Neste kapittel

Forrige kapittel

4 Konsekvensutredning

4.1 Konsekvenser for utbygging av Ekofisk sør

Konsekvensutredning for Ekofisk sør har vært på offentlig høring. Forslaget til program for konsekvensutredning ble oversendt høringsinstansene 12. mars 2010. Basert på dette forslaget og kommentarer fastsatte Olje- og energidepartementet utredningsprogrammet 17. august 2010. ConocoPhillips utarbeidet deretter en konsekvensutredning som ble sendt på offentlig høring 22. oktober 2010, med høringsfrist 14. januar 2011. En oppsummering av merknadene fra høringsinstansene med operatøren sine kommentarer er gjengitt i vedlegg A.

Det er ikke ventet negative konsekvenser for naturressurser og miljø av betydning. Investeringene i Ekofisk sør og inntektene til rettighetshaverne, leverandørene og staten vil ha positive virkninger for samfunnet.

4.1.1 Utslipp til luft

Utbyggingen av Ekofisk sør vil føre til utslipp til luft som følge av boring og brønnoperasjoner, marine operasjoner og transportvirksomhet. I driftsfasen vil utslippene i hovedsak komme fra kraftgenerering og fakling.

Boring av brønner vil skje med mobil borerigg fra 2012 til 2019. Utslippene fra boring vil utgjøre om lag 10.000 - 16.000 tonn CO₂ og 200 - 300 tonn NO_x per år. Når det gjelder utslippene fra marine operasjoner i installasjonsfasen, er disse beregnet til 12 000 tonn CO₂ og 260 tonn NO_x samlet.

Under oppstart av brønnene vil det være noen driftsforstyrrelser med behov for fakling av gass fra Ekofisk 2/4 Z i kortere perioder. Nå er det ikke mulig å si noe om størrelsen på disse utslippene. Det vil bli søkt om utslippstillatelse på vanlig måte.

Det er beregnet at 2/4 Z vil ha et kraftbehov på 1,8 MW til basisfunksjonene av plattformen. Dette kraftbehovet dekkes med eksisterende kraftproduksjon på Ekofisk-feltet på innretningen 2/4 J, der det er lav-NO_x turbiner og varmegjenvinning. Det er beregnet at de gjennomsnittlige CO₂-utslippene som følge av Ekofisk sør-prosjektet er 70 000 tonn CO₂ per år. I 2010 var utslippene fra Ekofisk-feltet på om lag 730 000 tonn CO₂.

Operatøren har gjennomført omfattende studier og utredninger av muligheter for å oppnå bedre energieffektivitet og begrense utslipp til luft. Det vil bli installert en kabel for kraftoverføring mellom Ekofisk og Eldfisk-feltet. Kabelen vil legge til rette for en mer energieffektiv drift av de to feltene. Det er også vurdert andre utslippsreduserende tiltak, som for eksempel modifisering av gasskompressorer, nye varmegjennvinningsenheter på turbiner, kraft fra land og ombygginger av turbiner til lav-NO_x. Det er satt av plass på 2/4-Z slik at den kan ta imot kraft fra land dersom dette skulle bli en aktuell løsning i framtiden. Se for øvrig omtale av kraft fra land under avsnitt 3.2.

4.1.2 Utslipp til sjø

Ekofisk sør-prosjektet vil gi utslipp til sjø under boring og i driftsfasen. Det planlegges boring av 36 nye brønner på Ekofisk 2/4 Z, samt 8 nye vanninjeksjonsbrønner for havbunnsrammen Ekofisk 2/4 VB. Topphullsseksjonene vil bli boret med vannbasert borevæske, og borekaks fra denne seksjonen planlegges sluppet ut til sjø. Dette vil ha få miljøskadelige effekter, bortsett fra noe nedslamming av havbunnen nær utslippsunktet. Borekaks fra boring med oljebasert borevæske vil bli gjenbrukt eller injisert. Det finnes fire injeksjonsbrønner for borekaks på Ekofisk- og Eldfisk-feltet og det skal bores to nye i forbindelse med prosjektene.

I driftsfasen vil utslippene til sjø hovedsakelig bestå av produsert vann og kjemikalier. I utredningsarbeidet for Ekofisk vekst-prosjektet som ble godkjent i 2003 ble muligheten for reinjisering av produsert vann evaluert. Konklusjonen fra dette arbeidet var at reinjeksjon av produsert vann kunne føre til en forsuring av brønnstrømmen, samt redusert injektivitet i reservoaret sammenlignet med bruk av sjøvann. Reinjeksjon av produsert vann er derfor ikke valgt som løsning på Ekofisk.

Produsert vann fra Ekofisk-feltet vil bli renset og sluppet ut via eksisterende renseutstyr på 2/4 J-plattformen. Konsentrasjonen av dispergert olje i vann til sjø fra denne plattformen var 8,8 ppm i 2009. Det er ikke forventet at den totale mengden produsert vann til sjø vil øke som følge av Ekofisk sør-prosjektet.

I driftsfasen vil det også være noe utslipp av kjølevann, drenasjevann og sanitærvann. Det forventes ingen negative konsekvenser av disse utslippene.

4.1.3 Arealbeslag og fysiske inngrep

Ekofisk sør-prosjektet vil omfatte en del endring og nyetablering av infrastruktur på sjøbunnen. Dette vil innebære mudringsarbeid for å frigi rørledningsdeler fra sjøbunnen, pæling av feste for stålunderstellene og mulig grusdumping for å beskytte og stabilisere installasjonene. I tillegg vil anker fra enkelte fartøyer og oppjekkbare borerigger etterlate groper som gradvis vil fylles naturlig igjen.

Undervannsarbeidet vil i hovedsak skje innenfor etablerte sikkerhetssoner og ved etablerte rørledninger. Sjøbunnen i disse områdene er allerede godt kartlagt. De fysiske inngrepene i sjøbunnen vil kun ha lokale miljøeffekter og i stor grad være av midlertidig karakter. Det er ingen særlige sårbare arter av bunndyr i området. Det er heller ikke påvist skipsvrak eller kulturminner i området som omfattes av Ekofisk sør-prosjektet.

Rørledninger, kabler mv. vil bli installert slik at de ikke hindrer fiskeaktivitet og enten være overtrålbare eller bli nedgravd. Det vil være behov for en mindre justering av sikkerhetssonen rundt Ekofisk-senteret, og utbyggingen vil i hovedsak foregå innenfor denne.

4.1.4 Samfunnsmessige konsekvenser

Størrelsen på nasjonale andeler av vare- og tjenesteleveranse til Ekofisk sør-prosjektet er avhengig av hvor konkurransedyktig norske tilbydere er ved kontraktstildeling. De totale investeringene til prosjektet er estimert til mellom 25 og 30 milliarder kroner (inkludert boring), mens de estimerte driftskostnadene er 8,8 milliarder kroner fra 2013 til 2028. Det er anslått at nasjonale andeler av investeringene kan være i størrelsesorden 41 – 64 pst. I driftsfasen vil nasjonale andeler være enda høyere. I anleggsperioden (2011 – 2015) er direkte og indirekte sysselsetting (inkludert konsumvirkninger) beregnet til 500 – 5 000 nasjonalt sysselsatte per år. I driftsfasen er det estimert mellom 1 000 og 1 800 nasjonalt sysselsatte per år. Inntektene til staten i form av skatter og avgifter er beregnet til om lag 35 – 40 milliarder kroner fram til utgangen av lisensperioden i 2028.

4.2 Konsekvenser for utbygging av Eldfisk II

Konsekvensutredning for Eldfisk II har vært på offentlig høring. Forslaget til program for konsekvensutredning ble oversendt høringsinstansene 12. mars 2010. Basert på dette forslaget og kommentarer fastsatte Olje- og energidepartementet utredingsprogrammet 17. august 2010. ConocoPhillips utarbeidet deretter en konsekvensutredning som ble sendt på offentlig høring 22. oktober 2010, med høringsfrist 14. januar 2011. En oppsummering av merknadene fra høringsinstansene med operatøren sine kommentarer er gjengitt i vedlegg B.

Det er ikke ventet negative konsekvenser for naturressurser og miljø av betydning. Investeringene i Eldfisk II og inntektene til rettighetshaverne, leverandørene og staten vil ha positive virkninger for samfunnet.

4.2.1 Utslipp til luft

Utbyggingen av Eldfisk II vil føre til utslipp til luft som følge av boring og brønnoperasjoner, marine operasjoner og transportvirksomhet. I driftsfasen vil utslippene i hovedsak komme fra fakling og kraftgenerering.

Boring av brønner vil i hovedsak skje med mobil borerigg, og boringen vil pågå fra 2011 til 2019. Utslippene fra boring vil utgjøre om lag 10.000 til 16.000 tonn CO₂ og 200 til 300 tonn NO_x per år. Når det gjelder utslippene fra marine operasjoner i installasjonsfasen er disse beregnet til 22 000 tonn CO₂ og 500 tonn NO_x samlet.

Under oppstart av brønnene vil det være noen driftsforstyrrelser med behov for fakling av gass fra Eldfisk 2/7 S i kortere perioder. Foreløpig estimerte utslipp i forbindelse med fakling i denne fasen (2014-2019) er 16 000 tonn CO₂ og 8 tonn NO_x per år. Det vil bli søkt om utslippstillatelse på vanlig måte for disse utslippene.

I driftsfasen er de største utslippene til luft fra Eldfisk knyttet til energikrevende prosesser som injeksjon av vann, gassløft og gasseksport. Eldfisk 2/7 S omfatter ikke disse funksjonene. Utslipp til luft som følge av drift av Eldfisk 2/7 S representerer derfor en moderat økning i forhold til dagens nivå fordi energibehovet til plattformen er begrenset til om lag 7 MW. Dette energibehovet vil bli dekket fra Eldfisk 2/7 E eller fra Ekofisk via kabel. Økt energiproduksjon på Eldfisk 2/7 E vil føre til økte utslipp i størrelsesorden 20 000 – 25 000 tonn CO₂ per år. Levetiden for Eldfisk-feltets produksjon, og dermed også de tilhørende utslippene, vil imidlertid forlenges som følge av Eldfisk II-prosjektet. CO₂-utslippene fra Eldfisk-feltet var i 2010 på om lag 370 000 tonn.

Det vil bli installert en kabel for kraftoverføring mellom Ekofisk og Eldfisk-feltet. Kabelen vil legge til rette for en mer energieffektiv drift av de to feltene.

4.2.2 Utslipp til sjø

Eldfisk II-prosjektet vil gi utslipp til sjø under boring og i driftsfasen. Det planlegges boring av 40 nye brønner på Eldfisk 2/7 S. Topphullsseksjonen av brønnene vil bli boret med vannbasert borevæske, og borekaks fra denne seksjonen planlegges sluppet ut til sjø. Dette vil ha få miljøskadelige effekter, bortsett fra noe nedslamming av havbunnen nær utslippspunktet. Borekaks fra boring med oljebasert borevæske vil bli gjenbrukt eller injisert. Det finnes fire injeksjonsbrønner for borekaks på Ekofisk- og Eldfisk-feltet og det skal bores to nye i forbindelse med prosjektene.

I driftsfasen vil utslippene til sjø hovedsakelig bestå av av produsert vann og kjemikalier. Det er ikke planlagt re-injeksjon av produsert vann på Eldfisk-feltet, da dette kan føre til en forsuring av brønnstrømmen, samt redusert injektivitet i reservoaret sammenlignet med bruk av sjøvann. Det vil bli bygget nytt renseanlegg for produsert vann på Eldfisk 2/7 S.

Produsert vann blir i dag renset og sluppet ut på henholdsvis Eldfisk 2/7 FTP og Eldfisk 2/7 B. Mengden produsert vann til sjø fra Eldfisk-feltet har vært stabil på om lag 1 million Sm³ per år siden 2005. Etter oppstart av nytt renseanlegg på Eldfisk 2/7 S forventes mengden produsert vann å øke gradvis til 2,5 millioner Sm³ i 2020, for deretter å avta. En realisering av Eldfisk nord vil kunne medføre en noe svakere avtrapping fra toppnivået.

Ulike typer kjemikalier tilsettes injeksjonsvannet, mens andre kjemikalier benyttes til brønnstimulering eller for å hindre avleiringer i produksjonsutstyret. Bruksmåten og de kjemiske egenskapene til stoffene avgjør om, og i hvilken grad, kjemikaliene gir skadelige utslipp til sjø. Strømningsmønster og -tid gjennom reservoaret og tilbakestrømningen av petroleumsprodukter og produsert vann avgjør hvor mye av stoffene som returneres til prosessanlegg om bord på plattformene. Bruk og utslipp av kjemikaliene inngår i søknad til Klima- og forurensningsdirektoratet og rapporteres årlig.

4.2.3 Arealbeslag og fysiske inngrep

Eldfisk II-prosjektet vil omfatte en del endring og nyetablering av infrastruktur på sjøbunnen. Dette vil innebære mudringsarbeid for å frigi rørledningsdeler fra sjøbunnen, pæling av feste for stålunderstellene og mulig grusdumping for å beskytte og stabilisere installasjonene. I tillegg vil anker fra enkelte fartøyer og oppjekkbare borerigger etterlate groper som gradvis vil fylles naturlig igjen. Ny rørledning til en eventuell fremtidig realisering av Ekofisk nord vil medføre nedgraving av denne med påfølgende naturlig tilbakefylling.

Rørledninger, kabler mv. vil bli installert slik at de ikke hindrer fiskeaktivitet og enten være overtrålbare eller bli nedgravd. Dette vil også gjelde for en eventuell realisering av Eldfisk nord. For øvrig vil utbyggingen foregå innenfor allerede eksisterende fiskeriforbudssone.

4.2.4 Samfunnsmessige konsekvenser

Størrelsen på nasjonale andeler av vare- og tjenesteleveranse til Eldfisk II-prosjektet er avhengig av hvor konkurransedyktig norske tilbydere er ved kontraktstildeling. De totale investeringene til prosjektet er estimert til mellom 35 og 40 milliarder kroner (inkludert boring), mens de estimerte driftskostnadene er 21,9 milliarder kroner fra 2016 til 2028. Det er anslått at nasjonale andeler av investeringene kan være i størrelsesorden 44 – 67 pst. I driftsfasen vil nasjonale andeler være enda høyere. I anleggsperioden (2010 – 2019) er direkte og indirekte sysselsetting (inkludert konsumvirkninger) beregnet til 500 – 11 000 nasjonalt sysselsatte per år. I driftsfasen er det estimert mellom 1 000 og 1 800 nasjonalt sysselsatte per år. Inntektene til staten i form av skatter og avgifter er beregnet til om lag 32 – 36 milliarder kroner fram til utgangen av lisensperioden i 2028.