5 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget

Til § 15 a:

Første ledd første punktum slår fast at et forvaltningsorgan kan benytte elektronisk kommunikasjon når det henvender seg til andre. Bestemmelsen er ubestemt med hensyn til hvilken type elektronisk kommunikasjon som kan brukes, men dette kan eventuelt reguleres nærmere i forskrift, jf. tredje ledd bokstav a.

Uttrykket «andre» refererer generelt til mottakere av kommunikasjon fra forvaltningen. På ett punkt skal uttrykket forstås noe innskrenkende. Ett forvaltningsorgans anledning til å kommunisere elektronisk med et annet er regulert av andre ledd.

Etter første ledd andre punktum gjelder ikke første punktum når annet følger av lov eller forskrift gitt i medhold av lov. Det kreves ikke at det i en annen lov eller forskrift framgår uttrykkelig at det foreligger et avvik fra den generelle reguleringen i forvaltningsloven.

Den mest generelle begrensningen i forvaltningens adgang til å kommunisere elektronisk vil være privatpersoners rett til å reservere seg, jf. tredje ledd bokstav c.

Andre lover eller forskrifter kan også medføre begrensninger. I enkelte lover framgår det eksempelvis at forvaltningens brev skal sendes rekommandert. Det vil bero på en tolkning av den aktuelle loven om elektronisk kommunikasjon da er tillatt. Særlig i lover av privatrettslig karakter kan det dessuten være fastsatt at forutgående samtykke er en forutsetning for elektronisk kommunikasjon. Et forvaltningsorgan som opptrer som privat part i et rettsforhold, må forholde seg til slike krav uavhengig av hva som følger av første punktum.

Andre ledd slår fast at alle som henvender seg til et forvaltningsorgan kan benytte elektronisk kommunikasjon dersom forvaltningsorganet har lagt til rette for dette, det skjer på den anviste måten og ikke annet følger av lov eller forskrift gitt i medhold av lov. Bestemmelsen regulerer også ett forvaltningsorgans rett til å kommunisere elektronisk med et annet. Regelen er en videreføring av hva som til nå hovedsakelig har fulgt av eForvaltningsforskriften.

Andre ledd gir den som henvender seg til et forvaltningsorgan en rett til å kommunisere elektronisk dersom mottakeren har lagt til rette for det. Bestemmelsen berører ikke særlovgivning som pålegger enkeltpersoner en plikt til å sende informasjon elektronisk til et forvaltningsorgan. Det samme gjelder en eventuell ulovfestet adgang et forvaltningsorgan måtte ha til å kreve at henvendelser skjer elektronisk.

Tredje ledd åpner for at Kongen kan gi forskrift om elektronisk kommunikasjon mellom forvaltningen og publikum og elektronisk saksbehandling og kommunikasjon i forvaltningen. Lovforslagets formulering er en videreføring av dagens lovbestemmelse.

Kompetansen til å gi forskrift om elektronisk kommunikasjon mellom forvaltningen og publikum åpner blant annet for å spesifisere hvilke dokumenter eller opplysninger forvaltningen kan kommunisere elektronisk. I eForvaltningsforskriften er det i dag gitt særlige regler om blant annet elektronisk kommunikasjon av forhåndsvarsel og underretning om et enkeltvedtak og om andre meldinger som har betydning for mottakerens rettsstilling.

Kompetansen til å gi regler om elektronisk kommunikasjon i forvaltningen kan blant annet brukes til å regulere form og framgangsmåte for elektronisk kommunikasjon mellom statlige, fylkeskommunale og kommunale organer.

Bokstav a til g gir eksempler på forhold det er nærliggende å regulere i forskrift. Det følger av ordet «herunder blant annet» at listen ikke er uttømmende. Listen over eksempler er noe endret i forhold til dagens lovbestemmelse. Av den framgår det også at Kongen kan gi forskrift om «kvittering for mottak av elektroniske meldinger», jf. § 15 a bokstav c. Kongen kan fremdeles gi slike regler, men departementet har ikke sett behov for at dette skal framgå av eksempellisten. I dagens lov presiseres det dessuten at Kongen kan gi forskrift om «hvilken adresse for elektronisk kommunikasjon eller informasjonstjeneste som skal brukes», jf. § 15 a bokstav a. Kongen skal fremdeles kunne gi slike regler, men riktig hjemmel vil være § 15 a tredje ledd bokstav a og b.

Bokstav a slår fast at det kan gis regler om hvilken elektronisk kommunikasjonsform som kan benyttes. I utgangspunktet kan forvaltningen blant annet tilgjengeliggjøre et brev på egne internettsider, sende en e-post til en privat e-postadresse eller liknende. Dette kan ved behov eventuelt reguleres nærmere. I digitaliseringsprogrammet har regjeringen dessuten gått inn for at det skal etableres en løsning for digital post fra det offentlige, herunder digitale postkasser. Bokstav a klargjør, sammen med de andre eksemplene, at tredje ledd gir hjemmel for å regulere dette nærmere. Blant annet kan det, for så vidt gjelder bruk av digitale postkasser eller tilgjengeliggjøring av et brev på et forvaltningsorgans internettside, fastsettes at mottakeren skal varsles på for eksempel e-post eller SMS om at en henvendelse er tilgjengelig. Det kan også være behov for å legge til rette for at andre enn forvaltningen kan sende meldinger til digitale postkasser og motta henvendelser sendt derfra.

Bokstav b gir kompetanse til å gi forskrift om registrering av kontaktinformasjon for privatpersoner mv. og deres fullmaktsforhold. I digitaliseringsprogrammet er det tatt sikte på å opprette register over elektronisk kontaktinformasjon. Det kan bestemmes at den behandlingsansvarlige samler inn, registrerer, sammenstiller og lagrer personopplysninger, herunder en mottakers personlige e-postadresse, mobiltelefonnummer og eventuelt hvilken postkasseleverandør mottakeren har valgt for sin sikre, digitale postkasse. Det er også naturlig å regulere hvem den behandlingsansvarlige kan levere ut de registrerte personopplysningene til.

Hjemmelen er begrenset til å gi regler om et register for «privatpersoner mv.». Med privatpersoner siktes det i utgangspunktet til rettssubjekter som ikke er registrert i Enhetsregisteret. Det framgår i dag av enhetsregisterloven § 6 andre ledd at det kan inntas elektronisk kontaktinformasjon i Enhetsregisteret for enheter som er registrert der. Også eventuelt ytterligere regulering av registrering av elektronisk kontaktinformasjon for enheter registrert i Enhetsregisteret bør gjøres i enhetsregisterregelverket. Utvidelsen «mv.» er tatt med for å gi rom for at også andre enn privatpersoner i noen grad skal kunne omfattes av registeret opprettet etter forvaltningsloven, for eksempel fordi en finner reguleringen etter forvaltningsloven – med tilhørende reservasjonsmulighet, jf. bokstav c – mer egnet for enkelte av de enhetene som kan være registrert i Enhetsregisteret, jf. enhetsregisterloven § 4. Den nærmere reguleringen av dette hører til forskriftsarbeidet.

Enkeltpersonforetak vil i stor utstrekning være registrert i Enhetsregisteret. Registrering av elektronisk kontaktinformasjon for foretaket må skje i samsvar med enhetsregisterregelverket. Som privatperson vil innehaveren høre hjemme i registeret opprettet etter forvaltningsloven.

For kommunikasjon utenfor Altinn-systemet med enheter registrert i Enhetsregisteret som ikke har registrert elektronisk kontaktinformasjon der, vil forvaltningen eventuelt måtte innhente kontaktinformasjon fra annet hold. Særlig i slike tilfeller vil anledningen til å kommunisere elektronisk måtte vurderes i lys av ulovfestede krav til forsvarlig saksbehandling.

Bestemmelsen gir også mulighet til i forskrift å gi regler om registrering av fullmaktsforhold. Det siktes her blant annet til registrering av hvem en mottaker av post fra forvaltningen tillater skal ha tilgang til sin digitale postkasse.

Bokstav c angir at det kan gis forskrift om rett for privatpersoner mv. til å reservere seg mot elektronisk kommunikasjon og om registrering av reservasjoner. I digitaliseringsprogrammet er det forutsatt at privatpersoner skal ha en reservasjonsadgang. En presisering av hvilke elektroniske henvendelser den enkelte skal kunne reservere seg mot, både med hensyn til innhold, form mv., hører til forskriftsarbeidet. Det kan dessuten være nærliggende å gi forskrift om hvordan reservasjonsspørsmålet skal avklares, herunder i hvilken grad det i noen tilfeller kan opereres med en presumpsjon for at enkelte mottakere har eller ikke har reservert seg. For enkelte former for elektronisk kommunikasjon følger det for øvrig av forvaltningsloven at det ikke er mulig å reservere seg, slik som mot forvaltningens mulighet til å sende forskriftsutkast elektronisk på høring, jf. forvaltningsloven § 37 tredje ledd («Forvaltningsorganet bestemmer på hvilken måte forhåndsvarslingen skal foregå»).

Det er nær sammenheng mellom registrering av kontaktinformasjon etter bokstav b og adgangen for mottakere til å reservere seg mot elektronisk kommunikasjon. Siden det bare kan gis regler om registrering av kontaktinformasjon for «private mv.», er kompetansen til å gi regler om reservasjon avgrenset på samme måte.

Bokstav c angir også at det kan gis forskrift om registrering av reservasjoner.

Bokstav d angir atKongen kan gi forskrift om hvordan fristregler i forvaltningsloven og annen lovgivning skal anvendes ved elektronisk kommunikasjon. Fristregler som gjelder med hensyn til elektronisk kommunikasjon har også vært gitt med grunnlag i dagens lovbestemmelse. Med hensyn til forvaltningsloven vil det særlig være behov for å avklare når en elektronisk underretning av et enkeltvedtak skal anses for å være «kommet frem» til mottakeren, slik at klagefristen begynner å løpe, jf. forvaltningsloven § 29 første ledd første punktum. Bokstav d gir uttrykkelig adgang til å avvike fra hva som ellers ville vært en naturlig forståelse av lovens uttrykk.

Bokstav e angir at Kongen kan gi forskrift om signering, autentisering, sikring av integritet og konfidensialitet. Dette er en videreføring av hva som i dag følger av forvaltningsloven § 15 a bokstav b.

Bokstav f angir at Kongen har kompetanse til å fastsette krav til de produkter, tjenester og standarder som benyttes. Bestemmelsen er en videreføring av eksisterende bokstav d i forvaltningsloven § 15 a.

Bokstav g angir at det kan gis regler om å sperre adgangen til bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler for brukere som misbruker data ment for signering, autentisering, sikring av integritet eller konfidensialitet, og om hva som skal regnes som misbruk. Dette er en videreføring av hva som i dag følger av forvaltningsloven § 15 a bokstav e.

Til § 16:

Etter andre ledd tredje punktum kreves det et uttrykkelig samtykke fra mottakeren for at et forhåndsvarsel kan gis ved bruk av elektronisk kommunikasjon. Bestemmelsen foreslås opphevet. Adgangen til å sende forhåndsvarsel elektronisk vil i stedet være regulert i § 15 a.

Til § 27:

Etter første ledd femte punktum kreves det et forutgående samtykke fra mottakeren for at underretning av et enkeltvedtak kan skje ved bruk av elektronisk kommunikasjon. Bestemmelsen foreslås opphevet. Adgangen til å underrette om et vedtak elektronisk vil i stedet være regulert i § 15 a.

Til § 30:

Det tas sikte på å samle reguleringen av hvordan fristregler i forvaltningsloven skal anvendes ved elektronisk kommunikasjon i eForvaltningsforskriften, jf. § 15 a tredje ledd bokstav d. Regelen i § 30 første punktum om at en klage er rettidig framsatt dersom den er kommet fram til den elektroniske adressen som forvaltningsorganet har oppgitt for mottak av elektroniske klager, innen klagefristen, foreslås derfor opphevet.

Til § 32:

Det er ikke behov for en særlig lovregulering av når erklæring om klage kan framsettes ved bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler, og § 32 fjerde ledd foreslås derfor opphevet. Den enkeltes anledning til å henvende seg til forvaltningen med elektronisk kommunikasjon vil i stedet framgå av § 15 a andre ledd.

Til ikrafttredelses- og overgangsbestemmelsen:

Som overgangsregler kan det blant annet være nødvendig å gi regler om forholdet til de etablerte elektroniske løsninger som forskjellige forvaltningsorganer i dag bruker, herunder betydningen av at enkelte allerede har gitt samtykke til elektronisk kommunikasjon på bestemte forvaltningsområder. En løsning med digitale postkasser må dessuten forventes å fases inn over noe tid når den etableres. Det kan være nødvendig med regler for i hvilken grad og på hvilken måte de forvaltningsorganer som under innfasingen ikke er tilknyttet en slik ordning, likevel kan kommunisere elektronisk med publikum.

Det åpnes uttrykkelig for at det kan bestemmes at en under etableringen av et register etter § 15 a henter inn personopplysninger fra kontaktregisteret tilknyttet ID-porten. I og med at det i lovvedtaket åpnes særskilt for slik gjenbruk, vil ikke forholdet til personopplysningsloven § 11 c om gjenbruk av personopplysninger aktualiseres, jf. personopplysningsloven § 5 om lovens virkeområde.