4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Økt bruk av elektronisk kommunikasjon fra forvaltningens side vil innebære en samfunnsøkonomisk gevinst. Gevinsten knytter seg ikke minst til økt effektivitet og til besparelser i portoutgifter. Lovforslaget vil ikke i seg selv medføre noen økte utgifter for det offentlige og krever ikke bestemte løsninger for digitale postkasser. For innbyggere og næringsliv antas de økonomiske konsekvensene å være ubetydelige. Privatpersoner mv. som ikke opplever det som en fordel å motta henvendelser fra forvaltningen elektronisk, vil for øvrig kunne reservere seg. Innføring av elektronisk kommunikasjon som forvaltningens hovedregel vil innebære administrative forenklinger i form av blant annet redusert håndtering av fysiske dokumenter.

Difi har estimert at den samfunnsøkonomiske gevinsten ved etablering og bruk av digitale postkasser hvor innbyggere og næringsliv kan motta elektronisk post fra forvaltningen på en sikker måte, over 10 år vil være mellom 2,5 og 2,8 milliarder kroner i netto nåverdi sammenlignet med at det ikke etableres en felles løsning for elektronisk post fra det offentlige. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet både til volumet av elektronisk post og til utviklingen av dette over tid, og det hefter derfor usikkerhet ved beregningen. Utviklingen i volumet vil være avhengig av hvor raskt forvaltningen og dens brukere tar i bruk sikker digital post. For at digitale postkasser skal få fotfeste hos forvaltningens brukere, er det blant annet viktig at sluttbrukerne opplever at postboksen er enkel å bruke og at de har tillit til sikkerheten. Dette og andre forutsetninger for beregningene ovenfor er beskrevet nærmere i Difi-rapport 2012:10 Sikker digital post for det offentlige.