2 Bakgrunn for lovforslaget

I NOU 2005:11 Det offentlige engasjement på tannhelsefeltet peker utvalget på fem hovedutfordringer for å kunne nå målsettingene for tannhelsepolitikken. En av hovedutfordringene er å få tannhelsetjenester produsert på en mer effektiv måte, blant annet gjennom bedre arbeidsdeling mellom yrkesgruppene. For å stimulere til ønsket utvikling foreslo utvalget at tannpleiere får selvstendig refusjonsrett fra folketrygden for de tannhelsetjenester de er kvalifisert til å utføre, samt rett til direkte oppgjør. Med direkte oppgjør menes en direkte oppgjørsordning med Helseøkonomiforvaltningen (HELFO). Ved direkteoppgjør betaler pasienten godkjent egenandel og tannlegens mellomlegg (tannlegen har fri prissetting), mens tannlegen får refusjon utbetalt direkte fra HELFO basert på innsendte regninger.

Utvalget begrunnet også sitt forslag med at det virker lite hensiktsmessig at tannleger må underskrive på behandling som annet personell har utført og har et selvstendig faglig ansvar for. Det var bred tilslutning fra høringsinstansene for forslaget i høringsrunden.

I St.meld. nr. 35 (2006-2007) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning – Framtidas tannhelsetjenester, blir spørsmålet om effektiv tjenesteproduksjon og oppgavedeling mellom tannleger og tannpleiere også drøftet. I meldingen gir regjeringen uttrykk for at den vil tilrettelegge for endringer i oppgavedelingen gjennom økning i utdanningskapasiteten av tannpleiere og gjennom refusjonsrett for tannpleiere for de behandlinger tannpleier er kvalifisert til å utføre og hvor trygden yter stønad. Dette blir også omtalt i Meld. St. 16 (2010-2011) Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015). I innstillingen til meldingen uttalte en samlet helse- og omsorgskomité:

”Komiteen ser det som svært positivt at det er startet et arbeid med å legge til rette for at tannpleiere på selvstendig grunnlag kan praktisere med trygderefusjon for aktuelle refusjonsberettigede behandlinger. Sammen med økt utdanningskapasitet av tannpleiere vil dette bidra til en effektiv oppgavefordeling mellom tannpleiere og tannleger, særlig i privat sektor. Komiteen ser fram til at Stortinget blir forelagt nødvendig lovregulering så snart det lar seg gjøre.”