settes av myndighetene med råd fra Klima- og forurensningsdirektoratets ekspertgruppe for miljøovervåking. Operatøren vil foreslå at kommentaren tas videre til Klima- og forurensningsdirektoratet ekspertgruppe for miljøovervåkning.

Alle målingene fra 2000 frem til 2008 har dokumentert at hyse og torsk generelt inneholder svært lave og knapt sporbare nivå av ulike hydrokarboner som NPD (naftalen, fenantren, dibenzotiofen og deres alkylhomologer) og PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner) i muskel og lever. Resultatene i 2008 viste økte nivåer av PAH metabolitter (PAH, polysykliske aromatiske hydrokarboner, tjærestoffer) i galle samt DNA-addukter (stoffer som er bundet til DNA-molekylet og som hindrer at dette molekylet kan kopiere seg selv nøyaktig) i lever fra hyse i Tampen-området sammenlignet med Egersundbanken og Barentshavet. Dette kan tyde på en viss eksponering til oljekomponenter.

Industrien har til hensikt å følge opp disse målingene også i fremtidig miljøovervåking i samarbeide med Havforskningsinstituttet og myndighetene. Rapportene fra tilstandsovervåkingen er åpne og resultatene er tilgjengelig for Mattilsynet og Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning slik at de kan vurdere dette i forhold til. sjømattrygghet.

19) Landsorganisasjonen i Norge

Landsorganisasjonen i Norge er opptatt av en aktiv videreutvikling av norsk sokkel og støtter realiseringen av planene. Organisasjonen forutsetter at kontraktene blir utformet slik at de gir norske leverandører en reell mulighet til å delta i konkurransen om oppdragene.

Operatørens kommentar:Operatøren registrerer uttalelsen fra Landsorganisasjonen i Norge.