5 Gjeldende ordning i Sverige og Danmark

5.1 Tannpleierens kompetanse

I Norden er tannpleierutdanningene langt på vei identiske, selv om vektleggingen av de ulike studieemnene kan variere.

Tannpleierutdanningene i alle nordiske land gir kvalifikasjoner i helsefremmende og forebyggende oppgaver knyttet til tannhelsefeltet. I utdanningen integreres teori fra basalfag, samfunns- og adferdsfag med praksis slik at kliniske ferdigheter oppøves gjennom individuell pasientbehandling med praksistjeneste i både tannhelsetjenesten og i helsetjenesten forøvrig. Tannpleiere utdannes til å utføre kliniske og radiologiske undersøkelse av tenner, slimhinner og tannkjøttforhold, diagnostisere karies (”hull i tennene”) og periodontitt (tannkjøttsykdom) i henhold til studieplaner ved utdanningsinstitusjonene. Videre utdannes de til å kunne observere og vurdere munnhulelidelser, identifisere biffunksjonelle avvik, til å kunne planlegge nødvendig og relevant behandling som de er kvalifisert til å utføre, vurdere risiko og henvise eller overføre til tannlege ved behov. Sentralt i disse oppgavene står sykdomsforebyggende arbeid og eventuelt behandling av marginal periodontitt.

For Sveriges vedkommende er tannpleieres kompetanse beskrevet nærmere i dokumentet ”Kompetansebeskrivning för legitimerad tandhygienist”, utgitt av Socialstyrelsen i desember 2005 (Artikelnr 2005-105-3).

Tilsvarende beskrivelse er ikke gitt av helsemyndighetene i Norge og Danmark.

5.2 Regelverket for statlig stønad til tannhelsetjenester utført av tannpleiere

5.2.1 Sverige

I henhold til svensk lovgivning (Tandvårdslagen) har barn og unge 0-19 år rett til gratis tannhelsetjeneste organisert og finansiert av landstinget (tilsvarer fylkeskommune i Norge). En generell statlig stønadsordning fra Försäkringskassan til sykdomsforebyggende tjenester, og til alle former for tannbehandling for den voksne befolkning ble første gang innført i 1974. Fra 1. juli 2008 ble det gjort store endringer i stønadsordningen gjennom ikrafttredelse av Lag om statlig tandvårdsstöd (SFS 2008: 145). Stønad gis uavhengig av om pasienten behandles i privat praksis eller i Folktandvården. Tannhelsetjenestens oppgaver (både offentlig og privat sektor) er å støtte individer til å beholde en god tannhelse, bli frisk fra sykdommer og å gjenopprette en god bittfunksjon.

I lovproposisjonen ble det formulert to overordnede mål for den nye stønadsordningen:

• Å beholde en god tannhelse for de med lite behandlingsbehov gjennom stønad til forebyggende tiltak

• Å gjøre det mulig for personer med stort behandlingsbehov å få kostnadseffektiv behandling til en rimelig kostnad (”högkostnadsskydd”).

Loven fastsetter to ulike måter å beholde en god tannhelse på. Det ene gjelder stønad til regelmessig tannhelsekontroll i kombinasjon med individuelt tilpassede, forebyggende tjenester. Det andre er en stønadsordning som innebærer at den statlige stønaden blir prosentvis høyere for økende kostnader til nødvendig tannbehandling. For de med stort behandlingsbehov gis det stønad til forebyggende tiltak i forbindelse med behandlingen.

I loven er stønadsordningen knyttet til begrepet vårdgivare. Loven er dermed nøytral med hensyn til yrkestilhørighet for den som utfører behandlingen og som kan utløse refusjon. Vårdgivaren omtales i forskrift som tannpleier eller tannlege. Tannpleier og tannlege har gjennom sin autorisasjon rett til tilknytning til det elektroniske systemet for statlig tandvårdsstöd. Det statlige tandvårdsstöd til voksne omfatter tannhelsetjenester som ytes av tannpleiere og tannleger i både folktandvården (landsting) og i privat praksis.

Socialstyrelsen har i 2011 fastsatt omfattende nasjonale retningslinjer for tannhelsetjenester til voksne (Nationella riktlinjer fôr vuxentandvården). Dette er retningslinjer knyttet til pasientopplæring/forebyggende tjenester, behandling av sykdommene karies, periodontitt og av andre tilstander og sykdommer i tenner, kjeve og munnhule. Anbefalingene vil i fremtiden bli lagt til grunn for hvilke behandlinger som skal gis stønad i henhold til den nye, statlige stønadsordningen.

For tjenester som inngår i den statlige stønadsordningen har Tandvårds- og Läkemedelsförmånsverket (TLV) utarbeidet en referanseprisliste. I Sverige er det som i Norge fri prissetting for tannbehandling. Referanseprislisten har mange likhetstrekk med honorartakstsystemet i Norge for behandling hos tannlege. Som følge av hovedinnretningen på den svenske stønadsordningen er referanseprislisten mye mer omfattende i form av antall takster, sammenlignet med honorartakstsystemet i Norge. Stønadsordningen omfatter også takster for sykdomsforebyggende arbeid, enklere behandlinger og for pasientopplæring.

Det er separate referansepriser for tannpleiere og tannleger når det gjelder undersøkelse, diagnostikk og behandlingsplanlegging. For andre typer tjenester er det samme referansepris for samme type behandlinger utført av tannpleiere og tannleger. Eksempler her er røntgenundersøkelse, studiemodeller for planlegging, sykdomsforebyggende arbeid og kostholdsrådgivning, pasientopplæring, ikke- operativ behandling av kariessykdom, behandling av periodontitt. De tjenester som tannpleiere kan utføre med statlig stønad etter referanseprislisten bygger på Socialstyrelsens kompetansebeskrivelse (se over), og på Socialstyrelsens nasjonale retningslinjer for tannhelsetjenester til voksne.

5.2.2 Danmark

Voksne borgere som er bosatt i Danmark har fra de er fylt 18 år rett til tilskudd til forebyggende og behandlende tannhelsetjeneste hos privatpraktiserende tannlege i henhold til reglene i Sundhedsloven. Nærmere bestemmelser om tilskuddet er regulert i forskrift. Spesifikasjon av tjenestene med takster mv. fremgår av avtale mellom Regionernes Lønnings- og Takstnevnd og Dansk Tandlægeforening.

Fra 2007 har borgere over 18 år også rett til tilskudd for behandling hos privatpraktiserende tannpleiere. Retten til tilskudd omfatter regelmessig undersøkelse, diagnostikk, røntgenundersøkelse, individuelt forebyggende behandling, behandling av periodontitt og etterkontroller.

Tilskuddet for behandling hos tannpleier er basert på takster fastsatt i omtalte overenskomst mellom Regionernes Lønnings- og Takstnevnd og Dansk Tandlægeforening.